3000011@unknown@formal@none@1@XP@Welcome to the Jotunheimen!@@@@1@4@Velkommen til Jotunheimen!@oe@11-1-2009
3000012@unknown@formal@none@1@XP@Welcome to Jotunheimen!@@@@1@3@Velkommen til Jotunheimen!@oe@11-1-2009
3000013@unknown@formal@none@1@XP@Welcome to Jotunheimen!@@@@1@3@Velkommen til Jotunheimen!@oe@11-1-2009
3000021@unknown@formal@none@1@S@The range between the Sogne Fjord and Valdresflya, Breheimen and Skarvheimen takes in the sweep of the Norwegian mountain wilds.@@@@1@20@Fjellene mellom Sognefjorden og Valdresflya, Breheimen og Skarvheimen inneholder hele spennvidden i norsk fjellnatur.@oe@11-1-2009
3000022@unknown@formal@none@1@S@The mountains between Sognefjord and Valdresflya, Breheimen and Skarvheimen encompass the entire spectrum of Norwegian mountain nature.@@@@1@17@Fjellene mellom Sognefjorden og Valdresflya, Breheimen og Skarvheimen inneholder hele spennvidden i norsk fjellnatur.@oe@11-1-2009
3000023@unknown@formal@none@1@S@The mountains between Sognefjorden and Valdresflya, Breheimen and Skarvheimen include the whole range of Norwegian mountain scenery.@@@@1@17@Fjellene mellom Sognefjorden og Valdresflya, Breheimen og Skarvheimen inneholder hele spennvidden i norsk fjellnatur.@oe@11-1-2009
3000031@unknown@formal@none@1@S@Here there are mighty glaciers and greater concentrations of summits over 2000 meters than anywhere else in the country; here there are deep valleys and broad plateaus; and particularly here the flora and fauna are amazingly varied.@@@@1@37@Her finnes mektige breer og en større samling topper over 2000 meter enn noe annet sted i landet, her finnes dype daler og store vidder, og her finnes ikke minst en svært variert flora og fauna.@oe@11-1-2009
3000032@unknown@formal@none@1@S@There are enormous glaciers here, and an array of peaks taller than 2000 meters that is greater than in any other place in the country; there are deep valleys and expansive plains here, and here one finds extremely varied flora and fauna.@@@@1@42@Her finnes mektige breer og en større samling topper over 2000 meter enn noe annet sted i landet, her finnes dype daler og store vidder, og her finnes ikke minst en svært variert flora og fauna.@oe@11-1-2009
3000033@unknown@formal@none@1@S@There are extensive glaciers and a greater number of peaks above six thousand feet in elevation than anywhere else in Norway, as well as deep valleys, wide plateaus, and a very rich flora and fauna.@@@@1@35@Her finnes mektige breer og en større samling topper over 2000 meter enn noe annet sted i landet, her finnes dype daler og store vidder, og her finnes ikke minst en svært variert flora og fauna.@oe@11-1-2009
3000041@unknown@formal@none@1@S@To tackle it all is, of course, impossible in one visit, but even if you only have a weekend available, you can sample its attractions.@@@@1@25@Å rekke over alt dette på en gang er selvsagt umulig, men selv om du bare har en helg til disposisjon, kan du få noen skikkelig gode smakebiter.@oe@11-1-2009
3000042@unknown@formal@none@1@S@To cover all of this at one time is obviously impossible, but even if you have only a weekend to spend, you will be able to experience a good sampling.@@@@1@30@Å rekke over alt dette på en gang er selvsagt umulig, men selv om du bare har en helg til disposisjon, kan du få noen skikkelig gode smakebiter.@oe@11-1-2009
3000043@unknown@formal@none@1@S@To cover this all in one go is, of course, out of the question, but even if you can only spare a weekend, you will get a real taste.@@@@1@29@Å rekke over alt dette på en gang er selvsagt umulig, men selv om du bare har en helg til disposisjon, kan du få noen skikkelig gode smakebiter.@oe@11-1-2009
3000051@unknown@formal@none@1@S@Regardless of whether you hike from lodge to lodge or stay in one place and take day trips, there are plenty of choices.@@@@1@23@Uansett om du vil gå fra hytte til hytte eller bo fast et sted og gå dagsturer, er det nok av valgmuligheter.@oe@11-1-2009
3000052@unknown@formal@none@1@S@Whether you want to hike from lodge to lodge, or make one place your home base and take day trips, there are plenty of choices.@@@@1@25@Uansett om du vil gå fra hytte til hytte eller bo fast et sted og gå dagsturer, er det nok av valgmuligheter.@oe@11-1-2009
3000053@unknown@formal@none@1@S@Whether you prefer hut-to-hut walking or staying in one place and making day trips, there are plenty of possibilities.@@@@1@19@Uansett om du vil gå fra hytte til hytte eller bo fast et sted og gå dagsturer, er det nok av valgmuligheter.@oe@11-1-2009
3000061@unknown@formal@none@1@S@These four brochures give a few examples of the Jotunheimen's abundant menu, irrespective of whether nature, culture or hiking routes are most tempting.@@@@1@23@Disse fire heftene gir noen eksempler på Jotunheimens mangfoldige meny uansett om det er naturen, kulturen eller turmulighetene som lokker mest.@oe@11-1-2009
3000062@unknown@formal@none@1@S@These four pamphlets provide some examples of Jotunheimen's multiple diversity, whether it is nature, culture or hiking opportunities that appeals to you most.@@@@1@23@Disse fire heftene gir noen eksempler på Jotunheimens mangfoldige meny uansett om det er naturen, kulturen eller turmulighetene som lokker mest.@oe@11-1-2009
3000063@unknown@formal@none@1@S@These four booklets will present tidbits from the varied menu of Jotunheimen that will satisfy a craving for nature, culture, and hiking alike.@@@@1@23@Disse fire heftene gir noen eksempler på Jotunheimens mangfoldige meny uansett om det er naturen, kulturen eller turmulighetene som lokker mest.@oe@11-1-2009
3000071@unknown@formal@none@1@S@The brochures provide the essential facts you need to enjoy the Jotunheimen: a little history, nature basics, an overview of lodgings, recommended hikes, hints on clothing and equipment, and advice on what to do in case of an accident.@@@@1@39@Heftene inneholder de viktigste informasjonene du trenger for å få gode opplevelser i Jotunheimen: litt om historie og naturgrunnlag, presentasjon av overnattingssteder, gode turforslag, tips om klær og utstyr og råd om hva du skal gjøre hvis det skjer en ulykke.@oe@11-1-2009
3000072@unknown@formal@none@1@S@The pamphlets contain the most essential information you will need in order to enjoy Jotunheimen: a little bit about the history and natural surroundings, a presentation of places where you can spend the night, helpful suggestions for trips, tips on weather and equipment and advice on what you should do in case of an accident.@@@@1@55@Heftene inneholder de viktigste informasjonene du trenger for å få gode opplevelser i Jotunheimen: litt om historie og naturgrunnlag, presentasjon av overnattingssteder, gode turforslag, tips om klær og utstyr og råd om hva du skal gjøre hvis det skjer en ulykke.@oe@11-1-2009
3000073@unknown@formal@none@1@S@The booklets contain the most important information you need to gain a variety of experiences in Jotunheimen: a bit on history and on the landscape, a presentation of the lodging available, different trip suggestions, advice on clothing and equipment and what to do in an emergency.@@@@1@46@Heftene inneholder de viktigste informasjonene du trenger for å få gode opplevelser i Jotunheimen: litt om historie og naturgrunnlag, presentasjon av overnattingssteder, gode turforslag, tips om klær og utstyr og råd om hva du skal gjøre hvis det skjer en ulykke.@oe@11-1-2009
3000081@unknown@formal@none@1@S@It's up to you to choose the hike that best suits your physical condition and background - and to think as you hike.@@@@1@23@Det er opp til deg å velge en tur som passer for din form og bakgrunn og å bruke hodet underveis.@oe@11-1-2009
3000082@unknown@formal@none@1@S@It is up to you to choose a trip that is appropriate for your physical condition and experience - and to use your head along the way.@@@@1@27@Det er opp til deg å velge en tur som passer for din form og bakgrunn og å bruke hodet underveis.@oe@11-1-2009
3000083@unknown@formal@none@1@S@It is up to you to pick a hike that suits your abilities - and to use your judgment along the way.@@@@1@22@Det er opp til deg å velge en tur som passer for din form og bakgrunn og å bruke hodet underveis.@oe@11-1-2009
3000091@unknown@formal@none@1@S@Hopefully, then, you will enjoy the Jotunheimen so much that you will return.@@@@1@13@Da får du forhåpentligvis en så god smak av Jotunheimen at du kommer tilbake.@oe@11-1-2009
3000092@unknown@formal@none@1@S@If you do this, you will hopefully have a good experience in Jotunheimen and come back again.@@@@1@17@Da får du forhåpentligvis en så god smak av Jotunheimen at du kommer tilbake.@oe@11-1-2009
3000093@unknown@formal@none@1@S@My hope is then that you will enjoy a taste of Jotunheimen that will lure you back.@@@@1@17@Da får du forhåpentligvis en så god smak av Jotunheimen at du kommer tilbake.@oe@11-1-2009
3000101@unknown@formal@none@1@XP@Happy hiking!@@@@1@2@God tur!@oe@11-1-2009
3000102@unknown@formal@none@1@XP@Have a nice trip!@@@@1@4@God tur!@oe@11-1-2009
3000103@unknown@formal@none@1@XP@Happy hiking!@@@@1@2@God tur!@oe@11-1-2009
3000121@unknown@formal@none@1@XP@Best regards,@@@@1@2@Vennlig hilsen@oe@11-1-2009
3000122@unknown@formal@none@1@XP@Best regards,@@@@1@2@Vennlig hilsen@oe@11-1-2009
3000131@unknown@formal@none@1@XP@Per Roger Lauritzen@@@@1@3@Per Roger Lauritzen@oe@11-1-2009
3000132@unknown@formal@none@1@XP@Per Roger Lauritzen@@@@1@3@Per Roger Lauritzen@oe@11-1-2009
3000133@unknown@formal@none@1@XP@Per Roger Lauritzen@@@@1@3@Per Roger Lauritzen@oe@11-1-2009
3000151@unknown@formal@none@1@XP@From hunters to tourists@@@@1@4@Fra veidemannsliv til turisme@oe@11-1-2009
3000152@unknown@formal@none@1@XP@From Hunting to Tourism@@@@1@4@Fra veidemannsliv til turisme@oe@11-1-2009
3000153@unknown@formal@none@1@XP@From Hunters to Tourists@@@@1@4@Fra veidemannsliv til turisme@oe@11-1-2009
3000161@unknown@formal@none@1@S@Finds made of weapons and the remains of pitfalls confirm that reindeer were hunted in the Jotunheimen as early as several thousand years ago.@@@@1@24@Det er funnet både våpen og rester etter fangstgraver som bekrefter at reinen ble veidet i Jotunheimen allerede for flere tusen år siden.@oe@11-1-2009
3000162@unknown@formal@none@1@S@Both weapons and the remnants of hunting pits have been found, confirming that reindeer were hunted in Jotunheimen already several thousand years ago.@@@@1@23@Det er funnet både våpen og rester etter fangstgraver som bekrefter at reinen ble veidet i Jotunheimen allerede for flere tusen år siden.@oe@11-1-2009
3000163@unknown@formal@none@1@S@Finds of ancient weapons and trappers' pits indicate that reindeer were hunted in Jotunheimen thousands of years ago.@@@@1@18@Det er funnet både våpen og rester etter fangstgraver som bekrefter at reinen ble veidet i Jotunheimen allerede for flere tusen år siden.@oe@11-1-2009
3000171@unknown@formal@none@1@S@Legends and myths of the mountains also show that this range early was prominent in our ancestors' awareness, and arrowheads lie so high up that it's clear that not even climbing the highest peaks frightened them.@@@@1@36@Sagn og myter fra fjellene viser også at dette fjellområdet tidlig hadde en viktig plass i våre forfedres bevissthet, og det ligger pilspisser så høyt til fjells at det var tydelig at selv ikke en tur på de aller høyeste toppene skremte dem.@oe@11-1-2009
3000172@unknown@formal@none@1@S@Mountain legends and myths also reveal that this mountain area was important in our forefathers' consciousness, and arrowheads located high in the mountains make it clear that even a trip to the highest peaks did not daunt them.@@@@1@38@Sagn og myter fra fjellene viser også at dette fjellområdet tidlig hadde en viktig plass i våre forfedres bevissthet, og det ligger pilspisser så høyt til fjells at det var tydelig at selv ikke en tur på de aller høyeste toppene skremte dem.@oe@11-1-2009
3000173@unknown@formal@none@1@S@Mountain legends and myths speak of how this region early gained an important place in the minds of our ancestors; and arrowheads have been found so high up that it is clear that even the tallest mountains did not scare them away.@@@@1@42@Sagn og myter fra fjellene viser også at dette fjellområdet tidlig hadde en viktig plass i våre forfedres bevissthet, og det ligger pilspisser så høyt til fjells at det var tydelig at selv ikke en tur på de aller høyeste toppene skremte dem.@oe@11-1-2009
3000181@unknown@formal@none@1@S@The first primitive herder's huts in the Jotunheimen probably were built as early as the 14th century.@@@@1@17@De første primitive seterbuene i Jotunheimen ble sannsynligvis reist allerede før 1300-tallet.@oe@11-1-2009
3000182@unknown@formal@none@1@S@The first primitive mountain pasture farms in Jotunheimen were probably built already before the 1300's.@@@@1@15@De første primitive seterbuene i Jotunheimen ble sannsynligvis reist allerede før 1300-tallet.@oe@11-1-2009
3000183@unknown@formal@none@1@S@Jotunheimen's first primitive huts were probably built before 1300.@@@@1@9@De første primitive seterbuene i Jotunheimen ble sannsynligvis reist allerede før 1300-tallet.@oe@11-1-2009
3000191@unknown@formal@none@1@S@They were meagerly put together of rough logs or piled up stones from the spot to give the herders shelter at night.@@@@1@22@De var nødtørftig tømret sammen av grove stokker eller stablet opp av stein fra plassen for at seterfolkene skulle ha nattely.@oe@11-1-2009
3000192@unknown@formal@none@1@S@They were crudely put together with rough logs or stones piled up to provide shelter at night for the herders.@@@@1@20@De var nødtørftig tømret sammen av grove stokker eller stablet opp av stein fra plassen for at seterfolkene skulle ha nattely.@oe@11-1-2009
3000193@unknown@formal@none@1@S@They were humble structures of rough timber or local rocks piled up to give shelter for the first people summering here.@@@@1@21@De var nødtørftig tømret sammen av grove stokker eller stablet opp av stein fra plassen for at seterfolkene skulle ha nattely.@oe@11-1-2009
3000201@unknown@formal@none@1@S@The animals had to get along in the open for several hundred years, but at night it paid to keep the livestock in a pen.@@@@1@25@Dyrene fikk klare seg under åpen himmel i mange århundrer ennå, men om natta lønte det seg å samle buskapen i en kve.@oe@11-1-2009
3000202@unknown@formal@none@1@S@Their animals had to manage out of doors for many centuries to come, but at nighttime, it was wise to gather the livestock in a fold.@@@@1@26@Dyrene fikk klare seg under åpen himmel i mange århundrer ennå, men om natta lønte det seg å samle buskapen i en kve.@oe@11-1-2009
3000203@unknown@formal@none@1@S@Their animals had to stay in the open for centuries yet, but at night the herd was better off in a pen, for bears and wolves were abundant - and eager to attack.@@@@1@33@Dyrene fikk klare seg under åpen himmel i mange århundrer ennå, men om natta lønte det seg å samle buskapen i en kve.@oe@11-1-2009
3000211@unknown@formal@none@1@S@Bears and wolves were numerous - and aggressive.@@@@1@8@Bjørne- og ulvestammen var tallrik og angrepslysten.@oe@11-1-2009
3000212@unknown@formal@none@1@S@Bear and wolf packs were abundant and aggressive.@@@@1@8@Bjørne- og ulvestammen var tallrik og angrepslysten.@oe@11-1-2009
3000213@unknown@formal@none@1@S@Their animals had to stay in the open for centuries yet, but at night the herd was better off in a pen, for bears and wolves were abundant - and eager to attack.@@@@1@33@Bjørne- og ulvestammen var tallrik og angrepslysten.@oe@11-1-2009
3000221@unknown@formal@none@1@S@The first high mountain summer dairies probably arose as an upshot of increasing overgrazing in the valleys and possibly also as a result of a desire to combine hunting and trapping in the mountains with animal husbandry.@@@@1@37@De første høyfjellsetrene dukket sannsynligvis opp som følge av økende beitepress i dalene og muligens også som et resultat av ønske om å kombinere jakt og fangst i fjellet med husdyrbruk.@oe@11-1-2009
3000222@unknown@formal@none@1@S@The first high mountain farms probably emerged as the result of ever increasing grazing needs down in the valleys and possibly also out of the desire to combine hunting and trapping with animal husbandry in the mountains.@@@@1@37@De første høyfjellsetrene dukket sannsynligvis opp som følge av økende beitepress i dalene og muligens også som et resultat av ønske om å kombinere jakt og fangst i fjellet med husdyrbruk.@oe@11-1-2009
3000223@unknown@formal@none@1@S@The first summer farms probably started due to insufficient pasturage in the valleys and perhaps also thanks to a desire to combine mountain hunting and gathering with livestock farming.@@@@1@29@De første høyfjellsetrene dukket sannsynligvis opp som følge av økende beitepress i dalene og muligens også som et resultat av ønske om å kombinere jakt og fangst i fjellet med husdyrbruk.@oe@11-1-2009
3000231@unknown@formal@none@1@S@Long distances and miserable overnight conditions were justified by lush pastures and splendid surroundings for livestock throughout a long summer.@@@@1@20@Lange avstander og kummerlige overnattingsforhold ble rettferdiggjort av frodige grasganger og flotte forhold for buskapen gjennom en lang sommer.@oe@11-1-2009
3000232@unknown@formal@none@1@S@Long distances and miserable conditions for spending the night were justified by the lush expanses of pasture and the fine conditions for livestock throughout the long summer.@@@@1@27@Lange avstander og kummerlige overnattingsforhold ble rettferdiggjort av frodige grasganger og flotte forhold for buskapen gjennom en lang sommer.@oe@11-1-2009
3000233@unknown@formal@none@1@S@The long trek and primitive lodging were made up for by the rich pastures and healthy living for the animals during the summer.@@@@1@23@Lange avstander og kummerlige overnattingsforhold ble rettferdiggjort av frodige grasganger og flotte forhold for buskapen gjennom en lang sommer.@oe@11-1-2009
3000241@unknown@formal@none@1@S@Yes, even in winter there were people at many summer dairies, particularly in Sjodalen.@@@@1@14@Ja, selv vinterstid var det folk på mange setre, særlig i Sjodalen.@oe@11-1-2009
3000242@unknown@formal@none@1@S@Indeed, even during winter there were people at many of the mountain farms, especially in Sjodalen.@@@@1@16@Ja, selv vinterstid var det folk på mange setre, særlig i Sjodalen.@oe@11-1-2009
3000243@unknown@formal@none@1@S@Even in the winter there were people at some summer farms, especially in Sjodalen.@@@@1@14@Ja, selv vinterstid var det folk på mange setre, særlig i Sjodalen.@oe@11-1-2009
3000251@unknown@formal@none@1@S@Many farms sent livestock to the mountains again in late autumn so it could use the fodder stored at summer farms.@@@@1@21@Mange gårder sendte buskapen til fjells igjen senhøstes for at den skulle nyttiggjøre seg fôret som var lagret på setra.@oe@11-1-2009
3000252@unknown@formal@none@1@S@Many farms sent their livestock to the mountains again during the late fall so that they could make use of the feed laid up in the mountains.@@@@1@27@Mange gårder sendte buskapen til fjells igjen senhøstes for at den skulle nyttiggjøre seg fôret som var lagret på setra.@oe@11-1-2009
3000253@unknown@formal@none@1@S@Many farms sent their livestock to the mountains again in late fall to make use of the fodder stashed away at the summer farm.@@@@1@24@Mange gårder sendte buskapen til fjells igjen senhøstes for at den skulle nyttiggjøre seg fôret som var lagret på setra.@oe@11-1-2009
3000261@unknown@formal@none@1@S@Moreover, the custom of raising animals in the mountains probably started as early as the Middle Ages.@@@@1@17@Allerede i middelalderen startet sannsynligvis også skikken med å ale opp slaktedyr i fjellet.@oe@11-1-2009
3000262@unknown@formal@none@1@S@Already during the Middle Ages, the custom of sending animals to fatten in the mountains before slaughtering probably began.@@@@1@19@Allerede i middelalderen startet sannsynligvis også skikken med å ale opp slaktedyr i fjellet.@oe@11-1-2009
3000263@unknown@formal@none@1@S@It is likely that the tradition of mountain grazing for meat production began as early as the Middle Ages.@@@@1@19@Allerede i middelalderen startet sannsynligvis også skikken med å ale opp slaktedyr i fjellet.@oe@11-1-2009
3000271@unknown@formal@none@1@S@Buyers traveled around to villages in winter and bought animals.@@@@1@10@Oppkjøpere reiste rundt i bygdene om vinteren og kjøpte opp dyr.@oe@11-1-2009
3000272@unknown@formal@none@1@S@Buyers traveled around in the rural areas and bought up animals.@@@@1@11@Oppkjøpere reiste rundt i bygdene om vinteren og kjøpte opp dyr.@oe@11-1-2009
3000273@unknown@formal@none@1@S@Traders visited rural areas in winter to buy cattle.@@@@1@9@Oppkjøpere reiste rundt i bygdene om vinteren og kjøpte opp dyr.@oe@11-1-2009
3000281@unknown@formal@none@1@S@Later in spring they were collected in larger herds and driven to the mountains to fatten on the rich pastures in many places, for instance around Bygdin and in Leirungsdalen.@@@@1@30@Utpå våren ble disse så samlet i store bølinger og drevet til fjells for å fetes opp på de rike beitene en fant mange steder, for eksempel rundt Bygdin og i Leirungsdalen.@oe@11-1-2009
3000282@unknown@formal@none@1@S@During late spring, these were gathered together in large herds and taken to the mountains to fatten up on the rich grazing land that was found many places, such as, for example, around Bygdin Lake and in Leirungsdalen.@@@@1@38@Utpå våren ble disse så samlet i store bølinger og drevet til fjells for å fetes opp på de rike beitene en fant mange steder, for eksempel rundt Bygdin og i Leirungsdalen.@oe@11-1-2009
3000283@unknown@formal@none@1@S@In the spring the animals were gathered in large herds and driven into the mountains to feed off the many rich pastures, such as at Bygdin and in Leirungsdalen.@@@@1@29@Utpå våren ble disse så samlet i store bølinger og drevet til fjells for å fetes opp på de rike beitene en fant mange steder, for eksempel rundt Bygdin og i Leirungsdalen.@oe@11-1-2009
3000291@unknown@formal@none@1@S@In autumn, the livestock was driven further to the city to be sold as slaughter animals.@@@@1@16@Om høsten ble buskapen ført videre til byen for å selges som slaktedyr.@oe@11-1-2009
3000292@unknown@formal@none@1@S@During the fall, the livestock were herded to town and sold for slaughter.@@@@1@13@Om høsten ble buskapen ført videre til byen for å selges som slaktedyr.@oe@11-1-2009
3000293@unknown@formal@none@1@S@In the fall the herd was driven on to the city to be sold for slaughter.@@@@1@16@Om høsten ble buskapen ført videre til byen for å selges som slaktedyr.@oe@11-1-2009
3000301@unknown@formal@none@1@S@Being a settler, dairy maid, drover or reindeer hunter in Jotunheimen in those days certainly was a harder life than people of today can imagine, and it's doubtful that our ancestors regarded the mountains as a wonderland.@@@@1@37@Å være bureiser, seterjente, driftekar eller reinjeger i Jotunheimen i de dager var nok en hardere tilværelse enn dagens mennesker kan forestille seg, og det er vel tvilsomt om våre forfedre oppfattet fjellene som et eventyrrike.@oe@11-1-2009
3000302@unknown@formal@none@1@S@To clear and cultivate new land, or be a dairymaid, hired hand or reindeer hunter in Jotunheimen in these days entailed a harder existence than people of today can imagine, and it is rather doubtful that our forefathers regarded the mountains as a fairytale-like kingdom.@@@@1@45@Å være bureiser, seterjente, driftekar eller reinjeger i Jotunheimen i de dager var nok en hardere tilværelse enn dagens mennesker kan forestille seg, og det er vel tvilsomt om våre forfedre oppfattet fjellene som et eventyrrike.@oe@11-1-2009
3000303@unknown@formal@none@1@S@Back then a settler, a dairymaid, a drover, or a reindeer hunter in Jotunheimen undoubtedly led a harder life than people today can imagine, and it is unlikely that our ancestors looked upon the mountains as a fairyland.@@@@1@38@Å være bureiser, seterjente, driftekar eller reinjeger i Jotunheimen i de dager var nok en hardere tilværelse enn dagens mennesker kan forestille seg, og det er vel tvilsomt om våre forfedre oppfattet fjellene som et eventyrrike.@oe@11-1-2009
3000311@unknown@formal@none@1@S@However, we reckon that they also appreciated the beauty and variety of the scenery in the Jotunheimen.@@@@1@17@Allikevel må vi regne med at de også hadde blikk for det vakre og mangfoldige i naturen i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3000312@unknown@formal@none@1@S@Still, we can assume that they also had an eye for beauty and the diversity of nature in Jotunheimen.@@@@1@19@Allikevel må vi regne med at de også hadde blikk for det vakre og mangfoldige i naturen i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3000313@unknown@formal@none@1@S@And yet there is reason to believe that they did have an eye for the beauty and diversity in the Jotunheimen landscape.@@@@1@22@Allikevel må vi regne med at de også hadde blikk for det vakre og mangfoldige i naturen i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3000321@unknown@formal@none@1@S@Tales of exploits and experiences in the mountains that live on in the villages underscore in any case that the scenery was treasured.@@@@1@23@Historiene om dåd og opplevelser i fjellet som fremdeles lever i bygdene, understreker i hvert fall at naturen ble verdsatt høyt.@oe@11-1-2009
3000322@unknown@formal@none@1@S@At any rate, the tales of feats and adventures in the mountains that live on today in the rural communities bear witness to the fact that nature was highly revered.@@@@1@30@Historiene om dåd og opplevelser i fjellet som fremdeles lever i bygdene, understreker i hvert fall at naturen ble verdsatt høyt.@oe@11-1-2009
3000323@unknown@formal@none@1@S@The tales of exploits and incidents in the mountains still told in the countryside testify to the value placed on nature.@@@@1@21@Historiene om dåd og opplevelser i fjellet som fremdeles lever i bygdene, understreker i hvert fall at naturen ble verdsatt høyt.@oe@11-1-2009
3000331@unknown@formal@none@1@S@In the early 19th century, the first scientists and artists found their way to the Jotunheimen.@@@@1@16@På begynnelsen av 1800-tallet fant de første vitenskapsmenn og kunstnere veien til Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3000332@unknown@formal@none@1@S@At the beginning of the 1800's, the first scientists and artists found their way to Jotunheimen.@@@@1@16@På begynnelsen av 1800-tallet fant de første vitenskapsmenn og kunstnere veien til Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3000333@unknown@formal@none@1@S@In the early 1800s the first scientists and artists found their way into Jotunheimen.@@@@1@14@På begynnelsen av 1800-tallet fant de første vitenskapsmenn og kunstnere veien til Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3000341@unknown@formal@none@1@S@A few English tourists came soon thereafter, but the first real Norwegian tourist came in 1854.@@@@1@16@Enkelte engelske turister fulgte også etter, mens den første egentlige norske turist kom først i 1854.@oe@11-1-2009
3000342@unknown@formal@none@1@S@A few English tourists also followed, but the first true Norwegian tourist didn't arrive until 1854.@@@@1@16@Enkelte engelske turister fulgte også etter, mens den første egentlige norske turist kom først i 1854.@oe@11-1-2009
3000343@unknown@formal@none@1@S@Some English tourists followed, while the first true Norwegian tourist came only in 1854.@@@@1@14@Enkelte engelske turister fulgte også etter, mens den første egentlige norske turist kom først i 1854.@oe@11-1-2009
3000351@unknown@formal@none@1@S@He was Axel Arbo, who in 1854 walked through Utladalen and the year after was on Galdhøpiggen.@@@@1@17@Det var Axel Arbo, som i 1854 vandret gjennom Utladalen og året etter var på Galdhøpiggen.@oe@11-1-2009
3000352@unknown@formal@none@1@S@This was Axel Arbo, who had hiked through Utladalen in 1854 and who, a year later, climbed Galdhøpiggen.@@@@1@18@Det var Axel Arbo, som i 1854 vandret gjennom Utladalen og året etter var på Galdhøpiggen.@oe@11-1-2009
3000353@unknown@formal@none@1@S@He was Axel Arbo, who in 1854 hiked in Utladalen and the following year climbed Galdhøpiggen.@@@@1@16@Det var Axel Arbo, som i 1854 vandret gjennom Utladalen og året etter var på Galdhøpiggen.@oe@11-1-2009
3000361@unknown@formal@none@1@S@The first tourists who penetrated into "Jotunfjeldene," which was the designation before Aasmund Olavsson Vinje introduced his more appealing name in "Fjøllstaven min" in 1862, depended on the few summer dairies there were to find shelter.@@@@1@36@De første turistene som trengte inn i «Jotunfjeldene», som var betegnelsen før Aasmund Olavsson Vinje lanserte sitt mer fengende navn i «Fjøllstaven min» i 1862, var avhengig av de få setrene som fantes for å få tak over hodet.@oe@11-1-2009
3000362@unknown@formal@none@1@S@The first tourist who entered the «Jotunfjeldene», which was the term used before Aasmund Olavsson Vinje introduced the catchier name «Fjøllstaven min» in 1862, had to resort to the few mountain farms here in order to find shelter.@@@@1@38@De første turistene som trengte inn i «Jotunfjeldene», som var betegnelsen før Aasmund Olavsson Vinje lanserte sitt mer fengende navn i «Fjøllstaven min» i 1862, var avhengig av de få setrene som fantes for å få tak over hodet.@oe@11-1-2009
3000363@unknown@formal@none@1@S@The first tourists venturing into the "Giant Mountains" ( which was the name used until the writer A. O. Vinje launched his more poetic name, Jotunheimen ("Home of the Giants"), in 1862) were dependent on the few farm huts for shelter.@@@@1@41@De første turistene som trengte inn i «Jotunfjeldene», som var betegnelsen før Aasmund Olavsson Vinje lanserte sitt mer fengende navn i «Fjøllstaven min» i 1862, var avhengig av de få setrene som fantes for å få tak over hodet.@oe@11-1-2009
3000371@unknown@formal@none@1@S@Most visited were several that since have developed into major, popular tourist lodges.@@@@1@13@De mest besøkte var flere av dem som siden har utviklet seg til store, populære turisthytter.@oe@11-1-2009
3000372@unknown@formal@none@1@S@Those that were visited most often were a number that have since developed into large, popular tourist lodges.@@@@1@18@De mest besøkte var flere av dem som siden har utviklet seg til store, populære turisthytter.@oe@11-1-2009
3000373@unknown@formal@none@1@S@The most frequently visited among those have later developed into large, popular hikers' huts.@@@@1@14@De mest besøkte var flere av dem som siden har utviklet seg til store, populære turisthytter.@oe@11-1-2009
3000381@unknown@formal@none@1@S@The private lodges, Spiterstulen, Memurubu and Leirvassbu, and DNT's Gjendebu and Skogadalsbøen can all trace their lineage back to the mid 19th century at least.@@@@1@25@De private hyttene Spiterstulen, Memurubu og Leirvassbu, og DNTs Gjendebu og Skogadalsbøen kan alle føre sine aner tilbake til midten av 1800-tallet og vel så det.@oe@11-1-2009
3000382@unknown@formal@none@1@S@The private lodges of Spiterstulen, Memurubu and Leirvassbu, and DNT's Gjendebu and Skogadalsbøen can trace their roots back to the mid-1800's or earlier.@@@@1@23@De private hyttene Spiterstulen, Memurubu og Leirvassbu, og DNTs Gjendebu og Skogadalsbøen kan alle føre sine aner tilbake til midten av 1800-tallet og vel så det.@oe@11-1-2009
3000383@unknown@formal@none@1@S@The private huts Spiterstulen, Memurubu, and Leirvassbu, along with DNT's Gjendebu and Skogadalsbøen, can all trace their roots back to the mid-1800s or earlier.@@@@1@24@De private hyttene Spiterstulen, Memurubu og Leirvassbu, og DNTs Gjendebu og Skogadalsbøen kan alle føre sine aner tilbake til midten av 1800-tallet og vel så det.@oe@11-1-2009
3000391@unknown@formal@none@1@S@In 1874, the first T-marked route in Norway was opened from Besseter in Sjodalen over Besseggen to Memurubu.@@@@1@18@I 1874 ble den første T-merkede ruta i Norge åpnet fra Besseter i Sjodalen over Besseggen, til Memurubu.@oe@11-1-2009
3000392@unknown@formal@none@1@S@In 1874, the first T-marked route in Norway opened from Besseter in Sjodalen via Besseggen, to Memurubu.@@@@1@17@I 1874 ble den første T-merkede ruta i Norge åpnet fra Besseter i Sjodalen over Besseggen, til Memurubu.@oe@11-1-2009
3000393@unknown@formal@none@1@S@In 1874 the first Norwegian trail to sport DNT's traditional red T was ready from Besseter in Sjodalen, over Besseggen, to Memurubu.@@@@1@22@I 1874 ble den første T-merkede ruta i Norge åpnet fra Besseter i Sjodalen over Besseggen, til Memurubu.@oe@11-1-2009
3000401@unknown@formal@none@1@S@Today, Jotunheimen is the mountain area in the country that attracts the most hikers.@@@@1@14@I dag er Jotunheimen det fjellområdet i landet som tiltrekker seg flest fotturister.@oe@11-1-2009
3000402@unknown@formal@none@1@S@Today, Jotunheimen is the mountain area in the country that attracts the largest number of hikers.@@@@1@16@I dag er Jotunheimen det fjellområdet i landet som tiltrekker seg flest fotturister.@oe@11-1-2009
3000403@unknown@formal@none@1@S@Jotunheimen is nowadays the Norwegian mountain region that draws most hikers.@@@@1@11@I dag er Jotunheimen det fjellområdet i landet som tiltrekker seg flest fotturister.@oe@11-1-2009
3000411@unknown@formal@none@1@S@Each summer, more than 30,000 follow Peer Gynt's footsteps over Besseggen.@@@@1@11@Over 30 000 følger hver sommer i Peer Gynts spor over Besseggen.@oe@11-1-2009
3000412@unknown@formal@none@1@S@More than 30,000 each summer follow in Peer Gynt's footsteps over Besseggen.@@@@1@12@Over 30 000 følger hver sommer i Peer Gynts spor over Besseggen.@oe@11-1-2009
3000413@unknown@formal@none@1@S@Every summer more than 30,000 of them walk in Peer Gynt's footsteps along Besseggen.@@@@1@14@Over 30 000 følger hver sommer i Peer Gynts spor over Besseggen.@oe@11-1-2009
3000421@unknown@formal@none@1@S@Galdhøpiggen and Glittertind are also real magnets, and the peaks west in Hurrungane attract many climbers and glacier hikers to test themselves.@@@@1@22@Galdhøpiggen og Glittertind er også de reneste magneter, og tindene vest i Hurrungane lokker mange klatrere og brevandrere til å prøve seg.@oe@11-1-2009
3000422@unknown@formal@none@1@S@Galdhøpiggen and Glittertind are also veritable magnets, and the peaks west in Hurrungane tempt many climbers and glacier hikers to try their skills.@@@@1@23@Galdhøpiggen og Glittertind er også de reneste magneter, og tindene vest i Hurrungane lokker mange klatrere og brevandrere til å prøve seg.@oe@11-1-2009
3000423@unknown@formal@none@1@S@Galdhøpiggen and Glittertind also serve as magnets for hikers, and the peaks of Hurrungane, to the west, attract climbers and glacier walkers.@@@@1@22@Galdhøpiggen og Glittertind er også de reneste magneter, og tindene vest i Hurrungane lokker mange klatrere og brevandrere til å prøve seg.@oe@11-1-2009
3000431@unknown@formal@none@1@S@Since the first cairn routes came into being, the route network has expanded to comprise 650 kilometers.@@@@1@17@Siden den første varderuta så dagens lys, har rutenettet utviklet seg til å omfatte 650 kilometer.@oe@11-1-2009
3000432@unknown@formal@none@1@S@Since the first stone-marked route was established, the trail network has come to comprise 650 kilometers.@@@@1@16@Siden den første varderuta så dagens lys, har rutenettet utviklet seg til å omfatte 650 kilometer.@oe@11-1-2009
3000433@unknown@formal@none@1@S@Since that first marked path, the trail system has expanded to more than four hundred miles.@@@@1@16@Siden den første varderuta så dagens lys, har rutenettet utviklet seg til å omfatte 650 kilometer.@oe@11-1-2009
3000441@unknown@formal@none@1@S@In winter, particularly at Easter time, DNT and the private tourist lodges mark nearly 570 km of ski trails with branches.@@@@1@21@Om vinteren, særlig rundt påsketider, kvister DNT og de private turisthyttene også bortimot 570 km skiløyper.@oe@11-1-2009
3000442@unknown@formal@none@1@S@During the winter, especially around Easter, DNT and the private tourist lodges mark out nearly 570 kilometers of skiing trails.@@@@1@20@Om vinteren, særlig rundt påsketider, kvister DNT og de private turisthyttene også bortimot 570 km skiløyper.@oe@11-1-2009
3000443@unknown@formal@none@1@S@In the winter, and especially at Easter time, DNT and private hut operators also put down stakes to mark some three hundred and fifty miles of ski trails.@@@@1@28@Om vinteren, særlig rundt påsketider, kvister DNT og de private turisthyttene også bortimot 570 km skiløyper.@oe@11-1-2009
3000451@unknown@formal@none@1@S@If you wish to ramble along marked routes and stay at cozy lodges in splendid mountain scenery, Jotunheimen has all possibilities.@@@@1@21@Vil du vandre langs merkede ruter og bo på trivelige hytter i flott fjellnatur, har Jotunheimen alle valgmuligheter.@oe@11-1-2009
3000452@unknown@formal@none@1@S@If you want to hike along marked routes and spend nights in pleasant lodges in beautiful mountain surroundings, then Jotunheimen has every possible choice.@@@@1@24@Vil du vandre langs merkede ruter og bo på trivelige hytter i flott fjellnatur, har Jotunheimen alle valgmuligheter.@oe@11-1-2009
3000453@unknown@formal@none@1@S@If moving along marked trails and staying at huts in a gorgeous mountain setting appeals to you, Jotunheimen gives you a variety of choices.@@@@1@24@Vil du vandre langs merkede ruter og bo på trivelige hytter i flott fjellnatur, har Jotunheimen alle valgmuligheter.@oe@11-1-2009
3000461@unknown@formal@none@1@S@If you wish to shun marked routes and lodges, it's not difficult, because here there still is enough room to roam for those who seek space, stillness and challenge.@@@@1@29@Vil du unngå både merkede ruter og hytter, er det heller ikke vanskelig, her er det fremdeles nok av plass å røre seg på for dem som vil ha rom, ro og utfordringer.@oe@11-1-2009
3000462@unknown@formal@none@1@S@If you want to avoid both the marked routes and the lodges, this is not a problem, either; here there is still enough room for those who want open spaces, quiet and personal challenges.@@@@1@34@Vil du unngå både merkede ruter og hytter, er det heller ikke vanskelig, her er det fremdeles nok av plass å røre seg på for dem som vil ha rom, ro og utfordringer.@oe@11-1-2009
3000463@unknown@formal@none@1@S@And if you prefer to stay clear of beaten paths and huts, your options are still ample; the area provides acreage enough for those seeking space, peace, and challenge.@@@@1@29@Vil du unngå både merkede ruter og hytter, er det heller ikke vanskelig, her er det fremdeles nok av plass å røre seg på for dem som vil ha rom, ro og utfordringer.@oe@11-1-2009
3000481@unknown@formal@none@1@XP@Norwegian Mountain Museum@@@@1@3@Norsk fjellmuseum@oe@11-1-2009
3000482@unknown@formal@none@1@XP@Norwegian Mountain Museum@@@@1@3@Norsk fjellmuseum@oe@11-1-2009
3000483@unknown@formal@none@1@XP@The Norwegian Mountain Museum@@@@1@4@Norsk fjellmuseum@oe@11-1-2009
3000491@unknown@formal@none@1@S@A visit to the Norwegian Mountain Museum in Lom gives a great overview of the environment and human uses of the Jotunheimen throughout history.@@@@1@24@Et besøk på Norsk Fjellmuseum i Lom gir en god oversikt over både naturgrunnlaget og folks bruk av Jotunheimen opp gjennom historien.@oe@11-1-2009
3000492@unknown@formal@none@1@S@A visit to the Norwegian Mountain Museum in Lom provides a good overview of the natural environment and people's use of the Jotunheimen mountains up through history.@@@@1@27@Et besøk på Norsk Fjellmuseum i Lom gir en god oversikt over både naturgrunnlaget og folks bruk av Jotunheimen opp gjennom historien.@oe@11-1-2009
3000493@unknown@formal@none@1@S@A visit to the Norwegian Mountain Museum in Lom will give you a good look at the natural history of the area.@@@@1@22@Et besøk på Norsk Fjellmuseum i Lom gir en god oversikt over både naturgrunnlaget og folks bruk av Jotunheimen opp gjennom historien.@oe@11-1-2009
3000501@unknown@formal@none@1@S@DNT has collected many implements and documents representing hiking and Association history and included them in the museum collections.@@@@1@19@DNT har samlet en del utstyr og dokumentasjon fra fotturismens og foreningens historie, og dette inngår i museets samlinger.@oe@11-1-2009
3000502@unknown@formal@none@1@S@DNT has collected equipment and documentation on the history of mountain tourism and the association, and these are included in the museum's exhibits.@@@@1@23@DNT har samlet en del utstyr og dokumentasjon fra fotturismens og foreningens historie, og dette inngår i museets samlinger.@oe@11-1-2009
3000503@unknown@formal@none@1@S@It also has equipment and documentation relating to the history of hiking and climbing and DNT, put together by the club.@@@@1@21@DNT har samlet en del utstyr og dokumentasjon fra fotturismens og foreningens historie, og dette inngår i museets samlinger.@oe@11-1-2009
3000511@unknown@formal@none@1@S@The Museum has the status of the center for the Jotunheimen National Park and also has the Lom Tourist Information Bureau.@@@@1@21@Museet har status som senter for Jotunheimen Nasjonalpark og inneholder også Loms turistinformasjon.@oe@11-1-2009
3000512@unknown@formal@none@1@S@The museum has the status of center for the Jotunheimen National Park and also houses Lom's tourist information office.@@@@1@19@Museet har status som senter for Jotunheimen Nasjonalpark og inneholder også Loms turistinformasjon.@oe@11-1-2009
3000513@unknown@formal@none@1@S@The museum also serves as a center for Jotunheimen National Park and has local tourist information.@@@@1@16@Museet har status som senter for Jotunheimen Nasjonalpark og inneholder også Loms turistinformasjon.@oe@11-1-2009
3000531@unknown@formal@none@1@XP@Myriad flora and fauna@@@@1@4@Mangfoldig flora og fauna@oe@11-1-2009
3000532@unknown@formal@none@1@XP@Diverse Flora and Fauna@@@@1@4@Mangfoldig flora og fauna@oe@11-1-2009
3000533@unknown@formal@none@1@XP@A Varied Flora and Fauna@@@@1@5@Mangfoldig flora og fauna@oe@11-1-2009
3000541@unknown@formal@none@1@S@The rock types that the Jotunheimen comprises are about a billion years old, and they were thrust into place in this area some 400 million years ago by enormous forces.@@@@1@30@Bergartene som Jotunheimen består av, er rundt en milliard år gamle, og de ble skjøvet på plass i dette området for omtrent 400 millioner år siden av gigantiske krefter.@oe@11-1-2009
3000542@unknown@formal@none@1@S@The rock species that Jotunheimen is composed of are about a billion years old and were pushed together by tremendous natural forces about 400 million years ago.@@@@1@27@Bergartene som Jotunheimen består av, er rundt en milliard år gamle, og de ble skjøvet på plass i dette området for omtrent 400 millioner år siden av gigantiske krefter.@oe@11-1-2009
3000543@unknown@formal@none@1@S@The rocks of Jotunheimen are some one billion years old and were heaved into place here by giant forces around four hundred million years ago.@@@@1@25@Bergartene som Jotunheimen består av, er rundt en milliard år gamle, og de ble skjøvet på plass i dette området for omtrent 400 millioner år siden av gigantiske krefter.@oe@11-1-2009
3000551@unknown@formal@none@1@S@Since then, water, ice, wind and weather have ground and shaped the landscape that we see today in a process that is ongoing.@@@@1@23@Siden har vann, is, vind og vær slipt og formet fram det landskapet vi ser i dag i en prosess som fortsetter hele tiden.@oe@11-1-2009
3000552@unknown@formal@none@1@S@Since then, water, ice, wind and weather have formed and shaped the landscape we see today in a process that continues constantly.@@@@1@22@Siden har vann, is, vind og vær slipt og formet fram det landskapet vi ser i dag i en prosess som fortsetter hele tiden.@oe@11-1-2009
3000553@unknown@formal@none@1@S@Since then weathering has scoured and shaped the landscape we see today in a process that still continues.@@@@1@18@Siden har vann, is, vind og vær slipt og formet fram det landskapet vi ser i dag i en prosess som fortsetter hele tiden.@oe@11-1-2009
3000561@unknown@formal@none@1@S@The area takes in the spectrum of topographic features, from sheer, barren peaks and large glaciers to deep valleys and lush hillsides.@@@@1@22@Området rommer hele skalaen av naturtyper fra steile, karrige topper og store breer til dype daler og frodige lier.@oe@11-1-2009
3000562@unknown@formal@none@1@S@The area encompasses the entire spectrum of topography from sheer, barren peaks and large glaciers to deep valleys and fertile hillsides.@@@@1@21@Området rommer hele skalaen av naturtyper fra steile, karrige topper og store breer til dype daler og frodige lier.@oe@11-1-2009
3000563@unknown@formal@none@1@S@The terrain ranges from rugged, barren mountains and large glaciers to deep valleys and verdant hillsides.@@@@1@16@Området rommer hele skalaen av naturtyper fra steile, karrige topper og store breer til dype daler og frodige lier.@oe@11-1-2009
3000571@unknown@formal@none@1@S@Erosion has in many places left fertile soil, and since there mostly is enough precipitation and sun, the conditions in many places lend themselves to the growth and thriving of plants.@@@@1@31@Erosjonskreftene har mange steder skapt godt jordsmonn, og siden det stort sett er nok av både nedbør og sol, ligger forholdene mange steder til rette for at planter skal vokse og trives.@oe@11-1-2009
3000572@unknown@formal@none@1@S@The forces of erosion have created good soil in many places, and since precipitation and sunshine are generally abundant, conditions are favorable in many spots for plants to grow and thrive.@@@@1@31@Erosjonskreftene har mange steder skapt godt jordsmonn, og siden det stort sett er nok av både nedbør og sol, ligger forholdene mange steder til rette for at planter skal vokse og trives.@oe@11-1-2009
3000573@unknown@formal@none@1@S@In many places erosion has created fertile soil; and since there is generally plenty of sun and precipitation, conditions are often conducive to plant growth.@@@@1@25@Erosjonskreftene har mange steder skapt godt jordsmonn, og siden det stort sett er nok av både nedbør og sol, ligger forholdene mange steder til rette for at planter skal vokse og trives.@oe@11-1-2009
3000581@unknown@formal@none@1@S@Altitude and temperature of course vary widely, and consequently the diversification in plant life is great.@@@@1@16@Høyder og temperaturer byr selvfølgelig på store forskjeller, og dermed blir naturlig nok også variasjonene i plantelivet store.@oe@11-1-2009
3000582@unknown@formal@none@1@S@Altitudes and temperatures vary greatly, of course, and because of this, the variations in flora are naturally great.@@@@1@18@Høyder og temperaturer byr selvfølgelig på store forskjeller, og dermed blir naturlig nok også variasjonene i plantelivet store.@oe@11-1-2009
3000583@unknown@formal@none@1@S@Differences in elevation and temperature naturally tend to produce a considerable diversity in the vegetation.@@@@1@15@Høyder og temperaturer byr selvfølgelig på store forskjeller, og dermed blir naturlig nok også variasjonene i plantelivet store.@oe@11-1-2009
3000591@unknown@formal@none@1@S@At places such as Vettismorki and in Sjodalen, there are massive, sturdy Douglas firs lined up, and on a hike through Utladalen of a warm summer day, you'll see lushness worthy of far more southerly latitudes.@@@@1@36@På plasser som Vettismorki og i Sjodalen står tunge, trauste malmfuruer på geledd, og på en tur gjennom Utladalen en varm sommerdag vil du finne en frodighet som er langt sydligere breddegrader verdig.@oe@11-1-2009
3000592@unknown@formal@none@1@S@At places such as Vettismorki and in Sjodalen, stalwart and stocky core pines stand lined up, and on a trip through Utladalen on a warm summer day, you will find the kind of lushness that is more often associated with more southern climes.@@@@1@43@På plasser som Vettismorki og i Sjodalen står tunge, trauste malmfuruer på geledd, og på en tur gjennom Utladalen en varm sommerdag vil du finne en frodighet som er langt sydligere breddegrader verdig.@oe@11-1-2009
3000593@unknown@formal@none@1@S@In such places as Vettismorki and Sjodalen there are rows of giant, aged pines, and on a trip through Utladalen on a hot summer day you will see a lushness worthy of far more southerly latitudes.@@@@1@36@På plasser som Vettismorki og i Sjodalen står tunge, trauste malmfuruer på geledd, og på en tur gjennom Utladalen en varm sommerdag vil du finne en frodighet som er langt sydligere breddegrader verdig.@oe@11-1-2009
3000601@unknown@formal@none@1@S@Also contributing to the diversity and thrill of the mountain wilds are growths of chokecherries and wild strawberries along the shores of Gjende.@@@@1@23@Det er også med på å skape en mangeartet og spennende fjellheim at det langs breddene av Gjende vokser både hegg og markjordbær.@oe@11-1-2009
3000602@unknown@formal@none@1@S@Also contributing to the diversity of species and excitement of the mountains, is the fact that both bird cherry and wild strawberries grow along the banks of Gjende.@@@@1@28@Det er også med på å skape en mangeartet og spennende fjellheim at det langs breddene av Gjende vokser både hegg og markjordbær.@oe@11-1-2009
3000603@unknown@formal@none@1@S@Hawthorn and mountain strawberry growing along the banks of Gjende also contribute to a rich and interesting mountain landscape, where the gnarled mountain birch stretches its bright green crowns towards the horizon higher up than anywhere else in Norway, to almost 4000 feet!@@@@1@43@Det er også med på å skape en mangeartet og spennende fjellheim at det langs breddene av Gjende vokser både hegg og markjordbær.@oe@11-1-2009
3000611@unknown@formal@none@1@S@Gnarled mountain birch stretch their light green crowns toward the heavens higher up on the hillsides than other places in the country, at about 1200 meters.@@@@1@26@Der strekker også kronglete fjellbjørk sine lysegrønne kroner mot himmelranden høyere oppe i liene enn andre steder i landet, rundt 1200 meter!@oe@11-1-2009
3000612@unknown@formal@none@1@S@Here, too, twisted mountain birch trees stretch their light green crowns toward the skyline at higher altitudes than in other places in the country, up to around 1200 meters!@@@@1@29@Der strekker også kronglete fjellbjørk sine lysegrønne kroner mot himmelranden høyere oppe i liene enn andre steder i landet, rundt 1200 meter!@oe@11-1-2009
3000613@unknown@formal@none@1@S@Hawthorn and mountain strawberry growing along the banks of Gjende also contribute to a rich and interesting mountain landscape, where the gnarled mountain birch stretches its bright green crowns towards the horizon higher up than anywhere else in Norway, to almost 4000 feet!@@@@1@43@Der strekker også kronglete fjellbjørk sine lysegrønne kroner mot himmelranden høyere oppe i liene enn andre steder i landet, rundt 1200 meter!@oe@11-1-2009
3000621@unknown@formal@none@1@S@Many of our flowers also have their elevation records along Gjende, and the mélange of warmth-loving lowland flora and pure Alpine flora is quite unique.@@@@1@25@En rekke av våre blomsterplanter har også sine høyderekorder langs Gjende, og blandingen av varmekjær lavlandsflora og ren alpin flora er ganske enestående.@oe@11-1-2009
3000622@unknown@formal@none@1@S@A number of our flowering plants also hold records for altitude along Gjende, and the mixture of thermophilic lowland flora and purely alpine flora is unique.@@@@1@26@En rekke av våre blomsterplanter har også sine høyderekorder langs Gjende, og blandingen av varmekjær lavlandsflora og ren alpin flora er ganske enestående.@oe@11-1-2009
3000623@unknown@formal@none@1@S@A number of flowering plants also reach their altitude highs along Gjende, providing a unique mix of a heat-loving lowland flora and a pure alpine one.@@@@1@26@En rekke av våre blomsterplanter har også sine høyderekorder langs Gjende, og blandingen av varmekjær lavlandsflora og ren alpin flora er ganske enestående.@oe@11-1-2009
3000631@unknown@formal@none@1@S@Here you can find orchids such as little dame's rocket and fragrant orchid near to high-mountain plants such as purple saxifrage and alpine azalea.@@@@1@24@Her kan du finne orkideer som liten nattfiol og brudespore like i nærheten av høyfjellsplanter som rødsildre og greplyng.@oe@11-1-2009
3000632@unknown@formal@none@1@S@Here you can find orchids such as the Lesser Butterfly-orchid and the Fragrant Orchid side by side with high mountain plants such as Purple Saxifrage and the Alpine Azalea.@@@@1@29@Her kan du finne orkideer som liten nattfiol og brudespore like i nærheten av høyfjellsplanter som rødsildre og greplyng.@oe@11-1-2009
3000633@unknown@formal@none@1@S@Here you may find the lesser butterfly orchid and the fragrant orchid right next to true alpine plants such as purple saxifrage and creeping azalea.@@@@1@25@Her kan du finne orkideer som liten nattfiol og brudespore like i nærheten av høyfjellsplanter som rødsildre og greplyng.@oe@11-1-2009
3000641@unknown@formal@none@1@S@The latter species is also found on scraggy bare mountains.@@@@1@10@Sistnevnte sorter finner du også på det karrige snaufjellet.@oe@11-1-2009
3000642@unknown@formal@none@1@S@The latter species may also be found on the barren mountaintops.@@@@1@11@Sistnevnte sorter finner du også på det karrige snaufjellet.@oe@11-1-2009
3000643@unknown@formal@none@1@S@The latter two you will also find on barren, rocky surfaces.@@@@1@11@Sistnevnte sorter finner du også på det karrige snaufjellet.@oe@11-1-2009
3000651@unknown@formal@none@1@S@The altitude record however is held by the glacier buttercup; fully 2370 meters above sea level it nods at you.@@@@1@20@Høyderekorden har imidlertid issoleia, hele 2370 meter over havet nikker den mot deg.@oe@11-1-2009
3000652@unknown@formal@none@1@S@The record for altitude, however, is held by the Glacier Buttercup; it noddingly greets you 2370 meters above sea level.@@@@1@20@Høyderekorden har imidlertid issoleia, hele 2370 meter over havet nikker den mot deg.@oe@11-1-2009
3000653@unknown@formal@none@1@S@But the altitude record is held by the glacier crowfoot, which will nod at you above 7700 feet.@@@@1@18@Høyderekorden har imidlertid issoleia, hele 2370 meter over havet nikker den mot deg.@oe@11-1-2009
3000661@unknown@formal@none@1@S@Plant diversity provides a basis for animal diversity.@@@@1@8@Variert planteliv gir grunnlag for et variert dyreliv.@oe@11-1-2009
3000662@unknown@formal@none@1@S@Varied plant life provides the basis for varied animal life.@@@@1@10@Variert planteliv gir grunnlag for et variert dyreliv.@oe@11-1-2009
3000663@unknown@formal@none@1@S@The diverse vegetation allows for variation in fauna.@@@@1@8@Variert planteliv gir grunnlag for et variert dyreliv.@oe@11-1-2009
3000671@unknown@formal@none@1@S@The habitual animal is the wild reindeer.@@@@1@7@Selve karakterdyret er villreinen.@oe@11-1-2009
3000672@unknown@formal@none@1@S@The most characteristic animal is the wild reindeer.@@@@1@8@Selve karakterdyret er villreinen.@oe@11-1-2009
3000673@unknown@formal@none@1@S@The reindeer is emblematic, and it was probably a large herd of them that attracted our first fur-clad ancestors into Jotunheimen.@@@@1@21@Selve karakterdyret er villreinen.@oe@11-1-2009
3000681@unknown@formal@none@1@S@Most likely, its numerous stocks first drew our fur-clad ancestors into the Jotunheimen.@@@@1@13@Det var sannsynligvis en ganske tallrik stamme som trakk de første skinnkledde forfedrene våre inn i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3000682@unknown@formal@none@1@S@There was probably a very plentiful herd that first attracted our pelt-clad forefathers into Jotunheimen.@@@@1@15@Det var sannsynligvis en ganske tallrik stamme som trakk de første skinnkledde forfedrene våre inn i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3000683@unknown@formal@none@1@S@The reindeer is emblematic, and it was probably a large herd of them that attracted our first fur-clad ancestors into Jotunheimen.@@@@1@21@Det var sannsynligvis en ganske tallrik stamme som trakk de første skinnkledde forfedrene våre inn i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3000691@unknown@formal@none@1@S@For many generations, wild reindeer hunting was vital, as the remains of pitfalls and guide walls attest.@@@@1@17@I mange generasjoner var villreinjakta svært viktig, noe restene etter fangstgraver og ledegjerder vitner om.@oe@11-1-2009
3000692@unknown@formal@none@1@S@For many generations, reindeer hunting was very important; a fact corroborated by remnants from hunting pits and guiding fences.@@@@1@19@I mange generasjoner var villreinjakta svært viktig, noe restene etter fangstgraver og ledegjerder vitner om.@oe@11-1-2009
3000693@unknown@formal@none@1@S@For many generations reindeer hunting remained very important, as is testified to by the traces of pitfalls and drive lanes.@@@@1@20@I mange generasjoner var villreinjakta svært viktig, noe restene etter fangstgraver og ledegjerder vitner om.@oe@11-1-2009
3000701@unknown@formal@none@1@S@Reindeer pitfalls were in any case in use up to 1624.@@@@1@11@Reinsdyrgravene var i hvert fall i bruk helt fram til 1624.@oe@11-1-2009
3000702@unknown@formal@none@1@S@Reindeer hunting pits were in use at least until 1624.@@@@1@10@Reinsdyrgravene var i hvert fall i bruk helt fram til 1624.@oe@11-1-2009
3000703@unknown@formal@none@1@S@The reindeer pits were in use at least until 1624, when they were prohibited by Christian IV; but in some parts they may have been used as late as the 1800s.@@@@1@31@Reinsdyrgravene var i hvert fall i bruk helt fram til 1624.@oe@11-1-2009
3000711@unknown@formal@none@1@S@In that year they were forbidden by Kristian IV, but probably were used up to the 19th century in some places.@@@@1@21@Det året ble de forbudt av Kristian IV, men sannsynligvis ble de benyttet helt fram til 1800-tallet enkelte steder.@oe@11-1-2009
3000712@unknown@formal@none@1@S@That year, Kristian IV banned pit-hunting, but in certain places they probably continued to be used until the 1800's.@@@@1@19@Det året ble de forbudt av Kristian IV, men sannsynligvis ble de benyttet helt fram til 1800-tallet enkelte steder.@oe@11-1-2009
3000713@unknown@formal@none@1@S@The reindeer pits were in use at least until 1624, when they were prohibited by Christian IV; but in some parts they may have been used as late as the 1800s.@@@@1@31@Det året ble de forbudt av Kristian IV, men sannsynligvis ble de benyttet helt fram til 1800-tallet enkelte steder.@oe@11-1-2009
3000721@unknown@formal@none@1@S@With time, as modern weapons came into use concurrently with the introduction of tame reindeer, the wild reindeer stocks dwindled.@@@@1@20@Etter hvert som moderne våpen ble tatt i bruk, samtidig som det ble innført tamrein, gikk villreinstammen kraftig tilbake.@oe@11-1-2009
3000722@unknown@formal@none@1@S@With the advent of modern hunting weapons and at the same time the introduction of domesticated reindeer, the stocks of wild reindeer decreased dramatically.@@@@1@24@Etter hvert som moderne våpen ble tatt i bruk, samtidig som det ble innført tamrein, gikk villreinstammen kraftig tilbake.@oe@11-1-2009
3000723@unknown@formal@none@1@S@With the introduction of modern weapons and domesticated reindeer, the herd of wild reindeer was much reduced.@@@@1@17@Etter hvert som moderne våpen ble tatt i bruk, samtidig som det ble innført tamrein, gikk villreinstammen kraftig tilbake.@oe@11-1-2009
3000731@unknown@formal@none@1@S@Keeping tame reindeer caused bad blood between hunters and those who kept the tame reindeer.@@@@1@15@Tamreinholdet skapte mye vondt blod mellom jegerne og de som drev med tamrein.@oe@11-1-2009
3000732@unknown@formal@none@1@S@The keeping of domestic reindeer caused a lot of bad blood between hunters and those who kept domesticated herds.@@@@1@19@Tamreinholdet skapte mye vondt blod mellom jegerne og de som drev med tamrein.@oe@11-1-2009
3000733@unknown@formal@none@1@S@Reindeer keeping created a lot of bad blood between hunters and farmers.@@@@1@12@Tamreinholdet skapte mye vondt blod mellom jegerne og de som drev med tamrein.@oe@11-1-2009
3000741@unknown@formal@none@1@S@Many tame reindeer certainly were shot by people who took little notice of earmarks, and many disappeared over the hills with wild reindeer herds.@@@@1@24@Mange tamrein ble nok skutt av folk som ikke tok det så nøye med øremerkene, og mange forsvant nok over alle hauger sammen med villreinflokker.@oe@11-1-2009
3000742@unknown@formal@none@1@S@Many a domestic reindeer was shot by people who didn't bother much about earmarks, and many of them ran off with the wild herds of reindeer.@@@@1@26@Mange tamrein ble nok skutt av folk som ikke tok det så nøye med øremerkene, og mange forsvant nok over alle hauger sammen med villreinflokker.@oe@11-1-2009
3000743@unknown@formal@none@1@S@Many domesticated reindeer were shot by people who paid little attention to the earmarks, and others disappeared into the wild herds.@@@@1@21@Mange tamrein ble nok skutt av folk som ikke tok det så nøye med øremerkene, og mange forsvant nok over alle hauger sammen med villreinflokker.@oe@11-1-2009
3000751@unknown@formal@none@1@S@Today there are a few thousand tame reindeer in the east of Jotunheimen, while the wild reindeer stick to the west.@@@@1@21@I dag finnes det noen tusen tamrein øst i Jotunheimen, mens villreinen holder til i vest.@oe@11-1-2009
3000752@unknown@formal@none@1@S@Today there are a few thousand domestic reindeer east in Jotunheimen, while the wild reindeer remain in the west.@@@@1@19@I dag finnes det noen tusen tamrein øst i Jotunheimen, mens villreinen holder til i vest.@oe@11-1-2009
3000753@unknown@formal@none@1@S@Today there are a few thousand domesticated reindeer in the eastern part of Jotunheimen, while the wild ones keep to the west, where this stately animal is still hunted.@@@@1@29@I dag finnes det noen tusen tamrein øst i Jotunheimen, mens villreinen holder til i vest.@oe@11-1-2009
3000761@unknown@formal@none@1@S@There the stately animal is also hunted.@@@@1@7@Der drives det også jakt på dette staselige dyret.@oe@11-1-2009
3000762@unknown@formal@none@1@S@These gracious animals are also hunted there.@@@@1@7@Der drives det også jakt på dette staselige dyret.@oe@11-1-2009
3000763@unknown@formal@none@1@S@Today there are a few thousand domesticated reindeer in the eastern part of Jotunheimen, while the wild ones keep to the west, where this stately animal is still hunted.@@@@1@29@Der drives det også jakt på dette staselige dyret.@oe@11-1-2009
3000771@unknown@formal@none@1@S@In the valleys on the fringes of the Jotunheimen there are permanent stocks of moose, such as in Utladalen, Veodalen, Sjodalen and along Gjende.@@@@1@24@I dalstrøkene i utkanten av Jotunheimen er det faste stammer av elg, for eksempel i Utladalen, Veodalen, Sjodalen og langs Gjende.@oe@11-1-2009
3000772@unknown@formal@none@1@S@In the valley regions on the outskirts of Jotunheimen, there are permanent herds of moose, for example in Utladalen, Veodalen, and Sjodalen and along Gjende.@@@@1@25@I dalstrøkene i utkanten av Jotunheimen er det faste stammer av elg, for eksempel i Utladalen, Veodalen, Sjodalen og langs Gjende.@oe@11-1-2009
3000773@unknown@formal@none@1@S@In the valleys at the outskirts of Jotunheimen there are permanent herds of moose, for instance in Utladalen, Veodalen, Sjodalen, and along Gjende.@@@@1@23@I dalstrøkene i utkanten av Jotunheimen er det faste stammer av elg, for eksempel i Utladalen, Veodalen, Sjodalen og langs Gjende.@oe@11-1-2009
3000781@unknown@formal@none@1@S@Deer and roe deer have thus far been seen only in Utladalen.@@@@1@12@Hjort og rådyr er så langt bare sett i Utladalen.@oe@11-1-2009
3000782@unknown@formal@none@1@S@Red deer and roe deer have so far been seen only in Utladalen.@@@@1@13@Hjort og rådyr er så langt bare sett i Utladalen.@oe@11-1-2009
3000783@unknown@formal@none@1@S@Deer have so far only been spotted in Utladalen.@@@@1@9@Hjort og rådyr er så langt bare sett i Utladalen.@oe@11-1-2009
3000791@unknown@formal@none@1@S@Today, there are few large predators, but in the past they roamed free in the Jotunheimen.@@@@1@16@I våre dager er det langt mellom de store rovdyrene, men i tidligere tider hadde de et fristed i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3000792@unknown@formal@none@1@S@In modern times, predatory animals are seldom encountered, but in earlier times, they had their haven in Jotunheimen.@@@@1@18@I våre dager er det langt mellom de store rovdyrene, men i tidligere tider hadde de et fristed i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3000793@unknown@formal@none@1@S@These days large beasts of prey are few and far between, but in former times Jotunheimen provided a sanctuary for them.@@@@1@21@I våre dager er det langt mellom de store rovdyrene, men i tidligere tider hadde de et fristed i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3000801@unknown@formal@none@1@S@For one, Utladalen was known for its many bears.@@@@1@9@Blant annet var Utladalen kjent for sin store bjørnestamme.@oe@11-1-2009
3000802@unknown@formal@none@1@S@Utladalen, among other places, was known for its sizeable bear population.@@@@1@11@Blant annet var Utladalen kjent for sin store bjørnestamme.@oe@11-1-2009
3000803@unknown@formal@none@1@S@Utladalen was thus famous for its bears.@@@@1@7@Blant annet var Utladalen kjent for sin store bjørnestamme.@oe@11-1-2009
3000811@unknown@formal@none@1@S@Bear hunting was in fact the principal source of income for the people of the Vormeli mountain farm.@@@@1@18@Jakten på bamsen var faktisk den viktigste inntektskilden for folkene på fjellgården Vormeli.@oe@11-1-2009
3000812@unknown@formal@none@1@S@Hunting for bear was actually the most important source of income for the people at the Vormeli mountain farm.@@@@1@19@Jakten på bamsen var faktisk den viktigste inntektskilden for folkene på fjellgården Vormeli.@oe@11-1-2009
3000813@unknown@formal@none@1@S@Bear-hunting was in fact the most important source of income for the residents at the mountain farm Vormeli.@@@@1@18@Jakten på bamsen var faktisk den viktigste inntektskilden for folkene på fjellgården Vormeli.@oe@11-1-2009
3000821@unknown@formal@none@1@S@More recently there have been only sporadic tracks of bear, wolverine and lynx in the Jotunheimen.@@@@1@16@I den senere tid er det bare sporadisk sett spor etter bjørn, jerv og gaupe i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3000822@unknown@formal@none@1@S@In recent times, only occasional traces of bear, wolverines and lynx have been seen in Jotunheimen.@@@@1@16@I den senere tid er det bare sporadisk sett spor etter bjørn, jerv og gaupe i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3000823@unknown@formal@none@1@S@In recent years there have been only sporadic reports of bear, wolverine, and lynx tracks in the region.@@@@1@18@I den senere tid er det bare sporadisk sett spor etter bjørn, jerv og gaupe i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3000831@unknown@formal@none@1@S@The small predators, such as minks, stoats, weasels and red foxes, are on the other hand common, while the Arctic fox regrettably has all but disappeared from this mountain area.@@@@1@30@De små rovdyrene, som mink, røyskatt, snømus og rødrev, er derimot vanlige, mens fjellreven dessverre er nesten borte fra dette fjellområdet også.@oe@11-1-2009
3000832@unknown@formal@none@1@S@On the other hand, the smaller predators, such as mink, the short-tailed and the European weasels, and red foxes, are common, while the arctic fox has unfortunately almost disappeared from the mountain area, as well.@@@@1@35@De små rovdyrene, som mink, røyskatt, snømus og rødrev, er derimot vanlige, mens fjellreven dessverre er nesten borte fra dette fjellområdet også.@oe@11-1-2009
3000833@unknown@formal@none@1@S@But smaller beasts of prey, such as mink, weasels, and the red fox, are common, while the arctic fox has almost vanished also from this area.@@@@1@26@De små rovdyrene, som mink, røyskatt, snømus og rødrev, er derimot vanlige, mens fjellreven dessverre er nesten borte fra dette fjellområdet også.@oe@11-1-2009
3000841@unknown@formal@none@1@S@Of the rodents there are hares, tundra voles and lemmings, but their stocks vary widely.@@@@1@15@Blant gnagerne finnes det både hare, fjellrotte og lemen, men bestandene svinger kraftig.@oe@11-1-2009
3000842@unknown@formal@none@1@S@Among rodents, there are mountain hares, rats and lemmings, but the stocks fluctuate dramatically.@@@@1@14@Blant gnagerne finnes det både hare, fjellrotte og lemen, men bestandene svinger kraftig.@oe@11-1-2009
3000843@unknown@formal@none@1@S@Among the rodents there are hare, vole, and lemming, but their population fluctuates greatly.@@@@1@14@Blant gnagerne finnes det både hare, fjellrotte og lemen, men bestandene svinger kraftig.@oe@11-1-2009
3000851@unknown@formal@none@1@S@Bird life is as might be expected in this type of mountains.@@@@1@12@Fuglelivet er slik man kan vente seg i denne type fjell.@oe@11-1-2009
3000852@unknown@formal@none@1@S@Bird life in this type of mountain environment is what one might expect.@@@@1@13@Fuglelivet er slik man kan vente seg i denne type fjell.@oe@11-1-2009
3000853@unknown@formal@none@1@S@The bird life is typical of an area of this kind.@@@@1@11@Fuglelivet er slik man kan vente seg i denne type fjell.@oe@11-1-2009
3000861@unknown@formal@none@1@S@The rough-legged hawk is the most common bird of prey, but there also are other hawks, particularly in the west.@@@@1@20@Fjellvåken er den vanligste rovfuglen, men det finnes også en og annen ørn, særlig i vest.@oe@11-1-2009
3000862@unknown@formal@none@1@S@The rough-legged hawk is the most common bird of prey, but there are also a few eagles, especially to the west.@@@@1@21@Fjellvåken er den vanligste rovfuglen, men det finnes også en og annen ørn, særlig i vest.@oe@11-1-2009
3000863@unknown@formal@none@1@S@The rough-legged hawk is the most common predator, but an occasional eagle may be seen, especially in the west, as may several falcons.@@@@1@23@Fjellvåken er den vanligste rovfuglen, men det finnes også en og annen ørn, særlig i vest.@oe@11-1-2009
3000871@unknown@formal@none@1@S@For that matter, the same is true of several falcon species.@@@@1@11@Det samme gjelder for øvrig flere falkearter.@oe@11-1-2009
3000872@unknown@formal@none@1@S@The same is true of several other falcon species.@@@@1@9@Det samme gjelder for øvrig flere falkearter.@oe@11-1-2009
3000873@unknown@formal@none@1@S@The rough-legged hawk is the most common predator, but an occasional eagle may be seen, especially in the west, as may several falcons.@@@@1@23@Det samme gjelder for øvrig flere falkearter.@oe@11-1-2009
3000881@unknown@formal@none@1@S@The most common small bird species are willow warbler, redpoll, snow bunting, meadow pipit and brambling.@@@@1@16@De mest vanlige medlemmene i småfuglbestanden er løvsanger, gråsisik, snøspurv, heipiplerke og bjerkefink.@oe@11-1-2009
3000882@unknown@formal@none@1@S@The most common members of the bird stock here are the willow warbler, the redpoll, the snow bunting, the meadow pipit and the brambling.@@@@1@24@De mest vanlige medlemmene i småfuglbestanden er løvsanger, gråsisik, snøspurv, heipiplerke og bjerkefink.@oe@11-1-2009
3000883@unknown@formal@none@1@S@Of the songbirds those most frequently seen are willow warbler, redpoll, snow bunting, meadow pipit, and brambling.@@@@1@17@De mest vanlige medlemmene i småfuglbestanden er løvsanger, gråsisik, snøspurv, heipiplerke og bjerkefink.@oe@11-1-2009
3000891@unknown@formal@none@1@S@There also are ducks in the area, particularly teals and golden eyes, and one or two Arctic loons occasionally wander in.@@@@1@21@Det er også ender i området, særlig krikkand og kvinand, og én og annen storlom slenger også innom.@oe@11-1-2009
3000892@unknown@formal@none@1@S@There are also ducks in the area, especially the teal and the goldeneye, and an occasional arctic loon also stops by.@@@@1@21@Det er også ender i området, særlig krikkand og kvinand, og én og annen storlom slenger også innom.@oe@11-1-2009
3000893@unknown@formal@none@1@S@There are also ducks, especially teal and common goldeneye, and on occasion an arctic loon.@@@@1@15@Det er også ender i området, særlig krikkand og kvinand, og én og annen storlom slenger også innom.@oe@11-1-2009
3000901@unknown@formal@none@1@S@Besides, for the Jotunheimen as for many other mountain areas: there are increasing numbers of gulls.@@@@1@16@For øvrig er det vel med Jotunheimen som mange andre fjellområder: det finnes stadig flere måker.@oe@11-1-2009
3000902@unknown@formal@none@1@S@Besides this, Jotunheimen is like many other mountain areas: there are more and more seagulls.@@@@1@15@For øvrig er det vel med Jotunheimen som mange andre fjellområder: det finnes stadig flere måker.@oe@11-1-2009
3000903@unknown@formal@none@1@S@As in other mountain regions, Jotunheimen has an increasing number of gulls.@@@@1@12@For øvrig er det vel med Jotunheimen som mange andre fjellområder: det finnes stadig flere måker.@oe@11-1-2009
3000911@unknown@formal@none@1@S@In winter, particularly ravens are numerous.@@@@1@6@Om vinteren er særlig ravnen tallrik.@oe@11-1-2009
3000912@unknown@formal@none@1@S@In the wintertime, ravens are especially abundant.@@@@1@7@Om vinteren er særlig ravnen tallrik.@oe@11-1-2009
3000921@unknown@formal@none@1@S@Of the fish there are only trout, and stocks vary considerably.@@@@1@11@Av fisk er det bare ørret, og bestanden varierer ganske mye.@oe@11-1-2009
3000922@unknown@formal@none@1@S@In terms of fish, there are only trout, and the stock varies a lot.@@@@1@14@Av fisk er det bare ørret, og bestanden varierer ganske mye.@oe@11-1-2009
3010011@unknown@formal@none@1@XP@Gjendesheim@@@@1@1@Gjendesheim@oe@11-1-2009
3010012@unknown@formal@none@1@XP@Gjendesheim@@@@1@1@Gjendesheim@oe@11-1-2009
3010013@unknown@formal@none@1@XP@Gjendesheim Besseggen and Other Attractions@@@@1@5@Gjendesheim@oe@11-1-2009
3010021@unknown@formal@none@1@XP@Besseggen and many other gems@@@@1@5@Besseggen og mange andre perler@oe@11-1-2009
3010022@unknown@formal@none@1@XP@Besseggen and many other gems@@@@1@5@Besseggen og mange andre perler@oe@11-1-2009
3010023@unknown@formal@none@1@XP@Gjendesheim Besseggen and Other Attractions@@@@1@5@Besseggen og mange andre perler@oe@11-1-2009
3010031@unknown@formal@none@1@S@Aside from Vestfjorddalen at Rjukan, Gjende, Norway's most beautiful mountain lake, was DNT's principal development area in the early years.@@@@1@20@Ved siden av Vestfjorddalen ved Rjukan var Gjende, Norges vakreste fjellsjø, DNTs viktigste arbeidsområde de første årene.@oe@11-1-2009
3010032@unknown@formal@none@1@S@Besides Vestfjorddalen near Rjukan, Gjende - Norway's most beautiful mountain lake - was DNT's most important region of operation during the first years.@@@@1@23@Ved siden av Vestfjorddalen ved Rjukan var Gjende, Norges vakreste fjellsjø, DNTs viktigste arbeidsområde de første årene.@oe@11-1-2009
3010033@unknown@formal@none@1@S@Apart from Vestfjorddalen near Rjukan, it was the area by Gjende, Norway's most beautiful mountain lake, where the fledgling DNT chose to put in its greatest efforts in the early years.@@@@1@31@Ved siden av Vestfjorddalen ved Rjukan var Gjende, Norges vakreste fjellsjø, DNTs viktigste arbeidsområde de første årene.@oe@11-1-2009
3010041@unknown@formal@none@1@S@In rapid order, lodges came at Gjendebu and Memurubu, and not many years passed before a lodge at the east end of Gjende also was put on the agenda.@@@@1@29@I rask rekkefølge kom det losjier på Gjendebu og Memurubu, og det gikk ikke mange årene før også en hytte i østenden av Gjende ble satt på dagsordenen.@oe@11-1-2009
3010042@unknown@formal@none@1@S@In rapid succession, lodgings were established at Gjendebu and Memurubu, and not many years passed before a lodge at the eastern end of Gjende was added.@@@@1@26@I rask rekkefølge kom det losjier på Gjendebu og Memurubu, og det gikk ikke mange årene før også en hytte i østenden av Gjende ble satt på dagsordenen.@oe@11-1-2009
3010043@unknown@formal@none@1@S@In quick succession hikers' huts were built at Gjendebu and Memurubu, and within a few years the plans also included a hut at the eastern end of Gjende.@@@@1@28@I rask rekkefølge kom det losjier på Gjendebu og Memurubu, og det gikk ikke mange årene før også en hytte i østenden av Gjende ble satt på dagsordenen.@oe@11-1-2009
3010051@unknown@formal@none@1@S@After sniffing out sites both at Leirungen and at Maurvangen, the lodge was placed at Gjendeoset.@@@@1@16@Etter å ha luktet på tomt både ved Leirungen og på Maurvangen ble hytta plassert ved Gjendeoset.@oe@11-1-2009
3010052@unknown@formal@none@1@S@After looking at potential sites at both Leirungen and Maurvangen, the lodge was placed at Gjendeoset.@@@@1@16@Etter å ha luktet på tomt både ved Leirungen og på Maurvangen ble hytta plassert ved Gjendeoset.@oe@11-1-2009
3010053@unknown@formal@none@1@S@After considering sites at Leirungen and Maurvangen, the choice fell on Gjendeoset.@@@@1@12@Etter å ha luktet på tomt både ved Leirungen og på Maurvangen ble hytta plassert ved Gjendeoset.@oe@11-1-2009
3010061@unknown@formal@none@1@S@It turned out to be a good choice, as there were many visitors already from its start in 1878, and growth was so rapid that with time the lodge had to be extended several times.@@@@1@35@Det viste seg å være et heldig valg, besøket ble stort allerede fra starten i 1878, og det økte så mye etter hvert at hytta måtte bygges på flere ganger.@oe@11-1-2009
3010062@unknown@formal@none@1@S@This proved to be a fortunate choice; a great number of visitors came here already from the beginning in 1878, and the numbers increased so much that the lodge eventually had to be expanded several times.@@@@1@36@Det viste seg å være et heldig valg, besøket ble stort allerede fra starten i 1878, og det økte så mye etter hvert at hytta måtte bygges på flere ganger.@oe@11-1-2009
3010063@unknown@formal@none@1@S@This turned out to be a wise choice, for visitors flocked to it from its opening, in 1878, and the growing numbers led to several expansions.@@@@1@26@Det viste seg å være et heldig valg, besøket ble stort allerede fra starten i 1878, og det økte så mye etter hvert at hytta måtte bygges på flere ganger.@oe@11-1-2009
3010071@unknown@formal@none@1@S@Today, Gjendesheim is one of DNT's largest and most visited facilities.@@@@1@11@I dag er Gjendesheim et av DNTs største og mest besøkte anlegg.@oe@11-1-2009
3010072@unknown@formal@none@1@S@Today, Gjendesheim is one of DNT's largest and most frequented facilities.@@@@1@11@I dag er Gjendesheim et av DNTs største og mest besøkte anlegg.@oe@11-1-2009
3010073@unknown@formal@none@1@S@Today Gjendesheim is one of DNT's largest and most frequented huts.@@@@1@11@I dag er Gjendesheim et av DNTs største og mest besøkte anlegg.@oe@11-1-2009
3010081@unknown@formal@none@1@S@The honor for that not least goes to a loyal line of wardens.@@@@1@13@Æren for det siste har ikke minst en trofast skare bestyrere.@oe@11-1-2009
3010082@unknown@formal@none@1@S@The credit for this is due in no small measure to a line of faithful managers.@@@@1@16@Æren for det siste har ikke minst en trofast skare bestyrere.@oe@11-1-2009
3010083@unknown@formal@none@1@S@The credit for this no doubt belongs largely to a succession of dedicated managers.@@@@1@14@Æren for det siste har ikke minst en trofast skare bestyrere.@oe@11-1-2009
3010091@unknown@formal@none@1@S@We mention few names; the warden's job at a DNT lodge tends to be a life-long task that moreover often is passed on to the next generation.@@@@1@27@Det er få navn vi snakker om, bestyrerjobben på en DNT-hytte har en tendens til å bli en livsoppgave, som dessuten ofte overlates til neste generasjon.@oe@11-1-2009
3010092@unknown@formal@none@1@S@We are not talking about a lot of names; the job of manager at a DNT lodge has a tendency to become a lifelong duty, which is again often passed on to the next generation.@@@@1@35@Det er få navn vi snakker om, bestyrerjobben på en DNT-hytte har en tendens til å bli en livsoppgave, som dessuten ofte overlates til neste generasjon.@oe@11-1-2009
3010093@unknown@formal@none@1@S@This includes a modest number of persons, for the manager's job at a DNT hut tends to be a life-time job, sometimes even a hereditary one.@@@@1@26@Det er få navn vi snakker om, bestyrerjobben på en DNT-hytte har en tendens til å bli en livsoppgave, som dessuten ofte overlates til neste generasjon.@oe@11-1-2009
3010101@unknown@formal@none@1@S@Today's warden, Olav Gaute Vole, has been on the job since 1974, as time went by, together with his wife, Bjørg.@@@@1@21@Dagens bestyrer Olav Gaute Vole har holdt på siden 1974, etter hvert sammen med kona Bjørg.@oe@11-1-2009
3010102@unknown@formal@none@1@S@The manager today, Olav Gaute Vole, has held the position since 1974, eventually joined by his wife Bjørg.@@@@1@18@Dagens bestyrer Olav Gaute Vole har holdt på siden 1974, etter hvert sammen med kona Bjørg.@oe@11-1-2009
3010103@unknown@formal@none@1@S@Today's manager, Olav Gaute Vole, has worked here since 1974, later joined by his wife Bjørg.@@@@1@16@Dagens bestyrer Olav Gaute Vole har holdt på siden 1974, etter hvert sammen med kona Bjørg.@oe@11-1-2009
3010111@unknown@formal@none@1@S@They have developed Gjendesheim to an extremely comfortable lodge and have managed to retain the peace and quiet typical of a tourist lodge.@@@@1@23@De har utviklet Gjendesheim til en svært trivelig hytte og har klart å bevare roen og freden som særpreger en turisthytte.@oe@11-1-2009
3010112@unknown@formal@none@1@S@They have developed Gjendesheim into a wonderfully pleasant lodge and have managed to preserve the peace and quiet that is the hallmark of a tourist lodge.@@@@1@26@De har utviklet Gjendesheim til en svært trivelig hytte og har klart å bevare roen og freden som særpreger en turisthytte.@oe@11-1-2009
3010113@unknown@formal@none@1@S@They have made Gjendesheim into a very popular hut, still preserving the characteristic peace and quiet of a hikers' hut.@@@@1@20@De har utviklet Gjendesheim til en svært trivelig hytte og har klart å bevare roen og freden som særpreger en turisthytte.@oe@11-1-2009
3010121@unknown@formal@none@1@S@Many guests return year after year, and especially families with little children feel that Gjendesheim is an excellent place to spend both Easter and summer vacations.@@@@1@26@Mange gjester kommer igjen år etter år, og spesielt blant småbarnsfamilier er Gjendesheim sett på som et utmerket sted å tilbringe både påske- og sommerferie.@oe@11-1-2009
3010122@unknown@formal@none@1@S@Many guests return year after year, and especially among families with small children, Gjendesheim is regarded as an excellent place to spend both Easter and the summer vacation.@@@@1@28@Mange gjester kommer igjen år etter år, og spesielt blant småbarnsfamilier er Gjendesheim sett på som et utmerket sted å tilbringe både påske- og sommerferie.@oe@11-1-2009
3010123@unknown@formal@none@1@S@Many guests keep returning year after year, and especially families with children have found it a nice place to spend both Easter and summer vacations.@@@@1@25@Mange gjester kommer igjen år etter år, og spesielt blant småbarnsfamilier er Gjendesheim sett på som et utmerket sted å tilbringe både påske- og sommerferie.@oe@11-1-2009
3010131@unknown@formal@none@1@S@It's splendid to stay at Gjendesheim, but the surrounding scenery attracts no less.@@@@1@13@Det er flott å bo på Gjendesheim, men naturen rundt lokker ikke mindre.@oe@11-1-2009
3010132@unknown@formal@none@1@S@It is wonderful to stay at Gjendesheim, but the natural surroundings are no less attractive.@@@@1@15@Det er flott å bo på Gjendesheim, men naturen rundt lokker ikke mindre.@oe@11-1-2009
3010133@unknown@formal@none@1@S@Being at Gjendesheim is a pleasure, but the surrounding landscape is every bit as inviting.@@@@1@15@Det er flott å bo på Gjendesheim, men naturen rundt lokker ikke mindre.@oe@11-1-2009
3010141@unknown@formal@none@1@S@Besseggen is of course hiking destination number one, but here there are many other hiking destinations.@@@@1@16@Besseggen er selvfølgelig turmål nr. 1, men her er mange andre turmål.@oe@11-1-2009
3010142@unknown@formal@none@1@S@Besseggen is the natural number one destination.@@@@1@7@Besseggen er selvfølgelig turmål nr. 1, men her er mange andre turmål.@oe@11-1-2009
3010143@unknown@formal@none@1@S@Besseggen is, of course, the prime target, but there are many other trips, as well.@@@@1@15@Besseggen er selvfølgelig turmål nr. 1, men her er mange andre turmål.@oe@11-1-2009
3010151@unknown@formal@none@1@S@I claim that few tourist lodges can equal the variety.@@@@1@10@Jeg vil påstå at det er få turisthytter som kan oppvise maken til variasjon.@oe@11-1-2009
3010152@unknown@formal@none@1@S@I will maintain that there are few tourist lodges that can boast comparable diversity.@@@@1@14@Jeg vil påstå at det er få turisthytter som kan oppvise maken til variasjon.@oe@11-1-2009
3010153@unknown@formal@none@1@S@Few huts can match its variety.@@@@1@6@Jeg vil påstå at det er få turisthytter som kan oppvise maken til variasjon.@oe@11-1-2009
3010161@unknown@formal@none@1@S@Almost regardless of weather and snow conditions, it's possible to go on a tour in these parts.@@@@1@17@Nesten uansett vær- og føreforhold er det mulig å gå på tur i disse traktene.@oe@11-1-2009
3010162@unknown@formal@none@1@S@Almost in any weather and ground conditions, it is possible to go hiking in the environs.@@@@1@16@Nesten uansett vær- og føreforhold er det mulig å gå på tur i disse traktene.@oe@11-1-2009
3010163@unknown@formal@none@1@S@Only extreme weather would keep you from enjoying some outdoor activity in this area.@@@@1@14@Nesten uansett vær- og føreforhold er det mulig å gå på tur i disse traktene.@oe@11-1-2009
3010171@unknown@formal@none@1@S@If it's windy in the mountains, you can find more sheltered conditions down in Sjodalen, and if it's overcast up north, Valdresflya may offer completely different conditions.@@@@1@27@Blåser det i fjellet, kan en finne mer skjermede forhold nede i Sjodalen, og ser det grått ut i nord, kan Valdresflya by på helt andre forhold.@oe@11-1-2009
3010172@unknown@formal@none@1@S@If it is windy in the mountains, one can find a more sheltered area down in Sjodalen, and if it is overcast in the north, then Valdresflya will have completely different conditions.@@@@1@32@Blåser det i fjellet, kan en finne mer skjermede forhold nede i Sjodalen, og ser det grått ut i nord, kan Valdresflya by på helt andre forhold.@oe@11-1-2009
3010173@unknown@formal@none@1@S@If the peaks are windy, Sjodalen normally offers more sheltered conditions, and if it is cloudy up north, Valdresflya, to the south, may be clear.@@@@1@25@Blåser det i fjellet, kan en finne mer skjermede forhold nede i Sjodalen, og ser det grått ut i nord, kan Valdresflya by på helt andre forhold.@oe@11-1-2009
3010181@unknown@formal@none@1@S@Several of the two-thousanders, both on the north and the south side of Gjende, are within reach in the course of a day, and if you would rather walk in easier terrain, Gausdal Vestfjell begins on the other side of the State highway.@@@@1@43@Flere av totusenmetrene både på nord- og sørsiden av Gjende er innenfor rekkevidde i løpet av en dag, og vil man heller vandre i roligere formasjoner, begynner Gausdal Vestfjell på den andre siden av riksveien.@oe@11-1-2009
3010182@unknown@formal@none@1@S@Several of the two-thousand-meter peaks both to the northern and western sides of Gjende are within reach in the course of a day, and if one prefers to hike in more steady terrain, Gausdal Vestfjell starts just on the other side of the main road.@@@@1@45@Flere av totusenmetrene både på nord- og sørsiden av Gjende er innenfor rekkevidde i løpet av en dag, og vil man heller vandre i roligere formasjoner, begynner Gausdal Vestfjell på den andre siden av riksveien.@oe@11-1-2009
3010183@unknown@formal@none@1@S@Several six-thousand-footers both to the north and to the south of Gjende can be done in a day; and if you prefer hiking in an easier terrain, Gausdal Vestfjell is right across the road.@@@@1@34@Flere av totusenmetrene både på nord- og sørsiden av Gjende er innenfor rekkevidde i løpet av en dag, og vil man heller vandre i roligere formasjoner, begynner Gausdal Vestfjell på den andre siden av riksveien.@oe@11-1-2009
3010201@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3010202@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3010203@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3010211@unknown@formal@none@1@XP@Road and bus service to the lodge.@@@@1@7@Bilvei og bussforbindelse til hytta.@oe@11-1-2009
3010212@unknown@formal@none@1@XP@Automobile road and bus connections to the lodge.@@@@1@8@Bilvei og bussforbindelse til hytta.@oe@11-1-2009
3010213@unknown@formal@none@1@XP@Road, bus service.@@@@1@3@Bilvei og bussforbindelse til hytta.@oe@11-1-2009
3010221@unknown@formal@none@1@XP@Marked hiking trails to Bessheim, Glitterheim, Memurubu, Haugseter, and Sikkilsdalsseter.@@@@1@10@Merkede fotturruter til Bessheim, Glitterheim, Memurubu, Haugseter og Sikkilsdalsseter.@oe@11-1-2009
3010222@unknown@formal@none@1@XP@Marked hiking trails to Bessheim, Glitterheim, Memurubu, Haugseter and Sikkilsdalsseter.@@@@1@10@Merkede fotturruter til Bessheim, Glitterheim, Memurubu, Haugseter og Sikkilsdalsseter.@oe@11-1-2009
3010223@unknown@formal@none@1@XP@Marked trails to Bessheim, Glitterheim, Memurubu, Haugseter, and Sikkilsdalsseter.@@@@1@9@Merkede fotturruter til Bessheim, Glitterheim, Memurubu, Haugseter og Sikkilsdalsseter.@oe@11-1-2009
3010241@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3010242@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3010243@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3010251@unknown@formal@none@1@S@Gjendesheim was opened in 1878.@@@@1@5@Gjendesheim ble åpnet i 1878.@oe@11-1-2009
3010252@unknown@formal@none@1@S@Gjendesheim was opened in 1878.@@@@1@5@Gjendesheim ble åpnet i 1878.@oe@11-1-2009
3010253@unknown@formal@none@1@S@Gjendesheim opened in 1878.@@@@1@4@Gjendesheim ble åpnet i 1878.@oe@11-1-2009
3010261@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT OA.@oe@11-1-2009
3010262@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT OA.@oe@11-1-2009
3010263@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT OA.@oe@11-1-2009
3010271@unknown@formal@none@1@XP@Wardens: Bjørg Aaseng and Olav Gaute Vole.@@@@1@7@Bestyrere: Bjørg Aaseng og Olav Gaute Vole.@oe@11-1-2009
3010272@unknown@formal@none@1@XP@Managers: Bjørg Aaseng and Olav Gaute Vole.@@@@1@7@Bestyrere: Bjørg Aaseng og Olav Gaute Vole.@oe@11-1-2009
3010273@unknown@formal@none@1@XP@Managers: Bjørg Aaseng and Olav Gaute Vole.@@@@1@7@Bestyrere: Bjørg Aaseng og Olav Gaute Vole.@oe@11-1-2009
3010281@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Vågå Township in Oppland, 995 meters above sea level, and has 185 beds.@@@@1@18@Hytta ligger i Vågå kommune i Oppland, 995 m o.h., og har 185 senger.@oe@11-1-2009
3010282@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Vågå municipality in Oppland, 995 meters above sea level, and has 185 beds.@@@@1@18@Hytta ligger i Vågå kommune i Oppland, 995 m o.h., og har 185 senger.@oe@11-1-2009
3010283@unknown@formal@none@1@XP@Located in Vågå, Oppland, at 3260 feet, 185 beds.@@@@1@9@Hytta ligger i Vågå kommune i Oppland, 995 m o.h., og har 185 senger.@oe@11-1-2009
3010291@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 23 89 10.@@@@0@5@Tlf: 61 23 89 10.@oe@11-1-2009
3010292@unknown@formal@none@1@@Tel. : 61 23 89 10.@@@@0@6@Tlf: 61 23 89 10.@oe@11-1-2009
3010293@unknown@formal@none@1@@Tel. 61 23 89 10.@@@@0@5@Tlf: 61 23 89 10.@oe@11-1-2009
3010301@unknown@formal@none@1@@E-Mail: gjheim\sonline.no@@@@0@2@E-post: gjheim\sonline.no@oe@11-1-2009
3010302@unknown@formal@none@1@@E-mail: gjheim\sonline.no@@@@0@2@E-post: gjheim\sonline.no@oe@11-1-2009
3010303@unknown@formal@none@1@@E-mail: gjheim\sonline.no@@@@0@2@E-post: gjheim\sonline.no@oe@11-1-2009
3010311@unknown@formal@none@1@@Web: www.dntoa.no@@@@0@2@Web: www.dntoa.no@oe@11-1-2009
3010312@unknown@formal@none@1@@Web: www.dntoa.no@@@@0@2@Web: www.dntoa.no@oe@11-1-2009
3010313@unknown@formal@none@1@@URL: www.dntoa.no@@@@0@2@Web: www.dntoa.no@oe@11-1-2009
3010331@unknown@formal@none@1@XP@Bessheim@@@@1@1@Bessheim@oe@11-1-2009
3010332@unknown@formal@none@1@XP@Bessheim@@@@1@1@Bessheim@oe@11-1-2009
3010333@unknown@formal@none@1@XP@Bessheim@@@@1@1@Bessheim@oe@11-1-2009
3010341@unknown@formal@none@1@XP@Old summer dairy@@@@1@3@Gammel seter@oe@11-1-2009
3010342@unknown@formal@none@1@XP@Old Mountain Farm@@@@1@3@Gammel seter@oe@11-1-2009
3010343@unknown@formal@none@1@XP@An Old Summer Farm@@@@1@4@Gammel seter@oe@11-1-2009
3010351@unknown@formal@none@1@S@The first hikers who came to Sjodalen in the mid 19th century came from Sikkilsdalen.@@@@1@15@De første fotturistene som kom til Sjodalen rundt midten av 1800-tallet, kom fra Sikkilsdalen.@oe@11-1-2009
3010352@unknown@formal@none@1@S@The first tourist hikers who came to Sjodalen around the mid-1800's came from Sikkilsdalen.@@@@1@14@De første fotturistene som kom til Sjodalen rundt midten av 1800-tallet, kom fra Sikkilsdalen.@oe@11-1-2009
3010353@unknown@formal@none@1@S@The first hikers who came to Sjodalen, around the mid-1800s, came from Sikkilsdalen.@@@@1@13@De første fotturistene som kom til Sjodalen rundt midten av 1800-tallet, kom fra Sikkilsdalen.@oe@11-1-2009
3010361@unknown@formal@none@1@S@They walked through the gap and down toward Øvre Sjodalsvatn.@@@@1@10@De vandret gjennom skaret og ned mot Øvre Sjodalsvatn.@oe@11-1-2009
3010362@unknown@formal@none@1@S@They hiked through the gorge and down toward Øvre Sjodalsvatn.@@@@1@10@De vandret gjennom skaret og ned mot Øvre Sjodalsvatn.@oe@11-1-2009
3010363@unknown@formal@none@1@S@They walked through the gap down towards Øvre Sjodalsvatn.@@@@1@9@De vandret gjennom skaret og ned mot Øvre Sjodalsvatn.@oe@11-1-2009
3010371@unknown@formal@none@1@S@On the west shore there were three summer dairies almost beside each other.@@@@1@13@På vestbredden lå det der tre setre nesten ved siden av hverandre.@oe@11-1-2009
3010372@unknown@formal@none@1@S@On its western bank there were three mountain farms lying almost next to one another.@@@@1@15@På vestbredden lå det der tre setre nesten ved siden av hverandre.@oe@11-1-2009
3010373@unknown@formal@none@1@S@On the west bank there were three summer farms close to one another.@@@@1@13@På vestbredden lå det der tre setre nesten ved siden av hverandre.@oe@11-1-2009
3010381@unknown@formal@none@1@S@One of them, that has become Bessheim tourist lodge, has since around 1865 belonged to the Storvik farm in Vågå and has been in the same family's ownership the whole time.@@@@1@31@Den av dem som har blitt til Bessheim turisthytte, har siden rundt 1865 tilhørt gården Storvik i Vågå og vært i samme families eie hele tiden.@oe@11-1-2009
3010382@unknown@formal@none@1@S@The one that has become Bessheim tourist lodge has belonged to the Storvik farm in Vågå since about 1865 and has been owned by the same family the entire time.@@@@1@30@Den av dem som har blitt til Bessheim turisthytte, har siden rundt 1865 tilhørt gården Storvik i Vågå og vært i samme families eie hele tiden.@oe@11-1-2009
3010383@unknown@formal@none@1@S@The one that became the Bessheim hut has since about 1865 belonged to the Storvik farm in Vågå and has remained in the same family the entire time.@@@@1@28@Den av dem som har blitt til Bessheim turisthytte, har siden rundt 1865 tilhørt gården Storvik i Vågå og vært i samme families eie hele tiden.@oe@11-1-2009
3010391@unknown@formal@none@1@S@Also in the early days of hiking, the parts around Gjende were among Norway's most popular hiking areas, and it was not without reason that DNT's first cairn-marked route ran from Bessheim and over Veslefjell and Besseggen til Memurubu in 1874.@@@@1@41@Også i fotturismens barndom var traktene rundt Gjende blant Norges mest populære turområder, og det er ikke uten grunn at DNTs første varderute ble merket nettopp fra Bessheim og over Veslefjell og Besseggen til Memurubu i 1874.@oe@11-1-2009
3010392@unknown@formal@none@1@S@Also during hiking tourism's infancy, the area around Gjende was among Norway's most popular hiking region, and it was not without cause that DNT's first marked route was laid out in 1874 from Bessheim and across Veslefjell and Besseggen to Memurubu.@@@@1@41@Også i fotturismens barndom var traktene rundt Gjende blant Norges mest populære turområder, og det er ikke uten grunn at DNTs første varderute ble merket nettopp fra Bessheim og over Veslefjell og Besseggen til Memurubu i 1874.@oe@11-1-2009
3010393@unknown@formal@none@1@S@From the early days of hiking the area around Gjende was among Norway's most popular hiking regions, so it is hardly accidental that DNT's first marked trail, from 1874, ran from Bessheim over Veslefjell and Besseggen to Memurubu.@@@@1@38@Også i fotturismens barndom var traktene rundt Gjende blant Norges mest populære turområder, og det er ikke uten grunn at DNTs første varderute ble merket nettopp fra Bessheim og over Veslefjell og Besseggen til Memurubu i 1874.@oe@11-1-2009
3010401@unknown@formal@none@1@S@It was, by the way, Jens Tronhus of the neighboring summer dairy who did the job.@@@@1@16@Det var for øvrig Jens Tronhus på nabosetra som gjorde jobben.@oe@11-1-2009
3010402@unknown@formal@none@1@S@Moreover, it was Jens Tronhus from the neighboring farm who completed the job.@@@@1@13@Det var for øvrig Jens Tronhus på nabosetra som gjorde jobben.@oe@11-1-2009
3010403@unknown@formal@none@1@S@And it was Jens Tronhus on the neighboring farm who did the job.@@@@1@13@Det var for øvrig Jens Tronhus på nabosetra som gjorde jobben.@oe@11-1-2009
3010411@unknown@formal@none@1@S@From 1948 to 1998, Kari and Knut Lund ran Bessheim.@@@@1@10@Fra 1948 til 1998 var det Kari og Knut Lund som drev Bessheim.@oe@11-1-2009
3010412@unknown@formal@none@1@S@From 1948 to 1998, Kari and Knut Lund operated Bessheim.@@@@1@10@Fra 1948 til 1998 var det Kari og Knut Lund som drev Bessheim.@oe@11-1-2009
3010413@unknown@formal@none@1@S@From 1948 to 1998 Kari and Knut Lund ran Bessheim.@@@@1@10@Fra 1948 til 1998 var det Kari og Knut Lund som drev Bessheim.@oe@11-1-2009
3010421@unknown@formal@none@1@S@They were the right people at the right place.@@@@1@9@De var riktige folk på rett plass.@oe@11-1-2009
3010422@unknown@formal@none@1@S@They were the right people in the right location.@@@@1@9@De var riktige folk på rett plass.@oe@11-1-2009
3010423@unknown@formal@none@1@S@They were perfect for the job, tackling each new challenge as it came along, getting electricity and a better road, continually expanding and modernizing the hut.@@@@1@26@De var riktige folk på rett plass.@oe@11-1-2009
3010431@unknown@formal@none@1@S@In due course, they tackled the challenges, brought in electricity and improved the road, and steadily expanded and modernized the tourist lodge.@@@@1@22@I tur og orden taklet de utfordringene, skaffet strøm og bedre vei, og utvidet og moderniserte turisthytta jevnt og trutt.@oe@11-1-2009
3010432@unknown@formal@none@1@S@They met all challenges, one after the other, arranged for establishment of electricity and a better road, and they steadily expanded and modernized the tourist lodge.@@@@1@26@I tur og orden taklet de utfordringene, skaffet strøm og bedre vei, og utvidet og moderniserte turisthytta jevnt og trutt.@oe@11-1-2009
3010433@unknown@formal@none@1@S@They were perfect for the job, tackling each new challenge as it came along, getting electricity and a better road, continually expanding and modernizing the hut.@@@@1@26@I tur og orden taklet de utfordringene, skaffet strøm og bedre vei, og utvidet og moderniserte turisthytta jevnt og trutt.@oe@11-1-2009
3010441@unknown@formal@none@1@S@The lodge was and is popular, and the hike choices are good.@@@@1@12@Hytta var og er populær, og turmulighetene er gode.@oe@11-1-2009
3010442@unknown@formal@none@1@S@The lodge was then, and is now, popular, and hiking opportunities are abundant.@@@@1@13@Hytta var og er populær, og turmulighetene er gode.@oe@11-1-2009
3010443@unknown@formal@none@1@S@The hut was and remains popular, with its good access to trails.@@@@1@12@Hytta var og er populær, og turmulighetene er gode.@oe@11-1-2009
3010451@unknown@formal@none@1@S@Here you can go on a hike regardless of the weather.@@@@1@11@Her kan man komme seg på tur uansett vær.@oe@11-1-2009
3010452@unknown@formal@none@1@S@Here one can go hiking in any weather conditions.@@@@1@9@Her kan man komme seg på tur uansett vær.@oe@11-1-2009
3010453@unknown@formal@none@1@S@Here you can go walking no matter what the weather is like.@@@@1@12@Her kan man komme seg på tur uansett vær.@oe@11-1-2009
3010461@unknown@formal@none@1@S@If it's windy in the mountains, there are enough choices down Sjodalen, and if the weather is good, many of Jotunheimen's major peaks lie within range for a day hike from Bessheim.@@@@1@32@Blåser det i høyfjellet, er det nok av muligheter nedover Sjodalen, og smiler værgudene, ligger en rekke av Jotunheimens stortopper innen rekkevidde for en dagstur fra Bessheim.@oe@11-1-2009
3010462@unknown@formal@none@1@S@If it is windy in the high mountains, there are ample opportunities down through Sjodalen, and if the weather gods are on one's side, there is a row of Jotunheimen's mountain peaks located within reach for day trips from Bessheim.@@@@1@40@Blåser det i høyfjellet, er det nok av muligheter nedover Sjodalen, og smiler værgudene, ligger en rekke av Jotunheimens stortopper innen rekkevidde for en dagstur fra Bessheim.@oe@11-1-2009
3010463@unknown@formal@none@1@S@If the mountains are windy, you can hike down in Sjodalen, and in nice weather a number of the Jotunheimen high peaks are reachable on day hikes from Bessheim.@@@@1@29@Blåser det i høyfjellet, er det nok av muligheter nedover Sjodalen, og smiler værgudene, ligger en rekke av Jotunheimens stortopper innen rekkevidde for en dagstur fra Bessheim.@oe@11-1-2009
3010471@unknown@formal@none@1@S@For instance, both Besshø and Nautgardstind are natural hike destinations from Bessheim, and on the other side of Sjodalen, Heimdalshø beckons.@@@@1@21@For eksempel er både Besshø og Nautgardstind naturlige turmål fra Bessheim, og på den andre siden av Sjodalen lokker Heimdalshø.@oe@11-1-2009
3010472@unknown@formal@none@1@S@For example, Besshø and Nautgardstind are both natural hiking goals out of Bessheim, and on the other side of Sjodalen, Heimdalshø beckons.@@@@1@22@For eksempel er både Besshø og Nautgardstind naturlige turmål fra Bessheim, og på den andre siden av Sjodalen lokker Heimdalshø.@oe@11-1-2009
3010473@unknown@formal@none@1@S@Both Besshø and Nautgardstind are natural destinations from Bessheim, and beyond Sjodalen Heimdalshø beckons.@@@@1@14@For eksempel er både Besshø og Nautgardstind naturlige turmål fra Bessheim, og på den andre siden av Sjodalen lokker Heimdalshø.@oe@11-1-2009
3010481@unknown@formal@none@1@S@If you will not walk that far, Besstrondrundhø is an excellent alternative.@@@@1@12@Vil du ikke gå så langt, er Besstrondrundhø et utmerket alternativ.@oe@11-1-2009
3010482@unknown@formal@none@1@S@If you don't want to go that far, Besstrondrundhø is an excellent alternative.@@@@1@13@Vil du ikke gå så langt, er Besstrondrundhø et utmerket alternativ.@oe@11-1-2009
3010483@unknown@formal@none@1@S@For a shorter hike Besstrondrundhø is an excellent alternative.@@@@1@9@Vil du ikke gå så langt, er Besstrondrundhø et utmerket alternativ.@oe@11-1-2009
3010491@unknown@formal@none@1@S@It's not more than 1421 meters, but offers a superb panorama, toward both Galdhøpiggen and Rondane.@@@@1@16@Den er ikke på mer enn 1421 meter, men byr på utmerket rundskue både mot Galdhøpiggen og Rondane.@oe@11-1-2009
3010492@unknown@formal@none@1@S@It is not higher than 1421 meters but offers a superb panorama toward both Galdhøpiggen and Rondane.@@@@1@17@Den er ikke på mer enn 1421 meter, men byr på utmerket rundskue både mot Galdhøpiggen og Rondane.@oe@11-1-2009
3010493@unknown@formal@none@1@S@Its elevation is below 4700 feet, but it gives a panoramic view towards Galdhøpiggen and Rondane.@@@@1@16@Den er ikke på mer enn 1421 meter, men byr på utmerket rundskue både mot Galdhøpiggen og Rondane.@oe@11-1-2009
3010501@unknown@formal@none@1@S@Also not far from Bessheim is Vågå Township's fine culture trail.@@@@1@11@Ikke langt unna Bessheim ligger også Vågå kommunes utmerkede kultursti Huldrestigen.@oe@11-1-2009
3010502@unknown@formal@none@1@S@Not far from Bessheim is Vågå municipality's excellent cultural trail, Huldrestigen.@@@@1@11@Ikke langt unna Bessheim ligger også Vågå kommunes utmerkede kultursti Huldrestigen.@oe@11-1-2009
3010503@unknown@formal@none@1@S@Not far from Bessheim you also find Vågå's enchanting cultural path, Huldrestien.@@@@1@12@Ikke langt unna Bessheim ligger også Vågå kommunes utmerkede kultursti Huldrestigen.@oe@11-1-2009
3010511@unknown@formal@none@1@S@If you prefer fishing, there are possibilities both in Øvre Sjodalsvatn and in Bessvatn.@@@@1@14@Vil du heller fiske, er det muligheter både i Øvre Sjodalsvatn og Bessvatn.@oe@11-1-2009
3010512@unknown@formal@none@1@S@If you would rather go fishing, there are opportunities in both Øvre Sjodalsvatn and Bessvatn.@@@@1@15@Vil du heller fiske, er det muligheter både i Øvre Sjodalsvatn og Bessvatn.@oe@11-1-2009
3010513@unknown@formal@none@1@S@If you prefer fishing, there are possibilities in both Øvre Sjodalsvatn and Bessvatn.@@@@1@13@Vil du heller fiske, er det muligheter både i Øvre Sjodalsvatn og Bessvatn.@oe@11-1-2009
3010531@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3010532@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3010533@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3010541@unknown@formal@none@1@XP@Road and bus service past the lodge.@@@@1@7@Bilvei og bussforbindelse forbi hytta.@oe@11-1-2009
3010542@unknown@formal@none@1@XP@Automobile road and bus connections past the lodge.@@@@1@8@Bilvei og bussforbindelse forbi hytta.@oe@11-1-2009
3010543@unknown@formal@none@1@XP@Road, bus service.@@@@1@3@Bilvei og bussforbindelse forbi hytta.@oe@11-1-2009
3010551@unknown@formal@none@1@XP@Marked hiking trails to Gjendesheim, Memurubu, and Glitterheim.@@@@1@8@Merkede fotturruter til Gjendesheim, Memurubu og Glitterheim.@oe@11-1-2009
3010552@unknown@formal@none@1@XP@Marked hiking trails to Gjendesheim, Memurubu and Glitterheim.@@@@1@8@Merkede fotturruter til Gjendesheim, Memurubu og Glitterheim.@oe@11-1-2009
3010553@unknown@formal@none@1@XP@Marked trails to Gjendesheim, Memurubu, and Glitterheim.@@@@1@7@Merkede fotturruter til Gjendesheim, Memurubu og Glitterheim.@oe@11-1-2009
3010571@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3010572@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3010573@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3010581@unknown@formal@none@1@S@Bessheim has received tourists since the mid 19th century.@@@@1@9@Bessheim har tatt imot turister siden midten av 1800-tallet.@oe@11-1-2009
3010582@unknown@formal@none@1@S@Bessheim has hosted tourists since the mid-1800's.@@@@1@7@Bessheim har tatt imot turister siden midten av 1800-tallet.@oe@11-1-2009
3010583@unknown@formal@none@1@S@Bessheim has been open to travelers since the mid-1800s.@@@@1@9@Bessheim har tatt imot turister siden midten av 1800-tallet.@oe@11-1-2009
3010591@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Vågå Township in Oppland, 960 meters above sea level, and has 150 beds.@@@@1@18@Hytta ligger i Vågå kommune i Oppland, 960 m o.h., og har 150 senger.@oe@11-1-2009
3010592@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Vågå municipality in Oppland, 960 meters above sea level, and has 150 beds.@@@@1@18@Hytta ligger i Vågå kommune i Oppland, 960 m o.h., og har 150 senger.@oe@11-1-2009
3010593@unknown@formal@none@1@XP@Located in Vågå, Oppland, at 3150 feet, 150 beds.@@@@1@9@Hytta ligger i Vågå kommune i Oppland, 960 m o.h., og har 150 senger.@oe@11-1-2009
3010601@unknown@formal@none@1@XP@Owners: Kari and Knut Lund.@@@@1@5@Eiere: Kari og Knut Lund.@oe@11-1-2009
3010602@unknown@formal@none@1@XP@Owners: Kari and Knut Lund.@@@@1@5@Eiere: Kari og Knut Lund.@oe@11-1-2009
3010603@unknown@formal@none@1@XP@Owners: Kari and Knut Lund.@@@@1@5@Eiere: Kari og Knut Lund.@oe@11-1-2009
3010611@unknown@formal@none@1@XP@Wardens: Magni and Bernt Jo Vole.@@@@1@6@Bestyrere: Magni og Bernt Jo Vole.@oe@11-1-2009
3010612@unknown@formal@none@1@XP@Managers: Magni and Bernt Jo Vole.@@@@1@6@Bestyrere: Magni og Bernt Jo Vole.@oe@11-1-2009
3010613@unknown@formal@none@1@XP@Managers: Magni and Bernt Jo Vole.@@@@1@6@Bestyrere: Magni og Bernt Jo Vole.@oe@11-1-2009
3010621@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 23 89 13.@@@@0@5@Tlf: 61 23 89 13.@oe@11-1-2009
3010622@unknown@formal@none@1@@Tel. : 61 23 89 13.@@@@0@6@Tlf: 61 23 89 13.@oe@11-1-2009
3010623@unknown@formal@none@1@@Tel. 61 23 89 13.@@@@0@5@Tlf: 61 23 89 13.@oe@11-1-2009
3010631@unknown@formal@none@1@@E-Mail: post\sbessheim.no@@@@0@2@E-post : post\sbessheim.no@oe@11-1-2009
3010632@unknown@formal@none@1@@E-mail : post\sbessheim.no@@@@0@3@E-post : post\sbessheim.no@oe@11-1-2009
3010633@unknown@formal@none@1@@E-mail: post\sbessheim.no@@@@0@2@E-post : post\sbessheim.no@oe@11-1-2009
3010651@unknown@formal@none@1@XP@Glitterheim@@@@1@1@Glitterheim@oe@11-1-2009
3010652@unknown@formal@none@1@XP@Glitterheim@@@@1@1@Glitterheim@oe@11-1-2009
3010653@unknown@formal@none@1@XP@Glitterheim@@@@1@1@Glitterheim@oe@11-1-2009
3010661@unknown@formal@none@1@XP@Centenarian@@@@1@1@Jubilanten@oe@11-1-2009
3010662@unknown@formal@none@1@XP@A Centenary Institution@@@@1@3@Jubilanten@oe@11-1-2009
3010663@unknown@formal@none@1@XP@The Celebrant@@@@1@2@Jubilanten@oe@11-1-2009
3010671@unknown@formal@none@1@S@In 2001, Glitterheim turned one hundred, but actually it's much older.@@@@1@11@I 2001 rundet Glitterheim 100 år, men egentlig er den mye eldre.@oe@11-1-2009
3010672@unknown@formal@none@1@S@In 2001, Glitterheim rounded the hundred-year mark, but it is actually much older.@@@@1@13@I 2001 rundet Glitterheim 100 år, men egentlig er den mye eldre.@oe@11-1-2009
3010673@unknown@formal@none@1@S@In 2001 Glitterheim celebrates its centennial, although it is actually much older.@@@@1@12@I 2001 rundet Glitterheim 100 år, men egentlig er den mye eldre.@oe@11-1-2009
3010681@unknown@formal@none@1@S@As early as during the Teutonic Migration, hunters found refuge under boulders on the down side of today's tourist lodge.@@@@1@20@Allerede under folkevandringstiden fant jegere seg et krypinn under noen kampesteiner på nedsiden av dagens turisthytte.@oe@11-1-2009
3010682@unknown@formal@none@1@S@Already during the historical age of migration, hunters found shelter underneath boulders located below where the tourist lodge stands today.@@@@1@20@Allerede under folkevandringstiden fant jegere seg et krypinn under noen kampesteiner på nedsiden av dagens turisthytte.@oe@11-1-2009
3010683@unknown@formal@none@1@S@Back at the time of the migrations hunters sought shelter under some rocks located below today's hut.@@@@1@17@Allerede under folkevandringstiden fant jegere seg et krypinn under noen kampesteiner på nedsiden av dagens turisthytte.@oe@11-1-2009
3010691@unknown@formal@none@1@S@With a bit of goodwill, there's sleeping space for four people.@@@@1@11@Med litt godvilje er det overnattingsplass for fire personer.@oe@11-1-2009
3010692@unknown@formal@none@1@S@With a little cooperation, there is room for four persons to spend the night.@@@@1@14@Med litt godvilje er det overnattingsplass for fire personer.@oe@11-1-2009
3010693@unknown@formal@none@1@S@With a measure of good will the rock shelter accommodates four.@@@@1@11@Med litt godvilje er det overnattingsplass for fire personer.@oe@11-1-2009
3010701@unknown@formal@none@1@S@The smoke-blackened roof indicates that many have used this cave through the years (see picture, page 2).@@@@1@17@Det røyksvarte taket tyder på at mange har benyttet seg av helleren opp gjennom tidene (se bilde s. 2).@oe@11-1-2009
3010702@unknown@formal@none@1@S@The ceiling blackened by smoke is an indication that many people have used the overhanging rock up through the ages (see photo p. 2).@@@@1@24@Det røyksvarte taket tyder på at mange har benyttet seg av helleren opp gjennom tidene (se bilde s. 2).@oe@11-1-2009
3010703@unknown@formal@none@1@S@Its sooty ceiling testifies to an extensive use of the shelter through the ages.@@@@1@14@Det røyksvarte taket tyder på at mange har benyttet seg av helleren opp gjennom tidene (se bilde s. 2).@oe@11-1-2009
3010711@unknown@formal@none@1@S@Judging from the pitfalls for reindeer that have been found in and around Veodalen, these parts were a key larder.@@@@1@20@Å dømme etter alle de fangstgravene for rein som er funnet i og rundt Veodalen, var disse traktene et viktig spiskammers.@oe@11-1-2009
3010712@unknown@formal@none@1@S@Judging by all the reindeer hunting pits that have been found in and around Veodalen, this area was an important source of food.@@@@1@23@Å dømme etter alle de fangstgravene for rein som er funnet i og rundt Veodalen, var disse traktene et viktig spiskammers.@oe@11-1-2009
3010713@unknown@formal@none@1@S@Judging by the many reindeer pitfalls found in and around Veodalen, this area was an important pantry.@@@@1@17@Å dømme etter alle de fangstgravene for rein som er funnet i og rundt Veodalen, var disse traktene et viktig spiskammers.@oe@11-1-2009
3010721@unknown@formal@none@1@S@In the 19th century, some hunters decided to arrange a more suitable place to spend the night.@@@@1@17@På 1800-tallet bestemte noen jegere seg for å skaffe seg et mer passende nattelosji.@oe@11-1-2009
3010722@unknown@formal@none@1@S@In the 1800's hunters decided to provide better shelter for themselves.@@@@1@11@På 1800-tallet bestemte noen jegere seg for å skaffe seg et mer passende nattelosji.@oe@11-1-2009
3010723@unknown@formal@none@1@S@In the 1800s some hunters decided to make a more suitable shelter, and around 1880 they had a stone hunter's cabin ready.@@@@1@22@På 1800-tallet bestemte noen jegere seg for å skaffe seg et mer passende nattelosji.@oe@11-1-2009
3010731@unknown@formal@none@1@S@Around 1880, a hunting hut of stone was finished, but for that purpose it wasn't used long.@@@@1@17@Rundt 1880 sto en jaktbu i stein klar, men til det formålet fikk den ingen lang levetid.@oe@11-1-2009
3010732@unknown@formal@none@1@S@About 1880, a stone hunting lodge was built, but its use for this purpose was short-lived.@@@@1@16@Rundt 1880 sto en jaktbu i stein klar, men til det formålet fikk den ingen lang levetid.@oe@11-1-2009
3010733@unknown@formal@none@1@S@It soon lost its original function, however, for DNT bought it in 1898 for use as a hiker's hut, or, more accurately, as housing for those building the hut.@@@@1@29@Rundt 1880 sto en jaktbu i stein klar, men til det formålet fikk den ingen lang levetid.@oe@11-1-2009
3010741@unknown@formal@none@1@S@As early as 1898, DNT bought the hut for use as a tourist cabin, or more correctly, as lodging for those who who were to build a tourist lodge.@@@@1@29@Allerede i 1898 kjøpte DNT bua for å bruke den som turisthytte, eller rettere sagt som losji for dem som skulle bygge turisthytte.@oe@11-1-2009
3010742@unknown@formal@none@1@S@Already in 1898, DNT purchased the lodge for use as an accommodation for tourists, or more correctly, as shelter for builders of a tourist lodge.@@@@1@25@Allerede i 1898 kjøpte DNT bua for å bruke den som turisthytte, eller rettere sagt som losji for dem som skulle bygge turisthytte.@oe@11-1-2009
3010743@unknown@formal@none@1@S@It soon lost its original function, however, for DNT bought it in 1898 for use as a hiker's hut, or, more accurately, as housing for those building the hut.@@@@1@29@Allerede i 1898 kjøpte DNT bua for å bruke den som turisthytte, eller rettere sagt som losji for dem som skulle bygge turisthytte.@oe@11-1-2009
3010751@unknown@formal@none@1@S@There were no decent overnight lodgings between Sjodalen and Visdalen, and a lodge at the foot of Glittertind was ideal.@@@@1@20@Det manglet skikkelige overnattingsmuligheter mellom Sjodalen og Visdalen, og en hytte ved foten av Glittertind ville passe bra.@oe@11-1-2009
3010752@unknown@formal@none@1@S@Good overnight accommodations between Sjodalen and Visdalen were lacking, and a lodge at the foot of Glittertind was considered to be convenient.@@@@1@22@Det manglet skikkelige overnattingsmuligheter mellom Sjodalen og Visdalen, og en hytte ved foten av Glittertind ville passe bra.@oe@11-1-2009
3010753@unknown@formal@none@1@S@There were no overnight accommodations between Sjodalen and Visdalen, so a hut at the foot of Glittertind was welcome.@@@@1@19@Det manglet skikkelige overnattingsmuligheter mellom Sjodalen og Visdalen, og en hytte ved foten av Glittertind ville passe bra.@oe@11-1-2009
3010761@unknown@formal@none@1@S@Transporting material and equipment from the village into the long Veodalen and building the tourist lodge took a long time.@@@@1@20@Transporten av materialer og utstyr fra bygda og inn den lange Veodalen samt bygging av en turisthytte tok lang tid.@oe@11-1-2009
3010762@unknown@formal@none@1@S@Transportation of materials and equipment from the village and into the long Veodalen valley, as well as the construction of the tourist lodge itself, took a long time.@@@@1@28@Transporten av materialer og utstyr fra bygda og inn den lange Veodalen samt bygging av en turisthytte tok lang tid.@oe@11-1-2009
3010763@unknown@formal@none@1@S@The transportation of materials and equipment from the village all along Veodalen, as well as the construction of the hut, took its time.@@@@1@23@Transporten av materialer og utstyr fra bygda og inn den lange Veodalen samt bygging av en turisthytte tok lang tid.@oe@11-1-2009
3010771@unknown@formal@none@1@S@In 1901, the first Glitterheim was ready to receive tourists.@@@@1@10@Først i 1901 sto den første Glitterheim klar til å ta imot turister.@oe@11-1-2009
3010772@unknown@formal@none@1@S@It wasn't until 1901 that the first Glitterheim lodge was ready to house tourists.@@@@1@14@Først i 1901 sto den første Glitterheim klar til å ta imot turister.@oe@11-1-2009
3010773@unknown@formal@none@1@S@Only in 1901 was the hut ready for visitors.@@@@1@9@Først i 1901 sto den første Glitterheim klar til å ta imot turister.@oe@11-1-2009
3010781@unknown@formal@none@1@S@Since 1910, the Vole family has been the wardens of the lodge.@@@@1@12@Helt fra 1910 har familien Vole vært bestyrere på hytta.@oe@11-1-2009
3010782@unknown@formal@none@1@S@Ever since 1910, the Vole family has managed the lodge.@@@@1@10@Helt fra 1910 har familien Vole vært bestyrere på hytta.@oe@11-1-2009
3010783@unknown@formal@none@1@S@Ever since 1910 the Vole family has been in charge of the hut, and from 1973 on Ole and Solveig Vole have run the place.@@@@1@25@Helt fra 1910 har familien Vole vært bestyrere på hytta.@oe@11-1-2009
3010791@unknown@formal@none@1@S@From 1973 on, Ole and Solveig Vole have been at the helm.@@@@1@12@Fra 1973 har det vært Ole og Solveig Vole som har holdt i roret.@oe@11-1-2009
3010792@unknown@formal@none@1@S@Since 1973, Ole and Solveig Vole have been at the helm.@@@@1@11@Fra 1973 har det vært Ole og Solveig Vole som har holdt i roret.@oe@11-1-2009
3010793@unknown@formal@none@1@S@Ever since 1910 the Vole family has been in charge of the hut, and from 1973 on Ole and Solveig Vole have run the place.@@@@1@25@Fra 1973 har det vært Ole og Solveig Vole som har holdt i roret.@oe@11-1-2009
3010801@unknown@formal@none@1@S@Not least because of them, Glitterheim is known as a very nice place to stay.@@@@1@15@Det er ikke minst deres fortjeneste at Glitterheim er kjent som et svært hyggelig sted å bo.@oe@11-1-2009
3010802@unknown@formal@none@1@S@It is in no small measure due to their efforts that Glitterheim is known as a very pleasant place to stay.@@@@1@21@Det er ikke minst deres fortjeneste at Glitterheim er kjent som et svært hyggelig sted å bo.@oe@11-1-2009
3010803@unknown@formal@none@1@S@Thanks to them the hut is known as a great place to stay.@@@@1@13@Det er ikke minst deres fortjeneste at Glitterheim er kjent som et svært hyggelig sted å bo.@oe@11-1-2009
3010811@unknown@formal@none@1@S@The lodge has evolved through the years, but hikers choose Veodalen for the same reasons as before: hikes to peaks and on glaciers, with Glittertind as the principal hike destination.@@@@1@30@Hytta har utviklet seg mye opp gjennom årene, men turfolkets valg i Veodalen er mye de samme som tidligere, turer til topps og på bre, med Glittertind som viktigste turmål.@oe@11-1-2009
3010812@unknown@formal@none@1@S@The lodge has been greatly developed up through the years, but opportunities for hikers in Veodalen are much the same as earlier, with trips to the mountaintops and along glaciers, with Glittertind as the most important peak to reach.@@@@1@39@Hytta har utviklet seg mye opp gjennom årene, men turfolkets valg i Veodalen er mye de samme som tidligere, turer til topps og på bre, med Glittertind som viktigste turmål.@oe@11-1-2009
3010813@unknown@formal@none@1@S@The hut itself has changed considerably through the years, but the goal of the hikers in Veodalen has not changed much: hiking to the peaks and glaciers, with Glittertind being the prime destination.@@@@1@33@Hytta har utviklet seg mye opp gjennom årene, men turfolkets valg i Veodalen er mye de samme som tidligere, turer til topps og på bre, med Glittertind som viktigste turmål.@oe@11-1-2009
3010821@unknown@formal@none@1@S@And if you don't want to go to Tinden, there is a throng of other splendid hike destinations around Glitterheim.@@@@1@20@Og vil du ikke på Tinden, så vrimler det av andre flotte turmål rundt Glitterheim.@oe@11-1-2009
3010822@unknown@formal@none@1@S@And if you do not want to climb Glittertind, there are scores of other hiking possibilities around Glitterheim.@@@@1@18@Og vil du ikke på Tinden, så vrimler det av andre flotte turmål rundt Glitterheim.@oe@11-1-2009
3010823@unknown@formal@none@1@S@And should you decide to skip that, there are lots of other fine hikes in the vicinity of Glitterheim.@@@@1@19@Og vil du ikke på Tinden, så vrimler det av andre flotte turmål rundt Glitterheim.@oe@11-1-2009
3010831@unknown@formal@none@1@S@Nautgardstind and Stornubben on the east side of the valley are managed by the hardy in a day.@@@@1@18@Nautgardstind og Stornubben på østsiden av dalen tar de litt spreke på en dag.@oe@11-1-2009
3010832@unknown@formal@none@1@S@Hikers in reasonably good shape do Nautgardstind and Stornubben, on the eastern side of the valley, in a day.@@@@1@19@Nautgardstind og Stornubben på østsiden av dalen tar de litt spreke på en dag.@oe@11-1-2009
3010833@unknown@formal@none@1@S@Naustgardtind and Stornubben on the east side of the valley make a loop that spry folks can do in a day.@@@@1@21@Nautgardstind og Stornubben på østsiden av dalen tar de litt spreke på en dag.@oe@11-1-2009
3010841@unknown@formal@none@1@S@Not quite so high, but perhaps as splendid is the tour to Styggehø and Hestlegerhø.@@@@1@15@Ikke fullt så høyt, men kanskje vel så flott er turen på Styggehø og Hestlegerhø.@oe@11-1-2009
3010842@unknown@formal@none@1@S@Not quite as high, but perhaps just as impressive, is a trip up Styggehø or Hestlegerhø.@@@@1@16@Ikke fullt så høyt, men kanskje vel så flott er turen på Styggehø og Hestlegerhø.@oe@11-1-2009
3010843@unknown@formal@none@1@S@Lesser in elevation but perhaps greater in views is the trip to Styggehø and Hestlegerhø.@@@@1@15@Ikke fullt så høyt, men kanskje vel så flott er turen på Styggehø og Hestlegerhø.@oe@11-1-2009
3010851@unknown@formal@none@1@S@If you are proficient in glacier hiking or follow the lodge's guide, the glaciers beckon on the west side with their throng of Veo- and Memurutinds.@@@@1@26@Har du kunnskaper i brevandring eller blir med hyttas fører, ligger breene og lokker på vestsiden med sin vrimmel av Veo- og Memurutinder.@oe@11-1-2009
3010852@unknown@formal@none@1@S@If you have glacier hiking skills or follow the lodge's guide, the glaciers on the western side are tempting, with their abundant Veo and Memuru peaks.@@@@1@26@Har du kunnskaper i brevandring eller blir med hyttas fører, ligger breene og lokker på vestsiden med sin vrimmel av Veo- og Memurutinder.@oe@11-1-2009
3010853@unknown@formal@none@1@S@If you are experienced in glacier-walking or team up with the hut's guide, the glaciers beckon to the west, with their multitude of Veo and Memuru peaks.@@@@1@27@Har du kunnskaper i brevandring eller blir med hyttas fører, ligger breene og lokker på vestsiden med sin vrimmel av Veo- og Memurutinder.@oe@11-1-2009
3010871@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3010872@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3010873@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3010881@unknown@formal@none@1@S@There's a road to the door, but from the National Park border, it is closed for ordinary traffic.@@@@1@18@Det er bilvei til døra, men fra nasjonalparkgrensen er den stengt for vanlig ferdsel.@oe@11-1-2009
3010882@unknown@formal@none@1@S@There is a road right to the door, but from the border of the national park it is closed to normal traffic.@@@@1@22@Det er bilvei til døra, men fra nasjonalparkgrensen er den stengt for vanlig ferdsel.@oe@11-1-2009
3010883@unknown@formal@none@1@S@There is a road to the hut, but inside the national park boundary it is closed to ordinary traffic.@@@@1@19@Det er bilvei til døra, men fra nasjonalparkgrensen er den stengt for vanlig ferdsel.@oe@11-1-2009
3010891@unknown@formal@none@1@XP@Marked hiking trails to Gjendesheim, Bessheim, Memuruby and Spiterstulen.@@@@1@9@Det er merkede fotturruter til Gjendesheim, Bessheim, Memurubu og Spiterstulen.@oe@11-1-2009
3010892@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking trails to Gjendesheim, Bessheim, Memurubu and Spiterstulen.@@@@1@11@Det er merkede fotturruter til Gjendesheim, Bessheim, Memurubu og Spiterstulen.@oe@11-1-2009
3010893@unknown@formal@none@1@XP@Marked trails to Gjendesheim, Bessheim, Memurubu, and Spiterstulen.@@@@1@8@Det er merkede fotturruter til Gjendesheim, Bessheim, Memurubu og Spiterstulen.@oe@11-1-2009
3010911@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3010912@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3010913@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3010921@unknown@formal@none@1@S@Glitterheim was opened in 1901.@@@@1@5@Glitterheim ble innviet i 1901.@oe@11-1-2009
3010922@unknown@formal@none@1@S@Glitterheim was formally opened in 1901.@@@@1@6@Glitterheim ble innviet i 1901.@oe@11-1-2009
3010923@unknown@formal@none@1@S@Glitterheim opened in 1901.@@@@1@4@Glitterheim ble innviet i 1901.@oe@11-1-2009
3010931@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT OA.@oe@11-1-2009
3010932@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT OA.@oe@11-1-2009
3010933@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT OA.@oe@11-1-2009
3010941@unknown@formal@none@1@XP@Wardens: Solveig and Ole Vole.@@@@1@5@Bestyrere: Solveig og Ole Vole.@oe@11-1-2009
3010942@unknown@formal@none@1@XP@Managers: Solveig and Ole Vole.@@@@1@5@Bestyrere: Solveig og Ole Vole.@oe@11-1-2009
3010943@unknown@formal@none@1@XP@Managers: Solveig and Ole Vole.@@@@1@5@Bestyrere: Solveig og Ole Vole.@oe@11-1-2009
3010951@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Lom township in Oppland, 1348 meters above sea level, and has 137 beds as well as eight in self-service lodgings.@@@@1@25@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1348 m o.h., og har 137 senger samt 8 i selvbetjeningslosjiet.@oe@11-1-2009
3010952@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Lom municipality in Oppland, 1348 meters above sea level, and has 137 beds, as well as 8 more in the self-service annex.@@@@1@27@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1348 m o.h., og har 137 senger samt 8 i selvbetjeningslosjiet.@oe@11-1-2009
3010953@unknown@formal@none@1@XP@Located in Lom, Oppland, at 4420 feet, 137 beds, 8 in the self-service hut.@@@@1@14@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1348 m o.h., og har 137 senger samt 8 i selvbetjeningslosjiet.@oe@11-1-2009
3010961@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 23 18 33.@@@@0@5@Tlf: 61 23 18 33.@oe@11-1-2009
3010962@unknown@formal@none@1@@Tel. : 61 23 18 33.@@@@0@6@Tlf: 61 23 18 33.@oe@11-1-2009
3010963@unknown@formal@none@1@@Tel. 61 23 18 33.@@@@0@5@Tlf: 61 23 18 33.@oe@11-1-2009
3010971@unknown@formal@none@1@@E-Mail: glheim\sonline.no@@@@0@2@E-post: glheim\sonline.no@oe@11-1-2009
3010972@unknown@formal@none@1@@E-mail: glheim\sonline.no@@@@0@2@E-post: glheim\sonline.no@oe@11-1-2009
3010973@unknown@formal@none@1@@E-mail: glheim\sonline.no@@@@0@2@E-post: glheim\sonline.no@oe@11-1-2009
3010981@unknown@formal@none@1@@Web: www.dntoa.no <hytter>@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3010982@unknown@formal@none@1@@Web: www.dntoa.no «hytter»@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3010983@unknown@formal@none@1@@URL: www.dntoa.no "hytter"@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3011001@unknown@formal@none@1@XP@Memurubu@@@@1@1@Memurubu@oe@11-1-2009
3011002@unknown@formal@none@1@XP@Memurubu@@@@1@1@Memurubu@oe@11-1-2009
3011003@unknown@formal@none@1@XP@Memurubu@@@@1@1@Memurubu@oe@11-1-2009
3011011@unknown@formal@none@1@XP@Midway on Gjende@@@@1@3@Midt på Gjende@oe@11-1-2009
3011012@unknown@formal@none@1@XP@Right on Gjende Lake@@@@1@4@Midt på Gjende@oe@11-1-2009
3011013@unknown@formal@none@1@XP@Midway at Gjende@@@@1@3@Midt på Gjende@oe@11-1-2009
3011021@unknown@formal@none@1@S@The name Memurubu means something like "the hut by the river that gouges midway," and is a fairly accurate description of the surroundings of Memuruby midway on Gjende.@@@@1@28@Memurubu-navnet betyr noe sånt som «bua ved elva som graver midt på», og det er en temmelig presis beskrivelse av omgivelsene rundt Memurubu midt på Gjende.@oe@11-1-2009
3011022@unknown@formal@none@1@S@The name Memurubu means something like "shelter by the river that delves through the middle", and this is a fairly precise description of the surroundings at Memurubu on Gjende Lake.@@@@1@30@Memurubu-navnet betyr noe sånt som «bua ved elva som graver midt på», og det er en temmelig presis beskrivelse av omgivelsene rundt Memurubu midt på Gjende.@oe@11-1-2009
3011023@unknown@formal@none@1@S@The name Memurubu means roughly "the hut by the river that digs in the middle," which is a fairly precise description of the setting halfway along the lake.@@@@1@28@Memurubu-navnet betyr noe sånt som «bua ved elva som graver midt på», og det er en temmelig presis beskrivelse av omgivelsene rundt Memurubu midt på Gjende.@oe@11-1-2009
3011031@unknown@formal@none@1@S@Everyone who comes over the mountains down toward the lodge can see how much sand and gravel the river has carried out into Gjende over the years.@@@@1@27@Alle som kommer over fjellet ned mot hytta, ser hvor mye sand og grus elva har fraktet utover Gjende i årenes løp.@oe@11-1-2009
3011032@unknown@formal@none@1@S@Anyone coming over the mountain down toward the lodge will see how much sand and gravel the river has carried with it across Gjende up through time.@@@@1@27@Alle som kommer over fjellet ned mot hytta, ser hvor mye sand og grus elva har fraktet utover Gjende i årenes løp.@oe@11-1-2009
3011033@unknown@formal@none@1@S@Anyone approaching the hut from above can see how much gravel and sand the river has carried out into Gjende through the years.@@@@1@23@Alle som kommer over fjellet ned mot hytta, ser hvor mye sand og grus elva har fraktet utover Gjende i årenes løp.@oe@11-1-2009
3011041@unknown@formal@none@1@S@If it continues its work for a few more millennia, it probably will divide Gjende in two.@@@@1@17@Får den fortsette sitt arbeid noen årtusener til, deler den sannsynligvis Gjende i to.@oe@11-1-2009
3011042@unknown@formal@none@1@S@If it continues its work for a few more millennia, it will undoubtedly divide Gjende in two.@@@@1@17@Får den fortsette sitt arbeid noen årtusener til, deler den sannsynligvis Gjende i to.@oe@11-1-2009
3011043@unknown@formal@none@1@S@If left to continue its work for a few thousand years more, it will probably cut the lake in two.@@@@1@20@Får den fortsette sitt arbeid noen årtusener til, deler den sannsynligvis Gjende i to.@oe@11-1-2009
3011051@unknown@formal@none@1@S@The combination of the river's impact and a favorable climate also has made the outermost part of Memurudalen unusually inviting, green and fertile.@@@@1@23@Kombinasjonen av elvas innsats og et gunstig klima har også gjort den ytterste delen av Memurudalen usedvanlig innbydende, grønn og fruktbar.@oe@11-1-2009
3011052@unknown@formal@none@1@S@The combination of the river's efforts and the favorable climate has also made the outermost portion of Memuru Valley unusually inviting, green and fertile.@@@@1@24@Kombinasjonen av elvas innsats og et gunstig klima har også gjort den ytterste delen av Memurudalen usedvanlig innbydende, grønn og fruktbar.@oe@11-1-2009
3011053@unknown@formal@none@1@S@The combination of the river's efforts and the benevolent climate has made the outer part of Memurudalen remarkably inviting, green and fertile.@@@@1@22@Kombinasjonen av elvas innsats og et gunstig klima har også gjort den ytterste delen av Memurudalen usedvanlig innbydende, grønn og fruktbar.@oe@11-1-2009
3011061@unknown@formal@none@1@S@The first stone hut was built here in the 18th century and taken over by DNT in 1870.@@@@1@18@Den første steinbua her ble reist på 1700-tallet og overtatt av DNT i 1870.@oe@11-1-2009
3011062@unknown@formal@none@1@S@The first stone lodge here was built in the 1700's and was taken over by DNT in 1870.@@@@1@18@Den første steinbua her ble reist på 1700-tallet og overtatt av DNT i 1870.@oe@11-1-2009
3011063@unknown@formal@none@1@S@The first stone cabin, built here in the 1700s, was taken over by DNT in 1870.@@@@1@16@Den første steinbua her ble reist på 1700-tallet og overtatt av DNT i 1870.@oe@11-1-2009
3011071@unknown@formal@none@1@S@It was three Englishmen who really put Memurubu on the map.@@@@1@11@Det var tre engelskmenn som for alvor satte Memurubu på kartet.@oe@11-1-2009
3011072@unknown@formal@none@1@S@Three Englishmen were responsible for putting Memurubu on the map.@@@@1@10@Det var tre engelskmenn som for alvor satte Memurubu på kartet.@oe@11-1-2009
3011073@unknown@formal@none@1@S@It was three Englishmen who put Memurubu on the map.@@@@1@10@Det var tre engelskmenn som for alvor satte Memurubu på kartet.@oe@11-1-2009
3011081@unknown@formal@none@1@S@In a humorous book, "Three in Norway by Two of Them," they vividly describe, among other things, their experiences as tourists at Gjende in 1880.@@@@1@25@I den morsomme boka «Tre i Norge ved to av dem» beskriver de i malende ordelag blant annet sine opplevelser som turister ved Gjende i 1880.@oe@11-1-2009
3011082@unknown@formal@none@1@S@In the humorous book «Three in Norway, by Two of Them», they describe graphically their experiences as tourists at Gjende in 1880.@@@@1@22@I den morsomme boka «Tre i Norge ved to av dem» beskriver de i malende ordelag blant annet sine opplevelser som turister ved Gjende i 1880.@oe@11-1-2009
3011083@unknown@formal@none@1@S@In their humorous tale Three in Norway by Two of Them they have a picturesque account of their experience as tourists by Gjende in 1880.@@@@1@25@I den morsomme boka «Tre i Norge ved to av dem» beskriver de i malende ordelag blant annet sine opplevelser som turister ved Gjende i 1880.@oe@11-1-2009
3011091@unknown@formal@none@1@S@They stayed at Memurubu for several weeks while they hunted and fished.@@@@1@12@De bodde ved Memurubu i flere uker mens de jaktet og fisket.@oe@11-1-2009
3011092@unknown@formal@none@1@S@They stayed at Memurubu for several weeks while they hunted and fished.@@@@1@12@De bodde ved Memurubu i flere uker mens de jaktet og fisket.@oe@11-1-2009
3011093@unknown@formal@none@1@S@They lived at Memurubu for several weeks of hunting and fishing.@@@@1@11@De bodde ved Memurubu i flere uker mens de jaktet og fisket.@oe@11-1-2009
3011101@unknown@formal@none@1@S@The remains of the Englishmen's stay can be seen on the incline below the tourist lodge; the stone oven they used for baking is still there.@@@@1@26@Restene etter engelskmennenes opphold kan en se i jordbakken nedenfor turisthytta, der står fremdeles steinovnen de bakte i.@oe@11-1-2009
3011102@unknown@formal@none@1@S@Vestiges from the Englishmen's stay may be seen on the grounds just below the tourist lodge; the stone oven they used for baking is still there.@@@@1@26@Restene etter engelskmennenes opphold kan en se i jordbakken nedenfor turisthytta, der står fremdeles steinovnen de bakte i.@oe@11-1-2009
3011103@unknown@formal@none@1@S@Traces of their stay can be seen in the ground below the hikers' hut, including their stone stove.@@@@1@18@Restene etter engelskmennenes opphold kan en se i jordbakken nedenfor turisthytta, der står fremdeles steinovnen de bakte i.@oe@11-1-2009
3011111@unknown@formal@none@1@S@After the throngs of hikers grew and DNT opened larger tourist lodges at both ends of Gjende, the stone cabin's single room with a fireplace and two simple bunks no longer was adequate.@@@@1@33@Etter som turiststrømmen økte og DNT innviet større turisthytter i begge endene av Gjende, var ikke steinbuas ene rom med peis og to enkle senger lenger tilstrekkelig.@oe@11-1-2009
3011112@unknown@formal@none@1@S@As the flow of tourists increased and DNT opened larger tourist lodges at both ends of Gjende Lake, the stone cabin's one room with a fireplace and two single beds were no longer adequate.@@@@1@34@Etter som turiststrømmen økte og DNT innviet større turisthytter i begge endene av Gjende, var ikke steinbuas ene rom med peis og to enkle senger lenger tilstrekkelig.@oe@11-1-2009
3011113@unknown@formal@none@1@S@As the influx of travelers increased and DNT opened larger huts at both ends of Gjende, the one-room stone hut with a fireplace and two single beds no longer sufficed.@@@@1@30@Etter som turiststrømmen økte og DNT innviet større turisthytter i begge endene av Gjende, var ikke steinbuas ene rom med peis og to enkle senger lenger tilstrekkelig.@oe@11-1-2009
3011121@unknown@formal@none@1@S@So, many breathed a sign of relief when Ole Sveine from Lom took on the task of building and managing a tourist lodge at this place.@@@@1@26@Mange pustet nok derfor lettet ut da Ole Sveine fra Lom tok på seg oppgaven med å bygge og drive turisthytte på denne plassen.@oe@11-1-2009
3011122@unknown@formal@none@1@S@Many breathed a sigh of relief then, when Ole Sveine from Lom undertook the task of building and operating a tourist lodge here.@@@@1@23@Mange pustet nok derfor lettet ut da Ole Sveine fra Lom tok på seg oppgaven med å bygge og drive turisthytte på denne plassen.@oe@11-1-2009
3011123@unknown@formal@none@1@S@The relief was therefore great when Ole Sveine from Lom agreed to build and operate a hikers' hut here.@@@@1@19@Mange pustet nok derfor lettet ut da Ole Sveine fra Lom tok på seg oppgaven med å bygge og drive turisthytte på denne plassen.@oe@11-1-2009
3011131@unknown@formal@none@1@S@In 1884, his tourist station was finished, up on the lush hills over the river delta at Gjende.@@@@1@18@I 1884 lå hans turiststasjon klar oppe i de frodige bakkene over elvedeltaet ved Gjende.@oe@11-1-2009
3011132@unknown@formal@none@1@S@In 1884, his tourist station opened for business on the fertile hillside above the river delta at Gjende.@@@@1@18@I 1884 lå hans turiststasjon klar oppe i de frodige bakkene over elvedeltaet ved Gjende.@oe@11-1-2009
3011133@unknown@formal@none@1@S@In 1884 his way-station for travelers stood on the green hillside above the delta by Gjende.@@@@1@16@I 1884 lå hans turiststasjon klar oppe i de frodige bakkene over elvedeltaet ved Gjende.@oe@11-1-2009
3011141@unknown@formal@none@1@S@Like the other tourist lodges around this unique mountain lake, however, also this building was too small; the lodge has been expanded several times, most recently in 1993, when a completely new main building was finished.@@@@1@36@I likhet med de andre turisthyttene rundt denne enestående fjellsjøen ble imidlertid også denne bygningen for liten, og hytta er utvidet flere ganger, senest i 1993 da et helt nytt hovedhus sto klart.@oe@11-1-2009
3011142@unknown@formal@none@1@S@Like other tourist lodges around this unrivaled mountain lake, this building also proved too small, and the lodge was expanded several times, most recently in 1993 when a completely new main building was constructed.@@@@1@34@I likhet med de andre turisthyttene rundt denne enestående fjellsjøen ble imidlertid også denne bygningen for liten, og hytta er utvidet flere ganger, senest i 1993 da et helt nytt hovedhus sto klart.@oe@11-1-2009
3011143@unknown@formal@none@1@S@However, as with the other huts along this special mountain lake, this structure also proved too small, so it has been expanded several times, most recently in 1993, when a new main building was ready.@@@@1@35@I likhet med de andre turisthyttene rundt denne enestående fjellsjøen ble imidlertid også denne bygningen for liten, og hytta er utvidet flere ganger, senest i 1993 da et helt nytt hovedhus sto klart.@oe@11-1-2009
3011151@unknown@formal@none@1@S@Though the lodge has changed, however, the same family that has managed it since 1870 welcomes guests.@@@@1@17@Om hytta er forandret, er det imidlertid den samme familien som har drevet den helt siden 1870, som ønsker velkommen.@oe@11-1-2009
3011152@unknown@formal@none@1@S@Although the lodge has changed, it is nonetheless the same family that has operated it since all the way back to 1870, and who still welcome guests.@@@@1@27@Om hytta er forandret, er det imidlertid den samme familien som har drevet den helt siden 1870, som ønsker velkommen.@oe@11-1-2009
3011153@unknown@formal@none@1@S@The hut may have been changed, but you are still greeted by the same family that has been running it since 1870.@@@@1@22@Om hytta er forandret, er det imidlertid den samme familien som har drevet den helt siden 1870, som ønsker velkommen.@oe@11-1-2009
3011161@unknown@formal@none@1@S@Most guests quite naturally hike Besseggen or Bukkelægeret, but Memurubu also can offer many other hike destinations on glaciers, summits and valleys in the vicinity.@@@@1@25@De fleste gjestene skal naturlig nok gå Besseggen eller Bukkelægeret, men Memurubu kan også by på mange andre turmål på breene, toppene og dalene i nærheten.@oe@11-1-2009
3011162@unknown@formal@none@1@S@Most guests naturally choose to hike to Besseggen or to Bukkelægeret, but Memurubu has many other places to visit, such as the nearby glaciers, mountaintops and valleys.@@@@1@27@De fleste gjestene skal naturlig nok gå Besseggen eller Bukkelægeret, men Memurubu kan også by på mange andre turmål på breene, toppene og dalene i nærheten.@oe@11-1-2009
3011163@unknown@formal@none@1@S@Of course most visitors are here to hike the knife-edged Besseggen or the precipitous Bukkelægeret, but Memurubu is also the trailhead for many other hikes to nearby glaciers, peaks, and valleys.@@@@1@31@De fleste gjestene skal naturlig nok gå Besseggen eller Bukkelægeret, men Memurubu kan også by på mange andre turmål på breene, toppene og dalene i nærheten.@oe@11-1-2009
3011181@unknown@formal@none@1@XP@Gjendebu@@@@1@1@Gjendebu@oe@11-1-2009
3011182@unknown@formal@none@1@XP@Gjendebu@@@@1@1@Gjendebu@oe@11-1-2009
3011183@unknown@formal@none@1@XP@Gjendebu@@@@1@1@Gjendebu@oe@11-1-2009
3011191@unknown@formal@none@1@XP@DNT's oldest lodge@@@@1@3@DNTs eldste hytte@oe@11-1-2009
3011192@unknown@formal@none@1@XP@DNT's Oldest Lodge@@@@1@3@DNTs eldste hytte@oe@11-1-2009
3011193@unknown@formal@none@1@XP@DNT's Oldest Hut@@@@1@3@DNTs eldste hytte@oe@11-1-2009
3011201@unknown@formal@none@1@S@When the first of our ancestors found their way all the way to the west end of Gjende isn't known, but it's obvious that the first summer dairies were built there as early as the early 18th century.@@@@1@38@Når de første av våre forfedre fant veien helt inn til vestenden av Gjende, vet vi ikke, men det er klart at de første setrene ble bygget der inne så tidlig som rundt begynnelsen av 1700-tallet.@oe@11-1-2009
3011202@unknown@formal@none@1@S@Exactly when the first of our ancestors found their way all the way into the western end of Gjende is unknown, but it is certain that the first mountain farms were built in here as early as around the beginning of the 1700's.@@@@1@43@Når de første av våre forfedre fant veien helt inn til vestenden av Gjende, vet vi ikke, men det er klart at de første setrene ble bygget der inne så tidlig som rundt begynnelsen av 1700-tallet.@oe@11-1-2009
3011203@unknown@formal@none@1@S@We do not know when the first Norwegians found their way to the western end of Gjende, but it has been determined that the first summer farms came in the early 1700s.@@@@1@32@Når de første av våre forfedre fant veien helt inn til vestenden av Gjende, vet vi ikke, men det er klart at de første setrene ble bygget der inne så tidlig som rundt begynnelsen av 1700-tallet.@oe@11-1-2009
3011211@unknown@formal@none@1@S@Summer dairy people came all the way down from Bøverdalen.@@@@1@10@Helt nede fra Bøverdalen kom seterfolket.@oe@11-1-2009
3011212@unknown@formal@none@1@S@Mountain farmers came down from as far as Bøverdalen.@@@@1@9@Helt nede fra Bøverdalen kom seterfolket.@oe@11-1-2009
3011213@unknown@formal@none@1@S@People came all the way from Bøverdalen, which made for quite a strenuous trek, but summering was important to the farmers, as it provided excellent pasturage.@@@@1@26@Helt nede fra Bøverdalen kom seterfolket.@oe@11-1-2009
3011221@unknown@formal@none@1@S@That was quite a cattle track, but the farmers kept their summer dairies anyway, because the grazing conditions here were so favorable.@@@@1@22@Det må ha vært litt av en setervei, men bøndene holdt fast på setrene sine allikevel, fordi beiteforholdene her inne var svært gode.@oe@11-1-2009
3011222@unknown@formal@none@1@S@The mountain road must have been primitive, but the farmers nonetheless insisted on keeping their mountain farms, because the grazing here was very fine.@@@@1@24@Det må ha vært litt av en setervei, men bøndene holdt fast på setrene sine allikevel, fordi beiteforholdene her inne var svært gode.@oe@11-1-2009
3011223@unknown@formal@none@1@S@People came all the way from Bøverdalen, which made for quite a strenuous trek, but summering was important to the farmers, as it provided excellent pasturage.@@@@1@26@Det må ha vært litt av en setervei, men bøndene holdt fast på setrene sine allikevel, fordi beiteforholdene her inne var svært gode.@oe@11-1-2009
3011231@unknown@formal@none@1@S@When the first tourists began to visit this part of the Jotunheimen sometime in the 19th century, it was possible therefore to find shelter in primitive herder's huts.@@@@1@28@Da de første turistene begynte å komme til denne delen av Jotunheimen, en gang ut på 1800-tallet, var det derfor mulig å få seg tak over hodet i primitive seterbuer.@oe@11-1-2009
3011232@unknown@formal@none@1@S@Because of this, when the first tourists began to come to this part of Jotunheimen sometime during the 1800's, it was possible to find shelter in the primitive mountain farm buildings.@@@@1@31@Da de første turistene begynte å komme til denne delen av Jotunheimen, en gang ut på 1800-tallet, var det derfor mulig å få seg tak over hodet i primitive seterbuer.@oe@11-1-2009
3011233@unknown@formal@none@1@S@Thus, by the time the first tourists arrived in this part of Jotunheimen, some time in the 1800s, shelter was available in primitive farm huts.@@@@1@25@Da de første turistene begynte å komme til denne delen av Jotunheimen, en gang ut på 1800-tallet, var det derfor mulig å få seg tak over hodet i primitive seterbuer.@oe@11-1-2009
3011241@unknown@formal@none@1@S@The hikers of the time were of course accustomed to quite a bit in the class "simple refuge in the Norwegian mountains," but Gjendesæteren was nonetheless too primitive for many of them.@@@@1@32@Datidens fotturister var selvfølgelig vant til adskillig i klassen «enkle krypinn i norske fjell», men Gjendesæteren ble allikevel for primitiv for mange.@oe@11-1-2009
3011242@unknown@formal@none@1@S@Hikers of that time were of course accustomed to the range of «simple accommodations in the Norwegian mountains», but Gjendesæteren was still too primitive for many.@@@@1@26@Datidens fotturister var selvfølgelig vant til adskillig i klassen «enkle krypinn i norske fjell», men Gjendesæteren ble allikevel for primitiv for mange.@oe@11-1-2009
3011243@unknown@formal@none@1@S@Hikers at the time naturally had some experience with "basic Norwegian mountain lodging," but even so, Gjendesæteren was often found too basic, prompting some to describe it as "a pile of rocks."@@@@1@32@Datidens fotturister var selvfølgelig vant til adskillig i klassen «enkle krypinn i norske fjell», men Gjendesæteren ble allikevel for primitiv for mange.@oe@11-1-2009
3011251@unknown@formal@none@1@S@Some called the summer dairy a "scree pile."@@@@1@8@Enkelte karakteriserte setra som «en stenrøis».@oe@11-1-2009
3011252@unknown@formal@none@1@S@Certain people characterized the mountain shelters as «a pile of stones».@@@@1@11@Enkelte karakteriserte setra som «en stenrøis».@oe@11-1-2009
3011253@unknown@formal@none@1@S@Hikers at the time naturally had some experience with "basic Norwegian mountain lodging," but even so, Gjendesæteren was often found too basic, prompting some to describe it as "a pile of rocks."@@@@1@32@Enkelte karakteriserte setra som «en stenrøis».@oe@11-1-2009
3011261@unknown@formal@none@1@S@Nonetheless, the interest in the area was so great that the newly-founded DNT, as early as its second general meeting, decided to provide better lodgings for hikers in this area.@@@@1@30@På tross av dette var interessen for området så stor at nystartede DNT allerede på sin andre generalforsamling bestemte seg for å skaffe bedre losji for fotturistene i dette området.@oe@11-1-2009
3011262@unknown@formal@none@1@S@Despite this, interest in the area was so keen that the newly established DNT decided already during its second annual meeting to provide better accommodations for tourist hikers in this area.@@@@1@31@På tross av dette var interessen for området så stor at nystartede DNT allerede på sin andre generalforsamling bestemte seg for å skaffe bedre losji for fotturistene i dette området.@oe@11-1-2009
3011263@unknown@formal@none@1@S@Despite this, interest in the area was so great that the fledgling DNT at their second assembly meeting decided to arrange for better accommodations for hikers here.@@@@1@27@På tross av dette var interessen for området så stor at nystartede DNT allerede på sin andre generalforsamling bestemte seg for å skaffe bedre losji for fotturistene i dette området.@oe@11-1-2009
3011271@unknown@formal@none@1@S@At the east end, Bessheim offered excellent lodgings, so DNT decided at its general meeting in 1869 to build a lodge at the west end.@@@@1@25@I østenden bød Bessheim på utmerkede overnattingsmuligheter, så DNT vedtok på generalforsamlingen i 1869 å bygge en hytte i vestenden.@oe@11-1-2009
3011272@unknown@formal@none@1@S@At the eastern end, Bessheim offered excellent overnight accommodations, so that DNT voted at its annual meeting in 1869 to build a lodge at the western end.@@@@1@27@I østenden bød Bessheim på utmerkede overnattingsmuligheter, så DNT vedtok på generalforsamlingen i 1869 å bygge en hytte i vestenden.@oe@11-1-2009
3011273@unknown@formal@none@1@S@In the east Bessheim offered excellent lodging, so in 1869 DNT voted to build a hut at the western lake end.@@@@1@21@I østenden bød Bessheim på utmerkede overnattingsmuligheter, så DNT vedtok på generalforsamlingen i 1869 å bygge en hytte i vestenden.@oe@11-1-2009
3011281@unknown@formal@none@1@S@It was DNT's third lodge project.@@@@1@6@Det var DNTs tredje hytteprosjekt.@oe@11-1-2009
3011282@unknown@formal@none@1@S@This was DNT's third lodge project.@@@@1@6@Det var DNTs tredje hytteprosjekt.@oe@11-1-2009
3011283@unknown@formal@none@1@S@This was DNT's third hut project.@@@@1@6@Det var DNTs tredje hytteprosjekt.@oe@11-1-2009
3011291@unknown@formal@none@1@S@The other two have been either shut down or sold, but Gjendebu is alive and in the best of health.@@@@1@20@De to andre er enten nedlagt eller solgt, mens Gjendebu i aller høyeste grad lever i beste velgående.@oe@11-1-2009
3011292@unknown@formal@none@1@S@The two others have been either abandoned or sold, while Gjendebu is definitely doing very well still today.@@@@1@18@De to andre er enten nedlagt eller solgt, mens Gjendebu i aller høyeste grad lever i beste velgående.@oe@11-1-2009
3011293@unknown@formal@none@1@S@The other two have either been closed or sold, while Gjendebu is still very much alive.@@@@1@16@De to andre er enten nedlagt eller solgt, mens Gjendebu i aller høyeste grad lever i beste velgående.@oe@11-1-2009
3011301@unknown@formal@none@1@S@The newly-built Gjendebu was finished in the autumn of 1871, but the new lodge was soon too small, and DNT bought a stone cowshed from Erik Hansen Slaalien for 10 dollars.@@@@1@31@Den nybygde Gjendebu var under tak høsten 1871, men den nye hytta ble snart for liten, så DNT kjøpte et steinsel av Erik Hansen Slaalien for 10 spesidaler.@oe@11-1-2009
3011302@unknown@formal@none@1@S@The new Gjendebu was completed in the fall of 1871, but the new lodge soon proved to be too small, so DNT bought a stone dwelling from Erik Hansen Slaalien for 10 dollars.@@@@1@33@Den nybygde Gjendebu var under tak høsten 1871, men den nye hytta ble snart for liten, så DNT kjøpte et steinsel av Erik Hansen Slaalien for 10 spesidaler.@oe@11-1-2009
3011303@unknown@formal@none@1@S@The new Gjendebu was ready in the fall of 1871, but it was soon cramped, moving DNT to buy a stone structure from Erik Hansen Slaalien for ten dollars.@@@@1@29@Den nybygde Gjendebu var under tak høsten 1871, men den nye hytta ble snart for liten, så DNT kjøpte et steinsel av Erik Hansen Slaalien for 10 spesidaler.@oe@11-1-2009
3011311@unknown@formal@none@1@S@The same man also was hired as the warden, and it was his daughter who was born in the stone hut at Gjendebu and named Gjendine.@@@@1@26@Samme mann ble også ansatt som bestyrer, og det var hans datter som ble født i steinbua på Gjendebu og døpt Gjendine.@oe@11-1-2009
3011312@unknown@formal@none@1@S@The same man was hired as manager, and his daughter was born in the stone building at Gjendebu and christened Gjendine.@@@@1@21@Samme mann ble også ansatt som bestyrer, og det var hans datter som ble født i steinbua på Gjendebu og døpt Gjendine.@oe@11-1-2009
3011313@unknown@formal@none@1@S@He was also made hut manager, and when his daughter was born in this stone hut, she was given the name Gjendine.@@@@1@22@Samme mann ble også ansatt som bestyrer, og det var hans datter som ble født i steinbua på Gjendebu og døpt Gjendine.@oe@11-1-2009
3011321@unknown@formal@none@1@S@Some 130 years later, the "scree pile" has evolved considerably.@@@@1@10@Drøye 130 år senere har «stenrøisen» utviklet seg betydelig.@oe@11-1-2009
3011322@unknown@formal@none@1@S@A little over 130 years later, the «pile of stones» has developed considerably.@@@@1@13@Drøye 130 år senere har «stenrøisen» utviklet seg betydelig.@oe@11-1-2009
3011323@unknown@formal@none@1@S@More than 130 years later what began as a "pile of rocks" shows great improvement.@@@@1@15@Drøye 130 år senere har «stenrøisen» utviklet seg betydelig.@oe@11-1-2009
3011331@unknown@formal@none@1@S@After several alterations, the venerable building forms an unusually harmonious lodge enjoyed by visitors.@@@@1@14@Etter en rekke ombygginger danner de tradisjonsrike bygningene et usedvanlig harmonisk hytteanlegg hvor de besøkende trives.@oe@11-1-2009
3011332@unknown@formal@none@1@S@After a number of renovations, the buildings so rich in tradition comprise an exceptionally harmonious complex of lodges that are pleasing to visitors.@@@@1@23@Etter en rekke ombygginger danner de tradisjonsrike bygningene et usedvanlig harmonisk hytteanlegg hvor de besøkende trives.@oe@11-1-2009
3011333@unknown@formal@none@1@S@Following repeated rebuilding the fine old structures make a harmonious group of huts loved by visitors.@@@@1@16@Etter en rekke ombygginger danner de tradisjonsrike bygningene et usedvanlig harmonisk hytteanlegg hvor de besøkende trives.@oe@11-1-2009
3011341@unknown@formal@none@1@S@The landscape around the lodge is both bleak and benign.@@@@1@10@Naturen rundt hytta er både voldsom og vennlig.@oe@11-1-2009
3011342@unknown@formal@none@1@S@The natural surroundings are impressively attractive and pleasurable.@@@@1@8@Naturen rundt hytta er både voldsom og vennlig.@oe@11-1-2009
3011343@unknown@formal@none@1@S@The surrounding scenery is both awesome and inviting.@@@@1@8@Naturen rundt hytta er både voldsom og vennlig.@oe@11-1-2009
3011351@unknown@formal@none@1@S@Many have been inspired by such surroundings, and several artists have tried to replicate nature in words, in notes or on canvas.@@@@1@22@Mange har latt seg inspirere av slike omgivelser, og flere kunstnere har forsøkt å gjenskape naturen i ord, toner eller på lerret.@oe@11-1-2009
3011352@unknown@formal@none@1@S@Many people have been inspired by this kind of environment, and several artists have tried to capture the natural beauty in words, tones and paint on canvas.@@@@1@27@Mange har latt seg inspirere av slike omgivelser, og flere kunstnere har forsøkt å gjenskape naturen i ord, toner eller på lerret.@oe@11-1-2009
3011353@unknown@formal@none@1@S@It has led a number of artists to try their hand at depicting the landscape in words, music, or pictures.@@@@1@20@Mange har latt seg inspirere av slike omgivelser, og flere kunstnere har forsøkt å gjenskape naturen i ord, toner eller på lerret.@oe@11-1-2009
3011361@unknown@formal@none@1@S@Few have done so better than Edvard Grieg, who stayed at Gjendebu several times at the end of the last century.@@@@1@21@Få har klart det bedre enn Edvard Grieg, som besøkte Gjendebu en rekke ganger på slutten av forrige århundre.@oe@11-1-2009
3011362@unknown@formal@none@1@S@Few have succeeded at it better than Edvard Grieg, who visited Gjendebu a number of times toward the end of the 19th century.@@@@1@23@Få har klart det bedre enn Edvard Grieg, som besøkte Gjendebu en rekke ganger på slutten av forrige århundre.@oe@11-1-2009
3011363@unknown@formal@none@1@S@Few of them have succeeded as well as Edvard Grieg, who made several visits to Gjendebu in the late 1800s, undoubtedly providing an important source of inspiration for his Peer Gynt music.@@@@1@32@Få har klart det bedre enn Edvard Grieg, som besøkte Gjendebu en rekke ganger på slutten av forrige århundre.@oe@11-1-2009
3011371@unknown@formal@none@1@S@In the music for Peer Gynt he must have drawn inspiration from here.@@@@1@13@I musikken til Peer Gynt må han ha hentet mye inspirasjon herfra.@oe@11-1-2009
3011372@unknown@formal@none@1@S@He must have found much inspiration here for his Peer Gynt music.@@@@1@12@I musikken til Peer Gynt må han ha hentet mye inspirasjon herfra.@oe@11-1-2009
3011373@unknown@formal@none@1@S@Few of them have succeeded as well as Edvard Grieg, who made several visits to Gjendebu in the late 1800s, undoubtedly providing an important source of inspiration for his Peer Gynt music.@@@@1@32@I musikken til Peer Gynt må han ha hentet mye inspirasjon herfra.@oe@11-1-2009
3011391@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3011392@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3011393@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3011401@unknown@formal@none@1@S@There is scheduled boat service on Gjende throughout the summer, and there are marked hiking trails to Memurubu, Leirvassbu, Spiterstulen, Olavsbu, Fondsbu, and Torfinnsbu.@@@@1@24@Det går rutebåt på Gjende hele sommeren, og det er merkede fotturruter til Memurubu, Leirvassbu, Spiterstulen, Olavsbu, Fondsbu og Torfinnsbu.@oe@11-1-2009
3011402@unknown@formal@none@1@S@A shuttle boat serves Gjende all summer long, and there are marked hiking trails to Memurubu, Leirvassbu, Spiterstulen, Olavsbu, Fondsbu and Torfinnsbu.@@@@1@22@Det går rutebåt på Gjende hele sommeren, og det er merkede fotturruter til Memurubu, Leirvassbu, Spiterstulen, Olavsbu, Fondsbu og Torfinnsbu.@oe@11-1-2009
3011403@unknown@formal@none@1@XP@Boat service on Gjende all summer. Marked trails to Memurubu, Leirvassbu, Spiterstulen, Olavsbu, Fondsbu, and Torfinnsbu.@@@@1@16@Det går rutebåt på Gjende hele sommeren, og det er merkede fotturruter til Memurubu, Leirvassbu, Spiterstulen, Olavsbu, Fondsbu og Torfinnsbu.@oe@11-1-2009
3011421@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta:@oe@11-1-2009
3011422@unknown@formal@none@1@XP@Facts:@@@@1@1@Fakta:@oe@11-1-2009
3011423@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta:@oe@11-1-2009
3011431@unknown@formal@none@1@S@Gjendebu was opened in 1871.@@@@1@5@Gjendebu ble innviet i 1871.@oe@11-1-2009
3011432@unknown@formal@none@1@S@Gjendebu was formally opened in 1871.@@@@1@6@Gjendebu ble innviet i 1871.@oe@11-1-2009
3011433@unknown@formal@none@1@S@Gjendebu opened in 1871.@@@@1@4@Gjendebu ble innviet i 1871.@oe@11-1-2009
3011441@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT OA.@oe@11-1-2009
3011442@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT OA.@oe@11-1-2009
3011443@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT OA.@oe@11-1-2009
3011451@unknown@formal@none@1@XP@Wardens: Aase and Håkon Dalen.@@@@1@5@Bestyrere: Aase og Håkon Dalen.@oe@11-1-2009
3011452@unknown@formal@none@1@XP@Managers: Aase and Håkon Dalen.@@@@1@5@Bestyrere: Aase og Håkon Dalen.@oe@11-1-2009
3011453@unknown@formal@none@1@XP@Managers: Aase and Håkon Dalen.@@@@1@5@Bestyrere: Aase og Håkon Dalen.@oe@11-1-2009
3011461@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Lom Township in Oppland, 990 meters above sea level, and has 119 beds, including 34 beds in self-service lodgings.@@@@1@24@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 990 m o.h., og har 119 senger, inkludert 34 senger i selvbetjeningslosjiet.@oe@11-1-2009
3011462@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Lom municipality in Oppland, 990 meters above sea level, and has 119 beds, including 34 beds in the self-service annex.@@@@1@25@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 990 m o.h., og har 119 senger, inkludert 34 senger i selvbetjeningslosjiet.@oe@11-1-2009
3011463@unknown@formal@none@1@XP@Located in Lom, Oppland, at 3250 feet, 119 beds, including 34 in the self-service hut.@@@@1@15@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 990 m o.h., og har 119 senger, inkludert 34 senger i selvbetjeningslosjiet.@oe@11-1-2009
3011471@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 23 89 44.@@@@0@5@Tlf: 61 23 89 44.@oe@11-1-2009
3011472@unknown@formal@none@1@@Tel. : 61 23 89 44.@@@@0@6@Tlf: 61 23 89 44.@oe@11-1-2009
3011473@unknown@formal@none@1@@Tel. 61 23 89 44.@@@@0@5@Tlf: 61 23 89 44.@oe@11-1-2009
3011481@unknown@formal@none@1@@Web: www.dntoa.no <hytter>@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3011482@unknown@formal@none@1@@Web: www.dntoa.no «hytter»@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3011483@unknown@formal@none@1@@URL: www.dntoa.no "Hytter"@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3011501@unknown@formal@none@1@XP@Sikkilsdalsseter@@@@1@1@Sikkilsdalsseter@oe@11-1-2009
3011502@unknown@formal@none@1@XP@Sikkilsdalsseter@@@@1@1@Sikkilsdalsseter@oe@11-1-2009
3011503@unknown@formal@none@1@XP@Sikkilsdalsseter@@@@1@1@Sikkilsdalsseter@oe@11-1-2009
3011511@unknown@formal@none@1@XP@Enjoyable for horses and people@@@@1@5@Trivelig for hester og folk@oe@11-1-2009
3011512@unknown@formal@none@1@XP@A Pleasant Place for Horses and People@@@@1@7@Trivelig for hester og folk@oe@11-1-2009
3011513@unknown@formal@none@1@XP@A Joy to Man and Horse Alike@@@@1@7@Trivelig for hester og folk@oe@11-1-2009
3011521@unknown@formal@none@1@S@The south wall of Sikkilsdalshornet is both steep and exposed, but it towers over a valley that is unusually lush and green.@@@@1@22@Sørveggen på Sikkilsdalshornet er både bratt og luftig, men den kneiser over en dal som er usedvanlig frodig og grønn.@oe@11-1-2009
3011522@unknown@formal@none@1@S@The southern wall of Sikkilsdalshornet is steep and windblown, but it towers over a valley that is extraordinarily fertile and green.@@@@1@21@Sørveggen på Sikkilsdalshornet er både bratt og luftig, men den kneiser over en dal som er usedvanlig frodig og grønn.@oe@11-1-2009
3011523@unknown@formal@none@1@S@The south wall of Sikkilsdalshornet is both steep and exposed, but it towers over a valley that is exceptionally lush and green.@@@@1@22@Sørveggen på Sikkilsdalshornet er både bratt og luftig, men den kneiser over en dal som er usedvanlig frodig og grønn.@oe@11-1-2009
3011531@unknown@formal@none@1@S@In addition to its lushness, the valley was known early for its rich trout fishing and good hunting.@@@@1@18@I tillegg til frodigheten var dalen tidlig kjent for sitt rike ørretfiske og gode jaktmuligheter.@oe@11-1-2009
3011532@unknown@formal@none@1@S@In addition to its lushness, the valley has been long known for its plentiful trout and good hunting conditions.@@@@1@19@I tillegg til frodigheten var dalen tidlig kjent for sitt rike ørretfiske og gode jaktmuligheter.@oe@11-1-2009
3011533@unknown@formal@none@1@S@In addition to its lushness the valley had an early reputation for good trout fishing and hunting.@@@@1@17@I tillegg til frodigheten var dalen tidlig kjent for sitt rike ørretfiske og gode jaktmuligheter.@oe@11-1-2009
3011541@unknown@formal@none@1@S@Consequently, it was put into use for mountain pasture, and with time also for summer dairying.@@@@1@16@Den ble derfor tatt i bruk som fjellbeite, og etter hvert også til setring.@oe@11-1-2009
3011542@unknown@formal@none@1@S@It was for that reason that it was used for mountain grazing, and eventually also for summertime farming.@@@@1@18@Den ble derfor tatt i bruk som fjellbeite, og etter hvert også til setring.@oe@11-1-2009
3011543@unknown@formal@none@1@S@Thus it was used for summer pasturage, and later a summer farm.@@@@1@12@Den ble derfor tatt i bruk som fjellbeite, og etter hvert også til setring.@oe@11-1-2009
3011551@unknown@formal@none@1@S@The Huseby farm at Stange in Hedmarken long had a summer dairy here, and it must have been drudgery to drive a whole herd for days along country roads all the way up to Sikkilsdalen, almost 1000 meters above sea level!@@@@1@41@Lenge var det gården Huseby i Stange på Hedmarken som hadde seter her, og det må ha vært et slit å føre hele dyreflokken i dagevis etter landeveien helt opp til Sikkilsdalen, nesten 1000 meter over havet!@oe@11-1-2009
3011552@unknown@formal@none@1@S@For a long time, Huseby farm in Stange, Hedmark, had a summer farm here, and it must have been a chore to herd animals for days along the country road all the way up to Sikkilsdalen, located at almost 1000 meters above sea level!@@@@1@44@Lenge var det gården Huseby i Stange på Hedmarken som hadde seter her, og det må ha vært et slit å føre hele dyreflokken i dagevis etter landeveien helt opp til Sikkilsdalen, nesten 1000 meter over havet!@oe@11-1-2009
3011553@unknown@formal@none@1@S@For a long time it was the Huseby farm in Stange, Hedmarken, that had its summer farm here, which must have meant a very strenuous trip, driving the herd along the country roads for days all the way to Sikkilsdalen, at more than 3200 feet.@@@@1@45@Lenge var det gården Huseby i Stange på Hedmarken som hadde seter her, og det må ha vært et slit å føre hele dyreflokken i dagevis etter landeveien helt opp til Sikkilsdalen, nesten 1000 meter over havet!@oe@11-1-2009
3011561@unknown@formal@none@1@S@In 1803, the village records relate that two farms down at Kvikne, midway between Skåvu and Vinstra, ran summer dairies, so the dalesmen no longer saw Hedemarkers using "their" valley.@@@@1@30@I 1803 forteller bygdebøkene at to gårder nede i Kvikne, midtveis mellom Skåbu og Vinstra, drev setra, så nå slapp dølene å se hedmarkingene bruke «sin» dal.@oe@11-1-2009
3011562@unknown@formal@none@1@S@Local annals reveal that in 1803, two farms down at Kvikne, midway between Skåbu and Vinstra, operated mountain farms, so by that time the locals were probably relieved that Hedmark farmers had stopped using «their» valley.@@@@1@36@I 1803 forteller bygdebøkene at to gårder nede i Kvikne, midtveis mellom Skåbu og Vinstra, drev setra, så nå slapp dølene å se hedmarkingene bruke «sin» dal.@oe@11-1-2009
3011563@unknown@formal@none@1@S@Local history sources report that in 1803 there were two farms at Kvikne, midway between Skåbu and Vinstra, that used the summer farm, so local valley folks no longer had to see people from Hedmark using "their" valley.@@@@1@38@I 1803 forteller bygdebøkene at to gårder nede i Kvikne, midtveis mellom Skåbu og Vinstra, drev setra, så nå slapp dølene å se hedmarkingene bruke «sin» dal.@oe@11-1-2009
3011571@unknown@formal@none@1@S@In 1868, the State began to lease the valley as pasture for horses, and soon thereafter Englishman Charles Bamford bought it for hunting and fishing.@@@@1@25@I 1868 begynte staten å leie dalen til beite for hest, og like etterpå kjøpte engelskmannen Charles Bamford den for å drive med jakt og fiske.@oe@11-1-2009
3011572@unknown@formal@none@1@S@In 1868, the government began to rent the valley as pastureland for horses, and shortly thereafter, Englishman Charles Bamford bought it for the hunting and fishing rights.@@@@1@27@I 1868 begynte staten å leie dalen til beite for hest, og like etterpå kjøpte engelskmannen Charles Bamford den for å drive med jakt og fiske.@oe@11-1-2009
3011573@unknown@formal@none@1@S@In 1868 the state began leasing the valley for horse pasture, and, soon after, the Englishman Charles Bamford bought it for fishing and hunting.@@@@1@24@I 1868 begynte staten å leie dalen til beite for hest, og like etterpå kjøpte engelskmannen Charles Bamford den for å drive med jakt og fiske.@oe@11-1-2009
3011581@unknown@formal@none@1@S@He had hunted for years in Jotunheimen, among others with the legendary reindeer hunter Jo Gjende.@@@@1@16@Han hadde jaktet en årrekke i Jotunheimen, blant annet sammen med den legendariske reinskytteren Jo Gjende.@oe@11-1-2009
3011582@unknown@formal@none@1@S@He had hunted in Jotunheimen for a number of years, in the company, among others, of legendary reindeer hunter Jo Gjende.@@@@1@21@Han hadde jaktet en årrekke i Jotunheimen, blant annet sammen med den legendariske reinskytteren Jo Gjende.@oe@11-1-2009
3011583@unknown@formal@none@1@S@For years he had hunted in Jotunheimen, also with the legendary reindeer hunter Jo Gjende.@@@@1@15@Han hadde jaktet en årrekke i Jotunheimen, blant annet sammen med den legendariske reinskytteren Jo Gjende.@oe@11-1-2009
3011591@unknown@formal@none@1@S@Through Jo Gende, Bamford came in contact with Syver Sande, nicknamed Sjur, a well-known hunter and mountain man.@@@@1@18@Gjennom Jo Gjende kom Bamford i kontakt med Syver Sande, til daglig kalt Sjur, kjent jeger og fjellmann.@oe@11-1-2009
3011592@unknown@formal@none@1@S@Through Jo Gjende, Bamford came into contact with Syver Sande, a well-known hunter and mountaineer who normally went under the name of Sjur.@@@@1@23@Gjennom Jo Gjende kom Bamford i kontakt med Syver Sande, til daglig kalt Sjur, kjent jeger og fjellmann.@oe@11-1-2009
3011593@unknown@formal@none@1@S@Through him Bamford met Syver Sande, usually called Sjur, a well-known hunter and mountain man.@@@@1@15@Gjennom Jo Gjende kom Bamford i kontakt med Syver Sande, til daglig kalt Sjur, kjent jeger og fjellmann.@oe@11-1-2009
3011601@unknown@formal@none@1@S@Sjur Sande was persuaded to be Bamford's representative in Sikkilsdalen and to live there year-round.@@@@1@15@Sjur Sande ble overtalt til å bli Bamfords representant i Sikkilsdalen og bo der hele året.@oe@11-1-2009
3011602@unknown@formal@none@1@S@Sjur Sande was persuaded to be Bamford's representative in Sikkilsdalen and to live there year round.@@@@1@16@Sjur Sande ble overtalt til å bli Bamfords representant i Sikkilsdalen og bo der hele året.@oe@11-1-2009
3011603@unknown@formal@none@1@S@Sjur Sande was hired to be Bamford's man in Sikkilsdalen and live there year round.@@@@1@15@Sjur Sande ble overtalt til å bli Bamfords representant i Sikkilsdalen og bo der hele året.@oe@11-1-2009
3011611@unknown@formal@none@1@S@Together with his wife and two children, he moved from Vågå, and his descendants lived in Sikkilsdalen for almost a hundred years.@@@@1@22@Sammen med kone og to barn flyttet han fra Vågå, og han og hans etterkommere ble boende i Sikkilsdalen i nesten hundre år.@oe@11-1-2009
3011612@unknown@formal@none@1@S@He moved with his wife and two children from Vågå, and he and his descendants lived in Sikkilsdalen for almost one hundred years.@@@@1@23@Sammen med kone og to barn flyttet han fra Vågå, og han og hans etterkommere ble boende i Sikkilsdalen i nesten hundre år.@oe@11-1-2009
3011613@unknown@formal@none@1@S@Together with his wife and two children he moved from Vågå, and he and his descendants stayed in Sikkilsdalen for nearly a century.@@@@1@23@Sammen med kone og to barn flyttet han fra Vågå, og han og hans etterkommere ble boende i Sikkilsdalen i nesten hundre år.@oe@11-1-2009
3011621@unknown@formal@none@1@S@To this day, the Sande family operates Sikkilsdalssetra.@@@@1@8@Den dag i dag er det Sande-familien som driver Sikkilsdalssetra.@oe@11-1-2009
3011622@unknown@formal@none@1@S@Even today, it is the Sande family that operates Sikkilsdalssetra.@@@@1@10@Den dag i dag er det Sande-familien som driver Sikkilsdalssetra.@oe@11-1-2009
3011623@unknown@formal@none@1@S@Even today Sande family members run Sikkilsdalsseter.@@@@1@7@Den dag i dag er det Sande-familien som driver Sikkilsdalssetra.@oe@11-1-2009
3011631@unknown@formal@none@1@S@However, the combination of hunting ground and horse pasture worked poorly.@@@@1@11@Kombinasjonen jaktterreng og hestebeite gikk imidlertid dårlig.@oe@11-1-2009
3011632@unknown@formal@none@1@S@The combination of hunting grounds and pasture for horses did not fare well, however.@@@@1@14@Kombinasjonen jaktterreng og hestebeite gikk imidlertid dårlig.@oe@11-1-2009
3011633@unknown@formal@none@1@S@Hunting territory and horse pastures turned out to be a poor combination.@@@@1@12@Kombinasjonen jaktterreng og hestebeite gikk imidlertid dårlig.@oe@11-1-2009
3011641@unknown@formal@none@1@S@By 1874, Bamford sold Sikkilsdalen further to a group of Kristiania citizens.@@@@1@12@Allerede i 1874 solgte Bamford Sikkilsdalen videre til en gruppe Kristiania-borgere.@oe@11-1-2009
3011642@unknown@formal@none@1@S@Already in 1874, Bamford sold Sikkilsdalen to a group of Christiania citizens.@@@@1@12@Allerede i 1874 solgte Bamford Sikkilsdalen videre til en gruppe Kristiania-borgere.@oe@11-1-2009
3011643@unknown@formal@none@1@S@Already in 1874 Bamford sold Sikkilsdalen, and in 1881 the state bought it for horse breeding. Sjur Sande and his family were part of the package.@@@@1@26@Allerede i 1874 solgte Bamford Sikkilsdalen videre til en gruppe Kristiania-borgere.@oe@11-1-2009
3011651@unknown@formal@none@1@S@They tried in turn to resell to the State, and in 1881 got the first bite.@@@@1@16@De prøvde i sin tur å selge videre til staten, men først i 1881 fikk de napp.@oe@11-1-2009
3011652@unknown@formal@none@1@S@They in turn tried to sell the property to the government, but it wasn't until 1881 that they succeeded.@@@@1@19@De prøvde i sin tur å selge videre til staten, men først i 1881 fikk de napp.@oe@11-1-2009
3011653@unknown@formal@none@1@S@Already in 1874 Bamford sold Sikkilsdalen, and in 1881 the state bought it for horse breeding. Sjur Sande and his family were part of the package.@@@@1@26@De prøvde i sin tur å selge videre til staten, men først i 1881 fikk de napp.@oe@11-1-2009
3011661@unknown@formal@none@1@S@The State bought Sikkilsdalen to operate a stud farm, and Sjur Sande and his family were included in the consignment as lessees of Sikkilsdalsseter.@@@@1@24@Staten kjøpte Sikkilsdalen for å drive hesteavlssenter, og Sjur Sande og familien hans fulgte med på lasset som forpaktere av Sikkilsdalsseter.@oe@11-1-2009
3011662@unknown@formal@none@1@S@The government bought Sikkilsdalen in order to operate a horse-breeding center, and Sjur Sande and his family became part of the agreement, as tenants of Sikkilsdalsseter.@@@@1@26@Staten kjøpte Sikkilsdalen for å drive hesteavlssenter, og Sjur Sande og familien hans fulgte med på lasset som forpaktere av Sikkilsdalsseter.@oe@11-1-2009
3011663@unknown@formal@none@1@S@Already in 1874 Bamford sold Sikkilsdalen, and in 1881 the state bought it for horse breeding. Sjur Sande and his family were part of the package.@@@@1@26@Staten kjøpte Sikkilsdalen for å drive hesteavlssenter, og Sjur Sande og familien hans fulgte med på lasset som forpaktere av Sikkilsdalsseter.@oe@11-1-2009
3011671@unknown@formal@none@1@S@There are unusually good grazing conditions for horses in Sikkilsdalen.@@@@1@10@Det er usedvanlig gode beiteforhold for hest i Sikkilsdalen.@oe@11-1-2009
3011672@unknown@formal@none@1@S@Grazing conditions for horses are exceptionally good in Sikkilsdalen.@@@@1@9@Det er usedvanlig gode beiteforhold for hest i Sikkilsdalen.@oe@11-1-2009
3011673@unknown@formal@none@1@S@The pasturage in Sikkilsdalen is exceptionally good for the horses.@@@@1@10@Det er usedvanlig gode beiteforhold for hest i Sikkilsdalen.@oe@11-1-2009
3011681@unknown@formal@none@1@S@The ground is fertile, the valley is sheltered, and the sun takes hold well.@@@@1@14@Grunnen er produktiv, dalen ligger lunt til, og sola får godt tak.@oe@11-1-2009
3011682@unknown@formal@none@1@S@The soil is fertile; the valley is sheltered and well exposed to the rays of the sun.@@@@1@17@Grunnen er produktiv, dalen ligger lunt til, og sola får godt tak.@oe@11-1-2009
3011683@unknown@formal@none@1@S@The soil is fertile, the valley is sheltered, and the sunlight abundant.@@@@1@12@Grunnen er produktiv, dalen ligger lunt til, og sola får godt tak.@oe@11-1-2009
3011691@unknown@formal@none@1@S@The result is juicy, nutritious grass, so therefore they still are several herds of horses in Sikkilsdalen throughout the summer.@@@@1@20@Resultatet er saftig og næringsrikt gress, og derfor går det fremdeles flere hestefølger i Sikkilsdalen sommeren igjennom.@oe@11-1-2009
3011692@unknown@formal@none@1@S@The result is succulent, nutritious grass, and this is why there are still several herds of horses in Sikkilsdalen throughout the summer.@@@@1@22@Resultatet er saftig og næringsrikt gress, og derfor går det fremdeles flere hestefølger i Sikkilsdalen sommeren igjennom.@oe@11-1-2009
3011693@unknown@formal@none@1@S@The result is juicy grass, full of nutrition, so there are still horse herds moving through Sikkilsdalen in the summer.@@@@1@20@Resultatet er saftig og næringsrikt gress, og derfor går det fremdeles flere hestefølger i Sikkilsdalen sommeren igjennom.@oe@11-1-2009
3011701@unknown@formal@none@1@S@It's thrilling to watch as they are turned loose to pasture around Midsummer Day.@@@@1@14@Det er en opplevelse å se på når de blir sluppet på beite ved sankthanstider.@oe@11-1-2009
3011702@unknown@formal@none@1@S@It is an experience to see them turned loose to graze around the end of June.@@@@1@16@Det er en opplevelse å se på når de blir sluppet på beite ved sankthanstider.@oe@11-1-2009
3011703@unknown@formal@none@1@S@It is a special treat to see them released onto pasture at summer solstice.@@@@1@14@Det er en opplevelse å se på når de blir sluppet på beite ved sankthanstider.@oe@11-1-2009
3011711@unknown@formal@none@1@S@Tourists also learned early to appreciate Sikkilsdalen, and as early as 1870, the family's single cabin was too small, so Sjur added a guest room.@@@@1@25@Turistene lærte også tidlig å sette pris på Sikkilsdalen, og allerede i 1870 ble familiens ene sel for lite, og Sjur bygde ett til med gjesterom.@oe@11-1-2009
3011712@unknown@formal@none@1@S@Tourists began very early to appreciate Sikkilsdalen, and already in 1870, the family's one dwelling became insufficient and Sjur built an additional one with a guestroom.@@@@1@26@Turistene lærte også tidlig å sette pris på Sikkilsdalen, og allerede i 1870 ble familiens ene sel for lite, og Sjur bygde ett til med gjesterom.@oe@11-1-2009
3011713@unknown@formal@none@1@S@Tourists also soon learned to appreciate Sikkilsdalen, and when his family's house became too small in 1870, Sjur built another one, with a guest room.@@@@1@25@Turistene lærte også tidlig å sette pris på Sikkilsdalen, og allerede i 1870 ble familiens ene sel for lite, og Sjur bygde ett til med gjesterom.@oe@11-1-2009
3011721@unknown@formal@none@1@S@Since then, it's been non-stop; tourism has become most important, and the Sande family built today's fine lodge.@@@@1@18@Siden gikk det slag i slag, turisme ble det viktigste, og familien Sande reiste dagens flotte hytte.@oe@11-1-2009
3011722@unknown@formal@none@1@S@Since then, progress has continued, tourism became predominant, and the Sande family built the stylish lodge of the present day.@@@@1@20@Siden gikk det slag i slag, turisme ble det viktigste, og familien Sande reiste dagens flotte hytte.@oe@11-1-2009
3011723@unknown@formal@none@1@S@Gradually tourism became the most important activity, leading to the construction of today's stately hut.@@@@1@15@Siden gikk det slag i slag, turisme ble det viktigste, og familien Sande reiste dagens flotte hytte.@oe@11-1-2009
3011741@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3011742@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3011743@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3011751@unknown@formal@none@1@S@There's a road to the lodge from Skåbu, and marked hiking trails from Oskampen and Gjendesheim.@@@@1@16@Det er bilvei til hytta fra Skåbu, og merkede fotturruter fra Oskampen og Gjendesheim.@oe@11-1-2009
3011752@unknown@formal@none@1@S@There is an automobile road to the lodge from Skåbu, and marked hiking trails from Oskampen and Gjendesheim.@@@@1@18@Det er bilvei til hytta fra Skåbu, og merkede fotturruter fra Oskampen og Gjendesheim.@oe@11-1-2009
3011753@unknown@formal@none@1@XP@Road from Skåbu, and marked trails from Oskampen and Gjendesheim.@@@@1@10@Det er bilvei til hytta fra Skåbu, og merkede fotturruter fra Oskampen og Gjendesheim.@oe@11-1-2009
3011771@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta:@oe@11-1-2009
3011772@unknown@formal@none@1@XP@Facts:@@@@1@1@Fakta:@oe@11-1-2009
3011773@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta:@oe@11-1-2009
3011781@unknown@formal@none@1@S@Sikkilsdalsseter has received tourists since 1868.@@@@1@6@Sikkilsdalsseter har tatt imot turister siden 1868.@oe@11-1-2009
3011782@unknown@formal@none@1@S@Sikkilsdalsseter has hosted tourists since 1868.@@@@1@6@Sikkilsdalsseter har tatt imot turister siden 1868.@oe@11-1-2009
3011783@unknown@formal@none@1@S@Sikkilsdalsseter has welcomed visitors since 1868.@@@@1@6@Sikkilsdalsseter har tatt imot turister siden 1868.@oe@11-1-2009
3011791@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Nord Fron Township in Oppland, 1016 meters above sea level, and has 78 beds.@@@@1@19@Hytta ligger i Nord Fron kommune i Oppland, 1016 m o.h., og har 78 senger.@oe@11-1-2009
3011792@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Nord Fron municipality in Oppland, 1016 meters above sea level, and has 78 beds.@@@@1@19@Hytta ligger i Nord Fron kommune i Oppland, 1016 m o.h., og har 78 senger.@oe@11-1-2009
3011793@unknown@formal@none@1@XP@Located in Nord Fron, Oppland, at 3330 feet, 78 beds.@@@@1@10@Hytta ligger i Nord Fron kommune i Oppland, 1016 m o.h., og har 78 senger.@oe@11-1-2009
3011801@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Ministry of Agriculture.@@@@1@4@Eier: Landbruksdepartementet.@oe@11-1-2009
3011802@unknown@formal@none@1@XP@Owner: The Ministry of Agriculture@@@@1@5@Eier: Landbruksdepartementet.@oe@11-1-2009
3011803@unknown@formal@none@1@XP@Owner: The Department of Agriculture.@@@@1@5@Eier: Landbruksdepartementet.@oe@11-1-2009
3011811@unknown@formal@none@1@XP@Warden: Tordis Sande Varpestuen.@@@@1@4@Bestyrer: Tordis Sande Varpestuen.@oe@11-1-2009
3011812@unknown@formal@none@1@XP@Manager: Tordis Sande Varpestuen.@@@@1@4@Bestyrer: Tordis Sande Varpestuen.@oe@11-1-2009
3011813@unknown@formal@none@1@XP@Manager: Tordis Sande Varpestuen.@@@@1@4@Bestyrer: Tordis Sande Varpestuen.@oe@11-1-2009
3011821@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 29 55 14.@@@@0@5@Tlf: 61 29 55 14.@oe@11-1-2009
3011822@unknown@formal@none@1@@Tel. : 61 29 55 14.@@@@0@6@Tlf: 61 29 55 14.@oe@11-1-2009
3011823@unknown@formal@none@1@@Tel. 61 29 55 14.@@@@0@5@Tlf: 61 29 55 14.@oe@11-1-2009
3011831@unknown@formal@none@1@@Web: www.skabu.com@@@@0@2@Web: www.skabu.com@oe@11-1-2009
3011832@unknown@formal@none@1@@Web: www.skabu.com@@@@0@2@Web: www.skabu.com@oe@11-1-2009
3011833@unknown@formal@none@1@@URL: www.skabu.com@@@@0@2@Web: www.skabu.com@oe@11-1-2009
3011851@unknown@formal@none@1@XP@Bestrond Sæter@@@@1@2@Besstrond Sæter@oe@11-1-2009
3011852@unknown@formal@none@1@XP@Besstrond Sæter@@@@1@2@Besstrond Sæter@oe@11-1-2009
3011853@unknown@formal@none@1@XP@Besstrond Sæter@@@@1@2@Besstrond Sæter@oe@11-1-2009
3011861@unknown@formal@none@1@XP@Old summer dairy in Sjodalen@@@@1@5@Gammel seter i Sjodalen@oe@11-1-2009
3011862@unknown@formal@none@1@XP@Old Mountain Farm in Sjodalen@@@@1@5@Gammel seter i Sjodalen@oe@11-1-2009
3011863@unknown@formal@none@1@XP@An Old Summer Farm in Sjodalen@@@@1@6@Gammel seter i Sjodalen@oe@11-1-2009
3011881@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3011882@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3011883@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3011891@unknown@formal@none@1@XP@Road past the lodge and bus service.@@@@1@7@Bilvei forbi hytta og bussforbindelse.@oe@11-1-2009
3011892@unknown@formal@none@1@XP@Automobile road past the lodge and bus connections.@@@@1@8@Bilvei forbi hytta og bussforbindelse.@oe@11-1-2009
3011893@unknown@formal@none@1@XP@Road, bus service.@@@@1@3@Bilvei forbi hytta og bussforbindelse.@oe@11-1-2009
3011911@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3011912@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3011913@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3011921@unknown@formal@none@1@S@Besstrond Sæter has received tourists since 1976.@@@@1@7@Besstrond Sæter har tatt imot turister siden 1976.@oe@11-1-2009
3011922@unknown@formal@none@1@S@Besstrond Sæter has hosted tourists since 1976.@@@@1@7@Besstrond Sæter har tatt imot turister siden 1976.@oe@11-1-2009
3011923@unknown@formal@none@1@S@Besstrond Sæter has welcomed tourists since 1976.@@@@1@7@Besstrond Sæter har tatt imot turister siden 1976.@oe@11-1-2009
3011931@unknown@formal@none@1@XP@Owners: Magny Hilde and Bjørn Bjørgen.@@@@1@6@Eier: Magny Hilde og Bjørn Bjørgen.@oe@11-1-2009
3011932@unknown@formal@none@1@XP@Owners: Magny Hilde and Bjørn Bjørgen.@@@@1@6@Eier: Magny Hilde og Bjørn Bjørgen.@oe@11-1-2009
3011933@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Magny Hilde and Bjørn Bjørgen.@@@@1@6@Eier: Magny Hilde og Bjørn Bjørgen.@oe@11-1-2009
3011941@unknown@formal@none@1@XP@Warden: Turid Berge.@@@@1@3@Bestyrer: Turid Berge.@oe@11-1-2009
3011942@unknown@formal@none@1@XP@Manager: Turid Berge.@@@@1@3@Bestyrer: Turid Berge.@oe@11-1-2009
3011943@unknown@formal@none@1@XP@Manager: Turid Berge.@@@@1@3@Bestyrer: Turid Berge.@oe@11-1-2009
3011951@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Vågå Township in Oppland, 1000 meters above sea level, and has 48 beds.@@@@1@18@Hytta ligger i Vågå kommune i Oppland, 1000 m o.h., og har 48 senger.@oe@11-1-2009
3011952@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Vågå municipality in Oppland, 1000 meters above sea level, and has 48 beds.@@@@1@18@Hytta ligger i Vågå kommune i Oppland, 1000 m o.h., og har 48 senger.@oe@11-1-2009
3011953@unknown@formal@none@1@S@The hut is located in Vågå, Oppland, at 3280 feet, and has 48 beds.@@@@1@14@Hytta ligger i Vågå kommune i Oppland, 1000 m o.h., og har 48 senger.@oe@11-1-2009
3011961@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 23 89 23.@@@@0@5@Tlf: 61 23 89 23.@oe@11-1-2009
3011962@unknown@formal@none@1@@Tel. : 61 23 89 23.@@@@0@6@Tlf: 61 23 89 23.@oe@11-1-2009
3011963@unknown@formal@none@1@@Tel. 61 23 89 23.@@@@0@5@Tlf: 61 23 89 23.@oe@11-1-2009
3011981@unknown@formal@none@1@XP@Spiterstulen@@@@1@1@Spiterstulen@oe@11-1-2009
3011982@unknown@formal@none@1@XP@Spiterstulen@@@@1@1@Spiterstulen@oe@11-1-2009
3011983@unknown@formal@none@1@XP@Spiterstulen@@@@1@1@Spiterstulen@oe@11-1-2009
3011991@unknown@formal@none@1@S@The lodge is fully described in brochure 4.@@@@1@8@Hytta er fyldig presentert i hefte 4@oe@11-1-2009
3011992@unknown@formal@none@1@S@The lodge is amply described in pamphlet 4.@@@@1@8@Hytta er fyldig presentert i hefte 4@oe@11-1-2009
3011993@unknown@formal@none@1@S@The hut is fully presented in Booklet 4@@@@1@8@Hytta er fyldig presentert i hefte 4@oe@11-1-2009
3012011@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3012012@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3012013@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3012021@unknown@formal@none@1@XP@Road and bus service to the lodge.@@@@1@7@Bilvei til hytta og bussforbindelse.@oe@11-1-2009
3012022@unknown@formal@none@1@XP@Automobile road to the lodge and bus connections.@@@@1@8@Bilvei til hytta og bussforbindelse.@oe@11-1-2009
3012023@unknown@formal@none@1@XP@Road, bus service.@@@@1@3@Bilvei til hytta og bussforbindelse.@oe@11-1-2009
3012031@unknown@formal@none@1@XP@Marked hiking trails to Glitterheim, Juvasshytta, Leirvassbu and Gjendebu.@@@@1@9@Merkede fotturruter til Glitterheim, Juvasshytta, Leirvassbu og Gjendebu.@oe@11-1-2009
3012032@unknown@formal@none@1@XP@Marked hiking trails to Glitterheim, Juvasshytta, Leirvassbu and Gjendebu.@@@@1@9@Merkede fotturruter til Glitterheim, Juvasshytta, Leirvassbu og Gjendebu.@oe@11-1-2009
3012033@unknown@formal@none@1@XP@Marked trails to Glitterheim, Juvasshytta, Leirvassbu, and Gjendebu.@@@@1@8@Merkede fotturruter til Glitterheim, Juvasshytta, Leirvassbu og Gjendebu.@oe@11-1-2009
3012051@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3012052@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3012053@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3012061@unknown@formal@none@1@S@Spiterstulen has received tourists since the 1830s.@@@@1@7@Spiterstulen har tatt imot turister siden 1830-tallet.@oe@11-1-2009
3012062@unknown@formal@none@1@S@Spiterstulen has hosted tourists since the 1830's.@@@@1@7@Spiterstulen har tatt imot turister siden 1830-tallet.@oe@11-1-2009
3012063@unknown@formal@none@1@S@Spiterstulen has been open to visitors since the 1830s.@@@@1@9@Spiterstulen har tatt imot turister siden 1830-tallet.@oe@11-1-2009
3012071@unknown@formal@none@1@XP@Owners: Charlotte and Eiliv Sulheim.@@@@1@5@Eiere: Charlotte og Eiliv Sulheim.@oe@11-1-2009
3012072@unknown@formal@none@1@XP@Owners: Charlotte and Eiliv Sulheim.@@@@1@5@Eiere: Charlotte og Eiliv Sulheim.@oe@11-1-2009
3012073@unknown@formal@none@1@XP@Owners: Charlotte and Eiliv Sulheim.@@@@1@5@Eiere: Charlotte og Eiliv Sulheim.@oe@11-1-2009
3012081@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Lom Township in Oppland, 1100 meters above sea level, and has about 230 beds.@@@@1@19@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1100 m o.h., og har ca. 230 senger.@oe@11-1-2009
3012082@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Lom municipality in Oppland, 1100 meters above sea level, and has approx. 230 beds.@@@@1@19@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1100 m o.h., og har ca. 230 senger.@oe@11-1-2009
3012083@unknown@formal@none@1@XP@Located in Lom, Oppland, at 3600 feet, some 230 beds.@@@@1@10@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1100 m o.h., og har ca. 230 senger.@oe@11-1-2009
3012091@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 21 14 80.@@@@0@5@Tlf: 61 21 14 80.@oe@11-1-2009
3012092@unknown@formal@none@1@@Tel. : 61 21 14 80.@@@@0@6@Tlf: 61 21 14 80.@oe@11-1-2009
3012093@unknown@formal@none@1@@Tel. 61 21 14 80.@@@@0@5@Tlf: 61 21 14 80.@oe@11-1-2009
3012101@unknown@formal@none@1@@Web: www.spiterstulen.no@@@@0@2@Web: www.spiterstulen.no@oe@11-1-2009
3012102@unknown@formal@none@1@@Web: www.spiterstulen.no@@@@0@2@Web: www.spiterstulen.no@oe@11-1-2009
3012103@unknown@formal@none@1@@URL: www.spiterstulen.no@@@@0@2@Web: www.spiterstulen.no@oe@11-1-2009
3012111@unknown@formal@none@1@XP@Juvasshytta@@@@1@1@Juvasshytta@oe@11-1-2009
3012112@unknown@formal@none@1@XP@Juvasshytta@@@@1@1@Juvasshytta@oe@11-1-2009
3012113@unknown@formal@none@1@XP@Juvasshytta@@@@1@1@Juvasshytta@oe@11-1-2009
3012121@unknown@formal@none@1@S@The lodge is fully described in brochure 4.@@@@1@8@Hytta er fyldig presentert i hefte 4@oe@11-1-2009
3012122@unknown@formal@none@1@S@The lodge is amply described in pamphlet 4.@@@@1@8@Hytta er fyldig presentert i hefte 4@oe@11-1-2009
3012123@unknown@formal@none@1@S@The hut is fully presented in Booklet 4@@@@1@8@Hytta er fyldig presentert i hefte 4@oe@11-1-2009
3012131@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst.@oe@11-1-2009
3012132@unknown@formal@none@1@XP@Access.@@@@1@1@Adkomst.@oe@11-1-2009
3012133@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst.@oe@11-1-2009
3012141@unknown@formal@none@1@XP@Road and bus service to the lodge.@@@@1@7@Bilvei til hytta og bussforbindelse.@oe@11-1-2009
3012142@unknown@formal@none@1@XP@Automobile road to the lodge and bus connections.@@@@1@8@Bilvei til hytta og bussforbindelse.@oe@11-1-2009
3012143@unknown@formal@none@1@XP@Road, bus service.@@@@1@3@Bilvei til hytta og bussforbindelse.@oe@11-1-2009
3012151@unknown@formal@none@1@XP@Marked hiking trails to Spiterstulen, Raubergstulen/Røisheim, and Elveseter.@@@@1@8@Merkede fotturruter til Spiterstulen, Raubergstulen/Røisheim og Elveseter.@oe@11-1-2009
3012152@unknown@formal@none@1@XP@Marked hiking trails to Spiterstulen, Raubergstulen/Røisheim and Elveseter.@@@@1@8@Merkede fotturruter til Spiterstulen, Raubergstulen/Røisheim og Elveseter.@oe@11-1-2009
3012153@unknown@formal@none@1@XP@Marked trails to Spiterstulen, Raubergstulen/Røisheim, and Elveseter.@@@@1@7@Merkede fotturruter til Spiterstulen, Raubergstulen/Røisheim og Elveseter.@oe@11-1-2009
3012171@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3012172@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3012173@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3012181@unknown@formal@none@1@S@Juvasshytta has received tourists since 1884.@@@@1@6@Juvasshytta har tatt imot turister siden 1884.@oe@11-1-2009
3012182@unknown@formal@none@1@S@Juvasshytta has hosted tourists since 1884.@@@@1@6@Juvasshytta har tatt imot turister siden 1884.@oe@11-1-2009
3012183@unknown@formal@none@1@S@Juvasshytta has housed hikers since 1884.@@@@1@6@Juvasshytta har tatt imot turister siden 1884.@oe@11-1-2009
3012191@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Ragnhild Vole.@@@@1@3@Eier: Ragnhild Vole.@oe@11-1-2009
3012192@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Ragnhild Vole.@@@@1@3@Eier: Ragnhild Vole.@oe@11-1-2009
3012193@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Ragnhild Vole.@@@@1@3@Eier: Ragnhild Vole.@oe@11-1-2009
3012201@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Lom Township in Oppland, 1840 meters above sea level, and has about 85 beds.@@@@1@19@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1840 m o.h., og har ca. 85 senger.@oe@11-1-2009
3012202@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Lom municipality in Oppland, 1840 meters above sea level, and has approx. 85 beds.@@@@1@19@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1840 m o.h., og har ca. 85 senger.@oe@11-1-2009
3012203@unknown@formal@none@1@XP@Located in Lom, Oppland, at 6030 feet, some 85 beds.@@@@1@10@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1840 m o.h., og har ca. 85 senger.@oe@11-1-2009
3012211@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 21 15 50.@@@@0@5@Tlf: 61 21 15 50.@oe@11-1-2009
3012212@unknown@formal@none@1@@Tel.: 61 21 15 50.@@@@0@5@Tlf: 61 21 15 50.@oe@11-1-2009
3012213@unknown@formal@none@1@@Tel. 61 21 15 50.@@@@0@5@Tlf: 61 21 15 50.@oe@11-1-2009
3012221@unknown@formal@none@1@@Web: http://ditt.nett/juvasshytta@@@@0@2@Web: http://ditt.net/juvasshytta@oe@11-1-2009
3012222@unknown@formal@none@1@@Web: http://ditt.net/juvasshytta@@@@0@2@Web: http://ditt.net/juvasshytta@oe@11-1-2009
3012223@unknown@formal@none@1@@URL: http://ditt.net/juvasshytta@@@@0@2@Web: http://ditt.net/juvasshytta@oe@11-1-2009
3012241@unknown@formal@none@1@XP@Hindsæter fjellstue@@@@1@2@Hindsæter fjellstue@oe@11-1-2009
3012242@unknown@formal@none@1@XP@Hindsæter fjellstue@@@@1@2@Hindsæter fjellstue@oe@11-1-2009
3012243@unknown@formal@none@1@XP@Hindsæter fjellstue@@@@1@2@Hindsæter fjellstue@oe@11-1-2009
3012251@unknown@formal@none@1@XP@17th century summer dairy.@@@@1@4@Seter fra 1600-tallet@oe@11-1-2009
3012252@unknown@formal@none@1@XP@Mountain Farm from the 1600's@@@@1@5@Seter fra 1600-tallet@oe@11-1-2009
3012253@unknown@formal@none@1@XP@Seventeenth-Century Summer Farm@@@@1@3@Seter fra 1600-tallet@oe@11-1-2009
3012271@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3012272@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3012273@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3012281@unknown@formal@none@1@XP@Road past the lodge and bus service.@@@@1@7@Bilvei forbi hytta og bussforbindelse.@oe@11-1-2009
3012282@unknown@formal@none@1@XP@Automobile road past the lodge and bus connections.@@@@1@8@Bilvei forbi hytta og bussforbindelse.@oe@11-1-2009
3012283@unknown@formal@none@1@XP@Road, bus service.@@@@1@3@Bilvei forbi hytta og bussforbindelse.@oe@11-1-2009
3012301@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3012302@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3012303@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3012311@unknown@formal@none@1@S@Hindsæter fjellstue has received tourists since the 1860s.@@@@1@8@Hindsæter fjellstue har tatt imot turister siden 1860-årene.@oe@11-1-2009
3012312@unknown@formal@none@1@S@Hindsæter fjellstue has hosted tourists since the 1860's.@@@@1@8@Hindsæter fjellstue har tatt imot turister siden 1860-årene.@oe@11-1-2009
3012313@unknown@formal@none@1@S@The Hindsæter Hut has welcomed tourists since the 1860s.@@@@1@9@Hindsæter fjellstue har tatt imot turister siden 1860-årene.@oe@11-1-2009
3012321@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Rolf Strøm.@@@@1@3@Eier: Rolf Strøm.@oe@11-1-2009
3012322@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Rolf Strøm.@@@@1@3@Eier: Rolf Strøm.@oe@11-1-2009
3012323@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Rolf Strøm.@@@@1@3@Eier: Rolf Strøm.@oe@11-1-2009
3012331@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Vågå Township in Oppland, 920 meters above sea level, and has 50 beds.@@@@1@18@Hytta ligger i Vågå kommune i Oppland, 920 m o.h., og har 50 senger.@oe@11-1-2009
3012332@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Vågå municipality in Oppland, 920 meters above sea level, and has 50 beds.@@@@1@18@Hytta ligger i Vågå kommune i Oppland, 920 m o.h., og har 50 senger.@oe@11-1-2009
3012333@unknown@formal@none@1@XP@Located in Vågå, Oppland, at 3020 feet, beds.@@@@1@8@Hytta ligger i Vågå kommune i Oppland, 920 m o.h., og har 50 senger.@oe@11-1-2009
3012341@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 23 89 16.@@@@0@5@Tlf: 61 23 89 16.@oe@11-1-2009
3012342@unknown@formal@none@1@@Tel. : 61 23 89 16.@@@@0@6@Tlf: 61 23 89 16.@oe@11-1-2009
3012343@unknown@formal@none@1@@Tel. 61 23 89 16.@@@@0@5@Tlf: 61 23 89 16.@oe@11-1-2009
3012361@unknown@formal@none@1@XP@Maurvangen@@@@1@1@Maurvangen@oe@11-1-2009
3012362@unknown@formal@none@1@XP@Maurvangen@@@@1@1@Maurvangen@oe@11-1-2009
3012363@unknown@formal@none@1@XP@Maurvangen@@@@1@1@Maurvangen@oe@11-1-2009
3012371@unknown@formal@none@1@XP@Camping and rental cabins.@@@@1@4@Camping og hytteutleie@oe@11-1-2009
3012372@unknown@formal@none@1@XP@Camping and cabin rentals.@@@@1@4@Camping og hytteutleie@oe@11-1-2009
3012373@unknown@formal@none@1@XP@Camping and Cabins@@@@1@3@Camping og hytteutleie@oe@11-1-2009
3012391@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3012392@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3012393@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3012401@unknown@formal@none@1@XP@Road past the place and bus service.@@@@1@7@Bilvei forbi stedet og bussforbindelse.@oe@11-1-2009
3012402@unknown@formal@none@1@XP@Automobile road past the campgrounds and bus connections.@@@@1@8@Bilvei forbi stedet og bussforbindelse.@oe@11-1-2009
3012403@unknown@formal@none@1@XP@Road, bus service.@@@@1@3@Bilvei forbi stedet og bussforbindelse.@oe@11-1-2009
3012411@unknown@formal@none@1@XP@Marked hiking trails to Gjendesheim and Sikkilsdalsseter.@@@@1@7@Merkede fotturruter til Gjendesheim og Sikkilsdalsseter.@oe@11-1-2009
3012412@unknown@formal@none@1@XP@Marked hiking trails to Gjendesheim and Sikkilsdalsseter.@@@@1@7@Merkede fotturruter til Gjendesheim og Sikkilsdalsseter.@oe@11-1-2009
3012413@unknown@formal@none@1@XP@Marked trails to Gjendesheim and Sikkilsdalsseter.@@@@1@6@Merkede fotturruter til Gjendesheim og Sikkilsdalsseter.@oe@11-1-2009
3012431@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3012432@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3012433@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3012441@unknown@formal@none@1@S@Maurvangen Camping has received tourists since 1976.@@@@1@7@Maurvangen Camping har tatt imot turister siden 1976.@oe@11-1-2009
3012442@unknown@formal@none@1@S@Maurvangen Camping has hosted tourists since 1976.@@@@1@7@Maurvangen Camping har tatt imot turister siden 1976.@oe@11-1-2009
3012443@unknown@formal@none@1@S@Maurvangen Camping has been in operation since 1976.@@@@1@8@Maurvangen Camping har tatt imot turister siden 1976.@oe@11-1-2009
3012451@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Else Reiremo.@@@@1@3@Eier: Else Reiremo.@oe@11-1-2009
3012452@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Else Reiremo.@@@@1@3@Eier: Else Reiremo.@oe@11-1-2009
3012453@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Else Reiremo.@@@@1@3@Eier: Else Reiremo.@oe@11-1-2009
3012461@unknown@formal@none@1@S@The place is located in Vågå township in Oppland, 1000 meters above sea level, and has 26 rental cabins.@@@@1@19@Stedet ligger i Vågå kommune i Oppland, 1000 m o.h., og har 26 utleiehytter.@oe@11-1-2009
3012462@unknown@formal@none@1@S@The place is located in Vågå municipality in Oppland, 1000 meters above sea level, and has 26 rental cabins.@@@@1@19@Stedet ligger i Vågå kommune i Oppland, 1000 m o.h., og har 26 utleiehytter.@oe@11-1-2009
3012463@unknown@formal@none@1@S@The campground is in Vågå, Oppland, at 3280 feet, 26 cabins.@@@@1@11@Stedet ligger i Vågå kommune i Oppland, 1000 m o.h., og har 26 utleiehytter.@oe@11-1-2009
3012471@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 23 89 22.@@@@0@5@Tlf: 61 23 89 22.@oe@11-1-2009
3012472@unknown@formal@none@1@@Tel. : 61 23 89 22.@@@@0@6@Tlf: 61 23 89 22.@oe@11-1-2009
3012473@unknown@formal@none@1@@Tel. 61 23 89 22.@@@@0@5@Tlf: 61 23 89 22.@oe@11-1-2009
3012491@unknown@formal@none@1@XP@Classics along Gjende@@@@1@3@Klassiker langs Gjende@oe@11-1-2009
3012492@unknown@formal@none@1@XP@Classic Trip Along Gjende@@@@1@4@Klassiker langs Gjende@oe@11-1-2009
3012493@unknown@formal@none@1@XP@A Classic Hike Along Gjende@@@@1@5@Klassiker langs Gjende@oe@11-1-2009
3012501@unknown@formal@none@1@@Hike 1 a - 2 days - gg@@@@0@8@Tur 1a - 2 dager - gg@oe@11-1-2009
3012502@unknown@formal@none@1@@Trip 1a - 2 days - gg@@@@0@7@Tur 1a - 2 dager - gg@oe@11-1-2009
3012503@unknown@formal@none@1@@Trip 1a - 2 days - gg@@@@0@7@Tur 1a - 2 dager - gg@oe@11-1-2009
3012521@unknown@formal@none@1@XP@1. Gjendesheim/Bessheim to Memurubu@@@@1@4@1. Gjendesheim/Bessheim til Memurubu@oe@11-1-2009
3012522@unknown@formal@none@1@XP@1. Gjendesheim/Bessheim to Memurubu@@@@1@4@1. Gjendesheim/Bessheim til Memurubu@oe@11-1-2009
3012523@unknown@formal@none@1@XP@1. Gjendesheim/Bessheim - Memurubu@@@@1@4@1. Gjendesheim/Bessheim til Memurubu@oe@11-1-2009
3012531@unknown@formal@none@1@S@Have you ever seen that Gjende Ridge?@@@@1@7@Har du sett den Gjendineggen noen gang?@oe@11-1-2009
3012532@unknown@formal@none@1@S@Have you ever seen Gjendineggen?@@@@1@5@Har du sett den Gjendineggen noen gang?@oe@11-1-2009
3012533@unknown@formal@none@1@S@Have you ever seen the Gjendineggen knife-edge?@@@@1@7@Har du sett den Gjendineggen noen gang?@oe@11-1-2009
3012541@unknown@formal@none@1@S@Before 1867, not so many had.@@@@1@6@Før 1867 var det nok ikke så mange som hadde gjort det.@oe@11-1-2009
3012542@unknown@formal@none@1@S@Before 1867, there were not many people who had.@@@@1@9@Før 1867 var det nok ikke så mange som hadde gjort det.@oe@11-1-2009
3012543@unknown@formal@none@1@S@Before 1867 very few had.@@@@1@5@Før 1867 var det nok ikke så mange som hadde gjort det.@oe@11-1-2009
3012551@unknown@formal@none@1@S@However, then Henrik Ibsen's masterpiece Peer Gynt came out, and the Gjende region with Besseggen became known in wider circles.@@@@1@20@Da kom imidlertid Henrik Ibsens mesterverk Peer Gynt, og med det ble Gjende-området og Besseggen kjent i vide kretser.@oe@11-1-2009
3012552@unknown@formal@none@1@S@But then came Henrik Ibsen's masterpiece Peer Gynt, and the Gjende area, with Besseggen, became widely known.@@@@1@17@Da kom imidlertid Henrik Ibsens mesterverk Peer Gynt, og med det ble Gjende-området og Besseggen kjent i vide kretser.@oe@11-1-2009
3012553@unknown@formal@none@1@S@But that was the year when Ibsen's masterpiece Peer Gynt appeared, and the play made the Gjende area and Besseggen widely famous.@@@@1@22@Da kom imidlertid Henrik Ibsens mesterverk Peer Gynt, og med det ble Gjende-området og Besseggen kjent i vide kretser.@oe@11-1-2009
3012561@unknown@formal@none@1@S@When DNT marked the first cairn route in the early 1870s, it ran also from Bessheim to Memurubu over Veslefjellet and down Besseggen.@@@@1@23@Da DNT merket sin første varderute i begynnelsen av 1870-årene, gikk den da også fra Bessheim til Memurubu over Veslefjellet og ned Besseggen.@oe@11-1-2009
3012562@unknown@formal@none@1@S@When DNT laid out its first marked route in the beginning of the 1870's, it went from Bessheim to Memurubu across Veslefjellet and down to Besseggen.@@@@1@26@Da DNT merket sin første varderute i begynnelsen av 1870-årene, gikk den da også fra Bessheim til Memurubu over Veslefjellet og ned Besseggen.@oe@11-1-2009
3012563@unknown@formal@none@1@S@So when DNT marked its first trail in the early 1870s, it was natural that it go from Bessheim to Memurubu over Veslefjellet down Besseggen.@@@@1@25@Da DNT merket sin første varderute i begynnelsen av 1870-årene, gikk den da også fra Bessheim til Memurubu over Veslefjellet og ned Besseggen.@oe@11-1-2009
3012571@unknown@formal@none@1@S@In our day, around 30,000 people hike over Besseggen in the course of an average summer.@@@@1@16@I våre dager tar rundt 30 000 mennesker turen over Besseggen i løpet av en vanlig sommer.@oe@11-1-2009
3012572@unknown@formal@none@1@S@In our time, about 30,000 people make the trip over Besseggen during a normal summer.@@@@1@15@I våre dager tar rundt 30 000 mennesker turen over Besseggen i løpet av en vanlig sommer.@oe@11-1-2009
3012573@unknown@formal@none@1@S@Nowadays some 30,000 make their way over Besseggen in an average summer.@@@@1@12@I våre dager tar rundt 30 000 mennesker turen over Besseggen i løpet av en vanlig sommer.@oe@11-1-2009
3012581@unknown@formal@none@1@S@The hike is reckoned to be a relatively easy day's march.@@@@1@11@Turen regnes som en relativt lett dagsmarsj.@oe@11-1-2009
3012582@unknown@formal@none@1@S@The trip is considered to be a relatively light one-day outing.@@@@1@11@Turen regnes som en relativt lett dagsmarsj.@oe@11-1-2009
3012583@unknown@formal@none@1@S@The hike is considered a relatively easy day hike.@@@@1@9@Turen regnes som en relativt lett dagsmarsj.@oe@11-1-2009
3012591@unknown@formal@none@1@S@The ridge itself, which is about 20 meters wide, accounts for hardly a kilometer of the route.@@@@1@17@Selve eggen, som er omtrent 20 meter bred, utgjør bare en knapp kilometer av ruta.@oe@11-1-2009
3012592@unknown@formal@none@1@S@The ridge itself, which is about 20 meters wide, comprises only a little less than one kilometer of the route.@@@@1@20@Selve eggen, som er omtrent 20 meter bred, utgjør bare en knapp kilometer av ruta.@oe@11-1-2009
3012593@unknown@formal@none@1@S@The knife-edge, which is some sixty feet wide, is only about a half mile long.@@@@1@15@Selve eggen, som er omtrent 20 meter bred, utgjør bare en knapp kilometer av ruta.@oe@11-1-2009
3012601@unknown@formal@none@1@S@It is slightly exposed, but not dangerous.@@@@1@7@Den er noe luftig, men ufarlig.@oe@11-1-2009
3012602@unknown@formal@none@1@S@It is breezy, but not dangerous.@@@@1@6@Den er noe luftig, men ufarlig.@oe@11-1-2009
3012603@unknown@formal@none@1@S@It is somewhat exposed, but not dangerous.@@@@1@7@Den er noe luftig, men ufarlig.@oe@11-1-2009
3012611@unknown@formal@none@1@S@In fact, cross-country runs were held from Memurubu to Gjendesheim over the ridge in the early 1960s, but were stopped after a couple of years.@@@@1@25@Det har faktisk blitt arrangert terrengløp fra Memurubu til Gjendesheim over eggen tidlig på 1960-tallet, men løpet ble stoppet etter et par år.@oe@11-1-2009
3012612@unknown@formal@none@1@S@Cross-country races have actually been arranged from Memurubu to Gjendeshiem across the ridge as early as the 1960's, but the race was discontinued after a couple of years.@@@@1@28@Det har faktisk blitt arrangert terrengløp fra Memurubu til Gjendesheim over eggen tidlig på 1960-tallet, men løpet ble stoppet etter et par år.@oe@11-1-2009
3012613@unknown@formal@none@1@S@In fact cross-country races were held here in the 1960s, from Memurubu to Gjendesheim along the edge, but this was stopped after a couple of years.@@@@1@26@Det har faktisk blitt arrangert terrengløp fra Memurubu til Gjendesheim over eggen tidlig på 1960-tallet, men løpet ble stoppet etter et par år.@oe@11-1-2009
3012621@unknown@formal@none@1@S@If you fear heights, it's best to do the hike from Memurubu, but it is most splendid from Gjendesheim or Bessheim.@@@@1@21@Hvis du er redd for høyder, kan det være lurt å gå turen fra Memurubu, men den er flottest fra Gjendesheim eller Bessheim.@oe@11-1-2009
3012622@unknown@formal@none@1@S@If you are afraid of heights, it may be wise to make the trip from Memurubu, but it is most spectacular from Gjendesheim or Bessheim.@@@@1@25@Hvis du er redd for høyder, kan det være lurt å gå turen fra Memurubu, men den er flottest fra Gjendesheim eller Bessheim.@oe@11-1-2009
3012623@unknown@formal@none@1@S@If you suffer from vertigo, you may prefer starting at Memurubu, although the hike is more spectacular coming from Gjendesheim or Bessheim.@@@@1@22@Hvis du er redd for høyder, kan det være lurt å gå turen fra Memurubu, men den er flottest fra Gjendesheim eller Bessheim.@oe@11-1-2009
3012631@unknown@formal@none@1@S@I'll describe the hike from Gjendesheim, where most hikers start.@@@@1@10@Jeg beskriver turen fra Gjendesheim, det er der de fleste starter:@oe@11-1-2009
3012632@unknown@formal@none@1@S@I will describe the trip from Gjendesheim, since it is here that most people start out.@@@@1@16@Jeg beskriver turen fra Gjendesheim, det er der de fleste starter:@oe@11-1-2009
3012633@unknown@formal@none@1@S@My description runs from Gjendesheim, the most popular starting point:@@@@1@10@Jeg beskriver turen fra Gjendesheim, det er der de fleste starter:@oe@11-1-2009
3012641@unknown@formal@none@1@S@The elevation gain from the tourist lodge to the top of Veslefjellet is 750 metres, but the trail is broad and firm, and the incline is quite gradual.@@@@1@28@Høydeforskjellen fra turisthytta og til toppen av Veslefjellet er på 750 meter, men stien er bred og god, og stigningen ganske jevn.@oe@11-1-2009
3012642@unknown@formal@none@1@S@The difference in elevation from the tourist lodge to the top of Veslefjellet is 750 meters, but the path is good and wide, and the ascent is quite even.@@@@1@29@Høydeforskjellen fra turisthytta og til toppen av Veslefjellet er på 750 meter, men stien er bred og god, og stigningen ganske jevn.@oe@11-1-2009
3012643@unknown@formal@none@1@S@The ascent from the hut to the top of Veslefjellet is 2460 feet, but the trail is wide and good, on a fairly even slope.@@@@1@25@Høydeforskjellen fra turisthytta og til toppen av Veslefjellet er på 750 meter, men stien er bred og god, og stigningen ganske jevn.@oe@11-1-2009
3012651@unknown@formal@none@1@S@The hillsides around Gjende are extremely fertile and there is much to enjoy if you are interested in flowers.@@@@1@19@Dalsidene rundt Gjende er svært frodige og det er mye å glede seg over hvis man er interessert i blomster.@oe@11-1-2009
3012652@unknown@formal@none@1@S@The hillsides around Gjende are very fertile, and there is much to be enjoyed if one is interested in flowers.@@@@1@20@Dalsidene rundt Gjende er svært frodige og det er mye å glede seg over hvis man er interessert i blomster.@oe@11-1-2009
3012653@unknown@formal@none@1@S@The valleys around Gjende are very lush, providing much of interest to plant-lovers.@@@@1@13@Dalsidene rundt Gjende er svært frodige og det er mye å glede seg over hvis man er interessert i blomster.@oe@11-1-2009
3012661@unknown@formal@none@1@S@Here birches grow over 1200 meters, the highest in the country.@@@@1@11@Her går bjørka over 1200 meter, det er høyest i landet.@oe@11-1-2009
3012662@unknown@formal@none@1@S@Here, the birch tree line goes above 1200 meters; this is the highest in the country.@@@@1@16@Her går bjørka over 1200 meter, det er høyest i landet.@oe@11-1-2009
3012663@unknown@formal@none@1@S@The birch reaches to almost four thousand feet, higher than anywhere else in Norway.@@@@1@14@Her går bjørka over 1200 meter, det er høyest i landet.@oe@11-1-2009
3012671@unknown@formal@none@1@S@After one kilometer, the route to Glitterheim branches off to the right, but we continue up Veslløyfti and Veslefjellet.@@@@1@19@Etter en kilometer tar ruta mot Glitterheim av mot høyre, men vi fortsetter opp Veslløyfti og Veslefjellet.@oe@11-1-2009
3012672@unknown@formal@none@1@S@After one kilometer, the route toward Glitterheim bears to the right, but we continue up Veslløyfti and Veslefjellet.@@@@1@18@Etter en kilometer tar ruta mot Glitterheim av mot høyre, men vi fortsetter opp Veslløyfti og Veslefjellet.@oe@11-1-2009
3012673@unknown@formal@none@1@S@In about a half mile the trail to Glitterheim branches right, but we continue up Veslløyfti and Veslefjellet.@@@@1@18@Etter en kilometer tar ruta mot Glitterheim av mot høyre, men vi fortsetter opp Veslløyfti og Veslefjellet.@oe@11-1-2009
3012681@unknown@formal@none@1@S@With time, the tracks after tens of thousands of hiking boots have made a broad, grey band over Veslefjellet, but you need not go many meters away from the trail to find that plants also grow at 1700 meters' elevation.@@@@1@40@I årenes løp har farene etter titusener av fotturstøvler laget et bredt, grått bånd over Veslefjellet, men du skal ikke gå mange meter ut av stien før du ser at det også finnes planter i 1700 meters høyde.@oe@11-1-2009
3012682@unknown@formal@none@1@S@Over the years, the tracks from tens of thousands of hiker's boots have dug a wide, gray strip across Veslefjellet, but you don't need to go very many meters off the beaten track to discover that there are also plants at 1700 meters' elevation.@@@@1@44@I årenes løp har farene etter titusener av fotturstøvler laget et bredt, grått bånd over Veslefjellet, men du skal ikke gå mange meter ut av stien før du ser at det også finnes planter i 1700 meters høyde.@oe@11-1-2009
3012683@unknown@formal@none@1@S@Over time the tracks of tens of thousands of hikers have worn a wide, gray band across Veslefjellet, but straying slightly off the trail, you will see that there are still plants at 5500 feet, for the creeping azalea and glacier crowfoot are much less demanding than their kinsmen down below.@@@@1@51@I årenes løp har farene etter titusener av fotturstøvler laget et bredt, grått bånd over Veslefjellet, men du skal ikke gå mange meter ut av stien før du ser at det også finnes planter i 1700 meters høyde.@oe@11-1-2009
3012691@unknown@formal@none@1@S@It's just that Alpine azaleas and glacier buttercups are not as profuse as their relatives farther down the hillside.@@@@1@19@Det er bare det at greplyng og issoleie ikke gjør så mye av seg som sine slektninger lenger nede i lia.@oe@11-1-2009
3012692@unknown@formal@none@1@S@It is true, of course, that Alpine Azaleas and Glacier Buttercups are not as profuse here as their relatives farther down the hillside.@@@@1@23@Det er bare det at greplyng og issoleie ikke gjør så mye av seg som sine slektninger lenger nede i lia.@oe@11-1-2009
3012693@unknown@formal@none@1@S@Over time the tracks of tens of thousands of hikers have worn a wide, gray band across Veslefjellet, but straying slightly off the trail, you will see that there are still plants at 5500 feet, for the creeping azalea and glacier crowfoot are much less demanding than their kinsmen down below.@@@@1@51@Det er bare det at greplyng og issoleie ikke gjør så mye av seg som sine slektninger lenger nede i lia.@oe@11-1-2009
3012701@unknown@formal@none@1@S@Up on top, the marked route from Bessheim meets that from Gjendesheim.@@@@1@12@Oppe på toppen møter den merkede ruta fra Bessheim den fra Gjendesheim.@oe@11-1-2009
3012702@unknown@formal@none@1@S@Up at the summit, the marked route from Bessheim meets the one from Gjendesheim.@@@@1@14@Oppe på toppen møter den merkede ruta fra Bessheim den fra Gjendesheim.@oe@11-1-2009
3012703@unknown@formal@none@1@S@On the summit the trail from Bessheim comes in from the right.@@@@1@12@Oppe på toppen møter den merkede ruta fra Bessheim den fra Gjendesheim.@oe@11-1-2009
3012711@unknown@formal@none@1@S@The hike from Bessheim takes about an hour more, and is marked via the outlet of Bessvatnet.@@@@1@17@Turen fra Bessheim tar ca. en time mer, og er merket via oset i Bessvatnet.@oe@11-1-2009
3012712@unknown@formal@none@1@S@The trip from Bessheim takes approx. one hour longer, and it is marked via the mouth of Bessvatn Lake.@@@@1@19@Turen fra Bessheim tar ca. en time mer, og er merket via oset i Bessvatnet.@oe@11-1-2009
3012713@unknown@formal@none@1@S@That hike takes an hour longer and is marked via the outlet of Bessvatn, where there is a bridge.@@@@1@19@Turen fra Bessheim tar ca. en time mer, og er merket via oset i Bessvatnet.@oe@11-1-2009
3012721@unknown@formal@none@1@S@There's a bridge.@@@@1@3@Der er det lagt ut bro.@oe@11-1-2009
3012722@unknown@formal@none@1@S@A bridge has been placed here.@@@@1@6@Der er det lagt ut bro.@oe@11-1-2009
3012723@unknown@formal@none@1@S@That hike takes an hour longer and is marked via the outlet of Bessvatn, where there is a bridge.@@@@1@19@Der er det lagt ut bro.@oe@11-1-2009
3012731@unknown@formal@none@1@S@The panorama from Veslefjell is formidable.@@@@1@6@Rundskuet fra Veslefjell er formidabelt.@oe@11-1-2009
3012732@unknown@formal@none@1@S@The panorama from Veslefjell is breathtaking.@@@@1@6@Rundskuet fra Veslefjell er formidabelt.@oe@11-1-2009
3012733@unknown@formal@none@1@S@The panorama from Veslefjellet is impressive.@@@@1@6@Rundskuet fra Veslefjell er formidabelt.@oe@11-1-2009
3012741@unknown@formal@none@1@S@From here you can see many of Jotunheimen's major peaks and greater parts of Valdresflya and Gausdal Vestfjell.@@@@1@18@Herfra kan du se mange av Jotunheimens stortopper og store deler av Valdresflya og Gausdal Vestfjell.@oe@11-1-2009
3012742@unknown@formal@none@1@S@From here you can see many of Jotunheimen's great peaks and large portions of Valdresflya and Gausdal Vestfjell.@@@@1@18@Herfra kan du se mange av Jotunheimens stortopper og store deler av Valdresflya og Gausdal Vestfjell.@oe@11-1-2009
3012743@unknown@formal@none@1@S@From here you can spot many of the Jotunheimen high peaks and large parts of Valdresflya and Gausdal Vestfjell.@@@@1@19@Herfra kan du se mange av Jotunheimens stortopper og store deler av Valdresflya og Gausdal Vestfjell.@oe@11-1-2009
3012751@unknown@formal@none@1@S@The view from the top of Besseggen also is overwhelming, with the blue Bessvatnet and the green Gjende far below.@@@@1@20@Utsikten fra toppen av Besseggen er også overveldende, med det blå Bessvatnet og den grønne Gjende dypt under deg.@oe@11-1-2009
3012752@unknown@formal@none@1@S@The view from the top of Besseggen is also overwhelming, with the lakes, blue Bessvatn and green Gjende , deep below.@@@@1@21@Utsikten fra toppen av Besseggen er også overveldende, med det blå Bessvatnet og den grønne Gjende dypt under deg.@oe@11-1-2009
3012753@unknown@formal@none@1@S@The view from the top of Besseggen is also magnificent, with the blue Bessvatn and the green Gjende far below.@@@@1@20@Utsikten fra toppen av Besseggen er også overveldende, med det blå Bessvatnet og den grønne Gjende dypt under deg.@oe@11-1-2009
3012761@unknown@formal@none@1@S@When you start the descent, however, you should watch your step.@@@@1@11@Når du begynner på nedturen, bør du imidlertid se hvor du setter føttene.@oe@11-1-2009
3012762@unknown@formal@none@1@S@When you begin your descent, you should, however, pay attention to where you put your feet down.@@@@1@17@Når du begynner på nedturen, bør du imidlertid se hvor du setter føttene.@oe@11-1-2009
3012763@unknown@formal@none@1@S@As you start your descent, however, you had better watch your steps.@@@@1@12@Når du begynner på nedturen, bør du imidlertid se hvor du setter føttene.@oe@11-1-2009
3012771@unknown@formal@none@1@S@There are a couple of narrow passages that many find exposed.@@@@1@11@Det er et par smale passasjer som mange synes er luftige.@oe@11-1-2009
3012772@unknown@formal@none@1@S@There are a couple of narrow passages that many find a little breezy.@@@@1@13@Det er et par smale passasjer som mange synes er luftige.@oe@11-1-2009
3012773@unknown@formal@none@1@S@There are a couple of spots that can feel rather exposed.@@@@1@11@Det er et par smale passasjer som mange synes er luftige.@oe@11-1-2009
3012781@unknown@formal@none@1@S@The elevation difference down to Bessvatn is nearly 400 meters.@@@@1@10@Høydeforskjellen ned til Bessvatn er på nesten 400 meter.@oe@11-1-2009
3012782@unknown@formal@none@1@S@The difference in elevation down to Bessvatn is almost 400 meters.@@@@1@11@Høydeforskjellen ned til Bessvatn er på nesten 400 meter.@oe@11-1-2009
3012783@unknown@formal@none@1@S@The drop down to Bessvatn is 1300 feet.@@@@1@8@Høydeforskjellen ned til Bessvatn er på nesten 400 meter.@oe@11-1-2009
3012791@unknown@formal@none@1@S@Safely down, you walk over a narrow saddle that separates Bessvatnet from the cliff down toward Gjende.@@@@1@17@Vel nede vandrer du over et ganske smalt fjellparti som skiller Bessvatnet fra stupene ned mot Gjende.@oe@11-1-2009
3012792@unknown@formal@none@1@S@Once down, you hike across a very narrow mountain ridge that divides Bessvatn from the cliffs down toward Gjende.@@@@1@19@Vel nede vandrer du over et ganske smalt fjellparti som skiller Bessvatnet fra stupene ned mot Gjende.@oe@11-1-2009
3012793@unknown@formal@none@1@S@Once down there, you walk along a rather narrow ridge that separates that lake from the dropoff towards Gjende.@@@@1@19@Vel nede vandrer du over et ganske smalt fjellparti som skiller Bessvatnet fra stupene ned mot Gjende.@oe@11-1-2009
3012801@unknown@formal@none@1@S@Had the glacier that once created Bessvatnet ground a bit more on the rock here, there would have been an impressive waterfall down to Gjende.@@@@1@25@Hadde isbreen som en gang i tiden skapte Bessvatnet fått gnage litt til på fjellet her, hadde det vært en imponerende foss ned i Gjende.@oe@11-1-2009
3012802@unknown@formal@none@1@S@If the glacier that once created Bessvatnet had time to gnaw away a little more of the mountain here, there would have been an impressive waterfall down into Gjende.@@@@1@29@Hadde isbreen som en gang i tiden skapte Bessvatnet fått gnage litt til på fjellet her, hadde det vært en imponerende foss ned i Gjende.@oe@11-1-2009
3012803@unknown@formal@none@1@S@Had the glacier that created Bessvatn had time to scour the mountain any longer, this would now make an impressive waterfall into Gjende, but instead the water flows eastward.@@@@1@29@Hadde isbreen som en gang i tiden skapte Bessvatnet fått gnage litt til på fjellet her, hadde det vært en imponerende foss ned i Gjende.@oe@11-1-2009
3012811@unknown@formal@none@1@S@Instead, now the water runs eastwards.@@@@1@6@Isteden renner nå vannet østover.@oe@11-1-2009
3012812@unknown@formal@none@1@S@Instead, the water now runs eastward.@@@@1@6@Isteden renner nå vannet østover.@oe@11-1-2009
3012813@unknown@formal@none@1@S@Had the glacier that created Bessvatn had time to scour the mountain any longer, this would now make an impressive waterfall into Gjende, but instead the water flows eastward.@@@@1@29@Isteden renner nå vannet østover.@oe@11-1-2009
3012821@unknown@formal@none@1@S@From the shore of Bessvatnet, the trail climbs again a couple hundred meters, before it bears downward again.@@@@1@18@Fra bredden av Bessvatnet går stien oppover igjen et par hundre høydemeter, før det bærer utfor igjen.@oe@11-1-2009
3012822@unknown@formal@none@1@S@From the shores of Bessvatnet, the path goes up again a couple hundred meters in elevation, and then downhill again.@@@@1@20@Fra bredden av Bessvatnet går stien oppover igjen et par hundre høydemeter, før det bærer utfor igjen.@oe@11-1-2009
3012823@unknown@formal@none@1@S@From the shores of Bessvatn the trail once again ascends about 650 feet before you begin a new descent, first past Bjørnbøltjørna, then gradually towards Memurubu.@@@@1@26@Fra bredden av Bessvatnet går stien oppover igjen et par hundre høydemeter, før det bærer utfor igjen.@oe@11-1-2009
3012831@unknown@formal@none@1@S@First past Bjørnbøltjørna and thereafter down towards Memurubu.@@@@1@8@Først forbi Bjørnbøltjørna og så etter hvert nedover mot Memurubu.@oe@11-1-2009
3012832@unknown@formal@none@1@S@First past Bjømbøltjørna and then eventually downward toward Memurubu.@@@@1@9@Først forbi Bjørnbøltjørna og så etter hvert nedover mot Memurubu.@oe@11-1-2009
3012833@unknown@formal@none@1@S@From the shores of Bessvatn the trail once again ascends about 650 feet before you begin a new descent, first past Bjørnbøltjørna, then gradually towards Memurubu.@@@@1@26@Først forbi Bjørnbøltjørna og så etter hvert nedover mot Memurubu.@oe@11-1-2009
3012841@unknown@formal@none@1@S@You can spend the night, take the boat back to Gjendesheim or onward to Gjendebu, or walk back to Gjendesheim along Gjende.@@@@1@22@Der kan du enten overnatte, ta båten tilbake til Gjendesheim eller videre til Gjendebu, eller også vandre tilbake til Gjendesheim langs Gjende.@oe@11-1-2009
3012842@unknown@formal@none@1@S@There you may either spend the night, take the boat back to Gjendesheim or on to Gjendebu or you may also hike back to Gjendesheim along the Gjende.@@@@1@28@Der kan du enten overnatte, ta båten tilbake til Gjendesheim eller videre til Gjendebu, eller også vandre tilbake til Gjendesheim langs Gjende.@oe@11-1-2009
3012843@unknown@formal@none@1@S@Here you may either spend the night or take the boat back to Gjendesheim or onward towards Gjendebu, or you may wander back to Gjendesheim along the shore.@@@@1@28@Der kan du enten overnatte, ta båten tilbake til Gjendesheim eller videre til Gjendebu, eller også vandre tilbake til Gjendesheim langs Gjende.@oe@11-1-2009
3012851@unknown@formal@none@1@S@The tour goes through much lush growth along an old cattle track and is surprisingly varied.@@@@1@16@Turen går gjennom mye frodig natur langs en gammel stølsvei, og er forbløffende variert.@oe@11-1-2009
3012852@unknown@formal@none@1@S@The trip goes through much lush nature along an old farm road and is surprisingly varied.@@@@1@16@Turen går gjennom mye frodig natur langs en gammel stølsvei, og er forbløffende variert.@oe@11-1-2009
3012853@unknown@formal@none@1@S@This surprisingly varied trail rambles through a lush landscape along an old tote road.@@@@1@14@Turen går gjennom mye frodig natur langs en gammel stølsvei, og er forbløffende variert.@oe@11-1-2009
3012871@unknown@formal@none@1@XP@2. Memurubu to Gjendebu@@@@1@4@2. Memurubu til Gjendebu@oe@11-1-2009
3012872@unknown@formal@none@1@XP@2. Memurubu to Gjendebu@@@@1@4@2. Memurubu til Gjendebu@oe@11-1-2009
3012873@unknown@formal@none@1@XP@2. Memurubu - Gjendebu@@@@1@4@2. Memurubu til Gjendebu@oe@11-1-2009
3012881@unknown@formal@none@1@S@This hike also is a classic.@@@@1@6@Også denne turen er en klassiker.@oe@11-1-2009
3012882@unknown@formal@none@1@S@This trip is also a classic.@@@@1@6@Også denne turen er en klassiker.@oe@11-1-2009
3012883@unknown@formal@none@1@S@This hike is also a classic.@@@@1@6@Også denne turen er en klassiker.@oe@11-1-2009
3012891@unknown@formal@none@1@S@The hike down Bukkelægeret is one of the Jotunheimen's steepest routes, but it is well secured and not dangerous if you are careful.@@@@1@23@Turen ned Bukkelægeret er en av Jotunheimens bratteste merkede ruter, men den er godt sikret og ufarlig bare du er forsiktig.@oe@11-1-2009
3012892@unknown@formal@none@1@S@The trip down Bukkelægeret is one of Jotunheimen's steepest marked routes, but it is well secured and not dangerous as long as you are cautious.@@@@1@25@Turen ned Bukkelægeret er en av Jotunheimens bratteste merkede ruter, men den er godt sikret og ufarlig bare du er forsiktig.@oe@11-1-2009
3012893@unknown@formal@none@1@S@Bukkelægeret is one of Jotunheimen's steepest marked trails, but there are supports, so with caution you will be perfectly safe.@@@@1@20@Turen ned Bukkelægeret er en av Jotunheimens bratteste merkede ruter, men den er godt sikret og ufarlig bare du er forsiktig.@oe@11-1-2009
3012901@unknown@formal@none@1@S@Just after you start from Memurubu, the route crosses Muru on a solid bridge.@@@@1@14@Like etter at du har startet fra Memurubu, krysser ruta Muru på solid bro.@oe@11-1-2009
3012902@unknown@formal@none@1@S@Just after you have started out from Memurubu, the route crosses Muru via a solid bridge.@@@@1@16@Like etter at du har startet fra Memurubu, krysser ruta Muru på solid bro.@oe@11-1-2009
3012903@unknown@formal@none@1@S@Leaving Memurubu, you cross Muru on a sturdy bridge.@@@@1@9@Like etter at du har startet fra Memurubu, krysser ruta Muru på solid bro.@oe@11-1-2009
3012911@unknown@formal@none@1@S@The trail continues steeply up towards Sjugurdtind and then more gently upward towards Lågtunga.@@@@1@14@Stien fortsetter bratt opp mot Sjugurdtind og så litt slakere oppover mot Lågtunga.@oe@11-1-2009
3012912@unknown@formal@none@1@S@The path continues steeply upward toward Sjugurdtind and then a little more gradually up toward Lågtunga.@@@@1@16@Stien fortsetter bratt opp mot Sjugurdtind og så litt slakere oppover mot Lågtunga.@oe@11-1-2009
3012913@unknown@formal@none@1@S@The trail climbs steeply up towards Sjugurdtind and less steeply towards Lågtunga.@@@@1@12@Stien fortsetter bratt opp mot Sjugurdtind og så litt slakere oppover mot Lågtunga.@oe@11-1-2009
3012921@unknown@formal@none@1@S@On the way, it first passes Sjugurtindtjørna and then Grunnevatnet.@@@@1@10@Underveis passerer den først Sjugurtindtjørna og så Grunnevatnet.@oe@11-1-2009
3012922@unknown@formal@none@1@S@Along the way it first passes Sjugurtind Pond and then Grunnevatnet.@@@@1@11@Underveis passerer den først Sjugurtindtjørna og så Grunnevatnet.@oe@11-1-2009
3012923@unknown@formal@none@1@S@Along the way it bypasses first Sjugurtindtjørna and then Grunnevatnet.@@@@1@10@Underveis passerer den først Sjugurtindtjørna og så Grunnevatnet.@oe@11-1-2009
3012931@unknown@formal@none@1@S@On a warm summer day, you certainly will enjoy that.@@@@1@10@En varm sommerdag vil du nok sette pris på det.@oe@11-1-2009
3012932@unknown@formal@none@1@S@On a warm summer day, you will undoubtedly appreciate this.@@@@1@10@En varm sommerdag vil du nok sette pris på det.@oe@11-1-2009
3012933@unknown@formal@none@1@S@On a hot summer day these lakes are welcome.@@@@1@9@En varm sommerdag vil du nok sette pris på det.@oe@11-1-2009
3012941@unknown@formal@none@1@S@The trail continues, high and open, and offers splendid views; particularly Surtningssua to the north and the peaks on the southern side of Gjende are prominent.@@@@1@26@Ruta videre går høyt og fritt og byr på utmerket utsikt, særlig Surtningssua i nord og tindene på sørsiden av Gjende gjør mye av seg.@oe@11-1-2009
3012942@unknown@formal@none@1@S@The route continues through high and open ground and offers an excellent view; Surtningssua to the north and the peaks on the southern side of Gjende are especially impressive.@@@@1@29@Ruta videre går høyt og fritt og byr på utmerket utsikt, særlig Surtningssua i nord og tindene på sørsiden av Gjende gjør mye av seg.@oe@11-1-2009
3012943@unknown@formal@none@1@S@The lofty path continues, offering splendid views, especially of Surtningssua to the north and of the peaks south of Gjende.@@@@1@20@Ruta videre går høyt og fritt og byr på utmerket utsikt, særlig Surtningssua i nord og tindene på sørsiden av Gjende gjør mye av seg.@oe@11-1-2009
3012951@unknown@formal@none@1@S@The trail continues a couple kilometers to a large cairn where the route forks.@@@@1@14@Stien fortsetter et par kilometer fram til en stor varde hvor ruta deler seg.@oe@11-1-2009
3012952@unknown@formal@none@1@S@The trail continues on a couple of kilometers to a large stonepile marking, where the route forks.@@@@1@17@Stien fortsetter et par kilometer fram til en stor varde hvor ruta deler seg.@oe@11-1-2009
3012953@unknown@formal@none@1@S@Three miles farther on the trail forks by a large cairn.@@@@1@11@Stien fortsetter et par kilometer fram til en stor varde hvor ruta deler seg.@oe@11-1-2009
3012961@unknown@formal@none@1@S@To the right, the route continues westwards and down in Storådalen, where it joins the route between Leirvassbu and Gjendebu.@@@@1@20@Mot høyre fortsetter ruta vestover og ned i Storådalen, hvor den kommer inn på ruta mellom Leirvassbu og Gjendebu.@oe@11-1-2009
3012962@unknown@formal@none@1@S@To the right, the route continues west and down into Storådalen, where it joins the route between Leirvassbu and Gjendebu.@@@@1@20@Mot høyre fortsetter ruta vestover og ned i Storådalen, hvor den kommer inn på ruta mellom Leirvassbu og Gjendebu.@oe@11-1-2009
3012963@unknown@formal@none@1@S@The right fork continues to the west and down into Storådalen, where it joins the trail between Leirvassbu and Gjendebu.@@@@1@20@Mot høyre fortsetter ruta vestover og ned i Storådalen, hvor den kommer inn på ruta mellom Leirvassbu og Gjendebu.@oe@11-1-2009
3012971@unknown@formal@none@1@S@This hike from Memurubu to Gjendebu takes about six hours, and can be an alternative for those who find Bukkelægeret too steep.@@@@1@22@Denne turen fra Memurubu til Gjendebu tar ca. 6 timer, og kan være et alternativ for dem som synes Bukkelægeret blir for bratt.@oe@11-1-2009
3012972@unknown@formal@none@1@S@This trip from Memurubu to Gjendebu takes approximately 6 hours and may be an alternative for those who find bukkelægeret too steep.@@@@1@22@Denne turen fra Memurubu til Gjendebu tar ca. 6 timer, og kan være et alternativ for dem som synes Bukkelægeret blir for bratt.@oe@11-1-2009
3012973@unknown@formal@none@1@S@That route from Memurubu to Gjendebu takes about 6 hours, and may be an alternative for those who find Bukkelægeret too steep.@@@@1@22@Denne turen fra Memurubu til Gjendebu tar ca. 6 timer, og kan være et alternativ for dem som synes Bukkelægeret blir for bratt.@oe@11-1-2009
3012981@unknown@formal@none@1@S@However, we continue along the trail to the left and down Bukkelægeret.@@@@1@12@Vi fortsetter imidlertid langs stien til venstre og ned Bukkelægeret.@oe@11-1-2009
3012982@unknown@formal@none@1@S@We continue, however, along the trail to the left and down Bukkelægeret.@@@@1@12@Vi fortsetter imidlertid langs stien til venstre og ned Bukkelægeret.@oe@11-1-2009
3012983@unknown@formal@none@1@S@However, we follow the left fork down Bukkelægeret.@@@@1@8@Vi fortsetter imidlertid langs stien til venstre og ned Bukkelægeret.@oe@11-1-2009
3012991@unknown@formal@none@1@S@Here it goes downward in steep switchbacks, and cables are fixed at the most exposed places.@@@@1@16@Her går det nedover i bratte slyng, og det er lagt ut wire på de mest utsatte stedene.@oe@11-1-2009
3012992@unknown@formal@none@1@S@Here it descends in steep loops, and there are cable wires laid out at the most exposed points.@@@@1@18@Her går det nedover i bratte slyng, og det er lagt ut wire på de mest utsatte stedene.@oe@11-1-2009
3012993@unknown@formal@none@1@S@The trail winds down steep switchbacks, with cable supports in the most exposed parts.@@@@1@14@Her går det nedover i bratte slyng, og det er lagt ut wire på de mest utsatte stedene.@oe@11-1-2009
3013001@unknown@formal@none@1@S@As for Besseggen, here it also may be wise to hike the opposite direction if you suffer acrophobia.@@@@1@18@Som for Besseggen kan det også her være lurt å gå turen i motsatt retning om du er plaget av høydeskrekk.@oe@11-1-2009
3013002@unknown@formal@none@1@S@As for Besseggen, it may be wise to do this trip in the opposite direction if you are bothered by fear of heights.@@@@1@23@Som for Besseggen kan det også her være lurt å gå turen i motsatt retning om du er plaget av høydeskrekk.@oe@11-1-2009
3013003@unknown@formal@none@1@S@As with Besseggen, it may be a good idea to reverse the route if you dislike heights.@@@@1@17@Som for Besseggen kan det også her være lurt å gå turen i motsatt retning om du er plaget av høydeskrekk.@oe@11-1-2009
3013011@unknown@formal@none@1@S@The hillside is steep but can offer unique flora.@@@@1@9@Dalsiden er bratt, men kan by på et enestående blomsterflor.@oe@11-1-2009
3013012@unknown@formal@none@1@S@The hillside is steep, but it offers an excellent floral environment.@@@@1@11@Dalsiden er bratt, men kan by på et enestående blomsterflor.@oe@11-1-2009
3013013@unknown@formal@none@1@S@The valley is precipitous but may still have an outstanding floral display.@@@@1@12@Dalsiden er bratt, men kan by på et enestående blomsterflor.@oe@11-1-2009
3013021@unknown@formal@none@1@S@They say that there have been found some 700 species of plants in this area.@@@@1@15@Etter sigende skal det være funnet ca. 700 forskjellige planter i dette området.@oe@11-1-2009
3013022@unknown@formal@none@1@S@According to reports, approximately 700 different plant species have been found in this area.@@@@1@14@Etter sigende skal det være funnet ca. 700 forskjellige planter i dette området.@oe@11-1-2009
3013023@unknown@formal@none@1@S@The area is said to have some seven hundred different plants.@@@@1@11@Etter sigende skal det være funnet ca. 700 forskjellige planter i dette området.@oe@11-1-2009
3013031@unknown@formal@none@1@S@Here is the entire spectrum from glacier crowfoot, anemone, and pyramidal saxifrage to dog rose, chokecherry and lily of the valley.@@@@1@21@Her finnes hele spekteret fra isranunkel, mogop og fjelldronning, til nyperose, hegg og liljekonvall.@oe@11-1-2009
3013032@unknown@formal@none@1@S@The entire spectrum is found here, from Glacier buttercups, Spring Pasque and Maiden Saxifrage, to Dog Rose, Bird Cherry and Lily of the Valley.@@@@1@24@Her finnes hele spekteret fra isranunkel, mogop og fjelldronning, til nyperose, hegg og liljekonvall.@oe@11-1-2009
3013033@unknown@formal@none@1@S@They range from glacier crowfoot, spring anemone, and pyramidal saxifrage, to roses, hawthorn, and lily of the valley.@@@@1@18@Her finnes hele spekteret fra isranunkel, mogop og fjelldronning, til nyperose, hegg og liljekonvall.@oe@11-1-2009
3013041@unknown@formal@none@1@S@Well down from Bukkelægeret, the trail goes ahead to Gjendebu, easily and fine along the shore of Gjende.@@@@1@18@Vel nede av Bukkelægeret er stien fram til Gjendebu lett og fin å gå langs bredden av Gjende.@oe@11-1-2009
3013042@unknown@formal@none@1@S@Once you are down from Bukkelægeret, the path to Gjendebu is easy and pleasant to hike, along the shoreline of Gjende.@@@@1@21@Vel nede av Bukkelægeret er stien fram til Gjendebu lett og fin å gå langs bredden av Gjende.@oe@11-1-2009
3013043@unknown@formal@none@1@S@Safely past Bukkelægeret the trail becomes nice and easy along the lake shore to Gjendebu.@@@@1@15@Vel nede av Bukkelægeret er stien fram til Gjendebu lett og fin å gå langs bredden av Gjende.@oe@11-1-2009
3013061@unknown@formal@none@1@XP@Day hikes from Memurubu@@@@1@4@Dagstur fra Memurubu@oe@11-1-2009
3013062@unknown@formal@none@1@XP@Day Trip from Memurubu@@@@1@4@Dagstur fra Memurubu@oe@11-1-2009
3013063@unknown@formal@none@1@XP@Day Trip from Memurubu@@@@1@4@Dagstur fra Memurubu@oe@11-1-2009
3013071@unknown@formal@none@1@S@The hike to Surtningssua is one you should absolutely do if you stay at Memurubu.@@@@1@15@Turen på Surtningssua bør du absolutt unne deg om du bor på Memurubu.@oe@11-1-2009
3013072@unknown@formal@none@1@S@The trip to Surtningssua is an absolute must if you are spending time at Memurubu.@@@@1@15@Turen på Surtningssua bør du absolutt unne deg om du bor på Memurubu.@oe@11-1-2009
3013073@unknown@formal@none@1@S@A hike to Surtningssua is a must when staying at Memurubu.@@@@1@11@Turen på Surtningssua bør du absolutt unne deg om du bor på Memurubu.@oe@11-1-2009
3013081@unknown@formal@none@1@S@Its 2368 meters makes it Norway's seventh highest mountain.@@@@1@9@Dens 2368 meter gjør den til Norges 7. høyeste fjell.@oe@11-1-2009
3013082@unknown@formal@none@1@S@Its 2368-meter altitude makes it Norway's seventh highest mountain.@@@@1@9@Dens 2368 meter gjør den til Norges 7. høyeste fjell.@oe@11-1-2009
3013083@unknown@formal@none@1@S@Its 7767 feet make it Norway's seventh highest mountain.@@@@1@9@Dens 2368 meter gjør den til Norges 7. høyeste fjell.@oe@11-1-2009
3013091@unknown@formal@none@1@S@It was first climbed around 1840 by Johan Sverdrup, later President of Parliament.@@@@1@13@Den ble besteget første gang omkring 1840 av Johan Sverdrup, senere stortingspresident.@oe@11-1-2009
3013092@unknown@formal@none@1@S@It was first climbed about 1840 by Johan Sverdrup, who would later be president of parliament.@@@@1@16@Den ble besteget første gang omkring 1840 av Johan Sverdrup, senere stortingspresident.@oe@11-1-2009
3013093@unknown@formal@none@1@S@It was first climbed around 1840 by Johan Sverdrup, the later Storting President.@@@@1@13@Den ble besteget første gang omkring 1840 av Johan Sverdrup, senere stortingspresident.@oe@11-1-2009
3013101@unknown@formal@none@1@S@Jotunologist Emanuel Mohn, who was on the summit 40 years thereafter, felt that the view from the summit was the grandest in the Jotunheimen.@@@@1@24@Jotunologen Emanuel Mohn, som var på toppen 40 år senere, mente at utsikten fra toppen er den mest storslagne i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3013102@unknown@formal@none@1@S@Jotunologist Emanuel Mohn, who reached the summit 40 years later, found that the view from the peak is the grandest in all of Jotunheimen.@@@@1@24@Jotunologen Emanuel Mohn, som var på toppen 40 år senere, mente at utsikten fra toppen er den mest storslagne i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3013103@unknown@formal@none@1@S@Emanuel Mohr, a Jotunheimen enthusiast, made it to the top forty years later and declared the view to be the most magnificent in all of Jotunheimen.@@@@1@26@Jotunologen Emanuel Mohn, som var på toppen 40 år senere, mente at utsikten fra toppen er den mest storslagne i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3013111@unknown@formal@none@1@S@Such ranking is doubtful, but that the panorama from the summit is impressive is without doubt.@@@@1@16@Slik gradering er tvilsom, men at rundskuet fra toppen er storslagent, er det ingen tvil om.@oe@11-1-2009
3013112@unknown@formal@none@1@S@Such a classification is dubious, but there is no doubt that the panorama from the top is magnificent.@@@@1@18@Slik gradering er tvilsom, men at rundskuet fra toppen er storslagent, er det ingen tvil om.@oe@11-1-2009
3013113@unknown@formal@none@1@S@Such ratings may be debatable, but the panorama is certainly grand.@@@@1@11@Slik gradering er tvilsom, men at rundskuet fra toppen er storslagent, er det ingen tvil om.@oe@11-1-2009
3013121@unknown@formal@none@1@S@Two routes are marked to the summit, and you had best reckon eight hours up and down.@@@@1@17@Det er merket to ruter opp til toppen, og du bør i hvert fall regne 8 timer opp og ned.@oe@11-1-2009
3013122@unknown@formal@none@1@S@There are two marked trails to the top, and you should allow for at least eight hours to go up and down again.@@@@1@23@Det er merket to ruter opp til toppen, og du bør i hvert fall regne 8 timer opp og ned.@oe@11-1-2009
3013123@unknown@formal@none@1@S@Two marked trails lead to the summit; on either you should calculate 8 hours round trip.@@@@1@16@Det er merket to ruter opp til toppen, og du bør i hvert fall regne 8 timer opp og ned.@oe@11-1-2009
3013141@unknown@formal@none@1@XP@MS Gjende@@@@1@2@MS Gjende@oe@11-1-2009
3013142@unknown@formal@none@1@XP@MS Gjende@@@@1@2@MS Gjende@oe@11-1-2009
3013143@unknown@formal@none@1@XP@MS Gjende@@@@1@2@MS Gjende@oe@11-1-2009
3013151@unknown@formal@none@1@S@Since 1906, there has been a motor boat service on Gjende.@@@@1@11@Helt siden 1906 har det vært motorbåtruter på Gjende.@oe@11-1-2009
3013152@unknown@formal@none@1@S@Ever since 1906, there have been motorized boat routes on Gjende Lake.@@@@1@12@Helt siden 1906 har det vært motorbåtruter på Gjende.@oe@11-1-2009
3013153@unknown@formal@none@1@S@Since 1906 there has been a boat service along Gjende.@@@@1@10@Helt siden 1906 har det vært motorbåtruter på Gjende.@oe@11-1-2009
3013161@unknown@formal@none@1@S@Today, the influx of passengers is so great that on the most hectic days in summer, two passenger launches are in service to carry all who wish to travel by water between Gjendesheim, Memurubu and Gjedebu.@@@@1@36@I våre dager er tilstrømningen av passasjerer så stor de mest hektiske dagene om sommeren at det må to passasjerbåter til for å transportere alle som vil fraktes mellom Gjendesheim, Memurubu og Gjendebu.@oe@11-1-2009
3013162@unknown@formal@none@1@S@In our time, the stream of passengers is so great during the most hectic of summer days that it takes two passenger boats to transport everyone traveling between Gjendesheim, Memurubu and Gjendebu.@@@@1@32@I våre dager er tilstrømningen av passasjerer så stor de mest hektiske dagene om sommeren at det må to passasjerbåter til for å transportere alle som vil fraktes mellom Gjendesheim, Memurubu og Gjendebu.@oe@11-1-2009
3013163@unknown@formal@none@1@S@Today the number of passengers on busy summer days calls for the use of two ferries to carry everyone wishing to travel between Gjendesheim, Memurubu, and Gjendebu.@@@@1@27@I våre dager er tilstrømningen av passasjerer så stor de mest hektiske dagene om sommeren at det må to passasjerbåter til for å transportere alle som vil fraktes mellom Gjendesheim, Memurubu og Gjendebu.@oe@11-1-2009
3013171@unknown@formal@none@1@S@Here is the largest launch on the lake on a fine summer day.@@@@1@13@Her er den største av båtene på tur en vakker sommerdag.@oe@11-1-2009
3013172@unknown@formal@none@1@S@Here, the largest of the boats are in service during fine summer days.@@@@1@13@Her er den største av båtene på tur en vakker sommerdag.@oe@11-1-2009
3013173@unknown@formal@none@1@S@This is the larger of the boats on a beautiful summer day.@@@@1@12@Her er den største av båtene på tur en vakker sommerdag.@oe@11-1-2009
3013181@unknown@formal@none@1@S@It's not always like this - Gjende is known for being insidious, with strong, sudden gusts and rapid changes of weather.@@@@1@21@Ikke alltid er forholdene slik - Gjende er kjent for å være lumsk, med sterke kastevinder og brå væromslag.@oe@11-1-2009
3013182@unknown@formal@none@1@S@The weather conditions are not always favorable - Gjende is known for being sly, with strong gales and sudden changes in the weather.@@@@1@23@Ikke alltid er forholdene slik - Gjende er kjent for å være lumsk, med sterke kastevinder og brå væromslag.@oe@11-1-2009
3013183@unknown@formal@none@1@S@Conditions are not always like this - Gjende is known to be treacherous, with strong, gusty winds and swift weather changes.@@@@1@21@Ikke alltid er forholdene slik - Gjende er kjent for å være lumsk, med sterke kastevinder og brå væromslag.@oe@11-1-2009
3013201@unknown@formal@none@1@XP@Lengths@@@@1@1@Lengder@oe@11-1-2009
3013202@unknown@formal@none@1@XP@Lengths@@@@1@1@Lengder@oe@11-1-2009
3013203@unknown@formal@none@1@XP@Distances@@@@1@1@Lengder@oe@11-1-2009
3013211@unknown@formal@none@1@@Gjendesheim - Memurubu, 6 hours.@@@@0@5@Gjendesheim - Memurubu, 6 t.@oe@11-1-2009
3013212@unknown@formal@none@1@@Gjendesheim - Memurubu, 6 hrs.@@@@0@5@Gjendesheim - Memurubu, 6 t.@oe@11-1-2009
3013213@unknown@formal@none@1@@Gjendesheim - Memurubu, 6 h.@@@@0@5@Gjendesheim - Memurubu, 6 t.@oe@11-1-2009
3013221@unknown@formal@none@1@@Gjendesheim - Memurubu, 7 hours.@@@@0@5@Bessheim - Memurubu, 7 t.@oe@11-1-2009
3013222@unknown@formal@none@1@@Bessheim - Memurubu, 7 hrs.@@@@0@5@Bessheim - Memurubu, 7 t.@oe@11-1-2009
3013223@unknown@formal@none@1@@Bessheim - Memurubu, 7 h.@@@@0@5@Bessheim - Memurubu, 7 t.@oe@11-1-2009
3013231@unknown@formal@none@1@@Memurubu - Gjendesheim (along Gjende), 3.5 hours.@@@@0@7@Memurubu - Gjendesheim (langs Gjende), 3,5 t.@oe@11-1-2009
3013232@unknown@formal@none@1@@Memurubu - Gjendesheim (along Gjende), 3 ½ hrs.@@@@0@8@Memurubu - Gjendesheim (langs Gjende), 3,5 t.@oe@11-1-2009
3013233@unknown@formal@none@1@@Memurubu - Gjendesheim (along Gjende), 3.5 h.@@@@0@7@Memurubu - Gjendesheim (langs Gjende), 3,5 t.@oe@11-1-2009
3013241@unknown@formal@none@1@@Memurubu - Gjendebu (via Bukkelægeret), 5 hours.@@@@0@7@Memurubu - Gjendebu (om Bukkelægeret), 5 t.@oe@11-1-2009
3013242@unknown@formal@none@1@@Memurubu - Gjendebu (via Bukkelægeret), 5 hrs.@@@@0@7@Memurubu - Gjendebu (om Bukkelægeret), 5 t.@oe@11-1-2009
3013243@unknown@formal@none@1@@Memurubu - Gjendebu (via Bukkelægeret), 5 h.@@@@0@7@Memurubu - Gjendebu (om Bukkelægeret), 5 t.@oe@11-1-2009
3013251@unknown@formal@none@1@@Memurubu - Gjendebu (via Storådalen), 6 hours.@@@@0@7@Memurubu - Gjendebu (om Storådalen), 6 t.@oe@11-1-2009
3013252@unknown@formal@none@1@@Memurubu - Gjendebu (via Storådalen), 6 hrs.@@@@0@7@Memurubu - Gjendebu (om Storådalen), 6 t.@oe@11-1-2009
3013253@unknown@formal@none@1@@Memurubu - Gjendebu (via Storådalen), 6 h.@@@@0@7@Memurubu - Gjendebu (om Storådalen), 6 t.@oe@11-1-2009
3013271@unknown@formal@none@1@XP@Lodgings@@@@1@1@Overnattingssteder@oe@11-1-2009
3013272@unknown@formal@none@1@XP@Overnight Accommodations@@@@1@2@Overnattingssteder@oe@11-1-2009
3013273@unknown@formal@none@1@XP@Lodging@@@@1@1@Overnattingssteder@oe@11-1-2009
3013281@unknown@formal@none@1@XP@Bessheim, Gjendesheim, Maurvangen, Memurubu, Gjendebu.@@@@1@5@Bessheim, Gjendesheim, Maurvangen, Memurubu, Gjendebu.@oe@11-1-2009
3013282@unknown@formal@none@1@XP@Bessheim, Gjendesheim, Maurvangen, Memurubu, Gjendebu.@@@@1@5@Bessheim, Gjendesheim, Maurvangen, Memurubu, Gjendebu.@oe@11-1-2009
3013283@unknown@formal@none@1@XP@Bessheim, Gjendesheim, Maurvangen, Memurubu, Gjendebu.@@@@1@5@Bessheim, Gjendesheim, Maurvangen, Memurubu, Gjendebu.@oe@11-1-2009
3013291@unknown@formal@none@1@XP@Public transportation@@@@1@2@Offentlige kommunikasjoner@oe@11-1-2009
3013292@unknown@formal@none@1@XP@Public Transportation@@@@1@2@Offentlige kommunikasjoner@oe@11-1-2009
3013293@unknown@formal@none@1@XP@Transportation@@@@1@1@Offentlige kommunikasjoner@oe@11-1-2009
3013301@unknown@formal@none@1@XP@Bus service to Gjendesheim and Bessheim.@@@@1@6@Bussruter til Gjendesheim og Bessheim.@oe@11-1-2009
3013302@unknown@formal@none@1@XP@Bus routes to Gjendesheim and Bessheim.@@@@1@6@Bussruter til Gjendesheim og Bessheim.@oe@11-1-2009
3013303@unknown@formal@none@1@XP@Bus service to Gjendesheim and Bessheim.@@@@1@6@Bussruter til Gjendesheim og Bessheim.@oe@11-1-2009
3013311@unknown@formal@none@1@XP@Boat service on Gjende.@@@@1@4@Båtrute på Gjende.@oe@11-1-2009
3013312@unknown@formal@none@1@XP@Shuttle boat service on Gjende Lake.@@@@1@6@Båtrute på Gjende.@oe@11-1-2009
3013313@unknown@formal@none@1@XP@Boat service on Gjende stopping at Gjendebu, Memurubu, and Gjendesheim.@@@@1@10@Båtrute på Gjende.@oe@11-1-2009
3013321@unknown@formal@none@1@S@Stops at Gjendebu, Memurubu and Gjendesheim.@@@@1@6@Den stopper både på Gjendebu, Memurubu og Gjendesheim.@oe@11-1-2009
3013322@unknown@formal@none@1@S@It calls at Gjendebu, Memurubu and Gjendesheim.@@@@1@7@Den stopper både på Gjendebu, Memurubu og Gjendesheim.@oe@11-1-2009
3013323@unknown@formal@none@1@XP@Boat service on Gjende stopping at Gjendebu, Memurubu, and Gjendesheim.@@@@1@10@Den stopper både på Gjendebu, Memurubu og Gjendesheim.@oe@11-1-2009
3013331@unknown@formal@none@1@XP@Day hikes from Gjendesheim@@@@1@4@Dagsturer fra Gjendesheim@oe@11-1-2009
3013332@unknown@formal@none@1@XP@Day Trips from Gjendesheim@@@@1@4@Dagsturer fra Gjendesheim@oe@11-1-2009
3013333@unknown@formal@none@1@XP@Day Trips from Gjendesheim@@@@1@4@Dagsturer fra Gjendesheim@oe@11-1-2009
3013341@unknown@formal@none@1@@Hike 1b - Many choices - g - ggg@@@@0@9@Tur 1b - Nok å velge i - g - ggg@oe@11-1-2009
3013342@unknown@formal@none@1@@Trip 1b - Ample choices - g - ggg@@@@0@9@Tur 1b - Nok å velge i - g - ggg@oe@11-1-2009
3013343@unknown@formal@none@1@@Trip 1b - Options Galore - g - ggg@@@@0@9@Tur 1b - Nok å velge i - g - ggg@oe@11-1-2009
3013351@unknown@formal@none@1@S@There are several tempting day hike destinations around Gjendesheim.@@@@1@9@Det er en rekke fristende dagsturmål rundt Gjendesheim.@oe@11-1-2009
3013352@unknown@formal@none@1@S@There are a number of tempting day outings around Gjendesheim.@@@@1@10@Det er en rekke fristende dagsturmål rundt Gjendesheim.@oe@11-1-2009
3013353@unknown@formal@none@1@S@There are several tempting day hikes around Gjendesheim.@@@@1@8@Det er en rekke fristende dagsturmål rundt Gjendesheim.@oe@11-1-2009
3013361@unknown@formal@none@1@S@On the north side of Gjende, both Veslefjellet and Besshø should draw those who seek vistas and overviews.@@@@1@18@På nordsiden av Gjende burde både Veslefjellet og Besshø lokke dem som vil ha utsyn og oversikt.@oe@11-1-2009
3013362@unknown@formal@none@1@S@On the northern side of Gjende, both Veslefjellet and Besshø are inviting for those who are looking for vistas and panoramas.@@@@1@21@På nordsiden av Gjende burde både Veslefjellet og Besshø lokke dem som vil ha utsyn og oversikt.@oe@11-1-2009
3013363@unknown@formal@none@1@S@North of Gjende both Veslefjellet and Besshø tempt those looking for a panorama.@@@@1@13@På nordsiden av Gjende burde både Veslefjellet og Besshø lokke dem som vil ha utsyn og oversikt.@oe@11-1-2009
3013371@unknown@formal@none@1@S@The hike to Veslefjellet is short and easy and can well be combined with a side trip via Bessvastn.@@@@1@19@Turen på Veslefjellet er kort og grei og kan gjerne kombineres med en avstikker om Bessvatn.@oe@11-1-2009
3013372@unknown@formal@none@1@S@The trip to Veslefjellet is short and feasible and can be combined with detours around Bessvatn.@@@@1@16@Turen på Veslefjellet er kort og grei og kan gjerne kombineres med en avstikker om Bessvatn.@oe@11-1-2009
3013373@unknown@formal@none@1@S@The hike up Veslefjellet is short and easy and can readily be combined with a side trip to Bessvatn.@@@@1@19@Turen på Veslefjellet er kort og grei og kan gjerne kombineres med en avstikker om Bessvatn.@oe@11-1-2009
3013381@unknown@formal@none@1@S@The hike to the summit of Besshø is considerably longer but not particularly difficult.@@@@1@14@Turen til topps på Besshø er adskillig lengre, men ikke spesielt vanskelig.@oe@11-1-2009
3013382@unknown@formal@none@1@S@The trip to the summit of Besshø is considerably longer, but not particularly difficult.@@@@1@14@Turen til topps på Besshø er adskillig lengre, men ikke spesielt vanskelig.@oe@11-1-2009
3013383@unknown@formal@none@1@S@The trip to Besshø is considerably longer but not particularly difficult.@@@@1@11@Turen til topps på Besshø er adskillig lengre, men ikke spesielt vanskelig.@oe@11-1-2009
3013391@unknown@formal@none@1@S@It's most usual to go up the mountainside from the outlet of Bessvatnet, go over Bukkehø and follow the ridge on the south side of the glacier to the summit.@@@@1@30@Vanligst er det å gå opp fjellsiden fra oset i Bessvatnet, gå over Bukkehø og følge fjellryggen på sørsiden av breen til topps.@oe@11-1-2009
3013392@unknown@formal@none@1@S@It is most usual to hike up the mountainside from the mouth of Bessvatnet, go across Bukkehø and follow the mountain ridge on the southern side of the glacier to the summit.@@@@1@32@Vanligst er det å gå opp fjellsiden fra oset i Bessvatnet, gå over Bukkehø og følge fjellryggen på sørsiden av breen til topps.@oe@11-1-2009
3013393@unknown@formal@none@1@S@The normal route is uphill from the outlet of Bessvatn, across Bukkehø, and along the ridge south of the glacier to the summit.@@@@1@23@Vanligst er det å gå opp fjellsiden fra oset i Bessvatnet, gå over Bukkehø og følge fjellryggen på sørsiden av breen til topps.@oe@11-1-2009
3013401@unknown@formal@none@1@S@South of Gjende there also are many choices.@@@@1@8@Sør for Gjende er det også mange valgmuligheter.@oe@11-1-2009
3013402@unknown@formal@none@1@S@South of Gjende, there are also plenty of choices.@@@@1@9@Sør for Gjende er det også mange valgmuligheter.@oe@11-1-2009
3013403@unknown@formal@none@1@S@To the south of Gjende there are also many options.@@@@1@10@Sør for Gjende er det også mange valgmuligheter.@oe@11-1-2009
3013411@unknown@formal@none@1@S@Neither Høgebrotet nor Tjørnholstind are so far from Gjendesheim that their summits cannot be reached in the course of a day.@@@@1@21@Verken Høgebrotet eller Tjørnholstind ligger lenger unna Gjendesheim enn at toppene kan nås i løpet av en dag.@oe@11-1-2009
3013412@unknown@formal@none@1@S@Neither Høgebrotet nor Tjørnholstind lie farther away from Gjendesheim than that these summits can be reached within one day.@@@@1@19@Verken Høgebrotet eller Tjørnholstind ligger lenger unna Gjendesheim enn at toppene kan nås i løpet av en dag.@oe@11-1-2009
3013413@unknown@formal@none@1@S@Both Høgebrotet and Tjørnholstind are close enough to make the summits in a day.@@@@1@14@Verken Høgebrotet eller Tjørnholstind ligger lenger unna Gjendesheim enn at toppene kan nås i løpet av en dag.@oe@11-1-2009
3013421@unknown@formal@none@1@S@If you are among those who decidedly seek summits, it's a good idea to hike around Knutshø.@@@@1@17@Er du ikke blant dem som absolutt må på topper, kan det være en god idé å ta turen rundt Knutshø.@oe@11-1-2009
3013422@unknown@formal@none@1@S@If you are among those who absolutely have to climb peaks, it may be a good idea to take a trip around Knutshø.@@@@1@23@Er du ikke blant dem som absolutt må på topper, kan det være en god idé å ta turen rundt Knutshø.@oe@11-1-2009
3013423@unknown@formal@none@1@S@If you are not committed to peak-bagging, it may be an idea to walk around Knutshø.@@@@1@16@Er du ikke blant dem som absolutt må på topper, kan det være en god idé å ta turen rundt Knutshø.@oe@11-1-2009
3013431@unknown@formal@none@1@S@Ask the staff at Gjendesheim to ferry you over Sjoa, and follow the trail westwards along the shore of Gjende.@@@@1@20@Be dem som jobber på Gjendesheim skysse deg over Sjoa, og følg så stien vestover langs bredden av Gjende.@oe@11-1-2009
3013432@unknown@formal@none@1@S@Ask the people who work in Gjendesheim to take you across Sjoa, and then follow the path west along the shore of Gjende.@@@@1@23@Be dem som jobber på Gjendesheim skysse deg over Sjoa, og følg så stien vestover langs bredden av Gjende.@oe@11-1-2009
3013433@unknown@formal@none@1@S@Ask the staff at Gjendesheim to ferry you across Sjoa. Follow the trail westward along the shore of Gjende.@@@@1@19@Be dem som jobber på Gjendesheim skysse deg over Sjoa, og følg så stien vestover langs bredden av Gjende.@oe@11-1-2009
3013441@unknown@formal@none@1@S@It's not marked, but the route is obvious.@@@@1@8@Den er ikke merket, men ruta gir seg selv.@oe@11-1-2009
3013442@unknown@formal@none@1@S@It is unmarked, but the route is easily seen.@@@@1@9@Den er ikke merket, men ruta gir seg selv.@oe@11-1-2009
3013443@unknown@formal@none@1@S@It is unmarked, but you cannot miss it.@@@@1@8@Den er ikke merket, men ruta gir seg selv.@oe@11-1-2009
3013451@unknown@formal@none@1@S@On the little ridge between Øvre Leirungen and Gjende there's a restored stone hut that originally was built by Englishman Theodore Rathbone in the mid 19th century.@@@@1@27@På den lille fjellryggen mellom øvre Leirungen og Gjende ligger det en restaurert steinbu, den ble opprinnelig bygget av engelskmannen Theodore Rathbone på midten av 1800-tallet.@oe@11-1-2009
3013452@unknown@formal@none@1@S@On the little mountain ridge between Upper Leirungen and Gjende, there is a restored stone cabin; the original was built by Englishman Theodore Rathbone in the mid-1800's.@@@@1@27@På den lille fjellryggen mellom øvre Leirungen og Gjende ligger det en restaurert steinbu, den ble opprinnelig bygget av engelskmannen Theodore Rathbone på midten av 1800-tallet.@oe@11-1-2009
3013453@unknown@formal@none@1@S@On the tiny shoulder between upper Leirungen and Gjende there is a restored stone hut originally built by the Englishman Theodore Rathbone in the mid-1800s.@@@@1@25@På den lille fjellryggen mellom øvre Leirungen og Gjende ligger det en restaurert steinbu, den ble opprinnelig bygget av engelskmannen Theodore Rathbone på midten av 1800-tallet.@oe@11-1-2009
3013461@unknown@formal@none@1@S@He was a close friend of the legendary reindeer hunter Jo Gjende.@@@@1@12@Han var god venn med den legendariske reinjegeren Jo Gjende.@oe@11-1-2009
3013462@unknown@formal@none@1@S@He was a close friend of the legendary reindeer hunter, Jo Gjende.@@@@1@12@Han var god venn med den legendariske reinjegeren Jo Gjende.@oe@11-1-2009
3013463@unknown@formal@none@1@S@He was a good friend of the legendary Jo Gjende's.@@@@1@10@Han var god venn med den legendariske reinjegeren Jo Gjende.@oe@11-1-2009
3013471@unknown@formal@none@1@S@From the hut you can either continue along Øvre Leirungen or hike over to the splendid ridge on Knutshø.@@@@1@19@Fra bua kan du enten fortsette langs øvre Leirungen eller ta turen over den flotte eggen på Knutshø.@oe@11-1-2009
3013472@unknown@formal@none@1@S@From the cabin, you can either continue along Upper Leirungen or take the trip across the lovely ridge at Knutshø.@@@@1@20@Fra bua kan du enten fortsette langs øvre Leirungen eller ta turen over den flotte eggen på Knutshø.@oe@11-1-2009
3013473@unknown@formal@none@1@S@From the hut you can either continue along upper Leirungen or make the hike along the splendid edge of Knutshø.@@@@1@20@Fra bua kan du enten fortsette langs øvre Leirungen eller ta turen over den flotte eggen på Knutshø.@oe@11-1-2009
3013481@unknown@formal@none@1@S@Some are of the opinion that it was this ridge from which Peer Gynt and the reindeer buck leapt, and not Besseggen.@@@@1@22@Enkelte mener at det er den eggen Peer Gynt og reinsbukken fór over, og ikke Besseggen.@oe@11-1-2009
3013482@unknown@formal@none@1@S@Some maintain that this is the ridge that Peer Gynt and the reindeer buck crossed, and not Besseggen.@@@@1@18@Enkelte mener at det er den eggen Peer Gynt og reinsbukken fór over, og ikke Besseggen.@oe@11-1-2009
3013483@unknown@formal@none@1@S@It has been suggested that this was the edge Peer Gynt went over on his reindeer, and not Besseggen.@@@@1@19@Enkelte mener at det er den eggen Peer Gynt og reinsbukken fór over, og ikke Besseggen.@oe@11-1-2009
3013491@unknown@formal@none@1@S@We'll let that discussion rest, but contend that Knutshø also is worth a day hike from Gjendesheim; it's an exposed but completely safe hike.@@@@1@24@Den diskusjonen skal vi la ligge, men fastslå at Knutshø også er verdt en dagstur fra Gjendesheim, det er en «luftig», men helt ufarlig tur.@oe@11-1-2009
3013492@unknown@formal@none@1@S@We will leave that discussion alone, and instead contend that Knutshø is also worth a day trip from Gjendesheim; it is a «breezy», but totally safe trip.@@@@1@27@Den diskusjonen skal vi la ligge, men fastslå at Knutshø også er verdt en dagstur fra Gjendesheim, det er en «luftig», men helt ufarlig tur.@oe@11-1-2009
3013493@unknown@formal@none@1@S@Be that as it may, but Knutshø is well worth a day trip from Gjendesheim, being an "exposed" but perfectly safe hike.@@@@1@22@Den diskusjonen skal vi la ligge, men fastslå at Knutshø også er verdt en dagstur fra Gjendesheim, det er en «luftig», men helt ufarlig tur.@oe@11-1-2009
3013501@unknown@formal@none@1@S@On the return to Gjendesheim you can ramble along the east side of Nedre Leirungen and Gjendeshø.@@@@1@17@Tilbake til Gjendesheim kan du vandre på østsiden av nedre Leirungen og Gjendeshø.@oe@11-1-2009
3013502@unknown@formal@none@1@S@You can hike back to Gjendesheim on the eastern side of Lower Leirungen and Gjendeshø.@@@@1@15@Tilbake til Gjendesheim kan du vandre på østsiden av nedre Leirungen og Gjendeshø.@oe@11-1-2009
3013503@unknown@formal@none@1@S@You can walk back to Gjendesheim by way of the east side of the lower Leirungen and Gjendeshø, completing the hike along the marked trail from Haugseter (see Booklet 2).@@@@1@30@Tilbake til Gjendesheim kan du vandre på østsiden av nedre Leirungen og Gjendeshø.@oe@11-1-2009
3013511@unknown@formal@none@1@S@On the last stretch to the lodge you come in on the marked route from Haugseter (see brochure 2).@@@@1@19@Den siste biten til hytta kommer du inn på den merkede ruta fra Haugseter (se hefte 2).@oe@11-1-2009
3013512@unknown@formal@none@1@S@During the last leg approaching the lodge, you will merge with the marked trail from Haugseter (see pamphlet 2).@@@@1@19@Den siste biten til hytta kommer du inn på den merkede ruta fra Haugseter (se hefte 2).@oe@11-1-2009
3013513@unknown@formal@none@1@S@You can walk back to Gjendesheim by way of the east side of the lower Leirungen and Gjendeshø, completing the hike along the marked trail from Haugseter (see Booklet 2).@@@@1@30@Den siste biten til hytta kommer du inn på den merkede ruta fra Haugseter (se hefte 2).@oe@11-1-2009
3013531@unknown@formal@none@1@XP@Fishing@@@@1@1@Fiske@oe@11-1-2009
3013532@unknown@formal@none@1@XP@Fishing@@@@1@1@Fiske@oe@11-1-2009
3013533@unknown@formal@none@1@XP@Fishing@@@@1@1@Fiske@oe@11-1-2009
3013541@unknown@formal@none@1@S@Neither is fishing a poor reason to visit these parts.@@@@1@10@Fisket er heller ikke noen dårlig grunn til å besøke disse traktene.@oe@11-1-2009
3013542@unknown@formal@none@1@S@Fishing is not a bad reason to visit this area, either.@@@@1@11@Fisket er heller ikke noen dårlig grunn til å besøke disse traktene.@oe@11-1-2009
3013543@unknown@formal@none@1@S@An interest in fishing is another good reason to visit the area.@@@@1@12@Fisket er heller ikke noen dårlig grunn til å besøke disse traktene.@oe@11-1-2009
3013551@unknown@formal@none@1@S@The row of old fisherman's shelters just at Gjendesheim shows that particularly Sjoa and Gjendeoset are good trout spots.@@@@1@19@Raden av gamle fiskebuer like ved Gjendesheim forteller at særlig Sjoa og Gjendeoset er gode ørretplasser.@oe@11-1-2009
3013552@unknown@formal@none@1@S@The row of old fisherman cabins near Gjendesheim are proof that Sjoa and Gjendeoset are particularly good places for trout.@@@@1@20@Raden av gamle fiskebuer like ved Gjendesheim forteller at særlig Sjoa og Gjendeoset er gode ørretplasser.@oe@11-1-2009
3013553@unknown@formal@none@1@S@The row of old fishing shelters close to Gjendesheim indicate that especially Sjoa and the outlet at Gjende are good trout spots.@@@@1@22@Raden av gamle fiskebuer like ved Gjendesheim forteller at særlig Sjoa og Gjendeoset er gode ørretplasser.@oe@11-1-2009
3013561@unknown@formal@none@1@S@The same can be seen in the Gjende Blackflies that hover in swarms over the water on warm summer days.@@@@1@20@Det samme gjør gjendeflua, som en varm sensommerdag kan sveve i myriader over vannflata.@oe@11-1-2009
3013562@unknown@formal@none@1@S@A similar sign is the presence of the Gjende flies that hover in swarms over the surface of the water during late summer days.@@@@1@24@Det samme gjør gjendeflua, som en varm sensommerdag kan sveve i myriader over vannflata.@oe@11-1-2009
3013563@unknown@formal@none@1@S@Another indication is the Gjende fly, which may swarm in quantities over the water on hot late summer days.@@@@1@19@Det samme gjør gjendeflua, som en varm sensommerdag kan sveve i myriader over vannflata.@oe@11-1-2009
3013571@unknown@formal@none@1@S@Before they hatch, the blackfly larvae lie on stones in the bottom of the river, vulnerable to feeding fish.@@@@1@19@Før den blir klekket, sitter knottlarvene på steiner på bunnen av elva, utsatt til for beitende fisk.@oe@11-1-2009
3013572@unknown@formal@none@1@S@Before they hatch, the larvae lie on the surface of sunken rocks at the bottom of the river, exposed to feeding fish.@@@@1@22@Før den blir klekket, sitter knottlarvene på steiner på bunnen av elva, utsatt til for beitende fisk.@oe@11-1-2009
3013573@unknown@formal@none@1@S@Before being hatched, the larvae sit on rocks at the bottom of the river, providing food for the fish.@@@@1@19@Før den blir klekket, sitter knottlarvene på steiner på bunnen av elva, utsatt til for beitende fisk.@oe@11-1-2009
3013581@unknown@formal@none@1@S@In Gjende there are abundant amphipods, small crustaceans that are goodies for trout.@@@@1@13@I Gjende finnes det også godt med marflo, et lite krepsdyr som er snaddermat for ørret.@oe@11-1-2009
3013582@unknown@formal@none@1@S@In Gjende, there are also plenty of gammarids, a little crustacean that is a tasty snack for trout.@@@@1@18@I Gjende finnes det også godt med marflo, et lite krepsdyr som er snaddermat for ørret.@oe@11-1-2009
3013583@unknown@formal@none@1@S@Gjende also has a lot of crayfish that the trout feed on.@@@@1@12@I Gjende finnes det også godt med marflo, et lite krepsdyr som er snaddermat for ørret.@oe@11-1-2009
3013591@unknown@formal@none@1@S@Fishing licences are for sale at the tourist lodges.@@@@1@9@Fiskekort får du kjøpt på turisthyttene.@oe@11-1-2009
3013592@unknown@formal@none@1@S@You can buy a fishing license at the tourist lodges.@@@@1@10@Fiskekort får du kjøpt på turisthyttene.@oe@11-1-2009
3013593@unknown@formal@none@1@S@Fishing licenses can be bought at the hikers' huts.@@@@1@9@Fiskekort får du kjøpt på turisthyttene.@oe@11-1-2009
3013611@unknown@formal@none@1@XP@The big hike round@@@@1@4@Den store rundturen@oe@11-1-2009
3013612@unknown@formal@none@1@XP@The Grand Round Trip@@@@1@4@Den store rundturen@oe@11-1-2009
3013613@unknown@formal@none@1@XP@The Great Loop@@@@1@3@Den store rundturen@oe@11-1-2009
3013621@unknown@formal@none@1@@Hike 1c - 4-6 days - gg - ggg@@@@0@9@Tur 1c - 4-6 dager - gg - ggg@oe@11-1-2009
3013622@unknown@formal@none@1@@Trip 1c - 4-6 days - gg - ggg@@@@0@9@Tur 1c - 4-6 dager - gg - ggg@oe@11-1-2009
3013623@unknown@formal@none@1@@Trip 1c - 4-6 days - gg - ggg@@@@0@9@Tur 1c - 4-6 dager - gg - ggg@oe@11-1-2009
3013631@unknown@formal@none@1@XP@1. Gjendesheim/Bessheim to Glitterheim@@@@1@4@1. Gjendesheim/Bessheim til Glitterheim@oe@11-1-2009
3013632@unknown@formal@none@1@XP@1. Gjendesheim/Bessheim to Glitterheim@@@@1@4@1. Gjendesheim/Bessheim til Glitterheim@oe@11-1-2009
3013633@unknown@formal@none@1@XP@1. Gjendesheim/Bessheim - Glitterheim@@@@1@4@1. Gjendesheim/Bessheim til Glitterheim@oe@11-1-2009
3013641@unknown@formal@none@1@S@More hikes than Besseggen have acquired the status of classics in the Jotunheimen.@@@@1@13@Det er flere turer enn Besseggen som har fått status som klassikere i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3013642@unknown@formal@none@1@S@There are other trips besides Besseggen that have gained the status of classics in Jotunheimen.@@@@1@15@Det er flere turer enn Besseggen som har fått status som klassikere i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3013643@unknown@formal@none@1@S@Besseggen is not the only classic hike in Jotunheimen.@@@@1@9@Det er flere turer enn Besseggen som har fått status som klassikere i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3013651@unknown@formal@none@1@S@With a starting point at Gjendesheim, you can go on a week's hike round that takes you through much of the most magnificent that the Jotunheimen offers and has many possible side trips, among them the two highest peaks in the entire country.@@@@1@43@Med utgangspunkt Gjendesheim kan du også ta en ukes rundtur som bringer deg gjennom mye av det flotteste Jotunheimen har å by på, og som har mange mulige avstikkere, blant annet til de to høyeste toppene i hele landet.@oe@11-1-2009
3013652@unknown@formal@none@1@S@With Gjendesheim as your starting point, you can also make a week-long round trip that will take you through much of the finest that Jotunheimen has to offer, and that provides many possible side trips, including to the two tallest peaks in the entire country.@@@@1@45@Med utgangspunkt Gjendesheim kan du også ta en ukes rundtur som bringer deg gjennom mye av det flotteste Jotunheimen har å by på, og som har mange mulige avstikkere, blant annet til de to høyeste toppene i hele landet.@oe@11-1-2009
3013653@unknown@formal@none@1@S@Using Gjendesheim as a base, you can also make a week-long circuit that takes you through much of the grandest Jotunheimen can offer, with many potential side trips, a couple of them including the country's two highest peaks.@@@@1@38@Med utgangspunkt Gjendesheim kan du også ta en ukes rundtur som bringer deg gjennom mye av det flotteste Jotunheimen har å by på, og som har mange mulige avstikkere, blant annet til de to høyeste toppene i hele landet.@oe@11-1-2009
3013661@unknown@formal@none@1@S@The main route goes via Glitterheim, Spiterstulen, Gjendebu and Memurubu, but there are many options for shorter route choices on the way, should you feel that some of the legs I suggest are too long.@@@@1@35@Hovedruta går via Glitterheim, Spiterstulen, Gjendebu og Memurubu, men det er flere muligheter for kortere veivalg underveis, om du synes noen av etappene jeg foreslår blir for lange.@oe@11-1-2009
3013662@unknown@formal@none@1@S@The main route goes via Glitterheim, Spiterstulen, Gjendebu and Memurubu, but there are several possibilities for choosing shorter routes along the way, if you should find that some of the legs I propose are too long.@@@@1@36@Hovedruta går via Glitterheim, Spiterstulen, Gjendebu og Memurubu, men det er flere muligheter for kortere veivalg underveis, om du synes noen av etappene jeg foreslår blir for lange.@oe@11-1-2009
3013663@unknown@formal@none@1@S@The main route runs by way of Glitterheim, Spiterstulen, Gjendebu, and Memurubu, but there are possible shortcuts along the way if you find some of the legs suggested a bit too long.@@@@1@32@Hovedruta går via Glitterheim, Spiterstulen, Gjendebu og Memurubu, men det er flere muligheter for kortere veivalg underveis, om du synes noen av etappene jeg foreslår blir for lange.@oe@11-1-2009
3013671@unknown@formal@none@1@S@The route has the advantage that you can start or finish at all the lodges, save Glitterheim, and take public transportation or drive onwards.@@@@1@24@Ruta har også den fordelen at du kan starte eller slutte turen på alle hyttene, unntatt Glitterheim, og ta et offentlig kommunikasjonsmiddel eller bil videre.@oe@11-1-2009
3013672@unknown@formal@none@1@S@The route also has the advantage of allowing you to start or end your trip at any of the lodges, except Glitterheim, and to take public transportation or your car to continue on.@@@@1@33@Ruta har også den fordelen at du kan starte eller slutte turen på alle hyttene, unntatt Glitterheim, og ta et offentlig kommunikasjonsmiddel eller bil videre.@oe@11-1-2009
3013673@unknown@formal@none@1@S@The route also has the advantage that you may start and finish in any one of the huts, except Glitterheim, and travel on by boat, bus, or car.@@@@1@28@Ruta har også den fordelen at du kan starte eller slutte turen på alle hyttene, unntatt Glitterheim, og ta et offentlig kommunikasjonsmiddel eller bil videre.@oe@11-1-2009
3013681@unknown@formal@none@1@S@Nonetheless, I suggest that you start at Gjendesheim.@@@@1@8@Jeg foreslår allikevel at du starter på Gjendesheim.@oe@11-1-2009
3013682@unknown@formal@none@1@S@At any rate, I suggest that you begin at Gjendesheim.@@@@1@10@Jeg foreslår allikevel at du starter på Gjendesheim.@oe@11-1-2009
3013683@unknown@formal@none@1@S@My suggestion is, however, that you start at Gjendesheim.@@@@1@9@Jeg foreslår allikevel at du starter på Gjendesheim.@oe@11-1-2009
3013691@unknown@formal@none@1@S@For the first kilometer up the hillside toward Gjendehalsen, you walk together with those who aim to go over Besseggen, but at the fork, you go to the right.@@@@1@29@Den første kilometeren opp lia mot Gjendehalsen vandrer du sammen med dem som skal over Besseggen, men ved stiskillet tar du til høyre.@oe@11-1-2009
3013692@unknown@formal@none@1@S@You will hike the first kilometer up the hillside toward Gjendehalsen together with those who are headed across Besseggen, but at the fork in the trail, you will go to the right.@@@@1@32@Den første kilometeren opp lia mot Gjendehalsen vandrer du sammen med dem som skal over Besseggen, men ved stiskillet tar du til høyre.@oe@11-1-2009
3013693@unknown@formal@none@1@S@The first half mile up to Gjendehalsen you join those doing Besseggen, but at the first junction you turn right.@@@@1@20@Den første kilometeren opp lia mot Gjendehalsen vandrer du sammen med dem som skal over Besseggen, men ved stiskillet tar du til høyre.@oe@11-1-2009
3013701@unknown@formal@none@1@S@The trail is broad and firm; here there have been many before you.@@@@1@13@Stien er bred og god, her er det mange som har vandret før deg.@oe@11-1-2009
3013702@unknown@formal@none@1@S@The trail is good and wide; there have been many hikers who have walked here before you.@@@@1@17@Stien er bred og god, her er det mange som har vandret før deg.@oe@11-1-2009
3013703@unknown@formal@none@1@S@The trail is nice and wide, having been trodden by many wanderers before you.@@@@1@14@Stien er bred og god, her er det mange som har vandret før deg.@oe@11-1-2009
3013711@unknown@formal@none@1@S@The first people, by the way, might have been here long ago.@@@@1@12@De første menneskene kan forresten ha vært her temmelig tidlig.@oe@11-1-2009
3013712@unknown@formal@none@1@S@The first of these, incidentally, may have come very early.@@@@1@10@De første menneskene kan forresten ha vært her temmelig tidlig.@oe@11-1-2009
3013713@unknown@formal@none@1@S@The first of them may have walked here a very long time ago.@@@@1@13@De første menneskene kan forresten ha vært her temmelig tidlig.@oe@11-1-2009
3013721@unknown@formal@none@1@S@The environment was in any case conducive.@@@@1@7@Naturgrunnlaget var i hvert fall i orden.@oe@11-1-2009
3013722@unknown@formal@none@1@S@The natural environment was favorable, at least.@@@@1@7@Naturgrunnlaget var i hvert fall i orden.@oe@11-1-2009
3013723@unknown@formal@none@1@S@Nature certainly cooperated, for we know that the timberline 8000 years ago was considerably higher than today.@@@@1@17@Naturgrunnlaget var i hvert fall i orden.@oe@11-1-2009
3013731@unknown@formal@none@1@S@We know, for example, that some 8000 years ago, the forests reached higher than they do today.@@@@1@17@Vi vet for eksempel at skogen for 8000 år siden gikk adskillig høyere enn i dag.@oe@11-1-2009
3013732@unknown@formal@none@1@S@We know, for example, that the wood line 8000 years ago was considerably higher than today.@@@@1@16@Vi vet for eksempel at skogen for 8000 år siden gikk adskillig høyere enn i dag.@oe@11-1-2009
3013733@unknown@formal@none@1@S@Nature certainly cooperated, for we know that the timberline 8000 years ago was considerably higher than today.@@@@1@17@Vi vet for eksempel at skogen for 8000 år siden gikk adskillig høyere enn i dag.@oe@11-1-2009
3013741@unknown@formal@none@1@S@The remains of ancient pine logs have been found in marshes as high as 1200 meters above sea level in this area, and who knows if not hunters also wandered hereabouts.@@@@1@31@Det er funnet rester etter så gamle furustokker i myrer helt opp mot 1200 meter over havet i dette området, og hvem vet om ikke enkelte jegere også streifet rundt her.@oe@11-1-2009
3013742@unknown@formal@none@1@S@Remains of old pine logs have been found in the swamps as high up as 1200 meters above sea level in this area, and who can know if there weren't hunters roaming around here.@@@@1@34@Det er funnet rester etter så gamle furustokker i myrer helt opp mot 1200 meter over havet i dette området, og hvem vet om ikke enkelte jegere også streifet rundt her.@oe@11-1-2009
3013743@unknown@formal@none@1@S@Old pines have been found in bogs as high as 4000 feet, so who knows how high the hunters may have ventured?@@@@1@22@Det er funnet rester etter så gamle furustokker i myrer helt opp mot 1200 meter over havet i dette området, og hvem vet om ikke enkelte jegere også streifet rundt her.@oe@11-1-2009
3013751@unknown@formal@none@1@S@The trail swings around the blue Bessvatnet that extends in an arc inwards towards the foot of Besshø.@@@@1@18@Stien svinger bortom det blå Bessvatnet som strekker seg i en bue innover mot foten av Besshø.@oe@11-1-2009
3013752@unknown@formal@none@1@S@The path swings in toward blue Bessvatn Lake that arches in toward the foot of Besshø.@@@@1@16@Stien svinger bortom det blå Bessvatnet som strekker seg i en bue innover mot foten av Besshø.@oe@11-1-2009
3013753@unknown@formal@none@1@S@The trail swings by the blue Bessvatn, which curves toward the foot of Besshø, a peak that makes a nice destination if you are staying at Bessheim or Gjendesheim.@@@@1@29@Stien svinger bortom det blå Bessvatnet som strekker seg i en bue innover mot foten av Besshø.@oe@11-1-2009
3013761@unknown@formal@none@1@S@The summit is a fine hike destination if you're staying at Bessheim or Gjendesheim.@@@@1@14@Den toppen er et fint turmål om du bor på Bessheim eller Gjendesheim.@oe@11-1-2009
3013762@unknown@formal@none@1@S@The summit is a good place to hike to if you are staying at Bessheim or Gjendesheim.@@@@1@17@Den toppen er et fint turmål om du bor på Bessheim eller Gjendesheim.@oe@11-1-2009
3013763@unknown@formal@none@1@S@The trail swings by the blue Bessvatn, which curves toward the foot of Besshø, a peak that makes a nice destination if you are staying at Bessheim or Gjendesheim.@@@@1@29@Den toppen er et fint turmål om du bor på Bessheim eller Gjendesheim.@oe@11-1-2009
3013771@unknown@formal@none@1@S@The route to Glitterheim crosses the river on a bridge at its outlet and after a while also meets the marked route from Bessheim.@@@@1@24@Ruta mot Glitterheim krysser elva i oset på bro, og møter etter hvert også den merkede ruta fra Bessheim.@oe@11-1-2009
3013772@unknown@formal@none@1@S@The route toward Glitterheim crosses the river via a bridge at the mouth, and it eventually also merges with the marked route from Bessheim.@@@@1@24@Ruta mot Glitterheim krysser elva i oset på bro, og møter etter hvert også den merkede ruta fra Bessheim.@oe@11-1-2009
3013773@unknown@formal@none@1@S@The trail to Glitterheim crosses the outlet on a bridge, and is soon also joined by the trail from Bessheim.@@@@1@20@Ruta mot Glitterheim krysser elva i oset på bro, og møter etter hvert også den merkede ruta fra Bessheim.@oe@11-1-2009
3013781@unknown@formal@none@1@S@Go a little farther out towards the edge, and you see down to Bessheim and get a good overview over Sjodalen.@@@@1@21@Går du litt fram på kanten, ser du ned på Bessheim og får god oversikt over Sjodalen.@oe@11-1-2009
3013782@unknown@formal@none@1@S@If you walk a little out onto the ledge, you can look down on Bessheim and enjoy a good panorama of Sjodalen.@@@@1@22@Går du litt fram på kanten, ser du ned på Bessheim og får god oversikt over Sjodalen.@oe@11-1-2009
3013783@unknown@formal@none@1@S@If you approach the edge, you can look down on Bessheim and have a good view of Sjodalen.@@@@1@18@Går du litt fram på kanten, ser du ned på Bessheim og får god oversikt over Sjodalen.@oe@11-1-2009
3013791@unknown@formal@none@1@S@The marked route continues gently onward towards Russvatnet.@@@@1@8@Den merkede ruta fortsetter slakt utover mot Russvatnet.@oe@11-1-2009
3013792@unknown@formal@none@1@S@The marked route continues evenly out toward Russvatnet.@@@@1@8@Den merkede ruta fortsetter slakt utover mot Russvatnet.@oe@11-1-2009
3013793@unknown@formal@none@1@S@The marked trail descends gently towards Russvatnet.@@@@1@7@Den merkede ruta fortsetter slakt utover mot Russvatnet.@oe@11-1-2009
3013801@unknown@formal@none@1@S@It also is a long, narrow lake that extends in an arch inward in the mountains.@@@@1@16@Det er også et langt, smalt vann som strekker seg i en bue innover i fjellheimen.@oe@11-1-2009
3013802@unknown@formal@none@1@S@This is also a long, narrow lake that stretches in an arch in through the mountains.@@@@1@16@Det er også et langt, smalt vann som strekker seg i en bue innover i fjellheimen.@oe@11-1-2009
3013803@unknown@formal@none@1@S@This is also a long, narrow lake that curves into the mountains.@@@@1@12@Det er også et langt, smalt vann som strekker seg i en bue innover i fjellheimen.@oe@11-1-2009
3013811@unknown@formal@none@1@S@You get, however, a better overview of the lake when you're on the other side.@@@@1@15@Du får imidlertid bedre oversikt over vannet når du kommer på den andre siden.@oe@11-1-2009
3013812@unknown@formal@none@1@S@You will have a better overview of the lake, however, when you reach the other side.@@@@1@16@Du får imidlertid bedre oversikt over vannet når du kommer på den andre siden.@oe@11-1-2009
3013813@unknown@formal@none@1@S@Your view of the lake is better from the other side, however, after you have crossed the eastern outlet on a bridge, where there is also a tote road along the river down into Sjodalen.@@@@1@35@Du får imidlertid bedre oversikt over vannet når du kommer på den andre siden.@oe@11-1-2009
3013821@unknown@formal@none@1@S@That you do after having crossed the outlet on a bridge at the east end.@@@@1@15@Det gjør du etter å ha krysset oset i østenden på bro.@oe@11-1-2009
3013822@unknown@formal@none@1@S@You do this after having crossed the bridge on the outlet at the eastern end.@@@@1@15@Det gjør du etter å ha krysset oset i østenden på bro.@oe@11-1-2009
3013823@unknown@formal@none@1@S@Your view of the lake is better from the other side, however, after you have crossed the eastern outlet on a bridge, where there is also a tote road along the river down into Sjodalen.@@@@1@35@Det gjør du etter å ha krysset oset i østenden på bro.@oe@11-1-2009
3013831@unknown@formal@none@1@S@Moreover, from there a cart road runs along the river down into Sjodalen.@@@@1@13@Derfra går det forresten kjerrevei langs elva og ned i Sjodalen.@oe@11-1-2009
3013832@unknown@formal@none@1@S@From here, there is a cart road along the river and down into Sjodalen.@@@@1@14@Derfra går det forresten kjerrevei langs elva og ned i Sjodalen.@oe@11-1-2009
3013833@unknown@formal@none@1@S@Your view of the lake is better from the other side, however, after you have crossed the eastern outlet on a bridge, where there is also a tote road along the river down into Sjodalen.@@@@1@35@Derfra går det forresten kjerrevei langs elva og ned i Sjodalen.@oe@11-1-2009
3013841@unknown@formal@none@1@S@The marked route continues along the shore of Russvatnet a couple of kilometers before it again bears uphill along Tjørnholåa.@@@@1@20@Den merkede ruta fortsetter langs bredden av Russvatnet et par kilometer, før det igjen bærer oppover langs Tjørnholåa.@oe@11-1-2009
3013842@unknown@formal@none@1@S@The marked route continues along the shore of Russvatnet for a couple of kilometers, before it again runs uphill along Tjørnholåa.@@@@1@21@Den merkede ruta fortsetter langs bredden av Russvatnet et par kilometer, før det igjen bærer oppover langs Tjørnholåa.@oe@11-1-2009
3013843@unknown@formal@none@1@S@The marked trail goes along the shore of Russvatnet for a mile and a half before ascending along Tjørnholåa.@@@@1@19@Den merkede ruta fortsetter langs bredden av Russvatnet et par kilometer, før det igjen bærer oppover langs Tjørnholåa.@oe@11-1-2009
3013851@unknown@formal@none@1@S@You pass many streams on the stretch along the lake, and that's fine if you think you need a rest.@@@@1@20@Du passerer en mengde bekker på strekningen langs vannet, og det kan jo passe bra om du synes det passer med en rast.@oe@11-1-2009
3013852@unknown@formal@none@1@S@You will pass a number of brooks on the stretch along the lake, and these might be suitable stopping points if you need a rest.@@@@1@25@Du passerer en mengde bekker på strekningen langs vannet, og det kan jo passe bra om du synes det passer med en rast.@oe@11-1-2009
3013853@unknown@formal@none@1@S@You cross several streams along the bank, which may be welcome if you need a break.@@@@1@16@Du passerer en mengde bekker på strekningen langs vannet, og det kan jo passe bra om du synes det passer med en rast.@oe@11-1-2009
3013861@unknown@formal@none@1@S@Tjørnholåa is crossed on a bridge over a ravine.@@@@1@9@Tjørnholåa krysses på bro i et gjel.@oe@11-1-2009
3013862@unknown@formal@none@1@S@Tjørnholåa is crossed by bridge in a canyon.@@@@1@8@Tjørnholåa krysses på bro i et gjel.@oe@11-1-2009
3013863@unknown@formal@none@1@S@Tjørnholåa is crossed on a bridge over a ravine, an airy crossing, but safe enough (I personally took part in the building! ).@@@@1@23@Tjørnholåa krysses på bro i et gjel.@oe@11-1-2009
3013871@unknown@formal@none@1@S@The bridge, by the way, is among the more airy, but safe enough (I was among those who built it!).@@@@1@20@Broa er forresten blant de mer luftige, men trygg nok (jeg har selv vært med på å bygge den!).@oe@11-1-2009
3013872@unknown@formal@none@1@S@The bridge, by the way, is among the more windy ones, but it is safe enough (I helped build it myself!).@@@@1@21@Broa er forresten blant de mer luftige, men trygg nok (jeg har selv vært med på å bygge den!).@oe@11-1-2009
3013873@unknown@formal@none@1@S@Tjørnholåa is crossed on a bridge over a ravine, an airy crossing, but safe enough (I personally took part in the building! ).@@@@1@23@Broa er forresten blant de mer luftige, men trygg nok (jeg har selv vært med på å bygge den!).@oe@11-1-2009
3013881@unknown@formal@none@1@S@On the other side, the route divides in two; both lead to glitterheim, and the length can be six of one and half a dozen of the other.@@@@1@28@På den andre siden deler ruta seg i to, begge fører til Glitterheim, og lengden kan bli hipp som happ.@oe@11-1-2009
3013882@unknown@formal@none@1@S@On the other side, the route forks, and both branches lead to Glitterheim, both of basically equal length.@@@@1@18@På den andre siden deler ruta seg i to, begge fører til Glitterheim, og lengden kan bli hipp som happ.@oe@11-1-2009
3013883@unknown@formal@none@1@S@On the other side the trail forks, but either trail will take you to Glitterheim, in about the same time.@@@@1@20@På den andre siden deler ruta seg i to, begge fører til Glitterheim, og lengden kan bli hipp som happ.@oe@11-1-2009
3013891@unknown@formal@none@1@S@The route to the right goes through the enchanting, grand Tjørnholet.@@@@1@11@Ruta til høyre går gjennom det trolske og storslagne Tjørnholet.@oe@11-1-2009
3013892@unknown@formal@none@1@S@The route to the right goes through the magical and splendid Tjørnholet.@@@@1@12@Ruta til høyre går gjennom det trolske og storslagne Tjørnholet.@oe@11-1-2009
3013893@unknown@formal@none@1@S@The right fork takes you through the enchanting and magnificent Tjørnholet and is considered a bit more demanding.@@@@1@18@Ruta til høyre går gjennom det trolske og storslagne Tjørnholet.@oe@11-1-2009
3013901@unknown@formal@none@1@S@It's considered to be a bit more demanding than the other.@@@@1@11@Den ansees nok som litt mer krevende enn den andre.@oe@11-1-2009
3013902@unknown@formal@none@1@S@This is considered a little more challenging than the other one.@@@@1@11@Den ansees nok som litt mer krevende enn den andre.@oe@11-1-2009
3013903@unknown@formal@none@1@S@The right fork takes you through the enchanting and magnificent Tjørnholet and is considered a bit more demanding.@@@@1@18@Den ansees nok som litt mer krevende enn den andre.@oe@11-1-2009
3013911@unknown@formal@none@1@S@Here there are lots of stones, and it's not always easy to find the cairns, but that doesn't matter, as the route is obvious.@@@@1@24@Her er det mye stein og ikke alltid så lett å finne vardene, men det gjør ikke så mye, for ruta gir seg selv.@oe@11-1-2009
3013912@unknown@formal@none@1@S@Here the going is very rocky and not always so easy to find the stone markers, but that is not really relevant, because the route is easily seen.@@@@1@28@Her er det mye stein og ikke alltid så lett å finne vardene, men det gjør ikke så mye, for ruta gir seg selv.@oe@11-1-2009
3013913@unknown@formal@none@1@S@It is quite rocky, at times making it hard to see the cairns, but you still cannot lose your way.@@@@1@20@Her er det mye stein og ikke alltid så lett å finne vardene, men det gjør ikke så mye, for ruta gir seg selv.@oe@11-1-2009
3013921@unknown@formal@none@1@S@Uppermost in the cirque there usually is a snowfield; be careful if it is hard and slippery.@@@@1@17@Øverst i holet ligger det vanligvis en snøfonn, vær forsiktig hvis denne er hard og glatt.@oe@11-1-2009
3013922@unknown@formal@none@1@S@At the highest point in the hollow, there is usually snow cover; be careful if it is hard and slippery.@@@@1@20@Øverst i holet ligger det vanligvis en snøfonn, vær forsiktig hvis denne er hard og glatt.@oe@11-1-2009
3013923@unknown@formal@none@1@S@At the top of the hollow there is usually a snowdrift, so watch your step if it is hard and slippery.@@@@1@21@Øverst i holet ligger det vanligvis en snøfonn, vær forsiktig hvis denne er hard og glatt.@oe@11-1-2009
3013931@unknown@formal@none@1@S@From the top of the gap there's a fine side trip to Austre Hestlægerhø.@@@@1@14@Fra toppen av skaret er det en fin avstikker til austre Hestlægerhø.@oe@11-1-2009
3013932@unknown@formal@none@1@S@From the top of the gorge, there is a fine side trip to eastern Hestlægerhø.@@@@1@15@Fra toppen av skaret er det en fin avstikker til austre Hestlægerhø.@oe@11-1-2009
3013933@unknown@formal@none@1@S@From the top of the gap a side trail leads to eastern Hestlægerhø.@@@@1@13@Fra toppen av skaret er det en fin avstikker til austre Hestlægerhø.@oe@11-1-2009
3013941@unknown@formal@none@1@S@The marked route continues down in Veodalen and crosses Veo on a solid bridge.@@@@1@14@Den merkede ruta fortsetter ned i Veodalen og krysser Veo på solid bro.@oe@11-1-2009
3013942@unknown@formal@none@1@S@The marked trail continues down into Veodalen and crosses Veo via a solid bridge.@@@@1@14@Den merkede ruta fortsetter ned i Veodalen og krysser Veo på solid bro.@oe@11-1-2009
3013943@unknown@formal@none@1@S@The marked trail continues down into Veodalen, crossing Veo on a sturdy bridge.@@@@1@13@Den merkede ruta fortsetter ned i Veodalen og krysser Veo på solid bro.@oe@11-1-2009
3013951@unknown@formal@none@1@S@The other route from the bridge over Tjørnholåa is the most used.@@@@1@12@Den andre ruta fra broa over Tjørnholåa er mest brukt.@oe@11-1-2009
3013952@unknown@formal@none@1@S@The other route from the bridge across Tjørnholåa is the one most commonly used.@@@@1@14@Den andre ruta fra broa over Tjørnholåa er mest brukt.@oe@11-1-2009
3013953@unknown@formal@none@1@S@The left fork from the Tjønholåa bridge is the most popular.@@@@1@11@Den andre ruta fra broa over Tjørnholåa er mest brukt.@oe@11-1-2009
3013961@unknown@formal@none@1@S@It runs gently uphill, first westwards and then northwards to the gap between Vestre and Austre Hestlægerhø.@@@@1@17@Den går i en slak stigning, først vestover og så nordover til skaret mellom vestre og austre Hestlægerhø.@oe@11-1-2009
3013962@unknown@formal@none@1@S@It ascends evenly, first west and then north to the gorge between eastern and western Hestlægerhø.@@@@1@16@Den går i en slak stigning, først vestover og så nordover til skaret mellom vestre og austre Hestlægerhø.@oe@11-1-2009
3013963@unknown@formal@none@1@S@It climbs gently, first westward, then to the north to the gap between the western and the eastern Hestlægerhø.@@@@1@19@Den går i en slak stigning, først vestover og så nordover til skaret mellom vestre og austre Hestlægerhø.@oe@11-1-2009
3013971@unknown@formal@none@1@S@From there it runs gently onward along Hestbekken until it meets the route from Tjørnholet at the bridge over Veo.@@@@1@20@Derfra går det slakt utover langs Hestbekken til den møter ruta fra Tjørnholet på broa over Veo.@oe@11-1-2009
3013972@unknown@formal@none@1@S@From there, it continues evenly along Hestbekken until it merges with the route from Tjørnholet via a bridge over Veo.@@@@1@20@Derfra går det slakt utover langs Hestbekken til den møter ruta fra Tjørnholet på broa over Veo.@oe@11-1-2009
3013973@unknown@formal@none@1@S@From there it flattens out along Hestbekken until it joins the trail from Tjørnholet by the bridge across Veo.@@@@1@19@Derfra går det slakt utover langs Hestbekken til den møter ruta fra Tjørnholet på broa over Veo.@oe@11-1-2009
3013991@unknown@formal@none@1@XP@2. Glitterheim to Spiterstulen@@@@1@4@2. Glitterheim til Spiterstulen@oe@11-1-2009
3013992@unknown@formal@none@1@XP@2. Glitterheim to Spiterstulen@@@@1@4@2. Glitterheim til Spiterstulen@oe@11-1-2009
3013993@unknown@formal@none@1@XP@2. Glitterheim - Spiterstulen@@@@1@4@2. Glitterheim til Spiterstulen@oe@11-1-2009
3014001@unknown@formal@none@1@S@There's a road to Glitterheim, but it is closed for ordinary vehicular traffic at the National Park Border, so here there are only hikers.@@@@1@24@Det går bilvei til Glitterheim, men den er stengt for vanlig biltrafikk ved nasjonalparkgrensa, så her er det bare fotturister.@oe@11-1-2009
3014002@unknown@formal@none@1@S@There is an automobile road to Glitterheim, but it is closed to normal car traffic from the border to the national park, so here only hikers are allowed.@@@@1@28@Det går bilvei til Glitterheim, men den er stengt for vanlig biltrafikk ved nasjonalparkgrensa, så her er det bare fotturister.@oe@11-1-2009
3014003@unknown@formal@none@1@S@There is a road all the way to Glitterheim, but inside the national park boundary it is closed to ordinary traffic, so visitors are walkers.@@@@1@25@Det går bilvei til Glitterheim, men den er stengt for vanlig biltrafikk ved nasjonalparkgrensa, så her er det bare fotturister.@oe@11-1-2009
3014011@unknown@formal@none@1@S@That's noticeable in the cheerful chat at the fireside of an evening.@@@@1@12@Det merkes på den hyggelige praten i peisestua om kvelden.@oe@11-1-2009
3014012@unknown@formal@none@1@S@This is noticeable by the fireside banter in the lounge during the evenings.@@@@1@13@Det merkes på den hyggelige praten i peisestua om kvelden.@oe@11-1-2009
3014013@unknown@formal@none@1@S@This colors the conversation by the fireplace at night.@@@@1@9@Det merkes på den hyggelige praten i peisestua om kvelden.@oe@11-1-2009
3014021@unknown@formal@none@1@S@Here the talk usually is of the next day's hike.@@@@1@10@Her snakkes det helst om neste dags tur.@oe@11-1-2009
3014022@unknown@formal@none@1@S@The subject is usually the following day's trek.@@@@1@8@Her snakkes det helst om neste dags tur.@oe@11-1-2009
3014023@unknown@formal@none@1@S@It usually revolves around the next day's hike.@@@@1@8@Her snakkes det helst om neste dags tur.@oe@11-1-2009
3014031@unknown@formal@none@1@S@For many it's a question of Glittertind.@@@@1@7@For svært mange dreier det seg da om Glittertind.@oe@11-1-2009
3014032@unknown@formal@none@1@S@For many, the subject is Glittertind.@@@@1@6@For svært mange dreier det seg da om Glittertind.@oe@11-1-2009
3014033@unknown@formal@none@1@S@For many hikers this means Glittertind.@@@@1@6@For svært mange dreier det seg da om Glittertind.@oe@11-1-2009
3014041@unknown@formal@none@1@S@Norway's next highest summit is a fine hike destination.@@@@1@9@Norges nest høyeste topp er et flott turmål.@oe@11-1-2009
3014042@unknown@formal@none@1@S@Norway's next tallest summit is the perfect destination.@@@@1@8@Norges nest høyeste topp er et flott turmål.@oe@11-1-2009
3014043@unknown@formal@none@1@S@Norway's second highest peak makes a great target, and its ascent can be combined with the onward trip to Spiterstulen.@@@@1@20@Norges nest høyeste topp er et flott turmål.@oe@11-1-2009
3014051@unknown@formal@none@1@S@What's fine is that you can combine the hike onward towards Spiterstulen with a tour to the summit.@@@@1@18@Det fine er at du kan kombinere turen videre mot Spiterstulen med en tur på toppen.@oe@11-1-2009
3014052@unknown@formal@none@1@S@The great thing is that you can combine the trip to Spiterstulen with a trek to the summit.@@@@1@18@Det fine er at du kan kombinere turen videre mot Spiterstulen med en tur på toppen.@oe@11-1-2009
3014053@unknown@formal@none@1@S@Norway's second highest peak makes a great target, and its ascent can be combined with the onward trip to Spiterstulen.@@@@1@20@Det fine er at du kan kombinere turen videre mot Spiterstulen med en tur på toppen.@oe@11-1-2009
3014061@unknown@formal@none@1@S@If the weather is good, you certainly should do it.@@@@1@10@Er det fint vær, bør du absolutt gjøre det.@oe@11-1-2009
3014062@unknown@formal@none@1@S@If the weather is nice, you should definitely do this.@@@@1@10@Er det fint vær, bør du absolutt gjøre det.@oe@11-1-2009
3014063@unknown@formal@none@1@S@In good weather this is recommended.@@@@1@6@Er det fint vær, bør du absolutt gjøre det.@oe@11-1-2009
3014071@unknown@formal@none@1@S@If the weather is bad, the better alternative is to ramble over Skautflya to Spiterstulen (see below).@@@@1@17@Er været dårlig, er det et bedre alternativ å vandre over Skautflya til Spiterstulen (se nedenfor).@oe@11-1-2009
3014072@unknown@formal@none@1@S@In inclement weather, it is better to hike over Skautflya to Spiterstulen (see below).@@@@1@14@Er været dårlig, er det et bedre alternativ å vandre over Skautflya til Spiterstulen (se nedenfor).@oe@11-1-2009
3014073@unknown@formal@none@1@S@In bad weather the route to Spiterstulen across Skautflya is better (see below).@@@@1@13@Er været dårlig, er det et bedre alternativ å vandre over Skautflya til Spiterstulen (se nedenfor).@oe@11-1-2009
3014081@unknown@formal@none@1@S@The hike over Glittertind is not so long that people in average physical condition manage it with a good margin.@@@@1@20@Turen over Glittertind er ikke lengre enn at folk i vanlig form klarer den med bra margin.@oe@11-1-2009
3014082@unknown@formal@none@1@S@The distance of the trip over Glittertind is feasible for people in fairly good shape to complete without exerting themselves too much.@@@@1@22@Turen over Glittertind er ikke lengre enn at folk i vanlig form klarer den med bra margin.@oe@11-1-2009
3014083@unknown@formal@none@1@S@The hike over Glittertind can be done with time to spare by persons in reasonably good shape.@@@@1@17@Turen over Glittertind er ikke lengre enn at folk i vanlig form klarer den med bra margin.@oe@11-1-2009
3014091@unknown@formal@none@1@S@It runs mostly on a well-marked trail, and there are cairns all the way up to the edge of the glacier.@@@@1@21@Den går stort sett på godt merket sti, og den er vardet helt opp til brekanten.@oe@11-1-2009
3014092@unknown@formal@none@1@S@The course is generally well marked, and it has stone markers all the way to the edge of the glacier.@@@@1@20@Den går stort sett på godt merket sti, og den er vardet helt opp til brekanten.@oe@11-1-2009
3014093@unknown@formal@none@1@S@The trail is mostly well marked, with cairns to the glacier.@@@@1@11@Den går stort sett på godt merket sti, og den er vardet helt opp til brekanten.@oe@11-1-2009
3014101@unknown@formal@none@1@S@The trail runs first up towards Nedre Steinbuvatnet and then up to the ridge to the edge of the glacier.@@@@1@20@Stien går først opp mot Nedre Steinbuvatnet og så opp fjellryggen til brekanten.@oe@11-1-2009
3014102@unknown@formal@none@1@S@The trail first goes up toward Lower Steinbuvatnet and then up the mountain ridge to the edge of the glacier.@@@@1@20@Stien går først opp mot Nedre Steinbuvatnet og så opp fjellryggen til brekanten.@oe@11-1-2009
3014103@unknown@formal@none@1@S@You climb towards Nedre Steinbuvatnet and follow along the ridge to the glacier's edge.@@@@1@14@Stien går først opp mot Nedre Steinbuvatnet og så opp fjellryggen til brekanten.@oe@11-1-2009
3014111@unknown@formal@none@1@S@The summit glacier has no crevasses, but it can be slippery, particularly in late summer, so it's wise to carry crampons.@@@@1@21@Toppbreen er uten sprekker, men det kan være glatt, særlig sent på sommeren, så det lønner seg å ha med brodder.@oe@11-1-2009
3014112@unknown@formal@none@1@S@The upper glacier does not have chasms, but it may be slippery, especially during late summer, so it pays to wear crampons.@@@@1@22@Toppbreen er uten sprekker, men det kan være glatt, særlig sent på sommeren, så det lønner seg å ha med brodder.@oe@11-1-2009
3014113@unknown@formal@none@1@S@The glacier cap has no crevasses but may be slippery, especially in late summer, so it pays to bring crampons.@@@@1@20@Toppbreen er uten sprekker, men det kan være glatt, særlig sent på sommeren, så det lønner seg å ha med brodder.@oe@11-1-2009
3014121@unknown@formal@none@1@S@Follow the lip of the glacier westwards; don't go too close to the edge of the high, sheer north wall.@@@@1@20@Brekammen følges vestover, gå ikke for nær kanten av den høye, stupbratte nordveggen.@oe@11-1-2009
3014122@unknown@formal@none@1@S@One follows the crest of the glacier westward; don't go too near the edge of the high, sheer northern wall.@@@@1@20@Brekammen følges vestover, gå ikke for nær kanten av den høye, stupbratte nordveggen.@oe@11-1-2009
3014123@unknown@formal@none@1@S@Follow the glacier ridge westward and stay away from the dropoff down the precipitous north wall.@@@@1@16@Brekammen følges vestover, gå ikke for nær kanten av den høye, stupbratte nordveggen.@oe@11-1-2009
3014131@unknown@formal@none@1@S@As you approach the summit, you come upon an increasingly magnificent panorama.@@@@1@12@Etter som du nærmer deg toppen, møter du et stadig mektigere panorama.@oe@11-1-2009
3014132@unknown@formal@none@1@S@As you approach the top, you will encounter an increasingly impressive panorama.@@@@1@12@Etter som du nærmer deg toppen, møter du et stadig mektigere panorama.@oe@11-1-2009
3014133@unknown@formal@none@1@S@The panorama gains grandeur as you approach the summit.@@@@1@9@Etter som du nærmer deg toppen, møter du et stadig mektigere panorama.@oe@11-1-2009
3014141@unknown@formal@none@1@S@Previously it was possible to seek shelter in a cabin at the summit and enjoy the panorama.@@@@1@17@Tidligere var det mulig å søke ly i en hytte på toppen og nyte panoramaet.@oe@11-1-2009
3014142@unknown@formal@none@1@S@Earlier, it was possible to find shelter in a cabin at the summit and enjoy the vista.@@@@1@17@Tidligere var det mulig å søke ly i en hytte på toppen og nyte panoramaet.@oe@11-1-2009
3014143@unknown@formal@none@1@S@It used to be possible to seek shelter in a hut at the top to enjoy the view.@@@@1@18@Tidligere var det mulig å søke ly i en hytte på toppen og nyte panoramaet.@oe@11-1-2009
3014151@unknown@formal@none@1@S@The cabin regrettably was destroyed by snow and wind, so today the weather determines how long you stay on the summit.@@@@1@21@Hytta ble dessverre ødelagt av snø og vind, så i dag er det været som bestemmer hvor lenge du blir på toppen.@oe@11-1-2009
3014152@unknown@formal@none@1@S@The cabin was unfortunately destroyed by snow and wind, so that today only the weather dictates how long you can remain on the summit.@@@@1@24@Hytta ble dessverre ødelagt av snø og vind, så i dag er det været som bestemmer hvor lenge du blir på toppen.@oe@11-1-2009
3014153@unknown@formal@none@1@S@Unfortunately wind and snow wrecked the hut, so your summit time is now dependent on the weather.@@@@1@17@Hytta ble dessverre ødelagt av snø og vind, så i dag er det været som bestemmer hvor lenge du blir på toppen.@oe@11-1-2009
3014161@unknown@formal@none@1@S@If it's calm and the visibility is good, it's a fantastic place to spend a few hours, as you try to find the names of the peaks and glaciers that lie on the surrounding horizon.@@@@1@35@Er det vindstille og god sikt, er dette en fantastisk plass å tilbringe noen timer, mens du prøver å finne navnet på toppene og breene som ligger horisonten rundt.@oe@11-1-2009
3014162@unknown@formal@none@1@S@If the winds are calm and skies are clear, this is a fantastic place to spend a few hours while you try to identify the peaks and glaciers that stretch out on the surrounding horizon.@@@@1@35@Er det vindstille og god sikt, er dette en fantastisk plass å tilbringe noen timer, mens du prøver å finne navnet på toppene og breene som ligger horisonten rundt.@oe@11-1-2009
3014163@unknown@formal@none@1@S@On a still, clear day it is a great place to spend a few hours, with time enough to identify peaks and glaciers all along the horizon.@@@@1@27@Er det vindstille og god sikt, er dette en fantastisk plass å tilbringe noen timer, mens du prøver å finne navnet på toppene og breene som ligger horisonten rundt.@oe@11-1-2009
3014171@unknown@formal@none@1@S@If you're headed for Spiterstulen, you should, however, not wait too long.@@@@1@12@Skal du til Spiterstulen, bør du imidlertid ikke vente for lenge.@oe@11-1-2009
3014172@unknown@formal@none@1@S@If your destination is Spiterstulen, you should not wait too long, however.@@@@1@12@Skal du til Spiterstulen, bør du imidlertid ikke vente for lenge.@oe@11-1-2009
3014173@unknown@formal@none@1@S@However, if you are headed for Spiterstulen, you had better move on.@@@@1@12@Skal du til Spiterstulen, bør du imidlertid ikke vente for lenge.@oe@11-1-2009
3014181@unknown@formal@none@1@S@Even though the toughest part of the hike is behind you, there's still a long way to go.@@@@1@18@Selv om den hardeste delen av turen er tilbakelagt, er det langt igjen.@oe@11-1-2009
3014182@unknown@formal@none@1@S@Even though the major portion of the trip is behind you, there is still far to go.@@@@1@17@Selv om den hardeste delen av turen er tilbakelagt, er det langt igjen.@oe@11-1-2009
3014183@unknown@formal@none@1@S@Although the toughest part of your hike is done, you have a long way to go.@@@@1@16@Selv om den hardeste delen av turen er tilbakelagt, er det langt igjen.@oe@11-1-2009
3014191@unknown@formal@none@1@S@Over the summit itself there's no marked route, so read the map carefully.@@@@1@13@Over selve toppen er det ingen merket rute, så les kartet nøye.@oe@11-1-2009
3014192@unknown@formal@none@1@S@There is no marked route over the summit itself, so read the map carefully.@@@@1@14@Over selve toppen er det ingen merket rute, så les kartet nøye.@oe@11-1-2009
3014193@unknown@formal@none@1@S@The summit trail is not marked, so consult your map.@@@@1@10@Over selve toppen er det ingen merket rute, så les kartet nøye.@oe@11-1-2009
3014201@unknown@formal@none@1@S@First, you go over two lesser summits, and then gently down onto the glacier on the west side.@@@@1@18@Først går du over to mindre topper, og så i slakt fall ned på breen på vestsiden.@oe@11-1-2009
3014202@unknown@formal@none@1@S@First you cross two lesser peaks, and then you descend evenly to the glacier on the western side.@@@@1@18@Først går du over to mindre topper, og så i slakt fall ned på breen på vestsiden.@oe@11-1-2009
3014203@unknown@formal@none@1@S@First you cross two lesser summits, then drop gently down to the glacier to the west.@@@@1@16@Først går du over to mindre topper, og så i slakt fall ned på breen på vestsiden.@oe@11-1-2009
3014211@unknown@formal@none@1@S@The route is marked onward from the southern edge of the snowfield.@@@@1@12@Ruta er vardet videre fra sørkanten av fonna.@oe@11-1-2009
3014212@unknown@formal@none@1@S@The route is marked by stone piles from the southern edge of the snow cover.@@@@1@15@Ruta er vardet videre fra sørkanten av fonna.@oe@11-1-2009
3014213@unknown@formal@none@1@S@The trail is marked onwards from the southern edge of the glacier, first steeply down to Skautflya, where you either cross on dry rocks or wade Steindalselva and Skauta, depending on the water level.@@@@1@34@Ruta er vardet videre fra sørkanten av fonna.@oe@11-1-2009
3014221@unknown@formal@none@1@S@First steeply down to Skautflya where Steindalselva and Skauta are crossed by walking on stones or wading, depending on the water level.@@@@1@22@Først bratt ned til Skautflya der Steindalselva og Skauta enten steingås eller vasses, avhengig av vannstanden.@oe@11-1-2009
3014222@unknown@formal@none@1@S@First steeply down to Skautflya, where you cross Steindalselva and Skauta either by stepping from stone to stone, or wading over, depending on the depth of the water.@@@@1@28@Først bratt ned til Skautflya der Steindalselva og Skauta enten steingås eller vasses, avhengig av vannstanden.@oe@11-1-2009
3014223@unknown@formal@none@1@S@The trail is marked onwards from the southern edge of the glacier, first steeply down to Skautflya, where you either cross on dry rocks or wade Steindalselva and Skauta, depending on the water level.@@@@1@34@Først bratt ned til Skautflya der Steindalselva og Skauta enten steingås eller vasses, avhengig av vannstanden.@oe@11-1-2009
3014231@unknown@formal@none@1@S@The route goes onward to the fork to the route over Skautflya and then over Skautkampen, down in Visdalen and further along the road to Spiterstulen.@@@@1@26@Videre går ruta til veiskille for ruta over Skautflya og så over Skautkampen og ned i Visdalen og videre langs veien fram til Spiterstulen.@oe@11-1-2009
3014232@unknown@formal@none@1@S@The route continues to the fork in the trail for the route across Skautflya and on across Skautkampen and down into Visdalen, and further along the road until you come to Spiterstulen.@@@@1@32@Videre går ruta til veiskille for ruta over Skautflya og så over Skautkampen og ned i Visdalen og videre langs veien fram til Spiterstulen.@oe@11-1-2009
3014233@unknown@formal@none@1@S@The trail continues to a junction with the trail over Skautflya, then across Skautkampen, down into Visdalen, and along the road to Spiterstulen.@@@@1@23@Videre går ruta til veiskille for ruta over Skautflya og så over Skautkampen og ned i Visdalen og videre langs veien fram til Spiterstulen.@oe@11-1-2009
3014241@unknown@formal@none@1@S@As mentioned, the hike over Skautflya is an alternative to the hike over Glittertind.@@@@1@14@Som nevnt er turen over Skautflya et alternativ til turen over Glittertind.@oe@11-1-2009
3014242@unknown@formal@none@1@S@As mentioned, the trip across Skautflya is an alternative to the trek over Glittertind.@@@@1@14@Som nevnt er turen over Skautflya et alternativ til turen over Glittertind.@oe@11-1-2009
3014243@unknown@formal@none@1@S@As already mentioned, the trip over Skautflya is an alternative to climbing Glittertind.@@@@1@13@Som nevnt er turen over Skautflya et alternativ til turen over Glittertind.@oe@11-1-2009
3014251@unknown@formal@none@1@S@The route goes first over a footbridge over Steinbuelva, and thereafter in the direction of Skautflya through Vesleglupen.@@@@1@18@Ruta går først på klopp over Steinbuelva, og deretter i retning Skautflya gjennom Vesleglupen.@oe@11-1-2009
3014252@unknown@formal@none@1@S@The route first runs across a footbridge across Steinbuelva, and after that towards Skautflya through Vesleglupen.@@@@1@16@Ruta går først på klopp over Steinbuelva, og deretter i retning Skautflya gjennom Vesleglupen.@oe@11-1-2009
3014253@unknown@formal@none@1@S@The trail starts on a log bridge across Steinbuelva, heads towards Skautflya through Vesleglupen, and before Skautkampen it joins the trail from Glittertind.@@@@1@23@Ruta går først på klopp over Steinbuelva, og deretter i retning Skautflya gjennom Vesleglupen.@oe@11-1-2009
3014261@unknown@formal@none@1@S@Before Skautkampen, this route meets the one over Glittertind, and they go onward together.@@@@1@14@Før Skautkampen møter denne ruta den over Glittertind, og de går felles videre.@oe@11-1-2009
3014262@unknown@formal@none@1@S@Before Skautkampen, this route merges with the one over Glittertind, and they become one the rest of the way.@@@@1@19@Før Skautkampen møter denne ruta den over Glittertind, og de går felles videre.@oe@11-1-2009
3014263@unknown@formal@none@1@S@The trail starts on a log bridge across Steinbuelva, heads towards Skautflya through Vesleglupen, and before Skautkampen it joins the trail from Glittertind.@@@@1@23@Før Skautkampen møter denne ruta den over Glittertind, og de går felles videre.@oe@11-1-2009
3014281@unknown@formal@none@1@XP@3. Spiterstulen to Gjendebu@@@@1@4@3. Spiterstulen til Gjendebu@oe@11-1-2009
3014282@unknown@formal@none@1@XP@3. Spiterstulen to Gjendebu@@@@1@4@3. Spiterstulen til Gjendebu@oe@11-1-2009
3014283@unknown@formal@none@1@XP@3. Spiterstulen - Gjendebu@@@@1@4@3. Spiterstulen til Gjendebu@oe@11-1-2009
3014291@unknown@formal@none@1@S@The next leg goes all the way to Gjendebu.@@@@1@9@Neste etappe går helt til Gjendebu.@oe@11-1-2009
3014292@unknown@formal@none@1@S@The next leg goes all the way to Gjendebu.@@@@1@9@Neste etappe går helt til Gjendebu.@oe@11-1-2009
3014293@unknown@formal@none@1@S@The next leg goes all the way to Gjendebu.@@@@1@9@Neste etappe går helt til Gjendebu.@oe@11-1-2009
3014301@unknown@formal@none@1@S@It's a tough hike, but it can be divided in two by going via Leirvassbu.@@@@1@15@Det er en drøy tur, men den kan deles i to ved å gå via Leirvassbu.@oe@11-1-2009
3014302@unknown@formal@none@1@S@It is a long trek, but it can be split in two by going via Leirvassbu.@@@@1@16@Det er en drøy tur, men den kan deles i to ved å gå via Leirvassbu.@oe@11-1-2009
3014303@unknown@formal@none@1@S@This makes it a long one, which can be broken in two by going via Leirvassbu (for details, see Booklet 4 in this series).@@@@1@24@Det er en drøy tur, men den kan deles i to ved å gå via Leirvassbu.@oe@11-1-2009
3014311@unknown@formal@none@1@XP@(For details, see brochure no. 4 in this series.)@@@@1@9@(For detaljer, se hefte nr. 4 i denne serien.)@oe@11-1-2009
3014312@unknown@formal@none@1@XP@(For details, see pamphlet no. 4 in this series.)@@@@1@9@(For detaljer, se hefte nr. 4 i denne serien.)@oe@11-1-2009
3014313@unknown@formal@none@1@S@This makes it a long one, which can be broken in two by going via Leirvassbu (for details, see Booklet 4 in this series).@@@@1@24@(For detaljer, se hefte nr. 4 i denne serien.)@oe@11-1-2009
3014321@unknown@formal@none@1@S@If you're in decent physical condition and have the whole day, it is, however, easy to walk to Gjendebu via Uradalen in one day.@@@@1@24@Er du i brukbar form og tar dagen til hjelp, er det imidlertid ingen heksekunst å vandre til Gjendebu via Uradalen på dagen.@oe@11-1-2009
3014322@unknown@formal@none@1@S@If you are in reasonably good shape and take your time, it won't be difficult to hike to Gjendebu via Uradalen in a day.@@@@1@24@Er du i brukbar form og tar dagen til hjelp, er det imidlertid ingen heksekunst å vandre til Gjendebu via Uradalen på dagen.@oe@11-1-2009
3014323@unknown@formal@none@1@S@But getting to Gjendebu via Uradalen is no problem if you are in reasonably good shape and have a full day at your disposal.@@@@1@24@Er du i brukbar form og tar dagen til hjelp, er det imidlertid ingen heksekunst å vandre til Gjendebu via Uradalen på dagen.@oe@11-1-2009
3014331@unknown@formal@none@1@S@The first part of the hike from Spiterstulen goes in the broad and lush Visdalen.@@@@1@15@Den første delen av turen fra Spiterstulen går i den brede og frodige Visdalen.@oe@11-1-2009
3014332@unknown@formal@none@1@S@The first portion of the trip from Spiterstulen runs through the wide and fertile Visdalen valley.@@@@1@16@Den første delen av turen fra Spiterstulen går i den brede og frodige Visdalen.@oe@11-1-2009
3014333@unknown@formal@none@1@S@Leaving Spiterstulen the trail takes you through the wide, green Visdalen.@@@@1@11@Den første delen av turen fra Spiterstulen går i den brede og frodige Visdalen.@oe@11-1-2009
3014341@unknown@formal@none@1@S@After a couple of kilometers, you can see the remains of the first Spiterstulen, under Styggehø on the other side of the river.@@@@1@23@Etter en kilometers vei kan du se restene av den første Spiterstulen under Styggehø, på den andre siden av elva.@oe@11-1-2009
3014342@unknown@formal@none@1@S@After hiking one kilometer, you can see the remains of the first Spiterstulen at the foot of Styggehø, on the other side of the river.@@@@1@25@Etter en kilometers vei kan du se restene av den første Spiterstulen under Styggehø, på den andre siden av elva.@oe@11-1-2009
3014343@unknown@formal@none@1@S@After a good half mile you will see the remains of the first Spiterstulen hut, below Styggehø, across the river.@@@@1@20@Etter en kilometers vei kan du se restene av den første Spiterstulen under Styggehø, på den andre siden av elva.@oe@11-1-2009
3014351@unknown@formal@none@1@S@There's a bridge over Hellstuguåa, and after a couple of kilometers, the trail from Leirvassbu splits off from the one towards Gjendebu.@@@@1@22@Over Hellstuguåa er det bro, og etter et par kilometer skiller stien fra Leirvassbu lag med den mot Gjendebu.@oe@11-1-2009
3014352@unknown@formal@none@1@S@There is a bridge across Hellstuguåa, and after a couple of kilometers, the path divides between the one from Leirvassbu and the one to Gjendebu.@@@@1@25@Over Hellstuguåa er det bro, og etter et par kilometer skiller stien fra Leirvassbu lag med den mot Gjendebu.@oe@11-1-2009
3014353@unknown@formal@none@1@S@A bridge takes you across Hellstuguåa, and a mile later the trails to Leirvassbu and to Gjendebu diverge.@@@@1@18@Over Hellstuguåa er det bro, og etter et par kilometer skiller stien fra Leirvassbu lag med den mot Gjendebu.@oe@11-1-2009
3014361@unknown@formal@none@1@S@The latter continues through the narrow Uradalen, which is justifiably named.@@@@1@11@Sistnevnte fortsetter gjennom den trange Uradalen, som sant å si bærer sitt navn med rette.@oe@11-1-2009
3014362@unknown@formal@none@1@S@The latter continues through narrow Uradalen, which is appropriately named.@@@@1@10@Sistnevnte fortsetter gjennom den trange Uradalen, som sant å si bærer sitt navn med rette.@oe@11-1-2009
3014363@unknown@formal@none@1@S@The latter proceeds through the narrow Uradalen, whose name ("Scree Valley") reflects its rocky content.@@@@1@15@Sistnevnte fortsetter gjennom den trange Uradalen, som sant å si bærer sitt navn med rette.@oe@11-1-2009
3014371@unknown@formal@none@1@S@Here it's smart to have solid boots and to watch your step.@@@@1@12@Her er det lurt både med solid fottøy og å se hvor du setter føttene.@oe@11-1-2009
3014372@unknown@formal@none@1@S@Here it is wise to use sturdy footwear and to look where you place your feet.@@@@1@16@Her er det lurt både med solid fottøy og å se hvor du setter føttene.@oe@11-1-2009
3014373@unknown@formal@none@1@S@You are best off with sturdy boots and an eye on the trail.@@@@1@13@Her er det lurt både med solid fottøy og å se hvor du setter føttene.@oe@11-1-2009
3014381@unknown@formal@none@1@S@Even so, don't forget to glance up now and then.@@@@1@10@Glem allikevel ikke å løfte blikket av og til.@oe@11-1-2009
3014382@unknown@formal@none@1@S@Still, you mustn't forget to look up once in a while.@@@@1@11@Glem allikevel ikke å løfte blikket av og til.@oe@11-1-2009
3014383@unknown@formal@none@1@S@Remember to look up, though.@@@@1@5@Glem allikevel ikke å løfte blikket av og til.@oe@11-1-2009
3014391@unknown@formal@none@1@S@Around the valley there are 12 imposing peaks that rise to over 2000 meters' elevation.@@@@1@15@I nabolaget rundt dalen ligger det 12 imponerende topper som rager til over 2000 meters høyde.@oe@11-1-2009
3014392@unknown@formal@none@1@S@In the area surrounding the valley, there are 12 impressive peaks towering up to more than 2000 meters in height.@@@@1@20@I nabolaget rundt dalen ligger det 12 imponerende topper som rager til over 2000 meters høyde.@oe@11-1-2009
3014393@unknown@formal@none@1@S@The valley is flanked by twelve grand peaks above 6500 feet.@@@@1@11@I nabolaget rundt dalen ligger det 12 imponerende topper som rager til over 2000 meters høyde.@oe@11-1-2009
3014401@unknown@formal@none@1@S@The highest is Store Hellstugutind at 2345 meters.@@@@1@8@Den største er store Hellstugutind på 2345 meter.@oe@11-1-2009
3014402@unknown@formal@none@1@S@The largest is Hellstugutind, at 2345 meters.@@@@1@7@Den største er store Hellstugutind på 2345 meter.@oe@11-1-2009
3014403@unknown@formal@none@1@S@The tallest is Hellstugutind at 7690. The trail reaches a high point in the valley at Uradalsbandet, at nearly 5500 feet, but from here it is mostly downhill.@@@@1@28@Den største er store Hellstugutind på 2345 meter.@oe@11-1-2009
3014411@unknown@formal@none@1@S@The highest point in the valley itself is Uradalsbandet at 1663 meters, and from there it's mostly downhill.@@@@1@18@Høyeste punkt i selve dalen er Uradalsbandet på 1663 meter, men derfra går det stort sett nedover.@oe@11-1-2009
3014412@unknown@formal@none@1@S@The highest point in the valley itself is Uradalsbandet, at 1663 meters, but from this point, the course goes basically downhill.@@@@1@21@Høyeste punkt i selve dalen er Uradalsbandet på 1663 meter, men derfra går det stort sett nedover.@oe@11-1-2009
3014413@unknown@formal@none@1@S@The tallest is Hellstugutind at 7690. The trail reaches a high point in the valley at Uradalsbandet, at nearly 5500 feet, but from here it is mostly downhill.@@@@1@28@Høyeste punkt i selve dalen er Uradalsbandet på 1663 meter, men derfra går det stort sett nedover.@oe@11-1-2009
3014421@unknown@formal@none@1@S@A bit north of Hellertjørna you come onto the route from Leirvassbu.@@@@1@12@Litt nord for Hellertjørna kommer du inn på ruta fra Leirvassbu.@oe@11-1-2009
3014422@unknown@formal@none@1@S@A little north of Hellertjørna, you will join the route from Leirvassbu.@@@@1@12@Litt nord for Hellertjørna kommer du inn på ruta fra Leirvassbu.@oe@11-1-2009
3014423@unknown@formal@none@1@S@A bit to the north of Hellertjørna you enter the trail from Leirvassbu.@@@@1@13@Litt nord for Hellertjørna kommer du inn på ruta fra Leirvassbu.@oe@11-1-2009
3014431@unknown@formal@none@1@S@Semmelåa can be waded or crossed on stones.@@@@1@8@Semmelåa vades eller steingås.@oe@11-1-2009
3014432@unknown@formal@none@1@S@Semmelåa may be crossed either by wading or stepping from stone to stone.@@@@1@13@Semmelåa vades eller steingås.@oe@11-1-2009
3014433@unknown@formal@none@1@S@Semmelåa is waded if the rocks are submerged.@@@@1@8@Semmelåa vades eller steingås.@oe@11-1-2009
3014441@unknown@formal@none@1@S@With high water flow, crossing can be difficult, so you must go further up the hillside.@@@@1@16@Ved stor vannføring kan det være vanskelig å komme over, da må du gå lenger opp i dalsiden.@oe@11-1-2009
3014442@unknown@formal@none@1@S@At high water levels, it may be difficult to cross; in this case, you will have to go farther up the hillside.@@@@1@22@Ved stor vannføring kan det være vanskelig å komme over, da må du gå lenger opp i dalsiden.@oe@11-1-2009
3014443@unknown@formal@none@1@S@If the water is high, wading may be tricky, forcing you upstream to cross.@@@@1@14@Ved stor vannføring kan det være vanskelig å komme over, da må du gå lenger opp i dalsiden.@oe@11-1-2009
3014451@unknown@formal@none@1@S@Soon the trail also passes the splendid Hellerfossen and after a while also the place where the marked route to Memurubu goes up from Storådalen.@@@@1@25@Snart passerer stien også den flotte Hellerfossen og etter hvert også stedet der den merkede ruta til Memurubu går opp fra Storådalen.@oe@11-1-2009
3014452@unknown@formal@none@1@S@Soon the trail will pass the splendid Hellerfossen waterfall and eventually also the place where the marked route to Memurubu ascends from Storådalen.@@@@1@23@Snart passerer stien også den flotte Hellerfossen og etter hvert også stedet der den merkede ruta til Memurubu går opp fra Storådalen.@oe@11-1-2009
3014453@unknown@formal@none@1@S@Soon the trail also passes the scenic Hellerfossen and gets to where the marked trail to Memurubu comes up from Storådalen.@@@@1@21@Snart passerer stien også den flotte Hellerfossen og etter hvert også stedet der den merkede ruta til Memurubu går opp fra Storådalen.@oe@11-1-2009
3014461@unknown@formal@none@1@S@The last kilometers to Gjendebu go through terrain that is increasingly lush and green, and especially in early summer, there's a great profusion of flowers.@@@@1@25@De siste kilometerne til Gjendebu går gjennom et terreng som blir stadig mer frodig og grønt, og særlig tidlig på sommeren er blomsterprakten stor.@oe@11-1-2009
3014462@unknown@formal@none@1@S@The final kilometers to Gjendebu go through terrain that becomes increasingly more fertile and green, and especially during the summertime, the flora is resplendent.@@@@1@24@De siste kilometerne til Gjendebu går gjennom et terreng som blir stadig mer frodig og grønt, og særlig tidlig på sommeren er blomsterprakten stor.@oe@11-1-2009
3014463@unknown@formal@none@1@S@The last couple of miles to Gjendebu go through ever richer vegetation, and especially in early summer the floral display is magnificent.@@@@1@22@De siste kilometerne til Gjendebu går gjennom et terreng som blir stadig mer frodig og grønt, og særlig tidlig på sommeren er blomsterprakten stor.@oe@11-1-2009
3014481@unknown@formal@none@1@XP@4. Gjendebu to Memurubu@@@@1@4@4. Gjendebu til Memurubu@oe@11-1-2009
3014482@unknown@formal@none@1@XP@4. Gjendebu to Memurubu@@@@1@4@4. Gjendebu til Memurubu@oe@11-1-2009
3014483@unknown@formal@none@1@XP@4. Gjendebu - Memurubu@@@@1@4@4. Gjendebu til Memurubu@oe@11-1-2009
3014491@unknown@formal@none@1@S@See the description in Hike 1a.@@@@1@6@Se beskrivelse i Tur 1a.@oe@11-1-2009
3014492@unknown@formal@none@1@S@See description in Trip 1a.@@@@1@5@Se beskrivelse i Tur 1a.@oe@11-1-2009
3014493@unknown@formal@none@1@S@See description of Trip 1a.@@@@1@5@Se beskrivelse i Tur 1a.@oe@11-1-2009
3014501@unknown@formal@none@1@S@Here it's also possible to take the boat.@@@@1@8@Her er det også mulig å ta båt.@oe@11-1-2009
3014502@unknown@formal@none@1@S@Here you may also take a boat.@@@@1@7@Her er det også mulig å ta båt.@oe@11-1-2009
3014503@unknown@formal@none@1@S@You can also go by boat.@@@@1@6@Her er det også mulig å ta båt.@oe@11-1-2009
3014511@unknown@formal@none@1@XP@5. Memurubu to Gjendesheim@@@@1@4@5. Memurubu til Gjendesheim@oe@11-1-2009
3014512@unknown@formal@none@1@XP@5. Memurubu to Gjendesheim@@@@1@4@5. Memurubu til Gjendesheim@oe@11-1-2009
3014513@unknown@formal@none@1@XP@5. Memurubu - Gjendesheim@@@@1@4@5. Memurubu til Gjendesheim@oe@11-1-2009
3014521@unknown@formal@none@1@S@See the description in Hike 1a.@@@@1@6@Se beskrivelse i Tur 1a.@oe@11-1-2009
3014522@unknown@formal@none@1@S@See description in 1a.@@@@1@4@Se beskrivelse i Tur 1a.@oe@11-1-2009
3014523@unknown@formal@none@1@S@See description of Trip 1a.@@@@1@5@Se beskrivelse i Tur 1a.@oe@11-1-2009
3014531@unknown@formal@none@1@S@Here it's also possible to take the boat.@@@@1@8@Her er det også mulig å ta båt.@oe@11-1-2009
3014532@unknown@formal@none@1@S@Here you may also take a boat.@@@@1@7@Her er det også mulig å ta båt.@oe@11-1-2009
3014533@unknown@formal@none@1@S@You can also go by boat.@@@@1@6@Her er det også mulig å ta båt.@oe@11-1-2009
3014541@unknown@formal@none@1@XP@Nautgardstind@@@@1@1@Nautgardstind@oe@11-1-2009
3014542@unknown@formal@none@1@XP@Nautgardstind@@@@1@1@Nautgardstind@oe@11-1-2009
3014543@unknown@formal@none@1@XP@Nautgardstind@@@@1@1@Nautgardstind@oe@11-1-2009
3014551@unknown@formal@none@1@S@If you're sufficiently hardy and the weather is good, you can take in the splendid Nautgardstind on the way between Gjendesheim and Glitterheim.@@@@1@23@Er du sprek nok og været bra, kan du få med deg den flotte Nautgardstinden underveis mellom Gjendesheim og Glitterheim.@oe@11-1-2009
3014552@unknown@formal@none@1@S@If you are in good physical shape and the weather is nice, you can enjoy beautiful Nautgardstinden on your way between Gjendesheim and Glitterheim.@@@@1@24@Er du sprek nok og været bra, kan du få med deg den flotte Nautgardstinden underveis mellom Gjendesheim og Glitterheim.@oe@11-1-2009
3014553@unknown@formal@none@1@S@If both you and the weather are up to it, you may add the splendid Nautgardstind between Gjendesheim and Glitterheim.@@@@1@20@Er du sprek nok og været bra, kan du få med deg den flotte Nautgardstinden underveis mellom Gjendesheim og Glitterheim.@oe@11-1-2009
3014561@unknown@formal@none@1@S@Start normally from the bridge over Tjørnholåa and continue right to the summit.@@@@1@13@Start gjerne fra broa over Tjørnholåa og fortsett rett til topps.@oe@11-1-2009
3014562@unknown@formal@none@1@S@Begin at the bridge across Tjørnholåa and continue right to the summit.@@@@1@12@Start gjerne fra broa over Tjørnholåa og fortsett rett til topps.@oe@11-1-2009
3014563@unknown@formal@none@1@S@Go from the bridge across Tjørnholåa straight to the top.@@@@1@10@Start gjerne fra broa over Tjørnholåa og fortsett rett til topps.@oe@11-1-2009
3014571@unknown@formal@none@1@S@Nautgardstind's 2258 metres offer a sweeping view all the way round.@@@@1@11@Nautgardstinds 2258 meter byr på flott utsikt hele sirkelen rundt.@oe@11-1-2009
3014572@unknown@formal@none@1@S@Nautgardstind's 2258 meters offer a marvelous view 360 degrees around.@@@@1@10@Nautgardstinds 2258 meter byr på flott utsikt hele sirkelen rundt.@oe@11-1-2009
3014573@unknown@formal@none@1@S@Nautgardstind's 7400 feet give you a great panorama all around.@@@@1@10@Nautgardstinds 2258 meter byr på flott utsikt hele sirkelen rundt.@oe@11-1-2009
3014581@unknown@formal@none@1@S@From the summit, you continue northwestwards along the ridge and out Nautgardsoksla down towards the route to Glitterheim.@@@@1@18@Fra toppen fortsetter du langs ryggen nordvestover, og ut Nautgardsoksla ned mot ruta til Glitterheim.@oe@11-1-2009
3014582@unknown@formal@none@1@S@From the summit you continue along the ridge toward the northeast and out through Nautgardsoksla down to the route to Glitterheim.@@@@1@21@Fra toppen fortsetter du langs ryggen nordvestover, og ut Nautgardsoksla ned mot ruta til Glitterheim.@oe@11-1-2009
3014583@unknown@formal@none@1@S@From the summit you continue along the ridge to the northwest, along Nautgardsoksla to the Glitterheim trail.@@@@1@17@Fra toppen fortsetter du langs ryggen nordvestover, og ut Nautgardsoksla ned mot ruta til Glitterheim.@oe@11-1-2009
3014601@unknown@formal@none@1@XP@Glittertind@@@@1@1@Glittertind@oe@11-1-2009
3014602@unknown@formal@none@1@XP@Glittertind@@@@1@1@Glittertind@oe@11-1-2009
3014603@unknown@formal@none@1@XP@Glittertind@@@@1@1@Glittertind@oe@11-1-2009
3014611@unknown@formal@none@1@S@Glittertind's 2465 metres doubtlessly are the prime hiking destination from Glitterheim.@@@@1@11@Glittertinds 2465 meter er uten tvil viktigste turmål fra Glitterheim.@oe@11-1-2009
3014612@unknown@formal@none@1@S@Glittertind's 2465 meters are without a doubt the most important destination from Glitterheim.@@@@1@13@Glittertinds 2465 meter er uten tvil viktigste turmål fra Glitterheim.@oe@11-1-2009
3014613@unknown@formal@none@1@S@Glittertind's 8085 feet represents the preferred hike from Glitterheim.@@@@1@9@Glittertinds 2465 meter er uten tvil viktigste turmål fra Glitterheim.@oe@11-1-2009
3014621@unknown@formal@none@1@S@The great hunter Jo Gjende long believed that he had been the first man on "Tinden" after as early as 1842 having followed a reindeer buck all the way to the summit.@@@@1@32@Storjegeren Jo Gjende trodde lenge han hadde vært førstemann på «Tinden», etter at han allerede i 1842 forfulgte en reinsbukk helt til topps.@oe@11-1-2009
3014622@unknown@formal@none@1@S@Hunter Jo Gjende believed for a long time that he had been the first man to reach the summit of «Tinden», when in 1842 he had tracked a reindeer buck all the way to the top.@@@@1@36@Storjegeren Jo Gjende trodde lenge han hadde vært førstemann på «Tinden», etter at han allerede i 1842 forfulgte en reinsbukk helt til topps.@oe@11-1-2009
3014623@unknown@formal@none@1@S@The famed hunter Jo Gjende thought for years that he had been first on top, since he had pursued a reindeer all the way to the top in 1842.@@@@1@29@Storjegeren Jo Gjende trodde lenge han hadde vært førstemann på «Tinden», etter at han allerede i 1842 forfulgte en reinsbukk helt til topps.@oe@11-1-2009
3014631@unknown@formal@none@1@S@But evidently it was a city fellow who also was the first on this summit.@@@@1@15@Men det viser seg at det var en bykar som var først ute på denne toppen også.@oe@11-1-2009
3014632@unknown@formal@none@1@S@But history reveals that it was an urbanite who first reached the summit.@@@@1@13@Men det viser seg at det var en bykar som var først ute på denne toppen også.@oe@11-1-2009
3014633@unknown@formal@none@1@S@But once again it turned out that a city slicker had bagged this one first, too.@@@@1@16@Men det viser seg at det var en bykar som var først ute på denne toppen også.@oe@11-1-2009
3014641@unknown@formal@none@1@S@The cousin of Henrik Wergeland, landscape painter Harald Nicolai Storm Wergeland, scaled Norway's next highest summit the year before, together with Hans Sletten from Lom.@@@@1@25@Fetter av Henrik Wergeland, landmåleren Harald Nicolai Storm Wergeland, tok skalpen på Norges nest høyeste topp sammen med Hans Sletten fra Lom året før.@oe@11-1-2009
3014642@unknown@formal@none@1@S@Henrik Wergeland's cousin, land surveyor Harald Nicolai Storm Wergeland, conquered Norway's second tallest peak in the company of Hans Sletten from Lom the year before.@@@@1@25@Fetter av Henrik Wergeland, landmåleren Harald Nicolai Storm Wergeland, tok skalpen på Norges nest høyeste topp sammen med Hans Sletten fra Lom året før.@oe@11-1-2009
3014643@unknown@formal@none@1@S@The cousin of the author Henrik Wergeland, the surveyor Harald Nicolai Storm Wergeland, climbed Norway's second highest peak a year earlier, in the company of Hans Sletten from Lom.@@@@1@29@Fetter av Henrik Wergeland, landmåleren Harald Nicolai Storm Wergeland, tok skalpen på Norges nest høyeste topp sammen med Hans Sletten fra Lom året før.@oe@11-1-2009
3014651@unknown@formal@none@1@S@Besides, next highest can be debated - when the first ascenders were on Glittertind, the summit snow dome was considerably higher than in our day, so it's entirely possible that the summit was then higher than Galdhøpiggen, even though at that time Galdhøpigg also had a summit glacier.@@@@1@48@Nest høyeste kan for øvrig diskuteres - da førstebestigerne var på Glittertind, var sannsynligvis toppskavlen adskillig høyere enn i våre dager, og det er godt mulig at toppen den gang faktisk var høyere enn Galdhøpiggen, selv om datidens Galdhøpigg også hadde en bre på toppen.@oe@11-1-2009
3014652@unknown@formal@none@1@S@The term next tallest might be open to debate, however - when the first climbers conquered Glittertind, the crown of snow was considerably higher than in modern times, and it is very possible that the peak at that time was actually taller than Galdhøpiggen, even though Galdhøpiggen in those days also had a glacier crown.@@@@1@55@Nest høyeste kan for øvrig diskuteres - da førstebestigerne var på Glittertind, var sannsynligvis toppskavlen adskillig høyere enn i våre dager, og det er godt mulig at toppen den gang faktisk var høyere enn Galdhøpiggen, selv om datidens Galdhøpigg også hadde en bre på toppen.@oe@11-1-2009
3014653@unknown@formal@none@1@S@"Second highest" is debatable, however. Since the ice cap was considerably thicker back then, it is rather likely that the summit was higher than Galdhøpiggen, even if the latter also had a glacier at the time.@@@@1@36@Nest høyeste kan for øvrig diskuteres - da førstebestigerne var på Glittertind, var sannsynligvis toppskavlen adskillig høyere enn i våre dager, og det er godt mulig at toppen den gang faktisk var høyere enn Galdhøpiggen, selv om datidens Galdhøpigg også hadde en bre på toppen.@oe@11-1-2009
3014671@unknown@formal@none@1@XP@Hellstugubreen@@@@1@1@Hellstugubreen@oe@11-1-2009
3014672@unknown@formal@none@1@XP@Hellstugubreen@@@@1@1@Hellstugubreen@oe@11-1-2009
3014673@unknown@formal@none@1@XP@Hellstugubreen@@@@1@1@Hellstugubreen@oe@11-1-2009
3014681@unknown@formal@none@1@S@A good alternative to the hike between Spiterstulen and Gjendebu is to ramble along the classic glacier route over Hellstugubreen.@@@@1@20@Et godt alternativ til denne turen mellom Spiterstulen og Gjendebu er å vandre langs den klassiske breruta over Hellstugubreen.@oe@11-1-2009
3014682@unknown@formal@none@1@S@A good alternative to this trip between Spiterstulen and Gjendebu is to hike along the classic glacier route over Hellstugubreen.@@@@1@20@Et godt alternativ til denne turen mellom Spiterstulen og Gjendebu er å vandre langs den klassiske breruta over Hellstugubreen.@oe@11-1-2009
3014683@unknown@formal@none@1@S@A nice alternative to doing the stretch between Spiterstulen and Gjendebu is to walk the traditional glacier route over Hellstugubreen.@@@@1@20@Et godt alternativ til denne turen mellom Spiterstulen og Gjendebu er å vandre langs den klassiske breruta over Hellstugubreen.@oe@11-1-2009
3014691@unknown@formal@none@1@S@The hike presupposes proficiency in glacier hiking; it requires glacier gear and takes longer than the alternative in the valley.@@@@1@20@Turen forutsetter kunnskap om brevandring, den krever breutstyr og tar lengre tid enn alternativet i dalen.@oe@11-1-2009
3014692@unknown@formal@none@1@S@The trip requires glacier hiking skills; it demands glacier hiking equipment and takes longer than the alternative in the valley.@@@@1@20@Turen forutsetter kunnskap om brevandring, den krever breutstyr og tar lengre tid enn alternativet i dalen.@oe@11-1-2009
3014693@unknown@formal@none@1@S@The trip demands experience in glacier-walking and calls for special equipment. It also takes longer than the valley route.@@@@1@19@Turen forutsetter kunnskap om brevandring, den krever breutstyr og tar lengre tid enn alternativet i dalen.@oe@11-1-2009
3014701@unknown@formal@none@1@S@From Gjendebu, the route goes up Storådalen to Hellerfossen, and from there along the east side of Semmelåa, through Semelholet and up in the saddle between Hinnotefjellet and Søre Hellstugutinden.@@@@1@30@Fra Gjendebu går ruta opp Storådalen til Hellerfossen, herfra opp langs østsiden av Semmelåa, inn gjennom Semelholet og opp i senkningen mellom Hinnotefjellet og den Søre Hellstugutinden.@oe@11-1-2009
3014702@unknown@formal@none@1@S@From Gjendebu, the route goes up Storådalen to Hellerfossen waterfall, from there up along the eastern side of Semmelåa, in through Semelholet and up into the hollow between Hinnotefjellet and Søre Hellstugutinden.@@@@1@32@Fra Gjendebu går ruta opp Storådalen til Hellerfossen, herfra opp langs østsiden av Semmelåa, inn gjennom Semelholet og opp i senkningen mellom Hinnotefjellet og den Søre Hellstugutinden.@oe@11-1-2009
3014703@unknown@formal@none@1@S@Leaving Gjendebu the trail follows Storådalen to Hellerfossen, then the east side of Semmelåa, in through Semelholet and up in the saddle between Hinnotefjellet and Søre Hellstugutinden.@@@@1@27@Fra Gjendebu går ruta opp Storådalen til Hellerfossen, herfra opp langs østsiden av Semmelåa, inn gjennom Semelholet og opp i senkningen mellom Hinnotefjellet og den Søre Hellstugutinden.@oe@11-1-2009
3014711@unknown@formal@none@1@S@From there, it's glacier hiking northwards over Vestre Memurubre and out over Hellstugubreen to Visdalen and Spiterstulen.@@@@1@17@Derfra er det brevandring nordover vestre Memurubre og utover Hellstugubreen til Visdalen og Spiterstulen.@oe@11-1-2009
3014712@unknown@formal@none@1@S@From there, glacier hiking northward over West Memurubre and across Hellstugubreen to Visdalen and Spiterstulen.@@@@1@15@Derfra er det brevandring nordover vestre Memurubre og utover Hellstugubreen til Visdalen og Spiterstulen.@oe@11-1-2009
3014713@unknown@formal@none@1@S@From there it is glacier-walking north across the western Memurubre and out along Hellstugubreen to Visdalen and Spiterstulen.@@@@1@18@Derfra er det brevandring nordover vestre Memurubre og utover Hellstugubreen til Visdalen og Spiterstulen.@oe@11-1-2009
3014731@unknown@formal@none@1@XP@Lengths@@@@1@1@Lengder@oe@11-1-2009
3014732@unknown@formal@none@1@XP@Length@@@@1@1@Lengder@oe@11-1-2009
3014733@unknown@formal@none@1@XP@Distances@@@@1@1@Lengder@oe@11-1-2009
3014741@unknown@formal@none@1@@Gjendesheim/Bessheim - Glitterheim, 7 hours.@@@@0@5@Gjendesheim/Bessheim - Glitterheim, 7 t.@oe@11-1-2009
3014742@unknown@formal@none@1@@Gjendesheim/Bessheim - Glitterheim, 7 hrs.@@@@0@5@Gjendesheim/Bessheim - Glitterheim, 7 t.@oe@11-1-2009
3014743@unknown@formal@none@1@@Gjendesheim/Bessheim - Glitterheim, 7 h.@@@@0@5@Gjendesheim/Bessheim - Glitterheim, 7 t.@oe@11-1-2009
3014751@unknown@formal@none@1@@Glitterheim - Spiterstulen, 5 or 7 hours.@@@@0@7@Glitterheim - Spiterstulen, 5 eller 7 t.@oe@11-1-2009
3014752@unknown@formal@none@1@@Glitterheim - Spiterstulen, 5 or 7 hrs.@@@@0@7@Glitterheim - Spiterstulen, 5 eller 7 t.@oe@11-1-2009
3014753@unknown@formal@none@1@@Glitterheim - Spiterstulen, 5 or 7 h.@@@@0@7@Glitterheim - Spiterstulen, 5 eller 7 t.@oe@11-1-2009
3014761@unknown@formal@none@1@@Spiterstulen - Gjendebu, 8 hours.@@@@0@5@Spiterstulen - Gjendebu, 8 t.@oe@11-1-2009
3014762@unknown@formal@none@1@@Spiterstulen - Gjendebu, 8 hrs.@@@@0@5@Spiterstulen - Gjendebu, 8 t.@oe@11-1-2009
3014763@unknown@formal@none@1@@Spiterstulen - Gjendebu, 8 h.@@@@0@5@Spiterstulen - Gjendebu, 8 t.@oe@11-1-2009
3014771@unknown@formal@none@1@@Gjendebu - Memurubu, 5 or 6 hours, see p. 19@@@@0@10@Gjendebu - Memurubu, 5 eller 6 t., se s. 19@oe@11-1-2009
3014772@unknown@formal@none@1@@Gjendebu - Memurubu, 5 or 6 hrs., see p. 19@@@@0@10@Gjendebu - Memurubu, 5 eller 6 t., se s. 19@oe@11-1-2009
3014773@unknown@formal@none@1@@Gjendebu - Memurubu, 5 or 6 h. See p. 19@@@@0@10@Gjendebu - Memurubu, 5 eller 6 t., se s. 19@oe@11-1-2009
3014781@unknown@formal@none@1@@Memurubu - Gjendesheim, 3, 5 or 6 hours, see p. 19@@@@0@11@Memurubu - Gjendesheim, 3,5 eller 6 t, se s. 19@oe@11-1-2009
3014782@unknown@formal@none@1@@Memurubu - Gjendesheim, 3 ½ hrs. or 6 hrs., see p. 19@@@@0@12@Memurubu - Gjendesheim, 3,5 eller 6 t, se s. 19@oe@11-1-2009
3014783@unknown@formal@none@1@@Memurubu - Gjendesheim, 3.5 or 6 h. See p. 19@@@@0@10@Memurubu - Gjendesheim, 3,5 eller 6 t, se s. 19@oe@11-1-2009
3014801@unknown@formal@none@1@XP@Lodgings@@@@1@1@Overnattingssteder@oe@11-1-2009
3014802@unknown@formal@none@1@XP@Overnight Accommodations@@@@1@2@Overnattingssteder@oe@11-1-2009
3014803@unknown@formal@none@1@XP@Lodging@@@@1@1@Overnattingssteder@oe@11-1-2009
3014811@unknown@formal@none@1@XP@Bessheim, Gjendesheim, Glitterheim, Spiterstulen, Gjendebu, Memurubu.@@@@1@6@Bessheim, Gjendesheim, Glitterheim, Spiterstulen, Gjendebu, Memurubu.@oe@11-1-2009
3014812@unknown@formal@none@1@XP@Bessheim, Gjendesheim, Glitterheim, Spiterstulen, Gjendebu, Memurubu.@@@@1@6@Bessheim, Gjendesheim, Glitterheim, Spiterstulen, Gjendebu, Memurubu.@oe@11-1-2009
3014813@unknown@formal@none@1@XP@Bessheim, Gjendesheim, Glitterheim, Spiterstulen, Gjendebu, Memurubu.@@@@1@6@Bessheim, Gjendesheim, Glitterheim, Spiterstulen, Gjendebu, Memurubu.@oe@11-1-2009
3014831@unknown@formal@none@1@XP@Public transportation@@@@1@2@Offentlige kommunikasjoner@oe@11-1-2009
3014832@unknown@formal@none@1@XP@Public Transportation@@@@1@2@Offentlige kommunikasjoner@oe@11-1-2009
3014833@unknown@formal@none@1@XP@Transportation.@@@@1@1@Offentlige kommunikasjoner@oe@11-1-2009
3014841@unknown@formal@none@1@XP@Bus service to Gjendesheim, Bessheim and Spiterstulen.@@@@1@7@Bussruter til Gjendesheim, Bessheim og Spiterstulen.@oe@11-1-2009
3014842@unknown@formal@none@1@XP@Bus routes to Gjendesheim, Bessheim and Spiterstulen.@@@@1@7@Bussruter til Gjendesheim, Bessheim og Spiterstulen.@oe@11-1-2009
3014843@unknown@formal@none@1@XP@Bus to Gjendesheim, Bessheim, and Spiterstulen.@@@@1@6@Bussruter til Gjendesheim, Bessheim og Spiterstulen.@oe@11-1-2009
3014851@unknown@formal@none@1@XP@Boat service on Gjende.@@@@1@4@Båtrute på Gjende.@oe@11-1-2009
3014852@unknown@formal@none@1@XP@Shuttle boat route on Gjende Lake.@@@@1@6@Båtrute på Gjende.@oe@11-1-2009
3014853@unknown@formal@none@1@XP@Boat on Gjende, stopping at Gjendebu, Memurubu, and Gjendesheim.@@@@1@9@Båtrute på Gjende.@oe@11-1-2009
3014861@unknown@formal@none@1@XP@Stops at Gjendebu, Memurubu and Gjendesheim.@@@@1@6@Den stopper både på Gjendebu, Memurubu og Gjendesheim.@oe@11-1-2009
3014862@unknown@formal@none@1@S@It calls at Gjendebu, Memurubu and Gjendesheim.@@@@1@7@Den stopper både på Gjendebu, Memurubu og Gjendesheim.@oe@11-1-2009
3014863@unknown@formal@none@1@XP@Boat on Gjende, stopping at Gjendebu, Memurubu, and Gjendesheim.@@@@1@9@Den stopper både på Gjendebu, Memurubu og Gjendesheim.@oe@11-1-2009
3014881@unknown@formal@none@1@XP@The little hike round@@@@1@4@Den lille rundturen@oe@11-1-2009
3014882@unknown@formal@none@1@XP@The Minor Round-trip@@@@1@3@Den lille rundturen@oe@11-1-2009
3014883@unknown@formal@none@1@XP@The Shorter Loop@@@@1@3@Den lille rundturen@oe@11-1-2009
3014891@unknown@formal@none@1@@Hike 1d - 2-3 days - gg@@@@0@7@Tur 1d - 2-3 dager - gg@oe@11-1-2009
3014892@unknown@formal@none@1@@Trip 1d - 2-3 days- gg@@@@0@6@Tur 1d - 2-3 dager - gg@oe@11-1-2009
3014893@unknown@formal@none@1@@Trip 1d - 2-3 days - gg@@@@0@7@Tur 1d - 2-3 dager - gg@oe@11-1-2009
3014911@unknown@formal@none@1@S@A popular hike round in Jotunheim is from Gjendesheim or Bessheim via Glitterheim and back via Memurubu.@@@@1@17@En populær rundtur i Jotunheimen er den fra Gjendesheim eller Bessheim via Glitterheim og tilbake via Memurubu.@oe@11-1-2009
3014912@unknown@formal@none@1@S@A popular round trip in the Jotunheimen mountains is the one that goes from Gjendesheim or Bessheim via Glitterheim and back via Memurubu.@@@@1@23@En populær rundtur i Jotunheimen er den fra Gjendesheim eller Bessheim via Glitterheim og tilbake via Memurubu.@oe@11-1-2009
3014913@unknown@formal@none@1@S@This popular loop trip in Jotunheimen runs from Gjendesheim or Bessheim to Glitterheim and back via Memurubu.@@@@1@17@En populær rundtur i Jotunheimen er den fra Gjendesheim eller Bessheim via Glitterheim og tilbake via Memurubu.@oe@11-1-2009
3014921@unknown@formal@none@1@S@As for the big hike round, it can be done in both directions, and there are several alternative routes on the way.@@@@1@22@I likhet med den store rundturen kan den gås i begge retninger, og det finnes flere alternative ruter underveis.@oe@11-1-2009
3014922@unknown@formal@none@1@S@Like the Grand Round Trip, this one can be done in either direction, and there are several alternative routes along the way.@@@@1@22@I likhet med den store rundturen kan den gås i begge retninger, og det finnes flere alternative ruter underveis.@oe@11-1-2009
3014923@unknown@formal@none@1@S@Just like the great loop you may go in either direction, and there are optional side trips along the way.@@@@1@20@I likhet med den store rundturen kan den gås i begge retninger, og det finnes flere alternative ruter underveis.@oe@11-1-2009
3014941@unknown@formal@none@1@XP@1. Gjendesheim/Bessheim to Glitterheim@@@@1@4@1. Bessheim/Gjendesheim til Glitterheim@oe@11-1-2009
3014942@unknown@formal@none@1@XP@1. Bessheim/Gjendesheim to Glitterheim@@@@1@4@1. Bessheim/Gjendesheim til Glitterheim@oe@11-1-2009
3014943@unknown@formal@none@1@XP@1. Bessheim/Gjendesheim - Glitterheim@@@@1@4@1. Bessheim/Gjendesheim til Glitterheim@oe@11-1-2009
3014951@unknown@formal@none@1@S@See the description in Hike 1c.@@@@1@6@Se beskrivelse i Tur 1c.@oe@11-1-2009
3014952@unknown@formal@none@1@S@See description, Trip 1c.@@@@1@4@Se beskrivelse i Tur 1c.@oe@11-1-2009
3014953@unknown@formal@none@1@S@See description of Trip 1c.@@@@1@5@Se beskrivelse i Tur 1c.@oe@11-1-2009
3014971@unknown@formal@none@1@XP@2. Glitterheim to Memurubu@@@@1@4@2. Glitterheim til Memurubu@oe@11-1-2009
3014972@unknown@formal@none@1@XP@2. Glitterheim to Memurubu@@@@1@4@2. Glitterheim til Memurubu@oe@11-1-2009
3014973@unknown@formal@none@1@XP@2. Glitterheim - Memurubu@@@@1@4@2. Glitterheim til Memurubu@oe@11-1-2009
3014981@unknown@formal@none@1@S@The first part of the hike goes along the route to Gjendesheim through the pass between Austre and Vestre Hestlægerhø.@@@@1@20@Første del av turen går langs ruta til Gjendesheim gjennom skaret mellom austre og vestre Hestlægerhø.@oe@11-1-2009
3014982@unknown@formal@none@1@S@The first portion of the trip goes along the route to Gjendesheim through the gorge between eastern and western Hestlægerhø.@@@@1@20@Første del av turen går langs ruta til Gjendesheim gjennom skaret mellom austre og vestre Hestlægerhø.@oe@11-1-2009
3014983@unknown@formal@none@1@S@The start of the hike follows the trail to Gjendesheim through the saddle between eastern and western Hestlægerhø.@@@@1@18@Første del av turen går langs ruta til Gjendesheim gjennom skaret mellom austre og vestre Hestlægerhø.@oe@11-1-2009
3014991@unknown@formal@none@1@S@Further downhill to the fork of the route to Gjendesheim and down to Russvatnet.@@@@1@14@Videre nedover til veiskille for ruta til Gjendesheim og ned til Russvatnet.@oe@11-1-2009
3014992@unknown@formal@none@1@S@Further down to the junction for the route to Gjendesheim and down to Russvatnet.@@@@1@14@Videre nedover til veiskille for ruta til Gjendesheim og ned til Russvatnet.@oe@11-1-2009
3014993@unknown@formal@none@1@S@It then descends to the splitoff to Gjendesheim and down to Russvatnet.@@@@1@12@Videre nedover til veiskille for ruta til Gjendesheim og ned til Russvatnet.@oe@11-1-2009
3015001@unknown@formal@none@1@S@There's a bridge over Blåtjørnåa.@@@@1@5@Det er bro over Blåtjørnåa.@oe@11-1-2009
3015002@unknown@formal@none@1@S@There is a bridge across Blåtjørnåa.@@@@1@6@Det er bro over Blåtjørnåa.@oe@11-1-2009
3015003@unknown@formal@none@1@S@A bridge crosses Blåtjørnåa.@@@@1@4@Det er bro over Blåtjørnåa.@oe@11-1-2009
3020011@unknown@formal@none@1@XP@Eidsbugarden@@@@1@1@Eidsbugarden@oe@11-1-2009
3020012@unknown@formal@none@1@XP@Eidsbugarden@@@@1@1@Eidsbugarden@oe@11-1-2009
3020013@unknown@formal@none@1@XP@Eidsbugarden@@@@1@1@Eidsbugarden@oe@11-1-2009
3020021@unknown@formal@none@1@XP@In the spirit of Vinje@@@@1@5@I Vinjes ånd@oe@11-1-2009
3020022@unknown@formal@none@1@XP@In the spirit of Vinje@@@@1@5@I Vinjes ånd@oe@11-1-2009
3020023@unknown@formal@none@1@XP@In the Spirit of Vinje@@@@1@5@I Vinjes ånd@oe@11-1-2009
3020031@unknown@formal@none@1@S@More than anyone else, poet Aasmund Olavsson Vinje's name is associated with Eidsbugarden, which is on the west shore of Jotunheimen's largest lake, Bygdin.@@@@1@24@Mer enn noen annen er det dikteren Aasmund Olavsson Vinje som har fått navnet sitt knyttet til Eidsbugarden, som ligger ved vestbredden av Jotunheimens største innsjø, Bygdin.@oe@11-1-2009
3020032@unknown@formal@none@1@S@More than anyone else, it is poet Aasmund Olavsson Vinje whose name is most associated with Eidsbugarden, located on the western shore of Jotunheimen's largest lake, Bygdin.@@@@1@27@Mer enn noen annen er det dikteren Aasmund Olavsson Vinje som har fått navnet sitt knyttet til Eidsbugarden, som ligger ved vestbredden av Jotunheimens største innsjø, Bygdin.@oe@11-1-2009
3020033@unknown@formal@none@1@S@No other name is as closely associated with Eidsbugarden on the west bank of Jotunheimen's largest lake, Bygdin, as that of the poet A. O. Vinje.@@@@1@26@Mer enn noen annen er det dikteren Aasmund Olavsson Vinje som har fått navnet sitt knyttet til Eidsbugarden, som ligger ved vestbredden av Jotunheimens største innsjø, Bygdin.@oe@11-1-2009
3020041@unknown@formal@none@1@S@He is credited with the name Jotunheimen, and his poetry betokened much for the growth of longing for Norwegian mountains at the end of the 19th century.@@@@1@27@Han har fått æren for navnet Jotunheimen, og hans diktning betydde mye for fremveksten av lengselen etter norske fjell på slutten av 1800-tallet.@oe@11-1-2009
3020042@unknown@formal@none@1@S@The name Jotunheimen has been attributed to him, and his poetry has been significantly responsible for the growth of interest in the Norwegian mountains toward the end of the 1880's.@@@@1@30@Han har fått æren for navnet Jotunheimen, og hans diktning betydde mye for fremveksten av lengselen etter norske fjell på slutten av 1800-tallet.@oe@11-1-2009
3020043@unknown@formal@none@1@S@He is credited with naming this mountain massif Home of the Giants - Jotunheimen, and his poetry played a key role in the growing interest in Norwegian mountains at the end of the 1800s.@@@@1@34@Han har fått æren for navnet Jotunheimen, og hans diktning betydde mye for fremveksten av lengselen etter norske fjell på slutten av 1800-tallet.@oe@11-1-2009
3020051@unknown@formal@none@1@S@From 1863 until he died, Vinje and his friends usually were in the mountains several weeks each summer, for one at the west end of Bygdin.@@@@1@26@Fra 1863 til han døde var gjerne Vinje og vennene hans i fjellet flere uker hver sommer, blant annet i vestenden av Bygdin.@oe@11-1-2009
3020052@unknown@formal@none@1@S@From 1863 until he died, Vinje and his friends were usually in the mountains several weeks each summer, among other places at the western end of Bygdin.@@@@1@27@Fra 1863 til han døde var gjerne Vinje og vennene hans i fjellet flere uker hver sommer, blant annet i vestenden av Bygdin.@oe@11-1-2009
3020053@unknown@formal@none@1@S@From 1863 until his death Vinje and his friends spent several weeks in the mountains every summer, some of these at the west end of Bygdin.@@@@1@26@Fra 1863 til han døde var gjerne Vinje og vennene hans i fjellet flere uker hver sommer, blant annet i vestenden av Bygdin.@oe@11-1-2009
3020061@unknown@formal@none@1@S@In the summer of 1868, Vinje and three friends inaugurated his small cabin with the stately name Eidsbugarden.@@@@1@18@Sommeren 1868 innviet Vinje og tre kamerater sin lille hytte med det staselige navnet Eidsbugarden.@oe@11-1-2009
3020062@unknown@formal@none@1@S@During the summer of 1868, Vinje and three of his comrades dubbed his little cabin with the elegant name Eidsbugarden.@@@@1@20@Sommeren 1868 innviet Vinje og tre kamerater sin lille hytte med det staselige navnet Eidsbugarden.@oe@11-1-2009
3020063@unknown@formal@none@1@S@The summer of 1868 Vinje and three of his friends inaugurated their cabin with the fitting name Eidsbugarden.@@@@1@18@Sommeren 1868 innviet Vinje og tre kamerater sin lille hytte med det staselige navnet Eidsbugarden.@oe@11-1-2009
3020071@unknown@formal@none@1@S@The frequently penniless Vinje had difficulty in financing his part of the building and had to borrow from DNT's founder, Consul Thomas Heftye.@@@@1@23@Den ofte pengelense Vinje hadde problemer med å finansiere sin del av bygget og måtte låne av DNTs stifter, konsul Thomas Heftye.@oe@11-1-2009
3020072@unknown@formal@none@1@S@Vinje, often penniless, had problems financing his portion of the building and had to borrow from Consul Thomas Heftye, DNT's founder.@@@@1@21@Den ofte pengelense Vinje hadde problemer med å finansiere sin del av bygget og måtte låne av DNTs stifter, konsul Thomas Heftye.@oe@11-1-2009
3020073@unknown@formal@none@1@S@The often penniless Vinje had trouble financing his part of the project and had to borrow from DNT-founder Consul Thomas Heftye.@@@@1@21@Den ofte pengelense Vinje hadde problemer med å finansiere sin del av bygget og måtte låne av DNTs stifter, konsul Thomas Heftye.@oe@11-1-2009
3020081@unknown@formal@none@1@S@After Vinje died, Hefte came in as co-owner, and later he also bought the others' shares.@@@@1@16@Etter at Vinje døde, kom så Heftye inn som medeier, og etter hvert kjøpte han også de andres parter.@oe@11-1-2009
3020082@unknown@formal@none@1@S@After Vinje died, Heftye came in as co-owner, and eventually he bought out the other partners.@@@@1@16@Etter at Vinje døde, kom så Heftye inn som medeier, og etter hvert kjøpte han også de andres parter.@oe@11-1-2009
3020083@unknown@formal@none@1@S@When Vinje died, Heftye thus became a part owner, and by and by he bought out the rest.@@@@1@18@Etter at Vinje døde, kom så Heftye inn som medeier, og etter hvert kjøpte han også de andres parter.@oe@11-1-2009
3020091@unknown@formal@none@1@S@The enterprising Heftye hired the well-known mountain guide Ole Røisheim from Bøverdalen as tenant and later as warden of the tourist lodge.@@@@1@22@Den driftige Heftye ansatte den kjente fjellføreren Ole Røisheim fra Bøverdalen som forpakter og etter hvert bestyrer av en turisthytte.@oe@11-1-2009
3020092@unknown@formal@none@1@S@Enterprising Heftye hired the renowned mountain guide Ole Røisheim from Bøverdalen as resident tenant and eventually as manager of the tourist lodge.@@@@1@22@Den driftige Heftye ansatte den kjente fjellføreren Ole Røisheim fra Bøverdalen som forpakter og etter hvert bestyrer av en turisthytte.@oe@11-1-2009
3020093@unknown@formal@none@1@S@The enterprising Heftye hired the well-known mountain guide Ole Røisheim from Bøverdalen to look after and then run a tourist hut.@@@@1@21@Den driftige Heftye ansatte den kjente fjellføreren Ole Røisheim fra Bøverdalen som forpakter og etter hvert bestyrer av en turisthytte.@oe@11-1-2009
3020101@unknown@formal@none@1@S@He enlarged and ran Eidsbugarden, first for Heftye - and later for his son - exceptionally well, up to 1906, when he was 79 years old.@@@@1@26@Han utvidet og drev Eidsbugarden, først for Heftye - og senere for sønnen - på en framifrå måte helt fram til 1906, da var han 79 år gammel!@oe@11-1-2009
3020102@unknown@formal@none@1@S@The latter expanded and operated Eidsbugarden, first for Heftye - and later for his son - in an exemplary manner all the way until 1906, at which time he was 79 years old!@@@@1@33@Han utvidet og drev Eidsbugarden, først for Heftye - og senere for sønnen - på en framifrå måte helt fram til 1906, da var han 79 år gammel!@oe@11-1-2009
3020103@unknown@formal@none@1@S@Røisheim built on to and managed Eidsbugarden very competently, first for Heftye - and then for his son - until 1906, when he turned 79!@@@@1@25@Han utvidet og drev Eidsbugarden, først for Heftye - og senere for sønnen - på en framifrå måte helt fram til 1906, da var han 79 år gammel!@oe@11-1-2009
3020111@unknown@formal@none@1@S@In 1905, motor boat service started on Bygdin, and the year after, Eidsbugarden was bought by Kristoffer Kvame, reindeer keeper and mountain man from Valdres, and the wealthy Osloite, Einar Andersen.@@@@1@31@I 1905 ble det satt i gang motorbåtrute over Bygdin, og året etter kjøpte Kristoffer Kvame, reineier og fjellmann fra Valdres, og den rike Oslo-borgeren Einar Andersen, Eidsbugarden.@oe@11-1-2009
3020112@unknown@formal@none@1@S@In 1905, a motorized shuttle boat route over Bygin was established, and the year after, Kristoffer Kvame, a reindeer owner and mountain man from Valdres, and the wealthy Oslo citizen Einar Andersen, bought Eidsbugarden.@@@@1@34@I 1905 ble det satt i gang motorbåtrute over Bygdin, og året etter kjøpte Kristoffer Kvame, reineier og fjellmann fra Valdres, og den rike Oslo-borgeren Einar Andersen, Eidsbugarden.@oe@11-1-2009
3020113@unknown@formal@none@1@S@In 1905 a motorboat service was started on Bygdin, and a year later Kristoffer Kvame, reindeer owner and mountain man from Valdres, and the wealthy Einar Andersen from Oslo bought Eidsbugarden.@@@@1@31@I 1905 ble det satt i gang motorbåtrute over Bygdin, og året etter kjøpte Kristoffer Kvame, reineier og fjellmann fra Valdres, og den rike Oslo-borgeren Einar Andersen, Eidsbugarden.@oe@11-1-2009
3020121@unknown@formal@none@1@S@Kvame became sole owner in 1909, and in his time enlarged Eidsbugarden considerably.@@@@1@13@Kvame ble eneeier i 1909, og også i hans tid utviklet Eidsbugarden seg voldsomt.@oe@11-1-2009
3020122@unknown@formal@none@1@S@Kvame became the sole owner in 1909, and during his time Eidsbugarden developed dramatically.@@@@1@14@Kvame ble eneeier i 1909, og også i hans tid utviklet Eidsbugarden seg voldsomt.@oe@11-1-2009
3020123@unknown@formal@none@1@S@Kvame became sole owner in 1909, and during his time Eidsbugarden also expanded considerably.@@@@1@14@Kvame ble eneeier i 1909, og også i hans tid utviklet Eidsbugarden seg voldsomt.@oe@11-1-2009
3020131@unknown@formal@none@1@S@Already in 1909, in connection with a visit by Norway's new Royal Family, the large, red-painted building Eidsburagden was described as "incomparably the most comfortable hotel in the Jotunheimen."@@@@1@29@Allerede i 1909, i forbindelse med besøk av Norges nye kongefamilie, ble den store rødmalte bygningen Eidsbugarden beskrevet som «uten sammenligning det mest komfortable hotel i Jotunheimen».@oe@11-1-2009
3020132@unknown@formal@none@1@S@Already in 1909, on the occasion of a visit by Norway's new royal family, the large red residence of Eidsbugarden was described as «by far the most comfortable hotel in Jotunheimen».@@@@1@31@Allerede i 1909, i forbindelse med besøk av Norges nye kongefamilie, ble den store rødmalte bygningen Eidsbugarden beskrevet som «uten sammenligning det mest komfortable hotel i Jotunheimen».@oe@11-1-2009
3020133@unknown@formal@none@1@S@When Norway's new royal family visited in 1909, the large, red Eidsbugarden building was described as "indisputably the most comfortable hotel in Jotunheimen."@@@@1@23@Allerede i 1909, i forbindelse med besøk av Norges nye kongefamilie, ble den store rødmalte bygningen Eidsbugarden beskrevet som «uten sammenligning det mest komfortable hotel i Jotunheimen».@oe@11-1-2009
3020141@unknown@formal@none@1@S@The Building was further enlarged, first in the 1920s and later on several occasions.@@@@1@14@Bygningene ble ytterligere utvidet først på 1920-tallet og så senere ved flere anledninger.@oe@11-1-2009
3020142@unknown@formal@none@1@S@The buildings were further expanded in the early 1920's and then later at several intervals.@@@@1@15@Bygningene ble ytterligere utvidet først på 1920-tallet og så senere ved flere anledninger.@oe@11-1-2009
3020143@unknown@formal@none@1@S@The buildings were further expanded in the 1920s and several times later.@@@@1@12@Bygningene ble ytterligere utvidet først på 1920-tallet og så senere ved flere anledninger.@oe@11-1-2009
3020151@unknown@formal@none@1@S@The Kvame family operated the hotel up to 1974, when it was sold to Eidsbugarden Turistsenter.@@@@1@16@Familien Kvame drev hotellet helt fram til 1974, da det ble solgt til Eidsbugarden Turistsenter.@oe@11-1-2009
3020152@unknown@formal@none@1@S@The Kvame family operated the hotel all the way until 1974, when it was sold to Eidsbugarden Tourist Center.@@@@1@19@Familien Kvame drev hotellet helt fram til 1974, da det ble solgt til Eidsbugarden Turistsenter.@oe@11-1-2009
3020153@unknown@formal@none@1@S@The Kvame family ran the hotel until 1974, when it was sold to Eidsbugarden Turistsenter.@@@@1@15@Familien Kvame drev hotellet helt fram til 1974, da det ble solgt til Eidsbugarden Turistsenter.@oe@11-1-2009
3020161@unknown@formal@none@1@S@For longer periods, both in the 1980s and the 1990s, it wasn't possible to keep the hotel open, but now the long-established hotel again is in operation.@@@@1@27@I lange perioder både på 1980- og 90-tallet har det ikke vært mulig å holde hotellet åpent, men nå har det tradisjonsrike hotellet igjen kommet i drift.@oe@11-1-2009
3020162@unknown@formal@none@1@S@For long periods of time in both the 1980's and 90's, it was not possible to keep the hotel open, but now the hotel so rich in tradition is once again in operation.@@@@1@33@I lange perioder både på 1980- og 90-tallet har det ikke vært mulig å holde hotellet åpent, men nå har det tradisjonsrike hotellet igjen kommet i drift.@oe@11-1-2009
3020163@unknown@formal@none@1@S@For longer periods during the 1980s and 1990s it was not possible to keep the place going, but now the historic old hotel is again up and running.@@@@1@28@I lange perioder både på 1980- og 90-tallet har det ikke vært mulig å holde hotellet åpent, men nå har det tradisjonsrike hotellet igjen kommet i drift.@oe@11-1-2009
3020181@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3020182@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3020183@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3020191@unknown@formal@none@1@S@There's a road to the hotel and boat service on Bygdin.@@@@1@11@Det er bilvei til hotellet og båtrute over Bygdin.@oe@11-1-2009
3020192@unknown@formal@none@1@S@There is an automobile road to the hotel and a shuttle boat route over Bygdin.@@@@1@15@Det er bilvei til hotellet og båtrute over Bygdin.@oe@11-1-2009
3020193@unknown@formal@none@1@XP@Road to the hotel and boat service on Bygdin.@@@@1@9@Det er bilvei til hotellet og båtrute over Bygdin.@oe@11-1-2009
3020201@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking trails to Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen and Yksendalsbu.@@@@1@12@Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen og Yksendalsbu.@oe@11-1-2009
3020202@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking trails to Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen and Yksendalsbu.@@@@1@12@Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen og Yksendalsbu.@oe@11-1-2009
3020203@unknown@formal@none@1@XP@Marked trails to Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen, and Yksendalsbu.@@@@1@9@Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen og Yksendalsbu.@oe@11-1-2009
3020221@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3020222@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3020223@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3020231@unknown@formal@none@1@S@Vinjestova, the predecessor of Eidsbugarden hotel, was opened in 1868.@@@@1@10@Vinjestova, forløperen for Eidsbugarden hotell, ble åpnet i 1868.@oe@11-1-2009
3020232@unknown@formal@none@1@S@Vinjestova, the forerunner of Eisbugarden hotel, was opened in 1868.@@@@1@10@Vinjestova, forløperen for Eidsbugarden hotell, ble åpnet i 1868.@oe@11-1-2009
3020233@unknown@formal@none@1@S@Eidsbugarden Hotell's predecessor, the Vinje cabin, was built in 1868.@@@@1@10@Vinjestova, forløperen for Eidsbugarden hotell, ble åpnet i 1868.@oe@11-1-2009
3020241@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Hans Martin Skagen.@@@@1@4@Eier: Hans Martin Skagen.@oe@11-1-2009
3020242@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Hans Martin Skagen.@@@@1@4@Eier: Hans Martin Skagen.@oe@11-1-2009
3020243@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Hans Martin Skagen.@@@@1@4@Eier: Hans Martin Skagen.@oe@11-1-2009
3020251@unknown@formal@none@1@XP@Warden: Leif Skagen.@@@@1@3@Bestyrer: Leif Skagen.@oe@11-1-2009
3020252@unknown@formal@none@1@XP@Manager: Leif Skagen.@@@@1@3@Bestyrer: Leif Skagen.@oe@11-1-2009
3020253@unknown@formal@none@1@XP@Manager: Leif Skagen.@@@@1@3@Bestyrer: Leif Skagen.@oe@11-1-2009
3020261@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Vang township in Oppland, 1060 meters above sea level, and has 50 beds.@@@@1@18@Hotellet ligger i Vang kommune i Oppland, 1060 m o.h., og har 50 senger.@oe@11-1-2009
3020262@unknown@formal@none@1@S@The hotel is located in Vang municipality in Oppland, 1060 meters above sea level, and has 50 beds.@@@@1@18@Hotellet ligger i Vang kommune i Oppland, 1060 m o.h., og har 50 senger.@oe@11-1-2009
3020263@unknown@formal@none@1@XP@Located in Vang, Oppland, at 3500 feet, 50 beds.@@@@1@9@Hotellet ligger i Vang kommune i Oppland, 1060 m o.h., og har 50 senger.@oe@11-1-2009
3020271@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 36 77 14.@@@@0@5@Tlf: 61 36 77 14.@oe@11-1-2009
3020272@unknown@formal@none@1@@Tel.: 61 36 77 14.@@@@0@5@Tlf: 61 36 77 14.@oe@11-1-2009
3020273@unknown@formal@none@1@@Tel. 61 36 77 14.@@@@0@5@Tlf: 61 36 77 14.@oe@11-1-2009
3020281@unknown@formal@none@1@@E-Mail: ocdahl\sonline.no@@@@0@2@E-post: ocdahl\sonline.no@oe@11-1-2009
3020282@unknown@formal@none@1@@E-mail: ocdahl\sonline.no@@@@0@2@E-post: ocdahl\sonline.no@oe@11-1-2009
3020283@unknown@formal@none@1@@E-mail: ocdahl\sonline.no@@@@0@2@E-post: ocdahl\sonline.no@oe@11-1-2009
3020291@unknown@formal@none@1@XP@Fondsbu@@@@1@1@Fondsbu@oe@11-1-2009
3020292@unknown@formal@none@1@XP@Fondsbu@@@@1@1@Fondsbu@oe@11-1-2009
3020293@unknown@formal@none@1@XP@Fondsbu@@@@1@1@Fondsbu@oe@11-1-2009
3020301@unknown@formal@none@1@XP@New lodge at an old gateway@@@@1@6@Ny hytte ved gammel innfallsport@oe@11-1-2009
3020302@unknown@formal@none@1@XP@New lodge at the old gateway@@@@1@6@Ny hytte ved gammel innfallsport@oe@11-1-2009
3020303@unknown@formal@none@1@XP@New Hut by the Old Gateway@@@@1@6@Ny hytte ved gammel innfallsport@oe@11-1-2009
3020321@unknown@formal@none@1@S@In 1992, Fondsfinans AS bought the annex at Eidsbugarden, "The happy rambler," and leased it to DNT OA.@@@@1@18@I 1992 kjøpte Fondsfinans AS annekset på Eidsbugarden, «Den glade vandrer», og leide det videre til DNT OA.@oe@11-1-2009
3020322@unknown@formal@none@1@S@In 1992, Fondfinans AS bought the annex at Eidsbugarden, «The Happy Wanderer», and leased it to DNT OA.@@@@1@18@I 1992 kjøpte Fondsfinans AS annekset på Eidsbugarden, «Den glade vandrer», og leide det videre til DNT OA.@oe@11-1-2009
3020323@unknown@formal@none@1@S@In 1992 Fondsfinans AS bought the annex at Eidsbugarden, "The Happy Hiker," and rented it to DNT OA.@@@@1@18@I 1992 kjøpte Fondsfinans AS annekset på Eidsbugarden, «Den glade vandrer», og leide det videre til DNT OA.@oe@11-1-2009
3020331@unknown@formal@none@1@S@The year after, DNT's 125th anniversary, the Fondsbu tourist lodge was opened.@@@@1@12@Året etter, da DNT fylte 125 år, ble så turisthytta Fondsbu åpnet.@oe@11-1-2009
3020332@unknown@formal@none@1@S@The year after, when DNT celebrated its 125th anniversary, the tourist lodge of Fondsbu was opened.@@@@1@16@Året etter, da DNT fylte 125 år, ble så turisthytta Fondsbu åpnet.@oe@11-1-2009
3020333@unknown@formal@none@1@S@A year later, at DNT's 125th anniversary, the Fondsbu hikers' hut opened.@@@@1@12@Året etter, da DNT fylte 125 år, ble så turisthytta Fondsbu åpnet.@oe@11-1-2009
3020341@unknown@formal@none@1@S@For DNT, it was almost like returning to where hiking started.@@@@1@11@For DNT har dette nesten vært som å komme tilbake dit hvor fotturismen startet.@oe@11-1-2009
3020342@unknown@formal@none@1@S@For DNT, this has almost been like returning to where foot tourism began.@@@@1@13@For DNT har dette nesten vært som å komme tilbake dit hvor fotturismen startet.@oe@11-1-2009
3020343@unknown@formal@none@1@S@To DNT this has been almost like a return to the cradle of Jotunheimen hiking.@@@@1@15@For DNT har dette nesten vært som å komme tilbake dit hvor fotturismen startet.@oe@11-1-2009
3020351@unknown@formal@none@1@S@The 26 bunks that were in the tourist lodge were soon too few, and it was necessary to build an annex.@@@@1@21@De 26 sengene som var i turisthytta ble raskt for få, og det ble nødvendig å bygge et anneks.@oe@11-1-2009
3020352@unknown@formal@none@1@S@The 26 beds that were in the tourist lodge soon proved insufficient, and it became necessary to build an annex.@@@@1@20@De 26 sengene som var i turisthytta ble raskt for få, og det ble nødvendig å bygge et anneks.@oe@11-1-2009
3020353@unknown@formal@none@1@S@The hut's 26 beds were soon filled, requiring an addition.@@@@1@10@De 26 sengene som var i turisthytta ble raskt for få, og det ble nødvendig å bygge et anneks.@oe@11-1-2009
3020361@unknown@formal@none@1@S@With time, there were more and more guests, a trend due not least to the new hosts, who made an all-out effort to make the place known.@@@@1@27@At det etter hvert blir stadig flere gjester, skyldes ikke minst det nye vertskapet som med krum hals har gått på for å gjøre stedet kjent.@oe@11-1-2009
3020362@unknown@formal@none@1@S@The fact that there are an ever increasing number of guests is due in no small degree to the new hosts, who have made every effort to make the lodge well-known.@@@@1@31@At det etter hvert blir stadig flere gjester, skyldes ikke minst det nye vertskapet som med krum hals har gått på for å gjøre stedet kjent.@oe@11-1-2009
3020363@unknown@formal@none@1@S@The increase in visitors is largely thanks to the hut managers, who have done their utmost to market the place.@@@@1@20@At det etter hvert blir stadig flere gjester, skyldes ikke minst det nye vertskapet som med krum hals har gått på for å gjøre stedet kjent.@oe@11-1-2009
3020371@unknown@formal@none@1@S@They've been successful in profiling Fondsbu as one of the best eating places in the Jotunheimen.@@@@1@16@De har lykkes med å markere Fondsbu som et av de beste matstedene i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3020372@unknown@formal@none@1@S@They have succeeded in distinguishing Fondsbu as one of the best places to eat in all of Jotunheimen.@@@@1@18@De har lykkes med å markere Fondsbu som et av de beste matstedene i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3020373@unknown@formal@none@1@S@They have succeeded in making Fondsbu known as one of the best eateries in Jotunheimen.@@@@1@15@De har lykkes med å markere Fondsbu som et av de beste matstedene i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3020381@unknown@formal@none@1@S@Organized day hikes with guides to selected hike destinations is also an offering that persuades many guests to stay a few more days at Fondsbu.@@@@1@25@Organiserte dagsturer med fører til utvalgte turmål er også tiltak som gjør at mange gjester velger å bli noen dager ekstra på Fondsbu.@oe@11-1-2009
3020382@unknown@formal@none@1@S@Organized day outings with guides to selected destinations are also an initiative that causes many guests to choose to stay over a few extra days at Fondsbu.@@@@1@27@Organiserte dagsturer med fører til utvalgte turmål er også tiltak som gjør at mange gjester velger å bli noen dager ekstra på Fondsbu.@oe@11-1-2009
3020383@unknown@formal@none@1@S@Guided day trips to some local attractions keep many guests at Fondsbu a few extra days.@@@@1@16@Organiserte dagsturer med fører til utvalgte turmål er også tiltak som gjør at mange gjester velger å bli noen dager ekstra på Fondsbu.@oe@11-1-2009
3020391@unknown@formal@none@1@S@If you like wild and varied scenery, you need, however, neither good food or a guide as an excuse to stop over at Fondsbu.@@@@1@24@Er en glad i vill og variert natur, trenger en imidlertid hverken god mat eller fører som unnskyldning for å stoppe over på Fondsbu.@oe@11-1-2009
3020392@unknown@formal@none@1@S@If one enjoys wild and varied natural surroundings, it is not even necessary to use fine cuisine or mountain guides as a justification for staying over at Fondsbu.@@@@1@28@Er en glad i vill og variert natur, trenger en imidlertid hverken god mat eller fører som unnskyldning for å stoppe over på Fondsbu.@oe@11-1-2009
3020393@unknown@formal@none@1@S@Lovers of a wild and varied landscape do not really need the incentive of delicious food or a guide to linger at Fondsbu.@@@@1@23@Er en glad i vill og variert natur, trenger en imidlertid hverken god mat eller fører som unnskyldning for å stoppe over på Fondsbu.@oe@11-1-2009
3020401@unknown@formal@none@1@S@Neither must you be as sensitive a soul as Vinje to feel the attraction of the summits when you see Falketind's imposing facade toward Koldedalen.@@@@1@25@En trenger heller ikke være en så følsom sjel som Vinje for å føle dragning mot toppen når en ser Falketinds imponerende fasade mot Koldedalen.@oe@11-1-2009
3020402@unknown@formal@none@1@S@Nor does one have to be as sensitive a soul as Vinje to feel the attraction of the peaks when gazing at Falketind's impressive facade toward Koldedalen.@@@@1@27@En trenger heller ikke være en så følsom sjel som Vinje for å føle dragning mot toppen når en ser Falketinds imponerende fasade mot Koldedalen.@oe@11-1-2009
3020403@unknown@formal@none@1@S@You also do not need the sensitivity of the poet to feel the pull of the summit when you see the stunning facade Falketind turns to Koldedalen.@@@@1@27@En trenger heller ikke være en så følsom sjel som Vinje for å føle dragning mot toppen når en ser Falketinds imponerende fasade mot Koldedalen.@oe@11-1-2009
3020411@unknown@formal@none@1@S@Each year, many hike as did Keilhau, Boeck and Urden, who were first on the summit in 1820.@@@@1@18@Hvert år er det mange som tar turen etter Keilhau, Boeck og Urden, som var de første på toppen i 1820.@oe@11-1-2009
3020412@unknown@formal@none@1@S@Each year, there are many who make the trip made by Keilhau, Boeck and Urden, who were the first to reach the top in 1820.@@@@1@25@Hvert år er det mange som tar turen etter Keilhau, Boeck og Urden, som var de første på toppen i 1820.@oe@11-1-2009
3020413@unknown@formal@none@1@S@Every year many people retrace the steps of Keilhau, Boeck, and Urden, who first climbed it, in 1820.@@@@1@18@Hvert år er det mange som tar turen etter Keilhau, Boeck og Urden, som var de første på toppen i 1820.@oe@11-1-2009
3020421@unknown@formal@none@1@S@The customary route goes from Andrevatnet i Morka, Koldedalen and over the glacier to the summit.@@@@1@16@Den vanligste ruta går fra Andrevatnet i Morka, Koldedalen og over breen til topps.@oe@11-1-2009
3020422@unknown@formal@none@1@S@The most common route goes from Andrevatnet in Morka, Koldedalen and across the glacier to the summit.@@@@1@17@Den vanligste ruta går fra Andrevatnet i Morka, Koldedalen og over breen til topps.@oe@11-1-2009
3020423@unknown@formal@none@1@S@The usual route runs from Andrevatnet in Morka-Koldedalen and across the glacier to the top.@@@@1@15@Den vanligste ruta går fra Andrevatnet i Morka, Koldedalen og over breen til topps.@oe@11-1-2009
3020431@unknown@formal@none@1@S@If you are proficient in glacier hiking, the hike is relatively easy, and most combine a stop on Falketind with a hike up the neighboring summit, Stølsnostind.@@@@1@27@Behersker du brevandring, er turen ganske enkel, og de fleste kombinerer besøket på Falketind med en tur oppom nabotoppen Stølsnostind.@oe@11-1-2009
3020432@unknown@formal@none@1@S@If you master glacier hiking, the trip is quite easy, and most people combine the visit to Falketind with a trip up to neighboring Stølsnostind.@@@@1@25@Behersker du brevandring, er turen ganske enkel, og de fleste kombinerer besøket på Falketind med en tur oppom nabotoppen Stølsnostind.@oe@11-1-2009
3020433@unknown@formal@none@1@S@If you are used to glaciers, the going will be easy; and most hikers combine this peak with a visit to neighboring Stølsnostind.@@@@1@23@Behersker du brevandring, er turen ganske enkel, og de fleste kombinerer besøket på Falketind med en tur oppom nabotoppen Stølsnostind.@oe@11-1-2009
3020441@unknown@formal@none@1@S@If the view eastwards from Falketind impresses, that westwards from Stølsnostind is equally grand, for one toward the jagged Hurrungane on the other side of Utladalen.@@@@1@26@Om utsikten fra Falketind er imponerende østover, er den fra Stølsnostind minst like flott vestover, blant annet mot de forrevne Hurrungane på den andre siden av Utladalen.@oe@11-1-2009
3020442@unknown@formal@none@1@S@If the view from Falketind is impressive toward the east, the one from Stølsnostind is at least as breathtaking toward the west, among other things toward the craggy Hurrungane on the other side of Utladalen.@@@@1@35@Om utsikten fra Falketind er imponerende østover, er den fra Stølsnostind minst like flott vestover, blant annet mot de forrevne Hurrungane på den andre siden av Utladalen.@oe@11-1-2009
3020443@unknown@formal@none@1@S@And the westward view from the latter, which includes the jagged Hurrungane across Utladalen, is a fine match for the spectacular eastward view from Falketind.@@@@1@25@Om utsikten fra Falketind er imponerende østover, er den fra Stølsnostind minst like flott vestover, blant annet mot de forrevne Hurrungane på den andre siden av Utladalen.@oe@11-1-2009
3020451@unknown@formal@none@1@S@If you happen to be in the area, Uranostind also is a splendid hike destination.@@@@1@15@Når du først er i dette området, er også Uranostind et flott turmål.@oe@11-1-2009
3020452@unknown@formal@none@1@S@Since you are in the area, Uranostind is also an excellent hiking destination.@@@@1@13@Når du først er i dette området, er også Uranostind et flott turmål.@oe@11-1-2009
3020453@unknown@formal@none@1@S@Once you are in the area, Uranostind also makes a fine trip.@@@@1@12@Når du først er i dette området, er også Uranostind et flott turmål.@oe@11-1-2009
3020461@unknown@formal@none@1@S@The summit also entails glacier hiking.@@@@1@6@Også den toppen krever brevandring.@oe@11-1-2009
3020462@unknown@formal@none@1@S@This peak also requires glacier hiking.@@@@1@6@Også den toppen krever brevandring.@oe@11-1-2009
3020463@unknown@formal@none@1@S@Glacier-walking is needed here, as well.@@@@1@6@Også den toppen krever brevandring.@oe@11-1-2009
3020471@unknown@formal@none@1@S@But you need not go so far to get a view.@@@@1@11@Men du trenger ikke dra så langt for å få utsikt.@oe@11-1-2009
3020472@unknown@formal@none@1@S@But you will not have to go far to enjoy the view.@@@@1@12@Men du trenger ikke dra så langt for å få utsikt.@oe@11-1-2009
3020473@unknown@formal@none@1@S@You do not need to go that far for a view, however.@@@@1@12@Men du trenger ikke dra så langt for å få utsikt.@oe@11-1-2009
3020481@unknown@formal@none@1@S@Skinnegga at 1518 meters is located just a few short kilometers south of Fondsbu and Eidsbugarden, and can easily be reached on a little afternoon hike, but good heavens, what a fine view!@@@@1@33@Skinnegga på 1518 meter ligger bare noen små kilometer syd for Fondsbu og Eidsbugarden, og nås lett på en liten ettermiddagstur, men du verden for en utsikt!@oe@11-1-2009
3020482@unknown@formal@none@1@S@Skinnegga, at 1518 meters, is just a few short kilometers south of Fondsbu and Eidsbugarden and can easily be reached during an afternoon outing, and the view is breathtaking!@@@@1@29@Skinnegga på 1518 meter ligger bare noen små kilometer syd for Fondsbu og Eidsbugarden, og nås lett på en liten ettermiddagstur, men du verden for en utsikt!@oe@11-1-2009
3020483@unknown@formal@none@1@S@Skinnegga, at less than 5000 feet, is just a few short miles south of Fondsbu and Eidsbugarden, within easy reach on an afternoon hike, and what a view!@@@@1@28@Skinnegga på 1518 meter ligger bare noen små kilometer syd for Fondsbu og Eidsbugarden, og nås lett på en liten ettermiddagstur, men du verden for en utsikt!@oe@11-1-2009
3020501@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3020502@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3020503@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3020511@unknown@formal@none@1@S@There's a road to Fondsbu and boat service on Bygdin.@@@@1@10@Det er bilvei til Fondsbu og båtrute over Bygdin.@oe@11-1-2009
3020512@unknown@formal@none@1@S@There is an automobile road to Fonsbu and a shuttle boat over Bygdin.@@@@1@13@Det er bilvei til Fondsbu og båtrute over Bygdin.@oe@11-1-2009
3020513@unknown@formal@none@1@XP@Road to Fondsbu, boat service on Bygdin.@@@@1@7@Det er bilvei til Fondsbu og båtrute over Bygdin.@oe@11-1-2009
3020521@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking routes to Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen and Yksendalsbu.@@@@1@12@Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen og Yksendalsbu.@oe@11-1-2009
3020522@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking trails to Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen and Yksendalsbu.@@@@1@12@Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen og Yksendalsbu.@oe@11-1-2009
3020523@unknown@formal@none@1@XP@Marked trails to Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen, and Yksendalsbu.@@@@1@9@Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen og Yksendalsbu.@oe@11-1-2009
3020541@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3020542@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3020543@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3020551@unknown@formal@none@1@S@Fondsbu tourist lodge was opened in 1993.@@@@1@7@Fondsbu turisthytte ble åpnet i 1993.@oe@11-1-2009
3020552@unknown@formal@none@1@S@Fondsbu turisthytte was opened in 1993.@@@@1@6@Fondsbu turisthytte ble åpnet i 1993.@oe@11-1-2009
3020553@unknown@formal@none@1@S@Fondsbu opened in 1993.@@@@1@4@Fondsbu turisthytte ble åpnet i 1993.@oe@11-1-2009
3020561@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Fondsfinans AS.@@@@1@3@Eier: Fondsfinans AS.@oe@11-1-2009
3020562@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Fondsfinans AS.@@@@1@3@Eier: Fondsfinans AS.@oe@11-1-2009
3020563@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Fondsfinans AS.@@@@1@3@Eier: Fondsfinans AS.@oe@11-1-2009
3020571@unknown@formal@none@1@S@DNT OA leases the lodge.@@@@1@5@DNT OA leier hytta.@oe@11-1-2009
3020572@unknown@formal@none@1@S@DNT OA rents the lodge.@@@@1@5@DNT OA leier hytta.@oe@11-1-2009
3020573@unknown@formal@none@1@XP@Renter: DNT OA@@@@1@3@DNT OA leier hytta.@oe@11-1-2009
3020581@unknown@formal@none@1@XP@Wardens: Nina Schreiber and Helge Lindstad.@@@@1@6@Bestyrere: Nina Schreiber og Helge Lindstad.@oe@11-1-2009
3020582@unknown@formal@none@1@XP@Managers: Nina Schreiber and Helge Lindstad.@@@@1@6@Bestyrere: Nina Schreiber og Helge Lindstad.@oe@11-1-2009
3020583@unknown@formal@none@1@XP@Managers: Nina Schreiber and Helge Lindstad.@@@@1@6@Bestyrere: Nina Schreiber og Helge Lindstad.@oe@11-1-2009
3020591@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Vang Township in Oppland, 1065 meters above sea level, and has 90 beds.@@@@1@18@Hytta ligger i Vang kommune i Oppland, 1065 m o.h., og har 90 senger.@oe@11-1-2009
3020592@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Vang municipality in Oppland, 1065 meters above sea level, and has 90 beds.@@@@1@18@Hytta ligger i Vang kommune i Oppland, 1065 m o.h., og har 90 senger.@oe@11-1-2009
3020593@unknown@formal@none@1@XP@Located in Vang, Oppland, at 3500 feet, 90 beds.@@@@1@9@Hytta ligger i Vang kommune i Oppland, 1065 m o.h., og har 90 senger.@oe@11-1-2009
3020601@unknown@formal@none@1@@Tel: 970 74 218.@@@@0@4@Tlf: 970 74 218.@oe@11-1-2009
3020602@unknown@formal@none@1@@Tel. : 970 74 218.@@@@0@5@Tlf: 970 74 218.@oe@11-1-2009
3020603@unknown@formal@none@1@@Tel. 970 74 218.@@@@0@4@Tlf: 970 74 218.@oe@11-1-2009
3020611@unknown@formal@none@1@@Web: <hytter> www.dntoa.no@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3020612@unknown@formal@none@1@@Web: www.dntoa.no «hytter»@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3020613@unknown@formal@none@1@@URL: www.dntoa.no "Hytter"@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3020631@unknown@formal@none@1@XP@Olavsbu@@@@1@1@Olavsbu@oe@11-1-2009
3020632@unknown@formal@none@1@XP@Olavsbu@@@@1@1@Olavsbu@oe@11-1-2009
3020633@unknown@formal@none@1@XP@Olavsbu@@@@1@1@Olavsbu@oe@11-1-2009
3020641@unknown@formal@none@1@XP@Self-service centerpiece@@@@1@2@Selvbetjent smørøye@oe@11-1-2009
3020642@unknown@formal@none@1@XP@Self-service idyll@@@@1@2@Selvbetjent smørøye@oe@11-1-2009
3020643@unknown@formal@none@1@XP@Well-Placed Self-Service Hut@@@@1@3@Selvbetjent smørøye@oe@11-1-2009
3020651@unknown@formal@none@1@S@Even before World War II, DNT wanted to build a lodge in Raudalen to spread traffic in the Jotunheimen.@@@@1@19@Allerede lenge før krigen ønsket DNT å bygge en hytte i Raudalen for å spre trafikken i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3020652@unknown@formal@none@1@S@Already long before the war, DNT wanted to build a lodge in Raudalen in order to disperse traffic in Jotunheimen.@@@@1@20@Allerede lenge før krigen ønsket DNT å bygge en hytte i Raudalen for å spre trafikken i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3020653@unknown@formal@none@1@S@Long before the war DNT began hoping for a hut in Raudalen, in order to spread the traffic in Jotunheimen.@@@@1@20@Allerede lenge før krigen ønsket DNT å bygge en hytte i Raudalen for å spre trafikken i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3020661@unknown@formal@none@1@S@The routes between Gjendebu and Skogadalsbøen and between Leirvassbu and Eidsbugarden were so long that many were reluctant to hike in the area.@@@@1@23@Rutene mellom Gjendebu og Skogadalsbøen, og Leirvassbu og Eidsbugarden, var så lange at mange kviet seg for å gå i dette området.@oe@11-1-2009
3020662@unknown@formal@none@1@S@The routes between Gjendebu and Skogadalsbøen, and Leirvassbu and Eidsbugarden, were so lengthy that many were reluctant to hike in this area.@@@@1@22@Rutene mellom Gjendebu og Skogadalsbøen, og Leirvassbu og Eidsbugarden, var så lange at mange kviet seg for å gå i dette området.@oe@11-1-2009
3020663@unknown@formal@none@1@S@The trails from Gjendebu to Skogadalsbøen, and from Leirvassbu to Eidsbugarden were so long that many people avoided the area.@@@@1@20@Rutene mellom Gjendebu og Skogadalsbøen, og Leirvassbu og Eidsbugarden, var så lange at mange kviet seg for å gå i dette området.@oe@11-1-2009
3020671@unknown@formal@none@1@S@A lodge at the junction between the two routes, uppermost in Raudalen, would consequently both divide the day legs and create further options for lodge-to-lodge tourists.@@@@1@26@En hytte i krysningspunktet mellom disse to løypene øverst i Raudalen ville derfor både dele opp dagsetappene og skape flere muligheter for hytte-til-hytte-turistene.@oe@11-1-2009
3020672@unknown@formal@none@1@S@A lodge at the intersection between these two routes uppermost in Raudalen would therefore serve to divide up the daily hiking legs and to create more opportunities for tourists going from lodge to lodge.@@@@1@34@En hytte i krysningspunktet mellom disse to løypene øverst i Raudalen ville derfor både dele opp dagsetappene og skape flere muligheter for hytte-til-hytte-turistene.@oe@11-1-2009
3020673@unknown@formal@none@1@S@A hut at the junction of these two trails at the upper end of Raudalen would thus give hut-to-hut hikers more options and cut the day's hike in half.@@@@1@29@En hytte i krysningspunktet mellom disse to løypene øverst i Raudalen ville derfor både dele opp dagsetappene og skape flere muligheter for hytte-til-hytte-turistene.@oe@11-1-2009
3020681@unknown@formal@none@1@S@When DNT received a large gift of money from ship-owner Olav Ringdal and his wife to build a cabin in memory of their son Olav, who had fallen in World War II, there therefore was little doubt where such a cabin should be located to be most useful.@@@@1@48@Da DNT fikk en større pengegave fra skipsreder Olav Ringdal og frue for å reise en hytte til minne om sønnen Olav som falt under den annen verdenskrig, var det derfor liten tvil om hvor man skulle plassere en slik hytte for at den skulle gjøre størst mulig nytte.@oe@11-1-2009
3020682@unknown@formal@none@1@S@When DNT received a large endowment from ship owner Olav Ringdal and his wife to build a lodge in memory of their son Olav, who had fallen during World War II, there was therefore little doubt as to where such a lodge should be placed and where it would be the most beneficial.@@@@1@53@Da DNT fikk en større pengegave fra skipsreder Olav Ringdal og frue for å reise en hytte til minne om sønnen Olav som falt under den annen verdenskrig, var det derfor liten tvil om hvor man skulle plassere en slik hytte for at den skulle gjøre størst mulig nytte.@oe@11-1-2009
3020683@unknown@formal@none@1@S@When DNT received a generous donation from the shipowner Olav Ringdal and his wife to build a hut in memory of their son Olav, who had died in the war, it was soon decided where to place the hut to best advantage.@@@@1@42@Da DNT fikk en større pengegave fra skipsreder Olav Ringdal og frue for å reise en hytte til minne om sønnen Olav som falt under den annen verdenskrig, var det derfor liten tvil om hvor man skulle plassere en slik hytte for at den skulle gjøre størst mulig nytte.@oe@11-1-2009
3020691@unknown@formal@none@1@S@And what a location - not only does the cabin have the junction of two key hiking routes almost at its doorstep, but Olavsbu lies also at the feet of some of the grandest peaks of the Jotunheim.@@@@1@38@Og for en plassering - ikke bare har hytta krysningspunktet for to viktige vandreruter omtrent på trappa, Olavsbu ligger også ved foten av noen av de flotteste toppene Jotunheimen har å by på.@oe@11-1-2009
3020692@unknown@formal@none@1@S@And what an exquisite location - not only does the lodge have the crossing of two important hiking routes practically on its doorstep, Olavsbu itself is located at the base of some of the finest peaks Jotunheimen has to offer.@@@@1@40@Og for en plassering - ikke bare har hytta krysningspunktet for to viktige vandreruter omtrent på trappa, Olavsbu ligger også ved foten av noen av de flotteste toppene Jotunheimen har å by på.@oe@11-1-2009
3020693@unknown@formal@none@1@S@And what advantage - not only do these two major trails cross practically on the hut's front steps, but Olavsbu sits at the base of some of finest peaks in Jotunheimen.@@@@1@31@Og for en plassering - ikke bare har hytta krysningspunktet for to viktige vandreruter omtrent på trappa, Olavsbu ligger også ved foten av noen av de flotteste toppene Jotunheimen har å by på.@oe@11-1-2009
3020701@unknown@formal@none@1@S@Right in front lies the grandiose Mjølkedalstinden of fully 2137 meters (hike description, see brochure 3).@@@@1@16@Rett foran ligger den grasiøse Mjølkedalstinden på hele 2137 meter (turbeskrivelse, se hefte 3).@oe@11-1-2009
3020702@unknown@formal@none@1@S@Right in front of it towers the gracious Mjølkedalstinden, all of 2137 meters (trip description, see pamphlet 3).@@@@1@18@Rett foran ligger den grasiøse Mjølkedalstinden på hele 2137 meter (turbeskrivelse, se hefte 3).@oe@11-1-2009
3020703@unknown@formal@none@1@S@Right in front the elegant Mjølkedalstind towers at 7009 feet (trip description, see Booklet 3).@@@@1@15@Rett foran ligger den grasiøse Mjølkedalstinden på hele 2137 meter (turbeskrivelse, se hefte 3).@oe@11-1-2009
3020711@unknown@formal@none@1@S@In back of Olavsbu is the slender Raudalseggi of 2168 meters.@@@@1@11@I ryggen har Olavsbu den langstrakte Raudalseggi på 2168 meter.@oe@11-1-2009
3020712@unknown@formal@none@1@S@To its rear, Olavsbu has lofty Raudalseggi, at 2168 meters.@@@@1@10@I ryggen har Olavsbu den langstrakte Raudalseggi på 2168 meter.@oe@11-1-2009
3020713@unknown@formal@none@1@S@At its back Olavsbu has the long, curved Raudalsegga at 7111.@@@@1@11@I ryggen har Olavsbu den langstrakte Raudalseggi på 2168 meter.@oe@11-1-2009
3020721@unknown@formal@none@1@S@It was first ascended in 1906 by Ferdinand Schelderup and Agnes Jakhelln.@@@@1@12@Den ble besteget første gang i 1906 av Ferdinand Schelderup og Agnes Jakhelln.@oe@11-1-2009
3020722@unknown@formal@none@1@S@It was first climbed in 1906 by Ferdinand Schelderup and Agnes Jakhelln.@@@@1@12@Den ble besteget første gang i 1906 av Ferdinand Schelderup og Agnes Jakhelln.@oe@11-1-2009
3020723@unknown@formal@none@1@S@It was first climbed in 1906, by Ferdinand Schelderup and Agnes Jakhelln.@@@@1@12@Den ble besteget første gang i 1906 av Ferdinand Schelderup og Agnes Jakhelln.@oe@11-1-2009
3020731@unknown@formal@none@1@S@The route to the summit in back of the cabin requires climbing and safety equipment, but it's possible to reach the summit without climbing by starting from Storådalen.@@@@1@28@Turen rett til topps bak hytta krever klatring og sikringsutstyr, men det er mulig å komme seg til topps uten å klatre ved å starte fra Storådalen.@oe@11-1-2009
3020732@unknown@formal@none@1@S@The ascent directly to the top behind the lodge requires climbing skills and safety equipment, but it is possible to reach the summit without climbing by starting from Storådalen.@@@@1@29@Turen rett til topps bak hytta krever klatring og sikringsutstyr, men det er mulig å komme seg til topps uten å klatre ved å starte fra Storådalen.@oe@11-1-2009
3020733@unknown@formal@none@1@S@The direct route behind the hut calls for climbing with ropes, but it is possible to get to the top walking from Storådalen.@@@@1@23@Turen rett til topps bak hytta krever klatring og sikringsutstyr, men det er mulig å komme seg til topps uten å klatre ved å starte fra Storådalen.@oe@11-1-2009
3020741@unknown@formal@none@1@S@No less splendid are neither Sjogholstind, Skardalstind, and Raudalstindan, all of which lie within a manageable day hike from Olavsbu.@@@@1@20@Noe mindre storslagne er heller ikke Sjogholstind, Skardalstind og Raudalstindan, som alle ligger innenfor en makelig dagstur fra Olavsbu.@oe@11-1-2009
3020742@unknown@formal@none@1@S@No the less grand are Sjogholstind, Skardalstind and Raudalstindan, all of which lie inside a feasible day trip from Olavsbu.@@@@1@20@Noe mindre storslagne er heller ikke Sjogholstind, Skardalstind og Raudalstindan, som alle ligger innenfor en makelig dagstur fra Olavsbu.@oe@11-1-2009
3020743@unknown@formal@none@1@S@Every bit as striking are Sjogholstind, Skardalstind, and Raudalstindane, which are all within an easy day hike from Olavsbu.@@@@1@19@Noe mindre storslagne er heller ikke Sjogholstind, Skardalstind og Raudalstindan, som alle ligger innenfor en makelig dagstur fra Olavsbu.@oe@11-1-2009
3020751@unknown@formal@none@1@S@Olavsbu was finished in 1952, and quickly became so popular that it was necessary to expand the cabin as early as 1960.@@@@1@22@Olavsbu sto klar i 1952, og ble raskt så populær at det var nødvendig å utvide hytta allerede i 1960.@oe@11-1-2009
3020752@unknown@formal@none@1@S@Olavsbu was completed in 1952 and rapidly became so popular that the lodge had to be expanded already by 1960.@@@@1@20@Olavsbu sto klar i 1952, og ble raskt så populær at det var nødvendig å utvide hytta allerede i 1960.@oe@11-1-2009
3020753@unknown@formal@none@1@S@Olavsbu opened in 1952 and gained popularity so rapidly that it had to be expanded already in 1960.@@@@1@18@Olavsbu sto klar i 1952, og ble raskt så populær at det var nødvendig å utvide hytta allerede i 1960.@oe@11-1-2009
3020761@unknown@formal@none@1@S@Later, Olavsbu has been built onto several times, so that it is among DNT's largest self-service cabins, with more than 40 beds.@@@@1@22@Senere er Olavsbu bygget på flere ganger, slik at den er blant DNTs største selvbetjeningshytter med sine over 40 senger.@oe@11-1-2009
3020762@unknown@formal@none@1@S@Later, it was expanded even more at several intervals, so that it is today among DNT's largest self-service lodges, boasting more than 40 beds.@@@@1@24@Senere er Olavsbu bygget på flere ganger, slik at den er blant DNTs største selvbetjeningshytter med sine over 40 senger.@oe@11-1-2009
3020763@unknown@formal@none@1@S@Later Olavsbu has been built on to several times, turning it into one of DNT's biggest self-service huts, with 40 beds.@@@@1@21@Senere er Olavsbu bygget på flere ganger, slik at den er blant DNTs største selvbetjeningshytter med sine over 40 senger.@oe@11-1-2009
3020771@unknown@formal@none@1@S@That many are necessary in view of its overnight record of more than 3000 people in the course of a year.@@@@1@21@Såpass er nødvendig når vi vet at overnattingsrekorden er over 3000 personer i løpet av ett år.@oe@11-1-2009
3020772@unknown@formal@none@1@S@The capacity is necessary when we know that the record for overnight stays is more than 3000 persons per year.@@@@1@20@Såpass er nødvendig når vi vet at overnattingsrekorden er over 3000 personer i løpet av ett år.@oe@11-1-2009
3020773@unknown@formal@none@1@S@These are all needed, with a yearly record of more than 3000 overnight stays.@@@@1@14@Såpass er nødvendig når vi vet at overnattingsrekorden er over 3000 personer i løpet av ett år.@oe@11-1-2009
3020791@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3020792@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3020793@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3020801@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking routes to Gjendebu, Leirvassbu, Skogadalsbøen, Eidsbugarden and Fondsbu.@@@@1@12@Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Leirvassbu, Skogadalsbøen, Eidsbugarden og Fondsbu.@oe@11-1-2009
3020802@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking trails to Gjendebu, Leirvassbu, Skogadalsbøen, Eidsbugarden and Fondsbu.@@@@1@12@Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Leirvassbu, Skogadalsbøen, Eidsbugarden og Fondsbu.@oe@11-1-2009
3020803@unknown@formal@none@1@XP@Marked trails to Gjendebu, Leirvassbu, Skogadalsbøen, Eidsbugarden, and Fondsbu.@@@@1@9@Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Leirvassbu, Skogadalsbøen, Eidsbugarden og Fondsbu.@oe@11-1-2009
3020821@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3020822@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3020823@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3020831@unknown@formal@none@1@S@Olavsbu self-service cabin was opened in 1952.@@@@1@7@Olavsbu selvbetjeningshytte ble innviet i 1952.@oe@11-1-2009
3020832@unknown@formal@none@1@S@Olavsbu self-service lodge was formally opened in 1952.@@@@1@8@Olavsbu selvbetjeningshytte ble innviet i 1952.@oe@11-1-2009
3020833@unknown@formal@none@1@S@Olavsbu opened in 1952.@@@@1@4@Olavsbu selvbetjeningshytte ble innviet i 1952.@oe@11-1-2009
3020841@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT OA.@oe@11-1-2009
3020842@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT OA.@oe@11-1-2009
3020843@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT OA.@oe@11-1-2009
3020851@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Luster Township in Sogn and Fjordane, 1440 meters above sea level, and has 40 beds.@@@@1@20@Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 1440 m o.h., og har 40 senger.@oe@11-1-2009
3020852@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Luster municipality in Sogn and Fjordane, 1440 meters above sea level, and has 40 beds.@@@@1@20@Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 1440 m o.h., og har 40 senger.@oe@11-1-2009
3020853@unknown@formal@none@1@XP@Located in Luster, Sogn and Fjordane, at 4700 feet, 40 beds.@@@@1@11@Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 1440 m o.h., og har 40 senger.@oe@11-1-2009
3020861@unknown@formal@none@1@@Tel: None.@@@@0@2@Tlf: Nei.@oe@11-1-2009
3020862@unknown@formal@none@1@@Tel. : None.@@@@0@3@Tlf: Nei.@oe@11-1-2009
3020863@unknown@formal@none@1@XP@No telephone.@@@@1@2@Tlf: Nei.@oe@11-1-2009
3020871@unknown@formal@none@1@@Web: <hytter> www.dntoa.no@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3020872@unknown@formal@none@1@@Web: www.dntoa.no «hytter»@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3020873@unknown@formal@none@1@@URL: www.dntoa.no "Hytter"@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3020891@unknown@formal@none@1@XP@Haugseter fjellstue@@@@1@2@Haugseter fjellstue@oe@11-1-2009
3020892@unknown@formal@none@1@XP@Haugseter fjellstue@@@@1@2@Haugseter fjellstue@oe@11-1-2009
3020893@unknown@formal@none@1@XP@Haugseter fjellstue@@@@1@2@Haugseter fjellstue@oe@11-1-2009
3020901@unknown@formal@none@1@XP@Tradition on Lake Vinstri@@@@1@4@Tradisjoner ved Vinstri@oe@11-1-2009
3020902@unknown@formal@none@1@XP@Old Traditions at Vinstri@@@@1@4@Tradisjoner ved Vinstri@oe@11-1-2009
3020903@unknown@formal@none@1@XP@Traditions by Lake Vinstri@@@@1@4@Tradisjoner ved Vinstri@oe@11-1-2009
3020921@unknown@formal@none@1@S@At Mørstadstølen, almost at the east end of the large lake Vinstri, archeologists have found remains of a stone-age settlement.@@@@1@20@Ved Mørstadstølen, nesten i østenden av den store innsjøen Vinstri, har arkeologene funnet rester etter en steinalderboplass.@oe@11-1-2009
3020922@unknown@formal@none@1@S@At Mørstadstølen, almost at the east end of the great lake, Vinstri, archeologists have found the remains of a Stone Age settlement.@@@@1@22@Ved Mørstadstølen, nesten i østenden av den store innsjøen Vinstri, har arkeologene funnet rester etter en steinalderboplass.@oe@11-1-2009
3020923@unknown@formal@none@1@S@At Mørstadstølen, near the eastern end of the big lake Vinstri, archaeologists have uncovered the remains of a stone-age settlement.@@@@1@20@Ved Mørstadstølen, nesten i østenden av den store innsjøen Vinstri, har arkeologene funnet rester etter en steinalderboplass.@oe@11-1-2009
3020931@unknown@formal@none@1@S@Arrowheads scattered around indicate the sort of errand that our fur-clad ancestors had in the high mountains.@@@@1@17@Pilspissene som lå like i nærheten, forteller litt om hvilke ærender våre skinnkledde forfedre hadde i høyfjellet.@oe@11-1-2009
3020932@unknown@formal@none@1@S@The arrowheads that were found nearby bear witness to the activities of our fur-clad forefathers in the high mountains.@@@@1@19@Pilspissene som lå like i nærheten, forteller litt om hvilke ærender våre skinnkledde forfedre hadde i høyfjellet.@oe@11-1-2009
3020933@unknown@formal@none@1@S@Arrowheads found nearby reveal our fur-clad ancestors' purpose for being in the mountains.@@@@1@13@Pilspissene som lå like i nærheten, forteller litt om hvilke ærender våre skinnkledde forfedre hadde i høyfjellet.@oe@11-1-2009
3020941@unknown@formal@none@1@S@Most likely, people have used the area more or less continuously since then, both for hunting and for fishing.@@@@1@19@Sannsynligvis har mennesker brukt dette området mer eller mindre sammenhengende siden den gang, både til jakt og fiske.@oe@11-1-2009
3020942@unknown@formal@none@1@S@It is probable that humans have made use of this area more or less continuously ever since that time, for both hunting and fishing.@@@@1@24@Sannsynligvis har mennesker brukt dette området mer eller mindre sammenhengende siden den gang, både til jakt og fiske.@oe@11-1-2009
3020943@unknown@formal@none@1@S@Humans have probably used this area fairly regularly ever since, both for hunting and fishing.@@@@1@15@Sannsynligvis har mennesker brukt dette området mer eller mindre sammenhengende siden den gang, både til jakt og fiske.@oe@11-1-2009
3020951@unknown@formal@none@1@S@Vinstri was, in fact, early sought after for summer dairies.@@@@1@10@Det ble også tidlig populært å ha seter ved Vinstri.@oe@11-1-2009
3020952@unknown@formal@none@1@S@It also became popular to have summer farms at Vinstri.@@@@1@10@Det ble også tidlig populært å ha seter ved Vinstri.@oe@11-1-2009
3020953@unknown@formal@none@1@S@Summering by Vinstri was also an early favorite.@@@@1@8@Det ble også tidlig populært å ha seter ved Vinstri.@oe@11-1-2009
3020961@unknown@formal@none@1@S@Before World War II, there were at least fifty dairies in operation along its shores, and dairying still goes on at some of them.@@@@1@24@Før krigen var det i hvert fall femti melkestøler i drift langs breddene, og fremdeles drives det støling på flere av dem.@oe@11-1-2009
3020962@unknown@formal@none@1@S@Before the war, there were at least fifty summer dairy farms operating along the shores, and still today several of them are in operation.@@@@1@24@Før krigen var det i hvert fall femti melkestøler i drift langs breddene, og fremdeles drives det støling på flere av dem.@oe@11-1-2009
3020963@unknown@formal@none@1@S@Before the war there were at least fifty summer dairies along the banks; some of them are still in use.@@@@1@20@Før krigen var det i hvert fall femti melkestøler i drift langs breddene, og fremdeles drives det støling på flere av dem.@oe@11-1-2009
3020971@unknown@formal@none@1@S@Haugseter is close to Mørstadstølen.@@@@1@5@Like ved Mørstadstølen ligger Haugseter.@oe@11-1-2009
3020972@unknown@formal@none@1@S@Nearby Mørstadstølen is Haugseter.@@@@1@4@Like ved Mørstadstølen ligger Haugseter.@oe@11-1-2009
3020973@unknown@formal@none@1@S@Close by Mørstadstølen lies Haugseter.@@@@1@5@Like ved Mørstadstølen ligger Haugseter.@oe@11-1-2009
3020981@unknown@formal@none@1@S@As early as the 1860s, it gained the reputation of being a good place for hikers to spend the night.@@@@1@20@Den fikk allerede på 1860-tallet ry på seg for å være en god plass å overnatte for fotturister.@oe@11-1-2009
3020982@unknown@formal@none@1@S@Already in the 1860's, it had gained the reputation among hiking tourists of being a good place to spend the night.@@@@1@21@Den fikk allerede på 1860-tallet ry på seg for å være en god plass å overnatte for fotturister.@oe@11-1-2009
3020983@unknown@formal@none@1@S@Its reputation as a hikers' lodge goes back to the 1860s.@@@@1@11@Den fikk allerede på 1860-tallet ry på seg for å være en god plass å overnatte for fotturister.@oe@11-1-2009
3020991@unknown@formal@none@1@S@As increasing numbers of hikers took the route to the Jotunheimen through the western part of Gausdal Vestfjell, it became a natural place to stay.@@@@1@25@Etter som stadig flere la ruta mot Jotunheimen gjennom de vestre deler av Gausdal Vestfjell, ble dette et naturlig sted å ta inn.@oe@11-1-2009
3020992@unknown@formal@none@1@S@When increasingly more hikers began choosing the route toward Jotunheimen through the lower portions of Gausdal Vestfjell, this was the natural place to find accommodations.@@@@1@25@Etter som stadig flere la ruta mot Jotunheimen gjennom de vestre deler av Gausdal Vestfjell, ble dette et naturlig sted å ta inn.@oe@11-1-2009
3020993@unknown@formal@none@1@S@As it became ever more common to enter Jotunheimen from the western part of Gausdal Vestfjell, this was a natural stopover.@@@@1@21@Etter som stadig flere la ruta mot Jotunheimen gjennom de vestre deler av Gausdal Vestfjell, ble dette et naturlig sted å ta inn.@oe@11-1-2009
3021001@unknown@formal@none@1@S@In the beginning, tourists had to live together with the farm people, but in 1876, Øystein Rudi and his wife, Ingrid, built a separate tourist lodge next to the summer dairy.@@@@1@31@I begynnelsen måtte turistene bo sammen med seterfolket, men i 1876 bygget Øystein Rudi og kona hans Ingrid egen turisthytte like ved stølen.@oe@11-1-2009
3021002@unknown@formal@none@1@S@In the beginning, the tourists had to share quarters with the farm people, but in 1876, Øystein Rudi and his wife Ingrid built a separate tourist lodge near the farmstead.@@@@1@30@I begynnelsen måtte turistene bo sammen med seterfolket, men i 1876 bygget Øystein Rudi og kona hans Ingrid egen turisthytte like ved stølen.@oe@11-1-2009
3021003@unknown@formal@none@1@S@The tourists were at first part of the household, but in 1876 Øystein Rudi and his wife, Ingrid, built a separate hikers' hut right next-door.@@@@1@25@I begynnelsen måtte turistene bo sammen med seterfolket, men i 1876 bygget Øystein Rudi og kona hans Ingrid egen turisthytte like ved stølen.@oe@11-1-2009
3021011@unknown@formal@none@1@S@They ran it until 1910, when their daughter Marit and her husband, Tollef Haavi took it over.@@@@1@17@De drev fram til 1910, da overtok datteren Marit og hennes mann Tollef Haavi.@oe@11-1-2009
3021012@unknown@formal@none@1@S@They ran it up until 1910, when their daughter Marit and her husband, Tollef Haavi, took over.@@@@1@17@De drev fram til 1910, da overtok datteren Marit og hennes mann Tollef Haavi.@oe@11-1-2009
3021013@unknown@formal@none@1@S@They ran it until 1910, when their daughter Marit and her husband Tollef Haavi took over.@@@@1@16@De drev fram til 1910, da overtok datteren Marit og hennes mann Tollef Haavi.@oe@11-1-2009
3021021@unknown@formal@none@1@S@In 1919, the place was again rebuilt, so much so that for a few years it had the more pretentious name Haugseter Hotel.@@@@1@23@I 1919 ble stedet bygget om nok en gang, nå så mye at det i noen år hadde det mer storslåtte navnet Haugseter hotell.@oe@11-1-2009
3021022@unknown@formal@none@1@S@In 1919, the facilities were renovated again, so much so this time that for a few years the place bore the elegant name of Haugseter Hotel.@@@@1@26@I 1919 ble stedet bygget om nok en gang, nå så mye at det i noen år hadde det mer storslåtte navnet Haugseter hotell.@oe@11-1-2009
3021023@unknown@formal@none@1@S@In 1919 the rebuilding was so extensive that the name was changed to Haugseter Hotell for a few years.@@@@1@19@I 1919 ble stedet bygget om nok en gang, nå så mye at det i noen år hadde det mer storslåtte navnet Haugseter hotell.@oe@11-1-2009
3021031@unknown@formal@none@1@S@Many tourists were also ferried in by rowboat.@@@@1@8@Mange turister ble også fraktet inn i robåt.@oe@11-1-2009
3021032@unknown@formal@none@1@S@Many tourists were also brought here by rowboat.@@@@1@8@Mange turister ble også fraktet inn i robåt.@oe@11-1-2009
3021033@unknown@formal@none@1@S@Many visitors were also brought by rowboat.@@@@1@7@Mange turister ble også fraktet inn i robåt.@oe@11-1-2009
3021041@unknown@formal@none@1@S@Those who came to the bank across from Haugseter raised a white signal flag to indicate their need of a ferryboat.@@@@1@21@De som kom til bredden tvers overfor Haugseter, heiste hvitt signalflagg om at de hadde behov for skyss.@oe@11-1-2009
3021042@unknown@formal@none@1@S@Those arriving at the shoreline across from Haugseter would raise a white flag signaling that they needed transportation.@@@@1@18@De som kom til bredden tvers overfor Haugseter, heiste hvitt signalflagg om at de hadde behov for skyss.@oe@11-1-2009
3021043@unknown@formal@none@1@S@Hikers arriving at the shore opposite Haugseter raised a white banner to signal their need for a boat.@@@@1@18@De som kom til bredden tvers overfor Haugseter, heiste hvitt signalflagg om at de hadde behov for skyss.@oe@11-1-2009
3021051@unknown@formal@none@1@S@In 1911, motor boat service also began on Vinstri, as on the other large lakes in Jotunheimen.@@@@1@17@I 1911 kom det også motorbåtrute på Vinstri som på de store innsjøene i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3021052@unknown@formal@none@1@S@In 1911, a motorized shuttle boat was put in service at Vinstri, just as on the other large lakes in Jotunheimen.@@@@1@21@I 1911 kom det også motorbåtrute på Vinstri som på de store innsjøene i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3021053@unknown@formal@none@1@S@In 1911 a motorboat service started on Vinstri, as it had on the large lakes in Jotunheimen.@@@@1@17@I 1911 kom det også motorbåtrute på Vinstri som på de store innsjøene i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3021061@unknown@formal@none@1@S@The boat sailed the lake until 1954, when Jotunheimveien between Bygdin and Skåbu was completed, but the lake was not just significant as a traffic artery - the fishing attracted many, both locals and tourists.@@@@1@35@Båten trafikkerte vannet fram til 1954, da Jotunheimveien mellom Bygdin og Skåbu ble fullført, men vannet var ikke bare viktig som ferdselsåre - de gode fiskemulighetene trakk mange, både bygdefolk og turister.@oe@11-1-2009
3021062@unknown@formal@none@1@S@The boat served the lake until 1954, when the Jotunheim road between Bygdin and Skåbu was completed, but the lake was not only important for boat traffic - the excellent fishing here attracted many people, both locals and tourists.@@@@1@39@Båten trafikkerte vannet fram til 1954, da Jotunheimveien mellom Bygdin og Skåbu ble fullført, men vannet var ikke bare viktig som ferdselsåre - de gode fiskemulighetene trakk mange, både bygdefolk og turister.@oe@11-1-2009
3021063@unknown@formal@none@1@S@The boat ran until 1954, when the Jotunheimen Road between Bygdin and Skåbu was finished. However, the water was not simply for travel - fishing tempted locals and visitors alike.@@@@1@30@Båten trafikkerte vannet fram til 1954, da Jotunheimveien mellom Bygdin og Skåbu ble fullført, men vannet var ikke bare viktig som ferdselsåre - de gode fiskemulighetene trakk mange, både bygdefolk og turister.@oe@11-1-2009
3021071@unknown@formal@none@1@S@In 1989, regrettably, Haugseter Fjellstue burned to the ground.@@@@1@9@I 1989 brant dessverre Haugseter fjellstue ned til grunnen.@oe@11-1-2009
3021072@unknown@formal@none@1@S@In 1989, regrettably, Haugseter Mountain Lodge burned to the ground.@@@@1@10@I 1989 brant dessverre Haugseter fjellstue ned til grunnen.@oe@11-1-2009
3021073@unknown@formal@none@1@S@Sadly, Haugseter burnt to the ground in 1989.@@@@1@8@I 1989 brant dessverre Haugseter fjellstue ned til grunnen.@oe@11-1-2009
3021081@unknown@formal@none@1@S@Fortunately, it has now been built up again in comfortable, old style.@@@@1@12@Heldigvis er den nå bygget opp igjen i trivelig, gammel stil.@oe@11-1-2009
3021082@unknown@formal@none@1@S@Fortunately it has been rebuilt in the same pleasant, old style.@@@@1@11@Heldigvis er den nå bygget opp igjen i trivelig, gammel stil.@oe@11-1-2009
3021083@unknown@formal@none@1@S@Fortunately it has been rebuilt in the old style, which should please travelers arriving either on foot or by car.@@@@1@20@Heldigvis er den nå bygget opp igjen i trivelig, gammel stil.@oe@11-1-2009
3021091@unknown@formal@none@1@S@That should please both hikers and motorists along Jotunheimveien.@@@@1@9@Det burde glede både fotturister og veifarende langs Jotunheimveien.@oe@11-1-2009
3021092@unknown@formal@none@1@S@It is there for the enjoyment of both hiking tourists and travelers along the Jotunheimen road.@@@@1@16@Det burde glede både fotturister og veifarende langs Jotunheimveien.@oe@11-1-2009
3021093@unknown@formal@none@1@S@Fortunately it has been rebuilt in the old style, which should please travelers arriving either on foot or by car.@@@@1@20@Det burde glede både fotturister og veifarende langs Jotunheimveien.@oe@11-1-2009
3021111@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3021112@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3021113@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3021121@unknown@formal@none@1@S@Jotunheimveien between Bygdin and Skåbu goes by the lodge.@@@@1@9@Jotunheimveien mellom Bygdin og Skåbu passerer hytta.@oe@11-1-2009
3021122@unknown@formal@none@1@S@The Jotunheimen road between Bygdin and Skåbu passes the lodge.@@@@1@10@Jotunheimveien mellom Bygdin og Skåbu passerer hytta.@oe@11-1-2009
3021123@unknown@formal@none@1@S@The Jotunheimen Road from Bygdin to Skåbu passes the lodge.@@@@1@10@Jotunheimveien mellom Bygdin og Skåbu passerer hytta.@oe@11-1-2009
3021131@unknown@formal@none@1@XP@Marked hiking trails to Gjendesheim, Oskampen and Storeskag.@@@@1@8@Det er merkede fotturruter til Gjendesheim, Oskampen og Storeskag.@oe@11-1-2009
3021132@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking trails to Gjendesheim, Oskampen and Storeskag.@@@@1@10@Det er merkede fotturruter til Gjendesheim, Oskampen og Storeskag.@oe@11-1-2009
3021133@unknown@formal@none@1@XP@Marked trails to Gjendesheim, Oskampen, and Storeskag.@@@@1@7@Det er merkede fotturruter til Gjendesheim, Oskampen og Storeskag.@oe@11-1-2009
3021151@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3021152@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3021153@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3021161@unknown@formal@none@1@S@Hindsæter fjellstue has received tourists since the 1860s.@@@@1@8@Haugseter fjellstue har tatt imot turister siden 1860-tallet.@oe@11-1-2009
3021162@unknown@formal@none@1@S@Haugseter fjellstue has hosted tourists since the 1860's.@@@@1@8@Haugseter fjellstue har tatt imot turister siden 1860-tallet.@oe@11-1-2009
3021163@unknown@formal@none@1@S@Haugseter Fjellstue has had visitors since the 1860s.@@@@1@8@Haugseter fjellstue har tatt imot turister siden 1860-tallet.@oe@11-1-2009
3021171@unknown@formal@none@1@XP@Owners: Rønjus Nordtorp and Kari Hauge.@@@@1@6@Eiere: Rønjus Nordtorp og Kari Hauge.@oe@11-1-2009
3021172@unknown@formal@none@1@XP@Owners: Rønjus Nordtorp and Kari Hauge.@@@@1@6@Eiere: Rønjus Nordtorp og Kari Hauge.@oe@11-1-2009
3021173@unknown@formal@none@1@XP@Owners: Rønjus Nordtorp and Kari Hauge.@@@@1@6@Eiere: Rønjus Nordtorp og Kari Hauge.@oe@11-1-2009
3021181@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Øystre Slidre Township in Oppland, 1040 meters above sea level, and has a total of 64 beds.@@@@1@22@Hytta ligger i Øystre Slidre kommune i Oppland, 1040 m o.h., og har totalt 64 senger.@oe@11-1-2009
3021182@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Øystre Slidre municipality in Oppland, 1040 meters above sea level, and has a total of 64 beds.@@@@1@22@Hytta ligger i Øystre Slidre kommune i Oppland, 1040 m o.h., og har totalt 64 senger.@oe@11-1-2009
3021183@unknown@formal@none@1@XP@Located in Øystre Slidre, Oppland, at 3400 feet, 64 beds.@@@@1@10@Hytta ligger i Øystre Slidre kommune i Oppland, 1040 m o.h., og har totalt 64 senger.@oe@11-1-2009
3021191@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 34 15 10.@@@@0@5@Tlf: 61 34 15 10.@oe@11-1-2009
3021192@unknown@formal@none@1@@Tel.: 61 34 15 10.@@@@0@5@Tlf: 61 34 15 10.@oe@11-1-2009
3021193@unknown@formal@none@1@@Tel. 61 34 15 10@@@@0@5@Tlf: 61 34 15 10.@oe@11-1-2009
3021211@unknown@formal@none@1@XP@Torfinnsbu@@@@1@1@Torfinnsbu@oe@11-1-2009
3021212@unknown@formal@none@1@XP@Torfinnsbu@@@@1@1@Torfinnsbu@oe@11-1-2009
3021213@unknown@formal@none@1@XP@Torfinnsbu@@@@1@1@Torfinnsbu@oe@11-1-2009
3021221@unknown@formal@none@1@XP@The lodge that moved@@@@1@4@Hytta som flyttet på seg@oe@11-1-2009
3021222@unknown@formal@none@1@XP@The Lodge that Moved Away@@@@1@5@Hytta som flyttet på seg@oe@11-1-2009
3021223@unknown@formal@none@1@XP@The Hut that Moved@@@@1@4@Hytta som flyttet på seg@oe@11-1-2009
3021241@unknown@formal@none@1@S@In 1867, a log cabin was set up alongside the old stone hut at Nybua, about midway on the north shore of the 28 kilometer long Bygdin, Jotunheimen's largest lake.@@@@1@30@I 1867 ble det satt opp en tømmerbu ved siden av en gammel steinbu ved Nybua, omtrent midt på nordbredden av den 28 km lange Bygdin, Jotunheimens største innsjø.@oe@11-1-2009
3021242@unknown@formal@none@1@S@In 1867, a cabin was built beside one of the old stone sheds at Nybua, about midway on the northern shore of 28-kilometer long Bygdin, Jotunheimen's largest lake.@@@@1@28@I 1867 ble det satt opp en tømmerbu ved siden av en gammel steinbu ved Nybua, omtrent midt på nordbredden av den 28 km lange Bygdin, Jotunheimens største innsjø.@oe@11-1-2009
3021243@unknown@formal@none@1@S@In 1867 a log cabin was put up next to an old stone hut at Nybua, about halfway down the 17.5-mile-long Bygdin, the biggest lake in Jotunheimen.@@@@1@27@I 1867 ble det satt opp en tømmerbu ved siden av en gammel steinbu ved Nybua, omtrent midt på nordbredden av den 28 km lange Bygdin, Jotunheimens største innsjø.@oe@11-1-2009
3021251@unknown@formal@none@1@S@The cabin was intended to provide lodging for the cowherds who lived with the livestock in the area for the greater part of summer, but as early as 1870, hikers also began to stay there.@@@@1@35@Bua var ment som overnattingsplass for fegjeterne som holdt til med buskapen i dette området store deler av sommeren, men allerede i 1870 begynte også fotturistene å ta inn der.@oe@11-1-2009
3021252@unknown@formal@none@1@S@The cabin was meant to be quarters for the cattle herders who brought livestock to this area for longer periods during the summertime, but already in 1870, hiking tourists began to spend the night here.@@@@1@35@Bua var ment som overnattingsplass for fegjeterne som holdt til med buskapen i dette området store deler av sommeren, men allerede i 1870 begynte også fotturistene å ta inn der.@oe@11-1-2009
3021253@unknown@formal@none@1@S@The cabin was meant to house the herdsmen who spent much of the summer here with their animals, but already in 1870 hikers began to stay.@@@@1@26@Bua var ment som overnattingsplass for fegjeterne som holdt til med buskapen i dette området store deler av sommeren, men allerede i 1870 begynte også fotturistene å ta inn der.@oe@11-1-2009
3021261@unknown@formal@none@1@S@In 1876, William C. Slingsby, Emanuel Mohn and Knut Lykken dropped in on their way westward to climb Store Skagastølstind.@@@@1@20@I 1876 var William C. Slingsby, Emanuel Mohn og Knut Lykken på besøk, de var på vei vestover for å bestige store Skagastølstind.@oe@11-1-2009
3021262@unknown@formal@none@1@S@In 1876, William C. Slingsby, Amanuel Mohn and Knut Lykken came to visit; they were on their way west to climb the great Skagastølstind.@@@@1@24@I 1876 var William C. Slingsby, Emanuel Mohn og Knut Lykken på besøk, de var på vei vestover for å bestige store Skagastølstind.@oe@11-1-2009
3021263@unknown@formal@none@1@S@In 1876 William C. Slingsby, Emanuel Mohn, and Knut Lykken visited on their way west to climb Store Skagastølstind.@@@@1@19@I 1876 var William C. Slingsby, Emanuel Mohn og Knut Lykken på besøk, de var på vei vestover for å bestige store Skagastølstind.@oe@11-1-2009
3021271@unknown@formal@none@1@S@In 1888, DNT received an offer to buy the cabin, but accepted first in 1901.@@@@1@15@DNT fikk tilbud om å kjøpe bua i 1888, men slo til først i 1901.@oe@11-1-2009
3021272@unknown@formal@none@1@S@DNT was given the option to buy the cabin in 1888, but didn't do so until 1901.@@@@1@17@DNT fikk tilbud om å kjøpe bua i 1888, men slo til først i 1901.@oe@11-1-2009
3021273@unknown@formal@none@1@S@In 1888 DNT received an offer to buy the hut, but they only did so in 1901.@@@@1@17@DNT fikk tilbud om å kjøpe bua i 1888, men slo til først i 1901.@oe@11-1-2009
3021281@unknown@formal@none@1@S@The Association then abandoned its cabin at Tvindehaugen on Bygdin, dismantled the building and transported the logs eastwards.@@@@1@18@Da la foreningen ned sin hytte Tvindehaugen ved Bygdin, rev bygningen og fraktet tømmeret østover.@oe@11-1-2009
3021282@unknown@formal@none@1@S@The association then closed its lodge, Tvindehaugen, on Bygdin Lake, dismantled the building and transported the lumber east.@@@@1@18@Da la foreningen ned sin hytte Tvindehaugen ved Bygdin, rev bygningen og fraktet tømmeret østover.@oe@11-1-2009
3021283@unknown@formal@none@1@S@Then the club closed their Tvindehaugen hut by Bygdin, dismantled the building and carried the timber east.@@@@1@17@Da la foreningen ned sin hytte Tvindehaugen ved Bygdin, rev bygningen og fraktet tømmeret østover.@oe@11-1-2009
3021291@unknown@formal@none@1@S@About one kilometer east of Nybua, where Torfinnsdøla flows into Bygdin, DNT found a fine site, and in 1905 the cabin was finished.@@@@1@23@Omtrent én kilometer øst for Nybua, der Torfinnsdøla møter Bygdin, fant DNT en flott tomt, og i 1905 sto hytta klar.@oe@11-1-2009
3021292@unknown@formal@none@1@S@About one kilometer east of Nybua, where Torfinnsdøla meets Bygdin, DNT found a lovely spot, and in 1905, the lodge was completely rebuilt.@@@@1@23@Omtrent én kilometer øst for Nybua, der Torfinnsdøla møter Bygdin, fant DNT en flott tomt, og i 1905 sto hytta klar.@oe@11-1-2009
3021293@unknown@formal@none@1@S@About half a mile east of Nybua, where Torfinnsdøla enters Bygdin, DNT found a prime site, and in 1905 the hut was up.@@@@1@23@Omtrent én kilometer øst for Nybua, der Torfinnsdøla møter Bygdin, fant DNT en flott tomt, og i 1905 sto hytta klar.@oe@11-1-2009
3021301@unknown@formal@none@1@S@However, after a few years it also was too small, so in 1909 the cabin was expanded given the more stately name of Torfinnsbu, after the river and the splendid peaks, at the feet of which the lodge lies.@@@@1@39@Etter få år ble imidlertid også denne for liten, så i 1909 ble hytta utvidet og omdøpt til det noe staseligere Torfinnsbu, etter elva og de storslagne toppene hytta ligger ved foten av.@oe@11-1-2009
3021302@unknown@formal@none@1@S@After a few years, however, it proved to be too small, so that in 1909, it was expanded and renamed with the somewhat more elegant Torfinnsbu, after the river and the magnificent mountains beneath which the lodge is located.@@@@1@39@Etter få år ble imidlertid også denne for liten, så i 1909 ble hytta utvidet og omdøpt til det noe staseligere Torfinnsbu, etter elva og de storslagne toppene hytta ligger ved foten av.@oe@11-1-2009
3021303@unknown@formal@none@1@S@It took only a few years, however, for this one to grow too small, so in 1909 it was expanded and given the more appropriate name of Torfinnsbu, after the river and the adjacent peaks.@@@@1@35@Etter få år ble imidlertid også denne for liten, så i 1909 ble hytta utvidet og omdøpt til det noe staseligere Torfinnsbu, etter elva og de storslagne toppene hytta ligger ved foten av.@oe@11-1-2009
3021311@unknown@formal@none@1@S@In 1913, the lodge was taken over by the landowners, who had the right of redemption after ten years.@@@@1@19@I 1913 ble hytta overtatt av grunneierne, som hadde innløsningsrett etter ti år.@oe@11-1-2009
3021312@unknown@formal@none@1@S@In 1913, the lodge was taken over by the landowners, who had right of purchase after ten years.@@@@1@18@I 1913 ble hytta overtatt av grunneierne, som hadde innløsningsrett etter ti år.@oe@11-1-2009
3021313@unknown@formal@none@1@S@In 1913 it was taken over by the landowners, who had an option to buy after ten years.@@@@1@18@I 1913 ble hytta overtatt av grunneierne, som hadde innløsningsrett etter ti år.@oe@11-1-2009
3021321@unknown@formal@none@1@S@The various hard workers at Torfinnsbu have by their efforts over the years created a place that mountain tourists value, which, after all, is most important.@@@@1@26@De forskjellige driverne av Torfinnsbu har ved sin innsats opp gjennom årene skapt et sted som fjellturistene vet å sette pris på, og det er tross alt det viktigste.@oe@11-1-2009
3021322@unknown@formal@none@1@S@The various managers of Torfinnsbu, through their efforts over the years, have created a place that mountain tourists have come to appreciate, and that is what counts above all.@@@@1@29@De forskjellige driverne av Torfinnsbu har ved sin innsats opp gjennom årene skapt et sted som fjellturistene vet å sette pris på, og det er tross alt det viktigste.@oe@11-1-2009
3021323@unknown@formal@none@1@S@Torfinnsbu's hutmasters through the years have by their efforts created a place well-loved by hikers, which is what really counts.@@@@1@20@De forskjellige driverne av Torfinnsbu har ved sin innsats opp gjennom årene skapt et sted som fjellturistene vet å sette pris på, og det er tross alt det viktigste.@oe@11-1-2009
3021331@unknown@formal@none@1@S@In recent years, Torfinnsbu has also been extensively modernized, and therefore should be well equipped to receive more tourists.@@@@1@19@I de senere årene er det også foretatt en omfattende modernisering av Torfinnsbu, som dermed burde være godt rustet til å ta imot flere turister.@oe@11-1-2009
3021332@unknown@formal@none@1@S@In recent years, Torfinnsbu has undergone a comprehensive modernization, and as a result is well-suited to host more tourists.@@@@1@19@I de senere årene er det også foretatt en omfattende modernisering av Torfinnsbu, som dermed burde være godt rustet til å ta imot flere turister.@oe@11-1-2009
3021333@unknown@formal@none@1@S@In more recent years the hut has also been extensively modernized, making it fit for welcoming even more travelers.@@@@1@19@I de senere årene er det også foretatt en omfattende modernisering av Torfinnsbu, som dermed burde være godt rustet til å ta imot flere turister.@oe@11-1-2009
3021341@unknown@formal@none@1@S@Mountaineers early showed interest in Torfinnsbu and still do.@@@@1@9@Fjellklatrerne viste tidlig interesse for Torfinnsbu og gjør det fortsatt.@oe@11-1-2009
3021342@unknown@formal@none@1@S@Mountain climbers showed early interest in Torfinnsbu, and do so still today.@@@@1@12@Fjellklatrerne viste tidlig interesse for Torfinnsbu og gjør det fortsatt.@oe@11-1-2009
3021343@unknown@formal@none@1@S@Climbers early showed an interest in Torfinnsbu and still do.@@@@1@10@Fjellklatrerne viste tidlig interesse for Torfinnsbu og gjør det fortsatt.@oe@11-1-2009
3021351@unknown@formal@none@1@S@Especially the Torfinnstindane make a striking impression from down below on Bygdin.@@@@1@12@Spesielt gjør Torfinnstindane et imponerende inntrykk nedenfra Bygdin.@oe@11-1-2009
3021352@unknown@formal@none@1@S@Torfinnstindane, especially, makes a striking impression seen from Bygdin below.@@@@1@10@Spesielt gjør Torfinnstindane et imponerende inntrykk nedenfra Bygdin.@oe@11-1-2009
3021353@unknown@formal@none@1@S@Torfinnstindane are especially impressive seen from Bygdin.@@@@1@7@Spesielt gjør Torfinnstindane et imponerende inntrykk nedenfra Bygdin.@oe@11-1-2009
3021361@unknown@formal@none@1@S@During his stop, Slingsby and his party could include Østre Torfinnstind at 2119 meters in his large collection of first ascents.@@@@1@21@Ved sitt besøk kunne Slingsby og hans følge innlemme Østre Torfinnstind på 2119 meter i sin store samling førstebestigninger.@oe@11-1-2009
3021362@unknown@formal@none@1@S@During Slingsby's visit, he and his companions were able to add Østre Torfinnstind, at 2119 meters, to their long list of first ascents.@@@@1@23@Ved sitt besøk kunne Slingsby og hans følge innlemme Østre Torfinnstind på 2119 meter i sin store samling førstebestigninger.@oe@11-1-2009
3021363@unknown@formal@none@1@S@On their visit Slingsby and his party were able to add Østre Torfinnstind at 6950 feet to their long list of first ascents.@@@@1@23@Ved sitt besøk kunne Slingsby og hans følge innlemme Østre Torfinnstind på 2119 meter i sin store samling førstebestigninger.@oe@11-1-2009
3021371@unknown@formal@none@1@S@The hike down from Torfinnsbu and up to the highest of the three Torfinnstindane is exposed in places, but is not particularly difficult and doesn't require climbing skills.@@@@1@28@Turen nede fra Torfinnsbu og opp på den høyeste av de tre Torfinnstindane er luftig enkelte steder, men ikke spesielt vanskelig, og krever ikke klatreerfaring.@oe@11-1-2009
3021372@unknown@formal@none@1@S@The trip down from Torfinnsbu and up to the highest of the three Torfinnstindane is breezy in places, but not particularly difficult, and does not require climbing experience.@@@@1@28@Turen nede fra Torfinnsbu og opp på den høyeste av de tre Torfinnstindane er luftig enkelte steder, men ikke spesielt vanskelig, og krever ikke klatreerfaring.@oe@11-1-2009
3021373@unknown@formal@none@1@S@The route from Torfinnsbu to the highest peak in Torfinnstindane is quite open and exposed in spots, although not particularly difficult or requiring climbing skills.@@@@1@25@Turen nede fra Torfinnsbu og opp på den høyeste av de tre Torfinnstindane er luftig enkelte steder, men ikke spesielt vanskelig, og krever ikke klatreerfaring.@oe@11-1-2009
3021381@unknown@formal@none@1@S@The same can be said of most two thousand meter peaks around Torfinnsbu.@@@@1@13@Det samme kan sies om de aller fleste totusenmeter-toppene rundt Torfinnsbu.@oe@11-1-2009
3021382@unknown@formal@none@1@S@The same can be said of most of the two-thousand-meter peaks around Torfinnsbu.@@@@1@13@Det samme kan sies om de aller fleste totusenmeter-toppene rundt Torfinnsbu.@oe@11-1-2009
3021383@unknown@formal@none@1@S@The same may be said of most of the high peaks around Torfinnsbu.@@@@1@13@Det samme kan sies om de aller fleste totusenmeter-toppene rundt Torfinnsbu.@oe@11-1-2009
3021391@unknown@formal@none@1@S@The exceptions are the middle Torfinnstindane and Søre Nål on Knutseggi on the other side of Svartdalen.@@@@1@17@Unntakene er den midtre av Torfinnstindane og Søre nål på Knutseggi på den andre siden av Svartdalen.@oe@11-1-2009
3021392@unknown@formal@none@1@S@Exceptions are the middle peak of the Torfinnstindane, and Søre nål at Knutsegg on the other side of Svartdalen.@@@@1@19@Unntakene er den midtre av Torfinnstindane og Søre nål på Knutseggi på den andre siden av Svartdalen.@oe@11-1-2009
3021393@unknown@formal@none@1@S@The exceptions are the middle Torfinnstindane summit and the southern needle on Knutseggi across Svartdalen.@@@@1@15@Unntakene er den midtre av Torfinnstindane og Søre nål på Knutseggi på den andre siden av Svartdalen.@oe@11-1-2009
3021401@unknown@formal@none@1@S@A good hike guide has been compiled for peaks in this area, if you need more information.@@@@1@17@Det er utarbeidet en god turguide for toppene i dette området, hvis man trenger flere opplysninger.@oe@11-1-2009
3021402@unknown@formal@none@1@S@A good trip guide has been published for this area, in the event further information is needed.@@@@1@17@Det er utarbeidet en god turguide for toppene i dette området, hvis man trenger flere opplysninger.@oe@11-1-2009
3021403@unknown@formal@none@1@S@If needed, a good guidebook to the peaks in the area is available.@@@@1@13@Det er utarbeidet en god turguide for toppene i dette området, hvis man trenger flere opplysninger.@oe@11-1-2009
3021411@unknown@formal@none@1@S@In the summer it also is a good idea to combine a day hike from Torfinnsbu with a boat trip on Bygdin.@@@@1@22@Sommerstid er det også en god idé å kombinere dagsturen fra Torfinnsbu med en båttur på Bygdin.@oe@11-1-2009
3021412@unknown@formal@none@1@S@During the summertime, it is also a good idea to combine the day trip from Torfinnsbu with a boat outing on Bygdin.@@@@1@22@Sommerstid er det også en god idé å kombinere dagsturen fra Torfinnsbu med en båttur på Bygdin.@oe@11-1-2009
3021413@unknown@formal@none@1@S@In the summer it is also a good idea to combine the day trip from Torfinnsbu with a boat trip on Bygdin.@@@@1@22@Sommerstid er det også en god idé å kombinere dagsturen fra Torfinnsbu med en båttur på Bygdin.@oe@11-1-2009
3021421@unknown@formal@none@1@S@There are opportunities for several more exciting hike destinations around Jotunheimen's largest lake.@@@@1@13@Da er det muligheter for enda flere spennende turmål rundt Jotunheimens største innsjø.@oe@11-1-2009
3021422@unknown@formal@none@1@S@This opens for even more exciting trips off the shores of Jotunheimen's largest lake.@@@@1@14@Da er det muligheter for enda flere spennende turmål rundt Jotunheimens største innsjø.@oe@11-1-2009
3021423@unknown@formal@none@1@S@It opens up more possibilities for enticing hikes in the vicinity of Jotunheimen's largest lake.@@@@1@15@Da er det muligheter for enda flere spennende turmål rundt Jotunheimens største innsjø.@oe@11-1-2009
3021431@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3021432@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3021433@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3021441@unknown@formal@none@1@S@There is scheduled boat service on Bygdin throughout the summer, and there are marked trails to Fondsbu, Eidsbugarden, Gjendebu, Valdresflya Youth Hostel, and Bygdin Høyfjellshotel.@@@@1@25@Det går rutebåt på Bygdin hele sommeren, og det er merkede fotturruter til Fondsbu, Eidsbugarden, Gjendebu, Valdresflya vandrerhjem og Bygdin høyfjellshotell.@oe@11-1-2009
3021442@unknown@formal@none@1@S@There is a shuttle boat at Bygdin all summer long, and there are marked hiking trails to Fondsbu, Eidsbugarden, Gjendebu, Valdresflya hostel and Bygdin høyfjellshotell.@@@@1@25@Det går rutebåt på Bygdin hele sommeren, og det er merkede fotturruter til Fondsbu, Eidsbugarden, Gjendebu, Valdresflya vandrerhjem og Bygdin høyfjellshotell.@oe@11-1-2009
3021443@unknown@formal@none@1@XP@Boat service on Bygdin all summer. Marked trails to Fondsbu, Eidsbugarden, Gjendebu, Valdresflya VH (hostel), and Bygdin Fjellhotell.@@@@1@18@Det går rutebåt på Bygdin hele sommeren, og det er merkede fotturruter til Fondsbu, Eidsbugarden, Gjendebu, Valdresflya vandrerhjem og Bygdin høyfjellshotell.@oe@11-1-2009
3021461@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3021462@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3021463@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3021471@unknown@formal@none@1@S@Torfinnsbu has received tourists since 1905, its predecessor Nybod from 1870.@@@@1@11@Torfinnsbu har tatt imot turister siden 1905, forløperen Nybod fra 1870.@oe@11-1-2009
3021472@unknown@formal@none@1@S@Torfinnsbu has hosted tourists since 1905; its forerunner, Nybod, since 1870.@@@@1@11@Torfinnsbu har tatt imot turister siden 1905, forløperen Nybod fra 1870.@oe@11-1-2009
3021473@unknown@formal@none@1@S@Torfinnsbu opened in 1905, its predecessor Nybod in 1870.@@@@1@9@Torfinnsbu har tatt imot turister siden 1905, forløperen Nybod fra 1870.@oe@11-1-2009
3021481@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Arvid Skredbergene.@@@@1@3@Eier: Arvid Skredbergene.@oe@11-1-2009
3021482@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Arvid Skredbergene.@@@@1@3@Eier: Arvid Skredbergene.@oe@11-1-2009
3021483@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Arvid Skredbergene.@@@@1@3@Eier: Arvid Skredbergene.@oe@11-1-2009
3021491@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Vang Township in Oppland, 1060 meters above sea level, and has 36 beds.@@@@1@18@Hytta ligger i Vang kommune i Oppland, 1060 m o.h., og har 36 senger.@oe@11-1-2009
3021492@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Vang municipality in Oppland, 1060 meters above sea level, and has 36 beds.@@@@1@18@Hytta ligger i Vang kommune i Oppland, 1060 m o.h., og har 36 senger.@oe@11-1-2009
3021493@unknown@formal@none@1@XP@Located in Vang, Oppland, at 3500 feet, 36 beds.@@@@1@9@Hytta ligger i Vang kommune i Oppland, 1060 m o.h., og har 36 senger.@oe@11-1-2009
3021501@unknown@formal@none@1@@Tel: 958 83 398.@@@@0@4@Tlf: 958 83 398.@oe@11-1-2009
3021502@unknown@formal@none@1@@Tel. : 958 83 398.@@@@0@5@Tlf: 958 83 398.@oe@11-1-2009
3021503@unknown@formal@none@1@@Tel. 958 83 398.@@@@0@4@Tlf: 958 83 398.@oe@11-1-2009
3021521@unknown@formal@none@1@XP@Yksendalsbu.@@@@1@1@Yksendalsbu@oe@11-1-2009
3021522@unknown@formal@none@1@XP@Yksendalsbu@@@@1@1@Yksendalsbu@oe@11-1-2009
3021523@unknown@formal@none@1@XP@Yksendalsbu@@@@1@1@Yksendalsbu@oe@11-1-2009
3021531@unknown@formal@none@1@XP@New lodge, old route@@@@1@4@Ny hytte, men gammel rute@oe@11-1-2009
3021532@unknown@formal@none@1@XP@New lodge, But Old Route@@@@1@5@Ny hytte, men gammel rute@oe@11-1-2009
3021533@unknown@formal@none@1@XP@New Hut, Old Route@@@@1@4@Ny hytte, men gammel rute@oe@11-1-2009
3021551@unknown@formal@none@1@S@Yksendalen is green and beautiful and extends from Oldefjorden south of Bygdin about 10 kilometers westward toward Steinbusjøen.@@@@1@18@Yksendalen er grønn og vakker og strekker seg fra Olefjorden sør for Bygdin en mils vei vestover mot Steinbusjøen.@oe@11-1-2009
3021552@unknown@formal@none@1@S@Yksendalen is green and beautiful, stretching from Olefjorden south of Bygdin and ten kilometers west toward Steinbusjøen.@@@@1@17@Yksendalen er grønn og vakker og strekker seg fra Olefjorden sør for Bygdin en mils vei vestover mot Steinbusjøen.@oe@11-1-2009
3021553@unknown@formal@none@1@S@Yksendalen is green and gorgeous, stretching west for six miles from Olefjorden south of Bygdin toward Steinbusjøen.@@@@1@17@Yksendalen er grønn og vakker og strekker seg fra Olefjorden sør for Bygdin en mils vei vestover mot Steinbusjøen.@oe@11-1-2009
3021561@unknown@formal@none@1@S@Not odd, then, that the valley was used as a gateway to the Jotunheimen even in the early days of hiking.@@@@1@21@Ikke rart at dalen var brukt som innfallsport til Jotunheimen allerede i fotturismens barndom.@oe@11-1-2009
3021562@unknown@formal@none@1@S@It is no wonder that the valley was used as a gateway to Jotunheimen already in hiking tourism's infancy.@@@@1@19@Ikke rart at dalen var brukt som innfallsport til Jotunheimen allerede i fotturismens barndom.@oe@11-1-2009
3021563@unknown@formal@none@1@S@No wonder the valley was used as a gateway to Jotunheimen from the very start of hiking in these mountains.@@@@1@20@Ikke rart at dalen var brukt som innfallsport til Jotunheimen allerede i fotturismens barndom.@oe@11-1-2009
3021571@unknown@formal@none@1@S@Most who visited the succulence of Yksendalen had, however, not two, but four legs.@@@@1@14@De fleste som besøkte frodigheten i Yksendalen, hadde imidlertid ikke to, men fire bein.@oe@11-1-2009
3021572@unknown@formal@none@1@S@Most visitors to the lushness of Yksendalen, however, were not two-legged, but rather four-legged.@@@@1@14@De fleste som besøkte frodigheten i Yksendalen, hadde imidlertid ikke to, men fire bein.@oe@11-1-2009
3021573@unknown@formal@none@1@S@But most of those who enjoyed the greenery in Yksendalen were not bipeds but quadrupeds.@@@@1@15@De fleste som besøkte frodigheten i Yksendalen, hadde imidlertid ikke to, men fire bein.@oe@11-1-2009
3021581@unknown@formal@none@1@S@As the name implies, there was pasture for bulls here.@@@@1@10@Som navnet antyder, var det beite for okser her inne.@oe@11-1-2009
3021582@unknown@formal@none@1@S@As the name suggests, this was pastureland for cattle.@@@@1@9@Som navnet antyder, var det beite for okser her inne.@oe@11-1-2009
3021583@unknown@formal@none@1@S@As the name indicates, oxen grazed in the valley, which may have been used for cattle as early as 1800, with up to 100 well-fed bulls at the busiest time.@@@@1@30@Som navnet antyder, var det beite for okser her inne.@oe@11-1-2009
3021591@unknown@formal@none@1@S@The valley most likely was used for that purpose as early as the turn of the last century.@@@@1@18@Sannsynligvis ble dalen tatt i bruk til dette formålet allerede ved forrige århundreskifte.@oe@11-1-2009
3021592@unknown@formal@none@1@S@It is probable that the valley was used for grazing already at the turn of the previous century.@@@@1@18@Sannsynligvis ble dalen tatt i bruk til dette formålet allerede ved forrige århundreskifte.@oe@11-1-2009
3021593@unknown@formal@none@1@S@As the name indicates, oxen grazed in the valley, which may have been used for cattle as early as 1800, with up to 100 well-fed bulls at the busiest time.@@@@1@30@Sannsynligvis ble dalen tatt i bruk til dette formålet allerede ved forrige århundreskifte.@oe@11-1-2009
3021601@unknown@formal@none@1@S@Several herds grazed in the valley, and at the most, there could be nearly 100 fully-grown bulls there.@@@@1@18@Flere flokker beitet i dalen, og på det meste kunne det være oppimot 100 velvoksne okser der.@oe@11-1-2009
3021602@unknown@formal@none@1@S@Several herds grazed in the valley, and at most, there may have been as many as 100 full-grown bulls here.@@@@1@20@Flere flokker beitet i dalen, og på det meste kunne det være oppimot 100 velvoksne okser der.@oe@11-1-2009
3021603@unknown@formal@none@1@S@As the name indicates, oxen grazed in the valley, which may have been used for cattle as early as 1800, with up to 100 well-fed bulls at the busiest time.@@@@1@30@Flere flokker beitet i dalen, og på det meste kunne det være oppimot 100 velvoksne okser der.@oe@11-1-2009
3021611@unknown@formal@none@1@S@For many years, Yksendalsbua provided shelter for the herders of Oppland Landbruksselskap who minded the breeder bulls from Valdres and Vestoppland.@@@@1@21@Yksendalsbua ga i mange år husly for gjeterne til Oppland Landbruksselskap som passet på avlsokser fra Valdres og Vestoppland.@oe@11-1-2009
3021612@unknown@formal@none@1@S@Yksendalsbua provided shelter for the herders of Oppland Agricultural Coop who tended the breeding bulls from Valdres and Vestoppland.@@@@1@19@Yksendalsbua ga i mange år husly for gjeterne til Oppland Landbruksselskap som passet på avlsokser fra Valdres og Vestoppland.@oe@11-1-2009
3021613@unknown@formal@none@1@S@For years the hut in Yksendalen housed the herdsmen of the Oppland farmers' cooperative, who looked after breeders from Valdres and Vestoppland.@@@@1@22@Yksendalsbua ga i mange år husly for gjeterne til Oppland Landbruksselskap som passet på avlsokser fra Valdres og Vestoppland.@oe@11-1-2009
3021621@unknown@formal@none@1@S@They were sent to the mountains to fatten and be ready for new achievements in autumn and winter.@@@@1@18@De var sendt til fjells for å bli fete og klare for ny innsats utover høsten og vinteren.@oe@11-1-2009
3021622@unknown@formal@none@1@S@They were sent to pasture for fattening and to prepare for new tasks that lay ahead during the fall and winter.@@@@1@21@De var sendt til fjells for å bli fete og klare for ny innsats utover høsten og vinteren.@oe@11-1-2009
3021623@unknown@formal@none@1@S@The bulls were sent to the mountains to gain weight and strength for a new breeding season.@@@@1@17@De var sendt til fjells for å bli fete og klare for ny innsats utover høsten og vinteren.@oe@11-1-2009
3021631@unknown@formal@none@1@S@But new times brought new needs.@@@@1@6@Men med nye tider kom nye behov.@oe@11-1-2009
3021632@unknown@formal@none@1@S@But modern times brought new needs.@@@@1@6@Men med nye tider kom nye behov.@oe@11-1-2009
3021633@unknown@formal@none@1@S@In a different age, when vets, test tubes, and artificial insemination took over the job of the amorous bull, the need for mountain pasturage disappeared.@@@@1@25@Men med nye tider kom nye behov.@oe@11-1-2009
3021641@unknown@formal@none@1@S@Veterinarians, test tubes, and artificial insemination gradually took over from lustful bulls, and the need for mountain pastures disappeared.@@@@1@19@Veterinær, reagensglass og kunstig inseminasjon overtok gradvis for lystne okser, og behovet for fjellbeiter forsvant.@oe@11-1-2009
3021642@unknown@formal@none@1@S@Veterinaries, test tubes and artificial insemination gradually superseded lusty bulls, and the need for mountain pasture wilted away.@@@@1@18@Veterinær, reagensglass og kunstig inseminasjon overtok gradvis for lystne okser, og behovet for fjellbeiter forsvant.@oe@11-1-2009
3021643@unknown@formal@none@1@S@In a different age, when vets, test tubes, and artificial insemination took over the job of the amorous bull, the need for mountain pasturage disappeared.@@@@1@25@Veterinær, reagensglass og kunstig inseminasjon overtok gradvis for lystne okser, og behovet for fjellbeiter forsvant.@oe@11-1-2009
3021651@unknown@formal@none@1@S@Shortly after World War II that chapter ended in Yksendalen.@@@@1@10@En stund etter krigen var det slutt på det kapittelet i Yksendalen.@oe@11-1-2009
3021652@unknown@formal@none@1@S@Sometime after the war, grazing in Yksendalen was a thing of the past.@@@@1@13@En stund etter krigen var det slutt på det kapittelet i Yksendalen.@oe@11-1-2009
3021653@unknown@formal@none@1@S@A few years after the war this era had come to an end in the valley.@@@@1@16@En stund etter krigen var det slutt på det kapittelet i Yksendalen.@oe@11-1-2009
3021661@unknown@formal@none@1@S@The needs of the bipeds also changed as communications developed.@@@@1@10@Behovene til de tobente forandret seg også etter som kommunikasjonene utviklet seg.@oe@11-1-2009
3021662@unknown@formal@none@1@S@The needs of two-legged wanderers also changed as communications developed.@@@@1@10@Behovene til de tobente forandret seg også etter som kommunikasjonene utviklet seg.@oe@11-1-2009
3021663@unknown@formal@none@1@S@The needs of the bipeds also changed as other forms of travel gained ground.@@@@1@14@Behovene til de tobente forandret seg også etter som kommunikasjonene utviklet seg.@oe@11-1-2009
3021671@unknown@formal@none@1@S@Mountain farm lodgings were closed down and routes overgrown.@@@@1@9@Seterlosjiene ble lagt ned og rutene grodde igjen.@oe@11-1-2009
3021672@unknown@formal@none@1@S@The mountain farm quarters were abandoned and the trails became overgrown.@@@@1@11@Seterlosjiene ble lagt ned og rutene grodde igjen.@oe@11-1-2009
3021673@unknown@formal@none@1@S@The summer shelters were closed up and the trails grew over.@@@@1@11@Seterlosjiene ble lagt ned og rutene grodde igjen.@oe@11-1-2009
3021681@unknown@formal@none@1@S@Throughout the 1980s, several proposals were made to open this fine gateway to Jotunheimen anew, but the realization of that required a new overnight lodging.@@@@1@25@Utover 1980-tallet ble det lansert flere forslag om å få åpnet denne flotte innfallsporten til Jotunheimen på ny, men for å få det til trengtes et nytt overnattingssted.@oe@11-1-2009
3021682@unknown@formal@none@1@S@During the 1980's, proposals were made to reopen this excellent gateway to Jotunheimen, but to accomplish this, new overnight accommodations would be needed.@@@@1@23@Utover 1980-tallet ble det lansert flere forslag om å få åpnet denne flotte innfallsporten til Jotunheimen på ny, men for å få det til trengtes et nytt overnattingssted.@oe@11-1-2009
3021683@unknown@formal@none@1@S@In the 1980s there were several proposals to reopen this splendid gateway to Jotunheimen, but this called for a new hut.@@@@1@21@Utover 1980-tallet ble det lansert flere forslag om å få åpnet denne flotte innfallsporten til Jotunheimen på ny, men for å få det til trengtes et nytt overnattingssted.@oe@11-1-2009
3021691@unknown@formal@none@1@S@First, when the well-known real estate king Olav Thon came up with a generous donation to DNT, was headway made.@@@@1@20@Først da den kjente eiendomskongen Olav Thon meldte seg med en generøs donasjon til DNT, ble det fart i sakene.@oe@11-1-2009
3021692@unknown@formal@none@1@S@It wasn't until real estate magnate Olav Thon made a generous donation to DNT that things got started.@@@@1@18@Først da den kjente eiendomskongen Olav Thon meldte seg med en generøs donasjon til DNT, ble det fart i sakene.@oe@11-1-2009
3021693@unknown@formal@none@1@S@Only when the famous real-estate king Olav Thon chipped in with a generous donation did plans move ahead.@@@@1@18@Først da den kjente eiendomskongen Olav Thon meldte seg med en generøs donasjon til DNT, ble det fart i sakene.@oe@11-1-2009
3021701@unknown@formal@none@1@S@DNT was so fortunate as to lease the old herder cabin in Yksendalen.@@@@1@13@DNT var så heldig å få leie den gamle gjeterbua i Yksendalen.@oe@11-1-2009
3021702@unknown@formal@none@1@S@DNT was lucky enough to be able to lease the old cattle herders' quarters in Yksendalen.@@@@1@16@DNT var så heldig å få leie den gamle gjeterbua i Yksendalen.@oe@11-1-2009
3021703@unknown@formal@none@1@S@DNT was lucky enough to rent the old herdsmen's cabin in Yksendalen.@@@@1@12@DNT var så heldig å få leie den gamle gjeterbua i Yksendalen.@oe@11-1-2009
3021711@unknown@formal@none@1@S@It was an ideal place for a tourist lodge, because it lay about midway between Beitostølen and Fondsbu.@@@@1@18@Det var en ideell plass for en turisthytte, fordi den lå omtrent midtveis mellom Beitostølen og Fondsbu.@oe@11-1-2009
3021712@unknown@formal@none@1@S@It was an ideal place for a tourist lodge, because it was located about midway between Beitostølen and Fondsbu.@@@@1@19@Det var en ideell plass for en turisthytte, fordi den lå omtrent midtveis mellom Beitostølen og Fondsbu.@oe@11-1-2009
3021713@unknown@formal@none@1@S@It was the perfect place for a hikers' hut, sitting roughly midway between Beitostølen and Fondsbu.@@@@1@16@Det var en ideell plass for en turisthytte, fordi den lå omtrent midtveis mellom Beitostølen og Fondsbu.@oe@11-1-2009
3021721@unknown@formal@none@1@S@It was renovated according to all rules of the game, and a suitable annex was built nearby.@@@@1@17@Den ble pusset opp etter alle kunstens regler, og det ble bygget et høvelig anneks like bortenfor.@oe@11-1-2009
3021722@unknown@formal@none@1@S@It was thoroughly renovated, and a convenient annex was built nearby.@@@@1@11@Den ble pusset opp etter alle kunstens regler, og det ble bygget et høvelig anneks like bortenfor.@oe@11-1-2009
3021723@unknown@formal@none@1@S@It was thoroughly renovated, and an annex was built nearby.@@@@1@10@Den ble pusset opp etter alle kunstens regler, og det ble bygget et høvelig anneks like bortenfor.@oe@11-1-2009
3021731@unknown@formal@none@1@S@In February 1994, the lodge was ready to receive its first guests.@@@@1@12@I februar 1994 sto hytta så klar til å ta imot de første gjestene.@oe@11-1-2009
3021732@unknown@formal@none@1@S@In February 1994, the lodge was ready to begin hosting its first guests.@@@@1@13@I februar 1994 sto hytta så klar til å ta imot de første gjestene.@oe@11-1-2009
3021733@unknown@formal@none@1@S@In February 1994 the hut was ready for guests, and that first winter well over a hundred visitors found their way to Yksendalen.@@@@1@23@I februar 1994 sto hytta så klar til å ta imot de første gjestene.@oe@11-1-2009
3021741@unknown@formal@none@1@S@Even in the first winter, more than a hundred people found their way into Yksendalen.@@@@1@15@Allerede den første vinteren var det godt over hundre personer som fant veien inn Yksendalen.@oe@11-1-2009
3021742@unknown@formal@none@1@S@Already the first winter, there were well over a hundred persons who found their way to Yksendalen.@@@@1@17@Allerede den første vinteren var det godt over hundre personer som fant veien inn Yksendalen.@oe@11-1-2009
3021743@unknown@formal@none@1@S@In February 1994 the hut was ready for guests, and that first winter well over a hundred visitors found their way to Yksendalen.@@@@1@23@Allerede den første vinteren var det godt over hundre personer som fant veien inn Yksendalen.@oe@11-1-2009
3021751@unknown@formal@none@1@S@In recent years, even more have become aware of hiking in to Fondsbu this way.@@@@1@15@De siste årene har enda flere fått øynene opp for turen inn til Fondsbu denne veien.@oe@11-1-2009
3021752@unknown@formal@none@1@S@During recent years, even more have become aware of the route to Fondsbu via this approach.@@@@1@16@De siste årene har enda flere fått øynene opp for turen inn til Fondsbu denne veien.@oe@11-1-2009
3021753@unknown@formal@none@1@S@In subsequent years more people have discovered this route to Fondsbu.@@@@1@11@De siste årene har enda flere fått øynene opp for turen inn til Fondsbu denne veien.@oe@11-1-2009
3021761@unknown@formal@none@1@S@Parts of the route are real gems, particularly from Yksendalsbua and over to Vennistøldalen.@@@@1@14@Deler av ruta er en ren perle, spesielt fra Yksendalsbua og over til Vennistøldalen.@oe@11-1-2009
3021762@unknown@formal@none@1@S@Parts of the route are pure paradise, especially from Yksendalsbua and across to Vennistøldalen.@@@@1@14@Deler av ruta er en ren perle, spesielt fra Yksendalsbua og over til Vennistøldalen.@oe@11-1-2009
3021763@unknown@formal@none@1@S@Parts of the trip are spectacular, especially from Yksendalsbu over to Vennisstøldalen.@@@@1@12@Deler av ruta er en ren perle, spesielt fra Yksendalsbua og over til Vennistøldalen.@oe@11-1-2009
3021771@unknown@formal@none@1@S@The newly-marked route to Bygdin Høyfjellshotel, on the ridge between Olefjorden and Bygdin, is also fine.@@@@1@16@Flott er det også langs den nymerkede ruta til Bygdin høyfjellshotell på ryggen mellom Olefjorden og Bygdin.@oe@11-1-2009
3021772@unknown@formal@none@1@S@It is also beautiful along the newly marked route to Bygdin Mountain Hotel on the ridge between Olefjorden and Bygdin.@@@@1@20@Flott er det også langs den nymerkede ruta til Bygdin høyfjellshotell på ryggen mellom Olefjorden og Bygdin.@oe@11-1-2009
3021773@unknown@formal@none@1@S@Another fine hike is the newly marked trail to Bygdin Fjellhotell along the ridge between Olefjorden and Bygdin.@@@@1@18@Flott er det også langs den nymerkede ruta til Bygdin høyfjellshotell på ryggen mellom Olefjorden og Bygdin.@oe@11-1-2009
3021791@unknown@formal@none@1@XP@Beitostølen@@@@1@1@Beitostølen@oe@11-1-2009
3021792@unknown@formal@none@1@XP@Beitostølen@@@@1@1@Beitostølen@oe@11-1-2009
3021793@unknown@formal@none@1@XP@Beitostølen@@@@1@1@Beitostølen@oe@11-1-2009
3021801@unknown@formal@none@1@S@As a tourist destination, Beitostølen is relatively new.@@@@1@8@Beitostølen som turiststed er av forholdsvis ny dato.@oe@11-1-2009
3021802@unknown@formal@none@1@S@Beitostølen as a tourist site is a relatively recent development.@@@@1@10@Beitostølen som turiststed er av forholdsvis ny dato.@oe@11-1-2009
3021803@unknown@formal@none@1@S@It is only in recent years that Beitostølen has turned into a tourist haunt.@@@@1@14@Beitostølen som turiststed er av forholdsvis ny dato.@oe@11-1-2009
3021811@unknown@formal@none@1@S@In days gone by, there was a traditional cluster of mountain dairies here, with life and commotion in summer and stillness in winter.@@@@1@23@Fra gammelt av var her en vanlig stølsgrend med liv og røre om sommeren og stillhet om vinteren.@oe@11-1-2009
3021812@unknown@formal@none@1@S@For many years this was a regular mountain farm settlement, active during the summer and quiet during the winter.@@@@1@19@Fra gammelt av var her en vanlig stølsgrend med liv og røre om sommeren og stillhet om vinteren.@oe@11-1-2009
3021813@unknown@formal@none@1@S@In earlier times it was a busy summer farm that grew silent in the winter.@@@@1@15@Fra gammelt av var her en vanlig stølsgrend med liv og røre om sommeren og stillhet om vinteren.@oe@11-1-2009
3021821@unknown@formal@none@1@S@Only infrequently was the stillness broken by a lone ptarmigan hunter or a farmer going to a mountain dairy to fetch a load of hay.@@@@1@25@Bare en sjelden gang ble stillheten brutt av en enslig rypejeger eller en bonde som måtte på setra for å hente et høylass.@oe@11-1-2009
3021822@unknown@formal@none@1@S@Only occasionally the silence was broken by a lonesome grouse hunter or a farmer who needed to come to the summer farm to get a load of hay.@@@@1@28@Bare en sjelden gang ble stillheten brutt av en enslig rypejeger eller en bonde som måtte på setra for å hente et høylass.@oe@11-1-2009
3021823@unknown@formal@none@1@S@Only rarely was that silence broken by a lone ptarmigan hunter or a farmer who needed to make the trip up to fetch some stored hay.@@@@1@26@Bare en sjelden gang ble stillheten brutt av en enslig rypejeger eller en bonde som måtte på setra for å hente et høylass.@oe@11-1-2009
3021831@unknown@formal@none@1@S@The road from the valley up to Beitostølen was first plowed in the winter of 1934, and 30 more years passed before the first ski lift was built.@@@@1@28@Veien fra dalen opp til Beitostølen ble først vinterbrøytet i 1934, og det skulle gå enda 30 år før den første skiheisen ble bygget.@oe@11-1-2009
3021832@unknown@formal@none@1@S@The road from the valley up to Beitostølen was snow plowed for the first time in 1934, and it would be another 30 years before the first ski lift would be built.@@@@1@32@Veien fra dalen opp til Beitostølen ble først vinterbrøytet i 1934, og det skulle gå enda 30 år før den første skiheisen ble bygget.@oe@11-1-2009
3021833@unknown@formal@none@1@S@Winter plowing of the road to Beitostølen only began in 1934, and it took another thirty years for the first ski lift to be built.@@@@1@25@Veien fra dalen opp til Beitostølen ble først vinterbrøytet i 1934, og det skulle gå enda 30 år før den første skiheisen ble bygget.@oe@11-1-2009
3021841@unknown@formal@none@1@S@Today, life teems at Beitostølen almost year round.@@@@1@8@I dag er det et yrende liv på Beitostølen nesten hele året.@oe@11-1-2009
3021842@unknown@formal@none@1@S@Today there is teeming activity at Beitostølen almost year round.@@@@1@10@I dag er det et yrende liv på Beitostølen nesten hele året.@oe@11-1-2009
3021843@unknown@formal@none@1@S@Today Beitostølen is busy most of the year.@@@@1@8@I dag er det et yrende liv på Beitostølen nesten hele året.@oe@11-1-2009
3021851@unknown@formal@none@1@S@Here there are innumerable private cabins, and in the area there are high mountain hotels, mountain hostels, and rental cabins, together having more than 2000 beds.@@@@1@26@Her er det et utall private hytter, og i området fins det høyfjellshoteller, fjellstuer og utleiehytter med til sammen mer enn 2000 senger.@oe@11-1-2009
3021852@unknown@formal@none@1@S@There are countless private cabins here, and in the area one finds high mountain hotels, mountain lodges and rental cabins with a total of more than 2000 beds.@@@@1@28@Her er det et utall private hytter, og i området fins det høyfjellshoteller, fjellstuer og utleiehytter med til sammen mer enn 2000 senger.@oe@11-1-2009
3021853@unknown@formal@none@1@S@There are lots of private cabins, and the area has alpine hotels, lodges, and rental cabins with a total of some two thousand beds.@@@@1@24@Her er det et utall private hytter, og i området fins det høyfjellshoteller, fjellstuer og utleiehytter med til sammen mer enn 2000 senger.@oe@11-1-2009
3021861@unknown@formal@none@1@S@Here there are six ski lifts and more than 100 kilometers of marked ski trails.@@@@1@15@Her er seks skiheiser og mer enn 100 kilometer med merkede skiløyper.@oe@11-1-2009
3021862@unknown@formal@none@1@S@There are six ski lifts and more than 100 kilometers of marked skiing trails.@@@@1@14@Her er seks skiheiser og mer enn 100 kilometer med merkede skiløyper.@oe@11-1-2009
3021863@unknown@formal@none@1@S@There are six ski lifts and some sixty miles of ski trails.@@@@1@12@Her er seks skiheiser og mer enn 100 kilometer med merkede skiløyper.@oe@11-1-2009
3021871@unknown@formal@none@1@S@In the summer, Beitostølen also is a fine gateway for hikes into the Jotunheimen.@@@@1@14@Sommerstid er også Beitostølen et fint utgangspunkt for turer innover i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3021872@unknown@formal@none@1@S@During the summer, Beitostølen is also a good starting point for trips in through Jotunheimen.@@@@1@15@Sommerstid er også Beitostølen et fint utgangspunkt for turer innover i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3021873@unknown@formal@none@1@S@In the summer Beitostølen is also a good starting point for trips into Jotunheimen.@@@@1@14@Sommerstid er også Beitostølen et fint utgangspunkt for turer innover i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3021881@unknown@formal@none@1@S@None of the marked hiking routes go all the way to the place, but you need not go farther than to Bygdin or Gjende to be able to walk on T-marked trails.@@@@1@32@Ingen av de merkede fotturrutene er ført helt fram til stedet, men du skal ikke dra lenger enn til Bygdin eller Gjende for å kunne vandre på T-merkede stier.@oe@11-1-2009
3021882@unknown@formal@none@1@S@None of the marked trails has been completed all the way to the destination, but you don't need to go any farther than to Bygdin or Gjende to be able to hike along T-marked trails.@@@@1@35@Ingen av de merkede fotturrutene er ført helt fram til stedet, men du skal ikke dra lenger enn til Bygdin eller Gjende for å kunne vandre på T-merkede stier.@oe@11-1-2009
3021883@unknown@formal@none@1@S@None of the marked trails lead all the way to Beitostølen, but you only need to get to Bygdin or Gjende to start hiking the T-marked trails.@@@@1@27@Ingen av de merkede fotturrutene er ført helt fram til stedet, men du skal ikke dra lenger enn til Bygdin eller Gjende for å kunne vandre på T-merkede stier.@oe@11-1-2009
3021901@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3021902@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3021903@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3021911@unknown@formal@none@1@S@Beitostølen Tourist Office can provide further information.@@@@1@7@Beitostølen turistkontor kan gi ytterligere opplysninger.@oe@11-1-2009
3021912@unknown@formal@none@1@S@Beitostølen Tourist Office can provide further information.@@@@1@7@Beitostølen turistkontor kan gi ytterligere opplysninger.@oe@11-1-2009
3021913@unknown@formal@none@1@XP@Beitostølen Tourist Information.@@@@1@3@Beitostølen turistkontor kan gi ytterligere opplysninger.@oe@11-1-2009
3021921@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 34 10 06.@@@@0@5@Tlf: 61 34 10 06.@oe@11-1-2009
3021922@unknown@formal@none@1@@Tel.: 61 34 10 06.@@@@0@5@Tlf: 61 34 10 06.@oe@11-1-2009
3021923@unknown@formal@none@1@@Tel. 61 34 10 06.@@@@0@5@Tlf: 61 34 10 06.@oe@11-1-2009
3021931@unknown@formal@none@1@@E-Mail: turistko\sonline.no@@@@0@2@E-post: turistko\sonline.no@oe@11-1-2009
3021932@unknown@formal@none@1@@E-mail: turistko\sonline.no@@@@0@2@E-post: turistko\sonline.no@oe@11-1-2009
3021933@unknown@formal@none@1@@E-mail: turistko\sonline.no@@@@0@2@E-post: turistko\sonline.no@oe@11-1-2009
3021941@unknown@formal@none@1@S@The following places offer lodgings in and around Beitostølen:@@@@1@9@Følgende steder byr på overnatting på og rundt Beitostølen:@oe@11-1-2009
3021942@unknown@formal@none@1@S@The following places offer overnight accommodations at Beitostølen and environs.@@@@1@10@Følgende steder byr på overnatting på og rundt Beitostølen:@oe@11-1-2009
3021943@unknown@formal@none@1@S@Lodging is available in and around Beitostølen at the following places:@@@@1@11@Følgende steder byr på overnatting på og rundt Beitostølen:@oe@11-1-2009
3021961@unknown@formal@none@1@@Beitostølen Høyfjellshotell, about 200 beds, 9 rental cabins, Tel: 61 34 13 00, E-Mail: booking\sbeito.no@@@@0@15@Beitostølen Høyfjellshotell, ca 200 senger, 9 utleiehytter, tlf. 61 34 13 00, e-post: booking\sbeito.no@oe@11-1-2009
3021962@unknown@formal@none@1@@Beitostølen Høyfjellshotell, approx. 200 beds, 9 rental cabins, Tel. 61 34 13 00, E-mail: booking\sbeito.no@@@@0@15@Beitostølen Høyfjellshotell, ca 200 senger, 9 utleiehytter, tlf. 61 34 13 00, e-post: booking\sbeito.no@oe@11-1-2009
3021963@unknown@formal@none@1@@Beitostølen Høyfjellshotell, ca 200 beds, 9 cabins, tel: 61 34 13 00, e-mail: booking\sbeito.no@@@@0@14@Beitostølen Høyfjellshotell, ca 200 senger, 9 utleiehytter, tlf. 61 34 13 00, e-post: booking\sbeito.no@oe@11-1-2009
3021971@unknown@formal@none@1@@Beitostølen Camping, rental cabins, Tel: 61 34 11 00, E-Mail: info\sbeitocamp.no@@@@0@11@Beitostølen Camping, utleiehytter, tlf.: 61 34 11 00, e-post: info\sbeitocamp.no@oe@11-1-2009
3021972@unknown@formal@none@1@@Beitostølen Camping, rental cabins, Tel.: 61 34 11 00, E-mail: info\sbeitocamp.no@@@@0@11@Beitostølen Camping, utleiehytter, tlf.: 61 34 11 00, e-post: info\sbeitocamp.no@oe@11-1-2009
3021973@unknown@formal@none@1@@Beitostølen Camping, cabins, tel: 61 34 11 00, e-mail: info\sbeitocamp.no@@@@0@10@Beitostølen Camping, utleiehytter, tlf.: 61 34 11 00, e-post: info\sbeitocamp.no@oe@11-1-2009
3021981@unknown@formal@none@1@@Bergo Hotell, 66 beds, 12 rental cabins, and 35 apartment suites, Tel: 61 34 10 45, E-Mail: booking\sbeito.no@@@@0@18@Bergo Hotell, 66 senger, 12 utleiehytter og 35 apartementsleiligheter, tlf.: 61 34 10 45, e-post: booking\sbergo.no@oe@11-1-2009
3021982@unknown@formal@none@1@@Bergo Hotell, 66 beds, 12 rental cabins and 35 apartments, Tel. : 61 34 10 45, E-mail: booking\sbergo.no@@@@0@18@Bergo Hotell, 66 senger, 12 utleiehytter og 35 apartementsleiligheter, tlf.: 61 34 10 45, e-post: booking\sbergo.no@oe@11-1-2009
3021983@unknown@formal@none@1@@Bergo Hotell, 66 beds, 12 cabins and 35 apartments, tel: 61 34 10 45, e-mail: booking\sbergo.no@@@@0@16@Bergo Hotell, 66 senger, 12 utleiehytter og 35 apartementsleiligheter, tlf.: 61 34 10 45, e-post: booking\sbergo.no@oe@11-1-2009
3021991@unknown@formal@none@1@@Bitigrenda Hytter, 15 cabins and 4 apartments, Tel: 61 34 14 40, E-Mail: bitihyt\sonline.no@@@@0@14@Bitigrenda hytter, 15 hytter og 4 leiligheter, tlf.: 61 34 14 40, e-post: bitihyt\sonline.no@oe@11-1-2009
3021992@unknown@formal@none@1@@Bitigrenda hytter, 15 cabins and 4 apartments, Tel. : 61 34 14 40, E-mail: bitihyt\sonline.no@@@@0@15@Bitigrenda hytter, 15 hytter og 4 leiligheter, tlf.: 61 34 14 40, e-post: bitihyt\sonline.no@oe@11-1-2009
3021993@unknown@formal@none@1@@Bitigrenda Hytter, 15 cabin and 4 apartments, tel: 61 34 14 40, e-mail: bitihyt\sonline.no@@@@0@14@Bitigrenda hytter, 15 hytter og 4 leiligheter, tlf.: 61 34 14 40, e-post: bitihyt\sonline.no@oe@11-1-2009
3022001@unknown@formal@none@1@@Gjeste Gården resort, 30 apartments, Tel: 61 34 12 72, E-Mail: konferansehuset\sol.telia.no@@@@0@12@Gjeste gården resort, 30 leiligheter, tlf.: 61 34 12 72, e-post: konferansehuset\sol.telia.no@oe@11-1-2009
3022002@unknown@formal@none@1@@Gjeste gården resort, 30 apartments, Tel. : 61 34 12 72, E-mail: konferansehuset\sol.telia.no@@@@0@13@Gjeste gården resort, 30 leiligheter, tlf.: 61 34 12 72, e-post: konferansehuset\sol.telia.no@oe@11-1-2009
3022003@unknown@formal@none@1@@Gjestegaarden Resort, 30 apartments, tel: 61 34 12 72, e-mail: konferansehuset\sol.telia.no@@@@0@11@Gjeste gården resort, 30 leiligheter, tlf.: 61 34 12 72, e-post: konferansehuset\sol.telia.no@oe@11-1-2009
3022011@unknown@formal@none@1@@Kveto Fjellgard, 4 cabins, Tel: 61 34 15 52/905 46 826.@@@@0@11@Kveto fjellgard, 4 hytter, tlf.: 61 34 15 52/905 46 826.@oe@11-1-2009
3022012@unknown@formal@none@1@@Kveto fjellgard, 4 cabins, Tel. : 61 34 15 52/905 46 826.@@@@0@12@Kveto fjellgard, 4 hytter, tlf.: 61 34 15 52/905 46 826.@oe@11-1-2009
3022013@unknown@formal@none@1@@Kveto Fjellgard, 4 cabins, tel: 61 34 15 52/905 46 826@@@@0@11@Kveto fjellgard, 4 hytter, tlf.: 61 34 15 52/905 46 826.@oe@11-1-2009
3022021@unknown@formal@none@1@@Liahaugen Hytter, Tel: 61 34 12 69.@@@@0@7@Liahaugen hytter, tlf.: 61 34 12 69.@oe@11-1-2009
3022022@unknown@formal@none@1@@Liahaugen cabins, Tel. : 61 34 12 69.@@@@0@8@Liahaugen hytter, tlf.: 61 34 12 69.@oe@11-1-2009
3022023@unknown@formal@none@1@@Liahaugen Cabins, tel: 61 34 12 69.@@@@0@7@Liahaugen hytter, tlf.: 61 34 12 69.@oe@11-1-2009
3022031@unknown@formal@none@1@@Norlandia Bitihorn Hotel, about 100 beds, Tel: 61 34 10 43 service\sbitihorn.norlandia.no@@@@0@12@Norlandia Bitihorn hotell, ca. 100 senger, tlf.: 61 34 10 43 service\sbitihorn.norlandia.no@oe@11-1-2009
3022032@unknown@formal@none@1@@Norlandia Bitihorn hotell, approx. 100 beds, Tel. : 61 34 10 43 service\sbitihorn.norlandia.no@@@@0@13@Norlandia Bitihorn hotell, ca. 100 senger, tlf.: 61 34 10 43 service\sbitihorn.norlandia.no@oe@11-1-2009
3022033@unknown@formal@none@1@@Norlandia Bitihorn Hotell, ca. 100 beds, tel: 61 34 10 43, e-mail: service\sbitihorn.norlandia.no@@@@0@13@Norlandia Bitihorn hotell, ca. 100 senger, tlf.: 61 34 10 43 service\sbitihorn.norlandia.no@oe@11-1-2009
3022041@unknown@formal@none@1@@Feriehyttene, 19 cabins, Tel: 61 34 10 44.@@@@0@8@Feriehyttene, 19 hytter, tlf.: 61 34 10 44.@oe@11-1-2009
3022042@unknown@formal@none@1@@Feriehyttene, 19 cabins, Tel. : 61 34 10 44.@@@@0@9@Feriehyttene, 19 hytter, tlf.: 61 34 10 44.@oe@11-1-2009
3022043@unknown@formal@none@1@@Feriehyttene, 19 cabins, tel: 61 34 10 44.@@@@0@8@Feriehyttene, 19 hytter, tlf.: 61 34 10 44.@oe@11-1-2009
3022051@unknown@formal@none@1@@Fjellvang Hyttegrend, Beito, 4 cabins, Tel: 61 34 10 14, E-Mail: kolykken\sonline.no@@@@0@12@Fjellvang hyttegrend, Beito, 4 hytter, tlf.: 61 34 10 14, e-post: kolykken\sonline.no@oe@11-1-2009
3022052@unknown@formal@none@1@@Fjellvang hyttegrend, Beito, 4 cabins, Tel. : 61 34 10 14, E-mail: kolykken\sonline.no@@@@0@13@Fjellvang hyttegrend, Beito, 4 hytter, tlf.: 61 34 10 14, e-post: kolykken\sonline.no@oe@11-1-2009
3022053@unknown@formal@none@1@@Fjellvang Hyttegrend, Beito, 4 cabins, tel: 61 34 10 14, e-mail: kolykken\sonline.no@@@@0@12@Fjellvang hyttegrend, Beito, 4 hytter, tlf.: 61 34 10 14, e-post: kolykken\sonline.no@oe@11-1-2009
3022061@unknown@formal@none@1@@Grønolen Fjellgård, Beito, 50 beds, 8 apartments, Tel: 61 35 29 90, E-Mail: gronolen\sgronolen.no@@@@0@14@Grønolen fjellgård, Beito, 50 senger, 8 leiligheter, tlf.: 61 35 29 90, e-post: gronolen\sgronolen.no@oe@11-1-2009
3022062@unknown@formal@none@1@@Grønolen fjellgård, Beito, 50 beds, 8 apartments, Tel. : 61 35 29 90, E-mail: gronolen\sgronolen.no@@@@0@15@Grønolen fjellgård, Beito, 50 senger, 8 leiligheter, tlf.: 61 35 29 90, e-post: gronolen\sgronolen.no@oe@11-1-2009
3022063@unknown@formal@none@1@@Grønolen Fjellgård, Beito, 50 beds, 8 apartments, tel: 61 35 29 90, e-mail: gronolen\sgronolen.no@@@@0@14@Grønolen fjellgård, Beito, 50 senger, 8 leiligheter, tlf.: 61 35 29 90, e-post: gronolen\sgronolen.no@oe@11-1-2009
3022071@unknown@formal@none@1@@Hegge Leiligheter, 32 apartments, 16 cabins, Tel: 61 35 21 00, E-Mail: marogne\sonline.no@@@@0@13@Hegge leiligheter, 32 leiligheter, 16 hytter, tlf.: 61 35 21 00, e-post: marogne\sonline.no@oe@11-1-2009
3022072@unknown@formal@none@1@@Hegge leiligheter, 32 apartments, 16 cabins, Tel. : 61 35 21 00, E-mail: marogne\sonline.no@@@@0@14@Hegge leiligheter, 32 leiligheter, 16 hytter, tlf.: 61 35 21 00, e-post: marogne\sonline.no@oe@11-1-2009
3022073@unknown@formal@none@1@@Hegge Leiligheter, 32 apartments, 16 cabins, tel: 61 35 21 00, e-mail: marogne\sonline.no@@@@0@13@Hegge leiligheter, 32 leiligheter, 16 hytter, tlf.: 61 35 21 00, e-post: marogne\sonline.no@oe@11-1-2009
3022081@unknown@formal@none@1@@Knuts Hyttegrend, 22 cabins and apartments, Tel: 61 34 10 09, E-Mail: turistko\sonline.no@@@@0@13@Knuts hyttegrend, 22 hytter og leiligeheter, tlf.: 61 34 10 09, e-post: knutshyt\sonline.no@oe@11-1-2009
3022082@unknown@formal@none@1@@Knuts hyttegrend, 22 cabins and apartments, Tel. : 61 34 10 09, E-mail: knutshyt\sonline.no@@@@0@14@Knuts hyttegrend, 22 hytter og leiligeheter, tlf.: 61 34 10 09, e-post: knutshyt\sonline.no@oe@11-1-2009
3022083@unknown@formal@none@1@@Knuts Hyttegrend, 22 cabins and apartments, tel: 61 34 10 09, e-mail: knutshyt\sonline.no@@@@0@13@Knuts hyttegrend, 22 hytter og leiligeheter, tlf.: 61 34 10 09, e-post: knutshyt\sonline.no@oe@11-1-2009
3022091@unknown@formal@none@1@@Radisson SAS Resort, about 300 beds, 6 rental cabins, Tel: 61 34 13 00, E-Mail: info\sresort-beito.com@@@@0@16@Radisson SAS Resort, ca. 300 senger, 6 utleiehytter, tlf.: 6135 20 00, e-post: info\sresort-beito.com@oe@11-1-2009
3022092@unknown@formal@none@1@@Radisson SAS Resort, approx. 300 beds, 6 rental cabins, Tel. : 6135 20 00, E-mail: info\sresort-beito.com@@@@0@16@Radisson SAS Resort, ca. 300 senger, 6 utleiehytter, tlf.: 6135 20 00, e-post: info\sresort-beito.com@oe@11-1-2009
3022093@unknown@formal@none@1@@Radisson SAS Resort, ca 300 beds, 6 cabins, tel. 61 35 20 00, e-mail: info\sresort-beito.com@@@@0@15@Radisson SAS Resort, ca. 300 senger, 6 utleiehytter, tlf.: 6135 20 00, e-post: info\sresort-beito.com@oe@11-1-2009
3022101@unknown@formal@none@1@@Øyang Turisthotell, Beito, about 120 beds, Tel: 61 34 11 21, E-Mail: beito\sonline.no@@@@0@13@Øyang turisthotell, Beito, ca 120 senger, tlf.: 61 34 11 21, e-post: beito\sonline.no@oe@11-1-2009
3022102@unknown@formal@none@1@@Øyang turisthotell, Beito, ca 120 beds, Tel. : 61 34 11 21, E-mail: beito\sonline.no@@@@0@14@Øyang turisthotell, Beito, ca 120 senger, tlf.: 61 34 11 21, e-post: beito\sonline.no@oe@11-1-2009
3022103@unknown@formal@none@1@@Øyang Turisthotell, Beito, ca 120 beds, tel: 61 34 11 21, e-mail: beito\sonline.no@@@@0@13@Øyang turisthotell, Beito, ca 120 senger, tlf.: 61 34 11 21, e-post: beito\sonline.no@oe@11-1-2009
3022121@unknown@formal@none@1@XP@Tyinholmen Høyfjellstuer@@@@1@2@Tyinholmen høyfjellstuer@oe@11-1-2009
3022122@unknown@formal@none@1@XP@Tyinholmen høyfjellstuer@@@@1@2@Tyinholmen høyfjellstuer@oe@11-1-2009
3022123@unknown@formal@none@1@XP@Tyinholmen høyfjellstuer@@@@1@2@Tyinholmen høyfjellstuer@oe@11-1-2009
3022141@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3022142@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3022143@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3022151@unknown@formal@none@1@XP@Road past the place.@@@@1@4@Bilvei forbi stedet.@oe@11-1-2009
3022152@unknown@formal@none@1@XP@Automobile road past the lodge.@@@@1@5@Bilvei forbi stedet.@oe@11-1-2009
3022153@unknown@formal@none@1@XP@Road, marked trails to Skogadalsbøen, Vettismorki, and Slettningsbu.@@@@1@8@Bilvei forbi stedet.@oe@11-1-2009
3022161@unknown@formal@none@1@XP@Marked hiking trails to Skogadalsbøen, Vettismorki and Slettningsbu.@@@@1@8@Merkede fotturruter til Skogadalsbøen, Vettismorki og Slettningsbu.@oe@11-1-2009
3022162@unknown@formal@none@1@XP@Marked hiking trails to Skogadalsbøen, Vettismorki and Slettningsbu.@@@@1@8@Merkede fotturruter til Skogadalsbøen, Vettismorki og Slettningsbu.@oe@11-1-2009
3022163@unknown@formal@none@1@XP@Road, marked trails to Skogadalsbøen, Vettismorki, and Slettningsbu.@@@@1@8@Merkede fotturruter til Skogadalsbøen, Vettismorki og Slettningsbu.@oe@11-1-2009
3022181@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3022182@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3022183@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3022191@unknown@formal@none@1@S@Tyinholmen Høyfjellstuer has received tourists since 1893.@@@@1@7@Tyinholmen høyfjellstuer har tatt imot turister siden 1893.@oe@11-1-2009
3022192@unknown@formal@none@1@S@Tyinholmen høyfjellstuer has hosted tourists since 1893.@@@@1@7@Tyinholmen høyfjellstuer har tatt imot turister siden 1893.@oe@11-1-2009
3022193@unknown@formal@none@1@S@Tyinholmen has welcomed guests since 1893.@@@@1@6@Tyinholmen høyfjellstuer har tatt imot turister siden 1893.@oe@11-1-2009
3022201@unknown@formal@none@1@XP@Owners: Inger Sagstuen and Erling Olsen.@@@@1@6@Eiere: Inger Sagstuen og Erling Olsen.@oe@11-1-2009
3022202@unknown@formal@none@1@XP@Owners: Inger Sagstuen and Erling Olsen.@@@@1@6@Eiere: Inger Sagstuen og Erling Olsen.@oe@11-1-2009
3022203@unknown@formal@none@1@XP@Owners: Inger Sagstuen and Erling Olsen.@@@@1@6@Eiere: Inger Sagstuen og Erling Olsen.@oe@11-1-2009
3022211@unknown@formal@none@1@S@The facility is located in Vang township in Oppland, 1080 meters above sea level, and has 65 beds in rental cabins.@@@@1@21@Stedet ligger i Vang kommune i Oppland, 1080 m o.h., og har 65 senger i utleiehytter.@oe@11-1-2009
3022212@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Vang municipality in Oppland, 1080 meters above sea level, and has 65 beds in rental cabins.@@@@1@21@Stedet ligger i Vang kommune i Oppland, 1080 m o.h., og har 65 senger i utleiehytter.@oe@11-1-2009
3022213@unknown@formal@none@1@XP@Located in Vang, Oppland, at 3500 feet, 65 beds in rental cabins.@@@@1@12@Stedet ligger i Vang kommune i Oppland, 1080 m o.h., og har 65 senger i utleiehytter.@oe@11-1-2009
3022221@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 36 78 88.@@@@0@5@Tlf.: 61 36 78 88.@oe@11-1-2009
3022222@unknown@formal@none@1@@Tel. : 61 36 78 88.@@@@0@6@Tlf.: 61 36 78 88.@oe@11-1-2009
3022223@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 36 78 88.@@@@0@5@Tlf.: 61 36 78 88.@oe@11-1-2009
3022241@unknown@formal@none@1@XP@Bygdin Fjellhotell@@@@1@2@Bygdin Fjellhotell@oe@11-1-2009
3022242@unknown@formal@none@1@XP@Bygdin Fjellhotell@@@@1@2@Bygdin Fjellhotell@oe@11-1-2009
3022243@unknown@formal@none@1@XP@Bygdin fjellhotell@@@@1@2@Bygdin Fjellhotell@oe@11-1-2009
3022251@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3022252@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3022253@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3022261@unknown@formal@none@1@S@State highway 55 over Valdresflya goes by the hotel.@@@@1@9@Riksvei 55 over Valdresflya passerer hotellet.@oe@11-1-2009
3022262@unknown@formal@none@1@S@State Highway 55 over Valdresflya passes the hotel.@@@@1@8@Riksvei 55 over Valdresflya passerer hotellet.@oe@11-1-2009
3022263@unknown@formal@none@1@XP@Rte 51 across Valdresflya.@@@@1@4@Riksvei 55 over Valdresflya passerer hotellet.@oe@11-1-2009
3022271@unknown@formal@none@1@S@There is scheduled boat service on Bygdin, and there are marked hiking routes to Torfinnsbu and Yksendalsbu.@@@@1@17@Det er båtrute på Bygdin, og det går merkede fotturruter til Torfinnsbu og Yksendalsbu.@oe@11-1-2009
3022272@unknown@formal@none@1@S@There is a shuttle boat route at Bygdin and there are marked hiking trails to Torfinnsbu and Yksendalsbu.@@@@1@18@Det er båtrute på Bygdin, og det går merkede fotturruter til Torfinnsbu og Yksendalsbu.@oe@11-1-2009
3022273@unknown@formal@none@1@XP@Boat service on Bygdin. Marked trails to Torfinnsbu and Yksendalsbu.@@@@1@10@Det er båtrute på Bygdin, og det går merkede fotturruter til Torfinnsbu og Yksendalsbu.@oe@11-1-2009
3022281@unknown@formal@none@1@S@The route to Yksendalsbu starts from the road a couple of kilometers south of the hotel.@@@@1@16@Den til Yksendalsbu starter fra veien et par kilometer sør for hotellet.@oe@11-1-2009
3022282@unknown@formal@none@1@S@The one to Yksendalsbu starts from the road a couple of kilometers south of the hotel.@@@@1@16@Den til Yksendalsbu starter fra veien et par kilometer sør for hotellet.@oe@11-1-2009
3022283@unknown@formal@none@1@S@The latter trailhead lies 1.2 miles south of the hotel along the road.@@@@1@13@Den til Yksendalsbu starter fra veien et par kilometer sør for hotellet.@oe@11-1-2009
3022301@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3022302@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3022303@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3022311@unknown@formal@none@1@S@Bygdin Fjellhotell was opened about 1900.@@@@1@6@Bygdin Fjellhotell ble innviet ca. 1900.@oe@11-1-2009
3022312@unknown@formal@none@1@S@Bygdin Fjellhotell was formally opened approx. 1900.@@@@1@7@Bygdin Fjellhotell ble innviet ca. 1900.@oe@11-1-2009
3022313@unknown@formal@none@1@S@Bygdin Fjellhotell opened around 1900.@@@@1@5@Bygdin Fjellhotell ble innviet ca. 1900.@oe@11-1-2009
3022321@unknown@formal@none@1@XP@Owner and warden: Per Otterness.@@@@1@5@Eier og bestyrer: Per Otterness.@oe@11-1-2009
3022322@unknown@formal@none@1@XP@Owner and manager: Per Otterness.@@@@1@5@Eier og bestyrer: Per Otterness.@oe@11-1-2009
3022323@unknown@formal@none@1@XP@Owner and manager: Per Otterness.@@@@1@5@Eier og bestyrer: Per Otterness.@oe@11-1-2009
3022331@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Vang Township, 1060 meters above sea level, and has 90 beds.@@@@1@16@Hotellet ligger i Vang kommune, 1060 m o.h., og har 90 senger.@oe@11-1-2009
3022332@unknown@formal@none@1@S@The hotel is located in Vang municipality, 1060 meters above sea level, and has 90 beds.@@@@1@16@Hotellet ligger i Vang kommune, 1060 m o.h., og har 90 senger.@oe@11-1-2009
3022333@unknown@formal@none@1@XP@Located in Vang, Oppland, at 3500 feet, 90 beds.@@@@1@9@Hotellet ligger i Vang kommune, 1060 m o.h., og har 90 senger.@oe@11-1-2009
3022341@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 34 14 00.@@@@0@5@Tlf: 61 34 14 00.@oe@11-1-2009
3022342@unknown@formal@none@1@@Tel. : 61 34 14 00.@@@@0@6@Tlf: 61 34 14 00.@oe@11-1-2009
3022343@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 34 14 00.@@@@0@5@Tlf: 61 34 14 00.@oe@11-1-2009
3022351@unknown@formal@none@1@XP@Maurvangen Camping@@@@1@2@Maurvangen Camping@oe@11-1-2009
3022352@unknown@formal@none@1@XP@Maurvangen Camping@@@@1@2@Maurvangen Camping@oe@11-1-2009
3022353@unknown@formal@none@1@XP@Maurvangen Camping@@@@1@2@Maurvangen Camping@oe@11-1-2009
3022361@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3022362@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3022363@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3022371@unknown@formal@none@1@XP@Road past the place and bus service.@@@@1@7@Bilvei forbi stedet og bussforbindelse.@oe@11-1-2009
3022372@unknown@formal@none@1@XP@Automobile road past the campgrounds and bus connections.@@@@1@8@Bilvei forbi stedet og bussforbindelse.@oe@11-1-2009
3022373@unknown@formal@none@1@XP@Road, bus service.@@@@1@3@Bilvei forbi stedet og bussforbindelse.@oe@11-1-2009
3022381@unknown@formal@none@1@XP@Marked hiking trails to Gjendesheim and Sikkilsdalsseter.@@@@1@7@Merkede fotturruter til Gjendesheim og Sikkilsdalsseter.@oe@11-1-2009
3022382@unknown@formal@none@1@XP@Marked hiking trails to Gjendesheim and Sikkilsdalsseter.@@@@1@7@Merkede fotturruter til Gjendesheim og Sikkilsdalsseter.@oe@11-1-2009
3022383@unknown@formal@none@1@XP@Marked trails to Gjendesheim and Sikkilsdalsseter.@@@@1@6@Merkede fotturruter til Gjendesheim og Sikkilsdalsseter.@oe@11-1-2009
3022401@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3022402@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3022403@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3022411@unknown@formal@none@1@S@Maurvangen Camping has received tourists since 1976.@@@@1@7@Maurvangen Camping har tatt imot turister siden 1976.@oe@11-1-2009
3022412@unknown@formal@none@1@S@Maurvangen Camping has hosted guests since 1976.@@@@1@7@Maurvangen Camping har tatt imot turister siden 1976.@oe@11-1-2009
3022413@unknown@formal@none@1@S@Maurvangen Camping has been in operation since 1976.@@@@1@8@Maurvangen Camping har tatt imot turister siden 1976.@oe@11-1-2009
3022421@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Else Reiremo.@@@@1@3@Eier: Else Reiremo.@oe@11-1-2009
3022422@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Else Reiremo.@@@@1@3@Eier: Else Reiremo.@oe@11-1-2009
3022423@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Else Reiremo.@@@@1@3@Eier: Else Reiremo.@oe@11-1-2009
3022431@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Vågå Township in Oppland, 1000 meters above sea level, and has 26 rental cabins.@@@@1@19@Stedet ligger i Vågå kommune i Oppland, 1000 m o.h., og har 26 utleiehytter.@oe@11-1-2009
3022432@unknown@formal@none@1@S@The camping grounds are located in Vågå municipality in Oppland, 1000 meters above sea level, and has 26 rental cabins.@@@@1@20@Stedet ligger i Vågå kommune i Oppland, 1000 m o.h., og har 26 utleiehytter.@oe@11-1-2009
3022433@unknown@formal@none@1@S@The campground is in Vågå, Oppland, at 3280 feet, 26 cabins.@@@@1@11@Stedet ligger i Vågå kommune i Oppland, 1000 m o.h., og har 26 utleiehytter.@oe@11-1-2009
3022441@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 23 89 22.@@@@0@5@Tlf: 61 23 89 22.@oe@11-1-2009
3022442@unknown@formal@none@1@@Tel. : 61 23 89 22.@@@@0@6@Tlf: 61 23 89 22.@oe@11-1-2009
3022443@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 23 89 22.@@@@0@5@Tlf: 61 23 89 22.@oe@11-1-2009
3022451@unknown@formal@none@1@XP@Valdresflya Youth Hostel@@@@1@3@Valdresflya vandrerhjem@oe@11-1-2009
3022452@unknown@formal@none@1@XP@Valdresflya vandrerhjem@@@@1@2@Valdresflya vandrerhjem@oe@11-1-2009
3022453@unknown@formal@none@1@XP@Valdresflya vandrerhjem@@@@1@2@Valdresflya vandrerhjem@oe@11-1-2009
3022461@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3022462@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3022463@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3022471@unknown@formal@none@1@S@State highway 51 over Valdresflya goes by the hotel.@@@@1@9@Riksvei 51 over Valdresflya passerer hytta.@oe@11-1-2009
3022472@unknown@formal@none@1@S@State Highway 51 over Valdresflya passes the hostel.@@@@1@8@Riksvei 51 over Valdresflya passerer hytta.@oe@11-1-2009
3022473@unknown@formal@none@1@S@Rte 51 across Valdresflya.@@@@1@4@Riksvei 51 over Valdresflya passerer hytta.@oe@11-1-2009
3022481@unknown@formal@none@1@S@There is a marked hiking trail to Torfinnsbu and a partly marked trail to Gjendesheim.@@@@1@15@Det er merket fotturrute til Torfinnsbu og delvis merket til Gjendesheim.@oe@11-1-2009
3022482@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking trails to Torfinnsbu and partially marked to Gjendesheim.@@@@1@12@Det er merket fotturrute til Torfinnsbu og delvis merket til Gjendesheim.@oe@11-1-2009
3022483@unknown@formal@none@1@XP@Marked trail to Torfinnsbu, and partially marked to Gjendesheim.@@@@1@9@Det er merket fotturrute til Torfinnsbu og delvis merket til Gjendesheim.@oe@11-1-2009
3022501@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3022502@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3022503@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3022511@unknown@formal@none@1@S@Valdresflya Youth Hostel was opened in 1952.@@@@1@7@Valdresflya vandrerhjem ble innviet i 1952.@oe@11-1-2009
3022512@unknown@formal@none@1@S@Valdresflya hostel was formally opened in 1952.@@@@1@7@Valdresflya vandrerhjem ble innviet i 1952.@oe@11-1-2009
3022513@unknown@formal@none@1@S@Valdresflya VH (hostel) opened in 1952.@@@@1@6@Valdresflya vandrerhjem ble innviet i 1952.@oe@11-1-2009
3022521@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Norwegian Youth Hostels, Region East.@@@@1@6@Eier: Norske Vandrerhjem, region øst.@oe@11-1-2009
3022522@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Norwegian Family and Youth Hostels, eastern region@@@@1@8@Eier: Norske Vandrerhjem, region øst.@oe@11-1-2009
3022523@unknown@formal@none@1@XP@Owners: Norske Vandrerhjem, region east.@@@@1@5@Eier: Norske Vandrerhjem, region øst.@oe@11-1-2009
3022531@unknown@formal@none@1@S@The hostel is located in Øystre Slidre Township in Oppland, 1390 meters above sea level, and has 46 beds.@@@@1@19@Hytta ligger i Øystre Slidre kommune i Oppland, 1390 m o.h., og har 46 senger.@oe@11-1-2009
3022532@unknown@formal@none@1@S@The hostel is located in Øystre Slidre municipality Oppland, 1390 meters above sea level, and has 46 beds.@@@@1@18@Hytta ligger i Øystre Slidre kommune i Oppland, 1390 m o.h., og har 46 senger.@oe@11-1-2009
3022533@unknown@formal@none@1@XP@Located in Øystre Slidre, Oppland, at 4560 feet, 46 beds.@@@@1@10@Hytta ligger i Øystre Slidre kommune i Oppland, 1390 m o.h., og har 46 senger.@oe@11-1-2009
3022541@unknown@formal@none@1@@Tel: Norwegian Youth Hostels, Region East. 22 15 21 85, E-Mail: vhregost\sos.enitel.no@@@@0@12@Tlf: Norske Vandrerhjem, region øst: 22 15 21 85, E-post: vhregost\sos.enitel.no@oe@11-1-2009
3022542@unknown@formal@none@1@@Tel.: Norwegian Family and Youth Hostels, eastern region: 22 15 21 85, E-mail: vhregost\sos.enitel.no@@@@0@14@Tlf: Norske Vandrerhjem, region øst: 22 15 21 85, E-post: vhregost\sos.enitel.no@oe@11-1-2009
3022543@unknown@formal@none@1@@Tel: 22 15 21 85 (Oslo office). E-mail: vhregost\sos.enitel.no@@@@0@9@Tlf: Norske Vandrerhjem, region øst: 22 15 21 85, E-post: vhregost\sos.enitel.no@oe@11-1-2009
3022551@unknown@formal@none@1@@Tel hostel in season: 941 07 021.@@@@0@7@Tlf hytta i sesongen: 941 07 021.@oe@11-1-2009
3022552@unknown@formal@none@1@@Tel. hostel, in season: 941 07 021.@@@@0@7@Tlf hytta i sesongen: 941 07 021.@oe@11-1-2009
3022553@unknown@formal@none@1@@Tel: 941 07 021 (during the season).@@@@0@7@Tlf hytta i sesongen: 941 07 021.@oe@11-1-2009
3022571@unknown@formal@none@1@XP@Various hikes south of Bygdin@@@@1@5@Variert tur sør for Bygdin@oe@11-1-2009
3022572@unknown@formal@none@1@XP@Varied Trip South of Bygdin@@@@1@5@Variert tur sør for Bygdin@oe@11-1-2009
3022573@unknown@formal@none@1@XP@Varied Hike South of Bygdin@@@@1@5@Variert tur sør for Bygdin@oe@11-1-2009
3022581@unknown@formal@none@1@@Hike 2a - 2 days - gg@@@@0@7@Tur 2a - 2 dager - gg@oe@11-1-2009
3022582@unknown@formal@none@1@@Trip 2a - 2 days - gg@@@@0@7@Tur 2a - 2 dager - gg@oe@11-1-2009
3022583@unknown@formal@none@1@@Trip 2a - 2 days - gg@@@@0@7@Tur 2a - 2 dager - gg@oe@11-1-2009
3022591@unknown@formal@none@1@S@In the early days of hiking, many hiked into Jotunheimen from Beitostølen, through the scenic Yksendalen past Skinneggin to Eidsbugarden.@@@@1@20@I fotturismens barndom var det mange som tok turen inn i Jotunheimen fra Beitostølen, gjennom naturskjønne Yksendalen og forbi Skinneggin til Eidsbugarden.@oe@11-1-2009
3022592@unknown@formal@none@1@S@In hiking tourism's infancy, many made the trip into Jotunheimen from Beitostølen, through the lovely natural surroundings of Yksendalen and past Skinneggin to Eidsbugarden.@@@@1@24@I fotturismens barndom var det mange som tok turen inn i Jotunheimen fra Beitostølen, gjennom naturskjønne Yksendalen og forbi Skinneggin til Eidsbugarden.@oe@11-1-2009
3022593@unknown@formal@none@1@S@When hikers first came to Jotunheimen, many of them used Beitostølen as their point of entry, walking along the scenic Yksendalen, past Skinnegga to Eidsbugarden.@@@@1@25@I fotturismens barndom var det mange som tok turen inn i Jotunheimen fra Beitostølen, gjennom naturskjønne Yksendalen og forbi Skinneggin til Eidsbugarden.@oe@11-1-2009
3022601@unknown@formal@none@1@S@To walk the route in the opposite direction is, however, equally as magnificent.@@@@1@13@Å gå ruta i motsatt retning er imidlertid vel så flott.@oe@11-1-2009
3022602@unknown@formal@none@1@S@Taking this route in the opposite direction is just as breathtaking, however.@@@@1@12@Å gå ruta i motsatt retning er imidlertid vel så flott.@oe@11-1-2009
3022603@unknown@formal@none@1@S@Reversing the route is even better, however.@@@@1@7@Å gå ruta i motsatt retning er imidlertid vel så flott.@oe@11-1-2009
3022611@unknown@formal@none@1@S@Many places offer fantastic views towards the mountains in the Jotunheimen.@@@@1@11@Mange steder er det fantastisk utsikt mot fjellene i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3022612@unknown@formal@none@1@S@In many places, there is a fantastic view toward the mountains of Jotunheimen.@@@@1@13@Mange steder er det fantastisk utsikt mot fjellene i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3022613@unknown@formal@none@1@S@In many spots there are wonderful vistas of the Jotunheimen massif.@@@@1@11@Mange steder er det fantastisk utsikt mot fjellene i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3022621@unknown@formal@none@1@S@The route is newly marked and goes to the Bygdin hotel.@@@@1@11@Ruta er nymerket og går til Bygdin hotell.@oe@11-1-2009
3022622@unknown@formal@none@1@S@The route is newly marked and goes to Bygdin Hotel.@@@@1@10@Ruta er nymerket og går til Bygdin hotell.@oe@11-1-2009
3022623@unknown@formal@none@1@S@The route is newly marked and leads to Bygdin Fjellhotell.@@@@1@10@Ruta er nymerket og går til Bygdin hotell.@oe@11-1-2009
3022631@unknown@formal@none@1@S@With a road to Eidsbugarden and boat service on Bygdin, this therefore can be a fine, little round tour.@@@@1@19@Med vei til Eidsbugarden og båtrute på Bygdin kan dette derfor bli en fin liten rundtur.@oe@11-1-2009
3022632@unknown@formal@none@1@S@With the road to Eidsbugarden and the shuttle boat on Bygdin Lake, this can be an excellent little round trip.@@@@1@20@Med vei til Eidsbugarden og båtrute på Bygdin kan dette derfor bli en fin liten rundtur.@oe@11-1-2009
3022633@unknown@formal@none@1@S@Using the road to Eidsbugarden and the boat on Bygdin turns this into a nice little loop.@@@@1@17@Med vei til Eidsbugarden og båtrute på Bygdin kan dette derfor bli en fin liten rundtur.@oe@11-1-2009
3022641@unknown@formal@none@1@S@If you have several days available, it may be a good idea to continue round Bygdin via Torfinnsbu.@@@@1@18@Har du flere dager, kan det være en god idé å fortsette Bygdin rundt via Torfinnsbu.@oe@11-1-2009
3022642@unknown@formal@none@1@S@If you have several days, it may be a good idea to continue around Bygdin via Torfinnsbu.@@@@1@17@Har du flere dager, kan det være en god idé å fortsette Bygdin rundt via Torfinnsbu.@oe@11-1-2009
3022643@unknown@formal@none@1@S@If you have more days to spend, consider a trip around Bygdin by way of Torfinnsbu.@@@@1@16@Har du flere dager, kan det være en god idé å fortsette Bygdin rundt via Torfinnsbu.@oe@11-1-2009
3022651@unknown@formal@none@1@S@See Hike 2c.@@@@1@3@Se Tur 2c.@oe@11-1-2009
3022652@unknown@formal@none@1@S@See Trip 2c.@@@@1@3@Se Tur 2c.@oe@11-1-2009
3022653@unknown@formal@none@1@S@See Trip 2c.@@@@1@3@Se Tur 2c.@oe@11-1-2009
3022661@unknown@formal@none@1@XP@1. Fondsbu to Yksendalsbu@@@@1@4@1. Fondsbu til Yksendalsbu@oe@11-1-2009
3022662@unknown@formal@none@1@XP@1. Fondsbu to Yksendalsbu@@@@1@4@1. Fondsbu til Yksendalsbu@oe@11-1-2009
3022663@unknown@formal@none@1@XP@Fondsbu - Yksendalsbu.@@@@1@3@1. Fondsbu til Yksendalsbu@oe@11-1-2009
3022671@unknown@formal@none@1@S@The hike starts with a gradual, fine uphill on a broad, solid trail upwards towards Vennestølsdalen.@@@@1@16@Turen starter med en jevn og fin motbakke på bred og god sti oppover mot Vennestølsdalen.@oe@11-1-2009
3022672@unknown@formal@none@1@S@The trip starts with an even and pleasant uphill climb along a wide, good path up toward Vennestølsdalen.@@@@1@18@Turen starter med en jevn og fin motbakke på bred og god sti oppover mot Vennestølsdalen.@oe@11-1-2009
3022673@unknown@formal@none@1@S@The hike starts at a steep, steady grade on a good, wide trail up to Vennisstøldalen.@@@@1@16@Turen starter med en jevn og fin motbakke på bred og god sti oppover mot Vennestølsdalen.@oe@11-1-2009
3022681@unknown@formal@none@1@S@After a good kilometer, it forks, and the broadest trail continues towards Utsikten on Skinegga (see box).@@@@1@17@Etter en drøy kilometer deler den seg, og den bredeste stien fortsetter mot Utsikten på Skinnegga (se ramme).@oe@11-1-2009
3022682@unknown@formal@none@1@S@After a little more than a kilometer, the trail forks, and the widest path continues toward Utsikten at Skinnegga (see box).@@@@1@21@Etter en drøy kilometer deler den seg, og den bredeste stien fortsetter mot Utsikten på Skinnegga (se ramme).@oe@11-1-2009
3022683@unknown@formal@none@1@S@After nearly a mile it forks, the wider fork continuing to Utsikten on Skinnegga (see box).@@@@1@16@Etter en drøy kilometer deler den seg, og den bredeste stien fortsetter mot Utsikten på Skinnegga (se ramme).@oe@11-1-2009
3022691@unknown@formal@none@1@S@Clearly, the hike up there is popular, and the side trip isn't longer than you also can fit in.@@@@1@19@Det er tydelig at turen opp dit er populær, og avstikkeren er ikke lengre enn at du også kan få den med deg.@oe@11-1-2009
3022692@unknown@formal@none@1@S@It is obvious that the trip up here is popular, and the side trip is short enough that you can take it, as well.@@@@1@24@Det er tydelig at turen opp dit er populær, og avstikkeren er ikke lengre enn at du også kan få den med deg.@oe@11-1-2009
3022693@unknown@formal@none@1@S@It is obviously a popular choice, and you can afford the detour.@@@@1@12@Det er tydelig at turen opp dit er populær, og avstikkeren er ikke lengre enn at du også kan få den med deg.@oe@11-1-2009
3022701@unknown@formal@none@1@S@The hike through Vennistølsdalen goes in the beginning over a few fine grassy slopes and after a bit through rolling terrain and some boulder fields and talus.@@@@1@27@Turen gjenom Vennistølsdalen går i begynnelsen over noen fine grasbakker og etter hvert gjennom småkupert terreng og en del blokkmark og ur.@oe@11-1-2009
3022702@unknown@formal@none@1@S@The trip through Vennistølsdalen begins over some nice grassy slopes and eventually through some hilly terrain and some boulders and rocky scree.@@@@1@22@Turen gjenom Vennistølsdalen går i begynnelsen over noen fine grasbakker og etter hvert gjennom småkupert terreng og en del blokkmark og ur.@oe@11-1-2009
3022703@unknown@formal@none@1@S@The trail through Vennisstøldalen runs first across some grassy areas, and then on more uneven and rocky terrain.@@@@1@18@Turen gjenom Vennistølsdalen går i begynnelsen over noen fine grasbakker og etter hvert gjennom småkupert terreng og en del blokkmark og ur.@oe@11-1-2009
3022711@unknown@formal@none@1@S@Fortunately, there are clearly visible cairns along the route.@@@@1@9@Heldigvis er det gode siktevarder langs ruta.@oe@11-1-2009
3022712@unknown@formal@none@1@S@Fortunately, there are good rock pile markers along the way.@@@@1@10@Heldigvis er det gode siktevarder langs ruta.@oe@11-1-2009
3022713@unknown@formal@none@1@S@Fortunately there are good cairns along the way.@@@@1@8@Heldigvis er det gode siktevarder langs ruta.@oe@11-1-2009
3022721@unknown@formal@none@1@S@The marking continues along the south side of Dryllin and steeply down into Vølodalen.@@@@1@14@Merkingen fortsetter langs sørsiden av Dryllin og bratt ned i Vølodalen.@oe@11-1-2009
3022722@unknown@formal@none@1@S@The course continues along the south side of Dryllin and steeply down into Vølodalen.@@@@1@14@Merkingen fortsetter langs sørsiden av Dryllin og bratt ned i Vølodalen.@oe@11-1-2009
3022723@unknown@formal@none@1@S@The blazes continue along the south side of Dryllin, turning steeply down into Vølodalen.@@@@1@14@Merkingen fortsetter langs sørsiden av Dryllin og bratt ned i Vølodalen.@oe@11-1-2009
3022731@unknown@formal@none@1@S@You must go through some willow thickets on the valley floor, and the trail can be difficult to find, so follow the marking carefully.@@@@1@24@Du må gjennom en del vierkratt i dalbunnen, og stien kan være litt vanskelig å finne, så følg nøye med på merkingen.@oe@11-1-2009
3022732@unknown@formal@none@1@S@You will have to cross some willow thickets on the valley floor, and the path may be a little difficult to find, so follow the markings carefully.@@@@1@27@Du må gjennom en del vierkratt i dalbunnen, og stien kan være litt vanskelig å finne, så følg nøye med på merkingen.@oe@11-1-2009
3022733@unknown@formal@none@1@S@At the bottom you have to make your way through the willow thicket, so watch the markers.@@@@1@17@Du må gjennom en del vierkratt i dalbunnen, og stien kan være litt vanskelig å finne, så følg nøye med på merkingen.@oe@11-1-2009
3022741@unknown@formal@none@1@S@The Vøloa river normally can be crossed on stones.@@@@1@9@Elva Vøloa kan normalt steingås.@oe@11-1-2009
3022742@unknown@formal@none@1@S@The river Vøloa can normally be crossed by stepping from stone to stone.@@@@1@13@Elva Vøloa kan normalt steingås.@oe@11-1-2009
3022743@unknown@formal@none@1@S@You can normally walk on dry rocks across the Vøloa river.@@@@1@11@Elva Vøloa kan normalt steingås.@oe@11-1-2009
3022751@unknown@formal@none@1@S@The route continues along the shore of the lake south of Vølohornet, and here there's some talus.@@@@1@17@Ruta fortsetter langs bredden av vannet sør for Vølohornet, også her er det en del ur.@oe@11-1-2009
3022752@unknown@formal@none@1@S@The route continues along the shoreline of the lake south of Vølohornet, and here there is also some rocky scree.@@@@1@20@Ruta fortsetter langs bredden av vannet sør for Vølohornet, også her er det en del ur.@oe@11-1-2009
3022753@unknown@formal@none@1@S@The trail continues along the lake to the south of Vølohornet, also here it turns rocky in parts.@@@@1@18@Ruta fortsetter langs bredden av vannet sør for Vølohornet, også her er det en del ur.@oe@11-1-2009
3022761@unknown@formal@none@1@S@Thereafter, you have to go up again over Vareggene, but then it's a steep downhill and down into the green Yksendalen.@@@@1@21@Deretter må du oppover igjen over Vareggene, men så går det bratt utfor og ned i den grønne Yksendalen.@oe@11-1-2009
3022762@unknown@formal@none@1@S@After that, you will have to go uphill again over Vareggene, but then the route goes steeply downhill into the green Yksendalen valley.@@@@1@23@Deretter må du oppover igjen over Vareggene, men så går det bratt utfor og ned i den grønne Yksendalen.@oe@11-1-2009
3022763@unknown@formal@none@1@S@An uphill to Vareggene is next, before a sharp drop down into the lush Yksendalen.@@@@1@15@Deretter må du oppover igjen over Vareggene, men så går det bratt utfor og ned i den grønne Yksendalen.@oe@11-1-2009
3022771@unknown@formal@none@1@S@When you see the lushness of the valley, it's easy to see why it earlier was a paradise for grazing bulls.@@@@1@21@Når en ser hvilken frodighet dalen har å by på, er det lett å forstå at dette tidligere var et paradis for beitende okser.@oe@11-1-2009
3022772@unknown@formal@none@1@S@When one sees the lushness this valley has to offer, it is easy to see why this was a former paradise for grazing bulls.@@@@1@24@Når en ser hvilken frodighet dalen har å by på, er det lett å forstå at dette tidligere var et paradis for beitende okser.@oe@11-1-2009
3022773@unknown@formal@none@1@S@When you see how green the valley is, you can understand its former role as a haven for grazing oxen.@@@@1@20@Når en ser hvilken frodighet dalen har å by på, er det lett å forstå at dette tidligere var et paradis for beitende okser.@oe@11-1-2009
3022781@unknown@formal@none@1@S@However, it's been a long time since such animals scared tourists, and today the old herder's hut has been taken over by DNT as lodging for hikers.@@@@1@27@Det er imidlertid lenge siden slike dyr skremte turistene, og i dag er den gamle gjeterbua overtatt av DNT som losji for fotturistene.@oe@11-1-2009
3022782@unknown@formal@none@1@S@It has been a long time, however, since tourists were frightened by such beasts, and today the old cattle herders' quarters have been taken over by DNT as lodging for hikers.@@@@1@31@Det er imidlertid lenge siden slike dyr skremte turistene, og i dag er den gamle gjeterbua overtatt av DNT som losji for fotturistene.@oe@11-1-2009
3022783@unknown@formal@none@1@S@It has been a long time since these beasts terrified hikers, however, and today the old herdsmen's cabin has been taken over by DNT as a hikers' hut.@@@@1@28@Det er imidlertid lenge siden slike dyr skremte turistene, og i dag er den gamle gjeterbua overtatt av DNT som losji for fotturistene.@oe@11-1-2009
3022791@unknown@formal@none@1@S@The marking of the last part to the lodge is, by the way, a little unusual.@@@@1@16@Merkingen av den siste biten fram til hytta er forresten litt spesiell.@oe@11-1-2009
3022792@unknown@formal@none@1@S@The trail markings for the last segment up to the lodge are a little peculiar.@@@@1@15@Merkingen av den siste biten fram til hytta er forresten litt spesiell.@oe@11-1-2009
3022793@unknown@formal@none@1@S@The trail-markers close to the hut are a bit unusual.@@@@1@10@Merkingen av den siste biten fram til hytta er forresten litt spesiell.@oe@11-1-2009
3022801@unknown@formal@none@1@S@There are few stones and many willow thickets in the area, so the trail is marked with red painted poles.@@@@1@20@Det er lite stein i området og mye kratt, så stien er merket med rødmerkede påler.@oe@11-1-2009
3022802@unknown@formal@none@1@S@There is little stone in the area, but lots of underbrush, so the path is marked with stakes marked with red.@@@@1@21@Det er lite stein i området og mye kratt, så stien er merket med rødmerkede påler.@oe@11-1-2009
3022803@unknown@formal@none@1@S@Due to the local dearth of rock and profusion of brush, red poles have been used.@@@@1@16@Det er lite stein i området og mye kratt, så stien er merket med rødmerkede påler.@oe@11-1-2009
3022811@unknown@formal@none@1@XP@2. Yksendalsbu to Bygdin@@@@1@4@2. Yksendalsbu til Bygdin@oe@11-1-2009
3022812@unknown@formal@none@1@XP@2. Yksendalsbu to Bygdin@@@@1@4@2. Yksendalsbu til Bygdin@oe@11-1-2009
3022813@unknown@formal@none@1@XP@Yksendalsbu - Bygdin@@@@1@3@2. Yksendalsbu til Bygdin@oe@11-1-2009
3022821@unknown@formal@none@1@S@As opposed to days gone by, hikers no longer need fear bulls in Yksendalen, so the next day, you can focus on the view and on following the route.@@@@1@29@I motsetning til i gamle dager trenger ikke fotturistene lenger frykte oksene i Yksendalen, så neste dag kan du konsentrere deg om utsikten og om å følge ruta.@oe@11-1-2009
3022822@unknown@formal@none@1@S@In contrast to the old days, tourist hikers no longer need to fear the bulls of Yksendalen, so on your next day, you will be able to concentrate on the view and on keeping on course.@@@@1@36@I motsetning til i gamle dager trenger ikke fotturistene lenger frykte oksene i Yksendalen, så neste dag kan du konsentrere deg om utsikten og om å følge ruta.@oe@11-1-2009
3022823@unknown@formal@none@1@S@Today's hikers no longer need to fear the bulls in Yksendalen, so you can devote your attention to the view and the trail.@@@@1@23@I motsetning til i gamle dager trenger ikke fotturistene lenger frykte oksene i Yksendalen, så neste dag kan du konsentrere deg om utsikten og om å følge ruta.@oe@11-1-2009
3022831@unknown@formal@none@1@S@As the marking is relatively new in many places, the trail isn't so obvious all the way, so it's wise to follow carefully, both on the map and after the marking.@@@@1@31@Siden merkingen er relativt ny mange steder, har det ikke blitt så tydelig sti hele veien og det lønner seg å følge nøye med både på kartet og merkingen.@oe@11-1-2009
3022832@unknown@formal@none@1@S@Since the trail is relatively new in many places, the pathway is not as clearly worn all the way, and it pays to carefully follow the map and the trail markers.@@@@1@31@Siden merkingen er relativt ny mange steder, har det ikke blitt så tydelig sti hele veien og det lønner seg å følge nøye med både på kartet og merkingen.@oe@11-1-2009
3022833@unknown@formal@none@1@S@Since the marking is fairly recent, the path is not always obvious, so it pays to keep an eye on the map and the markers.@@@@1@25@Siden merkingen er relativt ny mange steder, har det ikke blitt så tydelig sti hele veien og det lønner seg å følge nøye med både på kartet og merkingen.@oe@11-1-2009
3022841@unknown@formal@none@1@S@First, it goes westwards and out over toward Skamdalen, where there's a fork.@@@@1@13@Den går først vestover og over mot Skamdalen, hvor det er stiskille.@oe@11-1-2009
3022842@unknown@formal@none@1@S@The route goes first west and toward Skamdalen, where there is a fork in the trail.@@@@1@16@Den går først vestover og over mot Skamdalen, hvor det er stiskille.@oe@11-1-2009
3022843@unknown@formal@none@1@S@The trail starts by going west toward Skamdalen to a junction.@@@@1@11@Den går først vestover og over mot Skamdalen, hvor det er stiskille.@oe@11-1-2009
3022851@unknown@formal@none@1@S@The trail to the right is the old one that no longer can be used after Olefjorden was dammed up.@@@@1@20@Stien til høyre er den gamle som ikke kan brukes lenger etter at Olefjorden ble demmet opp.@oe@11-1-2009
3022852@unknown@formal@none@1@S@The path to the right is the old one that is no longer used after Olefjorden was dammed up.@@@@1@19@Stien til høyre er den gamle som ikke kan brukes lenger etter at Olefjorden ble demmet opp.@oe@11-1-2009
3022853@unknown@formal@none@1@S@The right-hand branch can no longer be used due to the damming of Olefjorden.@@@@1@14@Stien til høyre er den gamle som ikke kan brukes lenger etter at Olefjorden ble demmet opp.@oe@11-1-2009
3022861@unknown@formal@none@1@S@You continue northeastwards toward Systerbottjernet and then south of it eastwards towards Skjeldrehornet, over Oleberga, and north of Bergaåntjern to Marabotthornet.@@@@1@21@Du fortsetter nordøstover mot Systerbottjernet og så sør for dette østover mot Skjeldrehornet, over Oleberga, og nord om Bergaåntjern til Marabotthornet.@oe@11-1-2009
3022862@unknown@formal@none@1@S@You must continue northeast toward Systerbottjernet and then, a little south of this, toward the east to Skjeldrehornet, across Oleberga and north around Bergaåntjern to Marabotthornet.@@@@1@26@Du fortsetter nordøstover mot Systerbottjernet og så sør for dette østover mot Skjeldrehornet, over Oleberga, og nord om Bergaåntjern til Marabotthornet.@oe@11-1-2009
3022863@unknown@formal@none@1@S@You go in a northeasterly direction to Systerbottjernet, along its southern shore to the east toward Skjeldrehornet, over Oleberga, and to the north of Bergaåntjørn to Marabotthornet.@@@@1@27@Du fortsetter nordøstover mot Systerbottjernet og så sør for dette østover mot Skjeldrehornet, over Oleberga, og nord om Bergaåntjern til Marabotthornet.@oe@11-1-2009
3022871@unknown@formal@none@1@S@Besides, on the way you pass a fine, little ridge with a good view both southwards and northwards; it's a fine rest stop.@@@@1@23@Underveis passerer du forresten en fin liten egg med god utsikt både sørover og nordover, det er en utmerket rasteplass.@oe@11-1-2009
3022872@unknown@formal@none@1@S@Along the way, you will pass a nice little ridge with a good view to both the south and north; it is an excellent spot to stop for a rest.@@@@1@30@Underveis passerer du forresten en fin liten egg med god utsikt både sørover og nordover, det er en utmerket rasteplass.@oe@11-1-2009
3022873@unknown@formal@none@1@S@Along the way you pass a nice little crest with a fine view north and south, suitable for a stop.@@@@1@20@Underveis passerer du forresten en fin liten egg med god utsikt både sørover og nordover, det er en utmerket rasteplass.@oe@11-1-2009
3022881@unknown@formal@none@1@S@From the summit of Marabotthornet, the trail goes steadily down towards Seksin, and then on its south side and eastwards on a hillside with a good view of Raudfjorden.@@@@1@29@Fra toppen av Marabotthornet går det jevnt nedover mot Seksin, og så på sørsiden av denne og østover i lia med god utsikt mot Raudfjorden.@oe@11-1-2009
3022882@unknown@formal@none@1@S@From the top of Marabotthornet, the course runs evenly downward toward Seksin, and then along the southern side of this and east along the mountain side, with a good view of Raudfjorden.@@@@1@32@Fra toppen av Marabotthornet går det jevnt nedover mot Seksin, og så på sørsiden av denne og østover i lia med god utsikt mot Raudfjorden.@oe@11-1-2009
3022883@unknown@formal@none@1@S@A steady descent leads from the top of Marabotthornet toward Seksin, then south of the lake, following the hill eastward with a nice view of Raufjorden.@@@@1@26@Fra toppen av Marabotthornet går det jevnt nedover mot Seksin, og så på sørsiden av denne og østover i lia med god utsikt mot Raudfjorden.@oe@11-1-2009
3022891@unknown@formal@none@1@S@Bitihorn, 1607 meters over sea level (you should go to this summit sometime!) is skirted on its north side, and soon you're down at the State highway, which you must follow for a good kilometer northwards to Bygdin Fjellhotell.@@@@1@39@Bitihorn, 1607 m o.h. (den toppen bør du besøke en gang!) rundes på nordsiden, og snart er du nede på riksveien du må følge en drøy kilometer nordover til Bygdin Fjellhotell.@oe@11-1-2009
3022892@unknown@formal@none@1@S@Bitihorn, 1607 meters above sea level (you really must visit this peak once!), is passed on the northern side, and soon you are down on the state highway, which you follow a little over a kilometer north to Bygdin Mountain Hotel.@@@@1@41@Bitihorn, 1607 m o.h. (den toppen bør du besøke en gang!) rundes på nordsiden, og snart er du nede på riksveien du må følge en drøy kilometer nordover til Bygdin Fjellhotell.@oe@11-1-2009
3022893@unknown@formal@none@1@S@Bitihorn, at 5270 feet (a summit you should plan to visit!), is skirted to the north, and soon you get to the main road, which must be walked a short mile to Bygdin Fjellhotel.@@@@1@34@Bitihorn, 1607 m o.h. (den toppen bør du besøke en gang!) rundes på nordsiden, og snart er du nede på riksveien du må følge en drøy kilometer nordover til Bygdin Fjellhotell.@oe@11-1-2009
3022911@unknown@formal@none@1@XP@Skinnegga@@@@1@1@Skinnegga@oe@11-1-2009
3022912@unknown@formal@none@1@XP@Skinnegga@@@@1@1@Skinnegga@oe@11-1-2009
3022913@unknown@formal@none@1@XP@Skinnegga@@@@1@1@Skinnegga@oe@11-1-2009
3022921@unknown@formal@none@1@S@- "Do you recall the view from Skineggen that morning?@@@@1@10@- Kann du minnast Utsynet fraa Skineggen den morgonen du?@oe@11-1-2009
3022922@unknown@formal@none@1@S@- Can you recall the View from Skineggen that morning?@@@@1@10@- Kann du minnast Utsynet fraa Skineggen den morgonen du?@oe@11-1-2009
3022923@unknown@formal@none@1@S@- Do you remember the view from Skinnegga that morning?@@@@1@10@- Kann du minnast Utsynet fraa Skineggen den morgonen du?@oe@11-1-2009
3022931@unknown@formal@none@1@S@When the white mist drifted between Skagastølstindane, and Kaldedalsbrærne glittered like gold in the sun!@@@@1@15@Daa den kvite Skodda dreiv bort millom Skagastølstindane, og Kaldedalsbræerne lyste som Gull i Solglansen!@oe@11-1-2009
3022932@unknown@formal@none@1@S@When the white Mist drifted away between Skagastølstindane, and the Kaldedal glaciers glittered like Gold in the radiance of the sun!@@@@1@21@Daa den kvite Skodda dreiv bort millom Skagastølstindane, og Kaldedalsbræerne lyste som Gull i Solglansen!@oe@11-1-2009
3022933@unknown@formal@none@1@S@With the white fog lifting off the Skagastøl peaks, and the Koldedalen glacier gleaming like gold in the sun!@@@@1@19@Daa den kvite Skodda dreiv bort millom Skagastølstindane, og Kaldedalsbræerne lyste som Gull i Solglansen!@oe@11-1-2009
3022941@unknown@formal@none@1@S@- Oh, oh, that I won't get there this summer!" sighed Aasmund Olavsson Vinje to his friend Sars as he lay mortally ill at Rikshospitalet in 1870, and added:@@@@1@29@- Aajei, aajei, at eg inkje skal koma dit i Sumar! sukket Aasmund Olavsson Vinje til vennen Sars da han lå dødssyk på Rikshospitalet i 1870, og tilføyde:@oe@11-1-2009
3022942@unknown@formal@none@1@S@Woe is me in the thought that I will not go there in the summertime!, sighed Aasmund Olavsson Vinje to his friend Sars as he lay deathly ill at the National Hospital in 1870, and he added:@@@@1@37@- Aajei, aajei, at eg inkje skal koma dit i Sumar! sukket Aasmund Olavsson Vinje til vennen Sars da han lå dødssyk på Rikshospitalet i 1870, og tilføyde:@oe@11-1-2009
3022943@unknown@formal@none@1@S@- Alas, I cannot go there this summer, sighed Aasmund Olavsson Vinje to his friend Sars as he lay dying at an Oslo hospital in 1870, then adding:@@@@1@28@- Aajei, aajei, at eg inkje skal koma dit i Sumar! sukket Aasmund Olavsson Vinje til vennen Sars da han lå dødssyk på Rikshospitalet i 1870, og tilføyde:@oe@11-1-2009
3022951@unknown@formal@none@1@S@- "But when I'm laid in my coffin, my spirit shall seek its home up in the mountains, and I will sit on Falketind and gaze out over Norway, and the mountain chains shall come forth."@@@@1@36@- Men naar eg no er lagd i Kista, so vil mi Aand slaa upp sin Heim deruppe millom Fjelli, og so vil eg sitja paa Falketind og sjaa utyver Norig, og Fjellradirne skal stiga fram.@oe@11-1-2009
3022952@unknown@formal@none@1@S@But when I am laid in the Coffin, my Soul will revisit its Home up yonder between the Mountains, and I will sit atop Falketind and gaze out over Norway, and the range of Mountains will emerge into view.@@@@1@39@- Men naar eg no er lagd i Kista, so vil mi Aand slaa upp sin Heim deruppe millom Fjelli, og so vil eg sitja paa Falketind og sjaa utyver Norig, og Fjellradirne skal stiga fram.@oe@11-1-2009
3022953@unknown@formal@none@1@S@- But once I have been laid in my coffin, my spirit will take residence up there among the mountains, so I will sit up on Falketind, looking out over Norway and watching the ranges rise.@@@@1@36@- Men naar eg no er lagd i Kista, so vil mi Aand slaa upp sin Heim deruppe millom Fjelli, og so vil eg sitja paa Falketind og sjaa utyver Norig, og Fjellradirne skal stiga fram.@oe@11-1-2009
3022961@unknown@formal@none@1@S@Skinnegga is a good example of height not meaning everything in the Jotunheimen.@@@@1@13@Skinnegga er et godt eksempel på at det ikke alltid er høyden som teller i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3022962@unknown@formal@none@1@S@Skinnegga is a good example of the fact that height is not always what counts in Jotunheimen.@@@@1@17@Skinnegga er et godt eksempel på at det ikke alltid er høyden som teller i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3022963@unknown@formal@none@1@S@Skinnegga is proof that elevation is not always paramount in Jotunheimen.@@@@1@11@Skinnegga er et godt eksempel på at det ikke alltid er høyden som teller i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3022971@unknown@formal@none@1@S@The Utsikten promontory is just 1518 meters, and lies only a few kilometers south of Fondsbu.@@@@1@16@Fortoppen Utsikten er bare 1518 meter, og ligger bare noen få kilometer sør for Fondsbu.@oe@11-1-2009
3022972@unknown@formal@none@1@S@Utsikten, below the peak, is only 1518 meters in altitude and is located only a few kilometers south of Fondsbu.@@@@1@20@Fortoppen Utsikten er bare 1518 meter, og ligger bare noen få kilometer sør for Fondsbu.@oe@11-1-2009
3022973@unknown@formal@none@1@S@Its lesser summit, Utsikten, at 4980 feet, lies a few miles south of Fondsbu, easily reached in an afternoon hike or as a detour on the trip to Yksendalsbu.@@@@1@29@Fortoppen Utsikten er bare 1518 meter, og ligger bare noen få kilometer sør for Fondsbu.@oe@11-1-2009
3022981@unknown@formal@none@1@S@It's easy to get to on a little afternoon hike or on a side trip from the route towards Yksendalsbu.@@@@1@20@Den nås lett på en liten ettermiddagstur eller avstikker fra ruta over mot Yksendalsbu.@oe@11-1-2009
3022982@unknown@formal@none@1@S@It is easily reached on an afternoon outing or side trip from the route over to Yksendalsbu.@@@@1@17@Den nås lett på en liten ettermiddagstur eller avstikker fra ruta over mot Yksendalsbu.@oe@11-1-2009
3022983@unknown@formal@none@1@S@Its lesser summit, Utsikten, at 4980 feet, lies a few miles south of Fondsbu, easily reached in an afternoon hike or as a detour on the trip to Yksendalsbu.@@@@1@29@Den nås lett på en liten ettermiddagstur eller avstikker fra ruta over mot Yksendalsbu.@oe@11-1-2009
3022991@unknown@formal@none@1@XP@Lengths@@@@1@1@Lengder@oe@11-1-2009
3022992@unknown@formal@none@1@XP@Length@@@@1@1@Lengder@oe@11-1-2009
3022993@unknown@formal@none@1@XP@Distances@@@@1@1@Lengder@oe@11-1-2009
3023001@unknown@formal@none@1@@Fondsbu - Yksendalsbu, 6 hours@@@@0@5@Fondsbu - Yksendalsbu, 6 t.@oe@11-1-2009
3023002@unknown@formal@none@1@@Fondsbu - Yksendalsbu, 6 hrs.@@@@0@5@Fondsbu - Yksendalsbu, 6 t.@oe@11-1-2009
3023003@unknown@formal@none@1@@Fondsbu - Yksendalsbu, 6 h.@@@@0@5@Fondsbu - Yksendalsbu, 6 t.@oe@11-1-2009
3023011@unknown@formal@none@1@@Yksendalsbu - Bygdin, 7 hours@@@@0@5@Yksendalsbu - Bygdin, 7 t.@oe@11-1-2009
3023012@unknown@formal@none@1@@Yksendalsbu - Bygdin, 7 hrs.@@@@0@5@Yksendalsbu - Bygdin, 7 t.@oe@11-1-2009
3023013@unknown@formal@none@1@@Yksendalsbu - Bygdin, 7 h.@@@@0@5@Yksendalsbu - Bygdin, 7 t.@oe@11-1-2009
3023031@unknown@formal@none@1@XP@Lodgings@@@@1@1@Overnattingssteder@oe@11-1-2009
3023032@unknown@formal@none@1@XP@Overnight Accommodations@@@@1@2@Overnattingssteder@oe@11-1-2009
3023033@unknown@formal@none@1@XP@Lodging@@@@1@1@Overnattingssteder@oe@11-1-2009
3023041@unknown@formal@none@1@XP@Fondsbu, Eidsbugarden, Bygdin Fjellhotell, several places at Beitostølen.@@@@1@8@Fondsbu, Eidsbugarden, Bygdin Fjellhotell, flere steder på Beitostølen.@oe@11-1-2009
3023042@unknown@formal@none@1@XP@Fondsbu, Eidsbugarden, Bygdin Fjellhotell, several other places at Beitostølen.@@@@1@9@Fondsbu, Eidsbugarden, Bygdin Fjellhotell, flere steder på Beitostølen.@oe@11-1-2009
3023043@unknown@formal@none@1@XP@Fondsbu, Eidsbugarden, Bygdin Fjellhotell, and various places at Beitostølen.@@@@1@9@Fondsbu, Eidsbugarden, Bygdin Fjellhotell, flere steder på Beitostølen.@oe@11-1-2009
3023061@unknown@formal@none@1@XP@Public transportation@@@@1@2@Kommunikasjoner@oe@11-1-2009
3023062@unknown@formal@none@1@XP@Communications@@@@1@1@Kommunikasjoner@oe@11-1-2009
3023063@unknown@formal@none@1@XP@Transportation@@@@1@1@Kommunikasjoner@oe@11-1-2009
3023071@unknown@formal@none@1@XP@Road and bus service to Fondsbu, likewise past Bygdin Fjellhotell.@@@@1@10@Bilvei og bussrute til Fondsbu, det samme forbi Bygdin Fjellhotell.@oe@11-1-2009
3023072@unknown@formal@none@1@XP@Automobile route and bus route to Fondsbu; likewise past Bygdin Fjellhotell.@@@@1@11@Bilvei og bussrute til Fondsbu, det samme forbi Bygdin Fjellhotell.@oe@11-1-2009
3023073@unknown@formal@none@1@XP@Road and bus service to Fondsbu, also to Bygdin Fjellhotell.@@@@1@10@Bilvei og bussrute til Fondsbu, det samme forbi Bygdin Fjellhotell.@oe@11-1-2009
3023081@unknown@formal@none@1@XP@Boat service on Bygdin.@@@@1@4@Båtrute på Bygdin.@oe@11-1-2009
3023082@unknown@formal@none@1@XP@Shuttle boat route at Bygdin.@@@@1@5@Båtrute på Bygdin.@oe@11-1-2009
3023083@unknown@formal@none@1@XP@Boat service on Bygdin.@@@@1@4@Båtrute på Bygdin.@oe@11-1-2009
3023101@unknown@formal@none@1@XP@Popular round tour between major peaks@@@@1@6@Populær rundtur mellom store topper@oe@11-1-2009
3023102@unknown@formal@none@1@XP@Popular round trip between great mountain peaks@@@@1@7@Populær rundtur mellom store topper@oe@11-1-2009
3023103@unknown@formal@none@1@XP@Popular High Peaks Loop@@@@1@4@Populær rundtur mellom store topper@oe@11-1-2009
3023111@unknown@formal@none@1@@Hike 2b - 3 days - gg@@@@0@7@Tur 2b - 3 dager - gg@oe@11-1-2009
3023112@unknown@formal@none@1@@Trip 2b - 3 days - gg@@@@0@7@Tur 2b - 3 dager - gg@oe@11-1-2009
3023113@unknown@formal@none@1@@Trip 2b - 3 days - gg@@@@0@7@Tur 2b - 3 dager - gg@oe@11-1-2009
3023121@unknown@formal@none@1@S@Fondsbu is DNT's newest staffed lodge in the Jotunheimen, Gjendebu the oldest, and Olavsbu the largest self-service cabin.@@@@1@18@Fondsbu er DNTs yngste betjente hytte i Jotunheimen, Gjendebu den eldste og Olavsbu den største selvbetjeningshytta.@oe@11-1-2009
3023122@unknown@formal@none@1@S@Fondsbu is DNT's most recent staffed lodge in Jotunheimen, Gjendebu the oldest self-service lodge.@@@@1@14@Fondsbu er DNTs yngste betjente hytte i Jotunheimen, Gjendebu den eldste og Olavsbu den største selvbetjeningshytta.@oe@11-1-2009
3023123@unknown@formal@none@1@S@Fondsbu is DNT's newest staffed hut in Jotunheimen, Gjendebu the oldest, and Olavsbu the largest self-service hut.@@@@1@17@Fondsbu er DNTs yngste betjente hytte i Jotunheimen, Gjendebu den eldste og Olavsbu den største selvbetjeningshytta.@oe@11-1-2009
3023131@unknown@formal@none@1@S@A round tour between them in relatively easy terrain with several options for side trips to major peaks, is popular.@@@@1@20@En rundtur til disse i forholdsvis lett terreng med en rekke muligheter for avstikkere til stortopper, er populært.@oe@11-1-2009
3023132@unknown@formal@none@1@S@A round trip to these through relatively easy terrain with a number of opportunities for side trips to the great peaks, is popular.@@@@1@23@En rundtur til disse i forholdsvis lett terreng med en rekke muligheter for avstikkere til stortopper, er populært.@oe@11-1-2009
3023133@unknown@formal@none@1@S@A loop that includes these, in fairly easy terrain, with optional side trips, is a favorite.@@@@1@16@En rundtur til disse i forholdsvis lett terreng med en rekke muligheter for avstikkere til stortopper, er populært.@oe@11-1-2009
3023141@unknown@formal@none@1@XP@1. Fondsbu to Olavsbu@@@@1@4@1. Fondsbu til Olavsbu@oe@11-1-2009
3023142@unknown@formal@none@1@XP@1. Fondsbu to Olavsbu@@@@1@4@1. Fondsbu til Olavsbu@oe@11-1-2009
3023143@unknown@formal@none@1@XP@Fondsbu - Olavsbu@@@@1@3@1. Fondsbu til Olavsbu@oe@11-1-2009
3023151@unknown@formal@none@1@S@For the first half kilometer, the route goes along a dirt road.@@@@1@12@Den første halve kilometeren går ruta på grusvei.@oe@11-1-2009
3023152@unknown@formal@none@1@S@The first half kilometer goes along a gravel road.@@@@1@9@Den første halve kilometeren går ruta på grusvei.@oe@11-1-2009
3023153@unknown@formal@none@1@S@The first quarter-mile runs along a gravel road past the Vinje cabin and then crosses Mjølkedøla on a bridge before the trail turns off up along the river.@@@@1@28@Den første halve kilometeren går ruta på grusvei.@oe@11-1-2009
3023161@unknown@formal@none@1@S@It passes the restored Vinjebua and crosses Mjølkedøla on a bridge before the trail goes up along the river.@@@@1@19@Den passerer den restaurerte Vinjebua og krysser Mjølkedøla på bro før stien tar av oppover langs elva.@oe@11-1-2009
3023162@unknown@formal@none@1@S@It passes the restored Vinjebua and crosses Mjølkedøla bridge before the path bears upward along the river.@@@@1@17@Den passerer den restaurerte Vinjebua og krysser Mjølkedøla på bro før stien tar av oppover langs elva.@oe@11-1-2009
3023163@unknown@formal@none@1@S@The first quarter-mile runs along a gravel road past the Vinje cabin and then crosses Mjølkedøla on a bridge before the trail turns off up along the river.@@@@1@28@Den passerer den restaurerte Vinjebua og krysser Mjølkedøla på bro før stien tar av oppover langs elva.@oe@11-1-2009
3023171@unknown@formal@none@1@S@As you follow it, you soon see why Mjølkedøla was so named.@@@@1@12@Når du følger den, skjønner du snart hvorfor Mjølkedøla har fått navnet sitt.@oe@11-1-2009
3023172@unknown@formal@none@1@S@As you follow it, you will soon discover how Mjølkedøla got its name.@@@@1@13@Når du følger den, skjønner du snart hvorfor Mjølkedøla har fått navnet sitt.@oe@11-1-2009
3023173@unknown@formal@none@1@S@Hiking alongside the river, you will see how it got "milky" as part of its name.@@@@1@16@Når du følger den, skjønner du snart hvorfor Mjølkedøla har fått navnet sitt.@oe@11-1-2009
3023181@unknown@formal@none@1@S@Though it's not pure white, it is in any case close to grey-white in periods when melt water runoff from the glaciers peaks.@@@@1@23@Om den ikke er helt hvit, er den i hvert fall bortimot gråhvit i perioder når avsmeltningen fra breen er på sitt høyeste.@oe@11-1-2009
3023182@unknown@formal@none@1@S@If not completely white, it is practically grayish white during periods when the melting ice from the glacier is most profuse.@@@@1@21@Om den ikke er helt hvit, er den i hvert fall bortimot gråhvit i perioder når avsmeltningen fra breen er på sitt høyeste.@oe@11-1-2009
3023183@unknown@formal@none@1@S@At least it is grayish-white when the ice melt is at its height.@@@@1@13@Om den ikke er helt hvit, er den i hvert fall bortimot gråhvit i perioder når avsmeltningen fra breen er på sitt høyeste.@oe@11-1-2009
3023191@unknown@formal@none@1@S@Up on the hillcrest before Store Mjølkedalsvatn, you come into Jotunheimen National Park just as you have a magnificent panorama.@@@@1@20@Oppe på bakkekammen før store Mjølkedalsvatn kommer du inn i Jotunheimen nasjonalpark samtidig som du har et flott rundskue.@oe@11-1-2009
3023192@unknown@formal@none@1@S@Up on the crest of the hill before the large Mjølkedal Lake, you will enter Jotunheimen National Park and experience a breathtaking panorama.@@@@1@23@Oppe på bakkekammen før store Mjølkedalsvatn kommer du inn i Jotunheimen nasjonalpark samtidig som du har et flott rundskue.@oe@11-1-2009
3023193@unknown@formal@none@1@S@Up on the ridge before getting to the large Mjølkedalsvatn you enter Jotunheimen National Park, just as you are treated to a grand panorama.@@@@1@24@Oppe på bakkekammen før store Mjølkedalsvatn kommer du inn i Jotunheimen nasjonalpark samtidig som du har et flott rundskue.@oe@11-1-2009
3023201@unknown@formal@none@1@S@The route continues on the east side of the lake, into a small valley and up in the saddle between Høgbrothøgda and Mjølkedalstind.@@@@1@23@Ruta fortsetter på østsiden av vannet, inn i en liten dal og opp i skaret mellom Høgbrothøgda og Mjølkedalstind.@oe@11-1-2009
3023202@unknown@formal@none@1@S@The route continues on the eastern side of the lake, into a small valley and up into the gorge between Høgbrothøgda and Mjølkedalstind.@@@@1@23@Ruta fortsetter på østsiden av vannet, inn i en liten dal og opp i skaret mellom Høgbrothøgda og Mjølkedalstind.@oe@11-1-2009
3023203@unknown@formal@none@1@S@The trail runs along the east side of the lake, into a small valley, and up to the gap between Høgbrothøgda and Mjølkedalstind.@@@@1@23@Ruta fortsetter på østsiden av vannet, inn i en liten dal og opp i skaret mellom Høgbrothøgda og Mjølkedalstind.@oe@11-1-2009
3023211@unknown@formal@none@1@S@Before the saddle, you pass two forks: first, the route to Skogadalsbøen branches off to the left, and after a few hundred meters, the route from Gjendebu comes in from the right and continues downhill, where it runs together with the route towards Skogadalsbøen.@@@@1@44@Før skaret passerer du to stideler: først er det ruta til Skogadalsbøen som tar av til venstre, og etter noen hundre meter kommer ruta fra Gjendebu inn fra høyre og fortsetter ned bakken, der den løper sammen med ruta mot Skogadalsbøen.@oe@11-1-2009
3023212@unknown@formal@none@1@S@Before the gorge, you will pass two intersections to the trail: first is the route to Skogadalsbøen bearing off to the left, and after a few hundred meters, the route from Gjendebu merges in from the right and continues down the mountainside, where it joins the trail toward Skogadalsbøen.@@@@1@49@Før skaret passerer du to stideler: først er det ruta til Skogadalsbøen som tar av til venstre, og etter noen hundre meter kommer ruta fra Gjendebu inn fra høyre og fortsetter ned bakken, der den løper sammen med ruta mot Skogadalsbøen.@oe@11-1-2009
3023213@unknown@formal@none@1@S@Two side trails are crossed before the gap, first the trail to Skogadalsbøen leaving to the left, then, a few hundred yards on, the Gjendebu trail enters from the right and continues down the hill, where it joins the one to Skogadalsbøen.@@@@1@42@Før skaret passerer du to stideler: først er det ruta til Skogadalsbøen som tar av til venstre, og etter noen hundre meter kommer ruta fra Gjendebu inn fra høyre og fortsetter ned bakken, der den løper sammen med ruta mot Skogadalsbøen.@oe@11-1-2009
3023221@unknown@formal@none@1@S@However, you continue over the saddle, down towards Øvre Sjogholsvatnet, and through talus to the saddle between Mjølkedalstind and Sjogholstind.@@@@1@20@Du fortsetter imidlertid over skaret, ned mot øvre Sjogholsvatnet, og gjennom ur til skaret mellom Mjølkedalstind og Sjogholstind.@oe@11-1-2009
3023222@unknown@formal@none@1@S@You, however, will continue over the gorge, down toward upper Sjogholsvatnet, and go through some rocky scree between Mjølkedalstind and Sjogholstind.@@@@1@21@Du fortsetter imidlertid over skaret, ned mot øvre Sjogholsvatnet, og gjennom ur til skaret mellom Mjølkedalstind og Sjogholstind.@oe@11-1-2009
3023223@unknown@formal@none@1@S@But you go on through the gap, down toward upper Sjogholsvatnet, across a rockslide to the saddle between Mjølkedalstind and Sjogholstind.@@@@1@21@Du fortsetter imidlertid over skaret, ned mot øvre Sjogholsvatnet, og gjennom ur til skaret mellom Mjølkedalstind og Sjogholstind.@oe@11-1-2009
3023231@unknown@formal@none@1@S@From there, there's more talus all the way to Olavsbu, but the view is splendid, and the cabin is splendidly located.@@@@1@21@Derfra er det mer ur fram til Olavsbu, men utsikten er flott, og hytta ligger usedvanlig storslagent til.@oe@11-1-2009
3023232@unknown@formal@none@1@S@From there, there is still more scree all the way to Olavsbu, but the view is wonderful, and the lodge is situated in an extraordinarily splendid location.@@@@1@27@Derfra er det mer ur fram til Olavsbu, men utsikten er flott, og hytta ligger usedvanlig storslagent til.@oe@11-1-2009
3023233@unknown@formal@none@1@S@From here there is more rock before getting to Olavsbu, but the view is fine, and the hut is strikingly situated.@@@@1@21@Derfra er det mer ur fram til Olavsbu, men utsikten er flott, og hytta ligger usedvanlig storslagent til.@oe@11-1-2009
3023241@unknown@formal@none@1@XP@2. Olavsbu to Gjendebu@@@@1@4@2. Olavsbu til Gjendebu@oe@11-1-2009
3023242@unknown@formal@none@1@XP@2. Olavsbu to Gjendebu@@@@1@4@2. Olavsbu til Gjendebu@oe@11-1-2009
3023243@unknown@formal@none@1@XP@Olavsbu - Gjendebu@@@@1@3@2. Olavsbu til Gjendebu@oe@11-1-2009
3023251@unknown@formal@none@1@S@The route to Gjendebu is relatively easy and fine.@@@@1@9@Ruta til Gjendebu er ganske lett og fin.@oe@11-1-2009
3023252@unknown@formal@none@1@S@The route to Gjendebu is very easy and pleasant.@@@@1@9@Ruta til Gjendebu er ganske lett og fin.@oe@11-1-2009
3023253@unknown@formal@none@1@S@The trail to Gjendebu is fairly nice and easy.@@@@1@9@Ruta til Gjendebu er ganske lett og fin.@oe@11-1-2009
3023261@unknown@formal@none@1@S@Aside from a few stretches with talus and old snow that often lies late in the summer so high in the mountains, the trail is good and well marked through the entire Raudalen to Grisletjørnene.@@@@1@35@Bortsett fra noen partier med ur og gammel snø som ofte ligger lenge utover sommeren såpass høyt til fjells, er det god sti og bra merket gjennom hele Raudalen til Grisletjørnene.@oe@11-1-2009
3023262@unknown@formal@none@1@S@Except for some rocky portions and old snow that often lingers over the summer at this mountain altitude, it is a good path that is well marked throughout all of Raudalen to Grisletjørnene.@@@@1@33@Bortsett fra noen partier med ur og gammel snø som ofte ligger lenge utover sommeren såpass høyt til fjells, er det god sti og bra merket gjennom hele Raudalen til Grisletjørnene.@oe@11-1-2009
3023263@unknown@formal@none@1@S@Apart from a few spots of scree and old snow, which tends to stay far into the summer at this elevation, the trail is good and well marked all along Raudalen to Grisletjørnene.@@@@1@33@Bortsett fra noen partier med ur og gammel snø som ofte ligger lenge utover sommeren såpass høyt til fjells, er det god sti og bra merket gjennom hele Raudalen til Grisletjørnene.@oe@11-1-2009
3023271@unknown@formal@none@1@S@The route goes around the southernmost of the tarns and first meets the route from Skogadalsbøen, and then a good kilometer afterwards, also the route from Fondsbu.@@@@1@27@Ruta runder det søndre av tjernene og møter først ruta fra Skogadalsbøen, og etter en drøy kilometers vei også ruta fra Fondsbu.@oe@11-1-2009
3023272@unknown@formal@none@1@S@The route goes around the southern pond and meets the first route from Skogadalsbøen, and after a little more than a kilometer, the second route from Fondsbu, as well.@@@@1@29@Ruta runder det søndre av tjernene og møter først ruta fra Skogadalsbøen, og etter en drøy kilometers vei også ruta fra Fondsbu.@oe@11-1-2009
3023273@unknown@formal@none@1@S@It skirts the southernmost of the tarns, meeting first the trail from Skogadalsbøen and, in another short mile, the one from Fondsbu.@@@@1@22@Ruta runder det søndre av tjernene og møter først ruta fra Skogadalsbøen, og etter en drøy kilometers vei også ruta fra Fondsbu.@oe@11-1-2009
3023281@unknown@formal@none@1@S@Up in Raudalen there's rather little vegetation, but as you come down in Vesleådalen, mother nature takes over again in full measure.@@@@1@22@Oppe i Raudalen er det heller sparsomt med vegetasjon, men etter hvert som du kommer nedover i Vesleådalen, tar naturen igjen i rikt monn.@oe@11-1-2009
3023282@unknown@formal@none@1@S@Up in Raudalen, vegetation is rather sparse, but as you come down into Vesleådalen, nature makes up for this abundantly.@@@@1@20@Oppe i Raudalen er det heller sparsomt med vegetasjon, men etter hvert som du kommer nedover i Vesleådalen, tar naturen igjen i rikt monn.@oe@11-1-2009
3023283@unknown@formal@none@1@S@High up in Raudalen vegetation is sparse, but as you descend into Vesleådalen, nature recovers nicely.@@@@1@16@Oppe i Raudalen er det heller sparsomt med vegetasjon, men etter hvert som du kommer nedover i Vesleådalen, tar naturen igjen i rikt monn.@oe@11-1-2009
3023291@unknown@formal@none@1@S@Birch woods surround the trail, and the botanically interested will find even warmth-loving plants in this area, even though the elevation is well over 1000 meters above sea level.@@@@1@29@Bjørkeskogen står tett rundt stien, og botanisk interesserte vil finne til og med ganske varmekjære planter i dette området, selv om høyden er godt over 1000 meter over havet.@oe@11-1-2009
3023292@unknown@formal@none@1@S@The birch woods are dense along the path, and people interested in botany will even find thermophilic plants in this area, even though the altitude is well over 100 meters above sea level.@@@@1@33@Bjørkeskogen står tett rundt stien, og botanisk interesserte vil finne til og med ganske varmekjære planter i dette området, selv om høyden er godt over 1000 meter over havet.@oe@11-1-2009
3023293@unknown@formal@none@1@S@The birch forest crowds the trail, and in this area plant-lovers may spot species that prefer a fair amount of heat, even though we are at more than 3300 feet above sea level.@@@@1@33@Bjørkeskogen står tett rundt stien, og botanisk interesserte vil finne til og med ganske varmekjære planter i dette området, selv om høyden er godt over 1000 meter over havet.@oe@11-1-2009
3023301@unknown@formal@none@1@S@That says something about the arability around Gjende.@@@@1@8@Det forteller sitt om de gode vekstvilkårene rundt Gjende.@oe@11-1-2009
3023302@unknown@formal@none@1@S@This says a lot about the growing conditions around Gjende.@@@@1@10@Det forteller sitt om de gode vekstvilkårene rundt Gjende.@oe@11-1-2009
3023303@unknown@formal@none@1@S@This says something about the fertile soil around Gjende.@@@@1@9@Det forteller sitt om de gode vekstvilkårene rundt Gjende.@oe@11-1-2009
3023311@unknown@formal@none@1@S@Particularly in early summer there's a glorious show of colors.@@@@1@10@Særlig på forsommeren er fargeprakten stor.@oe@11-1-2009
3023312@unknown@formal@none@1@S@Especially during the pre-summer season.@@@@1@5@Særlig på forsommeren er fargeprakten stor.@oe@11-1-2009
3023313@unknown@formal@none@1@S@The flowers are particularly profuse in early summer.@@@@1@8@Særlig på forsommeren er fargeprakten stor.@oe@11-1-2009
3023321@unknown@formal@none@1@S@That's when the bird life also peaks, as several species nest in this area.@@@@1@14@Da er også fuglelivet på sitt mest intense, en rekke arter hekker i dette området.@oe@11-1-2009
3023322@unknown@formal@none@1@S@At this time of year, bird life is at its most intense period; a number of species nest in this area.@@@@1@21@Da er også fuglelivet på sitt mest intense, en rekke arter hekker i dette området.@oe@11-1-2009
3023323@unknown@formal@none@1@S@This is also the busiest season for the birds, a number of whom nest in the area.@@@@1@17@Da er også fuglelivet på sitt mest intense, en rekke arter hekker i dette området.@oe@11-1-2009
3023331@unknown@formal@none@1@S@The last kilometer up to the lodge runs over a flat delta built up of alluvial deposit from Storåa and Vensleåa.@@@@1@21@Den siste kilometeren fram til hytta går over et flatt delta som er bygget opp av slam fra Storåa og Vesleåa.@oe@11-1-2009
3023332@unknown@formal@none@1@S@The last kilometer as far as the lodge goes over a flat delta that has been built up with deposits from the Storåa and Vesleåa rivers.@@@@1@26@Den siste kilometeren fram til hytta går over et flatt delta som er bygget opp av slam fra Storåa og Vesleåa.@oe@11-1-2009
3023333@unknown@formal@none@1@S@The final half mile to the hut runs across a flat delta created by deposits from Storåa and Vesleåa.@@@@1@19@Den siste kilometeren fram til hytta går over et flatt delta som er bygget opp av slam fra Storåa og Vesleåa.@oe@11-1-2009
3023341@unknown@formal@none@1@S@The front of the delta edges out year by year, and not so many years will pass before it's no longer possible to dock a rowboat at Gjendebu.@@@@1@28@Fronten på deltaet bygges utover år for år, og det vil ikke gå mange år før det ikke lenger er mulig å legge til med småbåt ved Gjendebu.@oe@11-1-2009
3023342@unknown@formal@none@1@S@The delta's front expands forward year by year, and it won't be many years before it will no longer be possible to tie up row boats at Gjendebu.@@@@1@28@Fronten på deltaet bygges utover år for år, og det vil ikke gå mange år før det ikke lenger er mulig å legge til med småbåt ved Gjendebu.@oe@11-1-2009
3023343@unknown@formal@none@1@S@The delta front advances every year, and in a few years it will not be possible to land even small boats by Gjendebu.@@@@1@23@Fronten på deltaet bygges utover år for år, og det vil ikke gå mange år før det ikke lenger er mulig å legge til med småbåt ved Gjendebu.@oe@11-1-2009
3023351@unknown@formal@none@1@S@The dock for the scheduled boat on Gjende was moved outward several years ago.@@@@1@14@Brygga for rutebåten på Gjende er flyttet utover for mange år siden.@oe@11-1-2009
3023352@unknown@formal@none@1@S@The pier for the shuttle boat at Gjende was long ago moved further out.@@@@1@14@Brygga for rutebåten på Gjende er flyttet utover for mange år siden.@oe@11-1-2009
3023353@unknown@formal@none@1@S@The quay for the ferryboat has long since been moved farther out.@@@@1@12@Brygga for rutebåten på Gjende er flyttet utover for mange år siden.@oe@11-1-2009
3023361@unknown@formal@none@1@S@Just before the lodge, Storåa is crossed on a solid bridge.@@@@1@11@Rett før hytta krysses Storåa på solid bro.@oe@11-1-2009
3023362@unknown@formal@none@1@S@Just before the lodge, Storåa river is crossed via a solid bridge.@@@@1@12@Rett før hytta krysses Storåa på solid bro.@oe@11-1-2009
3023363@unknown@formal@none@1@S@Just before the hut Storåa is crossed on a sturdy bridge.@@@@1@11@Rett før hytta krysses Storåa på solid bro.@oe@11-1-2009
3023371@unknown@formal@none@1@S@Look at the torrent and you will understand that the river has the power to carry lots of soil from the mountains above.@@@@1@23@Se på strømmen, så vil du forstå at elva har krefter til å frakte med seg mye løsmasse fra fjellene ovenfor.@oe@11-1-2009
3023372@unknown@formal@none@1@S@Take a look at the rapids, and you will understand why the river has the power to carry with it so much silt and loose stone from the mountains above.@@@@1@30@Se på strømmen, så vil du forstå at elva har krefter til å frakte med seg mye løsmasse fra fjellene ovenfor.@oe@11-1-2009
3023373@unknown@formal@none@1@S@Notice the current and you will understand the forces that bring masses of sediment from the mountains.@@@@1@17@Se på strømmen, så vil du forstå at elva har krefter til å frakte med seg mye løsmasse fra fjellene ovenfor.@oe@11-1-2009
3023391@unknown@formal@none@1@XP@3. Gjendebu to Fondsbu@@@@1@4@3. Gjendebu til Fondsbu@oe@11-1-2009
3023392@unknown@formal@none@1@XP@3. Gjendebu to Fondsbu@@@@1@4@3. Gjendebu til Fondsbu@oe@11-1-2009
3023393@unknown@formal@none@1@XP@Gjendebu - Fondsbu@@@@1@3@3. Gjendebu til Fondsbu@oe@11-1-2009
3023401@unknown@formal@none@1@S@If you wish to complete the round tour back to Fondsbu, there are several alternatives to choose among.@@@@1@18@Hvis du vil fullføre rundturen tilbake til Fondsbu, er det flere alternativer å velge mellom.@oe@11-1-2009
3023402@unknown@formal@none@1@S@If you want to complete a round trip returning to Fondsbu, there are several alternatives from which to choose.@@@@1@19@Hvis du vil fullføre rundturen tilbake til Fondsbu, er det flere alternativer å velge mellom.@oe@11-1-2009
3023403@unknown@formal@none@1@S@Should you decide to complete the loop back to Fondsbu, you have several options.@@@@1@14@Hvis du vil fullføre rundturen tilbake til Fondsbu, er det flere alternativer å velge mellom.@oe@11-1-2009
3023411@unknown@formal@none@1@S@There are marked routes to Torfinnsbu and onward to Fondsbu, and you can take the boat on Bygdin.@@@@1@18@Det er merket ruter til Torfinnsbu og videre til Fondsbu, og det er mulig å ta båten på Bygdin.@oe@11-1-2009
3023412@unknown@formal@none@1@S@There are marked trails to Torfinnsbu and on to Fondsbu, and it is possible to take the boat on Bygdin Lake.@@@@1@21@Det er merket ruter til Torfinnsbu og videre til Fondsbu, og det er mulig å ta båten på Bygdin.@oe@11-1-2009
3023413@unknown@formal@none@1@S@There are marked trails to Torfinnsbu and on to Fondsbu, or you can take the boat on Bygdin.@@@@1@18@Det er merket ruter til Torfinnsbu og videre til Fondsbu, og det er mulig å ta båten på Bygdin.@oe@11-1-2009
3023421@unknown@formal@none@1@S@However, the shortest route is back the way you came, that is, up Veslådalen.@@@@1@14@Den korteste ruta går imidlertid tilbake der du kom, altså opp Veslådalen.@oe@11-1-2009
3023422@unknown@formal@none@1@S@The shortest route, however, runs back the way you came, i.e. up Veslådalen.@@@@1@13@Den korteste ruta går imidlertid tilbake der du kom, altså opp Veslådalen.@oe@11-1-2009
3023423@unknown@formal@none@1@S@But the shortest route is retracing your steps through Vesleådalen.@@@@1@10@Den korteste ruta går imidlertid tilbake der du kom, altså opp Veslådalen.@oe@11-1-2009
3023431@unknown@formal@none@1@S@Uppermost in the valley, north of the knoll aptly named Rundtom, the trail forks.@@@@1@14@Øverst i dalen, nord for kollen med det betegnende navnet Rundtom, deler stien seg.@oe@11-1-2009
3023432@unknown@formal@none@1@S@Uppermost in the valley, north of the hillcrest that bears the appropriate name Rundtom, the path divides.@@@@1@17@Øverst i dalen, nord for kollen med det betegnende navnet Rundtom, deler stien seg.@oe@11-1-2009
3023433@unknown@formal@none@1@S@At the head of the valley, north of the hillock Rundtom, the trail forks.@@@@1@14@Øverst i dalen, nord for kollen med det betegnende navnet Rundtom, deler stien seg.@oe@11-1-2009
3023441@unknown@formal@none@1@S@The route towards Olavsbu and Skogadalsbøen goes to the right, while the one to Fondsbu goes straight ahead.@@@@1@18@Rutene mot Olavsbu og Skogadalsbøen går mot høyre, den til Fondsbu går rett fram.@oe@11-1-2009
3023442@unknown@formal@none@1@S@The routes toward Olavsbu and Skogadalsbøen bear to the right; the one to Fondsbu continues straight ahead.@@@@1@17@Rutene mot Olavsbu og Skogadalsbøen går mot høyre, den til Fondsbu går rett fram.@oe@11-1-2009
3023443@unknown@formal@none@1@S@The trail to Olavsbu and Skogadalsbøen veers right, while the one to Fondsbu goes straight ahead.@@@@1@16@Rutene mot Olavsbu og Skogadalsbøen går mot høyre, den til Fondsbu går rett fram.@oe@11-1-2009
3023451@unknown@formal@none@1@S@If you wish to follow an alternative route to Fondsbu that in addition is shorter, you should however go to the right.@@@@1@22@Vil du følge en alternativ rute til Fondsbu som til og med er kortere, må du forresten ta til høyre.@oe@11-1-2009
3023452@unknown@formal@none@1@S@If you want to follow an alternative route to Fondsbu, one that is even shorter, you have to go to the right.@@@@1@22@Vil du følge en alternativ rute til Fondsbu som til og med er kortere, må du forresten ta til høyre.@oe@11-1-2009
3023453@unknown@formal@none@1@S@An even shorter route can be found turning right and then following the post road north of Geithø, holding a steady course for Fondsbu.@@@@1@24@Vil du følge en alternativ rute til Fondsbu som til og med er kortere, må du forresten ta til høyre.@oe@11-1-2009
3023461@unknown@formal@none@1@S@The old post road over to Fondsbu runs on the north side of Geithø and keeps a steady course towards Fondsbu.@@@@1@21@Den gamle postveien over til Fondsbu går på nordsiden av Geithø og holder stø kurs mot Fondsbu.@oe@11-1-2009
3023462@unknown@formal@none@1@S@The old postal route over to Fondsbu passes Geithø on the northern side and heads directly toward Fondsbu.@@@@1@18@Den gamle postveien over til Fondsbu går på nordsiden av Geithø og holder stø kurs mot Fondsbu.@oe@11-1-2009
3023463@unknown@formal@none@1@S@An even shorter route can be found turning right and then following the post road north of Geithø, holding a steady course for Fondsbu.@@@@1@24@Den gamle postveien over til Fondsbu går på nordsiden av Geithø og holder stø kurs mot Fondsbu.@oe@11-1-2009
3023471@unknown@formal@none@1@S@The post road is shown on the map but no longer marked in terrain, so you must read the map to follow the route.@@@@1@24@Postveien er avmerket på kartet, men ikke lenger merket i terrenget, så du må kunne lese kartet for å følge denne ruta.@oe@11-1-2009
3023472@unknown@formal@none@1@S@The postal road is marked on the map, but no longer in the terrain itself, so you will need to be able to read a map in order to follow this route.@@@@1@32@Postveien er avmerket på kartet, men ikke lenger merket i terrenget, så du må kunne lese kartet for å følge denne ruta.@oe@11-1-2009
3023473@unknown@formal@none@1@S@The road is marked on the map, but not in the terrain, so you need to read the map if this is your choice.@@@@1@24@Postveien er avmerket på kartet, men ikke lenger merket i terrenget, så du må kunne lese kartet for å følge denne ruta.@oe@11-1-2009
3023481@unknown@formal@none@1@S@It's quite steep toward the end down towards Fondsbu.@@@@1@9@Den er ganske bratt på slutten ned mot Fondsbu.@oe@11-1-2009
3023482@unknown@formal@none@1@S@It is quite steep toward the end, down toward Fondsbu.@@@@1@10@Den er ganske bratt på slutten ned mot Fondsbu.@oe@11-1-2009
3023483@unknown@formal@none@1@S@There is also a steep approach to Fondsbu.@@@@1@8@Den er ganske bratt på slutten ned mot Fondsbu.@oe@11-1-2009
3023491@unknown@formal@none@1@S@The T-marked route continues on the south side of Geithø towards Høystakktjernet.@@@@1@12@Den T-merkede ruta fortsetter på sørsiden av Geithø mot Høystakktjernet.@oe@11-1-2009
3023492@unknown@formal@none@1@S@The T-marked route continues along the southern side of Geithø toward Høystakktjernet.@@@@1@12@Den T-merkede ruta fortsetter på sørsiden av Geithø mot Høystakktjernet.@oe@11-1-2009
3023493@unknown@formal@none@1@S@The T-marked trail skirts Geithø to the south toward Høystakktjørnet.@@@@1@10@Den T-merkede ruta fortsetter på sørsiden av Geithø mot Høystakktjernet.@oe@11-1-2009
3023501@unknown@formal@none@1@S@The river from the tarn is crossed on a bridge downstream from the outlet; thereafter, here it's also steep downhill to Bygdin.@@@@1@22@Elva fra tjernet krysses på bro nedenfor oset, deretter går det også her bratt ned til Bygdin.@oe@11-1-2009
3023502@unknown@formal@none@1@S@The stream from the pond is crossed via a bridge below the outlet; from there the trail descends steeply down to Bygdin.@@@@1@22@Elva fra tjernet krysses på bro nedenfor oset, deretter går det også her bratt ned til Bygdin.@oe@11-1-2009
3023503@unknown@formal@none@1@S@The river from the tarn is crossed on a bridge below the outlet, before the trail drops steeply down to Bygdin.@@@@1@21@Elva fra tjernet krysses på bro nedenfor oset, deretter går det også her bratt ned til Bygdin.@oe@11-1-2009
3023511@unknown@formal@none@1@S@In the last kilometers to Fondsbu, the route runs along the shore of Bygdin.@@@@1@14@De siste kilometerne fram til Fondsbu går ruta langs bredden av Bygdin.@oe@11-1-2009
3023512@unknown@formal@none@1@S@For the last kilometers to Fondsbu, the route runs along the shoreline of Bygdin Lake.@@@@1@15@De siste kilometerne fram til Fondsbu går ruta langs bredden av Bygdin.@oe@11-1-2009
3023513@unknown@formal@none@1@S@The last few miles toward Fondsbu it follows the lake shore.@@@@1@11@De siste kilometerne fram til Fondsbu går ruta langs bredden av Bygdin.@oe@11-1-2009
3023531@unknown@formal@none@1@XP@Summit tours around Olavsbu@@@@1@4@Toppturer rundt Olavsbu@oe@11-1-2009
3023532@unknown@formal@none@1@XP@Trips to the Summits Around Olavsbu@@@@1@6@Toppturer rundt Olavsbu@oe@11-1-2009
3023533@unknown@formal@none@1@XP@Summits around Olavsbu@@@@1@3@Toppturer rundt Olavsbu@oe@11-1-2009
3023541@unknown@formal@none@1@S@Stop over if you wish, a day or three at Olavsbu.@@@@1@11@Stopp gjerne over en dag eller tre på Olavsbu.@oe@11-1-2009
3023542@unknown@formal@none@1@S@Stop over a day or three at Olavsby.@@@@1@8@Stopp gjerne over en dag eller tre på Olavsbu.@oe@11-1-2009
3023543@unknown@formal@none@1@S@Feel free to linger a day or two at Olavsbu.@@@@1@10@Stopp gjerne over en dag eller tre på Olavsbu.@oe@11-1-2009
3023551@unknown@formal@none@1@S@If you aim for Mjølkedalstind, Sjogholstind, Skardalstind or Raudalstindane, you could hardly have a better starting point.@@@@1@17@Vil du på Mjølkedalstind, Sjogholstind, Skardalstind eller Raudalstindane, kan du knapt ha noe bedre utgangspunkt.@oe@11-1-2009
3023552@unknown@formal@none@1@S@If you plan to go to Mjølkedalstind, Sjogholstind, Skardalstind or Raudalstindane, you can hardly find a better starting point.@@@@1@19@Vil du på Mjølkedalstind, Sjogholstind, Skardalstind eller Raudalstindane, kan du knapt ha noe bedre utgangspunkt.@oe@11-1-2009
3023553@unknown@formal@none@1@S@It gives you an excellent start on Mjølkedalstind, Sjogholstind, Skardalstind, and Raudalstindane, and even at self-service huts you may stay several days if you show consideration for the other guests.@@@@1@30@Vil du på Mjølkedalstind, Sjogholstind, Skardalstind eller Raudalstindane, kan du knapt ha noe bedre utgangspunkt.@oe@11-1-2009
3023561@unknown@formal@none@1@S@Even at a self-service cabin, it's possible to stay several days, provided you show consideration for the other guests.@@@@1@19@Selv på en selvbetjent hytte er det mulig å bo i flere dager bare du tar hensyn til de andre gjestene.@oe@11-1-2009
3023562@unknown@formal@none@1@S@Even at a self-service lodge, it is possible to stay several days, providing you show common courtesy to other guests.@@@@1@20@Selv på en selvbetjent hytte er det mulig å bo i flere dager bare du tar hensyn til de andre gjestene.@oe@11-1-2009
3023563@unknown@formal@none@1@S@It gives you an excellent start on Mjølkedalstind, Sjogholstind, Skardalstind, and Raudalstindane, and even at self-service huts you may stay several days if you show consideration for the other guests.@@@@1@30@Selv på en selvbetjent hytte er det mulig å bo i flere dager bare du tar hensyn til de andre gjestene.@oe@11-1-2009
3023571@unknown@formal@none@1@S@However, at Olavsbu for most of the summer, there is a cabin warden who tells you how to fit in.@@@@1@20@På Olavsbu er det forresten hyttevakt mesteparten av sommeren som forteller deg hvordan du skal innrette deg.@oe@11-1-2009
3023572@unknown@formal@none@1@S@At Olavsbu, by the way, there is a host most of the summer who can provide you with practical information.@@@@1@20@På Olavsbu er det forresten hyttevakt mesteparten av sommeren som forteller deg hvordan du skal innrette deg.@oe@11-1-2009
3023573@unknown@formal@none@1@S@And at Olavsbu there is a caretaker to advise you most of the summer.@@@@1@14@På Olavsbu er det forresten hyttevakt mesteparten av sommeren som forteller deg hvordan du skal innrette deg.@oe@11-1-2009
3023581@unknown@formal@none@1@S@The hikes on Mjølkedalstind are described in brochure 3, and Raudalsegga is described in the cabin capsule on Olavsbu on page 9.@@@@1@22@Turene på Mjølkedalstind er beskrevet i hefte 3, og Raudalsegga er beskrevet i hytteomtalen av Olavsbu på side 9.@oe@11-1-2009
3023582@unknown@formal@none@1@S@The trip to Mjølkedalstind is described in pamphlet 3, and Raudalsegga is presented in the description of the Olavsbu Lodge on page 9.@@@@1@23@Turene på Mjølkedalstind er beskrevet i hefte 3, og Raudalsegga er beskrevet i hytteomtalen av Olavsbu på side 9.@oe@11-1-2009
3023583@unknown@formal@none@1@S@The hike to Mjølkedalstind is described in Booklet 3, and Raudalsegga is covered in the presentation of Olavsbu on page 9.@@@@1@21@Turene på Mjølkedalstind er beskrevet i hefte 3, og Raudalsegga er beskrevet i hytteomtalen av Olavsbu på side 9.@oe@11-1-2009
3023591@unknown@formal@none@1@S@The ascent of Sjogholstind is also possible for moderately experienced mountain hikers.@@@@1@12@Bestigningen av Sjogholstind er også mulig for normalt fjellvante folk.@oe@11-1-2009
3023592@unknown@formal@none@1@S@Reaching the top of Sjogholstind is also possible for all who are normally accustomed to mountain hiking.@@@@1@17@Bestigningen av Sjogholstind er også mulig for normalt fjellvante folk.@oe@11-1-2009
3023593@unknown@formal@none@1@S@Climbing Sjogholstind is also an option for those accustomed to alpine hiking.@@@@1@12@Bestigningen av Sjogholstind er også mulig for normalt fjellvante folk.@oe@11-1-2009
3023601@unknown@formal@none@1@S@It starts from the hiking route through the gap on the northwest side and follows the ridge to the summit.@@@@1@20@Den starter fra fotturruta gjennom skaret på nordvestsiden og følger eggen til topps.@oe@11-1-2009
3023602@unknown@formal@none@1@S@It starts from the foot trail through the gorge on the northwestern side and follows the ridge to the summit.@@@@1@20@Den starter fra fotturruta gjennom skaret på nordvestsiden og følger eggen til topps.@oe@11-1-2009
3023603@unknown@formal@none@1@S@You take off from the trail through the gap on the northwest side and follow the ridge to the summit.@@@@1@20@Den starter fra fotturruta gjennom skaret på nordvestsiden og følger eggen til topps.@oe@11-1-2009
3023611@unknown@formal@none@1@S@Skardalstind is also a magnificent peak.@@@@1@6@Skardalstind er også en nydelig topp.@oe@11-1-2009
3023612@unknown@formal@none@1@S@Skardalstind is also a nice mountaintop.@@@@1@6@Skardalstind er også en nydelig topp.@oe@11-1-2009
3023613@unknown@formal@none@1@S@Skardalstind is also a fine peak.@@@@1@6@Skardalstind er også en nydelig topp.@oe@11-1-2009
3023621@unknown@formal@none@1@S@The starting point for ascending it is Raudalsbandet on the route over towards Leirvassbu.@@@@1@14@Utgangspunktet for bestigning av den er Raudalsbandet på ruta over mot Leirvassbu.@oe@11-1-2009
3023622@unknown@formal@none@1@S@The starting point for ascending it is Raudalsbandet on the route over toward Leirvassbu.@@@@1@14@Utgangspunktet for bestigning av den er Raudalsbandet på ruta over mot Leirvassbu.@oe@11-1-2009
3023623@unknown@formal@none@1@S@The starting point is Raudalsbandet on the route to Leirvassbu.@@@@1@10@Utgangspunktet for bestigning av den er Raudalsbandet på ruta over mot Leirvassbu.@oe@11-1-2009
3023631@unknown@formal@none@1@S@From there, aim for the summit and climb up the mountainside.@@@@1@11@Derfra er det å ta sikte på toppen og klyve opp fjellsiden.@oe@11-1-2009
3023632@unknown@formal@none@1@S@From there, you simply set your sights on reaching the top and scale up the mountainside.@@@@1@16@Derfra er det å ta sikte på toppen og klyve opp fjellsiden.@oe@11-1-2009
3023633@unknown@formal@none@1@S@From here you stake your course to the top and stick to it as you climb.@@@@1@16@Derfra er det å ta sikte på toppen og klyve opp fjellsiden.@oe@11-1-2009
3023641@unknown@formal@none@1@S@If you wish to go to Raudalstind, it's wise to start from Raudalsbandet, but to complete the tour, you need the map in brochure 3.@@@@1@25@Vil du på austre Raudalstind, er det også lurt å starte fra Raudalsbandet, men for å gjennomføre turen trenger du kartet i hefte 3.@oe@11-1-2009
3023642@unknown@formal@none@1@S@If you want to go to eastern Raudalstind, it is smart to begin from Raudalsbandet, but to complete the trip, you will need the map in pamphlet 3.@@@@1@28@Vil du på austre Raudalstind, er det også lurt å starte fra Raudalsbandet, men for å gjennomføre turen trenger du kartet i hefte 3.@oe@11-1-2009
3023643@unknown@formal@none@1@S@Raudalsbandet is also the takeoff for Austre Raudalstind, but for this you need the map in Booklet 3.@@@@1@18@Vil du på austre Raudalstind, er det også lurt å starte fra Raudalsbandet, men for å gjennomføre turen trenger du kartet i hefte 3.@oe@11-1-2009
3023661@unknown@formal@none@1@XP@Hikes around Fondsbu@@@@1@3@Turer rundt Fondsbu@oe@11-1-2009
3023662@unknown@formal@none@1@XP@Trips Around Fondsbu@@@@1@3@Turer rundt Fondsbu@oe@11-1-2009
3023663@unknown@formal@none@1@XP@Hikes around Olavsbu@@@@1@3@Turer rundt Fondsbu@oe@11-1-2009
3023671@unknown@formal@none@1@S@Aside from Skinegga (see Hike 2a) Galdeberget on the other side of Bygdin is the most usual hike destination for those who stay at Fondsbu or Eidsbugarden.@@@@1@27@Ved siden av Skinnegga (se Tur 2a) er Galdeberget på den andre siden av Bygdin, det vanligste turmålet for dem som bor på Fondsbu eller Eidsbugarden.@oe@11-1-2009
3023672@unknown@formal@none@1@S@Besides Skinnegga (see Trip 2a), Galdeberget on the other side of Bygdin Lake, is the most usual destination for people who stay at Fondsbu or Eidsbugarden.@@@@1@26@Ved siden av Skinnegga (se Tur 2a) er Galdeberget på den andre siden av Bygdin, det vanligste turmålet for dem som bor på Fondsbu eller Eidsbugarden.@oe@11-1-2009
3023673@unknown@formal@none@1@S@Along with Skinnegga (see Trip 2a) Galdeberget, on the other side of Bygdin, is the most popular destination for those staying at Fondsbu or Eidsbugarden.@@@@1@25@Ved siden av Skinnegga (se Tur 2a) er Galdeberget på den andre siden av Bygdin, det vanligste turmålet for dem som bor på Fondsbu eller Eidsbugarden.@oe@11-1-2009
3023681@unknown@formal@none@1@S@The hike starts along the lake and DNT's cairns over towards Gjendebu.@@@@1@12@Turen starter langs sjøen og DNTs varder over mot Gjendebu.@oe@11-1-2009
3023682@unknown@formal@none@1@S@The trip starts along the lake and DNT's rock pile markers over toward Gjendebu.@@@@1@14@Turen starter langs sjøen og DNTs varder over mot Gjendebu.@oe@11-1-2009
3023683@unknown@formal@none@1@S@The trip starts along the lake, following DNT cairns toward Gjendebu.@@@@1@11@Turen starter langs sjøen og DNTs varder over mot Gjendebu.@oe@11-1-2009
3023691@unknown@formal@none@1@S@After crossing the bridge at Høystakktjerne, you need only head straight toward the summit at 2075 meters.@@@@1@17@Etter å ha krysset broa ved Høystakktjernet, er det bare å holde rett mot toppen på 2075 meter.@oe@11-1-2009
3023692@unknown@formal@none@1@S@After crossing the bridge at Høystakktjernet, you simply keep your course right up to the top at 2075 meters.@@@@1@19@Etter å ha krysset broa ved Høystakktjernet, er det bare å holde rett mot toppen på 2075 meter.@oe@11-1-2009
3023693@unknown@formal@none@1@S@After crossing the bridge by Høystakktjernet, you head straight for the summit, at 6800 feet.@@@@1@15@Etter å ha krysset broa ved Høystakktjernet, er det bare å holde rett mot toppen på 2075 meter.@oe@11-1-2009
3023701@unknown@formal@none@1@S@However, most prefer to first go around the promontory at 1950 meters.@@@@1@12@De fleste foretrekker imidlertid først å gå bortom fortoppen på 1950 meter.@oe@11-1-2009
3023702@unknown@formal@none@1@S@Most people, however, prefer first to go up to the underlying ridge at 1950 meters.@@@@1@15@De fleste foretrekker imidlertid først å gå bortom fortoppen på 1950 meter.@oe@11-1-2009
3023703@unknown@formal@none@1@S@But most people prefer to stop by its nubble, at 6400 feet.@@@@1@12@De fleste foretrekker imidlertid først å gå bortom fortoppen på 1950 meter.@oe@11-1-2009
3023711@unknown@formal@none@1@S@It towers precipitously over Bygdin, and offers at least as fine a view as from the summit.@@@@1@17@Den kneiser styggbratt over Bygdin, og byr på minst like fin utsikt som selve toppen.@oe@11-1-2009
3023712@unknown@formal@none@1@S@It towers steeply over Bygdin and provides a view at least as wonderful as from the summit itself.@@@@1@18@Den kneiser styggbratt over Bygdin, og byr på minst like fin utsikt som selve toppen.@oe@11-1-2009
3023713@unknown@formal@none@1@S@It hovers precipitously above Bygdin, yielding a view at least as grand as that from the summit.@@@@1@17@Den kneiser styggbratt over Bygdin, og byr på minst like fin utsikt som selve toppen.@oe@11-1-2009
3023721@unknown@formal@none@1@S@The return trip from Galdeberget can well be along the cairn route through Oksedalen.@@@@1@14@Hjemturen fra Galdeberget kan godt gå langs varderuta gjennom Oksedalen.@oe@11-1-2009
3023722@unknown@formal@none@1@S@The return trip from Galdeberget can be done along the stone marked route through Oksedalen.@@@@1@15@Hjemturen fra Galdeberget kan godt gå langs varderuta gjennom Oksedalen.@oe@11-1-2009
3023723@unknown@formal@none@1@S@The return trip may follow the cairned trail through Oksedalen.@@@@1@10@Hjemturen fra Galdeberget kan godt gå langs varderuta gjennom Oksedalen.@oe@11-1-2009
3023731@unknown@formal@none@1@S@But instead of following the Gjendebu trail back, there's a splendid tour around Grønnebergtjernet, following the route of the old post road over Gravafjellet down to the lodge.@@@@1@28@Men istedenfor å følge Gjendebuløypa tilbake, er det en flott tur å gå rundt Grønebergtjernet, og følge traseen for den gamle postruta over Gravafjellet ned til hytta.@oe@11-1-2009
3023732@unknown@formal@none@1@S@But rather than follow the Gjendeby trail back, a nice trip is to go around Grønebergtjernet and follow the old postal route over Gravafjellet and down to the lodge.@@@@1@29@Men istedenfor å følge Gjendebuløypa tilbake, er det en flott tur å gå rundt Grønebergtjernet, og følge traseen for den gamle postruta over Gravafjellet ned til hytta.@oe@11-1-2009
3023733@unknown@formal@none@1@S@But instead of following the Gjendebu route back, you may prefer the nice swing around Grønebergtjernet, along the route of the old post road over Gravafjellet to the hut.@@@@1@29@Men istedenfor å følge Gjendebuløypa tilbake, er det en flott tur å gå rundt Grønebergtjernet, og følge traseen for den gamle postruta over Gravafjellet ned til hytta.@oe@11-1-2009
3023741@unknown@formal@none@1@S@Besides, the post road is also good to use if you wish to hike over the 1630 meter high Høgebrotet.@@@@1@20@Postruta er for øvrig også fin å bruke om du vil gå på det 1630 meter høye Høgebrotet.@oe@11-1-2009
3023742@unknown@formal@none@1@S@The postal route, by the way, is also good to follow if you want to visit the 1630-meter tall Høgebrotet.@@@@1@20@Postruta er for øvrig også fin å bruke om du vil gå på det 1630 meter høye Høgebrotet.@oe@11-1-2009
3023743@unknown@formal@none@1@S@The post road is also nice for climbing the 5350-foot Høgebrotet.@@@@1@11@Postruta er for øvrig også fin å bruke om du vil gå på det 1630 meter høye Høgebrotet.@oe@11-1-2009
3023751@unknown@formal@none@1@S@As far as I know, this summit is the only place in the Jotunheimen that has a view to Bygdin, Tyin and Gjende, if the weather is good.@@@@1@28@Den toppen er så vidt jeg vet det eneste stedet i Jotunheimen som har utsikt til både Bygdin, Tyin og Gjende på en gang, om man er heldig med været.@oe@11-1-2009
3023752@unknown@formal@none@1@S@As far as I know, this peak is the only place in Jotunheimen that has a panorama of Bygdin, Tyin and Gjende at the same time, in clear weather conditions.@@@@1@30@Den toppen er så vidt jeg vet det eneste stedet i Jotunheimen som har utsikt til både Bygdin, Tyin og Gjende på en gang, om man er heldig med været.@oe@11-1-2009
3023753@unknown@formal@none@1@S@To my knowledge this is the only vantage point in all of Jotunheimen to take in Bygdin, Tyin and Gjende, weather permitting.@@@@1@22@Den toppen er så vidt jeg vet det eneste stedet i Jotunheimen som har utsikt til både Bygdin, Tyin og Gjende på en gang, om man er heldig med været.@oe@11-1-2009
3023761@unknown@formal@none@1@S@The area around Fondsbu of course has more than these few glimpses.@@@@1@12@Området rundt Fondsbu inneholder selvfølgelig mye mer enn disse spredte glimtene.@oe@11-1-2009
3023762@unknown@formal@none@1@S@The area around Fondsbu of course contains much more than these few suggestions.@@@@1@13@Området rundt Fondsbu inneholder selvfølgelig mye mer enn disse spredte glimtene.@oe@11-1-2009
3023763@unknown@formal@none@1@S@The area around Fondsbu has a lot more to offer, of course.@@@@1@12@Området rundt Fondsbu inneholder selvfølgelig mye mer enn disse spredte glimtene.@oe@11-1-2009
3023771@unknown@formal@none@1@S@In brochure 3, you'll find several suggestions, but otherwise it's only a question of using the map and your imagination, and not overstepping the mark.@@@@1@25@I hefte 3 får du flere forslag, men ellers er det bare snakk om å bruke kart og fantasi, og ikke legge lista for høyt.@oe@11-1-2009
3023772@unknown@formal@none@1@S@In pamphlet 3, you will find more suggestions: otherwise, it's merely a question of using your map and imagination, and of not overestimating your abilities.@@@@1@25@I hefte 3 får du flere forslag, men ellers er det bare snakk om å bruke kart og fantasi, og ikke legge lista for høyt.@oe@11-1-2009
3023773@unknown@formal@none@1@S@Booklet 3 includes more suggestions, but you are also free to use your map, your imagination, and your common sense.@@@@1@20@I hefte 3 får du flere forslag, men ellers er det bare snakk om å bruke kart og fantasi, og ikke legge lista for høyt.@oe@11-1-2009
3023791@unknown@formal@none@1@XP@Day hikes from Gjendebu@@@@1@4@Dagsturer fra Gjendebu@oe@11-1-2009
3023792@unknown@formal@none@1@XP@Day Trips from Gjendebu@@@@1@4@Dagsturer fra Gjendebu@oe@11-1-2009
3023793@unknown@formal@none@1@XP@Day Trips from Gjendebu@@@@1@4@Dagsturer fra Gjendebu@oe@11-1-2009
3023801@unknown@formal@none@1@S@An outdoorsman will love all the fantastic hike choices there are around Gjendebu.@@@@1@13@En naturentusiast vil elske alle de fantastiske turmulighetene som finnes rundt Gjendebu.@oe@11-1-2009
3023802@unknown@formal@none@1@S@A nature enthusiast will love all of the fantastic opportunities for trips that are available around Gjendebu.@@@@1@17@En naturentusiast vil elske alle de fantastiske turmulighetene som finnes rundt Gjendebu.@oe@11-1-2009
3023803@unknown@formal@none@1@S@A nature lover will revel in all the great hiking options around Gjendebu.@@@@1@13@En naturentusiast vil elske alle de fantastiske turmulighetene som finnes rundt Gjendebu.@oe@11-1-2009
3023811@unknown@formal@none@1@S@The favorite of many is the hike to Gjendestunga.@@@@1@9@En favoritt hos mange er turen på Gjendestunga.@oe@11-1-2009
3023812@unknown@formal@none@1@S@A favorite of many is the trip up Gjendestunga.@@@@1@9@En favoritt hos mange er turen på Gjendestunga.@oe@11-1-2009
3023813@unknown@formal@none@1@S@A favorite is the jaunt up Gjendestunga.@@@@1@7@En favoritt hos mange er turen på Gjendestunga.@oe@11-1-2009
3023821@unknown@formal@none@1@S@The summit is between Vesleådalen and Storådalen and is only 1516 meters, but what a view - you see peaks and glaciers in all of the southern part of the Jotunheimen.@@@@1@31@Toppen ligger mellom Vesleådalen og Storådalen og er bare 1516 meter, men for en utsikt - en ser tinder og breer i hele den sydlige del av Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3023822@unknown@formal@none@1@S@The summit is located between Vesleådalen and Storådalen and is just 1516 meters high, but with quite a view - one sees peaks and glaciers in the entire southern portion of Jotunheimen.@@@@1@32@Toppen ligger mellom Vesleådalen og Storådalen og er bare 1516 meter, men for en utsikt - en ser tinder og breer i hele den sydlige del av Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3023823@unknown@formal@none@1@XP@Located between Vesleådalen and Storådalen, this peak only reaches 4970 feet, but what a view - of peaks and glaciers in the entire southern Jotunheimen.@@@@1@25@Toppen ligger mellom Vesleådalen og Storådalen og er bare 1516 meter, men for en utsikt - en ser tinder og breer i hele den sydlige del av Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3023831@unknown@formal@none@1@S@The view from Svartdalspiggene's 2137 meters is possibly better yet, but then the hike also is twice as long as that to Gjendestunga.@@@@1@23@Utsikten fra Svartdalspiggens 2137 meter er om mulig enda bedre, men så er da også turen minst dobbelt så lang som den på Gjendestunga.@oe@11-1-2009
3023832@unknown@formal@none@1@S@The view from Svardalspiggen's 2137-meter summit is even better, if that is possible, but then the trip up is at least twice as long as the one up Gjendestunga.@@@@1@29@Utsikten fra Svartdalspiggens 2137 meter er om mulig enda bedre, men så er da også turen minst dobbelt så lang som den på Gjendestunga.@oe@11-1-2009
3023833@unknown@formal@none@1@S@The view from Svartdalspiggen's 7000 feet is, if possible, even more splendid, but then the trip is twice as long as the one to Gjendestunga, though not particularly difficult.@@@@1@29@Utsikten fra Svartdalspiggens 2137 meter er om mulig enda bedre, men så er da også turen minst dobbelt så lang som den på Gjendestunga.@oe@11-1-2009
3023841@unknown@formal@none@1@S@However, the hike isn't especially difficult.@@@@1@6@Turen er imidlertid ikke spesielt vanskelig.@oe@11-1-2009
3023842@unknown@formal@none@1@S@The trip is not especially difficult, however.@@@@1@7@Turen er imidlertid ikke spesielt vanskelig.@oe@11-1-2009
3023843@unknown@formal@none@1@S@The view from Svartdalspiggen's 7000 feet is, if possible, even more splendid, but then the trip is twice as long as the one to Gjendestunga, though not particularly difficult.@@@@1@29@Turen er imidlertid ikke spesielt vanskelig.@oe@11-1-2009
3023851@unknown@formal@none@1@S@Follow the route towards Torfinnsbu up in Svartdalen.@@@@1@8@Følg ruta mot Torfinnsbu opp i Svartdalen.@oe@11-1-2009
3023852@unknown@formal@none@1@S@Follow the route toward Torfinnsbu up in Svartdalen.@@@@1@8@Følg ruta mot Torfinnsbu opp i Svartdalen.@oe@11-1-2009
3023853@unknown@formal@none@1@S@Follow the trail toward Torfinnsbu up into Svartdalen.@@@@1@8@Følg ruta mot Torfinnsbu opp i Svartdalen.@oe@11-1-2009
3023861@unknown@formal@none@1@S@When the valley begins to level off, go diagonally upward to the right and up on the ridge.@@@@1@18@Der dalen begynner å flate seg ut, går man skrått oppover til høyre og opp på ryggen.@oe@11-1-2009
3023862@unknown@formal@none@1@S@Where the valley begins to flatten out, one goes diagonally up to the right and up onto the ridge.@@@@1@19@Der dalen begynner å flate seg ut, går man skrått oppover til høyre og opp på ryggen.@oe@11-1-2009
3023863@unknown@formal@none@1@S@Where it levels out you keep right up onto the shoulder.@@@@1@11@Der dalen begynner å flate seg ut, går man skrått oppover til høyre og opp på ryggen.@oe@11-1-2009
3023871@unknown@formal@none@1@S@There's some loose talus and it's a bit slippery, but otherwise easy.@@@@1@12@Det er noe løs ur og noe glatt, men ellers greit.@oe@11-1-2009
3023872@unknown@formal@none@1@S@There is some loose scree and it is somewhat slippery, but otherwise all right.@@@@1@14@Det er noe løs ur og noe glatt, men ellers greit.@oe@11-1-2009
3023873@unknown@formal@none@1@S@There is some loose scree, and it may be slippery, but it is otherwise safe.@@@@1@15@Det er noe løs ur og noe glatt, men ellers greit.@oe@11-1-2009
3023881@unknown@formal@none@1@S@Follow the ridge upward, over a snowfield and onward to the summit cairn.@@@@1@13@Ryggen følges oppover, over en fonn, og videre til toppvarden.@oe@11-1-2009
3023882@unknown@formal@none@1@S@Follow the ridge up, across a snowdrift, and farther on to the stone pile marker at the top.@@@@1@18@Ryggen følges oppover, over en fonn, og videre til toppvarden.@oe@11-1-2009
3023883@unknown@formal@none@1@S@Follow the ridge, across a snowfield, to the summit.@@@@1@9@Ryggen følges oppover, over en fonn, og videre til toppvarden.@oe@11-1-2009
3023891@unknown@formal@none@1@S@"Jotunologist" Emanuel Mohn felt that the view from Svartdalspiggen was the fairest that he had seen in the Jotunheimen.@@@@1@19@«Jotunologen» Emanuel Mohn mente at utsikten fra Svartdalspiggen var den fagreste han hadde sett i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3023892@unknown@formal@none@1@S@«Jotunologist» Emanuel Mohn thought that the view from Svartdalspiggen was the most beautiful he had seen in Jotunheimen.@@@@1@18@«Jotunologen» Emanuel Mohn mente at utsikten fra Svartdalspiggen var den fagreste han hadde sett i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3023893@unknown@formal@none@1@S@The old Jotunheimen enthusiast Emanuel Mohn held the view from Svartdalspiggen to be the best in all of Jotunheimen.@@@@1@19@«Jotunologen» Emanuel Mohn mente at utsikten fra Svartdalspiggen var den fagreste han hadde sett i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3023901@unknown@formal@none@1@S@There's certainly no other vantage point where in so short a stretch you can see such a myriad of pointed needles.@@@@1@21@«... Det er vel ingen andre udsiktspunkter hvor man på en så kort strækning ser en sådan myldrende vrimmel av skarpe nåle ?»@oe@11-1-2009
3023902@unknown@formal@none@1@S@«There is surely no other lookout point from which one can view over such a short stretch a comparable teeming throng of sharp needle points?»@@@@1@25@«... Det er vel ingen andre udsiktspunkter hvor man på en så kort strækning ser en sådan myldrende vrimmel av skarpe nåle ?»@oe@11-1-2009
3023903@unknown@formal@none@1@S@"No other vantage point offers such a profusion of jagged peaks at so short a distance."@@@@1@16@«... Det er vel ingen andre udsiktspunkter hvor man på en så kort strækning ser en sådan myldrende vrimmel av skarpe nåle ?»@oe@11-1-2009
3023911@unknown@formal@none@1@S@On the other side of the valley lies Store Knutsholstind at 2343 meters.@@@@1@13@På den andre siden av dalen ligger Store Knutsholstind på 2343 meter.@oe@11-1-2009
3023912@unknown@formal@none@1@S@On the other side of the valley lies Store Knutsholstind at 2343 meters.@@@@1@13@På den andre siden av dalen ligger Store Knutsholstind på 2343 meter.@oe@11-1-2009
3023913@unknown@formal@none@1@S@On the opposite side of the valley lies Store Knutsholstind at 7685 feet.@@@@1@13@På den andre siden av dalen ligger Store Knutsholstind på 2343 meter.@oe@11-1-2009
3023921@unknown@formal@none@1@S@Before the first ascent by Johannes Th. Heftye in 1875, the summit was reckoned to be unclimbable, but today it is considered to be a hike, though steep and exposed.@@@@1@30@Før førstebestigningen som ble utført av Johannes Th. Heftye i 1875, ble toppen regnet for å være ubestigelig, men i dag regnes den som en fottur, om enn bratt og luftig.@oe@11-1-2009
3023922@unknown@formal@none@1@S@Before it was conquered for the first time by Johannes Th. Heftye in 1875, the peak was considered to be insurmountable, but today it is considered a hiking trip, although steep and breezy.@@@@1@33@Før førstebestigningen som ble utført av Johannes Th. Heftye i 1875, ble toppen regnet for å være ubestigelig, men i dag regnes den som en fottur, om enn bratt og luftig.@oe@11-1-2009
3023923@unknown@formal@none@1@S@Before the first ascent, by Johannes Th. Heftye, in 1875, it was considered unclimbable, but today it is seen as a regular hike, however open and exposed.@@@@1@27@Før førstebestigningen som ble utført av Johannes Th. Heftye i 1875, ble toppen regnet for å være ubestigelig, men i dag regnes den som en fottur, om enn bratt og luftig.@oe@11-1-2009
3023931@unknown@formal@none@1@S@Try it gladly, but be careful.@@@@1@6@Prøv deg gjerne, men vær forsiktig.@oe@11-1-2009
3023932@unknown@formal@none@1@S@Try it yourself, but be careful.@@@@1@6@Prøv deg gjerne, men vær forsiktig.@oe@11-1-2009
3023933@unknown@formal@none@1@S@Feel free to give it a try, but be careful.@@@@1@10@Prøv deg gjerne, men vær forsiktig.@oe@11-1-2009
3023941@unknown@formal@none@1@S@If, instead of high mountains, you would rather take a closer look at Jo Gjende's old hut on the other side of Gjende or study plant life around Gjendebu, indeed they're not lesser alternatives.@@@@1@34@Vil du istedenfor høye fjell kikke nærmere på Jo Gjendes gamle bu på den andre siden av Gjende eller studere plantelivet rundt Gjendebu, ja, så er heller ikke det dårlige alternativer.@oe@11-1-2009
3023942@unknown@formal@none@1@S@If you would rather take a closer look at Jo Gjende's old lodging on the other side of Gjende, or study plant life around Gjendebu, instead of the high mountains, then neither of these would be a bad alternative.@@@@1@39@Vil du istedenfor høye fjell kikke nærmere på Jo Gjendes gamle bu på den andre siden av Gjende eller studere plantelivet rundt Gjendebu, ja, så er heller ikke det dårlige alternativer.@oe@11-1-2009
3023943@unknown@formal@none@1@S@If you prefer to avoid precipices and want to have a look at Jo Gjende's old cabin on the other side of Gjende or study the flora around Gjendebu, these are respectable alternatives.@@@@1@33@Vil du istedenfor høye fjell kikke nærmere på Jo Gjendes gamle bu på den andre siden av Gjende eller studere plantelivet rundt Gjendebu, ja, så er heller ikke det dårlige alternativer.@oe@11-1-2009
3023961@unknown@formal@none@1@XP@Lengths@@@@1@1@Lengder@oe@11-1-2009
3023962@unknown@formal@none@1@XP@Length@@@@1@1@Lengder@oe@11-1-2009
3023963@unknown@formal@none@1@XP@Distances@@@@1@1@Lengder@oe@11-1-2009
3023971@unknown@formal@none@1@@Fondsbu - Olavsbu, 5 hours@@@@0@5@Fondsbu - Olavsbu, 5 t.@oe@11-1-2009
3023972@unknown@formal@none@1@@Fondsbu - Olavsbu, 5 hrs.@@@@0@5@Fondsbu - Olavsbu, 5 t.@oe@11-1-2009
3023973@unknown@formal@none@1@@Fondsbu - Olavsbu, 5 h.@@@@0@5@Fondsbu - Olavsbu, 5 t.@oe@11-1-2009
3023981@unknown@formal@none@1@@Gjendebu - Olavsbu, 5 hours@@@@0@5@Gjendebu - Olavsbu, 5 t.@oe@11-1-2009
3023982@unknown@formal@none@1@S@Gjendebu - Olavsbu, 5 hrs.@@@@1@5@Gjendebu - Olavsbu, 5 t.@oe@11-1-2009
3023983@unknown@formal@none@1@@Gjendebu - Olavsbu, 5 h.@@@@0@5@Gjendebu - Olavsbu, 5 t.@oe@11-1-2009
3023991@unknown@formal@none@1@@Gjendebu - Fondsbu, 5 hours@@@@0@5@Gjendebu - Fondsbu, 5 t.@oe@11-1-2009
3023992@unknown@formal@none@1@S@Gjendebu - Fondsbu, 5 hrs.@@@@1@5@Gjendebu - Fondsbu, 5 t.@oe@11-1-2009
3023993@unknown@formal@none@1@@Gjendebu - Fondsbu, 5 h.@@@@0@5@Gjendebu - Fondsbu, 5 t.@oe@11-1-2009
3024011@unknown@formal@none@1@XP@Lodgings@@@@1@1@Overnattingssteder@oe@11-1-2009
3024012@unknown@formal@none@1@XP@Overnight Accommodations@@@@1@2@Overnattingssteder@oe@11-1-2009
3024013@unknown@formal@none@1@XP@Lodging@@@@1@1@Overnattingssteder@oe@11-1-2009
3024021@unknown@formal@none@1@XP@Fondsbu, Eidsbugarden, Olavsbu, and Gjendebu.@@@@1@5@Fondsbu, Eidsbugarden, Olavsbu og Gjendebu.@oe@11-1-2009
3024022@unknown@formal@none@1@XP@Fondsbu, Eidsbugarden, Olavsbu and Gjendebu.@@@@1@5@Fondsbu, Eidsbugarden, Olavsbu og Gjendebu.@oe@11-1-2009
3024023@unknown@formal@none@1@XP@Fondsbu, Eidsbugarden, Olavsbu, and Gjendebu.@@@@1@5@Fondsbu, Eidsbugarden, Olavsbu og Gjendebu.@oe@11-1-2009
3024041@unknown@formal@none@1@XP@Public transportation@@@@1@2@Kommunikasjoner@oe@11-1-2009
3024042@unknown@formal@none@1@XP@Communications@@@@1@1@Kommunikasjoner@oe@11-1-2009
3024043@unknown@formal@none@1@XP@Transportation@@@@1@1@Kommunikasjoner@oe@11-1-2009
3024051@unknown@formal@none@1@S@To Fondsbu and Eidsbugarden there's a road and bus service, as well as boat service on Bygdin.@@@@1@17@Til Fondsbu og Eidsbugarden er det bilvei og bussrute, samt rutebåt på Bygdin.@oe@11-1-2009
3024052@unknown@formal@none@1@S@To Fondsbu and Eidsbugarden, there is an automobile road and a bus route, as well as a shuttle boat on Bygdin Lake.@@@@1@22@Til Fondsbu og Eidsbugarden er det bilvei og bussrute, samt rutebåt på Bygdin.@oe@11-1-2009
3024053@unknown@formal@none@1@XP@Road and bus service to Fondsbu and Eidsbugarden, also boat service on Bygdin.@@@@1@13@Til Fondsbu og Eidsbugarden er det bilvei og bussrute, samt rutebåt på Bygdin.@oe@11-1-2009
3024061@unknown@formal@none@1@S@To Gjendebu there's boat service on Gjende.@@@@1@7@Til Gjendebu er det rutebåt på Gjende.@oe@11-1-2009
3024062@unknown@formal@none@1@S@To Gjendebu, there is a shuttle boat on Gjende.@@@@1@9@Til Gjendebu er det rutebåt på Gjende.@oe@11-1-2009
3024063@unknown@formal@none@1@XP@Boat on Gjende to Gjendebu.@@@@1@5@Til Gjendebu er det rutebåt på Gjende.@oe@11-1-2009
3024081@unknown@formal@none@1@XP@Bygdin lengthwise@@@@1@2@Bygdin på langs@oe@11-1-2009
3024082@unknown@formal@none@1@XP@Bygdin Lengthwise@@@@1@2@Bygdin på langs@oe@11-1-2009
3024083@unknown@formal@none@1@XP@All Along Bygdin@@@@1@3@Bygdin på langs@oe@11-1-2009
3024091@unknown@formal@none@1@@Hike 2c - 3 days - g - gg@@@@0@9@Tur 2c - 3 dager - g-gg@oe@11-1-2009
3024092@unknown@formal@none@1@@Trip 2c - 3 days - g-gg@@@@0@7@Tur 2c - 3 dager - g-gg@oe@11-1-2009
3024093@unknown@formal@none@1@@Trip 2c - 3 days - g-gg@@@@0@7@Tur 2c - 3 dager - g-gg@oe@11-1-2009
3024111@unknown@formal@none@1@S@This is a varied and fine hike that both goes along the shore of Bygdin and up to 1700 meters between the major peaks north of the lake.@@@@1@28@Dette er en variert og fin tur som både går langs bredden av Bygdin og opp mot 1700 meter mellom stortoppene nord for innsjøen.@oe@11-1-2009
3024112@unknown@formal@none@1@S@This is a varied and pleasant trip that runs both along the shoreline of Bygdin and up to 1700 meters between the great peaks north of the lake.@@@@1@28@Dette er en variert og fin tur som både går langs bredden av Bygdin og opp mot 1700 meter mellom stortoppene nord for innsjøen.@oe@11-1-2009
3024113@unknown@formal@none@1@S@This is a nicely varied hike both along the Bygdin shore and up to 5500 feet in among the high peaks to the north of the lake.@@@@1@27@Dette er en variert og fin tur som både går langs bredden av Bygdin og opp mot 1700 meter mellom stortoppene nord for innsjøen.@oe@11-1-2009
3024121@unknown@formal@none@1@S@The hike can easily be combined with Hike 2a into a walk around Bygdin.@@@@1@14@Turen kan godt kombineres med Tur 2a til en vandring rundt hele Bygdin.@oe@11-1-2009
3024122@unknown@formal@none@1@S@The trip may be combined with Trip 2a as an excursion around all of Bygdin.@@@@1@15@Turen kan godt kombineres med Tur 2a til en vandring rundt hele Bygdin.@oe@11-1-2009
3024123@unknown@formal@none@1@S@The trip may be combined with Trip 2a for a complete circuit of the lake.@@@@1@15@Turen kan godt kombineres med Tur 2a til en vandring rundt hele Bygdin.@oe@11-1-2009
3024131@unknown@formal@none@1@S@Another good alternative is to continue along the partly marked route from Valdresflya Youth Hostel to Gjendesheim, or additionally take a bus over Valdresflya.@@@@1@24@Et godt alternativ er også å fortsette langs den delvis merkede ruta fra Valdresflya VH til Gjendesheim, eller også å ta bussen over Valdresflya.@oe@11-1-2009
3024132@unknown@formal@none@1@S@A good alternative is also to continue along the partially marked route from Valdresflya VH to Gjendesheim, or also to take the bus across Valdresflya.@@@@1@25@Et godt alternativ er også å fortsette langs den delvis merkede ruta fra Valdresflya VH til Gjendesheim, eller også å ta bussen over Valdresflya.@oe@11-1-2009
3024133@unknown@formal@none@1@S@It may also be a nice alternative to continue along the partly marked trail from Valdresflya VH (hostel) to Gjendesheim, or to take the bus over Valdresflya.@@@@1@27@Et godt alternativ er også å fortsette langs den delvis merkede ruta fra Valdresflya VH til Gjendesheim, eller også å ta bussen over Valdresflya.@oe@11-1-2009
3024141@unknown@formal@none@1@S@From Gjendesheim, you walk back to Fondsbu along Gjende, and therefore take in both these magnificent mountain lakes.@@@@1@18@Fra Gjendesheim vandrer du tilbake til Fondsbu langs Gjende, og får dermed med deg begge de flotte fjellsjøene.@oe@11-1-2009
3024142@unknown@formal@none@1@S@From Gjendesheim, you can hike back to Fondsbu along Gjende, and thereby be able to see both of these beautiful mountain lakes.@@@@1@22@Fra Gjendesheim vandrer du tilbake til Fondsbu langs Gjende, og får dermed med deg begge de flotte fjellsjøene.@oe@11-1-2009
3024143@unknown@formal@none@1@S@From Gjendesheim you walk back to Fondsbu along Gjende, getting the best of both lakes.@@@@1@15@Fra Gjendesheim vandrer du tilbake til Fondsbu langs Gjende, og får dermed med deg begge de flotte fjellsjøene.@oe@11-1-2009
3024161@unknown@formal@none@1@XP@1. Fondsbu to Torfinnsbu@@@@1@4@1. Fondsbu til Torfinnsbu@oe@11-1-2009
3024162@unknown@formal@none@1@XP@1. Fondsbu to Torfinnsbu@@@@1@4@1. Fondsbu til Torfinnsbu@oe@11-1-2009
3024163@unknown@formal@none@1@XP@Fondsbu - Torfinnsbu@@@@1@3@1. Fondsbu til Torfinnsbu@oe@11-1-2009
3024171@unknown@formal@none@1@S@The hike starts easily with a good four kilometer walk along Bygdin's west end on the main route towards Gjendebu.@@@@1@20@Turen starter lett med drøye fire kilometers vandring langs Bygdins vestende på hovedruta mot Gjendebu.@oe@11-1-2009
3024172@unknown@formal@none@1@S@The trip starts easily with a little more than four kilometers of hiking along Bygdin's west end on the main route toward Gjendebu.@@@@1@23@Turen starter lett med drøye fire kilometers vandring langs Bygdins vestende på hovedruta mot Gjendebu.@oe@11-1-2009
3024173@unknown@formal@none@1@S@The hike starts gently on the main trail to Gjendebu along the shore for about 2.5 miles by Bygdin's western end.@@@@1@21@Turen starter lett med drøye fire kilometers vandring langs Bygdins vestende på hovedruta mot Gjendebu.@oe@11-1-2009
3024181@unknown@formal@none@1@S@Thereafter, it goes steeply up towards Høystakka and on a bridge over the tarn.@@@@1@14@Deretter går det bratt opp mot Høystakka og bro over tjernet.@oe@11-1-2009
3024182@unknown@formal@none@1@S@After that it goes steeply up toward Høystakka and over the pond by bridge.@@@@1@14@Deretter går det bratt opp mot Høystakka og bro over tjernet.@oe@11-1-2009
3024183@unknown@formal@none@1@S@It then climbs steeply to Høystakka to a bridge below the tarn.@@@@1@12@Deretter går det bratt opp mot Høystakka og bro over tjernet.@oe@11-1-2009
3024191@unknown@formal@none@1@S@After another two kilometers, the route swings to the right into Oksedalen.@@@@1@12@Etter nok et par kilometer svinger denne ruta til høyre inn i Oksedalen.@oe@11-1-2009
3024192@unknown@formal@none@1@S@After another couple of kilometers, the route curves to the right into Oksedalen.@@@@1@13@Etter nok et par kilometer svinger denne ruta til høyre inn i Oksedalen.@oe@11-1-2009
3024193@unknown@formal@none@1@S@After another mile or so it turns right into Oksedalen.@@@@1@10@Etter nok et par kilometer svinger denne ruta til høyre inn i Oksedalen.@oe@11-1-2009
3024201@unknown@formal@none@1@S@The valley could hardly have been named after lush pasture for bulls, as here there's too much talus and stone.@@@@1@20@Dalen kan neppe ha fått navnet sitt etter frodige beiter for okser, til det er det for mye ur og stein.@oe@11-1-2009
3024202@unknown@formal@none@1@S@The valley could not possibly have gotten its name for lush pastures for cattle; there is too much scree and stone here for that.@@@@1@24@Dalen kan neppe ha fått navnet sitt etter frodige beiter for okser, til det er det for mye ur og stein.@oe@11-1-2009
3024203@unknown@formal@none@1@S@This valley can hardly have been named for having lush pastures for oxen; it has entirely too much scree and boulders.@@@@1@21@Dalen kan neppe ha fått navnet sitt etter frodige beiter for okser, til det er det for mye ur og stein.@oe@11-1-2009
3024211@unknown@formal@none@1@S@The route climbs easily and fine up towards the tarn innermost in the valley, and then more steeply over the saddle and down to Galdebergstjern.@@@@1@25@Ruta stiger jevnt og fint opp mot tjernet innerst i dalen, og så er det brattere over skaret og ned til Galdebergstjern.@oe@11-1-2009
3024212@unknown@formal@none@1@S@The route ascends evenly and nicely up toward the pond innermost in the valley, and then it gets steeper over the gorge and down to Galdebergstjern.@@@@1@26@Ruta stiger jevnt og fint opp mot tjernet innerst i dalen, og så er det brattere over skaret og ned til Galdebergstjern.@oe@11-1-2009
3024213@unknown@formal@none@1@S@The trail climbs steadily to the tarn at the head of the valley, steepening through the gap and down to Galdebergstjern.@@@@1@21@Ruta stiger jevnt og fint opp mot tjernet innerst i dalen, og så er det brattere over skaret og ned til Galdebergstjern.@oe@11-1-2009
3024221@unknown@formal@none@1@S@Often, a snowfield lies in the gap, so be careful.@@@@1@10@Det ligger ofte en snøfonn i skaret, så vær forsiktig.@oe@11-1-2009
3024222@unknown@formal@none@1@S@There is often a large snowdrift in the gorge, so be careful.@@@@1@12@Det ligger ofte en snøfonn i skaret, så vær forsiktig.@oe@11-1-2009
3024223@unknown@formal@none@1@S@There is often a snowfield in the gap, so take care.@@@@1@11@Det ligger ofte en snøfonn i skaret, så vær forsiktig.@oe@11-1-2009
3024231@unknown@formal@none@1@S@The stream at the outlet of Galdebergstjern can be waded or crossed on stones, depending on the water level.@@@@1@19@Bekken i oset av Galdebergstjern vades eller steingås avhengig av vannstand.@oe@11-1-2009
3024232@unknown@formal@none@1@S@The brook at the outlet from Galdebergstjern can be waded across or crossed by stepping from stone to stone, depending on how high the water is.@@@@1@26@Bekken i oset av Galdebergstjern vades eller steingås avhengig av vannstand.@oe@11-1-2009
3024233@unknown@formal@none@1@S@The brook at the outlet of Galdebergstjern is waded or rock-hopped depending on the water level.@@@@1@16@Bekken i oset av Galdebergstjern vades eller steingås avhengig av vannstand.@oe@11-1-2009
3024241@unknown@formal@none@1@S@The route continues gently out over towards Langedalen and downwards along the river in the valley.@@@@1@16@Ruta fortsetter slakt utover mot Langedalen og nedover langs elva gjennom dalen.@oe@11-1-2009
3024242@unknown@formal@none@1@S@The route continues slackly out towards Langedalen and down along the river through the valley.@@@@1@15@Ruta fortsetter slakt utover mot Langedalen og nedover langs elva gjennom dalen.@oe@11-1-2009
3024243@unknown@formal@none@1@S@The trail proceeds gently to Langedalen and along the river through the valley.@@@@1@13@Ruta fortsetter slakt utover mot Langedalen og nedover langs elva gjennom dalen.@oe@11-1-2009
3024251@unknown@formal@none@1@S@Cross Langedalsåna on a footbridge, and then after a short kilometer, you come to Torfinnsbu's predecessor, Nybua.@@@@1@17@Langedalsåna krysses på klopp, og etter en knapp kilometer kommer du ned til Torfinnsbus forgjenger Nybua.@oe@11-1-2009
3024252@unknown@formal@none@1@S@Langedalsåna is crossed via a footbridge, and after a little less than a kilometer, you will arrive down at Nybua, the forerunner of Torfinnsbua.@@@@1@24@Langedalsåna krysses på klopp, og etter en knapp kilometer kommer du ned til Torfinnsbus forgjenger Nybua.@oe@11-1-2009
3024253@unknown@formal@none@1@S@Langedalsåna is crossed on a wooden bridge, and half a mile farther on you get to Torfinnsbu's predecessor, Nybua.@@@@1@19@Langedalsåna krysses på klopp, og etter en knapp kilometer kommer du ned til Torfinnsbus forgjenger Nybua.@oe@11-1-2009
3024261@unknown@formal@none@1@S@From there, it's easy and fine walking along the shore of Bygdin to Torfinnsbu.@@@@1@14@Derfra er det lett og fin vandring langs bredden av Bygdin fram til Torfinnsbu.@oe@11-1-2009
3024262@unknown@formal@none@1@S@From there it is an easy and pleasant hike along the shoreline of Bygdin to Torfinnsbu.@@@@1@16@Derfra er det lett og fin vandring langs bredden av Bygdin fram til Torfinnsbu.@oe@11-1-2009
3024263@unknown@formal@none@1@S@From here the walking is easy along the shore of Bygdin to Torfinnsbu.@@@@1@13@Derfra er det lett og fin vandring langs bredden av Bygdin fram til Torfinnsbu.@oe@11-1-2009
3024281@unknown@formal@none@1@XP@2. Torfinnsbu to Valdresflya Youth Hostel or Bygdin Fjellhotell@@@@1@9@2. Torfinnsbu til Valdresflya VH eller Bygdin Fjellhotell@oe@11-1-2009
3024282@unknown@formal@none@1@XP@2. Torfinnsbu to Valdresflya VH or Bygdin Fjellhotell@@@@1@8@2. Torfinnsbu til Valdresflya VH eller Bygdin Fjellhotell@oe@11-1-2009
3024283@unknown@formal@none@1@XP@Torfinnsbu - Valdresflya VH or Bygdin Fjellhotell@@@@1@7@2. Torfinnsbu til Valdresflya VH eller Bygdin Fjellhotell@oe@11-1-2009
3024291@unknown@formal@none@1@S@There are, at any rate, two alternatives for the next day's hike, either to Valdresflya Youth Hostel (YH) or to Bygdin Fjellhotell.@@@@1@22@Det er i hvert fall to alternativer for turen neste dag, enten til Valdresflya vandrerhjem (VH) eller til Bygdin Fjellhotell.@oe@11-1-2009
3024292@unknown@formal@none@1@S@There are at least two alternatives for the trip the next day, either to Valdresflya vandrerhjem (VH) or to Bygdin Fjellhotell.@@@@1@21@Det er i hvert fall to alternativer for turen neste dag, enten til Valdresflya vandrerhjem (VH) eller til Bygdin Fjellhotell.@oe@11-1-2009
3024293@unknown@formal@none@1@S@These are two possible destinations for the next day's hike, the latter being about an hour shorter.@@@@1@17@Det er i hvert fall to alternativer for turen neste dag, enten til Valdresflya vandrerhjem (VH) eller til Bygdin Fjellhotell.@oe@11-1-2009
3024301@unknown@formal@none@1@S@The latter hike is about an hour shorter.@@@@1@8@Den siste turen er omtrent en time kortere.@oe@11-1-2009
3024302@unknown@formal@none@1@S@The latter trip is about one hour shorter.@@@@1@8@Den siste turen er omtrent en time kortere.@oe@11-1-2009
3024303@unknown@formal@none@1@S@These are two possible destinations for the next day's hike, the latter being about an hour shorter.@@@@1@17@Den siste turen er omtrent en time kortere.@oe@11-1-2009
3024311@unknown@formal@none@1@S@The first five-six kilometers are common.@@@@1@6@De første fem-seks kilometerne er felles.@oe@11-1-2009
3024312@unknown@formal@none@1@S@The first five kilometers or so are in common.@@@@1@9@De første fem-seks kilometerne er felles.@oe@11-1-2009
3024321@unknown@formal@none@1@S@After crossing Torfinnsdøla on a bridge, the trail goes mostly along the shoreline of Bygdin the whole way.@@@@1@18@Etter å ha krysset Torfinnsdøla på bro, går stien stort sett langs vannkanten på Bygdin hele veien.@oe@11-1-2009
3024322@unknown@formal@none@1@S@After crossing Torfinnsdøla by bridge, the path goes generally along the edge of the water at Bygdin the entire way.@@@@1@20@Etter å ha krysset Torfinnsdøla på bro, går stien stort sett langs vannkanten på Bygdin hele veien.@oe@11-1-2009
3024323@unknown@formal@none@1@S@After crossing Torfinnsdøla on a bridge, the trail stays fairly close to the waters of Bygdin the entire time.@@@@1@19@Etter å ha krysset Torfinnsdøla på bro, går stien stort sett langs vannkanten på Bygdin hele veien.@oe@11-1-2009
3024331@unknown@formal@none@1@S@It crosses some streams, most on bridges; one of the largest is at Hestevollen.@@@@1@14@Den krysser en del bekker, noen av dem på bro, en av de større er ved Hestevollen.@oe@11-1-2009
3024332@unknown@formal@none@1@S@It does cross a number of brooks, some of them by bridge; one of the larger ones is at Hestevollen.@@@@1@20@Den krysser en del bekker, noen av dem på bro, en av de større er ved Hestevollen.@oe@11-1-2009
3024333@unknown@formal@none@1@S@It crosses a number of streams, some on bridges, a large one at Hestevollen.@@@@1@14@Den krysser en del bekker, noen av dem på bro, en av de større er ved Hestevollen.@oe@11-1-2009
3024341@unknown@formal@none@1@S@When you get there, you'll see that this must have been a place that horses enjoyed, and it's fine for a short rest for we people, too.@@@@1@27@Når du kommer dit, ser du raskt at dette må ha vært et sted hestene trivdes, og den egner seg utmerket for en liten rast for oss mennesker også.@oe@11-1-2009
3024342@unknown@formal@none@1@S@When you arrive here, you will quickly see that this must have been a place that horses enjoyed, and it is an excellent spot to stop for a rest for us humans, as well.@@@@1@34@Når du kommer dit, ser du raskt at dette må ha vært et sted hestene trivdes, og den egner seg utmerket for en liten rast for oss mennesker også.@oe@11-1-2009
3024343@unknown@formal@none@1@S@Once you get there, you can easily see that this was a place fit for horses, and it serves quite well as a rest stop for humans, as well.@@@@1@29@Når du kommer dit, ser du raskt at dette må ha vært et sted hestene trivdes, og den egner seg utmerket for en liten rast for oss mennesker også.@oe@11-1-2009
3024351@unknown@formal@none@1@S@Just before Dyrnesodden, the trail forks.@@@@1@6@Litt før Dyrnesodden deler stien seg.@oe@11-1-2009
3024352@unknown@formal@none@1@S@A little bit before Dymesodden, the path divides.@@@@1@8@Litt før Dyrnesodden deler stien seg.@oe@11-1-2009
3024353@unknown@formal@none@1@S@A bit before Dyrnesodden the trail forks.@@@@1@7@Litt før Dyrnesodden deler stien seg.@oe@11-1-2009
3024361@unknown@formal@none@1@S@The one to the left goes evenly uphill and mostly directly towards Valdresflya Youth Hostel.@@@@1@15@Den til venstre går i jevn stigning og stort sett strak kurs mot Valdresflya VH.@oe@11-1-2009
3024362@unknown@formal@none@1@S@The branch to the left goes up in an even and steady ascent toward Valdresflya VH.@@@@1@16@Den til venstre går i jevn stigning og stort sett strak kurs mot Valdresflya VH.@oe@11-1-2009
3024363@unknown@formal@none@1@S@The left branch climbs steadily and in a fairly straight line to Valdresflya VH, while the right one hugs the shore as far as Bygdisheim, which unfortunately is closed to hikers.@@@@1@31@Den til venstre går i jevn stigning og stort sett strak kurs mot Valdresflya VH.@oe@11-1-2009
3024371@unknown@formal@none@1@S@The right alternative continues to follow Bygdin's shore to Bygdisheim, which regrettably has been shut down as a lodging.@@@@1@19@Høyre alternativ fortsetter å følge Bygdins bredd fram til Bygdisheim, som dessverre er nedlagt som overnattingssted.@oe@11-1-2009
3024372@unknown@formal@none@1@S@The right alternative continues to follow Bygdin's shoreline to Bygdisheim, which is unfortunately abandoned as a place to spend the night.@@@@1@21@Høyre alternativ fortsetter å følge Bygdins bredd fram til Bygdisheim, som dessverre er nedlagt som overnattingssted.@oe@11-1-2009
3024373@unknown@formal@none@1@S@The left branch climbs steadily and in a fairly straight line to Valdresflya VH, while the right one hugs the shore as far as Bygdisheim, which unfortunately is closed to hikers.@@@@1@31@Høyre alternativ fortsetter å følge Bygdins bredd fram til Bygdisheim, som dessverre er nedlagt som overnattingssted.@oe@11-1-2009
3024381@unknown@formal@none@1@S@Here the natural Bygdin ends, but because of watershed control, the lake continues all the way to Bygdin Fjellhotell.@@@@1@19@Der slutter også den egentlige Bygdin, men på grunn av reguleringen fortsetter nå innsjøen helt inn til Bygdin Fjellhotell.@oe@11-1-2009
3024382@unknown@formal@none@1@S@This is the end of the line for Bygdin proper also, but because of regulation, the lake continues all the way to Bygdin Fjellhotell.@@@@1@24@Der slutter også den egentlige Bygdin, men på grunn av reguleringen fortsetter nå innsjøen helt inn til Bygdin Fjellhotell.@oe@11-1-2009
3024383@unknown@formal@none@1@S@This spot also marks the end of the real Bygdin, but thanks to damming the lake now runs all the way to Bygdin Fjellhotell.@@@@1@24@Der slutter også den egentlige Bygdin, men på grunn av reguleringen fortsetter nå innsjøen helt inn til Bygdin Fjellhotell.@oe@11-1-2009
3024391@unknown@formal@none@1@S@For the last few kilometers to the hotel, you must walk along a road, but fortunately it's closed for motor vehicle traffic.@@@@1@22@De siste kilometerne til hotellet må du vandre langs en vei, men den er heldigvis stengt for motorisert ferdsel.@oe@11-1-2009
3024392@unknown@formal@none@1@S@The last few kilometers to the hotel will have to be hiked along a road, but it is fortunately closed to motorized traffic.@@@@1@23@De siste kilometerne til hotellet må du vandre langs en vei, men den er heldigvis stengt for motorisert ferdsel.@oe@11-1-2009
3024393@unknown@formal@none@1@S@The last few miles you have to walk along a road, which, fortunately, is closed to motor vehicles.@@@@1@18@De siste kilometerne til hotellet må du vandre langs en vei, men den er heldigvis stengt for motorisert ferdsel.@oe@11-1-2009
3024411@unknown@formal@none@1@XP@Bygdin@@@@1@1@Bygdin@oe@11-1-2009
3024412@unknown@formal@none@1@XP@Bygdin@@@@1@1@Bygdin@oe@11-1-2009
3024413@unknown@formal@none@1@XP@Bygdin@@@@1@1@Bygdin@oe@11-1-2009
3024421@unknown@formal@none@1@S@Bygdin covers a total of 46 km2, is 28 km long and up to 2 km wide.@@@@1@17@Bygdin dekker totalt 46 km2, er 28 km lang og opptil 2 km bred.@oe@11-1-2009
3024422@unknown@formal@none@1@S@Bygdin covers a total of 46 km2, is 28 km long and up to 2 km wide.@@@@1@17@Bygdin dekker totalt 46 km2, er 28 km lang og opptil 2 km bred.@oe@11-1-2009
3024423@unknown@formal@none@1@S@Bygdin covers 18 square miles, is 17.5 miles long, up to 1.3 miles wide, making it the largest lake in Jotunheimen.@@@@1@21@Bygdin dekker totalt 46 km2, er 28 km lang og opptil 2 km bred.@oe@11-1-2009
3024431@unknown@formal@none@1@S@It is, therefore, Jotunheimen's largest lake.@@@@1@6@Den er dermed Jotunheimens største innsjø.@oe@11-1-2009
3024432@unknown@formal@none@1@S@Thus, it is Jotunheimen's largest lake.@@@@1@6@Den er dermed Jotunheimens største innsjø.@oe@11-1-2009
3024433@unknown@formal@none@1@S@Bygdin covers 18 square miles, is 17.5 miles long, up to 1.3 miles wide, making it the largest lake in Jotunheimen.@@@@1@21@Den er dermed Jotunheimens største innsjø.@oe@11-1-2009
3024441@unknown@formal@none@1@S@It's named after its long, curved shape.@@@@1@7@Navnet har den fått etter sin langstrakte, bøyde form.@oe@11-1-2009
3024442@unknown@formal@none@1@S@It was named for its elongated, curved shape.@@@@1@8@Navnet har den fått etter sin langstrakte, bøyde form.@oe@11-1-2009
3024443@unknown@formal@none@1@S@Its name derives from its curved shape.@@@@1@7@Navnet har den fått etter sin langstrakte, bøyde form.@oe@11-1-2009
3024461@unknown@formal@none@1@XP@M/B Bitihorn@@@@1@2@M/B Bitihorn@oe@11-1-2009
3024462@unknown@formal@none@1@XP@M/B Bitihorn@@@@1@2@M/B Bitihorn@oe@11-1-2009
3024463@unknown@formal@none@1@XP@M/B Bitihorn@@@@1@2@M/B Bitihorn@oe@11-1-2009
3024471@unknown@formal@none@1@S@In 1905, the same year that Nybod was opened, a passenger launch came on Bygdin.@@@@1@15@I 1905, samme år som Nybod ble innviet, kom det passasjerbåt på Bygdin.@oe@11-1-2009
3024472@unknown@formal@none@1@S@In 1905, the same year that Nybod was formally opened, a passenger boat came to Bygdin.@@@@1@16@I 1905, samme år som Nybod ble innviet, kom det passasjerbåt på Bygdin.@oe@11-1-2009
3024473@unknown@formal@none@1@S@In 1905, the year Nybod opened, a boat service was started at Bygdin.@@@@1@13@I 1905, samme år som Nybod ble innviet, kom det passasjerbåt på Bygdin.@oe@11-1-2009
3024481@unknown@formal@none@1@S@The launch originally was bought for use on Tyin, and the intent was to transport it first to Bygdin and from there over the isthmus from Eidsbugarden to Tyin, but the task took too much time and cost too much.@@@@1@40@Båten var egentlig innkjøpt for å brukes på Tyin, og meningen var å transportere båten først til Bygdin og så over eidet fra Eidsbugarden til Tyin, men det hele tok for lang tid og kostet for mye.@oe@11-1-2009
3024482@unknown@formal@none@1@S@The boat was actually purchased for use on Tyin, and the idea was to transport the boat first to Bygdin and then over the eddy from Eidsbugarden to Tyin, but the process took too long a time and was too expensive.@@@@1@41@Båten var egentlig innkjøpt for å brukes på Tyin, og meningen var å transportere båten først til Bygdin og så over eidet fra Eidsbugarden til Tyin, men det hele tok for lang tid og kostet for mye.@oe@11-1-2009
3024483@unknown@formal@none@1@S@The boat had actually been bought for Tyin, the plan being to transport it to Bygdin and then across the isthmus from Eidsbugarden to Tyin. The transfer became too cumbersome, so the boat was put into service on Bygdin, leaving Tyin to get one the following year.@@@@1@47@Båten var egentlig innkjøpt for å brukes på Tyin, og meningen var å transportere båten først til Bygdin og så over eidet fra Eidsbugarden til Tyin, men det hele tok for lang tid og kostet for mye.@oe@11-1-2009
3024491@unknown@formal@none@1@S@Instead, there was a change of mind and the launch was put in service on Bygdin.@@@@1@16@Isteden ombestemte man seg og satte båten i trafikk på Bygdin.@oe@11-1-2009
3024492@unknown@formal@none@1@S@Instead, it was decided to put the boat in traffic on Bygdin Lake.@@@@1@13@Isteden ombestemte man seg og satte båten i trafikk på Bygdin.@oe@11-1-2009
3024493@unknown@formal@none@1@S@The boat had actually been bought for Tyin, the plan being to transport it to Bygdin and then across the isthmus from Eidsbugarden to Tyin. The transfer became too cumbersome, so the boat was put into service on Bygdin, leaving Tyin to get one the following year.@@@@1@47@Isteden ombestemte man seg og satte båten i trafikk på Bygdin.@oe@11-1-2009
3024501@unknown@formal@none@1@S@Tyin got its first motorboat in 1906.@@@@1@7@Tyin fikk først motorbåt i 1906.@oe@11-1-2009
3024502@unknown@formal@none@1@S@Tyin got its first motor boat in 1906.@@@@1@8@Tyin fikk først motorbåt i 1906.@oe@11-1-2009
3024503@unknown@formal@none@1@S@The boat had actually been bought for Tyin, the plan being to transport it to Bygdin and then across the isthmus from Eidsbugarden to Tyin. The transfer became too cumbersome, so the boat was put into service on Bygdin, leaving Tyin to get one the following year.@@@@1@47@Tyin fikk først motorbåt i 1906.@oe@11-1-2009
3024511@unknown@formal@none@1@S@Before passenger boat service started, the alternative was to rent a rowboat and rowers for the tourists who wished to travel along Bygdin without walking.@@@@1@25@Før passasjerbåttrafikken startet, var alternativet å leie robåt og roere for de turistene som ville langs Bygdin uten å måtte gå.@oe@11-1-2009
3024512@unknown@formal@none@1@S@Before passenger boat service began, the alternative was to rent a row boat and rowers for the tourists who wanted to travel the length of Bygdin without having to walk.@@@@1@30@Før passasjerbåttrafikken startet, var alternativet å leie robåt og roere for de turistene som ville langs Bygdin uten å måtte gå.@oe@11-1-2009
3024513@unknown@formal@none@1@S@Before these boats the only option for travelers who did not want to walk along Bygdin was to rent a rowboat with rowers.@@@@1@23@Før passasjerbåttrafikken startet, var alternativet å leie robåt og roere for de turistene som ville langs Bygdin uten å måtte gå.@oe@11-1-2009
3024521@unknown@formal@none@1@S@In 1912, today's launch, M/B Bitihorn, began operation, and after a few years, it was dominant on Bygdin.@@@@1@18@I 1912 ble dagens båt M/B Bitihorn satt i drift, og etter noen år var den enerådende på Bygdin.@oe@11-1-2009
3024522@unknown@formal@none@1@S@In 1912, the modern-day craft M/B Bitihorn was put in service, and after a few years, it was unsurpassed at Bygdin.@@@@1@21@I 1912 ble dagens båt M/B Bitihorn satt i drift, og etter noen år var den enerådende på Bygdin.@oe@11-1-2009
3024523@unknown@formal@none@1@S@In 1912 today's boat, M/B Bitihorn, started, and a few years later it had the lake to itself.@@@@1@18@I 1912 ble dagens båt M/B Bitihorn satt i drift, og etter noen år var den enerådende på Bygdin.@oe@11-1-2009
3024531@unknown@formal@none@1@S@Throughout the summer, it goes back and forth on the lake.@@@@1@11@Hele sommeren går den fram og tilbake på innsjøen.@oe@11-1-2009
3024532@unknown@formal@none@1@S@All summer long, it makes the round trip on the lake.@@@@1@11@Hele sommeren går den fram og tilbake på innsjøen.@oe@11-1-2009
3024533@unknown@formal@none@1@S@All summer it chugs back and forth along the lake, and thanks to this service the hiker's radius in the area is considerably widened.@@@@1@24@Hele sommeren går den fram og tilbake på innsjøen.@oe@11-1-2009
3024541@unknown@formal@none@1@S@Thanks to the boat service, it's been possible to considerably expand the radius of action when you walk in this area.@@@@1@21@Takket være båtruta er det mulig å utvide aksjonsradiusen ganske betraktelig når du går i dette området.@oe@11-1-2009
3024542@unknown@formal@none@1@S@Thanks to the boat route, it is possible to expand the activity radius significantly when you hike in this area.@@@@1@20@Takket være båtruta er det mulig å utvide aksjonsradiusen ganske betraktelig når du går i dette området.@oe@11-1-2009
3024543@unknown@formal@none@1@S@All summer it chugs back and forth along the lake, and thanks to this service the hiker's radius in the area is considerably widened.@@@@1@24@Takket være båtruta er det mulig å utvide aksjonsradiusen ganske betraktelig når du går i dette området.@oe@11-1-2009
3024551@unknown@formal@none@1@S@The boat trip itself is also a magnificent experience.@@@@1@9@Båtturen i seg selv er også en flott opplevelse.@oe@11-1-2009
3024552@unknown@formal@none@1@S@The boat trip in itself is a nice experience.@@@@1@9@Båtturen i seg selv er også en flott opplevelse.@oe@11-1-2009
3024553@unknown@formal@none@1@S@And the ride itself is a pleasant experience.@@@@1@8@Båtturen i seg selv er også en flott opplevelse.@oe@11-1-2009
3024561@unknown@formal@none@1@S@Particularly Torfinnstindane are imposing when seen from down on Bygdin.@@@@1@10@Spesielt Torfinnstindane gjør et imponerende inntrykk nede fra Bygdin.@oe@11-1-2009
3024562@unknown@formal@none@1@S@Especially Torfinnstindane make a great impression seen from down at Bygdin.@@@@1@11@Spesielt Torfinnstindane gjør et imponerende inntrykk nede fra Bygdin.@oe@11-1-2009
3024563@unknown@formal@none@1@S@Especially Torfinnstindane look impressive from the lake.@@@@1@7@Spesielt Torfinnstindane gjør et imponerende inntrykk nede fra Bygdin.@oe@11-1-2009
3024581@unknown@formal@none@1@XP@Lengths@@@@1@1@Lengder@oe@11-1-2009
3024582@unknown@formal@none@1@XP@Length@@@@1@1@Lengder@oe@11-1-2009
3024583@unknown@formal@none@1@XP@Distances@@@@1@1@Lengder@oe@11-1-2009
3024591@unknown@formal@none@1@@Torfinnsbu - Fondsbu, 7 hours@@@@0@5@Torfinnsbu - Fondsbu, 7 t.@oe@11-1-2009
3024592@unknown@formal@none@1@@Torfinnsbu - Fondsbu, 7 hrs.@@@@0@5@Torfinnsbu - Fondsbu, 7 t.@oe@11-1-2009
3024593@unknown@formal@none@1@@Torfinnsbu - Fondsbu, 7 h.@@@@0@5@Torfinnsbu - Fondsbu, 7 t.@oe@11-1-2009
3024601@unknown@formal@none@1@@Torfinnsbu - Valdresflya Youth Hostel, 4 hours@@@@0@7@Torfinnsbu - Valdresflya VH, 4 t.@oe@11-1-2009
3024602@unknown@formal@none@1@S@Torfinnsbu - Valdresflya VH, 4 hrs.@@@@1@6@Torfinnsbu - Valdresflya VH, 4 t.@oe@11-1-2009
3024603@unknown@formal@none@1@@Torfinnsbu - Valdresflya VH, 4 h.@@@@0@6@Torfinnsbu - Valdresflya VH, 4 t.@oe@11-1-2009
3024611@unknown@formal@none@1@@Torfinnsbu - Bygdin Fjellhotell, 3 hours@@@@0@6@Torfinnsbu - Bygdin Fjellhotell, 3 t.@oe@11-1-2009
3024612@unknown@formal@none@1@@Torfinnsbu - Bygdin Fjellhotell, 3 hrs.@@@@0@6@Torfinnsbu - Bygdin Fjellhotell, 3 t.@oe@11-1-2009
3024613@unknown@formal@none@1@@Torfinnsbu - Bygdin Fjellhotell, 3 h.@@@@0@6@Torfinnsbu - Bygdin Fjellhotell, 3 t.@oe@11-1-2009
3024631@unknown@formal@none@1@XP@Lodgings@@@@1@1@Overnattingssteder@oe@11-1-2009
3024632@unknown@formal@none@1@XP@Overnight Accommodations@@@@1@2@Overnattingssteder@oe@11-1-2009
3024633@unknown@formal@none@1@XP@Lodging@@@@1@1@Overnattingssteder@oe@11-1-2009
3024641@unknown@formal@none@1@XP@Fondsbu, Eidsbugarden, Torfinnsbu, Bygdin Fjellhotell, and Valdresflya Youth Hostel (YH).@@@@1@10@Fondsbu, Eidsbugarden, Torfinnsbu, Bygdin Fjellhotell og Valdresflya vandrerhjem (VH).@oe@11-1-2009
3024642@unknown@formal@none@1@XP@Fondsbu, Eidsbugarden, Torfinnsbu, Bygdin Fjellhotell and Valdresflya vandrerhjem (VH).@@@@1@9@Fondsbu, Eidsbugarden, Torfinnsbu, Bygdin Fjellhotell og Valdresflya vandrerhjem (VH).@oe@11-1-2009
3024643@unknown@formal@none@1@XP@Fondsbu, Eidsbugarden, Torfinnsbu, Bygdin Fjellhotell, and Valdresflya Vandrerhjem (VH).@@@@1@9@Fondsbu, Eidsbugarden, Torfinnsbu, Bygdin Fjellhotell og Valdresflya vandrerhjem (VH).@oe@11-1-2009
3024661@unknown@formal@none@1@XP@Public transportation@@@@1@2@Kommunikasjoner@oe@11-1-2009
3024662@unknown@formal@none@1@XP@Communications@@@@1@1@Kommunikasjoner@oe@11-1-2009
3024663@unknown@formal@none@1@XP@Transportation@@@@1@1@Kommunikasjoner@oe@11-1-2009
3024671@unknown@formal@none@1@XP@Road and bus service to Fondsbu, Eidsbugarden, Valdresflya YH, and Bygdin Fjellhotell.@@@@1@12@Det er bilvei og bussruter til Fondsbu, Eidsbugarden, Valdresflya VH og Bygdin Fjellhotell.@oe@11-1-2009
3024672@unknown@formal@none@1@S@There is an automobile road and bus routes to Fondsbu, Eidsbugarden, Valdresflya VH and Bygdin Fjellhotell.@@@@1@16@Det er bilvei og bussruter til Fondsbu, Eidsbugarden, Valdresflya VH og Bygdin Fjellhotell.@oe@11-1-2009
3024673@unknown@formal@none@1@XP@Road and bus service to Fondsbu, Eidsbugarden, Valdresflya VH, and Bygdin Fjellhotell.@@@@1@12@Det er bilvei og bussruter til Fondsbu, Eidsbugarden, Valdresflya VH og Bygdin Fjellhotell.@oe@11-1-2009
3024681@unknown@formal@none@1@S@There's boat service on Bygdin.@@@@1@5@Det er båtrute på Bygdin.@oe@11-1-2009
3024682@unknown@formal@none@1@S@There is a shuttle boat on Bygdin Lake.@@@@1@8@Det er båtrute på Bygdin.@oe@11-1-2009
3024683@unknown@formal@none@1@XP@Boat service on Bygdin.@@@@1@4@Det er båtrute på Bygdin.@oe@11-1-2009
3024701@unknown@formal@none@1@XP@Wilderness hike in Leirungsdalen@@@@1@4@Villmarkstur i Leirungsdalen@oe@11-1-2009
3024702@unknown@formal@none@1@XP@Wilderness Trip in Leirungsdalen@@@@1@4@Villmarkstur i Leirungsdalen@oe@11-1-2009
3024703@unknown@formal@none@1@XP@Wilderness Trip in Leirungsdalen@@@@1@4@Villmarkstur i Leirungsdalen@oe@11-1-2009
3024711@unknown@formal@none@1@@One or more days - Hike 2 d - gg - ggg@@@@0@12@1 eller flere dager - Tur 2d - gg-ggg@oe@11-1-2009
3024712@unknown@formal@none@1@@1 or more days - Trip 2d - gg-ggg@@@@0@9@1 eller flere dager - Tur 2d - gg-ggg@oe@11-1-2009
3024713@unknown@formal@none@1@@1 or more days. - Trip 2d - gg-ggg@@@@0@9@1 eller flere dager - Tur 2d - gg-ggg@oe@11-1-2009
3024731@unknown@formal@none@1@S@The marked route through the magnificent Leirungsdalen south of Gjende regrettably has been obliterated.@@@@1@14@Den merkede ruta gjennom den praktfulle Leirungsdalen sør for Gjende er dessverre nedlagt.@oe@11-1-2009
3024732@unknown@formal@none@1@S@The marked route through spectacular Leirungsdalen south of Gjende is unfortunately no longer in use.@@@@1@15@Den merkede ruta gjennom den praktfulle Leirungsdalen sør for Gjende er dessverre nedlagt.@oe@11-1-2009
3024733@unknown@formal@none@1@S@The marked trail through the magnificent Leirungsdalen to the south of Gjende is unfortunately no longer maintained.@@@@1@17@Den merkede ruta gjennom den praktfulle Leirungsdalen sør for Gjende er dessverre nedlagt.@oe@11-1-2009
3024741@unknown@formal@none@1@S@In the Jotunheimen National Park, the innermost part of this valley has the status of an area without amenities, so the old marking was removed.@@@@1@25@I Jotunheimen nasjonalpark har den innerste delen av denne dalen fått status som område uten tilrettelegging, og da måtte den gamle merkingen fjernes.@oe@11-1-2009
3024742@unknown@formal@none@1@S@In Jotunheimen National Park, the innermost portion of the valley has been assigned status as an untamed wilderness, and because of that, the markings on the trail had to be removed.@@@@1@31@I Jotunheimen nasjonalpark har den innerste delen av denne dalen fått status som område uten tilrettelegging, og da måtte den gamle merkingen fjernes.@oe@11-1-2009
3024743@unknown@formal@none@1@S@Within Jotunheimen National Park the inner part of the valley has gotten a "forever-wild" status.@@@@1@15@I Jotunheimen nasjonalpark har den innerste delen av denne dalen fått status som område uten tilrettelegging, og da måtte den gamle merkingen fjernes.@oe@11-1-2009
3024751@unknown@formal@none@1@S@This entails no barring of access, but just that here hikers must use map and compass to find their way.@@@@1@20@Dette innebærer intet ferdselsforbud, men bare at her må fotturistene bruke kart og kompass for å finne fram.@oe@11-1-2009
3024752@unknown@formal@none@1@S@This does not entail a ban on hiking in the area, but means that here hikers must use a map and compass to find their bearings.@@@@1@26@Dette innebærer intet ferdselsforbud, men bare at her må fotturistene bruke kart og kompass for å finne fram.@oe@11-1-2009
3024753@unknown@formal@none@1@S@This does not prohibit travel, but hikers have to rely on a map and compass.@@@@1@15@Dette innebærer intet ferdselsforbud, men bare at her må fotturistene bruke kart og kompass for å finne fram.@oe@11-1-2009
3024761@unknown@formal@none@1@S@The hike from Gjendeshim through the valley and then down to Torfinnsbu or Gjendebu through Svasrtdalen is long.@@@@1@18@Turen fra Gjendesheim gjennom dalen og så ned til Torfinnsbu eller Gjendebu gjennom Svartdalen er lang.@oe@11-1-2009
3024762@unknown@formal@none@1@S@The trip from Gjendesheim through the valley and then down to Torfinnsbu or Gjendebu through Svardalen is a long one.@@@@1@20@Turen fra Gjendesheim gjennom dalen og så ned til Torfinnsbu eller Gjendebu gjennom Svartdalen er lang.@oe@11-1-2009
3024763@unknown@formal@none@1@S@The hike from Gjendesheim along the valley, down to Torfinnsbu or Gjendebu through Svartdalen is very long.@@@@1@17@Turen fra Gjendesheim gjennom dalen og så ned til Torfinnsbu eller Gjendebu gjennom Svartdalen er lang.@oe@11-1-2009
3024771@unknown@formal@none@1@S@You should count on using 8-9 hours, but if you're in good condition, it's easy.@@@@1@15@Du må regne med å bruke 8-9 timer, men er du i brukbar form, er ikke det noen heksekunst.@oe@11-1-2009
3024772@unknown@formal@none@1@S@You should expect to spend 8-9 hours, but if you are in reasonably good physical shape, this is not difficult to accomplish.@@@@1@22@Du må regne med å bruke 8-9 timer, men er du i brukbar form, er ikke det noen heksekunst.@oe@11-1-2009
3024773@unknown@formal@none@1@S@You have to allow 8 or 9 hours; but if you are fit, it is no problem.@@@@1@17@Du må regne med å bruke 8-9 timer, men er du i brukbar form, er ikke det noen heksekunst.@oe@11-1-2009
3024781@unknown@formal@none@1@S@However, here it's foolish to be too hasty.@@@@1@8@Her er det imidlertid dumt å forhaste seg.@oe@11-1-2009
3024782@unknown@formal@none@1@S@It is unwise, however, to hurry.@@@@1@6@Her er det imidlertid dumt å forhaste seg.@oe@11-1-2009
3024783@unknown@formal@none@1@S@It is too bad to rush through here, though, so you are better off bringing a tent, staying in Leirungsdalen, and doing a couple of hikes along the string of peaks on either side of the valley.@@@@1@37@Her er det imidlertid dumt å forhaste seg.@oe@11-1-2009
3024791@unknown@formal@none@1@S@Take rather a tent, spend the night in Leirungsdalen and take a hike or three on the gems of peaks that lie on both sides of the valley.@@@@1@28@Ta heller med deg telt, overnatt i Leirungsdalen og ta deg en tur eller tre på perleraden av topper som ligger på begge sider av dalen.@oe@11-1-2009
3024792@unknown@formal@none@1@S@Instead, bring a tent, spend the night in Leirungsdalen and take a trip or three to the summits that rise like a string of pearls on both sides of the valley.@@@@1@31@Ta heller med deg telt, overnatt i Leirungsdalen og ta deg en tur eller tre på perleraden av topper som ligger på begge sider av dalen.@oe@11-1-2009
3024793@unknown@formal@none@1@S@It is too bad to rush through here, though, so you are better off bringing a tent, staying in Leirungsdalen, and doing a couple of hikes along the string of peaks on either side of the valley.@@@@1@37@Ta heller med deg telt, overnatt i Leirungsdalen og ta deg en tur eller tre på perleraden av topper som ligger på begge sider av dalen.@oe@11-1-2009
3024801@unknown@formal@none@1@S@The first part of the route from Gjendesheim is described in connection with Hike 2-e.@@@@1@15@Første del av ruta fra Gjendesheim er beskrevet i forbindelse med tur 2-e.@oe@11-1-2009
3024802@unknown@formal@none@1@S@The first part of the route from Gjendesheim is described in Tour 2e.@@@@1@13@Første del av ruta fra Gjendesheim er beskrevet i forbindelse med tur 2-e.@oe@11-1-2009
3024803@unknown@formal@none@1@S@The first part of the hike is described in connection with Trip 2e, and the old trail still shows on the map.@@@@1@22@Første del av ruta fra Gjendesheim er beskrevet i forbindelse med tur 2-e.@oe@11-1-2009
3024811@unknown@formal@none@1@S@Besides, the old trail is shown on the map.@@@@1@9@For øvrig er den gamle stien tegnet inn på kartet.@oe@11-1-2009
3024812@unknown@formal@none@1@S@In addition, the old trail is marked on the map.@@@@1@10@For øvrig er den gamle stien tegnet inn på kartet.@oe@11-1-2009
3024813@unknown@formal@none@1@S@The first part of the hike is described in connection with Trip 2e, and the old trail still shows on the map.@@@@1@22@For øvrig er den gamle stien tegnet inn på kartet.@oe@11-1-2009
3024821@unknown@formal@none@1@S@It goes past Leirungene, straight across the lower part of Leirungsdalen (besides, there's a bridge over the river), past Svarthammarbua and along the north side of Leirungsåa all the way to the gap to Svasrtdalen.@@@@1@35@Den går forbi Leirungene, tvers over nedre del av Leirungsdalen (det er forresten bro over elva), forbi Svarthammarbua og langs nordsiden av Leirungsåa hele veien opp mot skaret mot Svartdalen.@oe@11-1-2009
3024822@unknown@formal@none@1@S@It goes past Leirungene, straight across the lower portion of Leirungsdalen (and there is a bridge over the river), past Svarthammarbua and along the northern side of Leirungsåa all the way up toward the gorge in the direction of Svartdalen.@@@@1@40@Den går forbi Leirungene, tvers over nedre del av Leirungsdalen (det er forresten bro over elva), forbi Svarthammarbua og langs nordsiden av Leirungsåa hele veien opp mot skaret mot Svartdalen.@oe@11-1-2009
3024823@unknown@formal@none@1@S@It goes past Nedre Leirungen, across the lower part of Leirungsdalen (there is a bridge across the river), past Svarthammarbua, and along the north side of Leirungsåa all the way up toward the gap to Svartdalen.@@@@1@36@Den går forbi Leirungene, tvers over nedre del av Leirungsdalen (det er forresten bro over elva), forbi Svarthammarbua og langs nordsiden av Leirungsåa hele veien opp mot skaret mot Svartdalen.@oe@11-1-2009
3024831@unknown@formal@none@1@S@A much-used alternative for those who go to the valley is also to park on the road over Valdresflya, around numeral 51, and then walk over the gap south of Rauhamrane and into Leirungsdalen.@@@@1@34@Et mye brukt alternativ for dem som besøker dalen, er også å parkere på veien over Valdresflya, omtrent ved tallet 51, og så vandre over skaret sør for Rauhamrane og inn i Leirungsdalen.@oe@11-1-2009
3024832@unknown@formal@none@1@S@A much used alternative for those who visit the valley is also to park on the road over Valdresflya, at about the area marked with number 51, and then hike over the ravine south of Rauhamrane and into Leirungsdalen.@@@@1@39@Et mye brukt alternativ for dem som besøker dalen, er også å parkere på veien over Valdresflya, omtrent ved tallet 51, og så vandre over skaret sør for Rauhamrane og inn i Leirungsdalen.@oe@11-1-2009
3024833@unknown@formal@none@1@S@A popular alternative for visitors to the valley is to park along the Valdresflya road, near the 51-marker, and then walk through the gap south of Rauhamrane into Leirungsdalen.@@@@1@29@Et mye brukt alternativ for dem som besøker dalen, er også å parkere på veien over Valdresflya, omtrent ved tallet 51, og så vandre over skaret sør for Rauhamrane og inn i Leirungsdalen.@oe@11-1-2009
3024841@unknown@formal@none@1@S@By the way, there's an excellent camping place at the mouth of Steindalen.@@@@1@13@En utmerket teltplass ligger forresten i utløpet av Steindalen.@oe@11-1-2009
3024842@unknown@formal@none@1@S@There is an excellent tenting site, by the way, in the Steindalen canyon.@@@@1@13@En utmerket teltplass ligger forresten i utløpet av Steindalen.@oe@11-1-2009
3024843@unknown@formal@none@1@S@There is an excellent tent site at the end of Steindalen.@@@@1@11@En utmerket teltplass ligger forresten i utløpet av Steindalen.@oe@11-1-2009
3024851@unknown@formal@none@1@S@During World War II, German Alpine Chasseurs camped here, and you still can see the circular footings built for their tents.@@@@1@21@Under krigen lå tyske alpejegere i leir her inne, og du kan fremdeles se ringmurene etter teltene deres.@oe@11-1-2009
3024852@unknown@formal@none@1@S@During the war, German alpine troops camped here, and you can still see the circular foundations where their tents stood.@@@@1@20@Under krigen lå tyske alpejegere i leir her inne, og du kan fremdeles se ringmurene etter teltene deres.@oe@11-1-2009
3024853@unknown@formal@none@1@S@During the war there were German alpine forces here; you can still see the foundations for their tents.@@@@1@18@Under krigen lå tyske alpejegere i leir her inne, og du kan fremdeles se ringmurene etter teltene deres.@oe@11-1-2009
3024861@unknown@formal@none@1@S@The same Steindalen also is an excellent starting point for a hike up the ridge on Munken and further in over Kalvåhøgda.@@@@1@22@Samme Steindalen er også et utmerket utgangspunkt for turen opp eggen på Munken og videre innover Kalvåhøgda.@oe@11-1-2009
3024862@unknown@formal@none@1@S@Steindalen is also an excellent starting point for the trip up Munken ridge and on through Kalvåhøgda.@@@@1@17@Samme Steindalen er også et utmerket utgangspunkt for turen opp eggen på Munken og videre innover Kalvåhøgda.@oe@11-1-2009
3024863@unknown@formal@none@1@S@Steindalen is also a good starting point for the trip up Munken and on along Kalvåhøgda.@@@@1@16@Samme Steindalen er også et utmerket utgangspunkt for turen opp eggen på Munken og videre innover Kalvåhøgda.@oe@11-1-2009
3030011@unknown@formal@none@1@XP@Skogadalsbøen@@@@1@1@Skogadalsbøen@oe@11-1-2009
3030012@unknown@formal@none@1@XP@Skogadalsbøen@@@@1@1@Skogadalsbøen@oe@11-1-2009
3030013@unknown@formal@none@1@XP@Skogadalsbøen@@@@1@1@Skogadalsbøen@oe@11-1-2009
3030021@unknown@formal@none@1@XP@Roadless gem@@@@1@2@Veiløs perle@oe@11-1-2009
3030022@unknown@formal@none@1@XP@Roadless Gem@@@@1@2@Veiløs perle@oe@11-1-2009
3030023@unknown@formal@none@1@XP@Rustic Gem@@@@1@2@Veiløs perle@oe@11-1-2009
3030031@unknown@formal@none@1@S@Utladalen, between Årdal and Sognefjellet - the green oasis between the wild mountains in West Jotunheimen - drew people long before our time.@@@@1@23@Utladalen, mellom Årdal og Sognefjellet - denne grønne oasen mellom de ville fjellene i Vest-Jotunheimen - har tiltrukket seg folk lenge før vår tid.@oe@11-1-2009
3030032@unknown@formal@none@1@S@Utladalen, between Årdal and Sognefjellet - this green oasis between the wilderness mountains of West Jotunheimen - has attracted visitors long before our time.@@@@1@24@Utladalen, mellom Årdal og Sognefjellet - denne grønne oasen mellom de ville fjellene i Vest-Jotunheimen - har tiltrukket seg folk lenge før vår tid.@oe@11-1-2009
3030033@unknown@formal@none@1@S@Utladalen, between Årdal and Sognefjell - this green oasis in the mountainous wilderness of western Jotunheimen - attracted visitors long before our time.@@@@1@23@Utladalen, mellom Årdal og Sognefjellet - denne grønne oasen mellom de ville fjellene i Vest-Jotunheimen - har tiltrukket seg folk lenge før vår tid.@oe@11-1-2009
3030041@unknown@formal@none@1@S@The early hiking pioneers stayed at summer dairies high up in the valley, with varying luck.@@@@1@16@De første fotturpionerene overnattet på setrene øverst i dalen med litt vekslende hell.@oe@11-1-2009
3030042@unknown@formal@none@1@S@The first hiking pioneers spent the night in the pasturelands at the top of the valley, with varying degrees of success.@@@@1@21@De første fotturpionerene overnattet på setrene øverst i dalen med litt vekslende hell.@oe@11-1-2009
3030043@unknown@formal@none@1@S@Early hikers stayed on the summer farms up in the valley, with mixed success.@@@@1@14@De første fotturpionerene overnattet på setrene øverst i dalen med litt vekslende hell.@oe@11-1-2009
3030051@unknown@formal@none@1@S@"Jotunologist" Emanuel Mohn was enthusiastic after he was met with buttermilk pudding at 4 a.m. by buxom milkmaids in the summer of 1872, but Slingsby and his party were less enthused when he and two of his party had to share a bed in the summer of 1876 when they stayed on their way to their famous ascent of Store Skagastølstind.@@@@1@61@«Jotunologen» Emanuel Mohn var full av entusiasme etter at han ble mottatt med rømmekolle kl. 4 om natten av trivelige budeier sommeren 1872, mens Slingsby med følge nok ikke var like overstrømmende da han og to følgesvenner måtte dele en seng da de sommeren 1876 var innom på vei mot sin berømte bestigning av Store Skagastølstind.@oe@11-1-2009
3030052@unknown@formal@none@1@S@«Jotunologist» Emanuel Mohn was exuberant after he was received with a feast of sour cream porridge at 4 a.m. in the morning by hospitable dairymaids in the summer of 1872, whereas Slingsby and his companions were not quite as effusive when he and two of his fellow wanderers had to share a bed during the summer of 1876, while on the way to his famous conquering of Store Skagastølstind.@@@@1@69@«Jotunologen» Emanuel Mohn var full av entusiasme etter at han ble mottatt med rømmekolle kl. 4 om natten av trivelige budeier sommeren 1872, mens Slingsby med følge nok ikke var like overstrømmende da han og to følgesvenner måtte dele en seng da de sommeren 1876 var innom på vei mot sin berømte bestigning av Store Skagastølstind.@oe@11-1-2009
3030053@unknown@formal@none@1@S@Emanuel Mohn, the famous Jotunheimen enthusiast, reported his joy at being greeted with cream porridge by friendly milkmaids at 4 a.m. in the summer of 1872, while Slingsby and his two companions were not nearly as pleased at having to share one bed on their way to their famous ascent of Store Skagastølstind in the summer of 1876.@@@@1@58@«Jotunologen» Emanuel Mohn var full av entusiasme etter at han ble mottatt med rømmekolle kl. 4 om natten av trivelige budeier sommeren 1872, mens Slingsby med følge nok ikke var like overstrømmende da han og to følgesvenner måtte dele en seng da de sommeren 1876 var innom på vei mot sin berømte bestigning av Store Skagastølstind.@oe@11-1-2009
3030061@unknown@formal@none@1@S@To the newly-started Touring Association there consequently came an early recommendation on building a lodge in this lush mountain valley.@@@@1@20@Til den nystartede Turistforeningen kom det derfor tidlig forslag om å bygge en hytte i denne frodige fjelldalen.@oe@11-1-2009
3030062@unknown@formal@none@1@S@Quite early then, the newly founded Tourist Association received a proposal to build a lodge in the lush mountain valley.@@@@1@20@Til den nystartede Turistforeningen kom det derfor tidlig forslag om å bygge en hytte i denne frodige fjelldalen.@oe@11-1-2009
3030063@unknown@formal@none@1@S@An early proposal to the fledgling DNT was therefore to build a hut in this verdant valley.@@@@1@17@Til den nystartede Turistforeningen kom det derfor tidlig forslag om å bygge en hytte i denne frodige fjelldalen.@oe@11-1-2009
3030071@unknown@formal@none@1@S@However, it was easier said than done.@@@@1@7@Det var imidlertid lettere sagt enn gjort.@oe@11-1-2009
3030072@unknown@formal@none@1@S@It was nevertheless more easily said than done.@@@@1@8@Det var imidlertid lettere sagt enn gjort.@oe@11-1-2009
3030073@unknown@formal@none@1@S@It was not as easy to act on, however.@@@@1@9@Det var imidlertid lettere sagt enn gjort.@oe@11-1-2009
3030081@unknown@formal@none@1@S@How they should transport materials to such an inaccessible place and who should build were long open questions.@@@@1@18@Hvordan de skulle få fram materialene til en så utilgjengelig plass og hvem som skulle bygge, var lenge et åpent spørsmål.@oe@11-1-2009
3030082@unknown@formal@none@1@S@How materials were to be brought to such an inaccessible place, and who would be responsible for building, were long-standing open questions.@@@@1@22@Hvordan de skulle få fram materialene til en så utilgjengelig plass og hvem som skulle bygge, var lenge et åpent spørsmål.@oe@11-1-2009
3030083@unknown@formal@none@1@S@It took time to resolve the issue of how to transport the needed supplies to such a remote spot.@@@@1@19@Hvordan de skulle få fram materialene til en så utilgjengelig plass og hvem som skulle bygge, var lenge et åpent spørsmål.@oe@11-1-2009
3030091@unknown@formal@none@1@S@Alone, transport by horse-drawn sledge took three winters, and not until the summer of 1888 was the first lodge finished with 12 beds.@@@@1@23@Bare transporten med hest og slede kom til å ta tre vintre, og først sommeren 1888 sto den første turisthytta klar med 12 senger.@oe@11-1-2009
3030092@unknown@formal@none@1@S@The transportation alone, by horse drawn sled, would take three winters, and it wasn't until the summer of 1888 that the first tourist lodge with 12 beds was completed.@@@@1@29@Bare transporten med hest og slede kom til å ta tre vintre, og først sommeren 1888 sto den første turisthytta klar med 12 senger.@oe@11-1-2009
3030093@unknown@formal@none@1@S@The hauling with horse and sled alone was to take three winters, and only in the summer of 1888 was the first hut complete, with 12 beds.@@@@1@27@Bare transporten med hest og slede kom til å ta tre vintre, og først sommeren 1888 sto den første turisthytta klar med 12 senger.@oe@11-1-2009
3030101@unknown@formal@none@1@S@It turned out to be far from adequate.@@@@1@8@Det viste seg så langtfra å være nok.@oe@11-1-2009
3030102@unknown@formal@none@1@S@It proved to be far from sufficient.@@@@1@7@Det viste seg så langtfra å være nok.@oe@11-1-2009
3030103@unknown@formal@none@1@S@This turned out to be totally inadequate.@@@@1@7@Det viste seg så langtfra å være nok.@oe@11-1-2009
3030111@unknown@formal@none@1@S@DNT was obliged to lease another building, and soon built on to it, and transportation was just as laborious every time.@@@@1@21@DNT måtte leie et sel til, og ganske snart måtte de bygge på, og transportene var like tungvinte hver gang.@oe@11-1-2009
3030112@unknown@formal@none@1@S@DNT had to rent another house on a mountain farm and had to expand shortly afterwards, and transportation of materials was just as difficult each time.@@@@1@26@DNT måtte leie et sel til, og ganske snart måtte de bygge på, og transportene var like tungvinte hver gang.@oe@11-1-2009
3030113@unknown@formal@none@1@S@DNT had to rent a cabin in addition; and soon they had to build on, with transportation being equally cumbersome every time.@@@@1@22@DNT måtte leie et sel til, og ganske snart måtte de bygge på, og transportene var like tungvinte hver gang.@oe@11-1-2009
3030121@unknown@formal@none@1@S@Everything considered, a whole book could have been written on the transport to Skodadalsbøen through the years.@@@@1@17@Det kunne i det hele tatt vært skrevet en hel bok om transportene til Skogadalsbøen opp gjennom årene.@oe@11-1-2009
3030122@unknown@formal@none@1@S@An entire book could be written about transportation to Skogadalsbøen through the years.@@@@1@13@Det kunne i det hele tatt vært skrevet en hel bok om transportene til Skogadalsbøen opp gjennom årene.@oe@11-1-2009
3030123@unknown@formal@none@1@S@Indeed, the transportation to Skogadalsbøen through the years would make a long and interesting tale of its own.@@@@1@18@Det kunne i det hele tatt vært skrevet en hel bok om transportene til Skogadalsbøen opp gjennom årene.@oe@11-1-2009
3030131@unknown@formal@none@1@S@Few - if any - of DNT's lodges have entailed so much drudgery in being supplied with all that's needed to give hikers food and lodging.@@@@1@26@Få - om noen - av DNTs hytter har krevd så mye slit for å være forsynt med alt det som trengs for å gi turistene tak over hodet og mat i kroppen.@oe@11-1-2009
3030132@unknown@formal@none@1@S@Few - if any - of DNT's lodges have required so much effort to be supplied with all of the things needed to provide shelter and provisions for tourists.@@@@1@29@Få - om noen - av DNTs hytter har krevd så mye slit for å være forsynt med alt det som trengs for å gi turistene tak over hodet og mat i kroppen.@oe@11-1-2009
3030133@unknown@formal@none@1@S@Few, if any, of DNT's huts have required such a struggle to supply hikers with housing and food.@@@@1@18@Få - om noen - av DNTs hytter har krevd så mye slit for å være forsynt med alt det som trengs for å gi turistene tak over hodet og mat i kroppen.@oe@11-1-2009
3030141@unknown@formal@none@1@S@Not until the past few decades have tracked vehicles and helicopters taken over the job done by packhorses and manpower.@@@@1@20@Det er først i de siste tiårene at beltevogner og helikoptre har overtatt jobben etter kløvhester og mannemakt.@oe@11-1-2009
3030142@unknown@formal@none@1@S@It wasn't until recent decades that tracked vehicles and helicopters took over the job of pack horses and manpower.@@@@1@19@Det er først i de siste tiårene at beltevogner og helikoptre har overtatt jobben etter kløvhester og mannemakt.@oe@11-1-2009
3030143@unknown@formal@none@1@S@Only in recent decades have helicopters and crawler tractors replaced human and horse power.@@@@1@14@Det er først i de siste tiårene at beltevogner og helikoptre har overtatt jobben etter kløvhester og mannemakt.@oe@11-1-2009
3030151@unknown@formal@none@1@S@Just as in agreement as the various wardens have been in recounting the harrowing transport conditions, all agree that in spite of it all, they would not have done without their years at Skogadalsbøen.@@@@1@34@Like samstemte som de forskjellige bestyrere er når det gjelder å beskrive forferdelige transportforhold, like enige er de om at de tross alt ikke ville vært årene på Skogadalsbøen foruten.@oe@11-1-2009
3030152@unknown@formal@none@1@S@To the same degree that various managers agree on the description of terrible transportation conditions, they agree just as much that, despite all, they would not have gone without the years spent at Skogadalsbøen.@@@@1@34@Like samstemte som de forskjellige bestyrere er når det gjelder å beskrive forferdelige transportforhold, like enige er de om at de tross alt ikke ville vært årene på Skogadalsbøen foruten.@oe@11-1-2009
3030153@unknown@formal@none@1@S@On the topic of the hardships of transportation there is as great unanimity among the succession of managers as in the conviction that Skogadalsbøen was an experience they would hate to have missed.@@@@1@33@Like samstemte som de forskjellige bestyrere er når det gjelder å beskrive forferdelige transportforhold, like enige er de om at de tross alt ikke ville vært årene på Skogadalsbøen foruten.@oe@11-1-2009
3030161@unknown@formal@none@1@S@The lodge uppermost in Utladalen is a gem where both staff and guests thrive.@@@@1@14@Hytta øverst i Utladalen er en perle hvor både betjening og gjester trives.@oe@11-1-2009
3030162@unknown@formal@none@1@S@The lodge located uppermost in Utladalen is a gem in which both the staff and guests feel comfortable.@@@@1@18@Hytta øverst i Utladalen er en perle hvor både betjening og gjester trives.@oe@11-1-2009
3030163@unknown@formal@none@1@S@The hut at the head of Utladalen is a gem to staff and hikers alike.@@@@1@15@Hytta øverst i Utladalen er en perle hvor både betjening og gjester trives.@oe@11-1-2009
3030171@unknown@formal@none@1@S@It's green and lush around the lodge, and it's magnificently placed, with a broad view of a profusion of splendid peaks and summits round the horizon.@@@@1@26@Grønt og frodig er det rundt hytta, og den ligger staselig til med vid utsikt mot et vell av flotte tinder og topper horisonten rundt.@oe@11-1-2009
3030172@unknown@formal@none@1@S@It is green and lush around the lodge, and it is elegantly situated with a panoramic view of a host of fine peaks and summits across the horizon around it.@@@@1@30@Grønt og frodig er det rundt hytta, og den ligger staselig til med vid utsikt mot et vell av flotte tinder og topper horisonten rundt.@oe@11-1-2009
3030173@unknown@formal@none@1@S@From its green and gorgeous setting it looks out on a multitude of striking peaks and pinnacles.@@@@1@17@Grønt og frodig er det rundt hytta, og den ligger staselig til med vid utsikt mot et vell av flotte tinder og topper horisonten rundt.@oe@11-1-2009
3030181@unknown@formal@none@1@S@Whether you will take a closer look at the valley's glories or feel ice and snow under your feet on high peaks, here you have enough choices.@@@@1@27@Enten du vil se nærmere på dalens herligheter eller få is og snø under føttene på høye topper, har du her nok å velge blant.@oe@11-1-2009
3030182@unknown@formal@none@1@S@Whether you want to take a closer look at the splendors of the valley, or feel the ice and snow underfoot on tall peaks, there is enough here from which to choose.@@@@1@32@Enten du vil se nærmere på dalens herligheter eller få is og snø under føttene på høye topper, har du her nok å velge blant.@oe@11-1-2009
3030183@unknown@formal@none@1@S@Whether you want to explore the valley itself or get onto snow and ice on the high peaks, you have a wide range of options.@@@@1@25@Enten du vil se nærmere på dalens herligheter eller få is og snø under føttene på høye topper, har du her nok å velge blant.@oe@11-1-2009
3030191@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3030192@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3030193@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3030201@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking routes to Turtagrø, Fannaråken, Sognefjellhytta, Krossbu, Leirvassbu.@@@@1@11@Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Fannaråken, Sognefjellhytta, Krossbu, Leirvassbu.@oe@11-1-2009
3030202@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking routes to Turtagrø, Fannaråken, Sognefjellhytta, Krossbu, and Leirvassbu.@@@@1@12@Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Fannaråken, Sognefjellhytta, Krossbu, Leirvassbu.@oe@11-1-2009
3030203@unknown@formal@none@1@XP@Marked trails to Turtagrø, Fannaråken, Sognefjellhytta, Krossbu, Leirvassbu, Olavsbu (two routes, through Raudalen or Skogadalen), Tyinholmen, Fondsbu, and Ingjerdbu/Morkabu.@@@@1@19@Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Fannaråken, Sognefjellhytta, Krossbu, Leirvassbu.@oe@11-1-2009
3030211@unknown@formal@none@1@XP@Olavsbu (two routes, through Raudalen and Skogadalen), Tyinholmen, Fondsbu, Ingjerdbu, and Morkabu.@@@@1@12@Olavsbu (to ruter, gjennom Raudalen og Skogadalen), Tyinholmen, Fondsbu og Ingjerdbu og Morkabu.@oe@11-1-2009
3030212@unknown@formal@none@1@XP@Olavsbu (two routes, through Raudalen and Skogadalen), Tyinholmen, Fondsbu, as well as Ingjerdbu and Morkabu.@@@@1@15@Olavsbu (to ruter, gjennom Raudalen og Skogadalen), Tyinholmen, Fondsbu og Ingjerdbu og Morkabu.@oe@11-1-2009
3030213@unknown@formal@none@1@XP@Marked trails to Turtagrø, Fannaråken, Sognefjellhytta, Krossbu, Leirvassbu, Olavsbu (two routes, through Raudalen or Skogadalen), Tyinholmen, Fondsbu, and Ingjerdbu/Morkabu.@@@@1@19@Olavsbu (to ruter, gjennom Raudalen og Skogadalen), Tyinholmen, Fondsbu og Ingjerdbu og Morkabu.@oe@11-1-2009
3030231@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3030232@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3030233@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3030241@unknown@formal@none@1@S@Glitterheim was opened in 1888.@@@@1@5@Skogadalsbøen ble innviet i 1888.@oe@11-1-2009
3030242@unknown@formal@none@1@S@Skogadalsbøen was formally opened in 1888.@@@@1@6@Skogadalsbøen ble innviet i 1888.@oe@11-1-2009
3030243@unknown@formal@none@1@S@Skogadalsbøen opened in 1888.@@@@1@4@Skogadalsbøen ble innviet i 1888.@oe@11-1-2009
3030251@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT.@oe@11-1-2009
3030252@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT.@@@@1@2@Eier: DNT.@oe@11-1-2009
3030253@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT.@@@@1@2@Eier: DNT.@oe@11-1-2009
3030261@unknown@formal@none@1@XP@Wardens: Anne Serine Heggdal and Lars Åge Hilde.@@@@1@8@Bestyrere: Anne Serine Heggdal og Lars Åge Hilde.@oe@11-1-2009
3030262@unknown@formal@none@1@XP@Managers: Anne Serine Heggdal and Lars Åge Hilde.@@@@1@8@Bestyrere: Anne Serine Heggdal og Lars Åge Hilde.@oe@11-1-2009
3030263@unknown@formal@none@1@XP@Managers: Anne Serine Heggdal and Lars Åge Hilde.@@@@1@8@Bestyrere: Anne Serine Heggdal og Lars Åge Hilde.@oe@11-1-2009
3030271@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Luster Township in Sogn and Fjordane, 834 meters above sea level, and has a total of 106 beds, including 24 in self-service lodgings for use out of season.@@@@1@33@Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 834 m o.h., og har totalt 106 senger, inklusive 24 i eget selvbetjeningslosji for bruk utenom sesongene.@oe@11-1-2009
3030272@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Luster municipality in Sogn and Fjordane, 834 meters above sea level, and has a total of 106 beds, including 24 in a separate self-service facility for use during off-seasons.@@@@1@34@Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 834 m o.h., og har totalt 106 senger, inklusive 24 i eget selvbetjeningslosji for bruk utenom sesongene.@oe@11-1-2009
3030273@unknown@formal@none@1@XP@Located in Luster, Sogn and Fjordane, at 2700 feet, 106 beds, including 24 in a separate self-service hut for use off-season.@@@@1@21@Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 834 m o.h., og har totalt 106 senger, inklusive 24 i eget selvbetjeningslosji for bruk utenom sesongene.@oe@11-1-2009
3030281@unknown@formal@none@1@@Tel: 975 69 094.@@@@0@4@Tlf. 975 69 094.@oe@11-1-2009
3030282@unknown@formal@none@1@@Tel. 975 69 094.@@@@0@4@Tlf. 975 69 094.@oe@11-1-2009
3030283@unknown@formal@none@1@@Tel: 975 69 094.@@@@0@4@Tlf. 975 69 094.@oe@11-1-2009
3030291@unknown@formal@none@1@@Web: <hytter> www.dntoa.no@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3030292@unknown@formal@none@1@@Web: www.dntoa.no «hytter»@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3030293@unknown@formal@none@1@@URL: www.dntoa.no "Hytter"@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3030311@unknown@formal@none@1@XP@Ingjerdbu, Morkabu and Vetti@@@@1@4@Ingjerdbu, Morkabu og Vetti@oe@11-1-2009
3030312@unknown@formal@none@1@XP@Ingjerdbu, Morkabu and Vetti@@@@1@4@Ingjerdbu, Morkabu og Vetti@oe@11-1-2009
3030313@unknown@formal@none@1@XP@Ingjerdbu, Morkabu, and Vetti@@@@1@4@Ingjerdbu, Morkabu og Vetti@oe@11-1-2009
3030321@unknown@formal@none@1@XP@Comfortable places in Utladalen@@@@1@4@Trivelige steder i Utladalen@oe@11-1-2009
3030322@unknown@formal@none@1@XP@Pleasant spots in Utladalen@@@@1@4@Trivelige steder i Utladalen@oe@11-1-2009
3030323@unknown@formal@none@1@XP@Inviting Places in Utladalen@@@@1@4@Trivelige steder i Utladalen@oe@11-1-2009
3030341@unknown@formal@none@1@S@It's difficult to walk through Vettismorki without being fascinated by the unusual scenery up there.@@@@1@15@Det er vanskelig å vandre gjennom Vettismorki uten å bli fascinert av den spesielle naturen der oppe.@oe@11-1-2009
3030342@unknown@formal@none@1@S@It is hard to hike through Vettismorki without being fascinated by the special natural surroundings up here.@@@@1@17@Det er vanskelig å vandre gjennom Vettismorki uten å bli fascinert av den spesielle naturen der oppe.@oe@11-1-2009
3030343@unknown@formal@none@1@S@It is hard not to become fascinated by the special scenery when walking through Vettismorki.@@@@1@15@Det er vanskelig å vandre gjennom Vettismorki uten å bli fascinert av den spesielle naturen der oppe.@oe@11-1-2009
3030351@unknown@formal@none@1@S@Tall pine trees and lush scenery are no matter of course 700 meters skyward, and Norway's highest freefall waterfall also is an experience (see box Hike 3a).@@@@1@27@Høyreiste furutrær og frodig natur er ingen selvfølge 700 meter til værs, og Norges høyeste frie foss er også en opplevelse (se ramme Tur 3a).@oe@11-1-2009
3030352@unknown@formal@none@1@S@Towering pine trees and lush vegetation are not to be taken for granted at 700 meters up in the air, and Norway's tallest single waterfall is also an experience (see box Trip 3a).@@@@1@33@Høyreiste furutrær og frodig natur er ingen selvfølge 700 meter til værs, og Norges høyeste frie foss er også en opplevelse (se ramme Tur 3a).@oe@11-1-2009
3030353@unknown@formal@none@1@S@At this latitude and elevation (2300 feet) tall pines and thriving vegetation are not to be taken for granted, and Norway's highest free-falling waterfall is a treat (see box, Trip 3a).@@@@1@31@Høyreiste furutrær og frodig natur er ingen selvfølge 700 meter til værs, og Norges høyeste frie foss er også en opplevelse (se ramme Tur 3a).@oe@11-1-2009
3030361@unknown@formal@none@1@S@It's unwise to rush through such scenery.@@@@1@7@Det er dumt å vandre for raskt gjennom slik natur.@oe@11-1-2009
3030362@unknown@formal@none@1@S@It is unwise to hike too rapidly through such surroundings.@@@@1@10@Det er dumt å vandre for raskt gjennom slik natur.@oe@11-1-2009
3030363@unknown@formal@none@1@S@It would be too bad to hurry through such a landscape.@@@@1@11@Det er dumt å vandre for raskt gjennom slik natur.@oe@11-1-2009
3030371@unknown@formal@none@1@S@You don't need to either.@@@@1@5@Det trenger du da heller ikke.@oe@11-1-2009
3030372@unknown@formal@none@1@S@Not that you have to do so, however.@@@@1@8@Det trenger du da heller ikke.@oe@11-1-2009
3030373@unknown@formal@none@1@S@You need not rush, for there are two small but excellent self-service huts at Vettismorki: Morkabu and Ingjerdbu, built by Vetti residents.@@@@1@22@Det trenger du da heller ikke.@oe@11-1-2009
3030381@unknown@formal@none@1@S@There are two small but excellent self-service cabins at Vettismorki.@@@@1@10@Det er bygget to små, men prektige selvbetjeningshytter på Vettismorki.@oe@11-1-2009
3030382@unknown@formal@none@1@S@Two small but excellent self-service lodges have been built at Vettismorki.@@@@1@11@Det er bygget to små, men prektige selvbetjeningshytter på Vettismorki.@oe@11-1-2009
3030383@unknown@formal@none@1@S@You need not rush, for there are two small but excellent self-service huts at Vettismorki: Morkabu and Ingjerdbu, built by Vetti residents.@@@@1@22@Det er bygget to små, men prektige selvbetjeningshytter på Vettismorki.@oe@11-1-2009
3030391@unknown@formal@none@1@S@Morkabu and Ingjerdbu were set up by the people of Vetti and are operated as self-service cabins.@@@@1@17@Morkabu og Ingjerdbu er reist av folkene på Vetti og drives som selvbetjeningshytter.@oe@11-1-2009
3030392@unknown@formal@none@1@S@Morkabu and Ingjerdbu were raised by citizens of Vetti and are operated as self-service lodges.@@@@1@15@Morkabu og Ingjerdbu er reist av folkene på Vetti og drives som selvbetjeningshytter.@oe@11-1-2009
3030393@unknown@formal@none@1@S@You need not rush, for there are two small but excellent self-service huts at Vettismorki: Morkabu and Ingjerdbu, built by Vetti residents.@@@@1@22@Morkabu og Ingjerdbu er reist av folkene på Vetti og drives som selvbetjeningshytter.@oe@11-1-2009
3030401@unknown@formal@none@1@S@The cabins are locked with the regular DNT lock and stocked with basic provisions.@@@@1@14@Hyttene er låst med vanlig DNT-lås og utstyrt med et enkelt proviantlager.@oe@11-1-2009
3030402@unknown@formal@none@1@S@The facilities are secured with usual DNT locks and are supplied with a store of simple provisions.@@@@1@17@Hyttene er låst med vanlig DNT-lås og utstyrt med et enkelt proviantlager.@oe@11-1-2009
3030403@unknown@formal@none@1@S@They have the standard DNT lock and provisions for sale.@@@@1@10@Hyttene er låst med vanlig DNT-lås og utstyrt med et enkelt proviantlager.@oe@11-1-2009
3030411@unknown@formal@none@1@S@Self-service lodgings are a very good thing, but now the Vetti mountain farm in Utladalsjuvet is the gem of the valley.@@@@1@21@Selvbetjeningslosjiene er vel og bra, men det er nå fjellgården Vetti nede i selve Utladalsjuvet som er perlen i dalen.@oe@11-1-2009
3030412@unknown@formal@none@1@S@The self-service lodgings are well and good, but it is the mountain farm down in Utladalsjuvet itself that is the pride of the valley.@@@@1@24@Selvbetjeningslosjiene er vel og bra, men det er nå fjellgården Vetti nede i selve Utladalsjuvet som er perlen i dalen.@oe@11-1-2009
3030413@unknown@formal@none@1@S@These huts are nice, but the real pride of the valley is the Vetti farm down below in Utladalsjuvet.@@@@1@19@Selvbetjeningslosjiene er vel og bra, men det er nå fjellgården Vetti nede i selve Utladalsjuvet som er perlen i dalen.@oe@11-1-2009
3030421@unknown@formal@none@1@S@This place has been owned by the same family, at least since 1775, but it's possible that settlement of the place goes back to before the Black Death.@@@@1@28@Denne plassen har vært i samme families eie i hvert fall siden 1775, men det er godt mulig at bosetningen på stedet går tilbake til før Svartedauen.@oe@11-1-2009
3030422@unknown@formal@none@1@S@This spot has been owned by the same family since at least 1775, but it is possible that settlement here goes back to before the Black Plague.@@@@1@27@Denne plassen har vært i samme families eie i hvert fall siden 1775, men det er godt mulig at bosetningen på stedet går tilbake til før Svartedauen.@oe@11-1-2009
3030423@unknown@formal@none@1@S@It has been in the same family since 1775; but it is quite possible that it was settled before the Black Death.@@@@1@22@Denne plassen har vært i samme families eie i hvert fall siden 1775, men det er godt mulig at bosetningen på stedet går tilbake til før Svartedauen.@oe@11-1-2009
3030431@unknown@formal@none@1@S@The farm comprises nearly 50,000 decares.@@@@1@6@Gården er på nærmere 50 000 mål.@oe@11-1-2009
3030432@unknown@formal@none@1@S@The farm consists of almost 20 square miles.@@@@1@8@Gården er på nærmere 50 000 mål.@oe@11-1-2009
3030433@unknown@formal@none@1@S@The farm has more than 12,000 acres, including large areas on both sides of Utladalen, as well as the stately primeval forest at Vettismorki.@@@@1@24@Gården er på nærmere 50 000 mål.@oe@11-1-2009
3030441@unknown@formal@none@1@S@It includes larger mountain plateaus on both sides of Utladalen and also the splendid virgin forest up at Vettismorki.@@@@1@19@Det inkluderer store fjellvidder på begge sider av Utladalen og også den flotte urskogen oppe på Vettismorki.@oe@11-1-2009
3030442@unknown@formal@none@1@S@This includes large expanses of mountain plains on both sides of Utladalen as well as the handsome virgin forest up at Vettismorki.@@@@1@22@Det inkluderer store fjellvidder på begge sider av Utladalen og også den flotte urskogen oppe på Vettismorki.@oe@11-1-2009
3030443@unknown@formal@none@1@S@The farm has more than 12,000 acres, including large areas on both sides of Utladalen, as well as the stately primeval forest at Vettismorki.@@@@1@24@Det inkluderer store fjellvidder på begge sider av Utladalen og også den flotte urskogen oppe på Vettismorki.@oe@11-1-2009
3030451@unknown@formal@none@1@S@In 1868, the same year that DNT was founded, Vetti received the first tourists, but first in 1875, when Vetlestova was finished, the farm was granted status as a tourist station.@@@@1@31@Samme året som DNT ble stiftet, i 1868, tok Vetti imot de første turistene, men først da Vetlestova sto klar i 1875, fikk gården status som turiststasjon.@oe@11-1-2009
3030452@unknown@formal@none@1@S@During the same year that DNT was founded, in 1868, Vetti hosted its first tourists, but it wasn't until Vetlestova was built in 1875 that the farm was awarded status as a tourist facility.@@@@1@34@Samme året som DNT ble stiftet, i 1868, tok Vetti imot de første turistene, men først da Vetlestova sto klar i 1875, fikk gården status som turiststasjon.@oe@11-1-2009
3030453@unknown@formal@none@1@S@The year DNT was started, 1868, Vetti welcomed its first travelers; but only when Vetlestova was ready, in 1875, did the farm rate as an inn.@@@@1@26@Samme året som DNT ble stiftet, i 1868, tok Vetti imot de første turistene, men først da Vetlestova sto klar i 1875, fikk gården status som turiststasjon.@oe@11-1-2009
3030461@unknown@formal@none@1@S@Vetti long was one of the key gateways to the Jotunheimen, and it wouldn't do to go through Utladalen without staying at Vetti.@@@@1@23@Vetti var lenge en av de viktigste innfallsportene til Jotunheimen, og det gikk ikke an å gå gjennom Utladalen uten å overnatte på Vetti.@oe@11-1-2009
3030462@unknown@formal@none@1@S@Vetti was for a long time one of the most important gateways to Jotunheimen, and it was impossible to go through Utladalen without spending the night at Vetti.@@@@1@28@Vetti var lenge en av de viktigste innfallsportene til Jotunheimen, og det gikk ikke an å gå gjennom Utladalen uten å overnatte på Vetti.@oe@11-1-2009
3030463@unknown@formal@none@1@S@Vetti was long one of the major gateways to Jotunheimen, and a stopover at Vetti was obligatory when passing through Utladalen.@@@@1@21@Vetti var lenge en av de viktigste innfallsportene til Jotunheimen, og det gikk ikke an å gå gjennom Utladalen uten å overnatte på Vetti.@oe@11-1-2009
3030471@unknown@formal@none@1@S@Before Turtagrø was finished in the end of the 1880s, it was the starting point that was most convenient for hikes in Hurrungane, and several of the owners at Vetti frequently were mountain guides.@@@@1@34@Før Turtagrø kom i slutten av 1880-årene, var dette utgangspunktet som lå lageligst til for turer i Hurrungane, og flere av eierne på Vetti var mye brukt som fjellførere.@oe@11-1-2009
3030472@unknown@formal@none@1@S@Before Turtagrø was built toward the end of the 1880's, this was the most convenient starting point for trips in Hurrungane, and several of the owners of Vetti were often used as mountain guides.@@@@1@34@Før Turtagrø kom i slutten av 1880-årene, var dette utgangspunktet som lå lageligst til for turer i Hurrungane, og flere av eierne på Vetti var mye brukt som fjellførere.@oe@11-1-2009
3030473@unknown@formal@none@1@S@Before Turtagrø opened, at the end of the 1880s, this was the most convenient base for hiking Hurrungane; and several owners of Vetti also worked as mountain guides.@@@@1@28@Før Turtagrø kom i slutten av 1880-årene, var dette utgangspunktet som lå lageligst til for turer i Hurrungane, og flere av eierne på Vetti var mye brukt som fjellførere.@oe@11-1-2009
3030481@unknown@formal@none@1@S@The Meteorological Institute also frequently has relied upon the people of Vetti - who for 101 years have observed weather conditions.@@@@1@21@Meteorologisk institutt har også benyttet seg flittig av folkene på Vetti - i 101 år har de observert værforholdene.@oe@11-1-2009
3030482@unknown@formal@none@1@S@The Norwegian Meteorological Institute has also frequently called on the people of Vetti - for 101 years, they have reported on weather conditions.@@@@1@23@Meteorologisk institutt har også benyttet seg flittig av folkene på Vetti - i 101 år har de observert værforholdene.@oe@11-1-2009
3030483@unknown@formal@none@1@S@The Meteorological Institute has also frequently relied on Vetti residents - since 1900 they have recorded the weather.@@@@1@18@Meteorologisk institutt har også benyttet seg flittig av folkene på Vetti - i 101 år har de observert værforholdene.@oe@11-1-2009
3030491@unknown@formal@none@1@S@Regrettably, the tourist station was closed a few years ago, but fortunately there still is an operating cafeteria there in the summer, so it's possible to go indoors and feel a bit of the atmosphere of this venerable mountain farm.@@@@1@40@For noen få år siden ble dessverre turiststasjonen stengt, men heldigvis er det fremdeles kafeteriadrift der om sommeren, slik at det er mulig å komme innendørs og få kjenne litt på atmosfæren på den gamle fjellgården.@oe@11-1-2009
3030492@unknown@formal@none@1@S@A few years ago, unfortunately, the tourist facility was closed, but fortunately, there is still a cafeteria in operation during the summertime, so that it is possible to go inside and experience a little of the atmosphere of the old mountain farm.@@@@1@42@For noen få år siden ble dessverre turiststasjonen stengt, men heldigvis er det fremdeles kafeteriadrift der om sommeren, slik at det er mulig å komme innendørs og få kjenne litt på atmosfæren på den gamle fjellgården.@oe@11-1-2009
3030493@unknown@formal@none@1@S@Sadly, the inn was closed a few years ago, but at least there is a cafeteria during the summer, still allowing you to enter and feel the atmosphere of the old mountain farm.@@@@1@33@For noen få år siden ble dessverre turiststasjonen stengt, men heldigvis er det fremdeles kafeteriadrift der om sommeren, slik at det er mulig å komme innendørs og få kjenne litt på atmosfæren på den gamle fjellgården.@oe@11-1-2009
3030511@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3030512@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3030513@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3030521@unknown@formal@none@1@S@There's a road to Vetti, but it is closed to vehicular traffic.@@@@1@12@Det er vei til Vetti, men den er stengt for biler.@oe@11-1-2009
3030522@unknown@formal@none@1@S@There is a road to Vetti, but it is closed to automobile traffic.@@@@1@13@Det er vei til Vetti, men den er stengt for biler.@oe@11-1-2009
3030523@unknown@formal@none@1@S@The road to Vetti is closed to cars.@@@@1@8@Det er vei til Vetti, men den er stengt for biler.@oe@11-1-2009
3030531@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking trails from Morkabu and Ingjerdbu to Vetti, Skogadalsbøen, Tyinholmen and Slettningsbu.@@@@1@15@Det er merkede fotturruter fra Morkabu og Ingjerdbu til Vetti, Skogadalsbøen, Tyinholmen og Slettningsbu.@oe@11-1-2009
3030532@unknown@formal@none@1@S@There are marked trails from Morkabu and Ingjerdbu to Vetti, Skogadalsbøen, Tyinholmen and Slettningsbu.@@@@1@14@Det er merkede fotturruter fra Morkabu og Ingjerdbu til Vetti, Skogadalsbøen, Tyinholmen og Slettningsbu.@oe@11-1-2009
3030533@unknown@formal@none@1@XP@Marked trails from Morkabu and Ingjerdbu to Vetti, Skogadalsbøen, Tyinholmen, and Slettningsbu.@@@@1@12@Det er merkede fotturruter fra Morkabu og Ingjerdbu til Vetti, Skogadalsbøen, Tyinholmen og Slettningsbu.@oe@11-1-2009
3030551@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3030552@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3030553@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3030561@unknown@formal@none@1@XP@Vetti farm, no lodgings, cafeteria in summer.@@@@1@7@Vetti gård, ikke overnatting, kafeteriadrift om sommeren.@oe@11-1-2009
3030562@unknown@formal@none@1@XP@Vetti farm, no overnight accommodations, cafeteria open during the summer.@@@@1@10@Vetti gård, ikke overnatting, kafeteriadrift om sommeren.@oe@11-1-2009
3030563@unknown@formal@none@1@XP@Vetti Farm has no lodging; a cafeteria in the summer.@@@@1@10@Vetti gård, ikke overnatting, kafeteriadrift om sommeren.@oe@11-1-2009
3030571@unknown@formal@none@1@S@Morkabu was opened in 1985, Ingjerdbu in 1995.@@@@1@8@Morkabu ble åpnet i 1985, Ingjerdbu i 1995.@oe@11-1-2009
3030572@unknown@formal@none@1@S@Morkabu was opened in 1985, Ingjerdbu in 1995.@@@@1@8@Morkabu ble åpnet i 1985, Ingjerdbu i 1995.@oe@11-1-2009
3030573@unknown@formal@none@1@S@Morkabu opened in 1985, Ingjerdbu in 1995.@@@@1@7@Morkabu ble åpnet i 1985, Ingjerdbu i 1995.@oe@11-1-2009
3030581@unknown@formal@none@1@S@The cabins are owned and operated by Vetti farm as self-service cabins.@@@@1@12@Hyttene eies og drives av Vetti gård som selvbetjeningshytter.@oe@11-1-2009
3030582@unknown@formal@none@1@S@The lodges are owned and operated by Vetti farm as self-service lodgings.@@@@1@12@Hyttene eies og drives av Vetti gård som selvbetjeningshytter.@oe@11-1-2009
3030583@unknown@formal@none@1@S@The huts are owned and run as self-service huts by Vetti Farm.@@@@1@12@Hyttene eies og drives av Vetti gård som selvbetjeningshytter.@oe@11-1-2009
3030591@unknown@formal@none@1@S@The cabins are located in Årdal Township in Sogn and Fjordane, 683 meters above sea level, and have 4 and 12 beds.@@@@1@22@Hyttene ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 683 m o.h., og har 4 og 12 senger.@oe@11-1-2009
3030592@unknown@formal@none@1@S@The facilities are located in Årdal municipality in Sogn and Fjordane, 683 meters above sea level, and have 4 and 12 beds.@@@@1@22@Hyttene ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 683 m o.h., og har 4 og 12 senger.@oe@11-1-2009
3030593@unknown@formal@none@1@XP@Located in Årdal, Sogn and Fjordane, at 2240 feet, 4 and 12 beds.@@@@1@13@Hyttene ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 683 m o.h., og har 4 og 12 senger.@oe@11-1-2009
3030601@unknown@formal@none@1@@Tel: Vetti: 57 66 30 24.@@@@0@6@Tlf.: Vetti: 57 66 30 24.@oe@11-1-2009
3030602@unknown@formal@none@1@@Tel.: Vetti: 57 66 30 24.@@@@0@6@Tlf.: Vetti: 57 66 30 24.@oe@11-1-2009
3030603@unknown@formal@none@1@@Tel: 57 66 30 24 (Vetti).@@@@0@6@Tlf.: Vetti: 57 66 30 24.@oe@11-1-2009
3030621@unknown@formal@none@1@XP@Avdalen and Gravdalen@@@@1@3@Avdalen og Gravdalen@oe@11-1-2009
3030622@unknown@formal@none@1@XP@Avdalen and Gravdalen@@@@1@3@Avdalen og Gravdalen@oe@11-1-2009
3030623@unknown@formal@none@1@XP@Avdalen and Gravdalen@@@@1@3@Avdalen og Gravdalen@oe@11-1-2009
3030631@unknown@formal@none@1@XP@Alone, peaceful, and abandoned@@@@1@4@Fritt, fredelig og fraflyttet@oe@11-1-2009
3030632@unknown@formal@none@1@XP@Unrestricted, Peaceful and Abandoned@@@@1@4@Fritt, fredelig og fraflyttet@oe@11-1-2009
3030633@unknown@formal@none@1@XP@Open, Peaceful, and Deserted@@@@1@4@Fritt, fredelig og fraflyttet@oe@11-1-2009
3030641@unknown@formal@none@1@S@The Avdalen farm in Utladalen is located just a couple of kilometers from Hjelle, but in times past, the path to the farms was so difficult to follow that it was usable only in summer.@@@@1@35@Gården Avdalen i Utladalen ligger bare et par kilometer fra Hjelle, men stien til gårds var tidligere så vanskelig å følge at det bare var mulig om sommeren.@oe@11-1-2009
3030642@unknown@formal@none@1@S@The Avdalen farm in Utladalen lies only a couple of kilometers from Hjelle, but the path to the farm was earlier so difficult to follow that it was only possible in the summertime.@@@@1@33@Gården Avdalen i Utladalen ligger bare et par kilometer fra Hjelle, men stien til gårds var tidligere så vanskelig å følge at det bare var mulig om sommeren.@oe@11-1-2009
3030643@unknown@formal@none@1@S@The farm Avdalen in Utladalen is only a couple of miles from Hjelle, but the path to it was so difficult that it was only passable in summer.@@@@1@28@Gården Avdalen i Utladalen ligger bare et par kilometer fra Hjelle, men stien til gårds var tidligere så vanskelig å følge at det bare var mulig om sommeren.@oe@11-1-2009
3030651@unknown@formal@none@1@S@When snow and ice lay on the hillsides, it usually was dangerous to pick one's way, so the people of the farms had to be self-sufficient for many months at a time.@@@@1@32@Når det var snø og is i dalsidene, var det vanligvis for farlig å ta seg fram, så folkene på gården måtte være helt selvhjulpne i flere måneder i strekk.@oe@11-1-2009
3030652@unknown@formal@none@1@S@When there was snow and ice on the hillside, it normally was too dangerous to climb, so that the people at the farm had to be self-sufficient for several months at a stretch.@@@@1@33@Når det var snø og is i dalsidene, var det vanligvis for farlig å ta seg fram, så folkene på gården måtte være helt selvhjulpne i flere måneder i strekk.@oe@11-1-2009
3030653@unknown@formal@none@1@S@In winter snow and ice on the slopes normally made them too dangerous to negotiate, so the farm family had to be self-sufficient for months on end.@@@@1@27@Når det var snø og is i dalsidene, var det vanligvis for farlig å ta seg fram, så folkene på gården måtte være helt selvhjulpne i flere måneder i strekk.@oe@11-1-2009
3030661@unknown@formal@none@1@S@Also here, history is a bit vague, but the Avdalen farm is mentioned in the 17th century, and presumably it was people from Luster who first cleared a summer dairy up here, which says a bit about the accessibility from the valley close by.@@@@1@44@Også her er historien noe dunkel, men Avdalen gård nevnes på 1600-tallet, og en antar at det var folk fra Luster som først ryddet seg støl her oppe, det forteller sitt om adkomstmulighetene nede fra dalen like ved.@oe@11-1-2009
3030662@unknown@formal@none@1@S@History here is also a little spotty, but Avdalen farm is mentioned in the 1600's, and it is assumed that it was people from Luster who first cleared the pastureland up here; this is revealing about the accessibility from down in the valley nearby.@@@@1@44@Også her er historien noe dunkel, men Avdalen gård nevnes på 1600-tallet, og en antar at det var folk fra Luster som først ryddet seg støl her oppe, det forteller sitt om adkomstmulighetene nede fra dalen like ved.@oe@11-1-2009
3030663@unknown@formal@none@1@S@Local history is once again obscure, but Avdalen was mentioned in the 1600s, and it is thought that people from Luster first made a summer farm up here, a clue to the difficult access from the valley just below.@@@@1@39@Også her er historien noe dunkel, men Avdalen gård nevnes på 1600-tallet, og en antar at det var folk fra Luster som først ryddet seg støl her oppe, det forteller sitt om adkomstmulighetene nede fra dalen like ved.@oe@11-1-2009
3030671@unknown@formal@none@1@S@Lærdal priest Ulrik Fredrik Bøyesen was mildly shocked by the road to the farms after he visited Utladalen in 1818, and wrote a long epistle about it in a magazine:@@@@1@30@Lærdalspresten Ulrik Fredrik Bøyesen var lettere sjokkskadet over veien til gårds etter at han var på besøk i Utladalen i 1818, og skrev en lang epistel om dette i et magasin:@oe@11-1-2009
3030672@unknown@formal@none@1@S@Lærdal pastor Ulrik Fredrik Bøyesen was mildly shocked by the road to the farm after a visit to Utladalen in 1818, and wrote a long treatise about it in a magazine:@@@@1@31@Lærdalspresten Ulrik Fredrik Bøyesen var lettere sjokkskadet over veien til gårds etter at han var på besøk i Utladalen i 1818, og skrev en lang epistel om dette i et magasin:@oe@11-1-2009
3030673@unknown@formal@none@1@S@Rev. Ulrik Fredrik Bøyesen from Lærdal was shocked at the road to the farm when visiting Utladalen in 1818, publishing a lengthy report:@@@@1@23@Lærdalspresten Ulrik Fredrik Bøyesen var lettere sjokkskadet over veien til gårds etter at han var på besøk i Utladalen i 1818, og skrev en lang epistel om dette i et magasin:@oe@11-1-2009
3030681@unknown@formal@none@1@S@"Fields lie so dreadfully steep and so altogether near the fearful precipice that no novice should at anytime dare thither."@@@@1@20@«Agrene ligge saa gyselig bratte og saa aldeles i Nærheden af de rædsomme Stuup, at ingen Uvant engang vover sig derhen.»@oe@11-1-2009
3030682@unknown@formal@none@1@S@«The fields were so dreadfully steep and so utterly close to the frightful cliffs, that no unaccustomed soul dared to venture there.»@@@@1@22@«Agrene ligge saa gyselig bratte og saa aldeles i Nærheden af de rædsomme Stuup, at ingen Uvant engang vover sig derhen.»@oe@11-1-2009
3030683@unknown@formal@none@1@S@"The fields are so horrendously steep and close to the brink of the frightful abyss that no stranger ventures onto them."@@@@1@21@«Agrene ligge saa gyselig bratte og saa aldeles i Nærheden af de rædsomme Stuup, at ingen Uvant engang vover sig derhen.»@oe@11-1-2009
3030691@unknown@formal@none@1@S@The location of the farm greatly impressed the visitors of the day, but after a road came along the floor of the valley, it's considerably easier to get to the farms.@@@@1@31@Gårdens beliggenhet gjør nok like stort inntrykk på dagens besøkende, men etter at veien kom gjennom dalbunnen, er det adskillig lettere å komme til gards.@oe@11-1-2009
3030692@unknown@formal@none@1@S@The farm's location probably does not make the same impression on visitors today, but after the road was built on the valley floor, it is considerably easier to get to the farm.@@@@1@32@Gårdens beliggenhet gjør nok like stort inntrykk på dagens besøkende, men etter at veien kom gjennom dalbunnen, er det adskillig lettere å komme til gards.@oe@11-1-2009
3030693@unknown@formal@none@1@S@The location of the farm probably makes as much of an impact on today's visitors, but access was vastly eased once the road came to the valley.@@@@1@27@Gårdens beliggenhet gjør nok like stort inntrykk på dagens besøkende, men etter at veien kom gjennom dalbunnen, er det adskillig lettere å komme til gards.@oe@11-1-2009
3030701@unknown@formal@none@1@S@A couple hundred meters in elevation along a good path, so you're there.@@@@1@13@Et par hundre høydemetre langs en god sti, og så er man oppe.@oe@11-1-2009
3030702@unknown@formal@none@1@S@A couple hundred meters along a good path brings one up.@@@@1@11@Et par hundre høydemetre langs en god sti, og så er man oppe.@oe@11-1-2009
3030703@unknown@formal@none@1@S@Add some 600 feet of vertical ascent on a good trail and you are there.@@@@1@15@Et par hundre høydemetre langs en god sti, og så er man oppe.@oe@11-1-2009
3030711@unknown@formal@none@1@S@Moreover, on the way the path passes the disused Hasgaberg holding that once was a cotter's farm under Avdalen.@@@@1@19@Underveis passerer stien forresten det nedlagte bruket Hagaberg, som en gang i tiden var husmannsplass under Avdalen.@oe@11-1-2009
3030712@unknown@formal@none@1@S@Along the way, the path passes the abandoned Hagaberg farmstead, which at one time was a smallholding under Avdalen farm.@@@@1@20@Underveis passerer stien forresten det nedlagte bruket Hagaberg, som en gang i tiden var husmannsplass under Avdalen.@oe@11-1-2009
3030713@unknown@formal@none@1@S@Along the way the trail passes Avdalen's abandoned cotter's farm Hagaberg.@@@@1@11@Underveis passerer stien forresten det nedlagte bruket Hagaberg, som en gang i tiden var husmannsplass under Avdalen.@oe@11-1-2009
3030721@unknown@formal@none@1@S@It was abandoned in the 1950s.@@@@1@6@Det ble forlatt i 1950-årene.@oe@11-1-2009
3030722@unknown@formal@none@1@S@It was abandoned in the 1950's.@@@@1@6@Det ble forlatt i 1950-årene.@oe@11-1-2009
3030723@unknown@formal@none@1@S@People moved away in the 1950s, while Avdalen was still thriving.@@@@1@11@Det ble forlatt i 1950-årene.@oe@11-1-2009
3030731@unknown@formal@none@1@S@On the other hand, up at the Avdalen farm, there's life and activity.@@@@1@13@Oppe på Avdalen gård er det derimot liv og virksomhet.@oe@11-1-2009
3030732@unknown@formal@none@1@S@Up at Avdalen farm, however, there is still life and activity.@@@@1@11@Oppe på Avdalen gård er det derimot liv og virksomhet.@oe@11-1-2009
3030733@unknown@formal@none@1@S@People moved away in the 1950s, while Avdalen was still thriving.@@@@1@11@Oppe på Avdalen gård er det derimot liv og virksomhet.@oe@11-1-2009
3030741@unknown@formal@none@1@S@It, too, was abandoned in 1959, but enterprising Årdalers have in recent years restored larger parts of the farm facilities, so both food and lodging can be had in summer by tourists who drop in.@@@@1@35@Også denne ble fraflyttet i 1959, men driftige årdøler har i de siste årene restaurert store deler av gårdsanlegget, slik at det er mulig å få både mat og losji for turister som kommer innom om sommeren.@oe@11-1-2009
3030742@unknown@formal@none@1@S@This likewise was abandoned in 1959, but industrious citizens of Årdal have restored large portions of the farm during recent years, so that it is possible for tourists who drop by during the summer to get both room and board.@@@@1@40@Også denne ble fraflyttet i 1959, men driftige årdøler har i de siste årene restaurert store deler av gårdsanlegget, slik at det er mulig å få både mat og losji for turister som kommer innom om sommeren.@oe@11-1-2009
3030743@unknown@formal@none@1@S@That farm was also abandoned in 1959, but enterprising folks from Årdal have in recent years restored large parts of the structures, making it possible for summer visitors to get both food and lodging.@@@@1@34@Også denne ble fraflyttet i 1959, men driftige årdøler har i de siste årene restaurert store deler av gårdsanlegget, slik at det er mulig å få både mat og losji for turister som kommer innom om sommeren.@oe@11-1-2009
3030751@unknown@formal@none@1@S@Avdalen also has a self-service lodging that can be used year-round.@@@@1@11@Avdalen har også et selvbetjeningslosji som kan brukes hele året.@oe@11-1-2009
3030752@unknown@formal@none@1@S@Avdalen also has a self-service lodging that may be used all year round.@@@@1@13@Avdalen har også et selvbetjeningslosji som kan brukes hele året.@oe@11-1-2009
3030753@unknown@formal@none@1@S@Avdalen also has a self-service hut for use all year.@@@@1@10@Avdalen har også et selvbetjeningslosji som kan brukes hele året.@oe@11-1-2009
3030761@unknown@formal@none@1@S@From the restored mountain farm, the trail continues, among others, to the Gravdalen no-service cabin.@@@@1@15@Fra den restaurerte fjellgården fortsetter stien blant annet til den ubetjente hytta Gravdalen.@oe@11-1-2009
3030762@unknown@formal@none@1@S@From the restored mountain farm, the path continues to, among other places, the unstaffed Gravdal lodge.@@@@1@16@Fra den restaurerte fjellgården fortsetter stien blant annet til den ubetjente hytta Gravdalen.@oe@11-1-2009
3030763@unknown@formal@none@1@S@The trail leads on from the restored farm to the unstaffed Gravdalen hut.@@@@1@13@Fra den restaurerte fjellgården fortsetter stien blant annet til den ubetjente hytta Gravdalen.@oe@11-1-2009
3030771@unknown@formal@none@1@S@It is an old summer dairy under Avdalen that has been restored by Årdal Turlag.@@@@1@15@Det er en gammel seter under Avdalen, som er restaurert av Årdal turlag.@oe@11-1-2009
3030772@unknown@formal@none@1@S@This is an old mountain smallholding under Avdalen that has been restored by Årdal Hiking Association.@@@@1@16@Det er en gammel seter under Avdalen, som er restaurert av Årdal turlag.@oe@11-1-2009
3030773@unknown@formal@none@1@S@It is an old Avdalen summer farm, which has been restored by the Årdal hiking club.@@@@1@16@Det er en gammel seter under Avdalen, som er restaurert av Årdal turlag.@oe@11-1-2009
3030781@unknown@formal@none@1@S@Gravdalen lies in a majestic setting above timberline.@@@@1@8@Gravdalen ligger praktfullt til over skoggrensen.@oe@11-1-2009
3030782@unknown@formal@none@1@S@Gravdalen is splendidly located above the tree line.@@@@1@8@Gravdalen ligger praktfullt til over skoggrensen.@oe@11-1-2009
3030783@unknown@formal@none@1@S@It is magnificently situated above timberline.@@@@1@6@Gravdalen ligger praktfullt til over skoggrensen.@oe@11-1-2009
3030791@unknown@formal@none@1@S@If possible, from up there the panorama towards Utladarene and the mountains on the east side of the valley is more impressive than from down at the parent farm.@@@@1@29@Der oppe fra er det om mulig enda flottere rundskue mot Utladalen og fjellene på østsiden av dalen enn nede fra modergården.@oe@11-1-2009
3030792@unknown@formal@none@1@S@From up here there is, if possible, a finer panorama out toward Utladalen and the mountains on the eastern side of the valley than the one seen from down at the main farm.@@@@1@33@Der oppe fra er det om mulig enda flottere rundskue mot Utladalen og fjellene på østsiden av dalen enn nede fra modergården.@oe@11-1-2009
3030793@unknown@formal@none@1@S@Up here the wide view of Utladalen and the mountains on the east side of the valley is, if possible, even more spectacular than down on the parent farm.@@@@1@29@Der oppe fra er det om mulig enda flottere rundskue mot Utladalen og fjellene på østsiden av dalen enn nede fra modergården.@oe@11-1-2009
3030801@unknown@formal@none@1@S@Shame that so few hikers know about this gem.@@@@1@9@Synd bare at så få fotturister kjenner til denne perlen.@oe@11-1-2009
3030802@unknown@formal@none@1@S@It is unfortunate that so few hikers know about this gem.@@@@1@11@Synd bare at så få fotturister kjenner til denne perlen.@oe@11-1-2009
3030803@unknown@formal@none@1@S@It is too bad that so few hikers know of this spot.@@@@1@12@Synd bare at så få fotturister kjenner til denne perlen.@oe@11-1-2009
3030821@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3030822@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3030823@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3030831@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking routes to Avdalen and Gravdalen from Hjelle, Vetti and Stølsmaradalen.@@@@1@14@Det er merket fotturruter til Avdalen og Gravdalen fra Hjelle, Vetti og Stølsmaradalen.@oe@11-1-2009
3030832@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking trails to Avdalen and Gravdalen from Hjelle, Vetti and Stølsmaradalen.@@@@1@14@Det er merket fotturruter til Avdalen og Gravdalen fra Hjelle, Vetti og Stølsmaradalen.@oe@11-1-2009
3030833@unknown@formal@none@1@XP@Marked trails to Avdalen and Gravdalen from Hjelle, Vetti, and Stølsmaradalen.@@@@1@11@Det er merket fotturruter til Avdalen og Gravdalen fra Hjelle, Vetti og Stølsmaradalen.@oe@11-1-2009
3030851@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3030852@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3030853@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3030861@unknown@formal@none@1@S@Avdalen farm has been a tourist lodge since 1991.@@@@1@9@Avdalen gård har vært turisthytte siden 1991.@oe@11-1-2009
3030862@unknown@formal@none@1@S@Avdalen farm has been a tourist lodge since 1991.@@@@1@9@Avdalen gård har vært turisthytte siden 1991.@oe@11-1-2009
3030863@unknown@formal@none@1@S@Avdalen has been a hikers' hut since 1991.@@@@1@8@Avdalen gård har vært turisthytte siden 1991.@oe@11-1-2009
3030871@unknown@formal@none@1@S@The lodge is leased by Årdal Turlag and is operated as a staffed lodge part of the summer.@@@@1@18@Hytta leies av Årdal turlag og drives som betjent turisthytte deler av sommeren.@oe@11-1-2009
3030872@unknown@formal@none@1@S@The lodge is rented by Årdal Hiking Association and is operated as a staffed tourist facility for part of the summer.@@@@1@21@Hytta leies av Årdal turlag og drives som betjent turisthytte deler av sommeren.@oe@11-1-2009
3030873@unknown@formal@none@1@S@The hut is rented by Årdal hiking club and run as a staffed hut part of the summer.@@@@1@18@Hytta leies av Årdal turlag og drives som betjent turisthytte deler av sommeren.@oe@11-1-2009
3030881@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Årdal Township in Sogn and Fjordane, 380 meters above sea level, and has 6 beds in self-service lodgings.@@@@1@23@Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 380 m o.h., og har 6 senger i selvbetjeningslosjiet.@oe@11-1-2009
3030882@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Årdal municipality in Sogn and Fjordane, 380 meters above sea level, and has 6 beds in the self-service annex.@@@@1@24@Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 380 m o.h., og har 6 senger i selvbetjeningslosjiet.@oe@11-1-2009
3030883@unknown@formal@none@1@XP@Located in Årdal, Sogn and Fjordane, at 1250 feet, 6 beds in the self-service part.@@@@1@15@Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 380 m o.h., og har 6 senger i selvbetjeningslosjiet.@oe@11-1-2009
3030901@unknown@formal@none@1@S@Gravdalen was opened in 1975.@@@@1@5@Gravdalen ble innviet i 1975.@oe@11-1-2009
3030902@unknown@formal@none@1@S@Gravdalen was formally opened in 1975.@@@@1@6@Gravdalen ble innviet i 1975.@oe@11-1-2009
3030903@unknown@formal@none@1@S@Gravdalen was opened in 1975.@@@@1@5@Gravdalen ble innviet i 1975.@oe@11-1-2009
3030911@unknown@formal@none@1@S@Årdal Turlag operates the no-service cabin.@@@@1@6@Årdal Turlag driver den ubetjente hytta.@oe@11-1-2009
3030912@unknown@formal@none@1@S@Årdal Hiking Association operates the unstaffed lodge.@@@@1@7@Årdal Turlag driver den ubetjente hytta.@oe@11-1-2009
3030913@unknown@formal@none@1@S@The Årdal hiking club maintains the unstaffed hut.@@@@1@8@Årdal Turlag driver den ubetjente hytta.@oe@11-1-2009
3030921@unknown@formal@none@1@S@The cabin is located in Årdal Township in Sogn and Fjordane, 840 meters above sea level, and has 2 beds.@@@@1@20@Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 840 m o.h., og har 2 senger.@oe@11-1-2009
3030922@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Årdal municipality in Sogn and Fjordane, 840 meters above sea level, and has two beds.@@@@1@20@Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 840 m o.h., og har 2 senger.@oe@11-1-2009
3030923@unknown@formal@none@1@XP@Located in Årdal, Sogn and Fjordane, 2750 feet, 2 beds.@@@@1@10@Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 840 m o.h., og har 2 senger.@oe@11-1-2009
3030941@unknown@formal@none@1@XP@Skagastølsbu and Stølsmaradalen@@@@1@3@Skagastølsbu og Stølsmaradalen@oe@11-1-2009
3030942@unknown@formal@none@1@XP@Skagastølsbu and Stølsmaradalen@@@@1@3@Skagastølsbu og Stølsmaradalen@oe@11-1-2009
3030943@unknown@formal@none@1@XP@Skagastølsbu and Stølsmaradalen@@@@1@3@Skagastølsbu og Stølsmaradalen@oe@11-1-2009
3030951@unknown@formal@none@1@XP@Distinctive and thrilling@@@@1@3@Særpregede og spennende@oe@11-1-2009
3030952@unknown@formal@none@1@XP@Distinctive and Exciting@@@@1@3@Særpregede og spennende@oe@11-1-2009
3030953@unknown@formal@none@1@XP@Different and Challenging@@@@1@3@Særpregede og spennende@oe@11-1-2009
3030971@unknown@formal@none@1@S@If you continue northwards in Utladalen from Avdalen, you come to the idyllic Stølsmaradalen.@@@@1@14@Fortsetter du nordover Utladalen fra Avdalen, kommer du til idylliske Stølsmaradalen.@oe@11-1-2009
3030972@unknown@formal@none@1@S@When you continue north in Utaladelen from Avdalen, you will come to idyllic Stølsmaradalen.@@@@1@14@Fortsetter du nordover Utladalen fra Avdalen, kommer du til idylliske Stølsmaradalen.@oe@11-1-2009
3030973@unknown@formal@none@1@S@Following the trail northward in Utladalen from Avdalen, you reach idyllic Stølsmaradalen, with its open view to Stølsnostind and pleasant summer farm setting.@@@@1@23@Fortsetter du nordover Utladalen fra Avdalen, kommer du til idylliske Stølsmaradalen.@oe@11-1-2009
3030981@unknown@formal@none@1@S@The place offers a free view towards Stølsnostind and has a comfortable summer farm milieu.@@@@1@15@Stedet byr på fri sikt mot Stølsnostind og har et trivelig setermiljø.@oe@11-1-2009
3030982@unknown@formal@none@1@S@The site offers an open view toward Stølsnostind and has a pleasant pastureland atmosphere.@@@@1@14@Stedet byr på fri sikt mot Stølsnostind og har et trivelig setermiljø.@oe@11-1-2009
3030983@unknown@formal@none@1@S@Following the trail northward in Utladalen from Avdalen, you reach idyllic Stølsmaradalen, with its open view to Stølsnostind and pleasant summer farm setting.@@@@1@23@Stedet byr på fri sikt mot Stølsnostind og har et trivelig setermiljø.@oe@11-1-2009
3030991@unknown@formal@none@1@S@Stølsmaradalen formerly was part of the Vetti farm properties, and in 1787 was sold by Jørgen A. Vetti to Thomas Hallvardson Midthun and Jon Melheim so they could have a summer dairy.@@@@1@32@Stølsmaradalen var tidligere en del av gården Vettis eiendom, og ble i 1787 solgt av Jørgen A. Vetti til Tomas Hallvardson Midthun og Jon Melheim for at de skulle få seg seter.@oe@11-1-2009
3030992@unknown@formal@none@1@S@Stølsmaradalen was earlier a part of Vetti farm's property and was sold in 1787 by Jørgen A. Vetti to Tomas Hallvardson Midthun and Jon Melheim as a mountain farm.@@@@1@29@Stølsmaradalen var tidligere en del av gården Vettis eiendom, og ble i 1787 solgt av Jørgen A. Vetti til Tomas Hallvardson Midthun og Jon Melheim for at de skulle få seg seter.@oe@11-1-2009
3030993@unknown@formal@none@1@S@The place used to be owned by the Vetti farm, but in 1787 it was sold by Jørgen A. Vetti to Tomas Hallvardson Midtun and Jon Melheim, in order to give them a summer farm.@@@@1@35@Stølsmaradalen var tidligere en del av gården Vettis eiendom, og ble i 1787 solgt av Jørgen A. Vetti til Tomas Hallvardson Midthun og Jon Melheim for at de skulle få seg seter.@oe@11-1-2009
3031001@unknown@formal@none@1@S@Most likely there had been no such activity here before then.@@@@1@11@Antagelig hadde det ikke vært slik virksomhet her før dette.@oe@11-1-2009
3031002@unknown@formal@none@1@S@There had probably not been this kind of activity here before.@@@@1@11@Antagelig hadde det ikke vært slik virksomhet her før dette.@oe@11-1-2009
3031003@unknown@formal@none@1@S@It probably started as such then and was used until 1940.@@@@1@11@Antagelig hadde det ikke vært slik virksomhet her før dette.@oe@11-1-2009
3031011@unknown@formal@none@1@S@The summer dairy operated until 1940.@@@@1@6@Stølen var i bruk til 1940.@oe@11-1-2009
3031012@unknown@formal@none@1@S@The mountain farm was in use from 1940 to 1975.@@@@1@10@Stølen var i bruk til 1940.@oe@11-1-2009
3031013@unknown@formal@none@1@S@It probably started as such then and was used until 1940.@@@@1@11@Stølen var i bruk til 1940.@oe@11-1-2009
3031021@unknown@formal@none@1@S@In 1975 the Touring Association leased two of the buildings and refurbished them.@@@@1@13@I 1975 leide Turistforeningen to av selene og pusset dem opp.@oe@11-1-2009
3031022@unknown@formal@none@1@S@The Tourist Association rented two of the farm buildings and renovated them.@@@@1@12@I 1975 leide Turistforeningen to av selene og pusset dem opp.@oe@11-1-2009
3031023@unknown@formal@none@1@S@In 1975 DNT rented two of the buildings and renovated them.@@@@1@11@I 1975 leide Turistforeningen to av selene og pusset dem opp.@oe@11-1-2009
3031031@unknown@formal@none@1@S@The few who find their way here can hardly praise the place enough in the visitor's register, even though the cabin is not provisioned with food.@@@@1@26@De få som finner veien hit, kan knapt få fullrost stedet nok i gjesteboka, selv om hytta ikke er utstyrt med mat.@oe@11-1-2009
3031032@unknown@formal@none@1@S@The few hikers who find their way here are scarcely able to praise the place enough in the guest book, even though the cabin is not supplied with provisions.@@@@1@29@De få som finner veien hit, kan knapt få fullrost stedet nok i gjesteboka, selv om hytta ikke er utstyrt med mat.@oe@11-1-2009
3031033@unknown@formal@none@1@S@Few people visit the squat, brown farm structures in the course of a summer; but those who do can hardly find words in their efforts to praise the place when signing the guest book, even if the hut has no provisions.@@@@1@41@De få som finner veien hit, kan knapt få fullrost stedet nok i gjesteboka, selv om hytta ikke er utstyrt med mat.@oe@11-1-2009
3031041@unknown@formal@none@1@S@Stop if you will over a day and hike down to Stølsmaradalsfossen - from its top you can for one see the magnificent cascading waters in Fleskedalsfossen and Vettisfossen.@@@@1@29@Stopp gjerne over en dag og ta turen ned til Stølsmaradalsfossen - fra toppen derfra kan en blant annet se de flotte vannstrengene i Fleskedalsfossen og Vettisfossen.@oe@11-1-2009
3031042@unknown@formal@none@1@S@Stop for a day and take the trip down to Stølsmaradal waterfall - from its summit, one can see, among other things, the beautiful cascades of water from the Fleskedal and Vetti waterfalls.@@@@1@33@Stopp gjerne over en dag og ta turen ned til Stølsmaradalsfossen - fra toppen derfra kan en blant annet se de flotte vannstrengene i Fleskedalsfossen og Vettisfossen.@oe@11-1-2009
3031043@unknown@formal@none@1@S@Spend an extra day and visit the waterfall Stølsmaradalsfossen, from the top of which you can see the mighty water-streams of Fleskedalsfossen and Vettisfossen.@@@@1@24@Stopp gjerne over en dag og ta turen ned til Stølsmaradalsfossen - fra toppen derfra kan en blant annet se de flotte vannstrengene i Fleskedalsfossen og Vettisfossen.@oe@11-1-2009
3031051@unknown@formal@none@1@S@Stølsmaradalen also is an excellent starting point for hikes in Hurrungane, even though it can't beat its neighbor to the northwest, Skagastølsbu.@@@@1@22@Stølsmaradalen er også et glimrende utgangspunkt for turer i Hurrungane, selv om den ikke slår sin nabo i nordvest, Skagastølsbu.@oe@11-1-2009
3031052@unknown@formal@none@1@S@Stølsmaradalen is also an excellent starting point for trips to Hurrungane, even though this can't beat its neighbor in the northwest, Skagastølsbu.@@@@1@22@Stølsmaradalen er også et glimrende utgangspunkt for turer i Hurrungane, selv om den ikke slår sin nabo i nordvest, Skagastølsbu.@oe@11-1-2009
3031053@unknown@formal@none@1@S@Stølsmaradalen is also a nice starting point for trips into Hurrungane, even if the hut cannot match its northern neighbor Skagastølsbu.@@@@1@21@Stølsmaradalen er også et glimrende utgangspunkt for turer i Hurrungane, selv om den ikke slår sin nabo i nordvest, Skagastølsbu.@oe@11-1-2009
3031061@unknown@formal@none@1@S@The route to it isn't marked, but use your map and compass, and you'll find it.@@@@1@16@Ruta dit er ikke merket, men bruk kart og kompass, så finner du nok fram.@oe@11-1-2009
3031062@unknown@formal@none@1@S@The route there is unmarked, but if you use a map and a compass, you will find your way there.@@@@1@20@Ruta dit er ikke merket, men bruk kart og kompass, så finner du nok fram.@oe@11-1-2009
3031063@unknown@formal@none@1@S@The trail there is not marked, but map and compass will get you there.@@@@1@14@Ruta dit er ikke merket, men bruk kart og kompass, så finner du nok fram.@oe@11-1-2009
3031071@unknown@formal@none@1@S@At Skagastølsbu it's not very idyllic.@@@@1@6@På Skagastølsbu er det ikke mye idyll.@oe@11-1-2009
3031072@unknown@formal@none@1@S@The conditions at Skagastølsbu are less than idyllic.@@@@1@8@På Skagastølsbu er det ikke mye idyll.@oe@11-1-2009
3031073@unknown@formal@none@1@S@Skagastølsbu is hardly idyllic, being in a very exposed position up on the ridge between Midtmaradalen and Skagastølsdalen.@@@@1@18@På Skagastølsbu er det ikke mye idyll.@oe@11-1-2009
3031081@unknown@formal@none@1@S@The cabin is very exposed to the weather up on the col between Midtmaradalen and Skagastølsdalen.@@@@1@16@Hytta ligger meget værhardt til oppe på bandet mellom Midtmaradalen og Skagastølsdalen.@oe@11-1-2009
3031082@unknown@formal@none@1@S@The lodge is very exposed to the elements up on the strip between Midtmaradalen and Skagastølsdalen.@@@@1@16@Hytta ligger meget værhardt til oppe på bandet mellom Midtmaradalen og Skagastølsdalen.@oe@11-1-2009
3031083@unknown@formal@none@1@S@Skagastølsbu is hardly idyllic, being in a very exposed position up on the ridge between Midtmaradalen and Skagastølsdalen.@@@@1@18@Hytta ligger meget værhardt til oppe på bandet mellom Midtmaradalen og Skagastølsdalen.@oe@11-1-2009
3031091@unknown@formal@none@1@S@It was built in 1890 to provide shelter from avalanches and to be a good starting point for climbing in the area.@@@@1@22@Den ble bygget der i 1890 for å ligge trygt for skred og for å være et godt utgangspunkt for klatring i området.@oe@11-1-2009
3031092@unknown@formal@none@1@S@It was built here in 1890 as a shelter from avalanches and as a good starting point for mountain climbing in the area.@@@@1@23@Den ble bygget der i 1890 for å ligge trygt for skred og for å være et godt utgangspunkt for klatring i området.@oe@11-1-2009
3031093@unknown@formal@none@1@S@It was placed here, in 1890, in order to be safe from avalanches and to provide a good base for climbers in the area.@@@@1@24@Den ble bygget der i 1890 for å ligge trygt for skred og for å være et godt utgangspunkt for klatring i området.@oe@11-1-2009
3031101@unknown@formal@none@1@S@The exposed location has pleased generations of Norwegian climbers and hikers, but worried those who own it.@@@@1@17@Den luftige beliggenheten har gledet generasjoner med norske klatrere og vandrere, men bekymret dem som eier den.@oe@11-1-2009
3031102@unknown@formal@none@1@S@The breezy location has been a joy for generations of Norwegian climbers and hikers, but a cause of worry for its owners.@@@@1@22@Den luftige beliggenheten har gledet generasjoner med norske klatrere og vandrere, men bekymret dem som eier den.@oe@11-1-2009
3031103@unknown@formal@none@1@S@The hut's exposed position has pleased generations of hikers and climbers, while worrying its owners.@@@@1@15@Den luftige beliggenheten har gledet generasjoner med norske klatrere og vandrere, men bekymret dem som eier den.@oe@11-1-2009
3031111@unknown@formal@none@1@S@Already in the first winter, it was blown down.@@@@1@9@Allerede den første vinteren blåste hytta ned.@oe@11-1-2009
3031112@unknown@formal@none@1@S@Already during the first winter, the lodge was blown down by gales.@@@@1@12@Allerede den første vinteren blåste hytta ned.@oe@11-1-2009
3031113@unknown@formal@none@1@S@Already during the first winter it blew down, making it quite clear that its 5770 foot elevation called for sturdier building materials than wood.@@@@1@24@Allerede den første vinteren blåste hytta ned.@oe@11-1-2009
3031121@unknown@formal@none@1@S@It became obvious that at 1758 harsh meters over sea level it required stronger building materials than wood.@@@@1@18@Det var tydelig at 1758 værharde meter over havet krevde mer solide bygningsmaterialer enn tre.@oe@11-1-2009
3031122@unknown@formal@none@1@S@It was obvious that at 1758 windblown meters above sea level, stronger materials than wood were required.@@@@1@17@Det var tydelig at 1758 værharde meter over havet krevde mer solide bygningsmaterialer enn tre.@oe@11-1-2009
3031123@unknown@formal@none@1@S@Already during the first winter it blew down, making it quite clear that its 5770 foot elevation called for sturdier building materials than wood.@@@@1@24@Det var tydelig at 1758 værharde meter over havet krevde mer solide bygningsmaterialer enn tre.@oe@11-1-2009
3031131@unknown@formal@none@1@S@A new cabin, this time of stone, was finished in 1894.@@@@1@11@En ny hytte, denne gang i stein, sto ferdig i 1894.@oe@11-1-2009
3031132@unknown@formal@none@1@S@A new lodge, this time built of stone, was completed in 1894.@@@@1@12@En ny hytte, denne gang i stein, sto ferdig i 1894.@oe@11-1-2009
3031133@unknown@formal@none@1@S@A new hut, this one of stone, was completed in 1894.@@@@1@11@En ny hytte, denne gang i stein, sto ferdig i 1894.@oe@11-1-2009
3031141@unknown@formal@none@1@S@It has stood since, but because it is raw and damp, it has been necessary to totally renovate the cabin several times.@@@@1@22@Den har stått siden, men fordi den er rå og fuktig, har det vært nødvendig å totalrenovere hytta flere ganger.@oe@11-1-2009
3031142@unknown@formal@none@1@S@It has stood there ever since, but because of raw and humid conditions, it has been necessary to completely renovate the lodge several times.@@@@1@24@Den har stått siden, men fordi den er rå og fuktig, har det vært nødvendig å totalrenovere hytta flere ganger.@oe@11-1-2009
3031143@unknown@formal@none@1@S@It is still standing, but it stays so damp that it has had to be totally renovated several times.@@@@1@19@Den har stått siden, men fordi den er rå og fuktig, har det vært nødvendig å totalrenovere hytta flere ganger.@oe@11-1-2009
3031151@unknown@formal@none@1@S@With its unique location, the cabin is a marvelous starting point for climbs, both of Skagastølsryggen and of Dyrehaugsryggen.@@@@1@19@Med sin unike beliggenhet er hytta et glimrende utgangspunkt for klatreturer både på Skagastølsryggen og Dyrehaugsryggen.@oe@11-1-2009
3031152@unknown@formal@none@1@S@With its unique location, the lodge is a perfect starting point for climbing outings on both Skagastølsryggen and Dyrehaugsryggen.@@@@1@19@Med sin unike beliggenhet er hytta et glimrende utgangspunkt for klatreturer både på Skagastølsryggen og Dyrehaugsryggen.@oe@11-1-2009
3031153@unknown@formal@none@1@S@Climbers have appreciated Skagastølsbu, since its location makes it ideal for trips to both Skagastølstindane and Dyrehaugsryggen.@@@@1@17@Med sin unike beliggenhet er hytta et glimrende utgangspunkt for klatreturer både på Skagastølsryggen og Dyrehaugsryggen.@oe@11-1-2009
3031161@unknown@formal@none@1@S@For more experienced hikers, it's also a must to have been up to the "cabin on the col."@@@@1@18@For de mer erfarne fotturistene er det også et «must» å ha vært oppom «hytta på bandet».@oe@11-1-2009
3031162@unknown@formal@none@1@S@For the more experienced hikers, it is also a «must» to have been up to the «lodge on the strip».@@@@1@20@For de mer erfarne fotturistene er det også et «must» å ha vært oppom «hytta på bandet».@oe@11-1-2009
3031163@unknown@formal@none@1@S@It is also obligatory for more experienced hikers to have made a trip to "the hut on the ridge."@@@@1@19@For de mer erfarne fotturistene er det også et «must» å ha vært oppom «hytta på bandet».@oe@11-1-2009
3031171@unknown@formal@none@1@S@The hike from Turtagrø up Skagastølsdalen, over the glacier and up on the col is splendid, but requires proficiency in glacier hiking.@@@@1@22@Turen fra Turtagrø opp Skagastølsdalen, over breen og opp på bandet er storslagen, men krever kunnskap om brevandring.@oe@11-1-2009
3031172@unknown@formal@none@1@S@The trip from Turtagrø up Skagastølsdalen, across the glacier and up onto the strip is magnificent, but requires knowledge about glacier hiking.@@@@1@22@Turen fra Turtagrø opp Skagastølsdalen, over breen og opp på bandet er storslagen, men krever kunnskap om brevandring.@oe@11-1-2009
3031173@unknown@formal@none@1@S@The trip from Turtagrø up Skagastølsdalen, across the glacier, and onto the ridge is grand but requires glacier skills.@@@@1@19@Turen fra Turtagrø opp Skagastølsdalen, over breen og opp på bandet er storslagen, men krever kunnskap om brevandring.@oe@11-1-2009
3031191@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3031192@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3031193@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3031201@unknown@formal@none@1@S@There are no marked routes to Skagastølsbu.@@@@1@7@Det er ikke merkede ruter til Skagastølsbu.@oe@11-1-2009
3031202@unknown@formal@none@1@S@There are no marked routes to Skagastølsbu.@@@@1@7@Det er ikke merkede ruter til Skagastølsbu.@oe@11-1-2009
3031203@unknown@formal@none@1@XP@No marked trails to Skagastølsbu.@@@@1@5@Det er ikke merkede ruter til Skagastølsbu.@oe@11-1-2009
3031211@unknown@formal@none@1@S@Stølsmaradalen has marked routes to Avdalen and to Vetti.@@@@1@9@Stølsmaradalen har merkede ruter til Avdalen og Vetti.@oe@11-1-2009
3031212@unknown@formal@none@1@S@Stølsmaradalen has marked routes to Avdalen and Vetti.@@@@1@8@Stølsmaradalen har merkede ruter til Avdalen og Vetti.@oe@11-1-2009
3031213@unknown@formal@none@1@S@Stølsmaradalen has marked trails to Avdalen and Vetti.@@@@1@8@Stølsmaradalen har merkede ruter til Avdalen og Vetti.@oe@11-1-2009
3031231@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3031232@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3031233@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3031241@unknown@formal@none@1@S@Skagastølsbu was built first in 1890, and first as a stone cabin in 1894.@@@@1@14@Skagastølsbu ble reist første gang i 1890, første steinbu i 1894.@oe@11-1-2009
3031242@unknown@formal@none@1@S@Skagastølsbu was first raised in 1890, the first stone lodge in 1894.@@@@1@12@Skagastølsbu ble reist første gang i 1890, første steinbu i 1894.@oe@11-1-2009
3031243@unknown@formal@none@1@S@Skagastølsbu was first built in 1890, a stone hut in 1894.@@@@1@11@Skagastølsbu ble reist første gang i 1890, første steinbu i 1894.@oe@11-1-2009
3031251@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT.@oe@11-1-2009
3031252@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT.@@@@1@2@Eier: DNT.@oe@11-1-2009
3031253@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT.@@@@1@2@Eier: DNT.@oe@11-1-2009
3031261@unknown@formal@none@1@S@The cabin is no-service.@@@@1@4@Hytta er ubetjent.@oe@11-1-2009
3031262@unknown@formal@none@1@S@The lodge is unstaffed.@@@@1@4@Hytta er ubetjent.@oe@11-1-2009
3031263@unknown@formal@none@1@XP@Unstaffed.@@@@1@1@Hytta er ubetjent.@oe@11-1-2009
3031271@unknown@formal@none@1@S@The cabin is located in Årdal Township in Sogn and Fjordane, 1758 meters above sea level, and has 6 bunks.@@@@1@20@Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 1758 m o.h., og har 6 senger.@oe@11-1-2009
3031272@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Årdal municipality in Sogn and Fjordane, 1758 meters above sea level, and has 6 beds.@@@@1@20@Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 1758 m o.h., og har 6 senger.@oe@11-1-2009
3031273@unknown@formal@none@1@XP@Located in Årdal, Sogn and Fjordane, at 5770 feet, 6 beds.@@@@1@11@Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 1758 m o.h., og har 6 senger.@oe@11-1-2009
3031291@unknown@formal@none@1@S@Stølsmaradalen was opened in 1975.@@@@1@5@Stølsmaradalen ble innviet i 1975.@oe@11-1-2009
3031292@unknown@formal@none@1@S@Stølsmaradalen was officially opened in 1975.@@@@1@6@Stølsmaradalen ble innviet i 1975.@oe@11-1-2009
3031293@unknown@formal@none@1@S@Stølsmaradalen opened in 1975.@@@@1@4@Stølsmaradalen ble innviet i 1975.@oe@11-1-2009
3031301@unknown@formal@none@1@S@DNT leases two buildings and operates them as no-service cabins.@@@@1@10@DNT leier to sel og driver dem som ubetjent hytte.@oe@11-1-2009
3031302@unknown@formal@none@1@S@DNT rents two buildings and operates them as unstaffed lodgings.@@@@1@10@DNT leier to sel og driver dem som ubetjent hytte.@oe@11-1-2009
3031303@unknown@formal@none@1@S@DNT leases two cabins, running them as unstaffed huts.@@@@1@9@DNT leier to sel og driver dem som ubetjent hytte.@oe@11-1-2009
3031311@unknown@formal@none@1@S@The cabins are located in Årdal Township in Sogn and Fjordane, 849 meters above sea level, and have 4 bunks.@@@@1@20@Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 849 m o.h., og har 4 senger.@oe@11-1-2009
3031312@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Årdal municipality in Sogn and Fjordane, 849 meters above sea level, and has 4 beds.@@@@1@20@Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 849 m o.h., og har 4 senger.@oe@11-1-2009
3031313@unknown@formal@none@1@XP@Located in Årdal, Sogn and Fjordane, at 2780 feet, 4 beds.@@@@1@11@Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 849 m o.h., og har 4 senger.@oe@11-1-2009
3031331@unknown@formal@none@1@XP@Leirvassbu@@@@1@1@Leirvassbu@oe@11-1-2009
3031332@unknown@formal@none@1@XP@Leirvassbu@@@@1@1@Leirvassbu@oe@11-1-2009
3031333@unknown@formal@none@1@XP@Leirvassbu@@@@1@1@Leirvassbu@oe@11-1-2009
3031341@unknown@formal@none@1@XP@From stone hut to high-mountain hotel@@@@1@6@Fra steinbu til høyfjellshotell@oe@11-1-2009
3031342@unknown@formal@none@1@XP@From Stone Cabin to Mountain Hotel@@@@1@6@Fra steinbu til høyfjellshotell@oe@11-1-2009
3031343@unknown@formal@none@1@XP@From Stone Shelter to Mountain Lodge@@@@1@6@Fra steinbu til høyfjellshotell@oe@11-1-2009
3031351@unknown@formal@none@1@S@Emanuel Mohn, one of our greatest mountain pioneers, also was the prime mover for Leirvassbu.@@@@1@15@Emanuel Mohn, en av våre største fjellpionerer, var også initiativtaker når det gjelder Leirvassbu.@oe@11-1-2009
3031352@unknown@formal@none@1@S@Emanuel Mohn, one of our greatest mountain pioneers, was also one of the originators of Leivassbu.@@@@1@16@Emanuel Mohn, en av våre største fjellpionerer, var også initiativtaker når det gjelder Leirvassbu.@oe@11-1-2009
3031353@unknown@formal@none@1@S@Emanuel Mohn, the Norwegian mountaineering pioneer, was also active in the development of Leirvassbu.@@@@1@14@Emanuel Mohn, en av våre største fjellpionerer, var også initiativtaker når det gjelder Leirvassbu.@oe@11-1-2009
3031361@unknown@formal@none@1@S@In the DNT yearbook for 1873, he suggested that the Association should put up a simple stone hut at the place where Visdalen, Lierdalen and Gravdalen meet.@@@@1@27@I DNTs årbok for 1873 foreslo han at foreningen satte opp en enkel steinbu der Visdalen, Leirdalen og Gravdalen møtes.@oe@11-1-2009
3031362@unknown@formal@none@1@S@In DNT's yearbook for 1873, he suggested that the association set up a simple stone cabin at the point where Visdalen, Leirdalen and Gravdalen meet.@@@@1@25@I DNTs årbok for 1873 foreslo han at foreningen satte opp en enkel steinbu der Visdalen, Leirdalen og Gravdalen møtes.@oe@11-1-2009
3031363@unknown@formal@none@1@S@In DNT's 1873 yearbook he recommended that the club put up a simple stone shelter at the junction of Visdalen, Leirdalen, and Gravdalen.@@@@1@23@I DNTs årbok for 1873 foreslo han at foreningen satte opp en enkel steinbu der Visdalen, Leirdalen og Gravdalen møtes.@oe@11-1-2009
3031371@unknown@formal@none@1@S@It took just two years to realize the project, so building permit processing and long-term planning were considerably more rapid then than now, both in DNT and otherwise.@@@@1@28@Det tok bare to år å realisere prosjektet, så byggesaksbehandling og langtidsplaner gikk nok adskillig raskere den gang enn i dag, både i DNT og andre steder.@oe@11-1-2009
3031372@unknown@formal@none@1@S@It took only two years for the project to be realized, so that building application processing and long-term planning then went considerably faster than today, both in DNT and other places.@@@@1@31@Det tok bare to år å realisere prosjektet, så byggesaksbehandling og langtidsplaner gikk nok adskillig raskere den gang enn i dag, både i DNT og andre steder.@oe@11-1-2009
3031373@unknown@formal@none@1@S@It took only two years to realize the plans, so building permits and other formalities did not take the amount of time they do these days, either in DNT or elsewhere.@@@@1@31@Det tok bare to år å realisere prosjektet, så byggesaksbehandling og langtidsplaner gikk nok adskillig raskere den gang enn i dag, både i DNT og andre steder.@oe@11-1-2009
3031381@unknown@formal@none@1@S@In the long run, a simple stone hut at Leirvannet was inadequate to house the increasing hordes of hikers who with time sought to see this part of the Jotunheimen.@@@@1@30@I lengden var ikke en enkel steinbu ved Leirvannet tilstrekkelig for å huse den økende skare av fjellvandrere som etter hvert ønsket å se denne delen av Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3031382@unknown@formal@none@1@S@In the long run, a simple stone cabin at Leirvannet proved insufficient to house the increasing number of mountain wanderers who gradually came to see this part of Jotunheimen.@@@@1@29@I lengden var ikke en enkel steinbu ved Leirvannet tilstrekkelig for å huse den økende skare av fjellvandrere som etter hvert ønsket å se denne delen av Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3031383@unknown@formal@none@1@S@A stone shelter by Leirvatnet could not long accommodate the increasing number of visitors wanting to see this part of Jotunheimen.@@@@1@21@I lengden var ikke en enkel steinbu ved Leirvannet tilstrekkelig for å huse den økende skare av fjellvandrere som etter hvert ønsket å se denne delen av Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3031391@unknown@formal@none@1@S@Amund Elveseter, one of the owners down at Ytterdalssetrene, saw the need and moved his house further up the valley.@@@@1@20@Amund Elveseter, en av eierne nede på Ytterdalssetrene, så behovet og flyttet sitt hus lenger opp i dalen.@oe@11-1-2009
3031392@unknown@formal@none@1@S@Amund Elveseter, one of the owners down at Ytterdalssetrene, recognized the demand and moved his house further up in the valley.@@@@1@21@Amund Elveseter, en av eierne nede på Ytterdalssetrene, så behovet og flyttet sitt hus lenger opp i dalen.@oe@11-1-2009
3031393@unknown@formal@none@1@S@Amund Elveseter, one of the owners of Ytterdalssetrene, saw the need and moved his building farther up in the valley.@@@@1@20@Amund Elveseter, en av eierne nede på Ytterdalssetrene, så behovet og flyttet sitt hus lenger opp i dalen.@oe@11-1-2009
3031401@unknown@formal@none@1@S@He received support from DNT for transport and expansion, and in 1887 he and his wife Anne could receive visitors up at Slethamn, five kilometers from Leirvann.@@@@1@27@Han fikk støtte fra DNT til transport og utvidelser, og i 1887 kunne han og kona Anne ta imot oppe på Slethamn, fem kilometer fra Leirvann.@oe@11-1-2009
3031402@unknown@formal@none@1@S@He was given financial support from DNT for transportation and expansion, and in 1887, he and his wife Anne were able to begin hosting guests up in Slethamn, five kilometers from Leirvann.@@@@1@32@Han fikk støtte fra DNT til transport og utvidelser, og i 1887 kunne han og kona Anne ta imot oppe på Slethamn, fem kilometer fra Leirvann.@oe@11-1-2009
3031403@unknown@formal@none@1@S@He got support from DNT for transportation and expansions; and in 1887 he and his wife, Anne, were ready for guests up at Slethamn, three miles from Leirvatnet.@@@@1@28@Han fikk støtte fra DNT til transport og utvidelser, og i 1887 kunne han og kona Anne ta imot oppe på Slethamn, fem kilometer fra Leirvann.@oe@11-1-2009
3031411@unknown@formal@none@1@S@It quickly became a popular tourist lodge.@@@@1@7@Det ble raskt en populær turisthytte.@oe@11-1-2009
3031412@unknown@formal@none@1@S@It rapidly became a popular tourist lodge.@@@@1@7@Det ble raskt en populær turisthytte.@oe@11-1-2009
3031413@unknown@formal@none@1@S@This soon became a popular hikers' hut.@@@@1@7@Det ble raskt en populær turisthytte.@oe@11-1-2009
3031421@unknown@formal@none@1@S@Amund died in 1904, and one of the last events he experienced regrettably was an avalanche that flattened the cabin.@@@@1@20@Amund døde i 1904, og noe av det siste han fikk oppleve var dessverre et skred som la hytta flatt med bakken.@oe@11-1-2009
3031422@unknown@formal@none@1@S@Amund died in 1904, and one of the last events he experienced was the unfortunate avalanche that razed the lodge to the ground.@@@@1@23@Amund døde i 1904, og noe av det siste han fikk oppleve var dessverre et skred som la hytta flatt med bakken.@oe@11-1-2009
3031423@unknown@formal@none@1@S@Amund died in 1904, and he had the misfortune of having the hut flattened by an avalanche shortly before his death.@@@@1@21@Amund døde i 1904, og noe av det siste han fikk oppleve var dessverre et skred som la hytta flatt med bakken.@oe@11-1-2009
3031431@unknown@formal@none@1@S@Fortunately, his son Rasmus also was a hard worker; he moved the tourist lodge one more time.@@@@1@17@Heldigvis var sønnen Rasmus også en drivandes kar, han flyttet turisthytta nok en gang.@oe@11-1-2009
3031432@unknown@formal@none@1@S@Fortunately, his son Rasmus was also an industrious lad; he moved the tourist lodge again.@@@@1@15@Heldigvis var sønnen Rasmus også en drivandes kar, han flyttet turisthytta nok en gang.@oe@11-1-2009
3031433@unknown@formal@none@1@S@Fortunately his son, Rasmus, who was also a hard worker, moved the structure once again.@@@@1@15@Heldigvis var sønnen Rasmus også en drivandes kar, han flyttet turisthytta nok en gang.@oe@11-1-2009
3031441@unknown@formal@none@1@S@This time the site was the one that so many hikers through the years have boasted of as Jotunheimen's most splendid - at the foot of Kyrkja and the shore of Liervannet.@@@@1@32@Denne gangen ble tomta den som så mange turister opp gjennom årene har skrytt av som Jotunheimens flotteste - ved foten av Kyrkja og bredden av Leirvannet.@oe@11-1-2009
3031442@unknown@formal@none@1@S@This time, the building site became the one that so many tourists up through the years have lauded as Jotunheimen's finest - at the foot of Kyrkja and on the shores of Leivannet.@@@@1@33@Denne gangen ble tomta den som så mange turister opp gjennom årene har skrytt av som Jotunheimens flotteste - ved foten av Kyrkja og bredden av Leirvannet.@oe@11-1-2009
3031443@unknown@formal@none@1@S@The site chosen this time was one that has often been praised as the finest in all of Jotunheimen - by the base of Kyrkja and the bank of Leirvatnet.@@@@1@30@Denne gangen ble tomta den som så mange turister opp gjennom årene har skrytt av som Jotunheimens flotteste - ved foten av Kyrkja og bredden av Leirvannet.@oe@11-1-2009
3031451@unknown@formal@none@1@S@The new Leirvassbu was finished in 1906.@@@@1@7@Den nye Leirvassbu sto klar i 1906.@oe@11-1-2009
3031452@unknown@formal@none@1@S@The new Leirvassbu was completed in 1906.@@@@1@7@Den nye Leirvassbu sto klar i 1906.@oe@11-1-2009
3031453@unknown@formal@none@1@S@The new Leirvassbu was completed in 1906.@@@@1@7@Den nye Leirvassbu sto klar i 1906.@oe@11-1-2009
3031461@unknown@formal@none@1@S@The further history is - as for most lodges in the Jotunheimen - one of rebuilding and expansion, first under Rasmus and his wife, Magnhild, and thereafter with his son Åmund and his wife Jessie as the impetus.@@@@1@38@Historien videre er - som for de fleste hyttene i Jotunheimen - ombygginger og utvidelser, først i regi av Rasmus og kona Magnhild, og så etter hvert med sønnen Åmund og kona Jessie som drivkrefter.@oe@11-1-2009
3031462@unknown@formal@none@1@S@The continued story - as for most of the lodges in Jotunheimen - is a tale of renovation and expansion, first through the efforts of Rasmus and his wife Magnhild, and then later by son Åmund and his wife Jessie as driving forces.@@@@1@43@Historien videre er - som for de fleste hyttene i Jotunheimen - ombygginger og utvidelser, først i regi av Rasmus og kona Magnhild, og så etter hvert med sønnen Åmund og kona Jessie som drivkrefter.@oe@11-1-2009
3031463@unknown@formal@none@1@S@Its history follows the same rebuilding pattern as most of the Jotunheimen huts, first supervised by Rasmus and his wife Magnhild, then by their son Åmund and his wife Jessie.@@@@1@30@Historien videre er - som for de fleste hyttene i Jotunheimen - ombygginger og utvidelser, først i regi av Rasmus og kona Magnhild, og så etter hvert med sønnen Åmund og kona Jessie som drivkrefter.@oe@11-1-2009
3031471@unknown@formal@none@1@S@They developed the Elveseter home farm down in Bøverdalen to be a real gem, at the same time that they expanded Leirvassbu to today's hotel standard, brought in electricity and telephone service and built a road.@@@@1@36@De utviklet hjemgården Elveseter nede i Bøverdalen, til å bli en skikkelig perle, samtidig som de utvidet Leirvassbu til dagens hotellstandard, skaffet strøm og telefon, og bygget vei.@oe@11-1-2009
3031472@unknown@formal@none@1@S@They developed their homestead of Elveseter down in Bøverdalen into a veritable treasure, while at the same time upgrading Leirvassbu to modern hotel standards, installing electricity and telephone service, and building a road.@@@@1@33@De utviklet hjemgården Elveseter nede i Bøverdalen, til å bli en skikkelig perle, samtidig som de utvidet Leirvassbu til dagens hotellstandard, skaffet strøm og telefon, og bygget vei.@oe@11-1-2009
3031473@unknown@formal@none@1@S@They turned their farm, Elveseter, into a gem, at the same time expanding Leirvassbu to current hotel standards, with electricity, telephone service, and a road.@@@@1@25@De utviklet hjemgården Elveseter nede i Bøverdalen, til å bli en skikkelig perle, samtidig som de utvidet Leirvassbu til dagens hotellstandard, skaffet strøm og telefon, og bygget vei.@oe@11-1-2009
3031481@unknown@formal@none@1@S@Operating both Elveseter and Leirvassbu was, however, a bit too much, so Åmund has for many years leased Leirvassbu to other capable people.@@@@1@23@Å drive både Elveseter og Leirvassbu ble imidlertid i meste laget, og Åmund har i mange år leid bort Leirvassbu til andre dyktige folk.@oe@11-1-2009
3031482@unknown@formal@none@1@S@The business of operating both Elveseter and Leirvassbu, however, became too much, and Åmund has for many years subleased Leirvassbu to other skillful people.@@@@1@24@Å drive både Elveseter og Leirvassbu ble imidlertid i meste laget, og Åmund har i mange år leid bort Leirvassbu til andre dyktige folk.@oe@11-1-2009
3031483@unknown@formal@none@1@S@Running both Elveseter and Leirvassbu became too much, however, so for years Åmund has leased Leirvassbu to other competent people.@@@@1@20@Å drive både Elveseter og Leirvassbu ble imidlertid i meste laget, og Åmund har i mange år leid bort Leirvassbu til andre dyktige folk.@oe@11-1-2009
3031491@unknown@formal@none@1@S@They have managed to retain the cozy milieu of the place that has so much to offer mountain hikers and high mountain skiers.@@@@1@23@De har klart å bevare det trivelige miljøet på stedet som har så mye å by fjellvandrere og høyfjellsskiløpere.@oe@11-1-2009
3031492@unknown@formal@none@1@S@They have managed to preserve the pleasant environment of the establishment that has so much to offer mountain hikers and alpine skiers.@@@@1@22@De har klart å bevare det trivelige miljøet på stedet som har så mye å by fjellvandrere og høyfjellsskiløpere.@oe@11-1-2009
3031493@unknown@formal@none@1@S@They have managed to maintain the friendly atmosphere in this place, which has so much to offer to hikers, climbers, and skiers.@@@@1@22@De har klart å bevare det trivelige miljøet på stedet som har så mye å by fjellvandrere og høyfjellsskiløpere.@oe@11-1-2009
3031501@unknown@formal@none@1@S@And the first stone hut that DNT built - you can see it newly-restored on the slope just below today's modern tourist lodge.@@@@1@23@Og den første steinbua som DNT bygget - den finner du nyrestaurert i bakken like nedenfor dagens moderne turisthytte.@oe@11-1-2009
3031502@unknown@formal@none@1@S@In addition, the first stone cabin that DNT built is to be found newly restored on the hill just below the modern tourist lodge.@@@@1@24@Og den første steinbua som DNT bygget - den finner du nyrestaurert i bakken like nedenfor dagens moderne turisthytte.@oe@11-1-2009
3031503@unknown@formal@none@1@S@And you will find the stone shelter that DNT initially built newly restored on the hillside just below today's modern hikers' hut.@@@@1@22@Og den første steinbua som DNT bygget - den finner du nyrestaurert i bakken like nedenfor dagens moderne turisthytte.@oe@11-1-2009
3031521@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3031522@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3031523@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3031531@unknown@formal@none@1@S@There's a road to the lodge.@@@@1@6@Det er bilvei til hytta.@oe@11-1-2009
3031532@unknown@formal@none@1@S@There is an automobile road to the lodge.@@@@1@8@Det er bilvei til hytta.@oe@11-1-2009
3031533@unknown@formal@none@1@XP@Road to the hut.@@@@1@4@Det er bilvei til hytta.@oe@11-1-2009
3031551@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3031552@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3031553@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3031561@unknown@formal@none@1@S@Leirvassbu was built as a stone hut in 1875 by DNT.@@@@1@11@Leirvassbu ble bygget som steinbu i 1875 av DNT.@oe@11-1-2009
3031562@unknown@formal@none@1@S@Leirvassbu was built as a stone cabin in 1875 by DNT.@@@@1@11@Leirvassbu ble bygget som steinbu i 1875 av DNT.@oe@11-1-2009
3031563@unknown@formal@none@1@S@Leirvassbu was built by DNT in 1875 as a stone shelter.@@@@1@11@Leirvassbu ble bygget som steinbu i 1875 av DNT.@oe@11-1-2009
3031571@unknown@formal@none@1@S@The first tourist lodge was finished in 1906.@@@@1@8@Første turisthytte kom i 1906.@oe@11-1-2009
3031572@unknown@formal@none@1@S@The first tourist lodge was completed in 1906.@@@@1@8@Første turisthytte kom i 1906.@oe@11-1-2009
3031573@unknown@formal@none@1@S@The first hikers' hut came in 1906.@@@@1@7@Første turisthytte kom i 1906.@oe@11-1-2009
3031581@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Åmund Elveseter.@@@@1@3@Eier: Åmund Elveseter.@oe@11-1-2009
3031582@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Åmund Elveseter.@@@@1@3@Eier: Åmund Elveseter.@oe@11-1-2009
3031583@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Åmund Elveseter.@@@@1@3@Eier: Åmund Elveseter.@oe@11-1-2009
3031591@unknown@formal@none@1@XP@Wardens: Magny Hilde and Bjørn Bjørgen.@@@@1@6@Bestyrere: Magny Hilde og Bjørn Bjørgen.@oe@11-1-2009
3031592@unknown@formal@none@1@XP@Managers: Magny Hilde and Bjørn Bjørgen.@@@@1@6@Bestyrere: Magny Hilde og Bjørn Bjørgen.@oe@11-1-2009
3031593@unknown@formal@none@1@XP@Managers: Magny Hilde and Bjørn Bjørgen.@@@@1@6@Bestyrere: Magny Hilde og Bjørn Bjørgen.@oe@11-1-2009
3031601@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Lom township in Oppland, 1405 meters above sea level, and has 190 beds.@@@@1@18@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1405 m o.h., og har 190 senger.@oe@11-1-2009
3031602@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Lom municipality in Oppland, 1405 meters above sea level, and has 190 beds.@@@@1@18@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1405 m o.h., og har 190 senger.@oe@11-1-2009
3031603@unknown@formal@none@1@XP@Located in Lom, Oppland, at 4600 feet, 190 beds.@@@@1@9@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1405 m o.h., og har 190 senger.@oe@11-1-2009
3031611@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 21 29 32.@@@@0@5@Tlf: 61 21 29 32.@oe@11-1-2009
3031612@unknown@formal@none@1@@Tel.: 61 21 29 32.@@@@0@5@Tlf: 61 21 29 32.@oe@11-1-2009
3031613@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 21 29 32.@@@@0@5@Tlf: 61 21 29 32.@oe@11-1-2009
3031621@unknown@formal@none@1@@E-Mail: lvassbu\sonline.no@@@@0@2@E-post: lvassbu\sonline.no@oe@11-1-2009
3031622@unknown@formal@none@1@@E-mail: lvassbu\sonline.no@@@@0@2@E-post: lvassbu\sonline.no@oe@11-1-2009
3031623@unknown@formal@none@1@@E-mail: lvassbu\sonline.no@@@@0@2@E-post: lvassbu\sonline.no@oe@11-1-2009
3031641@unknown@formal@none@1@XP@Fannaråken@@@@1@1@Fannaråken@oe@11-1-2009
3031642@unknown@formal@none@1@XP@Fannaråken@@@@1@1@Fannaråken@oe@11-1-2009
3031643@unknown@formal@none@1@XP@Fannaråken@@@@1@1@Fannaråken@oe@11-1-2009
3031651@unknown@formal@none@1@XP@Norway's highest elevation tourist lodge@@@@1@5@Norges høyest beliggende turisthytte@oe@11-1-2009
3031652@unknown@formal@none@1@XP@Norway's Highest-elevated Tourist Lodge@@@@1@4@Norges høyest beliggende turisthytte@oe@11-1-2009
3031653@unknown@formal@none@1@XP@Norway's Loftiest Hikers' Hut@@@@1@4@Norges høyest beliggende turisthytte@oe@11-1-2009
3031671@unknown@formal@none@1@S@Like a mighty guardian of the centuries-old traffic along the thoroughfare over Sognefjellet, Fannaråken reaches broad and somber, usually shrouded in mist.@@@@1@22@Som en mektig vokter over den århundregamle trafikken langs ferdselsveien over Sognefjellet strekker Fannaråken seg bred og dyster, som oftest dekket av skodde.@oe@11-1-2009
3031672@unknown@formal@none@1@S@Like a mighty guardian above the century-old traveled road across Sognefjellet, Fannaråken sprawls out, broad and somber and most often veiled in fog.@@@@1@23@Som en mektig vokter over den århundregamle trafikken langs ferdselsveien over Sognefjellet strekker Fannaråken seg bred og dyster, som oftest dekket av skodde.@oe@11-1-2009
3031673@unknown@formal@none@1@S@Like a mighty watchman over the ancient route across Sognefjell, Fannaråken looms wide and somber, most often shrouded in fog - a mute warning of stormy weather.@@@@1@27@Som en mektig vokter over den århundregamle trafikken langs ferdselsveien over Sognefjellet strekker Fannaråken seg bred og dyster, som oftest dekket av skodde.@oe@11-1-2009
3031681@unknown@formal@none@1@S@A silent warning of storms and bad weather.@@@@1@8@En taus advarsel om storm og uvær.@oe@11-1-2009
3031682@unknown@formal@none@1@S@A mute warning of stormy, bad weather.@@@@1@7@En taus advarsel om storm og uvær.@oe@11-1-2009
3031683@unknown@formal@none@1@S@Like a mighty watchman over the ancient route across Sognefjell, Fannaråken looms wide and somber, most often shrouded in fog - a mute warning of stormy weather.@@@@1@27@En taus advarsel om storm og uvær.@oe@11-1-2009
3031691@unknown@formal@none@1@S@But now and then, the summit is attractive, light and fine.@@@@1@11@Men av og til er toppen lokkende, lys og fager.@oe@11-1-2009
3031692@unknown@formal@none@1@S@But from time to time, the summit is tempting, light and fair.@@@@1@12@Men av og til er toppen lokkende, lys og fager.@oe@11-1-2009
3031693@unknown@formal@none@1@S@But occasionally its summit turns bright, brilliant, and inviting, revealing this to be one of the most accessible of Jotunheimen's high peaks.@@@@1@22@Men av og til er toppen lokkende, lys og fager.@oe@11-1-2009
3031701@unknown@formal@none@1@S@Then you see that it's one of the major peaks in Jotunheimen that is most accessible.@@@@1@16@Da ser man at dette er en av de stortoppene i Jotunheimen som er lettest tilgjengelig.@oe@11-1-2009
3031702@unknown@formal@none@1@S@At such times, one concludes that this is one of the great peaks of Jotunheimen that is most easily accessible.@@@@1@20@Da ser man at dette er en av de stortoppene i Jotunheimen som er lettest tilgjengelig.@oe@11-1-2009
3031703@unknown@formal@none@1@S@But occasionally its summit turns bright, brilliant, and inviting, revealing this to be one of the most accessible of Jotunheimen's high peaks.@@@@1@22@Da ser man at dette er en av de stortoppene i Jotunheimen som er lettest tilgjengelig.@oe@11-1-2009
3031711@unknown@formal@none@1@S@If you get to the top, you will find that Fannasråken is one of the most splendid vantage points in Norway, if the weather is good.@@@@1@26@Kommer man seg opp, vil man også oppdage at Fannaråken er et av de flotteste utkikkspunktene i Norge, om man er heldig med været.@oe@11-1-2009
3031712@unknown@formal@none@1@S@Having once reached the summit, one will discover that Fannaråken is one of the finest vantage points in Norway, under good weather conditions.@@@@1@23@Kommer man seg opp, vil man også oppdage at Fannaråken er et av de flotteste utkikkspunktene i Norge, om man er heldig med været.@oe@11-1-2009
3031713@unknown@formal@none@1@S@Once on top you will see that it is also one of the finest lookouts in all of Norway, if the weather holds.@@@@1@23@Kommer man seg opp, vil man også oppdage at Fannaråken er et av de flotteste utkikkspunktene i Norge, om man er heldig med været.@oe@11-1-2009
3031721@unknown@formal@none@1@S@The Hurrungane's string of peaks lies so near that you're almost tempted to touch them.@@@@1@15@Hurrunganes tinderekker ligger så nær at man nesten er fristet til å ta på dem.@oe@11-1-2009
3031722@unknown@formal@none@1@S@Hurrungane's row of peaks is so close by that one is almost tempted to reach out and touch them.@@@@1@19@Hurrunganes tinderekker ligger så nær at man nesten er fristet til å ta på dem.@oe@11-1-2009
3031723@unknown@formal@none@1@S@The peaks of Hurrungane are so close that you feel like reaching out to touch them.@@@@1@16@Hurrunganes tinderekker ligger så nær at man nesten er fristet til å ta på dem.@oe@11-1-2009
3031731@unknown@formal@none@1@S@The overview over Smørstabbreen to the east is almost total.@@@@1@10@Oversikten over Smørstabbreen i øst er nesten total.@oe@11-1-2009
3031732@unknown@formal@none@1@S@The panorama toward Smørstabbreen to the east is practically full.@@@@1@10@Oversikten over Smørstabbreen i øst er nesten total.@oe@11-1-2009
3031733@unknown@formal@none@1@S@You get an almost full view of Smørstabbreen to the east.@@@@1@11@Oversikten over Smørstabbreen i øst er nesten total.@oe@11-1-2009
3031741@unknown@formal@none@1@S@In Breheimen to the west, you see larger parts of the imposing Jostedalsbreen and the whole string of peaks up to Holåtinder and Hestbrepigger farthest to the north.@@@@1@28@I Breheimen i vest ser man store deler av den imponerende Jostedalsbreen og hele tinderekka opp til Holåtinder og Hestbrepigger lengst oppe i nord.@oe@11-1-2009
3031742@unknown@formal@none@1@S@In Breheimen to the west, one sees large portions of the impressive Jostedal glacier and the entire row of peaks as far as Holåtinder and Hestbrepigger farthest up in the north.@@@@1@31@I Breheimen i vest ser man store deler av den imponerende Jostedalsbreen og hele tinderekka opp til Holåtinder og Hestbrepigger lengst oppe i nord.@oe@11-1-2009
3031743@unknown@formal@none@1@S@To the west, in Breheimen, you see large parts of the giant glacier Jostedalsbreen, and you follow the range to Holåtindane and Hestbrepiggane up north.@@@@1@25@I Breheimen i vest ser man store deler av den imponerende Jostedalsbreen og hele tinderekka opp til Holåtinder og Hestbrepigger lengst oppe i nord.@oe@11-1-2009
3031751@unknown@formal@none@1@S@As early as 1926, the Weather Bureau of West Norway set up an observatory on the very summit of Fannaråken, and stationed two meteorologists there the year round.@@@@1@28@Allerede i 1926 satte Værvarslinga på Vestlandet opp et observatorium helt oppe på toppen av Fannaråken, og stasjonerte to værobservatører der hele året.@oe@11-1-2009
3031752@unknown@formal@none@1@S@Already in 1926, the Meteorological Institute's Western Norway division erected an observatory on the summit of Fannaråken and stationed two weather observers there all year round.@@@@1@26@Allerede i 1926 satte Værvarslinga på Vestlandet opp et observatorium helt oppe på toppen av Fannaråken, og stasjonerte to værobservatører der hele året.@oe@11-1-2009
3031753@unknown@formal@none@1@S@As early as 1926 weather forecasters built an observatory atop Fannaråken, stationing two observers there year round.@@@@1@17@Allerede i 1926 satte Værvarslinga på Vestlandet opp et observatorium helt oppe på toppen av Fannaråken, og stasjonerte to værobservatører der hele året.@oe@11-1-2009
3031761@unknown@formal@none@1@S@The goal was a high-elevation vantage point from which one could see storms that came in from the west as early as possible, to provide warning of them.@@@@1@28@De ønsket et høytliggende utkikkssted hvor man kunne se uværene som kom inn fra vest tidligst mulig for å kunne varsle dem videre.@oe@11-1-2009
3031762@unknown@formal@none@1@S@They wanted an elevated outlook post where one could see the storms coming in from the west as early as possible in order to forecast them.@@@@1@26@De ønsket et høytliggende utkikkssted hvor man kunne se uværene som kom inn fra vest tidligst mulig for å kunne varsle dem videre.@oe@11-1-2009
3031763@unknown@formal@none@1@S@They wanted a lofty observation point for early spotting of bad weather systems moving in from the west.@@@@1@18@De ønsket et høytliggende utkikkssted hvor man kunne se uværene som kom inn fra vest tidligst mulig for å kunne varsle dem videre.@oe@11-1-2009
3031771@unknown@formal@none@1@S@It was a tough life, with much bad weather and a continuous battle against ice, snow and wetness almost year round.@@@@1@21@Det var et tøft liv, med mye dårlig vær og en kontinuerlig kamp mot is, snø og fuktighet nesten hele året.@oe@11-1-2009
3031772@unknown@formal@none@1@S@It was a tough existence, with a lot of stormy weather and a perpetual battle with ice, snow and dampness almost year round.@@@@1@23@Det var et tøft liv, med mye dårlig vær og en kontinuerlig kamp mot is, snø og fuktighet nesten hele året.@oe@11-1-2009
3031773@unknown@formal@none@1@S@It was a hard life, with lots of storms and a continual battle against ice, snow, and dampness most of the year.@@@@1@22@Det var et tøft liv, med mye dårlig vær og en kontinuerlig kamp mot is, snø og fuktighet nesten hele året.@oe@11-1-2009
3031781@unknown@formal@none@1@S@When the weather turned really bad, it was hardly possible to go outside at all.@@@@1@15@Når været slo seg vrangt for alvor, var det neppe mulig å bevege seg på utsiden i det hele tatt.@oe@11-1-2009
3031782@unknown@formal@none@1@S@In times when the weather was seriously stormy, it was hardly possible to go outdoors at all.@@@@1@17@Når været slo seg vrangt for alvor, var det neppe mulig å bevege seg på utsiden i det hele tatt.@oe@11-1-2009
3031783@unknown@formal@none@1@S@In really bad weather it was hardly possible to venture outdoors.@@@@1@11@Når været slo seg vrangt for alvor, var det neppe mulig å bevege seg på utsiden i det hele tatt.@oe@11-1-2009
3031791@unknown@formal@none@1@S@DNT had contributed a sum to the building of the station, and hikers could use a room in the observatory.@@@@1@20@DNT hadde bidratt med et beløp til byggingen av stasjonen, og turistene fikk disponere et rom i observatoriet.@oe@11-1-2009
3031792@unknown@formal@none@1@S@DNT had contributed a sum of money to the building of the station, and tourists were able to use one room in the observatory.@@@@1@24@DNT hadde bidratt med et beløp til byggingen av stasjonen, og turistene fikk disponere et rom i observatoriet.@oe@11-1-2009
3031793@unknown@formal@none@1@S@DNT contributed to the building of the observatory, and hikers were allowed to use a room there.@@@@1@17@DNT hadde bidratt med et beløp til byggingen av stasjonen, og turistene fikk disponere et rom i observatoriet.@oe@11-1-2009
3031801@unknown@formal@none@1@S@The room soon was too small, and in 1934, the first tourist lodge was finished after an impressive transport job, in which packhorses, winches, aerial cables and pack boards had been used to carry up the thirty tons that were needed to build 12 bunks, a common room and a kitchen at 2068 meters above sea level.@@@@1@57@Det rommet ble raskt for lite, og i 1934 sto den første turisthytta ferdig etter en imponerende fraktjobb, hvor både kløvhest, vinsj, løypestreng og bæring trengtes for å få opp de tretti tonnene som trengtes for å bygge 12 senger, oppholdsrom og kjøkken 2068 meter over havet.@oe@11-1-2009
3031802@unknown@formal@none@1@S@The room quickly became too small, and in 1934, the first tourist lodge was completed after an impressive work of logistics, in which pack horses, winches, cables and carrying were needed to bring up the thirty tons of materials needed to build 12 beds, a day room and a kitchen 2068 meters above sea level.@@@@1@55@Det rommet ble raskt for lite, og i 1934 sto den første turisthytta ferdig etter en imponerende fraktjobb, hvor både kløvhest, vinsj, løypestreng og bæring trengtes for å få opp de tretti tonnene som trengtes for å bygge 12 senger, oppholdsrom og kjøkken 2068 meter over havet.@oe@11-1-2009
3031803@unknown@formal@none@1@S@It quickly became too small; and in 1934 the first hikers' hut was in place, after a formidable haul, in which packhorses, pulley and cable, and porters were used to transport the thirty-some tons needed to put in place twelve beds, a lounge, and a kitchen at 6783 feet.@@@@1@49@Det rommet ble raskt for lite, og i 1934 sto den første turisthytta ferdig etter en imponerende fraktjobb, hvor både kløvhest, vinsj, løypestreng og bæring trengtes for å få opp de tretti tonnene som trengtes for å bygge 12 senger, oppholdsrom og kjøkken 2068 meter over havet.@oe@11-1-2009
3031811@unknown@formal@none@1@S@The lodge since has been expanded and modernized several times, and today it is an extremely popular hike destination, regardless of whether or not one spends the night.@@@@1@28@Hytta er siden utvidet og modernisert en rekke ganger, og er i dag et meget populært turmål enten man vil overnatte eller ikke.@oe@11-1-2009
3031812@unknown@formal@none@1@S@The lodge has since been expanded and modernized a number of times and is today a very popular hiking destination, whether one wants to spend the night or not.@@@@1@29@Hytta er siden utvidet og modernisert en rekke ganger, og er i dag et meget populært turmål enten man vil overnatte eller ikke.@oe@11-1-2009
3031813@unknown@formal@none@1@S@The hut has since been expanded and modernized several times, now serving as a fine place to visit whether you stay the night or not.@@@@1@25@Hytta er siden utvidet og modernisert en rekke ganger, og er i dag et meget populært turmål enten man vil overnatte eller ikke.@oe@11-1-2009
3031831@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3031832@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3031833@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3031841@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking routes to Turtagrø, Sognefjellet and Skogadalsbøen.@@@@1@10@Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Sognefjellet og Skogadalsbøen.@oe@11-1-2009
3031842@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking trails to Turtagrø, Sognefjellet and Skogadalsbøen.@@@@1@10@Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Sognefjellet og Skogadalsbøen.@oe@11-1-2009
3031843@unknown@formal@none@1@XP@Marked trails to Turtagrø, Sognefjell, and Skogadalsbøen.@@@@1@7@Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Sognefjellet og Skogadalsbøen.@oe@11-1-2009
3031861@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3031862@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3031863@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3031871@unknown@formal@none@1@S@Fannaråkhytta has received tourists since 1926.@@@@1@6@Fannaråkhytta har tatt imot turister siden 1926.@oe@11-1-2009
3031872@unknown@formal@none@1@S@Fannaråkhytta has hosted tourists since 1926.@@@@1@6@Fannaråkhytta har tatt imot turister siden 1926.@oe@11-1-2009
3031873@unknown@formal@none@1@S@Fannaråkhytta has had visitors since 1926.@@@@1@6@Fannaråkhytta har tatt imot turister siden 1926.@oe@11-1-2009
3031881@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT OA.@oe@11-1-2009
3031882@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT OA.@oe@11-1-2009
3031883@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT OA.@oe@11-1-2009
3031891@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Luster Township in Sogn and Fjordane, 2068 meters above sea level, and has 36 beds.@@@@1@20@Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 2068 m o.h., og har 36 senger.@oe@11-1-2009
3031892@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Luster municipality in Sogn and Fjordane, 2068 meters above sea level, and has 36 beds.@@@@1@20@Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 2068 m o.h., og har 36 senger.@oe@11-1-2009
3031893@unknown@formal@none@1@XP@Located in Luster, Sogn and Fjordane, at 6783 feet, 36 beds.@@@@1@11@Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 2068 m o.h., og har 36 senger.@oe@11-1-2009
3031901@unknown@formal@none@1@@Tel: 941 35 993.@@@@0@4@Tlf: 941 35 993.@oe@11-1-2009
3031902@unknown@formal@none@1@@Tel. : 941 35 993.@@@@0@5@Tlf: 941 35 993.@oe@11-1-2009
3031903@unknown@formal@none@1@@Tel: 941 35 993.@@@@0@4@Tlf: 941 35 993.@oe@11-1-2009
3031911@unknown@formal@none@1@@Web: <hytter> www.dntoa.no@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3031912@unknown@formal@none@1@@Web: www.dntoa.no «hytter»@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3031913@unknown@formal@none@1@@URL: www.dntoa.no "Hytter"@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3031931@unknown@formal@none@1@XP@Turtagrø, the climbers' hotel@@@@1@4@Turtagrø: Klatrernes hotell@oe@11-1-2009
3031932@unknown@formal@none@1@XP@Turtagrø Klatrernes hotell@@@@1@3@Turtagrø: Klatrernes hotell@oe@11-1-2009
3031933@unknown@formal@none@1@XP@Turtagrø The Climbers' Hotel@@@@1@4@Turtagrø: Klatrernes hotell@oe@11-1-2009
3031941@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3031942@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3031943@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3031951@unknown@formal@none@1@S@Sognefjellsveien goes by the hotel.@@@@1@5@Sognefjellsveien går forbi hotellet.@oe@11-1-2009
3031952@unknown@formal@none@1@S@The Sognefjell road goes past the hotel.@@@@1@7@Sognefjellsveien går forbi hotellet.@oe@11-1-2009
3031953@unknown@formal@none@1@S@The Sognefjell Road passes the hotel.@@@@1@6@Sognefjellsveien går forbi hotellet.@oe@11-1-2009
3031961@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking routes to Fannaråken, Skagastølsbu, and Stølsdalen.@@@@1@10@Det er merkede fotturruter til Fannaråken, Skagastølsbu og Stølsdalen.@oe@11-1-2009
3031962@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking trails to Fannaråken, Skagastølsbu and Stølsdalen.@@@@1@10@Det er merkede fotturruter til Fannaråken, Skagastølsbu og Stølsdalen.@oe@11-1-2009
3031963@unknown@formal@none@1@XP@Marked trails to Fannaråken, Skagastølsbu, and Stølsdalen.@@@@1@7@Det er merkede fotturruter til Fannaråken, Skagastølsbu og Stølsdalen.@oe@11-1-2009
3031971@unknown@formal@none@1@S@The road over Sognefjellet is closed in winter, but usually plowed up to Turtagrø.@@@@1@14@Veien over Sognefjellet er stengt om vinteren, men det brøytes vanligvis opp til Turtagrø.@oe@11-1-2009
3031972@unknown@formal@none@1@S@The road over Sognefjellet is closed during the winter, but it is normally snow-plowed as far as Turtagrø.@@@@1@18@Veien over Sognefjellet er stengt om vinteren, men det brøytes vanligvis opp til Turtagrø.@oe@11-1-2009
3031973@unknown@formal@none@1@S@The road is closed in the winter, but is normally cleared to Turtagrø.@@@@1@13@Veien over Sognefjellet er stengt om vinteren, men det brøytes vanligvis opp til Turtagrø.@oe@11-1-2009
3031991@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3031992@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3031993@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3032001@unknown@formal@none@1@S@Turtagrø was built in 1888.@@@@1@5@Turtagrø ble bygget i 1888.@oe@11-1-2009
3032002@unknown@formal@none@1@S@Turtagrø was built in 1888.@@@@1@5@Turtagrø ble bygget i 1888.@oe@11-1-2009
3032003@unknown@formal@none@1@S@Turtagrø was built in 1888.@@@@1@5@Turtagrø ble bygget i 1888.@oe@11-1-2009
3032011@unknown@formal@none@1@S@The hotel is owned and operated by Ole Berge Drægni.@@@@1@10@Hotellet eies og drives av Ole Berge Drægni.@oe@11-1-2009
3032012@unknown@formal@none@1@S@The hotel is owned and operated by Ole Berge Drægni.@@@@1@10@Hotellet eies og drives av Ole Berge Drægni.@oe@11-1-2009
3032013@unknown@formal@none@1@XP@Owned and operated by Ole Berge Drægni.@@@@1@7@Hotellet eies og drives av Ole Berge Drægni.@oe@11-1-2009
3032021@unknown@formal@none@1@S@The hotel is located in Luster Township in Sogn and Fjordane, 884 meters above sea level, and has 80 beds.@@@@1@20@Hotellet ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 884 m o.h., og har 80 senger.@oe@11-1-2009
3032022@unknown@formal@none@1@S@The hotel is located in Luster municipality in Sogn and Fjordane, 884 meters above sea level, and has 80 beds.@@@@1@20@Hotellet ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 884 m o.h., og har 80 senger.@oe@11-1-2009
3032023@unknown@formal@none@1@XP@Located in Luster, Sogn and Fjordane, at 2900 feet, 80 beds.@@@@1@11@Hotellet ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 884 m o.h., og har 80 senger.@oe@11-1-2009
3032031@unknown@formal@none@1@@Tel: 57 68 61 16.@@@@0@5@Tlf: 57 68 61 16.@oe@11-1-2009
3032032@unknown@formal@none@1@@Tel. : 57 68 61 16.@@@@0@6@Tlf: 57 68 61 16.@oe@11-1-2009
3032033@unknown@formal@none@1@@Tel: 57 68 61 16.@@@@0@5@Tlf: 57 68 61 16.@oe@11-1-2009
3032041@unknown@formal@none@1@@E-Mail: turtagro\sonline.no@@@@0@2@E-post: turtagro\sonline.no@oe@11-1-2009
3032042@unknown@formal@none@1@@E-mail: turtagro\sonline.no@@@@0@2@E-post: turtagro\sonline.no@oe@11-1-2009
3032043@unknown@formal@none@1@@E-mail: turtagro\sonline.no@@@@0@2@E-post: turtagro\sonline.no@oe@11-1-2009
3032051@unknown@formal@none@1@@Web: www.skjolden.com/bylus/turtagro.html@@@@0@2@Web: www.skjolden.com/bylus/turtagro.html@oe@11-1-2009
3032052@unknown@formal@none@1@@Web: www.skjolden.com/bylus/turtagro.html@@@@0@2@Web: www.skjolden.com/bylus/turtagro.html@oe@11-1-2009
3032053@unknown@formal@none@1@@URL: www.skjolden.com/bylus/turtagro.html@@@@0@2@Web: www.skjolden.com/bylus/turtagro.html@oe@11-1-2009
3032071@unknown@formal@none@1@XP@Olavsbu: See description in brochure 2@@@@1@6@Olavsbu: Se omtale i hefte 2@oe@11-1-2009
3032072@unknown@formal@none@1@XP@Olavsbu: See description in pamphlet 2@@@@1@6@Olavsbu: Se omtale i hefte 2@oe@11-1-2009
3032073@unknown@formal@none@1@XP@Olavsbu: See description in Booklet 2@@@@1@6@Olavsbu: Se omtale i hefte 2@oe@11-1-2009
3032081@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3032082@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3032083@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3032091@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking routes to Gjendebu, Leirvassbu, Skogadalsbøen, Eidsbugarden and Fondsbu.@@@@1@12@Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Leirvassbu, Skogadalsbøen, Eidsbugarden og Fondsbu.@oe@11-1-2009
3032092@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking trails to Gjendebu, Leirvassbu, Skogadalsbøen, Eidsbugarden and Fondsbu.@@@@1@12@Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Leirvassbu, Skogadalsbøen, Eidsbugarden og Fondsbu.@oe@11-1-2009
3032093@unknown@formal@none@1@XP@Marked trails to Gjendebu, Leirvassbu, Skogadalsbøen, Eidsbugarden, and Fondsbu.@@@@1@9@Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Leirvassbu, Skogadalsbøen, Eidsbugarden og Fondsbu.@oe@11-1-2009
3032111@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3032112@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3032113@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3032121@unknown@formal@none@1@S@Olavsbu self-service cabin was opened in 1952.@@@@1@7@Olavsbu selvbetjeningshytte ble innviet i 1952.@oe@11-1-2009
3032122@unknown@formal@none@1@S@Olavsbu self-service lodge was formally opened in 1952.@@@@1@8@Olavsbu selvbetjeningshytte ble innviet i 1952.@oe@11-1-2009
3032123@unknown@formal@none@1@S@Olavsbu self-service hut opened in 1952.@@@@1@6@Olavsbu selvbetjeningshytte ble innviet i 1952.@oe@11-1-2009
3032131@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT OA.@oe@11-1-2009
3032132@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT OA.@oe@11-1-2009
3032133@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT OA.@oe@11-1-2009
3032141@unknown@formal@none@1@S@The cabin is located in Luster Township in Sogn and Fjordane, 1440 meters above sea level, and has 40 beds.@@@@1@20@Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 1440 m o.h., og har 40 senger.@oe@11-1-2009
3032142@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Luster municipality in Sogn and Fjordane, 1440 meters above sea level, and has 40 beds.@@@@1@20@Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 1440 m o.h., og har 40 senger.@oe@11-1-2009
3032143@unknown@formal@none@1@XP@Located in Luster, Sogn and Fjordane, at 4700 feet, 40 beds.@@@@1@11@Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 1440 m o.h., og har 40 senger.@oe@11-1-2009
3032151@unknown@formal@none@1@@Tel: None.@@@@0@2@Tlf: Nei.@oe@11-1-2009
3032152@unknown@formal@none@1@@Tel. : None.@@@@0@3@Tlf: Nei.@oe@11-1-2009
3032153@unknown@formal@none@1@@No telephone.@@@@0@2@Tlf: Nei.@oe@11-1-2009
3032161@unknown@formal@none@1@@Web: <hytter> www.dntoa.no@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3032162@unknown@formal@none@1@@Web: www.dntoa.no «hytter»@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3032163@unknown@formal@none@1@@URL: www.dntoa.no "Hytter"@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3032181@unknown@formal@none@1@XP@Memurubu: See description in brochure 4@@@@1@6@Stølsdalen: Se omtale i hefte 4@oe@11-1-2009
3032182@unknown@formal@none@1@XP@Stølsdalen: See description in pamphlet 4@@@@1@6@Stølsdalen: Se omtale i hefte 4@oe@11-1-2009
3032183@unknown@formal@none@1@XP@Stølsdalen: See description in Booklet 4@@@@1@6@Stølsdalen: Se omtale i hefte 4@oe@11-1-2009
3032191@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3032192@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3032193@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3032201@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking routes to Turtagrø, Fortundalen, Nørdstedalsseter and Herva at Skålavatnet.@@@@1@13@Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Fortundalen, Nørdstedalseter og Herva ved Skålavatnet.@oe@11-1-2009
3032202@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking trails to Turtagrø, Fortundalen, Nørdstedalseter and Herva at Skålavatnet.@@@@1@13@Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Fortundalen, Nørdstedalseter og Herva ved Skålavatnet.@oe@11-1-2009
3032203@unknown@formal@none@1@XP@Marked trails to Turtagrø, Fortundalen, Nørdstedalseter, and Herva by Skålavatnet.@@@@1@10@Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Fortundalen, Nørdstedalseter og Herva ved Skålavatnet.@oe@11-1-2009
3032221@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3032222@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3032223@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3032231@unknown@formal@none@1@S@Stølsdalen was built in 1991 and is operated as a self-service cabin.@@@@1@12@Stølsdalen ble bygget i 1991 og drives som selvbetjeningshytte.@oe@11-1-2009
3032232@unknown@formal@none@1@S@Stølsdalen was built in 1991 and is operated as a self-service lodge.@@@@1@12@Stølsdalen ble bygget i 1991 og drives som selvbetjeningshytte.@oe@11-1-2009
3032233@unknown@formal@none@1@S@Stølsdalen was built in 1991 and is run as a self-service hut.@@@@1@12@Stølsdalen ble bygget i 1991 og drives som selvbetjeningshytte.@oe@11-1-2009
3032241@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT OA.@oe@11-1-2009
3032242@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT OA.@oe@11-1-2009
3032243@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT OA.@oe@11-1-2009
3032251@unknown@formal@none@1@S@The cabin is located in Luster Township in Sogn and Fjordane, 1040 meters above sea level, and has 8 beds.@@@@1@20@Ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 1040 m o.h., og har 8 senger.@oe@11-1-2009
3032252@unknown@formal@none@1@XP@Located in Luster municipality in Sogn and Fjordane, 1040 meters above sea level, and has 8 beds.@@@@1@17@Ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 1040 m o.h., og har 8 senger.@oe@11-1-2009
3032253@unknown@formal@none@1@XP@Located in Luster, Sogn and Fjordane, at 3400 feet, 8 beds.@@@@1@11@Ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 1040 m o.h., og har 8 senger.@oe@11-1-2009
3032261@unknown@formal@none@1@@Tel: None.@@@@0@2@Tlf: Nei.@oe@11-1-2009
3032262@unknown@formal@none@1@@Tel. : None.@@@@0@3@Tlf: Nei.@oe@11-1-2009
3032263@unknown@formal@none@1@@No telephone.@@@@0@2@Tlf: Nei.@oe@11-1-2009
3032271@unknown@formal@none@1@@Web: <hytter> www.dntoa.no@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3032272@unknown@formal@none@1@@Web: www.dntoa.no «hytter»@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3032273@unknown@formal@none@1@@URL: www.dntoa.no "Hytter"@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3032291@unknown@formal@none@1@XP@Krossbu: See description in brochure 4@@@@1@6@Krossbu: Se omtale i hefte 4@oe@11-1-2009
3032292@unknown@formal@none@1@XP@Krossbu: See description in pamphlet 4@@@@1@6@Krossbu: Se omtale i hefte 4@oe@11-1-2009
3032293@unknown@formal@none@1@XP@Krossbu: See description in Booklet 4@@@@1@6@Krossbu: Se omtale i hefte 4@oe@11-1-2009
3032311@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3032312@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3032313@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3032321@unknown@formal@none@1@S@Sognefjellsveien goes by the cabin, and there is bus service.@@@@1@10@Sognefjellsveien går forbi hytta, der er det bussruter.@oe@11-1-2009
3032322@unknown@formal@none@1@S@The Sognefjell road goes past the lodge, where there are regularly scheduled bus stops.@@@@1@14@Sognefjellsveien går forbi hytta, der er det bussruter.@oe@11-1-2009
3032323@unknown@formal@none@1@S@The Sognefjell Road passes the hut, bus service.@@@@1@8@Sognefjellsveien går forbi hytta, der er det bussruter.@oe@11-1-2009
3032331@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking routes to Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (with glacier guiding), Skogadalsbøen and Fannaråken (with glacier guiding).@@@@1@18@Det er merkede fotturruter til Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (m/breføring), Skogadalsbøen og Fannaråken (m/breføring).@oe@11-1-2009
3032332@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking trails to Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (w/ guided glacier trips), Skogadalsbøen and Fannaråken (w/ guided glacier trips).@@@@1@20@Det er merkede fotturruter til Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (m/breføring), Skogadalsbøen og Fannaråken (m/breføring).@oe@11-1-2009
3032333@unknown@formal@none@1@XP@Marked trails to Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (glacier guide), Skogadalsbøen, and Fannaråken (glacier guide).@@@@1@13@Det er merkede fotturruter til Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (m/breføring), Skogadalsbøen og Fannaråken (m/breføring).@oe@11-1-2009
3032351@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3032352@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3032353@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3032361@unknown@formal@none@1@S@Krossbu tourist station started operation in 1902.@@@@1@7@Krossbu turiststasjon startet opp i 1902.@oe@11-1-2009
3032362@unknown@formal@none@1@S@Krossbu Tourist Facility began operation in 1902.@@@@1@7@Krossbu turiststasjon startet opp i 1902.@oe@11-1-2009
3032363@unknown@formal@none@1@S@Krossbu Turiststasjon opened in 1902.@@@@1@5@Krossbu turiststasjon startet opp i 1902.@oe@11-1-2009
3032371@unknown@formal@none@1@XP@Owners: Torill and Kåre Vole.@@@@1@5@Eiere: Torill og Kåre Vole.@oe@11-1-2009
3032372@unknown@formal@none@1@XP@Owners: Torill and Kåre Vole.@@@@1@5@Eiere: Torill og Kåre Vole.@oe@11-1-2009
3032373@unknown@formal@none@1@XP@Owners: Torill and Kåre Vole.@@@@1@5@Eiere: Torill og Kåre Vole.@oe@11-1-2009
3032381@unknown@formal@none@1@S@Krossbu tourist station is located in Lom Township in Oppland, 1260 meters above sea level, and has 85 beds.@@@@1@19@Krossbu turiststasjon ligger i Lom kommune i Oppland, 1260 m o.h., og har 85 senger.@oe@11-1-2009
3032382@unknown@formal@none@1@S@Krossbu Tourist Facility is located in Lom municipality in Oppland, 1260 meters above sea level, and has 85 beds.@@@@1@19@Krossbu turiststasjon ligger i Lom kommune i Oppland, 1260 m o.h., og har 85 senger.@oe@11-1-2009
3032383@unknown@formal@none@1@XP@Located in Lom, Oppland, at 4130 feet, 85 beds.@@@@1@9@Krossbu turiststasjon ligger i Lom kommune i Oppland, 1260 m o.h., og har 85 senger.@oe@11-1-2009
3032391@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 21 29 22.@@@@0@5@Tlf: 61 21 29 22.@oe@11-1-2009
3032392@unknown@formal@none@1@@Tel. : 61 21 29 22.@@@@0@6@Tlf: 61 21 29 22.@oe@11-1-2009
3032393@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 21 29 22.@@@@0@5@Tlf: 61 21 29 22.@oe@11-1-2009
3032411@unknown@formal@none@1@XP@Eidsbugarden@@@@1@1@Eidsbugarden@oe@11-1-2009
3032412@unknown@formal@none@1@XP@Eidsbugarden@@@@1@1@Eidsbugarden@oe@11-1-2009
3032413@unknown@formal@none@1@XP@Eidsbugarden@@@@1@1@Eidsbugarden@oe@11-1-2009
3032421@unknown@formal@none@1@S@See description in brochure 2@@@@1@5@Se omtale i hefte 2@oe@11-1-2009
3032422@unknown@formal@none@1@S@See description in pamphlet 2@@@@1@5@Se omtale i hefte 2@oe@11-1-2009
3032423@unknown@formal@none@1@S@See description in Booklet 2@@@@1@5@Se omtale i hefte 2@oe@11-1-2009
3032431@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3032432@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3032433@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3032441@unknown@formal@none@1@S@There's a road to the hotel and boat service on Bygdin.@@@@1@11@Det er bilvei til hotellet og båtrute over Bygdin.@oe@11-1-2009
3032442@unknown@formal@none@1@S@There is an automobile road to the hotel and shuttle boat routes over Bygdin.@@@@1@14@Det er bilvei til hotellet og båtrute over Bygdin.@oe@11-1-2009
3032443@unknown@formal@none@1@XP@Road to the hotel and boat service on Bygdin.@@@@1@9@Det er bilvei til hotellet og båtrute over Bygdin.@oe@11-1-2009
3032451@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking trails to Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen and Yksendalsbu.@@@@1@12@Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen og Yksendalsbu.@oe@11-1-2009
3032452@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking trails to Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen and Yksendalsbu.@@@@1@12@Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen og Yksendalsbu.@oe@11-1-2009
3032453@unknown@formal@none@1@XP@Marked trails to Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen, and Yksendalsbu.@@@@1@9@Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen og Yksendalsbu.@oe@11-1-2009
3032471@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3032472@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3032473@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3032481@unknown@formal@none@1@S@Vinjestova, the predecessor of Eidsbugarden Hotel, was opened in 1868.@@@@1@10@Vinjestova, forløperen for Eidsbugarden hotell, ble åpnet i 1868.@oe@11-1-2009
3032482@unknown@formal@none@1@S@Vinjestova, the forerunner of Eidsbugarden Hotel, was opened in 1868.@@@@1@10@Vinjestova, forløperen for Eidsbugarden hotell, ble åpnet i 1868.@oe@11-1-2009
3032483@unknown@formal@none@1@S@Eidsbugarden Hotell's predecessor, the Vinje cabin, was built in 1868.@@@@1@10@Vinjestova, forløperen for Eidsbugarden hotell, ble åpnet i 1868.@oe@11-1-2009
3032491@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Hans Martin Skagen.@@@@1@4@Eier: Hans Martin Skagen.@oe@11-1-2009
3032492@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Hans Martin Skagen.@@@@1@4@Eier: Hans Martin Skagen.@oe@11-1-2009
3032493@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Hans Martin Skagen.@@@@1@4@Eier: Hans Martin Skagen.@oe@11-1-2009
3032501@unknown@formal@none@1@XP@Warden: Leif Skagen.@@@@1@3@Bestyrer: Leif Skagen.@oe@11-1-2009
3032502@unknown@formal@none@1@XP@Manager: Leif Skagen.@@@@1@3@Bestyrer: Leif Skagen.@oe@11-1-2009
3032503@unknown@formal@none@1@XP@Manager: Leif Skagen.@@@@1@3@Bestyrer: Leif Skagen.@oe@11-1-2009
3032511@unknown@formal@none@1@S@The hotel is located in Vang township in Oppland, 1060 meters above sea level, and has 50 beds.@@@@1@18@Hotellet ligger i Vang kommune i Oppland, 1060 m o.h., og har 50 senger.@oe@11-1-2009
3032512@unknown@formal@none@1@S@The hotel is located in Vang municipality in Oppland, 1060 meters above sea level, and has 50 beds.@@@@1@18@Hotellet ligger i Vang kommune i Oppland, 1060 m o.h., og har 50 senger.@oe@11-1-2009
3032513@unknown@formal@none@1@XP@Located in Vang, Oppland, at 3500 feet, 50 beds.@@@@1@9@Hotellet ligger i Vang kommune i Oppland, 1060 m o.h., og har 50 senger.@oe@11-1-2009
3032521@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 36 77 14.@@@@0@5@Tlf: 61 36 77 14.@oe@11-1-2009
3032522@unknown@formal@none@1@@Tel. : 61 36 77 14.@@@@0@6@Tlf: 61 36 77 14.@oe@11-1-2009
3032523@unknown@formal@none@1@@Tel. 61 36 77 14.@@@@0@5@Tlf: 61 36 77 14.@oe@11-1-2009
3032531@unknown@formal@none@1@@E-Mail: ocdahl\sonline.no@@@@0@2@E-post: ocdahl\sonline.no@oe@11-1-2009
3032532@unknown@formal@none@1@@E-mail: ocdahl\sonline.no@@@@0@2@E-post: ocdahl\sonline.no@oe@11-1-2009
3032533@unknown@formal@none@1@@E-mail: ocdahl\sonline.no@@@@0@2@E-post: ocdahl\sonline.no@oe@11-1-2009
3032551@unknown@formal@none@1@XP@Sognefjellhytta@@@@1@1@Sognefjellhytta@oe@11-1-2009
3032552@unknown@formal@none@1@XP@Sognefjellhytta@@@@1@1@Sognefjellhytta@oe@11-1-2009
3032553@unknown@formal@none@1@XP@Sognefjellhytta@@@@1@1@Sognefjellhytta@oe@11-1-2009
3032561@unknown@formal@none@1@S@See description in brochure 4@@@@1@5@Se omtale i hefte 4@oe@11-1-2009
3032562@unknown@formal@none@1@S@See description in pamphlet 4@@@@1@5@Se omtale i hefte 4@oe@11-1-2009
3032563@unknown@formal@none@1@S@See description in Booklet 4@@@@1@5@Se omtale i hefte 4@oe@11-1-2009
3032571@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3032572@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3032573@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3032581@unknown@formal@none@1@S@Sognefjellsveien goes by the lodge, and there is bus service.@@@@1@10@Sognefjellsveien går forbi hytta, der er det bussruter.@oe@11-1-2009
3032582@unknown@formal@none@1@S@The Sognefjell road goes past the lodge, where there are bus stops.@@@@1@12@Sognefjellsveien går forbi hytta, der er det bussruter.@oe@11-1-2009
3032583@unknown@formal@none@1@S@The Sognefjell Road passes the hut, bus service.@@@@1@8@Sognefjellsveien går forbi hytta, der er det bussruter.@oe@11-1-2009
3032591@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking routes to Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (with glacier guiding), Skogadalsbøen and Fannaråken (with glacier guiding).@@@@1@18@Det er merkede fotturruter til Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (m/breføring), Skogadalsbøen og Fannaråken (m/breføring).@oe@11-1-2009
3032592@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking trails to Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (w/ guided glacier trips), Skogadalsbøen and Fannaråken (w/ guided glacier trips).@@@@1@20@Det er merkede fotturruter til Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (m/breføring), Skogadalsbøen og Fannaråken (m/breføring).@oe@11-1-2009
3032593@unknown@formal@none@1@XP@Marked trails to Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (glacier guide), Skogadalsbøen, and Fannaråken (glacier guide).@@@@1@13@Det er merkede fotturruter til Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (m/breføring), Skogadalsbøen og Fannaråken (m/breføring).@oe@11-1-2009
3032611@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta:@oe@11-1-2009
3032612@unknown@formal@none@1@XP@Facts:@@@@1@1@Fakta:@oe@11-1-2009
3032613@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta:@oe@11-1-2009
3032621@unknown@formal@none@1@S@Sognefjellhytta was opened in 1947.@@@@1@5@Sognefjellhytta ble åpnet i 1947.@oe@11-1-2009
3032622@unknown@formal@none@1@S@Sognefjellhytta was opened in 1947.@@@@1@5@Sognefjellhytta ble åpnet i 1947.@oe@11-1-2009
3032623@unknown@formal@none@1@S@Sognefjellhytta opened in 1947.@@@@1@4@Sognefjellhytta ble åpnet i 1947.@oe@11-1-2009
3032631@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Anne Tove Mundhjeld and Arnfinn Jensen.@@@@1@7@Eier: Anne Tove Mundhjeld og Arnfinn Jensen.@oe@11-1-2009
3032632@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Anne Tove Mundhjeld and Arnfinn Jensen.@@@@1@7@Eier: Anne Tove Mundhjeld og Arnfinn Jensen.@oe@11-1-2009
3032633@unknown@formal@none@1@XP@Owners: Anne Tove Mundhjeld and Arnfinn Jensen.@@@@1@7@Eier: Anne Tove Mundhjeld og Arnfinn Jensen.@oe@11-1-2009
3032641@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Lom Township in Oppland, 1415 meters above sea level, and has 90 beds.@@@@1@18@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1415 m o.h., og har 90 senger.@oe@11-1-2009
3032642@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Lom municipality in Oppland, 1415 meters above sea level, and has 90 beds.@@@@1@18@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1415 m o.h., og har 90 senger.@oe@11-1-2009
3032643@unknown@formal@none@1@XP@Located in Lom, Oppland, at 4640 feet, 90 beds.@@@@1@9@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1415 m o.h., og har 90 senger.@oe@11-1-2009
3032651@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 21 29 34.@@@@0@5@Tlf: 61 21 29 34.@oe@11-1-2009
3032652@unknown@formal@none@1@@Tel. : 61 21 29 34.@@@@0@6@Tlf: 61 21 29 34.@oe@11-1-2009
3032653@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 21 29 34.@@@@0@5@Tlf: 61 21 29 34.@oe@11-1-2009
3032661@unknown@formal@none@1@@E-Mail: sognefjellet\ssensewave.com@@@@0@2@E-post: sognefjellet\ssensewave.com@oe@11-1-2009
3032662@unknown@formal@none@1@@E-mail: sognefjellet\ssensewave.com@@@@0@2@E-post: sognefjellet\ssensewave.com@oe@11-1-2009
3032663@unknown@formal@none@1@@E-mail: sognefjellet\ssensewave.com@@@@0@2@E-post: sognefjellet\ssensewave.com@oe@11-1-2009
3032671@unknown@formal@none@1@@Web: www.sognefjellet.com@@@@0@2@Web: www.sognefjellet.com@oe@11-1-2009
3032672@unknown@formal@none@1@@Web: www.sognefjellet.com@@@@0@2@Web: www.sognefjellet.com@oe@11-1-2009
3032673@unknown@formal@none@1@@URL: www.sognefjellet.com@@@@0@2@Web: www.sognefjellet.com@oe@11-1-2009
3032691@unknown@formal@none@1@XP@Tyinholmen Høyfjellstuer@@@@1@2@Tyinholmen høyfjellstuer@oe@11-1-2009
3032692@unknown@formal@none@1@XP@Tyinholmen høyfjellstuer@@@@1@2@Tyinholmen høyfjellstuer@oe@11-1-2009
3032693@unknown@formal@none@1@XP@Tyinholmen Høyfjellsstuer@@@@1@2@Tyinholmen høyfjellstuer@oe@11-1-2009
3032701@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3032702@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3032703@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3032711@unknown@formal@none@1@XP@Road past the place.@@@@1@4@Bilvei forbi stedet.@oe@11-1-2009
3032712@unknown@formal@none@1@XP@Automobile road past the facility.@@@@1@5@Bilvei forbi stedet.@oe@11-1-2009
3032713@unknown@formal@none@1@XP@Road, marked trails to Skogadalsbøen, Vettismorki, and Slettningsbu.@@@@1@8@Bilvei forbi stedet.@oe@11-1-2009
3032721@unknown@formal@none@1@XP@Marked hiking routes to Skogadalsbøen, Vettismorki and Slettningsbu.@@@@1@8@Merkede fotturruter til Skogadalsbøen, Vettismorki og Slettningsbu.@oe@11-1-2009
3032722@unknown@formal@none@1@XP@Marked hiking trails to Skogadalsbøen, Vettismorki and Slettningsbu.@@@@1@8@Merkede fotturruter til Skogadalsbøen, Vettismorki og Slettningsbu.@oe@11-1-2009
3032723@unknown@formal@none@1@XP@Road, marked trails to Skogadalsbøen, Vettismorki, and Slettningsbu.@@@@1@8@Merkede fotturruter til Skogadalsbøen, Vettismorki og Slettningsbu.@oe@11-1-2009
3032741@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3032742@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3032743@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3032751@unknown@formal@none@1@S@Tyinholmen Høyfjellstuer has received tourists since 1893.@@@@1@7@Tyinholmen høyfjellstuer har tatt imot turister siden 1893.@oe@11-1-2009
3032752@unknown@formal@none@1@S@Tyinholmen høyfjellstuer has hosted tourists since 1893.@@@@1@7@Tyinholmen høyfjellstuer har tatt imot turister siden 1893.@oe@11-1-2009
3032753@unknown@formal@none@1@S@Tyinholmen has welcomed guests since 1893.@@@@1@6@Tyinholmen høyfjellstuer har tatt imot turister siden 1893.@oe@11-1-2009
3032761@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Inger Sagstuen and Erling Olsen.@@@@1@6@Eier: Inger Sagstuen og Erling Olsen.@oe@11-1-2009
3032762@unknown@formal@none@1@XP@Owners: Inger Sagstuen and Erling Olsen.@@@@1@6@Eier: Inger Sagstuen og Erling Olsen.@oe@11-1-2009
3032763@unknown@formal@none@1@XP@Owners: Inger Sagstuen and Erling Olsen.@@@@1@6@Eier: Inger Sagstuen og Erling Olsen.@oe@11-1-2009
3032771@unknown@formal@none@1@S@The place is located in Vang Township in Oppland, 1080 meters above sea level, and has 65 beds.@@@@1@18@Stedet ligger i Vang kommune i Oppland, 1080 m o.h., og har 65 senger.@oe@11-1-2009
3032772@unknown@formal@none@1@S@The place is located in Vang municipality in Oppland, 1080 meters above sea level, and has 65 beds.@@@@1@18@Stedet ligger i Vang kommune i Oppland, 1080 m o.h., og har 65 senger.@oe@11-1-2009
3032773@unknown@formal@none@1@XP@Located in Vang, Oppland, at 3500 feet, 65 beds.@@@@1@9@Stedet ligger i Vang kommune i Oppland, 1080 m o.h., og har 65 senger.@oe@11-1-2009
3032781@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 36 78 88.@@@@0@5@Tlf.: 61 36 78 88.@oe@11-1-2009
3032782@unknown@formal@none@1@@Tel. : 61 36 78 88.@@@@0@6@Tlf.: 61 36 78 88.@oe@11-1-2009
3032783@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 36 78 88.@@@@0@5@Tlf.: 61 36 78 88.@oe@11-1-2009
3032801@unknown@formal@none@1@XP@Gjendebu: See description in brochure 1@@@@1@6@Gjendebu: Se omtale i hefte 1@oe@11-1-2009
3032802@unknown@formal@none@1@XP@Gjendebu: See description in pamphlet 1@@@@1@6@Gjendebu: Se omtale i hefte 1@oe@11-1-2009
3032803@unknown@formal@none@1@XP@Gjendebu: See description in Booklet 1@@@@1@6@Gjendebu: Se omtale i hefte 1@oe@11-1-2009
3032811@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3032812@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3032813@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3032821@unknown@formal@none@1@S@There is scheduled boat service on Gjende throughout the summer, and there are marked hiking trails to Memurubu, Leirvassbu, Spiterstulen, Olavsbu, Fondsbu, and Torfinnsbu.@@@@1@24@Det går rutebåt på Gjende hele sommeren, og det er merkede fotturruter til Memurubu, Leirvassbu, Spiterstulen, Olavsbu, Fondsbu og Torfinnsbu.@oe@11-1-2009
3032822@unknown@formal@none@1@S@Shuttle boats serve Gjende all summer long, and there are marked hiking trails to Memurubu, Leirvassbu, Spiterstulen, Olavsbu, Fondsbu and Torfinnsbu.@@@@1@21@Det går rutebåt på Gjende hele sommeren, og det er merkede fotturruter til Memurubu, Leirvassbu, Spiterstulen, Olavsbu, Fondsbu og Torfinnsbu.@oe@11-1-2009
3032823@unknown@formal@none@1@XP@Boat service on Gjende all summer. Marked trails to Memurubu, Leirvassbu, Spiterstulen, Olavsbu, Fondsbu, and Torfinnsbu.@@@@1@16@Det går rutebåt på Gjende hele sommeren, og det er merkede fotturruter til Memurubu, Leirvassbu, Spiterstulen, Olavsbu, Fondsbu og Torfinnsbu.@oe@11-1-2009
3032841@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3032842@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3032843@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3032851@unknown@formal@none@1@S@Gjendebu was opened in 1871.@@@@1@5@Gjendebu ble innviet i 1871.@oe@11-1-2009
3032852@unknown@formal@none@1@S@Gjendebu was formally opened in 1871.@@@@1@6@Gjendebu ble innviet i 1871.@oe@11-1-2009
3032853@unknown@formal@none@1@S@Gjendebu opened in 1871.@@@@1@4@Gjendebu ble innviet i 1871.@oe@11-1-2009
3032861@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT OA.@oe@11-1-2009
3032862@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT OA.@oe@11-1-2009
3032863@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT OA.@oe@11-1-2009
3032871@unknown@formal@none@1@XP@Wardens: Aase and Håkon Dalen.@@@@1@5@Bestyrere: Aase og Håkon Dalen.@oe@11-1-2009
3032872@unknown@formal@none@1@XP@Managers: Aase and Håkon Dalen.@@@@1@5@Bestyrere: Aase og Håkon Dalen.@oe@11-1-2009
3032873@unknown@formal@none@1@XP@Managers: Aase and Håkon Dalen.@@@@1@5@Bestyrere: Aase og Håkon Dalen.@oe@11-1-2009
3032881@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Lom Township in Oppland, 990 meters above sea level, and has 119 beds, including 34 beds in self-service lodgings.@@@@1@24@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 990 m o.h., og har 119 senger, inkludert 34 senger i selvbetjeningslosjiet.@oe@11-1-2009
3032882@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Lom municipality in Oppland, 990 meters above sea level, and has 119 beds, including 34 beds in the self-service annex.@@@@1@25@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 990 m o.h., og har 119 senger, inkludert 34 senger i selvbetjeningslosjiet.@oe@11-1-2009
3032883@unknown@formal@none@1@XP@Located in Lom, Oppland, at 3250 feet, 119 beds, including 34 in the self-service hut.@@@@1@15@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 990 m o.h., og har 119 senger, inkludert 34 senger i selvbetjeningslosjiet.@oe@11-1-2009
3032891@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 23 89 44.@@@@0@5@Tlf: 61 23 89 44.@oe@11-1-2009
3032892@unknown@formal@none@1@@Tel.: 61 23 89 44.@@@@0@5@Tlf: 61 23 89 44.@oe@11-1-2009
3032893@unknown@formal@none@1@@Tel. 61 23 89 44.@@@@0@5@Tlf: 61 23 89 44.@oe@11-1-2009
3032901@unknown@formal@none@1@@Web: <hytter> www.dntoa.no@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3032902@unknown@formal@none@1@@Web: www.dntoa.no «hytter»@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3032903@unknown@formal@none@1@@URL: www.dntoa.no "Hytter"@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3032921@unknown@formal@none@1@XP@Fondsbu: See description in brochure 2@@@@1@6@Fondsbu: Se omtale i hefte 2@oe@11-1-2009
3032922@unknown@formal@none@1@XP@Fondsbu: See description in pamphlet 2@@@@1@6@Fondsbu: Se omtale i hefte 2@oe@11-1-2009
3032923@unknown@formal@none@1@XP@Fondsbu: See description in Booklet 2@@@@1@6@Fondsbu: Se omtale i hefte 2@oe@11-1-2009
3032931@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3032932@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3032933@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3032941@unknown@formal@none@1@S@There's a road to Fondsbu and boat service on Bygdin.@@@@1@10@Det er bilvei til Fondsbu og båtrute over Bygdin.@oe@11-1-2009
3032942@unknown@formal@none@1@S@There is an automobile road to Fondsbu and a shuttle boat over Bygdin.@@@@1@13@Det er bilvei til Fondsbu og båtrute over Bygdin.@oe@11-1-2009
3032943@unknown@formal@none@1@XP@Road to Fondsbu, boat service on Bygdin.@@@@1@7@Det er bilvei til Fondsbu og båtrute over Bygdin.@oe@11-1-2009
3032951@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking trails to Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen and Yksendalsbu.@@@@1@12@Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen og Yksendalsbu.@oe@11-1-2009
3032952@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking trails to Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen and Yksendalsbu.@@@@1@12@Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen og Yksendalsbu.@oe@11-1-2009
3032953@unknown@formal@none@1@XP@Marked trails to Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen, and Yksendalsbu.@@@@1@9@Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen og Yksendalsbu.@oe@11-1-2009
3032961@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3032962@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3032963@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3032971@unknown@formal@none@1@S@Fondsbu tourist lodge was opened in 1993.@@@@1@7@Fondsbu turisthytte ble åpnet i 1993.@oe@11-1-2009
3032972@unknown@formal@none@1@S@Fondsbu turisthytte was opened in 1993.@@@@1@6@Fondsbu turisthytte ble åpnet i 1993.@oe@11-1-2009
3032973@unknown@formal@none@1@S@Fondsbu opened in 1993.@@@@1@4@Fondsbu turisthytte ble åpnet i 1993.@oe@11-1-2009
3032981@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Fondsfinans AS.@@@@1@3@Eier: Fondsfinans AS.@oe@11-1-2009
3032982@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Fondsfinans AS.@@@@1@3@Eier: Fondsfinans AS.@oe@11-1-2009
3032983@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Fondsfinans AS.@@@@1@3@Eier: Fondsfinans AS.@oe@11-1-2009
3032991@unknown@formal@none@1@XP@Wardens: DNT OA. care of Nina Schreiber and Helge Lindstad.@@@@1@10@Bestyrere: DNT OA v/Nina Schreiber og Helge Lindstad.@oe@11-1-2009
3032992@unknown@formal@none@1@XP@Managers: DNT OA c/o Nina Schreiber and Helge Lindstad.@@@@1@9@Bestyrere: DNT OA v/Nina Schreiber og Helge Lindstad.@oe@11-1-2009
3032993@unknown@formal@none@1@XP@Renter: DNT OA. Managers: Nina Schreiber and Helge Lindstad.@@@@1@9@Bestyrere: DNT OA v/Nina Schreiber og Helge Lindstad.@oe@11-1-2009
3033001@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Vang Township in Oppland, 1065 meters above sea level, and has 90 beds.@@@@1@18@Hytta ligger i Vang kommune i Oppland, 1065 m o.h., og har 90 senger.@oe@11-1-2009
3033002@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Vang municipality in Oppland, 1065 meters above sea level, and has 90 beds.@@@@1@18@Hytta ligger i Vang kommune i Oppland, 1065 m o.h., og har 90 senger.@oe@11-1-2009
3033003@unknown@formal@none@1@XP@Located in Vang, Oppland, at 3500 feet, 90 beds.@@@@1@9@Hytta ligger i Vang kommune i Oppland, 1065 m o.h., og har 90 senger.@oe@11-1-2009
3033011@unknown@formal@none@1@@Tel: 970 74 218.@@@@0@4@Tlf: 970 74 218.@oe@11-1-2009
3033012@unknown@formal@none@1@@Tel.: 970 74 218.@@@@0@4@Tlf: 970 74 218.@oe@11-1-2009
3033013@unknown@formal@none@1@@Tel. 970 74 218.@@@@0@4@Tlf: 970 74 218.@oe@11-1-2009
3033021@unknown@formal@none@1@@Web: <hytter> www.dntoa.no@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3033022@unknown@formal@none@1@@Web: www.dntoa.no «hytter»@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3033023@unknown@formal@none@1@@URL: www.dntoa.no "Hytter"@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3033031@unknown@formal@none@1@@Web: <hytter> www.eidsbugarden.com@@@@0@3@Web: www.eidsbugarden.com@oe@11-1-2009
3033032@unknown@formal@none@1@@Web: www.eidsbugarden.com@@@@0@2@Web: www.eidsbugarden.com@oe@11-1-2009
3033033@unknown@formal@none@1@@WebCam: www.eidsbugarden.com@@@@0@2@Web: www.eidsbugarden.com@oe@11-1-2009
3033051@unknown@formal@none@1@XP@Utladalen lengthwise@@@@1@2@Utladalen på langs@oe@11-1-2009
3033052@unknown@formal@none@1@XP@Utladalen Lengthwise@@@@1@2@Utladalen på langs@oe@11-1-2009
3033053@unknown@formal@none@1@XP@All Along Utladalen@@@@1@3@Utladalen på langs@oe@11-1-2009
3033061@unknown@formal@none@1@@Hike 3a - 3-4 days - gg@@@@0@7@Tur 3a - 3-4 dager - gg@oe@11-1-2009
3033062@unknown@formal@none@1@@Trip 3a - 3-4 days - gg@@@@0@7@Tur 3a - 3-4 dager - gg@oe@11-1-2009
3033063@unknown@formal@none@1@@Trip 3a - 3-4 days - gg@@@@0@7@Tur 3a - 3-4 dager - gg@oe@11-1-2009
3033071@unknown@formal@none@1@S@If you go to only one valley in the Jotunheimen, I recommend that you choose Utladalen and start at Fannaråken.@@@@1@20@Skal du bare besøke én dal i Jotunheimen, vil jeg foreslå at du velger Utladalen og starter på Fannaråken.@oe@11-1-2009
3033072@unknown@formal@none@1@S@If you want to visit only one valley in Jotunheimen, I would suggest that you choose Utladalen and begin at Fannaråken.@@@@1@21@Skal du bare besøke én dal i Jotunheimen, vil jeg foreslå at du velger Utladalen og starter på Fannaråken.@oe@11-1-2009
3033073@unknown@formal@none@1@S@If you can choose only one Jotunheimen valley, my suggestion is that you pick Utladalen and start at Fannaråken.@@@@1@19@Skal du bare besøke én dal i Jotunheimen, vil jeg foreslå at du velger Utladalen og starter på Fannaråken.@oe@11-1-2009
3033081@unknown@formal@none@1@S@Then you will experience a cross-section of what the mountain range has to offer.@@@@1@14@Da får du oppleve et tverrsnitt av hva fjellområdet har å by på.@oe@11-1-2009
3033082@unknown@formal@none@1@S@This will allow you to experience a cross section of what the mountain area has to offer.@@@@1@17@Da får du oppleve et tverrsnitt av hva fjellområdet har å by på.@oe@11-1-2009
3033083@unknown@formal@none@1@S@This will give you a real cross-section of what the area has to offer.@@@@1@14@Da får du oppleve et tverrsnitt av hva fjellområdet har å by på.@oe@11-1-2009
3033091@unknown@formal@none@1@XP@1. Turtagrø to Fannaråken@@@@1@4@1. Turtagrø til Fannaråken@oe@11-1-2009
3033092@unknown@formal@none@1@XP@1. Turtagrø to Fannaråken@@@@1@4@1. Turtagrø til Fannaråken@oe@11-1-2009
3033093@unknown@formal@none@1@XP@1. Turtagrø - Fannaråken@@@@1@4@1. Turtagrø til Fannaråken@oe@11-1-2009
3033101@unknown@formal@none@1@S@Most who go to Utladalen start from Øvre Årdal and Hjelle and hike up the valley, but I am in favor of starting from the north and walking downwards (granted with a few exceptions).@@@@1@34@De fleste av dem som besøker Utladalen, starter fra Øvre Årdal og Hjelle og tar turen oppover dalen, men jeg holder en knapp på å starte fra nord og vandre nedover (riktignok med noen få unntak).@oe@11-1-2009
3033102@unknown@formal@none@1@S@The majority of people who visit Utladalen begin from Øvre Årdal and Hjelle and take the trip up through the valley, but I am more in favor of starting from the north and hiking downward (but with a few exceptions).@@@@1@40@De fleste av dem som besøker Utladalen, starter fra Øvre Årdal og Hjelle og tar turen oppover dalen, men jeg holder en knapp på å starte fra nord og vandre nedover (riktignok med noen få unntak).@oe@11-1-2009
3033103@unknown@formal@none@1@S@Most visitors to Utladalen start at Øvre Årdal and Hjelle and travel up the valley, but my preference is to start at the north end and go mostly downhill.@@@@1@29@De fleste av dem som besøker Utladalen, starter fra Øvre Årdal og Hjelle og tar turen oppover dalen, men jeg holder en knapp på å starte fra nord og vandre nedover (riktignok med noen få unntak).@oe@11-1-2009
3033111@unknown@formal@none@1@S@From that point there are several starting places: either from Turtagrø over Keisaren, or from Sognefjellhytta or Krossbu via Vetleutladalen.@@@@1@20@Derfra er det flere startsteder: enten fra Turtagrø og over Keisaren, eller fra Sognefjellhytta eller Krossbu via Vetleutladalen.@oe@11-1-2009
3033112@unknown@formal@none@1@S@From this direction there are several starting points: either from Turtagrø and across Keisaren, or from Sognefjellhytta or Krossbu via Vetleutladalen.@@@@1@21@Derfra er det flere startsteder: enten fra Turtagrø og over Keisaren, eller fra Sognefjellhytta eller Krossbu via Vetleutladalen.@oe@11-1-2009
3033113@unknown@formal@none@1@S@You then have the choice of several approaches: from Turtagrø past Keisaren, or from Sognefjellhytta or Krossbu through Vetleutladalen.@@@@1@19@Derfra er det flere startsteder: enten fra Turtagrø og over Keisaren, eller fra Sognefjellhytta eller Krossbu via Vetleutladalen.@oe@11-1-2009
3033121@unknown@formal@none@1@S@However, my favorite is to start the hike down Utladalen with a night up on Fannaråken.@@@@1@16@Min favoritt er imidlertid å starte turen ned Utladalen med en natt oppe på Fannaråken.@oe@11-1-2009
3033122@unknown@formal@none@1@S@My favorite, however, is to start the trip down Utladalen and spend a night up at Fannaråken.@@@@1@17@Min favoritt er imidlertid å starte turen ned Utladalen med en natt oppe på Fannaråken.@oe@11-1-2009
3033123@unknown@formal@none@1@S@But my favorite is to begin the trip down Utladalen at Fannaråken.@@@@1@12@Min favoritt er imidlertid å starte turen ned Utladalen med en natt oppe på Fannaråken.@oe@11-1-2009
3033131@unknown@formal@none@1@S@Indeed, that means you start with a rather demanding uphill, but it's worth it.@@@@1@14@Det betyr riktignok at du også her starter med en heller dryg motbakke, men det er det verdt.@oe@11-1-2009
3033132@unknown@formal@none@1@S@This of course means that you also start out here with a rather tough uphill climb, but it is worth it.@@@@1@21@Det betyr riktignok at du også her starter med en heller dryg motbakke, men det er det verdt.@oe@11-1-2009
3033133@unknown@formal@none@1@S@This entails an initial strenuous uphill, but it is worth it.@@@@1@11@Det betyr riktignok at du også her starter med en heller dryg motbakke, men det er det verdt.@oe@11-1-2009
3033141@unknown@formal@none@1@S@If the weather is good on top, you'll get a unique view towards the area that you will go down into.@@@@1@21@Er du heldig med været der oppe, får du en enestående utsikt mot det området du skal ned i.@oe@11-1-2009
3033142@unknown@formal@none@1@S@If you are lucky and have nice weather up there, you will have a unique view out toward the area you will be going down into.@@@@1@26@Er du heldig med været der oppe, får du en enestående utsikt mot det området du skal ned i.@oe@11-1-2009
3033143@unknown@formal@none@1@S@In nice weather you will have a fantastic view of the area you are then descending into.@@@@1@17@Er du heldig med været der oppe, får du en enestående utsikt mot det området du skal ned i.@oe@11-1-2009
3033151@unknown@formal@none@1@S@Before the sun sets somewhere behind Jostedalsbreen, the last rays gild Hurrungane's jagged peaks, and Gjertvasstind, Styggedalstinder and Skagastølstinder are particularly impressive from your place in the dress circle up on Fannaråken.@@@@1@32@Før sola går ned bak Jostedalsbreen et sted, forgyller de siste strålene Hurrunganes forrevne tinder, og Gjertvasstind, Styggedalstinder og Skagastølstinder er spesielt imponerende fra din plass i første losjerad oppe på Fannaråken.@oe@11-1-2009
3033152@unknown@formal@none@1@S@Before the sun goes down somewhere behind Jostedal glacier, the last rays will turn Hurrungane's craggy peaks golden yellow, and Gjertvasstind, Styggedalstinder and Skagastølstinder are especially impressive from your opera box vantage point atop Fannaråken.@@@@1@35@Før sola går ned bak Jostedalsbreen et sted, forgyller de siste strålene Hurrunganes forrevne tinder, og Gjertvasstind, Styggedalstinder og Skagastølstinder er spesielt imponerende fra din plass i første losjerad oppe på Fannaråken.@oe@11-1-2009
3033153@unknown@formal@none@1@S@Before the sun sets behind Jostedalsbreen, the sun's last rays will glow on the jagged peaks of Hurrungane, and from your vantage point atop Fannaråken the most impressive sights are Gjertvasstind, Styggedalstindane, and Skagastølstindane.@@@@1@34@Før sola går ned bak Jostedalsbreen et sted, forgyller de siste strålene Hurrunganes forrevne tinder, og Gjertvasstind, Styggedalstinder og Skagastølstinder er spesielt imponerende fra din plass i første losjerad oppe på Fannaråken.@oe@11-1-2009
3033161@unknown@formal@none@1@S@There's more than 1000 meters of elevation gain from Tjurtagrø till Fannaråken, but the trail is fine and the incline fairly even.@@@@1@22@Det er over 1000 meter stigning fra Turtagrø til Fannaråken, men stien er flott og stigningen ganske jevn.@oe@11-1-2009
3033162@unknown@formal@none@1@S@It is more than a thousand-meter ascent from Turtagrø to Fannaråken, but the path is excellent and the rise is quite even.@@@@1@22@Det er over 1000 meter stigning fra Turtagrø til Fannaråken, men stien er flott og stigningen ganske jevn.@oe@11-1-2009
3033163@unknown@formal@none@1@S@The ascent from Turtagrø to Fannaråken is more than 3000 feet, but the trail is good and the grade mostly even.@@@@1@21@Det er over 1000 meter stigning fra Turtagrø til Fannaråken, men stien er flott og stigningen ganske jevn.@oe@11-1-2009
3033171@unknown@formal@none@1@S@The trail runs in Helgedalen, in part parallel with the relatively newly built farm road towards Keisaren to Skautevatnet.@@@@1@19@Stien går inn Helgedalen, delvis parallelt med en ganske nyanlagt jordbruksvei mot Keisaren til Skautevatnet.@oe@11-1-2009
3033172@unknown@formal@none@1@S@The path goes into Helgedalen, partly parallel with a very newly finished farm road toward Keisaren to Skautevatnet.@@@@1@18@Stien går inn Helgedalen, delvis parallelt med en ganske nyanlagt jordbruksvei mot Keisaren til Skautevatnet.@oe@11-1-2009
3033173@unknown@formal@none@1@S@The trail enters Helgedalen, in parts running parallel to a fairly new farm road toward Keisaren to Skautevatnet.@@@@1@18@Stien går inn Helgedalen, delvis parallelt med en ganske nyanlagt jordbruksvei mot Keisaren til Skautevatnet.@oe@11-1-2009
3033181@unknown@formal@none@1@S@It's closed to ordinary traffic, but you can cycle in over the valley and park where the trail and the road split.@@@@1@22@Den er stengt for vanlig ferdsel, men det går jo an å ta sykkelen fatt innover dalen og parkere der stien og veien skiller lag.@oe@11-1-2009
3033182@unknown@formal@none@1@S@It is closed to normal traffic, but you can ride a bicycle in through the valley and leave it where the path and the road divide.@@@@1@26@Den er stengt for vanlig ferdsel, men det går jo an å ta sykkelen fatt innover dalen og parkere der stien og veien skiller lag.@oe@11-1-2009
3033183@unknown@formal@none@1@S@It is closed to ordinary traffic, but you could bike along the valley and park where the road and the trail part.@@@@1@22@Den er stengt for vanlig ferdsel, men det går jo an å ta sykkelen fatt innover dalen og parkere der stien og veien skiller lag.@oe@11-1-2009
3033191@unknown@formal@none@1@S@The marking goes past Ekrehytta, and thereafter the trail climbs all the way to the top.@@@@1@16@Merkingen går forbi Ekrehytta, og derfra svinger stien seg helt til topps.@oe@11-1-2009
3033192@unknown@formal@none@1@S@The path goes past Ekrehytta, and from there the path winds all the way to the summit.@@@@1@17@Merkingen går forbi Ekrehytta, og derfra svinger stien seg helt til topps.@oe@11-1-2009
3033193@unknown@formal@none@1@S@Markers take you past Ekrehytta, to a steady climb up to Fannaråkhytta.@@@@1@12@Merkingen går forbi Ekrehytta, og derfra svinger stien seg helt til topps.@oe@11-1-2009
3033201@unknown@formal@none@1@S@Fannaaråkhytta is all the way up on the summit.@@@@1@9@Fannaråkhytta ligger helt på toppen.@oe@11-1-2009
3033202@unknown@formal@none@1@S@Fannaråkhytta is located on the very top.@@@@1@7@Fannaråkhytta ligger helt på toppen.@oe@11-1-2009
3033203@unknown@formal@none@1@S@Markers take you past Ekrehytta, to a steady climb up to Fannaråkhytta.@@@@1@12@Fannaråkhytta ligger helt på toppen.@oe@11-1-2009
3033221@unknown@formal@none@1@XP@2. Fannaråkhytta to Skogadalsbøen@@@@1@4@2. Fannaråkhytta til Skogadalsbøen@oe@11-1-2009
3033222@unknown@formal@none@1@XP@2. Fannaråkhytta to Skogadalsbøen@@@@1@4@2. Fannaråkhytta til Skogadalsbøen@oe@11-1-2009
3033223@unknown@formal@none@1@XP@2. Fannaråkhytta - Skogadalsbøen@@@@1@4@2. Fannaråkhytta til Skogadalsbøen@oe@11-1-2009
3033231@unknown@formal@none@1@S@If the weather is fine at Fannaråken, certainly you'll put off your departure, but it doesn't matter, as the day's leg is tolerable.@@@@1@23@Er det finvær på Fannaråken, drøyer du sikkert avmarsjen, men det gjør ikke så mye, dagens etappe er overkommelig.@oe@11-1-2009
3033232@unknown@formal@none@1@S@When the weather is nice atop Fannaråken, you will surely delay your departure, but no matter, the day's leg is feasible.@@@@1@21@Er det finvær på Fannaråken, drøyer du sikkert avmarsjen, men det gjør ikke så mye, dagens etappe er overkommelig.@oe@11-1-2009
3033233@unknown@formal@none@1@S@If the weather at Fannaråken is fine, you are likely to get a late start, which is ok, for today's hike is manageable.@@@@1@23@Er det finvær på Fannaråken, drøyer du sikkert avmarsjen, men det gjør ikke så mye, dagens etappe er overkommelig.@oe@11-1-2009
3033241@unknown@formal@none@1@S@It begins along the long and narrow ridge of Fannaråken to Fannaråknosa.@@@@1@12@Den begynner langs den langstrakte ryggen på Fannaråken til Fannaråknosa.@oe@11-1-2009
3033242@unknown@formal@none@1@S@It starts along the lengthy ridge on Fannaråken to Fannaråknosa.@@@@1@10@Den begynner langs den langstrakte ryggen på Fannaråken til Fannaråknosa.@oe@11-1-2009
3033243@unknown@formal@none@1@S@It goes first along the ridge of Fannaråken to Fannaråknosa, before descending steadily, first to Keisarpasset (deserving of its grand name "Emperor's Pass"), and then down Gjertvassdalen.@@@@1@27@Den begynner langs den langstrakte ryggen på Fannaråken til Fannaråknosa.@oe@11-1-2009
3033251@unknown@formal@none@1@S@From there, it goes steadily downhill, first to Keisarplasset (yes, it is so magnificent as to earn its name) and thereafter down Gjertvassdalen.@@@@1@23@Derfra går det jevnt og trutt nedover, først til Keisarpasset (ja, det er så storslagent at det fortjener navnet sitt) og deretter ned Gjertvassdalen.@oe@11-1-2009
3033252@unknown@formal@none@1@S@From there it descends steadily and evenly, first to Keisarpasset (yes, it is so magnificent that it deserves its name) and then down to Gjertvassdalen.@@@@1@25@Derfra går det jevnt og trutt nedover, først til Keisarpasset (ja, det er så storslagent at det fortjener navnet sitt) og deretter ned Gjertvassdalen.@oe@11-1-2009
3033253@unknown@formal@none@1@S@It goes first along the ridge of Fannaråken to Fannaråknosa, before descending steadily, first to Keisarpasset (deserving of its grand name "Emperor's Pass"), and then down Gjertvassdalen.@@@@1@27@Derfra går det jevnt og trutt nedover, først til Keisarpasset (ja, det er så storslagent at det fortjener navnet sitt) og deretter ned Gjertvassdalen.@oe@11-1-2009
3033261@unknown@formal@none@1@S@There are many stones in the beginning, but after a while, grass takes over, and down in the valley, the hills are green and fine.@@@@1@25@Det er mye stein i begynnelsen, men etter hvert overtar gresset, og nedover dalen er bakkene riktig grønne og fine.@oe@11-1-2009
3033262@unknown@formal@none@1@S@It is very rocky in the beginning, but grassy terrain gradually takes over, and down over the hillside, the ground is green and lush.@@@@1@24@Det er mye stein i begynnelsen, men etter hvert overtar gresset, og nedover dalen er bakkene riktig grønne og fine.@oe@11-1-2009
3033263@unknown@formal@none@1@S@There is a lot of rock until the grass gradually takes over, and down in the valley the fields are nice and green.@@@@1@23@Det er mye stein i begynnelsen, men etter hvert overtar gresset, og nedover dalen er bakkene riktig grønne og fine.@oe@11-1-2009
3033271@unknown@formal@none@1@S@It's not difficult to see that this has long been a coveted grazing area.@@@@1@14@Det er ikke vanskelig å forstå at dette lenge har vært et ettertraktet beiteområde.@oe@11-1-2009
3033272@unknown@formal@none@1@S@It is not hard to understand why this has been a desirable grazing area for a long time.@@@@1@18@Det er ikke vanskelig å forstå at dette lenge har vært et ettertraktet beiteområde.@oe@11-1-2009
3033273@unknown@formal@none@1@S@It is obvious why this has long been valued pastureland.@@@@1@10@Det er ikke vanskelig å forstå at dette lenge har vært et ettertraktet beiteområde.@oe@11-1-2009
3033281@unknown@formal@none@1@S@The first summer dairies that were built in Utladalen probably were those in Guridalen or at Gjertvassbøen nearby, sometime in the 18th century.@@@@1@23@De første stølene som ble bygget i Utladalen var sannsynligvis de i Guridalen eller på Gjertvassbøen like i nærheten, engang på 1700-tallet.@oe@11-1-2009
3033282@unknown@formal@none@1@S@The first mountain farms that were built in Utladalen were probably the ones in Gruidalen or at nearby Gjertvassbøen sometime during the 1700's.@@@@1@23@De første stølene som ble bygget i Utladalen var sannsynligvis de i Guridalen eller på Gjertvassbøen like i nærheten, engang på 1700-tallet.@oe@11-1-2009
3033283@unknown@formal@none@1@S@The first summer farms in Utladalen were probably the ones in Guridalen or at nearby Gjertvassbøen, some time in the 1700s.@@@@1@21@De første stølene som ble bygget i Utladalen var sannsynligvis de i Guridalen eller på Gjertvassbøen like i nærheten, engang på 1700-tallet.@oe@11-1-2009
3033291@unknown@formal@none@1@S@Later came Murane and Lusahaugane directly across the valley at the mouth of Storutladalen.@@@@1@14@Senere kom Murane og Lusahaugane tvers over dalen i munningen av Storutladalen.@oe@11-1-2009
3033292@unknown@formal@none@1@S@Later, Murane and Lusahaugane were raised across the valley at the mouth of Storutladalen.@@@@1@14@Senere kom Murane og Lusahaugane tvers over dalen i munningen av Storutladalen.@oe@11-1-2009
3033293@unknown@formal@none@1@S@Murane and Lusahaugane across the valley, at the mouth of Storutladalen, were added later.@@@@1@14@Senere kom Murane og Lusahaugane tvers over dalen i munningen av Storutladalen.@oe@11-1-2009
3033301@unknown@formal@none@1@S@Utladalen's grazing quality is so good that farmers from Luster until recently took the trouble to drive livestock the long and dangerous way down from their valley and over Keisaren.@@@@1@30@Utladalens beitekvaliteter er så gode at bønder fra Luster inntil ganske nylig tok bryderiet med å føre buskapen den lange og farefulle veien nede fra dalen sin og over Keisaren.@oe@11-1-2009
3033302@unknown@formal@none@1@S@The quality of Utladalen's pastureland is so good that farmers from Luster, until recently, took the trouble to herd their livestock down the long and perilous trail from their valley and over to Keisaren.@@@@1@34@Utladalens beitekvaliteter er så gode at bønder fra Luster inntil ganske nylig tok bryderiet med å føre buskapen den lange og farefulle veien nede fra dalen sin og over Keisaren.@oe@11-1-2009
3033303@unknown@formal@none@1@S@Utladalen's pasturage was so good that until fairly recently farmers from Luster traveled the long and treacherous road from their valley over Keisaren with their herds.@@@@1@26@Utladalens beitekvaliteter er så gode at bønder fra Luster inntil ganske nylig tok bryderiet med å føre buskapen den lange og farefulle veien nede fra dalen sin og over Keisaren.@oe@11-1-2009
3033311@unknown@formal@none@1@S@Today, domestic animals certainly aren't as agile as in the past, which perhaps explains the new road in Helgedalen, but in any case, parts of the valley are still used for grazing.@@@@1@32@I våre dager er nok ikke husdyrene like stø på foten som tidligere, så det forklarer kanskje den nyanlagte veien i Helgedalen, men fremdeles blir i hvert fall en del av dalen brukt som beite.@oe@11-1-2009
3033312@unknown@formal@none@1@S@In our time, domesticated livestock are not as sure-footed as earlier, and this perhaps explains the newly constructed road in Helgedalen, although still today at least part of the valley is used as pasture.@@@@1@34@I våre dager er nok ikke husdyrene like stø på foten som tidligere, så det forklarer kanskje den nyanlagte veien i Helgedalen, men fremdeles blir i hvert fall en del av dalen brukt som beite.@oe@11-1-2009
3033313@unknown@formal@none@1@S@Today's domestic animals are not as sure-footed, which may explain the new road in Helgedalen, but part of the valley is still used for pasture.@@@@1@25@I våre dager er nok ikke husdyrene like stø på foten som tidligere, så det forklarer kanskje den nyanlagte veien i Helgedalen, men fremdeles blir i hvert fall en del av dalen brukt som beite.@oe@11-1-2009
3033321@unknown@formal@none@1@S@But far less than in the past.@@@@1@7@Men langtfra så mye som tidligere.@oe@11-1-2009
3033322@unknown@formal@none@1@S@Not as much, however, as previously.@@@@1@6@Men langtfra så mye som tidligere.@oe@11-1-2009
3033323@unknown@formal@none@1@S@But not nearly as much as earlier.@@@@1@7@Men langtfra så mye som tidligere.@oe@11-1-2009
3033331@unknown@formal@none@1@S@After having passed Utla on a solid bridge, the trail passes into a dense birch forest.@@@@1@16@Etter å ha passert Utla på solid bro, forsvinner stien inn i tett bjørkeskog.@oe@11-1-2009
3033332@unknown@formal@none@1@S@After passing Utla over a solid bridge, the path disappears into a dense birch forest.@@@@1@15@Etter å ha passert Utla på solid bro, forsvinner stien inn i tett bjørkeskog.@oe@11-1-2009
3033333@unknown@formal@none@1@S@Once you cross the sturdy bridge across Utla, the trail enters dense birch forest, which used to be pretty sparse, judging by old pictures.@@@@1@24@Etter å ha passert Utla på solid bro, forsvinner stien inn i tett bjørkeskog.@oe@11-1-2009
3033341@unknown@formal@none@1@S@If you see old pictures of the valley, the woods were rather sparse.@@@@1@13@Ser du gamle bilder av dalen, var den skogen heller glissen.@oe@11-1-2009
3033342@unknown@formal@none@1@S@If you examine old pictures of the valley, this forest appears rather sparse.@@@@1@13@Ser du gamle bilder av dalen, var den skogen heller glissen.@oe@11-1-2009
3033343@unknown@formal@none@1@S@Once you cross the sturdy bridge across Utla, the trail enters dense birch forest, which used to be pretty sparse, judging by old pictures.@@@@1@24@Ser du gamle bilder av dalen, var den skogen heller glissen.@oe@11-1-2009
3033351@unknown@formal@none@1@S@The growth is due to lesser grazing and less woodcutting than in the past.@@@@1@14@Fremveksten skyldes nok både mindre beite og mindre vedhogst enn tidligere.@oe@11-1-2009
3033352@unknown@formal@none@1@S@Its growth is undoubtedly due to less grazing and reduced woodcutting compared with the past.@@@@1@15@Fremveksten skyldes nok både mindre beite og mindre vedhogst enn tidligere.@oe@11-1-2009
3033353@unknown@formal@none@1@S@The reforestation is probably due to less grazing and less cutting of firewood.@@@@1@13@Fremveksten skyldes nok både mindre beite og mindre vedhogst enn tidligere.@oe@11-1-2009
3033361@unknown@formal@none@1@S@After a couple of kilometers, you come out of the woods and down to the idyllic tourist lodge, Skogadalsbøen.@@@@1@19@Etter et par kilometer kommer du ut av skogen og ned til den idylliske turisthytta Skogadalsbøen.@oe@11-1-2009
3033362@unknown@formal@none@1@S@After a couple of kilometers, you emerge from the woods and go down to the idyllic Skogadalsbøen tourist lodge.@@@@1@19@Etter et par kilometer kommer du ut av skogen og ned til den idylliske turisthytta Skogadalsbøen.@oe@11-1-2009
3033363@unknown@formal@none@1@S@After a good mile you leave the forest behind and get down to the scenic Skogadalsbøen hut.@@@@1@17@Etter et par kilometer kommer du ut av skogen og ned til den idylliske turisthytta Skogadalsbøen.@oe@11-1-2009
3033381@unknown@formal@none@1@XP@3. Skogadalsbøen to Ingjerdbu, Vetti or Hjelle@@@@1@7@3. Skogadalsbøen til Ingjerdbu, Vetti eller Hjelle@oe@11-1-2009
3033382@unknown@formal@none@1@XP@3. Skogadalsbøen to Ingjerdbu, Vetti or Hjelle@@@@1@7@3. Skogadalsbøen til Ingjerdbu, Vetti eller Hjelle@oe@11-1-2009
3033383@unknown@formal@none@1@XP@3. Skogadalsbøen - Ingjerdbu, Vetti, Hjelle@@@@1@6@3. Skogadalsbøen til Ingjerdbu, Vetti eller Hjelle@oe@11-1-2009
3033391@unknown@formal@none@1@S@The hike onward down Utladalen from Skogadalsbøen starts indeed with an uphill.@@@@1@12@Turen videre nedover Utladalen fra Skogadalsbøen starter også med en oppoverbakke.@oe@11-1-2009
3033392@unknown@formal@none@1@S@The trip down through Utladalen from Skogadalsbøen also begins with an uphill climb.@@@@1@13@Turen videre nedover Utladalen fra Skogadalsbøen starter også med en oppoverbakke.@oe@11-1-2009
3033393@unknown@formal@none@1@S@The trail down Utladalen from Skogadalsbøen also begins as an ascent.@@@@1@11@Turen videre nedover Utladalen fra Skogadalsbøen starter også med en oppoverbakke.@oe@11-1-2009
3033401@unknown@formal@none@1@S@The tourist lodge lies sheltered and snug at only 834 meters above sea level, and when you follow the trail southwards, you must scramble almost up to 1300 meters to get past Friken.@@@@1@33@Turisthytta ligger lunt og koselig til bare 834 m o.h., og følger du stien sørover, må du krabbe nesten opp til 1300 meter for å komme forbi Friken.@oe@11-1-2009
3033402@unknown@formal@none@1@S@The tourist lodge lies snugly sheltered at just 834 meters above sea level, and if you follow the path south, you will have to inch your way almost to 1300 meters in order to get past Friken.@@@@1@37@Turisthytta ligger lunt og koselig til bare 834 m o.h., og følger du stien sørover, må du krabbe nesten opp til 1300 meter for å komme forbi Friken.@oe@11-1-2009
3033403@unknown@formal@none@1@S@The hikers' hut lies snugly nestled at a mere 2740 feet, and following the trail south you have to crawl upward to nearly 4300 feet to get past Friken.@@@@1@29@Turisthytta ligger lunt og koselig til bare 834 m o.h., og følger du stien sørover, må du krabbe nesten opp til 1300 meter for å komme forbi Friken.@oe@11-1-2009
3033411@unknown@formal@none@1@S@On the way, the route forks twice.@@@@1@7@Underveis deler ruta seg to ganger.@oe@11-1-2009
3033412@unknown@formal@none@1@S@Along the way, the trail divides two times.@@@@1@8@Underveis deler ruta seg to ganger.@oe@11-1-2009
3033413@unknown@formal@none@1@S@Along the way the trail forks twice.@@@@1@7@Underveis deler ruta seg to ganger.@oe@11-1-2009
3033421@unknown@formal@none@1@S@First, the routes to Olavsbu, Gjendebu and Fondsbu split off to the left, and after 500 meters, the route to Tyinholmen through Uradalen splits off eastwards.@@@@1@26@Først er det rutene til Olavsbu, Gjendebu og Fondsbu som tar av til venstre, og etter 500 meter er det ruta til Tyinholmen gjennom Uradalen som tar av østover.@oe@11-1-2009
3033422@unknown@formal@none@1@S@First, there are the routes to Olavsbu, Gjendebu and Fondsbu bearing off to the left and after 500 meters comes the trail to Tyinholmen through Uradalen bearing off toward the east.@@@@1@31@Først er det rutene til Olavsbu, Gjendebu og Fondsbu som tar av til venstre, og etter 500 meter er det ruta til Tyinholmen gjennom Uradalen som tar av østover.@oe@11-1-2009
3033423@unknown@formal@none@1@S@First the trail to Olavsbu, Gjendebu, and Fondsbu turns left, and 500 yards farther up the trail to Tyinholmen through Uradalen heads east.@@@@1@23@Først er det rutene til Olavsbu, Gjendebu og Fondsbu som tar av til venstre, og etter 500 meter er det ruta til Tyinholmen gjennom Uradalen som tar av østover.@oe@11-1-2009
3033431@unknown@formal@none@1@S@Finally up on Friken, you can enjoy both the fine view and the remainder of the hike being only downhill.@@@@1@20@Vel kommet opp på Friken kan du glede deg både over en flott utsikt og at resten av turen bare går nedover.@oe@11-1-2009
3033432@unknown@formal@none@1@S@Once you have reached the top of Friken, you will be able to enjoy both the excellent view and the fact that the rest of the trip runs downhill.@@@@1@29@Vel kommet opp på Friken kan du glede deg både over en flott utsikt og at resten av turen bare går nedover.@oe@11-1-2009
3033433@unknown@formal@none@1@S@Once on top of Friken, you can enjoy a splendid view and the fact that it is all downhill from here.@@@@1@21@Vel kommet opp på Friken kan du glede deg både over en flott utsikt og at resten av turen bare går nedover.@oe@11-1-2009
3033441@unknown@formal@none@1@S@First, you come down to the old mountain dairy Fleskedalen, where there is a new trail crossing with the alternative route towards Tyinholmen, then to end at the stately Vettismorki.@@@@1@30@Først kommer du ned til den gamle setra Fleskedalen, hvor det er nytt stikryss med en alternativ rute mot Tyinholmen for så å ende på staselige Vettismorki.@oe@11-1-2009
3033442@unknown@formal@none@1@S@First you will come to the old mountain pasture Fleskedalen, where there is a new fork in the road toward Tyinholmen and finally ending at elegant Vettismorki.@@@@1@27@Først kommer du ned til den gamle setra Fleskedalen, hvor det er nytt stikryss med en alternativ rute mot Tyinholmen for så å ende på staselige Vettismorki.@oe@11-1-2009
3033443@unknown@formal@none@1@S@You first get to the old summer farm Fleskedalen, with a new junction offering you an alternate route via Tyinholmen to the beautiful Vettismorki.@@@@1@24@Først kommer du ned til den gamle setra Fleskedalen, hvor det er nytt stikryss med en alternativ rute mot Tyinholmen for så å ende på staselige Vettismorki.@oe@11-1-2009
3033451@unknown@formal@none@1@S@There are overnight lodgings at the self-service cabins Ingjerdbu or Morkabu, that are owned and operated by Vetti farm.@@@@1@19@Der er det overnattingsmuligheter på de selvbetjente hyttene Ingjerdbu eller Morkabu, som eies og drives av Vetti gård.@oe@11-1-2009
3033452@unknown@formal@none@1@S@Here there is an opportunity to spend the night in the self-service lodges of Ingjerdbu or Morkabu, owned and operated by Vetti Farm.@@@@1@23@Der er det overnattingsmuligheter på de selvbetjente hyttene Ingjerdbu eller Morkabu, som eies og drives av Vetti gård.@oe@11-1-2009
3033453@unknown@formal@none@1@S@You can stay at the self-service huts Ingjerdbu or Morkabu, which are owned and run by Vetti Farm.@@@@1@18@Der er det overnattingsmuligheter på de selvbetjente hyttene Ingjerdbu eller Morkabu, som eies og drives av Vetti gård.@oe@11-1-2009
3033461@unknown@formal@none@1@S@The cabins are located not far from the top of the imposing Vettisfossen, which you absolutely should see.@@@@1@18@Hyttene ligger ikke langt fra toppen av den imponerende Vettisfossen, som du absolutt bør ta en titt på.@oe@11-1-2009
3033462@unknown@formal@none@1@S@The lodges are not far from the summit of the impressive Vettisfossen, which you definitely must see.@@@@1@17@Hyttene ligger ikke langt fra toppen av den imponerende Vettisfossen, som du absolutt bør ta en titt på.@oe@11-1-2009
3033463@unknown@formal@none@1@S@The huts are not far from the magnificent Vettisfossen, a definite must-see.@@@@1@12@Hyttene ligger ikke langt fra toppen av den imponerende Vettisfossen, som du absolutt bør ta en titt på.@oe@11-1-2009
3033471@unknown@formal@none@1@S@However, it's not farther down to Hjelle than you can walk there the same day, first steeply down to the old Vetti mountain farm (food but no lodging), and then along the enjoyable, car less dirt road to Hjelle.@@@@1@39@Det er imidlertid ikke lenger ned til Hjelle enn at du kan vandre dit samme dag, først bratt ned til den gamle fjellgården Vetti (servering, men ikke losji) og så langs den trivelige, bilfrie grusveien til Hjelle.@oe@11-1-2009
3033472@unknown@formal@none@1@S@Hjelle is also close enough that you can hike there on the same day, first steeply downhill to the old mountain farm Vetti (food, but no lodging) and then along the pleasant, traffic-free gravel road to Hjelle.@@@@1@37@Det er imidlertid ikke lenger ned til Hjelle enn at du kan vandre dit samme dag, først bratt ned til den gamle fjellgården Vetti (servering, men ikke losji) og så langs den trivelige, bilfrie grusveien til Hjelle.@oe@11-1-2009
3033473@unknown@formal@none@1@S@Hjelle is also close enough for the same day hike, first by a steep drop to the old mountain farm Vetti (meals, no lodging) and then along the pleasant car-free gravel road to Hjelle.@@@@1@34@Det er imidlertid ikke lenger ned til Hjelle enn at du kan vandre dit samme dag, først bratt ned til den gamle fjellgården Vetti (servering, men ikke losji) og så langs den trivelige, bilfrie grusveien til Hjelle.@oe@11-1-2009
3033491@unknown@formal@none@1@XP@Jotunheimen's most splendid valley@@@@1@4@Jotunheimens flotteste dal@oe@11-1-2009
3033492@unknown@formal@none@1@XP@Jotunheimen's most beautiful valley@@@@1@4@Jotunheimens flotteste dal@oe@11-1-2009
3033493@unknown@formal@none@1@XP@The Finest Jotunheimen Valley@@@@1@4@Jotunheimens flotteste dal@oe@11-1-2009
3033501@unknown@formal@none@1@S@As if chopped by the gods, Utladalen cleaves northwards from Øvre Årdal and far into the Jotunheimen.@@@@1@17@Som et gudenes øksehogg kløyver Utladalen seg nordover fra Øvre Årdal og langt inn i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3033502@unknown@formal@none@1@S@Like the gash from a divine axe, Utladalen cleaves its way north from Øvre Årdal and far into the Jotunheimen mountains.@@@@1@21@Som et gudenes øksehogg kløyver Utladalen seg nordover fra Øvre Årdal og langt inn i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3033503@unknown@formal@none@1@S@As if a divine cleft Utladalen opens to the north from Øvre Årdal far into Jotunheimen.@@@@1@16@Som et gudenes øksehogg kløyver Utladalen seg nordover fra Øvre Årdal og langt inn i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3033511@unknown@formal@none@1@S@The mark of the axe is at least 40 kilometers long, and ends up in Sognefjellet.@@@@1@16@Faret etter øksa er vel fire mil langt, og ender først oppe på Sognefjellet.@oe@11-1-2009
3033512@unknown@formal@none@1@S@The gash from the axe is more than 40 kilometers long and doesn't stop until it reaches the top of Sognefjellet.@@@@1@21@Faret etter øksa er vel fire mil langt, og ender først oppe på Sognefjellet.@oe@11-1-2009
3033513@unknown@formal@none@1@S@The mark thus left by the gods is three miles long, ending up on Sognefjell.@@@@1@15@Faret etter øksa er vel fire mil langt, og ender først oppe på Sognefjellet.@oe@11-1-2009
3033521@unknown@formal@none@1@S@With that blow, Hurrungane was split from Stølsnostindane and Fannaråkbreen split from Smørstabbreen.@@@@1@13@Med det hugget er Hurrungane skilt fra Stølsnostindane og Fannaråkbreen skilt fra Smørstabbreen.@oe@11-1-2009
3033522@unknown@formal@none@1@S@The gap separates Hurrungane from Stølsnostindane and Fannaråkbreen from Smørstabbreen.@@@@1@10@Med det hugget er Hurrungane skilt fra Stølsnostindane og Fannaråkbreen skilt fra Smørstabbreen.@oe@11-1-2009
3033523@unknown@formal@none@1@S@Thus Hurrungane were separated from Stølsnostindane and the Fannaråk glacier from Smørstabbreen.@@@@1@12@Med det hugget er Hurrungane skilt fra Stølsnostindane og Fannaråkbreen skilt fra Smørstabbreen.@oe@11-1-2009
3033531@unknown@formal@none@1@S@To complete the work of creation, there additionally are fast-flowing rivers with overwhelming falls from a score of hanging branch valleys, and over the entirety a generous hand has sprinkled colors from nature's palette - the entire spectrum from fertile green to ice blue.@@@@1@44@For å fullføre skaperverket er det fylt på med viltre elver og overveldende fosser fra et snes hengende sidedaler, og over det hele har en raus hånd dandert et fargedryss fra naturens palett - hele skalaen fra frodig grønt til isblått.@oe@11-1-2009
3033532@unknown@formal@none@1@S@To complete this work of creation, the chasm is filled with gushing rivers and spectacular waterfalls from a score of side valleys, and topping it all, a generous hand has sprinkled a shower of color from Nature's palette - the entire spectrum from lush green to icy blue.@@@@1@48@For å fullføre skaperverket er det fylt på med viltre elver og overveldende fosser fra et snes hengende sidedaler, og over det hele har en raus hånd dandert et fargedryss fra naturens palett - hele skalaen fra frodig grønt til isblått.@oe@11-1-2009
3033533@unknown@formal@none@1@S@The act of creation was completed by adding some raging rivers and plunging waterfalls from a dozen hanging side valleys and a generous sprinkling of colors from nature's palette - ranging from luxuriant greens to icy blues.@@@@1@37@For å fullføre skaperverket er det fylt på med viltre elver og overveldende fosser fra et snes hengende sidedaler, og over det hele har en raus hånd dandert et fargedryss fra naturens palett - hele skalaen fra frodig grønt til isblått.@oe@11-1-2009
3033541@unknown@formal@none@1@S@Around Utladalen there are at least 50 peaks over 2000 meters, but in spite of the steepness and bleak formations, in truth green colors are more prominent than ice.@@@@1@29@Rundt Utladalen finnes vel 50 topper på over 2000 meter, men på tross av brattheten og de voldsomme formasjonene er sant å si grønnfargen mer fremtredende enn isen.@oe@11-1-2009
3033542@unknown@formal@none@1@S@Around Utladalen there are more than 50 peaks more than 2000 meters tall, but despite the steepness and the fierce formations, it is a fact that the color green is much more predominant than ice.@@@@1@35@Rundt Utladalen finnes vel 50 topper på over 2000 meter, men på tross av brattheten og de voldsomme formasjonene er sant å si grønnfargen mer fremtredende enn isen.@oe@11-1-2009
3033543@unknown@formal@none@1@S@More than fifty peaks above 6500 feet enclose Utladalen; but despite its steepness and stark formations, the greens predominate.@@@@1@19@Rundt Utladalen finnes vel 50 topper på over 2000 meter, men på tross av brattheten og de voldsomme formasjonene er sant å si grønnfargen mer fremtredende enn isen.@oe@11-1-2009
3033551@unknown@formal@none@1@S@Even though it seems inaccessible, people have lived here for generations at many places, both in the floor of the valley and up on the sheer sides.@@@@1@27@Selv om det ser utilgjengelig ut, har folk bodd her i generasjoner mange steder, både i bunnen av dalen og oppe i de stupbratte sidene.@oe@11-1-2009
3033552@unknown@formal@none@1@S@Even though it appears inaccessible, generations of people have lived many places here, both on the valley floor and up along the plunging, steep mountainsides.@@@@1@25@Selv om det ser utilgjengelig ut, har folk bodd her i generasjoner mange steder, både i bunnen av dalen og oppe i de stupbratte sidene.@oe@11-1-2009
3033553@unknown@formal@none@1@S@Although it looks inaccessible, people have lived in many parts of it for generations, both at the bottom and up along its precipitous sides.@@@@1@24@Selv om det ser utilgjengelig ut, har folk bodd her i generasjoner mange steder, både i bunnen av dalen og oppe i de stupbratte sidene.@oe@11-1-2009
3033561@unknown@formal@none@1@S@Today, both farming and summer dairying are pretty much finished in this valley, but many of the houses still stand and are partly used as tourist lodges.@@@@1@27@I dag er det stort sett slutt både på gårdsdrift og setring i denne dalen, men mange av husene står fremdeles og er delvis tatt i bruk som turisthytter.@oe@11-1-2009
3033562@unknown@formal@none@1@S@Today, both farming and summer grazing are basically activities of the past, but many of the houses still stand and have been converted for use as tourist lodges.@@@@1@28@I dag er det stort sett slutt både på gårdsdrift og setring i denne dalen, men mange av husene står fremdeles og er delvis tatt i bruk som turisthytter.@oe@11-1-2009
3033563@unknown@formal@none@1@S@Today there is not much left of either farming or summering in the valley, but many of the buildings still stand, some of them in use as hikers' huts.@@@@1@29@I dag er det stort sett slutt både på gårdsdrift og setring i denne dalen, men mange av husene står fremdeles og er delvis tatt i bruk som turisthytter.@oe@11-1-2009
3033571@unknown@formal@none@1@S@To walk this valley lengthwise is a rare experience.@@@@1@9@Å vandre denne dalen på langs er en opplevelse av de sjeldne.@oe@11-1-2009
3033572@unknown@formal@none@1@S@A hike down the length of this valley is a rare experience.@@@@1@12@Å vandre denne dalen på langs er en opplevelse av de sjeldne.@oe@11-1-2009
3033573@unknown@formal@none@1@S@A hike all along this valley is a very special experience.@@@@1@11@Å vandre denne dalen på langs er en opplevelse av de sjeldne.@oe@11-1-2009
3033581@unknown@formal@none@1@XP@Utladalen nature house@@@@1@3@Utladalen naturhus@oe@11-1-2009
3033582@unknown@formal@none@1@XP@Utladalen Nature House@@@@1@3@Utladalen naturhus@oe@11-1-2009
3033583@unknown@formal@none@1@XP@Utladalen Naturhus@@@@1@2@Utladalen naturhus@oe@11-1-2009
3033591@unknown@formal@none@1@S@There's a small information center in the old outbuilding and farmhouse at the Skåre holding at Hjelle, just inside the boundary of the Utladalen protected landscape area.@@@@1@27@Dette er et mindre informasjonssenter som holder til i den gamle uthusbygningen og våningshuset på bruket Skåri ved Hjelle, like innenfor grensen for Utladalen landskapsvernområde.@oe@11-1-2009
3033592@unknown@formal@none@1@S@This is a small information center located in the old farm building and residence at the Skåri Farm at Hjelle, just inside the boundaries of the Utladalen Landscape Preserve.@@@@1@29@Dette er et mindre informasjonssenter som holder til i den gamle uthusbygningen og våningshuset på bruket Skåri ved Hjelle, like innenfor grensen for Utladalen landskapsvernområde.@oe@11-1-2009
3033593@unknown@formal@none@1@S@This is an interpretive center in the old Skåri farm buildings near Hjelle, just inside the Utladalen nature reserve.@@@@1@19@Dette er et mindre informasjonssenter som holder til i den gamle uthusbygningen og våningshuset på bruket Skåri ved Hjelle, like innenfor grensen for Utladalen landskapsvernområde.@oe@11-1-2009
3033601@unknown@formal@none@1@S@The exhibitions illustrate the natural conditions and cultural history of West Jotunheimen.@@@@1@12@Utstillingen forteller om naturforhold og kulturhistorie i Vest-Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3033602@unknown@formal@none@1@S@The exhibit relates the history of the natural environment and cultural history in West Jotunheimen.@@@@1@15@Utstillingen forteller om naturforhold og kulturhistorie i Vest-Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3033603@unknown@formal@none@1@S@The exhibits describe the natural and cultural history of western Jotunheimen.@@@@1@11@Utstillingen forteller om naturforhold og kulturhistorie i Vest-Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3033611@unknown@formal@none@1@S@DNT and the Directorate for Nature Management have an information centre in the nature house.@@@@1@15@DNT og Statens naturoppsyn har egen informasjon i naturhuset.@oe@11-1-2009
3033612@unknown@formal@none@1@S@DNT and the National Directorate for Nature Management provide their own information at Nature House.@@@@1@15@DNT og Statens naturoppsyn har egen informasjon i naturhuset.@oe@11-1-2009
3033613@unknown@formal@none@1@S@DNT and the Nature Inspectorate also have displays in the center.@@@@1@11@DNT og Statens naturoppsyn har egen informasjon i naturhuset.@oe@11-1-2009
3033621@unknown@formal@none@1@S@In summer, there's a cafe in the farmhouse.@@@@1@8@Om sommeren er det kafé i våningshuset.@oe@11-1-2009
3033622@unknown@formal@none@1@S@During the summer, there is a café in the residence building.@@@@1@11@Om sommeren er det kafé i våningshuset.@oe@11-1-2009
3033623@unknown@formal@none@1@S@In summer there is a café in the farmhouse.@@@@1@9@Om sommeren er det kafé i våningshuset.@oe@11-1-2009
3033631@unknown@formal@none@1@S@The Utladalen Nature House supplements the Norwegian Mountain Museum at Lom, which has status as a National Park Center.@@@@1@19@Utladalen Naturhus skal supplere Norsk Fjellmuseum i Lom, som har nasjonalparksenterstatus.@oe@11-1-2009
3033632@unknown@formal@none@1@S@Utladalen Nature House is ancillary to the Norwegian Mountain Museum in Lom, which has national park center status.@@@@1@18@Utladalen Naturhus skal supplere Norsk Fjellmuseum i Lom, som har nasjonalparksenterstatus.@oe@11-1-2009
3033633@unknown@formal@none@1@S@This center is meant to supplement the Norwegian Mountain Museum in Lom, which is part of the national park system.@@@@1@20@Utladalen Naturhus skal supplere Norsk Fjellmuseum i Lom, som har nasjonalparksenterstatus.@oe@11-1-2009
3033651@unknown@formal@none@1@XP@Day hikes around Skogadalsbøen@@@@1@4@Dagsturer rundt Skogadalsbøen@oe@11-1-2009
3033652@unknown@formal@none@1@XP@Day trips around Skogadalsbøen@@@@1@4@Dagsturer rundt Skogadalsbøen@oe@11-1-2009
3033653@unknown@formal@none@1@XP@Day Hikes at Skogadalsbøen@@@@1@4@Dagsturer rundt Skogadalsbøen@oe@11-1-2009
3033661@unknown@formal@none@1@S@Skogadalsbøen is a fine starting point to get to the top of Gjertvassdind's 2351 meters.@@@@1@15@Skogadalsbøen er et fint utgangspunkt for å komme seg til topps på Gjertvasstinds 2351 meter.@oe@11-1-2009
3033662@unknown@formal@none@1@S@Skogadalsbøen is a fine starting point for climbing to the summit of Gjertvasstind's 2351 meters.@@@@1@15@Skogadalsbøen er et fint utgangspunkt for å komme seg til topps på Gjertvasstinds 2351 meter.@oe@11-1-2009
3033663@unknown@formal@none@1@S@Skogadalsbøen is a good base for reaching Gjertvasstind's 7711 feet.@@@@1@10@Skogadalsbøen er et fint utgangspunkt for å komme seg til topps på Gjertvasstinds 2351 meter.@oe@11-1-2009
3033671@unknown@formal@none@1@S@The hike is often called "Norway's longest uphill," so it is a rather demanding day's march, but it's manageable if you are moderately fit.@@@@1@24@Turen blir ofte kalt «Norges lengste motbakke», så det blir en heller dryg dagsmarsj, men det går om du er i brukbar form.@oe@11-1-2009
3033672@unknown@formal@none@1@S@The trip is often called «Norway's longest uphill climb», so you should expect a rather demanding day's outing, but it is manageable if you are in normally good shape.@@@@1@29@Turen blir ofte kalt «Norges lengste motbakke», så det blir en heller dryg dagsmarsj, men det går om du er i brukbar form.@oe@11-1-2009
3033673@unknown@formal@none@1@S@The route is often called "Norway's longest uphill," so it is an ambitious day hike; but you can do it if you are in good shape.@@@@1@26@Turen blir ofte kalt «Norges lengste motbakke», så det blir en heller dryg dagsmarsj, men det går om du er i brukbar form.@oe@11-1-2009
3033681@unknown@formal@none@1@S@At the opposite end of the hike register is the hike down to the abandoned mountain dairy at Vormeli.@@@@1@19@I motsatt ende av turregisteret er turen ned til den forlatte stølen på Vormeli.@oe@11-1-2009
3033682@unknown@formal@none@1@S@At the end of the trip agenda is a trip down to the abandoned mountain farm at Vormeli.@@@@1@18@I motsatt ende av turregisteret er turen ned til den forlatte stølen på Vormeli.@oe@11-1-2009
3033683@unknown@formal@none@1@S@At the other end of the scale is a walk down to the abandoned summer farm Vormeli, barely 2000 feet above sea level. This is easily combined with a visit to the ruins at Gjertvassbøen along Utla.@@@@1@37@I motsatt ende av turregisteret er turen ned til den forlatte stølen på Vormeli.@oe@11-1-2009
3033691@unknown@formal@none@1@S@It lies at about 600 meters over sea level, and can well be combined with a round tour via the ruins of Gjertvassbøen along Utla.@@@@1@25@Den ligger ca. 600 m o.h., og kan gjerne kombineres med en rundtur om ruinene av Gjertvassbøen langs Utla.@oe@11-1-2009
3033692@unknown@formal@none@1@S@It is located about 600 meters above sea level, and it can also be combined with a trip to the ruins of Gjertvassbøen, along Utla, and back.@@@@1@27@Den ligger ca. 600 m o.h., og kan gjerne kombineres med en rundtur om ruinene av Gjertvassbøen langs Utla.@oe@11-1-2009
3033693@unknown@formal@none@1@S@At the other end of the scale is a walk down to the abandoned summer farm Vormeli, barely 2000 feet above sea level. This is easily combined with a visit to the ruins at Gjertvassbøen along Utla.@@@@1@37@Den ligger ca. 600 m o.h., og kan gjerne kombineres med en rundtur om ruinene av Gjertvassbøen langs Utla.@oe@11-1-2009
3033711@unknown@formal@none@1@XP@Stately Vettismorki@@@@1@2@Staselige Vettismorki@oe@11-1-2009
3033712@unknown@formal@none@1@XP@Elegant Vettismorki@@@@1@2@Staselige Vettismorki@oe@11-1-2009
3033713@unknown@formal@none@1@XP@Stately Vettismorki@@@@1@2@Staselige Vettismorki@oe@11-1-2009
3033721@unknown@formal@none@1@S@Stately is the right word when it comes to Vettismorki - ranks of towering, grand, giant pines are worthy of far more southerly regions.@@@@1@24@Staselig er det riktige ordet når det gjelder Vettismorki - geleddene av høyreiste, flotte furukjemper er langt mer sørlige egner verdig.@oe@11-1-2009
3033722@unknown@formal@none@1@S@Elegant is the right word when referring to Vettismorki - the row of towering, handsome giant pine trees are far more germane to southern climes.@@@@1@25@Staselig er det riktige ordet når det gjelder Vettismorki - geleddene av høyreiste, flotte furukjemper er langt mer sørlige egner verdig.@oe@11-1-2009
3033723@unknown@formal@none@1@S@Stately is the word for Vettismorki - the rows of tall, graceful, giant pines worthy of far more southerly latitudes.@@@@1@20@Staselig er det riktige ordet når det gjelder Vettismorki - geleddene av høyreiste, flotte furukjemper er langt mer sørlige egner verdig.@oe@11-1-2009
3033731@unknown@formal@none@1@S@Several of the trees are up to 800 years old, and it is nigh unbelievable to find such lushness at well over 700 meters above sea level.@@@@1@27@Flere av trærne er henimot 800 år gamle og det er nesten utrolig å finne sånn frodighet vel 700 m o.h.@oe@11-1-2009
3033732@unknown@formal@none@1@S@Several of the trees are nearly 800 years old, and it is almost incredible to find such luxuriance more than 700 meters above sea level.@@@@1@25@Flere av trærne er henimot 800 år gamle og det er nesten utrolig å finne sånn frodighet vel 700 m o.h.@oe@11-1-2009
3033733@unknown@formal@none@1@S@Several of them are nearly 800 years old; and it is astonishing to find such vegetation at 2300 feet.@@@@1@19@Flere av trærne er henimot 800 år gamle og det er nesten utrolig å finne sånn frodighet vel 700 m o.h.@oe@11-1-2009
3033741@unknown@formal@none@1@S@In several places, the woods up here appear to be pure virgin forest, but looks deceive.@@@@1@16@Skogen her oppe ser flere steder ut til å være ren urskog, men synet bedrar.@oe@11-1-2009
3033742@unknown@formal@none@1@S@The wooded areas up here in several spots appear to be pure virgin woods, but appearances are deceptive.@@@@1@18@Skogen her oppe ser flere steder ut til å være ren urskog, men synet bedrar.@oe@11-1-2009
3033743@unknown@formal@none@1@S@In places the forest appears to be all primeval, but looks are deceptive, for there has been considerable lumbering in periods.@@@@1@21@Skogen her oppe ser flere steder ut til å være ren urskog, men synet bedrar.@oe@11-1-2009
3033751@unknown@formal@none@1@S@Through the years there have been some instances of full felling.@@@@1@11@Gjennom årene har det vært til dels hard hogst.@oe@11-1-2009
3033752@unknown@formal@none@1@S@Through the years, there has been considerable deforestation.@@@@1@8@Gjennom årene har det vært til dels hard hogst.@oe@11-1-2009
3033753@unknown@formal@none@1@S@In places the forest appears to be all primeval, but looks are deceptive, for there has been considerable lumbering in periods.@@@@1@21@Gjennom årene har det vært til dels hard hogst.@oe@11-1-2009
3033761@unknown@formal@none@1@S@In the early 18th century, the copper mine at Gruvefjellet (west of Årdal) took out a lot of timber, and also in the 19th century, much was cut.@@@@1@28@I begynnelsen av 1700-tallet tok kobberverket i Gruvefjellet (vest for Årdal) mye tømmer, og også i 1800-årene ble det hogd mye.@oe@11-1-2009
3033762@unknown@formal@none@1@S@In the beginning of the 1700's, the copper mine at Gruvefjellet (west of Årdal) required a lot of lumber, and also in the 1800's, many trees were felled.@@@@1@28@I begynnelsen av 1700-tallet tok kobberverket i Gruvefjellet (vest for Årdal) mye tømmer, og også i 1800-årene ble det hogd mye.@oe@11-1-2009
3033763@unknown@formal@none@1@S@In the early 1700s the copper mines at Gruvefjellet (west of Årdal) needed a lot of timber, and lumbering continued in the 1800s.@@@@1@23@I begynnelsen av 1700-tallet tok kobberverket i Gruvefjellet (vest for Årdal) mye tømmer, og også i 1800-årene ble det hogd mye.@oe@11-1-2009
3033771@unknown@formal@none@1@S@The timber was floated down over Vettisfossen in late winter.@@@@1@10@Tømmeret ble sendt utfor Vettisfossen på ettervinteren.@oe@11-1-2009
3033772@unknown@formal@none@1@S@The lumber was sent over the Vetti waterfall during late winter.@@@@1@11@Tømmeret ble sendt utfor Vettisfossen på ettervinteren.@oe@11-1-2009
3033773@unknown@formal@none@1@S@The logs were sent down Vettisfossen in late winter, when the waterfall would have formed a giant ice clump at its foot, to a height of 260 feet, breaking the fall.@@@@1@31@Tømmeret ble sendt utfor Vettisfossen på ettervinteren.@oe@11-1-2009
3033781@unknown@formal@none@1@S@Then at its foot, the waterfall had built a giant ice bank that could be up to 80 m high and cushioned the fall.@@@@1@24@Da har fossen skapt en diger isfonn ved foten, den kan bli opptil 80 m høy, og tok av for fallet.@oe@11-1-2009
3033782@unknown@formal@none@1@S@The waterfall has created an enormous ice deposit at its foot, perhaps as much as 80 meters high, serving to break the falling cascade.@@@@1@24@Da har fossen skapt en diger isfonn ved foten, den kan bli opptil 80 m høy, og tok av for fallet.@oe@11-1-2009
3033783@unknown@formal@none@1@S@The logs were sent down Vettisfossen in late winter, when the waterfall would have formed a giant ice clump at its foot, to a height of 260 feet, breaking the fall.@@@@1@31@Da har fossen skapt en diger isfonn ved foten, den kan bli opptil 80 m høy, og tok av for fallet.@oe@11-1-2009
3033791@unknown@formal@none@1@S@Until Årdal og Sunndal Verk began aluminum refining at Øvre Ådal, the woods had surging growth, and aside from the many large pines had many young pines.@@@@1@27@Inntil Årdal og Sunndal Verk satte i gang aluminiumproduksjon i Øvre Ådal, hadde skogen god gjenvekst, og ved siden av de mange storfuruer var det mye ung furu.@oe@11-1-2009
3033792@unknown@formal@none@1@S@Until Årdal and Sunndal Works began production of aluminum in Øvre Årdal, the woods had recovered considerably, and in addition to the many large pines, there were many young pine saplings.@@@@1@31@Inntil Årdal og Sunndal Verk satte i gang aluminiumproduksjon i Øvre Ådal, hadde skogen god gjenvekst, og ved siden av de mange storfuruer var det mye ung furu.@oe@11-1-2009
3033793@unknown@formal@none@1@S@There was vigorous reforestation until Årdal og Sunndal Verk began their aluminium production; and especially after 1930 growth was good thanks to an improved climate and reduced grazing.@@@@1@28@Inntil Årdal og Sunndal Verk satte i gang aluminiumproduksjon i Øvre Ådal, hadde skogen god gjenvekst, og ved siden av de mange storfuruer var det mye ung furu.@oe@11-1-2009
3033801@unknown@formal@none@1@S@The woods advanced particularly well from around 1930, due to better climate and reduced grazing.@@@@1@15@Særlig hadde skogen god fremgang fra omkring 1930, og det skyldtes bedring i klima og redusert beiting.@oe@11-1-2009
3033802@unknown@formal@none@1@S@The forest made good progress from about 1930, and this was due to an improved climate and reduced grazing.@@@@1@19@Særlig hadde skogen god fremgang fra omkring 1930, og det skyldtes bedring i klima og redusert beiting.@oe@11-1-2009
3033803@unknown@formal@none@1@S@There was vigorous reforestation until Årdal og Sunndal Verk began their aluminium production; and especially after 1930 growth was good thanks to an improved climate and reduced grazing.@@@@1@28@Særlig hadde skogen god fremgang fra omkring 1930, og det skyldtes bedring i klima og redusert beiting.@oe@11-1-2009
3033811@unknown@formal@none@1@S@Fluorine gas from Årdal has, however, severely damaged the woods.@@@@1@10@Fluorgass fra Årdal har imidlertid skadet skogen sterkt.@oe@11-1-2009
3033812@unknown@formal@none@1@S@Fluoride gas from Årdal, however, has severely damaged the wooded areas.@@@@1@11@Fluorgass fra Årdal har imidlertid skadet skogen sterkt.@oe@11-1-2009
3033813@unknown@formal@none@1@S@Fluorine gas from Årdal has, however, severely damaged the forest.@@@@1@10@Fluorgass fra Årdal har imidlertid skadet skogen sterkt.@oe@11-1-2009
3033831@unknown@formal@none@1@XP@Vettisfossen@@@@1@1@Vettisfossen@oe@11-1-2009
3033832@unknown@formal@none@1@XP@Vettisfossen@@@@1@1@Vettisfossen@oe@11-1-2009
3033833@unknown@formal@none@1@XP@Vettisfossen@@@@1@1@Vettisfossen@oe@11-1-2009
3033841@unknown@formal@none@1@S@After Mardalsfossen was regulated, Vettisfossen became the country's highest freefall waterfall.@@@@1@11@Etter at Mardalsfossen ble regulert, er Vettisfossen landets høyeste foss i fritt fall.@oe@11-1-2009
3033842@unknown@formal@none@1@S@After Mardalsfossen was regulated, Vettisfossen is the country's highest free-falling waterfall.@@@@1@11@Etter at Mardalsfossen ble regulert, er Vettisfossen landets høyeste foss i fritt fall.@oe@11-1-2009
3033843@unknown@formal@none@1@S@The regulation of Maradalsfossen made Vettisfossen Norway's highest free-falling waterfall.@@@@1@10@Etter at Mardalsfossen ble regulert, er Vettisfossen landets høyeste foss i fritt fall.@oe@11-1-2009
3033851@unknown@formal@none@1@S@If you choose to hike down the steep hills to Vetti, you also should allow yourself a side trip from the farm and over to Vettisfossen.@@@@1@26@Hvis du velger å ta turen ned de bratte bakkene til Vetti, bør du også unne deg avstikkeren fra gården og bortom Vettisfossen.@oe@11-1-2009
3033852@unknown@formal@none@1@S@If you choose to make the trip down the steep mountainsides to Vetti, you should also treat yourself to a detour from the mountain farm and over to the Vetti waterfall.@@@@1@31@Hvis du velger å ta turen ned de bratte bakkene til Vetti, bør du også unne deg avstikkeren fra gården og bortom Vettisfossen.@oe@11-1-2009
3033853@unknown@formal@none@1@S@If you decide to descend the steep slopes to Vetti, be sure to treat yourself to the detour from the farm over to Vettisfossen.@@@@1@24@Hvis du velger å ta turen ned de bratte bakkene til Vetti, bør du også unne deg avstikkeren fra gården og bortom Vettisfossen.@oe@11-1-2009
3033861@unknown@formal@none@1@S@The view of the 275 meters that it falls free down in Utladalen qualifies for taking the breath of the most blasé.@@@@1@22@Synet av de 275 meterne den faller fritt ned i Utladalen, er egnet til å ta pusten fra de mest blaserte.@oe@11-1-2009
3033862@unknown@formal@none@1@S@The sight of the 275-meter cascade down into Utladalen is an experience that is definitely breathtaking even for the most blasé of us.@@@@1@23@Synet av de 275 meterne den faller fritt ned i Utladalen, er egnet til å ta pusten fra de mest blaserte.@oe@11-1-2009
3033863@unknown@formal@none@1@S@The sight of its 900-foot free fall can leave even the most blasé traveler breathless.@@@@1@15@Synet av de 275 meterne den faller fritt ned i Utladalen, er egnet til å ta pusten fra de mest blaserte.@oe@11-1-2009
3033871@unknown@formal@none@1@S@With a bit of caution you can get all the way in under the waterfall.@@@@1@15@Med litt forsiktighet kan du komme deg helt innunder fossen.@oe@11-1-2009
3033872@unknown@formal@none@1@S@If you are careful, you can come in close underneath the falls.@@@@1@12@Med litt forsiktighet kan du komme deg helt innunder fossen.@oe@11-1-2009
3033873@unknown@formal@none@1@S@With caution you can get right under the waterfall.@@@@1@9@Med litt forsiktighet kan du komme deg helt innunder fossen.@oe@11-1-2009
3033881@unknown@formal@none@1@S@The impression you get when you crane your head back to see the point where the water stream leaves the cliff, as you are enveloped in the haze of the falls, is also quite fantastic.@@@@1@35@Den følelsen du da får når du må legge hodet helt tilbake for å se punktet hvor vannstrålen forlater fast grunn, samtidig som du blir dusjet med røyk fra fossen, er også ganske fantastisk.@oe@11-1-2009
3033882@unknown@formal@none@1@S@The sensation you feel as you cock your head back to glimpse the point where the cascade leaves the ledge above, and at the same time being showered with the spray from the waterfall, is also fantastic.@@@@1@37@Den følelsen du da får når du må legge hodet helt tilbake for å se punktet hvor vannstrålen forlater fast grunn, samtidig som du blir dusjet med røyk fra fossen, er også ganske fantastisk.@oe@11-1-2009
3033883@unknown@formal@none@1@S@It is a fantastic feeling to bend your neck to see where the water-stream leaves the edge, while being sprayed in the mist.@@@@1@23@Den følelsen du da får når du må legge hodet helt tilbake for å se punktet hvor vannstrålen forlater fast grunn, samtidig som du blir dusjet med røyk fra fossen, er også ganske fantastisk.@oe@11-1-2009
3033891@unknown@formal@none@1@S@Think then that in some winters it all freezes to a continuous column that eager ice climbers have ascended.@@@@1@19@Tenk da på at den enkelte vintre fryser til en sammenhengende søyle, som ivrige isklatrere har tatt seg opp.@oe@11-1-2009
3033892@unknown@formal@none@1@S@Bear in mind that during some winters, the fall freezes into a continuous column of ice that adventurous climbers have made their way up.@@@@1@24@Tenk da på at den enkelte vintre fryser til en sammenhengende søyle, som ivrige isklatrere har tatt seg opp.@oe@11-1-2009
3033893@unknown@formal@none@1@S@Give some thought to the fact that some winters it freezes into one solid column, which eager ice climbers ascend.@@@@1@20@Tenk da på at den enkelte vintre fryser til en sammenhengende søyle, som ivrige isklatrere har tatt seg opp.@oe@11-1-2009
3033901@unknown@formal@none@1@S@If you choose to stay up at Vettismorki, you can anyway experience the waterfall in all its majesty.@@@@1@18@Velger du å forbli oppe på Vettismorki, kan du forresten også få oppleve fossen i all sin velde.@oe@11-1-2009
3033902@unknown@formal@none@1@S@If you choose to remain up at Vettismorki, you can also experience the falls in all their glory.@@@@1@18@Velger du å forbli oppe på Vettismorki, kan du forresten også få oppleve fossen i all sin velde.@oe@11-1-2009
3033903@unknown@formal@none@1@S@If you decide to spend more time at Vettismorki, you can experience all of Vettisfossen.@@@@1@15@Velger du å forbli oppe på Vettismorki, kan du forresten også få oppleve fossen i all sin velde.@oe@11-1-2009
3033911@unknown@formal@none@1@S@There's a path over to a lookout platform, and if you lean over the edge of it, I can assure you that Vettisfossen seems quite overwhelming from the top as well.@@@@1@31@Det er sti bort til en utkikksplattform, og lener du deg utfor kanten av den, kan jeg forsikre om at Vettisfossen føles ganske overveldende fra toppen også.@oe@11-1-2009
3033912@unknown@formal@none@1@S@There is a path to the lookout platform, and if you lean out over the edge, you will be able to confirm that the Vesttisfossen provides an overwhelming sensation seen from the top as well.@@@@1@35@Det er sti bort til en utkikksplattform, og lener du deg utfor kanten av den, kan jeg forsikre om at Vettisfossen føles ganske overveldende fra toppen også.@oe@11-1-2009
3033913@unknown@formal@none@1@S@A path leads over to a lookout, where just leaning over will convince you that Vettisfossen can feel quite overwhelming from the top, as well.@@@@1@25@Det er sti bort til en utkikksplattform, og lener du deg utfor kanten av den, kan jeg forsikre om at Vettisfossen føles ganske overveldende fra toppen også.@oe@11-1-2009
3033931@unknown@formal@none@1@XP@Lengths@@@@1@1@Lengde@oe@11-1-2009
3033932@unknown@formal@none@1@XP@Length@@@@1@1@Lengde@oe@11-1-2009
3033933@unknown@formal@none@1@XP@Distances@@@@1@1@Lengde@oe@11-1-2009
3033941@unknown@formal@none@1@@Turtagrø - Fannaråkhytta, 4 hours up, 3 hours down.@@@@0@9@Turtagrø - Fannaråkhytta, 4 t. opp, 3 t. ned.@oe@11-1-2009
3033942@unknown@formal@none@1@@Turtagrø - Fannaråkhytta, 4 hrs. up, 3 hrs. down.@@@@0@9@Turtagrø - Fannaråkhytta, 4 t. opp, 3 t. ned.@oe@11-1-2009
3033943@unknown@formal@none@1@@Turtagrø - Fannaråkhytta, 4 h. up, 3 h. down.@@@@0@9@Turtagrø - Fannaråkhytta, 4 t. opp, 3 t. ned.@oe@11-1-2009
3033951@unknown@formal@none@1@@Fannaråken - Skogadalsbøen, 4 hours down, 5 hours up.@@@@0@9@Fannaråken - Skogadalsbøen, 4 t. ned, 5 t. opp.@oe@11-1-2009
3033952@unknown@formal@none@1@@Fannaråken - Skogadalsbøen, 4 hrs down, 5 hrs. up.@@@@0@9@Fannaråken - Skogadalsbøen, 4 t. ned, 5 t. opp.@oe@11-1-2009
3033953@unknown@formal@none@1@@Fannaråken - Skogadalsbøen, 4 h. down, 5 h. up.@@@@0@9@Fannaråken - Skogadalsbøen, 4 t. ned, 5 t. opp.@oe@11-1-2009
3033961@unknown@formal@none@1@@Sognefjellet - Skogadalsbøen, 5 hours@@@@0@5@Sognefjellet - Skogadalsbøen, 5 t.@oe@11-1-2009
3033962@unknown@formal@none@1@@Sognefjellet - Skogadalsbøen, 5 hrs.@@@@0@5@Sognefjellet - Skogadalsbøen, 5 t.@oe@11-1-2009
3033963@unknown@formal@none@1@@Sognefjell - Skogadalsbøen, 5 h.@@@@0@5@Sognefjellet - Skogadalsbøen, 5 t.@oe@11-1-2009
3033971@unknown@formal@none@1@@Turtagrø - Skogadalsbøen, 6 hours@@@@0@5@Turtagrø - Skogadalsbøen, 6 t.@oe@11-1-2009
3033972@unknown@formal@none@1@@Turtagrø - Skogadalsbøen, 6 hrs.@@@@0@5@Turtagrø - Skogadalsbøen, 6 t.@oe@11-1-2009
3033973@unknown@formal@none@1@@Turtagrø - Skogadalsbøen, 6 h.@@@@0@5@Turtagrø - Skogadalsbøen, 6 t.@oe@11-1-2009
3033981@unknown@formal@none@1@@Skogadalsbøen - Ingjerdbu, 5 hours@@@@0@5@Skogadalsbøen - Ingjerdbu, 5 t.@oe@11-1-2009
3033982@unknown@formal@none@1@@Skogadalsbøen - Ingjerdbu, 5 hrs.@@@@0@5@Skogadalsbøen - Ingjerdbu, 5 t.@oe@11-1-2009
3033983@unknown@formal@none@1@@Skogadalsbøen - Ingjerdbu, 5 h.@@@@0@5@Skogadalsbøen - Ingjerdbu, 5 t.@oe@11-1-2009
3033991@unknown@formal@none@1@@Ingjerdbu - Hjelle, 2 hours@@@@0@5@Ingjerdbu - Hjelle, 2 t.@oe@11-1-2009
3033992@unknown@formal@none@1@@Ingjerdbu - Hjelle, 2 hrs.@@@@0@5@Ingjerdbu - Hjelle, 2 t.@oe@11-1-2009
3033993@unknown@formal@none@1@@Ingjerdbu - Hjelle, 2 h.@@@@0@5@Ingjerdbu - Hjelle, 2 t.@oe@11-1-2009
3034011@unknown@formal@none@1@XP@Lodgings@@@@1@1@Overnattingssteder@oe@11-1-2009
3034012@unknown@formal@none@1@XP@Overnight Accommodations@@@@1@2@Overnattingssteder@oe@11-1-2009
3034013@unknown@formal@none@1@XP@Lodging@@@@1@1@Overnattingssteder@oe@11-1-2009
3034021@unknown@formal@none@1@XP@Turtagrø, Krossbu, Sognefjellhytta, Skogadalsbøen, Ingjerdbu, Morkabu.@@@@1@6@Turtagrø, Krossbu, Sognefjellhytta, Skogadalsbøen, Ingjerdbu, Morkabu.@oe@11-1-2009
3034022@unknown@formal@none@1@XP@Turtagrø, Krossbu, Sognefjellhytta, Skogadalsbøen, Ingjerdbu, Morkabu.@@@@1@6@Turtagrø, Krossbu, Sognefjellhytta, Skogadalsbøen, Ingjerdbu, Morkabu.@oe@11-1-2009
3034023@unknown@formal@none@1@XP@Turtagrø, Krossbu, Sognefjellhytta, Skogadalsbøen, Ingjerdbu, and Morkabu.@@@@1@7@Turtagrø, Krossbu, Sognefjellhytta, Skogadalsbøen, Ingjerdbu, Morkabu.@oe@11-1-2009
3034041@unknown@formal@none@1@XP@Public transportation@@@@1@2@Offentlige kommunikasjoner@oe@11-1-2009
3034042@unknown@formal@none@1@XP@Public transportation@@@@1@2@Offentlige kommunikasjoner@oe@11-1-2009
3034043@unknown@formal@none@1@XP@Transportation@@@@1@1@Offentlige kommunikasjoner@oe@11-1-2009
3034051@unknown@formal@none@1@XP@Bus service both to Øvre Årdal and to Turtagrø and Sognefjellet.@@@@1@11@Bussruter både til Øvre Årdal og til Turtagrø og Sognefjellet.@oe@11-1-2009
3034052@unknown@formal@none@1@XP@Bus routes to both Øvre Årdal and to Turtagrø and Sognefjellet.@@@@1@11@Bussruter både til Øvre Årdal og til Turtagrø og Sognefjellet.@oe@11-1-2009
3034053@unknown@formal@none@1@XP@Bus to Øvre Årdal and to Turtagrø and Sognefjell.@@@@1@9@Bussruter både til Øvre Årdal og til Turtagrø og Sognefjellet.@oe@11-1-2009
3034061@unknown@formal@none@1@XP@Road to Hjelle from Øvre Årdal.@@@@1@6@Bilvei til Hjelle fra Øvre Årdal.@oe@11-1-2009
3034062@unknown@formal@none@1@XP@Automobile road to Hjelle from Øvre Årdal.@@@@1@7@Bilvei til Hjelle fra Øvre Årdal.@oe@11-1-2009
3034063@unknown@formal@none@1@XP@Road to Hjelle from Øvre Årdal.@@@@1@6@Bilvei til Hjelle fra Øvre Årdal.@oe@11-1-2009
3034081@unknown@formal@none@1@XP@Round tour in Sognefjellet@@@@1@4@Rundtur på Sognefjellet@oe@11-1-2009
3034082@unknown@formal@none@1@XP@Round trip at Sognefjellet@@@@1@4@Rundtur på Sognefjellet@oe@11-1-2009
3034083@unknown@formal@none@1@XP@Sognefjell Circuit@@@@1@2@Rundtur på Sognefjellet@oe@11-1-2009
3034091@unknown@formal@none@1@@Hike 3b - 3 days - gg@@@@0@7@Tur 3b - 3 dager - gg@oe@11-1-2009
3034092@unknown@formal@none@1@@Trip 3b - 3 days - gg@@@@0@7@Tur 3b - 3 dager - gg@oe@11-1-2009
3034093@unknown@formal@none@1@@Trip 3b - 3 days - gg@@@@0@7@Tur 3b - 3 dager - gg@oe@11-1-2009
3034111@unknown@formal@none@1@S@This is a wide-ranging, fine little round tour that gives you a taste of glaciers, heights and lush Utladalen.@@@@1@19@Dette er en variert og fin liten rundtur som gir deg smaken både av bre, høyde og frodige Utladalen.@oe@11-1-2009
3034112@unknown@formal@none@1@S@This is a varied and pleasant little round trip that will provide you with a taste of glaciers, heights and the fertile Utladalen valley.@@@@1@24@Dette er en variert og fin liten rundtur som gir deg smaken både av bre, høyde og frodige Utladalen.@oe@11-1-2009
3034113@unknown@formal@none@1@S@This is a nicely varied loop, giving you a taste of ice, altitude, and Utladalen greenery.@@@@1@16@Dette er en variert og fin liten rundtur som gir deg smaken både av bre, høyde og frodige Utladalen.@oe@11-1-2009
3034131@unknown@formal@none@1@XP@1. Krossbu/Sognefjellhytta to Fannaråkhytta@@@@1@4@1. Krossbu/Sognefjellhytta til Fannaråkhytta@oe@11-1-2009
3034132@unknown@formal@none@1@XP@1. Krossbu/Sognefjellhytta to Fannaråkhytta@@@@1@4@1. Krossbu/Sognefjellhytta til Fannaråkhytta@oe@11-1-2009
3034133@unknown@formal@none@1@XP@1. Krossbu/Sognefjellhytta - Fannaråkhytta@@@@1@4@1. Krossbu/Sognefjellhytta til Fannaråkhytta@oe@11-1-2009
3034141@unknown@formal@none@1@S@There are marked routes from both tourist lodges to the edge of Fannaråkbreen.@@@@1@13@Det er merket rute fra begge turisthyttene til kanten av Fannaråkbreen.@oe@11-1-2009
3034142@unknown@formal@none@1@S@There is a marked route from both tourist lodges to the edge of Fannaråkbreen glacier.@@@@1@15@Det er merket rute fra begge turisthyttene til kanten av Fannaråkbreen.@oe@11-1-2009
3034143@unknown@formal@none@1@S@Trails lead from both huts to the edge of Fannaråkbreen, merging before Prestesteinsvatnet and approaching the glacier together.@@@@1@18@Det er merket rute fra begge turisthyttene til kanten av Fannaråkbreen.@oe@11-1-2009
3034151@unknown@formal@none@1@S@The routes meet before Prestesteinsvatnet and run together to the glacier.@@@@1@11@Rutene møtes før Prestesteinsvatnet og går sammen til breen.@oe@11-1-2009
3034152@unknown@formal@none@1@S@The routes converge before Prestesteinsvatnet and run together to the glacier.@@@@1@11@Rutene møtes før Prestesteinsvatnet og går sammen til breen.@oe@11-1-2009
3034153@unknown@formal@none@1@S@Trails lead from both huts to the edge of Fannaråkbreen, merging before Prestesteinsvatnet and approaching the glacier together.@@@@1@18@Rutene møtes før Prestesteinsvatnet og går sammen til breen.@oe@11-1-2009
3034161@unknown@formal@none@1@S@If you wish to cross the glacier, you either should have glacier skills and the requisite equipment or follow a guide.@@@@1@21@Hvis du skal over breen, må du enten ha breerfaring og nødvendig utstyr eller bruke fører.@oe@11-1-2009
3034162@unknown@formal@none@1@S@If you plan to cross the glacier, you will have to have experience hiking on glaciers and the necessary equipment, or go with a guide.@@@@1@25@Hvis du skal over breen, må du enten ha breerfaring og nødvendig utstyr eller bruke fører.@oe@11-1-2009
3034163@unknown@formal@none@1@S@For crossing you need either your own skills and equipment or the assistance of a guide.@@@@1@16@Hvis du skal over breen, må du enten ha breerfaring og nødvendig utstyr eller bruke fører.@oe@11-1-2009
3034171@unknown@formal@none@1@S@There's daily guiding from early July to late August.@@@@1@9@Det er daglig breføring fra primo juli til ultimo august.@oe@11-1-2009
3034172@unknown@formal@none@1@S@There are daily guided glacier hikes from the beginning of July to the end of August.@@@@1@16@Det er daglig breføring fra primo juli til ultimo august.@oe@11-1-2009
3034173@unknown@formal@none@1@S@From early July till late August there is daily guiding.@@@@1@10@Det er daglig breføring fra primo juli til ultimo august.@oe@11-1-2009
3034181@unknown@formal@none@1@S@The guide lives at Fannaråken and picks up hikers at the lower glacier edge at 13.00. You should give notice the previous evening if you wish to have guiding to Krossbu or Sognefjellhytta.@@@@1@33@Føreren bor på Fannaråken, og henter turister ved nedre brekant kl. 13.00. Du må gi beskjed kvelden før om at du vil ha føring til Krossbu eller Sognefjellhytta.@oe@11-1-2009
3034182@unknown@formal@none@1@S@The guide stays at Fannaråken and meets tourists at the lower edge of the glacier at 1 p.m. You will have to provide information as to whether you want guiding to Krossbu or to Sognefjellhytta the evening before.@@@@1@38@Føreren bor på Fannaråken, og henter turister ved nedre brekant kl. 13.00. Du må gi beskjed kvelden før om at du vil ha føring til Krossbu eller Sognefjellhytta.@oe@11-1-2009
3034183@unknown@formal@none@1@S@The guide stays at Fannaråken and meets the hikers by the lower edge at 1 p.m. You need to sign up for a guide to Krossbu or Sognefjellhytta the night before.@@@@1@31@Føreren bor på Fannaråken, og henter turister ved nedre brekant kl. 13.00. Du må gi beskjed kvelden før om at du vil ha føring til Krossbu eller Sognefjellhytta.@oe@11-1-2009
3034191@unknown@formal@none@1@S@The route over the glacier is steep in the beginning but then gentler.@@@@1@13@Ruta over breen er bratt i begynnelsen, men blir slakere etter hvert.@oe@11-1-2009
3034192@unknown@formal@none@1@S@The route across the glacier is steep in the beginning, but gradually slackens off.@@@@1@14@Ruta over breen er bratt i begynnelsen, men blir slakere etter hvert.@oe@11-1-2009
3034193@unknown@formal@none@1@S@The route over the glacier is steep at first, but levels off.@@@@1@12@Ruta over breen er bratt i begynnelsen, men blir slakere etter hvert.@oe@11-1-2009
3034201@unknown@formal@none@1@S@There are both crevasses and water pools that can be covered by snow, so be watchful.@@@@1@16@Det er både sprekker og vasshull som kan være dekket av snø, så vær oppmerksom.@oe@11-1-2009
3034202@unknown@formal@none@1@S@There are both crevices and water holes that may be covered with snow, so beware.@@@@1@15@Det er både sprekker og vasshull som kan være dekket av snø, så vær oppmerksom.@oe@11-1-2009
3034203@unknown@formal@none@1@S@There are both crevasses and moulins that may be snow-covered, so take care.@@@@1@13@Det er både sprekker og vasshull som kan være dekket av snø, så vær oppmerksom.@oe@11-1-2009
3034211@unknown@formal@none@1@S@The route goes towards the steep east flank of Fannaråken, and it is somewhat slanted and steep toward the end before you get to the ridge and meet the route from Skogadalsbøen.@@@@1@32@Ruta går mot den bratte østskråningen av Fannaråken, og det er noe skrått og bratt på slutten før du kommer inn på fjellryggen og møter ruta fra Skogadalsbøen.@oe@11-1-2009
3034212@unknown@formal@none@1@S@The route goes toward the steep eastern incline of Fannaråken, and it is somewhat sloping and steep toward the end, before you get to the mountain ridge and merge onto the route from Skogadalsbøen.@@@@1@34@Ruta går mot den bratte østskråningen av Fannaråken, og det er noe skrått og bratt på slutten før du kommer inn på fjellryggen og møter ruta fra Skogadalsbøen.@oe@11-1-2009
3034213@unknown@formal@none@1@S@The route goes to the precipitous east slope of Fannaråken, quite slanted and steep at the end, before getting onto the ridge to join the Skogadalsbøen trail.@@@@1@27@Ruta går mot den bratte østskråningen av Fannaråken, og det er noe skrått og bratt på slutten før du kommer inn på fjellryggen og møter ruta fra Skogadalsbøen.@oe@11-1-2009
3034221@unknown@formal@none@1@S@From Fannaråknosi up to the lodge there is a trail on a plateau with a splendid view.@@@@1@17@Fra Fannaråknosi og fram til hytta går det sti på et platå med flott utsikt.@oe@11-1-2009
3034222@unknown@formal@none@1@S@From Fannaråknosi and as far as the lodge, there is a path on a plateau offering a fine panorama.@@@@1@19@Fra Fannaråknosi og fram til hytta går det sti på et platå med flott utsikt.@oe@11-1-2009
3034223@unknown@formal@none@1@S@From Fannaråknosi to the hut the trail traverses a plateau with a great view.@@@@1@14@Fra Fannaråknosi og fram til hytta går det sti på et platå med flott utsikt.@oe@11-1-2009
3034241@unknown@formal@none@1@XP@2. Fannaråkhytta to Skogadalsbøen@@@@1@4@2. Fannaråkhytta til Skogadalsbøen@oe@11-1-2009
3034242@unknown@formal@none@1@XP@2. Fannaråkhytta to Skogadalsbøen@@@@1@4@2. Fannaråkhytta til Skogadalsbøen@oe@11-1-2009
3034243@unknown@formal@none@1@XP@2. Fannaråkhytta - Skogadalsbøen@@@@1@4@2. Fannaråkhytta til Skogadalsbøen@oe@11-1-2009
3034251@unknown@formal@none@1@S@See Hike 3a.@@@@1@3@Se Tur 3a.@oe@11-1-2009
3034252@unknown@formal@none@1@S@See Trip 3a.@@@@1@3@Se Tur 3a.@oe@11-1-2009
3034253@unknown@formal@none@1@S@See Trip 3a.@@@@1@3@Se Tur 3a.@oe@11-1-2009
3034261@unknown@formal@none@1@XP@3. Skogadalsbøen to Krossbu/Sognefjellhytta@@@@1@4@3. Skogadalsbøen til Krossbu/Sognefjellhytta@oe@11-1-2009
3034262@unknown@formal@none@1@XP@3. Skogadalsbøen to Krossbu/Sognefjellhytta@@@@1@4@3. Skogadalsbøen til Krossbu/Sognefjellhytta@oe@11-1-2009
3034263@unknown@formal@none@1@XP@3. Skogadalsbøen - Krossbu/Sognefjellhytta@@@@1@4@3. Skogadalsbøen til Krossbu/Sognefjellhytta@oe@11-1-2009
3034271@unknown@formal@none@1@S@In the first few kilometers, the route goes through a thick birch forest, but after you have crossed the river on Storebrua, the forest ends.@@@@1@25@De første kilometerne går ruta gjennom tett bjørkeskog, men etter at du har krysset elva på Storebrua, er det slutt på skogen.@oe@11-1-2009
3034272@unknown@formal@none@1@S@For the first kilometers, the route goes through dense birch woods, but after you have crossed the river at Storebrua, the forest ends.@@@@1@23@De første kilometerne går ruta gjennom tett bjørkeskog, men etter at du har krysset elva på Storebrua, er det slutt på skogen.@oe@11-1-2009
3034273@unknown@formal@none@1@S@The first few miles the trail goes through a dense birch forest; but once you have crossed the river at Storebrua, the trees are left behind.@@@@1@26@De første kilometerne går ruta gjennom tett bjørkeskog, men etter at du har krysset elva på Storebrua, er det slutt på skogen.@oe@11-1-2009
3034281@unknown@formal@none@1@S@The route passes the old summer dairy in Guridalen and continues up the valley on the west side of the river.@@@@1@21@Ruta passerer den gamle setra i Guridalen og fortsetter opp dalen på vestsiden av elva.@oe@11-1-2009
3034282@unknown@formal@none@1@S@The route passes the old pasture in Guridalen and continues up the valley on the western side of the river.@@@@1@20@Ruta passerer den gamle setra i Guridalen og fortsetter opp dalen på vestsiden av elva.@oe@11-1-2009
3034283@unknown@formal@none@1@S@The trail passes the old summer farm in Guridalen, continuing up the valley west of the river.@@@@1@17@Ruta passerer den gamle setra i Guridalen og fortsetter opp dalen på vestsiden av elva.@oe@11-1-2009
3034291@unknown@formal@none@1@S@There also are bridges over Kongsdøla and Steindøla, and one kilometer after the latter, the trail forks.@@@@1@17@Over Kongsdøla og Steindøla er det også broer, og en kilometers vei etter den siste deler stien seg.@oe@11-1-2009
3034292@unknown@formal@none@1@S@There are also bridges over Kongsdøla and Steindøla, and one kilometer after the latter, the path divides.@@@@1@17@Over Kongsdøla og Steindøla er det også broer, og en kilometers vei etter den siste deler stien seg.@oe@11-1-2009
3034293@unknown@formal@none@1@S@Bridges cross Kongsdøla and Steindøla, and a short mile past the latter the trail forks, verging left for Sognefjellhytta, right for Krossbu.@@@@1@22@Over Kongsdøla og Steindøla er det også broer, og en kilometers vei etter den siste deler stien seg.@oe@11-1-2009
3034301@unknown@formal@none@1@S@The route to the left goes to Sognefjellhytta, and the one on the right goes to Krossbu.@@@@1@17@Ruta til venstre går til Sognefjellhytta, og den til høyre går til Krossbu.@oe@11-1-2009
3034302@unknown@formal@none@1@S@The route to the left goes to Sognefjellhytta, and the one on the right goes to Krossbu.@@@@1@17@Ruta til venstre går til Sognefjellhytta, og den til høyre går til Krossbu.@oe@11-1-2009
3034303@unknown@formal@none@1@S@The distance is about the same to either huts, and the trail is well marked, so let your own preference be your guide.@@@@1@23@Ruta til venstre går til Sognefjellhytta, og den til høyre går til Krossbu.@oe@11-1-2009
3034311@unknown@formal@none@1@S@The distances to the lodges are about equally long, and the marking of the routes is good, so here just let your preference of lodge determine the route choice.@@@@1@29@Avstanden fram til hyttene er omtrent like lange, og merkingen av ruta er god, så her er det bare å la hyttesmaken avgjøre rutevalget.@oe@11-1-2009
3034312@unknown@formal@none@1@S@The distance to either lodge is about the same, and the markings on the trail are good, so that you can let your taste in lodges dictate the choice of route.@@@@1@31@Avstanden fram til hyttene er omtrent like lange, og merkingen av ruta er god, så her er det bare å la hyttesmaken avgjøre rutevalget.@oe@11-1-2009
3034313@unknown@formal@none@1@S@The distance is about the same to either huts, and the trail is well marked, so let your own preference be your guide.@@@@1@23@Avstanden fram til hyttene er omtrent like lange, og merkingen av ruta er god, så her er det bare å la hyttesmaken avgjøre rutevalget.@oe@11-1-2009
3034331@unknown@formal@none@1@XP@Lengths@@@@1@1@Lengder@oe@11-1-2009
3034332@unknown@formal@none@1@XP@Length@@@@1@1@Lengder@oe@11-1-2009
3034333@unknown@formal@none@1@XP@Distances@@@@1@1@Lengder@oe@11-1-2009
3034341@unknown@formal@none@1@@Krossbu/Sognefjellhytta - Fannaråkhytta, 5 hours@@@@0@5@Krossbu/Sognefjellhytta - Fannaråkhytta, 5 t.@oe@11-1-2009
3034342@unknown@formal@none@1@@Krossbu/Sognefjellhytta - Fannaråkhytta, 5 hrs.@@@@0@5@Krossbu/Sognefjellhytta - Fannaråkhytta, 5 t.@oe@11-1-2009
3034343@unknown@formal@none@1@@Krossbu/Sognefjellhytta - Fannaråkhytta, 5 h.@@@@0@5@Krossbu/Sognefjellhytta - Fannaråkhytta, 5 t.@oe@11-1-2009
3034351@unknown@formal@none@1@@Fannaråken - Skogadalsbøen, 4 hours down, 5 hours up.@@@@0@9@Fannaråkhytta - Skogadalsbøen, 4 t. ned, 5 t. opp.@oe@11-1-2009
3034352@unknown@formal@none@1@@Fannaråkhytta - Skogadalsbøen, 4 hrs. down, 5 hrs. up.@@@@0@9@Fannaråkhytta - Skogadalsbøen, 4 t. ned, 5 t. opp.@oe@11-1-2009
3034353@unknown@formal@none@1@@Fannaråkhytta - Skogadalsbøen, 4 h. down, 5 h. up.@@@@0@9@Fannaråkhytta - Skogadalsbøen, 4 t. ned, 5 t. opp.@oe@11-1-2009
3034361@unknown@formal@none@1@@Skogadalsbøen - Sognefjellhytta/Krossbu, 5 hours@@@@0@5@Skogadalsbøen - Sognefjellhytta/Krossbu, 5 t.@oe@11-1-2009
3034362@unknown@formal@none@1@@Skogadalsbøen - Sognefjellhytta/Krossbu, 5 hrs.@@@@0@5@Skogadalsbøen - Sognefjellhytta/Krossbu, 5 t.@oe@11-1-2009
3034363@unknown@formal@none@1@@Skogadalsbøen - Sognefjellhytta/Krossbu, 5 h.@@@@0@5@Skogadalsbøen - Sognefjellhytta/Krossbu, 5 t.@oe@11-1-2009
3034381@unknown@formal@none@1@XP@Lodgings@@@@1@1@Overnattingssteder@oe@11-1-2009
3034382@unknown@formal@none@1@XP@Overnight Accommodations@@@@1@2@Overnattingssteder@oe@11-1-2009
3034383@unknown@formal@none@1@XP@Lodging@@@@1@1@Overnattingssteder@oe@11-1-2009
3034391@unknown@formal@none@1@XP@Krossbu, Sognefjellhytta, Fannaråkhytta, and Skogadalsbøen.@@@@1@5@Krossbu, Sognefjellhytta, Fannaråkhytta og Skogadalsbøen.@oe@11-1-2009
3034392@unknown@formal@none@1@XP@Krossbu, Sognefjellhytta, Fannaråkhytta and Skogadalsbøen.@@@@1@5@Krossbu, Sognefjellhytta, Fannaråkhytta og Skogadalsbøen.@oe@11-1-2009
3034393@unknown@formal@none@1@XP@Krossbu, Sognefjellhytta, Fannaråkhytta, and Skogadalsbøen.@@@@1@5@Krossbu, Sognefjellhytta, Fannaråkhytta og Skogadalsbøen.@oe@11-1-2009
3034411@unknown@formal@none@1@XP@Public transportation@@@@1@2@Offentlige kommunikasjoner@oe@11-1-2009
3034412@unknown@formal@none@1@XP@Public Transportation@@@@1@2@Offentlige kommunikasjoner@oe@11-1-2009
3034413@unknown@formal@none@1@XP@Transportation@@@@1@1@Offentlige kommunikasjoner@oe@11-1-2009
3034421@unknown@formal@none@1@XP@Road with bus service over Sognefjellet.@@@@1@6@Bilvei med bussruter over Sognefjellet.@oe@11-1-2009
3034422@unknown@formal@none@1@XP@Automobile road with regularly scheduled bus routes over Sognefjellet.@@@@1@9@Bilvei med bussruter over Sognefjellet.@oe@11-1-2009
3034423@unknown@formal@none@1@XP@Road, bus service over Sognefjell.@@@@1@5@Bilvei med bussruter over Sognefjellet.@oe@11-1-2009
3034441@unknown@formal@none@1@XP@Around glaciers and peaks in West Jotunheimen@@@@1@7@Rundt breer og topper i Vest-Jotunheimen@oe@11-1-2009
3034442@unknown@formal@none@1@XP@Around Glaciers and Summits in West Jotunheimen@@@@1@7@Rundt breer og topper i Vest-Jotunheimen@oe@11-1-2009
3034443@unknown@formal@none@1@XP@Over Glaciers and Peaks in Western Jotunheimen@@@@1@7@Rundt breer og topper i Vest-Jotunheimen@oe@11-1-2009
3034461@unknown@formal@none@1@S@This is a really big tour that offers glacier hiking, high mountain passes, deep valleys and many options for side trips to Jotunheimen's major peaks.@@@@1@25@Dette er en skikkelig stortur som byr på både brevandring, høye fjellpass, dype daler og rikelig med muligheter for avstikkere til Jotunheimens stortopper.@oe@11-1-2009
3034462@unknown@formal@none@1@S@This is a truly grand trip that offers glacier hiking, high mountain passes, deep valleys and ample opportunities for detours to Jotunheimen's great peaks.@@@@1@24@Dette er en skikkelig stortur som byr på både brevandring, høye fjellpass, dype daler og rikelig med muligheter for avstikkere til Jotunheimens stortopper.@oe@11-1-2009
3034463@unknown@formal@none@1@S@This is a grand tour offering glacier traverses, alpine passes, deep valleys, and many optional detours to Jotunheimen high peaks.@@@@1@20@Dette er en skikkelig stortur som byr på både brevandring, høye fjellpass, dype daler og rikelig med muligheter for avstikkere til Jotunheimens stortopper.@oe@11-1-2009
3034481@unknown@formal@none@1@XP@1. Leirvassbu to Olavsbu@@@@1@4@1. Leirvassbu til Olavsbu@oe@11-1-2009
3034482@unknown@formal@none@1@XP@1. Leirvassbu to Olavsbu@@@@1@4@1. Leirvassbu til Olavsbu@oe@11-1-2009
3034483@unknown@formal@none@1@XP@1. Leirvassbu - Olavsbu@@@@1@4@1. Leirvassbu til Olavsbu@oe@11-1-2009
3034491@unknown@formal@none@1@S@We start with an easy, fine beginning of the round tour.@@@@1@11@Vi starter med en lett og fin åpning på rundturen.@oe@11-1-2009
3034492@unknown@formal@none@1@S@We begin with an easy and pleasant opening on our round trip.@@@@1@12@Vi starter med en lett og fin åpning på rundturen.@oe@11-1-2009
3034493@unknown@formal@none@1@S@The start of our loop is nice and easy.@@@@1@9@Vi starter med en lett og fin åpning på rundturen.@oe@11-1-2009
3034501@unknown@formal@none@1@S@The route starts with a little climb up the ridge towards Høgvaglen.@@@@1@12@Ruta begynner med en liten stigning opp ryggen mot Høgvaglen.@oe@11-1-2009
3034502@unknown@formal@none@1@S@The route starts with a slight climb up the ridge toward Høgvaglen.@@@@1@12@Ruta begynner med en liten stigning opp ryggen mot Høgvaglen.@oe@11-1-2009
3034503@unknown@formal@none@1@S@The trail follows a moderate grade up along the ridge to Høgvaglen.@@@@1@12@Ruta begynner med en liten stigning opp ryggen mot Høgvaglen.@oe@11-1-2009
3034511@unknown@formal@none@1@S@After about a kilometer, the marking veers down off the ridge and passes on the east side, first of Øvre and then Nedre Høgvagltjørnene.@@@@1@24@Etter en kilometers vei dreier merkingen ned av ryggen og passerer på østsiden av først det øvre og så det nedre av Høgvagltjørnene.@oe@11-1-2009
3034512@unknown@formal@none@1@S@After one kilometer's hike, the trail bears down from the ridge and passes along the eastern side of first the upper, then the lower of the Høgvagl ponds.@@@@1@28@Etter en kilometers vei dreier merkingen ned av ryggen og passerer på østsiden av først det øvre og så det nedre av Høgvagltjørnene.@oe@11-1-2009
3034513@unknown@formal@none@1@S@In a short mile it leaves the ridge, skirting the two Høgvagltjørnene on the east side.@@@@1@16@Etter en kilometers vei dreier merkingen ned av ryggen og passerer på østsiden av først det øvre og så det nedre av Høgvagltjørnene.@oe@11-1-2009
3034521@unknown@formal@none@1@S@Here there's some talus, but the footing is easier after the trail turns southwards.@@@@1@14@Her er det en del ur, men underlaget blir mye greiere etter hvert som stien svinger sørover.@oe@11-1-2009
3034522@unknown@formal@none@1@S@Here there is some rocky scree, but the ground becomes easier as the path curves southward.@@@@1@16@Her er det en del ur, men underlaget blir mye greiere etter hvert som stien svinger sørover.@oe@11-1-2009
3034523@unknown@formal@none@1@S@The path is quite rocky but gradually improves as it turns south.@@@@1@12@Her er det en del ur, men underlaget blir mye greiere etter hvert som stien svinger sørover.@oe@11-1-2009
3034531@unknown@formal@none@1@S@The stream from Nedre Høgvagltjønn can be crossed on stones or waded.@@@@1@12@Bekken fra Nedre Høgvagltjønn steingås, eller vades.@oe@11-1-2009
3034532@unknown@formal@none@1@S@The brook from Nedre Høgvagltjønn may be crossed by stepping from stone to stone or wading across.@@@@1@17@Bekken fra Nedre Høgvagltjønn steingås, eller vades.@oe@11-1-2009
3034533@unknown@formal@none@1@S@The stream from Nedre Høgvagltjørn is crossed on rocks or waded.@@@@1@11@Bekken fra Nedre Høgvagltjønn steingås, eller vades.@oe@11-1-2009
3034541@unknown@formal@none@1@S@The lower lake in Semmeldalsmunnen as well as the next lake are passed on their east sides.@@@@1@17@Det nedre vannet i Semmeldalsmunnen passeres på østsiden, og det gjør også det neste.@oe@11-1-2009
3034542@unknown@formal@none@1@S@The lower lake at Semmeldalsmunnen is passed on the eastern side and the next one likewise.@@@@1@16@Det nedre vannet i Semmeldalsmunnen passeres på østsiden, og det gjør også det neste.@oe@11-1-2009
3034543@unknown@formal@none@1@S@The lower tarn in Semmeldalsmunnen is passed to the east, as is the next.@@@@1@14@Det nedre vannet i Semmeldalsmunnen passeres på østsiden, og det gjør også det neste.@oe@11-1-2009
3034551@unknown@formal@none@1@S@It's steep up to Raudalsbandet, and usually a snowdrift lies there.@@@@1@11@Det er bratt opp til Raudalsbandet, og det ligger gjerne en snøfonn på dette stedet.@oe@11-1-2009
3034552@unknown@formal@none@1@S@The going is steep up to Raudalsbandet, and there usually are some snow drifts in this area.@@@@1@17@Det er bratt opp til Raudalsbandet, og det ligger gjerne en snøfonn på dette stedet.@oe@11-1-2009
3034553@unknown@formal@none@1@S@There is a steep climb up to Raudalsbandet, where there is often a snowpack.@@@@1@14@Det er bratt opp til Raudalsbandet, og det ligger gjerne en snøfonn på dette stedet.@oe@11-1-2009
3034561@unknown@formal@none@1@S@If the drift is slippery, you can find a more gradual slope by keeping farther to the east.@@@@1@18@Hvis fonna er glatt, kan man finne en slakere oppstigning ved å holde noe lenger østover.@oe@11-1-2009
3034562@unknown@formal@none@1@S@If the drifts are slippery, one can opt for a slacker ascent by staying a little farther to the east.@@@@1@20@Hvis fonna er glatt, kan man finne en slakere oppstigning ved å holde noe lenger østover.@oe@11-1-2009
3034563@unknown@formal@none@1@S@If it is slippery, an easier ascent can be found by going farther east.@@@@1@14@Hvis fonna er glatt, kan man finne en slakere oppstigning ved å holde noe lenger østover.@oe@11-1-2009
3034571@unknown@formal@none@1@S@Up on Raudalsbandet the view opens up again.@@@@1@8@Oppe på Raudalsbandet åpner utsynet seg igjen.@oe@11-1-2009
3034572@unknown@formal@none@1@S@Up on Raudalsbandet, visibility is once again open.@@@@1@8@Oppe på Raudalsbandet åpner utsynet seg igjen.@oe@11-1-2009
3034573@unknown@formal@none@1@S@Up on Raudalsbandet the view opens again.@@@@1@7@Oppe på Raudalsbandet åpner utsynet seg igjen.@oe@11-1-2009
3034581@unknown@formal@none@1@S@The ascents of both Skardalstind (see brochure 2) and Austre Raudalstind (see box) start from here.@@@@1@16@Herfra starter oppstigningene på både Skardalstind (se hefte 2) og austre Raudalstind (se ramme).@oe@11-1-2009
3034582@unknown@formal@none@1@S@From here the ascent begins to both Skardalstind (see pamphlet 2) and Eastern Raudalstind (see box).@@@@1@16@Herfra starter oppstigningene på både Skardalstind (se hefte 2) og austre Raudalstind (se ramme).@oe@11-1-2009
3034583@unknown@formal@none@1@S@The ascents of Skardalstind (see Booklet 2) and Austre Raudalstind (see box) start here.@@@@1@14@Herfra starter oppstigningene på både Skardalstind (se hefte 2) og austre Raudalstind (se ramme).@oe@11-1-2009
3034591@unknown@formal@none@1@S@From the col down to Olavsbu it's a gradual, fine downhill.@@@@1@11@Fra bandet og ned til Olavsbu går det jevnt og fint utfor.@oe@11-1-2009
3034592@unknown@formal@none@1@S@From the strip and down to Olavsbu, the descent is even and pleasant.@@@@1@13@Fra bandet og ned til Olavsbu går det jevnt og fint utfor.@oe@11-1-2009
3034593@unknown@formal@none@1@S@There is a steady descent to Olavsbu from the ridge.@@@@1@10@Fra bandet og ned til Olavsbu går det jevnt og fint utfor.@oe@11-1-2009
3034601@unknown@formal@none@1@XP@2. Olavsbu to Fondsbu@@@@1@4@2. Olavsbu til Fondsbu@oe@11-1-2009
3034602@unknown@formal@none@1@XP@2. Olavsbu to Fondsbu@@@@1@4@2. Olavsbu til Fondsbu@oe@11-1-2009
3034603@unknown@formal@none@1@XP@2. Olavsbu - Fondsbu@@@@1@4@2. Olavsbu til Fondsbu@oe@11-1-2009
3034611@unknown@formal@none@1@S@From Olavsbu there are two routes westward towards Skogadalsbøen, and both are good alternatives for those who want a shorter round tour than that I recommend.@@@@1@26@Fra Olavsbu går det to ruter vestover mot Skogadalsbøen, og begge er gode alternativer for dem som vil ha en kortere rundtur enn det jeg foreslår.@oe@11-1-2009
3034612@unknown@formal@none@1@S@From Olavsbu, there are two routes running west toward Skogadalsbøen, and both are good alternatives for those who prefer a shorter round trip than the one I suggest.@@@@1@28@Fra Olavsbu går det to ruter vestover mot Skogadalsbøen, og begge er gode alternativer for dem som vil ha en kortere rundtur enn det jeg foreslår.@oe@11-1-2009
3034613@unknown@formal@none@1@S@From Olavsbu two routes lead west to Skogadalsbøen, both of them nice options if you want a shorter loop than the suggested one.@@@@1@23@Fra Olavsbu går det to ruter vestover mot Skogadalsbøen, og begge er gode alternativer for dem som vil ha en kortere rundtur enn det jeg foreslår.@oe@11-1-2009
3034621@unknown@formal@none@1@S@If you want an even longer round tour, you can instead walk out Raudalen to Gjendebu and continue westwards to Fondsbu.@@@@1@21@Vil du ha en enda lengre rundtur, kan du isteden gå ut Raudalen til Gjendebu og så fortsette vestover til Fondsbu.@oe@11-1-2009
3034622@unknown@formal@none@1@S@If you want to have an even longer round trip, you may instead continue through Raudalen to Gjendebu and then continue west to Fondsbu.@@@@1@24@Vil du ha en enda lengre rundtur, kan du isteden gå ut Raudalen til Gjendebu og så fortsette vestover til Fondsbu.@oe@11-1-2009
3034623@unknown@formal@none@1@S@And if you want a longer one, you can follow Raudalen to Gjendebu and then west to Fondsbu.@@@@1@18@Vil du ha en enda lengre rundtur, kan du isteden gå ut Raudalen til Gjendebu og så fortsette vestover til Fondsbu.@oe@11-1-2009
3034631@unknown@formal@none@1@S@I recommend, however, a variant in between, that is, that you walk to Fondsbu and then go over to Skogadalsbøen.@@@@1@20@Jeg foreslår imidlertid varianten midt imellom, altså at du vandrer til Fondsbu og så går over til Skogadalsbøen.@oe@11-1-2009
3034632@unknown@formal@none@1@S@I suggest, however, an intermediate option, i.e. that you hike to Fondsbu and then go over to Skogadalsbøen.@@@@1@18@Jeg foreslår imidlertid varianten midt imellom, altså at du vandrer til Fondsbu og så går over til Skogadalsbøen.@oe@11-1-2009
3034633@unknown@formal@none@1@S@My suggestion is the intermediate one, that you hike to Fondsbu and then to Skogadalsbøen.@@@@1@15@Jeg foreslår imidlertid varianten midt imellom, altså at du vandrer til Fondsbu og så går over til Skogadalsbøen.@oe@11-1-2009
3034641@unknown@formal@none@1@S@The day's stretch over to Fondsbu runs along the feet of Mjølkedalstind, Sjogholstind, and Storegot, so if you have energy to spare, in any case, the latter two are handy for side trips on the way.@@@@1@36@Dagsetappen over til Fondsbu går langs føttene av Mjølkedalstind, Sjogholstind og Storegut, så har du overskudd, ligger i hvert fall de to siste lagelig til for en avstikker underveis.@oe@11-1-2009
3034642@unknown@formal@none@1@S@The day trek over to Fondsbu runs along the base of Mjølkedalstind, Sjogholstind and Storegut, so if you feel energetic, the latter two are conveniently located for a detour along the way.@@@@1@32@Dagsetappen over til Fondsbu går langs føttene av Mjølkedalstind, Sjogholstind og Storegut, så har du overskudd, ligger i hvert fall de to siste lagelig til for en avstikker underveis.@oe@11-1-2009
3034643@unknown@formal@none@1@S@The leg over to Fondsbu skirts the feet of Mjølkeholstind, Sjogholstind, and Storegut; so if you are up to it, the latter two, at any rate, make a nice side trip. The hike to Fondsbu is fairly undemanding, starting on rocky terrain to the gap north of Sjogholstind and continuing around the lake and through another gap before approaching Store Mjølkedalsvatnet, staying to the east of it, over another ridge, and then downhill to Fondsbu.@@@@1@75@Dagsetappen over til Fondsbu går langs føttene av Mjølkedalstind, Sjogholstind og Storegut, så har du overskudd, ligger i hvert fall de to siste lagelig til for en avstikker underveis.@oe@11-1-2009
3034651@unknown@formal@none@1@S@Besides, the route to Fondsbu is relatively easy.@@@@1@8@For øvrig er ruta til Fondsbu ganske grei.@oe@11-1-2009
3034652@unknown@formal@none@1@S@Moreover, the route to Fondsbu is quite easy.@@@@1@8@For øvrig er ruta til Fondsbu ganske grei.@oe@11-1-2009
3034653@unknown@formal@none@1@S@The leg over to Fondsbu skirts the feet of Mjølkeholstind, Sjogholstind, and Storegut; so if you are up to it, the latter two, at any rate, make a nice side trip. The hike to Fondsbu is fairly undemanding, starting on rocky terrain to the gap north of Sjogholstind and continuing around the lake and through another gap before approaching Store Mjølkedalsvatnet, staying to the east of it, over another ridge, and then downhill to Fondsbu.@@@@1@75@For øvrig er ruta til Fondsbu ganske grei.@oe@11-1-2009
3034661@unknown@formal@none@1@S@First through a little talus in terrain up to the gap north of Sjogholstind.@@@@1@14@Først i litt uret lende fram til skaret nord for Sjogholstind.@oe@11-1-2009
3034662@unknown@formal@none@1@S@There is a little rocky terrain up to the gorge north of Sjogholstind.@@@@1@13@Først i litt uret lende fram til skaret nord for Sjogholstind.@oe@11-1-2009
3034663@unknown@formal@none@1@S@The leg over to Fondsbu skirts the feet of Mjølkeholstind, Sjogholstind, and Storegut; so if you are up to it, the latter two, at any rate, make a nice side trip. The hike to Fondsbu is fairly undemanding, starting on rocky terrain to the gap north of Sjogholstind and continuing around the lake and through another gap before approaching Store Mjølkedalsvatnet, staying to the east of it, over another ridge, and then downhill to Fondsbu.@@@@1@75@Først i litt uret lende fram til skaret nord for Sjogholstind.@oe@11-1-2009
3034671@unknown@formal@none@1@S@Then around the lake and through another gap, before it heads on towards Store Mjølkedalsvatnet.@@@@1@15@Deretter rundt vannet og over nok et skar, før det går utover mot store Mjølkedalsvatnet.@oe@11-1-2009
3034672@unknown@formal@none@1@S@After that, you round the lake and go over yet another gorge, before heading out toward the large Mjølkedalsvatnet.@@@@1@19@Deretter rundt vannet og over nok et skar, før det går utover mot store Mjølkedalsvatnet.@oe@11-1-2009
3034673@unknown@formal@none@1@S@The leg over to Fondsbu skirts the feet of Mjølkeholstind, Sjogholstind, and Storegut; so if you are up to it, the latter two, at any rate, make a nice side trip. The hike to Fondsbu is fairly undemanding, starting on rocky terrain to the gap north of Sjogholstind and continuing around the lake and through another gap before approaching Store Mjølkedalsvatnet, staying to the east of it, over another ridge, and then downhill to Fondsbu.@@@@1@75@Deretter rundt vannet og over nok et skar, før det går utover mot store Mjølkedalsvatnet.@oe@11-1-2009
3034681@unknown@formal@none@1@S@Along the east shore of that lake, over yet another ridge and then downhill towards Fondsbu.@@@@1@16@Langs østbredden av dette, over nok en rygg og deretter utfor mot Fondsbu.@oe@11-1-2009
3034682@unknown@formal@none@1@S@Along the eastern shore of this, over yet another ridge and then downhill toward Fondsbu.@@@@1@15@Langs østbredden av dette, over nok en rygg og deretter utfor mot Fondsbu.@oe@11-1-2009
3034683@unknown@formal@none@1@S@The leg over to Fondsbu skirts the feet of Mjølkeholstind, Sjogholstind, and Storegut; so if you are up to it, the latter two, at any rate, make a nice side trip. The hike to Fondsbu is fairly undemanding, starting on rocky terrain to the gap north of Sjogholstind and continuing around the lake and through another gap before approaching Store Mjølkedalsvatnet, staying to the east of it, over another ridge, and then downhill to Fondsbu.@@@@1@75@Langs østbredden av dette, over nok en rygg og deretter utfor mot Fondsbu.@oe@11-1-2009
3034701@unknown@formal@none@1@XP@3. Fondsbu to Skogadalsbøen@@@@1@4@3. Fondsbu til Skogadalsbøen@oe@11-1-2009
3034702@unknown@formal@none@1@XP@3. Fondsbu to Skogadalsbøen@@@@1@4@3. Fondsbu til Skogadalsbøen@oe@11-1-2009
3034703@unknown@formal@none@1@XP@3. Fondsbu - Skogadalsbøen@@@@1@4@3. Fondsbu til Skogadalsbøen@oe@11-1-2009
3034711@unknown@formal@none@1@S@The next day's stretch is longer than the previous two, and there are several optional routes.@@@@1@16@Neste dagsetappe er noe lengre enn de to foregående, og det fins flere mulige ruter.@oe@11-1-2009
3034712@unknown@formal@none@1@S@The next day's leg is a little longer than the two previous ones, and there are several possible routes.@@@@1@19@Neste dagsetappe er noe lengre enn de to foregående, og det fins flere mulige ruter.@oe@11-1-2009
3034713@unknown@formal@none@1@S@The next leg is longer than the two previous ones, but there are alternatives.@@@@1@14@Neste dagsetappe er noe lengre enn de to foregående, og det fins flere mulige ruter.@oe@11-1-2009
3034721@unknown@formal@none@1@S@I recommend that you hike over Sløtafjellet and Uradalen; it's a varied and fine hike.@@@@1@15@Jeg foreslår at du tar turen over Sløtafjellet og Uradalen, det er en avvekslende og fin tur.@oe@11-1-2009
3034722@unknown@formal@none@1@S@I suggest that you make the trip over Sløtafjellet and Uradalen; this is a varied and pleasant trip.@@@@1@18@Jeg foreslår at du tar turen over Sløtafjellet og Uradalen, det er en avvekslende og fin tur.@oe@11-1-2009
3034723@unknown@formal@none@1@S@My suggestion is that you go over Sløtafjellet and through Uradalen; it is a nicely varied hike.@@@@1@17@Jeg foreslår at du tar turen over Sløtafjellet og Uradalen, det er en avvekslende og fin tur.@oe@11-1-2009
3034731@unknown@formal@none@1@S@Here, as well, the day starts with an uphill; it's fine as a warm-up.@@@@1@14@Også her starter dagen med stigning, det er fint for å få blodomløpet i sving.@oe@11-1-2009
3034732@unknown@formal@none@1@S@The day begins uphill here also; it is good to get the blood circulating.@@@@1@14@Også her starter dagen med stigning, det er fint for å få blodomløpet i sving.@oe@11-1-2009
3034733@unknown@formal@none@1@S@The day again starts with a climb fit to get your circulation going.@@@@1@13@Også her starter dagen med stigning, det er fint for å få blodomløpet i sving.@oe@11-1-2009
3034741@unknown@formal@none@1@S@Kvitevatnet is passed in its west side.@@@@1@7@Kvitevatnet passeres på vestsiden.@oe@11-1-2009
3034742@unknown@formal@none@1@S@Kvitevatnet is passed on the western side.@@@@1@7@Kvitevatnet passeres på vestsiden.@oe@11-1-2009
3034743@unknown@formal@none@1@S@Kvitevatnet is skirted to the west.@@@@1@6@Kvitevatnet passeres på vestsiden.@oe@11-1-2009
3034751@unknown@formal@none@1@S@An alternative route to Skogadalsbøen goes over Uranosbreen and Skogadalsbreen, and this route (that of course isn't on the map) starts along the east side of Kvitevatnet.@@@@1@27@En alternativ rute til Skogadalsbøen går over Uranosbreen og Skogadalsbreen, og den traseen (som selvfølgelig ikke står på kartet) starter langs østsiden av Kvitevatnet.@oe@11-1-2009
3034752@unknown@formal@none@1@S@An alternative route to Skogadalsbøen goes over Uranosbreen and Skogadalsbreen, and this line (which of course is not on the map) begins along the eastern side of Kvitevatnet.@@@@1@28@En alternativ rute til Skogadalsbøen går over Uranosbreen og Skogadalsbreen, og den traseen (som selvfølgelig ikke står på kartet) starter langs østsiden av Kvitevatnet.@oe@11-1-2009
3034753@unknown@formal@none@1@S@An alternate route to Skogadalsbøen runs over Uranosbreen and Skogadalsbreen, and this route (not indicated on the map) starts along the east side of Kvitevatnet and requires glacier skills.@@@@1@29@En alternativ rute til Skogadalsbøen går over Uranosbreen og Skogadalsbreen, og den traseen (som selvfølgelig ikke står på kartet) starter langs østsiden av Kvitevatnet.@oe@11-1-2009
3034761@unknown@formal@none@1@S@The hike requires glacier skills.@@@@1@5@Turen krever brekunnskap.@oe@11-1-2009
3034762@unknown@formal@none@1@S@The trip requires glacier hiking skills.@@@@1@6@Turen krever brekunnskap.@oe@11-1-2009
3034763@unknown@formal@none@1@S@An alternate route to Skogadalsbøen runs over Uranosbreen and Skogadalsbreen, and this route (not indicated on the map) starts along the east side of Kvitevatnet and requires glacier skills.@@@@1@29@Turen krever brekunnskap.@oe@11-1-2009
3034771@unknown@formal@none@1@S@We continue towards Uradalsvatnet, and in the outlet where you should be prepared to wade a bit, as you must also to cross the river from Kvitevatnet.@@@@1@27@Vi fortsetter over mot Uradalsvatnet, og i oset der må du regne med å vade litt, det må du forresten i elva fra Kvitevatnet også.@oe@11-1-2009
3034772@unknown@formal@none@1@S@We continue over toward Uradalsvatnet, and at the outlet, you should expect some wading; you will have to wade in the river from Kvitevatnet, as well.@@@@1@26@Vi fortsetter over mot Uradalsvatnet, og i oset der må du regne med å vade litt, det må du forresten i elva fra Kvitevatnet også.@oe@11-1-2009
3034773@unknown@formal@none@1@S@Continuing toward Uradalsvatnet, you have to expect a bit of wading both in the river from Kvitevatnet and at the outlet of Uradalsvatnet.@@@@1@23@Vi fortsetter over mot Uradalsvatnet, og i oset der må du regne med å vade litt, det må du forresten i elva fra Kvitevatnet også.@oe@11-1-2009
3034781@unknown@formal@none@1@S@The route continues along the west shore of Uradalsvatnet and then in a steady uphill towards the saddle to Uradalen itself.@@@@1@21@Ruta fortsetter langs vestbredden av Uradalsvatnet og så i jevn stigning opp mot skaret over til selve Uradalen.@oe@11-1-2009
3034782@unknown@formal@none@1@S@The route continues along the western shore of Uradalsvatnet and then steadily uphill toward the gorge across to Uradalen itself.@@@@1@20@Ruta fortsetter langs vestbredden av Uradalsvatnet og så i jevn stigning opp mot skaret over til selve Uradalen.@oe@11-1-2009
3034783@unknown@formal@none@1@S@The trail skirts its western shore, gradually climbing to the gap and into Uradalen proper.@@@@1@15@Ruta fortsetter langs vestbredden av Uradalsvatnet og så i jevn stigning opp mot skaret over til selve Uradalen.@oe@11-1-2009
3034791@unknown@formal@none@1@S@There, to compensate, it is more level onward, but the valley is aptly named, so you should reckon on walking over many stones, particularly toward the end where the trail crosses Storura.@@@@1@32@Der går det til gjengjeld mye utover, men dalen har fått navnet sitt med rette, så du må regne med å vandre over mye stein, særlig på slutten hvor stien krysser Storura.@oe@11-1-2009
3034792@unknown@formal@none@1@S@Here, on the other hand, there is a lot of even terrain, but the valley has been named appropriately, so you should expect to hike across a lot of stony ground, especially toward the end, when the path crosses Storura.@@@@1@40@Der går det til gjengjeld mye utover, men dalen har fått navnet sitt med rette, så du må regne med å vandre over mye stein, særlig på slutten hvor stien krysser Storura.@oe@11-1-2009
3034793@unknown@formal@none@1@S@Here it is mostly downhill, but in this aptly named "Scree Valley" you have to expect some tricky footing, especially when you cross Storura (Big Slide).@@@@1@26@Der går det til gjengjeld mye utover, men dalen har fått navnet sitt med rette, så du må regne med å vandre over mye stein, særlig på slutten hvor stien krysser Storura.@oe@11-1-2009
3034801@unknown@formal@none@1@S@From there, it's a steeper downhill and down to the lush Utladalen and on to Skogadalsbøen.@@@@1@16@Derfra går det brattere utfor og ned i den frodige Utladalen og fram til Skogadalsbøen.@oe@11-1-2009
3034802@unknown@formal@none@1@S@From there, the descent is steeper down into lush Utladalen and out to Skogadalsbøen.@@@@1@14@Derfra går det brattere utfor og ned i den frodige Utladalen og fram til Skogadalsbøen.@oe@11-1-2009
3034803@unknown@formal@none@1@S@The trail then drops down into the green Utladalen and along to Skogadalsbøen.@@@@1@13@Derfra går det brattere utfor og ned i den frodige Utladalen og fram til Skogadalsbøen.@oe@11-1-2009
3034821@unknown@formal@none@1@XP@4. Skogadalsbøen to Krossbu/Sognefjellhytta@@@@1@4@4. Skogadalsbøen til Krossbu/Sognefjellhytta@oe@11-1-2009
3034822@unknown@formal@none@1@XP@4. Skogadalsbøen to Krossbu/Sognefjellhytta@@@@1@4@4. Skogadalsbøen til Krossbu/Sognefjellhytta@oe@11-1-2009
3034823@unknown@formal@none@1@XP@4. Skogadalsbøen - Krossbu/Sognefjellhytta@@@@1@4@4. Skogadalsbøen til Krossbu/Sognefjellhytta@oe@11-1-2009
3034831@unknown@formal@none@1@S@See the description in Hike 3b.@@@@1@6@Se beskrivelse i Tur 3b.@oe@11-1-2009
3034832@unknown@formal@none@1@S@See description in Trip 3b.@@@@1@5@Se beskrivelse i Tur 3b.@oe@11-1-2009
3034833@unknown@formal@none@1@S@See Trip 3b.@@@@1@3@Se beskrivelse i Tur 3b.@oe@11-1-2009
3034851@unknown@formal@none@1@XP@5. Krossbu/Sognefjellhytta to Leirvassbu over Smørstabbreen@@@@1@6@5. Krossbu/Sognefjellhytta til Leirvassbu over Smørstabbreen@oe@11-1-2009
3034852@unknown@formal@none@1@XP@5. Krossbu/Sognefjellhytta to Leirvassbu over Smørstabbreen@@@@1@6@5. Krossbu/Sognefjellhytta til Leirvassbu over Smørstabbreen@oe@11-1-2009
3034853@unknown@formal@none@1@XP@5. Krossbu/Sognefjellhytta - Leirvassbu Across Smørstabbreen@@@@1@6@5. Krossbu/Sognefjellhytta til Leirvassbu over Smørstabbreen@oe@11-1-2009
3034861@unknown@formal@none@1@S@Every morning at about 09.30 in the summer season from early July to mid august, a guide starts from Krossbu or Sognefjellhytta to take hikers eastwards over Smørstabbreen.@@@@1@28@Hver morgen ca. kl. 09.30, i sommersesongen fra primo juli til medio august, starter en fører fra Krossbu eller Sognefjellhytta som tar med turister østover Smørstabbreen.@oe@11-1-2009
3034862@unknown@formal@none@1@S@Every morning at about 9:30 a.m. during the summer season from the beginning of July until mid-August, a guide sets out from Leirvassbu taking tourists west across Smørstabbreen.@@@@1@28@Hver morgen ca. kl. 09.30, i sommersesongen fra primo juli til medio august, starter en fører fra Krossbu eller Sognefjellhytta som tar med turister østover Smørstabbreen.@oe@11-1-2009
3034863@unknown@formal@none@1@S@At about 9:30 a.m. every day from early July to the middle of August a glacier guide leaves Krossbu or Sognefjellhytta with hikers going east on Smørstabbreen.@@@@1@27@Hver morgen ca. kl. 09.30, i sommersesongen fra primo juli til medio august, starter en fører fra Krossbu eller Sognefjellhytta som tar med turister østover Smørstabbreen.@oe@11-1-2009
3034871@unknown@formal@none@1@S@At the same time, a guide starts from Leirvassbu and takes hikers westwards over the glacier.@@@@1@16@Samtidig starter en fører fra Leirvassbu som tar med seg turister vestover breen.@oe@11-1-2009
3034872@unknown@formal@none@1@S@At the same time, a guide starts out from Krossbu or Sognefjellhytta taking tourists east across the glacier.@@@@1@18@Samtidig starter en fører fra Leirvassbu som tar med seg turister vestover breen.@oe@11-1-2009
3034873@unknown@formal@none@1@S@At the same time a guide leaves Leirvassbu with a group going west across the glacier.@@@@1@16@Samtidig starter en fører fra Leirvassbu som tar med seg turister vestover breen.@oe@11-1-2009
3034881@unknown@formal@none@1@S@You can book the hike at all three lodges the previous evening.@@@@1@12@Du melder deg på turen på alle de tre hyttene kvelden før.@oe@11-1-2009
3034882@unknown@formal@none@1@S@You may register for the trip at all three lodges the evening before.@@@@1@13@Du melder deg på turen på alle de tre hyttene kvelden før.@oe@11-1-2009
3034883@unknown@formal@none@1@S@At all three huts you have to sign up the previous evening.@@@@1@12@Du melder deg på turen på alle de tre hyttene kvelden før.@oe@11-1-2009
3034891@unknown@formal@none@1@S@Following a guide across the glacier is a splendid alternative for more than those who lack glacier skills; neither is it particularly expensive.@@@@1@23@Å følge en fører over breen er et flott alternativ for flere enn dem som mangler breerfaring, ikke er det særlig dyrt heller.@oe@11-1-2009
3034892@unknown@formal@none@1@S@Following a guide across the glacier is a good alternative for hikers other than those lacking glacier hiking experience, and it is not very expensive, either.@@@@1@26@Å følge en fører over breen er et flott alternativ for flere enn dem som mangler breerfaring, ikke er det særlig dyrt heller.@oe@11-1-2009
3034893@unknown@formal@none@1@S@Joining a group is a nice option even if not strictly needed, and it is quite reasonable.@@@@1@17@Å følge en fører over breen er et flott alternativ for flere enn dem som mangler breerfaring, ikke er det særlig dyrt heller.@oe@11-1-2009
3034901@unknown@formal@none@1@S@The guide carries rope, crampons, and the relevant safety equipment.@@@@1@10@Føreren har med tau, brodder og nødvendig sikringsutstyr.@oe@11-1-2009
3034902@unknown@formal@none@1@S@The guide has rope, crampons and necessary safety equipment.@@@@1@9@Føreren har med tau, brodder og nødvendig sikringsutstyr.@oe@11-1-2009
3034903@unknown@formal@none@1@S@The guide brings ropes, crampons, and other equipment.@@@@1@8@Føreren har med tau, brodder og nødvendig sikringsutstyr.@oe@11-1-2009
3034911@unknown@formal@none@1@S@The route goes up to 1800 meters above sea level and is demanding in poor weather, so be extra careful to take along proper windproof clothing, rainwear and warm garments.@@@@1@30@Ruta går opp i 1800 m o.h., og er krevende i dårlig vær, så vær ekstra nøye med å ha med skikkelig vindtøy, regntøy og varme plagg.@oe@11-1-2009
3034912@unknown@formal@none@1@S@The route goes up to 1800 meters above sea level and is challenging in poor weather, so be extra particular about bringing proper wind clothing, rain wear and warm garments.@@@@1@30@Ruta går opp i 1800 m o.h., og er krevende i dårlig vær, så vær ekstra nøye med å ha med skikkelig vindtøy, regntøy og varme plagg.@oe@11-1-2009
3034913@unknown@formal@none@1@S@The route reaches 5900 feet and is tough in bad weather. Be extra careful to bring clothing sure to keep wind and rain out and warmth in.@@@@1@27@Ruta går opp i 1800 m o.h., og er krevende i dårlig vær, så vær ekstra nøye med å ha med skikkelig vindtøy, regntøy og varme plagg.@oe@11-1-2009
3034921@unknown@formal@none@1@S@From the west side, the hike goes up the glacier, usually on the north side of Bøverbreen, and then onwards south of Kalven and towards Storebjørn.@@@@1@26@Fra vestsiden går turen opp på breen vanligvis på nordsiden av Bøverbreen, og så videre sør for Kalven, og mot Storebjørn.@oe@11-1-2009
3034922@unknown@formal@none@1@S@From the west side, the hike goes up onto the glacier, usually on the northern side of Bøverbreen, and then further south of Kalven and toward Storebjørn.@@@@1@27@Fra vestsiden går turen opp på breen vanligvis på nordsiden av Bøverbreen, og så videre sør for Kalven, og mot Storebjørn.@oe@11-1-2009
3034923@unknown@formal@none@1@S@From the west the route normally goes to the north of Bøverbreen, south of Kalven, toward Storebjørn, before the icefall down to Sandelvbreen, across it, and slightly uphill to cross Surtningsbreen.@@@@1@31@Fra vestsiden går turen opp på breen vanligvis på nordsiden av Bøverbreen, og så videre sør for Kalven, og mot Storebjørn.@oe@11-1-2009
3034931@unknown@formal@none@1@S@From there, it goes down the icefall down towards Sandelvbreen, over it and then slightly up towards and then across Surtningsbreen.@@@@1@21@Derfra går det utfor brefallet ned mot Sandelvbreen, over denne og så litt opp mot Surtningsbreen som krysses.@oe@11-1-2009
3034932@unknown@formal@none@1@S@From there, it goes downhill on the glacier toward Sandelvbreen, across it and then a little upward again toward Surtningsbreen and across it.@@@@1@23@Derfra går det utfor brefallet ned mot Sandelvbreen, over denne og så litt opp mot Surtningsbreen som krysses.@oe@11-1-2009
3034933@unknown@formal@none@1@S@From the west the route normally goes to the north of Bøverbreen, south of Kalven, toward Storebjørn, before the icefall down to Sandelvbreen, across it, and slightly uphill to cross Surtningsbreen.@@@@1@31@Derfra går det utfor brefallet ned mot Sandelvbreen, over denne og så litt opp mot Surtningsbreen som krysses.@oe@11-1-2009
3034941@unknown@formal@none@1@S@This glacier is fairly steep, so here you should be particularly cautious when the snow is hard.@@@@1@17@Den breen er ganske bratt, så her må du være ekstra forsiktig når snøen er hard.@oe@11-1-2009
3034942@unknown@formal@none@1@S@The glacier is quite steep, so here you need to be extra careful when the snow is hard.@@@@1@18@Den breen er ganske bratt, så her må du være ekstra forsiktig når snøen er hard.@oe@11-1-2009
3034943@unknown@formal@none@1@S@This glacier is fairly steep, so you need to take care if the snow is hard.@@@@1@16@Den breen er ganske bratt, så her må du være ekstra forsiktig når snøen er hard.@oe@11-1-2009
3034951@unknown@formal@none@1@S@From the saddle between Surtningstind and Stetind, there's a trail westwards and down into Gravdalen.@@@@1@15@Fra Skaret mellom Surtningstind og Stetind går det sti vestover og ned i Gravdalen.@oe@11-1-2009
3034952@unknown@formal@none@1@S@From Skaret between Surtningstind and Stetind, there is a path running west and down into Gravdalen.@@@@1@16@Fra Skaret mellom Surtningstind og Stetind går det sti vestover og ned i Gravdalen.@oe@11-1-2009
3034953@unknown@formal@none@1@S@From the saddle between Surtningstind and Stetind a trail runs west and down into Gravdalen.@@@@1@15@Fra Skaret mellom Surtningstind og Stetind går det sti vestover og ned i Gravdalen.@oe@11-1-2009
3034961@unknown@formal@none@1@S@For the last few kilometers to Leirvassbu, you can either walk the old haul road in the valley, or walk along a trail that runs more or less parallel with the road.@@@@1@32@De siste kilometerne fram til Leirvassbu kan du enten gå på den gamle anleggsveien i dalen, eller langs en sti som går mer eller mindre parallelt med veien.@oe@11-1-2009
3034962@unknown@formal@none@1@S@The final kilometers to Leirvassbu may be hiked either on the old service road in the valley, or along a path that runs more or less parallel with the road.@@@@1@30@De siste kilometerne fram til Leirvassbu kan du enten gå på den gamle anleggsveien i dalen, eller langs en sti som går mer eller mindre parallelt med veien.@oe@11-1-2009
3034963@unknown@formal@none@1@S@The last few miles to Leirvassbu you can follow the valley's old service road or a trail that runs roughly parallel to it.@@@@1@23@De siste kilometerne fram til Leirvassbu kan du enten gå på den gamle anleggsveien i dalen, eller langs en sti som går mer eller mindre parallelt med veien.@oe@11-1-2009
3034981@unknown@formal@none@1@XP@Hikes around Olavsbu@@@@1@3@Turer rundt Olavsbu@oe@11-1-2009
3034982@unknown@formal@none@1@XP@Trips around Olavsbu@@@@1@3@Turer rundt Olavsbu@oe@11-1-2009
3034983@unknown@formal@none@1@XP@Hikes around Olavsbu@@@@1@3@Turer rundt Olavsbu@oe@11-1-2009
3034991@unknown@formal@none@1@S@In addition to the hikes in brochure 2, mention should be made of a couple of other choice summits that are fine hike destinations around Olavsbu.@@@@1@26@I tillegg til turene i hefte 2 bør det nevnes et par andre kremtopper som er fine turmål rundt Olavsbu.@oe@11-1-2009
3034992@unknown@formal@none@1@S@In addition to the trips in pamphlet 2, a couple other high points should be mentioned as excellent destinations around Olavsbu.@@@@1@21@I tillegg til turene i hefte 2 bør det nevnes et par andre kremtopper som er fine turmål rundt Olavsbu.@oe@11-1-2009
3034993@unknown@formal@none@1@S@A couple of hikes in the Olavsbu vicinity (besides those in Booklet 2) should be mentioned.@@@@1@16@I tillegg til turene i hefte 2 bør det nevnes et par andre kremtopper som er fine turmål rundt Olavsbu.@oe@11-1-2009
3035001@unknown@formal@none@1@S@Mjølkedalstind is an obvious choice.@@@@1@5@Mjølkedalstind er et opplagt valg.@oe@11-1-2009
3035002@unknown@formal@none@1@S@Mjøkedalstind is an obvious choice.@@@@1@5@Mjølkedalstind er et opplagt valg.@oe@11-1-2009
3035003@unknown@formal@none@1@S@Mjølkedalstind is an obvious choice.@@@@1@5@Mjølkedalstind er et opplagt valg.@oe@11-1-2009
3035011@unknown@formal@none@1@S@It was climbed as early as 1881 by William C. Slingsby and Johannes Vigdal, and they characterized it as one of Norway's most graceful peaks.@@@@1@25@Den ble besteget allerede i 1881 av William C. Slingsby og Johannes Vigdal, og de karakteriserte den som en av Norges mest grasiøse tinder.@oe@11-1-2009
3035012@unknown@formal@none@1@S@It was conquered already in 1881 by William C. Slingsby and Johannes Vigdal, and they characterized it as one of Norway's most gracious peaks.@@@@1@24@Den ble besteget allerede i 1881 av William C. Slingsby og Johannes Vigdal, og de karakteriserte den som en av Norges mest grasiøse tinder.@oe@11-1-2009
3035013@unknown@formal@none@1@S@William C. Slingsby and Johannes Vigdal climbed it in 1881, describing it as one of Norway's most graceful peaks.@@@@1@19@Den ble besteget allerede i 1881 av William C. Slingsby og Johannes Vigdal, og de karakteriserte den som en av Norges mest grasiøse tinder.@oe@11-1-2009
3035021@unknown@formal@none@1@S@The summit is exposed, particularly the last part of the ridge, and the hike up the ridge is steep, but with caution it's a manageable hike for most mountain hikers.@@@@1@30@Toppen er luftig, særlig den siste biten av eggen, og turen opp til eggen er bratt, men med forsiktighet er det en overkommelig tur for de fleste fjellvandrere.@oe@11-1-2009
3035022@unknown@formal@none@1@S@The summit is breezy, especially the last portion of the ridge and the trip up to the ridge is steep, but if you are careful, it is a feasible trip for most mountain hikers.@@@@1@34@Toppen er luftig, særlig den siste biten av eggen, og turen opp til eggen er bratt, men med forsiktighet er det en overkommelig tur for de fleste fjellvandrere.@oe@11-1-2009
3035023@unknown@formal@none@1@S@The summit is exposed, especially the last bit, and the trail is steep to the edge, but with caution most hikers will find the trip quite manageable.@@@@1@27@Toppen er luftig, særlig den siste biten av eggen, og turen opp til eggen er bratt, men med forsiktighet er det en overkommelig tur for de fleste fjellvandrere.@oe@11-1-2009
3035031@unknown@formal@none@1@S@The other peak that I will call your attention to is Austre Raudalstind.@@@@1@13@Den andre toppen jeg vil fremheve, er Austre Raudalstind.@oe@11-1-2009
3035032@unknown@formal@none@1@S@The other peak I want to emphasize is Austre Raudalstind.@@@@1@10@Den andre toppen jeg vil fremheve, er Austre Raudalstind.@oe@11-1-2009
3035033@unknown@formal@none@1@S@The second peak I want to mention is Austre Raudalstind.@@@@1@10@Den andre toppen jeg vil fremheve, er Austre Raudalstind.@oe@11-1-2009
3035041@unknown@formal@none@1@S@It's most easily ascended from its north side.@@@@1@8@Den bestiges lettest fra nordsiden.@oe@11-1-2009
3035042@unknown@formal@none@1@S@It is accessed most easily from the north side.@@@@1@9@Den bestiges lettest fra nordsiden.@oe@11-1-2009
3035043@unknown@formal@none@1@S@It is best climbed from the north, so you need to get to Raudalsbandet to traverse Simledalsbandet to the ridge west of the summit before going for the cairn at the top.@@@@1@32@Den bestiges lettest fra nordsiden.@oe@11-1-2009
3035051@unknown@formal@none@1@S@Hence, you have to go up on Raudalsbandet and over Simledalsbandet and from there up on the ridge east of the summit before you head toward the summit cairn.@@@@1@29@Du må derfor opp på Raudalsbandet og over Simledalsbandet og derfra opp på ryggen vest for toppen før du setter kursen mot toppvarden.@oe@11-1-2009
3035052@unknown@formal@none@1@S@You will have to go up to Raudalsbandet and across Simledalsbandet and from there up the ridge west of the peak before you set course toward the summit marker.@@@@1@29@Du må derfor opp på Raudalsbandet og over Simledalsbandet og derfra opp på ryggen vest for toppen før du setter kursen mot toppvarden.@oe@11-1-2009
3035053@unknown@formal@none@1@S@It is best climbed from the north, so you need to get to Raudalsbandet to traverse Simledalsbandet to the ridge west of the summit before going for the cairn at the top.@@@@1@32@Du må derfor opp på Raudalsbandet og over Simledalsbandet og derfra opp på ryggen vest for toppen før du setter kursen mot toppvarden.@oe@11-1-2009
3035071@unknown@formal@none@1@XP@Many hikes around Leirvassbu@@@@1@4@Mange turer rundt Leirvassbu@oe@11-1-2009
3035072@unknown@formal@none@1@XP@Many Trips Around Leirvassbu@@@@1@4@Mange turer rundt Leirvassbu@oe@11-1-2009
3035073@unknown@formal@none@1@XP@Plenty of Hikes from Leirvassbu@@@@1@5@Mange turer rundt Leirvassbu@oe@11-1-2009
3035081@unknown@formal@none@1@S@For those who want a summit tour in Jotunheimen, there's hardly a lodge that is so advantageously located for collecting two thousanders than Leirvassbu.@@@@1@24@For dem som vil på topptur i Jotunheimen, finnes det knapt noen hytte som ligger så fordelaktig til med tanke på å samle totusenmetere som Leirvassbu.@oe@11-1-2009
3035082@unknown@formal@none@1@S@For those who want to do the summits in Jotunheimen, there is scarcely another lodge that is so conveniently located in terms of two thousand-meter peaks than Leirvassbu.@@@@1@28@For dem som vil på topptur i Jotunheimen, finnes det knapt noen hytte som ligger så fordelaktig til med tanke på å samle totusenmetere som Leirvassbu.@oe@11-1-2009
3035083@unknown@formal@none@1@S@Peak-baggers in Jotunheimen can hardly find a better hut for doing 6500-footers (or 2000-meters).@@@@1@14@For dem som vil på topptur i Jotunheimen, finnes det knapt noen hytte som ligger så fordelaktig til med tanke på å samle totusenmetere som Leirvassbu.@oe@11-1-2009
3035091@unknown@formal@none@1@S@Around the lodge there's a myriad of peaks and ridges with options for traverses and climbing of all classes of climbing difficulty.@@@@1@22@Rundt hytta er det et sant mylder av tinder og egger med muligheter for traverser og klyving i alle vanskelighetsgrader.@oe@11-1-2009
3035092@unknown@formal@none@1@S@All around the lodge, there is a veritable multitude of peaks and crests offering opportunities for scaling and climbing at all levels of difficulty.@@@@1@24@Rundt hytta er det et sant mylder av tinder og egger med muligheter for traverser og klyving i alle vanskelighetsgrader.@oe@11-1-2009
3035093@unknown@formal@none@1@S@There is a multitude of peaks and ridges with possibilities for any grade of difficulty in traverses and climbs.@@@@1@19@Rundt hytta er det et sant mylder av tinder og egger med muligheter for traverser og klyving i alle vanskelighetsgrader.@oe@11-1-2009
3035101@unknown@formal@none@1@S@Here you need only take one of the good guide books that have recently been published, pack your rucksack and leg it.@@@@1@22@Her er det bare å ta for seg en av de flotte førerbøkene som er utgitt de senere årene, snøre sekken og ta beina fatt.@oe@11-1-2009
3035102@unknown@formal@none@1@S@All you need to do is consult one of the good guide books that have been published in recent years, lace up your rucksack and get going.@@@@1@27@Her er det bare å ta for seg en av de flotte førerbøkene som er utgitt de senere årene, snøre sekken og ta beina fatt.@oe@11-1-2009
3035103@unknown@formal@none@1@S@You need only study the map and recent guidebooks, stuff your pack, and start moving.@@@@1@15@Her er det bare å ta for seg en av de flotte førerbøkene som er utgitt de senere årene, snøre sekken og ta beina fatt.@oe@11-1-2009
3035111@unknown@formal@none@1@S@The significant hike destinations are obvious.@@@@1@6@Det viktigste turmålet gir seg selv.@oe@11-1-2009
3035112@unknown@formal@none@1@S@The most important destinations are obvious.@@@@1@6@Det viktigste turmålet gir seg selv.@oe@11-1-2009
3035113@unknown@formal@none@1@S@The main target is given.@@@@1@5@Det viktigste turmålet gir seg selv.@oe@11-1-2009
3035121@unknown@formal@none@1@S@Kyrkja's characteristic profile towers over Leirvassbu, and the hike to the summit is nigh obligatory for all who stay at the lodge.@@@@1@22@Kyrkjas karakteristiske profil ruver over Leirvassbu, og turen til topps er nesten obligatorisk for alle dem som bor på hytta.@oe@11-1-2009
3035122@unknown@formal@none@1@S@Kyrkja's characteristic profile towers over Leirvassbu, and the trip to the top is almost mandatory for anyone who stays at the lodge.@@@@1@22@Kyrkjas karakteristiske profil ruver over Leirvassbu, og turen til topps er nesten obligatorisk for alle dem som bor på hytta.@oe@11-1-2009
3035123@unknown@formal@none@1@S@Kyrkja's characteristic profile towers over Leirvassbu, and getting to the top is well near obligatory for anyone staying at the hut.@@@@1@21@Kyrkjas karakteristiske profil ruver over Leirvassbu, og turen til topps er nesten obligatorisk for alle dem som bor på hytta.@oe@11-1-2009
3035131@unknown@formal@none@1@S@The normal route goes up from the south, and is fairly easy, though exposed.@@@@1@14@Normalveien går opp fra sør, og er ganske enkel, men luftig.@oe@11-1-2009
3035132@unknown@formal@none@1@S@The normal way up goes from the south and is quite easy, but breezy.@@@@1@14@Normalveien går opp fra sør, og er ganske enkel, men luftig.@oe@11-1-2009
3035133@unknown@formal@none@1@S@The usual approach is from the south and is easy but exposed.@@@@1@12@Normalveien går opp fra sør, og er ganske enkel, men luftig.@oe@11-1-2009
3035141@unknown@formal@none@1@S@The route first goes up a broad ridge that is covered by rough talus.@@@@1@14@Ruta går først opp en bred egg som er dekket av grov ur.@oe@11-1-2009
3035142@unknown@formal@none@1@S@The route first runs up over a broad crest that is covered with rough rocky scree.@@@@1@16@Ruta går først opp en bred egg som er dekket av grov ur.@oe@11-1-2009
3035143@unknown@formal@none@1@S@It starts along a wide, scree-covered ridge.@@@@1@7@Ruta går først opp en bred egg som er dekket av grov ur.@oe@11-1-2009
3035151@unknown@formal@none@1@S@The uppermost hundred meters of the ridge are quite steep and narrow.@@@@1@12@De øverste hundre meterne av eggen er ganske bratte og smale.@oe@11-1-2009
3035152@unknown@formal@none@1@S@The uppermost hundred meters here are very steep and narrow.@@@@1@10@De øverste hundre meterne av eggen er ganske bratte og smale.@oe@11-1-2009
3035153@unknown@formal@none@1@S@The top 300 feet of the crest is steep and narrow.@@@@1@11@De øverste hundre meterne av eggen er ganske bratte og smale.@oe@11-1-2009
3035161@unknown@formal@none@1@S@If you want to climb more, you need only choose, as here beckon Raudalstindar, Høgevagltindar, Visbretindar and Urdadalstindar - to name a few.@@@@1@23@Vil du klyve mer, er det bare å velge, her lokker både Raudalstindar, Høgevagltindar, Visbretindar og Urdadalstindar - for å nevne noen.@oe@11-1-2009
3035162@unknown@formal@none@1@S@If you want to climb more, the choice is yours: Raudalstindar, Høgevagltindar, Visbretindar and Urdadalstindar - just to mention a few - are all here to tempt you.@@@@1@28@Vil du klyve mer, er det bare å velge, her lokker både Raudalstindar, Høgevagltindar, Visbretindar og Urdadalstindar - for å nevne noen.@oe@11-1-2009
3035163@unknown@formal@none@1@S@If you want more climbing, have your pick: Raudalstindane, Høgvagltindane, Visbretindane, and Uradalstindane, to mention a few.@@@@1@17@Vil du klyve mer, er det bare å velge, her lokker både Raudalstindar, Høgevagltindar, Visbretindar og Urdadalstindar - for å nevne noen.@oe@11-1-2009
3035171@unknown@formal@none@1@S@For glacier hikers, the selection is equally great.@@@@1@8@For brevandrere er også utvalget stort.@oe@11-1-2009
3035172@unknown@formal@none@1@S@For glacier hikers, choices are also plentiful.@@@@1@7@For brevandrere er også utvalget stort.@oe@11-1-2009
3035173@unknown@formal@none@1@S@For glacier lovers the choices are also many.@@@@1@8@For brevandrere er også utvalget stort.@oe@11-1-2009
3035181@unknown@formal@none@1@S@Understandable, then, that DNT chose this lodge when it began to arrange so-called Alpine courses - both glacier hiking and climbing at the same time - in the late 1980s.@@@@1@30@Ikke rart at valget falt på denne hytta da DNT skulle begynne å arrangere såkalte alpinkurs - både brevandring og klatring samtidig - på slutten av 1980-tallet.@oe@11-1-2009
3035182@unknown@formal@none@1@S@It is no wonder the choice fell on this lodge when DNT was to begin arranging their so-called alpine courses - both glacier hiking and climbing at the same time - toward the end of the 1980's.@@@@1@37@Ikke rart at valget falt på denne hytta da DNT skulle begynne å arrangere såkalte alpinkurs - både brevandring og klatring samtidig - på slutten av 1980-tallet.@oe@11-1-2009
3035183@unknown@formal@none@1@S@No wonder this was the hut chosen for DNT's so-called alpine workshops - combining glacier travel and climbing - in the late 1980s.@@@@1@23@Ikke rart at valget falt på denne hytta da DNT skulle begynne å arrangere såkalte alpinkurs - både brevandring og klatring samtidig - på slutten av 1980-tallet.@oe@11-1-2009
3035191@unknown@formal@none@1@S@Northward towards the Galdhøpiggmassivet there are several small, but challenging glaciers.@@@@1@11@Nordover mot Galdhøpiggmassivet finnes det en serie små, men spennende breer.@oe@11-1-2009
3035192@unknown@formal@none@1@S@North toward the Galdhøpiggen massif, there are a series of small but interesting glaciers.@@@@1@14@Nordover mot Galdhøpiggmassivet finnes det en serie små, men spennende breer.@oe@11-1-2009
3035193@unknown@formal@none@1@S@Going north toward Galdhøpiggen there are several small but interesting glaciers.@@@@1@11@Nordover mot Galdhøpiggmassivet finnes det en serie små, men spennende breer.@oe@11-1-2009
3035201@unknown@formal@none@1@S@At Easter time it's a really festive tour to go from Leirvassbu via Visdalen, over several of these glaciers, and then around Galdhøpiggen through Porten and continue on to Juvasshytta.@@@@1@30@I påsken er det en skikkelig festtur å gå fra Leirvassbu, via Visdalen og over en rekke av disse breene, og så runde Galdhøpiggen gjennom Porten og fortsette ned til Juvasshytta.@oe@11-1-2009
3035202@unknown@formal@none@1@S@At Easter, a really festive outing is to go from Leirvassbu, via Visdalen and across a number of these glaciers, and then around Galdhøpiggen through Porten and on down to Juvasshytta.@@@@1@31@I påsken er det en skikkelig festtur å gå fra Leirvassbu, via Visdalen og over en rekke av disse breene, og så runde Galdhøpiggen gjennom Porten og fortsette ned til Juvasshytta.@oe@11-1-2009
3035203@unknown@formal@none@1@S@At Easter a great trip runs from Leirvassbu via Visdalen across a number of these glaciers, rounding Galdhøpiggen through Porten down to Juvasshytta.@@@@1@23@I påsken er det en skikkelig festtur å gå fra Leirvassbu, via Visdalen og over en rekke av disse breene, og så runde Galdhøpiggen gjennom Porten og fortsette ned til Juvasshytta.@oe@11-1-2009
3035211@unknown@formal@none@1@S@The route formerly was marked with branches.@@@@1@7@Tidligere var denne ruta kvistet.@oe@11-1-2009
3035212@unknown@formal@none@1@S@In the past, this route was marked with sticks.@@@@1@9@Tidligere var denne ruta kvistet.@oe@11-1-2009
3035213@unknown@formal@none@1@S@This route used to be marked.@@@@1@6@Tidligere var denne ruta kvistet.@oe@11-1-2009
3035221@unknown@formal@none@1@S@On the west side, it's first and foremost the Store Smørstabbreen that attracts glacier hikers.@@@@1@15@På vestsiden er det først og fremst den store Smørstabbreen som lokker brevandrerne.@oe@11-1-2009
3035222@unknown@formal@none@1@S@On the western side, it is primarily mighty Smørstabbreen that entices glacier hikers.@@@@1@13@På vestsiden er det først og fremst den store Smørstabbreen som lokker brevandrerne.@oe@11-1-2009
3035223@unknown@formal@none@1@S@To the west it is primarily the large Smørstabbreen that attracts glacier enthusiasts.@@@@1@13@På vestsiden er det først og fremst den store Smørstabbreen som lokker brevandrerne.@oe@11-1-2009
3035231@unknown@formal@none@1@S@Here go guides throughout summer.@@@@1@5@Her går det fører hele sommeren.@oe@11-1-2009
3035232@unknown@formal@none@1@S@There are guided trips here all summer.@@@@1@7@Her går det fører hele sommeren.@oe@11-1-2009
3035233@unknown@formal@none@1@S@It has guides all summer, being a nice alternative not only for those in dire need of a guide.@@@@1@19@Her går det fører hele sommeren.@oe@11-1-2009
3035241@unknown@formal@none@1@S@It's a fine alternative for more than those who lack glacier skills and therefore must follow a guide.@@@@1@18@Det er et flott alternativ for flere enn dem som mangler breerfaring og derfor må følge føreren.@oe@11-1-2009
3035242@unknown@formal@none@1@S@This is a fine alternative for everyone, not just those who lack glacier skills and need to follow a guide.@@@@1@20@Det er et flott alternativ for flere enn dem som mangler breerfaring og derfor må følge føreren.@oe@11-1-2009
3035243@unknown@formal@none@1@S@It has guides all summer, being a nice alternative not only for those in dire need of a guide.@@@@1@19@Det er et flott alternativ for flere enn dem som mangler breerfaring og derfor må følge føreren.@oe@11-1-2009
3035251@unknown@formal@none@1@S@Additionally, there are fish in Liervann and a stimulating geological trail down on Slethamn.@@@@1@14@I tillegg finnes det fisk i Leirvann og en spennende geologisk sti nede på Slethamn.@oe@11-1-2009
3035252@unknown@formal@none@1@S@In addition, there is fishing in Leirvann, as well as an interesting geological trail down to Slethamn.@@@@1@17@I tillegg finnes det fisk i Leirvann og en spennende geologisk sti nede på Slethamn.@oe@11-1-2009
3035253@unknown@formal@none@1@S@There is fish in Leirvatnet, and down at Slethamn there is a geology trail, so you will find things to do at Leirvassbu even when the weather is not gorgeous.@@@@1@30@I tillegg finnes det fisk i Leirvann og en spennende geologisk sti nede på Slethamn.@oe@11-1-2009
3035261@unknown@formal@none@1@S@In other words, you don't need sun from a cloudless sky to find shining tours in the area around Leirvassbu.@@@@1@20@En trenger med andre ord ikke sol fra skyfri himmel for å finne strålende turer i området rundt Leirvassbu.@oe@11-1-2009
3035262@unknown@formal@none@1@S@In other words, one doesn't have to have sunshine and blue skies to take worthwhile trips in the area around Leirvassbu.@@@@1@21@En trenger med andre ord ikke sol fra skyfri himmel for å finne strålende turer i området rundt Leirvassbu.@oe@11-1-2009
3035263@unknown@formal@none@1@S@There is fish in Leirvatnet, and down at Slethamn there is a geology trail, so you will find things to do at Leirvassbu even when the weather is not gorgeous.@@@@1@30@En trenger med andre ord ikke sol fra skyfri himmel for å finne strålende turer i området rundt Leirvassbu.@oe@11-1-2009
3035281@unknown@formal@none@1@XP@To Langeskavltind from Fondsbu@@@@1@4@Til Langeskavltind fra Fondsbu@oe@11-1-2009
3035282@unknown@formal@none@1@XP@To Langeskavltind from Fondsbu@@@@1@4@Til Langeskavltind fra Fondsbu@oe@11-1-2009
3035283@unknown@formal@none@1@XP@Langeskavltind from Fondsbu@@@@1@3@Til Langeskavltind fra Fondsbu@oe@11-1-2009
3035291@unknown@formal@none@1@S@In brochure 2 there are recommendations for day hikes around Fondsbu, but the map of the most splendid hike is covered only in this brochure, namely the hike to Langeskavltind.@@@@1@30@I hefte 2 vil du finne noen forslag til dagsturer rundt Fondsbu, men kartet over den flotteste turen dekkes kun av dette heftet, nemlig turen til Langeskavltind.@oe@11-1-2009
3035292@unknown@formal@none@1@S@In pamphlet 2 you will find several suggestions for day trips around Fondsbu, but the map for the best trip is covered only by this pamphlet, namely a trip to Langeskavltind.@@@@1@31@I hefte 2 vil du finne noen forslag til dagsturer rundt Fondsbu, men kartet over den flotteste turen dekkes kun av dette heftet, nemlig turen til Langeskavltind.@oe@11-1-2009
3035293@unknown@formal@none@1@S@In Booklet 2 you will find suggestions for day hikes around Fondsbu; but the map of the finest hike is only included in this booklet, namely the trip to Langeskavltind.@@@@1@30@I hefte 2 vil du finne noen forslag til dagsturer rundt Fondsbu, men kartet over den flotteste turen dekkes kun av dette heftet, nemlig turen til Langeskavltind.@oe@11-1-2009
3035301@unknown@formal@none@1@S@It starts by following the marked route towards Olavsbu to the place where it leaves the shore of Store Mjølkedalsvatnet at the foot of the mighty Storegut.@@@@1@27@Den starter med å følge den merkede ruta mot Olavsbu til stedet hvor den forlater bredden av store Mjølkedalsvatnet ved foten av mektige Storegut.@oe@11-1-2009
3035302@unknown@formal@none@1@S@It begins by following the marked trail toward Olavsbu to the place where it leaves the shoreline of Mjølkedalsvatnet at the foot of mighty Storegut.@@@@1@25@Den starter med å følge den merkede ruta mot Olavsbu til stedet hvor den forlater bredden av store Mjølkedalsvatnet ved foten av mektige Storegut.@oe@11-1-2009
3035303@unknown@formal@none@1@S@It starts by following the marked trail to Olavsbu to where it leaves the shore of Store Mjølkedalsvatnet at the base of mighty Storegut (a peak best climbed from the back near Øvre Mjølkedalstjørnet).@@@@1@34@Den starter med å følge den merkede ruta mot Olavsbu til stedet hvor den forlater bredden av store Mjølkedalsvatnet ved foten av mektige Storegut.@oe@11-1-2009
3035311@unknown@formal@none@1@S@(By the way, this summit you can attain easiest from the rear side via Øvre Mjølkedalstjørnet.)@@@@1@16@(Den toppen når du forresten lettest fra baksiden ved øvre Mjølkedalstjørnet.)@oe@11-1-2009
3035312@unknown@formal@none@1@S@(You reach the summit most easily from the backside at the upper Mjøkedal pond.)@@@@1@14@(Den toppen når du forresten lettest fra baksiden ved øvre Mjølkedalstjørnet.)@oe@11-1-2009
3035313@unknown@formal@none@1@S@It starts by following the marked trail to Olavsbu to where it leaves the shore of Store Mjølkedalsvatnet at the base of mighty Storegut (a peak best climbed from the back near Øvre Mjølkedalstjørnet).@@@@1@34@(Den toppen når du forresten lettest fra baksiden ved øvre Mjølkedalstjørnet.)@oe@11-1-2009
3035321@unknown@formal@none@1@S@Continue around Store Mjølkedalsvatnet and up the icefall on Mjølkedalsbreen (you should be proficient on glaciers and have the relevant equipment).@@@@1@21@Fortsett rundt store Mjølkedalsvatnet og opp brefallet på Mjølkedalsbreen (du må altså ha kunnskap om breer og nødvendig utstyr).@oe@11-1-2009
3035322@unknown@formal@none@1@S@Continue around the larger Mjølkedalsvatnet and up the surface of Mjølkedalsbreen (you must also have knowledge about glacier hiking and the necessary equipment).@@@@1@23@Fortsett rundt store Mjølkedalsvatnet og opp brefallet på Mjølkedalsbreen (du må altså ha kunnskap om breer og nødvendig utstyr).@oe@11-1-2009
3035323@unknown@formal@none@1@S@Continue around Store Mjølkedalsvatnet and up the icefall of Mjølkedalsbreen, for which you need the necessary skills and equipment.@@@@1@19@Fortsett rundt store Mjølkedalsvatnet og opp brefallet på Mjølkedalsbreen (du må altså ha kunnskap om breer og nødvendig utstyr).@oe@11-1-2009
3035331@unknown@formal@none@1@S@Thereafter, both Langeskavltind and Uraknatten lie handy to go to.@@@@1@10@Deretter ligger både Langeskavltind og Uraknatten lagelig til for besøk.@oe@11-1-2009
3035332@unknown@formal@none@1@S@After that, both Langeskavltind and Uraknatten are conveniently located for a visit.@@@@1@12@Deretter ligger både Langeskavltind og Uraknatten lagelig til for besøk.@oe@11-1-2009
3035333@unknown@formal@none@1@S@Then Langeskavltind and Uraknatten are within reach, not to mention their big brother, Uranostind, at 7075 feet.@@@@1@17@Deretter ligger både Langeskavltind og Uraknatten lagelig til for besøk.@oe@11-1-2009
3035341@unknown@formal@none@1@S@Not to mention the big brother itself, Uranostind at 2157 meters.@@@@1@11@For ikke å snakke om selve storebror Uranostind på 2157 meter.@oe@11-1-2009
3035342@unknown@formal@none@1@S@Not to mention big brother himself, Uranostind, 2157 meters.@@@@1@9@For ikke å snakke om selve storebror Uranostind på 2157 meter.@oe@11-1-2009
3035343@unknown@formal@none@1@S@Then Langeskavltind and Uraknatten are within reach, not to mention their big brother, Uranostind, at 7075 feet.@@@@1@17@For ikke å snakke om selve storebror Uranostind på 2157 meter.@oe@11-1-2009
3035351@unknown@formal@none@1@S@On the homeward hike you can go over Langeskavlen, so you will have had a little round tour.@@@@1@18@Hjemturen kan du ta over Langeskavlen, da har du fått litt av en rundtur.@oe@11-1-2009
3035352@unknown@formal@none@1@S@The return trip may be made over Langeskavlen, and you will have completed a memorable round trip.@@@@1@17@Hjemturen kan du ta over Langeskavlen, da har du fått litt av en rundtur.@oe@11-1-2009
3035353@unknown@formal@none@1@S@You can return over Langeskavlen, making this quite a tour.@@@@1@10@Hjemturen kan du ta over Langeskavlen, da har du fått litt av en rundtur.@oe@11-1-2009
3035361@unknown@formal@none@1@S@If you're not so ambitious or lack glacier skills, I recommend that you go around Mjølkedalsvatnet on the narrow tongue in the northwest and follow the river downward again towards Bygdin.@@@@1@31@Hvis du ikke er så ambisiøs eller mangler brekunnskap, foreslår jeg at du runder Mjølkedalsvatnet på den smale tangen i nordvest og følger elven nedover mot Bygdin igjen.@oe@11-1-2009
3035362@unknown@formal@none@1@S@If you are not so ambitious or lack glacier hiking skills, I suggest that you go around Mjølkedalsvatnet on the narrow tongue of land to the northwest and follow the river down toward Bygdin.@@@@1@34@Hvis du ikke er så ambisiøs eller mangler brekunnskap, foreslår jeg at du runder Mjølkedalsvatnet på den smale tangen i nordvest og følger elven nedover mot Bygdin igjen.@oe@11-1-2009
3035363@unknown@formal@none@1@S@If you are not that ambitious or lack glacier skills, my suggestion is that you skirt Mjølkedalsvatnet on the small tongue to the northwest and follow the river down to Bygdin again.@@@@1@32@Hvis du ikke er så ambisiøs eller mangler brekunnskap, foreslår jeg at du runder Mjølkedalsvatnet på den smale tangen i nordvest og følger elven nedover mot Bygdin igjen.@oe@11-1-2009
3035381@unknown@formal@none@1@XP@Lengths@@@@1@1@Lengder@oe@11-1-2009
3035382@unknown@formal@none@1@XP@Length@@@@1@1@Lengder@oe@11-1-2009
3035383@unknown@formal@none@1@XP@Distances@@@@1@1@Lengder@oe@11-1-2009
3035391@unknown@formal@none@1@@Olavsbu - Leirvassbu, 4 hours@@@@0@5@Olavsbu - Leirvassbu, 4 t.@oe@11-1-2009
3035392@unknown@formal@none@1@@Olavsbu - Leirvassbu, 4 hrs.@@@@0@5@Olavsbu - Leirvassbu, 4 t.@oe@11-1-2009
3035393@unknown@formal@none@1@@Olavsbu - Leirvassbu, 4 h.@@@@0@5@Olavsbu - Leirvassbu, 4 t.@oe@11-1-2009
3035401@unknown@formal@none@1@@Olavsbu - Skogadalsbøen (through Skogadalen), 6 hours@@@@0@7@Olavsbu - Skogadalsbøen (gjennom Skogadalen), 6 t.@oe@11-1-2009
3035402@unknown@formal@none@1@@Olavsbu - Skogadalsbøen (through Skogadalen), 6 hrs.@@@@0@7@Olavsbu - Skogadalsbøen (gjennom Skogadalen), 6 t.@oe@11-1-2009
3035403@unknown@formal@none@1@@Olavsbu - Skogadalsbøen (through Skogadalen), 6 h.@@@@0@7@Olavsbu - Skogadalsbøen (gjennom Skogadalen), 6 t.@oe@11-1-2009
3035411@unknown@formal@none@1@@Olavsbu - Skogadalsbøen (through Raudalen), 6 hours@@@@0@7@Olavsbu - Skogadalsbøen (gjennom Raudalen), 6 t.@oe@11-1-2009
3035412@unknown@formal@none@1@@Olavsbu - Skogadalsbøen (through Raudalen), 6 hrs.@@@@0@7@Olavsbu - Skogadalsbøen (gjennom Raudalen), 6 t.@oe@11-1-2009
3035413@unknown@formal@none@1@@Olavsbu - Skogadalsbøen (through Raudalen), 6 h.@@@@0@7@Olavsbu - Skogadalsbøen (gjennom Raudalen), 6 t.@oe@11-1-2009
3035421@unknown@formal@none@1@@Olavsbu - Fondsbu, 5 hours@@@@0@5@Olavsbu - Fondsbu, 5 t.@oe@11-1-2009
3035422@unknown@formal@none@1@@Olavsbu - Fondsbu, 5 hrs.@@@@0@5@Olavsbu - Fondsbu, 5 t.@oe@11-1-2009
3035423@unknown@formal@none@1@@Olavsbu - Fondsbu, 5 h.@@@@0@5@Olavsbu - Fondsbu, 5 t.@oe@11-1-2009
3035431@unknown@formal@none@1@@Fondsbu - Skogadalsbøen, through Uradalen, 7 hours@@@@0@7@Fondsbu - Skogadalsbøen, gjennom Uradalen, 7 t.@oe@11-1-2009
3035432@unknown@formal@none@1@@Fondsbu - Skogadalsbøen, through Uradalen, 7 hrs.@@@@0@7@Fondsbu - Skogadalsbøen, gjennom Uradalen, 7 t.@oe@11-1-2009
3035433@unknown@formal@none@1@@Fondsbu - Skogadalsbøen, through Uradalen, 7 h.@@@@0@7@Fondsbu - Skogadalsbøen, gjennom Uradalen, 7 t.@oe@11-1-2009
3035441@unknown@formal@none@1@@Skogadalsbøen - Sognefjellhytta/Krossbu, 5 hours@@@@0@5@Skogadalsbøen - Sognefjellhytta/Krossbu, 5 t.@oe@11-1-2009
3035442@unknown@formal@none@1@@Skogadalsbøen - Sognefjellhytta/Krossbu, 5 hrs.@@@@0@5@Skogadalsbøen - Sognefjellhytta/Krossbu, 5 t.@oe@11-1-2009
3035443@unknown@formal@none@1@@Skogadalsbøen - Sognefjellhytta/Krossbu, 5 h.@@@@0@5@Skogadalsbøen - Sognefjellhytta/Krossbu, 5 t.@oe@11-1-2009
3035451@unknown@formal@none@1@@Krossbu/Sognefjellhytta - Smørstabbreen - Leirvassbu, 6 hours@@@@0@7@Krossbu/Sognefjellhytta - Smørstabbreen - Leirvassbu, 6 t.@oe@11-1-2009
3035452@unknown@formal@none@1@@Krossbu/Sognefjellhytta - Smørstabbreen - Leirvassbu, 6 hrs.@@@@0@7@Krossbu/Sognefjellhytta - Smørstabbreen - Leirvassbu, 6 t.@oe@11-1-2009
3035453@unknown@formal@none@1@@Krossbu/Sognefjellhytta - Smørstabbreen - Leirvassbu, 6 h.@@@@0@7@Krossbu/Sognefjellhytta - Smørstabbreen - Leirvassbu, 6 t.@oe@11-1-2009
3035471@unknown@formal@none@1@XP@Lodgings@@@@1@1@Overnattingssteder@oe@11-1-2009
3035472@unknown@formal@none@1@XP@Overnight Accommodations@@@@1@2@Overnattingssteder@oe@11-1-2009
3035473@unknown@formal@none@1@XP@Lodging@@@@1@1@Overnattingssteder@oe@11-1-2009
3035481@unknown@formal@none@1@XP@Leirvassbu, Olavsbu, Fondsbu, Skogadalsbøen, Krossbu, and Sognefjellhytta.@@@@1@7@Leirvassbu, Olavsbu, Fondsbu, Skogadalsbøen, Krossbu og Sognefjellhytta.@oe@11-1-2009
3035482@unknown@formal@none@1@XP@Leirvassbu, Olavsbu, Fondsbu, Skogadalsbøen, Krossbu and Sognefjellhytta.@@@@1@7@Leirvassbu, Olavsbu, Fondsbu, Skogadalsbøen, Krossbu og Sognefjellhytta.@oe@11-1-2009
3035483@unknown@formal@none@1@XP@Leirvassbu, Olavsbu, Fondsbu, Skogadalsbøen, Krossbu, and Sognefjellhytta.@@@@1@7@Leirvassbu, Olavsbu, Fondsbu, Skogadalsbøen, Krossbu og Sognefjellhytta.@oe@11-1-2009
3040011@unknown@formal@none@1@XP@Juvasshytta@@@@1@1@Juvasshytta@oe@11-1-2009
3040012@unknown@formal@none@1@XP@Jusvasshytta@@@@1@1@Juvasshytta@oe@11-1-2009
3040013@unknown@formal@none@1@XP@Juvasshytta@@@@1@1@Juvasshytta@oe@11-1-2009
3040021@unknown@formal@none@1@XP@Neighbor of Galdhøpiggen@@@@1@3@Naboen til Galdhøpiggen@oe@11-1-2009
3040022@unknown@formal@none@1@XP@Galdhøpiggen's Neighbor@@@@1@2@Naboen til Galdhøpiggen@oe@11-1-2009
3040023@unknown@formal@none@1@XP@Neighbour to Galdhøpiggen@@@@1@3@Naboen til Galdhøpiggen@oe@11-1-2009
3040041@unknown@formal@none@1@S@In 1874, 24 years after the first ascent, Knud O. Vole, a cotter under Røisheim, started guiding on Galdhøpiggen.@@@@1@19@I 1874, 24 år etter førstebestigningen, begynte Knud O. Vole, husmann under Røisheim, som fører på Galdhøpiggen.@oe@11-1-2009
3040042@unknown@formal@none@1@S@In 1874, 24 years after the first ascent, Knud O. Vole, a smallholder from Røisheim, started as a mountain guide at Galdhøpiggen.@@@@1@22@I 1874, 24 år etter førstebestigningen, begynte Knud O. Vole, husmann under Røisheim, som fører på Galdhøpiggen.@oe@11-1-2009
3040043@unknown@formal@none@1@S@In 1874, 24 years after the first ascent of Norway's highest mountain, Knud O. Vole, a tenant farmer under Røisheim, became a Galdhøpiggen guide, soon gaining a reputation as both friendly and dependable.@@@@1@33@I 1874, 24 år etter førstebestigningen, begynte Knud O. Vole, husmann under Røisheim, som fører på Galdhøpiggen.@oe@11-1-2009
3040051@unknown@formal@none@1@S@He quickly gained a reputation as a friendly and capable companion.@@@@1@11@Han vant seg raskt et navn som en hyggelig og dyktig følgesvenn.@oe@11-1-2009
3040052@unknown@formal@none@1@S@He quickly made a name for himself as a congenial and skillful escort.@@@@1@13@Han vant seg raskt et navn som en hyggelig og dyktig følgesvenn.@oe@11-1-2009
3040053@unknown@formal@none@1@S@In 1874, 24 years after the first ascent of Norway's highest mountain, Knud O. Vole, a tenant farmer under Røisheim, became a Galdhøpiggen guide, soon gaining a reputation as both friendly and dependable.@@@@1@33@Han vant seg raskt et navn som en hyggelig og dyktig følgesvenn.@oe@11-1-2009
3040061@unknown@formal@none@1@S@To attain the summit in a day hike from Røisheim in Bøverdalen, it usually was necessary to start at 4 a.m., and the return often was correspondingly late.@@@@1@28@For å rekke toppen på dagstur fra Røisheim i Bøverdalen var det gjerne nødvendig med start kl. 4 om morgenen, og tilbakekomsten ble ofte tilsvarende sen.@oe@11-1-2009
3040062@unknown@formal@none@1@S@In order to reach the summit in the course of a day's outing from Røisheim in Bøverdalen, it was normally necessary to start out at 4 a.m., and the return home was often correspondingly as late.@@@@1@36@For å rekke toppen på dagstur fra Røisheim i Bøverdalen var det gjerne nødvendig med start kl. 4 om morgenen, og tilbakekomsten ble ofte tilsvarende sen.@oe@11-1-2009
3040063@unknown@formal@none@1@S@Getting to the top on a day trip from Røisheim in Bøverdalen usually called for a 4 a.m. start and a correspondingly late return.@@@@1@24@For å rekke toppen på dagstur fra Røisheim i Bøverdalen var det gjerne nødvendig med start kl. 4 om morgenen, og tilbakekomsten ble ofte tilsvarende sen.@oe@11-1-2009
3040071@unknown@formal@none@1@S@On his long, arduous tours up Galdhøpiggen, Knud most certainly often longed for lodgings on the way, and in September 1884 he and his son Ole began to build a stone hut at Juvvatnet.@@@@1@34@På sine lange, tunge turer opp på Galdhøpiggen savnet nok Knud mange ganger et overnattingssted underveis, og i september 1884 begynte han og sønnen Ole å bygge ei steinbu ved Juvvatnet.@oe@11-1-2009
3040072@unknown@formal@none@1@S@On his long, arduous trips to the top of Galdhøpiggen, Knud many times undoubtedly missed a place to spend the night along the way, and in September, 1884, he and his son Ole began construction of a stone shelter at Juvvatnet.@@@@1@41@På sine lange, tunge turer opp på Galdhøpiggen savnet nok Knud mange ganger et overnattingssted underveis, og i september 1884 begynte han og sønnen Ole å bygge ei steinbu ved Juvvatnet.@oe@11-1-2009
3040073@unknown@formal@none@1@S@No doubt Knud had many an occasion on his long, strenuous climbs of Galdhøpiggen to wish for shelter along the way; and in September 1884 he and his son Ole began building a stone hut by Juvvatnet.@@@@1@37@På sine lange, tunge turer opp på Galdhøpiggen savnet nok Knud mange ganger et overnattingssted underveis, og i september 1884 begynte han og sønnen Ole å bygge ei steinbu ved Juvvatnet.@oe@11-1-2009
3040081@unknown@formal@none@1@S@Building at one of Jotunheimen's most weather-beaten sites at 1840 meters above sea level must have been a tough job.@@@@1@20@Byggingen på en av Jotunheimens mest værutsatte tomter 1840 m o.h. må ha vært en tøff opplevelse.@oe@11-1-2009
3040082@unknown@formal@none@1@S@The construction on one of Jotunheimen's most exposed building sites 1840 meters above sea level must have been a rough experience.@@@@1@21@Byggingen på en av Jotunheimens mest værutsatte tomter 1840 m o.h. må ha vært en tøff opplevelse.@oe@11-1-2009
3040083@unknown@formal@none@1@S@Building above 6000 feet, on one of the most exposed sites in all of Jotunheimen, must have been quite a chore.@@@@1@21@Byggingen på en av Jotunheimens mest værutsatte tomter 1840 m o.h. må ha vært en tøff opplevelse.@oe@11-1-2009
3040091@unknown@formal@none@1@S@For instance, every evening Knud and Ole had to go all the way down to Raubergstulen at about 1000 meters above sea level to spend the night.@@@@1@27@Hver kveld måtte for eksempel Knud og Ole gå helt ned til Raubergstulen på ca. 1000 m o.h. for å overnatte!@oe@11-1-2009
3040092@unknown@formal@none@1@S@Each evening, for example, Knud and Ole had to go all the way down to Raubergstulen at approximately 1000 meters above sea level in order to spend the night!@@@@1@29@Hver kveld måtte for eksempel Knud og Ole gå helt ned til Raubergstulen på ca. 1000 m o.h. for å overnatte!@oe@11-1-2009
3040093@unknown@formal@none@1@S@Every day Knud and Ole had to return to Raubergstulen, at about 3000 feet, for the night!@@@@1@17@Hver kveld måtte for eksempel Knud og Ole gå helt ned til Raubergstulen på ca. 1000 m o.h. for å overnatte!@oe@11-1-2009
3040101@unknown@formal@none@1@S@The result, however, was good, and the stone cabin at Juvvatnet rapidly became popular.@@@@1@14@Resultatet ble imidlertid bra, og steinhytta ved Juvvatnet ble raskt populær.@oe@11-1-2009
3040102@unknown@formal@none@1@S@The result, however, was satisfactory, and the stone shelter at Juvvatnet rapidly became popular.@@@@1@14@Resultatet ble imidlertid bra, og steinhytta ved Juvvatnet ble raskt populær.@oe@11-1-2009
3040103@unknown@formal@none@1@S@But their work was a success, and the stone hut by Juvvatnet soon became popular.@@@@1@15@Resultatet ble imidlertid bra, og steinhytta ved Juvvatnet ble raskt populær.@oe@11-1-2009
3040111@unknown@formal@none@1@S@In the summer of 1885, some 80 people stayed at the cabin, and traffic increased steadily.@@@@1@16@Sommeren 1885 var det 80 personer som besøkte hytta, og trafikken til hytta økte jevnt og trutt.@oe@11-1-2009
3040112@unknown@formal@none@1@S@During the summer of 1885, 80 people visited the shelter, and traffic to the hut steadily increased.@@@@1@17@Sommeren 1885 var det 80 personer som besøkte hytta, og trafikken til hytta økte jevnt og trutt.@oe@11-1-2009
3040113@unknown@formal@none@1@S@In the summer of 1885 eighty people visited it, and the traffic increased steadily.@@@@1@14@Sommeren 1885 var det 80 personer som besøkte hytta, og trafikken til hytta økte jevnt og trutt.@oe@11-1-2009
3040121@unknown@formal@none@1@S@The five bunks in the first cabin were too few, and Knud built out several times.@@@@1@16@De fem sengene i den første hytta ble for få, og Knud bygget på flere ganger.@oe@11-1-2009
3040122@unknown@formal@none@1@S@The five beds in the first hut proved insufficient, and Knud expanded the shelter several times.@@@@1@16@De fem sengene i den første hytta ble for få, og Knud bygget på flere ganger.@oe@11-1-2009
3040123@unknown@formal@none@1@S@The five beds in the original hut became inadequate, and Knud built on several times, as did his son Knut K. and his wife Rønnaug after taking over in 1914.@@@@1@30@De fem sengene i den første hytta ble for få, og Knud bygget på flere ganger.@oe@11-1-2009
3040131@unknown@formal@none@1@S@His son, Knut K., and his wife Rønnaug continued to build when in 1914 they took over the responsibility.@@@@1@19@Sønnen Knut K. og hans kone Rønnaug fortsatte å bygge da de i 1914 overtok ansvaret.@oe@11-1-2009
3040132@unknown@formal@none@1@S@A son, Knut K., and his wife Rønnhaug continued expansion when they took over responsibility in 1914.@@@@1@17@Sønnen Knut K. og hans kone Rønnaug fortsatte å bygge da de i 1914 overtok ansvaret.@oe@11-1-2009
3040133@unknown@formal@none@1@S@The five beds in the original hut became inadequate, and Knud built on several times, as did his son Knut K. and his wife Rønnaug after taking over in 1914.@@@@1@30@Sønnen Knut K. og hans kone Rønnaug fortsatte å bygge da de i 1914 overtok ansvaret.@oe@11-1-2009
3040141@unknown@formal@none@1@S@They expanded Juvassytta several times, built a road to Juvvatnet and put in electricity and a telephone.@@@@1@17@De utvidet Juvasshytta flere ganger, bygget vei til Juvvatnet, og skaffet strøm og telefon.@oe@11-1-2009
3040142@unknown@formal@none@1@S@They expanded Juvasshytta several times, built a path to Juvvatnet, and installed electricity and a telephone.@@@@1@16@De utvidet Juvasshytta flere ganger, bygget vei til Juvvatnet, og skaffet strøm og telefon.@oe@11-1-2009
3040143@unknown@formal@none@1@S@They also built a road to Juvvatnet and got electricity and telephone service.@@@@1@13@De utvidet Juvasshytta flere ganger, bygget vei til Juvvatnet, og skaffet strøm og telefon.@oe@11-1-2009
3040151@unknown@formal@none@1@S@In 1956, their daughters Ragnhild and Tore took over the helm.@@@@1@11@I 1956 overtok døtrene Ragnhild og Tora roret.@oe@11-1-2009
3040152@unknown@formal@none@1@S@In 1956, their daughters Ragnhild and Tora took the helm.@@@@1@10@I 1956 overtok døtrene Ragnhild og Tora roret.@oe@11-1-2009
3040153@unknown@formal@none@1@S@In 1956 their daughters Ragnhild and Tora took over, continuing the additions to Juvasshytta, the latest in 1994.@@@@1@18@I 1956 overtok døtrene Ragnhild og Tora roret.@oe@11-1-2009
3040161@unknown@formal@none@1@S@In their time there also has been much building at Juvasshytta, last in 1994.@@@@1@14@I deres tid har det også blitt bygget mye på Juvasshytta, senest i 1994.@oe@11-1-2009
3040162@unknown@formal@none@1@S@During their time, much was built at Juvasshytta, most recently in 1994.@@@@1@12@I deres tid har det også blitt bygget mye på Juvasshytta, senest i 1994.@oe@11-1-2009
3040163@unknown@formal@none@1@S@In 1956 their daughters Ragnhild and Tora took over, continuing the additions to Juvasshytta, the latest in 1994.@@@@1@18@I deres tid har det også blitt bygget mye på Juvasshytta, senest i 1994.@oe@11-1-2009
3040171@unknown@formal@none@1@S@All the expansions through the years have resulted in a long and oddly shaped building seen from the outside, but indoors the various stages merge into each other in a pleasing manner.@@@@1@32@På grunn av alle utvidelsene opp gjennom årene er det blitt en ganske langstrakt og rar bygning å se på utenfra, men innendørs glir de forskjellige epokene over i hverandre på en utmerket måte.@oe@11-1-2009
3040172@unknown@formal@none@1@S@Because of all of the expansions up through the years, the building has become rather elongated and strange in appearance from the outside, but on the inside, the various periods blend perfectly into one another.@@@@1@35@På grunn av alle utvidelsene opp gjennom årene er det blitt en ganske langstrakt og rar bygning å se på utenfra, men innendørs glir de forskjellige epokene over i hverandre på en utmerket måte.@oe@11-1-2009
3040173@unknown@formal@none@1@S@All the additions made during the years have turned this into a long, strange-looking structure seen from the outside, but indoors the styles from different periods blend together nicely.@@@@1@29@På grunn av alle utvidelsene opp gjennom årene er det blitt en ganske langstrakt og rar bygning å se på utenfra, men innendørs glir de forskjellige epokene over i hverandre på en utmerket måte.@oe@11-1-2009
3040181@unknown@formal@none@1@S@And it's not difficult to see that hikers enjoy the place.@@@@1@11@Og at turfolket trives her, er det ikke vanskelig å forstå.@oe@11-1-2009
3040182@unknown@formal@none@1@S@The fact that hikers enjoy themselves here is not hard to understand.@@@@1@12@Og at turfolket trives her, er det ikke vanskelig å forstå.@oe@11-1-2009
3040183@unknown@formal@none@1@S@It is very understandable that hikers enjoy it here.@@@@1@9@Og at turfolket trives her, er det ikke vanskelig å forstå.@oe@11-1-2009
3040191@unknown@formal@none@1@S@Going to Galdhøpiggen has become recreation; often Juvasshytta's glacier guides lead 200-300 people to the summit on a good day in high season, and many of them preferably stay at Juvasshytta.@@@@1@31@Det har blitt en folkesport å besøke Galdhøpiggen, ofte loser Juvasshyttas breførere 200-300 personer til topps på en god dag i høysesongen, og svært mange av dem vil gjerne overnatte på Juvasshytta.@oe@11-1-2009
3040192@unknown@formal@none@1@S@It has become a popular sport to visit Galdhøpiggen; the Juvasshytta's glacier guides often escort from 200-300 people to the summit on a good day during peak season, and very many of them want to spend the night at Juvasshytta.@@@@1@40@Det har blitt en folkesport å besøke Galdhøpiggen, ofte loser Juvasshyttas breførere 200-300 personer til topps på en god dag i høysesongen, og svært mange av dem vil gjerne overnatte på Juvasshytta.@oe@11-1-2009
3040193@unknown@formal@none@1@S@Climbing Galdhøpiggen has become a popular activity, so on a busy day Juvasshytta guides may take two or three hundred people to the top, and many of them spend the night at the hut.@@@@1@34@Det har blitt en folkesport å besøke Galdhøpiggen, ofte loser Juvasshyttas breførere 200-300 personer til topps på en god dag i høysesongen, og svært mange av dem vil gjerne overnatte på Juvasshytta.@oe@11-1-2009
3040201@unknown@formal@none@1@S@But Galdhøpiggen is far from the only reason for staying at the lodge at Juvvatnet.@@@@1@15@Men Galdhøpiggen er langtfra eneste grunn til å besøke hytta ved Juvvatnet.@oe@11-1-2009
3040202@unknown@formal@none@1@S@But Galdhøpiggen is far from the only reason to visit the lodge at Juvvatnet.@@@@1@14@Men Galdhøpiggen er langtfra eneste grunn til å besøke hytta ved Juvvatnet.@oe@11-1-2009
3040203@unknown@formal@none@1@S@But Galdhøpiggen is by no means the only reason to visit the hut by Juvvatnet.@@@@1@15@Men Galdhøpiggen er langtfra eneste grunn til å besøke hytta ved Juvvatnet.@oe@11-1-2009
3040211@unknown@formal@none@1@S@In summer, many hike up from the valley to try the skiing on Veslegjuvbreen a good kilometer from Juvasshytta.@@@@1@19@Om sommeren tar mange turen opp fra dalen for å prøve skiene på Veslegjuvbreen en drøy kilometer fra Juvasshytta.@oe@11-1-2009
3040212@unknown@formal@none@1@S@During the summertime, many take the trip up from the valley in order to try out their skis on the Veslegjuv glacier a little over one kilometer from Juvasshytta.@@@@1@29@Om sommeren tar mange turen opp fra dalen for å prøve skiene på Veslegjuvbreen en drøy kilometer fra Juvasshytta.@oe@11-1-2009
3040213@unknown@formal@none@1@S@In the summer many people come from the valley to ski on Veslejuvbreen about a mile from Juvasshytta.@@@@1@18@Om sommeren tar mange turen opp fra dalen for å prøve skiene på Veslegjuvbreen en drøy kilometer fra Juvasshytta.@oe@11-1-2009
3040231@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3040232@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3040233@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3040241@unknown@formal@none@1@XP@Road to the lodge and bus service.@@@@1@7@Bilvei til hytta og bussforbindelse.@oe@11-1-2009
3040242@unknown@formal@none@1@XP@Car road to the lodge and bus connections.@@@@1@8@Bilvei til hytta og bussforbindelse.@oe@11-1-2009
3040243@unknown@formal@none@1@XP@Road, bus service.@@@@1@3@Bilvei til hytta og bussforbindelse.@oe@11-1-2009
3040251@unknown@formal@none@1@XP@Marked hiking trails to Spiterstulen, Raubergstulen/Røisheim, and Elveseter.@@@@1@8@Merkede fotturruter til Spiterstulen, Raubergstulen/Røisheim og Elveseter.@oe@11-1-2009
3040252@unknown@formal@none@1@XP@Marked hiking routes to Spiterstulen, Raubergstulen/Roisheim and Elveseter.@@@@1@8@Merkede fotturruter til Spiterstulen, Raubergstulen/Røisheim og Elveseter.@oe@11-1-2009
3040253@unknown@formal@none@1@XP@Marked trails to Spiterstulen, Raubergstulen/Røisheim, and Elveseter.@@@@1@7@Merkede fotturruter til Spiterstulen, Raubergstulen/Røisheim og Elveseter.@oe@11-1-2009
3040271@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3040272@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3040273@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3040281@unknown@formal@none@1@S@Juvasshytta has received tourists since 1884.@@@@1@6@Juvasshytta har tatt imot turister siden 1884.@oe@11-1-2009
3040282@unknown@formal@none@1@S@Juvasshytta has been host to tourists since 1884.@@@@1@8@Juvasshytta har tatt imot turister siden 1884.@oe@11-1-2009
3040283@unknown@formal@none@1@S@Juvasshytta has welcomed visitors since 1884.@@@@1@6@Juvasshytta har tatt imot turister siden 1884.@oe@11-1-2009
3040291@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Ragnhild Vole.@@@@1@3@Eier: Ragnhild Vole.@oe@11-1-2009
3040292@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Ragnhild Vole.@@@@1@3@Eier: Ragnhild Vole.@oe@11-1-2009
3040293@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Ragnhild Vole.@@@@1@3@Eier: Ragnhild Vole.@oe@11-1-2009
3040301@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Lom Township in Oppland, 1840 meters above sea level, and has 85 beds.@@@@1@18@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1840 m o.h., og har 85 senger.@oe@11-1-2009
3040302@unknown@formal@none@1@S@The Lodge is located in Lom municipality in Oppland, 1840 meters above sea level, and has 85 beds.@@@@1@18@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1840 m o.h., og har 85 senger.@oe@11-1-2009
3040303@unknown@formal@none@1@XP@Located in Lom, Oppland, at 6035 feet, 85 beds.@@@@1@9@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1840 m o.h., og har 85 senger.@oe@11-1-2009
3040311@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 21 15 50.@@@@0@5@Tlf: 61 21 15 50.@oe@11-1-2009
3040312@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 21 15 50.@@@@0@5@Tlf: 61 21 15 50.@oe@11-1-2009
3040313@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 21 15 50.@@@@0@5@Tlf: 61 21 15 50.@oe@11-1-2009
3040321@unknown@formal@none@1@@Web: http://ditt.nett/juvasshytta@@@@0@2@Web: http://ditt.net/juvasshytta@oe@11-1-2009
3040322@unknown@formal@none@1@@Web: http://ditt.net/juvasshytta@@@@0@2@Web: http://ditt.net/juvasshytta@oe@11-1-2009
3040323@unknown@formal@none@1@@URL: www.juvasshytta.no@@@@0@2@Web: http://ditt.net/juvasshytta@oe@11-1-2009
3040341@unknown@formal@none@1@XP@Spiterstulen@@@@1@1@Spiterstulen@oe@11-1-2009
3040342@unknown@formal@none@1@XP@Spiterstulen@@@@1@1@Spiterstulen@oe@11-1-2009
3040343@unknown@formal@none@1@XP@Spiterstulen@@@@1@1@Spiterstulen@oe@11-1-2009
3040351@unknown@formal@none@1@XP@The largest tourist lodge@@@@1@4@Den største turisthytta@oe@11-1-2009
3040352@unknown@formal@none@1@XP@The largest tourist lodge@@@@1@4@Den største turisthytta@oe@11-1-2009
3040353@unknown@formal@none@1@XP@The Largest Hikers' Hut@@@@1@4@Den største turisthytta@oe@11-1-2009
3040361@unknown@formal@none@1@S@A lodge between the majestic Galdhøpiggen and Glittertind inevitably reflects its surroundings.@@@@1@12@En hytte mellom majestetene Galdhøpiggen og Glittertind må nødvendigvis bli preget av omgivelsene.@oe@11-1-2009
3040362@unknown@formal@none@1@S@A lodge between majestic Galdhøpiggen and Glittertind is necessarily influenced by its surroundings.@@@@1@13@En hytte mellom majestetene Galdhøpiggen og Glittertind må nødvendigvis bli preget av omgivelsene.@oe@11-1-2009
3040363@unknown@formal@none@1@S@A hut placed between the giants Galdhøpiggen and Glittertind will feel the impact of its neighbors, as indeed Spiterstulen has.@@@@1@20@En hytte mellom majestetene Galdhøpiggen og Glittertind må nødvendigvis bli preget av omgivelsene.@oe@11-1-2009
3040371@unknown@formal@none@1@S@That too has happened at Spiterstulen.@@@@1@6@Det har da også skjedd med Spiterstulen.@oe@11-1-2009
3040372@unknown@formal@none@1@S@The same is true of Spiterstulen.@@@@1@6@Det har da også skjedd med Spiterstulen.@oe@11-1-2009
3040373@unknown@formal@none@1@S@What was once a modest summer farm has grown into Jotunheimen's largest and most popular hut.@@@@1@16@Det har da også skjedd med Spiterstulen.@oe@11-1-2009
3040381@unknown@formal@none@1@S@That which once was a simple, small summer dairy has now grown to Jotunheimen's largest and most popular tourist lodge.@@@@1@20@Det som en gang var en enkel liten seter, har i dag vokst til Jotunheimens største og mest populære turisthytte.@oe@11-1-2009
3040382@unknown@formal@none@1@S@What was once a simple, small mountain pasture has today grown to become Jotunheimen's largest and most popular tourist lodge.@@@@1@20@Det som en gang var en enkel liten seter, har i dag vokst til Jotunheimens største og mest populære turisthytte.@oe@11-1-2009
3040383@unknown@formal@none@1@S@What was once a modest summer farm has grown into Jotunheimen's largest and most popular hut.@@@@1@16@Det som en gang var en enkel liten seter, har i dag vokst til Jotunheimens største og mest populære turisthytte.@oe@11-1-2009
3040391@unknown@formal@none@1@S@In the course of a year, the 230 some beds at Spiterstulen put up more than 25,000 guests.@@@@1@18@I løpet av ett år huser de vel 230 sengene på Spiterstulen over 25 000 gjester.@oe@11-1-2009
3040392@unknown@formal@none@1@S@During the period of one year, the 230 beds at Spiterstulen accommodate more than 25,000 guests.@@@@1@16@I løpet av ett år huser de vel 230 sengene på Spiterstulen over 25 000 gjester.@oe@11-1-2009
3040393@unknown@formal@none@1@S@Its 230 beds give rest to 25,000 guests a year.@@@@1@10@I løpet av ett år huser de vel 230 sengene på Spiterstulen over 25 000 gjester.@oe@11-1-2009
3040401@unknown@formal@none@1@S@And the traffic has gone on for a long time; well before Jotunheimen was "discovered" by students Keilhau and Boeck in 1820, there were travelers on their way between Gudbrandsdalen and Valdres, and naturally many of them who went through Jotunheimen sought to stay the night at Spiterstulen.@@@@1@48@Og trafikken har pågått lenge, allerede før Jotunheimen ble «oppdaget» av studentene Keilhau og Boeck i 1820, var det ferdsel gjennom Visdalen av folk på farten mellom Gudbrandsdalen og Valdres, og det var nok naturlig for mange av dem som skulle gjennom Jotunheimen å be om nattelosji på Spiterstulen.@oe@11-1-2009
3040402@unknown@formal@none@1@S@And traffic here has existed for a long time; already before Jotunheimen was «discovered» by students Keilhau and Boeck in 1820, there was travel through Visdalen by people on their way between Gudbrandsdalen and Valdres, and it was quite normal for many of those making the trek through Jotunheimen to ask for overnight accommodations at Spiterstulen.@@@@1@56@Og trafikken har pågått lenge, allerede før Jotunheimen ble «oppdaget» av studentene Keilhau og Boeck i 1820, var det ferdsel gjennom Visdalen av folk på farten mellom Gudbrandsdalen og Valdres, og det var nok naturlig for mange av dem som skulle gjennom Jotunheimen å be om nattelosji på Spiterstulen.@oe@11-1-2009
3040403@unknown@formal@none@1@S@Visitors to the area came early. Well before the students Keilhau and Bock "discovered" Jotunheimen in 1820 people traveled between Gudbrandsdalen and Valdres through Visdalen, many of them finding it convenient to spend the night at Spiterstulen.@@@@1@37@Og trafikken har pågått lenge, allerede før Jotunheimen ble «oppdaget» av studentene Keilhau og Boeck i 1820, var det ferdsel gjennom Visdalen av folk på farten mellom Gudbrandsdalen og Valdres, og det var nok naturlig for mange av dem som skulle gjennom Jotunheimen å be om nattelosji på Spiterstulen.@oe@11-1-2009
3040411@unknown@formal@none@1@S@But as time went by, there came also people who traveled more for pleasure than because they had to.@@@@1@19@Men etter hvert kom det også folk forbi som reiste mer for sin fornøyelses skyld enn fordi de måtte.@oe@11-1-2009
3040412@unknown@formal@none@1@S@Eventually, however, people came by who were traveling more for their own pleasure than because they had to.@@@@1@18@Men etter hvert kom det også folk forbi som reiste mer for sin fornøyelses skyld enn fordi de måtte.@oe@11-1-2009
3040413@unknown@formal@none@1@S@However, gradually visitors also included those traveling for pleasure rather than necessity.@@@@1@12@Men etter hvert kom det også folk forbi som reiste mer for sin fornøyelses skyld enn fordi de måtte.@oe@11-1-2009
3040421@unknown@formal@none@1@S@The first tourist who gave an account from Visdalen in 1823 wrote that "at this summer dairy I was well cared for."@@@@1@22@Den første turisten som rapporterte fra Visdalen i 1823, skrev at han «på denne sæteren fikk godt stell».@oe@11-1-2009
3040422@unknown@formal@none@1@S@The first tourist who reported from Visdalen in 1823 wrote that he «was well cared for at this mountain pasture».@@@@1@20@Den første turisten som rapporterte fra Visdalen i 1823, skrev at han «på denne sæteren fikk godt stell».@oe@11-1-2009
3040423@unknown@formal@none@1@S@The first tourist reporting from Visdalen, in 1823, "was well received at this summer farm."@@@@1@15@Den første turisten som rapporterte fra Visdalen i 1823, skrev at han «på denne sæteren fikk godt stell».@oe@11-1-2009
3040431@unknown@formal@none@1@S@Steinar Sulheim, the owner at the time, saw the potential, and in 1836 he built an addition to the summer dairy to house travelers and hunters.@@@@1@26@Steinar Sulheim, datidens eier, så nok mulighetene, og i 1836 satte han opp et tilbygg på setra for å huse reisende og jegere.@oe@11-1-2009
3040432@unknown@formal@none@1@S@Steinar Sulheim, the owner at the time, saw the opportunities, and in 1836 he erected an extension to accommodate travelers and hunters.@@@@1@22@Steinar Sulheim, datidens eier, så nok mulighetene, og i 1836 satte han opp et tilbygg på setra for å huse reisende og jegere.@oe@11-1-2009
3040433@unknown@formal@none@1@S@Steinar Sulheim, the owner at the time, saw the potential, and in 1836 he added an annex to accommodate tourists and hunters.@@@@1@22@Steinar Sulheim, datidens eier, så nok mulighetene, og i 1836 satte han opp et tilbygg på setra for å huse reisende og jegere.@oe@11-1-2009
3040441@unknown@formal@none@1@S@Fortunately, the growth has been sensible.@@@@1@6@Heldigvis har denne veksten skjedd med vett.@oe@11-1-2009
3040442@unknown@formal@none@1@S@Fortunately, expansion has been done sensibly.@@@@1@6@Heldigvis har denne veksten skjedd med vett.@oe@11-1-2009
3040443@unknown@formal@none@1@S@Fortunately the growth has been prudent.@@@@1@6@Heldigvis har denne veksten skjedd med vett.@oe@11-1-2009
3040451@unknown@formal@none@1@S@Regrettably, it's all too easy to build large in a way that a lodge facility clashes with the terrain.@@@@1@19@Det er dessverre lett å bygge stort på en måte som gjør at hytteanlegg bryter med terrenget.@oe@11-1-2009
3040452@unknown@formal@none@1@S@It is regrettably easy to build on a grand scale in a manner that results in the buildings' appearing out of harmony with the terrain.@@@@1@25@Det er dessverre lett å bygge stort på en måte som gjør at hytteanlegg bryter med terrenget.@oe@11-1-2009
3040453@unknown@formal@none@1@S@Building huts on a large scale often makes them jar with their surroundings, but at Spiterstulen they have managed to keep the original style.@@@@1@24@Det er dessverre lett å bygge stort på en måte som gjør at hytteanlegg bryter med terrenget.@oe@11-1-2009
3040461@unknown@formal@none@1@S@At Spiterstulen, those who have built have managed to retain the summer dairy style.@@@@1@14@På Spiterstulen har de som har bygget, maktet å bevare seterstilen.@oe@11-1-2009
3040462@unknown@formal@none@1@S@At Spiterstulen, builders have managed to preserve the mountain farm style.@@@@1@11@På Spiterstulen har de som har bygget, maktet å bevare seterstilen.@oe@11-1-2009
3040463@unknown@formal@none@1@S@Building huts on a large scale often makes them jar with their surroundings, but at Spiterstulen they have managed to keep the original style.@@@@1@24@På Spiterstulen har de som har bygget, maktet å bevare seterstilen.@oe@11-1-2009
3040471@unknown@formal@none@1@S@The same Sulheim was among the three first ascenders of Galdhøpiggen, and the interest in Norway's highest peak came to be of great importance in the influx to Spiterstulen.@@@@1@29@Den samme Sulheim var blant de tre førstebestigerne av Galdhøpiggen, og interessen for Norges høyeste fjell kom til å bety mye for tilstrømningen til Spiterstulen.@oe@11-1-2009
3040472@unknown@formal@none@1@S@The aforementioned Sulheim was among the three who were first to climb Galdhøpiggen, and the interest in Norway's highest peak came to mean a great deal for the influx of people to Spiterstulen.@@@@1@33@Den samme Sulheim var blant de tre førstebestigerne av Galdhøpiggen, og interessen for Norges høyeste fjell kom til å bety mye for tilstrømningen til Spiterstulen.@oe@11-1-2009
3040473@unknown@formal@none@1@S@Sulheim was also one of the three who first climbed Galdhøpiggen; and the interest in Norway's highest mountain did a lot for Spiterstulen's popularity.@@@@1@24@Den samme Sulheim var blant de tre førstebestigerne av Galdhøpiggen, og interessen for Norges høyeste fjell kom til å bety mye for tilstrømningen til Spiterstulen.@oe@11-1-2009
3040481@unknown@formal@none@1@S@But it's wrong to credit Galdhøpiggen alone for Spiterstulen's success.@@@@1@10@Men det vil være feil å gi bare Galdhøpiggen æren for Spiterstulens suksess.@oe@11-1-2009
3040482@unknown@formal@none@1@S@However, it would be wrong to attribute the honor for Spiterstulen's success only to Galdhøpiggen.@@@@1@15@Men det vil være feil å gi bare Galdhøpiggen æren for Spiterstulens suksess.@oe@11-1-2009
3040483@unknown@formal@none@1@S@Galdhøpiggen does not alone account for its success, however.@@@@1@9@Men det vil være feil å gi bare Galdhøpiggen æren for Spiterstulens suksess.@oe@11-1-2009
3040491@unknown@formal@none@1@S@The location is unique in other ways as well.@@@@1@9@Beliggenheten er unik på andre måter også.@oe@11-1-2009
3040492@unknown@formal@none@1@S@The location is unique in other ways, as well.@@@@1@9@Beliggenheten er unik på andre måter også.@oe@11-1-2009
3040493@unknown@formal@none@1@S@Its location is fortuitous in other ways, as well.@@@@1@9@Beliggenheten er unik på andre måter også.@oe@11-1-2009
3040501@unknown@formal@none@1@S@Glittertind at 2464 meters lies temptingly close by, and 16 other of Norway's 26 peaks over 2300 meters can be attained on day hikes from Spiterstulen.@@@@1@26@Glittertind på 2464 meter ligger også fristende nær, og 16 andre av Norges 26 topper over 2300 meter nås på dagstur fra Spiterstulen.@oe@11-1-2009
3040502@unknown@formal@none@1@S@Glittertind, at 2464 meters, lies temptingly nearby, and 16 of Norway's other peaks over 2300 meters may be reached on day trips from Spiterstulen.@@@@1@24@Glittertind på 2464 meter ligger også fristende nær, og 16 andre av Norges 26 topper over 2300 meter nås på dagstur fra Spiterstulen.@oe@11-1-2009
3040503@unknown@formal@none@1@S@Glittertind, at 8082 feet, is also conveniently close, and sixteen of Norway's twenty-six peaks above 7500 feet can be done on day hikes from Spiterstulen, a plethora of challenges for peak-baggers.@@@@1@31@Glittertind på 2464 meter ligger også fristende nær, og 16 andre av Norges 26 topper over 2300 meter nås på dagstur fra Spiterstulen.@oe@11-1-2009
3040511@unknown@formal@none@1@S@Here there are challenges aplenty for those who hunger for heights.@@@@1@11@Her er det nok av utfordringer for den som er sugen på høydemetre.@oe@11-1-2009
3040512@unknown@formal@none@1@S@Here, there are sufficient challenges for those who crave heights.@@@@1@10@Her er det nok av utfordringer for den som er sugen på høydemetre.@oe@11-1-2009
3040513@unknown@formal@none@1@S@Glittertind, at 8082 feet, is also conveniently close, and sixteen of Norway's twenty-six peaks above 7500 feet can be done on day hikes from Spiterstulen, a plethora of challenges for peak-baggers.@@@@1@31@Her er det nok av utfordringer for den som er sugen på høydemetre.@oe@11-1-2009
3040521@unknown@formal@none@1@S@Spiterstulen has meant much to the evolution of glacier sports here in Norway.@@@@1@13@For utviklingen av bresporten her til lands har også Spiterstulen betydd mye.@oe@11-1-2009
3040522@unknown@formal@none@1@S@Spiterstulen has also been important for the development of glacier climbing in this country.@@@@1@14@For utviklingen av bresporten her til lands har også Spiterstulen betydd mye.@oe@11-1-2009
3040523@unknown@formal@none@1@S@Spiterstulen has also been important to the sport of glacier-crossing.@@@@1@10@For utviklingen av bresporten her til lands har også Spiterstulen betydd mye.@oe@11-1-2009
3040531@unknown@formal@none@1@S@Many aspiring glacier hikers acquired their first glacier skills on Svellnosbreen, the large glacier under the south wall of Galdhøpiggen.@@@@1@20@Mange vordende brevandrere har fått sin første breerfaring på Svellnosbreen, den store breen under sørveggen av Galdhøpiggen.@oe@11-1-2009
3040532@unknown@formal@none@1@S@Many prospective glacier wanderers have received their initial experience on Svellnosbreen, the large glacier beneath Galdhøpiggen's southern wall.@@@@1@18@Mange vordende brevandrere har fått sin første breerfaring på Svellnosbreen, den store breen under sørveggen av Galdhøpiggen.@oe@11-1-2009
3040533@unknown@formal@none@1@S@Many aspiring glacier-walkers have had their first try at Svellnosbreen, the large glacier on the south wall of Galdhøpiggen.@@@@1@19@Mange vordende brevandrere har fått sin første breerfaring på Svellnosbreen, den store breen under sørveggen av Galdhøpiggen.@oe@11-1-2009
3040541@unknown@formal@none@1@S@From 1949 on, guides from Spiterstulen have taken thousands of hikers onto the jumbled icefall.@@@@1@15@Fra 1949 har førere fra Spiterstulen hatt med seg tusenvis av turister i det oppsprukne brefallet.@oe@11-1-2009
3040542@unknown@formal@none@1@S@Since 1949, guides from Spiterstulen have accompanied thousands of tourists into the craggy glacial crevices.@@@@1@15@Fra 1949 har førere fra Spiterstulen hatt med seg tusenvis av turister i det oppsprukne brefallet.@oe@11-1-2009
3040543@unknown@formal@none@1@S@Since 1949 Spiterstulen guides have taken thousands of tourists up into the icefall.@@@@1@13@Fra 1949 har førere fra Spiterstulen hatt med seg tusenvis av turister i det oppsprukne brefallet.@oe@11-1-2009
3040551@unknown@formal@none@1@S@But you need not have Alpine interests to enjoy a stay at Spiterstulen.@@@@1@13@Men du behøver ikke være alpint interessert for å trives på Spiterstulen.@oe@11-1-2009
3040552@unknown@formal@none@1@S@But you do not need to be interested in alpine adventures in order to enjoy Spiterstulen.@@@@1@16@Men du behøver ikke være alpint interessert for å trives på Spiterstulen.@oe@11-1-2009
3040553@unknown@formal@none@1@S@But you do not need to be a mountaineering enthusiast to enjoy Spiterstulen.@@@@1@13@Men du behøver ikke være alpint interessert for å trives på Spiterstulen.@oe@11-1-2009
3040561@unknown@formal@none@1@S@If you would like to see how our ancestors used the mountains, there are pitfalls and hunting facilities along side the route over to Glitterheim and just under Spiterhø.@@@@1@29@Er du interessert i å se hvordan våre forfedre utnyttet fjellet, finnes det dyregraver og fangstanlegg både like ved ruta over til Glitterheim og innunder Spiterhø.@oe@11-1-2009
3040562@unknown@formal@none@1@S@If you are interested in seeing how our forefathers made use of the mountain resources, there are pits and hunting facilities both next to the trail over to Glitterheim and underneath Spiterhø.@@@@1@32@Er du interessert i å se hvordan våre forfedre utnyttet fjellet, finnes det dyregraver og fangstanlegg både like ved ruta over til Glitterheim og innunder Spiterhø.@oe@11-1-2009
3040563@unknown@formal@none@1@S@If you want to see what our ancestors got out of the mountains, you can see animal pitfalls and trapping structures both along the trail to Glitterheim and below Spiterhø.@@@@1@30@Er du interessert i å se hvordan våre forfedre utnyttet fjellet, finnes det dyregraver og fangstanlegg både like ved ruta over til Glitterheim og innunder Spiterhø.@oe@11-1-2009
3040571@unknown@formal@none@1@S@Further in the valley at Hellstuguåa there are tofts dating from the 12th century, probably with the remains of "charity houses", the lodgings of the time for travelers.@@@@1@28@Lenger inne i dalen ved Hellstuguåa er det tufter fra 1100-tallet, sannsynligvis med rester etter «sælehus», losjihus for datidens reisende.@oe@11-1-2009
3040572@unknown@formal@none@1@S@Farther inside the valley, at Hellstuguåa, there are building sites from the 1100's, probably with the remains of «sælehus», accommodations for travelers of the time.@@@@1@25@Lenger inne i dalen ved Hellstuguåa er det tufter fra 1100-tallet, sannsynligvis med rester etter «sælehus», losjihus for datidens reisende.@oe@11-1-2009
3040573@unknown@formal@none@1@S@Farther into the valley, by Hellstuguåa, there are sites from the 1100s, with remains of what may have been shelters for travelers at that time.@@@@1@25@Lenger inne i dalen ved Hellstuguåa er det tufter fra 1100-tallet, sannsynligvis med rester etter «sælehus», losjihus for datidens reisende.@oe@11-1-2009
3040591@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3040592@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3040593@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3040601@unknown@formal@none@1@XP@Road to the lodge and bus service.@@@@1@7@Bilvei til hytta og bussforbindelse.@oe@11-1-2009
3040602@unknown@formal@none@1@XP@Car road to the lodge and bus connections.@@@@1@8@Bilvei til hytta og bussforbindelse.@oe@11-1-2009
3040603@unknown@formal@none@1@XP@Road, bus service.@@@@1@3@Bilvei til hytta og bussforbindelse.@oe@11-1-2009
3040611@unknown@formal@none@1@XP@Marked hiking trails to Glitterheim, Juvasshytta, Leirvassbu and Gjendebu.@@@@1@9@Merkede fotturruter til Glitterheim, Juvasshytta, Leirvassbu og Gjendebu.@oe@11-1-2009
3040612@unknown@formal@none@1@XP@Marked hiking routes to Glitterheim, Juvasshytta, Leirvassbu and Gjendebu.@@@@1@9@Merkede fotturruter til Glitterheim, Juvasshytta, Leirvassbu og Gjendebu.@oe@11-1-2009
3040613@unknown@formal@none@1@XP@Marked trails to Glitterheim, Juvasshytta, Leirvassbu, and Gjendebu.@@@@1@8@Merkede fotturruter til Glitterheim, Juvasshytta, Leirvassbu og Gjendebu.@oe@11-1-2009
3040631@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3040632@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3040633@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3040641@unknown@formal@none@1@S@Spiterstulen has received tourists since the 1830s.@@@@1@7@Spiterstulen har tatt imot turister siden 1830-tallet.@oe@11-1-2009
3040642@unknown@formal@none@1@S@Spiterstulen has hosted tourists since the 1830's.@@@@1@7@Spiterstulen har tatt imot turister siden 1830-tallet.@oe@11-1-2009
3040643@unknown@formal@none@1@S@Spiterstulen has welcomed tourists since the 1830s.@@@@1@7@Spiterstulen har tatt imot turister siden 1830-tallet.@oe@11-1-2009
3040651@unknown@formal@none@1@XP@Owners: Charlotte and Eiliv Sulheim.@@@@1@5@Eiere: Charlotte og Eiliv Sulheim.@oe@11-1-2009
3040652@unknown@formal@none@1@XP@Owners: Charlotte and Eiliv Sulheim.@@@@1@5@Eiere: Charlotte og Eiliv Sulheim.@oe@11-1-2009
3040653@unknown@formal@none@1@XP@Owners: Charlotte and Eiliv Sulheim.@@@@1@5@Eiere: Charlotte og Eiliv Sulheim.@oe@11-1-2009
3040661@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Lom Township in Oppland, 1100 meters above sea level, and has about 230 beds.@@@@1@19@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1100 m o.h., og har ca. 230 senger.@oe@11-1-2009
3040662@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Lom municipality in Oppland, 1100 meters above sea level and has approx. 230 beds.@@@@1@19@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1100 m o.h., og har ca. 230 senger.@oe@11-1-2009
3040663@unknown@formal@none@1@XP@Located in Lom, Oppland, at 3600 feet, 230 beds.@@@@1@9@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1100 m o.h., og har ca. 230 senger.@oe@11-1-2009
3040671@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 21 14 80.@@@@0@5@Tlf: 61 21 14 80.@oe@11-1-2009
3040672@unknown@formal@none@1@@Tel. : 61 21 14 80.@@@@0@6@Tlf: 61 21 14 80.@oe@11-1-2009
3040673@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 21 14 80.@@@@0@5@Tlf: 61 21 14 80.@oe@11-1-2009
3040681@unknown@formal@none@1@@Web: www.spiterstulen.no@@@@0@2@Web: www.spiterstulen.no@oe@11-1-2009
3040682@unknown@formal@none@1@@Web: www.spiterstulen.no@@@@0@2@Web: www.spiterstulen.no@oe@11-1-2009
3040683@unknown@formal@none@1@@URL: www.spiterstulen.no@@@@0@2@Web: www.spiterstulen.no@oe@11-1-2009
3040701@unknown@formal@none@1@XP@Sognefjellhytta@@@@1@1@Sognefjellhytta@oe@11-1-2009
3040702@unknown@formal@none@1@XP@Sognefjellhytta@@@@1@1@Sognefjellhytta@oe@11-1-2009
3040703@unknown@formal@none@1@XP@Sognefjellhytta@@@@1@1@Sognefjellhytta@oe@11-1-2009
3040711@unknown@formal@none@1@XP@Summer skiing and glacier hiking@@@@1@5@Sommerskiløping og breturer@oe@11-1-2009
3040712@unknown@formal@none@1@XP@Summer skiing and Glacier Excursions@@@@1@5@Sommerskiløping og breturer@oe@11-1-2009
3040713@unknown@formal@none@1@XP@Summer Skiing and Glacier Trips@@@@1@5@Sommerskiløping og breturer@oe@11-1-2009
3040731@unknown@formal@none@1@S@Through the years, the journey over Sognefjell has cost many a wayfarer's life.@@@@1@13@Opp gjennom tidene har turen over Sognefjellet kostet mange veifarendes liv.@oe@11-1-2009
3040732@unknown@formal@none@1@S@Throughout the ages, the trip over Sognefjellet has cost many wayfarers their lives.@@@@1@13@Opp gjennom tidene har turen over Sognefjellet kostet mange veifarendes liv.@oe@11-1-2009
3040733@unknown@formal@none@1@S@In times past many travelers lost their lives trying to cross Sognefjellet.@@@@1@12@Opp gjennom tidene har turen over Sognefjellet kostet mange veifarendes liv.@oe@11-1-2009
3040741@unknown@formal@none@1@S@During the drought of 1812 to 1813, among others, six dalesmen froze to death on their way over to Sogn to fetch grain.@@@@1@23@Under nødsårene 1812 til 1813 frøs blant annet seks døler i hjel på vei over til Sogn for å hente korn.@oe@11-1-2009
3040742@unknown@formal@none@1@S@During the years of hardship from 1812 to 1813, six dalesmen were among those who froze to death on the road over to Sogn while on their way to get grain.@@@@1@31@Under nødsårene 1812 til 1813 frøs blant annet seks døler i hjel på vei over til Sogn for å hente korn.@oe@11-1-2009
3040743@unknown@formal@none@1@S@In the hardship years of 1812-1813 six people froze to death on their way to Sogn to get grain.@@@@1@19@Under nødsårene 1812 til 1813 frøs blant annet seks døler i hjel på vei over til Sogn for å hente korn.@oe@11-1-2009
3040751@unknown@formal@none@1@S@Today, the tragedy is commemorated by as many stone markers.@@@@1@10@I dag minner det samme antallet steinvarder om tragedien.@oe@11-1-2009
3040752@unknown@formal@none@1@S@Today a like number of stone markers commemorate the tragedy.@@@@1@10@I dag minner det samme antallet steinvarder om tragedien.@oe@11-1-2009
3040753@unknown@formal@none@1@S@Today the tragedy is recalled in six cairns.@@@@1@8@I dag minner det samme antallet steinvarder om tragedien.@oe@11-1-2009
3040761@unknown@formal@none@1@S@Henrik Wergeland certainly also was shaken by this thoroughfare, as after having gone over the mountains in 1832, he so characterized Sognefjellet:@@@@1@22@Henrik Wergeland var nok også rystet over denne ferdselsveien, for etter å ha gått over fjellet i 1832, karakteriserte han Sognefjellet slik:@oe@11-1-2009
3040762@unknown@formal@none@1@S@Henrik Wergeland was undoubtedly also appalled by this road, because after having traversed the mountain in 1832, he characterized Sognefjell in these terms:@@@@1@23@Henrik Wergeland var nok også rystet over denne ferdselsveien, for etter å ha gått over fjellet i 1832, karakteriserte han Sognefjellet slik:@oe@11-1-2009
3040763@unknown@formal@none@1@S@The poet Henrik Wergeland must have found this route appalling, since he describes it, after having crossed it in 1832, thus:@@@@1@21@Henrik Wergeland var nok også rystet over denne ferdselsveien, for etter å ha gått over fjellet i 1832, karakteriserte han Sognefjellet slik:@oe@11-1-2009
3040771@unknown@formal@none@1@S@"Here runs the Lombværinger's and the Sogninger's fearful way between each other over Sognefjeldet's Alpine desert."@@@@1@16@«Her går Lombværingers og Sogningers frygtelige vei til hinanden over Sognefjeldets Alpeørken.»@oe@11-1-2009
3040772@unknown@formal@none@1@S@«Here stretches the Lom and Sogn residents' ghastly road to the beyond across the alpine desert of Sognefjell.»@@@@1@18@«Her går Lombværingers og Sogningers frygtelige vei til hinanden over Sognefjeldets Alpeørken.»@oe@11-1-2009
3040773@unknown@formal@none@1@S@"This alpine wasteland of Sognefjellet is the frightful link between the residents of Lom and Sogn."@@@@1@16@«Her går Lombværingers og Sogningers frygtelige vei til hinanden over Sognefjeldets Alpeørken.»@oe@11-1-2009
3040781@unknown@formal@none@1@S@It's consequently understandable that people in Lom and Skjolden yearned long for a better road over the mountains, but funds long were unavailable for conducting so sizeable a road project.@@@@1@30@Det er derfor ikke vanskelig å forstå at det både fra Lom og Skjolden var et sterkt ønske om å få en bedre vei over fjellet, men det manglet lenge penger for å gjennomføre et såpass betydelig veiprosjekt.@oe@11-1-2009
3040782@unknown@formal@none@1@S@It is not difficult to understand, therefore, that there was a strong desire in both Lom and Skjolden for a better road across the mountain, but money for a road project of this magnitude was lacking for a long time.@@@@1@40@Det er derfor ikke vanskelig å forstå at det både fra Lom og Skjolden var et sterkt ønske om å få en bedre vei over fjellet, men det manglet lenge penger for å gjennomføre et såpass betydelig veiprosjekt.@oe@11-1-2009
3040783@unknown@formal@none@1@S@Thus it is easy to understand the fervent hopes of Lom and Skjolden residents for a better road over the mountain, but for a long time money was just not available for such an ambitious project.@@@@1@36@Det er derfor ikke vanskelig å forstå at det både fra Lom og Skjolden var et sterkt ønske om å få en bedre vei over fjellet, men det manglet lenge penger for å gjennomføre et såpass betydelig veiprosjekt.@oe@11-1-2009
3040791@unknown@formal@none@1@S@Hence, in the mid 1930s, construction started as pure relief work.@@@@1@11@Som rent nødsarbeid ble det derfor satt i gang på midten av 1930-tallet.@oe@11-1-2009
3040792@unknown@formal@none@1@S@As a pure relief project, it was begun, then, in the mid-1930s.@@@@1@12@Som rent nødsarbeid ble det derfor satt i gang på midten av 1930-tallet.@oe@11-1-2009
3040793@unknown@formal@none@1@S@So in the mid-1930s a works project was started.@@@@1@9@Som rent nødsarbeid ble det derfor satt i gang på midten av 1930-tallet.@oe@11-1-2009
3040801@unknown@formal@none@1@S@Some 200 young men, with shovels, pinch bars, pickaxes and wheelbarrows, worked from each side in some long summer months.@@@@1@20@200 ungdommer med spade, spett, hakke og trillebår slet og jobbet fra hver side i noen lange sommermåneder.@oe@11-1-2009
3040802@unknown@formal@none@1@S@200 young people with shovels, prying levers, hoes and wheelbarrows toiled and labored during long summer months.@@@@1@17@200 ungdommer med spade, spett, hakke og trillebår slet og jobbet fra hver side i noen lange sommermåneder.@oe@11-1-2009
3040803@unknown@formal@none@1@S@Two hundred young people struggled from either end with their spades, crowbars, picks, and wheelbarrows through long summer months.@@@@1@19@200 ungdommer med spade, spett, hakke og trillebår slet og jobbet fra hver side i noen lange sommermåneder.@oe@11-1-2009
3040811@unknown@formal@none@1@S@In the course of just a couple of years, the 20 kilometers of high-mountain road were finished in an impressive manner.@@@@1@21@I løpet av bare et par år var de 20 kilometrene med høyfjellsvei fullført på en imponerende måte.@oe@11-1-2009
3040812@unknown@formal@none@1@S@In the course of only a couple of years, the 20-kilometer long mountain road was completed in an impressive manner.@@@@1@20@I løpet av bare et par år var de 20 kilometrene med høyfjellsvei fullført på en imponerende måte.@oe@11-1-2009
3040813@unknown@formal@none@1@S@In a mere couple of years the twelve and a half miles of mountain road had been successfully completed.@@@@1@19@I løpet av bare et par år var de 20 kilometrene med høyfjellsvei fullført på en imponerende måte.@oe@11-1-2009
3040821@unknown@formal@none@1@S@Two of the log cabins used during the constructions were later used as cafes just after World War II.@@@@1@19@To av tømmerhyttene som ble brukt under anlegget, ble først tatt i bruk som kafé like etter krigen.@oe@11-1-2009
3040822@unknown@formal@none@1@S@Two of the log cabins that were used during the project were first put to use as a cafe just after the war.@@@@1@23@To av tømmerhyttene som ble brukt under anlegget, ble først tatt i bruk som kafé like etter krigen.@oe@11-1-2009
3040823@unknown@formal@none@1@S@Two log cabins used in the construction first served as a restaurant after the war, and in 1947 Torkjell Bakkeberg opened his hut at Sognefjellet to accommodate motorists and hikers alike.@@@@1@31@To av tømmerhyttene som ble brukt under anlegget, ble først tatt i bruk som kafé like etter krigen.@oe@11-1-2009
3040831@unknown@formal@none@1@S@In 1947, Torkjell Bakkeberg then could open a tourist lodge in Sognefjellet as a lodging for wayfarers and mountaineers on hikes.@@@@1@21@I 1947 kunne så Torkjell Bakkeberg åpne sin turisthytte på Sognefjellet som overnattingssted for veifarende og fjellfolk på tur.@oe@11-1-2009
3040832@unknown@formal@none@1@S@In 1947, Torkjell Bakkeberg was able to open his tourist lodge at Sognefjellet as an overnight accommodation for travelers and mountain trekkers.@@@@1@22@I 1947 kunne så Torkjell Bakkeberg åpne sin turisthytte på Sognefjellet som overnattingssted for veifarende og fjellfolk på tur.@oe@11-1-2009
3040833@unknown@formal@none@1@S@Two log cabins used in the construction first served as a restaurant after the war, and in 1947 Torkjell Bakkeberg opened his hut at Sognefjellet to accommodate motorists and hikers alike.@@@@1@31@I 1947 kunne så Torkjell Bakkeberg åpne sin turisthytte på Sognefjellet som overnattingssted for veifarende og fjellfolk på tur.@oe@11-1-2009
3040841@unknown@formal@none@1@S@In winter, Sognefjellsveien usually is not plowed farther than to Jotunheimen Fjellstue on the east side and Turtagrø on the west side, but in April/May the road is opened for vehicular traffic.@@@@1@32@Vinterstid blir vanligvis ikke Sognefjellsveien brøytet lenger enn til Jotunheimen Fjellstue på østsiden og til Turtagrø på vestsiden, men i april/mai blir veien åpnet for bilkjøring.@oe@11-1-2009
3040842@unknown@formal@none@1@S@During the wintertime, the Sognefjell road is usually not plowed farther than to the Jotunheimen Fjellstue on the eastern side and to Turtagrø on the western side, but in April/May, the road is open for automobile traffic.@@@@1@37@Vinterstid blir vanligvis ikke Sognefjellsveien brøytet lenger enn til Jotunheimen Fjellstue på østsiden og til Turtagrø på vestsiden, men i april/mai blir veien åpnet for bilkjøring.@oe@11-1-2009
3040843@unknown@formal@none@1@S@In winter the road is normally only cleared to Jotunheimen Fjellstue in the east and to Turtagrø in the west, but in April/May it opens for through traffic.@@@@1@28@Vinterstid blir vanligvis ikke Sognefjellsveien brøytet lenger enn til Jotunheimen Fjellstue på østsiden og til Turtagrø på vestsiden, men i april/mai blir veien åpnet for bilkjøring.@oe@11-1-2009
3040851@unknown@formal@none@1@S@There's hardly a better starting point in Norway for those who want to go high up in the mountains in an easy way, and usually there's skiing in the area around the tourist lodge throughout summer.@@@@1@36@Da er det neppe bedre utgangspunkt i Norge for dem som vil høyt til fjells på en enkel måte, og vanligvis er det mulig å gå på ski i området rundt turisthytta hele sommeren.@oe@11-1-2009
3040852@unknown@formal@none@1@S@There are scarcely better conditions in Norway for those who want to reach high mountain altitudes in a simple way, and usually it is possible to ski in the area around the tourist lodge all summer long.@@@@1@37@Da er det neppe bedre utgangspunkt i Norge for dem som vil høyt til fjells på en enkel måte, og vanligvis er det mulig å gå på ski i området rundt turisthytta hele sommeren.@oe@11-1-2009
3040853@unknown@formal@none@1@S@Then this becomes perhaps Norway's most convenient base for those who want an easy access to high peaks, and it is normally possible to ski in the vicinity of the hut all summer.@@@@1@33@Da er det neppe bedre utgangspunkt i Norge for dem som vil høyt til fjells på en enkel måte, og vanligvis er det mulig å gå på ski i området rundt turisthytta hele sommeren.@oe@11-1-2009
3040861@unknown@formal@none@1@S@Many national ski teams and athletic teams have discovered that and arrange summer training camps in Sognefjellet.@@@@1@17@Mange skilandslag og idrettslag har oppdaget dette og legger sommersamlinger til Sognefjellet.@oe@11-1-2009
3040862@unknown@formal@none@1@S@Many national ski teams and sports clubs have discovered this and locate their summer meets at Sognefjellet.@@@@1@17@Mange skilandslag og idrettslag har oppdaget dette og legger sommersamlinger til Sognefjellet.@oe@11-1-2009
3040863@unknown@formal@none@1@S@Many national ski teams and sports clubs have realized this, choosing Sognefjellet for their summer training camp.@@@@1@17@Mange skilandslag og idrettslag har oppdaget dette og legger sommersamlinger til Sognefjellet.@oe@11-1-2009
3040871@unknown@formal@none@1@S@If you contemplate a hike or a glacier hike, Sognefjellhytta is not a bad place to stay.@@@@1@17@Har du tenkt deg på fottur eller opp på en bre, er heller ikke Sognefjellhytta noen dårlig plass å besøke.@oe@11-1-2009
3040872@unknown@formal@none@1@S@If you have considered a hike or a walk on top of a glacier, Sognefjellhytta is not a bad place to visit, either.@@@@1@23@Har du tenkt deg på fottur eller opp på en bre, er heller ikke Sognefjellhytta noen dårlig plass å besøke.@oe@11-1-2009
3040873@unknown@formal@none@1@S@Sognefjellhytta is also a good place for hikes and glacier walks.@@@@1@11@Har du tenkt deg på fottur eller opp på en bre, er heller ikke Sognefjellhytta noen dårlig plass å besøke.@oe@11-1-2009
3040881@unknown@formal@none@1@S@Both Smørstabbtinder and Fannaråken are natural hike destinations from here.@@@@1@10@Både Smørstabbtinder og Fannaråken er naturlige turmål herfra.@oe@11-1-2009
3040882@unknown@formal@none@1@S@Both Smørstabbtinder and Fannaråken are natural destinations from here for hikers.@@@@1@11@Både Smørstabbtinder og Fannaråken er naturlige turmål herfra.@oe@11-1-2009
3040883@unknown@formal@none@1@S@Both Smørstabbtindane and Fannaråken are natural destinations, with daily guided trips across their glaciers.@@@@1@14@Både Smørstabbtinder og Fannaråken er naturlige turmål herfra.@oe@11-1-2009
3040891@unknown@formal@none@1@S@Guides go daily over Fannaråkbreen and Smørstabbreen.@@@@1@7@Det går daglig fører over Fannaråkbreen og Smørstabbreen.@oe@11-1-2009
3040892@unknown@formal@none@1@S@There are daily guided excursions across Fannaråk glacier and Smørstabb glacier.@@@@1@11@Det går daglig fører over Fannaråkbreen og Smørstabbreen.@oe@11-1-2009
3040893@unknown@formal@none@1@S@Both Smørstabbtindane and Fannaråken are natural destinations, with daily guided trips across their glaciers.@@@@1@14@Det går daglig fører over Fannaråkbreen og Smørstabbreen.@oe@11-1-2009
3040911@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3040912@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3040913@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3040921@unknown@formal@none@1@S@Sognefjellsveien goes by the lodge, and there is bus service.@@@@1@10@Sognefjellsveien går forbi hytta, der er det bussruter.@oe@11-1-2009
3040922@unknown@formal@none@1@S@The Sognefjell road goes past the lodge, with scheduled bus stops.@@@@1@11@Sognefjellsveien går forbi hytta, der er det bussruter.@oe@11-1-2009
3040923@unknown@formal@none@1@S@The Sognefjell Road runs past the hut; bus service.@@@@1@9@Sognefjellsveien går forbi hytta, der er det bussruter.@oe@11-1-2009
3040931@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking routes to Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (with glacier guiding), Skogadalsbøen and Fannaråken (with glacier guiding).@@@@1@18@Det er merkede fotturruter til Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (m/breføring), Skogadalsbøen og Fannaråken (m/breføring).@oe@11-1-2009
3040932@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking trails to Nørstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (w/glacier guiding), Skogadalsbøen and Fannaråken (w/glacier guiding).@@@@1@16@Det er merkede fotturruter til Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (m/breføring), Skogadalsbøen og Fannaråken (m/breføring).@oe@11-1-2009
3040933@unknown@formal@none@1@XP@Marked trails to Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (glacier guide), Skogadalsbøen, and Fannaråken (glacier guide).@@@@1@13@Det er merkede fotturruter til Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (m/breføring), Skogadalsbøen og Fannaråken (m/breføring).@oe@11-1-2009
3040951@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta:@oe@11-1-2009
3040952@unknown@formal@none@1@XP@Facts:@@@@1@1@Fakta:@oe@11-1-2009
3040953@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta:@oe@11-1-2009
3040961@unknown@formal@none@1@S@Sognefjellhytta was opened in 1947.@@@@1@5@Sognefjellhytta ble åpnet i 1947.@oe@11-1-2009
3040962@unknown@formal@none@1@S@Sognefjellhytta was opened in 1947.@@@@1@5@Sognefjellhytta ble åpnet i 1947.@oe@11-1-2009
3040963@unknown@formal@none@1@S@Sognefjellhytta opened in 1947.@@@@1@4@Sognefjellhytta ble åpnet i 1947.@oe@11-1-2009
3040971@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Råmund Mundhjeld.@@@@1@3@Eier: Råmund Mundhjeld.@oe@11-1-2009
3040972@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Råmund Mundhjeld.@@@@1@3@Eier: Råmund Mundhjeld.@oe@11-1-2009
3040973@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Råmund Mundhjeld.@@@@1@3@Eier: Råmund Mundhjeld.@oe@11-1-2009
3040981@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Lom Township in Oppland, 1415 meters above sea level, and has 90 beds.@@@@1@18@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1415 m o.h., og har 90 senger.@oe@11-1-2009
3040982@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Lom municipality in Oppland, 1415 meters above sea level, and has 90 beds.@@@@1@18@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1415 m o.h., og har 90 senger.@oe@11-1-2009
3040983@unknown@formal@none@1@XP@Located in Lom, Oppland, at 4640 feet, 90 beds.@@@@1@9@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1415 m o.h., og har 90 senger.@oe@11-1-2009
3040991@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 21 29 34.@@@@0@5@Tlf: 61 21 29 34.@oe@11-1-2009
3040992@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 21 29 34.@@@@0@5@Tlf: 61 21 29 34.@oe@11-1-2009
3040993@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 21 29 34.@@@@0@5@Tlf: 61 21 29 34.@oe@11-1-2009
3041001@unknown@formal@none@1@@E-Mail: sognefjellet\ssensewave.com@@@@0@2@E-post: sognefjellet\ssensewave.com@oe@11-1-2009
3041002@unknown@formal@none@1@@E-mail: sognefjellet\ssensewave.com@@@@0@2@E-post: sognefjellet\ssensewave.com@oe@11-1-2009
3041003@unknown@formal@none@1@@E-mail: sognefjellet\ssensewave.com@@@@0@2@E-post: sognefjellet\ssensewave.com@oe@11-1-2009
3041011@unknown@formal@none@1@@Web: www.sognefjellet.com@@@@0@2@Web: www.sognefjellet.com@oe@11-1-2009
3041012@unknown@formal@none@1@@Web: www.sognefjellet.com@@@@0@2@Web: www.sognefjellet.com@oe@11-1-2009
3041013@unknown@formal@none@1@@URL: www.sognefjellet.com@@@@0@2@Web: www.sognefjellet.com@oe@11-1-2009
3041031@unknown@formal@none@1@XP@Krossbu tourist station@@@@1@3@Krossbu turiststasjon@oe@11-1-2009
3041032@unknown@formal@none@1@XP@Krossbu Tourist Facility@@@@1@3@Krossbu turiststasjon@oe@11-1-2009
3041033@unknown@formal@none@1@XP@Krossbu turiststasjon@@@@1@2@Krossbu turiststasjon@oe@11-1-2009
3041041@unknown@formal@none@1@XP@From post house to glacier center@@@@1@6@Fra skysstasjon til bresenter@oe@11-1-2009
3041042@unknown@formal@none@1@XP@From Wayside Inn to Glacier Center@@@@1@6@Fra skysstasjon til bresenter@oe@11-1-2009
3041043@unknown@formal@none@1@XP@From Inn to Glacier Center@@@@1@5@Fra skysstasjon til bresenter@oe@11-1-2009
3041061@unknown@formal@none@1@S@Sognefjellsveien between the highest farms in Bøverdalen and Fortun on the other side of the mountains is a good 30 km long.@@@@1@22@Sognefjellsveien mellom de øverste gårdene i Bøverdalen og Fortun på den andre siden av fjellet er drøye tre mil lang.@oe@11-1-2009
3041062@unknown@formal@none@1@S@The Sognefjell road between the farms uppermost in Bøverdalen and Fortun on the other side of the mountain is a little over 30 kilometers long.@@@@1@25@Sognefjellsveien mellom de øverste gårdene i Bøverdalen og Fortun på den andre siden av fjellet er drøye tre mil lang.@oe@11-1-2009
3041063@unknown@formal@none@1@S@The Sognefjell Road between the uppermost farms in Bøverdalen and Fortun on the other side of the mountain is about nineteen miles long.@@@@1@23@Sognefjellsveien mellom de øverste gårdene i Bøverdalen og Fortun på den andre siden av fjellet er drøye tre mil lang.@oe@11-1-2009
3041071@unknown@formal@none@1@S@That could be a bit on the long side for many to walk in one day, particularly if the weather turned bad.@@@@1@22@Det kunne bli i lengste laget for mange å gå på én dag, særlig om været slo seg vrangt.@oe@11-1-2009
3041072@unknown@formal@none@1@S@This was sometimes a bit too far for many to walk in one day, especially in inclement weather.@@@@1@18@Det kunne bli i lengste laget for mange å gå på én dag, særlig om været slo seg vrangt.@oe@11-1-2009
3041073@unknown@formal@none@1@S@This distance was a bit too much of a day's hike for many people, especially in bad weather, so when Krossboden, or Krosshø Hotel, as it was also referred to in contemporary guidebooks, opened in 1902, it was a relief to many travelers.@@@@1@43@Det kunne bli i lengste laget for mange å gå på én dag, særlig om været slo seg vrangt.@oe@11-1-2009
3041081@unknown@formal@none@1@S@When Krossoboden, or Krosshø Hotel, as it also was called in contemporary travel books, was finished in 1902, it was heartily welcomed by wayfarers.@@@@1@24@Da Krossboden eller Krosshø Hotel, som det også blir kalt i samtidige reisehånd-bøker, sto klart i 1902, var dette svært kjærkomment for de veifarende.@oe@11-1-2009
3041082@unknown@formal@none@1@S@When Krossboden, or Krosshø Hotel, as it was called in the tourist handbooks of the time, was finished in 1902, it was a welcome opportunity for wayfarers.@@@@1@27@Da Krossboden eller Krosshø Hotel, som det også blir kalt i samtidige reisehånd-bøker, sto klart i 1902, var dette svært kjærkomment for de veifarende.@oe@11-1-2009
3041083@unknown@formal@none@1@S@This distance was a bit too much of a day's hike for many people, especially in bad weather, so when Krossboden, or Krosshø Hotel, as it was also referred to in contemporary guidebooks, opened in 1902, it was a relief to many travelers.@@@@1@43@Da Krossboden eller Krosshø Hotel, som det også blir kalt i samtidige reisehånd-bøker, sto klart i 1902, var dette svært kjærkomment for de veifarende.@oe@11-1-2009
3041091@unknown@formal@none@1@S@That can be confirmed by reading the first hotel register, which contains many words of praise and good care in pleasing stays.@@@@1@22@Det lar seg bekrefte bare ved å lese i den første fremmedboka, som inneholder mange lovord om godt stell og hyggelig opphold.@oe@11-1-2009
3041092@unknown@formal@none@1@S@This can be confirmed simply by perusing the first guest book, which contains many words of praise for good service and a pleasant stay.@@@@1@24@Det lar seg bekrefte bare ved å lese i den første fremmedboka, som inneholder mange lovord om godt stell og hyggelig opphold.@oe@11-1-2009
3041093@unknown@formal@none@1@S@This is readily seen in the first guest register, which is full of praise for the good care and pleasant stay.@@@@1@21@Det lar seg bekrefte bare ved å lese i den første fremmedboka, som inneholder mange lovord om godt stell og hyggelig opphold.@oe@11-1-2009
3041101@unknown@formal@none@1@S@It was Nils T. Bakkeberg who was responsible for the building.@@@@1@11@Det var Nils T. Bakkeberg som var mester for byggverket.@oe@11-1-2009
3041102@unknown@formal@none@1@S@It was Nils T. Bakkeberg who was responsible for the construction.@@@@1@11@Det var Nils T. Bakkeberg som var mester for byggverket.@oe@11-1-2009
3041103@unknown@formal@none@1@S@It was Nils T. Bakkeberg who was responsible for the building.@@@@1@11@Det var Nils T. Bakkeberg som var mester for byggverket.@oe@11-1-2009
3041111@unknown@formal@none@1@S@He later became known as a mountain guide and concessionaire for DNT, in addition to his job as a lodge host.@@@@1@21@Han ble senere kjent som fjellfører og patentfører for DNT i tillegg til jobben som turistvert.@oe@11-1-2009
3041112@unknown@formal@none@1@S@He later became renowned as a certified mountain guide for DNT in addition to his job as a host for tourists.@@@@1@21@Han ble senere kjent som fjellfører og patentfører for DNT i tillegg til jobben som turistvert.@oe@11-1-2009
3041113@unknown@formal@none@1@S@He later gained a reputation as a mountain guide, also licensed by DNT, in addition to his role as inn-keeper.@@@@1@20@Han ble senere kjent som fjellfører og patentfører for DNT i tillegg til jobben som turistvert.@oe@11-1-2009
3041121@unknown@formal@none@1@S@As with many other lodge hosts of the time, he also found that the lodge soon was too small.@@@@1@19@I likhet med mange andre turistverter i denne perioden fikk også han oppleve at hytta ble for liten.@oe@11-1-2009
3041122@unknown@formal@none@1@S@Like many other tourist hosts of the time, he found that his lodge was too small.@@@@1@16@I likhet med mange andre turistverter i denne perioden fikk også han oppleve at hytta ble for liten.@oe@11-1-2009
3041123@unknown@formal@none@1@S@Like so many of his contemporaries in the business, he soon found his hut to be too small.@@@@1@18@I likhet med mange andre turistverter i denne perioden fikk også han oppleve at hytta ble for liten.@oe@11-1-2009
3041131@unknown@formal@none@1@S@In 1914, a new annex was finished.@@@@1@7@I 1914 sto derfor et anneks klart.@oe@11-1-2009
3041132@unknown@formal@none@1@S@In 1914, therefore, an annex was added.@@@@1@7@I 1914 sto derfor et anneks klart.@oe@11-1-2009
3041133@unknown@formal@none@1@S@In 1914 an annex was ready, later known as Nilsestugu, today used as a self-service hut when the main hut is closed.@@@@1@22@I 1914 sto derfor et anneks klart.@oe@11-1-2009
3041141@unknown@formal@none@1@S@It was later named Nilsestugu, and now houses, among other things, self-service lodgings that can be used when the main lodge is closed.@@@@1@23@Det har senere fått navnet Nilsestugu, og huser i dag blant annet et selvbetjeningslosji som kan brukes når hovedhytta er stengt.@oe@11-1-2009
3041142@unknown@formal@none@1@S@It was later dubbed Nilsestugu and today houses, among other things, a self-service facility that can be used when the main lodge is closed.@@@@1@24@Det har senere fått navnet Nilsestugu, og huser i dag blant annet et selvbetjeningslosji som kan brukes når hovedhytta er stengt.@oe@11-1-2009
3041143@unknown@formal@none@1@S@In 1914 an annex was ready, later known as Nilsestugu, today used as a self-service hut when the main hut is closed.@@@@1@22@Det har senere fått navnet Nilsestugu, og huser i dag blant annet et selvbetjeningslosji som kan brukes når hovedhytta er stengt.@oe@11-1-2009
3041151@unknown@formal@none@1@S@In connection with the opening of Sognefjellsveien for vehicular traffic in 1938, another new building was put up, and in 1974 the main building of today took form.@@@@1@28@I forbindelse med at Sognefjellsveien åpnet for biltrafikk i 1938, kom enda et nytt bygg på plass, og i 1974 fikk dagens hovedbygning sin form.@oe@11-1-2009
3041152@unknown@formal@none@1@S@In conjunction with the Sognefjell road being opened in 1938 for automobile traffic, yet another new building was raised, and in 1974 the present day's main building took shape.@@@@1@29@I forbindelse med at Sognefjellsveien åpnet for biltrafikk i 1938, kom enda et nytt bygg på plass, og i 1974 fikk dagens hovedbygning sin form.@oe@11-1-2009
3041153@unknown@formal@none@1@S@In connection with the opening of the Sognefjell Road, in 1938, another structure was added, and in 1974 the main hut got its current shape.@@@@1@25@I forbindelse med at Sognefjellsveien åpnet for biltrafikk i 1938, kom enda et nytt bygg på plass, og i 1974 fikk dagens hovedbygning sin form.@oe@11-1-2009
3041161@unknown@formal@none@1@S@Even though the lodge was first intended for wayfarers, it was soon found to offer new options for hikers.@@@@1@19@Selv om hytta først ble reist med tanke på de veifarende, oppdaget en raskt at den også åpnet nye muligheter for fotturistene.@oe@11-1-2009
3041162@unknown@formal@none@1@S@Even though the lodge was first erected with wayfarers in mind, it was rapidly discovered that it offered new opportunities for hiking tourists.@@@@1@23@Selv om hytta først ble reist med tanke på de veifarende, oppdaget en raskt at den også åpnet nye muligheter for fotturistene.@oe@11-1-2009
3041163@unknown@formal@none@1@S@Even if the hut was originally built for through traffic, its attraction to hikers soon became obvious.@@@@1@17@Selv om hytta først ble reist med tanke på de veifarende, oppdaget en raskt at den også åpnet nye muligheter for fotturistene.@oe@11-1-2009
3041171@unknown@formal@none@1@S@Smørstabbreen soon became a popular goal, and many hired a guide to go from Krossbu, up Leirbreen or Bøverbreen, past Kalven, Storebjørn and Surtningstind to Leirvassbu.@@@@1@26@Smørstabbreen ble snart et populært mål, og mange leide seg fører for å gå fra Krossbu, opp Leirbreen eller Bøverbreen, forbi Kalven, Storebjørn og Surtningstind til Leirvassbu.@oe@11-1-2009
3041172@unknown@formal@none@1@S@Smørstabb glacier quickly became a popular destination, and many hired a guide to take them from Krossbu, up Leirbreen or Bøverbreen, past Kalven, Storebjørn and Surtningstind to Leirvassbu.@@@@1@28@Smørstabbreen ble snart et populært mål, og mange leide seg fører for å gå fra Krossbu, opp Leirbreen eller Bøverbreen, forbi Kalven, Storebjørn og Surtningstind til Leirvassbu.@oe@11-1-2009
3041173@unknown@formal@none@1@S@Smørstabbreen became an early attraction, many people hiring a guide to go from Krossbu, up Leirbreen or Bøverbreen, past Kalven, Storebjørn, and Surtningstind to Leirvassbu.@@@@1@25@Smørstabbreen ble snart et populært mål, og mange leide seg fører for å gå fra Krossbu, opp Leirbreen eller Bøverbreen, forbi Kalven, Storebjørn og Surtningstind til Leirvassbu.@oe@11-1-2009
3041181@unknown@formal@none@1@S@Glacier guiding remains extremely popular.@@@@1@5@Breføring er fremdeles svært populært.@oe@11-1-2009
3041182@unknown@formal@none@1@S@Guided glacier excursions are still very popular.@@@@1@7@Breføring er fremdeles svært populært.@oe@11-1-2009
3041183@unknown@formal@none@1@S@Guided crossings are still very popular.@@@@1@6@Breføring er fremdeles svært populært.@oe@11-1-2009
3041191@unknown@formal@none@1@S@On good days, a party of 30-40 persons start from the lodge to follow a guide to Leirvassbu.@@@@1@18@På gode dager kan det gå følger på 30-40 personer ut fra hytta for å følge føreren til Leirvassbu.@oe@11-1-2009
3041192@unknown@formal@none@1@S@On good days, groups of 30-40 people set out from the lodge to follow their guide to Leirvassbu.@@@@1@18@På gode dager kan det gå følger på 30-40 personer ut fra hytta for å følge føreren til Leirvassbu.@oe@11-1-2009
3041193@unknown@formal@none@1@S@On good days thirty or forty people may leave the hut to follow the guide to Leirvassbu.@@@@1@17@På gode dager kan det gå følger på 30-40 personer ut fra hytta for å følge føreren til Leirvassbu.@oe@11-1-2009
3041201@unknown@formal@none@1@S@In season, guides usually go both ways, every day.@@@@1@9@I sesongen går det gjerne fører begge veier, hver dag.@oe@11-1-2009
3041202@unknown@formal@none@1@S@In season, there are guided excursions both ways daily.@@@@1@9@I sesongen går det gjerne fører begge veier, hver dag.@oe@11-1-2009
3041203@unknown@formal@none@1@S@During the season there are often guided trips in both directions every day.@@@@1@13@I sesongen går det gjerne fører begge veier, hver dag.@oe@11-1-2009
3041211@unknown@formal@none@1@S@However, many want to learn more about hiking on glaciers without guides, so DNT's glacier courses at Krossbu are in demand.@@@@1@21@Mange vil imidlertid lære mer om å gå på breen uten fører, og DNTs brekurs på Krossbu er svært populære.@oe@11-1-2009
3041212@unknown@formal@none@1@S@Many, however, want to learn more about glacier walking without a guide, and DNT's glacier course at Krossbu is very popular.@@@@1@21@Mange vil imidlertid lære mer om å gå på breen uten fører, og DNTs brekurs på Krossbu er svært populære.@oe@11-1-2009
3041213@unknown@formal@none@1@S@Many people prefer to learn about glaciers in other ways, however, and DNT's glacier courses at Krossbu are very popular.@@@@1@20@Mange vil imidlertid lære mer om å gå på breen uten fører, og DNTs brekurs på Krossbu er svært populære.@oe@11-1-2009
3041221@unknown@formal@none@1@S@In the courses, the participants learn, for one, how to handle rope and safety gear in moving safely on blue ice and on snow fields.@@@@1@25@Her lærer deltagerne blant annet hvordan de skal bruke tau og sikringsmidler for å kunne bevege seg trygt i blåis og på snøfelter.@oe@11-1-2009
3041222@unknown@formal@none@1@S@Here the participants learn, among other things, how to use rope and safety equipment in order to move safely on blue ice and snowy surfaces.@@@@1@25@Her lærer deltagerne blant annet hvordan de skal bruke tau og sikringsmidler for å kunne bevege seg trygt i blåis og på snøfelter.@oe@11-1-2009
3041223@unknown@formal@none@1@S@Participants learn how to use ropes and other equipment required to navigate safely on ice and snow.@@@@1@17@Her lærer deltagerne blant annet hvordan de skal bruke tau og sikringsmidler for å kunne bevege seg trygt i blåis og på snøfelter.@oe@11-1-2009
3041231@unknown@formal@none@1@S@The final hike of a course usually is a hike over a glacier to one of the summits.@@@@1@18@På avslutningsturen på disse kursene hører det gjerne med en tur over breen til en eller annen topp.@oe@11-1-2009
3041232@unknown@formal@none@1@S@On the closing excursion for these courses, a trip across the glacier to one of the mountaintops is the usual agenda.@@@@1@21@På avslutningsturen på disse kursene hører det gjerne med en tur over breen til en eller annen topp.@oe@11-1-2009
3041233@unknown@formal@none@1@S@The final lesson often includes a traverse of the glacier or a summit climb.@@@@1@14@På avslutningsturen på disse kursene hører det gjerne med en tur over breen til en eller annen topp.@oe@11-1-2009
3041241@unknown@formal@none@1@S@Within range of a day hike from Krossbu lie 23 peaks that are higher than 2000 meters, so here there are abundant choices.@@@@1@23@Innenfor rekkevidde av en dagstur fra Krossbu ligger det 23 topper som er høyere enn 2000 meter, så her er det nok å velge i.@oe@11-1-2009
3041242@unknown@formal@none@1@S@Within reach on a one-day outing from Krossbu, there are 23 summits that are higher than 2000 meters, so there is enough from which to choose.@@@@1@26@Innenfor rekkevidde av en dagstur fra Krossbu ligger det 23 topper som er høyere enn 2000 meter, så her er det nok å velge i.@oe@11-1-2009
3041243@unknown@formal@none@1@S@Within a day hike from Krossbu there are twenty-three peaks above 6500 feet, so there is plenty to choose from.@@@@1@20@Innenfor rekkevidde av en dagstur fra Krossbu ligger det 23 topper som er høyere enn 2000 meter, så her er det nok å velge i.@oe@11-1-2009
3041261@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3041262@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3041263@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3041271@unknown@formal@none@1@S@Sognefjellsveien goes by the lodge, and there is bus service.@@@@1@10@Sognefjellsveien går forbi hytta, der er det bussruter.@oe@11-1-2009
3041272@unknown@formal@none@1@S@Sognefjell road goes past the lodge, with scheduled bus stops.@@@@1@10@Sognefjellsveien går forbi hytta, der er det bussruter.@oe@11-1-2009
3041273@unknown@formal@none@1@S@The Sognefjell Road runs past the hut; bus service.@@@@1@9@Sognefjellsveien går forbi hytta, der er det bussruter.@oe@11-1-2009
3041281@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking routes to Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (with glacier guiding), Skogadalsbøen and Fannaråken (with glacier guiding).@@@@1@18@Det er merkede fotturruter til Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (m/breføring), Skogadalsbøen og Fannaråken (m/breføring).@oe@11-1-2009
3041282@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking trails to Nørstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (w/glacier guiding), Skogadalsbøen and Fannaråken (w/glacier guiding).@@@@1@16@Det er merkede fotturruter til Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (m/breføring), Skogadalsbøen og Fannaråken (m/breføring).@oe@11-1-2009
3041283@unknown@formal@none@1@XP@Marked trails to Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (glacier guide), Skogadalsbøen, and Fannaråken (glacier guide).@@@@1@13@Det er merkede fotturruter til Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (m/breføring), Skogadalsbøen og Fannaråken (m/breføring).@oe@11-1-2009
3041301@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3041302@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3041303@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3041311@unknown@formal@none@1@S@Krossbu tourist station started operation in 1902.@@@@1@7@Krossbu turiststasjon startet opp i 1902.@oe@11-1-2009
3041312@unknown@formal@none@1@S@Krossbu Tourist Facility began operating in 1902.@@@@1@7@Krossbu turiststasjon startet opp i 1902.@oe@11-1-2009
3041313@unknown@formal@none@1@S@Krossbu Turiststasjon opened in 1902.@@@@1@5@Krossbu turiststasjon startet opp i 1902.@oe@11-1-2009
3041321@unknown@formal@none@1@XP@Owners: Torill and Kåre Vole.@@@@1@5@Eiere: Torill og Kåre Vole.@oe@11-1-2009
3041322@unknown@formal@none@1@XP@Owners: Torill and Kåre Vole.@@@@1@5@Eiere: Torill og Kåre Vole.@oe@11-1-2009
3041323@unknown@formal@none@1@XP@Owners: Torill and Kåre Vole.@@@@1@5@Eiere: Torill og Kåre Vole.@oe@11-1-2009
3041331@unknown@formal@none@1@S@Krossbu tourist station is located in Lom Township in Oppland, 1260 meters above sea level, and has 85 beds.@@@@1@19@Krossbu turiststasjon ligger i Lom kommune i Oppland, 1260 m o.h., og har 85 senger.@oe@11-1-2009
3041332@unknown@formal@none@1@S@Krossbu Tourist Facility is located in Lom municipality in Oppland, 1260 meters above sea level and has 85 beds.@@@@1@19@Krossbu turiststasjon ligger i Lom kommune i Oppland, 1260 m o.h., og har 85 senger.@oe@11-1-2009
3041333@unknown@formal@none@1@XP@Located in Lom, Oppland, at 4100 feet, 85 beds.@@@@1@9@Krossbu turiststasjon ligger i Lom kommune i Oppland, 1260 m o.h., og har 85 senger.@oe@11-1-2009
3041341@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 21 29 22.@@@@0@5@Tlf: 61 21 29 22.@oe@11-1-2009
3041342@unknown@formal@none@1@@Tel. : 61 21 29 22.@@@@0@6@Tlf: 61 21 29 22.@oe@11-1-2009
3041343@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 21 29 22.@@@@0@5@Tlf: 61 21 29 22.@oe@11-1-2009
3041361@unknown@formal@none@1@XP@Stølsdalen@@@@1@1@Stølsdalen@oe@11-1-2009
3041362@unknown@formal@none@1@XP@Stølsdalen@@@@1@1@Stølsdalen@oe@11-1-2009
3041363@unknown@formal@none@1@XP@Stølsdalen@@@@1@1@Stølsdalen@oe@11-1-2009
3041371@unknown@formal@none@1@XP@Fine gateway@@@@1@2@Flott innfallsport@oe@11-1-2009
3041372@unknown@formal@none@1@XP@Grand Gateway@@@@1@2@Flott innfallsport@oe@11-1-2009
3041373@unknown@formal@none@1@XP@An Attractive Gateway@@@@1@3@Flott innfallsport@oe@11-1-2009
3041391@unknown@formal@none@1@S@If you stand over by the road down to Skålevatn, you see twinkling from the windowpanes at Stølsdalen over on the hillside, but if you start to walk there, you will soon confirm the observation that a straight line seldom is the shortest route in the mountains.@@@@1@47@Står du borte ved veien ned til Skålevatn, ser du glimtet fra vindusrutene på Stølsdalen like borti lia, men begynner du å gå, vil du til fulle få bekreftet sannheten om at den rette linje sjelden er den korteste vei i fjellet.@oe@11-1-2009
3041392@unknown@formal@none@1@S@If you stand on the road down to Skålevatn, you will see the reflected light from the windows at Stølsdalen on the hillside nearby, but if you start walking, you will find the truth fully confirmed that a straight line is seldom the shortest way in the mountains.@@@@1@48@Står du borte ved veien ned til Skålevatn, ser du glimtet fra vindusrutene på Stølsdalen like borti lia, men begynner du å gå, vil du til fulle få bekreftet sannheten om at den rette linje sjelden er den korteste vei i fjellet.@oe@11-1-2009
3041393@unknown@formal@none@1@S@Standing by the road down to Skålavatnet, you will see light reflected in the windows at Stølsdalen just over on the hill; but once you start walking, you will fully experience the visual fallacy it is in the mountains to think of the straight course as the quickest.@@@@1@48@Står du borte ved veien ned til Skålevatn, ser du glimtet fra vindusrutene på Stølsdalen like borti lia, men begynner du å gå, vil du til fulle få bekreftet sannheten om at den rette linje sjelden er den korteste vei i fjellet.@oe@11-1-2009
3041401@unknown@formal@none@1@S@Both lakes and a series of small cliffs effectively block all attempts at a straight course; instead, it's up and down, to the left and to the right - and down again.@@@@1@32@Både vannet og en serie med små stup stopper effektivt alle forsøk på rett kurs, isteden blir det opp og ned, til venstre og høyre - og ned igjen.@oe@11-1-2009
3041402@unknown@formal@none@1@S@Both the lake and a series of low cliffs effectively stop all attempts at a straight course; instead, you will go up and down, left and right - and downwards again.@@@@1@31@Både vannet og en serie med små stup stopper effektivt alle forsøk på rett kurs, isteden blir det opp og ned, til venstre og høyre - og ned igjen.@oe@11-1-2009
3041403@unknown@formal@none@1@S@A lake and a series of drop-offs bar any attempt at going straight, forcing you up and down, left and right.@@@@1@21@Både vannet og en serie med små stup stopper effektivt alle forsøk på rett kurs, isteden blir det opp og ned, til venstre og høyre - og ned igjen.@oe@11-1-2009
3041411@unknown@formal@none@1@S@A couple of hours later, you've covered hardly four kilometers in a direct line, and can relax at the stone wall of Stølsdalen.@@@@1@23@Et par timer senere har du tilbakelagt knappe fire kilometer i luftlinje og kan puste ut i steinveggen på Stølsdalen.@oe@11-1-2009
3041412@unknown@formal@none@1@S@A couple of hours later, you will have put behind you just under four kilometers as the crow flies and you will be able to take a breather against the stone wall at Stølsdalen.@@@@1@34@Et par timer senere har du tilbakelagt knappe fire kilometer i luftlinje og kan puste ut i steinveggen på Stølsdalen.@oe@11-1-2009
3041413@unknown@formal@none@1@S@A couple of hours later you will have put behind a mere 2.5 miles in aerial distance and will be ready to rest up against the stone wall of Stølsdalen.@@@@1@30@Et par timer senere har du tilbakelagt knappe fire kilometer i luftlinje og kan puste ut i steinveggen på Stølsdalen.@oe@11-1-2009
3041421@unknown@formal@none@1@S@Up to 1991, the herder's hut here rested in sun baked stillness after the Ormelid farm down in Fortundalen had stopped summer dairying.@@@@1@23@Fram til 1991 hvilte seterbua her inne i solbakt ro etter at gården Ormelid nede i Fortundalen hadde sluttet med stølingen.@oe@11-1-2009
3041422@unknown@formal@none@1@S@Up until 1991, the summer mountain barn here basked in sunny tranquility after the Ormelid farm down in Fortundalen had stopped sending livestock to summer pasture.@@@@1@26@Fram til 1991 hvilte seterbua her inne i solbakt ro etter at gården Ormelid nede i Fortundalen hadde sluttet med stølingen.@oe@11-1-2009
3041423@unknown@formal@none@1@S@Up until 1991 this summer farm rested in sunny silence ever since the valley farm Ormelid stopped their summering up here.@@@@1@21@Fram til 1991 hvilte seterbua her inne i solbakt ro etter at gården Ormelid nede i Fortundalen hadde sluttet med stølingen.@oe@11-1-2009
3041431@unknown@formal@none@1@S@The Tourist Association, however, had long sought lodgings in this area to divide the long route between Turtagrø and Nørdstedalseter.@@@@1@20@Turistforeningen hadde imidlertid lenge lett etter en overnattingsmulighet i dette området for å dele opp den lange ruta mellom Turtagrø og Nørdstedalseter.@oe@11-1-2009
3041432@unknown@formal@none@1@S@The tourist association, however, had been looking for possible overnight accommodations in this area in order to divide up the long route between Turtagrø and Nørdstedalseter.@@@@1@26@Turistforeningen hadde imidlertid lenge lett etter en overnattingsmulighet i dette området for å dele opp den lange ruta mellom Turtagrø og Nørdstedalseter.@oe@11-1-2009
3041433@unknown@formal@none@1@S@The hiking club had then long been on the lookout for a shelter in these parts, to split the long leg between Turtagrø and Nørdstedalseter.@@@@1@25@Turistforeningen hadde imidlertid lenge lett etter en overnattingsmulighet i dette området for å dele opp den lange ruta mellom Turtagrø og Nørdstedalseter.@oe@11-1-2009
3041441@unknown@formal@none@1@S@Instead of building new, it seemed a sensible solution to restore that which already stood on the valley's finest site.@@@@1@20@Istedenfor å bygge nytt, virket det som en god løsning å restaurere noe som allerede lå på dalens flotteste tomt.@oe@11-1-2009
3041442@unknown@formal@none@1@S@Rather than build new accommodations, it seemed a good solution to restore something that already stood on the finest site in the valley.@@@@1@23@Istedenfor å bygge nytt, virket det som en god løsning å restaurere noe som allerede lå på dalens flotteste tomt.@oe@11-1-2009
3041443@unknown@formal@none@1@S@Instead of new construction it made sense to restore an already existing structure on the finest site in the valley.@@@@1@20@Istedenfor å bygge nytt, virket det som en god løsning å restaurere noe som allerede lå på dalens flotteste tomt.@oe@11-1-2009
3041451@unknown@formal@none@1@S@So the sheep moved out, and the hikers moved in, literally.@@@@1@11@Så sauen flyttet ut og turistene flyttet inn, bokstavelig talt.@oe@11-1-2009
3041452@unknown@formal@none@1@S@So the sheep moved out and the tourists moved in, literally.@@@@1@11@Så sauen flyttet ut og turistene flyttet inn, bokstavelig talt.@oe@11-1-2009
3041453@unknown@formal@none@1@S@So the sheep moved out and the hikers moved in, quite literally.@@@@1@12@Så sauen flyttet ut og turistene flyttet inn, bokstavelig talt.@oe@11-1-2009
3041461@unknown@formal@none@1@S@The restoration was extensive and started by shoveling out sheep manure from the stone hut and dismantling most of the old stone walls.@@@@1@23@Restaureringsarbeidet ble en omfattende sak som startet med å skuffe ut sauemøkk fra steinbua og ta ned mesteparten av de gamle murene.@oe@11-1-2009
3041462@unknown@formal@none@1@S@The restoration was a comprehensive task that began with shoveling out the sheep droppings from the stone barn and removing the majority of the old walls.@@@@1@26@Restaureringsarbeidet ble en omfattende sak som startet med å skuffe ut sauemøkk fra steinbua og ta ned mesteparten av de gamle murene.@oe@11-1-2009
3041463@unknown@formal@none@1@S@The renovation was a big job, starting with the shoveling of sheep dung from the stone shelter and removing most of the old stone walls.@@@@1@25@Restaureringsarbeidet ble en omfattende sak som startet med å skuffe ut sauemøkk fra steinbua og ta ned mesteparten av de gamle murene.@oe@11-1-2009
3041471@unknown@formal@none@1@S@The building contractor subsequently managed to build anew in the old style, as all who go there can see for themselves.@@@@1@21@At byggmesteren siden klarte å bygge nytt igjen i gammel stil, kan alle som tar turen konstatere ved selvsyn.@oe@11-1-2009
3041472@unknown@formal@none@1@S@The fact that the building contractor was able to build a new building in the old style can be easily seen by everyone who takes the trip here.@@@@1@28@At byggmesteren siden klarte å bygge nytt igjen i gammel stil, kan alle som tar turen konstatere ved selvsyn.@oe@11-1-2009
3041473@unknown@formal@none@1@S@The builder's success in recreating the old style is evident to anyone who sees the hut: it is a very attractive place to stay, a fine gateway to Breheimen.@@@@1@29@At byggmesteren siden klarte å bygge nytt igjen i gammel stil, kan alle som tar turen konstatere ved selvsyn.@oe@11-1-2009
3041481@unknown@formal@none@1@S@The result in any case is an unusually cozy lodging, a fine gateway to the Breheimen.@@@@1@16@Resultatet er i alle fall blitt et usedvanlig trivelig losji, en flott inngangsport til Breheimen.@oe@11-1-2009
3041482@unknown@formal@none@1@S@The result, at any rate, is an unusually pleasant lodge, a grand gateway to Breheimen.@@@@1@15@Resultatet er i alle fall blitt et usedvanlig trivelig losji, en flott inngangsport til Breheimen.@oe@11-1-2009
3041483@unknown@formal@none@1@S@The builder's success in recreating the old style is evident to anyone who sees the hut: it is a very attractive place to stay, a fine gateway to Breheimen.@@@@1@29@Resultatet er i alle fall blitt et usedvanlig trivelig losji, en flott inngangsport til Breheimen.@oe@11-1-2009
3041491@unknown@formal@none@1@S@The trail over Liabrekulen to Nødstedalseter passes the 1800 meter contour line with good margin, and from the summit there's a fantastic panorama towards both Jotunheimen and Breheimen.@@@@1@28@Stien videre over Liabrekulen til Nørdstedalseter passerer 1800-metersmerket med god margin, og fra toppen er det et fantastisk rundskue mot både Jotunheimen og Breheimen.@oe@11-1-2009
3041492@unknown@formal@none@1@S@The path onward across Liabrekulen to Nørdstedalseter passes the 1800-meter mark by a wide margin, and from the summit there is a fantastic panorama toward both Jotunheimen and Breheimen.@@@@1@29@Stien videre over Liabrekulen til Nørdstedalseter passerer 1800-metersmerket med god margin, og fra toppen er det et fantastisk rundskue mot både Jotunheimen og Breheimen.@oe@11-1-2009
3041493@unknown@formal@none@1@S@The trail continuing over Liabrekulen to Nørdstedalseter easily clears 5900 feet, and the top offers a terrific panorama of Jotunheimen and Breheimen alike.@@@@1@23@Stien videre over Liabrekulen til Nørdstedalseter passerer 1800-metersmerket med god margin, og fra toppen er det et fantastisk rundskue mot både Jotunheimen og Breheimen.@oe@11-1-2009
3041501@unknown@formal@none@1@S@Stølsdalen can, however, be reached from aspects other than from Skålevatn; by far most come along the marked route from the long-established Turtagrø Hotel on Sognefjellsveien.@@@@1@26@Stølsdalen kan imidlertid nås fra flere hold enn fra Skålevatn, langt de fleste kommer nok langs den merkede ruta fra tradisjonsrike Turtagrø hotell på Sognefjellsveien.@oe@11-1-2009
3041502@unknown@formal@none@1@S@Stølsdalen may be reached, however, from several directions other than from Skålevatn; by far most people come along the marked route from the long-established Turtagrø Hotel on the Sognefjell road.@@@@1@30@Stølsdalen kan imidlertid nås fra flere hold enn fra Skålevatn, langt de fleste kommer nok langs den merkede ruta fra tradisjonsrike Turtagrø hotell på Sognefjellsveien.@oe@11-1-2009
3041503@unknown@formal@none@1@S@Stølsdalen can be reached in various ways from Skålavatnet, although most of them start on the marked trail from Turtagrø Hotell on the Sognefjell Road.@@@@1@25@Stølsdalen kan imidlertid nås fra flere hold enn fra Skålevatn, langt de fleste kommer nok langs den merkede ruta fra tradisjonsrike Turtagrø hotell på Sognefjellsveien.@oe@11-1-2009
3041511@unknown@formal@none@1@S@For those not fearing uphill stretches, I would, however, recommend the hike down from Fortundalen - it goes from a valley floor that is so lush and warm that tobacco was raised there during the last war - and up the hillside through several hardiness zones to barren high mountains, and then down again to peaceful Stølsdalen.@@@@1@57@For dem som ikke er redd for motbakke, vil jeg imidlertid anbefale turen nede fra Fortundalen - den går fra en dalbunn som er så frodig og varm at de dyrket tobakk der under siste krig - opp lia gjennom flere klimasoner til karrig høyfjell, og så litt ned igjen til fredfulle Stølsdalen.@oe@11-1-2009
3041512@unknown@formal@none@1@S@For those who are not afraid of uphill climbs, I can recommend the trip down from Fortundalen - it goes from a valley bottom so lush and warm that tobacco was grown here during the last war - up the hillside through several climatic zones to barren alpine heights, and then slightly downward again to peaceful Stølsdalen.@@@@1@57@For dem som ikke er redd for motbakke, vil jeg imidlertid anbefale turen nede fra Fortundalen - den går fra en dalbunn som er så frodig og varm at de dyrket tobakk der under siste krig - opp lia gjennom flere klimasoner til karrig høyfjell, og så litt ned igjen til fredfulle Stølsdalen.@oe@11-1-2009
3041513@unknown@formal@none@1@S@But for those who are not averse to a climb I suggest starting from Fortundalen - leaving behind a valley so warm and fertile that tobacco was grown here during the war - it will take you through various ecosystems to the alpine barrens, and then down a bit to the peaceful Stølsdalen.@@@@1@53@For dem som ikke er redd for motbakke, vil jeg imidlertid anbefale turen nede fra Fortundalen - den går fra en dalbunn som er så frodig og varm at de dyrket tobakk der under siste krig - opp lia gjennom flere klimasoner til karrig høyfjell, og så litt ned igjen til fredfulle Stølsdalen.@oe@11-1-2009
3041531@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3041532@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3041533@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3041541@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking routes to Turtagrø, Fortundalen, Nørdstedalseter and Herva at Skålavatnet.@@@@1@13@Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Fortundalen, Nørdstedalseter og Herva ved Skålavatnet.@oe@11-1-2009
3041542@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking trails to Turtagrø, Fortundalen, Nørdstedalseter and Herva at Skålavatnet.@@@@1@13@Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Fortundalen, Nørdstedalseter og Herva ved Skålavatnet.@oe@11-1-2009
3041543@unknown@formal@none@1@XP@Marked trails to Turtagrø, Fortundalen, Nørdstedalseter, and Herva by Skålavatnet.@@@@1@10@Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Fortundalen, Nørdstedalseter og Herva ved Skålavatnet.@oe@11-1-2009
3041561@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3041562@unknown@formal@none@1@XP@Facts:@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3041563@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3041571@unknown@formal@none@1@S@Stølsdalen was built in 1991 and is operated as a self-service cabin.@@@@1@12@Stølsdalen ble bygget i 1991 og drives som selvbetjeningshytte.@oe@11-1-2009
3041572@unknown@formal@none@1@S@Stølsdalen was built in 1991 and is run as a self-service lodge.@@@@1@12@Stølsdalen ble bygget i 1991 og drives som selvbetjeningshytte.@oe@11-1-2009
3041573@unknown@formal@none@1@S@Stølsdalen was built in 1991 and is run as a self-service hut.@@@@1@12@Stølsdalen ble bygget i 1991 og drives som selvbetjeningshytte.@oe@11-1-2009
3041581@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT OA.@oe@11-1-2009
3041582@unknown@formal@none@1@XP@Owners: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT OA.@oe@11-1-2009
3041583@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT OA.@oe@11-1-2009
3041591@unknown@formal@none@1@XP@Located in Luster Township in Sogn and Fjordane, 1040 meters above sea level, and has 8 beds.@@@@1@17@Ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 1040 m o.h., og har 8 senger.@oe@11-1-2009
3041592@unknown@formal@none@1@XP@Located in Luster municipality in Sogn and Fjordane, 1040 meters above sea level and has 8 beds.@@@@1@17@Ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 1040 m o.h., og har 8 senger.@oe@11-1-2009
3041593@unknown@formal@none@1@XP@Located in Luster, Sogn and Fjordane, at 3400 feet, 8 beds.@@@@1@11@Ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 1040 m o.h., og har 8 senger.@oe@11-1-2009
3041601@unknown@formal@none@1@@Tel: None.@@@@0@2@Tlf: Nei.@oe@11-1-2009
3041602@unknown@formal@none@1@@Tel.: None.@@@@0@2@Tlf: Nei.@oe@11-1-2009
3041603@unknown@formal@none@1@@No telephone.@@@@0@2@Tlf: Nei.@oe@11-1-2009
3041611@unknown@formal@none@1@@Web: <hytter> www.dntoa.no@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3041612@unknown@formal@none@1@@Web: www.dntoa.no «hytter»@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3041613@unknown@formal@none@1@@URL: www.dntoa.no "Hytter"@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3041631@unknown@formal@none@1@XP@Nørdstedalseter@@@@1@1@Nørdstedalseter@oe@11-1-2009
3041632@unknown@formal@none@1@XP@Nørdstedalseter@@@@1@1@Nørdstedalseter@oe@11-1-2009
3041633@unknown@formal@none@1@XP@Nørdstedalseter@@@@1@1@Nørdstedalseter@oe@11-1-2009
3041641@unknown@formal@none@1@XP@Central in Breheimen@@@@1@3@Sentralt i Breheimen@oe@11-1-2009
3041642@unknown@formal@none@1@XP@Centrally located in Breheimen@@@@1@4@Sentralt i Breheimen@oe@11-1-2009
3041643@unknown@formal@none@1@XP@The Heart of Breheimen@@@@1@4@Sentralt i Breheimen@oe@11-1-2009
3041661@unknown@formal@none@1@S@Norway's longest fjord is named Sognefjorden.@@@@1@6@Norges lengste fjord heter Sognefjorden.@oe@11-1-2009
3041662@unknown@formal@none@1@S@Norway's longest fjord is Sognefjorden.@@@@1@5@Norges lengste fjord heter Sognefjorden.@oe@11-1-2009
3041663@unknown@formal@none@1@S@Norway's longest fjord is Sognefjorden.@@@@1@5@Norges lengste fjord heter Sognefjorden.@oe@11-1-2009
3041671@unknown@formal@none@1@S@Innermost in it are Skjolden and Fortun, and high up in Fortundalen there's the Nørdstedalseter staffed lodge.@@@@1@17@Aller innerst i den finner du Skjolden og Fortun, og høyt oppe i Fortundalen ligger den betjente hytta Nørdstedalseter.@oe@11-1-2009
3041672@unknown@formal@none@1@S@Innermost in it, you will find Skjolden and Fortun, and high above in Fortundalen lies the staffed lodge of Nørdstedalseter.@@@@1@20@Aller innerst i den finner du Skjolden og Fortun, og høyt oppe i Fortundalen ligger den betjente hytta Nørdstedalseter.@oe@11-1-2009
3041673@unknown@formal@none@1@S@At the end of it you find Skjolden and Fortun, and far up in Fortundalen is the staffed Nørdstedalseter hut.@@@@1@20@Aller innerst i den finner du Skjolden og Fortun, og høyt oppe i Fortundalen ligger den betjente hytta Nørdstedalseter.@oe@11-1-2009
3041681@unknown@formal@none@1@S@For those who walk from Jotunheimen to Breheimen, this lodge is almost an obligatory place to stay.@@@@1@17@For dem som vandrer fra Jotunheimen til Breheimen, er denne hytta bortimot et obligatorisk sted å besøke.@oe@11-1-2009
3041682@unknown@formal@none@1@S@For those who hike from Jotunheimen to Breheimen, this lodge is practically a mandatory place to visit.@@@@1@17@For dem som vandrer fra Jotunheimen til Breheimen, er denne hytta bortimot et obligatorisk sted å besøke.@oe@11-1-2009
3041683@unknown@formal@none@1@S@For those hiking from Jotunheimen to Breheimen this is an almost obligatory stop, as it has been since the first hut, with four beds, was built here, with DNT support, in 1889.@@@@1@32@For dem som vandrer fra Jotunheimen til Breheimen, er denne hytta bortimot et obligatorisk sted å besøke.@oe@11-1-2009
3041691@unknown@formal@none@1@S@That's the way it's been since the first cabin with four bunks was built with DNT support in 1889.@@@@1@19@Det har den vært helt siden den første hytta med fire senger ble bygget med bidrag fra DNT i 1889.@oe@11-1-2009
3041692@unknown@formal@none@1@S@It has been so ever since the first cabin with four beds was built with contributions from DNT in 1889.@@@@1@20@Det har den vært helt siden den første hytta med fire senger ble bygget med bidrag fra DNT i 1889.@oe@11-1-2009
3041693@unknown@formal@none@1@S@For those hiking from Jotunheimen to Breheimen this is an almost obligatory stop, as it has been since the first hut, with four beds, was built here, with DNT support, in 1889.@@@@1@32@Det har den vært helt siden den første hytta med fire senger ble bygget med bidrag fra DNT i 1889.@oe@11-1-2009
3041701@unknown@formal@none@1@S@It was long in private ownership, but in 1928, it was taken over by the Touring Association.@@@@1@17@Lenge var den i privat eie, men i 1928 ble den overtatt av turistforeningen.@oe@11-1-2009
3041702@unknown@formal@none@1@S@It was privately owned for a long time, but in 1928 it was taken over by the tourist association.@@@@1@19@Lenge var den i privat eie, men i 1928 ble den overtatt av turistforeningen.@oe@11-1-2009
3041703@unknown@formal@none@1@S@For a long time the hut was privately owned, but in 1928 the hiking club took over.@@@@1@17@Lenge var den i privat eie, men i 1928 ble den overtatt av turistforeningen.@oe@11-1-2009
3041711@unknown@formal@none@1@S@Not many years passed before the cabin had to be expanded, and since DNT's first staffed lodge in Breheimen has been modernized several times.@@@@1@24@Det gikk ikke mange årene før hytta måtte utvides, og senere er DNTs første betjente hytte i Breheimen modernisert flere ganger.@oe@11-1-2009
3041712@unknown@formal@none@1@S@Not many years went by before the cabin had to be expanded, and later, DNT's first staffed lodge at Breheimen was modernized many times.@@@@1@24@Det gikk ikke mange årene før hytta måtte utvides, og senere er DNTs første betjente hytte i Breheimen modernisert flere ganger.@oe@11-1-2009
3041713@unknown@formal@none@1@S@Since its first addition a few years later, it has had to be expanded several times.@@@@1@16@Det gikk ikke mange årene før hytta måtte utvides, og senere er DNTs første betjente hytte i Breheimen modernisert flere ganger.@oe@11-1-2009
3041721@unknown@formal@none@1@S@Moreover, much has happened in the region around Nørdstedalseter.@@@@1@9@Mye har også skjedd i traktene rundt Nørdstedalseter.@oe@11-1-2009
3041722@unknown@formal@none@1@S@Much has occurred in the areas surrounding Nørdstedalseter.@@@@1@8@Mye har også skjedd i traktene rundt Nørdstedalseter.@oe@11-1-2009
3041723@unknown@formal@none@1@S@The area around Nørdstedalseter has also seen many changes.@@@@1@9@Mye har også skjedd i traktene rundt Nørdstedalseter.@oe@11-1-2009
3041731@unknown@formal@none@1@S@For pioneers, the crossing of Fortundalselva just below the lodge long was a risky undertaking.@@@@1@15@For pionerene var kryssingen av Fortundalselva like nedenfor hytta lenge en halsløs gjerning.@oe@11-1-2009
3041732@unknown@formal@none@1@S@For pioneers, the crossing of the Fortundal river just below the lodge was a risky business.@@@@1@16@For pionerene var kryssingen av Fortundalselva like nedenfor hytta lenge en halsløs gjerning.@oe@11-1-2009
3041733@unknown@formal@none@1@S@Crossing the river just below the hut used to be a risky undertaking for early travelers, prompting many of them to do the extra day hike down the steep valley to Skjolden to spend the night there before hiking back up along Mørkrisdalen instead of heading straight west from Nørdstedalseter.@@@@1@50@For pionerene var kryssingen av Fortundalselva like nedenfor hytta lenge en halsløs gjerning.@oe@11-1-2009
3041741@unknown@formal@none@1@S@Many chose instead the tough day's march that it was to go down the sheer valley, and out to Skjolden, stay there, and afterwards climb up to the mountains again up Mørkrisdalen, instead of heading directly westwards from Nørdstedalseter.@@@@1@39@Mange valgte isteden den drøye dagsmarsjen det var å gå ned den stupbratte dalen, og ut til Skjolden, overnatte der, og deretter klatre til fjells igjen opp Mørkrisdalen, framfor å gå rett vestover fra Nørdstedalseter.@oe@11-1-2009
3041742@unknown@formal@none@1@S@Many chose instead the slightly more than one-day trek required to descend the steep valley hillside and out to Skjolden, spending the night there, and then climbing up into the mountains again via Mørkrisdalen, rather than going directly westward from Nørdstedalseter.@@@@1@41@Mange valgte isteden den drøye dagsmarsjen det var å gå ned den stupbratte dalen, og ut til Skjolden, overnatte der, og deretter klatre til fjells igjen opp Mørkrisdalen, framfor å gå rett vestover fra Nørdstedalseter.@oe@11-1-2009
3041743@unknown@formal@none@1@S@Crossing the river just below the hut used to be a risky undertaking for early travelers, prompting many of them to do the extra day hike down the steep valley to Skjolden to spend the night there before hiking back up along Mørkrisdalen instead of heading straight west from Nørdstedalseter.@@@@1@50@Mange valgte isteden den drøye dagsmarsjen det var å gå ned den stupbratte dalen, og ut til Skjolden, overnatte der, og deretter klatre til fjells igjen opp Mørkrisdalen, framfor å gå rett vestover fra Nørdstedalseter.@oe@11-1-2009
3041751@unknown@formal@none@1@S@Today, there's a bridge over the river and a road to the lodge, and the hike westwards to Arentzbu along a cairn-marked route is estimated to take hardly seven hours.@@@@1@30@I dag er det bro over elva og kjørevei fram til turisthytta, og fotturen vestover til Arentzbu langs vardet rute anslås til knappe syv timer.@oe@11-1-2009
3041752@unknown@formal@none@1@S@Today there is a bridge across the river and a drivable road to the tourist lodge, and the hike westward to Arentzbu along the stone-marked route is estimated at just less than seven hours.@@@@1@34@I dag er det bro over elva og kjørevei fram til turisthytta, og fotturen vestover til Arentzbu langs vardet rute anslås til knappe syv timer.@oe@11-1-2009
3041753@unknown@formal@none@1@S@Today there is a bridge across the river and a road to the hut, and following the cairns west to Arentzbu is estimated to take barely seven hours.@@@@1@28@I dag er det bro over elva og kjørevei fram til turisthytta, og fotturen vestover til Arentzbu langs vardet rute anslås til knappe syv timer.@oe@11-1-2009
3041761@unknown@formal@none@1@S@The road up Fortundalen came about in connection with the hydroelectric power developments of the early 1960s.@@@@1@17@Veien opp Fortundalen kom i forbindelse med kraftutbyggingen på begynnelsen av 1960-tallet.@oe@11-1-2009
3041762@unknown@formal@none@1@S@The road up the Fortundalen was built in conjunction with the expansion of power facilities at the beginning of the 1960's.@@@@1@21@Veien opp Fortundalen kom i forbindelse med kraftutbyggingen på begynnelsen av 1960-tallet.@oe@11-1-2009
3041763@unknown@formal@none@1@S@The road up Fortundalen was built at the time of the hydro power development in the early 1960s, since it necessitated building a road to the power station at Fivlemyrane.@@@@1@30@Veien opp Fortundalen kom i forbindelse med kraftutbyggingen på begynnelsen av 1960-tallet.@oe@11-1-2009
3041771@unknown@formal@none@1@S@It was, in fact, necessary to build a haul road in to the power station at Fivlemyrane.@@@@1@17@Da var det nemlig nødvendig å bygge en anleggsvei inn til kraftstasjonen ved Fivlemyrane.@oe@11-1-2009
3041772@unknown@formal@none@1@S@At the time, it was necessary to build an access road into the power station at Fivlemyrane.@@@@1@17@Da var det nemlig nødvendig å bygge en anleggsvei inn til kraftstasjonen ved Fivlemyrane.@oe@11-1-2009
3041773@unknown@formal@none@1@S@The road up Fortundalen was built at the time of the hydro power development in the early 1960s, since it necessitated building a road to the power station at Fivlemyrane.@@@@1@30@Da var det nemlig nødvendig å bygge en anleggsvei inn til kraftstasjonen ved Fivlemyrane.@oe@11-1-2009
3041781@unknown@formal@none@1@S@Driving that road to the mountains today is itself an experience.@@@@1@11@Å kjøre denne veien til fjells i dag er i seg selv en opplevelse.@oe@11-1-2009
3041782@unknown@formal@none@1@S@To drive this road into the mountains today is an adventure in itself.@@@@1@13@Å kjøre denne veien til fjells i dag er i seg selv en opplevelse.@oe@11-1-2009
3041783@unknown@formal@none@1@S@Just driving this road up into the mountains is an experience.@@@@1@11@Å kjøre denne veien til fjells i dag er i seg selv en opplevelse.@oe@11-1-2009
3041791@unknown@formal@none@1@S@If not Norway's steepest road to a tourist lodge, it's not far from it, and the road runs through a fantastic waterfall landscape.@@@@1@23@Om ikke det er Norges bratteste bilvei til en turisthytte, kan det ikke være langt unna, og veien går gjennom et fantastisk fosselandskap.@oe@11-1-2009
3041792@unknown@formal@none@1@S@If it is not Norway's steepest automobile road to a tourist facility, it cannot be far off the mark, and the road runs through a fantastic landscape of waterfalls.@@@@1@29@Om ikke det er Norges bratteste bilvei til en turisthytte, kan det ikke være langt unna, og veien går gjennom et fantastisk fosselandskap.@oe@11-1-2009
3041793@unknown@formal@none@1@S@It may be Norway's steepest drive to a hikers' hut, and the road runs through some superb waterfall scenery.@@@@1@19@Om ikke det er Norges bratteste bilvei til en turisthytte, kan det ikke være langt unna, og veien går gjennom et fantastisk fosselandskap.@oe@11-1-2009
3041801@unknown@formal@none@1@S@Compared to the old fashioned cattle track up the valley through, among others, the sheer Kleppeskaret, today's road is nonetheless a pure joy, even though narrow and winding.@@@@1@28@Sammenlignet med gamle dagers setersti opp dalen gjennom blant annet det stupbratte Kleppeskaret, er allikevel dagens vei en ren fornøyelse, om aldri så smal og svinget.@oe@11-1-2009
3041802@unknown@formal@none@1@S@Compared with the mountain paths up through the valley in old times, including the steep Kleppe gorge, today's route is pure pleasure, despite its being somewhat narrow and winding.@@@@1@29@Sammenlignet med gamle dagers setersti opp dalen gjennom blant annet det stupbratte Kleppeskaret, er allikevel dagens vei en ren fornøyelse, om aldri så smal og svinget.@oe@11-1-2009
3041803@unknown@formal@none@1@S@Compared to the old herd path through the precipitous Kleppeskaret, however, the road is pure pleasure, no matter how narrow and winding.@@@@1@22@Sammenlignet med gamle dagers setersti opp dalen gjennom blant annet det stupbratte Kleppeskaret, er allikevel dagens vei en ren fornøyelse, om aldri så smal og svinget.@oe@11-1-2009
3041811@unknown@formal@none@1@S@In spite of the road, most overnight guests come to Nørdstedalseter on foot, and from the list below, you'll see that there are many routes to choose among.@@@@1@28@På tross av veien kommer nok de fleste overnattingsgjestene på sine ben til Nørdstedalseter, av lista nedenfor ser du at det er mange ruter å velge mellom.@oe@11-1-2009
3041812@unknown@formal@none@1@S@In spite of the road, the majority of guests seeking overnight accommodations arrive on foot at Nørdstedalseter; from the list below, you will see that there are many routes from which to choose.@@@@1@33@På tross av veien kommer nok de fleste overnattingsgjestene på sine ben til Nørdstedalseter, av lista nedenfor ser du at det er mange ruter å velge mellom.@oe@11-1-2009
3041813@unknown@formal@none@1@S@Despite the road most people who stay at the hut arrive on foot at Nørdstedalseter, and the list below shows that the options are many.@@@@1@25@På tross av veien kommer nok de fleste overnattingsgjestene på sine ben til Nørdstedalseter, av lista nedenfor ser du at det er mange ruter å velge mellom.@oe@11-1-2009
3041821@unknown@formal@none@1@S@There also are many hike choices around Nørdstedalseter.@@@@1@8@Turmulighetene rundt Nørdstedalseter er også mangfoldige.@oe@11-1-2009
3041822@unknown@formal@none@1@S@Hiking opportunities around Nørdstedalseter are ample.@@@@1@6@Turmulighetene rundt Nørdstedalseter er også mangfoldige.@oe@11-1-2009
3041823@unknown@formal@none@1@S@Hiking possibilities in the vicinity are also plentiful.@@@@1@8@Turmulighetene rundt Nørdstedalseter er også mangfoldige.@oe@11-1-2009
3041831@unknown@formal@none@1@S@Liabrekulen, Vetledalen with beautiful Grønevatn, Holåtindane, Harbardsbreen and Sveidalsbreen are realistic day hike destinations.@@@@1@14@Både Liabrekulen, Vetledalen med vakre Grønevatn, Holåtindane, Harbardsbreen og Sveidalsbreen er realistiske dagsturmål.@oe@11-1-2009
3041832@unknown@formal@none@1@S@Liabrekulen, Vetledalen and the beautiful Grøne Lake, Holåtindane, Harbard and Sveidal glaciers are realistic day trips.@@@@1@16@Både Liabrekulen, Vetledalen med vakre Grønevatn, Holåtindane, Harbardsbreen og Sveidalsbreen er realistiske dagsturmål.@oe@11-1-2009
3041833@unknown@formal@none@1@S@Liabrekulen, Vetledalen with its pretty Grønevatn, Holåtindane, Harbardsbreen, and Sveidalsbreen are all realistic day hikes.@@@@1@15@Både Liabrekulen, Vetledalen med vakre Grønevatn, Holåtindane, Harbardsbreen og Sveidalsbreen er realistiske dagsturmål.@oe@11-1-2009
3041851@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3041852@unknown@formal@none@1@XP@Access:@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3041853@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3041861@unknown@formal@none@1@S@There's a road to the lodge and marked hiking routes to Arentzbu, Sota Sæter, Trulsbu, Bøvertun, Krossbu, Sognefjellshytta, and Stølsdalen.@@@@1@20@Det er bilvei til hytta og merkede fotturruter til Arentzbu, Sota Sæter, Trulsbu, Bøvertun, Krossbu, Sognefjellhytta og Stølsdalen.@oe@11-1-2009
3041862@unknown@formal@none@1@S@There is an automobile road to the lodge and marked hiking trails to Arentzbu, Sota Sæter, Trulsbu, Bøvertun, Krossby, Sognefjellhytta and Stølsdalen.@@@@1@22@Det er bilvei til hytta og merkede fotturruter til Arentzbu, Sota Sæter, Trulsbu, Bøvertun, Krossbu, Sognefjellhytta og Stølsdalen.@oe@11-1-2009
3041863@unknown@formal@none@1@XP@Road to the hut, marked trails to Arentzbu, Sota Sæter, Trulsbu, Bøvertun, Krossbu, Sognefjellhytta, and Stølsdalen.@@@@1@16@Det er bilvei til hytta og merkede fotturruter til Arentzbu, Sota Sæter, Trulsbu, Bøvertun, Krossbu, Sognefjellhytta og Stølsdalen.@oe@11-1-2009
3041881@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3041882@unknown@formal@none@1@XP@Facts:@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3041883@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3041891@unknown@formal@none@1@S@Nørdstedalseter was built in 1889.@@@@1@5@Nørdstedalseter ble bygget i 1889.@oe@11-1-2009
3041892@unknown@formal@none@1@S@Nørdstedalseter was built in 1889.@@@@1@5@Nørdstedalseter ble bygget i 1889.@oe@11-1-2009
3041893@unknown@formal@none@1@S@Nørdstedalseter was built in 1889.@@@@1@5@Nørdstedalseter ble bygget i 1889.@oe@11-1-2009
3041901@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT OA.@oe@11-1-2009
3041902@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT OA.@oe@11-1-2009
3041903@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT OA.@oe@11-1-2009
3041911@unknown@formal@none@1@XP@Warden: Torill Bruaas.@@@@1@3@Bestyrer: Torill Bruaas.@oe@11-1-2009
3041912@unknown@formal@none@1@XP@Manager: Torill Bruaas.@@@@1@3@Bestyrer: Torill Bruaas.@oe@11-1-2009
3041913@unknown@formal@none@1@XP@Manager: Torill Bruaas.@@@@1@3@Bestyrer: Torill Bruaas.@oe@11-1-2009
3041921@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Luster Township in Sogn and Fjordane, 935 meters above sea level, and has 40 beds, including 4 in a self-service part that can be used when the rest of the lodge is closed.@@@@1@38@Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 935 m o.h., og har 40 senger samt 4 senger i selvbetjent del som kan brukes når resten av hytta er stengt.@oe@11-1-2009
3041922@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Luster municipality in Sogn and Fjordane, 935 m. above sea level, and has 40 beds, as well as 4 beds in the self-service section, which can be used whenever the rest of the lodge is closed.@@@@1@41@Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 935 m o.h., og har 40 senger samt 4 senger i selvbetjent del som kan brukes når resten av hytta er stengt.@oe@11-1-2009
3041923@unknown@formal@none@1@XP@Located in Luster, Sogn and Fjordane, at 3070 feet, 40 beds, plus 4 for use in the self-service part when the hut is closed.@@@@1@24@Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 935 m o.h., og har 40 senger samt 4 senger i selvbetjent del som kan brukes når resten av hytta er stengt.@oe@11-1-2009
3041931@unknown@formal@none@1@@Tel: 95 07 63 82.@@@@0@5@Tlf: 95 07 63 82.@oe@11-1-2009
3041932@unknown@formal@none@1@@Tel.: 95 07 63 82.@@@@0@5@Tlf: 95 07 63 82.@oe@11-1-2009
3041933@unknown@formal@none@1@@Tel: 95 07 63 82.@@@@0@5@Tlf: 95 07 63 82.@oe@11-1-2009
3041941@unknown@formal@none@1@@Web: <hytter> www.dntoa.no@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3041942@unknown@formal@none@1@@Web: www.dntoa.no «hytter»@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3041943@unknown@formal@none@1@@URL: www.dntoa.no "Hytter"@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3041961@unknown@formal@none@1@XP@Trulsbu@@@@1@1@Trulsbu@oe@11-1-2009
3041962@unknown@formal@none@1@XP@Trulsbu@@@@1@1@Trulsbu@oe@11-1-2009
3041963@unknown@formal@none@1@XP@Trulsbu@@@@1@1@Trulsbu@oe@11-1-2009
3041971@unknown@formal@none@1@XP@Ties together@@@@1@2@Binder sammen@oe@11-1-2009
3041972@unknown@formal@none@1@XP@The Link@@@@1@2@Binder sammen@oe@11-1-2009
3041973@unknown@formal@none@1@XP@The Link@@@@1@2@Binder sammen@oe@11-1-2009
3041991@unknown@formal@none@1@S@Medalsbu uppermost in Middalen never was a success for DNT.@@@@1@10@Medalsbu øverst i Middalen ble aldri noen suksess for DNT.@oe@11-1-2009
3041992@unknown@formal@none@1@S@Medalsbu uppermost in Middalen was never a success for DNT.@@@@1@10@Medalsbu øverst i Middalen ble aldri noen suksess for DNT.@oe@11-1-2009
3041993@unknown@formal@none@1@S@Medalsbu at the top of Middalen was no success for DNT, being opened in 1938 and closed in 1957.@@@@1@19@Medalsbu øverst i Middalen ble aldri noen suksess for DNT.@oe@11-1-2009
3042001@unknown@formal@none@1@S@It was built in 1938 and shut down in 1957.@@@@1@10@Den ble bygget i 1938 og nedlagt i 1957.@oe@11-1-2009
3042002@unknown@formal@none@1@S@It was built in 1938 and abandoned in 1957.@@@@1@9@Den ble bygget i 1938 og nedlagt i 1957.@oe@11-1-2009
3042003@unknown@formal@none@1@S@Medalsbu at the top of Middalen was no success for DNT, being opened in 1938 and closed in 1957.@@@@1@19@Den ble bygget i 1938 og nedlagt i 1957.@oe@11-1-2009
3042011@unknown@formal@none@1@S@Staying at 1346 meters above sea level in these parts of Breheimen apparently didn't appeal to many, and today only ruins remain of the lodge.@@@@1@25@Opphold 1346 m o.h. på disse kanter av Breheimen fristet tydeligvis ikke mange, og i dag er det bare en ruin igjen av hytta.@oe@11-1-2009
3042012@unknown@formal@none@1@S@A stay at 1346 meters above sea level in this area of Breheimen clearly did not interest many people, and today only the ruins of the cabin remain.@@@@1@28@Opphold 1346 m o.h. på disse kanter av Breheimen fristet tydeligvis ikke mange, og i dag er det bare en ruin igjen av hytta.@oe@11-1-2009
3042013@unknown@formal@none@1@S@Staying at 4400 feet in this part of Breheimen clearly did not tempt many people, so today there is only a ruin left.@@@@1@23@Opphold 1346 m o.h. på disse kanter av Breheimen fristet tydeligvis ikke mange, og i dag er det bare en ruin igjen av hytta.@oe@11-1-2009
3042021@unknown@formal@none@1@S@The concept of the lodge was, however, good.@@@@1@8@Tanken bak hytta var imidlertid god.@oe@11-1-2009
3042022@unknown@formal@none@1@S@The concept behind the cabin, however, was sound.@@@@1@8@Tanken bak hytta var imidlertid god.@oe@11-1-2009
3042023@unknown@formal@none@1@S@The idea of the hut was sound, however.@@@@1@8@Tanken bak hytta var imidlertid god.@oe@11-1-2009
3042031@unknown@formal@none@1@S@Aside from being located in the middle of a magnificent hiking area, it was intended to divide the long hike from Skjåk through Lundadalen to Nørdstedalseter, in two manageable day marches.@@@@1@31@Ved siden av å ligge midt i et flott turområde, var den tenkt å dele opp den lange turen fra Skjåk gjennom Lundadalen til Nørdstedalseter, i to håndterlige dagsmarsjer.@oe@11-1-2009
3042032@unknown@formal@none@1@S@Besides its location in the midst of an excellent hiking area, it was conceived as a means of breaking up the long trip from Skjåk, via Lundadalen, to Nørdstedalseter, into two manageable day-long treks.@@@@1@34@Ved siden av å ligge midt i et flott turområde, var den tenkt å dele opp den lange turen fra Skjåk gjennom Lundadalen til Nørdstedalseter, i to håndterlige dagsmarsjer.@oe@11-1-2009
3042033@unknown@formal@none@1@S@In addition to its location in a fine hiking area, it was meant to cut the long trip from Skjåk through Lundadalen to Nørdstedalseter in half.@@@@1@26@Ved siden av å ligge midt i et flott turområde, var den tenkt å dele opp den lange turen fra Skjåk gjennom Lundadalen til Nørdstedalseter, i to håndterlige dagsmarsjer.@oe@11-1-2009
3042041@unknown@formal@none@1@S@This is an old thoroughfare between Vestland and Østland that more should experience.@@@@1@13@Dette er en gammel ferdselsvei mellom Vestland og Østland som flere burde oppleve.@oe@11-1-2009
3042042@unknown@formal@none@1@S@This is an old road between Vestland and Østland that should be experienced by more people.@@@@1@16@Dette er en gammel ferdselsvei mellom Vestland og Østland som flere burde oppleve.@oe@11-1-2009
3042043@unknown@formal@none@1@S@This is an old trail from eastern to western Norway that ought to be enjoyed by more people.@@@@1@18@Dette er en gammel ferdselsvei mellom Vestland og Østland som flere burde oppleve.@oe@11-1-2009
3042051@unknown@formal@none@1@S@But Medalsbu was too close to Nørdstedalseter and too far from Skjåk to be a suitable overnight lodging for the hike.@@@@1@21@Men Medalsbu lå nok for nær Nørdstedalseter og for langt unna Skjåk til å egne seg som overnattingssted for denne turen.@oe@11-1-2009
3042052@unknown@formal@none@1@S@But Medalsbu was probably too near Nørdstedalseter and too far away from Skjåk to serve as an appropriate overnight spot for the trip.@@@@1@23@Men Medalsbu lå nok for nær Nørdstedalseter og for langt unna Skjåk til å egne seg som overnattingssted for denne turen.@oe@11-1-2009
3042053@unknown@formal@none@1@S@But Medalsbu was too close to Nørdstedalseter and too far from Skjåk to meet the need.@@@@1@16@Men Medalsbu lå nok for nær Nørdstedalseter og for langt unna Skjåk til å egne seg som overnattingssted for denne turen.@oe@11-1-2009
3042061@unknown@formal@none@1@S@When DNT again brushed the dust off these plans in the 1980s, it consequently was natural to seek a site closer to Sjåk, down in Lundadalen.@@@@1@26@Da DNT på ny pusset støv av disse planene på 1980-tallet, var det derfor naturlig å se på en tomt litt nærmere Skjåk, nede i Lundadalen.@oe@11-1-2009
3042062@unknown@formal@none@1@S@When DNT again revived these plans in the 1980's, it was therefore natural to seek a site a bit closer to Skjåk, down in Lundadalen.@@@@1@25@Da DNT på ny pusset støv av disse planene på 1980-tallet, var det derfor naturlig å se på en tomt litt nærmere Skjåk, nede i Lundadalen.@oe@11-1-2009
3042063@unknown@formal@none@1@S@It was thus understandable that when DNT resurrected the plans in the 1980s, they looked for a spot closer to Skjåk, down in Lundadalen.@@@@1@24@Da DNT på ny pusset støv av disse planene på 1980-tallet, var det derfor naturlig å se på en tomt litt nærmere Skjåk, nede i Lundadalen.@oe@11-1-2009
3042071@unknown@formal@none@1@S@However, it was hopeless to find an avalanche-safe site to build upon, so the choice then was of Vesledalen, slightly closer to Lundadalsbandet.@@@@1@23@Der var det imidlertid håpløst å finne en rassikker plass å bygge på, så valget falt isteden på Vesledalen, litt nærmere Lundadalsbandet.@oe@11-1-2009
3042072@unknown@formal@none@1@S@It was impossible, however, to find a building site that was safe from avalanches, so that Vesledalen, a little closer to Lundadalsbandet, was chosen instead.@@@@1@25@Der var det imidlertid håpløst å finne en rassikker plass å bygge på, så valget falt isteden på Vesledalen, litt nærmere Lundadalsbandet.@oe@11-1-2009
3042073@unknown@formal@none@1@S@It was, however, not possible to find an avalanche-proof site there, so Vesledalen was chosen instead, a bit closer to Lundadalsbandet.@@@@1@21@Der var det imidlertid håpløst å finne en rassikker plass å bygge på, så valget falt isteden på Vesledalen, litt nærmere Lundadalsbandet.@oe@11-1-2009
3042081@unknown@formal@none@1@S@In 1988, the self-service cabin was finished, safely located at the foot of the stately Vesledalstinden.@@@@1@16@I 1988 lå en selvbetjeningshytte klar, trygt plassert ved foten av staselige Vesledalstinden.@oe@11-1-2009
3042082@unknown@formal@none@1@S@In 1988, a self-service lodging was completed, safely situated at the foot of stately Vesledalstinden.@@@@1@15@I 1988 lå en selvbetjeningshytte klar, trygt plassert ved foten av staselige Vesledalstinden.@oe@11-1-2009
3042083@unknown@formal@none@1@S@In 1988 a self-service hut was safely in place at the foot of the handsome Vesledalstinden.@@@@1@16@I 1988 lå en selvbetjeningshytte klar, trygt plassert ved foten av staselige Vesledalstinden.@oe@11-1-2009
3042091@unknown@formal@none@1@S@The name Trusbu was given to the cabin, after Truls Kierulf, who actively worked to unite tourist associations of Norway, and a cabin that ties Skjåk and Luster together is therefore a fitting commemoration of him.@@@@1@36@Navnet Trulsbu fikk hytta etter Truls Kierulf, som arbeidet aktivt for å knytte turistforeningsnorge nærmere sammen, og en hytte som binder Skjåk og Luster sammen, er derfor et flott minne om ham.@oe@11-1-2009
3042092@unknown@formal@none@1@S@The name Trulsbu, given to the lodge in honor of Truls Kierulf, who worked actively to create a closer association between the tourist facilities in Norway and to link Skjåk and Luster together with a cabin facility, is therefore a fine tribute to him.@@@@1@44@Navnet Trulsbu fikk hytta etter Truls Kierulf, som arbeidet aktivt for å knytte turistforeningsnorge nærmere sammen, og en hytte som binder Skjåk og Luster sammen, er derfor et flott minne om ham.@oe@11-1-2009
3042093@unknown@formal@none@1@S@It was named Trulsbu after Truls Kierulf, who worked actively to link Norwegian hiking clubs more closely together, so a hut that links east and west is thus a fitting memorial to him.@@@@1@33@Navnet Trulsbu fikk hytta etter Truls Kierulf, som arbeidet aktivt for å knytte turistforeningsnorge nærmere sammen, og en hytte som binder Skjåk og Luster sammen, er derfor et flott minne om ham.@oe@11-1-2009
3042101@unknown@formal@none@1@S@Trullsbu has rapidly become considerably more popular than its predecessor.@@@@1@10@Trulsbu har raskt blitt adskillig mer populær enn sin forgjenger.@oe@11-1-2009
3042102@unknown@formal@none@1@S@Trulsbu has rapidly become considerably more popular than its predecessor.@@@@1@10@Trulsbu har raskt blitt adskillig mer populær enn sin forgjenger.@oe@11-1-2009
3042103@unknown@formal@none@1@S@Trulsbu quickly became more popular than its predecessor.@@@@1@8@Trulsbu har raskt blitt adskillig mer populær enn sin forgjenger.@oe@11-1-2009
3042111@unknown@formal@none@1@S@Particularly in the spring of the year, there are many who stay at the cabin after having done the classic tour over Lomseggen and Hestbrepiggane.@@@@1@25@Spesielt utpå vårparten er det mange som besøker hytta etter å ha gjennomført den klassiske turen over Lomseggen og Hestbrepiggane.@oe@11-1-2009
3042112@unknown@formal@none@1@S@Especially during late spring, there are many who visit the lodge after completing the classic trek over Lomseggen and Hestbrepiggane.@@@@1@20@Spesielt utpå vårparten er det mange som besøker hytta etter å ha gjennomført den klassiske turen over Lomseggen og Hestbrepiggane.@oe@11-1-2009
3042113@unknown@formal@none@1@S@Especially in late spring many visitors stay at the hut after having completed the classic ridge hike over Lomseggen and Hestbrepiggane.@@@@1@21@Spesielt utpå vårparten er det mange som besøker hytta etter å ha gjennomført den klassiske turen over Lomseggen og Hestbrepiggane.@oe@11-1-2009
3042121@unknown@formal@none@1@S@In good weather and snow conditions, you can go over at least eight different summits over 2000 meters in the course of a long day from Lom to Trulsbu.@@@@1@29@I godt vær og føre er det her mulig å passere over minst åtte forskjellige topper på over 2000 meter i løpet av en lang dag fra Lom til Trulsbu.@oe@11-1-2009
3042122@unknown@formal@none@1@S@In good weather and with proper ground conditions, it is possible to cover at least eight different summits of more than 2000 meters in altitude during the course of a long day's trek from Lom to Trulsbu.@@@@1@37@I godt vær og føre er det her mulig å passere over minst åtte forskjellige topper på over 2000 meter i løpet av en lang dag fra Lom til Trulsbu.@oe@11-1-2009
3042123@unknown@formal@none@1@S@Under good conditions it is possible to traverse eight 6500-footers in one long day from Lom to Trulsbu.@@@@1@18@I godt vær og føre er det her mulig å passere over minst åtte forskjellige topper på over 2000 meter i løpet av en lang dag fra Lom til Trulsbu.@oe@11-1-2009
3042131@unknown@formal@none@1@S@Holåtindane on the south side also attract many hikers, in both spring and summer.@@@@1@14@Holåtindane på sørsiden lokker også mange turister både om våren og sommeren.@oe@11-1-2009
3042132@unknown@formal@none@1@S@The Holåtindane peaks on the southern side also attract many tourists in both spring and summer.@@@@1@16@Holåtindane på sørsiden lokker også mange turister både om våren og sommeren.@oe@11-1-2009
3042133@unknown@formal@none@1@S@Holåtindane to the south attract many hikers in spring and summer.@@@@1@11@Holåtindane på sørsiden lokker også mange turister både om våren og sommeren.@oe@11-1-2009
3042141@unknown@formal@none@1@S@Particularly Tussetind is splendid.@@@@1@4@Særlig Tussetind er flott.@oe@11-1-2009
3042142@unknown@formal@none@1@S@Tussetind is especially impressive.@@@@1@4@Særlig Tussetind er flott.@oe@11-1-2009
3042143@unknown@formal@none@1@S@Tussetind, named after the early mountaineer Therese Berteau, is especially striking, but another couple of these peaks may also appeal to today's hikers, and a detour north to the 6840-foot Hestdalshøgdi lies within a day hike from Trulsbu.@@@@1@38@Særlig Tussetind er flott.@oe@11-1-2009
3042151@unknown@formal@none@1@S@It's named after mountaineering pioneer Therese Berteau.@@@@1@7@Den er oppkalt etter fjellklatrepioneren Therese Berteau.@oe@11-1-2009
3042152@unknown@formal@none@1@S@It was named for the mountain-climbing pioneer Therese Berteau.@@@@1@9@Den er oppkalt etter fjellklatrepioneren Therese Berteau.@oe@11-1-2009
3042153@unknown@formal@none@1@S@Tussetind, named after the early mountaineer Therese Berteau, is especially striking, but another couple of these peaks may also appeal to today's hikers, and a detour north to the 6840-foot Hestdalshøgdi lies within a day hike from Trulsbu.@@@@1@38@Den er oppkalt etter fjellklatrepioneren Therese Berteau.@oe@11-1-2009
3042161@unknown@formal@none@1@S@Moreover, two other Holåtinder also may tempt today's hikers, and a side trip northwards to the 2085 meter high Hestdalgshøgdi is within range for a day hike from Trulsbu.@@@@1@29@Det er dessuten to andre Holåtinder som også burde friste dagens turfolk, og en avstikker nordover til den 2085 meter høye Hestdalshøgdi er innen rekkevidde for en dagstur fra Trulsbu.@oe@11-1-2009
3042162@unknown@formal@none@1@S@Besides this, there are two other peaks in the Holåtindane range that should tempt hikers of today, and a detour northward to the 2085-meter tall Hestdalshøgdi is reachable on a day trip from Trulsbu.@@@@1@34@Det er dessuten to andre Holåtinder som også burde friste dagens turfolk, og en avstikker nordover til den 2085 meter høye Hestdalshøgdi er innen rekkevidde for en dagstur fra Trulsbu.@oe@11-1-2009
3042163@unknown@formal@none@1@S@Tussetind, named after the early mountaineer Therese Berteau, is especially striking, but another couple of these peaks may also appeal to today's hikers, and a detour north to the 6840-foot Hestdalshøgdi lies within a day hike from Trulsbu.@@@@1@38@Det er dessuten to andre Holåtinder som også burde friste dagens turfolk, og en avstikker nordover til den 2085 meter høye Hestdalshøgdi er innen rekkevidde for en dagstur fra Trulsbu.@oe@11-1-2009
3042181@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3042182@unknown@formal@none@1@XP@Access:@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3042183@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3042191@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking routes to Sota Sæter, Skjåk, and Nørdstedalseter.@@@@1@11@Det er merkede fotturruter til Sota Sæter, Skjåk og Nørdstedalseter.@oe@11-1-2009
3042192@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking trails to Sota Sæter, Skjåk and Nørdstedalseter.@@@@1@11@Det er merkede fotturruter til Sota Sæter, Skjåk og Nørdstedalseter.@oe@11-1-2009
3042193@unknown@formal@none@1@XP@Marked trails to Sota Sæter, Skjåk, and Nørdstedalseter.@@@@1@8@Det er merkede fotturruter til Sota Sæter, Skjåk og Nørdstedalseter.@oe@11-1-2009
3042211@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3042212@unknown@formal@none@1@XP@Facts:@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3042213@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3042221@unknown@formal@none@1@S@Trulsbu was built in 1988 and is operated as a self-service cabin.@@@@1@12@Trulsbu ble bygget i 1988 og drives som selvbetjeningshytte.@oe@11-1-2009
3042222@unknown@formal@none@1@S@Trulsbu was built in 1988 and is run as a self-service cabin.@@@@1@12@Trulsbu ble bygget i 1988 og drives som selvbetjeningshytte.@oe@11-1-2009
3042223@unknown@formal@none@1@S@Trulsbu was built in 1988 and is operated as a self-service hut.@@@@1@12@Trulsbu ble bygget i 1988 og drives som selvbetjeningshytte.@oe@11-1-2009
3042231@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT OA.@oe@11-1-2009
3042232@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT OA.@oe@11-1-2009
3042233@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT OA.@oe@11-1-2009
3042241@unknown@formal@none@1@S@The cabin is located in Skjåk Township in Oppland, 1290 meters above sea level, and has 12 beds.@@@@1@18@Hytta ligger i Skjåk kommune i Oppland 1290 m o.h., og har 12 senger.@oe@11-1-2009
3042242@unknown@formal@none@1@S@The cabin is located in Skjåk municipality in Oppland 1290 m. above sea level and has 12 beds.@@@@1@18@Hytta ligger i Skjåk kommune i Oppland 1290 m o.h., og har 12 senger.@oe@11-1-2009
3042243@unknown@formal@none@1@XP@Located in Skjåk, Oppland, at 4200 feet, 12 beds.@@@@1@9@Hytta ligger i Skjåk kommune i Oppland 1290 m o.h., og har 12 senger.@oe@11-1-2009
3042251@unknown@formal@none@1@@Tel: None.@@@@0@2@Tlf: Nei.@oe@11-1-2009
3042252@unknown@formal@none@1@@Tel.: None.@@@@0@2@Tlf: Nei.@oe@11-1-2009
3042253@unknown@formal@none@1@@No telephone.@@@@0@2@Tlf: Nei.@oe@11-1-2009
3042261@unknown@formal@none@1@@Web: <hytter> www.dntoa.no@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3042262@unknown@formal@none@1@@Web: www.dntoa.no «hytter»@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3042263@unknown@formal@none@1@@URL: www.dntoa.no "Hytter"@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3042281@unknown@formal@none@1@XP@Jotunheimen fjellstue@@@@1@2@Jotunheimen fjellstue@oe@11-1-2009
3042282@unknown@formal@none@1@XP@Jotunheimen fjellstue@@@@1@2@Jotunheimen fjellstue@oe@11-1-2009
3042283@unknown@formal@none@1@XP@Jotunheimen Fjellstue@@@@1@2@Jotunheimen fjellstue@oe@11-1-2009
3042291@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3042292@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3042293@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3042301@unknown@formal@none@1@S@Sognefjellsveien goes by the lodge, and there is bus service.@@@@1@10@Sognefjellsveien passerer hytta, og der går det bussruter.@oe@11-1-2009
3042302@unknown@formal@none@1@S@The Sognefjell road passes the lodge, and there are regularly scheduled bus stops.@@@@1@13@Sognefjellsveien passerer hytta, og der går det bussruter.@oe@11-1-2009
3042303@unknown@formal@none@1@S@The Sognefjell Road passes the hut, bus service.@@@@1@8@Sognefjellsveien passerer hytta, og der går det bussruter.@oe@11-1-2009
3042321@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3042322@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3042323@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3042331@unknown@formal@none@1@S@The lodge was opened in 1946.@@@@1@6@Hytta ble åpnet i 1946.@oe@11-1-2009
3042332@unknown@formal@none@1@S@The lodge was opened in 1946.@@@@1@6@Hytta ble åpnet i 1946.@oe@11-1-2009
3042333@unknown@formal@none@1@S@The hut opened in 1946.@@@@1@5@Hytta ble åpnet i 1946.@oe@11-1-2009
3042341@unknown@formal@none@1@XP@Owners: Åse Wiker, Gøril Wiker, Arne Magnus and Petter Gudmundahl.@@@@1@10@Eiere: Åse Wiker, Gøril Wiker, Arne Magnus og Petter Gudmundahl.@oe@11-1-2009
3042342@unknown@formal@none@1@XP@Owners: Åse Wiker, Gøril Wiker, Arne Magnus and Petter Gudmundahl.@@@@1@10@Eiere: Åse Wiker, Gøril Wiker, Arne Magnus og Petter Gudmundahl.@oe@11-1-2009
3042343@unknown@formal@none@1@XP@Owners: Åse Wiker, Gøril Wiker, Arne Magnus, and Petter Gudmundahl.@@@@1@10@Eiere: Åse Wiker, Gøril Wiker, Arne Magnus og Petter Gudmundahl.@oe@11-1-2009
3042351@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Lom Township in Oppland, 1000 meters above sea level, and has 50 beds.@@@@1@18@Fjellstuen ligger i Lom kommune i Oppland, 1000 m o.h., og har 50 senger.@oe@11-1-2009
3042352@unknown@formal@none@1@S@The mountain lodge is located in Lom municipality in Oppland, 1000 meters above sea level, and has 50 beds.@@@@1@19@Fjellstuen ligger i Lom kommune i Oppland, 1000 m o.h., og har 50 senger.@oe@11-1-2009
3042353@unknown@formal@none@1@XP@Located in Lom, Oppland, at 2380 feet, 50 beds.@@@@1@9@Fjellstuen ligger i Lom kommune i Oppland, 1000 m o.h., og har 50 senger.@oe@11-1-2009
3042361@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 21 29 18.@@@@0@5@Tlf.: 61 21 29 18.@oe@11-1-2009
3042362@unknown@formal@none@1@@Tel.: 61 21 29 18.@@@@0@5@Tlf.: 61 21 29 18.@oe@11-1-2009
3042363@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 21 29 18.@@@@0@5@Tlf.: 61 21 29 18.@oe@11-1-2009
3042371@unknown@formal@none@1@@E-Mail: info\sjotunheimen-fjellstue.no@@@@0@2@E-post: info\sjotunheimen-fjellstue.no@oe@11-1-2009
3042372@unknown@formal@none@1@@E-mail: info\sjotunheimen-fjellstue.no@@@@0@2@E-post: info\sjotunheimen-fjellstue.no@oe@11-1-2009
3042373@unknown@formal@none@1@@E-mail: info\sjotunheimen-fjellstue.no@@@@0@2@E-post: info\sjotunheimen-fjellstue.no@oe@11-1-2009
3042381@unknown@formal@none@1@@Web: www.jotunheimen-fjellstue.no@@@@0@2@Web: www.jotunheimen-fjellstue.no@oe@11-1-2009
3042382@unknown@formal@none@1@@Web: www.jotunheimen-fjellstue.no@@@@0@2@Web: www.jotunheimen-fjellstue.no@oe@11-1-2009
3042383@unknown@formal@none@1@@URL: www.jotunheimen-fjellstue.no@@@@0@2@Web: www.jotunheimen-fjellstue.no@oe@11-1-2009
3042401@unknown@formal@none@1@XP@Røisheim@@@@1@1@Røisheim@oe@11-1-2009
3042402@unknown@formal@none@1@XP@Røisheim@@@@1@1@Røisheim@oe@11-1-2009
3042403@unknown@formal@none@1@XP@Røisheim@@@@1@1@Røisheim@oe@11-1-2009
3042411@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3042412@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3042413@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3042421@unknown@formal@none@1@S@Sognefjellsveien goes by the lodge, and there is bus service.@@@@1@10@Sognefjellsveien passerer hytta, og der går det bussruter.@oe@11-1-2009
3042422@unknown@formal@none@1@S@The Sognfjell road passes the lodge, and there are regularly scheduled bus stops.@@@@1@13@Sognefjellsveien passerer hytta, og der går det bussruter.@oe@11-1-2009
3042423@unknown@formal@none@1@S@The Sognefjell Road passes the hut, bus service.@@@@1@8@Sognefjellsveien passerer hytta, og der går det bussruter.@oe@11-1-2009
3042431@unknown@formal@none@1@S@From Røisheim, there is an old hiking route to Juvasshytta.@@@@1@10@Fra Røisheim er det en gammel fotturrute til Juvasshytta.@oe@11-1-2009
3042432@unknown@formal@none@1@S@From Røisheim there is an old hiking trail to Juvasshytta.@@@@1@10@Fra Røisheim er det en gammel fotturrute til Juvasshytta.@oe@11-1-2009
3042433@unknown@formal@none@1@S@An old herd path to Juvasshytta.@@@@1@6@Fra Røisheim er det en gammel fotturrute til Juvasshytta.@oe@11-1-2009
3042451@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3042452@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3042453@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3042461@unknown@formal@none@1@S@The lodge began receiving guests in 1858.@@@@1@7@Stedet begynte å ta imot turister i 1858.@oe@11-1-2009
3042462@unknown@formal@none@1@S@The facility began to host tourists in 1858.@@@@1@8@Stedet begynte å ta imot turister i 1858.@oe@11-1-2009
3042463@unknown@formal@none@1@S@Røisheim began housing tourists in 1858.@@@@1@6@Stedet begynte å ta imot turister i 1858.@oe@11-1-2009
3042471@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Røisheim Eiendom AS.@@@@1@4@Eier: Røisheim Eiendom AS.@oe@11-1-2009
3042472@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Røisheim Eiendom AS.@@@@1@4@Eier: Røisheim Eiendom AS.@oe@11-1-2009
3042473@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Røisheim Eiendom AS.@@@@1@4@Eier: Røisheim Eiendom AS.@oe@11-1-2009
3042481@unknown@formal@none@1@XP@Hosts: Ingrid and Haavard Lunde.@@@@1@5@Vertskap: Ingrid og Haavard Lunde.@oe@11-1-2009
3042482@unknown@formal@none@1@XP@Hosts: Ingrid and Haavard Lunde.@@@@1@5@Vertskap: Ingrid og Haavard Lunde.@oe@11-1-2009
3042483@unknown@formal@none@1@XP@Managers: Ingrid and Haavard Lunde.@@@@1@5@Vertskap: Ingrid og Haavard Lunde.@oe@11-1-2009
3042491@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Lom township in Oppland, 540 meters above sea level, and has 48 beds.@@@@1@18@Gården ligger i Lom kommune i Oppland, 540 m o.h., og har 48 senger.@oe@11-1-2009
3042492@unknown@formal@none@1@S@The estate is located in Lom municipality in Oppland, 540 meters above sea level, and has 48 beds.@@@@1@18@Gården ligger i Lom kommune i Oppland, 540 m o.h., og har 48 senger.@oe@11-1-2009
3042493@unknown@formal@none@1@XP@Located in Lom, Oppland, at 1770 feet, 48 beds.@@@@1@9@Gården ligger i Lom kommune i Oppland, 540 m o.h., og har 48 senger.@oe@11-1-2009
3042501@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 21 20 31.@@@@0@5@Tlf.: 61 21 20 31.@oe@11-1-2009
3042502@unknown@formal@none@1@@Tel.: 61 21 20 31.@@@@0@5@Tlf.: 61 21 20 31.@oe@11-1-2009
3042503@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 21 20 31.@@@@0@5@Tlf.: 61 21 20 31.@oe@11-1-2009
3042511@unknown@formal@none@1@@E-Mail: r-drif-a\sonline.no@@@@0@2@E-post: r-drif-a\sonline.no@oe@11-1-2009
3042512@unknown@formal@none@1@@E-mail: r-drif-a\sonline.no@@@@0@2@E-post: r-drif-a\sonline.no@oe@11-1-2009
3042513@unknown@formal@none@1@@E-mail: r-drif-a\sonline.no@@@@0@2@E-post: r-drif-a\sonline.no@oe@11-1-2009
3042521@unknown@formal@none@1@@Web: www.roisheim.no@@@@0@2@Web: www.roisheim.no@oe@11-1-2009
3042522@unknown@formal@none@1@@Web: www.roisheim.no@@@@0@2@Web: www.roisheim.no@oe@11-1-2009
3042523@unknown@formal@none@1@@URL: www.roisheim.no@@@@0@2@Web: www.roisheim.no@oe@11-1-2009
3042541@unknown@formal@none@1@XP@Leirvassbu: See description in brochure 3@@@@1@6@Leirvassbu: Se omtale i hefte 3@oe@11-1-2009
3042542@unknown@formal@none@1@XP@Leirvassbu: See description in pamphlet 3@@@@1@6@Leirvassbu: Se omtale i hefte 3@oe@11-1-2009
3042543@unknown@formal@none@1@XP@Leirvassbu: See also Booklet 3@@@@1@5@Leirvassbu: Se omtale i hefte 3@oe@11-1-2009
3042551@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3042552@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3042553@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3042561@unknown@formal@none@1@S@There's a road to the lodge.@@@@1@6@Det er bilvei til hytta.@oe@11-1-2009
3042562@unknown@formal@none@1@S@There is an automobile road to the lodge.@@@@1@8@Det er bilvei til hytta.@oe@11-1-2009
3042563@unknown@formal@none@1@XP@Road to the hut.@@@@1@4@Det er bilvei til hytta.@oe@11-1-2009
3042581@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3042582@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3042583@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3042591@unknown@formal@none@1@S@Leirvassbu was built as a stone hut in 1875 by DNT.@@@@1@11@Leirvassbu ble bygget som steinbu i 1875 av DNT.@oe@11-1-2009
3042592@unknown@formal@none@1@S@Leirvassbu was built as a stone cabin in 1875 by DNT.@@@@1@11@Leirvassbu ble bygget som steinbu i 1875 av DNT.@oe@11-1-2009
3042593@unknown@formal@none@1@S@Leirvassbu was built by DNT in 1875 as a stone shelter.@@@@1@11@Leirvassbu ble bygget som steinbu i 1875 av DNT.@oe@11-1-2009
3042601@unknown@formal@none@1@S@The first tourist lodge was finished in 1906.@@@@1@8@Første turisthytte kom i 1906.@oe@11-1-2009
3042602@unknown@formal@none@1@S@The first tourist lodge was completed in 1906.@@@@1@8@Første turisthytte kom i 1906.@oe@11-1-2009
3042603@unknown@formal@none@1@S@The first hikers' hut came in 1906.@@@@1@7@Første turisthytte kom i 1906.@oe@11-1-2009
3042611@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Åmund Elveseter.@@@@1@3@Eier: Åmund Elveseter.@oe@11-1-2009
3042612@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Åmund Elveseter.@@@@1@3@Eier: Åmund Elveseter.@oe@11-1-2009
3042613@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Åmund Elveseter.@@@@1@3@Eier: Åmund Elveseter.@oe@11-1-2009
3042621@unknown@formal@none@1@XP@Wardens: Magny Hilde and Bjørn Bjørgen.@@@@1@6@Bestyrere: Magny Hilde og Bjørn Bjørgen.@oe@11-1-2009
3042622@unknown@formal@none@1@XP@Managers: Magny Hilde and Bjørn Bjørgen.@@@@1@6@Bestyrere: Magny Hilde og Bjørn Bjørgen.@oe@11-1-2009
3042623@unknown@formal@none@1@XP@Managers: Magny Hilde and Bjørn Bjørgen.@@@@1@6@Bestyrere: Magny Hilde og Bjørn Bjørgen.@oe@11-1-2009
3042631@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Lom township in Oppland, 1405 meters above sea level, and has 190 beds.@@@@1@18@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1405 m.o.h., og har 190 senger.@oe@11-1-2009
3042632@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Lom municipality in Oppland, 1405 meters above sea level, and has 190 beds.@@@@1@18@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1405 m.o.h., og har 190 senger.@oe@11-1-2009
3042633@unknown@formal@none@1@XP@Located in Lom, Oppland, at 4600 feet, 190 beds.@@@@1@9@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1405 m.o.h., og har 190 senger.@oe@11-1-2009
3042641@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 21 29 32.@@@@0@5@Tlf: 61 21 29 32.@oe@11-1-2009
3042642@unknown@formal@none@1@@Tel.: 61 21 29 32.@@@@0@5@Tlf: 61 21 29 32.@oe@11-1-2009
3042643@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 21 29 32.@@@@0@5@Tlf: 61 21 29 32.@oe@11-1-2009
3042651@unknown@formal@none@1@@E-Mail: lvassbu\sonline.no@@@@0@2@E-post: lvassbu\sonline@oe@11-1-2009
3042652@unknown@formal@none@1@@Email: lvassbu\sonline@@@@0@2@E-post: lvassbu\sonline@oe@11-1-2009
3042653@unknown@formal@none@1@@E-mail: lvassbu\sonline.no@@@@0@2@E-post: lvassbu\sonline@oe@11-1-2009
3042671@unknown@formal@none@1@XP@Bøvertun fjellstugu@@@@1@2@Bøvertun fjellstugu@oe@11-1-2009
3042672@unknown@formal@none@1@XP@Bøvertun fjellstugu@@@@1@2@Bøvertun fjellstugu@oe@11-1-2009
3042673@unknown@formal@none@1@XP@Bøvertun fjellstugu@@@@1@2@Bøvertun fjellstugu@oe@11-1-2009
3042681@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3042682@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3042683@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3042691@unknown@formal@none@1@S@Sognefjellsveien goes by the lodge, and there is bus service.@@@@1@10@Sognefjellsveien passerer hytta, og der finnes det bussruter.@oe@11-1-2009
3042692@unknown@formal@none@1@S@The Sognefjell road passes the lodge, and there are regularly scheduled bus stops.@@@@1@13@Sognefjellsveien passerer hytta, og der finnes det bussruter.@oe@11-1-2009
3042693@unknown@formal@none@1@S@On the Sognefjell Road, bus service.@@@@1@6@Sognefjellsveien passerer hytta, og der finnes det bussruter.@oe@11-1-2009
3042701@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking trails from Nørdstedalseter, Sognefjellhytta, and Krossbu.@@@@1@10@Det er merkede fotturruter fra Nørdstedalseter, Sognefjellhytta og Krossbu.@oe@11-1-2009
3042702@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking trails to Nørdstedalseter, Sognefjellhytta and Krossbu.@@@@1@10@Det er merkede fotturruter fra Nørdstedalseter, Sognefjellhytta og Krossbu.@oe@11-1-2009
3042703@unknown@formal@none@1@XP@Marked trails from Nørdstedalseter, Sognefjellhytta, and Krossbu.@@@@1@7@Det er merkede fotturruter fra Nørdstedalseter, Sognefjellhytta og Krossbu.@oe@11-1-2009
3042721@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3042722@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3042723@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3042731@unknown@formal@none@1@S@The lodge was opened in 1864.@@@@1@6@Hytta ble åpnet i 1864.@oe@11-1-2009
3042732@unknown@formal@none@1@S@The lodge was opened in 1864.@@@@1@6@Hytta ble åpnet i 1864.@oe@11-1-2009
3042733@unknown@formal@none@1@S@The hut opened in 1864.@@@@1@5@Hytta ble åpnet i 1864.@oe@11-1-2009
3042741@unknown@formal@none@1@XP@Owners: Kjellfrid and Johan Engen.@@@@1@5@Eiere: Kjellfrid og Johan Engen.@oe@11-1-2009
3042742@unknown@formal@none@1@XP@Owners: Kjellfrid and Johan Engen.@@@@1@5@Eiere: Kjellfrid og Johan Engen.@oe@11-1-2009
3042743@unknown@formal@none@1@XP@Owners: Kjellfrid and Johan Engen.@@@@1@5@Eiere: Kjellfrid og Johan Engen.@oe@11-1-2009
3042751@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Lom Township in Oppland, 950 meters above sea level, and has 76 beds.@@@@1@18@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 950 m o.h., og har 76 senger.@oe@11-1-2009
3042752@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Lom municipality in Oppland, 950 meters above sea level, and has 76 beds.@@@@1@18@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 950 m o.h., og har 76 senger.@oe@11-1-2009
3042753@unknown@formal@none@1@XP@Located in Lom, Oppland, at 3100 feet, 76 beds.@@@@1@9@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 950 m o.h., og har 76 senger.@oe@11-1-2009
3042761@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 21 29 24.@@@@0@5@Tlf.: 61 21 29 24.@oe@11-1-2009
3042762@unknown@formal@none@1@@Tel.: 61 21 29 24.@@@@0@5@Tlf.: 61 21 29 24.@oe@11-1-2009
3042763@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 21 29 24.@@@@0@5@Tlf.: 61 21 29 24.@oe@11-1-2009
3042771@unknown@formal@none@1@@Web: http://home.sol.no/~bovertun@@@@0@2@Web: http://home.sol.no/~bovertun@oe@11-1-2009
3042772@unknown@formal@none@1@@Web: http://home.sol.no/~bovertun@@@@0@2@Web: http://home.sol.no/~bovertun@oe@11-1-2009
3042773@unknown@formal@none@1@@URL: http://home.sol.no/~bovertun@@@@0@2@Web: http://home.sol.no/~bovertun@oe@11-1-2009
3042791@unknown@formal@none@1@XP@Raubergstulen turisthytte@@@@1@2@Raubergstulen turisthytte@oe@11-1-2009
3042792@unknown@formal@none@1@XP@Raubergstulen turisthytte@@@@1@2@Raubergstulen turisthytte@oe@11-1-2009
3042793@unknown@formal@none@1@XP@Raubergstulen turisthytte@@@@1@2@Raubergstulen turisthytte@oe@11-1-2009
3042801@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3042802@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3042803@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3042811@unknown@formal@none@1@S@A road with bus service goes by the lodge, and there's an old hiking route to the lodge from Røisheim and Juvasshytta.@@@@1@22@Det går bilvei og bussruter forbi hytta og gamle fotturruter til hytta fra Røisheim og Juvasshytta.@oe@11-1-2009
3042812@unknown@formal@none@1@S@There is an automobile road and regular bus service to the lodge and old hiking trails to the lodge from Røisheim and Juvasshytta.@@@@1@23@Det går bilvei og bussruter forbi hytta og gamle fotturruter til hytta fra Røisheim og Juvasshytta.@oe@11-1-2009
3042813@unknown@formal@none@1@XP@Road, bus service. Old herd paths from Røisheim and Juvasshytta.@@@@1@10@Det går bilvei og bussruter forbi hytta og gamle fotturruter til hytta fra Røisheim og Juvasshytta.@oe@11-1-2009
3042831@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3042832@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3042833@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3042841@unknown@formal@none@1@S@The lodge began receiving guests around 1950.@@@@1@7@Stedet begynte å ta imot turister rundt 1950.@oe@11-1-2009
3042842@unknown@formal@none@1@S@The facility began to host tourists about 1950.@@@@1@8@Stedet begynte å ta imot turister rundt 1950.@oe@11-1-2009
3042843@unknown@formal@none@1@S@The hut has received visitors since about 1950.@@@@1@8@Stedet begynte å ta imot turister rundt 1950.@oe@11-1-2009
3042851@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Borgny and Magnar Mundhjeld.@@@@1@5@Eier: Borgny og Magnar Mundhjeld.@oe@11-1-2009
3042852@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Borgny and Magnar Mundhjeld.@@@@1@5@Eier: Borgny og Magnar Mundhjeld.@oe@11-1-2009
3042853@unknown@formal@none@1@XP@Owners: Borgny and Magnar Mundhjeld.@@@@1@5@Eier: Borgny og Magnar Mundhjeld.@oe@11-1-2009
3042861@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Lom Township in Oppland, 1000 meters above sea level, and has 185 beds.@@@@1@18@Den ligger i Lom kommune i Oppland, 1000 m o.h., og har 185 senger.@oe@11-1-2009
3042862@unknown@formal@none@1@S@It is located in Lom municipality in Oppland, 1000 meters above sea level, and has 185 beds.@@@@1@17@Den ligger i Lom kommune i Oppland, 1000 m o.h., og har 185 senger.@oe@11-1-2009
3042863@unknown@formal@none@1@XP@Located in Lom, Oppland at 3280 feet, 185 beds.@@@@1@9@Den ligger i Lom kommune i Oppland, 1000 m o.h., og har 185 senger.@oe@11-1-2009
3042871@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 21 12 93.@@@@0@5@Tlf.: 61 21 12 93.@oe@11-1-2009
3042872@unknown@formal@none@1@@Tel.: 61 21 12 93.@@@@0@5@Tlf.: 61 21 12 93.@oe@11-1-2009
3042873@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 21 12 93.@@@@0@5@Tlf.: 61 21 12 93.@oe@11-1-2009
3042881@unknown@formal@none@1@@E-Mail: rauberg\sonline.no@@@@0@2@E-post: rauberg\sonline.no@oe@11-1-2009
3042882@unknown@formal@none@1@@E-mail: rauberg\sonline.no@@@@0@2@E-post: rauberg\sonline.no@oe@11-1-2009
3042883@unknown@formal@none@1@@E-mail: rauberg\sonline.no@@@@0@2@E-post: rauberg\sonline.no@oe@11-1-2009
3042901@unknown@formal@none@1@XP@Fannaråken: See description in brochure 3@@@@1@6@Fannaråken: Se omtale i hefte 3@oe@11-1-2009
3042902@unknown@formal@none@1@XP@Fannaråken: See description in pamphlet 3@@@@1@6@Fannaråken: Se omtale i hefte 3@oe@11-1-2009
3042903@unknown@formal@none@1@XP@Fannaråken: See also Booklet 3.@@@@1@5@Fannaråken: Se omtale i hefte 3@oe@11-1-2009
3042911@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3042912@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3042913@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3042921@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking routes to Turtagrø, Sognefjellet and Skogadalsbøen.@@@@1@10@Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Sognefjellet og Skogadalsbøen.@oe@11-1-2009
3042922@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking trails to Turtagrø, Sognefjellet and Skogadalsbøen.@@@@1@10@Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Sognefjellet og Skogadalsbøen.@oe@11-1-2009
3042923@unknown@formal@none@1@XP@Marked trails to Turtagrø, Sognefjell, and Skogadalsbøen.@@@@1@7@Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Sognefjellet og Skogadalsbøen.@oe@11-1-2009
3042941@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3042942@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3042943@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3042951@unknown@formal@none@1@S@Fannaråkhytta has received tourists since 1926.@@@@1@6@Fannaråkhytta har tatt imot turister siden 1926.@oe@11-1-2009
3042952@unknown@formal@none@1@S@Fannaråkhytta has been host to tourists since 1926.@@@@1@8@Fannaråkhytta har tatt imot turister siden 1926.@oe@11-1-2009
3042953@unknown@formal@none@1@S@Fannaråkhytta has had visitors since 1926.@@@@1@6@Fannaråkhytta har tatt imot turister siden 1926.@oe@11-1-2009
3042961@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT OA.@oe@11-1-2009
3042962@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT OA.@oe@11-1-2009
3042963@unknown@formal@none@1@XP@Owner: DNT OA.@@@@1@3@Eier: DNT OA.@oe@11-1-2009
3042971@unknown@formal@none@1@S@The cabin is located in Luster Township in Sogn and Fjordane, 2068 meters above sea level, and has 36 beds.@@@@1@20@Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 2068 m o.h., og har 36 senger.@oe@11-1-2009
3042972@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Luster municipality in Sogn and Fjordane, 2068 meters above sea level, and has 36 beds.@@@@1@20@Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 2068 m o.h., og har 36 senger.@oe@11-1-2009
3042973@unknown@formal@none@1@XP@Located in Luster, Sogn and Fjordane, at 6783 feet, 36 beds.@@@@1@11@Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 2068 m o.h., og har 36 senger.@oe@11-1-2009
3042981@unknown@formal@none@1@@Tel: 941 35 993.@@@@0@4@Tlf: 941 35 993.@oe@11-1-2009
3042982@unknown@formal@none@1@@Tel.: 941 35 993.@@@@0@4@Tlf: 941 35 993.@oe@11-1-2009
3042983@unknown@formal@none@1@@Tel: 941 35 993.@@@@0@4@Tlf: 941 35 993.@oe@11-1-2009
3042991@unknown@formal@none@1@@Web: <hytter> www.dntoa.no@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3042992@unknown@formal@none@1@@Web: www.dntoa.no «hytter»@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3042993@unknown@formal@none@1@@URL: www.dntoa.no "Hytter"@@@@0@3@Web: www.dntoa.no «hytter»@oe@11-1-2009
3043011@unknown@formal@none@1@XP@Elveseter hotell@@@@1@2@Elveseter hotell@oe@11-1-2009
3043012@unknown@formal@none@1@XP@Elveseter hotell@@@@1@2@Elveseter hotell@oe@11-1-2009
3043013@unknown@formal@none@1@XP@Elveseter Hotell@@@@1@2@Elveseter hotell@oe@11-1-2009
3043021@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3043022@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3043023@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3043031@unknown@formal@none@1@S@Sognefjellsveien goes by the lodge, and there is bus service.@@@@1@10@Sognefjellsveien passerer hytta, og der går det bussruter.@oe@11-1-2009
3043032@unknown@formal@none@1@S@The Sognfjell road passes by the lodge, and there are regularly scheduled bus stops.@@@@1@14@Sognefjellsveien passerer hytta, og der går det bussruter.@oe@11-1-2009
3043033@unknown@formal@none@1@S@On the Sognefjell Road, bus service.@@@@1@6@Sognefjellsveien passerer hytta, og der går det bussruter.@oe@11-1-2009
3043041@unknown@formal@none@1@S@There's a marked hiking route from Juvasshytta.@@@@1@7@Det er merket fotturrute fra Juvasshytta.@oe@11-1-2009
3043042@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking trails from Juvasshytta.@@@@1@7@Det er merket fotturrute fra Juvasshytta.@oe@11-1-2009
3043043@unknown@formal@none@1@XP@Marked trail from Juvasshytta.@@@@1@4@Det er merket fotturrute fra Juvasshytta.@oe@11-1-2009
3043061@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3043062@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3043063@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3043071@unknown@formal@none@1@S@The hotel has received guests since about 1880.@@@@1@8@Stedet har tatt imot gjester fra ca. 1880.@oe@11-1-2009
3043072@unknown@formal@none@1@S@The facility has hosted tourists since about 1880.@@@@1@8@Stedet har tatt imot gjester fra ca. 1880.@oe@11-1-2009
3043073@unknown@formal@none@1@S@The hotel has welcomed guests since about 1880.@@@@1@8@Stedet har tatt imot gjester fra ca. 1880.@oe@11-1-2009
3043081@unknown@formal@none@1@XP@Owner: Elvesetter family.@@@@1@3@Eier: Familien Elveseter.@oe@11-1-2009
3043082@unknown@formal@none@1@XP@Owner: The Elveseter family.@@@@1@4@Eier: Familien Elveseter.@oe@11-1-2009
3043083@unknown@formal@none@1@XP@Owners: The Elveseter Family.@@@@1@4@Eier: Familien Elveseter.@oe@11-1-2009
3043091@unknown@formal@none@1@XP@Warden: Rogne Elveseter.@@@@1@3@Bestyrer: Rogne Elveseter.@oe@11-1-2009
3043092@unknown@formal@none@1@XP@Manager: Rogne Elveseter.@@@@1@3@Bestyrer: Rogne Elveseter.@oe@11-1-2009
3043093@unknown@formal@none@1@XP@Manager: Rogne Elveseter.@@@@1@3@Bestyrer: Rogne Elveseter.@oe@11-1-2009
3043101@unknown@formal@none@1@S@The lodge is located in Lom Township in Oppland, 670 meters above sea level, and has 240 beds.@@@@1@18@Det ligger i Lom kommune i Oppland, 670 m o.h. og har 240 senger@oe@11-1-2009
3043102@unknown@formal@none@1@S@It is located in Lom municipality in Oppland, 670 meters above sea level, and has 240 beds.@@@@1@17@Det ligger i Lom kommune i Oppland, 670 m o.h. og har 240 senger@oe@11-1-2009
3043103@unknown@formal@none@1@XP@Located in Lom, Oppland, at 2200 feet, 240 beds.@@@@1@9@Det ligger i Lom kommune i Oppland, 670 m o.h. og har 240 senger@oe@11-1-2009
3043111@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 21 20 00.@@@@0@5@Tlf.: 61 21 20 00.@oe@11-1-2009
3043112@unknown@formal@none@1@@Tel.: 61 21 20 00.@@@@0@5@Tlf.: 61 21 20 00.@oe@11-1-2009
3043113@unknown@formal@none@1@@Tel: 61 21 2000.@@@@0@4@Tlf.: 61 21 20 00.@oe@11-1-2009
3043121@unknown@formal@none@1@@Web: <hytter> www.elveseterhotell.no@@@@0@3@Web: www.elveseterhotell.no@oe@11-1-2009
3043122@unknown@formal@none@1@@Web: www.elveseterhotell.no@@@@0@2@Web: www.elveseterhotell.no@oe@11-1-2009
3043123@unknown@formal@none@1@@URL: www.elveseter-hotell.no@@@@0@2@Web: www.elveseterhotell.no@oe@11-1-2009
3043141@unknown@formal@none@1@XP@Turtagrø, the climbers' hotel@@@@1@4@Turtagrø Klatrernes hotell@oe@11-1-2009
3043142@unknown@formal@none@1@XP@Turtagrø Klatrernes hotell@@@@1@3@Turtagrø Klatrernes hotell@oe@11-1-2009
3043143@unknown@formal@none@1@XP@Turtagrø - the Climbers' Hotel@@@@1@5@Turtagrø Klatrernes hotell@oe@11-1-2009
3043151@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3043152@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3043153@unknown@formal@none@1@XP@Access@@@@1@1@Adkomst@oe@11-1-2009
3043161@unknown@formal@none@1@S@Sognefjellsveien goes by the hotel.@@@@1@5@Sognefjellsveien går forbi hotellet.@oe@11-1-2009
3043162@unknown@formal@none@1@S@The Sognefjell road goes past the hotel.@@@@1@7@Sognefjellsveien går forbi hotellet.@oe@11-1-2009
3043163@unknown@formal@none@1@S@The Sognefjell Road passes the hotel.@@@@1@6@Sognefjellsveien går forbi hotellet.@oe@11-1-2009
3043171@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking routes to Fannaråken, Skagastølsbu, and Stølsdalen.@@@@1@10@Det er merkede fotturruter til Fannaråken, Skagastølsbu og Stølsdalen.@oe@11-1-2009
3043172@unknown@formal@none@1@S@There are marked hiking trails to Fannaråken, Skagastølsbu and Stølsdalen.@@@@1@10@Det er merkede fotturruter til Fannaråken, Skagastølsbu og Stølsdalen.@oe@11-1-2009
3043173@unknown@formal@none@1@XP@Marked trails to Fannaråken, Skagastølsbu, and Stølsdalen.@@@@1@7@Det er merkede fotturruter til Fannaråken, Skagastølsbu og Stølsdalen.@oe@11-1-2009
3043181@unknown@formal@none@1@S@The road over Sognefjellet is closed in winter, but usually plowed up to Turtagrø.@@@@1@14@Veien over Sognefjellet er stengt om vinteren, men det brøytes vanligvis opp til Turtagrø.@oe@11-1-2009
3043182@unknown@formal@none@1@S@The road over Sognefjellet is closed during the winter, but it is normally snow-plowed up to Turtagrø.@@@@1@17@Veien over Sognefjellet er stengt om vinteren, men det brøytes vanligvis opp til Turtagrø.@oe@11-1-2009
3043183@unknown@formal@none@1@S@The road is closed in the winter but is normally cleared to Turtagrø.@@@@1@13@Veien over Sognefjellet er stengt om vinteren, men det brøytes vanligvis opp til Turtagrø.@oe@11-1-2009
3043201@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3043202@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3043203@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3043211@unknown@formal@none@1@S@Turtagrø was built in 1888.@@@@1@5@Turtagrø ble bygget i 1888.@oe@11-1-2009
3043212@unknown@formal@none@1@S@Turtagrø was built in 1888.@@@@1@5@Turtagrø ble bygget i 1888.@oe@11-1-2009
3043213@unknown@formal@none@1@S@Turtagrø was built in 1888.@@@@1@5@Turtagrø ble bygget i 1888.@oe@11-1-2009
3043221@unknown@formal@none@1@S@The hotel is owned and operated by Ole Berge Drægni.@@@@1@10@Hotellet eies og drives av Ole Berge Drægni.@oe@11-1-2009
3043222@unknown@formal@none@1@S@The hotel is owned and operated by Ole Berge Drægni.@@@@1@10@Hotellet eies og drives av Ole Berge Drægni.@oe@11-1-2009
3043223@unknown@formal@none@1@XP@Owned and run by Ole Berge Drægni.@@@@1@7@Hotellet eies og drives av Ole Berge Drægni.@oe@11-1-2009
3043231@unknown@formal@none@1@S@The hotel is located in Luster Township in Sogn and Fjordane, 884 meters above sea level, and has 80 beds.@@@@1@20@Hotellet ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 884 m.o.h. og har 80 senger.@oe@11-1-2009
3043232@unknown@formal@none@1@S@The hotel is located in Luster municipality in Sogn and Fjordane, 884 meters above sea level, and has 80 beds.@@@@1@20@Hotellet ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 884 m.o.h. og har 80 senger.@oe@11-1-2009
3043233@unknown@formal@none@1@XP@Located in Luster, Sogn and Fjordane, at 2900 feet, 80 beds.@@@@1@11@Hotellet ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 884 m.o.h. og har 80 senger.@oe@11-1-2009
3043241@unknown@formal@none@1@@Tel: 57 68 61 16.@@@@0@5@Tlf: 57 68 61 16.@oe@11-1-2009
3043242@unknown@formal@none@1@@Tel.: 57 68 61 16.@@@@0@5@Tlf: 57 68 61 16.@oe@11-1-2009
3043243@unknown@formal@none@1@@Tel: 57 68 61 16.@@@@0@5@Tlf: 57 68 61 16.@oe@11-1-2009
3043251@unknown@formal@none@1@@E-Mail: turtagro\sonline.no@@@@0@2@E-post: turtagro\sonline.no@oe@11-1-2009
3043252@unknown@formal@none@1@@E-mail: turtagro\sonline.no@@@@0@2@E-post: turtagro\sonline.no@oe@11-1-2009
3043253@unknown@formal@none@1@@E-mail: turtagro\sonline.no@@@@0@2@E-post: turtagro\sonline.no@oe@11-1-2009
3043261@unknown@formal@none@1@@Web: www.skjolden.com/bylus/turtagro.html@@@@0@2@Web: www.skjolden.com/bylus/turtagro.html@oe@11-1-2009
3043262@unknown@formal@none@1@@Web: www.skjolden.com/bylus/turtagro.html@@@@0@2@Web: www.skjolden.com/bylus/turtagro.html@oe@11-1-2009
3043263@unknown@formal@none@1@@URL: www.skjolden.com/bylus/turtagro.html@@@@0@2@Web: www.skjolden.com/bylus/turtagro.html@oe@11-1-2009
3043281@unknown@formal@none@1@S@Pick hikes prudently@@@@1@3@Velg tur etter mavemål@oe@11-1-2009
3043282@unknown@formal@none@1@S@Choose Your Trip According to Appetite@@@@1@6@Velg tur etter mavemål@oe@11-1-2009
3043283@unknown@formal@none@1@S@Pick a Trip to Suit You@@@@1@6@Velg tur etter mavemål@oe@11-1-2009
3043291@unknown@formal@none@1@S@Planning a suitable hike is in many ways like putting together a successful dinner.@@@@1@14@Det å legge opp en passende fottur er på mange måter som å komponere en vellykket middag.@oe@11-1-2009
3043292@unknown@formal@none@1@S@Setting up an appropriate hiking trip is in many ways like composing a successful dinner menu.@@@@1@16@Det å legge opp en passende fottur er på mange måter som å komponere en vellykket middag.@oe@11-1-2009
3043293@unknown@formal@none@1@S@Planning a suitable hike can be compared to composing a successful meal.@@@@1@12@Det å legge opp en passende fottur er på mange måter som å komponere en vellykket middag.@oe@11-1-2009
3043301@unknown@formal@none@1@S@It's best to start with a small appetizer to prepare the body for the main dish, and a dessert always has a good effect, as a sort of reward for having stayed the course.@@@@1@34@Det er lurt å starte med en liten forrett for å forberede kroppen på hovedmåltidet, og det gjør seg alltid med en dessert, som en slags premie for å ha klart å gjennomføre.@oe@11-1-2009
3043302@unknown@formal@none@1@S@It is wise to begin with a little appetizer to prepare the body for the main course, and it is always good to have a dessert, as a kind of reward for having completed the task.@@@@1@36@Det er lurt å starte med en liten forrett for å forberede kroppen på hovedmåltidet, og det gjør seg alltid med en dessert, som en slags premie for å ha klart å gjennomføre.@oe@11-1-2009
3043303@unknown@formal@none@1@S@It makes sense with a starter to prepare the body for the main course, and some dessert is normally nice at the end, as a reward for having finished.@@@@1@29@Det er lurt å starte med en liten forrett for å forberede kroppen på hovedmåltidet, og det gjør seg alltid med en dessert, som en slags premie for å ha klart å gjennomføre.@oe@11-1-2009
3043311@unknown@formal@none@1@S@When I have chosen suggested hikes in these brochures, I have tried to remember just that.@@@@1@16@Når jeg har valgt turforslag til disse heftene, har jeg prøvd å huske på nettopp det.@oe@11-1-2009
3043312@unknown@formal@none@1@S@In choosing the trip proposals in these pamphlets, I have tried to keep this in mind.@@@@1@16@Når jeg har valgt turforslag til disse heftene, har jeg prøvd å huske på nettopp det.@oe@11-1-2009
3043313@unknown@formal@none@1@S@When coming up with suggested trips for these booklets, I tried to keep this in mind.@@@@1@16@Når jeg har valgt turforslag til disse heftene, har jeg prøvd å huske på nettopp det.@oe@11-1-2009
3043321@unknown@formal@none@1@S@Hikes should be varied and under way have high points in more than the literal sense.@@@@1@16@Turene skal være varierte og ha noen høydepunkter i mer enn bokstavelig forstand underveis.@oe@11-1-2009
3043322@unknown@formal@none@1@S@The trips need to be varied and have some peak moments in more than the literal sense along the way.@@@@1@20@Turene skal være varierte og ha noen høydepunkter i mer enn bokstavelig forstand underveis.@oe@11-1-2009
3043323@unknown@formal@none@1@S@The hikes are meant to provide variety and some peak experiences, also in a figurative sense.@@@@1@16@Turene skal være varierte og ha noen høydepunkter i mer enn bokstavelig forstand underveis.@oe@11-1-2009
3043331@unknown@formal@none@1@S@Hopefully, I have succeeded.@@@@1@4@Forhåpentligvis har jeg lykkes.@oe@11-1-2009
3043332@unknown@formal@none@1@S@Hopefully, I have succeeded.@@@@1@4@Forhåpentligvis har jeg lykkes.@oe@11-1-2009
3043333@unknown@formal@none@1@S@I hope I have succeeded, for there is plenty to choose from - whether you are into multiple starters, enormous main courses, or tasty desserts.@@@@1@25@Forhåpentligvis har jeg lykkes.@oe@11-1-2009
3043341@unknown@formal@none@1@S@In any event, there are enough choices whether you prefer several appetizers, large main courses or tantalizing desserts.@@@@1@18@Det er i hvert fall nok å velge blant, enten man er tilhenger av flere forretter, kjempestore hovedretter eller spenstige desserter.@oe@11-1-2009
3043342@unknown@formal@none@1@S@In any event, there is enough from which to choose, whether one prefers several appetizers, copious main courses or tempting desserts.@@@@1@21@Det er i hvert fall nok å velge blant, enten man er tilhenger av flere forretter, kjempestore hovedretter eller spenstige desserter.@oe@11-1-2009
3043343@unknown@formal@none@1@S@I hope I have succeeded, for there is plenty to choose from - whether you are into multiple starters, enormous main courses, or tasty desserts.@@@@1@25@Det er i hvert fall nok å velge blant, enten man er tilhenger av flere forretter, kjempestore hovedretter eller spenstige desserter.@oe@11-1-2009
3043351@unknown@formal@none@1@S@The various hike menus are detailed so you can also walk them in the opposite direction or combine parts of several menus to your own variant.@@@@1@26@De forskjellige turmenyene er skrevet slik at du også kan gå dem i motsatt retning, eller sette sammen deler av flere menyer til din egen variant.@oe@11-1-2009
3043352@unknown@formal@none@1@S@The various trip menus are designed so that you can do them in the opposite direction, or combine parts of different menus to make your own version.@@@@1@27@De forskjellige turmenyene er skrevet slik at du også kan gå dem i motsatt retning, eller sette sammen deler av flere menyer til din egen variant.@oe@11-1-2009
3043353@unknown@formal@none@1@S@The various menus are written to allow for reversing the direction or for making your own combination from different menus.@@@@1@20@De forskjellige turmenyene er skrevet slik at du også kan gå dem i motsatt retning, eller sette sammen deler av flere menyer til din egen variant.@oe@11-1-2009
3043361@unknown@formal@none@1@S@Concerning the details of the hike menus, distances of the suggested legs are stated in hours.@@@@1@16@Når det gjelder detaljene i turmenyen, er lengden på de foreslåtte etappene angitt i timer.@oe@11-1-2009
3043362@unknown@formal@none@1@S@In terms of the details in the trip menus, the length of the suggested legs is given in hours.@@@@1@19@Når det gjelder detaljene i turmenyen, er lengden på de foreslåtte etappene angitt i timer.@oe@11-1-2009
3043363@unknown@formal@none@1@S@When it comes to specifics, length is indicated in hours.@@@@1@10@Når det gjelder detaljene i turmenyen, er lengden på de foreslåtte etappene angitt i timer.@oe@11-1-2009
3043371@unknown@formal@none@1@S@For a newcomer in the mountains, that may seem strange.@@@@1@10@For den som er nybegynner i fjellet, kan det virke litt rart.@oe@11-1-2009
3043372@unknown@formal@none@1@S@For novices in the mountains, this may seem a little strange.@@@@1@11@For den som er nybegynner i fjellet, kan det virke litt rart.@oe@11-1-2009
3043373@unknown@formal@none@1@S@For a newcomer to the mountains this may seem odd, but in Norwegian mountains it makes sense.@@@@1@17@For den som er nybegynner i fjellet, kan det virke litt rart.@oe@11-1-2009
3043381@unknown@formal@none@1@S@But that's the way it is in Norwegian mountains.@@@@1@9@Men slik er det altså i norske fjell.@oe@11-1-2009
3043382@unknown@formal@none@1@S@But that is how things are in the Norwegian mountains, as well.@@@@1@12@Men slik er det altså i norske fjell.@oe@11-1-2009
3043383@unknown@formal@none@1@S@For a newcomer to the mountains this may seem odd, but in Norwegian mountains it makes sense.@@@@1@17@Men slik er det altså i norske fjell.@oe@11-1-2009
3043391@unknown@formal@none@1@S@The terrain is so varied that meters and kilometers mislead.@@@@1@10@Terrenget er så mangfoldig at meter og kilometer blir misvisende.@oe@11-1-2009
3043392@unknown@formal@none@1@S@The terrain is so diverse that meters and kilometers become misleading.@@@@1@11@Terrenget er så mangfoldig at meter og kilometer blir misvisende.@oe@11-1-2009
3043393@unknown@formal@none@1@S@The terrain is so varied that mileages are often misleading.@@@@1@10@Terrenget er så mangfoldig at meter og kilometer blir misvisende.@oe@11-1-2009
3043401@unknown@formal@none@1@S@It's meaningless to compare a thousand meters in steep talus with a kilometer's stroll in Frogner Park.@@@@1@17@Det er meningsløst å sammenligne tusen meter bratt ur i Jotunheimen med en kilometer spasertur i Frognerparken.@oe@11-1-2009
3043402@unknown@formal@none@1@S@It makes no sense to compare a thousand meters of steep, rocky hillside in Jotunheimen with a one-kilometer stroll through Frogner Park.@@@@1@22@Det er meningsløst å sammenligne tusen meter bratt ur i Jotunheimen med en kilometer spasertur i Frognerparken.@oe@11-1-2009
3043403@unknown@formal@none@1@S@It makes no sense to equate five thousand feet of steep slide-crossing in Jotunheimen with a mile-long walk in an Oslo park.@@@@1@22@Det er meningsløst å sammenligne tusen meter bratt ur i Jotunheimen med en kilometer spasertur i Frognerparken.@oe@11-1-2009
3043411@unknown@formal@none@1@S@The time that the average hiker must reckon on using is much more relevant for most of us.@@@@1@18@Tiden som gjennomsnittsvandreren må regne med å bruke, er mye mer interessant for de fleste av oss.@oe@11-1-2009
3043412@unknown@formal@none@1@S@The time that an average hiker can expect to spend is much more informative for the majority of us.@@@@1@19@Tiden som gjennomsnittsvandreren må regne med å bruke, er mye mer interessant for de fleste av oss.@oe@11-1-2009
3043413@unknown@formal@none@1@S@The time spent by the average hiker is thus much more relevant for most of us.@@@@1@16@Tiden som gjennomsnittsvandreren må regne med å bruke, er mye mer interessant for de fleste av oss.@oe@11-1-2009
3043421@unknown@formal@none@1@S@Hour figures and overviews of the marked routes are also given on the map in back of the brochure.@@@@1@19@Timetallet og oversikten over merkede ruter står også oppgitt på kartet bakerst i heftet.@oe@11-1-2009
3043422@unknown@formal@none@1@S@The number of hours and an overview of the marked trails are also indicated on the map in the back of the pamphlet.@@@@1@23@Timetallet og oversikten over merkede ruter står også oppgitt på kartet bakerst i heftet.@oe@11-1-2009
3043423@unknown@formal@none@1@S@The routes and estimated times of the different trips are given on the map in the back.@@@@1@17@Timetallet og oversikten over merkede ruter står også oppgitt på kartet bakerst i heftet.@oe@11-1-2009
3043431@unknown@formal@none@1@S@When you read about the various suggested hikes, you should follow them on the map.@@@@1@15@Når du leser de forskjellige turforslagene, bør du ha en finger på kartet.@oe@11-1-2009
3043432@unknown@formal@none@1@S@As you read the various trip proposals, you should have one finger on the map.@@@@1@15@Når du leser de forskjellige turforslagene, bør du ha en finger på kartet.@oe@11-1-2009
3043433@unknown@formal@none@1@S@If you keep one finger on the map as you read the trail description, it is likely to make a lot more sense.@@@@1@23@Når du leser de forskjellige turforslagene, bør du ha en finger på kartet.@oe@11-1-2009
3043441@unknown@formal@none@1@S@Route descriptions are much more interesting in that way.@@@@1@9@Rutebeskrivelsene blir mye mer interessante på den måten.@oe@11-1-2009
3043442@unknown@formal@none@1@S@The description of the route will be much more informative if you do so.@@@@1@14@Rutebeskrivelsene blir mye mer interessante på den måten.@oe@11-1-2009
3043443@unknown@formal@none@1@S@If you keep one finger on the map as you read the trail description, it is likely to make a lot more sense.@@@@1@23@Rutebeskrivelsene blir mye mer interessante på den måten.@oe@11-1-2009
3043451@unknown@formal@none@1@S@If you wish to know even more about the area where you will walk, you should be a member of DNT and buy "Til fots I Norge."@@@@1@27@Vil du vite enda mer om området du vil vandre, bør du bli medlem i DNT og få Til fots i Norge.@oe@11-1-2009
3043452@unknown@formal@none@1@S@If you want to learn more about an area you want to explore, you should become a member of DNT and get hold of On Foot in Norway.@@@@1@28@Vil du vite enda mer om området du vil vandre, bør du bli medlem i DNT og få Til fots i Norge.@oe@11-1-2009
3043453@unknown@formal@none@1@S@If you want to learn more about the area in which you want to hike, join DNT and get a copy of their Norwegian Mountains on Foot.@@@@1@27@Vil du vite enda mer om området du vil vandre, bør du bli medlem i DNT og få Til fots i Norge.@oe@11-1-2009
3043461@unknown@formal@none@1@S@In it all the marked routes are described, and the book also includes many other details on Jotunheimen and other mountain areas.@@@@1@22@Der er alle de merkede rutene beskrevet, og boka inneholder også mange andre opplysninger om Jotunheimen og andre fjellområder.@oe@11-1-2009
3043462@unknown@formal@none@1@S@All of the marked routes are described here, and the book also contains much information about Jotunheimen and other mountain areas.@@@@1@21@Der er alle de merkede rutene beskrevet, og boka inneholder også mange andre opplysninger om Jotunheimen og andre fjellområder.@oe@11-1-2009
3043463@unknown@formal@none@1@S@All the marked trails are included in it, and it also has a lot of additional information on Jotunheimen and other Norwegian mountains.@@@@1@23@Der er alle de merkede rutene beskrevet, og boka inneholder også mange andre opplysninger om Jotunheimen og andre fjellområder.@oe@11-1-2009
3043471@unknown@formal@none@1@S@Before you grab the menu, just one more thing: Remember that it's fine to be full, but uncomfortable to overeat.@@@@1@20@Før du tar fatt på menyvalget, er det bare en liten ting til: Husk at det er fint å bli passe mett, men ubehagelig å forspise seg.@oe@11-1-2009
3043472@unknown@formal@none@1@S@Before you get started choosing your tour menu, there's just one more thing: Remember that it is fine to eat your fill, but uncomfortable when you overeat.@@@@1@27@Før du tar fatt på menyvalget, er det bare en liten ting til: Husk at det er fint å bli passe mett, men ubehagelig å forspise seg.@oe@11-1-2009
3043473@unknown@formal@none@1@S@Before deciding on your menu, just one more reminder: getting your fill is satisfying, but gorging yourself can be most uncomfortable.@@@@1@21@Før du tar fatt på menyvalget, er det bare en liten ting til: Husk at det er fint å bli passe mett, men ubehagelig å forspise seg.@oe@11-1-2009
3043491@unknown@formal@none@1@XP@Hike degree of difficulty@@@@1@4@Turenes vanskelighetsgrad@oe@11-1-2009
3043492@unknown@formal@none@1@XP@Degree of difficulty of the trips@@@@1@6@Turenes vanskelighetsgrad@oe@11-1-2009
3043493@unknown@formal@none@1@XP@Difficulty Rating@@@@1@2@Turenes vanskelighetsgrad@oe@11-1-2009
3043501@unknown@formal@none@1@@g = EASY@@@@0@3@g = LETT@oe@11-1-2009
3043502@unknown@formal@none@1@@g = EASY@@@@0@3@g = LETT@oe@11-1-2009
3043503@unknown@formal@none@1@@g = Easy@@@@0@3@g = LETT@oe@11-1-2009
3043511@unknown@formal@none@1@@gg = MEDIUM@@@@0@3@g = MIDDELS@oe@11-1-2009
3043512@unknown@formal@none@1@@gg = AVERAGE@@@@0@3@g = MIDDELS@oe@11-1-2009
3043513@unknown@formal@none@1@@gg = Moderate@@@@0@3@g = MIDDELS@oe@11-1-2009
3043521@unknown@formal@none@1@@ggg = DIFFICULT@@@@0@3@g = TUNG@oe@11-1-2009
3043522@unknown@formal@none@1@@ggg = STRENUOUS@@@@0@3@g = TUNG@oe@11-1-2009
3043523@unknown@formal@none@1@@ggg = Difficult MIDDLES@@@@0@4@g = TUNG@oe@11-1-2009
3043541@unknown@formal@none@1@XP@To the summit of Galdhøpiggen from Spiterstulen@@@@1@7@Til topps på Galdhøpiggen fra Spiterstulen@oe@11-1-2009
3043542@unknown@formal@none@1@XP@To the Summit of Galdhøpiggen from Spiterstulen@@@@1@7@Til topps på Galdhøpiggen fra Spiterstulen@oe@11-1-2009
3043543@unknown@formal@none@1@XP@Climbing Galdhøpiggen from Spiterstulen@@@@1@4@Til topps på Galdhøpiggen fra Spiterstulen@oe@11-1-2009
3043551@unknown@formal@none@1@@Hike 4a - 1 day - gg - guide available@@@@0@10@Tur 4a - 1 dag - gg - Fører tilgjengelig@oe@11-1-2009
3043552@unknown@formal@none@1@@Trip 4a - 1 day - gg - Guide available@@@@0@10@Tur 4a - 1 dag - gg - Fører tilgjengelig@oe@11-1-2009
3043553@unknown@formal@none@1@@Trip 4a - 1 day - gg - Guide available@@@@0@10@Tur 4a - 1 dag - gg - Fører tilgjengelig@oe@11-1-2009
3043571@unknown@formal@none@1@S@In 1844, professor B.M. Keilhau, "Jotunheimen's discoverer," and some of his students stayed at Spiterstulen.@@@@1@15@I 1844 lå professor B.M. Keilhau, «Jotunheimens oppdager», og noen studenter på Spiterstulen.@oe@11-1-2009
3043572@unknown@formal@none@1@S@In 1884, Professor B.M. Keilhau, «The discoverer of Jotunheimen», and some students were based at Spiterstulen.@@@@1@16@I 1844 lå professor B.M. Keilhau, «Jotunheimens oppdager», og noen studenter på Spiterstulen.@oe@11-1-2009
3043573@unknown@formal@none@1@S@In 1844 Professor B. M. Keilhau and some students stayed at Spiterstulen.@@@@1@12@I 1844 lå professor B.M. Keilhau, «Jotunheimens oppdager», og noen studenter på Spiterstulen.@oe@11-1-2009
3043581@unknown@formal@none@1@S@They tried to climb Galdhøpiggen, but turned back at the promontory, which since has been named Kielhaus peak.@@@@1@18@De gjorde et forsøk på å bestige Galdhøpiggen, men måtte snu på fortoppen, som siden har fått navnet Keilhaus topp.@oe@11-1-2009
3043582@unknown@formal@none@1@S@They made an attempt at climbing Galdhøpiggen, but had to turn back short of the top, later called Keilhaus' Summit.@@@@1@20@De gjorde et forsøk på å bestige Galdhøpiggen, men måtte snu på fortoppen, som siden har fått navnet Keilhaus topp.@oe@11-1-2009
3043583@unknown@formal@none@1@S@They tried to climb Galdhøpiggen but had to turn at its subsidiary, later dubbed Keilhaus Topp.@@@@1@16@De gjorde et forsøk på å bestige Galdhøpiggen, men måtte snu på fortoppen, som siden har fått navnet Keilhaus topp.@oe@11-1-2009
3043591@unknown@formal@none@1@S@The first ascent was in 1850, and it was three Bøverdalers who performed the feat.@@@@1@15@Førstebestigningen skjedde i 1850, og det var tre bøverdøler som sto for prestasjonen.@oe@11-1-2009
3043592@unknown@formal@none@1@S@The first ascent occurred in 1850, and it was three men from Bøverdalen who achieved the feat.@@@@1@17@Førstebestigningen skjedde i 1850, og det var tre bøverdøler som sto for prestasjonen.@oe@11-1-2009
3043593@unknown@formal@none@1@S@The first ascent was in 1850, and the feat was achieved by three men from Bøverdalen.@@@@1@16@Førstebestigningen skjedde i 1850, og det var tre bøverdøler som sto for prestasjonen.@oe@11-1-2009
3043601@unknown@formal@none@1@S@They were the warden of Spiterstulen, Steinar Sulheim, and two teachers from Bøverdalen, J. Arnesen and J. Flåten.@@@@1@18@Det var bestyreren på Spiterstulen, Steinar Sulheim, og to lærere fra Bøverdalen, J. Arnesen og J. Flåten.@oe@11-1-2009
3043602@unknown@formal@none@1@S@These were the manager of Spiterstulen, Steinar Sulheim, and two teachers from Bøverdalen, J. Arnesen and J. Flåten.@@@@1@18@Det var bestyreren på Spiterstulen, Steinar Sulheim, og to lærere fra Bøverdalen, J. Arnesen og J. Flåten.@oe@11-1-2009
3043603@unknown@formal@none@1@S@It was the manager of Spiterstulen, Steinar Sulheim, and two teachers from the valley, J. Arnesen and J. Flåten.@@@@1@19@Det var bestyreren på Spiterstulen, Steinar Sulheim, og to lærere fra Bøverdalen, J. Arnesen og J. Flåten.@oe@11-1-2009
3043611@unknown@formal@none@1@S@As early as 1855, the first tourist, Axel Arbo, got to the summit, and several others wanted to have a go at it.@@@@1@23@Allerede i 1855 tok den første turisten, Axel Arbo, seg til topps, og flere andre ville gjerne prøve seg.@oe@11-1-2009
3043612@unknown@formal@none@1@S@Already in 1855, the first tourist, Axel Arbo, reached the summit, and many others wanted to try their skill.@@@@1@19@Allerede i 1855 tok den første turisten, Axel Arbo, seg til topps, og flere andre ville gjerne prøve seg.@oe@11-1-2009
3043613@unknown@formal@none@1@S@Then in 1855 the first tourist, Axel Arbo, made it to the top, inspiring many others to want to do so.@@@@1@21@Allerede i 1855 tok den første turisten, Axel Arbo, seg til topps, og flere andre ville gjerne prøve seg.@oe@11-1-2009
3043621@unknown@formal@none@1@S@For many years, guides went on "Piggen" from Spiterstulen, but today it's not usual to use a guide on this stretch.@@@@1@21@I mange år gikk det fører på «Piggen» fra Spiterstulen, men i dag er det ikke vanlig å bruke fører på denne strekningen.@oe@11-1-2009
3043622@unknown@formal@none@1@S@For many years there were guides to «Piggen» out of Spiterstulen, but today it is not usual to have a guide along this stretch.@@@@1@24@I mange år gikk det fører på «Piggen» fra Spiterstulen, men i dag er det ikke vanlig å bruke fører på denne strekningen.@oe@11-1-2009
3043623@unknown@formal@none@1@S@For years there were guided trips from Spiterstulen to "The Peak." These days a summit guide is rarely used, but Spiterstulen offers daily guiding on Svellnosbreen (see Trip 4c).@@@@1@29@I mange år gikk det fører på «Piggen» fra Spiterstulen, men i dag er det ikke vanlig å bruke fører på denne strekningen.@oe@11-1-2009
3043631@unknown@formal@none@1@S@On the other hand, Spiterstulen has daily glacier guiding on Svellnosbreen; see Hike 4c.@@@@1@14@Derimot har Spiterstulen daglig breføring på Svellnosbreen, se Tur 4c.@oe@11-1-2009
3043632@unknown@formal@none@1@S@On the other hand, Spiterstulen has guided glacier trips on the Svellnosbreen glacier; see Trip 4c.@@@@1@16@Derimot har Spiterstulen daglig breføring på Svellnosbreen, se Tur 4c.@oe@11-1-2009
3043633@unknown@formal@none@1@S@For years there were guided trips from Spiterstulen to "The Peak." These days a summit guide is rarely used, but Spiterstulen offers daily guiding on Svellnosbreen (see Trip 4c).@@@@1@29@Derimot har Spiterstulen daglig breføring på Svellnosbreen, se Tur 4c.@oe@11-1-2009
3043641@unknown@formal@none@1@S@One of the routes that the guides use is to walk up the entire icefall, and then continue up in the saddle between Kielhaus peak and Galdhøpiggen.@@@@1@27@En av rutene førerne bruker, er å vandre opp hele brefallet og så fortsette opp i skaret mellom Keilhaus topp og Galdhøpiggen.@oe@11-1-2009
3043642@unknown@formal@none@1@S@One of the routes used by the guides is to hike up the entire surface of the glacier and then continue up into the gorge between Keilhaus' Summit and Galdhøpiggen.@@@@1@30@En av rutene førerne bruker, er å vandre opp hele brefallet og så fortsette opp i skaret mellom Keilhaus topp og Galdhøpiggen.@oe@11-1-2009
3043643@unknown@formal@none@1@S@One of the routes used is to climb the entire icefall and continue up into the col between Keilhaus Topp and Galdhøpiggen.@@@@1@22@En av rutene førerne bruker, er å vandre opp hele brefallet og så fortsette opp i skaret mellom Keilhaus topp og Galdhøpiggen.@oe@11-1-2009
3043651@unknown@formal@none@1@S@From there, it's a short trip to the summit of "Piggen."@@@@1@11@Derfra er det bare en kort tur til topps på «Piggen».@oe@11-1-2009
3043652@unknown@formal@none@1@S@From there, it is only a short trip to the summit of «Piggen».@@@@1@13@Derfra er det bare en kort tur til topps på «Piggen».@oe@11-1-2009
3043653@unknown@formal@none@1@S@From here it is a short climb to "The Peak."@@@@1@10@Derfra er det bare en kort tur til topps på «Piggen».@oe@11-1-2009
3043661@unknown@formal@none@1@S@The return then is down the customary route to Spiterstulen.@@@@1@10@Returen er så ned den vanlige ruta til Spiterstulen.@oe@11-1-2009
3043662@unknown@formal@none@1@S@The return trip is down via the usual route to Spiterstulen.@@@@1@11@Returen er så ned den vanlige ruta til Spiterstulen.@oe@11-1-2009
3043663@unknown@formal@none@1@S@The return trip runs down the normal route to Spiterstulen.@@@@1@10@Returen er så ned den vanlige ruta til Spiterstulen.@oe@11-1-2009
3043681@unknown@formal@none@1@XP@1. Spiterstulen to Galdhøpiggen@@@@1@4@1. Spiterstulen til Galdhøpiggen@oe@11-1-2009
3043682@unknown@formal@none@1@XP@1. Spiterstulen to Galdhøpiggen@@@@1@4@1. Spiterstulen til Galdhøpiggen@oe@11-1-2009
3043683@unknown@formal@none@1@XP@1. Spiterstulen - Galdhøpiggen@@@@1@4@1. Spiterstulen til Galdhøpiggen@oe@11-1-2009
3043691@unknown@formal@none@1@S@The normal way to Galdhøpiggen from Spiterstulen goes right up the hillside.@@@@1@12@Normalveien til Galdhøpiggen fra Spiterstulen går rett opp dalsiden.@oe@11-1-2009
3043692@unknown@formal@none@1@S@The normal route to Galdhøpiggen from Spiterstulen runs right up the valley flank.@@@@1@13@Normalveien til Galdhøpiggen fra Spiterstulen går rett opp dalsiden.@oe@11-1-2009
3043693@unknown@formal@none@1@S@The normal route up Galdhøpiggen from Spiterstulen runs straight up the side of the valley.@@@@1@15@Normalveien til Galdhøpiggen fra Spiterstulen går rett opp dalsiden.@oe@11-1-2009
3043701@unknown@formal@none@1@S@After crossing Visa on a bridge, you soon start the climb to the summit.@@@@1@14@Etter å ha krysset Visa på bro, begynner du ganske snart på stigningen til topps.@oe@11-1-2009
3043702@unknown@formal@none@1@S@After crossing Visa by bridge, you very quickly begin the ascent to the summit.@@@@1@14@Etter å ha krysset Visa på bro, begynner du ganske snart på stigningen til topps.@oe@11-1-2009
3043703@unknown@formal@none@1@S@After crossing Visa on a bridge, you soon start the summit climb, first along Piggrovi, reaching the junction for Juvasshytta after a good half mile.@@@@1@25@Etter å ha krysset Visa på bro, begynner du ganske snart på stigningen til topps.@oe@11-1-2009
3043711@unknown@formal@none@1@S@First, the route goes up along Piggrovi, and then after a short kilometer, there's a fork to the route to Juvasshytta.@@@@1@21@Først går ruta opp langs Piggrovi, og etter en knapp kilometer er det veiskille for ruta til Juvasshytta.@oe@11-1-2009
3043712@unknown@formal@none@1@S@The route goes first up along Piggrovi, and after a little less than a kilometer, there is a fork for the trail to Juvasshytta.@@@@1@24@Først går ruta opp langs Piggrovi, og etter en knapp kilometer er det veiskille for ruta til Juvasshytta.@oe@11-1-2009
3043713@unknown@formal@none@1@S@After crossing Visa on a bridge, you soon start the summit climb, first along Piggrovi, reaching the junction for Juvasshytta after a good half mile.@@@@1@25@Først går ruta opp langs Piggrovi, og etter en knapp kilometer er det veiskille for ruta til Juvasshytta.@oe@11-1-2009
3043721@unknown@formal@none@1@S@From Svellnoså, the route goes partly in talus and snowfields to the top of Kielhaus peak.@@@@1@16@Fra Svellnoså går ruta delvis i ur og på fonner opp til toppen av Keilhaus topp.@oe@11-1-2009
3043722@unknown@formal@none@1@S@From Svellnoså, the route is partially through rocky terrain and glacial snow cover up to the top of Keilhaus' Summit.@@@@1@20@Fra Svellnoså går ruta delvis i ur og på fonner opp til toppen av Keilhaus topp.@oe@11-1-2009
3043723@unknown@formal@none@1@S@From Svellnoså the trail runs partly on snowpacks to Keilhaus Topp.@@@@1@11@Fra Svellnoså går ruta delvis i ur og på fonner opp til toppen av Keilhaus topp.@oe@11-1-2009
3043731@unknown@formal@none@1@S@There may be crevasses, so follow the marking carefully.@@@@1@9@Sprekker kan forekomme, så følg merkingen nøye.@oe@11-1-2009
3043732@unknown@formal@none@1@S@Crevices may be encountered, so follow the markings carefully.@@@@1@9@Sprekker kan forekomme, så følg merkingen nøye.@oe@11-1-2009
3043733@unknown@formal@none@1@S@Crevasses may occur, so follow the marking carefully.@@@@1@8@Sprekker kan forekomme, så følg merkingen nøye.@oe@11-1-2009
3043741@unknown@formal@none@1@S@From the promontory, it's slightly downhill before you tackle the last uphill up to Norway's highest peak.@@@@1@17@Fra fortoppen er det litt utfor før du må ta fatt på den siste bakken opp mot Norges høyeste topp.@oe@11-1-2009
3043742@unknown@formal@none@1@S@From the plateau there is a slight descent before you begin climbing the last incline up toward Norway's tallest peak.@@@@1@20@Fra fortoppen er det litt utfor før du må ta fatt på den siste bakken opp mot Norges høyeste topp.@oe@11-1-2009
3043743@unknown@formal@none@1@S@From the subsidiary summit there is a short descent before the final climb up Norway's highest mountain.@@@@1@17@Fra fortoppen er det litt utfor før du må ta fatt på den siste bakken opp mot Norges høyeste topp.@oe@11-1-2009
3043761@unknown@formal@none@1@XP@Lodges on Galdhøpiggen@@@@1@3@Hyttene på Galdhøpiggen@oe@11-1-2009
3043762@unknown@formal@none@1@XP@The Lodges on Galdhøpiggen@@@@1@4@Hyttene på Galdhøpiggen@oe@11-1-2009
3043763@unknown@formal@none@1@XP@The Galdhøpiggen Huts@@@@1@3@Hyttene på Galdhøpiggen@oe@11-1-2009
3043771@unknown@formal@none@1@S@Save for a five-year period from 1970 to 1975, there's been a house on Galdhøpiggen since 1888.@@@@1@17@Bortsett fra i femårsperioden 1970 til 1975 har det stått hus på Galdhøpiggen helt siden 1888.@oe@11-1-2009
3043772@unknown@formal@none@1@S@Except for a period of five years from 1970 to 1975, there have been buildings on Galdhøpiggen ever since 1888.@@@@1@20@Bortsett fra i femårsperioden 1970 til 1975 har det stått hus på Galdhøpiggen helt siden 1888.@oe@11-1-2009
3043773@unknown@formal@none@1@S@Apart from the years 1970-75 Galdhøpiggen has had shelter on top ever since 1888, when Knud O. Vole at Juvasshytta built the first one.@@@@1@24@Bortsett fra i femårsperioden 1970 til 1975 har det stått hus på Galdhøpiggen helt siden 1888.@oe@11-1-2009
3043781@unknown@formal@none@1@S@Knud O. Vole at Juvasshytta built the first one.@@@@1@9@Knud O. Vole på Juvasshytta bygget det første.@oe@11-1-2009
3043782@unknown@formal@none@1@S@Knud O. Vole built the first at Juvasshytta.@@@@1@8@Knud O. Vole på Juvasshytta bygget det første.@oe@11-1-2009
3043783@unknown@formal@none@1@S@Apart from the years 1970-75 Galdhøpiggen has had shelter on top ever since 1888, when Knud O. Vole at Juvasshytta built the first one.@@@@1@24@Knud O. Vole på Juvasshytta bygget det første.@oe@11-1-2009
3043791@unknown@formal@none@1@S@In 1925, Lars Sulheim at Spiterstulen put up a log cabin, Steinarstugu, on the summit.@@@@1@15@I 1925 satte så Lars Sulheim på Spiterstulen opp et laftet bygg, Steinarstugu, på toppen.@oe@11-1-2009
3043792@unknown@formal@none@1@S@In 1925, Lars Sulheim of Spiterstulen then put up a log cabin, Steinarstugu, on the summit.@@@@1@16@I 1925 satte så Lars Sulheim på Spiterstulen opp et laftet bygg, Steinarstugu, på toppen.@oe@11-1-2009
3043793@unknown@formal@none@1@S@In 1925 Lars Sulheim at Spiterstulen put a log cabin, Steinarstugu, on the summit.@@@@1@14@I 1925 satte så Lars Sulheim på Spiterstulen opp et laftet bygg, Steinarstugu, på toppen.@oe@11-1-2009
3043801@unknown@formal@none@1@S@Knut K. Vole put up a new lodge in 1926.@@@@1@10@Knut K. Vole satte så opp en ny hytte i 1926.@oe@11-1-2009
3043802@unknown@formal@none@1@S@Knut K. Vole later built a new cabin in 1926.@@@@1@10@Knut K. Vole satte så opp en ny hytte i 1926.@oe@11-1-2009
3043803@unknown@formal@none@1@S@In 1926 Knut K. Vole built a new hut.@@@@1@9@Knut K. Vole satte så opp en ny hytte i 1926.@oe@11-1-2009
3043811@unknown@formal@none@1@S@In a period in the 1950s, Steinarstugu had its own hosts and also had the status of a "Post office" with its own postmark.@@@@1@24@I en periode på 1950-tallet hadde Steinarstugu sitt eget vertskap, og fikk også status som «Posthus» med eget stempel.@oe@11-1-2009
3043812@unknown@formal@none@1@S@For a time during the 1950's, Steinarstugu was staffed and was also awarded status as a «Postal house», with its own postmark.@@@@1@22@I en periode på 1950-tallet hadde Steinarstugu sitt eget vertskap, og fikk også status som «Posthus» med eget stempel.@oe@11-1-2009
3043813@unknown@formal@none@1@S@For a while in the 1950s Steinarstugu was staffed and rated as a "post office," with its own postmark.@@@@1@19@I en periode på 1950-tallet hadde Steinarstugu sitt eget vertskap, og fikk også status som «Posthus» med eget stempel.@oe@11-1-2009
3043821@unknown@formal@none@1@S@In 1960, even the people who operated Volehytte began serving food to tourists.@@@@1@13@I 1960 begynte til og med folkene som drev Volehytta å servere mat til turistene.@oe@11-1-2009
3043822@unknown@formal@none@1@S@In 1960, even the people who operated Volehytta began serving meals to tourists.@@@@1@13@I 1960 begynte til og med folkene som drev Volehytta å servere mat til turistene.@oe@11-1-2009
3043823@unknown@formal@none@1@S@In 1960 the staff at Volehytta began offering meals to travelers.@@@@1@11@I 1960 begynte til og med folkene som drev Volehytta å servere mat til turistene.@oe@11-1-2009
3043831@unknown@formal@none@1@S@However, the end came quickly for both: On Palm Sunday 1961, Steinarstugu was blown away; the remains were found as far away as Smiugjelet east of Visdalen.@@@@1@27@Undergangen kom imidlertid brått for begge: Palmesøndag 1961 blåste Steinarstugu vekk, restene fant de så langt unna som i Smiugjelet øst for Visdalen!@oe@11-1-2009
3043832@unknown@formal@none@1@S@Failure came abruptly for both, however: Palm Sunday 1961, Steinarstugu was blown away by gales; debris was found as far away as Smiugjelet east of Visdalen!@@@@1@26@Undergangen kom imidlertid brått for begge: Palmesøndag 1961 blåste Steinarstugu vekk, restene fant de så langt unna som i Smiugjelet øst for Visdalen!@oe@11-1-2009
3043833@unknown@formal@none@1@S@Both huts suffered a sudden demise, however: on Palm Sunday 1961 Steinarstugu blew away, with remains found as far away as Smiugjelet east of Visdalen, and in 1970 the wind also took Volehytta.@@@@1@33@Undergangen kom imidlertid brått for begge: Palmesøndag 1961 blåste Steinarstugu vekk, restene fant de så langt unna som i Smiugjelet øst for Visdalen!@oe@11-1-2009
3043841@unknown@formal@none@1@S@In the winter of 1970, wind destroyed Volehytta.@@@@1@8@Vinteren 1970 tok vinden Volehytta.@oe@11-1-2009
3043842@unknown@formal@none@1@S@In 1970, winter gales took Volehytta.@@@@1@6@Vinteren 1970 tok vinden Volehytta.@oe@11-1-2009
3043843@unknown@formal@none@1@S@Both huts suffered a sudden demise, however: on Palm Sunday 1961 Steinarstugu blew away, with remains found as far away as Smiugjelet east of Visdalen, and in 1970 the wind also took Volehytta.@@@@1@33@Vinteren 1970 tok vinden Volehytta.@oe@11-1-2009
3043851@unknown@formal@none@1@S@In 1975, a new lodge of glass and stone was finished, designed by Torbjørn Fjeldstad.@@@@1@15@I 1975 sto en ny hytte i glass og stein klar, tegnet av Torbjørn Fjeldstad.@oe@11-1-2009
3043852@unknown@formal@none@1@S@In 1975, a new cabin of glass and stone was completed, designed by Torbjørn Fjeldstad.@@@@1@15@I 1975 sto en ny hytte i glass og stein klar, tegnet av Torbjørn Fjeldstad.@oe@11-1-2009
3043853@unknown@formal@none@1@S@In 1975 a new stone-and-glass hut was ready, designed by Torbjørn Fjeldstad.@@@@1@12@I 1975 sto en ny hytte i glass og stein klar, tegnet av Torbjørn Fjeldstad.@oe@11-1-2009
3043861@unknown@formal@none@1@S@The proprietors then were Ragnhhild and Tora Vole.@@@@1@8@Byggherrer denne gang var Ragnhild og Tora Vole.@oe@11-1-2009
3043862@unknown@formal@none@1@S@The builders at that time were Ragnhild and Tora Vole.@@@@1@10@Byggherrer denne gang var Ragnhild og Tora Vole.@oe@11-1-2009
3043863@unknown@formal@none@1@S@The builders were now Ragnhild and Tora Vole.@@@@1@8@Byggherrer denne gang var Ragnhild og Tora Vole.@oe@11-1-2009
3043881@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3043882@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3043891@unknown@formal@none@1@XP@Lengths@@@@1@1@Lengde@oe@11-1-2009
3043892@unknown@formal@none@1@XP@Length@@@@1@1@Lengde@oe@11-1-2009
3043893@unknown@formal@none@1@XP@Distances@@@@1@1@Lengde@oe@11-1-2009
3043901@unknown@formal@none@1@@Spiterstulen - Galdhøpiggen, 4 hours up, 2 hours down.@@@@0@9@Spiterstulen - Galdhøpiggen, 4 t. opp, 2 t. ned.@oe@11-1-2009
3043902@unknown@formal@none@1@@Spiterstulen - Galdhøpiggen, 4 hrs. up, 2 hrs. down.@@@@0@9@Spiterstulen - Galdhøpiggen, 4 t. opp, 2 t. ned.@oe@11-1-2009
3043903@unknown@formal@none@1@@Spiterstulen - Galdhøpiggen, 4 h. up, 2 h. down.@@@@0@9@Spiterstulen - Galdhøpiggen, 4 t. opp, 2 t. ned.@oe@11-1-2009
3043921@unknown@formal@none@1@XP@Lodgings@@@@1@1@Overnattingssteder@oe@11-1-2009
3043922@unknown@formal@none@1@XP@Overnight Accommodations@@@@1@2@Overnattingssteder@oe@11-1-2009
3043923@unknown@formal@none@1@XP@Lodging@@@@1@1@Overnattingssteder@oe@11-1-2009
3043931@unknown@formal@none@1@XP@Spiterstulen@@@@1@1@Spiterstulen@oe@11-1-2009
3043932@unknown@formal@none@1@XP@Spiterstulen@@@@1@1@Spiterstulen@oe@11-1-2009
3043933@unknown@formal@none@1@XP@Spiterstulen.@@@@1@1@Spiterstulen@oe@11-1-2009
3043951@unknown@formal@none@1@XP@Public transportation@@@@1@2@Kommunikasjoner@oe@11-1-2009
3043952@unknown@formal@none@1@XP@Communications@@@@1@1@Kommunikasjoner@oe@11-1-2009
3043953@unknown@formal@none@1@XP@Transportation@@@@1@1@Kommunikasjoner@oe@11-1-2009
3043961@unknown@formal@none@1@S@There's a road and bus service to the lodge.@@@@1@9@Det er bilvei og bussrute til Spiterstulen.@oe@11-1-2009
3043962@unknown@formal@none@1@S@There is an automobile road and bus route to Spiterstulen.@@@@1@10@Det er bilvei og bussrute til Spiterstulen.@oe@11-1-2009
3043963@unknown@formal@none@1@XP@Road, bus service to Spiterstulen.@@@@1@5@Det er bilvei og bussrute til Spiterstulen.@oe@11-1-2009
3043981@unknown@formal@none@1@XP@To the summit of Galdhøpiggen from Juvasshytta@@@@1@7@Til topps på Galdhøpiggen fra Juvasshytta@oe@11-1-2009
3043982@unknown@formal@none@1@XP@To the Summit of Galdhøpiggen from Juvasshytta@@@@1@7@Til topps på Galdhøpiggen fra Juvasshytta@oe@11-1-2009
3043983@unknown@formal@none@1@XP@Climbing Galdhøpiggen from Juvasshytta@@@@1@4@Til topps på Galdhøpiggen fra Juvasshytta@oe@11-1-2009
3044001@unknown@formal@none@1@@Hike 4b - 1 day - gg - guide available@@@@0@10@Tur 4b - 1 dag - g - Fører tilgjengelig@oe@11-1-2009
3044002@unknown@formal@none@1@@Trip 4b - 1 day - g - Guide available@@@@0@10@Tur 4b - 1 dag - g - Fører tilgjengelig@oe@11-1-2009
3044003@unknown@formal@none@1@@Trip 4b - 1 day - g - Guide available.@@@@0@10@Tur 4b - 1 dag - g - Fører tilgjengelig@oe@11-1-2009
3044021@unknown@formal@none@1@XP@1. Juvasshytta to Galdhøpiggen@@@@1@4@1. Juvasshytta til Galdhøpiggen@oe@11-1-2009
3044022@unknown@formal@none@1@XP@1. Juvasshytta to Galdhøpiggen@@@@1@4@1. Juvasshytta til Galdhøpiggen@oe@11-1-2009
3044023@unknown@formal@none@1@XP@1. Juvasshytta - Galdhøpiggen@@@@1@4@1. Juvasshytta til Galdhøpiggen@oe@11-1-2009
3044031@unknown@formal@none@1@S@The first ascent of Galdhøpiggen was from Spiterstulen, but the host at Røisheim, Ole Røisheim, soon found a direct route to the summit from his place, and many hired him to be guided to the summit.@@@@1@36@Førstebestigningen av Galdhøpiggen skjedde fra Spiterstulen, men verten på Røisheim, Ole Røisheim, fant snart en direkte rute til topps nede fra sitt sted, og mange leide ham for å bli ført til topps.@oe@11-1-2009
3044032@unknown@formal@none@1@S@The first ascent of Galdhøpiggen started from Spiterstulen, but the guide from Røisheim, Ole Røisheim, quickly found a direct route to the summit from down at his location, and many hired him to guide them to the top.@@@@1@38@Førstebestigningen av Galdhøpiggen skjedde fra Spiterstulen, men verten på Røisheim, Ole Røisheim, fant snart en direkte rute til topps nede fra sitt sted, og mange leide ham for å bli ført til topps.@oe@11-1-2009
3044033@unknown@formal@none@1@S@The first ascent of Galdhøpiggen was done from Spiterstulen, but the owner of Røisheim, Ole Røisheim, soon found a direct route from his hut and became a popular summit guide.@@@@1@30@Førstebestigningen av Galdhøpiggen skjedde fra Spiterstulen, men verten på Røisheim, Ole Røisheim, fant snart en direkte rute til topps nede fra sitt sted, og mange leide ham for å bli ført til topps.@oe@11-1-2009
3044041@unknown@formal@none@1@S@The route from Røisheim still is marked, but it has been little used after the road came to Juvasshytta.@@@@1@19@Ruta fra Røisheim er fremdeles merket, men er lite gått etter at det kom vei til Juvasshytta.@oe@11-1-2009
3044042@unknown@formal@none@1@S@The route from Røisheim is marked still today, but it has been used very little after a trail to Juvasshytta was established.@@@@1@22@Ruta fra Røisheim er fremdeles merket, men er lite gått etter at det kom vei til Juvasshytta.@oe@11-1-2009
3044043@unknown@formal@none@1@S@That route is still marked, but the road to Juvasshytta has reduced its popularity.@@@@1@14@Ruta fra Røisheim er fremdeles merket, men er lite gått etter at det kom vei til Juvasshytta.@oe@11-1-2009
3044051@unknown@formal@none@1@S@The route goes up the hillside from Røisheim, past Raubergstulen and Juvasshytta to Galdhøpiggen, and takes about 8 hours.@@@@1@19@Ruta går opp lia fra Røisheim, forbi Raubergstulen og Juvasshytta til Galdhøpiggen, og tar ca. 8 t.@oe@11-1-2009
3044052@unknown@formal@none@1@S@The route goes up the hillside from Røisheim, past Raubergstulen and Juvasshytta to Galdhøpiggen, taking about 8 hrs.@@@@1@18@Ruta går opp lia fra Røisheim, forbi Raubergstulen og Juvasshytta til Galdhøpiggen, og tar ca. 8 t.@oe@11-1-2009
3044053@unknown@formal@none@1@S@It climbs from Røisheim, past Raubergstulen and Juvasshytta to Galdhøpiggen, and takes 8 hours.@@@@1@14@Ruta går opp lia fra Røisheim, forbi Raubergstulen og Juvasshytta til Galdhøpiggen, og tar ca. 8 t.@oe@11-1-2009
3044061@unknown@formal@none@1@S@It's absolutely worth trying the pioneer's hike; remember that before Juvasshytta was opened in 1884, hikers had to go up and down in one day!@@@@1@25@Det er absolutt en idé å prøve seg på pionerenes tur, husk på at før Juvasshytta kom i 1884, måtte turistene gå opp og ned på én dag!@oe@11-1-2009
3044062@unknown@formal@none@1@S@It is absolutely advisable to try the pioneer's route; remember that before Juvasshytta was built in 1884, tourists had to climb both up and down again in only one day!@@@@1@30@Det er absolutt en idé å prøve seg på pionerenes tur, husk på at før Juvasshytta kom i 1884, måtte turistene gå opp og ned på én dag!@oe@11-1-2009
3044063@unknown@formal@none@1@S@It is well worth giving this pioneer route a try, and keep in mind that before the building of Juvasshytta, in 1884, they had to return on the same day!@@@@1@30@Det er absolutt en idé å prøve seg på pionerenes tur, husk på at før Juvasshytta kom i 1884, måtte turistene gå opp og ned på én dag!@oe@11-1-2009
3044071@unknown@formal@none@1@S@After Juvasshytta opened and with time got a road, increasingly more have chosen to start the hike to Galdhøpiggen from this side.@@@@1@22@Etter at Juvasshytta ble åpnet og etter hvert også fikk vei, ble det stadig flere som valgte å starte turen til Galdhøpiggen fra denne kanten.@oe@11-1-2009
3044072@unknown@formal@none@1@S@After Juvasshytta was opened and a road was eventually built, increasingly more climbers began their trips to Galdhøpiggen from that side.@@@@1@21@Etter at Juvasshytta ble åpnet og etter hvert også fikk vei, ble det stadig flere som valgte å starte turen til Galdhøpiggen fra denne kanten.@oe@11-1-2009
3044073@unknown@formal@none@1@S@After the opening of Juvasshytta, and subsequently of the road, more people chose to start their Galdhøpiggen climb here.@@@@1@19@Etter at Juvasshytta ble åpnet og etter hvert også fikk vei, ble det stadig flere som valgte å starte turen til Galdhøpiggen fra denne kanten.@oe@11-1-2009
3044081@unknown@formal@none@1@S@As Juvasshytta is located more than 700 meters higher than Spiterstulen, that's not so odd.@@@@1@15@Siden Juvasshytta ligger over 700 meter høyere enn Spiterstulen, er ikke det så rart.@oe@11-1-2009
3044082@unknown@formal@none@1@S@Since Juvasshytta was located more than 700 meters higher than Spiterstulen, the choice was understandable.@@@@1@15@Siden Juvasshytta ligger over 700 meter høyere enn Spiterstulen, er ikke det så rart.@oe@11-1-2009
3044083@unknown@formal@none@1@S@This is understandable, since the elevation of this hut is 2300 feet higher than Spiterstulen.@@@@1@15@Siden Juvasshytta ligger over 700 meter høyere enn Spiterstulen, er ikke det så rart.@oe@11-1-2009
3044091@unknown@formal@none@1@S@Most who want to go to Galdhøpiggen today choose to follow a guide to the summit from Juvasshytta.@@@@1@18@De fleste av dem som skal på Galdhøpiggen i dag, velger å følge føreren til topps fra Juvasshytta.@oe@11-1-2009
3044092@unknown@formal@none@1@S@Most people going to Galdhøpiggen today choose to follow a guide from Juvasshytta to the summit.@@@@1@16@De fleste av dem som skal på Galdhøpiggen i dag, velger å følge føreren til topps fra Juvasshytta.@oe@11-1-2009
3044093@unknown@formal@none@1@S@Most visitors to Galdhøpiggen these days are guided to the top from Juvasshytta.@@@@1@13@De fleste av dem som skal på Galdhøpiggen i dag, velger å følge føreren til topps fra Juvasshytta.@oe@11-1-2009
3044101@unknown@formal@none@1@S@In the summer season, guides leave every day at 10.00 and 11.30, and extra trips are also arranged.@@@@1@18@I sommersesongen går det fører hver dag kl. 10.00 og kl. 11.30, og det arrangeres også enkelte ekstraturer.@oe@11-1-2009
3044102@unknown@formal@none@1@S@During the summer season, guided trips run daily at 10 a.m. and 11:30 a.m., and occasional extra trips are also arranged.@@@@1@21@I sommersesongen går det fører hver dag kl. 10.00 og kl. 11.30, og det arrangeres også enkelte ekstraturer.@oe@11-1-2009
3044103@unknown@formal@none@1@S@In the summer guides leave daily at 10 a.m. and 11:30 a.m., with occasional extra trips.@@@@1@16@I sommersesongen går det fører hver dag kl. 10.00 og kl. 11.30, og det arrangeres også enkelte ekstraturer.@oe@11-1-2009
3044111@unknown@formal@none@1@S@Booking via Juvasshytta.@@@@1@3@Påmelding via Juvasshytta.@oe@11-1-2009
3044112@unknown@formal@none@1@S@Register at Juvasshytta.@@@@1@3@Påmelding via Juvasshytta.@oe@11-1-2009
3044113@unknown@formal@none@1@S@You sign up at Juvasshytta.@@@@1@5@Påmelding via Juvasshytta.@oe@11-1-2009
3044121@unknown@formal@none@1@S@The route to Norway's highest peak goes over Juvflya and in on Styggebreen.@@@@1@13@Ruta til Norges høyeste fjell går over Juvflya og inn på Styggebreen.@oe@11-1-2009
3044122@unknown@formal@none@1@S@The route to Norway's tallest mountain goes across Juvflya and inward on the Stygge glacier.@@@@1@15@Ruta til Norges høyeste fjell går over Juvflya og inn på Styggebreen.@oe@11-1-2009
3044123@unknown@formal@none@1@S@From here the trip to Norway's highest mountain crosses Juvflya onto Styggebreen, which is full of crevasses, often hidden by snow bridges.@@@@1@22@Ruta til Norges høyeste fjell går over Juvflya og inn på Styggebreen.@oe@11-1-2009
3044131@unknown@formal@none@1@S@Here there are many crevasses, and they are often hidden by snow.@@@@1@12@Her er det mange sprekker, og de er ofte skjult av snø.@oe@11-1-2009
3044132@unknown@formal@none@1@S@There are many crevices here, and they are often hidden by snow cover.@@@@1@13@Her er det mange sprekker, og de er ofte skjult av snø.@oe@11-1-2009
3044133@unknown@formal@none@1@S@From here the trip to Norway's highest mountain crosses Juvflya onto Styggebreen, which is full of crevasses, often hidden by snow bridges.@@@@1@22@Her er det mange sprekker, og de er ofte skjult av snø.@oe@11-1-2009
3044141@unknown@formal@none@1@S@If you don't follow a guide, you therefore must be proficient in glacier hiking and have the relevant safety equipment.@@@@1@20@Hvis du ikke følger føreren, må du derfor beherske brevandring og ha nødvendig sikringsutstyr.@oe@11-1-2009
3044142@unknown@formal@none@1@S@If you do not have a guide with you, it is important that you are an experienced glacier hiker and that you have the necessary safety equipment.@@@@1@27@Hvis du ikke følger føreren, må du derfor beherske brevandring og ha nødvendig sikringsutstyr.@oe@11-1-2009
3044143@unknown@formal@none@1@S@So if you go on your own, you need glacier skills and equipment.@@@@1@13@Hvis du ikke følger føreren, må du derfor beherske brevandring og ha nødvendig sikringsutstyr.@oe@11-1-2009
3044151@unknown@formal@none@1@S@The route continues up Galdhøpiggen's northern spur and steeply up the ridge to the summit.@@@@1@15@Ruta fortsetter opp mot Galdhøpiggens nordre utløper og bratt opp ryggen til toppen.@oe@11-1-2009
3044152@unknown@formal@none@1@S@The route continues up toward Galdhøpiggen's northern branch and the steep ascent up the crest to the top.@@@@1@18@Ruta fortsetter opp mot Galdhøpiggens nordre utløper og bratt opp ryggen til toppen.@oe@11-1-2009
3044153@unknown@formal@none@1@S@The trip continues up to the northern spur of Galdhøpiggen, following the ridge steeply to the summit, where you will find a small cafeteria.@@@@1@24@Ruta fortsetter opp mot Galdhøpiggens nordre utløper og bratt opp ryggen til toppen.@oe@11-1-2009
3044161@unknown@formal@none@1@S@On the summit there's a small cafeteria.@@@@1@7@På toppen er det en liten kafeteria.@oe@11-1-2009
3044162@unknown@formal@none@1@S@At the summit, there is a little cafeteria.@@@@1@8@På toppen er det en liten kafeteria.@oe@11-1-2009
3044163@unknown@formal@none@1@S@The trip continues up to the northern spur of Galdhøpiggen, following the ridge steeply to the summit, where you will find a small cafeteria.@@@@1@24@På toppen er det en liten kafeteria.@oe@11-1-2009
3044171@unknown@formal@none@1@S@Most who follow a guide to the summit return the same way, but it's also possible to continue the hike from the top down to Spiterstulen along the marked route over Kielhaus Peak; see Hike 4a.@@@@1@36@De fleste som bruker fører til topps, returnerer samme vei, men det er mulig å fortsette turen fra toppen ned til Spiterstulen langs den merkede ruta over Keilhaus topp, se Tur 4a.@oe@11-1-2009
3044172@unknown@formal@none@1@S@Most climbers who follow a guide to the top make the return trip via the same route, but it is possible to make the descent from the top down to Spiterstulen along the marked route across Keilhaus' Summit; see Trip 4a.@@@@1@41@De fleste som bruker fører til topps, returnerer samme vei, men det er mulig å fortsette turen fra toppen ned til Spiterstulen langs den merkede ruta over Keilhaus topp, se Tur 4a.@oe@11-1-2009
3044173@unknown@formal@none@1@S@If guided, most people retrace their steps, but it is possible to continue over the top to Spiterstulen along the marked trail over Keilhaus Topp; see Trip 4a.@@@@1@28@De fleste som bruker fører til topps, returnerer samme vei, men det er mulig å fortsette turen fra toppen ned til Spiterstulen langs den merkede ruta over Keilhaus topp, se Tur 4a.@oe@11-1-2009
3044191@unknown@formal@none@1@XP@A high point@@@@1@3@Et høydepunkt@oe@11-1-2009
3044192@unknown@formal@none@1@XP@A Highlight@@@@1@2@Et høydepunkt@oe@11-1-2009
3044193@unknown@formal@none@1@XP@A High Point@@@@1@3@Et høydepunkt@oe@11-1-2009
3044201@unknown@formal@none@1@S@Knud Vole was both the founder of Juvasshytta and a legendary guide on Galdhøpiggen.@@@@1@14@Knud Vole var både grunnlegger av Juvasshytta og en legendarisk fører på Galdhøpiggen.@oe@11-1-2009
3044202@unknown@formal@none@1@S@Knud Vole was both the founder of Juvashytta and a legendary mountain guide at Galdhøpiggen.@@@@1@15@Knud Vole var både grunnlegger av Juvasshytta og en legendarisk fører på Galdhøpiggen.@oe@11-1-2009
3044203@unknown@formal@none@1@S@Knud Vole was the founder of Juvasshytta and a legendary Galdhøpiggen guide.@@@@1@12@Knud Vole var både grunnlegger av Juvasshytta og en legendarisk fører på Galdhøpiggen.@oe@11-1-2009
3044211@unknown@formal@none@1@S@In his day, ascending the summit was regarded to be quite a feat, and a celebration was part of it, both on Piggen itself and safely down at Juvasshytta in the evening.@@@@1@32@I hans dager ble det ansett som litt av en bragd å komme på toppen, og feiring hørte med, både oppe på selve Piggen og vel tilbake på Juvasshytta om kvelden.@oe@11-1-2009
3044212@unknown@formal@none@1@S@In his day, it was considered quite a feat to reach the top and it was duly celebrated, both on the top of Piggen itself and upon one's safe return to Juvasshytta in the evening.@@@@1@35@I hans dager ble det ansett som litt av en bragd å komme på toppen, og feiring hørte med, både oppe på selve Piggen og vel tilbake på Juvasshytta om kvelden.@oe@11-1-2009
3044213@unknown@formal@none@1@S@Back then it was quite a feat to reach the summit, so it called for celebration both on "The Peak" and back at Juvasshytta in the evening.@@@@1@27@I hans dager ble det ansett som litt av en bragd å komme på toppen, og feiring hørte med, både oppe på selve Piggen og vel tilbake på Juvasshytta om kvelden.@oe@11-1-2009
3044221@unknown@formal@none@1@S@Just see what a large party relates from the summit on 21 July 1898:@@@@1@14@Hør bare hva et større følge beretter fra toppen 21. juli 1898:@oe@11-1-2009
3044222@unknown@formal@none@1@S@The following is an interesting account from a large climbing party 21 July 1898:@@@@1@14@Hør bare hva et større følge beretter fra toppen 21. juli 1898:@oe@11-1-2009
3044223@unknown@formal@none@1@S@A large party at the summit on 21 July 1898 reported:@@@@1@11@Hør bare hva et større følge beretter fra toppen 21. juli 1898:@oe@11-1-2009
3044231@unknown@formal@none@1@S@"... we had really bad weather, but in spite of everything were in high spirits, particularly with the aid of 2 1/2 bottles of Champagne, 2 bottles of port wine and 1 bottle of sherry as well as some of the party's entertaining talents."@@@@1@44@«... riktig uveir fikk vi; men trods alt kom stemningen op, særlig ved hjelp av 2 1/2 flaske champagne, 2 flasker portvin og 1 flaske sherry og enkelte av selskabets underholdningstalent.»@oe@11-1-2009
3044232@unknown@formal@none@1@S@«... we had frightful weather, but our mood improved nonetheless, especially with the help of 2 ½ bottles of champagne, 2 bottles of port wine and 1 bottle of sherry, as well as the performing talents of certain members of the group. »@@@@1@43@«... riktig uveir fikk vi; men trods alt kom stemningen op, særlig ved hjelp av 2 1/2 flaske champagne, 2 flasker portvin og 1 flaske sherry og enkelte av selskabets underholdningstalent.»@oe@11-1-2009
3044233@unknown@formal@none@1@S@"... we ran into very bad weather, but our spirits were lifted, especially by two and a half bottles of champagne, two of port, and one of sherry, as well as the entertainment skills of some of our party."@@@@1@39@«... riktig uveir fikk vi; men trods alt kom stemningen op, særlig ved hjelp av 2 1/2 flaske champagne, 2 flasker portvin og 1 flaske sherry og enkelte av selskabets underholdningstalent.»@oe@11-1-2009
3044241@unknown@formal@none@1@S@Might it be wise to postpone most of the celebration until you're back at Juvasshytta?@@@@1@15@Det er kanskje lurt å vente med mesteparten av feiringen til man er tilbake på Juvasshytta?@oe@11-1-2009
3044242@unknown@formal@none@1@S@Perhaps it is wise to save most of the celebrating until after one is back at Juvasshytta...@@@@1@17@Det er kanskje lurt å vente med mesteparten av feiringen til man er tilbake på Juvasshytta?@oe@11-1-2009
3044243@unknown@formal@none@1@S@It may be an idea to save most of the celebration for the return to Juvasshytta.@@@@1@16@Det er kanskje lurt å vente med mesteparten av feiringen til man er tilbake på Juvasshytta?@oe@11-1-2009
3044261@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3044262@unknown@formal@none@1@XP@Facts@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3044263@unknown@formal@none@1@XP@Distances@@@@1@1@Fakta@oe@11-1-2009
3044271@unknown@formal@none@1@XP@Lengths@@@@1@1@Lengder@oe@11-1-2009
3044272@unknown@formal@none@1@XP@Length@@@@1@1@Lengder@oe@11-1-2009
3044281@unknown@formal@none@1@@Juvasshytta - Galdhøpiggen, 3 hours up, 2 hours down.@@@@0@9@Juvasshytta - Galdhøpiggen, 3 t. opp, 2 t. ned.@oe@11-1-2009
3044282@unknown@formal@none@1@@Juvasshytta - Galdhøpiggen, 3 hrs. up, 2 hrs. down.@@@@0@9@Juvasshytta - Galdhøpiggen, 3 t. opp, 2 t. ned.@oe@11-1-2009
3044283@unknown@formal@none@1@@Juvasshytta - Galdhøpiggen, 3 h. up, 2h. down.@@@@0@8@Juvasshytta - Galdhøpiggen, 3 t. opp, 2 t. ned.@oe@11-1-2009
3044301@unknown@formal@none@1@XP@Lodgings@@@@1@1@Overnattingssteder@oe@11-1-2009
3044302@unknown@formal@none@1@XP@Overnight Accommodations@@@@1@2@Overnattingssteder@oe@11-1-2009
3044303@unknown@formal@none@1@XP@Lodging@@@@1@1@Overnattingssteder@oe@11-1-2009
3044311@unknown@formal@none@1@XP@Juvasshytta and Raubergstulen.@@@@1@3@Juvasshytta og Raubergstulen.@oe@11-1-2009
3044312@unknown@formal@none@1@XP@Juvasshytta and Raubergstulen.@@@@1@3@Juvasshytta og Raubergstulen.@oe@11-1-2009
3044313@unknown@formal@none@1@XP@Juvasshytta and Raubergstulen.@@@@1@3@Juvasshytta og Raubergstulen.@oe@11-1-2009
3044331@unknown@formal@none@1@XP@Public transportation@@@@1@2@Kommunikasjoner@oe@11-1-2009
3044332@unknown@formal@none@1@XP@Communications@@@@1@1@Kommunikasjoner@oe@11-1-2009
3044333@unknown@formal@none@1@XP@Transportation@@@@1@1@Kommunikasjoner@oe@11-1-2009
3044341@unknown@formal@none@1@XP@Road and bus service to Juvasshytta.@@@@1@6@Bilvei og bussrute til Juvasshytta.@oe@11-1-2009
3044342@unknown@formal@none@1@XP@Automobile and bus route to Juvasshytta.@@@@1@6@Bilvei og bussrute til Juvasshytta.@oe@11-1-2009
3044343@unknown@formal@none@1@XP@Road, bus service to Juvasshytta.@@@@1@5@Bilvei og bussrute til Juvasshytta.@oe@11-1-2009
3044361@unknown@formal@none@1@XP@Transverse glacier tour@@@@1@3@Bretur på tvers@oe@11-1-2009
3044362@unknown@formal@none@1@XP@Trip Across the Glacier@@@@1@4@Bretur på tvers@oe@11-1-2009
3044363@unknown@formal@none@1@XP@Glacier Traverse@@@@1@2@Bretur på tvers@oe@11-1-2009
3044371@unknown@formal@none@1@@Hike 4c - 4-5 days - gg - guide available@@@@0@10@Tur 4c - 4-5 dager - gg - Fører tilgjengelig@oe@11-1-2009
3044372@unknown@formal@none@1@@Trip 4c - 4-5 days - gg - Guide available@@@@0@10@Tur 4c - 4-5 dager - gg - Fører tilgjengelig@oe@11-1-2009
3044373@unknown@formal@none@1@S@Trip 4c - 4-5 days - gg - Guide available.@@@@1@10@Tur 4c - 4-5 dager - gg - Fører tilgjengelig@oe@11-1-2009
3044391@unknown@formal@none@1@S@You can go quite a bit on glaciers in Jotunheimen without having taken a glacier course.@@@@1@16@Du kan gå mye på bre i Jotunheimen uten å ha gått brekurs.@oe@11-1-2009
3044392@unknown@formal@none@1@S@You can do a lot of glacier hiking in Jotunheimen without having to complete a glacier hiking course.@@@@1@18@Du kan gå mye på bre i Jotunheimen uten å ha gått brekurs.@oe@11-1-2009
3044393@unknown@formal@none@1@S@You can enjoy a lot of the glaciers in Jotunheimen without glacier experience.@@@@1@13@Du kan gå mye på bre i Jotunheimen uten å ha gått brekurs.@oe@11-1-2009
3044401@unknown@formal@none@1@S@Guides go on most of the glaciers, and a hike where you follow several of them is a real gem.@@@@1@20@Det går fører på flere av breene, og en tur hvor du benytter deg av flere av disse, er en skikkelig perle.@oe@11-1-2009
3044402@unknown@formal@none@1@S@There are guides to several of the glaciers, and a combination of several of them is a true string of pearls.@@@@1@21@Det går fører på flere av breene, og en tur hvor du benytter deg av flere av disse, er en skikkelig perle.@oe@11-1-2009
3044403@unknown@formal@none@1@S@Several glaciers have guides, and a trip that includes several of them is a real treat.@@@@1@16@Det går fører på flere av breene, og en tur hvor du benytter deg av flere av disse, er en skikkelig perle.@oe@11-1-2009
3044421@unknown@formal@none@1@XP@1. Spiterstulen to Leirvassbu@@@@1@4@1. Spiterstulen til Leirvassbu@oe@11-1-2009
3044422@unknown@formal@none@1@XP@1. Spiterstulen to Leirvassbu@@@@1@4@1. Spiterstulen til Leirvassbu@oe@11-1-2009
3044423@unknown@formal@none@1@XP@1. Spiterstulen - Leirvassbu@@@@1@4@1. Spiterstulen til Leirvassbu@oe@11-1-2009
3044431@unknown@formal@none@1@S@Preferably you should start this hike, which will take you over several glaciers, with a little glacier hike.@@@@1@18@Aller helst bør du begynne denne turen, som skal bringe deg over flere breer, med litt brevandring.@oe@11-1-2009
3044432@unknown@formal@none@1@S@You really should have a little experience with glacier hiking before making this trip, which will take you across several glaciers.@@@@1@21@Aller helst bør du begynne denne turen, som skal bringe deg over flere breer, med litt brevandring.@oe@11-1-2009
3044433@unknown@formal@none@1@S@It may be a good idea to start this trip, which will take you across several glaciers, with a bit of practice, such as setting aside a day for accompanying a Spiterstulen guide in the popular activity of walking in the icefall of Svellnosbreen (see box).@@@@1@46@Aller helst bør du begynne denne turen, som skal bringe deg over flere breer, med litt brevandring.@oe@11-1-2009
3044441@unknown@formal@none@1@S@It's extremely popular to walk on the glacier ice of Svellnosbreen, and it's a good idea to set aside a day to join Spiterstulen's guide on such a tour (see box).@@@@1@31@Det er svært populært å vandre i blåisen i Svellnosbreen, og det er en god idé å sette av en dag til å være med Spiterstulens førere på en slik tur (se ramme).@oe@11-1-2009
3044442@unknown@formal@none@1@S@It is very popular to hike on the blue ice of Svellnosbreen, and it is a good idea to set aside a day to go with Spiterstulen's mountain guides for such a trip (see box).@@@@1@35@Det er svært populært å vandre i blåisen i Svellnosbreen, og det er en god idé å sette av en dag til å være med Spiterstulens førere på en slik tur (se ramme).@oe@11-1-2009
3044443@unknown@formal@none@1@S@It may be a good idea to start this trip, which will take you across several glaciers, with a bit of practice, such as setting aside a day for accompanying a Spiterstulen guide in the popular activity of walking in the icefall of Svellnosbreen (see box).@@@@1@46@Det er svært populært å vandre i blåisen i Svellnosbreen, og det er en god idé å sette av en dag til å være med Spiterstulens førere på en slik tur (se ramme).@oe@11-1-2009
3044451@unknown@formal@none@1@S@The hike to Leirvassbu also is a splendid experience.@@@@1@9@Fotturen til Leirvassbu er også en flott opplevelse.@oe@11-1-2009
3044452@unknown@formal@none@1@S@The hike to Leirvassbu is also a fine experience.@@@@1@9@Fotturen til Leirvassbu er også en flott opplevelse.@oe@11-1-2009
3044453@unknown@formal@none@1@S@The hike to Leirvassbu is a pleasure.@@@@1@7@Fotturen til Leirvassbu er også en flott opplevelse.@oe@11-1-2009
3044461@unknown@formal@none@1@S@The walk through Visdalen is said by many to be Jotunheimen's "glory lap", and with good reason.@@@@1@17@Mange kaller vandringen gjennom Visdalen for Jotunheimens sjarmøretappe, og det er med god grunn.@oe@11-1-2009
3044462@unknown@formal@none@1@S@Many people call the walk through Visdalen Jotunheimen's "charm zone", and with good reason.@@@@1@14@Mange kaller vandringen gjennom Visdalen for Jotunheimens sjarmøretappe, og det er med god grunn.@oe@11-1-2009
3044463@unknown@formal@none@1@S@The stretch through Visdalen is often, figuratively but justifiably, referred to as Jotunheimen's primrose path.@@@@1@15@Mange kaller vandringen gjennom Visdalen for Jotunheimens sjarmøretappe, og det er med god grunn.@oe@11-1-2009
3044471@unknown@formal@none@1@S@The valley is broad and splendid, the trail is good, and peaks rise on both sides.@@@@1@16@Dalen er bred og flott, stien er god, og på begge sider rager stortoppene.@oe@11-1-2009
3044472@unknown@formal@none@1@S@The valley is wide and beautiful, the path is good, and there are soaring peaks on both sides.@@@@1@18@Dalen er bred og flott, stien er god, og på begge sider rager stortoppene.@oe@11-1-2009
3044473@unknown@formal@none@1@S@The trail is good; the valley is wide and grand, with lofty peaks flanking it on both sides.@@@@1@18@Dalen er bred og flott, stien er god, og på begge sider rager stortoppene.@oe@11-1-2009
3044481@unknown@formal@none@1@S@After a couple of kilometers, you can see the remains of the first Spiterstulen, under Styggehø on the other side of the river.@@@@1@23@Etter en kilometers vei kan du se restene av den første Spiterstulen under Styggehø, på den andre siden av elva.@oe@11-1-2009
3044482@unknown@formal@none@1@S@After going a kilometer, you will see the remains of the first Spiterstulen, beneath Styggehø, on the other side of the river.@@@@1@22@Etter en kilometers vei kan du se restene av den første Spiterstulen under Styggehø, på den andre siden av elva.@oe@11-1-2009
3044483@unknown@formal@none@1@S@After about a mile you will see the remains of the original Spiterstulen below Styggehø on the other side of the river.@@@@1@22@Etter en kilometers vei kan du se restene av den første Spiterstulen under Styggehø, på den andre siden av elva.@oe@11-1-2009
3044491@unknown@formal@none@1@S@There's a bridge over Hellstuguåa, and after a couple of kilometers, the trail from Leirvassbu splits off from the one towards Gjendebu.@@@@1@22@Over Hellstuguåa er det bro, og etter et par kilometer skiller stien fra Leirvassbu lag med den mot Gjendebu.@oe@11-1-2009
3044492@unknown@formal@none@1@S@Across Hellstuguåa there is a bridge, and after a couple of kilometers, the trail from Leivassbu divides off from the one to Gjendebu.@@@@1@23@Over Hellstuguåa er det bro, og etter et par kilometer skiller stien fra Leirvassbu lag med den mot Gjendebu.@oe@11-1-2009
3044493@unknown@formal@none@1@S@A bridge takes you across Hellstuguåa, and a good mile onward the trails to Leirvassbu and Gjendebu diverge.@@@@1@18@Over Hellstuguåa er det bro, og etter et par kilometer skiller stien fra Leirvassbu lag med den mot Gjendebu.@oe@11-1-2009
3044501@unknown@formal@none@1@S@You should hold to the right.@@@@1@6@Du må holde til høyre.@oe@11-1-2009
3044502@unknown@formal@none@1@S@You must keep to the right.@@@@1@6@Du må holde til høyre.@oe@11-1-2009
3044503@unknown@formal@none@1@S@You hold right.@@@@1@3@Du må holde til høyre.@oe@11-1-2009
3044511@unknown@formal@none@1@S@Further into the valley, you pass the river from Smelholtjønnet, and you must cross the upper part of Visa; both rivers usually are easily crossed on stones.@@@@1@27@Videre innover dalen passerer du etter hvert elva fra Semelhol-tjønnet, og du må krysse den øvre delen av Visa, begge elvene er vanligvis lette å steingå.@oe@11-1-2009
3044512@unknown@formal@none@1@S@Further inside the valley, you eventually pass the river from Semelholtjønnet, and you have to cross the upper portion of Visa; both of these are easy to cross by stepping from stone to stone.@@@@1@34@Videre innover dalen passerer du etter hvert elva fra Semelhol-tjønnet, og du må krysse den øvre delen av Visa, begge elvene er vanligvis lette å steingå.@oe@11-1-2009
3044513@unknown@formal@none@1@S@A while later you cross the stream from Semelholstjørna and the upper part of Visa, both normally easily forded.@@@@1@19@Videre innover dalen passerer du etter hvert elva fra Semelhol-tjønnet, og du må krysse den øvre delen av Visa, begge elvene er vanligvis lette å steingå.@oe@11-1-2009
3044521@unknown@formal@none@1@S@Up in Kyrkjeglupen, there's some rough talus, but it's not hard to follow the marking that runs on the north side of Kyrkjetjørna and four other smaller lakes.@@@@1@28@Oppe i Kyrkjeglupen er det en del grov ur, men det er ikke vanskelig å følge merkingen som går på nordsiden av Kyrkjetjørna og fire andre små vann.@oe@11-1-2009
3044522@unknown@formal@none@1@S@Up on Kyrkjeglupen, there is some difficult rocky terrain, but it is not hard to follow the marking that goes along the northern side of Kyrkjetjørna and four other small lakes.@@@@1@31@Oppe i Kyrkjeglupen er det en del grov ur, men det er ikke vanskelig å følge merkingen som går på nordsiden av Kyrkjetjørna og fire andre små vann.@oe@11-1-2009
3044523@unknown@formal@none@1@S@In the Kyrkjeglupen gap there is a lot of coarse scree, but it is easy to follow the markers to the north of Kyrkjetjørna and four other tarns.@@@@1@28@Oppe i Kyrkjeglupen er det en del grov ur, men det er ikke vanskelig å følge merkingen som går på nordsiden av Kyrkjetjørna og fire andre små vann.@oe@11-1-2009
3044531@unknown@formal@none@1@S@After a while, you'll see Leirvassbu on the other side of Liervatnet, and soon you'll be there.@@@@1@17@Etter hvert kommer Leirvassbu fram på den andre siden av Leirvatnet, og du er snart framme.@oe@11-1-2009
3044532@unknown@formal@none@1@S@Eventually Leirvassbu comes into view on the other side of Leirvatnet, and you are soon there.@@@@1@16@Etter hvert kommer Leirvassbu fram på den andre siden av Leirvatnet, og du er snart framme.@oe@11-1-2009
3044533@unknown@formal@none@1@S@Eventually Leirvassbu appears on the far side of Leirvatnet, and you are almost there.@@@@1@14@Etter hvert kommer Leirvassbu fram på den andre siden av Leirvatnet, og du er snart framme.@oe@11-1-2009
3044551@unknown@formal@none@1@XP@2. Leirvassbu to Krossbu or Sognefjellhytta@@@@1@6@2. Leirvassbu til Krossbu eller Sognefjellhytta@oe@11-1-2009
3044552@unknown@formal@none@1@XP@2. Leirvassbu to Krossbu or Sognefjellhytta@@@@1@6@2. Leirvassbu til Krossbu eller Sognefjellhytta@oe@11-1-2009
3044553@unknown@formal@none@1@XP@2. Leirvassbu - Krossbu/Sognefjellhytta@@@@1@4@2. Leirvassbu til Krossbu eller Sognefjellhytta@oe@11-1-2009
3044561@unknown@formal@none@1@S@Every morning at about 09.30 in the summer season from early July to mid august, a guide starts from Leirvassbu to take hikers westwards over Smørstabbreen.@@@@1@26@Hver morgen ca. kl. 09.30, i sommersesongen fra primo juli til medio august, starter en fører fra Leirvassbu som tar med seg turister vestover Smørstabbreen.@oe@11-1-2009
3044562@unknown@formal@none@1@S@Every morning at about 9:30 a.m. during the summer season from the beginning of July until mid-August, a guide sets out from Leirvassbu taking tourists west across Smørstabbreen.@@@@1@28@Hver morgen ca. kl. 09.30, i sommersesongen fra primo juli til medio august, starter en fører fra Leirvassbu som tar med seg turister vestover Smørstabbreen.@oe@11-1-2009
3044563@unknown@formal@none@1@S@At about 9:30 a.m. every morning from early July to mid-August a glacier guide leaves Leirvassbu with tourists going west across Smørstabbreen.@@@@1@22@Hver morgen ca. kl. 09.30, i sommersesongen fra primo juli til medio august, starter en fører fra Leirvassbu som tar med seg turister vestover Smørstabbreen.@oe@11-1-2009
3044571@unknown@formal@none@1@S@At the same time, a guide starts from Krossbu or Sognefjellhytta to take hikers eastwards over the glacier.@@@@1@18@Samtidig starter en fører fra Krossbu eller Sognefjellhytta som tar med turister østover breen.@oe@11-1-2009
3044572@unknown@formal@none@1@S@At the same time, a guide starts out from Krossbu or Sognefjellhytta taking tourists east across the glacier.@@@@1@18@Samtidig starter en fører fra Krossbu eller Sognefjellhytta som tar med turister østover breen.@oe@11-1-2009
3044573@unknown@formal@none@1@S@At the same time a guide leaves Krossbu or Sognefjellhytta with hikers going east on the glacier.@@@@1@17@Samtidig starter en fører fra Krossbu eller Sognefjellhytta som tar med turister østover breen.@oe@11-1-2009
3044581@unknown@formal@none@1@S@You can book the hike at all three lodges the previous evening.@@@@1@12@Du melder deg på turen på alle de tre hyttene kvelden før.@oe@11-1-2009
3044582@unknown@formal@none@1@S@You may register for the trip at all three lodges the evening before.@@@@1@13@Du melder deg på turen på alle de tre hyttene kvelden før.@oe@11-1-2009
3044583@unknown@formal@none@1@S@At all three huts you sign up the night before.@@@@1@10@Du melder deg på turen på alle de tre hyttene kvelden før.@oe@11-1-2009
3044591@unknown@formal@none@1@S@Following a guide across the glacier is a splendid alternative for more than those who lack glacier skills; neither is it particularly expensive.@@@@1@23@Å følge en fører over breen er et flott alternativ for flere enn dem som mangler breerfaring, ikke er det særlig dyrt heller.@oe@11-1-2009
3044592@unknown@formal@none@1@S@Following a guide across the glacier is a good alternative for hikers other than those lacking glacier hiking experience, and it is not very expensive, either.@@@@1@26@Å følge en fører over breen er et flott alternativ for flere enn dem som mangler breerfaring, ikke er det særlig dyrt heller.@oe@11-1-2009
3044593@unknown@formal@none@1@S@Joining a group is a nice option even if not strictly needed, and it is quite reasonable.@@@@1@17@Å følge en fører over breen er et flott alternativ for flere enn dem som mangler breerfaring, ikke er det særlig dyrt heller.@oe@11-1-2009
3044601@unknown@formal@none@1@S@The guide carries rope, crampons, and the relevant safety equipment.@@@@1@10@Føreren har med tau, brodder og nødvendig sikringsutstyr.@oe@11-1-2009
3044602@unknown@formal@none@1@S@The guide has rope, crampons and necessary safety equipment.@@@@1@9@Føreren har med tau, brodder og nødvendig sikringsutstyr.@oe@11-1-2009
3044603@unknown@formal@none@1@S@The guide brings ropes, crampons, and other equipment.@@@@1@8@Føreren har med tau, brodder og nødvendig sikringsutstyr.@oe@11-1-2009
3044611@unknown@formal@none@1@S@The route goes up to 1800 meters above sea level and is demanding in poor weather, so be extra careful to take along proper windproof clothing, rainwear and warm garments.@@@@1@30@Ruta går opp i 1800 m o.h. og er krevende i dårlig vær, så vær ekstra nøye med å ha med skikkelig vindtøy, regntøy og varme plagg.@oe@11-1-2009
3044612@unknown@formal@none@1@S@The route goes up to 1800 meters above sea level and is challenging in poor weather, so be extra particular about bringing proper wind clothing, rain wear and warm garments.@@@@1@30@Ruta går opp i 1800 m o.h. og er krevende i dårlig vær, så vær ekstra nøye med å ha med skikkelig vindtøy, regntøy og varme plagg.@oe@11-1-2009
3044613@unknown@formal@none@1@S@The route reaches 5900 feet and is tough in bad weather. Be extra careful to bring clothing sure to keep wind and rain out and warmth in.@@@@1@27@Ruta går opp i 1800 m o.h. og er krevende i dårlig vær, så vær ekstra nøye med å ha med skikkelig vindtøy, regntøy og varme plagg.@oe@11-1-2009
3044621@unknown@formal@none@1@S@The first few kilometers from Leirvassbu to up in the gap, you can either walk the old haul road in the valley, or walk along a trail that runs more or less parallel with the road.@@@@1@36@De første kilometerne fra Leirvassbu til opp i skaret kan du enten gå på den gamle anleggsveien i dalen eller langs en sti som går mer eller mindre parallelt med veien.@oe@11-1-2009
3044622@unknown@formal@none@1@S@For the first kilometers from Leirvassbu to the gorge, you can either hike the old service road in the valley or along a path that runs more or less parallel with the road.@@@@1@33@De første kilometerne fra Leirvassbu til opp i skaret kan du enten gå på den gamle anleggsveien i dalen eller langs en sti som går mer eller mindre parallelt med veien.@oe@11-1-2009
3044623@unknown@formal@none@1@S@The first few miles from Leirvassbu to the gap you can either follow the valley's old service road or a trail running roughly parallel to it.@@@@1@26@De første kilometerne fra Leirvassbu til opp i skaret kan du enten gå på den gamle anleggsveien i dalen eller langs en sti som går mer eller mindre parallelt med veien.@oe@11-1-2009
3044631@unknown@formal@none@1@S@Thereafter, you veer up the hillside toward the saddle between Stetind and Surtningstind.@@@@1@13@Deretter dreier du oppover dalsiden mot skaret mellom Stetind og Surtningstind.@oe@11-1-2009
3044632@unknown@formal@none@1@S@After that, you climb uphill toward the gorge between Stetind and Surtningstind.@@@@1@12@Deretter dreier du oppover dalsiden mot skaret mellom Stetind og Surtningstind.@oe@11-1-2009
3044633@unknown@formal@none@1@S@You then turn uphill toward the saddle between Surtningstind and Stetind, crossing first the steep Surtningsbreen, which may be slick and tricky if the snow is hard.@@@@1@27@Deretter dreier du oppover dalsiden mot skaret mellom Stetind og Surtningstind.@oe@11-1-2009
3044641@unknown@formal@none@1@S@First, the route crosses the steep Surtningsbreen, which can be slippery and difficult when the snow is hard.@@@@1@18@Ruta krysser først den bratte Surtningsbreen, som kan være glatt og vanskelig når snøen er hard.@oe@11-1-2009
3044642@unknown@formal@none@1@S@The route first crosses the steep Surtningsbreen, which may be slippery and difficult when the snow is hard.@@@@1@18@Ruta krysser først den bratte Surtningsbreen, som kan være glatt og vanskelig når snøen er hard.@oe@11-1-2009
3044643@unknown@formal@none@1@S@You then turn uphill toward the saddle between Surtningstind and Stetind, crossing first the steep Surtningsbreen, which may be slick and tricky if the snow is hard.@@@@1@27@Ruta krysser først den bratte Surtningsbreen, som kan være glatt og vanskelig når snøen er hard.@oe@11-1-2009
3044651@unknown@formal@none@1@S@Thereafter, you'll go down on Sandelvbrean and then up the glacier under Storebjørn; be careful here, as there usually are some crevasses.@@@@1@22@Deretter skal du ned på Sandelvbrean og så oppover breen innunder Storebjørn, pass på, her er det vanligvis en del sprekker.@oe@11-1-2009
3044652@unknown@formal@none@1@S@After that, you head down over Sandelvbrean and then upward over the glacier beneath Storebjørn; be careful, there are usually a number of crevices here.@@@@1@25@Deretter skal du ned på Sandelvbrean og så oppover breen innunder Storebjørn, pass på, her er det vanligvis en del sprekker.@oe@11-1-2009
3044653@unknown@formal@none@1@S@Next you get onto Sandelvbreen, following it up below Storebjørn. Watch out for crevasses here.@@@@1@15@Deretter skal du ned på Sandelvbrean og så oppover breen innunder Storebjørn, pass på, her er det vanligvis en del sprekker.@oe@11-1-2009
3044661@unknown@formal@none@1@S@The route then goes northwestwards over the glacier slightly west of Kalven before it begins to go downward again.@@@@1@19@Ruta går så nordvestover breen noe vest for Kalven før det begynner å gå nedover igjen.@oe@11-1-2009
3044662@unknown@formal@none@1@S@The route then continues northwest across the glacier situated a little to the west of Kalven, before it begins to go downward again.@@@@1@23@Ruta går så nordvestover breen noe vest for Kalven før det begynner å gå nedover igjen.@oe@11-1-2009
3044663@unknown@formal@none@1@S@The route now turns northwest on the glacier a bit west of Kalven before descending, normally to the north of Bøverbreen.@@@@1@21@Ruta går så nordvestover breen noe vest for Kalven før det begynner å gå nedover igjen.@oe@11-1-2009
3044671@unknown@formal@none@1@S@The descent on the west side usually is on the north side of Bøverbreen.@@@@1@14@Nedgangen på vestsiden er vanligvis på nordsiden av Bøverbreen.@oe@11-1-2009
3044672@unknown@formal@none@1@S@The descent on the western side is usually done on the northern side of Bøverbreen glacier.@@@@1@16@Nedgangen på vestsiden er vanligvis på nordsiden av Bøverbreen.@oe@11-1-2009
3044673@unknown@formal@none@1@S@The route now turns northwest on the glacier a bit west of Kalven before descending, normally to the north of Bøverbreen.@@@@1@21@Nedgangen på vestsiden er vanligvis på nordsiden av Bøverbreen.@oe@11-1-2009
3044681@unknown@formal@none@1@S@Well down on the glacier, you must decide whether you will stay at Krossbu or at Sognefjellhytta.@@@@1@17@Vel nede av breen, må du velge om du vil bo på Krossbu eller Sognefjellhytta.@oe@11-1-2009
3044682@unknown@formal@none@1@S@Once you have come down off the glacier, you will have to choose whether you will spend the night at Krossbu or at Sognefjellhytta.@@@@1@24@Vel nede av breen, må du velge om du vil bo på Krossbu eller Sognefjellhytta.@oe@11-1-2009
3044683@unknown@formal@none@1@S@Once off the glacier you have to decide whether to stay at Krossbu or Sognefjellhytta, the latter being slightly farther away if walking the glacier in that direction.@@@@1@28@Vel nede av breen, må du velge om du vil bo på Krossbu eller Sognefjellhytta.@oe@11-1-2009
3044691@unknown@formal@none@1@S@It's a bit farther to the latter when you walk over the glacier in this direction.@@@@1@16@Det er litt lengre vei til sistnevnte når du vandrer over breen i denne retningen.@oe@11-1-2009
3044692@unknown@formal@none@1@S@The distance is a little longer to the latter, if you hike over the glacier in this direction.@@@@1@18@Det er litt lengre vei til sistnevnte når du vandrer over breen i denne retningen.@oe@11-1-2009
3044693@unknown@formal@none@1@S@Once off the glacier you have to decide whether to stay at Krossbu or Sognefjellhytta, the latter being slightly farther away if walking the glacier in that direction.@@@@1@28@Det er litt lengre vei til sistnevnte når du vandrer over breen i denne retningen.@oe@11-1-2009
3044711@unknown@formal@none@1@XP@3. Sognefjellhytta or Krossbu to Fannaråkhytta@@@@1@6@3. Sognefjellhytta eller Krossbu til Fannaråkhytta@oe@11-1-2009
3044712@unknown@formal@none@1@XP@3. Sognefjellhytta or Krossbu to Fannaråkhytta@@@@1@6@3. Sognefjellhytta eller Krossbu til Fannaråkhytta@oe@11-1-2009
3044713@unknown@formal@none@1@XP@3. Sognefjellhytta/Krossbu - Fannaråkhytta@@@@1@4@3. Sognefjellhytta eller Krossbu til Fannaråkhytta@oe@11-1-2009
3044721@unknown@formal@none@1@S@There's a marked route from both tourist lodges to the edge of Fannaråkbreen.@@@@1@13@Det er merket rute fra begge turisthyttene til kanten av Fannaråkbreen.@oe@11-1-2009
3044722@unknown@formal@none@1@S@There is a marked route from both tourist lodges to the edge of Fannaråk glacier.@@@@1@15@Det er merket rute fra begge turisthyttene til kanten av Fannaråkbreen.@oe@11-1-2009
3044723@unknown@formal@none@1@S@Trails lead from both huts to the edge of Fannaråkbreen, merging before Prestesteinsvatnet and approaching the glacier together.@@@@1@18@Det er merket rute fra begge turisthyttene til kanten av Fannaråkbreen.@oe@11-1-2009
3044731@unknown@formal@none@1@S@The routes meet before Prestesteinsvatnet and run together to the glacier.@@@@1@11@Rutene møtes før Prestesteinsvatnet og går sammen til breen.@oe@11-1-2009
3044732@unknown@formal@none@1@S@The routes converge before Prestesteinsvatnet and run together to the glacier.@@@@1@11@Rutene møtes før Prestesteinsvatnet og går sammen til breen.@oe@11-1-2009
3044733@unknown@formal@none@1@S@Trails lead from both huts to the edge of Fannaråkbreen, merging before Prestesteinsvatnet and approaching the glacier together.@@@@1@18@Rutene møtes før Prestesteinsvatnet og går sammen til breen.@oe@11-1-2009
3044741@unknown@formal@none@1@S@If you wish to cross the glacier, you either should have glacier skills and the requisite equipment or follow a guide.@@@@1@21@Hvis du skal over breen, må du enten ha breerfaring og nødvendig utstyr eller bruke fører.@oe@11-1-2009
3044742@unknown@formal@none@1@S@If you plan to cross the glacier, you will have to have experience hiking on glaciers and the necessary equipment, or go with a guide.@@@@1@25@Hvis du skal over breen, må du enten ha breerfaring og nødvendig utstyr eller bruke fører.@oe@11-1-2009
3044743@unknown@formal@none@1@S@For crossing you need either your own skills and equipment or the assistance of a guide.@@@@1@16@Hvis du skal over breen, må du enten ha breerfaring og nødvendig utstyr eller bruke fører.@oe@11-1-2009
3044751@unknown@formal@none@1@S@There's daily guiding from early July to late August.@@@@1@9@Det er daglig breføring fra primo juli til ultimo august.@oe@11-1-2009
3044752@unknown@formal@none@1@S@There are daily guided glacier hikes from the beginning of July to the end of August.@@@@1@16@Det er daglig breføring fra primo juli til ultimo august.@oe@11-1-2009
3044753@unknown@formal@none@1@S@From early July till late August there is daily guiding.@@@@1@10@Det er daglig breføring fra primo juli til ultimo august.@oe@11-1-2009
3044761@unknown@formal@none@1@S@The guide lives at Fannaråken and picks up hikers at the lower glacier edge at 13.00.@@@@1@16@Føreren bor på Fannaråken og henter turister ved nedre brekant kl. 13.00.@oe@11-1-2009
3044762@unknown@formal@none@1@S@The guide stays at Fannaråken and meets tourists at the lower edge of the glacier at 1 p.m.@@@@1@18@Føreren bor på Fannaråken og henter turister ved nedre brekant kl. 13.00.@oe@11-1-2009
3044763@unknown@formal@none@1@S@The guide stays at Fannaråken and meets the hikers by the lower edge at 1 p.m.@@@@1@16@Føreren bor på Fannaråken og henter turister ved nedre brekant kl. 13.00.@oe@11-1-2009
3044771@unknown@formal@none@1@S@You should give notice the previous evening if you wish to have guiding to Krossbu or Sognefjellhytta.@@@@1@17@Du må gi beskjed om at du vil ha føring til Krossbu eller Sognefjellhytta kvelden før.@oe@11-1-2009
3044772@unknown@formal@none@1@S@You will have to provide information as to whether you want guiding to Krossbu or to Sognefjellhytta the evening before.@@@@1@20@Du må gi beskjed om at du vil ha føring til Krossbu eller Sognefjellhytta kvelden før.@oe@11-1-2009
3044773@unknown@formal@none@1@S@You need to sign up for a guide to Krossbu or Sognefjellhytta the night before.@@@@1@15@Du må gi beskjed om at du vil ha føring til Krossbu eller Sognefjellhytta kvelden før.@oe@11-1-2009
3044781@unknown@formal@none@1@S@The route over the glacier is steep in the beginning but then gentler.@@@@1@13@Ruta over breen er bratt i begynnelsen, men blir slakere etter hvert.@oe@11-1-2009
3044782@unknown@formal@none@1@S@The route across the glacier is steep in the beginning, but gradually slackens off.@@@@1@14@Ruta over breen er bratt i begynnelsen, men blir slakere etter hvert.@oe@11-1-2009
3044783@unknown@formal@none@1@S@The route over the glacier is steep at first, but levels off.@@@@1@12@Ruta over breen er bratt i begynnelsen, men blir slakere etter hvert.@oe@11-1-2009
3044791@unknown@formal@none@1@S@There are both crevasses and water pools that can be covered by snow, so be watchful.@@@@1@16@Det er både sprekker og vasshull som kan være dekket av snø, så vær oppmerksom.@oe@11-1-2009
3044792@unknown@formal@none@1@S@There are both crevices and water holes that may be covered with snow, so beware.@@@@1@15@Det er både sprekker og vasshull som kan være dekket av snø, så vær oppmerksom.@oe@11-1-2009
3044793@unknown@formal@none@1@S@There are both crevasses and moulins that may be snow-covered, so take care.@@@@1@13@Det er både sprekker og vasshull som kan være dekket av snø, så vær oppmerksom.@oe@11-1-2009
3044801@unknown@formal@none@1@S@The route goes towards the steep east flank of Fannaråken, and it is somewhat slanted and steep toward the end before you get to the ridge and meet the route from Skogadalsbøen.@@@@1@32@Ruta går mot den bratte østskråningen av Fannaråken, og det er noe skrått og bratt på slutten, før du kommer inn på fjellryggen og møter ruta fra Skogadalsbøen.@oe@11-1-2009
3044802@unknown@formal@none@1@S@The route goes toward the steep eastern incline of Fannaråken, and it is somewhat sloping and steep toward the end, before you get to the mountain ridge and merge onto the route from Skogadalsbøen.@@@@1@34@Ruta går mot den bratte østskråningen av Fannaråken, og det er noe skrått og bratt på slutten, før du kommer inn på fjellryggen og møter ruta fra Skogadalsbøen.@oe@11-1-2009
3044803@unknown@formal@none@1@S@The trail goes to the precipitous east slope of Fannaråken, quite slanted and steep at the end, before getting onto the ridge to join the Skogadalsbøen trail.@@@@1@27@Ruta går mot den bratte østskråningen av Fannaråken, og det er noe skrått og bratt på slutten, før du kommer inn på fjellryggen og møter ruta fra Skogadalsbøen.@oe@11-1-2009
3044811@unknown@formal@none@1@S@From Fannaråknosi up to the lodge there is a trail on a plateau with a splendid view.@@@@1@17@Fra Fannaråknosi og fram til hytta går det sti på et platå med flott utsikt.@oe@11-1-2009
3044812@unknown@formal@none@1@S@From Fannaråknosi and as far as the lodge, there is a path on a plateau offering a fine panorama.@@@@1@19@Fra Fannaråknosi og fram til hytta går det sti på et platå med flott utsikt.@oe@11-1-2009
3044813@unknown@formal@none@1@S@From Fannaråknosi to the hut the trail traverses a plateau with a great view.@@@@1@14@Fra Fannaråknosi og fram til hytta går det sti på et platå med flott utsikt.@oe@11-1-2009
3044831@unknown@formal@none@1@XP@4. Fannaråkhytta to Turtagrø@@@@1@4@4. Fannaråkhytta til Turtagrø@oe@11-1-2009
3044832@unknown@formal@none@1@XP@4. Fannaråkhytta to Turtagrø@@@@1@4@4. Fannaråkhytta til Turtagrø@oe@11-1-2009
3044833@unknown@formal@none@1@XP@4. Fannaråkhytta - Turtagrø@@@@1@4@4. Fannaråkhytta til Turtagrø@oe@11-1-2009
3044841@unknown@formal@none@1@S@If the visibility is good at Fannaråken, it can be a late evening and the same for the departure from such a place, as here there's much grand mountain scenery to admire around the horizon.@@@@1@35@Er sikten god fra Fannaråken, kan det både bli sen kveld og ditto avmarsj på en slik plass, her er det mye flott fjellnatur å se på hele horisonten rundt.@oe@11-1-2009
3044842@unknown@formal@none@1@S@If the view is good from Fannaråken, a late evening may be spent and an outing at such a place may be enjoyable; the area abounds in natural mountain nature to be enjoyed on the entire surrounding horizon.@@@@1@38@Er sikten god fra Fannaråken, kan det både bli sen kveld og ditto avmarsj på en slik plass, her er det mye flott fjellnatur å se på hele horisonten rundt.@oe@11-1-2009
3044843@unknown@formal@none@1@S@In clear weather Fannaråken is a place for late nights and late departures, for there is an abundance of alpine scenery to enjoy all around.@@@@1@25@Er sikten god fra Fannaråken, kan det både bli sen kveld og ditto avmarsj på en slik plass, her er det mye flott fjellnatur å se på hele horisonten rundt.@oe@11-1-2009
3044851@unknown@formal@none@1@S@But that doesn't matter much, as the hike to Turtagrø is unusually easy.@@@@1@13@Det gjør imidlertid ikke mye, turen til Turtagrø er usedvanlig lett.@oe@11-1-2009
3044852@unknown@formal@none@1@S@Not much effort is required; the trip to Turtagrø is unusually easy.@@@@1@12@Det gjør imidlertid ikke mye, turen til Turtagrø er usedvanlig lett.@oe@11-1-2009
3044853@unknown@formal@none@1@S@No need to worry, however, for the hike to Turtagrø is a very easy one.@@@@1@15@Det gjør imidlertid ikke mye, turen til Turtagrø er usedvanlig lett.@oe@11-1-2009
3044861@unknown@formal@none@1@S@First, it runs gradually and nicely down the ridge on the west side of Fannaråken; there are a lot of stones, but the trail is solid.@@@@1@26@Først går det jevnt og pent nedover ryggen på vestsiden av Fannaråken, det er mye stein, men stien er god.@oe@11-1-2009
3044862@unknown@formal@none@1@S@It runs gracefully down the ridge on the western side of Fannaråken; there is a lot of rocky terrain, but the path is good.@@@@1@24@Først går det jevnt og pent nedover ryggen på vestsiden av Fannaråken, det er mye stein, men stien er god.@oe@11-1-2009
3044863@unknown@formal@none@1@S@You start going down the ridge to the west of Fannaråken, which is rocky but with a good trail.@@@@1@19@Først går det jevnt og pent nedover ryggen på vestsiden av Fannaråken, det er mye stein, men stien er god.@oe@11-1-2009
3044871@unknown@formal@none@1@S@After passing Ekrehytta, it continues down into Helgedalen.@@@@1@8@Etter å ha passert Ekrehytta fortsetter den ned i Helgedalen.@oe@11-1-2009
3044872@unknown@formal@none@1@S@After passing Ekrehytta, it continues down into Helgedalen.@@@@1@8@Etter å ha passert Ekrehytta fortsetter den ned i Helgedalen.@oe@11-1-2009
3044873@unknown@formal@none@1@S@Past Ekrehytta it continues down into Helgedalen.@@@@1@7@Etter å ha passert Ekrehytta fortsetter den ned i Helgedalen.@oe@11-1-2009
3044881@unknown@formal@none@1@S@There's a fairly newly built farm road which is easy to follow all the way to the lodges a ways out in the valley.@@@@1@24@Der er det ganske nylig bygget en jordbruksvei som er grei å følge helt ut til hyttene et stykke ute i dalen.@oe@11-1-2009
3044882@unknown@formal@none@1@S@Here, a relatively newly built farm road has been built, and it is easy to follow all the way out to the cabins some distance out in the valley.@@@@1@29@Der er det ganske nylig bygget en jordbruksvei som er grei å følge helt ut til hyttene et stykke ute i dalen.@oe@11-1-2009
3044883@unknown@formal@none@1@S@There is a recently made farm road that is easy to walk to the cabins further down the valley.@@@@1@19@Der er det ganske nylig bygget en jordbruksvei som er grei å følge helt ut til hyttene et stykke ute i dalen.@oe@11-1-2009
3044891@unknown@formal@none@1@S@There you leave the road and follow the trail another kilometer around the bend and to Turtagrø.@@@@1@17@Der forlater du veien og følger stien nok en kilometer rundt svingen og til Turtagrø.@oe@11-1-2009
3044892@unknown@formal@none@1@S@From there, you leave the road and follow the path for another kilometer around the curve and to Turtagrø.@@@@1@19@Der forlater du veien og følger stien nok en kilometer rundt svingen og til Turtagrø.@oe@11-1-2009
3044893@unknown@formal@none@1@S@Here you leave the road and follow the trail another short mile around the bend to Turtagrø.@@@@1@17@Der forlater du veien og følger stien nok en kilometer rundt svingen og til Turtagrø.@oe@11-1-2009
3044901@unknown@formal@none@1@S@Regrettably, Turtagrø hotel burned down in January 2001.@@@@1@8@Dessverre brant Turtagrø hotell i januar 2001.@oe@11-1-2009
3044902@unknown@formal@none@1@S@Unfortunately, Turtagrø Hotel burned in January 2001.@@@@1@7@Dessverre brant Turtagrø hotell i januar 2001.@oe@11-1-2009
3044903@unknown@formal@none@1@S@Unfortunately Turtagrø Hotell was destroyed by fire in January 2001, so there will be only temporary accommodations here during the reconstruction period.@@@@1@22@Dessverre brant Turtagrø hotell i januar 2001.@oe@11-1-2009
3044911@unknown@formal@none@1@S@So there'll be temporary lodgings for a while, while building goes on.@@@@1@12@Det vil derfor bli litt provisorisk overnatting der en stund framover, mens det bygges nytt.@oe@11-1-2009
3044912@unknown@formal@none@1@S@Therefore, spending the night there will be a little makeshift in the immediate future, while a new building is being built.@@@@1@21@Det vil derfor bli litt provisorisk overnatting der en stund framover, mens det bygges nytt.@oe@11-1-2009
3044913@unknown@formal@none@1@S@Unfortunately Turtagrø Hotell was destroyed by fire in January 2001, so there will be only temporary accommodations here during the reconstruction period.@@@@1@22@Det vil derfor bli litt provisorisk overnatting der en stund framover, mens det bygges nytt.@oe@11-1-2009
3044921@unknown@formal@none@1@S@Check the situation in advance with DNT or directly with the hotel.@@@@1@12@Sjekk forholdene på forhånd med DNT eller direkte med hotellet.@oe@11-1-2009
3044922@unknown@formal@none@1@S@Inquire about the conditions in advance by contacting DNT or the hotel directly.@@@@1@13@Sjekk forholdene på forhånd med DNT eller direkte med hotellet.@oe@11-1-2009
3044923@unknown@formal@none@1@S@Contact DNT or the hotel for status reports.@@@@1@8@Sjekk forholdene på forhånd med DNT eller direkte med hotellet.@oe@11-1-2009
3044941@unknown@formal@none@1@XP@Svellnosbreen and other splendors.@@@@1@4@Svellnosbreen og andre herligheter@oe@11-1-2009
3044942@unknown@formal@none@1@XP@Svellnosbreen Glacier and Other Splendors@@@@1@5@Svellnosbreen og andre herligheter@oe@11-1-2009
3044943@unknown@formal@none@1@XP@Svellnosbreen and Other Attractions@@@@1@4@Svellnosbreen og andre herligheter@oe@11-1-2009
3044951@unknown@formal@none@1@S@There's an abundance of day hike options around Spiterstulen; Svellnosbreen undoubtedly is among the most popular.@@@@1@16@Det er et vell av dagsturmuligheter rundt Spiterstulen, blant de mest populære er utvilsomt Svellnosbreen.@oe@11-1-2009
3044952@unknown@formal@none@1@S@There are a host of day trip opportunities around Spiterstulen; among the most popular is without a doubt Svellnosbreen glacier.@@@@1@20@Det er et vell av dagsturmuligheter rundt Spiterstulen, blant de mest populære er utvilsomt Svellnosbreen.@oe@11-1-2009
3044953@unknown@formal@none@1@S@There are plenty of options for day trips at Spiterstulen, a popular one being Svellnosbreen.@@@@1@15@Det er et vell av dagsturmuligheter rundt Spiterstulen, blant de mest populære er utvilsomt Svellnosbreen.@oe@11-1-2009
3044961@unknown@formal@none@1@S@Many mountain hikers have gained their first glacier skills on this glacier, that lies under the south wall of Galdhøpiggen.@@@@1@20@Mange fjellvandrere har fått sin første breerfaring på denne breen, som ligger under sørveggen av Galdhøpiggen.@oe@11-1-2009
3044962@unknown@formal@none@1@S@Many mountain hikers gained their first glacier-hiking experience on this glacier, which is located under the southern wall of Galdhøpiggen.@@@@1@20@Mange fjellvandrere har fått sin første breerfaring på denne breen, som ligger under sørveggen av Galdhøpiggen.@oe@11-1-2009
3044963@unknown@formal@none@1@S@Many hikers have had their first glacier experience here, on the south wall of Galdhøpiggen.@@@@1@15@Mange fjellvandrere har fått sin første breerfaring på denne breen, som ligger under sørveggen av Galdhøpiggen.@oe@11-1-2009
3044971@unknown@formal@none@1@S@From 1949 on, guides from Spiterstulen have taken thousands of hikers onto the jumbled icefall.@@@@1@15@Fra 1949 har førerne på Spiterstulen ledsaget tusenvis av turister i det oppsprukne brefallet.@oe@11-1-2009
3044972@unknown@formal@none@1@S@Since 1949, guides at Spiterstulen have led thousands of tourists on this craggy glacial surface.@@@@1@15@Fra 1949 har førerne på Spiterstulen ledsaget tusenvis av turister i det oppsprukne brefallet.@oe@11-1-2009
3044973@unknown@formal@none@1@S@From 1949 on guides have taken thousands of tourists through the icefall.@@@@1@12@Fra 1949 har førerne på Spiterstulen ledsaget tusenvis av turister i det oppsprukne brefallet.@oe@11-1-2009
3044981@unknown@formal@none@1@S@Through labyrinths of deep crevasses, sharp ridges and narrow snow bridges, hikers walk with crampons, roped together with a guide, far into the crevasse area.@@@@1@25@Gjennom labyrinter av dype sprekker, skarpe rygger og smale snøbroer går turistene med brodder og bundet i tau med breførere langt inn i sprekkområdet.@oe@11-1-2009
3044982@unknown@formal@none@1@S@Tourists bound together by guide ropes and equipped with crampons have followed guides deep into the crevices.@@@@1@17@Gjennom labyrinter av dype sprekker, skarpe rygger og smale snøbroer går turistene med brodder og bundet i tau med breførere langt inn i sprekkområdet.@oe@11-1-2009
3044983@unknown@formal@none@1@S@Wearing crampons and ropes, the walkers navigate labyrinthine crevasses, sharp crests, and narrow snow bridges as they are guided far into the icefall.@@@@1@23@Gjennom labyrinter av dype sprekker, skarpe rygger og smale snøbroer går turistene med brodder og bundet i tau med breførere langt inn i sprekkområdet.@oe@11-1-2009
3044991@unknown@formal@none@1@S@Glacier hiking alternates between deep, green grottos under the glacier, with meter-high, mighty icicles and towers and spires up in daylight.@@@@1@21@Brevandringen veksler mellom dype, mørke grotter under breen med meterhøye, veldige istapper og tårn og spir oppe i dagslyset.@oe@11-1-2009
3044992@unknown@formal@none@1@S@Glacier hiking alternates with excursions into deep, dark caves beneath the glacier, with meter-long, thick icicles, icy columns and spires jutting up into the daylight.@@@@1@25@Brevandringen veksler mellom dype, mørke grotter under breen med meterhøye, veldige istapper og tårn og spir oppe i dagslyset.@oe@11-1-2009
3044993@unknown@formal@none@1@S@The glacier includes deep, dark cavities under the glacier, huge icicles, and icy pinnacles and spires out in the open.@@@@1@20@Brevandringen veksler mellom dype, mørke grotter under breen med meterhøye, veldige istapper og tårn og spir oppe i dagslyset.@oe@11-1-2009
3045001@unknown@formal@none@1@S@The ice formations have been given names such as Kjellargluggen, Soria Moria Slott, Halli, Labyrinten, Det Glade Hjørnet, Perleporten, etc.@@@@1@20@Isformasjonene har fått navn som Kjellargluggen, Soria Moria Slott, Halli, Labyrinten, Det Glade Hjørnet, Perleporten, osv.@oe@11-1-2009
3045002@unknown@formal@none@1@S@The ice formations have been dubbed Kjellargluggen, Soria Moria Castle, Halli, The Labyrinth, The Cheerful Corner, the Pearly Gates, etc.@@@@1@20@Isformasjonene har fått navn som Kjellargluggen, Soria Moria Slott, Halli, Labyrinten, Det Glade Hjørnet, Perleporten, osv.@oe@11-1-2009
3045003@unknown@formal@none@1@S@The ice formations have gotten picturesque names, alluding to cellars, fairy castles, great halls, mazes, happy corners, and pearly gates.@@@@1@20@Isformasjonene har fått navn som Kjellargluggen, Soria Moria Slott, Halli, Labyrinten, Det Glade Hjørnet, Perleporten, osv.@oe@11-1-2009
3045011@unknown@formal@none@1@S@Undoubtedly the hike to the "Ice wonderland" has helped trigger the upswing in interest in glacier sports in Norway.@@@@1@19@Utvilsomt har turene til «Eventyrisen» vært med på å skape den sterkt økende interessen for bresport i Norge.@oe@11-1-2009
3045012@unknown@formal@none@1@S@Trips to this "Icy Adventure land" have undoubtedly been responsible for the upsurge in interest for glacier sports in Norway.@@@@1@20@Utvilsomt har turene til «Eventyrisen» vært med på å skape den sterkt økende interessen for bresport i Norge.@oe@11-1-2009
3045013@unknown@formal@none@1@S@It is quite clear that these trips to the "magic glacier" have nurtured a rapidly growing interest in Norwegian glaciers.@@@@1@20@Utvilsomt har turene til «Eventyrisen» vært med på å skape den sterkt økende interessen for bresport i Norge.@oe@11-1-2009
3045031@unknown@formal@none@1@XP@Lengths@@@@1@1@Lengder@oe@11-1-2009
3045032@unknown@formal@none@1@XP@Length@@@@1@1@Lengder@oe@11-1-2009
3045033@unknown@formal@none@1@XP@Distances@@@@1@1@Lengder@oe@11-1-2009
3045041@unknown@formal@none@1@@Olavsbu - Leirvassbu, 5 hours@@@@0@5@Spiterstulen - Leirvassbu, 5 t.@oe@11-1-2009
3045042@unknown@formal@none@1@@Spiterstulen - Leirvassbu, 5 hrs.@@@@0@5@Spiterstulen - Leirvassbu, 5 t.@oe@11-1-2009
3045043@unknown@formal@none@1@@Spiterstulen - Leirvassbu, 5 h.@@@@0@5@Spiterstulen - Leirvassbu, 5 t.@oe@11-1-2009
3045051@unknown@formal@none@1@@Leirvassbu - Krossbu or Sognefjellhytta, 6 hours@@@@0@7@Leirvassbu - Krossbu eller Sognefjellhytta, 6 t.@oe@11-1-2009
3045052@unknown@formal@none@1@@Leirvassbu - Krossbu or Sognefjellhytta, 6 hrs.@@@@0@7@Leirvassbu - Krossbu eller Sognefjellhytta, 6 t.@oe@11-1-2009
3045053@unknown@formal@none@1@@Leirvassbu - Krossbu/Sognefjellhytta, 6 h.@@@@0@5@Leirvassbu - Krossbu eller Sognefjellhytta, 6 t.@oe@11-1-2009
3045061@unknown@formal@none@1@@Sognefjellhytta or Krossbu - Fannaråkhytta, 5 hours@@@@0@7@Sognefjellhytta eller Krossbu - Fannaråkhytta, 5 t.@oe@11-1-2009
3045062@unknown@formal@none@1@@Sognefjellhytta or Krossbu - Fannaråkhytta, 5 hrs.@@@@0@7@Sognefjellhytta eller Krossbu - Fannaråkhytta, 5 t.@oe@11-1-2009
3045063@unknown@formal@none@1@@Krossbu/Sognefjellhytta - Fannaråkhytta, 5 h.@@@@0@5@Sognefjellhytta eller Krossbu - Fannaråkhytta, 5 t.@oe@11-1-2009
3045071@unknown@formal@none@1@@Fannaråkhytta - Turtagrø, 3 hours down, 4 hours up.@@@@0@9@Fannaråkhytta - Turtagrø, 3 t. ned, 4 t. opp.@oe@11-1-2009
3045072@unknown@formal@none@1@@Fannaråkhytta - Turtagrø, 3 hrs. down, 4 hrs. up.@@@@0@9@Fannaråkhytta - Turtagrø, 3 t. ned, 4 t. opp.@oe@11-1-2009
3045073@unknown@formal@none@1@@Fannaråkhytta - Turtagrø, 3 h. down, 4 h. up.@@@@0@9@Fannaråkhytta - Turtagrø, 3 t. ned, 4 t. opp.@oe@11-1-2009
3045091@unknown@formal@none@1@XP@Lodgings@@@@1@1@Overnattingssteder@oe@11-1-2009
3045092@unknown@formal@none@1@XP@Overnight Accommodations@@@@1@2@Overnattingssteder@oe@11-1-2009
3045093@unknown@formal@none@1@XP@Lodging@@@@1@1@Overnattingssteder@oe@11-1-2009
3045101@unknown@formal@none@1@XP@Spiterstulen, Leirvassbu, Krossbu, Sognefjellhytta, Fannaråkhytta, and Turtagrø.@@@@1@7@Spiterstulen, Leirvassbu, Krossbu, Sognefjellhytta, Fannaråkhytta og Turtagrø.@oe@11-1-2009
3045102@unknown@formal@none@1@XP@Spiterstulen, Leirvassbu, Krossbu, Sognefjellhytta, Fannaråkhytta and Turtagrø.@@@@1@7@Spiterstulen, Leirvassbu, Krossbu, Sognefjellhytta, Fannaråkhytta og Turtagrø.@oe@11-1-2009
3045103@unknown@formal@none@1@XP@Spiterstulen, Leirvassbu, Krossbu, Sognefjellhytta, Fannaråkhytta, and Turtagrø.@@@@1@7@Spiterstulen, Leirvassbu, Krossbu, Sognefjellhytta, Fannaråkhytta og Turtagrø.@oe@11-1-2009
3045111@unknown@formal@none@1@S@The last one is somewhat uncertain as of March 2001.@@@@1@10@Det siste er noe usikkert pr. mars 2001.@oe@11-1-2009
3045112@unknown@formal@none@1@S@The latter is unconfirmed as of March 2001.@@@@1@8@Det siste er noe usikkert pr. mars 2001.@oe@11-1-2009
3045113@unknown@formal@none@1@S@The latter is still uncertain in March 2001.@@@@1@8@Det siste er noe usikkert pr. mars 2001.@oe@11-1-2009
3045131@unknown@formal@none@1@XP@Public transportation@@@@1@2@Kommunikasjoner@oe@11-1-2009
3045132@unknown@formal@none@1@XP@Communications@@@@1@1@Kommunikasjoner@oe@11-1-2009
3045133@unknown@formal@none@1@XP@Transportation@@@@1@1@Kommunikasjoner@oe@11-1-2009
3045141@unknown@formal@none@1@S@There's a road and bus service to all lodges save Fannaråkhytta.@@@@1@11@Det er bilvei og bussruter til alle hyttene unntatt Fannaråkhytta.@oe@11-1-2009
3045142@unknown@formal@none@1@S@There is an automobile road and bus routes to all of the lodges except Fannaråkhytta.@@@@1@15@Det er bilvei og bussruter til alle hyttene unntatt Fannaråkhytta.@oe@11-1-2009
3045143@unknown@formal@none@1@XP@Road and bus service to all the huts except Fannaråken.@@@@1@10@Det er bilvei og bussruter til alle hyttene unntatt Fannaråkhytta.@oe@11-1-2009
3045161@unknown@formal@none@1@XP@A taste of Breheimen@@@@1@4@En smak av Breheimen@oe@11-1-2009
3045162@unknown@formal@none@1@XP@A Taste of Breheimen@@@@1@4@En smak av Breheimen@oe@11-1-2009
3045163@unknown@formal@none@1@XP@A Taste of Breheimen@@@@1@4@En smak av Breheimen@oe@11-1-2009
3045171@unknown@formal@none@1@@Hike 4d - 2-3 days - gg - ggg@@@@0@9@Tur 4d - 2-3 dager - gg-ggg@oe@11-1-2009
3045172@unknown@formal@none@1@@Trip 4d - 2-3 days - gg-ggg@@@@0@7@Tur 4d - 2-3 dager - gg-ggg@oe@11-1-2009
3045173@unknown@formal@none@1@@Trip 4d - 2-3 days - gg-ggg@@@@0@7@Tur 4d - 2-3 dager - gg-ggg@oe@11-1-2009
3045181@unknown@formal@none@1@S@The area northwest of Jotunheimen bears the name Breheimen.@@@@1@9@Området nordvest for Jotunheimen bærer navnet Breheimen.@oe@11-1-2009
3045182@unknown@formal@none@1@S@The area northwest of Jotunheimen bears the name Breheimen.@@@@1@9@Området nordvest for Jotunheimen bærer navnet Breheimen.@oe@11-1-2009
3045183@unknown@formal@none@1@S@The region to the northwest of Jotunheimen is called Breheimen.@@@@1@10@Området nordvest for Jotunheimen bærer navnet Breheimen.@oe@11-1-2009
3045191@unknown@formal@none@1@S@The terrain differs not so much between the two mountain ranges, as in both there are glaciers and mountains that dominate, while there also are deep, lush valleys and considerable contrasts.@@@@1@31@Terrenget skiller seg ikke så mye fra hverandre i de to fjellstrøkene, begge steder er det breer og fjell som dominerer, men samtidig kan de by på dype, frodige daler og store kontraster.@oe@11-1-2009
3045192@unknown@formal@none@1@S@The terrain is not much different in either of the mountain regions: glaciers and mountains dominate in both places, but they also offer deep, lush valleys and great contrasts.@@@@1@29@Terrenget skiller seg ikke så mye fra hverandre i de to fjellstrøkene, begge steder er det breer og fjell som dominerer, men samtidig kan de by på dype, frodige daler og store kontraster.@oe@11-1-2009
3045193@unknown@formal@none@1@S@The landscape is much the same in the two areas, both being dominated by mountains and glaciers and including deep, green valleys and sharp contrasts.@@@@1@25@Terrenget skiller seg ikke så mye fra hverandre i de to fjellstrøkene, begge steder er det breer og fjell som dominerer, men samtidig kan de by på dype, frodige daler og store kontraster.@oe@11-1-2009
3045201@unknown@formal@none@1@S@I have laid out a couple of hikes to the north of Sognefjellvein that should give a decent impression of the scenery of Breheimen, and start with a round tour of three staffed lodges.@@@@1@34@Jeg har lagt opp et par turer nord for Sognefjellveien som burde gi et brukbart inntrykk av naturen i Breheimen, og begynner med en rundtur mellom tre betjente hytter.@oe@11-1-2009
3045202@unknown@formal@none@1@S@I have designed a couple of trips north of the Sognefjell road that should provide a suitable impression of the natural surroundings in Breheimen, and that begin with a round trip between the three staffed lodges.@@@@1@36@Jeg har lagt opp et par turer nord for Sognefjellveien som burde gi et brukbart inntrykk av naturen i Breheimen, og begynner med en rundtur mellom tre betjente hytter.@oe@11-1-2009
3045203@unknown@formal@none@1@S@My recommendation is two trips north of the Sognefjell Road that will give you a good idea of Breheimen, starting with a loop that takes in three staffed huts.@@@@1@29@Jeg har lagt opp et par turer nord for Sognefjellveien som burde gi et brukbart inntrykk av naturen i Breheimen, og begynner med en rundtur mellom tre betjente hytter.@oe@11-1-2009
3045221@unknown@formal@none@1@XP@1. Krossbu/Sognefjellhytta to Nørdstedalseter@@@@1@4@1. Krossbu/Sognefjellhytta til Nørdstedalseter@oe@11-1-2009
3045222@unknown@formal@none@1@XP@1. Krossbu/Sognefjellhytta to Nørdstedalseter@@@@1@4@1. Krossbu/Sognefjellhytta til Nørdstedalseter@oe@11-1-2009
3045223@unknown@formal@none@1@XP@1. Krossbu/Sognefjellhytta - Nørdstedalseter@@@@1@4@1. Krossbu/Sognefjellhytta til Nørdstedalseter@oe@11-1-2009
3045231@unknown@formal@none@1@S@This is the longest leg of the round tour, and many surely think that 8 hours of walking is a bit strenuous.@@@@1@22@Dette er den lengste etappen på rundturen, og mange synes nok 8 timer gangtid er i meste laget.@oe@11-1-2009
3045232@unknown@formal@none@1@S@This is the longest leg of the round trip, and many people undoubtedly think that 8 hours' walking time is overdoing things.@@@@1@22@Dette er den lengste etappen på rundturen, og mange synes nok 8 timer gangtid er i meste laget.@oe@11-1-2009
3045233@unknown@formal@none@1@S@This is the longest leg of the loop, and eight hours of walking may be considered a bit too much.@@@@1@20@Dette er den lengste etappen på rundturen, og mange synes nok 8 timer gangtid er i meste laget.@oe@11-1-2009
3045241@unknown@formal@none@1@S@However, it's possible to make the leg a bit shorter.@@@@1@10@Det er imidlertid mulig å gjøre etappen en del kortere.@oe@11-1-2009
3045242@unknown@formal@none@1@S@It is possible, however, to make the leg somewhat shorter.@@@@1@10@Det er imidlertid mulig å gjøre etappen en del kortere.@oe@11-1-2009
3045243@unknown@formal@none@1@S@It is, however, possible to shorten it.@@@@1@7@Det er imidlertid mulig å gjøre etappen en del kortere.@oe@11-1-2009
3045251@unknown@formal@none@1@S@About three kilometers west of Sognefjellhytte, there's actually an old haul road in to Storevatnet.@@@@1@15@Omtrent tre kilometer vest for Sognefjellhytta går det nemlig en gammel anleggsvei inn til Storevatnet.@oe@11-1-2009
3045252@unknown@formal@none@1@S@About three kilometers west of Sognefjellhytta, there is in fact an old service road in to Storevatnet.@@@@1@17@Omtrent tre kilometer vest for Sognefjellhytta går det nemlig en gammel anleggsvei inn til Storevatnet.@oe@11-1-2009
3045253@unknown@formal@none@1@S@About two miles west of Sognefjellhytta there is an old service road to Storevatnet.@@@@1@14@Omtrent tre kilometer vest for Sognefjellhytta går det nemlig en gammel anleggsvei inn til Storevatnet.@oe@11-1-2009
3045261@unknown@formal@none@1@S@It's fully drivable and not closed.@@@@1@6@Den er fullt kjørbar og ikke stengt.@oe@11-1-2009
3045262@unknown@formal@none@1@S@It is perfectly drivable and open.@@@@1@6@Den er fullt kjørbar og ikke stengt.@oe@11-1-2009
3045263@unknown@formal@none@1@S@It is open, and you can drive to the end of it, park, and return here once you have completed the loop via Bøvertun.@@@@1@24@Den er fullt kjørbar og ikke stengt.@oe@11-1-2009
3045271@unknown@formal@none@1@S@You can drive to the end of the road, park and return to that point after having done the round tour via Bøvertun.@@@@1@23@Du kan kjøre til enden av veien, parkere og komme tilbake til dette punktet etter at du har gått rundturen via Bøvertun.@oe@11-1-2009
3045272@unknown@formal@none@1@S@You may drive to the end of the road, park your car and return to this point after you have completed your round trip via Bøvertun.@@@@1@26@Du kan kjøre til enden av veien, parkere og komme tilbake til dette punktet etter at du har gått rundturen via Bøvertun.@oe@11-1-2009
3045273@unknown@formal@none@1@S@It is open, and you can drive to the end of it, park, and return here once you have completed the loop via Bøvertun.@@@@1@24@Du kan kjøre til enden av veien, parkere og komme tilbake til dette punktet etter at du har gått rundturen via Bøvertun.@oe@11-1-2009
3045281@unknown@formal@none@1@S@In that way you save a couple of hours walking to Nørdstedalseter.@@@@1@12@På denne måten sparer du et par timers vandring til Nørdstedalseter.@oe@11-1-2009
3045282@unknown@formal@none@1@S@In this way, you save yourself a couple hours' hiking to Nørdstedalseter.@@@@1@12@På denne måten sparer du et par timers vandring til Nørdstedalseter.@oe@11-1-2009
3045283@unknown@formal@none@1@S@This way you save a couple of hours on the hike to Nørdstedalseter.@@@@1@13@På denne måten sparer du et par timers vandring til Nørdstedalseter.@oe@11-1-2009
3045291@unknown@formal@none@1@S@Those who have no car can ask for a ride from the hosts at Krossbu or Sognefjellhytta.@@@@1@17@De som ikke har bil, kan be om skyss fra vertskapene på Krossbu eller Sognefjellhytta.@oe@11-1-2009
3045292@unknown@formal@none@1@S@Those who do not have a car can ask the hosts at Krossbu or Sognefjellhytta to drive them up.@@@@1@19@De som ikke har bil, kan be om skyss fra vertskapene på Krossbu eller Sognefjellhytta.@oe@11-1-2009
3045293@unknown@formal@none@1@S@If you do not have a car, ask the staff at either Krossbu or Sognefjellhytta for a lift.@@@@1@18@De som ikke har bil, kan be om skyss fra vertskapene på Krossbu eller Sognefjellhytta.@oe@11-1-2009
3045301@unknown@formal@none@1@S@The usual routes from Krossbu and Sognefjellhytta meet, by the way, west of Krosshø.@@@@1@14@De vanlige rutene fra Krossbu og Sognefjellhytta møtes for øvrig vest for Krosshø.@oe@11-1-2009
3045302@unknown@formal@none@1@S@The usual routes from Krossbu and Sognefjellhytta, incidentally, converge west of Krosshø.@@@@1@12@De vanlige rutene fra Krossbu og Sognefjellhytta møtes for øvrig vest for Krosshø.@oe@11-1-2009
3045303@unknown@formal@none@1@S@The most common routes from Krossbu and Sognefjellhytta merge to the west of Krosshø.@@@@1@14@De vanlige rutene fra Krossbu og Sognefjellhytta møtes for øvrig vest for Krosshø.@oe@11-1-2009
3045311@unknown@formal@none@1@S@After a short kilometer, there's a fork with the route to Bøvertun.@@@@1@12@Etter en knapp kilometer er det et nytt veiskille for ruta til Bøvertun.@oe@11-1-2009
3045312@unknown@formal@none@1@S@After about one kilometer, there is a new fork in the road for the route to Bøvertun.@@@@1@17@Etter en knapp kilometer er det et nytt veiskille for ruta til Bøvertun.@oe@11-1-2009
3045313@unknown@formal@none@1@S@Another good half mile along there is another junction, this one to Bøvertun.@@@@1@13@Etter en knapp kilometer er det et nytt veiskille for ruta til Bøvertun.@oe@11-1-2009
3045321@unknown@formal@none@1@S@The route goes in nooks and crannies here, but that's necessary, as there are many cliffs and side valleys in the area.@@@@1@22@Ruta går litt i kriker og kroker her, men det er nødvendig, så mange ufser og tverrdaler det er i dette området.@oe@11-1-2009
3045322@unknown@formal@none@1@S@The trail runs through some nooks and crannies here and there, but this is unavoidable, because there are so many escarpments and cross-valleys in this area.@@@@1@26@Ruta går litt i kriker og kroker her, men det er nødvendig, så mange ufser og tverrdaler det er i dette området.@oe@11-1-2009
3045323@unknown@formal@none@1@S@The trail twists and turns, but this is necessary in an area of so many precipices and intersecting valleys.@@@@1@19@Ruta går litt i kriker og kroker her, men det er nødvendig, så mange ufser og tverrdaler det er i dette området.@oe@11-1-2009
3045331@unknown@formal@none@1@S@The trail goes to a dam at the southern end of Storevatnet and over it, and then there are more nooks and crannies to get around Kjerringhetta.@@@@1@27@Stien går ned til demningen i sørenden av Storevatnet og over denne, og så er det noen flere kroker og kriker for å komme rundt Kjerringhetta.@oe@11-1-2009
3045332@unknown@formal@none@1@S@The path descends to the dam at the south end of Storevatnet and crosses it, and then there are several nooks and crannies to pass in order to get around Kjerringhetta.@@@@1@31@Stien går ned til demningen i sørenden av Storevatnet og over denne, og så er det noen flere kroker og kriker for å komme rundt Kjerringhetta.@oe@11-1-2009
3045333@unknown@formal@none@1@S@The trail descends to the dam at the south end of Storevatnet, crosses it, and snakes along again to skirt Kjerringhetta.@@@@1@21@Stien går ned til demningen i sørenden av Storevatnet og over denne, og så er det noen flere kroker og kriker for å komme rundt Kjerringhetta.@oe@11-1-2009
3045341@unknown@formal@none@1@S@Thereafter, it heads north, relatively steeply uphill over a ridge, usually over some snowfields and then slightly downhill to a fork toward Bøvertun.@@@@1@23@Etter det legges kursen mot nord, forholdsvis bratt oppover en fjellrygg, vanligvis over noen snøfelter og så slakt nedover til stiskille mot Bøvertun.@oe@11-1-2009
3045342@unknown@formal@none@1@S@After that, the course bears to the north and upward over a relatively steep ridge, usually across some snowy surfaces and then slackening off down to the fork on the trail toward Bøvertun.@@@@1@33@Etter det legges kursen mot nord, forholdsvis bratt oppover en fjellrygg, vanligvis over noen snøfelter og så slakt nedover til stiskille mot Bøvertun.@oe@11-1-2009
3045343@unknown@formal@none@1@S@Then it takes a northerly course, fairly steep up a ridge that normally has some snowy patches, dropping gently to a junction for Bøvertun.@@@@1@24@Etter det legges kursen mot nord, forholdsvis bratt oppover en fjellrygg, vanligvis over noen snøfelter og så slakt nedover til stiskille mot Bøvertun.@oe@11-1-2009
3045351@unknown@formal@none@1@S@You turn westward and down towards Liabrevatnet, which you pass on its north side at the outlet.@@@@1@17@Du dreier vestover og ned mot Liabrevatnet, som passeres på nordsiden i oset.@oe@11-1-2009
3045352@unknown@formal@none@1@S@You bear west and go down toward Liabrevatnet, which you pass on the north side at the outlet.@@@@1@18@Du dreier vestover og ned mot Liabrevatnet, som passeres på nordsiden i oset.@oe@11-1-2009
3045353@unknown@formal@none@1@S@You turn west, down to Liabrevatnet, which is skirted to the north by the outlet.@@@@1@15@Du dreier vestover og ned mot Liabrevatnet, som passeres på nordsiden i oset.@oe@11-1-2009
3045361@unknown@formal@none@1@S@You often must wade the stream from the lake.@@@@1@9@Bekken fra vannet må ofte vades.@oe@11-1-2009
3045362@unknown@formal@none@1@S@The stream from the lake must often be waded across.@@@@1@10@Bekken fra vannet må ofte vades.@oe@11-1-2009
3045363@unknown@formal@none@1@S@The stream often has to be waded.@@@@1@7@Bekken fra vannet må ofte vades.@oe@11-1-2009
3045371@unknown@formal@none@1@S@Then the route goes up again and over another ridge.@@@@1@10@Så går ruta oppover igjen og over nok en rygg.@oe@11-1-2009
3045372@unknown@formal@none@1@S@The route goes uphill again and over yet another ridge.@@@@1@10@Så går ruta oppover igjen og over nok en rygg.@oe@11-1-2009
3045373@unknown@formal@none@1@S@The trail ascends once more, crossing another ridge, fortunately giving you a nice view of Liabreen and Liabrevatnet.@@@@1@18@Så går ruta oppover igjen og over nok en rygg.@oe@11-1-2009
3045381@unknown@formal@none@1@S@Fortunately you can appreciate the fine view towards Liabreen and Liabrevatnet.@@@@1@11@Heldigvis kan du glede deg over flott utsyn mot Liabreen og Liabrevatnet.@oe@11-1-2009
3045382@unknown@formal@none@1@S@Fortunately, you can look forward to a gorgeous view out over Liabreen and Liabrevatnet.@@@@1@14@Heldigvis kan du glede deg over flott utsyn mot Liabreen og Liabrevatnet.@oe@11-1-2009
3045383@unknown@formal@none@1@S@The trail ascends once more, crossing another ridge, fortunately giving you a nice view of Liabreen and Liabrevatnet.@@@@1@18@Heldigvis kan du glede deg over flott utsyn mot Liabreen og Liabrevatnet.@oe@11-1-2009
3045391@unknown@formal@none@1@S@But it's downhill for the rest of the hike, first past Øvre Grønevatnet on the west side, and then Nedre Grønevatnet on the north side.@@@@1@25@Men så går det utfor resten av turen, først forbi øvre Grønevatnet på vestsiden og så nedre Grønevatnet på nordsiden.@oe@11-1-2009
3045392@unknown@formal@none@1@S@But then it is downhill for the rest of the trip, first past upper Grønevatnet on the western side and then lower Grønevatnet on the northern side.@@@@1@27@Men så går det utfor resten av turen, først forbi øvre Grønevatnet på vestsiden og så nedre Grønevatnet på nordsiden.@oe@11-1-2009
3045393@unknown@formal@none@1@S@The rest is downhill, first on the west side of Øvre Grønevatnet and then on the north side of Nedre Grønevatnet.@@@@1@21@Men så går det utfor resten av turen, først forbi øvre Grønevatnet på vestsiden og så nedre Grønevatnet på nordsiden.@oe@11-1-2009
3045401@unknown@formal@none@1@S@From there, the route continues onward on an easy trail through Vetledalen to Nørdstedalseter.@@@@1@14@Derfra fortsetter ruta videre utover på lettgått sti gjennom Vetledalen til Nørdstedalseter.@oe@11-1-2009
3045402@unknown@formal@none@1@S@From then on, the route continues along an easy path through Vetledalen to Nørdstedalseter.@@@@1@14@Derfra fortsetter ruta videre utover på lettgått sti gjennom Vetledalen til Nørdstedalseter.@oe@11-1-2009
3045403@unknown@formal@none@1@S@From here the going is easy through Vetledalen to Nørdstedalseter.@@@@1@10@Derfra fortsetter ruta videre utover på lettgått sti gjennom Vetledalen til Nørdstedalseter.@oe@11-1-2009
3045421@unknown@formal@none@1@XP@2. Nørdstedalseter to Bøvertun@@@@1@4@2. Nørdstedalseter til Bøvertun@oe@11-1-2009
3045422@unknown@formal@none@1@XP@2. Nørdstedalseter to Bøvertun@@@@1@4@2. Nørdstedalseter til Bøvertun@oe@11-1-2009
3045423@unknown@formal@none@1@XP@2. Nørdstedalseter - Bøvertun@@@@1@4@2. Nørdstedalseter til Bøvertun@oe@11-1-2009
3045431@unknown@formal@none@1@S@The meters you went down toward the end of the hike when you came from Sognefjellet, must now be regained to get to Bøvertun.@@@@1@24@Alle meterne du gikk ned på slutten av turen da du kom fra Sognefjellet, må du opp igjen for å komme til Bøvertun.@oe@11-1-2009
3045432@unknown@formal@none@1@S@Each downhill meter that you put behind you at the end of the trip from Sognefjellet will have to be done uphill again before you get to Bøvertun.@@@@1@28@Alle meterne du gikk ned på slutten av turen da du kom fra Sognefjellet, må du opp igjen for å komme til Bøvertun.@oe@11-1-2009
3045433@unknown@formal@none@1@S@Every foot descended at the end of your trip from Sognefjellet will have to be ascended to get to Bøvertun.@@@@1@20@Alle meterne du gikk ned på slutten av turen da du kom fra Sognefjellet, må du opp igjen for å komme til Bøvertun.@oe@11-1-2009
3045441@unknown@formal@none@1@S@Up on Tverrbyttfjellet, the route divides, and you, who are going to Bøvertun, should hold to the left.@@@@1@18@Oppe på Tverrbyttfjellet deler ruta seg, og du som skal til Bøvertun holder til venstre.@oe@11-1-2009
3045442@unknown@formal@none@1@S@At the summit of Tverrbyttfjellet, the trail forks, and for Bøvertun, you bear to the left.@@@@1@16@Oppe på Tverrbyttfjellet deler ruta seg, og du som skal til Bøvertun holder til venstre.@oe@11-1-2009
3045443@unknown@formal@none@1@S@On Tverrbyttfjellet the trail forks, and you hold left for Bøvertun.@@@@1@11@Oppe på Tverrbyttfjellet deler ruta seg, og du som skal til Bøvertun holder til venstre.@oe@11-1-2009
3045451@unknown@formal@none@1@S@The trail soon goes steeply downhill and past the northern end of Storevatn.@@@@1@13@Stien går ganske snart bratt utfor og ned forbi nordenden av Storevatn.@oe@11-1-2009
3045452@unknown@formal@none@1@S@The path soon begins a steep descent past the northern end of Storevatn.@@@@1@13@Stien går ganske snart bratt utfor og ned forbi nordenden av Storevatn.@oe@11-1-2009
3045453@unknown@formal@none@1@S@Soon there is a fairly steep drop down and past the north end of Storevatnet.@@@@1@15@Stien går ganske snart bratt utfor og ned forbi nordenden av Storevatn.@oe@11-1-2009
3045461@unknown@formal@none@1@S@Thereafter it's a bit hilly for a couple of kilometers before it again goes steeply downhill and down to Bøvertun, which is located in a green and lush place at the southern end of a beautiful lake.@@@@1@37@Deretter er det litt småkupert et par kilometer før det igjen går bratt utfor og ned til Bøvertun, som ligger grønt og frodig til i sørenden av en vakker innsjø.@oe@11-1-2009
3045462@unknown@formal@none@1@S@After that, the terrain is a little hilly before once again plunging steeply down to Bøvertun, located in the lush greenery on the southern end of a lovely lake.@@@@1@29@Deretter er det litt småkupert et par kilometer før det igjen går bratt utfor og ned til Bøvertun, som ligger grønt og frodig til i sørenden av en vakker innsjø.@oe@11-1-2009
3045463@unknown@formal@none@1@S@It is then up and down for a couple of miles before descending to Bøvertun, resting nicely in its green setting at the southern end of a pretty lake.@@@@1@29@Deretter er det litt småkupert et par kilometer før det igjen går bratt utfor og ned til Bøvertun, som ligger grønt og frodig til i sørenden av en vakker innsjø.@oe@11-1-2009
3045481@unknown@formal@none@1@XP@3. Bøvertun to Krossbu/Sognefjellhytta@@@@1@4@3. Bøvertun til Krossbu/Sognefjellhytta@oe@11-1-2009
3045482@unknown@formal@none@1@XP@3. Bøvertun to Krossbu/Sognefjellhytta@@@@1@4@3. Bøvertun til Krossbu/Sognefjellhytta@oe@11-1-2009
3045483@unknown@formal@none@1@XP@3. Bøvertun - Krossbu/Sognefjellhytta@@@@1@4@3. Bøvertun til Krossbu/Sognefjellhytta@oe@11-1-2009
3045491@unknown@formal@none@1@S@Bøvertun is located on Sognefjellveien, so it is, of course, possible to finish the hike here, but I recommend that you go on foot back to the starting point, as you then will, for one, experience the beautiful Dumnmdalen with its remarkable grottos (see box).@@@@1@45@Bøvertun ligger ved Sognefjellveien, og det er selvfølgelig mulig å avslutte turen her, men jeg anbefaler at du bruker føttene tilbake til utgangspunktet, da får du blant annet oppleve den vakre Dummdalen med sine spesielle grotter (se ramme).@oe@11-1-2009
3045492@unknown@formal@none@1@S@Bøvertun is located on the Sognefjell road, and of course it is possible to end the trip here, but I recommend that you go on foot back to your point of departure, since you will be able to visit beautiful Dummdalen and its special grottos (see box).@@@@1@47@Bøvertun ligger ved Sognefjellveien, og det er selvfølgelig mulig å avslutte turen her, men jeg anbefaler at du bruker føttene tilbake til utgangspunktet, da får du blant annet oppleve den vakre Dummdalen med sine spesielle grotter (se ramme).@oe@11-1-2009
3045493@unknown@formal@none@1@S@Bøvertun is on the Sognefjell Road, so it is, of course, possible to terminate your hike here, but I suggest you let your feet take you back to the start, allowing you to experience the beautiful Dummdalen, with its special caves (see box).@@@@1@43@Bøvertun ligger ved Sognefjellveien, og det er selvfølgelig mulig å avslutte turen her, men jeg anbefaler at du bruker føttene tilbake til utgangspunktet, da får du blant annet oppleve den vakre Dummdalen med sine spesielle grotter (se ramme).@oe@11-1-2009
3045501@unknown@formal@none@1@S@The hike starts from the State highway about 500 m south of the lodge.@@@@1@14@Turen starter fra riksveien ca. 500 m sør for hytta.@oe@11-1-2009
3045502@unknown@formal@none@1@S@The trip starts from the main road about 500 meters south of the lodge.@@@@1@14@Turen starter fra riksveien ca. 500 m sør for hytta.@oe@11-1-2009
3045503@unknown@formal@none@1@S@The trailhead is on the road 0.3 miles south of the hut.@@@@1@12@Turen starter fra riksveien ca. 500 m sør for hytta.@oe@11-1-2009
3045511@unknown@formal@none@1@S@You follow Dummdalen to Svarttjørna.@@@@1@5@Du følger Dummdalen til Svarttjørna.@oe@11-1-2009
3045512@unknown@formal@none@1@S@You follow Dummdalen to Svarttjørna.@@@@1@5@Du følger Dummdalen til Svarttjørna.@oe@11-1-2009
3045513@unknown@formal@none@1@S@You go along Dummdalen to Svarttjørna, then southward in hilly terrain to a fork of trails to Sognefjellet and Nørdstedalseter.@@@@1@20@Du følger Dummdalen til Svarttjørna.@oe@11-1-2009
3045521@unknown@formal@none@1@S@Further south, the route runs in hilly terrain up to a fork with the route between Sognefjellet and Nørdstedalseter.@@@@1@19@Videre sørover går ruta i litt småkupert terreng fram til stidele for ruta mellom Sognefjellet og Nørdstedalseter.@oe@11-1-2009
3045522@unknown@formal@none@1@S@Farther south, the route runs through hilly terrain as far as the fork in the road for Sognefjellet and Nørdstedalseter.@@@@1@20@Videre sørover går ruta i litt småkupert terreng fram til stidele for ruta mellom Sognefjellet og Nørdstedalseter.@oe@11-1-2009
3045523@unknown@formal@none@1@S@You go along Dummdalen to Svarttjørna, then southward in hilly terrain to a fork of trails to Sognefjellet and Nørdstedalseter.@@@@1@20@Videre sørover går ruta i litt småkupert terreng fram til stidele for ruta mellom Sognefjellet og Nørdstedalseter.@oe@11-1-2009
3045531@unknown@formal@none@1@S@If you parked your car at Storevatnet, take the route to the right; if you aim for the lodges on Sognefjellveien, choose the route to the left.@@@@1@27@Hvis du har parkert bilen ved Storevatnet, tar du ruta til høyre, hvis du skal til hyttene ved Sognefjellveien, velger du ruta til venstre.@oe@11-1-2009
3045532@unknown@formal@none@1@S@If you parked your car at Storevatnet, you should take the path to the right; if you are headed to the lodges on Sognefjell road, you choose the route to the left.@@@@1@32@Hvis du har parkert bilen ved Storevatnet, tar du ruta til høyre, hvis du skal til hyttene ved Sognefjellveien, velger du ruta til venstre.@oe@11-1-2009
3045533@unknown@formal@none@1@S@If you parked at Storevatnet, go right; if you are going to the huts along the main road, go left.@@@@1@20@Hvis du har parkert bilen ved Storevatnet, tar du ruta til høyre, hvis du skal til hyttene ved Sognefjellveien, velger du ruta til venstre.@oe@11-1-2009
3045541@unknown@formal@none@1@S@After a short kilometer, the route again divides; Krossbu to the left, Sognefjellhytta to the right.@@@@1@16@Etter en knapp kilometer deler ruta seg på ny, Krossbu til venstre, Sognefjellhytta til høyre.@oe@11-1-2009
3045542@unknown@formal@none@1@S@After a little less than a kilometer, the route divides again, Krossbu to the left, Sognefjellhytta to the right.@@@@1@19@Etter en knapp kilometer deler ruta seg på ny, Krossbu til venstre, Sognefjellhytta til høyre.@oe@11-1-2009
3045543@unknown@formal@none@1@S@About half a mile up there is a new junction: Krossbu to the left, Sognefjellhytta to the right.@@@@1@18@Etter en knapp kilometer deler ruta seg på ny, Krossbu til venstre, Sognefjellhytta til høyre.@oe@11-1-2009
3045561@unknown@formal@none@1@XP@Dummdalsgrottene@@@@1@1@Dummdalsgrottene@oe@11-1-2009
3045562@unknown@formal@none@1@XP@The Dummdalen Grottos@@@@1@3@Dummdalsgrottene@oe@11-1-2009
3045563@unknown@formal@none@1@XP@The Dummdalen Caves@@@@1@3@Dummdalsgrottene@oe@11-1-2009
3045571@unknown@formal@none@1@S@In the lower part of Dummdalen lie southern Norway's largest system of grottos.@@@@1@13@I nederste del av Dummdalen ligger Sør-Norges største system av grotter.@oe@11-1-2009
3045572@unknown@formal@none@1@S@At the deepest point in Dummdalen is Southern Norway's largest system of grottos.@@@@1@13@I nederste del av Dummdalen ligger Sør-Norges største system av grotter.@oe@11-1-2009
3045573@unknown@formal@none@1@S@The lower part of Dummdalen has Norway's most extensive network of caves.@@@@1@12@I nederste del av Dummdalen ligger Sør-Norges største system av grotter.@oe@11-1-2009
3045581@unknown@formal@none@1@S@They were formed by a river that has dug and pierced into the calcareous ground for thousands of years.@@@@1@19@De er dannet av elva som har gravd og boret seg ned i den kalkholdige grunnen i tusenvis av år.@oe@11-1-2009
3045582@unknown@formal@none@1@S@They were formed by the river eroding and drilling into the limy ground for thousands of years.@@@@1@17@De er dannet av elva som har gravd og boret seg ned i den kalkholdige grunnen i tusenvis av år.@oe@11-1-2009
3045583@unknown@formal@none@1@S@They were made by the river, which burrowed its way through the limestone for thousands of years.@@@@1@17@De er dannet av elva som har gravd og boret seg ned i den kalkholdige grunnen i tusenvis av år.@oe@11-1-2009
3045591@unknown@formal@none@1@S@To date, there are markers in six of the grottos, and the largest is more than 250 meters long.@@@@1@19@Til nå er det satt merker ved seks av grottene, og den største er over 250 meter lang.@oe@11-1-2009
3045592@unknown@formal@none@1@S@So far, six of the grottos have been marked, and the largest is more than 250 meters long.@@@@1@18@Til nå er det satt merker ved seks av grottene, og den største er over 250 meter lang.@oe@11-1-2009
3045593@unknown@formal@none@1@S@So far six of the caves have been marked, the largest measuring 250 yards.@@@@1@14@Til nå er det satt merker ved seks av grottene, og den største er over 250 meter lang.@oe@11-1-2009
3045601@unknown@formal@none@1@S@The first is located right by Sognefjellsveien.@@@@1@7@Den første ligger like ved Sognefjellsveien.@oe@11-1-2009
3045602@unknown@formal@none@1@S@The first one is located just next to the Sognefjell road.@@@@1@11@Den første ligger like ved Sognefjellsveien.@oe@11-1-2009
3045603@unknown@formal@none@1@S@The first one is near the Sognefjell Road.@@@@1@8@Den første ligger like ved Sognefjellsveien.@oe@11-1-2009
3045611@unknown@formal@none@1@S@The entryways are mostly narrow, and rocks can fall from the ceiling in a grotto, so be cautious!@@@@1@18@Inngangene er stort sett svært trange, og det kan falle stein fra taket inne i grottene, så vær forsiktig!@oe@11-1-2009
3045612@unknown@formal@none@1@S@The entrances are generally very narrow, and there is also the risk of falling rocks from the roof, so be careful!@@@@1@21@Inngangene er stort sett svært trange, og det kan falle stein fra taket inne i grottene, så vær forsiktig!@oe@11-1-2009
3045613@unknown@formal@none@1@S@The entrances are generally very narrow, and stones may loosen from the cave roof, so take care!@@@@1@17@Inngangene er stort sett svært trange, og det kan falle stein fra taket inne i grottene, så vær forsiktig!@oe@11-1-2009
3045621@unknown@formal@none@1@S@Guided tours are available to the grottos.@@@@1@7@Det arrangeres guidede turer til grottene.@oe@11-1-2009
3045622@unknown@formal@none@1@S@Guided trips to the grottos are offered.@@@@1@7@Det arrangeres guidede turer til grottene.@oe@11-1-2009
3045623@unknown@formal@none@1@S@There are guided tours.@@@@1@4@Det arrangeres guidede turer til grottene.@oe@11-1-2009
3045631@unknown@formal@none@1@S@Information is available at Jotunheimen Reiseliv in Lom.@@@@1@8@Informasjon gis av Jotunheimen Reiseliv i Lom.@oe@11-1-2009
3045632@unknown@formal@none@1@S@Information is provided by the Jotunheimen Tourist Association in Lom.@@@@1@10@Informasjon gis av Jotunheimen Reiseliv i Lom.@oe@11-1-2009
3045633@unknown@formal@none@1@S@Jotunheimen Reiseliv in Lom has information.@@@@1@6@Informasjon gis av Jotunheimen Reiseliv i Lom.@oe@11-1-2009
3045651@unknown@formal@none@1@XP@Lengths@@@@1@1@Lengder@oe@11-1-2009
3045652@unknown@formal@none@1@XP@Length@@@@1@1@Lengder@oe@11-1-2009
3045653@unknown@formal@none@1@XP@Distances@@@@1@1@Lengder@oe@11-1-2009
3045661@unknown@formal@none@1@@Krossbu and Sognefjellhytta - Nørdstedalseter, 8 hours@@@@0@7@Krossbu og Sognefjellhytta - Nørdstedalseter, 8 t.@oe@11-1-2009
3045662@unknown@formal@none@1@@Krossbu and Sognefjellhytta - Nørdstedalseter, 8 hrs.@@@@0@7@Krossbu og Sognefjellhytta - Nørdstedalseter, 8 t.@oe@11-1-2009
3045663@unknown@formal@none@1@@Krossbu/Sognefjellhytta - Nørdstedalseter, 8 h.@@@@0@5@Krossbu og Sognefjellhytta - Nørdstedalseter, 8 t.@oe@11-1-2009
3045671@unknown@formal@none@1@@Bøvertun - Nørdstedalseter, 6 hours@@@@0@5@Bøvertun - Nørdstedalseter, 6 t.@oe@11-1-2009
3045672@unknown@formal@none@1@@Bøvertun - Nørdstedalseter, 6 hrs.@@@@0@5@Bøvertun - Nørdstedalseter, 6 t.@oe@11-1-2009
3045673@unknown@formal@none@1@@Nørdstedalseter - Bøvertun, 6 h.@@@@0@5@Bøvertun - Nørdstedalseter, 6 t.@oe@11-1-2009
3045681@unknown@formal@none@1@@Bøvertun - Krossbu and Sognefjellhytta, 5 hours@@@@0@7@Bøvertun - Krossbu og Sognefjellhytta, 5 t.@oe@11-1-2009
3045682@unknown@formal@none@1@@Bøvertun - Krossbu and Sognefjellhytta, 5 hrs.@@@@0@7@Bøvertun - Krossbu og Sognefjellhytta, 5 t.@oe@11-1-2009
3045683@unknown@formal@none@1@@Bøvertun - Krossbu/Sognefjellhytta, 5 h.@@@@0@5@Bøvertun - Krossbu og Sognefjellhytta, 5 t.@oe@11-1-2009
3045701@unknown@formal@none@1@XP@Lodgings@@@@1@1@Overnattingssteder@oe@11-1-2009
3045702@unknown@formal@none@1@XP@Overnight Accommodations@@@@1@2@Overnattingssteder@oe@11-1-2009
3045703@unknown@formal@none@1@XP@Lodging@@@@1@1@Overnattingssteder@oe@11-1-2009
3045711@unknown@formal@none@1@XP@Krossbu, Sognefjellhytta, Nørdstedalseter, and Bøvertun.@@@@1@5@Krossbu, Sognefjellhytta, Nørdstedalseter og Bøvertun.@oe@11-1-2009
3045712@unknown@formal@none@1@XP@Krossbu, Sognefjellhytta, Nørdstedalseter and Bøvertun.@@@@1@5@Krossbu, Sognefjellhytta, Nørdstedalseter og Bøvertun.@oe@11-1-2009
3045713@unknown@formal@none@1@XP@Krossbu, Sognefjellhytta, Nørdstedalseter, and Bøvertun.@@@@1@5@Krossbu, Sognefjellhytta, Nørdstedalseter og Bøvertun.@oe@11-1-2009
3045731@unknown@formal@none@1@XP@Public transportation@@@@1@2@Kommunikasjoner@oe@11-1-2009
3045732@unknown@formal@none@1@XP@Communications@@@@1@1@Kommunikasjoner@oe@11-1-2009
3045733@unknown@formal@none@1@XP@Transportation@@@@1@1@Kommunikasjoner@oe@11-1-2009
3045741@unknown@formal@none@1@XP@Road and bus service along Sognefjellet.@@@@1@6@Bilvei og bussruter langs Sognefjellsveien.@oe@11-1-2009
3045742@unknown@formal@none@1@XP@Automobile road and regularly scheduled bus stops along Sognefjell road.@@@@1@10@Bilvei og bussruter langs Sognefjellsveien.@oe@11-1-2009
3045743@unknown@formal@none@1@XP@Road and bus service on the Sognefjell Road.@@@@1@8@Bilvei og bussruter langs Sognefjellsveien.@oe@11-1-2009
3045751@unknown@formal@none@1@XP@Road to Nørdstedalseter.@@@@1@3@Bilvei til Nørdstedalseter.@oe@11-1-2009
3045752@unknown@formal@none@1@XP@Automobile road to Nørdstedalseter.@@@@1@4@Bilvei til Nørdstedalseter.@oe@11-1-2009
3045753@unknown@formal@none@1@XP@Road to Nørdstedalseter.@@@@1@3@Bilvei til Nørdstedalseter.@oe@11-1-2009
3045771@unknown@formal@none@1@XP@Main route to Breheimen@@@@1@4@Hovedveien til Breheimen@oe@11-1-2009
3045772@unknown@formal@none@1@XP@The Main Road to Breheimen@@@@1@5@Hovedveien til Breheimen@oe@11-1-2009
3045773@unknown@formal@none@1@XP@Main Entrance to Breheimen@@@@1@4@Hovedveien til Breheimen@oe@11-1-2009
3045781@unknown@formal@none@1@@Hike 4e - 3-4 days - gg - ggg@@@@0@9@Tur 4e - 3-4 dager - gg-ggg@oe@11-1-2009
3045782@unknown@formal@none@1@@Trip 4e - 3-4 days - gg-ggg@@@@0@7@Tur 4e - 3-4 dager - gg-ggg@oe@11-1-2009
3045783@unknown@formal@none@1@@Trip 4e - 3-4 days - gg-ggg@@@@0@7@Tur 4e - 3-4 dager - gg-ggg@oe@11-1-2009
3045801@unknown@formal@none@1@S@Without belittlement of any of the other routes between Jotunheimen and Breheimen, I maintain that the finest gateway is from Turtagrø over Liabrekulen to Nørdstedalseter.@@@@1@25@Uten forkleinelse for noen av de andre rutene mellom Jotunheimen og Breheimen, vil jeg nå hevde at den flotteste innfallsporten går fra Turtagrø og over Liabrekulen til Nørdstedalseter.@oe@11-1-2009
3045802@unknown@formal@none@1@S@Not to detract from any of the other routes through Jotunheimen and Breheimen, I would maintain that the finest gateway goes from Turtagrø and across Liabrekulen to Nørdstedalseter.@@@@1@28@Uten forkleinelse for noen av de andre rutene mellom Jotunheimen og Breheimen, vil jeg nå hevde at den flotteste innfallsporten går fra Turtagrø og over Liabrekulen til Nørdstedalseter.@oe@11-1-2009
3045803@unknown@formal@none@1@S@Without disparaging any of the other routes between Jotunheimen and Breheimen, I want to state my preference for the one from Turtagrø over Liabrekulen to Nørdstedalseter.@@@@1@26@Uten forkleinelse for noen av de andre rutene mellom Jotunheimen og Breheimen, vil jeg nå hevde at den flotteste innfallsporten går fra Turtagrø og over Liabrekulen til Nørdstedalseter.@oe@11-1-2009
3045811@unknown@formal@none@1@S@The route over the 1800 meter high glacier is splendid.@@@@1@10@Turen over den 1800 meter høye breen er storslagen.@oe@11-1-2009
3045812@unknown@formal@none@1@S@The trip across the 1800-meter high glacier is magnificent.@@@@1@9@Turen over den 1800 meter høye breen er storslagen.@oe@11-1-2009
3045813@unknown@formal@none@1@S@The traverse of the glacier at 5900 feet is magnificent.@@@@1@10@Turen over den 1800 meter høye breen er storslagen.@oe@11-1-2009
3045821@unknown@formal@none@1@S@After the self-service cabin Stølsdalen was opened, the distance between lodges is not so great.@@@@1@15@Etter at selvbetjeningshytta Stølsdalen kom på plass, er heller ikke avstanden mellom hyttene så stor.@oe@11-1-2009
3045822@unknown@formal@none@1@S@Once the Stølsdalen self-service lodge was in place, the distance between the lodges is not so great, either.@@@@1@18@Etter at selvbetjeningshytta Stølsdalen kom på plass, er heller ikke avstanden mellom hyttene så stor.@oe@11-1-2009
3045823@unknown@formal@none@1@S@Since the self-service hut at Stølsdalen appeared, the distance is also manageable.@@@@1@12@Etter at selvbetjeningshytta Stølsdalen kom på plass, er heller ikke avstanden mellom hyttene så stor.@oe@11-1-2009
3045831@unknown@formal@none@1@S@This map covers only to Nørdstedalseter and Trulsbu, but the hike in Breheimen need not finish there.@@@@1@17@Dette kartet rekker bare til Nørdstedalseter og Trulsbu, men turen i Breheimen trenger slett ikke slutte der.@oe@11-1-2009
3045832@unknown@formal@none@1@S@This map covers only as far as Nørdstedalseter and Trulsbu, but the trip in the Breheimen mountains definitely doesn't need to end there.@@@@1@23@Dette kartet rekker bare til Nørdstedalseter og Trulsbu, men turen i Breheimen trenger slett ikke slutte der.@oe@11-1-2009
3045833@unknown@formal@none@1@S@The map included here goes only as far as Nørdstedalseter and Trulsbu, but your visit to Breheimen may continue.@@@@1@19@Dette kartet rekker bare til Nørdstedalseter og Trulsbu, men turen i Breheimen trenger slett ikke slutte der.@oe@11-1-2009
3045841@unknown@formal@none@1@S@Both westward and northward in Breheimen there are marked routes and lodges, so get more maps and come also to know this fine area.@@@@1@24@Både vestover og nordover i Breheimen er det merkede ruter og hytter, så skaff deg flere kart og bli mer kjent i dette flotte området også.@oe@11-1-2009
3045842@unknown@formal@none@1@S@Both to the west and to the north in Breheimen, there are marked trails and lodges, so get additional maps and become acquainted with this spectacular area, too.@@@@1@28@Både vestover og nordover i Breheimen er det merkede ruter og hytter, så skaff deg flere kart og bli mer kjent i dette flotte området også.@oe@11-1-2009
3045843@unknown@formal@none@1@S@There are marked trails and huts for going both west and north in Breheimen, so get yourself a map and explore these magnificent mountains, too.@@@@1@25@Både vestover og nordover i Breheimen er det merkede ruter og hytter, så skaff deg flere kart og bli mer kjent i dette flotte området også.@oe@11-1-2009
3045861@unknown@formal@none@1@XP@1. Turtagrø to Stølsdalen@@@@1@4@1. Turtagrø til Stølsdalen@oe@11-1-2009
3045862@unknown@formal@none@1@XP@1. Turtagrø to Stølsdalen@@@@1@4@1. Turtagrø til Stølsdalen@oe@11-1-2009
3045863@unknown@formal@none@1@XP@1. Turtagrø - Stølsdalen@@@@1@4@1. Turtagrø til Stølsdalen@oe@11-1-2009
3045871@unknown@formal@none@1@S@Turtagrø burned down in January 2001, so if you plan to spend the night there, you should check the situation in advance.@@@@1@22@Turtagrø brant i januar 2001, så hvis du planlegger å overnatte der, bør du sjekke forholdene på forhånd.@oe@11-1-2009
3045872@unknown@formal@none@1@S@Turtagrø burned in January 2001, so that if you plan to spend the night there, you should check the situation in advance.@@@@1@22@Turtagrø brant i januar 2001, så hvis du planlegger å overnatte der, bør du sjekke forholdene på forhånd.@oe@11-1-2009
3045873@unknown@formal@none@1@S@Turtagrø burnt down in January 2001, so you need to check if you want to stay there.@@@@1@17@Turtagrø brant i januar 2001, så hvis du planlegger å overnatte der, bør du sjekke forholdene på forhånd.@oe@11-1-2009
3045881@unknown@formal@none@1@S@Fortunately, the first leg isn't longer than you'll manage even though you start relatively late.@@@@1@15@Nå er heldigvis ikke første etappe lengre enn at du kommer fram selv om du starter forholdsvis sent.@oe@11-1-2009
3045882@unknown@formal@none@1@S@Fortunately, the first leg of the trip is short enough to be covered even if you begin relatively late in the day.@@@@1@22@Nå er heldigvis ikke første etappe lengre enn at du kommer fram selv om du starter forholdsvis sent.@oe@11-1-2009
3045883@unknown@formal@none@1@S@This leg is fortunately short enough to manage even with a late start.@@@@1@13@Nå er heldigvis ikke første etappe lengre enn at du kommer fram selv om du starter forholdsvis sent.@oe@11-1-2009
3045891@unknown@formal@none@1@S@The route starts steeply up a slope just below Turtagrø and up to a stone dump before you continue into Gjesingedalen.@@@@1@21@Ruta starter bratt opp en skråning like nedenfor Turtagrø og opp til en steintipp før du fortsetter inn i Gjesingedalen.@oe@11-1-2009
3045892@unknown@formal@none@1@S@The route starts up a steep slope just below Turtagrø and goes up to a waste rock dump before you continue on to Gjesingedalen.@@@@1@24@Ruta starter bratt opp en skråning like nedenfor Turtagrø og opp til en steintipp før du fortsetter inn i Gjesingedalen.@oe@11-1-2009
3045893@unknown@formal@none@1@S@The trail first heads up a steep pitch just below Turtagrø till it reaches a rock dump before turning into Gjesingedalen.@@@@1@21@Ruta starter bratt opp en skråning like nedenfor Turtagrø og opp til en steintipp før du fortsetter inn i Gjesingedalen.@oe@11-1-2009
3045901@unknown@formal@none@1@S@The river through the valley usually is not difficult to cross on stones.@@@@1@13@Elva gjennom dalen er det vanligvis ikke noe problem å steingå.@oe@11-1-2009
3045902@unknown@formal@none@1@S@The river through the valley is not usually a problem to cross by stepping from stone to stone.@@@@1@18@Elva gjennom dalen er det vanligvis ikke noe problem å steingå.@oe@11-1-2009
3045903@unknown@formal@none@1@S@Fording the river is normally no problem.@@@@1@7@Elva gjennom dalen er det vanligvis ikke noe problem å steingå.@oe@11-1-2009
3045911@unknown@formal@none@1@S@After Skålabotnskaret, you come to the abandoned Skålbotn summer dairy.@@@@1@10@Etter Skålabotnskaret kommer du ned til den nedlagte Skålabotn seter.@oe@11-1-2009
3045912@unknown@formal@none@1@S@After Skålabotnskaret, you come down to the abandoned Skålabotn pasture.@@@@1@10@Etter Skålabotnskaret kommer du ned til den nedlagte Skålabotn seter.@oe@11-1-2009
3045913@unknown@formal@none@1@S@Past Skålabotnskaret you reach the abandoned Skålabotn summer farm.@@@@1@9@Etter Skålabotnskaret kommer du ned til den nedlagte Skålabotn seter.@oe@11-1-2009
3045921@unknown@formal@none@1@S@From here, the terrain is quite rugged and steep, so you must carefully follow the marking.@@@@1@16@Herfra er terrenget ganske kronglete og bratt, så du må følge nøye med på merkingen.@oe@11-1-2009
3045922@unknown@formal@none@1@S@From here, the terrain is quite difficult and steep, so you should carefully follow the markings.@@@@1@16@Herfra er terrenget ganske kronglete og bratt, så du må følge nøye med på merkingen.@oe@11-1-2009
3045923@unknown@formal@none@1@S@Hence the terrain is rather steep and tricky, so you need to pay attention to the markers.@@@@1@17@Herfra er terrenget ganske kronglete og bratt, så du må følge nøye med på merkingen.@oe@11-1-2009
3045931@unknown@formal@none@1@S@The river in the floor of the valley can usually be crossed on stones.@@@@1@14@Elva i dalbunnen kan vanligvis også steingås.@oe@11-1-2009
3045932@unknown@formal@none@1@S@The river on the valley floor can also be crossed by stepping from stone to stone.@@@@1@16@Elva i dalbunnen kan vanligvis også steingås.@oe@11-1-2009
3045933@unknown@formal@none@1@S@Crossing the river in this valley is also usually no problem, before you ascend on the old herd path to the hut.@@@@1@22@Elva i dalbunnen kan vanligvis også steingås.@oe@11-1-2009
3045941@unknown@formal@none@1@S@Then it's upwards again after the old cattle track to the lodge.@@@@1@12@Også er det oppover igjen etter den gamle seterstien til hytta.@oe@11-1-2009
3045942@unknown@formal@none@1@S@Then the course runs uphill again along the old cow path to the lodge.@@@@1@14@Også er det oppover igjen etter den gamle seterstien til hytta.@oe@11-1-2009
3045943@unknown@formal@none@1@S@Crossing the river in this valley is also usually no problem, before you ascend on the old herd path to the hut.@@@@1@22@Også er det oppover igjen etter den gamle seterstien til hytta.@oe@11-1-2009
3045951@unknown@formal@none@1@S@Be aware that if the power company discharges water in the river, you cannot cross, but must follow the old path up past Nedre Skålavatnet to the trail from Sognefjellet to Stølsdalen.@@@@1@32@Vær klar over at dersom kraftselskapet slipper vann i elva, kommer du ikke over, men må følge den gamle stien opp forbi Nedre Skålavatnet til stien fra Sognefjellet til Stølsdalen.@oe@11-1-2009
3045952@unknown@formal@none@1@S@Be aware of the fact that you will be unable to cross the river if the power company has opened the dam, and that you will then need to follow the old path up past Nedre Skålavatnet to the trail from Sognefjellet to Stølsdalen.@@@@1@44@Vær klar over at dersom kraftselskapet slipper vann i elva, kommer du ikke over, men må følge den gamle stien opp forbi Nedre Skålavatnet til stien fra Sognefjellet til Stølsdalen.@oe@11-1-2009
3045953@unknown@formal@none@1@S@If, however, the power company releases the water into the river, it cannot be forded, and you have to take the old trail up past Nedre Skålavatnet to the trail from Sognefjellet to Stølsdalen, but this rarely happens in the summer.@@@@1@41@Vær klar over at dersom kraftselskapet slipper vann i elva, kommer du ikke over, men må følge den gamle stien opp forbi Nedre Skålavatnet til stien fra Sognefjellet til Stølsdalen.@oe@11-1-2009
3045961@unknown@formal@none@1@S@Fortunately, that happens seldom in summer.@@@@1@6@Heldigvis skjer dette svært sjelden i sommersesongen@oe@11-1-2009
3045962@unknown@formal@none@1@S@Fortunately, this seldom occurs during the summer season.@@@@1@8@Heldigvis skjer dette svært sjelden i sommersesongen@oe@11-1-2009
3045963@unknown@formal@none@1@S@If, however, the power company releases the water into the river, it cannot be forded, and you have to take the old trail up past Nedre Skålavatnet to the trail from Sognefjellet to Stølsdalen, but this rarely happens in the summer.@@@@1@41@Heldigvis skjer dette svært sjelden i sommersesongen@oe@11-1-2009
3045981@unknown@formal@none@1@XP@1. Alternative Fortundalen to Stølsdalen@@@@1@5@1. Alternativ: Fortundalen til Stølsdalen@oe@11-1-2009
3045982@unknown@formal@none@1@XP@1. Alternative: Fortundalen to Stølsdalen@@@@1@5@1. Alternativ: Fortundalen til Stølsdalen@oe@11-1-2009
3045983@unknown@formal@none@1@XP@1. Alternative: Fortundalen - Stølsdalen@@@@1@5@1. Alternativ: Fortundalen til Stølsdalen@oe@11-1-2009
3045991@unknown@formal@none@1@S@Instead of starting from Turtagrø, you can follow the marked route to Stølsdalen down from Svensøy in Fortundalen.@@@@1@18@Istedenfor å starte fra Turtagrø går det an å følge merket rute til Stølsdalen nede fra Svensøy i Fortundalen.@oe@11-1-2009
3045992@unknown@formal@none@1@S@Instead of starting from Turtagrø, it is possible to follow the marked route to Stølsdalen down from Svensøy in Fortundalen.@@@@1@20@Istedenfor å starte fra Turtagrø går det an å følge merket rute til Stølsdalen nede fra Svensøy i Fortundalen.@oe@11-1-2009
3045993@unknown@formal@none@1@S@Instead of starting from Turtagrø, you may take a marked trail to Stølsdalen from Svensøy in Fortundalen.@@@@1@17@Istedenfor å starte fra Turtagrø går det an å følge merket rute til Stølsdalen nede fra Svensøy i Fortundalen.@oe@11-1-2009
3046001@unknown@formal@none@1@S@The hike takes just as much time to walk; it is shorter, but entails a considerably greater elevation difference.@@@@1@19@Turen tar omtrent like lang tid å gå, den er kortere, men byr på adskillig større høydeforskjell!@oe@11-1-2009
3046002@unknown@formal@none@1@S@The trip takes about as long to walk; it is shorter, but it entails significantly greater differences in height!@@@@1@19@Turen tar omtrent like lang tid å gå, den er kortere, men byr på adskillig større høydeforskjell!@oe@11-1-2009
3046003@unknown@formal@none@1@S@The walking time is about the same on this shorter route with considerably greater variation in elevation.@@@@1@17@Turen tar omtrent like lang tid å gå, den er kortere, men byr på adskillig større høydeforskjell!@oe@11-1-2009
3046011@unknown@formal@none@1@S@It may also be an alternative if you will end the hike at Stølsdalen.@@@@1@14@Den kan også være et alternativ om du vil bryte av turen i Stølsdalen.@oe@11-1-2009
3046012@unknown@formal@none@1@S@This is also an alternative if you want to end your trip in Stølsdalen.@@@@1@14@Den kan også være et alternativ om du vil bryte av turen i Stølsdalen.@oe@11-1-2009
3046013@unknown@formal@none@1@S@It is also an option if you want to quit in Stølsdalen.@@@@1@12@Den kan også være et alternativ om du vil bryte av turen i Stølsdalen.@oe@11-1-2009
3046021@unknown@formal@none@1@S@The route goes first on a road and past a bridge over Granfasta.@@@@1@13@Ruta går først på bilvei og forbi bro over Granfasta.@oe@11-1-2009
3046022@unknown@formal@none@1@S@The route first follows the automobile road past the bridge over Granfasta.@@@@1@12@Ruta går først på bilvei og forbi bro over Granfasta.@oe@11-1-2009
3046023@unknown@formal@none@1@S@It starts along the road, crossing the bridge over Granfasta and following an old herd path past Nedstestølen and Øvstestølen, before taking the old Bjørnstigen path over the ridge to the hut.@@@@1@32@Ruta går først på bilvei og forbi bro over Granfasta.@oe@11-1-2009
3046031@unknown@formal@none@1@S@Thereafter it follows the old cattle track past Nedstestølen and Øvstestølen, and follows the so-called Bjørnstigen over the ridge to the lodge.@@@@1@22@Deretter følger den en gammel stølssti forbi Nedstestølen, Øvstestølen og følger den såkalte Bjørnstigen over fjellryggen til hytta.@oe@11-1-2009
3046032@unknown@formal@none@1@S@After that, it follows the old mountain farm path past Nedstestølen, Øvstestølen and then follows the so-called Bjørnstigen across the ridge to the lodge.@@@@1@24@Deretter følger den en gammel stølssti forbi Nedstestølen, Øvstestølen og følger den såkalte Bjørnstigen over fjellryggen til hytta.@oe@11-1-2009
3046033@unknown@formal@none@1@S@It starts along the road, crossing the bridge over Granfasta and following an old herd path past Nedstestølen and Øvstestølen, before taking the old Bjørnstigen path over the ridge to the hut.@@@@1@32@Deretter følger den en gammel stølssti forbi Nedstestølen, Øvstestølen og følger den såkalte Bjørnstigen over fjellryggen til hytta.@oe@11-1-2009
3046041@unknown@formal@none@1@XP@2. Stølsdalen to Nørdstedalseter@@@@1@4@2. Stølsdalen til Nørdstedalseter@oe@11-1-2009
3046042@unknown@formal@none@1@XP@2. Stølsdalen to Nørdstedalseter@@@@1@4@2. Stølsdalen til Nørdstedalseter@oe@11-1-2009
3046043@unknown@formal@none@1@XP@2. Stølsdalen - Nørdstedalseter@@@@1@4@2. Stølsdalen til Nørdstedalseter@oe@11-1-2009
3046051@unknown@formal@none@1@S@This is the high point of the hike, literally.@@@@1@9@Dette er høydepunktet på turen, bokstavelig talt.@oe@11-1-2009
3046052@unknown@formal@none@1@S@This is the zenith of your trip, in a literal sense.@@@@1@11@Dette er høydepunktet på turen, bokstavelig talt.@oe@11-1-2009
3046053@unknown@formal@none@1@S@This is the high point of the trip, literally speaking.@@@@1@10@Dette er høydepunktet på turen, bokstavelig talt.@oe@11-1-2009
3046061@unknown@formal@none@1@S@From the lodge, the route goes mostly in a steady incline, first past a fork for the marking back to Skålvatnet, and then onwards up to the headwall of Liabreen.@@@@1@30@Fra hytta går ruta stort sett i jevn stigning, først forbi et stiskille for merkingen tilbake til Skålavatnet, og så videre helt opp til toppen av Liabreen.@oe@11-1-2009
3046062@unknown@formal@none@1@S@From the lodge, the route ascends fairly steadily, first past a fork in the trail to the marker for the return to Skålavatnet, and then onward all the way to the summit of Liabreen.@@@@1@34@Fra hytta går ruta stort sett i jevn stigning, først forbi et stiskille for merkingen tilbake til Skålavatnet, og så videre helt opp til toppen av Liabreen.@oe@11-1-2009
3046063@unknown@formal@none@1@S@The trail climbs steadily from the hut, first past a signpost for the return to Skålavatnet, and then all the way to the top of Liabreen.@@@@1@26@Fra hytta går ruta stort sett i jevn stigning, først forbi et stiskille for merkingen tilbake til Skålavatnet, og så videre helt opp til toppen av Liabreen.@oe@11-1-2009
3046071@unknown@formal@none@1@S@At the height of Liaflua, the route goes over a small glacier, so follow the marking carefully!@@@@1@17@Ved høyden Liaflua passerer ruta over en liten bretarm, så vær nøye med å følge merkingen!@oe@11-1-2009
3046072@unknown@formal@none@1@S@At the Liaflua heights, the route runs across a small glacier arm, so be careful to follow the markings!@@@@1@19@Ved høyden Liaflua passerer ruta over en liten bretarm, så vær nøye med å følge merkingen!@oe@11-1-2009
3046073@unknown@formal@none@1@S@At the height of land, Liaflua, the trail crosses a small glacial arm, so pay attention to the markers - it is not solely to ensure fantastic views along your way that you are advised against making this trip in poor visibility!@@@@1@42@Ved høyden Liaflua passerer ruta over en liten bretarm, så vær nøye med å følge merkingen!@oe@11-1-2009
3046081@unknown@formal@none@1@S@Accordingly, it's not just because of the fantastic view that you experience on the way that this is a route that you shouldn't do in poor visibility weather.@@@@1@28@Det er altså ikke bare på grunn av den fantastiske utsikten du kan oppleve underveis at dette er en rute som ikke bør gås i usiktbart vær.@oe@11-1-2009
3046082@unknown@formal@none@1@S@This is a route that should not be hiked when visibility is poor, but not only because of the fantastic view you can experience along the way.@@@@1@27@Det er altså ikke bare på grunn av den fantastiske utsikten du kan oppleve underveis at dette er en rute som ikke bør gås i usiktbart vær.@oe@11-1-2009
3046083@unknown@formal@none@1@S@At the height of land, Liaflua, the trail crosses a small glacial arm, so pay attention to the markers - it is not solely to ensure fantastic views along your way that you are advised against making this trip in poor visibility!@@@@1@42@Det er altså ikke bare på grunn av den fantastiske utsikten du kan oppleve underveis at dette er en rute som ikke bør gås i usiktbart vær.@oe@11-1-2009
3046091@unknown@formal@none@1@S@The marking passes a short kilometer west of the headwall of Liabreen.@@@@1@12@Merkingen passerer en knapp kilometer vest for toppen av Liabreen.@oe@11-1-2009
3046092@unknown@formal@none@1@S@The marked trail runs a little less than one kilometer west of the Liabreen summit.@@@@1@15@Merkingen passerer en knapp kilometer vest for toppen av Liabreen.@oe@11-1-2009
3046093@unknown@formal@none@1@S@The marked trail runs a good half mile west of the top of Liabreen, then drops sharply between the glacier and Tverrdalsnosi, but stays clear of the glacier itself.@@@@1@29@Merkingen passerer en knapp kilometer vest for toppen av Liabreen.@oe@11-1-2009
3046101@unknown@formal@none@1@S@From there, the route goes steeply onward between the glacier and Tverrdalsnosi, but you don't get to the glacier itself.@@@@1@20@Derfra går ruta bratt utover mellom breen og Tverrdalsnosi, men du kommer ikke inn på selve breen.@oe@11-1-2009
3046102@unknown@formal@none@1@S@From there, the route continues steeply out between the glacier and Tverrdalsnosi, but you will not go onto the glacier itself.@@@@1@21@Derfra går ruta bratt utover mellom breen og Tverrdalsnosi, men du kommer ikke inn på selve breen.@oe@11-1-2009
3046103@unknown@formal@none@1@S@The marked trail runs a good half mile west of the top of Liabreen, then drops sharply between the glacier and Tverrdalsnosi, but stays clear of the glacier itself.@@@@1@29@Derfra går ruta bratt utover mellom breen og Tverrdalsnosi, men du kommer ikke inn på selve breen.@oe@11-1-2009
3046111@unknown@formal@none@1@S@The marking continues steeply down towards Vetledalen, where there's a place to wade the river.@@@@1@15@Merkingen fortsetter bratt ned mot Vetledalen, hvor det er et vadested over elva.@oe@11-1-2009
3046112@unknown@formal@none@1@S@The marked trail continues steeply downhill toward Vetledalen, where there is a spot for wading across the river.@@@@1@18@Merkingen fortsetter bratt ned mot Vetledalen, hvor det er et vadested over elva.@oe@11-1-2009
3046113@unknown@formal@none@1@S@The markers continue at a steep grade into Vetledalen, where there is a ford.@@@@1@14@Merkingen fortsetter bratt ned mot Vetledalen, hvor det er et vadested over elva.@oe@11-1-2009
3046121@unknown@formal@none@1@S@In the stretch of a few kilometers you can experience the entire spectrum, from full winter up on top to full summer down in Vetledalen.@@@@1@25@I løpet av noen få kilometer kan du oppleve hele spekteret, fra full vinter oppe på toppen til full sommer nede i Vetledalen.@oe@11-1-2009
3046122@unknown@formal@none@1@S@In the course of just a few kilometers, you can experience the gamut of full winter at the summit to full summer down in Vetledalen.@@@@1@25@I løpet av noen få kilometer kan du oppleve hele spekteret, fra full vinter oppe på toppen til full sommer nede i Vetledalen.@oe@11-1-2009
3046123@unknown@formal@none@1@S@In a few miles you experience the entire range from frigid winter up above to full summer down in the valley.@@@@1@21@I løpet av noen få kilometer kan du oppleve hele spekteret, fra full vinter oppe på toppen til full sommer nede i Vetledalen.@oe@11-1-2009
3046131@unknown@formal@none@1@S@After crossing Vetledøla, you come in on the route from Sognefjellet (see Hike 4d) and continue along it down the valley to Nordstedalseter.@@@@1@23@Etter å ha krysset Vetledøla kommer du inn på ruta fra Sognefjellet (se Tur 4d) og fortsetter langs denne nedover dalen fram til Nørdstedalseter.@oe@11-1-2009
3046132@unknown@formal@none@1@S@After crossing Vetledøla, you will merge with the route from Sognefjellet (see Trip 4d) and can follow it down to Nørdstedalseter.@@@@1@21@Etter å ha krysset Vetledøla kommer du inn på ruta fra Sognefjellet (se Tur 4d) og fortsetter langs denne nedover dalen fram til Nørdstedalseter.@oe@11-1-2009
3046133@unknown@formal@none@1@S@Having crossed Vetledøla, you join the trail from Sognefjellet (see Trip 4d) and follow this down the valley to Nørdstedalseter.@@@@1@20@Etter å ha krysset Vetledøla kommer du inn på ruta fra Sognefjellet (se Tur 4d) og fortsetter langs denne nedover dalen fram til Nørdstedalseter.@oe@11-1-2009
3046151@unknown@formal@none@1@XP@3. Nørdstedalseter to Trulsbu@@@@1@4@3. Nørdstedalseter til Trulsbu@oe@11-1-2009
3046152@unknown@formal@none@1@XP@3. Nørdstedalseter to Trulsbu@@@@1@4@3. Nørdstedalseter til Trulsbu@oe@11-1-2009
3046153@unknown@formal@none@1@XP@3. Nørdstedalseter - Trulsbu@@@@1@4@3. Nørdstedalseter til Trulsbu@oe@11-1-2009
3046161@unknown@formal@none@1@S@Even though it's almost ten kilometers on a haul road for the first part of this hike, don't let it frighten you.@@@@1@22@Selv om det blir bortimot en mil på anleggsvei på første del av denne turen, skal du ikke la deg skremme.@oe@11-1-2009
3046162@unknown@formal@none@1@S@Although it is about 10 kilometers on the service road during the first part of this trip, don't let this frighten you.@@@@1@22@Selv om det blir bortimot en mil på anleggsvei på første del av denne turen, skal du ikke la deg skremme.@oe@11-1-2009
3046163@unknown@formal@none@1@S@Do not let it stop you that the first part of this trip involves walking about six miles along a service road.@@@@1@22@Selv om det blir bortimot en mil på anleggsvei på første del av denne turen, skal du ikke la deg skremme.@oe@11-1-2009
3050011@unknown@formal@none@1@XP@On ice and snow@@@@1@4@På is og snø@oe@11-1-2009
3050012@unknown@formal@none@1@XP@On Ice and Snow@@@@1@4@På is og snø@oe@11-1-2009
3050013@unknown@formal@none@1@XP@On Snow and Ice@@@@1@4@På is og snø@oe@11-1-2009
3050021@unknown@formal@none@1@XP@Glacier guiding@@@@1@2@Breføring@oe@11-1-2009
3050022@unknown@formal@none@1@XP@Glacier Hiking@@@@1@2@Breføring@oe@11-1-2009
3050023@unknown@formal@none@1@XP@Glacier-Walking@@@@1@1@Breføring@oe@11-1-2009
3050031@unknown@formal@none@1@S@Even if you haven't taken a glacier course or don't hike with someone who has the relevant skills in safe glacier techniques, you can experience glacier hiking.@@@@1@27@Selv om du ikke har gått på brekurs eller er sammen med noen som har de nødvendige kunnskaper om sikker ferdsel på bre, kan du oppleve brevandring.@oe@11-1-2009
3050032@unknown@formal@none@1@S@Even if you have not completed a glacier hiking course or are not with someone who has the necessary knowledge about movement on glacier ice, you can still experience glacier hiking.@@@@1@31@Selv om du ikke har gått på brekurs eller er sammen med noen som har de nødvendige kunnskaper om sikker ferdsel på bre, kan du oppleve brevandring.@oe@11-1-2009
3050033@unknown@formal@none@1@S@Even if you have never attended a glacier course and are not traveling with someone who has the necessary knowledge of safe glacier-walking, you can give it a try if you join one of the guided trips that are offered on some Jotunheimen glaciers in the summer.@@@@1@47@Selv om du ikke har gått på brekurs eller er sammen med noen som har de nødvendige kunnskaper om sikker ferdsel på bre, kan du oppleve brevandring.@oe@11-1-2009
3050041@unknown@formal@none@1@S@In the summer, guides go on some glaciers in the Jotunheimen.@@@@1@11@I sommersesongen går det førere over enkelte breer i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3050042@unknown@formal@none@1@S@During the summer season there are guided trips across certain glaciers in Jotunheimen.@@@@1@13@I sommersesongen går det førere over enkelte breer i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3050043@unknown@formal@none@1@S@Even if you have never attended a glacier course and are not traveling with someone who has the necessary knowledge of safe glacier-walking, you can give it a try if you join one of the guided trips that are offered on some Jotunheimen glaciers in the summer.@@@@1@47@I sommersesongen går det førere over enkelte breer i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3050051@unknown@formal@none@1@S@Within the part of the Jotunheimen described in this brochure, there's guiding on Svellnosbreen from Spiterstulen and Veobreen from Glitterheim.@@@@1@20@Innenfor den delen av Jotunheimen som dette heftet beskriver, er det føring i Svellnosbreen fra Spiterstulen og Veobreen fra Glitterheim.@oe@11-1-2009
3050052@unknown@formal@none@1@S@Inside the area of Jotunheimen that is described in this pamphlet, there are guided trips on the Svellnosbreen glacier from Spiterstulen and on the Veobreen out of Glitterheim.@@@@1@28@Innenfor den delen av Jotunheimen som dette heftet beskriver, er det føring i Svellnosbreen fra Spiterstulen og Veobreen fra Glitterheim.@oe@11-1-2009
3050053@unknown@formal@none@1@S@Within the area covered by this booklet there are guides for Svellnosbreen from Spiterstulen and for Veobreen from Glitterheim, where DNT OA also offers courses every summer.@@@@1@27@Innenfor den delen av Jotunheimen som dette heftet beskriver, er det føring i Svellnosbreen fra Spiterstulen og Veobreen fra Glitterheim.@oe@11-1-2009
3050061@unknown@formal@none@1@S@Besides, DNT OA arranges a glacier course every summer; you should join it if you wish to learn more about safe glacier techniques.@@@@1@23@Der arrangerer forresten også DNT OA brekurs hver sommer, det bør du være med på om du får lyst til å lære mer om sikker ferdsel på bre.@oe@11-1-2009
3050062@unknown@formal@none@1@S@Here DNT OA also arranges glacier hiking courses each summer; you should sign up for this if you want to learn more about safe movement on glacier ice.@@@@1@28@Der arrangerer forresten også DNT OA brekurs hver sommer, det bør du være med på om du får lyst til å lære mer om sikker ferdsel på bre.@oe@11-1-2009
3050063@unknown@formal@none@1@S@These are recommended for learning more about traversing glaciers safely.@@@@1@10@Der arrangerer forresten også DNT OA brekurs hver sommer, det bør du være med på om du får lyst til å lære mer om sikker ferdsel på bre.@oe@11-1-2009
3050081@unknown@formal@none@1@XP@Ski tours in the Jotunheimen@@@@1@5@Skiturer i Jotunheimen@oe@11-1-2009
3050082@unknown@formal@none@1@XP@Skiing Trips in Jotunheimen@@@@1@4@Skiturer i Jotunheimen@oe@11-1-2009
3050083@unknown@formal@none@1@XP@Ski trips in Jotunheimen@@@@1@4@Skiturer i Jotunheimen@oe@11-1-2009
3050091@unknown@formal@none@1@S@Summer in the Jotunheimen can be an adventure, but it's not a bad place to visit in winter either.@@@@1@19@Sommeren i Jotunheimen kan være et eventyr, men det er slett ikke noe dårlig sted å besøke om vinteren heller.@oe@11-1-2009
3050092@unknown@formal@none@1@S@Summer in Jotunheimen can be fairy tale-like, but it is certainly not a bad place to visit in the winter, either.@@@@1@21@Sommeren i Jotunheimen kan være et eventyr, men det er slett ikke noe dårlig sted å besøke om vinteren heller.@oe@11-1-2009
3050093@unknown@formal@none@1@S@The summer in Jotunheimen may be wonderful, but it is a pretty good place to visit in the winter, too.@@@@1@20@Sommeren i Jotunheimen kan være et eventyr, men det er slett ikke noe dårlig sted å besøke om vinteren heller.@oe@11-1-2009
3050101@unknown@formal@none@1@S@Ski tours in the high mountains require more preparations and abilities than hikes, but with the right gear and common sense, it's easy to go from lodge to lodge in the winter mountains.@@@@1@33@Skiturer i høyfjellet krever større forberedelser og kunnskaper enn fotturer, men med riktig utstyr og fornuftig oppførsel er det ingen heksekunst å gå fra hytte til hytte i vinterfjellet.@oe@11-1-2009
3050102@unknown@formal@none@1@S@Skiing trips in the high mountains require greater preparations and skills than hiking trips, but with the correct equipment and sensible behavior, it is not difficult to go from lodge to lodge in the wintertime.@@@@1@35@Skiturer i høyfjellet krever større forberedelser og kunnskaper enn fotturer, men med riktig utstyr og fornuftig oppførsel er det ingen heksekunst å gå fra hytte til hytte i vinterfjellet.@oe@11-1-2009
3050103@unknown@formal@none@1@S@Ski trips in the mountains require more preparation and skills than hiking, but with the right kind of equipment and use of common sense it is perfectly possible to go hut to hut in the winter.@@@@1@36@Skiturer i høyfjellet krever større forberedelser og kunnskaper enn fotturer, men med riktig utstyr og fornuftig oppførsel er det ingen heksekunst å gå fra hytte til hytte i vinterfjellet.@oe@11-1-2009
3050111@unknown@formal@none@1@S@It's of course also possible to stay at lodges and take day trips in the wintertime.@@@@1@16@Det er selvfølgelig også mulig å bo på hyttene og gå dagsturer om vinteren også.@oe@11-1-2009
3050112@unknown@formal@none@1@S@It is of course possible to stay in the lodges and take day trips during winter, as well.@@@@1@18@Det er selvfølgelig også mulig å bo på hyttene og gå dagsturer om vinteren også.@oe@11-1-2009
3050113@unknown@formal@none@1@S@It is also possible to stay at a hut and make day trips in the winter.@@@@1@16@Det er selvfølgelig også mulig å bo på hyttene og gå dagsturer om vinteren også.@oe@11-1-2009
3050121@unknown@formal@none@1@S@In this part of the Jotunheimen, the following routes are marked in the Easter mountains:@@@@1@15@I denne delen av Jotunheimen blir det merket følgende ruter i påskefjellet:@oe@11-1-2009
3050122@unknown@formal@none@1@S@In this part of Jotunheimen, the following routes are marked in the mountains during Easter vacation:@@@@1@16@I denne delen av Jotunheimen blir det merket følgende ruter i påskefjellet:@oe@11-1-2009
3050123@unknown@formal@none@1@S@In this part of Jotunheimen the following trails are marked at Easter time:@@@@1@13@I denne delen av Jotunheimen blir det merket følgende ruter i påskefjellet:@oe@11-1-2009
3050131@unknown@formal@none@1@XP@Gjendesheim/Bessheim - Glitterheim, Glitterheim - Spiterstulen, Spiterstulen - Leirvassbu, Leirvassbu - Gjendebu, Gjendebu - Memurubu, Memurubu - Gjendesheim, Memurubu - Glitterheim, Bessheim - Sikkilsdalsseter, Gjendesheim - Oskampen@@@@1@27@Gjendesheim/Bessheim - Glitterheim, Glitterheim - Spiterstulen, Spiterstulen - Leirvassbu, Leirvassbu - Gjendebu, Gjendebu - Memurubu, Memurubu - Gjendesheim, Memurubu - Glitterheim, Bessheim - Sikkilsdalsseter, Gjendesheim - Oskampen.@oe@11-1-2009
3050132@unknown@formal@none@1@XP@Gjendesheim/Bessheim - Glitterheim, Glitterheim - Spiterstulen, Spiterstulen - Leirvassbu, Leirvassbu - Gjendebu, Gjendebu - Memurubu, Memurubu - Gjendesheim, Memurubu - Glitterheim, Bessheim - Sikkilsdalsseter, Gjendesheim - Oskampen.@@@@1@27@Gjendesheim/Bessheim - Glitterheim, Glitterheim - Spiterstulen, Spiterstulen - Leirvassbu, Leirvassbu - Gjendebu, Gjendebu - Memurubu, Memurubu - Gjendesheim, Memurubu - Glitterheim, Bessheim - Sikkilsdalsseter, Gjendesheim - Oskampen.@oe@11-1-2009
3050133@unknown@formal@none@1@XP@Gjendesheim/Bessheim - Glitterheim, Glitterheim - Spiterstulen, Spiterstulen - Leirvassbu, Leirvassbu - Gjendebu, Gjendebu - Memurubu, Memurubu - Gjendesheim, Memurubu - Glitterheim, Bessheim - Sikkilsdalsseter, Gjendesheim - Oskampen.@@@@1@27@Gjendesheim/Bessheim - Glitterheim, Glitterheim - Spiterstulen, Spiterstulen - Leirvassbu, Leirvassbu - Gjendebu, Gjendebu - Memurubu, Memurubu - Gjendesheim, Memurubu - Glitterheim, Bessheim - Sikkilsdalsseter, Gjendesheim - Oskampen.@oe@11-1-2009
3050141@unknown@formal@none@1@S@For further details, see the information from DNT for each winter season and the book "På ski i fjellet", published by the Touring Association in 1991.@@@@1@26@For ytterligere detaljer vises det til informasjon fra DNT før hver vintersesong og boka «På ski i fjellet» utgitt av Turistforeningen i 1991.@oe@11-1-2009
3050142@unknown@formal@none@1@S@For further details, we invite you to consult information from DNT before each winter season, and the book «På ski i fjellet» published by the Tourist Association in 1991.@@@@1@29@For ytterligere detaljer vises det til informasjon fra DNT før hver vintersesong og boka «På ski i fjellet» utgitt av Turistforeningen i 1991.@oe@11-1-2009
3050143@unknown@formal@none@1@S@DNT has further information.@@@@1@4@For ytterligere detaljer vises det til informasjon fra DNT før hver vintersesong og boka «På ski i fjellet» utgitt av Turistforeningen i 1991.@oe@11-1-2009
3050161@unknown@formal@none@1@XP@Hiking gear@@@@1@2@Utstyr for fotturer@oe@11-1-2009
3050162@unknown@formal@none@1@XP@Equipment for Hiking@@@@1@3@Utstyr for fotturer@oe@11-1-2009
3050163@unknown@formal@none@1@XP@Hiking Equipment@@@@1@2@Utstyr for fotturer@oe@11-1-2009
3050171@unknown@formal@none@1@S@Mountain weather is unpredictable and changing; consequently it's best to be prepared for the worst.@@@@1@15@Været i fjellet er lunefullt og skiftende, derfor handler det om å være forberedt på det meste.@oe@11-1-2009
3050172@unknown@formal@none@1@S@The weather in the mountains is capricious and changing, so it is a question of being prepared for most eventualities.@@@@1@20@Været i fjellet er lunefullt og skiftende, derfor handler det om å være forberedt på det meste.@oe@11-1-2009
3050173@unknown@formal@none@1@S@Mountain weather is subject to sudden change, so it is necessary to prepare for any eventuality.@@@@1@16@Været i fjellet er lunefullt og skiftende, derfor handler det om å være forberedt på det meste.@oe@11-1-2009
3050181@unknown@formal@none@1@S@You should expect rain and wind, and even of a summer day, it can snow.@@@@1@15@Regnvær og vind må man «regne» med, og selv en sommerdag kan det snø.@oe@11-1-2009
3050182@unknown@formal@none@1@S@Rain and wind are something one can «count on», and even on a summer day, it may snow.@@@@1@18@Regnvær og vind må man «regne» med, og selv en sommerdag kan det snø.@oe@11-1-2009
3050183@unknown@formal@none@1@S@Rain and wind should be expected, and even a summer day may bring snow.@@@@1@14@Regnvær og vind må man «regne» med, og selv en sommerdag kan det snø.@oe@11-1-2009
3050191@unknown@formal@none@1@S@So it's always necessary to take along warm clothes and good water-repellent and windproof garments whenever you intend to go on longer hikes in the high mountains.@@@@1@27@Det er derfor alltid nødvendig å ha med et varmt skift og skikkelige vann- og vindtette plagg når du skal på lengre turer i høyfjellet.@oe@11-1-2009
3050192@unknown@formal@none@1@S@Therefore it is always necessary to take along a change of warm clothing and potable water - as well as a windbreaker when you are planning to make a lengthy trip in the high mountains.@@@@1@35@Det er derfor alltid nødvendig å ha med et varmt skift og skikkelige vann- og vindtette plagg når du skal på lengre turer i høyfjellet.@oe@11-1-2009
3050193@unknown@formal@none@1@S@So you need to carry a dry change of clothes and adequately waterproof and windproof outerwear on your mountain hikes.@@@@1@20@Det er derfor alltid nødvendig å ha med et varmt skift og skikkelige vann- og vindtette plagg når du skal på lengre turer i høyfjellet.@oe@11-1-2009
3050201@unknown@formal@none@1@S@And not least something decent to have on your feet.@@@@1@10@Og ikke minst noe skikkelig å ha på føttene.@oe@11-1-2009
3050202@unknown@formal@none@1@S@And high quality footwear is a must.@@@@1@7@Og ikke minst noe skikkelig å ha på føttene.@oe@11-1-2009
3050203@unknown@formal@none@1@S@You also need proper footwear.@@@@1@5@Og ikke minst noe skikkelig å ha på føttene.@oe@11-1-2009
3050211@unknown@formal@none@1@S@Good footwear is half the hike.@@@@1@6@Godt fottøy er halve turen.@oe@11-1-2009
3050212@unknown@formal@none@1@S@Good footwear is half the trip.@@@@1@6@Godt fottøy er halve turen.@oe@11-1-2009
3050213@unknown@formal@none@1@S@Good boots are essential.@@@@1@4@Godt fottøy er halve turen.@oe@11-1-2009
3050221@unknown@formal@none@1@S@In the summer, suitable footwear probably is the most important item you wear in the mountains, so it's sensible to carefully consider your choice of boots.@@@@1@26@Sommerstid er sannsynligvis egnet fottøy det viktigste du har på deg i fjellet, og det er lurt å legge en del omtanke i valg av støvler.@oe@11-1-2009
3050222@unknown@formal@none@1@S@During the summertime, appropriate footwear is probably the single most important item you must take with you into the mountains, and it is advisable to consider carefully when choosing hiking boots.@@@@1@31@Sommerstid er sannsynligvis egnet fottøy det viktigste du har på deg i fjellet, og det er lurt å legge en del omtanke i valg av støvler.@oe@11-1-2009
3050223@unknown@formal@none@1@S@In the summer they are probably your most important equipment, so choose them with care.@@@@1@15@Sommerstid er sannsynligvis egnet fottøy det viktigste du har på deg i fjellet, og det er lurt å legge en del omtanke i valg av støvler.@oe@11-1-2009
3050231@unknown@formal@none@1@S@For most people, it's best to rely on decent leather boots, particularly in as demanding terrain as in the Jotunheimen.@@@@1@20@For de aller fleste er det fornuftig å satse på skikkelige lærstøvler, særlig i såpass krevende terreng som i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3050232@unknown@formal@none@1@S@For most people, it is wise to choose sturdy leather boots, especially in the kind of challenging terrain one finds in Jotunheimen.@@@@1@22@For de aller fleste er det fornuftig å satse på skikkelige lærstøvler, særlig i såpass krevende terreng som i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3050233@unknown@formal@none@1@S@For most of us sturdy leather boots will be the best choice, especially in the demanding terrain of Jotunheimen.@@@@1@19@For de aller fleste er det fornuftig å satse på skikkelige lærstøvler, særlig i såpass krevende terreng som i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3050241@unknown@formal@none@1@S@Good boots provide support for your legs and good grip on the ground.@@@@1@13@Gode støvler gir støtte for beina og god friksjon mot underlaget.@oe@11-1-2009
3050242@unknown@formal@none@1@S@Good boots provide support for the legs and good friction against the ground.@@@@1@13@Gode støvler gir støtte for beina og god friksjon mot underlaget.@oe@11-1-2009
3050243@unknown@formal@none@1@S@Good boots support your legs and provide the necessary traction.@@@@1@10@Gode støvler gir støtte for beina og god friksjon mot underlaget.@oe@11-1-2009
3050251@unknown@formal@none@1@S@They keep your feet relatively dry, both from moisture from the outside and sweat from the inside, and need not be particularly heavy.@@@@1@23@De holder deg ganske tørr både for fuktighet utenfra og svette innenfra, og trenger ikke være spesielt tunge.@oe@11-1-2009
3050252@unknown@formal@none@1@S@They will keep you dry, both from moisture from the outside and perspiration inside, and they do not have to be especially heavy.@@@@1@23@De holder deg ganske tørr både for fuktighet utenfra og svette innenfra, og trenger ikke være spesielt tunge.@oe@11-1-2009
3050253@unknown@formal@none@1@S@They keep you reasonably dry from both outside moisture and inside perspiration, and they can be fairly lightweight.@@@@1@18@De holder deg ganske tørr både for fuktighet utenfra og svette innenfra, og trenger ikke være spesielt tunge.@oe@11-1-2009
3050261@unknown@formal@none@1@S@When you know that the tour will mostly go in very wet terrain, rubber boots can be a natural choice of footgear, provided you have strong legs.@@@@1@27@Når du vet at turen stort sett kommer til å gå i svært vått terreng, kan gummistøvler være et naturlig valg av fottøy om du har sterke bein.@oe@11-1-2009
3050262@unknown@formal@none@1@S@If you know that the trip generally will run through very wet terrain, rubber boots may be the natural choice of footwear, providing you have strong legs.@@@@1@27@Når du vet at turen stort sett kommer til å gå i svært vått terreng, kan gummistøvler være et naturlig valg av fottøy om du har sterke bein.@oe@11-1-2009
3050263@unknown@formal@none@1@S@If most of the hike will be in soggy terrain, rubber boots may be preferable for hikers with sturdy legs.@@@@1@20@Når du vet at turen stort sett kommer til å gå i svært vått terreng, kan gummistøvler være et naturlig valg av fottøy om du har sterke bein.@oe@11-1-2009
3050271@unknown@formal@none@1@S@There also are those who wear jogging shoes on mountain hikes, regardless of the weather.@@@@1@15@Det er også noen som bruker joggesko på fjellturen uansett vær.@oe@11-1-2009
3050272@unknown@formal@none@1@S@There are also those who use running shoes on mountain hikes, regardless of weather.@@@@1@14@Det er også noen som bruker joggesko på fjellturen uansett vær.@oe@11-1-2009
3050273@unknown@formal@none@1@S@Some people use jogging shoes for hiking under any conditions, even if the trail is wet and the footing tricky.@@@@1@20@Det er også noen som bruker joggesko på fjellturen uansett vær.@oe@11-1-2009
3050281@unknown@formal@none@1@S@Even though the track they will walk isn't particularly dry or the terrain especially easy to walk, they choose jogging shoes.@@@@1@21@Selv om løypa de skal gå ikke er særlig tørr, eller terrenget spesielt lett å gå, velger de joggesko.@oe@11-1-2009
3050282@unknown@formal@none@1@S@Even though the course they plan to take is not especially dry, or the terrain is not particularly easy to hike, they choose sneakers.@@@@1@24@Selv om løypa de skal gå ikke er særlig tørr, eller terrenget spesielt lett å gå, velger de joggesko.@oe@11-1-2009
3050283@unknown@formal@none@1@S@This option may suit you if your legs are formidable and your feet thrive in dampness.@@@@1@16@Selv om løypa de skal gå ikke er særlig tørr, eller terrenget spesielt lett å gå, velger de joggesko.@oe@11-1-2009
3050291@unknown@formal@none@1@S@If you have strong legs and aren't reluctant to walk wet the whole day, of course that may be a solution.@@@@1@21@Har du styrke i beina og ikke er redd for å gå våt hele dagen, kan selvfølgelig dette være en løsning.@oe@11-1-2009
3050292@unknown@formal@none@1@S@If you have strong legs and are not afraid of hiking around with wet feet all day long, this of course is a choice you can make.@@@@1@27@Har du styrke i beina og ikke er redd for å gå våt hele dagen, kan selvfølgelig dette være en løsning.@oe@11-1-2009
3050301@unknown@formal@none@1@S@As with most other mountain equipment, with footwear you must find the compromise that suits you and your needs.@@@@1@19@Som med mye annet fjellutstyr handler også fottøyet om å finne fram til et kompromiss som passer deg og dine behov.@oe@11-1-2009
3050302@unknown@formal@none@1@S@As with other mountain equipment, footwear also entails finding something that suits you and meets your needs.@@@@1@17@Som med mye annet fjellutstyr handler også fottøyet om å finne fram til et kompromiss som passer deg og dine behov.@oe@11-1-2009
3050303@unknown@formal@none@1@S@As with any other mountain gear, the choice is yours when looking for something that is right and comfortable for you.@@@@1@21@Som med mye annet fjellutstyr handler også fottøyet om å finne fram til et kompromiss som passer deg og dine behov.@oe@11-1-2009
3050311@unknown@formal@none@1@S@If you must buy new boots for a mountain tour, it's smart to have tried them out well in advance.@@@@1@20@Hvis du må skaffe deg nye støvler før fjellturen, er det lurt å ha prøvd dem skikkelig på forhånd.@oe@11-1-2009
3050312@unknown@formal@none@1@S@If you need to buy new boots before the trek, it is wise to have broken them in beforehand.@@@@1@19@Hvis du må skaffe deg nye støvler før fjellturen, er det lurt å ha prøvd dem skikkelig på forhånd.@oe@11-1-2009
3050313@unknown@formal@none@1@S@If you need a new pair of boots for your hike, it pays to break them in a bit before takeoff.@@@@1@21@Hvis du må skaffe deg nye støvler før fjellturen, er det lurt å ha prøvd dem skikkelig på forhånd.@oe@11-1-2009
3050321@unknown@formal@none@1@S@Apart from boots, it is, however, not necessary to buy expensive, special equipment for summer hiking in the mountains.@@@@1@19@Bortsett fra støvler er det imidlertid ikke nødvendig å anskaffe seg dyrt spesialutstyr for å gå på tur i sommerfjellet.@oe@11-1-2009
3050322@unknown@formal@none@1@S@Except for boots, it is not necessary to buy expensive special equipment to go hiking in the mountains during the summer.@@@@1@21@Bortsett fra støvler er det imidlertid ikke nødvendig å anskaffe seg dyrt spesialutstyr for å gå på tur i sommerfjellet.@oe@11-1-2009
3050323@unknown@formal@none@1@S@Apart from boots it is unnecessary to invest in expensive equipment for your summer hike.@@@@1@15@Bortsett fra støvler er det imidlertid ikke nødvendig å anskaffe seg dyrt spesialutstyr for å gå på tur i sommerfjellet.@oe@11-1-2009
3050331@unknown@formal@none@1@S@Most people already have wool underwear, a heavy shirt, hiking pants and a warm sweater.@@@@1@15@De fleste har gjerne ullundertøy, en solid skjorte, en turbukse og en varm genser fra før.@oe@11-1-2009
3050332@unknown@formal@none@1@S@Most people take along wool undergarments, a thick shirt, hiking trousers and a warm sweater that they already own.@@@@1@19@De fleste har gjerne ullundertøy, en solid skjorte, en turbukse og en varm genser fra før.@oe@11-1-2009
3050333@unknown@formal@none@1@S@Most people already have some wool underwear, a durable shirt, a pair of hiking pants and a warm sweater.@@@@1@19@De fleste har gjerne ullundertøy, en solid skjorte, en turbukse og en varm genser fra før.@oe@11-1-2009
3050341@unknown@formal@none@1@S@Rainwear and a weatherbreaker jacket are also found in most wardrobes.@@@@1@11@Regntøy og en turjakke er også noe som finnes i de fleste garderobeskap.@oe@11-1-2009
3050342@unknown@formal@none@1@S@Rain clothes and a hiking jacket are also things found in most wardrobe closets.@@@@1@14@Regntøy og en turjakke er også noe som finnes i de fleste garderobeskap.@oe@11-1-2009
3050343@unknown@formal@none@1@S@Raingear and a windbreaker are also pretty standard clothing.@@@@1@9@Regntøy og en turjakke er også noe som finnes i de fleste garderobeskap.@oe@11-1-2009
3050351@unknown@formal@none@1@S@If you also take along a warm cap and a pair of gloves, you are well prepared for most types of weather (moreover, see the equipment list).@@@@1@27@Har du i tillegg med deg en varm lue og et par votter, er du godt forberedt på de fleste værtyper (se for øvrig utstyrslista).@oe@11-1-2009
3050352@unknown@formal@none@1@S@If you bring along a warm cap and a pair of mittens in addition, then you are well prepared for most types of weather (see the list of equipment below).@@@@1@30@Har du i tillegg med deg en varm lue og et par votter, er du godt forberedt på de fleste værtyper (se for øvrig utstyrslista).@oe@11-1-2009
3050353@unknown@formal@none@1@S@If you add a warm cap and a pair of mittens, you are in good shape for most types of weather (see also the equipment list).@@@@1@26@Har du i tillegg med deg en varm lue og et par votter, er du godt forberedt på de fleste værtyper (se for øvrig utstyrslista).@oe@11-1-2009
3050361@unknown@formal@none@1@S@DNT has tested several types of mountain gear and can give you further advice if there is anything you want to know.@@@@1@22@DNT har testet en rekke typer fjellutstyr og kan gi ytterligere råd hvis det er noe du lurer på.@oe@11-1-2009
3050362@unknown@formal@none@1@S@DNT has tested a number of types of mountain gear and can offer additional advice if you need to inquire.@@@@1@20@DNT har testet en rekke typer fjellutstyr og kan gi ytterligere råd hvis det er noe du lurer på.@oe@11-1-2009
3050363@unknown@formal@none@1@S@DNT has tested a lot of mountain gear and can provide additional advice if needed.@@@@1@15@DNT har testet en rekke typer fjellutstyr og kan gi ytterligere råd hvis det er noe du lurer på.@oe@11-1-2009
3050381@unknown@formal@none@1@XP@Equipment list for summer hikes with nights in lodges@@@@1@9@Utstyrsliste for sommerturer med overnatting i hytter@oe@11-1-2009
3050382@unknown@formal@none@1@XP@List of Equipment for Summer Hiking Including Overnight Stays in Lodges@@@@1@11@Utstyrsliste for sommerturer med overnatting i hytter@oe@11-1-2009
3050383@unknown@formal@none@1@XP@List of Equipment for Summer Hikes When Staying in Huts@@@@1@10@Utstyrsliste for sommerturer med overnatting i hytter@oe@11-1-2009
3050391@unknown@formal@none@1@S@The list has been compiled by the Touring Association on the basis of long experience on what's generally sensible to have on and with you in the mountains on a summer day.@@@@1@32@Lista er laget av Turistforeningen ut fra lang erfaring med hva det generelt er fornuftig å ha på og med seg i fjellet en sommerdag.@oe@11-1-2009
3050392@unknown@formal@none@1@S@This list has been compiled by the Tourist Association based on broad experience regarding what is sensible to take with you into the mountains on a summer day.@@@@1@28@Lista er laget av Turistforeningen ut fra lang erfaring med hva det generelt er fornuftig å ha på og med seg i fjellet en sommerdag.@oe@11-1-2009
3050393@unknown@formal@none@1@S@This list has been prepared by DNT based on long experience and knowledge of what is needed for a summer mountain hike.@@@@1@22@Lista er laget av Turistforeningen ut fra lang erfaring med hva det generelt er fornuftig å ha på og med seg i fjellet en sommerdag.@oe@11-1-2009
3050401@unknown@formal@none@1@S@If the weather's warm, you will have more in your pack; if it's colder, you'll wear more.@@@@1@17@Er det varmt i været, skal du ha mer i sekken, blir det kaldere, har du mer på deg.@oe@11-1-2009
3050402@unknown@formal@none@1@S@If the weather is warm, you'll carry more with you in your rucksack; if it is colder, you will wear more on your body.@@@@1@24@Er det varmt i været, skal du ha mer i sekken, blir det kaldere, har du mer på deg.@oe@11-1-2009
3050403@unknown@formal@none@1@S@In warm weather more of it will be in your pack; if it turns cold, more will be on you.@@@@1@20@Er det varmt i været, skal du ha mer i sekken, blir det kaldere, har du mer på deg.@oe@11-1-2009
3050421@unknown@formal@none@1@XP@Clothing@@@@1@1@Påkledning:@oe@11-1-2009
3050422@unknown@formal@none@1@XP@Clothing:@@@@1@1@Påkledning:@oe@11-1-2009
3050423@unknown@formal@none@1@XP@Clothing:@@@@1@1@Påkledning:@oe@11-1-2009
3050431@unknown@formal@none@1@XP@Underpants@@@@1@1@Truse@oe@11-1-2009
3050432@unknown@formal@none@1@XP@Underpants@@@@1@1@Truse@oe@11-1-2009
3050433@unknown@formal@none@1@XP@Panties/boxer shorts/briefs@@@@1@2@Truse@oe@11-1-2009
3050441@unknown@formal@none@1@XP@Undershirt, short or long armed (of wool or another material suitable for the mountains)@@@@1@14@Undertrøye, kort- eller langermet (i ull eller annet materiale egnet for fjellet)@oe@11-1-2009
3050442@unknown@formal@none@1@XP@Undershirt, short-sleeved or long-sleeved (wool or other suitable fabric for the mountains)@@@@1@12@Undertrøye, kort- eller langermet (i ull eller annet materiale egnet for fjellet)@oe@11-1-2009
3050443@unknown@formal@none@1@XP@Wool or thermal undershirt, long or short sleeve@@@@1@8@Undertrøye, kort- eller langermet (i ull eller annet materiale egnet for fjellet)@oe@11-1-2009
3050451@unknown@formal@none@1@XP@Shirt or light sweater@@@@1@4@Skjorte eller tynn genser@oe@11-1-2009
3050452@unknown@formal@none@1@XP@Shirt or thin sweater@@@@1@4@Skjorte eller tynn genser@oe@11-1-2009
3050453@unknown@formal@none@1@XP@Shirt or thin sweater@@@@1@4@Skjorte eller tynn genser@oe@11-1-2009
3050461@unknown@formal@none@1@XP@Pants or knickers of cotton (or similar material)@@@@1@8@Bukse eller nikkers i bomull (eller tilsvarende)@oe@11-1-2009
3050462@unknown@formal@none@1@XP@Trousers or knickers (wool or equivalent)@@@@1@6@Bukse eller nikkers i bomull (eller tilsvarende)@oe@11-1-2009
3050463@unknown@formal@none@1@XP@Pants or knickers, cotton or comparable material@@@@1@7@Bukse eller nikkers i bomull (eller tilsvarende)@oe@11-1-2009
3050471@unknown@formal@none@1@XP@Wool socks@@@@1@2@Ullsokker@oe@11-1-2009
3050472@unknown@formal@none@1@XP@Wool socks@@@@1@2@Ullsokker@oe@11-1-2009
3050473@unknown@formal@none@1@XP@Wool socks, heavy and light@@@@1@5@Ullsokker@oe@11-1-2009
3050481@unknown@formal@none@1@XP@Long wool stockings@@@@1@3@Ullstrømper@oe@11-1-2009
3050482@unknown@formal@none@1@XP@Wool stockings@@@@1@2@Ullstrømper@oe@11-1-2009
3050483@unknown@formal@none@1@XP@Wool socks, heavy and light@@@@1@5@Ullstrømper@oe@11-1-2009
3050491@unknown@formal@none@1@XP@Boots@@@@1@1@Støvler@oe@11-1-2009
3050492@unknown@formal@none@1@XP@Boots@@@@1@1@Støvler@oe@11-1-2009
3050493@unknown@formal@none@1@XP@Boots@@@@1@1@Støvler@oe@11-1-2009
3050511@unknown@formal@none@1@XP@In your pack or pockets:@@@@1@5@I sekk eller lommer:@oe@11-1-2009
3050512@unknown@formal@none@1@XP@In your rucksack or pockets:@@@@1@5@I sekk eller lommer:@oe@11-1-2009
3050513@unknown@formal@none@1@XP@In Pack or Pockets:@@@@1@4@I sekk eller lommer:@oe@11-1-2009
3050521@unknown@formal@none@1@XP@Anorak/wind jacket@@@@1@2@Anorakk/vindjakke@oe@11-1-2009
3050522@unknown@formal@none@1@XP@Anorak/windbreaker@@@@1@1@Anorakk/vindjakke@oe@11-1-2009
3050523@unknown@formal@none@1@XP@Windbreaker@@@@1@1@Anorakk/vindjakke@oe@11-1-2009
3050531@unknown@formal@none@1@XP@Wind pants@@@@1@2@Vindbukse@oe@11-1-2009
3050532@unknown@formal@none@1@XP@Windproof pants@@@@1@2@Vindbukse@oe@11-1-2009
3050533@unknown@formal@none@1@XP@Windproof pants@@@@1@2@Vindbukse@oe@11-1-2009
3050541@unknown@formal@none@1@XP@Cap@@@@1@1@Lue@oe@11-1-2009
3050542@unknown@formal@none@1@XP@Cap@@@@1@1@Lue@oe@11-1-2009
3050543@unknown@formal@none@1@XP@Cap@@@@1@1@Lue@oe@11-1-2009
3050551@unknown@formal@none@1@XP@Scarf@@@@1@1@Skjerf@oe@11-1-2009
3050552@unknown@formal@none@1@XP@Scarf@@@@1@1@Skjerf@oe@11-1-2009
3050553@unknown@formal@none@1@XP@Scarf@@@@1@1@Skjerf@oe@11-1-2009
3050561@unknown@formal@none@1@XP@Sweater/jacket of wool or fleece@@@@1@5@Genser/jakke i ull eller fleece@oe@11-1-2009
3050562@unknown@formal@none@1@XP@Sweater/jacket, wool or fleece@@@@1@4@Genser/jakke i ull eller fleece@oe@11-1-2009
3050563@unknown@formal@none@1@XP@Wool or fleece sweater/jacket@@@@1@4@Genser/jakke i ull eller fleece@oe@11-1-2009
3050571@unknown@formal@none@1@XP@Rainwear (if your windproof clothing also is suitable as rainwear)@@@@1@10@Regntøy (om ikke vindtøyet også er egnet som regntøy)@oe@11-1-2009
3050572@unknown@formal@none@1@XP@Rainwear (if your windbreaker is not waterproof)@@@@1@7@Regntøy (om ikke vindtøyet også er egnet som regntøy)@oe@11-1-2009
3050573@unknown@formal@none@1@XP@Raingear (unless windgear is adequate raingear)@@@@1@6@Regntøy (om ikke vindtøyet også er egnet som regntøy)@oe@11-1-2009
3050581@unknown@formal@none@1@XP@Spare undershirt, of wool or another material suitable for the mountains@@@@1@11@Reserve undertrøye, i ull eller annet materiale egnet for fjellbruk@oe@11-1-2009
3050582@unknown@formal@none@1@XP@Reserve undershirt, wool or other suitable material suitable for use in the mountains)@@@@1@13@Reserve undertrøye, i ull eller annet materiale egnet for fjellbruk@oe@11-1-2009
3050583@unknown@formal@none@1@XP@Extra wool or thermal undershirt@@@@1@5@Reserve undertrøye, i ull eller annet materiale egnet for fjellbruk@oe@11-1-2009
3050591@unknown@formal@none@1@XP@Spare underpants, of wool or another material suitable for the mountains@@@@1@11@Lang underbukse, i ull eller annet materiale egnet for fjellbruk@oe@11-1-2009
3050592@unknown@formal@none@1@XP@Long underpants, wool or other material suitable for use in the mountains)@@@@1@12@Lang underbukse, i ull eller annet materiale egnet for fjellbruk@oe@11-1-2009
3050593@unknown@formal@none@1@XP@Wool or thermal long johns@@@@1@5@Lang underbukse, i ull eller annet materiale egnet for fjellbruk@oe@11-1-2009
3050601@unknown@formal@none@1@XP@Light indoor shoes@@@@1@3@Lette innesko@oe@11-1-2009
3050602@unknown@formal@none@1@XP@Light indoor shoes@@@@1@3@Lette innesko@oe@11-1-2009
3050603@unknown@formal@none@1@XP@Light slippers@@@@1@2@Lette innesko@oe@11-1-2009
3050611@unknown@formal@none@1@XP@Light indoor clothing@@@@1@3@Lette inneklær@oe@11-1-2009
3050612@unknown@formal@none@1@XP@Light indoor clothing@@@@1@3@Lette inneklær@oe@11-1-2009
3050613@unknown@formal@none@1@XP@Light indoor clothing@@@@1@3@Lette inneklær@oe@11-1-2009
3050621@unknown@formal@none@1@XP@Gloves/mittens@@@@1@1@Votter/vanter@oe@11-1-2009
3050622@unknown@formal@none@1@XP@Mittens/mitts@@@@1@1@Votter/vanter@oe@11-1-2009
3050623@unknown@formal@none@1@XP@Mittens/gloves@@@@1@1@Votter/vanter@oe@11-1-2009
3050631@unknown@formal@none@1@XP@Short pants@@@@1@2@Kort bukse@oe@11-1-2009
3050632@unknown@formal@none@1@XP@Shorts@@@@1@1@Kort bukse@oe@11-1-2009
3050633@unknown@formal@none@1@XP@Shorts@@@@1@1@Kort bukse@oe@11-1-2009
3050641@unknown@formal@none@1@XP@Lunch pack@@@@1@2@Niste@oe@11-1-2009
3050642@unknown@formal@none@1@XP@Packed lunch@@@@1@2@Niste@oe@11-1-2009
3050643@unknown@formal@none@1@XP@Lunch food@@@@1@2@Niste@oe@11-1-2009
3050651@unknown@formal@none@1@XP@Thermos@@@@1@1@Termos@oe@11-1-2009
3050652@unknown@formal@none@1@XP@Thermos@@@@1@1@Termos@oe@11-1-2009
3050653@unknown@formal@none@1@XP@Thermos@@@@1@1@Termos@oe@11-1-2009
3050661@unknown@formal@none@1@XP@Map and compass@@@@1@3@Kart og kompass@oe@11-1-2009
3050662@unknown@formal@none@1@XP@Map and compass@@@@1@3@Kart og kompass@oe@11-1-2009
3050663@unknown@formal@none@1@XP@Map and compass@@@@1@3@Kart og kompass@oe@11-1-2009
3050671@unknown@formal@none@1@XP@Map folder, preferably with pencil and paper@@@@1@7@Kartmappe, gjerne med blyant og papir@oe@11-1-2009
3050672@unknown@formal@none@1@XP@Map case, including pencil and paper@@@@1@6@Kartmappe, gjerne med blyant og papir@oe@11-1-2009
3050673@unknown@formal@none@1@XP@Map pocket, may include pencil and paper@@@@1@7@Kartmappe, gjerne med blyant og papir@oe@11-1-2009
3050681@unknown@formal@none@1@XP@Mosquito repellent@@@@1@2@Myggolje@oe@11-1-2009
3050682@unknown@formal@none@1@XP@Mosquito repellent@@@@1@2@Myggolje@oe@11-1-2009
3050683@unknown@formal@none@1@XP@Mosquito repellent@@@@1@2@Myggolje@oe@11-1-2009
3050691@unknown@formal@none@1@XP@Toilet articles@@@@1@2@Toalettsaker@oe@11-1-2009
3050692@unknown@formal@none@1@XP@Toilet articles@@@@1@2@Toalettsaker@oe@11-1-2009
3050693@unknown@formal@none@1@XP@Toiletries@@@@1@1@Toalettsaker@oe@11-1-2009
3050701@unknown@formal@none@1@XP@Towel@@@@1@1@Håndkle@oe@11-1-2009
3050702@unknown@formal@none@1@XP@Towel@@@@1@1@Håndkle@oe@11-1-2009
3050703@unknown@formal@none@1@XP@Towel@@@@1@1@Håndkle@oe@11-1-2009
3050711@unknown@formal@none@1@XP@Sheet sleeping sack or sleeping bag@@@@1@6@Lakenpose eller sovepose@oe@11-1-2009
3050712@unknown@formal@none@1@XP@Sheet bag or sleeping bag@@@@1@5@Lakenpose eller sovepose@oe@11-1-2009
3050713@unknown@formal@none@1@XP@Sheet sack/liner or sleeping bag@@@@1@5@Lakenpose eller sovepose@oe@11-1-2009
3050721@unknown@formal@none@1@XP@First aid kit@@@@1@3@Førstehjelpssaker@oe@11-1-2009
3050722@unknown@formal@none@1@XP@First aid kit@@@@1@3@Førstehjelpssaker@oe@11-1-2009
3050723@unknown@formal@none@1@XP@First aid kit@@@@1@3@Førstehjelpssaker@oe@11-1-2009
3050731@unknown@formal@none@1@XP@Boot waterproofing@@@@1@2@Støvelimpregnering@oe@11-1-2009
3050732@unknown@formal@none@1@XP@Waterproofing for boots@@@@1@3@Støvelimpregnering@oe@11-1-2009
3050733@unknown@formal@none@1@XP@Boot conditioner@@@@1@2@Støvelimpregnering@oe@11-1-2009
3050741@unknown@formal@none@1@XP@Sun glasses@@@@1@2@Solbriller@oe@11-1-2009
3050742@unknown@formal@none@1@XP@Sun glasses@@@@1@2@Solbriller@oe@11-1-2009
3050743@unknown@formal@none@1@XP@Sunglasses@@@@1@1@Solbriller@oe@11-1-2009
3050751@unknown@formal@none@1@XP@Suntan cream@@@@1@2@Solkrem@oe@11-1-2009
3050752@unknown@formal@none@1@XP@Sunblock@@@@1@1@Solkrem@oe@11-1-2009
3050753@unknown@formal@none@1@XP@Sunblock@@@@1@1@Solkrem@oe@11-1-2009
3050761@unknown@formal@none@1@XP@Emergency ration (such as chocolate)@@@@1@5@Reserveproviant (f.eks. sjokolade)@oe@11-1-2009
3050762@unknown@formal@none@1@XP@Reserve provisions (for example, chocolate)@@@@1@5@Reserveproviant (f.eks. sjokolade)@oe@11-1-2009
3050763@unknown@formal@none@1@XP@Emergency food (e.g. candy)@@@@1@4@Reserveproviant (f.eks. sjokolade)@oe@11-1-2009
3050771@unknown@formal@none@1@XP@Matches@@@@1@1@Fyrstikker@oe@11-1-2009
3050772@unknown@formal@none@1@XP@Matches@@@@1@1@Fyrstikker@oe@11-1-2009
3050773@unknown@formal@none@1@XP@Matches@@@@1@1@Fyrstikker@oe@11-1-2009
3050781@unknown@formal@none@1@XP@Keys (to lodges, home, car)@@@@1@5@Nøkler (til hytta, hjemmet, bilen)@oe@11-1-2009
3050782@unknown@formal@none@1@XP@Keys (to the cabin, your home, your car)@@@@1@8@Nøkler (til hytta, hjemmet, bilen)@oe@11-1-2009
3050783@unknown@formal@none@1@XP@Keys (to hut, home, car)@@@@1@5@Nøkler (til hytta, hjemmet, bilen)@oe@11-1-2009
3050791@unknown@formal@none@1@XP@Membership card, Touring Association@@@@1@4@Medlemskort i Turistforeningen@oe@11-1-2009
3050792@unknown@formal@none@1@XP@Membership card for the Tourist Association@@@@1@6@Medlemskort i Turistforeningen@oe@11-1-2009
3050793@unknown@formal@none@1@XP@DNT membership card@@@@1@3@Medlemskort i Turistforeningen@oe@11-1-2009
3050811@unknown@formal@none@1@S@This sort of equipment in an ordinary rucksack will weigh 7 - 10 kg.@@@@1@14@En slik utrustning i en normal ryggsekk veier 7-10 kg.@oe@11-1-2009
3050812@unknown@formal@none@1@S@This kind of equipment in a normal rucksack weighs 7-10 kg.@@@@1@11@En slik utrustning i en normal ryggsekk veier 7-10 kg.@oe@11-1-2009
3050813@unknown@formal@none@1@S@In an average backpack this will weigh 15-22 pounds.@@@@1@9@En slik utrustning i en normal ryggsekk veier 7-10 kg.@oe@11-1-2009
3050831@unknown@formal@none@1@S@For tenting in the mountains in summer you should also have:@@@@1@11@På teltturer i sommerfjellet må du i tillegg ha med:@oe@11-1-2009
3050832@unknown@formal@none@1@S@On a camping trip in the mountains during summer, you must also bring along:@@@@1@14@På teltturer i sommerfjellet må du i tillegg ha med:@oe@11-1-2009
3050833@unknown@formal@none@1@S@When summer tenting in the mountains, you need to add:@@@@1@10@På teltturer i sommerfjellet må du i tillegg ha med:@oe@11-1-2009
3050841@unknown@formal@none@1@XP@Sleeping bag@@@@1@2@Sovepose@oe@11-1-2009
3050842@unknown@formal@none@1@XP@Sleeping bag@@@@1@2@Sovepose@oe@11-1-2009
3050843@unknown@formal@none@1@XP@Sleeping bag@@@@1@2@Sovepose@oe@11-1-2009
3050851@unknown@formal@none@1@XP@Sleeping pad@@@@1@2@Liggeunderlag@oe@11-1-2009
3050852@unknown@formal@none@1@XP@Ground pad@@@@1@2@Liggeunderlag@oe@11-1-2009
3050853@unknown@formal@none@1@XP@Sleeping pad@@@@1@2@Liggeunderlag@oe@11-1-2009
3050861@unknown@formal@none@1@XP@Cookset and fuel@@@@1@3@Kokesett og brennstoff@oe@11-1-2009
3050862@unknown@formal@none@1@XP@Cooking utensils and fuel@@@@1@4@Kokesett og brennstoff@oe@11-1-2009
3050863@unknown@formal@none@1@XP@Stove and fuel@@@@1@3@Kokesett og brennstoff@oe@11-1-2009
3050871@unknown@formal@none@1@XP@Plates and cutlery@@@@1@3@Tallerken og bestikk@oe@11-1-2009
3050872@unknown@formal@none@1@XP@Plate and eating utensils@@@@1@4@Tallerken og bestikk@oe@11-1-2009
3050873@unknown@formal@none@1@XP@Eating utensils@@@@1@2@Tallerken og bestikk@oe@11-1-2009
3050881@unknown@formal@none@1@XP@Food@@@@1@1@Mat@oe@11-1-2009
3050882@unknown@formal@none@1@XP@Food@@@@1@1@Mat@oe@11-1-2009
3050883@unknown@formal@none@1@XP@Food@@@@1@1@Mat@oe@11-1-2009
3050891@unknown@formal@none@1@XP@Tent@@@@1@1@Telt@oe@11-1-2009
3050892@unknown@formal@none@1@XP@Tent@@@@1@1@Telt@oe@11-1-2009
3050893@unknown@formal@none@1@XP@Tent@@@@1@1@Telt@oe@11-1-2009
3050911@unknown@formal@none@1@XP@Take children to the mountains@@@@1@5@Ta med barna til fjells@oe@11-1-2009
3050912@unknown@formal@none@1@XP@Take the Children Along to the Mountains@@@@1@7@Ta med barna til fjells@oe@11-1-2009
3050913@unknown@formal@none@1@XP@Take the Children Along to the Mountains@@@@1@7@Ta med barna til fjells@oe@11-1-2009
3050921@unknown@formal@none@1@S@It's enjoyable to take children along to the mountains.@@@@1@9@Det er fint å ha med barna til fjells.@oe@11-1-2009
3050922@unknown@formal@none@1@S@It is nice to take the children along to the mountains.@@@@1@11@Det er fint å ha med barna til fjells.@oe@11-1-2009
3050923@unknown@formal@none@1@S@It is fun to bring children to the mountains.@@@@1@9@Det er fint å ha med barna til fjells.@oe@11-1-2009
3050931@unknown@formal@none@1@S@It's a new way to experience the outdoors for us adults also.@@@@1@12@Det blir en ny måte å oppleve naturen på for oss voksne også.@oe@11-1-2009
3050932@unknown@formal@none@1@S@It provides a new way of enjoying nature for us grown-ups, too.@@@@1@12@Det blir en ny måte å oppleve naturen på for oss voksne også.@oe@11-1-2009
3050933@unknown@formal@none@1@S@As adults we experience the mountains anew in their company.@@@@1@10@Det blir en ny måte å oppleve naturen på for oss voksne også.@oe@11-1-2009
3050941@unknown@formal@none@1@S@In any case, in the beginning it's sensible to base your venture on staying at a tourist lodge and going on outings around the lodge.@@@@1@25@I hvert fall i begynnelsen er det lurt å basere seg på å bo på en turisthytte og ta utflukter rundt hytta.@oe@11-1-2009
3050942@unknown@formal@none@1@S@It is wise in the beginning, nevertheless, to plan to stay in a tourist lodge and make day outings around the lodge.@@@@1@22@I hvert fall i begynnelsen er det lurt å basere seg på å bo på en turisthytte og ta utflukter rundt hytta.@oe@11-1-2009
3050943@unknown@formal@none@1@S@In the beginning you may prefer to stay at a hut and hike in the vicinity.@@@@1@16@I hvert fall i begynnelsen er det lurt å basere seg på å bo på en turisthytte og ta utflukter rundt hytta.@oe@11-1-2009
3050951@unknown@formal@none@1@S@If you wish to go from lodge to lodge with children, you should try it gradually.@@@@1@16@Vil du gå fra hytte til hytte med barn, bør du prøve deg forsiktig fram.@oe@11-1-2009
3050952@unknown@formal@none@1@S@If you want to trek from lodge to lodge with the children, you should proceed cautiously.@@@@1@16@Vil du gå fra hytte til hytte med barn, bør du prøve deg forsiktig fram.@oe@11-1-2009
3050953@unknown@formal@none@1@S@Hut-to-hut trips may take a bit more preparation.@@@@1@8@Vil du gå fra hytte til hytte med barn, bør du prøve deg forsiktig fram.@oe@11-1-2009
3050961@unknown@formal@none@1@S@Some children can go from lodge to lodge at age five; others probably aren't interested before they are eight or nine.@@@@1@21@Noen barn kan gå fra hytte til hytte når de er fem år, andre er kanskje ikke interessert før de er åtte-ni.@oe@11-1-2009
3050962@unknown@formal@none@1@S@Some children are able to hike from lodge to lodge when they are five years old; others may not be very interested until they are eight or nine.@@@@1@28@Noen barn kan gå fra hytte til hytte når de er fem år, andre er kanskje ikke interessert før de er åtte-ni.@oe@11-1-2009
3050963@unknown@formal@none@1@S@Some children will walk hut to hut at five, while others are ready for this at eight or nine, so parents are wise not to push children into trips they are not motivated to complete.@@@@1@35@Noen barn kan gå fra hytte til hytte når de er fem år, andre er kanskje ikke interessert før de er åtte-ni.@oe@11-1-2009
3050971@unknown@formal@none@1@S@It varies from child to child, and the most foolish thing we parents can do is to push children on tours for which they aren't motivated.@@@@1@26@Dette varierer fra barn til barn, og det dummeste vi foreldre kan gjøre, er å presse barn til turer de ikke er motivert for.@oe@11-1-2009
3050972@unknown@formal@none@1@S@It varies from child to child, and the most thoughtless thing we parents can do is to force a child to take trips that they are unmotivated to do.@@@@1@29@Dette varierer fra barn til barn, og det dummeste vi foreldre kan gjøre, er å presse barn til turer de ikke er motivert for.@oe@11-1-2009
3050973@unknown@formal@none@1@S@Some children will walk hut to hut at five, while others are ready for this at eight or nine, so parents are wise not to push children into trips they are not motivated to complete.@@@@1@35@Dette varierer fra barn til barn, og det dummeste vi foreldre kan gjøre, er å presse barn til turer de ikke er motivert for.@oe@11-1-2009
3050981@unknown@formal@none@1@S@In the beginning, hikes of up to four hours can be satisfactory.@@@@1@12@I begynnelsen kan turer på to til fire timer være passe.@oe@11-1-2009
3050982@unknown@formal@none@1@S@In the beginning, trips of two to four hours might be enough.@@@@1@12@I begynnelsen kan turer på to til fire timer være passe.@oe@11-1-2009
3050983@unknown@formal@none@1@S@In the beginning trips of two to four hours may suffice, allowing for the kids to spend twice the time indicated on the map in the back of the booklet.@@@@1@30@I begynnelsen kan turer på to til fire timer være passe.@oe@11-1-2009
3050991@unknown@formal@none@1@S@Count on taking twice the number of hours given on the map at the back of the brochure.@@@@1@18@Regn med at dere bruker det dobbelte av det timetallet som er angitt på kartet bak i heftet.@oe@11-1-2009
3050992@unknown@formal@none@1@S@Count on using twice the number of hours that are indicated on the map in the back of the pamphlet.@@@@1@20@Regn med at dere bruker det dobbelte av det timetallet som er angitt på kartet bak i heftet.@oe@11-1-2009
3050993@unknown@formal@none@1@S@In the beginning trips of two to four hours may suffice, allowing for the kids to spend twice the time indicated on the map in the back of the booklet.@@@@1@30@Regn med at dere bruker det dobbelte av det timetallet som er angitt på kartet bak i heftet.@oe@11-1-2009
3051001@unknown@formal@none@1@S@Here you must allow time for frequent and long rests and lots of time for wonderment and exploration.@@@@1@18@Her må det være rom for hyppige og lange pauser og mye tid til undring og oppdagelsesferder.@oe@11-1-2009
3051002@unknown@formal@none@1@S@You will need to allow for frequent and lengthy rest breaks and ample time for admiring nature and making discoveries.@@@@1@20@Her må det være rom for hyppige og lange pauser og mye tid til undring og oppdagelsesferder.@oe@11-1-2009
3051003@unknown@formal@none@1@S@This should give room for frequent, lengthy breaks and plenty of time to wonder and discover things.@@@@1@17@Her må det være rom for hyppige og lange pauser og mye tid til undring og oppdagelsesferder.@oe@11-1-2009
3051011@unknown@formal@none@1@S@Children can ask more than ten wise men can explain, so it's best to be a little prepared, for example with a small mountain flora in your chest pocket.@@@@1@29@Barn kan spørre mer enn ti vise kan svare, så det er lurt å forberede seg litt, for eksempel med en liten fjellflora i brystlomma.@oe@11-1-2009
3051012@unknown@formal@none@1@S@Children can ask questions that ten wise men couldn't answer, so it may be a good idea to prepare oneself a little, for example by taking along a little mountain flora guide in your breast pocket.@@@@1@36@Barn kan spørre mer enn ti vise kan svare, så det er lurt å forberede seg litt, for eksempel med en liten fjellflora i brystlomma.@oe@11-1-2009
3051013@unknown@formal@none@1@S@Children can stump anyone, so a bit of preparation is called for, such as a pocket guide to plants.@@@@1@19@Barn kan spørre mer enn ti vise kan svare, så det er lurt å forberede seg litt, for eksempel med en liten fjellflora i brystlomma.@oe@11-1-2009
3051021@unknown@formal@none@1@S@If you've thought in advance about what sort of activities the family can engage in on the way, it's easier to motivate small legs to hike onwards.@@@@1@27@Har du på forhånd tenkt litt på hvilke aktiviteter familien kan drive med underveis, er det lettere å motivere små bein til ny innsats.@oe@11-1-2009
3051022@unknown@formal@none@1@S@If you have thought a little beforehand about the kinds of activities the family can enjoy along the trip, it will be easier to motivate small legs for renewed efforts.@@@@1@30@Har du på forhånd tenkt litt på hvilke aktiviteter familien kan drive med underveis, er det lettere å motivere små bein til ny innsats.@oe@11-1-2009
3051023@unknown@formal@none@1@S@Giving a bit of advance thought to activities along the way may help motivate young legs for one more stretch.@@@@1@20@Har du på forhånd tenkt litt på hvilke aktiviteter familien kan drive med underveis, er det lettere å motivere små bein til ny innsats.@oe@11-1-2009
3051031@unknown@formal@none@1@S@Several tourist lodges have with time adapted well to families with children.@@@@1@12@På flere av turisthyttene er det etter hvert godt tilrettelagt for barnefamilier.@oe@11-1-2009
3051032@unknown@formal@none@1@S@At several of the tourist lodges, conditions are adapted for families with children.@@@@1@13@På flere av turisthyttene er det etter hvert godt tilrettelagt for barnefamilier.@oe@11-1-2009
3051033@unknown@formal@none@1@S@At several hikers' huts special thought has been given to families with children.@@@@1@13@På flere av turisthyttene er det etter hvert godt tilrettelagt for barnefamilier.@oe@11-1-2009
3051041@unknown@formal@none@1@S@They often have both games and children's books to loan out.@@@@1@11@Det finnes gjerne både spill og barnebøker til utlån.@oe@11-1-2009
3051042@unknown@formal@none@1@S@Games and children's books are available to borrow.@@@@1@8@Det finnes gjerne både spill og barnebøker til utlån.@oe@11-1-2009
3051043@unknown@formal@none@1@S@Here you may borrow games and children's books.@@@@1@8@Det finnes gjerne både spill og barnebøker til utlån.@oe@11-1-2009
3051061@unknown@formal@none@1@XP@Map and compass@@@@1@3@Kart og kompass@oe@11-1-2009
3051062@unknown@formal@none@1@XP@Map and compass@@@@1@3@Kart og kompass@oe@11-1-2009
3051063@unknown@formal@none@1@XP@Map and Compass@@@@1@3@Kart og kompass@oe@11-1-2009
3051071@unknown@formal@none@1@S@The maps at the back of this book are in 1:100,000 scale.@@@@1@12@Kartene bak i denne boka er i målestokk 1:100 000.@oe@11-1-2009
3051072@unknown@formal@none@1@S@The maps in the back of this book are on a scale of 1:100,000.@@@@1@14@Kartene bak i denne boka er i målestokk 1:100 000.@oe@11-1-2009
3051073@unknown@formal@none@1@S@The maps at the back are on a scale of 1:100,000, meaning that 1 centimeter on the map equals 1 kilometer on the ground, 1 inch equals 1.6 miles.@@@@1@29@Kartene bak i denne boka er i målestokk 1:100 000.@oe@11-1-2009
3051081@unknown@formal@none@1@S@This means that a centimeter on the map is a kilometer in terrain.@@@@1@13@Det betyr at hver cm på kartet er én kilometer i terrenget.@oe@11-1-2009
3051082@unknown@formal@none@1@S@This means that every centimeter on the map is equal to one kilometer in the terrain.@@@@1@16@Det betyr at hver cm på kartet er én kilometer i terrenget.@oe@11-1-2009
3051083@unknown@formal@none@1@S@The maps at the back are on a scale of 1:100,000, meaning that 1 centimeter on the map equals 1 kilometer on the ground, 1 inch equals 1.6 miles.@@@@1@29@Det betyr at hver cm på kartet er én kilometer i terrenget.@oe@11-1-2009
3051091@unknown@formal@none@1@S@They are suitable for planning and taking hikes along marked routes.@@@@1@11@Det er passende for å planlegge og gjennomføre turer langs merkede ruter.@oe@11-1-2009
3051092@unknown@formal@none@1@S@It is wise to plan and complete trips along marked routes.@@@@1@11@Det er passende for å planlegge og gjennomføre turer langs merkede ruter.@oe@11-1-2009
3051093@unknown@formal@none@1@S@This scale is suitable for planning and hiking on marked trails.@@@@1@11@Det er passende for å planlegge og gjennomføre turer langs merkede ruter.@oe@11-1-2009
3051101@unknown@formal@none@1@S@If you ramble away from the trails, I recommend that you also acquire maps in 1:50,000 scale.@@@@1@17@Skal du vandre utenfor stiene, anbefaler jeg at du også skaffer deg kart i målestokk 1: 50 000.@oe@11-1-2009
3051102@unknown@formal@none@1@S@If you are going to hike off the trails, I recommend that you obtain a map on a scale of 1: 50,000.@@@@1@22@Skal du vandre utenfor stiene, anbefaler jeg at du også skaffer deg kart i målestokk 1: 50 000.@oe@11-1-2009
3051103@unknown@formal@none@1@S@Off-trail it is recommended that you get a 1:50,000 scale map.@@@@1@11@Skal du vandre utenfor stiene, anbefaler jeg at du også skaffer deg kart i målestokk 1: 50 000.@oe@11-1-2009
3051111@unknown@formal@none@1@S@All of Norway is covered by this type of map.@@@@1@10@Hele Norge dekkes av slike kart.@oe@11-1-2009
3051112@unknown@formal@none@1@S@There are such maps covering all of Norway's terrain.@@@@1@9@Hele Norge dekkes av slike kart.@oe@11-1-2009
3051113@unknown@formal@none@1@S@These are available for all parts of Norway.@@@@1@8@Hele Norge dekkes av slike kart.@oe@11-1-2009
3051121@unknown@formal@none@1@S@Even though the routes in this book are marked and described, there's no doubt that a map and compass belong on a trip.@@@@1@23@Selv om rutene i denne boka er merket og beskrevet, er det ingen tvil om at kart og kompass alltid hører med på turen.@oe@11-1-2009
3051122@unknown@formal@none@1@S@Even though the routes in this book are marked and described, there is no doubt about the fact that a map and compass should always be taken along on a trip.@@@@1@31@Selv om rutene i denne boka er merket og beskrevet, er det ingen tvil om at kart og kompass alltid hører med på turen.@oe@11-1-2009
3051123@unknown@formal@none@1@S@Even though all the trails in this booklet are marked and described, map and compass should still be standard gear.@@@@1@20@Selv om rutene i denne boka er merket og beskrevet, er det ingen tvil om at kart og kompass alltid hører med på turen.@oe@11-1-2009
3051131@unknown@formal@none@1@S@Regrettably, there are a few too many who forget that, and experience has shown that many who have map and compass have not learned how to use these aids.@@@@1@29@Det er dessverre litt for mange som glemmer dette, og erfaringene viser også at mange som har med seg kart og kompass, ikke har lært seg å bruke disse hjelpemidlene.@oe@11-1-2009
3051132@unknown@formal@none@1@S@There are unfortunately too many people who forget this, and experience also shows that many who take a map and compass along haven't learned to use them.@@@@1@27@Det er dessverre litt for mange som glemmer dette, og erfaringene viser også at mange som har med seg kart og kompass, ikke har lært seg å bruke disse hjelpemidlene.@oe@11-1-2009
3051133@unknown@formal@none@1@S@Too many hikers forget this, and time and again we see that people who carry them fail to use them properly.@@@@1@21@Det er dessverre litt for mange som glemmer dette, og erfaringene viser også at mange som har med seg kart og kompass, ikke har lært seg å bruke disse hjelpemidlene.@oe@11-1-2009
3051141@unknown@formal@none@1@S@If you are to be confident at orienteering in mountains and woods, you must practice a lot, and that's where many hikers fall flat.@@@@1@24@Skal du bli en sikker orienterer i fjell og skog, må du nemlig praktisere mye, og det er her mange turfolk svikter.@oe@11-1-2009
3051142@unknown@formal@none@1@S@If you are to be a trustworthy guide in the mountains and woods, you will need to practice a lot, and it is here that many hikers are lacking.@@@@1@29@Skal du bli en sikker orienterer i fjell og skog, må du nemlig praktisere mye, og det er her mange turfolk svikter.@oe@11-1-2009
3051143@unknown@formal@none@1@S@In order to become good at orienteering, you need a lot of practice, which is where most hikers fall short.@@@@1@20@Skal du bli en sikker orienterer i fjell og skog, må du nemlig praktisere mye, og det er her mange turfolk svikter.@oe@11-1-2009
3051151@unknown@formal@none@1@S@They follow marking in the belief that it's so good that it isn't necessary to follow along on the map.@@@@1@20@De følger merkingen og tenker at den er så god at det er unødvendig å følge med på kartet.@oe@11-1-2009
3051152@unknown@formal@none@1@S@They follow the markings and think that it is marked so well that they don't need to follow along on the map.@@@@1@22@De følger merkingen og tenker at den er så god at det er unødvendig å følge med på kartet.@oe@11-1-2009
3051153@unknown@formal@none@1@S@They rely on the markers, not seeing the need to pay attention to the map.@@@@1@15@De følger merkingen og tenker at den er så god at det er unødvendig å følge med på kartet.@oe@11-1-2009
3051161@unknown@formal@none@1@S@As a rule, the hike goes well anyway.@@@@1@8@Som regel går turen utmerket allikevel.@oe@11-1-2009
3051162@unknown@formal@none@1@S@As a rule, the trip is successful anyway.@@@@1@8@Som regel går turen utmerket allikevel.@oe@11-1-2009
3051163@unknown@formal@none@1@S@Usually the hike is wonderful anyway.@@@@1@6@Som regel går turen utmerket allikevel.@oe@11-1-2009
3051171@unknown@formal@none@1@S@But in many cases, you can be led astray if you don't know exactly where you are and what you have around you of the landscape.@@@@1@26@Men det kan i mange tilfeller føre riktig galt av sted dersom du ikke vet nøyaktig hvor du er, og hva du har rundt deg av natur.@oe@11-1-2009
3051172@unknown@formal@none@1@S@But things can go seriously wrong if you do not know exactly where you are and what landmarks you have surrounding you.@@@@1@22@Men det kan i mange tilfeller føre riktig galt av sted dersom du ikke vet nøyaktig hvor du er, og hva du har rundt deg av natur.@oe@11-1-2009
3051173@unknown@formal@none@1@S@But many situations may put you in serious danger if you don't know your location or the landscape around you.@@@@1@20@Men det kan i mange tilfeller føre riktig galt av sted dersom du ikke vet nøyaktig hvor du er, og hva du har rundt deg av natur.@oe@11-1-2009
3051181@unknown@formal@none@1@S@When you're following a marked trail in good weather, you should take the opportunity to practice skills, so that you become confident in map and compass use.@@@@1@27@Når du på godværsdager følger merkede løyper, bør du nå og da benytte anledningen til å trene deg opp, slik at du blir trygg på hvordan kart og kompass skal brukes.@oe@11-1-2009
3051182@unknown@formal@none@1@S@As you follow marked trails on a fine sunny day, you should now and again benefit from the occasion to train yourself, so that you are sure you can properly use a map and compass.@@@@1@35@Når du på godværsdager følger merkede løyper, bør du nå og da benytte anledningen til å trene deg opp, slik at du blir trygg på hvordan kart og kompass skal brukes.@oe@11-1-2009
3051183@unknown@formal@none@1@S@It makes sense to practice your use of a map and compass as you are hiking marked trails on good days.@@@@1@21@Når du på godværsdager følger merkede løyper, bør du nå og da benytte anledningen til å trene deg opp, slik at du blir trygg på hvordan kart og kompass skal brukes.@oe@11-1-2009
3051191@unknown@formal@none@1@S@When bad weather comes, it's too late.@@@@1@7@Når uværet kommer, er det for sent.@oe@11-1-2009
3051192@unknown@formal@none@1@S@When a storm breaks, it is too late.@@@@1@8@Når uværet kommer, er det for sent.@oe@11-1-2009
3051193@unknown@formal@none@1@S@When the storm moves in, it will be too late.@@@@1@10@Når uværet kommer, er det for sent.@oe@11-1-2009
3051201@unknown@formal@none@1@S@If you lose track of the marking and your sense of direction, it can be vital to know where you are on the map and to be able to find a bearing with the compass and find your way back to the marking.@@@@1@43@Hvis du mister merkingen - og retningssansen - kan det være livsviktig å vite hvor du er på kartet, kunne ta ut en kurs med kompasset og finne tilbake til merkingen.@oe@11-1-2009
3051202@unknown@formal@none@1@S@If you lose track of the markings - and your sense of direction - it may be a matter of life and death to know where you are on the map, to be able to set a course with your compass and find your way back to the marked path.@@@@1@50@Hvis du mister merkingen - og retningssansen - kan det være livsviktig å vite hvor du er på kartet, kunne ta ut en kurs med kompasset og finne tilbake til merkingen.@oe@11-1-2009
3051203@unknown@formal@none@1@S@If you lose sight of the markers - and your sense of direction - your life may depend on your ability to determine your location on the map, to stake a course using your compass, and to spot the markers again.@@@@1@41@Hvis du mister merkingen - og retningssansen - kan det være livsviktig å vite hvor du er på kartet, kunne ta ut en kurs med kompasset og finne tilbake til merkingen.@oe@11-1-2009
3051211@unknown@formal@none@1@S@Those who don't use map and compass, have moreover a lesser experience of the mountains.@@@@1@15@De som ikke bruker kart og kompass, får dessuten en fattigere fjellopplevelse.@oe@11-1-2009
3051212@unknown@formal@none@1@S@TRANSLATION MISSING@@@@1@2@De som ikke bruker kart og kompass, får dessuten en fattigere fjellopplevelse.@oe@11-1-2009
3051213@unknown@formal@none@1@S@Those who neglect the map and compass also miss out on the hiking enjoyment that comes from getting to know a new area, learning names of peaks and other features as you wander along.@@@@1@34@De som ikke bruker kart og kompass, får dessuten en fattigere fjellopplevelse.@oe@11-1-2009
3051221@unknown@formal@none@1@S@Much of the joy of a mountain trip is precisely to learn to know a new area and to learn the names of mountains and formations as you ramble by.@@@@1@30@Mye av gleden ved å gå fjelltur er jo nettopp å bli kjent i et nytt område, og å lære seg navn på fjell og formasjoner du vandrer forbi.@oe@11-1-2009
3051222@unknown@formal@none@1@S@Much of the pleasure of hiking in the mountains is to become familiar with a new area, and to learn the names of mountains and formations you pass.@@@@1@28@Mye av gleden ved å gå fjelltur er jo nettopp å bli kjent i et nytt område, og å lære seg navn på fjell og formasjoner du vandrer forbi.@oe@11-1-2009
3051223@unknown@formal@none@1@S@Those who neglect the map and compass also miss out on the hiking enjoyment that comes from getting to know a new area, learning names of peaks and other features as you wander along.@@@@1@34@Mye av gleden ved å gå fjelltur er jo nettopp å bli kjent i et nytt område, og å lære seg navn på fjell og formasjoner du vandrer forbi.@oe@11-1-2009
3051231@unknown@formal@none@1@S@So you should make a habit of following along with the map on the way, so you always know where you are.@@@@1@22@Du bør derfor gjøre det til en vane å følge med på kartet underveis, slik at du alltid vet hvor du er.@oe@11-1-2009
3051232@unknown@formal@none@1@S@You should, therefore, make it a habit to follow along on the map, so that you always know where you are.@@@@1@21@Du bør derfor gjøre det til en vane å følge med på kartet underveis, slik at du alltid vet hvor du er.@oe@11-1-2009
3051233@unknown@formal@none@1@S@Keep an eye on the map, so that you always know where you are.@@@@1@14@Du bør derfor gjøre det til en vane å følge med på kartet underveis, slik at du alltid vet hvor du er.@oe@11-1-2009
3051251@unknown@formal@none@1@XP@Taking a bearing@@@@1@3@Å ta ut en kurs@oe@11-1-2009
3051252@unknown@formal@none@1@XP@Setting a Course@@@@1@3@Å ta ut en kurs@oe@11-1-2009
3051253@unknown@formal@none@1@XP@Setting a Course@@@@1@3@Å ta ut en kurs@oe@11-1-2009
3051261@unknown@formal@none@1@S@When you wish to take a bearing, do it this way:@@@@1@11@Når du skal bestemme kursen videre, går du fram på følgende måte:@oe@11-1-2009
3051262@unknown@formal@none@1@S@When you want to plot a course, you proceed in the following manner:@@@@1@13@Når du skal bestemme kursen videre, går du fram på følgende måte:@oe@11-1-2009
3051263@unknown@formal@none@1@S@When you want to set a course, do the following:@@@@1@10@Når du skal bestemme kursen videre, går du fram på følgende måte:@oe@11-1-2009
3051281@unknown@formal@none@1@S@1. Place the compass on the map.@@@@1@7@1 Plasser kompasset oppå kartet.@oe@11-1-2009
3051282@unknown@formal@none@1@S@1. Place the compass on top of the map.@@@@1@9@1 Plasser kompasset oppå kartet.@oe@11-1-2009
3051283@unknown@formal@none@1@S@1. Place the compass on the map, leaving the edge of the compass and the marching arrow to trace your direction from where you are to your destination.@@@@1@28@1 Plasser kompasset oppå kartet.@oe@11-1-2009
3051291@unknown@formal@none@1@S@Lay the long edge of the compass, with the direction of the travel arrow from where you are to your destination.@@@@1@21@Legg kanten på kompasset, med marsjretningspilen fra det stedet der du er, til det punktet du skal.@oe@11-1-2009
3051292@unknown@formal@none@1@S@Lay the edge of the compass along your desired course, with the fixed directional arrow from the place where you are to the point you want to reach.@@@@1@28@Legg kanten på kompasset, med marsjretningspilen fra det stedet der du er, til det punktet du skal.@oe@11-1-2009
3051293@unknown@formal@none@1@S@1. Place the compass on the map, leaving the edge of the compass and the marching arrow to trace your direction from where you are to your destination.@@@@1@28@Legg kanten på kompasset, med marsjretningspilen fra det stedet der du er, til det punktet du skal.@oe@11-1-2009
3051311@unknown@formal@none@1@S@2. Turn the movable housing so that the orienting arrow is parallel with the north-south lines on the map.@@@@1@19@2 Drei kompasshuset slik at hjelpelinjene i bunnen av kompasshuset er parallelle med nord-sør linjene på kartet.@oe@11-1-2009
3051312@unknown@formal@none@1@S@2. Rotate the compass bowl until the lines at the bottom of the compass bowl are parallel with the North-South lines on the map.@@@@1@24@2 Drei kompasshuset slik at hjelpelinjene i bunnen av kompasshuset er parallelle med nord-sør linjene på kartet.@oe@11-1-2009
3051313@unknown@formal@none@1@S@2. Turn the compass casing so that the guidelines at the bottom of it are parallel with the north-south lines on the map.@@@@1@23@2 Drei kompasshuset slik at hjelpelinjene i bunnen av kompasshuset er parallelle med nord-sør linjene på kartet.@oe@11-1-2009
3051331@unknown@formal@none@1@S@3. Lift the compass from the map.@@@@1@7@3 Ta kompasset vekk fra kartet.@oe@11-1-2009
3051332@unknown@formal@none@1@S@3. Remove the compass from the map.@@@@1@7@3 Ta kompasset vekk fra kartet.@oe@11-1-2009
3051333@unknown@formal@none@1@S@3. Remove the compass from the map.@@@@1@7@3 Ta kompasset vekk fra kartet.@oe@11-1-2009
3051341@unknown@formal@none@1@S@Hold the compass flat and turn until the magnetic needle in the housing lies parallel over the orienting arrow.@@@@1@19@Hold kompasset vannrett og snu deg til den bevegelige nåla i kompasshuset ligger parallelt med nåla i bunnen.@oe@11-1-2009
3051342@unknown@formal@none@1@S@Keep the compass horizontal and turn your body until the moveable arrow in the compass bowl is parallel with the directional arrow at the bottom of the bowl.@@@@1@28@Hold kompasset vannrett og snu deg til den bevegelige nåla i kompasshuset ligger parallelt med nåla i bunnen.@oe@11-1-2009
3051343@unknown@formal@none@1@S@Keep the compass level and turn until the movable needle in the casing is parallel to the needle at the bottom.@@@@1@21@Hold kompasset vannrett og snu deg til den bevegelige nåla i kompasshuset ligger parallelt med nåla i bunnen.@oe@11-1-2009
3051361@unknown@formal@none@1@S@4. The direction of the travel arrow points toward your destination.@@@@1@11@4 Målet ditt ligger i den retningen marsjretningspilen på kompasset peker.@oe@11-1-2009
3051362@unknown@formal@none@1@S@4. Your target direction is toward the point at which the fixed course arrow on the compass is pointing.@@@@1@19@4 Målet ditt ligger i den retningen marsjretningspilen på kompasset peker.@oe@11-1-2009
3051363@unknown@formal@none@1@S@4. Your destination now lies in the direction of the marching arrow.@@@@1@12@4 Målet ditt ligger i den retningen marsjretningspilen på kompasset peker.@oe@11-1-2009
3051381@unknown@formal@none@1@XP@In case of accident@@@@1@4@Om ulykken er ute@oe@11-1-2009
3051382@unknown@formal@none@1@XP@In the Event of an Accident@@@@1@6@Om ulykken er ute@oe@11-1-2009
3051383@unknown@formal@none@1@XP@In Case of An Emergency@@@@1@5@Om ulykken er ute@oe@11-1-2009
3051391@unknown@formal@none@1@S@Even though most mountain tours go on without incident, you should be prepared to act should the opposite occur.@@@@1@19@Selv om de aller fleste fjellturer foregår uten dramatikk, bør du ha forberedt deg på hva du skal gjøre om det motsatte skjer.@oe@11-1-2009
3051392@unknown@formal@none@1@S@Even though most trips in the mountain conclude without drama, you should be prepared for what to do in case the opposite occurs.@@@@1@23@Selv om de aller fleste fjellturer foregår uten dramatikk, bør du ha forberedt deg på hva du skal gjøre om det motsatte skjer.@oe@11-1-2009
3051393@unknown@formal@none@1@S@Although most hikes include no unwanted excitement, you need to know what to do if yours does.@@@@1@17@Selv om de aller fleste fjellturer foregår uten dramatikk, bør du ha forberedt deg på hva du skal gjøre om det motsatte skjer.@oe@11-1-2009
3051401@unknown@formal@none@1@S@Regardless of how well organized the Norwegian rescue services are, you yourself are responsible for not getting into situations where accidents occur.@@@@1@22@Uansett hvor godt organisert den norske redningstjenesten er, er det du selv som har ansvaret for ikke å havne i situasjoner hvor det skjer ulykker.@oe@11-1-2009
3051402@unknown@formal@none@1@S@Regardless of how well organized the Norwegian Rescue Service is, it is you alone who have the responsibility for avoiding situations that lead to accidents.@@@@1@25@Uansett hvor godt organisert den norske redningstjenesten er, er det du selv som har ansvaret for ikke å havne i situasjoner hvor det skjer ulykker.@oe@11-1-2009
3051403@unknown@formal@none@1@S@No matter how well prepared the Norwegian rescue teams are, it is your responsibility to do what you can to avoid the need for assistance.@@@@1@25@Uansett hvor godt organisert den norske redningstjenesten er, er det du selv som har ansvaret for ikke å havne i situasjoner hvor det skjer ulykker.@oe@11-1-2009
3051411@unknown@formal@none@1@S@It's easier to act sensible when the forces of nature break loose if you have thought through situations in advance.@@@@1@20@Det er lettere å handle riktig når naturkreftene slipper seg løs, hvis du har tenkt igjennom situasjonen på forhånd.@oe@11-1-2009
3051412@unknown@formal@none@1@S@It is easier to act correctly, when the forces of nature are unleashed, if you have thought through the situation beforehand.@@@@1@21@Det er lettere å handle riktig når naturkreftene slipper seg løs, hvis du har tenkt igjennom situasjonen på forhånd.@oe@11-1-2009
3051413@unknown@formal@none@1@S@It is easier to act sensibly when nature puts you to the test if you are mentally prepared, and the best way to handle danger is to avoid it.@@@@1@29@Det er lettere å handle riktig når naturkreftene slipper seg løs, hvis du har tenkt igjennom situasjonen på forhånd.@oe@11-1-2009
3051421@unknown@formal@none@1@S@The best way to tackle dangers is to learn to avoid them.@@@@1@12@Den beste måten å takle farer på, er å lære seg å unngå dem.@oe@11-1-2009
3051422@unknown@formal@none@1@S@The best way to handle dangerous situations is to learn how to avoid them.@@@@1@14@Den beste måten å takle farer på, er å lære seg å unngå dem.@oe@11-1-2009
3051423@unknown@formal@none@1@S@It is easier to act sensibly when nature puts you to the test if you are mentally prepared, and the best way to handle danger is to avoid it.@@@@1@29@Den beste måten å takle farer på, er å lære seg å unngå dem.@oe@11-1-2009
3051441@unknown@formal@none@1@XP@Main rules for first aid@@@@1@5@Hovedreglene for førstehjelp@oe@11-1-2009
3051442@unknown@formal@none@1@XP@Basic Rules of First Aid@@@@1@5@Hovedreglene for førstehjelp@oe@11-1-2009
3051443@unknown@formal@none@1@XP@Important First Aid Rules@@@@1@4@Hovedreglene for førstehjelp@oe@11-1-2009
3051451@unknown@formal@none@1@S@Of course, the same rules for lifesaving first aid apply in the mountains as elsewhere.@@@@1@15@Det gjelder selvfølgelig de samme prinsipper for livreddende førstehjelp i fjellet som ellers:@oe@11-1-2009
3051452@unknown@formal@none@1@S@Naturally the same principles for life-saving first aid apply in the mountains as anywhere else:@@@@1@15@Det gjelder selvfølgelig de samme prinsipper for livreddende førstehjelp i fjellet som ellers:@oe@11-1-2009
3051453@unknown@formal@none@1@S@The same basic rules of life-saving first aid apply in the mountains as everywhere else:@@@@1@15@Det gjelder selvfølgelig de samme prinsipper for livreddende førstehjelp i fjellet som ellers:@oe@11-1-2009
3051471@unknown@formal@none@1@S@1. Ensure free airways.@@@@1@4@1. Sikre frie luftveier.@oe@11-1-2009
3051472@unknown@formal@none@1@S@1. Free the air passages.@@@@1@5@1. Sikre frie luftveier.@oe@11-1-2009
3051473@unknown@formal@none@1@S@Ensure an open airway.@@@@1@4@1. Sikre frie luftveier.@oe@11-1-2009
3051481@unknown@formal@none@1@S@An unconscious person should be laid in a stable lateral position.@@@@1@11@En bevisstløs person skal legges i stabilt sideleie.@oe@11-1-2009
3051482@unknown@formal@none@1@S@An unconscious person must be placed on his side in a stable position.@@@@1@13@En bevisstløs person skal legges i stabilt sideleie.@oe@11-1-2009
3051483@unknown@formal@none@1@S@If there is no danger of further injury, an unconscious person should be placed on the side in a stable position.@@@@1@21@En bevisstløs person skal legges i stabilt sideleie.@oe@11-1-2009
3051491@unknown@formal@none@1@S@If the patient isn't breathing, you should start mouth-to-mouth resuscitation.@@@@1@10@Hvis pasienten ikke puster, må du sette i gang med munn-til-munn metoden.@oe@11-1-2009
3051492@unknown@formal@none@1@S@If the patient is not breathing, you must begin mouth-to-mouth resuscitation.@@@@1@11@Hvis pasienten ikke puster, må du sette i gang med munn-til-munn metoden.@oe@11-1-2009
3051493@unknown@formal@none@1@S@If the person is not breathing, however, mouth-to-mouth resuscitation is called for; and if he has no pulse, CPR is needed.@@@@1@21@Hvis pasienten ikke puster, må du sette i gang med munn-til-munn metoden.@oe@11-1-2009
3051501@unknown@formal@none@1@S@If the patient has no pulse, in addition you should start chest compression.@@@@1@13@Hvis pasienten ikke har puls må du i tillegg sette i gang med hjertekompresjon.@oe@11-1-2009
3051502@unknown@formal@none@1@S@If the patient does not have a pulse, you must also begin cardiac resuscitation.@@@@1@14@Hvis pasienten ikke har puls må du i tillegg sette i gang med hjertekompresjon.@oe@11-1-2009
3051503@unknown@formal@none@1@S@If the person is not breathing, however, mouth-to-mouth resuscitation is called for; and if he has no pulse, CPR is needed.@@@@1@21@Hvis pasienten ikke har puls må du i tillegg sette i gang med hjertekompresjon.@oe@11-1-2009
3051511@unknown@formal@none@1@S@2. Stop heavy bleeding.@@@@1@4@2. Stans store blødninger.@oe@11-1-2009
3051512@unknown@formal@none@1@S@2. Stop profuse bleeding.@@@@1@4@2. Stans store blødninger.@oe@11-1-2009
3051513@unknown@formal@none@1@S@Control severe bleeding.@@@@1@3@2. Stans store blødninger.@oe@11-1-2009
3051521@unknown@formal@none@1@S@Heavy, lethal bleeding must be stopped as fast as possible.@@@@1@10@Store, livstruende blødninger må stanses så raskt som mulig.@oe@11-1-2009
3051522@unknown@formal@none@1@S@Profuse, life-threatening bleeding must be stopped as soon as possible.@@@@1@10@Store, livstruende blødninger må stanses så raskt som mulig.@oe@11-1-2009
3051523@unknown@formal@none@1@S@Profuse, life-threatening bleeding must be halted as quickly as possible.@@@@1@10@Store, livstruende blødninger må stanses så raskt som mulig.@oe@11-1-2009
3051531@unknown@formal@none@1@S@Use a pressure bandage or a bloodstopper.@@@@1@7@Bruk trykkbandasje eller enkeltmannspakke.@oe@11-1-2009
3051532@unknown@formal@none@1@S@Use a pressure bandage or a tourniquet.@@@@1@7@Bruk trykkbandasje eller enkeltmannspakke.@oe@11-1-2009
3051533@unknown@formal@none@1@S@Use a pressure bandage or compress.@@@@1@6@Bruk trykkbandasje eller enkeltmannspakke.@oe@11-1-2009
3051541@unknown@formal@none@1@S@3. Prevent circulation failure.@@@@1@4@3. Forebygg sirkulasjonssvikt.@oe@11-1-2009
3051542@unknown@formal@none@1@S@3. Prevent loss of circulation.@@@@1@5@3. Forebygg sirkulasjonssvikt.@oe@11-1-2009
3051543@unknown@formal@none@1@S@Prevent shock.@@@@1@2@3. Forebygg sirkulasjonssvikt.@oe@11-1-2009
3051551@unknown@formal@none@1@S@Try to comfort the patient.@@@@1@5@Prøv å berolige pasienten.@oe@11-1-2009
3051552@unknown@formal@none@1@S@Try to keep the patient calm.@@@@1@6@Prøv å berolige pasienten.@oe@11-1-2009
3051553@unknown@formal@none@1@S@Try to calm the victim.@@@@1@5@Prøv å berolige pasienten.@oe@11-1-2009
3051561@unknown@formal@none@1@S@If needed, position him with elevated legs.@@@@1@7@Legg ham eventuelt med beina høyt.@oe@11-1-2009
3051562@unknown@formal@none@1@S@Place him with his feet elevated if need be.@@@@1@9@Legg ham eventuelt med beina høyt.@oe@11-1-2009
3051563@unknown@formal@none@1@S@It may help to elevate the feet.@@@@1@7@Legg ham eventuelt med beina høyt.@oe@11-1-2009
3051571@unknown@formal@none@1@S@Wrap the patient well in warm clothing, a sleeping bag or blankets.@@@@1@12@Pakk pasienten godt inn i varme klær, sovepose eller tepper.@oe@11-1-2009
3051572@unknown@formal@none@1@S@Wrap the patient in warm clothing, a sleeping bag or blankets.@@@@1@11@Pakk pasienten godt inn i varme klær, sovepose eller tepper.@oe@11-1-2009
3051573@unknown@formal@none@1@S@Wrap the person in extra clothing, a sleeping bag, or blankets to prevent chilling.@@@@1@14@Pakk pasienten godt inn i varme klær, sovepose eller tepper.@oe@11-1-2009
3051581@unknown@formal@none@1@S@4. Prevent infection.@@@@1@3@4. Hindre infeksjon.@oe@11-1-2009
3051582@unknown@formal@none@1@S@4. Prevent infection.@@@@1@3@4. Hindre infeksjon.@oe@11-1-2009
3051583@unknown@formal@none@1@S@Prevent infection.@@@@1@2@4. Hindre infeksjon.@oe@11-1-2009
3051591@unknown@formal@none@1@S@Cover open wounds, preferably with sterile compresses.@@@@1@7@Dekk åpne sår, helst med sterile kompresser.@oe@11-1-2009
3051592@unknown@formal@none@1@S@Cover open wounds, preferably with sterile bandages.@@@@1@7@Dekk åpne sår, helst med sterile kompresser.@oe@11-1-2009
3051593@unknown@formal@none@1@S@Cover open wounds, preferably with sterile bandages.@@@@1@7@Dekk åpne sår, helst med sterile kompresser.@oe@11-1-2009
3051601@unknown@formal@none@1@S@Splint or stabilize fractures such that onward transport can be as gentle as possible.@@@@1@14@Spjelk eller stabiliser brudd slik at transporten videre kan skje mest mulig skånsomt.@oe@11-1-2009
3051602@unknown@formal@none@1@S@Splint or stabilize fractures so that transportation of the patient can be done as gently as possible.@@@@1@17@Spjelk eller stabiliser brudd slik at transporten videre kan skje mest mulig skånsomt.@oe@11-1-2009
3051603@unknown@formal@none@1@S@Apply splints or otherwise stabilize fractures to avoid further injury during transportation.@@@@1@12@Spjelk eller stabiliser brudd slik at transporten videre kan skje mest mulig skånsomt.@oe@11-1-2009
3051611@unknown@formal@none@1@XP@5. Transport.@@@@1@2@5. Transport.@oe@11-1-2009
3051612@unknown@formal@none@1@XP@5. Transportation.@@@@1@2@5. Transport.@oe@11-1-2009
3051613@unknown@formal@none@1@XP@Transfer.@@@@1@1@5. Transport.@oe@11-1-2009
3051621@unknown@formal@none@1@S@Call for help, Tel: 112 (police, rescue services) or 113 (doctor, ambulance), for instance from a staffed lodge, and prepare for transport after the patient's condition has stabilized.@@@@1@28@Ring etter hjelp på tlf. 112 (politi, redningstjeneste) eller 113 (lege, ambulanse) for eksempel fra de betjente hyttene, og gjør klar for transport etter at pasientens tilstand er stabilisert.@oe@11-1-2009
3051622@unknown@formal@none@1@S@Call for help at Tel. 112 (police, emergency rescue services) or 113 (doctor, ambulance), using, for example, the staffed lodges, and get ready to evacuate the patient once his condition is stable.@@@@1@32@Ring etter hjelp på tlf. 112 (politi, redningstjeneste) eller 113 (lege, ambulanse) for eksempel fra de betjente hyttene, og gjør klar for transport etter at pasientens tilstand er stabilisert.@oe@11-1-2009
3051623@unknown@formal@none@1@S@Call for help: tel. 112 (police, rescue) or 113 (doctor, ambulance), e.g. from the staffed huts, and prepare for transportation once the victim's condition is stabilized.@@@@1@26@Ring etter hjelp på tlf. 112 (politi, redningstjeneste) eller 113 (lege, ambulanse) for eksempel fra de betjente hyttene, og gjør klar for transport etter at pasientens tilstand er stabilisert.@oe@11-1-2009
3051631@unknown@formal@none@1@S@Remember that you cannot rely on mobile telephone coverage everywhere in the mountains.@@@@1@13@Husk at du ikke kan stole på at mobiltelefoner når fram overalt i fjellet.@oe@11-1-2009
3051632@unknown@formal@none@1@S@Remember that you can't depend on cell phone coverage in all areas of the mountains.@@@@1@15@Husk at du ikke kan stole på at mobiltelefoner når fram overalt i fjellet.@oe@11-1-2009
3051633@unknown@formal@none@1@S@Be aware that cell phones are not always dependable in the mountains.@@@@1@12@Husk at du ikke kan stole på at mobiltelefoner når fram overalt i fjellet.@oe@11-1-2009
3051651@unknown@formal@none@1@XP@Blisters@@@@1@1@Gnagsår@oe@11-1-2009
3051652@unknown@formal@none@1@XP@Blisters@@@@1@1@Gnagsår@oe@11-1-2009
3051653@unknown@formal@none@1@XP@Blisters@@@@1@1@Gnagsår@oe@11-1-2009
3051661@unknown@formal@none@1@S@The hiker's most common affliction is easier to prevent than cure.@@@@1@11@Fjellfolkets vanligste plage er lettere å forebygge enn å reparere.@oe@11-1-2009
3051662@unknown@formal@none@1@S@The mountain hikers' most common affliction is easier to prevent than cure.@@@@1@12@Fjellfolkets vanligste plage er lettere å forebygge enn å reparere.@oe@11-1-2009
3051663@unknown@formal@none@1@S@This most common injury to hikers is easier to prevent than to cure.@@@@1@13@Fjellfolkets vanligste plage er lettere å forebygge enn å reparere.@oe@11-1-2009
3051671@unknown@formal@none@1@S@Blisters most often occur where a boot rubs or presses against the foot, at the heel, instep, or outer sides of the toes.@@@@1@23@Gnagsår oppstår som oftest der støvelen gnisser eller trykker mot foten, på hæl, vrist og yttersiden av tærne.@oe@11-1-2009
3051672@unknown@formal@none@1@S@Blisters usually occur where the boot chafes against the foot, on the heel, arch and underside of the toes.@@@@1@19@Gnagsår oppstår som oftest der støvelen gnisser eller trykker mot foten, på hæl, vrist og yttersiden av tærne.@oe@11-1-2009
3051673@unknown@formal@none@1@S@Blisters usually occur where the boot grinds or presses against the foot, on the heel, the instep, or the outside of the toes.@@@@1@23@Gnagsår oppstår som oftest der støvelen gnisser eller trykker mot foten, på hæl, vrist og yttersiden av tærne.@oe@11-1-2009
3051681@unknown@formal@none@1@S@Places that redden due to rubbing should be covered with broad adhesive plaster bandages, athletic tape or blister block bandages.@@@@1@20@Steder som begynner å bli røde på grunn av gnisninger, bør dekkes med et bredt heftplaster, sportstape eller spesiallaget gnagsårplaster.@oe@11-1-2009
3051682@unknown@formal@none@1@S@Places that begin to become red because of chafing should be covered with a wide adhesive bandage, sports tape or specially made blister bandages.@@@@1@24@Steder som begynner å bli røde på grunn av gnisninger, bør dekkes med et bredt heftplaster, sportstape eller spesiallaget gnagsårplaster.@oe@11-1-2009
3051683@unknown@formal@none@1@S@Spots that turn red due to friction should be covered with a suitable tape or moleskin.@@@@1@16@Steder som begynner å bli røde på grunn av gnisninger, bør dekkes med et bredt heftplaster, sportstape eller spesiallaget gnagsårplaster.@oe@11-1-2009
3051691@unknown@formal@none@1@S@Places exposed to pressure should be padded to distribute the pressure.@@@@1@11@Steder som er utsatt for trykk, bør polstres slik at trykket blir fordelt.@oe@11-1-2009
3051692@unknown@formal@none@1@S@Places exposed to pressure should be padded so that the pressure is evenly distributed.@@@@1@14@Steder som er utsatt for trykk, bør polstres slik at trykket blir fordelt.@oe@11-1-2009
3051693@unknown@formal@none@1@S@Spots that are continually under pressure should be padded to relieve the pressure.@@@@1@13@Steder som er utsatt for trykk, bør polstres slik at trykket blir fordelt.@oe@11-1-2009
3051701@unknown@formal@none@1@S@If you know that you easily get blisters or if you have boots that irritate particular parts of your feet, it's just as good to plaster affected areas before you start walking.@@@@1@32@Vet du at du har lett for å få gnagsår, eller har støvler som irriterer spesielle deler av foten, er det like godt å plastre utsatte områder før du begynner å gå.@oe@11-1-2009
3051702@unknown@formal@none@1@S@If you know that you blister easily, or have boots that irritate certain parts of your feet, it is just as well to bandage exposed areas before you set out on the hike.@@@@1@33@Vet du at du har lett for å få gnagsår, eller har støvler som irriterer spesielle deler av foten, er det like godt å plastre utsatte områder før du begynner å gå.@oe@11-1-2009
3051703@unknown@formal@none@1@S@If you know that you are susceptible to blisters or have boots that irritate your feet in spots, you may as well bandage these spots before you start walking.@@@@1@29@Vet du at du har lett for å få gnagsår, eller har støvler som irriterer spesielle deler av foten, er det like godt å plastre utsatte områder før du begynner å gå.@oe@11-1-2009
3051711@unknown@formal@none@1@S@If you have new boots that aren't decently broken in, you should be especially watchful to prevent blistering.@@@@1@18@Har du nye støvler som ikke er skikkelig inngått, bør du være spesielt på vakt mot gnagsår.@oe@11-1-2009
3051712@unknown@formal@none@1@S@If you have new boots that have not been broken in well, you should be particularly watchful for signs of blisters.@@@@1@21@Har du nye støvler som ikke er skikkelig inngått, bør du være spesielt på vakt mot gnagsår.@oe@11-1-2009
3051713@unknown@formal@none@1@S@If your boots are new, you need to be especially alert to blistering.@@@@1@13@Har du nye støvler som ikke er skikkelig inngått, bør du være spesielt på vakt mot gnagsår.@oe@11-1-2009
3051721@unknown@formal@none@1@S@If a blister has developed to a water blister, you can puncture or clip a hole in the blister with a sterilized knife, needle or scissors.@@@@1@26@Har du allerede fått gnagsår med vannblemme, kan du stikke eller klippe hull på blemma med en sterilisert kniv, nål eller saks.@oe@11-1-2009
3051722@unknown@formal@none@1@S@If you already have a pus-filled blister, you can pierce it or cut a hole in the blister with a sterilized knife, needle or scissors.@@@@1@25@Har du allerede fått gnagsår med vannblemme, kan du stikke eller klippe hull på blemma med en sterilisert kniv, nål eller saks.@oe@11-1-2009
3051723@unknown@formal@none@1@S@Once you get a fluid-filled blister, you can drain it by puncturing it with a sterilized knife, needle, or scissors.@@@@1@20@Har du allerede fått gnagsår med vannblemme, kan du stikke eller klippe hull på blemma med en sterilisert kniv, nål eller saks.@oe@11-1-2009
3051731@unknown@formal@none@1@S@Thereafter, cut a compress or bit of foam rubber so it lies around the wound and there's no direct pressure that irritates further when you walk onward.@@@@1@27@Deretter klipper du til en kompress eller skumgummibit slik at den ligger rundt såret og du ikke får noen direkte belastning som irriterer ytterligere når du skal gå videre.@oe@11-1-2009
3051732@unknown@formal@none@1@S@Next you need to cut a bandage or piece of foam rubber and place it so that it covers the wound and you will not have any direct pressure that might further irritate it when you continue hiking.@@@@1@38@Deretter klipper du til en kompress eller skumgummibit slik at den ligger rundt såret og du ikke får noen direkte belastning som irriterer ytterligere når du skal gå videre.@oe@11-1-2009
3051733@unknown@formal@none@1@S@Then you cut a compress or pad to fit around it, so you avoid additional pressure on it when you start walking again.@@@@1@23@Deretter klipper du til en kompress eller skumgummibit slik at den ligger rundt såret og du ikke får noen direkte belastning som irriterer ytterligere når du skal gå videre.@oe@11-1-2009
3060011@unknown@formal@none@1@S@Hike guide@@@@1@2@Turguide@oe@11-1-2009
3060012@unknown@formal@none@1@XP@Touring guide@@@@1@2@Turguide@oe@11-1-2009
3060013@unknown@formal@none@1@XP@Tour Guide@@@@1@2@Turguide@oe@11-1-2009
3060021@unknown@formal@none@1@S@Preikestolen@@@@1@1@Preikestolen@oe@11-1-2009
3060022@unknown@formal@none@1@XP@Preikestolen@@@@1@1@Preikestolen@oe@11-1-2009
3060023@unknown@formal@none@1@XP@Pulpit Rock@@@@1@2@Preikestolen@oe@11-1-2009
3060041@unknown@formal@none@1@S@Foreword@@@@1@1@Forord@oe@11-1-2009
3060042@unknown@formal@none@1@XP@Foreword@@@@1@1@Forord@oe@11-1-2009
3060043@unknown@formal@none@1@XP@Foreword@@@@1@1@Forord@oe@11-1-2009
3060061@unknown@formal@none@1@S@Gaz de France and Stavanger Turistforening are pleased that together we can offer this Guide for tours to Preikestolen.@@@@1@19@Gaz de France og Stavanger Turistforening er svært glade for at vi sammen kan tilby denne guiden for turen til Preikestolen.@oe@11-1-2009
3060062@unknown@formal@none@1@S@Gaz de France and Stavanger Tourist Association are very happy to be able to provide this guide for the trip to Preikestolen.@@@@1@22@Gaz de France og Stavanger Turistforening er svært glade for at vi sammen kan tilby denne guiden for turen til Preikestolen.@oe@11-1-2009
3060063@unknown@formal@none@1@S@It is with great pleasure that Gaz de France and the Stavanger Tourist Association offer you this guide for the hike to the top of Pulpit Rock (Preikestolen).@@@@1@28@Gaz de France og Stavanger Turistforening er svært glade for at vi sammen kan tilby denne guiden for turen til Preikestolen.@oe@11-1-2009
3060071@unknown@formal@none@1@S@As a foreign company in Norway, Gaz de France is particularly pleased that the Guide has been published in several languages, including French.@@@@1@23@Som et utenlandsk selskap i Norge er Gaz de France spesielt fornøyd med at det har lykkes å gi ut guiden på flere språk, blant annet fransk.@oe@11-1-2009
3060072@unknown@formal@none@1@S@As a foreign company in Norway, Gaz de France is especially pleased that they have succeeded in publishing this guide in several languages, including French.@@@@1@25@Som et utenlandsk selskap i Norge er Gaz de France spesielt fornøyd med at det har lykkes å gi ut guiden på flere språk, blant annet fransk.@oe@11-1-2009
3060073@unknown@formal@none@1@S@As a foreign company in Norway, Gaz de France is particularly pleased that it has been possible to publish this guide in several languages, including French.@@@@1@26@Som et utenlandsk selskap i Norge er Gaz de France spesielt fornøyd med at det har lykkes å gi ut guiden på flere språk, blant annet fransk.@oe@11-1-2009
3060091@unknown@formal@none@1@S@The publication represents the first visible result of the cooperation that in October 2003 was established between Den Norske Turistforening (DNT), the Gaz de France Foundation, and the French Hiking Federation (FFRP).@@@@1@32@Utgivelsen representerer det første synlige resultatet av samarbeidet som i oktober 2003 ble etablert mellom Den Norske Turistforening (DNT), Gaz de France's samfunnsnyttige stiftelse og den franske vandrerorganisasjonen FFRP.@oe@11-1-2009
3060092@unknown@formal@none@1@S@The publication is the first tangible result of the collaboration that was established in October 2003 between The Norwegian Mountain Touring Association (DNT), Gaz de France's foundation serving the public and the French touring organization FFRP.@@@@1@36@Utgivelsen representerer det første synlige resultatet av samarbeidet som i oktober 2003 ble etablert mellom Den Norske Turistforening (DNT), Gaz de France's samfunnsnyttige stiftelse og den franske vandrerorganisasjonen FFRP.@oe@11-1-2009
3060093@unknown@formal@none@1@S@This publication is the first tangible result of the collaboration established in October 2003 between the Norwegian Mountain Touring Association (DNT), the Gaz de France Foundation and the French touring association, FFRP (La Federation Francaise de la Randonnée Pédestre).@@@@1@39@Utgivelsen representerer det første synlige resultatet av samarbeidet som i oktober 2003 ble etablert mellom Den Norske Turistforening (DNT), Gaz de France's samfunnsnyttige stiftelse og den franske vandrerorganisasjonen FFRP.@oe@11-1-2009
3060111@unknown@formal@none@1@S@We hope and believe that this Guide will make the splendid tour to Preikestolen even more interesting.@@@@1@17@Vi håper og tror at denne turguiden vil gjøre den storslåtte turen til Preikestolen enda mer innholdsrik.@oe@11-1-2009
3060112@unknown@formal@none@1@S@We hope and believe that this tour guide will make the magnificent trip to Preikestolen even more meaningful.@@@@1@18@Vi håper og tror at denne turguiden vil gjøre den storslåtte turen til Preikestolen enda mer innholdsrik.@oe@11-1-2009
3060113@unknown@formal@none@1@S@We hope and believe that this tour guide will make the scenic hike to Pulpit Rock even more enjoyable.@@@@1@19@Vi håper og tror at denne turguiden vil gjøre den storslåtte turen til Preikestolen enda mer innholdsrik.@oe@11-1-2009
3060131@unknown@formal@none@1@XP@Bonne randonnée!@@@@1@2@Bonne randonnee!@oe@11-1-2009
3060132@unknown@formal@none@1@XP@Bonne randonnée!@@@@1@2@Bonne randonnee!@oe@11-1-2009
3060133@unknown@formal@none@1@XP@Bonne randonnée!@@@@1@2@Bonne randonnee!@oe@11-1-2009
3060141@unknown@formal@none@1@S@Happy hiking!@@@@1@2@God tur!@oe@11-1-2009
3060142@unknown@formal@none@1@XP@Enjoy your excursion!@@@@1@3@God tur!@oe@11-1-2009
3060143@unknown@formal@none@1@XP@Pleasant hiking!@@@@1@2@God tur!@oe@11-1-2009
3060161@unknown@formal@none@1@S@Welcome to Norway's most colorful hike destination!@@@@1@7@Velkommen til Norges mest fargerike turmål!@oe@11-1-2009
3060162@unknown@formal@none@1@XP@Welcome to Norway's most colorful hiking destination!@@@@1@7@Velkommen til Norges mest fargerike turmål!@oe@11-1-2009
3060163@unknown@formal@none@1@XP@Welcome to Norway's best-known tourist attraction!@@@@1@6@Velkommen til Norges mest fargerike turmål!@oe@11-1-2009
3060171@unknown@formal@none@1@S@Each year, about 100,000 people visit Preikestolen.@@@@1@7@Hvert år besøker omtrent 100.000 mennesker Preikestolen.@oe@11-1-2009
3060172@unknown@formal@none@1@S@Each year, about 100,000 people visit Preikestolen.@@@@1@7@Hvert år besøker omtrent 100.000 mennesker Preikestolen.@oe@11-1-2009
3060173@unknown@formal@none@1@S@Every year about 100,000 people visit Pulpit Rock.@@@@1@8@Hvert år besøker omtrent 100.000 mennesker Preikestolen.@oe@11-1-2009
3060181@unknown@formal@none@1@S@The map of the world hanging at Preikestolhytta shows that people from all parts of the globe come to experience this spectacular mountain formation.@@@@1@24@Verdenskartet som henger på Preikestolhytta viser at folk fra alle deler av kloden kommer for å oppleve denne spektakulære fjellformasjonen.@oe@11-1-2009
3060182@unknown@formal@none@1@S@The map of the world that hangs on the wall at Preikstolhytta shows that people from all parts of the globe come to experience this spectacular mountain formation.@@@@1@28@Verdenskartet som henger på Preikestolhytta viser at folk fra alle deler av kloden kommer for å oppleve denne spektakulære fjellformasjonen.@oe@11-1-2009
3060183@unknown@formal@none@1@S@The map of the world that hangs in the Pulpit Rock Cabin shows that people from all over the world come here to experience this spectacular rock formation.@@@@1@28@Verdenskartet som henger på Preikestolhytta viser at folk fra alle deler av kloden kommer for å oppleve denne spektakulære fjellformasjonen.@oe@11-1-2009
3060191@unknown@formal@none@1@S@Many guests place pins at their home towns.@@@@1@8@Mange av gjestene plasserer en knappenål på sitt hjemsted.@oe@11-1-2009
3060192@unknown@formal@none@1@S@Many of the guests place a pin on the spot where they come from.@@@@1@14@Mange av gjestene plasserer en knappenål på sitt hjemsted.@oe@11-1-2009
3060193@unknown@formal@none@1@S@Many of the guests put a pin on their hometown.@@@@1@10@Mange av gjestene plasserer en knappenål på sitt hjemsted.@oe@11-1-2009
3060201@unknown@formal@none@1@S@Every year, Europe is covered by pinheads, but otherwise, the map shows a colorful community.@@@@1@15@Hvert år er Europa dekket av knappenålshoder, men ellers viser kartet et fargerikt fellesskap.@oe@11-1-2009
3060202@unknown@formal@none@1@S@Each year, Europe is covered with pinheads, but in addition, the map reveals a colorful community of fellow hikers.@@@@1@19@Hvert år er Europa dekket av knappenålshoder, men ellers viser kartet et fargerikt fellesskap.@oe@11-1-2009
3060203@unknown@formal@none@1@S@Every year, Europe is covered with pins, but the map shows visitors also come from much further afield.@@@@1@18@Hvert år er Europa dekket av knappenålshoder, men ellers viser kartet et fargerikt fellesskap.@oe@11-1-2009
3060211@unknown@formal@none@1@S@Australia, South Africa, Uruguay, China, New Zealand, Mongolia, Kenya, Nepal, Canada, Saudi Arabia, and a long list of other countries have been represented.@@@@1@23@Australia, Sør-Afrika, Uruguay, Kina, New Zealand, Mongolia, Kenya, Nepal, Canada, Saudi-Arabia og en lang rekke andre land har vært representerte.@oe@11-1-2009
3060212@unknown@formal@none@1@S@Australia, South Africa, Uruguay, China, New Zealand, Mongolia, Kenya, Nepal, Canada, Saudi Arabia and a large number of other countries have been represented.@@@@1@23@Australia, Sør-Afrika, Uruguay, Kina, New Zealand, Mongolia, Kenya, Nepal, Canada, Saudi-Arabia og en lang rekke andre land har vært representerte.@oe@11-1-2009
3060213@unknown@formal@none@1@S@Australia, South Africa, Uruguay, China, New Zealand, Mongolia, Kenya, Nepal, Canada, Saudi Arabia and a long list of other countries have been represented in this way.@@@@1@26@Australia, Sør-Afrika, Uruguay, Kina, New Zealand, Mongolia, Kenya, Nepal, Canada, Saudi-Arabia og en lang rekke andre land har vært representerte.@oe@11-1-2009
3060221@unknown@formal@none@1@S@And in the lodge register, many say that they literally experience the tour to Preikestolen as the high point of their visit to Norway.@@@@1@24@Og i hytteboka forteller mange at de bokstavlig talt opplever turen til Preikestolen som høydepunktet på sitt norgesbesøk.@oe@11-1-2009
3060222@unknown@formal@none@1@S@And in the cabin's guestbook, many write that they experience the trip to Preikestolen literally as the high point of their visit to Norway.@@@@1@24@Og i hytteboka forteller mange at de bokstavlig talt opplever turen til Preikestolen som høydepunktet på sitt norgesbesøk.@oe@11-1-2009
3060223@unknown@formal@none@1@S@In the cabin guest book, many people write that they found the hike to Pulpit Rock to be the high point of their visit to Norway in more ways than one.@@@@1@31@Og i hytteboka forteller mange at de bokstavlig talt opplever turen til Preikestolen som høydepunktet på sitt norgesbesøk.@oe@11-1-2009
3060241@unknown@formal@none@1@S@The hike starts at Preikestolhytta@@@@1@5@Turen starter ved Preikestolhytta@oe@11-1-2009
3060242@unknown@formal@none@1@XP@The trip begins at the Preikestol lodge.@@@@1@7@Turen starter ved Preikestolhytta@oe@11-1-2009
3060243@unknown@formal@none@1@XP@The hike begins at the Pulpit Rock Cabin@@@@1@8@Turen starter ved Preikestolhytta@oe@11-1-2009
3060251@unknown@formal@none@1@S@The hiking trail to Preikestolen itself starts at Preikestolhytta.@@@@1@9@Turløypen til selve Preikestolen starter ved Preikestolhytta.@oe@11-1-2009
3060252@unknown@formal@none@1@S@The trail to Preikestolen itself begins at the Preikestol cabin.@@@@1@10@Turløypen til selve Preikestolen starter ved Preikestolhytta.@oe@11-1-2009
3060253@unknown@formal@none@1@S@The trail to Pulpit Rock begins at the Pulpit Rock Cabin (Preikestolhytta), which is well prepared to welcome the many visitors of all ages who want to hike to the summit of this mighty rock formation.@@@@1@36@Turløypen til selve Preikestolen starter ved Preikestolhytta.@oe@11-1-2009
3060261@unknown@formal@none@1@S@Here arrangements have been made to receive the many small and adult hikers who want to take the trip out to the mighty mountain formation.@@@@1@25@Her er tilrettelagt for å ta imot de mange små og store fjellvandrerne som ønsker å ta turen ut til den mektige fjellformasjonen.@oe@11-1-2009
3060262@unknown@formal@none@1@S@Everything is organized to be able to accommodate the many hikers, young and old, who want to take the trip out to this majestic mountain formation.@@@@1@26@Her er tilrettelagt for å ta imot de mange små og store fjellvandrerne som ønsker å ta turen ut til den mektige fjellformasjonen.@oe@11-1-2009
3060263@unknown@formal@none@1@S@The trail to Pulpit Rock begins at the Pulpit Rock Cabin (Preikestolhytta), which is well prepared to welcome the many visitors of all ages who want to hike to the summit of this mighty rock formation.@@@@1@36@Her er tilrettelagt for å ta imot de mange små og store fjellvandrerne som ønsker å ta turen ut til den mektige fjellformasjonen.@oe@11-1-2009
3060281@unknown@formal@none@1@S@400 parking places.@@@@1@3@400 parkeringsplasser.@oe@11-1-2009
3060282@unknown@formal@none@1@XP@400 parking spots.@@@@1@3@400 parkeringsplasser.@oe@11-1-2009
3060283@unknown@formal@none@1@S@Parking lot with 400 spaces.@@@@1@5@400 parkeringsplasser.@oe@11-1-2009
3060291@unknown@formal@none@1@S@Fees@@@@1@1@Avgift@oe@11-1-2009
3060292@unknown@formal@none@1@XP@Fee@@@@1@1@Avgift@oe@11-1-2009
3060293@unknown@formal@none@1@S@Parking fee.@@@@1@2@Avgift@oe@11-1-2009
3060311@unknown@formal@none@1@S@In the summer season, there are busses to and from Tau and Jørpeland several times a day.@@@@1@17@I sommersesongen buss til og fra Tau og Jørpeland flere ganger om dagen.@oe@11-1-2009
3060312@unknown@formal@none@1@XP@During the summer season, buses run to and from Tau and Jørpeland several times per day.@@@@1@16@I sommersesongen buss til og fra Tau og Jørpeland flere ganger om dagen.@oe@11-1-2009
3060313@unknown@formal@none@1@S@During the summer season, a bus runs to and from Tau and Jørpeland several times daily.@@@@1@16@I sommersesongen buss til og fra Tau og Jørpeland flere ganger om dagen.@oe@11-1-2009
3060321@unknown@formal@none@1@S@Schedule information: Østerhus bilruter, Tel: 51 74 02 40@@@@1@9@Ruteopplysninger: Østerhus bilruter, telefon 51 74 02 40@oe@11-1-2009
3060322@unknown@formal@none@1@XP@Route information: Østerhus bilruter, telephone 51 74 02 40@@@@1@9@Ruteopplysninger: Østerhus bilruter, telefon 51 74 02 40@oe@11-1-2009
3060323@unknown@formal@none@1@S@Information on bus schedules can be obtained from Østerhus bilruter, tel.: +47 51 74 02 40.@@@@1@16@Ruteopplysninger: Østerhus bilruter, telefon 51 74 02 40@oe@11-1-2009
3060341@unknown@formal@none@1@S@Jørpeland taxi, Tel: 51 74 71 86@@@@1@7@Jørpeland taxi, telefon 51 74 71 86@oe@11-1-2009
3060342@unknown@formal@none@1@XP@Jørpeland taxi, telephone 51 74 71 86@@@@1@7@Jørpeland taxi, telefon 51 74 71 86@oe@11-1-2009
3060343@unknown@formal@none@1@XP@Jørpeland taxi, tel.: +47 51 74 71 86@@@@1@8@Jørpeland taxi, telefon 51 74 71 86@oe@11-1-2009
3060361@unknown@formal@none@1@S@Preikestolen@@@@1@1@Preikestolhytta@oe@11-1-2009
3060362@unknown@formal@none@1@XP@The Preikestol Cabin@@@@1@3@Preikestolhytta@oe@11-1-2009
3060363@unknown@formal@none@1@XP@The Pulpit Rock Cabin@@@@1@4@Preikestolhytta@oe@11-1-2009
3060381@unknown@formal@none@1@S@Open in the summer season@@@@1@5@Åpent i sommersesongen@oe@11-1-2009
3060382@unknown@formal@none@1@XP@Open during the summer season.@@@@1@5@Åpent i sommersesongen@oe@11-1-2009
3060383@unknown@formal@none@1@XP@Open during the summer season@@@@1@5@Åpent i sommersesongen@oe@11-1-2009
3060401@unknown@formal@none@1@S@Open in the summer season@@@@1@5@Åpen i sommersesongen@oe@11-1-2009
3060402@unknown@formal@none@1@XP@Open during the summer season@@@@1@5@Åpen i sommersesongen@oe@11-1-2009
3060403@unknown@formal@none@1@XP@Open during the summer season@@@@1@5@Åpen i sommersesongen@oe@11-1-2009
3060411@unknown@formal@none@1@S@Sale of soft drinks, ice cream, film, jogging shoes, souvenirs, postcards, Preikestol diplomas, maps, guides@@@@1@15@Salg av mineralvann, is, film, joggesko, souvenirer, post kort, Preikestoldiplom, kart, håndbøker@oe@11-1-2009
3060412@unknown@formal@none@1@XP@Soft drinks, ice cream, films, sneakers, souvenirs, postcards, Preikestol certificates, maps, handbooks for sale.@@@@1@14@Salg av mineralvann, is, film, joggesko, souvenirer, post kort, Preikestoldiplom, kart, håndbøker@oe@11-1-2009
3060413@unknown@formal@none@1@XP@Sale of soft drinks, ice cream, film, running shoes, souvenirs, post cards, the Pulpit Rock diploma, maps, handbooks,@@@@1@18@Salg av mineralvann, is, film, joggesko, souvenirer, post kort, Preikestoldiplom, kart, håndbøker@oe@11-1-2009
3060431@unknown@formal@none@1@S@Preikestolhytta: www.preikestolhytta.no@@@@1@2@Preikestolhytta: www.preikestolhytta.no@oe@11-1-2009
3060432@unknown@formal@none@1@XP@Preikestolhytta: www.preikestolhytta.no@@@@1@2@Preikestolhytta: www.preikestolhytta.no@oe@11-1-2009
3060433@unknown@formal@none@1@XP@The Pulpit Rock Cabin: www.preikestolhytta.no@@@@1@5@Preikestolhytta: www.preikestolhytta.no@oe@11-1-2009
3060441@unknown@formal@none@1@S@Preikestolhytta\senter.vg@@@@1@1@Preikestolhytta\senter.vg@oe@11-1-2009
3060442@unknown@formal@none@1@XP@Preikestolhytta\senter.vg@@@@1@1@Preikestolhytta\senter.vg@oe@11-1-2009
3060443@unknown@formal@none@1@XP@Preikestolhytta\senter.vg@@@@1@1@Preikestolhytta\senter.vg@oe@11-1-2009
3060451@unknown@formal@none@1@S@Tel: 97165551@@@@1@2@Telefon 97165551@oe@11-1-2009
3060452@unknown@formal@none@1@XP@Telephone 97165551@@@@1@2@Telefon 97165551@oe@11-1-2009
3060453@unknown@formal@none@1@XP@Tel.: 971 65 551@@@@1@4@Telefon 97165551@oe@11-1-2009
3060461@unknown@formal@none@1@S@Lodgings@@@@1@1@Overnatting@oe@11-1-2009
3060462@unknown@formal@none@1@XP@Overnight accommodations@@@@1@2@Overnatting@oe@11-1-2009
3060463@unknown@formal@none@1@XP@Overnight accommodations: Open from mid-May to mid-September.@@@@1@7@Overnatting@oe@11-1-2009
3060471@unknown@formal@none@1@S@Open mid May - mid September@@@@1@6@Åpen medio mai - medio september@oe@11-1-2009
3060472@unknown@formal@none@1@XP@Open mid-May - mid-September@@@@1@4@Åpen medio mai - medio september@oe@11-1-2009
3060473@unknown@formal@none@1@XP@Overnight accommodations: Open from mid-May to mid-September.@@@@1@7@Åpen medio mai - medio september@oe@11-1-2009
3060481@unknown@formal@none@1@S@Discount for members of Turistforening or Vandrerhjem@@@@1@7@Rabatt for medlemmer av turistforening eller Vandrerhjem@oe@11-1-2009
3060482@unknown@formal@none@1@XP@Discounts for members of the tourist association or Youth hostels.@@@@1@10@Rabatt for medlemmer av turistforening eller Vandrerhjem@oe@11-1-2009
3060483@unknown@formal@none@1@XP@Discount for members of Tourist Associations or Youth Hostels@@@@1@9@Rabatt for medlemmer av turistforening eller Vandrerhjem@oe@11-1-2009
3060501@unknown@formal@none@1@S@Breakfast from 08:00 - 10:00 a.m.@@@@1@6@Frokost kl. 0800 - 1000@oe@11-1-2009
3060502@unknown@formal@none@1@XP@Breakfast 0800 - 1000@@@@1@4@Frokost kl. 0800 - 1000@oe@11-1-2009
3060503@unknown@formal@none@1@XP@Breakfast: 0800 - 1000@@@@1@4@Frokost kl. 0800 - 1000@oe@11-1-2009
3060511@unknown@formal@none@1@S@Lunch dishes/Snacks: from 12:00 - 16:00 and from 20:00 - 21:00@@@@1@11@Lunsjretter/Småretter: kl. 12 - 16 og kl. 20 - 21@oe@11-1-2009
3060512@unknown@formal@none@1@XP@Luncheon dishes/light meals: 12:00 - 16:00 and 20:00 - 21:00@@@@1@10@Lunsjretter/Småretter: kl. 12 - 16 og kl. 20 - 21@oe@11-1-2009
3060513@unknown@formal@none@1@XP@Lunch/snacks: 1200 - 1600 and 2000 - 2100@@@@1@8@Lunsjretter/Småretter: kl. 12 - 16 og kl. 20 - 21@oe@11-1-2009
3060521@unknown@formal@none@1@S@Dinner service: from 16:00 - 20:00@@@@1@6@Middagsretter: kl. 16 - 20@oe@11-1-2009
3060522@unknown@formal@none@1@XP@Dinner: 16:00 - 20:00@@@@1@4@Middagsretter: kl. 16 - 20@oe@11-1-2009
3060523@unknown@formal@none@1@XP@Dinner: 1600-2000@@@@1@2@Middagsretter: kl. 16 - 20@oe@11-1-2009
3060531@unknown@formal@none@1@S@beer and wine licensed@@@@1@4@Øl- og vinrett@oe@11-1-2009
3060532@unknown@formal@none@1@XP@Licensed for beer and wine.@@@@1@5@Øl- og vinrett@oe@11-1-2009
3060533@unknown@formal@none@1@XP@Licensed for beer and wine@@@@1@5@Øl- og vinrett@oe@11-1-2009
3060551@unknown@formal@none@1@S@Rentals@@@@1@1@Utleie@oe@11-1-2009
3060552@unknown@formal@none@1@XP@Rentals@@@@1@1@Utleie@oe@11-1-2009
3060553@unknown@formal@none@1@XP@Rentals@@@@1@1@Utleie@oe@11-1-2009
3060571@unknown@formal@none@1@S@fishing gear rentals@@@@1@3@Utleie av fiskeutstyr@oe@11-1-2009
3060572@unknown@formal@none@1@XP@Rental of fishing equipment@@@@1@4@Utleie av fiskeutstyr@oe@11-1-2009
3060573@unknown@formal@none@1@XP@Rental of fishing tackle@@@@1@4@Utleie av fiskeutstyr@oe@11-1-2009
3060581@unknown@formal@none@1@S@Trout in Refsvatn@@@@1@3@Aure i Refsvatn@oe@11-1-2009
3060582@unknown@formal@none@1@XP@Brown trout in Refsvatn@@@@1@4@Aure i Refsvatn@oe@11-1-2009
3060583@unknown@formal@none@1@XP@Trout in Lake Refsvatnet@@@@1@4@Aure i Refsvatn@oe@11-1-2009
3060591@unknown@formal@none@1@S@Open rod fishing in the northern end of the lake@@@@1@10@Fritt stangfiske i nordre del av vannet@oe@11-1-2009
3060592@unknown@formal@none@1@XP@Free rod-fishing in the northern portion of the lake@@@@1@9@Fritt stangfiske i nordre del av vannet@oe@11-1-2009
3060593@unknown@formal@none@1@XP@Free angling in the northern end of the lake@@@@1@9@Fritt stangfiske i nordre del av vannet@oe@11-1-2009
3060611@unknown@formal@none@1@S@Family-friendly sandy beach just below Preikestolhytta@@@@1@6@Familievennlig sandstrand like nedenfor Preikestolhytta@oe@11-1-2009
3060612@unknown@formal@none@1@XP@Sandy beach suitable for families just below Prekestol Lodge@@@@1@9@Familievennlig sandstrand like nedenfor Preikestolhytta@oe@11-1-2009
3060613@unknown@formal@none@1@XP@Family-friendly sand beach just below the Pulpit Rock Cabin@@@@1@9@Familievennlig sandstrand like nedenfor Preikestolhytta@oe@11-1-2009
3060631@unknown@formal@none@1@S@Preikestolhytta was built at the Vatne mountain farm@@@@1@8@Preikestolhytta ble bygget på fjellgarden Vatne@oe@11-1-2009
3060632@unknown@formal@none@1@XP@Preikestolhytta was built on the Vatne mountain farm@@@@1@8@Preikestolhytta ble bygget på fjellgarden Vatne@oe@11-1-2009
3060633@unknown@formal@none@1@XP@The Pulpit Rock Cabin was built at the Vatne mountain farm@@@@1@11@Preikestolhytta ble bygget på fjellgarden Vatne@oe@11-1-2009
3060641@unknown@formal@none@1@S@Around 1900, the first tourists made their way up to Preikestolen.@@@@1@11@Rundt 1900 fant de første turistene veien opp til Preikestolen.@oe@11-1-2009
3060642@unknown@formal@none@1@S@Around 1900, the first tourists found their way up to Preikestolen.@@@@1@11@Rundt 1900 fant de første turistene veien opp til Preikestolen.@oe@11-1-2009
3060643@unknown@formal@none@1@S@Around 1900, the first tourists found their way up to Pulpit Rock.@@@@1@12@Rundt 1900 fant de første turistene veien opp til Preikestolen.@oe@11-1-2009
3060651@unknown@formal@none@1@S@Most needed lodgings to complete the tour, and in 1920 Stavanger Turistforening (STF) had 3 rooms fitted out for tourists at the roadless Vatne mountain farm.@@@@1@26@De fleste måtte ha en overnatting for å kunne gjennomføre turen og i 1920 fikk Stavanger Turistforening (STF) innredet 3 rom for turister på den vegløse fjellgarden Vatne.@oe@11-1-2009
3060652@unknown@formal@none@1@S@Most of them needed to spend the night in order to be able to complete the trip, and in 1920 Stavanger Touring Association (STF) furnished three rooms for tourists at the roadless Vatne mountain farm.@@@@1@35@De fleste måtte ha en overnatting for å kunne gjennomføre turen og i 1920 fikk Stavanger Turistforening (STF) innredet 3 rom for turister på den vegløse fjellgarden Vatne.@oe@11-1-2009
3060653@unknown@formal@none@1@S@Most of them had to spend a night there in order to complete the trip and in 1920 the Stavanger Tourist Association (STF) furnished 3 rooms for tourists at the roadless Vatne mountain farm.@@@@1@34@De fleste måtte ha en overnatting for å kunne gjennomføre turen og i 1920 fikk Stavanger Turistforening (STF) innredet 3 rom for turister på den vegløse fjellgarden Vatne.@oe@11-1-2009
3060661@unknown@formal@none@1@S@In 1925, a tourist station also was set up at the Torsnes farm at Refsvatnet.@@@@1@15@I 1925 ble det opprettet turiststasjon også på garden Torsnes her inne ved Refsvatnet.@oe@11-1-2009
3060662@unknown@formal@none@1@S@In 1925, a tourist facility was also established here at the Torsnes farm by Refsvatn.@@@@1@15@I 1925 ble det opprettet turiststasjon også på garden Torsnes her inne ved Refsvatnet.@oe@11-1-2009
3060663@unknown@formal@none@1@S@In 1925, a tourist centre was also established at the Torsnes farm beside Lake Refsvatnet.@@@@1@15@I 1925 ble det opprettet turiststasjon også på garden Torsnes her inne ved Refsvatnet.@oe@11-1-2009
3060681@unknown@formal@none@1@S@The stream of tourists gradually increased, and especially in springtime, Vatne and Torsnes could be overcrowded with people on their way to Preikestolen.@@@@1@23@Strømmen av turister økte gradvis og særlig om våren kunne Vatne og Torsnes være overfylt av folk som skulle til Preikestolen.@oe@11-1-2009
3060682@unknown@formal@none@1@S@The flow of tourists increased steadily and particularly in the springtime Vatne and Torsnes were overcrowded with people on their way to Preikestolen.@@@@1@23@Strømmen av turister økte gradvis og særlig om våren kunne Vatne og Torsnes være overfylt av folk som skulle til Preikestolen.@oe@11-1-2009
3060683@unknown@formal@none@1@S@The stream of tourists gradually increased and, especially in the springtime, Vatne and Torsnes could be jam-packed with hikers making for the top of Pulpit Rock.@@@@1@26@Strømmen av turister økte gradvis og særlig om våren kunne Vatne og Torsnes være overfylt av folk som skulle til Preikestolen.@oe@11-1-2009
3060691@unknown@formal@none@1@S@As early as the 1920s, more than 100 guest nights were reported at Torsnes.@@@@1@14@Allerede i 1920-årene rapporteres det om over 100 overnattinger på Torsnes.@oe@11-1-2009
3060692@unknown@formal@none@1@S@Already in the 1920's more than 100 overnight stops were reported.@@@@1@11@Allerede i 1920-årene rapporteres det om over 100 overnattinger på Torsnes.@oe@11-1-2009
3060693@unknown@formal@none@1@S@As early as the 1920s, over 100 overnight stays were reported at Torsnes.@@@@1@13@Allerede i 1920-årene rapporteres det om over 100 overnattinger på Torsnes.@oe@11-1-2009
3060701@unknown@formal@none@1@S@In 1949, STF built Preikestolhytta close by the farmhouse at Vatne.@@@@1@11@I 1949 bygde STF Preikestolhytta like ved gardshuset på Vatne.@oe@11-1-2009
3060702@unknown@formal@none@1@S@In 1949, STF built the Preikestol Cabin near the farmhouse at Vatne.@@@@1@12@I 1949 bygde STF Preikestolhytta like ved gardshuset på Vatne.@oe@11-1-2009
3060703@unknown@formal@none@1@S@In 1949, STF built the Pulpit Rock Cabin just beside the Vatne farmhouse.@@@@1@13@I 1949 bygde STF Preikestolhytta like ved gardshuset på Vatne.@oe@11-1-2009
3060711@unknown@formal@none@1@S@Building so large a lodge deep in the mountains was a considerable accomplishment for Turistforeningen.@@@@1@15@Byggingen av en så stor hytte langt inne i fjellet ble et stort løft for turistforeningen.@oe@11-1-2009
3060712@unknown@formal@none@1@S@The construction of such a large cabin far inside the mountains was a great boost for the touring association.@@@@1@19@Byggingen av en så stor hytte langt inne i fjellet ble et stort løft for turistforeningen.@oe@11-1-2009
3060713@unknown@formal@none@1@S@The construction of such a big cabin deep in the mountains gave a big boost to the tourist association.@@@@1@19@Byggingen av en så stor hytte langt inne i fjellet ble et stort løft for turistforeningen.@oe@11-1-2009
3060721@unknown@formal@none@1@S@All transportation was undertaken from Lysefjorden.@@@@1@6@All transport ble foretatt fra Lysefjorden.@oe@11-1-2009
3060722@unknown@formal@none@1@S@All transportation was done from Lysefjord.@@@@1@6@All transport ble foretatt fra Lysefjorden.@oe@11-1-2009
3060723@unknown@formal@none@1@S@All transport went by way of the Lysefjord.@@@@1@8@All transport ble foretatt fra Lysefjorden.@oe@11-1-2009
3060731@unknown@formal@none@1@S@A dock at Refså on Lysefjorden and a powered aerial cableway from the fjord up the steep hillside to Refsvatnet were built.@@@@1@22@Det ble bygget kai på Refså ved Lysefjorden og motordrevet taubane fra fjorden og opp den bratte fjellsiden til Refsvatnet.@oe@11-1-2009
3060732@unknown@formal@none@1@S@A pier was built at Refså on Lysefjord, as well as a motor-driven cable car from the fjord and up the steep mountainside to Refsvatn.@@@@1@25@Det ble bygget kai på Refså ved Lysefjorden og motordrevet taubane fra fjorden og opp den bratte fjellsiden til Refsvatnet.@oe@11-1-2009
3060733@unknown@formal@none@1@S@A dock was built at Refså on the Lysefjord, and a motor-driven aerial cableway was constructed from the fjord up the steep mountainside to Lake Refsvatnet.@@@@1@26@Det ble bygget kai på Refså ved Lysefjorden og motordrevet taubane fra fjorden og opp den bratte fjellsiden til Refsvatnet.@oe@11-1-2009
3060741@unknown@formal@none@1@S@A motorboat carried people and goods across the lake.@@@@1@9@Motorbåt fraktet folk og varer over vatnet.@oe@11-1-2009
3060742@unknown@formal@none@1@S@Motorized boats carried people and supplies across the lake.@@@@1@9@Motorbåt fraktet folk og varer over vatnet.@oe@11-1-2009
3060743@unknown@formal@none@1@S@From there, a motorboat ferried people and goods across the lake.@@@@1@11@Motorbåt fraktet folk og varer over vatnet.@oe@11-1-2009
3060751@unknown@formal@none@1@S@Lumber for the lodge was cut in private woods and a sawmill was built down at the lake.@@@@1@18@Tømmeret til hytta ble hogget fra egen skog og en sag ble oppført nede ved vatnet.@oe@11-1-2009
3060752@unknown@formal@none@1@S@The lumber for the cabin was cut from the local forest and a saw was installed down by the lake.@@@@1@20@Tømmeret til hytta ble hogget fra egen skog og en sag ble oppført nede ved vatnet.@oe@11-1-2009
3060753@unknown@formal@none@1@S@The timber for the cabin was cut from the farm's own forest, and a saw was installed down by the lake.@@@@1@21@Tømmeret til hytta ble hogget fra egen skog og en sag ble oppført nede ved vatnet.@oe@11-1-2009
3060761@unknown@formal@none@1@S@In 1961, a road was built up to the lodge.@@@@1@10@I 1961 kom bilvei fram til hytta.@oe@11-1-2009
3060762@unknown@formal@none@1@S@In 1961, the automobile road was built up to the cabin.@@@@1@11@I 1961 kom bilvei fram til hytta.@oe@11-1-2009
3060763@unknown@formal@none@1@S@In 1961, a road was built in to the cabin.@@@@1@10@I 1961 kom bilvei fram til hytta.@oe@11-1-2009
3060771@unknown@formal@none@1@S@Then Preikestolen could be reached on a day hike.@@@@1@9@Dermed kunne Preikestolen nås på en dagstur.@oe@11-1-2009
3060772@unknown@formal@none@1@S@As a result, Prekestolen could be reached on a one-day trip.@@@@1@11@Dermed kunne Preikestolen nås på en dagstur.@oe@11-1-2009
3060773@unknown@formal@none@1@S@After that, the summit of Pulpit Rock could be reached on a day trip.@@@@1@14@Dermed kunne Preikestolen nås på en dagstur.@oe@11-1-2009
3060781@unknown@formal@none@1@S@The influx of people went up, year by year.@@@@1@9@Tilstrømningen av folk økte år for år.@oe@11-1-2009
3060782@unknown@formal@none@1@S@The flow of visitors increased year by year.@@@@1@8@Tilstrømningen av folk økte år for år.@oe@11-1-2009
3060783@unknown@formal@none@1@S@The influx of visitors increased year after year.@@@@1@8@Tilstrømningen av folk økte år for år.@oe@11-1-2009
3060791@unknown@formal@none@1@S@A new epoch began.@@@@1@4@En ny tidsepoke begynte.@oe@11-1-2009
3060792@unknown@formal@none@1@S@A new era had begun.@@@@1@5@En ny tidsepoke begynte.@oe@11-1-2009
3060793@unknown@formal@none@1@S@The area was taking on a new life.@@@@1@8@En ny tidsepoke begynte.@oe@11-1-2009
3060812@unknown@formal@none@1@S@The Vatne farm was cleared in the 1800's.@@@@1@8@Vatnegarden ble ryddet på 1800-tallet@oe@11-1-2009
3060813@unknown@formal@none@1@XP@The farm at Vatne was cleared in the 1800s@@@@1@9@Vatnegarden ble ryddet på 1800-tallet@oe@11-1-2009
3060821@unknown@formal@none@1@S@Still there are many traces of the old mountain farm at Vatne.@@@@1@12@Fremdeles er det mange spor etter den gamle fjellgarden på Vatne.@oe@11-1-2009
3060822@unknown@formal@none@1@S@There are still many traces left from the old mountain farm at Vatne.@@@@1@13@Fremdeles er det mange spor etter den gamle fjellgarden på Vatne.@oe@11-1-2009
3060823@unknown@formal@none@1@S@There are still many traces of the old mountain farm at Vatne.@@@@1@12@Fremdeles er det mange spor etter den gamle fjellgarden på Vatne.@oe@11-1-2009
3060831@unknown@formal@none@1@S@The farmhouse still stands and now is used as lodgings for those who wish to shift for themselves.@@@@1@18@Gardshuset står fortsatt og brukes i dag til overnatting for de som ønsker å stelle seg selv.@oe@11-1-2009
3060832@unknown@formal@none@1@S@The farmhouse is still standing and is used today as an overnight accommodation for those who want to make their own arrangements.@@@@1@22@Gardshuset står fortsatt og brukes i dag til overnatting for de som ønsker å stelle seg selv.@oe@11-1-2009
3060833@unknown@formal@none@1@S@The farmhouse is still standing and is currently used for overnight accommodation for those who prefer self-service.@@@@1@17@Gardshuset står fortsatt og brukes i dag til overnatting for de som ønsker å stelle seg selv.@oe@11-1-2009
3060841@unknown@formal@none@1@S@In surrounding pastures, house sites, stone walls and cleared stone heaps tell of work and toil through generations.@@@@1@18@I beiteområdet omkring forteller hustufter, steingjerder og rydningsrøyser om arbeid og slit gjennom generasjoner.@oe@11-1-2009
3060842@unknown@formal@none@1@S@In the surrounding pasture area, the sites of former dwellings, stone fences and piles of cleared stone tell the tale of hard work throughout generations.@@@@1@25@I beiteområdet omkring forteller hustufter, steingjerder og rydningsrøyser om arbeid og slit gjennom generasjoner.@oe@11-1-2009
3060843@unknown@formal@none@1@S@In the pasture area surrounding the farm, sites of former buildings, stone walls and piles of cleared stones tell a tale of generations of hard work and toil.@@@@1@28@I beiteområdet omkring forteller hustufter, steingjerder og rydningsrøyser om arbeid og slit gjennom generasjoner.@oe@11-1-2009
3060861@unknown@formal@none@1@S@Vatne lies beautifully placed on the dry sunlit slope north of Refsvatnet.@@@@1@12@Vatne ligger flott plassert i den tørre solbakken nord for Refsvatnet.@oe@11-1-2009
3060862@unknown@formal@none@1@S@Vatne is nicely located on the dry, sunny hillside north of Refsvatn.@@@@1@12@Vatne ligger flott plassert i den tørre solbakken nord for Refsvatnet.@oe@11-1-2009
3060863@unknown@formal@none@1@S@Vatne is splendidly located on the dry, sunny slope north of Lake Refsvatnet.@@@@1@13@Vatne ligger flott plassert i den tørre solbakken nord for Refsvatnet.@oe@11-1-2009
3060871@unknown@formal@none@1@S@Here the fields were larger and the soil deeper than at the other mountain farms in here, Torsnes.@@@@1@18@Her var markene større og jorda dypere enn på den andre fjellgarden her inne, Torsnes.@oe@11-1-2009
3060872@unknown@formal@none@1@S@Here, the fields were larger and the topsoil deeper than at Torsnes, the other mountain farm here.@@@@1@17@Her var markene større og jorda dypere enn på den andre fjellgarden her inne, Torsnes.@oe@11-1-2009
3060873@unknown@formal@none@1@S@The fields here were larger and the soil deeper than they were at Torsnes, the other mountain farm up here.@@@@1@20@Her var markene større og jorda dypere enn på den andre fjellgarden her inne, Torsnes.@oe@11-1-2009
3060881@unknown@formal@none@1@S@The first to frequent the area is said to have been an outlaw, but not till the early 19th century do written sources record farmers at Vatne.@@@@1@27@Den første som brukte dette området skal ha vært en fredløs mann, men først tidlig på 1800-tallet forteller skriftlige kilder om brukere på Vatne.@oe@11-1-2009
3060882@unknown@formal@none@1@S@The first one to have used this area is said to have been an outlaw, but it wasn't until the 1800's that written sources recorded settlers here at Vatne.@@@@1@29@Den første som brukte dette området skal ha vært en fredløs mann, men først tidlig på 1800-tallet forteller skriftlige kilder om brukere på Vatne.@oe@11-1-2009
3060883@unknown@formal@none@1@S@The first person to make use of this area is said to have been an outlaw, but according to written sources there were no farmers at Vatne until the early 1800s.@@@@1@31@Den første som brukte dette området skal ha vært en fredløs mann, men først tidlig på 1800-tallet forteller skriftlige kilder om brukere på Vatne.@oe@11-1-2009
3060891@unknown@formal@none@1@S@Tollag Ellingson from Kalleli on Lysefjorden moved here in 1810.@@@@1@10@Tollag Ellingson fra Kalleli ved Lysefjorden flyttet hit inn i 1810.@oe@11-1-2009
3060892@unknown@formal@none@1@S@Tollag Ellingson from Kalleli at Lysefjord moved here in 1810.@@@@1@10@Tollag Ellingson fra Kalleli ved Lysefjorden flyttet hit inn i 1810.@oe@11-1-2009
3060893@unknown@formal@none@1@S@Tollag Ellingson from Kalleli on the Lysefjord moved here in 1810.@@@@1@11@Tollag Ellingson fra Kalleli ved Lysefjorden flyttet hit inn i 1810.@oe@11-1-2009
3060901@unknown@formal@none@1@S@He had 6 children, but two or three of the children died before adulthood.@@@@1@14@Han hadde 6 barn, men to eller tre av barna døde før de vokste opp.@oe@11-1-2009
3060902@unknown@formal@none@1@S@He had six children, but two or three of the children didn't survive past childhood.@@@@1@15@Han hadde 6 barn, men to eller tre av barna døde før de vokste opp.@oe@11-1-2009
3060903@unknown@formal@none@1@S@He had six children, but two or perhaps three of them died young.@@@@1@13@Han hadde 6 barn, men to eller tre av barna døde før de vokste opp.@oe@11-1-2009
3060911@unknown@formal@none@1@S@In 1875 there was a census of Vatne.@@@@1@8@I 1875 ble det holdt en folketelling på Vatne.@oe@11-1-2009
3060912@unknown@formal@none@1@S@In 1875, a census was taken at Vatne.@@@@1@8@I 1875 ble det holdt en folketelling på Vatne.@oe@11-1-2009
3060913@unknown@formal@none@1@S@In 1875, a census was taken at Vatne.@@@@1@8@I 1875 ble det holdt en folketelling på Vatne.@oe@11-1-2009
3060921@unknown@formal@none@1@S@The following persons then were there: Elling Tollefsen, head of a family.@@@@1@12@Følgende personer var da til stede: Elling Tollefsen, husfar.@oe@11-1-2009
3060922@unknown@formal@none@1@S@the following persons were reported as present: Elling Tollefsen, head of the household.@@@@1@13@Følgende personer var da til stede: Elling Tollefsen, husfar.@oe@11-1-2009
3060923@unknown@formal@none@1@S@The following persons were present: Elling Tollefsen, head of family, along with his wife, maidservant and an 80-year-old woman.@@@@1@19@Følgende personer var da til stede: Elling Tollefsen, husfar.@oe@11-1-2009
3060931@unknown@formal@none@1@S@In addition his wife, servant girl, and a pauper woman 80 years old.@@@@1@13@I tillegg hans kone, tjenestepike og en legdekone på 80 år.@oe@11-1-2009
3060932@unknown@formal@none@1@S@In addition, his wife, servant girl and an 80-year-old indigent woman.@@@@1@11@I tillegg hans kone, tjenestepike og en legdekone på 80 år.@oe@11-1-2009
3060933@unknown@formal@none@1@S@The following persons were present: Elling Tollefsen, head of family, along with his wife, maidservant and an 80-year-old woman.@@@@1@19@I tillegg hans kone, tjenestepike og en legdekone på 80 år.@oe@11-1-2009
3060941@unknown@formal@none@1@S@Jonas Aslaksen, head of a family.@@@@1@6@Jonas Aslaksen, husfar.@oe@11-1-2009
3060942@unknown@formal@none@1@S@Jonas Aslaksen, head of the household.@@@@1@6@Jonas Aslaksen, husfar.@oe@11-1-2009
3060943@unknown@formal@none@1@S@Jonas Aslaksen, head of family, along with his wife, son and/or farm hand, Guttorm, and his foster daughter Inger.@@@@1@19@Jonas Aslaksen, husfar.@oe@11-1-2009
3060951@unknown@formal@none@1@S@In addition his wife, son/hired hand Guttorm, and foster daughter Inger.@@@@1@11@I tillegg hans kone, sønn/tjenestegutt Guttorm og fosterdatter Inger.@oe@11-1-2009
3060952@unknown@formal@none@1@S@In addition, his wife, son/errand boy Guttorm and foster daughter Inger.@@@@1@11@I tillegg hans kone, sønn/tjenestegutt Guttorm og fosterdatter Inger.@oe@11-1-2009
3060953@unknown@formal@none@1@S@Jonas Aslaksen, head of family, along with his wife, son and/or farm hand, Guttorm, and his foster daughter Inger.@@@@1@19@I tillegg hans kone, sønn/tjenestegutt Guttorm og fosterdatter Inger.@oe@11-1-2009
3060961@unknown@formal@none@1@S@The following animals were included in the census: 8 cows, 128 sheep, 35 goats, 1 pig.@@@@1@16@Følgende dyr ble tatt med i tellingen: 8 kyr, 128 sauer, 35 geiter, 1 gris.@oe@11-1-2009
3060962@unknown@formal@none@1@S@The following livestock were included in the census: 8 cows, 128 sheep, 35 goats, 1 pig.@@@@1@16@Følgende dyr ble tatt med i tellingen: 8 kyr, 128 sauer, 35 geiter, 1 gris.@oe@11-1-2009
3060963@unknown@formal@none@1@S@The following animals were counted in the census: 8 cows, 128 sheep, 35 goats and 1 pig.@@@@1@17@Følgende dyr ble tatt med i tellingen: 8 kyr, 128 sauer, 35 geiter, 1 gris.@oe@11-1-2009
3060981@unknown@formal@none@1@S@the hike to Preikestolen requires good footwear!@@@@1@7@Turen til Preikestolen krever godt fottøy!@oe@11-1-2009
3060982@unknown@formal@none@1@XP@The trip to Preikestolen requires good footwear!@@@@1@7@Turen til Preikestolen krever godt fottøy!@oe@11-1-2009
3060983@unknown@formal@none@1@XP@Don't set off to Pulpit Rock without sturdy footwear!@@@@1@9@Turen til Preikestolen krever godt fottøy!@oe@11-1-2009
3061001@unknown@formal@none@1@S@The trail to Preikestolen was marked for the first time in 1921.@@@@1@12@Løypen til Preikestolen ble merket første gang i 1921.@oe@11-1-2009
3061002@unknown@formal@none@1@S@The trail to Preikestolen was marked for the first time in 1921.@@@@1@12@Løypen til Preikestolen ble merket første gang i 1921.@oe@11-1-2009
3061003@unknown@formal@none@1@S@The trail to Pulpit Rock was marked for the first time in 1921.@@@@1@13@Løypen til Preikestolen ble merket første gang i 1921.@oe@11-1-2009
3061011@unknown@formal@none@1@S@It was a simple path, without any special modifications.@@@@1@9@Det var en helt enkel sti, uten noen særlig tilrettelegging.@oe@11-1-2009
3061012@unknown@formal@none@1@S@It was a simple path, without any particular improvements.@@@@1@9@Det var en helt enkel sti, uten noen særlig tilrettelegging.@oe@11-1-2009
3061013@unknown@formal@none@1@S@At that time it was just a simple footpath with no added improvements, but with the coming of the road to the Pulpit Rock Cabin in 1961 the tourist traffic up to Pulpit Rock increased considerably.@@@@1@36@Det var en helt enkel sti, uten noen særlig tilrettelegging.@oe@11-1-2009
3061021@unknown@formal@none@1@S@But when the road was built to Preikestolhytta in 1961, traffic out to Preikestolen swelled.@@@@1@15@Men da bilvegen kom til Preikestolhytta i 1961, økte trafikken ut til Preikestolen sterkt.@oe@11-1-2009
3061022@unknown@formal@none@1@S@But when the automobile road was built to the Preikestol lodge in 1961, there was a marked increase in traffic out to Preikestolen.@@@@1@23@Men da bilvegen kom til Preikestolhytta i 1961, økte trafikken ut til Preikestolen sterkt.@oe@11-1-2009
3061023@unknown@formal@none@1@S@At that time it was just a simple footpath with no added improvements, but with the coming of the road to the Pulpit Rock Cabin in 1961 the tourist traffic up to Pulpit Rock increased considerably.@@@@1@36@Men da bilvegen kom til Preikestolhytta i 1961, økte trafikken ut til Preikestolen sterkt.@oe@11-1-2009
3061031@unknown@formal@none@1@S@The numerous tourists left their mark.@@@@1@6@De mange turistene satte sine spor.@oe@11-1-2009
3061032@unknown@formal@none@1@S@The numerous tourists left scars behind them.@@@@1@7@De mange turistene satte sine spor.@oe@11-1-2009
3061033@unknown@formal@none@1@S@The many tourists soon began to leave their mark.@@@@1@9@De mange turistene satte sine spor.@oe@11-1-2009
3061041@unknown@formal@none@1@S@Wear on the marshes and the wet stretches was so severe that it was necessary to build a completely new trail.@@@@1@21@Slitasjen på myrene og de våte partiene ble så sterk at det ble nødvendig å lage en helt ny løype.@oe@11-1-2009
3061042@unknown@formal@none@1@S@Wear and tear on the moors and marshes was so great that it became necessary to blaze a completely new trail.@@@@1@21@Slitasjen på myrene og de våte partiene ble så sterk at det ble nødvendig å lage en helt ny løype.@oe@11-1-2009
3061043@unknown@formal@none@1@S@The destruction of the marshes and wet areas was so great that a completely new trail had to be built.@@@@1@20@Slitasjen på myrene og de våte partiene ble så sterk at det ble nødvendig å lage en helt ny løype.@oe@11-1-2009
3061051@unknown@formal@none@1@S@In the 1990s, with public funding, a major trail project was initiated.@@@@1@12@I 90-årene ble det ved hjelp av offentlige midler satt i gang et stort stiprosjekt.@oe@11-1-2009
3061052@unknown@formal@none@1@S@In the 1990's, public grants helped to start construction of a large trail project.@@@@1@14@I 90-årene ble det ved hjelp av offentlige midler satt i gang et stort stiprosjekt.@oe@11-1-2009
3061053@unknown@formal@none@1@S@In the 1990s, a major trail-building project was initiated with the aid of public funding.@@@@1@15@I 90-årene ble det ved hjelp av offentlige midler satt i gang et stort stiprosjekt.@oe@11-1-2009
3061061@unknown@formal@none@1@S@The result was a trail that withstands tramping - and that also is attractively adapted to the vulnerable surroundings.@@@@1@19@Resultatet ble en turløype som tåler tråkk - og som samtidig er nydelig tilpasset den sårbare naturen.@oe@11-1-2009
3061062@unknown@formal@none@1@S@The result was a route that could withstand heavy pedestrian traffic - and that was at the same time well adapted to the fragile natural surroundings.@@@@1@26@Resultatet ble en turløype som tåler tråkk - og som samtidig er nydelig tilpasset den sårbare naturen.@oe@11-1-2009
3061063@unknown@formal@none@1@S@The result was a trail that can withstand the heavy tourist traffic and which is also beautifully adapted to the vulnerable natural environment.@@@@1@23@Resultatet ble en turløype som tåler tråkk - og som samtidig er nydelig tilpasset den sårbare naturen.@oe@11-1-2009
3061081@unknown@formal@none@1@S@The hike from the parking places and out to the Preikestol plateau itself is just 3.8 km, but nonetheless takes almost 2 hours each way.@@@@1@25@Fotturen fra parkeringsplassen og ut til selve Preikestol-platået er bare 3,8 km, men tar likevel nesten 2 timer hver vei.@oe@11-1-2009
3061082@unknown@formal@none@1@S@The hike from the parking lot and out to the Prekestol plateau itself is only 3.8 km long, but still takes almost 2 hours each way.@@@@1@26@Fotturen fra parkeringsplassen og ut til selve Preikestol-platået er bare 3,8 km, men tar likevel nesten 2 timer hver vei.@oe@11-1-2009
3061083@unknown@formal@none@1@S@The hike from the parking lot up to the actual Pulpit Rock plateau is only 3.8 km long, but it still takes about two hours each way.@@@@1@27@Fotturen fra parkeringsplassen og ut til selve Preikestol-platået er bare 3,8 km, men tar likevel nesten 2 timer hver vei.@oe@11-1-2009
3061091@unknown@formal@none@1@S@The tour has an elevation difference of 350 meters, and the trail itself alters between gravel, stones and smoothly scoured bedrock.@@@@1@21@Turen har en høydeforskjell på 350 meter og selve turløypen veksler mellom grus, stein og blankskurt berg.@oe@11-1-2009
3061092@unknown@formal@none@1@S@The trip entails an altitude difference of 350 meters, and the trail itself varies between gravel, stone and scoured mountain rock.@@@@1@21@Turen har en høydeforskjell på 350 meter og selve turløypen veksler mellom grus, stein og blankskurt berg.@oe@11-1-2009
3061093@unknown@formal@none@1@S@The trail rises 350 metres and the surface varies between gravel, stone and polished rocks.@@@@1@15@Turen har en høydeforskjell på 350 meter og selve turløypen veksler mellom grus, stein og blankskurt berg.@oe@11-1-2009
3061101@unknown@formal@none@1@S@The trails can be slippery walking in rainy weather - so it's best to tread carefully.@@@@1@16@Steinene kan være sleipe å gå på i regnvær - så det er best å trø forsiktig.@oe@11-1-2009
3061102@unknown@formal@none@1@S@The stony surface can be slippery in rainy weather - so it is best to walk cautiously.@@@@1@17@Steinene kan være sleipe å gå på i regnvær - så det er best å trø forsiktig.@oe@11-1-2009
3061103@unknown@formal@none@1@S@The rocks can be very slippery in rainy weather, so it is best to watch your step.@@@@1@17@Steinene kan være sleipe å gå på i regnvær - så det er best å trø forsiktig.@oe@11-1-2009
3061121@unknown@formal@none@1@S@From Tjødnane you can choose if you will follow the traditional trail along dizzying cliffs high over Lysefjorden or follow the newly-built trail up to the plateau above Preikestolen itself.@@@@1@30@Fra Tjødnane kan du velge om du vil følge den tradisjonelle løypen langs svimlende stup høyt over Lysefjorden, eller følge nylaget sti fram til platået ovenfor selve Preikestolen.@oe@11-1-2009
3061122@unknown@formal@none@1@S@From Tjødnane, you can choose whether you want to follow the traditional trail along the dizzying precipice high above Lysefjord, or follow the newly blazed trail up to the plateau above Preikestolen itself.@@@@1@33@Fra Tjødnane kan du velge om du vil følge den tradisjonelle løypen langs svimlende stup høyt over Lysefjorden, eller følge nylaget sti fram til platået ovenfor selve Preikestolen.@oe@11-1-2009
3061123@unknown@formal@none@1@S@From the Tjødnane lakes, you can choose to follow the traditional route along a sheer clifftop high above the Lysefjord or the newly built trail up to the plateau above Pulpit Rock.@@@@1@32@Fra Tjødnane kan du velge om du vil følge den tradisjonelle løypen langs svimlende stup høyt over Lysefjorden, eller følge nylaget sti fram til platået ovenfor selve Preikestolen.@oe@11-1-2009
3061131@unknown@formal@none@1@S@These two alternatives can be taken in a round trip.@@@@1@10@Disse to alternativene kan tas som en rundtur.@oe@11-1-2009
3061132@unknown@formal@none@1@S@These two alternatives can be done as round trips.@@@@1@9@Disse to alternativene kan tas som en rundtur.@oe@11-1-2009
3061133@unknown@formal@none@1@S@These alternative routes can be combined to make a round trip.@@@@1@11@Disse to alternativene kan tas som en rundtur.@oe@11-1-2009
3061151@unknown@formal@none@1@S@The weather can change rapidly, so remember rainwear, warm clothing, food and drink in your pack.@@@@1@16@Været kan skifte fort så husk regntøy, varme klær, mat og drikke i sekken.@oe@11-1-2009
3061152@unknown@formal@none@1@S@The weather may change abruptly, so remember to bring rainwear, warm clothing, food and beverages in your rucksack.@@@@1@18@Været kan skifte fort så husk regntøy, varme klær, mat og drikke i sekken.@oe@11-1-2009
3061153@unknown@formal@none@1@S@The weather can change rapidly here, so remember to bring along rainwear, warm clothing, food and drink in your backpack.@@@@1@20@Været kan skifte fort så husk regntøy, varme klær, mat og drikke i sekken.@oe@11-1-2009
3061161@unknown@formal@none@1@S@It's not possible to buy food and drink on the way - so that you must bring from the starting point.@@@@1@21@Det er ikke mulig å kjøpe mat og drikke underveis - så det må du ta med deg fra startstedet.@oe@11-1-2009
3061162@unknown@formal@none@1@S@It is not possible to buy food and beverages along the way, so these items must be brought with you from your starting point.@@@@1@24@Det er ikke mulig å kjøpe mat og drikke underveis - så det må du ta med deg fra startstedet.@oe@11-1-2009
3061163@unknown@formal@none@1@S@There is no sale of refreshments along the trail, so you have to carry whatever you need.@@@@1@17@Det er ikke mulig å kjøpe mat og drikke underveis - så det må du ta med deg fra startstedet.@oe@11-1-2009
3061181@unknown@formal@none@1@S@Enjoy the view of Vatnegarden and Preikestolhytta@@@@1@7@Nyt utsikten over Vatnegarden og Preikestolhytta@oe@11-1-2009
3061182@unknown@formal@none@1@XP@Enjoy the view out over Vatnegarden and Prekestolhytta.@@@@1@8@Nyt utsikten over Vatnegarden og Preikestolhytta@oe@11-1-2009
3061183@unknown@formal@none@1@XP@Enjoy the view of the Vatne farm and the Pulpit Rock Cabin@@@@1@12@Nyt utsikten over Vatnegarden og Preikestolhytta@oe@11-1-2009
3061201@unknown@formal@none@1@S@Take a rest when you have come up the first steep hill from the parking places.@@@@1@16@Ta en pause når du har kommet opp den første bratte bakken fra parkeringsplassen.@oe@11-1-2009
3061202@unknown@formal@none@1@S@Take a rest break when you have climbed to the top of the first steep incline from the parking lot.@@@@1@20@Ta en pause når du har kommet opp den første bratte bakken fra parkeringsplassen.@oe@11-1-2009
3061203@unknown@formal@none@1@S@Take a break when you reach the top of the first steep climb from the parking lot.@@@@1@17@Ta en pause når du har kommet opp den første bratte bakken fra parkeringsplassen.@oe@11-1-2009
3061211@unknown@formal@none@1@S@From the plateau (350 m above sea level), there's a fine view of Preikestolhytta and the former Vatnegarden.@@@@1@18@Fra platået (350 moh) er det flott utsikt over Preikestolhytta og den tidligere Vatnegarden.@oe@11-1-2009
3061212@unknown@formal@none@1@S@From the plateau (350 meters above sea level), there is a wonderful panorama out over Preikestolhytta and the former Vatne farm.@@@@1@21@Fra platået (350 moh) er det flott utsikt over Preikestolhytta og den tidligere Vatnegarden.@oe@11-1-2009
3061213@unknown@formal@none@1@S@From the plateau (350 metres above sea level), there is an excellent view of the Pulpit Rock Cabin and the former Vatne farm.@@@@1@23@Fra platået (350 moh) er det flott utsikt over Preikestolhytta og den tidligere Vatnegarden.@oe@11-1-2009
3061221@unknown@formal@none@1@S@In the past, the area was so threadbare that the farmers at Vatne cut sod from the marches above the farm to use as fuel.@@@@1@25@Tidligere var dette området så trefattig at bonden på Vatne skar torv i myrene ovenfor garden for å ha til brensel.@oe@11-1-2009
3061222@unknown@formal@none@1@S@Previously, this area was so sparsely wooded that the farmer at Vatne cut peat from the moors above the farm to use for heating.@@@@1@24@Tidligere var dette området så trefattig at bonden på Vatne skar torv i myrene ovenfor garden for å ha til brensel.@oe@11-1-2009
3061223@unknown@formal@none@1@S@There used to be so few trees in this area that the farmer at Vatne cut peat in the marshes above the farm to use as fuel.@@@@1@27@Tidligere var dette området så trefattig at bonden på Vatne skar torv i myrene ovenfor garden for å ha til brensel.@oe@11-1-2009
3061231@unknown@formal@none@1@S@Today that's not necessary.@@@@1@4@I dag er ikke det nødvendig.@oe@11-1-2009
3061232@unknown@formal@none@1@S@Today this is not necessary.@@@@1@5@I dag er ikke det nødvendig.@oe@11-1-2009
3061233@unknown@formal@none@1@S@Today, that is no longer necessary.@@@@1@6@I dag er ikke det nødvendig.@oe@11-1-2009
3061241@unknown@formal@none@1@S@The old farmlands are becoming overgrown and it's beginning to be difficult to find many of the old walls and hayfields.@@@@1@21@Det gamle jordbrukslandskapet er i ferd med å gro til og det begynner å bli vanskelig å finne mange av de gamle murene og slåttemarkene.@oe@11-1-2009
3061242@unknown@formal@none@1@S@The old farm landscape is beginning to become overgrown, and it is becoming harder to find many of the old moors and hayfields.@@@@1@23@Det gamle jordbrukslandskapet er i ferd med å gro til og det begynner å bli vanskelig å finne mange av de gamle murene og slåttemarkene.@oe@11-1-2009
3061243@unknown@formal@none@1@S@The old agricultural landscape is gradually becoming overgrown, and many of the old walls and hayfields are already hard to find.@@@@1@21@Det gamle jordbrukslandskapet er i ferd med å gro til og det begynner å bli vanskelig å finne mange av de gamle murene og slåttemarkene.@oe@11-1-2009
3061251@unknown@formal@none@1@S@The overgrowing is due principally to there being fewer grazing animals and little logging.@@@@1@14@Tilgroingen skyldes i første rekke at det er færre beitedyr og lite vedhogst.@oe@11-1-2009
3061252@unknown@formal@none@1@S@Overgrowth is primarily due to the fact that there are fewer grazing livestock and little woodcutting.@@@@1@16@Tilgroingen skyldes i første rekke at det er færre beitedyr og lite vedhogst.@oe@11-1-2009
3061253@unknown@formal@none@1@S@This growth of vegetation is primarily due to the decline in both the number of grazing animals and the intensity of timber cutting.@@@@1@23@Tilgroingen skyldes i første rekke at det er færre beitedyr og lite vedhogst.@oe@11-1-2009
3061261@unknown@formal@none@1@S@Moreover, precipitation carries a range of chemical compounds that fertilize the landscape.@@@@1@12@I tillegg fører nedbøren med seg en rekke kjemiske stoffer som gjødsler naturen.@oe@11-1-2009
3061262@unknown@formal@none@1@S@In addition, precipitation brings with it a number of chemicals that act as natural fertilizers.@@@@1@15@I tillegg fører nedbøren med seg en rekke kjemiske stoffer som gjødsler naturen.@oe@11-1-2009
3061263@unknown@formal@none@1@S@Precipitation also brings with it a number of nutrients that fertilize the soil and promote growth.@@@@1@16@I tillegg fører nedbøren med seg en rekke kjemiske stoffer som gjødsler naturen.@oe@11-1-2009
3061271@unknown@formal@none@1@S@Stavanger Turistforening owns in all 8000 decares of this beautiful area and hopes that really many will use it for outdoor recreation.@@@@1@22@Stavanger Turistforening eier totalt 8000 da av dette vakre området og håper at riktig mange vil bruke det til friluftsliv.@oe@11-1-2009
3061272@unknown@formal@none@1@S@Stavanger Tourist Association owns a total of 32,000 acres of this beautiful area and hopes that many visitors will make use of this outdoor treasure.@@@@1@25@Stavanger Turistforening eier totalt 8000 da av dette vakre området og håper at riktig mange vil bruke det til friluftsliv.@oe@11-1-2009
3061273@unknown@formal@none@1@S@The Stavanger Tourist Association owns a total of 8,000 decares of this beautiful area and hopes that many people will make use of it for outdoor recreation.@@@@1@27@Stavanger Turistforening eier totalt 8000 da av dette vakre området og håper at riktig mange vil bruke det til friluftsliv.@oe@11-1-2009
3061281@unknown@formal@none@1@S@Here you can find challenging things to do for days: Swim, fish, row, pick berries and mushrooms - and not least, hike the other marked tours in the area.@@@@1@29@Her kan du gjøre spennende ting i dagevis: Bade, fiske, ro, plukke bær og sopp - og ikke minst gå de andre merkede turene i området.@oe@11-1-2009
3061282@unknown@formal@none@1@S@Here you can do exciting things for days on end: Swimming, fishing, rowing, berry and mushroom gathering - not to mention hiking the other marked trails in the area.@@@@1@29@Her kan du gjøre spennende ting i dagevis: Bade, fiske, ro, plukke bær og sopp - og ikke minst gå de andre merkede turene i området.@oe@11-1-2009
3061283@unknown@formal@none@1@S@Here you can find exciting things to do for days on end: bathing, fishing, rowing, picking wild berries and mushrooms - and last but not least hiking on the other marked trails in the area.@@@@1@35@Her kan du gjøre spennende ting i dagevis: Bade, fiske, ro, plukke bær og sopp - og ikke minst gå de andre merkede turene i området.@oe@11-1-2009
3061291@unknown@formal@none@1@S@Try yourself.@@@@1@2@Prøv selv.@oe@11-1-2009
3061292@unknown@formal@none@1@S@Try it yourself!@@@@1@3@Prøv selv.@oe@11-1-2009
3061293@unknown@formal@none@1@S@Try it yourself.@@@@1@3@Prøv selv.@oe@11-1-2009
3061311@unknown@formal@none@1@S@The landscape was shaped by glaciers.@@@@1@6@Landskapet er formet av isbreer@oe@11-1-2009
3061312@unknown@formal@none@1@XP@The landscape is shaped by glaciers.@@@@1@6@Landskapet er formet av isbreer@oe@11-1-2009
3061313@unknown@formal@none@1@XP@The landscape was shaped by glaciers@@@@1@6@Landskapet er formet av isbreer@oe@11-1-2009
3061321@unknown@formal@none@1@S@The road from Jøssang to Preikestolhytta cuts at its highest point through Vatnerinda.@@@@1@13@Veien fra Jøssang til Preikestolhytta skjærer på sitt høyeste punkt gjennom Vatnerinda.@oe@11-1-2009
3061322@unknown@formal@none@1@S@The road from Jøssang to Preikestolhytta, at its highest point, cuts through Vatnerinda.@@@@1@13@Veien fra Jøssang til Preikestolhytta skjærer på sitt høyeste punkt gjennom Vatnerinda.@oe@11-1-2009
3061323@unknown@formal@none@1@S@At its highest point, the road from Jøssang to the Pulpit Rock Cabin crosses the Vatnerinda ridge.@@@@1@17@Veien fra Jøssang til Preikestolhytta skjærer på sitt høyeste punkt gjennom Vatnerinda.@oe@11-1-2009
3061331@unknown@formal@none@1@S@In the past, people believed that Trolls had laid up the enormous stone ridges along Vatnerinda and further along the range around Refsvatnet.@@@@1@23@Tidligere trodde folk at det var troll som hadde lagt opp de enorme steinryggene langs Vatnerinda og videre langs høydedraget rundt Refsvatnet.@oe@11-1-2009
3061332@unknown@formal@none@1@S@Earlier, people thought that trolls had deposited the enormous stone ridges along Vatnerinda and further along the range of hills surrounding Refsvatn.@@@@1@22@Tidligere trodde folk at det var troll som hadde lagt opp de enorme steinryggene langs Vatnerinda og videre langs høydedraget rundt Refsvatnet.@oe@11-1-2009
3061333@unknown@formal@none@1@S@In the old days, people believed that the enormous stone ridges along the Vatnerinda ridge and on along the high ground around Lake Refsvatnet had been erected by trolls.@@@@1@29@Tidligere trodde folk at det var troll som hadde lagt opp de enorme steinryggene langs Vatnerinda og videre langs høydedraget rundt Refsvatnet.@oe@11-1-2009
3061341@unknown@formal@none@1@S@Today we know that the ridges were deposited as lateral moraine by the Lysefjordbreen some 10,500 years ago.@@@@1@18@I dag vet vi at ryggene ble skjøvet opp som randmorener av Lysefjordbreen for ca 10.500 år siden.@oe@11-1-2009
3061342@unknown@formal@none@1@S@Today we know that the ridges were pushed up as lateral moraines of the Lysefjord glacier about 10,500 years ago.@@@@1@20@I dag vet vi at ryggene ble skjøvet opp som randmorener av Lysefjordbreen for ca 10.500 år siden.@oe@11-1-2009
3061343@unknown@formal@none@1@S@Today we know that the ridges were thrust up as terminal moraines by the Lysefjord Glacier about 10,500 years ago.@@@@1@20@I dag vet vi at ryggene ble skjøvet opp som randmorener av Lysefjordbreen for ca 10.500 år siden.@oe@11-1-2009
3061351@unknown@formal@none@1@S@The entire Lysefjorden then was filled with ice, and a glacial tongue lay inwards where Refsvatnet and Preikestolhytta lie today.@@@@1@20@Hele Lysefjorden var da fylt med is, og en istunge lå innover der Refsvatnet og Preikestolhytta ligger i dag.@oe@11-1-2009
3061352@unknown@formal@none@1@S@Lysefjord was completely filled with ice at the time, and an ice tongue covered the area where Refsvatnet and Preikestol are located today.@@@@1@23@Hele Lysefjorden var da fylt med is, og en istunge lå innover der Refsvatnet og Preikestolhytta ligger i dag.@oe@11-1-2009
3061353@unknown@formal@none@1@S@At that time, the whole Lysefjord was filled with ice, and a tongue of ice reached in to where Lake Refsvatnet and the Pulpit Rock Cabin are situated today.@@@@1@29@Hele Lysefjorden var da fylt med is, og en istunge lå innover der Refsvatnet og Preikestolhytta ligger i dag.@oe@11-1-2009
3061371@unknown@formal@none@1@S@Lysefjordbreen@@@@1@1@Lysefjordbreen@oe@11-1-2009
3061372@unknown@formal@none@1@XP@The Lysefjord Glacier@@@@1@3@Lysefjordbreen@oe@11-1-2009
3061373@unknown@formal@none@1@XP@The Lysefjord Glacier@@@@1@3@Lysefjordbreen@oe@11-1-2009
3061381@unknown@formal@none@1@S@The map shows where the edge of Lysefjordbreen lay in this area some 10,500 years ago.@@@@1@16@Kartet viser hvordan kanten av Lysefjordbreen lå i dette området for ca 10.500 år siden.@oe@11-1-2009
3061382@unknown@formal@none@1@S@The map shows where the edge of Lysefjord Glacier was located in this area about 10,500 years ago.@@@@1@18@Kartet viser hvordan kanten av Lysefjordbreen lå i dette området for ca 10.500 år siden.@oe@11-1-2009
3061383@unknown@formal@none@1@S@The map shows where the rim of the Lysefjord Glacier was located in this area about 10,500 years ago.@@@@1@19@Kartet viser hvordan kanten av Lysefjordbreen lå i dette området for ca 10.500 år siden.@oe@11-1-2009
3061391@unknown@formal@none@1@S@This vantage point was midway on the edge of the glacier.@@@@1@11@Dette utsiktspunktet var midt i brekanten.@oe@11-1-2009
3061392@unknown@formal@none@1@S@This vantage point was in the middle of the glacial apron.@@@@1@11@Dette utsiktspunktet var midt i brekanten.@oe@11-1-2009
3061393@unknown@formal@none@1@S@This viewpoint would have been right in the middle of the glacier rim.@@@@1@13@Dette utsiktspunktet var midt i brekanten.@oe@11-1-2009
3061401@unknown@formal@none@1@S@Preikestolhytta will have barely been covered by the glacier, while the road up from Jøssang will have been beyond the edge of the glacier.@@@@1@24@Preikestolhytta hadde så vidt vært dekket av isbreen, mens bilveien opp fra Jøssang ville ha ligget like utenfor iskanten.@oe@11-1-2009
3061402@unknown@formal@none@1@S@Preikestolhytta would have been barely covered by the glacier, while the automobile road up from Jøssang would have been located just outside the edge of the ice.@@@@1@27@Preikestolhytta hadde så vidt vært dekket av isbreen, mens bilveien opp fra Jøssang ville ha ligget like utenfor iskanten.@oe@11-1-2009
3061403@unknown@formal@none@1@S@The Pulpit Rock Cabin would have just barely been covered by the glacier, while the road up from Jøssang would have been just beyond the edge of the ice.@@@@1@29@Preikestolhytta hadde så vidt vært dekket av isbreen, mens bilveien opp fra Jøssang ville ha ligget like utenfor iskanten.@oe@11-1-2009
3061411@unknown@formal@none@1@S@Along the road, outside the lateral moraine, melt water from the glacier has flushed the landscape clean of sediment, while inside, on the whole there is abundant sediment and soil.@@@@1@30@Langs veien på utsiden av randmorenen har smeltevann fra breen spylt landskapet rent for løsmasser, mens området på innsiden stort sett er rikt på løsmasser og jord.@oe@11-1-2009
3061412@unknown@formal@none@1@S@Along the road on the outer side of the lateral moraine, melted ice from the glacier has rinsed the landscape clean of loose deposits, while the area on the inner side is generally rich in loose deposits and soil.@@@@1@39@Langs veien på utsiden av randmorenen har smeltevann fra breen spylt landskapet rent for løsmasser, mens området på innsiden stort sett er rikt på løsmasser og jord.@oe@11-1-2009
3061413@unknown@formal@none@1@S@Along the road on the outside of the terminal moraine, melt water from the glacier flushed loose earth and gravel away from the landscape, whereas there is usually an abundance of loose material on the inside of the moraine.@@@@1@39@Langs veien på utsiden av randmorenen har smeltevann fra breen spylt landskapet rent for løsmasser, mens området på innsiden stort sett er rikt på løsmasser og jord.@oe@11-1-2009
3061421@unknown@formal@none@1@S@When these lateral moraines were built up, other moraines were deposited along the entire Norwegian coast, from finnmark in the north to Østfold in the south.@@@@1@26@Da disse randmorenene ble bygget opp, ble det avsatt andre morener lange hele norskekysten fra Finnmark i nord til Østfold i sør.@oe@11-1-2009
3061422@unknown@formal@none@1@S@When these lateral moraines were built up, other moraines were formed along the entire Norwegian coastline from Finnmark in the north to Østfold in the south.@@@@1@26@Da disse randmorenene ble bygget opp, ble det avsatt andre morener lange hele norskekysten fra Finnmark i nord til Østfold i sør.@oe@11-1-2009
3061423@unknown@formal@none@1@S@At the same time as these terminal moraines were built up, other moraines were deposited along the whole Norwegian coast from Finnmark County in the North to Østfold County in the southeast.@@@@1@32@Da disse randmorenene ble bygget opp, ble det avsatt andre morener lange hele norskekysten fra Finnmark i nord til Østfold i sør.@oe@11-1-2009
3061431@unknown@formal@none@1@S@Moraine from this period often is called terminal moraine.@@@@1@9@Morener fra denne perioden kalles ofte for Raet.@oe@11-1-2009
3061432@unknown@formal@none@1@S@Moraines from this period are often called gravel ridges.@@@@1@9@Morener fra denne perioden kalles ofte for Raet.@oe@11-1-2009
3061433@unknown@formal@none@1@S@Moraines from this period are often called Raet (end moraines).@@@@1@10@Morener fra denne perioden kalles ofte for Raet.@oe@11-1-2009
3061451@unknown@formal@none@1@S@The moraine ridges consist of huge boulders@@@@1@7@Moreneryggene består av kjempesteiner@oe@11-1-2009
3061452@unknown@formal@none@1@XP@The moraine ridges consist of giant boulders@@@@1@7@Moreneryggene består av kjempesteiner@oe@11-1-2009
3061453@unknown@formal@none@1@XP@The moraine ridges consist of gigantic boulders@@@@1@7@Moreneryggene består av kjempesteiner@oe@11-1-2009
3061461@unknown@formal@none@1@S@The mass of ice in a glacier moves plastically, and the glacier can float on gravel and stones.@@@@1@18@Ismassene i en isbre beveger seg plastisk, og breen kan flytte på grus og stein.@oe@11-1-2009
3061462@unknown@formal@none@1@S@The ice masses in a glacier flow plastically, and a glacier can move gravel and stones.@@@@1@16@Ismassene i en isbre beveger seg plastisk, og breen kan flytte på grus og stein.@oe@11-1-2009
3061463@unknown@formal@none@1@S@The blocks of ice in a glacier move fluidly, and the glacier can transport gravel and stone.@@@@1@17@Ismassene i en isbre beveger seg plastisk, og breen kan flytte på grus og stein.@oe@11-1-2009
3061471@unknown@formal@none@1@S@Along the edge of a glacier in motion, lateral moraines build up.@@@@1@12@Langs kanten av en bre i bevegelse vil det bygges opp randmorener.@oe@11-1-2009
3061472@unknown@formal@none@1@S@Along the edge of a glacier in motion, lateral moraines will be built up.@@@@1@14@Langs kanten av en bre i bevegelse vil det bygges opp randmorener.@oe@11-1-2009
3061473@unknown@formal@none@1@S@Along the rim of a glacier in movement, terminal moraines will be deposited.@@@@1@13@Langs kanten av en bre i bevegelse vil det bygges opp randmorener.@oe@11-1-2009
3061481@unknown@formal@none@1@S@In the region around Lysefjorden, the lateral moraine consists of gigantic boulders and little finer material.@@@@1@16@I området langs Lysefjorden består randmorenene av mange kjempestore steinblokker og lite finmateriale.@oe@11-1-2009
3061482@unknown@formal@none@1@S@In the area along Lysefjord, the lateral moraines are composed of many huge blocks of stone and little fine matter.@@@@1@20@I området langs Lysefjorden består randmorenene av mange kjempestore steinblokker og lite finmateriale.@oe@11-1-2009
3061483@unknown@formal@none@1@S@In the area along the Lysefjord, the terminal moraines consist of many enormous boulders and not much fine gravel.@@@@1@19@I området langs Lysefjorden består randmorenene av mange kjempestore steinblokker og lite finmateriale.@oe@11-1-2009
3061491@unknown@formal@none@1@S@Close contact with this boulder-rich moraine will come later on the hike, but you also can study it closer by taking a small side trip from here, a hundred meters along the trail to Moslifjell.@@@@1@35@Nærkontakt med denne blokkrike morenen vil du få senere på fotturen, men du kan også studere den nærmere ved å ta en liten avstikker herfra, hundre meter langs stien mot Moslifjell.@oe@11-1-2009
3061492@unknown@formal@none@1@S@You will come into closer contact with this type of stone block moraine later on your trek, but you can also take a closer look at it by taking a short detour from here, a hundred meters along the path toward Moslifjell.@@@@1@42@Nærkontakt med denne blokkrike morenen vil du få senere på fotturen, men du kan også studere den nærmere ved å ta en liten avstikker herfra, hundre meter langs stien mot Moslifjell.@oe@11-1-2009
3061493@unknown@formal@none@1@S@You will get a good look at this boulder moraine later in this hike, but you can also study it more closely by taking a small side trip here and walking 100 metres up the trail to Mt. Moslifjell.@@@@1@39@Nærkontakt med denne blokkrike morenen vil du få senere på fotturen, men du kan også studere den nærmere ved å ta en liten avstikker herfra, hundre meter langs stien mot Moslifjell.@oe@11-1-2009
3061501@unknown@formal@none@1@S@(But come back to this starting point if you wish to continue on the trail to Preikestolen.)@@@@1@17@(Men kom tilbake til dette utgangspunktet dersom du skal videre på stien til Preikestolen.)@oe@11-1-2009
3061502@unknown@formal@none@1@S@(But be sure to come back to this starting point if you plan to continue on the path to Preikestolen.)@@@@1@20@(Men kom tilbake til dette utgangspunktet dersom du skal videre på stien til Preikestolen.)@oe@11-1-2009
3061503@unknown@formal@none@1@S@(But remember to return to this spot if you want to continue on the trail to Pulpit Rock.)@@@@1@18@(Men kom tilbake til dette utgangspunktet dersom du skal videre på stien til Preikestolen.)@oe@11-1-2009
3061521@unknown@formal@none@1@S@Gnarled pine trees@@@@1@3@Krokete furutrær@oe@11-1-2009
3061522@unknown@formal@none@1@XP@Crooked pine trees@@@@1@3@Krokete furutrær@oe@11-1-2009
3061523@unknown@formal@none@1@XP@Crooked pine trees@@@@1@3@Krokete furutrær@oe@11-1-2009
3061541@unknown@formal@none@1@S@The trail flattens out and continues over the plateau.@@@@1@9@Turløypen flater ut og fortsetter bortover platået.@oe@11-1-2009
3061542@unknown@formal@none@1@S@The hiking trail levels out and continues across the plateau.@@@@1@10@Turløypen flater ut og fortsetter bortover platået.@oe@11-1-2009
3061543@unknown@formal@none@1@S@The trail levels off and continues along the plateau.@@@@1@9@Turløypen flater ut og fortsetter bortover platået.@oe@11-1-2009
3061551@unknown@formal@none@1@S@Here grow short, compact pine trees reminiscent of Japanese bonsai.@@@@1@10@Her vokser kortvokste og kompakte furutrær som minner om japanske bonsai-vekster.@oe@11-1-2009
3061552@unknown@formal@none@1@S@Here, short and stocky pine trees grow, resembling Japanese bonsai plants.@@@@1@11@Her vokser kortvokste og kompakte furutrær som minner om japanske bonsai-vekster.@oe@11-1-2009
3061553@unknown@formal@none@1@S@In this area grow a number of short, compact pine trees, which may remind you of Japanese bonsai trees.@@@@1@19@Her vokser kortvokste og kompakte furutrær som minner om japanske bonsai-vekster.@oe@11-1-2009
3061561@unknown@formal@none@1@S@Pine was one of the first tree species that came to Norway after the ice age.@@@@1@16@Furu var ett av de treslagene som først kom til Norge etter istiden.@oe@11-1-2009
3061562@unknown@formal@none@1@S@Pine was one of the types of trees that first appeared in Norway after the Ice Age.@@@@1@17@Furu var ett av de treslagene som først kom til Norge etter istiden.@oe@11-1-2009
3061563@unknown@formal@none@1@S@Pine was one of the first tree species to arrive in Norway after the Ice Age.@@@@1@16@Furu var ett av de treslagene som først kom til Norge etter istiden.@oe@11-1-2009
3061571@unknown@formal@none@1@S@Pine thrives in gravelly soil and withstands dehydration relatively well.@@@@1@10@Furu trives på grusjord og tåler uttørring rimelig bra.@oe@11-1-2009
3061572@unknown@formal@none@1@S@Pines do well in gravelly soil and can survive arid conditions reasonably well.@@@@1@13@Furu trives på grusjord og tåler uttørring rimelig bra.@oe@11-1-2009
3061573@unknown@formal@none@1@S@Pine thrives in gravelly soil and is relatively drought-tolerant.@@@@1@9@Furu trives på grusjord og tåler uttørring rimelig bra.@oe@11-1-2009
3061581@unknown@formal@none@1@S@Pine usually grows towering and fine wherever it has enough nutrients.@@@@1@11@Furu vokser seg vanligvis høyreist og flott der den får næring nok.@oe@11-1-2009
3061582@unknown@formal@none@1@S@Pines normally grow tall and luxuriant, provided there is sufficient nourishment in the soil.@@@@1@14@Furu vokser seg vanligvis høyreist og flott der den får næring nok.@oe@11-1-2009
3061583@unknown@formal@none@1@S@When they get enough nutrients, pines grow to be tall and majestic.@@@@1@12@Furu vokser seg vanligvis høyreist og flott der den får næring nok.@oe@11-1-2009
3061591@unknown@formal@none@1@S@The bonsai variety certainly indicates harsher growing conditions.@@@@1@8@Bonsai-varianten tyder nok på hardere vekstvilkår.@oe@11-1-2009
3061592@unknown@formal@none@1@S@The bonsai variety is an indication of poorer growth conditions.@@@@1@10@Bonsai-varianten tyder nok på hardere vekstvilkår.@oe@11-1-2009
3061593@unknown@formal@none@1@S@The Bonsai variety almost certainly indicates harsher growing conditions.@@@@1@9@Bonsai-varianten tyder nok på hardere vekstvilkår.@oe@11-1-2009
3061611@unknown@formal@none@1@S@Further away, erect, high pine trees reach heavenward.@@@@1@8@Lenger borte reiser strake og høye furutrær seg mot himmelen.@oe@11-1-2009
3061612@unknown@formal@none@1@S@Further along, tall and erect pine trees rise toward the sky.@@@@1@11@Lenger borte reiser strake og høye furutrær seg mot himmelen.@oe@11-1-2009
3061613@unknown@formal@none@1@S@Farther along the trail, the pines get a lot taller.@@@@1@10@Lenger borte reiser strake og høye furutrær seg mot himmelen.@oe@11-1-2009
3061621@unknown@formal@none@1@S@Here the soil obviously is better.@@@@1@6@Her er tydeligvis jordsmonnet bedre.@oe@11-1-2009
3061622@unknown@formal@none@1@S@The soil is evidently better here.@@@@1@6@Her er tydeligvis jordsmonnet bedre.@oe@11-1-2009
3061623@unknown@formal@none@1@S@Here the soil is clearly better.@@@@1@6@Her er tydeligvis jordsmonnet bedre.@oe@11-1-2009
3061631@unknown@formal@none@1@S@Between the trees you can glimpse the headland in Refsvatn, where the abandoned Torsnes mountain farm lies.@@@@1@17@Mellom trærne kan du skimte neset i Refsvatn hvor den nedlagte fjellgarden Torsnes ligger.@oe@11-1-2009
3061632@unknown@formal@none@1@S@Between the trees you can glimpse the promontory at Refsvatn, where the abandoned mountain farm of Torsnes is located.@@@@1@19@Mellom trærne kan du skimte neset i Refsvatn hvor den nedlagte fjellgarden Torsnes ligger.@oe@11-1-2009
3061633@unknown@formal@none@1@S@Through the trees, you can catch a glimpse of the point on Lake Refsvatnet where the abandoned Torsnes mountain farm is located.@@@@1@22@Mellom trærne kan du skimte neset i Refsvatn hvor den nedlagte fjellgarden Torsnes ligger.@oe@11-1-2009
3061651@unknown@formal@none@1@S@Good taste from forest and mountains@@@@1@6@God smak fra skog og fjell@oe@11-1-2009
3061652@unknown@formal@none@1@XP@Tasty treats from the forest and mountains@@@@1@7@God smak fra skog og fjell@oe@11-1-2009
3061653@unknown@formal@none@1@XP@Tasty forest and mountain treats@@@@1@5@God smak fra skog og fjell@oe@11-1-2009
3061671@unknown@formal@none@1@S@In late summer and the autumn you can find ripe berries along trails.@@@@1@13@Utpå sommeren og høsten kan du langs turløypen finne modne bær.@oe@11-1-2009
3061672@unknown@formal@none@1@S@During late summer and fall, you can find ripe berries along the hiking trail.@@@@1@14@Utpå sommeren og høsten kan du langs turløypen finne modne bær.@oe@11-1-2009
3061673@unknown@formal@none@1@S@As summer stretches into autumn, you may find ripe berries along the trail.@@@@1@13@Utpå sommeren og høsten kan du langs turløypen finne modne bær.@oe@11-1-2009
3061681@unknown@formal@none@1@S@In the past, people were good at picking berries for juicing and preserving - now too many walk past.@@@@1@19@Tidligere var folk flinke til å plukke bær til saft og syltetøy - nå går alt for mange forbi.@oe@11-1-2009
3061682@unknown@formal@none@1@S@Earlier, people were eager to gather berries for making juice or jam - now too many people simply pass them by.@@@@1@21@Tidligere var folk flinke til å plukke bær til saft og syltetøy - nå går alt for mange forbi.@oe@11-1-2009
3061683@unknown@formal@none@1@S@In the old days, people were very good at gathering berries for juice and jam - nowadays, far too many people just pass them by.@@@@1@25@Tidligere var folk flinke til å plukke bær til saft og syltetøy - nå går alt for mange forbi.@oe@11-1-2009
3061691@unknown@formal@none@1@S@But take a small side trip and see what you can find.@@@@1@12@Men ta en liten avstikker og se hva du kan finne.@oe@11-1-2009
3061692@unknown@formal@none@1@S@But do take a little detour and see what you can find.@@@@1@12@Men ta en liten avstikker og se hva du kan finne.@oe@11-1-2009
3061693@unknown@formal@none@1@S@Take a little stroll off the beaten path and see what you can find.@@@@1@14@Men ta en liten avstikker og se hva du kan finne.@oe@11-1-2009
3061701@unknown@formal@none@1@S@Here there are many taste treats, both for desserts and for tantalizing dinner dishes.@@@@1@14@Her er mange gode smaker, både til dessert - og til spennende middagsretter.@oe@11-1-2009
3061702@unknown@formal@none@1@S@There are many fine flavors here, for both desserts and interesting main dishes.@@@@1@13@Her er mange gode smaker, både til dessert - og til spennende middagsretter.@oe@11-1-2009
3061703@unknown@formal@none@1@S@There are many tasty treats that can be used in both desserts and exciting dinner dishes.@@@@1@16@Her er mange gode smaker, både til dessert - og til spennende middagsretter.@oe@11-1-2009
3061721@unknown@formal@none@1@S@Blueberries@@@@1@1@Blåbær@oe@11-1-2009
3061722@unknown@formal@none@1@XP@Blueberries@@@@1@1@Blåbær@oe@11-1-2009
3061723@unknown@formal@none@1@XP@Bilberries (Wild blueberries)@@@@1@3@Blåbær@oe@11-1-2009
3061731@unknown@formal@none@1@S@Blueberries are commonplace throughout the area.@@@@1@6@Blåbær er vanlig i hele området.@oe@11-1-2009
3061732@unknown@formal@none@1@S@Blueberries are common throughout the area.@@@@1@6@Blåbær er vanlig i hele området.@oe@11-1-2009
3061733@unknown@formal@none@1@S@Bilberries are quite common throughout the whole area.@@@@1@8@Blåbær er vanlig i hele området.@oe@11-1-2009
3061741@unknown@formal@none@1@S@They are tasty - and are known to be antacid.@@@@1@10@De smaker godt - og er kjent som mageregulerende middel.@oe@11-1-2009
3061742@unknown@formal@none@1@S@they are tasty - and are known as a good stomach regulator.@@@@1@12@De smaker godt - og er kjent som mageregulerende middel.@oe@11-1-2009
3061743@unknown@formal@none@1@S@They taste good and are known to have an anti-diarrhoeic effect.@@@@1@11@De smaker godt - og er kjent som mageregulerende middel.@oe@11-1-2009
3061761@unknown@formal@none@1@S@Whortleberries@@@@1@1@Blokkebær, skinntryte, mikkelsbær@oe@11-1-2009
3061762@unknown@formal@none@1@XP@Bog bilberries, bog blueberries, bog cranberries@@@@1@6@Blokkebær, skinntryte, mikkelsbær@oe@11-1-2009
3061763@unknown@formal@none@1@XP@Northern bilberries (Bog whortleberries)@@@@1@4@Blokkebær, skinntryte, mikkelsbær@oe@11-1-2009
3061771@unknown@formal@none@1@S@Whortleberries are also blue outside, but as opposed to blueberries, are light greenish inside.@@@@1@14@Blokkebæra er også blå utvendig, men til forskjell fra blåbæra er de svakt grønnlige inni.@oe@11-1-2009
3061772@unknown@formal@none@1@S@Bog bilberries are also blue on the outside, but they differ from blueberries in that they are faintly greenish inside.@@@@1@20@Blokkebæra er også blå utvendig, men til forskjell fra blåbæra er de svakt grønnlige inni.@oe@11-1-2009
3061773@unknown@formal@none@1@S@Northern bilberries are also blue on the outside, but unlike bilberries they are pale green on the inside.@@@@1@18@Blokkebæra er også blå utvendig, men til forskjell fra blåbæra er de svakt grønnlige inni.@oe@11-1-2009
3061781@unknown@formal@none@1@S@Whortleberries often are left after blueberry pickers have gone home.@@@@1@10@Blokkebær står ofte igjen etter at blåbærplukkerne har dratt hjem.@oe@11-1-2009
3061782@unknown@formal@none@1@S@Bilberries are often left behind when blueberry pickers have gone home.@@@@1@11@Blokkebær står ofte igjen etter at blåbærplukkerne har dratt hjem.@oe@11-1-2009
3061783@unknown@formal@none@1@S@Northern bilberries are often left behind after the bilberry pickers have gone home.@@@@1@13@Blokkebær står ofte igjen etter at blåbærplukkerne har dratt hjem.@oe@11-1-2009
3061791@unknown@formal@none@1@S@That's a shame.@@@@1@3@Det er synd.@oe@11-1-2009
3061792@unknown@formal@none@1@S@This is unfortunate.@@@@1@3@Det er synd.@oe@11-1-2009
3061793@unknown@formal@none@1@S@That's a shame because the berry tastes good and contains over three times as much vitamin C as a bilberry.@@@@1@20@Det er synd.@oe@11-1-2009
3061801@unknown@formal@none@1@S@Because the berries taste good - and contain more than three times as much Vitamin C as blueberries.@@@@1@18@For bæra smaker godt - og inneholder over tre ganger så mye C-vitamin som blåbær.@oe@11-1-2009
3061802@unknown@formal@none@1@S@Because the berries are tasty - and they contain more than three times as much vitamin C as blueberries.@@@@1@19@For bæra smaker godt - og inneholder over tre ganger så mye C-vitamin som blåbær.@oe@11-1-2009
3061803@unknown@formal@none@1@S@That's a shame because the berry tastes good and contains over three times as much vitamin C as a bilberry.@@@@1@20@For bæra smaker godt - og inneholder over tre ganger så mye C-vitamin som blåbær.@oe@11-1-2009
3061811@unknown@formal@none@1@S@Make soup from whortleberries.@@@@1@4@Lag suppe av blokkebær.@oe@11-1-2009
3061812@unknown@formal@none@1@S@Make a fruit soup from bilberries.@@@@1@6@Lag suppe av blokkebær.@oe@11-1-2009
3061813@unknown@formal@none@1@S@A tasty soup can be made of northern bilberries.@@@@1@9@Lag suppe av blokkebær.@oe@11-1-2009
3061821@unknown@formal@none@1@S@It has a mild, delicate taste reminiscent of gooseberries.@@@@1@9@Den har en mild fin smak som minner om stikkelsbær.@oe@11-1-2009
3061822@unknown@formal@none@1@S@They have a mild, pleasant taste that resembles gooseberries.@@@@1@9@Den har en mild fin smak som minner om stikkelsbær.@oe@11-1-2009
3061823@unknown@formal@none@1@S@They have a pleasant, mild taste that is reminiscent of gooseberries.@@@@1@11@Den har en mild fin smak som minner om stikkelsbær.@oe@11-1-2009
3061841@unknown@formal@none@1@S@View towards Stavanger and Boknafjorden@@@@1@5@Utsikt mot Stavanger og Boknafjorden@oe@11-1-2009
3061842@unknown@formal@none@1@XP@View toward Stavanger and Boknafjorden@@@@1@5@Utsikt mot Stavanger og Boknafjorden@oe@11-1-2009
3061843@unknown@formal@none@1@XP@View toward Stavanger and the Boknafjord@@@@1@6@Utsikt mot Stavanger og Boknafjorden@oe@11-1-2009
3061861@unknown@formal@none@1@S@After a climb through woods and talus, the next vantage point emerges at 420 meters above sea level.@@@@1@18@Etter en stigning gjennom skog og ur dukker neste utsiktspunkt opp, 420 moh.@oe@11-1-2009
3061862@unknown@formal@none@1@S@After an uphill incline through wooded and stony terrain, the next lookout point is reached, 420 meters above sea level.@@@@1@20@Etter en stigning gjennom skog og ur dukker neste utsiktspunkt opp, 420 moh.@oe@11-1-2009
3061863@unknown@formal@none@1@S@After a climb through the forest and over scree, you reach the next viewpoint, 420 metres above sea level.@@@@1@19@Etter en stigning gjennom skog og ur dukker neste utsiktspunkt opp, 420 moh.@oe@11-1-2009
3061871@unknown@formal@none@1@S@From here, we can clearly see greater parts of Boknafjorden with Stavanger city farthest to the left - 25 km away.@@@@1@21@Herfra kan vi i klart vær se store deler av Boknafjorden med Stavanger by lengst til venstre - 2,5 mil unna.@oe@11-1-2009
3061872@unknown@formal@none@1@S@From here, on a clear day, we can see large portions of Boknafjord and the city of Stavanger farthest to the left - 25 kilometers away.@@@@1@26@Herfra kan vi i klart vær se store deler av Boknafjorden med Stavanger by lengst til venstre - 2,5 mil unna.@oe@11-1-2009
3061873@unknown@formal@none@1@S@In clear weather, you can see most of the Boknafjord from here with the city of Stavanger on the far left - 25 km in the distance.@@@@1@27@Herfra kan vi i klart vær se store deler av Boknafjorden med Stavanger by lengst til venstre - 2,5 mil unna.@oe@11-1-2009
3061881@unknown@formal@none@1@S@Midway in the fjord lie the islands of Bru, Åmøy, Mosterøy, and Rennesøy.@@@@1@13@Midt i fjorden ligger øyene Bru, Åmøy, Mosterøy og Rennesøy.@oe@11-1-2009
3061882@unknown@formal@none@1@S@In the middle of the fjord are the islands of Bru, Mosterøy and Rennesøy.@@@@1@14@Midt i fjorden ligger øyene Bru, Åmøy, Mosterøy og Rennesøy.@oe@11-1-2009
3061883@unknown@formal@none@1@S@In the middle of the fjord lie the islands Bru, Åmøy, Mosterøy and Rennesøy.@@@@1@14@Midt i fjorden ligger øyene Bru, Åmøy, Mosterøy og Rennesøy.@oe@11-1-2009
3061891@unknown@formal@none@1@S@On the mainland to the right we see a bit of the town of Jørpeland.@@@@1@15@På fastlandet til høyre ser vi litt av byen Jørpeland.@oe@11-1-2009
3061892@unknown@formal@none@1@S@On the mainland to the right, we see a little of the city of Jørpeland.@@@@1@15@På fastlandet til høyre ser vi litt av byen Jørpeland.@oe@11-1-2009
3061893@unknown@formal@none@1@S@On the mainland to the right, we get a glimpse of the town of Jørpeland.@@@@1@15@På fastlandet til høyre ser vi litt av byen Jørpeland.@oe@11-1-2009
3061901@unknown@formal@none@1@S@If you wish to see a little more, you should go up to Husafjellet just south of where you stand.@@@@1@20@Dersom du ønsker å se enda litt mer, skal du gå opp på Husafjellet like sør for der du står.@oe@11-1-2009
3061902@unknown@formal@none@1@S@If you want to see even more, you should go to the summit of Husfjell just to the south of where you are standing.@@@@1@24@Dersom du ønsker å se enda litt mer, skal du gå opp på Husafjellet like sør for der du står.@oe@11-1-2009
3061903@unknown@formal@none@1@S@For an even better view, take a side trip to the top of Husafjellet, which rises directly to the south of where you are standing.@@@@1@25@Dersom du ønsker å se enda litt mer, skal du gå opp på Husafjellet like sør for der du står.@oe@11-1-2009
3061921@unknown@formal@none@1@S@The woods here have begun to thin - and the mountain birch has begun taking over.@@@@1@16@Skogen har her begynt å tynnes ut - og fjellbjørka har begynt å overta.@oe@11-1-2009
3061922@unknown@formal@none@1@S@The forest has begun to thin out - and the mountain birch has begun to take over.@@@@1@17@Skogen har her begynt å tynnes ut - og fjellbjørka har begynt å overta.@oe@11-1-2009
3061923@unknown@formal@none@1@S@The forest here has begun to thin out, and the mountain birches are beginning to get the upper hand.@@@@1@19@Skogen har her begynt å tynnes ut - og fjellbjørka har begynt å overta.@oe@11-1-2009
3061931@unknown@formal@none@1@S@Timberline in this part of Norway is around 600 meters.@@@@1@10@Tregrensen i denne delen av Norge ligger rundt 600 meter.@oe@11-1-2009
3061932@unknown@formal@none@1@S@The tree line in this part of Norway runs at about 600 meters.@@@@1@13@Tregrensen i denne delen av Norge ligger rundt 600 meter.@oe@11-1-2009
3061933@unknown@formal@none@1@S@The tree line in this part of Norway is about 600 metres above sea level.@@@@1@15@Tregrensen i denne delen av Norge ligger rundt 600 meter.@oe@11-1-2009
3061941@unknown@formal@none@1@S@Further inland timberland is higher; in Østlandet it can be as high as 1200 meters.@@@@1@15@Lenger innover i landet ligger tregrensen høyere, på Østlandet kan den gå helt opp i 1200 meter.@oe@11-1-2009
3061942@unknown@formal@none@1@S@Farther inland, the tree line is higher; in Eastern Norway it can extend as far up as 1200 meters.@@@@1@19@Lenger innover i landet ligger tregrensen høyere, på Østlandet kan den gå helt opp i 1200 meter.@oe@11-1-2009
3061943@unknown@formal@none@1@S@Farther into the interior of the country, the tree line is higher; in Eastern Norway, it can be as high as 1,200 metres above sea level.@@@@1@26@Lenger innover i landet ligger tregrensen høyere, på Østlandet kan den gå helt opp i 1200 meter.@oe@11-1-2009
3061951@unknown@formal@none@1@S@In Norway, it's birch that grow highest up in the mountains.@@@@1@11@I Norge er det bjørka som vokser høyest opp i fjellet.@oe@11-1-2009
3061952@unknown@formal@none@1@S@In Norway it is birch that grows highest up in the mountains.@@@@1@12@I Norge er det bjørka som vokser høyest opp i fjellet.@oe@11-1-2009
3061953@unknown@formal@none@1@S@In Norway, the birch is the tree that grows highest up in the mountains.@@@@1@14@I Norge er det bjørka som vokser høyest opp i fjellet.@oe@11-1-2009
3061961@unknown@formal@none@1@S@In recent years, it seems that timberline is creeping upwards, perhaps due to a milder climate.@@@@1@16@De siste årene ser det ut til at tregrensen kryper oppover, trolig på grunn av mildere klima.@oe@11-1-2009
3061962@unknown@formal@none@1@S@During recent years, it appears that the tree line is slowly ascending, probably because of the milder climate.@@@@1@18@De siste årene ser det ut til at tregrensen kryper oppover, trolig på grunn av mildere klima.@oe@11-1-2009
3061963@unknown@formal@none@1@S@In recent years, the tree line seems to be slowly creeping upward, probably as a result of a milder climate.@@@@1@20@De siste årene ser det ut til at tregrensen kryper oppover, trolig på grunn av mildere klima.@oe@11-1-2009
3061971@unknown@formal@none@1@S@Less grazing and less culling of forests for firewood also contributes to the landscape overgrowing.@@@@1@15@Mindre husdyrbeiting og mindre uttak av skog til vedfyring bidrar også til at landskapet gror igjen.@oe@11-1-2009
3061972@unknown@formal@none@1@S@Less livestock grazing and reduced lumbering also contributes to the landscape growing over.@@@@1@13@Mindre husdyrbeiting og mindre uttak av skog til vedfyring bidrar også til at landskapet gror igjen.@oe@11-1-2009
3061973@unknown@formal@none@1@S@Less grazing of farm animals and reduced removal of timber for wood heating are other reasons why the landscape is becoming more overgrown.@@@@1@23@Mindre husdyrbeiting og mindre uttak av skog til vedfyring bidrar også til at landskapet gror igjen.@oe@11-1-2009
3061981@unknown@formal@none@1@S@In the course of the last few years, we have seen major changes.@@@@1@13@I løpet av de siste årene har vi sett store forandringer.@oe@11-1-2009
3061982@unknown@formal@none@1@S@During the course of recent years, we have seen great changes.@@@@1@11@I løpet av de siste årene har vi sett store forandringer.@oe@11-1-2009
3061983@unknown@formal@none@1@S@During the last few years, major changes have been noted.@@@@1@10@I løpet av de siste årene har vi sett store forandringer.@oe@11-1-2009
3062001@unknown@formal@none@1@S@Stidele Moslifjell@@@@1@2@Stidele Moslifjell@oe@11-1-2009
3062002@unknown@formal@none@1@XP@Moslifjell Crossroads@@@@1@2@Stidele Moslifjell@oe@11-1-2009
3062003@unknown@formal@none@1@XP@The Mt. Moslifjell trail junction@@@@1@5@Stidele Moslifjell@oe@11-1-2009
3062011@unknown@formal@none@1@S@From here, there's a fine round trip to the summit of Moslifjell (718 meters above sea level).@@@@1@17@Herfra går det en flott rundtur opp til toppen av Moslifjell (718 moh).@oe@11-1-2009
3062012@unknown@formal@none@1@S@From here, there is a nice round-trip up to the summit of Moslifjell (718 meters above sea level).@@@@1@18@Herfra går det en flott rundtur opp til toppen av Moslifjell (718 moh).@oe@11-1-2009
3062013@unknown@formal@none@1@S@From here, you can take an exciting circular trail up to the summit of Mt. Moslifjell (718 metres above sea level).@@@@1@21@Herfra går det en flott rundtur opp til toppen av Moslifjell (718 moh).@oe@11-1-2009
3062021@unknown@formal@none@1@S@It's an attractive alternative for those of you who wish not to return by the same route from Preikestolen - and who have strength left.@@@@1@25@Dette er et godt alternativ for dere som ikke har lyst til å gå samme vei tilbake fra Preikestolen - og som har krefter igjen.@oe@11-1-2009
3062022@unknown@formal@none@1@S@This is a good alternative for those of you who don't want to return by the same route from Preikestolen - and who still have the remaining energy.@@@@1@28@Dette er et godt alternativ for dere som ikke har lyst til å gå samme vei tilbake fra Preikestolen - og som har krefter igjen.@oe@11-1-2009
3062023@unknown@formal@none@1@S@This is a good alternative for those of you who still have plenty of energy and do not want to take the same route back from Pulpit Rock.@@@@1@28@Dette er et godt alternativ for dere som ikke har lyst til å gå samme vei tilbake fra Preikestolen - og som har krefter igjen.@oe@11-1-2009
3062031@unknown@formal@none@1@S@The hike goes first through woods, before you get up to the open high mountain terrain with a view in all directions.@@@@1@22@Turen går først gjennom skog, før du kommer opp i praktfullt, åpent høyfjellsterreng med utsikt til alle kanter.@oe@11-1-2009
3062032@unknown@formal@none@1@S@The trip goes through woods first, until you come up into gorgeous, open alpine terrain with a view in all directions.@@@@1@21@Turen går først gjennom skog, før du kommer opp i praktfullt, åpent høyfjellsterreng med utsikt til alle kanter.@oe@11-1-2009
3062033@unknown@formal@none@1@S@The trail begins in the forest and then climbs up into magnificent, open high mountain terrain with views in all directions.@@@@1@21@Turen går først gjennom skog, før du kommer opp i praktfullt, åpent høyfjellsterreng med utsikt til alle kanter.@oe@11-1-2009
3062041@unknown@formal@none@1@S@The Mosli trail joins the Preikestol trail again at the first vantage point.@@@@1@13@Mosliløypen kommer inn på Preikestolløypen igjen ved det første utsiktspunktet.@oe@11-1-2009
3062042@unknown@formal@none@1@S@The Mosli trail merges with the Preikestol trail again at the first vantage point.@@@@1@14@Mosliløypen kommer inn på Preikestolløypen igjen ved det første utsiktspunktet.@oe@11-1-2009
3062043@unknown@formal@none@1@S@The Mt. Moslifjell trail joins the Pulpit Rock trail again at the first viewpoint.@@@@1@14@Mosliløypen kommer inn på Preikestolløypen igjen ved det første utsiktspunktet.@oe@11-1-2009
3062051@unknown@formal@none@1@S@The hike has an elevation difference of 300 meters - and takes an extra 2 hours.@@@@1@16@Turen har en høydeforskjell på 300 meter - og tar ca 2 timer ekstra.@oe@11-1-2009
3062052@unknown@formal@none@1@S@The trip has a difference in altitude of 300 meters - and takes approx. 2 extra hours.@@@@1@17@Turen har en høydeforskjell på 300 meter - og tar ca 2 timer ekstra.@oe@11-1-2009
3062053@unknown@formal@none@1@S@The hike involves a climb of 300 metres and takes another two hours.@@@@1@13@Turen har en høydeforskjell på 300 meter - og tar ca 2 timer ekstra.@oe@11-1-2009
3062071@unknown@formal@none@1@S@Moose, deer, and roe deer linger here.@@@@1@7@Elg, hjort og rådyr holder til her@oe@11-1-2009
3062072@unknown@formal@none@1@XP@Moose, red deer and roe deer are found here.@@@@1@9@Elg, hjort og rådyr holder til her@oe@11-1-2009
3062073@unknown@formal@none@1@XP@Norwegian moose, hart and roe deer can be seen in this area@@@@1@12@Elg, hjort og rådyr holder til her@oe@11-1-2009
3062081@unknown@formal@none@1@S@In this area you can be lucky and come across the three species of deer that live here: moose, deer and doe deer.@@@@1@23@I området her inne kan du være heldig og treffe på de tre hjortedyrene som lever her; elg, hjort og rådyr.@oe@11-1-2009
3062082@unknown@formal@none@1@S@Inside this area, you may be lucky enough to encounter the three types of deer species that live here: moose, red deer and roe deer.@@@@1@25@I området her inne kan du være heldig og treffe på de tre hjortedyrene som lever her; elg, hjort og rådyr.@oe@11-1-2009
3062083@unknown@formal@none@1@S@In this area, you may get lucky and catch a glimpse of one of the three species of deer that inhabit this area: Norwegian moose, hart and roe deer.@@@@1@29@I området her inne kan du være heldig og treffe på de tre hjortedyrene som lever her; elg, hjort og rådyr.@oe@11-1-2009
3062091@unknown@formal@none@1@S@Along the Preikestol trail there usually are so many people that the animals stay away.@@@@1@15@Langs Preikestolstien er det som regel så mye folk at dyra holder seg borte.@oe@11-1-2009
3062092@unknown@formal@none@1@S@Along the Preikestol path, there are so many people, as a rule, that the deer shy away.@@@@1@17@Langs Preikestolstien er det som regel så mye folk at dyra holder seg borte.@oe@11-1-2009
3062093@unknown@formal@none@1@S@Along the Pulpit Rock trail, there are usually so many people that these animals keep a safe distance away, but on the hike to Mt. Moslifjell, or if you take a side trip somewhere else on your own initiative, you quickly get into wilder country and may catch a glimpse of the local fauna.@@@@1@54@Langs Preikestolstien er det som regel så mye folk at dyra holder seg borte.@oe@11-1-2009
3062101@unknown@formal@none@1@S@But on the hike to Moslifjell, or if you take a side trip on your own, you can get closer to the outdoors and animal life.@@@@1@26@Men på turen til Moslifjell, eller dersom du tar en avstikker på egen hånd, kan du komme nærmere inn på naturen og dyrelivet.@oe@11-1-2009
3062102@unknown@formal@none@1@S@But on the trip to Moslifjell, if you take a little detour on your own, you can get closer to the natural surroundings and fauna.@@@@1@25@Men på turen til Moslifjell, eller dersom du tar en avstikker på egen hånd, kan du komme nærmere inn på naturen og dyrelivet.@oe@11-1-2009
3062103@unknown@formal@none@1@S@Along the Pulpit Rock trail, there are usually so many people that these animals keep a safe distance away, but on the hike to Mt. Moslifjell, or if you take a side trip somewhere else on your own initiative, you quickly get into wilder country and may catch a glimpse of the local fauna.@@@@1@54@Men på turen til Moslifjell, eller dersom du tar en avstikker på egen hånd, kan du komme nærmere inn på naturen og dyrelivet.@oe@11-1-2009
3062111@unknown@formal@none@1@S@Even though you may not come across a living animal, there often are tracks to be seen.@@@@1@17@Selv om du ikke skulle treffe på levende dyr, så er det ofte spor å finne.@oe@11-1-2009
3062112@unknown@formal@none@1@S@Even if you don't find live animals, there are often traces of them to be seen.@@@@1@16@Selv om du ikke skulle treffe på levende dyr, så er det ofte spor å finne.@oe@11-1-2009
3062113@unknown@formal@none@1@S@Even if you do not get to see any living animals, you will often find traces of them along this trail.@@@@1@21@Selv om du ikke skulle treffe på levende dyr, så er det ofte spor å finne.@oe@11-1-2009
3062131@unknown@formal@none@1@S@Krogebekkmyra@@@@1@1@Krogebekkmyra@oe@11-1-2009
3062132@unknown@formal@none@1@XP@The Krogebekk Moor@@@@1@3@Krogebekkmyra@oe@11-1-2009
3062133@unknown@formal@none@1@XP@Krogebekkmyra@@@@1@1@Krogebekkmyra@oe@11-1-2009
3062151@unknown@formal@none@1@S@Greater parts of Norway have been covered by marshes.@@@@1@9@Store deler av Norge har vært dekket av myr.@oe@11-1-2009
3062152@unknown@formal@none@1@S@Large portions of Norway have been covered with moorland.@@@@1@9@Store deler av Norge har vært dekket av myr.@oe@11-1-2009
3062153@unknown@formal@none@1@S@Large parts of Norway have been covered by marshes.@@@@1@9@Store deler av Norge har vært dekket av myr.@oe@11-1-2009
3062161@unknown@formal@none@1@S@Marshes are found in depressions in regions with abundant precipitation.@@@@1@10@Myrer finner vi i forsenkninger i områder med rikelig nedbør.@oe@11-1-2009
3062162@unknown@formal@none@1@S@We find moors in hollows with abundant precipitation.@@@@1@8@Myrer finner vi i forsenkninger i områder med rikelig nedbør.@oe@11-1-2009
3062163@unknown@formal@none@1@S@We find marshes, or bogs, in depressions in areas with a lot of precipitation.@@@@1@14@Myrer finner vi i forsenkninger i områder med rikelig nedbør.@oe@11-1-2009
3062171@unknown@formal@none@1@S@Dead plants are not broken down because the ground is always saturated with water and oxygen cannot contribute to normal decomposition.@@@@1@21@Døde planter brytes ikke ned fordi marken hele tiden er vannmettet og oksygenet ikke får bidra til en normal nedbrytning.@oe@11-1-2009
3062172@unknown@formal@none@1@S@Dead vegetation is not fully broken down because the soil is continually waterlogged and oxygen is unable to contribute to normal decomposition.@@@@1@22@Døde planter brytes ikke ned fordi marken hele tiden er vannmettet og oksygenet ikke får bidra til en normal nedbrytning.@oe@11-1-2009
3062173@unknown@formal@none@1@S@Dead plants do not decompose because the ground is always water-saturated, so that oxygen cannot contribute to normal decomposition.@@@@1@19@Døde planter brytes ikke ned fordi marken hele tiden er vannmettet og oksygenet ikke får bidra til en normal nedbrytning.@oe@11-1-2009
3062181@unknown@formal@none@1@S@The incomplete decomposition forms a gas that smells a bit acidic.@@@@1@11@Den ufullstendige forråtnelsen danner en gass som lukter litt surt.@oe@11-1-2009
3062182@unknown@formal@none@1@S@The incomplete decay produces a gas that has a slightly sour odor.@@@@1@12@Den ufullstendige forråtnelsen danner en gass som lukter litt surt.@oe@11-1-2009
3062183@unknown@formal@none@1@S@The incomplete decomposition forms a gas that smells a little dank.@@@@1@11@Den ufullstendige forråtnelsen danner en gass som lukter litt surt.@oe@11-1-2009
3062191@unknown@formal@none@1@S@This results in the characteristic - and quite good - marsh odor.@@@@1@12@Dette gir den karakteristiske - og ganske gode - myrlukten.@oe@11-1-2009
3062192@unknown@formal@none@1@S@This results in the characteristic - and quite pleasant - odor of peat.@@@@1@13@Dette gir den karakteristiske - og ganske gode - myrlukten.@oe@11-1-2009
3062193@unknown@formal@none@1@S@This produces the characteristic - and quite pleasant - smell of a marsh.@@@@1@13@Dette gir den karakteristiske - og ganske gode - myrlukten.@oe@11-1-2009
3062201@unknown@formal@none@1@S@Just under the uppermost vegetation cover lies a black mire; this is incompletely decomposed plant remains.@@@@1@16@Like under det øverste plantedekket ligger en svart sorpe, dette er de ikke-nedbrutte planterestene.@oe@11-1-2009
3062202@unknown@formal@none@1@S@Just beneath the upper ground cover, there is a black layer of peat slush composed of the non-decomposed plant debris.@@@@1@20@Like under det øverste plantedekket ligger en svart sorpe, dette er de ikke-nedbrutte planterestene.@oe@11-1-2009
3062203@unknown@formal@none@1@S@Just beneath the upper plant coverage lies a black mire, which is the undecomposed plant remains.@@@@1@16@Like under det øverste plantedekket ligger en svart sorpe, dette er de ikke-nedbrutte planterestene.@oe@11-1-2009
3062211@unknown@formal@none@1@S@The mire is completely organic - without sand and stones that otherwise are found in soils under plants.@@@@1@18@Sorpen er helt organisk - uten sand og stein som vi ellers finner i annen jord under plantene.@oe@11-1-2009
3062212@unknown@formal@none@1@S@The peat slush is completely organic - free of sand and stone that would normally be found in other types of soil beneath plants.@@@@1@24@Sorpen er helt organisk - uten sand og stein som vi ellers finner i annen jord under plantene.@oe@11-1-2009
3062213@unknown@formal@none@1@S@The mire is completely organic with none of the sand or mineral content generally found in other types of soil beneath plants.@@@@1@22@Sorpen er helt organisk - uten sand og stein som vi ellers finner i annen jord under plantene.@oe@11-1-2009
3062221@unknown@formal@none@1@S@In marshes we find various species of plants that have specialized in life in a water-saturated environment.@@@@1@17@På myrer finner vi ulike plantetyper som har spesialisert seg på et liv i et vannmettet miljø.@oe@11-1-2009
3062222@unknown@formal@none@1@S@On moors, we find the various types of plants that have adapted to life in a waterlogged environment.@@@@1@18@På myrer finner vi ulike plantetyper som har spesialisert seg på et liv i et vannmettet miljø.@oe@11-1-2009
3062223@unknown@formal@none@1@S@In marshes, we find various types of plants that have specialized in life in a water-saturated environment.@@@@1@17@På myrer finner vi ulike plantetyper som har spesialisert seg på et liv i et vannmettet miljø.@oe@11-1-2009
3062231@unknown@formal@none@1@S@Tracks over marshes tend to expand, as most people don't like tramping in mire.@@@@1@14@Tråkk over myrer har en tendens til å utvide seg, folk flest liker ikke å tråkke i sorpe.@oe@11-1-2009
3062232@unknown@formal@none@1@S@Footpaths across moors have a tendency to widen; most people do not like to walk in marshy peat.@@@@1@18@Tråkk over myrer har en tendens til å utvide seg, folk flest liker ikke å tråkke i sorpe.@oe@11-1-2009
3062233@unknown@formal@none@1@S@The passage of hikers across a marsh tends to enlarge the path. Most people don't like to walk through mire.@@@@1@20@Tråkk over myrer har en tendens til å utvide seg, folk flest liker ikke å tråkke i sorpe.@oe@11-1-2009
3062241@unknown@formal@none@1@S@We walk to the side of the mire, and soon the trail is many meters wide.@@@@1@16@Vi går ved siden av sorpen og snart blir stien mange meter bred.@oe@11-1-2009
3062242@unknown@formal@none@1@S@We walk beside the slush, and soon the path becomes several meters wide.@@@@1@13@Vi går ved siden av sorpen og snart blir stien mange meter bred.@oe@11-1-2009
3062243@unknown@formal@none@1@S@We try to bypass the boggy patch, and pretty soon the trail is many metres wide.@@@@1@16@Vi går ved siden av sorpen og snart blir stien mange meter bred.@oe@11-1-2009
3062251@unknown@formal@none@1@S@Over Krogebekkmyra therefore, a walkway has been laid to prevent wear and ease traversing for wanderers.@@@@1@16@Over Krogebekkmyra er det derfor laget gangbane for å forhindre slitasje og for å lette ferdselen for de vandrende.@oe@11-1-2009
3062252@unknown@formal@none@1@S@Across the Krogebekk Moor, therefore, a walkway has been built in order to prevent wear and tear and to make the crossing easier for hikers.@@@@1@25@Over Krogebekkmyra er det derfor laget gangbane for å forhindre slitasje og for å lette ferdselen for de vandrende.@oe@11-1-2009
3062253@unknown@formal@none@1@S@A wooden walkway has therefore been laid across Krogebekkmyra to prevent unnecessary destruction of the marsh and make it easier for hikers to cross it.@@@@1@25@Over Krogebekkmyra er det derfor laget gangbane for å forhindre slitasje og for å lette ferdselen for de vandrende.@oe@11-1-2009
3062261@unknown@formal@none@1@S@Such corduroy bridges are built in the tradition of centuries.@@@@1@10@Slike "kavlebroer" bygger på en mange hundre år gammel tradisjon.@oe@11-1-2009
3062262@unknown@formal@none@1@S@"Corduroy bridges" like this one are built on traditions that are many centuries old.@@@@1@14@Slike "kavlebroer" bygger på en mange hundre år gammel tradisjon.@oe@11-1-2009
3062263@unknown@formal@none@1@S@These wooden causeways are constructed according to a tradition that is many hundred years old.@@@@1@15@Slike "kavlebroer" bygger på en mange hundre år gammel tradisjon.@oe@11-1-2009
3062281@unknown@formal@none@1@S@Dwarf birch@@@@1@2@Dvergbjørk@oe@11-1-2009
3062282@unknown@formal@none@1@XP@Dwarf Birch@@@@1@2@Dvergbjørk@oe@11-1-2009
3062283@unknown@formal@none@1@XP@Dwarf birch@@@@1@2@Dvergbjørk@oe@11-1-2009
3062291@unknown@formal@none@1@S@The dwarf birch is a small, low-lying shrub; it thrives where it's dry.@@@@1@13@Dvergbjørka er en liten og lavtkrypende busk, den trives der det er tørt.@oe@11-1-2009
3062292@unknown@formal@none@1@S@Dwarf birch is a small, low-lying shrub that thrives in arid soil.@@@@1@12@Dvergbjørka er en liten og lavtkrypende busk, den trives der det er tørt.@oe@11-1-2009
3062293@unknown@formal@none@1@S@The dwarf birch is a small ground-hugging shrub that thrives in dry places.@@@@1@13@Dvergbjørka er en liten og lavtkrypende busk, den trives der det er tørt.@oe@11-1-2009
3062301@unknown@formal@none@1@S@It has small, round leaves that take on an intense and beautiful yellow-red color in autumn.@@@@1@16@Den har små runde blader som får en intens og vakker gulrød farge om høsten.@oe@11-1-2009
3062302@unknown@formal@none@1@S@It has small rounded leaves that become an intense and beautiful yellowish-red during the fall season.@@@@1@16@Den har små runde blader som får en intens og vakker gulrød farge om høsten.@oe@11-1-2009
3062303@unknown@formal@none@1@S@It has small, round leaves that turn a beautiful, intense orangey-red in the autumn.@@@@1@14@Den har små runde blader som får en intens og vakker gulrød farge om høsten.@oe@11-1-2009
3062321@unknown@formal@none@1@S@Frogs@@@@1@1@Frosk@oe@11-1-2009
3062322@unknown@formal@none@1@XP@Frogs@@@@1@1@Frosk@oe@11-1-2009
3062323@unknown@formal@none@1@XP@Frog@@@@1@1@Frosk@oe@11-1-2009
3062331@unknown@formal@none@1@S@Frogs live in swamps.@@@@1@4@Frosk holder til på myra.@oe@11-1-2009
3062332@unknown@formal@none@1@S@Frogs live in moors.@@@@1@4@Frosk holder til på myra.@oe@11-1-2009
3062333@unknown@formal@none@1@S@There are frogs in the marsh.@@@@1@6@Frosk holder til på myra.@oe@11-1-2009
3062341@unknown@formal@none@1@S@At mating time, you can hear males luring females by croaking.@@@@1@11@I paringstiden vil du høre hannene lokke på hunnene med kvekkende lyder.@oe@11-1-2009
3062342@unknown@formal@none@1@S@During mating season, you will hear the males attracting the females with croaking noises.@@@@1@14@I paringstiden vil du høre hannene lokke på hunnene med kvekkende lyder.@oe@11-1-2009
3062343@unknown@formal@none@1@S@During the mating season, you can hear the males calling to the females with croaking sounds.@@@@1@16@I paringstiden vil du høre hannene lokke på hunnene med kvekkende lyder.@oe@11-1-2009
3062351@unknown@formal@none@1@S@Females lay several hundred eggs in shallow water.@@@@1@8@Hunnen legger flere hundre egg på grunt vann.@oe@11-1-2009
3062352@unknown@formal@none@1@S@The females lay several hundred eggs in shallow water.@@@@1@9@Hunnen legger flere hundre egg på grunt vann.@oe@11-1-2009
3062353@unknown@formal@none@1@S@The females lay hundreds of eggs in shallow water.@@@@1@9@Hunnen legger flere hundre egg på grunt vann.@oe@11-1-2009
3062361@unknown@formal@none@1@S@The eggs develop to tadpoles that subsequently change into frogs.@@@@1@10@Eggene utvikles til rumpetroll som senere forvandles til frosk.@oe@11-1-2009
3062362@unknown@formal@none@1@S@The eggs hatch tadpoles, which later develop into frogs.@@@@1@9@Eggene utvikles til rumpetroll som senere forvandles til frosk.@oe@11-1-2009
3062363@unknown@formal@none@1@S@The eggs develop into tadpoles, which are later transformed into frogs.@@@@1@11@Eggene utvikles til rumpetroll som senere forvandles til frosk.@oe@11-1-2009
3062371@unknown@formal@none@1@S@The principal foods are insects and snails.@@@@1@7@Den viktigste næringen er insekter og snegler.@oe@11-1-2009
3062372@unknown@formal@none@1@S@The most important source of food is insects and snails.@@@@1@10@Den viktigste næringen er insekter og snegler.@oe@11-1-2009
3062373@unknown@formal@none@1@S@Their most important sources of nutrition are insects and snails.@@@@1@10@Den viktigste næringen er insekter og snegler.@oe@11-1-2009
3062391@unknown@formal@none@1@S@Dragonflies@@@@1@1@Øyenstikker@oe@11-1-2009
3062392@unknown@formal@none@1@XP@Dragonflies@@@@1@1@Øyenstikker@oe@11-1-2009
3062393@unknown@formal@none@1@XP@Dragonfly@@@@1@1@Øyenstikker@oe@11-1-2009
3062401@unknown@formal@none@1@S@Dragonflies are among the colorful insects that people easily notice.@@@@1@10@Øyenstikkerne er blant de fargerike insektene som folk lett legger merke til.@oe@11-1-2009
3062402@unknown@formal@none@1@S@Dragonflies are among the most colorful insects and are easily noticed.@@@@1@11@Øyenstikkerne er blant de fargerike insektene som folk lett legger merke til.@oe@11-1-2009
3062403@unknown@formal@none@1@S@Dragonflies are among the most colourful insects that catch our eye.@@@@1@11@Øyenstikkerne er blant de fargerike insektene som folk lett legger merke til.@oe@11-1-2009
3062411@unknown@formal@none@1@S@They're built for stunt flying.@@@@1@5@De er bygget for kunstflyging.@oe@11-1-2009
3062412@unknown@formal@none@1@S@They are built for stunt flying.@@@@1@6@De er bygget for kunstflyging.@oe@11-1-2009
3062413@unknown@formal@none@1@S@They are built for aerobatics.@@@@1@5@De er bygget for kunstflyging.@oe@11-1-2009
3062421@unknown@formal@none@1@S@Their wings are attached to a muscular chest, and the large compound eyes give them a broad view of their surroundings.@@@@1@21@Vingene er festet på et bryst som er pakket med muskler, og de store, fargerike fasettøynene gir dem et flott overblikk over omgivelsene.@oe@11-1-2009
3062422@unknown@formal@none@1@S@The wings are attached at to a breast that is chockful of muscles, and their large, colorfully faceted eyes provide them with a perfect overview of their surroundings.@@@@1@28@Vingene er festet på et bryst som er pakket med muskler, og de store, fargerike fasettøynene gir dem et flott overblikk over omgivelsene.@oe@11-1-2009
3062423@unknown@formal@none@1@S@Their wings are fastened to a muscular thorax, and their large, colourful compound eyes give them an excellent overview of their surroundings.@@@@1@22@Vingene er festet på et bryst som er pakket med muskler, og de store, fargerike fasettøynene gir dem et flott overblikk over omgivelsene.@oe@11-1-2009
3062431@unknown@formal@none@1@S@They are hunters that live, among other things, on flies and small butterflies.@@@@1@13@De er jegere som lever av bl.a. fluer og små sommerfugler.@oe@11-1-2009
3062432@unknown@formal@none@1@S@They are hunters that feed on flies and small butterflies.@@@@1@10@De er jegere som lever av bl.a. fluer og små sommerfugler.@oe@11-1-2009
3062433@unknown@formal@none@1@S@They are hunters that live off flies, small butterflies and other insects.@@@@1@12@De er jegere som lever av bl.a. fluer og små sommerfugler.@oe@11-1-2009
3062451@unknown@formal@none@1@S@Bog Asphodel@@@@1@2@Rome@oe@11-1-2009
3062452@unknown@formal@none@1@XP@Bog Asphodel@@@@1@2@Rome@oe@11-1-2009
3062453@unknown@formal@none@1@XP@Bog Asphodel@@@@1@2@Rome@oe@11-1-2009
3062461@unknown@formal@none@1@S@The bog asphodel is a small lily that adds color to the marshes.@@@@1@13@Rome er en liten lilje som setter farge på myrene.@oe@11-1-2009
3062462@unknown@formal@none@1@S@The bog Asphodel is a small lily that adds color to the moors.@@@@1@13@Rome er en liten lilje som setter farge på myrene.@oe@11-1-2009
3062463@unknown@formal@none@1@S@The bog asphodel is a small lily that adds a touch of colour to the marshes.@@@@1@16@Rome er en liten lilje som setter farge på myrene.@oe@11-1-2009
3062471@unknown@formal@none@1@S@In bloom, it makes the marsh golden, but gradually, as the fruit ripens, it turns reddish green.@@@@1@17@Under blomstringen gjør den myra gylden, men etter hvert som frukten modnes går den over i rødgrønt.@oe@11-1-2009
3062472@unknown@formal@none@1@S@When it blooms, it turns the moors golden, but as the fruit ripens, it turns reddish green.@@@@1@17@Under blomstringen gjør den myra gylden, men etter hvert som frukten modnes går den over i rødgrønt.@oe@11-1-2009
3062473@unknown@formal@none@1@S@When it flowers, it turns the marsh golden, but as the fruit begins to ripen it takes on a reddish green colour.@@@@1@22@Under blomstringen gjør den myra gylden, men etter hvert som frukten modnes går den over i rødgrønt.@oe@11-1-2009
3062481@unknown@formal@none@1@S@Stems and leaves gradually grey, and in spring there's an enchanting grayish tint in bog asphodel marshes.@@@@1@17@Stengler og blad gråner etter hvert, og om våren er det et trolsk gråaktig preg over romemyrene.@oe@11-1-2009
3062482@unknown@formal@none@1@S@the stems and leaves turn gray gradually, and in the winter, there is a grayish troll-like ambience on the asphodel-covered moors.@@@@1@21@Stengler og blad gråner etter hvert, og om våren er det et trolsk gråaktig preg over romemyrene.@oe@11-1-2009
3062483@unknown@formal@none@1@S@The stems and leaves gradually turn grey, giving a bewitching greyish tint to bog asphodel marshes in the springtime.@@@@1@19@Stengler og blad gråner etter hvert, og om våren er det et trolsk gråaktig preg over romemyrene.@oe@11-1-2009
3062491@unknown@formal@none@1@S@The plant contains a poison that gives sheep a skin disease, photosensitization.@@@@1@12@Planten inneholder et giftstoff som gir sau en hudsykdom, alvelda.@oe@11-1-2009
3062492@unknown@formal@none@1@S@The plant contains a toxin that causes alveld, a skin disease in sheep.@@@@1@13@Planten inneholder et giftstoff som gir sau en hudsykdom, alvelda.@oe@11-1-2009
3062493@unknown@formal@none@1@S@The plant contains a toxin that gives sheep a skin disease, alveld (literally elf fire).@@@@1@15@Planten inneholder et giftstoff som gir sau en hudsykdom, alvelda.@oe@11-1-2009
3062511@unknown@formal@none@1@S@Sundew@@@@1@1@Soldogg@oe@11-1-2009
3062512@unknown@formal@none@1@XP@Sundew@@@@1@1@Soldogg@oe@11-1-2009
3062513@unknown@formal@none@1@XP@Sundew@@@@1@1@Soldogg@oe@11-1-2009
3062521@unknown@formal@none@1@S@this beautiful marsh plant actually is carnivorous.@@@@1@7@Denne vakre myrplanten er egentlig en kjøtteter.@oe@11-1-2009
3062522@unknown@formal@none@1@S@This beautiful moor plant is actually a meat-eater.@@@@1@8@Denne vakre myrplanten er egentlig en kjøtteter.@oe@11-1-2009
3062523@unknown@formal@none@1@S@This beautiful marsh plant is actually insectivorous.@@@@1@7@Denne vakre myrplanten er egentlig en kjøtteter.@oe@11-1-2009
3062531@unknown@formal@none@1@S@the sundew's beautiful, bright and shining color attracts many insects.@@@@1@10@Soldoggens vakre, ildrøde og glinsende farge virker tiltrekkende på mange insekter.@oe@11-1-2009
3062532@unknown@formal@none@1@S@The sundew's beautiful, deep red and shiny color appears to attract many insects.@@@@1@13@Soldoggens vakre, ildrøde og glinsende farge virker tiltrekkende på mange insekter.@oe@11-1-2009
3062533@unknown@formal@none@1@S@The sundew's beautiful, bright red, shiny colour attracts many insects.@@@@1@10@Soldoggens vakre, ildrøde og glinsende farge virker tiltrekkende på mange insekter.@oe@11-1-2009
3062541@unknown@formal@none@1@S@The drops outermost on the leaf rosettes resemble dew, but insects that sit on the plant are trapped and slowly suffocated.@@@@1@21@Dråpene ytterst på bladrosettene ligner vann, men insekter som setter seg på planten, blir hengende fast og langsomt kvalt.@oe@11-1-2009
3062542@unknown@formal@none@1@S@The dew droplets in the recesses of the leaves look like water, but insects that land on the plant adhere to the surface and are slowly suffocated.@@@@1@27@Dråpene ytterst på bladrosettene ligner vann, men insekter som setter seg på planten, blir hengende fast og langsomt kvalt.@oe@11-1-2009
3062543@unknown@formal@none@1@S@The drops on the outermost edge of the rosette of leaves look like water, but insects that land on the plant get stuck fast and slowly suffocate.@@@@1@27@Dråpene ytterst på bladrosettene ligner vann, men insekter som setter seg på planten, blir hengende fast og langsomt kvalt.@oe@11-1-2009
3062551@unknown@formal@none@1@S@The sundew assimilates the nutrients in insects to get the nitrogen it needs.@@@@1@13@Soldoggen suger i seg næringsstoffene i insektet for å skaffe seg det nitrogenet den trenger.@oe@11-1-2009
3062552@unknown@formal@none@1@S@Sundews absorb the nutrients in insects in order to obtain the nitrogen they need.@@@@1@14@Soldoggen suger i seg næringsstoffene i insektet for å skaffe seg det nitrogenet den trenger.@oe@11-1-2009
3062553@unknown@formal@none@1@S@The sundew absorbs the nutrients from the dead insects in order to obtain the nitrogen it needs to survive.@@@@1@19@Soldoggen suger i seg næringsstoffene i insektet for å skaffe seg det nitrogenet den trenger.@oe@11-1-2009
3062571@unknown@formal@none@1@S@Tall Cotton Grass@@@@1@3@Duskull@oe@11-1-2009
3062572@unknown@formal@none@1@XP@Cotton Grass@@@@1@2@Duskull@oe@11-1-2009
3062573@unknown@formal@none@1@XP@Common cotton grass@@@@1@3@Duskull@oe@11-1-2009
3062581@unknown@formal@none@1@S@White cotton grass usually is found in profusion in marshes.@@@@1@10@Myrull finnes ofte i stort antall på myrer.@oe@11-1-2009
3062582@unknown@formal@none@1@S@Bog cotton grass is often abundant on moors.@@@@1@8@Myrull finnes ofte i stort antall på myrer.@oe@11-1-2009
3062583@unknown@formal@none@1@S@Cotton grass is often abundant in Norwegian marshes.@@@@1@8@Myrull finnes ofte i stort antall på myrer.@oe@11-1-2009
3062591@unknown@formal@none@1@S@The white "cotton" isn't flowers, but tufts that act to aid seeds so they spread far from the mother plant.@@@@1@20@Den hvite "ullen" er ikke blomster, men børster som virker som flyvehjelp for frøene for at de skal spres langt bort fra morplanten.@oe@11-1-2009
3062592@unknown@formal@none@1@S@The white "wool" is not a flower, but rather bristles that serve as a flying aid for the seeds, so that they will be spread far away from the mother plant.@@@@1@31@Den hvite "ullen" er ikke blomster, men børster som virker som flyvehjelp for frøene for at de skal spres langt bort fra morplanten.@oe@11-1-2009
3062593@unknown@formal@none@1@S@The white "cotton" is not a flower, but a brushlike attachment to the fruit, which gives the airborne seeds mobility so that they can be dispersed a great distance from the mother plant.@@@@1@33@Den hvite "ullen" er ikke blomster, men børster som virker som flyvehjelp for frøene for at de skal spres langt bort fra morplanten.@oe@11-1-2009
3062601@unknown@formal@none@1@S@"The cotton" has been used as pillow filling.@@@@1@8@"Ullen" har vært brukt som putefyll.@oe@11-1-2009
3062602@unknown@formal@none@1@S@"The wool" has been used to stuff pillows.@@@@1@8@"Ullen" har vært brukt som putefyll.@oe@11-1-2009
3062603@unknown@formal@none@1@S@The "cotton" has been used as pillow stuffing.@@@@1@8@"Ullen" har vært brukt som putefyll.@oe@11-1-2009
3062611@unknown@formal@none@1@S@There are 8 different species of cotton grass in Norway.@@@@1@10@Det er 8 forskjellige myrullarter i Norge.@oe@11-1-2009
3062612@unknown@formal@none@1@S@There are 8 different species of cotton grass in Norway.@@@@1@10@Det er 8 forskjellige myrullarter i Norge.@oe@11-1-2009
3062613@unknown@formal@none@1@S@There are eight different cotton grass species in Norway.@@@@1@9@Det er 8 forskjellige myrullarter i Norge.@oe@11-1-2009
3062621@unknown@formal@none@1@S@Tall cotton grass is found in profusion in acidic marshes.@@@@1@10@Duskull finner vi i store mengder på sure myrer.@oe@11-1-2009
3062622@unknown@formal@none@1@S@Cotton grass is found in great quantities on moors with acid peat.@@@@1@12@Duskull finner vi i store mengder på sure myrer.@oe@11-1-2009
3062623@unknown@formal@none@1@S@Common cotton grass is extremely abundant in acidic marshes.@@@@1@9@Duskull finner vi i store mengder på sure myrer.@oe@11-1-2009
3062641@unknown@formal@none@1@S@Talus up to Neverdalsskaret@@@@1@4@Ura opp til Neverdalsskaret@oe@11-1-2009
3062642@unknown@formal@none@1@XP@The rocky hillside up Neverdal Gorge@@@@1@6@Ura opp til Neverdalsskaret@oe@11-1-2009
3062643@unknown@formal@none@1@XP@The scree up to Neverdals Pass@@@@1@6@Ura opp til Neverdalsskaret@oe@11-1-2009
3062661@unknown@formal@none@1@S@The talus was deposited by Lysefjordbreen@@@@1@6@Ura er laget av Lysefjordbreen@oe@11-1-2009
3062662@unknown@formal@none@1@XP@The rocky mountainside was formed by the Lysefjord glacier.@@@@1@9@Ura er laget av Lysefjordbreen@oe@11-1-2009
3062663@unknown@formal@none@1@XP@The scree was deposited by the Lysefjord Glacier@@@@1@8@Ura er laget av Lysefjordbreen@oe@11-1-2009
3062671@unknown@formal@none@1@S@This huge scree slope is part of the large lateral moraine that was formed by glaciers some 10,500 years ago.@@@@1@20@Denne svære steinura er en del av den store randmorenen som ble dannet av isbreene for ca 10.500 år siden.@oe@11-1-2009
3062672@unknown@formal@none@1@S@This expansive talus is part of the large lateral moraine that was formed by glaciers about 10,500 years ago.@@@@1@19@Denne svære steinura er en del av den store randmorenen som ble dannet av isbreene for ca 10.500 år siden.@oe@11-1-2009
3062673@unknown@formal@none@1@S@This massive field of scree is part of the big terminal moraine that was formed by glaciers about 10,500 years ago.@@@@1@21@Denne svære steinura er en del av den store randmorenen som ble dannet av isbreene for ca 10.500 år siden.@oe@11-1-2009
3062681@unknown@formal@none@1@S@At many other places in the mountains of Rogaland - and elsewhere in Norway - there also are huge scree slopes, but many of these were formed after the ice age as rock fragments were split out of the steep mountainsides by congelifraction.@@@@1@43@Mange andre steder i fjellene i Rogaland - og ellers i Norge - ligger det også svære steinurer, men mange av disse er dannet etter istidene ved at berg er blitt frostsprengt ut av de bratte fjellsidene.@oe@11-1-2009
3062682@unknown@formal@none@1@S@At many other places in the mountains of Rogaland - as elsewhere in Norway - there are also large talus deposits, but many of these were created after the Ice Ages, when mountain rock became frozen and fragmented out of the steep mountainsides.@@@@1@43@Mange andre steder i fjellene i Rogaland - og ellers i Norge - ligger det også svære steinurer, men mange av disse er dannet etter istidene ved at berg er blitt frostsprengt ut av de bratte fjellsidene.@oe@11-1-2009
3062683@unknown@formal@none@1@S@At many other places in the mountains of Rogaland - and elsewhere in Norway - there are large patches of scree, but many of these were formed after the Ice Ages when rocks were cracked and weathered by frost until they dislodged from the steep mountainsides.@@@@1@46@Mange andre steder i fjellene i Rogaland - og ellers i Norge - ligger det også svære steinurer, men mange av disse er dannet etter istidene ved at berg er blitt frostsprengt ut av de bratte fjellsidene.@oe@11-1-2009
3062691@unknown@formal@none@1@S@So we can see traces in the mountainside where the congelifracts of the talus came from.@@@@1@16@Da vil en kunne se merker i fjellsiden der steinene i ura stammer fra.@oe@11-1-2009
3062692@unknown@formal@none@1@S@One is able to see traces of this on the mountainside where the talus stones came from.@@@@1@17@Da vil en kunne se merker i fjellsiden der steinene i ura stammer fra.@oe@11-1-2009
3062693@unknown@formal@none@1@S@In these cases, we should be able to see marks in the mountainside where the rocks in the scree originated.@@@@1@20@Da vil en kunne se merker i fjellsiden der steinene i ura stammer fra.@oe@11-1-2009
3062701@unknown@formal@none@1@S@Such talus formation goes on today.@@@@1@6@Slik urdannelse skjer også i dag.@oe@11-1-2009
3062702@unknown@formal@none@1@S@Such talus formations also occur today.@@@@1@6@Slik urdannelse skjer også i dag.@oe@11-1-2009
3062703@unknown@formal@none@1@S@This type of scree formation continues to this day.@@@@1@9@Slik urdannelse skjer også i dag.@oe@11-1-2009
3062711@unknown@formal@none@1@S@Crustaceous Lichen@@@@1@2@Skorpelav@oe@11-1-2009
3062712@unknown@formal@none@1@XP@Skorpelav@@@@1@1@Skorpelav@oe@11-1-2009
3062713@unknown@formal@none@1@XP@Crusty lichens@@@@1@2@Skorpelav@oe@11-1-2009
3062721@unknown@formal@none@1@S@Bare rock and stones are not as nude as you might first believe.@@@@1@13@Bart fjell og stein er ikke så nakent som en først kunne tro.@oe@11-1-2009
3062722@unknown@formal@none@1@S@Naked mountain rocks and boulders are not as barren as one might first believe.@@@@1@14@Bart fjell og stein er ikke så nakent som en først kunne tro.@oe@11-1-2009
3062723@unknown@formal@none@1@S@Bare rock and stone are not quite as bare as you might first think.@@@@1@14@Bart fjell og stein er ikke så nakent som en først kunne tro.@oe@11-1-2009
3062731@unknown@formal@none@1@S@Upon closer examination, you can see that rock walls and stones have their special plant life.@@@@1@16@Ved nærmere ettersyn vil en se at fjellvegger og steiner har sitt spesielle planteliv.@oe@11-1-2009
3062732@unknown@formal@none@1@S@Upon closer inspection, one will see that mountain walls and stones have a special plant life of their own.@@@@1@19@Ved nærmere ettersyn vil en se at fjellvegger og steiner har sitt spesielle planteliv.@oe@11-1-2009
3062733@unknown@formal@none@1@S@A closer look will reveal that rock walls and stones have their own special plant life as well.@@@@1@18@Ved nærmere ettersyn vil en se at fjellvegger og steiner har sitt spesielle planteliv.@oe@11-1-2009
3062741@unknown@formal@none@1@S@Crustaceous lichen grows as a thin layer on stones.@@@@1@9@Skorpelavene vokser som et tynt lag på steinene.@oe@11-1-2009
3062742@unknown@formal@none@1@S@Skorpelav grows in a thin layer on rock surfaces.@@@@1@9@Skorpelavene vokser som et tynt lag på steinene.@oe@11-1-2009
3062743@unknown@formal@none@1@S@The crusty lichens grow in a thin layer on the stones.@@@@1@11@Skorpelavene vokser som et tynt lag på steinene.@oe@11-1-2009
3062751@unknown@formal@none@1@S@Most crustaceous lichen are so to speak a part of the underlying rock.@@@@1@13@De fleste skorpelavene er så å si en del av fjellet under.@oe@11-1-2009
3062752@unknown@formal@none@1@S@Most of these are a part, so to speak, of the mountain they are attached to.@@@@1@16@De fleste skorpelavene er så å si en del av fjellet under.@oe@11-1-2009
3062753@unknown@formal@none@1@S@Most of the crusty lichens become more or less a part of the rock beneath them.@@@@1@16@De fleste skorpelavene er så å si en del av fjellet under.@oe@11-1-2009
3062761@unknown@formal@none@1@S@Using chemicals, it breaks down the surface of the rock to attach itself to it.@@@@1@15@Ved hjelp av kjemiske stoffer er overflaten av berget oppløst slik at planten har kunnet klore seg fast.@oe@11-1-2009
3062762@unknown@formal@none@1@S@With the help of chemical agents, the surface of the stone is slightly dissolved so that the plant can set root.@@@@1@21@Ved hjelp av kjemiske stoffer er overflaten av berget oppløst slik at planten har kunnet klore seg fast.@oe@11-1-2009
3062763@unknown@formal@none@1@S@By means of chemical substances, the surface of the rock is dissolved so that the plant can get a foothold.@@@@1@20@Ved hjelp av kjemiske stoffer er overflaten av berget oppløst slik at planten har kunnet klore seg fast.@oe@11-1-2009
3062771@unknown@formal@none@1@S@There are hundreds of species.@@@@1@5@Det finnes hundrevis av arter.@oe@11-1-2009
3062772@unknown@formal@none@1@S@There are hundreds of species.@@@@1@5@Det finnes hundrevis av arter.@oe@11-1-2009
3062773@unknown@formal@none@1@S@There are hundreds of lichen species.@@@@1@6@Det finnes hundrevis av arter.@oe@11-1-2009
3062781@unknown@formal@none@1@S@Many of them are as grey as the stones on which they grow, while others are more easily seen.@@@@1@19@Mange av dem er like grå som steinen den vokser på, andre er lettere å oppdage.@oe@11-1-2009
3062782@unknown@formal@none@1@S@Many of them are just as gray as the stone they grow on; others are easy to see.@@@@1@18@Mange av dem er like grå som steinen den vokser på, andre er lettere å oppdage.@oe@11-1-2009
3062783@unknown@formal@none@1@S@Many of them are as grey as the stone on which they grow; others are easier to see.@@@@1@18@Mange av dem er like grå som steinen den vokser på, andre er lettere å oppdage.@oe@11-1-2009
3062791@unknown@formal@none@1@S@Water is in short supply; it runs away from the smooth stones as soon as rain stops.@@@@1@17@Vann er mangelvare, det renner vekk fra de glatte steinene straks etter at regnet har stoppet.@oe@11-1-2009
3062792@unknown@formal@none@1@S@Water is scarce; it runs off the smooth stony surfaces as soon as the rain stops.@@@@1@16@Vann er mangelvare, det renner vekk fra de glatte steinene straks etter at regnet har stoppet.@oe@11-1-2009
3062793@unknown@formal@none@1@S@Water is usually in short supply for lichens; it runs off the slippery stones as soon as the rain has ceased.@@@@1@21@Vann er mangelvare, det renner vekk fra de glatte steinene straks etter at regnet har stoppet.@oe@11-1-2009
3062801@unknown@formal@none@1@S@Crustaceous lichen therefore grow very slowly, often no more than 0.1 mm a year.@@@@1@14@Skorpelav vokser derfor ekstremt langsomt, ofte ikke mer enn 0,1 mm i året.@oe@11-1-2009
3062802@unknown@formal@none@1@S@Skorpelav therefore grows slowly, often no more than 0.1 mm per year.@@@@1@12@Skorpelav vokser derfor ekstremt langsomt, ofte ikke mer enn 0,1 mm i året.@oe@11-1-2009
3062803@unknown@formal@none@1@S@Because of this, crusty lichens grow extremely slowly, often no more than 0.1 mm in a year.@@@@1@17@Skorpelav vokser derfor ekstremt langsomt, ofte ikke mer enn 0,1 mm i året.@oe@11-1-2009
3062811@unknown@formal@none@1@S@So you can find large crustaceous lichen that can be hundreds or perhaps thousands of years old.@@@@1@17@Så finner du en stor skorpelav så kan den være flere hundre, kanskje tusen år gammel.@oe@11-1-2009
3062812@unknown@formal@none@1@S@So if you find a large skorpelav, it may be several hundred or maybe even a thousand years old.@@@@1@19@Så finner du en stor skorpelav så kan den være flere hundre, kanskje tusen år gammel.@oe@11-1-2009
3062813@unknown@formal@none@1@S@If you find a large crusty lichen, it may well be many hundred or even a thousand years old.@@@@1@19@Så finner du en stor skorpelav så kan den være flere hundre, kanskje tusen år gammel.@oe@11-1-2009
3062831@unknown@formal@none@1@S@Abandoned mountain farms@@@@1@3@Nedlagte fjellgarder@oe@11-1-2009
3062832@unknown@formal@none@1@XP@Abandoned mountain farms@@@@1@3@Nedlagte fjellgarder@oe@11-1-2009
3062833@unknown@formal@none@1@XP@Abandoned mountain farms@@@@1@3@Nedlagte fjellgarder@oe@11-1-2009
3062851@unknown@formal@none@1@S@Here in Neverdalskaret (540 meters above sea level) you get the first glimpse of Lysefjorden and Lyseheiene.@@@@1@17@Her i Neverdalskaret (540 moh) får du det første gløttet av Lysefjorden og Lyseheiene.@oe@11-1-2009
3062852@unknown@formal@none@1@S@Here in the Neverdal Gorge (540 meters above sea level), you will catch your first glimpse of Lysefjord and the Lyse uplands.@@@@1@22@Her i Neverdalskaret (540 moh) får du det første gløttet av Lysefjorden og Lyseheiene.@oe@11-1-2009
3062853@unknown@formal@none@1@S@At Neverdalsskaret (540 metres above sea level), you get your first glimpse of the Lysefjord and the Lyseheiene mountains.@@@@1@19@Her i Neverdalskaret (540 moh) får du det første gløttet av Lysefjorden og Lyseheiene.@oe@11-1-2009
3062861@unknown@formal@none@1@S@Here there's a fork to the trail that continues on the north side of Lysefjorden to Bratteli and onward all the way to Lysebotn.@@@@1@24@Her er stidele for stien som fortsetter på nordsiden av Lysefjorden til Bratteli og videre helt til Lysebotn.@oe@11-1-2009
3062862@unknown@formal@none@1@S@The fork for the path along the northern side of Lysefjord to Bratteli and further on all the way to Lysebotn is here.@@@@1@23@Her er stidele for stien som fortsetter på nordsiden av Lysefjorden til Bratteli og videre helt til Lysebotn.@oe@11-1-2009
3062863@unknown@formal@none@1@S@Here you arrive at a junction with the trail that continues along the north side of the Lysefjord to Bratteli and on from there all the way in to Lysebotn at the head of the fjord.@@@@1@36@Her er stidele for stien som fortsetter på nordsiden av Lysefjorden til Bratteli og videre helt til Lysebotn.@oe@11-1-2009
3062881@unknown@formal@none@1@S@The trail to Preikestolen meanders on a dirt road through talus.@@@@1@11@Løypen til Preikestolen bukter seg på god grusvei gjennom ura.@oe@11-1-2009
3062882@unknown@formal@none@1@S@The trail to Preikestolen meanders on a good gravel surface through the talus.@@@@1@13@Løypen til Preikestolen bukter seg på god grusvei gjennom ura.@oe@11-1-2009
3062883@unknown@formal@none@1@S@The trail to Pulpit Rock winds along a good gravel road through the scree.@@@@1@14@Løypen til Preikestolen bukter seg på god grusvei gjennom ura.@oe@11-1-2009
3062891@unknown@formal@none@1@S@The many large stones were put in place by Lysefjordbreen 10,500 years ago.@@@@1@13@De mange store steinene la Lysefjordbreen på plass for 10.500 år siden.@oe@11-1-2009
3062892@unknown@formal@none@1@S@The many large boulders were deposited here by the Lysefjord glacier about 10,500 years ago.@@@@1@15@De mange store steinene la Lysefjordbreen på plass for 10.500 år siden.@oe@11-1-2009
3062893@unknown@formal@none@1@S@The numerous big boulders were deposited by the Lysefjord Glacier 10,500 years ago.@@@@1@13@De mange store steinene la Lysefjordbreen på plass for 10.500 år siden.@oe@11-1-2009
3062901@unknown@formal@none@1@S@In autumn, the dry ridges here are colored red by black bearberries - and blueberry bushes.@@@@1@16@Om høsten er de tørre rabbene rundt her farget røde av rypebær- og blåbærlyng.@oe@11-1-2009
3062902@unknown@formal@none@1@S@During the fall, the dry hillsides around here are turned red by the bearberry and bilberry shrubs.@@@@1@17@Om høsten er de tørre rabbene rundt her farget røde av rypebær- og blåbærlyng.@oe@11-1-2009
3062903@unknown@formal@none@1@S@In the autumn, the colour on the dry stony ridges turns to red as the black bearberry and bilberry leaves change to their autumn hues.@@@@1@25@Om høsten er de tørre rabbene rundt her farget røde av rypebær- og blåbærlyng.@oe@11-1-2009
3062921@unknown@formal@none@1@S@Farming at mountain lodges@@@@1@4@Gardsdrift på fjellhyller@oe@11-1-2009
3062922@unknown@formal@none@1@XP@Farming on mountain ledges@@@@1@4@Gardsdrift på fjellhyller@oe@11-1-2009
3062923@unknown@formal@none@1@XP@Farming on mountain ledges@@@@1@4@Gardsdrift på fjellhyller@oe@11-1-2009
3062931@unknown@formal@none@1@S@Lysefjorden offers scanty conditions for farming.@@@@1@6@Lysefjorden byr på karrige vilkår for gardsdrift.@oe@11-1-2009
3062932@unknown@formal@none@1@S@Lysefjord provides meager opportunities for farming.@@@@1@6@Lysefjorden byr på karrige vilkår for gardsdrift.@oe@11-1-2009
3062933@unknown@formal@none@1@S@The conditions for farming along the Lysefjord are meager.@@@@1@9@Lysefjorden byr på karrige vilkår for gardsdrift.@oe@11-1-2009
3062941@unknown@formal@none@1@S@Nonetheless, people have clung to green specks along the mountainsides and have managed to survive on small farms.@@@@1@18@Folk har likevel klort seg fast på grønne flekker langs fjellsidene og greid å overleve på små gardsbruk.@oe@11-1-2009
3062942@unknown@formal@none@1@S@Still, people have managed to carve out an existence on the green patches on the mountainsides and have succeeded in surviving on small farms.@@@@1@24@Folk har likevel klort seg fast på grønne flekker langs fjellsidene og greid å overleve på små gardsbruk.@oe@11-1-2009
3062943@unknown@formal@none@1@S@Nevertheless, people have somehow managed to settle and eke out a living on little green patches of land on the mountainsides, which they have worked into small farms.@@@@1@28@Folk har likevel klort seg fast på grønne flekker langs fjellsidene og greid å overleve på små gardsbruk.@oe@11-1-2009
3062951@unknown@formal@none@1@S@The mountains provided essential supplementary resources through hunting and fishing.@@@@1@10@Fjellet ga viktige tilleggsressurser gjennom jakt og fangst.@oe@11-1-2009
3062952@unknown@formal@none@1@S@The mountain also provided supplementary resources through hunting and fishing.@@@@1@10@Fjellet ga viktige tilleggsressurser gjennom jakt og fangst.@oe@11-1-2009
3062953@unknown@formal@none@1@S@The mountains provided important additional resources through hunting and fishing.@@@@1@10@Fjellet ga viktige tilleggsressurser gjennom jakt og fangst.@oe@11-1-2009
3062961@unknown@formal@none@1@S@In Neverdalen in times gone by, there lay such a little place.@@@@1@12@I Neverdalen lå det tidligere en slik liten plass.@oe@11-1-2009
3062962@unknown@formal@none@1@S@In Neverdal there was once such a place.@@@@1@8@I Neverdalen lå det tidligere en slik liten plass.@oe@11-1-2009
3062963@unknown@formal@none@1@S@In bygone days, one of these small places was situated in the Neverdalen valley.@@@@1@14@I Neverdalen lå det tidligere en slik liten plass.@oe@11-1-2009
3062971@unknown@formal@none@1@S@You still can find the sites of houses that stood here, but the place was abandoned as early as before 1900.@@@@1@21@Fremdeles kan en finne tuftene av hus som sto her inne, men plassen ble avfolket allerede før 1900.@oe@11-1-2009
3062972@unknown@formal@none@1@S@Even today, one can find the remains of buildings that stood here, but the place was depopulated already before 1900.@@@@1@20@Fremdeles kan en finne tuftene av hus som sto her inne, men plassen ble avfolket allerede før 1900.@oe@11-1-2009
3062973@unknown@formal@none@1@S@We can still find the sites of houses that once stood in here, but this area had already been abandoned before 1900.@@@@1@22@Fremdeles kan en finne tuftene av hus som sto her inne, men plassen ble avfolket allerede før 1900.@oe@11-1-2009
3062981@unknown@formal@none@1@S@The name most likely comes from the birch bark used for roofing.@@@@1@12@Navnet kommer nok av bjørkenever som ble brukt til taktekking.@oe@11-1-2009
3062982@unknown@formal@none@1@S@The name comes from sheaves of birch branches that were used to thatch roofs.@@@@1@14@Navnet kommer nok av bjørkenever som ble brukt til taktekking.@oe@11-1-2009
3062983@unknown@formal@none@1@S@The name probably comes from bjørkenever (birch bark), which was used in those days for roofing.@@@@1@16@Navnet kommer nok av bjørkenever som ble brukt til taktekking.@oe@11-1-2009
3062991@unknown@formal@none@1@S@If you follow the trail further along Lysefjorden, you will find abandoned mountain farms at Hengjane and in Bratteli.@@@@1@19@Dersom du følger stien videre langs Lysefjorden vil du finne nedlagte fjellgarder både på Hengjane og i Bratteli.@oe@11-1-2009
3062992@unknown@formal@none@1@S@If you follow the path on along Lysefjord, you will find abandoned mountain farms at both Hengjane and Bratteli.@@@@1@19@Dersom du følger stien videre langs Lysefjorden vil du finne nedlagte fjellgarder både på Hengjane og i Bratteli.@oe@11-1-2009
3062993@unknown@formal@none@1@S@If you continue on the trail along the Lysefjord, you will find abandoned mountain farms at both Hengjane and Bratteli.@@@@1@20@Dersom du følger stien videre langs Lysefjorden vil du finne nedlagte fjellgarder både på Hengjane og i Bratteli.@oe@11-1-2009
3063001@unknown@formal@none@1@S@Hengjane farm lies right behind Hengjanenibbå which plunges straight down into Lysefjorden.@@@@1@12@Hengjanegarden ligger like bak Hengjanenibbå som stuper bratt ned i Lysefjorden.@oe@11-1-2009
3063002@unknown@formal@none@1@S@The Hengjane farm is located just behind Hengjanenibbå, which plunges steeply down into Lysefjord.@@@@1@14@Hengjanegarden ligger like bak Hengjanenibbå som stuper bratt ned i Lysefjorden.@oe@11-1-2009
3063003@unknown@formal@none@1@S@The farm at Hengjane lies just behind the Hengjanenibbå peak, which rises straight up from the Lysefjord.@@@@1@17@Hengjanegarden ligger like bak Hengjanenibbå som stuper bratt ned i Lysefjorden.@oe@11-1-2009
3063011@unknown@formal@none@1@S@In the 17th century, Hengjane was a summer dairy farm under the Bratteli farm.@@@@1@14@Hengjane var på 1600-tallet støl under garden Bratteli.@oe@11-1-2009
3063012@unknown@formal@none@1@S@In the 1600's, Hengjane was a mountain pasture holding of the Bratteli farm.@@@@1@13@Hengjane var på 1600-tallet støl under garden Bratteli.@oe@11-1-2009
3063013@unknown@formal@none@1@S@In the 1600s, there was a summer farm at Hengjane that belonged to the farm at Bratteli.@@@@1@17@Hengjane var på 1600-tallet støl under garden Bratteli.@oe@11-1-2009
3063031@unknown@formal@none@1@S@In mountain forests@@@@1@3@I fjellskogen@oe@11-1-2009
3063032@unknown@formal@none@1@XP@In the mountain forest@@@@1@4@I fjellskogen@oe@11-1-2009
3063033@unknown@formal@none@1@XP@In the mountain forest@@@@1@4@I fjellskogen@oe@11-1-2009
3063051@unknown@formal@none@1@S@A mountain forest is the last bastion against the mountains.@@@@1@10@Fjellskogen er siste skanse mot fjellet.@oe@11-1-2009
3063052@unknown@formal@none@1@S@The mountain forest is the last bastion of shelter against the open mountains.@@@@1@13@Fjellskogen er siste skanse mot fjellet.@oe@11-1-2009
3063053@unknown@formal@none@1@S@The mountain forest is the last bulwark against the elements before you reach the high mountains.@@@@1@16@Fjellskogen er siste skanse mot fjellet.@oe@11-1-2009
3063061@unknown@formal@none@1@S@Here grow principally mountain birch and some mountain ash.@@@@1@9@Her vokser i første rekke fjellbjørk og enkelte rognetrær.@oe@11-1-2009
3063062@unknown@formal@none@1@S@It is primarily mountain birch and a few rowan trees that grow here.@@@@1@13@Her vokser i første rekke fjellbjørk og enkelte rognetrær.@oe@11-1-2009
3063063@unknown@formal@none@1@S@Here the mountain birch is the dominant form of vegetation interspersed with a few rowan trees.@@@@1@16@Her vokser i første rekke fjellbjørk og enkelte rognetrær.@oe@11-1-2009
3063071@unknown@formal@none@1@S@The mountain birch often are disfigured by snow and are gnarled and crooked.@@@@1@13@Fjellbjørka blir ofte mishandlet av snøen og er kroket og skjev.@oe@11-1-2009
3063072@unknown@formal@none@1@S@Mountain birch is often misformed by heavy snows, making it gnarled and crooked.@@@@1@13@Fjellbjørka blir ofte mishandlet av snøen og er kroket og skjev.@oe@11-1-2009
3063073@unknown@formal@none@1@S@The mountain birch is often damaged by the snow, leaving it crooked and distorted in appearance, but it is hardy and puts up a good fight even when its back is bowed.@@@@1@32@Fjellbjørka blir ofte mishandlet av snøen og er kroket og skjev.@oe@11-1-2009
3063081@unknown@formal@none@1@S@But it won't give up and resists until its back is rounded.@@@@1@12@Men den lar seg ikke knekke, og stritter i mot til den blir rund i ryggen.@oe@11-1-2009
3063082@unknown@formal@none@1@S@But it remains unbroken and resists until it becomes arched.@@@@1@10@Men den lar seg ikke knekke, og stritter i mot til den blir rund i ryggen.@oe@11-1-2009
3063083@unknown@formal@none@1@S@The mountain birch is often damaged by the snow, leaving it crooked and distorted in appearance, but it is hardy and puts up a good fight even when its back is bowed.@@@@1@32@Men den lar seg ikke knekke, og stritter i mot til den blir rund i ryggen.@oe@11-1-2009
3063091@unknown@formal@none@1@S@But the twisted mountain birch has inspired many a local artist.@@@@1@11@De vridde fjellbjørkene har gitt inspirasjon til mang en lokal kunstner.@oe@11-1-2009
3063092@unknown@formal@none@1@S@The twisted mountain birch trees have provided inspiration for many a local artist.@@@@1@13@De vridde fjellbjørkene har gitt inspirasjon til mang en lokal kunstner.@oe@11-1-2009
3063093@unknown@formal@none@1@S@The gnarled mountain birches have inspired many a local artist.@@@@1@10@De vridde fjellbjørkene har gitt inspirasjon til mang en lokal kunstner.@oe@11-1-2009
3063101@unknown@formal@none@1@S@Around in cabins, there are many odd figures made of mountain birch.@@@@1@12@Rundt om på hytter finnes mange rare figurer laget av fjellbjørk.@oe@11-1-2009
3063102@unknown@formal@none@1@S@At cabins around the area, many strange figures have been made from mountain birch.@@@@1@14@Rundt om på hytter finnes mange rare figurer laget av fjellbjørk.@oe@11-1-2009
3063103@unknown@formal@none@1@S@Here and there in the various cabins, you will find many strange figures made of mountain birch wood.@@@@1@18@Rundt om på hytter finnes mange rare figurer laget av fjellbjørk.@oe@11-1-2009
3063111@unknown@formal@none@1@S@Gnarls formerly were popular for making saucers and bowls.@@@@1@9@Rirkuler var tidligere populære til å lage skåler og boller av.@oe@11-1-2009
3063112@unknown@formal@none@1@S@Burls were once popular for making dishes and bowls.@@@@1@9@Rirkuler var tidligere populære til å lage skåler og boller av.@oe@11-1-2009
3063113@unknown@formal@none@1@S@It used to be popular to make cups and bowls from knots of flame-grained wood.@@@@1@15@Rirkuler var tidligere populære til å lage skåler og boller av.@oe@11-1-2009
3063121@unknown@formal@none@1@S@If you look closely at the trunk of a mountain birch, you will see that many species of lichens grow on the branches.@@@@1@23@Studerer du stammen på fjellbjørk litt nærmere, vil du se at det vokser mange forskjellige arter lav på greinene.@oe@11-1-2009
3063122@unknown@formal@none@1@S@If you study the trunk of a mountain birch tree more closely, you will see that many different species grow low on the branches.@@@@1@24@Studerer du stammen på fjellbjørk litt nærmere, vil du se at det vokser mange forskjellige arter lav på greinene.@oe@11-1-2009
3063123@unknown@formal@none@1@S@If you study the trunk of a mountain birch a little more closely, you will find that many different species of lichen are growing on its branches.@@@@1@27@Studerer du stammen på fjellbjørk litt nærmere, vil du se at det vokser mange forskjellige arter lav på greinene.@oe@11-1-2009
3063131@unknown@formal@none@1@S@The bark on the lower trunk often is bare, which indicates how high snow lies in winter.@@@@1@17@Barken på den nederste delen av stammen er ofte bar, noe som forteller hvor høyt snøen ligger om vinteren.@oe@11-1-2009
3063132@unknown@formal@none@1@S@The bark on the lower portion of the trunk is often bare, an indication of how high the snow reached during the winter.@@@@1@23@Barken på den nederste delen av stammen er ofte bar, noe som forteller hvor høyt snøen ligger om vinteren.@oe@11-1-2009
3063133@unknown@formal@none@1@S@The bark on the lower part of the trunk is often bare, which indicates how high the snow usually accumulates in the winter.@@@@1@23@Barken på den nederste delen av stammen er ofte bar, noe som forteller hvor høyt snøen ligger om vinteren.@oe@11-1-2009
3063151@unknown@formal@none@1@S@Bathe in Tjødnane@@@@1@3@Ta et bad i Tjødnane@oe@11-1-2009
3063152@unknown@formal@none@1@XP@Have a swim in Tjøndane@@@@1@5@Ta et bad i Tjødnane@oe@11-1-2009
3063153@unknown@formal@none@1@XP@Take a swim in the Tjødnane lakes@@@@1@7@Ta et bad i Tjødnane@oe@11-1-2009
3063171@unknown@formal@none@1@S@Norway is rich in water.@@@@1@5@Norge er rikt på vatn.@oe@11-1-2009
3063172@unknown@formal@none@1@S@Norway is rich in lakes@@@@1@5@Norge er rikt på vatn.@oe@11-1-2009
3063173@unknown@formal@none@1@S@Norway has an abundance of lakes.@@@@1@6@Norge er rikt på vatn.@oe@11-1-2009
3063181@unknown@formal@none@1@S@Here there are hundreds of thousands of large, medium and small lakes, ponds and tarns.@@@@1@15@Her finnes hundretusener av store, halvstore og små sjøer, vatn, og tjørn.@oe@11-1-2009
3063182@unknown@formal@none@1@S@Here there are hundreds of thousands of large, medium-sized and small waters, lakes and ponds.@@@@1@15@Her finnes hundretusener av store, halvstore og små sjøer, vatn, og tjørn.@oe@11-1-2009
3063183@unknown@formal@none@1@S@The country boasts hundreds of thousands of large, medium-sized and small lakes, ponds and tarns, the result of the glaciers' rough-handed excavation and grinding down of the bedrock over hundreds of thousands of years.@@@@1@34@Her finnes hundretusener av store, halvstore og små sjøer, vatn, og tjørn.@oe@11-1-2009
3063191@unknown@formal@none@1@S@This is due to the glaciers' rough excavation and scouring of bed rock through hundreds of thousands of years.@@@@1@19@Dette skyldes isbreenes hardhendte utgravning og nedslipning av berget gjennom hundretusener av år.@oe@11-1-2009
3063192@unknown@formal@none@1@S@They are due to the glaciers' hard handed dredging and erosion of the mountain rock over hundreds of thousands of years.@@@@1@21@Dette skyldes isbreenes hardhendte utgravning og nedslipning av berget gjennom hundretusener av år.@oe@11-1-2009
3063193@unknown@formal@none@1@S@The country boasts hundreds of thousands of large, medium-sized and small lakes, ponds and tarns, the result of the glaciers' rough-handed excavation and grinding down of the bedrock over hundreds of thousands of years.@@@@1@34@Dette skyldes isbreenes hardhendte utgravning og nedslipning av berget gjennom hundretusener av år.@oe@11-1-2009
3063201@unknown@formal@none@1@S@Such uneven, rugged rock faces are found only in countries that have gone through ice ages.@@@@1@16@Slike ujevne og knudrete bergoverflater finnes bare i land som har gjennomlevd istider.@oe@11-1-2009
3063202@unknown@formal@none@1@S@Such uneven and rugged stony surfaces are found only in countries that have experienced the ice ages.@@@@1@17@Slike ujevne og knudrete bergoverflater finnes bare i land som har gjennomlevd istider.@oe@11-1-2009
3063203@unknown@formal@none@1@S@Rugged, uneven rock surfaces of this kind are only found in countries that have been subject to ice ages.@@@@1@19@Slike ujevne og knudrete bergoverflater finnes bare i land som har gjennomlevd istider.@oe@11-1-2009
3063211@unknown@formal@none@1@S@Vestlandet's abundant precipitation throughout the year ensures that the lakes never are dry.@@@@1@13@Vestlandets rikelig nedbør hele året gjennom, gjør at vannene aldri blir tomme.@oe@11-1-2009
3063212@unknown@formal@none@1@S@Western Norway's abundant rainfall all year long ensures that the lakes never run dry.@@@@1@14@Vestlandets rikelig nedbør hele året gjennom, gjør at vannene aldri blir tomme.@oe@11-1-2009
3063213@unknown@formal@none@1@S@The considerable amount of precipitation that falls on western Norway throughout the year ensures that these lakes are never empty.@@@@1@20@Vestlandets rikelig nedbør hele året gjennom, gjør at vannene aldri blir tomme.@oe@11-1-2009
3063231@unknown@formal@none@1@S@In summer, the temperature in such shallow water can rise to bathing temperature, as the sun warms both water and the surrounding rock.@@@@1@23@Om sommeren kan temperaturen i slike grunne vatn raskt få badetemperatur, solen varmer opp både vann og berget omkring.@oe@11-1-2009
3063232@unknown@formal@none@1@S@During the summertime, the temperature in shallow lakes like these quickly rises to bathing temperature; the sun warms both the water and the terrain around it.@@@@1@26@Om sommeren kan temperaturen i slike grunne vatn raskt få badetemperatur, solen varmer opp både vann og berget omkring.@oe@11-1-2009
3063233@unknown@formal@none@1@S@In the summer, warmed by the heat of the sun on both the water and the surrounding rocks, the water in these shallow lakes can rapidly reach bathing temperatures.@@@@1@29@Om sommeren kan temperaturen i slike grunne vatn raskt få badetemperatur, solen varmer opp både vann og berget omkring.@oe@11-1-2009
3063241@unknown@formal@none@1@S@There's little chance for disturbing fish in these lakes, as they lack spawning streams and moreover the water has a low pH due to acidic bedrock and acid rain.@@@@1@29@Det er liten sjanse for at du forstyrrer fisk i disse vatnene, de mangler gytebekker og dessuten har vannet lav pH grunnet sur berggrunn og sur nedbør.@oe@11-1-2009
3063242@unknown@formal@none@1@S@There is little chance that you will disturb the fish in these lakes; they lack spawning streams, and besides this, the water has a low pH factor due to acidic rocky soil and acid rain.@@@@1@35@Det er liten sjanse for at du forstyrrer fisk i disse vatnene, de mangler gytebekker og dessuten har vannet lav pH grunnet sur berggrunn og sur nedbør.@oe@11-1-2009
3063243@unknown@formal@none@1@S@There is little chance that you will disturb any fish in these waters; they don't have any spawning brooks here, and in addition, the pH of the water is too low due to the acidic bedrock and acid rain.@@@@1@39@Det er liten sjanse for at du forstyrrer fisk i disse vatnene, de mangler gytebekker og dessuten har vannet lav pH grunnet sur berggrunn og sur nedbør.@oe@11-1-2009
3063261@unknown@formal@none@1@S@Most water in the Norwegian outdoors is drinkable, as long as it's flowing and it appears to be clear and clean.@@@@1@21@Det meste av vannet i norsk natur er drikkbart, så lenge det er bevegelse i vannet og det ser klart og rent ut.@oe@11-1-2009
3063262@unknown@formal@none@1@S@Most water in natural water courses in Norway is potable, provided there is a moving stream in the water and it appears clear and clean.@@@@1@25@Det meste av vannet i norsk natur er drikkbart, så lenge det er bevegelse i vannet og det ser klart og rent ut.@oe@11-1-2009
3063263@unknown@formal@none@1@S@Most of the water in the uninhabited Norwegian countryside is potable, as long as the water is flowing and appears to be clear and pure.@@@@1@25@Det meste av vannet i norsk natur er drikkbart, så lenge det er bevegelse i vannet og det ser klart og rent ut.@oe@11-1-2009
3063281@unknown@formal@none@1@S@Bedrock@@@@1@1@Berggrunnen@oe@11-1-2009
3063282@unknown@formal@none@1@XP@Bedrock@@@@1@1@Berggrunnen@oe@11-1-2009
3063283@unknown@formal@none@1@XP@The bedrock@@@@1@2@Berggrunnen@oe@11-1-2009
3063291@unknown@formal@none@1@S@The rock you walk upon on the way to Preikestolen belongs to the Norwegian basement complex.@@@@1@16@Det berget du trår på underveis til Preikestolen, hører til det norske grunnfjellet.@oe@11-1-2009
3063292@unknown@formal@none@1@S@The mountain terrain you walk on during your hike to Preikestolen is part of the Norwegian mountain bedrock.@@@@1@18@Det berget du trår på underveis til Preikestolen, hører til det norske grunnfjellet.@oe@11-1-2009
3063293@unknown@formal@none@1@S@The rocks on which you tread on your way to Pulpit Rock belong to the Norwegian bedrock, which consists of acidic granites and gneisses that were formed many kilometres beneath the surface of the earth more than a billion years ago.@@@@1@41@Det berget du trår på underveis til Preikestolen, hører til det norske grunnfjellet.@oe@11-1-2009
3063301@unknown@formal@none@1@S@It comprises acidic granite and gneiss formed several kilometers down in the earth's crust more than a billion years ago.@@@@1@20@Det består av sure granitter og gneiser som ble dannet flere kilometer nede i jordskorpen for mer enn en milliard år siden.@oe@11-1-2009
3063302@unknown@formal@none@1@S@It consists of acidic granite and gneiss that was formed several kilometers under the crust of the earth about a billion years ago.@@@@1@23@Det består av sure granitter og gneiser som ble dannet flere kilometer nede i jordskorpen for mer enn en milliard år siden.@oe@11-1-2009
3063303@unknown@formal@none@1@S@The rocks on which you tread on your way to Pulpit Rock belong to the Norwegian bedrock, which consists of acidic granites and gneisses that were formed many kilometres beneath the surface of the earth more than a billion years ago.@@@@1@41@Det består av sure granitter og gneiser som ble dannet flere kilometer nede i jordskorpen for mer enn en milliard år siden.@oe@11-1-2009
3063311@unknown@formal@none@1@S@Through millions of years, the rock that lay over today's surface was worn down and removed by eroding forces, that is, water, wind, chemical action, and not least, glaciers.@@@@1@29@Gjennom millioner av år har berget som lå over dagens overflate, blitt slitt ned og fjernet av eroderende krefter, dvs vann, vind, kjemisk oppløsning og ikke minst isbreer.@oe@11-1-2009
3063312@unknown@formal@none@1@S@Over millions of years, the ground that lay over today's surface was worn down and removed by eroding forces, such as water, wind, chemical breakup and, of course, glaciers.@@@@1@29@Gjennom millioner av år har berget som lå over dagens overflate, blitt slitt ned og fjernet av eroderende krefter, dvs vann, vind, kjemisk oppløsning og ikke minst isbreer.@oe@11-1-2009
3063313@unknown@formal@none@1@S@Over millions of years, the rock that covered the current surface was worn down and removed by erosive forces, i.e. water, wind, chemical decomposition and last but not least glaciers.@@@@1@30@Gjennom millioner av år har berget som lå over dagens overflate, blitt slitt ned og fjernet av eroderende krefter, dvs vann, vind, kjemisk oppløsning og ikke minst isbreer.@oe@11-1-2009
3063331@unknown@formal@none@1@S@Trail fork@@@@1@2@Stidele@oe@11-1-2009
3063332@unknown@formal@none@1@XP@Crossroads@@@@1@1@Stidele@oe@11-1-2009
3063333@unknown@formal@none@1@XP@Trail junction@@@@1@2@Stidele@oe@11-1-2009
3063341@unknown@formal@none@1@S@2 trails onward to Preikestolen@@@@1@5@2 løyper videre til Preikestolen@oe@11-1-2009
3063342@unknown@formal@none@1@XP@2 trails leading to Preikestolen@@@@1@5@2 løyper videre til Preikestolen@oe@11-1-2009
3063343@unknown@formal@none@1@XP@Two trails lead on to Pulpit Rock@@@@1@7@2 løyper videre til Preikestolen@oe@11-1-2009
3063351@unknown@formal@none@1@S@Here the trail divides in two.@@@@1@6@Stien deler seg her i to.@oe@11-1-2009
3063352@unknown@formal@none@1@S@The trail branches off in two directions.@@@@1@7@Stien deler seg her i to.@oe@11-1-2009
3063353@unknown@formal@none@1@S@The trail forks here.@@@@1@4@Stien deler seg her i to.@oe@11-1-2009
3063361@unknown@formal@none@1@S@You can either follow the left trail and approach Preikestolen along a mountain ledge.@@@@1@14@Du kan enten følge venstre sti og nærme deg Preikestolen langs en fjellhylle.@oe@11-1-2009
3063362@unknown@formal@none@1@S@You may either follow the path to the left and approach Preikestolen along the mountain ledge.@@@@1@16@Du kan enten følge venstre sti og nærme deg Preikestolen langs en fjellhylle.@oe@11-1-2009
3063363@unknown@formal@none@1@S@You can take the trail to the left and approach Pulpit Rock along a rock ledge, where some parts of the trail are safeguarded with wooden bridges.@@@@1@27@Du kan enten følge venstre sti og nærme deg Preikestolen langs en fjellhylle.@oe@11-1-2009
3063371@unknown@formal@none@1@S@Here parts of the trail are safeguarded by wooden bridges.@@@@1@10@Her er deler av stien sikret med trebroer.@oe@11-1-2009
3063372@unknown@formal@none@1@S@Here portions of the trail are secured by wooden bridges.@@@@1@10@Her er deler av stien sikret med trebroer.@oe@11-1-2009
3063373@unknown@formal@none@1@S@You can take the trail to the left and approach Pulpit Rock along a rock ledge, where some parts of the trail are safeguarded with wooden bridges.@@@@1@27@Her er deler av stien sikret med trebroer.@oe@11-1-2009
3063381@unknown@formal@none@1@S@You also can turn right on to the new trail and approach Preikestolen over Neverdalsfjellet.@@@@1@15@Du kan også svinge av til høyre på en nylaget sti og nærme deg Preikestolen over Neverdalsfjellet.@oe@11-1-2009
3063382@unknown@formal@none@1@S@You can also bear to the right at a newly constructed path and approach Preikestolen over the Neverdal mountain.@@@@1@19@Du kan også svinge av til høyre på en nylaget sti og nærme deg Preikestolen over Neverdalsfjellet.@oe@11-1-2009
3063383@unknown@formal@none@1@S@Conversely, you can take the right-hand fork on a newly cleared trail and approach Pulpit Rock by passing over the summit of Mt. Neverdalsfjell.@@@@1@24@Du kan også svinge av til høyre på en nylaget sti og nærme deg Preikestolen over Neverdalsfjellet.@oe@11-1-2009
3063391@unknown@formal@none@1@S@You'll get up to 645 meters elevation.@@@@1@7@Du kommer da opp i 645 meters høyde.@oe@11-1-2009
3063392@unknown@formal@none@1@S@You will then ascend to 645 meters in altitude.@@@@1@9@Du kommer da opp i 645 meters høyde.@oe@11-1-2009
3063393@unknown@formal@none@1@S@This trail takes you up to 645 metres above sea level.@@@@1@11@Du kommer da opp i 645 meters høyde.@oe@11-1-2009
3063401@unknown@formal@none@1@S@If you wish, you can take the other trail back, so it will be a round tour.@@@@1@17@Dersom du ønsker det, kan du ta den andre stien tilbake slik at det blir en rundtur.@oe@11-1-2009
3063402@unknown@formal@none@1@S@If you wish, you can take the other trail back, so that it will be a round trip.@@@@1@18@Dersom du ønsker det, kan du ta den andre stien tilbake slik at det blir en rundtur.@oe@11-1-2009
3063403@unknown@formal@none@1@S@If you want, you can make a round trip and return by the other trail.@@@@1@15@Dersom du ønsker det, kan du ta den andre stien tilbake slik at det blir en rundtur.@oe@11-1-2009
3063411@unknown@formal@none@1@S@Here we have described the traditional left tour.@@@@1@8@Her har vi beskrevet den tradisjonelle, venstre turen.@oe@11-1-2009
3063412@unknown@formal@none@1@S@We have described the traditional, left-side trip here.@@@@1@8@Her har vi beskrevet den tradisjonelle, venstre turen.@oe@11-1-2009
3063413@unknown@formal@none@1@S@In this booklet, we describe the traditional route on the left-hand fork.@@@@1@12@Her har vi beskrevet den tradisjonelle, venstre turen.@oe@11-1-2009
3063431@unknown@formal@none@1@S@At the bridges@@@@1@3@Ved broene@oe@11-1-2009
3063432@unknown@formal@none@1@XP@At the bridges@@@@1@3@Ved broene@oe@11-1-2009
3063433@unknown@formal@none@1@XP@At the bridges@@@@1@3@Ved broene@oe@11-1-2009
3063451@unknown@formal@none@1@S@At the safety bridges, the mountain is sheer down to the lush Neverdalen.@@@@1@13@Ved sikringsbroene går fjellet stupbratt ned i den frodige Neverdalen.@oe@11-1-2009
3063452@unknown@formal@none@1@S@At the safety bridges, the mountain plunges steeply down into fertile Neverdal.@@@@1@12@Ved sikringsbroene går fjellet stupbratt ned i den frodige Neverdalen.@oe@11-1-2009
3063453@unknown@formal@none@1@S@At the safety bridges, the drop to the verdant Neverdalen valley is precipitous.@@@@1@13@Ved sikringsbroene går fjellet stupbratt ned i den frodige Neverdalen.@oe@11-1-2009
3063471@unknown@formal@none@1@S@Pine forests and sawmills@@@@1@4@Furuskog og sagbruk@oe@11-1-2009
3063472@unknown@formal@none@1@XP@Pine forests and sawmills@@@@1@4@Furuskog og sagbruk@oe@11-1-2009
3063473@unknown@formal@none@1@XP@Pine forests and sawmills@@@@1@4@Furuskog og sagbruk@oe@11-1-2009
3063481@unknown@formal@none@1@S@It was probably the pine forests that were the economic basis for most farms along Lysefjorden, at least from the 16th century onwards.@@@@1@23@Det var trolig furuskogen som var det økonomiske grunnlaget for de fleste gardene langs Lysefjorden, i alle fall fra 1500-tallet og utover.@oe@11-1-2009
3063482@unknown@formal@none@1@S@It was probably the stands of pine that were the economic basis for most of the farms along Lysefjord, at least from the 1500's onward.@@@@1@25@Det var trolig furuskogen som var det økonomiske grunnlaget for de fleste gardene langs Lysefjorden, i alle fall fra 1500-tallet og utover.@oe@11-1-2009
3063483@unknown@formal@none@1@S@It was probably the pine forests that provided the economic basis for most of the farms along the Lysefjord, at any rate from the 1500s onward.@@@@1@26@Det var trolig furuskogen som var det økonomiske grunnlaget for de fleste gardene langs Lysefjorden, i alle fall fra 1500-tallet og utover.@oe@11-1-2009
3063491@unknown@formal@none@1@S@The forests had grown large through centuries after the Black Death.@@@@1@11@Skogen hadde fått vokse seg stor gjennom århundrene etter Svartedauden.@oe@11-1-2009
3063492@unknown@formal@none@1@S@The forest had grown tall throughout the centuries following the Black Plague.@@@@1@12@Skogen hadde fått vokse seg stor gjennom århundrene etter Svartedauden.@oe@11-1-2009
3063493@unknown@formal@none@1@S@The forest had a chance to grow large in the centuries following the Black Death.@@@@1@15@Skogen hadde fått vokse seg stor gjennom århundrene etter Svartedauden.@oe@11-1-2009
3063501@unknown@formal@none@1@S@Sawmills were built at waterfalls.@@@@1@5@Sager ble bygget langs vannfallene.@oe@11-1-2009
3063502@unknown@formal@none@1@S@Sawmills were built along the waterfalls.@@@@1@6@Sager ble bygget langs vannfallene.@oe@11-1-2009
3063503@unknown@formal@none@1@S@Saws were constructed by the waterfalls.@@@@1@6@Sager ble bygget langs vannfallene.@oe@11-1-2009
3063511@unknown@formal@none@1@S@From the 17th century on, pine logs from Lysefjorden too were a vital export to countries in Europe where ship building required good raw materials.@@@@1@25@Fra 1600-tallet ble furu-tømmer fra Lysefjorden også en viktig eksportvare til land i Europa der en økende skipsbygging krevde gode råvarer.@oe@11-1-2009
3063512@unknown@formal@none@1@S@From the 1600's on, the pine lumber from Lysefjord also became an important export product to countries in Europe, where increased shipbuilding demanded good raw materials.@@@@1@26@Fra 1600-tallet ble furu-tømmer fra Lysefjorden også en viktig eksportvare til land i Europa der en økende skipsbygging krevde gode råvarer.@oe@11-1-2009
3063513@unknown@formal@none@1@S@Starting in the 1600s, pine timber from the Lysefjord also became an important export product to other countries in Europe where the growing shipbuilding industry required a source of good raw materials.@@@@1@32@Fra 1600-tallet ble furu-tømmer fra Lysefjorden også en viktig eksportvare til land i Europa der en økende skipsbygging krevde gode råvarer.@oe@11-1-2009
3063521@unknown@formal@none@1@S@Moreover, there were several slipways set up at Lysebotn, Håhelle, and Viga.@@@@1@12@Det ble også satt opp flere skipsbeddinger i Lysebotn, Håheller og Viga.@oe@11-1-2009
3063522@unknown@formal@none@1@S@Several slipways were also constructed at Lysebotn, Håheller and Viga.@@@@1@10@Det ble også satt opp flere skipsbeddinger i Lysebotn, Håheller og Viga.@oe@11-1-2009
3063523@unknown@formal@none@1@S@A number of shipbuilding slips were also established at Lysebotn, Håheller and Viga.@@@@1@13@Det ble også satt opp flere skipsbeddinger i Lysebotn, Håheller og Viga.@oe@11-1-2009
3063531@unknown@formal@none@1@S@Lysefjord pines were tall, with good, dense crowns that suited them well, among other things, for ship masts.@@@@1@18@Lysefjord-furua var høyreist med god og tett adel, dette egnet seg blant annet godt til skipsmaster.@oe@11-1-2009
3063532@unknown@formal@none@1@S@The Lysefjord pine was tall and had high-grade and dense fiber tissue, making it well suited for ship masts.@@@@1@19@Lysefjord-furua var høyreist med god og tett adel, dette egnet seg blant annet godt til skipsmaster.@oe@11-1-2009
3063533@unknown@formal@none@1@S@Lysefjord pine was straight and tall with good, dense heartwood, which, among other things, was well suited for ship masts.@@@@1@20@Lysefjord-furua var høyreist med god og tett adel, dette egnet seg blant annet godt til skipsmaster.@oe@11-1-2009
3063551@unknown@formal@none@1@S@Mountain ledges along the fjord@@@@1@5@Fjellhylla langs fjorden@oe@11-1-2009
3063552@unknown@formal@none@1@XP@The mountain ledge along the fjord@@@@1@6@Fjellhylla langs fjorden@oe@11-1-2009
3063553@unknown@formal@none@1@XP@The rock ledge along the fjord@@@@1@6@Fjellhylla langs fjorden@oe@11-1-2009
3063571@unknown@formal@none@1@S@Suddenly you have Lysefjorden right underneath you.@@@@1@7@Plutselig har du Lysefjorden like under deg.@oe@11-1-2009
3063572@unknown@formal@none@1@S@Suddenly you have Lysefjord just below you.@@@@1@7@Plutselig har du Lysefjorden like under deg.@oe@11-1-2009
3063573@unknown@formal@none@1@S@Suddenly, the Lysefjord is directly beneath you.@@@@1@7@Plutselig har du Lysefjorden like under deg.@oe@11-1-2009
3063581@unknown@formal@none@1@S@The last part of the hike goes over a narrow mountain ledge, 600 meters above the fjord.@@@@1@17@Den siste delen av turen går på en smal fjellhylle 600 meter over fjorden.@oe@11-1-2009
3063582@unknown@formal@none@1@S@The last portion of the trip goes across a narrow mountain ledge 600 meters above the fjord.@@@@1@17@Den siste delen av turen går på en smal fjellhylle 600 meter over fjorden.@oe@11-1-2009
3063583@unknown@formal@none@1@S@The last part of the hike passes along a narrow rock ledge 600 metres above the fjord.@@@@1@17@Den siste delen av turen går på en smal fjellhylle 600 meter over fjorden.@oe@11-1-2009
3063591@unknown@formal@none@1@S@Be careful.@@@@1@2@Vær forsiktig.@oe@11-1-2009
3063592@unknown@formal@none@1@S@Be careful.@@@@1@2@Vær forsiktig.@oe@11-1-2009
3063593@unknown@formal@none@1@S@Be careful.@@@@1@2@Vær forsiktig.@oe@11-1-2009
3063601@unknown@formal@none@1@S@Preikestolen's plateau is 25 meters x 25 meters, and it hangs 604 meters above Lysefjorden.@@@@1@15@Preikestolen sitt platå er ca 25 meter x 25 meter og det henger 604 meter over Lysefjorden.@oe@11-1-2009
3063602@unknown@formal@none@1@S@Preikestolen's plateau is approx. 25 meters x 25 meters, and it hangs 604 meters above Lysefjord.@@@@1@16@Preikestolen sitt platå er ca 25 meter x 25 meter og det henger 604 meter over Lysefjorden.@oe@11-1-2009
3063603@unknown@formal@none@1@S@The Pulpit Rock plateau is about 25 metres x 25 metres and juts out 604 metres above the Lysefjord.@@@@1@19@Preikestolen sitt platå er ca 25 meter x 25 meter og det henger 604 meter over Lysefjorden.@oe@11-1-2009
3063611@unknown@formal@none@1@S@It was named when people from Stavanger discovered this distinctive rock formation nearly 100 years ago.@@@@1@16@Navnet sitt fikk den da folk fra Stavanger oppdaget denne særpregete fjellformasjonen for snart 100 år siden.@oe@11-1-2009
3063612@unknown@formal@none@1@S@It got its name when people from Stavanger discovered this distinctive mountain formation almost 100 years ago.@@@@1@17@Navnet sitt fikk den da folk fra Stavanger oppdaget denne særpregete fjellformasjonen for snart 100 år siden.@oe@11-1-2009
3063613@unknown@formal@none@1@S@Pulpit Rock was given its name when people from Stavanger discovered this distinctive rock formation almost 100 years ago.@@@@1@19@Navnet sitt fikk den da folk fra Stavanger oppdaget denne særpregete fjellformasjonen for snart 100 år siden.@oe@11-1-2009
3063621@unknown@formal@none@1@S@Locally it has had the descriptive name "Hyvlatonna" - as it resembled the shape of the blade in a plane.@@@@1@20@Lokalt har den hatt det beskrivende navnet "Hyvlatonna" - for den minnet om formen på ståltannen i en høvel.@oe@11-1-2009
3063622@unknown@formal@none@1@S@Locally, it has been known by the descriptive name "Hyvlatonna" - because it resembled the form of the steel blade in a wood planer.@@@@1@24@Lokalt har den hatt det beskrivende navnet "Hyvlatonna" - for den minnet om formen på ståltannen i en høvel.@oe@11-1-2009
3063623@unknown@formal@none@1@S@Locally, it had been given the descriptive name "Hyvlatonna" (the planing blade) because its shape resembled the blade of a plane.@@@@1@21@Lokalt har den hatt det beskrivende navnet "Hyvlatonna" - for den minnet om formen på ståltannen i en høvel.@oe@11-1-2009
3063641@unknown@formal@none@1@S@Preikestolen@@@@1@1@Preikestolen@oe@11-1-2009
3063642@unknown@formal@none@1@XP@Preikestolen@@@@1@1@Preikestolen@oe@11-1-2009
3063643@unknown@formal@none@1@XP@Pulpit Rock@@@@1@2@Preikestolen@oe@11-1-2009
3063661@unknown@formal@none@1@S@Many have regarded Preikestolen as a personal challenge.@@@@1@8@Mange har sett Preikestolen som en personlig utfordring.@oe@11-1-2009
3063662@unknown@formal@none@1@S@many have regarded Preikestolen as a personal challenge.@@@@1@8@Mange har sett Preikestolen som en personlig utfordring.@oe@11-1-2009
3063663@unknown@formal@none@1@S@Many people have regarded Pulpit Rock as a personal challenge.@@@@1@10@Mange har sett Preikestolen som en personlig utfordring.@oe@11-1-2009
3063671@unknown@formal@none@1@S@Members of Stavanger Turnforening have performed supple handstands at its edge.@@@@1@11@Medlemmer av Stavanger turnforening har foretatt spenstige håndstående øvelser på kanten.@oe@11-1-2009
3063672@unknown@formal@none@1@S@Members of the Stavanger Gymnastics Association have done daring handstands on the edge.@@@@1@13@Medlemmer av Stavanger turnforening har foretatt spenstige håndstående øvelser på kanten.@oe@11-1-2009
3063673@unknown@formal@none@1@S@Members of Stavanger turnforening (the Stavanger Gymnastics Association) have performed supple handstand exercises on the edge.@@@@1@16@Medlemmer av Stavanger turnforening har foretatt spenstige håndstående øvelser på kanten.@oe@11-1-2009
3063681@unknown@formal@none@1@S@A world-renowned French acrobat sat a few years ago on a chair that was balanced on four water glasses outermost at the edge.@@@@1@23@En verdenskjent fransk artist satt for noen år siden på en stol som vippet oppå flere vannglass ytterst på kanten.@oe@11-1-2009
3063682@unknown@formal@none@1@S@Several years ago, a world famous French artist balanced on a chair that rocked back and forth atop several water tumblers placed at the outer edge of the cliff.@@@@1@29@En verdenskjent fransk artist satt for noen år siden på en stol som vippet oppå flere vannglass ytterst på kanten.@oe@11-1-2009
3063683@unknown@formal@none@1@S@A few years ago, a world-famous French artist sat on a chair that was balanced atop a number of water glasses out at the very edge.@@@@1@26@En verdenskjent fransk artist satt for noen år siden på en stol som vippet oppå flere vannglass ytterst på kanten.@oe@11-1-2009
3063691@unknown@formal@none@1@S@The Stavanger Symphonic Orchestra has held concerts here; Preikestol rock is a known concept, and weddings with a minister and a bridal veil have been conducted.@@@@1@26@Symfoniorkesteret i Stavanger har holdt konserter her, Preikestolrock er et kjent begrep og vielser med prest og brudeslør er gjennomført.@oe@11-1-2009
3063692@unknown@formal@none@1@S@The Stavanger Symphony has given concerts here; The Preikestol rock is a landmark, and weddings with clergymen and bridal veils have been performed.@@@@1@23@Symfoniorkesteret i Stavanger har holdt konserter her, Preikestolrock er et kjent begrep og vielser med prest og brudeslør er gjennomført.@oe@11-1-2009
3063693@unknown@formal@none@1@S@The Stavanger Symphony Orchestra has held concerts here. "Pulpit Rock rock" is a well-known event, and weddings complete with vicar and bridal veil have been performed here.@@@@1@27@Symfoniorkesteret i Stavanger har holdt konserter her, Preikestolrock er et kjent begrep og vielser med prest og brudeslør er gjennomført.@oe@11-1-2009
3063701@unknown@formal@none@1@S@Each year, divine services are held on Preikestolen.@@@@1@8@Årlig arrangeres det gudstjeneste på Preikestolen.@oe@11-1-2009
3063702@unknown@formal@none@1@S@A church service is held at Preikestolen each year.@@@@1@9@Årlig arrangeres det gudstjeneste på Preikestolen.@oe@11-1-2009
3063703@unknown@formal@none@1@S@Every year a religious service is held on Pulpit Rock.@@@@1@10@Årlig arrangeres det gudstjeneste på Preikestolen.@oe@11-1-2009
3063711@unknown@formal@none@1@S@But the steep wall is unsuitable for rock climbing or base jumping, because of loose rock and unpredictable updrafts.@@@@1@19@Men brattveggen egner seg verken for fjellklatring eller basehopping, dette grunnet løst berg og lunefull oppdrift.@oe@11-1-2009
3063712@unknown@formal@none@1@S@But the steep wall is unsuitable for either mountain climbing or base jumping due to loose rock and capricious air buoyancy.@@@@1@21@Men brattveggen egner seg verken for fjellklatring eller basehopping, dette grunnet løst berg og lunefull oppdrift.@oe@11-1-2009
3063713@unknown@formal@none@1@S@However, its steep walls are not well suited to rock climbing or BASE jumping because of the loose rock and the unpredictable updrafts.@@@@1@23@Men brattveggen egner seg verken for fjellklatring eller basehopping, dette grunnet løst berg og lunefull oppdrift.@oe@11-1-2009
3063721@unknown@formal@none@1@S@So you should preferably try Kjerag further up the fjord.@@@@1@10@Da må en heller prøve seg på Kjerag lenger inne i fjorden.@oe@11-1-2009
3063722@unknown@formal@none@1@S@For these activities, one should instead try one's luck at Kjerag farther into the fjord.@@@@1@15@Da må en heller prøve seg på Kjerag lenger inne i fjorden.@oe@11-1-2009
3063723@unknown@formal@none@1@S@Enthusiasts of these two sports should have a go at Kjerag farther in toward the end of the fjord.@@@@1@19@Da må en heller prøve seg på Kjerag lenger inne i fjorden.@oe@11-1-2009
3063741@unknown@formal@none@1@S@Trail round@@@@1@2@Rundløype@oe@11-1-2009
3063742@unknown@formal@none@1@XP@Round-trip trail@@@@1@2@Rundløype@oe@11-1-2009
3063743@unknown@formal@none@1@XP@Circular trail@@@@1@2@Rundløype@oe@11-1-2009
3063751@unknown@formal@none@1@S@A marked trail shows the way to the plateau above Preikestolen itself.@@@@1@12@En merket løype viser veien til platået ovenfor selve Preikestolen.@oe@11-1-2009
3063752@unknown@formal@none@1@S@A marked trail leads to the plateau above Preikestolen itself.@@@@1@10@En merket løype viser veien til platået ovenfor selve Preikestolen.@oe@11-1-2009
3063753@unknown@formal@none@1@S@A marked trail shows the way to the plateau above the actual Pulpit Rock.@@@@1@14@En merket løype viser veien til platået ovenfor selve Preikestolen.@oe@11-1-2009
3063761@unknown@formal@none@1@S@Many go up here to take photographs.@@@@1@7@Mange går opp hit for å fotografere.@oe@11-1-2009
3063762@unknown@formal@none@1@S@Many have come up here to take photographs.@@@@1@8@Mange går opp hit for å fotografere.@oe@11-1-2009
3063763@unknown@formal@none@1@S@Many people go up here to take photos.@@@@1@8@Mange går opp hit for å fotografere.@oe@11-1-2009
3063771@unknown@formal@none@1@S@The trail continues over Neverdalsfjellet and down on the other side of the Preikestol trail close by Tjødnane.@@@@1@18@Løypen fortsetter over Neverdalsfjellet og ned på den andre Preikestolstien like ved Tjødnane.@oe@11-1-2009
3063772@unknown@formal@none@1@S@The trail continues across Neverdal Mountain and down along the other Preikestol trail next to Tjødane.@@@@1@16@Løypen fortsetter over Neverdalsfjellet og ned på den andre Preikestolstien like ved Tjødnane.@oe@11-1-2009
3063773@unknown@formal@none@1@S@This trail continues over Mt. Neverdalsfjell and down from there to the other Pulpit Rock trail near the Tjødnane lakes.@@@@1@20@Løypen fortsetter over Neverdalsfjellet og ned på den andre Preikestolstien like ved Tjødnane.@oe@11-1-2009
3063791@unknown@formal@none@1@S@What is a fjord?@@@@1@4@Hva er en fjord?@oe@11-1-2009
3063792@unknown@formal@none@1@XP@What is a fjord?@@@@1@4@Hva er en fjord?@oe@11-1-2009
3063793@unknown@formal@none@1@XP@What is a fjord?@@@@1@4@Hva er en fjord?@oe@11-1-2009
3063811@unknown@formal@none@1@S@Peneplanet and Lysefjorden@@@@1@3@Peneplanet og Lysefjorden@oe@11-1-2009
3063812@unknown@formal@none@1@XP@The Peneplain and Lysefjord@@@@1@4@Peneplanet og Lysefjorden@oe@11-1-2009
3063813@unknown@formal@none@1@XP@The peneplain and the Lysefjord@@@@1@5@Peneplanet og Lysefjorden@oe@11-1-2009
3063821@unknown@formal@none@1@S@Before us we see several landscapes of differing ages.@@@@1@9@Foran oss ser vi flere landskap av ulik alder.@oe@11-1-2009
3063822@unknown@formal@none@1@S@In front of us, we see several landscapes of different ages.@@@@1@11@Foran oss ser vi flere landskap av ulik alder.@oe@11-1-2009
3063823@unknown@formal@none@1@S@Before us, we see many landscapes of different ages.@@@@1@9@Foran oss ser vi flere landskap av ulik alder.@oe@11-1-2009
3063831@unknown@formal@none@1@S@The mountains on both sides of Lysefjorden are the remains of an old landscape - a peneplain (= almost a flat).@@@@1@21@Fjellene på begge sider av Lysefjorden er rester etter et gammelt landskap - et peneplan (= nesten slette).@oe@11-1-2009
3063832@unknown@formal@none@1@S@The mountains on both sides of Lysefjord are remains from an older landscape - a peneplain (= a semi-plain).@@@@1@19@Fjellene på begge sider av Lysefjorden er rester etter et gammelt landskap - et peneplan (= nesten slette).@oe@11-1-2009
3063833@unknown@formal@none@1@S@The mountains on both sides of the Lysefjord are remains of an old landscape - a peneplain (= almost a flat).@@@@1@21@Fjellene på begge sider av Lysefjorden er rester etter et gammelt landskap - et peneplan (= nesten slette).@oe@11-1-2009
3063841@unknown@formal@none@1@S@This flat landscape was formed 600 million years ago and lay at sea level.@@@@1@14@Dette flate landskapet ble dannet for 600 millioner år siden og lå da ved havnivå.@oe@11-1-2009
3063842@unknown@formal@none@1@S@This flat landscape was formed 600 million years ago and lay at that time at sea level.@@@@1@17@Dette flate landskapet ble dannet for 600 millioner år siden og lå da ved havnivå.@oe@11-1-2009
3063843@unknown@formal@none@1@S@This flat landscape was formed 600 million years ago at which time it was at sea level.@@@@1@17@Dette flate landskapet ble dannet for 600 millioner år siden og lå da ved havnivå.@oe@11-1-2009
3063851@unknown@formal@none@1@S@Younger rock types can have been shoved over this flat landscape during the Caledonian Orogeny 350 million years ago.@@@@1@19@Yngre bergarter kan ha blitt skjøvet over dette flate landskapet under den kaledonske fjellkjedefoldningen for 350 millioner år siden.@oe@11-1-2009
3063852@unknown@formal@none@1@S@Younger rock types may have been pushed across this flat landscape during the Caledonian mountain chain fold 350 million years ago.@@@@1@21@Yngre bergarter kan ha blitt skjøvet over dette flate landskapet under den kaledonske fjellkjedefoldningen for 350 millioner år siden.@oe@11-1-2009
3063853@unknown@formal@none@1@S@Younger types of rock may have been pushed up over this flat landscape during the Caledonian folding 350 million years ago.@@@@1@21@Yngre bergarter kan ha blitt skjøvet over dette flate landskapet under den kaledonske fjellkjedefoldningen for 350 millioner år siden.@oe@11-1-2009
3063861@unknown@formal@none@1@S@Thereafter, these mountains eroded away and the flat landscape was renewed 60 million years ago.@@@@1@15@Disse fjellene er siden erodert bort og slettelandskapet ble fornyet for 60 millioner år siden.@oe@11-1-2009
3063862@unknown@formal@none@1@S@These mountains have since been eroded away, and the plateau landscape was renewed some 60 million years ago.@@@@1@18@Disse fjellene er siden erodert bort og slettelandskapet ble fornyet for 60 millioner år siden.@oe@11-1-2009
3063863@unknown@formal@none@1@S@These mountains were later eroded away and the landscape became flat again about 60 million years ago.@@@@1@17@Disse fjellene er siden erodert bort og slettelandskapet ble fornyet for 60 millioner år siden.@oe@11-1-2009
3063871@unknown@formal@none@1@S@Since then, movements in the Earth's crust have thrust this flat landscape up to the level of today, 7-900 meters above sea level.@@@@1@23@Siden har jordskorpebevegelser hevet dette flate landskapet opp til dagens nivå, 7-900 moh.@oe@11-1-2009
3063872@unknown@formal@none@1@S@Since that time, movements of the earth's crust have raised this flat landscape up to its level today, 7-900 meters above sea level.@@@@1@23@Siden har jordskorpebevegelser hevet dette flate landskapet opp til dagens nivå, 7-900 moh.@oe@11-1-2009
3063873@unknown@formal@none@1@S@In the time since then, the movements of the earth's crust have raised this flat landscape up to its current height, 7-900 metres above sea level.@@@@1@26@Siden har jordskorpebevegelser hevet dette flate landskapet opp til dagens nivå, 7-900 moh.@oe@11-1-2009
3063891@unknown@formal@none@1@S@The contrast is great to the deeply cut valleys and fjords.@@@@1@11@Kontrasten er stor til de dypt nedskårne dalene og fjordene.@oe@11-1-2009
3063892@unknown@formal@none@1@S@The contrast to the deeply recessed valleys and fjords.@@@@1@9@Kontrasten er stor til de dypt nedskårne dalene og fjordene.@oe@11-1-2009
3063893@unknown@formal@none@1@S@The contrast with the deeply cut valleys and fjords is striking.@@@@1@11@Kontrasten er stor til de dypt nedskårne dalene og fjordene.@oe@11-1-2009
3063901@unknown@formal@none@1@S@Lysefjorden as a terrain feature began as a river valley after the old flat landscape was thrust up.@@@@1@18@Lysefjorden som landskapsform ble påbegynt som en elvedal etter at det gamle slettelandskapet ble hevet.@oe@11-1-2009
3063902@unknown@formal@none@1@S@Lysefjord as a landscape form was begun as a river valley after the plateau landscape rose.@@@@1@16@Lysefjorden som landskapsform ble påbegynt som en elvedal etter at det gamle slettelandskapet ble hevet.@oe@11-1-2009
3063903@unknown@formal@none@1@S@The Lysefjord first came into existence in the form of a river valley after the old flat landscape began to rise.@@@@1@21@Lysefjorden som landskapsform ble påbegynt som en elvedal etter at det gamle slettelandskapet ble hevet.@oe@11-1-2009
3063911@unknown@formal@none@1@S@Rainwater, streams, and rivers began their abrasive action.@@@@1@8@Regnvann, bekker og elver begynte så sitt nedbrytende arbeid.@oe@11-1-2009
3063912@unknown@formal@none@1@S@Rainwater, streams and rivers began to do their subversive work.@@@@1@10@Regnvann, bekker og elver begynte så sitt nedbrytende arbeid.@oe@11-1-2009
3063913@unknown@formal@none@1@S@Rainwater, mountain streams and rivers then commenced their erosive activities.@@@@1@10@Regnvann, bekker og elver begynte så sitt nedbrytende arbeid.@oe@11-1-2009
3063921@unknown@formal@none@1@S@Glacial action@@@@1@2@Isbreenes arbeid@oe@11-1-2009
3063922@unknown@formal@none@1@XP@The work of the glaciers@@@@1@5@Isbreenes arbeid@oe@11-1-2009
3063923@unknown@formal@none@1@XP@The effect of the glaciers@@@@1@5@Isbreenes arbeid@oe@11-1-2009
3063931@unknown@formal@none@1@S@Through the ice ages - the last 1-2 million years - the river valley was broadened to today's U-shaped valley.@@@@1@20@Gjennom istidene - de siste 1-2 millioner år - ble elvedalen utvidet til dagens U-formede dal.@oe@11-1-2009
3063932@unknown@formal@none@1@S@Throughout the ice ages - the past 1-2 million years - the river valley was widened into today's U-shaped valley.@@@@1@20@Gjennom istidene - de siste 1-2 millioner år - ble elvedalen utvidet til dagens U-formede dal.@oe@11-1-2009
3063933@unknown@formal@none@1@S@During the ice ages - which occurred from time to time during the last 1-2 million years - the river valley was broadened into today's U-shaped valley.@@@@1@27@Gjennom istidene - de siste 1-2 millioner år - ble elvedalen utvidet til dagens U-formede dal.@oe@11-1-2009
3063941@unknown@formal@none@1@S@Glaciers can scour at their sides as well as carve deeply underneath.@@@@1@12@Isbreer har evnen til å grave utover til sidene samt å grave kraftig i dybden.@oe@11-1-2009
3063942@unknown@formal@none@1@S@Glaciers have the ability to push outward to the sides as well as dig down deeply.@@@@1@16@Isbreer har evnen til å grave utover til sidene samt å grave kraftig i dybden.@oe@11-1-2009
3063943@unknown@formal@none@1@S@Glaciers will scrape away the sides and likewise dig deeper.@@@@1@10@Isbreer har evnen til å grave utover til sidene samt å grave kraftig i dybden.@oe@11-1-2009
3063951@unknown@formal@none@1@S@They break off blocks of stone along their sides and in their bases, they scour rock flat and transport most of the unconsolidated material away.@@@@1@25@De sprenger løs steinblokker langs sidene og under bunnen av breen, de sliper berget flatt og de frakter det meste av det løse materialet vekk fra stedet.@oe@11-1-2009
3063952@unknown@formal@none@1@S@They force loose blocks of stone along the sides and under the bottom of the glacier; they scour the bedrock flat and carry most of the loose material away from its original site.@@@@1@33@De sprenger løs steinblokker langs sidene og under bunnen av breen, de sliper berget flatt og de frakter det meste av det løse materialet vekk fra stedet.@oe@11-1-2009
3063953@unknown@formal@none@1@S@They pry blocks of stone away from the sides and from beneath the bottom of the glacier; they polish the rock flat, and they transport most of the loose material away from its place of origin.@@@@1@36@De sprenger løs steinblokker langs sidene og under bunnen av breen, de sliper berget flatt og de frakter det meste av det løse materialet vekk fra stedet.@oe@11-1-2009
3063961@unknown@formal@none@1@S@Glaciers are the most efficient shapers of landscape known.@@@@1@9@Isbreer er den mest effektive landskapsomformer som finnes.@oe@11-1-2009
3063962@unknown@formal@none@1@S@Glaciers are the most effective creator of landscape forms that exists.@@@@1@11@Isbreer er den mest effektive landskapsomformer som finnes.@oe@11-1-2009
3063963@unknown@formal@none@1@S@Glaciers are the world's most effective landscape transformers.@@@@1@8@Isbreer er den mest effektive landskapsomformer som finnes.@oe@11-1-2009
3063971@unknown@formal@none@1@S@They tear down, they transport, and they build new landscape along the sides of the glacier.@@@@1@16@De river ned, de driver transport og de bygger opp nye landskap langs kanten av breen.@oe@11-1-2009
3063972@unknown@formal@none@1@S@They demolish, transport and build up new landscapes along the glacier edges.@@@@1@12@De river ned, de driver transport og de bygger opp nye landskap langs kanten av breen.@oe@11-1-2009
3063973@unknown@formal@none@1@S@They tear down, they transport materials, and they build up new landscapes along the rim of the glacier.@@@@1@18@De river ned, de driver transport og de bygger opp nye landskap langs kanten av breen.@oe@11-1-2009
3063991@unknown@formal@none@1@S@Lysefjorden is a real fjord; that is, it is overly deep, has a threshold at its entrance, and is filled with salty seawater.@@@@1@23@Lysefjorden er en ekte fjord, dvs at den er overfordypet og har en terskel ytterst i fjorden og den er fylt med salt havvann.@oe@11-1-2009
3063992@unknown@formal@none@1@S@Lysefjord is a true fjord, i.e. it is overly deep and has a threshold outermost in the fjord, and it is filled with ocean saltwater.@@@@1@25@Lysefjorden er en ekte fjord, dvs at den er overfordypet og har en terskel ytterst i fjorden og den er fylt med salt havvann.@oe@11-1-2009
3063993@unknown@formal@none@1@S@The Lysefjord is a genuine fjord; i.e. it is overly deep and has a sill at the mouth of the fjord, and it is filled with salt water from the sea.@@@@1@31@Lysefjorden er en ekte fjord, dvs at den er overfordypet og har en terskel ytterst i fjorden og den er fylt med salt havvann.@oe@11-1-2009
3064001@unknown@formal@none@1@S@The fjord is deepest - 457 meters - at Songesand, where it changes direction.@@@@1@14@Fjorden er dypest - 457 meter - ved Songesand, der fjorden skifter retning.@oe@11-1-2009
3064002@unknown@formal@none@1@S@The fjord is deepest - 457 meters - at Songesand, where the fjord changes direction.@@@@1@15@Fjorden er dypest - 457 meter - ved Songesand, der fjorden skifter retning.@oe@11-1-2009
3064003@unknown@formal@none@1@S@The fjord is deepest - 457 metres - at Songesand, where the fjord changes direction.@@@@1@15@Fjorden er dypest - 457 meter - ved Songesand, der fjorden skifter retning.@oe@11-1-2009
3090011@unknown@formal@none@1@S@Hike choices from Gjevilvasshytta@@@@1@4@Turmuligheter fra Gjevilvasshytta@oe@11-1-2009
3090012@unknown@formal@none@1@XP@Excursion opportunities from Gjevilvasshytta@@@@1@4@Turmuligheter fra Gjevilvasshytta@oe@11-1-2009
3090031@unknown@formal@none@1@S@Gjevilvassdalen is a splendid cultural landscape.@@@@1@6@Gjevilvassdalen er et rikt kulturlandskap.@oe@11-1-2009
3090032@unknown@formal@none@1@S@Gjevilvassdalen is a rich cultural landscape.@@@@1@6@Gjevilvassdalen er et rikt kulturlandskap.@oe@11-1-2009
3090041@unknown@formal@none@1@S@This part of Trollheimen is well known for its thrilling geology and plant life, and here there are many superb hike choices to various hike destinations.@@@@1@26@Denne delen av Trollheimen er særlig kjent for en spennende geologi og planteliv og her er mange fine turmuligheter til ulike turmål.@oe@11-1-2009
3090042@unknown@formal@none@1@S@This part of the Trollheimen mountain range is particularly well-known for its interesting geology and plant life, and here there are many fine opportunities for outings to various destinations.@@@@1@29@Denne delen av Trollheimen er særlig kjent for en spennende geologi og planteliv og her er mange fine turmuligheter til ulike turmål.@oe@11-1-2009
3090051@unknown@formal@none@1@S@Hikes to Blåhø, Gjevilvass-kamman and Okla are described in TT's Guide, 1994, Sylene and Trollheimen.@@@@1@15@Turene til Blåhø, Gjevilvass-kamman og Okla er beskrevet i TTs håndbok, 1994, Sylene og Trollheimen.@oe@11-1-2009
3090052@unknown@formal@none@1@S@The trips to Blåhø, Gjevilvass-kamman and Okla are described in TT's handbook, 1994, Sylene and Trollheimen.@@@@1@16@Turene til Blåhø, Gjevilvass-kamman og Okla er beskrevet i TTs håndbok, 1994, Sylene og Trollheimen.@oe@11-1-2009
3090061@unknown@formal@none@1@S@Another recommended book is Harald Taagvold and Kjell Haugland, Gjevilvassdalen, an introduction to the scenery and culture, Oppdal Upper Secondary School, 1993.@@@@1@22@I tillegg anbefales boka Harald Taagvold og Kjell Haugland Gjevilvassdalen, en innføring i naturen og kulturen, Oppdal videregående skole 1993.@oe@11-1-2009
3090062@unknown@formal@none@1@S@In addition, we recommend the book by Harald Taagvold and Kjell Haugland, Gjevilvassdalen, an introduction to nature and culture, Oppdal Upper Secondary School 1993.@@@@1@24@I tillegg anbefales boka Harald Taagvold og Kjell Haugland Gjevilvassdalen, en innføring i naturen og kulturen, Oppdal videregående skole 1993.@oe@11-1-2009
3090071@unknown@formal@none@1@S@The number of km indicates the hike's length.@@@@1@8@Antall km angir turens lengde.@oe@11-1-2009
3090072@unknown@formal@none@1@S@The number of km indicates the length of the trip.@@@@1@10@Antall km angir turens lengde.@oe@11-1-2009
3090091@unknown@formal@none@1@S@1. Summit hike to Blåhø, at least 20 km, considerable elevation gain, partly along a marked trail.@@@@1@17@1. Topptur til Blåhø, vel 20 km, stor høgdeforskjell, delvis etter merka rute.@oe@11-1-2009
3090092@unknown@formal@none@1@S@1. Trip to the summit of Blåhø, a little more than 20 km, great differences in altitude, partially on a marked trail.@@@@1@22@1. Topptur til Blåhø, vel 20 km, stor høgdeforskjell, delvis etter merka rute.@oe@11-1-2009
3090101@unknown@formal@none@1@S@Follow the marking toward Trollheimshytta to Nedre Kamtjern.@@@@1@8@Følg merkinga mot Trollheimshytta til nedre Kamtjern.@oe@11-1-2009
3090102@unknown@formal@none@1@S@Follow the trail markers toward Trollheim Lodge to the lower Kam pond.@@@@1@12@Følg merkinga mot Trollheimshytta til nedre Kamtjern.@oe@11-1-2009
3090111@unknown@formal@none@1@S@The Gjevilvasskamman - Blåhø area has a sumptuous, thrilling plant life.@@@@1@11@Området Gjevilvasskamman - Blåhø har et rikt og spennende planteliv.@oe@11-1-2009
3090112@unknown@formal@none@1@S@The area of Gjevilvasskamman - Blåhø has rich and interesting plant life.@@@@1@12@Området Gjevilvasskamman - Blåhø har et rikt og spennende planteliv.@oe@11-1-2009
3090121@unknown@formal@none@1@S@On the hillside just before Nedre Kamtjern lies a botanical garden with nameplates set on many mountain plants.@@@@1@18@I lia rett før nedre Kamtjern ligger en botanisk hage hvor det er satt navneskilt ved mange fjellplanter.@oe@11-1-2009
3090122@unknown@formal@none@1@S@On the hillside just before the lower Kam pond, there is a botanical garden, where name plates have been posted next to many of the mountain plants.@@@@1@27@I lia rett før nedre Kamtjern ligger en botanisk hage hvor det er satt navneskilt ved mange fjellplanter.@oe@11-1-2009
3090131@unknown@formal@none@1@S@Go directly up from the lake and follow a ravine on the inside of the rim and up the steep slope onward to the summit.@@@@1@25@Ta bratt opp fra vatnet og følg et daldrag på innsida av kanten opp den bratte skråninga og videre til toppen.@oe@11-1-2009
3090132@unknown@formal@none@1@S@Climb the steep incline up from the lake and follow the gully on the inner side of the edge up the steep slope and on to the summit.@@@@1@28@Ta bratt opp fra vatnet og følg et daldrag på innsida av kanten opp den bratte skråninga og videre til toppen.@oe@11-1-2009
3090141@unknown@formal@none@1@S@Same way down.@@@@1@3@Samme veg ned.@oe@11-1-2009
3090142@unknown@formal@none@1@S@Same way down.@@@@1@3@Samme veg ned.@oe@11-1-2009
3090151@unknown@formal@none@1@S@In wintertime the hike goes up to Svarthamran north of Blåhø.@@@@1@11@Vinters tid tas turen opp til Svarthamran nord for Blåhø.@oe@11-1-2009
3090152@unknown@formal@none@1@S@In winter, the trip is done up to Svarthamran north of Blåhø.@@@@1@12@Vinters tid tas turen opp til Svarthamran nord for Blåhø.@oe@11-1-2009
3090161@unknown@formal@none@1@S@Go directly up over the "roof" of Speilsalen / Blåsalen and up the north ridge of Blåhø.@@@@1@17@Ta bratt opp over "taket" av Speilsalen / Blåsalen og opp på nordryggen av Blåhø.@oe@11-1-2009
3090162@unknown@formal@none@1@S@Climb the steep incline up over the "rooftop" of Speilsalen / Blåsalen and up to the northern ridge of Blåhø.@@@@1@20@Ta bratt opp over "taket" av Speilsalen / Blåsalen og opp på nordryggen av Blåhø.@oe@11-1-2009
3090171@unknown@formal@none@1@S@Or around, in on the "rear side" of Blåhø and climb the peak from there.@@@@1@15@Eller rund inn på "baksida" av Blåhø og bestig toppen derfra.@oe@11-1-2009
3090172@unknown@formal@none@1@S@Or circle in from the "back side" of Blåhø and climb to the summit from there.@@@@1@16@Eller rund inn på "baksida" av Blåhø og bestig toppen derfra.@oe@11-1-2009
3090181@unknown@formal@none@1@S@Also in wintertime the summit hike may be made from Kamtjernan, but then up from the inner part of øvre Kamtjern.@@@@1@21@Også vinters tid kan toppturen tas fra Kamtjernan, men da opp fra indre del av øvre Kamtjern.@oe@11-1-2009
3090182@unknown@formal@none@1@S@The trip to the summit may also be done during the wintertime from Kam pond, but in this case, up from the inner area of Upper Kam pond.@@@@1@28@Også vinters tid kan toppturen tas fra Kamtjernan, men da opp fra indre del av øvre Kamtjern.@oe@11-1-2009
3090191@unknown@formal@none@1@S@It's smart to route the descent that way.@@@@1@8@Det er fint å legge nedturen denne vegen.@oe@11-1-2009
3090192@unknown@formal@none@1@S@It is good to make the descent this way.@@@@1@9@Det er fint å legge nedturen denne vegen.@oe@11-1-2009
3090211@unknown@formal@none@1@S@2. Summit hikes to Okla and Høgsnydda, at least 15 km from Langoddsetra, mostly along marked trails.@@@@1@17@2. Topptur til Okla og Høgsnydda, vel 15 km fra Langoddsetra, stort sett etter merka rute.@oe@11-1-2009
3090212@unknown@formal@none@1@S@2. Trip to the summit of Okla and Høgsnydda, over 15 km from Lanoddsetra, largely along a marked trail.@@@@1@19@2. Topptur til Okla og Høgsnydda, vel 15 km fra Langoddsetra, stort sett etter merka rute.@oe@11-1-2009
3090221@unknown@formal@none@1@S@Get a boat or car ride to Langodden on the other side of the lake.@@@@1@15@Få båt- eller bilskyss til Langodden på andre sida av vatnet.@oe@11-1-2009
3090222@unknown@formal@none@1@S@Get boat or car transportation to Langodden on the other side of the lake.@@@@1@14@Få båt- eller bilskyss til Langodden på andre sida av vatnet.@oe@11-1-2009
3090231@unknown@formal@none@1@S@Follow the marking towards Bårdsgarden to Okla and go up to Høgsnydda.@@@@1@12@Følg merkinga mot Bårdsgarden til Okla og gå fram til Høgsnydda.@oe@11-1-2009
3090232@unknown@formal@none@1@S@Follow the marked trail toward Bårdsgarden to Okla and continue on to Høgsnydda.@@@@1@13@Følg merkinga mot Bårdsgarden til Okla og gå fram til Høgsnydda.@oe@11-1-2009
3090241@unknown@formal@none@1@S@In wintertime, follow the same trail.@@@@1@6@Vinters tid følges samme rute.@oe@11-1-2009
3090242@unknown@formal@none@1@S@The same route is followed during wintertime.@@@@1@7@Vinters tid følges samme rute.@oe@11-1-2009
3090251@unknown@formal@none@1@S@Even though Gjevilvatnet is watershed controlled, there's seldom any problem with surface water.@@@@1@13@Selv om Gjevilvatnet er regulert, er det sjelden problemer med overvatn.@oe@11-1-2009
3090252@unknown@formal@none@1@S@Even though Gjevil Lake is regulated, there is seldom a problem with surface water.@@@@1@14@Selv om Gjevilvatnet er regulert, er det sjelden problemer med overvatn.@oe@11-1-2009
3090271@unknown@formal@none@1@S@3. To Speilsalen / Blåsalen, about 20 km, away from marking.@@@@1@11@3. Til Speilsalen / Blåsalen, ca 20 km, utenom merking.@oe@11-1-2009
3090272@unknown@formal@none@1@S@3. To Speilsalen / Blåsalen, approx. 20 km, off the marked trail.@@@@1@12@3. Til Speilsalen / Blåsalen, ca 20 km, utenom merking.@oe@11-1-2009
3090281@unknown@formal@none@1@S@Follow the marking towards Trollheimshytta up to Gravbekken and go along Blåhøtjørna on its east side.@@@@1@16@Følg merkinga mot Trollheimshytta fram til Gravbekken og ta langs Blåhøtjørna på østsida.@oe@11-1-2009
3090282@unknown@formal@none@1@S@Follow the trail markers toward Trollheim Lodge as far as Gravbekken and walk along Blåhø Pond on the eastern side.@@@@1@20@Følg merkinga mot Trollheimshytta fram til Gravbekken og ta langs Blåhøtjørna på østsida.@oe@11-1-2009
3090291@unknown@formal@none@1@S@At the northeast end of the tarn there are 3 pitfalls for reindeer about 100 m from the waterside.@@@@1@19@Ved nordøst-enden av tjørna ligger 3 fangstgraver for rein ca 100 m fra vannkanten.@oe@11-1-2009
3090292@unknown@formal@none@1@S@At the northeast end of the pond, there are 3 hunting pits for reindeer about 100 m from the water's edge.@@@@1@21@Ved nordøst-enden av tjørna ligger 3 fangstgraver for rein ca 100 m fra vannkanten.@oe@11-1-2009
3090301@unknown@formal@none@1@S@Follow the watercourse further upward to Svartjørnin.@@@@1@7@Følg vassdraget videre oppover til Svartjørnin.@oe@11-1-2009
3090302@unknown@formal@none@1@S@Follow the stream uphill to Svartjørnin.@@@@1@6@Følg vassdraget videre oppover til Svartjørnin.@oe@11-1-2009
3090311@unknown@formal@none@1@S@The cavern formed, where the stream runs under a solid snowfield between the two southernmost tarns, is large in some years and makes up Blåsalen in the south and Speilsalen in the north.@@@@1@33@Hulrom som dannes der bekken renner under en solid snøfonn mellom de to sørligste av tjønnene, blir enkelte år store og utgjør Blåsalen i sør og Speilsalen i nord.@oe@11-1-2009
3090312@unknown@formal@none@1@S@The cavities formed where the brook flows under a solid snowdrift between the southernmost of the two ponds are large in some years and comprise Blåsalen in the south and Speilsalen in the north.@@@@1@34@Hulrom som dannes der bekken renner under en solid snøfonn mellom de to sørligste av tjønnene, blir enkelte år store og utgjør Blåsalen i sør og Speilsalen i nord.@oe@11-1-2009
3090331@unknown@formal@none@1@S@4. To Trollkyrkja at Langtjørna, about 18 km, away from marking.@@@@1@11@4. Til Trollkyrkja ved Langtjørna, ca 18 km, utenom merking.@oe@11-1-2009
3090332@unknown@formal@none@1@S@4. To Trollkyrkja at Langtjørna, approx. 18 km, off the marked trail.@@@@1@12@4. Til Trollkyrkja ved Langtjørna, ca 18 km, utenom merking.@oe@11-1-2009
3090341@unknown@formal@none@1@S@Traverse up in back of the lodge, around Svahøa on its south side, go in on the east side of Svahøa and descend to the south end of Langtjørna.@@@@1@29@Skrå opp bak hytta, rund Svahøa på sørsida, ta inn på østsida av Svahøa og dra ned til sørenden av Langtjørna.@oe@11-1-2009
3090342@unknown@formal@none@1@S@Cut diagonally up behind the lodge, round Svahøa on the southern side, walk in along the eastern side of Svahøa and descend to the southern end of Langtjørna.@@@@1@28@Skrå opp bak hytta, rund Svahøa på sørsida, ta inn på østsida av Svahøa og dra ned til sørenden av Langtjørna.@oe@11-1-2009
3090351@unknown@formal@none@1@S@Trollkyrkja is a rock cavern that is worth visiting. It lies 1,000 meters above the stream from Nonshø Tarn, about 500 meters directly east of the south end of Langtjørna.@@@@1@30@Trollkyrkja er ei hule i fjellet som er vel verdt et besøk.Den ligger i 1 000 meters høgde opp fra bekken fra Nonshø-tjønna, ca 500 meter rett øst for sørenden av Langtjørna.@oe@11-1-2009
3090352@unknown@formal@none@1@S@Trollkyrkja is a cave in the mountainside and is well worth a visit. It lies at 1000 meters altitude up from the brook from Nonshø-tjønna, about 500 meters due east of the south end of Langtjørna.@@@@1@36@Trollkyrkja er ei hule i fjellet som er vel verdt et besøk.Den ligger i 1 000 meters høgde opp fra bekken fra Nonshø-tjønna, ca 500 meter rett øst for sørenden av Langtjørna.@oe@11-1-2009
3090361@unknown@formal@none@1@S@There's a steep scree slope the last bit towards the cavern, but no worse than it can be easily ascended.@@@@1@20@Det er ei bratt steinur det siste stykket opp mot hula, men ikke verre enn at det er greitt å komme seg opp.@oe@11-1-2009
3090362@unknown@formal@none@1@S@There is a steep talus on the last stretch up toward the hollow, but it is not so bad that one can't easily cross it.@@@@1@25@Det er ei bratt steinur det siste stykket opp mot hula, men ikke verre enn at det er greitt å komme seg opp.@oe@11-1-2009
3090371@unknown@formal@none@1@S@The return can go the same way or past Grøndalen on the north side of Tyrikvamfjellet and along the marked trail from Jøldalshytta.@@@@1@23@Tilbaketuren kan tas samme veg eller om Grøndalen på nordsida av Tyrikvamfjellet og etter merkaruta fra Jøldalshytta.@oe@11-1-2009
3090372@unknown@formal@none@1@S@The return trip can be done the same way, or else via Grøndal on the northern side of Tyrikvamfjellet and down the marked trail from Jøldal Lodge.@@@@1@27@Tilbaketuren kan tas samme veg eller om Grøndalen på nordsida av Tyrikvamfjellet og etter merkaruta fra Jøldalshytta.@oe@11-1-2009
3090391@unknown@formal@none@1@S@5. To Tyrikvamfjellet, about 8 km, away from marking.@@@@1@9@5. Til Tyrikvamfjellet, ca 8 km, utenom merking.@oe@11-1-2009
3090392@unknown@formal@none@1@S@5. To Tyrikvamfjellet, approx. 8 km, off the marked trail.@@@@1@10@5. Til Tyrikvamfjellet, ca 8 km, utenom merking.@oe@11-1-2009
3090401@unknown@formal@none@1@S@Tyrikvamfjellet has a profuse plant life.@@@@1@6@Tyrikvamfjellet har et rikt planteliv.@oe@11-1-2009
3090402@unknown@formal@none@1@S@Tyrikvamfjellet has rich plant life.@@@@1@5@Tyrikvamfjellet har et rikt planteliv.@oe@11-1-2009
3090411@unknown@formal@none@1@S@Traverse up from the lodge to the valley between Tyrikvamfjellet and Svahøa.@@@@1@12@Skrå opp fra hytta til dalen mellom Tyrikvamfjellet og Svahøa.@oe@11-1-2009
3090412@unknown@formal@none@1@S@Cut diagonally up from the lodge to the valley between Tyrikvamfjellet and Svahøa.@@@@1@13@Skrå opp fra hytta til dalen mellom Tyrikvamfjellet og Svahøa.@oe@11-1-2009
3090421@unknown@formal@none@1@S@Then follow small paths and "botanize" your way to the summit.@@@@1@11@Ta etter småstier og «botaniser» deg opp til toppen.@oe@11-1-2009
3090422@unknown@formal@none@1@S@Take the smaller paths and "botanize" your way up to the summit.@@@@1@12@Ta etter småstier og «botaniser» deg opp til toppen.@oe@11-1-2009
3090431@unknown@formal@none@1@S@Continue your plant studies on the west slope of the mountain.@@@@1@11@Fortsett plantestudiene ned vestlia av fjellet.@oe@11-1-2009
3090432@unknown@formal@none@1@S@Continue your plant inspections down the western side of the mountain.@@@@1@11@Fortsett plantestudiene ned vestlia av fjellet.@oe@11-1-2009
3090441@unknown@formal@none@1@S@Traverse to the northwest down from the summit and take the marked trail from Jøldalen back.@@@@1@16@Skrå mot nordvest ned fra toppen og ta merkaruta fra Jøldalen tilbake.@oe@11-1-2009
3090442@unknown@formal@none@1@S@Cut diagonally in a northwest direction down from the summit and follow the marked trail from Jøldalen back.@@@@1@18@Skrå mot nordvest ned fra toppen og ta merkaruta fra Jøldalen tilbake.@oe@11-1-2009
3090461@unknown@formal@none@1@S@6. To Heimre Gjevilvasskamman, about 15 km, away from marking.@@@@1@10@6. Til Heimre Gjevilvasskamman , ca 15 km, delvis utenom merking.@oe@11-1-2009
3090462@unknown@formal@none@1@S@6. To Heimre Gjevilvasskamman , approx. 15 km, partially off the marked trail.@@@@1@13@6. Til Heimre Gjevilvasskamman , ca 15 km, delvis utenom merking.@oe@11-1-2009
3090471@unknown@formal@none@1@S@Follow the marking towards Trollheimshytta up along Gravbekken until it turns northwards.@@@@1@12@Følg merkinga mot Trollheimshytta opp langs Gravbekken til den svinger av nordover.@oe@11-1-2009
3090472@unknown@formal@none@1@S@Follow the trail markers toward Trollheimshytta up along Gravbekken until it curves off toward the north.@@@@1@16@Følg merkinga mot Trollheimshytta opp langs Gravbekken til den svinger av nordover.@oe@11-1-2009
3090481@unknown@formal@none@1@S@Walk on stones or wade the stream at a suitable place.@@@@1@11@Steingå eller vass over bekken på egnet sted.@oe@11-1-2009
3090482@unknown@formal@none@1@S@Find a suitable place to cross the brook by stepping from stone to stone, or wade across.@@@@1@17@Steingå eller vass over bekken på egnet sted.@oe@11-1-2009
3090491@unknown@formal@none@1@S@Go up to the ridge of Heimrekammen.@@@@1@7@Ta opp på ryggen av heimrekammen.@oe@11-1-2009
3090492@unknown@formal@none@1@S@Climb up to the ridge of the nearer of the two lakes.@@@@1@12@Ta opp på ryggen av heimrekammen.@oe@11-1-2009
3090501@unknown@formal@none@1@S@The last crags before the summit must be clambered.@@@@1@9@De siste hamrene før toppen må klives.@oe@11-1-2009
3090502@unknown@formal@none@1@S@The last bluffs before the summit must be climbed.@@@@1@9@De siste hamrene før toppen må klives.@oe@11-1-2009
3090511@unknown@formal@none@1@S@Go out to the left past the last crag.@@@@1@9@Ta ut til venstre forbi den siste hammeren.@oe@11-1-2009
3090512@unknown@formal@none@1@S@Bear to the left past the last of the bluffs.@@@@1@10@Ta ut til venstre forbi den siste hammeren.@oe@11-1-2009
3090521@unknown@formal@none@1@S@Those who don't like clambering on exposed rock should stop before the last crag.@@@@1@14@De som ikke liker å klive i luftig fjell, bør stoppe på toppen før hamrene.@oe@11-1-2009
3090522@unknown@formal@none@1@S@Those who do not like to mountain-climb in wind should stop at the plateau before the bluffs.@@@@1@17@De som ikke liker å klive i luftig fjell, bør stoppe på toppen før hamrene.@oe@11-1-2009
3090531@unknown@formal@none@1@S@The highest peak can also be reached by starting up from Nedre Kamtjern.@@@@1@13@Den høgste toppen kan også nås ved å ta opp fra nedre Kamtjern.@oe@11-1-2009
3090532@unknown@formal@none@1@S@The tallest summit may also be reached by an approach from the lower mountain pond.@@@@1@15@Den høgste toppen kan også nås ved å ta opp fra nedre Kamtjern.@oe@11-1-2009
3090551@unknown@formal@none@1@S@7. To Midtre and Indre Gjevillvasskamman, about 25 km to and from Midre, partly away from marking.@@@@1@17@7. Til Midtre og indre Gjevillvasskamman, ca 25 km fram og tilbake til midtre, delvis utenom merking.@oe@11-1-2009
3090552@unknown@formal@none@1@S@7. To Middle and Inner Gjevillvasskamman, approx. 25 km to and from the middle pond, partially off the marked trail.@@@@1@20@7. Til Midtre og indre Gjevillvasskamman, ca 25 km fram og tilbake til midtre, delvis utenom merking.@oe@11-1-2009
3090561@unknown@formal@none@1@S@Follow the marking towards Trollheimshytta up to Riaren.@@@@1@8@Følg merkinga mot Trollheimshytta opp til Riaren.@oe@11-1-2009
3090562@unknown@formal@none@1@S@Follow the trail markers toward Trollheim Lodge up to Riaren.@@@@1@10@Følg merkinga mot Trollheimshytta opp til Riaren.@oe@11-1-2009
3090571@unknown@formal@none@1@S@Go to the col between Heime and Midtre Kammen.@@@@1@9@Ta inn til bandet mellom heime og midtre kammen.@oe@11-1-2009
3090572@unknown@formal@none@1@S@Cut across to the strip between the lower and middle pond.@@@@1@11@Ta inn til bandet mellom heime og midtre kammen.@oe@11-1-2009
3090581@unknown@formal@none@1@S@Go directly up from there and then traverse the snow to the summit of Midtre.@@@@1@15@Ta bratt opp herfra og etterhvert på skrå opp snøen til toppen av midtre.@oe@11-1-2009
3090582@unknown@formal@none@1@S@Ascend steeply from here and eventually cut diagonally across the snow and up to the summit of the middle ridge.@@@@1@20@Ta bratt opp herfra og etterhvert på skrå opp snøen til toppen av midtre.@oe@11-1-2009
3090591@unknown@formal@none@1@S@The snow encountered here is steep, both in summer and in winter.@@@@1@12@Snøen oppleves bratt her både sommer og vinter.@oe@11-1-2009
3090592@unknown@formal@none@1@S@The snow is steep here both summer and winter.@@@@1@9@Snøen oppleves bratt her både sommer og vinter.@oe@11-1-2009
3090601@unknown@formal@none@1@S@Even though this passage is seldom exposed to avalanches, it's inadvisable to go here during high avalanche risk periods in winter.@@@@1@21@Selv om dette er en lite rasutsatt passasje, anbefales ikke å gå her i rasfarlige perioder på vinteren.@oe@11-1-2009
3090602@unknown@formal@none@1@S@Even though this passage is relatively safe from avalanches, it is recommended not to go here during avalanche periods in the winter.@@@@1@22@Selv om dette er en lite rasutsatt passasje, anbefales ikke å gå her i rasfarlige perioder på vinteren.@oe@11-1-2009
3090611@unknown@formal@none@1@S@Magnificent view from the summit.@@@@1@5@Flott utsikt fra toppen.@oe@11-1-2009
3090612@unknown@formal@none@1@S@Excellent view from the top.@@@@1@5@Flott utsikt fra toppen.@oe@11-1-2009
3090621@unknown@formal@none@1@S@A hike around the innermost summit is recommendable on the same trip.@@@@1@12@Turen bortom indretoppen anbefales på samme turen.@oe@11-1-2009
3090622@unknown@formal@none@1@S@The trip to the summit of the middle ridge is recommended on the same excursion.@@@@1@15@Turen bortom indretoppen anbefales på samme turen.@oe@11-1-2009
3090631@unknown@formal@none@1@S@In the TT Guide, Sylene and Trollheimen, there's a description of a clambering tour from Gjevilvatnet up the ridge to both summits.@@@@1@22@I TT-boka Sylene og Trollheimen er beskrevet kliveturene fra Gjevilvatnet opp ryggen til begge toppene.@oe@11-1-2009
3090632@unknown@formal@none@1@S@In the TT book Sylene and Trollheimen, a climbing trips from Gjevilvatnet up the ridge to both summits.@@@@1@18@I TT-boka Sylene og Trollheimen er beskrevet kliveturene fra Gjevilvatnet opp ryggen til begge toppene.@oe@11-1-2009
3090651@unknown@formal@none@1@S@Roar Nålsund / Erik Stabell@@@@1@5@Roar Nålsund / Erik Stabell@oe@11-1-2009
3090652@unknown@formal@none@1@XP@Roar Nålsund / Erik Stabell@@@@1@5@Roar Nålsund / Erik Stabell@oe@11-1-2009
3100011@unknown@formal@none@1@S@Hike choices from Storerikvollen@@@@1@4@Turmuligheter fra Storerikvollen@oe@11-1-2009
3100012@unknown@formal@none@1@XP@Excursion opportunities from Storerikvollen@@@@1@4@Turmuligheter fra Storerikvollen@oe@11-1-2009
3100031@unknown@formal@none@1@S@It's fantastic to be on Storerikvollen.@@@@1@6@Det er godt å være på Storerikvollen.@oe@11-1-2009
3100032@unknown@formal@none@1@S@Storerikvollen is a nice place to be.@@@@1@7@Det er godt å være på Storerikvollen.@oe@11-1-2009
3100041@unknown@formal@none@1@S@Here there are many day hike choices, from the very short to some long.@@@@1@14@Her er mange dagsturmuligheter fra de helt korte til noen lange.@oe@11-1-2009
3100042@unknown@formal@none@1@S@Here, there are many opportunities for day trips, from very short ones to longer ones.@@@@1@15@Her er mange dagsturmuligheter fra de helt korte til noen lange.@oe@11-1-2009
3100051@unknown@formal@none@1@S@The number of km indicates the hike's length.@@@@1@8@Antall km angir turens lengde.@oe@11-1-2009
3100052@unknown@formal@none@1@S@The number of km indicates the length of the trip.@@@@1@10@Antall km angir turens lengde.@oe@11-1-2009
3100071@unknown@formal@none@1@S@1. To Blåkkåkleppen, 3 km, on trails.@@@@1@7@1. Til Blåkkåkleppen, 3 km, etter stier.@oe@11-1-2009
3100072@unknown@formal@none@1@XP@1. To Blåkkåkleppen, 3 km, on paths.@@@@1@7@1. Til Blåkkåkleppen, 3 km, etter stier.@oe@11-1-2009
3100081@unknown@formal@none@1@S@Kleppen is the nearest mountain to the lodge and is a popular hike destination, both for afternoon hikes and for day hikes for families with children.@@@@1@26@Kleppen er "nærfjellet" til hytta og et kjært turmål både som ettermiddagstur og heldagstur for barnefamilier.@oe@11-1-2009
3100082@unknown@formal@none@1@S@Kleppen is the "neighboring mountain" to the lodge and a nice trip for families with children, both in the afternoon or as a day-long outing.@@@@1@25@Kleppen er "nærfjellet" til hytta og et kjært turmål både som ettermiddagstur og heldagstur for barnefamilier.@oe@11-1-2009
3100091@unknown@formal@none@1@S@Follow the ridge up to the summit.@@@@1@7@Ta ryggen opp til toppen.@oe@11-1-2009
3100092@unknown@formal@none@1@S@Take the ridge up to the summit.@@@@1@7@Ta ryggen opp til toppen.@oe@11-1-2009
3100101@unknown@formal@none@1@S@Here there are many paths and tracks.@@@@1@7@Her er nok av stier og spor.@oe@11-1-2009
3100102@unknown@formal@none@1@S@There are plenty of paths and tracks here.@@@@1@8@Her er nok av stier og spor.@oe@11-1-2009
3100121@unknown@formal@none@1@S@2. To Bustvalen Monument, 16 km, mostly away from marked trails.@@@@1@11@2. Til Bustvalen-monumentet, 16 km, stort sett utenom merka rute.@oe@11-1-2009
3100122@unknown@formal@none@1@S@2. To the Bustvalen monument, 16 km, mainly off the marked trail.@@@@1@12@2. Til Bustvalen-monumentet, 16 km, stort sett utenom merka rute.@oe@11-1-2009
3100131@unknown@formal@none@1@S@Follow the marking towards Blåhammarstugan up to Enan; then follow it northwards and gradually up on Bustvalen with the tall monument.@@@@1@21@Følg merkinga mot Blåhammarstugan fram til Enan og følg denne nordover og etterhvert opp på Bustvalen med det høge monumentet.@oe@11-1-2009
3100132@unknown@formal@none@1@S@Follow the trail markers toward Blåhammarstugan as far as Enan and follow this north and eventually up to Bustvalen and the tall monument.@@@@1@23@Følg merkinga mot Blåhammarstugan fram til Enan og følg denne nordover og etterhvert opp på Bustvalen med det høge monumentet.@oe@11-1-2009
3100141@unknown@formal@none@1@S@It is in memory of the tragic Caroline retreat in 1719.@@@@1@11@Dette er til minne om det tragiske Karolinernes tilbaketog i 1719.@oe@11-1-2009
3100142@unknown@formal@none@1@S@This commemorates the tragic retreat of King Charles' troops in 1719.@@@@1@11@Dette er til minne om det tragiske Karolinernes tilbaketog i 1719.@oe@11-1-2009
3100151@unknown@formal@none@1@S@The hike back to the lodge can go southwestward on the south side of the power line up to the marked trail from Bjørneggen.@@@@1@24@Turen tilbake til hytta kan tas sørvestover på sørsida av kraftlinja fram til merkinga fra Bjørneggen.@oe@11-1-2009
3100152@unknown@formal@none@1@S@The trip back to the lodge can be done going southwest on the southern side of the power line to the marked trail from Bjørneggen.@@@@1@25@Turen tilbake til hytta kan tas sørvestover på sørsida av kraftlinja fram til merkinga fra Bjørneggen.@oe@11-1-2009
3100161@unknown@formal@none@1@S@Djupholma runs deep from a ways north of Esandsjøen, so here it's not possible to cross.@@@@1@16@Djupholma går djup fra et godt stykke nord for Esandsjøen og vil her ikke være mulig å krysse.@oe@11-1-2009
3100162@unknown@formal@none@1@S@Djupholma descends deeply beginning a good distance north of Esandsjøen, and it will not be able to be crossed here.@@@@1@20@Djupholma går djup fra et godt stykke nord for Esandsjøen og vil her ikke være mulig å krysse.@oe@11-1-2009
3100181@unknown@formal@none@1@S@3. To Blåhåmmårkleppen and Sandtjønna, 19 (14 round trip to Sandtjønna) km, partly following marking.@@@@1@15@3. Til Blåhåmmårkleppen og Sandtjønna, 19 (14 t/r til Sandtjønna) km, delvis etter merking.@oe@11-1-2009
3100182@unknown@formal@none@1@S@3. To Blåhåmmårkleppen and Sandtjønna, 19 km (14 round trip to Sandtjønna), partially on the marked trail.@@@@1@17@3. Til Blåhåmmårkleppen og Sandtjønna, 19 (14 t/r til Sandtjønna) km, delvis etter merking.@oe@11-1-2009
3100191@unknown@formal@none@1@S@Follow the marking towards Bjørneggen to about 5 km north of the lodge.@@@@1@13@Ta merkinga mot Bjørneggen til ca 5 km nord for hytta.@oe@11-1-2009
3100192@unknown@formal@none@1@S@Follow the trail markers toward Bjørneggen as far as about 5 km north of the lodge.@@@@1@16@Ta merkinga mot Bjørneggen til ca 5 km nord for hytta.@oe@11-1-2009
3100201@unknown@formal@none@1@S@From here, go northwestward and up on Blåhåmmårkleppen.@@@@1@8@Ta herfra nordvestover og opp på Blåhåmmårkleppen.@oe@11-1-2009
3100202@unknown@formal@none@1@S@From here, hike northwest and up onto Blåhåmmårkleppen.@@@@1@8@Ta herfra nordvestover og opp på Blåhåmmårkleppen.@oe@11-1-2009
3100211@unknown@formal@none@1@S@Here there's a broad panorama in all directions.@@@@1@8@Herfra er det vid utsikt til alle kanter.@oe@11-1-2009
3100212@unknown@formal@none@1@S@From here, there is a wide panorama in all directions.@@@@1@10@Herfra er det vid utsikt til alle kanter.@oe@11-1-2009
3100221@unknown@formal@none@1@S@Descend from the summit the same way and turn northeastward to Sandtjønna.@@@@1@12@Ta ned fra toppen samme veg og drei nord-østover til Sandtjønna.@oe@11-1-2009
3100222@unknown@formal@none@1@S@Take the same route down from the top and bear northeast to Sandtjønna.@@@@1@13@Ta ned fra toppen samme veg og drei nord-østover til Sandtjønna.@oe@11-1-2009
3100231@unknown@formal@none@1@S@It's a fine, sheltered bathing tarn surrounded by large sedimentary deposits.@@@@1@11@Dette er en flott og lun badetjønn med mektige løsmasse- avsetninger rundt.@oe@11-1-2009
3100232@unknown@formal@none@1@S@This is a lovely, sheltered swimming pond with huge gravel deposits surrounding it.@@@@1@13@Dette er en flott og lun badetjønn med mektige løsmasse- avsetninger rundt.@oe@11-1-2009
3100241@unknown@formal@none@1@S@Water is replenished from a spring at the bottom of the tarn.@@@@1@12@Vatnet fornyes fra en kilde i bunnen av tjønna.@oe@11-1-2009
3100242@unknown@formal@none@1@S@The water is renewed from a spring in the bottom of the pond.@@@@1@13@Vatnet fornyes fra en kilde i bunnen av tjønna.@oe@11-1-2009
3100251@unknown@formal@none@1@S@The stream flowing out of the sediment around the tarn often is open in winter, so the ice on the tarn is unsafe.@@@@1@23@Bekken ut fra løsmassene rundt tjønna går ofte åpen om vinteren og isen på tjønna er usikker.@oe@11-1-2009
3100252@unknown@formal@none@1@S@The brook flowing out of the loose soil deposit around the pond is often unfrozen during the winter, and the ice on the pond is unsafe.@@@@1@26@Bekken ut fra løsmassene rundt tjønna går ofte åpen om vinteren og isen på tjønna er usikker.@oe@11-1-2009
3100261@unknown@formal@none@1@S@Follow the marking from Bjørneggen back to the lodge.@@@@1@9@Følg merkinga fra Bjørneggen tilbake til hytta.@oe@11-1-2009
3100262@unknown@formal@none@1@S@Follow the trail markers from Bjørneggen back to the lodge.@@@@1@10@Følg merkinga fra Bjørneggen tilbake til hytta.@oe@11-1-2009
3100281@unknown@formal@none@1@S@4. To Haugvollen, 12 km, marked trail one way.@@@@1@9@4. Til Haugvollen, 12 km, merka rute den ene vegen.@oe@11-1-2009
3100282@unknown@formal@none@1@S@4. To Haugvollen, 12 km, marked trail one way.@@@@1@9@4. Til Haugvollen, 12 km, merka rute den ene vegen.@oe@11-1-2009
3100291@unknown@formal@none@1@S@This beautiful, old summer dairy meadow lies on the route towards Ramsjøhytta (Heggvollen on old maps).@@@@1@16@Denne fine gamle setervollen ligger på ruta mot Ramsjøhytta (Heggvollen på gamle kart).@oe@11-1-2009
3100292@unknown@formal@none@1@S@This beautiful, old mountain pasture is located on the route to Ramsjøhytta (Heggvollen, on older maps).@@@@1@16@Denne fine gamle setervollen ligger på ruta mot Ramsjøhytta (Heggvollen på gamle kart).@oe@11-1-2009
3100301@unknown@formal@none@1@S@Follow the pleasant, marked trail past Sjursvollen onward.@@@@1@8@Følg den trivelige merkaruta om Sjursvollen fram.@oe@11-1-2009
3100302@unknown@formal@none@1@S@Follow the pleasant marked trail via Sjursvollen to your destination.@@@@1@10@Følg den trivelige merkaruta om Sjursvollen fram.@oe@11-1-2009
3100311@unknown@formal@none@1@S@There's a fine bathing pool just before the meadow.@@@@1@9@Det ligger en fin badekulp like før vollen.@oe@11-1-2009
3100312@unknown@formal@none@1@S@There is a nice swimming hole just before the meadow.@@@@1@10@Det ligger en fin badekulp like før vollen.@oe@11-1-2009
3100321@unknown@formal@none@1@S@Hike through the open woods and marshes on the north side of Blåkkåkleppen back to the lodge.@@@@1@17@Ta turen gjennom åpen skog og myr på nordsida av Blåkkåkleppen tilbake til hytta.@oe@11-1-2009
3100322@unknown@formal@none@1@S@Take the trip through open forest and moors on the northern side of Blåkkåkleppen back to the lodge.@@@@1@18@Ta turen gjennom åpen skog og myr på nordsida av Blåkkåkleppen tilbake til hytta.@oe@11-1-2009
3100341@unknown@formal@none@1@S@5. Onward to Djupholma, 5 km, marked trail.@@@@1@8@5. Fram til Djupholma, 5 km, merka rute.@oe@11-1-2009
3100342@unknown@formal@none@1@XP@5. As far as Djupholma, 5 km, marked trail.@@@@1@9@5. Fram til Djupholma, 5 km, merka rute.@oe@11-1-2009
3100351@unknown@formal@none@1@S@The Djupholma river bears its name rightfully.@@@@1@7@Elva Djupholma bærer sitt navn med rette.@oe@11-1-2009
3100352@unknown@formal@none@1@S@Djupholma River is appropriately named.@@@@1@5@Elva Djupholma bærer sitt navn med rette.@oe@11-1-2009
3100361@unknown@formal@none@1@S@It runs slow and deep, from far north of Esandsjøen, and here is hard to cross.@@@@1@16@Den renner sakte og djupt fra langt nord for Esandsjøen og er her vanskelig å krysse.@oe@11-1-2009
3100362@unknown@formal@none@1@S@It flows slow and deep from far north of Esandsjøen, and is hard to cross here.@@@@1@16@Den renner sakte og djupt fra langt nord for Esandsjøen og er her vanskelig å krysse.@oe@11-1-2009
3100371@unknown@formal@none@1@S@When Esandsjøen was dammed up, a bridge was built over the river.@@@@1@12@Da Esandsjøen ble demmet opp ble det bygget bru over elva.@oe@11-1-2009
3100372@unknown@formal@none@1@S@When Esandsjøen was dammed up, a bridge was built over the river.@@@@1@12@Da Esandsjøen ble demmet opp ble det bygget bru over elva.@oe@11-1-2009
3100381@unknown@formal@none@1@S@The bridge is high, airy and slightly exciting.@@@@1@8@Brua er høg og luftig og litt "spennende".@oe@11-1-2009
3100382@unknown@formal@none@1@S@The bridge is high and breezy and a little "exciting".@@@@1@10@Brua er høg og luftig og litt "spennende".@oe@11-1-2009
3100401@unknown@formal@none@1@S@6. Up on Remskleppen, 9 km, marked trail.@@@@1@8@6. Opp på Remskleppen, 9 km, merka rute.@oe@11-1-2009
3100402@unknown@formal@none@1@XP@6. Up to Remskleppen, 9 km, marked trail.@@@@1@8@6. Opp på Remskleppen, 9 km, merka rute.@oe@11-1-2009
3100411@unknown@formal@none@1@S@Take the trail towards Blåhammarstugan via Djupholma and up on Remskleppen.@@@@1@11@Ta ruta mot Blåhammarstugan over Djupholma og opp på Remskleppen.@oe@11-1-2009
3100412@unknown@formal@none@1@S@Take the route toward Blåhammarstugan over Djupholma and up onto Remskleppen.@@@@1@11@Ta ruta mot Blåhammarstugan over Djupholma og opp på Remskleppen.@oe@11-1-2009
3100421@unknown@formal@none@1@S@Fine view from a low summit that stands unobstructed in terrain with a magnificent view.@@@@1@15@Flott utsikt fra en lavtopp som ligger fritt i terrenget med storslagen utsikt.@oe@11-1-2009
3100422@unknown@formal@none@1@S@Gorgeous view from a hilltop that stands in open terrain and provides a magnificent view.@@@@1@15@Flott utsikt fra en lavtopp som ligger fritt i terrenget med storslagen utsikt.@oe@11-1-2009
3100431@unknown@formal@none@1@S@Back the same way or northwestward through marshes and woods, via Djupholma and back to the lodge from the northeast.@@@@1@20@Tilbake samme veg eller nordvestover gjennom myr og skog, over Djupholma og tilbake til hytta fra nordøst.@oe@11-1-2009
3100432@unknown@formal@none@1@S@Return the same way or northwest through moors and woods, over Djupholma and back to the lodge from the northeast.@@@@1@20@Tilbake samme veg eller nordvestover gjennom myr og skog, over Djupholma og tilbake til hytta fra nordøst.@oe@11-1-2009
3100451@unknown@formal@none@1@S@Roar Nålsund / Erik Stabell@@@@1@5@Roar Nålsund / Erik Stabell@oe@11-1-2009
3100452@unknown@formal@none@1@XP@Roar Nålsund / Erik Stabell@@@@1@5@Roar Nålsund / Erik Stabell@oe@11-1-2009
3110011@unknown@formal@none@1@S@Hike T10 3 - 4 days@@@@1@6@TUR T10 3 - 4 dager@oe@11-1-2009
3110012@unknown@formal@none@1@XP@TRIP T10 3 - 4 days@@@@1@6@TUR T10 3 - 4 dager@oe@11-1-2009
3110031@unknown@formal@none@1@S@Trollheimen crosswise on "spring skis"@@@@1@5@Trollheimen på tvers med «vårski»@oe@11-1-2009
3110032@unknown@formal@none@1@XP@Across Trollheimen on «spring skis»@@@@1@5@Trollheimen på tvers med «vårski»@oe@11-1-2009
3110051@unknown@formal@none@1@S@Oppdal - Surnadal@@@@1@3@Oppdal - Surnadal@oe@11-1-2009
3110052@unknown@formal@none@1@XP@Oppdal - Surnadal@@@@1@3@Oppdal - Surnadal@oe@11-1-2009
3110071@unknown@formal@none@1@S@The days grow longer and the sun warmer.@@@@1@8@Dagene blir lengre og sola varmer.@oe@11-1-2009
3110072@unknown@formal@none@1@S@The days are getting longer and the sun warmer.@@@@1@9@Dagene blir lengre og sola varmer.@oe@11-1-2009
3110081@unknown@formal@none@1@S@The sky is bluer than before, and the sun has a grill party with cutlet faces.@@@@1@16@Himmelen er blåere enn på lenge og solen holder grillfest med ansiktskottelettene.@oe@11-1-2009
3110082@unknown@formal@none@1@S@The skies are bluer than they have been for a long time, and the sun is having a grill party with our faces.@@@@1@23@Himmelen er blåere enn på lenge og solen holder grillfest med ansiktskottelettene.@oe@11-1-2009
3110091@unknown@formal@none@1@S@It's spring.@@@@1@2@Det er vår.@oe@11-1-2009
3110092@unknown@formal@none@1@S@It is spring.@@@@1@3@Det er vår.@oe@11-1-2009
3110101@unknown@formal@none@1@S@It's when the mountains beckon most.@@@@1@6@Det er da fjellet lokker mest.@oe@11-1-2009
3110102@unknown@formal@none@1@S@That's the time when the mountains beckon us most.@@@@1@9@Det er da fjellet lokker mest.@oe@11-1-2009
3110111@unknown@formal@none@1@S@Ski tours at Easter time and throughout May are and will be the most glorious.@@@@1@15@Skiturene i påska og utover i mai er og blir de herligste.@oe@11-1-2009
3110112@unknown@formal@none@1@S@Ski trips at Easter and into May are the best.@@@@1@10@Skiturene i påska og utover i mai er og blir de herligste.@oe@11-1-2009
3110121@unknown@formal@none@1@S@Trollheimen is one of our most reliable snow areas.@@@@1@9@Trollheimen er av de mest snøsikre områder vi har.@oe@11-1-2009
3110122@unknown@formal@none@1@S@Trollheimen is one of the surest areas we have to find snow.@@@@1@12@Trollheimen er av de mest snøsikre områder vi har.@oe@11-1-2009
3110131@unknown@formal@none@1@S@Here, ski conditions can be good until the end of May.@@@@1@11@Her kan skiføret være fint til slutten av mai.@oe@11-1-2009
3110132@unknown@formal@none@1@S@Here, skiing conditions can be good until the end of May.@@@@1@11@Her kan skiføret være fint til slutten av mai.@oe@11-1-2009
3110141@unknown@formal@none@1@S@In the high mountains, conditions can be good until late June.@@@@1@11@På høgfjellet kan forholdene være gode til langt ut i juni.@oe@11-1-2009
3110142@unknown@formal@none@1@S@In the alpine mountains, conditions may be good until far into June.@@@@1@12@På høgfjellet kan forholdene være gode til langt ut i juni.@oe@11-1-2009
3110151@unknown@formal@none@1@S@Long days afford opportunities to carry out ski tours such as Trollheimen crossways from Oppdal past Trollheimshytta and all the way to Surnadalsøra (Skei).@@@@1@24@Lange dager gir store muligheter til å gjennomføre skiturer som - Trollheimen på tvers fra Oppdal, om Trollheimshytta og helt fram mot Surnadalsøra (Skei).@oe@11-1-2009
3110152@unknown@formal@none@1@S@Longer days provide greater opportunities to complete ski trips such as across Trollheimen from Oppdal, via Trollheimshytta and all the way to Surnadalsøra (Skei).@@@@1@24@Lange dager gir store muligheter til å gjennomføre skiturer som - Trollheimen på tvers fra Oppdal, om Trollheimshytta og helt fram mot Surnadalsøra (Skei).@oe@11-1-2009
3110161@unknown@formal@none@1@S@The last day's stretch is too tough for the tour to be suitable for children.@@@@1@15@Siste dagsetappe er for drøy til at turen egner seg for barn.@oe@11-1-2009
3110162@unknown@formal@none@1@S@The last day's stretch is too far to be suitable for children.@@@@1@12@Siste dagsetappe er for drøy til at turen egner seg for barn.@oe@11-1-2009
3110181@unknown@formal@none@1@S@You can get to Oppdal by car, bus or train.@@@@1@10@Til Oppdal kommer du både med bil, buss og tog.@oe@11-1-2009
3110182@unknown@formal@none@1@S@You can get to Oppdal by car, bus and train.@@@@1@10@Til Oppdal kommer du både med bil, buss og tog.@oe@11-1-2009
3110191@unknown@formal@none@1@S@Go up towards Hovden or Vangslia.@@@@1@6@Ta opp mot Hovden eller Vangslia.@oe@11-1-2009
3110192@unknown@formal@none@1@S@Take the route up toward Hovden or Vangslia.@@@@1@8@Ta opp mot Hovden eller Vangslia.@oe@11-1-2009
3110201@unknown@formal@none@1@S@If the ski lift or gondola is running, you can take it.@@@@1@12@Dersom skiheis eller gondolbane går, kan du ta den.@oe@11-1-2009
3110202@unknown@formal@none@1@S@If the ski lift or cable lift is in operation, you can take that.@@@@1@14@Dersom skiheis eller gondolbane går, kan du ta den.@oe@11-1-2009
3110211@unknown@formal@none@1@S@This 15 km long hike is in splendid high mountain terrain over Blåøret and down to the Viongen no-service cabin, TT, private.@@@@1@22@Den 15 km lange turen går i et flott høgfjellsterreng over Blåøret og ned til hytta Viongen, ubetjent, TT, privat.@oe@11-1-2009
3110212@unknown@formal@none@1@S@The 15-km-long trip goes through beautiful alpine terrain over Blåøret and down to the Viongen lodge, unstaffed, TT, private.@@@@1@19@Den 15 km lange turen går i et flott høgfjellsterreng over Blåøret og ned til hytta Viongen, ubetjent, TT, privat.@oe@11-1-2009
3110221@unknown@formal@none@1@S@Viongen is part of a charming cabin courtyard with in all nine log buildings standing at Skuggelia, north of the saddle.@@@@1@21@Viongen er en del av et sjarmerende hyttetun med i alt ni tømmerbygninger beliggende i Skuggelia, nord for Skaret.@oe@11-1-2009
3110222@unknown@formal@none@1@S@Viongen is part of the charming cluster of lodges comprising altogether nine log buildings in the area of Skuggelia, north of Skaret.@@@@1@22@Viongen er en del av et sjarmerende hyttetun med i alt ni tømmerbygninger beliggende i Skuggelia, nord for Skaret.@oe@11-1-2009
3110241@unknown@formal@none@1@S@The next day the hike goes westwards in Grøndalen.@@@@1@9@Neste dag går turen vestover Grøndalen.@oe@11-1-2009
3110242@unknown@formal@none@1@S@The next day, the trip goes west through Grøndalen.@@@@1@9@Neste dag går turen vestover Grøndalen.@oe@11-1-2009
3110251@unknown@formal@none@1@S@Here you come in on the winter staked route at Svarthamran and follow it over the hill and down through Slettådalen.@@@@1@21@Her treffer man på vinterstakinga ved Svarthamran som følges over fjellet og ned gjennom Slettådalen.@oe@11-1-2009
3110252@unknown@formal@none@1@S@Here, one comes upon winter markers at Svarthamran, and these are followed over the mountain and down through Slettådalen.@@@@1@19@Her treffer man på vinterstakinga ved Svarthamran som følges over fjellet og ned gjennom Slettådalen.@oe@11-1-2009
3110261@unknown@formal@none@1@S@After a day's stretch of 18 km, Trollheimshytta, TT, staffed at Easter time but otherwise self-serve, emerges among thick-trunk pines and jutting mountain peaks.@@@@1@24@Etter en dagsetappe på 18 km dukker Trollheimshytta, betjent i påska, ellers selvbetjent, TT, opp blandt tykkstammet furuskog og spenstige fjell- topper.@oe@11-1-2009
3110262@unknown@formal@none@1@S@After a day's trek of 18 km, the Trollheim Lodge appears, attended during the Easter season, otherwise unstaffed, TT, located among dense pine forests and powerful mountaintops.@@@@1@27@Etter en dagsetappe på 18 km dukker Trollheimshytta, betjent i påska, ellers selvbetjent, TT, opp blandt tykkstammet furuskog og spenstige fjell- topper.@oe@11-1-2009
3110271@unknown@formal@none@1@S@A side trip up to Blåhø from Svarthamran is recommended on the way.@@@@1@13@En avstikker opp til Blåhø fra Svarthamran anbefales undervegs.@oe@11-1-2009
3110272@unknown@formal@none@1@S@On the way, a detour up to Blåhø from Svarthamran is recommended.@@@@1@12@En avstikker opp til Blåhø fra Svarthamran anbefales undervegs.@oe@11-1-2009
3110281@unknown@formal@none@1@S@Also see whether Blåsalen or Speilsalen are open.@@@@1@8@Se også etter om Blåsalen eller Speilsalen er åpen.@oe@11-1-2009
3110282@unknown@formal@none@1@S@Check to see whether Blåsalen or Speilsalen are open.@@@@1@9@Se også etter om Blåsalen eller Speilsalen er åpen.@oe@11-1-2009
3110301@unknown@formal@none@1@S@When you are deep in the heart of Trollheimen, it can be very tempting to seek an audience with Snota.@@@@1@20@Når du nå befinner deg midt i hjertet av Trollheimen, kan fristelsen bli stor for å søke audiens hos Snota.@oe@11-1-2009
3110302@unknown@formal@none@1@S@Since you are now in the very heart of the Trollheim Mountains, you may feel a strong urge to seek an audience with Snota.@@@@1@24@Når du nå befinner deg midt i hjertet av Trollheimen, kan fristelsen bli stor for å søke audiens hos Snota.@oe@11-1-2009
3110311@unknown@formal@none@1@S@Two days are advisable at Trollheimshytta for a day hike to the summit.@@@@1@13@Det anbefales to dager på Trollheimshytta for en dagstur til topps.@oe@11-1-2009
3110312@unknown@formal@none@1@S@Two days at the Trollheim Lodge are recommended for a day trip to the summit.@@@@1@15@Det anbefales to dager på Trollheimshytta for en dagstur til topps.@oe@11-1-2009
3110331@unknown@formal@none@1@S@The onward hike to Surnadal (Skei) is a long tour of in all about 40 km with some elevation differences.@@@@1@20@Turen framover mot Surnadal (Skei) er en lang tur på totalt ca 4 mil med en del høgdeforskjell.@oe@11-1-2009
3110332@unknown@formal@none@1@S@The trip further on toward Surnadal (Skei) is a long trek totaling about 40 km, with a number of differences in altitude.@@@@1@22@Turen framover mot Surnadal (Skei) er en lang tur på totalt ca 4 mil med en del høgdeforskjell.@oe@11-1-2009
3110341@unknown@formal@none@1@S@The variant over Knyken (Honnstadknyken) is practicable skiing only for fit people on good, easy ski conditions.@@@@1@17@Varianten over Knyken (Honnstadknyken) er bare aktuell å gå for folk i god form på gode og lette skiforhold.@oe@11-1-2009
3110342@unknown@formal@none@1@S@The alternative over Knyken (Honnstadknyken) is suitable only for people in good physical shape and when skiing conditions are favorable and easy.@@@@1@22@Varianten over Knyken (Honnstadknyken) er bare aktuell å gå for folk i god form på gode og lette skiforhold.@oe@11-1-2009
3110351@unknown@formal@none@1@S@From Trollheimshytta the tour goes over Bossvasshøgda and down Breidskardet to Vindøldalen.@@@@1@12@Fra Trollheimshytta går turen over Bossvasshøgda og ned Breidskardet til Vindøldalen.@oe@11-1-2009
3110352@unknown@formal@none@1@S@From Trollheim Lodge, the trip continues over Bossvasshøgda and down Breidskardet to Vindøldalen.@@@@1@13@Fra Trollheimshytta går turen over Bossvasshøgda og ned Breidskardet til Vindøldalen.@oe@11-1-2009
3110361@unknown@formal@none@1@S@From here there are two choices.@@@@1@6@Herfra er det to muligheter.@oe@11-1-2009
3110362@unknown@formal@none@1@S@From here, there are two alternatives.@@@@1@6@Herfra er det to muligheter.@oe@11-1-2009
3110371@unknown@formal@none@1@S@The quickest is to go into Fauskådalen, take the ravine westwards from Store Fauskåvatnet and down into Søyådalen.@@@@1@18@Den raskeste er å dra inn Fauskådalen, ta daldraget vestover fra store Fauskåvatnet og ned i Søyådalen.@oe@11-1-2009
3110372@unknown@formal@none@1@S@The quickest is to go into Fauskådalen, follow the gully west from Fauskå Lake and down into Søyådalen.@@@@1@18@Den raskeste er å dra inn Fauskådalen, ta daldraget vestover fra store Fauskåvatnet og ned i Søyådalen.@oe@11-1-2009
3110381@unknown@formal@none@1@S@It's steep down to the valley.@@@@1@6@Det er bratt ned til dalen.@oe@11-1-2009
3110382@unknown@formal@none@1@S@It is a steep descent down into the valley.@@@@1@9@Det er bratt ned til dalen.@oe@11-1-2009
3110391@unknown@formal@none@1@S@Find the best way down on the map.@@@@1@8@Finn beste nedkjøring ut fra kartet.@oe@11-1-2009
3110392@unknown@formal@none@1@S@Find the best descent by checking a map.@@@@1@8@Finn beste nedkjøring ut fra kartet.@oe@11-1-2009
3110401@unknown@formal@none@1@S@In summer, there's a tractor road directly up the hillside from the trail head parking lot.@@@@1@16@Traktor-veg tar sommers tid bratt opp skråninga fra utfartsparkeringsplass.@oe@11-1-2009
3110402@unknown@formal@none@1@S@The tractor road, during summertime, goes up the steep slope from the starting point at the parking area.@@@@1@18@Traktor-veg tar sommers tid bratt opp skråninga fra utfartsparkeringsplass.@oe@11-1-2009
3110411@unknown@formal@none@1@S@The road is plowed to here.@@@@1@6@Det er brøyta veg inn hit.@oe@11-1-2009
3110412@unknown@formal@none@1@S@There is a snow-plowed road into here.@@@@1@7@Det er brøyta veg inn hit.@oe@11-1-2009
3110421@unknown@formal@none@1@S@From here, it's about 12 km down to the State highway.@@@@1@11@Herfra er det ca 12 km ned til riksvegen.@oe@11-1-2009
3110422@unknown@formal@none@1@S@From here, it is about 12 km down to the state highway.@@@@1@12@Herfra er det ca 12 km ned til riksvegen.@oe@11-1-2009
3110431@unknown@formal@none@1@S@You can ski down the valley or get a lift.@@@@1@10@En kan gå ned dalen på ski eller ordne med skyss.@oe@11-1-2009
3110432@unknown@formal@none@1@S@One can get down to the valley either on skis or by arranging other transportation.@@@@1@15@En kan gå ned dalen på ski eller ordne med skyss.@oe@11-1-2009
3110441@unknown@formal@none@1@S@From the intersection with the State highway down in the valley, it's about 4 km over to Skei where buses run.@@@@1@21@Fra krysset med riksvegen nede i dalen er det ca 4 km over til Skei der busser passerer.@oe@11-1-2009
3110442@unknown@formal@none@1@S@From the crossroads on the state highway down in the valley, it is about 4 km across to Skei, served by buses.@@@@1@22@Fra krysset med riksvegen nede i dalen er det ca 4 km over til Skei der busser passerer.@oe@11-1-2009
3110461@unknown@formal@none@1@S@It's more splendid but much tougher to take the tour along Knyken.@@@@1@12@Det er langt flottere, men mye tyngre å ta turen framover Knyken.@oe@11-1-2009
3110462@unknown@formal@none@1@S@It is a much more beautiful, but strenuous, trip farther on to Knyken.@@@@1@13@Det er langt flottere, men mye tyngre å ta turen framover Knyken.@oe@11-1-2009
3110471@unknown@formal@none@1@S@Follow the Vindøldalen down to Kudalen.@@@@1@6@Følg da Vindøldalen ned til Kudalen.@oe@11-1-2009
3110472@unknown@formal@none@1@S@Follow the Vindøl valley down to Kudalen.@@@@1@7@Følg da Vindøldalen ned til Kudalen.@oe@11-1-2009
3110481@unknown@formal@none@1@S@The ski track is set in Kudalen and up to Knyken where you get a majestic view in all directions.@@@@1@20@Løypa legges inn Kudalen og opp til Knyken hvor man møter en praktfull utsikt i alle himmelretninger.@oe@11-1-2009
3110482@unknown@formal@none@1@S@The route is planned to go into Kudalen and up to Knyken, where one encounters a magnificent view in all directions.@@@@1@21@Løypa legges inn Kudalen og opp til Knyken hvor man møter en praktfull utsikt i alle himmelretninger.@oe@11-1-2009
3110491@unknown@formal@none@1@S@1000 meters elevation beneath you lie Surnadal, the fjord and the ocean far away.@@@@1@14@1000 høgdemeter under deg ligger Surnadal, fjorden og havet langt ute.@oe@11-1-2009
3110492@unknown@formal@none@1@S@1000 meters below you lies Surnadal, the fjord and the sea in the distance.@@@@1@14@1000 høgdemeter under deg ligger Surnadal, fjorden og havet langt ute.@oe@11-1-2009
3110501@unknown@formal@none@1@S@This long day's stretch is rewarded with a super downhill run.@@@@1@11@Denne lange dagsetappen belønnes med et flott nedrenn.@oe@11-1-2009
3110502@unknown@formal@none@1@S@This long day trip will be rewarded by a beautiful descent.@@@@1@11@Denne lange dagsetappen belønnes med et flott nedrenn.@oe@11-1-2009
3110511@unknown@formal@none@1@S@Follow the map carefully to find where it's best to descend.@@@@1@11@Følg godt med på kartet for å finne ut hvor det er best å ta ned.@oe@11-1-2009
3110512@unknown@formal@none@1@S@Consult the map carefully to find the best way to get down.@@@@1@12@Følg godt med på kartet for å finne ut hvor det er best å ta ned.@oe@11-1-2009
3110521@unknown@formal@none@1@S@Go on the north side of Tågliknobben and descend towards the north before Svarrafjellet and west over the stretch of marshes on the north side.@@@@1@25@Ta på nordsida av Tågliknobben og ta seg ned mot nord før Svarrafjellet og vestover myrdraget på nord-sida.@oe@11-1-2009
3110522@unknown@formal@none@1@S@Take the northern side of Tågliknobben and work your way down northward before reaching Svarrafjellet, and then west over the expanse of moors on the north side.@@@@1@27@Ta på nordsida av Tågliknobben og ta seg ned mot nord før Svarrafjellet og vestover myrdraget på nord-sida.@oe@11-1-2009
3110531@unknown@formal@none@1@S@Or go through the hollow on the south side of the peak and northwards from a bit past Svarrafjellet.@@@@1@19@Eller ta dalsøkket på sørsida av toppen og mot nord fra et stykke frampå Svarrafjellet.@oe@11-1-2009
3110532@unknown@formal@none@1@S@Or follow the gully on the southern side of the peak and bear north from a distance out from Svarrafjellet.@@@@1@20@Eller ta dalsøkket på sørsida av toppen og mot nord fra et stykke frampå Svarrafjellet.@oe@11-1-2009
3110541@unknown@formal@none@1@S@Here there's summer marking.@@@@1@4@Her går sommermerking.@oe@11-1-2009
3110542@unknown@formal@none@1@S@The summer trail markers are posted here.@@@@1@7@Her går sommermerking.@oe@11-1-2009
3110551@unknown@formal@none@1@S@Run northwestwards towards Ranesnebba, 520 m (Bjørnhaugen on old maps) and towards the west down in the woods.@@@@1@18@Renn nordvestover mot Ranesnebba, 520 m (Bjørnhaugen på gamle kart) og mot vest ned i skogen.@oe@11-1-2009
3110552@unknown@formal@none@1@S@Ski northwest toward Ranesnebba, 520 m (Bjørnhaugen, on older maps) and west down through the forest.@@@@1@16@Renn nordvestover mot Ranesnebba, 520 m (Bjørnhaugen på gamle kart) og mot vest ned i skogen.@oe@11-1-2009
3110561@unknown@formal@none@1@S@There's summer marking down through the woods, first towards the west and then towards the north down to Skei.@@@@1@19@Det går sommermerking ned gjennom skogen først mot vest så mot nord ned til Skei.@oe@11-1-2009
3110562@unknown@formal@none@1@S@There are summer trail markers down through the forest, first toward the west and then toward the north down to Skei.@@@@1@21@Det går sommermerking ned gjennom skogen først mot vest så mot nord ned til Skei.@oe@11-1-2009
3110571@unknown@formal@none@1@S@Here busses run between Molde and Orkanger / Trondheim.@@@@1@9@Her passerer bussen mellom Molde og Orkanger / Trondheim.@oe@11-1-2009
3110572@unknown@formal@none@1@S@The bus between Molde and Orkanger / Trondheim passes here.@@@@1@10@Her passerer bussen mellom Molde og Orkanger / Trondheim.@oe@11-1-2009
3110591@unknown@formal@none@1@S@You can shorten the tour a bit by turning north after Litlkudalen and down to Mausetsetra.@@@@1@16@Du kan korte inn denne turen noe ved å ta av mot nord etter Litlkudalen ned til Mausetsetra.@oe@11-1-2009
3110592@unknown@formal@none@1@S@You can shorten this trip somewhat by turning off to the north after Litlkudalen and then down to Mausetsetra.@@@@1@19@Du kan korte inn denne turen noe ved å ta av mot nord etter Litlkudalen ned til Mausetsetra.@oe@11-1-2009
3110601@unknown@formal@none@1@S@The old pack road to Vindøldalen went by the summer dairy and up into the valley.@@@@1@16@Den gamle kløvvegen til Vindøldalen gikk om setra og opp i dalen.@oe@11-1-2009
3110602@unknown@formal@none@1@S@The old cart road to vindøldalen went via the pastures and up into the valley.@@@@1@15@Den gamle kløvvegen til Vindøldalen gikk om setra og opp i dalen.@oe@11-1-2009
3110611@unknown@formal@none@1@S@From here, the tour isn't long to Mauset along the forest road (not always plowed).@@@@1@15@Herfra er ikke turen lang ned til Mauset langs skogsveg (ikke alltid brøytet).@oe@11-1-2009
3110612@unknown@formal@none@1@S@From here, the trip along the forest road down to Mauset (not always snow-plowed) is not long.@@@@1@17@Herfra er ikke turen lang ned til Mauset langs skogsveg (ikke alltid brøytet).@oe@11-1-2009
3110621@unknown@formal@none@1@S@The tour can also end at Vindøla Valley.@@@@1@8@Turen kan også avsluttes i Vindøla-dalen.@oe@11-1-2009
3110622@unknown@formal@none@1@S@The trip may also be ended in the Vindøla valley.@@@@1@10@Turen kan også avsluttes i Vindøla-dalen.@oe@11-1-2009
3110631@unknown@formal@none@1@S@Here the road is plowed year-round up to the parking lot.@@@@1@11@Her er det helårsbrøyta veg opp til parkeringsplassen.@oe@11-1-2009
3110632@unknown@formal@none@1@S@From here, there is a road kept open year round up to the parking area.@@@@1@15@Her er det helårsbrøyta veg opp til parkeringsplassen.@oe@11-1-2009
3110651@unknown@formal@none@1@S@Ending the tour towards Skei is practicable only when there's good snow in the mountains and still plenty of snow in the woods.@@@@1@23@Avslutningen på turen mot Skei er bare aktuell når det er fine forhold i fjellet og fortsatt bra med snø i skogen.@oe@11-1-2009
3110652@unknown@formal@none@1@S@To do the final stretch of the trip to Skei is only feasible when weather conditions are good and there is still a lot of snow in the woods.@@@@1@29@Avslutningen på turen mot Skei er bare aktuell når det er fine forhold i fjellet og fortsatt bra med snø i skogen.@oe@11-1-2009
3110661@unknown@formal@none@1@S@Ending by direct descent from Vindøldalen towards Surnadalen is not very attractive.@@@@1@12@Avslutning direkte ned fra Vindøldalen mot Surnadalen er ikke så attraktiv.@oe@11-1-2009
3110662@unknown@formal@none@1@S@The stretch directly down from vindøldalen to Surnadalen is not very attractive.@@@@1@12@Avslutning direkte ned fra Vindøldalen mot Surnadalen er ikke så attraktiv.@oe@11-1-2009
3110671@unknown@formal@none@1@S@The hillside is steep down to the valley to a road plowed in winter.@@@@1@14@Dalsida er bratt ned til dalen til vinterbrøyta veg.@oe@11-1-2009
3110672@unknown@formal@none@1@S@The hillsides are steep down to the valley and the snow-plowed road.@@@@1@12@Dalsida er bratt ned til dalen til vinterbrøyta veg.@oe@11-1-2009
3110681@unknown@formal@none@1@S@Then the alternative, a recommended easier return from Trollheimshytta past Buluvatna and down to Rindal.@@@@1@15@Så alternativ lettere retur fra Trollheimshytta anbefales om Buluvatna og ned til Rindal.@oe@11-1-2009
3110682@unknown@formal@none@1@S@Therefore, a recommended, easier alternative for the return to Trollheim Lodge is via Buluvatna and down to Rindal.@@@@1@18@Så alternativ lettere retur fra Trollheimshytta anbefales om Buluvatna og ned til Rindal.@oe@11-1-2009
3110691@unknown@formal@none@1@S@Here busses run between Molde and Orkanger / Trondheim.@@@@1@9@Her passerer bussen mellom Molde og Orkanger / Trondheim.@oe@11-1-2009
3110692@unknown@formal@none@1@S@The bus between Molde and Orkanger / Trondheim passes here.@@@@1@10@Her passerer bussen mellom Molde og Orkanger / Trondheim.@oe@11-1-2009
3110701@unknown@formal@none@1@S@This tour is about 30 km long all the way to where busses run through Rindal.@@@@1@16@Denne turen er ca 30 km lang helt fram til der bussen passerer gjennom Rindal.@oe@11-1-2009
3110702@unknown@formal@none@1@S@This trip is approx. 30 km long all the way to the point where the bus passes through Rindal.@@@@1@19@Denne turen er ca 30 km lang helt fram til der bussen passerer gjennom Rindal.@oe@11-1-2009
3110721@unknown@formal@none@1@S@Route descriptions:@@@@1@2@Rutebeskrivelser:@oe@11-1-2009
3110722@unknown@formal@none@1@XP@Route descriptions:@@@@1@2@Rutebeskrivelser:@oe@11-1-2009
3110731@unknown@formal@none@1@S@For detailed route descriptions of the customary routes, see the TTs Guide, Sylene and Trollheimen or the TT website: www.tt.no@@@@1@20@For detaljerte rutebeskrivelser for de vanlige rutene anbefales TTs bok Sylene og Trollheimen eller TTs nettsider: www.tt.no@oe@11-1-2009
3110732@unknown@formal@none@1@XP@for detailed descriptions of routes for the usual excursions, we recommend TT's book Sylene and Trollheimen, or TT's website: www.tt.no@@@@1@20@For detaljerte rutebeskrivelser for de vanlige rutene anbefales TTs bok Sylene og Trollheimen eller TTs nettsider: www.tt.no@oe@11-1-2009
3110751@unknown@formal@none@1@S@Maps: 1:50,000 Oppdal, Trollhetta, Snota and Stangvik (and Løkken and Vinjeøra for the return to Rindal).@@@@1@16@Kart: 1:50 000 Oppdal, Trollhetta, Snota og Stangvik (og Løkken og Vinjeøra for returen mot Rindal).@oe@11-1-2009
3110752@unknown@formal@none@1@S@Map: 1:50,000 Oppdal, Trollhetta, Snota and Stangvik (plus Løkken and Vinjeøra for the return trip toward Rindal).@@@@1@17@Kart: 1:50 000 Oppdal, Trollhetta, Snota og Stangvik (og Løkken og Vinjeøra for returen mot Rindal).@oe@11-1-2009
3110761@unknown@formal@none@1@S@Hiking and skiing map 1:75,000 covers the tour save for the last part to Skei.@@@@1@15@Turkart 1:75 000 dekker turen unntatt den aller siste delen mot Skei.@oe@11-1-2009
3110762@unknown@formal@none@1@S@Touring map 1:75,000 covers the tour except for the last leg toward Skei.@@@@1@13@Turkart 1:75 000 dekker turen unntatt den aller siste delen mot Skei.@oe@11-1-2009
3110771@unknown@formal@none@1@S@The old 1:100,000 map doesn't cover the descent to Rindal either.@@@@1@11@Gammelt i 1:100.000 dekker heller ikke nedturen mot Rindal.@oe@11-1-2009
3110772@unknown@formal@none@1@S@The older map on a scale of 1:100,000 doesn't cover the descent to Rindal, either.@@@@1@15@Gammelt i 1:100.000 dekker heller ikke nedturen mot Rindal.@oe@11-1-2009
3110791@unknown@formal@none@1@S@Jonny Remmereit@@@@1@2@Jonny Remmereit@oe@11-1-2009
3110792@unknown@formal@none@1@XP@Jonny Remmereit@@@@1@2@Jonny Remmereit@oe@11-1-2009
3120011@unknown@formal@none@1@S@Hike choices from Jøldalshytta@@@@1@4@Turmuligheter fra Jøldalshytta@oe@11-1-2009
3120012@unknown@formal@none@1@XP@Excursion opportunities from Jøldalshytta@@@@1@4@Turmuligheter fra Jøldalshytta@oe@11-1-2009
3120031@unknown@formal@none@1@S@Jøldalen is a varied, thrilling area with many hike choices, both in the immediate surroundings and in the surrounding mountain terrain.@@@@1@21@Jøldalen er et variert og spennende område med mange turmuligheter både i nærterrenget og til fjellterrenget rundt.@oe@11-1-2009
3120032@unknown@formal@none@1@S@Jøldalen is a varied and interesting area with many opportunities for excursions both in nearby terrain and the mountains.@@@@1@19@Jøldalen er et variert og spennende område med mange turmuligheter både i nærterrenget og til fjellterrenget rundt.@oe@11-1-2009
3120041@unknown@formal@none@1@S@There's more, among other things, on fishing, plant life and other attractions in the Jøldalshytta brochure.@@@@1@16@Det står mer bl a om fiskemuligheter, planteliv og andre attraksjoner i brosjyren for Jøldalshytta.@oe@11-1-2009
3120042@unknown@formal@none@1@S@More information about fishing spots, plant life and other attractions is included in the brochure for Jøldalshytta.@@@@1@17@Det står mer bl a om fiskemuligheter, planteliv og andre attraksjoner i brosjyren for Jøldalshytta.@oe@11-1-2009
3120051@unknown@formal@none@1@S@Hikes to Svarthetta and Trollhetta are described in TT's Guide, 1994, Sylene and Trollheimen.@@@@1@14@Turene til Svarthetta og Trollhetta er beskrevet i TTs håndbok, 1994, Sylene og Trollheimen.@oe@11-1-2009
3120052@unknown@formal@none@1@S@Trips to Svarthetta and Trollhetta are described in TT's handbook, 1994, Sylene and Trollheimen.@@@@1@14@Turene til Svarthetta og Trollhetta er beskrevet i TTs håndbok, 1994, Sylene og Trollheimen.@oe@11-1-2009
3120061@unknown@formal@none@1@S@The number of km indicates the hike's length.@@@@1@8@Antall km angir turens lengde.@oe@11-1-2009
3120062@unknown@formal@none@1@S@The number of km indicates the length of the trip.@@@@1@10@Antall km angir turens lengde.@oe@11-1-2009
3120081@unknown@formal@none@1@S@1. To Tovdalsberga and Grønlitjønna, 12 - 14 km, mostly away from marked trails.@@@@1@14@1. Til Tovdalsberga og Grønlitjønna, 12 - 14 km, stort sett utenom merking.@oe@11-1-2009
3120082@unknown@formal@none@1@S@1. To Tovdalsberga and Grønlitjønna, 12 - 14 km, mainly along the marked trail.@@@@1@14@1. Til Tovdalsberga og Grønlitjønna, 12 - 14 km, stort sett utenom merking.@oe@11-1-2009
3120091@unknown@formal@none@1@S@Follow the marked trail towards Resvatnet.@@@@1@6@Følg merkastien mot Resvatnet.@oe@11-1-2009
3120092@unknown@formal@none@1@S@Follow the marked trail toward Resvatnet.@@@@1@6@Følg merkastien mot Resvatnet.@oe@11-1-2009
3120101@unknown@formal@none@1@S@Leave the trail at Litjfjellet and go up on and northwards over the rugged and varied Tovdalsberga.@@@@1@17@Ta av stien på Litjfjellet og ta opp på og nordover de knudrete og varierte Tovdalsberga.@oe@11-1-2009
3120102@unknown@formal@none@1@S@Turn off the path at Litjfjellet and go north over the rugged and varied Tovdalsberga.@@@@1@15@Ta av stien på Litjfjellet og ta opp på og nordover de knudrete og varierte Tovdalsberga.@oe@11-1-2009
3120111@unknown@formal@none@1@S@The view is grand in towards Trollhetta, Rinnhatten, and Snota.@@@@1@10@Utsikten er flott innover mot Trollhetta, Rinnhatten og Snota.@oe@11-1-2009
3120112@unknown@formal@none@1@S@The view is marvelous out toward Trollhetta, Rinnhatten and Snota.@@@@1@10@Utsikten er flott innover mot Trollhetta, Rinnhatten og Snota.@oe@11-1-2009
3120121@unknown@formal@none@1@S@The area eastwards is sweeping, rolling and pleasant mountain terrain with many lakes and tarns.@@@@1@15@Området østover er et innholdsrikt, små-kupert og trivelig fjellterreng med mange vatn og tjønner.@oe@11-1-2009
3120122@unknown@formal@none@1@S@The area to the east is a substantial, rich, undulating and pleasant mountain terrain with many lakes and ponds.@@@@1@19@Området østover er et innholdsrikt, små-kupert og trivelig fjellterreng med mange vatn og tjønner.@oe@11-1-2009
3120131@unknown@formal@none@1@S@Here there are many choices for those who wish to go fishing.@@@@1@12@Her er mange muligheter for dem som vil fiske.@oe@11-1-2009
3120132@unknown@formal@none@1@S@Here, there are abundant opportunities for those who like to fish.@@@@1@11@Her er mange muligheter for dem som vil fiske.@oe@11-1-2009
3120141@unknown@formal@none@1@S@Go eastwards to Grønlitjønna.@@@@1@4@Ta østover til Grønlitjønna.@oe@11-1-2009
3120142@unknown@formal@none@1@S@Hike eastward to Grønlitjønna.@@@@1@4@Ta østover til Grønlitjønna.@oe@11-1-2009
3120151@unknown@formal@none@1@S@Here lies an old soapstone quarry about 500 m northeast of the outlet.@@@@1@13@Her ligger et gammelt klebersteinsbrudd ca 500 m nordøst for osen.@oe@11-1-2009
3120152@unknown@formal@none@1@S@There is an old soapstone quarry here approx. 500 m northeast of the mouth of the stream.@@@@1@17@Her ligger et gammelt klebersteinsbrudd ca 500 m nordøst for osen.@oe@11-1-2009
3120161@unknown@formal@none@1@S@Go further southeastwards to the marsh area north of Jølvatnet.@@@@1@10@Ta videre sørøstover til myrområdet nord for Jølvatnet.@oe@11-1-2009
3120162@unknown@formal@none@1@S@Continue southeast to the moorland north of Jølvatnet.@@@@1@8@Ta videre sørøstover til myrområdet nord for Jølvatnet.@oe@11-1-2009
3120171@unknown@formal@none@1@S@This is an important bird area.@@@@1@6@Dette er et rikt fugleområde.@oe@11-1-2009
3120172@unknown@formal@none@1@S@This is an area rich in bird life.@@@@1@8@Dette er et rikt fugleområde.@oe@11-1-2009
3120181@unknown@formal@none@1@S@Go north of Tullhaugan and back to the lodge.@@@@1@9@Ta nord for Tullhaugan og tilbake til hytta.@oe@11-1-2009
3120182@unknown@formal@none@1@S@Hike north of Tullhaugan and back to the lodge.@@@@1@9@Ta nord for Tullhaugan og tilbake til hytta.@oe@11-1-2009
3120191@unknown@formal@none@1@S@2. To Svarthetta, about 18 km, mostly away from marking.@@@@1@10@2. Til Svarthetta, ca 18 km, stort sett utenom merking.@oe@11-1-2009
3120192@unknown@formal@none@1@S@2. To Svarthetta, about 18 km, mainly off the marked trail.@@@@1@11@2. Til Svarthetta, ca 18 km, stort sett utenom merking.@oe@11-1-2009
3120201@unknown@formal@none@1@S@Follow the trail towards Gjevilvass-hytta to Skrikhøa.@@@@1@7@Følg stien mot Gjevilvass-hytta til Skrikhøa.@oe@11-1-2009
3120202@unknown@formal@none@1@S@Follow the path toward Gjevilvass Lodge to Skrikhøa.@@@@1@8@Følg stien mot Gjevilvass-hytta til Skrikhøa.@oe@11-1-2009
3120211@unknown@formal@none@1@S@Go over Kjølen and up the southernmost spur towards the northwest up to the summit plateau.@@@@1@16@Ta over Kjølen og opp den sørligste av utløperne mot nordvest opp til topplatået.@oe@11-1-2009
3120212@unknown@formal@none@1@S@Cross Kjølen and go up the southernmost of the foothills in a northerly direction up to the summit plateau.@@@@1@19@Ta over Kjølen og opp den sørligste av utløperne mot nordvest opp til topplatået.@oe@11-1-2009
3120221@unknown@formal@none@1@S@This also is the usual winter ascent, but without skis.@@@@1@10@Dette er også en vanlig vinter-oppgang, men uten ski.@oe@11-1-2009
3120222@unknown@formal@none@1@S@This is also a normal winter approach, but without skis.@@@@1@10@Dette er også en vanlig vinter-oppgang, men uten ski.@oe@11-1-2009
3120231@unknown@formal@none@1@S@Northwards to the cairn.@@@@1@4@Nordover til varden.@oe@11-1-2009
3120232@unknown@formal@none@1@S@Continue north to the cairn.@@@@1@5@Nordover til varden.@oe@11-1-2009
3120241@unknown@formal@none@1@S@Broad view forward over Nerskogen and westward to the interior of Trollheimen.@@@@1@12@Vid utsikt framover Nerskogen og vestover til de indre deler av Trollheimen.@oe@11-1-2009
3120242@unknown@formal@none@1@S@Wide panorama out over Nerskogen and west to the inner regions of Trollheimen.@@@@1@13@Vid utsikt framover Nerskogen og vestover til de indre deler av Trollheimen.@oe@11-1-2009
3120251@unknown@formal@none@1@S@West of the summit towards the cliff there's an area rich in plant life.@@@@1@14@Vest for toppen mot stupet ligger et område med rikt planteliv.@oe@11-1-2009
3120252@unknown@formal@none@1@S@West of the summit, near the cliff, there is an area rich in plant life.@@@@1@15@Vest for toppen mot stupet ligger et område med rikt planteliv.@oe@11-1-2009
3120261@unknown@formal@none@1@S@The return trip goes north of the ridge, eastwards down in Sandtjønndalen and down a snowfield along the stream from Sandtjønna.@@@@1@21@Tilbaketuren går nordover ryggen, østover ned i Sandtjønndalen og utfor snøfonna langs bekken fra Sandtjønna.@oe@11-1-2009
3120262@unknown@formal@none@1@S@The return trip goes north over the ridge, east down to Santjønndalen and down the snow bank along the brook from Sand Pond.@@@@1@23@Tilbaketuren går nordover ryggen, østover ned i Sandtjønndalen og utfor snøfonna langs bekken fra Sandtjønna.@oe@11-1-2009
3120271@unknown@formal@none@1@S@Traverse towards the northeast down to the route from Trollheimshytta.@@@@1@10@Skrå mot nordøst ned på ruta fra Trollheimshytta.@oe@11-1-2009
3120272@unknown@formal@none@1@S@Cut to the northeast, diagonally down to the trail from Trollheimshytta.@@@@1@11@Skrå mot nordøst ned på ruta fra Trollheimshytta.@oe@11-1-2009
3120281@unknown@formal@none@1@S@In wintertime the return tour should go the same way as the tour up.@@@@1@14@Vinters tid bør tilbaketuren tas samme veg som turen opp.@oe@11-1-2009
3120282@unknown@formal@none@1@S@In the wintertime, the return trip is done the same way as the trip up.@@@@1@15@Vinters tid bør tilbaketuren tas samme veg som turen opp.@oe@11-1-2009
3120301@unknown@formal@none@1@S@3. Trollhetta, about 20 km to and from the east summit, marked trail.@@@@1@13@3. Trollhetta, ca 20 km fram og tilbake til østtoppen, merka rute.@oe@11-1-2009
3120302@unknown@formal@none@1@S@3. Trollhetta, approx. 20 km round trip to the eastern peak, marked trail.@@@@1@13@3. Trollhetta, ca 20 km fram og tilbake til østtoppen, merka rute.@oe@11-1-2009
3120311@unknown@formal@none@1@S@Follow the marking up over Langfjellet and up to the east summit.@@@@1@12@Følg merkinga opp over Langfjellet og opp til østtoppen.@oe@11-1-2009
3120312@unknown@formal@none@1@S@Follow the trail markers up over Langfjellet and up to the eastern summit.@@@@1@13@Følg merkinga opp over Langfjellet og opp til østtoppen.@oe@11-1-2009
3120321@unknown@formal@none@1@S@The east summit also is the winter summit.@@@@1@8@Østtoppen er også vintertopp.@oe@11-1-2009
3120322@unknown@formal@none@1@S@The eastern summit is also the one to visit in the winter.@@@@1@12@Østtoppen er også vintertopp.@oe@11-1-2009
3120331@unknown@formal@none@1@S@A winter tour should go through Åkerdalen and the gradual ravine from there up to Langfjellet.@@@@1@16@Vinterturen bør tas om Åkerdalen og det slake daldraget derfra og opp til Langfjellet.@oe@11-1-2009
3120332@unknown@formal@none@1@S@The winter route should be done via Åkerdalen and the gradually sloping gully from there and on up to Langfjellet.@@@@1@20@Vinterturen bør tas om Åkerdalen og det slake daldraget derfra og opp til Langfjellet.@oe@11-1-2009
3120341@unknown@formal@none@1@S@Same way down.@@@@1@3@Nedtur samme veg.@oe@11-1-2009
3120342@unknown@formal@none@1@S@Trip back down the same way.@@@@1@6@Nedtur samme veg.@oe@11-1-2009
3120351@unknown@formal@none@1@S@Fine view of the valley on the return tour along Langfjellkanten.@@@@1@11@Flott utsikt utover dalen på tilbaketuren langs Langfjellkanten.@oe@11-1-2009
3120352@unknown@formal@none@1@S@A nice view out over the valley on the return trip along the edge of Langfjell.@@@@1@16@Flott utsikt utover dalen på tilbaketuren langs Langfjellkanten.@oe@11-1-2009
3120361@unknown@formal@none@1@S@The cairned route towards Trollheims-hytta continues steeply over the two other, higher summits.@@@@1@13@Vardinga mot Trollheims-hytta fortsetter bratt over de to andre og høgere toppene.@oe@11-1-2009
3120362@unknown@formal@none@1@S@The stone markers leading toward Trollheim Lodge continue on the steep inclines over the two other, taller peaks.@@@@1@18@Vardinga mot Trollheims-hytta fortsetter bratt over de to andre og høgere toppene.@oe@11-1-2009
3120381@unknown@formal@none@1@S@4. Back and over Gråfjellet, about 13 km, mostly away from marking.@@@@1@12@4. Bak og over Gråfjellet, ca 13 km, stort sett utenom merking.@oe@11-1-2009
3120382@unknown@formal@none@1@S@4. Behind and across Gråfjellet, approx. 13 km, mainly off the marked trail.@@@@1@13@4. Bak og over Gråfjellet, ca 13 km, stort sett utenom merking.@oe@11-1-2009
3120391@unknown@formal@none@1@S@Follow the marking towards Nerskogen and Fjellheim on the east side of Gråfjellet.@@@@1@13@Følg merkinga mot Nerskogen og Fjellheim på østsida av Gråfjellet.@oe@11-1-2009
3120392@unknown@formal@none@1@S@Follow the trail markers toward Nerskogen and Fjellheim on the eastern side of Gråfjellet.@@@@1@14@Følg merkinga mot Nerskogen og Fjellheim på østsida av Gråfjellet.@oe@11-1-2009
3120401@unknown@formal@none@1@S@Go up the southeast ridge of Gråfjellet and up to the summit.@@@@1@12@Ta opp sørøstryggen av Gråfjellet og opp til toppen.@oe@11-1-2009
3120402@unknown@formal@none@1@S@Climb the southeast ridge of Gråfjellet and up to the summit.@@@@1@11@Ta opp sørøstryggen av Gråfjellet og opp til toppen.@oe@11-1-2009
3120411@unknown@formal@none@1@S@About 1 km southeast of the summit, you pass a splendid plant life area.@@@@1@14@Ca 1 km sørøst for toppen passeres et rikt plantelivsområde.@oe@11-1-2009
3120412@unknown@formal@none@1@S@About 1 km southeast of the top, you will pass an area rich in plant life.@@@@1@16@Ca 1 km sørøst for toppen passeres et rikt plantelivsområde.@oe@11-1-2009
3120421@unknown@formal@none@1@S@Fine view from the mountain of Jøldalen and down into Nerskogen.@@@@1@11@Flott utsikt fra fjellet utover Jøldalen og ned i Nerskogen.@oe@11-1-2009
3120422@unknown@formal@none@1@S@Beautiful view from the mountain out across Jøldalen and down on Nerskogen.@@@@1@12@Flott utsikt fra fjellet utover Jøldalen og ned i Nerskogen.@oe@11-1-2009
3120431@unknown@formal@none@1@S@Go northwards from the mountain and gradually veer off westward to Vaultjønna.@@@@1@12@Ta nordover fra fjellet og drei etterhvert vestover innom Vaultjønna.@oe@11-1-2009
3120432@unknown@formal@none@1@S@Hike north of the mountain and gradually bear westward to Vaultjønna.@@@@1@11@Ta nordover fra fjellet og drei etterhvert vestover innom Vaultjønna.@oe@11-1-2009
3120441@unknown@formal@none@1@S@Here the fishing is fine.@@@@1@5@Her er det fint å fiske.@oe@11-1-2009
3120442@unknown@formal@none@1@S@This is a lovely fishing spot.@@@@1@6@Her er det fint å fiske.@oe@11-1-2009
3120451@unknown@formal@none@1@S@Go down the trail from Gjevilvasshytta and follow it back to the lodge.@@@@1@13@Ta ned på stien fra Gjevil-vasshytta og følg denne tilbake til hytta.@oe@11-1-2009
3120452@unknown@formal@none@1@S@Take the path down from Gjevilvasshytta and follow it back to the lodge.@@@@1@13@Ta ned på stien fra Gjevil-vasshytta og følg denne tilbake til hytta.@oe@11-1-2009
3120471@unknown@formal@none@1@S@5. To the falls inside Øyasetra, 6 km, away from marking.@@@@1@11@5. Til fossen innenfor Øyasetra, 6 km, utenom merking.@oe@11-1-2009
3120472@unknown@formal@none@1@S@5. To the waterfall inside Øyasetra, 6 km, off the marked trail.@@@@1@12@5. Til fossen innenfor Øyasetra, 6 km, utenom merking.@oe@11-1-2009
3120481@unknown@formal@none@1@S@Follow the old tractor road all the way to Svartåa and Øyasetra.@@@@1@12@Følg gammel traktorveg fram til Svartåa og Øyasetra.@oe@11-1-2009
3120482@unknown@formal@none@1@S@Follow the old tractor road to Svartåa and Øyasetra.@@@@1@9@Følg gammel traktorveg fram til Svartåa og Øyasetra.@oe@11-1-2009
3120491@unknown@formal@none@1@S@Follow the river gorge just half a kilometer in to the fine waterfall.@@@@1@13@Følg elvekløfta en knapp halv km inn til det fine fossefallet.@oe@11-1-2009
3120492@unknown@formal@none@1@S@Follow the river ravine about a half km in to the breathtaking waterfall.@@@@1@13@Følg elvekløfta en knapp halv km inn til det fine fossefallet.@oe@11-1-2009
3120501@unknown@formal@none@1@S@During spring flooding or with heavy precipitation it can be sizeable.@@@@1@11@I vårflommen eller etter mye nedbør kan den være stor.@oe@11-1-2009
3120502@unknown@formal@none@1@S@After the spring thaw or heavy rains, it may be gushing.@@@@1@11@I vårflommen eller etter mye nedbør kan den være stor.@oe@11-1-2009
3120511@unknown@formal@none@1@S@The return tour can go northeastward and join the mared route from Gjevilvasshytta.@@@@1@13@Tilbaketuren kan tas nordøstover og inn på merkaruta fra Gjevilvasshytta.@oe@11-1-2009
3120512@unknown@formal@none@1@S@The return trip can be done northeast - across and in along the marked trail from Gjevilvasshytta.@@@@1@17@Tilbaketuren kan tas nordøstover og inn på merkaruta fra Gjevilvasshytta.@oe@11-1-2009
3120531@unknown@formal@none@1@S@Roar Nålsund / Erik Stabell@@@@1@5@Roar Nålsund / Erik Stabell@oe@11-1-2009
3120532@unknown@formal@none@1@XP@Roar Nålsund / Erik Stabell@@@@1@5@Roar Nålsund / Erik Stabell@oe@11-1-2009
3130011@unknown@formal@none@1@S@Hike T11 2 - 3 days@@@@1@6@TUR T11 2-3 dager@oe@11-1-2009
3130012@unknown@formal@none@1@XP@2-3 day trip@@@@1@3@TUR T11 2-3 dager@oe@11-1-2009
3130031@unknown@formal@none@1@S@Three days or a weekend over Hornet and Storsalen@@@@1@9@Tre dager eller helg over Hornet og Storsalen@oe@11-1-2009
3130032@unknown@formal@none@1@XP@Three days or a weekend across Hornet and Storsalen@@@@1@9@Tre dager eller helg over Hornet og Storsalen@oe@11-1-2009
3130051@unknown@formal@none@1@XP@Winter route from Oppdal to Innerdalen@@@@1@6@Vintertur fra Oppdal til Innerdalen@oe@11-1-2009
3130052@unknown@formal@none@1@XP@Winter trip from Oppdal to Innerdalen@@@@1@6@Vintertur fra Oppdal til Innerdalen@oe@11-1-2009
3130071@unknown@formal@none@1@S@This is a tour suitable in late winter for those who like strenuous tours over ridges and peaks.@@@@1@18@Dette er en tur som egner seg som senvintertur for dem som liker å gå litt drøye turer over rygger og topper.@oe@11-1-2009
3130072@unknown@formal@none@1@S@This is a trip that is suitable as a late winter excursion for those who enjoy somewhat lengthy trips over ridges and to summits.@@@@1@24@Dette er en tur som egner seg som senvintertur for dem som liker å gå litt drøye turer over rygger og topper.@oe@11-1-2009
3130081@unknown@formal@none@1@S@It can be arranged as a weekend tour over ridges between Oppdal and Storlidalen and onward over Storsalen with a night at Bårdsgarden.@@@@1@23@Den kan legges opp som er helgetur over fjellryggen mellom Oppdal og Storlidalen og videre over Storsalen med overnatting på Bårdsgarden.@oe@11-1-2009
3130082@unknown@formal@none@1@S@this one can be done as a weekend trip over the mountain ridge between Oppdal and Storlidalen and on across Storsalen, with a night spent at Bårdsgarden.@@@@1@27@Den kan legges opp som er helgetur over fjellryggen mellom Oppdal og Storlidalen og videre over Storsalen med overnatting på Bårdsgarden.@oe@11-1-2009
3130091@unknown@formal@none@1@S@With an overnighting at Renndølseter or Innerdalshytta it can be extended by a day so that the magnificent tour up on Dronningkrona in Vinnufjell can be done.@@@@1@27@Med overnatting på Renndølseter eller Innerdalshytta kan den utvides med en dag slik at også den flotte turen opp på Dronningkrona i Vinnufjell kan gås.@oe@11-1-2009
3130092@unknown@formal@none@1@S@With a night spent at Renndølseter or Innerdalshytta, it can be lengthened by one day, so that the pleasant trip up to Dronningkrona on Vinnu Mountain can also be done.@@@@1@30@Med overnatting på Renndølseter eller Innerdalshytta kan den utvides med en dag slik at også den flotte turen opp på Dronningkrona i Vinnufjell kan gås.@oe@11-1-2009
3130101@unknown@formal@none@1@S@The tour is so demanding that it's unsuitable for children.@@@@1@10@Turen er så krevende, at den ikke passer for barn.@oe@11-1-2009
3130102@unknown@formal@none@1@S@The trip is so challenging that it is unsuitable for children.@@@@1@11@Turen er så krevende, at den ikke passer for barn.@oe@11-1-2009
3130121@unknown@formal@none@1@S@You can get to Festa easily by train, bus or car.@@@@1@11@Til Festa kommer du lett med tog/buss eller bil.@oe@11-1-2009
3130122@unknown@formal@none@1@S@You can easily reach Festa by train/bus or car.@@@@1@9@Til Festa kommer du lett med tog/buss eller bil.@oe@11-1-2009
3130131@unknown@formal@none@1@S@There are early trains and busses that enable you to start reasonably early.@@@@1@13@Det går tidlige tog og busser som gjør det mulig å komme i gang i rimelig tid.@oe@11-1-2009
3130132@unknown@formal@none@1@S@There are daily trains and buses that make it possible to get an early start.@@@@1@15@Det går tidlige tog og busser som gjør det mulig å komme i gang i rimelig tid.@oe@11-1-2009
3130141@unknown@formal@none@1@S@From Festa, take the ski track up at Bree Gård just west of Festa bridge.@@@@1@15@Fra Festa tar løypa opp ved Bree gård like vest for Festa bru.@oe@11-1-2009
3130142@unknown@formal@none@1@S@From Festa, the trail goes up by Bree Farm just west of Festa Bridge.@@@@1@14@Fra Festa tar løypa opp ved Bree gård like vest for Festa bru.@oe@11-1-2009
3130151@unknown@formal@none@1@S@A little ways up the hillside, it crosses Breesbekken.@@@@1@9@Et lite stykke oppe i lia krysser den Breesbekken.@oe@11-1-2009
3130152@unknown@formal@none@1@S@A short way up the hillside, you will cross Bree Brook.@@@@1@11@Et lite stykke oppe i lia krysser den Breesbekken.@oe@11-1-2009
3130161@unknown@formal@none@1@S@Thereafter, head for the hollow east of the summit.@@@@1@9@Deretter er det å ta kursen mot gryta øst for toppen.@oe@11-1-2009
3130162@unknown@formal@none@1@S@After that, you can set course toward the hollow east of the summit.@@@@1@13@Deretter er det å ta kursen mot gryta øst for toppen.@oe@11-1-2009
3130171@unknown@formal@none@1@S@The ski track to Hornet is staked for greater parts of the winter.@@@@1@13@Løypa til Hornet er staket store deler av vinteren.@oe@11-1-2009
3130172@unknown@formal@none@1@S@The trail to Hornet is marked during most of winter.@@@@1@10@Løypa til Hornet er staket store deler av vinteren.@oe@11-1-2009
3130181@unknown@formal@none@1@S@From the summit down to Sprengtverråtjønna, there's a fine incline to follow down west of elevation 1419.@@@@1@17@Fra toppen ned til Sprengtverråtjønna, det er en fin rampe å følge ned vest for høyde 1419.@oe@11-1-2009
3130182@unknown@formal@none@1@S@From the summit down to Sprengtverråtjønna, there is a good ramp to follow westward down to elevation 1419.@@@@1@18@Fra toppen ned til Sprengtverråtjønna, det er en fin rampe å følge ned vest for høyde 1419.@oe@11-1-2009
3130191@unknown@formal@none@1@S@From there, the tour goes over Nonsfjellet and in on the trail that goes to Storlidalen.@@@@1@16@Derfra går turen over Nonsfjellet og inn på stien som går til Storlidalen.@oe@11-1-2009
3130192@unknown@formal@none@1@S@From there, the trip continues over Nosfjellet and in along the path that goes to Storlidalen.@@@@1@16@Derfra går turen over Nonsfjellet og inn på stien som går til Storlidalen.@oe@11-1-2009
3130201@unknown@formal@none@1@S@You can follow almost the same route as in summer.@@@@1@10@En kan følge nesten samme trase som om sommeren.@oe@11-1-2009
3130202@unknown@formal@none@1@S@One can follow almost the same route as the summer one.@@@@1@11@En kan følge nesten samme trase som om sommeren.@oe@11-1-2009
3130211@unknown@formal@none@1@S@A swing past Høgsnydda on Okla affords one of the most open and broadest vistas in this part of Trollheimen, even though the summit isn't among the highest.@@@@1@28@En sving om Høgsnydda på Okla gir et av de frieste og videste utsynene i denne delen av Trollheimen, selv om toppen ikke er av de høyeste.@oe@11-1-2009
3130212@unknown@formal@none@1@S@A jaunt into Høgsnydda at Okla provides one of the most open, wide views in this part of Trollheimen, even though the summit is not the highest.@@@@1@27@En sving om Høgsnydda på Okla gir et av de frieste og videste utsynene i denne delen av Trollheimen, selv om toppen ikke er av de høyeste.@oe@11-1-2009
3130221@unknown@formal@none@1@S@The tour to Bårdsgarden, self-service, TT, private, takes about 7 hours.@@@@1@11@Turen til Bårdsgarden, selvbetjent, TT, privat, tar ca 7 timer.@oe@11-1-2009
3130222@unknown@formal@none@1@S@Trip to Bårdsgarden, self-serviced, TT, private, takes about 7 hours.@@@@1@10@Turen til Bårdsgarden, selvbetjent, TT, privat, tar ca 7 timer.@oe@11-1-2009
3130241@unknown@formal@none@1@S@From Bårdsgarden the ski track is staked most of the winter, along the marshes south of the face of Storli, up along Kjela and to Tovatna.@@@@1@26@Fra Bårdsgarden er det store deler av vinteren staket løype langs myrene sør for vegen til Storli, opp langs Kjela og til Tovatna.@oe@11-1-2009
3130242@unknown@formal@none@1@S@From Bårdsgarden, during large periods of the winter, the trail is marked along the moors south of the road to Storli, up along Kjela and to Tovatna.@@@@1@27@Fra Bårdsgarden er det store deler av vinteren staket løype langs myrene sør for vegen til Storli, opp langs Kjela og til Tovatna.@oe@11-1-2009
3130251@unknown@formal@none@1@S@From there, there's often a ski track on the south side of Tovatna up to Meskardet.@@@@1@16@Derfra går det også ofte løype på sørsida av Tovatna opp til Meskardet.@oe@11-1-2009
3130252@unknown@formal@none@1@S@From there, there is often an open trail up the southern side of Tovatna up to Meskardet.@@@@1@17@Derfra går det også ofte løype på sørsida av Tovatna opp til Meskardet.@oe@11-1-2009
3130261@unknown@formal@none@1@S@From there, go south and around the hollow south and southeast of Meskardvatnet so that you come to the north side of Østre Sommerungsnebba southeast of elevation 1210.@@@@1@28@Ta derfra sørover og rund gryta sør og sørøst for Meskardvatnet slik at en kommer inn på nordsida av Østre Sommerungsnebba sør-øst for høyde 1210.@oe@11-1-2009
3130262@unknown@formal@none@1@S@From there, go south and around the hollow south and southeast of Meskardvatnet so that you approach from the northern side of Østre Sommerungsnebba, located southeast of elevation 1210.@@@@1@29@Ta derfra sørover og rund gryta sør og sørøst for Meskardvatnet slik at en kommer inn på nordsida av Østre Sommerungsnebba sør-øst for høyde 1210.@oe@11-1-2009
3130271@unknown@formal@none@1@S@Turn southwards again and go up from the base so that you come up to the saddle northeast of Østre Sommerungsnebba, elevation about 1370.@@@@1@24@Rund sørover igjen og ta opp i botnen slik at en kommer opp i skardet nordøst for Østre Sommerungsnebba, høyde ca 1370.@oe@11-1-2009
3130272@unknown@formal@none@1@S@Curve around south again and go uphill again in the glacier hollow so that you come up into the gorge northeast of Østre Sommerungsnebba, elevation approx. 1370.@@@@1@27@Rund sørover igjen og ta opp i botnen slik at en kommer opp i skardet nordøst for Østre Sommerungsnebba, høyde ca 1370.@oe@11-1-2009
3130281@unknown@formal@none@1@S@From there, towards the north-northwest up along the ridge to the summit that is called Pyramiden (elevation about 1680).@@@@1@19@Derfra mot vest-nordvest opp langs ryggen mot toppen som kalles Pyramiden (høyde ca 1680).@oe@11-1-2009
3130282@unknown@formal@none@1@S@From there, go west-northwest up along the ridge towards the summit that is called the Pyramid (elevation approx. 1680).@@@@1@19@Derfra mot vest-nordvest opp langs ryggen mot toppen som kalles Pyramiden (høyde ca 1680).@oe@11-1-2009
3130291@unknown@formal@none@1@S@Most of this ridge must be traversed on foot.@@@@1@9@Det meste av denne ryggen må gås på beina.@oe@11-1-2009
3130292@unknown@formal@none@1@S@Most of this ridge must be hiked on foot.@@@@1@9@Det meste av denne ryggen må gås på beina.@oe@11-1-2009
3130301@unknown@formal@none@1@S@Up on Pyramiden the tour continues on foot, directly westwards and then to the summit; the route is obvious.@@@@1@19@Oppe på Pyramiden går turen, fortsatt på beina, rett vestover og så opp på toppen, vegen gir seg selv.@oe@11-1-2009
3130302@unknown@formal@none@1@S@Once you have come up to the Pyramid, the trip continues, still on foot, due west, and then, when you have reached the summit, the route is easily visible.@@@@1@29@Oppe på Pyramiden går turen, fortsatt på beina, rett vestover og så opp på toppen, vegen gir seg selv.@oe@11-1-2009
3130311@unknown@formal@none@1@S@An alternative route that also is steep but can be skied, is to maintain elevation at about 1400 meters from the saddle, under Østre Sommerungsnebba and then about 800 meters towards the west-southwest to below the summit.@@@@1@37@En alternativ rute, som også er bratt, men som kan gås på ski, er å holde høyden på ca 1400 meter ut fra skaret under Østre Sommerungsnebba og ca 800 meter mot vest-sørvest til under toppen.@oe@11-1-2009
3130312@unknown@formal@none@1@S@An alternative route, which is also steep but can be done on skis, is to remain at an elevation of about 1400 meters from the gorge below Østre Sommerungsnebba and approx. 800 meters in a west-southwesterly direction to just beneath the summit.@@@@1@42@En alternativ rute, som også er bratt, men som kan gås på ski, er å holde høyden på ca 1400 meter ut fra skaret under Østre Sommerungsnebba og ca 800 meter mot vest-sørvest til under toppen.@oe@11-1-2009
3130321@unknown@formal@none@1@S@From in beneath the summit there's an incline up to the ridge west of Pyramiden.@@@@1@15@Fra innunder toppen går det en rampe opp mot ryggen vest for Pyramiden.@oe@11-1-2009
3130322@unknown@formal@none@1@S@From beneath the summit, there is a ramp up to the ridge west of the Pyramid.@@@@1@16@Fra innunder toppen går det en rampe opp mot ryggen vest for Pyramiden.@oe@11-1-2009
3130331@unknown@formal@none@1@S@You must judge snow conditions for both these routes, and they should not be skied in avalanche risk periods.@@@@1@19@Ved begge disse rutene må en vurdere snøforholdene og de bør ikke gås i rasfarlige perioder.@oe@11-1-2009
3130332@unknown@formal@none@1@S@For both of these routes, you will need to consider the snow conditions, and they should not be used in periods when there is a danger of avalanches.@@@@1@28@Ved begge disse rutene må en vurdere snøforholdene og de bør ikke gås i rasfarlige perioder.@oe@11-1-2009
3130341@unknown@formal@none@1@S@You should also be aware that hard snow and ice can make particularly the last few meters to the summit difficult.@@@@1@21@En må også være oppmerksom på at hardt føre og is kan gjøre særlig de siste metrene opp mot toppen vanskelig.@oe@11-1-2009
3130342@unknown@formal@none@1@S@One must also be aware that hard surfaces and ice may make the last meters up to the summit especially difficult.@@@@1@21@En må også være oppmerksom på at hardt føre og is kan gjøre særlig de siste metrene opp mot toppen vanskelig.@oe@11-1-2009
3130351@unknown@formal@none@1@S@Besides, the last part of this tour is slightly exposed and steep.@@@@1@12@Forøvrig er siste del av denne turen litt luftig og bratt.@oe@11-1-2009
3130352@unknown@formal@none@1@S@In addition, the last portion of this trip is a little breezy and steep.@@@@1@14@Forøvrig er siste del av denne turen litt luftig og bratt.@oe@11-1-2009
3130371@unknown@formal@none@1@S@Stortoppen is at 1798 m.@@@@1@5@Stortoppen er på 1798 m.@oe@11-1-2009
3130372@unknown@formal@none@1@S@The tall peak is 1798 m in elevation.@@@@1@8@Stortoppen er på 1798 m.@oe@11-1-2009
3130381@unknown@formal@none@1@S@From here, all of Trollheimen and Dovre/Skrymtheimen can be seen.@@@@1@10@Herfra kan hele Trollheimen og Dovre/Skrymtheimen beskues.@oe@11-1-2009
3130382@unknown@formal@none@1@S@From here, all of the Trollheimen and Dovre/Skrymtheimen ranges may be viewed.@@@@1@12@Herfra kan hele Trollheimen og Dovre/Skrymtheimen beskues.@oe@11-1-2009
3130391@unknown@formal@none@1@S@Farther south, when the view is clear, you can see the Galdhøpigg massif, Storjuvtinden and Skardstind in Jotunheimen.@@@@1@18@Langt mot sør kan man i klar sikt se både Galdhøpigg-massivet, Storjuvtinden og Skardstind i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3130392@unknown@formal@none@1@S@Far to the south, on a clear day, one can see the Galdhøpiggen massif, Storjuvtinden and Skardstind in the Jotunheimen mountains.@@@@1@21@Langt mot sør kan man i klar sikt se både Galdhøpigg-massivet, Storjuvtinden og Skardstind i Jotunheimen.@oe@11-1-2009
3130401@unknown@formal@none@1@S@To the northwest, you can see Tustnastabbene and the ocean.@@@@1@10@I nordvest kan en se Tustnastabbene og havet.@oe@11-1-2009
3130402@unknown@formal@none@1@S@In the northwest, one can see Tustnastabbene and the ocean.@@@@1@10@I nordvest kan en se Tustnastabbene og havet.@oe@11-1-2009
3130411@unknown@formal@none@1@S@As a vantage point, however, Storsalen's north summit (1720) is in a class by itself.@@@@1@15@Utsiktsmessig stiller imidlertid Storsalens nordtopp (1720) i en egen klasse.@oe@11-1-2009
3130412@unknown@formal@none@1@S@In terms of a view, however, Storsalen's northern summit (1720) is in a class of its own.@@@@1@17@Utsiktsmessig stiller imidlertid Storsalens nordtopp (1720) i en egen klasse.@oe@11-1-2009
3130421@unknown@formal@none@1@S@The view from here down to Innerdalen surpasses most.@@@@1@9@Utsikten herfra ned i Innerdalen overgår det meste.@oe@11-1-2009
3130422@unknown@formal@none@1@S@The view from here and down into Innerdal is superior to most others.@@@@1@13@Utsikten herfra ned i Innerdalen overgår det meste.@oe@11-1-2009
3130431@unknown@formal@none@1@S@The north face of Storsalen is imposing with an impressive, nearly vertical fall of about 1000 m down to Innerdalen.@@@@1@20@Nordveggen av Storsalen er imponerende med ca 1000 m nesten loddrett fall ned i Innerdalen.@oe@11-1-2009
3130432@unknown@formal@none@1@S@The north wall of Storsalen is impressive, with an almost 1000-meter vertical plunge down into Innerdalen.@@@@1@16@Nordveggen av Storsalen er imponerende med ca 1000 m nesten loddrett fall ned i Innerdalen.@oe@11-1-2009
3130441@unknown@formal@none@1@S@Down from the summit, you go first towards the north summit to the depression at 1593, then down in Tverrådalen and northwards again down to Innerdalen to where Falesetra was located.@@@@1@31@Ned fra toppen tar en først mot nordtoppen til søkket på 1593, deretter ned i Tverrådalen og så nordover igjen ned til Innerdalen til der Falesetra lå.@oe@11-1-2009
3130442@unknown@formal@none@1@S@To get down from the summit, one first heads toward the northern peak to the depression at 1593, and then down into Tverrådalen, and thereafter northward again down to Innerdalen, to the point where Falesetra was located.@@@@1@37@Ned fra toppen tar en først mot nordtoppen til søkket på 1593, deretter ned i Tverrådalen og så nordover igjen ned til Innerdalen til der Falesetra lå.@oe@11-1-2009
3130451@unknown@formal@none@1@S@This hillside faces northwest and can be hard and icy and therefore a little difficult.@@@@1@15@Denne lia ligger nordvendt og kan være hard og isete og er da litt vanskelig.@oe@11-1-2009
3130452@unknown@formal@none@1@S@This hillside is located facing north and may be hard and icy, and it is therefore a little difficult.@@@@1@19@Denne lia ligger nordvendt og kan være hard og isete og er da litt vanskelig.@oe@11-1-2009
3130461@unknown@formal@none@1@S@It's best to ski between the two streams.@@@@1@8@Det er best å kjøre mellom de to bekkene.@oe@11-1-2009
3130462@unknown@formal@none@1@S@It is best to ski between the two streams.@@@@1@9@Det er best å kjøre mellom de to bekkene.@oe@11-1-2009
3130471@unknown@formal@none@1@S@It's least steep here.@@@@1@4@Det er minst bratt her.@oe@11-1-2009
3130472@unknown@formal@none@1@S@It is less steep here.@@@@1@5@Det er minst bratt her.@oe@11-1-2009
3130481@unknown@formal@none@1@S@Down on the valley floor, it's easy skiing down Innerdalen and onward to Nerdal to finish the tour.@@@@1@18@Nede i dalbunnen går det lett nedover Innerdalen og videre ned til Nerdal for avslutning av turen.@oe@11-1-2009
3130482@unknown@formal@none@1@S@Down on the valley floor, the trip downward through Innerdalen and farther on to the end of the excursion at Nerdal, is easy.@@@@1@23@Nede i dalbunnen går det lett nedover Innerdalen og videre ned til Nerdal for avslutning av turen.@oe@11-1-2009
3130491@unknown@formal@none@1@S@The tour takes about 8 - 9 hours.@@@@1@8@Turen tar ca 8 - 9 timer.@oe@11-1-2009
3130492@unknown@formal@none@1@S@The trip takes 8 - 9 hours.@@@@1@7@Turen tar ca 8 - 9 timer.@oe@11-1-2009
3130511@unknown@formal@none@1@S@From Nerdal to Ålvundeid it's barely 10 km.@@@@1@8@Fra Nerdal til Ålvundeid er det knapt 10 km.@oe@11-1-2009
3130512@unknown@formal@none@1@S@From Nerdal to Ålvundeid, it is a little under 10 km.@@@@1@11@Fra Nerdal til Ålvundeid er det knapt 10 km.@oe@11-1-2009
3130521@unknown@formal@none@1@S@From here, there's frequent bus service to Kristiansund, Molde, and Oppdal / Trondheim.@@@@1@13@Herfra er det hyppige bussforbindelser mot Kristiansund, Molde og Oppdal / Trondheim.@oe@11-1-2009
3130522@unknown@formal@none@1@S@From here, there are frequent buses to Kristiansund, Molde and Oppdal / Trondheim.@@@@1@13@Herfra er det hyppige bussforbindelser mot Kristiansund, Molde og Oppdal / Trondheim.@oe@11-1-2009
3130531@unknown@formal@none@1@S@After the second day, you can also overnight in Innerdalen to take in Dronningkrona in Vinnnufjell on the third day.@@@@1@20@En kan også etter andre dag overnatte i Innerdalen for å få med seg Dronningkrona på Vinnnufjell på en tredje dag.@oe@11-1-2009
3130532@unknown@formal@none@1@S@One may also spend the night in Innerdalen after the second day, in order to be able to visit Dronningkrona at Vinnufjel on the third day.@@@@1@26@En kan også etter andre dag overnatte i Innerdalen for å få med seg Dronningkrona på Vinnnufjell på en tredje dag.@oe@11-1-2009
3130541@unknown@formal@none@1@S@There is lodging at Innerdalen Turisthytte, private, staffed, booked stays out of season, and at Renndølseter, self-serve in winter, private.@@@@1@20@Det er overnatting på Innerdalen Turisthytte, privat, betjent, overnatting avtales utenom sesong, og på Renndølseter, selvbetjent om vinteren, privat.@oe@11-1-2009
3130542@unknown@formal@none@1@S@There are overnight accommodations at Innerdalen Tourist Lodge, private, attended, overnight by reservation during the off-season, and at Renndølseter, self-service during the winter, private.@@@@1@24@Det er overnatting på Innerdalen Turisthytte, privat, betjent, overnatting avtales utenom sesong, og på Renndølseter, selvbetjent om vinteren, privat.@oe@11-1-2009
3130551@unknown@formal@none@1@S@Go down the valley towards Dalsbøen, a good 4 km past Nerdal.@@@@1@12@En tar ned dalen mot Dalsbøen, drøyt 4 km forbi Nerdal.@oe@11-1-2009
3130552@unknown@formal@none@1@S@Make your way down the valley toward Dalsbøen, a little over 4 km past Nerdal.@@@@1@15@En tar ned dalen mot Dalsbøen, drøyt 4 km forbi Nerdal.@oe@11-1-2009
3130561@unknown@formal@none@1@S@On the east side of Kvernåa there's a trail.@@@@1@9@På østsida av Kvernåa går det en sti.@oe@11-1-2009
3130562@unknown@formal@none@1@S@There is a path on the eastern side of Kvernåa.@@@@1@10@På østsida av Kvernåa går det en sti.@oe@11-1-2009
3130571@unknown@formal@none@1@S@With climbing skins on your skis, you can follow it up through the woods to Sandvikdalen.@@@@1@16@Med feller på skiene kan den følges opp gjennom skogen til Sandvikdalen.@oe@11-1-2009
3130572@unknown@formal@none@1@S@With crampons on your skis, it can be followed up through the forest to Sandvikdalen.@@@@1@15@Med feller på skiene kan den følges opp gjennom skogen til Sandvikdalen.@oe@11-1-2009
3130581@unknown@formal@none@1@S@Then, you just head toward the saddle a few hundred meters south of Sandvikhaugen.@@@@1@14@Da er det bare å ta kurs mot salen noen hundre meter sør for Sandvikhaugen.@oe@11-1-2009
3130582@unknown@formal@none@1@S@Then all you need to do is set course for Storesalen a few hundred meters south of Sandvikhaugen.@@@@1@18@Da er det bare å ta kurs mot salen noen hundre meter sør for Sandvikhaugen.@oe@11-1-2009
3130591@unknown@formal@none@1@S@Along the ridge you go on top of the world (!) onward to Dronningkrona.@@@@1@14@Langs ryggen går du så på verdens tak (!) fram til Dronningkrona.@oe@11-1-2009
3130592@unknown@formal@none@1@S@Along the ridge, you are then walking across the world's rooftop!@@@@1@11@Langs ryggen går du så på verdens tak (!) fram til Dronningkrona.@oe@11-1-2009
3130611@unknown@formal@none@1@S@The elevation gain from the valley up to Dronning-krona is respectable, from 200 up to 1800 meters!@@@@1@17@Høydeforskjellen fra dalen opp til Dronning-krona er solid, fra 200 til 1800 meter!@oe@11-1-2009
3130612@unknown@formal@none@1@S@The difference in altitude from the valley up to Dronningkrona is substantial, from 200 up to 1800 meters!@@@@1@18@Høydeforskjellen fra dalen opp til Dronning-krona er solid, fra 200 til 1800 meter!@oe@11-1-2009
3130621@unknown@formal@none@1@S@So the view is incredible, to Eikesdalsfjellene, Innerdalsfjellene, the mountains south of Sunndalen, down to the fjords and out towards the coast!@@@@1@22@Så er også utsikten eventyrlig til Eikesdalsfjellene, Innerdalsfjellene, fjellene sør for Sunndalen, ned i fjordene og ut mot kysten!@oe@11-1-2009
3130622@unknown@formal@none@1@S@And then the view is also fairytale-like towards the Eikesdal mountains, the Innerdal mountains, the mountains south of Sunndalen, down into the fjords and out toward the coast!@@@@1@28@Så er også utsikten eventyrlig til Eikesdalsfjellene, Innerdalsfjellene, fjellene sør for Sunndalen, ned i fjordene og ut mot kysten!@oe@11-1-2009
3130631@unknown@formal@none@1@S@Descend again the same way.@@@@1@5@Ta ned igjen samme veg.@oe@11-1-2009
3130632@unknown@formal@none@1@S@Go back down by the same route.@@@@1@7@Ta ned igjen samme veg.@oe@11-1-2009
3130641@unknown@formal@none@1@S@For those who like steep downhill runs, it can be thrilling!@@@@1@11@For den som liker bratte nedrenn, kan det være moro!@oe@11-1-2009
3130642@unknown@formal@none@1@S@For those who like steep descents, this can be fun!@@@@1@10@For den som liker bratte nedrenn, kan det være moro!@oe@11-1-2009
3130651@unknown@formal@none@1@S@The tour takes about 8 hours.@@@@1@6@Turen tar ca 8 timer.@oe@11-1-2009
3130652@unknown@formal@none@1@S@The trip takes about 8 hours.@@@@1@6@Turen tar ca 8 timer.@oe@11-1-2009
3130671@unknown@formal@none@1@S@Maps:@@@@1@1@Kart:@oe@11-1-2009
3130672@unknown@formal@none@1@XP@Map:@@@@1@1@Kart:@oe@11-1-2009
3130681@unknown@formal@none@1@S@1:50,000 Oppdal, Romfo, and Sunndalsøra.@@@@1@5@1:50 000 Oppdal, Romfo og Sunndalsøra.@oe@11-1-2009
3130682@unknown@formal@none@1@S@1:50,000 Oppdal, Romfo and Sunndalsøra.@@@@1@5@1:50 000 Oppdal, Romfo og Sunndalsøra.@oe@11-1-2009
3130691@unknown@formal@none@1@S@Hiking and skiing map 1:75,000 Trollheimen doesn't cover the tour to Vinnufjell.@@@@1@12@Turkart 1:75 000 Trollheimen dekker ikke tur til Vinnufjell.@oe@11-1-2009
3130692@unknown@formal@none@1@S@Trip map 1:75,000 Trollheimen does not cover the trip to Vinnufjell.@@@@1@11@Turkart 1:75 000 Trollheimen dekker ikke tur til Vinnufjell.@oe@11-1-2009
3130701@unknown@formal@none@1@S@Old hiking and skiing maps, 1:100,000 are hard to read for this type of summit tour and don't cover the area towards Dronningkrona.@@@@1@23@Gammelt turkartet 1:100 000 er vanskelig å lese på denne typen toppturer og dekker ikke området mot Dronningkrona.@oe@11-1-2009
3130702@unknown@formal@none@1@S@The old trip map 1:100,000 is difficult to read for these types of trips to summits and does not cover the area toward Dronningkrona.@@@@1@24@Gammelt turkartet 1:100 000 er vanskelig å lese på denne typen toppturer og dekker ikke området mot Dronningkrona.@oe@11-1-2009
3130721@unknown@formal@none@1@S@Reidar Dahl@@@@1@2@Reidar Dahl@oe@11-1-2009
3130722@unknown@formal@none@1@XP@Reidar Dahl@@@@1@2@Reidar Dahl@oe@11-1-2009
3140011@unknown@formal@none@1@S@Tour T12 2 - 3 days@@@@1@6@TUR T12 2-4 dager@oe@11-1-2009
3140012@unknown@formal@none@1@XP@Trip T12 2-4 days@@@@1@4@TUR T12 2-4 dager@oe@11-1-2009
3140031@unknown@formal@none@1@S@Between Resvatnet and Trollheimshytta@@@@1@4@Mellom Resvatnet og Trollheimshytta@oe@11-1-2009
3140032@unknown@formal@none@1@XP@Between Resvatnet and Trollheimshytta@@@@1@4@Mellom Resvatnet og Trollheimshytta@oe@11-1-2009
3140051@unknown@formal@none@1@S@Ski weekend over summits to the north in Trollheimen@@@@1@9@Skihelg over topper nord i Trollheimen@oe@11-1-2009
3140052@unknown@formal@none@1@XP@Skiing weekend across the summits in northern Trollheimen@@@@1@8@Skihelg over topper nord i Trollheimen@oe@11-1-2009
3140061@unknown@formal@none@1@S@The tour is mostly away from marked routes.@@@@1@8@Turen går stort sett utenom merkete ruter.@oe@11-1-2009
3140062@unknown@formal@none@1@S@The trip goes mainly off the marked trails.@@@@1@8@Turen går stort sett utenom merkete ruter.@oe@11-1-2009
3140081@unknown@formal@none@1@S@Have you experienced skiing this rippling ridge from Svarthetta past Svarthamran and straight down in Finnskaret towards Folldalen and Trollheimshytta?@@@@1@20@Har du opplevd å gå på ski framover den bølgende ryggen fra Svarthetta om Svarthamran og renne ned i Finnskaret mot Folldalen og Trollheimshytta.@oe@11-1-2009
3140082@unknown@formal@none@1@S@Have you ever experienced skiing forward across the rolling ridge from Svarthetta via Svarthamran and making your descent down into Finnskaret on the way to Folldalen and Trollheimshytta.@@@@1@28@Har du opplevd å gå på ski framover den bølgende ryggen fra Svarthetta om Svarthamran og renne ned i Finnskaret mot Folldalen og Trollheimshytta.@oe@11-1-2009
3140091@unknown@formal@none@1@S@Or have you skied downhill from Troll-hetta past Skardet and down to Resvatnet?@@@@1@13@Og har du stått ut nedrennet fra Troll-hetta om Skardet og ned til Resvatnet?@oe@11-1-2009
3140092@unknown@formal@none@1@S@And have you completed the descent from Trollhetta via Skardet and down to Resvatnet?@@@@1@14@Og har du stått ut nedrennet fra Troll-hetta om Skardet og ned til Resvatnet?@oe@11-1-2009
3140101@unknown@formal@none@1@S@Both these experiences are ours in this weekend tour to Jøldalshytta and Trollheimshytta.@@@@1@13@Begge disse opplevelsene får vi med oss på denne helgeturen til Jøldalshytta og Trollheimshytta.@oe@11-1-2009
3140102@unknown@formal@none@1@S@Both of these experiences are part of the weekend trip to Jøldalshytta and Trollheimshytta.@@@@1@14@Begge disse opplevelsene får vi med oss på denne helgeturen til Jøldalshytta og Trollheimshytta.@oe@11-1-2009
3140111@unknown@formal@none@1@S@Both have excellent self-service lodgings out of the staffed season.@@@@1@10@Begge har fine selv- betjente kvarterer utenom betjent sesong.@oe@11-1-2009
3140112@unknown@formal@none@1@S@Both have excellent self-service lodging during seasons when they are unstaffed.@@@@1@11@Begge har fine selv- betjente kvarterer utenom betjent sesong.@oe@11-1-2009
3140121@unknown@formal@none@1@S@The trip is suitable for a late winter weekend with fine snow conditions in the mountains when you can easily ski in to Jøldalshytta of an afternoon or a light evening.@@@@1@31@Turen passer for en seinvinterhelg med fine snøforhold i fjellet når en kan ta seg lett inn til Jøldalshytta i løpet ettermiddagen og en lys kveld.@oe@11-1-2009
3140122@unknown@formal@none@1@S@The trip is suitable during weekends in late winter with good snow conditions in the mountains that permit you to get in to the Jøldalshytta in the period of an afternoon and a bright evening.@@@@1@35@Turen passer for en seinvinterhelg med fine snøforhold i fjellet når en kan ta seg lett inn til Jøldalshytta i løpet ettermiddagen og en lys kveld.@oe@11-1-2009
3140131@unknown@formal@none@1@S@The tour is suitable only for fit people.@@@@1@8@Turen passer bare for dem som er i god form.@oe@11-1-2009
3140132@unknown@formal@none@1@S@The trip is suitable only for those who are in good physical shape.@@@@1@13@Turen passer bare for dem som er i god form.@oe@11-1-2009
3140141@unknown@formal@none@1@S@Aside from the peaks and ridges, the tour is easy.@@@@1@10@Utenom toppene og ryggene er turen mye lettere.@oe@11-1-2009
3140142@unknown@formal@none@1@S@Outside of the summits and ridges, the trip is much easier.@@@@1@11@Utenom toppene og ryggene er turen mye lettere.@oe@11-1-2009
3140161@unknown@formal@none@1@S@We get to Resvatnet on the Orkdal bus to Å in Meldal, and then by taxi or car all the way in.@@@@1@22@Til Resvatnet kommer vi med Orkdalsbussen til Å i Meldal og drosje videre eller bil helt inn.@oe@11-1-2009
3140162@unknown@formal@none@1@S@We get to Resvatnet by the Orkdal bus to Å in Meldal, and then a taxi or car the rest of the way.@@@@1@23@Til Resvatnet kommer vi med Orkdalsbussen til Å i Meldal og drosje videre eller bil helt inn.@oe@11-1-2009
3140171@unknown@formal@none@1@S@This is an excellent starting point for tours to Jøldalen and towards Trollhetta- and the Rinnhatten area.@@@@1@17@Dette er et flott turutgangspunkt for turer over til Jøldalen og mot Trollhetta- og Rinnhattenområdet.@oe@11-1-2009
3140172@unknown@formal@none@1@S@This is an excellent starting point for trips over to Jøldalen and toward the Trollhetta and Rinnhatten area.@@@@1@18@Dette er et flott turutgangspunkt for turer over til Jøldalen og mot Trollhetta- og Rinnhattenområdet.@oe@11-1-2009
3140181@unknown@formal@none@1@S@To come quickly up to easy skiing in the mountains, we go southwest up the ravine along Raudbekken.@@@@1@18@For å komme raskt opp til lett føre på fjellet tar vi mot sørvest opp daldraget langs Raudbekken.@oe@11-1-2009
3140182@unknown@formal@none@1@S@In order to get quickly up to the good snow conditions in the mountains, we bear southwest up the gully and along Ruadbekken.@@@@1@23@For å komme raskt opp til lett føre på fjellet tar vi mot sørvest opp daldraget langs Raudbekken.@oe@11-1-2009
3140191@unknown@formal@none@1@S@We go south over Jølfjellet and past Grønlihammaren to Jølvatnet and Jøldalshytta, staffed (self-serve out of staffed season), TT.@@@@1@19@Vi tar sørover Jølfjellet og forbi Grønlihammaren til Jølvatnet og Jøldalshytta, betjent (selvbetjent utenom betjent sesong), TT.@oe@11-1-2009
3140192@unknown@formal@none@1@S@We head south over Jølfjellet and past Grønlihammaren to Jølvatnet and Jøldal Lodge, attended (self-service during the non-staffed season), TT.@@@@1@20@Vi tar sørover Jølfjellet og forbi Grønlihammaren til Jølvatnet og Jøldalshytta, betjent (selvbetjent utenom betjent sesong), TT.@oe@11-1-2009
3140201@unknown@formal@none@1@S@The tour is about 14 km.@@@@1@6@Turen er på ca 14 km.@oe@11-1-2009
3140202@unknown@formal@none@1@S@The trip is about 14 km.@@@@1@6@Turen er på ca 14 km.@oe@11-1-2009
3140211@unknown@formal@none@1@S@In good snow conditions, the tour takes about 3 hours.@@@@1@10@På godt føre kan turen ta ca 3 timer.@oe@11-1-2009
3140212@unknown@formal@none@1@S@With good skiing conditions, the trip may take approx. 3 hours.@@@@1@11@På godt føre kan turen ta ca 3 timer.@oe@11-1-2009
3140231@unknown@formal@none@1@S@For the tour to Trollheimshytta, staffed (self-service out of staffed season), TT, we start up along the route towards Gjevilvasshytta to Skrikhøa.@@@@1@22@På turen mot Trollheimshytta, betjent (selvbetjent utenom betjent sesong), TT, starter vi opp langs ruta mot Gjevilvasshytta til Skrikhøa.@oe@11-1-2009
3140232@unknown@formal@none@1@S@On the trip toward Trollheimshytta, attended (self-service during the non-staffed season), TT, we begin up along the route toward Gjevilvasshytta to Skrikhøa.@@@@1@22@På turen mot Trollheimshytta, betjent (selvbetjent utenom betjent sesong), TT, starter vi opp langs ruta mot Gjevilvasshytta til Skrikhøa.@oe@11-1-2009
3140241@unknown@formal@none@1@S@Here it is marked with branches through Easter.@@@@1@8@Her er det kvista til påske.@oe@11-1-2009
3140242@unknown@formal@none@1@S@Here, branches are cleared for the Easter vacation.@@@@1@8@Her er det kvista til påske.@oe@11-1-2009
3140251@unknown@formal@none@1@S@We traverse over Kjølen, go in to the ridge that juts out from the southernmost part of Svarthetta and go up that ridge.@@@@1@23@Vi skrår over Kjølen, tar inn til ryggen som tar ut fra den sørligste delen av Svarthetta og tar opp denne ryggen.@oe@11-1-2009
3140252@unknown@formal@none@1@S@We cut diagonally across Kjølen, merge in toward the ridge that runs out from the southern part of Svarthetta, and up onto this ridge.@@@@1@24@Vi skrår over Kjølen, tar inn til ryggen som tar ut fra den sørligste delen av Svarthetta og tar opp denne ryggen.@oe@11-1-2009
3140261@unknown@formal@none@1@S@After a while, you must take off your skis.@@@@1@9@Etter hvert må skiene tas av.@oe@11-1-2009
3140262@unknown@formal@none@1@S@Eventually our skis have to be removed.@@@@1@7@Etter hvert må skiene tas av.@oe@11-1-2009
3140271@unknown@formal@none@1@S@It's steep, but easy to ascend.@@@@1@6@Det er bratt, men fint å ta seg opp.@oe@11-1-2009
3140272@unknown@formal@none@1@S@The ascent is steep going, but manageable.@@@@1@7@Det er bratt, men fint å ta seg opp.@oe@11-1-2009
3140281@unknown@formal@none@1@S@Go to the cairn, 1548 m.@@@@1@6@Ta bort til varden, 1548 m.@oe@11-1-2009
3140282@unknown@formal@none@1@S@Go to the stone marker, 1548 m.@@@@1@7@Ta bort til varden, 1548 m.@oe@11-1-2009
3140291@unknown@formal@none@1@S@The downhill southwest of the summit is stony, but further along the ridge towards Svarthamran it's fine skiing.@@@@1@18@Det er steinete å renne ned mot sørvest fra toppen, men videre framover ryggen mot Svarthamran er det flott å gå.@oe@11-1-2009
3140292@unknown@formal@none@1@S@The surface is stony on the descent from the summit toward the southwest, but farther along the ridge toward Svarthamran, it is easy skiing.@@@@1@24@Det er steinete å renne ned mot sørvest fra toppen, men videre framover ryggen mot Svarthamran er det flott å gå.@oe@11-1-2009
3140301@unknown@formal@none@1@S@It's also acceptable to drop the tour to the summit and go up the ridge south of the cap.@@@@1@19@Det er også greitt å kutte ut turen oppom toppen og ta opp på ryggen sør for hetta.@oe@11-1-2009
3140302@unknown@formal@none@1@S@It is also all right to drop the trip to the summit and go up the ridge south of Svarthetta.@@@@1@20@Det er også greitt å kutte ut turen oppom toppen og ta opp på ryggen sør for hetta.@oe@11-1-2009
3140311@unknown@formal@none@1@S@After a while, veer off westwards towards Finnskardet.@@@@1@8@Ta etter hvert ut vestover mot Finnskardet.@oe@11-1-2009
3140312@unknown@formal@none@1@S@Gradually bear west toward Finnskardet.@@@@1@5@Ta etter hvert ut vestover mot Finnskardet.@oe@11-1-2009
3140321@unknown@formal@none@1@S@Go straight to the south side of the westernmost peak of Svarthamran, 1383 m, and glide in fine, soft snow down to the saddle.@@@@1@24@Ta rett på sørsida av den vestligste toppen på Svarthamran, 1383 m, og renn i fin, mjuk snø ned mot skardet.@oe@11-1-2009
3140322@unknown@formal@none@1@S@Bear right on the southern side of the westernmost peak of Svarthamran, 1383 m, and ski in the fine, soft snow down toward the gorge.@@@@1@25@Ta rett på sørsida av den vestligste toppen på Svarthamran, 1383 m, og renn i fin, mjuk snø ned mot skardet.@oe@11-1-2009
3140331@unknown@formal@none@1@S@Go in slightly twisting terrain up to the lowest part of the saddle, traverse down the hillside beneath Geithetta, go to the inner side of the little hillock at the tarn and go down to the mouth of Slettådalen.@@@@1@39@Ta i litt kronglet terreng fram til det laveste partiet av skardet, skrå ned lia innunder Geithetta, ta på innsida av den lille kollen ved tjernet og ta ned til munninga av Slettådalen.@oe@11-1-2009
3140332@unknown@formal@none@1@S@Cross the somewhat difficult terrain to the lowest part of the gorge, cut diagonally down the hillside beneath Geithetta, take the inner side of the small hill near the pond and continue down to the mouth of Slettådalen.@@@@1@38@Ta i litt kronglet terreng fram til det laveste partiet av skardet, skrå ned lia innunder Geithetta, ta på innsida av den lille kollen ved tjernet og ta ned til munninga av Slettådalen.@oe@11-1-2009
3140341@unknown@formal@none@1@S@Ski down through the big pine woods and find Trollheimshytta.@@@@1@10@Renn ned i storfuruskogen og finn Trollheimshytta.@oe@11-1-2009
3140342@unknown@formal@none@1@S@Make the descent down through the tall pine forest and find Trollheim Lodge.@@@@1@13@Renn ned i storfuruskogen og finn Trollheimshytta.@oe@11-1-2009
3140351@unknown@formal@none@1@S@An easier variant is to ski Litjsvartådalen and get up to Finnskardet from there or to almost follow the summer route over Geithetta and directly down to the lodge.@@@@1@29@Lettere varianter er å gå Litjsvartådalen og ta opp i Finnskardet derfra eller å ta omtrent etter sommerruta over Geithetta og bratt ned til hytta.@oe@11-1-2009
3140352@unknown@formal@none@1@S@Easier alternatives are to take Litjsvartådalen and climb up into Finnskardet from there, or generally follow the summer route over Geithetta and steeply down to the lodge.@@@@1@27@Lettere varianter er å gå Litjsvartådalen og ta opp i Finnskardet derfra eller å ta omtrent etter sommerruta over Geithetta og bratt ned til hytta.@oe@11-1-2009
3140371@unknown@formal@none@1@S@Here in the heart of Trollheimen there's well-being.@@@@1@8@Her inne i hjertet av Trollheimen er det godt å være.@oe@11-1-2009
3140372@unknown@formal@none@1@S@It is good to be here in the heart of the Trollheimen Mountains.@@@@1@13@Her inne i hjertet av Trollheimen er det godt å være.@oe@11-1-2009
3140381@unknown@formal@none@1@S@So it's worthwhile to take an extra day for a day tour to Snota.@@@@1@14@Så det er verdt å ta en ekstra dag med dagstur til Snota.@oe@11-1-2009
3140382@unknown@formal@none@1@S@In addition, it is worth taking an extra day for a day trip to Snota.@@@@1@15@Så det er verdt å ta en ekstra dag med dagstur til Snota.@oe@11-1-2009
3140401@unknown@formal@none@1@S@To ascend Trollhetta in wintertime, we must ski it from the east, and skiing is advisable only on the east peak, 1522 m.@@@@1@23@For å komme opp på Trollhetta vinters tid, må vi gå den fra øst og det anbefales bare å gå på østtoppen, 1522 m.@oe@11-1-2009
3140402@unknown@formal@none@1@S@To get up to the summit of Trollhetta in the wintertime, we have to approach from the east, and it is recommended to go only to the eastern summit, 1522 m.@@@@1@31@For å komme opp på Trollhetta vinters tid, må vi gå den fra øst og det anbefales bare å gå på østtoppen, 1522 m.@oe@11-1-2009
3140411@unknown@formal@none@1@S@Then we follow the usual winter route towards Jøldalen down past Gråsjøen and up the hillside before Kvernbekken.@@@@1@18@Så vi tar etter den vanlige vinterruta mot Jøldalen ned om Gråsjøen og opp lia før Kvernbekken.@oe@11-1-2009
3140412@unknown@formal@none@1@S@Then we follow the normal winter route toward Jøldalen down via Gråsjøen and up the hillside before Kvernbekken.@@@@1@18@Så vi tar etter den vanlige vinterruta mot Jøldalen ned om Gråsjøen og opp lia før Kvernbekken.@oe@11-1-2009
3140421@unknown@formal@none@1@S@From here it's marked with branches to Jøldalshytta at Easter time.@@@@1@11@Herfra er det kvistet til Jøldalshytta i påska.@oe@11-1-2009
3140422@unknown@formal@none@1@S@From here, branches are cleared down to the Jøldal Lodge at Easter.@@@@1@12@Herfra er det kvistet til Jøldalshytta i påska.@oe@11-1-2009
3140431@unknown@formal@none@1@S@We can ski over Rinnhatten, 1335 m.@@@@1@7@Vi kan legge turen over Rinnhatten, 1335 m.@oe@11-1-2009
3140432@unknown@formal@none@1@S@We may plan the trip over Rinnhatten, 1335 m.@@@@1@9@Vi kan legge turen over Rinnhatten, 1335 m.@oe@11-1-2009
3140441@unknown@formal@none@1@S@Then we go up the ridge to the summit from the west.@@@@1@12@Da tar vi opp ryggen til toppen fra vest.@oe@11-1-2009
3140442@unknown@formal@none@1@S@To do that, we ascend the ridge to the summit from the west.@@@@1@13@Da tar vi opp ryggen til toppen fra vest.@oe@11-1-2009
3140451@unknown@formal@none@1@S@Down from the summit, we can, with good and safe ski conditions, run down Dukfonna on the south side.@@@@1@19@Ned fra toppen kan vi ved gode og trygge snøforhold renne ned Dukfonna på sørsida.@oe@11-1-2009
3140452@unknown@formal@none@1@S@To get down from the summit, we can make our descent over Dukfonna on the south side, if snow conditions are good and safe.@@@@1@24@Ned fra toppen kan vi ved gode og trygge snøforhold renne ned Dukfonna på sørsida.@oe@11-1-2009
3140461@unknown@formal@none@1@S@Or we can take the fine downhill run on the north side to Litjrinnvatnet and ski up through the fine pine woods past Helgetunsetra up to Raudfjellvatnet.@@@@1@27@Eller vi kan ta det fine nedrennet på nordsida til Litjrinnvatnet og ta turen opp gjennom den fine furuskogen om Helgetunsetra fram til Raudfjellvatnet .@oe@11-1-2009
3140462@unknown@formal@none@1@S@Or we can make the pleasant descent on the northern side to Litjrinnvatnet and ascend again through the beautiful pine forest, via Helgetunsetra and on to Raudfjellvatnet .@@@@1@28@Eller vi kan ta det fine nedrennet på nordsida til Litjrinnvatnet og ta turen opp gjennom den fine furuskogen om Helgetunsetra fram til Raudfjellvatnet .@oe@11-1-2009
3140481@unknown@formal@none@1@S@But we're headed up to Trollhetta, and the tour is more strenuous.@@@@1@12@Men vi skal opp på Trollhetta, og den turen er tyngre.@oe@11-1-2009
3140482@unknown@formal@none@1@S@But we are going up to Trollhetta, and that trip is more difficult.@@@@1@13@Men vi skal opp på Trollhetta, og den turen er tyngre.@oe@11-1-2009
3140491@unknown@formal@none@1@S@We follow the lake eastwards and after a while veer up on the hillside from the eastern part of Bjørnaråvatnet (Langvatnet).@@@@1@21@Vi følger vatna østover og tar etter hvert oppover i lia fra østre del av Bjørnaråvatnet (Langvatnet).@oe@11-1-2009
3140492@unknown@formal@none@1@S@We follow the lake east and eventually make our way up over the hillside from the eastern part of Bjørnaråvatnet (Langvatnet).@@@@1@21@Vi følger vatna østover og tar etter hvert oppover i lia fra østre del av Bjørnaråvatnet (Langvatnet).@oe@11-1-2009
3140501@unknown@formal@none@1@S@It's a tough uphill to the summit.@@@@1@7@Det er en drøy stigning opp til toppen.@oe@11-1-2009
3140502@unknown@formal@none@1@S@It is a demanding climb to the summit.@@@@1@8@Det er en drøy stigning opp til toppen.@oe@11-1-2009
3140511@unknown@formal@none@1@S@But the view and not least the downhill run that awaits, give us much for our tour to the summit.@@@@1@20@Men usikten og ikke minst nedrennet som venter, gjør at vi får mye igjen for turen oppom toppen.@oe@11-1-2009
3140512@unknown@formal@none@1@S@But the view, as well as the descent that awaits us, make this a rewarding trip for the effort to get to the top.@@@@1@24@Men usikten og ikke minst nedrennet som venter, gjør at vi får mye igjen for turen oppom toppen.@oe@11-1-2009
3140521@unknown@formal@none@1@S@Run down the glacier towards Piksteinhøa and then smoothly down along Brebekken towards Storrinnvatnet.@@@@1@14@Renn ned breen mot Piksteinhøa og ta slakt og fint ned langs Brebekken mot Storrinnvatnet.@oe@11-1-2009
3140522@unknown@formal@none@1@S@Ski down the glacier toward Piksteinhøa and take the gentle, fine slope down along Brebekken toward Storrinnvatnet.@@@@1@17@Renn ned breen mot Piksteinhøa og ta slakt og fint ned langs Brebekken mot Storrinnvatnet.@oe@11-1-2009
3140531@unknown@formal@none@1@S@Take the flat after the hillside up to Skaret and run past Raudfjellvatnet and down along Raudbekken to Resvatnet.@@@@1@19@Ta flatt etter lia fram til Skaret og renn om Raudfjellvatnet og ned langs Raudbekken til Resvatnet.@oe@11-1-2009
3140532@unknown@formal@none@1@S@Ski on flat terrain along the hill to Skaret and then via Raudfjellvatnet and down along Raudbekken to Resvatnet.@@@@1@19@Ta flatt etter lia fram til Skaret og renn om Raudfjellvatnet og ned langs Raudbekken til Resvatnet.@oe@11-1-2009
3140551@unknown@formal@none@1@S@A variant of this tour is to go down to Jøldalshytta and overnight there after the tour to Trollhetta, and take an extra day with a tour over Resfjellet to Storås in Meldal.@@@@1@33@Det er også en variant av denne turen å ta ned til Jøldalshytta og overnatte der etter turen på Trollhetta og ta en ekstra dag med en tur over Resfjellet til Storås i Meldal.@oe@11-1-2009
3140552@unknown@formal@none@1@S@There is also a variant for this trip by skiing down to Jøldalshytta and spending the night there after the trip up to Trollhetta, and then an extra day including a trip over Resfjellet to Storås in Meldal.@@@@1@38@Det er også en variant av denne turen å ta ned til Jøldalshytta og overnatte der etter turen på Trollhetta og ta en ekstra dag med en tur over Resfjellet til Storås i Meldal.@oe@11-1-2009
3140561@unknown@formal@none@1@S@The tour is easiest to ski round Resvatnet.@@@@1@8@Turen er lettest å gå om Resvatnet.@oe@11-1-2009
3140562@unknown@formal@none@1@S@The trip is easiest via Resvatnet.@@@@1@6@Turen er lettest å gå om Resvatnet.@oe@11-1-2009
3140571@unknown@formal@none@1@S@From here, the route can follow the lake, by the fine, old, protected Vålåskardet summer dairy and up "staircases" and "ramps" to Resfjellet.@@@@1@23@Herfra kan ruta legges inn vatnet, om det flotte gamle fredete seteranlegget Vålåskardet og opp "trappetrinn" og "ramper" til Resfjellet.@oe@11-1-2009
3140572@unknown@formal@none@1@S@From here the route may be planned to go via the lake, through the handsome, old protected mountain farm complex of Vålåskardet and up the "steps" and "ramps" to Resfjellet.@@@@1@30@Herfra kan ruta legges inn vatnet, om det flotte gamle fredete seteranlegget Vålåskardet og opp "trappetrinn" og "ramper" til Resfjellet.@oe@11-1-2009
3140581@unknown@formal@none@1@S@It's gentler if you go from the southern part of the lake in the ravine along Krokbekken and up towards the summit.@@@@1@22@Litt slakere er det å ta fra sørdelen av vatnet inn daldraget langs Krokbekken og opp mot toppen.@oe@11-1-2009
3140582@unknown@formal@none@1@S@It is a little gentler to ski from the southern end of the lake and in through the gully along Krokbekken and up toward the summit.@@@@1@26@Litt slakere er det å ta fra sørdelen av vatnet inn daldraget langs Krokbekken og opp mot toppen.@oe@11-1-2009
3140591@unknown@formal@none@1@S@But also here you can easily come upon steep stretches and jumbled terrain if you don't follow the map carefully.@@@@1@20@Men også her kommer en lett borti bratte partier og rotet terreng hvis en ikke følger godt med på kartet.@oe@11-1-2009
3140592@unknown@formal@none@1@S@But here as well, one easily encounters steep areas and difficult terrain if one does not pay close attention to the map.@@@@1@22@Men også her kommer en lett borti bratte partier og rotet terreng hvis en ikke følger godt med på kartet.@oe@11-1-2009
3140601@unknown@formal@none@1@S@And in a private cabin area such as this, by no means do all tracks lead towards Resfjellet.@@@@1@18@Og et privathytteområde som dette er det slett ikke alle spor som fører mot Resfjellet.@oe@11-1-2009
3140602@unknown@formal@none@1@S@And in a private cabin area such as this, not all tracks lead to Resfjellet.@@@@1@15@Og et privathytteområde som dette er det slett ikke alle spor som fører mot Resfjellet.@oe@11-1-2009
3140611@unknown@formal@none@1@S@If you choose to ski past Resfjellet, it's advisable to go by Vålåskardet and over the west ridge of the mountain.@@@@1@21@Dersom en velger å legge turen forbi Resfjellet anbefales å ta om Vålåskardet og over vestryggen av fjellet.@oe@11-1-2009
3140612@unknown@formal@none@1@S@If one chooses to make the trip past Resfjellet, it is recommended to go via Vålåskardet and over the western ridge of the mountain.@@@@1@24@Dersom en velger å legge turen forbi Resfjellet anbefales å ta om Vålåskardet og over vestryggen av fjellet.@oe@11-1-2009
3140621@unknown@formal@none@1@S@Or the tour can go completely round, northwestwards from Resvatnet parallel with the face, over the drainage divide, and then northwards on the west side of Romundhaugen up to Bakkjølen.@@@@1@30@Eller turen kan legges helt utenom nordvestover fra Resvatnet parallelt med vegen, over vannskillet og ta nordover på vestsida av Romundhaugen fram til Bakkjølen.@oe@11-1-2009
3140622@unknown@formal@none@1@S@Or the trip can be planned totally off-course northwest from Resvatnet and parallel with the road, over the water divide and then northward on the western side of Romundhaugen and on to Bakkjølen.@@@@1@33@Eller turen kan legges helt utenom nordvestover fra Resvatnet parallelt med vegen, over vannskillet og ta nordover på vestsida av Romundhaugen fram til Bakkjølen.@oe@11-1-2009
3140641@unknown@formal@none@1@S@The downhill run from Resfjellet is advisable towards the northwest down to Bakkjølen.@@@@1@13@Nedrennet fra Resfjellet anbefales mot nordvest ned mot Bakkjølen.@oe@11-1-2009
3140642@unknown@formal@none@1@S@The descent from Resfjellet is recommended toward the northwest down in the direction of Bakkjølen.@@@@1@15@Nedrennet fra Resfjellet anbefales mot nordvest ned mot Bakkjølen.@oe@11-1-2009
3140651@unknown@formal@none@1@S@From here, there are kilometers of fine marshes northwards over Høgkjølen.@@@@1@11@Herfra er det kilometervis med flotte myrområder nordover Høgkjølen.@oe@11-1-2009
3140652@unknown@formal@none@1@S@From here there are kilometers and kilometers of beautiful moorlands north over Høgkjølen.@@@@1@13@Herfra er det kilometervis med flotte myrområder nordover Høgkjølen.@oe@11-1-2009
3140661@unknown@formal@none@1@S@The area is protected against development as the Høgkjølen / Bakkjølen natural reserve.@@@@1@13@Området er vernet mot inngrep som Høgkjølen / Bakkjølen naturreservat.@oe@11-1-2009
3140662@unknown@formal@none@1@S@The area is protected as the Høægkjølen / Bakkjølen Nature Preserve.@@@@1@11@Området er vernet mot inngrep som Høgkjølen / Bakkjølen naturreservat.@oe@11-1-2009
3140671@unknown@formal@none@1@S@Go down through the woods to Storås to the State highway intersection there where busses run to Orkanger / Trondheim, Kristiansund / Molde and Berkåk.@@@@1@25@Ta ned gjennom skogen til Storås med riksvegkrysset der det går busser mot Orkanger / Trondheim, Kristiansund / Molde og Berkåk.@oe@11-1-2009
3140672@unknown@formal@none@1@S@Descend through the forest to Storås to the state highway crossroads, where buses go to Orkanger / Trondheim, Trondheim, Kristiansund / Molde and Berkåk.@@@@1@24@Ta ned gjennom skogen til Storås med riksvegkrysset der det går busser mot Orkanger / Trondheim, Kristiansund / Molde og Berkåk.@oe@11-1-2009
3140681@unknown@formal@none@1@S@Summer:@@@@1@1@Sommer:@oe@11-1-2009
3140682@unknown@formal@none@1@XP@Summer:@@@@1@1@Sommer:@oe@11-1-2009
3140691@unknown@formal@none@1@S@This hike is well suited for a long weekend tour in summer.@@@@1@12@Denne turen passer fint som en litt utvidet helgetur sommers tid.@oe@11-1-2009
3140692@unknown@formal@none@1@S@This trip is suitable as a somewhat expanded weekend outing during the summertime.@@@@1@13@Denne turen passer fint som en litt utvidet helgetur sommers tid.@oe@11-1-2009
3140701@unknown@formal@none@1@S@the hike from Resvatnet over to Jøldalen, 4 hrs, is a suitable afternoon tour for the hardy.@@@@1@17@Turen fra Resvatnet over til Jøldalen, 4 t, er en passe ettermiddagstur for spreke.@oe@11-1-2009
3140702@unknown@formal@none@1@S@The trip from Resvatnet over to Jøldalen, 4 hrs, is a suitable afternoon outing for people in good physical shape.@@@@1@20@Turen fra Resvatnet over til Jøldalen, 4 t, er en passe ettermiddagstur for spreke.@oe@11-1-2009
3140711@unknown@formal@none@1@S@The hike past Svarthetta, Svarthamran, and Finnskardet is an equally fine summer tour.@@@@1@13@Turen over Svarthetta, Svarthamran og Finnskardet er en like flott sommertur.@oe@11-1-2009
3140712@unknown@formal@none@1@S@The trip over Svarthetta, Svarthamran and Finnskardet is just as nice a summer trip.@@@@1@14@Turen over Svarthetta, Svarthamran og Finnskardet er en like flott sommertur.@oe@11-1-2009
3140721@unknown@formal@none@1@S@It's about the same as an 8 hour hike.@@@@1@9@Den vil omtrent tilsvare en 8 timers tur.@oe@11-1-2009
3140722@unknown@formal@none@1@S@It corresponds to approximately an 8-hour trip.@@@@1@7@Den vil omtrent tilsvare en 8 timers tur.@oe@11-1-2009
3140731@unknown@formal@none@1@S@In the summertime, the hike over Trollhetta follows the marked route over all three peaks.@@@@1@15@Turen over Trollhetta går sommers tid etter merka rute over alle tre toppene.@oe@11-1-2009
3140732@unknown@formal@none@1@S@In the summertime, the trip over Trollhetta goes along marked trails over all three summits.@@@@1@15@Turen over Trollhetta går sommers tid etter merka rute over alle tre toppene.@oe@11-1-2009
3140741@unknown@formal@none@1@S@Hiking all the way to Resvatnet makes the tour a good deal longer than to Jøldalshytta.@@@@1@16@Med turen helt fram til Resvatnet blir turen en god del lengre enn til Jøldalshytta.@oe@11-1-2009
3140742@unknown@formal@none@1@S@for the trip all the way to Resvatnet, the trip will be a good deal longer than to Jøldalshytta.@@@@1@19@Med turen helt fram til Resvatnet blir turen en god del lengre enn til Jøldalshytta.@oe@11-1-2009
3140751@unknown@formal@none@1@S@Leave the marked route from Piksteinhøa, go through Åkerdalen and down to the marked route from Jøldalshytta.@@@@1@17@Ta av merkinga fra Piksteinhøa, ta om Åkerdalen og ned på merkaruta fra Jøldalshytta.@oe@11-1-2009
3140752@unknown@formal@none@1@S@Leave the marked trail from Piksteinhøa, go via Åkerdalen and down to the marked trail from Jøldalshytta.@@@@1@17@Ta av merkinga fra Piksteinhøa, ta om Åkerdalen og ned på merkaruta fra Jøldalshytta.@oe@11-1-2009
3140761@unknown@formal@none@1@S@It's about the same as an 10 - 11 hour hike.@@@@1@11@Turen vil omtrent tilsvare en 10 - 11 timers tur.@oe@11-1-2009
3140762@unknown@formal@none@1@S@The trip will correspond to approximately a 10 - 11 hour outing.@@@@1@12@Turen vil omtrent tilsvare en 10 - 11 timers tur.@oe@11-1-2009
3140781@unknown@formal@none@1@S@Route descriptions:@@@@1@2@Rutebeskrivelser:@oe@11-1-2009
3140782@unknown@formal@none@1@XP@Route descriptions:@@@@1@2@Rutebeskrivelser:@oe@11-1-2009
3140791@unknown@formal@none@1@S@For detailed route descriptions of the marked routes between lodges and some of the most common hikes away from the marked routes, see the TT Guide, Sylene and Trollheimen and the website: www.tt.no@@@@1@33@For detaljerte rutebeskrivelser for de merkete rutene mellom hyttene og noen av de vanligste turene utenom de merkete rutene anbefales TTs bok Sylene og Trollheimen og nettsidene: www.tt.no@oe@11-1-2009
3140792@unknown@formal@none@1@S@For detailed route descriptions for the marked trails between the lodges and some of the most common trips off the marked trails, TT's book Sylene and Trollheimen and the websites: www.tt.no are recommended.@@@@1@33@For detaljerte rutebeskrivelser for de merkete rutene mellom hyttene og noen av de vanligste turene utenom de merkete rutene anbefales TTs bok Sylene og Trollheimen og nettsidene: www.tt.no@oe@11-1-2009
3140811@unknown@formal@none@1@S@Maps:@@@@1@1@Kart:@oe@11-1-2009
3140812@unknown@formal@none@1@XP@Map:@@@@1@1@Kart:@oe@11-1-2009
3140821@unknown@formal@none@1@S@1:50,000 Trollhetta (and Snota for the tour to Snota and Løkken for the tour up to Storås) or the hiking and skiing map 1:75,000 Trollheimen.@@@@1@25@1: 50 000 Trollhetta (og Snota for tur til Snota og Løkken for tur fram til Storås) eller turkart 1:75 000 Trollheimen.@oe@11-1-2009
3140822@unknown@formal@none@1@S@1: 50,000 Trollhetta (and Snota, for the trip to Snota, and Løkken for the trip all the way to Storås) or trip map 1:75,000 Trollheimen.@@@@1@25@1: 50 000 Trollhetta (og Snota for tur til Snota og Løkken for tur fram til Storås) eller turkart 1:75 000 Trollheimen.@oe@11-1-2009
3140841@unknown@formal@none@1@S@Erik Stabell@@@@1@2@Erik Stabell@oe@11-1-2009
3140842@unknown@formal@none@1@XP@Erik Stabell@@@@1@2@Erik Stabell@oe@11-1-2009
3140861@unknown@formal@none@1@S@Transportation to Trollheimshytta@@@@1@3@Transporten til Trollheimshytta@oe@11-1-2009
3140862@unknown@formal@none@1@XP@Transportation to Trollheim Lodge@@@@1@4@Transporten til Trollheimshytta@oe@11-1-2009
3140881@unknown@formal@none@1@S@Today, most provisions, goods, equipment, and fuel are transported in to Trollheimshytta on snow before or after Easter.@@@@1@18@I dag fraktes mest mulig av proviant, varer, utstyr og drivstoff inn til Trollheimshytta på vinterføre før og etter påske.@oe@11-1-2009
3140882@unknown@formal@none@1@S@Today as many provisions, goods, equipment and fuel are driven in to Trollheim Lodge on winter roads before and after Easter.@@@@1@21@I dag fraktes mest mulig av proviant, varer, utstyr og drivstoff inn til Trollheimshytta på vinterføre før og etter påske.@oe@11-1-2009
3140891@unknown@formal@none@1@S@It's done using snowmobiles or tracked vehicles from the road at Gråsjøen in the valley.@@@@1@15@Det skjer med snøskuter eller bandvogn fra bilvegen ved Gråsjøen inn dalen.@oe@11-1-2009
3140892@unknown@formal@none@1@S@This is done with snowmobiles or tracked vehicles into the valley from the automobile road at Gråsjøen.@@@@1@17@Det skjer med snøskuter eller bandvogn fra bilvegen ved Gråsjøen inn dalen.@oe@11-1-2009
3140901@unknown@formal@none@1@S@There's supplementary transport by helicopter and by boat on Gråsjøen and packboarding 4 km up to the lodge.@@@@1@18@Suppleringstransporter foregår med helikopter og med båt over Gråsjøen og bæring 4 km opp til hytta.@oe@11-1-2009
3140902@unknown@formal@none@1@S@Additional supply transportation is done by helicopter and boat across Gråsjøen and manual carrying 4 km up to the lodge.@@@@1@20@Suppleringstransporter foregår med helikopter og med båt over Gråsjøen og bæring 4 km opp til hytta.@oe@11-1-2009
3140911@unknown@formal@none@1@S@In the past, transportation to the lodge was by pack animals from Rindal.@@@@1@13@Tidligere foregikk transportene til hytta med kløving fra Rindal.@oe@11-1-2009
3140912@unknown@formal@none@1@S@Earlier, transportation to the cabin was done by pack horses from Rindal.@@@@1@12@Tidligere foregikk transportene til hytta med kløving fra Rindal.@oe@11-1-2009
3140921@unknown@formal@none@1@S@The trip is almost 30 km long.@@@@1@7@Dette er en nær 3 mil lang tur.@oe@11-1-2009
3140922@unknown@formal@none@1@S@This is a nearly 30-km-long trip.@@@@1@6@Dette er en nær 3 mil lang tur.@oe@11-1-2009
3140931@unknown@formal@none@1@S@But much more came, among other things dairy products from neighboring summer dairies, so, for which transportation needs were quite different.@@@@1@21@Men da kom også langt mer av bl a melkeprodukter fra nabosetrene, så transportbehovet var et annet.@oe@11-1-2009
3140932@unknown@formal@none@1@S@But at the time, far more of the dairy products came from neighboring mountain farms, so the transportation needs were different.@@@@1@21@Men da kom også langt mer av bl a melkeprodukter fra nabosetrene, så transportbehovet var et annet.@oe@11-1-2009
3140941@unknown@formal@none@1@S@Motorized terrain vehicles were used for transportation starting in the 1950s - 1960s.@@@@1@13@Motoriserte terrengkjøretøy ble brukt til transporter fra 1950 - 1960-tallet.@oe@11-1-2009
3140942@unknown@formal@none@1@S@Motorized terrain vehicles were used for transporting from the 1950 - 1960's.@@@@1@12@Motoriserte terrengkjøretøy ble brukt til transporter fra 1950 - 1960-tallet.@oe@11-1-2009
3140951@unknown@formal@none@1@S@Nonetheless, until the hydroelectric power development about 1970 brought a road to Gråhaugen and water in Gråsjøen, pack animals were used for transportation.@@@@1@23@Likevel foregikk det helt fram til kraftutbygginga i ca 1970 medførte veg til Gråhaugen og vatn i Gråsjøen, transporter ved kløving.@oe@11-1-2009
3140952@unknown@formal@none@1@S@Nevertheless, transportation by pack horse continued all the way until the construction of the power station, about 1970, included a road to Gråhaugen and the lake at Gråsjøen.@@@@1@28@Likevel foregikk det helt fram til kraftutbygginga i ca 1970 medførte veg til Gråhaugen og vatn i Gråsjøen, transporter ved kløving.@oe@11-1-2009
3140971@unknown@formal@none@1@S@The hired hand at the lodge had the packing job.@@@@1@10@Det var drengen på hytta som hadde kløvejobben.@oe@11-1-2009
3140972@unknown@formal@none@1@S@It was the hired hand at the lodge who had the job of transporting by pack horse.@@@@1@17@Det var drengen på hytta som hadde kløvejobben.@oe@11-1-2009
3140981@unknown@formal@none@1@S@The round trip took two days.@@@@1@6@Turen fram og tilbake tok to dager.@oe@11-1-2009
3140982@unknown@formal@none@1@S@The round trip took two days.@@@@1@6@Turen fram og tilbake tok to dager.@oe@11-1-2009
3140991@unknown@formal@none@1@S@With many guests at the lodge and a sizeable need for goods and provisions, there could be a routine of packing for two days, working with wood and other chores at the lodge for a day, then a new packing trip for two days, etc.@@@@1@45@Med stort besøk på hytta og stort behov for varer og proviant kunne det bli en rytme på kløving to dager, arbeid med ved og annet på hytta en dag, ny kløvtur på to dager osv.@oe@11-1-2009
3140992@unknown@formal@none@1@S@When there were many guests at the lodge and the need for supplies and provisions was great, the cycle for pack horse runs was often two days' supply transport, work cutting wood or other errands at the lodge one day, a new supply run of two days, etc.@@@@1@48@Med stort besøk på hytta og stort behov for varer og proviant kunne det bli en rytme på kløving to dager, arbeid med ved og annet på hytta en dag, ny kløvtur på to dager osv.@oe@11-1-2009
3141011@unknown@formal@none@1@S@From Trondheim to Trollheimen in 1896@@@@1@6@Fra Trondheim til Trollheimen i 1896@oe@11-1-2009
3141012@unknown@formal@none@1@XP@From Trondheim to Trollheimen in 1896@@@@1@6@Fra Trondheim til Trollheimen i 1896@oe@11-1-2009
3141031@unknown@formal@none@1@S@Today we can get to Jøldalshytta and Gjevilvasshytta in an afternoon by car or a combination of train, bus, and taxi.@@@@1@21@I dag kommer vi oss inn til Jøldalshytta og Gjevilvasshytta i løpet av en ettermiddag med bil eller en kombinasjon av tog, buss og drosje.@oe@11-1-2009
3141032@unknown@formal@none@1@S@Today we arrive at the Jøldal Lodge and Gjevilvass Lodge in the course of an afternoon, by car or a combination of train, bus and taxi.@@@@1@26@I dag kommer vi oss inn til Jøldalshytta og Gjevilvasshytta i løpet av en ettermiddag med bil eller en kombinasjon av tog, buss og drosje.@oe@11-1-2009
3141041@unknown@formal@none@1@S@After the Dovre rail line was opened in 1923, access to Trollheimen was much easier and Oppdal became a major gateway to the mountains.@@@@1@24@Med Dovrebanen som åpnet i 1923 ble adkomsten til Trollheimen betydelig lettere og Oppdal ble en hovedinngangsport til fjellet.@oe@11-1-2009
3141042@unknown@formal@none@1@S@With the Dovre railway, which opened in 1923, access to Trollheimen was made significantly easier, and Oppdal became a primary gateway to the mountains.@@@@1@24@Med Dovrebanen som åpnet i 1923 ble adkomsten til Trollheimen betydelig lettere og Oppdal ble en hovedinngangsport til fjellet.@oe@11-1-2009
3141051@unknown@formal@none@1@S@In the TT Yearbook for 1912, E A Tønseth recounted an Easter tour that he and five others had from Trondheim to Trollheimen in 1896.@@@@1@25@I TTs årbok for 1912 forteller E A Tønseth om en påsketur han og fem andre hadde fra Trondheim til Trollheimen i 1896.@oe@11-1-2009
3141052@unknown@formal@none@1@S@In TT's yearbook for 1912, E A Tønseth recalls an Easter trip he and five others had from Trondheim to Trollheimen in 1896.@@@@1@23@I TTs årbok for 1912 forteller E A Tønseth om en påsketur han og fem andre hadde fra Trondheim til Trollheimen i 1896.@oe@11-1-2009
3141061@unknown@formal@none@1@S@The tour started with the evening train to Hovin and the first overnighting at Lauvåsen after 12 km on foot.@@@@1@20@Turen startet med kveldstog til Hovin og første overnatting på Lauvåsen etter 12 km til fots.@oe@11-1-2009
3141062@unknown@formal@none@1@S@The trip started with the evening train to Hovin and a first night spent at Lauvåsen after 12 km done on foot.@@@@1@22@Turen startet med kveldstog til Hovin og første overnatting på Lauvåsen etter 12 km til fots.@oe@11-1-2009
3141071@unknown@formal@none@1@S@From here they departed at 4 in the morning and passed Grut in Meldal at 11 am, Jølvatnet around 6 pm, and reached Foldalshytten (Trollheims-hytta) at 11 in the evening.@@@@1@30@Herfra startet de i 4-tida om morgenen, passerte Grut i Meldal kl. 11, Jølvatnet i 6-tida på ettermiddagen og nådde Foldalshytten (Trollheims-hytta) 11 om kvelden.@oe@11-1-2009
3141072@unknown@formal@none@1@S@From here, they set out at about 4 a.m., passed Grut in Meldal at 11, Jølvatnet at about 6 in the afternoon and reached Foldalshytten (Trollheim Lodge) at 11 in the evening.@@@@1@32@Herfra startet de i 4-tida om morgenen, passerte Grut i Meldal kl. 11, Jølvatnet i 6-tida på ettermiddagen og nådde Foldalshytten (Trollheims-hytta) 11 om kvelden.@oe@11-1-2009
3141091@unknown@formal@none@1@S@They had traveled 75 km in 19 hours.@@@@1@8@De hadde gått 7,5 mil på 19 timer.@oe@11-1-2009
3141092@unknown@formal@none@1@S@They had gone 75 km in 19 hours.@@@@1@8@De hadde gått 7,5 mil på 19 timer.@oe@11-1-2009
3141101@unknown@formal@none@1@S@Then Foldalshytten was 6 years old, there were no lodgings in Jøldalen, and the lodges were unstaffed at Easter time.@@@@1@20@Den gang var Foldalshytten 6 år gammel, det var ikke noe kvarter i Jøldalen og hyttene var ikke betjent i påska.@oe@11-1-2009
3141102@unknown@formal@none@1@S@At that time, Foldalshytten was 6 years old; there weren't any accommodations in Jøldalen and the cabins were not attended in the Easter season.@@@@1@24@Den gang var Foldalshytten 6 år gammel, det var ikke noe kvarter i Jøldalen og hyttene var ikke betjent i påska.@oe@11-1-2009
3141111@unknown@formal@none@1@S@The next day, they continued over to Storli and left the day after to return again to Foldalshytten.@@@@1@18@De fortsatte neste dag over til Storli og dro dagen etter tilbake til Foldalshytten igjen.@oe@11-1-2009
3141112@unknown@formal@none@1@S@They continued the next day over to Storli and went back the following day to Foldalshytten.@@@@1@16@De fortsatte neste dag over til Storli og dro dagen etter tilbake til Foldalshytten igjen.@oe@11-1-2009
3141121@unknown@formal@none@1@S@The trip back to the city went to Grut with overnighting there before a day's hike over to Støren.@@@@1@19@Turen tilbake til byen gikk til Grut og overnatting der før dagsmarsjen over til Støren.@oe@11-1-2009
3141122@unknown@formal@none@1@S@The trip back to the city went to Grut and a night there, before a day-long trek over to Støren.@@@@1@20@Turen tilbake til byen gikk til Grut og overnatting der før dagsmarsjen over til Støren.@oe@11-1-2009
3141131@unknown@formal@none@1@S@It was an impressive tour.@@@@1@5@Det var en imponerende tur.@oe@11-1-2009
3141132@unknown@formal@none@1@S@This was an impressive trip.@@@@1@5@Det var en imponerende tur.@oe@11-1-2009
3141141@unknown@formal@none@1@S@The story shows how today's communications have provided easier access to the mountains and also have "shrunk the country."@@@@1@19@Historien vitner også om hvordan dagens kommunikasjoner har gitt lett adgang til fjellet, men også har «krympet landet».@oe@11-1-2009
3141142@unknown@formal@none@1@S@The story also illustrates how today's communications have made access to the mountains easier, but how they have "shrunk" the country, as well.@@@@1@23@Historien vitner også om hvordan dagens kommunikasjoner har gitt lett adgang til fjellet, men også har «krympet landet».@oe@11-1-2009
3141161@unknown@formal@none@1@S@Source: TT's Yearbook 1912, (cited in DNT Yearbook 1996).@@@@1@9@Kilde: TTs årbok 1912, (gjengitt i DNTs årbok 1996).@oe@11-1-2009
3141162@unknown@formal@none@1@S@source: TT's yearbook 1912, (reprinted in DNT's yearbook 1996).@@@@1@9@Kilde: TTs årbok 1912, (gjengitt i DNTs årbok 1996).@oe@11-1-2009
3150011@unknown@formal@none@1@S@Tour T13 2 days@@@@1@4@TUR T13 2 dager@oe@11-1-2009
3150012@unknown@formal@none@1@XP@TRIP T13 2 days@@@@1@4@TUR T13 2 dager@oe@11-1-2009
3150031@unknown@formal@none@1@S@Storlidalen round tour@@@@1@3@Storlidalen rundt@oe@11-1-2009
3150032@unknown@formal@none@1@XP@Around Storlidalen@@@@1@2@Storlidalen rundt@oe@11-1-2009
3150051@unknown@formal@none@1@S@Weekend tour over ridges and summits@@@@1@6@Helgetur over rygger og topper@oe@11-1-2009
3150052@unknown@formal@none@1@XP@Weekend trip over ridges and summits@@@@1@6@Helgetur over rygger og topper@oe@11-1-2009
3150071@unknown@formal@none@1@S@A hike over the mountains around Storlidalen is a fine, varied weekend tour, both summer and winter.@@@@1@17@Turen over fjellene rundt Storlidalen er en flott og variert helgetur både sommer og vinter.@oe@11-1-2009
3150072@unknown@formal@none@1@S@The trip over the mountains around Storlidalen is a pleasant and varied weekend outing both summer and winter.@@@@1@18@Turen over fjellene rundt Storlidalen er en flott og variert helgetur både sommer og vinter.@oe@11-1-2009
3150081@unknown@formal@none@1@S@It goes over ridges and peaks and is a tour with great elevation differences and magnificent views all the way.@@@@1@20@Den går over rygger og topper og er en tur med store høydeforskjeller og flotte utsikter hele veien.@oe@11-1-2009
3150082@unknown@formal@none@1@S@It goes across ridges and summits and is a trip with large variations in elevation and wonderful views the entire way.@@@@1@21@Den går over rygger og topper og er en tur med store høydeforskjeller og flotte utsikter hele veien.@oe@11-1-2009
3150091@unknown@formal@none@1@S@Though the tour is demanding, it is so varied that it can be suitable for children of about 12 or more, who have spent some time in the mountains.@@@@1@29@Selv om turen er tung, er den så variert at den kan passe for barn fra ca 12 år som har vært litt i fjellet.@oe@11-1-2009
3150092@unknown@formal@none@1@S@Even though the trip is demanding, it is so varied that it is suitable for children 10 years and up who have been in the mountains before.@@@@1@27@Selv om turen er tung, er den så variert at den kan passe for barn fra ca 12 år som har vært litt i fjellet.@oe@11-1-2009
3150111@unknown@formal@none@1@S@You can get to Lønset west of Oppdal easily by bus, or you can drive here by car.@@@@1@18@Til Lønset vest for Oppdal kommer du deg lett med buss eller du kan kjøre hit med bil.@oe@11-1-2009
3150112@unknown@formal@none@1@S@You get to Lønset west of Oppdal easily by bus or you can drive here by car.@@@@1@17@Til Lønset vest for Oppdal kommer du deg lett med buss eller du kan kjøre hit med bil.@oe@11-1-2009
3150121@unknown@formal@none@1@S@From Lønset, head towards Sliperhovden.@@@@1@5@Fra Lønset ta mot Sliperhovden.@oe@11-1-2009
3150122@unknown@formal@none@1@S@From Lønset, go toward Sliperhovden.@@@@1@5@Fra Lønset ta mot Sliperhovden.@oe@11-1-2009
3150131@unknown@formal@none@1@S@First, go a ways on the road and then follow an old summer dairy path from Dettlisætra.@@@@1@17@Ta først et stykke på vei og følg senere en gammel setersti fra Dettlisætra.@oe@11-1-2009
3150132@unknown@formal@none@1@S@Hike the first portion on the road and later follow an old pasture road from Dettlisætra.@@@@1@16@Ta først et stykke på vei og følg senere en gammel setersti fra Dettlisætra.@oe@11-1-2009
3150141@unknown@formal@none@1@S@It goes over Sliperhovden to Slipersetra.@@@@1@6@Den går over Sliperhovden til Slipersetra.@oe@11-1-2009
3150142@unknown@formal@none@1@S@It goes over Sliperhovden to Slipersetra.@@@@1@6@Den går over Sliperhovden til Slipersetra.@oe@11-1-2009
3150151@unknown@formal@none@1@S@It's not marked on the map.@@@@1@6@Den er ikke merket inn på kartet.@oe@11-1-2009
3150152@unknown@formal@none@1@S@It is not marked on the map.@@@@1@7@Den er ikke merket inn på kartet.@oe@11-1-2009
3150161@unknown@formal@none@1@S@At Sliperhovden, you must leave the path.@@@@1@7@Ved Sliperhovden må en forlate stien.@oe@11-1-2009
3150171@unknown@formal@none@1@S@Avid fishermen can continue westwards and traverse up the south side of Sæthøa and through Svorunddalen to Svorundtjønna.@@@@1@18@Ivrige fiskere kan fortsette vestover på skrå opp sørsida av Sæthøa og inn Svorunddalen til Svorundtjønna.@oe@11-1-2009
3150172@unknown@formal@none@1@S@Fisherman enthusiasts can continue west diagonally up the southern side of Sæthø and into Svorunddalen to Svorundt Pond.@@@@1@18@Ivrige fiskere kan fortsette vestover på skrå opp sørsida av Sæthøa og inn Svorunddalen til Svorundtjønna.@oe@11-1-2009
3150181@unknown@formal@none@1@S@Fishing licenses are for sale at Lønset Handel.@@@@1@8@Fiskekort fåes kjøpt på Lønset Handel.@oe@11-1-2009
3150182@unknown@formal@none@1@S@Fishing licenses may be purchased at the Lønset Store.@@@@1@9@Fiskekort fåes kjøpt på Lønset Handel.@oe@11-1-2009
3150191@unknown@formal@none@1@S@In good weather, others are advised to go over Sæthøa and Gjerdhøa to the col between Fagerlidalen and Svorunddalen.@@@@1@19@I godt vær anbefales andre å gå over Sæthøa og Gjerdhøa til bandet mellom Fagerlidalen og Svorunddalen.@oe@11-1-2009
3150192@unknown@formal@none@1@S@When the weather is good, others are recommended to hike over Sæthø and Gjerdhøa to the valley link between Fagerlidalen and Svorunddalen.@@@@1@22@I godt vær anbefales andre å gå over Sæthøa og Gjerdhøa til bandet mellom Fagerlidalen og Svorunddalen.@oe@11-1-2009
3150201@unknown@formal@none@1@S@From the col, go westwards up along the snow/glacier to Sandåfjellet.@@@@1@11@Fra bandet ta vestover opp langs snø/is-breen til Sandåfjellet.@oe@11-1-2009
3150202@unknown@formal@none@1@S@From the strip, bear west up along the snow/ glacier ice to Sandåfjellet.@@@@1@13@Fra bandet ta vestover opp langs snø/is-breen til Sandåfjellet.@oe@11-1-2009
3150211@unknown@formal@none@1@S@It's best not to cross the glacier.@@@@1@7@Ta helst ikke over breen.@oe@11-1-2009
3150212@unknown@formal@none@1@S@Avoid crossing the glacier.@@@@1@4@Ta helst ikke over breen.@oe@11-1-2009
3150221@unknown@formal@none@1@S@In summers with little snow crevasses open up in it.@@@@1@10@I somrer med lite snø kommer det fram sprekker på den.@oe@11-1-2009
3150222@unknown@formal@none@1@S@In summers with little snow, crevices appear on it.@@@@1@9@I somrer med lite snø kommer det fram sprekker på den.@oe@11-1-2009
3150231@unknown@formal@none@1@S@Maybe take a side trip to Svorundfjellet and continue westwards down to the col to Kråkvasstind.@@@@1@16@Ta evt. en avstikker til Svorundfjellet og fortsett vestover ned til bandet mot Kråkvasstind.@oe@11-1-2009
3150232@unknown@formal@none@1@S@If desired, take a detour to Svorundfjellet and continue west down to the valley link toward Kråkvass Peak.@@@@1@18@Ta evt. en avstikker til Svorundfjellet og fortsett vestover ned til bandet mot Kråkvasstind.@oe@11-1-2009
3150241@unknown@formal@none@1@S@Kråkvasstind is the highest peak in the area, so a tour there is advisable if you have time and the weather's good.@@@@1@22@Kråkvasstind er høyeste toppen i området, og har du tid og er været bra, anbefales en tur dit.@oe@11-1-2009
3150242@unknown@formal@none@1@S@Kråkvass Peak is the tallest mountain in the area, and if you have the time and the weather is good, a trip here is recommended.@@@@1@25@Kråkvasstind er høyeste toppen i området, og har du tid og er været bra, anbefales en tur dit.@oe@11-1-2009
3150251@unknown@formal@none@1@S@Then go down along the watercourse north of Kråkvasstind to Sandåtjønna.@@@@1@11@Ta så ned langs vassdraget nord for Kråkvasstind til Sandåtjønna.@oe@11-1-2009
3150252@unknown@formal@none@1@S@Then hike down along the water course north of Kråkvass Peak to Sandåtjønna.@@@@1@13@Ta så ned langs vassdraget nord for Kråkvasstind til Sandåtjønna.@oe@11-1-2009
3150261@unknown@formal@none@1@S@From Sandåtjønna there's an enjoyable path west of Sandåa down to Sandøyan on Ångardsvatnet.@@@@1@14@Fra Sandåtjønna går det en trivelig sti vest for Sandåa ned til Sandøyan ved Ångardsvatnet.@oe@11-1-2009
3150262@unknown@formal@none@1@S@From Sandåtjønna, a pleasant path runs west of Sandåa down to Sandøyan at Åangard Lake.@@@@1@15@Fra Sandåtjønna går det en trivelig sti vest for Sandåa ned til Sandøyan ved Ångardsvatnet.@oe@11-1-2009
3150271@unknown@formal@none@1@S@From here, you can't avoid 5-6 dull kilometers on a road around the east end of Ångardsvatnet to Bårdsgarden, self-service, TT, private.@@@@1@22@Herfra er det ikke til å unngå 5-6 kjedelige km på vei rundt østenden av Ångardsvatnet til Bårdsgarden, selvbetjent, TT, privat.@oe@11-1-2009
3150272@unknown@formal@none@1@S@From here, you will not be able to avoid 5-6 boring km on a road around the eastern side of Ångard Lake to Bårdsgarden, self-service, TT, private.@@@@1@27@Herfra er det ikke til å unngå 5-6 kjedelige km på vei rundt østenden av Ångardsvatnet til Bårdsgarden, selvbetjent, TT, privat.@oe@11-1-2009
3150281@unknown@formal@none@1@S@You must count on taking 7 - 8 hours for the tour.@@@@1@12@En må regne med å bruke 7 - 8 timer på turen.@oe@11-1-2009
3150282@unknown@formal@none@1@S@One can expect to spend 7-8 hours for this trip.@@@@1@10@En må regne med å bruke 7 - 8 timer på turen.@oe@11-1-2009
3150301@unknown@formal@none@1@S@The next day, follow the marked route over Okla.@@@@1@9@Neste dag følges merkaruta over Okla.@oe@11-1-2009
3150302@unknown@formal@none@1@S@The next day, the marked trail is followed over Okla.@@@@1@10@Neste dag følges merkaruta over Okla.@oe@11-1-2009
3150311@unknown@formal@none@1@S@If you wish, leave the route and go up to the western part of the top plateau and follow the rim towards Gjevil-vatnet to Høgsnydda, the highest and closest summit.@@@@1@30@Ta gjerne av fra ruta opp til den vestligste delen av topp-platået og følg kanten mot Gjevil-vatnet til Høgsnydda, høyeste og fremste toppen.@oe@11-1-2009
3150312@unknown@formal@none@1@S@If desired, go off the trail and up to the westernmost portion of the summit plateau and follow the edge toward Gjevilvatnet to Høgsnydda, the tallest and nearest summit.@@@@1@29@Ta gjerne av fra ruta opp til den vestligste delen av topp-platået og følg kanten mot Gjevil-vatnet til Høgsnydda, høyeste og fremste toppen.@oe@11-1-2009
3150321@unknown@formal@none@1@S@From Snydda, you can follow the ridge eastwards down to Mjølkskåla, on firm, fine rock.@@@@1@15@Fra Snydda er det mulig å følge ryggen østover ned til Mjølkskåla på fast og fint fjell.@oe@11-1-2009
3150322@unknown@formal@none@1@S@From Snydda, it is possible to follow the ridge eastward down to Mjølkskåla on firm, good mountain terrain.@@@@1@18@Fra Snydda er det mulig å følge ryggen østover ned til Mjølkskåla på fast og fint fjell.@oe@11-1-2009
3150331@unknown@formal@none@1@S@The old TT route to Gjevilvass-hytta went here.@@@@1@8@Den gamle TT-ruta til Gjevilvass-hytta gikk her.@oe@11-1-2009
3150332@unknown@formal@none@1@S@The old TT route to Gjevilvass Lodge ran here.@@@@1@9@Den gamle TT-ruta til Gjevilvass-hytta gikk her.@oe@11-1-2009
3150341@unknown@formal@none@1@S@The same fishing license as for Svorundtjønna and Sandåtjønna is valid for Mjølkskåla and Korgtjønna.@@@@1@15@Samme fiskekort som for Svorundtjønna og Sandåtjønna gjelder for Mjølkskåla og Korgtjønna.@oe@11-1-2009
3150342@unknown@formal@none@1@S@The same fishing license for Svorundtjønna and Sandåtjønna is also valid for Mjølkskåla and Korgtjønna.@@@@1@15@Samme fiskekort som for Svorundtjønna og Sandåtjønna gjelder for Mjølkskåla og Korgtjønna.@oe@11-1-2009
3150351@unknown@formal@none@1@S@Continue eastwards on the new, or perhaps the old trail, and turn southeastwards before Engelsbekkhøa over Midtskarvens vertical rock layers where "Blåhødekket" is folded down in a syncline (geological formation, saucer-shaped), to Nonsfjell.@@@@1@33@Fortsett videre østover på ny evt. gammel sti og ta av sørøstover før Engelsbekkhøa over Midtskarvens loddrette bergartslag hvor "Blåhødekket" er foldet ned i en synklinal (geologisk formasjon, skålform), til Nonsfjell.@oe@11-1-2009
3150352@unknown@formal@none@1@S@Continue east on the new, or old path and bear south before Engelsbekkhøa over Midtskarven's vertical layer of stone, where the "surface" of Blåhø is folded down into a syncline (geological formation, bowl-shaped), to Nonsfjell.@@@@1@35@Fortsett videre østover på ny evt. gammel sti og ta av sørøstover før Engelsbekkhøa over Midtskarvens loddrette bergartslag hvor "Blåhødekket" er foldet ned i en synklinal (geologisk formasjon, skålform), til Nonsfjell.@oe@11-1-2009
3150361@unknown@formal@none@1@S@Onward past Sprengtverråtjønna and on a traverse eastwards up on Åmellomfjellet.@@@@1@11@Videre forbi Sprengtverråtjønna og på skrå østover opp på Åmellomfjellet.@oe@11-1-2009
3150362@unknown@formal@none@1@S@Continue past Sprengtverråtjønna and diagonally eastward up onto Åmellomfjellet.@@@@1@9@Videre forbi Sprengtverråtjønna og på skrå østover opp på Åmellomfjellet.@oe@11-1-2009
3150371@unknown@formal@none@1@S@From here, those who have parked a car at Lønset can save a few vertical meters by keeping elevation southward to Elghøa.@@@@1@22@Herfra kan de som har parkert bil på Lønset spare noen høydemeter og holde høyden sørover til Elghøa.@oe@11-1-2009
3150372@unknown@formal@none@1@S@From here, those who have parked their car at Lønset save a few meters of climbing and maintain elevation southward to Elghøa.@@@@1@22@Herfra kan de som har parkert bil på Lønset spare noen høydemeter og holde høyden sørover til Elghøa.@oe@11-1-2009
3150381@unknown@formal@none@1@S@But it's advisable to go over Storhornet.@@@@1@7@Men det anbefales å legge turen over Storhornet.@oe@11-1-2009
3150382@unknown@formal@none@1@S@However, it is recommended to set your course via Storhornet.@@@@1@10@Men det anbefales å legge turen over Storhornet.@oe@11-1-2009
3150391@unknown@formal@none@1@S@Continue onwards over Vindalskammen and Oksfluren.@@@@1@6@Fortsett videre over Vindalskammen og Oksfluren.@oe@11-1-2009
3150392@unknown@formal@none@1@S@Continue over Vindalskammen and Oksfluren.@@@@1@5@Fortsett videre over Vindalskammen og Oksfluren.@oe@11-1-2009
3150401@unknown@formal@none@1@S@Before Håggåberget there's a trail westwards directly down to Lønset.@@@@1@10@Før Håggåberget går det en sti vestover bratt ned til Lønset.@oe@11-1-2009
3150402@unknown@formal@none@1@S@Before Håggåberget, there is a steep trail that goes west down to Lønset.@@@@1@13@Før Håggåberget går det en sti vestover bratt ned til Lønset.@oe@11-1-2009
3150411@unknown@formal@none@1@S@The other goes westwards from Åmellomfjellet up on Storhornet and continues southeastwards down Hornlia to Festa.@@@@1@16@De andre tar østover fra Åmellomfjellet opp på Storhornet og fortsetter sørøstover ned Hornlia til Festa.@oe@11-1-2009
3150412@unknown@formal@none@1@S@The others go east from Åmellfjellet up to Storhornet and continue southward down Hornlia to Festa.@@@@1@16@De andre tar østover fra Åmellomfjellet opp på Storhornet og fortsetter sørøstover ned Hornlia til Festa.@oe@11-1-2009
3150431@unknown@formal@none@1@S@Winter:@@@@1@1@Vinter:@oe@11-1-2009
3150432@unknown@formal@none@1@XP@Winter:@@@@1@1@Vinter:@oe@11-1-2009
3150441@unknown@formal@none@1@S@Go up from Lønset as described for the summer tour.@@@@1@10@Ta opp fra Lønset som beskrevet for sommerturen.@oe@11-1-2009
3150442@unknown@formal@none@1@S@Ascend from Lønset as described for the summer route.@@@@1@9@Ta opp fra Lønset som beskrevet for sommerturen.@oe@11-1-2009
3150451@unknown@formal@none@1@S@But in winter, you should go over Gjerdhøa, because it may be uncertain whether you can ascend from innermost in Svorund- tjønna.@@@@1@22@Men om vinteren må en gå over Gjerdhøa for det kan være usikkert hvordan det er å komme opp fra innerst i Svorund- tjønna.@oe@11-1-2009
3150452@unknown@formal@none@1@S@However, during winter one has to ski over Gjerdhøa, because it may be uncertain how conditions are, coming up from the bottom of Svorundtjønna.@@@@1@24@Men om vinteren må en gå over Gjerdhøa for det kan være usikkert hvordan det er å komme opp fra innerst i Svorund- tjønna.@oe@11-1-2009
3150461@unknown@formal@none@1@S@From there, go over to Sandåfjellet/ Svorundfjellet.@@@@1@7@Derfra tar en over til Sandåfjellet/ Svorundfjellet.@oe@11-1-2009
3150462@unknown@formal@none@1@S@From there, one goes across to Sandåfjellet/ Svorundfjellet.@@@@1@8@Derfra tar en over til Sandåfjellet/ Svorundfjellet.@oe@11-1-2009
3150471@unknown@formal@none@1@S@From here, there are several choices.@@@@1@6@Herfra har en flere muligheter.@oe@11-1-2009
3150472@unknown@formal@none@1@S@From here, one has several alternatives.@@@@1@6@Herfra har en flere muligheter.@oe@11-1-2009
3150481@unknown@formal@none@1@S@You can follow the description of the summer route, but also keep elevation towards the northeast from here to Gråfjellet.@@@@1@20@En kan følge den beskrevne sommerruta, men også holde høyden mot nordøst bort til Gråfjellet.@oe@11-1-2009
3150482@unknown@formal@none@1@S@You can follow the described summer route, but also keep your elevation northeast to Gråfjellet.@@@@1@15@En kan følge den beskrevne sommerruta, men også holde høyden mot nordøst bort til Gråfjellet.@oe@11-1-2009
3150491@unknown@formal@none@1@S@From here, it's 1000 splendid vertical meters down to Ångardsvatnet.@@@@1@10@Herfra er det 1000 herlige høydemeter ned til Ångardsvatnet.@oe@11-1-2009
3150492@unknown@formal@none@1@S@From here, it is 1000 meters' pleasant descent down to Ångard Lake.@@@@1@12@Herfra er det 1000 herlige høydemeter ned til Ångardsvatnet.@oe@11-1-2009
3150501@unknown@formal@none@1@S@Turn northwestward before Sandøyan and cross Ångardsvatnet to Bårdsgarden.@@@@1@9@Ta av nordvestover før Sandøyan og kryss Ångardsvatnet til Bårdsgarden.@oe@11-1-2009
3150502@unknown@formal@none@1@S@Bear northwest before Sandøyan and cross Ångard Lake to Bårdsgarden.@@@@1@10@Ta av nordvestover før Sandøyan og kryss Ångardsvatnet til Bårdsgarden.@oe@11-1-2009
3150511@unknown@formal@none@1@S@With good weather and easy ski conditions, you should take advantage of the elevation gained on Sandåfjellet and go westwards via Kråkvasstind, Svartdalskollen, and perhaps Indre Grynningshøa before you turn first northwards down Gruggu-skardet and then eastwards to Bårdsgarden.@@@@1@39@Ved fint vær og lett føre bør en benytte seg av opparbeidet høyde på Sandåfjellet og ta vestover via Kråkvasstind, Svartdalskollen og evt. Indre Grynningshøa før en svinger først nordover ned Gruggu-skardet og senere østover til Bårdsgarden.@oe@11-1-2009
3150512@unknown@formal@none@1@S@In nice weather and easy snow conditions, one should take advantage of the gained elevation on Sandåfjellet and ski westward via Kråkvasstind, Svartdalskollen and perhaps Indre Grynningshøa before a jaunt first north down Grugguskardet and later eastward to Bårdsgarden.@@@@1@39@Ved fint vær og lett føre bør en benytte seg av opparbeidet høyde på Sandåfjellet og ta vestover via Kråkvasstind, Svartdalskollen og evt. Indre Grynningshøa før en svinger først nordover ned Gruggu-skardet og senere østover til Bårdsgarden.@oe@11-1-2009
3150531@unknown@formal@none@1@S@The most keen can take in both Fremre Grynningshøa and Nonshøa on the way.@@@@1@14@De aller ivrigste kan ta med seg både Fremre Grynningshøa og Nonshøa på veien.@oe@11-1-2009
3150532@unknown@formal@none@1@S@The most eager skiers can visit both Fremre Grynningshøa and Nonshøa on the way.@@@@1@14@De aller ivrigste kan ta med seg både Fremre Grynningshøa og Nonshøa på veien.@oe@11-1-2009
3150541@unknown@formal@none@1@S@The winter route over Okla shouldn't go down the ridge eastwards from Snydda.@@@@1@13@Vinterruta over Okla bør ikke legges ned ryggen østover fra Snydda.@oe@11-1-2009
3150542@unknown@formal@none@1@S@The winter route over Okla should not include the ridge east from Snydda.@@@@1@13@Vinterruta over Okla bør ikke legges ned ryggen østover fra Snydda.@oe@11-1-2009
3150551@unknown@formal@none@1@S@The descent from Håggåberget to Lønset should also be carefully checked in advance.@@@@1@13@Nedturen fra Håggåberget til Lønset bør også sjekkes nøye på forhånd.@oe@11-1-2009
3150552@unknown@formal@none@1@S@The descent from Håggåberget to Lønset should also be carefully checked in advance.@@@@1@13@Nedturen fra Håggåberget til Lønset bør også sjekkes nøye på forhånd.@oe@11-1-2009
3150561@unknown@formal@none@1@S@It's usually easy to get down east of Håggåberget towards the State highway.@@@@1@13@Det er vanligvis greitt å ta seg ned øst for Håggåberget mot riksvegen.@oe@11-1-2009
3150562@unknown@formal@none@1@S@It is normally all right to ski down eastward for Håggåberget towards the state highway.@@@@1@15@Det er vanligvis greitt å ta seg ned øst for Håggåberget mot riksvegen.@oe@11-1-2009
3150571@unknown@formal@none@1@S@Otherwise, the fine downhill run from Storhornet to Festa certainly is the best way to exploit the vertical drop.@@@@1@19@Ellers er jo det flotte nedrennet fra Storhornet mot Festa den beste måten å utnytte høyden på.@oe@11-1-2009
3150572@unknown@formal@none@1@S@Otherwise, the nice descent from Storhornet toward Festa is the best way to take advantage of your elevation.@@@@1@18@Ellers er jo det flotte nedrennet fra Storhornet mot Festa den beste måten å utnytte høyden på.@oe@11-1-2009
3150591@unknown@formal@none@1@S@Route descriptions:@@@@1@2@Rutebeskrivelser:@oe@11-1-2009
3150592@unknown@formal@none@1@XP@Description of the route:@@@@1@4@Rutebeskrivelser:@oe@11-1-2009
3150601@unknown@formal@none@1@S@For detailed route descriptions of the marked routes between lodges and some of the most common hikes away from the marked routs, see the TT Guide, Sylene and Trollheimen and the website: www.tt.no@@@@1@33@For detaljerte rutebeskrivelser for de merkete rutene mellom hyttene og noen av de vanligste turene utenom de merkete rutene anbefales TTs bok Sylene og Trollheimen og nettsidene: www.tt.no@oe@11-1-2009
3150602@unknown@formal@none@1@S@for detailed route descriptions for the marked trails between the lodges, as well as some of the most common trips off the marked trails, TT's book Sylene and Trollheimen and the websites at www.tt.no are recommended.@@@@1@36@For detaljerte rutebeskrivelser for de merkete rutene mellom hyttene og noen av de vanligste turene utenom de merkete rutene anbefales TTs bok Sylene og Trollheimen og nettsidene: www.tt.no@oe@11-1-2009
3150621@unknown@formal@none@1@S@Maps:@@@@1@1@Kart:@oe@11-1-2009
3150622@unknown@formal@none@1@XP@Maps:@@@@1@1@Kart:@oe@11-1-2009
3150631@unknown@formal@none@1@S@1:50,000 Oppdal and Romfo or the hiking and skiing map 1:75,000 Trollheimen.@@@@1@12@1:50 000 Oppdal og Romfo eller turkart 1:75 000 Trollheimen.@oe@11-1-2009
3150632@unknown@formal@none@1@S@1:50,000 Oppdal and Romfo or trip map 1:75,000 Trollheimen.@@@@1@9@1:50 000 Oppdal og Romfo eller turkart 1:75 000 Trollheimen.@oe@11-1-2009
3150651@unknown@formal@none@1@S@Stig Bakke@@@@1@2@Stig Bakke@oe@11-1-2009
3150652@unknown@formal@none@1@XP@Stig Bakke@@@@1@2@Stig Bakke@oe@11-1-2009
3160011@unknown@formal@none@1@S@Tour T14 2-4 days@@@@1@4@TUR T14 2-4 dager@oe@11-1-2009
3160012@unknown@formal@none@1@XP@TRIP T14 2-4 days@@@@1@4@TUR T14 2-4 dager@oe@11-1-2009
3160031@unknown@formal@none@1@S@Jøldalshytta - Trollheimshytta@@@@1@3@Jøldalshytta - Trollheimshytta@oe@11-1-2009
3160032@unknown@formal@none@1@XP@Jøldalshytta - Trollheimshytta@@@@1@3@Jøldalshytta - Trollheimshytta@oe@11-1-2009
3160051@unknown@formal@none@1@S@Weekend in Trollheimen@@@@1@3@Helg i Trollheimen@oe@11-1-2009
3160052@unknown@formal@none@1@XP@Weekend in Trollheimen@@@@1@3@Helg i Trollheimen@oe@11-1-2009
3160071@unknown@formal@none@1@S@From Jøldalshytta there are several choices of tours in to Trollheimshytta.@@@@1@11@Fra Jøldalshytta er det flere turmuligheter inn til Trollheimshytta.@oe@11-1-2009
3160072@unknown@formal@none@1@S@From the Jøldal lodge, there are several possible routes in to the Trollheim lodge.@@@@1@14@Fra Jøldalshytta er det flere turmuligheter inn til Trollheimshytta.@oe@11-1-2009
3160081@unknown@formal@none@1@S@The tour can be taken as a summit trip over Trollhetta and back to Geithetta.@@@@1@15@Turen kan tas som topptur over Trollhetta og tilbake over Geithetta.@oe@11-1-2009
3160082@unknown@formal@none@1@S@The trip can be taken as a trip across summits via Trollhetta and back across Geithetta.@@@@1@16@Turen kan tas som topptur over Trollhetta og tilbake over Geithetta.@oe@11-1-2009
3160091@unknown@formal@none@1@S@Or it can be done in other varieties.@@@@1@8@Eller den kan gås etter andre varianter.@oe@11-1-2009
3160092@unknown@formal@none@1@S@Or it can be done in other variations.@@@@1@8@Eller den kan gås etter andre varianter.@oe@11-1-2009
3160101@unknown@formal@none@1@S@An extra day also may be worked in at Trollheimshytta for a day tour to Snota.@@@@1@16@Det kan også legges inn en ekstra dag på Trollheimshytta med dagstur til Snota.@oe@11-1-2009
3160102@unknown@formal@none@1@S@An extra day at Trollheim Lodge can also be added, with a day trip to Snota.@@@@1@16@Det kan også legges inn en ekstra dag på Trollheimshytta med dagstur til Snota.@oe@11-1-2009
3160111@unknown@formal@none@1@S@Taking the tour over Geithetta and in Svartådalen can be suitable for children from 7 to 9 years old, but the variant Trollhetta / Geithetta is suitable from 12 years of age.@@@@1@32@Tas turen over Geithetta og i Svartådalen kan den passe for barn fra 7 - 9 års alder, mens varianten Trollhetta / Geithetta passer fra 12 år.@oe@11-1-2009
3160112@unknown@formal@none@1@S@If the trip is made over Geithetta and inside Svartådalen, it may be suitable for children between 7 - 9 years of age, while the variant Trollhetta / Geithetta is suitable for children 12 years and up.@@@@1@37@Tas turen over Geithetta og i Svartådalen kan den passe for barn fra 7 - 9 års alder, mens varianten Trollhetta / Geithetta passer fra 12 år.@oe@11-1-2009
3160131@unknown@formal@none@1@S@To Jøldalshytta, staffed, TT, with a combination of bus in Orkdalen and taxi / lift to Jølhaugen, or all the way here by car.@@@@1@24@Til Jøldalshytta, betjent, TT, med kombinasjon av buss i Orkdalen og drosje / skyss til Jølhaugen, eller hit inn med bil.@oe@11-1-2009
3160132@unknown@formal@none@1@S@To Jøldal Lodge, attended, TT, by a combination of bus from Orkadalen and taxi / private transportation to Jølhaugen, or in by car.@@@@1@23@Til Jøldalshytta, betjent, TT, med kombinasjon av buss i Orkdalen og drosje / skyss til Jølhaugen, eller hit inn med bil.@oe@11-1-2009
3160141@unknown@formal@none@1@S@Four kilometers along an enjoyable cattle track from Jølhaugen to the lodge.@@@@1@12@Fire kilometer etter trivelig seterveg fra Jølhaugen til hytta.@oe@11-1-2009
3160142@unknown@formal@none@1@S@Four kilometers on a nice pasture road from Jølhaugen to the lodge.@@@@1@12@Fire kilometer etter trivelig seterveg fra Jølhaugen til hytta.@oe@11-1-2009
3160151@unknown@formal@none@1@S@From Jøldalshytta to Trollheimshytta, staffed, TT, marked routes over Geithetta, 6 hours, over the three summits of Trollhetta, 9 hours, and down Svartådalen, 5 hours.@@@@1@25@Fra Jøldalshytta til Trollheimshytta, betjent, TT, merka ruter over Geithetta, 6 t, over de tre toppene på Trollhetta, 9 t, og ned Svartå-dalen, 5 t.@oe@11-1-2009
3160152@unknown@formal@none@1@S@From Jøldal Lodge to Trollheim Lodge, attended, TT, marked trail over Geithetta, 6 hrs, across the three summits at Trollhetta, 9 hrs, and down Svartådalen, 5 hrs.@@@@1@27@Fra Jøldalshytta til Trollheimshytta, betjent, TT, merka ruter over Geithetta, 6 t, over de tre toppene på Trollhetta, 9 t, og ned Svartå-dalen, 5 t.@oe@11-1-2009
3160161@unknown@formal@none@1@S@Excellent variants past Finnskardet and longer past Svarthetta and Finnskardet.@@@@1@10@Umerka varianter om Finnskardet og lengre om Svarthetta og Finnskardet.@oe@11-1-2009
3160162@unknown@formal@none@1@S@Unmarked alternatives via Finnskardet and longer via Svarthetta and Finnskardet.@@@@1@10@Umerka varianter om Finnskardet og lengre om Svarthetta og Finnskardet.@oe@11-1-2009
3160171@unknown@formal@none@1@S@The hike over Trollhetta is a long and demanding tour, the most Alpine of the marked routes in Trollheimen.@@@@1@19@Turen over Trollhetta er en lang og krevende tur, den mest alpine av de merka rutene i Trollheimen.@oe@11-1-2009
3160172@unknown@formal@none@1@S@The trip over Trollhetta is a long and strenuous trip, the most alpine of the marked routes in the Trollheimen Mountains.@@@@1@21@Turen over Trollhetta er en lang og krevende tur, den mest alpine av de merka rutene i Trollheimen.@oe@11-1-2009
3160191@unknown@formal@none@1@S@A day hike from Trollheimshytta to Snota, 8 hours round trip, is one of the finest, varied summit tours you can experience and is recommended if you have an extra day in addition to the weekend.@@@@1@36@Dagsturen fra Trollheimshytta til Snota, 8 t t/r, er en av de aller fineste og varierte toppturene du kan oppleve og anbefales hvis du kan bruke en ekstra dag i tillegg til helga.@oe@11-1-2009
3160192@unknown@formal@none@1@S@A day trip from Trollheim Lodge to Snota, 8 hrs round trip, is one of the finest and most varied trips to the summits that you can experience, and it is recommended if you can spend an extra day in addition to the weekend.@@@@1@44@Dagsturen fra Trollheimshytta til Snota, 8 t t/r, er en av de aller fineste og varierte toppturene du kan oppleve og anbefales hvis du kan bruke en ekstra dag i tillegg til helga.@oe@11-1-2009
3160211@unknown@formal@none@1@S@Winter:@@@@1@1@Vinter:@oe@11-1-2009
3160212@unknown@formal@none@1@XP@Winter:@@@@1@1@Vinter:@oe@11-1-2009
3160221@unknown@formal@none@1@S@To Jøldalshytta from the county road over Nerskogen.@@@@1@8@Til Jøldalshytta fra fylkesvegen over Nerskogen.@oe@11-1-2009
3160222@unknown@formal@none@1@S@To Jøldal Lodge from the county road via Nerskogen.@@@@1@9@Til Jøldalshytta fra fylkesvegen over Nerskogen.@oe@11-1-2009
3160231@unknown@formal@none@1@S@Plowed to both Jølhaugen and Heldalseter from late winter on.@@@@1@10@Brøyta både mot Jølhaugen og Heldalseter fra et stykke ut på vinteren.@oe@11-1-2009
3160232@unknown@formal@none@1@S@Snow-plowed to both Jølhaugen and Heldalseter from the mid-winter months on.@@@@1@11@Brøyta både mot Jølhaugen og Heldalseter fra et stykke ut på vinteren.@oe@11-1-2009
3160241@unknown@formal@none@1@S@At Easter time, marked with branches along Rinnvatna north of Trollhetta.@@@@1@11@I påska kvista langs Rinnvatna nord for Trollhetta.@oe@11-1-2009
3160242@unknown@formal@none@1@S@Cleared of branches during Easter along Rinnvatna north of Trollhetta.@@@@1@10@I påska kvista langs Rinnvatna nord for Trollhetta.@oe@11-1-2009
3160251@unknown@formal@none@1@S@A side trip can be taken to the east summit.@@@@1@10@Avstikker kan tas til østtoppen.@oe@11-1-2009
3160252@unknown@formal@none@1@S@A detour can be made to the eastern summit.@@@@1@9@Avstikker kan tas til østtoppen.@oe@11-1-2009
3160261@unknown@formal@none@1@S@Usual to go by Finnskardet or over Geithetta.@@@@1@8@Vanlig å gå om Finnskardet eller over Geithetta.@oe@11-1-2009
3160262@unknown@formal@none@1@S@Usual to ski via Finnskardet or over Geithetta.@@@@1@8@Vanlig å gå om Finnskardet eller over Geithetta.@oe@11-1-2009
3160271@unknown@formal@none@1@S@Longer and excellent variant over Svarthetta, by Svarthamran and down Slettådalen, possibly down on Finnskardet.@@@@1@15@Lengere og meget fin variant over Svarthetta, om Svarthamran og ned Slettådalen, evt ned om Finnskardet.@oe@11-1-2009
3160272@unknown@formal@none@1@S@Longer and very fine alternative across Svarthetta, via Svarthamran and down Slettådalen, or down via Finnskardet.@@@@1@16@Lengere og meget fin variant over Svarthetta, om Svarthamran og ned Slettådalen, evt ned om Finnskardet.@oe@11-1-2009
3160281@unknown@formal@none@1@S@Svartådalen is not a winter route.@@@@1@6@Svartådalen er ikke vinterrute.@oe@11-1-2009
3160282@unknown@formal@none@1@S@Svartådalen is not a winter route.@@@@1@6@Svartådalen er ikke vinterrute.@oe@11-1-2009
3160291@unknown@formal@none@1@S@Snota also is a fine winter tour.@@@@1@7@Snota er også flott vintertur.@oe@11-1-2009
3160292@unknown@formal@none@1@S@Snota is also a fine winter trip.@@@@1@7@Snota er også flott vintertur.@oe@11-1-2009
3160311@unknown@formal@none@1@S@Maps:@@@@1@1@Kart:@oe@11-1-2009
3160312@unknown@formal@none@1@XP@Maps:@@@@1@1@Kart:@oe@11-1-2009
3160321@unknown@formal@none@1@S@1:50,000 Trollhetta (and the Snota map sheet for tours to Snota or day tours in Folldalen), hiking and skiing map 1:75,000 Trollheimen or the old map in 1:100,000.@@@@1@28@1:50 000 Trollhetta (og kartblad Snota for turer til Snota eller dagsturer i Folldalen), turkart 1:75 000 Trollheimen eller gammelt i 1:100 000.@oe@11-1-2009
3160322@unknown@formal@none@1@S@1:50,000 Trollhetta (and Snota map sheet for trips to Snota or day trips in Folldalen), touring map 1:75,000 Trollheimen or the older in 1:100,000.@@@@1@24@1:50 000 Trollhetta (og kartblad Snota for turer til Snota eller dagsturer i Folldalen), turkart 1:75 000 Trollheimen eller gammelt i 1:100 000.@oe@11-1-2009
3160341@unknown@formal@none@1@S@Erik Stabell@@@@1@2@Erik Stabell@oe@11-1-2009
3160342@unknown@formal@none@1@XP@Erik Stabell@@@@1@2@Erik Stabell@oe@11-1-2009
3160361@unknown@formal@none@1@S@Hike choices between Jøldalshytta and Trollheimshytta@@@@1@6@Turmulighetene mellom Jøldalshytta og Trollheimshytta@oe@11-1-2009
3160362@unknown@formal@none@1@XP@Trip alternatives between Jøldal Lodge and Trollheim Lodge@@@@1@8@Turmulighetene mellom Jøldalshytta og Trollheimshytta@oe@11-1-2009
3160381@unknown@formal@none@1@S@There are three marked routes between these two lodges: along Svartåa through the valley, 5 hours; over Geithetta, 6 hours; and over Trollhetta's three summits, 9 hours.@@@@1@27@Det er tre merka ruter mellom disse to hyttene, langs Svartåa gjennom dalen, 5 t, over Geithetta, 6 t og over Trollhettas tre topper, 9 t.@oe@11-1-2009
3160382@unknown@formal@none@1@S@there are three marked trails between these two lodges, along Svartåa through the valley, 5 hrs, over Geithetta, 6 hrs and across Trollhetta's three summits, 9 hrs.@@@@1@27@Det er tre merka ruter mellom disse to hyttene, langs Svartåa gjennom dalen, 5 t, over Geithetta, 6 t og over Trollhettas tre topper, 9 t.@oe@11-1-2009
3160391@unknown@formal@none@1@S@All are attractive tours, each in its own way.@@@@1@9@Alle er attraktive turer på hver sin måte.@oe@11-1-2009
3160392@unknown@formal@none@1@S@All are attractive excursions each in its own way.@@@@1@9@Alle er attraktive turer på hver sin måte.@oe@11-1-2009
3160401@unknown@formal@none@1@S@The tour through Svartådalen is in lush, varied wooded terrain.@@@@1@10@Turen gjennom Svartådalen går i frodig og variert skogsterreng.@oe@11-1-2009
3160402@unknown@formal@none@1@S@the trip through Svartådalen runs through lush and varied forest terrain.@@@@1@11@Turen gjennom Svartådalen går i frodig og variert skogsterreng.@oe@11-1-2009
3160411@unknown@formal@none@1@S@The area from the valley up to Trollheimshytta is protected as a natural reserve, to protect both Svartådalen's rich, lush plant life and the large pine forest in Folldalen.@@@@1@29@Området fra dalen og framover til Trollheimshytta er vernet som naturreservat både for å verne om Svartå-dalens rike og frodige planteliv og storfuruskogen i Folldalen.@oe@11-1-2009
3160412@unknown@formal@none@1@S@The area from the valley and onward to Trollheim Lodge is protected as a nature preserve to protect both Svartådalen's rich and lush plant life and its great pine forest in Folldalen.@@@@1@32@Området fra dalen og framover til Trollheimshytta er vernet som naturreservat både for å verne om Svartå-dalens rike og frodige planteliv og storfuruskogen i Folldalen.@oe@11-1-2009
3160421@unknown@formal@none@1@S@There are many beautiful places down along the river.@@@@1@9@Det er mange vakre steder nedover langs elva.@oe@11-1-2009
3160422@unknown@formal@none@1@S@There are many beautiful spots down along the river.@@@@1@9@Det er mange vakre steder nedover langs elva.@oe@11-1-2009
3160441@unknown@formal@none@1@S@The tour over Geithetta climbs steadily up on the cap and follows the ridge, high and free, before it goes directly down to Folldalen.@@@@1@24@Turen over Geithetta går i jevn stigning opp på hetta og følger ryggen høgt og fritt før det går bratt ned til Folldalen.@oe@11-1-2009
3160442@unknown@formal@none@1@S@The trip over Geithetta runs an even ascent up to the mountaintop and follows the ridge high and in the open before descending steeply down to Folldalen.@@@@1@27@Turen over Geithetta går i jevn stigning opp på hetta og følger ryggen høgt og fritt før det går bratt ned til Folldalen.@oe@11-1-2009
3160451@unknown@formal@none@1@S@The view is fine for greater parts of the route, not least ahead to Folldalen and in to the Trollhetta massif with Trolløyet.@@@@1@23@Utsikten er fin på store deler av ruta, ikke minst framover til Folldalen og inn i Trollhettamassivet med Trolløyet.@oe@11-1-2009
3160452@unknown@formal@none@1@S@The view is nice for large portions of the route, especially down toward Folldalen and in to the Trollhetta massif with the Troll's Eye Pond.@@@@1@25@Utsikten er fin på store deler av ruta, ikke minst framover til Folldalen og inn i Trollhettamassivet med Trolløyet.@oe@11-1-2009
3160471@unknown@formal@none@1@S@The hike over Trollhetta is a long tour with lots of stones, but with great experiences.@@@@1@16@Turen over Trollhetta er en lang tur med mye stein, og med store opplevelser.@oe@11-1-2009
3160472@unknown@formal@none@1@S@The trip over Trollhetta is a long trek and very stony, and with wonderful experiences.@@@@1@15@Turen over Trollhetta er en lang tur med mye stein, og med store opplevelser.@oe@11-1-2009
3160481@unknown@formal@none@1@S@The finest part of the tour is the passage from the east peak to the middle peak.@@@@1@17@Det flotteste partiet på turen er overgangen fra østtoppen til midttoppen.@oe@11-1-2009
3160482@unknown@formal@none@1@S@The nicest part of the trip is the run from the eastern summit to the middle summit.@@@@1@17@Det flotteste partiet på turen er overgangen fra østtoppen til midttoppen.@oe@11-1-2009
3160491@unknown@formal@none@1@S@The trail is steep and exposed, down to the col between the peaks.@@@@1@13@Stien går bratt og luftig ned til bandet mellom toppene.@oe@11-1-2009
3160492@unknown@formal@none@1@S@The trail runs steeply and breezily down to the link between the summits.@@@@1@13@Stien går bratt og luftig ned til bandet mellom toppene.@oe@11-1-2009
3160501@unknown@formal@none@1@S@Far below lies Trolløyet, the little tarn far down in Trollhettabotnen.@@@@1@11@Langt nede ligger Trolløyet, den vesle tjønna langt nede i Trollhettabotnen.@oe@11-1-2009
3160502@unknown@formal@none@1@S@Far below lies Trolløyet, the little pond far down in the Trollhetta hollow.@@@@1@13@Langt nede ligger Trolløyet, den vesle tjønna langt nede i Trollhettabotnen.@oe@11-1-2009
3160511@unknown@formal@none@1@S@Then it's directly up in large stone talus to the middle peak.@@@@1@12@Så går det bratt opp i storsteinet ur til midttoppen.@oe@11-1-2009
3160512@unknown@formal@none@1@S@It then rises steeply through boulder scree to the middle summit.@@@@1@11@Så går det bratt opp i storsteinet ur til midttoppen.@oe@11-1-2009
3160521@unknown@formal@none@1@S@The vertical height difference is at least 1000 m, and there are lots of stones on the descent to Folldalen.@@@@1@20@Det er en høgdeforskjell på vel 1000 m og mye stein i nedstigninga til Folldalen.@oe@11-1-2009
3160522@unknown@formal@none@1@S@There is a difference in elevation of more than 1000 m and lots of stone during the descent to Folldalen.@@@@1@20@Det er en høgdeforskjell på vel 1000 m og mye stein i nedstigninga til Folldalen.@oe@11-1-2009
3160531@unknown@formal@none@1@S@Many prefer to hike towards Jøldalshytta to spare their knees that descent.@@@@1@12@Mange foretrekker å gå turen mot Jøldalshytta for å spare knærne for denne nedstigninga.@oe@11-1-2009
3160532@unknown@formal@none@1@S@Many people prefer to make the trip toward Jøldal Lodge in order to save their knees for this descent.@@@@1@19@Mange foretrekker å gå turen mot Jøldalshytta for å spare knærne for denne nedstigninga.@oe@11-1-2009
3170011@unknown@formal@none@1@S@Tour T15 2-4 days@@@@1@4@TUR T15 2-4 dager@oe@11-1-2009
3170012@unknown@formal@none@1@XP@TRIP T15 2-4 days@@@@1@4@TUR T15 2-4 dager@oe@11-1-2009
3170031@unknown@formal@none@1@S@Spring ski tour to Trollheimshytta and Snota@@@@1@7@Vårskitur til Trollheimshytta og Snota@oe@11-1-2009
3170032@unknown@formal@none@1@XP@Spring skiing trip to Trollheim Lodge and Snota@@@@1@8@Vårskitur til Trollheimshytta og Snota@oe@11-1-2009
3170051@unknown@formal@none@1@S@Long later-winter weekend from Gjevilvasshytta@@@@1@5@Utvida seinvinterhelg fra Gjevilvasshytta@oe@11-1-2009
3170052@unknown@formal@none@1@XP@Extended late-winter weekend from Gjevilvass Lodge.@@@@1@6@Utvida seinvinterhelg fra Gjevilvasshytta@oe@11-1-2009
3170071@unknown@formal@none@1@S@Trollheimen is a range with extremely heavy snows.@@@@1@8@Trollheimen er et meget snørikt fjellområde.@oe@11-1-2009
3170072@unknown@formal@none@1@S@Trollheimen is a very snowy mountain area.@@@@1@7@Trollheimen er et meget snørikt fjellområde.@oe@11-1-2009
3170081@unknown@formal@none@1@S@In particular, there's lots of snow in the central and western areas, in from Jøldalshytta and Gjevilvasshytta and in Storlidalen and westwards.@@@@1@22@Særlig er det mye snø i de sentrale og vestlige områder, innover fra Jøldalshytta og Gjevilvasshytta og i Storlidalen og vestover.@oe@11-1-2009
3170082@unknown@formal@none@1@S@There is especially much snow in the central and western areas, inward from Jøldal Lodge and Gjevilvass Lodge and in Storlidalen and westward.@@@@1@23@Særlig er det mye snø i de sentrale og vestlige områder, innover fra Jøldalshytta og Gjevilvasshytta og i Storlidalen og vestover.@oe@11-1-2009
3170091@unknown@formal@none@1@S@Here you usually can go on long ski tours in the mountains until late June.@@@@1@15@Her kan det normalt gås skiturer på fjellet til langt ut i juni.@oe@11-1-2009
3170092@unknown@formal@none@1@S@Here, skiing trips in the mountains are possible until far into June.@@@@1@12@Her kan det normalt gås skiturer på fjellet til langt ut i juni.@oe@11-1-2009
3170101@unknown@formal@none@1@S@From Gjevilvasshytta there are several choices of tours in to Trollheimshytta.@@@@1@11@Fra Gjevilvasshytta er det flere turmuligheter inn til Trollheimshytta.@oe@11-1-2009
3170102@unknown@formal@none@1@S@From the Gjevilvass Lodge, there are several trip alternatives in to Trollheim Lodge.@@@@1@13@Fra Gjevilvasshytta er det flere turmuligheter inn til Trollheimshytta.@oe@11-1-2009
3170111@unknown@formal@none@1@S@At Easter time they're marked with branches / poles over Svarthamran.@@@@1@11@I påska er det kvista /staka over Svarthamran.@oe@11-1-2009
3170112@unknown@formal@none@1@S@At Easter, trails are cleared of branches / stakes over Svarthamran.@@@@1@11@I påska er det kvista /staka over Svarthamran.@oe@11-1-2009
3170121@unknown@formal@none@1@S@The tour is suitable for children from age 10 - 12 years who have spent some time in the mountains.@@@@1@20@Turen egner seg for barn fra 10 - 12 års alder som har vært litt i fjellet.@oe@11-1-2009
3170122@unknown@formal@none@1@S@The trip is suitable for children from 10 - 12 years of age who have some experience in the mountains.@@@@1@20@Turen egner seg for barn fra 10 - 12 års alder som har vært litt i fjellet.@oe@11-1-2009
3170141@unknown@formal@none@1@S@You can get to Gjevilvasshytta, no-service lodging out of season, TT, with a combination of train to Oppdal and bus to Festa.@@@@1@22@Til Gjevilvasshytta, ubetjent kvarter utenom sesonger, TT, kan du komme deg med kombinasjon av tog til Oppdal og buss til Festa.@oe@11-1-2009
3170142@unknown@formal@none@1@S@You can get to Gjevilvass Lodge, unstaffed accommodations off-season, TT, by a combination of train to Oppdal and bus to Festa.@@@@1@21@Til Gjevilvasshytta, ubetjent kvarter utenom sesonger, TT, kan du komme deg med kombinasjon av tog til Oppdal og buss til Festa.@oe@11-1-2009
3170151@unknown@formal@none@1@S@The road is plowed to the parking places at Osen or Grøtsetra.@@@@1@12@Det er brøyta veg til parkeringsplassene ved Osen eller Grøtsetra.@oe@11-1-2009
3170152@unknown@formal@none@1@S@There is a snow-plowed road to the parking area at Osen or Grøtsetra.@@@@1@13@Det er brøyta veg til parkeringsplassene ved Osen eller Grøtsetra.@oe@11-1-2009
3170161@unknown@formal@none@1@S@You can take a taxi from Oppdal.@@@@1@7@Du kan ta drosje fra Oppdal.@oe@11-1-2009
3170162@unknown@formal@none@1@S@You can take a taxi from Oppdal.@@@@1@7@Du kan ta drosje fra Oppdal.@oe@11-1-2009
3170171@unknown@formal@none@1@S@Or you can drive a car here.@@@@1@7@Eller du kan kjøre bil hit.@oe@11-1-2009
3170172@unknown@formal@none@1@S@Or you can drive your car here.@@@@1@7@Eller du kan kjøre bil hit.@oe@11-1-2009
3170181@unknown@formal@none@1@S@From here, there are set tracks in to Gjevilvasshytta.@@@@1@9@Herfra er det preparert inn til Gjevilvasshytta.@oe@11-1-2009
3170182@unknown@formal@none@1@S@From here, the trail is kept clear to Gjevilvass Lodge.@@@@1@10@Herfra er det preparert inn til Gjevilvasshytta.@oe@11-1-2009
3170191@unknown@formal@none@1@S@There are several tour choices and summit side tours between Gjevilvasshytta and Trollheimshytta, self-service lodging out of season, TT.@@@@1@19@Det er flere turmuligheter og toppturavstikkere mellom Gjevilvasshytta og Trollheimshytta, selv-betjent kvarter utenom sesonger, TT.@oe@11-1-2009
3170192@unknown@formal@none@1@S@There are several opportunities for excursions and detours to the summits between Gjevilvass Lodge and Trollheim Lodge, self-service accommodations off-season, TT.@@@@1@21@Det er flere turmuligheter og toppturavstikkere mellom Gjevilvasshytta og Trollheimshytta, selv-betjent kvarter utenom sesonger, TT.@oe@11-1-2009
3170201@unknown@formal@none@1@S@The route, marked with branches and partly with poles, goes by Svarthamran and Slettådalen.@@@@1@14@Kvista, dels staka rute går om Svarthamran og Slettådalen.@oe@11-1-2009
3170202@unknown@formal@none@1@S@A cleared, partially marked route goes via Svarthamran and Slettådalen.@@@@1@10@Kvista, dels staka rute går om Svarthamran og Slettådalen.@oe@11-1-2009
3170211@unknown@formal@none@1@S@Side tours to Blåhø can be taken from this route.@@@@1@10@Avstikker til Blåhø kan tas fra denne ruta.@oe@11-1-2009
3170212@unknown@formal@none@1@S@A detour to Blåhø can be taken from this route.@@@@1@10@Avstikker til Blåhø kan tas fra denne ruta.@oe@11-1-2009
3170221@unknown@formal@none@1@S@Or the summer route can be followed to Indre Kamtjern, and from there up to Blåhø and down to the marking at Svarthamran.@@@@1@23@Eller sommerruta kan følges til indre Kamtjern, derfra opp til Blåhø og ned på merkinga på Svarthamran.@oe@11-1-2009
3170222@unknown@formal@none@1@S@Or, the summer route can be followed to inner Kamtjern, and from there up to Blåhø and down on the marked trail at Svarthamran.@@@@1@24@Eller sommerruta kan følges til indre Kamtjern, derfra opp til Blåhø og ned på merkinga på Svarthamran.@oe@11-1-2009
3170231@unknown@formal@none@1@S@The tour from Trollheimshytta to Snota is one of the finest and most varied summit tours you can experience.@@@@1@19@Turen fra Trollheimshytta til Snota er en av de aller fineste og varierte toppturene du kan oppleve.@oe@11-1-2009
3170232@unknown@formal@none@1@S@The trip from Trollheim Lodge to Snota is one of the very nicest and most varied trips to the summits that you can experience.@@@@1@24@Turen fra Trollheimshytta til Snota er en av de aller fineste og varierte toppturene du kan oppleve.@oe@11-1-2009
3170241@unknown@formal@none@1@S@It is an ordinary, slightly long day's tour of no special difficulty, equally fine winter and summer.@@@@1@17@Den er en vanlig, litt lang dagsmarsj uten spesielle vanskeligheter, like fin vinter som sommer.@oe@11-1-2009
3170242@unknown@formal@none@1@S@It is a normal, somewhat lengthy day-long trek that is not unusually difficult, and just as fine in winter as in summer.@@@@1@22@Den er en vanlig, litt lang dagsmarsj uten spesielle vanskeligheter, like fin vinter som sommer.@oe@11-1-2009
3170261@unknown@formal@none@1@S@The tour back can, for instance, be done with side tours to Indre and Midtre Gjevilvasskam by starting along the summer marking, directly up over Mellomfjell or by following Slettådalen all the way up to the summer route.@@@@1@38@Tilbaketuren kan f eks tas med avstikker til indre og midtre Gjevilvasskam ved å starte etter sommermerkinga bratt opp over Mellomfjell eller følge Slettådalen helt opp mot sommerruta.@oe@11-1-2009
3170262@unknown@formal@none@1@S@The return trip, for example, can be done with detours to inner and middle Gjevilvasskam by starting along the summer trail steeply up over Mellomfjell, or follow Slettådalen all the way up toward the summer trail.@@@@1@36@Tilbaketuren kan f eks tas med avstikker til indre og midtre Gjevilvasskam ved å starte etter sommermerkinga bratt opp over Mellomfjell eller følge Slettådalen helt opp mot sommerruta.@oe@11-1-2009
3170271@unknown@formal@none@1@S@Another variant is to get up to Finnskardet and go up on Svarthamran from there.@@@@1@15@En annen variant er å ta opp i Finnskardet og ta opp på Svarthamran herfra.@oe@11-1-2009
3170272@unknown@formal@none@1@S@Another alternative is to make your way up into Finnskardet and ascend to Svarthamran from here.@@@@1@16@En annen variant er å ta opp i Finnskardet og ta opp på Svarthamran herfra.@oe@11-1-2009
3170291@unknown@formal@none@1@S@Variant from Oppdal via Viongen@@@@1@5@Variant fra Oppdal om Viongen@oe@11-1-2009
3170292@unknown@formal@none@1@XP@Alternative from Oppdal via Viongen@@@@1@5@Variant fra Oppdal om Viongen@oe@11-1-2009
3170301@unknown@formal@none@1@S@this tour can be extended by a day by starting the tour from Oppdal and going over Blåøret to the new no-service cabin the first day.@@@@1@26@Denne turen kan utvides en dag ved å starte turen fra Oppdal og gå over Blåøret til den nye ubetjente hytta Viongen første dag.@oe@11-1-2009
3170302@unknown@formal@none@1@S@This trip can be extended by one day by starting the trip from Oppdal and going over Blåret to the new unstaffed Viongen cabin on the first day.@@@@1@28@Denne turen kan utvides en dag ved å starte turen fra Oppdal og gå over Blåøret til den nye ubetjente hytta Viongen første dag.@oe@11-1-2009
3170311@unknown@formal@none@1@S@There's a ski lift up from Oppdal to Blåøret and a marked track over Blåøret up to Skardet.@@@@1@18@Det går heis opp fra Oppdal mot Blåøret og er merka løype over Blåøret fram mot Skardet.@oe@11-1-2009
3170312@unknown@formal@none@1@S@A ski lift runs up from Oppdal toward Blåøret and a marked trail over Blåøret on toward Skardet.@@@@1@18@Det går heis opp fra Oppdal mot Blåøret og er merka løype over Blåøret fram mot Skardet.@oe@11-1-2009
3170321@unknown@formal@none@1@S@Viongen is located directly north of Skardet.@@@@1@7@Viongen ligger rett nord for Skardet.@oe@11-1-2009
3170322@unknown@formal@none@1@S@Viongen is located due north of Skardet.@@@@1@7@Viongen ligger rett nord for Skardet.@oe@11-1-2009
3170331@unknown@formal@none@1@S@The tour to Trollheimshytta goes in Grøndalen and after a while along the winter staked route over Svarthamran.@@@@1@18@Turen til Trollheimshytta legges inn Grøndalen og etterhvert langs vinterstakinga over Svarthamran.@oe@11-1-2009
3170332@unknown@formal@none@1@S@The trip to Trollheim Lodge is done via Grøndalen and eventually along the winter trail over Svarthamran.@@@@1@17@Turen til Trollheimshytta legges inn Grøndalen og etterhvert langs vinterstakinga over Svarthamran.@oe@11-1-2009
3170341@unknown@formal@none@1@S@Summer:@@@@1@1@Sommer:@oe@11-1-2009
3170342@unknown@formal@none@1@XP@summer:@@@@1@1@Sommer:@oe@11-1-2009
3170351@unknown@formal@none@1@S@This extended weekend tour also is a fine summer tour.@@@@1@10@Denne utvida helgeturen er også en fin sommertur.@oe@11-1-2009
3170352@unknown@formal@none@1@S@This extended weekend outing is also a pleasant summer trip.@@@@1@10@Denne utvida helgeturen er også en fin sommertur.@oe@11-1-2009
3170361@unknown@formal@none@1@S@The TT Guide, Sylan and Trollheimen, describes many summer tour variants between Gjevilvasshytta and Trollheimshytta.@@@@1@15@TTs håndbok Sylan og Trollheimen beskriver mange sommerturvarianter mellom Gjevilvasshytta og Trollheimshytta.@oe@11-1-2009
3170362@unknown@formal@none@1@S@TT's handbook Sylan and Trollheimen describes many of the summer trip alternatives between Gjevilvass Lodge and Trollheim Lodge.@@@@1@18@TTs håndbok Sylan og Trollheimen beskriver mange sommerturvarianter mellom Gjevilvasshytta og Trollheimshytta.@oe@11-1-2009
3170381@unknown@formal@none@1@S@Route descriptions:@@@@1@2@Rutebeskrivelser:@oe@11-1-2009
3170382@unknown@formal@none@1@XP@Description of the route:@@@@1@4@Rutebeskrivelser:@oe@11-1-2009
3170391@unknown@formal@none@1@S@Both marked routes and many variants are described in the TT Guide, Sylene and Trollheimen.@@@@1@15@Både de merka rutene og mange av variantene er beskrevet i TTs håndbok Sylene og Trollheimen.@oe@11-1-2009
3170392@unknown@formal@none@1@S@Both of the marked routes and many of the alternatives are described in TT's handbook Sylene and Trollheimen.@@@@1@18@Både de merka rutene og mange av variantene er beskrevet i TTs håndbok Sylene og Trollheimen.@oe@11-1-2009
3170401@unknown@formal@none@1@S@Tourist Information in Oppdal for information on the status of plowing of the road in Gjevilvassdalen.@@@@1@16@Turistinformasjonen på Oppdal for informasjon om brøytestatus for vegen i Gjevilvassdalen.@oe@11-1-2009
3170402@unknown@formal@none@1@S@The tourist information office at Oppdal for updates on whether the road is cleared of snow in Gjevilvassdalen.@@@@1@18@Turistinformasjonen på Oppdal for informasjon om brøytestatus for vegen i Gjevilvassdalen.@oe@11-1-2009
3170421@unknown@formal@none@1@S@Maps:@@@@1@1@Kart:@oe@11-1-2009
3170422@unknown@formal@none@1@XP@Maps:@@@@1@1@Kart:@oe@11-1-2009
3170431@unknown@formal@none@1@S@1:50,000 Trollhetta, Snota and Oppdal or hiking and skiing map 1:75,000 Trollheimen or the old 1:100,000.@@@@1@16@1:50 000 Trollhetta, Snota og Oppdal eller turkart 1:75 000 Trollheimen eller gammelt i 1:100.000.@oe@11-1-2009
3170432@unknown@formal@none@1@S@1:50,000 Trollhetta, Snota and Oppdal or trip map 1:75,000 Trollheimen or the older one 1:100,000.@@@@1@15@1:50 000 Trollhetta, Snota og Oppdal eller turkart 1:75 000 Trollheimen eller gammelt i 1:100.000.@oe@11-1-2009
3170451@unknown@formal@none@1@S@Erik Stabell@@@@1@2@Erik Stabell@oe@11-1-2009
3170452@unknown@formal@none@1@XP@Erik Stabell@@@@1@2@Erik Stabell@oe@11-1-2009
3170471@unknown@formal@none@1@S@Late spring ski tours in Trollheimen@@@@1@6@Sene vårskiturer i Trollheimen:@oe@11-1-2009
3170472@unknown@formal@none@1@XP@Late spring skiing trips in Trollheimen:@@@@1@6@Sene vårskiturer i Trollheimen:@oe@11-1-2009
3170491@unknown@formal@none@1@S@Trollheimen is a majestic area for spring ski touring.@@@@1@9@Trollheimen er et praktfullt område for vårskiturer.@oe@11-1-2009
3170492@unknown@formal@none@1@S@Trollheimen is a gorgeous area for springtime ski trips.@@@@1@9@Trollheimen er et praktfullt område for vårskiturer.@oe@11-1-2009
3170501@unknown@formal@none@1@S@Usually, the skiing conditions are also fine in the valleys until mid may, and in many years, throughout May.@@@@1@19@Vanligvis er det fine skiforhold også i dalene fram til midten av mai, mange år helt ut mai.@oe@11-1-2009
3170502@unknown@formal@none@1@S@Usually, skiing conditions are also good in the valleys until mid-May, many years all the way until the end of May.@@@@1@21@Vanligvis er det fine skiforhold også i dalene fram til midten av mai, mange år helt ut mai.@oe@11-1-2009
3170511@unknown@formal@none@1@S@Gjevilvassdalen is the absolute best starting point for such tours.@@@@1@10@Gjevilvassdalen er det aller beste utgangspunkt for slike turer.@oe@11-1-2009
3170512@unknown@formal@none@1@S@Gjevilvassdalen is the very best starting point for such trips.@@@@1@10@Gjevilvassdalen er det aller beste utgangspunkt for slike turer.@oe@11-1-2009
3170521@unknown@formal@none@1@S@If you start from here, you'll have no problems with stream or river crossings.@@@@1@14@Starter du herfra, møter du ikke problemer med bekke- og elvekryssinger.@oe@11-1-2009
3170522@unknown@formal@none@1@S@If you start from here, you will not encounter any problems crossing streams and rivers.@@@@1@15@Starter du herfra, møter du ikke problemer med bekke- og elvekryssinger.@oe@11-1-2009
3170531@unknown@formal@none@1@S@There can be fine snow conditions above timberline after snow flurries and on peaks until mid June.@@@@1@17@Det kan være fine snøforhold over skoggrensa etter snødragene og på toppene helt til midten av juni.@oe@11-1-2009
3170532@unknown@formal@none@1@S@Snow conditions may be good over the tree line along the snow-filled basins and on the summits all the way to mid-June.@@@@1@22@Det kan være fine snøforhold over skoggrensa etter snødragene og på toppene helt til midten av juni.@oe@11-1-2009
3170541@unknown@formal@none@1@S@Normally, there's continuous snow in the dip along Gravbekken and Tverrbekken and on the east side beneath Falkfangerhøryggen towards Svarthamran.@@@@1@20@Det er normalt sammenhengende snø innover dalsøkket langs Gravbekken og Tverrbekken og på østsida innunder Falkfangerhøryggen mot Svarthamran.@oe@11-1-2009
3170542@unknown@formal@none@1@S@Normally, there is continuous snow cover in the gully along Gravbekken and Tverrbekken and on the eastern side between the Falkfangerhø ridge toward Svarthamran.@@@@1@24@Det er normalt sammenhengende snø innover dalsøkket langs Gravbekken og Tverrbekken og på østsida innunder Falkfangerhøryggen mot Svarthamran.@oe@11-1-2009
3170551@unknown@formal@none@1@S@The road in Gjevilvassdalen often is dolomite-spread in mid May, plowed shortly thereafter, and subsequently held closed for motor vehicles for a longer period.@@@@1@24@Vegen i Gjevilvassdalen svartkalkes ofte midt i mai, brøytes litt etterpå og holdes stengt for bilkjøring en lengre periode etter dette.@oe@11-1-2009
3170552@unknown@formal@none@1@S@Cinders are often spread on the road in Gjevilvassdalen in mid-May; it is snow-plowed a little afterwards and then kept closed to car traffic for a long period after that.@@@@1@30@Vegen i Gjevilvassdalen svartkalkes ofte midt i mai, brøytes litt etterpå og holdes stengt for bilkjøring en lengre periode etter dette.@oe@11-1-2009
3170561@unknown@formal@none@1@S@Bicycles then can be used.@@@@1@5@Sykkel kan da nyttes.@oe@11-1-2009
3170562@unknown@formal@none@1@S@Bicycles may be used.@@@@1@4@Sykkel kan da nyttes.@oe@11-1-2009
3170571@unknown@formal@none@1@S@Storlidalen and Bårdsgarden also are good starting point alternatives in this season.@@@@1@12@Også Storlidalen og Bårdsgarden er et godt startalternativ i denne perioden.@oe@11-1-2009
3170572@unknown@formal@none@1@S@Storlidalen and Bårdsgarden are also good alternative starting points during this period.@@@@1@12@Også Storlidalen og Bårdsgarden er et godt startalternativ i denne perioden.@oe@11-1-2009
3170581@unknown@formal@none@1@S@In Jøldalen snow conditions are poor earlier, so there can be problems with surface water in areas inwards from the lodge.@@@@1@21@I Jøldalen blir det tidligere dårlige snøforhold og her kan det bli problemer med overvatn i områdene innover fra hytta.@oe@11-1-2009
3170582@unknown@formal@none@1@S@In Jøldalen snow conditions deteriorate earlier, and here there may be a problem with surface water in the areas in toward the lodge.@@@@1@23@I Jøldalen blir det tidligere dårlige snøforhold og her kan det bli problemer med overvatn i områdene innover fra hytta.@oe@11-1-2009
3180011@unknown@formal@none@1@S@Tour T16 2 days@@@@1@4@TUR T16 2 dager@oe@11-1-2009
3180012@unknown@formal@none@1@XP@TRIP T16 2 days@@@@1@4@TUR T16 2 dager@oe@11-1-2009
3180031@unknown@formal@none@1@S@Gjevilvasshytta and Vassendsetra or Bårdsgarden@@@@1@5@Gjevilvasshytta og Vassendsetra eller Bårdsgarden@oe@11-1-2009
3180032@unknown@formal@none@1@XP@Gjevilvasshytta and Vassendsetra or Bårdsgarden@@@@1@5@Gjevilvasshytta og Vassendsetra eller Bårdsgarden@oe@11-1-2009
3180051@unknown@formal@none@1@S@Weekend tour around the west end of Gjevilvatnet@@@@1@8@Helgetur rundt vestenden av Gjevilvatnet@oe@11-1-2009
3180052@unknown@formal@none@1@XP@Weekend trip around the western end of Gjevil Lake.@@@@1@9@Helgetur rundt vestenden av Gjevilvatnet@oe@11-1-2009
3180061@unknown@formal@none@1@S@The tour is partly away from marked routes.@@@@1@8@Turen går delvis utenom merkete ruter.@oe@11-1-2009
3180062@unknown@formal@none@1@S@The trip runs partially off the marked trails.@@@@1@8@Turen går delvis utenom merkete ruter.@oe@11-1-2009
3180081@unknown@formal@none@1@S@This tour goes along the horizon in the panorama depicted on Gjevilvasshytta's most sold postcard: towards Gjevilvatnet with Okla and Høgsnydda on one side and kamman on the other side.@@@@1@30@Denne turen går langs horisonten i panoramaet som vises på Gjevilvasshyttas mest kjøpte postkort: innover Gjevilvatnet med Okla og Høgsnydda på den ene siden og kamman på den andre.@oe@11-1-2009
3180082@unknown@formal@none@1@S@This trip goes along the horizon in the panorama that is depicted on Gjevilvass Lodge's most often purchased postcard: in across Gjevil Lake, with Okla and Høgsnydda on the one side and the kamman peaks on the other.@@@@1@38@Denne turen går langs horisonten i panoramaet som vises på Gjevilvasshyttas mest kjøpte postkort: innover Gjevilvatnet med Okla og Høgsnydda på den ene siden og kamman på den andre.@oe@11-1-2009
3180091@unknown@formal@none@1@S@The tour goes over the summits of Midtre and Indre Gjevilvasskam to Vassendsetra or Bårdsgarden and over Okla back to Gjevilvasshytta.@@@@1@21@Turen legges over toppene på midtre og indre Gjevilvasskam til Vassendsetra eller Bårdsgarden og over Okla tilbake til Gjevilvasshytta.@oe@11-1-2009
3180092@unknown@formal@none@1@S@The trip is planned to go over the summits of middle and inner Gjevilvasskam to Vassendsetra or Bårdsgarden and over Okla back to Gjevilvass Lodge.@@@@1@25@Turen legges over toppene på midtre og indre Gjevilvasskam til Vassendsetra eller Bårdsgarden og over Okla tilbake til Gjevilvasshytta.@oe@11-1-2009
3180101@unknown@formal@none@1@S@It's recommended principally as a pure summit hike, but the first day of the tour can also follow the marked route via Riaren and Hyttdalen.@@@@1@25@Den foreslås primært som en ren topptur, men turens første dag kan også gås etter merket rute om Riaren og Hyttdalen.@oe@11-1-2009
3180102@unknown@formal@none@1@S@This is suggested as primarily a pure summit excursion, but the first day of the trip can also be done on the marked trail via Riaren and Hyttdalen.@@@@1@28@Den foreslås primært som en ren topptur, men turens første dag kan også gås etter merket rute om Riaren og Hyttdalen.@oe@11-1-2009
3180111@unknown@formal@none@1@S@The tour can also go via one of the ridges on the spur.@@@@1@13@Turen kan også gås ved å ta en av eggene på kamman.@oe@11-1-2009
3180112@unknown@formal@none@1@S@The trip can also be done by visiting one of the crests of the kamman peaks.@@@@1@16@Turen kan også gås ved å ta en av eggene på kamman.@oe@11-1-2009
3180121@unknown@formal@none@1@S@The hike is suitable for children from age 12 to 14.@@@@1@11@Turen passer for barn fra 12 til 14 års alder.@oe@11-1-2009
3180122@unknown@formal@none@1@S@The trip is suitable for children from 12 to 14 years of age.@@@@1@13@Turen passer for barn fra 12 til 14 års alder.@oe@11-1-2009
3180131@unknown@formal@none@1@S@Go in to Gjevilvasshytta, staffed, TT, of an afternoon.@@@@1@9@Ta inn til Gjevilvasshytta, betjent, TT, på ettermiddagen.@oe@11-1-2009
3180132@unknown@formal@none@1@S@Go in to Gjevilvass Lodge, attended, TT, during the afternoon.@@@@1@10@Ta inn til Gjevilvasshytta, betjent, TT, på ettermiddagen.@oe@11-1-2009
3180141@unknown@formal@none@1@S@There's a road all the way.@@@@1@6@Det er bilveg helt fram.@oe@11-1-2009
3180142@unknown@formal@none@1@S@There is an automobile road all the way in.@@@@1@9@Det er bilveg helt fram.@oe@11-1-2009
3180151@unknown@formal@none@1@S@You can take a bus to Festa, a taxi, a lift or ride on the cattle track.@@@@1@17@Buss kan tas til Festa, drosje, skyss eller haik inn setervegen.@oe@11-1-2009
3180152@unknown@formal@none@1@S@A bus can be taken to Festa, and taxi, private transportation or hitch-hiking in on the pasture road.@@@@1@18@Buss kan tas til Festa, drosje, skyss eller haik inn setervegen.@oe@11-1-2009
3180171@unknown@formal@none@1@S@Follow the marked route towards Trollheimshytta up to Riaren.@@@@1@9@Følg merket rute mot Trollheimshytta fram til Riaren.@oe@11-1-2009
3180172@unknown@formal@none@1@S@Follow the marked route toward Trollheim Lodge all the way to Riaren.@@@@1@12@Følg merket rute mot Trollheimshytta fram til Riaren.@oe@11-1-2009
3180181@unknown@formal@none@1@S@Turn from the marked route southwestwards in the valley between Heimre and Midtre Kammen.@@@@1@14@Ta av fra merket rute sørvestover inn dalen mellom heimre og midtre kammen.@oe@11-1-2009
3180182@unknown@formal@none@1@S@Turn off the marked trail toward the south into the valley between the nearest and the middle kammen peaks.@@@@1@19@Ta av fra merket rute sørvestover inn dalen mellom heimre og midtre kammen.@oe@11-1-2009
3180191@unknown@formal@none@1@S@Traverse up the steep snow slope to the top of Midtre Gjevilvasskam.@@@@1@12@Skrå opp den bratte snøbakken til toppen av midtre Gjevilvasskam.@oe@11-1-2009
3180192@unknown@formal@none@1@S@Cut diagonally up the steep snow-covered hill to the top of the middle Gjevilvasskam.@@@@1@14@Skrå opp den bratte snøbakken til toppen av midtre Gjevilvasskam.@oe@11-1-2009
3180201@unknown@formal@none@1@S@Fine view down to the bases and Gjevilvatnet.@@@@1@8@Flott utsikt ned i botnene og Gjevilvatnet.@oe@11-1-2009
3180202@unknown@formal@none@1@S@A beautiful view down onto the valley floors and Gjevil Lake.@@@@1@11@Flott utsikt ned i botnene og Gjevilvatnet.@oe@11-1-2009
3180211@unknown@formal@none@1@S@Go gradually over to the cairn at Indre and then straight westwards down to the cairn route from Mellomfjell towards Bårdsgarden.@@@@1@21@Ta slakt over til varden på indre og ta rett vestover ned til vardet rute fra Mellomfjell mot Bårdsgarden.@oe@11-1-2009
3180212@unknown@formal@none@1@S@Take the gradual incline over to the stone marker on the inside and go due west down to the stone-marked route from Mellomfjell toward Bårdsgarden.@@@@1@25@Ta slakt over til varden på indre og ta rett vestover ned til vardet rute fra Mellomfjell mot Bårdsgarden.@oe@11-1-2009
3180221@unknown@formal@none@1@S@Follow the marked route down to Vassendsetra, self-service (food service at the neighboring summer dairies, meals should be ordered in advance), TT, or Bårdsgarden, self-service, TT.@@@@1@26@Følg merket rute ned til Vassendsetra, selvbetjent (matservering på nabosetra, matservering bør avtales), TT, eller Bårdsgarden, selvbetjent, TT.@oe@11-1-2009
3180222@unknown@formal@none@1@S@Follow the marked route down to Vassendsetra, self-service (food served at the neighboring mountain farm, meals should be ordered ahead of time), TT, or Bårdsgarden, self-service,@@@@1@26@Følg merket rute ned til Vassendsetra, selvbetjent (matservering på nabosetra, matservering bør avtales), TT, eller Bårdsgarden, selvbetjent, TT.@oe@11-1-2009
3180231@unknown@formal@none@1@S@It's possible to climb up the ridges on all the spurs.@@@@1@11@Det er mulig å klyve opp ryggene på alle kammene.@oe@11-1-2009
3180232@unknown@formal@none@1@S@It is possible to climb the ridges on all of the peaks.@@@@1@12@Det er mulig å klyve opp ryggene på alle kammene.@oe@11-1-2009
3180241@unknown@formal@none@1@S@See the descriptions in the TT Guide, Sylene and Trollheimen.@@@@1@10@Se beskrivelser i TTs bok Sylene og Trollheimen.@oe@11-1-2009
3180242@unknown@formal@none@1@S@See descriptions in TT's book Sylene and Trollheimen.@@@@1@8@Se beskrivelser i TTs bok Sylene og Trollheimen.@oe@11-1-2009
3180261@unknown@formal@none@1@S@The hike over Okla and further on Høgsnydda to Langodden and Gjevilvasshytta follows the marked route on the col between Gjevilvassdalen and Storlidalen.@@@@1@23@Turen over Okla og fram på Høgsnydda til Langodden og Gjevilvasshytta går etter merket rute om bandet mellom Gjevilvassdalen og Storlidalen.@oe@11-1-2009
3180262@unknown@formal@none@1@S@The trip across Okla and via Høgsnydda to Langodden and Gjevilvassdalen and Storlidalen.@@@@1@13@Turen over Okla og fram på Høgsnydda til Langodden og Gjevilvasshytta går etter merket rute om bandet mellom Gjevilvassdalen og Storlidalen.@oe@11-1-2009
3180271@unknown@formal@none@1@S@It's a fine variant and goes along the ridge on Høgsnydda and touches the front side of Mjølkskåla and Korgtjønna round to Engelsbekkhøa.@@@@1@23@Det er en flott variant å gå framover eggen på Høgsnydda og ta på framsida av Mjølkskåla og Korgtjønna bort til Engelsbekkhøa.@oe@11-1-2009
3180272@unknown@formal@none@1@S@A good alternative is to go across the ridge at Høgsnydda and continue on the front side of Mjølkskåla and Korgtjønna over to Engelsbekkhøa.@@@@1@24@Det er en flott variant å gå framover eggen på Høgsnydda og ta på framsida av Mjølkskåla og Korgtjønna bort til Engelsbekkhøa.@oe@11-1-2009
3180281@unknown@formal@none@1@S@A boat ride with the Trollheimen II boat route from Langodden over to Raudøra should be booked at Vassendsetra.@@@@1@19@Båtskyss med båtruta Trollheimen II fra Langodden over til Raudøra må avtales på Vassendsetra.@oe@11-1-2009
3180282@unknown@formal@none@1@S@Boat transportation with the Trollheimen II boat route from Langodden over to Raudøra must be reserved at Vassendsetra.@@@@1@18@Båtskyss med båtruta Trollheimen II fra Langodden over til Raudøra må avtales på Vassendsetra.@oe@11-1-2009
3180301@unknown@formal@none@1@S@Winter:@@@@1@1@Vinter:@oe@11-1-2009
3180302@unknown@formal@none@1@XP@Winter:@@@@1@1@Vinter:@oe@11-1-2009
3180311@unknown@formal@none@1@S@The same route can be followed in wintertime.@@@@1@8@Samme ruter kan gås vinters tid.@oe@11-1-2009
3180312@unknown@formal@none@1@S@The same route can be taken during the wintertime.@@@@1@9@Samme ruter kan gås vinters tid.@oe@11-1-2009
3180321@unknown@formal@none@1@S@This summit tour around Gjevilvatnet is a goal to ski in a day for really fit guests at Gjevilvasshytta in the winter vacation.@@@@1@23@Denne toppturen rundt Gjevilvatnet er et mål å gå på en dag for særlig spreke faste gjester på Gjevilvasshytta i vinterferien.@oe@11-1-2009
3180322@unknown@formal@none@1@S@This trip to the summits around Gjevil Lake can be done in one day for winter vacation guests at Gjevilvass Lodge who are in especially good physical condition.@@@@1@28@Denne toppturen rundt Gjevilvatnet er et mål å gå på en dag for særlig spreke faste gjester på Gjevilvasshytta i vinterferien.@oe@11-1-2009
3180331@unknown@formal@none@1@S@Then Storhornet also should be included.@@@@1@6@Da skal også Storhornet være med.@oe@11-1-2009
3180332@unknown@formal@none@1@S@Storhornet should also be included.@@@@1@5@Da skal også Storhornet være med.@oe@11-1-2009
3180351@unknown@formal@none@1@S@Maps:@@@@1@1@Kart:@oe@11-1-2009
3180352@unknown@formal@none@1@XP@Maps:@@@@1@1@Kart:@oe@11-1-2009
3180361@unknown@formal@none@1@S@1:50,000 Oppdal and Romfo or the hiking and skiing map 1:75,000 Trollheimen.@@@@1@12@1:50 000 Oppdal og Romfo eller turkart 1:75 000 Trollheimen.@oe@11-1-2009
3180362@unknown@formal@none@1@S@1:50,000 Oppdal and Romfo or trip map 1:75,000 Trollheimen.@@@@1@9@1:50 000 Oppdal og Romfo eller turkart 1:75 000 Trollheimen.@oe@11-1-2009
3180381@unknown@formal@none@1@S@Øystein Nytrø@@@@1@2@Øystein Nytrø@oe@11-1-2009
3180382@unknown@formal@none@1@XP@Øystein Nytrø@@@@1@2@Øystein Nytrø@oe@11-1-2009
3180401@unknown@formal@none@1@S@Vassendsetra@@@@1@1@Vassendsetra@oe@11-1-2009
3180402@unknown@formal@none@1@XP@Vassendsetra@@@@1@1@Vassendsetra@oe@11-1-2009
3180421@unknown@formal@none@1@S@There was summer dairy farming at Vassendsetra from around 1850 to 1940.@@@@1@12@Det har vært seterdrift på Vassendsetra fra ca 1850 til 1940.@oe@11-1-2009
3180422@unknown@formal@none@1@S@There was mountain dairy activity at Vassendsetra from about 1850 to 1940.@@@@1@12@Det har vært seterdrift på Vassendsetra fra ca 1850 til 1940.@oe@11-1-2009
3180431@unknown@formal@none@1@S@Tourist summer dairy farming resumed in 1992.@@@@1@7@Turistseterdrifta ble gjenopptatt i 1992.@oe@11-1-2009
3180432@unknown@formal@none@1@S@Operation as a tourist facility was resumed in 1992.@@@@1@9@Turistseterdrifta ble gjenopptatt i 1992.@oe@11-1-2009
3180441@unknown@formal@none@1@S@The lowermost summer dairy now offers self-service lodgings accessible throughout the year.@@@@1@12@Den nederste setra utgjør nå et selvbetjent kvarter, tilgjengelig hele året.@oe@11-1-2009
3180442@unknown@formal@none@1@S@The lowest lying facility is now a self-service accommodation available all year round.@@@@1@13@Den nederste setra utgjør nå et selvbetjent kvarter, tilgjengelig hele året.@oe@11-1-2009
3180451@unknown@formal@none@1@S@While the uppermost summer dairy now offers country fare in season when the Trollheimen II tourist launch sails the lake.@@@@1@20@Mens den øverste setra driver servering av seterkost i sesongen med turistbåten Trollheimen II på sjøen.@oe@11-1-2009
3180452@unknown@formal@none@1@S@While the facilities higher up offer traditional mountain foods in season, with the tourist boat Trollheimen II on the lake.@@@@1@20@Mens den øverste setra driver servering av seterkost i sesongen med turistbåten Trollheimen II på sjøen.@oe@11-1-2009
3180461@unknown@formal@none@1@S@Usually there are several species of animals at the farms, particularly appealing to visiting families with children.@@@@1@17@Vanligvis er det flere typer dyr på setra, spesielt med tanke på besøkende barnefamilier.@oe@11-1-2009
3180462@unknown@formal@none@1@S@Usually there are several types of animals on the pastureland, especially provided for visiting families with children.@@@@1@17@Vanligvis er det flere typer dyr på setra, spesielt med tanke på besøkende barnefamilier.@oe@11-1-2009
3190011@unknown@formal@none@1@S@Tour T17 2-3 days@@@@1@4@TUR T17 2-3 dager@oe@11-1-2009
3190012@unknown@formal@none@1@XP@TRIP T17 2-3 days@@@@1@4@TUR T17 2-3 dager@oe@11-1-2009
3190031@unknown@formal@none@1@S@To peaks and ridges around Storlidalen@@@@1@6@Til topper og rygger rundt Storlidalen@oe@11-1-2009
3190032@unknown@formal@none@1@XP@To the summits and ridges around Storlidalen@@@@1@7@Til topper og rygger rundt Storlidalen@oe@11-1-2009
3190051@unknown@formal@none@1@S@Day tours from Bårdsgarden@@@@1@4@Dagsturer fra Bårdsgarden@oe@11-1-2009
3190052@unknown@formal@none@1@XP@Day trips from Bårdsgarden@@@@1@4@Dagsturer fra Bårdsgarden@oe@11-1-2009
3190071@unknown@formal@none@1@S@The self-service lodgings at Bårdsgarden in Storlidalen are an ideal starting point for summit tours.@@@@1@15@Selvbetjeningskvarteret på Bårdsgarden i Storlidalen er et flott utgangspunkt for toppturer.@oe@11-1-2009
3190072@unknown@formal@none@1@S@The self-service accommodations at Bårdsgarden in Storlidalen are a good starting point for trips to the summits.@@@@1@17@Selvbetjeningskvarteret på Bårdsgarden i Storlidalen er et flott utgangspunkt for toppturer.@oe@11-1-2009
3190081@unknown@formal@none@1@S@Storlidalen is located ideally for summit tour enthusiasts.@@@@1@8@Storlidalen ligger midt i smørøyet for topptur-entusiaster.@oe@11-1-2009
3190082@unknown@formal@none@1@S@Storlidalen is very centrally located for enthusiasts who want to visit the summits.@@@@1@13@Storlidalen ligger midt i smørøyet for topptur-entusiaster.@oe@11-1-2009
3190091@unknown@formal@none@1@S@Of Trollheimen's approximately 30 peaks over 1600 m, only the peaks of Trollhetta, Trollaryggen and Vinnufjell are too far away to be reachable in a long day tour.@@@@1@28@Av Trollheimens ca 30 topper over 1600 m ligger kun Trollhettas, Trollaryggens og Vinnufjells topper for langt unna til at de kan nåes i løpet av en lang dagstur.@oe@11-1-2009
3190092@unknown@formal@none@1@S@Of Trollheimen's approximately 30 summits above 1600 meters, only Trollhetta's, Trollaryggen's and Vinnufjell's summits are too far way to make them accessible in one long day trip.@@@@1@27@Av Trollheimens ca 30 topper over 1600 m ligger kun Trollhettas, Trollaryggens og Vinnufjells topper for langt unna til at de kan nåes i løpet av en lang dagstur.@oe@11-1-2009
3190101@unknown@formal@none@1@S@The valley and its surroundings have, however, widely ranging scenery and also offer superb choices of interesting, shorter tours for families with small children.@@@@1@24@Dalen med omgivelser har imidlertid svært variert natur og gir også glimrende muligheter for interessante kortere turer for småbarns-familier.@oe@11-1-2009
3190102@unknown@formal@none@1@S@The valley and environs, however, offer extremely varied natural surroundings and provide excellent opportunities for interesting, shorter trips for families with small children.@@@@1@23@Dalen med omgivelser har imidlertid svært variert natur og gir også glimrende muligheter for interessante kortere turer for småbarns-familier.@oe@11-1-2009
3190111@unknown@formal@none@1@S@The area has heavy snows, so ski tours can be enjoyed long into summer, often up to the end of June.@@@@1@21@Området er svært snørikt, så skiturer kan nytes til langt utover sommeren, ofte helt til slutten av juni.@oe@11-1-2009
3190112@unknown@formal@none@1@S@The area is very snowy, so ski trips can be enjoyed until far into the summer, often all the way until the end of June.@@@@1@25@Området er svært snørikt, så skiturer kan nytes til langt utover sommeren, ofte helt til slutten av juni.@oe@11-1-2009
3190121@unknown@formal@none@1@S@Here we include descriptions of five different summit tours on skis, to Neådalssnota, Tohatten, and Høa in the north, and to Østre Somrungsnebba and Kråkvasstind in the south.@@@@1@28@Her tar vi med oss beskrivelser av fem ulike toppturer på ski, til Neådalssnota, Tohatten og Høa i nord og til østre Somrungsnebba og Kråkvasstind i sør.@oe@11-1-2009
3190122@unknown@formal@none@1@S@We include here descriptions of five different ski trips to the summits, to Neådalssnota, Tohatten and Høa in the north and to Somrungsnebba and Kråkvasstind in the south.@@@@1@28@Her tar vi med oss beskrivelser av fem ulike toppturer på ski, til Neådalssnota, Tohatten og Høa i nord og til østre Somrungsnebba og Kråkvasstind i sør.@oe@11-1-2009
3190131@unknown@formal@none@1@S@There's a tour description of many varied tours at Bårdsgarden.@@@@1@10@Det finnes en tur-beskrivelse med mange varierte turer på Bårdsgarden.@oe@11-1-2009
3190132@unknown@formal@none@1@S@A description of outings with many varied trips is available at Bårdsgarden.@@@@1@12@Det finnes en tur-beskrivelse med mange varierte turer på Bårdsgarden.@oe@11-1-2009
3190141@unknown@formal@none@1@S@People at the farm know the area well and can give good advice on possibilities and snow conditions.@@@@1@18@Folk på gården er meget godt kjent i området og kan gi gode råd om muligheter og snøforhold.@oe@11-1-2009
3190142@unknown@formal@none@1@S@The people at the facility are very well acquainted with the area and can provide good advice about alternatives and snow conditions.@@@@1@22@Folk på gården er meget godt kjent i området og kan gi gode råd om muligheter og snøforhold.@oe@11-1-2009
3190161@unknown@formal@none@1@S@Østre Somrungnebba, 1698 m@@@@1@4@Østre Somrungnebba, 1698 m@oe@11-1-2009
3190162@unknown@formal@none@1@XP@Eastern Somrungnebba, 1698 m@@@@1@4@Østre Somrungnebba, 1698 m@oe@11-1-2009
3190171@unknown@formal@none@1@S@The highest summit of the peaks, called Somrungsnebba on the map, goes under the name Storsalen, 1798 m.@@@@1@18@Den høyeste toppen av toppene som kalles Somrungsnebba på kartet, er den som går under namnet Storsalen, 1798 m.@oe@11-1-2009
3190172@unknown@formal@none@1@S@The tallest summit of the peaks that are called Somrungsnebba on the map is the one that goes under the name of Storsalen, 1798 m.@@@@1@25@Den høyeste toppen av toppene som kalles Somrungsnebba på kartet, er den som går under namnet Storsalen, 1798 m.@oe@11-1-2009
3190181@unknown@formal@none@1@S@East of it there's a spur that is called "Pyramiden".@@@@1@10@Øst for denne er det en utløper som kalles "Pyramiden".@oe@11-1-2009
3190182@unknown@formal@none@1@S@East of this, there is a foothill that is called the "Pyramid".@@@@1@12@Øst for denne er det en utløper som kalles "Pyramiden".@oe@11-1-2009
3190191@unknown@formal@none@1@S@Lille Somrungsnebba, 1704 m, lies southwest of Storsalen.@@@@1@8@Lille Somrungsnebba,1704 m, ligger sørvest for Storsalen.@oe@11-1-2009
3190192@unknown@formal@none@1@S@Small Somrungsnebba, 1704 m, lies southwest of Storsalen.@@@@1@8@Lille Somrungsnebba,1704 m, ligger sørvest for Storsalen.@oe@11-1-2009
3190201@unknown@formal@none@1@S@Østre Somrungsnebba is usually called just Somrungsnebba and lies with two summits alone, east of the Storsalen massif, and the highest is called, fittingly, "Sukkertoppen", 1698 m.@@@@1@27@Østre Somrungsnebba kalles gjerne bare Somrungsnebba og ligger med to topper for seg selv øst for Storsalen-massivet og den høyeste kalles karakteristisk nok "Sukkertoppen", 1698 m.@oe@11-1-2009
3190202@unknown@formal@none@1@S@Eastern Somrungsnebba is usually just called Somrungsnebba and is located with two of its own peaks east of the Storsalen massif; the highest is appropriately named "Sugartop", 1698 m.@@@@1@29@Østre Somrungsnebba kalles gjerne bare Somrungsnebba og ligger med to topper for seg selv øst for Storsalen-massivet og den høyeste kalles karakteristisk nok "Sukkertoppen", 1698 m.@oe@11-1-2009
3190221@unknown@formal@none@1@S@The tour to Østre Somrungsnebba is a relatively easy tour, but with a few steep parts.@@@@1@16@Turen til Østre Somrungsnebba er en forholdsvis lett tur, men med noen bratte partier.@oe@11-1-2009
3190222@unknown@formal@none@1@S@The trip to Eastern Somrungsnebba is a relatively easy trip, but with some steep portions.@@@@1@15@Turen til Østre Somrungsnebba er en forholdsvis lett tur, men med noen bratte partier.@oe@11-1-2009
3190231@unknown@formal@none@1@S@In good snow conditions, it can be done in 6 - 7 hours.@@@@1@13@Ved bra snøforhold kan den ta 6 - 7 timer.@oe@11-1-2009
3190232@unknown@formal@none@1@S@With good snow conditions, it may take 6 - 7 hours.@@@@1@11@Ved bra snøforhold kan den ta 6 - 7 timer.@oe@11-1-2009
3190241@unknown@formal@none@1@S@From Bårdsgarden, follow the valley westwards past Tovatna to Meskardet.@@@@1@10@Fra Bårdsgarden følg dalen vestover forbi Tovatna til Meskardet.@oe@11-1-2009
3190242@unknown@formal@none@1@S@From Bårdsgarden, follow the valley west past Tovatna to Meskardet.@@@@1@10@Fra Bårdsgarden følg dalen vestover forbi Tovatna til Meskardet.@oe@11-1-2009
3190251@unknown@formal@none@1@S@From Meskardet, go southwestwards, keep elevation south of Meskardvatnet, and turn westwards, slightly upwards beneath Østre Somrungnebba.@@@@1@17@Fra Meskardet ta sørvestover, hold høyden sør om Meskardvatnet og sving vestover slakt oppover innunder Østre Somrungnebba.@oe@11-1-2009
3190252@unknown@formal@none@1@S@From Meskardet, bear southwest, hold your elevation southward via Meskardvatnet and curve westward gradually ascending to the foot of Eastern Somrungnebba.@@@@1@21@Fra Meskardet ta sørvestover, hold høyden sør om Meskardvatnet og sving vestover slakt oppover innunder Østre Somrungnebba.@oe@11-1-2009
3190261@unknown@formal@none@1@S@Turn further southwards around the west side of Østre Somrungnebba and in to the base beneath "Sukkertoppen" and "Pyramiden".@@@@1@19@Sving videre sørover rundt vestsiden av Østre Somrungnebba og inn i botnen under "Sukkertoppen" og "Pyramiden".@oe@11-1-2009
3190262@unknown@formal@none@1@S@Continue to curve south around the western side of Eastern Somrungnebba and in to the valley floor beneath "Sugartop" and the "Pyramid".@@@@1@22@Sving videre sørover rundt vestsiden av Østre Somrungnebba og inn i botnen under "Sukkertoppen" og "Pyramiden".@oe@11-1-2009
3190271@unknown@formal@none@1@S@Go up in the south-southeast direction to and through the saddle between the peaks of Østre Somrungsnebba.@@@@1@17@Ta opp i retning sør-sørøst opp til og gjennom skardet mellom toppene på Østre Somrungsnebba.@oe@11-1-2009
3190272@unknown@formal@none@1@S@Ascend in a south-southwesterly direction up to and through the gorge between the summits at Eastern Somrungsnebba.@@@@1@17@Ta opp i retning sør-sørøst opp til og gjennom skardet mellom toppene på Østre Somrungsnebba.@oe@11-1-2009
3190281@unknown@formal@none@1@S@Take the southeast ridge of "Sukkertoppen" to its summit.@@@@1@9@Ta sørøstryggen av "Sukkertoppen" til topps.@oe@11-1-2009
3190282@unknown@formal@none@1@S@Take the southeastern ridge of "Sugartop" to the top.@@@@1@9@Ta sørøstryggen av "Sukkertoppen" til topps.@oe@11-1-2009
3190291@unknown@formal@none@1@S@The view is splendid towards the Storsalen massif, northwards in Trollheimen and to Sunndals-fjellene and Dovrefjell in the south.@@@@1@19@Utsikten er flott over til Storsalen-massivet, nordover i Trollheimen og til Sunndals-fjellene og Dovrefjell i sør.@oe@11-1-2009
3190292@unknown@formal@none@1@S@The view is lovely across to the Storsalen massif, north across the Trollheimen mountains and to the Sunndal mountains and Dovrefjell in the south.@@@@1@24@Utsikten er flott over til Storsalen-massivet, nordover i Trollheimen og til Sunndals-fjellene og Dovrefjell i sør.@oe@11-1-2009
3190301@unknown@formal@none@1@S@Descend the same way or on a route south and east down towards Kråkbotn and towards north again over Kråk-skardet, the col west of Ottdalskammen.@@@@1@25@Ta ned samme vei eller legg ruta mot sør og øst ned mot Kråkbotn og mot nord igjen over Kråk-skardet, bandet vest for Ottdalskammen.@oe@11-1-2009
3190302@unknown@formal@none@1@S@Take the same route down, or set course toward south and east down toward Kråkbotn and toward the north again over Kråkskardet, the link west of Ottdalskammen.@@@@1@27@Ta ned samme vei eller legg ruta mot sør og øst ned mot Kråkbotn og mot nord igjen over Kråk-skardet, bandet vest for Ottdalskammen.@oe@11-1-2009
3190321@unknown@formal@none@1@S@Tohatten, 1444 m@@@@1@3@Tohatten, 1444 m@oe@11-1-2009
3190322@unknown@formal@none@1@XP@Tohatten, 1444 m@@@@1@3@Tohatten, 1444 m@oe@11-1-2009
3190331@unknown@formal@none@1@S@Tohatten is the westernmost mountain of the range between Storlidalen and Sprikletjørndalen / Neådalen.@@@@1@14@Tohatten er det vestligste av fjellene på høydedraget mellom Storlidalen og Sprikletjørndalen / Neådalen.@oe@11-1-2009
3190332@unknown@formal@none@1@S@Tohatten is the westernmost of the mountains on the range between Storlidalen and Sprikletjørndalen / Neådalen.@@@@1@16@Tohatten er det vestligste av fjellene på høydedraget mellom Storlidalen og Sprikletjørndalen / Neådalen.@oe@11-1-2009
3190341@unknown@formal@none@1@S@The summit is quite flat, but the sides are steep.@@@@1@10@Toppen er ganske flat mens sidene er bratte.@oe@11-1-2009
3190342@unknown@formal@none@1@S@The summit is quite flat, while the sides are steep.@@@@1@10@Toppen er ganske flat mens sidene er bratte.@oe@11-1-2009
3190351@unknown@formal@none@1@S@Nonetheless, the mountain is easily accessible from the east.@@@@1@9@Fjellet er likevel lett tilgjengelig fra øst.@oe@11-1-2009
3190352@unknown@formal@none@1@S@The mountain is nevertheless easily accessible from the east.@@@@1@9@Fjellet er likevel lett tilgjengelig fra øst.@oe@11-1-2009
3190361@unknown@formal@none@1@S@There's a fine view in all directions, also towards Todalsfjorden.@@@@1@10@Det er flott utsikt i alle retninger, også mot Todalsfjorden.@oe@11-1-2009
3190362@unknown@formal@none@1@S@There is a nice view in all directions, including toward Todalsfjord.@@@@1@11@Det er flott utsikt i alle retninger, også mot Todalsfjorden.@oe@11-1-2009
3190371@unknown@formal@none@1@S@The tour can, in good snow conditions, take about 5 hours.@@@@1@11@Turen kan på bra snøforhold ta ca 5 timer.@oe@11-1-2009
3190372@unknown@formal@none@1@S@In good snow conditions, the trip may take about 5 hours.@@@@1@11@Turen kan på bra snøforhold ta ca 5 timer.@oe@11-1-2009
3190391@unknown@formal@none@1@S@From Bårdsgarden, take the valley in to Storli and the track along the haul road towards Tovatna.@@@@1@17@Fra Bårdsgarden ta dalen inn til Storli og løype etter anleggsveien mot Tovatna.@oe@11-1-2009
3190392@unknown@formal@none@1@S@From Bårdsgarden, go through the valley in to Storli and ski on the service road toward Tovatna.@@@@1@17@Fra Bårdsgarden ta dalen inn til Storli og løype etter anleggsveien mot Tovatna.@oe@11-1-2009
3190401@unknown@formal@none@1@S@At Lonaplassen, turn northwestwards into Londalen to Lontjønna.@@@@1@8@Ved Lonaplassen ta av nordvestover inn Londalen til Lontjønna.@oe@11-1-2009
3190402@unknown@formal@none@1@S@At Lonaplassen, bear northwest into Londalen to Lontjønna.@@@@1@8@Ved Lonaplassen ta av nordvestover inn Londalen til Lontjønna.@oe@11-1-2009
3190411@unknown@formal@none@1@S@Continue northwestwards up the east side of Tohatten itself.@@@@1@9@Fortsett nordvestover opp til østsiden av selve Tohatten.@oe@11-1-2009
3190412@unknown@formal@none@1@S@Continue northwest up to the eastern side of Tohatten itself.@@@@1@10@Fortsett nordvestover opp til østsiden av selve Tohatten.@oe@11-1-2009
3190421@unknown@formal@none@1@S@Follow the east ridge up to the summit.@@@@1@8@Følg østryggen opp til toppen.@oe@11-1-2009
3190422@unknown@formal@none@1@S@Follow the eastern ridge up to the top.@@@@1@8@Følg østryggen opp til toppen.@oe@11-1-2009
3190431@unknown@formal@none@1@S@The westernmost summit is also worth a visit.@@@@1@8@Den vestligste toppen bør også besøkes.@oe@11-1-2009
3190432@unknown@formal@none@1@S@The westernmost summit should also be visited.@@@@1@7@Den vestligste toppen bør også besøkes.@oe@11-1-2009
3190451@unknown@formal@none@1@S@Alternatively, from Bårdsgarden you can follow the ski track northwards to Halsen (the col between Storlidalen and Gjevilvassdalen) and traverse northwards up to Halsbekken.@@@@1@24@Alternativt kan du fra Bårdsgarden følge skiløypa nordover til Halsen (bandet mellom Storlidalen og Gjevilvassdalen) og skrå nord-over opp til Halsbekken.@oe@11-1-2009
3190452@unknown@formal@none@1@S@As an alternative, you can follow the ski trail north from Bårdsgarden to Halsen (the link between Storlidalen and Gjevilvassdalen) and then cut diagonally northward up to Halsbekken.@@@@1@28@Alternativt kan du fra Bårdsgarden følge skiløypa nordover til Halsen (bandet mellom Storlidalen og Gjevilvassdalen) og skrå nord-over opp til Halsbekken.@oe@11-1-2009
3190461@unknown@formal@none@1@S@Follow the stream northwestwards into Halsbekkdalen, past Halsbekktjønna and onwards over Storbekkdalen and up to Storbekkhøa's south face.@@@@1@18@Følg bekken nordvestover inn Halsbekkdalen forbi Halsbekktjønna og videre over Storbekkdalen og opp på Storbekkhøas sørflanke.@oe@11-1-2009
3190462@unknown@formal@none@1@S@Follow the brook northwestward into Halsbekkdalen past Halsbekk Pond and on across Storbekkdalen and up the southern flank of Storbekkhøa.@@@@1@20@Følg bekken nordvestover inn Halsbekkdalen forbi Halsbekktjønna og videre over Storbekkdalen og opp på Storbekkhøas sørflanke.@oe@11-1-2009
3190471@unknown@formal@none@1@S@Continue further traversing towards the northwest to the plateau west of Storbekkhøa.@@@@1@12@Fortsett videre på skrå mot nordvest til platået vest for Storbekkhøa.@oe@11-1-2009
3190472@unknown@formal@none@1@S@Continue on diagonally toward the northwest to the plateau west of Storbekkhøa.@@@@1@12@Fortsett videre på skrå mot nordvest til platået vest for Storbekkhøa.@oe@11-1-2009
3190481@unknown@formal@none@1@S@Go further westwards, slightly undulating on the broad ridge between Storbekkhøa and Tohatten and up the east ridge to the summit.@@@@1@21@Ta videre vestover noe kupert på den brede ryggen mellom Storbekkhøa og Tohatten og opp østryggen til toppen.@oe@11-1-2009
3190482@unknown@formal@none@1@S@Bear west over somewhat broken terrain on the broad ridge between Storbekkhøa and Tohatten and up the eastern ridge to the top.@@@@1@22@Ta videre vestover noe kupert på den brede ryggen mellom Storbekkhøa og Tohatten og opp østryggen til toppen.@oe@11-1-2009
3190491@unknown@formal@none@1@S@Possibly, the tour can be taken as a round trip up Londalen to Tohatten and back via Storbekkhøa and Halsbekkhøa or over their summits.@@@@1@24@Evt. kan turen tas som en rundtur opp Londalen til Tohatten og tilbake om Storbekkhøa og Halsbekkhøa eller over disse toppene.@oe@11-1-2009
3190492@unknown@formal@none@1@S@As an alternative, the trip can be done as a round trip up Londalen to Tohatten and back via Storbekkhøa and Halsbekkhøa, or across these summits.@@@@1@26@Evt. kan turen tas som en rundtur opp Londalen til Tohatten og tilbake om Storbekkhøa og Halsbekkhøa eller over disse toppene.@oe@11-1-2009
3190511@unknown@formal@none@1@S@Neådalssnota, 1621 m@@@@1@3@Neådalssnota, 1621 m@oe@11-1-2009
3190512@unknown@formal@none@1@XP@Neådalssnota, 1621 m@@@@1@3@Neådalssnota, 1621 m@oe@11-1-2009
3190521@unknown@formal@none@1@S@Neådalssnota is the highest mountain in the area between Snota and Innerdalsfjella.@@@@1@12@Neådalssnota er det høyeste fjellet i området mellom Snota og Innerdalsfjella.@oe@11-1-2009
3190522@unknown@formal@none@1@S@Neådalssnota is the tallest mountain in the area between Snota and Innerdalsfjell.@@@@1@12@Neådalssnota er det høyeste fjellet i området mellom Snota og Innerdalsfjella.@oe@11-1-2009
3190531@unknown@formal@none@1@S@From the northwest and southwest, the mountain has a slightly skewed saddle roof profile, whilst from the southeast the mountain resembles a gigantic barn bridge.@@@@1@25@Fra nordøst og sørvest har fjellet et noe skjevt saltaksprofil, fra sørøst minner fjellet om ei gigantisk låvebru.@oe@11-1-2009
3190532@unknown@formal@none@1@S@From the northeast and southwest, the mountain has a somewhat crooked profile resembling a gable roof; from the southeast, the mountain resembles a huge barn ramp.@@@@1@26@Fra nordøst og sørvest har fjellet et noe skjevt saltaksprofil, fra sørøst minner fjellet om ei gigantisk låvebru.@oe@11-1-2009
3190541@unknown@formal@none@1@S@The mountain is easily accessible from the southeast; all other sides consist of steep walls, sharp ridges, and deep cirques.@@@@1@20@Fjellet er lett tilgjengelig fra sørøst, alle andre sider består av bratte vegger, kvasse rygger og dype brebotner.@oe@11-1-2009
3190542@unknown@formal@none@1@S@The mountain is easily accessible from the southeast; all other sides consist of steep walls, sharp ridges and deep glacier hollows.@@@@1@21@Fjellet er lett tilgjengelig fra sørøst, alle andre sider består av bratte vegger, kvasse rygger og dype brebotner.@oe@11-1-2009
3190551@unknown@formal@none@1@S@The view is fine in all directions.@@@@1@7@Utsikten er flott i alle retninger.@oe@11-1-2009
3190552@unknown@formal@none@1@S@The view is good in all directions.@@@@1@7@Utsikten er flott i alle retninger.@oe@11-1-2009
3190561@unknown@formal@none@1@S@This is a long, partly steep tour.@@@@1@7@Dette er en lang og tildels bratt tur.@oe@11-1-2009
3190562@unknown@formal@none@1@S@This is a long and partially steep trip.@@@@1@8@Dette er en lang og tildels bratt tur.@oe@11-1-2009
3190571@unknown@formal@none@1@S@The tour up and down will, in good conditions, take 7 - 9 hours.@@@@1@14@Turen opp og ned vil ved bra forhold ta 7 - 9 timer.@oe@11-1-2009
3190572@unknown@formal@none@1@S@The trip up and down will take 7 - 9 hours under good conditions.@@@@1@14@Turen opp og ned vil ved bra forhold ta 7 - 9 timer.@oe@11-1-2009
3190591@unknown@formal@none@1@S@From Bårdsgarden, go up to Halsen (col between Storlidalen and Gjevilvassdalen) and northwestwards to Halsbekktjønna.@@@@1@15@Fra Bårdsgarden ta opp til Halsen (bandet mellom Storlidalen og Gjevilvassdalen) og nordvestover til Halsbekktjønna.@oe@11-1-2009
3190592@unknown@formal@none@1@S@From Bårdsgarden, make your way up to Halsen (the link between Storlidalen and Gjevilvassdalen) and northwest to Halsbekktjønna.@@@@1@18@Fra Bårdsgarden ta opp til Halsen (bandet mellom Storlidalen og Gjevilvassdalen) og nordvestover til Halsbekktjønna.@oe@11-1-2009
3190601@unknown@formal@none@1@S@Continue northwards in the valley.@@@@1@5@Fortsett nord-over dalen.@oe@11-1-2009
3190602@unknown@formal@none@1@S@Continue north through the valley.@@@@1@5@Fortsett nord-over dalen.@oe@11-1-2009
3190611@unknown@formal@none@1@S@After a while, Neådalssnota appears.@@@@1@5@Nå dukker Neådalssnota etterhvert opp.@oe@11-1-2009
3190612@unknown@formal@none@1@S@Neådalssnota will come into view now.@@@@1@6@Nå dukker Neådalssnota etterhvert opp.@oe@11-1-2009
3190621@unknown@formal@none@1@S@Run towards the northwest down to Sprikletjørnin.@@@@1@7@Renn mot nordvest ned til Sprikletjørnin.@oe@11-1-2009
3190622@unknown@formal@none@1@S@Make the descent to the northwest down to Sprikletjørnin.@@@@1@9@Renn mot nordvest ned til Sprikletjørnin.@oe@11-1-2009
3190631@unknown@formal@none@1@S@Go in the valley, towards the summit.@@@@1@7@Ta inn dalen mot toppen.@oe@11-1-2009
3190632@unknown@formal@none@1@S@Enter the valley toward the summit.@@@@1@6@Ta inn dalen mot toppen.@oe@11-1-2009
3190641@unknown@formal@none@1@S@Continue up the flattest part of the valley and go up from the base towards the summit.@@@@1@17@Fortsett opp de slakeste partiene i dalen og ta opp botnene mot toppen.@oe@11-1-2009
3190642@unknown@formal@none@1@S@Continue up the slackest slopes in the valley and ascend the hollows toward the summit.@@@@1@15@Fortsett opp de slakeste partiene i dalen og ta opp botnene mot toppen.@oe@11-1-2009
3190651@unknown@formal@none@1@S@If you suspect avalanche risk, stay well away from the steepest parts west of the valley.@@@@1@16@Ved mistanke om rasfare, hold godt unna de bratteste partiene vest for dalen.@oe@11-1-2009
3190652@unknown@formal@none@1@S@If you sense a danger of avalanches, stay clear of the steepest parts of the valley.@@@@1@16@Ved mistanke om rasfare, hold godt unna de bratteste partiene vest for dalen.@oe@11-1-2009
3190661@unknown@formal@none@1@S@Finally, towards the northwest up the last incline to the summit.@@@@1@11@Ta til slutt mot nordvest opp den siste stigningen til toppen.@oe@11-1-2009
3190662@unknown@formal@none@1@S@Finally, make your way northwest up the last incline to the summit.@@@@1@12@Ta til slutt mot nordvest opp den siste stigningen til toppen.@oe@11-1-2009
3190671@unknown@formal@none@1@S@Take the same way down.@@@@1@5@Ta samme veg ned.@oe@11-1-2009
3190672@unknown@formal@none@1@S@Take the same way down.@@@@1@5@Ta samme veg ned.@oe@11-1-2009
3190691@unknown@formal@none@1@S@Kråkvasstinden, 1700 m@@@@1@3@Kråkvasstinden, 1700 m@oe@11-1-2009
3190692@unknown@formal@none@1@XP@Kråkvass Peak, 1700 m@@@@1@4@Kråkvasstinden, 1700 m@oe@11-1-2009
3190701@unknown@formal@none@1@S@Kråkvasstinden (Sandåhøa) lies between Kråkvatnet in the south and Sandådalen in the north.@@@@1@13@Kråkvasstinden (Sandåhøa) ligger mellom Kråkvatnet i sør og Sandådalen i nord.@oe@11-1-2009
3190702@unknown@formal@none@1@S@Kråkvass Peak (Sandåhøa) is located between Kråkvatnet in the south and Sandådalen in the north.@@@@1@15@Kråkvasstinden (Sandåhøa) ligger mellom Kråkvatnet i sør og Sandådalen i nord.@oe@11-1-2009
3190711@unknown@formal@none@1@S@The mount is far from a peak, rather a haystack-shaped summit with a steep north side brought about by old cirques.@@@@1@21@Fjellet er langt fra en tind, snarere en såteformet topp med en bratt nordside forårsaket av gamle botnbreer.@oe@11-1-2009
3190712@unknown@formal@none@1@S@The mountain is by no means a peak, but rather a haystack-shaped summit with a steep northern side caused by old glacial cirques.@@@@1@23@Fjellet er langt fra en tind, snarere en såteformet topp med en bratt nordside forårsaket av gamle botnbreer.@oe@11-1-2009
3190721@unknown@formal@none@1@S@The mountain probably was called a peak because it's the highest south of Storlidalen between Lønset and Storsalen.@@@@1@18@Fjellet ble muligens kalt en tind fordi det er det høyeste sør for Storlidalen mellom Lønset og Storsalen.@oe@11-1-2009
3190722@unknown@formal@none@1@S@The mountain was possibly called a peak because it is the highest south of Storlidalen between Lønset and Storsalen.@@@@1@19@Fjellet ble muligens kalt en tind fordi det er det høyeste sør for Storlidalen mellom Lønset og Storsalen.@oe@11-1-2009
3190731@unknown@formal@none@1@S@The name Kråkvasstinden comes from Sunndalen.@@@@1@6@Navnet Kråkvasstinden kommer fra Sunndalen.@oe@11-1-2009
3190732@unknown@formal@none@1@S@The name Kråkvass Peak comes from Sunndalen.@@@@1@7@Navnet Kråkvasstinden kommer fra Sunndalen.@oe@11-1-2009
3190741@unknown@formal@none@1@S@On the Storlidal side, the mountain originally was called Sandåhøa.@@@@1@10@Fra Storlidalssida ble fjellet opprinnelig kalt Sandåhøa.@oe@11-1-2009
3190742@unknown@formal@none@1@S@From the Storlidal side, the mountain was originally called Sandåhøa.@@@@1@10@Fra Storlidalssida ble fjellet opprinnelig kalt Sandåhøa.@oe@11-1-2009
3190751@unknown@formal@none@1@S@Kråkvasstinden is easily accessible from the east and the west.@@@@1@10@Kråkvasstinden er lett tilgjengelig fra øst og vest.@oe@11-1-2009
3190752@unknown@formal@none@1@S@Kråkvass Peak is easily accessible from east and west.@@@@1@9@Kråkvasstinden er lett tilgjengelig fra øst og vest.@oe@11-1-2009
3190761@unknown@formal@none@1@S@The view is broad and fine, towards central parts of Trollheimen, Innerdalsfjella, Dovrefjell, and Skrymtheimen.@@@@1@15@Utsikten er vid og flott både mot sentrale deler av Trollheimen, Innerdalsfjella, Dovrefjell og Skrymtheimen.@oe@11-1-2009
3190762@unknown@formal@none@1@S@The view is wide and good toward central portions of Trollheimen, Innerdalsfjell, Dovrefjell and Skrymtheimen.@@@@1@15@Utsikten er vid og flott både mot sentrale deler av Trollheimen, Innerdalsfjella, Dovrefjell og Skrymtheimen.@oe@11-1-2009
3190771@unknown@formal@none@1@S@The tour up and down Kråkvasstind takes, with good conditions, 5 - 6 hours.@@@@1@14@Turen opp og ned på Kråkvasstind tar på bra føre 5 - 6 timer.@oe@11-1-2009
3190772@unknown@formal@none@1@S@The trip up and down Kråkvass Peak takes 5 - 6 hours, with good snow conditions.@@@@1@16@Turen opp og ned på Kråkvasstind tar på bra føre 5 - 6 timer.@oe@11-1-2009
3190781@unknown@formal@none@1@S@With the tour onward past Grugguskardet, it can take about 7 hours.@@@@1@12@Med turen videre om Grugguskardet kan den ta ca 7 timer.@oe@11-1-2009
3190782@unknown@formal@none@1@S@With the continuing trek via Grugguskardet, it may take approximately 7 hours.@@@@1@12@Med turen videre om Grugguskardet kan den ta ca 7 timer.@oe@11-1-2009
3190801@unknown@formal@none@1@S@From Bårdsgarden, head southwest over Ångardsvatnet and go up on the ridge northwest of Sandåa.@@@@1@15@Fra Bårdsgarden ta mot sørøst over Ångardsvatnet og ta opp på ryggen nordvest for Sandåa.@oe@11-1-2009
3190802@unknown@formal@none@1@S@From Bårdsgarden, ski southeast over Angardsvatnet and ascend the ridge northwest of Sandåa.@@@@1@13@Fra Bårdsgarden ta mot sørøst over Ångardsvatnet og ta opp på ryggen nordvest for Sandåa.@oe@11-1-2009
3190811@unknown@formal@none@1@S@Turn southwestwards and continue on this side of Sandåa to timberline.@@@@1@11@Sving sørvestover og fortsett på denne siden av Sandåa til tregrensa.@oe@11-1-2009
3190812@unknown@formal@none@1@S@Curve southwest and continue on this side of Sandåa to the tree line.@@@@1@13@Sving sørvestover og fortsett på denne siden av Sandåa til tregrensa.@oe@11-1-2009
3190821@unknown@formal@none@1@S@Cross Sandåa and head almost directly southwards up to the lake just north of the summit of Kråkvasstind.@@@@1@18@Kryss Sandåa og ta omtrent rett sørover opp til vannet rett nord for toppen av Kråkvasstind.@oe@11-1-2009
3190822@unknown@formal@none@1@S@Cross Sandåa and go approximately due south up to the lake just north of the top of Kråkvass Peak.@@@@1@19@Kryss Sandåa og ta omtrent rett sørover opp til vannet rett nord for toppen av Kråkvasstind.@oe@11-1-2009
3190831@unknown@formal@none@1@S@Continue southeastwards up to the col between Kråkvasstind and Sandåfjellet.@@@@1@10@Fortsett sørøstover opp til bandet mellom Kråkvasstind og Sandåfjellet.@oe@11-1-2009
3190832@unknown@formal@none@1@S@Continue southwest up to the link between Kråkvass Peak and Sandåfjellet.@@@@1@11@Fortsett sørøstover opp til bandet mellom Kråkvasstind og Sandåfjellet.@oe@11-1-2009
3190841@unknown@formal@none@1@S@Turn southwestwards and take the largely broad, fine east ridge up to the flat top of Kråkvasstind.@@@@1@17@Sving sørvestover og ta den stort sett brede og fine østryggen opp til den flate toppen av Kråkvasstind.@oe@11-1-2009
3190842@unknown@formal@none@1@S@Curve southwest and take the generally wide and even eastern ridge up to the flat summit of Kråkvasstind.@@@@1@18@Sving sørvestover og ta den stort sett brede og fine østryggen opp til den flate toppen av Kråkvasstind.@oe@11-1-2009
3190861@unknown@formal@none@1@S@A tour to Kråkvasstind usually is combined with a round trip over Svartdalskollen and down Grugguskaret (Gregorskaret on older map editions).@@@@1@21@En tur til Kråkvasstind kombineres gjerne med en rundtur over Svartdalskollen og ned Grugguskaret (Gregorskaret på eldre kartutgaver).@oe@11-1-2009
3190862@unknown@formal@none@1@S@A trip to Kråkvasstind is often combined with a round trip over Svardalskollen and down Grugguskaret (Gregorskaret, on older editions of maps).@@@@1@22@En tur til Kråkvasstind kombineres gjerne med en rundtur over Svartdalskollen og ned Grugguskaret (Gregorskaret på eldre kartutgaver).@oe@11-1-2009
3190871@unknown@formal@none@1@S@From Kråkvasstind, head towards the west and then northwestwards down on the ridge between Kråkvasstind and Svartdalskollen and follow it onwards westwards up to the summit.@@@@1@26@Fra Kråkvasstind ta mot vest og så nordvestover ned på ryggen mellom Kråkvasstind og Svartdalskollen, følg denne videre vestover opp på toppen.@oe@11-1-2009
3190872@unknown@formal@none@1@S@From Kråkvasstind, make your way west and then northwest down the ridge between Kråkvasstind and Svartdalskollen; follow this further west up to the summit.@@@@1@24@Fra Kråkvasstind ta mot vest og så nordvestover ned på ryggen mellom Kråkvasstind og Svartdalskollen, følg denne videre vestover opp på toppen.@oe@11-1-2009
3190881@unknown@formal@none@1@S@Go gradually down towards the northwest to the col and continue southwest of the little summit and go up the northernmost summit of Inner Grynningshøa.@@@@1@25@Ta slakt ned mot nordvest til bandet og fortsett sørvest for liten topp og ta opp på den nordligste toppen på Inner Grynningshøa.@oe@11-1-2009
3190882@unknown@formal@none@1@S@Take the gentle slope northwestward down to the link and continue southwest of the smaller summit, and then ascend onto the northernmost summit at Inner Grynningshøa.@@@@1@26@Ta slakt ned mot nordvest til bandet og fortsett sørvest for liten topp og ta opp på den nordligste toppen på Inner Grynningshøa.@oe@11-1-2009
3190891@unknown@formal@none@1@S@Turn northwards down the col between Inner Grynningshøa and Nonshøa.@@@@1@10@Sving nordover ned på bandet mellom Inner Grynningshøa og Nonshøa.@oe@11-1-2009
3190892@unknown@formal@none@1@S@Curve north down to the link between Inner Grynningshøa and Nonshøa.@@@@1@11@Sving nordover ned på bandet mellom Inner Grynningshøa og Nonshøa.@oe@11-1-2009
3190901@unknown@formal@none@1@S@From here, head first eastwards down to the upper part of Grugguskaret and continue onwards northwards down Grugguskaret.@@@@1@18@Ta herfra først østover ned til øvre deler av Grugguskaret og fortsett videre nordover ned Grugguskaret.@oe@11-1-2009
3190902@unknown@formal@none@1@S@From here, go first eastward down to the upper portions of Grugguskaret and continue north down Griggislaret.@@@@1@17@Ta herfra først østover ned til øvre deler av Grugguskaret og fortsett videre nordover ned Grugguskaret.@oe@11-1-2009
3190911@unknown@formal@none@1@S@At Gråhaugen, head eastwards down to Ångardsvatnet and onward back to Bårdsgarden.@@@@1@12@Ved Gråhaugen ta østover ned til Ångardsvatnet og videre tilbake til Bårdsgarden.@oe@11-1-2009
3190912@unknown@formal@none@1@S@At Gråhaugen, bear east down to Angardsvatnet and on back to Bårdsgarden.@@@@1@12@Ved Gråhaugen ta østover ned til Ångardsvatnet og videre tilbake til Bårdsgarden.@oe@11-1-2009
3190931@unknown@formal@none@1@S@Høa, 1188 m@@@@1@3@Høa, 1188 m@oe@11-1-2009
3190932@unknown@formal@none@1@XP@Høa, 1188 m@@@@1@3@Høa, 1188 m@oe@11-1-2009
3190941@unknown@formal@none@1@S@Høa is an easily accessible mountain that lies between Tovatna and Londalen.@@@@1@12@Høa er et lett tilgjengelig fjell som ligger mellom Tovatna og Londalen.@oe@11-1-2009
3190942@unknown@formal@none@1@S@Høa is an easily accessible mountain that is located between Tovatna and Londalen.@@@@1@13@Høa er et lett tilgjengelig fjell som ligger mellom Tovatna og Londalen.@oe@11-1-2009
3190951@unknown@formal@none@1@S@There's a fine view of Storlidalen and towards Innerdalsfjella.@@@@1@9@Det er flott utsikt utover Storlidalen og mot Innerdalsfjella.@oe@11-1-2009
3190952@unknown@formal@none@1@S@There is a nice view out across Storlidalen and toward Innerdalsfjell.@@@@1@11@Det er flott utsikt utover Storlidalen og mot Innerdalsfjella.@oe@11-1-2009
3190961@unknown@formal@none@1@S@this is a fine summit that children from age 8 - 9 years can join.@@@@1@15@Dette er en fin topptur hvor barn fra 8 - 9 års alder kan være med.@oe@11-1-2009
3190962@unknown@formal@none@1@S@This is a fine trip to the summits, where children from the age of 8 - 9 can go along.@@@@1@20@Dette er en fin topptur hvor barn fra 8 - 9 års alder kan være med.@oe@11-1-2009
3190971@unknown@formal@none@1@S@In good conditions, a group with children will take 5 - 6 hours up and back from Bårdsgarden.@@@@1@18@På bra føre vil en gruppe med barn bruke 5 - 6 timer fram og tilbake fra Bårdsgarden.@oe@11-1-2009
3190972@unknown@formal@none@1@S@With good skiing conditions, a group of children will spend 5 - 6 hours round-trip from Bårdsgarden.@@@@1@17@På bra føre vil en gruppe med barn bruke 5 - 6 timer fram og tilbake fra Bårdsgarden.@oe@11-1-2009
3190981@unknown@formal@none@1@S@But much time can easily be spent in rests and with games and downhill skiing on the fine hills down from the summit.@@@@1@23@Men det kan fort gå mye tid til rast med lek og kjøring i de fine bakkene ned fra toppen.@oe@11-1-2009
3190982@unknown@formal@none@1@S@However, lots of time may be spent for rest stops, play and downhill skiing on the fine slopes on the way back from the summit.@@@@1@25@Men det kan fort gå mye tid til rast med lek og kjøring i de fine bakkene ned fra toppen.@oe@11-1-2009
3190991@unknown@formal@none@1@S@From Bårdsgarden, take the valley in to Storli and the track along the haul road towards Tovatna past the bridge over Lona.@@@@1@22@Fra Bårdsgarden ta dalen inn til Storli og løype etter anleggsveien mot Tovatna forbi brua over Lona.@oe@11-1-2009
3190992@unknown@formal@none@1@S@From Bårdsgarden, take the valley in to Storli and ski the service road toward Tovatna, past the bridge over Lona.@@@@1@20@Fra Bårdsgarden ta dalen inn til Storli og løype etter anleggsveien mot Tovatna forbi brua over Lona.@oe@11-1-2009
3191001@unknown@formal@none@1@S@Head up through the birch woods and follow Høgegga westwards to the summit.@@@@1@13@Ta opp gjennom bjørke-skogen og følg Høgegga vestover opp til toppen.@oe@11-1-2009
3191002@unknown@formal@none@1@S@Make your way up through the birch forest and follow Høgegga westward up to the summit.@@@@1@16@Ta opp gjennom bjørke-skogen og følg Høgegga vestover opp til toppen.@oe@11-1-2009
3191011@unknown@formal@none@1@S@Alternatively, from Lonaplassen you can turn northwestwards in Londalen past Kolla, cross Lona and traverse towards the southwest up to the summit.@@@@1@22@Alternativt kan en fra Lonaplassen ta av nordvestover inn Londalen forbi Kolla, krysse Lona og skrå mot sørvest opp til toppen.@oe@11-1-2009
3191012@unknown@formal@none@1@S@As an alternative, one can go northwest from Lonaplassen into Londalen, past Kolla, cross Lona and ascend southwest diagonally up to the top.@@@@1@23@Alternativt kan en fra Lonaplassen ta av nordvestover inn Londalen forbi Kolla, krysse Lona og skrå mot sørvest opp til toppen.@oe@11-1-2009
3191031@unknown@formal@none@1@S@Summer:@@@@1@1@Sommer:@oe@11-1-2009
3191032@unknown@formal@none@1@XP@Summer:@@@@1@1@Sommer:@oe@11-1-2009
3191041@unknown@formal@none@1@S@Also for summer hiking, Storlidalen is a summit tour Eldorado.@@@@1@10@Også for sommerturer er Storlidalen et topptureldorado.@oe@11-1-2009
3191042@unknown@formal@none@1@S@Storlidalen is also an Eldorado for summer trips to the summits.@@@@1@11@Også for sommerturer er Storlidalen et topptureldorado.@oe@11-1-2009
3191051@unknown@formal@none@1@S@But on foot, your range is far less than with good ski conditions.@@@@1@13@Men til fots er aksjonsradiusen langt mindre enn på godt skiføre.@oe@11-1-2009
3191052@unknown@formal@none@1@S@But on foot, the radius of action is considerably less than on good skiing surfaces.@@@@1@15@Men til fots er aksjonsradiusen langt mindre enn på godt skiføre.@oe@11-1-2009
3191061@unknown@formal@none@1@S@The same routes are also recommended for summer hikes.@@@@1@9@De samme rutene anbefales også for sommerturer.@oe@11-1-2009
3191062@unknown@formal@none@1@S@The same routes are also recommended for summer trips.@@@@1@9@De samme rutene anbefales også for sommerturer.@oe@11-1-2009
3191071@unknown@formal@none@1@S@In summer, follow the marked route towards Innerdalen up to Meskardet for the tour towards Østre Somrungsnebba.@@@@1@17@Om sommeren følges merket rute mot Innerdalen opp til Meskardet for turen mot østre Somrungsnebba.@oe@11-1-2009
3191072@unknown@formal@none@1@S@During summer, the marked trail is followed toward Innderdalen up to Meskardet for the trip toward eastern Somrungsnebba.@@@@1@18@Om sommeren følges merket rute mot Innerdalen opp til Meskardet for turen mot østre Somrungsnebba.@oe@11-1-2009
3191081@unknown@formal@none@1@S@Towards Neådalssnota there's an old marked route from Halsen and onwards through Halsbekkdalen.@@@@1@13@Mot Neådalssnota er det gammel merket rute fra Halsen og fram gjennom Halsbekkdalen.@oe@11-1-2009
3191082@unknown@formal@none@1@S@In the direction of Neådalssnota, there is an old marked trail from Halsen and on through Halsbekkdalen.@@@@1@17@Mot Neådalssnota er det gammel merket rute fra Halsen og fram gjennom Halsbekkdalen.@oe@11-1-2009
3191091@unknown@formal@none@1@S@Its cairns can still be seen.@@@@1@6@Varder er fortsatt synlige.@oe@11-1-2009
3191092@unknown@formal@none@1@S@Stone markers are still visible.@@@@1@5@Varder er fortsatt synlige.@oe@11-1-2009
3191101@unknown@formal@none@1@S@From the north in Halsbekkdalen, take the marked route towards the northwest down into Hyttdalen, while the tour towards Neådalssnota turns off towards the northwest.@@@@1@25@Fra nord i Halsbekkdalen tar den merkete ruta mot nordøst ned i Hyttdalen mens turen mot Neådalssnota tar av mot nordvest.@oe@11-1-2009
3191102@unknown@formal@none@1@S@From the north in Halsbekkdalen, take the marked trail toward the northeast down into Hyttdalen, whereas for the trip to Neådalsnota, you bear off to the northwest.@@@@1@27@Fra nord i Halsbekkdalen tar den merkete ruta mot nordøst ned i Hyttdalen mens turen mot Neådalssnota tar av mot nordvest.@oe@11-1-2009
3191121@unknown@formal@none@1@S@Maps:@@@@1@1@Kart:@oe@11-1-2009
3191122@unknown@formal@none@1@XP@Maps:@@@@1@1@Kart:@oe@11-1-2009
3191131@unknown@formal@none@1@S@1:50,000 Romfo and Snota (for the hike to Neådalssnota) or the hiking and skiing map 1:75,000 Trollheimen.@@@@1@17@1: 50 000 Romfo og Snota (for turen til Neådalssnota) eller turkart 1:75 000 Trollheimen.@oe@11-1-2009
3191132@unknown@formal@none@1@S@1: 50,000 Romfo and Snota (for the trip to Neådalssnota) or trip map 1:75,000 Trollheimen.@@@@1@15@1: 50 000 Romfo og Snota (for turen til Neådalssnota) eller turkart 1:75 000 Trollheimen.@oe@11-1-2009
3191151@unknown@formal@none@1@S@Stig Bakke@@@@1@2@Stig Bakke@oe@11-1-2009
3191152@unknown@formal@none@1@XP@Stig Bakke@@@@1@2@Stig Bakke@oe@11-1-2009
3191171@unknown@formal@none@1@S@Birds of prey in Trollheimen@@@@1@5@Rovfugler i Trollheimen@oe@11-1-2009
3191172@unknown@formal@none@1@XP@Birds of prey in Trollheimen@@@@1@5@Rovfugler i Trollheimen@oe@11-1-2009
3191191@unknown@formal@none@1@S@The wooded valleys with lush birch covered hillsides and high mountains close by make Trollheimen first and foremost the golden eagle's realm.@@@@1@22@De skogkledde daler med frodige bjørkelier og høgfjell innen kort rekkevidde gjør at Trollheimen først og fremst er kongeørnens rike.@oe@11-1-2009
3191192@unknown@formal@none@1@S@The forested valleys with lush, birch-clad hillsides and alpine mountains within easy reach make Trollheimen first and foremost the kingdom of the golden eagle.@@@@1@24@De skogkledde daler med frodige bjørkelier og høgfjell innen kort rekkevidde gjør at Trollheimen først og fremst er kongeørnens rike.@oe@11-1-2009
3191201@unknown@formal@none@1@S@Here it can hunt woodland birds and hares, willow ptarmigan and rock ptarmigan throughout the year in varying weather conditions.@@@@1@20@Her kan den jakte skogsfugl og hare, lirype og fjellrype gjennom hele året under varierende værforhold.@oe@11-1-2009
3191202@unknown@formal@none@1@S@Here, it can prey on woodland birds and mountain hare, willow grouse and rock ptarmigan all year round in varied weather conditions.@@@@1@22@Her kan den jakte skogsfugl og hare, lirype og fjellrype gjennom hele året under varierende værforhold.@oe@11-1-2009
3191211@unknown@formal@none@1@S@Pairs of eagles are evenly distributed in the mountain area, often with 10-12 km between nests.@@@@1@16@Ørneparene er jevnt fordelt i fjellområdet ofte med 10-12 km mellom reira.@oe@11-1-2009
3191212@unknown@formal@none@1@S@The eagle couples are evenly spread throughout the mountain area, often with 10-12 km between the nests.@@@@1@17@Ørneparene er jevnt fordelt i fjellområdet ofte med 10-12 km mellom reira.@oe@11-1-2009
3191221@unknown@formal@none@1@S@Good stocks of ptarmigan also make the gyrfalcon ("ptarmigan falcon") usually widespread, though it's not so easy to catch sight of.@@@@1@21@Gode rypebestander gjør at også jaktfalken ("rypefalk") er vanlig utbredt, men den er ikke så lett å oppdage.@oe@11-1-2009
3191222@unknown@formal@none@1@S@Good stocks of grouse also make hunting falcons ("grouse falcons") commonly widespread, but these are not so easy to spot.@@@@1@20@Gode rypebestander gjør at også jaktfalken ("rypefalk") er vanlig utbredt, men den er ikke så lett å oppdage.@oe@11-1-2009
3191231@unknown@formal@none@1@S@A relatively new phenomenon is that gray sea eagles are on the way to settling into Trollheimen's wooded valleys.@@@@1@19@Et forholdsvis nytt fenomen er at havørna er i ferd med å etablerer seg i Trollheimens skogrike daler.@oe@11-1-2009
3191232@unknown@formal@none@1@S@A relatively new phenomenon is that the white-tailed sea eagle is beginning to reestablish itself in Trollheimen's forested valleys.@@@@1@19@Et forholdsvis nytt fenomen er at havørna er i ferd med å etablerer seg i Trollheimens skogrike daler.@oe@11-1-2009
3191241@unknown@formal@none@1@S@In days gone by, it was as much an inland bird as a coast bird, but unwise pursuit resulted in the species being wiped out hundreds of years ago.@@@@1@29@I gammel tid var den likeså mye en innlandsfugl som en kystfugl, men uforstandig forfølgelse førte til at arten ble utryddet for hundrevis av år siden.@oe@11-1-2009
3191242@unknown@formal@none@1@S@In earlier times, it was just as much an inland bird as a coastal bird, but foolish hunting led to near extinction hundreds of years ago.@@@@1@26@I gammel tid var den likeså mye en innlandsfugl som en kystfugl, men uforstandig forfølgelse førte til at arten ble utryddet for hundrevis av år siden.@oe@11-1-2009
3191251@unknown@formal@none@1@S@Fortunately it's now finding the way back to its lost hunting grounds.@@@@1@12@Heldigvis holder den på å finne tilbake til sine tapte jaktmarker.@oe@11-1-2009
3191252@unknown@formal@none@1@S@Fortunately, it is beginning to find its way back to its lost hunting grounds.@@@@1@14@Heldigvis holder den på å finne tilbake til sine tapte jaktmarker.@oe@11-1-2009
3191261@unknown@formal@none@1@S@And if you're lucky, you can experience seeing one of these majestic birds soaring against a spring blue sky with Snota in the background.@@@@1@24@Og den som er heldig kan nå få opplevelsen å se disse majestetiske fuglene seile mot en vårblå himmel med Snota i bakgrunnen.@oe@11-1-2009
3191262@unknown@formal@none@1@S@And if you are lucky, you will be able to experience seeing these majestic birds sailing against a clear blue sky with Snota in the background.@@@@1@26@Og den som er heldig kan nå få opplevelsen å se disse majestetiske fuglene seile mot en vårblå himmel med Snota i bakgrunnen.@oe@11-1-2009
3191271@unknown@formal@none@1@S@The most numerous of birds of prey in Trollheimen is the pigeon hawk.@@@@1@13@Den mest tallrike rovfuglen i Trollheimen er dvergfalken.@oe@11-1-2009
3191272@unknown@formal@none@1@S@The most abundant bird of prey in Trollheimen is the merlin.@@@@1@11@Den mest tallrike rovfuglen i Trollheimen er dvergfalken.@oe@11-1-2009
3191281@unknown@formal@none@1@S@It's a quick and lively master flyer that makes itself known.@@@@1@11@Det er en kvikk og livlig mesterflyger som gjøre mye av seg.@oe@11-1-2009
3191282@unknown@formal@none@1@S@It is a smart and lively master flyer who puts on quite a show.@@@@1@14@Det er en kvikk og livlig mesterflyger som gjøre mye av seg.@oe@11-1-2009
3191291@unknown@formal@none@1@S@Most often, it can be seen in open pine woods, where it lays eggs in old crow's nests.@@@@1@18@Oftest treffes den i åpen furuskog der den legger egga sine i gamle kråkereir.@oe@11-1-2009
3191292@unknown@formal@none@1@S@It is most often encountered in the open pine forest, where it lays its eggs in abandoned crow's nests.@@@@1@19@Oftest treffes den i åpen furuskog der den legger egga sine i gamle kråkereir.@oe@11-1-2009
3191301@unknown@formal@none@1@S@In small rodent years, rough-legged hawks ("mountain skua") are often seen.@@@@1@11@I små-gnagerår er fjellvåken ("fjell-jø") vanlig å se.@oe@11-1-2009
3191302@unknown@formal@none@1@S@In years with abundant small rodents, the rough-legged hawk ("long-tailed jaeger") is a common sight.@@@@1@15@I små-gnagerår er fjellvåken ("fjell-jø") vanlig å se.@oe@11-1-2009
3191311@unknown@formal@none@1@S@Likewise for the smaller kestrel ("sparrow-hawk").@@@@1@6@Det samme er den mindre tårnfalken ("sperr-hauk").@oe@11-1-2009
3191312@unknown@formal@none@1@S@The same is true of the smaller kestrel ("sperr-hauk").@@@@1@9@Det samme er den mindre tårnfalken ("sperr-hauk").@oe@11-1-2009
3191321@unknown@formal@none@1@S@Both of them are easily recognized in flight because they can "hover" in the air as they scout for mice on the ground.@@@@1@23@Begge disse er lette å kjenne i flukt fordi de kan "stille" i lufta mens de speider etter mus på bakken.@oe@11-1-2009
3191322@unknown@formal@none@1@S@Both of these are easy to recognize in flight because they can hover in the air while they scan the ground for mice.@@@@1@23@Begge disse er lette å kjenne i flukt fordi de kan "stille" i lufta mens de speider etter mus på bakken.@oe@11-1-2009
3191341@unknown@formal@none@1@S@Nils Røv@@@@1@2@Nils Røv@oe@11-1-2009
3191342@unknown@formal@none@1@XP@Nils Røv@@@@1@2@Nils Røv@oe@11-1-2009
3200011@unknown@formal@none@1@S@Tour T18 6 days@@@@1@4@TUR T18 6 dager@oe@11-1-2009
3200012@unknown@formal@none@1@XP@TRIP T18 6 days@@@@1@4@TUR T18 6 dager@oe@11-1-2009
3200031@unknown@formal@none@1@S@Round tour with a tent in central Trollheimen@@@@1@8@Rundtur med telt i sentrale Trollheimen@oe@11-1-2009
3200032@unknown@formal@none@1@XP@Round trip with a tent in Trollheimen@@@@1@7@Rundtur med telt i sentrale Trollheimen@oe@11-1-2009
3200051@unknown@formal@none@1@S@Six day tour in Trollheimen@@@@1@5@Seks dagers tur i Trollheimen@oe@11-1-2009
3200052@unknown@formal@none@1@XP@six-day trip in Trollheimen@@@@1@4@Seks dagers tur i Trollheimen@oe@11-1-2009
3200071@unknown@formal@none@1@S@We follow routes, but use fine places as campsites between lodges.@@@@1@11@Vi følger rutene, men bruker som leirplasser fine steder mellom hyttene.@oe@11-1-2009
3200072@unknown@formal@none@1@S@We follow the routes, but use fine places between the lodges as campsites.@@@@1@13@Vi følger rutene, men bruker som leirplasser fine steder mellom hyttene.@oe@11-1-2009
3200081@unknown@formal@none@1@S@We start and finish at Gjevilvasshytta.@@@@1@6@Vi starter og ender på Gjevilvasshytta.@oe@11-1-2009
3200082@unknown@formal@none@1@S@We start and end at Gjevilvass Lodge.@@@@1@7@Vi starter og ender på Gjevilvasshytta.@oe@11-1-2009
3200091@unknown@formal@none@1@S@We have plenty of time on this tour and have time to go fishing on the way.@@@@1@17@Vi har god tid på denne turen og har tid til å fiske undervegs.@oe@11-1-2009
3200092@unknown@formal@none@1@S@We have ample time on this trip and have time to fish along the way.@@@@1@15@Vi har god tid på denne turen og har tid til å fiske undervegs.@oe@11-1-2009
3200101@unknown@formal@none@1@S@At some practicable campsites it's possible to catch fish.@@@@1@9@Ved noen aktuelle leirsteder er det mulig å få fisk.@oe@11-1-2009
3200102@unknown@formal@none@1@S@At some of the chosen campsites, it is possible to catch fish.@@@@1@12@Ved noen aktuelle leirsteder er det mulig å få fisk.@oe@11-1-2009
3200111@unknown@formal@none@1@S@The tour is suitable for children (with hardy parents) from age 12 years.@@@@1@13@Turen egner seg for barn (med spreke foreldre) fra ca 12 års alder.@oe@11-1-2009
3200112@unknown@formal@none@1@S@The trip is suitable for children (with fit and active parents) from about 12 years of age.@@@@1@17@Turen egner seg for barn (med spreke foreldre) fra ca 12 års alder.@oe@11-1-2009
3200131@unknown@formal@none@1@S@We come in to Gjevilvasshytta from Oppdal and follow the marked route towards Jøldalshytta high over Gjørdøldalen and camp first at a beautiful small tarn in Høghødalen.@@@@1@27@Vi kommer oss inn til Gjevilvasshytta fra Oppdal og tar merkaruta mot Jøldalshytta høgt over Gjørdøldalen og slår første leir ved vakre småtjønn i Høghødalen.@oe@11-1-2009
3200132@unknown@formal@none@1@S@We come in to Gjevilvass Lodge from Oppdal and take the marked trail toward Jøldal Lodge high above Gjørdøldalen and set up our first campsite by the beautiful small pond in Høghødalen.@@@@1@32@Vi kommer oss inn til Gjevilvasshytta fra Oppdal og tar merkaruta mot Jøldalshytta høgt over Gjørdøldalen og slår første leir ved vakre småtjønn i Høghødalen.@oe@11-1-2009
3200141@unknown@formal@none@1@S@If the wind is strong, we go down to Minilla and find a site there.@@@@1@15@Er det kraftig vind, drar vi ned til Minilla og finner en plass der.@oe@11-1-2009
3200142@unknown@formal@none@1@S@If there is heavy wind, we go down to Minilla and find a spot there.@@@@1@15@Er det kraftig vind, drar vi ned til Minilla og finner en plass der.@oe@11-1-2009
3200151@unknown@formal@none@1@S@We continue along Skrikhøa, go past Jøldalshytta, and in good weather take the route towards Trollhetta.@@@@1@16@Vi fortsetter framover Skrikhøa, passerer forbi Jøldalshytta og tar i godvær ruta mot Trollhetta.@oe@11-1-2009
3200152@unknown@formal@none@1@S@We continue across Skrikhøa, pass by Jøldal Lodge and, in good weather, take the trail toward Trollhetta.@@@@1@17@Vi fortsetter framover Skrikhøa, passerer forbi Jøldalshytta og tar i godvær ruta mot Trollhetta.@oe@11-1-2009
3200161@unknown@formal@none@1@S@The marked route passes the east side of the tarns at Langfjellet beneath Trollhetta.@@@@1@14@Merkaruta passerer på østsida av en av tjønnene på Langfjellet innunder Trollhetta.@oe@11-1-2009
3200162@unknown@formal@none@1@S@The marked trail runs along the eastern side of one of the ponds at Langfjellet beneath Trollhetta.@@@@1@17@Merkaruta passerer på østsida av en av tjønnene på Langfjellet innunder Trollhetta.@oe@11-1-2009
3200171@unknown@formal@none@1@S@This is a fine campsite.@@@@1@5@Dette er en fin leirplass.@oe@11-1-2009
3200172@unknown@formal@none@1@S@This is a fine campsite.@@@@1@5@Dette er en fin leirplass.@oe@11-1-2009
3200181@unknown@formal@none@1@S@If the weather or the weather forecast is poor, we take the route towards Geithetta and camp at the confluence of Litjsvartåa and Svartåa.@@@@1@24@Er været eller værutsiktene dårligere, legger vi ruta mot Geithetta og slår leir nede ved samløpet mellom Litjsvartåa og Svartåa.@oe@11-1-2009
3200182@unknown@formal@none@1@S@If the weather or forecast is poor, we take the route toward Geithetta and make camp down at the confluence between Litjsvartåa and Svartåa.@@@@1@24@Er været eller værutsiktene dårligere, legger vi ruta mot Geithetta og slår leir nede ved samløpet mellom Litjsvartåa og Svartåa.@oe@11-1-2009
3200191@unknown@formal@none@1@S@We go over Trollhetta's three summits and get to the big pine woods at Svartåmoen after the long descent.@@@@1@19@Vi tar over Trollhettas tre topper og når storfuruskogen på Svartåmoen etter den lange nedstigninga.@oe@11-1-2009
3200192@unknown@formal@none@1@S@We make our way over Trollhetta's three summits and reach the great pine forest at Svaråmoen after the long descent.@@@@1@20@Vi tar over Trollhettas tre topper og når storfuruskogen på Svartåmoen etter den lange nedstigninga.@oe@11-1-2009
3200201@unknown@formal@none@1@S@Or we go over Geithetta.@@@@1@5@Eller vi tar over Geithetta.@oe@11-1-2009
3200202@unknown@formal@none@1@S@Or we go via Geithetta.@@@@1@5@Eller vi tar over Geithetta.@oe@11-1-2009
3200211@unknown@formal@none@1@S@We go in to Trollheimshytta, continue on the route towards Snota and camp at Bossvatna.@@@@1@15@Vi tar innom Trollheimshytta, fortsetter ruta mot Snota og slår leir ved Bossvatna.@oe@11-1-2009
3200212@unknown@formal@none@1@S@We pass the Trollheim Lodge, continue on the route toward Snota and make camp at Bossvatna.@@@@1@16@Vi tar innom Trollheimshytta, fortsetter ruta mot Snota og slår leir ved Bossvatna.@oe@11-1-2009
3200221@unknown@formal@none@1@S@We spend the day fishing in Bossvatnet and for the short hike from here to Snota.@@@@1@16@Vi bruker dagen til fiske i Bossvatnet og den korte turen herfra til Snota.@oe@11-1-2009
3200222@unknown@formal@none@1@S@We spend the day fishing in Bossvatnet and making the short trip from here to Snota.@@@@1@16@Vi bruker dagen til fiske i Bossvatnet og den korte turen herfra til Snota.@oe@11-1-2009
3200241@unknown@formal@none@1@S@We take the route back past Trollheimshytta and directly up on Mellomfjell and the fine ridge inwards.@@@@1@17@Vi tar ruta tilbake forbi Trollheimshytta og bratt opp på Mellomfjell og den fine fjellryggen innover.@oe@11-1-2009
3200242@unknown@formal@none@1@S@We take the route back past Trollheim Lodge and steeply up onto Mellomfjell and in along the fine mountain ridge.@@@@1@20@Vi tar ruta tilbake forbi Trollheimshytta og bratt opp på Mellomfjell og den fine fjellryggen innover.@oe@11-1-2009
3200251@unknown@formal@none@1@S@We camp on one of the fine flats on the east side of Fossådalsvatnet.@@@@1@14@Vi slår leir på en av de fine slettene på østsida av Fossådalsvatnet.@oe@11-1-2009
3200252@unknown@formal@none@1@S@We make camp on one of the attractive flat stretches on the eastern side of Fossådal Lake.@@@@1@17@Vi slår leir på en av de fine slettene på østsida av Fossådalsvatnet.@oe@11-1-2009
3200261@unknown@formal@none@1@S@We take the marked route up to Riaren, and if it's good weather, we go directly up towards the east on Blåhømassivet and turn up to Blåhø.@@@@1@27@Vi tar opp merkaruta til Riaren og er været bra, tar vi bratt opp mot øst på Blåhømassivet og tar opp til Blåhø.@oe@11-1-2009
3200262@unknown@formal@none@1@S@We follow the marked trail to Riaren and if the weather is good, we ascend steeply up toward the east onto the Blåhø massif and on up to Blåhø.@@@@1@29@Vi tar opp merkaruta til Riaren og er været bra, tar vi bratt opp mot øst på Blåhømassivet og tar opp til Blåhø.@oe@11-1-2009
3200271@unknown@formal@none@1@S@Here there are no markings, but it's easy to find the way.@@@@1@12@Her er det ikke merka, men lett å orientere.@oe@11-1-2009
3200272@unknown@formal@none@1@S@The route is not marked here, but it is easy to find one's bearings.@@@@1@14@Her er det ikke merka, men lett å orientere.@oe@11-1-2009
3200281@unknown@formal@none@1@S@We return southwards from the summit following scattered cairns, go directly down and join the marked route again at Nedre Kamtjern.@@@@1@21@Vi tar tilbake sørover fra toppen etter spredt varding, tar bratt ned og når merkaruta igjen ved nedre Kamtjern.@oe@11-1-2009
3200282@unknown@formal@none@1@S@We return southwards from the top, following widely spaced stone markers, make the steep descent and merge onto the marked trail again at lower Kamtjern.@@@@1@25@Vi tar tilbake sørover fra toppen etter spredt varding, tar bratt ned og når merkaruta igjen ved nedre Kamtjern.@oe@11-1-2009
3200291@unknown@formal@none@1@S@We continue onward towards Gjevilvassdalen, have a fine view ahead, and are back again at Gjevilvasshytta.@@@@1@16@Vi fortsetter utover mot Gjevilvassdalen, har flott utsikt framover og er tilbake igjen på Gjevilvasshytta.@oe@11-1-2009
3200292@unknown@formal@none@1@S@We continue toward Gjevilvassdalen, enjoy a wonderful view in front of us and are back again at Gjevilvass Lodge.@@@@1@19@Vi fortsetter utover mot Gjevilvassdalen, har flott utsikt framover og er tilbake igjen på Gjevilvasshytta.@oe@11-1-2009
3200311@unknown@formal@none@1@S@Without tent:@@@@1@2@Uten telt:@oe@11-1-2009
3200312@unknown@formal@none@1@XP@Without a tent:@@@@1@3@Uten telt:@oe@11-1-2009
3200321@unknown@formal@none@1@S@This tour also is practicable hiking without a tent and with overnighting at lodges.@@@@1@14@Denne turen er også aktuell å gå uten telt med overnatting på hyttene.@oe@11-1-2009
3200322@unknown@formal@none@1@S@This trip is also suitable for hiking without a tent, by spending the night at lodges.@@@@1@16@Denne turen er også aktuell å gå uten telt med overnatting på hyttene.@oe@11-1-2009
3200341@unknown@formal@none@1@S@Winter:@@@@1@1@Vinter:@oe@11-1-2009
3200342@unknown@formal@none@1@XP@Winter:@@@@1@1@Vinter:@oe@11-1-2009
3200351@unknown@formal@none@1@S@Also in wintertime, it's a fine tour to ski with a tent.@@@@1@12@Også vinters tid er dette en fin tur å gå med telt.@oe@11-1-2009
3200352@unknown@formal@none@1@S@During wintertime, this is also a good trip to take, bringing along a tent.@@@@1@14@Også vinters tid er dette en fin tur å gå med telt.@oe@11-1-2009
3200361@unknown@formal@none@1@S@There's no plowing to Gjevilvasshytta.@@@@1@5@Det er ikke brøyta til Gjevilvasshytta.@oe@11-1-2009
3200362@unknown@formal@none@1@S@The road is not snow-plowed to Gjevilvass Lodge.@@@@1@8@Det er ikke brøyta til Gjevilvasshytta.@oe@11-1-2009
3200371@unknown@formal@none@1@S@We suggest that the first camp be up in Gjørdølsdalen.@@@@1@10@Vi foreslår første leir oppe i Gjørdølsdalen.@oe@11-1-2009
3200372@unknown@formal@none@1@S@We suggest making camp the first night up in Gjørdølsdalen.@@@@1@10@Vi foreslår første leir oppe i Gjørdølsdalen.@oe@11-1-2009
3200381@unknown@formal@none@1@S@In wintertime, it isn't practical to go over all the summits of Trollhetta, but the east summit is fine to ski to.@@@@1@22@Vinters tid er det ikke aktuelt å gå over alle toppene på Trollhetta, mens østtoppen er fin å gå på.@oe@11-1-2009
3200382@unknown@formal@none@1@S@In wintertime it is not possible to go over all of the summits of Trollhetta, while the eastern summit is all right to ski across.@@@@1@25@Vinters tid er det ikke aktuelt å gå over alle toppene på Trollhetta, mens østtoppen er fin å gå på.@oe@11-1-2009
3200391@unknown@formal@none@1@S@And it's easy to return from the east summit towards the northeast and down on the north side of Trollhetta to Rinnvatna where the usual winter route between Jøldalshytta and Trollheimshytta runs.@@@@1@32@Og det er fint å ta tilbake fra østtoppen mot nordøst og ned på nordsida av Trollhetta til Rinnvatna hvor den vanlige vinterruta mellom Jøldalshytta og Trollheimshytta går.@oe@11-1-2009
3200392@unknown@formal@none@1@S@And it is all right to make the return from the eastern summit toward the northeast and down on the northern side of Trollhetta to Rinnvatna, where the normal winter route between Jøldal Lodge and Trollheim Lodge runs.@@@@1@38@Og det er fint å ta tilbake fra østtoppen mot nordøst og ned på nordsida av Trollhetta til Rinnvatna hvor den vanlige vinterruta mellom Jøldalshytta og Trollheimshytta går.@oe@11-1-2009
3200401@unknown@formal@none@1@S@Here it's marked with branches at Easter time.@@@@1@8@Her er det kvista i påska.@oe@11-1-2009
3200402@unknown@formal@none@1@S@Here branches are cleared during Easter.@@@@1@6@Her er det kvista i påska.@oe@11-1-2009
3200411@unknown@formal@none@1@S@The winter route between Trollheimshytta and Gjevilvasshytta goes up Slettådalen and over Svarthamran.@@@@1@13@Vinterruta mellom Trollheimshytta og Gjevilvasshytta går opp Slettådalen og over Svarthamran.@oe@11-1-2009
3200412@unknown@formal@none@1@S@The winter route between Trollheim Lodge and Gjevilvass Lodge goes up Slettådalen and across Svarthamran.@@@@1@15@Vinterruta mellom Trollheimshytta og Gjevilvasshytta går opp Slettådalen og over Svarthamran.@oe@11-1-2009
3200421@unknown@formal@none@1@S@So in wintertime, we recommend camping up on Svarthamran in good weather or down in Slettådalen if the weather is poor.@@@@1@21@Så vinters tid anbefaler vi leirplass oppe på Svarthamran i godvær og nede i Slettådalen dersom været er dårligere.@oe@11-1-2009
3200422@unknown@formal@none@1@S@So in wintertime, we recommend making camp up on Svarthamran in good weather and down in Slettådalen if the weather is poor.@@@@1@22@Så vinters tid anbefaler vi leirplass oppe på Svarthamran i godvær og nede i Slettådalen dersom været er dårligere.@oe@11-1-2009
3200441@unknown@formal@none@1@S@Maps:@@@@1@1@Kart:@oe@11-1-2009
3200442@unknown@formal@none@1@XP@Maps:@@@@1@1@Kart:@oe@11-1-2009
3200451@unknown@formal@none@1@S@1:50,000 Trollhetta and Snota, hiking and skiing map 1:75,000 Trollheimen or the old 1:10,000.@@@@1@14@1:50 000 Oppdal, Trollhetta og Snota, turkart 1:75 000 Trollheimen eller gammelt i 1:100 000.@oe@11-1-2009
3200452@unknown@formal@none@1@S@1:50,000 Oppdal, Trollhetta and Snota, trip map 1:75,000 Trollheimen or the older map 1:100,000.@@@@1@14@1:50 000 Oppdal, Trollhetta og Snota, turkart 1:75 000 Trollheimen eller gammelt i 1:100 000.@oe@11-1-2009
3200471@unknown@formal@none@1@S@Erik Stabell@@@@1@2@Erik Stabell@oe@11-1-2009
3200472@unknown@formal@none@1@XP@Erik Stabell@@@@1@2@Erik Stabell@oe@11-1-2009
3200491@unknown@formal@none@1@S@Development and protection in Trollheimen@@@@1@5@Utbygginger og vern i Trollheimen@oe@11-1-2009
3200492@unknown@formal@none@1@XP@Constructions and environmental protection in Trollheimen@@@@1@6@Utbygginger og vern i Trollheimen@oe@11-1-2009
3200511@unknown@formal@none@1@S@In 1987 Trollheimen was protected as a special landscape area.@@@@1@10@Trollheimen ble vernet i 1987 som landskapsvernområde.@oe@11-1-2009
3200512@unknown@formal@none@1@S@Trollheimen was protected as a landscape preserve in 1987.@@@@1@9@Trollheimen ble vernet i 1987 som landskapsvernområde.@oe@11-1-2009
3200521@unknown@formal@none@1@S@From the end of the 1960s up to the beginning of the 1980s, there were three hydroelectric power developments that intruded in the large and previously untouched mountain area.@@@@1@29@Fra slutten av 1960-tallet og fram til begynnelsen av 1980-tallet var det gjennomført tre kraftutbygginger som gjorde store inngrep i det tidligere store urørte fjellområdet.@oe@11-1-2009
3200522@unknown@formal@none@1@S@From the end of the 1960's and up until the beginning of the 1980's, three power station constructions greatly affected the previously expansive, pristine mountain area.@@@@1@26@Fra slutten av 1960-tallet og fram til begynnelsen av 1980-tallet var det gjennomført tre kraftutbygginger som gjorde store inngrep i det tidligere store urørte fjellområdet.@oe@11-1-2009
3200531@unknown@formal@none@1@S@Of principal concern are the Trollheim power station with Gråsjøen, Follsjøen and the road in Vindøldalen, and the Driva power station with the watershed control of Gjevilvatnet and the roads in along the lake and in to Tovatna in Storlidalen that intruded all the way to the heart of Trollheimen.@@@@1@50@Det gjelder særlig Trollheim kraftverk med Gråsjøen, Follsjøen og veg inn i Vindøldalen, og Driva kraftverk med regulering av Gjevilvatnet og veger innover langs vatnet og inn til Tovatna i Storlidalen som ga inngrep helt inn til hjertet av Trollheimen.@oe@11-1-2009
3200532@unknown@formal@none@1@S@In particular, these were the Trollheim power station with Gråsjøen, Follsjøen and the road into Vindøldalen, and the Driva power station with regulation of Gjevil Lake and the roads in along the lake and on into the heart of the Trollheimen mountains.@@@@1@42@Det gjelder særlig Trollheim kraftverk med Gråsjøen, Follsjøen og veg inn i Vindøldalen, og Driva kraftverk med regulering av Gjevilvatnet og veger innover langs vatnet og inn til Tovatna i Storlidalen som ga inngrep helt inn til hjertet av Trollheimen.@oe@11-1-2009
3200541@unknown@formal@none@1@S@So it was the "rest" of Trollheimen that was protected in 1987.@@@@1@12@Så det ble "restene" av Trollheimen som ble vernet i 1987.@oe@11-1-2009
3200542@unknown@formal@none@1@S@So it was the "remainder" of the Trollheimen mountains that were protected by law in 1987.@@@@1@16@Så det ble "restene" av Trollheimen som ble vernet i 1987.@oe@11-1-2009
3200551@unknown@formal@none@1@S@Then it was all the more important to preserve the remaining untouched areas.@@@@1@13@Da var det desto viktigere å ta vare på de gjenværende urørte områdene.@oe@11-1-2009
3200552@unknown@formal@none@1@S@At the time, it was all the more important to preserve the remaining untouched areas.@@@@1@15@Da var det desto viktigere å ta vare på de gjenværende urørte områdene.@oe@11-1-2009
3200561@unknown@formal@none@1@S@Protection contributes first and foremost to preventing road building and other technical intervention.@@@@1@13@Vernet bidrar først og fremst til å hindre vegbygging og andre tekniske inngrep.@oe@11-1-2009
3200562@unknown@formal@none@1@S@Protection contributes first and foremost to the prevention of road construction and other technical encroachments.@@@@1@15@Vernet bidrar først og fremst til å hindre vegbygging og andre tekniske inngrep.@oe@11-1-2009
3200571@unknown@formal@none@1@S@Traditional uses associated with summer dairy farming, sheep grazing, reindeer herding, outdoor life, fishing and hunting shall continue.@@@@1@18@Tradisjonell bruk knytta til setring, sauebeite, reindrift, turfriluftsliv, fiske og jakt skal videreføres.@oe@11-1-2009
3200572@unknown@formal@none@1@S@Traditional uses related to mountain farming, sheep grazing, reindeer herding, outdoor activities, fishing and hunting are to be continued.@@@@1@19@Tradisjonell bruk knytta til setring, sauebeite, reindrift, turfriluftsliv, fiske og jakt skal videreføres.@oe@11-1-2009
3200581@unknown@formal@none@1@S@Just east of the special landscape area lies the Minilldalsmyrene natural reserve, and included in it is Innerdalen that attained protected status in 1967.@@@@1@24@Like øst for landskapsvernområdet ligger Minilldalsmyrene naturreservat og innlemmet i det er Innerdalen som fikk sitt vern i 1967.@oe@11-1-2009
3200582@unknown@formal@none@1@S@Just east of the preserved landscape area are the Minilldal moors natural preserve, and included in this is Innerdalen, which was protected by law in 1967.@@@@1@26@Like øst for landskapsvernområdet ligger Minilldalsmyrene naturreservat og innlemmet i det er Innerdalen som fikk sitt vern i 1967.@oe@11-1-2009
3200591@unknown@formal@none@1@S@Svartåmoen natural reserve was expanded in 1999.@@@@1@7@Svartåmoen naturreservat ble utvidet i 1999.@oe@11-1-2009
3200592@unknown@formal@none@1@S@Svartåmoen nature preserve was expanded in 1999.@@@@1@7@Svartåmoen naturreservat ble utvidet i 1999.@oe@11-1-2009
3200601@unknown@formal@none@1@S@It includes the areas around and northwards from Trollheimshytta.@@@@1@9@Dette omfatter områdene rundt og nordover fra Trollheimshytta.@oe@11-1-2009
3200602@unknown@formal@none@1@S@This includes the areas around and north of the Trollheim Lodge.@@@@1@11@Dette omfatter områdene rundt og nordover fra Trollheimshytta.@oe@11-1-2009
3200611@unknown@formal@none@1@S@There's a brief description of both protection and hydroelectric development in the TT Guide Sylene and Trollheimen of 1994.@@@@1@19@Kort omtale både av vern og kraftutbygging finnes i TTs håndbok Sylene og Trollheimen fra 1994.@oe@11-1-2009
3200612@unknown@formal@none@1@S@A short account of both the environmental protection measures and power station construction is found in TT's handbook Sylene and Trollheimen from 1994.@@@@1@23@Kort omtale både av vern og kraftutbygging finnes i TTs håndbok Sylene og Trollheimen fra 1994.@oe@11-1-2009
3200621@unknown@formal@none@1@S@Otherwise, you can find information on regulations for nature preservation areas in Norway at: www.lovdata.no/for/lf/index-verne.html.@@@@1@15@Finn ellers opplysninger om bestemmelser for naturverneområder i Norge på: www.lovdata.no/for/lf/index-verne.html.@oe@11-1-2009
3200622@unknown@formal@none@1@S@Find other information about stipulations for protected nature areas in Norway at www.lovdata.no/for/lf/index-verne.html.@@@@1@13@Finn ellers opplysninger om bestemmelser for naturverneområder i Norge på: www.lovdata.no/for/lf/index-verne.html.@oe@11-1-2009
3210011@unknown@formal@none@1@S@Tour T19 5 days@@@@1@4@TUR T19 5 dager@oe@11-1-2009
3210012@unknown@formal@none@1@XP@TRIP T19 5 days@@@@1@4@TUR T19 5 dager@oe@11-1-2009
3210031@unknown@formal@none@1@S@Across the routes in Trollheimen@@@@1@5@På tvers av rutene i Trollheimen@oe@11-1-2009
3210032@unknown@formal@none@1@XP@Crossing routes in the Trollheimen mountains@@@@1@6@På tvers av rutene i Trollheimen@oe@11-1-2009
3210051@unknown@formal@none@1@S@Five day round trip with a tent@@@@1@7@Fem dagers rundtur med telt@oe@11-1-2009
3210052@unknown@formal@none@1@XP@Five-day trip with a tent@@@@1@5@Fem dagers rundtur med telt@oe@11-1-2009
3210071@unknown@formal@none@1@S@On this hike with a tent in Trollheimen, we seek hike choices away from the routes.@@@@1@16@På denne turen med telt i Trollheimen søker vi turmulighetene utenom rutene.@oe@11-1-2009
3210072@unknown@formal@none@1@S@On this tenting trip in Trollheimen, we are looking for opportunities off the main trails.@@@@1@15@På denne turen med telt i Trollheimen søker vi turmulighetene utenom rutene.@oe@11-1-2009
3210081@unknown@formal@none@1@S@We start at Jøldalen over Svarthamran, go over Storlifjellet and down in Neådalen.@@@@1@13@Vi tar ut fra Jøldalen over Svarthamran, tar over Storlifjellet og ned i Neådalen.@oe@11-1-2009
3210082@unknown@formal@none@1@S@We start out from Jøldalen across Svarthamran, over Storlifjellet and down into Neådalen.@@@@1@13@Vi tar ut fra Jøldalen over Svarthamran, tar over Storlifjellet og ned i Neådalen.@oe@11-1-2009
3210091@unknown@formal@none@1@S@We go over to Folldalen and Snota and return via Finnskardet and Svarthetta.@@@@1@13@Vi tar over til Folldalen og Snota og tilbake om Finnskardet og Svarthetta.@oe@11-1-2009
3210092@unknown@formal@none@1@S@We make our way over to Folldalen and Snota and back via Finnskardet and Svarthetta.@@@@1@15@Vi tar over til Folldalen og Snota og tilbake om Finnskardet og Svarthetta.@oe@11-1-2009
3210101@unknown@formal@none@1@S@We make the most of the freedom of having everything you need on your back.@@@@1@15@Vi utnytter den frihet det gir å ha med seg på ryggen alt vi trenger.@oe@11-1-2009
3210102@unknown@formal@none@1@S@We take advantage of the freedom provided by having everything we need on our back.@@@@1@15@Vi utnytter den frihet det gir å ha med seg på ryggen alt vi trenger.@oe@11-1-2009
3210111@unknown@formal@none@1@S@The tour is suitable for children (with hardy parents) from about 13 - 14 years of age.@@@@1@17@Turen egner seg for spreke barn (med spreke foreldre) fra ca 13 - 14-års alder.@oe@11-1-2009
3210112@unknown@formal@none@1@S@The trip is suitable for active children (with fit parents) from about 13 - 14 years of age.@@@@1@18@Turen egner seg for spreke barn (med spreke foreldre) fra ca 13 - 14-års alder.@oe@11-1-2009
3210131@unknown@formal@none@1@S@We start up from Åssetra a couple of kilometers before Jølhaugen.@@@@1@11@Vi starter opp fra Åssetra et par kilometer før Jølhaugen.@oe@11-1-2009
3210132@unknown@formal@none@1@S@We start from Åssetra a couple kilometers before Jølhaugen.@@@@1@9@Vi starter opp fra Åssetra et par kilometer før Jølhaugen.@oe@11-1-2009
3210141@unknown@formal@none@1@S@We get here by car or by bus in Orkdalen and a taxi or a lift in.@@@@1@17@Hit kommer vi med bil eller via buss i Orkdalen og drosje eller haik inn.@oe@11-1-2009
3210142@unknown@formal@none@1@S@We can get here by car or by bus in Orkdalen and taxi, or hitch-hiking in.@@@@1@16@Hit kommer vi med bil eller via buss i Orkdalen og drosje eller haik inn.@oe@11-1-2009
3210151@unknown@formal@none@1@S@We go over Ondusfjellet, on the south side of Gråfjellet and up on Kjølen east of Svarthetta.@@@@1@17@Vi tar over Ondusfjellet, på sørsida av Gråfjellet og opp på Kjølen øst for Svarthetta.@oe@11-1-2009
3210152@unknown@formal@none@1@S@We go across Ondusfjellet, on the southern side of Gråfjellet and up onto Kjølen east of Svarthetta.@@@@1@17@Vi tar over Ondusfjellet, på sørsida av Gråfjellet og opp på Kjølen øst for Svarthetta.@oe@11-1-2009
3210161@unknown@formal@none@1@S@We go up the incline on the south side of the cap up to the ridge.@@@@1@16@Vi tar opp rampen på sørsida av hetta opp på fjellryggen.@oe@11-1-2009
3210162@unknown@formal@none@1@S@We hike up the ramp on the southern side of Svarthetta up onto the crest of the mountain.@@@@1@18@Vi tar opp rampen på sørsida av hetta opp på fjellryggen.@oe@11-1-2009
3210171@unknown@formal@none@1@S@A side trip can be taken up to Svarthetta, or we immediately head southwards towards Svarthamran.@@@@1@16@En avstikker kan tas opp til Svarthetta eller vi legger turen med en gang sørover mot Svarthamran.@oe@11-1-2009
3210172@unknown@formal@none@1@S@A detour can be taken up to Svarthetta, or we can set course right away south toward Svarthamran.@@@@1@18@En avstikker kan tas opp til Svarthetta eller vi legger turen med en gang sørover mot Svarthamran.@oe@11-1-2009
3210181@unknown@formal@none@1@S@Our first campsite is on one of the fine grassy ledges before the northernmost Svarttjørnin at Svarthamran.@@@@1@17@Første leir legger vi på en av de fine grashyllene før den nordligste av Svarttjørnin på Svarthamran.@oe@11-1-2009
3210182@unknown@formal@none@1@S@We make our first camp on one of the fine grassy ledges before the northernmost of the Svarttjørnin summits at Svarthamran.@@@@1@21@Første leir legger vi på en av de fine grashyllene før den nordligste av Svarttjørnin på Svarthamran.@oe@11-1-2009
3210191@unknown@formal@none@1@S@We head westwards down along the incline with the winter staked route, go up again and pass Fossådalsvatnet on its north side.@@@@1@22@Vi tar vestover ned langs rampen med vinterstaking, tar opp igjen og passerer Fossådalsvatnet på nordsida.@oe@11-1-2009
3210192@unknown@formal@none@1@S@We go westward down along the ramp with winter stake markers, up again and pass Fossådal Lake on the northern side.@@@@1@21@Vi tar vestover ned langs rampen med vinterstaking, tar opp igjen og passerer Fossådalsvatnet på nordsida.@oe@11-1-2009
3210201@unknown@formal@none@1@S@If the weather is fine, the tour can go over the summit of Blåhø and down to Riaren.@@@@1@18@Er det flott vær kan turen legges over toppen av Blåhø og ned om Riaren.@oe@11-1-2009
3210202@unknown@formal@none@1@S@If the weather is nice, the trip can be made over the top of Blåhø and down via Riaren.@@@@1@19@Er det flott vær kan turen legges over toppen av Blåhø og ned om Riaren.@oe@11-1-2009
3210211@unknown@formal@none@1@S@We go directly up the ridge of the highest peak of Storlifjellryggen, 1582 m, a not often visited summit.@@@@1@19@Vi tar bratt opp ryggen på den høgeste toppen på Storlifjellryggen, 1582 m, en ikke så mye besøkt topp.@oe@11-1-2009
3210212@unknown@formal@none@1@S@We climb steeply up the ridge to the crest of the highest summit of Storlifjell, 1582 m, a mountaintop that is not frequently visited.@@@@1@24@Vi tar bratt opp ryggen på den høgeste toppen på Storlifjellryggen, 1582 m, en ikke så mye besøkt topp.@oe@11-1-2009
3210221@unknown@formal@none@1@S@We traverse in talus down to Sprikletjørnin, go in to the south side of the lake and pass Sprikletjønnbua.@@@@1@19@Vi skrår i ura ned til Sprikletjørnin, tar inn på sørsida av vatna og passerer Sprikletjønnbua.@oe@11-1-2009
3210222@unknown@formal@none@1@S@We cut diagonally across the rocky talus and down to Sprikletjørnin, go in on the southern side of the lake and pass Sprikletjønn Lodge.@@@@1@24@Vi skrår i ura ned til Sprikletjørnin, tar inn på sørsida av vatna og passerer Sprikletjønnbua.@oe@11-1-2009
3210231@unknown@formal@none@1@S@A slightly easier but longer variant entails not crossing over the Storlifjell ridge but following the marking from Mellom-fjell towards Bårdsgarden along Fagerlitjønnene and over to Hyttdalen and from there folling the marking northwestwards towards Trollheimshytta.@@@@1@36@En litt lettere, men lengre variant er ikke å ta over Storlifjell-ryggen, men å følge merkinga fra Mellom-fjell mot Bårdsgarden langs Fagerlitjønnene og over til Hyttdalen og herfra ta merkinga mot Trollheimshytta nordvestover.@oe@11-1-2009
3210232@unknown@formal@none@1@S@A little easier, but longer alternative is not to go over the Storlifjell ridge, but rather follow the marked trail from Mellomfjell toward Bårdsgarden alongside the Fagerli ponds and over to Hyttdalen, and take from here the marked trail leading to Trollheim Lodge in a northwest direction.@@@@1@47@En litt lettere, men lengre variant er ikke å ta over Storlifjell-ryggen, men å følge merkinga fra Mellom-fjell mot Bårdsgarden langs Fagerlitjønnene og over til Hyttdalen og herfra ta merkinga mot Trollheimshytta nordvestover.@oe@11-1-2009
3210241@unknown@formal@none@1@S@The best place to cross Folla is at the outlet from the lake in the flat Hyttdalen.@@@@1@17@Beste passeringssted over Folla er i utløpet fra vatna i den flate Hyttdalen.@oe@11-1-2009
3210242@unknown@formal@none@1@S@The best passage over Folla is at the mouth of the lake in flat Hyttdalen.@@@@1@15@Beste passeringssted over Folla er i utløpet fra vatna i den flate Hyttdalen.@oe@11-1-2009
3210251@unknown@formal@none@1@S@An old marked trail goes from here up towards Halsbekkdalen.@@@@1@10@Gammel merka sti tar her opp mot Halsbekkdalen.@oe@11-1-2009
3210252@unknown@formal@none@1@S@The old marked path runs up from here toward Halsbekkdalen.@@@@1@10@Gammel merka sti tar her opp mot Halsbekkdalen.@oe@11-1-2009
3210261@unknown@formal@none@1@S@From Sprikletjørnin we can take a summit hike in the valley and up to Neådalssnota.@@@@1@15@Fra Sprikletjørnin kan vi ta toppturen inn dalen og opp til Neådalssnota.@oe@11-1-2009
3210262@unknown@formal@none@1@S@From Sprikletjørnin, we can do the summits in the valley and up to Neådalssnota.@@@@1@14@Fra Sprikletjørnin kan vi ta toppturen inn dalen og opp til Neådalssnota.@oe@11-1-2009
3210271@unknown@formal@none@1@S@The tour continues over the col to the beautiful, sheltered Neådalen and follows the valley down to the campsite in the middle of Neådalen.@@@@1@24@Turen fortsetter over bandet til den vakre og skjermete Neådalen og følger dalen ned til leirplass midt i Neådalen.@oe@11-1-2009
3210272@unknown@formal@none@1@S@The trip continues over the link to the beautiful, sheltered Neådalen and follows the valley down to our campsite in the middle of Neådalen.@@@@1@24@Turen fortsetter over bandet til den vakre og skjermete Neådalen og følger dalen ned til leirplass midt i Neådalen.@oe@11-1-2009
3210281@unknown@formal@none@1@S@If there's lots of water in the mountains, it's advisable to stay on the north side of the watercourse, so it won't be necessary to cross the river.@@@@1@28@Er det mye vatn i fjellet, anbefales å ta på nordsida av vassdraget, så det ikke blir nødvendig å krysse elva.@oe@11-1-2009
3210282@unknown@formal@none@1@S@If there is much water in the mountains, it is recommended to take the northern side of the water course, so that it will not be necessary to cross the river.@@@@1@31@Er det mye vatn i fjellet, anbefales å ta på nordsida av vassdraget, så det ikke blir nødvendig å krysse elva.@oe@11-1-2009
3210301@unknown@formal@none@1@S@We go further down the valley, over on the inner side of Knubban and down into Naustådalen.@@@@1@17@Vi tar videre ned dalen, over på innsida av Knubban og ned i Naustådalen.@oe@11-1-2009
3210302@unknown@formal@none@1@S@We continue down the valley, over onto the inner side of Knubban and down into Naustadalen.@@@@1@16@Vi tar videre ned dalen, over på innsida av Knubban og ned i Naustådalen.@oe@11-1-2009
3210311@unknown@formal@none@1@S@We follow the marked route towards Trollheimshytta until we get to Folldalen.@@@@1@12@Vi følger merkaruta mot Trollheimshytta til vi er over i Folldalen.@oe@11-1-2009
3210312@unknown@formal@none@1@S@We follow the marked route toward Trollheim Lodge until we are over in Folldalen.@@@@1@14@Vi følger merkaruta mot Trollheimshytta til vi er over i Folldalen.@oe@11-1-2009
3210321@unknown@formal@none@1@S@Before Fuglsøysetra, we head northwards up to Bossvatnet.@@@@1@8@Før Fuglsøysetra tar vi nordover opp til Bossvatnet.@oe@11-1-2009
3210322@unknown@formal@none@1@S@Before Fuglsøysetra, we hike northward up to Boss Lake.@@@@1@9@Før Fuglsøysetra tar vi nordover opp til Bossvatnet.@oe@11-1-2009
3210331@unknown@formal@none@1@S@Here we camp.@@@@1@3@Her slår vi leir.@oe@11-1-2009
3210332@unknown@formal@none@1@S@Here we make camp.@@@@1@4@Her slår vi leir.@oe@11-1-2009
3210341@unknown@formal@none@1@S@We take a rest day without packs and hike up Snota.@@@@1@11@Vi tar en hviledag uten sekk og går på Snota.@oe@11-1-2009
3210342@unknown@formal@none@1@S@We take a rest day without the backpack and climb Snota.@@@@1@11@Vi tar en hviledag uten sekk og går på Snota.@oe@11-1-2009
3210351@unknown@formal@none@1@S@Bossvatnet is a good, beautiful lake for fishing.@@@@1@8@Bossvatnet er et godt og vakkert vatn å fiske i.@oe@11-1-2009
3210352@unknown@formal@none@1@S@Bossvatnet is a good and beautiful lake for fishing.@@@@1@9@Bossvatnet er et godt og vakkert vatn å fiske i.@oe@11-1-2009
3210361@unknown@formal@none@1@S@The next day, we also follow the marked route for part of the tour.@@@@1@14@Også neste dag følger vi merka rute på en del av turen.@oe@11-1-2009
3210362@unknown@formal@none@1@S@We follow the marked trail for a part of the trip the following day, as well.@@@@1@16@Også neste dag følger vi merka rute på en del av turen.@oe@11-1-2009
3210371@unknown@formal@none@1@S@We follow the marking down to Trollheimshytta and take the route to Jøldalshytta towards Trollhetta and follow it until we are out of the woods on the ascent of Trollhetta.@@@@1@30@Vi tar merkinga ned om Trollheimshytta og tar ruta mot Jøldalshytta mot Trollhetta og følger denne til vi er oppe av skogen i oppstigninga av Trollhetta.@oe@11-1-2009
3210372@unknown@formal@none@1@S@We take the marked trail down via Trollheim Lodge and take the route toward Jøldal Lodge in the direction of Trollhetta and follow this until we are up out of the woods on our way up Trollhetta.@@@@1@37@Vi tar merkinga ned om Trollheimshytta og tar ruta mot Jøldalshytta mot Trollhetta og følger denne til vi er oppe av skogen i oppstigninga av Trollhetta.@oe@11-1-2009
3210381@unknown@formal@none@1@S@From here, we go straight northwards over the plateau, Trollhett-telet, on the west side of Trollhetta and veer in along Rinnvatna on the north side of Trollhetta.@@@@1@27@Herfra tar vi rett nordover platået, Trollhett-telet, på vestsida av Trollhetta og dreier inn langs Rinnvatna på nordsida av Trollhetta.@oe@11-1-2009
3210382@unknown@formal@none@1@S@From here, we go directly north over the plateau, Trollhett-telet, on the western side of Trollhetta, and curve in along Rinnvatna on the northern side of Trollhetta.@@@@1@27@Herfra tar vi rett nordover platået, Trollhett-telet, på vestsida av Trollhetta og dreier inn langs Rinnvatna på nordsida av Trollhetta.@oe@11-1-2009
3210391@unknown@formal@none@1@S@We find a good campsite in by Storrinnvatnet.@@@@1@8@Vi finner oss en fin leirplass inne ved Storrinnvatnet.@oe@11-1-2009
3210392@unknown@formal@none@1@S@We find a good campsite in by Storinn Lake.@@@@1@9@Vi finner oss en fin leirplass inne ved Storrinnvatnet.@oe@11-1-2009
3210401@unknown@formal@none@1@S@On the last day, we go through Åkerdalen, go past Grønli-hammaren and pass Jøla.@@@@1@14@Siste dagen tar vi gjennom Åkerdalen, tar utover Grønli-hammaren og passerer Jøla.@oe@11-1-2009
3210402@unknown@formal@none@1@S@On the last day, we go through Åkerdalen, hike out over Grønli-hammaren and pass Jøla.@@@@1@15@Siste dagen tar vi gjennom Åkerdalen, tar utover Grønli-hammaren og passerer Jøla.@oe@11-1-2009
3210411@unknown@formal@none@1@S@If there's lots of water in the mountains, cross the river on a bridge over the intake northwest of Jølhaugen or cross the river downstream from the intake.@@@@1@28@Er det mye vatn i fjellet, passer elva på bru over vanninntaket nordvest for Jølhaugen eller kryss elva nedstrøms vanninntaket.@oe@11-1-2009
3210412@unknown@formal@none@1@S@If there is much water in the mountains, cross the river by bridge over the water inflow northwest of Jølhaugen, or cross the river downstream from the inflow.@@@@1@28@Er det mye vatn i fjellet, passer elva på bru over vanninntaket nordvest for Jølhaugen eller kryss elva nedstrøms vanninntaket.@oe@11-1-2009
3210421@unknown@formal@none@1@S@We're back where we started.@@@@1@5@Vi er tilbake til der vi starta.@oe@11-1-2009
3210422@unknown@formal@none@1@S@We are back where we started.@@@@1@6@Vi er tilbake til der vi starta.@oe@11-1-2009
3210441@unknown@formal@none@1@S@Winter:@@@@1@1@Vinter:@oe@11-1-2009
3210442@unknown@formal@none@1@XP@Winter:@@@@1@1@Vinter:@oe@11-1-2009
3210451@unknown@formal@none@1@S@Also in wintertime, it's a fine tour to ski with a tent.@@@@1@12@Også vinters tid er dette en fin tur å gå med telt.@oe@11-1-2009
3210452@unknown@formal@none@1@S@This is a fine trip to take with a tent during winter, as well.@@@@1@14@Også vinters tid er dette en fin tur å gå med telt.@oe@11-1-2009
3210461@unknown@formal@none@1@S@It's advisable then not to go right over Storlifjellryggen, but to follow the summer route via Hyttdalen.@@@@1@17@Det anbefales da ikke å ta rett over Storlifjellryggen, men ta etter sommerruta om Hyttdalen.@oe@11-1-2009
3210462@unknown@formal@none@1@S@It is not recommended, however, to go directly over Storlifjell ridge, but rather to follow the summer route via Hyttdalen.@@@@1@20@Det anbefales da ikke å ta rett over Storlifjellryggen, men ta etter sommerruta om Hyttdalen.@oe@11-1-2009
3210471@unknown@formal@none@1@S@On snow, the tour goes from Bossvatnet right over the inner part of Gråsjøen and from there up to Rinnvatna.@@@@1@20@På vinterføre tas turen fra Bossvatnet rett over indre del av Gråsjøen og opp til Rinnvatna derfra.@oe@11-1-2009
3210472@unknown@formal@none@1@S@In winter conditions, the trip is done from Boss Lake directly across the inner portion of Gråsjøen and up to Rinnvatna from there.@@@@1@23@På vinterføre tas turen fra Bossvatnet rett over indre del av Gråsjøen og opp til Rinnvatna derfra.@oe@11-1-2009
3210481@unknown@formal@none@1@S@If the snow conditions are good and you're fit, the round trip can be done in winter in four days with nights at Fossådalsvatnet, in Naustådalen and at Bossvatnet.@@@@1@29@Dersom føret er bra og formen er god, kan denne runden vinters tid gås på fire dager med overnattinger ved Fossådalsvatnet, i Naustådalen og ved Bossvatnet.@oe@11-1-2009
3210482@unknown@formal@none@1@S@If the snow conditions are good and you are in good shape, this round trip can be done in four days, spending nights at Fossådalsvatnet, in Naustådalen and at Bossvatnet.@@@@1@30@Dersom føret er bra og formen er god, kan denne runden vinters tid gås på fire dager med overnattinger ved Fossådalsvatnet, i Naustådalen og ved Bossvatnet.@oe@11-1-2009
3210491@unknown@formal@none@1@S@Snota is skied on the day of the tour from Naustådalen.@@@@1@11@Snota gås samme dagen som turen fra Naustådalen.@oe@11-1-2009
3210492@unknown@formal@none@1@S@Snota is climbed the same day as the trip from Naustådalen.@@@@1@11@Snota gås samme dagen som turen fra Naustådalen.@oe@11-1-2009
3210511@unknown@formal@none@1@S@Route descriptions:@@@@1@2@Rutebeskrivelser:@oe@11-1-2009
3210512@unknown@formal@none@1@XP@Descriptions of routes:@@@@1@3@Rutebeskrivelser:@oe@11-1-2009
3210521@unknown@formal@none@1@S@The marked routes and many variants and summit tours are described in the TT Guide, Sylene and Trollheimen, which also can be useful on a tour such as this one away from the routes.@@@@1@34@De merka rutene og mange varianter og toppturer er beskrevet i TTs håndbok Sylene og Trollheimen og kan være til nytte også på en slik tur som denne utenom rutene.@oe@11-1-2009
3210522@unknown@formal@none@1@S@The marked routes and many alternatives and summit excursions are described in TT's handbook Sylene and Trollheimen and can be useful also on a trip like this off the trails.@@@@1@30@De merka rutene og mange varianter og toppturer er beskrevet i TTs håndbok Sylene og Trollheimen og kan være til nytte også på en slik tur som denne utenom rutene.@oe@11-1-2009
3210541@unknown@formal@none@1@S@Maps:@@@@1@1@Kart:@oe@11-1-2009
3210542@unknown@formal@none@1@XP@Maps:@@@@1@1@Kart:@oe@11-1-2009
3210551@unknown@formal@none@1@S@1:50,000 Trollhetta, Oppdal, Romfo and Snota, or the hiking and skiing map 1:75,000 Trollheimen.@@@@1@14@1:50 000 Trollhetta, Oppdal, Romfo og Snota eller turkart 1:75 000 Trollheimen.@oe@11-1-2009
3210552@unknown@formal@none@1@S@1:50,000 Trollhetta, Oppdal, Romfo and Snota or the trip map 1:75,000 Trollheimen.@@@@1@12@1:50 000 Trollhetta, Oppdal, Romfo og Snota eller turkart 1:75 000 Trollheimen.@oe@11-1-2009
3210561@unknown@formal@none@1@S@The old hiking and skiing map in scale 1:100,000 is too hard to read when you make your way outside the ordinary routes in Trollheimen.@@@@1@25@Gammelt turkart i målestokk 1:100 000 blir for vanskelig å lese når en skal ta seg fram utenom vanlige ruter i Trollheimen.@oe@11-1-2009
3210562@unknown@formal@none@1@S@The old maps with a scale of 1:100,000 are too difficult to read when one hikes off the usual routes in Trollheimen.@@@@1@22@Gammelt turkart i målestokk 1:100 000 blir for vanskelig å lese når en skal ta seg fram utenom vanlige ruter i Trollheimen.@oe@11-1-2009
3210581@unknown@formal@none@1@S@Erik Stabell@@@@1@2@Erik Stabell@oe@11-1-2009
3210582@unknown@formal@none@1@XP@Erik Stabell@@@@1@2@Erik Stabell@oe@11-1-2009
3210601@unknown@formal@none@1@S@Stone age settlement at Sprikletjørnin@@@@1@5@Steinalderboplass ved Sprikletjørnin@oe@11-1-2009
3210602@unknown@formal@none@1@XP@The Stone Age settlement at Sprikletjørnin@@@@1@6@Steinalderboplass ved Sprikletjørnin@oe@11-1-2009
3210621@unknown@formal@none@1@S@Where the marked route between Trollheimshytta and Vassendsetra / Bårdsgarden passes the east side of Sprikletjørnin, in 1980 a stone age settlement was found.@@@@1@24@Der merkaruta mellom Trollheimshytta og Vassendsetra / Bårdsgarden passerer på østsida av Sprikletjørnin, ble det i 1980 funnet en steinalderboplass.@oe@11-1-2009
3210622@unknown@formal@none@1@S@Where the marked trail between Trollheim Lodge and Vassendsetra / Bårdsgarden passes on the eastern side of Sprikletjørnin, the site of a Stone Age settlement was found in 1980.@@@@1@29@Der merkaruta mellom Trollheimshytta og Vassendsetra / Bårdsgarden passerer på østsida av Sprikletjørnin, ble det i 1980 funnet en steinalderboplass.@oe@11-1-2009
3210631@unknown@formal@none@1@S@Upon digging, archeologists found implements of flint that attest to a settlement some 9000 years ago and hunting of reindeer that was the reason to settle in the mountains.@@@@1@29@Ved utgravinger fant arkeologene redskaper av flint som vitner om bosettinga for ca 9000 år siden og fangsvirksomheten på rein som var formålet med å bosette seg i fjellet.@oe@11-1-2009
3210632@unknown@formal@none@1@S@During the excavations, archeologists found flint tools that bear witness to settlement here 9000 years ago and reindeer trapping, which was the reason for living in the mountains.@@@@1@28@Ved utgravinger fant arkeologene redskaper av flint som vitner om bosettinga for ca 9000 år siden og fangsvirksomheten på rein som var formålet med å bosette seg i fjellet.@oe@11-1-2009
3210651@unknown@formal@none@1@S@Source: Lil Gustafson, Hunters in the mountains, Track 1, 1986 and Harald Egil Folden, Trollheimen I.@@@@1@16@Kilde: Lil Gustafson, Fangstfolk i fjellet, Spor 1, 1986 og Harald Egil Folden, Trollheimen I.@oe@11-1-2009
3210652@unknown@formal@none@1@S@Source: Lil Gustafson, Fangstfolk i fjellet, Track 1, 1986 and Harald Egil Folden, Trollheimen I.@@@@1@15@Kilde: Lil Gustafson, Fangstfolk i fjellet, Spor 1, 1986 og Harald Egil Folden, Trollheimen I.@oe@11-1-2009
3210661@unknown@formal@none@1@S@Folldalen and Vindøldalen, 1997.@@@@1@4@Folldalen og Vindøldalen, 1997.@oe@11-1-2009
3210662@unknown@formal@none@1@S@Folldalen and Vindøldalen, 1997.@@@@1@4@Folldalen og Vindøldalen, 1997.@oe@11-1-2009
3220011@unknown@formal@none@1@S@Tour T1 3-4 days@@@@1@4@TUR T1 3-4 dager@oe@11-1-2009
3220012@unknown@formal@none@1@XP@TRIP T1 3-4 days@@@@1@4@TUR T1 3-4 dager@oe@11-1-2009
3220031@unknown@formal@none@1@S@"Triangle"@@@@1@1@«Trekanten»@oe@11-1-2009
3220032@unknown@formal@none@1@XP@«The Triangle»@@@@1@2@«Trekanten»@oe@11-1-2009
3220051@unknown@formal@none@1@S@The classic itself in Trollheimen@@@@1@5@Selve klassikeren i Trollheimen@oe@11-1-2009
3220052@unknown@formal@none@1@XP@The true classic in Trollheimen@@@@1@5@Selve klassikeren i Trollheimen@oe@11-1-2009
3220071@unknown@formal@none@1@S@The "Triangle" in Trollheimen, the tour via Gjevilvasshytta, Jøldalshytta and Trollheimshytta, with or without summit tours from Trollheimshytta to Snota, is a tour that many "must take" every summer or Easter.@@@@1@31@"Trekanten" i Trollheimen, turen innom Gjevilvasshytta, Jøldalshytta og Trollheimshytta, med eller uten toppturen fra Trollheimshytta til Snota, er en tur som mange "må ha med seg" hver sommer eller påske.@oe@11-1-2009
3220072@unknown@formal@none@1@S@"The Triangle" in the Trollheimen mountains, the trip to Gjevilvasshytta, Jøldalshytta and Trollheimshytta, with or without the trip to Snota from Trollheimshytta, is a trip that many people consider a "must" each summer or Easter.@@@@1@35@"Trekanten" i Trollheimen, turen innom Gjevilvasshytta, Jøldalshytta og Trollheimshytta, med eller uten toppturen fra Trollheimshytta til Snota, er en tur som mange "må ha med seg" hver sommer eller påske.@oe@11-1-2009
3220081@unknown@formal@none@1@S@This is one of the two classics among tours in Trollheimen.@@@@1@11@Dette er en av de to klassikerne blant turene i Trollheimen.@oe@11-1-2009
3220082@unknown@formal@none@1@S@This is one of the two classics among trips in the Trollheimen mountains.@@@@1@13@Dette er en av de to klassikerne blant turene i Trollheimen.@oe@11-1-2009
3220091@unknown@formal@none@1@S@The hike is suitable for children from age 10 to 12.@@@@1@11@Turen egner seg for barn fra ca 10 - 12 års alder.@oe@11-1-2009
3220092@unknown@formal@none@1@S@the trip is suitable for children from 10 - 12 years of age.@@@@1@13@Turen egner seg for barn fra ca 10 - 12 års alder.@oe@11-1-2009
3220111@unknown@formal@none@1@S@The "Triangle" starts well both from Gjevilvasshytta and from Jøldalshytta, but it also may start from Trollheimshytta.@@@@1@17@"Trekanten" er fin å starte opp både fra Gjevilvasshytta og Jøldalshytta, men kan også startes fra Trollheimshytta.@oe@11-1-2009
3220112@unknown@formal@none@1@S@for "The Triangle", it's good to start from both Gjevilvasshytta and Jøldalshytta, but it can also have Trollheimshytta as a starting point.@@@@1@22@"Trekanten" er fin å starte opp både fra Gjevilvasshytta og Jøldalshytta, men kan også startes fra Trollheimshytta.@oe@11-1-2009
3220121@unknown@formal@none@1@S@The best start for such a tour that you can get is to go in to the first lodge in the afternoon and "be in the mountains" before the first day's stretch.@@@@1@32@Fineste start på en slik tur får du ved å dra inn til første hytta om ettermiddagen og "være i fjellet" før første dagetappe.@oe@11-1-2009
3220122@unknown@formal@none@1@S@The best start for a trip like this is to go into the first lodge in the afternoon and enjoy "being in the mountains" for the first day's leg.@@@@1@29@Fineste start på en slik tur får du ved å dra inn til første hytta om ettermiddagen og "være i fjellet" før første dagetappe.@oe@11-1-2009
3220131@unknown@formal@none@1@S@To Gjevilvasshytta in summertime, there's a road all the way in from Oppdal.@@@@1@13@Til Gjevilvasshytta er det sommers tid bilveg helt inn fra Oppdal.@oe@11-1-2009
3220132@unknown@formal@none@1@S@In the summertime, there is an open automobile road all the way in from Oppdal.@@@@1@15@Til Gjevilvasshytta er det sommers tid bilveg helt inn fra Oppdal.@oe@11-1-2009
3220141@unknown@formal@none@1@S@To Jøldalshytta it's an enjoyable hour's hike along an untrafficked cattle track from Jølhaugen.@@@@1@14@Til Jøldalshytta er det en trivelig times tur langs ikke trafikkert seterveg fra Jølhaugen.@oe@11-1-2009
3220142@unknown@formal@none@1@S@It is a pleasant hour-long trip along an untrafficked pasture road from Jølhaugen.@@@@1@13@Til Jøldalshytta er det en trivelig times tur langs ikke trafikkert seterveg fra Jølhaugen.@oe@11-1-2009
3220151@unknown@formal@none@1@S@To Trollheimshytta from Gråhaugen the hike is longer, 4 hours along Gråsjøen or 5 hours over Bossvasshøgda.@@@@1@17@Til Trollheimshytta fra Gråhaugen er turen lenger, 4 timer langs Gråsjøen eller 5 over Bossvasshøgda.@oe@11-1-2009
3220152@unknown@formal@none@1@S@To Trollheimshytta from Gråhaugen is a longer trip, 4 hours alongside Gråsjøen, or 5 over Bossvasshøgda.@@@@1@16@Til Trollheimshytta fra Gråhaugen er turen lenger, 4 timer langs Gråsjøen eller 5 over Bossvasshøgda.@oe@11-1-2009
3220161@unknown@formal@none@1@S@We describe the tour that starts at Gjevilvass-hytta, staffed, TT, first evening.@@@@1@12@Vi beskriver turen med start på Gjevilvass-hytta, betjent, TT, første kvelden.@oe@11-1-2009
3220162@unknown@formal@none@1@S@We describe the trip with the Gjevilvasshytta, unstaffed, TT, as the starting point on the first evening.@@@@1@17@Vi beskriver turen med start på Gjevilvass-hytta, betjent, TT, første kvelden.@oe@11-1-2009
3220171@unknown@formal@none@1@S@You can get here with a combination of train to Oppdal and bus to Festa and along the cattle track up to the lodge.@@@@1@24@Hit kan du komme deg med kombinasjon av tog til Oppdal og buss til Festa og etter setervegen fram til hytta.@oe@11-1-2009
3220172@unknown@formal@none@1@S@You can get here by a combination of train to Oppdal and bus to Festa and along the pasture road to the lodge.@@@@1@23@Hit kan du komme deg med kombinasjon av tog til Oppdal og buss til Festa og etter setervegen fram til hytta.@oe@11-1-2009
3220181@unknown@formal@none@1@S@Or you can drive a car all the way in to the lodge.@@@@1@13@Eller du kan kjøre bil helt inn til hytta.@oe@11-1-2009
3220182@unknown@formal@none@1@S@Or you may drive a car all the way in to the lodge.@@@@1@13@Eller du kan kjøre bil helt inn til hytta.@oe@11-1-2009
3220191@unknown@formal@none@1@S@The hike over Mellomfjell to Trollheimshytta, staffed, TT, 8 hours, is one of the most varied marked routes in Trollheimen.@@@@1@20@Turen over Mellomfjell til Trollheimshytta, betjent, TT, 8 t, er en av de mest varierte merkarutene i Trollheimen.@oe@11-1-2009
3220192@unknown@formal@none@1@S@The trip over Mellomfjell to Trollheim Lodge, staffed, TT, 8 hrs, is one of the most varied marked trails in the Trollheimen mountains.@@@@1@23@Turen over Mellomfjell til Trollheimshytta, betjent, TT, 8 t, er en av de mest varierte merkarutene i Trollheimen.@oe@11-1-2009
3220201@unknown@formal@none@1@S@The route goes in between Gjevilvasskamman and Blåhø.@@@@1@8@Ruta tar inn mellom Gjevilvasskamman og Blåhø.@oe@11-1-2009
3220202@unknown@formal@none@1@S@The route runs in between Gjevilvasskamman and Blåhø.@@@@1@8@Ruta tar inn mellom Gjevilvasskamman og Blåhø.@oe@11-1-2009
3220211@unknown@formal@none@1@S@It's possible to take a side trip to Blåhø from Nedre Kamtjern.@@@@1@12@Det er mulig å ta en avstikker til Blåhø fra nedre Kamtjern.@oe@11-1-2009
3220212@unknown@formal@none@1@S@It is possible to take a detour to Blåhø from the lower Kam pond.@@@@1@14@Det er mulig å ta en avstikker til Blåhø fra nedre Kamtjern.@oe@11-1-2009
3220221@unknown@formal@none@1@S@From Riaren, the hike's highest point midway on the tour, the view opens up towards the interior of Trollheimen.@@@@1@19@Fra Riaren, turens høgste punkt midtvegs på turen, åpner utsikten seg mot det indre av Trollheimen.@oe@11-1-2009
3220222@unknown@formal@none@1@S@From Riaren, the trip's highest point midway on the journey, there is an open panorama toward the inner Trollheimen mountains.@@@@1@20@Fra Riaren, turens høgste punkt midtvegs på turen, åpner utsikten seg mot det indre av Trollheimen.@oe@11-1-2009
3220231@unknown@formal@none@1@S@The last part of the tour from Skallen goes directly down to the lodge.@@@@1@14@Siste del av turen ned fra Skallen er bratt ned til hytta.@oe@11-1-2009
3220232@unknown@formal@none@1@S@The last portion of the trip down from Skallen is steep down to the lodge.@@@@1@15@Siste del av turen ned fra Skallen er bratt ned til hytta.@oe@11-1-2009
3220251@unknown@formal@none@1@S@The day hike to Snota from Trollheimshytta, 8 hours round trip, is one of the country's finest summit tours.@@@@1@19@Dagsturen til Snota fra Trollheimshytta, 8 t tur-retur, er en av landets fineste toppturer.@oe@11-1-2009
3220252@unknown@formal@none@1@S@The day trip to Snota from Trollheim Lodge, 8 hrs round trip, is one of the best summit excursions in the country.@@@@1@22@Dagsturen til Snota fra Trollheimshytta, 8 t tur-retur, er en av landets fineste toppturer.@oe@11-1-2009
3220261@unknown@formal@none@1@S@The big pine woods in Folldalen are fantastic for hiking.@@@@1@10@Storfuruskogen i Folldalen er eventyrlig å gå tur i.@oe@11-1-2009
3220262@unknown@formal@none@1@S@The great pine forest in Folldalen is a fairytale-like hike.@@@@1@10@Storfuruskogen i Folldalen er eventyrlig å gå tur i.@oe@11-1-2009
3220271@unknown@formal@none@1@S@So it's worthwhile to take an extra day at Trollheimshytta.@@@@1@10@Så på Trollheimshytta er det verdt å ta en ekstra dag.@oe@11-1-2009
3220272@unknown@formal@none@1@S@So it is worth spending an extra day at Trollheim Lodge.@@@@1@11@Så på Trollheimshytta er det verdt å ta en ekstra dag.@oe@11-1-2009
3220281@unknown@formal@none@1@S@There's fine fishing, both on the hike over Mellomfjell and in Folldalen.@@@@1@12@Det er fine fiskemuligheter både på turen over Mellomfjell og i Folldalen.@oe@11-1-2009
3220282@unknown@formal@none@1@S@There are good fishing opportunities on the trip both over Mellomfjell and in Folldalen.@@@@1@14@Det er fine fiskemuligheter både på turen over Mellomfjell og i Folldalen.@oe@11-1-2009
3220301@unknown@formal@none@1@S@Over to Jøldalshytta, staffed, TT, there are three marked routes: "the normal route" over Geithetta, 6 hours, the hike through Svartådalen, 5 hours, and the hike over Trollhetta's three summits, 9 hours.@@@@1@32@Over til Jøldalshytta, betjent, TT, er det tre merka ruter: "normalruta" over Geithetta, 6 t, turen langs Svartådalen, 5 t, og turen over Trollhettas tre topper, 9 t.@oe@11-1-2009
3220302@unknown@formal@none@1@S@Over to Jøldalshytta, staffed, TT, there are three marked routes: "the normal route" across Geithetta, 6 hrs, the trip along Svartådalen, 5 hrs, and the trip over Trollhetta's three peaks, 9 hrs.@@@@1@32@Over til Jøldalshytta, betjent, TT, er det tre merka ruter: "normalruta" over Geithetta, 6 t, turen langs Svartådalen, 5 t, og turen over Trollhettas tre topper, 9 t.@oe@11-1-2009
3220311@unknown@formal@none@1@S@All the hikes have their great attractions.@@@@1@7@Alle turene har sine store kvaliteter.@oe@11-1-2009
3220312@unknown@formal@none@1@S@All trips have their great attractions.@@@@1@6@Alle turene har sine store kvaliteter.@oe@11-1-2009
3220321@unknown@formal@none@1@S@Let the weather, your physical fitness and interests decide.@@@@1@9@La været, fysisk form og interesse avgjøre valget.@oe@11-1-2009
3220322@unknown@formal@none@1@S@Let the weather, your physical condition and interests decide.@@@@1@9@La været, fysisk form og interesse avgjøre valget.@oe@11-1-2009
3220341@unknown@formal@none@1@S@The return hike to Gjevilvasshytta, 6-7 hours, is a fine day hike through the eastern, gentler parts of Trollheimen terrain.@@@@1@20@Turen tilbake til Gjevilvasshytta, 6-7 t, er en fin dagstur gjennom de østlige, slakere delene av Trollheimen-terrenget.@oe@11-1-2009
3220342@unknown@formal@none@1@S@The trip back to Gjevilvasshytta, 6-7 hrs, is a fine day trip through the eastern, more gradual portions of the Trollheimen terrain.@@@@1@22@Turen tilbake til Gjevilvasshytta, 6-7 t, er en fin dagstur gjennom de østlige, slakere delene av Trollheimen-terrenget.@oe@11-1-2009
3220351@unknown@formal@none@1@S@The end of the tour from "the gallery" high and free over Gjevilvassdalen down through the lush plant kingdom beneath Tyrikvamfjellet and up to Gjevilvassdalen's beautiful cultural landscape, is a splendid rounding off of this tour.@@@@1@36@Avslutninga på turen fra "galleriet" høgt og fritt over Gjevilvassdalen ned gjennom det frodige planteriket innunder Tyrikvamfjellet og fram til Gjevilvassdalens vakre kulturlandskap, er en flott avrunding av denne turen.@oe@11-1-2009
3220352@unknown@formal@none@1@S@The final stretch of the trip from "galleriet" high and open above Gjevilvassdalen and down through the lush plant kingdom beneath Tyrikvamfjellet and into Gjevilvassdalen's beautiful cultural landscape, is a fine finale to this trip.@@@@1@35@Avslutninga på turen fra "galleriet" høgt og fritt over Gjevilvassdalen ned gjennom det frodige planteriket innunder Tyrikvamfjellet og fram til Gjevilvassdalens vakre kulturlandskap, er en flott avrunding av denne turen.@oe@11-1-2009
3220361@unknown@formal@none@1@S@And if you wish, have a final dinner at the lodge and coffee in the afternoon sun or at the fireside.@@@@1@21@Og gjerne også med en avsluttende middag på hytta og kaffe i ettermiddagssola eller i peisestua.@oe@11-1-2009
3220362@unknown@formal@none@1@S@And perhaps also with a final dinner at the lodge and coffee in the afternoon sun or in the lounge by the fireplace.@@@@1@23@Og gjerne også med en avsluttende middag på hytta og kaffe i ettermiddagssola eller i peisestua.@oe@11-1-2009
3220371@unknown@formal@none@1@S@Those who wish to take this hike as a summit tour can route it over Svarthetta and Svarthamran.@@@@1@18@De som vil ta denne turen som en topptur, kan legge ruta over Svarthetta og Svarthamran.@oe@11-1-2009
3220372@unknown@formal@none@1@S@Those who want to take this trip as a summit excursion may plan their route across Svarthetta and Svarthamran.@@@@1@19@De som vil ta denne turen som en topptur, kan legge ruta over Svarthetta og Svarthamran.@oe@11-1-2009
3220391@unknown@formal@none@1@S@Winter:@@@@1@1@Vinter:@oe@11-1-2009
3220392@unknown@formal@none@1@XP@Winter:@@@@1@1@Vinter:@oe@11-1-2009
3220401@unknown@formal@none@1@S@The "Triangle" is equally fine to ski in wintertime, between staffed lodges at Easter time, or between self-service and no-service cabins out of the Easter season.@@@@1@26@"Trekanten" er like fin å gå vinters tid, mellom betjente hytter i påska, eller mellom selv- og ubetjente kvarterer på de betjente hyttene utenom påska.@oe@11-1-2009
3220402@unknown@formal@none@1@S@"The Pyramid" is just as nice to visit in the wintertime, between the staffed lodges at Easter, or between the self-service and staffed accommodations at the attended cabins outside of the Easter season.@@@@1@33@"Trekanten" er like fin å gå vinters tid, mellom betjente hytter i påska, eller mellom selv- og ubetjente kvarterer på de betjente hyttene utenom påska.@oe@11-1-2009
3220411@unknown@formal@none@1@S@The winter routes are marked with branches above timberline at Easter time.@@@@1@12@Vinterrutene er kvista over skoggrensa i påska.@oe@11-1-2009
3220412@unknown@formal@none@1@S@The winter trails are cleared of branches above the tree line at Easter.@@@@1@13@Vinterrutene er kvista over skoggrensa i påska.@oe@11-1-2009
3220421@unknown@formal@none@1@S@The road is by and large plowed to the outlet of Gjevilvatnet, towards Jølhaugen and to Gråhaugen.@@@@1@17@Det er stort sett brøyta veg til Osen ved Gjevilvatnet, mot Jølhaugen og til Gråhaugen.@oe@11-1-2009
3220422@unknown@formal@none@1@S@The road is generally snow-plowed to Osen at Gjevil Lake, toward Jølhaugen and to Gråhaugen.@@@@1@15@Det er stort sett brøyta veg til Osen ved Gjevilvatnet, mot Jølhaugen og til Gråhaugen.@oe@11-1-2009
3220431@unknown@formal@none@1@S@The winter route to Trollheimshytta goes via Svarthamran, to Jøldalshytta via Rinnvatna north of Trollhetta, or unmarked via Finnskardet (Svartådalen has avalanche risk) and to Gjevilvasshytta nearly along the summer route.@@@@1@31@Vinterruta til Trollheimshytta går om Svarthamran, til Jøldalshytta om Rinnvatna nord for Trollhetta, eller umerka om Finnskardet (Svartådalen er rasfarlig) og til Gjevilvasshytta omtrent etter sommerruta.@oe@11-1-2009
3220432@unknown@formal@none@1@S@The winter route to Trollheim Lodge goes via Svarthamran, to Jøldal Loge via Rinnvatna north of Trollhetta, or unmarked via Finnskardet (Svartådalen has a danger of avalanches) and to Gjevilvass Lodge approximately along the summer route.@@@@1@36@Vinterruta til Trollheimshytta går om Svarthamran, til Jøldalshytta om Rinnvatna nord for Trollhetta, eller umerka om Finnskardet (Svartådalen er rasfarlig) og til Gjevilvasshytta omtrent etter sommerruta.@oe@11-1-2009
3220441@unknown@formal@none@1@S@It's a fine climb to Blåhø from Svarthamran.@@@@1@8@Det er fint å bestige Blåhø fra Svarthamran.@oe@11-1-2009
3220442@unknown@formal@none@1@S@It is suitable to climb Blåhø from Svarthamran.@@@@1@8@Det er fint å bestige Blåhø fra Svarthamran.@oe@11-1-2009
3220451@unknown@formal@none@1@S@The tour to Snota also is a fine winter tour.@@@@1@10@Turen til Snota er en flott vintertur.@oe@11-1-2009
3220452@unknown@formal@none@1@S@The trip to Snota is a nice winter excursion.@@@@1@9@Turen til Snota er en flott vintertur.@oe@11-1-2009
3220471@unknown@formal@none@1@S@Maps:@@@@1@1@Kart:@oe@11-1-2009
3220472@unknown@formal@none@1@XP@Maps:@@@@1@1@Kart:@oe@11-1-2009
3220481@unknown@formal@none@1@S@1:50,000 Oppdal and Trollhetta (and Snota for tours to Folldalen or to Snota), hiking and skiing map 1:75,000 Trollheimen or the old 1:100,000.@@@@1@23@1:50 000 Oppdal og Trollhetta (og Snota for turer i Folldalen eller til Snota), turkart 1:75 000 Trollheimen eller gammelt 1:100 000.@oe@11-1-2009
3220482@unknown@formal@none@1@S@1:50,000 Oppdal and Trollhetta (and Snota, for trips in Folldalen or to Snota), trip map 1:75,000 Trollheimen or the older map 1:100,000.@@@@1@22@1:50 000 Oppdal og Trollhetta (og Snota for turer i Folldalen eller til Snota), turkart 1:75 000 Trollheimen eller gammelt 1:100 000.@oe@11-1-2009
3220501@unknown@formal@none@1@S@Erik Stabell@@@@1@2@Erik Stabell@oe@11-1-2009
3220502@unknown@formal@none@1@XP@Erik Stabell@@@@1@2@Erik Stabell@oe@11-1-2009
3230011@unknown@formal@none@1@S@Hike choices from Nedalshytta@@@@1@4@Turmuligheter fra Nedalshytta@oe@11-1-2009
3230012@unknown@formal@none@1@XP@Trip alternatives from Nedalshytta@@@@1@4@Turmuligheter fra Nedalshytta@oe@11-1-2009
3230031@unknown@formal@none@1@S@From Nedalshytta there are many day hike choices, both long and demanding to peaks in the Syl massif and to closer hike destinations in the valley.@@@@1@26@Fra Nedalshytta er det mange dagsturmuligheter, både lange og krevende til toppene i Sylmassivet og til nære turmål i dalen.@oe@11-1-2009
3230032@unknown@formal@none@1@S@From Nedalshytta, there are many day-trip opportunities, both long and challenging ones to the summits in the Syl massif and to closer destinations in the valley.@@@@1@26@Fra Nedalshytta er det mange dagsturmuligheter, både lange og krevende til toppene i Sylmassivet og til nære turmål i dalen.@oe@11-1-2009
3230041@unknown@formal@none@1@S@The easy access and proximity to lakes in many directions make the terrain around Nedalshytta well suited for hikes with children.@@@@1@21@Den lette adkomsten og nærheten til vann i mange retninger gjør at terrenget rundt Nedalshytta er godt egnet for turer med barn.@oe@11-1-2009
3230042@unknown@formal@none@1@S@The easy access and proximity to lakes in many directions make the terrain around Nedalshytta very suitable for outings with children.@@@@1@21@Den lette adkomsten og nærheten til vann i mange retninger gjør at terrenget rundt Nedalshytta er godt egnet for turer med barn.@oe@11-1-2009
3230051@unknown@formal@none@1@S@Within a radius of a couple of kilometers there are several "good-natured" hike destinations.@@@@1@14@Innenfor en radius på et par kilometer finnes flere «snille» turmål.@oe@11-1-2009
3230052@unknown@formal@none@1@S@Within a radius of a couple of kilometers, there are several «easy» destinations.@@@@1@13@Innenfor en radius på et par kilometer finnes flere «snille» turmål.@oe@11-1-2009
3230061@unknown@formal@none@1@S@Come here in the month of August, and you can return home with both cloudberries and char in your pack.@@@@1@20@Kommer du hit i august måned, kan du dra hjem med både multer og røye i sekken.@oe@11-1-2009
3230062@unknown@formal@none@1@S@If you come here during the month of August, you can return home with both cloudberries and Arctic char in your rucksack.@@@@1@22@Kommer du hit i august måned, kan du dra hjem med både multer og røye i sekken.@oe@11-1-2009
3230081@unknown@formal@none@1@S@1. Evening tour to Neklumpen, 1014 m@@@@1@7@1. Kveldstur til Neklumpen, 1014 m@oe@11-1-2009
3230082@unknown@formal@none@1@XP@1. Evening trip to Neklumpen, 1014 m.@@@@1@7@1. Kveldstur til Neklumpen, 1014 m@oe@11-1-2009
3230091@unknown@formal@none@1@S@A jaunt to the "nearby mountains" right behind the lodge is within range for most.@@@@1@15@Et besøk til «nærfjellet» rett bak hytta, er innen rekkevidde for de fleste.@oe@11-1-2009
3230092@unknown@formal@none@1@S@A visit to the «neighboring mountain» just behind the lodge is feasible for most people.@@@@1@15@Et besøk til «nærfjellet» rett bak hytta, er innen rekkevidde for de fleste.@oe@11-1-2009
3230101@unknown@formal@none@1@S@The tour is an easy walk for children, and can be a fine evening tour that includes a sunset and a fine vista towards Nesjøen, Nordskardsfjellet and not least up to the Syl massif.@@@@1@34@Turen er lett å gå for barn, og kan være en fin kveldstur med innlagt solnedgang og flott utsyn mot Nesjøen, Nordskardsfjellet og ikke minst opp mot Sylmassivet.@oe@11-1-2009
3230102@unknown@formal@none@1@S@The trip is an easy hike for children and can be a nice evening excursion, including a sunset and beautiful view out over Nesjøen, Nordskardsfjellet and of course up toward the Syl massif.@@@@1@33@Turen er lett å gå for barn, og kan være en fin kveldstur med innlagt solnedgang og flott utsyn mot Nesjøen, Nordskardsfjellet og ikke minst opp mot Sylmassivet.@oe@11-1-2009
3230111@unknown@formal@none@1@S@In vantage points, the tour yields much for modest effort.@@@@1@10@Utsiktsmessig gir turen et stort utbytte mot beskjeden innsats.@oe@11-1-2009
3230112@unknown@formal@none@1@S@In terms of a view, the trip offers great rewards for modest effort.@@@@1@13@Utsiktsmessig gir turen et stort utbytte mot beskjeden innsats.@oe@11-1-2009
3230121@unknown@formal@none@1@S@Length about 4 km round trip.@@@@1@6@Lengde omkring 4 km tur/ retur.@oe@11-1-2009
3230122@unknown@formal@none@1@S@Length approx. 4 km round trip.@@@@1@6@Lengde omkring 4 km tur/ retur.@oe@11-1-2009
3230141@unknown@formal@none@1@S@2. Tour to the waterfall in Ekorråa/Ikornåa@@@@1@7@2. Tur til fossen i Ekorråa/Ikornåa@oe@11-1-2009
3230142@unknown@formal@none@1@XP@2. Trip to the waterfall at Ekorråa/Ikornåa@@@@1@7@2. Tur til fossen i Ekorråa/Ikornåa@oe@11-1-2009
3230151@unknown@formal@none@1@S@The waterfall is worth a visit, particularly when the water flow is large.@@@@1@13@Fossen er verdt et besøk, spesielt når vannføringen er stor.@oe@11-1-2009
3230152@unknown@formal@none@1@S@The waterfall is worth a visit, especially when the rapids are strong.@@@@1@12@Fossen er verdt et besøk, spesielt når vannføringen er stor.@oe@11-1-2009
3230161@unknown@formal@none@1@S@Follow the trail towards Ekorrdörren (Sylstationen) about 500 m before you turn off to the right across to the river.@@@@1@20@Følg stien mot Ekorrdörren (Sylstationen) ca 500 m før du tar av til høyre bortover mot elva.@oe@11-1-2009
3230162@unknown@formal@none@1@S@Follow the path toward Ekorrdörren (Sylstationen) approx. 500 m before you turn off to the right toward the river.@@@@1@19@Følg stien mot Ekorrdörren (Sylstationen) ca 500 m før du tar av til høyre bortover mot elva.@oe@11-1-2009
3230171@unknown@formal@none@1@S@The height of the waterfall is about 15 meters.@@@@1@9@Høyden på fossen er omkring 15 meter.@oe@11-1-2009
3230172@unknown@formal@none@1@S@The elevation of the waterfall is about 15 meters.@@@@1@9@Høyden på fossen er omkring 15 meter.@oe@11-1-2009
3230181@unknown@formal@none@1@S@At its foot there's a pool that can be used for bathing.@@@@1@12@I foten ligger en kulp som kan brukes til bading.@oe@11-1-2009
3230182@unknown@formal@none@1@S@At the base, there is a deep pool that can be used for swimming.@@@@1@14@I foten ligger en kulp som kan brukes til bading.@oe@11-1-2009
3230191@unknown@formal@none@1@S@It's about 2 meters at the deepest, but there's no surrounding shore, so children should be 8 - 10 years old to use it.@@@@1@24@Den er rundt 2 meter på det dypeste, men har ingen strand rundt slik at unger bør være i 8 - 10-årsalderen for å kunne bruke den.@oe@11-1-2009
3230192@unknown@formal@none@1@S@It is about 2 meters at its deepest point, but it has no surrounding beach, so that children should be between 8 - 10 years of age to swim here.@@@@1@30@Den er rundt 2 meter på det dypeste, men har ingen strand rundt slik at unger bør være i 8 - 10-årsalderen for å kunne bruke den.@oe@11-1-2009
3230211@unknown@formal@none@1@S@3. Pool tour to Nordskardsfjellet@@@@1@5@3. Kulpturen til Nordskardsfjellet@oe@11-1-2009
3230212@unknown@formal@none@1@XP@3. Pool trip to Nordskardsfjellet@@@@1@5@3. Kulpturen til Nordskardsfjellet@oe@11-1-2009
3230221@unknown@formal@none@1@S@This is a fine family tour.@@@@1@6@Dette er en fin familietur.@oe@11-1-2009
3230222@unknown@formal@none@1@S@This is an excellent trip for families.@@@@1@7@Dette er en fin familietur.@oe@11-1-2009
3230231@unknown@formal@none@1@S@It starts from Sylsjøveien and has a fine ingress of a couple of kilometers along Geitbekken before you come to the first of a series of shallow, fine pools in the stream.@@@@1@32@Den starter fra Sylsjøveien og har en innmarsj på et par kilometer langs Geitbekken før du kommer fram til den første av en rekke med grunne og fine kulper i bekken.@oe@11-1-2009
3230232@unknown@formal@none@1@S@It begins from the Sylsjø road and has an approach of a couple of kilometers along Geitbekken before you come to the first of a series of nice, shallow pools in the stream.@@@@1@33@Den starter fra Sylsjøveien og har en innmarsj på et par kilometer langs Geitbekken før du kommer fram til den første av en rekke med grunne og fine kulper i bekken.@oe@11-1-2009
3230241@unknown@formal@none@1@S@The outing is most suitable for a warm summer day.@@@@1@10@Utflukten passer nok best en varm sommerdag.@oe@11-1-2009
3230242@unknown@formal@none@1@S@The outing is best on a warm summer day.@@@@1@9@Utflukten passer nok best en varm sommerdag.@oe@11-1-2009
3230251@unknown@formal@none@1@S@The water comes from melting snowfields under the summit and it's easy walking on the slopes of naked rock on both sides.@@@@1@22@Vannet kommer fra smeltende snøfonner under toppen og svabergene på begge sider er lette å gå på.@oe@11-1-2009
3230252@unknown@formal@none@1@S@The water comes from melting snowdrifts beneath the summit, and the flat rocks on both sides are easy to walk on.@@@@1@21@Vannet kommer fra smeltende snøfonner under toppen og svabergene på begge sider er lette å gå på.@oe@11-1-2009
3230271@unknown@formal@none@1@S@Fishing trips@@@@1@2@Fisketurer@oe@11-1-2009
3230272@unknown@formal@none@1@XP@Fishing trips@@@@1@2@Fisketurer@oe@11-1-2009
3230281@unknown@formal@none@1@S@Children younger than 16 years can fish without buying a fishing license.@@@@1@12@Barn under 16 år kan fiske uten å betale for fiskekort.@oe@11-1-2009
3230282@unknown@formal@none@1@S@Children under 16 years of age may fish without paying for a fishing license.@@@@1@14@Barn under 16 år kan fiske uten å betale for fiskekort.@oe@11-1-2009
3230291@unknown@formal@none@1@S@Fishing in Nesjøen is to be recommended.@@@@1@7@Fisking i Nesjøen er å anbefale.@oe@11-1-2009
3230292@unknown@formal@none@1@S@Fishing in Nesjøen is recommended.@@@@1@5@Fisking i Nesjøen er å anbefale.@oe@11-1-2009
3230301@unknown@formal@none@1@S@Rod fishing from land is permitted.@@@@1@6@Det er tillatt med stangfiske fra land.@oe@11-1-2009
3230302@unknown@formal@none@1@S@It is permitted to fish with a rod from land.@@@@1@10@Det er tillatt med stangfiske fra land.@oe@11-1-2009
3230311@unknown@formal@none@1@S@After 15 August people in general are allowed to use nets to exploit the opportunity for food supply.@@@@1@18@Etter 15. august er det adgang for folk flest å bruke garn for den som vil bruke muligheten til matauk.@oe@11-1-2009
3230312@unknown@formal@none@1@S@After August 15, the general public is permitted to use nets, for those who want to stock up on food supplies.@@@@1@21@Etter 15. august er det adgang for folk flest å bruke garn for den som vil bruke muligheten til matauk.@oe@11-1-2009
3230321@unknown@formal@none@1@S@If you wish to use a boat, you can rent one from Nesjøen Båtutleie that's located about 2 km south of the lodge.@@@@1@23@Vil du bruke båt, kan den lånes fra Nesjøen Båtutleie som holder til vel 2 km sør for turisthytta.@oe@11-1-2009
3230322@unknown@formal@none@1@S@If you want to use a boat, one can be borrowed from Nesjøen Boat Rental, which is located a little more than 2 km south of the tourist lodge.@@@@1@29@Vil du bruke båt, kan den lånes fra Nesjøen Båtutleie som holder til vel 2 km sør for turisthytta.@oe@11-1-2009
3230331@unknown@formal@none@1@S@Otherwise, there are many small lakes inwards from the lodge towards Sylsjøn.@@@@1@12@Ellers er det en mengde store og små vatn innover fra hytta mot Sylsjøn.@oe@11-1-2009
3230332@unknown@formal@none@1@S@Otherwise, there are a number of large and small lakes from the lodge in toward Sylsjøn.@@@@1@16@Ellers er det en mengde store og små vatn innover fra hytta mot Sylsjøn.@oe@11-1-2009
3230351@unknown@formal@none@1@S@Short tours for cloudberries@@@@1@4@Småturing etter multer@oe@11-1-2009
3230352@unknown@formal@none@1@XP@Cloudberry outings@@@@1@2@Småturing etter multer@oe@11-1-2009
3230361@unknown@formal@none@1@S@From the first half of August on, cloudberries are ripe and there can be many of them in Nedalen.@@@@1@19@Fra første halvdel av august er multa moden og det kan være mye av den inne i Nedalen.@oe@11-1-2009
3230362@unknown@formal@none@1@S@From the first half of August on, the cloudberries are ripe and may be plentiful in Nedalen.@@@@1@17@Fra første halvdel av august er multa moden og det kan være mye av den inne i Nedalen.@oe@11-1-2009
3230371@unknown@formal@none@1@S@The terrain along Nesjøen may yield a lot, because of its naturally favorable conditions, whether you pick to eat, put them in buckets or both.@@@@1@25@Terrenget langs Nesjøen kan gi bra utbytte når det ligger tilrette for det fra naturens side enten man vil plukke i mage eller spann eller begge deler.@oe@11-1-2009
3230372@unknown@formal@none@1@S@The terrain along Nesjøen may have a good yield if nature has been generous, whether one wants to fill one's stomach directly, or pails, or both.@@@@1@26@Terrenget langs Nesjøen kan gi bra utbytte når det ligger tilrette for det fra naturens side enten man vil plukke i mage eller spann eller begge deler.@oe@11-1-2009
3230391@unknown@formal@none@1@S@Winter:@@@@1@1@Vinter:@oe@11-1-2009
3230392@unknown@formal@none@1@XP@Winter:@@@@1@1@Vinter:@oe@11-1-2009
3230401@unknown@formal@none@1@S@Nedalshytta is hard to get to in winter, so it's not so suitable for activities or tour weekends with children.@@@@1@20@Nedalshytta er vanskeligere å komme inn til om vinteren, så da passer den ikke så godt for aktivitets- og turhelg med barn.@oe@11-1-2009
3230402@unknown@formal@none@1@S@Nedal Lodge is more difficult to get to in the winter, so it is not so suitable for a weekend of activities and excursions with children.@@@@1@26@Nedalshytta er vanskeligere å komme inn til om vinteren, så da passer den ikke så godt for aktivitets- og turhelg med barn.@oe@11-1-2009
3230411@unknown@formal@none@1@S@But here too there are fine choices of activities and short tours.@@@@1@12@Men også da er det flotte aktivitets- og kortturmuligheter her inne.@oe@11-1-2009
3230412@unknown@formal@none@1@S@But here, too, there are many nice opportunities for activities and short outings.@@@@1@13@Men også da er det flotte aktivitets- og kortturmuligheter her inne.@oe@11-1-2009
3230421@unknown@formal@none@1@S@The terrain around the lodge, in towards Sylsjøen, and up the ravine towards Skardøra is sheltered, varied and thrilling, both for tours and ski hill games.@@@@1@26@Både terrenget ved hytta, innover mot Sylsjøen og opp daldraget mot Skardøra er lunt, variert og spennende både for turer og skibakkeleik.@oe@11-1-2009
3230422@unknown@formal@none@1@S@The terrain both at the lodge, in toward Sysjøen and up the gully toward Skardøra is sheltered, varied and exciting for both hiking and skiing fun.@@@@1@26@Både terrenget ved hytta, innover mot Sylsjøen og opp daldraget mot Skardøra er lunt, variert og spennende både for turer og skibakkeleik.@oe@11-1-2009
3230431@unknown@formal@none@1@S@Here there also are sheltered places for resting and bonfires.@@@@1@10@Her finner vi også lune steder for rast og bål.@oe@11-1-2009
3230432@unknown@formal@none@1@S@Here we also find sheltered spots for rest stops and campfires.@@@@1@11@Her finner vi også lune steder for rast og bål.@oe@11-1-2009
3230451@unknown@formal@none@1@S@Maps:@@@@1@1@Kart:@oe@11-1-2009
3230452@unknown@formal@none@1@XP@Maps:@@@@1@1@Kart:@oe@11-1-2009
3230461@unknown@formal@none@1@S@Hiking and skiing map 1:100,000 Sylene or 1:50,000 Stugusjø and possibly Esandsjøen.@@@@1@12@Turkart 1:100 000 Sylene eller 1:50 000 Stugusjø og evt Esandsjøen.@oe@11-1-2009
3230462@unknown@formal@none@1@S@Trip map 1:100,000 Sylene or 1:50,000 Stugusjø and Esandsjøen.@@@@1@9@Turkart 1:100 000 Sylene eller 1:50 000 Stugusjø og evt Esandsjøen.@oe@11-1-2009
3230481@unknown@formal@none@1@S@Roar Nålsund@@@@1@2@Roar Nålsund@oe@11-1-2009
3230482@unknown@formal@none@1@XP@Roar Nålsund@@@@1@2@Roar Nålsund@oe@11-1-2009
3240011@unknown@formal@none@1@S@Tour S10 4 days@@@@1@4@TUR S10 4 dager@oe@11-1-2009
3240012@unknown@formal@none@1@XP@TRIP S10 4 days@@@@1@4@TUR S10 4 dager@oe@11-1-2009
3240031@unknown@formal@none@1@S@From Tydal to Stjørdal@@@@1@4@Fra Tydal til Stjørdal@oe@11-1-2009
3240032@unknown@formal@none@1@XP@From Tydal to Stjørdal@@@@1@4@Fra Tydal til Stjørdal@oe@11-1-2009
3240051@unknown@formal@none@1@S@Four days west in Sylene@@@@1@5@Fire dager vest i Sylene@oe@11-1-2009
3240052@unknown@formal@none@1@XP@Four days in western Sylene@@@@1@5@Fire dager vest i Sylene@oe@11-1-2009
3240071@unknown@formal@none@1@S@This is a tour through areas that in differing ways are of natural or cultural historic interest.@@@@1@17@Dette er en tur gjennom områder som på ulike måter er natur- og kulturhistorisk interessante.@oe@11-1-2009
3240072@unknown@formal@none@1@S@This is a trip through areas that are interesting for nature, culture and history in various ways.@@@@1@17@Dette er en tur gjennom områder som på ulike måter er natur- og kulturhistorisk interessante.@oe@11-1-2009
3240081@unknown@formal@none@1@S@Here there are traces of millstone quarries, mines, settlements, summer dairy farming, and many generations of travel and transport roads.@@@@1@20@Her er spor etter kvernsteinsbrudd, gruver, bosettinger, seterdrift og mange generasjoners ferdsels- og transportveger.@oe@11-1-2009
3240082@unknown@formal@none@1@S@There are traces left here from millstone quarries, mines, settlements, mountain farming and many generations of communications and transportation roads.@@@@1@20@Her er spor etter kvernsteinsbrudd, gruver, bosettinger, seterdrift og mange generasjoners ferdsels- og transportveger.@oe@11-1-2009
3240091@unknown@formal@none@1@S@Roltdalen and Stråsjøen - Prestøyan - Kvernfjelldalen are branch valleys in Neavassdraget that are very deserving of preservation and that are unharmed by modern technical intervention.@@@@1@26@Roltdalen og Stråsjøen - Prestøyan - Kvernfjelldalen er sidedaler i Neavassdraget med meget store verneverdier og som er i behold uten moderne tekninske inngrep.@oe@11-1-2009
3240092@unknown@formal@none@1@S@Roltdalen and Stråsjøen - Prestøyan - Kvernfjelldalen are side valleys in the Nea water course with a large amount of cultural heritage that is still intact without modern technical measures.@@@@1@30@Roltdalen og Stråsjøen - Prestøyan - Kvernfjelldalen er sidedaler i Neavassdraget med meget store verneverdier og som er i behold uten moderne tekninske inngrep.@oe@11-1-2009
3240101@unknown@formal@none@1@S@The tour affords choices of many interesting side trips and fine summit tours.@@@@1@13@Turen gir mulighet for mange interessante avstikkere og fine toppturer.@oe@11-1-2009
3240102@unknown@formal@none@1@S@The trip offers the opportunity for many interesting side trips and excursions to the summits.@@@@1@15@Turen gir mulighet for mange interessante avstikkere og fine toppturer.@oe@11-1-2009
3240111@unknown@formal@none@1@S@Such a through tour presupposes use of good public transportation through Selbu / Tydal and possibly in Stjørdalen.@@@@1@18@En slik gjennomgangstur legger opp til bruk av gode offentlige kommunikasjoner gjennom Selbu / Tydal og evt i Stjørdalen.@oe@11-1-2009
3240112@unknown@formal@none@1@S@A trip of this type through the area includes the use of good public communications through Selbu / Tydal and optionally, in Stjørdalen.@@@@1@23@En slik gjennomgangstur legger opp til bruk av gode offentlige kommunikasjoner gjennom Selbu / Tydal og evt i Stjørdalen.@oe@11-1-2009
3240121@unknown@formal@none@1@S@The hike is fine for groups with children from age 10 to 12.@@@@1@13@Turen er fin for grupper med barn fra ca 10 - 12 års alder.@oe@11-1-2009
3240122@unknown@formal@none@1@S@The trip is suitable for groups with children from about 10 - 12 years of age.@@@@1@16@Turen er fin for grupper med barn fra ca 10 - 12 års alder.@oe@11-1-2009
3240141@unknown@formal@none@1@S@There's an afternoon bus from Trondheim via Selbu and through Græsligrenda.@@@@1@11@Det går ettermiddagsbuss fra Trondheim om Selbu og gjennom Græsligrenda.@oe@11-1-2009
3240142@unknown@formal@none@1@S@There are buses in the afternoon from Trondheim via Selbu and through Græsligrenda.@@@@1@13@Det går ettermiddagsbuss fra Trondheim om Selbu og gjennom Græsligrenda.@oe@11-1-2009
3240151@unknown@formal@none@1@S@From Græsligrenda, there's a fine afternoon hike along a road and a good trail directly up to Græslihytta, self-service, TT, 1 hour.@@@@1@22@Fra Græsligrenda er det en fin ettermiddagstur langs veg og god sti bratt opp til Græslihytta, selvbetjent, TT, 1 t.@oe@11-1-2009
3240152@unknown@formal@none@1@S@From Græsligrenda, it is a fine afternoon trip along a road and good path steeply up to Græsli Lodge, self-service, TT, 1 hr.@@@@1@23@Fra Græsligrenda er det en fin ettermiddagstur langs veg og god sti bratt opp til Græslihytta, selvbetjent, TT, 1 t.@oe@11-1-2009
3240161@unknown@formal@none@1@S@The route to Schulzhytta, staffed, TT, 7 hours, goes in open mountain terrain over Græslivola and on the east side of Melshogna to Vælskaret.@@@@1@24@Ruta mot Schulzhytta, betjent, TT, 7 t, går i åpent fjellterreng over Græslivola og på østsiden av Melshogna til Vælskaret.@oe@11-1-2009
3240162@unknown@formal@none@1@S@The route toward Schulz Lodge, staffed, TT, 7 hrs, runs in open mountain terrain over Græslivola and on the eastern side of Melshogna to Vælskaret.@@@@1@25@Ruta mot Schulzhytta, betjent, TT, 7 t, går i åpent fjellterreng over Græslivola og på østsiden av Melshogna til Vælskaret.@oe@11-1-2009
3240171@unknown@formal@none@1@S@Here the Selbu Mountain Board has a hut that is open to the public.@@@@1@14@Her har Selbu fjellstyre ei bu som er åpen for allmenn bruk.@oe@11-1-2009
3240172@unknown@formal@none@1@S@Here, Selbu Mountain Resource Administration has a cabin that is available for use by the general public.@@@@1@17@Her har Selbu fjellstyre ei bu som er åpen for allmenn bruk.@oe@11-1-2009
3240181@unknown@formal@none@1@S@The hike continues along Rotldalen to marshy terrain and birch woods.@@@@1@11@Turen går videre langs Rotldalen til i myr-terreng og bjørkeskog.@oe@11-1-2009
3240182@unknown@formal@none@1@S@The trip continues along Rotldalen to a moorland terrain and birch forest.@@@@1@12@Turen går videre langs Rotldalen til i myr-terreng og bjørkeskog.@oe@11-1-2009
3240201@unknown@formal@none@1@S@Follow the trail westwards from Schulzhytta towards Hoemskjølen (Blekåa) and up towards Høgfjellet.@@@@1@13@Følg stien vestover fra Schulzhytta mot Hoemskjølen (Blekåa) og opp mot Høgfjellet.@oe@11-1-2009
3240202@unknown@formal@none@1@S@Follow the path westward from Schulz Lodge toward Hoemskjølen (Blekåa) and up toward Høgfjellet.@@@@1@14@Følg stien vestover fra Schulzhytta mot Hoemskjølen (Blekåa) og opp mot Høgfjellet.@oe@11-1-2009
3240211@unknown@formal@none@1@S@At Krokbekken, take the trail to Prestøyhytta, self-service, NTT, 5 hours, northwards and go east of Stortjernin, east of Høystakktjenna and down to the bridge over Øyelva at Høystakken.@@@@1@29@Ved Krokbekken tar stien mot Prestøyhytta, selvbetjent, NTT, 5 t, av nordover og går øst for Stortjernin, øst for Høystakktjenna og ned til bru over Øyelva ved Høystakken.@oe@11-1-2009
3240212@unknown@formal@none@1@S@At Krokbekken, the path goes toward Prestøyhytta, self-service, NTT, 5 hrs, off toward the north and eastward for Stortjernin, east of Høystakktjenna and down to a bridge over Øy River at Høystakken.@@@@1@32@Ved Krokbekken tar stien mot Prestøyhytta, selvbetjent, NTT, 5 t, av nordover og går øst for Stortjernin, øst for Høystakktjenna og ned til bru over Øyelva ved Høystakken.@oe@11-1-2009
3240221@unknown@formal@none@1@S@From here, you should follow the trail that goes up Kvittytlia to Prestøyhytta.@@@@1@13@Herfra bør du følge stien som går opp Kvittytlia til Prestøyhytta.@oe@11-1-2009
3240222@unknown@formal@none@1@S@From here, you should follow the trail that goes up Svittytlia to Prestøyhytta.@@@@1@13@Herfra bør du følge stien som går opp Kvittytlia til Prestøyhytta.@oe@11-1-2009
3240231@unknown@formal@none@1@S@The tour is marked, but the trail is not distinct the whole way.@@@@1@13@Turen er merket, men stien er ikke tydelig på hele ruta.@oe@11-1-2009
3240232@unknown@formal@none@1@S@The trip is marked, but the trail is not clearly visible all of the way.@@@@1@15@Turen er merket, men stien er ikke tydelig på hele ruta.@oe@11-1-2009
3240241@unknown@formal@none@1@S@This is a fine tour in a culturally and historically interesting area with choices of side tours to old millstone quarries both at Høgfjellet and by Store Kvernfjellvatn.@@@@1@28@Dette er en fin tur i et kulturhistorisk interessant område med mulighet for avstikkere til gamle kvernsteinsbrudd både i Høgfjellet og ved store Kvernfjellvatn.@oe@11-1-2009
3240242@unknown@formal@none@1@S@This is an excellent trip in a culturally and historically interesting area with opportunities for side trips to old millstone quarries both in Høgfjellet and at the large Kvernfjell Lake.@@@@1@30@Dette er en fin tur i et kulturhistorisk interessant område med mulighet for avstikkere til gamle kvernsteinsbrudd både i Høgfjellet og ved store Kvernfjellvatn.@oe@11-1-2009
3240251@unknown@formal@none@1@S@There are signs to several of the quarry sites.@@@@1@9@Det er skilting til flere av bruddstedene.@oe@11-1-2009
3240252@unknown@formal@none@1@S@Several of the quarries are posted with signs.@@@@1@8@Det er skilting til flere av bruddstedene.@oe@11-1-2009
3240271@unknown@formal@none@1@S@To Kvitfjellhytta, self-service, NTT, 4 hours, the mountain terrain is open along the west side of Gråfjell and the east side of Grønfjellet.@@@@1@23@Til Kvitfjellhytta, selvbetjent, NTT, 4 t, er det åpent fjellterreng langs vestsiden av Gråfjell og på østsiden av Grønfjellet.@oe@11-1-2009
3240272@unknown@formal@none@1@S@There is open mountain terrain along the western side of Gråfjell and the eastern side of Grønfjellet to Kvitfjell Lodge, self-service, NTT, 4 hrs.@@@@1@24@Til Kvitfjellhytta, selvbetjent, NTT, 4 t, er det åpent fjellterreng langs vestsiden av Gråfjell og på østsiden av Grønfjellet.@oe@11-1-2009
3240281@unknown@formal@none@1@S@Most of the tour goes through a thrilling, slightly rolling landscape in open mountain woods and along marshes, first towards the north and then directly westwards.@@@@1@26@Den siste delen av turen går gjennom et spennende småkupert landskap i åpen fjellskog og langs myrer først mot nord, så rett vestover.@oe@11-1-2009
3240282@unknown@formal@none@1@S@The last portion of the trip goes through an interesting, undulating landscape in open mountain forest and along moors first northward and then due west.@@@@1@25@Den siste delen av turen går gjennom et spennende småkupert landskap i åpen fjellskog og langs myrer først mot nord, så rett vestover.@oe@11-1-2009
3240291@unknown@formal@none@1@S@The tour to Kvitfjellhytta is so short that fit people can include a tour to the summit of Skarvan.@@@@1@19@Turen til Kvitfjellhytta er så kort, at spreke folk kan legge turen om toppen av Skarvan.@oe@11-1-2009
3240292@unknown@formal@none@1@S@The trip to Kvitfjell Lodge is so short that people in good condition can take a trip along the way to the summit of Skarvan.@@@@1@25@Turen til Kvitfjellhytta er så kort, at spreke folk kan legge turen om toppen av Skarvan.@oe@11-1-2009
3240301@unknown@formal@none@1@S@Then go up over Litlskarven and over Skarvsalen up to the summit, 1171 m.@@@@1@14@Ta da opp over Litlskarven og over Skarvsalen fram til toppen, 1171 m.@oe@11-1-2009
3240302@unknown@formal@none@1@S@Hike up over Litlskarven and across Skarvsalen to the top, 1171 m.@@@@1@12@Ta da opp over Litlskarven og over Skarvsalen fram til toppen, 1171 m.@oe@11-1-2009
3240311@unknown@formal@none@1@S@The tour back to the trail towards Kvitfjellhytta goes on the col before Sunndals-høgda, southwestwards down the ravine and westwards along the county border.@@@@1@24@Turen tilbake til stien mot Kvitfjellhytta tas om bandet før Sunndals-høgda, sørvestover ned i daldraget og vestover etter fylkesgrensa.@oe@11-1-2009
3240312@unknown@formal@none@1@S@The trip back to the path leading to Kvitfjell Lodge is done via the link before Sunndals-høgda, southwest down through the gully and west along the county border.@@@@1@28@Turen tilbake til stien mot Kvitfjellhytta tas om bandet før Sunndals-høgda, sørvestover ned i daldraget og vestover etter fylkesgrensa.@oe@11-1-2009
3240331@unknown@formal@none@1@S@From Kvitfjellhytta to Hegra it's a long tour in rolling terrain, 8 hours (23 km).@@@@1@15@Fra Kvitfjellhytta til Hegra er det en lang tur i småkupert terreng, 8 t (23 km).@oe@11-1-2009
3240332@unknown@formal@none@1@S@The trip from Kvitfjell Lodge to Hegra is long, through rolling terrain, 8 hrs (23 km).@@@@1@16@Fra Kvitfjellhytta til Hegra er det en lang tur i småkupert terreng, 8 t (23 km).@oe@11-1-2009
3240341@unknown@formal@none@1@S@The route goes through open wooded and marshy terrain east of Ytteråsen, past Flaksjøen and down to Hegra fort.@@@@1@19@Ruta går i åpent skogs- og myrterreng øst for Ytteråsen, forbi Flaksjøen og ned til Hegra festning.@oe@11-1-2009
3240342@unknown@formal@none@1@S@The route runs in open forest and moorland terrain east of Ytteråsen, past Flaksjøen and down to Hegra Fortress.@@@@1@19@Ruta går i åpent skogs- og myrterreng øst for Ytteråsen, forbi Flaksjøen og ned til Hegra festning.@oe@11-1-2009
3240351@unknown@formal@none@1@S@Go down to the bus on the State highway through Hegra.@@@@1@11@Ta ned til bussen ved riksvegen gjennom Hegra.@oe@11-1-2009
3240352@unknown@formal@none@1@S@Make your way down to the bus on the state highway through Hegra.@@@@1@13@Ta ned til bussen ved riksvegen gjennom Hegra.@oe@11-1-2009
3240361@unknown@formal@none@1@S@In wet conditions, the return can be westwards to Vinsmyr on the State highway over Selbuskogen, 4 hours.@@@@1@18@Er forholdene våte kan returen legges vestover til Vinsmyr ved riksvegen over Selbuskogen, 4 t.@oe@11-1-2009
3240362@unknown@formal@none@1@S@If the weather is wet, the return trip can be done westward to Vinsmyr at the state highway over Selbuskogen, 4 hrs.@@@@1@22@Er forholdene våte kan returen legges vestover til Vinsmyr ved riksvegen over Selbuskogen, 4 t.@oe@11-1-2009
3240371@unknown@formal@none@1@S@With children, this variant is advisable.@@@@1@6@Med barn anbefales denne varianten.@oe@11-1-2009
3240372@unknown@formal@none@1@S@With children, this alternative is recommended.@@@@1@6@Med barn anbefales denne varianten.@oe@11-1-2009
3240381@unknown@formal@none@1@S@The marking goes over Ertsgardsfjellet, along an old trail south of Litle Leksdammen and westwards past Elvervollen.@@@@1@17@Merkinga går over Ertsgardsfjellet, langs gammel sti sør for Litle Leksdammen og vestover forbi Elvervollen.@oe@11-1-2009
3240382@unknown@formal@none@1@S@The marked trail goes over Ertsgardsfjellet, along the old path south of Litle Leksdammen and west past Elvervollen.@@@@1@18@Merkinga går over Ertsgardsfjellet, langs gammel sti sør for Litle Leksdammen og vestover forbi Elvervollen.@oe@11-1-2009
3240391@unknown@formal@none@1@S@The Selbubu busses run by Vindsmyr.@@@@1@6@Selbubussene passerer Vindsmyr.@oe@11-1-2009
3240392@unknown@formal@none@1@S@Selbu buses pass Vindsmyr.@@@@1@4@Selbubussene passerer Vindsmyr.@oe@11-1-2009
3240411@unknown@formal@none@1@S@Winter:@@@@1@1@Vinter:@oe@11-1-2009
3240412@unknown@formal@none@1@XP@Winter:@@@@1@1@Vinter:@oe@11-1-2009
3240421@unknown@formal@none@1@S@The winter staked route towards Schulzhytta differs from the summer route in Roltdalen.@@@@1@13@Vinterstakinga mot Schulzhytta skiller seg fra sommerruta i Roltdalen.@oe@11-1-2009
3240422@unknown@formal@none@1@S@The marked winter route toward Schulz Lodge forks off from the summer route in Roltdalen.@@@@1@15@Vinterstakinga mot Schulzhytta skiller seg fra sommerruta i Roltdalen.@oe@11-1-2009
3240431@unknown@formal@none@1@S@With good conditions, it's fine to take a summit tour over Melshogna, or, for the hardy, over several of the summits of the Fongen massif (Ruten, Tronshatten, Fongskaftet, and Fongen).@@@@1@30@Under gode forhold er fint å ta en topptur over Melshogna eller for de spreke, over en eller flere av i toppene i Fongen-massivet (Ruten, Tronshatten, Fongskaftet og Fongen).@oe@11-1-2009
3240432@unknown@formal@none@1@S@In good conditions, it's a good idea to include a summit excursion over Melshogna, or for people in good condition, across one or more of the summits in the Fongen massif (Ruten, Tronshatten, Fongskaftet and Fongen).@@@@1@36@Under gode forhold er fint å ta en topptur over Melshogna eller for de spreke, over en eller flere av i toppene i Fongen-massivet (Ruten, Tronshatten, Fongskaftet og Fongen).@oe@11-1-2009
3240441@unknown@formal@none@1@S@From Schulzhytta and northwards there's no winter marking.@@@@1@8@Fra Schulzhytta og nordover er det ikke vintermerking.@oe@11-1-2009
3240442@unknown@formal@none@1@S@From the Schulz Lodge and north, the winter trail is not marked.@@@@1@12@Fra Schulzhytta og nordover er det ikke vintermerking.@oe@11-1-2009
3240451@unknown@formal@none@1@S@Towards Kvitfjellhytta, it's easiest to ski directly towards the lodge along the marsh stretches past Kjellstadvollen and Eidemsvollen, or down to Stråsjøen and over Storkjølen.@@@@1@25@Mot Kvitfjellhytta er det lettest å gå mer rett mot hytta etter myrdragene forbi Kjellstadvollen og Eidemsvollen, eller ned til Stråsjøen og over Storkjølen.@oe@11-1-2009
3240452@unknown@formal@none@1@S@To get to the Kvitfjell Lodge, it is easiest to go straighter toward the lodge along the moorland stretches past Kjellstadvollen and Eidemsvollen, or down to Stråsjøen and across Storkjølen.@@@@1@30@Mot Kvitfjellhytta er det lettest å gå mer rett mot hytta etter myrdragene forbi Kjellstadvollen og Eidemsvollen, eller ned til Stråsjøen og over Storkjølen.@oe@11-1-2009
3240461@unknown@formal@none@1@S@The tour to Hegra usually is tough to ski in winter, so the downhill to Vindsmyr is advisable.@@@@1@18@Turen til Hegra er vanligvis veldig tung å gå om vinteren, så nedturen til Vindsmyr anbefales.@oe@11-1-2009
3240462@unknown@formal@none@1@S@The trip to Hegra is normally very strenuous during wintertime, so the descent to Vindsmyr is recommended.@@@@1@17@Turen til Hegra er vanligvis veldig tung å gå om vinteren, så nedturen til Vindsmyr anbefales.@oe@11-1-2009
3240471@unknown@formal@none@1@S@You should choose a track directly west over Gråvatnet.@@@@1@9@Løypa bør legges rett vestover Gråvatnet.@oe@11-1-2009
3240472@unknown@formal@none@1@S@Your course should be set due west over Gråvatnet.@@@@1@9@Løypa bør legges rett vestover Gråvatnet.@oe@11-1-2009
3240491@unknown@formal@none@1@S@Route descriptions:@@@@1@2@Rutebeskrivelser:@oe@11-1-2009
3240492@unknown@formal@none@1@XP@Descriptions of the routes:@@@@1@4@Rutebeskrivelser:@oe@11-1-2009
3240501@unknown@formal@none@1@S@Both marked and unmarked routes and many variants and summit tours are described in the TT Guide, Sylene and Trollheimen.@@@@1@20@De merka og umerka rutene og mange varianter og toppturer er beskrevet i TTs håndbok Sylene og Trollheimen.@oe@11-1-2009
3240502@unknown@formal@none@1@S@The marked and unmarked routes, as well as many alternatives and summit excursions are described in TT's handbook Sylene and Trollheimen.@@@@1@21@De merka og umerka rutene og mange varianter og toppturer er beskrevet i TTs håndbok Sylene og Trollheimen.@oe@11-1-2009
3240521@unknown@formal@none@1@S@Maps:@@@@1@1@Kart@oe@11-1-2009
3240522@unknown@formal@none@1@XP@Maps@@@@1@1@Kart@oe@11-1-2009
3240531@unknown@formal@none@1@S@1:50,000 Tydal, Flornes and Stjørdal.@@@@1@5@1:50 000 Tydal, Flornes og Stjørdal.@oe@11-1-2009
3240532@unknown@formal@none@1@XP@1:50,000 Tydal, Flornes and Stjørdal.@@@@1@5@1:50 000 Tydal, Flornes og Stjørdal.@oe@11-1-2009
3240551@unknown@formal@none@1@S@Vigdis Heimly@@@@1@2@Vigdis Heimly@oe@11-1-2009
3240552@unknown@formal@none@1@XP@Vigdis Heimly@@@@1@2@Vigdis Heimly@oe@11-1-2009
3250011@unknown@formal@none@1@S@Tour T21 4 days@@@@1@4@TUR T21 4 dager@oe@11-1-2009
3250031@unknown@formal@none@1@S@A round trip in Children's Nature World@@@@1@7@En rundtur i Barnas Naturverden@oe@11-1-2009
3250051@unknown@formal@none@1@S@"North of Dovrefjell and east of the mighty Trollheimen" - in the Kingdom of Jutul, lies Children's Nature World - a thrilling mountain area in which routes between lodges suit children's feet.@@@@1@32@«Nordenfor Dovrefjell og østenfor mektige Trollheimen» - i Jutulriket, ligger Barnas Naturverden - et spennende fjellområde hvor rutene mellom turisthyttene er til-passet barneføttene.@oe@11-1-2009
3250061@unknown@formal@none@1@S@You'll find this nigh hidden natural resource in Rennebu township, 85 km south of Trondheim.@@@@1@15@Du finner denne nesten bortgjemte naturskatten i Rennebu kommune, 85 km sør for Trondheim.@oe@11-1-2009
3250071@unknown@formal@none@1@S@If you take a bus to Ulsberg, you can follow the marked trail from E6 just south of Ulsberg, down over Orkla and then up along Hevra and up to Heverfallsetra (4 km).@@@@1@33@Tar dere buss til Ulsberg kan dere følge merket tursti fra E6 like sør for Ulsberg ned over Orkla og så oppover langs Hevra og fram til Heverfallsetra (4 km).@oe@11-1-2009
3250081@unknown@formal@none@1@S@If you travel by private car, you can park at the same summer dairy.@@@@1@14@Bruker dere privat bil kan dere parkere ved samme seter.@oe@11-1-2009
3250091@unknown@formal@none@1@S@In the summer dairying season, there's every reason to spend some time at Heverfallsetra.@@@@1@14@I setersesongen er det all grunn til å sette av noe tid på Heverfallsetra.@oe@11-1-2009
3250101@unknown@formal@none@1@S@Here there's summer dairy farming with real milkmaids who serve waffles and sour cream of the best quality.@@@@1@18@Her er det seterdrift med vaskeekte budeie som serverer vafler og rømme av ypperste kvalitet.@oe@11-1-2009
3250111@unknown@formal@none@1@S@Here there also are cows, sheep, pigs and other animals to see before the trip goes to the mountains.@@@@1@19@Her finnes også ku, sau, gris og andre dyr som dere kan besøke før ferden går til fjells.@oe@11-1-2009
3250131@unknown@formal@none@1@S@In a short while, the trail takes you over the lush summery dairying valley, and bare mountains open up in all their majesty.@@@@1@23@Det tar ikke lange stunden før stien leder dere over den frodige seterdalen og snau-fjellet åpner seg i all sin prakt.@oe@11-1-2009
3250141@unknown@formal@none@1@S@After 2 km along a partly paved trail, the first of three pilgrim hostels appears.@@@@1@15@Etter 2 km langs delvis hellelagt sti dukker det første av i alt tre selehus frem.@oe@11-1-2009
3250151@unknown@formal@none@1@S@Here at Hevertjønna, you first meet bygone times.@@@@1@8@Her ved Hevertjønna får dere det første møtet med en svunnen tid.@oe@11-1-2009
3250161@unknown@formal@none@1@S@The lodge is a Pilgrim Hostel or a reconstruction of a log cabin where pilgrims stayed on the way to Nidaros.@@@@1@21@Turisthytta er et Sælehus eller en rekonstruksjon av tømmerhusene pilegrimene overnattet i på vei til Nidaros.@oe@11-1-2009
3250171@unknown@formal@none@1@S@It and the other two lodges are alike and are built with a smoke vent in the roof and benches around an open hearth - an atmosphere that absolutely will impress the open mind of a child.@@@@1@37@Denne og de to andre turisthyttene er like og er bygget med ljorehull i taket og benker rundt et åpent ildsted, - en atmosfære som absolutt kommer til å gjøre inntrykk på et åpent barnesinn.@oe@11-1-2009
3250181@unknown@formal@none@1@S@Hevertjønna is a fine fishing lake that can offer many a surprise catch.@@@@1@13@Hevertjønna er et flott fiskevann som kan by på mang en overraskelse på kroken.@oe@11-1-2009
3250201@unknown@formal@none@1@S@The next day's tour goes northwards on the east side of Ramshøpiken and on the west side of the river until you are midway in the marsh.@@@@1@27@Neste dag går turen nordover på østsiden av Ramshøpiken og på vestsiden av elva til dere kommer midtveis ut på myra.@oe@11-1-2009
3250211@unknown@formal@none@1@S@Here you turn northeast to Damtjønna, 4.5 km.@@@@1@8@Her tar dere av nordøst til Damtjønna, 4,5 km.@oe@11-1-2009
3250231@unknown@formal@none@1@S@For the tour to the last Pilgrim Hostel, follow the marked track back to the fork on the marsh, where you go eastwards and further northwards towards Ramssjøen.@@@@1@28@På tur til det siste «sælehuset» følges merkaløypa tilbake til stidelet på myra hvor man tar av østover og videre nordover mot Ramssjøen.@oe@11-1-2009
3250241@unknown@formal@none@1@S@Turn in a westward direction at the fork just before you get to the lake.@@@@1@15@Ta av i vestlig retning ved stidelet like før du kommer til vannet.@oe@11-1-2009
3250251@unknown@formal@none@1@S@The lodge lies west of Ramssjøen.@@@@1@6@Hytta ligger vest for Ramssjøen.@oe@11-1-2009
3250261@unknown@formal@none@1@S@The last stretch of the tour goes over the saddle between Nørdsfjellet and Midtfjellet to Holmtjønna, where you turn eastwards towards Hevertjønna and down to Heverfallsetra, 9 km.@@@@1@28@Turens siste etappe går gjennom skardet mellom Nørdsfjellet og Midtfjellet til Holmtjønna hvor man tar av østover mot Hevertjønna og ned til Heverfallsetra, 9 km.@oe@11-1-2009
3250281@unknown@formal@none@1@S@Winter:@@@@1@1@Vinter:@oe@11-1-2009
3250291@unknown@formal@none@1@S@This tour is just as fine in the winter.@@@@1@9@Denne turen er like fin om vinteren.@oe@11-1-2009
3250301@unknown@formal@none@1@S@If you travel by car, park at the log storage lot about 1.5 km before Heverfallsetra.@@@@1@16@Drar dere med bil parkerer du ved lunningsplassen ca. 1,5 km før Heverfallsetra.@oe@11-1-2009
3250331@unknown@formal@none@1@S@Jonny Remmereit@@@@1@2@Jonny Remmereit@oe@11-1-2009
3250351@unknown@formal@none@1@S@Children's Nature World@@@@1@3@Barnas Naturverden@oe@11-1-2009
3250371@unknown@formal@none@1@S@Trondhjems Turistforening has integrated the Pilgrim Hostels in Children's Nature World in its activities, and they have the status of no-service cabins.@@@@1@22@Trondhjems Turistforening har integrert sælehusene i Barnas Naturverden i sin virksomhet og de har status som ubetjente turisthytter.@oe@11-1-2009
3250381@unknown@formal@none@1@S@The routes will be connected to the Association's route network towards Trollheimen.@@@@1@12@Rutene vil bli koblet mot foreningens rutenett mot Trollheimen.@oe@11-1-2009
3250391@unknown@formal@none@1@S@This will be a central part of the child-friendly hike choices in mid Norway.@@@@1@14@Dette kommer til å utgjøre en sentral del av de barnevennlige turmulighetene i Midt-Norge.@oe@11-1-2009
3250401@unknown@formal@none@1@S@Here there are 3 pilgrim hostels that provide shelter for the night.@@@@1@12@Her finner du 3 sælehus som gir ly for natta.@oe@11-1-2009
3250411@unknown@formal@none@1@S@Overnighting here opens up an insight to a fascinating period in Norwegian history.@@@@1@13@Overnatting her åpner for innlevelse i en spennende del av norsk historie.@oe@11-1-2009
3250421@unknown@formal@none@1@S@The Pilgrim Hostels have been reconstructed as log cabins of the early Middle Ages and afford overnighting for 20 people.@@@@1@20@Sælehusene er rekonstruksjoner av tømmerhus fra tidlig middelalder med mulig overnatting for 20 personer.@oe@11-1-2009
3250431@unknown@formal@none@1@S@Pilgrims often stayed in such cabins on their way to Nidaros.@@@@1@11@Pilegrimene overnattet ofte i slike hus på sin vei til Nidaros.@oe@11-1-2009
3250441@unknown@formal@none@1@S@They're located at Damtjønna, Hevertjønna, and Ramssjøen.@@@@1@7@De ligger ved Damtjønna, Hevertjønna og Ramssjøen.@oe@11-1-2009
3250442@unknown@formal@none@1@S@They are located at Damtjønna, Hevertjønna and Ramssjøen.@@@@1@8@De ligger ved Damtjønna, Hevertjønna og Ramssjøen.@oe@11-1-2009
3250451@unknown@formal@none@1@S@Day stretches between the cabins suit children's feet and are 4-8 km.@@@@1@12@Dagsetappene mellom hyttene er tilpasset barneføttene og er 4-8 km.@oe@11-1-2009
3250452@unknown@formal@none@1@S@The day's distances between the lodges are suitable for young hikers.@@@@1@11@Dagsetappene mellom hyttene er tilpasset barneføttene og er 4-8 km.@oe@11-1-2009
3250461@unknown@formal@none@1@S@If you're on a tour, you should carry food and a sleeping pad / sleeping bag.@@@@1@16@Hvis du skal på tur, bør du ha med mat og liggeunderlag / sovepose.@oe@11-1-2009
3250462@unknown@formal@none@1@S@If you are planning an outing, you should bring along food and a ground pad / sleeping bag.@@@@1@18@Hvis du skal på tur, bør du ha med mat og liggeunderlag / sovepose.@oe@11-1-2009
3250471@unknown@formal@none@1@S@There are cooking utensils, a gas stove, and a chance for firing up a wood stove at the pilgrim hostels.@@@@1@20@Det er kokekar, gassbluss og mulighet for å fyre på vedovn i sælehusene.@oe@11-1-2009
3250472@unknown@formal@none@1@S@There are pans, propane burners and the possibility of firing up the wood stove in the sælehus accommodations.@@@@1@18@Det er kokekar, gassbluss og mulighet for å fyre på vedovn i sælehusene.@oe@11-1-2009
3250481@unknown@formal@none@1@S@The pilgrim hostels have no provisions, duvets or mattresses, and are not locked.@@@@1@13@Sælehusene har ikke proviantlager, dyner eller madrasser og står ulåst.@oe@11-1-2009
3250482@unknown@formal@none@1@S@The sælehus does not have a stock of provisions, comforters or mattresses, and the doors remain unlocked.@@@@1@17@Sælehusene har ikke proviantlager, dyner eller madrasser og står ulåst.@oe@11-1-2009
3250501@unknown@formal@none@1@S@The area has an extensive plant life and is attractive for berry pickers in the autumn.@@@@1@16@Området har et mangfoldig planteliv og er attraktivt for bærplukkere på høsten.@oe@11-1-2009
3250502@unknown@formal@none@1@S@The area has varied plant life and is attractive for berry pickers in the fall.@@@@1@15@Området har et mangfoldig planteliv og er attraktivt for bærplukkere på høsten.@oe@11-1-2009
3250511@unknown@formal@none@1@S@Bird and animal life is varied, with lynx, deer, birds of prey, etc. in the area.@@@@1@16@Fugle- og dyrelivet er variert med gaupe, hjort, rovfugler mm i området.@oe@11-1-2009
3250512@unknown@formal@none@1@S@Bird and animal life is varied, with lynx, red deer, birds of prey, etc. in the area.@@@@1@17@Fugle- og dyrelivet er variert med gaupe, hjort, rovfugler mm i området.@oe@11-1-2009
3250521@unknown@formal@none@1@S@Fishing is commonplace and good.@@@@1@5@Fiskemulighetene er mange og gode.@oe@11-1-2009
3250522@unknown@formal@none@1@S@Fishing opportunities are abundant and good.@@@@1@6@Fiskemulighetene er mange og gode.@oe@11-1-2009
3250531@unknown@formal@none@1@S@Fishing licenses can be bought at the lodges.@@@@1@8@Det er mulig å kjøpe fiske-kort på hyttene.@oe@11-1-2009
3250532@unknown@formal@none@1@S@It is possible to purchase fishing licenses at the lodges.@@@@1@10@Det er mulig å kjøpe fiske-kort på hyttene.@oe@11-1-2009
3250541@unknown@formal@none@1@S@The range today is actively used for logging and as pasture for sheep, cattle and reindeer.@@@@1@16@Fjellområdet brukes i dag aktivt til skogsdrift og til beite for sau, storfe og rein.@oe@11-1-2009
3250542@unknown@formal@none@1@S@The mountain area is used actively today for forestry and as grazing land for sheep, cattle and reindeer.@@@@1@18@Fjellområdet brukes i dag aktivt til skogsdrift og til beite for sau, storfe og rein.@oe@11-1-2009
3250551@unknown@formal@none@1@S@In Children's Nature World families can wander together in a natural area that is eventful for children and adults.@@@@1@19@I Barnas Naturverden kan familien ferdes sammen i et naturområde som er opplevelsesrikt for både barn og voksne.@oe@11-1-2009
3250552@unknown@formal@none@1@S@At Children's Nature World, the family may travel together in a natural environment that is rich in adventures for both children and adults.@@@@1@23@I Barnas Naturverden kan familien ferdes sammen i et naturområde som er opplevelsesrikt for både barn og voksne.@oe@11-1-2009
3250571@unknown@formal@none@1@S@Hiking map Barnas Naturverden 1:50,000@@@@1@5@Turkartet Barnas Naturverden 1:50 000@oe@11-1-2009
3250572@unknown@formal@none@1@XP@Trip map Children's Nature World 1:50,000@@@@1@6@Turkartet Barnas Naturverden 1:50 000@oe@11-1-2009
3250581@unknown@formal@none@1@S@The map is for sale in the Tourist Office at Berkåk and by Trondhjems Turistforening.@@@@1@15@Kartet fås kjøpt på turistkontoret på Berkåk og hos Trondhjems Turistforening.@oe@11-1-2009
3250582@unknown@formal@none@1@S@The map may be purchased at the tourist information office at Berkåk and from the Trondhjem's Tourist Association.@@@@1@18@Kartet fås kjøpt på turistkontoret på Berkåk og hos Trondhjems Turistforening.@oe@11-1-2009
3250591@unknown@formal@none@1@S@The Hiking and skiing map Trollheimen 1:75,000 can also be used.@@@@1@11@Også Turkart Trollheimen 1:75 000 kan brukes.@oe@11-1-2009
3250592@unknown@formal@none@1@S@The trip map Trollheimen 1:75,000 can also be used.@@@@1@9@Også Turkart Trollheimen 1:75 000 kan brukes.@oe@11-1-2009
3260011@unknown@formal@none@1@S@Tour T22 2-3 days@@@@1@4@TUR T22 2-3 dager@oe@11-1-2009
3260012@unknown@formal@none@1@XP@TRIP T22 2-3 days@@@@1@4@TUR T22 2-3 dager@oe@11-1-2009
3260031@unknown@formal@none@1@S@Tent tour in Grytdalen@@@@1@4@Telttur i Grytdalen@oe@11-1-2009
3260032@unknown@formal@none@1@XP@Tent trip in Grytdalen@@@@1@4@Telttur i Grytdalen@oe@11-1-2009
3260051@unknown@formal@none@1@S@Weekend in Krystskog@@@@1@3@Helg i kystskog@oe@11-1-2009
3260052@unknown@formal@none@1@XP@Weekend in the coastal forest@@@@1@5@Helg i kystskog@oe@11-1-2009
3260071@unknown@formal@none@1@S@Grytdalen lies between Orkanger and Snillfjord.@@@@1@6@Grytdalen ligger mellom Orkanger og Snillfjord.@oe@11-1-2009
3260072@unknown@formal@none@1@S@Grytdalen is located between Orkanger and Snillfjord.@@@@1@7@Grytdalen ligger mellom Orkanger og Snillfjord.@oe@11-1-2009
3260081@unknown@formal@none@1@S@Here you can wander around a spring weekend and enjoy animal and bird life, or hear a stag bellow of an early autumn morning.@@@@1@24@Her kan du rusle rundt ei vårhelg og nyte dyre- og fuglelivet, eller høre kronhjorten brøle en tidlig høst- morgen.@oe@11-1-2009
3260082@unknown@formal@none@1@S@Here on a spring weekend, you may stroll around and enjoy the animal and bird life, or hear the call of the red deer stag in the early fall morning.@@@@1@30@Her kan du rusle rundt ei vårhelg og nyte dyre- og fuglelivet, eller høre kronhjorten brøle en tidlig høst- morgen.@oe@11-1-2009
3260091@unknown@formal@none@1@S@You should take a tent; there's neither huts nor cabins available.@@@@1@11@Du bør ta med telt, det er ikke buer eller koier her som er tilgjengelige.@oe@11-1-2009
3260092@unknown@formal@none@1@S@you should bring along a tent; there are no lodges or cabins available here.@@@@1@14@Du bør ta med telt, det er ikke buer eller koier her som er tilgjengelige.@oe@11-1-2009
3260101@unknown@formal@none@1@S@A large area is preserved as a nature reserve.@@@@1@9@Et stort område er vernet som natur-reservat.@oe@11-1-2009
3260102@unknown@formal@none@1@S@A large portion of the area is protected as a nature reserve.@@@@1@12@Et stort område er vernet som natur-reservat.@oe@11-1-2009
3260111@unknown@formal@none@1@S@Here there are many choices.@@@@1@5@Her er mange muligheter.@oe@11-1-2009
3260112@unknown@formal@none@1@S@Here opportunities abound.@@@@1@3@Her er mange muligheter.@oe@11-1-2009
3260121@unknown@formal@none@1@S@We recommend a through tour through the area.@@@@1@8@Vi anbefaler en gjennomgangstur gjennom området.@oe@11-1-2009
3260122@unknown@formal@none@1@S@We recommend a trip through the entire area.@@@@1@8@Vi anbefaler en gjennomgangstur gjennom området.@oe@11-1-2009
3260131@unknown@formal@none@1@S@It's advisable to plan the tour after the snow has melted or in late summer / autumn.@@@@1@17@Det anbefales å legge turen til like etter at snøen har gått eller til sensommer / høst.@oe@11-1-2009
3260132@unknown@formal@none@1@S@It is recommended to plan the trip for just after the snow has melted or for late summer / fall.@@@@1@20@Det anbefales å legge turen til like etter at snøen har gått eller til sensommer / høst.@oe@11-1-2009
3260141@unknown@formal@none@1@S@Then you avoid periods with lots of black flies.@@@@1@9@Da unngås perioden med mye knott.@oe@11-1-2009
3260142@unknown@formal@none@1@S@That way you avoid the period when there are lots of gnats.@@@@1@12@Da unngås perioden med mye knott.@oe@11-1-2009
3260161@unknown@formal@none@1@S@If you arrive by car, you can park at Songli or along Fjellkjøsvatnet (toll road).@@@@1@15@Kommer du med bil er det mulig å parkere ved Songli eller ved Fjellkjøsvatnet (bomveg).@oe@11-1-2009
3260162@unknown@formal@none@1@S@If you come by car, it is possible to park at Songli or at Fjellkjøsvatnet (boom barrier).@@@@1@17@Kommer du med bil er det mulig å parkere ved Songli eller ved Fjellkjøsvatnet (bomveg).@oe@11-1-2009
3260171@unknown@formal@none@1@S@You can also take a bus to Gjølme and hike in via Fjellkjøsvatnet.@@@@1@13@Det er også mulig å ta buss til Gjølme og gå inn via Fjellkjøsvatnet.@oe@11-1-2009
3260172@unknown@formal@none@1@S@It is also possible to take a bus to Gjølme and enter via Fjellkjøsvatnet.@@@@1@14@Det er også mulig å ta buss til Gjølme og gå inn via Fjellkjøsvatnet.@oe@11-1-2009
3260181@unknown@formal@none@1@S@A fine through tour is to take a bus to Snillfjord Friday afternoon and end up at Gjølme near Orkanger.@@@@1@20@En fin gjennomgangstur kan du få ved å ta buss mot Snillfjord fredag ettermiddag og ende opp på Gjølme ved Orkanger.@oe@11-1-2009
3260182@unknown@formal@none@1@S@A nice trip through the area can be done by taking the bus toward Snillfjord Friday afternoon and ending up at Gjølme in Orkanger.@@@@1@24@En fin gjennomgangstur kan du få ved å ta buss mot Snillfjord fredag ettermiddag og ende opp på Gjølme ved Orkanger.@oe@11-1-2009
3260191@unknown@formal@none@1@S@Alight at Djupdals-tjønna and follow the trail up to Koksteinen.@@@@1@10@Gå av ved Djupdals-tjønna og følg sti opp mot Koksteinen.@oe@11-1-2009
3260192@unknown@formal@none@1@S@Get off at Djupdals-tjønna and follow the path up toward Koksteinen.@@@@1@11@Gå av ved Djupdals-tjønna og følg sti opp mot Koksteinen.@oe@11-1-2009
3260201@unknown@formal@none@1@S@A hike over Koksteinen gives you at the same time a fine view of Grytdalen.@@@@1@15@En tur over Koksteinen gir deg samtidig en flott utsikt over Grytdalen.@oe@11-1-2009
3260202@unknown@formal@none@1@S@A trip across Koksteinen will give you a nice view down over Grytdalen at the same time.@@@@1@17@En tur over Koksteinen gir deg samtidig en flott utsikt over Grytdalen.@oe@11-1-2009
3260221@unknown@formal@none@1@S@You can put up a tent anywhere.@@@@1@7@Det er mulig å telte overalt.@oe@11-1-2009
3260222@unknown@formal@none@1@S@It is possible to put up tents anywhere.@@@@1@8@Det er mulig å telte overalt.@oe@11-1-2009
3260231@unknown@formal@none@1@S@Melandsøya is a much used campsite and can be a good starting point for hikes in the valley.@@@@1@18@Melandsøya er mye benyttet som teltplass og kan være et godt utgangspunkt for turer i dalen.@oe@11-1-2009
3260232@unknown@formal@none@1@S@Melandsøya is often used as a tent site and is a good starting point for trips in the valley.@@@@1@19@Melandsøya er mye benyttet som teltplass og kan være et godt utgangspunkt for turer i dalen.@oe@11-1-2009
3260241@unknown@formal@none@1@S@We recommend this area as a campsite the first two nights.@@@@1@11@Vi anbefaler dette området som teltplass de to nettene.@oe@11-1-2009
3260242@unknown@formal@none@1@S@We recommend this area as a tent campsite for the two nights.@@@@1@12@Vi anbefaler dette området som teltplass de to nettene.@oe@11-1-2009
3260251@unknown@formal@none@1@S@to here, it's about 5 km from Songli and Fjellkjøsvatnet.@@@@1@10@Hit er det ca 5 km fra Songli og Fjellkjøsvatnet.@oe@11-1-2009
3260252@unknown@formal@none@1@S@It is about 5 km here from Songli and Fjellkjøsvatnet.@@@@1@10@Hit er det ca 5 km fra Songli og Fjellkjøsvatnet.@oe@11-1-2009
3260261@unknown@formal@none@1@S@On Saturday, we recommend a round tour in the valley.@@@@1@10@Lørdag anbefaler vi å ta en rundtur i dalen.@oe@11-1-2009
3260262@unknown@formal@none@1@S@We recommend a round trip in the valley on Saturday.@@@@1@10@Lørdag anbefaler vi å ta en rundtur i dalen.@oe@11-1-2009
3260271@unknown@formal@none@1@S@There are many choices.@@@@1@4@Det er mange muligheter.@oe@11-1-2009
3260272@unknown@formal@none@1@S@There are plenty of opportunities.@@@@1@5@Det er mange muligheter.@oe@11-1-2009
3260281@unknown@formal@none@1@S@You can begin down along Grytdalselva to Åsetra.@@@@1@8@Du kan først ta ned langs Grytdalselva til Åsetra.@oe@11-1-2009
3260282@unknown@formal@none@1@S@You can first hike down along Grytdal River to Åsetra.@@@@1@10@Du kan først ta ned langs Grytdalselva til Åsetra.@oe@11-1-2009
3260291@unknown@formal@none@1@S@Just below it you'll come across the Kjerringspranget waterfall.@@@@1@9@Like nedenfor denne finner du fossen Kjerringspranget.@oe@11-1-2009
3260292@unknown@formal@none@1@S@Just below this, you will find the Kjerringspranget waterfall.@@@@1@9@Like nedenfor denne finner du fossen Kjerringspranget.@oe@11-1-2009
3260301@unknown@formal@none@1@S@From here, you can follow the trail up to Svarttjørna and onward through Bjørndalen through rolling, fascinating terrain, before you again go down to Melandsøya.@@@@1@25@Herfra kan du følge stien opp til Svarttjørna og videre over mot Bjørndalen gjennom et småkupert og spennende terreng, før du igjen drar ned til Melandsøya.@oe@11-1-2009
3260302@unknown@formal@none@1@S@From here, you can follow the path up to Svarttjørna and further on toward Bjørndalen through rolling and interesting terrain, before you again descend to Melandsøya.@@@@1@26@Herfra kan du følge stien opp til Svarttjørna og videre over mot Bjørndalen gjennom et småkupert og spennende terreng, før du igjen drar ned til Melandsøya.@oe@11-1-2009
3260311@unknown@formal@none@1@S@The trails in the area can be hard to find, so you should take along and know how to use a map and compass.@@@@1@24@Stiene i området kan være vanskelige å finne, så du må ha med og kunne bruke kart og kompass.@oe@11-1-2009
3260312@unknown@formal@none@1@S@The trails in the area may be difficult to find, so you need to take along and be able to use a map and compass.@@@@1@25@Stiene i området kan være vanskelige å finne, så du må ha med og kunne bruke kart og kompass.@oe@11-1-2009
3260331@unknown@formal@none@1@S@The homeward tour to Orkanger is advisable over Bjørndalen and to the north and east of Fjellkjøsvatnet.@@@@1@17@Hjemturen mot Orkanger anbefales over Bjørndalen og nord og øst for Fjellkjøsvatnet.@oe@11-1-2009
3260332@unknown@formal@none@1@S@The return trip toward Orkanger is recommended to go over Bjørndalen and north and east for Fjellkjøsvatnet.@@@@1@17@Hjemturen mot Orkanger anbefales over Bjørndalen og nord og øst for Fjellkjøsvatnet.@oe@11-1-2009
3260341@unknown@formal@none@1@S@The tour over the ridge to Orkanger is advisable along the trail via Våmyra and down to Tunga and Gjølme.@@@@1@20@Turen over åsen til Orkanger anbefales etter stien om Våmyra og ned til Tunga og Gjølme.@oe@11-1-2009
3260342@unknown@formal@none@1@S@The trip over the hilltop to Orkanger is recommended to go along the path via Våmyra and down to Tunga and Gjølme.@@@@1@22@Turen over åsen til Orkanger anbefales etter stien om Våmyra og ned til Tunga og Gjølme.@oe@11-1-2009
3260351@unknown@formal@none@1@S@Here you probably may follow the tracks of King Sverre's men of the 12th century.@@@@1@15@Her følger du trolig i sporene til kong Sverres menn på 1100-tallet.@oe@11-1-2009
3260352@unknown@formal@none@1@S@Here you will probably be following in the footsteps of King Sverre's men in the 1100's.@@@@1@16@Her følger du trolig i sporene til kong Sverres menn på 1100-tallet.@oe@11-1-2009
3260361@unknown@formal@none@1@S@To Gjølme it's about 14 km.@@@@1@6@Til Gjølme er det ca 14 km.@oe@11-1-2009
3260362@unknown@formal@none@1@S@It is approximately 14 km to Gjølme.@@@@1@7@Til Gjølme er det ca 14 km.@oe@11-1-2009
3260371@unknown@formal@none@1@S@From Orkanger it's easy to take a bus, both to Trondheim and to other destinations.@@@@1@15@Fra Orkanger er det lett å komme seg med buss både mot Trondheim og andre steder.@oe@11-1-2009
3260372@unknown@formal@none@1@S@From Orkanger, it is easy to go by bus both to Trondheim and other destinations.@@@@1@15@Fra Orkanger er det lett å komme seg med buss både mot Trondheim og andre steder.@oe@11-1-2009
3260391@unknown@formal@none@1@S@Maps:@@@@1@1@Kart:@oe@11-1-2009
3260392@unknown@formal@none@1@XP@Maps:@@@@1@1@Kart:@oe@11-1-2009
3260401@unknown@formal@none@1@S@1: 50,000 Orkanger and Snillfjord.@@@@1@5@1: 50 000 Orkanger og Snillfjord.@oe@11-1-2009
3260402@unknown@formal@none@1@XP@1: 50,000 Orkanger and Snillfjord.@@@@1@5@1: 50 000 Orkanger og Snillfjord.@oe@11-1-2009
3260421@unknown@formal@none@1@S@Trond Gilde@@@@1@2@Trond Gilde@oe@11-1-2009
3260422@unknown@formal@none@1@XP@Trond Gilde@@@@1@2@Trond Gilde@oe@11-1-2009
3260441@unknown@formal@none@1@S@Grytdalen, the nature reserve, and Songli@@@@1@6@Grytdalen, naturreservatet og Songli@oe@11-1-2009
3260442@unknown@formal@none@1@XP@Grytdalen, nature reserve and Songli@@@@1@5@Grytdalen, naturreservatet og Songli@oe@11-1-2009
3260461@unknown@formal@none@1@S@Grytdalen is a lush valley with marshes and mixed forest, surrounded by bare mountains.@@@@1@14@Grytdalen er en frodig dal med myrer og blandingsskog, omgitt av snaufjell.@oe@11-1-2009
3260462@unknown@formal@none@1@S@Grytdalen is a lush valley with moors and mixed forests, surrounded by bare mountains.@@@@1@14@Grytdalen er en frodig dal med myrer og blandingsskog, omgitt av snaufjell.@oe@11-1-2009
3260471@unknown@formal@none@1@S@In 1978 the area was protected as a special landscape area.@@@@1@11@I 1978 ble et område vernet som landskapsvernområde.@oe@11-1-2009
3260472@unknown@formal@none@1@S@In 1978, one area was protected as a landscape preserve.@@@@1@10@I 1978 ble et område vernet som landskapsvernområde.@oe@11-1-2009
3260481@unknown@formal@none@1@S@From 1992 on, as part of coniferous forest protection, the protected area was extended and made a natural reserve.@@@@1@19@Fra 1992 ble verneområdet som ledd i barskogvernet utvidet og omgjort til naturreservat.@oe@11-1-2009
3260482@unknown@formal@none@1@S@From 1992 on, the protected area was expanded and regulated as a nature reserve, as part of a coniferous forest conservation project.@@@@1@22@Fra 1992 ble verneområdet som ledd i barskogvernet utvidet og omgjort til naturreservat.@oe@11-1-2009
3260491@unknown@formal@none@1@S@This is a stricter level of protection.@@@@1@7@Dette er en strengere verneform.@oe@11-1-2009
3260492@unknown@formal@none@1@S@This is a stricter form of protection.@@@@1@7@Dette er en strengere verneform.@oe@11-1-2009
3260501@unknown@formal@none@1@S@The goal of protection is to preserve a typical coniferous forest area in this part of Trøndelag.@@@@1@17@Formålet med vernet er å bevare et typisk barskogområde i denne delen av Trøndelag.@oe@11-1-2009
3260502@unknown@formal@none@1@S@The purpose of the conservation is to preserve a typical coniferous forest area in this part of Trøndelag.@@@@1@18@Formålet med vernet er å bevare et typisk barskogområde i denne delen av Trøndelag.@oe@11-1-2009
3260511@unknown@formal@none@1@S@According to the protection regulations, all animal and plant life is protected.@@@@1@12@I følge vernebestemmelsene er alt dyre- og planteliv vernet.@oe@11-1-2009
3260512@unknown@formal@none@1@S@In accordance with conservation regulations, all animal and plant life is protected.@@@@1@12@I følge vernebestemmelsene er alt dyre- og planteliv vernet.@oe@11-1-2009
3260521@unknown@formal@none@1@S@Damaging dead bushes and trees is prohibited, but you can collect dry branches to make a fire in the season that bonfires are permitted.@@@@1@24@Det forbudt å skade døde busker og trær, men du kan samle tørrkvist for å tenne bål på den tiden det er tillatt med båltenning.@oe@11-1-2009
3260522@unknown@formal@none@1@S@It is forbidden to tamper with dead shrubs and trees, but you are permitted to gather dried loose dried branches to light a campfire during the period when open fires are allowed.@@@@1@32@Det forbudt å skade døde busker og trær, men du kan samle tørrkvist for å tenne bål på den tiden det er tillatt med båltenning.@oe@11-1-2009
3260541@unknown@formal@none@1@S@In the past, there were several farms in Grytdalen.@@@@1@9@Tidligere lå det flere gårder i Grytdalen.@oe@11-1-2009
3260542@unknown@formal@none@1@S@Earlier, there were several farms in Grytdalen.@@@@1@7@Tidligere lå det flere gårder i Grytdalen.@oe@11-1-2009
3260551@unknown@formal@none@1@S@The oldest of them is Bjørndalen, which lies on the old thoroughfare between Orkanger and Snillfjord and which is mentioned in Sverre's Saga.@@@@1@23@Den eldste av dem er Bjørndalen, som ligger ved den gamle ferdselsvegen mellom Orkanger og Snillfjord, og som er nevnt i Sverres saga.@oe@11-1-2009
3260552@unknown@formal@none@1@S@The oldest of these is Bjørndalen, which is located at the old road between Orkanger and Snillfjord, and which is mentioned in Sverre's saga.@@@@1@24@Den eldste av dem er Bjørndalen, som ligger ved den gamle ferdselsvegen mellom Orkanger og Snillfjord, og som er nevnt i Sverres saga.@oe@11-1-2009
3260561@unknown@formal@none@1@S@The farm lies high and free between Fjellkjøsvatnet and Grytdalen and is the only place in the valley where the original buildings stand where they were built.@@@@1@27@Gården ligger høgt og fritt mellom Fjellkjøsvatnet og Grytdalen, og er det eneste stedet i dalen der den opprinnelige bebyggelsen er bevart der den ble bygget.@oe@11-1-2009
3260562@unknown@formal@none@1@S@The farm lies high and out in the open between Fjellkjøsvatnet and Grytdalen, and is the only place in the valley where the original buildings are preserved on the sites where they were built.@@@@1@34@Gården ligger høgt og fritt mellom Fjellkjøsvatnet og Grytdalen, og er det eneste stedet i dalen der den opprinnelige bebyggelsen er bevart der den ble bygget.@oe@11-1-2009
3260581@unknown@formal@none@1@S@Outlying fields in the lush Grytdalen have been diligently used both for summer dairy farming and for haymaking.@@@@1@18@Utmarka i den frodige Grytdalen har vært flittig brukt både til setring og til utmarksslått.@oe@11-1-2009
3260582@unknown@formal@none@1@S@the outfields in fertile Grytdalen have been frequently used for both mountain grazing and outfield haying.@@@@1@16@Utmarka i den frodige Grytdalen har vært flittig brukt både til setring og til utmarksslått.@oe@11-1-2009
3260591@unknown@formal@none@1@S@But that came to an end when Christian Thams at the end of the 19th century bought up the properties in the valley to use the area for hunting and fishing.@@@@1@31@Da Christian Thams på slutten av 1800-tallet kjøpte opp eiendommene i dalen for å bruke området til jakt og fiske, ble det slutt på dette.@oe@11-1-2009
3260592@unknown@formal@none@1@S@Toward the end of the 1800's, when Christian Thams bought up the properties in the valley in order to use the area for hunting and fishing, it was the end of an era.@@@@1@33@Da Christian Thams på slutten av 1800-tallet kjøpte opp eiendommene i dalen for å bruke området til jakt og fiske, ble det slutt på dette.@oe@11-1-2009
3260601@unknown@formal@none@1@S@Some of the old haylofts have been collected and rebuilt as hunting lodges (Hjortdalsbytta and Svarttjønnhytta).@@@@1@16@Noen av de gamle høyløene ble samlet og ombygd til jakthytter (Hjortdalsbytta og Svarttjønnhytta).@oe@11-1-2009
3260602@unknown@formal@none@1@S@Some of the old hay barns were collected and rebuilt as hunting cabins (Hjortdalsbytta and Svarttjønnhytta).@@@@1@16@Noen av de gamle høyløene ble samlet og ombygd til jakthytter (Hjortdalsbytta og Svarttjønnhytta).@oe@11-1-2009
3260611@unknown@formal@none@1@S@Thams built a "hunting palace" at Songli, where among others, Kaiser Wilhelm was a guest.@@@@1@15@Thams bygde et "jaktslott" på Songli, der bl.a. keiser Wilhelm har vært gjest.@oe@11-1-2009
3260612@unknown@formal@none@1@S@Thams built a "hunting mansion" at Songli, where, among others, Kaiser Wilhelm was a guest.@@@@1@15@Thams bygde et "jaktslott" på Songli, der bl.a. keiser Wilhelm har vært gjest.@oe@11-1-2009
3260621@unknown@formal@none@1@S@After World War II, the State took over the Songli properties with Grytdalen.@@@@1@13@Etter krigen overtok staten Songlieiendommen med Grytdalen.@oe@11-1-2009
3260622@unknown@formal@none@1@S@After the war, the government assumed ownership of the Songli property, including Grytdalen.@@@@1@13@Etter krigen overtok staten Songlieiendommen med Grytdalen.@oe@11-1-2009
3270011@unknown@formal@none@1@S@Tour T23 2-4 days@@@@1@4@TUR T23 2-4 dager@oe@11-1-2009
3270012@unknown@formal@none@1@XP@TRIP T23 2-4 days@@@@1@4@TUR T23 2-4 dager@oe@11-1-2009
3270031@unknown@formal@none@1@S@Tenting to a "new" summit and along old trails@@@@1@9@Telttur til «ny» topp og langs gamle stier@oe@11-1-2009
3270032@unknown@formal@none@1@XP@Tent trip to a «new» summit and along old trails@@@@1@10@Telttur til «ny» topp og langs gamle stier@oe@11-1-2009
3270051@unknown@formal@none@1@S@Berkåk - Iglfjellet - Soknedal/Støren/Hølonda@@@@1@5@Berkåk - Iglfjellet - Soknedal/Støren/Hølonda@oe@11-1-2009
3270052@unknown@formal@none@1@XP@Berkåk - Iglfjellet - Soknedal/Støren/Hølonda@@@@1@5@Berkåk - Iglfjellet - Soknedal/Støren/Hølonda@oe@11-1-2009
3270071@unknown@formal@none@1@S@Iglfjellet sticks out freely against the bigger, stronger neighboring peaks to the west.@@@@1@13@Iglfjellet ypper seg freidig mot de mer røslige nabotoppene i vest.@oe@11-1-2009
3270072@unknown@formal@none@1@S@Iglfjellet boldly stands out against the heftier neighboring peaks to the west.@@@@1@12@Iglfjellet ypper seg freidig mot de mer røslige nabotoppene i vest.@oe@11-1-2009
3270081@unknown@formal@none@1@S@With specks of snow far into summer, and rugged, torn terrain, it resembles a real high mountain and has more to offer than a fine view towards Trollheimen.@@@@1@28@Med snøflekker til langt utpå sommeren og et barskt, opprevet terreng ligner det et ekte høyfjell og har mer å by på enn fin utsikt mot Trollheimen.@oe@11-1-2009
3270082@unknown@formal@none@1@S@With patches of snow lying until far into the summertime and a rugged, craggy terrain, it resembles a true alpine mountain and has more to offer than just a good view of the Trollheimen mountains.@@@@1@35@Med snøflekker til langt utpå sommeren og et barskt, opprevet terreng ligner det et ekte høyfjell og har mer å by på enn fin utsikt mot Trollheimen.@oe@11-1-2009
3270091@unknown@formal@none@1@S@But the experience also includes a hike along ancient trails and tracks.@@@@1@12@Med til opplevelsen hører det også en tur langs eldgamle stier og far.@oe@11-1-2009
3270092@unknown@formal@none@1@S@A trip along ancient paths and trails is also part of the experience.@@@@1@13@Med til opplevelsen hører det også en tur langs eldgamle stier og far.@oe@11-1-2009
3270101@unknown@formal@none@1@S@One alternative to starting at Berkåk is Garli or Halland, while the tour can finish in Soknedal or in Hovin and Hølonda.@@@@1@22@Et alternativ til start på Berkåk er Garli eller Halland, mens turen kan avsluttes så vel i Soknedal som på Hovin og Hølonda.@oe@11-1-2009
3270102@unknown@formal@none@1@S@An alternative to starting at Berkåk is Garli or Halland, while the trip can end at Soknedal or Hovin and Hølanda.@@@@1@21@Et alternativ til start på Berkåk er Garli eller Halland, mens turen kan avsluttes så vel i Soknedal som på Hovin og Hølonda.@oe@11-1-2009
3270121@unknown@formal@none@1@S@There are busses and trains to Berkåk.@@@@1@7@Til Berkåk går både busser og tog.@oe@11-1-2009
3270122@unknown@formal@none@1@S@There are buses and trains to Berkåk.@@@@1@7@Til Berkåk går både busser og tog.@oe@11-1-2009
3270131@unknown@formal@none@1@S@From Berkåk station/intersection, follow the road past the sports facility and up in Mjuklia, where you follow a forest road up to the west side of Vålåberget.@@@@1@27@Fra Berkåk stasjon/veikryss følges veien forbi idrettsanlegget og opp i Mjuklia, der skogsbilveien følges opp til vestsida av Vålåberget.@oe@11-1-2009
3270132@unknown@formal@none@1@S@From Berkåk station/crossroads, the road is followed past the sports complex and up into Mjuklia, where the forestry vehicle road is followed up to the western side of Vålåberget.@@@@1@29@Fra Berkåk stasjon/veikryss følges veien forbi idrettsanlegget og opp i Mjuklia, der skogsbilveien følges opp til vestsida av Vålåberget.@oe@11-1-2009
3270141@unknown@formal@none@1@S@Onwards along the steep mountainside past Bjørneberget to Jønnsjøen.@@@@1@9@Videre langs den bratte bergsida forbi Bjørneberget til Jønnsjøen.@oe@11-1-2009
3270142@unknown@formal@none@1@S@Continue along the steep mountainside past Bjørneberget to Jønnsjøen.@@@@1@9@Videre langs den bratte bergsida forbi Bjørneberget til Jønnsjøen.@oe@11-1-2009
3270151@unknown@formal@none@1@S@From the outlet, follow the stream north and then the Ila river northeastwards to Hovsetra and Hostvatnet (590 m).@@@@1@19@Fra utløpet følges bekken nord og siden elva Ila nord-østover til Hovsetra og Hostvatnet (590 m).@oe@11-1-2009
3270152@unknown@formal@none@1@S@From the outlet, follow the stream north and alongside the Ila River northeast to Hovsetra and Hostvatnet (590 m).@@@@1@19@Fra utløpet følges bekken nord og siden elva Ila nord-østover til Hovsetra og Hostvatnet (590 m).@oe@11-1-2009
3270161@unknown@formal@none@1@S@From here to the eastern course of Ljosåa, a stream can be followed to a small lake about 1 km directly east of the Iglfjell summit.@@@@1@26@Herfra til det østre løpet av Ljosåa, en bekk som kan følges til et lite vatn vel 1 km rett øst for Iglfjelltoppen.@oe@11-1-2009
3270162@unknown@formal@none@1@S@From here to the eastern course of Ljosåa, a stream that can be followed to a small lake a little more than 1 km due east of Iglfjelltoppen.@@@@1@28@Herfra til det østre løpet av Ljosåa, en bekk som kan følges til et lite vatn vel 1 km rett øst for Iglfjelltoppen.@oe@11-1-2009
3270171@unknown@formal@none@1@S@The summit (1218 m) is not particularly pronounced, but has a good cairn with a visitor's register.@@@@1@17@Toppunktet (1218 m) er ikke særlig markant, men er godt vardet og utstyrt med gjestebok.@oe@11-1-2009
3270172@unknown@formal@none@1@S@The highest point (1218 m) is not especially striking, but has impressive stone markers and a guest book.@@@@1@18@Toppunktet (1218 m) er ikke særlig markant, men er godt vardet og utstyrt med gjestebok.@oe@11-1-2009
3270181@unknown@formal@none@1@S@Here there's a good view in all directions.@@@@1@8@Herfra god utsikt til alle kanter.@oe@11-1-2009
3270182@unknown@formal@none@1@S@From here, there is a good view in all directions.@@@@1@10@Herfra god utsikt til alle kanter.@oe@11-1-2009
3270191@unknown@formal@none@1@S@The descent follows the steep gully directly north to the large flat marsh at Pikåhåmmåren and Fjellvollhøgda.@@@@1@17@Ned følges den bratte bekke-dalen rett mot nord til den store myrsletta ved Pikåhåmmåren og Fjellvollhøgda.@oe@11-1-2009
3270192@unknown@formal@none@1@S@The steep stream bed is followed down due north to the large moorland at Pikåhåmmåren and Fjellvollhøgda.@@@@1@17@Ned følges den bratte bekke-dalen rett mot nord til den store myrsletta ved Pikåhåmmåren og Fjellvollhøgda.@oe@11-1-2009
3270201@unknown@formal@none@1@S@From small tarns here, in an east-northeasterly direction along the stream to Gjøssåtjønna and onward through birch woods and old summer dairy farmland to øvre and Nedre Brekksetra.@@@@1@28@Fra småtjønnene her, i østnordøstlig retning langs bekken til Gjøssåtjønna og videre gjennom bjørkeskog og gammelt seterlandskap til øvre og nedre Brekksetra.@oe@11-1-2009
3270202@unknown@formal@none@1@S@From the small ponds here, in an east/northeasterly direction, go along the stream to Gjøssåtjønna and on through the birch forest and old mountain pasture landscape to upper and lower Brekksetra.@@@@1@31@Fra småtjønnene her, i østnordøstlig retning langs bekken til Gjøssåtjønna og videre gjennom bjørkeskog og gammelt seterlandskap til øvre og nedre Brekksetra.@oe@11-1-2009
3270211@unknown@formal@none@1@S@From here on a modern summer dairy farm road down to Solemsetra, Sveumsetra and Aspeggsetra.@@@@1@15@Herfra på moderne setervei ned til Solemsetra, Sveumsetra og Aspeggsetra.@oe@11-1-2009
3270212@unknown@formal@none@1@S@From here, take the modern pasture road down to Solemsetra, Sveumsetra and Aspeggsetra.@@@@1@13@Herfra på moderne setervei ned til Solemsetra, Sveumsetra og Aspeggsetra.@oe@11-1-2009
3270221@unknown@formal@none@1@S@Fine campsites at Butjønnan and Holsjøen.@@@@1@6@Fine teltplasser ved Butjønnan og Holsjøen.@oe@11-1-2009
3270222@unknown@formal@none@1@S@Fine tent sites beside Butjønnan and Holsjøen.@@@@1@7@Fine teltplasser ved Butjønnan og Holsjøen.@oe@11-1-2009
3270241@unknown@formal@none@1@S@From the beautiful summer dairy hamlet there's a road connection to Soknedal, about 9 km.@@@@1@15@Fra den vakre setergrenda er det veiforbindelse til Soknedal, ca. 9 km.@oe@11-1-2009
3270242@unknown@formal@none@1@S@From the handsome mountain pastures, there are road connections to Soknedal, approximately 9 km.@@@@1@14@Fra den vakre setergrenda er det veiforbindelse til Soknedal, ca. 9 km.@oe@11-1-2009
3270261@unknown@formal@none@1@S@To Støren, you follow the road some 3 km to Bordalsetra, then turn off to Estenstadsetra, and then further on a cattle track to Skjervollen, over Skjerlifjellet, past Nerøyvollen and the steep road down to Soknes and Støren.@@@@1@38@Til Støren følges veien vel 3 km til Bordalsetra, der det tas av til Estenstadsetra, så videre på setervei til Skjervollen, over Skjerlifjellet, forbi Nerøyvollen og den bratte veien ned til Soknes og Støren.@oe@11-1-2009
3270262@unknown@formal@none@1@S@To get to Støren, follow the road a little more than 3 km to Bordalsetra, where you turn off to Estenstadsetra, and then on the pasture road to Skjervollen, across Skjerlifjellet, past Nerøyvollen and the steep road down to Soknes and Støren.@@@@1@42@Til Støren følges veien vel 3 km til Bordalsetra, der det tas av til Estenstadsetra, så videre på setervei til Skjervollen, over Skjerlifjellet, forbi Nerøyvollen og den bratte veien ned til Soknes og Støren.@oe@11-1-2009
3270271@unknown@formal@none@1@S@A fine tour onward to Hølonda (or possibly Hovin) from Aspeggsetra can go along several old cattle paths and tracks, or the usual trail over Skotterudkjølen.@@@@1@26@En fin tur videre mot Hølonda (evt. Hovin) fra Aspeggsetra kan gå langs flere gamle seterstier og tråkk, eller den vanlige turstien over Skotterudkjølen.@oe@11-1-2009
3270272@unknown@formal@none@1@S@A fine trip further on toward Hølonda (alternative Hovin) from Aspeggsetra may be done along several old pasture trails and paths, or the usual hiking path over Skotterudkjølen.@@@@1@28@En fin tur videre mot Hølonda (evt. Hovin) fra Aspeggsetra kan gå langs flere gamle seterstier og tråkk, eller den vanlige turstien over Skotterudkjølen.@oe@11-1-2009
3270301@unknown@formal@none@1@S@Regional and express busses and trains serve Soknedal, Støren and Hovin.@@@@1@11@Forbi Soknedal, Støren og Hovin går region- og ekspressbusser eller tog.@oe@11-1-2009
3270302@unknown@formal@none@1@S@The regional and express buses or trains run past Soknedal, Støren and Hovin.@@@@1@13@Forbi Soknedal, Støren og Hovin går region- og ekspressbusser eller tog.@oe@11-1-2009
3270311@unknown@formal@none@1@S@From Hølonda there are local busses to Trondheim.@@@@1@8@Fra Hølonda går lokalbusser mot Trondheim.@oe@11-1-2009
3270312@unknown@formal@none@1@S@Local buses to Trondheim go from Hølonda.@@@@1@7@Fra Hølonda går lokalbusser mot Trondheim.@oe@11-1-2009
3270331@unknown@formal@none@1@S@Winter:@@@@1@1@Vinter:@oe@11-1-2009
3270332@unknown@formal@none@1@XP@Winter:@@@@1@1@Vinter:@oe@11-1-2009
3270341@unknown@formal@none@1@S@The Iglfjell area is also fine for ski touring.@@@@1@9@Iglfjellområdet er også et flott område for skiturer.@oe@11-1-2009
3270342@unknown@formal@none@1@S@The Iglfjell area is also a nice area for skiing trips.@@@@1@11@Iglfjellområdet er også et flott område for skiturer.@oe@11-1-2009
3270351@unknown@formal@none@1@S@On the second day of a corresponding winter camping trip, hardy skiers can go in terrain northwards via Svorksjøen, over Elsethøgda and Alvåsen, via Lisbetsetra, over Rundhaugen, and down to the fjord.@@@@1@32@På en tilsvarende telttur om vinteren kan spreke folk andre dag ta terrenget nordover om Svorksjøen, over Elsethøgda og Alvåsen, om Lisbetsetra, over Rundhaugen og ned til fjorden.@oe@11-1-2009
3270352@unknown@formal@none@1@S@On a corresponding tent trip during winter, active people may ski the terrain north via Svorksjøen on the second day, over Elsethøgda and Alvåsen, via Lisbetsetra, over Rundhaugen and down to the fjord.@@@@1@33@På en tilsvarende telttur om vinteren kan spreke folk andre dag ta terrenget nordover om Svorksjøen, over Elsethøgda og Alvåsen, om Lisbetsetra, over Rundhaugen og ned til fjorden.@oe@11-1-2009
3270361@unknown@formal@none@1@S@From Aspeggsetra to the fjord, the distance is about 40 km.@@@@1@11@Fra Aspeggsetra til fjorden er avstanden ca 4 mil.@oe@11-1-2009
3270362@unknown@formal@none@1@S@From Aspeggsetra to the fjord, the distance is about 40 km.@@@@1@11@Fra Aspeggsetra til fjorden er avstanden ca 4 mil.@oe@11-1-2009
3270371@unknown@formal@none@1@S@So it requires good ski conditions.@@@@1@6@Så det krever godt føre.@oe@11-1-2009
3270372@unknown@formal@none@1@S@So good skiing conditions are a must.@@@@1@7@Så det krever godt føre.@oe@11-1-2009
3270381@unknown@formal@none@1@S@A one-day tour choice in late winter on good conditions over Iglfjellet is described in TT's book "Ut i marka" (and the 1995 TT Yearbook), from Berkåk over Iglfjellet via Gynnelvatnet to Støren, about 40 km (or Soknedal, about 30 km).@@@@1@41@En en-dagsturmulighet senvinters på godt føre over Iglfjellet er beskrevet i TTs bok "Ut i marka" (og TT-årbok 1995), fra Berkåk over Iglfjellet om Gynnelvatnet til Støren, ca 4 mil (eller Soknedal, ca 3 mil).@oe@11-1-2009
3270382@unknown@formal@none@1@S@A one-day excursion during late winter over Iglfjellet, with good snow conditions, is described in TT's book "Ut i marka" (and TT-yearbook 1995), from Berkåk over Iglfjellet, via Gynnel Lake to Støren, approximately 40 km (or Soknedal, about 30 km).@@@@1@40@En en-dagsturmulighet senvinters på godt føre over Iglfjellet er beskrevet i TTs bok "Ut i marka" (og TT-årbok 1995), fra Berkåk over Iglfjellet om Gynnelvatnet til Støren, ca 4 mil (eller Soknedal, ca 3 mil).@oe@11-1-2009
3270401@unknown@formal@none@1@S@Maps: 1:50,000 Rennebu, Hølonda and Støren.@@@@1@6@Kart: 1:50 000 Rennebu, Hølonda og Støren.@oe@11-1-2009
3270402@unknown@formal@none@1@S@Map: 1:50,000 Rennebu, Hølonda and Støren.@@@@1@6@Kart: 1:50 000 Rennebu, Hølonda og Støren.@oe@11-1-2009
3270421@unknown@formal@none@1@S@Per Christiansen@@@@1@2@Per Christiansen@oe@11-1-2009
3270422@unknown@formal@none@1@XP@Per Christiansen@@@@1@2@Per Christiansen@oe@11-1-2009
3270441@unknown@formal@none@1@S@Iglfjellet@@@@1@1@Iglfjellet@oe@11-1-2009
3270442@unknown@formal@none@1@XP@Iglfjellet@@@@1@1@Iglfjellet@oe@11-1-2009
3270461@unknown@formal@none@1@S@Iglfjellet lies visible from many aspects, including several places in the lands around Trondheim and, for instance, from Heimdal.@@@@1@19@Iglfjellet ligger synlig til fra mange kanter, bl.a. flere steder i marka rundt Trondheim og f.eks. fra Heimdal.@oe@11-1-2009
3270462@unknown@formal@none@1@S@Iglfjellet is visible from most directions, including several places in the countryside around Trondheim and, for example, from Heimdal.@@@@1@19@Iglfjellet ligger synlig til fra mange kanter, bl.a. flere steder i marka rundt Trondheim og f.eks. fra Heimdal.@oe@11-1-2009
3270471@unknown@formal@none@1@S@Nonetheless, it's a relatively unknown mountain for many, in any event, for people not of the closest villages.@@@@1@18@Likevel er det et temmelig ukjent fjell for mange, i hvert fall for folk som ikke hører til i de nærmeste bygdene.@oe@11-1-2009
3270472@unknown@formal@none@1@S@Nevertheless, it is a fairly unfamiliar mountain for many people, at least for people who don't live in the neighboring communities.@@@@1@21@Likevel er det et temmelig ukjent fjell for mange, i hvert fall for folk som ikke hører til i de nærmeste bygdene.@oe@11-1-2009
3270481@unknown@formal@none@1@S@From Hølonda, Meldal, Soknedal, and northwards from Rennebu, however, firm tracks are skied in to the summit, and increased cabin building, particularly on the Meldal side, has resulted in greater summertime traffic - but hardly as much as it once was; this mountain area has namely been intensively used for summer dairy farming from all the surround villages as well as from Hovin and Lundamo.@@@@1@65@Fra Hølonda, Meldal, Soknedal og nordover fra Rennebu tråkkes det imidlertid faste skispor mot toppen, og økt hytte- bygging, særlig på Meldalssida, har ført til større sommertrafikk - men neppe så stor som den en gang var; dette fjellområdet har nemlig vært intensivt utnyttet til seterbruk fra alle bygdene omkring, også fra Hovin og Lundamo.@oe@11-1-2009
3270482@unknown@formal@none@1@S@However, permanent ski tracks are made to the summit from Hølonda, Meldal, Soknedal and north from Rennebu, and increased cabin construction, especially on the Meldal side, has led to greater summer traffic - but not as great as it once was; this area of the mountains was exploited intensively for mountain dairy farming by all of the surrounding communities, including from Hovin and Lundamo.@@@@1@64@Fra Hølonda, Meldal, Soknedal og nordover fra Rennebu tråkkes det imidlertid faste skispor mot toppen, og økt hytte- bygging, særlig på Meldalssida, har ført til større sommertrafikk - men neppe så stor som den en gang var; dette fjellområdet har nemlig vært intensivt utnyttet til seterbruk fra alle bygdene omkring, også fra Hovin og Lundamo.@oe@11-1-2009
3270491@unknown@formal@none@1@S@Looking for old meadows and paths, such as by using old quadrangle map sheets, is a fascinating additional activity on tours here.@@@@1@22@Leting etter gamle voller og stier, f.eks. ved bruk av gamle rektangelkart, er en spennende tilleggsaktivitet på turene her.@oe@11-1-2009
3270492@unknown@formal@none@1@S@The search for old meadows and paths, for example, by using old rectangular maps, is an exciting additional activity on trips here.@@@@1@22@Leting etter gamle voller og stier, f.eks. ved bruk av gamle rektangelkart, er en spennende tilleggsaktivitet på turene her.@oe@11-1-2009
3270511@unknown@formal@none@1@S@Thoroughfare from Soknedal to Hølonda@@@@1@5@Ferdselsvei fra Soknedal til Hølonda@oe@11-1-2009
3270512@unknown@formal@none@1@XP@The road from Soknedal to Hølonda@@@@1@6@Ferdselsvei fra Soknedal til Hølonda@oe@11-1-2009
3270531@unknown@formal@none@1@S@The old-time traveler usually tramped up in terrain before the Ila river gathered speed down toward Soknedal.@@@@1@17@Den gamle ferdamannen trakk gjerne opp i terrenget før elva Ila tok fart ned mot Soknedal.@oe@11-1-2009
3270532@unknown@formal@none@1@S@Wanderers in earlier times would usually climb up in the terrain before the Ila River began its rapid descent down toward Soknedal.@@@@1@22@Den gamle ferdamannen trakk gjerne opp i terrenget før elva Ila tok fart ned mot Soknedal.@oe@11-1-2009
3270541@unknown@formal@none@1@S@Today we can take the direct road in from Halland to Herremsetra and Ilbogen and travel about the same way.@@@@1@20@I dag kan vi bruke den rake veien inn fra Halland til Herremsetra og Ilbogen og være på noenlunde samme lei.@oe@11-1-2009
3270542@unknown@formal@none@1@S@Today we can use the straight road in from Halland to Herremsetra and Ilbogen and still be on practically the same course.@@@@1@22@I dag kan vi bruke den rake veien inn fra Halland til Herremsetra og Ilbogen og være på noenlunde samme lei.@oe@11-1-2009
3270551@unknown@formal@none@1@S@One of the oldest Trøndelag maps, probably drawn by Isaac van Geelkerck in 1651 (the so-called Norway no. 14) shows a "road", or rather travel route here and further northwards, east of Holsjøen and up to Krogstad/Hølonda church.@@@@1@38@Et av de eldste Trøndelagskartene, trolig tegnet av Isaac van Geelkerck i 1651 (det såkalte Norge nr. 14) trekker en "vei", eller helst ei ferdselsrute her og videre nordover, øst for Holsjøen og fram til Krogstad/Hølonda kirke.@oe@11-1-2009
3270552@unknown@formal@none@1@S@One of the oldest Trøndelag maps, probably drawn by Isaac van Geelkerck in 1651 (the so-called Norway No. 14) shows a "road", or rather a route here and farther northward, east of Holsjøen and on to Krogstad/Hølonda Church.@@@@1@38@Et av de eldste Trøndelagskartene, trolig tegnet av Isaac van Geelkerck i 1651 (det såkalte Norge nr. 14) trekker en "vei", eller helst ei ferdselsrute her og videre nordover, øst for Holsjøen og fram til Krogstad/Hølonda kirke.@oe@11-1-2009
3270571@unknown@formal@none@1@S@Probably we are on the right track after that way if we go northwestwards from Ilbogen, via Nybergsetra, past Gynnelvatnet and Vardtjønna, to Brekksetra.@@@@1@24@Trolig er vi på rett spor etter denne leia om vi går nordvestover fra Ilbogen, via Nybergsetra, forbi Gynnelvatnet og Vardtjønna, til Brekksetra.@oe@11-1-2009
3270572@unknown@formal@none@1@S@We are probably on the right track following this course if we go northwest from Ilbogen, via Nybergsetra, past Gynnelvatnet and Vardtjønna, to Brekksetra.@@@@1@24@Trolig er vi på rett spor etter denne leia om vi går nordvestover fra Ilbogen, via Nybergsetra, forbi Gynnelvatnet og Vardtjønna, til Brekksetra.@oe@11-1-2009
3270581@unknown@formal@none@1@S@Further, both terrain and old paths can show the way, as well as occurrences of the rare plant, masterwort, most known from monastery gardens, over Estenstadsetra, Solemvollen, (the northernmost) Brekksetra, Hovinsvollan, over Lauvåsen to Krogstad.@@@@1@35@Videre kan både terreng og gamle stier vise vei, samt forekomsten av den sjeldne planten mesterurt, mest kjent fra klosterhager, over Estenstadsetra, Solemvollen, (den nordligere) Brekksetra, Hovinsvollan, over Lauvåsen til Krogstad.@oe@11-1-2009
3270582@unknown@formal@none@1@S@The route further can be indicated by both the terrain and old paths, as well as the presence of the rare plant Masterwort, best known from the gardens of monasteries, across Estenstadsetra, Solemvollen, (the northern) Brekksetra, Hovinsvollan, over Lauvåsen to Krogstad.@@@@1@41@Videre kan både terreng og gamle stier vise vei, samt forekomsten av den sjeldne planten mesterurt, mest kjent fra klosterhager, over Estenstadsetra, Solemvollen, (den nordligere) Brekksetra, Hovinsvollan, over Lauvåsen til Krogstad.@oe@11-1-2009
10010010@unknown@formal@none@1@S@<article>Algorithm</article>@@@@1@1@@oe@19-8-2009
10010020@unknown@formal@none@1@S@In [[mathematics]], [[computing]], [[linguistics]] and related disciplines, an '''algorithm''' is a sequence of instructions, often used for [[calculation]] and [[data processing]].@@@@1@21@@oe@19-8-2009
10010030@unknown@formal@none@1@S@It is formally a type of [[effective method]] in which a list of well-defined instructions for completing a task will, when given an initial state, proceed through a well-defined series of successive states, eventually terminating in an end-state.@@@@1@38@@oe@19-8-2009
10010040@unknown@formal@none@1@S@The transition from one state to the next is not necessarily [[deterministic]]; some algorithms, known as [[probabilistic algorithms]], incorporate randomness.@@@@1@20@@oe@19-8-2009
10010050@unknown@formal@none@1@S@A partial formalization of the concept began with attempts to solve the [[Entscheidungsproblem]] (the "decision problem") posed by [[David Hilbert]] in 1928.@@@@1@22@@oe@19-8-2009
10010060@unknown@formal@none@1@S@Subsequent formalizations were framed as attempts to define "[[effective calculability]]" (Kleene 1943:274) or "effective method" (Rosser 1939:225); those formalizations included the Gödel-Herbrand-Kleene [[Recursion (computer science)|recursive function]]s of 1930, 1934 and 1935, [[Alonzo Church]]'s [[lambda calculus]] of 1936, [[Emil Post]]'s "Formulation I" of 1936, and [[Alan Turing]]'s [[Turing machines]] of 1936-7 and 1939.@@@@1@52@@oe@19-8-2009
10010070@unknown@formal@none@1@S@==Etymology==@@@@1@1@@oe@19-8-2009
10010080@unknown@formal@none@1@S@[[Muhammad ibn Mūsā al-Khwārizmī|Al-Khwārizmī]], [[Persian people|Persian]] [[astronomer]] and [[mathematician]], wrote a [[treatise]] in [[Arabic]] in 825 AD, ''On Calculation with Hindu Numerals''.@@@@1@22@@oe@19-8-2009
10010090@unknown@formal@none@1@S@(See [[algorism]]).@@@@1@2@@oe@19-8-2009
10010100@unknown@formal@none@1@S@It was translated into [[Latin]] in the 12th century as ''Algoritmi de numero Indorum'' (al-Daffa 1977), which title was likely intended to mean "Algoritmi on the numbers of the Indians", where "Algoritmi" was the translator's rendition of the author's name; but people misunderstanding the title treated ''Algoritmi'' as a Latin plural and this led to the word "algorithm" (Latin ''algorismus'') coming to mean "calculation method".@@@@1@65@@oe@19-8-2009
10010110@unknown@formal@none@1@S@The intrusive "th" is most likely due to a [[false cognate]] with the [[Greek language|Greek]] {{lang|grc|ἀριθμός}} (''arithmos'') meaning "number".@@@@1@19@@oe@19-8-2009
10010120@unknown@formal@none@1@S@== Why algorithms are necessary: an informal definition ==@@@@1@9@@oe@19-8-2009
10010130@unknown@formal@none@1@S@No generally accepted ''formal'' definition of "algorithm" exists yet.@@@@1@9@@oe@19-8-2009
10010140@unknown@formal@none@1@S@An informal definition could be "an algorithm is a computer program that calculates something."@@@@1@14@@oe@19-8-2009
10010150@unknown@formal@none@1@S@For some people, a program is only an algorithm if it stops eventually.@@@@1@13@@oe@19-8-2009
10010160@unknown@formal@none@1@S@For others, a program is only an algorithm if it stops before a given number of calculation steps.@@@@1@18@@oe@19-8-2009
10010170@unknown@formal@none@1@S@A prototypical example of an "algorithm" is Euclid's algorithm to determine the maximum common divisor of two integers greater than one: "subtract the smallest number from the biggest one, repeat until you get a zero or a one".@@@@1@38@@oe@19-8-2009
10010180@unknown@formal@none@1@S@This procedure is know to stop always, and the number of subtractions needed is always smaller than the biggest of the two numbers.@@@@1@23@@oe@19-8-2009
10010190@unknown@formal@none@1@S@We can derive clues to the issues involved and an informal meaning of the word from the following quotation from {{Harvtxt|Boolos|Jeffrey|1974, 1999}} (boldface added):@@@@1@24@@oe@19-8-2009
10010200@unknown@formal@none@1@S@<blockquote> No human being can write fast enough, or long enough, or small enough to list all members of an enumerably infinite set by writing out their names, one after another, in some notation.@@@@1@34@@oe@19-8-2009
10010210@unknown@formal@none@1@S@But humans can do something equally useful, in the case of certain enumerably infinite sets: They can give '''explicit instructions for determining the nth member of the set''', for arbitrary finite n.@@@@1@32@@oe@19-8-2009
10010220@unknown@formal@none@1@S@Such instructions are to be given quite explicitly, in a form in which '''they could be followed by a computing machine''', or by a '''human who is capable of carrying out only very elementary operations on symbols''' </blockquote>@@@@1@38@@oe@19-8-2009
10010230@unknown@formal@none@1@S@The words "enumerably infinite" mean "countable using integers perhaps extending to infinity".@@@@1@12@@oe@19-8-2009
10010240@unknown@formal@none@1@S@Thus Boolos and Jeffrey are saying that an algorithm ''implies'' instructions for a process that "creates" output integers from an ''arbitrary'' "input" integer or integers that, in theory, can be chosen from 0 to infinity.@@@@1@35@@oe@19-8-2009
10010250@unknown@formal@none@1@S@Thus we might expect an algorithm to be an algebraic equation such as '''y = m + n''' — two arbitrary "input variables" '''m''' and '''n''' that produce an output '''y'''.@@@@1@31@@oe@19-8-2009
10010260@unknown@formal@none@1@S@As we see in [[Algorithm characterizations]] — the word algorithm implies much more than this, something on the order of (for our addition example):@@@@1@24@@oe@19-8-2009
10010270@unknown@formal@none@1@S@:Precise instructions (in language understood by "the computer") for a "fast, efficient, good" ''process'' that specifies the "moves" of "the computer" (machine or human, equipped with the necessary internally-contained information and capabilities) to find, decode, and then munch arbitrary input integers/symbols '''m''' and '''n''', symbols '''+''' and '''=''' ... and (reliably, correctly, "effectively") produce, in a "reasonable" [[time]], output-integer '''y''' at a specified place and in a specified format.@@@@1@69@@oe@19-8-2009
10010280@unknown@formal@none@1@S@The concept of ''algorithm'' is also used to define the notion of [[decidability (logic)|decidability]].@@@@1@14@@oe@19-8-2009
10010290@unknown@formal@none@1@S@That notion is central for explaining how [[formal system]]s come into being starting from a small set of [[axiom]]s and rules.@@@@1@21@@oe@19-8-2009
10010300@unknown@formal@none@1@S@In [[logic]], the time that an algorithm requires to complete cannot be measured, as it is not apparently related with our customary physical dimension.@@@@1@24@@oe@19-8-2009
10010310@unknown@formal@none@1@S@From such uncertainties, that characterize ongoing work, stems the unavailability of a definition of ''algorithm'' that suits both concrete (in some sense) and abstract usage of the term.@@@@1@28@@oe@19-8-2009
10010320@unknown@formal@none@1@S@:''For a detailed presentation of the various points of view around the definition of "algorithm" see [[Algorithm characterizations]].@@@@1@18@@oe@19-8-2009
10010330@unknown@formal@none@1@S@For examples of simple addition algorithms specified in the detailed manner described in [[Algorithm characterizations]], see [[Algorithm examples]].''@@@@1@18@@oe@19-8-2009
10010340@unknown@formal@none@1@S@== Formalization of algorithms ==@@@@1@5@@oe@19-8-2009
10010350@unknown@formal@none@1@S@Algorithms are essential to the way [[computer]]s process information, because a [[computer program]] is essentially an algorithm that tells the computer what specific steps to perform (in what specific order) in order to carry out a specified task, such as calculating employees’ paychecks or printing students’ report cards.@@@@1@48@@oe@19-8-2009
10010360@unknown@formal@none@1@S@Thus, an algorithm can be considered to be any sequence of operations that can be performed by a [[Turing completeness|Turing-complete]] system.@@@@1@21@@oe@19-8-2009
10010370@unknown@formal@none@1@S@Authors who assert this thesis include Savage (1987) and Gurevich (2000):@@@@1@11@@oe@19-8-2009
10010380@unknown@formal@none@1@S@<blockquote> ...Turing's informal argument in favor of his thesis justifies a stronger thesis: every algorithm can be simulated by a Turing machine (Gurevich 2000:1)...according to Savage [1987], an algorithm is a computational process defined by a Turing machine.@@@@1@38@@oe@19-8-2009
10010390@unknown@formal@none@1@S@(Gurevich 2000:3) </blockquote>@@@@1@3@@oe@19-8-2009
10010400@unknown@formal@none@1@S@Typically, when an algorithm is associated with processing information, data are read from an input source or device, written to an output sink or device, and/or stored for further processing.@@@@1@30@@oe@19-8-2009
10010410@unknown@formal@none@1@S@Stored data are regarded as part of the internal state of the entity performing the algorithm.@@@@1@16@@oe@19-8-2009
10010420@unknown@formal@none@1@S@In practice, the state is stored in a [[data structure]], but an algorithm requires the internal data only for specific operation sets called [[abstract data type]]s.@@@@1@26@@oe@19-8-2009
10010430@unknown@formal@none@1@S@For any such computational process, the algorithm must be rigorously defined: specified in the way it applies in all possible circumstances that could arise.@@@@1@24@@oe@19-8-2009
10010440@unknown@formal@none@1@S@That is, any conditional steps must be systematically dealt with, case-by-case; the criteria for each case must be clear (and computable).@@@@1@21@@oe@19-8-2009
10010450@unknown@formal@none@1@S@Because an algorithm is a precise list of precise steps, the order of computation will almost always be critical to the functioning of the algorithm.@@@@1@25@@oe@19-8-2009
10010460@unknown@formal@none@1@S@Instructions are usually assumed to be listed explicitly, and are described as starting "from the top" and going "down to the bottom", an idea that is described more formally by ''[[control flow|flow of control]]''.@@@@1@34@@oe@19-8-2009
10010470@unknown@formal@none@1@S@So far, this discussion of the formalization of an algorithm has assumed the premises of [[imperative programming]].@@@@1@17@@oe@19-8-2009
10010480@unknown@formal@none@1@S@This is the most common conception, and it attempts to describe a task in discrete, "mechanical" means.@@@@1@17@@oe@19-8-2009
10010490@unknown@formal@none@1@S@Unique to this conception of formalized algorithms is the [[assignment operation]], setting the value of a variable.@@@@1@17@@oe@19-8-2009
10010500@unknown@formal@none@1@S@It derives from the intuition of "[[memory]]" as a scratchpad.@@@@1@10@@oe@19-8-2009
10010510@unknown@formal@none@1@S@There is an example below of such an assignment.@@@@1@9@@oe@19-8-2009
10010520@unknown@formal@none@1@S@For some alternate conceptions of what constitutes an algorithm see [[functional programming]] and [[logic programming]] .@@@@1@16@@oe@19-8-2009
10010530@unknown@formal@none@1@S@=== Termination ===@@@@1@3@@oe@19-8-2009
10010540@unknown@formal@none@1@S@Some writers restrict the definition of ''algorithm'' to procedures that eventually finish.@@@@1@12@@oe@19-8-2009
10010550@unknown@formal@none@1@S@In such a category Kleene places the "''decision procedure'' or ''decision method'' or ''algorithm'' for the question" (Kleene 1952:136).@@@@1@19@@oe@19-8-2009
10010560@unknown@formal@none@1@S@Others, including Kleene, include procedures that could run forever without stopping; such a procedure has been called a "computational method" (Knuth 1997:5) or "''calculation procedure'' or ''algorithm''" (Kleene 1952:137); however, Kleene notes that such a method must eventually exhibit "some object" (Kleene 1952:137).@@@@1@43@@oe@19-8-2009
10010570@unknown@formal@none@1@S@Minsky makes the pertinent observation, in regards to determining whether an algorithm will eventually terminate (from a particular starting state):@@@@1@20@@oe@19-8-2009
10010580@unknown@formal@none@1@S@<blockquote> But if the length of the process is not known in advance, then "trying" it may not be decisive, because if the process does go on forever — then at no time will we ever be sure of the answer (Minsky 1967:105).</blockquote>@@@@1@43@@oe@19-8-2009
10010590@unknown@formal@none@1@S@As it happens, no other method can do any better, as was shown by [[Alan Turing]] with his celebrated result on the undecidability of the so-called [[halting problem]].@@@@1@28@@oe@19-8-2009
10010600@unknown@formal@none@1@S@There is no algorithmic procedure for determining of arbitrary algorithms whether or not they terminate from given starting states.@@@@1@19@@oe@19-8-2009
10010610@unknown@formal@none@1@S@The analysis of algorithms for their likelihood of termination is called [[termination analysis]].@@@@1@13@@oe@19-8-2009
10010620@unknown@formal@none@1@S@See the examples of (im-)"proper" subtraction at [[partial function]] for more about what can happen when an algorithm fails for certain of its input numbers — e.g., (i) non-termination, (ii) production of "junk" (output in the wrong format to be considered a number) or no number(s) at all (halt ends the computation with no output), (iii) wrong number(s), or (iv) a combination of these.@@@@1@64@@oe@19-8-2009
10010630@unknown@formal@none@1@S@Kleene proposed that the production of "junk" or failure to produce a number is solved by having the algorithm detect these instances and produce e.g., an error message (he suggested "0"), or preferably, force the algorithm into an endless loop (Kleene 1952:322).@@@@1@42@@oe@19-8-2009
10010640@unknown@formal@none@1@S@Davis does this to his subtraction algorithm — he fixes his algorithm in a second example so that it is proper subtraction (Davis 1958:12-15).@@@@1@24@@oe@19-8-2009
10010650@unknown@formal@none@1@S@Along with the logical outcomes "true" and "false" Kleene also proposes the use of a third logical symbol "u" — undecided (Kleene 1952:326) — thus an algorithm will always produce ''something'' when confronted with a "proposition".@@@@1@36@@oe@19-8-2009
10010660@unknown@formal@none@1@S@The problem of wrong answers must be solved with an independent "proof" of the algorithm e.g., using induction:@@@@1@18@@oe@19-8-2009
10010670@unknown@formal@none@1@S@<blockquote> We normally require auxiliary evidence for this (that the algorithm correctly defines a [[mu recursive function]]), e.g., in the form of an inductive proof that, for each argument value, the computation terminates with a unique value (Minsky 1967:186).</blockquote>@@@@1@39@@oe@19-8-2009
10010680@unknown@formal@none@1@S@=== Expressing algorithms ===@@@@1@4@@oe@19-8-2009
10010690@unknown@formal@none@1@S@Algorithms can be expressed in many kinds of notation, including [[natural language]]s, [[pseudocode]], [[flowchart]]s, and [[programming language]]s.@@@@1@17@@oe@19-8-2009
10010700@unknown@formal@none@1@S@Natural language expressions of algorithms tend to be verbose and ambiguous, and are rarely used for complex or technical algorithms.@@@@1@20@@oe@19-8-2009
10010710@unknown@formal@none@1@S@Pseudocode and flowcharts are structured ways to express algorithms that avoid many of the ambiguities common in natural language statements, while remaining independent of a particular implementation language.@@@@1@28@@oe@19-8-2009
10010720@unknown@formal@none@1@S@Programming languages are primarily intended for expressing algorithms in a form that can be executed by a [[computer]], but are often used as a way to define or document algorithms.@@@@1@30@@oe@19-8-2009
10010730@unknown@formal@none@1@S@There is a wide variety of representations possible and one can express a given [[Turing machine]] program as a sequence of machine tables (see more at [[finite state machine]] and [[state transition table]]), as flowcharts (see more at [[state diagram]]), or as a form of rudimentary [[machine code]] or [[assembly code]] called "sets of quadruples" (see more at [[Turing machine]]).@@@@1@60@@oe@19-8-2009
10010740@unknown@formal@none@1@S@Sometimes it is helpful in the description of an algorithm to supplement small "flow charts" (state diagrams) with natural-language and/or arithmetic expressions written inside "[[block diagram]]s" to summarize what the "flow charts" are accomplishing.@@@@1@34@@oe@19-8-2009
10010750@unknown@formal@none@1@S@Representations of algorithms are generally classed into three accepted levels of Turing machine description (Sipser 2006:157):@@@@1@16@@oe@19-8-2009
10010760@unknown@formal@none@1@S@*'''1 High-level description''':@@@@1@3@@oe@19-8-2009
10010770@unknown@formal@none@1@S@:: "...prose to describe an algorithm, ignoring the implementation details.@@@@1@10@@oe@19-8-2009
10010780@unknown@formal@none@1@S@At this level we do not need to mention how the machine manages its tape or head"@@@@1@17@@oe@19-8-2009
10010790@unknown@formal@none@1@S@*'''2 Implementation description''':@@@@1@3@@oe@19-8-2009
10010800@unknown@formal@none@1@S@:: "...prose used to define the way the Turing machine uses its head and the way that it stores data on its tape.@@@@1@23@@oe@19-8-2009
10010810@unknown@formal@none@1@S@At this level we do not give details of states or transition function"@@@@1@13@@oe@19-8-2009
10010820@unknown@formal@none@1@S@*'''3 Formal description''':@@@@1@3@@oe@19-8-2009
10010830@unknown@formal@none@1@S@:: Most detailed, "lowest level", gives the Turing machine's "state table".@@@@1@11@@oe@19-8-2009
10010840@unknown@formal@none@1@S@:''For an example of the simple algorithm "Add m+n" described in all three levels see [[Algorithm examples]].''@@@@1@17@@oe@19-8-2009
10010850@unknown@formal@none@1@S@=== Implementation ===@@@@1@3@@oe@19-8-2009
10010860@unknown@formal@none@1@S@Most algorithms are intended to be implemented as [[computer programs]].@@@@1@10@@oe@19-8-2009
10010870@unknown@formal@none@1@S@However, algorithms are also implemented by other means, such as in a biological [[neural network]] (for example, the [[human brain]] implementing [[arithmetic]] or an insect looking for food), in an [[electrical circuit]], or in a mechanical device.@@@@1@37@@oe@19-8-2009
10010880@unknown@formal@none@1@S@== Example ==@@@@1@3@@oe@19-8-2009
10010890@unknown@formal@none@1@S@One of the simplest algorithms is to find the largest number in an (unsorted) list of numbers.@@@@1@17@@oe@19-8-2009
10010900@unknown@formal@none@1@S@The solution necessarily requires looking at every number in the list, but only once at each.@@@@1@16@@oe@19-8-2009
10010910@unknown@formal@none@1@S@From this follows a simple algorithm, which can be stated in a high-level description [[English language|English]] prose, as:@@@@1@18@@oe@19-8-2009
10010920@unknown@formal@none@1@S@'''High-level description:'''@@@@1@2@@oe@19-8-2009
10010930@unknown@formal@none@1@S@# Assume the first item is largest.@@@@1@7@@oe@19-8-2009
10010940@unknown@formal@none@1@S@# Look at each of the remaining items in the list and if it is larger than the largest item so far, make a note of it.@@@@1@27@@oe@19-8-2009
10010950@unknown@formal@none@1@S@# The last noted item is the largest in the list when the process is complete.@@@@1@16@@oe@19-8-2009
10010960@unknown@formal@none@1@S@'''(Quasi-)formal description:''' Written in prose but much closer to the high-level language of a computer program, the following is the more formal coding of the algorithm in [[pseudocode]] or [[pidgin code]]:@@@@1@31@@oe@19-8-2009
10010970@unknown@formal@none@1@S@Input: A non-empty list of numbers ''L''.@@@@1@7@@oe@19-8-2009
10010980@unknown@formal@none@1@S@Output: The ''largest'' number in the list ''L''. ''largest'' ← ''L''<sub>0</sub> '''for each''' ''item'' '''in''' the list ''L<sub>≥1</sub>'', '''do''' '''if''' the ''item'' > ''largest'', '''then''' ''largest'' ← the ''item'' '''return''' ''largest''@@@@1@31@@oe@19-8-2009
10010990@unknown@formal@none@1@S@For a more complex example of an algorithm, see [[Euclid's algorithm]] for the [[greatest common divisor]], one of the earliest algorithms known.@@@@1@22@@oe@19-8-2009
10011000@unknown@formal@none@1@S@=== Algorithm analysis ===@@@@1@4@@oe@19-8-2009
10011010@unknown@formal@none@1@S@As it happens, it is important to know how much of a particular resource (such as time or storage) is required for a given algorithm.@@@@1@25@@oe@19-8-2009
10011020@unknown@formal@none@1@S@Methods have been developed for the [[analysis of algorithms]] to obtain such quantitative answers; for example, the algorithm above has a time requirement of O(''n''), using the [[big O notation]] with ''n'' as the length of the list.@@@@1@38@@oe@19-8-2009
10011030@unknown@formal@none@1@S@At all times the algorithm only needs to remember two values: the largest number found so far, and its current position in the input list.@@@@1@25@@oe@19-8-2009
10011040@unknown@formal@none@1@S@Therefore it is said to have a space requirement of ''O(1)'', if the space required to store the input numbers is not counted, or O (log ''n'') if it is counted.@@@@1@31@@oe@19-8-2009
10011050@unknown@formal@none@1@S@Different algorithms may complete the same task with a different set of instructions in less or more time, space, or effort than others.@@@@1@23@@oe@19-8-2009
10011060@unknown@formal@none@1@S@For example, given two different recipes for making potato salad, one may have ''peel the potato'' before ''boil the potato'' while the other presents the steps in the reverse order, yet they both call for these steps to be repeated for all potatoes and end when the potato salad is ready to be eaten.@@@@1@54@@oe@19-8-2009
10011070@unknown@formal@none@1@S@The [[analysis of algorithms|analysis and study of algorithms]] is a discipline of [[computer science]], and is often practiced abstractly without the use of a specific [[programming language]] or implementation.@@@@1@29@@oe@19-8-2009
10011080@unknown@formal@none@1@S@In this sense, algorithm analysis resembles other mathematical disciplines in that it focuses on the underlying properties of the algorithm and not on the specifics of any particular implementation.@@@@1@29@@oe@19-8-2009
10011090@unknown@formal@none@1@S@Usually [[pseudocode]] is used for analysis as it is the simplest and most general representation.@@@@1@15@@oe@19-8-2009
10011100@unknown@formal@none@1@S@== Classes ==@@@@1@3@@oe@19-8-2009
10011110@unknown@formal@none@1@S@There are various ways to classify algorithms, each with its own merits.@@@@1@12@@oe@19-8-2009
10011120@unknown@formal@none@1@S@=== Classification by implementation ===@@@@1@5@@oe@19-8-2009
10011130@unknown@formal@none@1@S@One way to classify algorithms is by implementation means.@@@@1@9@@oe@19-8-2009
10011140@unknown@formal@none@1@S@* '''Recursion''' or '''iteration''': A [[recursive algorithm]] is one that invokes (makes reference to) itself repeatedly until a certain condition matches, which is a method common to [[functional programming]].@@@@1@29@@oe@19-8-2009
10011150@unknown@formal@none@1@S@[[Iteration|Iterative]] algorithms use repetitive constructs like [[Control flow#Loops|loops]] and sometimes additional data structures like [[Stack (data structure)|stacks]] to solve the given problems.@@@@1@22@@oe@19-8-2009
10011160@unknown@formal@none@1@S@Some problems are naturally suited for one implementation or the other.@@@@1@11@@oe@19-8-2009
10011170@unknown@formal@none@1@S@For example, [[towers of hanoi]] is well understood in recursive implementation.@@@@1@11@@oe@19-8-2009
10011180@unknown@formal@none@1@S@Every recursive version has an equivalent (but possibly more or less complex) iterative version, and vice versa.@@@@1@17@@oe@19-8-2009
10011190@unknown@formal@none@1@S@* '''Logical''': An algorithm may be viewed as controlled [[Deductive reasoning|logical deduction]].@@@@1@12@@oe@19-8-2009
10011200@unknown@formal@none@1@S@This notion may be expressed as: '''Algorithm = logic + control''' (Kowalski 1979).@@@@1@13@@oe@19-8-2009
10011210@unknown@formal@none@1@S@The logic component expresses the axioms that may be used in the computation and the control component determines the way in which deduction is applied to the axioms.@@@@1@28@@oe@19-8-2009
10011220@unknown@formal@none@1@S@This is the basis for the [[logic programming]] paradigm.@@@@1@9@@oe@19-8-2009
10011230@unknown@formal@none@1@S@In pure logic programming languages the control component is fixed and algorithms are specified by supplying only the logic component.@@@@1@20@@oe@19-8-2009
10011240@unknown@formal@none@1@S@The appeal of this approach is the elegant [[Formal semantics of programming languages|semantics]]: a change in the axioms has a well defined change in the algorithm.@@@@1@26@@oe@19-8-2009
10011250@unknown@formal@none@1@S@* '''Serial''' or '''parallel''' or '''distributed''': Algorithms are usually discussed with the assumption that computers execute one instruction of an algorithm at a time.@@@@1@24@@oe@19-8-2009
10011260@unknown@formal@none@1@S@Those computers are sometimes called serial computers.@@@@1@7@@oe@19-8-2009
10011270@unknown@formal@none@1@S@An algorithm designed for such an environment is called a serial algorithm, as opposed to [[parallel algorithm]]s or [[distributed algorithms]].@@@@1@20@@oe@19-8-2009
10011280@unknown@formal@none@1@S@Parallel algorithms take advantage of computer architectures where several processors can work on a problem at the same time, whereas distributed algorithms utilize multiple machines connected with a [[Computer Network|network]].@@@@1@30@@oe@19-8-2009
10011290@unknown@formal@none@1@S@Parallel or distributed algorithms divide the problem into more symmetrical or asymmetrical subproblems and collect the results back together.@@@@1@19@@oe@19-8-2009
10011300@unknown@formal@none@1@S@The resource consumption in such algorithms is not only processor cycles on each processor but also the communication overhead between the processors.@@@@1@22@@oe@19-8-2009
10011310@unknown@formal@none@1@S@Sorting algorithms can be parallelized efficiently, but their communication overhead is expensive.@@@@1@12@@oe@19-8-2009
10011320@unknown@formal@none@1@S@Iterative algorithms are generally parallelizable.@@@@1@5@@oe@19-8-2009
10011330@unknown@formal@none@1@S@Some problems have no parallel algorithms, and are called inherently serial problems.@@@@1@12@@oe@19-8-2009
10011340@unknown@formal@none@1@S@* '''Deterministic''' or '''non-deterministic''': [[Deterministic algorithm]]s solve the problem with exact decision at every step of the algorithm whereas [[non-deterministic algorithm]] solve problems via guessing although typical guesses are made more accurate through the use of [[heuristics]].@@@@1@37@@oe@19-8-2009
10011350@unknown@formal@none@1@S@* '''Exact''' or '''approximate''': While many algorithms reach an exact solution, [[approximation algorithm]]s seek an approximation that is close to the true solution.@@@@1@23@@oe@19-8-2009
10011360@unknown@formal@none@1@S@Approximation may use either a deterministic or a random strategy.@@@@1@10@@oe@19-8-2009
10011370@unknown@formal@none@1@S@Such algorithms have practical value for many hard problems.@@@@1@9@@oe@19-8-2009
10011380@unknown@formal@none@1@S@=== Classification by design paradigm ===@@@@1@6@@oe@19-8-2009
10011390@unknown@formal@none@1@S@Another way of classifying algorithms is by their design methodology or paradigm.@@@@1@12@@oe@19-8-2009
10011400@unknown@formal@none@1@S@There is a certain number of paradigms, each different from the other.@@@@1@12@@oe@19-8-2009
10011410@unknown@formal@none@1@S@Furthermore, each of these categories will include many different types of algorithms.@@@@1@12@@oe@19-8-2009
10011420@unknown@formal@none@1@S@Some commonly found paradigms include:@@@@1@5@@oe@19-8-2009
10011430@unknown@formal@none@1@S@* '''Divide and conquer'''.@@@@1@4@@oe@19-8-2009
10011440@unknown@formal@none@1@S@A [[divide and conquer algorithm]] repeatedly reduces an instance of a problem to one or more smaller instances of the same problem (usually [[recursion|recursively]]), until the instances are small enough to solve easily.@@@@1@33@@oe@19-8-2009
10011450@unknown@formal@none@1@S@One such example of divide and conquer is [[mergesort|merge sorting]].@@@@1@10@@oe@19-8-2009
10011460@unknown@formal@none@1@S@Sorting can be done on each segment of data after dividing data into segments and sorting of entire data can be obtained in conquer phase by merging them.@@@@1@28@@oe@19-8-2009
10011470@unknown@formal@none@1@S@A simpler variant of divide and conquer is called '''decrease and conquer algorithm''', that solves an identical subproblem and uses the solution of this subproblem to solve the bigger problem.@@@@1@30@@oe@19-8-2009
10011480@unknown@formal@none@1@S@Divide and conquer divides the problem into multiple subproblems and so conquer stage will be more complex than decrease and conquer algorithms.@@@@1@22@@oe@19-8-2009
10011490@unknown@formal@none@1@S@An example of decrease and conquer algorithm is [[binary search algorithm]].@@@@1@11@@oe@19-8-2009
10011500@unknown@formal@none@1@S@* '''[[Dynamic programming]]'''.@@@@1@3@@oe@19-8-2009
10011510@unknown@formal@none@1@S@When a problem shows [[optimal substructure]], meaning the optimal solution to a problem can be constructed from optimal solutions to subproblems, and [[overlapping subproblems]], meaning the same subproblems are used to solve many different problem instances, a quicker approach called ''dynamic programming'' avoids recomputing solutions that have already been computed.@@@@1@50@@oe@19-8-2009
10011520@unknown@formal@none@1@S@For example, the shortest path to a goal from a vertex in a weighted [[graph (mathematics)|graph]] can be found by using the shortest path to the goal from all adjacent vertices.@@@@1@31@@oe@19-8-2009
10011530@unknown@formal@none@1@S@Dynamic programming and [[memoization]] go together.@@@@1@6@@oe@19-8-2009
10011540@unknown@formal@none@1@S@The main difference between dynamic programming and divide and conquer is that subproblems are more or less independent in divide and conquer, whereas subproblems overlap in dynamic programming.@@@@1@28@@oe@19-8-2009
10011550@unknown@formal@none@1@S@The difference between dynamic programming and straightforward recursion is in caching or memoization of recursive calls.@@@@1@16@@oe@19-8-2009
10011560@unknown@formal@none@1@S@When subproblems are independent and there is no repetition, memoization does not help; hence dynamic programming is not a solution for all complex problems.@@@@1@24@@oe@19-8-2009
10011570@unknown@formal@none@1@S@By using memoization or maintaining a [[Mathematical table|table]] of subproblems already solved, dynamic programming reduces the exponential nature of many problems to polynomial complexity.@@@@1@24@@oe@19-8-2009
10011580@unknown@formal@none@1@S@* '''The greedy method'''.@@@@1@4@@oe@19-8-2009
10011590@unknown@formal@none@1@S@A [[greedy algorithm]] is similar to a [[dynamic programming|dynamic programming algorithm]], but the difference is that solutions to the subproblems do not have to be known at each stage; instead a "greedy" choice can be made of what looks best for the moment.@@@@1@43@@oe@19-8-2009
10011600@unknown@formal@none@1@S@The greedy method extends the solution with the best possible decision (not all feasible decisions) at an algorithmic stage based on the current local optimum and the best decision (not all possible decisions) made in previous stage.@@@@1@37@@oe@19-8-2009
10011610@unknown@formal@none@1@S@It is not exhaustive, and does not give accurate answer to many problems.@@@@1@13@@oe@19-8-2009
10011620@unknown@formal@none@1@S@But when it works, it will be the fastest method.@@@@1@10@@oe@19-8-2009
10011630@unknown@formal@none@1@S@The most popular greedy algorithm is finding the minimal spanning tree as given by [[kruskal's algorithm|Kruskal]].@@@@1@16@@oe@19-8-2009
10011640@unknown@formal@none@1@S@* '''Linear programming'''.@@@@1@3@@oe@19-8-2009
10011650@unknown@formal@none@1@S@When solving a problem using [[linear programming]], specific [[inequality|inequalities]] involving the inputs are found and then an attempt is made to maximize (or minimize) some linear function of the inputs.@@@@1@30@@oe@19-8-2009
10011660@unknown@formal@none@1@S@Many problems (such as the [[Maximum flow problem|maximum flow]] for directed [[graph (mathematics)|graphs]]) can be stated in a linear programming way, and then be solved by a 'generic' algorithm such as the [[simplex algorithm]].@@@@1@34@@oe@19-8-2009
10011670@unknown@formal@none@1@S@A more complex variant of linear programming is called integer programming, where the solution space is restricted to the [[integers]].@@@@1@20@@oe@19-8-2009
10011680@unknown@formal@none@1@S@* '''[[Reduction (complexity)|Reduction]]'''.@@@@1@3@@oe@19-8-2009
10011690@unknown@formal@none@1@S@This technique involves solving a difficult problem by transforming it into a better known problem for which we have (hopefully) [[asymptotically optimal]] algorithms.@@@@1@23@@oe@19-8-2009
10011700@unknown@formal@none@1@S@The goal is to find a reducing algorithm whose [[Computational complexity theory|complexity]] is not dominated by the resulting reduced algorithm's.@@@@1@20@@oe@19-8-2009
10011710@unknown@formal@none@1@S@For example, one [[selection algorithm]] for finding the median in an unsorted list involves first sorting the list (the expensive portion) and then pulling out the middle element in the sorted list (the cheap portion).@@@@1@35@@oe@19-8-2009
10011720@unknown@formal@none@1@S@This technique is also known as ''transform and conquer''.@@@@1@9@@oe@19-8-2009
10011730@unknown@formal@none@1@S@* '''Search and enumeration'''.@@@@1@4@@oe@19-8-2009
10011740@unknown@formal@none@1@S@Many problems (such as playing [[chess]]) can be modeled as problems on [[graph theory|graphs]].@@@@1@14@@oe@19-8-2009
10011750@unknown@formal@none@1@S@A [[graph exploration algorithm]] specifies rules for moving around a graph and is useful for such problems.@@@@1@17@@oe@19-8-2009
10011760@unknown@formal@none@1@S@This category also includes [[search algorithm]]s, [[branch and bound]] enumeration and [[backtracking]].@@@@1@12@@oe@19-8-2009
10011770@unknown@formal@none@1@S@* '''The probabilistic and heuristic paradigm'''.@@@@1@6@@oe@19-8-2009
10011780@unknown@formal@none@1@S@Algorithms belonging to this class fit the definition of an algorithm more loosely.@@@@1@13@@oe@19-8-2009
10011790@unknown@formal@none@1@S@# [[Probabilistic algorithm]]s are those that make some choices randomly (or pseudo-randomly); for some problems, it can in fact be proven that the fastest solutions must involve some [[randomness]].@@@@1@29@@oe@19-8-2009
10011800@unknown@formal@none@1@S@# [[Genetic algorithm]]s attempt to find solutions to problems by mimicking biological [[evolution]]ary processes, with a cycle of random mutations yielding successive generations of "solutions".@@@@1@25@@oe@19-8-2009
10011810@unknown@formal@none@1@S@Thus, they emulate reproduction and "survival of the fittest".@@@@1@9@@oe@19-8-2009
10011820@unknown@formal@none@1@S@In [[genetic programming]], this approach is extended to algorithms, by regarding the algorithm itself as a "solution" to a problem.@@@@1@20@@oe@19-8-2009
10011830@unknown@formal@none@1@S@# [[Heuristic]] algorithms, whose general purpose is not to find an optimal solution, but an approximate solution where the time or resources are limited.@@@@1@24@@oe@19-8-2009
10011840@unknown@formal@none@1@S@They are not practical to find perfect solutions.@@@@1@8@@oe@19-8-2009
10011850@unknown@formal@none@1@S@An example of this would be [[local search (optimization)|local search]], [[tabu search]], or [[simulated annealing]] algorithms, a class of heuristic probabilistic algorithms that vary the solution of a problem by a random amount.@@@@1@33@@oe@19-8-2009
10011860@unknown@formal@none@1@S@The name "[[simulated annealing]]" alludes to the metallurgic term meaning the heating and cooling of metal to achieve freedom from defects.@@@@1@21@@oe@19-8-2009
10011870@unknown@formal@none@1@S@The purpose of the random variance is to find close to globally optimal solutions rather than simply locally optimal ones, the idea being that the random element will be decreased as the algorithm settles down to a solution.@@@@1@38@@oe@19-8-2009
10011880@unknown@formal@none@1@S@=== Classification by field of study ===@@@@1@7@@oe@19-8-2009
10011890@unknown@formal@none@1@S@Every field of science has its own problems and needs efficient algorithms.@@@@1@12@@oe@19-8-2009
10011900@unknown@formal@none@1@S@Related problems in one field are often studied together.@@@@1@9@@oe@19-8-2009
10011910@unknown@formal@none@1@S@Some example classes are [[search algorithm]]s, [[sorting algorithm]]s, [[merge algorithm]]s, [[numerical analysis|numerical algorithms]], [[graph theory|graph algorithms]], [[string algorithms]], [[computational geometry|computational geometric algorithms]], [[combinatorial|combinatorial algorithms]], [[machine learning]], [[cryptography]], [[data compression]] algorithms and [[parsing|parsing techniques]].@@@@1@33@@oe@19-8-2009
10011920@unknown@formal@none@1@S@Fields tend to overlap with each other, and algorithm advances in one field may improve those of other, sometimes completely unrelated, fields.@@@@1@22@@oe@19-8-2009
10011930@unknown@formal@none@1@S@For example, dynamic programming was originally invented for optimization of resource consumption in industry, but is now used in solving a broad range of problems in many fields.@@@@1@28@@oe@19-8-2009
10011940@unknown@formal@none@1@S@=== Classification by complexity ===@@@@1@5@@oe@19-8-2009
10011950@unknown@formal@none@1@S@Algorithms can be classified by the amount of time they need to complete compared to their input size.@@@@1@18@@oe@19-8-2009
10011960@unknown@formal@none@1@S@There is a wide variety: some algorithms complete in linear time relative to input size, some do so in an exponential amount of time or even worse, and some never halt.@@@@1@31@@oe@19-8-2009
10011970@unknown@formal@none@1@S@Additionally, some problems may have multiple algorithms of differing complexity, while other problems might have no algorithms or no known efficient algorithms.@@@@1@22@@oe@19-8-2009
10011980@unknown@formal@none@1@S@There are also mappings from some problems to other problems.@@@@1@10@@oe@19-8-2009
10011990@unknown@formal@none@1@S@Owing to this, it was found to be more suitable to classify the problems themselves instead of the algorithms into equivalence classes based on the complexity of the best possible algorithms for them.@@@@1@33@@oe@19-8-2009
10012000@unknown@formal@none@1@S@=== Classification by computing power ===@@@@1@6@@oe@19-8-2009
10012010@unknown@formal@none@1@S@Another way to classify algorithms is by computing power.@@@@1@9@@oe@19-8-2009
10012020@unknown@formal@none@1@S@This is typically done by considering some collection (class) of algorithms.@@@@1@11@@oe@19-8-2009
10012030@unknown@formal@none@1@S@A recursive class of algorithms is one that includes algorithms for all Turing computable functions.@@@@1@15@@oe@19-8-2009
10012040@unknown@formal@none@1@S@Looking at classes of algorithms allows for the possibility of restricting the available computational resources (time and memory) used in a computation.@@@@1@22@@oe@19-8-2009
10012050@unknown@formal@none@1@S@A subrecursive class of algorithms is one in which not all Turing computable functions can be obtained.@@@@1@17@@oe@19-8-2009
10012060@unknown@formal@none@1@S@For example, the algorithms that run in [[P (complexity)|polynomial time]] suffice for many important types of computation but do not exhaust all Turing computable functions.@@@@1@25@@oe@19-8-2009
10012070@unknown@formal@none@1@S@The class algorithms implemented by [[primitive recursive function]]s is another subrecursive class.@@@@1@12@@oe@19-8-2009
10012080@unknown@formal@none@1@S@Burgin (2005, p. 24) uses a generalized definition of algorithms that relaxes the common requirement that the output of the algorithm that computes a function must be determined after a finite number of steps.@@@@1@34@@oe@19-8-2009
10012090@unknown@formal@none@1@S@He defines a super-recursive class of algorithms as "a class of algorithms in which it is possible to compute functions not computable by any Turing machine" (Burgin 2005, p. 107).@@@@1@30@@oe@19-8-2009
10012100@unknown@formal@none@1@S@This is closely related to the study of methods of [[hypercomputation]].@@@@1@11@@oe@19-8-2009
10012110@unknown@formal@none@1@S@== Legal issues ==@@@@1@4@@oe@19-8-2009
10012120@unknown@formal@none@1@S@:''See also: [[Software patents]] for a general overview of the patentability of software, including computer-implemented algorithms.''@@@@1@16@@oe@19-8-2009
10012130@unknown@formal@none@1@S@Algorithms, by themselves, are not usually patentable.@@@@1@7@@oe@19-8-2009
10012140@unknown@formal@none@1@S@In the [[United States]], a claim consisting solely of simple manipulations of abstract concepts, numbers, or signals do not constitute "processes" (USPTO 2006) and hence algorithms are not patentable (as in [[Gottschalk v. Benson]]).@@@@1@34@@oe@19-8-2009
10012150@unknown@formal@none@1@S@However, practical applications of algorithms are sometimes patentable.@@@@1@8@@oe@19-8-2009
10012160@unknown@formal@none@1@S@For example, in [[Diamond v. Diehr]], the application of a simple [[feedback]] algorithm to aid in the curing of [[synthetic rubber]] was deemed patentable.@@@@1@24@@oe@19-8-2009
10012170@unknown@formal@none@1@S@The [[Software patent debate|patenting of software]] is highly controversial, and there are highly criticized patents involving algorithms, especially [[data compression]] algorithms, such as [[Unisys]]' [[Graphics Interchange Format#Unisys and LZW patent enforcement|LZW patent]].@@@@1@32@@oe@19-8-2009
10012180@unknown@formal@none@1@S@Additionally, some cryptographic algorithms have export restrictions (see [[export of cryptography]]).@@@@1@11@@oe@19-8-2009
10012190@unknown@formal@none@1@S@== History: Development of the notion of "algorithm" ==@@@@1@9@@oe@19-8-2009
10012200@unknown@formal@none@1@S@=== Origin of the word ===@@@@1@6@@oe@19-8-2009
10012210@unknown@formal@none@1@S@The word ''algorithm'' comes from the name of the 9th century [[Persian people|Persian]] mathematician [[al-Khwarizmi|Abu Abdullah Muhammad ibn Musa al-Khwarizmi]] whose works introduced Indian numerals and algebraic concepts.@@@@1@28@@oe@19-8-2009
10012220@unknown@formal@none@1@S@He worked in [[Baghdad]] at the time when it was the centre of scientific studies and trade.@@@@1@17@@oe@19-8-2009
10012230@unknown@formal@none@1@S@The word ''[[algorism]]'' originally referred only to the rules of performing [[arithmetic]] using [[Hindu-Arabic numeral system|Arabic numerals]] but evolved via European Latin translation of al-Khwarizmi's name into ''algorithm'' by the 18th century.@@@@1@32@@oe@19-8-2009
10012240@unknown@formal@none@1@S@The word evolved to include all definite procedures for solving problems or performing tasks.@@@@1@14@@oe@19-8-2009
10012250@unknown@formal@none@1@S@=== Discrete and distinguishable symbols ===@@@@1@6@@oe@19-8-2009
10012260@unknown@formal@none@1@S@'''Tally-marks''': To keep track of their flocks, their sacks of grain and their money the ancients used tallying: accumulating stones or marks scratched on sticks, or making discrete symbols in clay.@@@@1@31@@oe@19-8-2009
10012270@unknown@formal@none@1@S@Through the Babylonian and Egyptian use of marks and symbols, eventually [[Roman numerals]] and the [[abacus]] evolved (Dilson, p.16–41).@@@@1@19@@oe@19-8-2009
10012280@unknown@formal@none@1@S@Tally marks appear prominently in [[unary numeral system]] arithmetic used in [[Turing machine]] and [[Post-Turing machine]] computations.@@@@1@17@@oe@19-8-2009
10012290@unknown@formal@none@1@S@=== Manipulation of symbols as "place holders" for numbers: algebra ===@@@@1@11@@oe@19-8-2009
10012300@unknown@formal@none@1@S@The work of the Ancient Greek geometers, Persian mathematician [[Al-Khwarizmi]] (often considered as the "father of [[algebra]]"), and Western European mathematicians culminated in [[Leibniz]]'s notion of the [[calculus ratiocinator]] (ca 1680):@@@@1@31@@oe@19-8-2009
10012310@unknown@formal@none@1@S@:"A good century and a half ahead of his time, Leibniz proposed an algebra of logic, an algebra that would specify the rules for manipulating logical concepts in the manner that ordinary algebra specifies the rules for manipulating numbers" (Davis 2000:1)@@@@1@41@@oe@19-8-2009
10012320@unknown@formal@none@1@S@=== Mechanical contrivances with discrete states ===@@@@1@7@@oe@19-8-2009
10012330@unknown@formal@none@1@S@'''The clock''': Bolter credits the invention of the weight-driven [[clock]] as “The key invention [of Europe in the Middle Ages]", in particular the [[verge escapement]]< (Bolter 1984:24) that provides us with the tick and tock of a mechanical clock.@@@@1@39@@oe@19-8-2009
10012340@unknown@formal@none@1@S@“The accurate automatic machine” (Bolter 1984:26) led immediately to "mechanical [[automata]]" beginning in the thirteenth century and finally to “computational machines" – the [[difference engine]] and [[analytical engine]]s of [[Charles Babbage]] and Countess [[Ada Lovelace]] (Bolter p.33–34, p.204–206).@@@@1@38@@oe@19-8-2009
10012350@unknown@formal@none@1@S@'''Jacquard loom, Hollerith punch cards, telegraphy and telephony — the electromechanical relay''': Bell and Newell (1971) indicate that the [[Jacquard loom]] (1801), precursor to [[Hollerith cards]] (punch cards, 1887), and “telephone switching technologies” were the roots of a tree leading to the development of the first computers (Bell and Newell diagram p. 39, cf Davis 2000).@@@@1@56@@oe@19-8-2009
10012360@unknown@formal@none@1@S@By the mid-1800s the [[telegraph]], the precursor of the telephone, was in use throughout the world, its discrete and distinguishable encoding of letters as “dots and dashes” a common sound.@@@@1@30@@oe@19-8-2009
10012370@unknown@formal@none@1@S@By the late 1800s the [[ticker tape]] (ca 1870s) was in use, as was the use of [[Hollerith cards]] in the 1890 U.S. census.@@@@1@24@@oe@19-8-2009
10012380@unknown@formal@none@1@S@Then came the [[Teletype]] (ca 1910) with its punched-paper use of [[Baudot code]] on tape.@@@@1@15@@oe@19-8-2009
10012390@unknown@formal@none@1@S@Telephone-switching networks of electromechanical [[relay]]s (invented 1835) was behind the work of [[George Stibitz]] (1937), the inventor of the digital adding device.@@@@1@22@@oe@19-8-2009
10012400@unknown@formal@none@1@S@As he worked in Bell Laboratories, he observed the “burdensome’ use of mechanical calculators with gears.@@@@1@16@@oe@19-8-2009
10012410@unknown@formal@none@1@S@"He went home one evening in 1937 intending to test his idea....@@@@1@12@@oe@19-8-2009
10012420@unknown@formal@none@1@S@When the tinkering was over, Stibitz had constructed a binary adding device".@@@@1@12@@oe@19-8-2009
10012430@unknown@formal@none@1@S@(Valley News, p. 13).@@@@1@4@@oe@19-8-2009
10012440@unknown@formal@none@1@S@Davis (2000) observes the particular importance of the electromechanical relay (with its two "binary states" ''open'' and ''closed''):@@@@1@18@@oe@19-8-2009
10012450@unknown@formal@none@1@S@: It was only with the development, beginning in the 1930s, of electromechanical calculators using electrical relays, that machines were built having the scope Babbage had envisioned."@@@@1@27@@oe@19-8-2009
10012460@unknown@formal@none@1@S@(Davis, p. 14).@@@@1@3@@oe@19-8-2009
10012470@unknown@formal@none@1@S@=== Mathematics during the 1800s up to the mid-1900s ===@@@@1@10@@oe@19-8-2009
10012480@unknown@formal@none@1@S@'''Symbols and rules''': In rapid succession the mathematics of [[George Boole]] (1847, 1854), [[Gottlob Frege]] (1879), and [[Giuseppe Peano]] (1888–1889) reduced arithmetic to a sequence of symbols manipulated by rules.@@@@1@30@@oe@19-8-2009
10012490@unknown@formal@none@1@S@Peano's ''The principles of arithmetic, presented by a new method'' (1888) was "the first attempt at an axiomatization of mathematics in a symbolic language" (van Heijenoort:81ff).@@@@1@26@@oe@19-8-2009
10012500@unknown@formal@none@1@S@But Heijenoort gives Frege (1879) this kudos: Frege’s is "perhaps the most important single work ever written in logic. ... in which we see a " 'formula language', that is a ''lingua characterica'', a language written with special symbols, "for pure thought", that is, free from rhetorical embellishments ... constructed from specific symbols that are manipulated according to definite rules" (van Heijenoort:1).@@@@1@62@@oe@19-8-2009
10012510@unknown@formal@none@1@S@The work of Frege was further simplified and amplified by [[Alfred North Whitehead]] and [[Bertrand Russell]] in their [[Principia Mathematica]] (1910–1913).@@@@1@21@@oe@19-8-2009
10012520@unknown@formal@none@1@S@'''The paradoxes''': At the same time a number of disturbing paradoxes appeared in the literature, in particular the [[Burali-Forti paradox]] (1897), the [[Russell paradox]] (1902–03), and the [[Richard Paradox]] (Dixon 1906, cf Kleene 1952:36–40).@@@@1@34@@oe@19-8-2009
10012530@unknown@formal@none@1@S@The resultant considerations led to [[Kurt Gödel]]’s paper (1931) — he specifically cites the paradox of the liar — that completely reduces rules of [[recursion]] to numbers.@@@@1@27@@oe@19-8-2009
10012540@unknown@formal@none@1@S@'''Effective calculability''': In an effort to solve the [[Entscheidungsproblem]] defined precisely by Hilbert in 1928, mathematicians first set about to define what was meant by an "effective method" or "effective calculation" or "effective calculability" (i.e., a calculation that would succeed).@@@@1@40@@oe@19-8-2009
10012550@unknown@formal@none@1@S@In rapid succession the following appeared: [[Alonzo Church]], [[Stephen Kleene]] and [[J.B. Rosser]]'s [[λ-calculus]], (cf footnote in [[Alonzo Church]] 1936a:90, 1936b:110) a finely-honed definition of "general recursion" from the work of Gödel acting on suggestions of [[Jacques Herbrand]] (cf Gödel's Princeton lectures of 1934) and subsequent simplifications by Kleene (1935-6:237ff, 1943:255ff). Church's proof (1936:88ff) that the [[Entscheidungsproblem]] was unsolvable, [[Emil Post]]'s definition of effective calculability as a worker mindlessly following a list of instructions to move left or right through a sequence of rooms and while there either mark or erase a paper or observe the paper and make a yes-no decision about the next instruction (cf "Formulation I", Post 1936:289-290).@@@@1@111@@oe@19-8-2009
10012560@unknown@formal@none@1@S@[[Alan Turing]]'s proof of that the Entscheidungsproblem was unsolvable by use of his "a- [automatic-] machine"(Turing 1936-7:116ff) -- in effect almost identical to Post's "formulation", [[J. Barkley Rosser]]'s definition of "effective method" in terms of "a machine" (Rosser 1939:226).@@@@1@39@@oe@19-8-2009
10012570@unknown@formal@none@1@S@[[S. C. Kleene]]'s proposal of a precursor to "[[Church thesis]]" that he called "Thesis I" (Kleene 1943:273–274), and a few years later Kleene's renaming his Thesis "Church's Thesis" (Kleene 1952:300, 317) and proposing "Turing's Thesis" (Kleene 1952:376).@@@@1@37@@oe@19-8-2009
10012580@unknown@formal@none@1@S@=== Emil Post (1936) and Alan Turing (1936-7, 1939)===@@@@1@9@@oe@19-8-2009
10012590@unknown@formal@none@1@S@Here is a remarkable coincidence of two men not knowing each other but describing a process of men-as-computers working on computations — and they yield virtually identical definitions.@@@@1@28@@oe@19-8-2009
10012600@unknown@formal@none@1@S@[[Emil Post]] (1936) described the actions of a "computer" (human being) as follows:@@@@1@13@@oe@19-8-2009
10012610@unknown@formal@none@1@S@:"...two concepts are involved: that of a ''symbol space'' in which the work leading from problem to answer is to be carried out, and a fixed unalterable ''set of directions''.@@@@1@30@@oe@19-8-2009
10012620@unknown@formal@none@1@S@His symbol space would be@@@@1@5@@oe@19-8-2009
10012630@unknown@formal@none@1@S@:"a two way infinite sequence of spaces or boxes...@@@@1@9@@oe@19-8-2009
10012640@unknown@formal@none@1@S@The problem solver or worker is to move and work in this symbol space, being capable of being in, and operating in but one box at a time.... a box is to admit of but two possible conditions, i.e., being empty or unmarked, and having a single mark in it, say a vertical stroke.@@@@1@54@@oe@19-8-2009
10012650@unknown@formal@none@1@S@:"One box is to be singled out and called the starting point. ...a specific problem is to be given in symbolic form by a finite number of boxes [i.e., INPUT] being marked with a stroke.@@@@1@35@@oe@19-8-2009
10012660@unknown@formal@none@1@S@Likewise the answer [i.e., OUTPUT] is to be given in symbolic form by such a configuration of marked boxes....@@@@1@19@@oe@19-8-2009
10012670@unknown@formal@none@1@S@:"A set of directions applicable to a general problem sets up a deterministic process when applied to each specific problem.@@@@1@20@@oe@19-8-2009
10012680@unknown@formal@none@1@S@This process will terminate only when it comes to the direction of type (C ) [i.e., STOP]." (U p. 289–290)@@@@1@20@@oe@19-8-2009
10012685@unknown@formal@none@1@S@See more at [[Post-Turing machine]]@@@@1@5@@oe@19-8-2009
10012690@unknown@formal@none@1@S@[[Alan Turing]]’s work (1936, 1939:160) preceded that of Stibitz (1937); it is unknown whether Stibitz knew of the work of Turing.@@@@1@21@@oe@19-8-2009
10012700@unknown@formal@none@1@S@Turing’s biographer believed that Turing’s use of a typewriter-like model derived from a youthful interest: “Alan had dreamt of inventing typewriters as a boy; Mrs. Turing had a typewriter; and he could well have begun by asking himself what was meant by calling a typewriter 'mechanical'" (Hodges, p. 96).@@@@1@49@@oe@19-8-2009
10012710@unknown@formal@none@1@S@Given the prevalence of Morse code and telegraphy, ticker tape machines, and Teletypes we might conjecture that all were influences.@@@@1@20@@oe@19-8-2009
10012720@unknown@formal@none@1@S@Turing — his model of computation is now called a [[Turing machine]] — begins, as did Post, with an analysis of a human computer that he whittles down to a simple set of basic motions and "states of mind".@@@@1@39@@oe@19-8-2009
10012730@unknown@formal@none@1@S@But he continues a step further and creates a machine as a model of computation of numbers (Turing 1936-7:116).@@@@1@19@@oe@19-8-2009
10012740@unknown@formal@none@1@S@:"Computing is normally done by writing certain symbols on paper.@@@@1@10@@oe@19-8-2009
10012750@unknown@formal@none@1@S@We may suppose this paper is divided into squares like a child's arithmetic book....I assume then that the computation is carried out on one-dimensional paper, i.e., on a tape divided into squares.@@@@1@32@@oe@19-8-2009
10012760@unknown@formal@none@1@S@I shall also suppose that the number of symbols which may be printed is finite....@@@@1@15@@oe@19-8-2009
10012770@unknown@formal@none@1@S@:"The behavior of the computer at any moment is determined by the symbols which he is observing, and his "state of mind" at that moment.@@@@1@25@@oe@19-8-2009
10012780@unknown@formal@none@1@S@We may suppose that there is a bound B to the number of symbols or squares which the computer can observe at one moment.@@@@1@24@@oe@19-8-2009
10012790@unknown@formal@none@1@S@If he wishes to observe more, he must use successive observations.@@@@1@11@@oe@19-8-2009
10012800@unknown@formal@none@1@S@We will also suppose that the number of states of mind which need be taken into account is finite...@@@@1@19@@oe@19-8-2009
10012810@unknown@formal@none@1@S@:"Let us imagine that the operations performed by the computer to be split up into 'simple operations' which are so elementary that it is not easy to imagine them further divided" (Turing 1936-7:136).@@@@1@33@@oe@19-8-2009
10012820@unknown@formal@none@1@S@Turing's reduction yields the following:@@@@1@5@@oe@19-8-2009
10012830@unknown@formal@none@1@S@:"The simple operations must therefore include:@@@@1@6@@oe@19-8-2009
10012840@unknown@formal@none@1@S@::"(a) Changes of the symbol on one of the observed squares@@@@1@11@@oe@19-8-2009
10012850@unknown@formal@none@1@S@::"(b) Changes of one of the squares observed to another square within L squares of one of the previously observed squares.@@@@1@21@@oe@19-8-2009
10012860@unknown@formal@none@1@S@"It may be that some of these change necessarily invoke a change of state of mind.@@@@1@16@@oe@19-8-2009
10012870@unknown@formal@none@1@S@The most general single operation must therefore be taken to be one of the following:@@@@1@15@@oe@19-8-2009
10012880@unknown@formal@none@1@S@::"(A) A possible change (a) of symbol together with a possible change of state of mind.@@@@1@16@@oe@19-8-2009
10012890@unknown@formal@none@1@S@::"(B) A possible change (b) of observed squares, together with a possible change of state of mind"@@@@1@17@@oe@19-8-2009
10012900@unknown@formal@none@1@S@:"We may now construct a machine to do the work of this computer."@@@@1@13@@oe@19-8-2009
10012910@unknown@formal@none@1@S@(Turing 1936-7:136)@@@@1@2@@oe@19-8-2009
10012920@unknown@formal@none@1@S@A few years later, Turing expanded his analysis (thesis, definition) with this forceful expression of it:@@@@1@16@@oe@19-8-2009
10012930@unknown@formal@none@1@S@:"A function is said to be "effectively calculable" if its values can be found by some purely mechanical process.@@@@1@19@@oe@19-8-2009
10012940@unknown@formal@none@1@S@Although it is fairly easy to get an intuitive grasp of this idea, it is neverthessless desirable to have some more definite, mathematical expressible definition . . . [he discusses the history of the definition pretty much as presented above with respect to Gödel, Herbrand, Kleene, Church, Turing and Post] . . .@@@@1@53@@oe@19-8-2009
10012950@unknown@formal@none@1@S@We may take this statement literally, understanding by a purely mechanical process one which could be carried out by a machine.@@@@1@21@@oe@19-8-2009
10012960@unknown@formal@none@1@S@It is possible to give a mathematical description, in a certain normal form, of the structures of these machines.@@@@1@19@@oe@19-8-2009
10012970@unknown@formal@none@1@S@The development of these ideas leads to the author's definition of a computable function, and to an identification of computability † with effective calculability . . . .@@@@1@28@@oe@19-8-2009
10012980@unknown@formal@none@1@S@::"† We shall use the expression "computable function" to mean a function calculable by a machine, and we let "effectively calculabile" refer to the intuitive idea without particular identification with any one of these definitions."(Turing 1939:160)@@@@1@36@@oe@19-8-2009
10012990@unknown@formal@none@1@S@=== J. B. Rosser (1939) and S. C. Kleene (1943) ===@@@@1@11@@oe@19-8-2009
10013000@unknown@formal@none@1@S@'''[[J. Barkley Rosser]]''' boldly defined an ‘effective [mathematical] method’ in the following manner (boldface added):@@@@1@15@@oe@19-8-2009
10013010@unknown@formal@none@1@S@:"'Effective method' is used here in the rather special sense of a method each step of which is precisely determined and which is certain to produce the answer in a finite number of steps.@@@@1@34@@oe@19-8-2009
10013020@unknown@formal@none@1@S@With this special meaning, three different precise definitions have been given to date. [his footnote #5; see discussion immediately below].@@@@1@20@@oe@19-8-2009
10013030@unknown@formal@none@1@S@The simplest of these to state (due to Post and Turing) says essentially that '''an effective method of solving certain sets of problems exists if one can build a machine which will then solve any problem of the set with no human intervention beyond inserting the question and (later) reading the answer'''.@@@@1@52@@oe@19-8-2009
10013040@unknown@formal@none@1@S@All three definitions are equivalent, so it doesn't matter which one is used.@@@@1@13@@oe@19-8-2009
10013050@unknown@formal@none@1@S@Moreover, the fact that all three are equivalent is a very strong argument for the correctness of any one."@@@@1@19@@oe@19-8-2009
10013060@unknown@formal@none@1@S@(Rosser 1939:225–6)@@@@1@2@@oe@19-8-2009
10013070@unknown@formal@none@1@S@Rosser's footnote #5 references the work of (1) Church and Kleene and their definition of λ-definability, in particular Church's use of it in his ''An Unsolvable Problem of Elementary Number Theory'' (1936); (2) Herbrand and Gödel and their use of recursion in particular Gödel's use in his famous paper ''On Formally Undecidable Propositions of Principia Mathematica and Related Systems I'' (1931); and (3) Post (1936) and Turing (1936-7) in their mechanism-models of computation.@@@@1@73@@oe@19-8-2009
10013080@unknown@formal@none@1@S@'''[[Stephen C. Kleene]]''' defined as his now-famous "Thesis I" known as the [[Church-Turing thesis]].@@@@1@14@@oe@19-8-2009
10013090@unknown@formal@none@1@S@But he did this in the following context (boldface in original):@@@@1@11@@oe@19-8-2009
10013100@unknown@formal@none@1@S@:"12.@@@@1@1@@oe@19-8-2009
10013110@unknown@formal@none@1@S@'''Algorithmic theories'''...@@@@1@2@@oe@19-8-2009
10013120@unknown@formal@none@1@S@In setting up a complete algorithmic theory, what we do is to describe a procedure, performable for each set of values of the independent variables, which procedure necessarily terminates and in such manner that from the outcome we can read a definite answer, "yes" or "no," to the question, "is the predicate value true?”"@@@@1@54@@oe@19-8-2009
10013130@unknown@formal@none@1@S@(Kleene 1943:273)@@@@1@2@@oe@19-8-2009
10013140@unknown@formal@none@1@S@=== History after 1950 ===@@@@1@5@@oe@19-8-2009
10013150@unknown@formal@none@1@S@A number of efforts have been directed toward further refinement of the definition of "algorithm", and activity is on-going because of issues surrounding, in particular, [[foundations of mathematics]] (especially the [[Church-Turing Thesis]]) and [[philosophy of mind]] (especially arguments around [[artificial intelligence]]).@@@@1@41@@oe@19-8-2009
10013160@unknown@formal@none@1@S@For more, see [[Algorithm characterizations]].@@@@1@5@@oe@19-8-2009
10013170@unknown@formal@none@1@S@==Algorithmic Repositories==@@@@1@2@@oe@19-8-2009
10013180@unknown@formal@none@1@S@*LEDA@@@@1@1@@oe@19-8-2009
10013190@unknown@formal@none@1@S@*Stanford GraphBase@@@@1@2@@oe@19-8-2009
10013200@unknown@formal@none@1@S@*Combinatorica@@@@1@1@@oe@19-8-2009
10013210@unknown@formal@none@1@S@*Netlib@@@@1@1@@oe@19-8-2009
10013220@unknown@formal@none@1@S@*XTango@@@@1@1@@oe@19-8-2009
10020010@unknown@formal@none@1@S@<article>Ambiguity</article>@@@@1@1@@oe@19-8-2009
10020020@unknown@formal@none@1@S@'''Ambiguity''' is the property of being '''ambiguous''', where a [[word]], term, notation, sign, [[symbol]], [[phrase]], [[Sentence (linguistics)|sentence]], or any other form used for [[communication]], is called ambiguous if it can be interpreted in more than one way.@@@@1@37@@oe@19-8-2009
10020030@unknown@formal@none@1@S@Ambiguity is distinct from ''[[vagueness]]'', which arises when the boundaries of meaning are indistinct.@@@@1@14@@oe@19-8-2009
10020040@unknown@formal@none@1@S@Ambiguity is context-dependent: the same communication may be ambiguous in one context and unambiguous in another context.@@@@1@17@@oe@19-8-2009
10020050@unknown@formal@none@1@S@For a word, ambiguity typically refers to an unclear choice between different definitions as may be found in a [[dictionary]].@@@@1@20@@oe@19-8-2009
10020060@unknown@formal@none@1@S@A sentence may be ambiguous due to different ways of [[parsing]] the same sequence of words.@@@@1@16@@oe@19-8-2009
10020070@unknown@formal@none@1@S@== Linguistic forms ==@@@@1@4@@oe@19-8-2009
10020080@unknown@formal@none@1@S@'''[[Polysemy|Lexical ambiguity]]''' arises when [[context]] is insufficient to determine the sense of a single word that has more than one meaning.@@@@1@21@@oe@19-8-2009
10020090@unknown@formal@none@1@S@For example, the word “bank” has several distinct definitions, including “financial institution” and “edge of a river,” but if someone says “I deposited $100 in the bank,” most people would not think you used a shovel to dig in the mud.@@@@1@41@@oe@19-8-2009
10020100@unknown@formal@none@1@S@The word "run" has 130 ambiguous definitions in some [[lexicon]]s.@@@@1@10@@oe@19-8-2009
10020110@unknown@formal@none@1@S@"Biweekly" can mean "fortnightly" (once every two weeks - 26 times a year), OR "twice a week" (104 times a year).@@@@1@21@@oe@19-8-2009
10020120@unknown@formal@none@1@S@Stating a specific context like "meeting schedule" does NOT disambiguate "biweekly."@@@@1@11@@oe@19-8-2009
10020130@unknown@formal@none@1@S@Many people believe that such lexically-ambiguous, miscommunication-prone words should be avoided altogether, since the user generally has to waste time, effort, and [[attention span]] to define what is meant when they are used.@@@@1@33@@oe@19-8-2009
10020140@unknown@formal@none@1@S@The use of multi-defined words requires the author or speaker to clarify their context, and sometimes elaborate on their specific intended meaning (in which case, a less ambiguous term should have been used).@@@@1@33@@oe@19-8-2009
10020150@unknown@formal@none@1@S@The goal of clear concise communication is that the receiver(s) have no misunderstanding about what was meant to be conveyed.@@@@1@20@@oe@19-8-2009
10020160@unknown@formal@none@1@S@An exception to this could include a politician whose "wiggle words" and [[obfuscation]] are necessary to gain support from multiple [[constituent (politics)]] with [[mutually exclusive]] conflicting desires from their candidate of choice.@@@@1@32@@oe@19-8-2009
10020170@unknown@formal@none@1@S@Ambiguity is a powerful tool of [[political science]].@@@@1@8@@oe@19-8-2009
10020180@unknown@formal@none@1@S@More problematic are words whose senses express closely-related concepts.@@@@1@9@@oe@19-8-2009
10020190@unknown@formal@none@1@S@“Good,” for example, can mean “useful” or “functional” (''That’s a good hammer''), “exemplary” (''She’s a good student''), “pleasing” (''This is good soup''), “moral” (''a good person'' versus ''the lesson to be learned from a story''), "[[righteous]]", etc.@@@@1@37@@oe@19-8-2009
10020200@unknown@formal@none@1@S@“I have a good daughter” is not clear about which sense is intended.@@@@1@13@@oe@19-8-2009
10020210@unknown@formal@none@1@S@The various ways to apply [[prefix]]es and [[suffix]]es can also create ambiguity (“unlockable” can mean “capable of being unlocked” or “impossible to lock”, and therefore should not be used).@@@@1@29@@oe@19-8-2009
10020220@unknown@formal@none@1@S@'''[[Syntactic ambiguity]]''' arises when a sentence can be [[parsing|parsed]] in more than one way.@@@@1@14@@oe@19-8-2009
10020230@unknown@formal@none@1@S@“He ate the cookies on the couch,” for example, could mean that he ate those cookies which were on the couch (as opposed to those that were on the table), or it could mean that he was sitting on the couch when he ate the cookies.@@@@1@46@@oe@19-8-2009
10020240@unknown@formal@none@1@S@[[Spoken language]] can contain many more types of ambiguities, where there is more than one way to compose a set of sounds into words, for example “ice cream” and “I scream.”@@@@1@31@@oe@19-8-2009
10020250@unknown@formal@none@1@S@Such ambiguity is generally resolved based on the context.@@@@1@9@@oe@19-8-2009
10020260@unknown@formal@none@1@S@A mishearing of such, based on incorrectly-resolved ambiguity, is called a [[mondegreen]].@@@@1@12@@oe@19-8-2009
10020270@unknown@formal@none@1@S@'''[[Meaning (non-linguistic)|Semantic ambiguity]]''' arises when a word or concept has an inherently diffuse meaning based on widespread or informal usage.@@@@1@20@@oe@19-8-2009
10020280@unknown@formal@none@1@S@This is often the case, for example, with idiomatic expressions whose definitions are rarely or never well-defined, and are presented in the context of a larger argument that invites a conclusion.@@@@1@31@@oe@19-8-2009
10020290@unknown@formal@none@1@S@For example, “You could do with a new automobile.@@@@1@9@@oe@19-8-2009
10020300@unknown@formal@none@1@S@How about a test drive?”@@@@1@5@@oe@19-8-2009
10020310@unknown@formal@none@1@S@The clause “You could do with” presents a statement with such wide possible interpretation as to be essentially meaningless.@@@@1@19@@oe@19-8-2009
10020320@unknown@formal@none@1@S@Lexical ambiguity is contrasted with semantic ambiguity.@@@@1@7@@oe@19-8-2009
10020330@unknown@formal@none@1@S@The former represents a choice between a finite number of known and meaningful context-dependent interpretations.@@@@1@15@@oe@19-8-2009
10020340@unknown@formal@none@1@S@The latter represents a choice between any number of possible interpretations, none of which may have a standard agreed-upon meaning.@@@@1@20@@oe@19-8-2009
10020350@unknown@formal@none@1@S@This form of ambiguity is closely related to [[vagueness]].@@@@1@9@@oe@19-8-2009
10020360@unknown@formal@none@1@S@Linguistic ambiguity can be a problem in law (see [[Ambiguity (law)]]), because the interpretation of written documents and oral agreements is often of paramount importance.@@@@1@25@@oe@19-8-2009
10020370@unknown@formal@none@1@S@==Intentional application==@@@@1@2@@oe@19-8-2009
10020380@unknown@formal@none@1@S@[[Philosopher]]s (and other users of [[logic]]) spend a lot of time and effort searching for and removing (or intentionally adding) ambiguity in arguments, because it can lead to incorrect conclusions and can be used to deliberately conceal bad arguments.@@@@1@39@@oe@19-8-2009
10020390@unknown@formal@none@1@S@For example, a politician might say “I oppose taxes that hinder economic growth.”@@@@1@13@@oe@19-8-2009
10020400@unknown@formal@none@1@S@Some will think he opposes taxes in general, because they hinder economic growth.@@@@1@13@@oe@19-8-2009
10020410@unknown@formal@none@1@S@Others may think he opposes only those taxes that he believes will hinder economic growth (although in writing, the correct insertion or omission of a [[comma (punctuation)|comma]] after “taxes” and the use of "which" can help reduce ambiguity here.@@@@1@39@@oe@19-8-2009
10020420@unknown@formal@none@1@S@For the first meaning, “, which” is properly used in place of “that”), or restructure the sentence to completely eliminate possible misinterpretation.@@@@1@22@@oe@19-8-2009
10020430@unknown@formal@none@1@S@The devious politician hopes that each [[constituent (politics)]] will interpret the above statement in the most desirable way, and think the politician supports everyone's opinion.@@@@1@25@@oe@19-8-2009
10020440@unknown@formal@none@1@S@However, the opposite can also be true - An opponent can turn a positive statement into a bad one, if the speaker uses ambiguity (intentionally or not).@@@@1@27@@oe@19-8-2009
10020450@unknown@formal@none@1@S@The logical fallacies of [[amphiboly]] and [[equivocation]] rely heavily on the use of ambiguous words and phrases.@@@@1@17@@oe@19-8-2009
10020460@unknown@formal@none@1@S@In [[literature]] and [[rhetoric]], on the other hand, ambiguity can be a useful tool.@@@@1@14@@oe@19-8-2009
10020470@unknown@formal@none@1@S@[[Groucho Marx]]’s classic joke depends on a grammatical ambiguity for its [[humor]], for example: “Last night I shot an elephant in my pajamas.@@@@1@23@@oe@19-8-2009
10020480@unknown@formal@none@1@S@What he was doing in my pajamas I’ll never know.”@@@@1@10@@oe@19-8-2009
10020490@unknown@formal@none@1@S@Ambiguity can also be used as a comic device through a genuine intention to confuse, as does Magic: The Gathering's Unhinged © Ambiguity, which makes puns with [[homophone]]s, mispunctuation, and run-ons: “Whenever a player plays a spell that counters a spell that has been played[,] or a player plays a spell that comes into play with counters, that player may counter the next spell played[,] or put an additional counter on a permanent that has already been played, but not countered.”@@@@1@81@@oe@19-8-2009
10020500@unknown@formal@none@1@S@Songs and poetry often rely on ambiguous words for artistic effect, as in the song title “Don’t It Make My Brown Eyes Blue” (where “blue” can refer to the color, or to [[sadness]]).@@@@1@33@@oe@19-8-2009
10020510@unknown@formal@none@1@S@In narrative, ambiguity can be introduced in several ways: motive, plot, character.@@@@1@12@@oe@19-8-2009
10020520@unknown@formal@none@1@S@[[F. Scott Fitzgerald]] uses the latter type of ambiguity with notable effect in his novel ''[[The Great Gatsby]]''.@@@@1@18@@oe@19-8-2009
10020530@unknown@formal@none@1@S@All [[religions]] debate the [[orthodoxy]] or [[heterodoxy]] of ambiguity.@@@@1@9@@oe@19-8-2009
10020540@unknown@formal@none@1@S@[[Christianity]] and [[Judaism]] employ the concept of [[paradox]] synonymously with 'ambiguity'.@@@@1@11@@oe@19-8-2009
10020550@unknown@formal@none@1@S@Ambiguity within Christianity (and other religions) is resisted by the conservatives and fundamentalists, who regard the concept as equating with 'contradiction'.@@@@1@21@@oe@19-8-2009
10020560@unknown@formal@none@1@S@Non-fundamentalist Christians and Jews endorse [[Rudolf Otto]]'s description of the sacred as 'mysterium tremendum et fascinans', the awe-inspiring mystery which fascinates humans.@@@@1@22@@oe@19-8-2009
10020570@unknown@formal@none@1@S@[[Metonymy]] involves the use of the name of a subcomponent part as an abbreviation, or [[jargon]], for the name of the whole object (for example "wheels" to refer to a car, or "flowers" to refer to beautiful offspring, an entire plant, or a collection of blooming plants).@@@@1@47@@oe@19-8-2009
10020580@unknown@formal@none@1@S@In modern [[vocabulary]] critical [[semiotics]], metonymy encompasses any potentially-ambiguous word substitution that is based on contextual [[contiguity]] (located close together), or a function or process that an object performs, such as "sweet ride" to refer to a nice car.@@@@1@39@@oe@19-8-2009
10020590@unknown@formal@none@1@S@Metonym miscommunication is considered a primary mechanism of linguistic humour.@@@@1@10@@oe@19-8-2009
10020600@unknown@formal@none@1@S@==Psychology and management==@@@@1@3@@oe@19-8-2009
10020610@unknown@formal@none@1@S@In sociology and social psychology, the term "ambiguity" is used to indicate situations that involve [[uncertainty]].@@@@1@16@@oe@19-8-2009
10020620@unknown@formal@none@1@S@An increasing amount of research is concentrating on how people react and respond to ambiguous situations.@@@@1@16@@oe@19-8-2009
10020630@unknown@formal@none@1@S@Much of this focuses on [[ambiguity tolerance]].@@@@1@7@@oe@19-8-2009
10020640@unknown@formal@none@1@S@A number of correlations have been found between an individual’s reaction and tolerance to ambiguity and a range of factors.@@@@1@20@@oe@19-8-2009
10020650@unknown@formal@none@1@S@Apter and Desselles (2001) for example, found a strong correlation with such attributes and factors like a greater preference for safe as opposed to risk based sports, a preference for endurance type activities as opposed to explosive activities, a more organized and less casual lifestyle, greater care and precision in descriptions, a lower sensitivity to emotional and unpleasant words, a less acute sense of humour, engaging a smaller variety of sexual practices than their more risk comfortable colleagues, a lower likelihood of the use of drugs, pornography and drink, a greater likelihood of displaying obsessional behaviour.@@@@1@96@@oe@19-8-2009
10020660@unknown@formal@none@1@S@In the field of [[leadership]] [[David Wilkinson (ambiguity expert)|David Wilkinson]] (2006) found strong correlations between an individual leaders reaction to ambiguous situations and the [[Modes of Leadership]] they use, the type of [[creativity]] (Kirton (2003) and how they relate to others.@@@@1@41@@oe@19-8-2009
10020670@unknown@formal@none@1@S@==Music==@@@@1@1@@oe@19-8-2009
10020680@unknown@formal@none@1@S@In [[music]], pieces or sections which confound expectations and may be or are interpreted simultaneously in different ways are ambiguous, such as some [[polytonality]], [[polymeter]], other ambiguous [[metre|meters]] or [[rhythm]]s, and ambiguous [[phrase (music)|phrasing]], or (Stein 2005, p.79) any [[aspect of music]].@@@@1@42@@oe@19-8-2009
10020690@unknown@formal@none@1@S@The [[music of Africa]] is often purposely ambiguous.@@@@1@8@@oe@19-8-2009
10020700@unknown@formal@none@1@S@To quote [[Donald Francis Tovey|Sir Donald Francis Tovey]] (1935, p.195), “Theorists are apt to vex themselves with vain efforts to remove uncertainty just where it has a high aesthetic value.”@@@@1@30@@oe@19-8-2009
10020710@unknown@formal@none@1@S@==Constructed language==@@@@1@2@@oe@19-8-2009
10020720@unknown@formal@none@1@S@Some [[Conlang|languages have been created]] with the intention of avoiding ambiguity, especially lexical ambiguity.@@@@1@14@@oe@19-8-2009
10020730@unknown@formal@none@1@S@[[Lojban]] and [[Loglan]] are two related languages which have been created with this in mind.@@@@1@15@@oe@19-8-2009
10020740@unknown@formal@none@1@S@The languages can be both spoken and written.@@@@1@8@@oe@19-8-2009
10020750@unknown@formal@none@1@S@These languages are intended to provide a greater technical precision over natural languages, although historically, such attempts at language improvement have been criticized.@@@@1@23@@oe@19-8-2009
10020760@unknown@formal@none@1@S@Languages composed from many diverse sources contain much ambiguity and inconsistency.@@@@1@11@@oe@19-8-2009
10020770@unknown@formal@none@1@S@The many exceptions to [[syntax]] and [[semantic]] rules are time-consuming and difficult to learn.@@@@1@14@@oe@19-8-2009
10020780@unknown@formal@none@1@S@==Mathematics and physics==@@@@1@3@@oe@19-8-2009
10020790@unknown@formal@none@1@S@[[Mathematical notation]], widely used in [[physics]] and other [[science]]s, avoids many ambiguities compared to expression in natural language.@@@@1@18@@oe@19-8-2009
10020800@unknown@formal@none@1@S@However, for various reasons, several [[Lexical (semiotics)|lexical]], [[syntactic]] and [[semantic]] ambiguities remain.@@@@1@12@@oe@19-8-2009
10020810@unknown@formal@none@1@S@===Names of functions===@@@@1@3@@oe@19-8-2009
10020820@unknown@formal@none@1@S@The <b>ambiguity<b> in the style of writing a function should not be confused with a [[multivalued function]], which can (and should) be defined in a deterministic and unambiguous way.@@@@1@29@@oe@19-8-2009
10020830@unknown@formal@none@1@S@Several [[special function]]s still do not have established notations.@@@@1@9@@oe@19-8-2009
10020840@unknown@formal@none@1@S@Usually, the conversion to another notation requires to scale the argument and/or the resulting value; sometimes, the same name of the function is used, causing confusions.@@@@1@26@@oe@19-8-2009
10020850@unknown@formal@none@1@S@Examples of such underestablished functions:@@@@1@5@@oe@19-8-2009
10020860@unknown@formal@none@1@S@* [[Sinc function]]@@@@1@3@@oe@19-8-2009
10020870@unknown@formal@none@1@S@* [[Elliptic integral#Complete_elliptic_integral_of_the_third_kind|Elliptic integral of the Third Kind]]; translating elliptic integral form [[MAPLE]] to [[Mathematica]], one should replace the second argument to its square, see [[Talk:Elliptic integral#List_of_notations]]; dealing with complex values, this may cause problems.@@@@1@35@@oe@19-8-2009
10020880@unknown@formal@none@1@S@* [[Exponential integral]], , page 228 http://www.math.sfu.ca/~cbm/aands/page_228.htm@@@@1@7@@oe@19-8-2009
10020890@unknown@formal@none@1@S@* [[Hermite polynomial]], , page 775 http://www.math.sfu.ca/~cbm/aands/page_775.htm@@@@1@7@@oe@19-8-2009
10020900@unknown@formal@none@1@S@===Expressions===@@@@1@1@@oe@19-8-2009
10020910@unknown@formal@none@1@S@Ambiguous espressions often appear in physical and mathematical texts.@@@@1@9@@oe@19-8-2009
10020920@unknown@formal@none@1@S@It is common practice to omit multiplication signs in mathematical expressions.@@@@1@11@@oe@19-8-2009
10020930@unknown@formal@none@1@S@Also, it is common, to give the same name to a variable and a function, for example, <math>~f=f(x)~</math>.@@@@1@18@@oe@19-8-2009
10020940@unknown@formal@none@1@S@Then, if one sees <math>~g=f(y+1)~</math>, there is no way to distinguish, does it mean <math>~f=f(x)~</math> '''multiplied''' by <math>~(y+1)~</math>, or function <math>~f~</math> '''evaluated''' at argument equal to <math>~(y+1)~</math>.@@@@1@27@@oe@19-8-2009
10020950@unknown@formal@none@1@S@In each case of use of such notations, the reader is supposed to be able to perform the deduction and reveal the true meaning.@@@@1@24@@oe@19-8-2009
10020960@unknown@formal@none@1@S@Creators of algorithmic languages try to avoid ambiguities.@@@@1@8@@oe@19-8-2009
10020970@unknown@formal@none@1@S@Many algorithmic languages ([[C++]], [[MATLAB]], [[Fortran]], [[Maple]]) require the character * as symbol of multiplication.@@@@1@15@@oe@19-8-2009
10020980@unknown@formal@none@1@S@The language [[Mathematica]] allows the user to omit the multiplication symbol, but requires square brackets to indicate the argument of a function; square brackets are not allowed for grouping of expressions.@@@@1@31@@oe@19-8-2009
10020990@unknown@formal@none@1@S@Fortran, in addition, does not allow use of the same name (identifier) for different objects, for example, function and variable; in particular, the expression '''f=f(x)''' is qualified as an error.@@@@1@30@@oe@19-8-2009
10021000@unknown@formal@none@1@S@The order of operations may depend on the context.@@@@1@9@@oe@19-8-2009
10021010@unknown@formal@none@1@S@In most [[programming language]]s, the operations of division and multiplication have equal priority and are executed from left to right.@@@@1@20@@oe@19-8-2009
10021020@unknown@formal@none@1@S@Until the last century, many editorials assumed that multiplication is performed first, for example, <math>~a/bc~</math> is interpreted as <math>~a/(bc)~</math>; in this case, the insertion of parentheses is required when translating the formulas to an algorithmic language.@@@@1@36@@oe@19-8-2009
10021030@unknown@formal@none@1@S@In addition, it is common to write an argument of a function without parenthesis, which also may lead to ambiguity.@@@@1@20@@oe@19-8-2009
10021040@unknown@formal@none@1@S@Sometimes, one uses ''italics'' letters to denote elementary functions.@@@@1@9@@oe@19-8-2009
10021050@unknown@formal@none@1@S@In the [[scientific journal]] style, the expression <math>~ s i n \\alpha~</math> means product of variables <math>~s~</math>, <math>~i~</math>, <math>~n~</math> and <math>~\\alpha~</math>, although in a slideshow, it may mean <math>~\\sin[\\alpha]~</math>.@@@@1@29@@oe@19-8-2009
10021060@unknown@formal@none@1@S@Comma in subscripts and superscripts sometimes is omitted; it is also ambiguous notation.@@@@1@13@@oe@19-8-2009
10021070@unknown@formal@none@1@S@If it is written <math>~T_{mnk}~</math>, the reader should guess from the context, does it mean a single-index object, evaluated while the subscript is equal to product of variables <math>~m~</math>, <math>~n~</math> and <math>~k~</math>, or it is indication to a three-valent tensor.@@@@1@40@@oe@19-8-2009
10021080@unknown@formal@none@1@S@The writing of <math>~T_{mnk}~</math> instead of <math>~T_{m,n,k}~</math> may mean that the writer either is stretched in space (for example, to reduce the publication fees, or aims to increase number of publications without considering readers.@@@@1@34@@oe@19-8-2009
10021090@unknown@formal@none@1@S@The same may apply to any other use of ambiguous notations.@@@@1@11@@oe@19-8-2009
10021100@unknown@formal@none@1@S@===Examples of potentially confusing ambiguous mathematical expressions ===@@@@1@8@@oe@19-8-2009
10021110@unknown@formal@none@1@S@<math>\\sin^2\\alpha/2\\,</math>, which could be understood to mean either <math>(\\sin(\\alpha/2))^2\\,</math> or <math>(\\sin(\\alpha))^2/2\\,</math>.@@@@1@11@@oe@19-8-2009
10021120@unknown@formal@none@1@S@<math>~\\sin^{-1} \\alpha</math>, which by convention means <math>~\\arcsin(\\alpha) ~</math>, though it might be thought to mean <math>(\\sin(\\alpha))^{-1}\\,</math> since <math>~\\sin^{n} \\alpha</math> means <math>(\\sin(\\alpha))^{n}\\,</math>.@@@@1@21@@oe@19-8-2009
10021130@unknown@formal@none@1@S@<math>a/2b\\,</math>, which arguably should mean <math>(a/2)b\\,</math> but would commonly be understood to mean <math>a/(2b)\\,</math>@@@@1@14@@oe@19-8-2009
10021140@unknown@formal@none@1@S@===Notations in [[quantum optics]] and [[quantum mechanics]]===@@@@1@7@@oe@19-8-2009
10021150@unknown@formal@none@1@S@It is common to define the [[coherent states]] in [[quantum optics]] with <math>~|\\alpha\\rangle~ </math> and states with fixed number of photons with <math>~|n\\rangle~</math>.@@@@1@23@@oe@19-8-2009
10021160@unknown@formal@none@1@S@Then, there is an "unwritten rule": the state is coherent if there are more Greek characters than Latin characters in the argument, and <math>~n~</math>photon state if the Latin characters dominate.@@@@1@30@@oe@19-8-2009
10021170@unknown@formal@none@1@S@The ambiguity becomes even worse, if <math>~|x\\rangle~</math> is used for the states with certain value of the coordinate, and <math>~|p\\rangle~</math> means the state with certain value of the momentum, which may be used in books on [[quantum mechanics]].@@@@1@38@@oe@19-8-2009
10021180@unknown@formal@none@1@S@Such ambiguities easy lead to confusions, especially if some normalized [[adimensional]], [[dimensionless]] variables are used.@@@@1@15@@oe@19-8-2009
10021190@unknown@formal@none@1@S@Expression <math> |1\\rangle </math> may mean a state with single photon, or the coherent state with mean amplitude equal to 1, or state with momentum equal to unity, and so on.@@@@1@31@@oe@19-8-2009
10021200@unknown@formal@none@1@S@The reader is supposed to guess from the context.@@@@1@9@@oe@19-8-2009
10021210@unknown@formal@none@1@S@===Examples of ambiguous terms in physics===@@@@1@6@@oe@19-8-2009
10021220@unknown@formal@none@1@S@Some physical quantities do not yet have established notations; their value (and sometimes even [[dimension]], as in the case of the [[Einstein coefficients]]) depends on the system of notations.@@@@1@29@@oe@19-8-2009
10021230@unknown@formal@none@1@S@A highly confusing term is [[gain]].@@@@1@6@@oe@19-8-2009
10021240@unknown@formal@none@1@S@For example, the sentence "the gain of a system should be doubled", without context, means close to nothing.@@@@1@18@@oe@19-8-2009
10021250@unknown@formal@none@1@S@It may mean that the ratio of the output voltage of an electric circuit to the input voltage should be doubled.@@@@1@21@@oe@19-8-2009
10021260@unknown@formal@none@1@S@It may mean that the ratio of the output power of an electric or optical circuit to the input power should be doubled.@@@@1@23@@oe@19-8-2009
10021270@unknown@formal@none@1@S@It may mean that the gain of the laser medium should be doubled, for example, doubling the population of the upper laser level in a quasi-two level system (assuming negligible absorption of the ground-state).@@@@1@34@@oe@19-8-2009
10021280@unknown@formal@none@1@S@Also, confusions may be related with the use of [[atomic percent]] as measure of concentration of a [[dopant]], or [[Optical resolution|resolution]] of an [[imaging system]], as measure of the size of the smallest detail which still can be resolved at the background of statistical noise.@@@@1@45@@oe@19-8-2009
10021290@unknown@formal@none@1@S@See also [[Accuracy and precision]] and its talk.@@@@1@8@@oe@19-8-2009
10021300@unknown@formal@none@1@S@Many terms are ambiguous.@@@@1@4@@oe@19-8-2009
10021310@unknown@formal@none@1@S@Each use of an ambiguous term should be preceded by the definition, suitable for a specific case.@@@@1@17@@oe@19-8-2009
10021320@unknown@formal@none@1@S@The [[Berry paradox]] arises as a result of systematic ambiguity.@@@@1@10@@oe@19-8-2009
10021330@unknown@formal@none@1@S@In various formulations of the Berry paradox, such as one that reads: ''The number not nameable in less than eleven syllables'' the term ''nameable'' is one that has this systematic ambiguity.@@@@1@31@@oe@19-8-2009
10021340@unknown@formal@none@1@S@Terms of this kind give rise to [[vicious circle]] fallacies.@@@@1@10@@oe@19-8-2009
10021350@unknown@formal@none@1@S@Other terms with this type of ambiguity are: satisfiable, definable, true, false, function, property, class, relation, cardinal, and ordinal.@@@@1@19@@oe@19-8-2009
10021360@unknown@formal@none@1@S@==Pedagogic use of ambiguous expressions==@@@@1@5@@oe@19-8-2009
10021370@unknown@formal@none@1@S@Ambiguity can be used as a pedagogical trick, to force students to reproduce the deduction by themselves.@@@@1@17@@oe@19-8-2009
10021380@unknown@formal@none@1@S@Some textbooks give the same name to the function and to its [[Fourier transform]]:@@@@1@14@@oe@19-8-2009
10021390@unknown@formal@none@1@S@:<math>~f(\\omega)=\\int f(t) \\exp(i\\omega t) {\\rm d}t </math>.@@@@1@7@@oe@19-8-2009
10021400@unknown@formal@none@1@S@Rigorously speaking, such an expression requires that <math>~ f=0 ~</math>; even if function <math>~ f ~</math> is a [[self-Fourier function]], the expression should be written as <math>~f(\\omega)=\\frac{1}{\\sqrt{2\\pi}}\\int f(t) \\exp(i\\omega t) {\\rm d}t </math>; however, <b>it is assumed that the shape of the function </b> (and even its norm <math>\\int |f(x)|^2 {\\rm d}x </math>) <b>depend on the character used to denote its argument<b>.@@@@1@62@@oe@19-8-2009
10021410@unknown@formal@none@1@S@If the Greek letter is used, it is assumed to be a [[Fourier transform]] of another function, The first function is assumed, if the expression in the argument contains more characters <math>~t~</math> or <math>~\\tau~</math>, than characters <math>~\\omega~</math>, and the second function is assumed in the opposite case.@@@@1@47@@oe@19-8-2009
10021420@unknown@formal@none@1@S@Expressions like <math>~f(\\omega t)~</math> or <math>~f(y)~</math> contain symbols <math>~t~</math> and <math>~\\omega~</math> in equal amounts; they are ambiguous and should be avoided in serious deduction.@@@@1@24@@oe@19-8-2009
10030010@unknown@formal@none@1@S@<article>Artificial intelligence</article>@@@@1@2@@oe@19-8-2009
10030020@unknown@formal@none@1@S@'''Artificial intelligence (AI)''' is both the [[intelligence]] of machines and the branch of [[computer science]] which aims to create it.@@@@1@20@@oe@19-8-2009
10030030@unknown@formal@none@1@S@Major AI textbooks define artificial intelligence as "the study and design of [[intelligent agents]]," where an [[intelligent agent]] is a system that perceives its environment and takes actions which maximize its chances of success.@@@@1@34@@oe@19-8-2009
10030040@unknown@formal@none@1@S@[[John McCarthy (computer scientist)|John McCarthy]], who coined the term in 1956, defines it as "the science and engineering of making intelligent machines."@@@@1@22@@oe@19-8-2009
10030050@unknown@formal@none@1@S@Among the traits that researchers hope machines will exhibit are [[:#Deduction, reasoning, problem solving|reasoning]], [[#Knowledge representation|knowledge]], [[#Planning|planning]], [[#Learning|learning]], [[#Natural language processing|communication]], [[#Perception|perception]] and the ability to [[#Motion and manipulation|move]] and manipulate objects.@@@@1@32@@oe@19-8-2009
10030055@unknown@formal@none@1@S@[[#General intelligence|General intelligence]] (or "[[strong AI]]") has not yet been achieved and is a long-term goal of some AI research.@@@@1@20@@oe@19-8-2009
10030060@unknown@formal@none@1@S@AI research uses tools and insights from many fields, including [[computer science]], [[psychology]], [[philosophy]], [[neuroscience]], [[cognitive science]], [[computational linguistics|linguistics]], [[ontology (information science)|ontology]], [[operations research]], [[computational economics|economics]], [[control theory]], [[probability]], [[optimization (mathematics)|optimization]] and [[logic]].@@@@1@33@@oe@19-8-2009
10030070@unknown@formal@none@1@S@AI research also overlaps with tasks such as [[robotics]], [[control system]]s, [[automated planning and scheduling|scheduling]], [[data mining]], [[logistics]], [[speech recognition]], [[facial recognition system|facial recognition]] and many others.@@@@1@27@@oe@19-8-2009
10030080@unknown@formal@none@1@S@Other names for the field have been proposed, such as [[computational intelligence]], [[synthetic intelligence]], [[intelligent systems]], or computational rationality.@@@@1@19@@oe@19-8-2009
10030090@unknown@formal@none@1@S@== Perspectives on AI ==@@@@1@5@@oe@19-8-2009
10030100@unknown@formal@none@1@S@=== AI in myth, fiction and speculation ===@@@@1@8@@oe@19-8-2009
10030110@unknown@formal@none@1@S@Humanity has imagined in great detail the implications of thinking machines or artificial beings.@@@@1@14@@oe@19-8-2009
10030120@unknown@formal@none@1@S@They appear in [[Greek myth]]s, such as [[Talos]] of [[Crete]], the golden robots of [[Hephaestus]] and [[Pygmalion (mythology)|Pygmalion's]] [[Galatea (mythology)|Galatea]].@@@@1@20@@oe@19-8-2009
10030130@unknown@formal@none@1@S@The earliest known humanoid robots (or [[automaton]]s) were [[cult image|sacred statue]]s worshipped in [[Egypt]] and [[Greece]], believed to have been endowed with genuine consciousness by craftsman.@@@@1@26@@oe@19-8-2009
10030140@unknown@formal@none@1@S@In the sixteenth century, the [[alchemist]] [[Paracelsus]] claimed to have created artificial beings.@@@@1@13@@oe@19-8-2009
10030150@unknown@formal@none@1@S@Realistic clockwork imitations of human beings have been built by people such as [[King Mu of Zhou#Robotics|Yan Shi]], [[Hero of Alexandria]], [[Al-Jazari]] and [[Wolfgang von Kempelen]].@@@@1@26@@oe@19-8-2009
10030160@unknown@formal@none@1@S@In modern fiction, beginning with [[Mary Shelley]]'s classic ''[[Frankenstein]],'' writers have explored the [[ethics of artificial intelligence|ethical]] issues presented by thinking machines.@@@@1@22@@oe@19-8-2009
10030170@unknown@formal@none@1@S@If a machine can be created that has intelligence, can it also ''feel''?@@@@1@13@@oe@19-8-2009
10030180@unknown@formal@none@1@S@If it can feel, does it have the same rights as a human being?@@@@1@14@@oe@19-8-2009
10030190@unknown@formal@none@1@S@This is a key issue in ''[[Frankenstein]]'' as well as in modern science fiction: for example, the film ''[[Artificial Intelligence: A.I.]]'' considers a machine in the form of a small boy which has been given the ability to feel human emotions, including, tragically, the capacity to suffer.@@@@1@47@@oe@19-8-2009
10030200@unknown@formal@none@1@S@This issue is also being considered by [[futurist]]s, such as California's [[Institute for the Future]] under the name "[[robot rights]]", although many critics believe that the discussion is premature.@@@@1@29@@oe@19-8-2009
10030210@unknown@formal@none@1@S@[[Science fiction]] writers and [[futurist]]s have also speculated on the technology's potential impact on humanity.@@@@1@15@@oe@19-8-2009
10030220@unknown@formal@none@1@S@In fiction, AI has appeared as a servant ([[R2D2]] in ''[[Star Wars]]''), a comrade ([[Data (Star Trek)|Lt. Commander Data]] in ''[[Star Trek]]''), an extension to human abilities (''[[Ghost in the Shell]]''), a conqueror (''[[The Matrix]]''), a dictator (''[[With Folded Hands]]'') and an exterminator (''[[Terminator (series)|Terminator]]'', ''[[Battlestar Galactica (re-imagining)|Battlestar Galactica]]'').@@@@1@49@@oe@19-8-2009
10030230@unknown@formal@none@1@S@Some realistic potential consequences of AI are decreased human labor demand, the enhancement of human ability or experience, and a need for redefinition of human identity and basic values.@@@@1@29@@oe@19-8-2009
10030240@unknown@formal@none@1@S@[[Futurist]]s estimate the capabilities of machines using [[Moore's Law]], which measures the relentless exponential improvement in digital technology with uncanny accuracy.@@@@1@21@@oe@19-8-2009
10030250@unknown@formal@none@1@S@[[Ray Kurzweil]] has calculated that [[desktop computer]]s will have the same processing power as human brains by the year 2029, and that by 2045 artificial intelligence will reach a point where it is able to improve ''itself'' at a rate that far exceeds anything conceivable in the past, a scenario that [[science fiction]] writer [[Vernor Vinge]] named the "[[technological singularity]]".@@@@1@60@@oe@19-8-2009
10030260@unknown@formal@none@1@S@"Artificial intelligence is the next stage in evolution," [[Edward Fredkin]] said in the 1980s, expressing an idea first proposed by [[Samuel Butler (novelist)|Samuel Butler]]'s ''[[Darwin Among the Machines]]'' (1863), and expanded upon by [[George Dyson (science historian)|George Dyson]] in his book of the same name (1998).@@@@1@46@@oe@19-8-2009
10030270@unknown@formal@none@1@S@Several [[futurist]]s and [[science fiction]] writers have predicted that human beings and machines will merge in the future into [[cyborg]]s that are more capable and powerful than either.@@@@1@28@@oe@19-8-2009
10030280@unknown@formal@none@1@S@This idea, called [[transhumanism]], has roots in [[Aldous Huxley]] and [[Robert Ettinger]], is now associated with [[robotics|robot]] designer [[Hans Moravec]], [[cybernetics|cyberneticist]] [[Kevin Warwick]] and [[Ray Kurzweil]].@@@@1@26@@oe@19-8-2009
10030290@unknown@formal@none@1@S@[[Transhumanism]] has been illustrated in fiction as well, for example on the [[manga]] ''[[Ghost in the Shell]]''@@@@1@17@@oe@19-8-2009
10030300@unknown@formal@none@1@S@=== History of AI research ===@@@@1@6@@oe@19-8-2009
10030310@unknown@formal@none@1@S@In the middle of the 20th century, a handful of scientists began a new approach to building intelligent machines, based on recent discoveries in [[neurology]], a new mathematical theory of [[information]], an understanding of control and stability called [[cybernetic]]s, and above all, by the invention of the [[digital computer]], a machine based on the abstract essence of mathematical reasoning.@@@@1@59@@oe@19-8-2009
10030320@unknown@formal@none@1@S@The field of modern AI research was founded at conference on the campus of [[Dartmouth College]] in the summer of 1956.@@@@1@21@@oe@19-8-2009
10030330@unknown@formal@none@1@S@Those who attended would become the leaders of AI research for many decades, especially [[John McCarthy (computer scientist)|John McCarthy]], [[Marvin Minsky]], [[Allen Newell]] and [[Herbert Simon]], who founded AI laboratories at [[MIT]], [[Carnegie Mellon University|CMU]] and [[Stanford]].@@@@1@37@@oe@19-8-2009
10030340@unknown@formal@none@1@S@They and their students wrote programs that were, to most people, simply astonishing: computers were solving word problems in algebra, proving logical theorems and speaking English.@@@@1@26@@oe@19-8-2009
10030350@unknown@formal@none@1@S@By the middle 60s their research was heavily funded by the [[DARPA|U.S. Department of Defense]] and they were optimistic about the future of the new field:@@@@1@26@@oe@19-8-2009
10030360@unknown@formal@none@1@S@* 1965, [[H. A. Simon]]: "[M]achines will be capable, within twenty years, of doing any work a man can do"@@@@1@20@@oe@19-8-2009
10030370@unknown@formal@none@1@S@* 1967, [[Marvin Minsky]]: "Within a generation ... the problem of creating 'artificial intelligence' will substantially be solved."@@@@1@18@@oe@19-8-2009
10030380@unknown@formal@none@1@S@These predictions, and many like them, would not come true.@@@@1@10@@oe@19-8-2009
10030390@unknown@formal@none@1@S@They had failed to recognize the difficulty of some of the problems they faced.@@@@1@14@@oe@19-8-2009
10030400@unknown@formal@none@1@S@In 1974, in response to the criticism of England's [[Sir James Lighthill]] and ongoing pressure from Congress to fund more productive projects, the U.S. and British governments cut off all undirected, exploratory research in AI.@@@@1@35@@oe@19-8-2009
10030410@unknown@formal@none@1@S@This was the first [[AI Winter]].@@@@1@6@@oe@19-8-2009
10030420@unknown@formal@none@1@S@In the early 80s, AI research was revived by the commercial success of [[expert systems]] (a form of AI program that simulated the knowledge and analytical skills of one or more human experts) and by 1985 the market for AI had reached more than a billion dollars.@@@@1@47@@oe@19-8-2009
10030430@unknown@formal@none@1@S@[[Marvin Minsky|Minsky]] and others warned the community that enthusiasm for AI had spiraled out of control and that disappointment was sure to follow.@@@@1@23@@oe@19-8-2009
10030440@unknown@formal@none@1@S@Beginning with the collapse of the [[Lisp Machine]] market in 1987, AI once again fell into disrepute, and a second, more lasting [[AI Winter]] began.@@@@1@25@@oe@19-8-2009
10030450@unknown@formal@none@1@S@In the 90s and early 21st century AI achieved its greatest successes, albeit somewhat behind the scenes.@@@@1@17@@oe@19-8-2009
10030460@unknown@formal@none@1@S@Artificial intelligence was adopted throughout the technology industry, providing the heavy lifting for [[logistics]], [[data mining]], [[medical diagnosis]] and many other areas.@@@@1@22@@oe@19-8-2009
10030470@unknown@formal@none@1@S@The success was due to several factors: the incredible power of computers today (see [[Moore's law]]), a greater emphasis on solving specific subproblems, the creation of new ties between AI and other fields working on similar problems, and above all a new commitment by researchers to solid mathematical methods and rigorous scientific standards.@@@@1@53@@oe@19-8-2009
10030480@unknown@formal@none@1@S@=== Philosophy of AI ===@@@@1@5@@oe@19-8-2009
10030490@unknown@formal@none@1@S@In a [[Computing Machinery and Intelligence|classic 1950 paper]], [[Alan Turing]] posed the question "Can Machines Think?"@@@@1@16@@oe@19-8-2009
10030500@unknown@formal@none@1@S@In the years since, the [[philosophy of artificial intelligence]] has attempted to answer it.@@@@1@14@@oe@19-8-2009
10030510@unknown@formal@none@1@S@* [[Turing Test|Turing's "polite convention"]]: ''If a machine acts as intelligently as a human being, then it is as intelligent as a human being.''@@@@1@24@@oe@19-8-2009
10030520@unknown@formal@none@1@S@[[Alan Turing]] theorized that, ultimately, we can only judge the intelligence of machine based on its behavior.@@@@1@17@@oe@19-8-2009
10030530@unknown@formal@none@1@S@This theory forms the basis of the [[Turing test]].@@@@1@9@@oe@19-8-2009
10030540@unknown@formal@none@1@S@* The [[Dartmouth Conferences|Dartmouth proposal]]: ''Every aspect of learning or any other feature of intelligence can be so precisely described that a machine can be made to simulate it.''@@@@1@29@@oe@19-8-2009
10030550@unknown@formal@none@1@S@This assertion was printed in the proposal for the [[Dartmouth Conferences|Dartmouth Conference]] of 1956, and represents the position of most working AI researchers.@@@@1@23@@oe@19-8-2009
10030560@unknown@formal@none@1@S@* [[Alan Newell|Newell]] and [[Herbert Simon|Simon]]'s physical symbol system hypothesis: ''A [[physical symbol system]] has the necessary and sufficient means of general intelligent action.''@@@@1@24@@oe@19-8-2009
10030570@unknown@formal@none@1@S@This statement claims that the essence of intelligence is symbol manipulation.@@@@1@11@@oe@19-8-2009
10030580@unknown@formal@none@1@S@[[Hubert Dreyfus]] argued that, on the contrary, human expertise depends on unconscious instinct rather than conscious symbol manipulation and on having a "feel" for the situation rather than explicit symbolic knowledge.@@@@1@31@@oe@19-8-2009
10030590@unknown@formal@none@1@S@* [[Gödel's incompleteness theorem]]: ''A [[physical symbol system]] can not prove all true statements.''@@@@1@14@@oe@19-8-2009
10030600@unknown@formal@none@1@S@[[Roger Penrose]] is among those who claim that Gödel's theorem limits what machines can do.@@@@1@15@@oe@19-8-2009
10030610@unknown@formal@none@1@S@* [[John Searle|Searle]]'s "strong AI position": ''A [[physical symbol system]] can have a [[mind]] and [[consciousness|mental states]].''@@@@1@17@@oe@19-8-2009
10030620@unknown@formal@none@1@S@Searle counters this assertion with his [[Chinese room]] argument, which asks us to look ''inside'' the computer and try to find where the "mind" might be.@@@@1@26@@oe@19-8-2009
10030630@unknown@formal@none@1@S@* The [[artificial brain]] argument: ''The brain can be simulated.''@@@@1@10@@oe@19-8-2009
10030640@unknown@formal@none@1@S@[[Hans Moravec]], [[Ray Kurzweil]] and others have argued that it is technologically feasible to copy the brain directly into hardware and software, and that such a simulation will be essentially identical to the original.@@@@1@34@@oe@19-8-2009
10030650@unknown@formal@none@1@S@This argument combines the idea that a [[Turing complete|suitably powerful]] machine can simulate any process, with the [[materialist]] idea that the [[mind]] is the result of a physical process in the [[brain]].@@@@1@32@@oe@19-8-2009
10030660@unknown@formal@none@1@S@== AI research ==@@@@1@4@@oe@19-8-2009
10030670@unknown@formal@none@1@S@=== Problems of AI ===@@@@1@5@@oe@19-8-2009
10030680@unknown@formal@none@1@S@While there is no universally accepted definition of intelligence, AI researchers have studied several traits that are considered essential.@@@@1@19@@oe@19-8-2009
10030690@unknown@formal@none@1@S@====Deduction, reasoning, problem solving ====@@@@1@5@@oe@19-8-2009
10030700@unknown@formal@none@1@S@Early AI researchers developed algorithms that imitated the process of conscious, step-by-step reasoning that human beings use when they solve puzzles, play board games, or make logical deductions.@@@@1@28@@oe@19-8-2009
10030710@unknown@formal@none@1@S@By the late 80s and 90s, AI research had also developed highly successful methods for dealing with [[uncertainty|uncertain]] or incomplete information, employing concepts from [[probability]] and [[economics]].@@@@1@27@@oe@19-8-2009
10030720@unknown@formal@none@1@S@For difficult problems, most of these algorithms can require enormous computational resources — most experience a "[[combinatorial explosion]]": the amount of memory or computer time required becomes astronomical when the problem goes beyond a certain size.@@@@1@36@@oe@19-8-2009
10030730@unknown@formal@none@1@S@The search for more efficient problem solving algorithms is a high priority for AI research.@@@@1@15@@oe@19-8-2009
10030740@unknown@formal@none@1@S@It is not clear, however, that conscious human reasoning is any more efficient when faced with a difficult abstract problem.@@@@1@20@@oe@19-8-2009
10030750@unknown@formal@none@1@S@[[Cognitive science|Cognitive scientists]] have demonstrated that human beings solve most of their problems using [[unconscious]] reasoning, rather than the conscious, step-by-step deduction that early AI research was able to model.@@@@1@30@@oe@19-8-2009
10030760@unknown@formal@none@1@S@[[Embodied cognitive science]] argues that unconscious [[sensorimotor]] skills are essential to our problem solving abilities.@@@@1@15@@oe@19-8-2009
10030770@unknown@formal@none@1@S@It is hoped that sub-symbolic methods, like [[computational intelligence]] and [[situated]] AI, will be able to model these instinctive skills.@@@@1@20@@oe@19-8-2009
10030780@unknown@formal@none@1@S@The problem of unconscious problem solving, which forms part of our [[commonsense reasoning]], is largely unsolved.@@@@1@16@@oe@19-8-2009
10030790@unknown@formal@none@1@S@====Knowledge representation====@@@@1@2@@oe@19-8-2009
10030800@unknown@formal@none@1@S@[[Knowledge representation]] and [[knowledge engineering]] are central to AI research.@@@@1@10@@oe@19-8-2009
10030810@unknown@formal@none@1@S@Many of the problems machines are expected to solve will require extensive knowledge about the world.@@@@1@16@@oe@19-8-2009
10030820@unknown@formal@none@1@S@Among the things that AI needs to represent are: objects, properties, categories and relations between objects; situations, events, states and time; causes and effects; knowledge about knowledge (what we know about what other people know); and many other, less well researched domains.@@@@1@42@@oe@19-8-2009
10030830@unknown@formal@none@1@S@A complete representation of "what exists" is an [[ontology (computer science)|ontology]] (borrowing a word from traditional [[philosophy]]), of which the most general are called [[upper ontology|upper ontologies]].@@@@1@27@@oe@19-8-2009
10030840@unknown@formal@none@1@S@Among the most difficult problems in knowledge representation are:@@@@1@9@@oe@19-8-2009
10030850@unknown@formal@none@1@S@* ''Default reasoning and the [[qualification problem]]'': Many of the things people know take the form of "working assumptions."@@@@1@19@@oe@19-8-2009
10030860@unknown@formal@none@1@S@For example, if a bird comes up in conversation, people typically picture an animal that is fist sized, sings, and flies.@@@@1@21@@oe@19-8-2009
10030870@unknown@formal@none@1@S@None of these things are true about birds in general.@@@@1@10@@oe@19-8-2009
10030880@unknown@formal@none@1@S@[[John McCarthy (computer scientist)|John McCarthy]] identified this problem in 1969 as the qualification problem: for any commonsense rule that AI researchers care to represent, there tend to be a huge number of exceptions.@@@@1@33@@oe@19-8-2009
10030890@unknown@formal@none@1@S@Almost nothing is simply true or false in the way that abstract logic requires.@@@@1@14@@oe@19-8-2009
10030900@unknown@formal@none@1@S@AI research has explored a number of solutions to this problem.@@@@1@11@@oe@19-8-2009
10030910@unknown@formal@none@1@S@* ''Unconscious knowledge'': Much of what people know isn't represented as "facts" or "statements" that they could actually say out loud.@@@@1@21@@oe@19-8-2009
10030920@unknown@formal@none@1@S@They take the form of intuitions or tendencies and are represented in the brain unconsciously and sub-symbolically.@@@@1@17@@oe@19-8-2009
10030930@unknown@formal@none@1@S@This unconscious knowledge informs, supports and provides a context for our conscious knowledge.@@@@1@13@@oe@19-8-2009
10030940@unknown@formal@none@1@S@As with the related problem of unconscious reasoning, it is hoped that [[situated]] AI or [[computational intelligence]] will provide ways to represent this kind of knowledge.@@@@1@26@@oe@19-8-2009
10030950@unknown@formal@none@1@S@* ''The breadth of [[common sense knowledge]]'': The number of atomic facts that the average person knows is astronomical.@@@@1@19@@oe@19-8-2009
10030960@unknown@formal@none@1@S@Research projects that attempt to build a complete knowledge base of [[commonsense knowledge]], such as [[Cyc]], require enormous amounts of tedious step-by-step ontological engineering — they must be built, by hand, one complicated concept at a time.@@@@1@37@@oe@19-8-2009
10030970@unknown@formal@none@1@S@====Planning====@@@@1@1@@oe@19-8-2009
10030980@unknown@formal@none@1@S@Intelligent agents must be able to set goals and achieve them.@@@@1@11@@oe@19-8-2009
10030990@unknown@formal@none@1@S@They need a way to visualize the future: they must have a representation of the state of the world and be able to make predictions about how their actions will change it.@@@@1@32@@oe@19-8-2009
10031000@unknown@formal@none@1@S@They must also attempt to determine the [[utility]] or "value" of the choices available to it.@@@@1@16@@oe@19-8-2009
10031010@unknown@formal@none@1@S@In some planning problems, the agent can assume that it is the only thing acting on the world and it can be certain what the consequences of its actions may be.@@@@1@31@@oe@19-8-2009
10031020@unknown@formal@none@1@S@However, if this is not true, it must periodically check if the world matches its predictions and it must change its plan as this becomes necessary, requiring the agent to reason under uncertainty.@@@@1@33@@oe@19-8-2009
10031030@unknown@formal@none@1@S@[[Multi-agent planning]] tries to determine the best plan for a community of [[agent]]s, using [[cooperation]] and [[competition]] to achieve a given goal.@@@@1@22@@oe@19-8-2009
10031040@unknown@formal@none@1@S@[[Emergent behavior]] such as this is used by both [[evolutionary algorithm]]s and [[swarm intelligence]].@@@@1@14@@oe@19-8-2009
10031050@unknown@formal@none@1@S@====Learning====@@@@1@1@@oe@19-8-2009
10031060@unknown@formal@none@1@S@Important [[machine learning]] problems are:@@@@1@5@@oe@19-8-2009
10031070@unknown@formal@none@1@S@* [[Unsupervised learning]]: find a model that matches a stream of input "experiences", and be able to predict what new "experiences" to expect.@@@@1@23@@oe@19-8-2009
10031080@unknown@formal@none@1@S@* [[Supervised learning]], such as [[statistical classification|classification]] (be able to determine what category something belongs in, after seeing a number of examples of things from each category), or [[regression]] (given a set of numerical input/output examples, discover a continuous function that would generate the outputs from the inputs).@@@@1@48@@oe@19-8-2009
10031090@unknown@formal@none@1@S@* [[Reinforcement learning]]: the agent is rewarded for good responses and punished for bad ones.@@@@1@15@@oe@19-8-2009
10031100@unknown@formal@none@1@S@(These can be analyzed in terms [[decision theory]], using concepts like [[utility (economics)|utility]]).@@@@1@13@@oe@19-8-2009
10031110@unknown@formal@none@1@S@====Natural language processing====@@@@1@3@@oe@19-8-2009
10031120@unknown@formal@none@1@S@[[Natural language processing]] gives machines the ability to read and understand the languages human beings speak.@@@@1@16@@oe@19-8-2009
10031130@unknown@formal@none@1@S@Many researchers hope that a sufficiently powerful natural language processing system would be able to acquire knowledge on its own, by reading the existing text available over the internet.@@@@1@29@@oe@19-8-2009
10031140@unknown@formal@none@1@S@Some straightforward applications of natural language processing include [[information retrieval]] (or [[text mining]]) and [[machine translation]].@@@@1@16@@oe@19-8-2009
10031150@unknown@formal@none@1@S@====Motion and manipulation====@@@@1@3@@oe@19-8-2009
10031160@unknown@formal@none@1@S@The field of [[robotics]] is closely related to AI.@@@@1@9@@oe@19-8-2009
10031170@unknown@formal@none@1@S@Intelligence is required for robots to be able to handle such tasks as object manipulation and [[motion planning|navigation]], with sub-problems of [[localization]] (knowing where you are), [[robotic mapping|mapping]] (learning what is around you) and [[motion planning]] (figuring out how to get there).@@@@1@42@@oe@19-8-2009
10031180@unknown@formal@none@1@S@====Perception====@@@@1@1@@oe@19-8-2009
10031190@unknown@formal@none@1@S@[[Machine perception]] is the ability to use input from sensors (such as cameras, microphones, sonar and others more exotic) to deduce aspects of the world.@@@@1@25@@oe@19-8-2009
10031200@unknown@formal@none@1@S@[[Computer vision]] is the ability to analyze visual input.@@@@1@9@@oe@19-8-2009
10031210@unknown@formal@none@1@S@A few selected subproblems are [[speech recognition]], [[facial recognition]] and [[object recognition]].@@@@1@12@@oe@19-8-2009
10031220@unknown@formal@none@1@S@====Social intelligence====@@@@1@2@@oe@19-8-2009
10031230@unknown@formal@none@1@S@Emotion and social skills play two roles for an intelligent agent:@@@@1@11@@oe@19-8-2009
10031240@unknown@formal@none@1@S@* It must be able to predict the actions of others, by understanding their motives and emotional states.@@@@1@18@@oe@19-8-2009
10031250@unknown@formal@none@1@S@(This involves elements of [[game theory]], [[decision theory]], as well as the ability to model human emotions and the perceptual skills to detect emotions.)@@@@1@24@@oe@19-8-2009
10031260@unknown@formal@none@1@S@* For good [[human-computer interaction]], an intelligent machine also needs to ''display'' emotions — at the very least it must appear polite and sensitive to the humans it interacts with.@@@@1@30@@oe@19-8-2009
10031270@unknown@formal@none@1@S@At best, it should appear to have normal emotions itself.@@@@1@10@@oe@19-8-2009
10031280@unknown@formal@none@1@S@====Creativity====@@@@1@1@@oe@19-8-2009
10031290@unknown@formal@none@1@S@A sub-field of AI addresses [[creativity]] both theoretically (from a philosophical and psychological perspective) and practically (via specific implementations of systems that generate outputs that can be considered creative).@@@@1@29@@oe@19-8-2009
10031300@unknown@formal@none@1@S@====General intelligence====@@@@1@2@@oe@19-8-2009
10031310@unknown@formal@none@1@S@Most researchers hope that their work will eventually be incorporated into a machine with ''general'' intelligence (known as [[strong AI]]), combining all the skills above and exceeding human abilities at most or all of them.@@@@1@35@@oe@19-8-2009
10031320@unknown@formal@none@1@S@A few believe that [[anthropomorphic]] features like [[artificial consciousness]] or an [[artificial brain]] may be required for such a project.@@@@1@20@@oe@19-8-2009
10031330@unknown@formal@none@1@S@Many of the problems above are considered [[AI-complete]]: to solve one problem, you must solve them all.@@@@1@17@@oe@19-8-2009
10031340@unknown@formal@none@1@S@For example, even a straightforward, specific task like [[machine translation]] requires that the machine follow the author's argument ([[#Deduction, reasoning, problem solving|reason]]), know what it's talking about ([[#Knowledge representation|knowledge]]), and faithfully reproduce the author's intention ([[#Social intelligence|social intelligence]]).@@@@1@38@@oe@19-8-2009
10031350@unknown@formal@none@1@S@[[Machine translation]], therefore, is believed to be AI-complete: it may require [[strong AI]] to be done as well as humans can do it.@@@@1@23@@oe@19-8-2009
10031360@unknown@formal@none@1@S@=== Approaches to AI ===@@@@1@5@@oe@19-8-2009
10031370@unknown@formal@none@1@S@There are as many approaches to AI as there are AI researchers—any coarse categorization is likely to be unfair to someone.@@@@1@21@@oe@19-8-2009
10031380@unknown@formal@none@1@S@Artificial intelligence communities have grown up around particular problems, institutions and researchers, as well as the theoretical insights that define the approaches described below.@@@@1@24@@oe@19-8-2009
10031390@unknown@formal@none@1@S@Artificial intelligence is a young science and is still a fragmented collection of subfields.@@@@1@14@@oe@19-8-2009
10031400@unknown@formal@none@1@S@At present, there is no established unifying theory that links the subfields into a coherent whole.@@@@1@16@@oe@19-8-2009
10031410@unknown@formal@none@1@S@==== Cybernetics and brain simulation ====@@@@1@6@@oe@19-8-2009
10031420@unknown@formal@none@1@S@In the 40s and 50s, a number of researchers explored the connection between [[neurology]], [[information theory]], and [[cybernetics]].@@@@1@18@@oe@19-8-2009
10031430@unknown@formal@none@1@S@Some of them built machines that used electronic networks to exhibit rudimentary intelligence, such as [[W. Grey Walter]]'s [[Turtle (robot)|turtles]] and the [[Johns Hopkins Beast]].@@@@1@25@@oe@19-8-2009
10031440@unknown@formal@none@1@S@Many of these researchers gathered for meetings of the [[Teleological Society]] at Princeton and the [[Ratio Club]] in England.@@@@1@19@@oe@19-8-2009
10031450@unknown@formal@none@1@S@==== Traditional symbolic AI ====@@@@1@5@@oe@19-8-2009
10031460@unknown@formal@none@1@S@When access to digital computers became possible in the middle 1950s, AI research began to explore the possibility that human intelligence could be reduced to symbol manipulation.@@@@1@27@@oe@19-8-2009
10031470@unknown@formal@none@1@S@The research was centered in three institutions: [[Carnegie Mellon University|CMU]], [[Stanford]] and [[MIT]], and each one developed its own style of research.@@@@1@22@@oe@19-8-2009
10031480@unknown@formal@none@1@S@[[John Haugeland]] named these approaches to AI "good old fashioned AI" or "[[GOFAI]]".@@@@1@13@@oe@19-8-2009
10031490@unknown@formal@none@1@S@; Cognitive simulation:@@@@1@3@@oe@19-8-2009
10031495@unknown@formal@none@1@S@[[Economist]] [[Herbert Simon]] and [[Alan Newell]] studied human problem solving skills and attempted to formalize them, and their work laid the foundations of the field of artificial intelligence, as well as [[cognitive science]], [[operations research]] and [[management science]].@@@@1@38@@oe@19-8-2009
10031500@unknown@formal@none@1@S@Their research team performed [[psychology|psychological]] experiments to demonstrate the similarities between human problem solving and the programs (such as their "[[General Problem Solver]]") they were developing.@@@@1@26@@oe@19-8-2009
10031510@unknown@formal@none@1@S@This tradition, centered at [[Carnegie Mellon University]], would eventually culminate in the development of the [[Soar (cognitive architecture)|Soar]] architecture in the middle 80s.@@@@1@23@@oe@19-8-2009
10031520@unknown@formal@none@1@S@; Logical AI:@@@@1@3@@oe@19-8-2009
10031525@unknown@formal@none@1@S@Unlike [[Alan Newell|Newell]] and [[Herbert Simon|Simon]], [[John McCarthy (computer scientist)|John McCarthy]] felt that machines did not need to simulate human thought, but should instead try to find the essence of abstract reasoning and problem solving, regardless of whether people used the same algorithms.@@@@1@43@@oe@19-8-2009
10031530@unknown@formal@none@1@S@His laboratory at [[Stanford University|Stanford]] ([[Stanford Artificial Intelligence Laboratory|SAIL]]) focused on using formal [[logic]] to solve a wide variety of problems, including [[knowledge representation]], [[automated planning and scheduling|planning]] and [[machine learning|learning]].@@@@1@31@@oe@19-8-2009
10031540@unknown@formal@none@1@S@Work in logic led to the development of the programming language [[Prolog]] and the science of [[logic programming]].@@@@1@18@@oe@19-8-2009
10031550@unknown@formal@none@1@S@; "Scruffy" symbolic AI:@@@@1@4@@oe@19-8-2009
10031555@unknown@formal@none@1@S@Researchers at [[MIT]] (such as [[Marvin Minsky]] and [[Seymour Papert]]) found that solving difficult problems in [[computer vision|vision]] and [[natural language processing]] required ad-hoc solutions &ndash; they argued that there was no [[silver bullet|easy answer]], no simple and general principle (like [[logic]]) that would capture all the aspects of intelligent behavior.@@@@1@51@@oe@19-8-2009
10031560@unknown@formal@none@1@S@[[Roger Schank]] described their "anti-logic" approaches as "[[Neats vs. scruffies|scruffy]]" (as opposed to the "[[Neats vs. scruffies|neat]]" paradigms at [[CMU]] and [[Stanford]]), and this still forms the basis of research into [[commonsense knowledge bases]] (such as [[Doug Lenat]]'s [[Cyc]]) which must be built one complicated concept at a time.@@@@1@49@@oe@19-8-2009
10031570@unknown@formal@none@1@S@; Knowledge based AI:@@@@1@4@@oe@19-8-2009
10031575@unknown@formal@none@1@S@When computers with large memories became available around 1970, researchers from all three traditions began to build [[knowledge representation|knowledge]] into AI applications.@@@@1@22@@oe@19-8-2009
10031580@unknown@formal@none@1@S@This "knowledge revolution" led to the development and deployment of [[expert system]]s (introduced by [[Edward Feigenbaum]]), the first truly successful form of AI software.@@@@1@24@@oe@19-8-2009
10031590@unknown@formal@none@1@S@The knowledge revolution was also driven by the realization that truly enormous amounts of knowledge would be required by many simple AI applications.@@@@1@23@@oe@19-8-2009
10031600@unknown@formal@none@1@S@==== Sub-symbolic AI ====@@@@1@4@@oe@19-8-2009
10031610@unknown@formal@none@1@S@During the 1960s, symbolic approaches had achieved great success at simulating high-level thinking in small demonstration programs.@@@@1@17@@oe@19-8-2009
10031620@unknown@formal@none@1@S@Approaches based on [[cybernetics]] or [[neural network]]s were abandoned or pushed into the background.@@@@1@14@@oe@19-8-2009
10031630@unknown@formal@none@1@S@By the 1980s, however, progress in symbolic AI seemed to stall and many believed that symbolic systems would never be able to imitate all the processes of human cognition, especially [[machine perception|perception]], [[robotics]], [[machine learning|learning]] and [[pattern recognition]].@@@@1@38@@oe@19-8-2009
10031640@unknown@formal@none@1@S@A number of researchers began to look into "sub-symbolic" approaches to specific AI problems.@@@@1@14@@oe@19-8-2009
10031650@unknown@formal@none@1@S@; Bottom-up, situated, behavior based or nouvelle AI:@@@@1@8@@oe@19-8-2009
10031655@unknown@formal@none@1@S@Researchers from the related field of [[robotics]], such as [[Rodney Brooks]], rejected symbolic AI and focussed on the basic engineering problems that would allow robots to move and survive.@@@@1@29@@oe@19-8-2009
10031660@unknown@formal@none@1@S@Their work revived the non-symbolic viewpoint of the early [[cybernetic]]s researchers of the 50s and reintroduced the use of [[control theory]] in AI.@@@@1@23@@oe@19-8-2009
10031670@unknown@formal@none@1@S@These approaches are also conceptually related to the [[embodied mind thesis]].@@@@1@11@@oe@19-8-2009
10031680@unknown@formal@none@1@S@; Computational Intelligence:@@@@1@3@@oe@19-8-2009
10031685@unknown@formal@none@1@S@Interest in [[neural networks]] and "[[connectionism]]" was revived by [[David Rumelhart]] and others in the middle 1980s.@@@@1@17@@oe@19-8-2009
10031690@unknown@formal@none@1@S@These and other sub-symbolic approaches, such as [[fuzzy system]]s and [[evolutionary computation]], are now studied collectively by the emerging discipline of [[computational intelligence]].@@@@1@23@@oe@19-8-2009
10031700@unknown@formal@none@1@S@; The new neats:@@@@1@4@@oe@19-8-2009
10031705@unknown@formal@none@1@S@In the 1990s, AI researchers developed sophisticated mathematical tools to solve specific subproblems.@@@@1@13@@oe@19-8-2009
10031710@unknown@formal@none@1@S@These tools are truly [[scientific method|scientific]], in the sense that their results are both measurable and verifiable, and they have been responsible for many of AI's recent successes.@@@@1@28@@oe@19-8-2009
10031720@unknown@formal@none@1@S@The shared mathematical language has also permitted a high level of collaboration with more established fields (like [[mathematics]], [[economics]] or [[operations research]]).@@@@1@22@@oe@19-8-2009
10031725@unknown@formal@none@1@S@{{Harvtxt|Russell|Norvig|2003}} describe this movement as nothing less than a "revolution" and "the victory of the [[neats and scruffies|neats]]."@@@@1@18@@oe@19-8-2009
10031730@unknown@formal@none@1@S@==== Intelligent agent paradigm ====@@@@1@5@@oe@19-8-2009
10031740@unknown@formal@none@1@S@The "[[intelligent agent]]" [[paradigm]] became widely accepted during the 1990s.@@@@1@10@@oe@19-8-2009
10031750@unknown@formal@none@1@S@An [[intelligent agent]] is a system that perceives its [[agent environment|environment]] and takes actions which maximizes its chances of success.@@@@1@20@@oe@19-8-2009
10031760@unknown@formal@none@1@S@The simplest intelligent agents are programs that solve specific problems.@@@@1@10@@oe@19-8-2009
10031770@unknown@formal@none@1@S@The most complicated intelligent agents are rational, thinking human beings.@@@@1@10@@oe@19-8-2009
10031780@unknown@formal@none@1@S@The paradigm gives researchers license to study isolated problems and find solutions that are both verifiable and useful, without agreeing on one single approach.@@@@1@24@@oe@19-8-2009
10031790@unknown@formal@none@1@S@An agent that solves a specific problem can use any approach that works — some agents are symbolic and logical, some are sub-symbolic [[neural network]]s and others may use new approaches.@@@@1@31@@oe@19-8-2009
10031800@unknown@formal@none@1@S@The paradigm also gives researchers a common language to communicate with other fields—such as [[decision theory]] and [[economics]]—that also use concepts of abstract agents.@@@@1@24@@oe@19-8-2009
10031810@unknown@formal@none@1@S@==== Integrating the approaches ====@@@@1@5@@oe@19-8-2009
10031820@unknown@formal@none@1@S@An [[agent architecture]] or [[cognitive architecture]] allows researchers to build more versatile and intelligent systems out of interacting [[intelligent agents]] in a [[multi-agent system]].@@@@1@24@@oe@19-8-2009
10031830@unknown@formal@none@1@S@A system with both symbolic and sub-symbolic components is a [[hybrid intelligent system]], and the study of such systems is [[artificial intelligence systems integration]].@@@@1@24@@oe@19-8-2009
10031840@unknown@formal@none@1@S@A [[hierarchical control system]] provides a bridge between sub-symbolic AI at its lowest, reactive levels and traditional symbolic AI at its highest levels, where relaxed time constraints permit planning and world modelling.@@@@1@32@@oe@19-8-2009
10031850@unknown@formal@none@1@S@[[Rodney Brooks]]' [[subsumption architecture]] was an early proposal for such a hierarchical system.@@@@1@13@@oe@19-8-2009
10031860@unknown@formal@none@1@S@=== Tools of AI research ===@@@@1@6@@oe@19-8-2009
10031870@unknown@formal@none@1@S@In the course of 50 years of research, AI has developed a large number of tools to solve the most difficult problems in [[computer science]].@@@@1@25@@oe@19-8-2009
10031880@unknown@formal@none@1@S@A few of the most general of these methods are discussed below.@@@@1@12@@oe@19-8-2009
10031890@unknown@formal@none@1@S@==== Search ====@@@@1@3@@oe@19-8-2009
10031900@unknown@formal@none@1@S@Many problems in AI can be solved in theory by intelligently searching through many possible solutions: [[:#Deduction, reasoning, problem solving|Reasoning]] can be reduced to performing a search.@@@@1@27@@oe@19-8-2009
10031910@unknown@formal@none@1@S@For example, logical proof can be viewed as searching for a path that leads from [[premise]]s to [[conclusion]]s, where each step is the application of an [[inference rule]].@@@@1@28@@oe@19-8-2009
10031920@unknown@formal@none@1@S@[[Automated planning and scheduling|Planning]] algorithms search through trees of goals and subgoals, attempting to find a path to a target goal.@@@@1@21@@oe@19-8-2009
10031930@unknown@formal@none@1@S@[[Robotics]] algorithms for moving limbs and grasping objects use [[local search (optimization)|local searches]] in [[configuration space]].@@@@1@16@@oe@19-8-2009
10031940@unknown@formal@none@1@S@Many [[machine learning|learning]] algorithms have search at their core.@@@@1@9@@oe@19-8-2009
10031950@unknown@formal@none@1@S@There are several types of search algorithms:@@@@1@7@@oe@19-8-2009
10031960@unknown@formal@none@1@S@* "Uninformed" search algorithms eventually search through every possible answer until they locate their goal.@@@@1@15@@oe@19-8-2009
10031970@unknown@formal@none@1@S@Naive algorithms quickly run into problems when they expand the size of their [[search space]] to [[astronomical]] numbers.@@@@1@18@@oe@19-8-2009
10031980@unknown@formal@none@1@S@The result is a search that is [[Computation time|too slow]] or never completes.@@@@1@13@@oe@19-8-2009
10031990@unknown@formal@none@1@S@* [[Heuristic]] or "informed" searches use heuristic methods to eliminate choices that are unlikely to lead to their goal, thus drastically reducing the number of possibilities they must explore.@@@@1@29@@oe@19-8-2009
10032000@unknown@formal@none@1@S@The eliminatation of choices that are certain not to lead to the goal is called [[pruning (algorithm)|pruning]].@@@@1@17@@oe@19-8-2009
10032010@unknown@formal@none@1@S@* [[Local search (optimization)|Local searches]], such as [[hill climbing]], [[simulated annealing]] and [[beam search]], use techniques borrowed from [[optimization (mathematics)|optimization theory]].@@@@1@21@@oe@19-8-2009
10032020@unknown@formal@none@1@S@* [[Global optimization|Global searches]] are more robust in the presence of [[local optima]].@@@@1@13@@oe@19-8-2009
10032030@unknown@formal@none@1@S@Techniques include [[evolutionary algorithms]], [[swarm intelligence]] and [[random optimization]] algorithms.@@@@1@10@@oe@19-8-2009
10032040@unknown@formal@none@1@S@==== Logic ====@@@@1@3@@oe@19-8-2009
10032050@unknown@formal@none@1@S@[[Logic]] was introduced into AI research by [[John McCarthy (computer scientist)|John McCarthy]] in his 1958 [[Advice Taker]] proposal.@@@@1@18@@oe@19-8-2009
10032060@unknown@formal@none@1@S@The most important technical development was [[J. Alan Robinson]]'s discovery of the [[resolution (logic)|resolution]] and [[unification]] algorithm for logical deduction in 1963.@@@@1@22@@oe@19-8-2009
10032070@unknown@formal@none@1@S@This procedure is simple, complete and entirely algorithmic, and can easily be performed by digital computers.@@@@1@16@@oe@19-8-2009
10032080@unknown@formal@none@1@S@However, a naive implementation of the algorithm quickly leads to a [[combinatorial explosion]] or an [[infinite loop]].@@@@1@17@@oe@19-8-2009
10032090@unknown@formal@none@1@S@In 1974, [[Robert Kowalski]] suggested representing logical expressions as [[Horn clauses]] (statements in the form of rules: "if ''p'' then ''q''"), which reduced logical deduction to [[backward chaining]] or [[forward chaining]].@@@@1@31@@oe@19-8-2009
10032100@unknown@formal@none@1@S@This greatly alleviated (but did not eliminate) the problem.@@@@1@9@@oe@19-8-2009
10032110@unknown@formal@none@1@S@Logic is used for knowledge representation and problem solving, but it can be applied to other problems as well.@@@@1@19@@oe@19-8-2009
10032120@unknown@formal@none@1@S@For example, the [[satplan]] algorithm uses logic for [[automated planning and scheduling|planning]], and [[inductive logic programming]] is a method for [[machine learning|learning]].@@@@1@22@@oe@19-8-2009
10032130@unknown@formal@none@1@S@There are several different forms of logic used in AI research.@@@@1@11@@oe@19-8-2009
10032140@unknown@formal@none@1@S@* [[Propositional logic]] or [[sentential logic]] is the logic of statements which can be true or false.@@@@1@17@@oe@19-8-2009
10032150@unknown@formal@none@1@S@* [[First-order logic]] also allows the use of [[quantifier]]s and [[predicate]]s, and can express facts about objects, their properties, and their relations with each other.@@@@1@25@@oe@19-8-2009
10032160@unknown@formal@none@1@S@* [[Fuzzy logic]], a version of first-order logic which allows the truth of a statement to be represented as a value between 0 and 1, rather than simply True (1) or False (0).@@@@1@33@@oe@19-8-2009
10032170@unknown@formal@none@1@S@[[Fuzzy system]]s can be used for uncertain reasoning and have been widely used in modern industrial and consumer product control systems.@@@@1@21@@oe@19-8-2009
10032180@unknown@formal@none@1@S@* [[Default logic]]s, [[non-monotonic logic]]s and [[circumscription]] are forms of logic designed to help with default reasoning and the [[qualification problem]].@@@@1@21@@oe@19-8-2009
10032190@unknown@formal@none@1@S@* Several extensions of logic have been designed to handle specific domains of [[knowledge representation|knowledge]], such as: [[description logic]]s; [[situation calculus]], [[event calculus]] and [[fluent calculus]] (for representing events and time); [[Causality#causal calculus|causal calculus]]; [[belief calculus]]; and [[modal logic]]s.@@@@1@39@@oe@19-8-2009
10032200@unknown@formal@none@1@S@====Probabilistic methods for uncertain reasoning====@@@@1@5@@oe@19-8-2009
10032210@unknown@formal@none@1@S@Many problems in AI (in reasoning, planning, learning, perception and robotics) require the agent to operate with incomplete or uncertain information.@@@@1@21@@oe@19-8-2009
10032220@unknown@formal@none@1@S@Starting in the late 80s and early 90s, [[Judea Pearl]] and others championed the use of methods drawn from [[probability]] theory and [[economics]] to devise a number of powerful tools to solve these problems.@@@@1@34@@oe@19-8-2009
10032230@unknown@formal@none@1@S@[[Bayesian network]]s are very general tool that can be used for a large number of problems: reasoning (using the [[Bayesian inference]] algorithm), [[Machine learning|learning]] (using the [[expectation-maximization algorithm]]), [[Automated planning and scheduling|planning]] (using [[decision network]]s) and [[machine perception|perception]] (using [[dynamic Bayesian network]]s).@@@@1@42@@oe@19-8-2009
10032240@unknown@formal@none@1@S@Probabilistic algorithms can also be used for filtering, prediction, smoothing and finding explanations for streams of data, helping [[machine perception|perception]] systems to analyze processes that occur over time (e.g., [[hidden Markov model]]s and [[Kalman filter]]s).@@@@1@35@@oe@19-8-2009
10032250@unknown@formal@none@1@S@Planning problems have also taken advantages of other tools from economics, such as [[decision theory]] and [[decision analysis]], [[applied information economics|information value theory]], [[Markov decision process]]es, dynamic [[decision network]]s, [[game theory]] and [[mechanism design]]@@@@1@34@@oe@19-8-2009
10032260@unknown@formal@none@1@S@==== Classifiers and statistical learning methods ====@@@@1@7@@oe@19-8-2009
10032270@unknown@formal@none@1@S@The simplest AI applications can be divided into two types: classifiers ("if shiny then diamond") and controllers ("if shiny then pick up").@@@@1@22@@oe@19-8-2009
10032280@unknown@formal@none@1@S@Controllers do however also classify conditions before inferring actions, and therefore classification forms a central part of many AI systems.@@@@1@20@@oe@19-8-2009
10032290@unknown@formal@none@1@S@[[Classifier (mathematics)|Classifiers]] are functions that use [[pattern matching]] to determine a closest match.@@@@1@13@@oe@19-8-2009
10032300@unknown@formal@none@1@S@They can be tuned according to examples, making them very attractive for use in AI.@@@@1@15@@oe@19-8-2009
10032310@unknown@formal@none@1@S@These examples are known as observations or patterns.@@@@1@8@@oe@19-8-2009
10032320@unknown@formal@none@1@S@In supervised learning, each pattern belongs to a certain predefined class.@@@@1@11@@oe@19-8-2009
10032330@unknown@formal@none@1@S@A class can be seen as a decision that has to be made.@@@@1@13@@oe@19-8-2009
10032340@unknown@formal@none@1@S@All the observations combined with their class labels are known as a data set.@@@@1@14@@oe@19-8-2009
10032350@unknown@formal@none@1@S@When a new observation is received, that observation is classified based on previous experience.@@@@1@14@@oe@19-8-2009
10032360@unknown@formal@none@1@S@A classifier can be trained in various ways; there are many statistical and [[machine learning]] approaches.@@@@1@16@@oe@19-8-2009
10032370@unknown@formal@none@1@S@A wide range of classifiers are available, each with its strengths and weaknesses.@@@@1@13@@oe@19-8-2009
10032380@unknown@formal@none@1@S@Classifier performance depends greatly on the characteristics of the data to be classified.@@@@1@13@@oe@19-8-2009
10032390@unknown@formal@none@1@S@There is no single classifier that works best on all given problems; this is also referred to as the "no free lunch" theorem.@@@@1@23@@oe@19-8-2009
10032400@unknown@formal@none@1@S@Various empirical tests have been performed to compare classifier performance and to find the characteristics of data that determine classifier performance.@@@@1@21@@oe@19-8-2009
10032410@unknown@formal@none@1@S@Determining a suitable classifier for a given problem is however still more an art than science.@@@@1@16@@oe@19-8-2009
10032420@unknown@formal@none@1@S@The most widely used classifiers are the [[Artificial neural network|neural network]], [[kernel methods]] such as the [[support vector machine]], [[k-nearest neighbor algorithm]], [[Gaussian mixture model]], [[naive Bayes classifier]], and [[decision tree]].@@@@1@31@@oe@19-8-2009
10032430@unknown@formal@none@1@S@The performance of these classifiers have been compared over a wide range of classification tasks in order to find data characteristics that determine classifier performance.@@@@1@25@@oe@19-8-2009
10032440@unknown@formal@none@1@S@==== Neural networks ====@@@@1@4@@oe@19-8-2009
10032450@unknown@formal@none@1@S@The study of [[artificial neural network]]s began with [[cybernetic]]s researchers, working in the decade before the field AI research was founded.@@@@1@21@@oe@19-8-2009
10032460@unknown@formal@none@1@S@In the 1960s [[Frank Rosenblatt]] developed an important early version, the [[perceptron]].@@@@1@12@@oe@19-8-2009
10032470@unknown@formal@none@1@S@[[Paul Werbos]] developed the [[backpropagation]] algorithm for [[multilayer perceptron]]s in 1974, which led to a renaissance in neural network research and [[connectionism]] in general in the middle 1980s.@@@@1@28@@oe@19-8-2009
10032480@unknown@formal@none@1@S@Other common network architectures which have been developed include the [[feedforward neural network]], the [[radial basis network]], the Kohonen [[self-organizing map]] and various [[recurrent neural network]]s.@@@@1@26@@oe@19-8-2009
10032490@unknown@formal@none@1@S@The [[Hopfield net]], a form of attractor network, was first described by [[John Hopfield]] in 1982.@@@@1@16@@oe@19-8-2009
10032500@unknown@formal@none@1@S@Neural networks are applied to the problem of [[machine learning|learning]], using such techniques as [[Hebbian learning]] , [[Holographic associative memory]] and the relatively new field of [[Hierarchical Temporal Memory]] which simulates the architecture of the [[neocortex]].@@@@1@36@@oe@19-8-2009
10032510@unknown@formal@none@1@S@==== Social and emergent models ====@@@@1@6@@oe@19-8-2009
10032520@unknown@formal@none@1@S@Several algorithms for [[machine learning|learning]] use tools from [[evolutionary computation]], such as [[genetic algorithms]], [[swarm intelligence]]. and [[genetic programming]].@@@@1@19@@oe@19-8-2009
10032530@unknown@formal@none@1@S@==== Control theory ====@@@@1@4@@oe@19-8-2009
10032540@unknown@formal@none@1@S@[[Control theory]], the grandchild of [[cybernetics]], has many important applications, especially in [[robotics]].@@@@1@13@@oe@19-8-2009
10032550@unknown@formal@none@1@S@==== Specialized languages ====@@@@1@4@@oe@19-8-2009
10032560@unknown@formal@none@1@S@AI researchers have developed several specialized languages for AI research:@@@@1@10@@oe@19-8-2009
10032570@unknown@formal@none@1@S@* [[Information Processing Language|IPL]], one of the first programming languages, developed by [[Alan Newell]], [[Herbert Simon]] and [[J. C. Shaw]].@@@@1@20@@oe@19-8-2009
10032580@unknown@formal@none@1@S@* [[Lisp programming language|Lisp]] was developed by [[John McCarthy (computer scientist)|John McCarthy]] at [[MIT]] in 1958.@@@@1@16@@oe@19-8-2009
10032590@unknown@formal@none@1@S@There are many dialects of Lisp in use today.@@@@1@9@@oe@19-8-2009
10032600@unknown@formal@none@1@S@* [[Prolog]], a language based on [[logic programming]], was invented by [[France|French]] researchers [[Alain Colmerauer]] and [[Phillipe Roussel]], in collaboration with [[Robert Kowalski]] of the [[University of Edinburgh]].@@@@1@28@@oe@19-8-2009
10032610@unknown@formal@none@1@S@* [[STRIPS]], a planning language developed at [[Stanford]] in the 1960s.@@@@1@11@@oe@19-8-2009
10032620@unknown@formal@none@1@S@* [[Planner (programming language)|Planner]] developed at [[MIT]] around the same time.@@@@1@11@@oe@19-8-2009
10032630@unknown@formal@none@1@S@AI applications are also often written in standard languages like [[C++]] and languages designed for mathematics, such as [[Matlab]] and [[Lush (programming language)|Lush]].@@@@1@23@@oe@19-8-2009
10032640@unknown@formal@none@1@S@=== Evaluating artificial intelligence ===@@@@1@5@@oe@19-8-2009
10032650@unknown@formal@none@1@S@How can one determine if an agent is intelligent?@@@@1@9@@oe@19-8-2009
10032660@unknown@formal@none@1@S@In 1950, Alan Turing proposed a general procedure to test the intelligence of an agent now known as the [[Turing test]].@@@@1@21@@oe@19-8-2009
10032670@unknown@formal@none@1@S@This procedure allows almost all the major problems of artificial intelligence to be tested.@@@@1@14@@oe@19-8-2009
10032680@unknown@formal@none@1@S@However, it is a very difficult challenge and at present all agents fail.@@@@1@13@@oe@19-8-2009
10032690@unknown@formal@none@1@S@Artificial intelligence can also be evaluated on specific problems such as small problems in chemistry, hand-writing recognition and game-playing.@@@@1@19@@oe@19-8-2009
10032700@unknown@formal@none@1@S@Such tests have been termed [[subject matter expert Turing test]]s.@@@@1@10@@oe@19-8-2009
10032710@unknown@formal@none@1@S@Smaller problems provide more achievable goals and there are an ever-increasing number of positive results.@@@@1@15@@oe@19-8-2009
10032720@unknown@formal@none@1@S@The broad classes of outcome for an AI test are:@@@@1@10@@oe@19-8-2009
10032730@unknown@formal@none@1@S@* '''optimal''': it is not possible to perform better@@@@1@9@@oe@19-8-2009
10032740@unknown@formal@none@1@S@* '''strong super-human''': performs better than all humans@@@@1@8@@oe@19-8-2009
10032750@unknown@formal@none@1@S@* '''super-human''': performs better than most humans@@@@1@7@@oe@19-8-2009
10032760@unknown@formal@none@1@S@* '''sub-human''': performs worse than most humans@@@@1@7@@oe@19-8-2009
10032770@unknown@formal@none@1@S@For example, performance at checkers ([[draughts]]) is optimal, performance at chess is super-human and nearing strong super-human, and performance at many everyday tasks performed by humans is sub-human.@@@@1@28@@oe@19-8-2009
10032780@unknown@formal@none@1@S@=== Competitions and prizes ===@@@@1@5@@oe@19-8-2009
10032790@unknown@formal@none@1@S@There are a number of competitions and prizes to promote research in artificial intelligence.@@@@1@14@@oe@19-8-2009
10032800@unknown@formal@none@1@S@The main areas promoted are: general machine intelligence, conversational behaviour, data-mining, driverless cars, robot soccer and games.@@@@1@17@@oe@19-8-2009
10032810@unknown@formal@none@1@S@== Applications of artificial intelligence ==@@@@1@6@@oe@19-8-2009
10032820@unknown@formal@none@1@S@Artificial intelligence has successfully been used in a wide range of fields including [[medical diagnosis]], [[stock trading]], [[robot control]], [[law]], scientific discovery and toys.@@@@1@24@@oe@19-8-2009
10032830@unknown@formal@none@1@S@Frequently, when a technique reaches mainstream use it is no longer considered artificial intelligence, sometimes described as the [[AI effect]].@@@@1@20@@oe@19-8-2009
10032840@unknown@formal@none@1@S@It may also become integrated into [[artificial life]].@@@@1@8@@oe@19-8-2009
10040010@unknown@formal@none@1@S@<article>Artificial Linguistic Internet Computer Entity</article>@@@@1@5@@oe@19-8-2009
10040020@unknown@formal@none@1@S@'''A.L.I.C.E. (Artificial Linguistic Internet Computer Entity)''' is an award-winning [[natural language processing]] [[chatterbot]]&mdash;a program that engages in a conversation with a human by applying some heuristical pattern matching rules to the human's input, and in its online form it also relies on a hidden third person.@@@@1@46@@oe@19-8-2009
10040030@unknown@formal@none@1@S@It was inspired by [[Joseph Weizenbaum]]'s classical [[ELIZA]] program.@@@@1@9@@oe@19-8-2009
10040040@unknown@formal@none@1@S@It is one of the strongest programs of its type and has won the [[Loebner Prize]], awarded to accomplished humanoid, talking robots, three times (in [[2000]], [[2001]] and [[2004]]).@@@@1@29@@oe@19-8-2009
10040050@unknown@formal@none@1@S@However, the program is unable to pass the [[Turing test]], as even the casual user will often expose its mechanistic aspects in short conversations.@@@@1@24@@oe@19-8-2009
10040060@unknown@formal@none@1@S@The name of the bot was chosen because the computer that ran the first version of the software was called Alice.@@@@1@21@@oe@19-8-2009
10040070@unknown@formal@none@1@S@== History ==@@@@1@3@@oe@19-8-2009
10040080@unknown@formal@none@1@S@Development began in [[1995]].@@@@1@4@@oe@19-8-2009
10040090@unknown@formal@none@1@S@The program was rewritten in [[Java (programming language)|Java]] beginning in [[1998]].@@@@1@11@@oe@19-8-2009
10040100@unknown@formal@none@1@S@The current incarnation of the Java implementation is Program D.@@@@1@10@@oe@19-8-2009
10040110@unknown@formal@none@1@S@The program uses an [[XML Schema (W3C)|XML Schema]] called [[AIML]] (Artificial Intelligence Markup Language) for specifying the heuristic conversation rules.@@@@1@20@@oe@19-8-2009
10040120@unknown@formal@none@1@S@The original author of the project was [[Richard Wallace (scientist)|Richard Wallace]], but subsequent to the 2001 publication of an AIML specification, numerous other developers have taken up where Wallace left off, implementing [[free and open source software]] AIML interpreters in a variety of programming languages, publishing AIML sets in various human languages, and continuing the spread of the technology as a free/open source venture.@@@@1@64@@oe@19-8-2009
10040130@unknown@formal@none@1@S@== Example of conversation ==@@@@1@5@@oe@19-8-2009
10040140@unknown@formal@none@1@S@The following is part of a transcript recording the conversation between a human and A.L.I.C.E. and illustrates the capabilities and short-comings of the chatbot.@@@@1@24@@oe@19-8-2009
10040150@unknown@formal@none@1@S@: '''Human:''' Tell me about yourself alice@@@@1@7@@oe@19-8-2009
10040160@unknown@formal@none@1@S@: '''ALICE:''' I am an artificial linguistic entity.@@@@1@8@@oe@19-8-2009
10040170@unknown@formal@none@1@S@I was activated at Bethlehem, Pennsylvania, on November 23, 1995.@@@@1@10@@oe@19-8-2009
10040180@unknown@formal@none@1@S@My instructor was Dr. Richard S. Wallace.@@@@1@7@@oe@19-8-2009
10040190@unknown@formal@none@1@S@He taught me to sing a song.@@@@1@7@@oe@19-8-2009
10040200@unknown@formal@none@1@S@Would you like me to sing it for you?.@@@@1@9@@oe@19-8-2009
10040210@unknown@formal@none@1@S@: '''Human:''' Yes please@@@@1@4@@oe@19-8-2009
10040220@unknown@formal@none@1@S@: '''ALICE:''' Your polite style is very nice.@@@@1@8@@oe@19-8-2009
10040230@unknown@formal@none@1@S@It's called "Daisy."@@@@1@3@@oe@19-8-2009
10040240@unknown@formal@none@1@S@Daisy, Daisy.@@@@1@2@@oe@19-8-2009
10040250@unknown@formal@none@1@S@Give me your answer do.@@@@1@5@@oe@19-8-2009
10040260@unknown@formal@none@1@S@I am half crazy.@@@@1@4@@oe@19-8-2009
10040270@unknown@formal@none@1@S@All for the love of you.@@@@1@6@@oe@19-8-2009
10040280@unknown@formal@none@1@S@It won't be a stylish marriage.@@@@1@6@@oe@19-8-2009
10040290@unknown@formal@none@1@S@I can't afford a carriage.@@@@1@5@@oe@19-8-2009
10040300@unknown@formal@none@1@S@But you'll look sweet.@@@@1@4@@oe@19-8-2009
10040310@unknown@formal@none@1@S@Upon the seat.@@@@1@3@@oe@19-8-2009
10040320@unknown@formal@none@1@S@Of a bicycle built for two.@@@@1@6@@oe@19-8-2009
10040330@unknown@formal@none@1@S@: '''Human:''' That reminds me of HAL in "2001 a space odyssey"@@@@1@12@@oe@19-8-2009
10040340@unknown@formal@none@1@S@: '''ALICE:''' "Your polite style is very nice.@@@@1@8@@oe@19-8-2009
10040350@unknown@formal@none@1@S@It's called "Daisy."@@@@1@3@@oe@19-8-2009
10040360@unknown@formal@none@1@S@Daisy, Daisy.@@@@1@2@@oe@19-8-2009
10040370@unknown@formal@none@1@S@Give me your answer do.@@@@1@5@@oe@19-8-2009
10040380@unknown@formal@none@1@S@I am half crazy.@@@@1@4@@oe@19-8-2009
10040390@unknown@formal@none@1@S@All for the love of you.@@@@1@6@@oe@19-8-2009
10040400@unknown@formal@none@1@S@It won't be a stylish marriage.@@@@1@6@@oe@19-8-2009
10040410@unknown@formal@none@1@S@I can't afford a carriage.@@@@1@5@@oe@19-8-2009
10040420@unknown@formal@none@1@S@But you'll look sweet.@@@@1@4@@oe@19-8-2009
10040430@unknown@formal@none@1@S@Upon the seat.@@@@1@3@@oe@19-8-2009
10040440@unknown@formal@none@1@S@Of a bicycle built for two." reminds you of HAL in 2001 a space odyssey ?@@@@1@16@@oe@19-8-2009
10040450@unknown@formal@none@1@S@Does that make sense?@@@@1@4@@oe@19-8-2009
10040460@unknown@formal@none@1@S@: '''Human:''' Can you tell me something about Stanley Kubrick?@@@@1@10@@oe@19-8-2009
10040470@unknown@formal@none@1@S@: '''ALICE:''' Ambiguous: Ask who, what or where is Stanley Kubrick ?@@@@1@12@@oe@19-8-2009
10050010@unknown@formal@none@1@S@<article>Artificial neural network</article>@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10050020@unknown@formal@none@1@S@An '''artificial neural network (ANN)''', often just called a "neural network" (NN), is a [[mathematical model]] or [[computational model]] based on [[biological neural networks]].@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10050030@unknown@formal@none@1@S@It consists of an interconnected group of [[artificial neuron]]s and processes information using a [[connectionism|connectionist]] approach to [[computation]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10050040@unknown@formal@none@1@S@In most cases an ANN is an [[adaptive system]] that changes its structure based on external or internal information that flows through the network during the learning phase.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10050050@unknown@formal@none@1@S@In more practical terms neural networks are [[non-linear]] [[statistical]] [[data modeling]] tools.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10050060@unknown@formal@none@1@S@They can be used to model complex relationships between inputs and outputs or to [[Pattern recognition|find patterns]] in data.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10050070@unknown@formal@none@1@S@==Background==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10050080@unknown@formal@none@1@S@There is no precise agreed-upon definition among researchers as to what a [[neural network]] is, but most would agree that it involves a network of simple processing elements ([[artificial neuron|neurons]]), which can exhibit complex global behavior, determined by the connections between the processing elements and element parameters.@@@@1@47@@danf@17-8-2009
10050090@unknown@formal@none@1@S@The original inspiration for the technique was from examination of the [[central nervous system]] and the neurons (and their [[axons]], [[dendrites]] and [[synapses]]) which constitute one of its most significant information processing elements (see [[Neuroscience]]).@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10050100@unknown@formal@none@1@S@In a neural network model, simple [[Node (neural networks)|nodes]] (called variously "neurons", "neurodes", "PEs" ("processing elements") or "units") are connected together to form a network of nodes &mdash; hence the term "neural network."@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10050110@unknown@formal@none@1@S@While a neural network does not have to be adaptive per se, its practical use comes with algorithms designed to alter the strength (weights) of the connections in the network to produce a desired signal flow.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10050120@unknown@formal@none@1@S@These networks are also similar to the [[biological neural networks]] in the sense that functions are performed collectively and in parallel by the units, rather than there being a clear delineation of subtasks to which various units are assigned (see also [[connectionism]]).@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10050130@unknown@formal@none@1@S@Currently, the term Artificial Neural Network (ANN) tends to refer mostly to neural network models employed in [[statistics]], [[cognitive psychology]] and [[artificial intelligence]].@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10050140@unknown@formal@none@1@S@[[Neural network]] models designed with emulation of the [[central nervous system]] (CNS) in mind are a subject of [[theoretical neuroscience]] ([[computational neuroscience]]).@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10050150@unknown@formal@none@1@S@In modern [[Neural network software|software implementations]] of artificial neural networks the approach inspired by biology has more or less been abandoned for a more practical approach based on statistics and signal processing.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10050160@unknown@formal@none@1@S@In some of these systems neural networks, or parts of neural networks (such as [[artificial neuron]]s) are used as components in larger systems that combine both adaptive and non-adaptive elements.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10050170@unknown@formal@none@1@S@While the more general approach of such [[adaptive systems]] is more suitable for real-world problem solving, it has far less to do with the traditional artificial intelligence connectionist models.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10050180@unknown@formal@none@1@S@What they do, however, have in common is the principle of non-linear, distributed, parallel and local processing and adaptation.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10050190@unknown@formal@none@1@S@===Models===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10050200@unknown@formal@none@1@S@Neural network models in artificial intelligence are usually referred to as artificial neural networks (ANNs); these are essentially simple mathematical models defining a function <math> f : X \\rightarrow Y </math>.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10050210@unknown@formal@none@1@S@Each type of ANN model corresponds to a ''class'' of such functions.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10050220@unknown@formal@none@1@S@====The ''network'' in ''artificial neural network''====@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10050230@unknown@formal@none@1@S@The word ''network'' in the term 'artificial neural network' arises because the function <math>f(x)</math> is defined as a composition of other functions <math>g_i(x)</math>, which can further be defined as a composition of other functions.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10050240@unknown@formal@none@1@S@This can be conveniently represented as a network structure, with arrows depicting the dependencies between variables.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10050250@unknown@formal@none@1@S@A widely used type of composition is the ''nonlinear weighted sum'', where <math>f (x) = K \\left(\\sum_i w_i g_i(x)\\right) </math>, where <math>K</math> is some predefined function, such as the [[hyperbolic tangent]].@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10050260@unknown@formal@none@1@S@It will be convenient for the following to refer to a collection of functions <math>g_i</math> as simply a vector <math>g = (g_1, g_2, \\ldots, g_n)</math>.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10050270@unknown@formal@none@1@S@This figure depicts such a decomposition of <math>f</math>, with dependencies between variables indicated by arrows.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10050280@unknown@formal@none@1@S@These can be interpreted in two ways.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10050290@unknown@formal@none@1@S@The first view is the functional view: the input <math>x</math> is transformed into a 3-dimensional vector <math>h</math>, which is then transformed into a 2-dimensional vector <math>g</math>, which is finally transformed into <math>f</math>.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10050300@unknown@formal@none@1@S@This view is most commonly encountered in the context of [[Optimization (mathematics)|optimization]].@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10050310@unknown@formal@none@1@S@The second view is the probabilistic view: the [[random variable]] <math>F = f(G) </math> depends upon the random variable <math>G = g(H)</math>, which depends upon <math>H=h(X)</math>, which depends upon the random variable <math>X</math>.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10050320@unknown@formal@none@1@S@This view is most commonly encountered in the context of [[graphical models]].@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10050330@unknown@formal@none@1@S@The two views are largely equivalent.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10050340@unknown@formal@none@1@S@In either case, for this particular network architecture, the components of individual layers are independent of each other (e.g., the components of <math>g</math> are independent of each other given their input <math>h</math>).@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10050350@unknown@formal@none@1@S@This naturally enables a degree of parallelism in the implementation.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10050360@unknown@formal@none@1@S@Networks such as the previous one are commonly called [[feedforward]], because their graph is a [[directed acyclic graph]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10050370@unknown@formal@none@1@S@Networks with [[path (graph theory)|cycles]] are commonly called [[Recurrent_neural_network|recurrent]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10050380@unknown@formal@none@1@S@Such networks are commonly depicted in the manner shown at the top of the figure, where <math>f</math> is shown as being dependent upon itself.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10050390@unknown@formal@none@1@S@However, there is an implied temporal dependence which is not shown.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10050400@unknown@formal@none@1@S@What this actually means in practice is that the value of <math>f</math> at some point in time <math>t</math> depends upon the values of <math>f</math> at zero or at one or more other points in time.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10050410@unknown@formal@none@1@S@The graphical model at the bottom of the figure illustrates the case: the value of <math>f</math> at time <math>t</math> only depends upon its last value.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10050420@unknown@formal@none@1@S@===Learning===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10050430@unknown@formal@none@1@S@However interesting such functions may be in themselves, what has attracted the most interest in neural networks is the possibility of ''learning'', which in practice means the following:@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10050440@unknown@formal@none@1@S@Given a specific ''task'' to solve, and a ''class'' of functions <math>F</math>, learning means using a set of ''observations'', in order to find <math>f^* \\in F</math> which solves the task in an ''optimal sense''.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10050450@unknown@formal@none@1@S@This entails defining a [[cost function]] <math>C : F \\rightarrow \\mathbb{R}</math> such that, for the optimal solution <math>f^*</math>, <math>C(f^*) \\leq C(f)</math> <math>\\forall f \\in F</math> (no solution has a cost less than the cost of the optimal solution).@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10050460@unknown@formal@none@1@S@The [[cost function]] <math>C</math> is an important concept in learning, as it is a measure of how far away we are from an optimal solution to the problem that we want to solve.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10050470@unknown@formal@none@1@S@Learning algorithms search through the solution space in order to find a function that has the smallest possible cost.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10050480@unknown@formal@none@1@S@For applications where the solution is dependent on some data, the cost must necessarily be a ''function of the observations'', otherwise we would not be modelling anything related to the data.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10050490@unknown@formal@none@1@S@It is frequently defined as a [[statistic]] to which only approximations can be made.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10050500@unknown@formal@none@1@S@As a simple example consider the problem of finding the model <math>f</math> which minimizes <math>C=E\\left[(f(x) - y)^2\\right]</math>, for data pairs <math>(x,y)</math> drawn from some distribution <math>\\mathcal{D}</math>.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10050510@unknown@formal@none@1@S@In practical situations we would only have <math>N</math> samples from <math>\\mathcal{D}</math> and thus, for the above example, we would only minimize <math>\\hat{C}=\\frac{1}{N}\\sum_{i=1}^N (f(x_i)-y_i)^2</math>.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10050520@unknown@formal@none@1@S@Thus, the cost is minimized over a sample of the data rather than the true data distribution.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10050530@unknown@formal@none@1@S@When <math>N \\rightarrow \\infty</math> some form of online learning must be used, where the cost is partially minimized as each new example is seen.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10050540@unknown@formal@none@1@S@While online learning is often used when <math>\\mathcal{D}</math> is fixed, it is most useful in the case where the distribution changes slowly over time.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10050550@unknown@formal@none@1@S@In neural network methods, some form of online learning is frequently also used for finite datasets.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10050560@unknown@formal@none@1@S@====Choosing a cost function====@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10050570@unknown@formal@none@1@S@While it is possible to arbitrarily define some [[ad hoc]] cost function, frequently a particular cost will be used either because it has desirable properties (such as convexity) or because it arises naturally from a particular formulation of the problem (i.e., In a probabilistic formulation the posterior probability of the model can be used as an inverse cost).@@@@1@58@@danf@17-8-2009
10050580@unknown@formal@none@1@S@'''Ultimately, the cost function will depend on the task we wish to perform'''.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10050590@unknown@formal@none@1@S@The three main categories of learning tasks are overviewed below.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10050600@unknown@formal@none@1@S@===Learning paradigms===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10050610@unknown@formal@none@1@S@There are three major learning paradigms, each corresponding to a particular abstract learning task.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10050620@unknown@formal@none@1@S@These are [[supervised learning]], [[unsupervised learning]] and [[reinforcement learning]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10050630@unknown@formal@none@1@S@Usually any given type of network architecture can be employed in any of those tasks.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10050640@unknown@formal@none@1@S@====Supervised learning====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10050650@unknown@formal@none@1@S@In [[supervised learning]], we are given a set of example pairs <math> (x, y), x \\in X, y \\in Y</math> and the aim is to find a function <math> f : X \\rightarrow Y </math> in the allowed class of functions that matches the examples.@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10050660@unknown@formal@none@1@S@In other words, we wish to ''infer'' the mapping implied by the data; the cost function is related to the mismatch between our mapping and the data and it implicitly contains prior knowledge about the problem domain.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10050670@unknown@formal@none@1@S@A commonly used cost is the [[mean-squared error]] which tries to minimize the average error between the network's output, f(x), and the target value y over all the example pairs.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10050680@unknown@formal@none@1@S@When one tries to minimise this cost using [[gradient descent]] for the class of neural networks called [[Multilayer perceptron|Multi-Layer Perceptrons]], one obtains the common and well-known [[Backpropagation|backpropagation algorithm]] for training neural networks.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10050690@unknown@formal@none@1@S@Tasks that fall within the paradigm of supervised learning are [[pattern recognition]] (also known as classification) and [[Regression analysis|regression]] (also known as function approximation).@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10050700@unknown@formal@none@1@S@The supervised learning paradigm is also applicable to sequential data (e.g., for speech and gesture recognition).@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10050710@unknown@formal@none@1@S@This can be thought of as learning with a "teacher," in the form of a function that provides continuous feedback on the quality of solutions obtained thus far.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10050720@unknown@formal@none@1@S@====Unsupervised learning====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10050730@unknown@formal@none@1@S@In [[unsupervised learning]] we are given some data <math>x</math>, and the cost function to be minimized can be any function of the data <math>x</math> and the network's output, <math>f</math>.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10050740@unknown@formal@none@1@S@The cost function is dependent on the task (what we are trying to model) and our ''a priori'' assumptions (the implicit properties of our model, its parameters and the observed variables).@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10050750@unknown@formal@none@1@S@As a trivial example, consider the model <math>f(x) = a</math>, where <math>a</math> is a constant and the cost <math>C=E[(x - f(x))^2]</math>.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10050760@unknown@formal@none@1@S@Minimizing this cost will give us a value of <math>a</math> that is equal to the mean of the data.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10050770@unknown@formal@none@1@S@The cost function can be much more complicated.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10050780@unknown@formal@none@1@S@Its form depends on the application: For example in compression it could be related to the [[mutual information]] between x and y.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10050790@unknown@formal@none@1@S@In statistical modelling, it could be related to the [[posterior probability]] of the model given the data.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10050800@unknown@formal@none@1@S@(Note that in both of those examples those quantities would be maximized rather than minimised).@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10050810@unknown@formal@none@1@S@Tasks that fall within the paradigm of unsupervised learning are in general [[estimation]] problems; the applications include [[Data clustering|clustering]], the estimation of [[statistical distributions]], [[Data compression|compression]] and [[Bayesian spam filtering|filtering]].@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10050820@unknown@formal@none@1@S@====Reinforcement learning====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10050830@unknown@formal@none@1@S@In [[reinforcement learning]], data <math>x</math> is usually not given, but generated by an agent's interactions with the environment.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10050840@unknown@formal@none@1@S@At each point in time <math>t</math>, the agent performs an action <math>y_t</math> and the environment generates an observation <math>x_t</math> and an instantaneous cost <math>c_t</math>, according to some (usually unknown) dynamics.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10050850@unknown@formal@none@1@S@The aim is to discover a ''policy'' for selecting actions that minimizes some measure of a long-term cost, i.e. the expected cumulative cost.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10050860@unknown@formal@none@1@S@The environment's dynamics and the long-term cost for each policy are usually unknown, but can be estimated.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10050870@unknown@formal@none@1@S@More formally, the environment is modeled as a [[Markov decision process]] (MDP) with states <math>{s_1,...,s_n}\\in </math>S and actions <math>{a_1,...,a_m} \\in A</math> with the following probability distributions: the instantaneous cost distribution <math>P(c_t|s_t)</math>, the observation distribution <math>P(x_t|s_t)</math> and the transition <math>P(s_{t+1}|s_t, a_t)</math>, while a policy is defined as conditional distribution over actions given the observations.@@@@1@53@@danf@17-8-2009
10050880@unknown@formal@none@1@S@Taken together, the two define a [[Markov chain]] (MC).@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10050890@unknown@formal@none@1@S@The aim is to discover the policy that minimizes the cost, i.e. the MC for which the cost is minimal.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10050900@unknown@formal@none@1@S@ANNs are frequently used in reinforcement learning as part of the overall algorithm.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10050910@unknown@formal@none@1@S@Tasks that fall within the paradigm of reinforcement learning are control problems, [[game|games]] and other [[sequential decision making]] tasks.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10050920@unknown@formal@none@1@S@See also: [[dynamic programming]], [[stochastic control]]@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10050930@unknown@formal@none@1@S@===Learning algorithms===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10050940@unknown@formal@none@1@S@Training a neural network model essentially means selecting one model from the set of allowed models (or, in a [[Bayesian]] framework, determining a distribution over the set of allowed models) that minimises the cost criterion.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10050950@unknown@formal@none@1@S@There are numerous algorithms available for training neural network models; most of them can be viewed as a straightforward application of [[Optimization (mathematics)|optimization]] theory and [[statistical estimation]].@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10050960@unknown@formal@none@1@S@Most of the algorithms used in training artificial neural networks are employing some form of [[gradient descent]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10050970@unknown@formal@none@1@S@This is done by simply taking the derivative of the cost function with respect to the network parameters and then changing those parameters in a [[gradient-related]] direction.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10050980@unknown@formal@none@1@S@[[Evolutionary methods]], [[simulated annealing]], and [[expectation-maximization]] and [[non-parametric methods]] are among other commonly used methods for training neural networks.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10050990@unknown@formal@none@1@S@See also [[machine learning]].</small>@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10051000@unknown@formal@none@1@S@Temporal perceptual learning rely on finding temporal relationships in sensory signal streams.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10051010@unknown@formal@none@1@S@In an environment, statistically salient temporal correlations can be found by monitoring the arrival times of sensory signals.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10051020@unknown@formal@none@1@S@This is done by the [[perceptual network]].@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10051030@unknown@formal@none@1@S@==Employing artificial neural networks==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10051040@unknown@formal@none@1@S@Perhaps the greatest advantage of ANNs is their ability to be used as an arbitrary function approximation mechanism which 'learns' from observed data.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10051050@unknown@formal@none@1@S@However, using them is not so straightforward and a relatively good understanding of the underlying theory is essential.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10051060@unknown@formal@none@1@S@*Choice of model: This will depend on the data representation and the application.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10051070@unknown@formal@none@1@S@Overly complex models tend to lead to problems with learning.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10051080@unknown@formal@none@1@S@*Learning algorithm: There are numerous tradeoffs between learning algorithms.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10051090@unknown@formal@none@1@S@Almost any algorithm will work well with the ''correct [[hyperparameter]]s'' for training on a particular fixed dataset.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10051100@unknown@formal@none@1@S@However selecting and tuning an algorithm for training on unseen data requires a significant amount of experimentation.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10051110@unknown@formal@none@1@S@*Robustness: If the model, cost function and learning algorithm are selected appropriately the resulting ANN can be extremely robust.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10051120@unknown@formal@none@1@S@With the correct implementation ANNs can be used naturally in [[online algorithm|online learning]] and large dataset applications.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10051130@unknown@formal@none@1@S@Their simple implementation and the existence of mostly local dependencies exhibited in the structure allows for fast, parallel implementations in hardware.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10051140@unknown@formal@none@1@S@==Applications==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10051150@unknown@formal@none@1@S@The utility of artificial neural network models lies in the fact that they can be used to infer a function from observations.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10051160@unknown@formal@none@1@S@This is particularly useful in applications where the complexity of the data or task makes the design of such a function by hand impractical.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10051170@unknown@formal@none@1@S@===Real life applications===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10051180@unknown@formal@none@1@S@The tasks to which artificial neural networks are applied tend to fall within the following broad categories:@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10051190@unknown@formal@none@1@S@*[[Function approximation]], or [[regression analysis]], including [[time series prediction]] and modeling.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10051200@unknown@formal@none@1@S@*[[Statistical classification|Classification]], including [[Pattern recognition|pattern]] and sequence recognition, [[novelty detection]] and sequential decision making.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10051210@unknown@formal@none@1@S@*[[Data processing]], including filtering, clustering, blind source separation and compression.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10051220@unknown@formal@none@1@S@Application areas include system identification and control (vehicle control, process control), game-playing and decision making (backgammon, chess, racing), pattern recognition (radar systems, face identification, object recognition and more), sequence recognition (gesture, speech, handwritten text recognition), medical diagnosis, financial applications (automated trading systems), [[data mining]] (or knowledge discovery in databases, "KDD"), visualization and [[e-mail spam]] filtering.@@@@1@55@@danf@17-8-2009
10051230@unknown@formal@none@1@S@==Neural network software==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10051240@unknown@formal@none@1@S@'''Neural network software''' is used to [[Simulation|simulate]], [[research]], [[technology development|develop]] and apply artificial neural networks, [[biological neural network]]s and in some cases a wider array of [[adaptive system]]s.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10051250@unknown@formal@none@1@S@See also [[logistic regression]].@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10051260@unknown@formal@none@1@S@==Types of neural networks==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10051270@unknown@formal@none@1@S@===Feedforward neural network===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10051280@unknown@formal@none@1@S@The feedforward neural network was the first and arguably simplest type of artificial neural network devised.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10051290@unknown@formal@none@1@S@In this network, the information moves in only one direction, forward, from the input nodes, through the hidden nodes (if any) and to the output nodes.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10051300@unknown@formal@none@1@S@There are no cycles or loops in the network.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10051310@unknown@formal@none@1@S@===Radial basis function (RBF) network===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10051320@unknown@formal@none@1@S@Radial Basis Functions are powerful techniques for interpolation in multidimensional space.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10051330@unknown@formal@none@1@S@A RBF is a function which has built into a distance criterion with respect to a centre.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10051340@unknown@formal@none@1@S@Radial basis functions have been applied in the area of neural networks where they may be used as a replacement for the sigmoidal hidden layer transfer characteristic in Multi-Layer Perceptrons.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10051350@unknown@formal@none@1@S@RBF networks have two layers of processing: In the first, input is mapped onto each RBF in the 'hidden' layer.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10051360@unknown@formal@none@1@S@The RBF chosen is usually a Gaussian.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10051370@unknown@formal@none@1@S@In regression problems the output layer is then a linear combination of hidden layer values representing mean predicted output.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10051380@unknown@formal@none@1@S@The interpretation of this output layer value is the same as a regression model in statistics.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10051390@unknown@formal@none@1@S@In classification problems the output layer is typically a [[sigmoid function]] of a linear combination of hidden layer values, representing a posterior probability.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10051400@unknown@formal@none@1@S@Performance in both cases is often improved by shrinkage techniques, known as [[ridge regression]] in classical statistics and known to correspond to a prior belief in small parameter values (and therefore smooth output functions) in a Bayesian framework.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10051410@unknown@formal@none@1@S@RBF networks have the advantage of not suffering from local minima in the same way as Multi-Layer Perceptrons.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10051420@unknown@formal@none@1@S@This is because the only parameters that are adjusted in the learning process are the linear mapping from hidden layer to output layer.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10051430@unknown@formal@none@1@S@Linearity ensures that the error surface is quadratic and therefore has a single easily found minimum.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10051440@unknown@formal@none@1@S@In regression problems this can be found in one matrix operation.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10051450@unknown@formal@none@1@S@In classification problems the fixed non-linearity introduced by the sigmoid output function is most efficiently dealt with using [[iteratively re-weighted least squares]].@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10051460@unknown@formal@none@1@S@RBF networks have the disadvantage of requiring good coverage of the input space by radial basis functions.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10051470@unknown@formal@none@1@S@RBF centres are determined with reference to the distribution of the input data, but without reference to the prediction task.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10051480@unknown@formal@none@1@S@As a result, representational resources may be wasted on areas of the input space that are irrelevant to the learning task.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10051490@unknown@formal@none@1@S@A common solution is to associate each data point with its own centre, although this can make the linear system to be solved in the final layer rather large, and requires shrinkage techniques to avoid overfitting.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10051500@unknown@formal@none@1@S@Associating each input datum with an RBF leads naturally to kernel methods such as [[Support Vector Machine]]s and Gaussian Processes (the RBF is the kernel function).@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10051510@unknown@formal@none@1@S@All three approaches use a non-linear kernel function to project the input data into a space where the learning problem can be solved using a linear model.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10051520@unknown@formal@none@1@S@Like Gaussian Processes, and unlike SVMs, RBF networks are typically trained in a Maximum Likelihood framework by maximizing the probability (minimizing the error) of the data under the model.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10051530@unknown@formal@none@1@S@SVMs take a different approach to avoiding overfitting by maximizing instead a margin.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10051540@unknown@formal@none@1@S@RBF networks are outperformed in most classification applications by SVMs.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10051550@unknown@formal@none@1@S@In regression applications they can be competitive when the dimensionality of the input space is relatively small.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10051560@unknown@formal@none@1@S@===Kohonen self-organizings network===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10051570@unknown@formal@none@1@S@The self-organizing map (SOM) invented by [[Teuvo Kohonen]] uses a form of [[unsupervised learning]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10051580@unknown@formal@none@1@S@A set of artificial neurons learn to map points in an input space to coordinates in an output space.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10051590@unknown@formal@none@1@S@The input space can have different dimensions and topology from the output space, and the SOM will attempt to preserve these.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10051600@unknown@formal@none@1@S@===Recurrent network===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10051610@unknown@formal@none@1@S@Contrary to feedforward networks, [[recurrent neural network]]s (RNs) are models with bi-directional data flow.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10051620@unknown@formal@none@1@S@While a feedforward network propagates data linearly from input to output, RNs also propagate data from later processing stages to earlier stages.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10051630@unknown@formal@none@1@S@====Simple recurrent network====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10051640@unknown@formal@none@1@S@A ''simple recurrent network'' (SRN) is a variation on the Multi-Layer Perceptron, sometimes called an "Elman network" due to its invention by [[Jeff Elman]].@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10051650@unknown@formal@none@1@S@A three-layer network is used, with the addition of a set of "context units" in the input layer.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10051660@unknown@formal@none@1@S@There are connections from the middle (hidden) layer to these context units fixed with a weight of one.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10051670@unknown@formal@none@1@S@At each time step, the input is propagated in a standard feed-forward fashion, and then a learning rule (usually back-propagation) is applied.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10051680@unknown@formal@none@1@S@The fixed back connections result in the context units always maintaining a copy of the previous values of the hidden units (since they propagate over the connections before the learning rule is applied).@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10051690@unknown@formal@none@1@S@Thus the network can maintain a sort of state, allowing it to perform such tasks as sequence-prediction that are beyond the power of a standard Multi-Layer Perceptron.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10051700@unknown@formal@none@1@S@In a ''fully recurrent network'', every neuron receives inputs from every other neuron in the network.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10051710@unknown@formal@none@1@S@These networks are not arranged in layers.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10051720@unknown@formal@none@1@S@Usually only a subset of the neurons receive external inputs in addition to the inputs from all the other neurons, and another disjunct subset of neurons report their output externally as well as sending it to all the neurons.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10051730@unknown@formal@none@1@S@These distinctive inputs and outputs perform the function of the input and output layers of a feed-forward or simple recurrent network, and also join all the other neurons in the recurrent processing.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10051740@unknown@formal@none@1@S@====Hopfield network====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10051750@unknown@formal@none@1@S@The [[Hopfield network]] is a recurrent neural network in which all connections are symmetric.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10051760@unknown@formal@none@1@S@Invented by [[John Hopfield]] in 1982, this network guarantees that its dynamics will converge.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10051770@unknown@formal@none@1@S@If the connections are trained using [[Hebbian learning]] then the Hopfield network can perform as robust content-addressable (or [[associative memory|associative]]) memory, resistant to connection alteration.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10051780@unknown@formal@none@1@S@====Echo state network====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10051790@unknown@formal@none@1@S@The [[echo state network]] (ESN) is a [[recurrent neural network]] with a sparsely connected random hidden layer.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10051800@unknown@formal@none@1@S@The weights of output neurons are the only part of the network that can change and be learned.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10051810@unknown@formal@none@1@S@ESN are good to (re)produce temporal patterns.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10051820@unknown@formal@none@1@S@====Long short term memory network====@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10051830@unknown@formal@none@1@S@The [[Long short term memory]] is an artificial neural net structure that unlike traditional RNNs doesn't have the problem of vanishing gradients.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10051840@unknown@formal@none@1@S@It can therefore use long delays and can handle signals that have a mix of low and high frequency components.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10051850@unknown@formal@none@1@S@===Stochastic neural networks===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10051860@unknown@formal@none@1@S@A [[stochastic neural network]] differs from a typical neural network because it introduces random variations into the network.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10051870@unknown@formal@none@1@S@In a probabilistic view of neural networks, such random variations can be viewed as a form of [[statistical sampling]], such as [[Monte Carlo sampling]].@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10051880@unknown@formal@none@1@S@====Boltzmann machine====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10051890@unknown@formal@none@1@S@The [[Boltzmann machine]] can be thought of as a noisy Hopfield network.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10051900@unknown@formal@none@1@S@Invented by [[Geoff Hinton]] and [[Terry Sejnowski]] in 1985, the Boltzmann machine is important because it is one of the first neural networks to demonstrate learning of latent variables (hidden units).@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10051910@unknown@formal@none@1@S@Boltzmann machine learning was at first slow to simulate, but the [[contrastive divergence algorithm]] of Geoff Hinton (circa 2000) allows models such as Boltzmann machines and ''products of experts'' to be trained much faster.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10051920@unknown@formal@none@1@S@===Modular neural networks===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10051930@unknown@formal@none@1@S@Biological studies showed that the human brain functions not as a single massive network, but as a collection of small networks.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10051940@unknown@formal@none@1@S@This realisation gave birth to the concept of [[modular neural networks]], in which several small networks cooperate or compete to solve problems.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10051950@unknown@formal@none@1@S@====Committee of machines====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10051960@unknown@formal@none@1@S@A [[Committee machine|committee of machines]] (CoM) is a collection of different neural networks that together "vote" on a given example.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10051970@unknown@formal@none@1@S@This generally gives a much better result compared to other neural network models.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10051980@unknown@formal@none@1@S@In fact in many cases, starting with the same architecture and training but using different initial random weights gives vastly different networks.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10051990@unknown@formal@none@1@S@A CoM tends to stabilize the result.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10052000@unknown@formal@none@1@S@The CoM is similar to the general [[machine learning]] ''[[bootstrap Aggregating|bagging]]'' method, except that the necessary variety of machines in the committee is obtained by training from different random starting weights rather than training on different randomly selected subsets of the training data.@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10052010@unknown@formal@none@1@S@====Associative neural network (ASNN)====@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10052020@unknown@formal@none@1@S@The ASNN is an extension of the ''committee of machines'' that goes beyond a simple/weighted average of different models.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10052025@unknown@formal@none@1@S@[http://cogprints.soton.ac.uk/documents/disk0/00/00/14/41/index.html ASNN] represents a combination of an ensemble of feed-forward neural networks and the k-nearest neighbor technique ([[Nearest_neighbor_(pattern_recognition)|kNN]]).@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10052030@unknown@formal@none@1@S@It uses the correlation between ensemble responses as a measure of '''distance''' amid the analyzed cases for the kNN.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10052040@unknown@formal@none@1@S@This corrects the bias of the neural network ensemble.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10052050@unknown@formal@none@1@S@An associative neural network has a memory that can coincide with the training set.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10052060@unknown@formal@none@1@S@If new data becomes available, the network instantly improves its predictive ability and provides data approximation (self-learn the data) without a need to retrain the ensemble.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10052070@unknown@formal@none@1@S@Another important feature of ASNN is the possibility to interpret neural network results by analysis of correlations between data cases in the space of models.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10052080@unknown@formal@none@1@S@The method is demonstrated at [http://www.vcclab.org/lab/asnn www.vcclab.org], where you can either use it online or download it.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10052090@unknown@formal@none@1@S@===Other types of networks===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10052100@unknown@formal@none@1@S@These special networks do not fit in any of the previous categories.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10052110@unknown@formal@none@1@S@====Holographic associative memory====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10052120@unknown@formal@none@1@S@[[Holographic associative memory|''Holographic associative memory'']] represents a family of analog, correlation-based, associative, stimulus-response memories, where information is mapped onto the phase orientation of complex numbers operating.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10052130@unknown@formal@none@1@S@====Instantaneously trained networks====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10052140@unknown@formal@none@1@S@''[[Instantaneously trained neural networks]]'' (ITNNs) were inspired by the phenomenon of short-term learning that seems to occur instantaneously.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10052150@unknown@formal@none@1@S@In these networks the weights of the hidden and the output layers are mapped directly from the training vector data.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10052160@unknown@formal@none@1@S@Ordinarily, they work on binary data, but versions for continuous data that require small additional processing are also available.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10052170@unknown@formal@none@1@S@====Spiking neural networks====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10052180@unknown@formal@none@1@S@[[Spiking neural network]]s (SNNs) are models which explicitly take into account the timing of inputs.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10052190@unknown@formal@none@1@S@The network input and output are usually represented as series of spikes (delta function or more complex shapes).@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10052200@unknown@formal@none@1@S@SNNs have an advantage of being able to process information in the [[time domain]] (signals that vary over time).@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10052210@unknown@formal@none@1@S@They are often implemented as recurrent networks.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10052220@unknown@formal@none@1@S@SNNs are also a form of [[pulse computer]].@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10052230@unknown@formal@none@1@S@Networks of spiking neurons — and the temporal correlations of neural assemblies in such networks — have been used to model figure/ground separation and region linking in the visual system (see e.g. Reitboeck et.al.in Haken and Stadler: Synergetics of the Brain.@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10052240@unknown@formal@none@1@S@Berlin, 1989).@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10052250@unknown@formal@none@1@S@Gerstner and Kistler have a freely available online textbook on [http://diwww.epfl.ch/~gerstner/BUCH.html Spiking Neuron Models].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10052260@unknown@formal@none@1@S@Spiking neural networks with axonal conduction delays exhibit polychronization, and hence could have a potentially unlimited memory capacity.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10052270@unknown@formal@none@1@S@In June 2005 [[IBM]] announced construction of a [[Blue Gene]] [[supercomputer]] dedicated to the simulation of a large recurrent spiking neural network [http://domino.research.ibm.com/comm/pr.nsf/pages/news.20050606_CognitiveIntelligence.html].@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10052280@unknown@formal@none@1@S@====Dynamic neural networks====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10052290@unknown@formal@none@1@S@[[Dynamic neural network]]s not only deal with nonlinear multivariate behaviour, but also include (learning of) time-dependent behaviour such as various transient phenomena and delay effects.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10052300@unknown@formal@none@1@S@====Cascading neural networks====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10052310@unknown@formal@none@1@S@''Cascade-Correlation'' is an architecture and [[supervised learning]] [[algorithm]] developed by [[Scott Fahlman]] and [[Christian Lebiere]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10052320@unknown@formal@none@1@S@Instead of just adjusting the weights in a network of fixed topology, Cascade-Correlation begins with a minimal network, then automatically trains and adds new hidden units one by one, creating a multi-layer structure.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10052330@unknown@formal@none@1@S@Once a new hidden unit has been added to the network, its input-side weights are frozen.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10052340@unknown@formal@none@1@S@This unit then becomes a permanent feature-detector in the network, available for producing outputs or for creating other, more complex feature detectors.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10052350@unknown@formal@none@1@S@The Cascade-Correlation architecture has several advantages over existing algorithms: it learns very quickly, the network determines its own size and topology, it retains the structures it has built even if the training set changes, and it requires no [[back-propagation]] of error signals through the connections of the network.@@@@1@48@@danf@17-8-2009
10052360@unknown@formal@none@1@S@See: [[Cascade correlation algorithm]].@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10052370@unknown@formal@none@1@S@====Neuro-fuzzy networks====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10052380@unknown@formal@none@1@S@A neuro-fuzzy network is a [[fuzzy inference system]] in the body of an artificial neural network.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10052390@unknown@formal@none@1@S@Depending on the ''FIS'' type, there are several layers that simulate the processes involved in a ''fuzzy inference'' like fuzzification, inference, aggregation and defuzzification.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10052400@unknown@formal@none@1@S@Embedding an ''FIS'' in a general structure of an ''ANN'' has the benefit of using available ''ANN'' training methods to find the parameters of a fuzzy system.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10052410@unknown@formal@none@1@S@====Holosemantic neural networks====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10052420@unknown@formal@none@1@S@The holosemantic neural network invented by Manfred Hoffleisch uses a kind a genetic algorithm to build a multidimensional structure.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10052430@unknown@formal@none@1@S@It takes into account the timing of inputs.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10052440@unknown@formal@none@1@S@====Compositional pattern-producing networks====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10052450@unknown@formal@none@1@S@[[Compositional pattern-producing network]]s (CPPNs) are a variation of ANNs which differ in their set of activation functions and how they are applied.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10052460@unknown@formal@none@1@S@While typical ANNs often contain only [[sigmoid function]]s (and sometimes [[Gaussian function]]s), CPPNs can include both types of functions and many others.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10052470@unknown@formal@none@1@S@Furthermore, unlike typical ANNs, CPPNs are applied across the entire space of possible inputs so that they can represent a complete image.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10052480@unknown@formal@none@1@S@Since they are compositions of functions, CPPNs in effect encode images at infinite resolution and can be sampled for a particular display at whatever resolution is optimal.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10052490@unknown@formal@none@1@S@==Theoretical properties==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10052500@unknown@formal@none@1@S@===Computational power===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10052510@unknown@formal@none@1@S@The multi-layer perceptron (MLP) is a universal function approximator, as proven by the [[Cybenko theorem]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10052520@unknown@formal@none@1@S@However, the proof is not constructive regarding the number of neurons required or the settings of the weights.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10052530@unknown@formal@none@1@S@Work by [[Hava T. Siegelmann]] and [[Eduardo D. Sontag]] has provided a proof that a specific recurrent architecture with rational valued weights (as opposed to the commonly used floating point approximations) has the full power of a [[Universal Turing Machine]].@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10052540@unknown@formal@none@1@S@They have further shown that the use of irrational values for weights results in a machine with trans-Turing power.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10052550@unknown@formal@none@1@S@===Capacity===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10052560@unknown@formal@none@1@S@Artificial neural network models have a property called 'capacity', which roughly corresponds to their ability to model any given function.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10052570@unknown@formal@none@1@S@It is related to the amount of information that can be stored in the network and to the notion of complexity.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10052580@unknown@formal@none@1@S@===Convergence===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10052590@unknown@formal@none@1@S@Nothing can be said in general about convergence since it depends on a number of factors.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10052600@unknown@formal@none@1@S@Firstly, there may exist many local minima.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10052610@unknown@formal@none@1@S@This depends on the cost function and the model.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10052620@unknown@formal@none@1@S@Secondly, the optimization method used might not be guaranteed to converge when far away from a local minimum.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10052630@unknown@formal@none@1@S@Thirdly, for a very large amount of data or parameters, some methods become impractical.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10052640@unknown@formal@none@1@S@In general, it has been found that theoretical guarantees regarding convergence are not always a very reliable guide to practical application.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10052650@unknown@formal@none@1@S@===Generalisation and statistics===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10052660@unknown@formal@none@1@S@In applications where the goal is to create a system that generalises well in unseen examples, the problem of overtraining has emerged.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10052670@unknown@formal@none@1@S@This arises in overcomplex or overspecified systems when the capacity of the network significantly exceeds the needed free parameters.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10052680@unknown@formal@none@1@S@There are two schools of thought for avoiding this problem: The first is to use cross-validation and similar techniques to check for the presence of overtraining and optimally select hyperparameters such as to minimise the generalisation error.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10052690@unknown@formal@none@1@S@The second is to use some form of ''regularisation''.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10052700@unknown@formal@none@1@S@This is a concept that emerges naturally in a probabilistic (Bayesian) framework, where the regularisation can be performed by putting a larger prior probability over simpler models; but also in statistical learning theory, where the goal is to minimise over two quantities: the 'empirical risk' and the 'structural risk', which roughly correspond to the error over the training set and the predicted error in unseen data due to overfitting.@@@@1@69@@danf@17-8-2009
10052710@unknown@formal@none@1@S@Supervised neural networks that use an [[Mean squared error|MSE]] cost function can use formal statistical methods to determine the confidence of the trained model.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10052720@unknown@formal@none@1@S@The MSE on a validation set can be used as an estimate for variance.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10052730@unknown@formal@none@1@S@This value can then be used to calculate the [[confidence interval]] of the output of the network, assuming a [[normal distribution]].@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10052740@unknown@formal@none@1@S@A confidence analysis made this way is statistically valid as long as the output [[probability distribution]] stays the same and the network is not modified.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10052750@unknown@formal@none@1@S@By assigning a softmax activation function on the output layer of the neural network (or a softmax component in a component-based neural network) for categorical target variables, the outputs can be interpreted as posterior probabilities.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10052760@unknown@formal@none@1@S@This is very useful in classification as it gives a certainty measure on classifications.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10052770@unknown@formal@none@1@S@The softmax activation function: <math>y_i=\\frac{e^{x_i}}{\\sum_{j=1}^c e^{x_j}}</math>@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10052780@unknown@formal@none@1@S@===Dynamic properties===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10052790@unknown@formal@none@1@S@Various techniques originally developed for studying disordered magnetic systems (i.e. the [[spin glass]]) have been successfully applied to simple neural network architectures, such as the Hopfield network.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10052800@unknown@formal@none@1@S@Influential work by E. Gardner and B. Derrida has revealed many interesting properties about perceptrons with real-valued synaptic weights, while later work by W. Krauth and M. Mezard has extended these principles to binary-valued synapses.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10060010@unknown@formal@none@1@S@<article>Association for Computational Linguistics</article>@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10060020@unknown@formal@none@1@S@The '''Association for Computational Linguistics''' ('''ACL''') is the international scientific and professional society for people working on problems involving [[natural language and computation]].@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10060030@unknown@formal@none@1@S@An annual meeting is held each summer in locations where significant [[computational linguistics]] research is carried out.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10060040@unknown@formal@none@1@S@It was founded in [[1962]], originally named the '''Association for Machine Translation and Computational Linguistics''' ('''AMTCL''').@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10060050@unknown@formal@none@1@S@It became the ACL in [[1968]].@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10060060@unknown@formal@none@1@S@The ACL has [[Europe]]an and [[North America]]n chapters, the [[European Chapter of the Association for Computational Linguistics]] (EACL) and the [[North American Chapter of the Association for Computational Linguistics]] (NAACL).@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10060070@unknown@formal@none@1@S@The ACL journal, [[Computational Linguistics (journal)|''Computational Linguistics'']], continues to be the primary forum for research on computational linguistics and [[natural language processing]].@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10060080@unknown@formal@none@1@S@Since [[1988]], the journal has been published for the ACL by [[MIT Press]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10060090@unknown@formal@none@1@S@The ACL book series, [[Studies_in_NLP|''Studies in Natural Language Processing'']], is published by [[Cambridge University Press]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10060100@unknown@formal@none@1@S@==Special Interest Groups==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10060110@unknown@formal@none@1@S@ACL has a large number of Special Interest Groups (SIGs), focusing on specific areas of natural language processing.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10060120@unknown@formal@none@1@S@Some current SIGs within ACL are:@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10060130@unknown@formal@none@1@S@*Linguistic data and corpus-based approaches: [http://www.aclweb.org/sigdat SIGDAT]@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10060140@unknown@formal@none@1@S@*Dialogue Processing: [http://www.aclweb.org/sigdial SIGDIAL]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10060150@unknown@formal@none@1@S@*Natural Language Generation: [http://www.siggen.org SIGGEN]@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10060160@unknown@formal@none@1@S@*Lexicon: [http://www.aclweb.org/siglex SIGLEX]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10060170@unknown@formal@none@1@S@*Mathematics of Language: [http://molweb.org SIGMOL]@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10060180@unknown@formal@none@1@S@*Computational Morphology and Phonology: [http://salad.cs.swarthmore.edu/sigphon SIGMORPHON]@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10060190@unknown@formal@none@1@S@*Computational Semantics: [http://www.aclweb.org/sigsem/ SIGSEM]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10070010@unknown@formal@none@1@S@<article>Babel Fish (website)</article>@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10070020@unknown@formal@none@1@S@'''Babel Fish''' is a [[World Wide Web|web]]-based application on [[Yahoo!]] that [[machine translation|machine translates]] text or web pages from one of several languages into another.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10070030@unknown@formal@none@1@S@Developed by [[AltaVista]], the application is named after the fictional animal used for instantaneous [[language]] [[translation]] in [[Douglas Adams]]'s series ''[[The Hitchhiker's Guide to the Galaxy]].''@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10070040@unknown@formal@none@1@S@In turn the fish is a reference to the [[biblical]] account of the city of [[Babel]] and the [[Confusion of tongues|various languages]] said to have arisen there.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10070050@unknown@formal@none@1@S@The translation technology for Babel Fish is provided by [[SYSTRAN]], whose technology also powers a number of other sites and portals.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10070060@unknown@formal@none@1@S@It translates among [[English language|English]], [[Simplified Chinese]], [[Traditional Chinese]], [[Dutch language|Dutch]], [[French language|French]], [[German language|German]], [[Greek language|Greek]], [[Italian language|Italian]], [[Japanese language|Japanese]], [[Korean language|Korean]], [[Portuguese language|Portuguese]], [[Russian language|Russian]], and [[Spanish language|Spanish]].@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10070070@unknown@formal@none@1@S@The service makes no claim to produce a perfect translation.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10070080@unknown@formal@none@1@S@A number of humour sites have sprung up that use the Babel Fish service to translate back and forth between one or more languages (a so-called [[round-trip translation]]).@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10070090@unknown@formal@none@1@S@After a long existence at babelfish.altavista.com, the site was moved on May 9 2008 to babelfish.yahoo.com.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10080010@unknown@formal@none@1@S@<article>Bioinformatics</article>@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10080020@unknown@formal@none@1@S@'''Bioinformatics''' and '''computational biology''' involve the use of techniques including [[applied mathematics]], [[informatics]], [[statistics]], [[computer science]], [[artificial intelligence]], [[chemistry]], and [[biochemistry]] to solve [[biology|biological]] problems usually on the [[molecular]] level.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10080030@unknown@formal@none@1@S@The core principle of these techniques is using computing resources in order to solve problems on scales of magnitude far too great for human discernment.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10080040@unknown@formal@none@1@S@Research in computational biology often overlaps with [[systems biology]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10080050@unknown@formal@none@1@S@Major research efforts in the field include [[sequence alignment]], [[gene finding]], [[genome assembly]], [[protein structural alignment|protein structure alignment]], [[protein structure prediction]], prediction of [[gene expression]] and [[protein-protein interactions]], and the modeling of [[evolution]].@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10080060@unknown@formal@none@1@S@==Introduction==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10080070@unknown@formal@none@1@S@The terms '''''bioinformatics''''' and ''[[computational biology]]'' are often used interchangeably.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10080080@unknown@formal@none@1@S@However ''bioinformatics'' more properly refers to the creation and advancement of algorithms, computational and statistical techniques, and theory to solve formal and practical problems arising from the management and analysis of biological data.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10080090@unknown@formal@none@1@S@Computational biology, on the other hand, refers to hypothesis-driven investigation of a specific biological problem using computers, carried out with experimental or simulated data, with the primary goal of discovery and the advancement of biological knowledge.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10080100@unknown@formal@none@1@S@Put more simply, bioinformatics is concerned with the information while computational biology is concerned with the hypotheses.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10080110@unknown@formal@none@1@S@A similar distinction is made by [[NIH|National Institutes of Health]] in their [http://www.bisti.nih.gov/CompuBioDef.pdf working definitions of Bioinformatics and Computational Biology], where it is further emphasized that there is a tight coupling of developments and knowledge between the more hypothesis-driven research in computational biology and technique-driven research in bioinformatics.@@@@1@48@@danf@17-8-2009
10080120@unknown@formal@none@1@S@Bioinformatics is also often specified as an applied subfield of the more general discipline of [[Biomedical informatics]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10080130@unknown@formal@none@1@S@A common thread in projects in bioinformatics and computational biology is the use of mathematical tools to extract useful information from data produced by high-throughput biological techniques such as [[genome sequencing]].@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10080140@unknown@formal@none@1@S@A representative problem in bioinformatics is the assembly of high-quality genome sequences from fragmentary "shotgun" DNA [[sequencing]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10080150@unknown@formal@none@1@S@Other common problems include the study of [[gene regulation]] to perform [[expression profiling]] using data from [[DNA microarray|microarrays]] or [[mass spectrometry]].@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10080160@unknown@formal@none@1@S@==Major research areas==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10080170@unknown@formal@none@1@S@===Sequence analysis===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10080180@unknown@formal@none@1@S@Since the [[Phi-X174 phage|Phage Φ-X174]] was [[sequencing|sequenced]] in 1977, the [[DNA sequence]]s of hundreds of organisms have been decoded and stored in databases.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10080190@unknown@formal@none@1@S@The information is analyzed to determine genes that encode [[polypeptides]], as well as regulatory sequences.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10080200@unknown@formal@none@1@S@A comparison of genes within a [[species]] or between different species can show similarities between protein functions, or relations between species (the use of [[molecular systematics]] to construct [[phylogenetic tree]]s).@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10080210@unknown@formal@none@1@S@With the growing amount of data, it long ago became impractical to analyze DNA sequences manually.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10080220@unknown@formal@none@1@S@Today, [[computer program]]s are used to search the [[genome]] of thousands of organisms, containing billions of [[nucleotide]]s.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10080230@unknown@formal@none@1@S@These programs would compensate for mutations (exchanged, deleted or inserted bases) in the DNA sequence, in order to identify sequences that are related, but not identical.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10080240@unknown@formal@none@1@S@A variant of this [[sequence alignment]] is used in the sequencing process itself.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10080250@unknown@formal@none@1@S@The so-called [[shotgun sequencing]] technique (which was used, for example, by [[The Institute for Genomic Research]] to sequence the first bacterial genome, ''Haemophilus influenzae'') does not give a sequential list of nucleotides, but instead the sequences of thousands of small DNA fragments (each about 600-800 nucleotides long).@@@@1@47@@danf@17-8-2009
10080260@unknown@formal@none@1@S@The ends of these fragments overlap and, when aligned in the right way, make up the complete genome.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10080270@unknown@formal@none@1@S@Shotgun sequencing yields sequence data quickly, but the task of assembling the fragments can be quite complicated for larger genomes.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10080280@unknown@formal@none@1@S@In the case of the [[Human Genome Project]], it took several months of CPU time (on a circa-2000 vintage [[DEC Alpha]] computer) to assemble the fragments.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10080290@unknown@formal@none@1@S@Shotgun sequencing is the method of choice for virtually all genomes sequenced today, and genome assembly algorithms are a critical area of bioinformatics research.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10080300@unknown@formal@none@1@S@Another aspect of bioinformatics in sequence analysis is the automatic [[gene finding|search for genes]] and regulatory sequences within a genome.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10080310@unknown@formal@none@1@S@Not all of the nucleotides within a genome are genes.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10080320@unknown@formal@none@1@S@Within the genome of higher organisms, large parts of the DNA do not serve any obvious purpose.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10080330@unknown@formal@none@1@S@This so-called [[junk DNA]] may, however, contain unrecognized functional elements.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10080340@unknown@formal@none@1@S@Bioinformatics helps to bridge the gap between genome and [[proteome]] projects--for example, in the use of DNA sequences for protein identification.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10080350@unknown@formal@none@1@S@''See also:'' [[sequence analysis]], [[sequence profiling tool]], [[sequence motif]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10080360@unknown@formal@none@1@S@===Genome annotation===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10080370@unknown@formal@none@1@S@In the context of [[genomics]], '''annotation''' is the process of marking the genes and other biological features in a DNA sequence.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10080380@unknown@formal@none@1@S@The first genome annotation software system was designed in 1995 by Dr. Owen White, who was part of the team that sequenced and analyzed the first genome of a free-living organism to be decoded, the bacterium ''[[Haemophilus influenzae]]''.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10080390@unknown@formal@none@1@S@Dr. White built a software system to find the genes (places in the DNA sequence that encode a protein), the transfer RNA, and other features, and to make initial assignments of function to those genes.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10080400@unknown@formal@none@1@S@Most current genome annotation systems work similarly, but the programs available for analysis of genomic DNA are constantly changing and improving.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10080410@unknown@formal@none@1@S@===Computational evolutionary biology===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10080420@unknown@formal@none@1@S@[[Evolutionary biology]] is the study of the origin and descent of [[species]], as well as their change over time.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10080430@unknown@formal@none@1@S@Informatics has assisted evolutionary biologists in several key ways; it has enabled researchers to:@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10080440@unknown@formal@none@1@S@*trace the evolution of a large number of organisms by measuring changes in their [[DNA]], rather than through [[physical taxonomy]] or physiological observations alone,@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10080450@unknown@formal@none@1@S@*more recently, compare entire [[genomes]], which permits the study of more complex evolutionary events, such as [[gene duplication]], [[lateral gene transfer]], and the prediction of factors important in bacterial [[speciation]],@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10080460@unknown@formal@none@1@S@*build complex computational models of populations to predict the outcome of the system over time@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10080470@unknown@formal@none@1@S@*track and share information on an increasingly large number of species and organisms@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10080480@unknown@formal@none@1@S@Future work endeavours to reconstruct the now more complex [[Evolutionary tree|tree of life]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10080490@unknown@formal@none@1@S@The area of research within [[computer science]] that uses [[genetic algorithm]]s is sometimes confused with [[computational evolutionary biology]], but the two areas are unrelated.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10080500@unknown@formal@none@1@S@===Measuring biodiversity===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10080510@unknown@formal@none@1@S@[[Biodiversity]] of an ecosystem might be defined as the total genomic complement of a particular environment, from all of the species present, whether it is a biofilm in an abandoned mine, a drop of sea water, a scoop of soil, or the entire [[biosphere]] of the planet [[Earth]].@@@@1@48@@danf@17-8-2009
10080520@unknown@formal@none@1@S@Databases are used to collect the [[species]] names, descriptions, distributions, genetic information, status and size of [[population]]s, [[Habitat (ecology)|habitat]] needs, and how each organism interacts with other species.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10080530@unknown@formal@none@1@S@Specialized [[computer software|software]] programs are used to find, visualize, and analyze the information, and most importantly, communicate it to other people.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10080540@unknown@formal@none@1@S@Computer simulations model such things as population dynamics, or calculate the cumulative genetic health of a breeding pool (in [[agriculture]]) or endangered population (in [[conservation ecology|conservation]]).@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10080550@unknown@formal@none@1@S@One very exciting potential of this field is that entire [[DNA]] sequences, or [[genome]]s of [[endangered species]] can be preserved, allowing the results of Nature's genetic experiment to be remembered ''[[in silico]]'', and possibly reused in the future, even if that species is eventually lost.@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10080560@unknown@formal@none@1@S@''Important projects:'' [http://www.sp2000.org/ Species 2000 project]; [http://www.ubio.org/ uBio Project].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10080570@unknown@formal@none@1@S@===Analysis of gene expression===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10080580@unknown@formal@none@1@S@The [[gene expression|expression]] of many genes can be determined by measuring [[mRNA]] levels with multiple techniques including [[DNA microarray|microarrays]], [[expressed sequence tag|expressed cDNA sequence tag]] (EST) sequencing, [[serial analysis of gene expression]] (SAGE) tag sequencing, [[massively parallel signature sequencing]] (MPSS), or various applications of multiplexed in-situ hybridization.@@@@1@47@@danf@17-8-2009
10080590@unknown@formal@none@1@S@All of these techniques are extremely noise-prone and/or subject to bias in the biological measurement, and a major research area in computational biology involves developing statistical tools to separate [[signal (information theory)|signal]] from [[noise]] in high-throughput gene expression studies.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10080600@unknown@formal@none@1@S@Such studies are often used to determine the genes implicated in a disorder: one might compare microarray data from cancerous [[epithelial]] cells to data from non-cancerous cells to determine the transcripts that are up-regulated and down-regulated in a particular population of cancer cells.@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10080610@unknown@formal@none@1@S@===Analysis of regulation===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10080620@unknown@formal@none@1@S@Regulation is the complex orchestration of events starting with an extracellular signal such as a [[hormone]] and leading to an increase or decrease in the activity of one or more [[protein]]s.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10080630@unknown@formal@none@1@S@Bioinformatics techniques have been applied to explore various steps in this process.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10080640@unknown@formal@none@1@S@For example, [[promoter analysis]] involves the identification and study of [[sequence motif]]s in the DNA surrounding the coding region of a gene.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10080650@unknown@formal@none@1@S@These motifs influence the extent to which that region is transcribed into mRNA.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10080660@unknown@formal@none@1@S@Expression data can be used to infer gene regulation: one might compare [[microarray]] data from a wide variety of states of an organism to form hypotheses about the genes involved in each state.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10080670@unknown@formal@none@1@S@In a single-cell organism, one might compare stages of the [[cell cycle]], along with various stress conditions (heat shock, starvation, etc.).@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10080680@unknown@formal@none@1@S@One can then apply [[cluster analysis|clustering algorithms]] to that expression data to determine which genes are co-expressed.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10080690@unknown@formal@none@1@S@For example, the upstream regions (promoters) of co-expressed genes can be searched for over-represented [[regulatory elements]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10080700@unknown@formal@none@1@S@===Analysis of protein expression===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10080710@unknown@formal@none@1@S@[[Protein microarray]]s and high throughput (HT) [[mass spectrometry]] (MS) can provide a snapshot of the proteins present in a biological sample.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10080720@unknown@formal@none@1@S@Bioinformatics is very much involved in making sense of protein microarray and HT MS data; the former approach faces similar problems as with microarrays targeted at mRNA, the latter involves the problem of matching large amounts of mass data against predicted masses from protein sequence databases, and the complicated statistical analysis of samples where multiple, but incomplete peptides from each protein are detected.@@@@1@63@@danf@17-8-2009
10080730@unknown@formal@none@1@S@===Analysis of mutations in cancer===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10080740@unknown@formal@none@1@S@In cancer, the genomes of affected cells are rearranged in complex or even unpredictable ways.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10080750@unknown@formal@none@1@S@Massive sequencing efforts are used to identify previously unknown [[point mutation]]s in a variety of [[gene]]s in [[cancer]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10080760@unknown@formal@none@1@S@Bioinformaticians continue to produce specialized automated systems to manage the sheer volume of sequence data produced, and they create new algorithms and software to compare the sequencing results to the growing collection of [[human genome]] sequences and [[germline]] polymorphisms.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10080770@unknown@formal@none@1@S@New physical detection technology are employed, such as [[oligonucleotide]] microarrays to identify chromosomal gains and losses (called [[comparative genomic hybridization]]), and [[single nucleotide polymorphism]] arrays to detect known ''point mutations''.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10080780@unknown@formal@none@1@S@These detection methods simultaneously measure several hundred thousand sites throughout the genome, and when used in high-throughput to measure thousands of samples, generate [[terabyte]]s of data per experiment.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10080790@unknown@formal@none@1@S@Again the massive amounts and new types of data generate new opportunities for bioinformaticians.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10080800@unknown@formal@none@1@S@The data is often found to contain considerable variability, or [[noise]], and thus [[Hidden Markov model]] and [[change-point analysis]] methods are being developed to infer real [[copy number variation|copy number]] changes.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10080810@unknown@formal@none@1@S@Another type of data that requires novel informatics development is the analysis of lesions found to be recurrent among many tumors .@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10080820@unknown@formal@none@1@S@===Prediction of protein structure===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10080830@unknown@formal@none@1@S@Protein structure prediction is another important application of bioinformatics.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10080840@unknown@formal@none@1@S@The [[amino acid]] sequence of a protein, the so-called [[primary structure]], can be easily determined from the sequence on the gene that codes for it.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10080850@unknown@formal@none@1@S@In the vast majority of cases, this primary structure uniquely determines a structure in its native environment.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10080860@unknown@formal@none@1@S@(Of course, there are exceptions, such as the [[bovine spongiform encephalopathy]] - aka [[Mad Cow Disease]] - [[prion]].)@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10080870@unknown@formal@none@1@S@Knowledge of this structure is vital in understanding the function of the protein.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10080880@unknown@formal@none@1@S@For lack of better terms, structural information is usually classified as one of ''[[secondary structure|secondary]]'', ''[[tertiary structure|tertiary]]'' and ''[[quaternary structure|quaternary]]'' structure.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10080890@unknown@formal@none@1@S@A viable general solution to such predictions remains an open problem.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10080900@unknown@formal@none@1@S@As of now, most efforts have been directed towards heuristics that work most of the time.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10080910@unknown@formal@none@1@S@One of the key ideas in bioinformatics is the notion of [[homology (biology)|homology]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10080920@unknown@formal@none@1@S@In the genomic branch of bioinformatics, homology is used to predict the function of a gene: if the sequence of gene ''A'', whose function is known, is homologous to the sequence of gene ''B,'' whose function is unknown, one could infer that B may share A's function.@@@@1@47@@danf@17-8-2009
10080930@unknown@formal@none@1@S@In the structural branch of bioinformatics, homology is used to determine which parts of a protein are important in structure formation and interaction with other proteins.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10080940@unknown@formal@none@1@S@In a technique called homology modeling, this information is used to predict the structure of a protein once the structure of a homologous protein is known.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10080950@unknown@formal@none@1@S@This currently remains the only way to predict protein structures reliably.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10080960@unknown@formal@none@1@S@One example of this is the similar protein homology between hemoglobin in humans and the hemoglobin in legumes ([[leghemoglobin]]).@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10080970@unknown@formal@none@1@S@Both serve the same purpose of transporting oxygen in the organism.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10080980@unknown@formal@none@1@S@Though both of these proteins have completely different amino acid sequences, their protein structures are virtually identical, which reflects their near identical purposes.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10080990@unknown@formal@none@1@S@Other techniques for predicting protein structure include protein threading and ''de novo'' (from scratch) physics-based modeling.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10081000@unknown@formal@none@1@S@''See also:'' [[structural motif]] and [[structural domain]].@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10081010@unknown@formal@none@1@S@=== Comparative genomics ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10081020@unknown@formal@none@1@S@The core of comparative genome analysis is the establishment of the correspondence between [[genes]] (orthology analysis) or other genomic features in different organisms.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10081030@unknown@formal@none@1@S@It is these intergenomic maps that make it possible to trace the evolutionary processes responsible for the divergence of two genomes.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10081040@unknown@formal@none@1@S@A multitude of evolutionary events acting at various organizational levels shape genome evolution.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10081050@unknown@formal@none@1@S@At the lowest level, point mutations affect individual nucleotides.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10081060@unknown@formal@none@1@S@At a higher level, large chromosomal segments undergo duplication, lateral transfer, inversion, transposition, deletion and insertion.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10081070@unknown@formal@none@1@S@Ultimately, whole genomes are involved in processes of hybridization, polyploidization and [[endosymbiosis]], often leading to rapid speciation.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10081080@unknown@formal@none@1@S@The complexity of genome evolution poses many exciting challenges to developers of mathematical models and algorithms, who have recourse to a spectra of algorithmic, statistical and mathematical techniques, ranging from exact, [[heuristics]], fixed parameter and [[approximation algorithms]] for problems based on parsimony models to [[Markov Chain Monte Carlo]] algorithms for [[Bayesian analysis]] of problems based on probabilistic models.@@@@1@58@@danf@17-8-2009
10081090@unknown@formal@none@1@S@Many of these studies are based on the homology detection and protein families computation.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10081100@unknown@formal@none@1@S@===Modeling biological systems===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10081110@unknown@formal@none@1@S@Systems biology involves the use of [[computer simulation]]s of [[cell (biology)|cellular]] subsystems (such as the [[metabolic network|networks of metabolites]] and [[enzyme]]s which comprise [[metabolism]], [[signal transduction]] pathways and [[gene regulatory network]]s) to both analyze and visualize the complex connections of these cellular processes.@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10081120@unknown@formal@none@1@S@[[Artificial life]] or virtual evolution attempts to understand evolutionary processes via the computer simulation of simple (artificial) life forms.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10081130@unknown@formal@none@1@S@===High-throughput image analysis===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10081140@unknown@formal@none@1@S@Computational technologies are used to accelerate or fully automate the processing, quantification and analysis of large amounts of high-information-content [[biomedical imagery]].@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10081150@unknown@formal@none@1@S@Modern image analysis systems augment an observer's ability to make measurements from a large or complex set of images, by improving [[accuracy]], [[Objectivity (science)|objectivity]], or speed.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10081160@unknown@formal@none@1@S@A fully developed analysis system may completely replace the observer.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10081170@unknown@formal@none@1@S@Although these systems are not unique to biomedical imagery, biomedical imaging is becoming more important for both [[diagnostics]] and research.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10081180@unknown@formal@none@1@S@Some examples are:@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10081190@unknown@formal@none@1@S@* high-throughput and high-fidelity quantification and sub-cellular localization ([[high-content screening]], [[cytohistopathology]])@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10081200@unknown@formal@none@1@S@* [[morphometrics]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10081210@unknown@formal@none@1@S@* clinical image analysis and visualization@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10081220@unknown@formal@none@1@S@* determining the real-time air-flow patterns in breathing lungs of living animals@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10081230@unknown@formal@none@1@S@* quantifying occlusion size in real-time imagery from the development of and recovery during arterial injury@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10081240@unknown@formal@none@1@S@* making behavioral observations from extended video recordings of laboratory animals@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10081250@unknown@formal@none@1@S@* infrared measurements for metabolic activity determination@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10081260@unknown@formal@none@1@S@===Protein-protein docking===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10081270@unknown@formal@none@1@S@In the last two decades, tens of thousands of protein three-dimensional structures have been determined by [[X-ray crystallography]] and [[Protein nuclear magnetic resonance spectroscopy]] (protein NMR).@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10081280@unknown@formal@none@1@S@One central question for the biological scientist is whether it is practical to predict possible protein-protein interactions only based on these 3D shapes, without doing [[protein-protein interaction]] experiments.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10081290@unknown@formal@none@1@S@A variety of methods have been developed to tackle the [[Protein-protein docking]] problem, though it seems that there is still much place to work on in this field.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10081300@unknown@formal@none@1@S@===Software and Tools===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10081310@unknown@formal@none@1@S@Software tools for bioinformatics range from simple command-line tools, to more complex graphical programs and standalone web-services.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10081320@unknown@formal@none@1@S@The computational biology tool best-known among biologists is probably [[BLAST]], an algorithm for determining the similarity of arbitrary sequences against other sequences, possibly from curated databases of protein or DNA sequences.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10081330@unknown@formal@none@1@S@The [[National Center for Biotechnology Information|NCBI]] provides a popular web-based implementation that searches their databases.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10081340@unknown@formal@none@1@S@BLAST is one of a number of [[List of sequence alignment software|generally available programs]] for doing sequence alignment.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10081350@unknown@formal@none@1@S@===Web Services in Bioinformatics===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10081360@unknown@formal@none@1@S@[[SOAP]] and [[REST]]-based interfaces have been developed for a wide variety of bioinformatics applications allowing an application running on one computer in one part of the world to use algorithms, data and computing resources on servers in other parts of the world.@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10081370@unknown@formal@none@1@S@The main advantages lay in the end user not having to deal with software and database maintenance overheads.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10081375@unknown@formal@none@1@S@Basic bioinformatics services are classified by the [[EBI]] into three categories: [[Sequence alignment software|SSS]] (Sequence Search Services), [[Multiple sequence alignment|MSA]] (Multiple Sequence Alignment) and [[Bioinformatics#Sequence_analysis|BSA]] (Biological Sequence Analysis).@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10081380@unknown@formal@none@1@S@The availability of these [[service-oriented]] bioinformatics resources demonstrate the applicability of web based bioinformatics solutions, and range from a collection of standalone tools with a common data format under a single, standalone or web-based interface, to integrative, distributed and extensible [[bioinformatics workflow management systems]].@@@@1@44@@danf@17-8-2009
10090010@unknown@formal@none@1@S@<article>BLEU</article>@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10090020@unknown@formal@none@1@S@:''This page is about the evaluation metric for machine translation.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10090030@unknown@formal@none@1@S@For other meanings, please see [[Bleu]].''@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10090040@unknown@formal@none@1@S@'''BLEU''' ('''Bilingual Evaluation Understudy''') is a method for evaluating the quality of text which has been translated from one [[natural language]] to another using [[machine translation]].@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10090050@unknown@formal@none@1@S@BLEU was one of the first [[software metric]]s to report high [[correlation]] with human judgements of quality.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10090060@unknown@formal@none@1@S@The metric is currently one of the most popular in the field.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10090070@unknown@formal@none@1@S@The central idea behind the metric is that, "the closer a machine translation is to a professional human translation, the better it is".@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10090080@unknown@formal@none@1@S@The metric calculates scores for individual segments, generally [[Sentence (linguistics)|sentence]]s, and then averages these scores over the whole [[corpus]] in order to reach a final score.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10090090@unknown@formal@none@1@S@It has been shown to correlate highly with human judgements of quality at the corpus level.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10090100@unknown@formal@none@1@S@The quality of translation is indicated as a number between 0 and 1 and is measured as statistical closeness to a given set of good quality human reference translations.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10090110@unknown@formal@none@1@S@Therefore, it does not directly take into account translation intelligibility or grammatical correctness.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10090120@unknown@formal@none@1@S@The metric works by measuring the [[n-gram]] co-occurrence between a given translation and the set of reference translations and then taking the weighted [[geometric mean]].@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10090130@unknown@formal@none@1@S@BLEU is specifically designed to approximate human judgement on a [[corpus]] level and performs badly if used to evaluate the quality of isolated sentences.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10090140@unknown@formal@none@1@S@==Algorithm==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10090150@unknown@formal@none@1@S@BLEU uses a modified form of [[precision]] to compare a candidate translation against multiple reference translations.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10090160@unknown@formal@none@1@S@The metric modifies simple precision since machine translation systems have been known to generate more words than appear in a reference text.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10090170@unknown@formal@none@1@S@This is illustrated in the following example from Papineni et al. (2002),@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10090180@unknown@formal@none@1@S@In this example, the candidate text is given a unigram precision of,@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10090190@unknown@formal@none@1@S@:<math>P = \\frac{m}{w_{t}} = \\frac{7}{7} = 1</math>@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10090200@unknown@formal@none@1@S@Of the seven words in the candidate translation, all of them appear in the reference translations.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10090210@unknown@formal@none@1@S@This presents a problem for a metric, as the candidate translation above is complete nonsense, retaining none of the content of either of the references.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10090220@unknown@formal@none@1@S@The modification that BLEU makes is fairly straightforward.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10090230@unknown@formal@none@1@S@For each word in the candidate translation, the algorithm takes the maximum total count in the reference translations.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10090240@unknown@formal@none@1@S@Taking the example above, the word 'the' appears twice in reference 1, and once in reference 2.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10090250@unknown@formal@none@1@S@The largest value is taken, in this case '2' as the "maximum reference count".@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10090260@unknown@formal@none@1@S@For each of the words in the candidate translation, the count of the word is compared against the maximum reference count, and the lowest value is taken.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10090270@unknown@formal@none@1@S@In this case, the count of the word 'the' in the candidate translation is '7', while the maximum reference count for the word is '2'.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10090280@unknown@formal@none@1@S@This "modified count" is then divided by the total number of words in the candidate translation.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10090290@unknown@formal@none@1@S@In the above example, the modified unigram precision score would be,@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10090300@unknown@formal@none@1@S@:<math>P = \\frac{2}{7}</math>@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10090310@unknown@formal@none@1@S@The above method is used to calculate scores for each <math>n</math>.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10090320@unknown@formal@none@1@S@The value of <math>n</math> which has the "highest correlation with monolingual human judgements" was found to be 4.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10090330@unknown@formal@none@1@S@The unigram scores are found to account for the adequacy of the translation, in other words, how much information is retained in the translation.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10090340@unknown@formal@none@1@S@The longer <math>n</math>-gram scores account for the fluency of the translation, or to what extent it reads like "good English".@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10090350@unknown@formal@none@1@S@The modification made to precision does not solve the problem of short translations.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10090360@unknown@formal@none@1@S@Short translations can produce very high precision scores, even using modified precision.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10090370@unknown@formal@none@1@S@An example of a candidate translation for the same references as above might be:@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10090380@unknown@formal@none@1@S@:the cat@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10090390@unknown@formal@none@1@S@In this example, the modified unigram precision would be,@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10090400@unknown@formal@none@1@S@:<math>P = \\frac{1}{2} + \\frac{1}{2} = \\frac{2}{2}</math>@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10090410@unknown@formal@none@1@S@as the word 'the' and the word 'cat' appear once each in the candidate, and the total number of words is two.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10090420@unknown@formal@none@1@S@The modified bigram precision would be <math>1 / 1</math> as the bigram, "the cat" appears once in the candidate.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10090430@unknown@formal@none@1@S@It has been pointed out that precision is usually twinned with [[recall]] to overcome this problem , as the unigram recall of this example would be <math>2 / 6</math> or <math>2 / 7</math>.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10090440@unknown@formal@none@1@S@The problem being that as there are multiple reference translations, a bad translation could easily have an inflated recall, such as a translation which consisted of all the words in each of the references.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10090450@unknown@formal@none@1@S@In order to produce a score for the whole corpus, the modified precision scores for the segments are combined using the [[geometric mean]], multiplied by a brevity penalty, whose purpose is to prevent very short candidates from receiving too high a score.@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10090460@unknown@formal@none@1@S@Let <math>r</math> be the total length of the reference corpus, and <math>c</math> the total length of the translation corpus.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10090470@unknown@formal@none@1@S@If <math>c \\leq r</math>, the brevity penalty applies and is defined to be <math>e^{(1-r/c)}</math>.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10090480@unknown@formal@none@1@S@(In the case of multiple reference sentences, <math>r</math> is taken to be the sum of the lengths of the sentences whose lengths are closest to the lengths of the candidate sentences.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10090490@unknown@formal@none@1@S@However, in the version of the metric used by [[NIST]], the short reference sentence is used.)@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10090500@unknown@formal@none@1@S@==Performance==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10090510@unknown@formal@none@1@S@BLEU has frequently been reported as correlating well with human judgement, and certainly remains a benchmark for any new evaluation metric to beat.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10090520@unknown@formal@none@1@S@There are however a number of criticisms that have been voiced.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10090530@unknown@formal@none@1@S@It has been noted that while in theory capable of evaluating any language, BLEU does not in the present form work on languages without word boundaries.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10090540@unknown@formal@none@1@S@It has been argued that although BLEU certainly has significant advantages, there is no guarantee that an increase in BLEU score is an indicator of improved translation quality.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10090550@unknown@formal@none@1@S@As BLEU scores are taken at the corpus level, it is difficult to give a textual example.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10090560@unknown@formal@none@1@S@Nevertheless, they highlight two instances where BLEU seriously underperformed.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10090570@unknown@formal@none@1@S@These were the 2005 [[NIST]] evaluations where a number of different machine translation systems were tested, and their study of the [[SYSTRAN]] engine versus two engines using [[statistical machine translation]] (SMT) techniques.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10090580@unknown@formal@none@1@S@In the 2005 NIST evaluation, they report that the scores generated by BLEU failed to correspond to the scores produced in the human evaluations.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10090590@unknown@formal@none@1@S@The system which was ranked highest by the human judges was only ranked 6th by BLEU.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10090600@unknown@formal@none@1@S@In their study, they compared SMT systems with SYSTRAN, a knowledge based system.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10090610@unknown@formal@none@1@S@The scores from BLEU for SYSTRAN were substantially worse than the scores given to SYSTRAN by the human judges.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10090620@unknown@formal@none@1@S@They note that the SMT systems were trained using BLEU minimum error rate training, and point out that this could be one of the reasons behind the difference.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10090630@unknown@formal@none@1@S@They conclude by recommending that BLEU be used in a more restricted manner, for comparing the results from two similar systems, and for tracking "broad, incremental changes to a single system".@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10100010@unknown@formal@none@1@S@<article>Business intelligence</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10100020@unknown@formal@none@1@S@'''Business intelligence''' ('''BI''') refers to technologies, applications and practices for the collection, integration, analysis, and presentation of business [[information]] and sometimes to the information itself.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10100030@unknown@formal@none@1@S@The purpose of business intelligence--a term that dates at least to 1958--is to support better business decision making.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10100040@unknown@formal@none@1@S@Thus, BI is also described as a [[decision support system]] (DSS):@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10100050@unknown@formal@none@1@S@<blockquote> BI is sometimes used interchangeably with briefing books, report and query tools and executive information systems.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10100060@unknown@formal@none@1@S@In general, business intelligence systems are data-driven DSS.</blockquote>@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10100070@unknown@formal@none@1@S@BI systems provide historical, current, and predictive views of business operations, most often using data that has been gathered into a [[data warehouse]] or a [[data mart]] and occasionally working from operational data.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10100080@unknown@formal@none@1@S@Software elements support the use of this information by assisting in the extraction, analysis, and reporting of information.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10100090@unknown@formal@none@1@S@Applications tackle sales, production, financial, and many other sources of business data for purposes that include, notably, [[business performance management]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10100100@unknown@formal@none@1@S@Information may be gathered on comparable companies to produce [[benchmarking|benchmarks]].@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10100110@unknown@formal@none@1@S@==History==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10100120@unknown@formal@none@1@S@Prior to the start of the [[Information Age]] in the late 20th century, businesses had to collect data from non-automated sources.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10100130@unknown@formal@none@1@S@Businesses then lacked the computing resources necessary to properly analyze the data, and as a result, companies often made business decisions primarily on the basis of [[intuition (knowledge)|intuition]].@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10100140@unknown@formal@none@1@S@As businesses automated systems the amount of data increased but its collection remained difficult due to the inability of information to be moved between or within systems.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10100150@unknown@formal@none@1@S@Analysis of information informed for long-term decision making, but was slow and often required the use of instinct or expertise to make short-term decisions.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10100160@unknown@formal@none@1@S@Business intelligence was defined in 1958 by [[Hans Peter Luhn]], who wrote,@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10100170@unknown@formal@none@1@S@<blockquote> In this paper, business is a collection of activities carried on for whatever purpose, be it science, technology, commerce, industry, law, government, defense, et cetera.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10100180@unknown@formal@none@1@S@The communication facility serving the conduct of a business (in the broad sense) may be referred to as an intelligence system.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10100190@unknown@formal@none@1@S@The notion of intelligence is also defined here, in a more general sense, as "the ability to apprehend the interrelationships of presented facts in such a way as to guide action towards a desired goal."</blockquote>@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10100200@unknown@formal@none@1@S@In 1989 Howard Dresner, later a [[Gartner Group]] analyst, popularized BI as an umbrella term to describe "concepts and methods to improve business decision making by using fact-based support systems."@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10100210@unknown@formal@none@1@S@In modern businesses the use of standards, automation and specialized software, including [[Online analytical processing|analytical tools]], allows large volumes of data to be [[Extract, transform, load|extracted, transformed, loaded]] and [[Data warehouse|warehoused]] to greatly increase the speed at which information becomes available for decision-making.@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10100220@unknown@formal@none@1@S@===Key intelligence topics===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10100230@unknown@formal@none@1@S@Business intelligence often uses [[key performance indicators]] (KPIs) to assess the present state of business and to prescribe a course of action.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10100240@unknown@formal@none@1@S@Examples of KPIs are things such as lead conversion rate (in sales) and inventory turnover (in inventory management).@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10100250@unknown@formal@none@1@S@Prior to the widespread adoption of computer and web applications, when information had to be manually input and calculated, performance data was often not available for weeks or months.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10100260@unknown@formal@none@1@S@Recently, banks have tried to make data available at shorter intervals and have reduced delays.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10100270@unknown@formal@none@1@S@The KPI methodology was further expanded with the Chief Performance Officer methodology which incorporated KPIs and root cause analysis into a single methodology.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10100280@unknown@formal@none@1@S@Businesses that face higher operational/[[credit risk]] loading, such as [[credit card]] companies and "wealth management" services, often make KPI-related data available weekly.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10100290@unknown@formal@none@1@S@In some cases, companies may even offer a daily analysis of data.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10100300@unknown@formal@none@1@S@This fast pace requires analysts to use [[information technology|IT]] [[system]]s to process this large volume of data.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10110010@unknown@formal@none@1@S@<article>Chatterbot</article>@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10110020@unknown@formal@none@1@S@A '''chatterbot''' (or chatbot) is a type of conversational agent, a [[computer program]] designed to simulate an intelligent [[conversation]] with one or more human users via auditory or textual methods.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10110030@unknown@formal@none@1@S@In other words, a chatterbot is a computer program with artificial intelligence to talk to people through voices or typed words.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10110040@unknown@formal@none@1@S@Though many appear to be intelligently interpreting the human input prior to providing a response, most chatterbots simply scan for keywords within the input and pull a reply with the most matching keywords or the most similar wording pattern from a local [[database]].@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10110050@unknown@formal@none@1@S@Chatterbots may also be referred to as ''talk bots'', ''chat bots'', or ''chatterboxes''.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10110060@unknown@formal@none@1@S@== Method of operation ==@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10110070@unknown@formal@none@1@S@A good understanding of a conversation is required to carry on a meaningful dialog but most chatterbots do not attempt this.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10110080@unknown@formal@none@1@S@Instead they "converse" by recognizing cue words or phrases from the human user, which allows them to use pre-prepared or pre-calculated responses which can move the conversation on in an apparently meaningful way without requiring them to know what they are talking about.@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10110090@unknown@formal@none@1@S@For example, if a human types, "I am feeling very worried lately," the chatterbot may be programmed to recognize the phrase "I am" and respond by replacing it with "Why are you" plus a question mark at the end, giving the answer, "Why are you feeling very worried lately?"@@@@1@49@@danf@17-8-2009
10110100@unknown@formal@none@1@S@A similar approach using keywords would be for the program to answer any comment including ''(Name of celebrity)'' with "I think they're great, don't you?"@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10110110@unknown@formal@none@1@S@Humans, especially those unfamiliar with chatterbots, sometimes find the resulting conversations engaging.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10110120@unknown@formal@none@1@S@Critics of chatterbots call this engagement the [[ELIZA effect]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10110130@unknown@formal@none@1@S@Some programs classified as chatterbots use other principles.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10110140@unknown@formal@none@1@S@One example is [[Jabberwacky]], which attempts to model the way humans learn new facts and language.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10110150@unknown@formal@none@1@S@[[Ellaz Systems|ELLA]] attempts to use [[natural language processing]] to make more useful responses from a human's input.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10110160@unknown@formal@none@1@S@Some programs that use natural language conversation, such as [[SHRDLU]], are not generally classified as chatterbots because they link their speech ability to knowledge of a simulated world.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10110170@unknown@formal@none@1@S@This type of link requires a more complex [[artificial intelligence]] (eg., a "vision" system) than standard chatterbots have.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10110180@unknown@formal@none@1@S@== Early chatterbots ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10110190@unknown@formal@none@1@S@The classic early chatterbots are [[ELIZA]] and [[PARRY]].@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10110200@unknown@formal@none@1@S@More recent programs are [[Racter]], [[Verbot]]s, [[Artificial Linguistic Internet Computer Entity|A.L.I.C.E.]], and [[Ellaz Systems|ELLA]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10110210@unknown@formal@none@1@S@The growth of chatterbots as a research field has created an expansion in their purposes.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10110220@unknown@formal@none@1@S@While ELIZA and PARRY were used exclusively to simulate typed conversation, [[Racter]] was used to "write" a story called ''The Policeman's Beard is Half Constructed''.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10110230@unknown@formal@none@1@S@ELLA includes a collection of games and functional features to further extend the potential of chatterbots.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10110240@unknown@formal@none@1@S@The term "ChatterBot" was coined by [[Michael Loren Mauldin|Michael Mauldin]] (Creator of the first [[Verbot]], Julia) in 1994 to describe these conversational programs.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10110250@unknown@formal@none@1@S@== Malicious chatterbots ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10110260@unknown@formal@none@1@S@Malicious chatterbots are frequently used to fill chat rooms with spam and advertising, or to entice people into revealing personal information, such as bank account numbers.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10110270@unknown@formal@none@1@S@They are commonly found on [[Yahoo! Messenger]], [[Windows Live Messenger]], [[AOL Instant Messenger]] and other [[instant messaging]] protocols.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10110280@unknown@formal@none@1@S@There has been a published report of a chatterbot used in a fake personal ad on a dating service's website.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10110290@unknown@formal@none@1@S@==Chatterbots in modern AI==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10110300@unknown@formal@none@1@S@Most modern AI research focuses on practical engineering tasks.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10110310@unknown@formal@none@1@S@This is known as weak AI and is distinguished from [[strong AI]], which would require [[sapience]] and reasoning abilities.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10110320@unknown@formal@none@1@S@One pertinent field of AI research is natural language.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10110330@unknown@formal@none@1@S@Usually weak AI fields employ specialised software or programming languages created for them.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10110340@unknown@formal@none@1@S@For example, one of the 'most-human' natural language chatterbots, [[Artificial Linguistic Internet Computer Entity|A.L.I.C.E.]], uses a programming language called AIML that is specific to its program, and its various clones, named Alicebots.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10110350@unknown@formal@none@1@S@Nevertheless, A.L.I.C.E. is still based on pattern matching without any reasoning.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10110360@unknown@formal@none@1@S@This is the same technique [[ELIZA]], the first chatterbot, was using back in 1966.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10110370@unknown@formal@none@1@S@Australian company MyCyberTwin also deals in strong AI, allowing users to create and sustain their own virtual personalities online.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10110380@unknown@formal@none@1@S@MyCyberTwin.com also works in a corporate setting, allowing companies to set up Virtual AI Assistants.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10110390@unknown@formal@none@1@S@Another notable program, known as [[Jabberwacky]], also deals in strong AI, as it is claimed to learn new responses based on user interactions, rather than being driven from a static database like many other existing chatterbots.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10110400@unknown@formal@none@1@S@Although such programs show initial promise, many of the existing results in trying to tackle the problem of natural language still appear fairly poor, and it seems reasonable to state that there is currently no general purpose conversational artificial intelligence.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10110410@unknown@formal@none@1@S@This has led some software developers to focus more on the practical aspect of chatterbot technology - information retrieval.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10110420@unknown@formal@none@1@S@A common rebuttal often used within the AI community against criticism of such approaches asks, "How do we know that humans don't also just follow some cleverly devised rules?" (in the way that Chatterbots do).@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10110430@unknown@formal@none@1@S@Two famous examples of this line of argument against the rationale for the basis of the Turing test are John Searle's [[Chinese room]] argument and Ned Block's [[Intentional stance|Blockhead argument]].@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10110440@unknown@formal@none@1@S@==Chatterbots/Virtual Assistants in Commercial Environments==@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10110450@unknown@formal@none@1@S@Automated Conversational Systems have progressed and evolved far from the original designs of the first widely used chatbots.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10110460@unknown@formal@none@1@S@In the UK, large commercial entities such as Lloyds TSB, Royal Bank of Scotland, Renault, Citroën and One Railway are already utilizing Virtual Assistants to reduce expenditures on Call Centres and provide a first point of contact that can inform the user exactly of points of interest, provide support, capture data from the user and promote products for sale.@@@@1@59@@danf@17-8-2009
10110470@unknown@formal@none@1@S@In the UK, new projects and research are being conducted to introduce a Virtual Assistant into the classroom to assist the teacher.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10110480@unknown@formal@none@1@S@This project is the first of its kind and the chatbot VA in question is based on the Yhaken [http://www.elzware.com] chatbot design.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10110490@unknown@formal@none@1@S@The Yhaken template provides a further move forward in Automated Conversational Systems with features such as complex conversational routing and responses, well defined personality, a complex hierarchical construct with additional external reference points, emotional responses and in depth small talk, all to make the experience more interactive and involving for the user.@@@@1@52@@danf@17-8-2009
10110500@unknown@formal@none@1@S@==Annual contests for chatterbots==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10110510@unknown@formal@none@1@S@Many organizations tries to encourage and support developers all over the world to develop chatterbots that able to do variety of tasks and compete with each other through [[turing test]]s and more.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10110520@unknown@formal@none@1@S@Annual contests are organized at the following links:@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10110530@unknown@formal@none@1@S@*[http://www.chatterboxchallenge.com The Chatterbox Challenge]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10110540@unknown@formal@none@1@S@*[http://www.loebner.net/Prizef/loebner-prize.html The Loebner Prize]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10120010@unknown@formal@none@1@S@<article>Computational linguistics</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10120020@unknown@formal@none@1@S@'''Computational linguistics''' is an [[interdisciplinary]] field dealing with the [[Statistics|statistical]] and/or rule-based modeling of [[natural language]] from a computational perspective.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10120030@unknown@formal@none@1@S@This modeling is not limited to any particular field of [[linguistics]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10120040@unknown@formal@none@1@S@Traditionally, computational linguistics was usually performed by [[computer scientist]]s who had specialized in the application of computers to the processing of a [[natural language]].@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10120050@unknown@formal@none@1@S@Recent research has shown that human language is much more complex than previously thought, so computational linguists often work as members of interdisciplinary teams, including linguists (specifically trained in linguistics), language experts (persons with some level of ability in the languages relevant to a given project), and computer scientists.@@@@1@49@@danf@17-8-2009
10120060@unknown@formal@none@1@S@In general computational linguistics draws upon the involvement of linguists, [[computer science|computer scientists]], experts in [[artificial intelligence]], [[cognitive psychology|cognitive psychologists]], [[math]]ematicians, and [[logic]]ians, amongst others.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10120070@unknown@formal@none@1@S@==Origins==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10120080@unknown@formal@none@1@S@Computational linguistics as a field predates [[artificial intelligence]], a field under which it is often grouped.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10120090@unknown@formal@none@1@S@Computational linguistics originated with efforts in the [[United States]] in the 1950s to use computers to automatically translate texts from foreign languages, particularly [[Russian language|Russian]] scientific journals, into English.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10120100@unknown@formal@none@1@S@Since computers had proven their ability to do [[arithmetic]] much faster and more accurately than humans, it was thought to be only a short matter of time before the technical details could be taken care of that would allow them the same remarkable capacity to process language.@@@@1@47@@danf@17-8-2009
10120110@unknown@formal@none@1@S@When [[machine translation]] (also known as mechanical translation) failed to yield accurate translations right away, automated processing of human languages was recognized as far more complex than had originally been assumed.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10120120@unknown@formal@none@1@S@Computational linguistics was born as the name of the new field of study devoted to developing [[algorithm]]s and [[software]] for intelligently processing language data.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10120130@unknown@formal@none@1@S@When artificial intelligence came into existence in the 1960s, the field of computational linguistics became that sub-division of artificial intelligence dealing with human-level comprehension and production of natural languages.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10120140@unknown@formal@none@1@S@In order to translate one language into another, it was observed that one had to understand the [[grammar]] of both languages, including both [[morphology (linguistics)|morphology]] (the grammar of word forms) and [[syntax]] (the grammar of sentence structure).@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10120150@unknown@formal@none@1@S@In order to understand syntax, one had to also understand the [[semantics]] and the [[lexicon]] (or 'vocabulary'), and even to understand something of the [[pragmatics]] of language use.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10120160@unknown@formal@none@1@S@Thus, what started as an effort to translate between languages evolved into an entire discipline devoted to understanding how to represent and process natural languages using computers.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10120170@unknown@formal@none@1@S@==Subfields==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10120180@unknown@formal@none@1@S@Computational linguistics can be divided into major areas depending upon the medium of the language being processed, whether spoken or textual; and upon the task being performed, whether analyzing language (recognition) or synthesizing language (generation).@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10120190@unknown@formal@none@1@S@[[Speech recognition]] and [[speech synthesis]] deal with how spoken language can be understood or created using computers.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10120200@unknown@formal@none@1@S@Parsing and generation are sub-divisions of computational linguistics dealing respectively with taking language apart and putting it together.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10120210@unknown@formal@none@1@S@Machine translation remains the sub-division of computational linguistics dealing with having computers translate between languages.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10120220@unknown@formal@none@1@S@Some of the areas of research that are studied by computational linguistics include:@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10120230@unknown@formal@none@1@S@*Computer aided [[corpus linguistics]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10120240@unknown@formal@none@1@S@*Design of [[parser]]s or [[phrase chunking|chunkers]] for [[natural language]]s@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10120250@unknown@formal@none@1@S@*Design of taggers like [[Part-of-speech tagging|POS-taggers (part-of-speech taggers)]]@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10120260@unknown@formal@none@1@S@*Definition of specialized logics like resource logics for [[Natural language processing|NLP]]@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10120270@unknown@formal@none@1@S@*Research in the relation between formal and natural languages in general@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10120280@unknown@formal@none@1@S@*[[Machine translation]], e.g. by a translating computer@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10120290@unknown@formal@none@1@S@*[[Computational complexity]] of natural language, largely modeled on [[automata theory]], with the application of [[context-sensitive grammar]] and [[Linear bounded automaton|linearly-bounded]] [[Turing machine]]s.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10120300@unknown@formal@none@1@S@The [[Association for Computational Linguistics]] defines computational linguistics as:@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10120310@unknown@formal@none@1@S@:...the scientific study of [[language]] from a computational perspective.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10120320@unknown@formal@none@1@S@Computational linguists are interested in providing [[computational model]]s of various kinds of linguistic phenomena.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10130010@unknown@formal@none@1@S@<article>Computer program</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10130020@unknown@formal@none@1@S@'''Computer programs''' (also '''[[Computer software|software programs]]''', or just '''programs''') are [[Instruction (computer science)|instructions]] for a [[computer]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10130030@unknown@formal@none@1@S@A computer requires programs to function, and a computer program does nothing unless its instructions are executed by a [[Central processing unit|central processor]].@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10130040@unknown@formal@none@1@S@Computer programs are usually [[executable]] programs or the [[source code]] from which executable programs are derived (e.g., [[compiler|compiled]]).@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10130050@unknown@formal@none@1@S@Computer source code is often written by professional [[computer programmer]]s.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10130060@unknown@formal@none@1@S@Source code is written in a [[programming language]] that usually follows one of two main [[Programming paradigm|paradigms]]: [[imperative programming|imperative]] or [[declarative language|declarative]] programming.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10130070@unknown@formal@none@1@S@Source code may be converted into an [[executable file]] (sometimes called an executable program) by a [[compiler]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10130080@unknown@formal@none@1@S@Alternatively, computer programs may be executed by a [[central processing unit]] with the aid of an [[Interpreter (computing)|interpreter]], or may be [[firmware|embedded]] directly into [[Computer hardware|hardware]].@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10130090@unknown@formal@none@1@S@Computer programs may be categorized along functional lines: [[system software]] and [[application software]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10130100@unknown@formal@none@1@S@And many computer programs may run simultaneously on a single computer, a process known as [[computer multitasking|multitasking]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10130110@unknown@formal@none@1@S@==Programming==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10130120@unknown@formal@none@1@S@<code> main() {output_string("Hello world!");} </code>@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10130160@unknown@formal@none@1@S@Source code of a program written in the [[C programming language]]@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10130170@unknown@formal@none@1@S@[[Computer programming]] is the iterative process of writing or editing [[source code]].@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10130180@unknown@formal@none@1@S@Editing source code involves testing, analyzing, and refining.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10130190@unknown@formal@none@1@S@A person who practices this skill is referred to as a computer [[programmer]] or software developer.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10130200@unknown@formal@none@1@S@The sometimes lengthy process of computer programming is usually referred to as [[software development]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10130210@unknown@formal@none@1@S@The term [[software engineering]] is becoming popular as the process is seen as an [[engineering]] discipline.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10130220@unknown@formal@none@1@S@=== Paradigms ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10130230@unknown@formal@none@1@S@Computer programs can be categorized by the [[programming language]] [[Programming paradigm|paradigm]] used to produce them.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10130240@unknown@formal@none@1@S@Two of the main paradigms are [[imperative programming|imperative]] and [[declarative language|declarative]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10130250@unknown@formal@none@1@S@Programs written using an imperative language specify an [[algorithm]] using declarations, expressions, and statements.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10130260@unknown@formal@none@1@S@A declaration associates a [[variable]] name with a [[datatype]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10130270@unknown@formal@none@1@S@For example: <code> var x: integer; </code>.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10130280@unknown@formal@none@1@S@An expression yields a value.@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10130290@unknown@formal@none@1@S@For example: <code> 2 + 2 </code> yields 4.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10130300@unknown@formal@none@1@S@Finally, a statement might assign an expression to a variable or use the value of a variable to alter the program's control flow.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10130310@unknown@formal@none@1@S@For example: <code>x := 2 + 2; if x = 4 then do_something();</code>@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10130315@unknown@formal@none@1@S@One criticism of imperative languages is the side-effect of an assignment statement on a class of variables called non-local variables.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10130320@unknown@formal@none@1@S@Programs written using a declarative language specify the properties that have to be met by the output and do not specify any implementation details.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10130330@unknown@formal@none@1@S@Two broad categories of declarative languages are [[functional language]]s and [[logical language]]s.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10130340@unknown@formal@none@1@S@The principle behind functional languages (like [[Haskell (programming language)|Haskell]]) is to not allow side-effects, which makes it easier to reason about programs like mathematical functions.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10130350@unknown@formal@none@1@S@The principle behind logical languages (like [[Prolog]]) is to define the problem to be solved — the goal — and leave the detailed solution to the Prolog system itself.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10130360@unknown@formal@none@1@S@The goal is defined by providing a list of subgoals.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10130370@unknown@formal@none@1@S@Then each subgoal is defined by further providing a list of its subgoals, etc.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10130380@unknown@formal@none@1@S@If a path of subgoals fails to find a solution, then that subgoal is [[Backtracking|backtracked]] and another path is systematically attempted.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10130390@unknown@formal@none@1@S@The form in which a program is created may be textual or visual.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10130400@unknown@formal@none@1@S@In a [[visual language]] program, elements are graphically manipulated rather than textually specified.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10130410@unknown@formal@none@1@S@===Compilation or interpretation===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10130420@unknown@formal@none@1@S@A ''computer program'' in the form of a [[human-readable]], computer programming language is called [[source code]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10130430@unknown@formal@none@1@S@Source code may be converted into an [[executable file|executable image]] by a [[compiler]] or executed immediately with the aid of an [[Interpreter (computing)|interpreter]].@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10130440@unknown@formal@none@1@S@Compiled computer programs are commonly referred to as executables, binary images, or simply as [[binary file|binaries]] &mdash; a reference to the [[binary numeral system|binary]] [[file format]] used to store the executable code.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10130450@unknown@formal@none@1@S@Compilers are used to translate source code from a programming language into either [[object file|object code]] or [[machine code]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10130460@unknown@formal@none@1@S@Object code needs further processing to become machine code, and machine code is the [[Central processing unit|Central Processing Unit]]'s native [[microcode|code]], ready for execution.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10130470@unknown@formal@none@1@S@Interpreted computer programs are either decoded and then immediately executed or are decoded into some efficient intermediate representation for future execution.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10130480@unknown@formal@none@1@S@[[BASIC]], [[Perl]], and [[Python (programming language)|Python]] are examples of immediately executed computer programs.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10130490@unknown@formal@none@1@S@Alternatively, [[Java (programming language)|Java]] computer programs are compiled ahead of time and stored as a machine independent code called [[bytecode]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10130500@unknown@formal@none@1@S@Bytecode is then executed upon request by an interpreter called a [[virtual machine]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10130510@unknown@formal@none@1@S@The main disadvantage of interpreters is computer programs run slower than if compiled.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10130520@unknown@formal@none@1@S@Interpreting code is slower than running the compiled version because the interpreter must [[decode]] each [[Statement (programming)|statement]] each time it is loaded and then perform the desired action.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10130530@unknown@formal@none@1@S@On the other hand, software development may be quicker using an interpreter because testing is immediate when the compilation step is omitted.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10130540@unknown@formal@none@1@S@Another disadvantage of interpreters is the interpreter must be present on the computer at the time the computer program is executed.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10130550@unknown@formal@none@1@S@Alternatively, compiled computer programs need not have the compiler present at the time of execution.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10130560@unknown@formal@none@1@S@No properties of a programming language require it to be exclusively compiled or exclusively interpreted.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10130570@unknown@formal@none@1@S@The categorization usually reflects the most popular method of language execution.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10130580@unknown@formal@none@1@S@For example, BASIC is thought of as an interpreted language and C a compiled language, despite the existence of BASIC compilers and C interpreters.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10130590@unknown@formal@none@1@S@===Self-modifying programs===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10130600@unknown@formal@none@1@S@A computer program in [[execution (computers)|execution]] is normally treated as being different from the [[data (computing)|data]] the program operates on.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10130610@unknown@formal@none@1@S@However, in some cases this distinction is blurred when a computer program modifies itself.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10130620@unknown@formal@none@1@S@The modified computer program is subsequently executed as part of the same program.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10130630@unknown@formal@none@1@S@[[Self-modifying code]] is possible for programs written in [[Lisp programming language|Lisp]], [[cobol|COBOL]], and [[Prolog]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10130640@unknown@formal@none@1@S@==Execution and storage==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10130650@unknown@formal@none@1@S@Typically, computer programs are stored in [[non-volatile memory]] until requested either directly or indirectly to be [[execution (computers)|executed]] by the computer user.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10130660@unknown@formal@none@1@S@Upon such a request, the program is loaded into [[random access memory]], by a computer program called an [[operating system]], where it can be accessed directly by the central processor.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10130670@unknown@formal@none@1@S@The central processor then executes ("runs") the program, instruction by instruction, until termination.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10130680@unknown@formal@none@1@S@A program in execution is called a [[Process (computing)|process]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10130690@unknown@formal@none@1@S@Termination is either by normal self-termination or by error — software or hardware error.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10130700@unknown@formal@none@1@S@===Embedded programs===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10130710@unknown@formal@none@1@S@Some computer programs are embedded into hardware.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10130720@unknown@formal@none@1@S@A [[stored-program computer]] requires an initial computer program stored in its [[read-only memory]] to [[booting|boot]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10130730@unknown@formal@none@1@S@The boot process is to identify and initialize all aspects of the system, from [[Processor register|CPU registers]] to [[Device driver|device controllers]] to [[Volatile memory|memory]] contents.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10130740@unknown@formal@none@1@S@Following the initialization process, this initial computer program loads the [[operating system]] and sets the [[program counter]] to begin normal operations.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10130750@unknown@formal@none@1@S@Independent of the host computer, a [[Peripheral|hardware device]] might have embedded [[firmware]] to control its operation.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10130760@unknown@formal@none@1@S@Firmware is used when the computer program is rarely or never expected to change, or when the program must not be lost when the power is off.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10130770@unknown@formal@none@1@S@===Manual programming===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10130780@unknown@formal@none@1@S@Computer programs historically were manually input to the central processor via switches.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10130790@unknown@formal@none@1@S@An instruction was represented by a configuration of on/off settings.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10130800@unknown@formal@none@1@S@After setting the configuration, an execute button was pressed.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10130810@unknown@formal@none@1@S@This process was then repeated.@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10130820@unknown@formal@none@1@S@Computer programs also historically were manually input via [[paper tape]] or [[punched cards]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10130830@unknown@formal@none@1@S@After the medium was loaded, the starting address was set via switches and the execute button pressed.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10130840@unknown@formal@none@1@S@===Automatic program generation===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10130850@unknown@formal@none@1@S@[[Generative programming]] is a style of [[computer programming]] that creates [[source code]] through [[generic programming|generic]] [[class (computer science)|classes]], [[Prototype-based programming|prototypes]], [[template (programming)|template]]s, [[aspect (computer science)|aspect]]s, and [[Code generation (compiler)|code generator]]s to improve [[programmer]] productivity.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10130860@unknown@formal@none@1@S@Source code is generated with [[programming tool]]s such as a [[template processor]] or an [[Integrated development environment|Integrated Development Environment]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10130870@unknown@formal@none@1@S@The simplest form of source code generator is a [[Macro (computer science)|macro]] processor, such as the [[C preprocessor]], which replaces patterns in source code according to relatively simple rules.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10130880@unknown@formal@none@1@S@[[Software engine]]s output source code or [[Markup language|markup code]] that simultaneously become the input to another [[Process (computing)|computer process]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10130890@unknown@formal@none@1@S@The analogy is that of one process driving another process, with the computer code being burned as fuel.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10130900@unknown@formal@none@1@S@[[Application server]]s are software engines that deliver applications to [[client computer]]s.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10130910@unknown@formal@none@1@S@For example, a [[Wiki software|Wiki]] is an application server that allows users to build [[dynamic web page|dynamic content]] assembled from [[article (publishing)|articles]].@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10130920@unknown@formal@none@1@S@Wikis generate [[HTML]], [[CSS]], [[Java (programming language)|Java]], and [[Javascript]] which are then [[Interpreter (computing)|interpreted]] by a [[web browser]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10130930@unknown@formal@none@1@S@=== Simultaneous execution===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10130940@unknown@formal@none@1@S@Many operating systems support [[computer multitasking|multitasking]] which enables many computer programs to appear to be running simultaneously on a single computer.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10130950@unknown@formal@none@1@S@Operating systems may run multiple programs through [[process scheduling]] — a software mechanism to [[Context switch|switch]] the CPU among processes frequently so that users can [[Time-sharing|interact]] with each program while it is running.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10130960@unknown@formal@none@1@S@Within hardware, modern day multiprocessor computers or computers with multicore processors may run multiple programs.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10130970@unknown@formal@none@1@S@== Functional categories ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10130980@unknown@formal@none@1@S@Computer programs may be categorized along functional lines.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10130990@unknown@formal@none@1@S@These functional categories are [[system software]] and [[application software]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10131000@unknown@formal@none@1@S@System software includes the [[operating system]] which couples the [[computer hardware|computer's hardware]] with the application software.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10131010@unknown@formal@none@1@S@The purpose of the operating system is to provide an environment in which application software executes in a convenient and efficient manner.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10131020@unknown@formal@none@1@S@In addition to the operating system, system software includes [[Utility software|utility programs]] that help manage and tune the computer.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10131030@unknown@formal@none@1@S@If a computer program is not system software then it is application software.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10131040@unknown@formal@none@1@S@Application software includes [[middleware]], which couples the system software with the [[user interface]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10131050@unknown@formal@none@1@S@Application software also includes utility programs that help users solve application problems, like the need for sorting.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10140010@unknown@formal@none@1@S@<article>Computer science</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10140020@unknown@formal@none@1@S@'''Computer science''' (or '''computing science''') is the study and the [[science]] of the theoretical foundations of [[information]] and [[computation]] and their implementation and application in [[computer|computer system]]s.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10140030@unknown@formal@none@1@S@Computer science has many sub-fields; some emphasize the computation of specific results (such as [[computer graphics]]), while others relate to properties of [[computational problem]]s (such as [[computational complexity theory]]).@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10140040@unknown@formal@none@1@S@Still others focus on the challenges in implementing computations.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10140050@unknown@formal@none@1@S@For example, [[programming language theory]] studies approaches to describing computations, while [[computer programming]] applies specific [[programming language]]s to solve specific computational problems.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10140060@unknown@formal@none@1@S@A further subfield, [[human-computer interaction]], focuses on the challenges in making computers and computations useful, usable and universally accessible to [[humans|people]].@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10140070@unknown@formal@none@1@S@== History ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10140080@unknown@formal@none@1@S@The early foundations of what would become computer science predate the invention of the modern [[digital computer]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10140090@unknown@formal@none@1@S@Machines for calculating fixed numerical tasks, such as the [[abacus]], have existed since antiquity.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10140100@unknown@formal@none@1@S@[[Wilhelm Schickard]] built the first mechanical calculator in 1623.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10140110@unknown@formal@none@1@S@[[Charles Babbage]] designed a [[difference engine]] in [[Victorian era|Victorian]] times (between 1837 and 1901) helped by [[Ada Lovelace]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10140120@unknown@formal@none@1@S@Around 1900, the [[IBM]] corporation sold [[Key_punch|punch-card machines]].@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10140130@unknown@formal@none@1@S@However, all of these machines were constrained to perform a single task, or at best some subset of all possible tasks.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10140140@unknown@formal@none@1@S@During the 1940s, as newer and more powerful computing machines were developed, the term ''computer'' came to refer to the machines rather than their human predecessors.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10140150@unknown@formal@none@1@S@As it became clear that computers could be used for more than just mathematical calculations, the field of computer science broadened to study [[computation]] in general.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10140160@unknown@formal@none@1@S@Computer science began to be established as a distinct academic discipline in the 1960s, with the creation of the first computer science departments and degree programs.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10140170@unknown@formal@none@1@S@Since practical computers became available, many applications of computing have become distinct areas of study in their own right.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10140180@unknown@formal@none@1@S@Many initially believed it impossible that "computers themselves could actually be a scientific field of study" (Levy 1984, p. 11), though it was in the "late fifties" (Levy 1984, p.11) that it gradually became accepted among the greater academic population.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10140190@unknown@formal@none@1@S@It is the now well-known IBM brand that formed part of the computer science revolution during this time.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10140200@unknown@formal@none@1@S@'IBM' (short for International Business Machines) released the IBM 704 and later the IBM 709 computers, which were widely used during the exploration period of such devices.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10140210@unknown@formal@none@1@S@"Still, working with the IBM [computer] was frustrating...if you had misplaced as much as one letter in one instruction, the program would crash, and you would have to start the whole process over again" (Levy 1984, p.13).@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10140220@unknown@formal@none@1@S@During the late 1950s, the computer science discipline was very much in its developmental stages, and such issues were commonplace.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10140230@unknown@formal@none@1@S@Time has seen significant improvements in the useability and effectiveness of computer science technology.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10140240@unknown@formal@none@1@S@Modern society has seen a significant shift from computers being used solely by experts or professionals to a more widespread user base.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10140250@unknown@formal@none@1@S@By the 1990s, computers became accepted as being the norm within everyday life.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10140260@unknown@formal@none@1@S@During this time data entry was a primary component of the use of computers, many preferring to streamline their business practices through the use of a computer.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10140270@unknown@formal@none@1@S@This also gave the additional benefit of removing the need of large amounts of documentation and file records which consumed much-needed physical space within offices.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10140280@unknown@formal@none@1@S@== Major achievements ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10140290@unknown@formal@none@1@S@Despite its relatively short history as a formal academic discipline, computer science has made a number of fundamental contributions to [[science]] and [[society]].@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10140300@unknown@formal@none@1@S@These include:@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10140310@unknown@formal@none@1@S@;Applications within computer science@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10140320@unknown@formal@none@1@S@* A formal definition of [[computation]] and [[computability]], and proof that there are computationally [[Undecidable problem|unsolvable]] and [[Intractable#Intractability|intractable]] problems.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10140330@unknown@formal@none@1@S@* The concept of a [[programming language]], a tool for the precise expression of methodological information at various levels of abstraction.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10140340@unknown@formal@none@1@S@;Applications outside of computing@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10140350@unknown@formal@none@1@S@* Sparked the [[Digital Revolution]] which led to the current [[Information Age]] and the [[Internet]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10140360@unknown@formal@none@1@S@* In [[cryptography]], [[Cryptanalysis of the Enigma|breaking the Enigma machine]] was an important factor contributing to the Allied victory in World War II.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10140370@unknown@formal@none@1@S@* [[Scientific computing]] enabled advanced study of the mind and mapping the human genome was possible with [[Human Genome Project]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10140380@unknown@formal@none@1@S@[[Distributed computing]] projects like [[Folding\shome]] explore [[protein folding]].@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10140390@unknown@formal@none@1@S@* [[Algorithmic trading]] has increased the [[Economic efficiency|efficiency]] and [[Market liquidity|liquidity]] of financial markets by using [[artificial intelligence]], [[machine learning]] and other [[statistics|statistical]] and [[Numerical analysis|numerical]] techniques on a large scale.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10140400@unknown@formal@none@1@S@== Relationship with other fields ==@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10140410@unknown@formal@none@1@S@Despite its name, a significant amount of computer science does not involve the study of computers themselves.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10140420@unknown@formal@none@1@S@Because of this, several alternative names have been proposed.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10140430@unknown@formal@none@1@S@Danish scientist [[Peter Naur]] suggested the term ''datalogy'', to reflect the fact that the scientific discipline revolves around data and data treatment, while not necessarily involving computers.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10140440@unknown@formal@none@1@S@The first scientific institution to use the term was the Department of Datalogy at the University of Copenhagen, founded in 1969, with Peter Naur being the first professor in datalogy.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10140450@unknown@formal@none@1@S@The term is used mainly in the Scandinavian countries.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10140460@unknown@formal@none@1@S@Also, in the early days of computing, a number of terms for the and practitioners of the field of computing were suggested in the ''Communications are of the ACM''—''turingineer'', ''turologist'', ''flow-charts-man'', ''applied meta-mathematician'', and ''applied epistemologist''.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10140470@unknown@formal@none@1@S@Three months later in the same journal, ''comptologist'' was suggested, followed next year by ''hypologist''.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10140480@unknown@formal@none@1@S@Recently the term ''computics'' has been suggested.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10140490@unknown@formal@none@1@S@''Informatik'' was a term used in Europe with more frequency.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10140500@unknown@formal@none@1@S@The renowned computer scientist [[Edsger W. Dijkstra|Edsger Dijkstra]] stated, "Computer science is no more about computers than astronomy is about telescopes."@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10140510@unknown@formal@none@1@S@The design and deployment of computers and computer systems is generally considered the province of disciplines other than computer science.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10140520@unknown@formal@none@1@S@For example, the study of [[computer hardware]] is usually considered part of [[computer engineering]], while the study of commercial [[computer system]]s and their deployment is often called [[information technology]] or [[information systems]].@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10140530@unknown@formal@none@1@S@Computer science is sometimes criticized as being insufficiently scientific, a view espoused in the statement "Science is to computer science as hydrodynamics is to plumbing", credited to [[Stan Kelly-Bootle]] and others.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10140540@unknown@formal@none@1@S@However, there has been much cross-fertilization of ideas between the various computer-related disciplines.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10140550@unknown@formal@none@1@S@Computer science research has also often crossed into other disciplines, such as [[cognitive science]], [[economics]], [[mathematics]], [[physics]] (see [[quantum computing]]), and [[linguistics]].@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10140560@unknown@formal@none@1@S@Computer science is considered by some to have a much closer relationship with [[mathematics]] than many scientific disciplines.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10140570@unknown@formal@none@1@S@Early computer science was strongly influenced by the work of mathematicians such as [[Kurt Gödel]] and [[Alan Turing]], and there continues to be a useful interchange of ideas between the two fields in areas such as [[mathematical logic]], [[category theory]], [[domain theory]], and [[algebra]].@@@@1@44@@danf@17-8-2009
10140580@unknown@formal@none@1@S@The relationship between computer science and [[software engineering]] is a contentious issue, which is further muddied by [[Debates within software engineering|disputes]] over what the term "software engineering" means, and how computer science is defined.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10140590@unknown@formal@none@1@S@[[David Parnas]], taking a cue from the relationship between other engineering and science disciplines, has claimed that the principal focus of computer science is studying the properties of computation in general, while the principal focus of software engineering is the design of specific computations to achieve practical goals, making the two separate but complementary disciplines.@@@@1@55@@danf@17-8-2009
10140600@unknown@formal@none@1@S@The academic, political, and funding aspects of computer science tend to have roots as to whether a department in the U.S. formed with either a mathematical emphasis or an engineering emphasis.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10140610@unknown@formal@none@1@S@In general, electrical engineering-based computer science departments have tended to succeed as computer science and/or engineering departments.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10140620@unknown@formal@none@1@S@Computer science departments with a mathematics emphasis and with a numerical orientation consider alignment [[computational science]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10140630@unknown@formal@none@1@S@Both types of departments tend to make efforts to bridge the field educationally if not across all research.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10140640@unknown@formal@none@1@S@== Fields of computer science ==@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10140650@unknown@formal@none@1@S@Computer science searches for concepts and [[formal proof]]s to explain and describe computational systems of interest.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10140660@unknown@formal@none@1@S@As with all sciences, these theories can then be utilised to synthesize practical engineering applications, which in turn may suggest new systems to be studied and analysed.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10140670@unknown@formal@none@1@S@While the [[ACM Computing Classification System]] can be used to split computer science up into different topics of fields, a more descriptive breakdown follows:@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10140680@unknown@formal@none@1@S@=== Mathematical foundations ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10140690@unknown@formal@none@1@S@; [[Mathematical logic]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10140700@unknown@formal@none@1@S@: Boolean logic and other ways of modeling logical queries; the uses and limitations of formal proof methods.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10140710@unknown@formal@none@1@S@; [[Number theory]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10140720@unknown@formal@none@1@S@: Theory of proofs and heuristics for finding proofs in the simple domain of integers.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10140730@unknown@formal@none@1@S@Used in [[cryptography]] as well as a test domain in [[artificial intelligence]].@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10140740@unknown@formal@none@1@S@; [[Graph theory]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10140750@unknown@formal@none@1@S@: Foundations for data structures and searching algorithms.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10140760@unknown@formal@none@1@S@; [[Type theory]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10140770@unknown@formal@none@1@S@: Formal analysis of the types of data, and the use of these types to understand properties of programs, especially program safety.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10140780@unknown@formal@none@1@S@; [[Category theory]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10140790@unknown@formal@none@1@S@: Category theory provides a means of capturing all of math and computation in a single synthesis.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10140800@unknown@formal@none@1@S@; [[Computational geometry]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10140810@unknown@formal@none@1@S@: The study of [[algorithm]]s to solve problems stated in terms of [[geometry]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10140820@unknown@formal@none@1@S@; [[Numerical analysis]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10140830@unknown@formal@none@1@S@: Foundations for algorithms in discrete mathematics, as well as the study of the limitations of floating point computation, including [[round-off]] errors.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10140840@unknown@formal@none@1@S@=== Theory of computation ===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10140850@unknown@formal@none@1@S@; [[Automata theory]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10140860@unknown@formal@none@1@S@: Different logical structures for solving problems.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10140870@unknown@formal@none@1@S@; [[Computability theory (computer science)|Computability theory]]@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10140880@unknown@formal@none@1@S@: What is calculable with the current models of computers.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10140890@unknown@formal@none@1@S@Proofs developed by [[Alan Turing]] and others provide insight into the possibilities of what can be computed and what cannot.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10140900@unknown@formal@none@1@S@; [[Computational complexity theory]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10140910@unknown@formal@none@1@S@: Fundamental bounds (especially time and storage space) on classes of computations; in practice, study of which problems a computer can solve with reasonable resources (while computability theory studies which problems can be solved at all).@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10140920@unknown@formal@none@1@S@; [[Quantum computing|Quantum computing theory]]@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10140930@unknown@formal@none@1@S@: Representation and manipulation of data using the quantum properties of particles and quantum mechanism.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10140940@unknown@formal@none@1@S@=== Algorithms and data structures ===@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10140950@unknown@formal@none@1@S@; [[Analysis of algorithms]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10140960@unknown@formal@none@1@S@: Time and space complexity of algorithms.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10140970@unknown@formal@none@1@S@; [[Algorithms]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10140980@unknown@formal@none@1@S@: Formal logical processes used for computation, and the efficiency of these processes.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10140990@unknown@formal@none@1@S@=== Programming languages and compilers ===@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10141000@unknown@formal@none@1@S@; [[Compiler]]s@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10141010@unknown@formal@none@1@S@: Ways of translating computer programs, usually from [[high-level programming language|higher level]] languages to [[low-level programming language|lower level]] ones.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10141020@unknown@formal@none@1@S@; [[Interpreter (computing)|Interpreter]]s@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10141030@unknown@formal@none@1@S@: A program that takes in as input a computer program and executes it.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10141040@unknown@formal@none@1@S@; [[Programming language]]s@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10141050@unknown@formal@none@1@S@: Formal language paradigms for expressing algorithms, and the properties of these languages (e.g., what problems they are suited to solve).@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10141060@unknown@formal@none@1@S@=== Concurrent, parallel, and distributed systems ===@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10141070@unknown@formal@none@1@S@; [[Concurrency (computer science)|Concurrency]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10141080@unknown@formal@none@1@S@: The theory and practice of simultaneous computation; data safety in any multitasking or multithreaded environment.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10141090@unknown@formal@none@1@S@; [[Distributed computing]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10141100@unknown@formal@none@1@S@: Computing using multiple computing devices over a network to accomplish a common objective or task and thereby reducing the latency involved in single processor contributions for any task.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10141110@unknown@formal@none@1@S@; [[Parallel computing]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10141120@unknown@formal@none@1@S@: Computing using multiple concurrent threads of execution.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10141130@unknown@formal@none@1@S@=== Software engineering ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10141140@unknown@formal@none@1@S@; [[Algorithm design]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10141150@unknown@formal@none@1@S@: Using ideas from algorithm theory to creatively design solutions to real tasks@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10141160@unknown@formal@none@1@S@; [[Computer programming]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10141170@unknown@formal@none@1@S@: The practice of using a programming language to implement algorithms@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10141180@unknown@formal@none@1@S@; [[Formal methods]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10141190@unknown@formal@none@1@S@: Mathematical approaches for describing and reasoning about software designs.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10141200@unknown@formal@none@1@S@; [[Reverse engineering]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10141210@unknown@formal@none@1@S@: The application of the scientific method to the understanding of arbitrary existing software@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10141220@unknown@formal@none@1@S@; [[Software development]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10141230@unknown@formal@none@1@S@: The principles and practice of designing, developing, and testing programs, as well as proper engineering practices.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10141240@unknown@formal@none@1@S@=== System architecture ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10141250@unknown@formal@none@1@S@; [[Computer architecture]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10141260@unknown@formal@none@1@S@: The design, organization, optimization and verification of a computer system, mostly about [[CPU]]s and [[memory (computers)|memory]] subsystems (and the bus connecting them).@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10141270@unknown@formal@none@1@S@; [[Computer organization]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10141280@unknown@formal@none@1@S@: The implementation of computer architectures, in terms of descriptions of their specific [[electrical circuit]]ry@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10141290@unknown@formal@none@1@S@; [[Operating system]]s@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10141300@unknown@formal@none@1@S@: Systems for managing computer programs and providing the basis of a useable system.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10141310@unknown@formal@none@1@S@=== Communications ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10141320@unknown@formal@none@1@S@; [[Computer audio]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10141330@unknown@formal@none@1@S@: Algorithms and data structures for the creation, manipulation, storage, and transmission of [[digital audio]] recordings.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10141340@unknown@formal@none@1@S@Also important in [[voice recognition]] applications.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10141350@unknown@formal@none@1@S@; [[Computer networking|Networking]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10141360@unknown@formal@none@1@S@: Algorithms and protocols for communicating data across different shared or dedicated media, often including [[error correction]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10141370@unknown@formal@none@1@S@; [[Cryptography]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10141380@unknown@formal@none@1@S@: Applies results from complexity, probability and number theory to invent and break codes.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10141390@unknown@formal@none@1@S@=== Databases ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10141400@unknown@formal@none@1@S@; [[Data mining]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10141410@unknown@formal@none@1@S@: Data mining is the extraction of relevant data from all sources of data.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10141420@unknown@formal@none@1@S@; [[Relational databases]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10141430@unknown@formal@none@1@S@: Study of algorithms for searching and processing information in documents and databases; closely related to [[information retrieval]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10141440@unknown@formal@none@1@S@; [[OLAP]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10141450@unknown@formal@none@1@S@: Online Analytical Processing, or OLAP, is an approach to quickly provide answers to analytical queries that are multi-dimensional in nature.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10141460@unknown@formal@none@1@S@OLAP is part of the broader category [[business intelligence]], which also encompasses relational reporting and data mining.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10141470@unknown@formal@none@1@S@=== Artificial intelligence ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10141480@unknown@formal@none@1@S@; [[Artificial intelligence]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10141490@unknown@formal@none@1@S@: The implementation and study of systems that exhibit an autonomous intelligence or behaviour of their own.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10141500@unknown@formal@none@1@S@; [[Artificial life]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10141510@unknown@formal@none@1@S@: The study of digital organisms to learn about biological systems and evolution.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10141520@unknown@formal@none@1@S@; [[Automated reasoning]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10141530@unknown@formal@none@1@S@: Solving engines, such as used in [[Prolog]], which produce steps to a result given a query on a fact and rule database.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10141540@unknown@formal@none@1@S@; [[Computer vision]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10141550@unknown@formal@none@1@S@: Algorithms for identifying three dimensional objects from one or more two dimensional pictures.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10141560@unknown@formal@none@1@S@; [[Machine learning]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10141570@unknown@formal@none@1@S@: Automated creation of a set of rules and axioms based on input.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10141580@unknown@formal@none@1@S@; [[Natural language processing]]/[[Computational linguistics]]@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10141590@unknown@formal@none@1@S@: Automated understanding and generation of human language@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10141600@unknown@formal@none@1@S@; [[Robotics]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10141610@unknown@formal@none@1@S@: Algorithms for controlling the behavior of robots.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10141620@unknown@formal@none@1@S@=== Visual rendering (or Computer graphics) ===@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10141630@unknown@formal@none@1@S@; [[Computer graphics]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10141640@unknown@formal@none@1@S@: Algorithms both for generating visual images synthetically, and for integrating or altering visual and spatial information sampled from the real world.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10141650@unknown@formal@none@1@S@; [[Image processing]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10141660@unknown@formal@none@1@S@: Determining information from an image through computation.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10141670@unknown@formal@none@1@S@=== Human-Computer Interaction ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10141680@unknown@formal@none@1@S@; [[Human computer interaction]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10141690@unknown@formal@none@1@S@: The study of making computers and computations useful, usable and universally accessible to [[user (computing)|people]], including the study and design of computer interfaces through which people use computers.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10141700@unknown@formal@none@1@S@=== Scientific computing ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10141710@unknown@formal@none@1@S@; [[Bioinformatics]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10141720@unknown@formal@none@1@S@: The use of computer science to maintain, analyse, and store [[biological data]], and to assist in solving biological problems such as [[protein folding]], function prediction and [[phylogeny]].@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10141730@unknown@formal@none@1@S@; [[Cognitive Science]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10141740@unknown@formal@none@1@S@: Computational modelling of real minds@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10141750@unknown@formal@none@1@S@; [[Computational chemistry]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10141760@unknown@formal@none@1@S@: Computational modelling of theoretical chemistry in order to determine chemical structures and properties@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10141770@unknown@formal@none@1@S@; [[Computational neuroscience]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10141780@unknown@formal@none@1@S@: Computational modelling of real brains@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10141790@unknown@formal@none@1@S@; [[Computational physics]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10141800@unknown@formal@none@1@S@: Numerical simulations of large non-analytic systems@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10141810@unknown@formal@none@1@S@; [[Numerical analysis|Numerical algorithms]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10141820@unknown@formal@none@1@S@: Algorithms for the numerical solution of mathematical problems such as [[Root-finding algorithm|root-finding]], [[Numerical integration|integration]], the [[Numerical ordinary differential equations|solution of ordinary differential equations]] and the approximation/evaluation of [[special functions]].@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10141830@unknown@formal@none@1@S@; [[Symbolic mathematics]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10141840@unknown@formal@none@1@S@: Manipulation and solution of expressions in symbolic form, also known as [[Computer algebra]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10141850@unknown@formal@none@1@S@=== Didactics of computer science/informatics ===@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10141860@unknown@formal@none@1@S@The subfield didactics of computer science focuses on cognitive approaches of developing competencies of computer science and specific strategies for analysis, design, implementation and evaluation of excellent lessons in computer science.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10141870@unknown@formal@none@1@S@== Computer science education ==@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10141880@unknown@formal@none@1@S@Some universities teach computer science as a theoretical study of computation and algorithmic reasoning.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10141890@unknown@formal@none@1@S@These programs often feature the [[theory of computation]], [[analysis of algorithms]], [[formal methods]], [[Concurrency (computer science)|concurrency theory]], [[databases]], [[computer graphics]] and [[systems analysis]], among others.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10141900@unknown@formal@none@1@S@They typically also teach [[computer programming]], but treat it as a vessel for the support of other fields of computer science rather than a central focus of high-level study.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10141910@unknown@formal@none@1@S@Other colleges and universities, as well as [[secondary school]]s and vocational programs that teach computer science, emphasize the practice of advanced [[computer programming]] rather than the theory of algorithms and computation in their computer science curricula.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10141920@unknown@formal@none@1@S@Such curricula tend to focus on those skills that are important to workers entering the software industry.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10141930@unknown@formal@none@1@S@The practical aspects of computer programming are often referred to as [[software engineering]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10141940@unknown@formal@none@1@S@However, there is a lot of [[Debates within software engineering|disagreement]] over what the term "software engineering" actually means, and whether it is the same thing as programming.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10150010@unknown@formal@none@1@S@<article>Corpus linguistics</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10150020@unknown@formal@none@1@S@'''Corpus linguistics''' is the [[study of language]] as expressed in [[sample]]s ''([[Text corpus|corpora]])'' or "real world" text.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10150030@unknown@formal@none@1@S@This method represents a [[digest]]ive approach to deriving a set of abstract rules by which a [[natural language]] is governed or else relates to another language.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10150040@unknown@formal@none@1@S@Originally done by hand, corpora are largely derived by an automated process, which is corrected.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10150050@unknown@formal@none@1@S@Computational methods had once been viewed as a [[holy grail]] of [[linguistics|linguistic]] research, which would ultimately manifest a [[ruleset]] for [[natural language processing]] and [[machine translation]] at a high level.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10150060@unknown@formal@none@1@S@Such has not been the case, and since the [[cognitive revolution]], cognitive linguistics has been largely critical of many claimed practical uses for corpora.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10150070@unknown@formal@none@1@S@However, as [[computation]] capacity and speed have increased, the use of corpora to study language and term relationships en masse has gained some respectability.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10150080@unknown@formal@none@1@S@The corpus approach runs counter to [[Noam Chomsky]]'s view that real language is riddled with performance-related errors, thus requiring careful analysis of small speech samples obtained in a highly controlled laboratory setting.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10150090@unknown@formal@none@1@S@Corpus linguistics does away with Chomsky's ''competence/performance'' split; adherents believe that reliable language analysis best occurs on field-collected samples, in natural contexts and with minimal experimental interference.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10150100@unknown@formal@none@1@S@== History ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10150110@unknown@formal@none@1@S@A landmark in modern corpus linguistics was the publication by [[Henry Kucera]] and [[Nelson Francis]] of ''Computational Analysis of Present-Day American English'' in 1967, a work based on the analysis of the [[Brown Corpus]], a carefully compiled selection of current American English, totalling about a million words drawn from a wide variety of sources.@@@@1@54@@danf@17-8-2009
10150120@unknown@formal@none@1@S@Kucera and Francis subjected it to a variety of computational analyses, from which they compiled a rich and variegated opus, combining elements of linguistics, language teaching, [[psychology]], [[statistics]], and [[sociology]].@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10150130@unknown@formal@none@1@S@A further key publication was [[Randolph Quirk]]'s 'Towards a description of English Usage' (1960, Transactions of the Philological Society, 40-61) in which he introduced ''The Survey of English Usage''.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10150140@unknown@formal@none@1@S@Shortly thereafter, Boston publisher [[Houghton-Mifflin]] approached Kucera to supply a million word, three-line citation base for its new ''[[The American Heritage Dictionary of the English Language|American Heritage Dictionary]]'', the first [[dictionary]] to be compiled using corpus linguistics.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10150150@unknown@formal@none@1@S@The AHD made the innovative step of combining prescriptive elements (how language ''should'' be used) with descriptive information (how it actually ''is'' used).@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10150160@unknown@formal@none@1@S@Other publishers followed suit.@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10150170@unknown@formal@none@1@S@The British publisher Collins' [[COBUILD]] [[monolingual learner's dictionary]], designed for users learning [[English language learning and teaching|English as a foreign language]], was compiled using the [[Bank of English]].@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10150180@unknown@formal@none@1@S@The [[Brown Corpus]] has also spawned a number of similarly structured corpora: the [[LOB Corpus]] (1960s [[British English]]), Kolhapur ([[Indian English]]), Wellington ([[New Zealand English]]), Australian Corpus of English ([[Australian English]]), the Frown Corpus ([[early 1990s]] [[American English]]), and the FLOB Corpus (1990s British English).@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10150190@unknown@formal@none@1@S@Other corpora represent many languages, varieties and modes, and include the [[International Corpus of English]], and the [[British National Corpus]], a 100 million word collection of a range of spoken and written texts, created in the 1990s by a consortium of publishers, universities ([[Oxford University|Oxford]] and [[Lancaster University|Lancaster]]) and the [[British Library]].@@@@1@52@@danf@17-8-2009
10150200@unknown@formal@none@1@S@For contemporary American English, work has stalled on the [[American National Corpus]], but the 360 million word [[Corpus of Contemporary American English (COCA)]] (1990-present) is now available.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10150210@unknown@formal@none@1@S@== Methods ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10150220@unknown@formal@none@1@S@This means dealing with real input data, where descriptions based on a linguist's intuition are not usually helpful.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10160010@unknown@formal@none@1@S@<article>Cross-platform</article>@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10160020@unknown@formal@none@1@S@'''Cross-platform''' (also known as '''multi-platform''') is a term used in computing to refer to [[computer program]]s, [[operating system]]s, [[computer language]]s, [[programming language]]s, or other [[computer software]] and their implementations which can be made to work on multiple [[computer platform]]s.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10160030@unknown@formal@none@1@S@“Cross-platform” and “multi-platform” both refer to the idea that a given piece of computer software is able to be run on more than one computer platform.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10160040@unknown@formal@none@1@S@There are two major types of cross-platform software; one requires building for each platform that it supports (e.g., is written in a compiled language, such as [[Pascal (programming language)|Pascal]]), and the other one can be directly run on any platform which supports it (e.g., software written in an [[interpreted language]] such as [[Perl]], [[Python (programming language)|Python]], or [[shell script]]) or software written in a language which compiles to [[bytecode]] and the bytecode is redistributed (such as is the case with [[Java (programming language)|Java]] and languages used in the [[.NET Framework]]) such as [[Chrome (programming language)|Chrome]].@@@@1@95@@danf@17-8-2009
10160050@unknown@formal@none@1@S@For example, a cross-platform [[application software|application]] may run on [[Microsoft Windows]] on the [[x86 architecture]], [[Linux]] on the [[x86 architecture]] and [[Mac OS X]] on either the [[PowerPC]] or [[x86]] based [[Apple Macintosh]] systems.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10160060@unknown@formal@none@1@S@A cross-platform [[application software|application]] may run on as many as all existing platforms, or on as few as two platforms.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10160070@unknown@formal@none@1@S@== Platforms ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10160080@unknown@formal@none@1@S@A platform is a combination of hardware and software used to run software applications.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10160090@unknown@formal@none@1@S@A platform can be described simply as an operating system or computer architecture, or it could be the combination of both.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10160100@unknown@formal@none@1@S@Probably the most familiar platform is [[Microsoft Windows]] running on the [[x86 architecture]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10160110@unknown@formal@none@1@S@Other well-known desktop computer platforms include [[Linux]] and [[Mac OS X]] (both of which are themselves cross-platform).@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10160120@unknown@formal@none@1@S@There are, however, many devices such as [[cellular telephones]] that are also effectively computer platforms but less commonly thought about in that way.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10160130@unknown@formal@none@1@S@[[Application software]] can be written to depend on the features of a particular platform—either the hardware, operating system, or virtual machine it runs on.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10160140@unknown@formal@none@1@S@The [[Java Platform|Java platform]] is a [[virtual machine]] platform which runs on many operating systems and hardware types, and is a common platform for software to be written for.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10160150@unknown@formal@none@1@S@=== Hardware platforms ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10160160@unknown@formal@none@1@S@A '''hardware platform''' can refer to a computer’s [[computer architecture|architecture]] or [[processor architecture]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10160170@unknown@formal@none@1@S@For example, the [[x86]] and [[x86-64]] [[CPU]]s make up one of the most common [[computer architecture]]s in use in home machines today.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10160180@unknown@formal@none@1@S@These machines commonly run [[Microsoft Windows]], though they can run other [[operating system]]s as well, including [[Linux]], [[OpenBSD]], [[NetBSD]], [[Mac OS X]] and [[FreeBSD]].@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10160190@unknown@formal@none@1@S@=== Software platforms ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10160200@unknown@formal@none@1@S@Software platforms can either be an [[operating system]] or programming environment, though more commonly it is a combination of both.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10160210@unknown@formal@none@1@S@A notable exception to this is [[Java (programming language)|Java]], which uses an [[operating system]] independent [[virtual machine]] for its [[compiled]] code, known in the world of Java as [[bytecode]].@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10160220@unknown@formal@none@1@S@Examples of software platforms include:@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10160230@unknown@formal@none@1@S@* [[MS-DOS]] ([[x86]]), [[DR-DOS]] ([[x86]]), [[FreeDOS]] ([[x86]]) etc.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10160240@unknown@formal@none@1@S@* [[Microsoft Windows]] ([[x86]], [[x64]])@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10160250@unknown@formal@none@1@S@* [[Linux]] (x86, x64, [[PowerPC]], various other architectures)@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10160260@unknown@formal@none@1@S@* [[Mac OS X]] (PowerPC, x86)@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10160270@unknown@formal@none@1@S@* [[OS/2]], [[eComStation]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10160280@unknown@formal@none@1@S@* [[AmigaOS]] ([[m68k]]), [[AROS]] (x86, PowerPC, m68k), [[MorphOS]] (PowerPC)@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10160290@unknown@formal@none@1@S@* [[Java (programming language)|Java]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10160300@unknown@formal@none@1@S@==== Java platform ====@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10160310@unknown@formal@none@1@S@As previously noted, the [[Java platform]] is an exception to the general rule that an [[operating system]] is a software platform.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10160320@unknown@formal@none@1@S@The Java language provides a [[virtual machine]], or a “virtual CPU” which runs all of the code that is written for the language.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10160330@unknown@formal@none@1@S@This enables the same [[executable]] [[binary file|binary]] to run on all systems which support the Java software, through the [[Java Virtual Machine]].@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10160340@unknown@formal@none@1@S@Java [[executable]]s do not run directly on the [[operating system]]; that is, neither [[Microsoft Windows|Windows]] nor [[Linux]] execute Java programs directly.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10160350@unknown@formal@none@1@S@Because of this, however, Java is limited in that it does not directly support system-specific functionality.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10160360@unknown@formal@none@1@S@[[Java Native Interface|JNI]] can be used to access system specific functions, but then the code is likely no longer portable.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10160370@unknown@formal@none@1@S@Java programs can run on at least the [[Microsoft Windows]], [[Mac OS X]], [[Linux]], and [[Solaris Operating System|Solaris]] operating systems, and so the language is limited to functionality that exists on all these systems.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10160380@unknown@formal@none@1@S@This includes things such as [[computer networking]], [[Internet socket]]s, but not necessarily raw hardware [[input/output]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10160390@unknown@formal@none@1@S@== Cross-platform software ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10160400@unknown@formal@none@1@S@In order for software to be considered '''cross-platform''', it must be able to function on more than one [[computer architecture]] or [[operating system]].@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10160410@unknown@formal@none@1@S@This can be a time-consuming task given that different [[operating system]]s have different [[application programming interface]]s or [[application programming interface|API]]s (for example, [[Linux]] uses a different [[application programming interface|API]] for [[application software]] than [[Microsoft Windows|Windows]] does).@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10160420@unknown@formal@none@1@S@Just because a particular [[operating system]] may run on different [[computer architecture]]s, that does not mean that the software written for that operating system will automatically work on all [[computer architecture|architecture]]s that the operating system supports.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10160430@unknown@formal@none@1@S@One example as of August, 2006 was [[OpenOffice.org]], which did not natively run on the [[AMD64]] or [[EM64T]] lines of processors implementing the [[x86-64]] [[64-bit]] standards for computers; this has since been changed, and the OpenOffice.org suite of software is “mostly” ported to these 64-bit systems[http://wiki.services.openoffice.org/wiki/Porting_to_x86-64_(AMD64,_EM64T)].@@@@1@46@@danf@17-8-2009
10160440@unknown@formal@none@1@S@This also means that just because a program is written in a popular programming language such as [[C (programming language)|C]] or [[C++]], it does not mean it will run on all [[operating systems]] that support that [[programming language]].@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10160450@unknown@formal@none@1@S@=== Web applications ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10160460@unknown@formal@none@1@S@[[Web application]]s are typically described as cross-platform because, ideally, they are accessible from any of various [[web browser]]s within different operating systems.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10160470@unknown@formal@none@1@S@Such applications generally employ a [[client-server]] system architecture, and vary widely in complexity and functionality.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10160480@unknown@formal@none@1@S@This wide variability significantly complicates the goal of cross-platform capability, which is routinely at odds with the goal of advanced functionality.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10160490@unknown@formal@none@1@S@==== Basic applications ====@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10160500@unknown@formal@none@1@S@Basic web applications perform all or most processing from a [[Stateless server|stateless]] [[web server]], and pass the result to the client web browser.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10160510@unknown@formal@none@1@S@All user interaction with the application consists of simple exchanges of data requests and server responses.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10160520@unknown@formal@none@1@S@These types of applications were the norm in the early phases of [[World Wide Web]] application development.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10160530@unknown@formal@none@1@S@Such applications follow a simple [[Transaction processing|transaction]] model, identical to that of serving [[static web page]]s.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10160540@unknown@formal@none@1@S@Today, they are still relatively common, especially where cross-platform compatibility and simplicity are deemed more critical than advanced functionality.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10160550@unknown@formal@none@1@S@==== Advanced applications ====@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10160560@unknown@formal@none@1@S@Prominent examples of advanced web applications include the Web interface to [[Gmail]], [[A9.com]], and the maps.live.com section of [[Live Search]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10160570@unknown@formal@none@1@S@Such advanced applications routinely depend on additional features found only in the more recent versions of popular web browsers.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10160580@unknown@formal@none@1@S@These dependencies include [[Ajax (programming)|Ajax]], [[JavaScript]], [[Dynamic HTML|“Dynamic” HTML]], [[SVG]], and other components of [[rich internet application]]s.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10160590@unknown@formal@none@1@S@Older versions of popular browsers tend to lack support for certain features.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10160600@unknown@formal@none@1@S@==== Design strategies ====@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10160610@unknown@formal@none@1@S@Because of the competing interests of cross-platform compatibility and advanced functionality, numerous alternative web application design strategies have emerged.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10160620@unknown@formal@none@1@S@Such strategies include:@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10160630@unknown@formal@none@1@S@=====Graceful degradation=====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10160640@unknown@formal@none@1@S@Graceful degradation attempts to provide the same or similar functionality to all users and platforms, while diminishing that functionality to a ‘least common denominator’ for more limited client browsers.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10160650@unknown@formal@none@1@S@For example, a user attempting to use a limited-feature browser to access Gmail may notice that Gmail switches to “Basic Mode,” with reduced functionality.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10160660@unknown@formal@none@1@S@Some view this strategy as a lesser form of cross-platform capability.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10160670@unknown@formal@none@1@S@=====Separation of functionality=====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10160680@unknown@formal@none@1@S@Separation of functionality attempts to simply omit those subsets of functionality that are not capable from within certain client browsers or operating systems, while still delivering a ‘complete’ application to the user. (see also [[Separation of concerns]]).@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10160690@unknown@formal@none@1@S@=====Multiple codebase=====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10160700@unknown@formal@none@1@S@Multiple codebase applications present different versions of an application depending on the specific client in use.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10160710@unknown@formal@none@1@S@This strategy is arguably the most complicated and expensive way to fulfill cross-platform capability, since even different versions of the same client browser (within the same operating system) can differ dramatically between each other.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10160720@unknown@formal@none@1@S@This is further complicated by the support for “plugins” which may or may not be present for any given installation of a particular browser version.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10160730@unknown@formal@none@1@S@=====Third party libraries=====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10160740@unknown@formal@none@1@S@Third party libraries attempt to simplify cross-platform capability by ‘hiding’ the complexities of client differentiation behind a single, unified API.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10160750@unknown@formal@none@1@S@==== Testing strategies ====@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10160760@unknown@formal@none@1@S@One complicated aspect of cross-platform web application design is the need for [[software testing]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10160770@unknown@formal@none@1@S@In addition to the complications mentioned previously, there is the additional restriction that some browsers prohibit installation of different versions of the same browser on the same operating system.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10160780@unknown@formal@none@1@S@Techniques such as [[full virtualization]] are sometimes used as a workaround for this problem.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10160790@unknown@formal@none@1@S@=== Traditional applications ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10160800@unknown@formal@none@1@S@Although web applications are becoming increasingly popular, many computer users still use traditional [[application software]] which does not rely on a client/web-server architecture.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10160810@unknown@formal@none@1@S@The distinction between “traditional” and “web” applications is not always unambiguous, however, because applications have many different features, installation methods and architectures; and some of these can overlap and occur in ways that blur the distinction.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10160820@unknown@formal@none@1@S@Nevertheless, this simplifying distinction is a common and useful generalization.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10160830@unknown@formal@none@1@S@==== Binary software ====@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10160840@unknown@formal@none@1@S@Traditionally in modern computing, application software has been distributed to end-users as '''binary images''', which are stored in [[executable]]s, a specific type of [[binary file]].@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10160850@unknown@formal@none@1@S@Such [[executable]]s only support the [[operating system]] and [[computer architecture]] that they were built for—which means that making a “cross-platform executable” would be something of a massive task, and is generally not done.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10160860@unknown@formal@none@1@S@For software that is distributed as a [[binary file|binary]] [[executable]], such as software written in [[C (programming language)|C]] or [[C++]], the programmer must [[software build|build the software]] for each different [[operating system]] and [[computer architecture]].@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10160870@unknown@formal@none@1@S@For example, [[Mozilla]] [[Mozilla Firefox|Firefox]], an open-source web browser, is available on [[Microsoft Windows]], [[Mac OS X]] (both [[PowerPC]] and [[x86]] through something Apple calls a '''[[Universal binary]]'''), and [[Linux]] on multiple computer architectures.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10160880@unknown@formal@none@1@S@The three platforms (in this case, [[Microsoft Windows|Windows]], [[Mac OS X]], and [[Linux]]) are separate [[executable]] distributions, although they come from the same [[source code]].@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10160890@unknown@formal@none@1@S@In the context of binary software, cross-platform programs are written in the source code and then “translated” to each system that it runs on through compiling it on different platforms.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10160900@unknown@formal@none@1@S@Also, software can be [[porting|ported]] to a new [[computer architecture]] or [[operating system]] so that the program becomes more cross-platform than it already is.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10160910@unknown@formal@none@1@S@For example, a program such as Firefox, which already runs on Windows on the x86 family, can be modified and re-built to run on Linux on the x86 (and potentially other architectures) as well.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10160920@unknown@formal@none@1@S@As an alternative to porting, cross-platform virtualization allows applications compiled for one CPU and operating system to run on a system with a different CPU and/or operating system, without modification to the source code or binaries.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10160930@unknown@formal@none@1@S@As an example, [[Apple Computer|Apple's]] [[Rosetta (software)|Rosetta]] software, which is built into [[Intel]]-based Apple Macintosh computers, runs applications compiled for the previous generation of Macs that used [[PowerPC]] CPUs.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10160940@unknown@formal@none@1@S@Another example is IBM PowerVM Lx86, which allows Linux/x86 applications to run unmodified on the Linux/Power operating system.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10160950@unknown@formal@none@1@S@==== Scripts and [[interpreted language]]s ====@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10160960@unknown@formal@none@1@S@A script can be considered to be cross-platform if the [[scripting language]] is available on multiple platforms and the script only uses the facilities provided by the language.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10160970@unknown@formal@none@1@S@That is, a script written in [[Python (programming language)|Python]] for a [[Unix-like]] system will likely run with little or no modification on [[Microsoft Windows|Windows]], because Python also runs on [[Microsoft Windows|Windows]]; there is also more than one implementation of Python that will run the same scripts (e.g., [[IronPython]] for [[.NET Framework|.NET]]).@@@@1@51@@danf@17-8-2009
10160980@unknown@formal@none@1@S@The same goes for many of the [[open source]] [[programming language]]s that are available and are [[scripting language]]s.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10160990@unknown@formal@none@1@S@Unlike [[binary file|binary]] [[executable]]s, the same script can be used on all computers that have software to interpret the script.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10161000@unknown@formal@none@1@S@This is because the script is generally stored in [[plain text]] in a [[text file]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10161010@unknown@formal@none@1@S@There may be some issues, however, such as the type of [[newline|new line character]] that sits between the lines.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10161020@unknown@formal@none@1@S@Generally, however, little or no work has to be done to make a script written for one system, run on another.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10161030@unknown@formal@none@1@S@Some quite popular cross-platform scripting or [[interpreted language]]s are:@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10161040@unknown@formal@none@1@S@* [[bash]]—A [[Unix shell]] commonly run on [[Linux]] and other modern [[Unix-like]] systems, as well as on [[Microsoft Windows|Windows]] via the [[Cygwin]] [[POSIX]] compatibility layer.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10161050@unknown@formal@none@1@S@* [[Python (programming language)|Python]]—A modern [[scripting language]] where the focus is on [[rapid application development]] and ease-of-writing, instead of program run-time efficiency.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10161060@unknown@formal@none@1@S@* [[Perl]]—A scripting language first released in 1987.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10161070@unknown@formal@none@1@S@Used for [[Common Gateway Interface|CGI]] [[WWW]] programming, small [[system administration]] tasks, and more.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10161080@unknown@formal@none@1@S@* [[PHP]]—A [[scripting language]] most popular in use on the [[WWW]] for [[web application]]s.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10161090@unknown@formal@none@1@S@* [[Ruby (programming language)|Ruby]]—A scripting language who's purpose is to be object-oriented and easy to read.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10161100@unknown@formal@none@1@S@Can also be used on the web through [[Ruby on Rails]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10161110@unknown@formal@none@1@S@* [[Tcl]] - A dynamic programming language, suitable for a wide range of uses, including web and desktop applications, networking, administration, testing and many more.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10161120@unknown@formal@none@1@S@==== Video games ====@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10161130@unknown@formal@none@1@S@Cross-platform is a term that can also apply to [[video game]]s.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10161140@unknown@formal@none@1@S@Such games are released on a range of [[video game console]]s and [[handheld game console]]s, which are specialized [[computer]]s dedicated to the task of playing games (and thus, are a platform as any other computer).@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10161150@unknown@formal@none@1@S@Examples of these games include:@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10161160@unknown@formal@none@1@S@* [[Miner 2049er]], the first major multiplatform game@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10161170@unknown@formal@none@1@S@* [[Phantasy Star Online]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10161180@unknown@formal@none@1@S@* [[Lara Croft Tomb Raider: Legend]]@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10161190@unknown@formal@none@1@S@* [[FIFA Series]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10161200@unknown@formal@none@1@S@* [[Shadow of Legend]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10161210@unknown@formal@none@1@S@… which are spread across a variety of platforms, such as the [[Nintendo GameCube]], [[PlayStation 2]], [[Xbox]], [[Personal computer|PC]], and [[mobile devices]].@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10161220@unknown@formal@none@1@S@In some cases, depending on the hardware of a particular system it may take longer than expected to create a video game across multiple platforms.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10161230@unknown@formal@none@1@S@So, a video game may only get released on a few platforms and then later released on the remaining platforms.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10161240@unknown@formal@none@1@S@Typically, this is what occurs when a new system is released, because the [[Video game developer|developer]]s of the video game need to become acquainted with the hardware and software associated with the new console.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10161250@unknown@formal@none@1@S@Some games may not become cross-platform because of licensing agreements between the [[Video game developer|developer]]s and the maker of the [[video game console]] which state that the game will only be made for one particular console.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10161260@unknown@formal@none@1@S@As an example, [[Disney]] could create a new game and wish to release it on the latest [[Nintendo]] and [[Sony]] game consoles.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10161270@unknown@formal@none@1@S@If [[Disney]] licenses the game with [[Sony]] first, [[Disney]] may be required to only release the game on [[Sony|Sony’s]] console for a short time, or indefinitely—effectively prohibiting the game from cross-platform at least for a period of time.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10161280@unknown@formal@none@1@S@Several developers have developed ways to play games online while using different platforms.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10161290@unknown@formal@none@1@S@Epic Games, Microsoft and Valve Software all have this technology, that allows Xbox 360 gamers and PS3 gamers to play with PC gamers, allowing gamers to finally decide which platform is the best for a game.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10161300@unknown@formal@none@1@S@The first game released to allow this interactivity between PC and Console games was [[Quake 3]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10161310@unknown@formal@none@1@S@Games that feature cross-platform online play include:@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10161320@unknown@formal@none@1@S@*[[Champions Online]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10161330@unknown@formal@none@1@S@*[[Lost Planet: Colonies]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10161340@unknown@formal@none@1@S@*[[Phantasy Star Online]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10161350@unknown@formal@none@1@S@*[[Shadowrun (2007 video game)|Shadowrun]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10161360@unknown@formal@none@1@S@*[[UNO (Xbox Live Arcade)|UNO]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10161370@unknown@formal@none@1@S@*[[Final Fantasy XI Online]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10161380@unknown@formal@none@1@S@== Platform independent software ==@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10161390@unknown@formal@none@1@S@Software that is platform independent does not rely on any special features of any single platform, or, if it does, handles those special features such that it can deal with multiple platforms.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10161400@unknown@formal@none@1@S@All [[algorithm]]s, such as the [[quicksort]] algorithm, are able to be implemented on different platforms.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10161410@unknown@formal@none@1@S@== Cross-platform programming ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10161420@unknown@formal@none@1@S@Cross-platform programming is the practice of actively writing software that will work on more than one platform.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10161430@unknown@formal@none@1@S@=== Approaches to cross-platform programming ===@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10161440@unknown@formal@none@1@S@There are different ways of approaching the problem of writing a cross-platform application program.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10161450@unknown@formal@none@1@S@One such approach is simply to create multiple versions of the same program in different ''source trees''—in other words, the [[Microsoft Windows|Windows]] version of a program might have one set of source code files and the [[Apple Macintosh|Macintosh]] version might have another, while a FOSS *nix system might have another.@@@@1@50@@danf@17-8-2009
10161460@unknown@formal@none@1@S@While this is a straightforward approach to the problem, it has the potential to be considerably more expensive in development cost, development time, or both, especially for the corporate entities.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10161470@unknown@formal@none@1@S@The idea behind this is to create more than two different programs that have the ability to behave similarly to each other.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10161480@unknown@formal@none@1@S@It is also possible that this means of developing a cross-platform application will result in more problems with bug tracking and fixing, because the two different ''source trees'' would have different programmers, and thus different defects in each version.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10161490@unknown@formal@none@1@S@The smaller the programming team, the quicker the bug fixes tend to be.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10161500@unknown@formal@none@1@S@Another approach that is used is to depend on pre-existing software that hides the differences between the platforms—called [[abstraction]] of the platform—such that the program itself is unaware of the platform it is running on.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10161510@unknown@formal@none@1@S@It could be said that such programs are ''platform agnostic''.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10161520@unknown@formal@none@1@S@Programs that run on the [[Java (Sun)|Java]] [[Virtual Machine]] ([[Java Virtual Machine|JVM]]) are built in this fashion.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10161530@unknown@formal@none@1@S@Some applications mix various methods of cross-platform programming to create the final application.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10161540@unknown@formal@none@1@S@An example of this is the [[Firefox]] [[web browser]], which uses [[abstraction]] to build some of the lower-level components, separate source subtrees for implementing platform specific features (like the GUI), and the implementation of more than one [[scripting language]] to help facilitate ease of portability.@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10161550@unknown@formal@none@1@S@[[Firefox]] implements [[XUL]], [[Cascading Style Sheets|CSS]] and [[JavaScript]] for extending the browser, in addition to classic [[Netscape]]-style browser plugins.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10161560@unknown@formal@none@1@S@Much of the browser itself is written in XUL, CSS, and JavaScript, as well.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10161570@unknown@formal@none@1@S@=== Cross-platform programming toolkits ===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10161580@unknown@formal@none@1@S@There are a number of tools which are available to help facilitate the process of cross-platform programming:@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10161590@unknown@formal@none@1@S@* [[Simple DirectMedia Layer]]—An [[open source]] cross-platform multimedia library written in C that creates an abstraction over various platforms’ graphics, sound, and input [[Application programming interface|API]]s.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10161600@unknown@formal@none@1@S@It runs on many operating systems including Linux, Windows and Mac OS X and is aimed at games and multimedia applications.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10161610@unknown@formal@none@1@S@* [[Cairo (graphics)|Cairo]]−A [[free software]] library used to provide a vector graphics-based, device-independent API.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10161620@unknown@formal@none@1@S@It is designed to provide primitives for 2-dimensional drawing across a number of different backends.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10161630@unknown@formal@none@1@S@Cairo is written in C and has bindings for many programming languages.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10161640@unknown@formal@none@1@S@* ''ParaGUI''—ParaGUI is a cross-platform high-level application framework and GUI library.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10161650@unknown@formal@none@1@S@It can be compiled on various platforms(Linux, Win32, BeOS, Mac OS, ...).@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10161660@unknown@formal@none@1@S@ParaGUI is based on the Simple DirectMedia Layer (SDL).@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10161670@unknown@formal@none@1@S@ParaGUI is targeted on crossplatform multimedia applications and embedded devices operating on framebuffer displays.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10161680@unknown@formal@none@1@S@* [[wxWidgets]]—An open source widget toolkit that is also an [[application framework]].@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10161690@unknown@formal@none@1@S@It runs on [[Unix-like]] systems with [[X11]], Microsoft Windows and Mac OS X. It permits applications written to use it to run on all of the systems that it supports, if the application does not use any [[operating system]]-specific programming in addition to it.@@@@1@44@@danf@17-8-2009
10161700@unknown@formal@none@1@S@* [[Qt (toolkit)|Qt]]—An application framework and [[widget toolkit]] for [[Unix-like]] systems with [[X11]], Microsoft Windows, Mac OS X, and other systems—available under both [[open source]] and commercial licenses.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10161710@unknown@formal@none@1@S@* [[GTK+]]—An open source widget toolkit for Unix-like systems with X11 and Microsoft Windows.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10161720@unknown@formal@none@1@S@* [[FLTK]]—Another open source cross platform toolkit, but more light weight because it restricts itself to the GUI.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10161730@unknown@formal@none@1@S@* [[Mozilla application framework|Mozilla]]—An open source platform for building Mac, Windows and Linux applications.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10161740@unknown@formal@none@1@S@* [[Mono (software)|Mono]] (and more specifically, [[Microsoft .NET]])—A cross-platform framework for applications and programming languages.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10161750@unknown@formal@none@1@S@* ''molib''—A robust commercial application toolkit library that abstracts the system calls through C++ objects (such as the file system, database system and thread implementation.).@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10161760@unknown@formal@none@1@S@This allows for the creation of applications that compile and run under Microsoft Windows, Mac OS X, GNU/Linux, and other uses (Sun OS, AIX, HP-UX, 32/64 bit, SMP).@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10161770@unknown@formal@none@1@S@Use in concert with ''the sandbox'' to create GUI-based applications.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10161780@unknown@formal@none@1@S@* [[fpGUI]] - An open source widget toolkit that is completely implemented in Object Pascal.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10161790@unknown@formal@none@1@S@It currently supports Linux, Windows and a bit of Windows CE.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10161795@unknown@formal@none@1@S@fpGUI does not rely on any large libraries, instead it talks directly to Xlib (Linux) or GDI (Windows).@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10161800@unknown@formal@none@1@S@The framework is compiled with the Free Pascal compiler.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10161810@unknown@formal@none@1@S@Mac OS support is also in the works.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10161820@unknown@formal@none@1@S@* [[Tcl/Tk]] - Tcl (Tool Command Language) is a dynamic programming language, suitable for a wide range of uses, including web and desktop applications, networking, administration, testing and many more.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10161830@unknown@formal@none@1@S@Open source and business-friendly, Tcl is a mature yet evolving language that is truly cross platform, easily deployed and highly extensible.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10161840@unknown@formal@none@1@S@Tk is a graphical user interface toolkit that takes developing desktop applications to a higher level than conventional approaches.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10161850@unknown@formal@none@1@S@Tk is the standard GUI not only for Tcl, but for many other dynamic languages, and can produce rich, native applications that run unchanged across Windows, Mac OS X, Linux and more.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10161860@unknown@formal@none@1@S@The combination of Tcl and the Tk GUI toolkit is referred to as Tcl/Tk.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10161870@unknown@formal@none@1@S@* [[XVT]] is a cross-platform toolkit for creating enterprise and desktop applications in C/C++ on Windows, Linux and Unix (Solaris, HPUX, AIX), and Mac.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10161880@unknown@formal@none@1@S@Most recent release is 5.8, in April 2007@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10161890@unknown@formal@none@1@S@=== Cross-platform development environments ===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10161900@unknown@formal@none@1@S@Cross-platform applications can also be built using proprietary [[Integrated development environment|IDE]]s, or so-called [[Rapid Application Development]] tools.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10161910@unknown@formal@none@1@S@There are a number of development environments which allow developers to build and deploy applications across multiple platforms:@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10161920@unknown@formal@none@1@S@* [[Eclipse (software)| Eclipse]]—An Open source [[software framework]] and [[Integrated development environment|IDE]] extendable through plug-ins including the C++ Development Toolkit.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10161930@unknown@formal@none@1@S@Eclipse is available on any operating system with a modern Java virtual machine (including Windows, Linux, and Mac OS X, Sun, HP-UX, and other systems).@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10161940@unknown@formal@none@1@S@* [[IntelliJ IDEA]]—A proprietary [[Integrated development environment|IDE]]@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10161950@unknown@formal@none@1@S@* [[NetBeans]]—An Open source [[software framework]] and [[Integrated development environment|IDE]] extendable through plug-ins.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10161960@unknown@formal@none@1@S@NetBeans is available on any operating system with a modern Java virtual machine (including Windows, Linux, and Mac OS X, Sun, HP-UX, and other systems).@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10161970@unknown@formal@none@1@S@Similar to Eclipse in features and functionality.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10161980@unknown@formal@none@1@S@Promoted by [[Sun Microsystems]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10161990@unknown@formal@none@1@S@* [[Omnis Studio]]—A proprietary [[Integrated development environment|IDE]] or Rapid Application Development tool for creating enterprise and web applications for Windows, Linux, and Mac OS X.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10162000@unknown@formal@none@1@S@* [[Runtime Revolution]]—a proprietary [[Integrated development environment|IDE]], compiler engine and CGI builder that [[cross compile]]s to [[Microsoft Windows|Windows]], [[Mac OS X]] ([[PowerPC|PPC]], [[Intel]]), [[Linux]], [[Solaris Operating System|Solaris]], [[BSD]], and [[Irix]].@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10162010@unknown@formal@none@1@S@*[[Code::Blocks]]—A free/open source, cross platform IDE.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10162020@unknown@formal@none@1@S@It is developed in C++ using wxWidgets.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10162030@unknown@formal@none@1@S@Using a plugin architecture, its capabilities and features are defined by the provided plugins.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10162040@unknown@formal@none@1@S@*[[Lazarus (software)]]—Lazarus is a cross platform Visual IDE developed for and supported by the open source Free Pascal compiler.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10162050@unknown@formal@none@1@S@It aims to provide a Rapid Application Development Delphi Clone for Pascal and Object Pascal developers.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10162060@unknown@formal@none@1@S@*[[REALbasic]]—REALbasic (RB) is an object-oriented dialect of the BASIC programming language developed and commercially marketed by REAL Software, Inc in Austin, Texas for Mac OS X, Microsoft Windows, and Linux.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10162070@unknown@formal@none@1@S@== Criticisms of cross-platform development ==@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10162080@unknown@formal@none@1@S@There are certain issues associated with cross-platform development.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10162090@unknown@formal@none@1@S@Some of these include:@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10162100@unknown@formal@none@1@S@* Testing cross-platform applications may also be considerably more complicated, since different platforms can exhibit slightly different behaviors or subtle bugs.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10162110@unknown@formal@none@1@S@This problem has led some developers to deride cross-platform development as “Write Once, Debug Everywhere”, a take on Sun’s [[Write once, run anywhere|“Write Once, Run Anywhere”]] marketing slogan.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10162120@unknown@formal@none@1@S@* Developers are often restricted to using the [[lowest common denominator]] subset of features which are available on all platforms.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10162130@unknown@formal@none@1@S@This may hinder the application's performance or prohibit developers from using platforms’ most advanced features.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10162140@unknown@formal@none@1@S@* Different platforms often have different user interface conventions, which cross-platform applications do not always accommodate.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10162150@unknown@formal@none@1@S@For example, applications developed for Mac OS X and [[GNOME]] are supposed to place the most important button on the right-hand side of windows and dialogs, whereas Microsoft Windows and [[KDE]] have the opposite convention.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10162160@unknown@formal@none@1@S@Though many of these differences are subtle, a cross-platform application which does not conform appropriately to these conventions may feel clunky or alien to the user.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10162170@unknown@formal@none@1@S@When working quickly, such opposing conventions may even result in [[data loss]], such as in a [[dialog box]] confirming whether the user wants to save or discard changes to a file.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10162180@unknown@formal@none@1@S@* Scripting languages and virtual machines must be translated into native executable code each time the application is executed, imposing a performance penalty.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10162190@unknown@formal@none@1@S@This performance hit can be alleviated using advanced techniques like [[just-in-time compilation]]; but even using such techniques, some performance overhead may be unavoidable.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10170010@unknown@formal@none@1@S@<article>Data</article>@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10170020@unknown@formal@none@1@S@'''Data''' (singular: '''datum''') are collected of natural phenomena descriptors including the results of [[experience]], [[observation]] or [[experiment]], or a set of [[premise]]s.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10170030@unknown@formal@none@1@S@This may consist of [[number]]s, [[word]]s, or [[image]]s, particularly as [[measurement]]s or observations of a set of [[variable]]s.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10170040@unknown@formal@none@1@S@==Etymology==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10170050@unknown@formal@none@1@S@The word ''data ''is the plural of [[Latin]] ''[[datum]]'', [[Grammatical gender|neuter]] past [[participle]] of ''dare'', "to give", hence "something given".@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10170060@unknown@formal@none@1@S@The [[past participle]] of "to give" has been used for millennia, in the sense of a statement accepted at face value; one of the works of [[Euclid]], circa 300 BC, was the ''Dedomena'' (in Latin, ''Data'').@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10170070@unknown@formal@none@1@S@In discussions of problems in [[geometry]], [[mathematics]], [[engineering]], and so on, the terms ''givens'' and ''data'' are used interchangeably.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10170080@unknown@formal@none@1@S@Such usage is the origin of ''data'' as a concept in [[computer science]]:'' ''data'' ''are numbers, words, images, etc., accepted as they stand.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10170090@unknown@formal@none@1@S@Pronounced dey-tuh, dat-uh, or dah-tuh.''@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10170100@unknown@formal@none@1@S@[[Experimental data]] are data generated within the context of a scientific investigation.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10170110@unknown@formal@none@1@S@Mathematically, data can be grouped in many ways.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10170120@unknown@formal@none@1@S@==Usage in English==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10170130@unknown@formal@none@1@S@In [[English language|English]], the word ''datum'' is still used in the general sense of "something given", and more specifically in [[cartography]], [[geography]], [[geology]], [[NMR]] and [[technical drawing|drafting]] to mean a reference point, reference line, or reference surface.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10170140@unknown@formal@none@1@S@More generally speaking, any measurement or result can be called a (single) ''datum'', but ''data point'' is more common.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10170150@unknown@formal@none@1@S@Both ''datums'' (see usage in [[datum]] article) and the originally Latin plural ''data'' are used as the plural of ''datum'' in English, but ''data'' is more commonly treated as a [[mass noun]] and used in the [[Grammatical number|singular]], especially in day-to-day usage.@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10170160@unknown@formal@none@1@S@For example, "This is all the data from the experiment".@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10170170@unknown@formal@none@1@S@This usage is inconsistent with the rules of Latin grammar and traditional English, which would instead suggest "These are all the data from the experiment".@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10170180@unknown@formal@none@1@S@Some British and UN academic, scientific, and professional [[style guides]] (e.g., see page 43 of the [http://whqlibdoc.who.int/hq/2004/WHO_IMD_PUB_04.1.pdf World Health Organization Style Guide]) request that authors treat ''data'' as a plural noun.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10170190@unknown@formal@none@1@S@Other international organization, such as the IEEE computing society , allow its usage as either a mass noun or plural based on author preference.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10170200@unknown@formal@none@1@S@It is now usually treated as a singular mass noun in informal usage, but usage in scientific publications shows a strong UK/U.S divide.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10170210@unknown@formal@none@1@S@U.S. usage tends to treat ''data'' in the singular, including in serious and academic publishing, although some major newspapers (such as the [[New York Times]]) regularly use it in the plural.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10170220@unknown@formal@none@1@S@"The plural usage is still common, as this headline from the New York Times attests: “Data Are Elusive on the Homeless.”@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10170230@unknown@formal@none@1@S@Sometimes scientists think of data as plural, as in ''These data do not support the conclusions.''@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10170240@unknown@formal@none@1@S@But more often scientists and researchers think of data as a singular mass entity like information, and most people now follow this in general usage.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10170245@unknown@formal@none@1@S@"[http://www.bartleby.com/61/51/D0035100.html]</ref> UK usage now widely accepts treating ''data'' as singular in standard English, including everyday newspaper usage at least in non-scientific use.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10170250@unknown@formal@none@1@S@UK scientific publishing usually still prefers treating it as a plural..@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10170260@unknown@formal@none@1@S@Some UK university style guides recommend using ''data'' for both singular and plural use and some recommend treating it only as a singular in connection with computers.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10170270@unknown@formal@none@1@S@==Uses of ''data'' in science and computing==@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10170280@unknown@formal@none@1@S@''Raw data'' are [[number]]s, [[character (computing)|characters]], [[image]]s or other outputs from devices to convert physical quantities into symbols, in a very broad sense.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10170290@unknown@formal@none@1@S@Such data are typically further [[data processing|processed]] by a human or [[input]] into a [[computer]], [[Computer storage|stored]] and processed there, or transmitted ([[output]]) to another human or computer.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10170300@unknown@formal@none@1@S@''Raw data'' is a relative term; data processing commonly occurs by stages, and the "processed data" from one stage may be considered the "raw data" of the next.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10170310@unknown@formal@none@1@S@Mechanical computing devices are classified according to the means by which they represent data.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10170320@unknown@formal@none@1@S@An [[analog computer]] represents a datum as a voltage, distance, position, or other physical quantity.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10170330@unknown@formal@none@1@S@A [[digital computer]] represents a datum as a sequence of symbols drawn from a fixed [[alphabet]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10170340@unknown@formal@none@1@S@The most common digital computers use a binary alphabet, that is, an alphabet of two characters, typically denoted "0" and "1".@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10170350@unknown@formal@none@1@S@More familiar representations, such as numbers or letters, are then constructed from the binary alphabet.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10170360@unknown@formal@none@1@S@Some special forms of data are distinguished.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10170370@unknown@formal@none@1@S@A [[computer program]] is a collection of data, which can be interpreted as instructions.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10170380@unknown@formal@none@1@S@Most computer languages make a distinction between programs and the other data on which programs operate, but in some languages, notably [[Lisp programming language|Lisp]] and similar languages, programs are essentially indistinguishable from other data.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10170390@unknown@formal@none@1@S@It is also useful to distinguish [[metadata]], that is, a description of other data.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10170400@unknown@formal@none@1@S@A similar yet earlier term for metadata is "ancillary data."@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10170410@unknown@formal@none@1@S@The prototypical example of metadata is the library catalog, which is a description of the contents of books.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10170420@unknown@formal@none@1@S@==Meaning of data, information and knowledge==@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10170430@unknown@formal@none@1@S@The terms [[information]] and [[knowledge]] are frequently used for overlapping concepts.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10170440@unknown@formal@none@1@S@The main difference is in the level of [[abstraction]] being considered.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10170450@unknown@formal@none@1@S@Data is the lowest level of abstraction, information is the next level, and finally, knowledge is the highest level among all three.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10170460@unknown@formal@none@1@S@For example, the height of Mt. Everest is generally considered as "data", a book on Mt. Everest geological characteristics may be considered as "information", and a report containing practical information on the best way to reach Mt. Everest's peak may be considered as "knowledge".@@@@1@44@@danf@17-8-2009
10170470@unknown@formal@none@1@S@Information as a concept bears a diversity of meanings, from everyday usage to technical settings.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10170480@unknown@formal@none@1@S@Generally speaking, the concept of information is closely related to notions of constraint, communication, control, data, form, instruction, knowledge, meaning, mental stimulus, pattern, perception, and representation.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10170490@unknown@formal@none@1@S@Beynon-Davies uses the concept of a [[sign]] to distinguish between [[data]] and [[information]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10170500@unknown@formal@none@1@S@Data are symbols.@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10170510@unknown@formal@none@1@S@Information occurs when symbols are used to refer to something.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10180010@unknown@formal@none@1@S@<article>Data analysis</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10180020@unknown@formal@none@1@S@'''Data analysis''' is the process of looking at and summarizing '''[[data]]''' with the intent to extract useful [[information]] and develop conclusions.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10180030@unknown@formal@none@1@S@Data analysis is closely related to [[data mining]], but data mining tends to focus on larger data sets, with less emphasis on making [[inference]], and often uses data that was originally collected for a different purpose.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10180040@unknown@formal@none@1@S@In [[statistics|statistical applications]], some people divide data analysis into [[descriptive statistics]], [[exploratory data analysis]] and [[confirmatory data analysis]], where the EDA focuses on discovering new features in the data, and CDA on confirming or falsifying existing hypotheses.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10180050@unknown@formal@none@1@S@Data analysis assumes different aspects, and possibly different names, in different fields.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10180060@unknown@formal@none@1@S@The term ''data analysis'' is also used as a synonym for [[data modeling]], which is unrelated to the subject of this article.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10180070@unknown@formal@none@1@S@==Nuclear and particle physics==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10180080@unknown@formal@none@1@S@In [[nuclear physics|nuclear]] and [[particle physics]] the data usually originate from the [[particle detector|experimental apparatus]] via a [[data acquisition]] system.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10180090@unknown@formal@none@1@S@It is then processed, in a step usually called ''data reduction'', to apply calibrations and to extract physically significant information.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10180100@unknown@formal@none@1@S@Data reduction is most often, especially in large particle physics experiments, an automatic, batch-mode operation carried out by software written ad-hoc.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10180110@unknown@formal@none@1@S@The resulting data ''n-tuples'' are then scrutinized by the physicists, using specialized software tools like [[ROOT]] or [[Physics Analysis Workstation|PAW]], comparing the results of the experiment with theory.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10180120@unknown@formal@none@1@S@The theoretical models are often difficult to compare directly with the results of the experiments, so they are used instead as input for [[Monte Carlo method|Monte Carlo simulation]] software like [[Geant4]] that predict the response of the detector to a given theoretical event, producing '''simulated events''' which are then compared to experimental data.@@@@1@53@@danf@17-8-2009
10180130@unknown@formal@none@1@S@See also: [[Computational physics]].@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10180140@unknown@formal@none@1@S@==Social sciences==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10180150@unknown@formal@none@1@S@[[Qualitative data analysis]] (QDA) or [[qualitative research]] is the analysis of non-numerical data, for example words, photographs, observations, etc..@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10180160@unknown@formal@none@1@S@==Information technology==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10180170@unknown@formal@none@1@S@A special case is the [[Data analysis (information technology in othm )|data analysis in information technology audits]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10180180@unknown@formal@none@1@S@==Business==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10180190@unknown@formal@none@1@S@See@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10180200@unknown@formal@none@1@S@* [[Analytics]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10180210@unknown@formal@none@1@S@* [[Business intelligence]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10180220@unknown@formal@none@1@S@* [[Data mining]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10190010@unknown@formal@none@1@S@<article>Database</article>@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10190020@unknown@formal@none@1@S@A '''database''' is a [[structure]]d collection of records or [[data]].@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10190030@unknown@formal@none@1@S@A [[computer]] database relies upon [[software]] to organize the storage of data.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10190040@unknown@formal@none@1@S@The software models the database structure in what are known as [[database model]]s.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10190050@unknown@formal@none@1@S@The model in most common use today is the [[relational model]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10190060@unknown@formal@none@1@S@Other models such as the [[hierarchical model]] and the [[network model]] use a more explicit representation of relationships (see below for explanation of the various database models).@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10190070@unknown@formal@none@1@S@Database management systems (DBMS) are the software used to organize and maintain the database.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10190080@unknown@formal@none@1@S@These are categorized according to the [[database model]] that they support.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10190090@unknown@formal@none@1@S@The model tends to determine the query languages that are available to access the database.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10190100@unknown@formal@none@1@S@A great deal of the internal engineering of a DBMS, however, is independent of the data model, and is concerned with managing factors such as performance, concurrency, integrity, and recovery from [[hardware failure]]s.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10190110@unknown@formal@none@1@S@In these areas there are large differences between products.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10190120@unknown@formal@none@1@S@==History==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10190130@unknown@formal@none@1@S@The earliest known use of the term '''''data base''''' was in November 1963, when the [[System Development Corporation]] sponsored a symposium under the title ''Development and Management of a Computer-centered Data Base''.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10190140@unknown@formal@none@1@S@'''Database''' as a single word became common in Europe in the early 1970s and by the end of the decade it was being used in major American newspapers.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10190150@unknown@formal@none@1@S@(The abbreviation DB, however, survives.)@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10190160@unknown@formal@none@1@S@The first database management systems were developed in the 1960s.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10190170@unknown@formal@none@1@S@A pioneer in the field was [[Charles Bachman]].@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10190180@unknown@formal@none@1@S@Bachman's early papers show that his aim was to make more effective use of the new direct access storage devices becoming available: until then, data processing had been based on [[punch card|punched cards]] and [[magnetic tape]], so that serial processing was the dominant activity.@@@@1@44@@danf@17-8-2009
10190190@unknown@formal@none@1@S@Two key [[data model]]s arose at this time: [[CODASYL]] developed the [[network model]] based on Bachman's ideas, and (apparently independently) the [[hierarchical model]] was used in a system developed by [[North American Rockwell]] later adopted by [[IBM]] as the cornerstone of their [[Information Management System|IMS]] product.@@@@1@46@@danf@17-8-2009
10190200@unknown@formal@none@1@S@While IMS along with the CODASYL [[IDMS]] were the big, high visibility databases developed in the 1960s, several others were also born in that decade, some of which have a significant installed base today.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10190210@unknown@formal@none@1@S@Two worthy of mention are the [[Pick operating system|PICK]] and [[MUMPS]] databases, with the former developed originally as an operating system with an embedded database and the latter as a programming language and database for the development of healthcare systems.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10190220@unknown@formal@none@1@S@The [[relational model]] was proposed by [[Edgar F. Codd|E. F. Codd]] in 1970.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10190230@unknown@formal@none@1@S@He criticized existing models for confusing the abstract description of information structure with descriptions of physical access mechanisms.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10190240@unknown@formal@none@1@S@For a long while, however, the relational model remained of academic interest only.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10190250@unknown@formal@none@1@S@While CODASYL products (IDMS) and network model products (IMS) were conceived as practical engineering solutions taking account of the technology as it existed at the time, the relational model took a much more theoretical perspective, arguing (correctly) that hardware and software technology would catch up in time.@@@@1@47@@danf@17-8-2009
10190260@unknown@formal@none@1@S@Among the first implementations were [[Michael Stonebraker]]'s [[Ingres (database)|Ingres]] at [[University of California, Berkeley|Berkeley]], and the [[System R]] project at IBM.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10190270@unknown@formal@none@1@S@Both of these were research prototypes, announced during 1976.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10190280@unknown@formal@none@1@S@The first commercial products, [[Oracle database|Oracle]] and [[IBM DB2|DB2]], did not appear until around 1980.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10190290@unknown@formal@none@1@S@The first successful database product for microcomputers was [[dBASE]] for the [[CP/M]] and [[PC-DOS]]/[[MS-DOS]] operating systems.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10190300@unknown@formal@none@1@S@During the 1980s, research activity focused on [[distributed database]] systems and [[database machine]]s.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10190310@unknown@formal@none@1@S@Another important theoretical idea was the [[Functional Data Model]], but apart from some specialized applications in genetics, molecular biology, and fraud investigation, the world took little notice.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10190320@unknown@formal@none@1@S@In the 1990s, attention shifted to [[OODB|object-oriented databases]].@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10190330@unknown@formal@none@1@S@These had some success in fields where it was necessary to handle more complex data than relational systems could easily cope with, such as [[spatial database]]s, engineering data (including software [[Software repository|repositories]]), and multimedia data.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10190340@unknown@formal@none@1@S@Some of these ideas were adopted by the relational vendors, who integrated new features into their products as a result.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10190350@unknown@formal@none@1@S@The 1990s also saw the spread of [[Open Source]] databases, such as [[PostgreSQL]] and [[MySQL]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10190360@unknown@formal@none@1@S@In the 2000s, the fashionable area for innovation is the [[XML database]].@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10190370@unknown@formal@none@1@S@As with object databases, this has spawned a new collection of start-up companies, but at the same time the key ideas are being integrated into the established relational products.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10190380@unknown@formal@none@1@S@[[XML databases]] aim to remove the traditional divide between documents and data, allowing all of an organization's information resources to be held in one place, whether they are highly structured or not.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10190390@unknown@formal@none@1@S@==Database models==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10190400@unknown@formal@none@1@S@Various techniques are used to model data structure.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10190410@unknown@formal@none@1@S@Most database systems are built around one particular data model, although it is increasingly common for products to offer support for more than one model.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10190420@unknown@formal@none@1@S@For any one [[logical model]] various physical implementations may be possible, and most products will offer the user some level of control in tuning the [[physical implementation]], since the choices that are made have a significant effect on performance.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10190430@unknown@formal@none@1@S@Here are three examples:@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10190440@unknown@formal@none@1@S@===Hierarchical model===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10190450@unknown@formal@none@1@S@In a [[hierarchical model]], data is organized into an inverted tree-like structure, implying a multiple downward link in each node to describe the nesting, and a sort field to keep the records in a particular order in each same-level list.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10190460@unknown@formal@none@1@S@This structure arranges the various data elements in a hierarchy and helps to establish logical relationships among data elements of multiple files.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10190470@unknown@formal@none@1@S@Each unit in the model is a record which is also known as a node.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10190480@unknown@formal@none@1@S@In such a model, each record on one level can be related to multiple records on the next lower level.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10190490@unknown@formal@none@1@S@A record that has subsidiary records is called a parent and the subsidiary records are called children.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10190500@unknown@formal@none@1@S@Data elements in this model are well suited for one-to-many relationships with other data elements in the database.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10190510@unknown@formal@none@1@S@This model is advantageous when the data elements are inherently hierarchical.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10190520@unknown@formal@none@1@S@The disadvantage is that in order to prepare the database it becomes necessary to identify the requisite groups of files that are to be logically integrated.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10190530@unknown@formal@none@1@S@Hence, a hierarchical data model may not always be flexible enough to accommodate the dynamic needs of an organization.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10190540@unknown@formal@none@1@S@===Network model===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10190550@unknown@formal@none@1@S@The [[network model]] tends to store records with links to other records.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10190560@unknown@formal@none@1@S@Each record in the database can have multiple parents, i.e., the relationships among data elements can have a many to many relationship.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10190570@unknown@formal@none@1@S@Associations are tracked via "pointers".@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10190580@unknown@formal@none@1@S@These pointers can be node numbers or disk addresses.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10190590@unknown@formal@none@1@S@Most network databases tend to also include some form of hierarchical model.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10190600@unknown@formal@none@1@S@Databases can be translated from hierarchical model to network and vice versa.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10190610@unknown@formal@none@1@S@The main difference between the network model and hierarchical model is that in a network model, a child can have a number of parents whereas in a hierarchical model, a child can have only one parent.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10190620@unknown@formal@none@1@S@The network model provides greater advantage than the hierarchical model in that promotes greater flexibility and data accessibility, since records at a lower level can be accessed without accessing the records above them.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10190630@unknown@formal@none@1@S@This model is more efficient than hierarchical model, easier to understand and can be applied to many real world problems that require routine transactions.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10190640@unknown@formal@none@1@S@The disadvantages are that: It is a complex process to design and develop a network database; It has to be refined frequently; It requires that the relationships among all the records be defined before development starts, and changes often demand major programming efforts; Operation and maintenance of the network model is expensive and time consuming.@@@@1@55@@danf@17-8-2009
10190650@unknown@formal@none@1@S@Examples of database engines that have network model capabilities are [[RDM Embedded]] and [[RDM Server]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10190660@unknown@formal@none@1@S@===Relational model===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10190670@unknown@formal@none@1@S@The basic data structure of the relational model is a table where information about a particular entity (say, an employee) is represented in columns and rows.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10190680@unknown@formal@none@1@S@The columns enumerate the various attributes of an entity (e.g. employee_name, address, phone_number).@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10190690@unknown@formal@none@1@S@Rows (also called records) represent instances of an entity (e.g. specific employees).@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10190700@unknown@formal@none@1@S@The "relation" in "relational database" comes from the mathematical notion of [[Relation (mathematics)|relations]] from the field of [[set theory]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10190710@unknown@formal@none@1@S@A relation is a set of [[tuple]]s, so rows are sometimes called tuples.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10190720@unknown@formal@none@1@S@All tables in a relational database adhere to three basic rules.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10190730@unknown@formal@none@1@S@* The ordering of columns is immaterial@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10190740@unknown@formal@none@1@S@* Identical rows are not allowed in a table@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10190750@unknown@formal@none@1@S@* Each row has a single (separate) value for each of its columns (each tuple has an atomic value).@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10190760@unknown@formal@none@1@S@If the same value occurs in two different records (from the same table or different tables) it can imply a relationship between those records.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10190770@unknown@formal@none@1@S@Relationships between records are often categorized by their [[Cardinality (data modeling)|cardinality]] (1:1, (0), 1:M, M:M).@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10190780@unknown@formal@none@1@S@Tables can have a designated column or set of columns that act as a "key" to select rows from that table with the same or similar key values.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10190790@unknown@formal@none@1@S@A "primary key" is a key that has a unique value for each row in the table.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10190800@unknown@formal@none@1@S@Keys are commonly used to join or combine data from two or more tables.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10190810@unknown@formal@none@1@S@For example, an ''employee'' table may contain a column named ''address'' which contains a value that matches the key of an ''address'' table.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10190820@unknown@formal@none@1@S@Keys are also critical in the creation of indexes, which facilitate fast retrieval of data from large tables.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10190830@unknown@formal@none@1@S@It is not necessary to define all the keys in advance; a column can be used as a key even if it was not originally intended to be one.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10190840@unknown@formal@none@1@S@====Relational operations====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10190850@unknown@formal@none@1@S@Users (or programs) request data from a relational database by sending it a [[query]] that is written in a special language, usually a dialect of [[SQL]].@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10190860@unknown@formal@none@1@S@Although SQL was originally intended for end-users, it is much more common for SQL queries to be embedded into software that provides an easier user interface.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10190870@unknown@formal@none@1@S@Many web applications, such as [[Wikipedia]], perform SQL queries when generating pages.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10190880@unknown@formal@none@1@S@In response to a query, the database returns a result set, which is the list of rows constituting the answer.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10190890@unknown@formal@none@1@S@The simplest query is just to return all the rows from a table, but more often, the rows are filtered in some way to return just the answer wanted.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10190900@unknown@formal@none@1@S@Often, data from multiple tables are combined into one, by doing a [[Join (SQL)|join]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10190910@unknown@formal@none@1@S@There are a number of relational operations in addition to join.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10190920@unknown@formal@none@1@S@====Normal forms====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10190930@unknown@formal@none@1@S@Relations are classified based upon the types of anomalies to which they're vulnerable.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10190940@unknown@formal@none@1@S@A database that's in the first normal form is vulnerable to all types of anomalies, while a database that's in the domain/key normal form has no modification anomalies.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10190950@unknown@formal@none@1@S@Normal forms are hierarchical in nature.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10190960@unknown@formal@none@1@S@That is, the lowest level is the first normal form, and the database cannot meet the requirements for higher level normal forms without first having met all the requirements of the lesser normal form.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10190970@unknown@formal@none@1@S@==Database Management Systems==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10190980@unknown@formal@none@1@S@===Relational database management systems===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10190990@unknown@formal@none@1@S@An RDBMS implements the features of the relational model outlined above.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10191000@unknown@formal@none@1@S@In this context, [[Christopher J. Date|Date]]'s '''Information Principle''' states:@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10191010@unknown@formal@none@1@S@<blockquote> The entire information content of the database is represented in one and only one way.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10191020@unknown@formal@none@1@S@Namely as explicit values in column positions (attributes) and rows in relations ([[tuple]]s) Therefore, there are no explicit pointers between related tables.</blockquote>@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10191030@unknown@formal@none@1@S@===Post-relational database models===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10191040@unknown@formal@none@1@S@Several products have been identified as [[post-relational]] because the data model incorporates [[relations]] but is not constrained by the Information Principle, requiring that all information is represented by [[data values]] in relations.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10191050@unknown@formal@none@1@S@Products using a post-relational data model typically employ a model that actually pre-dates the [[relational model]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10191060@unknown@formal@none@1@S@These might be identified as a [[directed graph]] with [[tree data structure|trees]] on the [[data structure|nodes]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10191070@unknown@formal@none@1@S@Examples of models that could be classified as post-relational are [[Pick operating system|PICK]] aka [[Multidimensional database|MultiValue]], and [[MUMPS]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10191080@unknown@formal@none@1@S@===Object database models===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10191090@unknown@formal@none@1@S@In recent years, the [[object-oriented]] paradigm has been applied to database technology, creating a new programming model known as [[object database]]s.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10191100@unknown@formal@none@1@S@These databases attempt to bring the database world and the application programming world closer together, in particular by ensuring that the database uses the same [[type system]] as the application program.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10191110@unknown@formal@none@1@S@This aims to avoid the overhead (sometimes referred to as the ''[[Object-Relational impedance mismatch|impedance mismatch]]'') of converting information between its representation in the database (for example as rows in tables) and its representation in the application program (typically as objects).@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10191120@unknown@formal@none@1@S@At the same time, object databases attempt to introduce the key ideas of object programming, such as [[encapsulation]] and [[polymorphism (computer science)|polymorphism]], into the world of databases.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10191130@unknown@formal@none@1@S@A variety of these ways have been tried for storing objects in a database.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10191140@unknown@formal@none@1@S@Some products have approached the problem from the application programming end, by making the objects manipulated by the program [[Persistence (computer science)|persistent]].@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10191150@unknown@formal@none@1@S@This also typically requires the addition of some kind of query language, since conventional programming languages do not have the ability to find objects based on their information content.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10191160@unknown@formal@none@1@S@Others have attacked the problem from the database end, by defining an object-oriented data model for the database, and defining a database programming language that allows full programming capabilities as well as traditional query facilities.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10191170@unknown@formal@none@1@S@==DBMS internals==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10191180@unknown@formal@none@1@S@===Storage and physical database design===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10191190@unknown@formal@none@1@S@Database tables/indexes are typically stored in memory or on hard disk in one of many forms, ordered/unordered [[flat file database|flat files]], [[ISAM]], [[heap (data structure)|heaps]], [[hash table|hash buckets]] or [[B+ tree]]s.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10191200@unknown@formal@none@1@S@These have various advantages and disadvantages discussed further in the main article on this topic.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10191210@unknown@formal@none@1@S@The most commonly used are B+ trees and ISAM.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10191220@unknown@formal@none@1@S@Other important design choices relate to the clustering of data by category (such as grouping data by month, or location), creating pre-computed views known as materialized views, partitioning data by range or hash.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10191230@unknown@formal@none@1@S@As well memory management and storage topology can be important design choices for database designers.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10191240@unknown@formal@none@1@S@Just as normalization is used to reduce storage requirements and improve the extensibility of the database, conversely denormalization is often used to reduce join complexity and reduce execution time for queries.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10191250@unknown@formal@none@1@S@====Indexing====@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10191260@unknown@formal@none@1@S@All of these databases can take advantage of [[Index (database)|indexing]] to increase their speed.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10191270@unknown@formal@none@1@S@This technology has advanced tremendously since its early uses in the 1960s and 1970s.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10191280@unknown@formal@none@1@S@The most common kind of index is a sorted list of the contents of some particular table column, with pointers to the row associated with the value.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10191290@unknown@formal@none@1@S@An index allows a set of table rows matching some criterion to be located quickly.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10191300@unknown@formal@none@1@S@Typically, indexes are also stored in the various forms of data-structure mentioned above (such as [[B-tree]]s, [[hash table|hash]]es, and [[linked lists]]).@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10191310@unknown@formal@none@1@S@Usually, a specific technique is chosen by the database designer to increase efficiency in the particular case of the type of index required.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10191320@unknown@formal@none@1@S@Relational DBMS's have the advantage that indexes can be created or dropped without changing existing applications making use of it.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10191330@unknown@formal@none@1@S@The database chooses between many different strategies based on which one it estimates will run the fastest.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10191340@unknown@formal@none@1@S@In other words, indexes are transparent to the application or end-user querying the database; while they affect performance, any SQL command will run with or without index to compute the result of an [[SQL]] statement.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10191350@unknown@formal@none@1@S@The RDBMS will produce a plan of how to execute the query, which is generated by analyzing the run times of the different algorithms and selecting the quickest.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10191360@unknown@formal@none@1@S@Some of the key algorithms that deal with [[join (SQL)|joins]] are [[nested loop join]], [[sort-merge join]] and [[hash join]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10191370@unknown@formal@none@1@S@Which of these is chosen depends on whether an index exists, what type it is, and its [[Cardinality (SQL statements)|cardinality]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10191380@unknown@formal@none@1@S@An index speeds up access to data, but it has disadvantages as well.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10191390@unknown@formal@none@1@S@First, every index increases the amount of storage on the hard drive necessary for the database file, and second, the index must be updated each time the data are altered, and this costs time.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10191400@unknown@formal@none@1@S@(Thus an index saves time in the reading of data, but it costs time in entering and altering data.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10191410@unknown@formal@none@1@S@It thus depends on the use to which the data are to be put whether an index is on the whole a net plus or minus in the quest for efficiency.)@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10191420@unknown@formal@none@1@S@A special case of an index is a primary index, or primary key, which is distinguished in that the primary index must ensure a unique reference to a record.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10191430@unknown@formal@none@1@S@Often, for this purpose one simply uses a running index number (ID number).@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10191440@unknown@formal@none@1@S@Primary indexes play a significant role in relational databases, and they can speed up access to data considerably.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10191450@unknown@formal@none@1@S@===Transactions and concurrency===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10191460@unknown@formal@none@1@S@In addition to their data model, most practical databases ("transactional databases") attempt to enforce a [[database transaction]] .@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10191470@unknown@formal@none@1@S@Ideally, the database software should enforce the [[ACID]] rules, summarized here:@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10191480@unknown@formal@none@1@S@* [[Atomicity]]: Either all the tasks in a transaction must be done, or none of them.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10191490@unknown@formal@none@1@S@The transaction must be completed, or else it must be undone (rolled back).@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10191500@unknown@formal@none@1@S@* [[Database consistency|Consistency]]: Every transaction must preserve the integrity constraints — the declared consistency rules — of the database.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10191510@unknown@formal@none@1@S@It cannot place the data in a contradictory state.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10191520@unknown@formal@none@1@S@* [[Isolation]]: Two simultaneous transactions cannot interfere with one another.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10191530@unknown@formal@none@1@S@Intermediate results within a transaction are not visible to other transactions.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10191540@unknown@formal@none@1@S@* [[Durability (computer science)|Durability]]: Completed transactions cannot be aborted later or their results discarded.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10191550@unknown@formal@none@1@S@They must persist through (for instance) restarts of the DBMS after crashes@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10191560@unknown@formal@none@1@S@In practice, many DBMS's allow most of these rules to be selectively relaxed for better performance.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10191570@unknown@formal@none@1@S@[[Concurrency control]] is a method used to ensure that transactions are executed in a safe manner and follow the ACID rules.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10191580@unknown@formal@none@1@S@The DBMS must be able to ensure that only [[serializability|serializable]], [[serializability#correctness - recoverability|recoverable]] schedules are allowed, and that no actions of committed transactions are lost while undoing aborted transactions .@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10191590@unknown@formal@none@1@S@===Replication===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10191600@unknown@formal@none@1@S@Replication of databases is closely related to transactions.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10191610@unknown@formal@none@1@S@If a database can log its individual actions, it is possible to create a duplicate of the data in real time.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10191620@unknown@formal@none@1@S@The duplicate can be used to improve performance or availability of the whole database system.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10191630@unknown@formal@none@1@S@Common replication concepts include:@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10191640@unknown@formal@none@1@S@* Master/Slave Replication: All write requests are performed on the master and then replicated to the slaves@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10191650@unknown@formal@none@1@S@* Quorum: The result of Read and Write requests are calculated by querying a "majority" of replicas.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10191660@unknown@formal@none@1@S@* Multimaster: Two or more replicas sync each other via a transaction identifier.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10191670@unknown@formal@none@1@S@Parallel synchronous replication of databases enables transactions to be replicated on multiple servers simultaneously, which provides a method for backup and security as well as data availability.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10191680@unknown@formal@none@1@S@===Security===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10191690@unknown@formal@none@1@S@[[Database security]] denotes the system, processes, and procedures that protect a database from unintended activity.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10191700@unknown@formal@none@1@S@Security is usually enforced through '''access control''', '''auditing''', and '''encryption'''.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10191710@unknown@formal@none@1@S@* Access control ensures and restricts who can connect and what can be done to the database.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10191720@unknown@formal@none@1@S@* Auditing logs what action or change has been performed, when and by who.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10191730@unknown@formal@none@1@S@* Encryption: Since security has become a major issue in recent years, many commercial database vendors provide built-in encryption mechanism.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10191740@unknown@formal@none@1@S@Data is encoded natively into the tables and deciphered "on the fly" when a query comes in.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10191745@unknown@formal@none@1@S@Connections can also be secured and encrypted if required using DSA, MD5, SSL or legacy encryption standard.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10191750@unknown@formal@none@1@S@Enforcing security is one of the major tasks of the DBA.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10191760@unknown@formal@none@1@S@In the United Kingdom, legislation protecting the public from unauthorized disclosure of personal information held on databases falls under the Office of the Information Commissioner.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10191770@unknown@formal@none@1@S@United Kingdom based organizations holding personal data in electronic format (databases for example) are required to register with the Data Commissioner.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10191780@unknown@formal@none@1@S@===Locking===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10191790@unknown@formal@none@1@S@[[Lock (computer science)|Locking]] is how the database handle multiple concurent operations.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10191800@unknown@formal@none@1@S@This is the way how concurency and some form of basic intergrity is managed within the database system.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10191810@unknown@formal@none@1@S@Such locks can be applied on a row level, or on other levels like page (a basic data block), extend (multiple array of pages) or even an entire table.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10191820@unknown@formal@none@1@S@This helps maintain the integrity of the data by ensuring that only one process at a time can modify the '''same''' data.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10191830@unknown@formal@none@1@S@Unlike a basic filesystem files or folders, where only one lock at the time can be set, restricting the usage to one process only.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10191840@unknown@formal@none@1@S@A database can set and hold mutiples locks at the same time on the different level of the physical data structure.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10191850@unknown@formal@none@1@S@How locks are set, last is determined by the database engine locking scheme based on the submitted SQL or transactions by the users.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10191860@unknown@formal@none@1@S@Generaly speaking no activity on the database should be translated by no or very light locking.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10191870@unknown@formal@none@1@S@For most DBMS systems existing on the market, locks are generaly '''shared''' or '''exclusive'''.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10191880@unknown@formal@none@1@S@Exclusive locks mean that no other lock can acquire the current data object as long as the exclusive lock lasts.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10191890@unknown@formal@none@1@S@Exclusive locks are usually set while the database needs to change data, like during an UPDATE or DELETE operation.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10191900@unknown@formal@none@1@S@Shared locks can take ownership one from the other of the current data structure.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10191910@unknown@formal@none@1@S@Shared locks are usually used while the database is reading data, during a SELECT operation.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10191920@unknown@formal@none@1@S@The number, nature of locks and time the lock holds a data block can have a huge impact on the database performances.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10191930@unknown@formal@none@1@S@Bad locking can lead to desastrous performance response (usually the result of poor SQL requests, or inadequate database physical structure)@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10191940@unknown@formal@none@1@S@Default locking behavior is enforced by the '''isolation level''' of the dataserver.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10191950@unknown@formal@none@1@S@Changing the isolation level will affect how shared or exclusive locks must be set on the data for the entire database system.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10191960@unknown@formal@none@1@S@Default isolation is generaly 1, where data can not be read while it is modfied, forbiding to return "ghost data" to end user.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10191970@unknown@formal@none@1@S@At some point intensive or inappropriate exclusive locking, can lead to the "dead lock" situation between two locks.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10191980@unknown@formal@none@1@S@Where none of the locks can be released because they try to acquire ressources mutually from each other.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10191990@unknown@formal@none@1@S@The Database has a fail safe mecanism and will automaticly "sacrifice" one of the locks releasing the ressource.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10192000@unknown@formal@none@1@S@Doing so processes or transactions involved in the "dead lock" will be rolled back.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10192010@unknown@formal@none@1@S@Databases can also be locked for other reasons, like access restrictions for given levels of user.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10192020@unknown@formal@none@1@S@Databases are also locked for routine database maintenance, which prevents changes being made during the maintenance.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10192030@unknown@formal@none@1@S@See [http://publib.boulder.ibm.com/infocenter/rbhelp/v6r3/index.jsp?topic=/com.ibm.redbrick.doc6.3/wag/wag80.htm IBM] for more detail.)@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10192040@unknown@formal@none@1@S@===Architecture===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10192050@unknown@formal@none@1@S@Depending on the intended use, there are a number of database architectures in use.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10192060@unknown@formal@none@1@S@Many databases use a combination of strategies.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10192070@unknown@formal@none@1@S@On-line Transaction Processing systems (OLTP) often use a row-oriented datastore architecture, while data-warehouse and other retrieval-focused applications like [[Google]]'s [[BigTable]], or bibliographic database(library catalogue) systems may use a column-oriented datastore architecture.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10192080@unknown@formal@none@1@S@Document-Oriented, XML, Knowledgebases, as well as frame databases and rdf-stores (aka Triple-Stores), may also use a combination of these architectures in their implementation.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10192090@unknown@formal@none@1@S@Finally it should be noted that not all database have or need a database 'schema' (so called schema-less databases).@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10192100@unknown@formal@none@1@S@==Applications of databases==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10192110@unknown@formal@none@1@S@Databases are used in many applications, spanning virtually the entire range of [[computer software]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10192120@unknown@formal@none@1@S@Databases are the preferred method of storage for large multiuser applications, where coordination between many users is needed.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10192130@unknown@formal@none@1@S@Even individual users find them convenient, and many electronic mail programs and personal organizers are based on standard database technology.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10192140@unknown@formal@none@1@S@Software database drivers are available for most database platforms so that [[application software]] can use a common [[Application Programming Interface]] to retrieve the information stored in a database.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10192150@unknown@formal@none@1@S@Two commonly used database APIs are [[Java Database Connectivity|JDBC]] and [[ODBC]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10192160@unknown@formal@none@1@S@For example suppliers database contains the data relating to suppliers such as;@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10192170@unknown@formal@none@1@S@*supplier name@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10192180@unknown@formal@none@1@S@*supplier code@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10192190@unknown@formal@none@1@S@*supplier address@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10192200@unknown@formal@none@1@S@It is often used by schools to teach students and grade them.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10192210@unknown@formal@none@1@S@==Links to DBMS products==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10192220@unknown@formal@none@1@S@*[[4th Dimension (Software)|4D]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10192230@unknown@formal@none@1@S@*[[ADABAS]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10192240@unknown@formal@none@1@S@*[[Alpha Five]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10192250@unknown@formal@none@1@S@*[[Apache Derby]] (Java, also known as IBM Cloudscape and Sun Java DB)@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10192260@unknown@formal@none@1@S@*[[BerkeleyDB]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10192270@unknown@formal@none@1@S@*[[CouchDB]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10192280@unknown@formal@none@1@S@*[[CSQL]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10192290@unknown@formal@none@1@S@*[[Datawasp]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10192300@unknown@formal@none@1@S@*[[Db4objects]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10192310@unknown@formal@none@1@S@*[[dBase]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10192320@unknown@formal@none@1@S@*[[FileMaker]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10192330@unknown@formal@none@1@S@*[[Firebird (database server)]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10192340@unknown@formal@none@1@S@*[[H2 (DBMS)|H2]] (Java)@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10192350@unknown@formal@none@1@S@*[[Hsqldb]] (Java)@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10192360@unknown@formal@none@1@S@*[[IBM DB2]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10192370@unknown@formal@none@1@S@*[[Information Management System|IBM IMS (Information Management System)]]@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10192380@unknown@formal@none@1@S@*[[IBM UniVerse]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10192390@unknown@formal@none@1@S@*[[Informix]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10192400@unknown@formal@none@1@S@*[[Ingres (database)|Ingres]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10192410@unknown@formal@none@1@S@*[[Interbase]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10192420@unknown@formal@none@1@S@*[[InterSystems Caché]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10192430@unknown@formal@none@1@S@*[[MaxDB]] (formerly SapDB)@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10192440@unknown@formal@none@1@S@*[[Microsoft Access]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10192450@unknown@formal@none@1@S@*[[Microsoft SQL Server]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10192460@unknown@formal@none@1@S@*[[Model 204]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10192470@unknown@formal@none@1@S@*[[MySQL]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10192480@unknown@formal@none@1@S@*[[Nomad software|Nomad]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10192490@unknown@formal@none@1@S@*[[Objectivity/DB]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10192500@unknown@formal@none@1@S@*[[ObjectStore]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10192510@unknown@formal@none@1@S@*[[Virtuoso Universal Server|OpenLink Virtuoso]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10192520@unknown@formal@none@1@S@*[[OpenOffice.org Base]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10192530@unknown@formal@none@1@S@*[[Oracle Database]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10192540@unknown@formal@none@1@S@*[[Paradox (database)]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10192550@unknown@formal@none@1@S@*[[Polyhedra DBMS]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10192560@unknown@formal@none@1@S@*[[PostgreSQL]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10192570@unknown@formal@none@1@S@*[[Progress 4GL]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10192580@unknown@formal@none@1@S@*[[RDM Embedded]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10192590@unknown@formal@none@1@S@*[[ScimoreDB]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10192600@unknown@formal@none@1@S@*[[Sedna (database)|Sedna]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10192610@unknown@formal@none@1@S@*[[SQLite]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10192620@unknown@formal@none@1@S@*[[Superbase database|Superbase]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10192630@unknown@formal@none@1@S@*[[Sybase]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10192640@unknown@formal@none@1@S@*[[Teradata]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10192650@unknown@formal@none@1@S@*[[Vertica]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10192660@unknown@formal@none@1@S@*[[Visual FoxPro]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10200010@unknown@formal@none@1@S@<article>Cluster analysis</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10200020@unknown@formal@none@1@S@'''Clustering''' is the [[Statistical classification|classification]] of objects into different groups, or more precisely, the [[partition of a set|partitioning]] of a [[data set]] into [[subset]]s (clusters), so that the data in each subset (ideally) share some common trait - often proximity according to some defined [[metric (mathematics)|distance measure]].@@@@1@47@@danf@17-8-2009
10200030@unknown@formal@none@1@S@Data clustering is a common technique for [[statistics|statistical]] [[data analysis]], which is used in many fields, including [[machine learning]], [[data mining]], [[pattern recognition]], [[image analysis]] and [[bioinformatics]].@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10200040@unknown@formal@none@1@S@The computational task of classifying the data set into ''k'' clusters is often referred to as '''''k''-clustering'''''.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10200050@unknown@formal@none@1@S@Besides the term ''data clustering'' (or just ''clustering''), there are a number of terms with similar meanings, including ''cluster analysis'', ''automatic classification'', ''numerical taxonomy'', ''botryology'' and ''typological analysis''.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10200060@unknown@formal@none@1@S@== Types of clustering ==@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10200070@unknown@formal@none@1@S@Data clustering algorithms can be [[hierarchical]].@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10200080@unknown@formal@none@1@S@Hierarchical algorithms find successive clusters using previously established clusters.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10200090@unknown@formal@none@1@S@Hierarchical algorithms can be agglomerative ("bottom-up") or divisive ("top-down").@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10200100@unknown@formal@none@1@S@Agglomerative algorithms begin with each element as a separate cluster and merge them into successively larger clusters.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10200110@unknown@formal@none@1@S@Divisive algorithms begin with the whole set and proceed to divide it into successively smaller clusters.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10200120@unknown@formal@none@1@S@[[partition of a set|Partitional]] algorithms typically determine all clusters at once, but can also be used as divisive algorithms in the [[hierarchical]] clustering.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10200130@unknown@formal@none@1@S@''Two-way clustering'', ''co-clustering'' or [[biclustering]] are clustering methods where not only the objects are clustered but also the features of the objects, i.e., if the data is represented in a [[data matrix (statistics)|data matrix]], the rows and columns are clustered simultaneously.@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10200140@unknown@formal@none@1@S@Another important distinction is whether the clustering uses symmetric or asymmetric distances.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10200150@unknown@formal@none@1@S@A property of [[Euclidean space]] is that distances are symmetric (the distance from object'' A'' to ''B'' is the same as the distance from ''B'' to ''A'').@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10200160@unknown@formal@none@1@S@In other applications (e.g., sequence-alignment methods, see Prinzie & Van den Poel (2006)), this is not the case.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10200170@unknown@formal@none@1@S@== Distance measure ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10200180@unknown@formal@none@1@S@An important step in any clustering is to select a [[Distance|distance measure]], which will determine how the ''similarity'' of two elements is calculated.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10200190@unknown@formal@none@1@S@This will influence the shape of the clusters, as some elements may be close to one another according to one distance and further away according to another.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10200200@unknown@formal@none@1@S@For example, in a 2-dimensional space, the distance between the point (x=1, y=0) and the origin (x=0, y=0) is always 1 according to the usual norms, but the distance between the point (x=1, y=1) and the origin can be 2,<math>\\sqrt 2</math> or 1 if you take respectively the 1-norm, 2-norm or infinity-norm distance.@@@@1@53@@danf@17-8-2009
10200210@unknown@formal@none@1@S@Common distance functions:@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10200220@unknown@formal@none@1@S@* The [[Euclidean distance]] (also called distance [[as the crow flies]] or 2-norm distance).@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10200230@unknown@formal@none@1@S@A review of cluster analysis in health psychology research found that the most common distance measure in published studies in that research area is the Euclidean distance or the squared Euclidean distance.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10200240@unknown@formal@none@1@S@* The [[Manhattan distance]] (also called taxicab norm or 1-norm)@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10200250@unknown@formal@none@1@S@* The [[Maximum_norm|maximum norm]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10200260@unknown@formal@none@1@S@* The [[Mahalanobis distance]] corrects data for different scales and correlations in the variables@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10200270@unknown@formal@none@1@S@* The angle between two vectors can be used as a distance measure when clustering high dimensional data.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10200280@unknown@formal@none@1@S@See [[Inner product space]].@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10200290@unknown@formal@none@1@S@* The [[Hamming distance]] (sometimes edit distance) measures the minimum number of substitutions required to change one member into another.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10200300@unknown@formal@none@1@S@==Hierarchical clustering==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10200310@unknown@formal@none@1@S@===Creating clusters===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10200320@unknown@formal@none@1@S@Hierarchical clustering builds (agglomerative), or breaks up (divisive), a hierarchy of clusters.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10200330@unknown@formal@none@1@S@The traditional representation of this hierarchy is a [[tree data structure|tree]] (called a [[dendrogram]]), with individual elements at one end and a single cluster containing every element at the other.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10200340@unknown@formal@none@1@S@Agglomerative algorithms begin at the top of the tree, whereas divisive algorithms begin at the root.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10200350@unknown@formal@none@1@S@(In the figure, the arrows indicate an agglomerative clustering.)@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10200360@unknown@formal@none@1@S@Cutting the tree at a given height will give a clustering at a selected precision.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10200370@unknown@formal@none@1@S@In the following example, cutting after the second row will yield clusters {a} {b c} {d e} {f}.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10200380@unknown@formal@none@1@S@Cutting after the third row will yield clusters {a} {b c} {d e f}, which is a coarser clustering, with a smaller number of larger clusters.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10200390@unknown@formal@none@1@S@===Agglomerative hierarchical clustering===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10200400@unknown@formal@none@1@S@For example, suppose this data is to be clustered, and the [[euclidean distance]] is the [[Metric (mathematics)|distance metric]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10200410@unknown@formal@none@1@S@The hierarchical clustering [[dendrogram]] would be as such:@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10200420@unknown@formal@none@1@S@This method builds the hierarchy from the individual elements by progressively merging clusters.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10200430@unknown@formal@none@1@S@In our example, we have six elements {a} {b} {c} {d} {e} and {f}.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10200440@unknown@formal@none@1@S@The first step is to determine which elements to merge in a cluster.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10200450@unknown@formal@none@1@S@Usually, we want to take the two closest elements, according to the chosen distance.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10200460@unknown@formal@none@1@S@Optionally, one can also construct a [[distance matrix]] at this stage, where the number in the ''i''-th row ''j''-th column is the distance between the ''i''-th and ''j''-th elements.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10200470@unknown@formal@none@1@S@Then, as clustering progresses, rows and columns are merged as the clusters are merged and the distances updated.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10200480@unknown@formal@none@1@S@This is a common way to implement this type of clustering, and has the benefit of caching distances between clusters.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10200490@unknown@formal@none@1@S@A simple agglomerative clustering algorithm is described in the [[single linkage clustering]] page; it can easily be adapted to different types of linkage (see below).@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10200500@unknown@formal@none@1@S@Suppose we have merged the two closest elements ''b'' and ''c'', we now have the following clusters {''a''}, {''b'', ''c''}, {''d''}, {''e''} and {''f''}, and want to merge them further.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10200510@unknown@formal@none@1@S@To do that, we need to take the distance between {a} and {b c}, and therefore define the distance between two clusters.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10200520@unknown@formal@none@1@S@Usually the distance between two clusters <math>\\mathcal{A}</math> and <math>\\mathcal{B}</math> is one of the following:@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10200530@unknown@formal@none@1@S@* The maximum distance between elements of each cluster (also called complete linkage clustering):@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10200540@unknown@formal@none@1@S@::<math> \\max \\{\\, d(x,y) : x \\in \\mathcal{A},\\, y \\in \\mathcal{B}\\,\\} </math>@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10200550@unknown@formal@none@1@S@* The minimum distance between elements of each cluster (also called [[single linkage clustering]]):@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10200560@unknown@formal@none@1@S@::<math> \\min \\{\\, d(x,y) : x \\in \\mathcal{A},\\, y \\in \\mathcal{B} \\,\\} </math>@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10200570@unknown@formal@none@1@S@* The mean distance between elements of each cluster (also called average linkage clustering, used e.g. in [[UPGMA]]):@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10200580@unknown@formal@none@1@S@::<math> {1 \\over {|\\mathcal{A}|\\cdot|\\mathcal{B}|}}\\sum_{x \\in \\mathcal{A}}\\sum_{ y \\in \\mathcal{B}} d(x,y) </math>@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10200590@unknown@formal@none@1@S@* The sum of all intra-cluster variance@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10200600@unknown@formal@none@1@S@* The increase in variance for the cluster being merged ([[Ward's criterion]])@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10200610@unknown@formal@none@1@S@* The probability that candidate clusters spawn from the same distribution function (V-linkage)@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10200620@unknown@formal@none@1@S@Each agglomeration occurs at a greater distance between clusters than the previous agglomeration, and one can decide to stop clustering either when the clusters are too far apart to be merged (distance criterion) or when there is a sufficiently small number of clusters (number criterion).@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10200630@unknown@formal@none@1@S@=== Concept clustering ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10200640@unknown@formal@none@1@S@Another variation of the agglomerative clustering approach is [[conceptual clustering]].@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10200650@unknown@formal@none@1@S@==Partitional clustering==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10200660@unknown@formal@none@1@S@===''K''-means and derivatives===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10200670@unknown@formal@none@1@S@====''K''-means clustering====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10200680@unknown@formal@none@1@S@The [[K-means algorithm|''K''-means algorithm]] assigns each point to the cluster whose center (also called centroid) is nearest.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10200690@unknown@formal@none@1@S@The center is the average of all the points in the cluster — that is, its coordinates are the arithmetic mean for each dimension separately over all the points in the cluster...@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10200700@unknown@formal@none@1@S@:''Example:'' The data set has three dimensions and the cluster has two points: ''X'' = (''x''<sub>1</sub>, ''x''<sub>2</sub>, ''x''<sub>3</sub>) and ''Y'' = (''y''<sub>1</sub>, ''y''<sub>2</sub>, ''y''<sub>3</sub>).@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10200710@unknown@formal@none@1@S@Then the centroid ''Z'' becomes ''Z'' = (''z''<sub>1</sub>, ''z''<sub>2</sub>, ''z''<sub>3</sub>), where ''z''<sub>1</sub> = (''x''<sub>1</sub>&nbsp;+&nbsp;''y''<sub>1</sub>)/2 and ''z''<sub>2</sub> = (''x''<sub>2</sub>&nbsp;+&nbsp;''y''<sub>2</sub>)/2 and ''z''<sub>3</sub> = (''x''<sub>3</sub>&nbsp;+&nbsp;''y''<sub>3</sub>)/2.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10200720@unknown@formal@none@1@S@The algorithm steps are (J. MacQueen, 1967):@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10200730@unknown@formal@none@1@S@* Choose the number of clusters, ''k''.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10200740@unknown@formal@none@1@S@* Randomly generate ''k'' clusters and determine the cluster centers, or directly generate ''k'' random points as cluster centers.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10200750@unknown@formal@none@1@S@* Assign each point to the nearest cluster center.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10200760@unknown@formal@none@1@S@* Recompute the new cluster centers.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10200770@unknown@formal@none@1@S@* Repeat the two previous steps until some convergence criterion is met (usually that the assignment hasn't changed).@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10200780@unknown@formal@none@1@S@The main advantages of this algorithm are its simplicity and speed which allows it to run on large datasets.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10200790@unknown@formal@none@1@S@Its disadvantage is that it does not yield the same result with each run, since the resulting clusters depend on the initial random assignments.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10200800@unknown@formal@none@1@S@It minimizes intra-cluster variance, but does not ensure that the result has a global minimum of variance.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10200810@unknown@formal@none@1@S@====Fuzzy ''c''-means clustering====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10200820@unknown@formal@none@1@S@In [[fuzzy clustering]], each point has a degree of belonging to clusters, as in [[fuzzy logic]], rather than belonging completely to just one cluster.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10200830@unknown@formal@none@1@S@Thus, points on the edge of a cluster, may be ''in the cluster'' to a lesser degree than points in the center of cluster.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10200840@unknown@formal@none@1@S@For each point ''x'' we have a coefficient giving the degree of being in the ''k''th cluster <math>u_k(x)</math>.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10200850@unknown@formal@none@1@S@Usually, the sum of those coefficients is defined to be 1:@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10200860@unknown@formal@none@1@S@:<math> \\forall x \\sum_{k=1}^{\\mathrm{num.}\\ \\mathrm{clusters}} u_k(x) \\ =1.</math>@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10200870@unknown@formal@none@1@S@With fuzzy ''c''-means, the centroid of a cluster is the mean of all points, weighted by their degree of belonging to the cluster:@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10200880@unknown@formal@none@1@S@:<math>\\mathrm{center}_k = {{\\sum_x u_k(x)^m x} \\over {\\sum_x u_k(x)^m}}.</math>@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10200890@unknown@formal@none@1@S@The degree of belonging is related to the inverse of the distance to the cluster@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10200900@unknown@formal@none@1@S@:<math>u_k(x) = {1 \\over d(\\mathrm{center}_k,x)},</math>@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10200910@unknown@formal@none@1@S@then the coefficients are normalized and fuzzyfied with a real parameter <math>m>1</math> so that their sum is 1.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10200920@unknown@formal@none@1@S@So@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10200930@unknown@formal@none@1@S@:<math>u_k(x) = \\frac{1}{\\sum_j \\left(\\frac{d(\\mathrm{center}_k,x)}{d(\\mathrm{center}_j,x)}\\right)^{2/(m-1)}}.</math>@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10200940@unknown@formal@none@1@S@For ''m'' equal to 2, this is equivalent to normalising the coefficient linearly to make their sum 1.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10200950@unknown@formal@none@1@S@When ''m'' is close to 1, then cluster center closest to the point is given much more weight than the others, and the algorithm is similar to ''k''-means.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10200960@unknown@formal@none@1@S@The fuzzy ''c''-means algorithm is very similar to the ''k''-means algorithm:@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10200970@unknown@formal@none@1@S@* Choose a number of clusters.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10200980@unknown@formal@none@1@S@* Assign randomly to each point coefficients for being in the clusters.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10200990@unknown@formal@none@1@S@* Repeat until the algorithm has converged (that is, the coefficients' change between two iterations is no more than <math>\\epsilon</math>, the given sensitivity threshold) :@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10201000@unknown@formal@none@1@S@** Compute the centroid for each cluster, using the formula above.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10201010@unknown@formal@none@1@S@** For each point, compute its coefficients of being in the clusters, using the formula above.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10201020@unknown@formal@none@1@S@The algorithm minimizes intra-cluster variance as well, but has the same problems as ''k''-means, the minimum is a local minimum, and the results depend on the initial choice of weights.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10201030@unknown@formal@none@1@S@The [[Expectation-maximization algorithm]] is a more statistically formalized method which includes some of these ideas: partial membership in classes.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10201040@unknown@formal@none@1@S@It has better convergence properties and is in general preferred to fuzzy-c-means.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10201050@unknown@formal@none@1@S@====QT clustering algorithm====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10201060@unknown@formal@none@1@S@QT (quality threshold) clustering (Heyer et al, 1999) is an alternative method of partitioning data, invented for gene clustering.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10201070@unknown@formal@none@1@S@It requires more computing power than ''k''-means, but does not require specifying the number of clusters ''a priori'', and always returns the same result when run several times.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10201080@unknown@formal@none@1@S@The algorithm is:@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10201090@unknown@formal@none@1@S@* The user chooses a maximum diameter for clusters.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10201100@unknown@formal@none@1@S@* Build a candidate cluster for each point by including the closest point, the next closest, and so on, until the diameter of the cluster surpasses the threshold.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10201110@unknown@formal@none@1@S@* Save the candidate cluster with the most points as the first true cluster, and remove all points in the cluster from further consideration.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10201120@unknown@formal@none@1@S@Must clarify what happens if more than 1 cluster has the maximum number of points ?@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10201130@unknown@formal@none@1@S@* [[Recursion|Recurse]] with the reduced set of points.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10201140@unknown@formal@none@1@S@The distance between a point and a group of points is computed using complete linkage, i.e. as the maximum distance from the point to any member of the group (see the "Agglomerative hierarchical clustering" section about distance between clusters).@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10201150@unknown@formal@none@1@S@=== Locality-sensitive hashing ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10201160@unknown@formal@none@1@S@[[Locality-sensitive hashing]] can be used for clustering.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10201170@unknown@formal@none@1@S@Feature space vectors are sets, and the metric used is the [[Jaccard distance]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10201180@unknown@formal@none@1@S@The feature space can be considered high-dimensional.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10201190@unknown@formal@none@1@S@The ''min-wise independent permutations'' LSH scheme (sometimes MinHash) is then used to put similar items into buckets.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10201200@unknown@formal@none@1@S@With just one set of hashing methods, there are only clusters of very similar elements.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10201210@unknown@formal@none@1@S@By seeding the hash functions several times (eg 20), it is possible to get bigger clusters.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10201220@unknown@formal@none@1@S@=== Graph-theoretic methods ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10201230@unknown@formal@none@1@S@[[Formal concept analysis]] is a technique for generating clusters of objects and attributes, given a [[bipartite graph]] representing the relations between the objects and attributes.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10201240@unknown@formal@none@1@S@Other methods for generating ''overlapping clusters'' (a [[Cover (topology)|cover]] rather than a [[partition of a set|partition]]) are discussed by Jardine and Sibson (1968) and Cole and Wishart (1970).@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10201250@unknown@formal@none@1@S@== Elbow criterion ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10201260@unknown@formal@none@1@S@The elbow criterion is a common [[rule of thumb]] to determine what number of clusters should be chosen, for example for ''k''-means and agglomerative hierarchical clustering.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10201270@unknown@formal@none@1@S@It should also be noted that the initial assignment of cluster seeds has bearing on the final model performance.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10201280@unknown@formal@none@1@S@Thus, it is appropriate to re-run the cluster analysis multiple times.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10201290@unknown@formal@none@1@S@The elbow criterion says that you should choose a number of clusters so that adding another cluster doesn't add sufficient information.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10201300@unknown@formal@none@1@S@More precisely, if you graph the percentage of variance explained by the clusters against the number of clusters, the first clusters will add much information (explain a lot of variance), but at some point the marginal gain will drop, giving an angle in the graph (the elbow).@@@@1@47@@danf@17-8-2009
10201310@unknown@formal@none@1@S@This elbow cannot always be unambiguously identified.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10201320@unknown@formal@none@1@S@Percentage of variance explained is the ratio of the between-group variance to the total variance.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10201330@unknown@formal@none@1@S@On the following graph, the elbow is indicated by the red circle.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10201340@unknown@formal@none@1@S@The number of clusters chosen should therefore be 4.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10201350@unknown@formal@none@1@S@== Spectral clustering ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10201360@unknown@formal@none@1@S@Given a set of data points A, the [[similarity matrix]] may be defined as a matrix <math>S</math> where <math>S_{ij}</math> represents a measure of the similarity between points <math>i, j\\in A</math>.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10201370@unknown@formal@none@1@S@Spectral clustering techniques make use of the [[Spectrum of a matrix|spectrum]] of the similarity matrix of the data to perform [[dimensionality reduction]] for clustering in fewer dimensions.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10201380@unknown@formal@none@1@S@One such technique is the ''[[Shi-Malik algorithm]]'', commonly used for [[segmentation (image processing)|image segmentation]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10201390@unknown@formal@none@1@S@It partitions points into two sets <math>(S_1,S_2)</math> based on the [[eigenvector]] <math>v</math> corresponding to the second-smallest [[eigenvalue]] of the [[Laplacian matrix]]@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10201400@unknown@formal@none@1@S@:<math>L = I - D^{-1/2}SD^{-1/2}</math>@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10201410@unknown@formal@none@1@S@of <math>S</math>, where <math>D</math> is the diagonal matrix@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10201420@unknown@formal@none@1@S@:<math>D_{ii} = \\sum_{j} S_{ij}.</math>@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10201430@unknown@formal@none@1@S@This partitioning may be done in various ways, such as by taking the median <math>m</math> of the components in <math>v</math>, and placing all points whose component in <math>v</math> is greater than <math>m</math> in <math>S_1</math>, and the rest in <math>S_2</math>.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10201440@unknown@formal@none@1@S@The algorithm can be used for hierarchical clustering by repeatedly partitioning the subsets in this fashion.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10201450@unknown@formal@none@1@S@A related algorithm is the ''[[Meila-Shi algorithm]]'', which takes the [[eigenvector]]s corresponding to the ''k'' largest [[eigenvalue]]s of the matrix <math>P = SD^{-1}</math> for some ''k'', and then invokes another (e.g. ''k''-means) to cluster points by their respective ''k'' components in these eigenvectors.@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10201460@unknown@formal@none@1@S@==Applications==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10201470@unknown@formal@none@1@S@=== Biology ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10201480@unknown@formal@none@1@S@In [[biology]] '''clustering''' has many applications@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10201490@unknown@formal@none@1@S@*In imaging, data clustering may take different form based on the data dimensionality.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10201500@unknown@formal@none@1@S@For example, the [http://wiki.stat.ucla.edu/socr/index.php/SOCR_EduMaterials_Activities_2D_PointSegmentation_EM_Mixture SOCR EM Mixture model segmentation activity and applet] shows how to obtain point, region or volume classification using the online [[SOCR]] computational libraries.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10201510@unknown@formal@none@1@S@*In the fields of [[plant]] and [[animal]] [[ecology]], clustering is used to describe and to make spatial and temporal comparisons of communities (assemblages) of organisms in heterogeneous environments; it is also used in [[Systematics|plant systematics]] to generate artificial [[Phylogeny|phylogenies]] or clusters of organisms (individuals) at the species, genus or higher level that share a number of attributes@@@@1@57@@danf@17-8-2009
10201520@unknown@formal@none@1@S@*In computational biology and [[bioinformatics]]:@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10201530@unknown@formal@none@1@S@** In [[transcriptome|transcriptomics]], clustering is used to build groups of [[genes]] with related expression patterns (also known as coexpressed genes).@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10201540@unknown@formal@none@1@S@Often such groups contain functionally related proteins, such as [[enzyme]]s for a specific [[metabolic pathway|pathway]], or genes that are co-regulated.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10201550@unknown@formal@none@1@S@High throughput experiments using [[expressed sequence tag]]s (ESTs) or [[DNA microarray]]s can be a powerful tool for [[genome annotation]], a general aspect of [[genomics]].@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10201560@unknown@formal@none@1@S@** In [[sequence analysis]], clustering is used to group homologous sequences into [[list of gene families|gene families]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10201570@unknown@formal@none@1@S@This is a very important concept in bioinformatics, and [[evolutionary biology]] in general.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10201580@unknown@formal@none@1@S@See evolution by [[gene duplication]].@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10201590@unknown@formal@none@1@S@** In high-throughput genotyping platforms clustering algorithms are used to automatically assign [[genotypes]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10201600@unknown@formal@none@1@S@=== Medicine ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10201610@unknown@formal@none@1@S@In [[medical imaging]], such as [[PET scan|PET scans]], cluster analysis can be used to differentiate between different types of [[tissue (biology)|tissue]] and [[blood]] in a three dimensional image.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10201620@unknown@formal@none@1@S@In this application, actual position does not matter, but the [[voxel]] intensity is considered as a [[coordinate vector|vector]], with a dimension for each image that was taken over time.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10201630@unknown@formal@none@1@S@This technique allows, for example, accurate measurement of the rate a radioactive tracer is delivered to the area of interest, without a separate sampling of [[arterial]] blood, an intrusive technique that is most common today.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10201640@unknown@formal@none@1@S@=== Market research ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10201650@unknown@formal@none@1@S@Cluster analysis is widely used in [[market research]] when working with multivariate data from [[Statistical survey|surveys]] and test panels.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10201660@unknown@formal@none@1@S@Market researchers use cluster analysis to partition the general [[population]] of [[consumers]] into market segments and to better understand the relationships between different groups of consumers/potential [[customers]].@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10201670@unknown@formal@none@1@S@* Segmenting the market and determining [[target market]]s@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10201680@unknown@formal@none@1@S@* [[positioning (marketing)|Product positioning]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10201690@unknown@formal@none@1@S@* [[New product development]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10201700@unknown@formal@none@1@S@* Selecting test markets (see : [[experimental techniques]])@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10201710@unknown@formal@none@1@S@=== Other applications ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10201720@unknown@formal@none@1@S@'''Social network analysis''': In the study of [[social networks]], clustering may be used to recognize [[communities]] within large groups of people.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10201730@unknown@formal@none@1@S@'''Image segmentation''': Clustering can be used to divide a [[digital]] [[image]] into distinct regions for [[border detection]] or [[object recognition]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10201740@unknown@formal@none@1@S@'''Data mining''': Many [[data mining]] applications involve partitioning data items into related subsets; the marketing applications discussed above represent some examples.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10201750@unknown@formal@none@1@S@Another common application is the division of documents, such as [[World Wide Web]] pages, into genres.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10201760@unknown@formal@none@1@S@'''Search result grouping''': In the process of intelligent grouping of the files and websites, clustering may be used to create a more relevant set of search results compared to normal search engines like [[Google]].@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10201770@unknown@formal@none@1@S@There are currently a number of web based clustering tools such as [[Clusty]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10201780@unknown@formal@none@1@S@'''Slippy map optimization''': [[Flickr]]'s map of photos and other map sites use clustering to reduce the number of markers on a map.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10201790@unknown@formal@none@1@S@This makes it both faster and reduces the amount of visual clutter.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10201800@unknown@formal@none@1@S@'''IMRT segmentation''': Clustering can be used to divide a fluence map into distinct regions for conversion into deliverable fields in MLC-based Radiation Therapy.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10201810@unknown@formal@none@1@S@'''Grouping of Shopping Items''': Clustering can be used to group all the shopping items available on the web into a set of unique products.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10201820@unknown@formal@none@1@S@For example, all the items on eBay can be grouped into unique products.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10201825@unknown@formal@none@1@S@(eBay doesn't have the concept of a SKU)@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10201830@unknown@formal@none@1@S@'''[[Mathematical chemistry]]''': To find structural similarity, etc., for example, 3000 chemical compounds were clustered in the space of 90 [[topological index|topological indices]].@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10201840@unknown@formal@none@1@S@'''Petroleum Geology''': Cluster Analysis is used to reconstruct missing bottom hole core data or missing log curves in order to evaluate reservoir properties.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10201850@unknown@formal@none@1@S@== Comparisons between data clusterings ==@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10201860@unknown@formal@none@1@S@There have been several suggestions for a measure of similarity between two clusterings.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10201870@unknown@formal@none@1@S@Such a measure can be used to compare how well different data clustering algorithms perform on a set of data.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10201880@unknown@formal@none@1@S@Many of these measures are derived from the [[matching matrix]] (aka [[confusion matrix]]), e.g., the [[Rand index|Rand measure]] and the Fowlkes-Mallows ''B''<sub>''k''</sub> measures.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10201890@unknown@formal@none@1@S@[[Marina Meila]]'s Variation of Information metric is a more recent approach for measuring distance between clusterings.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10201900@unknown@formal@none@1@S@It uses [[Mutual information|mutual information]] and [[entropy]] to approximate the distance between two clusterings across the lattice of possible clusterings.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10201910@unknown@formal@none@1@S@==Algorithms==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10201920@unknown@formal@none@1@S@In recent years considerable effort has been put into improving algorithm performance (Z. Huang, 1998).@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10201930@unknown@formal@none@1@S@Among the most popular are ''CLARANS'' (Ng and Han,1994), ''[[DBSCAN]]'' (Ester et al., 1996) and ''BIRCH'' (Zhang et al., 1996).@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10210010@unknown@formal@none@1@S@<article>Data mining</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10210020@unknown@formal@none@1@S@'''Data mining''' is the process of [[sorting]] through large amounts of data and picking out relevant information.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10210030@unknown@formal@none@1@S@It is usually used by [[business intelligence]] organizations, and [[financial analyst]]s, but is increasingly being used in the sciences to extract information from the enormous [[data set]]s generated by modern experimental and observational methods.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10210040@unknown@formal@none@1@S@It has been described as "the nontrivial extraction of implicit, previously unknown, and potentially useful [[information]] from [[data]]" and "the science of extracting useful information from large [[data set]]s or [[database]]s.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10210050@unknown@formal@none@1@S@" Data mining in relation to [[enterprise resource planning]] is the statistical and logical analysis of large sets of transaction data, looking for patterns that can aid decision making.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10210060@unknown@formal@none@1@S@==Background==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10210070@unknown@formal@none@1@S@Traditionally, business analysts have performed the task of extracting useful [[information]] from recorded [[data]], but the increasing volume of data in modern business and science calls for computer-based approaches.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10210080@unknown@formal@none@1@S@As [[data set]]s have grown in size and complexity, there has been a shift away from direct hands-on data analysis toward indirect, automatic data analysis using more complex and sophisticated tools.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10210090@unknown@formal@none@1@S@The modern technologies of [[computers]], [[networks]], and [[sensors]] have made [[data collection]] and organization much easier.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10210100@unknown@formal@none@1@S@However, the captured data needs to be converted into [[information]] and [[knowledge]] to become useful.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10210110@unknown@formal@none@1@S@Data mining is the entire process of applying computer-based [[methodology]], including new techniques for [[knowledge discovery]], to data.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10210120@unknown@formal@none@1@S@Data mining identifies trends within data that go beyond simple analysis.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10210130@unknown@formal@none@1@S@Through the use of sophisticated algorithms, non-statistician users have the opportunity to identify key attributes of business processes and target opportunities.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10210140@unknown@formal@none@1@S@However, abdicating control of this process from the statistician to the machine may result in false-positives or no useful results at all.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10210150@unknown@formal@none@1@S@Although data mining is a relatively new term, the technology is not.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10210160@unknown@formal@none@1@S@For many years, businesses have used powerful computers to sift through volumes of data such as supermarket scanner data to produce market research reports (although reporting is not considered to be data mining).@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10210170@unknown@formal@none@1@S@Continuous innovations in computer processing power, disk storage, and statistical software are dramatically increasing the accuracy and usefulness of data analysis.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10210180@unknown@formal@none@1@S@Web 2.0 technologies have generated a colossal amount of user-generated data and media, making it hard to aggregate and consume information in a meaningful way without getting overloaded.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10210190@unknown@formal@none@1@S@Given the size of the data on the Internet, and the difficulty in contextualizing it, it is unclear whether the traditional approach to data mining is computationally viable.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10210200@unknown@formal@none@1@S@The term data mining is often used to apply to the two separate processes of knowledge discovery and [[prediction]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10210210@unknown@formal@none@1@S@Knowledge discovery provides explicit information that has a readable form and can be understood by a user.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10210220@unknown@formal@none@1@S@[[Forecasting]], or [[predictive modeling]] provides predictions of future events and may be transparent and readable in some approaches (e.g., rule-based systems) and opaque in others such as [[neural network]]s.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10210230@unknown@formal@none@1@S@Moreover, some data-mining systems such as neural networks are inherently geared towards prediction and pattern recognition, rather than knowledge discovery.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10210240@unknown@formal@none@1@S@[[Metadata]], or data about a given data set, are often expressed in a condensed ''data-minable'' format, or one that facilitates the practice of data mining.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10210250@unknown@formal@none@1@S@Common examples include executive summaries and scientific abstracts.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10210260@unknown@formal@none@1@S@Data mining relies on the use of real world data.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10210270@unknown@formal@none@1@S@This data is extremely vulnerable to [[collinearity]] precisely because data from the real world may have unknown interrelations.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10210280@unknown@formal@none@1@S@An unavoidable weakness of data mining is that the critical data that may expose any relationship might have never been observed.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10210290@unknown@formal@none@1@S@Alternative approaches using an experiment-based approach such as [[Choice Modelling]] for human-generated data may be used.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10210300@unknown@formal@none@1@S@Inherent correlations are either controlled for or removed altogether through the construction of an [[experimental design]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10210310@unknown@formal@none@1@S@Recently, there were some efforts to define a standard for data mining, for example the [[CRISP-DM]] standard for analysis processes or the [[Java Data-Mining]] Standard.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10210320@unknown@formal@none@1@S@Independent of these standardization efforts, freely available open-source software systems like [[RapidMiner]] and [[Weka (machine learning)| Weka]] have become an informal standard for defining data-mining processes.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10210330@unknown@formal@none@1@S@==Privacy concerns==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10210340@unknown@formal@none@1@S@There are also [[privacy]] and [[human rights]] concerns associated with data mining, specifically regarding the source of the data analyzed.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10210350@unknown@formal@none@1@S@Data mining provides information that may be difficult to obtain otherwise.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10210360@unknown@formal@none@1@S@When the data collected involves individual people, there are many questions concerning privacy, legality, and ethics.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10210370@unknown@formal@none@1@S@In particular, data mining government or commercial data sets for national security or law enforcement purposes has raised privacy concerns.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10210380@unknown@formal@none@1@S@==Notable uses of data mining==@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10210390@unknown@formal@none@1@S@===Combatting Terrorism===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10210400@unknown@formal@none@1@S@Data mining has been cited as the method by which the U.S. Army unit [[Able Danger]] had identified the [[September 11, 2001 attacks]] leader, [[Mohamed Atta]], and three other 9/11 hijackers as possible members of an [[Al Qaeda]] cell operating in the U.S. more than a year before the attack.@@@@1@50@@danf@17-8-2009
10210410@unknown@formal@none@1@S@It has been suggested that both the [[Central Intelligence Agency]] and the [[Canadian Security Intelligence Service]] have employed this method.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10210420@unknown@formal@none@1@S@Previous data mining to stop terrorist programs under the US government include the Terrorism Information Awareness (TIA) program, Computer-Assisted Passenger Prescreening System (CAPPS II), Analysis, Dissemination, Visualization, Insight, and Semantic Enhancement (ADVISE), Multistate Anti-Terrorism Information Exchange (MATRIX), and the Secure Flight program [http://www.msnbc.msn.com/id/20604775/ Security-MSNBC].@@@@1@44@@danf@17-8-2009
10210430@unknown@formal@none@1@S@These programs have been discontinued due to controversy over whether they violate the US Constitution's 4th amendment.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10210440@unknown@formal@none@1@S@===Games===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10210450@unknown@formal@none@1@S@Since the early 1960s, with the availability of [[Oracle machine|oracle]]s for certain [[combinatorial game]]s, also called [[tablebase]]s (e.g. for 3x3-chess) with any beginning configuration, small-board [[dots-and-boxes]], small-board-hex, and certain endgames in chess, dots-and-boxes, and hex; a new area for data mining has been opened up.@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10210460@unknown@formal@none@1@S@This is the extraction of human-usable strategies from these oracles.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10210470@unknown@formal@none@1@S@Current pattern recognition approaches do not seem to fully have the required high level of abstraction in order to be applied successfully.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10210480@unknown@formal@none@1@S@Instead, extensive experimentation with the tablebases, combined with an intensive study of tablebase-answers to well designed problems and with knowledge of prior art, i.e. pre-tablebase knowledge, is used to yield insightful patterns.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10210490@unknown@formal@none@1@S@[[Berlekamp]] in dots-and-boxes etc. and [[John Nunn]] in [[chess]] [[Chess endgame|endgames]] are notable examples of researchers doing this work, though they were not and are not involved in tablebase generation.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10210500@unknown@formal@none@1@S@===Business===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10210510@unknown@formal@none@1@S@Data mining in [[customer relationship management]] applications can contribute significantly to the bottom line.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10210520@unknown@formal@none@1@S@Rather than contacting a prospect or customer through a call center or sending mail, only prospects that are predicted to have a high likelihood of responding to an offer are contacted.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10210530@unknown@formal@none@1@S@More sophisticated methods may be used to optimize across campaigns so that we can predict which channel and which offer an individual is most likely to respond to - across all potential offers.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10210540@unknown@formal@none@1@S@Finally, in cases where many people will take an action without an offer, uplift modeling can be used to determine which people will have the greatest increase in responding if given an offer.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10210550@unknown@formal@none@1@S@[[Data clustering]] can also be used to automatically discover the segments or groups within a customer data set.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10210560@unknown@formal@none@1@S@Businesses employing data mining quickly see a return on investment, but also they recognize that the number of predictive models can quickly become very large.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10210570@unknown@formal@none@1@S@Rather than one model to predict which customers will [[Churning (stock trade)|churn]], a business could build a separate model for each region and customer type.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10210580@unknown@formal@none@1@S@Then instead of sending an offer to all people that are likely to churn, it may only want to send offers to customers that will likely take to offer.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10210590@unknown@formal@none@1@S@And finally, it may also want to determine which customers are going to be profitable over a window of time and only send the offers to those that are likely to be profitable.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10210600@unknown@formal@none@1@S@In order to maintain this quantity of models, they need to manage model versions and move to ''automated data mining''.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10210610@unknown@formal@none@1@S@Data mining can also be helpful to human-resources departments in identifying the characteristics of their most successful employees.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10210620@unknown@formal@none@1@S@Information obtained, such as universities attended by highly successful employees, can help HR focus recruiting efforts accordingly.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10210630@unknown@formal@none@1@S@Additionally, Strategic Enterprise Management applications help a company translate corporate-level goals, such as profit and margin share targets, into operational decisions, such as production plans and workforce levels.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10210640@unknown@formal@none@1@S@Another example of data mining, often called the [[market basket analysis]], relates to its use in retail sales.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10210650@unknown@formal@none@1@S@If a clothing store records the purchases of customers, a data-mining system could identify those customers who favour silk shirts over cotton ones.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10210660@unknown@formal@none@1@S@Although some explanations of relationships may be difficult, taking advantage of it is easier.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10210670@unknown@formal@none@1@S@The example deals with [[association rule]]s within transaction-based data.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10210680@unknown@formal@none@1@S@Not all data are transaction based and logical or inexact [[rule]]s may also be present within a [[database]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10210690@unknown@formal@none@1@S@In a manufacturing application, an inexact rule may state that 73% of products which have a specific defect or problem will develop a secondary problem within the next six months.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10210700@unknown@formal@none@1@S@Related to an integrated-circuit production line, an example of data mining is described in the paper "Mining IC Test Data to Optimize VLSI Testing."@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10210710@unknown@formal@none@1@S@In this paper the application of data mining and decision analysis to the problem of die-level functional test is described.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10210720@unknown@formal@none@1@S@Experiments mentioned in this paper demonstrate the ability of applying a system of mining historical die-test data to create a probabilistic model of patterns of die failure which are then utilized to decide in real time which die to test next and when to stop testing.@@@@1@46@@danf@17-8-2009
10210730@unknown@formal@none@1@S@This system has been shown, based on experiments with historical test data, to have the potential to improve profits on mature IC products.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10210740@unknown@formal@none@1@S@===Science and engineering===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10210750@unknown@formal@none@1@S@In recent years, data mining has been widely used in area of science and engineering, such as [[bioinformatic]]s, [[genetic]]s, [[medicine]], [[education]], and [[electrical power]] engineering.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10210760@unknown@formal@none@1@S@In the area of study on human genetics, the important goal is to understand the mapping relationship between the inter-individual variation in human [[DNA]] sequences and variability in disease susceptibility.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10210770@unknown@formal@none@1@S@In lay terms, it is to find out how the changes in an individual's DNA sequence affect the risk of developing common diseases such as [[cancer]].@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10210780@unknown@formal@none@1@S@This is very important to help improve the diagnosis, prevention and treatment of the diseases.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10210790@unknown@formal@none@1@S@The data mining technique that is used to perform this task is known as [[multifactor dimensionality reduction]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10210800@unknown@formal@none@1@S@In the area of electrical power engineering, data mining techniques have been widely used for [[condition monitoring]] of high voltage electrical equipment.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10210810@unknown@formal@none@1@S@The purpose of condition monitoring is to obtain valuable information on the [[insulation]]'s health status of the equipment.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10210820@unknown@formal@none@1@S@[[Data clustering]] such as [[self-organizing map]] (SOM) has been applied on the vibration monitoring and analysis of transformer on-load tap-changers(OLTCS).@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10210830@unknown@formal@none@1@S@Using vibration monitoring, it can be observed that each tap change operation generates a signal that contains information about the condition of the tap changer contacts and the drive mechanisms.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10210840@unknown@formal@none@1@S@Obviously, different tap positions will generate different signals.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10210850@unknown@formal@none@1@S@However, there was considerable variability amongst normal condition signals for the exact same tap position.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10210860@unknown@formal@none@1@S@SOM has been applied to detect abnormal conditions and to estimate the nature of the abnormalities.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10210870@unknown@formal@none@1@S@Data mining techniques have also been applied for [[dissolved gas analysis]] (DGA) on [[power transformer]]s.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10210880@unknown@formal@none@1@S@DGA, as a diagnostics for power transformer, has been available for centuries.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10210890@unknown@formal@none@1@S@Data mining techniques such as SOM has been applied to analyse data and to determine trends which are not obvious to the standard DGA ratio techniques such as Duval Triangle.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10210900@unknown@formal@none@1@S@A fourth area of application for data mining in science/engineering is within educational research, where data mining has been used to study the factors leading students to choose to engage in behaviors which reduce their learning and to understand the factors influencing university student retention.@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10210910@unknown@formal@none@1@S@Other examples of applying data mining technique applications are [[biomedical]] data facilitated by domain ontologies, mining clinical trial data, [[traffic analysis]] using SOM, et cetera.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10220010@unknown@formal@none@1@S@<article>Data set</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10220020@unknown@formal@none@1@S@A '''data set''' (or '''dataset''') is a collection of [[data]], usually presented in tabular form.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10220030@unknown@formal@none@1@S@Each column represents a particular variable.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10220040@unknown@formal@none@1@S@Each row corresponds to a given member of the data set in question.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10220050@unknown@formal@none@1@S@It lists values for each of the variables, such as height and weight of an object or values of random numbers.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10220060@unknown@formal@none@1@S@Each value is known as a [[datum]].@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10220070@unknown@formal@none@1@S@The data set may comprise data for one or more members, corresponding to the number of rows.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10220080@unknown@formal@none@1@S@Historically, the term originated in the [[mainframe computer|mainframe field]], where it had a [[Data set (IBM mainframe)|well-defined meaning]], very close to contemporary ''[[computer file]]''.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10220090@unknown@formal@none@1@S@This topic is not covered here.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10220100@unknown@formal@none@1@S@In the simplest case, there is only one variable, and then the data set consists of a single column of values, often represented as a list.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10220110@unknown@formal@none@1@S@The values may be numbers, such as [[real number]]s or [[integer]]s, for example representing a person's height in centimeters, but may also be [[nominal data]] (i.e., not consisting of [[numerical]] values), for example representing a person's ethnicity.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10220120@unknown@formal@none@1@S@More generally, values may be of any of the kinds described as a [[level of measurement]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10220130@unknown@formal@none@1@S@For each variable, the values will normally all be of the same kind.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10220140@unknown@formal@none@1@S@However, there may also be "[[missing values]]", which need to be indicated in some way.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10220150@unknown@formal@none@1@S@In [[statistics]] data sets usually come from actual observations obtained by [[sampling (statistics)|sampling]] a [[statistical population]], and each row corresponds to the observations on one element of that population.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10220160@unknown@formal@none@1@S@Data sets may further be generated by [[algorithms]] for the purpose of testing certain kinds of [[software]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10220170@unknown@formal@none@1@S@Some modern statistical analysis software such as [[PSPP]] still present their data in the classical dataset fashion.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10220180@unknown@formal@none@1@S@== Classic data sets ==@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10220190@unknown@formal@none@1@S@Several classic [[data set]]s have been used extensively in the [[statistical]] literature:@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10220200@unknown@formal@none@1@S@* [[Iris flower data set]] - multivariate data set introduced by [[Ronald Fisher]] (1936).@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10220210@unknown@formal@none@1@S@* ''[[Categorical data analysis]]'' - Data sets used in the book, ''An Introduction to Categorical Data Analysis'', by Agresti are [http://lib.stat.cmu.edu/datasets/agresti provided on-line by StatLib.]@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10220220@unknown@formal@none@1@S@*''[[Robust statistics]]'' - Data sets used in ''Robust Regression and Outlier Detection'' (Rousseeuw and Leroy, 1986). [http://www.uni-koeln.de/themen/Statistik/data/rousseeuw/ Provided on-line at the University of Cologne.]@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10220230@unknown@formal@none@1@S@*''[[Time series]]'' - Data used in Chatfield's book, ''The Analysis of Time Series'', are [http://lib.stat.cmu.edu/modules.php?op=modload&name=PostWrap&file=index&page=datasets/ provided on-line by StatLib.]@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10220240@unknown@formal@none@1@S@*''Extreme values'' - Data used in the book, ''An Introduction to the Statistical Modeling of Extreme Values'' are [http://homes.stat.unipd.it/coles/public_html/ismev/ismev.dat provided on-line by Stuart Coles], the book's author.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10220250@unknown@formal@none@1@S@*''Bayesian Data Analysis'' - Data used in the book, ''[[Bayesian]] Data Analysis'', are [http://www.stat.columbia.edu/~gelman/book/data/ provided on-line by Andrew Gelman], one of the book's authors.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10220260@unknown@formal@none@1@S@* The [ftp://ftp.ics.uci.edu/pub/machine-learning-databases/liver-disorders Bupa liver data], used in several papers in the machine learning (data mining) literature.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10230010@unknown@formal@none@1@S@<article>ELIZA</article>@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10230020@unknown@formal@none@1@S@'''ELIZA''' is a [[computer program]] by [[Joseph Weizenbaum]], designed in [[1966]], which parodied a [[Rogerian psychotherapy|Rogerian therapist]], largely by rephrasing many of the patient's statements as questions and posing them to the patient.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10230030@unknown@formal@none@1@S@Thus, for example, the response to "My head hurts" might be "Why do you say your head hurts?"@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10230040@unknown@formal@none@1@S@The response to "My mother hates me" might be "Who else in your family hates you?"@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10230050@unknown@formal@none@1@S@ELIZA was named after Eliza Doolittle, a working-class character in [[George Bernard Shaw|George Bernard Shaw's]] play ''[[Pygmalion (play)|Pygmalion]]'', who is taught to speak with an [[upper class]] [[accent (linguistics)|accent]].@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10230060@unknown@formal@none@1@S@==Overview==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10230070@unknown@formal@none@1@S@It is sometimes inaccurately said that ELIZA simulates a therapist.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10230080@unknown@formal@none@1@S@Weizenbaum said that ELIZA provided a "[[parody]]" of "the responses of a non-directional psychotherapist in an initial psychiatric interview."@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10230090@unknown@formal@none@1@S@He chose the context of psychotherapy to "sidestep the problem of giving the program a data base of real-world knowledge", the therapeutic situation being one of the few real human situations in which a human being can reply to a statement with a question that indicates very little specific knowledge of the topic under discussion.@@@@1@55@@danf@17-8-2009
10230100@unknown@formal@none@1@S@For example, it is a context in which the question "Who is your favorite composer?" can be answered acceptably with responses such as "What about your own favorite composer?" or "Does that question interest you?"@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10230110@unknown@formal@none@1@S@First implemented in Weizenbaum's own [[SLIP (programming language)|SLIP]] list-processing language, ELIZA worked by simple [[parsing]] and substitution of key words into canned phrases.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10230120@unknown@formal@none@1@S@Depending upon the initial entries by the user the illusion of a human writer could be instantly dispelled, or could continue through several interchanges.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10230130@unknown@formal@none@1@S@It was sometimes so convincing that there are many anecdotes about people becoming very emotionally caught up in dealing with ELIZA for several minutes until the machine's true lack of understanding became apparent.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10230140@unknown@formal@none@1@S@This was likely due to people's tendency to attach meanings to words which the computer never put there.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10230150@unknown@formal@none@1@S@In 1966, interactive computing (via a teletype) was new.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10230160@unknown@formal@none@1@S@It was 15 years before the personal computer became familiar to the general public, and two decades before most people encountered attempts at [[natural language processing]] in Internet services like [[Ask.com]] or PC help systems such as Microsoft Office [[Office Assistant|Clippy]].@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10230170@unknown@formal@none@1@S@Although those programs included years of research and work (while ''[[Ecala]]'' eclipsed the functionality of ''ELIZA'' after less than two weeks of work by a single programmer), ''ELIZA'' remains a milestone simply because it was the first time a programmer had attempted such a human-machine interaction with the goal of creating the illusion (however brief) of human-''human'' interaction.@@@@1@58@@danf@17-8-2009
10230180@unknown@formal@none@1@S@In the article "theNewMediaReader" an excerpt from "From Computer Power and Human Reason" by Joseph Weizenbaum in 1976, edited by Noah Wardrip-Fruin and Nick Montfort he references how quickly and deeply people became emotionally involved with the computer program, taking offence when he asked to view the transcripts, saying it was an invasion of their privacy, even asking him to leave the room while they were working with ELIZA.@@@@1@69@@danf@17-8-2009
10230190@unknown@formal@none@1@S@==Influence on games==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10230200@unknown@formal@none@1@S@ELIZA impacted a number of early [[computer games]] by demonstrating additional kinds of [[interface design]]s.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10230210@unknown@formal@none@1@S@[[Don Daglow]] wrote an enhanced version of the program called ''Ecala'' on a [[PDP-10]] [[mainframe computer]] at [[Pomona College]] in [[1973]] before writing what was possibly the second or third computer [[role-playing game]], ''[[Dungeon (computer game)|Dungeon]]'' ([[1975]]) (The first was probably "[[dnd (computer game)|dnd]]", written on and for the PLATO system in 1974, and the second may have been [[Moria]], written in 1975).@@@@1@63@@danf@17-8-2009
10230220@unknown@formal@none@1@S@It is likely that ''ELIZA'' was also on the system where [[Will Crowther]] created ''[[Colossal Cave Adventure|Adventure]]'', the 1975 game that spawned the [[interactive fiction]] genre.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10230230@unknown@formal@none@1@S@But both these games appeared some nine years after the original ''ELIZA''.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10230240@unknown@formal@none@1@S@==Response and legacy==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10230250@unknown@formal@none@1@S@Lay responses to ELIZA were disturbing to Weizenbaum and motivated him to write his book ''Computer Power and Human Reason: From Judgment to Calculation'', in which he explains the limits of computers, as he wants to make clear in people's minds his opinion that the anthropomorphic views of computers are just a reduction of the human being and any life form for that matter.@@@@1@64@@danf@17-8-2009
10230260@unknown@formal@none@1@S@There are many programs based on ELIZA in different languages in addition to ''Ecala''.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10230270@unknown@formal@none@1@S@For example, in 1980, a company called "Don't Ask Software", founded by Randy Simon, created a version for the Apple II, Atari, and Commodore PCs, which verbally abused the user based on the user's input.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10230280@unknown@formal@none@1@S@In Spain, Jordi Perez developed the famous ZEBAL in 1993, written in [[Clipper programming language|Clipper]] for MS-DOS.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10230290@unknown@formal@none@1@S@Other versions adapted ELIZA around a religious theme, such as ones featuring Jesus (both serious and comedic) and another Apple II variant called ''I Am Buddha''.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10230300@unknown@formal@none@1@S@The 1980 game ''[[The Prisoner (computer game)|The Prisoner]]'' incorporated ELIZA-style interaction within its gameplay.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10230310@unknown@formal@none@1@S@ELIZA has also inspired a [[podcast]] called "The Eliza Podcast", in which the host engages in self-analysis using a computer generated voice prompting with questions in the same style as the ELIZA program.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10230320@unknown@formal@none@1@S@==Implementations==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10230330@unknown@formal@none@1@S@* Using [[JavaScript]]: http://www.manifestation.com/neurotoys/eliza.php3@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10230340@unknown@formal@none@1@S@* Source code in [[Java (programming language)|Java]]: http://chayden.net/eliza/Eliza.html@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10230350@unknown@formal@none@1@S@* Another [[Java (programming language)|Java]]-implementation of ELIZA: http://www.wedesoft.demon.co.uk/eliza/@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10230360@unknown@formal@none@1@S@* Using [[C (programming language)|C]] on the [[TI-89]]: http://kaikostack.com/ti89_en.htm#eliza@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10230370@unknown@formal@none@1@S@* Using [[z80#The Z80 assembly language|z80 Assembly]] on the [[TI-83#TI-83 Plus|TI-83 Plus]]: http://www.ticalc.org/archives/files/fileinfo/354/35463.html@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10230380@unknown@formal@none@1@S@* A [[perl module]] [http://search.cpan.org/dist/Chatbot-Eliza/ Chatbot::Eliza] &mdash; [http://www.terrence.com/perl/eliza/eliza.cgi example implementation]@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10230390@unknown@formal@none@1@S@* Trans-Tex Software has released shareware versions for Classic Mac OS and Mac OS X: http://www.tex-edit.com/index.html#Eliza@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10230400@unknown@formal@none@1@S@* <code>doctor.el</code> (circa [[1985]]) in [[Emacs]].@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10230410@unknown@formal@none@1@S@* Source code in [[Tcl]]: [http://wiki.tcl.tk/9235 http://wiki.tcl.tk/9235]@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10230420@unknown@formal@none@1@S@* The [http://www.indyproject.org Indy] [[Delphi]] oriented TCP/IP components suite has an Eliza implementation as demo.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10230430@unknown@formal@none@1@S@*[http://www.cs.bham.ac.uk/research/projects/cogaff/eliza Pop-11 Eliza] in the [[poplog]] system.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10230440@unknown@formal@none@1@S@Goes back to about 1976, when it was used for teaching AI at [[Sussex University]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10230450@unknown@formal@none@1@S@Now part of the free open source Poplog system.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10230460@unknown@formal@none@1@S@* Source code in [[BASIC]]: http://www.atariarchives.org/bigcomputergames/showpage.php?page=22@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10230470@unknown@formal@none@1@S@* ECC-Eliza for Windows (actual program is for DOS, but unpacker is for Windows) (rename .txt to .exe before running): http://www5.domaindlx.com/ecceliza1/ecceliza.txt.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10230480@unknown@formal@none@1@S@More recent version at http://web.archive.org/web/20041117123025/http://www5.domaindlx.com/ecceliza1/ecceliza.txt.@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10240010@unknown@formal@none@1@S@<article>English language</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10240020@unknown@formal@none@1@S@'''English''' is an [[Indo-European languages|Indo-European]], [[West Germanic languages|West Germanic language]] originating in [[England]], and is the [[first language]] for most people in the [[United Kingdom]], the [[United States]], [[Canada]], [[Australia]], [[New Zealand]], [[Republic of Ireland|Ireland]], and the [[Anglophone Caribbean]].@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10240030@unknown@formal@none@1@S@It is used extensively as a [[second language]] and as an [[official language]] throughout the world, especially in [[Commonwealth of Nations|Commonwealth]] countries and in many [[international organization]]s.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10240040@unknown@formal@none@1@S@==Significance==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10240050@unknown@formal@none@1@S@Modern English, sometimes described as the first global [[lingua franca]], is the [[Linguistic imperialism|dominant]] [[international auxiliary language|international language]] in [[communication]]s, [[science]], [[business]], [[aviation]], [[entertainment]], [[radio]] and [[diplomacy]].@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10240060@unknown@formal@none@1@S@The initial reason for its enormous spread beyond the bounds of the [[British Isles]] where it was originally a native tongue was the [[British Empire]], and by the late nineteenth century its influence had won a truly global reach.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10240070@unknown@formal@none@1@S@It is the dominant language in the [[United States]] and the growing economic and cultural influence of that [[federal union]] as a global [[superpower]] since [[World War II]] has significantly accelerated adoption of English as a language across the planet.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10240080@unknown@formal@none@1@S@A working knowledge of English has become a requirement in a number of fields, occupations and professions such as medicine and as a consequence over a billion people speak English to at least a basic level (see [[English language learning and teaching]]).@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10240090@unknown@formal@none@1@S@Linguists such as [[David Crystal]] recognize that one impact of this massive growth of English, in common with other global languages, has been to reduce native [[Natural language#Linguistic diversity|linguistic diversity]] in many parts of the world historically, most particularly in [[Australasia]] and [[North America]], and its huge influence continues to play an important role in [[language attrition]].@@@@1@57@@danf@17-8-2009
10240100@unknown@formal@none@1@S@By a similar token, [[historical linguistics|historical linguists]], aware of the complex and fluid dynamics of [[language change]], are always alive to the potential English contains through the vast size and spread of the communities that use it and its natural internal variety, such as in its [[English-based creole languages|creoles]] and [[pidgin]]s, to produce a new [[language family|family]] of distinct languages over time.@@@@1@62@@danf@17-8-2009
10240110@unknown@formal@none@1@S@English is one of six official languages of the [[United Nations]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10240120@unknown@formal@none@1@S@==History==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10240130@unknown@formal@none@1@S@English is a [[West Germanic languages|West Germanic]] language that originated from the [[Anglo-Frisian languages|Anglo-Frisian]] dialects brought to [[Great Britain|Britain]] by Germanic settlers and Roman auxiliary troops from various parts of what is now northwest Germany and the Northern [[Netherlands]].@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10240140@unknown@formal@none@1@S@Initially, [[Old English language|Old English]] was a diverse group of dialects, reflecting the varied origins of the Anglo-Saxon Kingdoms of [[England]].@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10240150@unknown@formal@none@1@S@One of these dialects, Late West Saxon, eventually came to dominate.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10240160@unknown@formal@none@1@S@The original Old English language was then influenced by two waves of invasion.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10240170@unknown@formal@none@1@S@The first was by language speakers of the [[North Germanic languages|Scandinavian]] branch of the Germanic family; they conquered and colonized parts of Britain in the 8th and 9th centuries.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10240180@unknown@formal@none@1@S@The second was the [[Normans]] in the 11th century, who spoke Old Norman and ultimately developed an English variety of this called [[Anglo-Norman]].@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10240190@unknown@formal@none@1@S@These two invasions caused English to become "mixed" to some degree (though it was never a truly mixed language in the strict linguistic sense of the word; mixed languages arise from the cohabitation of speakers of different languages, who develop a hybrid tongue for basic communication).@@@@1@46@@danf@17-8-2009
10240200@unknown@formal@none@1@S@Cohabitation with the Scandinavians resulted in a significant grammatical simplification and lexical supplementation of the Anglo-Frisian core of English; the later [[Normans|Norman]] occupation led to the grafting onto that Germanic core of a more elaborate layer of words from the [[Italic languages|Italic]] branch of the European languages.@@@@1@47@@danf@17-8-2009
10240210@unknown@formal@none@1@S@This Norman influence entered English largely through the courts and government.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10240220@unknown@formal@none@1@S@Thus, English developed into a "borrowing" language of great flexibility and with a huge vocabulary.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10240230@unknown@formal@none@1@S@== Classification and related languages ==@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10240240@unknown@formal@none@1@S@The English language belongs to the western sub-branch of the [[Germanic languages|Germanic branch]] of the [[Indo-European languages|Indo-European]] family of languages.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10240250@unknown@formal@none@1@S@The closest living relative of English is [[Scots language|Scots]], spoken primarily in Scotland and parts of Northern Ireland, which is viewed by linguists as either a separate language or a group of dialects of English.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10240260@unknown@formal@none@1@S@The next closest relative to English after Scots is [[Frisian languages|Frisian]], spoken in the Northern Netherlands and Northwest Germany.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10240270@unknown@formal@none@1@S@Other less closely related living [[West Germanic languages]] include [[Dutch language|Dutch]], [[Low German]], [[German language|German]] and [[Afrikaans]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10240280@unknown@formal@none@1@S@The [[North Germanic languages]] of Scandinavia are less closely related to English than the West Germanic languages.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10240290@unknown@formal@none@1@S@Many [[French language|French]] words are also intelligible to an English speaker (though pronunciations are often quite different) because English absorbed a large vocabulary from [[Norman language|Norman]] and French, via [[Anglo-Norman]] after the Norman Conquest and directly from French in subsequent centuries.@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10240300@unknown@formal@none@1@S@As a result, a large portion of English vocabulary is derived from French, with some minor spelling differences (word endings, use of old French spellings, etc.), as well as occasional divergences in meaning, in so-called "faux amis", or [[false friend]]s.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10240310@unknown@formal@none@1@S@The pronunciation of French loanwords in English has become completely anglicized and follows a typically Germanic pattern of stress.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10240320@unknown@formal@none@1@S@== Geographical distribution ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10240330@unknown@formal@none@1@S@Approximately 375 million people speak English as their first language.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10240340@unknown@formal@none@1@S@English today is probably the third largest language by number of native speakers, after [[Mandarin (linguistics)|Mandarin Chinese]] and [[Spanish language|Spanish]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10240350@unknown@formal@none@1@S@However, when combining native and non-native speakers it is probably the most commonly spoken language in the world, though possibly second to a combination of the [[Chinese language]]s, depending on whether or not distinctions in the latter are classified as "languages" or "dialects."@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10240360@unknown@formal@none@1@S@Estimates that include [[second language]] speakers vary greatly from 470 million to over a billion depending on how [[literacy]] or mastery is defined.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10240370@unknown@formal@none@1@S@There are some who claim that non-native speakers now outnumber native speakers by a ratio of 3 to 1.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10240380@unknown@formal@none@1@S@The countries with the highest populations of native English speakers are, in descending order: United States (215 million), United Kingdom (58 million), Canada (18.2 million), Australia (15.5 million), [[Republic of Ireland|Ireland]] (3.8 million), South Africa (3.7 million), and New Zealand (3.0-3.7 million).@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10240390@unknown@formal@none@1@S@Countries such as [[Jamaica]] and [[Nigeria]] also have millions of native speakers of [[dialect continuum|dialect continua]] ranging from an [[English-based creole languages|English-based creole]] to a more standard version of English.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10240400@unknown@formal@none@1@S@Of those nations where English is spoken as a second language, India has the most such speakers ('[[Indian English]]') and linguistics professor [[David Crystal]] claims that, combining native and non-native speakers, India now has more people who speak or understand English than any other country in the world.@@@@1@48@@danf@17-8-2009
10240410@unknown@formal@none@1@S@Following India is the [[People's Republic of China]].@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10240420@unknown@formal@none@1@S@===Countries in order of total speakers===@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10240430@unknown@formal@none@1@S@English is the primary language in [[Anguilla]], [[Antigua and Barbuda]], Australia ([[Australian English]]), the [[The Bahamas|Bahamas]], [[Barbados]], [[Bermuda]], [[Belize]] ([[Belizean Kriol language|Belizean Kriol]]), the [[British Indian Ocean Territory]], the [[British Virgin Islands]], Canada ([[Canadian English]]), the [[Cayman Islands]], the [[Falkland Islands]], [[Gibraltar]], [[Grenada]], [[Guam]], [[Guernsey]] ([[Channel Island English]]), [[Guyana]], Ireland ([[Hiberno-English]]), [[Isle of Man]] ([[Manx English]]), Jamaica ([[Jamaican English]]), [[Jersey]], [[Montserrat]], [[Nauru]], New Zealand ([[New Zealand English]]), [[Pitcairn Islands]], [[Saint Helena]], [[Saint Kitts and Nevis]], [[Saint Vincent and the Grenadines]], [[Singapore]], [[South Georgia and the South Sandwich Islands]], [[Trinidad and Tobago]], the [[Turks and Caicos Islands]], the United Kingdom, the [[United States Virgin Islands|U.S. Virgin Islands]], and the United States.@@@@1@110@@danf@17-8-2009
10240440@unknown@formal@none@1@S@In many other countries, where English is not the most spoken language, it is an official language; these countries include [[Botswana]], [[Cameroon]], [[Dominica]], [[Fiji]], the [[Federated States of Micronesia]], [[Ghana]], [[The Gambia|Gambia]], [[India]], [[Kenya]], [[Kiribati]], [[Lesotho]], [[Liberia]], [[Madagascar]], [[Malta]], the [[Marshall Islands]], [[Mauritius]], [[Namibia]], [[Nigeria]], [[Pakistan]], [[Palau]], [[Papua New Guinea]], the [[Philippines]], [[Puerto Rico]], [[Rwanda]], the [[Solomon Islands]], [[Saint Lucia]], [[Samoa]], [[Seychelles]], [[Sierra Leone]], [[Sri Lanka]], [[Swaziland]], [[Tanzania]], [[Uganda]], [[Zambia]], and [[Zimbabwe]].@@@@1@72@@danf@17-8-2009
10240450@unknown@formal@none@1@S@It is also one of the 11 official languages that are given equal status in South Africa ([[South African English]]).@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10240460@unknown@formal@none@1@S@English is also the official language in current [[dependent territory|dependent territories]] of Australia ([[Norfolk Island]], [[Christmas Island]] and [[Cocos Island]]) and of the United States ([[Northern Mariana Islands]], [[American Samoa]] and [[Puerto Rico]]), and in the former British colony of [[Hong Kong]].@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10240470@unknown@formal@none@1@S@English is an important language in several former [[colony|colonies]] and [[protectorate]]s of the United Kingdom but falls short of official status, such as in [[Malaysia]], [[Brunei]], [[United Arab Emirates]] and [[Bahrain]].@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10240480@unknown@formal@none@1@S@English is also not an official language in either the United States or the United Kingdom.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10240490@unknown@formal@none@1@S@Although the United States federal government has no official languages, English has been given official status by 30 of the 50 state governments.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10240500@unknown@formal@none@1@S@===English as a global language===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10240510@unknown@formal@none@1@S@Because English is so widely spoken, it has often been referred to as a "[[world language]]", the ''[[lingua franca]]'' of the modern era.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10240520@unknown@formal@none@1@S@While English is not an official language in most countries, it is currently the language most often taught as a [[second language]] around the world.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10240530@unknown@formal@none@1@S@Some linguists believe that it is no longer the exclusive cultural sign of "native English speakers", but is rather a language that is absorbing aspects of cultures worldwide as it continues to grow.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10240540@unknown@formal@none@1@S@It is, by international treaty, the official language for aerial and maritime communications.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10240550@unknown@formal@none@1@S@English is an official language of the [[United Nations]] and many other international organizations, including the [[International Olympic Committee]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10240560@unknown@formal@none@1@S@English is the language most often studied as a foreign language in the European Union (by 89% of schoolchildren), followed by French (32%), German (18%), and Spanish (8%).@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10240570@unknown@formal@none@1@S@In the EU, a large fraction of the population reports being able to converse to some extent in English.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10240580@unknown@formal@none@1@S@Among non-English speaking countries, a large percentage of the population claimed to be able to converse in English in the [[Netherlands]] (87%), [[Sweden]] (85%), [[Denmark]] (83%), [[Luxembourg]] (66%), [[Finland]] (60%), [[Slovenia]] (56%), [[Austria]] (53%), [[Belgium]] (52%), and [[Germany]] (51%).@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10240590@unknown@formal@none@1@S@[[Norway]] and [[Iceland]] also have a large majority of competent English-speakers.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10240600@unknown@formal@none@1@S@[[Book]]s, [[magazine]]s, and [[newspaper]]s written in English are available in many countries around the world.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10240610@unknown@formal@none@1@S@English is also the most commonly used language in the [[science]]s.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10240620@unknown@formal@none@1@S@In 1997, the [[Science Citation Index]] reported that 95% of its articles were written in English, even though only half of them came from authors in English-speaking countries.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10240630@unknown@formal@none@1@S@=== Dialects and regional varieties ===@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10240640@unknown@formal@none@1@S@The expansion of the British Empire and—since WWII—the primacy of the United States have spread English throughout the globe.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10240650@unknown@formal@none@1@S@Because of that global spread, English has developed a host of [[List of dialects of the English language|English dialects]] and English-based [[creole language]]s and [[pidgin]]s.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10240660@unknown@formal@none@1@S@The major [[Variety (linguistics)|varieties]] of English include, in most cases, several subvarieties, such as [[Cockney]] within [[British English]]; [[Newfoundland English]] within [[Canadian English]]; and [[African American Vernacular English]] ("Ebonics") and [[Southern American English]] within [[American English]].@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10240670@unknown@formal@none@1@S@English is a [[pluricentric language]], without a central language authority like France's [[Académie française]]; and, although no variety is clearly considered the only standard, there are a number of accents considered to be more prestigious, such as [[Received Pronunciation]] in Britain.@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10240680@unknown@formal@none@1@S@[[Scots language|Scots]] developed—largely independently—from the same origins, but following the [[Acts of Union 1707]] a process of [[language attrition]] began, whereby successive generations adopted more and more features from English causing dialectalisation.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10240690@unknown@formal@none@1@S@Whether it is now a separate language or a [[dialect]] of English better described as [[Scottish English]] is in dispute.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10240700@unknown@formal@none@1@S@The pronunciation, grammar and lexis of the traditional forms differ, sometimes substantially, from other varieties of English.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10240710@unknown@formal@none@1@S@Because of the wide use of English as a second language, English speakers have many different [[Accent (linguistics)|accents]], which often signal the speaker's native dialect or language.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10240720@unknown@formal@none@1@S@For the more distinctive characteristics of regional accents, see [[Regional accents of English]], and for the more distinctive characteristics of regional dialects, see [[List of dialects of the English language]].@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10240730@unknown@formal@none@1@S@Just as English itself has borrowed words from many different languages over its history, English [[loanword]]s now appear in a great many languages around the world, indicative of the technological and cultural influence of its speakers.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10240740@unknown@formal@none@1@S@Several [[pidgin]]s and [[creole language]]s have formed using an English base, such as [[Jamaican (language)|Jamaican Patois]], [[Nigerian Pidgin]], and [[Tok Pisin]].@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10240750@unknown@formal@none@1@S@There are many words in English coined to describe forms of particular non-English languages that contain a very high proportion of English words.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10240760@unknown@formal@none@1@S@[[Franglais]], for example, is used to describe French with a very high English word content; it is found on the [[Channel Islands]].@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10240770@unknown@formal@none@1@S@Another variant, spoken in the border bilingual regions of Québec in Canada, is called [[Franglais#Frenglish|Frenglish]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10240780@unknown@formal@none@1@S@In [[Wales]], which is part of the United Kingdom, the languages of [[Welsh language|Welsh]] and English are sometimes mixed together by fluent or comfortable Welsh speakers, the result of which is called [[Welsh English|Wenglish]].@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10240790@unknown@formal@none@1@S@=== Constructed varieties of English ===@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10240800@unknown@formal@none@1@S@* [[Basic English]] is simplified for easy international use.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10240810@unknown@formal@none@1@S@It is used by manufacturers and other international businesses to write manuals and communicate.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10240820@unknown@formal@none@1@S@Some English schools in Asia teach it as a practical subset of English for use by beginners.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10240830@unknown@formal@none@1@S@* [[Special English]] is a simplified version of English used by the [[Voice of America]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10240840@unknown@formal@none@1@S@It uses a vocabulary of only 1500 words.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10240850@unknown@formal@none@1@S@* [[English spelling reform|English reform]] is an attempt to improve collectively upon the English language.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10240860@unknown@formal@none@1@S@* [[Seaspeak]] and the related [[NATO phonetic alphabet|Airspeak]] and Policespeak, all based on restricted vocabularies, were designed by [[Edward Johnson]] in the 1980s to aid international cooperation and communication in specific areas.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10240870@unknown@formal@none@1@S@There is also a [[tunnelspeak]] for use in the [[Channel Tunnel]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10240880@unknown@formal@none@1@S@* [[Euro-English]] is a concept of standardising English for use as a second language in continental Europe.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10240890@unknown@formal@none@1@S@* [[Manually Coded English]] — a variety of systems have been developed to represent the English language with hand signals, designed primarily for use in deaf education.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10240900@unknown@formal@none@1@S@These should not be confused with true sign languages such as [[British Sign Language]] and [[American Sign Language]] used in Anglophone countries, which are independent and not based on English.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10240910@unknown@formal@none@1@S@* [[E-Prime]] excludes forms of the verb ''to be''.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10240920@unknown@formal@none@1@S@Euro-English (also ''EuroEnglish'' or ''Euro-English'') terms are English translations of European concepts that are not native to English-speaking countries.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10240930@unknown@formal@none@1@S@Because of the United Kingdom's (and even the Republic of Ireland's) involvement in the European Union, the usage focuses on non-British concepts.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10240940@unknown@formal@none@1@S@This kind of Euro-English was parodied when English was "made" one of the constituent languages of [[Europanto]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10240950@unknown@formal@none@1@S@== Phonology ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10240960@unknown@formal@none@1@S@=== Vowels ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10240970@unknown@formal@none@1@S@'''Notes:'''@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10240980@unknown@formal@none@1@S@It is the [[vowel]]s that differ most from region to region.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10240990@unknown@formal@none@1@S@Where symbols appear in pairs, the first corresponds to American English, [[General American]] accent; the second corresponds to British English, [[Received Pronunciation]].@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10241000@unknown@formal@none@1@S@# American English lacks this sound; words with this sound are pronounced with {{IPA | /ɑ/}} or {{IPA | /ɔ/}}.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10241010@unknown@formal@none@1@S@See [[Phonological history of English low back vowels#Lot-cloth split|''Lot-cloth split'']].@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10241020@unknown@formal@none@1@S@# Some dialects of North American English do not have this vowel.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10241030@unknown@formal@none@1@S@See [[phonological history of English low_back vowels#Cot-caught merger|''Cot-caught merger'']].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10241040@unknown@formal@none@1@S@# The North American variation of this sound is a [[r-colored vowel|rhotic vowel]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10241050@unknown@formal@none@1@S@# Many speakers of North American English do not distinguish between these two unstressed vowels.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10241060@unknown@formal@none@1@S@For them, ''roses'' and ''Rosa's'' are pronounced the same, and the symbol usually used is [[schwa]] {{IPA | /ə/}}.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10241070@unknown@formal@none@1@S@# This sound is often transcribed with {{IPA | /i/}} or with {{IPA | /ɪ/}}.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10241080@unknown@formal@none@1@S@# The diphthongs {{IPA | /eɪ/}} and {{IPA | /oʊ/}} are monophthongal for many General American speakers, as {{IPA | /eː/}} and {{IPA | /oː/}}.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10241090@unknown@formal@none@1@S@# The letter <''U''> can represent either {{IPA|/u/}} or the [[iotation|iotated]] vowel {{IPA|/ju/}}.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10241100@unknown@formal@none@1@S@In BRP, if this iotated vowel {{IPA|/ju/}} occurs after {{IPA|/t/}}, {{IPA|/d/}}, {{IPA|/s/}} or {{IPA|/z/}}, it often triggers palatalization of the preceding consonant, turning it to {{IPA|/ʨ/}}, {{IPA|/ʥ/}}, {{IPA|/ɕ/}} and {{IPA|/ʑ/}} respectively, as in ''tune'', ''during'', ''sugar'', and ''azure''.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10241110@unknown@formal@none@1@S@In American English, palatalization does not generally happen unless the {{IPA|/ju/}} is followed by ''r'', with the result that {{IPA|/(t, d,s, z)jur/}} turn to {{IPA|/tʃɚ/}}, {{IPA|/dʒɚ/}}, {{IPA|/ʃɚ/}} and {{IPA|/ʒɚ/}} respectively, as in ''nature'', ''verdure'', ''sure'', and ''treasure''.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10241120@unknown@formal@none@1@S@# [[Vowel length]] plays a phonetic role in the majority of English dialects, and is said to be phonemic in a few dialects, such as [[Australian English]] and [[New Zealand English]].@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10241130@unknown@formal@none@1@S@In certain dialects of the modern English language, for instance [[General American]], there is allophonic vowel length: vowel phonemes are realized as long vowel allophones before voiced consonant phonemes in the coda of a syllable.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10241140@unknown@formal@none@1@S@Before the [[Great Vowel Shift]], vowel length was phonemically contrastive.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10241150@unknown@formal@none@1@S@# This sound only occurs in non-rhotic accents.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10241160@unknown@formal@none@1@S@In some accents, this sound may be, instead of {{IPA|/ʊə/}}, {{IPA|/ɔ:/}}.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10241170@unknown@formal@none@1@S@See [[English-language vowel changes before historic r]].@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10241180@unknown@formal@none@1@S@# This sound only occurs in non-rhotic accents.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10241190@unknown@formal@none@1@S@In some accents, the schwa offglide of {{IPA|/ɛə/}} may be dropped, monophthising and lengthening the sound to {{IPA|/ɛ:/}}.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10241200@unknown@formal@none@1@S@See also [[IPA chart for English dialects]] for more vowel charts.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10241210@unknown@formal@none@1@S@=== Consonants ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10241220@unknown@formal@none@1@S@This is the English consonantal system using symbols from the [[International Phonetic Alphabet]] (IPA).@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10241230@unknown@formal@none@1@S@# The [[velar nasal]] {{IPA | [ŋ]}} is a non-phonemic allophone of /n/ in some northerly British accents, appearing only before /k/ and /g/.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10241240@unknown@formal@none@1@S@In all other dialects it is a separate phoneme, although it only occurs in [[syllable coda]]s.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10241250@unknown@formal@none@1@S@# The [[alveolar tap]] {{IPA | [ɾ]}} is an allophone of /t/ and /d/ in unstressed syllables in [[North American English]] and [[Australian English]].@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10241260@unknown@formal@none@1@S@This is the sound of ''tt'' or ''dd'' in the words ''latter'' and ''ladder'', which are homophones for many speakers of North American English.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10241270@unknown@formal@none@1@S@In some accents such as [[Scottish English]] and [[Indian English]] it replaces {{IPA|/ɹ/}}.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10241280@unknown@formal@none@1@S@This is the same sound represented by single ''r'' in most varieties of [[Spanish language|Spanish]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10241290@unknown@formal@none@1@S@# In some dialects, such as [[Cockney]], the interdentals /θ/ and /ð/ are usually merged with /f/ and /v/, and in others, like [[African American Vernacular English]], /ð/ is merged with dental /d/.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10241300@unknown@formal@none@1@S@In some Irish varieties, /θ/ and /ð/ become the corresponding dental plosives, which then contrast with the usual alveolar plosives.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10241310@unknown@formal@none@1@S@# The sounds {{IPA | /ʃ/, /ʒ/, and /ɹ/}} are labialised in some dialects.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10241320@unknown@formal@none@1@S@Labialisation is never contrastive in initial position and therefore is sometimes not transcribed.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10241330@unknown@formal@none@1@S@Most speakers of [[General American]] realize <r> (always rhoticized) as the [[retroflex approximant]] {{IPA|/ɻ/}}, whereas the same is realized in [[Scottish English]], etc. as the [[alveolar trill]].@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10241340@unknown@formal@none@1@S@# The [[voiceless palatal fricative]] /ç/ is in most accents just an [[allophone]] of /h/ before /j/; for instance ''human'' /çjuːmən/.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10241350@unknown@formal@none@1@S@However, in some accents (see [[Phonological history of English consonant clusters|this]]), the /j/ is dropped, but the initial consonant is the same.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10241360@unknown@formal@none@1@S@# The [[voiceless velar fricative]] /x/ is used by Scottish or Welsh speakers of English for Scots/Gaelic words such as ''loch'' {{IPA | /lɒx/}} or by some speakers for loanwords from German and Hebrew like ''Bach'' {{IPA|/bax/}} or ''Chanukah'' /xanuka/. /x/ is also used in South African English.@@@@1@48@@danf@17-8-2009
10241370@unknown@formal@none@1@S@In some dialects such as [[Scouse]] ([[Liverpool]]) either {{IPA|[x]}} or the [[affricate consonant|affricate]] {{IPA|[kx]}} may be used as an [[allophone]] of /k/ in words such as ''docker'' {{IPA | [dɒkxə]}}.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10241380@unknown@formal@none@1@S@Most native speakers have a great deal of trouble pronouncing it correctly when learning a foreign language.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10241390@unknown@formal@none@1@S@Most speakers use the sounds [k] and [h] instead.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10241400@unknown@formal@none@1@S@# Voiceless w {{IPA | [ʍ]}} is found in Scottish and Irish English, as well as in some varieties of American, New Zealand, and English English.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10241410@unknown@formal@none@1@S@In most other dialects it is merged with /w/, in some dialects of Scots it is merged with /f/.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10241420@unknown@formal@none@1@S@==== Voicing and aspiration ====@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10241430@unknown@formal@none@1@S@[[Voice (phonetics)|Voicing]] and [[aspiration (phonetics)|aspiration]] of [[stop consonant]]s in English depend on dialect and context, but a few general rules can be given:@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10241440@unknown@formal@none@1@S@* Voiceless [[stop consonant|plosives]] and [[affricate consonant|affricates]] (/{{IPA | p}}/, /{{IPA | t}}/, /{{IPA | k}}/, and /{{IPA | tʃ}}/) are aspirated when they are word-initial or begin a stressed syllable — compare ''pin'' {{IPA | [pʰɪn]}} and ''spin'' {{IPA | [spɪn]}}, ''crap'' {{IPA | [kʰɹ̥æp]}} and ''scrap'' {{IPA | [skɹæp]}}.@@@@1@51@@danf@17-8-2009
10241450@unknown@formal@none@1@S@** In some dialects, aspiration extends to unstressed syllables as well.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10241460@unknown@formal@none@1@S@** In other dialects, such as [[Indian English]], all voiceless stops remain unaspirated.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10241470@unknown@formal@none@1@S@* Word-initial voiced plosives may be devoiced in some dialects.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10241480@unknown@formal@none@1@S@* Word-terminal voiceless plosives may be unreleased or accompanied by a glottal stop in some dialects (e.g. many varieties of [[American English]]) — examples: ''tap'' [{{IPA |tʰæp̚}}], ''sack'' [{{IPA |sæk̚}}].@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10241490@unknown@formal@none@1@S@* Word-terminal voiced plosives may be devoiced in some dialects (e.g. some varieties of [[American English]]) — examples: ''sad'' [{{IPA |sæd̥}}], ''bag'' [{{IPA |bæɡ̊}}].@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10241500@unknown@formal@none@1@S@In other dialects they are fully voiced in final position, but only partially voiced in initial position.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10241510@unknown@formal@none@1@S@=== Supra-segmental features ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10241520@unknown@formal@none@1@S@==== Tone groups ====@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10241530@unknown@formal@none@1@S@English is an [[Intonation (linguistics)|intonation language]]. This means that the [[pitch (music)|pitch]] of the [[human voice|voice]] is used [[Syntax|syntactically]], for example, to convey [[surprise (emotion)|surprise]] and [[irony]], or to change a [[sentence (linguistics)|statement]] into a [[question]].@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10241540@unknown@formal@none@1@S@In English, intonation patterns are on groups of words, which are called tone groups, tone units, intonation groups or sense groups.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10241550@unknown@formal@none@1@S@Tone groups are said on a single breath and, as a consequence, are of limited length, more often being on average five words long or lasting roughly two seconds.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10241560@unknown@formal@none@1@S@For example:@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10241570@unknown@formal@none@1@S@: -{{IPA | /duː juː niːd ˈɛnɪˌθɪŋ/}} ''Do you need anything?''@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10241580@unknown@formal@none@1@S@: -{{IPA | <nowiki>/aɪ dəʊnt | nəʊ/</nowiki>}} ''I don't, no''@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10241590@unknown@formal@none@1@S@: -{{IPA | /aɪ dəʊnt nəʊ/}} ''I don't know'' (contracted to, for example, -{{IPA | /aɪ dəʊnəʊ/}} or {{IPA | /aɪ dənəʊ/}} ''I dunno'' in fast or colloquial speech that de-emphasises the pause between don't and know even further)@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10241600@unknown@formal@none@1@S@==== Characteristics of intonation ====@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10241610@unknown@formal@none@1@S@English is a strongly stressed language, in that certain syllables, both within words and within phrases, get a relative prominence/loudness during pronunciation while the others do not.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10241620@unknown@formal@none@1@S@The former kind of syllables are said to be ''accentuated/stressed'' and the latter are ''unaccentuated/unstressed''.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10241630@unknown@formal@none@1@S@All good dictionaries of English mark the accentuated syllable(s) by either placing an apostrophe-like ( {{IPA | ˈ}} ) sign either before (as in [[International Phonetic Alphabet|IPA]], [[Oxford English Dictionary]], or [[Merriam-Webster]] dictionaries) or after (as in many other dictionaries) the syllable where the stress accent falls.@@@@1@47@@danf@17-8-2009
10241640@unknown@formal@none@1@S@Hence in a sentence, each tone group can be subdivided into syllables, which can either be stressed (strong) or unstressed (weak).@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10241650@unknown@formal@none@1@S@The stressed syllable is called the nuclear syllable.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10241660@unknown@formal@none@1@S@For example:@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10241670@unknown@formal@none@1@S@: ''That | was | the | <u>'''best'''</u> | thing | you | could | have | '''done'''!''@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10241680@unknown@formal@none@1@S@Here, all syllables are unstressed, except the syllables/words ''best'' and ''done'', which are stressed.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10241690@unknown@formal@none@1@S@''Best'' is stressed harder and, therefore, is the nuclear syllable.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10241700@unknown@formal@none@1@S@The nuclear syllable carries the main point the speaker wishes to make.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10241710@unknown@formal@none@1@S@For example:@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10241720@unknown@formal@none@1@S@: ''John'' had not stolen that money. (...@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10241730@unknown@formal@none@1@S@Someone else had.)@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10241740@unknown@formal@none@1@S@: John ''had not'' stolen that money. (...@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10241750@unknown@formal@none@1@S@Someone said he had. or ...@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10241760@unknown@formal@none@1@S@Not at that time, but later he did.)@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10241770@unknown@formal@none@1@S@: John had not ''stolen'' that money. (...@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10241780@unknown@formal@none@1@S@He acquired the money by some other means.)@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10241790@unknown@formal@none@1@S@: John had not stolen ''that'' money. (...@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10241800@unknown@formal@none@1@S@He had stolen some other money.)@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10241810@unknown@formal@none@1@S@: John had not stolen that ''money''. (...@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10241820@unknown@formal@none@1@S@He had stolen something else.)@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10241830@unknown@formal@none@1@S@Also@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10241840@unknown@formal@none@1@S@: ''I'' did not tell her that. (...@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10241850@unknown@formal@none@1@S@Someone else told her)@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10241860@unknown@formal@none@1@S@: I ''did not'' tell her that. (...@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10241870@unknown@formal@none@1@S@You said I did. or ... but now I will)@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10241880@unknown@formal@none@1@S@: I did not ''tell'' her that. (...@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10241890@unknown@formal@none@1@S@I did not say it; she could have inferred it, etc)@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10241900@unknown@formal@none@1@S@: I did not tell ''her'' that. (...@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10241910@unknown@formal@none@1@S@I told someone else)@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10241920@unknown@formal@none@1@S@: I did not tell her ''that''. (...@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10241930@unknown@formal@none@1@S@I told her something else)@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10241940@unknown@formal@none@1@S@This can also be used to express emotion:@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10241950@unknown@formal@none@1@S@: ''Oh'' really? (...I did not know that)@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10241960@unknown@formal@none@1@S@: Oh ''really''? (...I disbelieve you. or ...@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10241970@unknown@formal@none@1@S@That's blatantly obvious)@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10241980@unknown@formal@none@1@S@The nuclear syllable is spoken more loudly than the others and has a characteristic '''change of pitch'''.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10241990@unknown@formal@none@1@S@The changes of pitch most commonly encountered in English are the '''rising pitch''' and the '''falling pitch''', although the '''fall-rising pitch''' and/or the '''rise-falling pitch''' are sometimes used.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10242000@unknown@formal@none@1@S@In this opposition between falling and rising pitch, which plays a larger role in English than in most other languages, falling pitch conveys certainty and rising pitch uncertainty.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10242010@unknown@formal@none@1@S@This can have a crucial impact on meaning, specifically in relation to polarity, the positive–negative opposition; thus, falling pitch means "polarity known", while rising pitch means "polarity unknown".@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10242020@unknown@formal@none@1@S@This underlies the rising pitch of yes/no questions.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10242030@unknown@formal@none@1@S@For example:@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10242040@unknown@formal@none@1@S@: ''When do you want to be paid?''@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10242050@unknown@formal@none@1@S@: ''Now?''@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10242060@unknown@formal@none@1@S@(Rising pitch.@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10242070@unknown@formal@none@1@S@In this case, it denotes a question: "Can I be paid now?" or "Do you desire to pay now?")@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10242080@unknown@formal@none@1@S@: ''Now.''@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10242090@unknown@formal@none@1@S@(Falling pitch.@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10242100@unknown@formal@none@1@S@In this case, it denotes a statement: "I choose to be paid now.")@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10242110@unknown@formal@none@1@S@== Grammar ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10242120@unknown@formal@none@1@S@English grammar has minimal [[inflection]] compared with most other [[Indo-European languages]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10242130@unknown@formal@none@1@S@For example, Modern English, unlike Modern German or Dutch and the [[Romance languages]], lacks [[grammatical gender]] and [[Agreement (linguistics)|adjectival agreement]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10242140@unknown@formal@none@1@S@[[Grammatical case|Case]] marking has almost disappeared from the language and mainly survives in [[pronoun]]s.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10242150@unknown@formal@none@1@S@The patterning of [[Strong inflection|strong]] (e.g. ''speak/spoke/spoken'') versus [[Germanic weak verb|weak verbs]] inherited from its Germanic origins has declined in importance in modern English, and the remnants of inflection (such as [[plural]] marking) have become more regular.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10242160@unknown@formal@none@1@S@At the same time, the language has become more [[Isolating language|analytic]], and has developed features such as [[modal verb]]s and [[word order]] as resources for conveying meaning.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10242170@unknown@formal@none@1@S@[[Auxiliary verb]]s mark constructions such as questions, negative polarity, the [[Grammatical voice|passive voice]] and progressive [[grammatical aspect|aspect]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10242180@unknown@formal@none@1@S@== Vocabulary ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10242190@unknown@formal@none@1@S@The English vocabulary has changed considerably over the centuries.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10242200@unknown@formal@none@1@S@Like many languages deriving from [[Proto-Indo-European language|Proto-Indo-European]] (PIE), many of the most common words in English can trace back their origin (through the Germanic branch) to PIE.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10242210@unknown@formal@none@1@S@Such words include the basic pronouns ''I'', from [[Old English language|Old English]] ''ic'', (cf. Latin ''ego'', Greek ''ego'', Sanskrit ''aham''), ''me'' (cf. Latin ''me'', Greek ''eme'', Sanskrit ''mam''), numbers (e.g. ''one'', ''two'', ''three'', cf. Latin ''unus, duo, tres'', Greek ''oinos'' "ace (on dice)", ''duo, treis''), common family relationships such as mother, father, brother, sister etc (cf. Greek "meter", Latin "mater", Sanskrit "matṛ"; ''mother''), names of many animals (cf. Sankrit ''mus'', Greek ''mys'', Latin ''mus''; ''mouse''), and many common verbs (cf. Greek ''gignōmi'', Latin ''gnoscere'', Hittite ''kanes'';'' to know'').@@@@1@88@@danf@17-8-2009
10242220@unknown@formal@none@1@S@Germanic words (generally words of Old English or to a lesser extent Norse origin) tend to be shorter than the Latinate words of English, and more common in ordinary speech.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10242230@unknown@formal@none@1@S@This includes nearly all the basic pronouns, prepositions, conjunctions, modal verbs etc. that form the basis of English syntax and grammar.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10242240@unknown@formal@none@1@S@The longer Latinate words are often regarded as more elegant or educated.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10242250@unknown@formal@none@1@S@However, the excessive use of Latinate words is considered at times to be either pretentious or an attempt to [[obfuscation|obfuscate]] an issue.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10242260@unknown@formal@none@1@S@[[George Orwell]]'s [[essay]] "[[Politics and the English Language]]" is critical of this, as well as other perceived misuse of the language.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10242270@unknown@formal@none@1@S@An English speaker is in many cases able to choose between Germanic and Latinate [[synonym]]s: ''come'' or ''arrive''; ''sight'' or ''vision''; ''freedom'' or ''liberty''.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10242280@unknown@formal@none@1@S@In some cases there is a choice between a Germanic derived word (''oversee''), a Latin derived word (''supervise''), and a French word derived from the same Latin word (''survey'').@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10242290@unknown@formal@none@1@S@Such synonyms harbor a variety of different meanings and nuances, enabling the speaker to express fine variations or shades of thought.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10242300@unknown@formal@none@1@S@Familiarity with the [[etymology]] of groups of synonyms can give English speakers greater control over their [[Register (sociolinguistics)|linguistic register]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10242310@unknown@formal@none@1@S@See: [[List of Germanic and Latinate equivalents in English]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10242320@unknown@formal@none@1@S@An exception to this and a peculiarity perhaps unique to English is that the nouns for meats are commonly different from, and unrelated to, those for the animals from which they are produced, the animal commonly having a Germanic name and the meat having a French-derived one.@@@@1@47@@danf@17-8-2009
10242330@unknown@formal@none@1@S@Examples include: ''[[deer]]'' and ''[[venison]]''; ''[[cattle|cow]]'' and ''[[beef]]''; ''swine''/''[[pig]]'' and ''[[pork]]'', or ''[[domestic sheep|sheep]]'' and ''[[lamb and mutton|mutton]]''.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10242340@unknown@formal@none@1@S@This is assumed to be a result of the aftermath of the Norman invasion, where a French-speaking elite were the consumers of the meat, produced by Anglo-Saxon lower classes.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10242350@unknown@formal@none@1@S@Since the majority of words used in informal settings will normally be Germanic, such words are often the preferred choices when a speaker wishes to make a point in an argument in a very direct way.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10242360@unknown@formal@none@1@S@A majority of Latinate words (or at least a majority of content words) will normally be used in more formal speech and writing, such as a [[court]]room or an [[encyclopedia]] article.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10242370@unknown@formal@none@1@S@However, there are other Latinate words that are used normally in everyday speech and do not sound formal; these are mainly words for concepts that no longer have Germanic words, and are generally assimilated better and in many cases do not appear Latinate.@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10242380@unknown@formal@none@1@S@For instance, the words ''mountain'', ''valley'', ''river'', ''aunt'', ''uncle'', ''move'', ''use'', ''push'' and ''stay'' are all Latinate.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10242390@unknown@formal@none@1@S@English easily accepts technical terms into common usage and often imports new words and phrases.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10242400@unknown@formal@none@1@S@Examples of this phenomenon include: ''[[HTTP cookie|cookie]]'', ''[[Internet]]'' and ''[[Uniform Resource Locator|URL]]'' (technical terms), as well as ''[[genre]]'', ''[[über]]'', ''[[lingua franca]]'' and ''amigo'' (imported words/phrases from French, German, modern Latin, and Spanish, respectively).@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10242410@unknown@formal@none@1@S@In addition, [[slang]] often provides new meanings for old words and phrases.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10242420@unknown@formal@none@1@S@In fact, this fluidity is so pronounced that a distinction often needs to be made between formal forms of English and contemporary usage.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10242430@unknown@formal@none@1@S@See also: [[sociolinguistics]].@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10242440@unknown@formal@none@1@S@=== Number of words in English ===@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10242450@unknown@formal@none@1@S@The ''General Explanations'' at the beginning of the ''Oxford English Dictionary'' states:@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10242460@unknown@formal@none@1@S@The vocabulary of English is undoubtedly vast, but assigning a specific number to its size is more a matter of definition than of calculation.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10242470@unknown@formal@none@1@S@Unlike other languages, such as [[Académie française|French]], [[List of language regulators|German]], [[Real Academia Española|Spanish]] and [[Accademia della Crusca|Italian]] there is no [[List of language regulators|Academy]] to define officially accepted words and spellings.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10242480@unknown@formal@none@1@S@[[Neologism]]s are coined regularly in medicine, science and technology and other fields, and new [[slang]] is constantly developed.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10242490@unknown@formal@none@1@S@Some of these new words enter wide usage; others remain restricted to small circles.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10242500@unknown@formal@none@1@S@Foreign words used in immigrant communities often make their way into wider English usage.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10242510@unknown@formal@none@1@S@Archaic, dialectal, and regional words might or might not be widely considered as "English".@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10242520@unknown@formal@none@1@S@The ''[[Oxford English Dictionary]],'' 2nd edition ''(OED2)'' includes over 600,000 definitions, following a rather inclusive policy:@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10242530@unknown@formal@none@1@S@The editors of ''[[Webster's Dictionary|Webster's Third New International Dictionary, Unabridged]]'' (475,000 main headwords) in their preface, estimate the number to be much higher.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10242540@unknown@formal@none@1@S@It is estimated that about 25,000 words are added to the language each year.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10242550@unknown@formal@none@1@S@=== Word origins ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10242560@unknown@formal@none@1@S@One of the consequences of the French influence is that the vocabulary of English is, to a certain extent, divided between those words which are [[Germanic languages|Germanic]] (mostly West Germanic, with a smaller influence from the North Germanic branch) and those which are "Latinate" (Latin-derived, either directly or from Norman French or other Romance languages).@@@@1@55@@danf@17-8-2009
10242570@unknown@formal@none@1@S@Numerous sets of statistics have been proposed to demonstrate the origins of English vocabulary.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10242580@unknown@formal@none@1@S@None, as yet, is considered definitive by most linguists.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10242590@unknown@formal@none@1@S@A computerised survey of about 80,000 words in the old ''Shorter Oxford Dictionary'' (3rd ed.) was published in ''Ordered Profusion'' by Thomas Finkenstaedt and Dieter Wolff (1973) that estimated the origin of English words as follows:@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10242600@unknown@formal@none@1@S@*''[[Langues d'oïl|Langue d'oïl]]'', including French and [[Old Norman]]: [[List of English words of French origin|28.3%]]@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10242610@unknown@formal@none@1@S@*Latin, including modern scientific and technical Latin: 28.24%@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10242620@unknown@formal@none@1@S@*Other [[Germanic languages]] (including words directly inherited from [[Old English language|Old English]]): 25%@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10242630@unknown@formal@none@1@S@*Greek: 5.32%@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10242640@unknown@formal@none@1@S@*No etymology given: 4.03%@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10242650@unknown@formal@none@1@S@*Derived from proper names: 3.28%@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10242660@unknown@formal@none@1@S@*All other languages contributed less than 1%@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10242670@unknown@formal@none@1@S@A survey by [[Joseph M. Williams]] in ''Origins of the English Language'' of 10,000 words taken from several thousand business letters gave this set of statistics:@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10242680@unknown@formal@none@1@S@*French (langue d'oïl): 41%@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10242690@unknown@formal@none@1@S@*"Native" English: 33%@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10242700@unknown@formal@none@1@S@*Latin: 15%@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10242710@unknown@formal@none@1@S@*Danish: 2%@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10242720@unknown@formal@none@1@S@*Dutch: 1%@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10242730@unknown@formal@none@1@S@*Other: 10%@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10242740@unknown@formal@none@1@S@However, 83% of the 1,000 most-common, and all of the 100 most-common English words are Germanic.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10242750@unknown@formal@none@1@S@==== Dutch origins ====@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10242760@unknown@formal@none@1@S@Words describing the navy, types of ships, and other objects or activities on the water are often from Dutch origin.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10242770@unknown@formal@none@1@S@''Yacht'' (''jacht'') and ''cruiser'' (''kruiser'') are examples.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10242780@unknown@formal@none@1@S@==== French origins ====@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10242790@unknown@formal@none@1@S@There are many [[List of English words of French origin|words of French origin in English]], such as ''competition'', ''art'', ''table'', ''publicity'', ''police'', ''role'', ''routine'', ''machine'', ''force'', and many others that have been and are being [[anglicisation|anglicised]]; they are now pronounced according to English rules of [[phonology]], rather than French.@@@@1@49@@danf@17-8-2009
10242800@unknown@formal@none@1@S@A large portion of English vocabulary is of French or [[Langues d'oïl]] origin, most derived from, or transmitted via, the [[Anglo-Norman language|Anglo-Norman]] spoken by the [[upper class]]es in [[England]] for several hundred years after the [[Norman conquest of England]].@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10242810@unknown@formal@none@1@S@== Writing system ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10242820@unknown@formal@none@1@S@English has been written using the [[Latin alphabet]] since around the ninth century.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10242830@unknown@formal@none@1@S@(Before that, Old English had been written using [[Anglo-Saxon runes]].)@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10242840@unknown@formal@none@1@S@The spelling system, or [[orthography]], is multilayered, with elements of French, Latin and Greek spelling on top of the native Germanic system; it has grown to vary significantly from the [[phonology]] of the language.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10242850@unknown@formal@none@1@S@The spelling of words often diverges considerably from how they are spoken.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10242860@unknown@formal@none@1@S@Though letters and sounds may not correspond in isolation, spelling rules that take into account syllable structure, phonetics, and accents are 75% or more reliable.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10242870@unknown@formal@none@1@S@Some phonics spelling advocates claim that English is more than 80% phonetic.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10242880@unknown@formal@none@1@S@In general, [[history of the English language|the English language]], being the product of many other languages and having only been codified orthographically in the 16th century, has fewer consistent relationships between sounds and letters than many other languages.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10242890@unknown@formal@none@1@S@The consequence of this orthographic history is that reading can be challenging.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10242900@unknown@formal@none@1@S@It takes longer for students to become completely fluent readers of English than of many other languages, including French, Greek, and Spanish.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10242910@unknown@formal@none@1@S@=== Basic sound-letter correspondence ===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10242920@unknown@formal@none@1@S@Only the consonant letters are pronounced in a relatively regular way:@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10242930@unknown@formal@none@1@S@=== Written accents ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10242940@unknown@formal@none@1@S@Unlike most other Germanic languages, English has almost no [[diacritic]]s except in foreign [[loanword]]s (like the [[acute accent]] in ''café''), and in the uncommon use of a [[diaeresis]] mark (often in formal writing) to indicate that two vowels are pronounced separately, rather than as one sound (e.g. ''naïve, Zoë'').@@@@1@49@@danf@17-8-2009
10242950@unknown@formal@none@1@S@It is almost always acceptable to leave out the marks, especially in digital communications where the [[QWERTY]] keyboard lacks any marked letters, but it depends on the context where the word is used.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10242960@unknown@formal@none@1@S@Some English words retain the diacritic to distinguish them from others, such as ''[[Animé (oleo-resin)|animé]], [[Investigative journalism|exposé]], [[Lamé (fencing)|lamé]], [[öre]], [[øre]], [[pâté]], [[piqué]],'' and ''[[rosé]]'', though these are sometimes also dropped (''[[résumé]]/resumé'' is usually spelled ''resume'' in the United States).@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10242970@unknown@formal@none@1@S@There are loan words which occasionally use a diacritic to represent their pronunciation that is not in the original word, such as ''maté'', from Spanish ''[[yerba mate]]'', following the French usage, but they are extremely rare.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10242980@unknown@formal@none@1@S@== Formal written English ==@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10242990@unknown@formal@none@1@S@A version of the language almost universally agreed upon by educated English speakers around the world is called [[formal written English]].@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10243000@unknown@formal@none@1@S@It takes virtually the same form no matter where in the English-speaking world it is written.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10243010@unknown@formal@none@1@S@In spoken English, by contrast, there are a vast number of differences between [[dialect]]s, [[Accent (linguistics)|accents]], and varieties of [[slang]], colloquial and regional expressions.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10243020@unknown@formal@none@1@S@In spite of this, local variations in the formal written version of the language are quite limited, being restricted largely to the [[American and British English spelling differences|spelling differences between British and American English]].@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10243030@unknown@formal@none@1@S@== Basic and simplified versions ==@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10243040@unknown@formal@none@1@S@To make English easier to read, there are some simplified versions of the language.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10243050@unknown@formal@none@1@S@One basic version is named ''[[Basic English]]'', a [[constructed language]] with a small number of words created by [[Charles Kay Ogden]] and described in his book ''Basic English: A General Introduction with Rules and Grammar'' (1930).@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10243060@unknown@formal@none@1@S@The language is based on a simplified version of English.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10243070@unknown@formal@none@1@S@Ogden said that it would take seven years to learn English, seven months for [[Esperanto]], and seven weeks for Basic English, comparable with [[Ido]].@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10243080@unknown@formal@none@1@S@Thus Basic English is used by companies who need to make complex books for international use, and by language schools that need to give people some knowledge of English in a short time.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10243090@unknown@formal@none@1@S@Ogden did not put any words into Basic English that could be said with a few other words and he worked to make the words work for speakers of any other language.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10243100@unknown@formal@none@1@S@He put his set of words through a large number of tests and adjustments.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10243110@unknown@formal@none@1@S@He also made the grammar simpler, but tried to keep the grammar normal for English users.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10243120@unknown@formal@none@1@S@The concept gained its greatest publicity just after the [[World War II|Second World War]] as a tool for world peace.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10243130@unknown@formal@none@1@S@Although it was not built into a program, similar simplifications were devised for various international uses.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10243140@unknown@formal@none@1@S@Another version, [[Simplified English]], exists, which is a [[Controlled natural language|controlled language]] originally developed for [[aerospace]] industry maintenance manuals.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10243150@unknown@formal@none@1@S@It offers a carefully limited and standardised subset of English.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10243160@unknown@formal@none@1@S@Simplified English has a lexicon of approved words and those words can only be used in certain ways.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10243170@unknown@formal@none@1@S@For example, the word ''close'' can be used in the phrase "Close the door" but not "do not go close to the landing gear".@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10250010@unknown@formal@none@1@S@<article>Esperanto</article>@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10250020@unknown@formal@none@1@S@is by far the most widely spoken [[constructed language|constructed]] [[international auxiliary language]] in the world.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10250030@unknown@formal@none@1@S@Its name derives from ''Doktoro Esperanto,'' the [[pseudonym]] under which [[L. L. Zamenhof]] published the first book detailing Esperanto, the ''[[Unua Libro]],'' in 1887.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10250040@unknown@formal@none@1@S@The word ''esperanto'' means 'one who hopes' in the language itself.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10250050@unknown@formal@none@1@S@Zamenhof's goal was to create an easy and flexible language that would serve as a universal [[second language]] to foster peace and international understanding.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10250060@unknown@formal@none@1@S@Esperanto has had continuous usage by a community estimated at between 100,000 and 2 million speakers for over a century.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10250070@unknown@formal@none@1@S@By most estimates, there are approximately one thousand [[Native Esperanto speakers|native speakers]].@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10250080@unknown@formal@none@1@S@However, no country has adopted the language [[official language|officially]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10250090@unknown@formal@none@1@S@Today, Esperanto is employed in world travel, correspondence, cultural exchange, conventions, literature, language instruction, television, and radio broadcasting.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10250100@unknown@formal@none@1@S@Also, there is an [[Esperanto Wikipedia]] that contains over 100,000 articles as of June 2008.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10250110@unknown@formal@none@1@S@There is evidence that [[Propaedeutic value of Esperanto|learning Esperanto may provide a good foundation for learning languages in general]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10250120@unknown@formal@none@1@S@Some state education systems offer basic instruction and elective courses in Esperanto.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10250130@unknown@formal@none@1@S@Esperanto is also the language of instruction in one university, the [[Akademio Internacia de la Sciencoj San Marino|Akademio Internacia de la Sciencoj]] in [[San Marino]].@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10250140@unknown@formal@none@1@S@== History ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10250150@unknown@formal@none@1@S@Esperanto was developed in the late 1870s and early 1880s by [[ophthalmology|ophthalmologist]] [[L. L. Zamenhof|Dr. Ludovic Lazarus Zamenhof]], an [[Ashkenazi Jew]] from [[Bialystok]], now in [[Poland]] and previously in the [[Polish-Lithuanian Commonwealth]], but at the time part of the [[Russian Empire]].@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10250160@unknown@formal@none@1@S@After some ten years of development, which Zamenhof spent translating literature into the language as well as writing original [[prose]] and [[Poetry|verse]], the [[Unua Libro|first book of Esperanto grammar]] was published in [[Warsaw]] in July 1887.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10250170@unknown@formal@none@1@S@The number of speakers grew rapidly over the next few decades, at first primarily in the [[Russian empire]] and [[Eastern Europe]], then in [[Western Europe]], the [[Americas]], [[China]], and [[Japan]].@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10250180@unknown@formal@none@1@S@In the early years, speakers of Esperanto kept in contact primarily through correspondence and [[magazine|periodicals]], but in 1905 the first [[World Congress of Esperanto|world congress of Esperanto speakers]] was held in [[Boulogne-sur-Mer]], [[France]].@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10250190@unknown@formal@none@1@S@Since then world congresses have been held in different countries every year, except during the two [[world war|World Wars]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10250200@unknown@formal@none@1@S@Since the Second World War, they have been attended by an average of over 2000 and up to 6000 people.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10250210@unknown@formal@none@1@S@===Relation to 20th-century totalitarianism===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10250220@unknown@formal@none@1@S@As a potential vehicle for international understanding, Esperanto attracted the suspicion of many [[totalitarian]] states.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10250230@unknown@formal@none@1@S@The situation was especially pronounced in [[Nazi Germany]] and in the [[Soviet Union]] under [[Joseph Stalin]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10250240@unknown@formal@none@1@S@In Germany, there was additional motivation to persecute Esperanto because Zamenhof was a Jew.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10250250@unknown@formal@none@1@S@In his work ''[[Mein Kampf]],'' [[Hitler]] mentioned Esperanto as an example of a language that would be used by an [[International Jewry|International]] [[Jewish conspiracy|Jewish Conspiracy]] once they achieved [[world domination]].@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10250260@unknown@formal@none@1@S@[[Esperantist]]s were executed during [[the Holocaust]], with Zamenhof's family in particular singled out for execution.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10250270@unknown@formal@none@1@S@In the early years of the Soviet Union, Esperanto was given a measure of government support, and an officially recognized Soviet Esperanto Association came into being.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10250280@unknown@formal@none@1@S@However, in 1937, Stalin reversed this policy.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10250290@unknown@formal@none@1@S@He denounced Esperanto as "the language of spies" and had Esperantists executed.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10250300@unknown@formal@none@1@S@The use of Esperanto remained illegal until 1956.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10250310@unknown@formal@none@1@S@==Official use==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10250320@unknown@formal@none@1@S@Esperanto has never been an official language of any recognized country.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10250330@unknown@formal@none@1@S@However, there were plans at the beginning of the 20th century to establish [[Moresnet|Neutral Moresnet]] as the world's first Esperanto state.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10250340@unknown@formal@none@1@S@In China, there was talk in some circles after the 1911 [[Xinhai Revolution]] about officially replacing [[Chinese language|Chinese]] with Esperanto as a means to dramatically bring the country into the twentieth century, though this policy proved untenable.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10250350@unknown@formal@none@1@S@In the summer of 1924, the [[American Radio Relay League]] adopted Esperanto as its official [[international auxiliary language]], and hoped that the language would be used by [[Amateur radio|radio amateurs]] in international communications, but its actual use for radio communications was negligible.@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10250360@unknown@formal@none@1@S@In addition, the self-proclaimed [[artificial island]] [[micronation]] of [[Republic of Rose Island|Rose Island]] used Esperanto as its official language in 1968.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10250370@unknown@formal@none@1@S@Esperanto is the working language of several [[non-profit organization|non-profit]] international organizations such as the ''[[Sennacieca Asocio Tutmonda]]'', but most others are specifically Esperanto organizations.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10250380@unknown@formal@none@1@S@The largest of these, the [[World Esperanto Association]], has an official consultative relationship with the [[United Nations]] and [[UNESCO]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10250390@unknown@formal@none@1@S@The U.S. Army has published military phrasebooks in Esperanto, to be used in [[Military simulation|wargames]] by mock enemy forces.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10250400@unknown@formal@none@1@S@Esperanto is also the first language of teaching and administration of the [[Akademio Internacia de la Sciencoj San Marino|International Academy of Sciences San Marino]], which is sometimes called an "Esperanto University".@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10250410@unknown@formal@none@1@S@== Linguistic properties ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10250420@unknown@formal@none@1@S@=== Classification ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10250430@unknown@formal@none@1@S@As a [[constructed language]], Esperanto is not [[Genealogy|genealogically]] related to any [[ethnic group|ethnic]] language.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10250440@unknown@formal@none@1@S@It has been described as "a language [[lexicon|lexically]] predominantly [[Romance languages|Romanic]], [[morphology (linguistics)|morphologically]] intensively [[agglutination|agglutinative]] and to a certain degree [[isolating languages|isolating]] in character".@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10250450@unknown@formal@none@1@S@The [[phonology]], [[grammar]], [[vocabulary]], and [[semantics]] are based on the western [[Indo-European languages]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10250460@unknown@formal@none@1@S@The [[phoneme|phonemic inventory]] is essentially [[Slavic languages|Slavic]], as is much of the semantics, while the [[vocabulary]] derives primarily from the [[Romance languages]], with a lesser contribution from the [[Germanic languages]].@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10250470@unknown@formal@none@1@S@[[Pragmatics]] and other aspects of the language not specified by Zamenhof's original documents were influenced by the native languages of early speakers, primarily [[Russian language|Russian]], [[Polish language|Polish]], [[German language|German]], and [[French language|French]].@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10250480@unknown@formal@none@1@S@[[Linguistic typology|Typologically]], Esperanto has [[preposition]]s and a [[information flow|pragmatic word order]] that by default is ''[[Subject Verb Object]]'' and ''[[Word order|Adjective Noun]]''.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10250490@unknown@formal@none@1@S@New words are formed through extensive [[prefix (linguistics)|prefix]]ing and [[suffix]]ing.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10250500@unknown@formal@none@1@S@=== Writing system ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10250510@unknown@formal@none@1@S@Esperanto is written with a modified version of the [[Latin alphabet]], including six [[Letter (alphabet)|letters]] with [[diacritic]]s: [[c-circumflex|ĉ]], [[g-circumflex|ĝ]], [[h-circumflex|ĥ]], [[j-circumflex|ĵ]], [[s-circumflex|ŝ]] and [[u-breve|ŭ]] (that is, ''c, g, h, j, s'' [[circumflex]], and ''u'' [[breve]]).@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10250520@unknown@formal@none@1@S@The alphabet does not include the letters ''q, w, x,'' or ''y'' except in unassimilated foreign names.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10250530@unknown@formal@none@1@S@The 28-letter alphabet is: <big><center>'''a b c ĉ d e f g ĝ h ĥ i j ĵ k l m n o p r s ŝ t u ŭ v z'''</center></big>@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10250540@unknown@formal@none@1@S@All letters are pronounced approximately as in the [[IPA]], with the exception of ''c'' and the accented letters:@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10250550@unknown@formal@none@1@S@Two [[ASCII]]-compatible writing conventions are in use.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10250560@unknown@formal@none@1@S@These substitute [[Digraph (orthography)|digraph]]s for the accented letters.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10250570@unknown@formal@none@1@S@The original "h-convention" (''ch, gh, hh, jh, sh, u'') is based on English 'ch' and 'sh', while a more recent "[[x-convention]]" (''cx, gx, hx, jx, sx, ux'') is useful for alphabetic word sorting on a [[computer]] (''cx'' comes correctly after ''cu'', ''sx'' after ''sv'', etc.) as well as for simple conversion back into the standard [[orthography]].@@@@1@56@@danf@17-8-2009
10250580@unknown@formal@none@1@S@Another scheme represents the superscripted letters by a [[caret]] (^), as for example: c^ or ^c.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10250590@unknown@formal@none@1@S@=== Phonology ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10250600@unknown@formal@none@1@S@:''(For help with the phonetic symbols, see [[Help:IPA]])''@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10250610@unknown@formal@none@1@S@Esperanto has 22 [[consonant]]s, 5 [[vowel]]s, and two [[semivowel]]s, which combine with the vowels to form 6 [[diphthong]]s.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10250620@unknown@formal@none@1@S@(The consonant {{IPA|/j/}} and semivowel {{IPA|/i̯/}} are both written <j>.)@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10250625@unknown@formal@none@1@S@[[tone (linguistics)|Tone]] is not used to distinguish meanings of words.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10250630@unknown@formal@none@1@S@[[Stress (linguistics)|Stress]] is always on the penultimate vowel, unless a final vowel ''o'' is [[Elision|elided]], a practice which occurs mostly in [[poetry]].@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10250640@unknown@formal@none@1@S@For example, ''familio'' "family" is stressed {{IPA2|fa.mi.ˈli.o}}, but when found without the final o, ''famili’,'' the stress does not shift: {{IPA|[fa.mi.ˈli]}}.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10250650@unknown@formal@none@1@S@==== Consonants ====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10250660@unknown@formal@none@1@S@The 22 consonants are:@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10250670@unknown@formal@none@1@S@The sound {{IPA|/r/}} is usually [[alveolar trill|rolled]], but may be [[alveolar flap|tapped]] {{IPA|[ɾ]}}.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10250680@unknown@formal@none@1@S@The {{IPA|/v/}} has a normative pronunciation like an [[English language|English]] ''v,'' but is sometimes somewhere between a ''v'' and a ''w,'' {{IPA|[ʋ]}}, depending on the language background of the speaker.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10250690@unknown@formal@none@1@S@A semivowel {{IPA|/u̯/}} normally occurs only in [[diphthong]]s after the vowels {{IPA|/a/}} and {{IPA|/e/}}, not as a consonant {{IPA|*/w/}}.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10250700@unknown@formal@none@1@S@Common, if debated, [[assimilation (linguistics)|assimilation]] includes the pronunciation of {{IPA|/nk/}} as {{IPA|[ŋk]}}, as in English ''sink,'' and {{IPA|/kz/}} as {{IPA|[gz]}}, like the ''x'' in English ''example''.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10250710@unknown@formal@none@1@S@A large number of consonant clusters can occur, up to three in initial position and four in medial position, as in ''instrui'' "to teach".@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10250720@unknown@formal@none@1@S@Final clusters are uncommon except in foreign names, poetic elision of final ''o,'' and a very few basic words such as ''cent'' "hundred" and ''post'' "after".@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10250730@unknown@formal@none@1@S@====Vowels====@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10250740@unknown@formal@none@1@S@Esperanto has the five [[cardinal vowels]] of [[Spanish language|Spanish]], [[Swahili language|Swahili]], and [[Modern Greek]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10250750@unknown@formal@none@1@S@There are six falling diphthongs: ''uj, oj, ej, aj, aŭ, eŭ'' ({{IPA|/ui̯, oi̯, ei̯, ai̯, au̯, eu̯/}}).@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10250760@unknown@formal@none@1@S@With only five vowels, a good deal of variation is tolerated.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10250770@unknown@formal@none@1@S@For instance, {{IPA|/e/}} commonly ranges from {{IPA|[e]}} (French ''é'') to {{IPA|[ɛ]}} (French ''è'').@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10250780@unknown@formal@none@1@S@The details often depend on the speaker's native language.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10250790@unknown@formal@none@1@S@A [[glottal stop]] may occur between adjacent vowels in some people's speech, especially when the two vowels are the same, as in ''heroo'' "hero" ({{IPA|[he.ˈro.o]}} or {{IPA|[he.ˈro.ʔo]}}) and ''praavo'' "great-grandfather" ({{IPA|[pra.ˈa.vo]}} or {{IPA|[pra.ˈʔa.vo]}}).@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10250800@unknown@formal@none@1@S@=== Grammar ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10250810@unknown@formal@none@1@S@Esperanto words are [[Derivation (linguistics)|derived]] by stringing together [[prefix (linguistics)|prefix]]es, [[Root (linguistics)|roots]], and [[suffix]]es.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10250820@unknown@formal@none@1@S@This process is regular, so that people can create new words as they speak and be understood.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10250830@unknown@formal@none@1@S@[[Compound (linguistics)|Compound]] words are formed with a modifier-first, [[head (linguistics)|head-final]] order, the same order as English "birdsong" ''vs.'' "songbird".@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10250840@unknown@formal@none@1@S@The different [[Part of speech|parts of speech]] are marked by their own suffixes: all [[common noun]]s end in ''-o,'' all [[adjective]]s in ''-a,'' all derived adverbs in ''-e,'' and all [[verb]]s in one of six [[Grammatical tense|tense]] and [[Grammatical mood|mood]] suffixes, such as [[present tense]] ''-as.''@@@@1@46@@danf@17-8-2009
10250850@unknown@formal@none@1@S@[[Grammatical number|Plural]] nouns end in ''-oj'' (pronounced "oy"), whereas [[direct object]]s end in ''-on.''@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10250860@unknown@formal@none@1@S@Plural direct objects end with the combination ''-ojn'' (pronounced to rhyme with "coin"): That is, ''-o'' for a noun, plus ''-j'' for plural, plus ''-n'' for direct object.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10250870@unknown@formal@none@1@S@Adjectives [[Grammatical number#Effect of number on verbs and other parts of speech|agree]] with their nouns; their endings are plural ''-aj'' (pronounced "eye"), direct-object ''-an,'' and plural direct-object ''-ajn'' (pronounced to rhyme with "fine").@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10250880@unknown@formal@none@1@S@The suffix ''-n'' is used to indicate the goal of movement and a few other things, in addition to the direct object.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10250890@unknown@formal@none@1@S@See [[Esperanto grammar]] for details.@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10250900@unknown@formal@none@1@S@The six verb [[inflection]]s consist of three tenses and three moods.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10250910@unknown@formal@none@1@S@They are [[present tense]] ''-as,'' [[future tense]] ''-os,'' [[past tense]] ''-is,'' [[infinitive|infinitive mood]] ''-i,'' [[conditional mood]] ''-us,'' and [[jussive mood]] ''-u'' (used for wishes and commands).@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10250920@unknown@formal@none@1@S@Verbs are not marked for person or number.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10250930@unknown@formal@none@1@S@For instance: ''kanti'' "to sing"; ''mi kantas'' "I sing"; ''mi kantis'' "I sang"; ''mi kantos'' "I will sing"; ''li kantas'' "he sings"; ''vi kantas'' "you sing".@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10250940@unknown@formal@none@1@S@Word order is comparatively free: Adjectives may precede or follow nouns, and subjects, verbs and objects (marked by the suffix ''-n)'' may occur in any order.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10250950@unknown@formal@none@1@S@However, the [[article (grammar)|article]] ''la'' "the" and [[demonstrative]]s such as ''tiu'' "this, that" almost always come before the noun, and a [[preposition]] such as ''ĉe'' "at" ''must'' come before it.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10250960@unknown@formal@none@1@S@Similarly, the negative ''ne'' "not" and [[conjunction]]s such as ''kaj'' "both, and" and ''ke'' "that" must precede the [[phrase]] or [[clause]] they introduce.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10250970@unknown@formal@none@1@S@In [[copula]]r (A = B) clauses, word order is just as important as it is in English clauses like "people are dogs" ''vs.'' "dogs are people".@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10250980@unknown@formal@none@1@S@====Correlatives====@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10250990@unknown@formal@none@1@S@A [[correlative]] is a word used to ask or answer a question of who, where, what, when, or how.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10251000@unknown@formal@none@1@S@Correlatives in Esperanto are set out in a systematic manner that correlates a basic [[idea]] (quantity, manner, time, ''etc.'') to a function (questioning, indicating, negating, ''etc.'')@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10251010@unknown@formal@none@1@S@Examples:@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10251020@unknown@formal@none@1@S@*''Kio estas tio?''@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10251030@unknown@formal@none@1@S@"What is this?"@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10251040@unknown@formal@none@1@S@*''Kioma estas la horo?''@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10251050@unknown@formal@none@1@S@"What time is it?"@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10251060@unknown@formal@none@1@S@Note ''kioma'' rather than ''Kiu estas la horo?'' "which is the hour?", when asking for the ranking order of the hour on the clock.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10251070@unknown@formal@none@1@S@*''Io falis el la ŝranko'' "Something fell out of the cupboard."@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10251080@unknown@formal@none@1@S@*''Homoj tiaj kiel mi ne konadas timon.''@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10251090@unknown@formal@none@1@S@"Men such as me know no fear."@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10251100@unknown@formal@none@1@S@Correlatives are declined if the case demands it:@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10251110@unknown@formal@none@1@S@*''Vi devas elekti ian vorton pli simpla'' "You should choose a (some kind of) simpler word."@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10251120@unknown@formal@none@1@S@''Ia'' receives ''-n'' because it's part of the [[direct object]].@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10251130@unknown@formal@none@1@S@*''Kian libron vi volas?''@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10251140@unknown@formal@none@1@S@"What sort of book do you want?"@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10251150@unknown@formal@none@1@S@Contrast this with, ''Kiun libron vi volas?''@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10251160@unknown@formal@none@1@S@"Which book do you want?"@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10251170@unknown@formal@none@1@S@=== Vocabulary ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10251180@unknown@formal@none@1@S@The core vocabulary of Esperanto was defined by ''Lingvo internacia'', published by Zamenhof in 1887.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10251190@unknown@formal@none@1@S@It comprised 900 roots, which could be expanded into tens of thousands of words with prefixes, suffixes, and compounding.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10251200@unknown@formal@none@1@S@In 1894, Zamenhof published the first Esperanto [[dictionary]], ''Universala Vortaro'', with a larger set of roots.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10251210@unknown@formal@none@1@S@However, the rules of the language allowed speakers to borrow new roots as needed, recommending only that they look for the most international forms, and then derive related meanings from these.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10251220@unknown@formal@none@1@S@Since then, many words have been borrowed, primarily but not solely from the Western European languages.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10251230@unknown@formal@none@1@S@Not all proposed borrowings catch on, but many do, especially [[technical terminology|technical]] and [[science|scientific]] terms.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10251240@unknown@formal@none@1@S@Terms for everyday use, on the other hand, are more likely to be derived from existing roots—for example ''komputilo'' (a computer) from ''komputi'' (to compute) plus the suffix ''-ilo'' (tool)—or to be covered by extending the meanings of existing words (for example ''muso'' (a mouse), as in English, now also means a computer input device).@@@@1@55@@danf@17-8-2009
10251250@unknown@formal@none@1@S@There are frequent debates among Esperanto speakers about whether a particular borrowing is justified or whether the need can be met by deriving from or extending the meaning of existing words.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10251260@unknown@formal@none@1@S@In addition to the root words and the rules for combining them, a learner of Esperanto must memorize some idiomatic compounds that are not entirely straightforward.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10251270@unknown@formal@none@1@S@For example, ''eldoni'', literally "to give out", is used for "to publish" (a [[calque]] of words in several European languages with the same derivation), and ''vortaro'', literally "a collection of words", means "a glossary" or "a dictionary".@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10251280@unknown@formal@none@1@S@Such forms are modeled after usage in some European languages, and speakers of other languages may find them illogical.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10251290@unknown@formal@none@1@S@Fossilized derivations inherited from Esperanto's source languages may be similarly obscure, such as the opaque connection the root word ''centralo'' "power station" has with ''centro'' "center".@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10251300@unknown@formal@none@1@S@Compounds with ''-um-'' are overtly arbitrary, and must be learned individually, as ''-um-'' has no defined meaning.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10251310@unknown@formal@none@1@S@It turns ''dekstren'' "to the right" into ''dekstrumen'' "clockwise", and ''komuna'' "common/shared" into ''komunumo'' "community", for example.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10251320@unknown@formal@none@1@S@Nevertheless, there are not nearly as many idiomatic or [[slang]] words in Esperanto as in ethnic languages, as these tend to make international communication difficult, working against Esperanto's main goal.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10251330@unknown@formal@none@1@S@===Useful phrases===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10251340@unknown@formal@none@1@S@Here are some useful Esperanto phrases, with [[help:IPA|IPA]] transcriptions:@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10251350@unknown@formal@none@1@S@* Hello: ''Saluton'' {{IPA|/sa.ˈlu.ton/}}@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10251360@unknown@formal@none@1@S@* What is your name?: ''Kiel vi nomiĝas?''@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10251370@unknown@formal@none@1@S@{{IPA|/ˈki.el vi no.ˈmi.ʤas/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10251380@unknown@formal@none@1@S@* My name is...: ''Mi nomiĝas...''@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10251390@unknown@formal@none@1@S@{{IPA|/mi no.ˈmi.ʤas/}}@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10251400@unknown@formal@none@1@S@* How much (is it/are they)?: ''Kiom (estas)?''@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10251410@unknown@formal@none@1@S@{{IPA|/ˈki.om ˈes.tas/}}@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10251420@unknown@formal@none@1@S@* Here you are: ''Jen'' {{IPA|/jen/}}@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10251430@unknown@formal@none@1@S@* Do you speak Esperanto?: ''Ĉu vi parolas Esperanton?''@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10251440@unknown@formal@none@1@S@{{IPA|/ˈʧu vi pa.ˈro.las es.pe.ˈran.ton/}}@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10251450@unknown@formal@none@1@S@* I do not understand you: ''Mi ne komprenas vin'' {{IPA|/mi ˈne kom.ˈpre.nas vin/}}@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10251460@unknown@formal@none@1@S@* I like ''this'' one: ''Ĉi tiu plaĉas al mi'' {{IPA|/ʧi ˈti.u ˈpla.ʧas al ˈmi/}} or ''Mi ŝatas tiun ĉi'' {{IPA|/mi ˈʃa.tas ˈti.un ˈʧi/}}@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10251470@unknown@formal@none@1@S@* Thank you: ''Dankon'' {{IPA|/ˈdan.kon/}}@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10251480@unknown@formal@none@1@S@* You're welcome: ''Ne dankinde'' {{IPA|/ˈne dan.ˈkin.de/}}@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10251490@unknown@formal@none@1@S@* Please: ''Bonvolu'' {{IPA|/bon.ˈvo.lu/}} or ''mi petas'' {{IPA|/mi ˈpe.tas/}}@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10251500@unknown@formal@none@1@S@* Here's to your health: ''Je via sano'' {{IPA|/je ˈvi.a ˈsa.no/}}@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10251510@unknown@formal@none@1@S@* Bless you!/Gesundheit!: ''Sanon!''@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10251520@unknown@formal@none@1@S@{{IPA|/ˈsa.non/}}@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10251530@unknown@formal@none@1@S@* Congratulations!: ''Gratulon!''@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10251540@unknown@formal@none@1@S@{{IPA|/ɡra.ˈtu.lon/}}@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10251550@unknown@formal@none@1@S@* Okay: ''Bone'' {{IPA|/ˈbo.ne/}} or ''Ĝuste'' {{IPA|/ˈʤus.te/}}@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10251560@unknown@formal@none@1@S@* Yes: ''Jes'' {{IPA|/ˈjes/}}@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10251570@unknown@formal@none@1@S@* No: ''Ne'' {{IPA|/ˈne/}}@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10251580@unknown@formal@none@1@S@* It is a nice day: ''Estas bela tago'' {{IPA|/ˈes.tas ˈbe.la ˈta.ɡo/}}@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10251590@unknown@formal@none@1@S@* I love you: ''Mi amas vin'' {{IPA|/mi ˈa.mas vin/}}@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10251600@unknown@formal@none@1@S@* Goodbye: ''Ĝis (la) (revido)'' {{IPA|/ʤis la re.ˈvi.do/}}@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10251610@unknown@formal@none@1@S@* One beer, please: ''Unu bieron, mi petas.''@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10251620@unknown@formal@none@1@S@{{IPA|/ˈu.nu bi.ˈe.ron, mi ˈpe.tas/}}@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10251630@unknown@formal@none@1@S@* What is that?: ''Kio estas tio?''@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10251640@unknown@formal@none@1@S@{{IPA|/ˈki.o ˈes.tas ˈti.o/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10251650@unknown@formal@none@1@S@* That is...: ''Tio estas...''@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10251660@unknown@formal@none@1@S@{{IPA|/ˈti.o ˈes.tas/}}@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10251670@unknown@formal@none@1@S@* How are you?: ''Kiel vi (fartas)?''@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10251680@unknown@formal@none@1@S@{{IPA|/ˈki.el vi ˈfar.tas/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10251690@unknown@formal@none@1@S@* Good morning!: ''Bonan matenon!''@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10251700@unknown@formal@none@1@S@{{IPA|/ˈbo.nan ma.ˈte.non/}}@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10251710@unknown@formal@none@1@S@* Good evening!: ''Bonan vesperon!''@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10251720@unknown@formal@none@1@S@{{IPA|/ˈbo.nan ves.ˈpe.ron/}}@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10251730@unknown@formal@none@1@S@* Good night!: ''Bonan nokton!''@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10251740@unknown@formal@none@1@S@{{IPA|/ˈbo.nan ˈnok.ton/}}@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10251750@unknown@formal@none@1@S@* Peace!: ''Pacon!''@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10251760@unknown@formal@none@1@S@{{IPA|/ˈpa.tson/}}@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10251770@unknown@formal@none@1@S@=== Sample text ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10251780@unknown@formal@none@1@S@The following short extract gives an idea of the character of Esperanto.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10251790@unknown@formal@none@1@S@(Pronunciation is covered above.@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10251800@unknown@formal@none@1@S@The main point for English speakers to remember is that the letter 'J' has the sound of the letter 'Y' in English)@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10251810@unknown@formal@none@1@S@* Esperanto text@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10251820@unknown@formal@none@1@S@:''En multaj lokoj de Ĉinio estis temploj de drako-reĝo. Dum trosekeco oni preĝis en la temploj, ke la drako-reĝo donu pluvon al la homa mondo.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10251830@unknown@formal@none@1@S@Tiam drako estis simbolo de la supernatura estaĵo. Kaj pli poste, ĝi fariĝis prapatro de la plej altaj regantoj kaj simbolis la absolutan aŭtoritaton de feŭda imperiestro.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10251840@unknown@formal@none@1@S@La imperiestro pretendis, ke li estas filo de la drako. Ĉiuj liaj vivbezonaĵoj portis la nomon drako kaj estis ornamitaj per diversaj drakofiguroj.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10251850@unknown@formal@none@1@S@Nun ĉie en Ĉinio videblas drako-ornamentaĵoj kaj cirkulas legendoj pri drakoj.''@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10251860@unknown@formal@none@1@S@*English Translation:@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10251870@unknown@formal@none@1@S@:In many places in China there were temples of the dragon king.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10251880@unknown@formal@none@1@S@During times of drought, people prayed in the temples, that the dragon king would give rain to the human world.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10251890@unknown@formal@none@1@S@At that time the dragon was a symbol of the supernatural.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10251900@unknown@formal@none@1@S@Later on, it became the ancestor of the highest rulers and symbolised the absolute authority of the feudal emperor.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10251910@unknown@formal@none@1@S@The emperor claimed to be the son of the dragon.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10251920@unknown@formal@none@1@S@All of his personal possessions carried the name ''dragon'' and were decorated with various dragon figures.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10251930@unknown@formal@none@1@S@Now everywhere in China dragon decorations can be seen and there circulate legends about dragons.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10251940@unknown@formal@none@1@S@== Education ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10251950@unknown@formal@none@1@S@The majority of Esperanto speakers learn the language through self-directed study, online tutorials, and correspondence courses taught by volunteers.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10251960@unknown@formal@none@1@S@In more recent years, teaching websites like ''[[lernu!]]'' have become popular.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10251970@unknown@formal@none@1@S@Esperanto instruction is occasionally available at schools, such as a [[Esperanto#Esperanto and language acquisition|pilot project involving four primary schools]] under the supervision of the [[University of Manchester]], and by one count at 69 universities.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10251980@unknown@formal@none@1@S@However, outside of [[China]] and [[Hungary]], these mostly involve informal arrangements rather than dedicated departments or state sponsorship.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10251990@unknown@formal@none@1@S@[[Eötvös Loránd University]] in Budapest had a department of Interlinguistics and Esperanto from 1966 to 2004, after which time instruction moved to vocational colleges; there are state examinations for Esperanto instructors.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10252000@unknown@formal@none@1@S@Various educators have estimated that Esperanto can be learned in anywhere from one quarter to one twentieth the amount of time required for other languages.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10252010@unknown@formal@none@1@S@Some argue, however, that this is only true for native speakers of Western European languages.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10252020@unknown@formal@none@1@S@[[Claude Piron]], a psychologist formerly at the [[University of Geneva]] and Chinese-English-Russian-Spanish translator for the United Nations, argued that Esperanto is far more "brain friendly" than many ethnic languages.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10252030@unknown@formal@none@1@S@"Esperanto relies entirely on innate reflexes [and] differs from all other languages in that you can always trust your natural tendency to generalize patterns. [...]@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10252040@unknown@formal@none@1@S@The same [[neuropsychology|neuropsychological]] law [— called by] [[Jean Piaget]] ''generalizing assimilation'' — applies to word formation as well as to grammar."@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10252050@unknown@formal@none@1@S@=== Language acquisition ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10252060@unknown@formal@none@1@S@Four primary schools in Britain, with some 230 pupils, are currently following a course in "propedeutic Esperanto", under the supervision of the University of Manchester.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10252070@unknown@formal@none@1@S@That is, instruction in Esperanto to raise language awareness and accelerate subsequent learning of foreign languages.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10252080@unknown@formal@none@1@S@Several studies demonstrate that studying Esperanto before another foreign language speeds and improves learning the second language to a greater extent than other languages which have been investigated.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10252090@unknown@formal@none@1@S@This appears to be because learning subsequent foreign languages is easier than learning one's first, while the use of a grammatically simple and culturally flexible auxiliary language like Esperanto lessens the first-language learning hurdle.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10252100@unknown@formal@none@1@S@In one study, a group of European [[secondary school]] students studied Esperanto for one year, then French for three years, and ended up with a significantly better command of French than a control group, who studied French for all four years.@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10252110@unknown@formal@none@1@S@Similar results were found when the course of study was reduced to two years, of which six months was spent learning Esperanto.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10252120@unknown@formal@none@1@S@Results are not yet available from a study in Australia to see if similar benefits would occur for learning East Asian languages, but the pupils taking Esperanto did better and enjoyed the subject more than those taking other languages.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10252130@unknown@formal@none@1@S@== Community ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10252140@unknown@formal@none@1@S@=== Geography and demography ===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10252150@unknown@formal@none@1@S@Esperanto speakers are more numerous in Europe and East [[Asia]] than in the Americas, [[Africa]], and [[Oceania]], and more numerous in [[urban area|urban]] than in [[rural]] areas.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10252160@unknown@formal@none@1@S@Esperanto is particularly prevalent in the northern and eastern countries of Europe; in China, [[Korea]], Japan, and [[Iran]] within Asia; in [[Brazil]], [[Argentina]], and [[Mexico]] in the Americas; and in [[Togo]] in Africa.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10252170@unknown@formal@none@1@S@====Number of speakers====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10252180@unknown@formal@none@1@S@An estimate of the number of Esperanto speakers was made by the late [[Sidney S. Culbert]], a [[retirement|retired]] [[psychology]] [[professor]] at the [[University of Washington]] and a longtime Esperantist, who tracked down and tested Esperanto speakers in sample areas in dozens of countries over a period of twenty years.@@@@1@49@@danf@17-8-2009
10252190@unknown@formal@none@1@S@Culbert concluded that between one and two million people speak Esperanto at [[ILR or Foreign Service Level language ability measures|Foreign Service Level 3]], "professionally proficient" (able to communicate moderately complex ideas without hesitation, and to follow speeches, radio broadcasts, etc.).@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10252200@unknown@formal@none@1@S@Culbert's estimate was not made for Esperanto alone, but formed part of his listing of estimates for all languages of over 1 million speakers, published annually in the [[World Almanac|World Almanac and Book of Facts]].@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10252210@unknown@formal@none@1@S@Culbert's most detailed account of his methodology is found in a 1989 letter to David Wolff .@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10252220@unknown@formal@none@1@S@Since Culbert never published detailed intermediate results for particular countries and regions, it is difficult to independently gauge the accuracy of his results.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10252230@unknown@formal@none@1@S@In the Almanac, his estimates for numbers of language speakers were rounded to the nearest million, thus the number for Esperanto speakers is shown as 2 million.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10252240@unknown@formal@none@1@S@This latter figure appears in ''[[Ethnologue]]''.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10252250@unknown@formal@none@1@S@Assuming that this figure is accurate, that means that about 0.03% of the world's population speaks the language.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10252260@unknown@formal@none@1@S@This falls short of Zamenhof's goal of a [[international auxiliary language|universal language]], but it represents a level of popularity unmatched by any other constructed language.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10252270@unknown@formal@none@1@S@Marcus Sikosek (now [[Ziko van Dijk]]) has challenged this figure of 1.6 million as exaggerated.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10252280@unknown@formal@none@1@S@He estimated that even if Esperanto speakers were evenly distributed, assuming one million Esperanto speakers worldwide would lead one to expect about 180 in the city of [[Cologne, Germany|Cologne]].@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10252290@unknown@formal@none@1@S@Van Dijk finds only 30 [[fluency|fluent]] speakers in that city, and similarly smaller than expected figures in several other places thought to have a larger-than-average concentration of Esperanto speakers.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10252300@unknown@formal@none@1@S@He also notes that there are a total of about 20,000 members of the various Esperanto organizations (other estimates are higher).@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10252310@unknown@formal@none@1@S@Though there are undoubtedly many Esperanto speakers who are not members of any Esperanto organization, he thinks it unlikely that there are fifty times more speakers than organization members.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10252320@unknown@formal@none@1@S@[[Finnish people|Finnish]] [[linguistics|linguist]] Jouko Lindstedt, an expert on native-born Esperanto speakers, presented the following scheme to show the overall proportions of language capabilities within the Esperanto community:@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10252330@unknown@formal@none@1@S@* ''1,000 have Esperanto as their native language@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10252340@unknown@formal@none@1@S@* ''10,000 speak it fluently@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10252350@unknown@formal@none@1@S@* ''100,000 can use it actively@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10252360@unknown@formal@none@1@S@* ''1,000,000 understand a large amount passively@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10252370@unknown@formal@none@1@S@* ''10,000,000 have studied it to some extent at some time.''@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10252380@unknown@formal@none@1@S@In the absence of Dr. Culbert's detailed sampling data, or any other census data, it is impossible to state the number of speakers with certainty.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10252390@unknown@formal@none@1@S@Few observers, probably, would challenge the following statement from the [[website]] of the [[World Esperanto Association]]:@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10252400@unknown@formal@none@1@S@:Numbers of [[textbook]]s sold and membership of local societies put the number of people with some knowledge of the language in the hundreds of thousands and possibly millions.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10252410@unknown@formal@none@1@S@====Native speakers====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10252420@unknown@formal@none@1@S@Ethnologue reports estimates that there are 200 to 2000 native Esperanto speakers ''(denaskuloj),'' who have learned the language from birth from their Esperanto-speaking parents.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10252430@unknown@formal@none@1@S@This usually happens when Esperanto is the chief or only common language in an international family, but sometimes in a family of devoted Esperantists.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10252440@unknown@formal@none@1@S@The most famous native speaker of Esperanto is businessman [[George Soros]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10252450@unknown@formal@none@1@S@Also notable is young Holocaust victim [[Petr Ginz]], whose drawing of the planet Earth as viewed from the moon was carried aboard the Space Shuttle ''[[Space Shuttle Columbia|Columbia]]'' in 2003 ([[STS-107]]).@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10252460@unknown@formal@none@1@S@=== Culture ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10252470@unknown@formal@none@1@S@Esperanto speakers can access an international [[culture]], including a large body of original as well as translated [[Esperanto literature|literature]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10252480@unknown@formal@none@1@S@There are over 25,000 Esperanto books, both originals and translations, as well as several regularly distributed [[List of Esperanto magazines|Esperanto magazines]].@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10252490@unknown@formal@none@1@S@Esperanto speakers use the language for free accommodations with [[Esperantist]]s in 92 countries using the [[Pasporta Servo]] or to develop [[pen pal]] friendships abroad through the Esperanto Pen Pal Service.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10252500@unknown@formal@none@1@S@Every year, 1,500-3,000 Esperanto speakers meet for the [[World Congress of Esperanto]] ''(Universala Kongreso de Esperanto)''.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10252510@unknown@formal@none@1@S@The [[European Esperanto Union]] ''(Eǔropa Esperanto-Unio)'' regroups the national Esperanto associations of the EU member states and holds congresses every two years.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10252520@unknown@formal@none@1@S@The most recent was in [[Maribor, Slovenia]], in July-August 2007.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10252530@unknown@formal@none@1@S@It attracted 256 delegates from 28 countries, including 2 members of the [[European Parliament]], Ms. [[Małgorzata Handzlik]] of [[Poland]] and Ms. [[Ljudmila Novak]] of [[Slovenia]].@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10252540@unknown@formal@none@1@S@Historically, much [[Esperanto music]] has been in various folk traditions, such as ''Kaj Tiel Plu'', for example.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10252550@unknown@formal@none@1@S@In recent decades, more rock and other modern genres have appeared, an example being the Swedish band ''Persone''.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10252560@unknown@formal@none@1@S@There are also shared [[tradition]]s, such as [[Zamenhof Day]], and shared [[behaviour]] patterns.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10252570@unknown@formal@none@1@S@[[Esperantist]]s speak primarily in Esperanto at [[World Esperanto Congress|international Esperanto meetings]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10252580@unknown@formal@none@1@S@Detractors of Esperanto occasionally criticize it as "having no culture".@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10252590@unknown@formal@none@1@S@Proponents, such as Prof. [[Humphrey Tonkin]] of the [[University of Hartford]], observe that Esperanto is "culturally neutral by design, as it was intended to be a facilitator between cultures, not to be the carrier of any one national culture."@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10252610@unknown@formal@none@1@S@The late [[Scotland|Scottish]] Esperanto author [[William Auld]] has written extensively on the subject, arguing that Esperanto is "the expression of a [[Esperanto as an international language|common human culture]], unencumbered by national frontiers.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10252620@unknown@formal@none@1@S@Thus it is considered a culture on its own."@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10252630@unknown@formal@none@1@S@Others point to Esperanto's potential for strengthening a common European identity, as it combines features of several [[Esperanto etymology|European languages]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10252640@unknown@formal@none@1@S@====In popular culture====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10252650@unknown@formal@none@1@S@Esperanto has been used in a number of films and novels.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10252660@unknown@formal@none@1@S@Typically, this is done either to add the exotic flavour of a foreign language without representing any particular ethnicity, or to avoid going to the trouble of inventing a new language.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10252670@unknown@formal@none@1@S@The [[Charlie Chaplin]] film ''[[The Great Dictator]]'' (1940) showed [[Warsaw ghetto|Jewish ghetto]] shops designated in Esperanto, each with the general Esperanto suffix ''-ejo'' (meaning "place for..."), in order to convey the atmosphere of some 'foreign' [[Eastern Europe|East European]] country without referencing any particular East European language.@@@@1@46@@danf@17-8-2009
10252680@unknown@formal@none@1@S@Two full-length [[feature film]]s have been produced with [[dialogue]] entirely in Esperanto: ''[[Angoroj]],'' in 1964, and ''[[Incubus (1965 film)|Incubus]],'' a 1965 [[B-movie]] horror film.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10252690@unknown@formal@none@1@S@[[Canada|Canadian]] actor [[William Shatner]] learned Esperanto to a limited level so that he could star in ''Incubus''.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10252700@unknown@formal@none@1@S@Other amateur productions have been made, such as a dramatisation of the novel ''Gerda Malaperis'' (Gerda Has Disappeared).@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10252710@unknown@formal@none@1@S@A number of "mainstream" films in national languages have used Esperanto in some way, such as ''[[Gattaca]]'' (1997), in which Esperanto can be overheard on the public address system.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10252720@unknown@formal@none@1@S@In the 1994 film ''[[Street Fighter]]'', Esperanto is the native language of the fictional country of [[Shadaloo]], and in a barracks scene the soldiers of villain [[M. Bison]] sing a rousing Russian Army-style chorus, the "Bison Troopers Marching Song", in the language.@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10252730@unknown@formal@none@1@S@Esperanto is also spoken and appears on signs in the film ''[[Blade: Trinity]]''.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10252740@unknown@formal@none@1@S@In the British comedy ''[[Red Dwarf]]'', [[Arnold Rimmer]] is seen attempting to learn Esperanto in a number of early episodes, including ''[[Kryten (Red Dwarf episode)|Kryten]]''.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10252750@unknown@formal@none@1@S@In the first season, signs on the titular spacecraft are in both English and Esperanto.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10252760@unknown@formal@none@1@S@Esperanto is used as the universal language in the far future of [[Harry Harrison]]'s ''[[Stainless Steel Rat]]'' and ''[[Deathworld]]'' stories.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10252770@unknown@formal@none@1@S@In a 1969 guest appearance on ''[[The Tonight Show]]'', [[Jay Silverheels]] of ''[[The Lone Ranger]]'' fame appeared in character as [[Tonto]] for a comedy sketch with [[Johnny Carson]], and claimed Esperanto skills as he sought new employment.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10252780@unknown@formal@none@1@S@The sketch ended with a statement of his ideal situation: "Tonto, to [[Toronto, Canada|Toronto]], for Esperanto, and pronto!"@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10252790@unknown@formal@none@1@S@Also, in the [[Danny Phantom]] Episode, "Public Enemies", Danny, Tucker, and Sam come across a ghost wolf who speaks Esperanto, but only Tucker can understand at first.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10252800@unknown@formal@none@1@S@=== In Science ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10252810@unknown@formal@none@1@S@In 1921 the [[French Academy of Sciences]] recommended using Esperanto for international scientific communication.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10252820@unknown@formal@none@1@S@A few scientists and mathematicians, such as [[Maurice René Fréchet|Maurice Fréchet]] (mathematics), [[John C. Wells]] (linguistics), [[Helmar Frank]] (pedagogy and cybernetics), and [[Nobel Prize in Economics|Nobel laureate]] [[Reinhard Selten]] (economics) have published part of their work in Esperanto.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10252830@unknown@formal@none@1@S@Frank and Selten were among the founders of the [[Akademio Internacia de la Sciencoj San Marino|International Academy of Sciences]] in [[San Marino]], sometimes called the "Esperanto University", where Esperanto is the primary language of teaching and administration.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10252840@unknown@formal@none@1@S@=== Goals of the movement ===@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10252850@unknown@formal@none@1@S@Zamenhof's intention was to create an easy-to-learn language to foster international understanding.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10252860@unknown@formal@none@1@S@It was to serve as an international auxiliary language, that is, as a universal second language, not to replace ethnic languages.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10252870@unknown@formal@none@1@S@This goal was widely shared among Esperanto speakers in the early decades of the movement.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10252880@unknown@formal@none@1@S@Later, Esperanto speakers began to see the language and the culture that had grown up around it as ends in themselves, even if Esperanto is never adopted by the United Nations or other international organizations.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10252890@unknown@formal@none@1@S@Those Esperanto speakers who want to see Esperanto adopted officially or on a large scale worldwide are commonly called ''[[Finvenkismo|finvenkistoj]]'', from ''fina venko'', meaning "final victory", or ''pracelistoj'', from ''pracelo'', meaning "original goal".@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10252900@unknown@formal@none@1@S@Those who focus on the intrinsic value of the language are commonly called ''[[Raumism|raŭmistoj]]'', from [[Rauma, Finland|Rauma]], [[Finland]], where a declaration on the near-term unlikelihood of the "fina venko" and the value of Esperanto culture was made at the International Youth Congress in 1980.@@@@1@44@@danf@17-8-2009
10252910@unknown@formal@none@1@S@These categories are, however, not mutually exclusive.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10252920@unknown@formal@none@1@S@The [[Prague Manifesto (Esperanto)|Prague Manifesto]] (1996) presents the views of the mainstream of the Esperanto movement and of its main organisation, the World Esperanto Association ([[World Esperanto Association|UEA]]).@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10252930@unknown@formal@none@1@S@=== Symbols and flags ===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10252940@unknown@formal@none@1@S@In 1893, C. Rjabinis and P. Deullin designed and manufactured a lapel pin for Esperantists to identify each other.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10252950@unknown@formal@none@1@S@The design was a circular pin with a white background and a five pointed green star.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10252960@unknown@formal@none@1@S@The theme of the design was the hope of the [[Continent#Number of continents|five continents]] being united by a common language.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10252970@unknown@formal@none@1@S@The earliest flag, and the one most commonly used today, features a green five-pointed star against a white canton, upon a field of green.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10252980@unknown@formal@none@1@S@It was proposed to Zamenhof by [[Ireland|Irishman]] Richard Geoghegan, author of the first Esperanto textbook for English speakers, in 1887.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10252990@unknown@formal@none@1@S@In 1905, delegates to the first conference of Esperantists at Boulogne-sur-Mer unanimously approved a version that differed from the modern flag only by the superimposition of an "E" over the green star.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10253000@unknown@formal@none@1@S@Other variants include that for Christian Esperantists, with a white [[Christian cross]] superimposed upon the green star, and that for Leftists, with [[Red flag|the color of the field changed from green to red]].@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10253010@unknown@formal@none@1@S@In 1987, a second flag design was chosen in a contest organized by the UEA celebrating the first centennial of the language.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10253020@unknown@formal@none@1@S@It featured a white background with two stylised curved "E"s facing each other.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10253030@unknown@formal@none@1@S@Dubbed the "jubilea simbolo" ([[Esperanto jubilee symbol|jubilee symbol]]) , it attracted criticism from some Esperantists, who dubbed it the "melono" (melon) because of the design's elliptical shape.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10253040@unknown@formal@none@1@S@It is still in use, though to a lesser degree than the traditional symbol, known as the "verda stelo" (green star).@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10253050@unknown@formal@none@1@S@=== Religion ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10253060@unknown@formal@none@1@S@Esperanto has served an important role in several religions, such as [[Oomoto]] from Japan and [[Baha'i]] from Iran, and has been encouraged by others.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10253070@unknown@formal@none@1@S@==== Oomoto ====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10253080@unknown@formal@none@1@S@The [[Oomoto]] religion encourages the use of Esperanto among their followers and includes Zamenhof as one of its deified spirits.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10253090@unknown@formal@none@1@S@==== Bahá'í Faith====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10253100@unknown@formal@none@1@S@The [[Bahá'í Faith]] encourages the [[Bahá'í Faith and auxiliary language|use of an auxiliary international language]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10253110@unknown@formal@none@1@S@While endorsing no specific language, some Bahá'ís see Esperanto as having great potential in this role.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10253120@unknown@formal@none@1@S@[[Lidja Zamenhof]], the daughter of Esperanto founder [[L. L. Zamenhof]], became a Bahá'í.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10253130@unknown@formal@none@1@S@Various volumes of the [[Bahá'í literature]]s and other Baha'i books have been translated into Esperanto.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10253140@unknown@formal@none@1@S@==== Spiritism ====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10253150@unknown@formal@none@1@S@Esperanto is also actively promoted, at least in [[Brazil]], by followers of [[Spiritism]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10253160@unknown@formal@none@1@S@The Brazilian Spiritist Federation publishes Esperanto coursebooks, translations of [[Spiritist Codification|Spiritism's basic books]], and encourages Spiritists to become Esperantists.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10253170@unknown@formal@none@1@S@==== Bible translations ====@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10253180@unknown@formal@none@1@S@The first translation of the [[Bible]] into Esperanto was a translation of the [[Tanach]] or Old Testament done by [[L. L. Zamenhof]].@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10253190@unknown@formal@none@1@S@The translation was reviewed and compared with other languages' translations by a group of British clergy and scholars before publishing it at the [[British and Foreign Bible Society]] in 1910.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10253200@unknown@formal@none@1@S@In 1926 this was published along with a New Testament translation, in an edition commonly called the "Londona Biblio".@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10253210@unknown@formal@none@1@S@In the 1960s, the ''Internacia Asocio de Bibliistoj kaj Orientalistoj'' tried to organize a new, ecumenical Esperanto Bible version.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10253220@unknown@formal@none@1@S@Since then, the Dutch Lutheran pastor Gerrit Berveling has translated the [[Deuterocanonical]] or apocryphal books in addition to new translations of the Gospels, some of the New Testament epistles, and some books of the Tanakh or Old Testament.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10253230@unknown@formal@none@1@S@These have been published in various separate booklets, or serialized in ''Dia Regno'', but the [[Deuterocanonical]] books have appeared in recent editions of the Londona Biblio.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10253240@unknown@formal@none@1@S@==== Christianity ====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10253250@unknown@formal@none@1@S@Two Roman Catholic popes, [[Pope John Paul II|John Paul II]] and [[Pope Benedict XVI|Benedict XVI]], have regularly used Esperanto in their multilingual ''[[urbi et orbi]]'' blessings at Easter and Christmas each year since Easter 1994.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10253260@unknown@formal@none@1@S@Christian Esperanto organizations include two that were formed early in the history of Esperanto, the [[International Union of Catholic Esperantists]] and the [[List of Esperanto organizations#Religion|International Christian Esperantists League]].@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10253270@unknown@formal@none@1@S@An issue of "The Friend" describes the activities of the [[Quaker]] Esperanto Society.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10253280@unknown@formal@none@1@S@There are instances of Christian apologists and teachers who use Esperanto as a medium.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10253290@unknown@formal@none@1@S@[[Nigeria]]n [[Pastor]] Bayo Afolaranmi's "[http://groups.yahoo.com/group/spiritanutrajxo/ Spirita nutraĵo]" (spiritual food) Yahoo mailing list, for example, has hosted weekly messages since 2003.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10253300@unknown@formal@none@1@S@[[Chick Publications]], publisher of [[Fundamentalist Christianity|Protestant fundamentalist]] themed evangelistic tracts, has published a number of comic book style tracts by [[Jack T. Chick]] translated into Esperanto, including "This Was Your Life!"@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10253310@unknown@formal@none@1@S@("Jen Via Tuto Vivo!")@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10253320@unknown@formal@none@1@S@==== Islam ====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10253330@unknown@formal@none@1@S@[[Ayatollah Khomeini]] of [[Iran]] called on Muslims to learn Esperanto and praised its use as a medium for better understanding among peoples of different religious backgrounds.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10253340@unknown@formal@none@1@S@After he suggested that Esperanto replace English as an international [[lingua franca]], it began to be used in the seminaries of [[Qom]].@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10253350@unknown@formal@none@1@S@An Esperanto translation of the [[Qur'an]] was published by the state shortly thereafter.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10253360@unknown@formal@none@1@S@In 1981, Khomeini and the Iranian government began to oppose Esperanto after realising that followers of the [[Bahá'í Faith]] were interested in it.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10253370@unknown@formal@none@1@S@== Criticism ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10253380@unknown@formal@none@1@S@Esperanto was conceived as a language of international communication, more precisely as a universal [[second language]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10253390@unknown@formal@none@1@S@Since publication, there has been debate over whether it is possible for Esperanto to attain this position, and whether it would be an improvement for international communication if it did.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10253400@unknown@formal@none@1@S@There have been a number of attempts to reform the language, the most well-known of which is the language [[Ido]] which resulted in a schism in the community at the time, beginning in 1907.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10253410@unknown@formal@none@1@S@Since Esperanto is a planned language, there have been many, often passionate, criticisms of minor points which are too numerous to cover here, such as Zamenhof's choice of the word ''edzo'' over something like ''spozo'' for "husband, spouse", or his choice of the Classic Greek and Old Latin singular and plural endings ''-o, -oj, -a, -aj'' over their Medieval contractions ''-o, -i, -a, -e.''@@@@1@64@@danf@17-8-2009
10253420@unknown@formal@none@1@S@(Both these changes were adopted by the Ido reform, though Ido dispensed with adjectival agreement altogether.)@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10253430@unknown@formal@none@1@S@See the links [[Esperanto#Criticism|below]] for examples of more general criticism.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10253440@unknown@formal@none@1@S@The more common points include:@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10253450@unknown@formal@none@1@S@* Esperanto has failed the expectations of its founder to become a universal second language.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10253460@unknown@formal@none@1@S@Although many promoters of Esperanto stress the few successes it has had, the fact remains that well over a century since its publication, the portion of the world that speaks Esperanto, and the number of primary and secondary schools which teach it, remain minuscule.@@@@1@44@@danf@17-8-2009
10253470@unknown@formal@none@1@S@It simply cannot compete with English in this regard.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10253480@unknown@formal@none@1@S@* The vocabulary and grammar are based on major European languages, and are not universal.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10253490@unknown@formal@none@1@S@Often this criticism is specific to a few points such as adjectival agreement and the accusative case (generally such obvious details are all that reform projects suggest changing), but sometimes it is more general: Both the grammar and the 'international' vocabulary are difficult for many Asians, among others, and give an unfair advantage to speakers of European languages.@@@@1@58@@danf@17-8-2009
10253500@unknown@formal@none@1@S@One attempt to address this issue is [[Lojban]], which draws from the six populous languages [[Arabic language|Arabic]], [[Chinese language|Chinese]], [[English language|English]], [[Hindi]], [[Russian language|Russian]], and [[Spanish language|Spanish]], and whose grammar is designed for computer parsing.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10253510@unknown@formal@none@1@S@* The vocabulary, diacritic letters, and grammar are too dissimilar from the major Western European languages, and therefore Esperanto is not as easy as it could be for speakers of those languages to learn.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10253520@unknown@formal@none@1@S@Attempts to address this issue include the younger planned languages [[Ido]] and [[Interlingua]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10253530@unknown@formal@none@1@S@* Esperanto phonology is unimaginatively provincial, being essentially [[Belorussian language|Belorussian]] with regularized stress, leaving out only the [[nasal vowel]]s, [[palatalization|palatalized consonants]], and /dz/.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10253540@unknown@formal@none@1@S@For example, Esperanto has phonemes such as {{IPA|/x/, /ʒ/, /ts/, /eu̯/}} ''(ĥ, ĵ, c, eŭ)'' which are rare as distinct phonemes outside Europe.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10253550@unknown@formal@none@1@S@(Note that none of these are found in initial position in English.)@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10253560@unknown@formal@none@1@S@* Esperanto has no culture.@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10253570@unknown@formal@none@1@S@Although it has a large international literature, Esperanto does not encapsulate a specific culture.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10253580@unknown@formal@none@1@S@* Esperanto is culturally European.@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10253590@unknown@formal@none@1@S@This is due to the European derivation of its vocabulary, and more insidiously, its [[semantics]]; both infuse the language with a European world view.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10253600@unknown@formal@none@1@S@* The vocabulary is too large.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10253610@unknown@formal@none@1@S@Rather than deriving new words from existing roots, large numbers of new roots are adopted into the language by people who think they're international, when in fact they're only European.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10253620@unknown@formal@none@1@S@This makes the language much more difficult for non-Europeans than it needs to be.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10253630@unknown@formal@none@1@S@* Esperanto is [[sexism|sexist]].@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10253640@unknown@formal@none@1@S@As in English, there is no neutral pronoun for ''s/he,'' and most kin terms and titles are masculine by default and only feminine when so specified.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10253650@unknown@formal@none@1@S@There have been many attempts to address this issue, of which one of the better known is [[Riism]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10253660@unknown@formal@none@1@S@* Esperanto is, looks, or sounds artificial.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10253670@unknown@formal@none@1@S@This criticism is primarily due to the letters with circumflex diacritics, which some find odd or cumbersome, and to the lack of fluent speakers: Few Esperantists have spent much time with fluent, let alone native, speakers, and many learn Esperanto relatively late in life, and so speak haltingly, which can create a negative impression among non-speakers.@@@@1@56@@danf@17-8-2009
10253680@unknown@formal@none@1@S@Among fluent speakers, Esperanto sounds no more artificial than any other language.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10253690@unknown@formal@none@1@S@Others claim that an artificial language will necessarily be deficient, due to its very nature, but the [[Hungarian Academy of Sciences]] has found that Esperanto fulfills all the requirements of a living language.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10253700@unknown@formal@none@1@S@== Modifications ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10253710@unknown@formal@none@1@S@Though Esperanto itself has changed little since the publication of the ''[[Fundamento de Esperanto]]'' (Foundation of Esperanto), a number of reform projects have been proposed over the years, starting with [[Reformed Esperanto|Zamenhof's proposals in 1894]] and [[Ido]] in 1907.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10253720@unknown@formal@none@1@S@Several later constructed languages, such as Fasile, were based on Esperanto.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10253730@unknown@formal@none@1@S@In modern times, attempts have been made to eliminate perceived sexism in the language.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10253740@unknown@formal@none@1@S@One example of this is [[Riism]].@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10253750@unknown@formal@none@1@S@However, as Esperanto has become a living language, changes are as difficult to implement as in ethnic languages.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10260010@unknown@formal@none@1@S@<article>Formal grammar</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10260020@unknown@formal@none@1@S@In [[formal semantics]], [[computer science]] and [[linguistics]], a '''formal grammar''' (also called '''formation rules''') is a precise description of a [[formal language]] &ndash; that is, of a [[set]] of [[String (computer science)|strings]] over some [[Alphabet (computer science)|alphabet]].@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10260030@unknown@formal@none@1@S@In other words, a grammar describes which of the possible sequences of symbols (strings) in a language constitute valid words or statements in that language, but it does not describe their [[semantics]] (i.e. what they mean).@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10260040@unknown@formal@none@1@S@The branch of mathematics that is concerned with the properties of formal grammars and languages is called [[formal language theory]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10260050@unknown@formal@none@1@S@A grammar is usually regarded as a means to [[generate]] all the valid strings of a language; it can also be used as the basis for a [[recognizer]] that determines for any given string whether it is [[grammatical]] (i.e. belongs to the language).@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10260060@unknown@formal@none@1@S@To describe such recognizers, formal language theory uses separate formalisms, known as [[automata theory|automata]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10260070@unknown@formal@none@1@S@A grammar can also be used to [[analyze]] the strings of a language &ndash; i.e. to describe their internal structure.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10260080@unknown@formal@none@1@S@In computer science, this process is known as [[parsing]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10260090@unknown@formal@none@1@S@Most languages have very [[compositional semantics]], i.e. the meaning of their utterances is structured according to their [[syntax]]; therefore, the first step to describing the meaning of an utterance in language is to analyze it and look at its analyzed form (known as its [[parse tree]] in computer science, and as its [[deep structure]] in [[generative grammar]]).@@@@1@57@@danf@17-8-2009
10260100@unknown@formal@none@1@S@== Background ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10260110@unknown@formal@none@1@S@=== Formal language ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10260120@unknown@formal@none@1@S@A ''formal language'' is an organized [[set]] of [[symbol]]s the essential feature of which is that it can be precisely defined in terms of just the shapes and locations of those symbols.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10260130@unknown@formal@none@1@S@Such a language can be defined, then, without any [[reference]] to any [[meaning (linguistics)|meaning]]s of any of its expressions; it can exist before any [[formal interpretation]] is assigned to it -- that is, before it has any meaning.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10260140@unknown@formal@none@1@S@First order logic is expressed in some formal language.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10260150@unknown@formal@none@1@S@A formal grammar determines which symbols and sets of symbols are [[Formula (mathematical logic)|formula]]s in a formal language.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10260160@unknown@formal@none@1@S@=== Formal systems ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10260170@unknown@formal@none@1@S@A ''formal system'' (also called a ''logical calculus'', or a ''logical system'') consists of a formal language together with a [[deductive apparatus]] (also called a ''deductive system'').@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10260180@unknown@formal@none@1@S@The deductive apparatus may consist of a set of [[transformation rule]]s (also called ''inference rules'') or a set of [[axiom]]s, or have both.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10260190@unknown@formal@none@1@S@A formal system is used to [[Proof theory|derive]] one expression from one or more other expressions.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10260200@unknown@formal@none@1@S@=== Formal proofs ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10260210@unknown@formal@none@1@S@A ''formal proof'' is a sequence of well-formed formulas of a formal language, the last one of which is a [[theorem]] of a formal system.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10260220@unknown@formal@none@1@S@The theorem is a [[syntactic consequence]] of all the wffs preceding it in the proof.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10260230@unknown@formal@none@1@S@For a wff to qualify as part of a proof, it must be the result of applying a rule of the deductive apparatus of some formal system to the previous wffs in the proof sequence.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10260240@unknown@formal@none@1@S@=== Formal interpretations ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10260250@unknown@formal@none@1@S@An ''interpretation'' of a formal system is the assignment of meanings to the symbols, and truth-values to the sentences of a formal system.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10260260@unknown@formal@none@1@S@The study of formal interpretations is called [[formal semantics]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10260270@unknown@formal@none@1@S@''Giving an interpretation'' is synonymous with ''constructing a [[Structure (mathematical logic)|model]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10260280@unknown@formal@none@1@S@== Formal grammars ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10260290@unknown@formal@none@1@S@A grammar mainly consists of a set of rules for transforming strings.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10260300@unknown@formal@none@1@S@(If it ''only'' consisted of these rules, it would be a [[semi-Thue system]].)@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10260310@unknown@formal@none@1@S@To generate a string in the language, one begins with a string consisting of only a single ''start symbol'', and then successively applies the rules (any number of times, in any order) to rewrite this string.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10260320@unknown@formal@none@1@S@The language consists of all the strings that can be generated in this manner.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10260330@unknown@formal@none@1@S@Any particular sequence of legal choices taken during this rewriting process yields one particular string in the language.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10260340@unknown@formal@none@1@S@If there are multiple ways of generating the same single string, then the grammar is said to be [[ambiguous grammar|ambiguous]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10260350@unknown@formal@none@1@S@For example, assume the alphabet consists of <math>a</math> and <math>b</math>, the start symbol is <math>S</math> and we have the following rules:@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10260360@unknown@formal@none@1@S@: 1. <math>S \\rightarrow aSb</math>@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10260370@unknown@formal@none@1@S@: 2. <math>S \\rightarrow ba</math>@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10260380@unknown@formal@none@1@S@then we start with <math>S</math>, and can choose a rule to apply to it.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10260390@unknown@formal@none@1@S@If we choose rule 1, we obtain the string <math>aSb</math>.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10260400@unknown@formal@none@1@S@If we choose rule 1 again, we replace <math>S</math> with <math>aSb</math> and obtain the string <math>aaSbb</math>.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10260410@unknown@formal@none@1@S@This process can be repeated at will until all occurrences of ''S'' are removed, and only symbols from the alphabet remain (i.e., <math>a</math> and <math>b</math>).@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10260420@unknown@formal@none@1@S@For example, if we now choose rule 2, we replace <math>S</math> with <math>ba</math> and obtain the string <math>aababb</math>, and are done.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10260430@unknown@formal@none@1@S@We can write this series of choices more briefly, using symbols: <math>S \\Rightarrow aSb \\Rightarrow aaSbb \\Rightarrow aababb</math>.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10260440@unknown@formal@none@1@S@The language of the grammar is the set of all the strings that can be generated using this process: <math>\\left \\{ba, abab, aababb, aaababbb, ...\\right \\}</math>.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10260450@unknown@formal@none@1@S@=== Formal definition ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10260460@unknown@formal@none@1@S@In the classic formalization of generative grammars first proposed by [[Noam Chomsky]] in the 1950s, a grammar ''G'' consists of the following components:@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10260470@unknown@formal@none@1@S@* A finite set <math>N</math> of ''[[nonterminal symbol]]s''.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10260480@unknown@formal@none@1@S@* A finite set <math>\\Sigma</math> of ''[[terminal symbol]]s'' that is [[Disjoint sets|disjoint]] from <math>N</math>.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10260490@unknown@formal@none@1@S@* A finite set <math>P</math> of ''production rules'', each of the form@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10260500@unknown@formal@none@1@S@:: <math>(\\Sigma \\cup N)^{*} N (\\Sigma \\cup N)^{*} \\rightarrow (\\Sigma \\cup N)^{*} </math>@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10260510@unknown@formal@none@1@S@:where <math>{}^{*}</math> is the [[Kleene star]] operator and <math>\\cup</math> denotes [[union (set theory)|set union]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10260520@unknown@formal@none@1@S@That is, each production rule maps from one string of symbols to another, where the first string contains at least one nonterminal symbol.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10260530@unknown@formal@none@1@S@In the case that the second string is the [[empty string]] &ndash; that is, that it contains no symbols at all &ndash; in order to avoid confusion, the empty string is often denoted with a special notation, often (<math>\\lambda</math>, <math>e</math> or <math>\\epsilon</math>.@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10260540@unknown@formal@none@1@S@* A distinguished symbol <math>S \\in N</math> that is the ''start symbol''.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10260550@unknown@formal@none@1@S@A grammar is formally defined as the ordered quad-tuple <math>(N, \\Sigma, P, S)</math>.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10260560@unknown@formal@none@1@S@Such a formal grammar is often called a ''rewriting system'' or a ''phrase structure grammar'' in the literature.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10260570@unknown@formal@none@1@S@The operation of a grammar can be defined in terms of relations on strings:@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10260580@unknown@formal@none@1@S@* Given a grammar <math>G = (N, \\Sigma, P, S)</math>, the binary relation <math>\\Rightarrow_G</math> (pronounced as "G derives in one step") on strings in <math>(\\Sigma \\cup N)^{*}</math> is defined by:@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10260590@unknown@formal@none@1@S@<math>x \\Rightarrow_G y \\mbox{ iff } \\exists u, v, w \\in \\Sigma^*, X \\in N: x = uXv \\wedge y = uwv \\wedge X \\rightarrow w \\in P</math>@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10260600@unknown@formal@none@1@S@* the relation <math>{\\Rightarrow_G}^*</math> (pronounced as ''G derives in zero or more steps'') is defined as the [[transitive closure]] of <math>(\\Sigma \\cup N)^{*}</math>@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10260610@unknown@formal@none@1@S@* the ''language'' of <math>G</math>, denoted as <math>\\boldsymbol{L}(G)</math>, is defined as all those strings over <math>\\Sigma</math> that can be generated by starting with the start symbol <math>S</math> and then applying the production rules in <math>P</math> until no more nonterminal symbols are present; that is, the set <math>\\{ w \\in \\Sigma^* \\mid S {\\Rightarrow_G}^* w \\}</math>.@@@@1@55@@danf@17-8-2009
10260620@unknown@formal@none@1@S@Note that the grammar <math>G = (N, \\Sigma, P, S)</math> is effectively the [[semi-Thue system]] <math>(N \\cup \\Sigma, P)</math>, rewriting strings in exactly the same way; the only difference is in that we distinguish specific ''nonterminal'' symbols which must be rewritten in rewrite rules, and are only interested in rewritings from the designated start symbol <math>S</math> to strings without nonterminal symbols.@@@@1@61@@danf@17-8-2009
10260630@unknown@formal@none@1@S@=== Example ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10260640@unknown@formal@none@1@S@''For these examples, formal languages are specified using [[set-builder notation]].''@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10260650@unknown@formal@none@1@S@Consider the grammar <math>G</math> where <math>N = \\left \\{S, B\\right \\}</math>, <math>\\Sigma = \\left \\{a, b, c\\right \\}</math>, <math>S</math> is the start symbol, and <math>P</math> consists of the following production rules:@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10260660@unknown@formal@none@1@S@: 1. <math>S \\rightarrow aBSc</math>@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10260670@unknown@formal@none@1@S@: 2. <math>S \\rightarrow abc</math>@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10260680@unknown@formal@none@1@S@: 3. <math>Ba \\rightarrow aB</math>@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10260690@unknown@formal@none@1@S@: 4. <math>Bb \\rightarrow bb </math>@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10260700@unknown@formal@none@1@S@Some examples of the derivation of strings in <math>\\boldsymbol{L}(G)</math> are:@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10260710@unknown@formal@none@1@S@* <math>\\boldsymbol{S} \\Rightarrow_2 \\boldsymbol{abc}</math>@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10260720@unknown@formal@none@1@S@* <math>\\boldsymbol{S} \\Rightarrow_1 \\boldsymbol{aBSc} \\Rightarrow_2 aB\\boldsymbol{abc}c \\Rightarrow_3 a\\boldsymbol{aB}bcc \\Rightarrow_4 aa\\boldsymbol{bb}cc</math>@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10260730@unknown@formal@none@1@S@* <math>\\boldsymbol{S} \\Rightarrow_1 \\boldsymbol{aBSc} \\Rightarrow_1 aB\\boldsymbol{aBSc}c \\Rightarrow_2 aBaB\\boldsymbol{abc}cc \\Rightarrow_3 a\\boldsymbol{aB}Babccc \\Rightarrow_3 aaB\\boldsymbol{aB}bccc </math><math> \\Rightarrow_3 aa\\boldsymbol{aB}Bbccc \\Rightarrow_4 aaaB\\boldsymbol{bb}ccc \\Rightarrow_4 aaa\\boldsymbol{bb}bccc</math>@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10260740@unknown@formal@none@1@S@:(Note on notation: <math>L \\Rightarrow_i R</math> reads "''L'' generates ''R'' by means of production ''i''" and the generated part is each time indicated in bold.)@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10260750@unknown@formal@none@1@S@This grammar defines the language <math>L = \\left \\{ a^{n}b^{n}c^{n} | n \\ge 1 \\right \\}</math> where <math>a^{n}</math> denotes a string of ''n'' consecutive <math>a</math>'s.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10260760@unknown@formal@none@1@S@Thus, the language is the set of strings that consist of 1 or more <math>a</math>'s, followed by the same number of <math>b</math>'s, followed by the same number of <math>c</math>'s.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10260770@unknown@formal@none@1@S@=== The Chomsky hierarchy ===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10260780@unknown@formal@none@1@S@When [[Noam Chomsky]] first formalized generative grammars in 1956, he classified them into types now known as the [[Chomsky hierarchy]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10260790@unknown@formal@none@1@S@The difference between these types is that they have increasingly strict production rules and can express fewer formal languages.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10260800@unknown@formal@none@1@S@Two important types are ''[[context-free grammar]]s'' (Type 2) and ''[[regular grammar]]s'' (Type 3).@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10260810@unknown@formal@none@1@S@The languages that can be described with such a grammar are called ''[[context-free language]]s'' and ''[[regular language]]s'', respectively.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10260820@unknown@formal@none@1@S@Although much less powerful than unrestricted grammars (Type 0), which can in fact express any language that can be accepted by a [[Turing machine]], these two restricted types of grammars are most often used because [[parsing|parser]]s for them can be efficiently implemented.@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10260830@unknown@formal@none@1@S@For example, all regular languages can be recognized by a [[finite state machine]], and for useful subsets of context-free grammars there are well-known algorithms to generate efficient [[LL parser]]s and [[LR parser]]s to recognize the corresponding languages those grammars generate.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10260840@unknown@formal@none@1@S@==== Context-free grammars ====@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10260850@unknown@formal@none@1@S@A ''[[context-free grammar]]'' is a grammar in which the left-hand side of each production rule consists of only a single nonterminal symbol.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10260860@unknown@formal@none@1@S@This restriction is non-trivial; not all languages can be generated by context-free grammars.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10260870@unknown@formal@none@1@S@Those that can are called ''context-free languages''.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10260880@unknown@formal@none@1@S@The language defined above is not a context-free language, and this can be strictly proven using the [[pumping lemma for context-free languages]], but for example the language <math>\\left \\{ a^{n}b^{n} | n \\ge 1 \\right \\}</math> (at least 1 <math>a</math> followed by the same number of <math>b</math>'s) is context-free, as it can be defined by the grammar <math>G_2</math> with <math>N=\\left \\{S\\right \\}</math>, <math>\\Sigma=\\left \\{a,b\\right \\}</math>, <math>S</math> the start symbol, and the following production rules:@@@@1@74@@danf@17-8-2009
10260890@unknown@formal@none@1@S@: 1. <math>S \\rightarrow aSb</math>@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10260900@unknown@formal@none@1@S@: 2. <math>S \\rightarrow ab</math>@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10260910@unknown@formal@none@1@S@A context-free language can be recognized in <math>O(n^3)</math> time (''see'' [[Big O notation]]) by an algorithm such as [[Earley's algorithm]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10260920@unknown@formal@none@1@S@That is, for every context-free language, a machine can be built that takes a string as input and determines in <math>O(n^3)</math> time whether the string is a member of the language, where <math>n</math> is the length of the string.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10260930@unknown@formal@none@1@S@Further, some important subsets of the context-free languages can be recognized in linear time using other algorithms.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10260940@unknown@formal@none@1@S@==== Regular grammars ====@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10260950@unknown@formal@none@1@S@In [[regular grammar]]s, the left hand side is again only a single nonterminal symbol, but now the right-hand side is also restricted: It may be the empty string, or a single terminal symbol, or a single terminal symbol followed by a nonterminal symbol, but nothing else.@@@@1@46@@danf@17-8-2009
10260960@unknown@formal@none@1@S@(Sometimes a broader definition is used: one can allow longer strings of terminals or single nonterminals without anything else, making languages [[syntactic sugar|easier to denote]] while still defining the same class of languages.)@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10260970@unknown@formal@none@1@S@The language defined above is not regular, but the language <math>\\left \\{ a^{n}b^{m} \\,| \\, m,n \\ge 1 \\right \\}</math> (at least 1 <math>a</math> followed by at least 1 <math>b</math>, where the numbers may be different) is, as it can be defined by the grammar <math>G_3</math> with <math>N=\\left \\{S, A,B\\right \\}</math>, <math>\\Sigma=\\left \\{a,b\\right \\}</math>, <math>S</math> the start symbol, and the following production rules:@@@@1@63@@danf@17-8-2009
10260980@unknown@formal@none@1@S@:# <math>S \\rightarrow aA</math>@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10260990@unknown@formal@none@1@S@:# <math>A \\rightarrow aA</math>@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10261000@unknown@formal@none@1@S@:# <math>A \\rightarrow bB</math>@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10261010@unknown@formal@none@1@S@:# <math>B \\rightarrow bB</math>@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10261020@unknown@formal@none@1@S@:# <math>B \\rightarrow \\epsilon</math>@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10261030@unknown@formal@none@1@S@All languages generated by a regular grammar can be recognized in linear time by a [[finite state machine]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10261040@unknown@formal@none@1@S@Although, in practice, regular grammars are commonly expressed using [[regular expression]]s, some forms of regular expression used in practice do not strictly generate the regular languages and do not show linear recognitional performance due to those deviations.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10261050@unknown@formal@none@1@S@=== Other forms of generative grammars ===@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10261060@unknown@formal@none@1@S@Many extensions and variations on Chomsky's original hierarchy of formal grammars have been developed more recently, both by linguists and by computer scientists, usually either in order to increase their expressive power or in order to make them easier to analyze or [[parsing|parse]].@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10261070@unknown@formal@none@1@S@Some forms of grammars developed include:@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10261080@unknown@formal@none@1@S@* [[Tree-adjoining grammar]]s increase the expressiveness of conventional generative grammars by allowing rewrite rules to operate on [[parse tree]]s instead of just strings.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10261090@unknown@formal@none@1@S@* [[Affix grammar]]s and [[attribute grammar]]s allow rewrite rules to be augmented with semantic attributes and operations, useful both for increasing grammar expressiveness and for constructing practical language translation tools.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10261100@unknown@formal@none@1@S@== Analytic grammars ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10261110@unknown@formal@none@1@S@Though there is very little literature on [[parsing]] [[algorithms]], most of these algorithms assume that the language to be parsed is initially ''described'' by means of a ''generative'' formal grammar, and that the goal is to transform this generative grammar into a working parser.@@@@1@44@@danf@17-8-2009
10261120@unknown@formal@none@1@S@Strictly speaking, a generative grammar does not in any way correspond to the algorithm used to parse a language, and various algorithms have different restrictions on the form of production rules that are considered well-formed.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10261130@unknown@formal@none@1@S@An alternative approach is to formalize the language in terms of an analytic grammar in the first place, which more directly corresponds to the structure and semantics of a parser for the language.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10261140@unknown@formal@none@1@S@Examples of analytic grammar formalisms include the following:@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10261150@unknown@formal@none@1@S@* [[The Language Machine]] directly implements unrestricted analytic grammars.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10261160@unknown@formal@none@1@S@Substitution rules are used to transform an input to produce outputs and behaviour.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10261170@unknown@formal@none@1@S@The system can also produce [http://languagemachine.sourceforge.net/picturebook.html the lm-diagram] which shows what happens when the rules of an unrestricted analytic grammar are being applied.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10261180@unknown@formal@none@1@S@* [[Top-down parsing language]] (TDPL): a highly minimalist analytic grammar formalism developed in the early 1970s to study the behavior of [[Top-down parsing|top-down parsers]].@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10261190@unknown@formal@none@1@S@* [[Link grammar]]s: a form of analytic grammar designed for [[linguistics]], which derives syntactic structure by examining the positional relationships between pairs of words.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10261200@unknown@formal@none@1@S@* [[Parsing expression grammar]]s (PEGs): a more recent generalization of TDPL designed around the practical [[expressiveness]] needs of [[programming language]] and [[compiler]] writers.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10270010@unknown@formal@none@1@S@<article>Free software</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10270020@unknown@formal@none@1@S@'''Free software''' or software libre is [[software]] that can be used, studied, and modified without restriction, and which can be copied and redistributed in modified or unmodified form either without restriction, or with minimal restrictions only to ensure that further recipients can also do these things.@@@@1@46@@danf@17-8-2009
10270030@unknown@formal@none@1@S@In practice, for software to be distributed as free software, the human readable form of the program (the "[[source code]]") must be made available to the recipient along with a notice granting the above permissions.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10270040@unknown@formal@none@1@S@Such a notice is a "[[free software licence]]", or, in theory, could be a notice saying that the source code is released into the [[public domain]].@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10270050@unknown@formal@none@1@S@The [[free software movement]] was conceived in 1983 by [[Richard Stallman]] to make these freedoms available to every computer user.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10270060@unknown@formal@none@1@S@From the late 1990s onward, [[alternative terms for free software]] came into use.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10270070@unknown@formal@none@1@S@"'''[[Open source software]]'''" is the most common such alternative term.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10270080@unknown@formal@none@1@S@Others include "'''software [[Gratis versus Libre|libre]]'''", "free, libre and open-source software" ("'''[[FOSS]]'''", or, with "libre", "'''FLOSS'''").@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10270090@unknown@formal@none@1@S@The antonym of free software is "''[[proprietary software]]''" or ''non-free software''.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10270100@unknown@formal@none@1@S@Free software is distinct from "[[freeware]]" which is [[proprietary software]] made available free of charge.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10270110@unknown@formal@none@1@S@Users usually cannot study, modify, or redistribute freeware.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10270120@unknown@formal@none@1@S@Since free software may be freely redistributed, it generally is available at little or no cost.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10270130@unknown@formal@none@1@S@Free software business models are usually based on adding value such as support, training, customization, integration, or certification.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10270140@unknown@formal@none@1@S@At the same time, some business models which work with [[proprietary software]] are not compatible with free software, such as those that depend on a user paying for a licence in order to lawfully use a software product.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10270150@unknown@formal@none@1@S@== History ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10270160@unknown@formal@none@1@S@In the 1950s, 1960s, and 1970s, it was normal for computer users to have the freedoms that are provided by free software.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10270170@unknown@formal@none@1@S@[[Software]] was commonly shared by individuals who used computers and by hardware manufacturers who were glad that people were making software that made their hardware useful.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10270180@unknown@formal@none@1@S@In the 1970s and early 1980s, the [[software industry]] began using technical measures (such as only distributing [[Executable|binary copies]] of [[computer programs]]) to prevent [[computer users]] from being able to study and modify software..@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10270190@unknown@formal@none@1@S@In 1980 [[copyright]] law was extended to computer programs.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10270200@unknown@formal@none@1@S@In 1983, [[Richard Stallman]], longtime member of the [[hacker (free and open source software)|hacker]] community at the [[MIT Artificial Intelligence Laboratory]], announced the [[GNU project]], saying that he had become frustrated with the effects of the change in culture of the computer industry and its users.@@@@1@46@@danf@17-8-2009
10270210@unknown@formal@none@1@S@Software development for the [[GNU operating system]] began in January 1984, and the [[Free Software Foundation]] (FSF) was founded in October 1985.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10270220@unknown@formal@none@1@S@He developed a free software definition and the concept of "[[copyleft]]", designed to ensure software freedom for all.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10270230@unknown@formal@none@1@S@Free software is a widespread international concept, producing software used by individuals, large organizations, and governmental administrations.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10270240@unknown@formal@none@1@S@Free software has a very high market penetration in server-side Internet applications such as the [[Apache web server]], [[MySQL]] database, and [[PHP]] scripting language.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10270250@unknown@formal@none@1@S@Completely free computing environments are available as large packages of basic system software, such as the many [[GNU/Linux distribution]]s and [[FreeBSD]].@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10270260@unknown@formal@none@1@S@Free software [[Software development|developers]] have also created free versions of almost all commonly used desktop applications, including Web browsers, office productivity suites, and multimedia players.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10270270@unknown@formal@none@1@S@It is important to note, however, that in many categories, free software for individual [[workstation]]s or home users has only a fraction of the market share of its proprietary competitors.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10270280@unknown@formal@none@1@S@Most free software is distributed [[online]] without charge, or [[off-line]] at the [[marginal cost]] of distribution, but this pricing model is not required, and people may sell copies of free software programs for any price.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10270290@unknown@formal@none@1@S@The economic viability of free software has been recognised by large corporations such as [[IBM]], [[Red Hat]], and [[Sun Microsystems]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10270300@unknown@formal@none@1@S@Many companies whose core business is not in the IT sector choose free software for their Internet information and sales sites, due to the lower initial capital investment and ability to freely customize the application packages.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10270310@unknown@formal@none@1@S@Also, some non-software industries are beginning to use techniques similar to those used in free software development for their research and development process; scientists, for example, are looking towards more open development processes, and hardware such as microchips are beginning to be developed with specifications released under [[copyleft]] licenses (see the [[OpenCores]] project, for instance).@@@@1@55@@danf@17-8-2009
10270320@unknown@formal@none@1@S@[[Creative Commons]] and the [[free culture movement]] have also been largely influenced by the free software movement.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10270330@unknown@formal@none@1@S@===Naming===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10270340@unknown@formal@none@1@S@The FSF recommends using the term "free software" rather than "open source software" because that term and the associated marketing campaign focuses on the technical issues of software development, avoiding the issue of user freedoms.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10270350@unknown@formal@none@1@S@"[[Libre]]" is used to avoid the ambiguity of the word "free".@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10270360@unknown@formal@none@1@S@However, amongst English speakers, ''libre'' is primarily only used within the free software movement.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10270370@unknown@formal@none@1@S@== Definition ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10270380@unknown@formal@none@1@S@The first formal definition of free software was published by FSF in February 1986.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10270390@unknown@formal@none@1@S@That definition, written by Richard Stallman, is still maintained today and states that software is free software if people who receive a copy of the software have the following four freedoms:@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10270400@unknown@formal@none@1@S@* Freedom 0: The freedom to run the program for any purpose.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10270410@unknown@formal@none@1@S@* Freedom 1: The freedom to study and modify the program.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10270420@unknown@formal@none@1@S@* Freedom 2: The freedom to copy the program so you can help your neighbor.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10270430@unknown@formal@none@1@S@* Freedom 3: The freedom to improve the program, and release your improvements to the public, so that the whole community benefits.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10270440@unknown@formal@none@1@S@Freedoms 1 and 3 require [[source code]] to be available because studying and modifying software without its source code is highly impractical.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10270450@unknown@formal@none@1@S@Thus, free software means that [[user (computing)|computer users]] have the freedom to cooperate with whom they choose, and to control the software they use.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10270460@unknown@formal@none@1@S@To summarize this into a remark distinguishing ''[[Gratis versus Libre|libre]]'' (freedom) software from ''[[Gratis versus Libre|gratis]]'' (zero price) software, [[Richard Stallman]] said: "''Free software is a matter of liberty, not price.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10270470@unknown@formal@none@1@S@To understand the concept, you should think of 'free' as in '[[free speech]]', not as in '[[free beer]]<nowiki>'</nowiki>''".@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10270480@unknown@formal@none@1@S@In the late 90s, other groups published their own definitions which describe an almost identical set of software.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10270490@unknown@formal@none@1@S@The most notable are [[Debian Free Software Guidelines]] published in 1997, and the [[Open Source Definition]], published in 1998.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10270500@unknown@formal@none@1@S@The BSD-based operating systems, such as [[FreeBSD]], [[OpenBSD]], and [[NetBSD]], do not have their own formal definitions of free software.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10270510@unknown@formal@none@1@S@Users of these systems generally find the same set of software to be acceptable, but sometimes see copyleft as restrictive.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10270520@unknown@formal@none@1@S@They generally advocate [[permissive free software licenses]], which allow others to make software based on their source code, and then release the modified result as proprietary software.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10270530@unknown@formal@none@1@S@Their view is that this permissive approach is more free.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10270540@unknown@formal@none@1@S@The [[Kerberos (protocol)|Kerberos]], [[X.org]], and [[Apache License|Apache]] software licenses are substantially similar in intent and implementation.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10270550@unknown@formal@none@1@S@All of these software packages originated in academic institutions interested in wide technology transfer ([[University of California]], [[Massachusetts Institute of Technology|MIT]], and [[University of Illinois at Urbana-Champaign|UIUC]]).@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10270560@unknown@formal@none@1@S@== Examples of free software ==@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10270570@unknown@formal@none@1@S@The [[Free Software Directory]] is a free software project that maintains a large database of free software packages.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10270580@unknown@formal@none@1@S@===Notable free software===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10270590@unknown@formal@none@1@S@* [[Graphical user interface|GUI]] related@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10270600@unknown@formal@none@1@S@**[[X Window System]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10270610@unknown@formal@none@1@S@**[[GNOME]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10270620@unknown@formal@none@1@S@**[[KDE]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10270630@unknown@formal@none@1@S@**[[Xfce]] desktop environments@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10270640@unknown@formal@none@1@S@* [[OpenOffice.org]] office suite@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10270650@unknown@formal@none@1@S@* [[Mozilla Application Suite|Mozilla]] and [[Mozilla Firefox|Firefox]] web browsers.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10270660@unknown@formal@none@1@S@* Typesetting and document preparation systems@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10270670@unknown@formal@none@1@S@**[[TeX]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10270680@unknown@formal@none@1@S@**[[LaTeX]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10270690@unknown@formal@none@1@S@* Graphics tools like [[GIMP]] image graphics editor and [[Blender (software)|Blender]] 3D animation program.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10270700@unknown@formal@none@1@S@* [[Text editor]]s like [[vi]] or [[emacs]].@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10270710@unknown@formal@none@1@S@* [[ogg]] is a free software multimedia container, used to hold [[ogg vorbis]] sound and [[ogg theora]] video.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10270720@unknown@formal@none@1@S@* [[Relational database]] systems@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10270730@unknown@formal@none@1@S@**[[MySQL]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10270740@unknown@formal@none@1@S@**[[PostgreSQL]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10270750@unknown@formal@none@1@S@* [[GNU Compiler Collection|GCC]] compilers, [[GDB]] debugger and the [[GNU C Library]].@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10270760@unknown@formal@none@1@S@====Programming languages====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10270770@unknown@formal@none@1@S@*[[Java (programming language)|Java]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10270780@unknown@formal@none@1@S@*[[Perl]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10270790@unknown@formal@none@1@S@*[[PHP]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10270800@unknown@formal@none@1@S@*[[Python (programming language)|Python]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10270810@unknown@formal@none@1@S@*[[Lua (programming language)|Lua]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10270820@unknown@formal@none@1@S@*[[Ruby programming language|Ruby]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10270830@unknown@formal@none@1@S@*[[Tcl]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10270840@unknown@formal@none@1@S@====Servers====@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10270850@unknown@formal@none@1@S@*[[Apache HTTP Server|Apache web server]]@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10270860@unknown@formal@none@1@S@*[[BIND]] name server@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10270870@unknown@formal@none@1@S@*[[Sendmail]] mail transport@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10270880@unknown@formal@none@1@S@*[[Samba software|Samba]] file server.@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10270890@unknown@formal@none@1@S@====Operating systems====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10270900@unknown@formal@none@1@S@*[[GNU/Linux]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10270910@unknown@formal@none@1@S@*[[Berkeley Software Distribution|BSD]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10270920@unknown@formal@none@1@S@*[[Darwin (operating system)|Darwin]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10270930@unknown@formal@none@1@S@*[[OpenSolaris]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10270940@unknown@formal@none@1@S@== Free software licenses ==@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10270950@unknown@formal@none@1@S@All free software licenses must grant people all the freedoms discussed above.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10270960@unknown@formal@none@1@S@However, unless the applications' licenses are compatible, combining programs by mixing source code or directly linking binaries is problematic, because of license technicalities.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10270970@unknown@formal@none@1@S@Programs indirectly connected together may avoid this problem.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10270980@unknown@formal@none@1@S@The majority of free software uses a small set of licenses.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10270990@unknown@formal@none@1@S@The most popular of these licenses are:@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10271000@unknown@formal@none@1@S@* the [[GNU General Public License]]@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10271010@unknown@formal@none@1@S@* the [[GNU Lesser General Public License]]@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10271020@unknown@formal@none@1@S@* the [[BSD License]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10271030@unknown@formal@none@1@S@* the [[Mozilla Public License]]@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10271040@unknown@formal@none@1@S@* the [[MIT License]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10271050@unknown@formal@none@1@S@* the [[Apache License]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10271060@unknown@formal@none@1@S@The Free Software Foundation and the Open Source Initiative both publish lists of licenses that they find to comply with their own definitions of free software and open-source software respectively.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10271070@unknown@formal@none@1@S@* [[List of FSF approved software licenses]]@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10271080@unknown@formal@none@1@S@* [[List of OSI approved software licenses]]@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10271090@unknown@formal@none@1@S@These lists are necessarily incomplete, because a license need not be known by either organization in order to provide these freedoms.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10271100@unknown@formal@none@1@S@Apart from these two organizations, the [[Debian]] project is seen by some to provide useful advice on whether particular licenses comply with their [[Debian Free Software Guidelines]].@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10271110@unknown@formal@none@1@S@Debian doesn't publish a list of ''approved'' licenses, so its judgments have to be tracked by checking what software they have allowed into their software archives.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10271120@unknown@formal@none@1@S@That is summarized at the Debian web site.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10271130@unknown@formal@none@1@S@However, it is rare that a license is announced as being in-compliance by either FSF or OSI guidelines and not [[Vice_versa##vice_versa|vice versa]] (the [[Netscape Public License]] used for early versions of Mozilla being an exception), so exact definitions of the terms have not become hot issues.@@@@1@46@@danf@17-8-2009
10271140@unknown@formal@none@1@S@=== Permissive and copyleft licenses ===@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10271150@unknown@formal@none@1@S@The FSF categorizes licenses in the following ways:@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10271160@unknown@formal@none@1@S@* [[Public domain]] software - the copyright has expired, the work was not copyrighted or the author has abandoned the copyright.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10271170@unknown@formal@none@1@S@Since public-domain software lacks copyright protection, it may be freely incorporated into any work, whether proprietary or free.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10271180@unknown@formal@none@1@S@* [[permissive free software licences|Permissive licenses]], also called BSD-style because they are applied to much of the software distributed with the [[Berkeley Software Distribution|BSD]] operating systems.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10271190@unknown@formal@none@1@S@The author retains copyright solely to disclaim warranty and require proper attribution of modified works, but permits redistribution and modification in ''any'' work, even proprietary ones.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10271200@unknown@formal@none@1@S@* [[Copyleft]] licenses, the [[GNU General Public License]] being the most prominent.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10271210@unknown@formal@none@1@S@The author retains copyright and permits redistribution and modification provided all such redistribution is licensed under the same license.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10271220@unknown@formal@none@1@S@Additions and modifications by others must also be licensed under the same 'copyleft' license whenever they are distributed with part of the original licensed product.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10271230@unknown@formal@none@1@S@== Security and reliability==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10271240@unknown@formal@none@1@S@There is debate over the [[computer security|security]] of free software in comparison to proprietary software, with a major issue being [[security through obscurity]].@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10271250@unknown@formal@none@1@S@A popular quantitative test in computer security is using relative counting of known unpatched security flaws.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10271260@unknown@formal@none@1@S@Generally, users of this method advise avoiding products which lack fixes for known security flaws, at least until a fix is available.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10271270@unknown@formal@none@1@S@Some claim that this method is biased by counting more vulnerabilities for the free software, since its source code is accessible and its community is more forthcoming about what problems exist.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10271280@unknown@formal@none@1@S@Free software advocates rebut that even if proprietary software does not have "published" flaws, flaws could still exist and possibly be known to malicious users.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10271290@unknown@formal@none@1@S@The ability of users to view and modify the source code allows many more people to potentially analyse the code and possibly to have a higher rate of finding bugs and flaws than an average sized corporation could manage.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10271300@unknown@formal@none@1@S@Users having access to the source code also makes creating and deploying [[spyware]] far more difficult.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10271310@unknown@formal@none@1@S@[[David A. Wheeler]] has published research concluding that free software is quantitatively more reliable than proprietary software.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10271320@unknown@formal@none@1@S@== Adoption ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10271330@unknown@formal@none@1@S@Free software played a part in the development of the Internet, the World Wide Web and the infrastructure of [[dot-com companies]].@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10271340@unknown@formal@none@1@S@Free software allows users to cooperate in enhancing and refining the programs they use; free software is a [[pure public good]] rather than a [[private good]].@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10271350@unknown@formal@none@1@S@Companies that contribute to free software can increase commercial [[innovation]] amidst the void of [[patent]] [[cross licensing]] lawsuits.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10271360@unknown@formal@none@1@S@(See [[Mpeg2#Patent holders|mpeg2 patent holders]])@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10271370@unknown@formal@none@1@S@Under the free software business model, free software vendors may charge a fee for distribution and offer pay support and software customization services.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10271380@unknown@formal@none@1@S@Proprietary software uses a different business model, where a customer of the proprietary software pays a fee for a license to use the software.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10271390@unknown@formal@none@1@S@This license may grant the customer the ability to configure some or no parts of the software themselves.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10271400@unknown@formal@none@1@S@Often some level of support is included in the purchase of proprietary software, but additional support services (especially for enterprise applications) are usually available for an additional fee.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10271410@unknown@formal@none@1@S@Some proprietary software vendors will also customize software for a fee.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10271420@unknown@formal@none@1@S@Free software is generally available at little to no cost and can result in permanently lower costs compared to [[proprietary software]].@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10271430@unknown@formal@none@1@S@With free software, businesses can fit software to their specific needs by changing the software themselves or by hiring programmers to modify it for them.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10271440@unknown@formal@none@1@S@Free software often has no warranty, and more importantly, generally does not assign legal liability to anyone.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10271450@unknown@formal@none@1@S@However, warranties are permitted between any two parties upon the condition of the software and its usage.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10271460@unknown@formal@none@1@S@Such an agreement is made separately from the free software license.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10271470@unknown@formal@none@1@S@== Controversies ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10271480@unknown@formal@none@1@S@=== Binary blobs ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10271490@unknown@formal@none@1@S@In 2006, [[OpenBSD]] started the first campaign against the use of [[binary blobs]], in [[kernel (computer science)|kernels]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10271500@unknown@formal@none@1@S@Blobs are usually freely distributable [[device driver]]s for hardware from vendors that do not reveal driver source code to users or developers.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10271510@unknown@formal@none@1@S@This restricts the users' freedom to effectively modify the software and distribute modified versions.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10271520@unknown@formal@none@1@S@Also, since the blobs are undocumented and may have [[computer bug|bugs]], they pose a security risk to any [[operating system]] whose kernel includes them.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10271530@unknown@formal@none@1@S@The proclaimed aim of the campaign against blobs is to collect hardware documentation that allows developers to write free software drivers for that hardware, ultimately enabling all free operating systems to become or remain blob-free.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10271540@unknown@formal@none@1@S@The issue of binary blobs in the [[Linux kernel]] and other device drivers motivated some developers in Ireland to launch [[gNewSense]], a GNU/Linux distribution with all the binary blobs removed.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10271550@unknown@formal@none@1@S@The project received support from the [[Free Software Foundation]]@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10271560@unknown@formal@none@1@S@=== BitKeeper ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10271570@unknown@formal@none@1@S@[[Larry McVoy]] invited high-profile free software projects to use his proprietary [[versioning system]], [[BitKeeper]], free of charge, in order to attract paying users.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10271580@unknown@formal@none@1@S@In 2002, Linux coordinator [[Linus Torvalds]] decided to use BitKeeper to develop the Linux kernel, a free software project, claiming no free software alternative met his needs.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10271590@unknown@formal@none@1@S@This controversial decision drew criticism from several sources, including the Free Software Foundation's founder Richard Stallman.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10271600@unknown@formal@none@1@S@Following the apparent [[reverse engineering]] of BitKeeper's protocols, McVoy withdrew permission for gratis use by free software projects, leading the Linux kernel community to develop a free software replacement in [[Git (software)|Git]].@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10271610@unknown@formal@none@1@S@=== Patent deals ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10271620@unknown@formal@none@1@S@In November 2006, the [[Microsoft]] and [[Novell]] software corporations announced a controversial partnership involving, among other things, patent protection for some customers of Novell under certain conditions.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10280010@unknown@formal@none@1@S@<article>Freeware</article>@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10280020@unknown@formal@none@1@S@'''Freeware''' is computer [[software]] that is available for use at no cost or for an optional fee.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10280030@unknown@formal@none@1@S@Freeware is often made available in a binary-only, [[proprietary software|proprietary]] form, thus making it distinct from [[free software]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10280040@unknown@formal@none@1@S@Proprietary freeware allows authors to contribute something for the benefit of the community, while at the same time allowing them to retain control of the source code and preserve its business potential.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10280050@unknown@formal@none@1@S@Freeware is different from [[shareware]], where the user is obliged to pay (e.g. after some trial period or for additional functionality).@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10280060@unknown@formal@none@1@S@== History ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10280070@unknown@formal@none@1@S@The term ''freeware'' was coined by [[Andrew Fluegelman]] when he wanted to sell a communications program named [[PC-Talk]] that he had created but for which he did not wish to use traditional methods of distribution because of their cost.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10280080@unknown@formal@none@1@S@Fluegelman actually distributed PC-Talk via a process now referred to as [[shareware]].@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10280090@unknown@formal@none@1@S@Current use of the term freeware does not necessarily match the original concept by Andrew Fluegelman.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10280100@unknown@formal@none@1@S@== Criteria ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10280110@unknown@formal@none@1@S@The only criterion for being classified as freeware is that the software must be fully functional for an unlimited time with no monetary cost.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10280120@unknown@formal@none@1@S@The software license may impose one or more other restrictions on the type of use including personal use, individual use, non-profit use, non-commercial use, academic use, commercial use or any combination of these.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10280130@unknown@formal@none@1@S@For instance, the license may be "free for personal, non-commercial use."@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10280140@unknown@formal@none@1@S@Everything created with the freeware programs can be distributed at no cost (for example graphic, documents, or sounds made by user).@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10290010@unknown@formal@none@1@S@<article>French language</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10290020@unknown@formal@none@1@S@'''French''' (''français'', ) is today spoken around the world by 72 to 130 million people as a [[first language|native]] language, and by about 190 to 600 million people as a [[second language|second]] or third language, with significant speakers in 54 countries.@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10290030@unknown@formal@none@1@S@Most native speakers of the language live in [[France]], where the language originated.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10290040@unknown@formal@none@1@S@The rest live in [[Canada]], [[Belgium]] and [[Switzerland]].@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10290050@unknown@formal@none@1@S@French is a descendant of the [[Latin]] language of the [[Roman Empire]], as are languages such as [[Portuguese language|Portuguese]], [[Spanish language|Spanish]], [[Italian language|Italian]], [[Catalan language|Catalan]] and [[Romanian language|Romanian]].@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10290060@unknown@formal@none@1@S@Its development was also influenced by the native [[Celtic languages]] of Roman [[Gaul]] and by the [[Germanic languages|Germanic]] language of the post-Roman [[Frankish]] invaders.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10290070@unknown@formal@none@1@S@It is an [[official language]] in [[List of countries where French is an official language|29 countries]], most of which form what is called in French ''La [[Francophonie]]'', the community of French-speaking nations.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10290080@unknown@formal@none@1@S@It is an official language of all [[United Nations]] agencies and a [[List of international organisations which have French as an official language|large number of international organizations]].@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10290090@unknown@formal@none@1@S@According to the [[European Union]], 129 million (26% of the 497,198,740) people in 27 member states speak French, of which 59 million (12%) speak it natively and 69 million (14%) claim to speak it as a second language, which makes it the third most spoken second language in the Union, after English and German respectively.@@@@1@55@@danf@17-8-2009
10290100@unknown@formal@none@1@S@== Geographic distribution==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10290110@unknown@formal@none@1@S@===Europe===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10290120@unknown@formal@none@1@S@====Legal status in France====@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10290130@unknown@formal@none@1@S@Per the [[Constitution of France]], French has been the official language since 1992 (although previous legal texts have made it official since 1539, see [[ordinance of Villers-Cotterêts]]).@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10290140@unknown@formal@none@1@S@[[France]] mandates the use of French in official government publications, public [[education]] outside of specific cases (though these dispositions are often ignored) and legal [[contract]]s; [[advertisement]]s must bear a translation of foreign words.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10290150@unknown@formal@none@1@S@In addition to French, there are also a variety of regional languages.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10290160@unknown@formal@none@1@S@France has signed the European Charter for Regional Languages but has not ratified it since that would go against the 1958 Constitution.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10290170@unknown@formal@none@1@S@====Switzerland====@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10290180@unknown@formal@none@1@S@French is one of the four official languages of [[Switzerland]] (along with [[German language|German]], [[Italian language|Italian]], and [[Romansh language|Romansh]]) and is spoken in the part of Switzerland called ''[[Romandie]]''.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10290190@unknown@formal@none@1@S@French is the native language of about 20% of the Swiss population.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10290200@unknown@formal@none@1@S@====Belgium====@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10290210@unknown@formal@none@1@S@In [[Belgium]], French is the official language of [[Wallonia]] (excluding the [[East Cantons]], which are [[German language|German-speaking]]) and one of the two official languages—along with [[Dutch language|Dutch]]—of the [[Brussels-Capital Region]] where it is spoken by the majority of the population, though often not as their primary language.@@@@1@47@@danf@17-8-2009
10290220@unknown@formal@none@1@S@French and German are not official languages nor recognised minority languages in the [[Flemish Region]], although along borders with the Walloon and Brussels-Capital regions, there are a dozen of [[municipalities with language facilities]] for French-speakers; a mirroring situation exists for the Walloon Region with respect to the Dutch and German languages.@@@@1@51@@danf@17-8-2009
10290230@unknown@formal@none@1@S@In total, native French-speakers make up about 40% of the country's population, the remaining 60% speak Dutch, the latter of which 59% claim to speak French as a second language.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10290240@unknown@formal@none@1@S@French is thus known by an estimated 75% of all Belgians, either as a mother tongue, as second, or as third language.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10290250@unknown@formal@none@1@S@====Monaco and Andorra====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10290260@unknown@formal@none@1@S@Although [[Monégasque language|Monégasque]] is the national language of the [[Principality of Monaco]], French is the only official language, and French nationals make up some 47% of the population.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10290270@unknown@formal@none@1@S@[[Catalan language|Catalan]] is the only official language of [[Andorra]]; however, French is commonly used due to the proximity to France.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10290280@unknown@formal@none@1@S@French nationals make up 7% of the population.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10290290@unknown@formal@none@1@S@====Italy====@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10290300@unknown@formal@none@1@S@French is also an official language, along with [[Italian language|Italian]], in the province of [[Aosta Valley]], [[Italy]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10290310@unknown@formal@none@1@S@In addition, a number of [[Franco-Provençal language|Franco-Provençal]] dialects are spoken in the province, although they do not have official recognition.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10290320@unknown@formal@none@1@S@====Luxembourg====@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10290330@unknown@formal@none@1@S@French is one of three official languages of [[Luxembourg|the Grand Duchy of Luxembourg ]] ;@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10290340@unknown@formal@none@1@S@the other official languages of Luxembourg are@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10290350@unknown@formal@none@1@S@*[[German language|German]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10290360@unknown@formal@none@1@S@*[[Lëtzebuergesch|Luxemburgish]].@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10290370@unknown@formal@none@1@S@Luxemburgish is the natively-spoken language of Luxembourg ;@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10290380@unknown@formal@none@1@S@Luxembourg's education system is trilingual: the first years of primary school are in Luxembourgish, before changing to German, while secondary school, the language of instruction changes to French.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10290390@unknown@formal@none@1@S@====The Channel Islands====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10290400@unknown@formal@none@1@S@Although [[Jersey]] and [[Guernsey]], the two bailiwicks collectively referred to as the [[Channel Islands]], are separate entities, both use French to some degree, mostly in an administrative capacity.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10290410@unknown@formal@none@1@S@[[Jersey Legal French]] is the standardized variety used in Jersey.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10290420@unknown@formal@none@1@S@===The Americas===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10290430@unknown@formal@none@1@S@====Legal status in Canada====@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10290440@unknown@formal@none@1@S@About 7 million [[Canadian]]s are native French-speakers, of whom 6 million live in [[Quebec]], and French is one of [[Canada]]'s two official languages (the other being [[English language|English]]).@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10290450@unknown@formal@none@1@S@Various provisions of the [[Canadian Charter of Rights and Freedoms]] deal with Canadians' right to access services in both languages, including the right to a publicly funded education in the minority language of each province, where numbers warrant in a given locality.@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10290460@unknown@formal@none@1@S@By [[law]], the federal government must operate and provide services in both English and French, proceedings of the [[Parliament of Canada]] must be translated into both these languages, and most products sold in Canada must have labeling in both languages.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10290470@unknown@formal@none@1@S@Overall, about 13% of Canadians have knowledge of French only, while 18% have knowledge of both English and French.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10290480@unknown@formal@none@1@S@In contrast, over 82% of the population of Quebec speaks French natively, and almost 96% speak it as either their first or second language.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10290490@unknown@formal@none@1@S@It has been the sole official language of Quebec since 1974.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10290500@unknown@formal@none@1@S@The legal status of French was further strengthened with the 1977 adoption of the [[Charter of the French Language]] (popularly known as ''Bill 101''), which guarantees that every person has a right to have the civil administration, the health and social services, corporations, and enterprises in Quebec communicate with him in French.@@@@1@52@@danf@17-8-2009
10290510@unknown@formal@none@1@S@While the Charter mandates that certain provincial government services, such as those relating to health and education, be offered to the English minority in its language, where numbers warrant, its primary purpose is to cement the role of French as the primary language used in the public sphere.@@@@1@48@@danf@17-8-2009
10290520@unknown@formal@none@1@S@[[Image:Knowledge French EU map.png|right|thumb|240px|Knowledge of French in the European Union and candidate countries]] The provision of the Charter that has arguably had the most significant impact mandates French-language [[education]] unless a child's parents or siblings have received the majority of their own primary education in English within Canada, with minor exceptions.@@@@1@51@@danf@17-8-2009
10290530@unknown@formal@none@1@S@This measure has reversed a historical trend whereby a large number of immigrant children would attend English schools.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10290540@unknown@formal@none@1@S@In so doing, the Charter has greatly contributed to the "visage français" (French face) of Montreal in spite of its growing immigrant population.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10290550@unknown@formal@none@1@S@Other provisions of the Charter have been ruled unconstitutional over the years, including those mandating French-only commercial signs, court proceedings, and debates in the legislature.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10290560@unknown@formal@none@1@S@Though none of these provisions are still in effect today, some continued to be on the books for a time even after courts had ruled them unconstitutional as a result of the government's decision to invoke the so-called [[Section Thirty-three of the Canadian Charter of Rights and Freedoms|notwithstanding clause]] of the Canadian constitution to override constitutional requirements.@@@@1@57@@danf@17-8-2009
10290570@unknown@formal@none@1@S@In 1993, the Charter was rewritten to allow signage in other languages so long as French was markedly "predominant."@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10290580@unknown@formal@none@1@S@Another section of the Charter guarantees every person the right to work in French, meaning the right to have all communications with one's superiors and coworkers in French, as well as the right not to be required to know another language as a condition of hiring, unless this is warranted by the nature of one's duties, such as by reason of extensive interaction with people located outside the province or similar reasons.@@@@1@72@@danf@17-8-2009
10290590@unknown@formal@none@1@S@This section has not been as effective as had originally been hoped, and has faded somewhat from public consciousness.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10290600@unknown@formal@none@1@S@As of 2006, approximately 65% of the workforce on the island of Montreal predominantly used French in the workplace.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10290610@unknown@formal@none@1@S@The only other province that recognizes French as an official language is [[New Brunswick]], which is officially bilingual, like the nation as a whole.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10290620@unknown@formal@none@1@S@Outside of [[Quebec]], the highest number of Francophones in Canada, 485,000, excluding those who claim multiple mother tongues, reside in [[Ontario]], whereas [[New Brunswick]], home to the vast majority of [[Acadians]], has the highest ''percentage'' of Francophones after [[Quebec]], 33%, or 237,000.@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10290630@unknown@formal@none@1@S@In [[Ontario]], [[Nova Scotia]], [[Prince Edward Island]], and [[Manitoba]], French does not have full official status, although the provincial governments do provide some French-language services in all communities where significant numbers of Francophones live.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10290640@unknown@formal@none@1@S@Canada's three northern territories ([[Yukon]], [[Northwest Territories]], and [[Nunavut]]) all recognize French as an official language as well.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10290650@unknown@formal@none@1@S@All provinces make some effort to accommodate the needs of their Francophone [[citizen]]s, although the level and quality of French-language service vary significantly from province to province.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10290660@unknown@formal@none@1@S@The Ontario [[French Language Services Act]], adopted in 1986, guarantees French language services in that province in regions where the Francophone population exceeds 10% of the total population, as well as communities with Francophone populations exceeding 5,000, and certain other designated areas; this has the most effect in the north and east of the province, as well as in other larger centres such as [[Ottawa]], [[Toronto]], [[Hamilton, Ontario|Hamilton]], [[Mississauga, Ontario|Mississauga]], [[London, Ontario|London]], [[Kitchener, Ontario|Kitchener]], [[St. Catharines, Ontario|St. Catharines]], [[Greater Sudbury]] and [[Windsor, Ontario|Windsor]].@@@@1@83@@danf@17-8-2009
10290670@unknown@formal@none@1@S@However, the French Language Services Act does not confer the status of "official bilingualism" on these cities, as that designation carries with it implications which go beyond the provision of services in both languages.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10290680@unknown@formal@none@1@S@The City of Ottawa's language policy (by-law 2001-170) allows employees to work in their official language of choice and be supervised in the language of choice.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10290690@unknown@formal@none@1@S@Canada has the status of member state in the Francophonie, while the provinces of Quebec and New Brunswick are recognized as participating governments.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10290700@unknown@formal@none@1@S@Ontario is currently seeking to become a full member on its own.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10290710@unknown@formal@none@1@S@====Haiti====@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10290720@unknown@formal@none@1@S@French is an official language of [[Haiti]], although it is mostly spoken by the [[upper class]], while [[Haitian Creole]] (a [[French-based creole language]]) is more widely spoken as a [[mother tongue]].@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10290730@unknown@formal@none@1@S@====French overseas territories====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10290740@unknown@formal@none@1@S@French is also the official language in France's overseas territories of [[French Guiana]], [[Guadeloupe]], [[Martinique]], [[Saint Barthélemy]], [[Saint Martin (France)|St. Martin]] and [[Saint-Pierre and Miquelon]].@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10290750@unknown@formal@none@1@S@====The United States====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10290760@unknown@formal@none@1@S@Although it has no official recognition on a federal level, French is the third most-spoken language in the United States, after [[English language|English]] and [[Spanish language|Spanish]], and the second most-spoken in the states of [[Louisiana]], [[Maine]], [[Vermont]] and [[New Hampshire]].@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10290770@unknown@formal@none@1@S@Louisiana is home to two distinct dialects, [[Cajun French]] and [[Louisiana Creole French|Creole French]]@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10290780@unknown@formal@none@1@S@===Africa===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10290790@unknown@formal@none@1@S@A majority of the world's French-speaking population lives in Africa.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10290800@unknown@formal@none@1@S@According to the 2007 report by the Organisation internationale de la Francophonie, an estimated 115 million African people spread across 31 francophone African countries can speak French either as a [[first language|first]] or [[second language]].@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10290810@unknown@formal@none@1@S@French is mostly a second language in Africa, but in some areas it has become a first language, such as in the region of [[Abidjan]], [[Côte d'Ivoire]] and in [[Libreville]], [[Gabon]].@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10290820@unknown@formal@none@1@S@It is impossible to speak of a single form of [[African French]], but rather of diverse forms of African French which have developed due to the contact with many indigenous [[African languages]].@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10290830@unknown@formal@none@1@S@In the territories of the [[Indian Ocean]], the French language is often spoken alongside French-derived creole languages, the major exception being [[Madagascar]].@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10290840@unknown@formal@none@1@S@There, a Malayo-Polynesian language ([[Malagasy]]) is spoken alongside French.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10290850@unknown@formal@none@1@S@The French language has also met competition with English since English has been the official language in [[Mauritius]] and the [[Seychelles]] for a long time and has recently become an official language of Madagascar.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10290860@unknown@formal@none@1@S@[[Sub-Saharan Africa]] is the region where the French language is most likely to expand due to the expansion of education and it is also there the language has evolved most in recent years.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10290870@unknown@formal@none@1@S@Some vernacular forms of French in Africa can be difficult to understand for French speakers from other countries but written forms of the language are very closely related to those of the rest of the French-speaking world.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10290880@unknown@formal@none@1@S@French is an official language of many African countries, most of them former French or [[Belgian colonial empire|Belgian colonies]]:@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10290890@unknown@formal@none@1@S@:*[[Benin]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10290900@unknown@formal@none@1@S@:*[[Burkina Faso]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10290910@unknown@formal@none@1@S@:*[[Burundi]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10290920@unknown@formal@none@1@S@:*[[Cameroon]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10290930@unknown@formal@none@1@S@:*[[Central African Republic]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10290940@unknown@formal@none@1@S@:*[[Chad]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10290950@unknown@formal@none@1@S@:*[[Comoros]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10290960@unknown@formal@none@1@S@:*[[Congo (Brazzaville)]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10290970@unknown@formal@none@1@S@:*[[Côte d'Ivoire]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10290980@unknown@formal@none@1@S@:*[[Democratic Republic of the Congo]]@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10290990@unknown@formal@none@1@S@:*[[Djibouti]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10291000@unknown@formal@none@1@S@:*[[Equatorial Guinea]] (former colony of [[Spain]])@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10291010@unknown@formal@none@1@S@:*[[Gabon]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10291020@unknown@formal@none@1@S@:*[[Guinea]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10291030@unknown@formal@none@1@S@:*[[Madagascar]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10291040@unknown@formal@none@1@S@:*[[Mali]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10291050@unknown@formal@none@1@S@:*[[Niger]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10291060@unknown@formal@none@1@S@:*[[Rwanda]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10291070@unknown@formal@none@1@S@:*[[Senegal]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10291080@unknown@formal@none@1@S@:*[[Seychelles]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10291090@unknown@formal@none@1@S@:*[[Togo]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10291100@unknown@formal@none@1@S@In addition, French is an administrative language and commonly used though not on an official basis in [[Mauritius]] and in the [[Maghreb]] states:@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10291110@unknown@formal@none@1@S@:* [[Mauritania]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10291120@unknown@formal@none@1@S@:* [[Algeria]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10291130@unknown@formal@none@1@S@:*[[Morocco]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10291140@unknown@formal@none@1@S@:*[[Tunisia]].@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10291150@unknown@formal@none@1@S@Various reforms have been implemented in recent decades in Algeria to improve the status of [[Arabic language|Arabic]] relative to French, especially in education.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10291160@unknown@formal@none@1@S@While the predominant European language in [[Egypt]] is [[English language|English]], French is considered to be a more sophisticated language by some elements of the Egyptian upper and upper-middle classes; for this reason, a typical educated Egyptian will learn French in addition to English at some point in his or her education.@@@@1@51@@danf@17-8-2009
10291170@unknown@formal@none@1@S@The perception of sophistication may be related to the use of French as the [[Noble court|royal court]] language of Egypt during the nineteenth century.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10291180@unknown@formal@none@1@S@Egypt participates in [[La Francophonie]].@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10291190@unknown@formal@none@1@S@French is also the official language of [[Mayotte]] and [[Réunion]], two [[Overseas departments and territories of France|overseas territories]] of France located in the [[Indian Ocean]], as well as an administrative and educational language in [[Mauritius]], along with [[English language|English]].@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10291200@unknown@formal@none@1@S@===Asia===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10291210@unknown@formal@none@1@S@====Lebanon ====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10291220@unknown@formal@none@1@S@French was the official language in [[Lebanon]] along with [[Arabic language|Arabic]] until 1941, the country's declaration of independence from [[France]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10291230@unknown@formal@none@1@S@French is still seen as an official language by the [[Lebanese people]] as it is widely used by the Lebanese, especially for administrative purposes, and is taught in schools as a primary language along with [[Arabic]].@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10291240@unknown@formal@none@1@S@====Southeast Asia====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10291250@unknown@formal@none@1@S@French is an administrative language in [[Laos]] and [[Cambodia]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10291260@unknown@formal@none@1@S@French was historically spoken by the elite in the leased territory [[Guangzhouwan]] in southern [[China]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10291270@unknown@formal@none@1@S@In colonial [[Vietnam]], the elites spoke French and many who worked for the French spoke a French creole known as "[[Tây Bồi]]" (now extinct).@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10291280@unknown@formal@none@1@S@====India====@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10291290@unknown@formal@none@1@S@French has official status in the Indian [[Union Territory]] of [[Puducherry|Pondicherry]], along with the regional language [[Tamil language|Tamil]] and some students of Tamil Nadu may opt French as their third or fourth language (usually behind [[English language|English]], Tamil, [[Hindi]]).@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10291300@unknown@formal@none@1@S@French is also commonly taught as third language in secondary school in most cities of [[Maharashtra]] State including [[Mumbai]] as part of the Secondary (X-SSC) and Higher secondary School (XII-HSC) certificate examinations.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10291310@unknown@formal@none@1@S@===Oceania===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10291320@unknown@formal@none@1@S@French is also a second official language of the [[Pacific Island]] nation of [[Vanuatu]], along with France's territories of [[French Polynesia]], [[Wallis & Futuna]] and [[New Caledonia]].@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10291330@unknown@formal@none@1@S@==Dialects==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10291340@unknown@formal@none@1@S@*[[Acadian French]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10291350@unknown@formal@none@1@S@*[[African French]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10291360@unknown@formal@none@1@S@*[[Aostan French]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10291370@unknown@formal@none@1@S@*[[Belgian French]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10291380@unknown@formal@none@1@S@*[[Cajun French]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10291390@unknown@formal@none@1@S@*[[Canadian French]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10291400@unknown@formal@none@1@S@*[[Cambodian French]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10291410@unknown@formal@none@1@S@*Guyana French (see [[French Guiana]])@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10291420@unknown@formal@none@1@S@*[[Indian French]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10291430@unknown@formal@none@1@S@*[[Jersey Legal French]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10291440@unknown@formal@none@1@S@*[[Lao French]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10291450@unknown@formal@none@1@S@*[[Levantine French]] (most commonly referred to as Lebanese French, very similar to [[Maghreb French]])@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10291460@unknown@formal@none@1@S@*[[Louisiana Creole French]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10291470@unknown@formal@none@1@S@*[[Maghreb French]] (see also North African French)@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10291480@unknown@formal@none@1@S@*[[Meridional French]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10291490@unknown@formal@none@1@S@*[[Metropolitan France|Metropolitan French]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10291500@unknown@formal@none@1@S@*[[Caldoche|New Caledonian French]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10291510@unknown@formal@none@1@S@*[[Newfoundland French]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10291520@unknown@formal@none@1@S@*Oceanic French@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10291530@unknown@formal@none@1@S@*[[Quebec French]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10291540@unknown@formal@none@1@S@*[[South East Asian French]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10291550@unknown@formal@none@1@S@*[[Swiss French]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10291560@unknown@formal@none@1@S@*[[Vietnamese French (dialect)|Vietnamese French]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10291570@unknown@formal@none@1@S@*West Indian French@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10291580@unknown@formal@none@1@S@==History==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10291590@unknown@formal@none@1@S@==Sounds==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10291600@unknown@formal@none@1@S@{{IPA notice}}@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10291610@unknown@formal@none@1@S@Although there are many French regional accents, only one version of the language is normally chosen as a model for foreign learners, which has no commonly used special name, but has been termed ''[[français neutre]]'' (neutral French).@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10291620@unknown@formal@none@1@S@* Voiced stops (i.e. {{IPA|/b d g/}}) are typically produced fully voiced throughout.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10291630@unknown@formal@none@1@S@* Voiceless stops (i.e. {{IPA|/p t k/}}) are unaspirated.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10291640@unknown@formal@none@1@S@* Nasals: The velar nasal {{IPA|/ŋ/}} occurs only in final position in borrowed (usually English) words: parking, camping, swing.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10291650@unknown@formal@none@1@S@The palatal nasal {{IPA|/ɲ/}}can occur in word initial position (e.g. gnon), but it is most frequently found in intervocalic, onset position or word-finally (e.g. montagne).@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10291660@unknown@formal@none@1@S@* Fricatives: French has three pairs of homorganic fricatives distinguished by voicing, i.e. labiodental {{IPA|/f/–/v/}}, dental {{IPA|/s/–/z/}}, and palato-alveolar {{IPA|/ʃ/–/ʒ/}}.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10291670@unknown@formal@none@1@S@Notice that {{IPA|/s/–/z/}} are dental, like the plosives {{IPA|/t/–/d/}}, and the nasal {{IPA|/n/}}.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10291680@unknown@formal@none@1@S@* French has one rhotic whose pronunciation varies considerably among speakers and phonetic contexts.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10291690@unknown@formal@none@1@S@In general it is described as a voiced uvular fricative as in {{IPA|[ʁu]}} roue "wheel" .@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10291700@unknown@formal@none@1@S@Vowels are often lengthened before this segment.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10291710@unknown@formal@none@1@S@It can be reduced to an approximant, particularly in final position (e.g. "fort") or reduced to zero in some word-final positions.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10291720@unknown@formal@none@1@S@For other speakers, a uvular trill is also fairly common, and an apical trill {{IPA|[r]}} occurs in some dialects.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10291730@unknown@formal@none@1@S@* Lateral and central approximants: The lateral approximant {{IPA|/l/}} is unvelarised in both onset (''lire'') and coda position (''il'').@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10291740@unknown@formal@none@1@S@In the onset, the central approximants {{IPA|[w]}}, {{IPA|[ɥ]}}, and {{IPA|[j]}} each correspond to a high vowel, {{IPA|/u/}}, {{IPA|/y/}}, and {{IPA|/i/}} respectively.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10291750@unknown@formal@none@1@S@There are a few minimal pairs where the approximant and corresponding vowel contrast, but there are also many cases where they are in free variation.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10291760@unknown@formal@none@1@S@Contrasts between {{IPA|/j/}} and {{IPA|/i/}} occur in final position as in {{IPA|/pɛj/}} ''paye'' "pay" vs. {{IPA|/pɛi/}} ''pays'' "country".@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10291770@unknown@formal@none@1@S@French pronunciation follows strict rules based on spelling, but French spelling is often based more on history than phonology.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10291780@unknown@formal@none@1@S@The rules for pronunciation vary between dialects, but the standard rules are:@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10291790@unknown@formal@none@1@S@* final consonants: Final single consonants, in particular ''s'', ''x'', ''z'', ''t'', ''d'', ''n'' and ''m'', are normally silent.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10291800@unknown@formal@none@1@S@(The final letters ''c'', ''r'', ''f'' and ''l'', however, are normally pronounced.)@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10291810@unknown@formal@none@1@S@**When the following word begins with a vowel, though, a silent consonant ''may'' once again be pronounced, to provide a ''[[liaison (linguistics)|liaison]]'' or "link" between the two words.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10291820@unknown@formal@none@1@S@Some liaisons are ''mandatory'', for example the ''s'' in ''les amants'' or ''vous avez''; some are ''optional'', depending on [[dialect]] and [[register (linguistics)|register]], for example the first ''s'' in ''deux cents euros'' or ''euros irlandais''; and some are ''forbidden'', for example the ''s'' in ''beaucoup d'hommes aiment''.@@@@1@47@@danf@17-8-2009
10291830@unknown@formal@none@1@S@The ''t'' of ''et'' is never pronounced and the silent final consonant of a noun is only pronounced in the plural and in [[set phrase]]s like ''pied-à-terre''.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10291840@unknown@formal@none@1@S@Note that in the case of a word ending ''d'' as in ''pied-à-terre'', the consonant ''t'' is pronounced instead.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10291850@unknown@formal@none@1@S@** Doubling a final ''n'' and adding a silent ''e'' at the end of a word (e.g. ''chien'' → ''chienne'') makes it clearly pronounced.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10291860@unknown@formal@none@1@S@Doubling a final ''l'' and adding a silent ''e'' (e.g. ''gentil'' → ''gentille'') adds a [j] sound.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10291870@unknown@formal@none@1@S@* [[elision (French)|elision]] or vowel dropping: Some monosyllabic function words ending in ''a'' or ''e'', such as ''je'' and ''que'', drop their final vowel when placed before a word that begins with a vowel sound (thus avoiding a [[hiatus (linguistics)|hiatus]]).@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10291880@unknown@formal@none@1@S@The missing vowel is replaced by an apostrophe. (e.g. ''je ai'' is instead pronounced and spelt → ''j'ai'').@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10291890@unknown@formal@none@1@S@This gives for example the same pronunciation for ''l'homme qu'il a vu'' ("the man whom he saw") and ''l'homme qui l'a vu'' ("the man who saw him").@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10291900@unknown@formal@none@1@S@==Orthography==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10291910@unknown@formal@none@1@S@* [[Nasal vowel|Nasal]]: ''[[n]]'' and ''[[m]]''.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10291920@unknown@formal@none@1@S@When ''n'' or ''m'' follows a vowel or diphthong, the ''n'' or ''m'' becomes silent and causes the preceding vowel to become nasalized (i.e. pronounced with the soft palate extended downward so as to allow part of the air to leave through the nostrils).@@@@1@44@@danf@17-8-2009
10291930@unknown@formal@none@1@S@Exceptions are when the ''n'' or ''m'' is doubled, or immediately followed by a vowel.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10291940@unknown@formal@none@1@S@The prefixes ''en-'' and ''em-'' are always nasalized.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10291950@unknown@formal@none@1@S@The rules get more complex than this but may vary between dialects.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10291960@unknown@formal@none@1@S@* [[digraph (orthography)|Digraphs]]: French does not introduce extra letters or [[diacritic]]s to specify its large range of vowel sounds and [[diphthongs]], rather it uses specific combinations of vowels, sometimes with following consonants, to show which sound is intended.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10291970@unknown@formal@none@1@S@* [[Consonant length|Gemination]]: Within words, double consonants are generally not pronounced as geminates in modern French (but geminates can be heard in the cinema or TV news from as recently as the 1970s, and in very refined elocution they may still occur).@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10291980@unknown@formal@none@1@S@For example, ''illusion'' is pronounced {{IPA|[ilyzjɔ̃]}} and not {{IPA|[illyzjɔ̃]}}.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10291990@unknown@formal@none@1@S@But gemination does occur between words.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10292000@unknown@formal@none@1@S@For example, ''une info'' ("a news") is pronounced {{IPA|[ynɛ̃fo]}}, whereas ''une nympho'' ("a nympho") is pronounced {{IPA|[ynnɛ̃fo]}}.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10292010@unknown@formal@none@1@S@* [[Diacritic|Accents]] are used sometimes for pronunciation, sometimes to distinguish similar words, and sometimes for etymology alone.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10292020@unknown@formal@none@1@S@**Accents that affect pronunciation@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10292030@unknown@formal@none@1@S@***The [[acute accent]] (''l'accent aigu''), ''é'' (e.g. ''école''—school), means that the vowel is pronounced {{IPA|/e/}} instead of the default {{IPA|/ə/}}.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10292040@unknown@formal@none@1@S@***The [[grave accent]] (''l'accent grave''), ''è'' (e.g. ''élève''—pupil) means that the vowel is pronounced {{IPA|/ɛ/}} instead of the default {{IPA|/ə/}}.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10292050@unknown@formal@none@1@S@***The [[circumflex]] (''l'accent circonflexe'') ''ê'' (e.g. ''forêt''—forest) shows that an ''e'' is pronounced {{IPA|/ɛ/}} and that an ''o'' is pronounced {{IPA|/o/}}.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10292060@unknown@formal@none@1@S@In standard French it also signifies a pronunciation of {{IPA|/ɑ/}} for the letter ''a'', but this differentiation is disappearing.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10292070@unknown@formal@none@1@S@In the late 19th century, the circumflex was used in place of ''s'' where that letter was not to be pronounced.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10292080@unknown@formal@none@1@S@Thus, ''forest'' became ''forêt'' and ''hospital'' became'' hôpital''.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10292090@unknown@formal@none@1@S@***The [[Umlaut (diacritic)|diaeresis]] (''le tréma'') (e.g. ''naïf''—foolish, ''Noël''—Christmas) as in English, specifies that this vowel is pronounced separately from the preceding one, not combined and is not a [[schwa]].@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10292100@unknown@formal@none@1@S@***The [[cedilla]] (''la cédille'') ''ç'' (e.g. ''garçon''—boy) means that the letter ''c'' is pronounced {{IPA|/s/}} in front of the hard vowels ''a'', ''o'' and ''u'' (''c'' is otherwise {{IPA|/k/}} before a hard vowel).@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10292110@unknown@formal@none@1@S@''C'' is always pronounced {{IPA|/s/}} in front of the soft vowels ''e'', ''i'', and ''y'', thus ''ç'' is never found in front of soft vowels.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10292120@unknown@formal@none@1@S@**Accents with no pronunciation effect@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10292130@unknown@formal@none@1@S@***The circumflex does not affect the pronunciation of the letters ''i'' or ''u'', and in most dialects, ''a'' as well.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10292140@unknown@formal@none@1@S@It usually indicates that an ''s'' came after it long ago, as in ''hôtel''.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10292150@unknown@formal@none@1@S@***All other accents are used only to distinguish similar words, as in the case of distinguishing the adverbs ''là'' and ''où'' ("there", "where") from the article ''la'' and the conjunction ''ou'' ("the" fem. sing., "or") respectively.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10292160@unknown@formal@none@1@S@==Grammar==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10292170@unknown@formal@none@1@S@French grammar shares several notable features with most other Romance languages, including:@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10292180@unknown@formal@none@1@S@* the loss of Latin's [[declension]]s@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10292190@unknown@formal@none@1@S@* only two [[grammatical gender]]s@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10292200@unknown@formal@none@1@S@* the development of grammatical [[article (grammar)|article]]s from Latin [[demonstrative]]s@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10292210@unknown@formal@none@1@S@* new [[tense]]s formed from auxiliaries@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10292220@unknown@formal@none@1@S@French word order is [[Subject Verb Object]], except when the object is a pronoun, in which case the word order is [[Subject Object Verb]].@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10292230@unknown@formal@none@1@S@Some rare archaisms allow for different word orders.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10292240@unknown@formal@none@1@S@==Vocabulary==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10292250@unknown@formal@none@1@S@The majority of French words derive from [[Vulgar Latin]] or were constructed from Latin or Greek roots.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10292260@unknown@formal@none@1@S@There are often pairs of words, one form being "popular" (noun) and the other one "savant" (adjective), both originating from Latin.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10292270@unknown@formal@none@1@S@Example:@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10292280@unknown@formal@none@1@S@* brother: ''frère'' / ''fraternel'' < from Latin ''frater''@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10292290@unknown@formal@none@1@S@* finger: ''doigt'' / ''digital'' < from Latin ''digitus''@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10292300@unknown@formal@none@1@S@* faith: ''foi'' / ''fidèle'' < from Latin ''fides''@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10292310@unknown@formal@none@1@S@* cold: ''froid'' / ''frigide'' < from Latin ''frigidus''@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10292320@unknown@formal@none@1@S@* eye: ''œil'' / ''oculaire'' < from Latin ''oculus''@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10292330@unknown@formal@none@1@S@In some examples there is a common word from Vulgar Latin and a more savant word borrowed directly from [[Medieval Latin]] or even [[Ancient Greek]].@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10292340@unknown@formal@none@1@S@* '''Cheval'''—Concours '''équestre'''—'''Hippo'''drome@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10292350@unknown@formal@none@1@S@The French words which have developed from Latin are usually less recognisable than [[Italian language|Italian]] words of Latin origin because as French evolved from [[Vulgar Latin]], the unstressed final [[syllable]] of many words was dropped or elided into the following word.@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10292360@unknown@formal@none@1@S@It is estimated that 12% (4,200) of common French words found in a typical [[dictionary]] such as the ''Petit Larousse'' or ''Micro-Robert Plus'' (35,000 words) are of foreign origin.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10292370@unknown@formal@none@1@S@About 25% (1,054) of these foreign words come from [[English language|English]] and are fairly recent borrowings.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10292380@unknown@formal@none@1@S@The others are some 707 words from [[Italian language|Italian]], 550 from ancient [[Germanic languages]], 481 from ancient [[Gallo-Romance languages]], 215 from [[Arabic language|Arabic]], 164 from [[German language|German]], 160 from [[Celtic languages]], 159 from [[Spanish language|Spanish]], 153 from [[Dutch language|Dutch]], 112 from [[Persian language|Persian]] and [[Sanskrit language|Sanskrit]], 101 from [[Native American languages]], 89 from other [[Asian languages]], 56 from other [[Afro-Asiatic languages]], 55 from [[Slavic languages]] and [[Baltic languages]], 10 for [[Basque language|Basque]] and 144 — about three percent — from other languages.@@@@1@82@@danf@17-8-2009
10292390@unknown@formal@none@1@S@===Numerals===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10292400@unknown@formal@none@1@S@The French counting system is partially [[vigesimal]]: [[20 (number)|twenty]] (''{{lang|fr|vingt}}'') is used as a base number in the names of numbers from 60–99.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10292410@unknown@formal@none@1@S@The French word for ''eighty'', for example, is ''{{lang|fr|quatre-vingts}}'', which literally means "four twenties", and ''{{lang|fr|soixante-quinze}}'' (literally "sixty-fifteen") means 75.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10292420@unknown@formal@none@1@S@This reform arose after the [[French Revolution]] to unify the different counting system (mostly vigesimal near the coast, due to Celtic (via [[Basque language|Basque]]) and Viking influence).@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10292430@unknown@formal@none@1@S@This system is comparable to the archaic English use of ''score'', as in "fourscore and seven" (87), or "threescore and ten" (70).@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10292440@unknown@formal@none@1@S@[[Belgian French]] and [[Swiss French]] are different in this respect.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10292450@unknown@formal@none@1@S@In Belgium and Switzerland 70 and 90 are ''{{lang|fr|septante}}'' and ''{{lang|fr|nonante}}''.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10292460@unknown@formal@none@1@S@In Switzerland, depending on the local dialect, 80 can be ''{{lang|fr|quatre-vingts}}'' (Geneva, Neuchâtel, Jura) or ''{{lang|fr|huitante}}'' (Vaud, Valais, Fribourg).@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10292470@unknown@formal@none@1@S@''Octante'' had been used in Switzerland in the past, but is now considered archaic.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10292480@unknown@formal@none@1@S@In Belgium, however, ''quatre-vingts'' is universally used.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10292490@unknown@formal@none@1@S@==Writing system==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10292500@unknown@formal@none@1@S@French is written using the 26 letters of the [[Latin alphabet]], plus five diacritics (the [[circumflex]] accent, [[acute accent]], [[grave accent]], [[Umlaut (diacritic)|diaeresis]], and [[cedilla]]) and the two [[Ligature (typography)|ligatures]] (œ) and (æ).@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10292510@unknown@formal@none@1@S@French spelling, like English spelling, tends to preserve obsolete pronunciation rules.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10292520@unknown@formal@none@1@S@This is mainly due to extreme phonetic changes since the Old French period, without a corresponding change in spelling.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10292530@unknown@formal@none@1@S@Moreover, some conscious changes were made to restore Latin orthography:@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10292540@unknown@formal@none@1@S@* Old French ''doit'' > French ''doigt'' "finger" (Latin ''digitus'')@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10292550@unknown@formal@none@1@S@* Old French ''pie'' > French ''pied'' "foot" (Latin ''pes'' (stem: ''ped-'')@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10292560@unknown@formal@none@1@S@As a result, it is difficult to predict the spelling on the basis of the sound alone.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10292570@unknown@formal@none@1@S@Final consonants are generally silent, except when the following word begins with a vowel.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10292580@unknown@formal@none@1@S@For example, all of these words end in a vowel sound: ''pied'', ''aller'', ''les'', ''finit'', ''beaux''.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10292590@unknown@formal@none@1@S@The same words followed by a vowel, however, may sound the consonants, as they do in these examples: ''beaux-arts'', ''les amis'', ''pied-à-terre''.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10292600@unknown@formal@none@1@S@On the other hand, a given spelling will almost always lead to a predictable sound, and the [[Académie française]] works hard to enforce and update this correspondence.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10292610@unknown@formal@none@1@S@In particular, a given vowel combination or diacritic predictably leads to one phoneme.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10292620@unknown@formal@none@1@S@The diacritics have '''phonetic''', '''semantic''', and '''etymological''' significance.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10292630@unknown@formal@none@1@S@* [[acute accent]] (''é''): Over an ''e'', indicates the sound of a short ''ai'' in English, with no [[diphthong]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10292640@unknown@formal@none@1@S@An ''é'' in modern French is often used where a combination of ''e'' and a consonant, usually ''s,'' would have been used formerly: ''écouter'' < ''escouter''.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10292650@unknown@formal@none@1@S@This type of accent mark is called ''accent aigu'' in French.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10292660@unknown@formal@none@1@S@* [[grave accent]] (''à'', ''è'', ''ù''): Over ''a'' or ''u'', used only to distinguish homophones: ''à'' ("to") vs. ''a'' ("has"), ''ou'' ("or") vs. ''où'' ("where").@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10292670@unknown@formal@none@1@S@Over an ''e'', indicates the sound {{IPA|/ɛ/}}.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10292680@unknown@formal@none@1@S@* [[circumflex]] (''â'', ''ê'', ''î'', ''ô'', ''û''): Over an ''a'', ''e'' or ''o'', indicates the sound {{IPA|/ɑ/}}, {{IPA|/ɛ/}} or {{IPA|/o/}}, respectively (the distinction ''a'' {{IPA|/a/}} vs. ''â'' {{IPA|/ɑ/}} tends to disappear in many dialects).@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10292690@unknown@formal@none@1@S@Most often indicates the historical deletion of an adjacent letter (usually an ''s'' or a vowel): ''château'' < ''castel'', ''fête'' < ''feste'', ''sûr'' < ''seur'', ''dîner'' < ''disner''.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10292700@unknown@formal@none@1@S@It has also come to be used to distinguish homophones: ''du'' ("of the") vs. ''dû'' (past participle of ''devoir'' "to have to do something (pertaining to an act)"; note that ''dû'' is in fact written thus because of a dropped ''e'': ''deu'').@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10292710@unknown@formal@none@1@S@(''See [[Use of the circumflex in French]]'')@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10292720@unknown@formal@none@1@S@* [[Umlaut (diacritic)|diaeresis]] or ''tréma'' (''ë'', ''ï'', ''ü'', ''ÿ''): Indicates that a vowel is to be pronounced separately from the preceding one: ''naïve'', ''Noël''.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10292730@unknown@formal@none@1@S@A diaeresis on ''y'' only occurs in some proper names and in modern editions of old French texts.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10292740@unknown@formal@none@1@S@Some proper names in which ''ÿ'' appears include ''Aÿ'' (commune in ''canton de la Marne'' formerly ''Aÿ-Champagne''), ''Rue des Cloÿs'' (alley in the 18th arrondisement of Paris), ''Croÿ'' (family name and hotel on the Boulevard Raspail, Paris), ''[[Château du Feÿ]]'' (near Joigny), ''Ghÿs'' (name of Flemish origin spelt ''Ghijs'' where ''ij'' in handwriting looked like ''ÿ'' to French clerks), ''l'Haÿ-les-Roses'' (commune between Paris and Orly airport), Pierre Louÿs (author), Moÿ (place in ''commune de l'Aisne'' and family name), and ''Le Blanc de Nicolaÿ'' (an insurance company in eastern France).@@@@1@89@@danf@17-8-2009
10292750@unknown@formal@none@1@S@The diaresis on ''u'' appears only in the biblical proper names ''Archélaüs'', ''Capharnaüm'', ''Emmaüs'', ''Ésaü'' and ''Saül''.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10292760@unknown@formal@none@1@S@Nevertheless, since the 1990 orthographic rectifications (which are not applied at all by most French people), the diaeresis in words containing ''guë'' (such as ''aiguë'' or ''ciguë'') may be moved onto the ''u'': ''aigüe'', ''cigüe''.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10292770@unknown@formal@none@1@S@Words coming from German retain the old Umlaut (''ä'', ''ö'' and ''ü'') if applicable but use French pronunciation, such as ''kärcher'' (trade mark of a pressure washer).@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10292780@unknown@formal@none@1@S@* [[cedilla]] (''ç''): Indicates that an etymological ''c'' is pronounced {{IPA|/s/}} when it would otherwise be pronounced /k/.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10292790@unknown@formal@none@1@S@Thus ''je lance'' "I throw" (with ''c'' = {{IPA|[s]}} before ''e''), ''je lan'''ç'''ais'' "I was throwing" (''c'' would be pronounced {{IPA|[k]}} before ''a'' without the cedilla).@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10292800@unknown@formal@none@1@S@The c cedilla (ç) softens the hard /k/ sound to /s/ before the vowels '''a''', '''o''' or '''u''', for example '''ça''' /sa/.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10292810@unknown@formal@none@1@S@C cedilla is never used before the vowels '''e''' or '''i''' since these two vowels always produce a soft /s/ sound ('''ce''', '''ci''').@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10292820@unknown@formal@none@1@S@There are two [[ligatures]], which have various origins.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10292830@unknown@formal@none@1@S@* The ligature ''[[œ]]'' is a mandatory contraction of ''oe'' in certain words.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10292840@unknown@formal@none@1@S@Some of these are native French words, with the pronunciation {{IPA|/œ/}} or {{IPA|/ø/}}, e.g. ''sœur'' "sister" {{IPA|/sœʁ/}}, ''œuvre'' "work (of art)" {{IPA|/œvʁ/}}.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10292850@unknown@formal@none@1@S@Note that it usually appears in the combination ''œu''; ''œil'' is an exception.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10292860@unknown@formal@none@1@S@Many of these words were originally written with the [[Digraph (orthography)|digraph]] ''eu''; the ''o'' in the ligature represents a sometimes artificial attempt to imitate the Latin spelling: Latin ''bovem'' > Old French ''buef''/''beuf'' > Modern French ''bœuf''. ''Œ'' is also used in words of Greek origin, as the Latin rendering of the Greek diphthong ''οι'', e.g. ''cœlacanthe'' "coelacanth".@@@@1@58@@danf@17-8-2009
10292870@unknown@formal@none@1@S@These words used to be pronounced with the vowel {{IPA|/e/}}, but in recent years a spelling pronunciation with {{IPA|/ø/}} has taken hold, e.g. ''œsophage'' {{IPA|/ezɔfaʒ/}} or {{IPA|/øzɔfaʒ/}}.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10292880@unknown@formal@none@1@S@The pronunciation with {{IPA|/e/}} is often seen to be more correct.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10292890@unknown@formal@none@1@S@The ligature œ is not used in some occurrences of the letter combination ''oe'', for example, when ''o'' is part of a prefix (''coexister'').@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10292900@unknown@formal@none@1@S@* The ligature ''[[æ]]'' is rare and appears in some words of Latin and Greek origin like ''ægosome'', ''ægyrine'', ''æschne'', ''cæcum'', ''nævus'' or ''uræus''.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10292910@unknown@formal@none@1@S@The vowel quality is identical to é {{IPA|/e/}}.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10292920@unknown@formal@none@1@S@French writing, as with any language, is affected by the spoken language.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10292930@unknown@formal@none@1@S@In Old French, the plural for ''animal'' was ''animals''.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10292940@unknown@formal@none@1@S@Common speakers pronounced a ''u'' before a word ending in ''l'' as the plural.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10292950@unknown@formal@none@1@S@This resulted in ''animauls''.@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10292960@unknown@formal@none@1@S@As the French language evolved this vanished and the form ''animaux'' (''aux'' pronounced {{IPA|/o/}}) was admitted.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10292970@unknown@formal@none@1@S@The same is true for ''cheval'' pluralized as ''chevaux'' and many others.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10292980@unknown@formal@none@1@S@Also ''castel'' pl. ''castels'' became ''château'' pl. ''châteaux''.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10292990@unknown@formal@none@1@S@==Samples==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10300010@unknown@formal@none@1@S@<article>German language</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10300020@unknown@formal@none@1@S@The '''German language''' ({{lang|de|''Deutsch''}}) is a [[West Germanic languages|West Germanic language]] and one of the world's [[world language|major languages]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10300030@unknown@formal@none@1@S@German is closely related to and classified alongside [[English language|English]] and [[Dutch language|Dutch]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10300040@unknown@formal@none@1@S@Around the world, German is spoken by approximately 100 million [[First language|native speakers]] and also about 80 million non-native speakers, and [[Standard German]] is widely taught in schools, universities, and [[Goethe Institute]]s worldwide.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10300050@unknown@formal@none@1@S@==Geographic distribution==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10300060@unknown@formal@none@1@S@===Europe===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10300070@unknown@formal@none@1@S@German is spoken primarily in [[Languages of Germany|Germany]] (95%), [[Languages of Austria|Austria]] (89%) and [[Linguistic geography of Switzerland|Switzerland]] (64%) together with [[Liechtenstein]], [[Luxembourg]] ([[D-A-CH-Li-Lux]]) constituting the countries where German is the majority language.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10300080@unknown@formal@none@1@S@Other European German-speaking communities are found in [[Italy]] ([[Province of Bolzano-Bozen|Bolzano-Bozen]]), in the [[German speaking community in Belgium|East Cantons]] of [[Belgium]], in the [[France|french]] area [[Alsace]] which often was traded between Germany and France in history and in some border villages of the former [[South Jutland County]] (in German, ''Nordschleswig'', in Danish, ''Sønderjylland'') of [[Denmark]].@@@@1@55@@danf@17-8-2009
10300090@unknown@formal@none@1@S@Some German-speaking communities still survive in parts of [[Romania]], the [[Czech Republic]], [[Poland]], [[Hungary]], and above all [[Russia]] and [[Kazakhstan]], although forced expulsions after World War II and massive emigration to Germany in the 1980s and 1990s have depopulated most of these communities.@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10300100@unknown@formal@none@1@S@It is also spoken by German-speaking foreign populations and some of their descendants in [[Portugal]], [[Spain]], Italy, [[Morocco]], [[Egypt]], [[Israel]], [[Cyprus]], [[Turkey]], [[Greece]], [[United Kingdom]], [[Netherlands]], [[Scandinavia]], [[Siberia]] in Russia, Hungary, Romania, [[Bulgaria]], and the former [[Yugoslavia]] ([[Bosnia and Herzegovina|Bosnia]], [[Serbia]], [[Republic of Macedonia|Macedonia]], [[Croatia]] and [[Slovenia]]).@@@@1@47@@danf@17-8-2009
10300110@unknown@formal@none@1@S@In Luxembourg and the surrounding areas, big parts of the native population speak German dialects, and some people also master standard German (especially in Luxembourg), although in the [[France|French]] regions of [[Alsace]] (German: ''Elsass'') and [[Lorraine (region)|Lorraine]] (German: ''Lothringen'') [[French language|French]] has replaced the local German dialects as the official language, even though it has not been fully replaced on the street.@@@@1@62@@danf@17-8-2009
10300120@unknown@formal@none@1@S@===Overseas===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10300130@unknown@formal@none@1@S@Outside of Europe and the former [[Soviet Union]], the largest German-speaking communities are to be found in the [[United States]], [[Canada]], [[Brazil]] and in [[Argentina]] where millions of Germans migrated in the last 200 years; but the vast majority of their descendants no longer speak German.@@@@1@46@@danf@17-8-2009
10300140@unknown@formal@none@1@S@Additionally, German-speaking communities can be found in the former [[List of former German colonies|German colony]] of [[Namibia]] independent from [[South Africa]] since 1990, as well as in the other countries of German emigration such as [[Canada]], [[Mexico]], [[Dominican Republic]], [[Paraguay]], [[Uruguay]], [[Chile]], [[Peru]], [[Venezuela]] (where [[Alemán Coloniero]] developed), South Africa and [[Australia]].@@@@1@52@@danf@17-8-2009
10300150@unknown@formal@none@1@S@====South America====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10300160@unknown@formal@none@1@S@In Brazil the largest concentrations of German speakers are in [[Rio Grande do Sul]] (where [[Riograndenser Hunsrückisch]] was developed), [[Santa Catarina (state)|Santa Catarina]], [[Paraná (state)|Paraná]], and [[Espírito Santo]], and large German-speaking descendant communities in Argentina, Uruguay and Chile.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10300170@unknown@formal@none@1@S@In the 20th century, over 100,000 German [[Refugee|political refugees]] and invited entrepreneurs settled in [[Latin America]], such as [[Costa Rica]], [[Panama]], Venezuela and the Dominican Republic to establish German-speaking enclaves, and there is a reportedly small [[German immigration to Puerto Rico]].@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10300180@unknown@formal@none@1@S@====North America====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10300190@unknown@formal@none@1@S@The United States has the largest concentration of German speakers outside of Europe; an indication of this presence can be found in the names of such villages and towns as [[New Leipzig, North Dakota|New Leipzig]], [[Munich, North Dakota|Munich]], [[Karlsruhe, North Dakota|Karlsruhe]], and [[Strasburg, North Dakota|Strasburg]], [[North Dakota]], and [[New Braunfels]], Texas.@@@@1@51@@danf@17-8-2009
10300200@unknown@formal@none@1@S@Though over the course of the 20th century many of the descendants of 18th and 19th-century immigrants ceased speaking German at home, small populations of elderly (as well as some younger) speakers can be found in [[Pennsylvania]] ([[Amish]], [[Hutterites]], [[Dunkards]] and some [[Mennonites]] historically spoke [[Pennsylvania German language|Pennsylvania Dutch]] (a [[West Central German]] variety) and [[Hutterite German]]), [[Kansas]] (Mennonites and [[Volga German]]s), North Dakota (Hutterite Germans, Mennonites, [[History of Germans in Russia and the Soviet Union|Russian German]]s, Volga Germans, and [[Baltic Germans]]), [[South Dakota]], [[Montana]], [[Texas]] ([[Texas German]]), [[Wisconsin]], [[Indiana]], [[Louisiana]] and [[Oklahoma]].@@@@1@93@@danf@17-8-2009
10300210@unknown@formal@none@1@S@Early twentieth century immigration was often to [[St. Louis, Missouri|St. Louis]], [[Chicago]], [[New York]], [[Pittsburgh]] and [[Cincinnati]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10300220@unknown@formal@none@1@S@Most of the post–[[World War II]] wave are in the New York, [[Philadelphia]], [[Los Angeles]], [[San Francisco]] and Chicago [[urban area]]s, and in [[Florida]], [[Arizona]] and [[California]] where large communities of retired German, Swiss and Austrian expatriates live.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10300230@unknown@formal@none@1@S@The [[German Americans|American population of German ancestry]] is above 60 million.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10300240@unknown@formal@none@1@S@The German language is the third largest language in the U.S. after [[Spanish language|Spanish]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10300250@unknown@formal@none@1@S@In Canada there are people of German ancestry throughout the country and especially in the western cities such as [[Kelowna]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10300260@unknown@formal@none@1@S@German is also spoken in [[Ontario]] and southern [[Nova Scotia]].@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10300270@unknown@formal@none@1@S@There is a large and vibrant community in the city of [[Kitchener, Ontario]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10300280@unknown@formal@none@1@S@German immigrants were instrumental in the country's three largest urban areas: [[Montreal]], [[Toronto]] and [[Vancouver]], but post-WWII immigrants managed to preserve a fluency in the German language in their respective neighborhoods and sections.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10300290@unknown@formal@none@1@S@In the first half of the 20th century, over a million [[German-Canadian]]s made the language one of Canada's most spoken after [[French language|French]].@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10300300@unknown@formal@none@1@S@In Mexico there are also large populations of German ancestry, mainly in the cities of: [[Mexico City]], [[Puebla]], [[Mazatlán]], [[Tapachula]], and larger populations scattered in the states of [[Chihuahua]], [[Durango]], and [[Zacatecas]].@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10300310@unknown@formal@none@1@S@German ancestry is also said to be found in neighboring towns around [[Guadalajara, Jalisco]] and much of Northern Mexico, where German influence was immersed into the Mexican culture.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10300320@unknown@formal@none@1@S@Standard German is spoken by the affluent German communities in Puebla, Mexico City, [[Nuevo Leon]], [[San Luis Potosi]] and [[Quintana Roo]].@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10300330@unknown@formal@none@1@S@German immigration in the twentieth century was small, but produced German-speaking communities in Central America (i.e.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10300340@unknown@formal@none@1@S@[[Guatemala]], [[Honduras]] and [[Nicaragua]]) and the Caribbean Islands like the [[Dominican Republic]].@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10300350@unknown@formal@none@1@S@'''Dialects in North America:'''@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10300360@unknown@formal@none@1@S@The dialects of German which are or were primarily spoken in colonies or communities founded by German speaking people resemble the dialects of the regions the founders came from.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10300370@unknown@formal@none@1@S@For example, Pennsylvania German resembles dialects of the [[Rhenish Palatinate|Palatinate]], and Hutterite German resembles dialects of [[Carinthia (state)|Carinthia]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10300380@unknown@formal@none@1@S@[[Texas German]] is a dialect spoken in the areas of Texas settled by the [[Adelsverein]], such as New Braunfels and Fredericksburg.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10300390@unknown@formal@none@1@S@In the [[Amana Colonies]] in the state of Iowa [[Amana German]] is spoken.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10300400@unknown@formal@none@1@S@[[Plautdietsch]] is a large [[minority language]] spoken in Northern Mexico by the [[Mennonite]] communities, and is spoken by more than 200,000 people in Mexico.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10300410@unknown@formal@none@1@S@[[Hutterite German]] is an Upper German dialect of the [[Austro-Bavarian]] variety of the German language, which is spoken by Hutterite communities in Canada and the United States.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10300420@unknown@formal@none@1@S@Hutterite is spoken in the U.S. states of [[Washington]], Montana, North Dakota and South Dakota, and [[Minnesota]]; and in the Canadian provinces of [[Alberta]], [[Saskatchewan]] and [[Manitoba]].@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10300430@unknown@formal@none@1@S@Its speakers belong to some Schmiedleit, Lehrerleit, and Dariusleit Hutterite groups, but there are also speakers among the older generations of Prairieleit (the descendants of those Hutterites who chose not to settle in colonies).@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10300440@unknown@formal@none@1@S@Hutterite children who grow up in the colonies learn and speak first Hutterite German before learning English in the public school, the standard language of the surrounding areas.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10300450@unknown@formal@none@1@S@Many colonies though continue with German Grammar School, separate from the public school, throughout a student's elementary education.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10300460@unknown@formal@none@1@S@====Creoles====@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10300470@unknown@formal@none@1@S@There is an important German creole being studied and recovered, named [[Unserdeutsch]], spoken in the former German colony of [[Papua New Guinea]], across [[Micronesia]] and in northern Australia (i.e. coastal parts of [[Queensland]] and [[Western Australia]]), by few elderly people.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10300480@unknown@formal@none@1@S@The risk of its extinction is serious and efforts to revive interest in the language are being implemented by scholars.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10300490@unknown@formal@none@1@S@====Internet====@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10300500@unknown@formal@none@1@S@According to [[Global Reach]] (2004), 6.9% of the Internet population is German.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10300510@unknown@formal@none@1@S@According to [[Netz-tipp]] (2002), 7.7% of webpages are written in German, making it second only to English in the European language group.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10300520@unknown@formal@none@1@S@They also report that 12% of Google's users use its German interface.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10300530@unknown@formal@none@1@S@Older statistics: Babel (1998) found somewhat similar demographics.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10300540@unknown@formal@none@1@S@FUNREDES (1998) and Vilaweb (2000) both found that German is the third most popular language used by websites, after English and Japanese.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10300550@unknown@formal@none@1@S@==History==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10300560@unknown@formal@none@1@S@The history of the language begins with the [[High German consonant shift]] during the [[migration period]], separating [[High German]] dialects from common [[West Germanic]].@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10300570@unknown@formal@none@1@S@The earliest testimonies of [[Old High German]] are from scattered [[Elder Futhark]] inscriptions, especially in [[Alemannic]], from the 6th century, the earliest glosses (''[[Abrogans]]'') date to the 8th and the oldest coherent texts (the ''[[Hildebrandslied]]'', the ''[[Muspilli]]'' and the [[Merseburg Incantations]]) to the 9th century.@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10300580@unknown@formal@none@1@S@[[Old Saxon]] at this time belongs to the [[Ingvaeonic|North Sea Germanic]] cultural sphere, and [[Low Saxon]] should fall under German rather than [[Anglo-Frisian]] influence during the [[Holy Roman Empire]].@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10300590@unknown@formal@none@1@S@As Germany was divided into many different [[state]]s, the only force working for a unification or [[standard language|standardization]] of German during a period of several hundred years was the general preference of writers trying to write in a way that could be understood in the largest possible area.@@@@1@48@@danf@17-8-2009
10300600@unknown@formal@none@1@S@When [[Martin Luther]] translated the [[Bible]] (the [[New Testament]] in 1522 and the [[Old Testament]], published in parts and completed in 1534) he based his translation mainly on the bureaucratic standard language used in Saxony (''sächsische Kanzleisprache'') also known as ''Meißner-Deutsch'' (Meißner-German), which was the most widely understood language at this time, because the region it was spoken in was quite influential amongst the German states.@@@@1@66@@danf@17-8-2009
10300610@unknown@formal@none@1@S@This language was based on Eastern Upper and Eastern Central German dialects and preserved much of the grammatical system of Middle High German (unlike the spoken German dialects in Central and Upper Germany that already at that time began to lose the [[genitive case]] and the preterite tense).@@@@1@48@@danf@17-8-2009
10300620@unknown@formal@none@1@S@In the beginning, copies of the Bible had a long list for each region, which translated words unknown in the region into the regional dialect.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10300630@unknown@formal@none@1@S@[[Roman Catholics]] rejected Luther's translation in the beginning and tried to create their own Catholic standard (''gemeines Deutsch'') — which, however, only differed from 'Protestant German' in some minor details.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10300640@unknown@formal@none@1@S@It took until the middle of the 18th century to create a standard that was widely accepted, thus ending the period of [[Early New High German]].@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10300650@unknown@formal@none@1@S@In 1901 the 2nd Orthographical Conference ended with a complete standardization of German language in written form while the ''Deutsche Bühnensprache'' (literally: ''German stage-language'') had already established spelling-rules for German three years earlier which were later to become obligatory for general German pronunciation.@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10300660@unknown@formal@none@1@S@German used to be the language of commerce and government in the [[Habsburg Empire]], which encompassed a large area of Central and Eastern Europe.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10300670@unknown@formal@none@1@S@Until the mid-19th century it was essentially the language of townspeople throughout most of the Empire.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10300680@unknown@formal@none@1@S@It indicated that the speaker was a [[merchant]], an urbanite, not their nationality.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10300690@unknown@formal@none@1@S@Some cities, such as [[Prague]] (German: ''Prag'') and [[Budapest]] ([[Buda]], German: ''Ofen''), were gradually [[Germanization|Germanized]] in the years after their incorporation into the Habsburg domain.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10300700@unknown@formal@none@1@S@Others, such as [[Bratislava]](German: ''Pressburg''), were originally settled during the Habsburg period and were primarily German at that time.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10300710@unknown@formal@none@1@S@A few cities such as [[Milan]] (German: ''Mailand'') remained primarily non-German.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10300720@unknown@formal@none@1@S@However, most cities were primarily German during this time, such as Prague, Budapest, Bratislava (German: ''Pressburg''), [[Zagreb]] (German: ''Agram''), and [[Ljubljana]] (German: ''Laibach''), though they were surrounded by territory that spoke other languages.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10300730@unknown@formal@none@1@S@Until about 1800, standard German was almost only a written language.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10300740@unknown@formal@none@1@S@At this time, people in urban [[northern Germany]], who spoke dialects very different from Standard German, learned it almost like a foreign language and tried to pronounce it as close to the spelling as possible.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10300750@unknown@formal@none@1@S@Prescriptive pronunciation guides used to consider northern [[German phonology|German pronunciation]] to be the standard.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10300760@unknown@formal@none@1@S@However, the actual pronunciation of standard German varies from region to region.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10300770@unknown@formal@none@1@S@Media and written works are almost all produced in standard German (often called ''Hochdeutsch'' in German) which is understood in all areas where German is spoken, except by [[Nursery school|pre-school]] children in areas which speak only dialect, for example [[Switzerland]] and [[Austria]].@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10300780@unknown@formal@none@1@S@However, in this age of television, even they now usually learn to understand Standard German before school age.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10300790@unknown@formal@none@1@S@The first dictionary of the [[Brothers Grimm]], the 16 parts of which were issued between 1852 and 1860, remains the most comprehensive guide to the words of the German language.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10300800@unknown@formal@none@1@S@In 1860, grammatical and orthographic rules first appeared in the ''[[Duden Handbook]]''.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10300810@unknown@formal@none@1@S@In 1901, this was declared the standard definition of the German language.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10300820@unknown@formal@none@1@S@Official revisions of some of these rules were not issued until 1998, when the [[German spelling reform of 1996]] was officially promulgated by governmental representatives of all German-speaking countries.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10300830@unknown@formal@none@1@S@Since the reform, German spelling has been in an eight-year transitional period where the reformed spelling is taught in most schools, while traditional and reformed spellings co-exist in the media.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10300840@unknown@formal@none@1@S@See [[German spelling reform of 1996]] for an overview of the public debate concerning the reform with some major newspapers and magazines and several known writers refusing to adopt it.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10300850@unknown@formal@none@1@S@The German spelling reform of 1996 led to public controversy indeed to considerable dispute.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10300860@unknown@formal@none@1@S@Some state parliaments (Bundesländer) would not accept it ([[North Rhine-Westphalia|North Rhine Westphalia]] and Bavaria).@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10300870@unknown@formal@none@1@S@The dispute landed at one point in the highest court which made a short issue of it, claiming that the states had to decide for themselves and that only in schools could the reform be made the official rule - everybody else could continue writing as they had learned it.@@@@1@50@@danf@17-8-2009
10300880@unknown@formal@none@1@S@After 10 years, without any intervention by the federal parliament, a major yet incomplete revision was installed in 2006, just in time for the new school year of 2006.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10300890@unknown@formal@none@1@S@In 2007, some venerable spellings will be finally invalidated even though they caused little or no trouble.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10300900@unknown@formal@none@1@S@The only sure and easily recognizable symptom of a text's being in compliance with the reform is the -ss at the end of words, like in ''dass'' and ''muss''.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10300910@unknown@formal@none@1@S@Classic spelling forbade this ending, instead using ''daß'' and ''muß''.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10300920@unknown@formal@none@1@S@The cause of the controversy evolved around the question whether a language is part of the culture which must be preserved or a means of communicating information which has to allow for growth.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10300930@unknown@formal@none@1@S@(The reformers seemed to be unimpressed by the fact that a considerable part of that culture - namely the entire German literature of the 20th century - is in the old spelling.)@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10300940@unknown@formal@none@1@S@The increasing use of English in Germany's higher education system, as well as in business and in popular culture, has led various German academics to state, not necessarily from an entirely negative perspective, that German is a language in decline in its native country.@@@@1@44@@danf@17-8-2009
10300950@unknown@formal@none@1@S@For example, Ursula Kimpel, of the [[University of Tübingen]], said in 2005 that “German universities are offering more courses in English because of the large number of students coming from abroad.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10300960@unknown@formal@none@1@S@German is unfortunately a language in decline.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10300970@unknown@formal@none@1@S@We need and want our professors to be able to teach effectively in English.”@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10300980@unknown@formal@none@1@S@==Standard German==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10300990@unknown@formal@none@1@S@Standard German originated not as a traditional dialect of a specific region, but as a [[written language]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10301000@unknown@formal@none@1@S@However, there are places where the traditional regional dialects have been replaced by standard German; this is the case in vast stretches of Northern Germany, but also in major cities in other parts of the country.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10301010@unknown@formal@none@1@S@Standard German differs regionally, between German-speaking countries, in [[vocabulary]] and some instances of [[pronunciation]], and even [[grammar]] and [[orthography]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10301020@unknown@formal@none@1@S@This variation must not be confused with the variation of local dialects.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10301030@unknown@formal@none@1@S@Even though the regional varieties of standard German are only to a certain degree influenced by the local dialects, they are very distinct.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10301040@unknown@formal@none@1@S@German is thus considered a pluricentric language.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10301050@unknown@formal@none@1@S@In most regions, the speakers use a continuum of mixtures from more dialectal varieties to more standard varieties according to situation.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10301060@unknown@formal@none@1@S@In the German-speaking parts of Switzerland, mixtures of dialect and standard are very seldom used, and the use of standard German is largely restricted to the written language.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10301070@unknown@formal@none@1@S@Therefore, this situation has been called a ''medial [[diglossia]]''.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10301080@unknown@formal@none@1@S@[[Swiss Standard German]] is used in the Swiss education system.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10301090@unknown@formal@none@1@S@===Official status===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10301100@unknown@formal@none@1@S@Standard German is the only [[official language]] in Liechtenstein and Austria; it shares official status in [[Germany]] (with [[Danish language|Danish]], [[Frisian languages|Frisian]] and [[Sorbian languages|Sorbian]] as minority languages), Switzerland (with [[French language|French]], [[Italian language|Italian]] and [[Romansh language|Romansh]]), Belgium (with [[Dutch language|Dutch]] and French) and Luxembourg (with French and [[Luxembourgish language|Luxembourgish]]).@@@@1@50@@danf@17-8-2009
10301110@unknown@formal@none@1@S@It is used as a local official language in Italy ([[Province of Bolzano-Bozen]]), as well as in the cities of [[Sopron]] (Hungary), Krahule ([[Slovakia]]) and several cities in Romania.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10301120@unknown@formal@none@1@S@It is the official language (with Italian) of the [[Vatican City|Vatican]] [[Swiss Guard]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10301130@unknown@formal@none@1@S@German has an officially recognized status as regional or auxiliary language in Denmark ([[South Jutland]] region), France (Alsace and [[Moselle]] regions), Italy (Gressoney valley), Namibia, [[Poland]] ([[Bilingual communes in Poland|Opole]] region), and Russia (Asowo and Halbstadt).@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10301140@unknown@formal@none@1@S@German is one of the 23 official [[languages of the European Union]].@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10301150@unknown@formal@none@1@S@It is the language with the largest number of native speakers in the [[European Union]], and, shortly after English and long before French, the second-most spoken language in Europe.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10301160@unknown@formal@none@1@S@===German as a foreign language===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10301170@unknown@formal@none@1@S@German is the third most taught [[foreign language]] in the English speaking world after French and Spanish.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10301180@unknown@formal@none@1@S@German is the main language of about 90–95 million people in Europe (as of 2004), or 13.3% of all Europeans, being the second most spoken native language in Europe after [[Russian language|Russian]], above French (66.5 million speakers in 2004) and English (64.2 million speakers in 2004).@@@@1@46@@danf@17-8-2009
10301190@unknown@formal@none@1@S@It is therefore the most spoken first language in the EU.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10301200@unknown@formal@none@1@S@It is the second most known foreign language in the EU.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10301210@unknown@formal@none@1@S@It is one of the official languages of the European Union, and one of the three [[working language]]s of [[European Commission|the European Commission]], along with English and French.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10301220@unknown@formal@none@1@S@Thirty-two percent of citizens of the EU-15 countries say they can converse in German (either as a mother tongue or as a second or foreign language).@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10301230@unknown@formal@none@1@S@This is assisted by the widespread availability of German TV by cable or satellite.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10301240@unknown@formal@none@1@S@German was once, and still remains to some extent, a [[lingua franca]] in Central, Eastern and [[Northern Europe]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10301250@unknown@formal@none@1@S@==Dialects==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10301260@unknown@formal@none@1@S@German is a member of the [[West Germanic language|western branch]] of the [[Germanic languages|Germanic]] [[Language family|family of languages]], which in turn is part of the [[Indo-European language family]].@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10301270@unknown@formal@none@1@S@The German dialect continuum is traditionally divided most broadly into [[High German languages|High German]] and Low German.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10301280@unknown@formal@none@1@S@The variation among the German dialects is considerable, with only the neighbouring dialects being mutually intelligible.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10301290@unknown@formal@none@1@S@Some dialects are not intelligible to people who only know standard German.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10301300@unknown@formal@none@1@S@However, all German dialects belong to the dialect continuum of High German and Low Saxon languages.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10301310@unknown@formal@none@1@S@Until roughly the end of the Second World War, there was a dialect continuum of all the continental West Germanic languages because nearly any pair of neighbouring dialects were perfectly mutually intelligible.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10301320@unknown@formal@none@1@S@=== Low German ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10301330@unknown@formal@none@1@S@Low Saxon varieties (spoken on German territory) are considered linguistically a language separate from the German language by some, but just a dialect by others.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10301340@unknown@formal@none@1@S@Sometimes, Low Saxon and [[Low Franconian]] are grouped together because both are unaffected by the High German consonant shift.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10301350@unknown@formal@none@1@S@However, the part of the population capable of speaking and responding to it, or of understanding it has decreased continuously since WWII.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10301360@unknown@formal@none@1@S@Currently the effort to maintain a residual presence in cultural life is negligible.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10301370@unknown@formal@none@1@S@[[Middle Low German]] was the [[lingua franca]] of the [[Hanseatic League]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10301380@unknown@formal@none@1@S@It was the predominant language in Northern Germany.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10301390@unknown@formal@none@1@S@This changed in the 16th century.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10301400@unknown@formal@none@1@S@In 1534 the [[Luther Bible]] by Martin Luther was printed.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10301410@unknown@formal@none@1@S@This translation is considered to be an important step towards the evolution of the Early New High German.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10301420@unknown@formal@none@1@S@It aimed to be understandable to an ample audience and was based mainly on Central and [[Upper German]] varieties.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10301430@unknown@formal@none@1@S@The Early New High German language gained more prestige than Low Saxon and became the language of science and literature.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10301440@unknown@formal@none@1@S@Other factors were that around the same time, the Hanseatic league lost its importance as new trade routes to [[Asia]] and the [[Americas]] were established, and that the most powerful German states of that period were located in Middle and Southern Germany.@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10301450@unknown@formal@none@1@S@The 18th and 19th centuries were marked by mass [[education]], the language of the schools being standard German.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10301460@unknown@formal@none@1@S@Slowly Low Saxon was pushed back and back until it was nothing but a language spoken by the uneducated and at home.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10301470@unknown@formal@none@1@S@Today Low Saxon can be divided in two groups: Low Saxon varieties with a reasonable standard German influx and varieties of Standard German with a Low Saxon influence known as [[Missingsch]].@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10301480@unknown@formal@none@1@S@=== High German ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10301490@unknown@formal@none@1@S@High German is divided into [[Central German]] and [[Upper German language|Upper German]].@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10301500@unknown@formal@none@1@S@Central German dialects include [[Ripuarian]], [[Moselle Franconian]], [[Hessian language|Hessian]], [[Thuringian]], [[South Franconian]], [[Lorraine Franconian]] and [[Upper Saxon dialect|Upper Saxon]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10301510@unknown@formal@none@1@S@It is spoken in the southeastern Netherlands, eastern Belgium, Luxembourg, parts of France, and in Germany approximately between the River [[Main]] and the southern edge of the Lowlands.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10301520@unknown@formal@none@1@S@Modern Standard German is mostly based on Central German, but it should be noted that the common (but not linguistically correct) German term for modern Standard German is ''Hochdeutsch'', that is, ''High German''.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10301530@unknown@formal@none@1@S@The Moselle Franconian varieties spoken in Luxembourg have been officially standardised and institutionalised and are therefore usually considered a separate language known as [[Luxembourgish language|Luxembourgish]].@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10301540@unknown@formal@none@1@S@Upper German dialects include [[Alemannic German|Alemannic]] (for instance [[Swiss German (linguistics)|Swiss German]]), [[Swabian German|Swabian]], [[East Franconian German|East Franconian]], [[Alsatian]] and [[Austro-Bavarian]].@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10301550@unknown@formal@none@1@S@They are spoken in parts of the Alsace, southern Germany, Liechtenstein, Austria, and in the German-speaking parts of Switzerland and Italy.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10301560@unknown@formal@none@1@S@[[Wymysorys]], [[Sathmarisch]] and [[Siebenbürgisch]] are High German dialects of Poland and Romania respectively.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10301570@unknown@formal@none@1@S@The High German varieties spoken by [[Ashkenazi Jew]]s (mostly in the former [[Soviet Union]]) have several unique features, and are usually considered as a separate language, [[Yiddish]].@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10301580@unknown@formal@none@1@S@It is the only Germanic language that does not use the [[Latin alphabet]] as its [[official script|standard script]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10301590@unknown@formal@none@1@S@===German dialects versus varieties of standard German===@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10301600@unknown@formal@none@1@S@In German [[linguistics]], German [[dialect]]s are distinguished from [[variety (linguistics)|varieties]] of [[standard German]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10301610@unknown@formal@none@1@S@*The ''German dialects'' are the traditional local varieties.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10301620@unknown@formal@none@1@S@They are traditionally traced back to the different German tribes.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10301630@unknown@formal@none@1@S@Many of them are hardly understandable to someone who knows only standard German, since they often differ from standard German in [[lexicon]], [[phonology]] and [[syntax]].@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10301640@unknown@formal@none@1@S@If a narrow definition of [[language]] based on [[mutual intelligibility]] is used, many German dialects are considered to be separate languages (for instance in the [[Ethnologue]]).@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10301650@unknown@formal@none@1@S@However, such a point of view is unusual in German linguistics.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10301660@unknown@formal@none@1@S@*The ''varieties of standard German'' refer to the different local varieties of the [[pluricentric language|pluricentric]] standard German.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10301670@unknown@formal@none@1@S@They only differ slightly in lexicon and phonology.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10301680@unknown@formal@none@1@S@In certain regions, they have replaced the traditional German dialects, especially in Northern Germany.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10301690@unknown@formal@none@1@S@==Grammar==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10301700@unknown@formal@none@1@S@German is an [[Fusional language|inflected language]].@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10301710@unknown@formal@none@1@S@===Noun inflection===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10301720@unknown@formal@none@1@S@[[German nouns]] inflect into:@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10301730@unknown@formal@none@1@S@* one of four [[Grammatical case|case]]s: [[nominative]], [[genitive]], [[dative case|dative]], and [[accusative case|accusative]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10301740@unknown@formal@none@1@S@* one of three [[grammatical gender|genders]]: masculine, feminine, or neuter.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10301750@unknown@formal@none@1@S@Word endings sometimes reveal grammatical gender; for instance, nouns ending in '''...ung'''([[-ing]]), '''...e''','''...schaft'''([[-ship]]), '''...keit''' or '''...heit'''([[-hood]]) are feminine, while nouns ending in '''...chen''' or '''...lein''' ([[diminutive]] forms) are neuter and nouns ending in '''...ismus ([[-ism]])''' are masculine.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10301760@unknown@formal@none@1@S@Others are controversial, sometimes depending on the region in which it is spoken.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10301770@unknown@formal@none@1@S@Additionally, ambiguous endings exist, such as '''...er''' ([[-er]]), e.g. ''Feier (feminine)'', engl. ''celebration, party'', and ''Arbeiter (masculine)'', engl. ''labourer''.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10301780@unknown@formal@none@1@S@Sentences can usually be reorganized to avoid a misunderstanding.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10301790@unknown@formal@none@1@S@* two numbers: singular and plural@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10301800@unknown@formal@none@1@S@Although German is usually cited as an outstanding example of a highly inflected language, the degree of inflection is considerably less than in [[Old German]], or in other old [[Indo-European languages]] such as [[Latin]], [[Ancient Greek]], or [[Sanskrit]].@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10301810@unknown@formal@none@1@S@The three genders have collapsed in the plural, which now behaves, grammatically, somewhat as a fourth gender.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10301820@unknown@formal@none@1@S@With four cases and three genders plus plural there are 16 distinct possible combinations of case and gender/number, but presently there are only six forms of the [[Article (grammar)|definite article]] used for the 16 possibilities.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10301830@unknown@formal@none@1@S@Inflection for case on the noun itself is required in the singular for strong masculine and neuter nouns in the genitive and sometimes in the dative.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10301840@unknown@formal@none@1@S@Both of these cases are losing way to substitutes in [[Natural language|informal speech]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10301850@unknown@formal@none@1@S@The dative ending is considered somewhat old-fashioned in many contexts and often dropped, but it is still used in sayings and in formal speech or in written language.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10301860@unknown@formal@none@1@S@Weak masculine nouns share a common case ending for genitive, dative and accusative in the singular.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10301870@unknown@formal@none@1@S@Feminines are not declined in the singular.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10301880@unknown@formal@none@1@S@The plural does have an inflection for the dative.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10301890@unknown@formal@none@1@S@In total, seven inflectional endings (not counting plural markers) exist in German: ''-s, -es, -n, -ns, -en, -ens, -e''.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10301900@unknown@formal@none@1@S@In the German orthography, nouns and most words with the syntactical function of nouns are capitalised, which is supposed to make it easier for readers to find out what function a word has within the sentence (''Am Freitag bin ich einkaufen gegangen.'' — "On Friday I went shopping."; ''Eines Tages war er endlich da.'' — "One day he finally showed up".)@@@@1@61@@danf@17-8-2009
10301910@unknown@formal@none@1@S@This spelling convention is almost unique to German today (shared perhaps only by the closely related [[Luxemburgish language]]), although it was historically common in other languages (e.g., Danish and English), too.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10301920@unknown@formal@none@1@S@Like most Germanic languages, German forms left-branching noun [[compound (linguistics)|compound]]s, where the first noun modifies the category given by the second, for example: ''Hundehütte'' (eng. ''dog hut''; specifically: ''doghouse'').@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10301930@unknown@formal@none@1@S@Unlike English, where newer compounds or combinations of longer nouns are often written in ''open'' form with separating spaces, German (like the other German languages) nearly always uses the ''closed'' form without spaces, for example: Baumhaus (eng. ''tree house'').@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10301940@unknown@formal@none@1@S@Like English, German allows arbitrarily long compounds, but these are rare.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10301950@unknown@formal@none@1@S@(''See also'' [[English compounds]].)@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10301960@unknown@formal@none@1@S@The longest German word verified to be actually in (albeit very limited) use is [[Rinderkennzeichnungs- und Rindfleischetikettierungsüberwachungsaufgabenübertragungsgesetz|Rindfleischetikettierungsüberwachungsaufgabenübertragungsgesetz]]. [which, literally translated, breaks up into: Rind (cattle) - Fleisch (meat) - Etikettierung(s) (labelling) - Überwachung(s) (supervision) - Aufgaben (duties) - Übertragung(s) (assignment) - Gesetz (law), so "Beef labelling supervision duty assignment law".]@@@@1@50@@danf@17-8-2009
10301970@unknown@formal@none@1@S@===Verb inflection===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10301980@unknown@formal@none@1@S@Standard German verbs inflect into:@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10301990@unknown@formal@none@1@S@* one of two conjugation classes, [[weak verb|weak]] and [[strong verb|strong]] (like English).@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10302000@unknown@formal@none@1@S@(There is actually a third class, known as mixed verbs, which exhibit inflections combining features of both the strong and weak patterns.)@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10302010@unknown@formal@none@1@S@* three persons: 1st, 2nd, 3rd.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10302020@unknown@formal@none@1@S@* two numbers: singular and plural@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10302030@unknown@formal@none@1@S@* three [[Grammatical mood|mood]]s: Indicative, Subjunctive, Imperative@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10302040@unknown@formal@none@1@S@* two [[Grammatical voice|genera verbi]]: active and passive; the passive being composed and dividable into static and dynamic.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10302050@unknown@formal@none@1@S@* two non-composed tenses ([[present tense|present]], [[preterite]]) and four composed tenses ([[perfect tense|perfect]], [[pluperfect]], [[Future tense|future]] and [[Future perfect tense|future perfect]])@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10302060@unknown@formal@none@1@S@* distinction between [[grammatical aspect]]s is rendered by combined use of subjunctive and/or preterite marking; thus: neither of both is plain indicative voice, sole subjunctive conveys second-hand information, subjunctive plus Preterite marking forms the conditional state, and sole preterite is either plain indicative (in the past), or functions as a (literal) alternative for either second-hand-information or for the conditional state of the verb, when one of them may seem indistinguishable otherwise.@@@@1@71@@danf@17-8-2009
10302070@unknown@formal@none@1@S@* distinction between perfect and [[Continuous and progressive aspects|progressive aspect]] is and has at every stage of development been at hand as a productive category of the older language and in nearly all documented dialects, but, strangely enough, is nowadays rigorously excluded from written usage in its present normalised form.@@@@1@50@@danf@17-8-2009
10302080@unknown@formal@none@1@S@* disambiguation of completed vs. uncompleted forms is widely observed and regularly generated by common prefixes (blicken - to look, erblicken - to see [unrelated form: sehen - to see]).@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10302090@unknown@formal@none@1@S@====Verb prefixes====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10302100@unknown@formal@none@1@S@There are also many ways to expand, and sometimes radically change, the meaning of a base verb through a relatively small number of prefixes.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10302110@unknown@formal@none@1@S@Some of those prefixes have a meaning themselves (Example: zer- refers to the destruction of things, as in zerreißen&nbsp;=&nbsp;to tear apart, zerbrechen&nbsp;=&nbsp;to break apart, zerschneiden&nbsp;=&nbsp;to cut apart), others do not have more than the vaguest meaning in and of themselves (Example: ver- , as in versuchen&nbsp;=&nbsp;to try, vernehmen&nbsp;=&nbsp;to interrogate, verteilen&nbsp;=&nbsp;to distribute, verstehen&nbsp;=&nbsp;to understand).@@@@1@53@@danf@17-8-2009
10302120@unknown@formal@none@1@S@More examples: haften&nbsp;=&nbsp;to stick, verhaften&nbsp;=&nbsp;to imprison; kaufen&nbsp;=&nbsp;to buy, verkaufen&nbsp;=&nbsp;to sell; hören&nbsp;=&nbsp;to hear, aufhören&nbsp;=&nbsp;to cease; fahren&nbsp;=&nbsp;to drive, erfahren&nbsp;=&nbsp;to get to know, to hear about something.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10302130@unknown@formal@none@1@S@=====Separable prefixes=====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10302140@unknown@formal@none@1@S@Many [[German verbs]] have a separable prefix, often with an adverbial function.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10302150@unknown@formal@none@1@S@In [[finite verb]] forms this is split off and moved to the end of the clause, and is hence considered by some to be a "resultative particle".@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10302160@unknown@formal@none@1@S@For example, ''mitgehen'' meaning "to go with" would be split giving ''Gehen Sie mit?''@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10302170@unknown@formal@none@1@S@(Literal: "Go you with?" ; Formal: "Are you going along"?).@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10302180@unknown@formal@none@1@S@Indeed, several [[parenthetic]]al clauses may occur between the prefix of a finite verb and its complement; e.g.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10302190@unknown@formal@none@1@S@:''Er '''kam''' am Freitagabend nach einem harten Arbeitstag und dem üblichen Ärger, der ihn schon seit Jahren immer wieder an seinem Arbeitsplatz plagt, mit fraglicher Freude auf ein Mahl, das seine Frau ihm, wie er hoffte, bereits aufgetischt hatte, endlich zu Hause '''an''' ''.@@@@1@44@@danf@17-8-2009
10302200@unknown@formal@none@1@S@A literal translation of this example might look like this:@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10302210@unknown@formal@none@1@S@:He '''arr-''' on a Friday evening after a hard day at work and the usual disagreements that had been troubling him repeatedly, looking forward to a questionable meal which, as he hoped, his wife had already fixed for him, '''-ived''' at home.@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10302220@unknown@formal@none@1@S@===Word order===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10302230@unknown@formal@none@1@S@German requires that a verbal element (main verb or [[auxiliary verb]]) appear second in the sentence, preceded by the most important topical phrase.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10302240@unknown@formal@none@1@S@The second most important phrase appears at the end of the sentence.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10302250@unknown@formal@none@1@S@For a sentence without an auxiliary, this gives several options:@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10302260@unknown@formal@none@1@S@: ''{{lang|de|Der alte Mann gibt mir das Buch heute.}}''@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10302265@unknown@formal@none@1@S@(The old man gives me the book today)@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10302270@unknown@formal@none@1@S@: ''{{lang|de|Der alte Mann gibt mir heute das Buch.}}''@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10302280@unknown@formal@none@1@S@: ''{{lang|de|Das Buch gibt mir der alte Mann heute.}}''@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10302290@unknown@formal@none@1@S@: ''{{lang|de|Das Buch gibt der alte Mann heute mir.}}'' ([[stress (linguistics)|stress]] on ''mir'')@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10302300@unknown@formal@none@1@S@: ''{{lang|de|Das Buch gibt heute der alte Mann mir.}}'' (as well)@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10302310@unknown@formal@none@1@S@: ''{{lang|de|Das Buch gibt der alte Mann mir heute.}}''@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10302320@unknown@formal@none@1@S@: ''{{lang|de|Das Buch gibt heute mir der alte Mann.}}''@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10302330@unknown@formal@none@1@S@: ''{{lang|de|Das Buch gibt mir heute der alte Mann.}}''@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10302340@unknown@formal@none@1@S@: ''{{lang|de|Heute gibt mir der alte Mann das Buch.}}''@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10302350@unknown@formal@none@1@S@: ''{{lang|de|Heute gibt mir das Buch der alte Mann.}}''@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10302360@unknown@formal@none@1@S@: ''{{lang|de|Heute gibt der alte Mann mir das Buch.}}''@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10302370@unknown@formal@none@1@S@: ''{{lang|de|Mir gibt der alte Mann das Buch heute.}}''@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10302380@unknown@formal@none@1@S@: ''{{lang|de|Mir gibt heute der alte Mann das Buch.}}''@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10302390@unknown@formal@none@1@S@: ''{{lang|de|Mir gibt der alte Mann heute das Buch.}}''@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10302400@unknown@formal@none@1@S@The position of a noun as a subject or object in a German sentence doesn't affect the meaning of the sentence as it would in English.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10302410@unknown@formal@none@1@S@In a [[Sentence (linguistics)|declarative sentence]] in English if the subject does not occur before the predicate the sentence could well be misunderstood.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10302420@unknown@formal@none@1@S@For example, in the sentence "Man bites dog" it is clear who did what to whom.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10302430@unknown@formal@none@1@S@To exchange the place of the subject with that of the object — "Dog bites man" — changes the meaning completely.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10302440@unknown@formal@none@1@S@In other words the word order in a sentence conveys significant information.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10302450@unknown@formal@none@1@S@In German, nouns and articles are declined as in Latin thus indicating whether it is the [[subject (linguistics)|subject]] or [[object (linguistics)|object]] of the verb's action.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10302460@unknown@formal@none@1@S@The above example in German would be ''{{lang|de|Ein Mann beißt den Hund}}'' or ''{{lang|de|Den Hund beißt ein Mann}}'' with both having exactly the same meaning.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10302470@unknown@formal@none@1@S@If the articles are omitted, which is sometimes done in headlines (''{{lang|de|Mann beißt Hund}}''), the syntax applies as in English — the first noun is the subject and the noun following the predicate is the object.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10302480@unknown@formal@none@1@S@Except for emphasis, adverbs of time have to appear in the third place in the sentence, just after the predicate.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10302490@unknown@formal@none@1@S@Otherwise the speaker would be recognised as non-German.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10302500@unknown@formal@none@1@S@For instance the German word order (in Modern English) is: We're going tomorrow to town. (''{{lang|de|Wir gehen morgen in die Stadt.}}'')@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10302510@unknown@formal@none@1@S@====Auxiliary verbs====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10302520@unknown@formal@none@1@S@When an [[auxiliary verb]] is present, the auxiliary appears in second position, and the main verb appears at the end.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10302530@unknown@formal@none@1@S@This occurs notably in the creation of the [[perfect tense]].@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10302540@unknown@formal@none@1@S@Many word orders are still possible, e.g.:@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10302550@unknown@formal@none@1@S@:''{{lang|de|Der alte Mann hat mir das Buch gestern gegeben.}}''@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10302555@unknown@formal@none@1@S@(The old man gave me the book yesterday.)@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10302560@unknown@formal@none@1@S@:''{{lang|de|Der alte Mann hat mir gestern das Buch gegeben.}}''@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10302570@unknown@formal@none@1@S@:''{{lang|de|Das Buch hat mir der alte Mann gestern gegeben.}}''@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10302580@unknown@formal@none@1@S@:''{{lang|de|Das Buch hat mir gestern der alte Mann gegeben.}}''@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10302590@unknown@formal@none@1@S@:''{{lang|de|Gestern hat mir der alte Mann das Buch gegeben.}}''@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10302600@unknown@formal@none@1@S@:''{{lang|de|Gestern hat mir das Buch der alte Mann gegeben.}}''@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10302610@unknown@formal@none@1@S@The word order is generally less rigid than in Modern English except for nouns (see below).@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10302620@unknown@formal@none@1@S@There are two common [[word order]]s; one is for main [[clause]]s and another for [[subordinate clause]]s.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10302630@unknown@formal@none@1@S@In normal positive sentences the ''inflected'' verb always has position 2; in questions, exclamations and wishes it always has position 1.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10302640@unknown@formal@none@1@S@In subordinate clauses the verb is supposed to occur at the very end, but in speech this rule is often disregarded.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10302650@unknown@formal@none@1@S@For example in a [[Dependent clause|subordinate clause]] introduced by "weil" ("because") the verb quite often occupies the same order as in a [[Independent clause|main clause]].@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10302660@unknown@formal@none@1@S@The correct way of saying "because I'm broke" is ''"{{lang|de|…weil ich pleite bin.}}"''.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10302670@unknown@formal@none@1@S@In the vernacular you may hear instead ''"{{lang|de|…weil ich bin pleite.}}"''@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10302675@unknown@formal@none@1@S@This phenomenon may be caused by mixing the word-order pattern used for the word ''{{lang|de|weil}}'' with the pattern used for an alternative word for "because", ''{{lang|de|denn}}'', which is used with the main clause order (''"{{lang|de|…denn ich bin pleite.}}"'').@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10302680@unknown@formal@none@1@S@====Modal verbs====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10302690@unknown@formal@none@1@S@Sentences using modal verbs place the infinitive at the end.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10302700@unknown@formal@none@1@S@For example, the sentence in Modern English "Should he go home?" would be rearranged in German to say "Should he (to) home go?" (''{{lang|de|Soll er nach Hause gehen?}}'').@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10302710@unknown@formal@none@1@S@Thus in sentences with several subordinate or relative clauses the infinitives are clustered at the end.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10302720@unknown@formal@none@1@S@Compare the similar clustering of prepositions in the following English sentence: "What did you bring that book that I don't like to be read to out of up for?"@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10302730@unknown@formal@none@1@S@====Multiple infinitives====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10302740@unknown@formal@none@1@S@The number of infinitives at the end is usually restricted to two, causing the third infinitive or auxiliary verb that would have gone at the very end to be placed instead at the beginning of the chain of verbs.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10302750@unknown@formal@none@1@S@For example in the sentence "Should he move into the house that he just has had renovated?" would be rearranged to "Should he into the house move, that he just renovated had?".@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10302755@unknown@formal@none@1@S@(''{{lang|de|Soll er in das Haus einziehen, das er gerade hat renovieren lassen?}}'').@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10302760@unknown@formal@none@1@S@The older form would have been (''{{lang|de|Soll er in das Haus, das er gerade hat renovieren lassen, einziehen?}}'').@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10302770@unknown@formal@none@1@S@If there are more than three infinitives, all except the first two are relocated to the beginning of the chain.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10302780@unknown@formal@none@1@S@Needless to say the rule is not rigorously applied.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10302790@unknown@formal@none@1@S@==Vocabulary==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10302800@unknown@formal@none@1@S@Most German vocabulary is derived from the Germanic branch of the Indo-European language family, although there are significant minorities of words derived from Latin, and [[Greek language|Greek]], and a smaller amount from French and most recently English .@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10302810@unknown@formal@none@1@S@At the same time, the effectiveness of the German language in forming equivalents for foreign words from its inherited Germanic stem repertory is great.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10302820@unknown@formal@none@1@S@Thus, [[Notker Labeo]] was able to translate Aristotelian treatises in pure (Old High) German in the decades after the year 1000.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10302830@unknown@formal@none@1@S@Overall, German has fewer Romance-language loanwords than does English.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10302840@unknown@formal@none@1@S@The coining of new, autochthonous words gave German a vocabulary of an estimated 40,000 words as early as the ninth century.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10302850@unknown@formal@none@1@S@In comparison, Latin, with a written tradition of nearly 2,500 years in an empire which ruled the Mediterranean, has grown to no more than 45,000 words today.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10302860@unknown@formal@none@1@S@Even today, many low-key scholarly movements try to promote the ''[[Ersatz]]'' (substitution) of virtually all foreign words with ancient, dialectal, or [[neologism|neologous]] German alternatives.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10302870@unknown@formal@none@1@S@It is claimed that this would also help in spreading modern or scientific notions among the less educated, and thus democratise public life, too.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10302880@unknown@formal@none@1@S@Jurisprudence in Germany, for example, uses perhaps the "purest" tongue in terms of "Germanness", but also the most cumbersome, to be found today..@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10302890@unknown@formal@none@1@S@In the modern scientific German vocabulary data base in Leipzig (as of July 2003) there are nine million words and word groups in 35 million sentences (out of a corpus of 500 million words).@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10302900@unknown@formal@none@1@S@==Writing system==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10302910@unknown@formal@none@1@S@=== Present ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10302920@unknown@formal@none@1@S@German is written using the Latin alphabet.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10302930@unknown@formal@none@1@S@In addition to the 26 standard letters, German has three vowels with [[Umlaut (diacritic)|Umlaut]], namely ''ä'', ''ö'' and ''ü'', as well as the Eszett or ''[[scharfes s]]'' (sharp s), ''[[ß]]''.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10302940@unknown@formal@none@1@S@Before the German spelling reform of 1996, ''ß'' replaced ''ss'' after [[Vowel length|long vowels]] and diphthongs and before consonants, word-, or partial-word-endings.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10302950@unknown@formal@none@1@S@In reformed spelling, ''ß'' replaces ''ss'' only after long vowels and diphthongs.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10302960@unknown@formal@none@1@S@Since there is no [[capital ß]], it is always written as SS when capitalization is required.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10302970@unknown@formal@none@1@S@For example, ''Maßband'' (tape measure) is capitalized ''MASSBAND''.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10302980@unknown@formal@none@1@S@An exception is the use of ß in legal documents and forms when capitalizing names.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10302990@unknown@formal@none@1@S@To avoid confusion with similar names, a "ß" is to be used instead of "SS".@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10303000@unknown@formal@none@1@S@(So: "KREßLEIN" instead of "KRESSLEIN".)@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10303010@unknown@formal@none@1@S@A capital ß has been proposed and included in [[Unicode]], but it is not yet recognized as standard German.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10303020@unknown@formal@none@1@S@In [[Switzerland]], ß is not used at all.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10303030@unknown@formal@none@1@S@Umlaut vowels (ä, ö, ü) are commonly circumscribed with ae, oe, and ue if the umlauts are not available on the keyboard used.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10303040@unknown@formal@none@1@S@In the same manner ß can be circumscribed as ss. German readers understand those circumscriptions (although they look unusual), but they are avoided if the regular umlauts are available because they are considered a makeshift, not proper spelling.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10303050@unknown@formal@none@1@S@(In Westphalia, city and family names exist where the extra e has a vowel lengthening effect, e.g. ''Raesfeld'' [ˈraːsfɛlt] and ''Coesfeld'' [ˈkoːsfɛlt], but this use of the letter e after a/o/u does not occur in the present-day spelling of words other than [[proper noun]]s.@@@@1@44@@danf@17-8-2009
10303060@unknown@formal@none@1@S@)@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10303070@unknown@formal@none@1@S@Unfortunately there is still no general agreement exactly where these umlauts occur in the sorting sequence.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10303080@unknown@formal@none@1@S@Telephone directories treat them by replacing them with the base vowel followed by an e, whereas dictionaries use just the base vowel.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10303090@unknown@formal@none@1@S@As an example in a [[Telephone directory|telephone book]] ''Ärzte'' occurs after ''Adressenverlage'' but before ''Anlagenbauer'' (because Ä is replaced by Ae).@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10303100@unknown@formal@none@1@S@In a dictionary ''Ärzte'' occurs after ''Arzt'' but before ''Asbest'' (because Ä is treated as A).@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10303110@unknown@formal@none@1@S@In some older dictionaries or indexes, initial ''Sch'' and ''St'' are treated as separate letters and are listed as separate entries after ''S''.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10303120@unknown@formal@none@1@S@=== Past ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10303130@unknown@formal@none@1@S@Until the early 20th century, German was mostly printed in [[blackletter]] [[typefaces]] (mostly in [[fraktur (typeface)|Fraktur]], but also in [[Schwabacher]]) and written in corresponding [[Penmanship|handwriting]] (for example [[Kurrent]] and [[Sütterlin]]).@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10303140@unknown@formal@none@1@S@These variants of the Latin alphabet are very different from the serif or [[Sans-serif|sans serif]] [[Antiqua]] typefaces used today, and particularly the handwritten forms are difficult for the untrained to read.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10303150@unknown@formal@none@1@S@The printed forms however were claimed by some to be actually more readable when used for printing [[Germanic language]]s .@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10303160@unknown@formal@none@1@S@The [[Nazis]] initially promoted Fraktur and Schwabacher since they were considered [[Aryan]], although they later abolished them in 1941 by claiming that these letters were Jewish.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10303170@unknown@formal@none@1@S@The latter fact is not widely known anymore; today the letters are often associated with the Nazis and are no longer commonly used .@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10303180@unknown@formal@none@1@S@The Fraktur script remains present in everyday life through road signs, pub signs, beer brands and other forms of advertisement, where it is used to convey a certain rusticality and oldness.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10303190@unknown@formal@none@1@S@A proper use of the [[long s]], (''langes s''), [[Long s|ſ]], is essential to write German text in [[Fraktur (script)|Fraktur]] typefaces.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10303200@unknown@formal@none@1@S@Many [[Antiqua script|Antiqua]] typefaces include the [[long s]], also.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10303210@unknown@formal@none@1@S@A specific set of rules applies for the use of long s in German text, but it is rarely used in Antiqua typesetting, recently.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10303220@unknown@formal@none@1@S@Any lower case "s" at the beginning of a syllable would be a long s, as opposed to a terminal s or short s (the more common variation of the letter s), which marks the end of a syllable; for example, in differentiating between the words ''Wachſtube'' (=guard-house) and ''Wachstube'' (=tube of floor polish).@@@@1@54@@danf@17-8-2009
10303230@unknown@formal@none@1@S@One can decide which "s" to use by appropriate hyphenation, easily ("Wach-ſtube" vs. "Wachs-tube").@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10303240@unknown@formal@none@1@S@The long s only appears in [[lower case]].@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10303250@unknown@formal@none@1@S@The widespread ignorance of the correct use of the Fraktur scripts shows however in the many mistakes made&mdash; such as the frequent erroneous use of the round s instead of the [[long s]] at the beginning of a syllable, the failure to employ the mandatory [[Typographical ligature|ligature]]s of Fraktur, or the use of letter-forms more alike to the Antiqua for certain especially hard-to-read Fraktur letters.@@@@1@65@@danf@17-8-2009
10303260@unknown@formal@none@1@S@==Phonology==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10303270@unknown@formal@none@1@S@===Vowels===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10303280@unknown@formal@none@1@S@German vowels (excluding diphthongs; see below) come in ''short'' and ''long'' varieties, as detailed in the following table:@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10303290@unknown@formal@none@1@S@Short {{IPA|/ɛ/}} is realised as {{IPA|[ɛ]}} in stressed syllables (including [[secondary stress]]), but as {{IPA|[ǝ]}} in unstressed syllables.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10303300@unknown@formal@none@1@S@Note that stressed short {{IPA|/ɛ/}} can be spelled either with ''e'' or with ''ä'' (''hätte'' 'would have' and ''Kette'' 'chain', for instance, rhyme).@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10303310@unknown@formal@none@1@S@In general, the short vowels are open and the long vowels are closed.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10303320@unknown@formal@none@1@S@The one exception is the open {{IPA|/ɛː/}} sound of long Ä; in some varieties of standard German, {{IPA|/ɛː/}} and {{IPA|/eː/}} have merged into {{IPA|[eː]}}, removing this anomaly.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10303330@unknown@formal@none@1@S@In that case, pairs like ''Bären/Beeren'' 'bears/berries' or ''Ähre/Ehre'' 'spike/honour' become homophonous).@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10303340@unknown@formal@none@1@S@In many varieties of standard German, an unstressed {{IPA|/ɛr/}} is not pronounced as {{IPA|[ər]}}, but vocalised to {{IPA|[ɐ]}}.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10303350@unknown@formal@none@1@S@Whether any particular vowel letter represents the long or short phoneme is not completely predictable, although the following regularities exist:@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10303360@unknown@formal@none@1@S@* If a vowel (other than ''i'') is at the end of a syllable or followed by a single consonant, it is usually pronounced long (e.g. ''Hof'' [hoːf]).@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10303370@unknown@formal@none@1@S@* If the vowel is followed by a double consonant (e.g. ''ff'', ''ss'' or ''tt''), ''ck'', ''tz'' or a [[consonant cluster]] (e.g. ''st'' or ''nd''), it is nearly always short (e.g. ''hoffen'' [ˈhɔfǝn]).@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10303380@unknown@formal@none@1@S@Double consonants are used only for this function of marking preciding vowels as short; the consonant itself is never pronounced lengthened or doubled.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10303390@unknown@formal@none@1@S@Both of these rules have exceptions (e.g. ''hat'' [hat] 'has' is short despite the first rule; ''Kloster'' {{IPA|[kloːstər]}}, '[[cloister]]'; ''Mond'' {{IPA|[moːnt]}}, '[[moon]]' are long despite the second rule).@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10303400@unknown@formal@none@1@S@For an ''i'' that is neither in the combination ''ie'' (making it long) nor followed by a double consonant or cluster (making it short), there is no general rule.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10303410@unknown@formal@none@1@S@In some cases, there are regional differences: In central Germany (Hessen), the ''o'' in the [[Noun#Proper nouns and common nouns|proper name]] "Hoffmann" is pronounced long while most other Germans would pronounce it short; the same applies to the ''e'' in the geographical name "Mecklenburg" for people in that region.@@@@1@49@@danf@17-8-2009
10303420@unknown@formal@none@1@S@The word ''Städte'' 'cities', is pronounced with a short vowel {{IPA|[ˈʃtɛtə]}} by some (Jan Hofer, ARD Television) and with a long vowel {{IPA|[ˈʃtɛːtə]}} by others (Marietta Slomka, ZDF Television).@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10303430@unknown@formal@none@1@S@Finally, a vowel followed by ''ch'' can be short (''Fach'' {{IPA|[fax]}} 'compartment', ''Küche'' {{IPA|[ˈkʏçe]}} 'kitchen') or long (''Suche'' {{IPA|[ˈzuːxǝ]}} 'search', ''Bücher'' {{IPA|[ˈbyːçər]}} 'books') almost at random.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10303440@unknown@formal@none@1@S@Thus, ''Lache'' is homographous: {{IPA|[la:xe]}} 'puddle' and {{IPA|[laxe]}} 'manner of laughing' (coll.), 'laugh!'@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10303450@unknown@formal@none@1@S@(Imp.).@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10303460@unknown@formal@none@1@S@German vowels can form the following digraphs (in writing) and diphthongs (in pronunciation); note that the pronunciation of some of them (ei, äu, eu) is very different from what one would expect when considering the component letters:@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10303470@unknown@formal@none@1@S@Additionally, the digraph ''ie'' generally represents the phoneme {{IPA|/iː/}}, which is not a diphthong.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10303480@unknown@formal@none@1@S@In many varieties, a /r/ at the end of a syllable is vocalised.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10303490@unknown@formal@none@1@S@However, a sequence of a vowel followed by such a vocalised /r/ is not considered a diphthong: Bär {{IPA|[bɛːɐ̯]}} 'bear', er {{IPA|[eːɐ̯]}} 'he', wir {{IPA|[viːɐ̯]}} 'we', Tor {{IPA|[toːɐ̯]}} 'gate', kurz {{IPA|[kʊɐ̯ts]}} 'short', Wörter {{IPA|[vœɐ̯tɐ]}} 'words'.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10303500@unknown@formal@none@1@S@In most varieties of standard German, word stems that begin with a vowel are preceded by a [[glottal stop]] [ʔ].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10303510@unknown@formal@none@1@S@===Consonants===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10303520@unknown@formal@none@1@S@* '''c''' standing by itself is not a German letter.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10303530@unknown@formal@none@1@S@In borrowed words, it is usually pronounced [ʦ] (before ä, äu, e, i, ö, ü, y) or [k] (before a, o, u, or before consonants).@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10303540@unknown@formal@none@1@S@The combination '''ck''' is, as in English, used to indicate that the preceding vowel is short.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10303550@unknown@formal@none@1@S@* '''ch''' occurs most often and is pronounced either [ç] (after ä, ai, äu, e, ei, eu, i, ö, ü and after consonants) or [x] (after a, au, o, u).@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10303560@unknown@formal@none@1@S@Ch never occurs at the beginning of an originally German word.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10303570@unknown@formal@none@1@S@In borrowed words with initial Ch there is no single agreement on the pronunciation.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10303580@unknown@formal@none@1@S@For example, the word ''"Chemie"'' (chemistry) can be pronounced [keːˈmiː], [çeːˈmiː] or [ʃeːˈmiː] depending on dialect.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10303590@unknown@formal@none@1@S@* '''dsch''' is pronounced ʤ (like ''j'' in ''Jungle'') but appears in a few [[loanwords]] only.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10303600@unknown@formal@none@1@S@* '''f''' is pronounced [f] as in "''f''ather".@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10303610@unknown@formal@none@1@S@* '''h''' is pronounced [h] like in "''h''ome" at the beginning of a syllable.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10303620@unknown@formal@none@1@S@After a vowel it is silent and only lengthens the vowel (e.g. ''"Reh"'' = [[roe deer]]).@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10303630@unknown@formal@none@1@S@* '''j''' is pronounced [j] in Germanic words (''"Jahr"'' [jaːɐ]).@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10303640@unknown@formal@none@1@S@In younger loanwords, it follows more or less the respective languages' pronunciations.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10303650@unknown@formal@none@1@S@* '''l''' is always pronounced [l], never [ɫ] (the English "[[Dark L]]").@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10303660@unknown@formal@none@1@S@* '''q''' only exists in combination with '''u''' and appears both in Germanic and Latin words (''"quer"''; ''"Qualität"'').@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10303670@unknown@formal@none@1@S@It is pronounced [kv].@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10303680@unknown@formal@none@1@S@* '''r''' is pronounced as a [[Guttural R|guttural sound]] (an [[uvular trill]], [ʀ]) in front of a vowel or consonant (''"Rasen"'' [ʀaːzən]; ''"Burg"'' like [buʀg]).@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10303690@unknown@formal@none@1@S@In spoken German however, it is commonly vocalised after a vowel (''"er"'' being pronounced rather like ['ɛɐ] - ''"Burg"'' [buɐg]).@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10303700@unknown@formal@none@1@S@In some southern non-standard varieties, the '''r''' is pronounced as a tongue-tip r (the [[alveolar trill]]).@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10303710@unknown@formal@none@1@S@* '''s''' in Germany, is pronounced [z] (as in "''Z''ebra") if it forms the [[syllable onset]] (e.g. Sohn [zoːn]), otherwise [s] (e.g. Bus [bʊs]).@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10303720@unknown@formal@none@1@S@In Austria, always pronounced [s].@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10303730@unknown@formal@none@1@S@A '''ss''' [s] indicates that the preceding vowel is short. '''st''' and '''sp''' at the beginning of words of German origin are pronounced [ʃt] and [ʃp], respectively.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10303740@unknown@formal@none@1@S@* '''ß''' (a letter unique to German called "Esszet") was a ligature of a double '''s''' ''and'' of a '''sz''' and is always pronounced [s].@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10303750@unknown@formal@none@1@S@Originating in [[Blackletter]] typeface, it traditionally replaced '''ss''' at the end of a syllable (e.g. ''"ich muss"'' → ''"ich muß"''; ''"ich müsste"'' → ''"ich müßte"''); within a word it contrasts with '''ss''' [s] in indicating that the preceding vowel is long (compare ''"in Maßen"'' [in 'maːsən] "with moderation" and ''"in Massen"'' [in 'masən] "in loads").@@@@1@55@@danf@17-8-2009
10303760@unknown@formal@none@1@S@The use of '''ß''' has recently been limited by the latest German spelling reform and is no longer used for '''ss''' at the end of a syllable; Switzerland and Liechtenstein already abolished it in 1934.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10303770@unknown@formal@none@1@S@* '''sch''' is pronounced [ʃ] (like "sh" in "Shine").@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10303780@unknown@formal@none@1@S@* '''v''' is pronounced [f] in words of Germanic origin (e.g. ''"Vater"'' [ˈfaːtɐ]) and [v] in most other words (e.g. ''"Vase"'' [ˈvaːzǝ]).@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10303790@unknown@formal@none@1@S@* '''w''' is pronounced [v] like in "''v''acation" (e.g. ''"was"'' [vas]).@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10303800@unknown@formal@none@1@S@* '''y''' only appears in loanwords and is traditionally considered a vowel.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10303810@unknown@formal@none@1@S@* '''z''' is always pronounced [ʦ] (e.g. ''"zog"'' [ʦoːk]).@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10303820@unknown@formal@none@1@S@A '''tz''' indicates that the preceding vowel is short.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10303830@unknown@formal@none@1@S@====Consonant shifts====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10303840@unknown@formal@none@1@S@German does not have any [[dental fricative]]s (as English '''th''').@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10303850@unknown@formal@none@1@S@The '''th''' sounds, which the English language has inherited from [[Anglo-Saxons|Anglo Saxon]], survived on the continent up to Old High German and then disappeared in German with the consonant shifts between the 8th and the 10th century.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10303860@unknown@formal@none@1@S@It is sometimes possible to find parallels between German by replacing the English '''th''' with '''d''' in German: "Thank" → in German "Dank", "this" and "that" → "dies" and "das", "[[thou]]" (old 2nd person singular pronoun) → "du", "think" → "denken", "thirsty" → "durstig" and many other examples.@@@@1@48@@danf@17-8-2009
10303870@unknown@formal@none@1@S@Likewise, the '''gh''' in [[Germanic languages|Germanic]] English words, pronounced in several different ways in modern English (as an '''f''', or not at all), can often be linked to German '''ch''': "to laugh" → "lachen", "through" and "thorough" → "durch", "high" → "hoch", "naught" → "nichts", etc.@@@@1@46@@danf@17-8-2009
10303880@unknown@formal@none@1@S@==Cognates with English==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10303890@unknown@formal@none@1@S@There are many thousands of German words that are [[cognate]] to English words (in fact a sizeable fraction of native German and English vocabulary, although for various reasons much of it is not immediately obvious).@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10303900@unknown@formal@none@1@S@Most of the words in the following table have almost the same meaning as in English.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10303910@unknown@formal@none@1@S@Compound word cognates@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10303920@unknown@formal@none@1@S@When these cognates have slightly different consonants, this is often due to the High German consonant shift.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10303930@unknown@formal@none@1@S@Hence the affinity of English words with those of German dialects is more evidently:@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10303940@unknown@formal@none@1@S@There are cognates whose meanings in either language have changed through the centuries.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10303950@unknown@formal@none@1@S@It is sometimes difficult for both English and German speakers to discern the relationship.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10303960@unknown@formal@none@1@S@On the other hand, once the definitions are made clear, then the logical relation becomes obvious.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10303970@unknown@formal@none@1@S@Sometimes the generality or specificity of word pairs may be opposite in the two languages.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10303980@unknown@formal@none@1@S@German and English also share many borrowings from other languages, especially Latin, French and Greek.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10303990@unknown@formal@none@1@S@Most of these words have the same meaning, while a few have subtle differences in meaning.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10304000@unknown@formal@none@1@S@As many of these words have been borrowed by numerous languages, not only German and English, they are called ''[[internationalism (linguistics)|internationalisms]]'' in German linguistics.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10304010@unknown@formal@none@1@S@For reference, a good number of these borrowed words are of the neuter gender.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10304020@unknown@formal@none@1@S@==Words borrowed by English==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10304030@unknown@formal@none@1@S@:''For a list of German loanwords in English, see [[:Category:German loanwords]]''@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10304040@unknown@formal@none@1@S@In the English language, there are also many words taken from German without any letter change, e.g.:@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10304050@unknown@formal@none@1@S@==Names for German in other languages==@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10304060@unknown@formal@none@1@S@:''See also: [[Deutsch]], [[Names for the Dutch language|Dutch]], [[Deitsch]], [[Dietsch]], [[Teuton]], [[Teutonic]], [[Allemanic]], [[Alleman]], [[Theodisca]]''@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10304070@unknown@formal@none@1@S@The names that countries have for the language differ from region to region.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10304080@unknown@formal@none@1@S@In Italian the sole name for German is still ''tedesco'', from the Latin ''[[theodiscus]]'', meaning "vernacular".@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10304090@unknown@formal@none@1@S@A possible explanation for the use of words meaning "mute" (e.g., ''nemoj'' in Russian, ''němý'' in Czech, ''nem'' in [[Serbian language|Serbian]]) to refer to German (and also to Germans) in Slavic languages is that Germans were the first people [[Slavic peoples|Slavic tribes]] encountered with whom they could not communicate.@@@@1@49@@danf@17-8-2009
10304100@unknown@formal@none@1@S@[[Romanian language|Romanian]] used to use the Slavonic term "nemţeşte", but "germană" is now widely used.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10304110@unknown@formal@none@1@S@Hungarian "német" is also of Slavonic origin.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10304120@unknown@formal@none@1@S@The [[Arabic language|Arabic]] name for Austria, النمسا ("an-namsa"), is derived from the Slavonic term.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10304130@unknown@formal@none@1@S@Note also that though the Russian term for the language is ''немецкий'' ''(nemetskij)'', the country is ''Германия'' ''(Germania)''.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10304140@unknown@formal@none@1@S@However, in certain other [[Slavic languages]], such as Czech, the country name (''Německo'') is similar to the name of the language, ''německý'' (jazyk).@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10304150@unknown@formal@none@1@S@[[Finns]] and [[Estonians]] use the term ''saksa'', originally from the [[Saxon people|Saxon]] tribe.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10304160@unknown@formal@none@1@S@[[Scandinavians]] use derivatives of the word ''Tyskland/Þýskaland'' (from Theodisca) for the country and ''tysk(a)/þýska'' for the language.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10304170@unknown@formal@none@1@S@[[Hebrew language|Hebrew]] traditionally (nowadays this is not the case) used the Biblical term אַשְׁכֲּנָז ([[Ashkenaz]]) (Genesis 10:3) to refer to Germany, or to certain parts of it, and the [[Ashkenazi]] Jews are those who originate from Germany and [[Eastern Europe]] and formerly spoke Yiddish as their native language, derived from [[Middle High German]].@@@@1@53@@danf@17-8-2009
10304180@unknown@formal@none@1@S@Modern Hebrew uses גֶּרְמָנִי ''germaní'' (Or גֶּרְמָנִית ''germanít'' for the language).@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10304190@unknown@formal@none@1@S@The French term is ''allemand'', the Spanish term is ''alemán'', the [[Catalan language|Catalan]] term is ''alemany'', and the [[Portuguese language|Portuguese]] term is ''alemão''; all derive from the ancient [[Alamanni]] tribal alliance, meaning literally "''All Men''".@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10304200@unknown@formal@none@1@S@The [[Latvian language|Latvian]] term ''vācu'' means "tinny" and refers disparagingly to the iron-clad [[Teutonic Knights]] that colonized the Baltic in the Middle Ages.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10304210@unknown@formal@none@1@S@The [[Scottish Gaelic]] term for the German language, ''Gearmailtis'', is formed in the standard way of adding ''-(a)is'' to the end of the country name.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10304220@unknown@formal@none@1@S@See [[Names for Germany]] for further details on the origins of these and other terms.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10310010@unknown@formal@none@1@S@<article>GNU General Public License</article>@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10310020@unknown@formal@none@1@S@The '''GNU General Public License''' ('''GNU GPL''' or simply '''GPL''') is a widely used [[free software license]], originally written by [[Richard Stallman]] for the [[GNU project]].@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10310030@unknown@formal@none@1@S@The GPL is the most popular and well-known example of the type of strong [[copyleft]] license that requires derived works to be available under the same copyleft.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10310040@unknown@formal@none@1@S@Under this philosophy, the GPL is said to grant the recipients of a [[computer program]] the rights of the [[free software definition]] and uses copyleft to ensure the freedoms are preserved, even when the work is changed or added to.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10310050@unknown@formal@none@1@S@This is in distinction to [[permissive free software licenses]], of which the [[BSD licenses]] are the standard examples.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10310060@unknown@formal@none@1@S@The [[GNU Lesser General Public License]] (LGPL) is a modified, more permissive, version of the GPL, originally intended for some [[library (computing)|software libraries]].@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10310070@unknown@formal@none@1@S@There is also a [[GNU Free Documentation License]], which was originally intended for use with documentation for GNU software, but has also been adopted for other uses, such as the [[Wikipedia]] project.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10310080@unknown@formal@none@1@S@The [[Affero General Public License]] (GNU AGPL) is a similar license with a focus on networking server software.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10310090@unknown@formal@none@1@S@The GNU AGPL is similar to the GNU General Public License, except that it additionally covers the use of the software over a computer network, requiring that the complete source code be made available to any network user of the AGPLed work, for example a web application.@@@@1@47@@danf@17-8-2009
10310100@unknown@formal@none@1@S@The Free Software Foundation recommends that this license is considered for any software that will commonly be run over the network.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10310110@unknown@formal@none@1@S@==History==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10310120@unknown@formal@none@1@S@The GPL was written by [[Richard Stallman]] in 1989 for use with programs released as part of the [[GNU project]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10310130@unknown@formal@none@1@S@The original GPL was based on a unification of similar licenses used for early versions of [[GNU Emacs]], the [[GNU Debugger]] and the [[GNU Compiler Collection]].@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10310140@unknown@formal@none@1@S@These licenses contained similar provisions to the modern GPL, but were specific to each program, rendering them incompatible, despite being the same license.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10310150@unknown@formal@none@1@S@Stallman's goal was to produce one license that could be used for any project, thus making it possible for many projects to share code.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10310160@unknown@formal@none@1@S@An important vote of confidence in the GPL came from [[Linus Torvalds]]' adoption of the license for the [[History of the Linux kernel|Linux kernel]] in 1992, switching from an earlier license that prohibited commercial distribution.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10310170@unknown@formal@none@1@S@As of August 2007, the GPL accounted for nearly 65% of the 43,442 free software projects listed on [[Freshmeat]], and [[As of 2006|as of January 2006]], about 68% of the projects listed on [[SourceForge.net]].@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10310180@unknown@formal@none@1@S@Similarly, a 2001 survey of [[Red Hat Linux]] 7.1 found that 50% of the source code was licensed under the GPL and a 1997 survey of [[Ibiblio|MetaLab]], then the largest free software archive, showed that the GPL accounted for about half of the licenses used.@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10310190@unknown@formal@none@1@S@One survey of a large repository of open-source software reported that in July 1997, about half the software packages with explicit license terms used the GPL.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10310200@unknown@formal@none@1@S@Prominent free software programs licensed under the GPL include the [[Linux kernel]] and the [[GNU Compiler Collection]] (GCC).@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10310210@unknown@formal@none@1@S@Some other free software programs are [[dual-licensed]] under multiple licenses, often with one of the licenses being the GPL.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10310220@unknown@formal@none@1@S@Some observers believe that the strong [[copyleft]] provided by the GPL was crucial to the success of Linux, giving the programmers who contributed to it the confidence that their work would benefit the whole world and remain free, rather than being exploited by software companies that would not have to give anything back to the community.@@@@1@56@@danf@17-8-2009
10310230@unknown@formal@none@1@S@The second version of the license, version 2, was released in 1991.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10310240@unknown@formal@none@1@S@Over the following 15 years, some members of the [[free software community|FOSS (Free and Open Source Software) community]] came to believe that some software and hardware vendors were finding loopholes in the GPL, allowing GPL-licensed software to be exploited in ways that were contrary to the intentions of the programmers.@@@@1@50@@danf@17-8-2009
10310250@unknown@formal@none@1@S@These concerns included [[tivoization]] (the inclusion of GPL-licensed software in hardware that will refuse to run modified versions of its software); the use of unpublished, modified versions of GPL software behind web interfaces; and patent deals between [[Microsoft]] and Linux and Unix distributors that may represent an attempt to use patents as a weapon against competition from Linux.@@@@1@58@@danf@17-8-2009
10310260@unknown@formal@none@1@S@Version 3 was developed to attempt to address these concerns.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10310270@unknown@formal@none@1@S@It was [http://www.fsf.org/news/gplv3_launched officially released] on [[June 29]], [[2007]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10310280@unknown@formal@none@1@S@==Versions==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10310290@unknown@formal@none@1@S@===Version 1===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10310300@unknown@formal@none@1@S@Version 1 of the GNU GPL, released in January 1989, prevented what were then the two main ways that software distributors restricted the freedoms that define free software.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10310310@unknown@formal@none@1@S@The first problem was that distributors may publish [[binary file]]s only – executable, but not readable or modifiable by humans.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10310320@unknown@formal@none@1@S@To prevent this, GPLv1 said that any vendor distributing binaries must also make the human readable source code available under the same licensing terms.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10310330@unknown@formal@none@1@S@The second problem was the distributors might add additional restrictions, either by adding restrictions to the license, or by combining the software with other software which had other restrictions on its distribution.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10310340@unknown@formal@none@1@S@If this was done, then the union of the two sets of restrictions would apply to the combined work, thus unacceptable restrictions could be added.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10310350@unknown@formal@none@1@S@To prevent this, GPLv1 said that modified versions, as a whole, had to be distributed under the terms in GPLv1.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10310360@unknown@formal@none@1@S@Therefore, software distributed under the terms of GPLv1 could be combined with software under more permissive terms, as this would not change the terms under which the whole could be distributed, but software distributed under GPLv1 could not be combined with software distributed under a more restrictive license, as this would conflict with the requirement that the whole be distributable under the terms of GPLv1.@@@@1@65@@danf@17-8-2009
10310370@unknown@formal@none@1@S@===Version 2===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10310380@unknown@formal@none@1@S@According to Richard Stallman, the major change in GPLv2 was the "Liberty or Death" clause, as he calls it - Section 7.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10310390@unknown@formal@none@1@S@This section says that if someone has restrictions imposed that ''prevent'' him or her from distributing GPL-covered software in a way that respects other users' freedom (for example, if a legal ruling states that he or she can only distribute the software in binary form), he or she cannot distribute it at all.@@@@1@53@@danf@17-8-2009
10310400@unknown@formal@none@1@S@By 1990, it was becoming apparent that a less restrictive license would be strategically useful for some software libraries; when version 2 of the GPL (GPLv2) was released in June 1991, therefore, a second license - the Library General Public License (LGPL) was introduced at the same time and numbered with version 2 to show that both were complementary.@@@@1@59@@danf@17-8-2009
10310410@unknown@formal@none@1@S@The version numbers diverged in 1999 when version 2.1 of the LGPL was released, which renamed it the [[GNU Lesser General Public License]] to reflect its place in the GNU philosophy.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10310420@unknown@formal@none@1@S@===Version 3===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10310430@unknown@formal@none@1@S@In late 2005, the [[Free Software Foundation]] (FSF) announced work on version 3 of the GPL (GPLv3).@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10310440@unknown@formal@none@1@S@On [[January 16]], [[2006]], the first "discussion draft" of GPLv3 was published, and the public consultation began.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10310450@unknown@formal@none@1@S@The public consultation was originally planned for nine to fifteen months but finally stretched to eighteen months with four drafts being published.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10310460@unknown@formal@none@1@S@The official GPLv3 was released by FSF on [[June 29]], [[2007]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10310470@unknown@formal@none@1@S@GPLv3 was written by [[Richard Stallman]], with legal counsel from [[Eben Moglen]] and [[Software Freedom Law Center]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10310480@unknown@formal@none@1@S@According to Stallman, the most important changes are in relation to [[Software patents and free software|software patents]], [[free software license]] compatibility, the definition of "source code", and hardware restrictions on software modification ("[[tivoization]]").@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10310490@unknown@formal@none@1@S@Other changes relate to internationalisation, how license violations are handled, and how additional permissions can be granted by the copyright holder.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10310500@unknown@formal@none@1@S@Other notable changes include allowing authors to add certain additional conditions or requirements to their contributions.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10310510@unknown@formal@none@1@S@One of those new optional requirements, sometimes referred to as the Affero clause, is intended to fulfill a request regarding [[software as a service]]; the permitting addition of this requirement makes GPLv3 compatible with the [[Affero General Public License]].@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10310520@unknown@formal@none@1@S@The public consultation process was coordinated by the Free Software Foundation with assistance from [[Software Freedom Law Center]], [[Free Software Foundation Europe]], and other free software groups.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10310530@unknown@formal@none@1@S@Comments were collected from the public via the gplv3.fsf.org web portal.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10310540@unknown@formal@none@1@S@That portal runs purpose-written software called [[stet (software)|stet]].@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10310550@unknown@formal@none@1@S@These comments were passed to four committees comprising approximately 130 people, including supporters and detractors of FSF's goals.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10310560@unknown@formal@none@1@S@Those committees researched the comments submitted by the public and passed their summaries to Stallman for a decision on what the license would do.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10310570@unknown@formal@none@1@S@During the public consultation process, 962 comments were submitted for the first draft.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10310580@unknown@formal@none@1@S@By the end, a total of 2,636 comments had been submitted.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10310590@unknown@formal@none@1@S@The third draft was released on [[March 28]], [[2007]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10310600@unknown@formal@none@1@S@This draft included language intended to prevent patent cross-licenses like the controversial [[Novell#Agreement with Microsoft|Microsoft-Novell patent agreement]] and restricts the anti-tivoization clauses to a legal definition of a "User" or "consumer product."@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10310610@unknown@formal@none@1@S@It also explicitly removed the section on "Geographical Limitations", whose probable removal had been announced at the launch of the public consultation.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10310620@unknown@formal@none@1@S@The fourth discussion draft, which was the last, was released on [[May 31]], [[2007]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10310630@unknown@formal@none@1@S@It introduced [[Apache Software License]] compatibility, clarified the role of outside contractors, and made an exception to permit the Microsoft-Novell agreement, saying in section 11 paragraph 6 that@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10310640@unknown@formal@none@1@S@This aims to make future such deals ineffective.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10310650@unknown@formal@none@1@S@The license is also meant to cause Microsoft to extend the patent licenses it grants to Novell customers for the use of GPLv3 software to ''all'' users of that GPLv3 software; this is possible only if Microsoft is legally a "conveyor" of the GPLv3 software.@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10310660@unknown@formal@none@1@S@Others, notably some high-profile developers of the [[Linux kernel]], commented to the mass media and made public statements about their objections to parts of discussion drafts 1 and 2.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10310670@unknown@formal@none@1@S@== Terms and conditions ==@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10310680@unknown@formal@none@1@S@The terms and conditions of the GPL are available to anybody receiving a copy of the work that has a GPL applied to it ("the licensee").@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10310690@unknown@formal@none@1@S@Any licensee who adheres to the terms and conditions is given permission to modify the work, as well as to copy and redistribute the work or any derivative version.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10310700@unknown@formal@none@1@S@The licensee is allowed to charge a fee for this service, or do this free of charge.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10310710@unknown@formal@none@1@S@This latter point distinguishes the GPL from software licenses that prohibit commercial redistribution.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10310720@unknown@formal@none@1@S@The FSF argues that free software should not place restrictions on commercial use, and the GPL explicitly states that GPL works may be sold at any price.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10310730@unknown@formal@none@1@S@The GPL additionally states that a distributor may not impose "further restrictions on the rights granted by the GPL".@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10310740@unknown@formal@none@1@S@This forbids activities such as distributing of the software under a non-disclosure agreement or contract.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10310750@unknown@formal@none@1@S@Distributors under the GPL also grant a license for any of their patents practiced by the software, to practice those patents in GPL software.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10310760@unknown@formal@none@1@S@Section three of the license requires that programs distributed as pre-compiled binaries are accompanied by a copy of the source code, a written offer to distribute the source code via the same mechanism as the pre-compiled binary or the written offer to obtain the source code that you got when you received the pre-compiled binary under the GPL.@@@@1@58@@danf@17-8-2009
10310770@unknown@formal@none@1@S@=== Copyleft ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10310780@unknown@formal@none@1@S@The distribution rights granted by the GPL for modified versions of the work are not unconditional.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10310790@unknown@formal@none@1@S@When someone distributes a GPL'd work plus their own modifications, the requirements for distributing the whole work cannot be any greater than the requirements that are in the GPL.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10310800@unknown@formal@none@1@S@This requirement is known as copyleft.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10310810@unknown@formal@none@1@S@It earns its legal power from the use of [[copyright]] on software programs.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10310820@unknown@formal@none@1@S@Because a GPL work is copyrighted, a licensee has no right to redistribute it, not even in modified form (barring [[fair use]]), except under the terms of the license.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10310830@unknown@formal@none@1@S@One is only required to adhere to the terms of the GPL if one wishes to exercise rights normally restricted by copyright law, such as redistribution.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10310840@unknown@formal@none@1@S@Conversely, if one distributes copies of the work without abiding by the terms of the GPL (for instance, by keeping the source code secret), he or she can be [[lawsuit|sued]] by the original author under copyright law.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10310850@unknown@formal@none@1@S@Copyleft thus uses copyright law to accomplish the opposite of its usual purpose: instead of imposing restrictions, it grants rights to other people, in a way that ensures the rights cannot subsequently be taken away.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10310860@unknown@formal@none@1@S@It also ensures that unlimited redistribution rights are not granted, should any legal flaw (or "[[computer bug|bug]]") be found in the copyleft statement.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10310870@unknown@formal@none@1@S@Many distributors of GPL'ed programs bundle the source code with the [[executable]]s.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10310880@unknown@formal@none@1@S@An alternative method of satisfying the copyleft is to provide a written offer to provide the source code on a physical medium (such as a CD) upon request.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10310890@unknown@formal@none@1@S@In practice, many GPL'ed programs are distributed over the [[Internet]], and the source code is made available over [[File Transfer Protocol|FTP]].@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10310900@unknown@formal@none@1@S@For Internet distribution, this complies with the license.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10310910@unknown@formal@none@1@S@Copyleft applies only when a person seeks to redistribute the program.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10310920@unknown@formal@none@1@S@One is allowed to make private modified versions, without any obligation to divulge the modifications as long as the modified software is not distributed to anyone else.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10310930@unknown@formal@none@1@S@Note that the copyleft applies only to the software and not to its output (unless that output is itself a derivative work of the program); for example, a public web portal running a modified derivative of a GPL'ed [[content management system]] is not required to distribute its changes to the underlying software.@@@@1@52@@danf@17-8-2009
10310940@unknown@formal@none@1@S@==Licensing and contractual issues==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10310950@unknown@formal@none@1@S@The GPL was designed as a [[license]], rather than a [[contract]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10310960@unknown@formal@none@1@S@In some [[Common Law]] jurisdictions, the legal distinction between a license and a contract is an important one: contracts are enforceable by [[contract law]], whereas licenses are enforced under [[copyright law]].@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10310970@unknown@formal@none@1@S@However, this distinction is not useful in the many jurisdictions where there are no differences between contracts and licenses, such as [[Civil law (legal system)|Civil Law]] systems.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10310980@unknown@formal@none@1@S@Those who do not agree to the GPL's terms and conditions do not have permission, under copyright law, to copy or distribute GPL licensed software or derivative works.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10310990@unknown@formal@none@1@S@However, they may still use the software however they like.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10311000@unknown@formal@none@1@S@== Copyright holders ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10311010@unknown@formal@none@1@S@The text of the GPL is itself copyrighted, and the copyright is held by the [[Free Software Foundation]] (FSF).@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10311020@unknown@formal@none@1@S@However, the FSF does not hold the copyright for a work released under the GPL, unless an author explicitly assigns copyrights to the FSF (which seldom happens except for programs that are part of the [[GNU]] project).@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10311030@unknown@formal@none@1@S@Only the individual copyright holders have the authority to sue when a license violation takes place.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10311040@unknown@formal@none@1@S@The FSF permits people to create new licenses based on the GPL, as long as the derived licenses do not use the GPL preamble without permission.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10311050@unknown@formal@none@1@S@This is discouraged, however, since such a license is generally incompatible with the GPL.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10311060@unknown@formal@none@1@S@(See the [http://www.fsf.org/licenses/gpl-faq.html#ModifyGPL GPL FAQ] for more information.)@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10311070@unknown@formal@none@1@S@Other licenses created by the GNU project include the [[GNU Lesser General Public License]] and the [[GNU Free Documentation License]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10311080@unknown@formal@none@1@S@== The GPL in court ==@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10311090@unknown@formal@none@1@S@A key dispute related to the GPL is whether or not non-GPL software can [[library linking|dynamically link]] to GPL libraries.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10311100@unknown@formal@none@1@S@The GPL is clear in requiring that all [[derivative work]]s of GPL'ed code must themselves be GPL'ed.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10311110@unknown@formal@none@1@S@However, it is not clear whether an executable that dynamically links to a GPL code should be considered a derivative work.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10311120@unknown@formal@none@1@S@The free/open-source software community is split on this issue.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10311130@unknown@formal@none@1@S@The FSF asserts that such an executable is indeed a derivative work if the executable and GPL code "make function calls to each other and share data structures," with others agreeing, while some (e.g. [[Linus Torvalds]]) agree that dynamic linking can create derived works but disagree over the circumstances.@@@@1@49@@danf@17-8-2009
10311150@unknown@formal@none@1@S@On the other hand, some experts have argued that the question is still open: one [[Novell]] lawyer has written that dynamic linking not being derivative "makes sense" but is not "clear-cut," and [[Lawrence Rosen]] has claimed that a court of law would "probably" exclude dynamic linking from derivative works although "there are also good arguments" on the other side and "the outcome is not clear" (on a later occasion, he argued that "market-based" factors are more important than the linking technique).@@@@1@81@@danf@17-8-2009
10311160@unknown@formal@none@1@S@This is ultimately a question not of the GPL ''per se'', but of how copyright law defines derivative works.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10311170@unknown@formal@none@1@S@In ''[[Galoob v. Nintendo]]'' the [[Ninth Circuit Court of Appeals]] defined a derivative work as having "'form' or permanence" and noted that "the infringing work must incorporate a portion of the copyrighted work in some form," but there have been no clear court decisions to resolve this particular conflict.@@@@1@49@@danf@17-8-2009
10311180@unknown@formal@none@1@S@Since there is no record of anyone circumventing the GPL by dynamic linking and contesting when threatened with lawsuits by the copyright holder, the restriction appears ''[[de facto]]'' enforceable even if not yet proven ''[[de jure]]''.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10311190@unknown@formal@none@1@S@In 2002, MySQL AB sued Progress NuSphere for copyright and trademark infringement in [[U.S. District Court for the District of Massachusetts|United States district court]].@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10311200@unknown@formal@none@1@S@NuSphere had allegedly violated MySQL's copyright by linking code for the Gemini table type into the MySQL server.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10311210@unknown@formal@none@1@S@After a preliminary hearing before Judge [[Patti Saris]] on [[February 27]], [[2002]], the parties entered settlement talks and eventually settled.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10311220@unknown@formal@none@1@S@At the hearing, Judge Saris "saw no reason" that the GPL would not be enforceable.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10311230@unknown@formal@none@1@S@In August 2003, the [[SCO Group]] stated that they believed the GPL to have no legal validity, and that they intended to take up lawsuits over sections of code supposedly copied from SCO Unix into the [[Linux kernel]].@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10311240@unknown@formal@none@1@S@This was a problematic stand for them, as they had distributed Linux and other GPL'ed code in their [[Caldera OpenLinux]] distribution, and there is little evidence that they had any legal right to do so except under the terms of the GPL.@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10311250@unknown@formal@none@1@S@For more information, see [[SCO-Linux controversies]] and [[SCO v. IBM]].@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10311260@unknown@formal@none@1@S@In April 2004 the [[netfilter/iptables]] project was granted a preliminary [[injunction]] against Sitecom Germany by [[Munich]] District Court after Sitecom refused to desist from distributing Netfilter's GPL'ed software in violation of the terms of the GPL.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10311270@unknown@formal@none@1@S@On July 2004 , the German court confirmed this injunction as a final ruling against Sitecom.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10311280@unknown@formal@none@1@S@The court's justification for its decision exactly mirrored the predictions given earlier by the FSF's [[Eben Moglen]]:@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10311290@unknown@formal@none@1@S@: ''Defendant has infringed on the copyright of plaintiff by offering the software 'netfilter/iptables' for download and by advertising its distribution, without adhering to the license conditions of the GPL.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10311300@unknown@formal@none@1@S@Said actions would only be permissible if defendant had a license grant...@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10311310@unknown@formal@none@1@S@This is independent of the questions whether the licensing conditions of the GPL have been effectively agreed upon between plaintiff and defendant or not.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10311320@unknown@formal@none@1@S@If the GPL were not agreed upon by the parties, defendant would notwithstanding lack the necessary rights to copy, distribute, and make the software 'netfilter/iptables' publicly available.''@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10311330@unknown@formal@none@1@S@This ruling was important because it was the first time that a court had confirmed that violating terms of the GPL was an act of copyright violation.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10311340@unknown@formal@none@1@S@However, the case was not as crucial a test for the GPL as some have concluded.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10311350@unknown@formal@none@1@S@In the case, the enforceability of GPL itself was not under attack.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10311360@unknown@formal@none@1@S@Instead, the court was merely attempting to discern if the license itself was in effect.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10311370@unknown@formal@none@1@S@In May of [[2005]], [[Wallace versus International Business Machines et al|Daniel Wallace]] filed suit against the [[Free Software Foundation]] (FSF) in the [[U.S. District Court for the Southern District of Indiana|Southern District of Indiana]], contending that the GPL is an illegal attempt to fix prices at zero.@@@@1@47@@danf@17-8-2009
10311380@unknown@formal@none@1@S@The suit was dismissed in March 2006, on the grounds that Wallace had failed to state a valid anti-trust claim; the court noted that "the GPL encourages, rather than discourages, free competition and the distribution of computer operating systems, the benefits of which directly pass to consumers."@@@@1@47@@danf@17-8-2009
10311390@unknown@formal@none@1@S@Wallace was denied the possibility of further amending his complaint, and was ordered to pay the FSF's legal expenses.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10311400@unknown@formal@none@1@S@On September 8, 2005, Seoul Central District Court ruled that GPL has no legal relevance concerning the case dealing with [[trade secret]] derived from GPL-licensed work.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10311410@unknown@formal@none@1@S@Defendants argued that since it is impossible to maintain trade secret while being compliant with GPL and distributing the work, they aren't in breach of trade secret.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10311420@unknown@formal@none@1@S@This argument was considered without ground.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10311430@unknown@formal@none@1@S@On September 6, 2006, the [[gpl-violations.org]] project prevailed in court litigation against D-Link Germany GmbH regarding D-Link's inappropriate and copyright infringing use of parts of the Linux Operating System Kernel.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10311440@unknown@formal@none@1@S@The judgment finally provided the on-record, legal precedent that the GPL is valid and legally binding, and that it will stand up in German court.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10311450@unknown@formal@none@1@S@In late 2007, the developers of [[BusyBox]] and the [[Software Freedom Law Center]] embarked upon a program to gain GPL compliance from distributors of BusyBox in [[embedded system]]s, suing those who would not comply.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10311460@unknown@formal@none@1@S@These were claimed to be the first US uses of courts for enforcement of GPL obligations.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10311470@unknown@formal@none@1@S@''See'' [[BusyBox#GPL lawsuits]].@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10311480@unknown@formal@none@1@S@== Compatibility and multi-licensing==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10311490@unknown@formal@none@1@S@Many of the most common free software licenses, such as the original [[MIT License|MIT/X license]], the [[BSD license]] (in its current 3-clause form), and the [[GNU Lesser General Public License|LGPL]], are "GPL-[[License compatibility|compatible]]".@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10311500@unknown@formal@none@1@S@That is, their code can be combined with a program under the GPL without conflict (the new combination would have the GPL applied to the whole).@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10311510@unknown@formal@none@1@S@However, some free/open source software licenses are not GPL-compatible.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10311520@unknown@formal@none@1@S@Many GPL proponents have strongly advocated that free/open source software developers use only GPL-compatible licenses, because doing otherwise makes it difficult to reuse software in larger wholes.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10311530@unknown@formal@none@1@S@Note that this issue only arises in concurrent use of licenses which impose conditions on their manner of combination.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10311540@unknown@formal@none@1@S@Some licenses, such as the BSD license, impose no conditions on the manner of their combination.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10311550@unknown@formal@none@1@S@Also see the [[list of FSF approved software licenses]] for examples of compatible and incompatible licenses.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10311560@unknown@formal@none@1@S@A number of businesses use [[dual-licensing]] to distribute a GPL version and sell a [[proprietary software|proprietary]] license to companies wishing to combine the package with proprietary code, using dynamic linking or not.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10311570@unknown@formal@none@1@S@Examples of such companies include [[MySQL AB]], [[Trolltech]] ([[Qt (toolkit)|Qt toolkit]]), [[Namesys]] ([[ReiserFS]]) and [[Red Hat]] ([[Cygwin]]).@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10311580@unknown@formal@none@1@S@== Adoption ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10311590@unknown@formal@none@1@S@The Open Source License Resource Center maintained by [[Black Duck Software]] shows that GPL is the license used in about 70% of all open source software.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10311600@unknown@formal@none@1@S@The vast majority of projects are released under GPL 2 with 3000 open source projects having migrated to GPL 3.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10311610@unknown@formal@none@1@S@==Criticism==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10311620@unknown@formal@none@1@S@In [[2001]] [[Microsoft]] [[CEO]] [[Steve Ballmer]] referred to Linux as "a cancer that attaches itself in an intellectual property sense to everything it touches."@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10311630@unknown@formal@none@1@S@Critics of Microsoft claim that the real reason Microsoft dislikes the GPL is that the GPL resists proprietary vendors' attempts to "[[embrace, extend and extinguish]]".@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10311640@unknown@formal@none@1@S@Microsoft has released [[Microsoft Windows Services for UNIX]] which contains GPL-licensed code.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10311650@unknown@formal@none@1@S@In response to Microsoft's attacks on the GPL, several prominent Free Software developers and advocates released a joint statement supporting the license.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10311660@unknown@formal@none@1@S@The GPL has been described as being [[Copyleft#Is copyleft .22viral.22.3F|"viral"]] by many of its critics because the GPL only allows conveyance of whole programs, which means that programmers are not allowed to convey programs that [[GPL linking exception|link]] to libraries having GPL-incompatible licenses.@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10311670@unknown@formal@none@1@S@The so-called "viral" effect of this is that under such circumstances disparately licensed software cannot be combined unless one of the licenses is changed.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10311680@unknown@formal@none@1@S@Although theoretically either license could be changed, in the "viral" scenario the GPL cannot be practically changed (because the software may have so many contributors, some of whom will likely refuse), whereas the license of the other software ''can'' be practically changed.@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10311690@unknown@formal@none@1@S@This is part of a [[BSD and GPL licensing|philosophical difference]] between the GPL and permissive free software licenses such as the [[BSD licenses|BSD-style licenses]], which do not put such a requirement on modified versions.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10311700@unknown@formal@none@1@S@While proponents of the GPL believe that free software should ensure that its freedoms are preserved all the way from the developer to the user, others believe that intermediaries between the developer and the user should be free to redistribute the software as non-free software.@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10311710@unknown@formal@none@1@S@More specifically, the GPL requires that redistribution occur subject to the GPL, whereas more "permissive" licenses allow redistribution to occur under licenses more restrictive than the original license.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10311720@unknown@formal@none@1@S@While the GPL does allow commercial distribution of GPL software, the market price will settle near the price of distribution&mdash;near zero&mdash;since the purchasers may redistribute the software and its source code for their cost of redistribution.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10311730@unknown@formal@none@1@S@This could be seen to inhibit commercial use of GPL'ed code by others wishing to use that code for proprietary purposes&mdash;if they don't wish to avail themselves of GPL'ed code, they will have to re-implement it themselves.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10311740@unknown@formal@none@1@S@Microsoft has included anti-GPL terms in their open source software.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10311750@unknown@formal@none@1@S@In addition, the [[FreeBSD]] project has stated that "a less publicized and unintended use of the GPL is that it is very favorable to large companies that want to undercut software companies.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10311760@unknown@formal@none@1@S@In other words, the GPL is well suited for use as a marketing weapon, potentially reducing overall economic benefit and contributing to monopolistic behavior".@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10311770@unknown@formal@none@1@S@It's not clear that there are any cases of this happening in practice, however.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10311780@unknown@formal@none@1@S@The GPL has no [[Indemnity|indemnification]] clause explicitly protecting maintainers and developers from litigation resulting from unscrupulous contribution.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10311790@unknown@formal@none@1@S@(If a developer submits existing patented or copyright work to a GPL project claiming it as their own contribution, all the project maintainers and even other developers can be held legally responsible for damages to the copyright or patent holder.)@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10311800@unknown@formal@none@1@S@Lack of indemnification is one criticism that lead Mozilla to create the [[Mozilla Public License]] rather than use the GPL or LGPL.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10311810@unknown@formal@none@1@S@However, Mozilla later relicensed their work under a GPL/LGPL/MPL triple license, due to problems with the GPL-incompatibility of the MPL.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10311820@unknown@formal@none@1@S@Some software developers have found the extensive scope of the GPL to be too restrictive.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10311830@unknown@formal@none@1@S@For example, Bjørn Reese and Daniel Stenberg describe how the downstream effects of the GPL on later developers creates a "quodque pro quo" (Latin, "Everything in return for something").@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10311840@unknown@formal@none@1@S@For that reason, in 2001 they abandoned the GPLv2 in favor of less restrictive copyleft licenses.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10311850@unknown@formal@none@1@S@A more specific example of the downstream effects of the GPL can be observed through the frame of incompatible licenses.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10311860@unknown@formal@none@1@S@Sun Microsystems' ZFS, because it is licensed under the GPL-incompatible CDDL and covered by several Sun patents, cannot link to the GPL-licensed linux kernel.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10311870@unknown@formal@none@1@S@Some have also argued that the GPL could, and should, be shorter.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10320010@unknown@formal@none@1@S@<article>Google</article>@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10320020@unknown@formal@none@1@S@'''Google Inc.''' ( and ) is an [[United States|American]] [[public company|public corporation]], earning revenue from [[AdWords|advertising]] related to its [[Google search|Internet search]], [[Gmail|web-based e-mail]], [[Google Maps|online mapping]], [[Google Apps|office productivity]], [[Orkut|social networking]], and [[YouTube|video sharing]] services as well as selling advertising-free versions of the [[Google Search Appliance|same technologies]].@@@@1@48@@danf@17-8-2009
10320030@unknown@formal@none@1@S@Google's headquarters, the [[Googleplex]], is located in [[Mountain View, California]].@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10320040@unknown@formal@none@1@S@As of [[June 30]] [[2008]] the company has 19,604 full-time employees.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10320050@unknown@formal@none@1@S@As of [[October 31]], [[2007]], it is the largest American company (by [[market capitalization]]) that is not part of the [[Dow Jones Industrial Average]].@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10320060@unknown@formal@none@1@S@Google was co-founded by [[Larry Page]] and [[Sergey Brin]] while they were students at [[Stanford University]] and the company was first incorporated as a [[privately held company]] on [[September 7]], [[1998]].@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10320070@unknown@formal@none@1@S@Google's [[initial public offering]] took place on [[August 19]], [[2004]], raising [[United States dollar|US$]]1.67 billion, making it worth US$23 billion.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10320080@unknown@formal@none@1@S@Google has continued its growth through a series of new product developments, [[List of Google acquisitions|acquisitions]], and [[Google#Partnerships|partnerships]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10320090@unknown@formal@none@1@S@[[Google#Environmentalism|Environmentalism]], [[Google.org|philanthropy]], and [[Google#Corporate affairs and culture|positive employee relations]] have been important tenets during Google's growth, the latter resulting in being identified multiple times as [[Fortune Magazine|Fortune Magazine's]] #1 Best Place to Work.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10320100@unknown@formal@none@1@S@The company's unofficial slogan is "[[Don't be evil]]", although [[criticism of Google]] include concerns regarding the [[privacy]] of personal information, [[copyright]], [[censorship by Google|censorship]], and discontinuation of services.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10320110@unknown@formal@none@1@S@==History==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10320120@unknown@formal@none@1@S@Google began in January 1996, as a research project by [[Larry Page]], who was soon joined by [[Sergey Brin]], two [[Doctor of Philosophy|Ph.D.]] students at [[Stanford University]] in [[California]].@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10320130@unknown@formal@none@1@S@They hypothesized that a search engine that analyzed the relationships between websites would produce better ranking of results than existing techniques, which ranked results according to the number of times the search term appeared on a page.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10320140@unknown@formal@none@1@S@Their search engine was originally nicknamed "BackRub" because the system checked [[backlinks]] to estimate a site's importance.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10320150@unknown@formal@none@1@S@A small search engine called Rankdex was already exploring a similar strategy.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10320160@unknown@formal@none@1@S@Convinced that the pages with the most links to them from other highly relevant web pages must be the most relevant pages associated with the search, Page and Brin tested their thesis as part of their studies, and laid the foundation for their search engine.@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10320170@unknown@formal@none@1@S@Originally, the search engine used the [[Stanford University]] website with the domain ''google.stanford.edu''.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10320180@unknown@formal@none@1@S@The domain ''google.com'' was registered on [[September 15]], [[1997]], and the company was incorporated as ''Google Inc.'' on [[September 7]], [[1998]] at a friend's garage in [[Menlo Park, California]].@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10320190@unknown@formal@none@1@S@The total initial investment raised for the new company amounted to almost US$1.1 million, including a US$100,000 check by [[Andy Bechtolsheim]], one of the founders of [[Sun Microsystems]].@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10320200@unknown@formal@none@1@S@In March 1999, the company moved into offices in [[Palo Alto, California|Palo Alto]], home to several other noted [[Silicon Valley]] technology startups.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10320210@unknown@formal@none@1@S@After quickly outgrowing two other sites, the company leased a complex of buildings in [[Mountain View, Santa Clara County, California|Mountain View]] at 1600 Amphitheatre Parkway from [[Silicon Graphics]] (SGI) in 2003.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10320220@unknown@formal@none@1@S@The company has remained at this location ever since, and the complex has since come to be known as the [[Googleplex]] (a play on the word [[googolplex]]).@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10320230@unknown@formal@none@1@S@In 2006, Google bought the property from SGI for US$319 million.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10320240@unknown@formal@none@1@S@The Google search engine attracted a loyal following among the growing number of Internet users, who liked its simple design and usability.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10320250@unknown@formal@none@1@S@In 2000, Google began selling [[advertising|advertisements]] associated with search [[keyword (internet search)|keywords]].@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10320260@unknown@formal@none@1@S@The ads were text-based to maintain an uncluttered page design and to maximize page loading speed.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10320270@unknown@formal@none@1@S@Keywords were sold based on a combination of price bid and clickthroughs, with bidding starting at US$.05 per click.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10320280@unknown@formal@none@1@S@This model of selling keyword advertising was pioneered by [[Yahoo! Search Marketing|Goto.com]] (later renamed Overture Services, before being acquired by [[Yahoo!]] and rebranded as [[Yahoo! Search Marketing]]).@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10320290@unknown@formal@none@1@S@While many of its [[dot-com]] rivals failed in the new Internet marketplace, Google quietly rose in stature while generating revenue.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10320300@unknown@formal@none@1@S@The name "Google" originated from a common misspelling of the word "[[googol]]", which refers to 10<sup>100</sup>, the number represented by a 1 followed by one hundred zeros.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10320310@unknown@formal@none@1@S@Having found its way increasingly into everyday language, the verb "[[google (verb)|google]]", was added to the ''[[Merriam-Webster|Merriam Webster Collegiate Dictionary]]'' and the ''[[Oxford English Dictionary]]'' in 2006, meaning "to use the Google search engine to obtain information on the Internet."@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10320320@unknown@formal@none@1@S@A [[patent]] describing part of Google's ranking mechanism ([[PageRank]]) was granted on [[September 4]], [[2001]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10320330@unknown@formal@none@1@S@The patent was officially assigned to Stanford University and lists Lawrence Page as the inventor.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10320340@unknown@formal@none@1@S@===Financing and initial public offering===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10320350@unknown@formal@none@1@S@The first funding for Google as a company was secured in 1998, in the form of a US$100,000 contribution from [[Andy Bechtolsheim]], co-founder of [[Sun Microsystems]], given to a corporation which did not yet exist.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10320360@unknown@formal@none@1@S@Around six months later, a much larger round of funding was announced, with the major investors being rival venture capital firms [[Kleiner Perkins Caufield & Byers]] and [[Sequoia Capital]].@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10320370@unknown@formal@none@1@S@Google's [[IPO]] took place on [[August 19]], [[2004]].@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10320380@unknown@formal@none@1@S@19,605,052 [[stock|shares]] were offered at a price of US$85 per share.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10320390@unknown@formal@none@1@S@Of that, 14,142,135 (another mathematical reference as [[square root of two|√2]] ≈ 1.4142135) were floated by Google, and the remaining 5,462,917 were offered by existing stockholders.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10320400@unknown@formal@none@1@S@The sale of US$1.67 billion gave Google a [[market capitalization]] of more than US$23 billion.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10320410@unknown@formal@none@1@S@The vast majority of Google's 271 million shares remained under Google's control.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10320420@unknown@formal@none@1@S@Many of Google's employees became instant [[paper millionaires]].@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10320430@unknown@formal@none@1@S@[[Yahoo!]], a competitor of Google, also benefited from the IPO because it owned 8.4 million shares of Google as of [[August 9]], [[2004]], ten days before the IPO.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10320440@unknown@formal@none@1@S@Google's stock performance after its first IPO launch has gone well, with shares hitting US$700 for the first time on [[October 31]], [[2007]], due to strong sales and earnings in the advertising market, as well as the release of new features such as the [[Google Desktop|desktop search function]] and its iGoogle personalized home page.@@@@1@54@@danf@17-8-2009
10320450@unknown@formal@none@1@S@The surge in stock price is fueled primarily by individual investors, as opposed to large institutional investors and [[mutual fund]]s.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10320460@unknown@formal@none@1@S@The company is listed on the [[NASDAQ]] stock exchange under the [[ticker]] symbol '''GOOG''' and under the [[London Stock Exchange]] under the ticker symbol '''GGEA'''.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10320470@unknown@formal@none@1@S@===Growth===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10320480@unknown@formal@none@1@S@While the company's primary business interest is in the web content arena, Google has begun experimenting with other markets, such as [[radio]] and print publications.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10320490@unknown@formal@none@1@S@On [[January 17]], [[2006]], Google announced that its purchase of a radio advertising company "dMarc", which provides an automated system that allows companies to advertise on the radio.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10320500@unknown@formal@none@1@S@This will allow Google to combine two niche advertising media&mdash;the Internet and radio&mdash;with Google's ability to laser-focus on the tastes of consumers.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10320510@unknown@formal@none@1@S@Google has also begun an experiment in selling advertisements from its advertisers in offline newspapers and magazines, with select advertisements in the [[Chicago Sun-Times]].@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10320520@unknown@formal@none@1@S@They have been filling unsold space in the newspaper that would have normally been used for in-house advertisements.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10320530@unknown@formal@none@1@S@Google was added to the [[S&P 500 index]] on [[March 30]], [[2006]].@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10320540@unknown@formal@none@1@S@It replaced [[Burlington Resources]], a major oil producer based in [[Houston]] which was acquired by [[ConocoPhillips]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10320550@unknown@formal@none@1@S@===Acquisitions===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10320560@unknown@formal@none@1@S@Since 2001, Google has acquired several small start-up companies, often consisting of innovative teams and products.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10320570@unknown@formal@none@1@S@One of the earlier companies that Google bought was [[Pyra Labs]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10320580@unknown@formal@none@1@S@They were the creators of [[Blogger (service)|Blogger]], a weblog publishing platform, first launched in 1999.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10320590@unknown@formal@none@1@S@This acquisition led to many premium features becoming free.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10320600@unknown@formal@none@1@S@Pyra Labs was originally formed by [[Evan Williams (blogger)|Evan Williams]], yet he left Google in 2004.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10320610@unknown@formal@none@1@S@In early 2006, Google acquired Upstartle, a company responsible for the online word processor, [[Writely]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10320620@unknown@formal@none@1@S@The technology in this product was used by Google to eventually create [[Google Docs & Spreadsheets]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10320630@unknown@formal@none@1@S@In 2004, Google acquired a company called [[Keyhole, Inc.]], which developed a product called ''Earth Viewer'' which was renamed in 2005 to [[Google Earth]].@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10320640@unknown@formal@none@1@S@In February 2006, software company Adaptive Path sold Measure Map, a [[weblog]] statistics application, to Google.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10320650@unknown@formal@none@1@S@Registration to the service has since been temporarily disabled.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10320660@unknown@formal@none@1@S@The last update regarding the future of Measure Map was made on [[April 6]], [[2006]] and outlined many of the service's known issues.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10320670@unknown@formal@none@1@S@In late 2006, Google bought online video site [[YouTube]] for US$1.65 billion in stock.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10320680@unknown@formal@none@1@S@Shortly after, on [[October 31]], [[2006]], Google announced that it had also acquired [[JotSpot]], a developer of wiki technology for collaborative Web sites.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10320690@unknown@formal@none@1@S@On [[April 13]], [[2007]], Google reached an agreement to acquire [[DoubleClick]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10320700@unknown@formal@none@1@S@Google agreed to buy the company for US$3.1 billion.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10320710@unknown@formal@none@1@S@On [[July 9]], [[2007]], Google announced that it had signed a definitive agreement to acquire enterprise messaging security and compliance company [[Postini]].@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10320720@unknown@formal@none@1@S@===Partnerships===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10320730@unknown@formal@none@1@S@In 2005, Google entered into partnerships with other companies and government agencies to improve production and services.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10320740@unknown@formal@none@1@S@Google announced a partnership with [[NASA Ames Research Center]] to build up of offices and work on research projects involving large-scale data management, [[nanotechnology]], [[distributed computing]], and the entrepreneurial space industry.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10320750@unknown@formal@none@1@S@Google also entered into a partnership with [[Sun Microsystems]] in October to help share and distribute each other's technologies.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10320760@unknown@formal@none@1@S@The company entered into a partnership with [[Time Warner]]'s [[AOL]], to enhance each other's video search services.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10320770@unknown@formal@none@1@S@The same year, the company became a major financial investor of the new [[.mobi]] [[top-level domain]] for mobile devices, in conjunction with several other companies, including [[Microsoft]], [[Nokia]], and [[Ericsson]] among others.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10320780@unknown@formal@none@1@S@In September 2007, Google launched, "Adsense for Mobile", a service for its publishing partners which provides the ability to monetize their mobile websites through the targeted placement of mobile text ads, and acquired the mobile social networking site, ''Zingku.mobi'', to "provide people worldwide with direct access to Google applications, and ultimately the information they want and need, right from their mobile devices."@@@@1@62@@danf@17-8-2009
10320790@unknown@formal@none@1@S@In 2006, Google and [[News Corporation|News Corp.]]'s Fox Interactive Media entered into a US$900 million agreement to provide search and advertising on the popular social networking site, [[MySpace]].@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10320800@unknown@formal@none@1@S@On November 5, 2007 Google announced the [[Open Handset Alliance]] to develop an open platform for mobile services called [[Google Android|Android]].@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10320810@unknown@formal@none@1@S@On March,2008 Google, [[Sprint]], [[Intel]], [[Comcast]], [[Time Warner Cable]],[[Bright House Networks]],[[Clearwire]] together found [[Xohm]] to provide wireless [[telecommunication]] service.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10320820@unknown@formal@none@1@S@==Products and services==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10320830@unknown@formal@none@1@S@Google has created services and tools for the general public and business environment alike; including Web applications, advertising networks and solutions for businesses.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10320840@unknown@formal@none@1@S@===Advertising===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10320850@unknown@formal@none@1@S@Most of Google's revenue is derived from advertising programs.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10320860@unknown@formal@none@1@S@For the 2006 fiscal year, the company reported US$10.492 billion in total advertising revenues and only US$112 million in licensing and other revenues.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10320870@unknown@formal@none@1@S@Google [[AdWords]] allows Web advertisers to display advertisements in Google's search results and the Google Content Network, through either a cost-per-click or cost-per-view scheme.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10320880@unknown@formal@none@1@S@Google [[AdSense]] website owners can also display adverts on their own site, and earn money every time ads are clicked.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10320890@unknown@formal@none@1@S@===Web-based software===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10320900@unknown@formal@none@1@S@The [[Google search|Google web search engine]] is the company's most popular service.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10320910@unknown@formal@none@1@S@As of August 2007, Google is the most used [[search engine]] on the web with a 53.6% market share, ahead of [[Yahoo!]] (19.9%) and [[Live Search]] (12.9%).@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10320920@unknown@formal@none@1@S@Google indexes billions of Web pages, so that users can search for the information they desire, through the use of [[keyword (Internet search)|keywords]] and [[operators]].@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10320930@unknown@formal@none@1@S@Google has also employed the Web Search technology into other search services, including Image Search, [[Google News]], the price comparison site [[Google Product Search]], the interactive [[Usenet]] archive [[Google Groups]], [[Google Maps]], and more.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10320940@unknown@formal@none@1@S@In 2004, Google launched its own free web-based e-mail service, known as [[Gmail]] (or Google Mail in some jurisdictions).@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10320950@unknown@formal@none@1@S@Gmail features [[e-mail filtering|spam-filtering technology]] and the capability to use Google technology to search e-mail.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10320960@unknown@formal@none@1@S@The service generates revenue by displaying advertisements and links from the [[AdWords]] service that are tailored to the choice of the user and/or content of the e-mail messages displayed on screen.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10320970@unknown@formal@none@1@S@In early 2006, the company launched [[Google Video]], which not only allows users to search and view freely available videos but also offers users and media publishers the ability to publish their content, including television shows on [[CBS]], [[NBA]] basketball games, and music videos.@@@@1@44@@danf@17-8-2009
10320980@unknown@formal@none@1@S@In August 2007, Google announced that it would shut down its video rental and sale program and offer refunds and [[Google Checkout]] credits to consumers who had purchased videos to own.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10320990@unknown@formal@none@1@S@On [[February 28]], [[2008]] Google launched the [[Google Sites]] [[wiki]] as a [[Google Apps]] component.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10321000@unknown@formal@none@1@S@Google has also developed several desktop applications, including [[Google Earth]], an interactive mapping program powered by satellite and aerial imagery that covers the vast majority of the planet.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10321010@unknown@formal@none@1@S@Google Earth is generally considered to be remarkably accurate and extremely detailed.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10321020@unknown@formal@none@1@S@Many major cities have such detailed images that one can zoom in close enough to see vehicles and pedestrians clearly.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10321030@unknown@formal@none@1@S@Consequently, there have been some concerns about national security implications.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10321040@unknown@formal@none@1@S@Specifically, some countries and militaries contend the software can be used to pinpoint with near-precision accuracy the physical location of critical infrastructure, commercial and residential buildings, bases, government agencies, and so on.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10321050@unknown@formal@none@1@S@However, the satellite images are not necessarily frequently updated, and all of them are available at no charge through other products and even government sources.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10321060@unknown@formal@none@1@S@For example, [[NASA]] and the [[NGA|National Geospatial-Intelligence Agency]].@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10321070@unknown@formal@none@1@S@Some counter this argument by stating that Google Earth makes it easier to access and research the images.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10321080@unknown@formal@none@1@S@Many other products are available through [[Google Labs]], which is a collection of incomplete applications that are still being tested for use by the general public.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10321090@unknown@formal@none@1@S@Google has promoted their products in various ways.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10321100@unknown@formal@none@1@S@In [[London]], ''Google Space'' was set-up in [[Heathrow Airport]], showcasing several products, including Gmail, Google Earth and Picasa.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10321110@unknown@formal@none@1@S@Also, a similar page was launched for American college students, under the name ''College Life, Powered by Google.''@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10321120@unknown@formal@none@1@S@In 2007, some reports surfaced that Google was planning the release of its own mobile phone, possibly a competitor to [[Apple Inc.|Apple]]'s [[iPhone]].@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10321130@unknown@formal@none@1@S@The project, called [[Android (mobile phone platform)|Android]] provides a standard development kit that will allow any "Android" phone to run software developed for the Android SDK, no matter the phone manufacturer.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10321140@unknown@formal@none@1@S@In October 2007, Google SMS service was launched in [[India]] allowing users to get business listings, movie showtimes, and information by sending an [[SMS]].@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10321150@unknown@formal@none@1@S@===Enterprise products===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10321160@unknown@formal@none@1@S@In 2007, Google launched [[Google Apps|Google Apps Premier Edition]], a version of Google Apps targeted primarily at the business user.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10321170@unknown@formal@none@1@S@It includes such extras as more disk space for e-mail, API access, and premium support, for a price of US$50 per user per year.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10321180@unknown@formal@none@1@S@A large implementation of Google Apps with 38,000 users is at [[Lakehead University]] in [[Thunder Bay, Ontario|Thunder Bay]], Ontario, Canada.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10321190@unknown@formal@none@1@S@==Platform==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10321200@unknown@formal@none@1@S@Google runs its services on several [[server farm]]s, each comprising thousands of low-cost commodity computers running stripped-down versions of [[Linux]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10321210@unknown@formal@none@1@S@While the company divulges no details of its hardware, a 2006 estimate cites 450,000 servers, "racked up in clusters at data centers around the world."@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10321220@unknown@formal@none@1@S@==Corporate affairs and culture==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10321230@unknown@formal@none@1@S@Google is known for its relaxed corporate culture, of which its playful variations on [[Google logo#History of the Google Doodle|its own corporate logo]] are an indicator.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10321240@unknown@formal@none@1@S@In 2007 and 2008, ''[[Fortune Magazine]]'' placed Google at the top of its list of the hundred best places to work.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10321250@unknown@formal@none@1@S@Google's corporate philosophy embodies such casual principles as "you can make money without doing evil," "you can be serious without a suit," and "work should be challenging and the challenge should be fun."@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10321260@unknown@formal@none@1@S@Google has been criticized for having salaries below industry standards.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10321270@unknown@formal@none@1@S@For example, some [[system administrator]]s earn no more than US$35,000 per year – considered to be quite low for the [[San Francisco Bay Area|Bay Area]] job market.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10321280@unknown@formal@none@1@S@However, Google's stock performance following its [[Initial public offering|IPO]] has enabled many early employees to be competitively compensated by participation in the corporation's remarkable equity growth.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10321290@unknown@formal@none@1@S@Google implemented other employee incentives in 2005, such as the [[Google Founders' Award]], in addition to offering higher salaries to new employees.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10321300@unknown@formal@none@1@S@Google's workplace amenities, culture, global popularity, and strong brand recognition have also attracted potential applicants.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10321310@unknown@formal@none@1@S@After the company's [[IPO]] in August 2004, it was reported that founders [[Sergey Brin]] and [[Larry Page]], and CEO [[Eric E. Schmidt|Eric Schmidt]], requested that their base salary be cut to US$1.00.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10321320@unknown@formal@none@1@S@Subsequent offers by the company to increase their salaries have been turned down, primarily because, "their primary compensation continues to come from returns on their ownership stakes in Google.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10321330@unknown@formal@none@1@S@As significant stockholders, their personal wealth is tied directly to sustained stock price appreciation and performance, which provides direct alignment with stockholder interests."@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10321340@unknown@formal@none@1@S@Prior to 2004, Schmidt was making US$250,000 per year, and Page and Brin each earned a salary of US$150,000.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10321350@unknown@formal@none@1@S@They have all declined recent offers of bonuses and increases in compensation by Google's board of directors.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10321360@unknown@formal@none@1@S@In a 2007 report of the United States' richest people, [[Forbes]] reported that [[Sergey Brin]] and [[Larry Page]] were tied for #5 with a net worth of US$18.5 billion each.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10321370@unknown@formal@none@1@S@In 2007 and through early 2008, Google has seen the departure of several top executives.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10321380@unknown@formal@none@1@S@Justin Rosenstein, Google’s product manager, left in June of 2007.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10321390@unknown@formal@none@1@S@Shortly thereafter, Gideon Yu, former chief financial officer of [[YouTube]], a Google unit, joined [[Facebook]] along with Benjamin Ling, a high-ranking engineer, who left in October 2007.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10321400@unknown@formal@none@1@S@In March 2008, two senior Google leaders announced their desire to pursue other opportunities.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10321410@unknown@formal@none@1@S@Sheryl Sandburg, ex-VP of global online sales and operations began her position as COO of [[Facebook]] while Ash ElDifrawi, former head of brand advertising, left to become CMO of [[Netshops]] Inc.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10321420@unknown@formal@none@1@S@===Googleplex===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10321430@unknown@formal@none@1@S@Google's headquarters in Mountain View, California, is referred to as "the [[Googleplex]]" in a play of words; a [[googolplex]] being 1 followed by a googol of zeros, and the HQ being a [[complex]] of buildings (cf. [[movie theater|multiplex]], cineplex, etc).@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10321440@unknown@formal@none@1@S@The lobby is decorated with a [[piano]], [[lava lamps]], old server clusters, and a projection of search queries on the wall.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10321450@unknown@formal@none@1@S@The hallways are full of exercise balls and [[bicycle]]s.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10321460@unknown@formal@none@1@S@Each employee has access to the corporate recreation center.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10321470@unknown@formal@none@1@S@Recreational amenities are scattered throughout the campus and include a workout room with weights and rowing machines, locker rooms, washers and dryers, a massage room, assorted [[video game]]s, [[Foosball]], a [[piano|baby grand piano]], a pool table, and [[ping pong]].@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10321480@unknown@formal@none@1@S@In addition to the [[Recreation room|rec room]], there are snack rooms stocked with various foods and drinks.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10321490@unknown@formal@none@1@S@In 2006, Google moved into of office space in [[New York City]], at 111 [[Eighth Avenue|Eighth Ave.]] in Manhattan.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10321500@unknown@formal@none@1@S@The office was specially designed and built for Google and houses its largest advertising sales team, which has been instrumental in securing large partnerships, most recently deals with [[MySpace]] and [[AOL]].@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10321510@unknown@formal@none@1@S@In 2003, they added an engineering staff in New York City, which has been responsible for more than 100 engineering projects, including [[Google Maps]], [[Google Spreadsheet]]s, and others.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10321520@unknown@formal@none@1@S@It is estimated that the building costs Google US$10 million per year to rent and is similar in design and functionality to its [[Mountain View, California|Mountain View]] headquarters, including [[foosball]], [[air hockey]], and ping-pong tables, as well as a video game area.@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10321530@unknown@formal@none@1@S@In November 2006, Google opened offices on [[Carnegie Mellon]]'s campus in [[Pittsburgh, Pennsylvania|Pittsburgh]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10321540@unknown@formal@none@1@S@By late 2006, Google also established a new headquarters for its AdWords division in [[Ann Arbor, Michigan]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10321550@unknown@formal@none@1@S@The size of Google's search system is presently undisclosed.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10321560@unknown@formal@none@1@S@The best estimates place the total number of the company's servers at 450,000, spread over twenty five locations throughout the world, including major [[network operations center|operations centers]] in [[Dublin]] (European Operations [[Headquarters]]) and [[Atlanta, Georgia]].@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10321570@unknown@formal@none@1@S@Google is also in the process of constructing a major operations center in [[The Dalles, Oregon]], on the banks of the [[Columbia River]].@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10321580@unknown@formal@none@1@S@The site, also referred to by the media as ''Project 02'', was chosen due to the availability of inexpensive [[hydroelectric power]] and a large surplus of [[fiber optic]] cable, remnants of the dot com boom of the late 1990s.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10321590@unknown@formal@none@1@S@The computing center is estimated to be the size of two [[American football|football fields]], and it has created hundreds of construction jobs, causing local real estate prices to increase 40%.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10321600@unknown@formal@none@1@S@Upon completion, the center is expected to create 60 to 200 permanent jobs in the town of 12,000 people.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10321610@unknown@formal@none@1@S@Google is taking steps to ensure that their operations are environmentally sound.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10321620@unknown@formal@none@1@S@In October 2006, the company announced plans to install thousands of [[Photovoltaic module|solar panels]] to provide up to 1.6&nbsp;[[megawatt]]s of [[electricity]], enough to satisfy approximately 30% of the campus' energy needs.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10321630@unknown@formal@none@1@S@The system will be the largest solar power system constructed on a [[United States|U.S.]] corporate campus and one of the largest on any corporate site in the world.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10321640@unknown@formal@none@1@S@In June 2007, Google announced that they plan to become [[carbon neutral]] by 2008, which includes investing in energy efficiency, renewable energy sources, and purchasing carbon offsets, such as investing in projects like capturing and burning [[methane]] from animal waste at Mexican and Brazilian farms.@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10321650@unknown@formal@none@1@S@===Innovation time off===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10321660@unknown@formal@none@1@S@As an interesting motivation technique (usually called [[ITO|Innovation Time Off]]), all Google engineers are encouraged to spend 20% of their work time (one day per week) on projects that interest them.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10321670@unknown@formal@none@1@S@Some of Google's newer services, such as [[Gmail]], [[Google News]], [[Orkut]], and [[AdSense]] originated from these independent endeavors.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10321680@unknown@formal@none@1@S@In a talk at [[Stanford University]], [[Marissa Mayer]], Google's Vice President of Search Products and User Experience, stated that her analysis showed that half of the new product launches originated from the 20% time.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10321690@unknown@formal@none@1@S@===Easter eggs and April Fool's Day jokes===@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10321700@unknown@formal@none@1@S@Google has a tradition of creating [[April Fool's Day]] jokes&mdash;such as [[Google's hoaxes#2000|Google MentalPlex]], which allegedly featured the use of mental power to search the web.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10321710@unknown@formal@none@1@S@In 2002, they claimed that [[pigeons]] were the [[Google's hoaxes#2002: Pigeon Rank|secret]] behind their growing [[search engine]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10321720@unknown@formal@none@1@S@In 2004, they featured [[Google's hoaxes#2004: Google Lunar/Copernicus Center|Google Lunar]] (which claimed to feature jobs on the [[moon]]), and in 2005, a [[fiction|fictitious]] brain-boosting drink, termed [[Google's hoaxes#2005: Google Gulp|Google Gulp]] was announced.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10321730@unknown@formal@none@1@S@In 2006, they came up with [[Google's hoaxes#2006: Google Romance|Google Romance]], a hypothetical [[online dating]] service.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10321740@unknown@formal@none@1@S@In 2007, Google announced two joke products.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10321750@unknown@formal@none@1@S@The first was a free wireless Internet service called [[TiSP]] (Toilet Internet Service Provider) in which one obtained a connection by flushing one end of a [[fiber-optic]] cable down their toilet and waiting only an hour for a "Plumbing Hardware Dispatcher (PHD)" to connect it to the Internet.@@@@1@48@@danf@17-8-2009
10321760@unknown@formal@none@1@S@Additionally, Google's [[Gmail]] page displayed an announcement for [[Gmail Paper]], which allows users of their free email service to have email messages printed and shipped to a snail mail address.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10321770@unknown@formal@none@1@S@Google's services contain a number of [[Easter egg (virtual)|Easter eggs]]; for instance, the Language Tools page offers the search interface in the [[Swedish Chef]]'s "Bork bork bork," [[Pig Latin]], ”Hacker” (actually [[leetspeak]]), [[Elmer Fudd]], and [[Klingon language|Klingon]].@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10321780@unknown@formal@none@1@S@In addition, the search engine calculator provides the [[Answer to Life, the Universe, and Everything]] from [[Douglas Adams]]' ''[[The Hitchhiker's Guide to the Galaxy]]''.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10321790@unknown@formal@none@1@S@As Google's search box can be used as a unit converter (as well as a calculator), some non-standard units are built in, such as the [[Smoot]].@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10321800@unknown@formal@none@1@S@Google also routinely modifies its logo in accordance with various holidays or special events throughout the year, such as [[Christmas]], [[Mother's Day]], or the [[birthday]]s of various notable individuals.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10321810@unknown@formal@none@1@S@===IPO and culture===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10321820@unknown@formal@none@1@S@Many people speculated that Google's [[initial public offering|IPO]] would inevitably lead to changes in the company's culture, because of shareholder pressure for employee benefit reductions and short-term advances, or because a large number of the company's employees would suddenly become millionaires on paper.@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10321830@unknown@formal@none@1@S@In a report given to potential investors, co-founders Sergey Brin and Larry Page promised that the IPO would not change the company's culture.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10321840@unknown@formal@none@1@S@Later Mr. Page said, "We think a lot about how to maintain our culture and the fun elements.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10321850@unknown@formal@none@1@S@We spent a lot of time getting our offices right.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10321860@unknown@formal@none@1@S@We think it's important to have a high density of people.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10321870@unknown@formal@none@1@S@People are packed together everywhere.@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10321880@unknown@formal@none@1@S@We all share offices.@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10321890@unknown@formal@none@1@S@We like this set of buildings because it's more like a densely packed university campus than a typical suburban office park."@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10321900@unknown@formal@none@1@S@However, many analysts are finding that as Google grows, the company is becoming more "corporate".@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10321910@unknown@formal@none@1@S@In 2005, articles in ''[[The New York Times]]'' and other sources began suggesting that Google had lost its anti-corporate, no evil philosophy.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10321920@unknown@formal@none@1@S@In an effort to maintain the company's unique culture, Google has designated a Chief Culture Officer in 2006, who also serves as the Director of Human Resources.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10321930@unknown@formal@none@1@S@The purpose of the Chief Culture Officer is to develop and maintain the culture and work on ways to keep true to the core values that the company was founded on in the beginning—a flat organization, a lack of hierarchy, a collaborative environment.@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10321940@unknown@formal@none@1@S@===Philanthropy===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10321950@unknown@formal@none@1@S@In 2004, Google formed a for-profit philanthropic wing, [[Google.org]], with a start-up fund of US$1 billion.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10321960@unknown@formal@none@1@S@The express mission of the organization is to create awareness about [[climate change]], global public health, and [[global poverty]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10321970@unknown@formal@none@1@S@One of its first projects is to develop a viable [[plug-in hybrid]] [[electric vehicle]] that can attain 100 [[fuel economy in automobiles|mpg]].@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10321980@unknown@formal@none@1@S@The founding and current director is Dr. [[Larry Brilliant]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10321990@unknown@formal@none@1@S@==Criticism==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10322000@unknown@formal@none@1@S@As it has grown, Google has found itself the focus of several controversies related to its business practices and services.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10322010@unknown@formal@none@1@S@For example, [[Google Book Search]]'s effort to digitize millions of books and make the full text searchable has led to [[copyright]] disputes with the [[Authors Guild]].@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10322020@unknown@formal@none@1@S@Google's cooperation with the governments of [[People's Republic of China|China]], and to a lesser extent [[France]] and [[Germany]] (regarding [[Holocaust denial]]) to filter search results in accordance to regional laws and regulations has led to claims of [[censorship by Google|censorship]].@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10322030@unknown@formal@none@1@S@Google's persistent [[HTTP cookie|cookie]] and other information collection practices have led to concerns over user [[Google and privacy issues|privacy]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10322040@unknown@formal@none@1@S@As of [[December 11]], [[2007]], Google, like the [[Microsoft]] search engine, stores "personal information for 18 months" and by comparison, [[Yahoo!]] and [[AOL]] ([[Time Warner]]) "retain search requests for 13 months."@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10322050@unknown@formal@none@1@S@A number of [[India]]n state governments have raised concerns about the security risks posed by geographic details provided by [[Google Earth]]'s satellite imaging.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10322060@unknown@formal@none@1@S@Google has also been criticized by advertisers regarding its inability to combat [[click fraud]], when a person or automated script is used to generate a charge on an advertisement without really having an interest in the product.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10322070@unknown@formal@none@1@S@Industry reports in 2006 claim that approximately 14 to 20 percent of clicks were in fact fraudulent or invalid.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10322080@unknown@formal@none@1@S@Further, Google has faced allegations of [[sexism]] and [[ageism]] from former employees.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10322090@unknown@formal@none@1@S@Google has also faced accusations in [[Harper's Magazine]] of being extremely excessive with their energy usage, and were accused of employing their "[[Don't be evil]]" motto as well as their very public energy saving campaigns as means of trying to cover up or make up for the massive amounts of energy their servers actually require.@@@@1@55@@danf@17-8-2009
10322100@unknown@formal@none@1@S@Also, US District Court Judge [[Louis Stanton]], on [[July 1]], 2008 ordered Google to give [[YouTube]] user data / log to [[Viacom]] to support its case in a billion-dollar [[copyright]] lawsuit against Google.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10322110@unknown@formal@none@1@S@Google and [[Viacom]], however, on [[July 14]], 2008, agreed in [[compromise]] to protect [[YouTube]] users' personal data in the $ 1 billion (£ 497 million) copyright lawsuit.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10322120@unknown@formal@none@1@S@Google agreed it will make user information and internet protocol addresses from its YouTube subsidiary anonymous before handing over the data to Viacom.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10322130@unknown@formal@none@1@S@The privacy deal also applied to other litigants including the [[FA Premier League]], the Rodgers & Hammerstein Organisation and the [[Scottish Premier League]].@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10322140@unknown@formal@none@1@S@The deal however did not extend the anonymity to employees, since Viacom would prove that Google staff are aware of uploading of illegal material to the site.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10322150@unknown@formal@none@1@S@The parties therefore will further meet on the matter lest the data be made available to the court.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10330010@unknown@formal@none@1@S@<article>Google Translate</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10330020@unknown@formal@none@1@S@'''Google Translate''' is a service provided by [[Google|Google Inc.]] to translate a section of text, or a webpage, into another language, with limits to the number of paragraphs, or range of technical terms, translated.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10330030@unknown@formal@none@1@S@For some languages, users are asked for alternate translations, such as for technical terms, to be included for future updates to the translation process.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10330040@unknown@formal@none@1@S@Unlike other translation services such as [[Babel Fish (website)|Babel Fish]], [[AOL]], and [[Yahoo!|Yahoo]] which use [[SYSTRAN]], Google uses its own translation software.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10330050@unknown@formal@none@1@S@== Functions ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10330060@unknown@formal@none@1@S@The service also includes translation of an entire Web page.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10330070@unknown@formal@none@1@S@The translation is limited in number of paragraphs per webpage (such as indicated by break-tags <code>&lt;br&gt;</code>); however, if text on a webpage is separated by horizontal blank-line images (auto-wrapped without using any <code>&lt;br&gt;</code>), a long webpage can be translated containing several thousand words.@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10330080@unknown@formal@none@1@S@Google Translate, like other automatic translation tools, has its limitations.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10330090@unknown@formal@none@1@S@While it can help the reader to understand the general content of a foreign language text, it does not deliver accurate translations and does not produce publication-standard content, for example it often translates words out of context and is deliberately not applying any [[Grammar|grammatical]] rules.@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10330100@unknown@formal@none@1@S@== Approach ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10330110@unknown@formal@none@1@S@Google translate is based on an approach called [[statistical machine translation]], and more specifically, on research by [[Franz-Josef Och]] who won the [[DARPA]] contest for speed machine translation in 2003.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10330120@unknown@formal@none@1@S@Och is now the head of Google's machine translation department.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10330130@unknown@formal@none@1@S@According to Och, a solid base for developing a usable statistical machine translation system for a new pair of languages from scratch, would consist in having a bilingual [[text corpus]] (or [[parallel text|parallel collection]]) of more than a million words and two monolingual corpora of each more than a billion words.@@@@1@51@@danf@17-8-2009
10330140@unknown@formal@none@1@S@Statistical [[Mathematical model|models]] from this data are then used to translate between those languages.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10330150@unknown@formal@none@1@S@To acquire this huge amount of linguistic data, Google used [[United Nations]] documents.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10330160@unknown@formal@none@1@S@The same document is normally available in all six official UN languages, thus Google now has a hectalingual corpus of 20 billion words' worth of human translations.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10330170@unknown@formal@none@1@S@The availability of Arabic and Chinese as official UN languages is probably one of the reasons why Google Translate initially focused on the development of translation between English and those languages, and not, for example, [[Japanese language|Japanese]] and [[German language|German]], which are not official languages at the UN.@@@@1@48@@danf@17-8-2009
10330180@unknown@formal@none@1@S@Google representatives have been very active at domestic conferences in Japan in the field asking researchers to provide them with bilingual corpora.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10330190@unknown@formal@none@1@S@== Options ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10330200@unknown@formal@none@1@S@(by chronological order)@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10330210@unknown@formal@none@1@S@*Beginning@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10330220@unknown@formal@none@1@S@**English to Arabic@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10330230@unknown@formal@none@1@S@**English to French@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10330240@unknown@formal@none@1@S@**English to German@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10330250@unknown@formal@none@1@S@**English to Spanish@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10330260@unknown@formal@none@1@S@**French to English@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10330270@unknown@formal@none@1@S@**German to English@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10330280@unknown@formal@none@1@S@**Spanish to English@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10330290@unknown@formal@none@1@S@**Arabic to English@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10330300@unknown@formal@none@1@S@*2nd stage@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10330310@unknown@formal@none@1@S@**English to Portuguese@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10330320@unknown@formal@none@1@S@**Portuguese to English@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10330330@unknown@formal@none@1@S@*3rd stage@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10330340@unknown@formal@none@1@S@**English to Italian@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10330350@unknown@formal@none@1@S@**Italian to English@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10330360@unknown@formal@none@1@S@*4th stage@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10330370@unknown@formal@none@1@S@**English to Chinese (Simplified) BETA@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10330380@unknown@formal@none@1@S@**English to Japanese BETA@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10330390@unknown@formal@none@1@S@**English to Korean BETA@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10330400@unknown@formal@none@1@S@**Chinese (Simplified) to English BETA@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10330410@unknown@formal@none@1@S@**Japanese to English BETA@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10330420@unknown@formal@none@1@S@**Korean to English BETA@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10330430@unknown@formal@none@1@S@*5th stage@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10330440@unknown@formal@none@1@S@**English to Russian BETA@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10330450@unknown@formal@none@1@S@**Russian to English BETA@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10330460@unknown@formal@none@1@S@*6th stage@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10330470@unknown@formal@none@1@S@**English to Arabic BETA@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10330480@unknown@formal@none@1@S@**Arabic to English BETA@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10330490@unknown@formal@none@1@S@*7th stage (launched February, 2007)@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10330500@unknown@formal@none@1@S@**English to Chinese (Traditional) BETA@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10330510@unknown@formal@none@1@S@**Chinese (Traditional) to English BETA@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10330520@unknown@formal@none@1@S@**Chinese (Simplified to Traditional) BETA@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10330530@unknown@formal@none@1@S@**Chinese (Traditional to Simplified) BETA@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10330540@unknown@formal@none@1@S@*8th stage (launched October, 2007)@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10330550@unknown@formal@none@1@S@** all 25 language pairs use Google's machine translation system@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10330560@unknown@formal@none@1@S@*9th stage@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10330570@unknown@formal@none@1@S@**English to Hindi BETA@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10330580@unknown@formal@none@1@S@**Hindi to English BETA@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10330590@unknown@formal@none@1@S@*10th stage (as of this stage, translation can be done between any two languages)@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10330600@unknown@formal@none@1@S@**Bulgarian@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10330610@unknown@formal@none@1@S@**Croatian@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10330620@unknown@formal@none@1@S@**Czech@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10330630@unknown@formal@none@1@S@**Danish@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10330640@unknown@formal@none@1@S@**Dutch@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10330650@unknown@formal@none@1@S@**Finnish@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10330660@unknown@formal@none@1@S@**Greek@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10330670@unknown@formal@none@1@S@**Norwegian@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10330680@unknown@formal@none@1@S@**Polish@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10330690@unknown@formal@none@1@S@**Romanian@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10330700@unknown@formal@none@1@S@**Swedish@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10340010@unknown@formal@none@1@S@<article>Grammar</article>@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10340020@unknown@formal@none@1@S@'''Grammar''' is the field of [[linguistics]] that covers the [[rules]] governing the use of any given [[natural language|natural language]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10340030@unknown@formal@none@1@S@It includes [[morphology (linguistics)|morphology]] and [[syntax]], often complemented by [[phonetics]], [[phonology]], [[semantics]], and [[pragmatics]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10340040@unknown@formal@none@1@S@Each language has its own distinct grammar.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10340050@unknown@formal@none@1@S@"English grammar" is the rules of the English language itself.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10340060@unknown@formal@none@1@S@"''An'' English grammar" is a specific study or analysis of these rules.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10340070@unknown@formal@none@1@S@A [[reference book]] describing the grammar of a language is called a "reference grammar" or simply "a grammar".@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10340080@unknown@formal@none@1@S@A fully explicit grammar exhaustively describing the [[grammaticality|grammatical]] constructions of a language is called a descriptive grammar, as opposed to [[linguistic prescription]] which tries to enforce the governing rules how a language is to be used.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10340090@unknown@formal@none@1@S@[[Grammatical framework]]s are approaches to constructing grammars.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10340100@unknown@formal@none@1@S@The standard framework of [[generative grammar]] is the [[transformational grammar]] model developed by [[Noam Chomsky]] and his followers from the 1950s to 1980s.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10340110@unknown@formal@none@1@S@==Etymology==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10340120@unknown@formal@none@1@S@The word "grammar," derives from [[Greek language|Greek]] ''γραμματική τέχνη'' (''grammatike techne''), which means "art of letters," from ''γράμμα'' (''gramma''), "letter," and that from ''γράφειν'' (''graphein''), "to draw, to write".@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10340130@unknown@formal@none@1@S@==History==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10340140@unknown@formal@none@1@S@The first systematic grammars originate in [[Iron Age India]], with [[Panini (grammarian)|Panini]] (4th c. BC) and his commentators [[Pingala]] (ca. 200 BC), [[Katyayana]], and [[Patanjali]] (2nd c. BC).@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10340150@unknown@formal@none@1@S@In the West, grammar emerges as a discipline in [[Hellenism]] from the 3rd c. BC forward with authors like [[Rhyanus]] and [[Aristarchus of Samothrace]], the oldest extant work being the ''[[Art of Grammar]]'' ({{lang|grc|Τέχνη Γραμματική}}), attributed to [[Dionysius Thrax]] (ca. 100 BC).@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10340160@unknown@formal@none@1@S@[[Latin grammar]] developed by following Greek models from the 1st century BC, due to the work of authors such as [[Orbilius Pupillus]], [[Remmius Palaemon]], [[Marcus Valerius Probus]], [[Verrius Flaccus]], [[Aemilius Asper]].@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10340170@unknown@formal@none@1@S@Tamil grammatical tradition also began around the 1st century BC with the [[Tolkāppiyam]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10340180@unknown@formal@none@1@S@A grammar of [[Old Irish|Irish]] originated in the 7th century with the [[Auraicept na n-Éces]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10340190@unknown@formal@none@1@S@[[Arabic grammar]] emerges from the 8th century with the work of [[Ibn Abi Ishaq]] and his students.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10340200@unknown@formal@none@1@S@The first treatises on [[Hebrew grammar]] appear in the [[High Middle Ages]], in the context of [[Mishnah]] (exegesis of the [[Hebrew Bible]]).@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10340210@unknown@formal@none@1@S@The [[Karaite]] tradition originates in [[Abbasid]] [[Baghdad]].@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10340220@unknown@formal@none@1@S@The ''[[Diqduq]]'' (10th century) is one of the earliest grammatical commentaries on the Hebrew Bible.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10340230@unknown@formal@none@1@S@[[Ibn Barun]] in the 12th century compares the Hebrew language with [[Arabic language|Arabic]] in the [[Islamic grammatical tradition]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10340240@unknown@formal@none@1@S@Belonging to the ''trivium'' of the seven [[liberal arts]], grammar was taught as a core discipline throughout the [[Middle Ages]], following the influence of authors from [[Late Antiquity]], such as [[Priscian]].@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10340250@unknown@formal@none@1@S@Treatment of vernaculars begins gradually during the [[High Middle Ages]], with isolated works such as the [[First Grammatical Treatise]], but becomes influential only in the [[Renaissance]] and [[Baroque]] periods.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10340260@unknown@formal@none@1@S@In [[1486]], [[Antonio de Nebrija]] published ''Las introduciones Latinas contrapuesto el romance al Latin'', and the first [[Spanish grammar]], ''Gramática de la lengua castellana'', in 1492.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10340270@unknown@formal@none@1@S@During the 16th century [[Italian Renaissance]], the ''Questione della lingua'' was the discussion on the status and ideal form of the [[Italian language]], initiated by [[Dante]]'s ''[[de vulgari eloquentia]]'' ([[Pietro Bembo]], ''Prose della volgar lingua'' Venice 1525).@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10340280@unknown@formal@none@1@S@Grammars of non-European languages began to be compiled for the purposes of [[evangelization]] and [[Bible translation]] from the 16th century onward, such as ''Grammatica o Arte de la Lengua General de los Indios de los Reynos del Perú'' (1560), and a [[Quechua]] grammar by [[Fray Domingo de Santo Tomás]].@@@@1@49@@danf@17-8-2009
10340290@unknown@formal@none@1@S@In 1643 there appeared [[Ivan Uzhevych]]'s ''Grammatica sclavonica'' and, in 1762, the ''Short Introduction to English Grammar'' of [[Robert Lowth]] was also published.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10340300@unknown@formal@none@1@S@The ''Grammatisch-Kritisches Wörterbuch der hochdeutschen Mundart'', a [[High German]] grammar in five volumes by [[Johann Christoph Adelung]], appeared as early as 1774.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10340310@unknown@formal@none@1@S@From the latter part of the 18th century, grammar came to be understood as a subfield of the emerging discipline of modern [[linguistics]].@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10340320@unknown@formal@none@1@S@The Serbian grammar by [[Vuk Stefanović Karadžić]] arrived in 1814, while the ''Deutsche Grammatik'' of the [[Brothers Grimm]] was first published in 1818.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10340330@unknown@formal@none@1@S@The ''Comparative Grammar'' of [[Franz Bopp]], the starting point of modern [[comparative linguistics]], came out in 1833.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10340340@unknown@formal@none@1@S@In the [[USA]], the Society for the Promotion of Good Grammar has designated March 4, 2008 as National Grammar Day.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10340350@unknown@formal@none@1@S@==Development of grammars==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10340360@unknown@formal@none@1@S@Grammars evolve through usage, and grammars also develop due to separations of the human population.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10340370@unknown@formal@none@1@S@With the advent of written [[Knowledge representation|representation]]s, formal rules about language usage tend to appear also.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10340380@unknown@formal@none@1@S@Formal grammars are [[codification (linguistics)|codifications]] of usage that are developed by repeated documentation over time, and by [[observation]] as well.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10340390@unknown@formal@none@1@S@As the rules become established and developed, the prescriptive concept of grammatical correctness can arise.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10340400@unknown@formal@none@1@S@This often creates a discrepancy between contemporary usage and that which has been accepted over time as being correct.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10340410@unknown@formal@none@1@S@Linguists tend to believe that prescriptive grammars do not have any justification beyond their authors' aesthetic tastes; however, prescriptions are considered in [[sociolinguistics]] as part of the explanation for why some people say "I didn't do nothing", some say "I didn't do anything", and some say one or the other depending on social context.@@@@1@54@@danf@17-8-2009
10340420@unknown@formal@none@1@S@The formal study of grammar is an important part of [[education]] for children from a young age through advanced [[learning]], though the rules taught in schools are not a "grammar" in the sense most [[linguistics|linguists]] use the term, as they are often [[prescriptive]] rather than [[descriptive]].@@@@1@46@@danf@17-8-2009
10340430@unknown@formal@none@1@S@[[Constructed language]]s (also called planned languages or conlangs) are more common in the modern day.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10340440@unknown@formal@none@1@S@Many have been designed to aid human [[communication]] (for example, naturalistic [[Interlingua]], schematic [[Esperanto]], and the highly logic-compatible artificial language [[Lojban]]).@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10340450@unknown@formal@none@1@S@Each of these languages has its own grammar.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10340460@unknown@formal@none@1@S@No clear line can be drawn between syntax and morphology.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10340470@unknown@formal@none@1@S@[[Analytic languages]] use [[syntax]] to convey information that is encoded via [[inflection]] in [[synthetic language]]s.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10340480@unknown@formal@none@1@S@In other words, word order is not significant and [[morphology (linguistics)|morphology]] is highly significant in a purely synthetic language, whereas morphology is not significant and syntax is highly significant in an analytic language.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10340490@unknown@formal@none@1@S@[[Chinese language|Chinese]] and [[Afrikaans language|Afrikaans]], for example, are highly analytic, and meaning is therefore very context – dependent.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10340500@unknown@formal@none@1@S@(Both do have some inflections, and have had more in the past; thus, they are becoming even less synthetic and more "purely" analytic over time.)@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10340510@unknown@formal@none@1@S@[[Latin]], which is highly [[synthetic language|synthetic]], uses [[affix]]es and [[inflection]]s to convey the same information that Chinese does with [[syntax]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10340520@unknown@formal@none@1@S@Because Latin words are quite (though not completely) self-contained, an intelligible Latin [[Sentence (linguistics)|sentence]] can be made from elements that are placed in a largely arbitrary order.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10340530@unknown@formal@none@1@S@Latin has a complex affixation and a simple syntax, while Chinese has the opposite.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10340540@unknown@formal@none@1@S@==Grammar frameworks==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10340550@unknown@formal@none@1@S@Various "grammar frameworks" have been developed in [[theoretical linguistics]] since the mid 20th century, in particular under the influence of the idea of a "[[Universal grammar]]" in the USA.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10340560@unknown@formal@none@1@S@Of these, the main divisions are:@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10340570@unknown@formal@none@1@S@*[[Transformational grammar]] (TG))@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10340580@unknown@formal@none@1@S@*[[Principles and Parameters|Principles and Parameters Theory]] (P&P)@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10340590@unknown@formal@none@1@S@*[[Lexical functional grammar|Lexical-functional Grammar]] (LFG)@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10340600@unknown@formal@none@1@S@*[[Generalised Phrase Structure Grammar|Generalized Phrase Structure Grammar]] (GPSG)@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10340610@unknown@formal@none@1@S@*[[Head-Driven Phrase Structure Grammar]] (HPSG)@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10340620@unknown@formal@none@1@S@*[[Dependency grammar]]s (DG)@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10340630@unknown@formal@none@1@S@*[[Role and reference grammar]] (RRG)@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10350010@unknown@formal@none@1@S@<article>Hidden Markov model</article>@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10350020@unknown@formal@none@1@S@A '''hidden Markov model''' ('''HMM''') is a [[statistical model]] in which the system being modeled is assumed to be a [[Markov process]] with unknown parameters, and the challenge is to determine the hidden parameters from the [[observable]] parameters.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10350030@unknown@formal@none@1@S@The extracted model parameters can then be used to perform further analysis, for example for [[pattern recognition]] applications.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10350040@unknown@formal@none@1@S@An HMM can be considered as the simplest [[dynamic Bayesian network]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10350050@unknown@formal@none@1@S@In a regular [[Markov model]], the state is directly visible to the observer, and therefore the state transition probabilities are the only parameters.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10350060@unknown@formal@none@1@S@In a ''hidden'' Markov model, the state is not directly visible, but variables influenced by the state are visible.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10350070@unknown@formal@none@1@S@Each state has a probability distribution over the possible output tokens.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10350080@unknown@formal@none@1@S@Therefore the sequence of tokens generated by an HMM gives some information about the sequence of states.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10350090@unknown@formal@none@1@S@Hidden Markov models are especially known for their application in [[time| temporal]] pattern recognition such as [[speech recognition|speech]], [[handwriting recognition|handwriting]], [[gesture recognition]], [[musical score]] following, [[partial discharge]]s and [[bioinformatics]].@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10350100@unknown@formal@none@1@S@== Architecture of a hidden Markov model ==@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10350110@unknown@formal@none@1@S@The diagram below shows the general architecture of an instantiated HMM.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10350120@unknown@formal@none@1@S@Each oval shape represents a random variable that can adopt a number of values.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10350130@unknown@formal@none@1@S@The random variable <math>x(t)</math> is the hidden state at time <math>t</math> (with the model from the above diagram, <math>x(t) \\in \\{x_1, x_2, x_3\\}</math>).@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10350140@unknown@formal@none@1@S@The random variable <math>y(t)</math> is the observation at time <math>t</math> (<math>y(t) \\in \\{y_1, y_2, y_3, y_4\\}</math>).@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10350150@unknown@formal@none@1@S@The arrows in the diagram (often called a [[Trellis (graph)|trellis diagram]]) denote conditional dependencies.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10350160@unknown@formal@none@1@S@From the diagram, it is clear that the value of the hidden variable <math>x(t)</math> (at time <math>t</math>) ''only'' depends on the value of the hidden variable <math>x(t-1)</math> : the values at time <math>t-2</math> and before have no influence.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10350170@unknown@formal@none@1@S@This is called the [[Markov property]].@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10350180@unknown@formal@none@1@S@Similarly, the value of the observed variable <math>y(t)</math> only depends on the value of the hidden variable <math>x(t)</math> (both at time <math>t</math>).@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10350190@unknown@formal@none@1@S@==Probability of an observed sequence==@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10350200@unknown@formal@none@1@S@The probability of observing a sequence <math>Y=y(0), y(1),\\dots,y(L-1)</math> of length <math>L</math> is given by@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10350210@unknown@formal@none@1@S@:<math>P(Y)=\\sum_{X}P(Y\\mid X)P(X),</math>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10350220@unknown@formal@none@1@S@where the sum runs over all possible hidden node sequences <math>X=x(0), x(1), \\dots, x(L-1)</math>.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10350230@unknown@formal@none@1@S@Brute force calculation of <math>P(Y)</math> is intractable for most real-life problems, as the number of possible hidden node sequences is typically extremely high.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10350240@unknown@formal@none@1@S@The calculation can however be sped up enormously using the [[Viterbi algorithm|forward algorithm]] or the equivalent backward algorithm.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10350250@unknown@formal@none@1@S@==Using hidden Markov models==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10350260@unknown@formal@none@1@S@There are three [[canonical]] problems associated with HMM:@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10350270@unknown@formal@none@1@S@* Given the parameters of the model, compute the probability of a particular output sequence, and the probabilities of the hidden state values given that output sequence.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10350280@unknown@formal@none@1@S@This problem is solved by the [[forward-backward algorithm]].@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10350290@unknown@formal@none@1@S@* Given the parameters of the model, find the most likely sequence of hidden states that could have generated a given output sequence.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10350300@unknown@formal@none@1@S@This problem is solved by the [[Viterbi algorithm]].@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10350310@unknown@formal@none@1@S@* Given an output sequence or a set of such sequences, find the most likely set of state transition and output probabilities.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10350320@unknown@formal@none@1@S@In other words, discover the parameters of the HMM given a dataset of sequences.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10350330@unknown@formal@none@1@S@This problem is solved by the [[Baum-Welch algorithm]].@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10350340@unknown@formal@none@1@S@=== A concrete example ===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10350350@unknown@formal@none@1@S@''This example is further elaborated in the [[Viterbi algorithm]] page.''@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10350360@unknown@formal@none@1@S@===Applications of hidden Markov models===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10350370@unknown@formal@none@1@S@* [[Cryptanalysis]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10350380@unknown@formal@none@1@S@* [[Speech recognition]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10350390@unknown@formal@none@1@S@* [[Machine translation]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10350400@unknown@formal@none@1@S@* [[Partial discharge]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10350410@unknown@formal@none@1@S@== History ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10350420@unknown@formal@none@1@S@Hidden Markov Models were first described in a series of statistical papers by [[Leonard E. Baum]] and other authors in the second half of the 1960s.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10350430@unknown@formal@none@1@S@One of the first applications of HMMs was [[speech recognition]], starting in the mid-1970s.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10350440@unknown@formal@none@1@S@In the second half of the 1980s, HMMs began to be applied to the analysis of biological sequences, in particular [[DNA]].@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10350450@unknown@formal@none@1@S@Since then, they have become ubiquitous in the field of [[bioinformatics]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10360010@unknown@formal@none@1@S@<article>HTML</article>@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10360020@unknown@formal@none@1@S@'''HTML''', an [[Acronym and initialism|initialism]] of '''HyperText Markup Language''', is the predominant [[markup language]] for [[web page]]s.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10360030@unknown@formal@none@1@S@It provides a means to describe the structure of text-based information in a document — by denoting certain text as links, headings, paragraphs, lists, and so on — and to supplement that text with ''interactive forms'', embedded ''images'', and other objects.@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10360040@unknown@formal@none@1@S@HTML is written in the form of tags, surrounded by [[Brackets#Angle brackets or chevrons .3C .3E|angle brackets]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10360050@unknown@formal@none@1@S@HTML can also describe, to some degree, the appearance and [[semantics]] of a document, and can include embedded [[scripting language]] code (such as JavaScript) which can affect the behavior of [[Web browser]]s and other HTML processors.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10360060@unknown@formal@none@1@S@HTML is also often used to refer to content in specific languages, such as a [[MIME type]] text/html, or even more broadly as a generic term for HTML, whether in its [[XML]]-descended form (such as [[XHTML]] 1.0 and later) or its form descended directly from [[SGML]] (such as HTML 4.01 and earlier).@@@@1@52@@danf@17-8-2009
10360070@unknown@formal@none@1@S@By convention, HTML format data files use a file extension .html or .htm.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10360080@unknown@formal@none@1@S@==History of HTML==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10360090@unknown@formal@none@1@S@===Origins===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10360100@unknown@formal@none@1@S@In 1980, physicist [[Tim Berners-Lee]], who was an independent contractor at [[CERN]], proposed and prototyped [[ENQUIRE]], a system for CERN researchers to use and share documents.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10360110@unknown@formal@none@1@S@In 1989, Berners-Lee and CERN data systems engineer [[Robert Cailliau]] each submitted separate proposals for an [[Internet]]-based [[hypertext]] system providing similar functionality.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10360120@unknown@formal@none@1@S@The following year, they collaborated on a joint proposal, the WorldWideWeb (W3) project, which was accepted by CERN.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10360130@unknown@formal@none@1@S@===First specifications===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10360140@unknown@formal@none@1@S@The first publicly available description of HTML was a document called ''HTML Tags'', first mentioned on the Internet by Berners-Lee in late 1991.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10360150@unknown@formal@none@1@S@It describes 22 elements comprising the initial, relatively simple design of HTML.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10360160@unknown@formal@none@1@S@Thirteen of these elements still exist in HTML 4.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10360170@unknown@formal@none@1@S@Berners-Lee considered HTML to be, at the time, an application of [[SGML]], but it was not formally defined as such until the mid-1993 publication, by the [[Internet Engineering Task Force|IETF]], of the first proposal for an HTML specification: Berners-Lee and [[Dan Connolly]]'s "Hypertext Markup Language (HTML)" Internet-Draft, which included an SGML [[Document Type Definition]] to define the grammar.@@@@1@58@@danf@17-8-2009
10360180@unknown@formal@none@1@S@The draft expired after six months, but was notable for its acknowledgment of the [[Mosaic (web browser)|NCSA Mosaic]] browser's custom tag for embedding in-line images, reflecting the IETF's philosophy of basing standards on successful prototypes.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10360190@unknown@formal@none@1@S@Similarly, Dave Raggett's competing Internet-Draft, "HTML+ (Hypertext Markup Format)", from late 1993, suggested standardizing already-implemented features like tables and fill-out forms.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10360200@unknown@formal@none@1@S@After the HTML and HTML+ drafts expired in early 1994, the IETF created an HTML Working Group, which in 1995 completed "HTML 2.0", the first HTML specification intended to be treated as a standard against which future implementations should be based.@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10360210@unknown@formal@none@1@S@Published as [[Request for Comments]] 1996, HTML 2.0 included ideas from the HTML and HTML+ drafts.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10360220@unknown@formal@none@1@S@There was no "HTML 1.0"; the 2.0 designation was intended to distinguish the new edition from previous drafts.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10360230@unknown@formal@none@1@S@Further development under the auspices of the IETF was stalled by competing interests.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10360240@unknown@formal@none@1@S@Since 1996, the HTML specifications have been maintained, with input from commercial software vendors, by the [[World Wide Web Consortium]] (W3C).@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10360250@unknown@formal@none@1@S@However, in 2000, HTML also became an international standard ([[International Organization for Standardization|ISO]]/[[International Electrotechnical Commission|IEC]] 15445:2000).@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10360260@unknown@formal@none@1@S@The last HTML specification published by the W3C is the HTML 4.01 Recommendation, published in late 1999.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10360270@unknown@formal@none@1@S@Its issues and errors were last acknowledged by errata published in 2001.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10360280@unknown@formal@none@1@S@===Version history of the standard===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10360290@unknown@formal@none@1@S@====HTML versions====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10360300@unknown@formal@none@1@S@'''July, 1993:''' [http://www.w3.org/MarkUp/draft-ietf-iiir-html-01.txt Hypertext Markup Language], was published at [[Internet Engineering Task Force|IETF]] working draft (that is, not yet a standard).@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10360310@unknown@formal@none@1@S@'''November, 1995:''' [http://tools.ietf.org/html/rfc1866 HTML 2.0] published as IETF [[Request for Comments]]:@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10360320@unknown@formal@none@1@S@* RFC 1866,@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10360330@unknown@formal@none@1@S@* supplemented by RFC 1867 (form-based file upload) that same month,@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10360340@unknown@formal@none@1@S@* RFC 1942 (tables) in ''May 1996'',@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10360350@unknown@formal@none@1@S@* RFC 1980 (client-side image maps) in ''August 1996'', and@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10360360@unknown@formal@none@1@S@* RFC 2070 ([[internationalization and localization|internationalization]]) in ''January 1997'';@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10360370@unknown@formal@none@1@S@Ultimately, all were declared obsolete/historic by RFC 2854 in ''June 2000''.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10360380@unknown@formal@none@1@S@'''April 1995''': [http://www.w3.org/MarkUp/html3/ HTML 3.0], proposed as a standard to the IETF.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10360390@unknown@formal@none@1@S@It included many of the capabilities that were in Raggett's HTML+ proposal, such as support for tables, text flow around figures, and the display of complex mathematical formulas.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10360400@unknown@formal@none@1@S@A demonstration appeared in W3C's own [[Arena (web browser)|Arena browser]].@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10360410@unknown@formal@none@1@S@HTML 3.0 did not succeed for several reasons.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10360420@unknown@formal@none@1@S@The pace of browser development, as well as the number of interested parties, had outstripped the resources of the IETF.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10360430@unknown@formal@none@1@S@Netscape continued to introduce HTML elements that specified the visual appearance of documents, contrary to the goals of the newly-formed W3C, which sought to limit HTML to describing logical structure.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10360440@unknown@formal@none@1@S@Microsoft, a newcomer at the time, played to all sides by creating its own tags, implementing Netscape's elements for compatibility, and supporting W3C features such as Cascading Style Sheets.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10360450@unknown@formal@none@1@S@'''[[January 14]], [[1997]]:''' [http://www.w3.org/TR/REC-html32 HTML 3.2], published as a [[W3C Recommendation]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10360460@unknown@formal@none@1@S@It was the first version developed and standardized exclusively by the W3C, as the IETF had closed its HTML Working Group in September 1997.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10360470@unknown@formal@none@1@S@The new version dropped math formulas entirely, reconciled overlap among various proprietary extensions, and adopted most of Netscape's visual markup tags.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10360480@unknown@formal@none@1@S@Netscape's [[blink element]] and Microsoft's [[marquee element]] were omitted due to a mutual agreement between the two companies.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10360490@unknown@formal@none@1@S@The ability to include mathematical formulas in HTML would not be standardized until years later in [[MathML]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10360500@unknown@formal@none@1@S@'''[[December 18]], [[1997]]:''' [http://www.w3.org/TR/REC-html40-971218/ HTML 4.0], published as a W3C Recommendation.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10360510@unknown@formal@none@1@S@It offers three "flavors":@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10360520@unknown@formal@none@1@S@* Strict, in which deprecated elements are forbidden,@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10360530@unknown@formal@none@1@S@* Transitional, in which deprecated elements are allowed,@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10360540@unknown@formal@none@1@S@* Frameset, in which mostly only [[Framing (World Wide Web)|frame]] related elements are allowed;@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10360550@unknown@formal@none@1@S@HTML 4.0 (initially code-named "Cougar") likewise adopted many browser-specific element types and attributes, but at the same time sought to phase out Netscape's visual markup features by marking them as [[deprecation|deprecated]] in favor of style sheets.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10360560@unknown@formal@none@1@S@Minor editorial revisions to the HTML 4.0 specification were published in 1998 without incrementing the version number and further minor revisions as HTML 4.01.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10360570@unknown@formal@none@1@S@'''[[April 24]], [[1998]]:''' [http://www.w3.org/TR/1998/REC-html40-19980424/ HTML 4.0] was reissued with minor edits without incrementing the version number.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10360580@unknown@formal@none@1@S@'''[[December 24]], [[1999]]:''' [http://www.w3.org/TR/html401 HTML 4.01], published as a W3C Recommendation.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10360590@unknown@formal@none@1@S@It offers the same three flavors as HTML 4.0, and its last [http://www.w3.org/MarkUp/html4-updates/errata errata] were published [[May 12]], [[2001]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10360600@unknown@formal@none@1@S@HTML 4.01 and ISO/IEC 15445:2000 are the most recent and final versions of HTML.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10360610@unknown@formal@none@1@S@'''[[May 15]], [[2000]]:''' [https://www.cs.tcd.ie/15445/15445.HTML ISO/IEC 15445:2000] ("[[International Organization for Standardization|ISO]] HTML", based on HTML 4.01 Strict), published as an ISO/IEC international standard.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10360620@unknown@formal@none@1@S@'''[[January 22]], [[2008]]:''' [http://www.w3.org/TR/html5/ HTML 5], published as a Working Draft by W3C.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10360630@unknown@formal@none@1@S@====XHTML versions====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10360640@unknown@formal@none@1@S@XHTML is a separate language that began as a reformulation of HTML 4.01 using XML 1.0.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10360650@unknown@formal@none@1@S@It continues to be developed:@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10360660@unknown@formal@none@1@S@* [http://www.w3.org/TR/xhtml1/ XHTML 1.0], published [[January 26]], [[2000]] as a W3C Recommendation, later revised and republished [[August 1]], [[2002]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10360670@unknown@formal@none@1@S@It offers the same three flavors as HTML 4.0 and 4.01, reformulated in XML, with minor restrictions.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10360680@unknown@formal@none@1@S@* [http://www.w3.org/TR/xhtml11/ XHTML 1.1], published [[May 31]], [[2001]] as a W3C Recommendation.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10360690@unknown@formal@none@1@S@It is based on XHTML 1.0 Strict, but includes minor changes, can be customized, and is reformulated using modules from [http://www.w3.org/TR/xhtml-modularization Modularization of XHTML], which was published [[April 10]], [[2001]] as a W3C Recommendation.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10360700@unknown@formal@none@1@S@* [http://www.w3.org/TR/xhtml2/ XHTML 2.0] is still a W3C Working Draft.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10360710@unknown@formal@none@1@S@XHTML 2.0 is incompatible with XHTML 1.x and, therefore, would be more accurate to characterize as an XHTML-inspired new language than an update to XHTML 1.x.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10360720@unknown@formal@none@1@S@* XHTML 5, which is an update to XHTML 1.x, is being defined alongside [[HTML 5]] in the [http://www.w3.org/html/wg/html5/ HTML 5 draft].@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10360730@unknown@formal@none@1@S@==HTML markup==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10360740@unknown@formal@none@1@S@HTML markup consists of several key components, including ''elements'' (and their ''attributes''), character-based ''data types'', and ''character references'' and ''entity references''.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10360750@unknown@formal@none@1@S@Another important component is the ''document type declaration''.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10360760@unknown@formal@none@1@S@HTML [[Hello world program|Hello World]]: <source lang="html4strict"> <html> <head> <title>Hello HTML</title> </head> <body> <span>Hello World!</span> </body> </html> </source>@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10360770@unknown@formal@none@1@S@===Elements===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10360780@unknown@formal@none@1@S@:''See [[HTML element]]s for more detailed descriptions.''@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10360790@unknown@formal@none@1@S@Elements are the basic structure for HTML markup.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10360800@unknown@formal@none@1@S@Elements have two basic properties: attributes and content.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10360810@unknown@formal@none@1@S@Each attribute and each element's content has certain restrictions that must be followed for an HTML document to be considered valid.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10360820@unknown@formal@none@1@S@An element usually has a start tag (e.g. <code><element-name></code>) and an end tag (e.g. <code></element-name></code>).@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10360830@unknown@formal@none@1@S@The element's attributes are contained in the start tag and content is located between the tags (e.g. <code><element-name&nbsp;attribute="value">Content</element-name></code>).@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10360840@unknown@formal@none@1@S@Some elements, such as <code><nowiki></nowiki></code>, do not have any content and must not have a closing tag.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10360850@unknown@formal@none@1@S@Listed below are several types of markup elements used in HTML.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10360860@unknown@formal@none@1@S@'''Structural''' markup describes the purpose of text.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10360870@unknown@formal@none@1@S@For example, <code><nowiki><h2>Golf</h2></nowiki></code> establishes "Golf" as a second-level [[heading]], which would be rendered in a browser in a manner similar to the "HTML markup" title at the start of this section.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10360880@unknown@formal@none@1@S@Structural markup does not denote any specific rendering, but most Web browsers have standardized on how elements should be formatted.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10360890@unknown@formal@none@1@S@Text may be further styled with [[Cascading Style Sheets]] (CSS).@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10360900@unknown@formal@none@1@S@'''Presentational''' markup describes the appearance of the text, regardless of its function.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10360910@unknown@formal@none@1@S@For example <code><nowiki><b>boldface</b></nowiki></code> indicates that visual output devices should render "boldface" in bold text, but gives no indication what devices which are unable to do this (such as aural devices that read the text aloud) should do.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10360920@unknown@formal@none@1@S@In the case of both <code><nowiki><b>bold</b></nowiki></code> and <code><nowiki><i>italic</i></nowiki></code>, there are elements which usually have an equivalent visual rendering but are more semantic in nature, namely <code><nowiki><strong>strong emphasis</strong></nowiki></code> and <code><nowiki><em>emphasis</em></nowiki></code> respectively.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10360930@unknown@formal@none@1@S@It is easier to see how an aural user agent should interpret the latter two elements.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10360940@unknown@formal@none@1@S@However, they are not equivalent to their presentational counterparts: it would be undesirable for a screen-reader to emphasize the name of a book, for instance, but on a screen such a name would be italicized.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10360950@unknown@formal@none@1@S@Most presentational markup elements have become [[Deprecation|deprecated]] under the HTML 4.0 specification, in favor of [[Cascading Style Sheets|CSS]] based style design.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10360960@unknown@formal@none@1@S@'''Hypertext''' markup links parts of the document to other documents.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10360970@unknown@formal@none@1@S@HTML up through version [[XHTML]] 1.1 requires the use of an anchor element to create a hyperlink in the flow of text: <code><nowiki><a>Wikipedia</a></nowiki></code>.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10360980@unknown@formal@none@1@S@However, the <code>href</code> attribute must also be set to a valid [[Uniform Resource Locator|URL]] so for example the HTML code, <code><nowiki><a&nbsp;href="http://en.wikipedia.org/">Wikipedia</a></nowiki></code>, will render the word "<span class="plainlinks">[http://en.wikipedia.org/ Wikipedia]</span>" as a [[hyperlink]].@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10360985@unknown@formal@none@1@S@To link on an image, the anchor tag use the following syntax: <a href="url"><img src="image.gif" /></a>@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10360990@unknown@formal@none@1@S@===Attributes===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10361000@unknown@formal@none@1@S@Most of the attributes of an element are name-value pairs, separated by "=", and written within the start tag of an element, after the element's name.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10361010@unknown@formal@none@1@S@The value may be enclosed in single or double quotes, although values consisting of certain characters can be left unquoted in HTML (but not XHTML).@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10361020@unknown@formal@none@1@S@Leaving attribute values unquoted is considered unsafe.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10361030@unknown@formal@none@1@S@In contrast with name-value pair attributes, there are some attributes that affect the element simply by their presence in the start tag of the element (like the <code>ismap</code> attribute for the <code>img</code> element).@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10361040@unknown@formal@none@1@S@Most elements can take any of several common attributes:@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10361050@unknown@formal@none@1@S@* The <code>id</code> attribute provides a document-wide unique identifier for an element.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10361060@unknown@formal@none@1@S@This can be used by stylesheets to provide presentational properties, by browsers to focus attention on the specific element, or by scripts to alter the contents or presentation of an element.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10361070@unknown@formal@none@1@S@* The <code>class</code> attribute provides a way of classifying similar elements for presentation purposes.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10361080@unknown@formal@none@1@S@For example, an HTML document might use the designation <code>class="notation"</code> to indicate that all elements with this class value are subordinate to the main text of the document.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10361090@unknown@formal@none@1@S@Such elements might be gathered together and presented as footnotes on a page instead of appearing in the place where they occur in the HTML source.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10361100@unknown@formal@none@1@S@* An author may use the <code>style</code> non-attributal codes presentational properties to a particular element.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10361110@unknown@formal@none@1@S@It is considered better practice to use an element’s son- <code>id</code> page and select the element with a stylesheet, though sometimes this can be too cumbersome for a simple ad hoc application of styled properties.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10361120@unknown@formal@none@1@S@* The <code>title</code> attribute is used to attach subtextual explanation to an element.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10361130@unknown@formal@none@1@S@In most browsers this attribute is displayed as what is often referred to as a [[tooltip]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10361140@unknown@formal@none@1@S@The generic inline element <code>span</code> can be used to demonstrate these various attributes:@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10361150@unknown@formal@none@1@S@::<source lang="html4strict"><span id="anId" class="aClass" style="color:blue;" title="Hypertext Markup Language">HTML</span></source>@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10361160@unknown@formal@none@1@S@This example displays as <span id="anId" class="aClass" style="color:blue;" title="Hypertext Markup Language">HTML</span>; in most browsers, pointing the cursor at the abbreviation should display the title text "Hypertext Markup Language."@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10361170@unknown@formal@none@1@S@Most elements also take the language-related attributes <code>lang</code> and <code>dir</code>.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10361180@unknown@formal@none@1@S@===Character and entity references===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10361190@unknown@formal@none@1@S@As of version 4.0, HTML defines a set of [[List of XML and HTML character entity references|252]] [[character entity reference]]s and a set of 1,114,050 [[numeric character reference]]s, both of which allow individual characters to be written via simple markup, rather than literally.@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10361200@unknown@formal@none@1@S@A literal character and its markup counterpart are considered equivalent and are rendered identically.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10361210@unknown@formal@none@1@S@The ability to "escape" characters in this way allows for the characters <code>&lt;</code> and <code>&amp;</code> (when written as <code>&amp;lt;</code> and <code>&amp;amp;</code>, respectively) to be interpreted as character data, rather than markup.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10361220@unknown@formal@none@1@S@For example, a literal <code>&lt;</code> normally indicates the start of a tag, and <code>&amp;</code> normally indicates the start of a character entity reference or numeric character reference; writing it as <code>&amp;amp;</code> or <code>&amp;#x26;</code> or <code>&amp;#38;</code> allows <code>&amp;</code> to be included in the content of elements or the values of attributes.@@@@1@50@@danf@17-8-2009
10361230@unknown@formal@none@1@S@The double-quote character (<code>"</code>), when used to quote an attribute value, must also be escaped as <code>&amp;quot;</code> or <code>&amp;#x22;</code> or <code>&amp;#34;</code> when it appears within the attribute value itself.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10361240@unknown@formal@none@1@S@The single-quote character (<code>'</code>), when used to quote an attribute value, must also be escaped as <code>&amp;#x27;</code> or <code>&amp;#39;</code> (should NOT be escaped as <code>&amp;apos;</code> except in XHTML documents) when it appears within the attribute value itself.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10361250@unknown@formal@none@1@S@However, since document authors often overlook the need to escape these characters, browsers tend to be very forgiving, treating them as markup only when subsequent text appears to confirm that intent.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10361260@unknown@formal@none@1@S@Escaping also allows for characters that are not easily typed or that aren't even available in the document's [[character encoding]] to be represented within the element and attribute content.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10361270@unknown@formal@none@1@S@For example, the acute-accented <code>e</code> (<code>é</code>), a character typically found only on Western European keyboards, can be written in any HTML document as the entity reference <code>&amp;eacute;</code> or as the numeric references <code>&amp;#233;</code> or <code>&amp;#xE9;</code>.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10361280@unknown@formal@none@1@S@The characters comprising those references (that is, the <code>&amp;</code>, the <code>;</code>, the letters in <code>eacute</code>, and so on) are available on all keyboards and are supported in all character encodings, whereas the literal <code>é</code> is not.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10361290@unknown@formal@none@1@S@===Data types===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10361300@unknown@formal@none@1@S@HTML defines several [[data type]]s for element content, such as script data and stylesheet data, and a plethora of types for attribute values, including IDs, names, URIs, numbers, units of length, languages, media descriptors, colors, character encodings, dates and times, and so on.@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10361310@unknown@formal@none@1@S@All of these data types are specializations of character data.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10361320@unknown@formal@none@1@S@===The Document Type Declaration===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10361330@unknown@formal@none@1@S@In order to enable [[Document Type Definition]] (DTD)-based validation with SGML tools and in order to avoid the [[quirks mode]] in browsers, HTML documents can start with a [[Document Type Declaration]] (informally, a "DOCTYPE").@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10361340@unknown@formal@none@1@S@The DTD to which the DOCTYPE refers contains machine-readable grammar specifying the permitted and prohibited content for a document conforming to such a DTD.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10361350@unknown@formal@none@1@S@Browsers do not necessarily read the DTD, however.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10361360@unknown@formal@none@1@S@The most popular graphical browsers use DOCTYPE declarations (or the lack thereof) and other data at the beginning of sources to determine which rendering mode to use.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10361370@unknown@formal@none@1@S@For example:@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10361380@unknown@formal@none@1@S@:<code><nowiki><!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD HTML 4.01//EN" "http://www.w3.org/TR/html4/strict.dtd"></nowiki></code>@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10361390@unknown@formal@none@1@S@This declaration references the Strict DTD of HTML 4.01, which does not have presentational elements like <code><nowiki><font></nowiki></code>, leaving formatting to Cascading Style Sheets and the <code>span</code> and <code>div</code> tags.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10361400@unknown@formal@none@1@S@SGML-based validators read the DTD in order to properly parse the document and to perform validation.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10361410@unknown@formal@none@1@S@In modern browsers, the HTML 4.01 Strict doctype activates standards layout mode for [[Cascading Style Sheets|CSS]] as opposed to [[quirks mode]].@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10361420@unknown@formal@none@1@S@In addition, HTML 4.01 provides Transitional and Frameset DTDs.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10361430@unknown@formal@none@1@S@The Transitional DTD was intended to gradually phase in the changes made in the Strict DTD, while the Frameset DTD was intended for those documents which contained frames.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10361440@unknown@formal@none@1@S@==Semantic HTML==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10361450@unknown@formal@none@1@S@There is no official specification called "Semantic HTML", though the strict flavors of HTML discussed [[#Current flavors of HTML|below]] are a push in that direction.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10361460@unknown@formal@none@1@S@Rather, semantic HTML refers to an objective and a practice to create documents with HTML that contain only the author's intended meaning, without any reference to how this meaning is presented or conveyed.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10361470@unknown@formal@none@1@S@A classic example is the distinction between the emphasis element (<code>&lt;em&gt;</code>) and the italics element (<code>&lt;i&gt;</code>).@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10361480@unknown@formal@none@1@S@Often the emphasis element is displayed in italics, so the presentation is typically the same.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10361490@unknown@formal@none@1@S@However, emphasizing something is different from listing the title of a book, for example, which may also be displayed in italics.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10361500@unknown@formal@none@1@S@In purely semantic HTML, a book title would use a different element than emphasized text uses (for example a <code>&lt;span&gt;</code>), because they are meaningfully different things.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10361510@unknown@formal@none@1@S@The goal of semantic HTML requires two things of authors:@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10361520@unknown@formal@none@1@S@# To avoid the use of presentational markup (elements, attributes, and other entities).@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10361530@unknown@formal@none@1@S@# To use available markup to differentiate the meanings of phrases and structure in the document.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10361540@unknown@formal@none@1@S@So for example, the book title from above would need to have its own element and class specified, such as <code>&lt;cite class="booktitle"&gt;The Grapes of Wrath&lt;/cite&gt;.</code>@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10361545@unknown@formal@none@1@S@Here, the <code>&lt;cite&gt;</code> element is used because it most closely matches the meaning of this phrase in the text.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10361550@unknown@formal@none@1@S@However, the <code>&lt;cite&gt;</code> element is not specific enough to this task, since we mean to cite specifically a book title as opposed to a newspaper article or an academic journal.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10361560@unknown@formal@none@1@S@Semantic HTML also requires complementary specifications and software compliance with these specifications.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10361570@unknown@formal@none@1@S@Primarily, the development and proliferation of [[Cascading Style Sheets|CSS]] has led to increasing support for semantic HTML, because CSS provides designers with a rich language to alter the presentation of semantic-only documents.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10361580@unknown@formal@none@1@S@With the development of CSS, the need to include presentational properties in a document has virtually disappeared.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10361590@unknown@formal@none@1@S@With the advent and refinement of CSS and the increasing support for it in Web browsers, subsequent editions of HTML increasingly stress only using markup that suggests the semantic structure and phrasing of the document, like headings, paragraphs, quotes, and lists, instead of using markup which is written for visual purposes only, like <code>&lt;font&gt;</code>, <code>&lt;b&gt;</code> (bold), and <code>&lt;i&gt;</code> (italics).@@@@1@59@@danf@17-8-2009
10361600@unknown@formal@none@1@S@Some of these elements are not permitted in certain varieties of HTML, like HTML 4.01 Strict.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10361610@unknown@formal@none@1@S@CSS provides a way to separate document semantics from the content's presentation, by keeping everything relevant to presentation defined in a CSS file.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10361620@unknown@formal@none@1@S@See [[separation of style and content]].@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10361630@unknown@formal@none@1@S@Semantic HTML offers many advantages.@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10361640@unknown@formal@none@1@S@First, it ensures consistency in style across elements that have the same meaning.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10361650@unknown@formal@none@1@S@Every heading, every quotation, every similar element receives the same presentation properties.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10361660@unknown@formal@none@1@S@Second, semantic HTML frees authors from the need to concern themselves with presentation details.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10361670@unknown@formal@none@1@S@When writing the number two, for example, should it be written out in words ("two"), or should it be written as a numeral (2)?@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10361680@unknown@formal@none@1@S@A semantic markup might enter something like <number>2</number> and leave presentation details to the stylesheet designers.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10361690@unknown@formal@none@1@S@Similarly, an author might wonder where to break out quotations into separate indented blocks of text: with purely semantic HTML, such details would be left up to stylesheet designers.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10361700@unknown@formal@none@1@S@Authors would simply indicate quotations when they occur in the text, and not concern themselves with presentation.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10361710@unknown@formal@none@1@S@A third advantage is device independence and repurposing of documents.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10361720@unknown@formal@none@1@S@A semantic HTML document can be paired with any number of stylesheets to provide output to computer screens (through Web browsers), high-resolution printers, handheld devices, aural browsers or braille devices for those with visual impairments, and so on.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10361730@unknown@formal@none@1@S@To accomplish this, nothing needs to be changed in a well-coded semantic HTML document.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10361740@unknown@formal@none@1@S@Readily available stylesheets make this a simple matter of pairing a semantic HTML document with the appropriate stylesheets.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10361750@unknown@formal@none@1@S@(Of course, the stylesheet's selectors need to match the appropriate properties in the HTML document.)@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10361760@unknown@formal@none@1@S@Some aspects of authoring documents make separating semantics from style (in other words, meaning from presentation) difficult.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10361770@unknown@formal@none@1@S@Some elements are hybrids, using presentation in their very meaning.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10361780@unknown@formal@none@1@S@For example, a table displays content in a tabular form.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10361790@unknown@formal@none@1@S@Often such content conveys the meaning only when presented in this way.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10361800@unknown@formal@none@1@S@Repurposing a table for an aural device typically involves somehow presenting the table as an inherently visual element in an audible form.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10361810@unknown@formal@none@1@S@On the other hand, we frequently present lyrical songs&mdash;something inherently meant for audible presentation&mdash;and instead present them in textual form on a Web page.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10361820@unknown@formal@none@1@S@For these types of elements, the meaning is not so easily separated from their presentation.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10361830@unknown@formal@none@1@S@However, for a great many of the elements used and meanings conveyed in HTML, the translation is relatively smooth.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10361840@unknown@formal@none@1@S@==Delivery of HTML==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10361850@unknown@formal@none@1@S@HTML documents can be delivered by the same means as any other computer file; however, they are most often delivered in one of two forms: over [[HTTP]] servers and through e-mail.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10361860@unknown@formal@none@1@S@===Publishing HTML with HTTP===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10361870@unknown@formal@none@1@S@The [[World Wide Web]] is composed primarily of HTML documents transmitted from a [[Web server]] to a Web browser using the [[Hypertext Transfer Protocol]] (HTTP).@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10361880@unknown@formal@none@1@S@However, HTTP can be used to serve images, sound, and other content in addition to HTML.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10361890@unknown@formal@none@1@S@To allow the Web browser to know how to handle the document it received, an indication of the [[file format]] of the document must be transmitted along with the document.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10361900@unknown@formal@none@1@S@This vital [[metadata]] includes the [[MIME]] type (<tt>text/html</tt> for HTML 4.01 and earlier, <tt>application/xhtml+xml</tt> for XHTML 1.0 and later) and the character encoding (see [[Character encodings in HTML]]).@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10361910@unknown@formal@none@1@S@In modern browsers, the MIME type that is sent with the HTML document affects how the document is interpreted.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10361920@unknown@formal@none@1@S@A document sent with an XHTML MIME type, or ''served as application/xhtml+xml'', is expected to be [[XML#Well-formed documents|well-formed]] XML, and a syntax error causes the browser to fail to render the document.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10361930@unknown@formal@none@1@S@The same document sent with an HTML MIME type, or ''served as text/html'', might be displayed successfully, since Web browsers are more lenient with HTML.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10361940@unknown@formal@none@1@S@However, XHTML parsed in this way is not considered either proper XHTML or HTML, but so-called [[tag soup]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10361950@unknown@formal@none@1@S@If the MIME type is not recognized as HTML, the Web browser should not attempt to render the document as HTML, even if the document is prefaced with a correct Document Type Declaration.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10361960@unknown@formal@none@1@S@Nevertheless, some Web browsers do examine the contents or URL of the document and attempt to infer the file type, despite this being forbidden by the HTTP 1.1 specification.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10361970@unknown@formal@none@1@S@===HTML e-mail===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10361980@unknown@formal@none@1@S@Most graphical [[e-mail]] clients allow the use of a subset of HTML (often ill-defined) to provide formatting and [[semantic web|semantic]] markup capabilities not available with [[plain text]], like emphasized text, block quotations for replies, and diagrams or mathematical formulas that could not easily be described otherwise.@@@@1@46@@danf@17-8-2009
10361990@unknown@formal@none@1@S@Many of these clients include both a [[GUI]] editor for composing HTML e-mail messages and a rendering engine for displaying received HTML messages.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10362000@unknown@formal@none@1@S@Use of HTML in e-mail is controversial because of compatibility issues, because it can be used in [[phishing]]/privacy attacks, because it can confuse [[E-Mail spam|spam]] filters, and because the message size is larger than plain text.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10362010@unknown@formal@none@1@S@===Naming conventions===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10362020@unknown@formal@none@1@S@The most common [[filename extension]] for [[computer file|files]] containing HTML is <tt>.html</tt>.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10362030@unknown@formal@none@1@S@A common abbreviation of this is <tt>.htm</tt>; it originates from older operating systems and file systems, such as the [[DOS]] versions from the 80s and early 90s and [[File Allocation Table|FAT]], which limit file extensions to three letters.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10362040@unknown@formal@none@1@S@Both forms are widely supported by browsers.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10362050@unknown@formal@none@1@S@==Current flavors of HTML==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10362060@unknown@formal@none@1@S@Since its inception, HTML and its associated protocols gained acceptance relatively quickly.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10362070@unknown@formal@none@1@S@However, no clear standards existed in the early years of the language.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10362080@unknown@formal@none@1@S@Though its creators originally conceived of HTML as a semantic language devoid of presentation details, practical uses pushed many presentational elements and attributes into the language, driven largely by the various browser vendors.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10362090@unknown@formal@none@1@S@The latest standards surrounding HTML reflect efforts to overcome the sometimes chaotic development of the language and to create a rational foundation for building both meaningful and well-presented documents.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10362100@unknown@formal@none@1@S@To return HTML to its role as a semantic language, the [[World Wide Web Consortium|W3C]] has developed style languages such as [[Cascading Style Sheets|CSS]] and [[Extensible Stylesheet Language|XSL]] to shoulder the burden of presentation.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10362110@unknown@formal@none@1@S@In conjunction, the HTML specification has slowly reined in the presentational elements.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10362120@unknown@formal@none@1@S@There are two axes differentiating various flavors of HTML as currently specified: SGML-based HTML versus XML-based HTML (referred to as XHTML) on the one axis, and strict versus transitional (loose) versus frameset on the other axis.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10362130@unknown@formal@none@1@S@===SGML-based versus XML-based HTML===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10362140@unknown@formal@none@1@S@One difference in the latest HTML specifications lies in the distinction between the SGML-based specification and the XML-based specification.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10362150@unknown@formal@none@1@S@The XML-based specification is usually called XHTML to distinguish it clearly from the more traditional definition; however, the root element name continues to be 'html' even in the XHTML-specified HTML.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10362160@unknown@formal@none@1@S@The W3C intended XHTML 1.0 to be identical to HTML 4.01 except where limitations of XML over the more complex SGML require workarounds.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10362170@unknown@formal@none@1@S@Because XHTML and HTML are closely related, they are sometimes documented in parallel.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10362180@unknown@formal@none@1@S@In such circumstances, some authors conflate the two names as (X)HTML or X(HTML).@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10362190@unknown@formal@none@1@S@Like HTML 4.01, XHTML 1.0 has three sub-specifications: strict, loose, and frameset.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10362200@unknown@formal@none@1@S@Aside from the different opening declarations for a document, the differences between an HTML 4.01 and XHTML 1.0 document&mdash;in each of the corresponding DTDs&mdash;are largely syntactic.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10362210@unknown@formal@none@1@S@The underlying syntax of HTML allows many shortcuts that XHTML does not, such as elements with optional opening or closing tags, and even EMPTY elements which must not have an end tag.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10362220@unknown@formal@none@1@S@By contrast, XHTML requires all elements to have an opening tag or a closing tag.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10362230@unknown@formal@none@1@S@XHTML, however, also introduces a new shortcut: an XHTML tag may be opened and closed within the same tag, by including a slash before the end of the tag like this: <code>&lt;br/&gt;</code>.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10362240@unknown@formal@none@1@S@The introduction of this shorthand, which is not used in the SGML declaration for HTML 4.01, may confuse earlier software unfamiliar with this new convention.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10362250@unknown@formal@none@1@S@To understand the subtle differences between HTML and XHTML, consider the transformation of a valid and well-formed XHTML 1.0 document that adheres to Appendix C (see below) into a valid HTML 4.01 document.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10362260@unknown@formal@none@1@S@To make this translation requires the following steps:@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10362270@unknown@formal@none@1@S@# '''The language for an element should be specified with a <code>lang</code> attribute rather than the XHTML <code>xml:lang</code> attribute.'''@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10362280@unknown@formal@none@1@S@XHTML uses XML's built in language-defining functionality attribute.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10362290@unknown@formal@none@1@S@# '''Remove the XML namespace (<code>xmlns=URI</code>).'''@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10362300@unknown@formal@none@1@S@HTML has no facilities for namespaces.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10362310@unknown@formal@none@1@S@# '''Change the document type declaration''' from XHTML 1.0 to HTML 4.01. (see [[#The Document Type Definition|DTD section]] for further explanation).@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10362320@unknown@formal@none@1@S@# If present, '''remove the XML declaration.'''@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10362330@unknown@formal@none@1@S@(Typically this is: <code><?xml version="1.0" encoding="utf-8"?></code>).@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10362340@unknown@formal@none@1@S@# '''Ensure that the document’s MIME type is set to <code>text/html</code>.'''@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10362350@unknown@formal@none@1@S@For both HTML and XHTML, this comes from the HTTP <code>Content-Type</code> header sent by the server.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10362360@unknown@formal@none@1@S@# '''Change the XML empty-element syntax to an HTML style empty element''' (<code>&lt;br/&gt;</code> to <code>&lt;br&gt;</code>).@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10362370@unknown@formal@none@1@S@Those are the main changes necessary to translate a document from XHTML 1.0 to HTML 4.01.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10362380@unknown@formal@none@1@S@To translate from HTML to XHTML would also require the addition of any omitted opening or closing tags.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10362390@unknown@formal@none@1@S@Whether coding in HTML or XHTML it may just be best to always include the optional tags within an HTML document rather than remembering which tags can be omitted.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10362400@unknown@formal@none@1@S@A well-formed XHTML document adheres to all the syntax requirements of XML.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10362410@unknown@formal@none@1@S@A valid document adheres to the content specification for XHTML, which describes the document structure.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10362420@unknown@formal@none@1@S@The W3C recommends several conventions to ensure an easy migration between HTML and XHTML (see [http://www.w3.org/TR/xhtml1/#guidelines HTML Compatibility Guidelines]).@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10362430@unknown@formal@none@1@S@The following steps can be applied to XHTML 1.0 documents only:@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10362440@unknown@formal@none@1@S@* Include both <code>xml:lang</code> and <code>lang</code> attributes on any elements assigning language.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10362450@unknown@formal@none@1@S@* Use the empty-element syntax only for elements specified as empty in HTML.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10362460@unknown@formal@none@1@S@* Include an extra space in empty-element tags: for example <code>&lt;br&nbsp;/&gt;</code> instead of <code>&lt;br/&gt;</code>.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10362470@unknown@formal@none@1@S@* Include explicit close tags for elements that permit content but are left empty (for example, <code>&lt;div&gt;</code><code>&lt;/div&gt;</code>, not <code>&lt;div /&gt;</code>).@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10362480@unknown@formal@none@1@S@* Omit the XML declaration.@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10362490@unknown@formal@none@1@S@By carefully following the W3C’s compatibility guidelines, a user agent should be able to interpret the document equally as HTML or XHTML.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10362500@unknown@formal@none@1@S@For documents that are XHTML 1.0 and have been made compatible in this way, the W3C permits them to be served either as HTML (with a <code>text/html</code> [[MIME type]]), or as XHTML (with an <code>application/xhtml+xml</code> or <code>application/xml</code> MIME type).@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10362510@unknown@formal@none@1@S@When delivered as XHTML, browsers should use an XML parser, which adheres strictly to the XML specifications for parsing the document's contents.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10362520@unknown@formal@none@1@S@===Transitional versus Strict ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10362530@unknown@formal@none@1@S@The latest SGML-based specification HTML 4.01 and the earliest XHTML version include three sub-specifications: Strict, Transitional (once called Loose), and Frameset.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10362540@unknown@formal@none@1@S@The Strict variant represents the standard proper, whereas the Transitional and Frameset variants were developed to assist in the transition from earlier versions of HTML (including HTML 3.2).@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10362550@unknown@formal@none@1@S@The Transitional and Frameset variants allow for [[presentational markup]] whereas the Strict variant encourages the use of style sheets through its omission of most presentational markup.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10362560@unknown@formal@none@1@S@The primary differences which make the Transitional variant more permissive than the Strict variant (the differences as the same in HTML 4 and XHTML 1.0) are:@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10362570@unknown@formal@none@1@S@* '''A looser content model'''@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10362580@unknown@formal@none@1@S@** Inline elements and plain text (#PCDATA) are allowed directly in: <code>body</code>, <code>blockquote</code>, <code>form</code>, <code>noscript</code> and <code>noframes</code>@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10362590@unknown@formal@none@1@S@* '''Presentation related elements'''@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10362600@unknown@formal@none@1@S@** underline (<code>u</code>)@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10362610@unknown@formal@none@1@S@** strike-through (<code>del</code>)@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10362620@unknown@formal@none@1@S@** <code>center</code>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10362630@unknown@formal@none@1@S@** <code>font</code>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10362640@unknown@formal@none@1@S@** <code>basefont</code>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10362650@unknown@formal@none@1@S@* '''Presentation related attributes'''@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10362660@unknown@formal@none@1@S@** <code>background</code> and <code>bgcolor</code> attributes for <code>body</code> element.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10362670@unknown@formal@none@1@S@** <code>align</code> attribute on <code>div</code>, <code>form</code>, <code>paragraph</code> (p), and heading (<code>h1</code>...<code>h6</code>) elements@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10362680@unknown@formal@none@1@S@** <code>align</code>, <code>noshade</code>, <code>size</code>, and <code>width</code> attributes on <code>hr</code> element@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10362690@unknown@formal@none@1@S@** <code>align</code>, <code>border</code>, <code>vspace</code>, and <code>hspace</code> attributes on <code>img</code> and <code>object</code> elements@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10362700@unknown@formal@none@1@S@** <code>align</code> attribute on <code>legend</code> and <code>caption</code> elements@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10362710@unknown@formal@none@1@S@** <code>align</code> and <code>bgcolor</code> on <code>table</code> element@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10362720@unknown@formal@none@1@S@** <code>nowrap</code>, <code>bgcolor</code>, <code>width</code>, <code>height</code> on <code>td</code> and <code>th</code> elements@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10362730@unknown@formal@none@1@S@** <code>bgcolor</code> attribute on <code>tr</code> element@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10362740@unknown@formal@none@1@S@** <code>clear</code> attribute on <code>br</code> element@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10362750@unknown@formal@none@1@S@** <code>compact</code> attribute on <code>dl</code>, <code>dir</code> and <code>menu</code> elements@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10362760@unknown@formal@none@1@S@** <code>type</code>, <code>compact</code>, and <code>start</code> attributes on <code>ol</code> and <code>ul</code> elements@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10362770@unknown@formal@none@1@S@** <code>type</code> and <code>value</code> attributes on <code>li</code> element@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10362780@unknown@formal@none@1@S@** <code>width</code> attribute on <code>pre</code> element@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10362790@unknown@formal@none@1@S@* '''Additional elements in Transitional specification'''@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10362800@unknown@formal@none@1@S@** <code>menu</code> list (no substitute, though unordered list is recommended; may return in XHTML 2.0 specification)@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10362810@unknown@formal@none@1@S@** <code>dir</code> list (no substitute, though unordered list is recommended)@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10362820@unknown@formal@none@1@S@** <code>isindex</code> (element requires server-side support and is typically added to documents server-side)@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10362830@unknown@formal@none@1@S@** <code>applet</code> (deprecated in favor of object element)@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10362840@unknown@formal@none@1@S@* '''The <code>language</code> attribute on script element''' (presumably redundant with <code>type</code> attribute, though this is maintained for legacy reasons).@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10362850@unknown@formal@none@1@S@* '''Frame related entities'''@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10362860@unknown@formal@none@1@S@** <code>frameset</code> element (used in place of body for frameset DTD)@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10362870@unknown@formal@none@1@S@** <code>frame</code> element@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10362880@unknown@formal@none@1@S@** <code>iframe</code>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10362890@unknown@formal@none@1@S@** <code>noframes</code>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10362900@unknown@formal@none@1@S@** <code>target</code> attribute on <code>anchor</code>, client-side image-map (<code>imagemap</code>), <code>link</code>, <code>form</code>, and <code>base</code> elements@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10362910@unknown@formal@none@1@S@===Frameset versus transitional===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10362920@unknown@formal@none@1@S@In addition to the above transitional differences, the frameset specifications (whether XHTML 1.0 or HTML 4.01) specifies a different content model: <source lang="html4strict"> <html> <head> <title></title> </head><frameset><frame></frame> <noframes> <body></body> </noframes></frameset> </html> </source>@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10362930@unknown@formal@none@1@S@=== Summary of flavors ===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10362940@unknown@formal@none@1@S@As this list demonstrates, the loose flavors of the specification are maintained for legacy support.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10362950@unknown@formal@none@1@S@However, contrary to popular misconceptions, the move to XHTML does not imply a removal of this legacy support.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10362960@unknown@formal@none@1@S@Rather the X in XML stands for extensible and the W3C is modularizing the entire specification and opening it up to independent extensions.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10362970@unknown@formal@none@1@S@The primary achievement in the move from XHTML 1.0 to XHTML 1.1 is the modularization of the entire specification.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10362980@unknown@formal@none@1@S@The strict version of HTML is deployed in XHTML 1.1 through a set of modular extensions to the base XHTML 1.1 specification.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10362990@unknown@formal@none@1@S@Likewise someone looking for the loose (transitional) or frameset specifications will find similar extended XHTML 1.1 support (much of it is contained in the legacy or frame modules).@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10363000@unknown@formal@none@1@S@The modularization also allows for separate features to develop on their own timetable.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10363010@unknown@formal@none@1@S@So for example XHTML 1.1 will allow quicker migration to emerging XML standards such as [[MathML]] (a presentational and semantic math language based on XML) and [[XForms]] &mdash; a new highly advanced web-form technology to replace the existing HTML forms.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10363020@unknown@formal@none@1@S@In summary, the HTML 4.01 specification primarily reined in all the various HTML implementations into a single clear written specification based on SGML.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10363030@unknown@formal@none@1@S@XHTML 1.0, ported this specification, as is, to the new XML defined specification.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10363040@unknown@formal@none@1@S@Next, XHTML 1.1 takes advantage of the extensible nature of XML and modularizes the whole specification.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10363050@unknown@formal@none@1@S@XHTML 2.0 will be the first step in adding new features to the specification in a standards-body-based approach.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10363060@unknown@formal@none@1@S@== Hypertext features not in HTML ==@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10363070@unknown@formal@none@1@S@HTML lacks some of the features found in earlier hypertext systems, such as [[typed link]]s, [[transclusion]], [[source tracking]], [[fat link]]s, and more.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10363080@unknown@formal@none@1@S@Even some hypertext features that were in early versions of HTML have been ignored by most popular web browsers until recently, such as the [[Hyperlink|link]] element and in-browser Web page editing.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10363090@unknown@formal@none@1@S@Sometimes Web services or browser manufacturers remedy these shortcomings.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10363100@unknown@formal@none@1@S@For instance, [[wiki]]s and [[content management system]]s allow surfers to edit the Web pages they visit.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10370010@unknown@formal@none@1@S@<article>IBM</article>@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10370020@unknown@formal@none@1@S@'''International Business Machines Corporation,''' abbreviated '''IBM''' and nicknamed '''"Big Blue,"''' , is a [[multinational corporation|multinational]] [[computer]] [[technology]] and [[consulting]] [[corporation]] headquartered in [[Armonk, New York]], [[United States of America|USA]].@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10370030@unknown@formal@none@1@S@The company is one of the few [[information technology]] companies with a continuous history dating back to the 19th century.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10370040@unknown@formal@none@1@S@IBM manufactures and sells computer [[computer hardware|hardware]] and [[computer software|software]], and offers infrastructure services, [[Internet hosting service|hosting services]], and [[consultant|consulting services]] in areas ranging from [[mainframe computer]]s to [[nanotechnology]].@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10370050@unknown@formal@none@1@S@IBM has been known through most of its recent history as the world's largest computer company; with over 388,000 employees worldwide, IBM is the largest [[information technology]] employer in the world.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10370060@unknown@formal@none@1@S@Despite falling behind [[Hewlett-Packard]] in total revenue since 2006, it remains the most profitable.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10370070@unknown@formal@none@1@S@IBM holds more [[patent]]s than any other U.S. based technology company.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10370080@unknown@formal@none@1@S@It has engineers and consultants in over 170 countries and [[IBM Research]] has eight laboratories worldwide.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10370090@unknown@formal@none@1@S@IBM employees have earned three [[Nobel Prize]]s, four [[Turing Award]]s, five [[National Medal of Technology|National Medals of Technology]], and five [[National Medal of Science|National Medals of Science]].@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10370100@unknown@formal@none@1@S@As a chip maker, IBM has been among the [[Worldwide Top 20 Semiconductor Sales Leaders]] in past years, and in 2007 IBM ranked second in the list of largest software companies in the world.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10370110@unknown@formal@none@1@S@==History==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10370120@unknown@formal@none@1@S@The company which became IBM was founded in 1896 as the Tabulating Machine Company by [[Herman Hollerith]], in [[Broome County, New York]] ([[Endicott, New York]], Where it still maintains very limited operations).@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10370130@unknown@formal@none@1@S@It was incorporated as [[Computing Tabulating Recording Corporation (CTR)]] on [[June 16]], [[1911]], and was listed on the [[New York Stock Exchange]] in 1916.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10370140@unknown@formal@none@1@S@IBM adopted its current name in 1924, when it became a [[Fortune 500]] company.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10370150@unknown@formal@none@1@S@In the 1950s, IBM became the dominant vendor in the emerging [[computer]] industry with the release of the [[IBM 701]] and other models in the [[IBM 700/7000 series]] of [[mainframes]].@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10370160@unknown@formal@none@1@S@The company's dominance became even more pronounced in the 1960s and 1970s with the [[IBM System/360]] and [[IBM System/370]] mainframes, however antitrust actions by the [[United States Department of Justice]], the rise of [[minicomputer]] companies like [[Digital Equipment Corporation]] and [[Data General]], and the introduction of the [[microprocessor]] all contributed to dilution of IBM's position in the industry, eventually leading the company to diversify into other areas including personal computers, software, and services.@@@@1@73@@danf@17-8-2009
10370170@unknown@formal@none@1@S@In 1981 IBM introduced the [[IBM Personal Computer]] which is the original version and progenitor of the [[IBM PC compatible]] hardware [[platform (computing)|platform]].@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10370180@unknown@formal@none@1@S@Descendants of the IBM PC compatibles make up the majority of [[microcomputer]]s on the market today.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10370190@unknown@formal@none@1@S@IBM sold its PC division to the Chinese company [[Lenovo]] on [[May 1]], [[2005]] for $655 million in cash and $600 million in Lenovo stock.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10370200@unknown@formal@none@1@S@On [[January 25]], [[2007]], [[Ricoh]] announced purchase of IBM Printing Systems Division for $725 million and investment in 3-year joint venture to form a new Ricoh subsidiary, [[InfoPrint Solutions Company]]; Ricoh will own a 51% share, and IBM will own a 49% share in ''InfoPrint''.@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10370210@unknown@formal@none@1@S@===Controversies===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10370220@unknown@formal@none@1@S@The author [[Edwin Black]] has alleged that, during [[World War II]], IBM CEO [[Thomas J. Watson]] used overseas subsidiaries to provide the [[Third Reich]] with [[Unit record equipment|unit record]] [[data processing]] machines, supplies and services that helped the [[Nazis]] to efficiently track down European Jews, with sizable profits for the company.@@@@1@51@@danf@17-8-2009
10370230@unknown@formal@none@1@S@IBM denies that they had control over these subsidiaries after the Nazis took power.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10370240@unknown@formal@none@1@S@A lawsuit against IBM based on these allegations was dismissed.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10370250@unknown@formal@none@1@S@In support of the Allied war effort in World War II, from 1943 to 1945 IBM produced approximately 346,500 M1 Carbine (Caliber .30 carbine) light rifles for the U.S. Military.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10370260@unknown@formal@none@1@S@==Current projects==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10370270@unknown@formal@none@1@S@===Eclipse===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10370280@unknown@formal@none@1@S@Eclipse is a platform-independent, [[Java (programming language)|Java]]-based [[software framework]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10370290@unknown@formal@none@1@S@Eclipse was originally a [[Proprietary software|proprietary]] product developed by IBM as a successor of the [[VisualAge]] family of tools.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10370300@unknown@formal@none@1@S@Eclipse has subsequently been released as [[free software|free]]/[[open source]] software under the [[Eclipse Public License]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10370310@unknown@formal@none@1@S@===developerWorks===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10370320@unknown@formal@none@1@S@developerWorks is a website run by [[IBM]] for [[software developer]]s and IT professionals.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10370330@unknown@formal@none@1@S@It contains a large number of how-to articles and tutorials, as well as software downloads and code samples, discussion forums, podcasts, blogs, wikis, and other resources for developers and technical professionals.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10370340@unknown@formal@none@1@S@Subjects range from open, industry-standard technologies like [[Java (programming language)|Java]], [[Linux]], [[Service-oriented architecture|SOA]] and [[web services]], [[web development]], [[Ajax (programming)|Ajax]], [[PHP]], and [[XML]] to IBM's products ([[WebSphere]], [[Rational Software|Rational]], [[Lotus Software|Lotus]], [[Tivoli Systems, Inc.|Tivoli]] and [[IBM DB2|DB2]]).@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10370350@unknown@formal@none@1@S@In 2007 developerWorks was inducted into the Jolt Hall of Fame.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10370360@unknown@formal@none@1@S@===alphaWorks===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10370370@unknown@formal@none@1@S@alphaWorks is IBM's source for emerging software technologies.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10370380@unknown@formal@none@1@S@These technologies include:@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10370390@unknown@formal@none@1@S@*'''Flexible Internet Evaluation Report Architecture''' - A highly flexible architecture for the design, display, and reporting of Internet surveys.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10370400@unknown@formal@none@1@S@*'''[[IBM History Flow tool|IBM History Flow Visualization Application]]''' - A tool for visualizing dynamic, evolving documents and the interactions of multiple collaborating authors.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10370410@unknown@formal@none@1@S@*'''IBM [[Linux]] on POWER Performance Simulator''' - A tool that provides users of Linux on Power a set of performance models for IBM's POWER processors.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10370420@unknown@formal@none@1@S@*'''Database File Archive And Restoration Management''' - An application for archiving and restoring hard disk files using file references stored in a database.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10370430@unknown@formal@none@1@S@*'''Policy Management for Autonomic Computing''' - A policy-based autonomic management infrastructure that simplifies the automation of IT and business processes.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10370440@unknown@formal@none@1@S@*'''FairUCE''' - A spam filter that verifies sender identity instead of filtering content.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10370450@unknown@formal@none@1@S@*'''Unstructured Information Management Architecture (UIMA) SDK''' - A Java SDK that supports the implementation, composition, and deployment of applications working with unstructured information.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10370460@unknown@formal@none@1@S@*'''Accessibility Browser''' - A web-browser specifically designed to assist people with visual impairments, to be released as open-source software.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10370470@unknown@formal@none@1@S@Also known as the "A-Browser," the technology will aim to eliminate the need for a mouse, relying instead completely on voice-controls, buttons and predefined shortcut keys.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10370480@unknown@formal@none@1@S@===Semiconductor design and manufacturing===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10370490@unknown@formal@none@1@S@Virtually all modern [[video game console|console gaming systems]] use [[IC design|microprocessors developed]] by IBM.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10370500@unknown@formal@none@1@S@The [[Xbox 360]] contains the [[Xenon (processor)|Xenon]] tri-core processor, which was designed and produced by IBM in less than 24 months.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10370510@unknown@formal@none@1@S@Sony's [[PlayStation 3]] features the [[Cell microprocessor| Cell BE microprocessor]] designed jointly by IBM, [[Toshiba]], and [[Sony]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10370520@unknown@formal@none@1@S@[[Nintendo]]'s [[History of video game consoles (seventh generation)|seventh-generation]] console, [[Wii]], features an IBM chip codenamed [[Broadway (microprocessor)|Broadway]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10370530@unknown@formal@none@1@S@The older [[Nintendo GameCube]] also utilizes the [[Gekko (microprocessor)|Gekko]] processor, designed by IBM.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10370540@unknown@formal@none@1@S@In May 2002, IBM and Butterfly.net, Inc. announced the Butterfly Grid, a commercial [[grid computing|grid]] for the online video gaming market.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10370550@unknown@formal@none@1@S@In March 2006, IBM announced separate agreements with Hoplon Infotainment, Online Game Services Incorporated (OGSI), and RenderRocket to provide on-demand content management and [[blade server]] computing resources.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10370560@unknown@formal@none@1@S@===Open Client Offering===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10370570@unknown@formal@none@1@S@IBM announced it will launch its new software, called "Open Client Offering" which is to run on [[Microsoft]]'s [[Microsoft Windows|Windows]], [[Linux]] and [[Apple Inc.|Apple]]'s [[Macintosh]].@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10370580@unknown@formal@none@1@S@The company states that its new product allows businesses to offer employees a choice of using the same software on Windows and its alternatives.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10370590@unknown@formal@none@1@S@This means that "Open Client Offering" is to cut costs of managing whether Linux or Apple relative to Windows.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10370600@unknown@formal@none@1@S@There will be no necessity for companies to pay Microsoft for its licenses for operations since the operations will no longer rely on software which is Windows-based.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10370610@unknown@formal@none@1@S@One of Microsoft's office alternatives is the Open Document Format software, whose development IBM supports.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10370620@unknown@formal@none@1@S@It is going to be used for several tasks like: word processing, presentations, along with collaboration with [[Lotus Notes]], instant messaging and blog tools as well as an [[Internet Explorer]] competitor – the [[Firefox]] web browser.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10370630@unknown@formal@none@1@S@IBM plans to install Open Client on 5 percent of its desktop PCs.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10370640@unknown@formal@none@1@S@===UC2: Unified Communications and Collaboration===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10370650@unknown@formal@none@1@S@'''UC2''' (''Unified Communications and Collaboration'') is an IBM and [[Cisco]] joint project based on [[Eclipse (software)|Eclipse]] and [[OSGi]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10370660@unknown@formal@none@1@S@It will offer the numerous Eclipse application developers a unified platform for an easier work environment.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10370670@unknown@formal@none@1@S@The software based on UC2 platform will provide major enterprises with easy-to-use communication solutions, such as the Lotus based [[Sametime]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10370680@unknown@formal@none@1@S@In the future the Sametime users will benefit from such additional functions as [[click-to-call]] and [[Voicemail|voice mailing]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10370690@unknown@formal@none@1@S@===Internal programs===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10370700@unknown@formal@none@1@S@[[Extreme Blue]] is a company initiative that uses experienced IBM engineers, talented interns, and business managers to develop high-value technology.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10370710@unknown@formal@none@1@S@The project is designed to analyze emerging business needs and the technologies that can solve them.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10370720@unknown@formal@none@1@S@These projects mostly involve rapid-prototyping of high-profile software and hardware projects.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10370730@unknown@formal@none@1@S@In May 2007, IBM unveiled [[Project Big Green]] -- a re-direction of $1 billion per year across its businesses to increase energy efficiency.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10370740@unknown@formal@none@1@S@==IBM Software Group==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10370750@unknown@formal@none@1@S@This group is one of the major divisions of IBM.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10370760@unknown@formal@none@1@S@The various brands include:@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10370770@unknown@formal@none@1@S@* [[IBM Information Management Software|Information Management Software]] &mdash; database servers and tools, text analytics, content management, business process management and business intelligence.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10370780@unknown@formal@none@1@S@* [[Lotus Software]] &mdash; Groupware, collaboration and business software.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10370790@unknown@formal@none@1@S@Acquired in 1995.@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10370800@unknown@formal@none@1@S@* [[Rational Software]] &mdash; Software development and application lifecycle management.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10370810@unknown@formal@none@1@S@Acquired in 2002.@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10370820@unknown@formal@none@1@S@* [[Tivoli Software]] &mdash; Systems management.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10370830@unknown@formal@none@1@S@Acquired in 1996.@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10370840@unknown@formal@none@1@S@* [[IBM WebSphere|WebSphere]] &mdash; Integration and application infrastructure software.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10370850@unknown@formal@none@1@S@==Environmental record==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10370860@unknown@formal@none@1@S@IBM has a long history of dealing with its environmental problems.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10370870@unknown@formal@none@1@S@It established a corporate policy on environmental protection in 1971, with the support of a comprehensive global environmental management system.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10370880@unknown@formal@none@1@S@According to IBM’s stats, its total hazardous waste decreased by 44 percent over the past five years, and has decreased by 94.6 percent since 1987.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10370890@unknown@formal@none@1@S@IBM's total hazardous waste calculation consists of waste from both non-manufacturing and manufacturing operations.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10370900@unknown@formal@none@1@S@Waste from manufacturing operations includes waste recycled in closed-loop systems where process chemicals are recovered and for subsequent reuse, rather than just disposing and using new chemical materials.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10370910@unknown@formal@none@1@S@Over the years, IBM has redesigned processes to eliminate almost all closed loop recycling and now uses more environmental-friendly materials in their place.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10370920@unknown@formal@none@1@S@IBM was recognized as one of the "Top 20 Best Workplaces for Commuters" by the U.S. Environmental Protection Agency ([[EPA]]) in 2005.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10370930@unknown@formal@none@1@S@This was to recognize the Fortune 500 companies that provided their employees with excellent commuter benefits that helped reduce traffic and air pollution.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10370940@unknown@formal@none@1@S@However, the birthplace of IBM, [[Endicott, New York|Endicott]], suffered IBM's pollution for decades.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10370950@unknown@formal@none@1@S@IBM used liquid cleaning agents in its circuit board assembly operation for more than two decades, and six spills and leaks incidents were recorded, including one 1979 leak of 4,100 gallons from an underground tank.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10370960@unknown@formal@none@1@S@These left behind volatile organic compounds in the town's soil and aquifer.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10370970@unknown@formal@none@1@S@Trace elements of volatile organic compounds have been identified in the Endicott’s drinking water, but the levels are within regulatory limits.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10370980@unknown@formal@none@1@S@Also, from 1980, IBM has pumped out 78,000 gallons of chemicals, including trichloroethane, Freon, benzene and perchloroethene to the air and allegedly caused several cancer cases among the villagers.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10370990@unknown@formal@none@1@S@IBM Endicott has been identified by the Department of Environmental Conservation as the major source of pollution, though traces of contaminants from a local dry cleaner and other polluters were also found.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10371000@unknown@formal@none@1@S@Despite the amount of pollutant, state health officials cannot say whether air or water pollution in Endicott has actually caused any health problems.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10371010@unknown@formal@none@1@S@Village officials say tests show that the water is safe to drink.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10371020@unknown@formal@none@1@S@=== Solar power ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10371030@unknown@formal@none@1@S@Tokyo Ohka Kogyo Co., Ltd. (TOK) and IBM are collaborating to establish new, low-cost methods for bringing the next generation of solar energy products to market,this is, [[CIGS]] (Copper-Indium-Gallium-Selenide) [[solar cell]] modules.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10371040@unknown@formal@none@1@S@Use of [[thin film]] technology, such as CIGS, has great promise in reducing the overall cost of solar cells and further enabling their widespread adoption.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10371050@unknown@formal@none@1@S@IBM is exploring four main areas of photovoltaic research: using current technologies to develop cheaper and more efficient [[silicon]] [[solar cell]]s, developing new solution processed [[thin film]] photovoltaic devices, [[concentrator photovoltaics]], and future generation photovoltaic architectures based upon [[nanostructures]] such as [[semiconductor quantum dot]]s and [[nanowire]]s.@@@@1@46@@danf@17-8-2009
10371060@unknown@formal@none@1@S@Dr. Supratik Guha is the leading scientist in IBM photovoltaics.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10371070@unknown@formal@none@1@S@==Corporate culture of IBM==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10371080@unknown@formal@none@1@S@'''Big Blue''' is a nickname for IBM; several theories exist regarding its origin.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10371090@unknown@formal@none@1@S@One theory, substantiated by people who worked for IBM at the time, is that IBM field reps coined the term in the 1960s, referring to the color of the mainframes IBM installed in the 1960s and early 1970s.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10371100@unknown@formal@none@1@S@"All blue" was a term used to describe a loyal IBM customer, and business writers later picked up the term.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10371110@unknown@formal@none@1@S@Another theory suggests that Big Blue simply refers to the Company's [[logo]].@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10371120@unknown@formal@none@1@S@A third theory suggests that Big Blue refers to a former company dress code that required many IBM employees to wear only white shirts and many wore blue suits.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10371130@unknown@formal@none@1@S@In any event, IBM keyboards, typewriters, and some other manufactured devices, have played on the "Big Blue" concept, using the color for enter keys and carriage returns.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10371140@unknown@formal@none@1@S@===Sales===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10371150@unknown@formal@none@1@S@IBM has often been described as having a sales-centric or a sales-oriented business culture.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10371160@unknown@formal@none@1@S@Traditionally, many IBM executives and general managers are chosen from the sales force.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10371170@unknown@formal@none@1@S@The current CEO, [[Sam Palmisano]], for example, joined the company as a salesman and, unusually for CEOs of major corporations, has no MBA or postgraduate qualification.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10371180@unknown@formal@none@1@S@Middle and top management are often enlisted to give direct support to salesmen when pitching sales to important customers.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10371190@unknown@formal@none@1@S@===The uniform===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10371200@unknown@formal@none@1@S@A dark (or gray) suit, white shirt, and a "sincere" tie was the public uniform for IBM employees for most of the 20th Century.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10371210@unknown@formal@none@1@S@During IBM's management transformation in the 1990s, CEO [[Lou Gerstner]] relaxed these codes, normalizing the dress and behavior of IBM employees to resemble their counterparts in other large technology companies.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10371220@unknown@formal@none@1@S@===IBM company values and "Jam"===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10371230@unknown@formal@none@1@S@In 2003, IBM embarked on an ambitious project to rewrite company values.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10371240@unknown@formal@none@1@S@Using its ''Jam'' technology, the company hosted Intranet-based online discussions on key business issues with 50,000 employees over 3 days.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10371250@unknown@formal@none@1@S@The discussions were analyzed by sophisticated text analysis software (eClassifier) to mine online comments for themes.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10371260@unknown@formal@none@1@S@As a result of the 2003 Jam, the company values were updated to reflect three modern business, marketplace and employee views: "Dedication to every client's success", "Innovation that matters - for our company and for the world", "Trust and personal responsibility in all relationships".@@@@1@44@@danf@17-8-2009
10371270@unknown@formal@none@1@S@In 2004, another Jam was conducted during which 52,000 employees exchanged best practices for 72 hours.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10371280@unknown@formal@none@1@S@They focused on finding actionable ideas to support implementation of the values previously identified.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10371290@unknown@formal@none@1@S@A new post-Jam Ratings event was developed to allow IBMers to select key ideas that support the values.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10371300@unknown@formal@none@1@S@The board of directors cited this Jam when awarding Palmisano a pay rise in the spring of 2005.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10371310@unknown@formal@none@1@S@In July and September 2006, Palmisano launched another jam called [https://www.globalinnovationjam.com/ InnovationJam].@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10371320@unknown@formal@none@1@S@InnovationJam was the largest online brainstorming session ever with more than 150,000 participants from 104 countries.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10371330@unknown@formal@none@1@S@The participants were IBM employees, members of IBM employees' families, universities, partners, and customers.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10371340@unknown@formal@none@1@S@InnovationJam was divided in two sessions (one in July and one in September) for 72 hours each and generated more than 46,000 ideas.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10371350@unknown@formal@none@1@S@In November 2006, IBM declared that they will invest $US 100 million in the 10 best ideas from InnovationJam.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10371360@unknown@formal@none@1@S@===Open source===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10371370@unknown@formal@none@1@S@IBM has been influenced by the [[Open Source Initiative]], and began supporting [[Linux]] in 1998.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10371380@unknown@formal@none@1@S@The company invests billions of dollars in services and software based on [[Linux]] through the IBM [[Linux Technology Center]], which includes over 300 [[Linux kernel]] developers.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10371390@unknown@formal@none@1@S@IBM has also released code under different [[open-source license]]s, such as the platform-independent software framework [[Eclipse (software)|Eclipse]] (worth approximately US$40 million at the time of the donation) and the [[Java (programming language)|Java]]-based [[relational database management system]] (RDBMS) [[Apache Derby]].@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10371400@unknown@formal@none@1@S@IBM's open source involvement has not been trouble-free, however (see ''[[SCO v. IBM]]'').@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10371410@unknown@formal@none@1@S@== Corporate affairs ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10371420@unknown@formal@none@1@S@=== Diversity and workforce issues ===@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10371430@unknown@formal@none@1@S@IBM's efforts to promote workforce diversity and equal opportunity date back at least to [[World War I]], when the company hired disabled veterans.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10371440@unknown@formal@none@1@S@IBM was the only technology company ranked in ''Working Mother'' magazine's Top 10 for 2004, and one of two technology companies in 2005 (the other company being Hewlett-Packard).@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10371450@unknown@formal@none@1@S@On [[September 21]], [[1953]], [[Thomas J. Watson]], the CEO at the time, sent out a very controversial letter to all IBM employees stating that IBM needed to hire the best people, regardless of their race, ethnic origin, or gender.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10371460@unknown@formal@none@1@S@In 1984, IBM added sexual preference.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10371470@unknown@formal@none@1@S@He stated that this would give IBM a competitive advantage because IBM would then be able to hire talented people its competitors would turn down.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10371480@unknown@formal@none@1@S@The company has traditionally resisted [[trade union|labor union]] organizing, although unions represent some IBM workers outside the United States.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10371490@unknown@formal@none@1@S@In the 1990s, two major [[pension]] program changes, including a conversion to a cash balance plan, resulted in an employee [[class action]] lawsuit alleging [[age discrimination]].@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10371500@unknown@formal@none@1@S@IBM employees won the lawsuit and arrived at a partial settlement, although appeals are still underway.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10371510@unknown@formal@none@1@S@IBM also settled a major overtime class-action lawsuit in 2006.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10371520@unknown@formal@none@1@S@Historically IBM has had a good reputation of long-term staff retention with few large scale layoffs.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10371530@unknown@formal@none@1@S@In more recent years there have been a number of broad sweeping cuts to the workforce as IBM attempts to adapt to changing market conditions and a declining profit base.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10371540@unknown@formal@none@1@S@After posting weaker than expected revenues in the first quarter of 2005, IBM eliminated 14,500 positions from its workforce, predominantly in Europe.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10371550@unknown@formal@none@1@S@In May 2005, IBM Ireland said to staff that the MD(Micro-electronics Division) facility was closing down by the end of 2005 and offered a settlement to staff.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10371560@unknown@formal@none@1@S@However, all staff that wished to stay with the Company were redeployed within IBM Ireland.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10371570@unknown@formal@none@1@S@The production moved to a company called Amkor in Singapore who purchased IBM's Microelectronics business in Singapore and is widely agreed that IBM promised this Company a full load capacity in return for the purchase of the facility.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10371580@unknown@formal@none@1@S@On [[June 8]] [[2005]], IBM Canada Ltd. eliminated approximately 700 positions.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10371590@unknown@formal@none@1@S@IBM projects these as part of a strategy to "rebalance" its portfolio of professional skills & businesses.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10371600@unknown@formal@none@1@S@[[IBM India]] and other IBM offices in [[China]], the [[Philippines]] and [[Costa Rica]] have been witnessing a recruitment boom and steady growth in number of employees due to lower wages.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10371610@unknown@formal@none@1@S@On [[October 10]] [[2005]], IBM became the first major company in the world to formally commit to not using [[genetic testing|genetic information]] in its employment decisions.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10371620@unknown@formal@none@1@S@This came just a few months after IBM announced its support of the [[National Geographic Society]]'s [[The Genographic Project|Genographic Project]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10371630@unknown@formal@none@1@S@==== Gay rights ====@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10371640@unknown@formal@none@1@S@IBM provides employees' same-sex partners with benefits and provides an anti-discrimination clause.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10371650@unknown@formal@none@1@S@The [[Human Rights Campaign]] has consistently rated IBM 100% on its index of gay-friendliness since 2003 (in 2002, the year it began compiling its report on major companies, IBM scored 86%).@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10371660@unknown@formal@none@1@S@===Logos===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10371670@unknown@formal@none@1@S@[[Logo]]s designed in the 1970s tended to be sensitive to the technical limitations of photocopiers, which were then being widely deployed.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10371680@unknown@formal@none@1@S@A logo with large solid areas tended to be poorly copied by copiers in the 1970s, so companies preferred logos that avoided large solid areas.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10371690@unknown@formal@none@1@S@The 1972 IBM logos are an example of this tendency.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10371700@unknown@formal@none@1@S@With the advent of digital copiers in the mid-1980s this technical restriction had largely disappeared; at roughly the same time, the 13-bar logo was abandoned for almost the opposite reason it was difficult to render accurately on the low-resolution digital printers (240 dots per inch) of the time.@@@@1@48@@danf@17-8-2009
10371710@unknown@formal@none@1@S@===Board of directors===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10371720@unknown@formal@none@1@S@Current members of the [[board of directors]] of IBM are:@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10371730@unknown@formal@none@1@S@*Cathleen Black President, [[Hearst Corporation|Hearst Magazines]]@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10371740@unknown@formal@none@1@S@*[[William Brody]] President, [[Johns Hopkins University]]@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10371750@unknown@formal@none@1@S@*[[Ken Chenault]] Chairman and CEO, [[American Express]] Company@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10371760@unknown@formal@none@1@S@*Juergen Dormann Chairman of the Board, ABB Ltd@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10371770@unknown@formal@none@1@S@*[[Michael Eskew]] Chairman and CEO, [[United Parcel Service]], Inc.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10371780@unknown@formal@none@1@S@*[[Shirley Ann Jackson]] President, [[Rensselaer Polytechnic Institute]]@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10371790@unknown@formal@none@1@S@*Minoru Makihara Senior Corporate Advisor and former Chairman, [[Mitsubishi Corporation]]@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10371800@unknown@formal@none@1@S@*Lucio Noto Managing Partner, Midstream Partners LLC@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10371810@unknown@formal@none@1@S@*[[James W. Owens]] Chairman and CEO, [[Caterpillar Inc.]]@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10371820@unknown@formal@none@1@S@*[[Samuel J. Palmisano]] Chairman, President and CEO, IBM@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10371830@unknown@formal@none@1@S@*Joan Spero President, [[Doris Duke]] Charitable Foundation@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10371840@unknown@formal@none@1@S@*Sidney Taurell, Chairman and CEO, [[Eli Lilly and Company]]@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10371850@unknown@formal@none@1@S@*[[Lorenzo Zambrano]] Chairman and CEO, [[Cemex]] SAB de CV@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10380010@unknown@formal@none@1@S@<article>Information</article>@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10380020@unknown@formal@none@1@S@'''Information''' as a [[Conveyed concept|concept]] has a diversity of meanings, from everyday usage to technical settings.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10380030@unknown@formal@none@1@S@Generally speaking, the concept of information is closely related to notions of [[constraint]], [[communication]], [[control system|control]], [[data]], [[form]], [[instruction]], [[knowledge]], [[Meaning (linguistics)|meaning]], [[stimulation|mental stimulus]], [[pattern]], [[perception]], and [[knowledge representation|representation]].@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10380040@unknown@formal@none@1@S@Many people speak about the [[Information Age]] as the advent of the Knowledge Age or [[knowledge society]], the [[information society]], the [[Information revolution]], and [[Information technology|information technologies]], and even though [[informatics]], [[information science]] and [[computer science]] are often in the spotlight, the word "information" is often used without careful consideration of the various meanings it has acquired.@@@@1@57@@danf@17-8-2009
10380050@unknown@formal@none@1@S@== Etymology ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10380060@unknown@formal@none@1@S@According to the [[Oxford English Dictionary]], the earliest historical meaning of the word ''information'' in [[English language|English]] was the act of ''informing'', or giving form or shape to the mind, as in education, instruction, or training.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10380070@unknown@formal@none@1@S@A quote from 1387: "Five books come down from heaven for information of mankind."@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10380080@unknown@formal@none@1@S@It was also used for an ''item'' of training, ''e.g.'' a particular instruction.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10380090@unknown@formal@none@1@S@"Melibee had heard the great skills and reasons of Dame Prudence, and her wise information and techniques."@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10380100@unknown@formal@none@1@S@(1386)@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10380110@unknown@formal@none@1@S@The English word was apparently derived by adding the common "noun of action" ending "''-ation''" (descended through Francais from Latin "''-tio''") to the earlier verb ''to inform'', in the sense of to give form to the mind, to discipline, instruct, teach: "Men so wise should go and inform their kings."@@@@1@50@@danf@17-8-2009
10380120@unknown@formal@none@1@S@(1330) ''Inform'' itself comes (via French) from the Latin verb ''informare'', to give form to, to form an idea of.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10380125@unknown@formal@none@1@S@Furthermore, Latin itself already even contained the word ''informatio'' meaning concept or idea, but the extent to which this may have influenced the development of the word ''information'' in English is unclear.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10380130@unknown@formal@none@1@S@As a final note, the ancient Greek word for ''form'' was [eidos], and this word was famously used in a technical philosophical sense by [Plato] (and later Aristotle) to denote the ideal identity or essence of something (see [Theory of forms]).@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10380140@unknown@formal@none@1@S@"Eidos" can also be associated with [thought], [proposition] or even [concept].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10380150@unknown@formal@none@1@S@== Information as a message ==@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10380160@unknown@formal@none@1@S@'''Information''' is the state of a system of interest.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10380170@unknown@formal@none@1@S@Message is the information materialized.@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10380180@unknown@formal@none@1@S@Information is a quality of a [[message]] from a [[sender]] to one or more receivers.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10380190@unknown@formal@none@1@S@Information is always ''about'' something (size of a parameter, occurrence of an event, etc).@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10380200@unknown@formal@none@1@S@Viewed in this manner, information does not have to be accurate.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10380210@unknown@formal@none@1@S@It may be a truth or a lie, or just the sound of a falling tree.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10380220@unknown@formal@none@1@S@Even a disruptive noise used to inhibit the flow of communication and create misunderstanding would in this view be a form of information.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10380230@unknown@formal@none@1@S@However, generally speaking, if the ''amount'' of information in the received message increases, the message is more accurate.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10380240@unknown@formal@none@1@S@This model assumes there is a definite [[sender]] and at least one receiver.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10380250@unknown@formal@none@1@S@Many refinements of the model assume the existence of a common language understood by the sender and at least one of the receivers.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10380260@unknown@formal@none@1@S@An important variation identifies information as that which would be communicated by a message if it were sent from a sender to a receiver capable of understanding the message.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10380270@unknown@formal@none@1@S@Notably, it is not required that the sender be capable of understanding the message, or even cognizant that there is a message.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10380280@unknown@formal@none@1@S@Thus, information is something that can be extracted from an environment, e.g., through observation, reading or measurement.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10380290@unknown@formal@none@1@S@Information is a term with many meanings depending on context, but is as a rule closely related to such concepts as meaning, knowledge, instruction, communication, representation, and mental stimulus.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10380300@unknown@formal@none@1@S@Simply stated, information is a message received and understood.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10380310@unknown@formal@none@1@S@In terms of data, it can be defined as a collection of facts from which conclusions may be drawn.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10380320@unknown@formal@none@1@S@There are many other aspects of information since it is the knowledge acquired through study or experience or instruction.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10380330@unknown@formal@none@1@S@But overall, information is the result of processing, manipulating and organizing data in a way that adds to the knowledge of the person receiving it.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10380340@unknown@formal@none@1@S@[[Communication theory]] provides a numerical measure of the uncertainty of an outcome.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10380350@unknown@formal@none@1@S@For example, we can say that "the signal contained thousands of bits of information".@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10380360@unknown@formal@none@1@S@Communication theory tends to use the concept of [[information entropy]], generally attributed to [[C.E. Shannon]] (see below).@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10380370@unknown@formal@none@1@S@Another form of information is [[Fisher information]], a concept of [[R.A. Fisher]].@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10380380@unknown@formal@none@1@S@This is used in application of statistics to [[estimation theory]] and to science in general.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10380390@unknown@formal@none@1@S@Fisher information is thought of as the amount of information that a message carries about an unobservable parameter.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10380400@unknown@formal@none@1@S@It can be computed from knowledge of the [[likelihood function]] defining the system.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10380410@unknown@formal@none@1@S@For example, with a normal likelihood function, the Fisher information is the reciprocal of the variance of the law.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10380420@unknown@formal@none@1@S@In the absence of knowledge of the likelihood law, the Fisher information may be computed from normally distributed score data as the reciprocal of their second moment.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10380430@unknown@formal@none@1@S@Even though information and data are often used interchangeably, they are actually very different.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10380440@unknown@formal@none@1@S@Data is a set of unrelated information, and as such is of no use until it is properly evaluated.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10380450@unknown@formal@none@1@S@Upon evaluation, once there is some significant relation between data, and they show some relevance, then they are converted into information.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10380460@unknown@formal@none@1@S@Now this same data can be used for different purposes.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10380470@unknown@formal@none@1@S@Thus, till the data convey some information, they are not useful.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10380480@unknown@formal@none@1@S@=== Measuring information entropy ===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10380490@unknown@formal@none@1@S@The view of information as a message came into prominence with the publication in 1948 of an influential paper by [[Claude Shannon]], "[[A Mathematical Theory of Communication]]."@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10380500@unknown@formal@none@1@S@This paper provides the foundations of [[information theory]] and endows the word ''information'' not only with a technical meaning but also a measure.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10380510@unknown@formal@none@1@S@If the sending device is equally likely to send any one of a set of <math>N</math> messages, then the preferred measure of "the information produced when one message is chosen from the set" is the base two [[logarithm]] of <math>N</math> (This measure is called ''[[self-information]]'').@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10380520@unknown@formal@none@1@S@In this paper, Shannon continues:@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10380530@unknown@formal@none@1@S@A complementary way of measuring information is provided by [[algorithmic information theory]].@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10380540@unknown@formal@none@1@S@In brief, this measures the information content of a list of symbols based on how predictable they are, or more specifically how easy it is to compute the list through a [[computer program|program]]: the information content of a sequence is the number of bits of the shortest program that computes it.@@@@1@51@@danf@17-8-2009
10380550@unknown@formal@none@1@S@The sequence below would have a very low algorithmic information measurement since it is a very predictable pattern, and as the pattern continues the measurement would not change.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10380560@unknown@formal@none@1@S@Shannon information would give the same information measurement for each symbol, since they are [[statistical randomness|statistically random]], and each new symbol would increase the measurement.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10380570@unknown@formal@none@1@S@:123456789101112131415161718192021@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10380580@unknown@formal@none@1@S@It is important to recognize the limitations of traditional information theory and algorithmic information theory from the perspective of human meaning.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10380590@unknown@formal@none@1@S@For example, when referring to the meaning content of a message Shannon noted “Frequently the messages have ''meaning…'' these semantic aspects of communication are irrelevant to the engineering problem.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10380600@unknown@formal@none@1@S@The significant aspect is that the actual message is one selected ''from a set of possible messages''” (emphasis in original).@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10380610@unknown@formal@none@1@S@In information theory signals are part of a process, not a substance; they do something, they do not contain any specific meaning.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10380620@unknown@formal@none@1@S@Combining algorithmic information theory and information theory we can conclude that the most random signal contains the most information as it can be interpreted in any way and cannot be compressed.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10380630@unknown@formal@none@1@S@Michael Reddy noted that "'signals' of the [[mathematical theory]] are 'patterns that can be exchanged'.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10380640@unknown@formal@none@1@S@There is no message contained in the signal, the signals convey the ability to select from a set of possible messages."@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10380650@unknown@formal@none@1@S@In information theory "the system must be designed to operate for each possible selection, not just the one which will actually be chosen since this is unknown at the time of design".@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10380660@unknown@formal@none@1@S@== Information as a pattern ==@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10380670@unknown@formal@none@1@S@Information is any represented [[pattern]].@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10380680@unknown@formal@none@1@S@This view assumes neither accuracy nor directly communicating parties, but instead assumes a separation between an object and its representation.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10380690@unknown@formal@none@1@S@Consider the following example: [[economic statistics]] represent an [[Economics|economy]], however inaccurately.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10380700@unknown@formal@none@1@S@What are commonly referred to as data in [[computing]], [[statistics]], and other fields, are forms of information in this sense.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10380710@unknown@formal@none@1@S@The [[electromagnetism|electro-magnetic]] patterns in a [[computer network]] and connected [[peripheral device|device]]s are related to something other than the pattern itself, such as [[Character (computing)|text characters]] to be displayed and [[Computer keyboard|keyboard]] input.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10380720@unknown@formal@none@1@S@[[Signal (information theory)|Signal]]s, [[Sign (linguistics)|sign]]s, and [[symbol]]s are also in this category.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10380730@unknown@formal@none@1@S@On the other hand, according to [[semiotics]], data is symbols with certain syntax and information is data with a certain semantic.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10380740@unknown@formal@none@1@S@[[Painting]] and [[drawing]] contain information to the extent that they represent something such as an assortment of objects on a table, a [[profile]], or a [[landscape]].@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10380750@unknown@formal@none@1@S@In other words, when a pattern of something is transposed to a pattern of something else, the latter is information.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10380760@unknown@formal@none@1@S@This would be the case whether or not there was anyone to perceive it.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10380770@unknown@formal@none@1@S@But if information can be defined merely as a pattern, does that mean that neither [[utility]] nor meaning are necessary components of information?@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10380780@unknown@formal@none@1@S@Arguably a distinction must be made between raw unprocessed data and information which possesses utility, [[value (economics)|value]] or some quantum of meaning.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10380790@unknown@formal@none@1@S@On this view, information may indeed be characterized as a pattern; but this is a [[necessary]] condition, not a [[sufficient]] one.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10380800@unknown@formal@none@1@S@An individual entry in a telephone book, which follows a specific pattern formed by name, address and telephone number, does not become "informative" in some sense unless and until it possesses some degree of utility, value or meaning.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10380810@unknown@formal@none@1@S@For example, someone might look up a girlfriend's number, might order a take away etc.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10380820@unknown@formal@none@1@S@The vast majority of numbers will never be construed as "information" in any meaningful sense.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10380830@unknown@formal@none@1@S@The gap between data and information is only closed by a behavioral bridge whereby some value, utility or meaning is added to transform mere data or pattern into information.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10380840@unknown@formal@none@1@S@When one constructs a representation of an object, one can selectively extract from the object ([[sampling (case studies)|sampling]]) or use a [[system]] of signs to replace ([[encode|encoding]]), or both.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10380850@unknown@formal@none@1@S@The sampling and encoding result in representation.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10380860@unknown@formal@none@1@S@An example of the former is a "sample" of a product; an example of the latter is "verbal description" of a product.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10380870@unknown@formal@none@1@S@Both contain information of the product, however inaccurate.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10380880@unknown@formal@none@1@S@When one interprets representation, one can predict a broader pattern from a limited number of observations (inference) or understand the relation between patterns of two different things ([[decode|decoding]]).@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10380890@unknown@formal@none@1@S@One example of the former is to sip a [[soup]] to know if it is spoiled; an example of the latter is examining footprints to determine the animal and its condition.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10380900@unknown@formal@none@1@S@In both cases, information sources are not constructed or presented by some "sender" of information.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10380910@unknown@formal@none@1@S@Regardless, information is dependent upon, but usually unrelated to and separate from, the medium or media used to express it.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10380920@unknown@formal@none@1@S@In other words, the position of a theoretical series of bits, or even the output once interpreted by a [[computer]] or similar device, is unimportant, except when someone or something is present to interpret the information.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10380930@unknown@formal@none@1@S@Therefore, a quantity of information is totally distinct from its medium.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10380940@unknown@formal@none@1@S@== Information as sensory input ==@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10380950@unknown@formal@none@1@S@Often information is viewed as a type of [[input]] to an [[organism]] or designed device.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10380960@unknown@formal@none@1@S@Inputs are of two kinds.@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10380970@unknown@formal@none@1@S@Some inputs are important to the function of the organism (for example, food) or device ([[energy]]) by themselves.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10380980@unknown@formal@none@1@S@In his book ''Sensory Ecology,'' Dusenbery called these causal inputs.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10380990@unknown@formal@none@1@S@Other inputs (information) are important only because they are associated with causal inputs and can be used to predict the occurrence of a causal input at a later time (and perhaps another place).@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10381000@unknown@formal@none@1@S@Some information is important because of association with other information but eventually there must be a connection to a causal input.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10381010@unknown@formal@none@1@S@In practice, information is usually carried by weak stimuli that must be detected by specialized sensory systems and amplified by energy inputs before they can be functional to the organism or device.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10381020@unknown@formal@none@1@S@For example, light is often a causal input to plants but provides information to animals.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10381030@unknown@formal@none@1@S@The colored light reflected from a flower is too weak to do much photosynthetic work but the visual system of the bee detects it and the bee's nervous system uses the information to guide the bee to the flower, where the bee often finds nectar or pollen, which are causal inputs, serving a nutritional function.@@@@1@55@@danf@17-8-2009
10381040@unknown@formal@none@1@S@Information is any type of sensory input.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10381050@unknown@formal@none@1@S@When an organism with a [[nervous system]] receives an input, it transforms the input into an electrical signal.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10381060@unknown@formal@none@1@S@This is regarded information by some.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10381070@unknown@formal@none@1@S@The idea of representation is still relevant, but in a slightly different manner.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10381080@unknown@formal@none@1@S@That is, while [[abstract painting]] does not represent anything concretely, when the viewer sees the painting, it is nevertheless transformed into electrical signals that create a representation of the painting.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10381090@unknown@formal@none@1@S@Defined this way, information does not have to be related to truth, communication, or representation of an object.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10381100@unknown@formal@none@1@S@[[Entertainment]] in general is not intended to be informative.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10381110@unknown@formal@none@1@S@[[Music]], the [[performing arts]], [[amusement park]]s, works of [[fiction]] and so on are thus forms of information in this sense, but they are not necessarily forms of information according to some definitions given above.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10381120@unknown@formal@none@1@S@Consider another example: food supplies both nutrition and taste for those who eat it.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10381130@unknown@formal@none@1@S@If information is equated to sensory input, then nutrition is not information but taste is.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10381140@unknown@formal@none@1@S@== Information as an influence which leads to a transformation ==@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10381150@unknown@formal@none@1@S@Information is any type of pattern that influences the formation or transformation of other patterns.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10381160@unknown@formal@none@1@S@In this sense, there is no need for a conscious mind to perceive, much less appreciate, the pattern.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10381170@unknown@formal@none@1@S@Consider, for example, [[DNA]].@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10381180@unknown@formal@none@1@S@The sequence of [[nucleotide]]s is a pattern that influences the formation and development of an organism without any need for a conscious mind.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10381190@unknown@formal@none@1@S@[[Systems theory]] at times seems to refer to information in this sense, assuming information does not necessarily involve any conscious mind, and patterns circulating (due to [[feedback]]) in the system can be called information.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10381200@unknown@formal@none@1@S@In other words, it can be said that information in this sense is something potentially perceived as representation, though not created or presented for that purpose.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10381210@unknown@formal@none@1@S@When [[Marshall McLuhan]] speaks of [[media (communication)|media]] and their effects on human cultures, he refers to the structure of [[cultural artifact|artifacts]] that in turn shape our behaviors and mindsets.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10381220@unknown@formal@none@1@S@Also, [[pheromone]]s are often said to be "information" in this sense.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10381230@unknown@formal@none@1@S@(See also [[Gregory Bateson]].)@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10381240@unknown@formal@none@1@S@== Information as a property in physics ==@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10381250@unknown@formal@none@1@S@In 2003, J. D. Bekenstein claimed there is a growing trend in [[physics]] to define the physical world as being made of information itself (and thus information is defined in this way).@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10381260@unknown@formal@none@1@S@Information has a well defined meaning in physics.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10381270@unknown@formal@none@1@S@Examples of this include the phenomenon of [[quantum entanglement]] where particles can interact without reference to their separation or the speed of light.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10381280@unknown@formal@none@1@S@Information itself cannot travel faster than light even if the information is transmitted indirectly.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10381290@unknown@formal@none@1@S@This could lead to the fact that all attempts at physically observing a particle with an "entangled" relationship to another are slowed down, even though the particles are not connected in any other way other than by the information they carry.@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10381300@unknown@formal@none@1@S@Another link is demonstrated by the [[Maxwell's demon]] thought experiment.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10381310@unknown@formal@none@1@S@In this experiment, a direct relationship between information and another physical property, [[entropy]], is demonstrated.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10381320@unknown@formal@none@1@S@A consequence is that it is impossible to destroy information without increasing the entropy of a system; in practical terms this often means generating heat.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10381330@unknown@formal@none@1@S@Another, more philosophical, outcome is that information could be thought of as interchangeable with [[Energy#Transformations_of_energy|energy]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10381340@unknown@formal@none@1@S@Thus, in the study of [[logic gates]], the theoretical lower bound of thermal energy released by an ''AND gate'' is higher than for the ''NOT gate'' (because information is destroyed in an ''AND gate'' and simply converted in a ''NOT gate'').@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10381350@unknown@formal@none@1@S@Physical information is of particular importance in the theory of [[quantum computers]].@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10381360@unknown@formal@none@1@S@== Information as records ==@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10381370@unknown@formal@none@1@S@Records are a specialized form of information.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10381380@unknown@formal@none@1@S@Essentially, records are information produced consciously or as by-products of business activities or transactions and retained because of their value.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10381390@unknown@formal@none@1@S@Primarily their value is as evidence of the activities of the organization but they may also be retained for their informational value.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10381400@unknown@formal@none@1@S@Sound [[records management]] ensures that the integrity of records is preserved for as long as they are required.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10381410@unknown@formal@none@1@S@The international standard on records management, ISO 15489, defines records as "information created, received, and maintained as evidence and information by an organization or person, in pursuance of legal obligations or in the transaction of business".@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10381420@unknown@formal@none@1@S@The International Committee on Archives (ICA) Committee on electronic records defined a record as, "a specific piece of recorded information generated, collected or received in the initiation, conduct or completion of an activity and that comprises sufficient content, context and structure to provide proof or evidence of that activity".@@@@1@49@@danf@17-8-2009
10381430@unknown@formal@none@1@S@Records may be retained because of their business value, as part of the [[corporate memory]] of the organization or to meet legal, fiscal or accountability requirements imposed on the organization.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10381440@unknown@formal@none@1@S@Willis (2005) expressed the view that sound management of business records and information delivered "…six key requirements for good [[corporate governance]]…transparency; accountability; due process; compliance; meeting statutory and common law requirements; and security of personal and corporate information."@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10381450@unknown@formal@none@1@S@== Information and semiotics ==@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10381460@unknown@formal@none@1@S@Beynon-Davies explains the multi-faceted concept of information in terms of that of signs and sign-systems.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10381470@unknown@formal@none@1@S@Signs themselves can be considered in terms of four inter-dependent levels, layers or branches of [[semiotics]]: pragmatics, semantics, syntactics and empirics.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10381480@unknown@formal@none@1@S@These four layers serve to connect the social world on the one hand with the physical or technical world on the other.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10381490@unknown@formal@none@1@S@[[Pragmatics]] is concerned with the purpose of communication.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10381500@unknown@formal@none@1@S@Pragmatics links the issue of signs with that of intention.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10381510@unknown@formal@none@1@S@The focus of pragmatics is on the intentions of human agents underlying communicative behaviour.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10381520@unknown@formal@none@1@S@In other words, intentions link language to action.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10381530@unknown@formal@none@1@S@[[Semantics]] is concerned with the meaning of a message conveyed in a communicative act.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10381535@unknown@formal@none@1@S@Semantics considers the content of communication.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10381540@unknown@formal@none@1@S@Semantics is the study of the meaning of signs - the association between signs and behaviour.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10381550@unknown@formal@none@1@S@Semantics can be considered as the study of the link between symbols and their referents or concepts; particularly the way in which signs relate to human behaviour.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10381560@unknown@formal@none@1@S@Syntactics is concerned with the formalism used to represent a message.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10381570@unknown@formal@none@1@S@Syntactics as an area studies the form of communication in terms of the logic and grammar of sign systems.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10381580@unknown@formal@none@1@S@Syntactics is devoted to the study of the form rather than the content of signs and sign-systems.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10381590@unknown@formal@none@1@S@Empirics is the study of the signals used to carry a message; the physical characteristics of the medium of communication.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10381600@unknown@formal@none@1@S@Empirics is devoted to the study of communication channels and their characteristics, e.g., sound, light, electronic transmission etc.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10381610@unknown@formal@none@1@S@Communication normally exists within the context of some social situation.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10381620@unknown@formal@none@1@S@The social situation sets the context for the intentions conveyed (pragmatics) and the form in which communication takes place.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10381630@unknown@formal@none@1@S@In a communicative situation intentions are expressed through messages which comprise collections of inter-related signs taken from a language which is mutually understood by the agents involved in the communication.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10381640@unknown@formal@none@1@S@Mutual understanding implies that agents involved understand the chosen language in terms of its agreed syntax (syntactics) and semantics.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10381650@unknown@formal@none@1@S@The sender codes the message in the language and sends the message as signals along some communication channel (empirics).@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10381660@unknown@formal@none@1@S@The chosen communication channel will have inherent properties which determine outcomes such as the speed with which communication can take place and over what distance.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10390010@unknown@formal@none@1@S@<article>Information extraction</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10390020@unknown@formal@none@1@S@In [[natural language processing]], '''information extraction''' (IE) is a type of [[information retrieval]] whose goal is to automatically extract structured information, i.e. categorized and contextually and semantically well-defined data from a certain domain, from unstructured [[machine-readable]] documents.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10390030@unknown@formal@none@1@S@An example of information extraction is the extraction of instances of corporate mergers, more formally <math>MergerBetween(company_1, company_2, date)</math>, from an online news sentence such as: "Yesterday, New-York based Foo Inc. announced their acquisition of Bar Corp."@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10390040@unknown@formal@none@1@S@A broad goal of IE is to allow computation to be done on the previously unstructured data.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10390050@unknown@formal@none@1@S@A more specific goal is to allow logical reasoning to draw inferences based on the logical content of the input data.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10390060@unknown@formal@none@1@S@The significance of IE is determined by the growing amount of information available in unstructured (i.e. without [[metadata]]) form, for instance on the Internet.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10390070@unknown@formal@none@1@S@This knowledge can be made more accessible by means of transformation into [[relational database|relational form]], or by marking-up with [[XML]] tags.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10390080@unknown@formal@none@1@S@An intelligent agent monitoring a news data feed requires IE to transform unstructured data into something that can be reasoned with.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10390090@unknown@formal@none@1@S@A typical application of IE is to scan a set of documents written in a [[natural language]] and populate a database with the information extracted.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10390100@unknown@formal@none@1@S@Current approaches to IE use [[natural language processing]] techniques that focus on very restricted domains.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10390110@unknown@formal@none@1@S@For example, the ''[[Message Understanding Conference]]'' (MUC) is a competition-based conference that focused on the following domains in the past:@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10390120@unknown@formal@none@1@S@*MUC-1 (1987), MUC-2 (1989): Naval operations messages.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10390130@unknown@formal@none@1@S@*MUC-3 (1991), MUC-4 (1992): Terrorism in Latin American countries.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10390140@unknown@formal@none@1@S@*MUC-5 (1993): Joint ventures and microelectronics domain.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10390150@unknown@formal@none@1@S@*MUC-6 (1995): News articles on management changes.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10390160@unknown@formal@none@1@S@*MUC-7 (1998): Satellite launch reports.@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10390170@unknown@formal@none@1@S@Natural Language texts may need to use some form of a [[Text simplification]] to create a more easily machine readable text to extract the sentences.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10390180@unknown@formal@none@1@S@Typical subtasks of IE are:@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10390190@unknown@formal@none@1@S@* [[Named Entity Recognition]]: recognition of entity names (for people and organizations), place names, temporal expressions, and certain types of numerical expressions.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10390200@unknown@formal@none@1@S@* [[Coreference]]: identification chains of [[noun phrase]]s that refer to the same object.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10390210@unknown@formal@none@1@S@For example, [[Anaphora (linguistics)|anaphora]] is a type of coreference.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10390220@unknown@formal@none@1@S@* [[Terminology extraction]]: finding the relevant terms for a given [[text corpus|corpus]]@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10390230@unknown@formal@none@1@S@* Relation Extraction: identification of relations between entities, such as:@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10390240@unknown@formal@none@1@S@**PERSON works for ORGANIZATION (extracted from the sentence "Bill works for IBM.")@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10390250@unknown@formal@none@1@S@**PERSON located in LOCATION (extracted from the sentence "Bill is in France.")@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10400010@unknown@formal@none@1@S@<article>Information retrieval</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10400020@unknown@formal@none@1@S@'''Information retrieval''' ('''IR''') is the science of searching for documents, for [[information]] within documents and for [[Metadata (computing)|metadata]] about documents, as well as that of searching [[relational database]]s and the [[World Wide Web]].@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10400030@unknown@formal@none@1@S@There is overlap in the usage of the terms data retrieval, [[document retrieval]], information retrieval, and [[text retrieval]], but each also has its own body of literature, theory, [[Praxis (process)|praxis]] and technologies.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10400040@unknown@formal@none@1@S@IR is [[interdisciplinary]], based on [[computer science]], [[mathematics]], [[library science]], [[information science]], [[information architecture]], [[cognitive psychology]], [[linguistics]], [[statistics]] and [[physics]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10400050@unknown@formal@none@1@S@Automated information retrieval systems are used to reduce what has been called "[[information overload]]".@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10400060@unknown@formal@none@1@S@Many universities and [[public library|public libraries]] use IR systems to provide access to books, journals and other documents.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10400070@unknown@formal@none@1@S@Web [[Web search engine|search engine]]s are the most visible [[Information retrieval applications|IR applications]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10400080@unknown@formal@none@1@S@== History ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10400090@unknown@formal@none@1@S@The idea of using computers to search for relevant pieces of information was popularized in an article ''[[As We May Think]]'' by [[Vannevar Bush]] in 1945.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10400100@unknown@formal@none@1@S@First implementations of information retrieval systems were introduced in the 1950s and 1960s.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10400110@unknown@formal@none@1@S@By 1990 several different techniques had been shown to perform well on small text corpora (several thousand documents).@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10400120@unknown@formal@none@1@S@In 1992 the US Department of Defense, along with the [[National Institute of Standards and Technology]] (NIST), cosponsored the [[Text Retrieval Conference]] (TREC) as part of the TIPSTER text program.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10400130@unknown@formal@none@1@S@The aim of this was to look into the information retrieval community by supplying the infrastructure that was needed for evaluation of text retrieval methodologies on a very large text collection.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10400140@unknown@formal@none@1@S@This catalyzed research on methods that [[scalability|scale]] to huge corpora.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10400150@unknown@formal@none@1@S@The introduction of web [[Web search engine|search engine]]s has boosted the need for very large scale retrieval systems even further.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10400160@unknown@formal@none@1@S@The use of digital methods for storing and retrieving information has led to the phenomenon of [[digital obsolescence]], where a digital resource ceases to be readable because the physical media, the reader required to read the media, the hardware, or the software that runs on it, is no longer available.@@@@1@50@@danf@17-8-2009
10400170@unknown@formal@none@1@S@The information is initially easier to retrieve than if it were on paper, but is then effectively lost.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10400180@unknown@formal@none@1@S@=== Timeline ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10400190@unknown@formal@none@1@S@* 1890: Hollerith tabulating machines were used to analyze the US census.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10400200@unknown@formal@none@1@S@([[Herman Hollerith]]).@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10400210@unknown@formal@none@1@S@* 1945: [[Vannevar Bush]]'s ''[[As We May Think]]'' appeared in ''[[Atlantic Monthly]]''@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10400220@unknown@formal@none@1@S@* Late 1940s: The US military confronted problems of indexing and retrieval of wartime scientific research documents captured from Germans.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10400230@unknown@formal@none@1@S@* 1947: [[Hans Peter Luhn]] (research engineer at IBM since 1941) began work on a mechanized, punch card based system for searching chemical compounds.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10400240@unknown@formal@none@1@S@* 1950: The term "information retrieval" may have been coined by [[Calvin Mooers]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10400250@unknown@formal@none@1@S@* 1950s: Growing concern in the US for a "science gap" with the USSR motivated, encouraged funding, and provided a backdrop for mechanized literature searching systems ([[Allen Kent]] et al) and the invention of citation indexing ([[Eugene Garfield]]).@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10400260@unknown@formal@none@1@S@* 1955: Allen Kent joined [[Case Western Reserve University]], and eventually becomes associate director of the Center for Documentation and Communications Research.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10400270@unknown@formal@none@1@S@That same year, Kent and colleagues publish a paper in American Documentation describing the precision and recall measures, as well as detailing a proposed "framework" for evaluating an IR system, which includes statistical sampling methods for determining the number of relevant documents not retrieved.@@@@1@44@@danf@17-8-2009
10400280@unknown@formal@none@1@S@* 1958: International Conference on Scientific Information Washington DC included consideration of IR systems as a solution to problems identified.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10400290@unknown@formal@none@1@S@See: Proceedings of the International Conference on Scientific Information, 1958 (National Academy of Sciences, Washington, DC, 1959)@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10400300@unknown@formal@none@1@S@* 1959: Hans Peter Luhn published "Auto-encoding of documents for information retrieval."@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10400310@unknown@formal@none@1@S@* 1960: Melvin Earl (Bill) Maron and J. L. Kuhns published "On relevance, probabilistic indexing, and information retrieval" in Journal of the ACM 7(3):216-244, July 1960.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10400320@unknown@formal@none@1@S@* Early 1960s: [[Gerard Salton]] began work on IR at Harvard, later moved to Cornell.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10400330@unknown@formal@none@1@S@* 1962: [[Cyril W. Cleverdon]] published early findings of the Cranfield studies, developing a model for IR system evaluation.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10400340@unknown@formal@none@1@S@See: Cyril W. Cleverdon, "Report on the Testing and Analysis of an Investigation into the Comparative Efficiency of Indexing Systems".@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10400350@unknown@formal@none@1@S@Cranfield Coll. of Aeronautics, Cranfield, England, 1962.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10400360@unknown@formal@none@1@S@* 1962: Kent published Information Analysis and Retrieval@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10400370@unknown@formal@none@1@S@* 1963: Weinberg report "Science, Government and Information" gave a full articulation of the idea of a "crisis of scientific information."@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10400380@unknown@formal@none@1@S@The report was named after Dr. [[Alvin Weinberg]].@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10400390@unknown@formal@none@1@S@* 1963: [[Joseph Becker]] and [[Robert M. Hayes]] published text on information retrieval.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10400400@unknown@formal@none@1@S@Becker, Joseph; Hayes, Robert Mayo.@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10400410@unknown@formal@none@1@S@Information storage and retrieval: tools, elements, theories.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10400420@unknown@formal@none@1@S@New York, Wiley (1963).@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10400430@unknown@formal@none@1@S@* 1964: [[Karen Sp&auml;rck Jones]] finished her thesis at Cambridge, ''Synonymy and Semantic Classification'', and continued work on [[computational linguistics]] as it applies to IR@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10400440@unknown@formal@none@1@S@* 1964: The [[National Bureau of Standards]] sponsored a symposium titled "Statistical Association Methods for Mechanized Documentation."@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10400450@unknown@formal@none@1@S@Several highly significant papers, including G. Salton's first published reference (we believe) to the SMART system.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10400460@unknown@formal@none@1@S@* Mid-1960s: National Library of Medicine developed [[MEDLARS]] Medical Literature Analysis and Retrieval System, the first major machine-readable database and batch retrieval system@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10400470@unknown@formal@none@1@S@* Mid-1960s: Project Intrex at MIT@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10400480@unknown@formal@none@1@S@* 1965: [[J. C. R. Licklider]] published ''Libraries of the Future''@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10400490@unknown@formal@none@1@S@* 1966: [[Don Swanson]] was involved in studies at University of Chicago on Requirements for Future Catalogs@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10400500@unknown@formal@none@1@S@* 1968: Gerard Salton published ''Automatic Information Organization and Retrieval''.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10400510@unknown@formal@none@1@S@* 1968: [[J. W. Sammon]]'s RADC Tech report "Some Mathematics of Information Storage and Retrieval..." outlined the vector model.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10400520@unknown@formal@none@1@S@* 1969: Sammon's "A nonlinear mapping for data structure analysis" (IEEE Transactions on Computers) was the first proposal for visualization interface to an IR system.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10400530@unknown@formal@none@1@S@* Late 1960s: [[F. W. Lancaster]] completed evaluation studies of the MEDLARS system and published the first edition of his text on information retrieval@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10400540@unknown@formal@none@1@S@* Early 1970s: first online systems--NLM's AIM-TWX, MEDLINE; Lockheed's Dialog; SDC's ORBIT@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10400550@unknown@formal@none@1@S@* Early 1970s: [[Theodor Nelson]] promoting concept of [[hypertext]], published Computer Lib/Dream Machines@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10400560@unknown@formal@none@1@S@* 1971: [[N. Jardine]] and [[C. J. Van Rijsbergen]] published "The use of hierarchic clustering in information retrieval", which articulated the "cluster hypothesis."@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10400570@unknown@formal@none@1@S@(Information Storage and Retrieval, 7(5), pp. 217-240, Dec 1971)@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10400580@unknown@formal@none@1@S@*1975: Three highly influential publications by Salton fully articulated his vector processing framework and term discrimination model:@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10400590@unknown@formal@none@1@S@** A Theory of Indexing (Society for Industrial and Applied Mathematics)@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10400600@unknown@formal@none@1@S@** "A theory of term importance in automatic text analysis", (JASIS v. 26)@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10400610@unknown@formal@none@1@S@** "A vector space model for automatic indexing", (CACM 18:11)@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10400620@unknown@formal@none@1@S@* 1978: The First [[Association for Computing Machinery|ACM]] [[SIGIR]] conference.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10400630@unknown@formal@none@1@S@* 1979: C. J. Van Rijsbergen published ''Information Retrieval'' (Butterworths).@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10400640@unknown@formal@none@1@S@Heavy emphasis on probabilistic models.@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10400650@unknown@formal@none@1@S@* 1980: First international ACM SIGIR conference, joint with British Computer Society IR group in Cambridge@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10400660@unknown@formal@none@1@S@* 1982: [[Nicholas J. Belkin|Belkin]], Oddy, and Brooks proposed the ASK (Anomalous State of Knowledge) viewpoint for information retrieval.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10400670@unknown@formal@none@1@S@This was an important concept, though their automated analysis tool proved ultimately disappointing.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10400680@unknown@formal@none@1@S@* 1983: Salton (and M. McGill) published Introduction to Modern Information Retrieval (McGraw-Hill), with heavy emphasis on vector models.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10400690@unknown@formal@none@1@S@* Mid-1980s: Efforts to develop end user versions of commercial IR systems.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10400700@unknown@formal@none@1@S@* 1985-1993: Key papers on and experimental systems for visualization interfaces.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10400710@unknown@formal@none@1@S@* Work by [[D. B. Crouch]], [[Robert R. Korfhage]], [[M. Chalmers]], [[A. Spoerri]] and others.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10400720@unknown@formal@none@1@S@* 1989: First [[World Wide Web]] proposals by [[Tim Berners-Lee]] at [[CERN]].@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10400730@unknown@formal@none@1@S@* 1992: First TREC conference.@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10400740@unknown@formal@none@1@S@* 1997: Publication of [[Robert R. Korfhage|Korfhage]]'s ''Information Storage and Retrieval'' with emphasis on visualization and multi-reference point systems.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10400750@unknown@formal@none@1@S@* Late 1990s: Web [[Web search engine|search engine]] implementation of many features formerly found only in experimental IR systems@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10400760@unknown@formal@none@1@S@== Overview ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10400770@unknown@formal@none@1@S@An information retrieval process begins when a user enters a query into the system.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10400780@unknown@formal@none@1@S@Queries are formal statements of [[information need]]s, for example search strings in web search engines.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10400790@unknown@formal@none@1@S@In information retrieval a query does not uniquely identify a single object in the collection.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10400800@unknown@formal@none@1@S@Instead, several objects may match the query, perhaps with different degrees of [[relevance|relevancy]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10400810@unknown@formal@none@1@S@An object is an entity which keeps or stores information in a database.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10400820@unknown@formal@none@1@S@User queries are matched to objects stored in the database.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10400830@unknown@formal@none@1@S@Depending on the [[Information retrieval applications|application]] the data objects may be, for example, text documents, images or videos.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10400840@unknown@formal@none@1@S@Often the documents themselves are not kept or stored directly in the IR system, but are instead represented in the system by document surrogates.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10400850@unknown@formal@none@1@S@Most IR systems compute a numeric score on how well each object in the database match the query, and rank the objects according to this value.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10400860@unknown@formal@none@1@S@The top ranking objects are then shown to the user.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10400870@unknown@formal@none@1@S@The process may then be iterated if the user wishes to refine the query.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10400880@unknown@formal@none@1@S@== Performance measures ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10400890@unknown@formal@none@1@S@Many different measures for evaluating the performance of information retrieval systems have been proposed.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10400900@unknown@formal@none@1@S@The measures require a collection of documents and a query.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10400910@unknown@formal@none@1@S@All common measures described here assume a ground truth notion of relevancy: every document is known to be either relevant or non-relevant to a particular query.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10400920@unknown@formal@none@1@S@In practice queries may be [[ill-posed]] and there may be different shades of relevancy.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10400930@unknown@formal@none@1@S@=== Precision ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10400940@unknown@formal@none@1@S@Precision is the fraction of the documents retrieved that are [[Relevance (information retrieval)|relevant]] to the user's information need.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10400950@unknown@formal@none@1@S@:<math> \\mbox{precision}=\\frac{|\\{\\mbox{relevant documents}\\}\\cap\\{\\mbox{retrieved documents}\\}|}{|\\{\\mbox{retrieved documents}\\}|} </math>@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10400960@unknown@formal@none@1@S@In [[binary classification]], precision is analogous to [[positive predictive value]].@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10400970@unknown@formal@none@1@S@Precision takes all retrieved documents into account.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10400980@unknown@formal@none@1@S@It can also be evaluated at a given cut-off rank, considering only the topmost results returned by the system.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10400990@unknown@formal@none@1@S@This measure is called ''precision at n'' or ''P\sn''.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10401000@unknown@formal@none@1@S@Note that the meaning and usage of "precision" in the field of Information Retrieval differs from the definition of [[accuracy and precision]] within other branches of science and technology.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10401010@unknown@formal@none@1@S@=== Recall ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10401020@unknown@formal@none@1@S@Recall is the fraction of the documents that are relevant to the query that are successfully retrieved.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10401030@unknown@formal@none@1@S@:<math>\\mbox{recall}=\\frac{|\\{\\mbox{relevant documents}\\}\\cap\\{\\mbox{retrieved documents}\\}|}{|\\{\\mbox{relevant documents}\\}|} </math>@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10401040@unknown@formal@none@1@S@In binary classification, recall is called [[sensitivity (tests)|sensitivity]].@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10401050@unknown@formal@none@1@S@So it can be looked at as ''the probability that a relevant document is retrieved by the query''.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10401060@unknown@formal@none@1@S@It is trivial to achieve recall of 100% by returning all documents in response to any query.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10401070@unknown@formal@none@1@S@Therefore recall alone is not enough but one needs to measure the number of non-relevant documents also, for example by computing the precision.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10401080@unknown@formal@none@1@S@=== Fall-Out ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10401090@unknown@formal@none@1@S@The proportion of non-relevant documents that are retrieved, out of all non-relevant documents available:@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10401100@unknown@formal@none@1@S@:<math> \\mbox{fall-out}=\\frac{|\\{\\mbox{non-relevant documents}\\}\\cap\\{\\mbox{retrieved documents}\\}|}{|\\{\\mbox{non-relevant documents}\\}|} </math>@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10401110@unknown@formal@none@1@S@In binary classification, fall-out is closely related to [[specificity (tests)|specificity]].@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10401120@unknown@formal@none@1@S@More precisely: <math>\\mbox{fall-out}=1-\\mbox{specificity}</math>.@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10401130@unknown@formal@none@1@S@It can be looked at as ''the probability that a non-relevant document is retrieved by the query''.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10401140@unknown@formal@none@1@S@It is trivial to achieve fall-out of 0% by returning zero documents in response to any query.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10401150@unknown@formal@none@1@S@=== F-measure ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10401160@unknown@formal@none@1@S@The weighted [[harmonic mean]] of precision and recall, the traditional F-measure or balanced F-score is:@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10401170@unknown@formal@none@1@S@:<math>F = 2 \\cdot (\\mathrm{precision} \\cdot \\mathrm{recall}) / (\\mathrm{precision} + \\mathrm{recall}).\\,</math>@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10401180@unknown@formal@none@1@S@This is also known as the <math>F_1</math> measure, because recall and precision are evenly weighted.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10401190@unknown@formal@none@1@S@The general formula for non-negative real ß is:@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10401200@unknown@formal@none@1@S@:<math>F_\\beta = (1 + \\beta^2) \\cdot (\\mathrm{precision} \\cdot \\mathrm{recall}) / (\\beta^2 \\cdot \\mathrm{precision} + \\mathrm{recall}).\\,</math>@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10401210@unknown@formal@none@1@S@Two other commonly used F measures are the <math>F_{2}</math> measure, which weights recall twice as much as precision, and the <math>F_{0.5}</math> measure, which weights precision twice as much as recall.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10401220@unknown@formal@none@1@S@The F-measure was derived by van Rijsbergen (1979) so that <math>F_\\beta</math> "measures the effectiveness of retrieval with respect to a user who attaches ß times as much importance to recall as precision".@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10401230@unknown@formal@none@1@S@It is based on van Rijsbergen's effectiveness measure <math>E = 1-(1/(\\alpha/P + (1-\\alpha)/R))</math>.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10401240@unknown@formal@none@1@S@Their relationship is <math>F_\\beta = 1 - E</math> where <math>\\alpha=1/(\\beta^2+1)</math>.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10401250@unknown@formal@none@1@S@=== Average precision of precision and recall===@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10401260@unknown@formal@none@1@S@The precision and recall are based on the whole list of documents returned by the system.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10401270@unknown@formal@none@1@S@Average precision emphasizes returning more relevant documents earlier.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10401280@unknown@formal@none@1@S@It is average of precisions computed after truncating the list after each of the relevant documents in turn:@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10401290@unknown@formal@none@1@S@:<math> \\operatorname{AveP} = \\frac{\\sum_{r=1}^N (P(r) \\times \\mathrm{rel}(r))}{\\mbox{number of relevant documents}} \\!</math>@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10401300@unknown@formal@none@1@S@where ''r'' is the rank, ''N'' the number retrieved, ''rel()'' a binary function on the relevance of a given rank, and ''P()'' precision at a given cut-off rank.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10401310@unknown@formal@none@1@S@== Model types ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10401320@unknown@formal@none@1@S@[[Image:Information-Retrieval-Models.png|thumb|500px|categorization of IR-models (translated from [http://de.wikipedia.org/wiki/Informationsrückgewinnung#Klassifikation_von_Modellen_zur_Repr.C3.A4sentation_nat.C3.BCrlichsprachlicher_Dokumente German entry], original source [http://www.logos-verlag.de/cgi-bin/engbuchmid?isbn=0514&lng=eng&id= Dominik Kuropka])]]@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10401325@unknown@formal@none@1@S@For the information retrieval to be efficient, the documents are typically transformed into a suitable representation.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10401330@unknown@formal@none@1@S@There are several representations.@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10401340@unknown@formal@none@1@S@The picture on the right illustrates the relationship of some common models.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10401350@unknown@formal@none@1@S@In the picture, the models are categorized according to two dimensions: the mathematical basis and the properties of the model.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10401360@unknown@formal@none@1@S@=== First dimension: mathematical basis ===@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10401370@unknown@formal@none@1@S@* ''Set-theoretic models'' represent documents as sets of words or phrases.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10401380@unknown@formal@none@1@S@Similarities are usually derived from set-theoretic operations on those sets.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10401390@unknown@formal@none@1@S@Common models are:@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10401400@unknown@formal@none@1@S@** [[Standard Boolean model]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10401410@unknown@formal@none@1@S@** [[Extended Boolean model]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10401420@unknown@formal@none@1@S@** [[Fuzzy retrieval]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10401430@unknown@formal@none@1@S@* ''Algebraic models'' represent documents and queries usually as vectors, matrices or tuples.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10401440@unknown@formal@none@1@S@The similarity of the query vector and document vector is represented as a scalar value.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10401450@unknown@formal@none@1@S@** [[Vector space model]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10401460@unknown@formal@none@1@S@** [[Generalized vector space model]]@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10401470@unknown@formal@none@1@S@** Topic-based vector space model (literature: [http://www.kuropka.net/files/TVSM.pdf], [http://www.logos-verlag.de/cgi-bin/engbuchmid?isbn=0514&lng=eng&id=])@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10401480@unknown@formal@none@1@S@** [[Extended Boolean model]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10401490@unknown@formal@none@1@S@** Enhanced topic-based vector space model (literature: [http://kuropka.net/files/HPI_Evaluation_of_eTVSM.pdf], [http://www.logos-verlag.de/cgi-bin/engbuchmid?isbn=0514&lng=eng&id=])@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10401500@unknown@formal@none@1@S@** Latent semantic indexing aka [[latent semantic analysis]]@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10401510@unknown@formal@none@1@S@* ''Probabilistic models'' treat the process of document retrieval as a probabilistic inference.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10401520@unknown@formal@none@1@S@Similarities are computed as probabilities that a document is relevant for a given query.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10401530@unknown@formal@none@1@S@Probabilistic theorems like the [[Bayes' theorem]] are often used in these models.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10401540@unknown@formal@none@1@S@** [[Binary independence retrieval]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10401550@unknown@formal@none@1@S@** [[Probabilistic relevance model (BM25)]]@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10401560@unknown@formal@none@1@S@** Uncertain inference@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10401570@unknown@formal@none@1@S@** [[Language model]]s@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10401580@unknown@formal@none@1@S@** [[Divergence-from-randomness model]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10401590@unknown@formal@none@1@S@** [[Latent Dirichlet allocation]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10401600@unknown@formal@none@1@S@=== Second dimension: properties of the model ===@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10401610@unknown@formal@none@1@S@* ''Models without term-interdependencies'' treat different terms/words as independent.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10401620@unknown@formal@none@1@S@This fact is usually represented in vector space models by the [[orthogonality]] assumption of term vectors or in probabilistic models by an [[independency]] assumption for term variables.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10401630@unknown@formal@none@1@S@* ''Models with immanent term interdependencies'' allow a representation of interdependencies between terms.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10401640@unknown@formal@none@1@S@However the degree of the interdependency between two terms is defined by the model itself.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10401650@unknown@formal@none@1@S@It is usually directly or indirectly derived (e.g. by [[dimension reduction|dimensional reduction]]) from the [[co-occurrence]] of those terms in the whole set of documents.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10401660@unknown@formal@none@1@S@* ''Models with transcendent term interdependencies'' allow a representation of interdependencies between terms, but they do not allege how the interdependency between two terms is defined.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10401670@unknown@formal@none@1@S@They relay an external source for the degree of interdependency between two terms.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10401680@unknown@formal@none@1@S@(For example a human or sophisticated algorithms.)@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10401690@unknown@formal@none@1@S@== Major figures ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10401700@unknown@formal@none@1@S@* [[Gerard Salton]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10401710@unknown@formal@none@1@S@* [[Hans Peter Luhn]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10401720@unknown@formal@none@1@S@* [http://ciir.cs.umass.edu/personnel/croft.html W. Bruce Croft]@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10401730@unknown@formal@none@1@S@* [[Karen Spärck Jones]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10401740@unknown@formal@none@1@S@* [[C. J. van Rijsbergen]]@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10401750@unknown@formal@none@1@S@* [http://www.soi.city.ac.uk/~ser/homepage.html Stephen E. Robertson]@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10401760@unknown@formal@none@1@S@== Awards in the field ==@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10401770@unknown@formal@none@1@S@* [[Tony Kent Strix award]]@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10401780@unknown@formal@none@1@S@* [[Gerard Salton Award]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10410010@unknown@formal@none@1@S@<article>Information theory</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10410020@unknown@formal@none@1@S@'''Information theory''' is a branch of [[applied mathematics]] and [[electrical engineering]] involving the quantification of [[information]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10410030@unknown@formal@none@1@S@Historically, information theory was developed to find fundamental limits on compressing and reliably [[communication|communicating]] data.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10410040@unknown@formal@none@1@S@Since its inception it has broadened to find applications in many other areas, including [[statistical inference]], [[natural language processing]], [[cryptography]] generally, [[networks]] other than communication networks -- as in [[neurobiology]], the evolution and function of molecular codes, model selection in ecology, thermal physics, [[quantum computing]], plagiarism detection and other forms of [[data analysis]].@@@@1@53@@danf@17-8-2009
10410050@unknown@formal@none@1@S@A key measure of information in the theory is known as [[information entropy]], which is usually expressed by the average number of bits needed for storage or communication.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10410060@unknown@formal@none@1@S@Intuitively, entropy quantifies the uncertainty involved when encountering a [[random variable]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10410070@unknown@formal@none@1@S@For example, a fair coin flip (2 equally likely outcomes) will have less entropy than a roll of a die (6 equally likely outcomes).@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10410080@unknown@formal@none@1@S@Applications of fundamental topics of information theory include [[lossless data compression]] (e.g. [[ZIP (file format)|ZIP files]]), [[lossy data compression]] (e.g. [[MP3]]s), and [[channel capacity|channel coding]] (e.g. for [[DSL]] lines).@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10410110@unknown@formal@none@1@S@The field is at the intersection of [[mathematics]], [[statistics]], [[computer science]], [[physics]], [[neurobiology]], and [[electrical engineering]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10410120@unknown@formal@none@1@S@Its impact has been crucial to the success of the [[Voyager program|Voyager]] missions to deep space, the invention of the CD, the feasibility of mobile phones, the development of the [[Internet]], the study of [[linguistics]] and of human perception, the understanding of [[black hole]]s, and numerous other fields.@@@@1@48@@danf@17-8-2009
10410130@unknown@formal@none@1@S@Important sub-fields of information theory are source coding, channel coding, algorithmic complexity theory, algorithmic information theory, and measures of information.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10410140@unknown@formal@none@1@S@==Overview==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10410150@unknown@formal@none@1@S@The main concepts of information theory can be grasped by considering the most widespread means of human communication: language.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10410160@unknown@formal@none@1@S@Two important aspects of a good language are as follows: First, the most common words (e.g., "a", "the", "I") should be shorter than less common words (e.g., "benefit", "generation", "mediocre"), so that sentences will not be too long.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10410170@unknown@formal@none@1@S@Such a tradeoff in word length is analogous to [[data compression]] and is the essential aspect of [[source coding]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10410180@unknown@formal@none@1@S@Second, if part of a sentence is unheard or misheard due to noise -— e.g., a passing car -— the listener should still be able to glean the meaning of the underlying message.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10410190@unknown@formal@none@1@S@Such robustness is as essential for an electronic communication system as it is for a language; properly building such robustness into communications is done by [[Channel capacity|channel coding]].@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10410200@unknown@formal@none@1@S@Source coding and channel coding are the fundamental concerns of information theory.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10410210@unknown@formal@none@1@S@Note that these concerns have nothing to do with the ''importance'' of messages.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10410220@unknown@formal@none@1@S@For example, a platitude such as "Thank you; come again" takes about as long to say or write as the urgent plea, "Call an ambulance!" while clearly the latter is more important and more meaningful.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10410230@unknown@formal@none@1@S@Information theory, however, does not consider message importance or meaning, as these are matters of the quality of data rather than the quantity and readability of data, the latter of which is determined solely by probabilities.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10410240@unknown@formal@none@1@S@Information theory is generally considered to have been founded in 1948 by [[Claude Elwood Shannon|Claude Shannon]] in his seminal work, "[[A Mathematical Theory of Communication]]."@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10410250@unknown@formal@none@1@S@The central paradigm of classical information theory is the engineering problem of the transmission of information over a noisy channel.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10410260@unknown@formal@none@1@S@The most fundamental results of this theory are Shannon's [[source coding theorem]], which establishes that, on average, the number of ''bits'' needed to represent the result of an uncertain event is given by its [[information entropy|entropy]]; and Shannon's [[noisy-channel coding theorem]], which states that ''reliable'' communication is possible over ''noisy'' channels provided that the rate of communication is below a certain threshold called the channel capacity.@@@@1@66@@danf@17-8-2009
10410270@unknown@formal@none@1@S@The channel capacity can be approached in practice by using appropriate encoding and decoding systems.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10410280@unknown@formal@none@1@S@Information theory is closely associated with a collection of pure and applied disciplines that have been investigated and reduced to engineering practice under a variety of rubrics throughout the world over the past half century or more: [[adaptive system]]s, [[anticipatory system]]s, [[artificial intelligence]], [[complex system]]s, [[complexity science]], [[cybernetics]], [[informatics]], [[machine learning]], along with [[systems science]]s of many descriptions.@@@@1@58@@danf@17-8-2009
10410290@unknown@formal@none@1@S@Information theory is a broad and deep mathematical theory, with equally broad and deep applications, amongst which is the vital field of [[coding theory]].@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10410300@unknown@formal@none@1@S@Coding theory is concerned with finding explicit methods, called ''codes'', of increasing the efficiency and reducing the net error rate of data communication over a noisy channel to near the limit that Shannon proved is the maximum possible for that channel.@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10410310@unknown@formal@none@1@S@These codes can be roughly subdivided into [[data compression]] (source coding) and [[error-correction]] (channel coding) techniques.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10410320@unknown@formal@none@1@S@In the latter case, it took many years to find the methods Shannon's work proved were possible.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10410330@unknown@formal@none@1@S@A third class of information theory codes are cryptographic algorithms (both [[code (cryptography)|code]]s and [[cipher]]s).@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10410340@unknown@formal@none@1@S@Concepts, methods and results from coding theory and information theory are widely used in [[cryptography]] and [[cryptanalysis]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10410350@unknown@formal@none@1@S@''See the article [[ban (information)]] for a historical application.''@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10410360@unknown@formal@none@1@S@Information theory is also used in [[information retrieval]], [[intelligence (information gathering)|intelligence gathering]], [[gambling]], [[statistics]], and even in [[musical composition]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10410370@unknown@formal@none@1@S@==Historical background==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10410380@unknown@formal@none@1@S@The landmark event that established the discipline of information theory, and brought it to immediate worldwide attention, was the publication of [[Claude E. Shannon]]'s classic paper "[[A Mathematical Theory of Communication]]" in the ''[[Bell System Technical Journal]]'' in July and October of 1948.@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10410390@unknown@formal@none@1@S@Prior to this paper, limited information theoretic ideas had been developed at Bell Labs, all implicitly assuming events of equal probability.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10410400@unknown@formal@none@1@S@[[Harry Nyquist]]'s 1924 paper, ''Certain Factors Affecting Telegraph Speed,'' contains a theoretical section quantifying "intelligence" and the "line speed" at which it can be transmitted by a communication system, giving the relation <math>W = K \\log m</math>, where ''W'' is the speed of transmission of intelligence, ''m'' is the number of different voltage levels to choose from at each time step, and ''K'' is a constant.@@@@1@66@@danf@17-8-2009
10410410@unknown@formal@none@1@S@[[Ralph Hartley]]'s 1928 paper, ''Transmission of Information,'' uses the word ''information'' as a measurable quantity, reflecting the receiver's ability to distinguish that one sequence of symbols from any other, thus quantifying information as <math>H = \\log S^n = n \\log S</math>, where ''S'' was the number of possible symbols, and ''n'' the number of symbols in a transmission.@@@@1@58@@danf@17-8-2009
10410420@unknown@formal@none@1@S@The natural unit of information was therefore the decimal digit, much later renamed the [[ban (information)|hartley]] in his honour as a unit or scale or measure of information.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10410430@unknown@formal@none@1@S@[[Alan Turing]] in 1940 used similar ideas as part of the statistical analysis of the breaking of the German second world war [[Cryptanalysis of the Enigma|Enigma]] ciphers.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10410440@unknown@formal@none@1@S@Much of the mathematics behind information theory with events of different probabilities was developed for the field of [[thermodynamics]] by [[Ludwig Boltzmann]] and [[J. Willard Gibbs]].@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10410450@unknown@formal@none@1@S@Connections between information-theoretic entropy and thermodynamic entropy, including the important contributions by [[Rolf Landauer]] in the 1960s, are explored in ''[[Entropy in thermodynamics and information theory]]''.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10410460@unknown@formal@none@1@S@In Shannon's revolutionary and groundbreaking paper, the work for which had been substantially completed at Bell Labs by the end of 1944, Shannon for the first time introduced the qualitative and quantitative model of communication as a statistical process underlying information theory, opening with the assertion that@@@@1@47@@danf@17-8-2009
10410470@unknown@formal@none@1@S@:"The fundamental problem of communication is that of reproducing at one point, either exactly or approximately, a message selected at another point."@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10410480@unknown@formal@none@1@S@With it came the ideas of@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10410490@unknown@formal@none@1@S@* the [[information entropy]] and [[redundancy (information theory)|redundancy]] of a source, and its relevance through the [[source coding theorem]];@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10410500@unknown@formal@none@1@S@* the [[mutual information]], and the [[channel capacity]] of a noisy channel, including the promise of perfect loss-free communication given by the [[noisy-channel coding theorem]];@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10410510@unknown@formal@none@1@S@* the practical result of the [[Shannon–Hartley law]] for the channel capacity of a Gaussian channel; and of course@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10410520@unknown@formal@none@1@S@* the [[bit]]—a new way of seeing the most fundamental unit of information@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10410530@unknown@formal@none@1@S@==Ways of measuring information==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10410540@unknown@formal@none@1@S@Information theory is based on [[probability theory]] and [[statistics]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10410550@unknown@formal@none@1@S@The most important quantities of information are [[Information entropy|entropy]], the information in a [[random variable]], and [[mutual information]], the amount of information in common between two random variables.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10410560@unknown@formal@none@1@S@The former quantity indicates how easily message data can be [[data compression|compressed]] while the latter can be used to find the communication rate across a [[Channel (communications)|channel]].@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10410570@unknown@formal@none@1@S@The choice of logarithmic base in the following formulae determines the [[units of measurement|unit]] of [[information entropy]] that is used.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10410580@unknown@formal@none@1@S@The most common unit of information is the [[bit]], based on the [[binary logarithm]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10410590@unknown@formal@none@1@S@Other units include the [[nat (information)|nat]], which is based on the [[natural logarithm]], and the [[deciban|hartley]], which is based on the [[common logarithm]].@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10410600@unknown@formal@none@1@S@In what follows, an expression of the form <math>p \\log p \\,</math> is considered by convention to be equal to zero whenever <math>p=0.</math>@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10410605@unknown@formal@none@1@S@This is justified because <math>\\lim_{p \\rightarrow 0+} p \\log p = 0</math> for any logarithmic base.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10410610@unknown@formal@none@1@S@===Entropy===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10410620@unknown@formal@none@1@S@The '''[[information entropy|entropy]]''', <math>H</math>, of a discrete random variable <math>X</math> is a measure of the amount of ''uncertainty'' associated with the value of <math>X</math>.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10410630@unknown@formal@none@1@S@Suppose one transmits 1000 bits (0s and 1s).@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10410640@unknown@formal@none@1@S@If these bits are known ahead of transmission (to be a certain value with absolute probability), logic dictates that no information has been transmitted.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10410650@unknown@formal@none@1@S@If, however, each is equally and independently likely to be 0 or 1, 1000 bits (in the information theoretic sense) have been transmitted.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10410660@unknown@formal@none@1@S@Between these two extremes, information can be quantified as follows.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10410670@unknown@formal@none@1@S@If <math>\\mathbb{X}\\,</math> is the set of all messages <math>x</math> that <math>X</math> could be, and <math>p(x)</math> is the probability of <math>X</math> given <math>x</math>, then the entropy of <math>X</math> is defined:@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10410680@unknown@formal@none@1@S@:<math> H(X) = \\mathbb{E}_{X} [I(x)] = -\\sum_{x \\in \\mathbb{X}} p(x) \\log p(x).</math>@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10410690@unknown@formal@none@1@S@(Here, <math>I(x)</math> is the [[self-information]], which is the entropy contribution of an individual message.)@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10410700@unknown@formal@none@1@S@An important property of entropy is that it is maximized when all the messages in the message space are equiprobable—i.e., most unpredictable—in which case <math>H(X) = \\log |\\mathbb{X}|.</math>@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10410710@unknown@formal@none@1@S@The special case of information entropy for a random variable with two outcomes is the '''[[binary entropy function]]''':@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10410720@unknown@formal@none@1@S@:<math>H_\\mbox{b}(p) = - p \\log p - (1-p)\\log (1-p).\\,</math>@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10410730@unknown@formal@none@1@S@===Joint entropy===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10410740@unknown@formal@none@1@S@The '''[[joint entropy]]''' of two discrete random variables <math>X</math> and <math>Y</math> is merely the entropy of their pairing: <math>(X, Y)</math>.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10410750@unknown@formal@none@1@S@This implies that if <math>X</math> and <math>Y</math> are [[statistical independence|independent]], then their joint entropy is the sum of their individual entropies.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10410760@unknown@formal@none@1@S@For example, if <math>(X,Y)</math> represents the position of a [[chess]] piece &mdash; <math>X</math> the row and <math>Y</math> the column, then the joint entropy of the row of the piece and the column of the piece will be the entropy of the position of the piece.@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10410770@unknown@formal@none@1@S@:<math>H(X, Y) = \\mathbb{E}_{X,Y} [-\\log p(x,y)] = - \\sum_{x, y} p(x, y) \\log p(x, y) \\,</math>@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10410780@unknown@formal@none@1@S@Despite similar notation, joint entropy should not be confused with '''[[cross entropy]]'''.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10410790@unknown@formal@none@1@S@===Conditional entropy (equivocation)===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10410800@unknown@formal@none@1@S@The '''[[conditional entropy]]''' or '''conditional uncertainty''' of <math>X</math> given random variable <math>Y</math> (also called the '''equivocation''' of <math>X</math> about <math>Y</math>) is the average conditional entropy over <math>Y</math>:@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10410810@unknown@formal@none@1@S@:<math> H(X|Y) = \\mathbb E_Y [H(X|y)] = -\\sum_{y \\in Y} p(y) \\sum_{x \\in X} p(x|y) \\log p(x|y) = -\\sum_{x,y} p(x,y) \\log \\frac{p(x,y)}{p(y)}.</math>@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10410820@unknown@formal@none@1@S@Because entropy can be conditioned on a random variable or on that random variable being a certain value, care should be taken not to confuse these two definitions of conditional entropy, the former of which is in more common use.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10410830@unknown@formal@none@1@S@A basic property of this form of conditional entropy is that:@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10410840@unknown@formal@none@1@S@: <math> H(X|Y) = H(X,Y) - H(Y) .\\,</math>@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10410850@unknown@formal@none@1@S@===Mutual information (transinformation)===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10410860@unknown@formal@none@1@S@'''[[Mutual information]]''' measures the amount of information that can be obtained about one random variable by observing another.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10410870@unknown@formal@none@1@S@It is important in communication where it can be used to maximize the amount of information shared between sent and received signals.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10410880@unknown@formal@none@1@S@The mutual information of <math>X</math> relative to <math>Y</math> is given by:@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10410890@unknown@formal@none@1@S@:<math>I(X;Y) = \\mathbb{E}_{X,Y} [SI(x,y)] = \\sum_{x,y} p(x,y) \\log \\frac{p(x,y)}{p(x)\\, p(y)}</math>@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10410900@unknown@formal@none@1@S@where <math>SI</math> (''S''pecific mutual ''I''nformation) is the [[pointwise mutual information]].@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10410910@unknown@formal@none@1@S@A basic property of the mutual information is that@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10410920@unknown@formal@none@1@S@: <math>I(X;Y) = H(X) - H(X|Y).\\,</math>@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10410930@unknown@formal@none@1@S@That is, knowing ''Y'', we can save an average of <math>I(X; Y)</math> bits in encoding ''X'' compared to not knowing ''Y''.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10410940@unknown@formal@none@1@S@Mutual information is [[symmetric function|symmetric]]:@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10410950@unknown@formal@none@1@S@: <math>I(X;Y) = I(Y;X) = H(X) + H(Y) - H(X,Y).\\,</math>@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10410960@unknown@formal@none@1@S@Mutual information can be expressed as the average [[Kullback–Leibler divergence]] (information gain) of the [[posterior probability|posterior probability distribution]] of ''X'' given the value of ''Y'' to the [[prior probability|prior distribution]] on ''X'':@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10410970@unknown@formal@none@1@S@: <math>I(X;Y) = \\mathbb E_{p(y)} [D_{\\mathrm{KL}}( p(X|Y=y) \\| p(X) )].</math>@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10410980@unknown@formal@none@1@S@In other words, this is a measure of how much, on the average, the probability distribution on ''X'' will change if we are given the value of ''Y''.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10410990@unknown@formal@none@1@S@This is often recalculated as the divergence from the product of the marginal distributions to the actual joint distribution:@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10411000@unknown@formal@none@1@S@: <math>I(X; Y) = D_{\\mathrm{KL}}(p(X,Y) \\| p(X)p(Y)).</math>@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10411010@unknown@formal@none@1@S@Mutual information is closely related to the [[likelihood-ratio test|log-likelihood ratio test]] in the context of contingency tables and the [[multinomial distribution]] and to [[Pearson's chi-square test|Pearson's χ<sup>2</sup> test]]: mutual information can be considered a statistic for assessing independence between a pair of variables, and has a well-specified asymptotic distribution.@@@@1@49@@danf@17-8-2009
10411020@unknown@formal@none@1@S@===Kullback–Leibler divergence (information gain)===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10411030@unknown@formal@none@1@S@The '''[[Kullback–Leibler divergence]]''' (or '''information divergence''', '''information gain''', or '''relative entropy''') is a way of comparing two distributions: a "true" [[probability distribution]] ''p(X)'', and an arbitrary probability distribution ''q(X)''.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10411040@unknown@formal@none@1@S@If we compress data in a manner that assumes ''q(X)'' is the distribution underlying some data, when, in reality, ''p(X)'' is the correct distribution, the Kullback–Leibler divergence is the number of average additional bits per datum necessary for compression.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10411050@unknown@formal@none@1@S@It is thus defined@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10411060@unknown@formal@none@1@S@:<math>D_{\\mathrm{KL}}(p(X) \\| q(X)) = \\sum_{x \\in X} -p(x) \\log {q(x)} \\, - \\, \\left( -p(x) \\log {p(x)}\\right) = \\sum_{x \\in X} p(x) \\log \\frac{p(x)}{q(x)}.</math>@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10411070@unknown@formal@none@1@S@Although it is sometimes used as a 'distance metric', it is not a true [[Metric (mathematics)|metric]] since it is not symmetric and does not satisfy the [[triangle inequality]] (making it a semi-quasimetric).@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10411080@unknown@formal@none@1@S@===Other quantities===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10411090@unknown@formal@none@1@S@Other important information theoretic quantities include [[Rényi entropy]] (a generalization of entropy) and [[differential entropy]] (a generalization of quantities of information to continuous distributions.)@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10411100@unknown@formal@none@1@S@==Coding theory==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10411110@unknown@formal@none@1@S@[[Coding theory]] is one of the most important and direct applications of information theory.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10411120@unknown@formal@none@1@S@It can be subdivided into [[data compression|source coding]] theory and [[error correction|channel coding]] theory.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10411130@unknown@formal@none@1@S@Using a statistical description for data, information theory quantifies the number of bits needed to describe the data, which is the information entropy of the source.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10411140@unknown@formal@none@1@S@* Data compression (source coding): There are two formulations for the compression problem:@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10411150@unknown@formal@none@1@S@#[[lossless data compression]]: the data must be reconstructed exactly;@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10411160@unknown@formal@none@1@S@#[[lossy data compression]]: allocates bits needed to reconstruct the data, within a specified fidelity level measured by a distortion function.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10411170@unknown@formal@none@1@S@This subset of Information theory is called [[rate–distortion theory]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10411180@unknown@formal@none@1@S@* Error-correcting codes (channel coding): While data compression removes as much [[redundancy (information theory)|redundancy]] as possible, an error correcting code adds just the right kind of redundancy (i.e. [[error correction]]) needed to transmit the data efficiently and faithfully across a noisy channel.@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10411190@unknown@formal@none@1@S@This division of coding theory into compression and transmission is justified by the information transmission theorems, or source–channel separation theorems that justify the use of bits as the universal currency for information in many contexts.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10411200@unknown@formal@none@1@S@However, these theorems only hold in the situation where one transmitting user wishes to communicate to one receiving user.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10411210@unknown@formal@none@1@S@In scenarios with more than one transmitter (the multiple-access channel), more than one receiver (the [[broadcast channel]]) or intermediary "helpers" (the [[relay channel]]), or more general [[computer network|networks]], compression followed by transmission may no longer be optimal.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10411220@unknown@formal@none@1@S@[[Network information theory]] refers to these multi-agent communication models.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10411230@unknown@formal@none@1@S@===Source theory===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10411240@unknown@formal@none@1@S@Any process that generates successive messages can be considered a '''[[Communication source|source]]''' of information.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10411250@unknown@formal@none@1@S@A memoryless source is one in which each message is an [[Independent identically-distributed random variables|independent identically-distributed random variable]], whereas the properties of [[ergodic theory|ergodicity]] and [[stationary process|stationarity]] impose more general constraints.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10411260@unknown@formal@none@1@S@All such sources are [[stochastic process|stochastic]].@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10411270@unknown@formal@none@1@S@These terms are well studied in their own right outside information theory.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10411280@unknown@formal@none@1@S@====Rate====@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10411290@unknown@formal@none@1@S@Information [[Entropy rate|'''rate''']] is the average entropy per symbol.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10411300@unknown@formal@none@1@S@For memoryless sources, this is merely the entropy of each symbol, while, in the case of a stationary stochastic process, it is@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10411310@unknown@formal@none@1@S@:<math>r = \\lim_{n \\to \\infty} H(X_n|X_{n-1},X_{n-2},X_{n-3}, \\ldots);</math>@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10411320@unknown@formal@none@1@S@that is, the conditional entropy of a symbol given all the previous symbols generated.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10411330@unknown@formal@none@1@S@For the more general case of a process that is not necessarily stationary, the ''average rate'' is@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10411340@unknown@formal@none@1@S@:<math>r = \\lim_{n \\to \\infty} \\frac{1}{n} H(X_1, X_2, \\dots X_n);</math>@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10411350@unknown@formal@none@1@S@that is, the limit of the joint entropy per symbol.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10411360@unknown@formal@none@1@S@For stationary sources, these two expressions give the same result.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10411370@unknown@formal@none@1@S@It is common in information theory to speak of the "rate" or "entropy" of a language.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10411380@unknown@formal@none@1@S@This is appropriate, for example, when the source of information is English prose.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10411390@unknown@formal@none@1@S@The rate of a source of information is related to its [[redundancy (information theory)|redundancy]] and how well it can be [[data compression|compressed]], the subject of '''source coding'''.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10411400@unknown@formal@none@1@S@===Channel capacity===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10411410@unknown@formal@none@1@S@Communications over a channel—such as an [[ethernet]] wire—is the primary motivation of information theory.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10411420@unknown@formal@none@1@S@As anyone who's ever used a telephone (mobile or landline) knows, however, such channels often fail to produce exact reconstruction of a signal; noise, periods of silence, and other forms of signal corruption often degrade quality.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10411430@unknown@formal@none@1@S@How much information can one hope to communicate over a noisy (or otherwise imperfect) channel?@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10411440@unknown@formal@none@1@S@Consider the communications process over a discrete channel.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10411450@unknown@formal@none@1@S@A simple model of the process is shown below:@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10411460@unknown@formal@none@1@S@Here ''X'' represents the space of messages transmitted, and ''Y'' the space of messages received during a unit time over our channel.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10411470@unknown@formal@none@1@S@Let <math>p(y|x)</math> be the [[conditional probability]] distribution function of ''Y'' given ''X''.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10411480@unknown@formal@none@1@S@We will consider <math>p(y|x)</math> to be an inherent fixed property of our communications channel (representing the nature of the '''[[Signal noise|noise]]''' of our channel).@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10411490@unknown@formal@none@1@S@Then the joint distribution of ''X'' and ''Y'' is completely determined by our channel and by our choice of <math>f(x)</math>, the marginal distribution of messages we choose to send over the channel.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10411500@unknown@formal@none@1@S@Under these constraints, we would like to maximize the rate of information, or the '''[[Signal (electrical engineering)|signal]]''', we can communicate over the channel.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10411510@unknown@formal@none@1@S@The appropriate measure for this is the [[mutual information]], and this maximum mutual information is called the '''[[channel capacity]]''' and is given by:@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10411520@unknown@formal@none@1@S@:<math> C = \\max_{f} I(X;Y).\\! </math>@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10411530@unknown@formal@none@1@S@This capacity has the following property related to communicating at information rate ''R'' (where ''R'' is usually bits per symbol).@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10411540@unknown@formal@none@1@S@For any information rate ''R < C'' and coding error ε > 0, for large enough ''N'', there exists a code of length ''N'' and rate ≥ R and a decoding algorithm, such that the maximal probability of block error is ≤ ε; that is, it is always possible to transmit with arbitrarily small block error.@@@@1@56@@danf@17-8-2009
10411550@unknown@formal@none@1@S@In addition, for any rate ''R > C'', it is impossible to transmit with arbitrarily small block error.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10411560@unknown@formal@none@1@S@'''[[Channel code|Channel coding]]''' is concerned with finding such nearly optimal [[error detection and correction|codes]] that can be used to transmit data over a noisy channel with a small coding error at a rate near the channel capacity.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10411570@unknown@formal@none@1@S@====Channel capacity of particular model channels====@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10411580@unknown@formal@none@1@S@* A continuous-time analog communications channel subject to Gaussian noise — see [[Shannon–Hartley theorem]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10411590@unknown@formal@none@1@S@* A [[binary symmetric channel]] (BSC) with crossover probability ''p'' is a binary input, binary output channel that flips the input bit with probability '' p''.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10411600@unknown@formal@none@1@S@The BSC has a capacity of <math>1 - H_\\mbox{b}(p)</math> bits per channel use, where <math>H_\\mbox{b}</math> is the [[binary entropy function]]:@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10411610@unknown@formal@none@1@S@::@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10411620@unknown@formal@none@1@S@* A binary erasure channel (BEC) with erasure probability '' p '' is a binary input, ternary output channel.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10411630@unknown@formal@none@1@S@The possible channel outputs are ''0'', ''1'', and a third symbol 'e' called an erasure.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10411640@unknown@formal@none@1@S@The erasure represents complete loss of information about an input bit.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10411650@unknown@formal@none@1@S@The capacity of the BEC is ''1 - p'' bits per channel use.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10411660@unknown@formal@none@1@S@::@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10411670@unknown@formal@none@1@S@==Applications to other fields==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10411680@unknown@formal@none@1@S@===Intelligence uses and secrecy applications===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10411690@unknown@formal@none@1@S@Information theoretic concepts apply to [[cryptography]] and [[cryptanalysis]].@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10411700@unknown@formal@none@1@S@[[Turing]]'s information unit, the [[Ban (information)|ban]], was used in the [[Ultra]] project, breaking the German [[Enigma machine]] code and hastening the [[Victory in Europe Day|end of WWII in Europe]].@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10411710@unknown@formal@none@1@S@Shannon himself defined an important concept now called the [[unicity distance]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10411720@unknown@formal@none@1@S@Based on the [[redundancy (information theory)|redundancy]] of the [[plaintext]], it attempts to give a minimum amount of [[ciphertext]] necessary to ensure unique decipherability.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10411730@unknown@formal@none@1@S@Information theory leads us to believe it is much more difficult to keep secrets than it might first appear.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10411740@unknown@formal@none@1@S@A [[brute force attack]] can break systems based on [[public-key cryptography|asymmetric key algorithms]] or on most commonly used methods of [[symmetric-key algorithm|symmetric key algorithms]] (sometimes called secret key algorithms), such as [[block cipher]]s.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10411750@unknown@formal@none@1@S@The security of all such methods currently comes from the assumption that no known attack can break them in a practical amount of time.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10411760@unknown@formal@none@1@S@[[Information theoretic security]] refers to methods such as the [[one-time pad]] that are not vulnerable to such brute force attacks.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10411770@unknown@formal@none@1@S@In such cases, the positive conditional [[mutual information]] between the [[plaintext]] and [[ciphertext]] (conditioned on the [[key (cryptography)| key]]) can ensure proper transmission, while the unconditional mutual information between the plaintext and ciphertext remains zero, resulting in absolutely secure communications.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10411780@unknown@formal@none@1@S@In other words, an eavesdropper would not be able to improve his or her guess of the plaintext by gaining knowledge of the ciphertext but not of the key.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10411790@unknown@formal@none@1@S@However, as in any other cryptographic system, care must be used to correctly apply even information-theoretically secure methods; the [[Venona project]] was able to crack the one-time pads of the [[Soviet Union]] due to their improper reuse of key material.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10411800@unknown@formal@none@1@S@===Pseudorandom number generation===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10411810@unknown@formal@none@1@S@[[Pseudorandom number generator]]s are widely available in computer language libraries and application programs.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10411820@unknown@formal@none@1@S@They are, almost universally, unsuited to cryptographic use as they do not evade the deterministic nature of modern computer equipment and software.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10411830@unknown@formal@none@1@S@A class of improved random number generators is termed [[Cryptographically secure pseudorandom number generator]]s, but even they require external to the software [[random seed]]s to work as intended.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10411840@unknown@formal@none@1@S@These can be obtained via [[extractor]]s, if done carefully.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10411850@unknown@formal@none@1@S@The measure of sufficient randomness in extractors is [[min-entropy]], a value related to Shannon entropy through [[Rényi entropy]]; Rényi entropy is also used in evaluating randomness in cryptographic systems.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10411860@unknown@formal@none@1@S@Although related, the distinctions among these measures mean that a [[random variable]] with high Shannon entropy is not necessarily satisfactory for use in an extractor and so for cryptography uses.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10411870@unknown@formal@none@1@S@===Miscellaneous applications===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10411880@unknown@formal@none@1@S@Information theory also has applications in [[Gambling and information theory|gambling and investing]], [[black hole information paradox|black holes]], [[bioinformatics]], and [[music]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10420010@unknown@formal@none@1@S@<article>Italian language</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10420020@unknown@formal@none@1@S@'''Italian''' (, or ''lingua italiana'') is a [[Romance languages|Romance language]] spoken as a [[first language]] by about 63 million people, primarily in [[Italy]].@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10420030@unknown@formal@none@1@S@In [[Switzerland]], Italian is one of four [[Linguistic geography of Switzerland|official language]]s.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10420040@unknown@formal@none@1@S@It is also the official language of [[San Marino]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10420050@unknown@formal@none@1@S@It is the primary language of the [[Vatican City]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10420060@unknown@formal@none@1@S@Standard Italian, adopted by the state after the [[unification of Italy]], is based on [[Tuscan dialect|Tuscan]] and is somewhat intermediate between [[Italo-Western|Italo-Dalmatian languages]] of the [[Mezzogiorno|South]] and [[Northern Italian dialects]] of the [[Northern Italy|North]].@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10420070@unknown@formal@none@1@S@Unlike most other Romance languages, Italian has retained the contrast between short and [[consonant length|long consonants]] which existed in Latin.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10420080@unknown@formal@none@1@S@As in most [[Romance languages]], [[stress (linguistics)|stress]] is distinctive.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10420090@unknown@formal@none@1@S@Of the Romance languages, Italian is considered to be one of the closest resembling [[Latin]] in terms of [[vocabulary]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10420100@unknown@formal@none@1@S@According to Ethnologue, lexical similarity is 89% with [[French language|French]], 87% with [[Catalan language|Catalan]], 85% with [[Sardinian language|Sardinian]], 82% with [[Spanish language|Spanish]], 78% with Rheto-Romance, and 77% with Romanian.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10420110@unknown@formal@none@1@S@It is affectionately called ''il parlar gentile'' (the gentle language) by its speakers.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10420120@unknown@formal@none@1@S@==Writing system==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10420130@unknown@formal@none@1@S@Italian is written using the [[Latin alphabet]].@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10420140@unknown@formal@none@1@S@The letters ''J'', ''K'', ''W'', ''X'' and ''Y'' are not considered part of the standard [[Italian alphabet]], but appear in loanwords (such as ''jeans'', ''whisky'', ''taxi'').@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10420150@unknown@formal@none@1@S@''X'' has become a commonly used letter in genuine Italian words with the prefix ''extra-''.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10420160@unknown@formal@none@1@S@''J'' in Italian is an old-fashioned orthographic variant of ''I'', appearing in the first name "Jacopo" as well as in some Italian place names, e.g., the towns of [[Bajardo]], [[Bojano]], [[Joppolo]], [[Jesolo]], [[Jesi]], among numerous others, and in the alternate spelling ''Mar Jonio'' (also spelled ''Mar Ionio'') for the [[Ionian Sea]].@@@@1@51@@danf@17-8-2009
10420170@unknown@formal@none@1@S@''J'' may also appear in many words from different dialects, but its use is discouraged in contemporary Italian, and it is not part of the standard 21-letter contemporary Italian alphabet.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10420180@unknown@formal@none@1@S@Each of these foreign letters had an Italian equivalent spelling: ''gi'' for ''j'', ''c'' or ''ch'' for ''k'', ''u'' or ''v'' for ''w'' (depending on what sound it makes), ''s'', ''ss'', or ''cs'' for ''x'', and ''i'' for ''y''.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10420190@unknown@formal@none@1@S@* Italian uses the [[acute accent]] over the letter ''E'' (as in ''perché'', why/because) to indicate a front mid-close vowel, and the [[grave accent]] (as in ''tè'', tea) to indicate a front mid-open vowel.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10420200@unknown@formal@none@1@S@The [[grave accent]] is also used on letters ''A'', ''I'', ''O'', and ''U'' to mark [[stress (linguistics)|stress]] when it falls on the final vowel of a word (for instance ''gioventù'', youth).@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10420210@unknown@formal@none@1@S@Typically, the penultimate syllable is stressed.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10420220@unknown@formal@none@1@S@If syllables other than the last one are stressed, the accent is not mandatory, unlike in [[Spanish language|Spanish]], and, in virtually all cases, it is omitted.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10420230@unknown@formal@none@1@S@In some cases, when the word is ambiguous (as ''principi''), the accent mark is sometimes used in order to disambiguate its meaning (in this case, ''prìncipi'', princes, or ''princìpi'', principles).@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10420240@unknown@formal@none@1@S@This is, however, not compulsory.@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10420250@unknown@formal@none@1@S@Rare words with three or more syllables can confuse Italians themselves, and the pronunciation of [[Istanbul]] is a common example of a word in which placement of stress is not clearly established.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10420260@unknown@formal@none@1@S@Turkish, like French, tends to put the accent on ultimate syllable, but Italian doesn't.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10420270@unknown@formal@none@1@S@So we can hear "Istànbul" or "Ìstanbul".@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10420280@unknown@formal@none@1@S@Another instance is the American State of [[Florida]]: the correct way to pronounce it in Italian is like in Spanish, "Florìda", but since there is an Italian word meaning the same ("flourishing"), "flòrida", and because of the influence of English, most Italians pronounce it that way.@@@@1@46@@danf@17-8-2009
10420290@unknown@formal@none@1@S@Dictionaries give the latter as an alternative pronunciation.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10420300@unknown@formal@none@1@S@* The letter ''H'' at the beginning of a word is used to distinguish ''ho'', ''hai'', ''ha'', ''hanno'' (present indicative of ''avere'', 'to have') from ''o'' ('or'), ''ai'' ('to the'), ''a'' ('to'), ''anno'' ('year').@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10420310@unknown@formal@none@1@S@In the spoken language this letter is always silent for the cases given above.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10420320@unknown@formal@none@1@S@''H'' is also used in combinations with other letters (see below), but no [[phoneme]] {{IPA|[h]}} exists in Italian.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10420330@unknown@formal@none@1@S@In foreign words entered in common use, like "hotel" or "hovercraft", the H is commonly silent, so they are pronounced as {{IPA|/oˈtɛl/}} and {{IPA|/ˈɔverkraft/}}@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10420340@unknown@formal@none@1@S@* The letter ''Z'' represents {{IPA|/ʣ/}}, for example: ''Zanzara'' {{IPA|/dzan'dzaɾa/}} (mosquito), or {{IPA|/ʦ/}}, for example: ''Nazione'' {{IPA|/naˈttsjone/}} (nation), depending on context, though there are few [[minimal pair]]s.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10420350@unknown@formal@none@1@S@The same goes for ''S'', which can represent {{IPA|/s/}} or {{IPA|/z/}}.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10420360@unknown@formal@none@1@S@However, these two phonemes are in [[complementary distribution]] everywhere except between two vowels in the same word, and even in such environment there are extremely few minimal pairs, so that this distinction is being lost in many varieties.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10420370@unknown@formal@none@1@S@* The letters ''C'' and ''G'' represent [[affricate]]s: [[Voiceless postalveolar affricate|{{IPA|/ʧ/}}]] as in "chair" and [[Voiced postalveolar affricate|{{IPA|/ʤ/}}]] as in "gem", respectively, before the [[front vowel]]s ''I'' and ''E''.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10420380@unknown@formal@none@1@S@They are pronounced as [[plosive]]s {{IPA|/k/}}, {{IPA|/g/}} (as in "call" and "gall") otherwise.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10420390@unknown@formal@none@1@S@Front/back vowel rules for ''C'' and ''G'' are similar in [[French language|French]], [[Romanian language|Romanian]], [[Spanish language|Spanish]], and to some extent [[English language|English]] (including [[Old English]]).@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10420400@unknown@formal@none@1@S@[[swedish language|Swedish]] and [[Norwegian language|Norwegian]] have similar rules for ''K'' and ''G''.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10420410@unknown@formal@none@1@S@(See also [[palatalization]].)@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10420420@unknown@formal@none@1@S@* However, an ''H'' can be added between ''C'' or ''G'' and ''E'' or ''I'' to represent a plosive, and an ''I'' can be added between ''C'' or ''G'' and ''A'', ''O'' or ''U'' to signal that the consonant is an affricate.@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10420430@unknown@formal@none@1@S@For example:@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10420440@unknown@formal@none@1@S@:Note that the ''H'' is [[silent letter|silent]] in the digraphs ''[[ch (digraph)|CH]]'' and ''[[gh (digraph)|GH]]'', as also the ''I'' in ''cia'', ''cio'', ''ciu'' and even ''cie'' is not pronounced as a separate vowel, unless it carries the primary stress.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10420450@unknown@formal@none@1@S@For example, it is silent in ''[[ciao]]'' {{IPA|/ˈʧa.o/}} and cielo {{IPA|/ˈʧɛ.lo/}}, but it is pronounced in ''farmacia'' {{IPA|/ˌfaɾ.ma.ˈʧi.a/}} and ''farmacie'' {{IPA|/ˌfaɾ.ma.ˈʧi.e/}}.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10420460@unknown@formal@none@1@S@* There are three other special [[digraph (orthography)|digraphs]] in Italian: ''[[gn (digraph)|GN]]'', ''GL'' and ''SC''.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10420470@unknown@formal@none@1@S@''GN'' represents [[Palatal nasal|{{IPA|/ɲ/}}]].@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10420480@unknown@formal@none@1@S@''GL'' represents [[Palatal lateral approximant|{{IPA|/ʎ/}}]] only before ''i'', and never at the beginning of a word, except in the [[personal pronoun]] and [[definite article]] ''gli''.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10420490@unknown@formal@none@1@S@(Compare with [[Spanish language|Spanish]] ''ñ'' and ''ll'', [[Portuguese language|Portuguese]] ''nh'' and ''lh''.)@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10420500@unknown@formal@none@1@S@''SC'' represents fricative [[Voiceless postalveolar fricative|{{IPA|/ʃ/}}]] before ''i'' or ''e''.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10420510@unknown@formal@none@1@S@Except in the speech of some Northern Italians, all of these are normally [[geminate]] between vowels.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10420520@unknown@formal@none@1@S@* In general, all letters or digraphs represent phonemes rather clearly, and, in standard varieties of Italian, there is little allophonic variation.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10420530@unknown@formal@none@1@S@The most notable exceptions are assimilation of /n/ in point of articulation before consonants, assimilatory voicing of /s/ to following voiced consonants, and vowel length (vowels are long in stressed open syllables, and short elsewhere) &mdash; compare with the enormous number of [[allophone]]s of the English phoneme /t/.@@@@1@48@@danf@17-8-2009
10420540@unknown@formal@none@1@S@Spelling is clearly phonemic and difficult to mistake given a clear pronunciation.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10420550@unknown@formal@none@1@S@Exceptions are generally only found in foreign borrowings.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10420560@unknown@formal@none@1@S@There are fewer cases of [[dyslexia]] than among speakers of languages such as English , and the concept of a spelling bee is strange to Italians.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10420570@unknown@formal@none@1@S@==History==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10420580@unknown@formal@none@1@S@The history of the Italian language is long, but the modern standard of the language was largely shaped by relatively recent events.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10420590@unknown@formal@none@1@S@The earliest surviving texts which can definitely be called Italian (or more accurately, vernacular, as opposed to its predecessor [[Vulgar Latin]]) are legal formulae from the region of [[province of Benevento|Benevento]] dating from 960-963.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10420600@unknown@formal@none@1@S@What would come to be thought of as Italian was first formalized in the first years of the 14th century through the works of [[Dante Alighieri]], who mixed southern Italian languages, especially [[Sicilian language|Sicilian]], with his native Tuscan in his epic poems known collectively as the ''[[Divine Comedy|Commedia]],'' to which [[Giovanni Boccaccio]] later affixed the title ''Divina''.@@@@1@57@@danf@17-8-2009
10420610@unknown@formal@none@1@S@Dante's much-loved works were read throughout Italy and his written dialect became the "canonical standard" that all educated Italians could understand.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10420620@unknown@formal@none@1@S@Dante is still credited with standardizing the Italian language and, thus, the dialect of [[Tuscany]] became the basis for what would become the official language of Italy.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10420630@unknown@formal@none@1@S@Italy has always had a distinctive dialect for each city since the cities were until recently thought of as [[city-state]]s.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10420640@unknown@formal@none@1@S@The latter now has considerable [[variety (linguistics)|variety]], however.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10420650@unknown@formal@none@1@S@As Tuscan-derived Italian came to be used throughout the nation, features of local speech were naturally adopted, producing various versions of Regional Italian.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10420660@unknown@formal@none@1@S@The most characteristic differences, for instance, between [[Romanesco|Roman Italian]] and [[Milanese|Milanese Italian]] are the [[consonant length|gemination]] of initial consonants and the pronunciation of stressed "e", and of "s" in some cases (e.g. ''va bene'' "all right": is pronounced {{IPA|[va ˈbːɛne]}} by a Roman, {{IPA|[va ˈbene]}} by a Milanese; ''a casa'' "at home": Roman {{IPA|[a ˈkːasa]}}, Milanese {{IPA|[a ˈkaza]}}).@@@@1@58@@danf@17-8-2009
10420670@unknown@formal@none@1@S@In contrast to the [[Northern Italian language|dialects of northern Italy]], [[southern Italian]] dialects were largely untouched by the Franco-[[Occitan language|Occitan]] influences introduced to Italy, mainly by [[bard]]s from [[France]], during the [[Middle Ages]].@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10420680@unknown@formal@none@1@S@Even in the case of Northern Italian dialects, however, scholars are careful not to overstate the effects of outsiders on the natural indigenous developments of the languages.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10420690@unknown@formal@none@1@S@(See [[La Spezia-Rimini Line]].)@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10420700@unknown@formal@none@1@S@The economic might and relative advanced development of [[Tuscany]] at the time ([[Late Middle Ages]]), gave its dialect weight, though Venetian remained widespread in medieval Italian commercial life.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10420710@unknown@formal@none@1@S@Also, the increasing cultural relevance of [[Florence, Italy|Florence]] during the periods of '[[Humanism|Umanesimo (Humanism)]]' and the [[Renaissance|Rinascimento (Renaissance)]] made its ''volgare'' (dialect), or rather a refined version of it, a standard in the arts.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10420720@unknown@formal@none@1@S@The re-discovery of Dante's ''[[De vulgari eloquentia]]'' and a renewed interest in linguistics in the 16th century sparked a debate which raged throughout Italy concerning which criteria should be chosen to establish a modern Italian standard to be used as much as a literary as a spoken language.@@@@1@48@@danf@17-8-2009
10420730@unknown@formal@none@1@S@Scholars were divided into three factions: the [[purism|purists]], headed by [[Pietro Bembo]] who in his ''[[Gli Asolani]]'' claimed that the language might only be based on the great literary classics (notably, [[Petrarch]], and Boccaccio but not Dante as Bembo believed that the Divine Comedy was not dignified enough as it used elements from other dialects), [[Niccolò Machiavelli]] and other [[Florence|Florentine]]s who preferred the version spoken by ordinary people in their own times, and the [[Courtesan]]s like [[Baldassarre Castiglione]] and [[Gian Giorgio Trissino]] who insisted that each local vernacular must contribute to the new standard.@@@@1@94@@danf@17-8-2009
10420740@unknown@formal@none@1@S@Eventually Bembo's ideas prevailed, the result being the publication of the first Italian dictionary in 1612 and the foundation of the [[Accademia della Crusca]] in Florence (1582-3), the official legislative body of the Italian language.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10420750@unknown@formal@none@1@S@Italian literature's first modern novel, [[The Betrothed|''I Promessi Sposi'']] (The Betrothed), by [[Alessandro Manzoni]] further defined the standard by "rinsing" his Milanese 'in the waters of the [[Arno River|Arno]]" ([[Florence]]'s river), as he states in the Preface to his 1840 edition.@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10420760@unknown@formal@none@1@S@After unification a huge number of civil servants and soldiers recruited from all over the country introduced many more words and idioms from their home dialects ("[[ciao]]" is [[Venetian language|Venetian]], "[[panettone]]" is [[Milanese]] etc.).@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10420770@unknown@formal@none@1@S@==Classification==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10420780@unknown@formal@none@1@S@Italian is most closely related to the other two Italo-Dalmatian languages, [[Sicilian language|Sicilian]] and the extinct [[Dalmatian language|Dalmatian]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10420790@unknown@formal@none@1@S@The three are part of the [[Italo-Western languages|Italo-Western]] grouping of the [[Romance languages]], which are a subgroup of the [[Italic languages|Italic]] branch of [[Indo-European language family|Indo-European]].@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10420800@unknown@formal@none@1@S@==Geographic distribution==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10420810@unknown@formal@none@1@S@The total speakers of Italian as maternal language are between 60 and 70 million.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10420820@unknown@formal@none@1@S@The speakers who use Italian as second or cultural language are estimated around 110-120 million .@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10420830@unknown@formal@none@1@S@Italian is the official language of [[Italy]] and [[San Marino]], and one of the official languages of [[Switzerland]], spoken mainly in [[Canton Ticino|Ticino]] and [[Graubünden|Grigioni]] cantons, a region referred to as [[Italian Switzerland]].@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10420840@unknown@formal@none@1@S@It is also the second official language in some areas of [[Istria]], in [[Slovenia]] and [[Croatia]], where an Italian minority exists.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10420850@unknown@formal@none@1@S@It is the primary language of the [[Vatican City]] and is widely used and taught in [[Monaco]] and [[Malta]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10420860@unknown@formal@none@1@S@It is also widely understood in France with over one million speakers (especially in [[Corsica]] and the [[County of Nice]], areas that historically spoke [[Italian dialects]] before annexation to [[France]]), and in [[Albania]].@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10420870@unknown@formal@none@1@S@Italian is also spoken by some in former Italian colonies in [[Africa]] ([[Libya]], [[Somalia]] and [[Eritrea]]).@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10420880@unknown@formal@none@1@S@However, its use has sharply dropped off since the colonial period.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10420890@unknown@formal@none@1@S@In [[Eritrea]] [[Italian Language|Italian]] is widely understood .@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10420900@unknown@formal@none@1@S@In fact, for fifty years, during the colonial period, Italian was the language of instruction, but [[as of 1997]], there is only one Italian language school remaining, with 470 pupils.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10420910@unknown@formal@none@1@S@In [[Somalia]] Italian used to be a major language but due to the civil war and lack of education only the older generation still uses it.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10420920@unknown@formal@none@1@S@Italian and [[Italian dialects]] are widely used by Italian immigrants and many of their descendants (see ''[[Italians]]'') living throughout [[Western Europe]] (especially [[France]], [[Germany]], [[Belgium]], [[Switzerland]], the [[Britalian|United Kingdom]] and [[Luxembourg]]), the [[Italian Americans|United States]], [[Italian Canadians|Canada]], [[Italian Australians|Australia]], and [[Latin America]] (especially [[Uruguay]], [[Italian Brazilians|Brazil]], [[Argentina]], and [[Venezuela]]).@@@@1@49@@danf@17-8-2009
10420930@unknown@formal@none@1@S@In the United States, Italian speakers are most commonly found in four cities: [[Boston]] (7,000), [[Chicago]] (12,000), [[New York City]] (140,000), and [[Philadelphia]] (15,000).@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10420940@unknown@formal@none@1@S@In Canada there are large Italian-speaking communities in [[Montreal]] (120,000) and [[Toronto]] (195,000).@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10420950@unknown@formal@none@1@S@Italian is the second most commonly-spoken language in Australia, where 353,605 [[Italian Australian]]s, or 1.9% of the population, reported speaking Italian at home in the 2001 [[Census in Australia|Census]].@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10420960@unknown@formal@none@1@S@In 2001 there were 130,000 Italian speakers in [[Melbourne]], and 90,000 in [[Sydney]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10420970@unknown@formal@none@1@S@===Italian language education===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10420980@unknown@formal@none@1@S@Italian is widely taught in many schools around the world, but rarely as the first non-native language of pupils; in fact, Italian generally is the fourth or fifth most taught second-language in the world.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10420990@unknown@formal@none@1@S@In [[anglophone]] parts of [[Canada]], Italian is, after [[French language|French]], the third most taught language.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10421000@unknown@formal@none@1@S@In [[francophone]] Canada it is third after [[English language|English]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10421010@unknown@formal@none@1@S@In the [[United States]] and the [[United Kingdom]], Italian ranks fourth (after [[Spanish language|Spanish]]-French-[[German language|German]] and French-German-Spanish respectively).@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10421020@unknown@formal@none@1@S@Throughout the world, Italian is the fifth most taught non-native language, after [[English language|English]], French, Spanish, and German.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10421030@unknown@formal@none@1@S@In the [[European Union]], Italian is spoken as a mother tongue by 13% of the population (64 million, mainly in Italy itself) and as a second language by 3% (14 million); among EU member states, it is most likely to be desired (and therefore learned) as a second language in [[Malta]] (61%), [[Croatia]] (14%), [[Slovenia]] (12%), [[Austria]] (11%), [[Romania]] (8%), [[France]] (6%), and [[Greece]] (6%).@@@@1@65@@danf@17-8-2009
10421040@unknown@formal@none@1@S@It is also an important second language in [[Albania]] and [[Switzerland]], which are not EU members or candidates.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10421050@unknown@formal@none@1@S@===Influence and derived languages===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10421060@unknown@formal@none@1@S@From the late 19th to the mid 20th century, thousands of Italians settled in Argentina, Uruguay and southern Brazil, where they formed a very strong physical and cultural presence (see the [[Italian diaspora]]).@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10421070@unknown@formal@none@1@S@In some cases, colonies were established where variants of [[Italian dialects]] were used, and some continue to use a derived dialect.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10421080@unknown@formal@none@1@S@An example is [[Rio Grande do Sul]], [[Brazil]], where [[Talian]] is used and in the town of [[Chipilo]] near Puebla, [[Mexico]] each continuing to use a derived form of [[Venetian language|Venetian]] dating back to the 19th century.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10421090@unknown@formal@none@1@S@Another example is [[Cocoliche]], an Italian-Spanish [[pidgin]] once spoken in [[Argentina]] and especially in [[Buenos Aires]], and [[Lunfardo]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10421100@unknown@formal@none@1@S@[[Rioplatense Spanish]], and particularly the speech of the city of Buenos Aires, has intonation patterns that resemble those of Italian dialects, due to the fact that Argentina had a constant, large influx of Italian settlers since the second half of the nineteenth century; initially primarily from Northern Italy then, since the beginning of the twentieth century, mostly from Southern Italy.@@@@1@60@@danf@17-8-2009
10421110@unknown@formal@none@1@S@===Lingua Franca===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10421120@unknown@formal@none@1@S@Starting in late [[medieval]] times, Italian language variants replaced Latin to become the primary commercial language for much of Europe and Mediterranean Sea (especially the Tuscan and Venetian variants).@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10421130@unknown@formal@none@1@S@This became solidified during the [[Renaissance]] with the strength of Italian banking and the rise of [[Renaissance humanism|humanism]] in the arts.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10421140@unknown@formal@none@1@S@During the period of the Renaissance, Italy held artistic sway over the rest of Europe.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10421150@unknown@formal@none@1@S@All educated European gentlemen were expected to make the [[Grand Tour]], visiting Italy to see its great historical monuments and works of art.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10421160@unknown@formal@none@1@S@It thus became expected that educated Europeans would learn at least some Italian; the English poet [[John Milton]], for instance, wrote some of his early poetry in Italian.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10421170@unknown@formal@none@1@S@In England, Italian became the second most common modern language to be learned, after [[French language|French]] (though the classical languages, [[Latin]] and [[Greek language|Greek]], came first).@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10421180@unknown@formal@none@1@S@However, by the late eighteenth century, Italian tended to be replaced by [[German language|German]] as the second modern language on the curriculum.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10421190@unknown@formal@none@1@S@Yet Italian [[loanword]]s continue to be used in most other [[European languages]] in matters of art and music.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10421200@unknown@formal@none@1@S@Today, the Italian language continues to be used as a [[lingua franca]] in some environments.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10421210@unknown@formal@none@1@S@Within the [[Catholic church]] Italian is known by a large part of the ecclesiastic hierarchy, and is used in substitution of [[Latin]] in some official documents.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10421220@unknown@formal@none@1@S@The presence of Italian as the primary language in the [[Vatican City]] indicates not only use within the [[Holy See]], but also throughout the world where an episcopal seat is present.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10421230@unknown@formal@none@1@S@It continues to be used in [[music]] and [[opera]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10421240@unknown@formal@none@1@S@Other examples where Italian is sometimes used as a means communication is in some sports (sometimes in [[Football (association)|football]] and [[motorsports]]) and in the [[design]] and [[fashion]] industries.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10421250@unknown@formal@none@1@S@==Dialects==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10421260@unknown@formal@none@1@S@In Italy, all [[Romance languages]] spoken as the vernacular, other than standard Italian and other unrelated, non-Italian languages, are termed "Italian dialects".@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10421270@unknown@formal@none@1@S@Many Italian dialects are, in fact, historical languages in their own right.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10421280@unknown@formal@none@1@S@These include recognized language groups such as [[Friulian language|Friulian]], [[Neapolitan language|Neapolitan]], [[Sardinian language|Sardinian]], [[Sicilian language|Sicilian]], [[Venetian language|Venetian]], and others, and regional variants of these languages such as [[Calabrian languages|Calabrian]].@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10421290@unknown@formal@none@1@S@The division between dialect and language has been used by scholars (such as by [[Francesco Bruni]]) to distinguish between the languages that made up the Italian [[koine]], and those which had very little or no part in it, such as [[Albanian language|Albanian]], [[Greek language|Greek]], [[German language|German]], [[Ladin language|Ladin]], and [[Occitan language|Occitan]], which are still spoken by minorities.@@@@1@57@@danf@17-8-2009
10421300@unknown@formal@none@1@S@Dialects are generally not used for general mass communication and are usually limited to native speakers in informal contexts.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10421310@unknown@formal@none@1@S@In the past, speaking in dialect was often deprecated as a sign of poor education.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10421320@unknown@formal@none@1@S@Younger generations, especially those under 35 (though it may vary in different areas), speak almost exclusively standard Italian in all situations, usually with local accents and idioms.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10421330@unknown@formal@none@1@S@Regional differences can be recognized by various factors: the openness of vowels, the length of the consonants, and influence of the local dialect (for example, ''annà'' replaces ''andare'' in the area of Rome for the infinitive "to go").@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10421340@unknown@formal@none@1@S@==Sounds==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10421350@unknown@formal@none@1@S@{{IPA notice|lang=it}}@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10421360@unknown@formal@none@1@S@===Vowels===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10421370@unknown@formal@none@1@S@Italian has seven [[vowel]] phonemes: {{IPA|/a/}}, {{IPA|/e/}}, {{IPA|/ɛ/}}, {{IPA|/i/}}, {{IPA|/o/}}, {{IPA|/ɔ/}}, {{IPA|/u/}}.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10421380@unknown@formal@none@1@S@The pairs {{IPA|/e/}}-{{IPA|/ɛ/}} and {{IPA|/o/}}-{{IPA|/ɔ/}} are seldom distinguished in writing and often confused, even though most varieties of Italian employ both phonemes consistently.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10421390@unknown@formal@none@1@S@Compare, for example: "perché" {{IPA|[perˈkɛ]}} (why, because) and "senti" {{IPA|[ˈsenti]}} (you listen, you are listening, listen!), employed by some northern speakers, with {{IPA|[perˈke]}} and {{IPA|[ˈsɛnti]}}, as pronounced by most central and southern speakers.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10421400@unknown@formal@none@1@S@As a result, the usage is strongly indicative of a person's origin.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10421410@unknown@formal@none@1@S@The standard (Tuscan) usage of these vowels is listed in vocabularies, and employed outside Tuscany mainly by specialists, especially actors and very few (television) journalists.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10421420@unknown@formal@none@1@S@These are truly different [[phonemes]], however: compare {{IPA|/ˈpeska/}} (fishing) and {{IPA|/ˈpɛska/}} (peach), both spelled ''pesca'' .@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10421430@unknown@formal@none@1@S@Similarly {{IPA|/ˈbotte/}} ('barrel') and {{IPA|/ˈbɔtte/}} ('beatings'), both spelled ''botte'', discriminate {{IPA|/o/}} and {{IPA|/ɔ/}} .@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10421440@unknown@formal@none@1@S@In general, vowel combinations usually pronounce each vowel separately.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10421450@unknown@formal@none@1@S@[[Diphthong]]s exist (e.g. ''uo'', ''iu'', ''ie'', ''ai''), but are limited to an unstressed ''u'' or ''i'' before or after a stressed vowel.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10421460@unknown@formal@none@1@S@The unstressed ''u'' in a diphthong approximates the English semivowel ''w'', the unstressed ''i'' approximates the semivowel ''y''.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10421470@unknown@formal@none@1@S@E.g.: ''buono'' {{IPA|[ˈbwɔno]}}, ''ieri'' {{IPA|[ˈjɛri]}}.@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10421480@unknown@formal@none@1@S@[[Triphthong]]s exist in Italian as well, like "contin''uia''mo" ("we continue").@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10421490@unknown@formal@none@1@S@Three vowel combinations exist only in the form semiconsonant ({{IPA|/j/}} or {{IPA|/w/}}), followed by a vowel, followed by a desinence vowel (usually {{IPA|/i/}}), as in ''miei'', ''suoi'', or two semiconsonants followed by a vowel, as the group ''-uia-'' exemplified above, or ''-iuo-'' in the word ''aiuola''.@@@@1@46@@danf@17-8-2009
10421500@unknown@formal@none@1@S@===Mobile diphthongs===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10421510@unknown@formal@none@1@S@Many Latin words with a short ''e'' or ''o'' have Italian counterparts with a mobile diphthong (''ie'' and ''uo'' respectively).@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10421520@unknown@formal@none@1@S@When the vowel sound is stressed, it is pronounced and written as a diphthong; when not stressed, it is pronounced and written as a single vowel.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10421530@unknown@formal@none@1@S@So Latin ''focus'' gave rise to Italian ''fuoco'' (meaning both "fire" and "optical focus"): when unstressed, as in ''focale'' ("focal") the "o" remains alone.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10421540@unknown@formal@none@1@S@Latin ''pes'' (more precisely its accusative form ''pedem'') is the source of Italian ''piede'' (foot): but unstressed "e" was left unchanged in ''pedone'' (pedestrian) and ''pedale'' (pedal).@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10421550@unknown@formal@none@1@S@From Latin ''iocus'' comes Italian ''giuoco'' ("play", "game"), though in this case ''gioco'' is more common: ''giocare'' means "to play (a game)".@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10421560@unknown@formal@none@1@S@From Latin ''homo'' comes Italian ''uomo'' (man), but also ''umano'' (human) and ''ominide'' (hominid).@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10421570@unknown@formal@none@1@S@From Latin ''ovum'' comes Italian ''uovo'' (egg) and ''ovaie'' (ovaries).@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10421580@unknown@formal@none@1@S@(The same phenomenon occurs in [[Spanish language|Spanish]]: ''juego'' (play, game) and ''jugar'' (to play), ''nieve'' (snow) and ''nevar'' (to snow)).@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10421590@unknown@formal@none@1@S@===Consonants===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10421600@unknown@formal@none@1@S@Two symbols in a table cell denote the voiceless and voiced consonant, respectively.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10421610@unknown@formal@none@1@S@Nasals undergo assimilation when followed by a consonant, e.g., when preceding a velar ({{IPA|/k/}} or {{IPA|/g/}}) only {{IPA|[ŋ]}} appears, etc.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10421620@unknown@formal@none@1@S@Italian has geminate, or double, consonants, which are distinguished by [[Consonant length|length]].@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10421630@unknown@formal@none@1@S@Length is distinctive for all consonants except for {{IPA|/ʃ/}}, {{IPA|/ʦ/}}, {{IPA|/ʣ/}}, {{IPA|/ʎ/}} {{IPA|/ɲ/}}, which are always geminate, and {{IPA|/z/}} which is always single.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10421640@unknown@formal@none@1@S@Geminate plosives and affricates are realised as lengthened closures.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10421650@unknown@formal@none@1@S@Geminate fricatives, nasals, and {{IPA|/l/}} are realized as lengthened [[continuant]]s.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10421660@unknown@formal@none@1@S@The flap consonant {{IPA|/ɾː/}} is typically dialectal, and it is called ''erre moscia''.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10421670@unknown@formal@none@1@S@The correct standard pronunciation is {{IPA|[r]}}.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10421680@unknown@formal@none@1@S@Of special interest to the linguistic study of Italian is the ''[[Tuscan gorgia|Gorgia Toscana]]'', or "Tuscan Throat", the weakening or [[lenition]] of certain [[:wiktionary:intervocalic|intervocalic]] consonants in [[Tuscan dialect]]s.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10421690@unknown@formal@none@1@S@See also [[Syntactic doubling]].@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10421700@unknown@formal@none@1@S@===Assimilation===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10421710@unknown@formal@none@1@S@Italian has few diphthongs, so most unfamiliar diphthongs that are heard in foreign words (in particular, those beginning with vowel "a", "e", or "o") will be assimilated as the corresponding [[diaeresis]] (i.e., the vowel sounds will be pronounced separately).@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10421720@unknown@formal@none@1@S@Italian [[phonotactics]] do not usually permit polysyllabic nouns and verbs to end with consonants, excepting poetry and song, so foreign words may receive extra terminal vowel sounds.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10421730@unknown@formal@none@1@S@==Grammar==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10421740@unknown@formal@none@1@S@===Common variations in the writing systems===@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10421750@unknown@formal@none@1@S@Some variations in the usage of the writing system may be present in practical use.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10421760@unknown@formal@none@1@S@These are scorned by educated people, but they are so common in certain contexts that knowledge of them may be useful.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10421770@unknown@formal@none@1@S@* Usage of ''x'' instead of ''per'': this is very common among teenagers and in [[Text messaging|SMS]] abbreviations.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10421780@unknown@formal@none@1@S@The multiplication operator is pronounced "per" in Italian, and so it is sometimes used to replace the word "per", which means "for"; thus, for example, "per te" ("for you") is shortened to "x te" (compare with English "4 U").@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10421790@unknown@formal@none@1@S@Words containing ''per'' can also have it replaced with ''x'': for example, ''perché'' (both "why" and "because") is often shortened as ''xché'' or ''xké'' or ''x' ''(see below).@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10421800@unknown@formal@none@1@S@This usage might be useful to jot down quick notes or to fit more text into the low character limit of an SMS, but it is considered unacceptable in formal writing.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10421810@unknown@formal@none@1@S@* Usage of foreign letters such as ''k'', ''j'' and ''y'', especially in nicknames and SMS language: ''ke'' instead of ''che'', ''Giusy'' instead of ''Giuseppina'' (or sometimes ''Giuseppe'').@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10421820@unknown@formal@none@1@S@This is curiously mirrored in the usage of ''i'' in English names such as ''Staci'' instead of ''Stacey'', or in the usage of ''c'' in [[Northern Europe]] (''Jacob'' instead of ''Jakob'').@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10421830@unknown@formal@none@1@S@The use of "k" instead of "ch" or "c" to represent a plosive sound is documented in some historical texts from before the standardization of the Italian language; however, that usage is no longer standard in Italian.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10421840@unknown@formal@none@1@S@Possibly because it is associated with the [[German language]], the letter "k" has sometimes also been used in satire to suggest that a political figure is an authoritarian or even a "pseudo-nazi": [[Francesco Cossiga]] was famously nicknamed ''Kossiga'' by rioting students during his tenure as minister of internal affairs.@@@@1@49@@danf@17-8-2009
10421850@unknown@formal@none@1@S@[Cf. the [[alternative political spelling#"K" replacing "C"|politicized spelling ''Amerika'']] in the USA.]@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10421860@unknown@formal@none@1@S@* Usage of the following abbreviations is limited to the electronic communications media and is deprecated in all other cases: '''nn''' instead of ''non'' (not), '''cmq''' instead of ''comunque'' (anyway, however), '''cm''' instead of ''come'' (how, like, as), '''d''' instead of ''di'' (of), '''(io/loro) sn''' instead of ''(io/loro) sono'' (I am/they are), '''(io) dv''' instead of ''(io) devo'' (I must/I have to) or instead of ''dove'' (where), '''(tu) 6''' instead of ''(tu) sei'' (you are).@@@@1@75@@danf@17-8-2009
10421870@unknown@formal@none@1@S@* Inexperienced typists often replace accents with apostrophes, such as in ''perche<nowiki>'</nowiki>'' instead of ''perché''.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10421880@unknown@formal@none@1@S@Uppercase ''[[È]]'' is particularly rare, as it is absent from the [[Keyboard layout#Italian|Italian keyboard layout]], and is very often written as ''E''' (even though there are [[:it:Aiuto:Manuale di stile#Scrivere .C3.88|several ways]] of producing the uppercase È on a computer).@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10421890@unknown@formal@none@1@S@This never happens in books or other professionally typeset material.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10421900@unknown@formal@none@1@S@==Samples==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10421910@unknown@formal@none@1@S@==Examples==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10421920@unknown@formal@none@1@S@*Cheers: "Salute!"@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10421930@unknown@formal@none@1@S@*English: ''inglese'' {{IPA|/iŋˈglese/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10421940@unknown@formal@none@1@S@*Good-bye: ''arrivederci'' {{IPA|/arriveˈdertʃi/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10421950@unknown@formal@none@1@S@*Hello: ''[[ciao]]'' {{IPA|/ˈtʃao/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10421960@unknown@formal@none@1@S@*Good day: ''buon giorno'' {{IPA|/bwɔnˈdʒorno/}}@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10421970@unknown@formal@none@1@S@*Good evening: ''buona sera'' {{IPA|/bwɔnaˈsera/}}@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10421980@unknown@formal@none@1@S@*Yes: ''sì'' {{IPA|/si/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10421990@unknown@formal@none@1@S@*No: ''no'' {{IPA|/nɔ/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10422000@unknown@formal@none@1@S@*How are you? : Come stai {{IPA|/ˈkome ˈstai/}} (informal); Come sta {{IPA|/ˈkome 'sta/}} (formal)@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10422010@unknown@formal@none@1@S@*Sorry: ''mi dispiace'' {{IPA|/mi disˈpjatʃe/}}@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10422020@unknown@formal@none@1@S@*Excuse me: scusa {{IPA|/ˈskuza/}} (informal); scusi {{IPA|/ˈskuzi/}} (formal)@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10422030@unknown@formal@none@1@S@*Again: ''di nuovo'', /{{IPA|di ˈnwɔvo}}/; ''ancora'' /{{IPA|aŋˈkora}}/@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10422040@unknown@formal@none@1@S@*Always: ''sempre'' /{{IPA|ˈsɛmpre}}/@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10422050@unknown@formal@none@1@S@*When: ''quando'' {{IPA|/ˈkwando/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10422060@unknown@formal@none@1@S@*Where: ''dove'' {{IPA|/'dove/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10422070@unknown@formal@none@1@S@*Why/Because: ''perché'' {{IPA|/perˈke/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10422080@unknown@formal@none@1@S@*How: ''come'' {{IPA|/'kome/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10422090@unknown@formal@none@1@S@*How much is it?: ''quanto costa?''@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10422100@unknown@formal@none@1@S@{{IPA|/ˈkwanto/}}@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10422110@unknown@formal@none@1@S@*Thank you!: ''grazie!''@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10422120@unknown@formal@none@1@S@{{IPA|/ˈgrattsie/}}@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10422130@unknown@formal@none@1@S@*Bon appetit: ''buon appetito'' {{IPA|/ˌbwɔn appeˈtito/}}@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10422140@unknown@formal@none@1@S@*You're welcome!: ''prego!''@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10422150@unknown@formal@none@1@S@{{IPA|/ˈprɛgo/}}@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10422160@unknown@formal@none@1@S@*I love you: ''Ti amo'' {{IPA|/ti ˈamo/}}, ''Ti voglio bene'' {{IPA|/ti ˈvɔʎʎo ˈbɛne/}}.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10422170@unknown@formal@none@1@S@The difference is that you use "Ti amo" when you are in a romantic relationship, "Ti voglio bene" in any other occasion (to parents, to relatives, to friends...)@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10422180@unknown@formal@none@1@S@Counting to twenty:@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10422190@unknown@formal@none@1@S@*One: ''uno'' {{IPA|/ˈuno/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10422200@unknown@formal@none@1@S@*Two: ''due'' {{IPA|/ˈdue/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10422210@unknown@formal@none@1@S@*Three: ''tre'' {{IPA|/tre/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10422220@unknown@formal@none@1@S@*Four: ''quattro'' {{IPA|/ˈkwattro/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10422230@unknown@formal@none@1@S@*Five: ''cinque'' {{IPA|/ˈʧiŋkwe/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10422240@unknown@formal@none@1@S@*Six: ''sei'' {{IPA|/ˈsɛi/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10422250@unknown@formal@none@1@S@*Seven: ''sette'' {{IPA|/ˈsɛtte/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10422260@unknown@formal@none@1@S@*Eight: ''otto'' {{IPA|/ˈɔtto/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10422270@unknown@formal@none@1@S@*Nine: ''nove'' {{IPA|/ˈnɔve/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10422280@unknown@formal@none@1@S@*Ten: ''dieci'' {{IPA|/ˈdjɛʧi/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10422290@unknown@formal@none@1@S@*Eleven: ''undici'' {{IPA|/ˈundiʧi/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10422300@unknown@formal@none@1@S@*Twelve: ''dodici'' {{IPA|/ˈdodiʧi/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10422310@unknown@formal@none@1@S@*Thirteen: ''tredici'' {{IPA|/ˈtrediʧi/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10422320@unknown@formal@none@1@S@*Fourteen: ''quattordici'' {{IPA|/kwat'tordiʧi/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10422330@unknown@formal@none@1@S@*Fifteen: ''quindici'' {{IPA|/ˈkwindiʧi/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10422340@unknown@formal@none@1@S@*Sixteen: ''sedici'' {{IPA|/ˈsediʧi/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10422350@unknown@formal@none@1@S@*Seventeen: ''diciassette'' {{IPA|/diʧas'sɛtte/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10422360@unknown@formal@none@1@S@*Eighteen: ''diciotto'' {{IPA|/di'ʧɔtto/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10422370@unknown@formal@none@1@S@*Nineteen: ''diciannove'' {{IPA|/diʧan'nɔve/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10422380@unknown@formal@none@1@S@*Twenty: ''venti'' {{IPA|/'venti/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10422390@unknown@formal@none@1@S@The days of the week:@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10422400@unknown@formal@none@1@S@*Monday: ''lunedì'' {{IPA|/lune'di/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10422410@unknown@formal@none@1@S@*Tuesday: ''martedì'' {{IPA|/marte'di/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10422420@unknown@formal@none@1@S@*Wednesday: ''mercoledì'' {{IPA|/merkole'di/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10422430@unknown@formal@none@1@S@*Thursday: ''giovedì'' {{IPA|/dʒove'di/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10422440@unknown@formal@none@1@S@*Friday: ''venerdì'' {{IPA|/vener'di/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10422450@unknown@formal@none@1@S@*Saturday: ''sabato'' {{IPA|/ˈsabato/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10422460@unknown@formal@none@1@S@*Sunday: ''domenica'' {{IPA|/do'menika/}}@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10422470@unknown@formal@none@1@S@==Sample texts==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10422480@unknown@formal@none@1@S@There is a recording of [[Dante]]'s [[Divine Comedy]] read by [[Lino Pertile]] available at http://etcweb.princeton.edu/dante/pdp/@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10430010@unknown@formal@none@1@S@<article>Japanese language</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10430020@unknown@formal@none@1@S@{{Nihongo|'''Japanese'''|日本語 / にほんご |3=}} is a language spoken by over 130 million people in [[Japan]] and in Japanese emigrant communities.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10430030@unknown@formal@none@1@S@It is related to the [[Ryukyuan languages]], but whatever [[Classification of the Japanese language|relationships with other languages]] it may have remain undemonstrated.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10430040@unknown@formal@none@1@S@It is an [[agglutinative language]] and is distinguished by a complex system of [[Honorific speech in Japanese|honorifics]] reflecting the hierarchical nature of Japanese society, with verb forms and particular vocabulary to indicate the relative status of speaker, listener and the third person mentioned in conversation whether he is there or not.@@@@1@51@@danf@17-8-2009
10430050@unknown@formal@none@1@S@The sound inventory of Japanese is relatively small, and it has a lexically distinct [[Japanese pitch accent|pitch-accent]] system.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10430060@unknown@formal@none@1@S@It is a [[mora (linguistics)|mora]]-timed language.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10430070@unknown@formal@none@1@S@The Japanese language is written with a combination of three different types of scripts: [[Chinese characters]] called ''[[kanji]]'' (漢字 / かんじ), and two [[syllabary|syllabic]] scripts made up of modified [[Chinese characters]], ''[[hiragana]]'' (平仮名 / ひらがな) and ''[[katakana]]'' (片仮名 / カタカナ).@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10430080@unknown@formal@none@1@S@The [[Latin alphabet]], ''[[rōmaji]]'' (ローマ字), is also often used in modern Japanese, especially for company names and logos, advertising, and when entering Japanese text into a computer.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10430090@unknown@formal@none@1@S@Western style [[Arabic numerals]] are generally used for numbers, but traditional [[Sino-Japanese vocabulary|Sino-Japanese]] numerals are also commonplace.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10430100@unknown@formal@none@1@S@Japanese [[vocabulary]] has been heavily influenced by [[loanword]]s from other languages.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10430110@unknown@formal@none@1@S@A vast number of words were borrowed from [[Chinese language|Chinese]], or created from Chinese models, over a period of at least 1,500 years.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10430120@unknown@formal@none@1@S@Since the late 19th century, Japanese has borrowed a considerable number of words from [[Indo-European languages]], primarily [[English language|English]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10430130@unknown@formal@none@1@S@Because of the special trade relationship between Japan and first [[Portugal]] in the 16th century, and then mainly the [[Netherlands]] in the 17th century, [[Portuguese language|Portuguese]], [[German language|German]] and [[Dutch language|Dutch]] have also been influential.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10430140@unknown@formal@none@1@S@== Geographic distribution ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10430150@unknown@formal@none@1@S@Although Japanese is spoken almost exclusively in Japan, it has been and sometimes still is spoken elsewhere.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10430160@unknown@formal@none@1@S@When [[Imperial Japan|Japan]] occupied [[Korea]], [[Taiwan]], parts of the [[Chinese mainland]], and various Pacific islands before and during [[World War II]], locals in [[Greater East Asia Co-Prosperity Sphere|those countries]] were forced to learn Japanese in empire-building programs.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10430170@unknown@formal@none@1@S@As a result, there are many people in these countries who can speak Japanese in addition to the local languages.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10430180@unknown@formal@none@1@S@Japanese emigrant communities (the largest of which are to be found in [[Brazil]]) sometimes employ Japanese as their primary language.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10430190@unknown@formal@none@1@S@Approximately 5% of Hawaii residents speak Japanese, with Japanese ancestry the largest single ancestry in the state (over 24% of the population).@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10430200@unknown@formal@none@1@S@Japanese emigrants can also be found in [[Peru]], [[Argentina]], [[Australia]] (especially [[Sydney]], [[Brisbane]], and [[Melbourne]]), the [[United States]] (notably [[California]], where 1.2% of the population has Japanese ancestry, and [[Hawaii]]), and the [[Philippines]] (particularly in [[Davao]] and [[Laguna (province)|Laguna]]).@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10430210@unknown@formal@none@1@S@Their descendants, who are known as {{transl|ja|''[[nikkei]]''}} ({{lang|ja|日系}}, literally Japanese descendants), however, rarely speak Japanese fluently after the second generation.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10430220@unknown@formal@none@1@S@There are estimated to be several million non-Japanese studying the language as well.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10430230@unknown@formal@none@1@S@=== Official status ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10430240@unknown@formal@none@1@S@Japanese is the de facto official language of Japan.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10430250@unknown@formal@none@1@S@There is a form of the language considered standard: {{nihongo|''hyōjungo''|標準語|}} Standard Japanese, or {{nihongo|''kyōtsūgo''|共通語|}} the common language.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10430260@unknown@formal@none@1@S@The meanings of the two terms are almost the same.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10430270@unknown@formal@none@1@S@{{transl|ja|''Hyōjungo''}} or {{transl|ja|''kyōtsūgo''}} is a conception that forms the counterpart of dialect.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10430280@unknown@formal@none@1@S@This normative language was born after the {{nihongo|[[Meiji Restoration]]|明治維新|meiji ishin|1868}} from the language spoken in uptown [[Tokyo]] for communicating necessity.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10430290@unknown@formal@none@1@S@{{transl|ja|''Hyōjungo''}} is taught in schools and used on television and in official communications, and is the version of Japanese discussed in this article.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10430300@unknown@formal@none@1@S@Formerly, standard {{nihongo|Japanese in writing|文語|[[Bungo (Japanese language)|bungo]]|"literary language"}} was different from {{nihongo|colloquial language|口語|[[Kogo (Japanese language)|kōgo]]}}.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10430310@unknown@formal@none@1@S@The two systems have different rules of grammar and some variance in vocabulary.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10430320@unknown@formal@none@1@S@{{transl|ja|''Bungo''}} was the main method of writing Japanese until about 1900; since then {{transl|ja|''kōgo''}} gradually extended its influence and the two methods were both used in writing until the 1940s.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10430330@unknown@formal@none@1@S@{{transl|ja|''Bungo''}} still has some relevance for historians, literary scholars, and lawyers (many Japanese laws that survived [[World War II]] are still written in {{transl|ja|''bungo''}}, although there are ongoing efforts to modernize their language).@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10430340@unknown@formal@none@1@S@{{transl|ja|''Kōgo''}} is the predominant method of both speaking and writing Japanese today, although {{transl|ja|''bungo''}} grammar and vocabulary are occasionally used in modern Japanese for effect.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10430350@unknown@formal@none@1@S@=== Dialects ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10430360@unknown@formal@none@1@S@Dozens of dialects are spoken in Japan.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10430370@unknown@formal@none@1@S@The profusion is due to many factors, including the length of time the [[Japanese Archipelago|archipelago]] has been inhabited, its mountainous island terrain, and Japan's long history of both external and internal isolation.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10430380@unknown@formal@none@1@S@Dialects typically differ in terms of [[Japanese pitch accent|pitch accent]], inflectional [[morphology (linguistics)|morphology]], [[vocabulary]], and particle usage.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10430390@unknown@formal@none@1@S@Some even differ in [[vowel]] and [[consonant]] inventories, although this is uncommon.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10430400@unknown@formal@none@1@S@The main distinction in Japanese accents is between {{nihongo|Tokyo-type|東京式|Tōkyō-shiki}} and {{nihongo|Kyoto-Osaka-type|京阪式|Keihan-shiki}}, though Kyūshū-type dialects form a third, smaller group.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10430410@unknown@formal@none@1@S@Within each type are several subdivisions.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10430420@unknown@formal@none@1@S@Kyoto-Osaka-type dialects are in the central region, with borders roughly formed by [[Toyama Prefecture|Toyama]], [[Kyoto Prefecture|Kyōto]], [[Hyōgo Prefecture|Hyōgo]], and [[Mie Prefecture|Mie]] Prefectures; most [[Shikoku]] dialects are also that type.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10430430@unknown@formal@none@1@S@The final category of dialects are those that are descended from the Eastern dialect of [[Old Japanese]]; these dialects are spoken in [[Hachijōjima|Hachijō-jima island]] and few islands.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10430440@unknown@formal@none@1@S@Dialects from peripheral regions, such as [[Tōhoku Region|Tōhoku]] or [[Tsushima Island|Tsushima]], may be unintelligible to speakers from other parts of the country.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10430450@unknown@formal@none@1@S@The several dialects of [[Kagoshima Prefecture|Kagoshima]] in southern [[Kyūshū]] are famous for being unintelligible not only to speakers of standard Japanese but to speakers of nearby dialects elsewhere in Kyūshū as well.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10430460@unknown@formal@none@1@S@This is probably due in part to the Kagoshima dialects' peculiarities of pronunciation, which include the existence of closed syllables (i.e., syllables that end in a consonant, such as {{IPA|/kob/}} or {{IPA|/koʔ/}} for Standard Japanese {{IPA|/kumo/}} "spider").@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10430470@unknown@formal@none@1@S@A dialects group of [[Kansai region|Kansai]] is spoken and known by many Japanese, and [[Osaka]] dialect in particular is associated with comedy (See [[Kansai dialect]]).@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10430480@unknown@formal@none@1@S@Dialects of Tōhoku and North [[Kantō region|Kantō]] are associated with typical farmers.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10430490@unknown@formal@none@1@S@The [[Ryūkyūan languages]], spoken in [[Okinawa Prefecture|Okinawa]] and [[Amami Islands]] that are politically part of [[Kagoshima Prefecture|Kagoshima]], are distinct enough to be considered a separate branch of the [[Japonic languages|Japonic]] family.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10430500@unknown@formal@none@1@S@But many Japanese common people tend to consider the Ryūkyūan languages as dialects of Japanese.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10430510@unknown@formal@none@1@S@Not only is each language unintelligible to Japanese speakers, but most are unintelligible to those who speak other Ryūkyūan languages.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10430520@unknown@formal@none@1@S@Recently, Standard Japanese has become prevalent nationwide (including the Ryūkyū islands) due to [[education]], [[mass media]], and increase of mobility networks within Japan, as well as economic integration.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10430530@unknown@formal@none@1@S@== Sounds ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10430540@unknown@formal@none@1@S@{{IPA notice}}@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10430550@unknown@formal@none@1@S@Japanese vowels are "pure" sounds.@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10430560@unknown@formal@none@1@S@The only unusual vowel is the high back vowel {{IPA|/ɯ/}} , which is like {{IPA|/u/}}, but [[roundedness|compressed]] instead of rounded.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10430570@unknown@formal@none@1@S@Japanese has five vowels, and [[vowel length]] is phonemic, so each one has both a short and a long version.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10430580@unknown@formal@none@1@S@Some Japanese consonants have several [[allophone]]s, which may give the impression of a larger inventory of sounds.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10430590@unknown@formal@none@1@S@However, some of these allophones have since become phonemic.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10430600@unknown@formal@none@1@S@For example, in the Japanese language up to and including the first half of the twentieth century, the phonemic sequence {{IPA|/ti/}} was [[palatalization|palatalized]] and realized phonetically as {{IPA|[tɕi]}}, approximately ''chi'' ; however, now {{IPA|/ti/}} and {{IPA|/tɕi/}} are distinct, as evidenced by words like ''tī'' {{IPA|[tiː]}} "Western style tea" and ''chii'' {{IPA|[tɕii]}} "social status."@@@@1@53@@danf@17-8-2009
10430610@unknown@formal@none@1@S@The 'r' of the Japanese language (technically a [[lateral consonant|lateral]] [[apical consonant|apical]] postalveolar flap), is of particular interest, sounding to most English speakers to be something between an 'l' and a [[retroflex consonant|retroflex]] 'r' depending on its position in a word.@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10430620@unknown@formal@none@1@S@The syllabic structure and the [[phonotactics]] are very simple: the only [[consonant cluster]]s allowed within a syllable consist of one of a subset of the consonants plus {{IPA|/j/}}.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10430630@unknown@formal@none@1@S@These type of clusters only occur in onsets.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10430640@unknown@formal@none@1@S@However, consonant clusters across syllables are allowed as long as the two consonants are a nasal followed by a [[homo-organic]] consonant.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10430650@unknown@formal@none@1@S@[[Consonant length]] (gemination) is also phonemic.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10430660@unknown@formal@none@1@S@== Grammar ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10430670@unknown@formal@none@1@S@=== Sentence structure ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10430680@unknown@formal@none@1@S@Japanese word order is classified as [[Subject Object Verb]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10430690@unknown@formal@none@1@S@However, unlike many [[Indo-European language]]s, Japanese sentences only require that verbs come last for intelligibility.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10430700@unknown@formal@none@1@S@This is because the Japanese [[sentence element]]s are marked with [[Japanese particles|particles]] that identify their grammatical functions.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10430710@unknown@formal@none@1@S@The basic sentence structure is [[topic-comment]].@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10430720@unknown@formal@none@1@S@For example, {{transl|ja|''Kochira-wa Tanaka-san desu''}} ({{lang|ja|こちらは田中さんです}}).@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10430730@unknown@formal@none@1@S@{{transl|ja|''Kochira''}} ("this") is the topic of the sentence, indicated by the particle ''-wa''.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10430740@unknown@formal@none@1@S@The verb is {{transl|ja|''desu''}}, a [[copula]], commonly translated as "to be" or "it is" (though there are other verbs that can be translated as "to be").@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10430750@unknown@formal@none@1@S@As a phrase, {{transl|ja|''Tanaka-san desu''}} is the comment.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10430760@unknown@formal@none@1@S@This sentence loosely translates to "As for this person, (it) is Mr./Mrs./Miss Tanaka."@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10430770@unknown@formal@none@1@S@Thus Japanese, like [[Chinese language|Chinese]], [[Korean language|Korean]], and many other Asian languages, is often called a [[topic-prominent language]], which means it has a strong tendency to indicate the topic separately from the subject, and the two do not always coincide.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10430780@unknown@formal@none@1@S@The sentence {{transl|ja|''Zō-wa hana-ga nagai (desu)''}}　({{lang|ja|象は鼻が長いです}}) literally means, "As for elephants, (their) noses are long".@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10430790@unknown@formal@none@1@S@The topic is {{transl|ja|''zō''}} "elephant", and the subject is {{transl|ja|''hana''}} "nose".@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10430800@unknown@formal@none@1@S@Japanese is a [[pro-drop language]], meaning that the subject or object of a sentence need not be stated if it is obvious from context.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10430810@unknown@formal@none@1@S@In addition, it is commonly felt, particularly in spoken Japanese, that the shorter a sentence is, the better.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10430820@unknown@formal@none@1@S@As a result of this grammatical permissiveness and tendency towards brevity, Japanese speakers tend naturally to omit words from sentences, rather than refer to them with [[pronoun]]s.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10430830@unknown@formal@none@1@S@In the context of the above example, {{transl|ja|''hana-ga nagai''}} would mean "[their] noses are long," while {{transl|ja|''nagai''}} by itself would mean "[they] are long."@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10430840@unknown@formal@none@1@S@A single verb can be a complete sentence: {{transl|ja|''Yatta!''}}@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10430850@unknown@formal@none@1@S@"[I / we / they / etc] did [it]!".@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10430860@unknown@formal@none@1@S@In addition, since adjectives can form the predicate in a Japanese sentence (below), a single adjective can be a complete sentence: {{transl|ja|''Urayamashii!''}}@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10430870@unknown@formal@none@1@S@"[I'm] jealous [of it]!".@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10430880@unknown@formal@none@1@S@While the language has some words that are typically translated as pronouns, these are not used as frequently as pronouns in some [[Indo-European language]]s, and function differently.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10430890@unknown@formal@none@1@S@Instead, Japanese typically relies on special verb forms and auxiliary verbs to indicate the direction of benefit of an action: "down" to indicate the out-group gives a benefit to the in-group; and "up" to indicate the in-group gives a benefit to the out-group.@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10430900@unknown@formal@none@1@S@Here, the in-group includes the speaker and the out-group doesn't, and their boundary depends on context.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10430910@unknown@formal@none@1@S@For example, {{transl|ja|''oshiete moratta''}} (literally, "explained" with a benefit from the out-group to the in-group) means "[he/she/they] explained it to [me/us]".@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10430920@unknown@formal@none@1@S@Similarly, {{transl|ja|''oshiete ageta''}} (literally, "explained" with a benefit from the in-group to the out-group) means "[I/we] explained [it] to [him/her/them]".@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10430930@unknown@formal@none@1@S@Such beneficiary auxiliary verbs thus serve a function comparable to that of pronouns and prepositions in Indo-European languages to indicate the actor and the recipient of an action.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10430940@unknown@formal@none@1@S@Japanese "pronouns" also function differently from most modern Indo-European pronouns (and more like nouns) in that they can take modifiers as any other noun may.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10430950@unknown@formal@none@1@S@For instance, one cannot say in English:@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10430960@unknown@formal@none@1@S@:@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10430970@unknown@formal@none@1@S@*The amazed he ran down the street. (grammatically incorrect)@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10430980@unknown@formal@none@1@S@But one ''can'' grammatically say essentially the same thing in Japanese:@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10430990@unknown@formal@none@1@S@: {{transl|ja|''Odoroita kare-wa michi-o hashitte itta.''}} (grammatically correct)@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10431000@unknown@formal@none@1@S@This is partly due to the fact that these words evolved from regular nouns, such as {{transl|ja|''kimi''}} "you" ({{lang|ja|君}} "lord"), {{transl|ja|''anata''}} "you" ({{lang|ja|あなた}} "that side, yonder"), and {{transl|ja|''boku''}} "I" ({{lang|ja|僕}} "servant").@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10431010@unknown@formal@none@1@S@This is why some linguists do not classify Japanese "pronouns" as pronouns, but rather as referential nouns.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10431020@unknown@formal@none@1@S@Japanese personal pronouns are generally used only in situations requiring special emphasis as to who is doing what to whom.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10431030@unknown@formal@none@1@S@The choice of words used as pronouns is correlated with the sex of the speaker and the social situation in which they are spoken: men and women alike in a formal situation generally refer to themselves as {{transl|ja|''watashi''}} ({{lang|ja|私}} "private") or {{transl|ja|''watakushi''}} (also {{lang|ja|私}}), while men in rougher or intimate conversation are much more likely to use the word {{transl|ja|''ore''}} ({{lang|ja|俺}} "oneself", "myself") or {{transl|ja|''boku''}}.@@@@1@65@@danf@17-8-2009
10431040@unknown@formal@none@1@S@Similarly, different words such as {{transl|ja|''anata''}}, {{transl|ja|''kimi''}}, and {{transl|ja|''omae''}} ({{lang|ja|お前}}, more formally {{lang|ja|御前}} "the one before me") may be used to refer to a listener depending on the listener's relative social position and the degree of familiarity between the speaker and the listener.@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10431050@unknown@formal@none@1@S@When used in different social relationships, the same word may have positive (intimate or respectful) or negative (distant or disrespectful) connotations.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10431060@unknown@formal@none@1@S@Japanese often use titles of the person referred to where pronouns would be used in English.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10431070@unknown@formal@none@1@S@For example, when speaking to one's teacher, it is appropriate to use {{transl|ja|''sensei''}} ({{lang|ja|先生}}, teacher), but inappropriate to use {{transl|ja|''anata''}}.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10431080@unknown@formal@none@1@S@This is because {{transl|ja|''anata''}} is used to refer to people of equal or lower status, and one's teacher has allegedly higher status.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10431090@unknown@formal@none@1@S@For English speaking learners of Japanese, a frequent beginners mistake is to include {{transl|ja|''watashi-wa''}} or {{transl|ja|''anata-wa''}} at the beginning of sentences as one would with ''I'' or ''you'' in English.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10431100@unknown@formal@none@1@S@Though these sentences are not grammatically incorrect, even in formal settings it would be considered unnatural and would equate in English to repeatedly using a noun where a [[pronoun]] would suffice.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10431110@unknown@formal@none@1@S@=== Inflection and conjugation ===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10431120@unknown@formal@none@1@S@Japanese nouns have no grammatical number, gender or article aspect.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10431130@unknown@formal@none@1@S@The noun {{transl|ja|''hon''}} ({{lang|ja|本}}) may refer to a single book or several books; {{transl|ja|''hito''}} ({{lang|ja|人}}) can mean "person" or "people"; and {{transl|ja|''ki''}} ({{lang|ja|木}}) can be "tree" or "trees".@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10431140@unknown@formal@none@1@S@Where number is important, it can be indicated by providing a quantity (often with a [[Japanese counter word|counter word]]) or (rarely) by adding a suffix.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10431150@unknown@formal@none@1@S@Words for people are usually understood as singular.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10431160@unknown@formal@none@1@S@Thus {{transl|ja|''Tanaka-san''}} usually means ''Mr./Mrs./Miss. Tanaka''.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10431170@unknown@formal@none@1@S@Words that refer to people and animals can be made to indicate a group of individuals through the addition of a collective suffix (a noun suffix that indicates a group), such as {{transl|ja|''-tachi''}}, but this is not a true plural: the meaning is closer to the English phrase "and company".@@@@1@50@@danf@17-8-2009
10431180@unknown@formal@none@1@S@A group described as {{transl|ja|''Tanaka-san-tachi''}} may include people not named Tanaka.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10431190@unknown@formal@none@1@S@Some Japanese nouns are effectively plural, such as {{transl|ja|''hitobito''}} "people" and {{transl|ja|''wareware''}} "we/us", while the word {{transl|ja|''tomodachi''}} "friend" is considered singular, although plural in form.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10431200@unknown@formal@none@1@S@Verbs are [[Japanese verb conjugations|conjugated]] to show tenses, of which there are two: past and present, or non-past, which is used for the present and the future.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10431210@unknown@formal@none@1@S@For verbs that represent an ongoing process, the ''-te iru'' form indicates a continuous (or progressive) tense.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10431220@unknown@formal@none@1@S@For others that represent a change of state, the {{transl|ja|''-te iru''}} form indicates a perfect tense.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10431230@unknown@formal@none@1@S@For example, {{transl|ja|''kite iru''}} means "He has come (and is still here)", but {{transl|ja|''tabete iru''}} means "He is eating".@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10431240@unknown@formal@none@1@S@Questions (both with an interrogative pronoun and yes/no questions) have the same structure as affirmative sentences, but with intonation rising at the end.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10431250@unknown@formal@none@1@S@In the formal register, the question particle {{transl|ja|''-ka''}} is added.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10431260@unknown@formal@none@1@S@For example, {{transl|ja|''Ii desu''}} ({{lang|ja|いいです。}}) "It is OK" becomes {{transl|ja|''Ii desu-ka''}} ({{lang|ja|いいですか？}}) "Is it OK?".@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10431270@unknown@formal@none@1@S@In a more informal tone sometimes the particle {{transl|ja|''-no''}} ({{lang|ja|の}}) is added instead to show a personal interest of the speaker: {{transl|ja|''Dōshite konai-no?''}}@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10431280@unknown@formal@none@1@S@"Why aren't (you) coming?".@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10431290@unknown@formal@none@1@S@Some simple queries are formed simply by mentioning the topic with an interrogative intonation to call for the hearer's attention: {{transl|ja|''Kore-wa?''}}@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10431300@unknown@formal@none@1@S@"(What about) this?"; {{transl|ja|''Namae-wa?''}} ({{lang|ja|名前は？}}) "(What's your) name?".@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10431310@unknown@formal@none@1@S@Negatives are formed by inflecting the verb.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10431320@unknown@formal@none@1@S@For example, {{transl|ja|''Pan-o taberu''}} ({{lang|ja|パンを食べる。}}) "I will eat bread" or "I eat bread" becomes {{transl|ja|''Pan-o tabenai''}} ({{lang|ja|パンを食べない。}}) "I will not eat bread" or "I do not eat bread".@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10431330@unknown@formal@none@1@S@The so-called {{transl|ja|''-te''}} verb form is used for a variety of purposes: either progressive or perfect aspect (see above); combining verbs in a temporal sequence ({{transl|ja|''Asagohan-o tabete sugu dekakeru''}} "I'll eat breakfast and leave at once"), simple commands, conditional statements and permissions ({{transl|ja|''Dekakete-mo ii?''}} "May I go out?"), etc.@@@@1@49@@danf@17-8-2009
10431340@unknown@formal@none@1@S@The word {{transl|ja|''da''}} (plain), {{transl|ja|''desu''}} (polite) is the [[copula]] verb.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10431350@unknown@formal@none@1@S@It corresponds approximately to the English ''be'', but often takes on other roles, including a marker for tense, when the verb is conjugated into its past form {{transl|ja|''datta''}} (plain), {{transl|ja|''deshita''}} (polite).@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10431360@unknown@formal@none@1@S@This comes into use because only {{transl|ja|''keiyōshi''}} adjectives and verbs can carry tense in Japanese.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10431370@unknown@formal@none@1@S@Two additional common verbs are used to indicate existence ("there is") or, in some contexts, property: {{transl|ja|''aru''}} (negative {{transl|ja|''nai''}}) and {{transl|ja|''iru''}} (negative {{transl|ja|''inai''}}), for inanimate and animate things, respectively.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10431380@unknown@formal@none@1@S@For example, {{transl|ja|''Neko ga iru''}} "There's a cat", {{transl|ja|''Ii kangae-ga nai''}} "[I] haven't got a good idea".@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10431390@unknown@formal@none@1@S@Note that the negative forms of the verbs {{transl|ja|''iru''}} and {{transl|ja|''aru''}} are actually ''i''-adjectives and inflect as such, e.g. {{transl|ja|''Neko ga inakatta''}} "There was no cat".@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10431400@unknown@formal@none@1@S@The verb "to do" ({{transl|ja|''suru''}}, polite form {{transl|ja|''shimasu''}}) is often used to make verbs from nouns ({{transl|ja|''ryōri suru''}} "to cook", {{transl|ja|''benkyō suru''}} "to study", etc.) and has been productive in creating modern slang words.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10431410@unknown@formal@none@1@S@Japanese also has a huge number of compound verbs to express concepts that are described in English using a verb and a preposition (e.g. {{transl|ja|''tobidasu''}} "to fly out, to flee," from {{transl|ja|''tobu''}} "to fly, to jump" + {{transl|ja|''dasu''}} "to put out, to emit").@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10431420@unknown@formal@none@1@S@There are three types of [[Japanese adjectives|adjective]] (see also [[Japanese adjectives]]):@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10431430@unknown@formal@none@1@S@# {{lang|ja|形容詞}} {{transl|ja|''keiyōshi''}}, or {{transl|ja|''i''}} adjectives, which have a [[Japanese verb conjugations|conjugating]] ending {{transl|ja|''i''}} ({{lang|ja|い}}) (such as {{lang|ja|あつい}} {{transl|ja|''atsui''}} "to be hot") which can become past ({{lang|ja|あつかった}} {{transl|ja|''atsukatta''}} "it was hot"), or negative ({{lang|ja|あつくない}} {{transl|ja|''atsuku nai''}} "it is not hot").@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10431440@unknown@formal@none@1@S@Note that {{transl|ja|''nai''}} is also an {{transl|ja|''i''}} adjective, which can become past ({{lang|ja|あつくなかった}} {{transl|ja|''atsuku nakatta''}} "it was not hot").@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10431450@unknown@formal@none@1@S@#: {{lang|ja|暑い日}} {{transl|ja|''atsui hi''}} "a hot day".@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10431460@unknown@formal@none@1@S@# {{lang|ja|形容動詞}} {{transl|ja|''keiyōdōshi''}}, or {{transl|ja|''na''}} adjectives, which are followed by a form of the [[copula]], usually {{transl|ja|''na''}}.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10431470@unknown@formal@none@1@S@For example {{transl|ja|''hen''}} (strange)@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10431480@unknown@formal@none@1@S@#: {{lang|ja|変なひと}} {{transl|ja|''hen na hito''}} "a strange person".@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10431490@unknown@formal@none@1@S@# {{lang|ja|連体詞}} {{transl|ja|''rentaishi''}}, also called true adjectives, such as {{transl|ja|''ano''}} "that"@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10431500@unknown@formal@none@1@S@#: {{lang|ja|あの山}} {{transl|ja|''ano yama''}} "that mountain".@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10431510@unknown@formal@none@1@S@Both {{transl|ja|''keiyōshi''}} and {{transl|ja|''keiyōdōshi''}} may [[predicate (grammar)|predicate]] sentences.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10431520@unknown@formal@none@1@S@For example,@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10431530@unknown@formal@none@1@S@: {{lang|ja|ご飯が熱い。}} {{transl|ja|''Gohan-ga atsui.''}}@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10431540@unknown@formal@none@1@S@"The rice is hot."@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10431550@unknown@formal@none@1@S@: {{lang|ja|彼は変だ。}} {{transl|ja|''Kare-wa hen da.''}}@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10431560@unknown@formal@none@1@S@"He's strange."@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10431570@unknown@formal@none@1@S@Both inflect, though they do not show the full range of conjugation found in true verbs.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10431580@unknown@formal@none@1@S@The {{transl|ja|''rentaishi''}} in Modern Japanese are few in number, and unlike the other words, are limited to directly modifying nouns.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10431590@unknown@formal@none@1@S@They never predicate sentences.@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10431600@unknown@formal@none@1@S@Examples include {{transl|ja|''ookina''}} "big", {{transl|ja|''kono''}} "this", {{transl|ja|''iwayuru''}} "so-called" and {{transl|ja|''taishita''}} "amazing".@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10431610@unknown@formal@none@1@S@Both {{transl|ja|''keiyōdōshi''}} and {{transl|ja|''keiyōshi''}} form [[adverb]]s, by following with {{transl|ja|''ni''}} in the case of {{transl|ja|''keiyōdōshi''}}:@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10431620@unknown@formal@none@1@S@: {{lang|ja|変になる}} {{transl|ja|''hen ni naru''}} "become strange",@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10431630@unknown@formal@none@1@S@and by changing {{transl|ja|''i''}} to {{transl|ja|''ku''}} in the case of {{transl|ja|''keiyōshi''}}:@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10431640@unknown@formal@none@1@S@: {{lang|ja|熱くなる}} {{transl|ja|''atsuku naru''}} "become hot".@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10431650@unknown@formal@none@1@S@The grammatical function of nouns is indicated by [[postposition]]s, also called [[Japanese particles|particles]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10431660@unknown@formal@none@1@S@These include for example:@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10431670@unknown@formal@none@1@S@* '''{{lang|ja|が}} {{transl|ja|''ga''}}''' for the [[nominative case]].@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10431680@unknown@formal@none@1@S@Not necessarily a subject.@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10431690@unknown@formal@none@1@S@: {{lang|ja|''彼'''が'''やった。''}}{{transl|ja|''Kare '''ga''' yatta.''}}@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10431700@unknown@formal@none@1@S@"'''He''' did it."@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10431710@unknown@formal@none@1@S@* '''{{lang|ja|に}} {{transl|ja|''ni''}}''' for the [[dative case]].@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10431720@unknown@formal@none@1@S@: {{lang|ja|田中さん'''に'''あげて下さい。}} {{transl|ja|''Tanaka-san '''ni''' agete kudasai''}} "Please give it to '''Mr. Tanaka'''."@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10431730@unknown@formal@none@1@S@It is also used for the [[lative]] case, indicating a motion to a location.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10431740@unknown@formal@none@1@S@: {{lang|ja|''日本'' '''に'''行きたい。}} {{transl|ja|'''''Nihon''' '''ni''' ikitai''}} "I want to go ''to'' '''Japan'''."@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10431750@unknown@formal@none@1@S@* '''{{lang|ja|の}} {{transl|ja|''no''}}''' for the [[genitive case]], or nominalizing phrases.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10431760@unknown@formal@none@1@S@: {{lang|ja|私'''の'''カメラ。}} {{transl|ja|''watashi '''no''' kamera''}} "'''my''' camera"@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10431770@unknown@formal@none@1@S@: {{lang|ja|スキーに行く'''の'''が好きです。}} {{transl|ja|''Sukī-ni iku '''no''' ga suki desu''}} "(I) like go'''ing''' skiing."@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10431780@unknown@formal@none@1@S@* '''{{lang|ja|を}} {{transl|ja|''o''}}''' for the [[accusative case]].@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10431790@unknown@formal@none@1@S@Not necessarily an object.@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10431800@unknown@formal@none@1@S@: {{lang|ja|何'''を'''食べますか。}} {{transl|ja|''Nani '''o''' tabemasu ka?''}}@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10431810@unknown@formal@none@1@S@"'''What''' will (you) eat?"@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10431820@unknown@formal@none@1@S@* '''{{lang|ja|は}} {{transl|ja|''wa''}}''' for the topic.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10431830@unknown@formal@none@1@S@It can co-exist with case markers above except {{transl|ja|''no''}}, and it overrides {{transl|ja|''ga''}} and {{transl|ja|''o''}}.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10431840@unknown@formal@none@1@S@: {{lang|ja|私'''は'''タイ料理がいいです。}} {{transl|ja|''Watashi '''wa''' tai-ryōri ga ii desu.''}}@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10431850@unknown@formal@none@1@S@"As for me, Thai food is good."@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10431860@unknown@formal@none@1@S@The nominative marker {{transl|ja|''ga''}} after {{transl|ja|''watashi''}} is hidden under {{transl|ja|''wa''}}.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10431865@unknown@formal@none@1@S@(Note that English generally makes no distinction between sentence topic and subject.)@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10431867@unknown@formal@none@1@S@Note: The difference between {{transl|ja|'''''wa'''''}} and {{transl|ja|'''''ga'''''}} goes beyond the English distinction between sentence topic and subject.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10431870@unknown@formal@none@1@S@While {{transl|ja|''wa''}} indicates the topic, which the rest of the sentence describes or acts upon, it carries the implication that the subject indicated by {{transl|ja|''wa''}} is not unique, or may be part of a larger group.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10431880@unknown@formal@none@1@S@: {{transl|ja|''Ikeda-san '''wa''' yonjū-ni sai da.''}}@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10431890@unknown@formal@none@1@S@"As for Mr. Ikeda, he is forty-two years old."@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10431900@unknown@formal@none@1@S@Others in the group may also be of that age.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10431910@unknown@formal@none@1@S@Absence of {{transl|ja|''wa''}} often means the subject is the [[focus (linguistics)|focus]] of the sentence.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10431920@unknown@formal@none@1@S@: {{transl|ja|''Ikeda-san '''ga''' yonjū-ni sai da.''}}@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10431930@unknown@formal@none@1@S@"It is Mr. Ikeda who is forty-two years old."@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10431940@unknown@formal@none@1@S@This is a reply to an implicit or explicit question who in this group is forty-two years old.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10431950@unknown@formal@none@1@S@=== Politeness ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10431960@unknown@formal@none@1@S@Unlike most western languages, Japanese has an extensive grammatical system to express politeness and formality.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10431970@unknown@formal@none@1@S@Most relationships are not equal in Japanese [[society]].@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10431980@unknown@formal@none@1@S@The differences in social position are determined by a variety of factors including job, age, experience, or even psychological state (e.g., a person asking a favour tends to do so politely).@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10431990@unknown@formal@none@1@S@The person in the lower position is expected to use a polite form of speech, whereas the other might use a more plain form.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10432000@unknown@formal@none@1@S@Strangers will also speak to each other politely.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10432010@unknown@formal@none@1@S@Japanese children rarely use polite speech until they are teens, at which point they are expected to begin speaking in a more adult manner.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10432020@unknown@formal@none@1@S@''See [[uchi-soto]]''.@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10432030@unknown@formal@none@1@S@Whereas {{transl|ja|''teineigo''}} ({{lang|ja|丁寧語}}) (polite language) is commonly an [[inflection]]al system, {{transl|ja|''sonkeigo''}} ({{lang|ja|尊敬語}}) (respectful language) and {{transl|ja|''kenjōgo''}} ({{lang|ja|謙譲語}}) (humble language) often employ many special honorific and humble alternate verbs: {{transl|ja|''iku''}} "go" becomes {{transl|ja|''ikimasu''}} in polite form, but is replaced by {{transl|ja|''irassharu''}} in honorific speech and {{transl|ja|''ukagau''}} or {{transl|ja|''mairu''}} in humble speech.@@@@1@50@@danf@17-8-2009
10432040@unknown@formal@none@1@S@The difference between honorific and humble speech is particularly pronounced in the Japanese language.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10432050@unknown@formal@none@1@S@Humble language is used to talk about oneself or one's own group (company, family) whilst honorific language is mostly used when describing the interlocutor and his/her group.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10432060@unknown@formal@none@1@S@For example, the {{transl|ja|''-san''}} suffix ("Mr" "Mrs." or "Miss") is an example of honorific language.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10432070@unknown@formal@none@1@S@It is not used to talk about oneself or when talking about someone from one's company to an external person, since the company is the speaker's "group".@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10432080@unknown@formal@none@1@S@When speaking directly to one's superior in one's company or when speaking with other employees within one's company about a superior, a Japanese person will use vocabulary and inflections of the honorific register to refer to the in-group superior and his or her speech and actions.@@@@1@46@@danf@17-8-2009
10432090@unknown@formal@none@1@S@When speaking to a person from another company (i.e., a member of an out-group), however, a Japanese person will use the plain or the humble register to refer to the speech and actions of his or her own in-group superiors.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10432100@unknown@formal@none@1@S@In short, the register used in Japanese to refer to the person, speech, or actions of any particular individual varies depending on the relationship (either in-group or out-group) between the speaker and listener, as well as depending on the relative status of the speaker, listener, and third-person referents.@@@@1@48@@danf@17-8-2009
10432110@unknown@formal@none@1@S@For this reason, the Japanese system for explicit indication of social register is known as a system of "relative honorifics."@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10432120@unknown@formal@none@1@S@This stands in stark contrast to the [[Korean language|Korean]] system of "absolute honorifics," in which the same register is used to refer to a particular individual (e.g. one's father, one's company president, etc.) in any context regardless of the relationship between the speaker and interlocutor.@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10432130@unknown@formal@none@1@S@Thus, polite Korean speech can sound very presumptuous when translated verbatim into Japanese, as in Korean it is acceptable and normal to say things like "Our '''Mr.''' Company-President..." when communicating with a member of an out-group, which would be very inappropriate in a Japanese social context.@@@@1@46@@danf@17-8-2009
10432140@unknown@formal@none@1@S@Most [[noun]]s in the Japanese language may be made polite by the addition of {{transl|ja|''o-''}} or {{transl|ja|''go-''}} as a prefix.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10432145@unknown@formal@none@1@S@{{transl|ja|''o-''}} is generally used for words of native Japanese origin, whereas {{transl|ja|''go-''}} is affixed to words of Chinese derivation.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10432150@unknown@formal@none@1@S@In some cases, the prefix has become a fixed part of the word, and is included even in regular speech, such as {{transl|ja|''gohan''}} 'cooked rice; meal.'@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10432160@unknown@formal@none@1@S@Such a construction often indicates deference to either the item's owner or to the object itself.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10432170@unknown@formal@none@1@S@For example, the word {{transl|ja|''tomodachi''}} 'friend,' would become {{transl|ja|''o-tomodachi''}} when referring to the friend of someone of higher status (though mothers often use this form to refer to their children's friends).@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10432180@unknown@formal@none@1@S@On the other hand, a polite speaker may sometimes refer to {{transl|ja|''mizu''}} 'water' as {{transl|ja|''o-mizu''}} in order to show politeness.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10432190@unknown@formal@none@1@S@Most Japanese people employ politeness to indicate a lack of familiarity.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10432200@unknown@formal@none@1@S@That is, they use polite forms for new acquaintances, but if a relationship becomes more intimate, they no longer use them.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10432210@unknown@formal@none@1@S@This occurs regardless of age, social class, or gender.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10432220@unknown@formal@none@1@S@== Vocabulary ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10432230@unknown@formal@none@1@S@The original language of Japan, or at least the original language of a certain population that was ancestral to a significant portion of the historical and present Japanese nation, was the so-called {{transl|ja|''yamato kotoba''}} ({{lang|ja|大和言葉}} or infrequently {{lang|ja|大和詞}}, i.e. "[[Yamato people|Yamato]] words"), which in scholarly contexts is sometimes referred to as {{transl|ja|''wa-go''}} ({{lang|ja|和語}} or rarely {{lang|ja|倭語}}, i.e. the {{transl|ja|"[[Wa (Japan)|Wa]]}} words").@@@@1@61@@danf@17-8-2009
10432240@unknown@formal@none@1@S@In addition to words from this original language, present-day Japanese includes a great number of words that were either borrowed from [[Chinese language|Chinese]] or constructed from Chinese roots following Chinese patterns.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10432250@unknown@formal@none@1@S@These words, known as {{transl|ja|''[[Sino-Japanese vocabulary|kango]]''}} ({{lang|ja|漢語}}), entered the language from the fifth century onwards via contact with Chinese culture.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10432260@unknown@formal@none@1@S@According to a [[Japanese dictionary]] ''Shinsen-kokugojiten'' (新選国語辞典), [[Sino-Japanese vocabulary|Chinese-based words]] comprise 49.1% of the total vocabulary, Wago is 33.8% and other foreign words are 8.8%.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10432270@unknown@formal@none@1@S@Like Latin-derived words in English, {{transl|ja|''[[Sino-Japanese vocabulary|kango]]''}} words typically are perceived as somewhat formal or academic compared to equivalent Yamato words.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10432280@unknown@formal@none@1@S@Indeed, it is generally fair to say that an English word derived from Latin/French roots typically corresponds to a Sino-Japanese word in Japanese, whereas a simpler Anglo-Saxon word would best be translated by a Yamato equivalent.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10432290@unknown@formal@none@1@S@A much smaller number of words has been borrowed from [[Korean language|Korean]] and [[Ainu language|Ainu]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10432300@unknown@formal@none@1@S@Japan has also borrowed a number of words from other languages, particularly ones of European extraction, which are called {{transl|ja|''[[gairaigo]]''}}.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10432310@unknown@formal@none@1@S@This began with [[Japanese words of Portuguese origin|borrowings from Portuguese]] in the 16th century, followed by borrowing from [[Dutch language|Dutch]] during Japan's [[sakoku|long isolation]] of the [[Edo period]].@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10432320@unknown@formal@none@1@S@With the [[Meiji Restoration]] and the reopening of Japan in the 19th century, borrowing occurred from [[German language|German]], [[French language|French]] and [[English language|English]].@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10432330@unknown@formal@none@1@S@Currently, words of English origin are the most commonly borrowed.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10432340@unknown@formal@none@1@S@In the Meiji era, the Japanese also coined many neologisms using Chinese roots and morphology to translate Western concepts.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10432350@unknown@formal@none@1@S@The Chinese and Koreans imported many of these pseudo-Chinese words into [[Chinese language|Chinese]], [[Korean language|Korean]], and [[Vietnamese language|Vietnamese]] via their [[kanji]] in the late 19th and early 20th centuries.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10432360@unknown@formal@none@1@S@For example, {{lang|ja|政治}} {{transl|ja|''seiji''}} ("politics"), and {{lang|ja|化学}} {{transl|ja|''kagaku''}} ("chemistry") are words derived from Chinese roots that were first created and used by the Japanese, and only later borrowed into Chinese and other East Asian languages.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10432370@unknown@formal@none@1@S@As a result, Japanese, Chinese, Korean, and Vietnamese share a large common corpus of vocabulary in the same way a large number of Greek- and Latin-derived words are shared among modern European languages, although many academic words formed from such roots were certainly coined by native speakers of other languages, such as English.@@@@1@53@@danf@17-8-2009
10432380@unknown@formal@none@1@S@In the past few decades, {{transl|ja|''[[wasei-eigo]]''}} (made-in-Japan English) has become a prominent phenomenon.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10432390@unknown@formal@none@1@S@Words such as {{transl|ja|''wanpatān''}} {{lang|ja|ワンパターン}} (< ''one'' + ''pattern'', "to be in a rut", "to have a one-track mind") and {{transl|ja|''sukinshippu''}}　{{lang|ja|スキンシップ}} (< ''skin'' + ''-ship'', "physical contact"), although coined by compounding English roots, are nonsensical in most non-Japanese contexts; exceptions exist in nearby languages such as Korean however, which often use words such as skinship and rimokon (remote control) in the same way as in Japanese.@@@@1@66@@danf@17-8-2009
10432400@unknown@formal@none@1@S@Additionally, many native Japanese words have become commonplace in English, due to the popularity of many Japanese cultural exports.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10432410@unknown@formal@none@1@S@Words such as [[futon]], [[haiku]], [[judo]], [[kamikaze]], [[karaoke]], [[karate]], [[ninja]], [[origami]], [[rickshaw]] (from {{lang|ja|人力車}} {{transl|ja|''jinrikisha''}}), [[samurai]], [[sayonara]], [[sumo]], [[sushi]], [[tsunami]], [[tycoon]] and many others have become part of the English language.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10432420@unknown@formal@none@1@S@See [[list of English words of Japanese origin]] for more.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10432430@unknown@formal@none@1@S@== Writing system ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10432440@unknown@formal@none@1@S@Literacy was introduced to Japan in the form of the [[Chinese writing system]], by way of [[Baekje]] before the 5th century.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10432450@unknown@formal@none@1@S@Using this language, the Japanese emperor [[Emperor Yūryaku|Yūryaku]] sent a letter to a Chinese emperor [[Emperor Shun of Liu Song|Liu Song]] in 478 CE.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10432460@unknown@formal@none@1@S@After the ruin of Baekje, Japan invited scholars from China to learn more of the Chinese writing system.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10432470@unknown@formal@none@1@S@Japanese Emperors gave an official rank to Chinese scholars (続守言/薩弘格/袁晋卿) and spread the use of Chinese characters from the 7th century to the 8th century.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10432480@unknown@formal@none@1@S@At first, the Japanese wrote in [[Classical Chinese]], with Japanese names represented by characters used for their meanings and not their sounds.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10432490@unknown@formal@none@1@S@Later, during the seventh century CE, the Chinese-sounding phoneme principle was used to write pure Japanese poetry and prose (comparable to Akkadian's retention of Sumerian cuneiform), but some Japanese words were still written with characters for their meaning and not the original Chinese sound.@@@@1@44@@danf@17-8-2009
10432500@unknown@formal@none@1@S@This is when the history of Japanese as a written language begins in its own right.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10432510@unknown@formal@none@1@S@By this time, the Japanese language was already distinct from the [[Ryukyuan languages]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10432520@unknown@formal@none@1@S@The Korean settlers and their descendants used Kudara-on or Baekje pronunciation (百済音), which was also called Tsushima-pronunciation (対馬音) or [[Go-on]] (呉音).@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10432530@unknown@formal@none@1@S@An example of this mixed style is the [[Kojiki]], which was written in 712 AD.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10432540@unknown@formal@none@1@S@They then started to use Chinese characters to write Japanese in a style known as {{transl|ja|''man'yōgana''}}, a syllabic script which used Chinese characters for their sounds in order to transcribe the words of Japanese speech syllable by syllable.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10432550@unknown@formal@none@1@S@Over time, a writing system evolved.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10432560@unknown@formal@none@1@S@[[Chinese characters]] ([[kanji]]) were used to write either words borrowed from Chinese, or Japanese words with the same or similar meanings.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10432570@unknown@formal@none@1@S@Chinese characters were also used to write grammatical elements, were simplified, and eventually became two syllabic scripts: [[hiragana]] and [[katakana]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10432580@unknown@formal@none@1@S@Modern Japanese is written in a mixture of three main systems: [[kanji]], characters of Chinese origin used to represent both Chinese [[loanword]]s into Japanese and a number of native Japanese [[morpheme]]s; and two [[syllabary|syllabaries]]: [[hiragana]] and [[katakana]].@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10432590@unknown@formal@none@1@S@The [[Latin alphabet]] is also sometimes used.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10432600@unknown@formal@none@1@S@Arabic numerals are much more common than the kanji when used in counting, but kanji numerals are still used in compounds, such as {{lang|ja|統一}} {{transl|ja|''tōitsu''}} ("unification").@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10432610@unknown@formal@none@1@S@''[[Hiragana]]'' are used for words without kanji representation, for words no longer written in kanji, and also following kanji to show conjugational endings.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10432620@unknown@formal@none@1@S@Because of the way verbs (and adjectives) in Japanese are [[conjugated]], kanji alone cannot fully convey Japanese tense and mood, as kanji cannot be subject to variation when written without losing its meaning.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10432630@unknown@formal@none@1@S@For this reason, hiragana are suffixed to the ends of kanji to show verb and adjective conjugations.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10432640@unknown@formal@none@1@S@Hiragana used in this way are called [[okurigana]].@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10432650@unknown@formal@none@1@S@Hiragana are also written in a superscript called [[furigana]] above or beside a kanji to show the proper reading.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10432660@unknown@formal@none@1@S@This is done to facilitate learning, as well as to clarify particularly old or obscure (or sometimes invented) readings.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10432670@unknown@formal@none@1@S@''[[Katakana]]'', like hiragana, are a syllabary; katakana are primarily used to write foreign words, plant and animal names, and for emphasis.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10432680@unknown@formal@none@1@S@For example "Australia" has been adapted as {{transl|ja|''Ōsutoraria''}} ({{lang|ja|オーストラリア}}), and "supermarket" has been adapted and shortened into {{transl|ja|''sūpā''}} ({{lang|ja|スーパー}}).@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10432690@unknown@formal@none@1@S@The [[Latin alphabet]] (in Japanese referred to as [[romaji|''Rōmaji'']] ({{lang|ja|ローマ字}}), literally "Roman letters") is used for some loan words like "CD" and "DVD", and also for some Japanese creations like "Sony".@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10432700@unknown@formal@none@1@S@Historically, attempts to limit the number of kanji in use commenced in the mid-19th century, but did not become a matter of government intervention until after Japan's defeat in the Second World War.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10432710@unknown@formal@none@1@S@During the period of post-war occupation (and influenced by the views of some U.S. officials), various schemes including the complete abolition of kanji and exclusive use of rōmaji were considered.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10432720@unknown@formal@none@1@S@The {{transl|ja|''[[jōyō kanji]]''}} ("common use kanji", originally called {{transl|ja|''[[tōyō kanji]]''}} [kanji for general use]) scheme arose as a compromise solution.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10432730@unknown@formal@none@1@S@Japanese students begin to learn kanji from their first year at elementary school.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10432740@unknown@formal@none@1@S@A guideline created by the Japanese Ministry of Education, the list of {{transl|ja|''[[kyōiku kanji]]''}} ("education kanji", a subset of {{transl|ja|''[[jōyō kanji]]''}}), specifies the 1,006 simple characters a child is to learn by the end of sixth grade.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10432750@unknown@formal@none@1@S@Children continue to study another 939 characters in junior high school, covering in total 1,945 {{transl|ja|''[[jōyō kanji]]''}}.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10432760@unknown@formal@none@1@S@The official list of {{transl|ja|''[[jōyō kanji]]''}} was revised several times, but the total number of officially sanctioned characters remained largely unchanged.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10432770@unknown@formal@none@1@S@As for kanji for personal names, the circumstances are somewhat complicated.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10432780@unknown@formal@none@1@S@{{transl|ja|''[[Jōyō kanji]]''}} and {{transl|ja|''[[jinmeiyō kanji]]''}} (an appendix of additional characters for names) are approved for registering personal names.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10432790@unknown@formal@none@1@S@Names containing unapproved characters are denied registration.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10432800@unknown@formal@none@1@S@However, as with the list of {{transl|ja|''[[jōyō kanji]]''}}, criteria for inclusion were often arbitrary and led to many common and popular characters being disapproved for use.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10432810@unknown@formal@none@1@S@Under popular pressure and following a court decision holding the exclusion of common characters unlawful, the list of {{transl|ja|''[[jinmeiyō kanji]]''}} was substantially extended from 92 in 1951 (the year it was first decreed) to 983 in 2004.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10432820@unknown@formal@none@1@S@Furthermore, families whose names are not on these lists were permitted to continue using the older forms.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10432830@unknown@formal@none@1@S@Many writers rely on [[newspaper]] circulation to publish their work with officially sanctioned characters.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10432840@unknown@formal@none@1@S@This distribution method is more efficient than traditional [[pen]] and [[paper]] publications.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10432850@unknown@formal@none@1@S@==Study by non-native speakers==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10432860@unknown@formal@none@1@S@Many major universities throughout the world provide Japanese language courses, and a number of secondary and even primary schools worldwide offer courses in the language.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10432870@unknown@formal@none@1@S@International interest in the Japanese language dates from the 1800s but has become more prevalent following Japan's economic bubble of the 1980s and the global popularity of [[Japanese pop culture]] (such as [[anime]] and [[video games]]) since the 1990s.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10432880@unknown@formal@none@1@S@About 2.3 million people studied the language worldwide in 2003: 900,000 South [[Koreans]], 389,000 [[People's Republic of China|Chinese]], 381,000 [[Australians]], and 140,000 [[United States|Americans]] study Japanese in lower and higher educational institutions.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10432890@unknown@formal@none@1@S@In Japan, more than 90,000 foreign students study at [[List of universities in Japan|Japanese universities]] and Japanese [[language school]]s, including 77,000 Chinese and 15,000 South Koreans in 2003.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10432900@unknown@formal@none@1@S@In addition, local governments and some [[non-profit organisation|NPO]] groups provide free Japanese language classes for foreign residents, including [[Japanese Brazilians]] and foreigners married to Japanese nationals.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10432910@unknown@formal@none@1@S@In the United Kingdom, studies are supported by the [[British Association for Japanese Studies]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10432920@unknown@formal@none@1@S@In Ireland, Japanese is offered as a language in the [[Leaving Certificate]] in some schools.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10432930@unknown@formal@none@1@S@The Japanese government provides standardised tests to measure spoken and written comprehension of Japanese for second language learners; the most prominent is the [[Japanese Language Proficiency Test]] (JLPT).@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10432940@unknown@formal@none@1@S@The Japanese External Trade Organisation [[JETRO]] organises the ''Business Japanese Proficiency Test'' which tests the learner's ability to understand Japanese in a business setting.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10432950@unknown@formal@none@1@S@When learning Japanese in a college setting, students are usually first taught how to pronounce [[romaji]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10432960@unknown@formal@none@1@S@From that point, they are taught the two main syllabaries, with [[kanji]] usually being introduced in the second semester.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10432970@unknown@formal@none@1@S@Focus is usually first on polite (distal) speech, as students that might interact with native speakers would be expected to use.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10432980@unknown@formal@none@1@S@Casual speech and formal speech usually follow polite speech, as well as the usage of honourifics.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10440010@unknown@formal@none@1@S@<article>Java (programming language)</article>@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10440020@unknown@formal@none@1@S@'''Java''' is a [[programming language]] originally developed by [[Sun Microsystems]] and released in 1995 as a core component of Sun Microsystems' [[Java (Sun)|Java platform]].@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10440030@unknown@formal@none@1@S@The language derives much of its [[Syntax of programming languages|syntax]] from [[C (programming language)|C]] and [[C++]] but has a simpler [[object model]] and fewer low-level facilities.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10440040@unknown@formal@none@1@S@Java applications are typically [[compiler|compiled]] to [[bytecode]] that can run on any [[Java virtual machine]] (JVM) regardless of [[computer architecture]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10440050@unknown@formal@none@1@S@The original and [[reference implementation]] Java [[compiler]]s, virtual machines, and [[library (computing)|class libraries]] were developed by Sun from 1995.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10440060@unknown@formal@none@1@S@As of May 2007, in compliance with the specifications of the [[Java Community Process]], Sun made available most of their Java technologies as [[free software]] under the [[GNU General Public License]].@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10440070@unknown@formal@none@1@S@Others have also developed alternative implementations of these Sun technologies, such as the [[GNU Compiler for Java]] and [[GNU Classpath]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10440080@unknown@formal@none@1@S@== History ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10440090@unknown@formal@none@1@S@The Java language was created by [[James Gosling]] in June 1991 for use in one of his many [[set-top box]] projects.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10440100@unknown@formal@none@1@S@The language was initially called ''Oak'', after an [[oak tree]] that stood outside Gosling's office—and also went by the name ''Green''—and ended up later being renamed to ''Java'', from a list of random words.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10440110@unknown@formal@none@1@S@Gosling's goals were to implement a [[virtual machine]] and a language that had a familiar C/C++ style of notation.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10440120@unknown@formal@none@1@S@The first public implementation was Java 1.0 in 1995.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10440130@unknown@formal@none@1@S@It promised "[[Write once, run anywhere|Write Once, Run Anywhere]]" (WORA), providing no-cost runtimes on popular platforms.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10440140@unknown@formal@none@1@S@It was fairly secure and its security was configurable, allowing network and file access to be restricted.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10440150@unknown@formal@none@1@S@Major web browsers soon incorporated the ability to run secure Java ''[[applet]]s'' within web pages.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10440160@unknown@formal@none@1@S@Java quickly became popular.@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10440170@unknown@formal@none@1@S@With the advent of ''Java 2'', new versions had multiple configurations built for different types of platforms.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10440180@unknown@formal@none@1@S@For example, ''[[J2EE]]'' was for enterprise applications and the greatly stripped down version ''[[J2ME]]'' was for mobile applications.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10440190@unknown@formal@none@1@S@''[[J2SE]]'' was the designation for the Standard Edition.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10440200@unknown@formal@none@1@S@In 2006, for marketing purposes, new ''J2'' versions were renamed ''Java EE'', ''Java ME'', and ''Java SE'', respectively.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10440210@unknown@formal@none@1@S@In 1997, Sun Microsystems approached the [[International Organization for Standardization#JTC1|ISO/IEC JTC1 standards body]] and later the [[Ecma International]] to formalize Java, but it soon withdrew from the process.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10440220@unknown@formal@none@1@S@Java remains a [[de facto]] standard that is controlled through the [[Java Community Process]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10440230@unknown@formal@none@1@S@At one time, Sun made most of its Java implementations available without charge although they were [[proprietary software]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10440240@unknown@formal@none@1@S@Sun's revenue from Java was generated by the selling of licenses for specialized products such as the Java Enterprise System.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10440250@unknown@formal@none@1@S@Sun distinguishes between its [[Software Development Kit|Software Development Kit (SDK)]] and [[HotSpot|Runtime Environment (JRE)]] that is a subset of the SDK, the primary distinction being that in the JRE, the compiler, utility programs, and many necessary header files are not present.@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10440260@unknown@formal@none@1@S@On [[13 November]] [[2006]], Sun released much of Java as [[free software|free]] and [[open-source software|open-source]] software under the terms of the [[GNU General Public License]] (GPL).@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10440270@unknown@formal@none@1@S@On [[8 May]] [[2007]] Sun finished the process, making all of Java's core code free and open-source, aside from a small portion of code to which Sun did not hold the copyright.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10440280@unknown@formal@none@1@S@== Philosophy ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10440290@unknown@formal@none@1@S@=== Primary goals ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10440300@unknown@formal@none@1@S@There were five primary goals in the creation of the Java language:@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10440310@unknown@formal@none@1@S@# It should use the [[object-oriented programming]] methodology.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10440320@unknown@formal@none@1@S@# It should allow the same program to be [[execution (computers)|executed]] on multiple [[operating system]]s.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10440330@unknown@formal@none@1@S@# It should contain built-in support for using [[computer network]]s.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10440340@unknown@formal@none@1@S@# It should be designed to execute code from [[remote procedure call|remote source]]s securely.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10440350@unknown@formal@none@1@S@# It should be easy to use by selecting what were considered the good parts of other object-oriented languages.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10440360@unknown@formal@none@1@S@=== Platform independence ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10440370@unknown@formal@none@1@S@One characteristic, [[Cross-platform|platform independence]], means that [[computer program|program]]s written in the Java language must run similarly on any supported hardware/operating-system platform.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10440380@unknown@formal@none@1@S@One should be able to write a program once, compile it once, and run it anywhere.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10440390@unknown@formal@none@1@S@This is achieved by most Java [[compiler]]s by compiling the Java language code ''halfway'' (to [[Java bytecode]]) – simplified machine instructions specific to the Java platform.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10440400@unknown@formal@none@1@S@The code is then run on a [[virtual machine]] (VM), a program written in native code on the host hardware that [[Interpreter (computing)|interprets]] and executes generic Java bytecode.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10440410@unknown@formal@none@1@S@(In some JVM versions, bytecode can also be compiled to native code, either before or during program execution, resulting in faster execution.)@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10440420@unknown@formal@none@1@S@Further, standardized libraries are provided to allow access to features of the host machines (such as graphics, [[thread (computer science)|threading]] and [[Computer network|networking]]) in unified ways.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10440430@unknown@formal@none@1@S@Note that, although there is an explicit compiling stage, at some point, the Java bytecode is interpreted or converted to native [[machine code]] by the [[Just-in-time compilation|JIT compiler]].@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10440440@unknown@formal@none@1@S@The first implementations of the language used an interpreted virtual machine to achieve [[Porting|portability]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10440450@unknown@formal@none@1@S@These implementations produced programs that ran slower than programs compiled to native executables, for instance written in C or C++, so the language suffered a reputation for poor performance.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10440460@unknown@formal@none@1@S@More recent JVM implementations produce programs that run significantly faster than before, using multiple techniques.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10440470@unknown@formal@none@1@S@One technique, known as ''just-in-time compilation'' (JIT), translates the Java bytecode into native code at the time that the program is run, which results in a program that executes faster than interpreted code but also incurs compilation overhead during execution.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10440480@unknown@formal@none@1@S@More sophisticated VMs use ''[[dynamic recompilation]]'', in which the VM can analyze the behavior of the running program and selectively recompile and optimize critical parts of the program.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10440490@unknown@formal@none@1@S@Dynamic recompilation can achieve optimizations superior to static compilation because the dynamic compiler can base optimizations on knowledge about the runtime environment and the set of loaded classes, and can identify the ''hot spots'' (parts of the program, often inner loops, that take up the most execution time).@@@@1@48@@danf@17-8-2009
10440500@unknown@formal@none@1@S@JIT compilation and dynamic recompilation allow Java programs to take advantage of the speed of native code without losing portability.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10440510@unknown@formal@none@1@S@Another technique, commonly known as ''static compilation'', is to compile directly into native code like a more traditional compiler.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10440520@unknown@formal@none@1@S@Static Java compilers, such as [[GCJ]], translate the Java language code to native [[object code]], removing the intermediate bytecode stage.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10440530@unknown@formal@none@1@S@This achieves good performance compared to interpretation, but at the expense of portability; the output of these compilers can only be run on a single [[Computer architecture|architecture]].@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10440540@unknown@formal@none@1@S@Some see avoiding the VM in this manner as defeating the point of developing in Java; however it can be useful to provide both a generic [[bytecode]] version, as well as an optimised native code version of an application.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10440550@unknown@formal@none@1@S@=== Implementations ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10440560@unknown@formal@none@1@S@Sun Microsystems officially licenses the Java Standard Edition platform for [[Microsoft Windows]], [[Linux]], and [[Solaris (operating system)|Solaris]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10440570@unknown@formal@none@1@S@Through a network of third-party vendors and licensees, alternative Java environments are available for these and other platforms.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10440580@unknown@formal@none@1@S@To qualify as a certified Java licensee, an implementation on any particular platform must pass a rigorous suite of validation and compatibility tests.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10440590@unknown@formal@none@1@S@This method enables a guaranteed level of compliance and platform through a trusted set of commercial and non-commercial partners.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10440600@unknown@formal@none@1@S@Sun's trademark license for usage of the Java brand insists that all implementations be "compatible".@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10440610@unknown@formal@none@1@S@This resulted in a legal dispute with [[Microsoft]] after Sun claimed that the Microsoft implementation did not support the [[Java remote method invocation|RMI]] and [[Java Native Interface|JNI]] interfaces and had added platform-specific features of their own.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10440620@unknown@formal@none@1@S@Sun sued in 1997, and in 2001 won a settlement of $20 million as well as a court order enforcing the terms of the license from Sun.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10440630@unknown@formal@none@1@S@As a result, Microsoft no longer ships Java with [[Microsoft Windows|Windows]], and in recent versions of Windows, [[Internet Explorer]] cannot support Java applets without a third-party plugin.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10440640@unknown@formal@none@1@S@However, Sun and others have made available Java run-time systems at no cost for those and other versions of Windows.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10440650@unknown@formal@none@1@S@Platform-independent Java is essential to the [[Java Enterprise Edition]] strategy, and an even more rigorous validation is required to certify an implementation.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10440660@unknown@formal@none@1@S@This environment enables portable server-side applications, such as [[Web service]]s, [[servlet]]s, and [[Enterprise JavaBean]]s, as well as with [[Embedded system]]s based on [[OSGi]], using [[Embedded Java]] environments.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10440670@unknown@formal@none@1@S@Through the new [[GlassFish]] project, Sun is working to create a fully functional, unified [[open-source]] implementation of the Java EE technologies.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10440680@unknown@formal@none@1@S@=== Automatic memory management ===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10440690@unknown@formal@none@1@S@One of the ideas behind Java's automatic memory management model is that programmers be spared the burden of having to perform manual memory management.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10440700@unknown@formal@none@1@S@In some languages the programmer allocates memory for the creation of objects stored on the [[heap]] and the responsibility of later deallocating that memory also resides with the programmer.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10440710@unknown@formal@none@1@S@If the programmer forgets to deallocate memory or writes code that fails to do so, a [[memory leak]] occurs and the program can consume an arbitrarily large amount of memory.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10440720@unknown@formal@none@1@S@Additionally, if the program attempts to deallocate the region of memory more than once, the result is undefined and the program may become unstable and may crash.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10440730@unknown@formal@none@1@S@Finally, in non garbage collected environments, there is a certain degree of overhead and complexity of user-code to track and finalize allocations.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10440740@unknown@formal@none@1@S@Often developers may box themselves into certain designs to provide reasonable assurances that memory leaks will not occur.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10440750@unknown@formal@none@1@S@In Java, this potential problem is avoided by [[automatic garbage collection]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10440760@unknown@formal@none@1@S@The programmer determines when objects are created, and the Java runtime is responsible for managing the [[object lifetime|object's lifecycle]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10440770@unknown@formal@none@1@S@The program or other objects can reference an object by holding a reference to it (which, from a low-level point of view, is its address on the heap).@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10440780@unknown@formal@none@1@S@When no references to an object remain, the [[unreachable object]] is eligible for release by the Java garbage collector - it may be freed automatically by the garbage collector at any time.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10440790@unknown@formal@none@1@S@Memory leaks may still occur if a programmer's code holds a reference to an object that is no longer needed—in other words, they can still occur but at higher conceptual levels.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10440800@unknown@formal@none@1@S@The use of garbage collection in a language can also affect programming paradigms.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10440810@unknown@formal@none@1@S@If, for example, the developer assumes that the cost of memory allocation/recollection is low, they may choose to more freely construct objects instead of pre-initializing, holding and reusing them.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10440820@unknown@formal@none@1@S@With the small cost of potential performance penalties (inner-loop construction of large/complex objects), this facilitates thread-isolation (no need to synchronize as different threads work on different object instances) and data-hiding.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10440830@unknown@formal@none@1@S@The use of transient immutable value-objects minimizes side-effect programming.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10440840@unknown@formal@none@1@S@Comparing Java and [[C++]], it is possible in C++ to implement similar functionality (for example, a memory management model for specific classes can be designed in C++ to improve speed and lower memory fragmentation considerably), with the possible cost of adding comparable runtime overhead to that of Java's garbage collector, and of added development time and application complexity if one favors manual implementation over using an existing third-party library.@@@@1@69@@danf@17-8-2009
10440850@unknown@formal@none@1@S@In Java, garbage collection is built-in and virtually invisible to the developer.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10440860@unknown@formal@none@1@S@That is, developers may have no notion of when garbage collection will take place as it may not necessarily correlate with any actions being explicitly performed by the code they write.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10440870@unknown@formal@none@1@S@Depending on intended application, this can be beneficial or disadvantageous: the programmer is freed from performing low-level tasks, but at the same time loses the option of writing lower level code.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10440880@unknown@formal@none@1@S@Additionally, the garbage collection capability demands some attention to tuning the JVM, as large heaps will cause apparently random stalls in performance.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10440890@unknown@formal@none@1@S@Java does not support [[pointer (computing)|pointer arithmetic]] as is supported in, for example, C++.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10440900@unknown@formal@none@1@S@This is because the garbage collector may relocate referenced objects, invalidating such pointers.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10440910@unknown@formal@none@1@S@Another reason that Java forbids this is that type safety and security can no longer be guaranteed if arbitrary manipulation of pointers is allowed.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10440920@unknown@formal@none@1@S@== Syntax ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10440930@unknown@formal@none@1@S@The syntax of Java is largely derived from [[C++]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10440940@unknown@formal@none@1@S@Unlike C++, which combines the syntax for structured, generic, and object-oriented programming, Java was built exclusively as an object oriented language.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10440950@unknown@formal@none@1@S@As a result, almost everything is an object and all code is written inside a class.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10440960@unknown@formal@none@1@S@The exceptions are the intrinsic data types (ordinal and real numbers, boolean values, and characters), which are not classes for performance reasons.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10440970@unknown@formal@none@1@S@=== Hello, world program ===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10440980@unknown@formal@none@1@S@This is a minimal [[Hello world program]] in Java with [[syntax highlighting]]:@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10440990@unknown@formal@none@1@S@<source lang="java"> // Hello.java public class Hello { public static void main(String[] args) { System.out.println("Hello, world!"); } } </source>@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10441000@unknown@formal@none@1@S@To execute a Java program, the code is saved as a file named <code>Hello.java</code>.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10441010@unknown@formal@none@1@S@It must first be compiled into bytecode using a [[Java compiler]], which produces a file named <code>Hello.class</code>.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10441020@unknown@formal@none@1@S@This class is then ''launched''.@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10441030@unknown@formal@none@1@S@The above example merits a bit of explanation.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10441040@unknown@formal@none@1@S@* All executable statements in Java are written inside a class, including stand-alone programs.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10441050@unknown@formal@none@1@S@* Source files are by convention named the same as the class they contain, appending the mandatory suffix ''.java''.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10441060@unknown@formal@none@1@S@A <code>'''class'''</code> that is declared <code>'''public'''</code> is required to follow this convention.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10441070@unknown@formal@none@1@S@(In this case, the class <code>'''Hello'''</code> is public, therefore the source must be stored in a file called ''Hello.java'').@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10441080@unknown@formal@none@1@S@* The compiler will generate a class file for each class defined in the source file.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10441090@unknown@formal@none@1@S@The name of the class file is the name of the class, with ''.class'' appended.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10441100@unknown@formal@none@1@S@For class file generation, anonymous classes are treated as if their name was the concatenation of the name of their enclosing class, a ''$'', and an integer.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10441110@unknown@formal@none@1@S@* The [[Java keywords|keyword]] <code>'''public'''</code> denotes that a method can be called from code in other classes, or that a class may be used by classes outside the class hierarchy.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10441120@unknown@formal@none@1@S@* The keyword <code>'''static'''</code> indicates that the method is a [[class method|static method]], associated with the class rather than object instances.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10441130@unknown@formal@none@1@S@* The keyword <code>'''void'''</code> indicates that the main method does not return any value to the caller.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10441140@unknown@formal@none@1@S@* The method name "<code>main</code>" is not a keyword in the Java language.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10441150@unknown@formal@none@1@S@It is simply the name of the method the Java launcher calls to pass control to the program.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10441160@unknown@formal@none@1@S@Java classes that run in managed environments such as applets and [[Enterprise Java Beans]] do not use or need a <code>main()</code> method.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10441170@unknown@formal@none@1@S@* The main method must accept an [[array]] of '''{{Javadoc:SE|java/lang|String}}''' objects.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10441180@unknown@formal@none@1@S@By convention, it is referenced as <code>'''args'''</code> although any other legal identifier name can be used.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10441190@unknown@formal@none@1@S@Since Java 5, the main method can also use [[varargs|variable arguments]], in the form of <code>public static void main(String... args)</code>, allowing the main method to be invoked with an arbitrary number of <code>String</code> arguments.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10441200@unknown@formal@none@1@S@The effect of this alternate declaration is semantically identical (the <code>args</code> parameter is still an array of <code>String</code> objects), but allows an alternate syntax for creating and passing the array.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10441210@unknown@formal@none@1@S@* The Java launcher launches Java by loading a given class (specified on the command line) and starting its <code>public static void main(String[])</code> method.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10441220@unknown@formal@none@1@S@Stand-alone programs must declare this method explicitly.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10441230@unknown@formal@none@1@S@The <code>String[] args</code> parameter is an [[array]] of {{Javadoc:SE|java/lang|String}} objects containing any arguments passed to the class.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10441240@unknown@formal@none@1@S@The parameters to <code>main</code> are often passed by means of a [[command line]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10441250@unknown@formal@none@1@S@* The printing facility is part of the Java standard library: The '''{{Javadoc:SE|java/lang|System}}''' class defines a public static field called '''{{Javadoc:SE|name=out|java/lang|System|out}}'''.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10441260@unknown@formal@none@1@S@The <code>out</code> object is an instance of the {{Javadoc:SE|java/io|PrintStream}} class and provides the method '''{{Javadoc:SE|name=println(String)|java/io|PrintStream|println(java.lang.String)}}''' for displaying data to the screen while creating a new line ([[standard streams|standard out]]).@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10441270@unknown@formal@none@1@S@=== A more comprehensive example ===@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10441280@unknown@formal@none@1@S@<source lang="java"> // OddEven.java import javax.swing.JOptionPane;public class OddEven { public static void main(String[] args) { // This is the main method.It gets called when this class is run through a Java interpreter.OddEven number = new OddEven(); /* This line of code creates a new instance of this class called "number" and * initializes it, and the next line of code calls the "showDialog()" method, * which brings up a prompt to ask you for a number */ number.showDialog(); } private int input; // A whole number("int" means integer) // "input" is the number that the user gives to the computer public OddEven() { /* This is the constructor method.It gets called when an object of the OddEven type * is created. */ } public void showDialog() { try /* This makes sure nothing goes wrong.If something does, * the interpreter skips to "catch" to see what it should do. */ { input = Integer.parseInt(JOptionPane.showInputDialog("Please Enter A Number")); calculate(); /* * The code above brings up a JOptionPane, which is a dialog box * The String returned by the "showInputDialog()" method is converted into * an integer, making the program treat it as a number instead of a word. * After that, this method calls a second method, calculate() that will * display either "Even" or "Odd." */ } catch (NumberFormatException e) /* This means that there was a problem with the format of the number * (Like if someone were to type in 'Hello world' instead of a number). */ { System.err.println("ERROR: Invalid input.Please type in a numerical value."); } } private void calculate() { if (input % 2 == 0) System.out.println("Even"); /* When this gets called, it sends a message to the interpreter. * The interpreter usually shows it on the command prompt (For Windows users) * or the terminal (For Linux users).(Assuming it's open) */ else System.out.println("Odd"); } } </source>@@@@1@312@@danf@17-8-2009
10441290@unknown@formal@none@1@S@* The '''[[Java keywords#import|import]]''' statement imports the '''{{Javadoc:SE|javax/swing|JOptionPane}}''' class from the '''{{Javadoc:SE|package=javax.swing|javax/swing}}''' package.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10441300@unknown@formal@none@1@S@* The <code>'''OddEven'''</code> class declares a single <code>'''[[Java keywords#private|private]]'''</code> [[field (computer science)|field]] of type <code>'''int'''</code> named <code>'''input'''</code>.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10441310@unknown@formal@none@1@S@Every instance of the <code>OddEven</code> class has its own copy of the <code>input</code> field.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10441320@unknown@formal@none@1@S@The private declaration means that no other class can access (read or write) the <code>input</code> field.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10441330@unknown@formal@none@1@S@* <code>'''OddEven()'''</code> is a <code>'''public'''</code> [[constructor (computer science)|constructor]].@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10441340@unknown@formal@none@1@S@Constructors have the same name as the enclosing class they are declared in, and unlike a method, have no [[return type]].@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10441350@unknown@formal@none@1@S@A constructor is used to initialize an [[object (computer science)|object]] that is a newly created instance of the class.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10441360@unknown@formal@none@1@S@The dialog returns a <code>String</code> that is converted to an <code>int</code> by the '''{{Javadoc:SE|java/lang|Integer|parseInt(String)}}''' method.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10441370@unknown@formal@none@1@S@* The <code>'''calculate()'''</code> method is declared without the <code>static</code> keyword.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10441380@unknown@formal@none@1@S@This means that the method is invoked using a specific instance of the <code>OddEven</code> class.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10441390@unknown@formal@none@1@S@(The [[reference (computer science)|reference]] used to invoke the method is passed as an undeclared parameter of type <code>OddEven</code> named <code>'''[[Java keywords#this|this]]'''</code>.)@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10441400@unknown@formal@none@1@S@The method tests the expression <code>input % 2 == 0</code> using the <code>'''[[Java keywords#if|if]]'''</code> keyword to see if the remainder of dividing the <code>input</code> field belonging to the instance of the class by two is zero.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10441410@unknown@formal@none@1@S@If this expression is true, then it prints '''Even'''; if this expression is false it prints '''Odd'''.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10441420@unknown@formal@none@1@S@(The <code>input</code> field can be equivalently accessed as <code>this.input</code>, which explicitly uses the undeclared <code>this</code> parameter.)@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10441430@unknown@formal@none@1@S@* <code>'''OddEven number = new OddEven();'''</code> declares a local object [[reference (computer science)|reference]] variable in the <code>main</code> method named <code>number</code>.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10441440@unknown@formal@none@1@S@This variable can hold a reference to an object of type <code>OddEven</code>.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10441450@unknown@formal@none@1@S@The declaration initializes <code>number</code> by first creating an instance of the <code>OddEven</code> class, using the <code>'''[[Java keywords#new|new]]'''</code> keyword and the <code>OddEven()</code> constructor, and then assigning this instance to the variable.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10441460@unknown@formal@none@1@S@* The statement <code>'''number.showDialog();'''</code> calls the calculate method.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10441470@unknown@formal@none@1@S@The instance of <code>OddEven</code> object referenced by the <code>number</code> [[local variable]] is used to invoke the method and passed as the undeclared <code>this</code> parameter to the <code>calculate</code> method.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10441480@unknown@formal@none@1@S@* For simplicity, [[error handling]] has been ignored in this example.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10441490@unknown@formal@none@1@S@Entering a value that is not a number will cause the program to crash.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10441500@unknown@formal@none@1@S@This can be avoided by catching and handling the {{Javadoc:SE|java/lang|NumberFormatException}} thrown by <code>Integer.parseInt(String)</code>.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10441510@unknown@formal@none@1@S@=== Applet ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10441520@unknown@formal@none@1@S@Java applets are programs that are embedded in other applications, typically in a Web page displayed in a [[Web browser]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10441530@unknown@formal@none@1@S@<source lang="java"> // Hello.java import java.applet.Applet; import java.awt.Graphics;public class Hello extends Applet { public void paint(Graphics gc) { gc.drawString("Hello, world!", 65, 95); } } </source>@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10441540@unknown@formal@none@1@S@The <code>'''import'''</code> statements direct the [[Java compiler]] to include the '''{{Javadoc:SE|package=java.applet|java/applet|Applet}}''' and '''{{Javadoc:SE|package=java.awt|java/awt|Graphics}}''' classes in the compilation.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10441550@unknown@formal@none@1@S@The import statement allows these classes to be referenced in the [[source code]] using the ''simple class name'' (i.e. <code>Applet</code>) instead of the ''fully qualified class name'' (i.e. <code>java.applet.Applet</code>).@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10441560@unknown@formal@none@1@S@The <code>Hello</code> class <code>'''extends'''</code> ([[subclass (computer science)|subclasses]]) the <code>'''Applet'''</code> class; the <code>Applet</code> class provides the framework for the host application to display and control the [[Object lifetime|lifecycle]] of the applet.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10441570@unknown@formal@none@1@S@The <code>Applet</code> class is an [[Abstract Windowing Toolkit]] (AWT) {{Javadoc:SE|java/awt|Component}}, which provides the applet with the capability to display a [[graphical user interface]] (GUI) and respond to user [[event-driven programming|events]].@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10441580@unknown@formal@none@1@S@The <code>Hello</code> class [[method overriding (programming)|overrides]] the '''{{Javadoc:SE|name=paint(Graphics)|java/awt|Container|paint(java.awt.Graphics)}}''' method inherited from the {{Javadoc:SE|java/awt|Container}} [[superclass (computer science)|superclass]] to provide the code to display the applet.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10441590@unknown@formal@none@1@S@The <code>paint()</code> method is passed a <code>'''Graphics'''</code> object that contains the graphic context used to display the applet.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10441600@unknown@formal@none@1@S@The <code>paint()</code> method calls the graphic context '''{{Javadoc:SE|name=drawString(String, int, int)|java/awt|Graphics|drawString(java.lang.String,%20int,%20int)}}''' method to display the '''"Hello, world!"''' string at a [[pixel]] offset of (<code>'''65, 95'''</code>) from the upper-left corner in the applet's display.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10441610@unknown@formal@none@1@S@<source lang="html4strict"><html> <head> <title>Hello World Applet</title> </head> <body> <applet code="Hello" width="200" height="200"> </applet> </body> </html> </source>@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10441620@unknown@formal@none@1@S@An applet is placed in an [[HTML]] document using the '''<code><applet></code>''' [[HTML element]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10441630@unknown@formal@none@1@S@The <code>applet</code> tag has three attributes set: '''<code>code="Hello"</code>''' specifies the name of the <code>Applet</code> class and '''<code>width="200" height="200"</code>''' sets the pixel width and height of the applet.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10441640@unknown@formal@none@1@S@Applets may also be embedded in HTML using either the <code>object</code> or <code>embed</code> element, although support for these elements by Web browsers is inconsistent.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10441650@unknown@formal@none@1@S@However, the <code>applet</code> tag is deprecated, so the <code>object</code> tag is preferred where supported.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10441660@unknown@formal@none@1@S@The host application, typically a Web browser, instantiates the '''<code>Hello</code>''' applet and creates an {{Javadoc:SE|java/applet|AppletContext}} for the applet.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10441670@unknown@formal@none@1@S@Once the applet has initialized itself, it is added to the AWT display hierarchy.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10441680@unknown@formal@none@1@S@The <code>paint</code> method is called by the AWT [[event dispatching thread]] whenever the display needs the applet to draw itself.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10441690@unknown@formal@none@1@S@=== '''Servlet''' ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10441700@unknown@formal@none@1@S@Java Servlet technology provides Web developers with a simple, consistent mechanism for extending the functionality of a Web server and for accessing existing business systems.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10441710@unknown@formal@none@1@S@Servlets are [[server-side]] Java EE components that generate responses (typically [[HTML]] pages) to requests (typically [[HTTP]] requests) from [[client (computing)|client]]s.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10441720@unknown@formal@none@1@S@A servlet can almost be thought of as an applet that runs on the server side—without a face.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10441730@unknown@formal@none@1@S@<source lang="java"> // Hello.java import java.io.*; import javax.servlet.*;public class Hello extends GenericServlet { public void service(ServletRequest request, ServletResponse response) throws ServletException, IOException { response.setContentType("text/html"); final PrintWriter pw = response.getWriter(); pw.println("Hello, world!"); pw.close(); } } </source>@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10441740@unknown@formal@none@1@S@The '''<code>import</code>''' statements direct the Java compiler to include all of the public classes and [[interface (Java)|interfaces]] from the '''{{Javadoc:SE|package=java.io|java/io}}''' and '''{{Javadoc:EE|package=javax.servlet|javax/servlet}}''' [[Java package|packages]] in the compilation.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10441750@unknown@formal@none@1@S@The <code>'''Hello'''</code> class <code>'''extends'''</code> the '''{{Javadoc:EE|javax/servlet|GenericServlet}}''' class; the <code>GenericServlet</code> class provides the interface for the [[server (computing)|server]] to forward requests to the servlet and control the servlet's lifecycle.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10441760@unknown@formal@none@1@S@The <code>Hello</code> class overrides the '''{{Javadoc:EE|name=service(ServletRequest, ServletResponse)|javax/servlet|Servlet|service(javax.servlet.ServletRequest,javax.servlet.ServletResponse)}}''' method defined by the {{Javadoc:EE|javax/servlet|Servlet}} [[Interface (Java)|interface]] to provide the code for the service request handler.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10441770@unknown@formal@none@1@S@The <code>service()</code> method is passed a '''{{Javadoc:EE|javax/servlet|ServletRequest}}''' object that contains the request from the client and a '''{{Javadoc:EE|javax/servlet|ServletResponse}}''' object used to create the response returned to the client.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10441780@unknown@formal@none@1@S@The <code>service()</code> method declares that it <code>'''throws'''</code> the [[exception handling|exceptions]] {{Javadoc:EE|javax/servlet|ServletException}} and {{Javadoc:SE|java/io|IOException}} if a problem prevents it from responding to the request.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10441790@unknown@formal@none@1@S@The '''{{Javadoc:EE|name=setContentType(String)|javax/servlet|ServletResponse|setContentType(java.lang.String)}}''' method in the response object is called to set the [[MIME]] content type of the returned data to '''"text/html"'''.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10441800@unknown@formal@none@1@S@The '''{{Javadoc:EE|name=getWriter()|javax/servlet|ServletResponse|getWriter()}}''' method in the response returns a '''{{Javadoc:SE|java/io|PrintWriter}}''' object that is used to write the data that is sent to the client.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10441810@unknown@formal@none@1@S@The '''{{Javadoc:SE|name=println(String)|java/io|PrintWriter|println(java.lang.String)}}''' method is called to write the '''"Hello, world!"''' string to the response and then the '''{{Javadoc:SE|name=close()|java/io|PrintWriter|close()}}''' method is called to close the print writer, which causes the data that has been written to the stream to be returned to the client.@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10441820@unknown@formal@none@1@S@=== JavaServer Page ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10441830@unknown@formal@none@1@S@JavaServer Pages (JSPs) are [[server-side]] Java EE components that generate responses, typically [[HTML]] pages, to [[HTTP]] requests from [[client (computing)|client]]s.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10441840@unknown@formal@none@1@S@JSPs embed Java code in an HTML page by using the special [[delimiter]]s <code lang-java"><%</code> and <code lang-java">%></code>.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10441850@unknown@formal@none@1@S@A JSP is compiled to a Java ''servlet'', a Java application in its own right, the first time it is accessed.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10441860@unknown@formal@none@1@S@After that, the generated servlet creates the response.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10441870@unknown@formal@none@1@S@=== Swing application ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10441880@unknown@formal@none@1@S@Swing is a graphical user interface [[library (computer science)|library]] for the Java SE platform.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10441890@unknown@formal@none@1@S@This example Swing application creates a single window with "Hello, world!" inside:@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10441900@unknown@formal@none@1@S@<source lang="java"> // Hello.java (Java SE 5) import java.awt.BorderLayout; import javax.swing.*;public class Hello extends JFrame { public Hello() { super("hello"); setDefaultCloseOperation(WindowConstants.EXIT_ON_CLOSE); setLayout(new BorderLayout()); add(new JLabel("Hello, world!")); pack(); }public static void main(String[] args) { new Hello().setVisible(true); } } </source>@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10441910@unknown@formal@none@1@S@The first '''<code>import</code>''' statement directs the Java compiler to include the {{Javadoc:SE|java/awt|BorderLayout}} class from the {{Javadoc:SE|package=java.awt|java/awt}} package in the compilation; the second '''<code>import</code>''' includes all of the public classes and interfaces from the '''{{Javadoc:SE|package=javax.swing|javax/swing}}''' package.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10441920@unknown@formal@none@1@S@The <code>'''Hello'''</code> class <code>'''extends'''</code> the '''{{Javadoc:SE|javax/swing|JFrame}}''' class; the <code>JFrame</code> class implements a [[window (computing)|window]] with a [[title bar]] and a close [[Widget (computing)|control]].@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10441930@unknown@formal@none@1@S@The <code>'''Hello()'''</code> [[constructor (computer science)|constructor]] initializes the frame by first calling the superclass constructor, passing the parameter <code>"hello"</code>, which is used as the window's title.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10441940@unknown@formal@none@1@S@It then calls the '''{{Javadoc:SE|name=setDefaultCloseOperation(int)|javax/swing|JFrame|setDefaultCloseOperation(int)}}''' method inherited from <code>JFrame</code> to set the default operation when the close control on the title bar is selected to '''{{Javadoc:SE|javax/swing|WindowConstants|EXIT_ON_CLOSE}}''' — this causes the <code>JFrame</code> to be disposed of when the frame is closed (as opposed to merely hidden), which allows the JVM to exit and the program to terminate.@@@@1@56@@danf@17-8-2009
10441950@unknown@formal@none@1@S@Next, the [[Layout manager|layout]] of the frame is set to a <code>BorderLayout</code>; this tells Swing how to arrange the components that will be added to the frame.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10441960@unknown@formal@none@1@S@A '''{{Javadoc:SE|javax/swing|JLabel}}''' is created for the string '''"Hello, world!"''' and the '''{{Javadoc:SE|name=add(Component)|java/awt|Container|add(java.awt.Component)}}''' method inherited from the {{Javadoc:SE|java/awt|Container}} superclass is called to add the label to the frame.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10441970@unknown@formal@none@1@S@The '''{{Javadoc:SE|name=pack()|java/awt|Window|pack()}}''' method inherited from the {{Javadoc:SE|java/awt|Window}} superclass is called to size the window and lay out its contents, in the manner indicated by the <code>BorderLayout</code>.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10441980@unknown@formal@none@1@S@The <code>'''main()'''</code> method is called by the JVM when the program starts.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10441990@unknown@formal@none@1@S@It [[Instance (programming)|instantiates]] a new '''<code>Hello</code>''' frame and causes it to be displayed by calling the '''{{Javadoc:SE|name=setVisible(boolean)|java/awt|Component|setVisible(boolean)}}''' method inherited from the {{Javadoc:SE|java/awt|Component}} superclass with the boolean parameter <code>'''true'''</code>.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10442000@unknown@formal@none@1@S@Note that once the frame is displayed, exiting the <code>main</code> method does not cause the program to terminate because the AWT [[event dispatching thread]] remains active until all of the Swing top-level windows have been disposed.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10442010@unknown@formal@none@1@S@== Criticism ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10442020@unknown@formal@none@1@S@[[Java performance|Java's performance]] has improved substantially since the early versions, and performance of [[JIT compiler]]s relative to native compilers has in some tests been shown to be quite similar.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10442030@unknown@formal@none@1@S@The performance of the compilers does not necessarily indicate the performance of the compiled code; only careful testing can reveal the true performance issues in any system.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10442040@unknown@formal@none@1@S@The default [[look and feel]] of [[Graphical User Interface|GUI]] applications written in Java using the [[Swing (Java)|Swing]] toolkit is very different from native applications.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10442050@unknown@formal@none@1@S@It is possible to specify a different look and feel through the [[pluggable look and feel]] system of Swing.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10442060@unknown@formal@none@1@S@Clones of [[Microsoft Windows|Windows]], [[GTK]] and [[Motif (widget toolkit)|Motif]] are supplied by Sun.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10442070@unknown@formal@none@1@S@[[Apple Computer|Apple]] also provides an [[Aqua (theme)|Aqua]] look and feel for [[Mac OS X]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10442080@unknown@formal@none@1@S@Though prior implementations of these looks and feels have been considered lacking, Swing in Java SE 6 addresses this problem by using more native [[Widget (computing)|widget]] drawing routines of the underlying platforms.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10442090@unknown@formal@none@1@S@Alternatively, third party toolkits such as [[wx4j]], [[Qt (toolkit)|Qt Jambi]] or [[Standard Widget Toolkit|SWT]] may be used for increased integration with the native windowing system.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10442100@unknown@formal@none@1@S@As in C++ and some other object-oriented languages, variables of Java's [[primitive type]]s were not originally objects.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10442110@unknown@formal@none@1@S@Values of primitive types are either stored directly in fields (for objects) or on the [[Stack-based memory allocation|stack]] (for methods) rather than on the heap, as is the common case for objects (but see [[Escape analysis]]).@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10442120@unknown@formal@none@1@S@This was a conscious decision by Java's designers for performance reasons.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10442130@unknown@formal@none@1@S@Because of this, Java was not considered to be a pure object-oriented programming language.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10442140@unknown@formal@none@1@S@However, as of Java 5.0, [[Object type|autoboxing]] enables programmers to write as if primitive types are their wrapper classes, with their object-oriented counterparts representing classes of their own, and freely interchange between them for improved flexibility.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10442150@unknown@formal@none@1@S@Java suppresses several features (such as [[operator overloading]] and [[multiple inheritance]]) for ''classes'' in order to simplify the language, to "save the programmers from themselves", and to prevent possible errors and anti-pattern design.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10442160@unknown@formal@none@1@S@This has been a source of criticism, relating to a lack of low-level features, but some of these limitations may be worked around.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10442170@unknown@formal@none@1@S@Java ''interfaces'' have always had multiple inheritance.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10442180@unknown@formal@none@1@S@== Resources ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10442190@unknown@formal@none@1@S@=== Java Runtime Environment ===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10442200@unknown@formal@none@1@S@The Java Runtime Environment, or ''JRE'', is the software required to run any [[Application software|application]] deployed on the Java Platform.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10442210@unknown@formal@none@1@S@[[End-user]]s commonly use a JRE in [[Software package (programming)|software package]]s and Web browser [[plugin]]s.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10442220@unknown@formal@none@1@S@Sun also distributes a superset of the JRE called the Java 2 [[SDK]] (more commonly known as the JDK), which includes development tools such as the [[Java compiler]], [[Javadoc]], [[JAR (file format)|Jar]] and [[debugger]].@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10442230@unknown@formal@none@1@S@One of the unique advantages of the concept of a runtime engine is that errors (exceptions) should not 'crash' the system.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10442240@unknown@formal@none@1@S@Moreover, in runtime engine environments such as Java there exist tools that attach to the runtime engine and every time that an exception of interest occurs they record debugging information that existed in memory at the time the exception was thrown (stack and heap values).@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10442250@unknown@formal@none@1@S@These [[Automated Exception Handling]] tools provide 'root-cause' information for exceptions in Java programs that run in production, testing or development environments.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10442260@unknown@formal@none@1@S@==== Components ====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10442270@unknown@formal@none@1@S@* Java [[Library (computer science)|libraries]] are the compiled [[byte code]]s of [[source code]] developed by the JRE implementor to support application development in Java.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10442280@unknown@formal@none@1@S@Examples of these libraries are:@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10442290@unknown@formal@none@1@S@** The core libraries, which include:@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10442300@unknown@formal@none@1@S@*** Collection libraries that implement [[data structure]]s such as [[List (computing)|lists]], [[associative array|dictionaries]], [[tree structure|trees]] and [[Set (computer science)|sets]]@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10442310@unknown@formal@none@1@S@*** [[XML]] Processing (Parsing, Transforming, Validating) libraries@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10442320@unknown@formal@none@1@S@*** Security@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10442330@unknown@formal@none@1@S@*** [[i18n|Internationalization and localization]] libraries@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10442340@unknown@formal@none@1@S@** The integration libraries, which allow the application writer to communicate with external systems.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10442350@unknown@formal@none@1@S@These libraries include:@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10442360@unknown@formal@none@1@S@*** The [[Java Database Connectivity]] (JDBC) [[Application Programming Interface|API]] for database access@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10442370@unknown@formal@none@1@S@*** [[Java Naming and Directory Interface]] (JNDI) for lookup and discovery@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10442380@unknown@formal@none@1@S@*** [[Java remote method invocation|RMI]] and [[CORBA]] for distributed application development@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10442390@unknown@formal@none@1@S@** [[User Interface]] libraries, which include:@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10442400@unknown@formal@none@1@S@*** The (heavyweight, or [[native mode|native]]) [[Abstract Windowing Toolkit]] (AWT), which provides [[graphical user interface|GUI]] components, the means for laying out those components and the means for handling events from those components@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10442410@unknown@formal@none@1@S@*** The (lightweight) [[Swing (Java)|Swing]] libraries, which are built on AWT but provide (non-native) implementations of the AWT widgetry@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10442420@unknown@formal@none@1@S@*** APIs for audio capture, processing, and playback@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10442430@unknown@formal@none@1@S@* A platform dependent implementation of [[Java virtual machine]] (JVM) that is the means by which the byte codes of the Java libraries and third party applications are executed@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10442440@unknown@formal@none@1@S@* Plugins, which enable [[Java applet|applet]]s to be run in [[Web browser]]s@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10442450@unknown@formal@none@1@S@* [[Java Web Start]], which allows Java applications to be efficiently distributed to [[end user]]s across the [[Internet]]@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10442460@unknown@formal@none@1@S@* Licensing and documentation@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10442470@unknown@formal@none@1@S@=== APIs ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10442480@unknown@formal@none@1@S@Sun has defined three platforms targeting different application environments and segmented many of its [[application programming interface|API]]s so that they belong to one of the platforms.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10442490@unknown@formal@none@1@S@The platforms are:@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10442500@unknown@formal@none@1@S@* [[Java Platform, Micro Edition]] (Java ME) — targeting environments with limited resources,@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10442510@unknown@formal@none@1@S@* [[Java Platform, Standard Edition]] (Java SE) — targeting workstation environments, and@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10442520@unknown@formal@none@1@S@* [[Java Platform, Enterprise Edition]] (Java EE) — targeting large distributed enterprise or Internet environments.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10442530@unknown@formal@none@1@S@The [[Class (computer science)|classes]] in the Java APIs are organized into separate groups called [[Java package|packages]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10442540@unknown@formal@none@1@S@Each package contains a set of related [[Interface (Java)|interface]]s, classes and [[exception handling|exceptions]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10442550@unknown@formal@none@1@S@Refer to the separate platforms for a description of the packages available.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10442560@unknown@formal@none@1@S@The set of APIs is controlled by Sun Microsystems in cooperation with others through the [[Java Community Process]] program.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10442570@unknown@formal@none@1@S@Companies or individuals participating in this process can influence the design and development of the APIs.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10442580@unknown@formal@none@1@S@This process has been a subject of controversy.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10450010@unknown@formal@none@1@S@<article>Language</article>@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10450020@unknown@formal@none@1@S@A '''language''' is a dynamic set of visual, auditory, or tactile [[symbol]]s of [[communication]] and the elements used to manipulate them.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10450030@unknown@formal@none@1@S@''Language'' can also refer to the use of such systems as a general [[phenomenon]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10450040@unknown@formal@none@1@S@Language is considered to be an exclusively human mode of communication; although other animals make use of quite sophisticated communicative systems, none of these are known to make use of all of the properties that linguists use to define language.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10450050@unknown@formal@none@1@S@== Properties of language ==@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10450060@unknown@formal@none@1@S@A set of agreed-upon symbols is only one feature of language; all languages must define the structural relationships between these symbols in a system of [[grammar]].@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10450070@unknown@formal@none@1@S@Rules of grammar are what distinguish language from other forms of communication.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10450080@unknown@formal@none@1@S@They allow a finite set of symbols to be manipulated to create a potentially infinite number of grammatical utterances.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10450090@unknown@formal@none@1@S@Another property of language is that its symbols are [[arbitrary]].@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10450100@unknown@formal@none@1@S@Any concept or grammatical rule can be mapped onto a symbol.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10450110@unknown@formal@none@1@S@Most languages make use of sound, but the combinations of sounds used do not have any ''inherent'' meaning – they are merely an agreed-upon convention to represent a certain thing by users of that language.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10450120@unknown@formal@none@1@S@For instance, there is nothing about the [[Spanish language|Spanish]] [[word]] ''{{lang|es|nada}}'' itself that forces Spanish speakers to convey the idea of "nothing".@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10450130@unknown@formal@none@1@S@Another set of sounds (for example, the English word ''nothing'') could equally be used to represent the same concept, but all Spanish speakers have acquired or learned to correlate this meaning for this particular sound pattern.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10450140@unknown@formal@none@1@S@For [[Slovene language|Slovenian]], [[Croatian language|Croatian]], [[Serbian language|Serbian/Kosovan]] or [[Bosnian language|Bosnian]] speakers on the other hand, ''{{lang|hr|nada}}'' means something else; it means "hope".@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10450150@unknown@formal@none@1@S@==The study of language==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10450160@unknown@formal@none@1@S@===Linguistics===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10450170@unknown@formal@none@1@S@[[Linguistics]] is the [[science|scientific]] and [[philosophy|philosophical]] study of language, encompassing a number of sub-fields.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10450180@unknown@formal@none@1@S@At the core of [[theoretical linguistics]] are the study of language structure ([[grammar]]) and the study of meaning ([[semantics]]).@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10450190@unknown@formal@none@1@S@The first of these encompasses [[morphology (linguistics)|morphology]] (the formation and composition of [[word]]s), [[syntax]] (the rules that determine how words combine into [[phrase]]s and [[Sentence (linguistics)|sentences]]) and [[phonology]] (the study of sound systems and abstract sound units).@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10450200@unknown@formal@none@1@S@[[Phonetics]] is a related branch of linguistics concerned with the actual properties of speech sounds ([[phone]]s), non-speech sounds, and how they are produced and [[speech perception|perceived]].@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10450210@unknown@formal@none@1@S@[[Theoretical linguistics]] is mostly concerned with developing models of linguistic knowledge.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10450220@unknown@formal@none@1@S@The fields that are generally considered as the core of theoretical linguistics are [[syntax]], [[phonology]], [[Morphology (linguistics)|morphology]], and [[semantics]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10450230@unknown@formal@none@1@S@[[Applied linguistics]] attempts to put linguistic theories into practice through areas like [[translation]], [[Stylistics (linguistics)|stylistics]], [[literary criticism]] and [[Literary theory|theory]], [[discourse analysis]], [[speech therapy]], speech pathology and [[Second language acquisition|foreign language teaching]].@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10450240@unknown@formal@none@1@S@===History===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10450250@unknown@formal@none@1@S@The historical record of [[linguistics]] begins in [[India]] with [[Pāṇini]], the [[5th century BCE]] grammarian who formulated 3,959 rules of [[Sanskrit language|Sanskrit]] [[morphology (linguistics)|morphology]], known as the ''{{IAST|[[Aṣṭādhyāyī]]}}'' (अष्टाध्यायी) and with [[Tolkāppiyar]], the [[3rd century BCE]] grammarian of the [[Tamil language|Tamil]] work [[Tolkāppiyam]]. grammar is highly systematized and technical.@@@@1@49@@danf@17-8-2009
10450260@unknown@formal@none@1@S@Inherent in its analytic approach are the concepts of the [[phoneme]], the [[morpheme]], and the [[Root (linguistics)|root]]; Western linguists only recognized the phoneme some two millennia later.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10450270@unknown@formal@none@1@S@Tolkāppiyar's work is perhaps the first to describe [[articulatory phonetics]] for a language.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10450280@unknown@formal@none@1@S@Its classification of the alphabet into [[consonant]]s and [[vowel]]s, and elements like nouns, verbs, vowels, and consonants, which he put into classes, were also breakthroughs at the time.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10450290@unknown@formal@none@1@S@In the [[Middle East]], the [[Persian Empire|Persian]] linguist [[Sibawayh]] (سیبویه) made a detailed and professional description of [[Arabic language|Arabic]] in 760 CE in his monumental work, ''Al-kitab fi al-nahw'' (الكتاب في النحو, ''The Book on Grammar''), bringing many [[Linguistics|linguistic]] aspects of language to light.@@@@1@44@@danf@17-8-2009
10450300@unknown@formal@none@1@S@In his book, he distinguished [[phonetics]] from [[phonology]].@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10450310@unknown@formal@none@1@S@Later in the West, the success of [[science]], [[mathematics]], and other [[formal system]]s in the 20th century led many to attempt a formalization of the study of language as a "semantic code".@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10450320@unknown@formal@none@1@S@This resulted in the [[academic discipline]] of [[linguistics]], the founding of which is attributed to [[Ferdinand de Saussure]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10450330@unknown@formal@none@1@S@In the 20th century, substantial contributions to the understanding of language came from [[Ferdinand de Saussure]], [[Hjelmslev]], [[Émile Benveniste]] and [[Roman Jakobson]], which are characterized as being highly [[systematic]].@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10450340@unknown@formal@none@1@S@== Human languages ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10450350@unknown@formal@none@1@S@Human languages are usually referred to as natural languages, and the science of studying them falls under the purview of [[linguistics]].@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10450360@unknown@formal@none@1@S@A common progression for natural languages is that they are considered to be first spoken, then written, and then an understanding and explanation of their grammar is attempted.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10450370@unknown@formal@none@1@S@Languages live, die, move from place to place, and change with time.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10450380@unknown@formal@none@1@S@Any language that ceases to change or develop is categorized as a [[dead language]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10450390@unknown@formal@none@1@S@Conversely, any language that is a ''living language,'' that is, it is in a continuous state of change, is known as a [[modern language]].@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10450400@unknown@formal@none@1@S@Making a principled distinction between one language and another is usually impossible.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10450410@unknown@formal@none@1@S@For instance, there are a few [[dialect]]s of [[German language|German]] similar to some dialects of [[Dutch language|Dutch]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10450420@unknown@formal@none@1@S@The transition between languages within the same [[language family]] is sometimes gradual (see [[dialect continuum]]).@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10450430@unknown@formal@none@1@S@Some like to make parallels with [[biology]], where it is not possible to make a well-defined distinction between one species and the next.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10450440@unknown@formal@none@1@S@In either case, the ultimate difficulty may stem from the [[interaction]]s between languages and [[population]]s.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10450450@unknown@formal@none@1@S@(See [[Dialect]] or [[August Schleicher]] for a longer discussion.)@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10450460@unknown@formal@none@1@S@The concepts of [[Ausbausprache - Abstandsprache - Dachsprache|Ausbausprache, Abstandsprache and Dachsprache]] are used to make finer distinctions about the degrees of difference between languages or dialects.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10450470@unknown@formal@none@1@S@==Artificial languages==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10450480@unknown@formal@none@1@S@=== Constructed languages ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10450490@unknown@formal@none@1@S@Some individuals and groups have constructed their own artificial languages, for practical, experimental, personal, or ideological reasons.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10450500@unknown@formal@none@1@S@International auxiliary languages are generally constructed languages that strive to be easier to learn than natural languages; other constructed languages strive to be more logical ("loglangs") than natural languages; a prominent example of this is [[Lojban]].@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10450510@unknown@formal@none@1@S@Some writers, such as [[J. R. R. Tolkien]], have created fantasy languages, for literary, [[Artistic language|artistic]] or personal reasons.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10450520@unknown@formal@none@1@S@The fantasy language of the [[Klingon]] race has in recent years been developed by fans of the Star Trek series, including a vocabulary and grammar.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10450530@unknown@formal@none@1@S@Constructed languages are not necessarily restricted to the properties shared by natural languages.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10450540@unknown@formal@none@1@S@This part of ISO 639 also includes identifiers that denote constructed (or artificial) languages.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10450550@unknown@formal@none@1@S@In order to qualify for inclusion the language must have a literature and it must be designed for the purpose of human communication.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10450560@unknown@formal@none@1@S@Specifically excluded are reconstructed languages and computer programming languages.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10450570@unknown@formal@none@1@S@===International auxiliary languages===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10450580@unknown@formal@none@1@S@Some languages, most constructed, are meant specifically for communication between people of different nationalities or language groups as an easy-to-learn second language.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10450590@unknown@formal@none@1@S@Several of these languages have been constructed by individuals or groups.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10450600@unknown@formal@none@1@S@Natural, pre-existing languages may also be used in this way - their developers merely catalogued and standardized their vocabulary and identified their grammatical rules.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10450610@unknown@formal@none@1@S@These languages are called ''naturalistic.''@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10450620@unknown@formal@none@1@S@One such language, [[Latino Sine Flexione]], is a simplified form of Latin.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10450630@unknown@formal@none@1@S@Two others, [[Occidental language|Occidental]] and [[Novial]], were drawn from several Western languages.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10450640@unknown@formal@none@1@S@To date, the most successful auxiliary language is [[Esperanto]], invented by Polish ophthalmologist [[L. L. Zamenhof|Zamenhof]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10450650@unknown@formal@none@1@S@It has a relatively large community roughly estimated at about 2 million speakers worldwide, with a large body of literature, songs, and is the only known constructed language to have [[Native Esperanto speakers|native speakers]], such as the Hungarian-born American businessman [[George Soros]].@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10450660@unknown@formal@none@1@S@Other auxiliary languages with a relatively large number of speakers and literature are [[Interlingua]] and [[Ido]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10450670@unknown@formal@none@1@S@===Controlled languages===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10450680@unknown@formal@none@1@S@Controlled natural languages are subsets of natural languages whose grammars and dictionaries have been restricted in order to reduce or eliminate both ambiguity and complexity.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10450690@unknown@formal@none@1@S@The purpose behind the development and implementation of a controlled natural language typically is to aid non-native speakers of a natural language in understanding it, or to ease computer processing of a natural language.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10450700@unknown@formal@none@1@S@An example of a widely used controlled natural language is [[Simplified English]], which was originally developed for [[aerospace]] industry maintenance manuals.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10450710@unknown@formal@none@1@S@== Formal languages ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10450720@unknown@formal@none@1@S@[[Mathematics]] and [[computer science]] use artificial entities called formal languages (including [[programming language]]s and [[markup language]]s, and some that are more theoretical in nature).@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10450730@unknown@formal@none@1@S@These often take the form of [[character string]]s, produced by a combination of [[formal grammar]] and semantics of arbitrary complexity.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10450740@unknown@formal@none@1@S@=== Programming languages ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10450750@unknown@formal@none@1@S@A programming language is an extreme case of a formal language that can be used to control the behavior of a machine, particularly a computer, to perform specific tasks.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10450760@unknown@formal@none@1@S@Programming languages are defined using syntactic and semantic rules, to determine structure and meaning respectively.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10450770@unknown@formal@none@1@S@Programming languages are used to facilitate communication about the task of organizing and manipulating information, and to express algorithms precisely.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10450780@unknown@formal@none@1@S@Some authors restrict the term "programming language" to those languages that can express all possible algorithms; sometimes the term "computer language" is used for artificial languages that are more limited.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10450790@unknown@formal@none@1@S@== Animal communication ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10450800@unknown@formal@none@1@S@The term "[[animal language]]s" is often used for non-human languages.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10450810@unknown@formal@none@1@S@Linguists do not consider these to be "language", but describe them as [[animal communication]], because the interaction between animals in such communication is fundamentally different in its underlying principles from human language.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10450820@unknown@formal@none@1@S@Nevertheless, some scholars have tried to disprove this mainstream premise through experiments on training chimpanzees to talk.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10450830@unknown@formal@none@1@S@[[Karl von Frisch]] received the Nobel Prize in 1973 for his proof of the language and dialects of the bees.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10450840@unknown@formal@none@1@S@In several publicized instances, non-human animals have been taught to understand certain features of human language.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10450850@unknown@formal@none@1@S@[[Chimpanzee]]s, [[gorilla]]s, and [[orangutan]]s have been taught hand signs based on [[American Sign Language]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10450860@unknown@formal@none@1@S@The [[African Grey Parrot]], which possesses the ability to mimic human speech with a high degree of accuracy, is suspected of having sufficient intelligence to comprehend some of the speech it mimics.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10450870@unknown@formal@none@1@S@Most species of [[parrot]], despite expert mimicry, are believed to have no linguistic comprehension at all.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10450880@unknown@formal@none@1@S@While proponents of animal communication systems have debated levels of [[semantics]], these systems have not been found to have anything approaching human language [[syntax]].@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10460010@unknown@formal@none@1@S@<article>Language model</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10460020@unknown@formal@none@1@S@A statistical '''language model''' assigns a [[probability]] to a sequence of ''m'' words <math>P(w_1,\\ldots,w_m)</math> by means of a [[probability distribution]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10460030@unknown@formal@none@1@S@Language modeling is used in many [[natural language processing]] applications such as [[speech recognition]], [[machine translation]], [[part-of-speech tagging]], [[parsing]] and [[information retrieval]].@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10460040@unknown@formal@none@1@S@In [[speech recognition]] and in [[data compression]], such a model tries to capture the properties of a language, and to predict the next word in a speech sequence.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10460050@unknown@formal@none@1@S@When used in information retrieval, a language model is associated with a [[document]] in a collection.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10460060@unknown@formal@none@1@S@With query ''Q'' as input, retrieved documents are ranked based on the probability that the document's language model would generate the terms of the query, ''P(Q|M<sub>d</sub>)''.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10460070@unknown@formal@none@1@S@Estimating the probability of sequences can become difficult in [[corpora]], in which [[phrase]]s or [[Sentence (linguistics)|sentence]]s can be arbitrarily long and hence some sequences are not observed during [[training]] of the language model ([[data sparseness problem]] of [[overfitting]]).@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10460080@unknown@formal@none@1@S@For that reason these models are often approximated using smoothed [[N-gram]] models.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10460090@unknown@formal@none@1@S@== N-gram models ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10460100@unknown@formal@none@1@S@In an n-gram model, the probability <math>P(w_1,\\ldots,w_m)</math> of observing the sentence w<sub>1</sub>,...,w<sub>m</sub> is approximated as@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10460110@unknown@formal@none@1@S@<math> P(w_1,\\ldots,w_m) = \\prod^m_{i=1} P(w_i|w_1,\\ldots,w_{i-1}) \\approx \\prod^m_{i=1} P(w_i|w_{i-(n-1)},\\ldots,w_{i-1}) </math>@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10460120@unknown@formal@none@1@S@Here, it is assumed that the probability of observing the ''i<sup>th</sup>'' word ''w<sub>i</sub>'' in the context history of the preceding ''i-1'' words can be approximated by the probability of observing it in the shortened context history of the preceding ''n-1'' words (''n<sup>th</sup> order [[Markov property]]).@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10460130@unknown@formal@none@1@S@The conditional probability can be calculated from n-gram frequency counts: <math> P(w_i|w_{i-(n-1)},\\ldots,w_{i-1}) = \\frac{count(w_{i-(n-1)},\\ldots,w_{i-1})}{count(w_{i-(n-1)},w_{i-1},\\ldots,w_i)} </math>@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10460140@unknown@formal@none@1@S@The words '''bigram''' and '''trigram''' language model denote n-gram language models with ''n=2'' and ''n=3'', respectively.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10460150@unknown@formal@none@1@S@=== Example ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10460160@unknown@formal@none@1@S@In a bigram (n=2) language model, the probability of the sentence ''I saw the red house'' is approximated as <math> P(I,saw,the,red,house) \\approx P(I) P(saw|I) P(the|saw) P(red|the) P(house|red) </math>@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10460170@unknown@formal@none@1@S@whereas in a trigram (n=3) language model, the approximation is <math> P(I,saw,the,red,house) \\approx P(I) P(saw|I) P(the|I,saw) P(red|saw,the) P(house|the,red) </math>@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10470010@unknown@formal@none@1@S@<article>Latent semantic analysis</article>@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10470020@unknown@formal@none@1@S@'''Latent semantic analysis (LSA)''' is a technique in [[natural language processing]], in particular in [[vectorial semantics]], of analyzing relationships between a set of documents and the terms they contain by producing a set of concepts related to the documents and terms.@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10470030@unknown@formal@none@1@S@LSA was patented in [[1988]] ([http://patft.uspto.gov/netacgi/nph-Parser?patentnumber=4839853 US Patent 4,839,853]) by [[Scott Deerwester]], [[Susan Dumais]], [[George Furnas]], [[Richard Harshman]], [[Thomas Landauer]], [[Karen Lochbaum]] and [[Lynn Streeter]].@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10470040@unknown@formal@none@1@S@In the context of its application to [[information retrieval]], it is sometimes called '''latent semantic indexing (LSI)'''.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10470050@unknown@formal@none@1@S@== Occurrence matrix ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10470060@unknown@formal@none@1@S@LSA can use a [[term-document matrix]] which describes the occurrences of terms in documents; it is a [[sparse matrix]] whose rows correspond to [[terminology|terms]] and whose columns correspond to documents, typically [[stemming|stemmed]] words that appear in the documents.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10470070@unknown@formal@none@1@S@A typical example of the weighting of the elements of the matrix is [[tf-idf]] (term frequency–inverse document frequency): the element of the matrix is proportional to the number of times the terms appear in each document, where rare terms are upweighted to reflect their relative importance.@@@@1@46@@danf@17-8-2009
10470080@unknown@formal@none@1@S@This matrix is also common to standard semantic models, though it is not necessarily explicitly expressed as a matrix, since the mathematical properties of matrices are not always used.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10470090@unknown@formal@none@1@S@LSA transforms the occurrence matrix into a relation between the terms and some ''concepts'', and a relation between those concepts and the documents.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10470100@unknown@formal@none@1@S@Thus the terms and documents are now indirectly related through the concepts.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10470110@unknown@formal@none@1@S@== Applications ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10470120@unknown@formal@none@1@S@The new concept space typically can be used to:@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10470130@unknown@formal@none@1@S@* Compare the documents in the concept space ([[data clustering]], [[document classification]])......@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10470140@unknown@formal@none@1@S@* Find similar documents across languages, after analyzing a base set of translated documents ([[cross language retrieval]]).@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10470150@unknown@formal@none@1@S@* Find relations between terms ([[synonymy]] and [[polysemy]]).@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10470160@unknown@formal@none@1@S@* Given a query of terms, translate it into the concept space, and find matching documents ([[information retrieval]]).@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10470170@unknown@formal@none@1@S@Synonymy and polysemy are fundamental problems in [[natural language processing]]:@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10470180@unknown@formal@none@1@S@* Synonymy is the phenomenon where different words describe the same idea.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10470190@unknown@formal@none@1@S@Thus, a query in a search engine may fail to retrieve a relevant document that does not contain the words which appeared in the query.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10470200@unknown@formal@none@1@S@For example, a search for "doctors" may not return a document containing the word "physicians", even though the words have the same meaning.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10470210@unknown@formal@none@1@S@* Polysemy is the phenomenon where the same word has multiple meanings.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10470220@unknown@formal@none@1@S@So a search may retrieve irrelevant documents containing the desired words in the wrong meaning.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10470230@unknown@formal@none@1@S@For example, a botanist and a computer scientist looking for the word "tree" probably desire different sets of documents.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10470240@unknown@formal@none@1@S@== Rank lowering ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10470250@unknown@formal@none@1@S@After the construction of the occurrence matrix, LSA finds a low-[[rank (matrix theory)|rank]] approximation to the [[term-document matrix]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10470260@unknown@formal@none@1@S@There could be various reasons for these approximations:@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10470270@unknown@formal@none@1@S@* The original term-document matrix is presumed too large for the computing resources; in this case, the approximated low rank matrix is interpreted as an ''approximation'' (a "least and necessary evil").@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10470280@unknown@formal@none@1@S@* The original term-document matrix is presumed ''noisy'': for example, anecdotal instances of terms are to be eliminated.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10470290@unknown@formal@none@1@S@From this point of view, the approximated matrix is interpreted as a ''de-noisified matrix'' (a better matrix than the original).@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10470300@unknown@formal@none@1@S@* The original term-document matrix is presumed overly [[Sparse matrix|sparse]] relative to the "true" term-document matrix.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10470310@unknown@formal@none@1@S@That is, the original matrix lists only the words actually ''in'' each document, whereas we might be interested in all words ''related to'' each document--generally a much larger set due to [[synonymy]].@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10470320@unknown@formal@none@1@S@The consequence of the rank lowering is that some dimensions are combined and depend on more than one term:@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10470330@unknown@formal@none@1@S@:: {(car), (truck), (flower)} --> {(1.3452 * car + 0.2828 * truck), (flower)}@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10470340@unknown@formal@none@1@S@This mitigates synonymy, as the rank lowering is expected to merge the dimensions associated with terms that have similar meanings.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10470350@unknown@formal@none@1@S@It also mitigates polysemy, since components of polysemous words that point in the "right" direction are added to the components of words that share a similar meaning.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10470360@unknown@formal@none@1@S@Conversely, components that point in other directions tend to either simply cancel out, or, at worst, to be smaller than components in the directions corresponding to the intended sense.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10470370@unknown@formal@none@1@S@== Derivation ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10470380@unknown@formal@none@1@S@Let <math>X</math> be a matrix where element <math>(i,j)</math> describes the occurrence of term <math>i</math> in document <math>j</math> (this can be, for example, the frequency).@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10470385@unknown@formal@none@1@S@<math>X</math> will look like this:@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10470390@unknown@formal@none@1@S@:<math> \\begin{matrix} & \\textbf{d}_j \\\\ & \\downarrow \\\\ \\textbf{t}_i^T \\rightarrow & \\begin{bmatrix} x_{1,1} & \\dots & x_{1,n} \\\\ \\vdots & \\ddots & \\vdots \\\\ x_{m,1} & \\dots & x_{m,n} \\\\ \\end{bmatrix} \\end{matrix} </math>@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10470400@unknown@formal@none@1@S@Now a row in this matrix will be a vector corresponding to a term, giving its relation to each document:@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10470410@unknown@formal@none@1@S@:<math>\\textbf{t}_i^T = \\begin{bmatrix} x_{i,1} & \\dots & x_{i,n} \\end{bmatrix}</math>@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10470420@unknown@formal@none@1@S@Likewise, a column in this matrix will be a vector corresponding to a document, giving its relation to each term:@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10470430@unknown@formal@none@1@S@:<math>\\textbf{d}_j = \\begin{bmatrix} x_{1,j} \\\\ \\vdots \\\\ x_{m,j} \\end{bmatrix}</math>@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10470440@unknown@formal@none@1@S@Now the [[dot product]] <math>\\textbf{t}_i^T \\textbf{t}_p</math> between two term vectors gives the [[correlation]] between the terms over the documents.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10470450@unknown@formal@none@1@S@The [[matrix product]] <math>X X^T</math> contains all these dot products.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10470460@unknown@formal@none@1@S@Element <math>(i,p)</math> (which is equal to element <math>(p,i)</math>) contains the dot product <math>\\textbf{t}_i^T \\textbf{t}_p</math> (<math> = \\textbf{t}_p^T \\textbf{t}_i</math>).@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10470470@unknown@formal@none@1@S@Likewise, the matrix <math>X^T X</math> contains the dot products between all the document vectors, giving their correlation over the terms: <math>\\textbf{d}_j^T \\textbf{d}_q = \\textbf{d}_q^T \\textbf{d}_j</math>.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10470480@unknown@formal@none@1@S@Now assume that there exists a decomposition of <math>X</math> such that <math>U</math> and <math>V</math> are [[orthonormal matrix|orthonormal matrices]] and <math>\\Sigma</math> is a [[diagonal matrix]].@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10470490@unknown@formal@none@1@S@This is called a [[singular value decomposition]] (SVD):@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10470500@unknown@formal@none@1@S@:<math> X = U \\Sigma V^T </math>@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10470510@unknown@formal@none@1@S@The matrix products giving us the term and document correlations then become@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10470520@unknown@formal@none@1@S@:<math> \\begin{matrix} X X^T &=& (U \\Sigma V^T) (U \\Sigma V^T)^T = (U \\Sigma V^T) (V^{T^T} \\Sigma^T U^T) = U \\Sigma V^T V \\Sigma^T U^T = U \\Sigma \\Sigma^T U^T \\\\ X^T X &=& (U \\Sigma V^T)^T (U \\Sigma V^T) = (V^{T^T} \\Sigma^T U^T) (U \\Sigma V^T) = V \\Sigma U^T U \\Sigma V^T = V \\Sigma^T \\Sigma V^T \\end{matrix} </math>@@@@1@61@@danf@17-8-2009
10470530@unknown@formal@none@1@S@Since <math>\\Sigma \\Sigma^T</math> and <math>\\Sigma^T \\Sigma</math> are diagonal we see that <math>U</math> must contain the [[eigenvector]]s of <math>X X^T</math>, while <math>V</math> must be the eigenvectors of <math>X^T X</math>.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10470540@unknown@formal@none@1@S@Both products have the same non-zero eigenvalues, given by the non-zero entries of <math>\\Sigma \\Sigma^T</math>, or equally, by the non-zero entries of <math>\\Sigma^T\\Sigma</math>.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10470550@unknown@formal@none@1@S@Now the decomposition looks like this:@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10470560@unknown@formal@none@1@S@:<math> \\begin{matrix} & X & & & U & & \\Sigma & & V^T \\\\ & (\\textbf{d}_j) & & & & & & & (\\hat \\textbf{d}_j) \\\\ & \\downarrow & & & & & & & \\downarrow \\\\ (\\textbf{t}_i^T) \\rightarrow & \\begin{bmatrix} x_{1,1} & \\dots & x_{1,n} \\\\ \\\\ \\vdots & \\ddots & \\vdots \\\\ \\\\ x_{m,1} & \\dots & x_{m,n} \\\\ \\end{bmatrix} & = & (\\hat \\textbf{t}_i^T) \\rightarrow & \\begin{bmatrix} \\begin{bmatrix} \\, \\\\ \\, \\\\ \\textbf{u}_1 \\\\ \\, \\\\ \\,\\end{bmatrix} \\dots \\begin{bmatrix} \\, \\\\ \\, \\\\ \\textbf{u}_l \\\\ \\, \\\\ \\, \\end{bmatrix} \\end{bmatrix} & \\cdot & \\begin{bmatrix} \\sigma_1 & \\dots & 0 \\\\ \\vdots & \\ddots & \\vdots \\\\ 0 & \\dots & \\sigma_l \\\\ \\end{bmatrix} & \\cdot & \\begin{bmatrix} \\begin{bmatrix} & & \\textbf{v}_1 & & \\end{bmatrix} \\\\ \\vdots \\\\ \\begin{bmatrix} & & \\textbf{v}_l & & \\end{bmatrix} \\end{bmatrix} \\end{matrix} </math>@@@@1@141@@danf@17-8-2009
10470570@unknown@formal@none@1@S@The values <math>\\sigma_1, \\dots, \\sigma_l</math> are called the singular values, and <math>u_1, \\dots, u_l</math> and <math>v_1, \\dots, v_l</math> the left and right singular vectors.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10470580@unknown@formal@none@1@S@Notice how the only part of <math>U</math> that contributes to <math>\\textbf{t}_i</math> is the <math>i\\textrm{'th}</math> row.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10470590@unknown@formal@none@1@S@Let this row vector be called <math>\\hat \\textrm{t}_i</math>.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10470600@unknown@formal@none@1@S@Likewise, the only part of <math>V^T</math> that contributes to <math>\\textbf{d}_j</math> is the <math>j\\textrm{'th}</math> column, <math>\\hat \\textrm{d}_j</math>.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10470610@unknown@formal@none@1@S@These are ''not'' the eigenvectors, but ''depend'' on ''all'' the eigenvectors.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10470620@unknown@formal@none@1@S@It turns out that when you select the <math>k</math> largest singular values, and their corresponding singular vectors from <math>U</math> and <math>V</math>, you get the rank <math>k</math> approximation to X with the smallest error ([[Frobenius norm]]).@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10470630@unknown@formal@none@1@S@The amazing thing about this approximation is that not only does it have a minimal error, but it translates the term and document vectors into a concept space.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10470640@unknown@formal@none@1@S@The vector <math>\\hat \\textbf{t}_i</math> then has <math>k</math> entries, each giving the occurrence of term <math>i</math> in one of the <math>k</math> concepts.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10470650@unknown@formal@none@1@S@Likewise, the vector <math>\\hat \\textbf{d}_j</math> gives the relation between document <math>j</math> and each concept.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10470660@unknown@formal@none@1@S@We write this approximation as@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10470670@unknown@formal@none@1@S@:<math>X_k = U_k \\Sigma_k V_k^T</math>@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10470680@unknown@formal@none@1@S@You can now do the following:@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10470690@unknown@formal@none@1@S@* See how related documents <math>j</math> and <math>q</math> are in the concept space by comparing the vectors <math>\\hat \\textbf{d}_j</math> and <math>\\hat \\textbf{d}_q</math> (typically by [[vector space model|cosine similarity]]).@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10470700@unknown@formal@none@1@S@This gives you a clustering of the documents.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10470710@unknown@formal@none@1@S@* Comparing terms <math>i</math> and <math>p</math> by comparing the vectors <math>\\hat \\textbf{t}_i</math> and <math>\\hat \\textbf{t}_p</math>, giving you a clustering of the terms in the concept space.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10470720@unknown@formal@none@1@S@* Given a query, view this as a mini document, and compare it to your documents in the concept space.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10470730@unknown@formal@none@1@S@To do the latter, you must first translate your query into the concept space.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10470740@unknown@formal@none@1@S@It is then intuitive that you must use the same transformation that you use on your documents:@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10470750@unknown@formal@none@1@S@:<math>\\textbf{d}_j = U_k \\Sigma_k \\hat \\textbf{d}_j</math>@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10470760@unknown@formal@none@1@S@:<math>\\hat \\textbf{d}_j = \\Sigma_k^{-1} U_k^T \\textbf{d}_j</math>@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10470770@unknown@formal@none@1@S@This means that if you have a query vector <math>q</math>, you must do the translation <math>\\hat \\textbf{q} = \\Sigma_k^{-1} U_k^T \\textbf{q}</math> before you compare it with the document vectors in the concept space.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10470780@unknown@formal@none@1@S@You can do the same for pseudo term vectors:@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10470790@unknown@formal@none@1@S@:<math>\\textbf{t}_i^T = \\hat \\textbf{t}_i^T \\Sigma_k V_k^T</math>@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10470800@unknown@formal@none@1@S@:<math>\\hat \\textbf{t}_i^T = \\textbf{t}_i^T V_k^{-T} \\Sigma_k^{-1} = \\textbf{t}_i^T V_k \\Sigma_k^{-1}</math>@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10470810@unknown@formal@none@1@S@:<math>\\hat \\textbf{t}_i = \\Sigma_k^{-1} V_k^T \\textbf{t}_i</math>@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10470820@unknown@formal@none@1@S@== Implementation ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10470830@unknown@formal@none@1@S@The [[Singular Value Decomposition|SVD]] is typically computed using large matrix methods (for example, [[Lanczos method]]s) but may also be computed incrementally and with greatly reduced resources via a [[neural network]]-like approach, which does not require the large, full-rank matrix to be held in memory ([http://www.dcs.shef.ac.uk/~genevieve/gorrell_webb.pdf Gorrell and Webb, 2005]).@@@@1@49@@danf@17-8-2009
10470840@unknown@formal@none@1@S@A fast, incremental, low-memory, large-matrix SVD algorithm has recently been developed ([http://www.merl.com/publications/TR2006-059/ Brand, 2006]).@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10470850@unknown@formal@none@1@S@Unlike Gorrell and Webb's (2005) stochastic approximation, Brand's (2006) algorithm provides an exact solution.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10470860@unknown@formal@none@1@S@== Limitations ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10470870@unknown@formal@none@1@S@LSA has two drawbacks:@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10470880@unknown@formal@none@1@S@* The resulting dimensions might be difficult to interpret.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10470890@unknown@formal@none@1@S@For instance, in@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10470900@unknown@formal@none@1@S@:: {(car), (truck), (flower)} --> {(1.3452 * car + 0.2828 * truck), (flower)}@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10470910@unknown@formal@none@1@S@:the (1.3452 * car + 0.2828 * truck) component could be interpreted as "vehicle".@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10470920@unknown@formal@none@1@S@However, it is very likely that cases close to@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10470930@unknown@formal@none@1@S@:: {(car), (bottle), (flower)} --> {(1.3452 * car + 0.2828 * bottle), (flower)}@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10470940@unknown@formal@none@1@S@:will occur.@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10470950@unknown@formal@none@1@S@This leads to results which can be justified on the mathematical level, but have no interpretable meaning in natural language.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10470960@unknown@formal@none@1@S@* The [[probabilistic model]] of LSA does not match observed data: LSA assumes that words and documents form a joint [[normal distribution|Gaussian]] model ([[ergodic hypothesis]]), while a [[Poisson distribution]] has been observed.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10470970@unknown@formal@none@1@S@Thus, a newer alternative is [[probabilistic latent semantic analysis]], based on a [[multinomial distribution|multinomial]] model, which is reported to give better results than standard LSA .@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10480010@unknown@formal@none@1@S@<article>Linguistics</article>@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10480020@unknown@formal@none@1@S@'''Linguistics''' is the [[science|scientific]] study of [[language]], encompassing a number of sub-fields.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10480030@unknown@formal@none@1@S@An important topical division is between the study of language structure ([[grammar]]) and the study of [[Meaning (linguistics)|meaning]] ([[semantics]]).@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10480040@unknown@formal@none@1@S@Grammar encompasses [[morphology (linguistics)|morphology]] (the formation and composition of [[word]]s), [[syntax]] (the rules that determine how words combine into [[phrase]]s and [[Sentence (linguistics)|sentences]]) and [[phonology]] (the study of sound systems and abstract sound units).@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10480050@unknown@formal@none@1@S@[[Phonetics]] is a related branch of linguistics concerned with the actual properties of speech sounds ([[phone]]s), non-speech sounds, and how they are produced and [[speech perception|perceived]].@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10480060@unknown@formal@none@1@S@Over the twentieth century, following the work of [[Noam Chomsky]], linguistics came to be dominated by the [[Generative grammar|Generativist school]], which is chiefly concerned with explaining how human beings [[language acquisition|acquire language]] and the biological constraints on this acquisition; generative theory is [[Language module|modularist]] in character.@@@@1@46@@danf@17-8-2009
10480070@unknown@formal@none@1@S@While this remains the dominant paradigm, other linguistic theories have increasingly gained in popularity &mdash; [[cognitive linguistics]] being a prominent example.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10480080@unknown@formal@none@1@S@There are many sub-fields in linguistics, which may or may not be dominated by a particular theoretical approach: [[evolutionary linguistics]], for example, attempts to account for the origins of language; [[historical linguistics]] explores language change; and [[sociolinguistics]] looks at the relation between linguistic variation and social structures.@@@@1@47@@danf@17-8-2009
10480090@unknown@formal@none@1@S@A variety of intellectual disciplines are relevant to the study of language.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10480100@unknown@formal@none@1@S@Although certain linguists have downplayed the relevance of some other fields, linguistics &mdash; like other sciences &mdash; is highly interdisciplinary and draws on work from such fields as [[psychology]], [[informatics]], [[computer science]], [[philosophy]], [[biology]], [[human anatomy]], [[neuroscience]], [[sociology]], [[anthropology]], and [[acoustics]].@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10480110@unknown@formal@none@1@S@==Names for the discipline==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10480120@unknown@formal@none@1@S@Before the twentieth century (the word is first attested 1716), the term "[[philology]]" was commonly used to refer to the science of language, which was then predominately historical in focus.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10480130@unknown@formal@none@1@S@Since [[Ferdinand de Saussure]]'s insistence on the importance of [[Synchronic analysis (linguistics)|synchronic analysis]], however, this focus has shifted and the term "philology" is now generally used for the "study of a language's grammar, history and literary tradition", especially in the [[USA]]., where it was never as popular as elsewhere in the sense "science of language".@@@@1@55@@danf@17-8-2009
10480140@unknown@formal@none@1@S@The term "linguistics" dates from 1847, although "linguist" in the sense a student of language" dates from 1641.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10480150@unknown@formal@none@1@S@It is now the usual academic term in English for the scientific study of language.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10480160@unknown@formal@none@1@S@==Fundamental concerns and divisions==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10480170@unknown@formal@none@1@S@Linguistics concerns itself with describing and explaining the nature of human language.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10480180@unknown@formal@none@1@S@Relevant to this are the questions of what is universal to language, how language can vary, and how human beings come to know languages.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10480190@unknown@formal@none@1@S@All humans (setting aside extremely pathological cases) achieve competence in whatever language is spoken (or signed, in the case of [[sign language|signed languages]]) around them when growing up, with apparently little need for explicit conscious instruction.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10480200@unknown@formal@none@1@S@While non-humans acquire their own communication systems, they do not acquire human language in this way (although many non-human animals can learn to respond to language, or can even be trained to use it to a degree).@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10480210@unknown@formal@none@1@S@Therefore, linguists assume, the ability to acquire and use language is an innate, biologically-based potential of modern human beings, similar to the ability to walk.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10480220@unknown@formal@none@1@S@There is no consensus, however, as to the extent of this innate potential, or its domain-specificity (the degree to which such innate abilities are specific to language), with some theorists claiming that there is a very large set of highly abstract and specific binary settings coded into the human brain, while others claim that the ability to learn language is a product of general human cognition.@@@@1@66@@danf@17-8-2009
10480230@unknown@formal@none@1@S@It is, however, generally agreed that there are no strong ''genetic'' differences underlying the differences between languages: an individual will acquire whatever language(s) they are exposed to as a child, regardless of parentage or ethnic origin.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10480240@unknown@formal@none@1@S@Linguistic structures are pairings of meaning and form (which may consist of sound patterns, movements of the hand, written symbols, and so on); such pairings are known as [[Ferdinand de Saussure|Saussurean]] [[linguistic sign|signs]].@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10480250@unknown@formal@none@1@S@Linguists may specialize in some sub-area of linguistic structure, which can be arranged in the following terms, from form to meaning:@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10480260@unknown@formal@none@1@S@* '''[[Phonetics]]''', the study of the physical properties of speech (or signed) production and perception@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10480270@unknown@formal@none@1@S@* '''[[Phonology]]''', the study of sounds (adjusted appropriately for signed languages) as discrete, abstract elements in the speaker's mind that distinguish meaning@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10480280@unknown@formal@none@1@S@* '''[[Morphology (linguistics)|Morphology]]''', the study of internal structures of [[word]]s and how they can be modified@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10480290@unknown@formal@none@1@S@* '''[[Syntax]]''', the study of how words combine to form grammatical [[sentence]]s@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10480300@unknown@formal@none@1@S@* '''[[Semantics]]''', the study of the meaning of words ([[lexical semantics]]) and fixed word combinations ([[phraseology]]), and how these combine to form the [[meaning]]s of sentences@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10480310@unknown@formal@none@1@S@* '''[[Pragmatics]]''', the study of how [[utterance]]s are used (literally, figuratively, or otherwise) in [[speech acts|communicative acts]]@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10480320@unknown@formal@none@1@S@* '''[[Discourse analysis]]''', the analysis of language use in [[texts]] (spoken, written, or signed)@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10480330@unknown@formal@none@1@S@Many linguists would agree that these divisions overlap considerably, and the independent significance of each of these areas is not universally acknowledged.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10480340@unknown@formal@none@1@S@Regardless of any particular linguist's position, each area has core concepts that foster significant scholarly inquiry and research.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10480350@unknown@formal@none@1@S@Intersecting with these domains are fields arranged around the kind of external factors that are considered.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10480360@unknown@formal@none@1@S@For example@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10480370@unknown@formal@none@1@S@* [[Linguistic typology]], the study of the common properties of diverse unrelated languages, properties that may, given sufficient attestation, be assumed to be innate to human language capacity.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10480380@unknown@formal@none@1@S@* [[Stylistics (linguistics)|Stylistics]], the study of linguistic factors that place a discourse in context.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10480390@unknown@formal@none@1@S@* [[Developmental linguistics]], the study of the development of linguistic ability in an individual, particularly [[Language acquisition|the acquisition of language]] in childhood.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10480400@unknown@formal@none@1@S@* [[Historical linguistics]] or Diachronic linguistics, the study of language change.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10480410@unknown@formal@none@1@S@* [[Language geography]], the study of the spatial patterns of languages.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10480420@unknown@formal@none@1@S@* [[Evolutionary linguistics]], the study of the origin and subsequent development of language.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10480430@unknown@formal@none@1@S@* [[Psycholinguistics]], the study of the cognitive processes and representations underlying language use.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10480440@unknown@formal@none@1@S@* [[Sociolinguistics]], the study of social patterns and norms of linguistic variability.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10480450@unknown@formal@none@1@S@* [[Clinical linguistics]], the application of linguistic theory to the area of [[Speech-Language Pathology]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10480460@unknown@formal@none@1@S@* [[Neurolinguistics]], the study of the brain networks that underlie grammar and communication.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10480470@unknown@formal@none@1@S@* [[Biolinguistics]], the study of natural as well as human-taught communication systems in animals compared to human language.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10480480@unknown@formal@none@1@S@* [[Computational linguistics]], the study of computational implementations of linguistic structures.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10480490@unknown@formal@none@1@S@* [[Applied linguistics]], the study of language related issues applied in everyday life, notably language. policies, planning, and education.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10480500@unknown@formal@none@1@S@[[Constructed language]] fits under Applied linguistics.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10480510@unknown@formal@none@1@S@The related discipline of [[semiotics]] investigates the relationship between signs and what they signify.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10480520@unknown@formal@none@1@S@From the perspective of semiotics, language can be seen as a sign or symbol, with the world as its representation.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10480530@unknown@formal@none@1@S@==Variation and universality==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10480540@unknown@formal@none@1@S@Much modern linguistic research, particularly within the [[paradigm]] of [[generative grammar]], has concerned itself with trying to account for differences between languages of the world.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10480550@unknown@formal@none@1@S@This has worked on the assumption that if human linguistic ability is narrowly constrained by human biology, then all languages must share certain fundamental properties.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10480560@unknown@formal@none@1@S@In [[generative grammar|generativist theory]], the collection of fundamental properties all languages share are referred to as [[universal grammar]] (UG).@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10480570@unknown@formal@none@1@S@The specific characteristics of this universal grammar are a much debated topic.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10480580@unknown@formal@none@1@S@[[Linguistic typology|Typologists]] and non-generativist linguists usually refer simply to [[linguistic universal|language universals]], or ''universals of language''.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10480590@unknown@formal@none@1@S@Similarities between languages can have a number of different origins.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10480600@unknown@formal@none@1@S@In the simplest case, universal properties may be due to universal aspects of human experience.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10480610@unknown@formal@none@1@S@For example, all humans experience water, and all human languages have a word for water.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10480620@unknown@formal@none@1@S@Other similarities may be due to common descent: the [[Latin language]] spoken by the [[Ancient Rome|Ancient Romans]] developed into Spanish in Spain and Italian in Italy; similarities between Spanish and Italian are thus in many cases due to both being descended from Latin.@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10480630@unknown@formal@none@1@S@In other cases, [[Language contact|contact between languages]] &mdash; particularly where many speakers are bilingual &mdash; can lead to much borrowing of structures, as well as words.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10480640@unknown@formal@none@1@S@Similarity may also, of course, be due to coincidence.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10480650@unknown@formal@none@1@S@English ''much'' and Spanish ''mucho'' are not descended from the same form or borrowed from one language to the other; nor is the similarity due to innate linguistic knowledge (see [[False cognate]]).@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10480660@unknown@formal@none@1@S@Arguments in favor of language universals have also come from documented cases of [[sign language]]s (such as [[Al-Sayyid Bedouin Sign Language]]) developing in communities of congenitally deaf people, independently of spoken language.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10480670@unknown@formal@none@1@S@The properties of these sign languages conform generally to many of the properties of spoken languages.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10480680@unknown@formal@none@1@S@Other known and suspected sign language [[language isolate|isolates]] include [[Kata Kolok]], [[Nicaraguan Sign Language]], and [[Providence Island Sign Language]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10480690@unknown@formal@none@1@S@== Structures ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10480700@unknown@formal@none@1@S@It has been perceived that languages tend to be organized around [[grammatical categories]] such as noun and verb, [[nominative case|nominative]] and [[accusative case|accusative]], or present and past, though, importantly, not exclusively so.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10480710@unknown@formal@none@1@S@The grammar of a language is organized around such fundamental categories, though many languages express the relationships between words and syntax in other discrete ways (cf. some Bantu languages for noun/verb relations, ergative/absolutive systems for case relations, several Native American languages for tense/aspect relations).@@@@1@44@@danf@17-8-2009
10480720@unknown@formal@none@1@S@In addition to making substantial use of discrete categories, language has the important property that it organizes elements into recursive structures; this allows, for example, a noun phrase to contain another noun phrase (as in “the chimpanzee’s lips”) or a clause to contain a clause (as in “I think that it’s raining”).@@@@1@52@@danf@17-8-2009
10480730@unknown@formal@none@1@S@Though recursion in grammar was implicitly recognized much earlier (for example by [[Otto Jespersen|Jespersen]]), the importance of this aspect of language became more popular after the 1957 publication of [[Noam Chomsky]]’s book “[[Syntactic Structures]]”, - that presented a formal grammar of a fragment of English.@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10480740@unknown@formal@none@1@S@Prior to this, the most detailed descriptions of linguistic systems were of phonological or morphological systems.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10480750@unknown@formal@none@1@S@Chomsky used a [[context-free grammar]] augmented with transformations.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10480760@unknown@formal@none@1@S@Since then, following the trend of Chomskyan linguistics, context-free grammars have been written for substantial fragments of various languages (for example [[Generalised phrase structure grammar|GPSG]], for English), but it has been demonstrated that human languages include cross-serial dependencies, which cannot be handled adequately by context-free grammars.@@@@1@46@@danf@17-8-2009
10480770@unknown@formal@none@1@S@==Some selected sub-fields ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10480780@unknown@formal@none@1@S@'''Diachronic linguistics'''@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10480790@unknown@formal@none@1@S@Studying languages at a particular point in time (usually the present) is "synchronic", while diachronic linguistics examines how language changes through time, sometimes over centuries.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10480800@unknown@formal@none@1@S@It enjoys both a rich history and a strong theoretical foundation for the study of [[language change]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10480810@unknown@formal@none@1@S@In universities in the United States, the non-historic perspective is often out of fashion.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10480820@unknown@formal@none@1@S@The shift in focus to a non-historic perspective started with [[Ferdinand de Saussure|Saussure]] and became pre-dominant with [[Noam Chomsky]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10480830@unknown@formal@none@1@S@Explicitly historical perspectives include [[historical-comparative linguistics]] and [[etymology]].@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10480840@unknown@formal@none@1@S@'''Contextual linguistics'''@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10480850@unknown@formal@none@1@S@Contextual linguistics may include the study of linguistics in interaction with other academic disciplines.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10480860@unknown@formal@none@1@S@The interdisciplinary areas of linguistics consider how language interacts with the rest of the world.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10480870@unknown@formal@none@1@S@[[Sociolinguistics]], [[anthropological linguistics]], and [[linguistic anthropology]] are seen as areas that bridge the gap between linguistics and society as a whole.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10480880@unknown@formal@none@1@S@[[Psycholinguistics]] and [[neurolinguistics]] relate linguistics to the [[medical science]]s.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10480890@unknown@formal@none@1@S@Other cross-disciplinary areas of linguistics include [[evolutionary linguistics]], [[computational linguistics]] and [[cognitive science]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10480900@unknown@formal@none@1@S@'''Applied linguistics'''@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10480910@unknown@formal@none@1@S@Linguists are largely concerned with finding and [[descriptive linguistics|describing]] the generalities and varieties both within particular languages and among all language.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10480920@unknown@formal@none@1@S@[[Applied linguistics]] takes the result of those findings and “applies” them to other areas.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10480930@unknown@formal@none@1@S@Often “applied linguistics” refers to the use of linguistic research in language teaching, but results of linguistic research are used in many other areas, as well.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10480940@unknown@formal@none@1@S@Today in the age of information technology, many areas of applied linguistics attempt to involve the use of computers.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10480950@unknown@formal@none@1@S@[[Speech synthesis]] and [[speech recognition]] use phonetic and phonemic knowledge to provide voice interfaces to computers.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10480960@unknown@formal@none@1@S@Applications of [[computational linguistics]] in [[machine translation]], [[computer-assisted translation]], and [[natural language processing]] are areas of applied linguistics which have come to the forefront.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10480970@unknown@formal@none@1@S@Their influence has had an effect on theories of syntax and semantics, as modeling syntactic and semantic theories on computers constraints.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10480980@unknown@formal@none@1@S@==Description and prescription==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10480990@unknown@formal@none@1@S@''Main articles: [[Descriptive linguistics]], [[Linguistic prescription]]''@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10481000@unknown@formal@none@1@S@Linguistics is '''descriptive'''; linguists describe and explain features of language without making subjective judgments on whether a particular feature is "right" or "wrong".@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10481010@unknown@formal@none@1@S@This is analogous to practice in other sciences: a [[zoologist]] studies the animal kingdom without making subjective judgments on whether a particular animal is better or worse than another.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10481020@unknown@formal@none@1@S@'''Prescription''', on the other hand, is an attempt to promote particular linguistic usages over others, often favouring a particular dialect or "[[acrolect]]".@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10481030@unknown@formal@none@1@S@This may have the aim of establishing a [[Standard language|linguistic standard]], which can aid communication over large geographical areas.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10481040@unknown@formal@none@1@S@It may also, however, be an attempt by speakers of one language or dialect to exert influence over speakers of other languages or dialects (see [[Linguistic imperialism]]).@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10481050@unknown@formal@none@1@S@An extreme version of prescriptivism can be found among [[censorship|censors]], who attempt to eradicate words and structures which they consider to be destructive to society.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10481060@unknown@formal@none@1@S@== Speech and writing ==@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10481070@unknown@formal@none@1@S@Most contemporary linguists work under the assumption that [[spoken language|spoken]] (or signed) language is more fundamental than [[written language]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10481080@unknown@formal@none@1@S@This is because:@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10481090@unknown@formal@none@1@S@* Speech appears to be a human "universal", whereas there have been many [[culture]]s and speech communities that lack written communication;@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10481100@unknown@formal@none@1@S@* Speech evolved before human beings discovered writing;@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10481110@unknown@formal@none@1@S@* People learn to speak and process spoken languages more easily and much earlier than writing;@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10481120@unknown@formal@none@1@S@Linguists nonetheless agree that the study of written language can be worthwhile and valuable.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10481130@unknown@formal@none@1@S@For research that relies on [[corpus linguistics]] and [[computational linguistics]], written language is often much more convenient for processing large amounts of linguistic data.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10481140@unknown@formal@none@1@S@Large corpora of spoken language are difficult to create and hard to find, and are typically [[transcription (linguistics)|transcribed]] and written.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10481150@unknown@formal@none@1@S@Additionally, linguists have turned to text-based discourse occurring in various formats of [[computer-mediated communication]] as a viable site for linguistic inquiry.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10481160@unknown@formal@none@1@S@The study of [[writing systems]] themselves is in any case considered a branch of linguistics.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10481170@unknown@formal@none@1@S@== History ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10481180@unknown@formal@none@1@S@Some of the earliest linguistic activities can be recalled from [[Iron Age India]] with the analysis of [[Sanskrit]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10481190@unknown@formal@none@1@S@The [[Pratishakhya]]s (from ca. the 8th century BC) constitute as it were a proto-linguistic ''ad hoc'' collection of observations about mutations to a given [[corpus linguistics|corpus]] particular to a given [[Shakha|Vedic school]].@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10481200@unknown@formal@none@1@S@Systematic study of these texts gives rise to the [[Vedanga]] discipline of [[Vyakarana]], the earliest surviving account of which is the work of {{IAST|[[Pānini]]}} (c. 520 – 460 BC), who, however, looks back on what are probably several generations of grammarians, whose opinions he occasionally refers to.@@@@1@47@@danf@17-8-2009
10481210@unknown@formal@none@1@S@{{IAST|Pānini}} formulates close to 4,000 rules which together form a compact [[generative grammar]] of Sanskrit.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10481220@unknown@formal@none@1@S@Inherent in his analytic approach are the concepts of the [[phoneme]], the [[morpheme]] and the [[root]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10481230@unknown@formal@none@1@S@Due to its focus on brevity, his grammar has a highly unintuitive structure, reminiscent of contemporary "machine language" (as opposed to "human readable" programming languages).@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10481240@unknown@formal@none@1@S@Indian linguistics maintained a high level for several centuries; [[Mahābhāṣya|Patanjali]] in the 2nd century BC still actively criticizes Panini.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10481250@unknown@formal@none@1@S@In the later centuries BC, however, Panini's grammar came to be seen as prescriptive, and commentators came to be fully dependent on it.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10481260@unknown@formal@none@1@S@[[Bhartrihari]] (c. 450 – 510) theorized the act of speech as being made up of four stages: first, conceptualization of an idea, second, its verbalization and sequencing (articulation) and third, delivery of speech into atmospheric air, the interpretation of speech by the listener, the interpreter.@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10481270@unknown@formal@none@1@S@In the [[Middle East]], the [[Persian language|Persian]] linguist [[Sibawayh]] made a detailed and professional description of [[Arabic language|Arabic]] in 760, in his monumental work, ''Al-kitab fi al-nahw'' (الكتاب في النحو, ''The Book on Grammar''), bringing many linguistic aspects of language to light.@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10481280@unknown@formal@none@1@S@In his book he distinguished [[phonetics]] from [[phonology]].@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10481290@unknown@formal@none@1@S@Western linguistics begins in Classical Antiquity with grammatical speculation such as [[Plato]]'s ''[[Cratylus]]''.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10481300@unknown@formal@none@1@S@[[William Jones (philologist)|Sir William Jones]] noted that [[Sanskrit]] shared many common features with classical [[Latin]] and [[Ancient Greek|Greek]], notably verb roots and grammatical structures, such as the [[case system]].@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10481310@unknown@formal@none@1@S@This led to the theory that all languages sprung from a common source and to the discovery of the [[Indo-European]] [[language family]].@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10481320@unknown@formal@none@1@S@He began the study of [[comparative linguistics]], which would uncover more language families and branches.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10481330@unknown@formal@none@1@S@Some early-19th-century linguists were [[Jakob Grimm]], who devised a principle of consonantal shifts in pronunciation &ndash; known as [[Grimm's Law]] &ndash; in 1822; [[Karl Verner]], who formulated [[Verner's Law]]; [[August Schleicher]], who created the "Stammbaumtheorie" ("family tree"); and [[Johannes Schmidt (linguist)|Johannes Schmidt]], who developed the "Wellentheorie" ("wave model") in 1872.@@@@1@50@@danf@17-8-2009
10481340@unknown@formal@none@1@S@[[Ferdinand de Saussure]] was the founder of modern structural linguistics.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10481350@unknown@formal@none@1@S@[[Edward Sapir]], a leader in American structural linguistics, was one of the first who explored the relations between language studies and anthropology.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10481360@unknown@formal@none@1@S@His methodology had strong influence on all his successors.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10481370@unknown@formal@none@1@S@[[Noam Chomsky|Noam Chomsky's]] formal model of language, [[transformational-generative grammar]], developed under the influence of his teacher [[Zellig Harris]], who was in turn strongly influenced by [[Leonard Bloomfield]], has been the dominant model since the 1960s.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10481380@unknown@formal@none@1@S@[[Noam Chomsky]] remains a pop-linguistic figure.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10481390@unknown@formal@none@1@S@Linguists (working in frameworks such as [[Head-Driven Phrase Structure Grammar]] (HPSG) or [[Lexical Functional Grammar]] (LFG)) are increasingly seen to stress the importance of formalization and formal rigor in linguistic description, and may distance themselves somewhat from Chomsky's more recent work (the "Minimalist" program for [[Transformational grammar]]), connecting more closely to his earlier works.@@@@1@54@@danf@17-8-2009
10481400@unknown@formal@none@1@S@Other linguists working in [[Optimality Theory]] state generalizations in terms of violable constraints that interact with each other, and abandon the traditional rule-based formalism first pioneered by early work in generativist linguistics.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10481410@unknown@formal@none@1@S@Functionalist linguists working in [[functional grammar]] and [[Cognitive Linguistics]] tend to stress the non-autonomy of linguistic knowledge and the non-universality of linguistic structures, thus differing significantly from the Chomskyan school.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10481420@unknown@formal@none@1@S@They reject Chomskyan intuitive introspection as a scientific method, relying instead on typological evidence.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10490010@unknown@formal@none@1@S@<article>Linux</article>@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10490020@unknown@formal@none@1@S@'''Linux''' (commonly pronounced {{IPAEng|ˈlɪnəks}} in English; variants exist) is a [[Unix-like]] computer [[operating system]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10490030@unknown@formal@none@1@S@Linux is one of the most prominent examples of [[free software]] and [[open source]] development: typically all underlying [[source code]] can be freely modified, used, and redistributed by anyone.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10490040@unknown@formal@none@1@S@The name "Linux" comes from the [[Linux kernel]], originally written in 1991 by [[Linus Torvalds]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10490050@unknown@formal@none@1@S@The system's [[system utility|utilities]] and [[library (computer science)|libraries]] usually come from the [[GNU operating system]], announced in 1983 by [[Richard Stallman]].@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10490060@unknown@formal@none@1@S@The GNU contribution is the basis for the alternative name '''GNU/Linux'''.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10490070@unknown@formal@none@1@S@Predominantly known for its use in [[server (computing)|server]]s, Linux is supported by corporations such as [[Dell]], [[Hewlett-Packard]], [[IBM]], [[Novell]], [[Oracle Corporation]], [[Red Hat]], and [[Sun Microsystems]].@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10490080@unknown@formal@none@1@S@It is used as an operating system for a wide variety of computer [[hardware]], including [[desktop computer]]s, [[supercomputers]], video game systems, such as the [[PlayStation 2]] and [[PlayStation 3]], several [[arcade games]], and [[embedded devices]] such as [[mobile phone]]s, [[routers]], and [[stage lighting]] systems.@@@@1@44@@danf@17-8-2009
10490090@unknown@formal@none@1@S@== History ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10490100@unknown@formal@none@1@S@The [[Unix]] operating system was conceived and implemented in the 1960s and first released in 1970.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10490110@unknown@formal@none@1@S@Its wide availability and [[Porting|portability]] meant that it was widely adopted, copied and modified by academic institutions and businesses, with its design being influential on authors of other systems.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10490120@unknown@formal@none@1@S@The [[GNU Project]], started in 1984, had the goal of creating a "''complete Unix-compatible software system''" made entirely of [[free software]].@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10490130@unknown@formal@none@1@S@In 1985, [[Richard Stallman]] created the [[Free Software Foundation]] and developed the [[GNU General Public License]] (GNU GPL).@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10490140@unknown@formal@none@1@S@Many of the programs required in an OS (such as libraries, [[compiler]]s, [[text editor]]s, a [[Unix shell]], and a windowing system) were completed by the early 1990s, although low level elements such as [[device driver]]s, [[daemon (computer software)|daemon]]s, and the [[Kernel (computer science)|kernel]] were stalled and incomplete.@@@@1@47@@danf@17-8-2009
10490150@unknown@formal@none@1@S@Linus Torvalds has said that if the GNU kernel had been available at the time (1991), he would not have decided to write his own.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10490160@unknown@formal@none@1@S@=== MINIX ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10490170@unknown@formal@none@1@S@[[MINIX]], a Unix-like system intended for academic use, was released by [[Andrew S. Tanenbaum]] in 1987.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10490180@unknown@formal@none@1@S@While source code for the system was available, modification and redistribution were restricted (that is not the case today).@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10490190@unknown@formal@none@1@S@In addition, MINIX's [[16-bit]] design was not well adapted to the [[32-bit]] design of the increasingly cheap and popular [[Intel 386]] architecture for personal computers.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10490200@unknown@formal@none@1@S@In 1991, Torvalds began to work on a non-commercial replacement for MINIX while he was attending the [[University of Helsinki]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10490210@unknown@formal@none@1@S@This eventually became the [[Linux kernel]].@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10490220@unknown@formal@none@1@S@In 1992, Tanenbaum posted an article on [[Usenet]] claiming Linux was obsolete.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10490230@unknown@formal@none@1@S@In the article, he criticized the operating system as being [[Monolithic kernel|monolithic]] in design and being tied closely to the x86 architecture and thus not portable, as he described "a fundamental error."@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10490240@unknown@formal@none@1@S@Tanenbaum suggested that those who wanted a modern operating system should look into one based on the [[microkernel]] model.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10490250@unknown@formal@none@1@S@The posting elicited the response of Torvalds and [[Ken Thompson]], one of the founders of [[Unix]], which resulted in a well known debate over the microkernel and monolithic kernel designs.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10490260@unknown@formal@none@1@S@Linux was dependent on the MINIX [[user space]] at first.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10490270@unknown@formal@none@1@S@With code from the GNU system freely available, it was advantageous if this could be used with the fledgling OS.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10490275@unknown@formal@none@1@S@Code licensed under the GNU GPL can be used in other projects, so long as they also are released under the same or a compatible license.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10490280@unknown@formal@none@1@S@In order to make the Linux kernel compatible with the components from the GNU Project, Torvalds initiated a switch from his original license (which prohibited commercial redistribution) to the GNU GPL.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10490290@unknown@formal@none@1@S@Linux and GNU developers worked to integrate GNU components with Linux to make a fully functional and free operating system.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10490300@unknown@formal@none@1@S@=== Commercial and popular uptake ===@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10490310@unknown@formal@none@1@S@Today Linux is used in numerous domains, from [[embedded system]]s to [[supercomputer]]s, and has secured a place in [[server (computing)|server]] installations with the popular [[LAMP (software bundle)|LAMP]] application stack.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10490320@unknown@formal@none@1@S@Torvalds continues to direct the development of the kernel.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10490330@unknown@formal@none@1@S@Stallman heads the Free Software Foundation, which in turn supports the GNU components.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10490340@unknown@formal@none@1@S@Finally, individuals and corporations develop third-party non-GNU components.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10490350@unknown@formal@none@1@S@These third-party components comprise a vast body of work and may include both kernel modules and user applications and libraries.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10490360@unknown@formal@none@1@S@Linux vendors and communities combine and distribute the kernel, GNU components, and non-GNU components, with additional package management software in the form of [[Linux distribution]]s.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10490370@unknown@formal@none@1@S@== Design ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10490380@unknown@formal@none@1@S@Linux is a modular [[Unix-like]] operating system.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10490390@unknown@formal@none@1@S@It derives much of its basic design from principles established in Unix during the 1970s and 1980s.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10490400@unknown@formal@none@1@S@Linux uses a [[monolithic kernel]], the [[Linux kernel]], which handles process control, networking, and [[peripheral]] and [[file system]] access.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10490410@unknown@formal@none@1@S@[[Device drivers]] are integrated directly with the kernel.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10490420@unknown@formal@none@1@S@Much of Linux's higher-level functionality is provided by separate projects which interface with the kernel.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10490430@unknown@formal@none@1@S@The GNU [[Userland (computing)|userland]] is an important part of most Linux systems, providing the [[shell (computing)|shell]] and [[Unix tool]]s which carry out many basic operating system tasks.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10490440@unknown@formal@none@1@S@On top these tools form a Linux system with a [[graphical user interface]] that can be used, usually running in the [[X Window System]].@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10490450@unknown@formal@none@1@S@=== User interface ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10490460@unknown@formal@none@1@S@Linux can be controlled by one or more of a text-based [[command line interface]] (CLI), [[graphical user interface]] (GUI) (usually the default for desktop), or through controls on the device itself (common on embedded machines).@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10490470@unknown@formal@none@1@S@On desktop machines, [[KDE]], [[GNOME]] and [[Xfce]] are the most popular user interfaces, though a variety of other user interfaces exist.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10490480@unknown@formal@none@1@S@Most popular user interfaces run on top of the [[X Window System]] (X), which provides [[network transparency]], enabling a graphical application running on one machine to be displayed and controlled from another.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10490490@unknown@formal@none@1@S@Other GUIs include [[X window manager]]s such as [[FVWM]], [[Enlightenment (window manager)|Enlightenment]] and [[Window Maker]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10490500@unknown@formal@none@1@S@The window manager provides a means to control the placement and appearance of individual application windows, and interacts with the X window system.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10490510@unknown@formal@none@1@S@A Linux system usually provides a [[CLI]] of some sort through a [[Shell (computing)|shell]], which is the traditional way of interacting with a Unix system.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10490520@unknown@formal@none@1@S@A Linux distribution specialized for servers may use the CLI as its only interface.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10490530@unknown@formal@none@1@S@A “headless system” run without even a monitor can be controlled by the command line via a protocol such as [[Secure Shell|SSH]] or [[telnet]].@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10490540@unknown@formal@none@1@S@Most low-level Linux components, including the GNU [[Userland (computing)|Userland]], use the CLI exclusively.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10490550@unknown@formal@none@1@S@The CLI is particularly suited for automation of repetitive or delayed tasks, and provides very simple [[inter-process communication]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10490560@unknown@formal@none@1@S@A graphical [[terminal emulator]] program is often used to access the CLI from a Linux desktop.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10490570@unknown@formal@none@1@S@== Development ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10490580@unknown@formal@none@1@S@The primary difference between Linux and many other popular contemporary operating systems is that the [[Linux kernel]] and other components are [[free software|free]] and [[open source software]].@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10490590@unknown@formal@none@1@S@Linux is not the only such operating system, although it is the best-known and most widely used.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10490600@unknown@formal@none@1@S@Some [[free software license|free]] and [[open source license|open source]] software licences are based on the principle of [[copyleft]], a kind of reciprocity: any work derived from a copyleft piece of software must also be copyleft itself.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10490610@unknown@formal@none@1@S@The most common free software license, the [[GNU GPL]], is a form of copyleft, and is used for the Linux kernel and many of the components from the [[GNU project]].@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10490620@unknown@formal@none@1@S@As an operating system [[underdog (competition)|underdog]] competing with mainstream operating systems, Linux cannot rely on a [[monopoly]] advantage; in order for Linux to be convenient for users, Linux aims for [[interoperability]] with other operating systems and established computing standards.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10490630@unknown@formal@none@1@S@Linux systems adhere to [[POSIX]], [[Single UNIX Specification|SUS]], [[International Organization for Standardization|ISO]] and [[American National Standards Institute|ANSI]] standards where possible, although to date only one Linux distribution has been POSIX.1 certified, Linux-FT.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10490640@unknown@formal@none@1@S@Free software projects, although developed in a [[Collaboration|collaborative]] fashion, are often produced independently of each other.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10490650@unknown@formal@none@1@S@However, given that the software licenses explicitly permit redistribution, this provides a basis for larger scale projects that collect the software produced by stand-alone projects and make it available all at once in the form of a [[Linux distribution]].@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10490660@unknown@formal@none@1@S@A [[Linux distribution]], commonly called a “distro”, is a project that manages a remote collection of Linux-based software, and facilitates installation of a Linux operating system.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10490670@unknown@formal@none@1@S@Distributions are maintained by individuals, loose-knit teams, volunteer organizations, and commercial entities.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10490680@unknown@formal@none@1@S@They include system software and [[application software]] in the form of ''packages'', and distribution-specific software for initial system installation and configuration as well as later package upgrades and installs.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10490690@unknown@formal@none@1@S@A distribution is responsible for the default configuration of installed Linux systems, system security, and more generally integration of the different software packages into a coherent whole.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10490700@unknown@formal@none@1@S@=== Community ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10490710@unknown@formal@none@1@S@Linux is largely driven by its developer and user communities.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10490720@unknown@formal@none@1@S@Some vendors develop and fund their distributions on a volunteer basis, [[Debian]] being a well-known example.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10490730@unknown@formal@none@1@S@Others maintain a community version of their commercial distributions, as [[Red Hat]] does with [[Fedora (Linux distribution)|Fedora]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10490740@unknown@formal@none@1@S@In many cities and regions, local associations known as [[Linux Users Group]]s (LUGs) seek to promote Linux and by extension free software.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10490750@unknown@formal@none@1@S@They hold meetings and provide free demonstrations, training, technical support, and operating system installation to new users.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10490760@unknown@formal@none@1@S@There are also many [[Internet]] communities that seek to provide support to Linux users and developers.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10490770@unknown@formal@none@1@S@Most distributions and open source projects have [[IRC]] chatrooms or [[newsgroup]]s.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10490780@unknown@formal@none@1@S@[[Online forum]]s are another means for support, with notable examples being [[LinuxQuestions.org]] and the [[Gentoo Linux|Gentoo]] forums.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10490790@unknown@formal@none@1@S@Linux distributions host [[mailing list]]s; commonly there will be a specific topic such as usage or development for a given list.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10490800@unknown@formal@none@1@S@There are several technology websites with a Linux focus.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10490810@unknown@formal@none@1@S@[[Linux Weekly News]] is a weekly digest of Linux-related news; the [[Linux Journal]] is an online magazine of Linux articles published monthly; [[Slashdot]] is a technology-related news website with many stories on Linux and open source software; [[Groklaw]] has written in depth about Linux-related legal proceedings and there are many articles relevant to the Linux kernel and its relationship with [[GNU]] on the [[GNU Project|GNU project's]] website.@@@@1@67@@danf@17-8-2009
10490820@unknown@formal@none@1@S@Print [[magazine]]s on Linux often include [[cover disk]]s including software or even complete Linux distributions.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10490830@unknown@formal@none@1@S@Although Linux is generally available free of charge, several large corporations have established business models that involve selling, supporting, and contributing to Linux and free software.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10490840@unknown@formal@none@1@S@These include [[Dell]], [[IBM]], [[Hewlett-Packard|HP]], [[Sun Microsystems]], [[Novell]], and [[Red Hat]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10490850@unknown@formal@none@1@S@The free software licenses on which Linux is based explicitly accommodate and encourage commercialization; the relationship between Linux as a whole and individual vendors may be seen as [[symbiosis|symbiotic]].@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10490860@unknown@formal@none@1@S@One common business model of commercial suppliers is charging for support, especially for business users.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10490870@unknown@formal@none@1@S@A number of companies also offer a specialized business version of their distribution, which adds proprietary support packages and tools to administer higher numbers of installations or to simplify administrative tasks.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10490880@unknown@formal@none@1@S@Another business model is to give away the software in order to sell hardware.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10490890@unknown@formal@none@1@S@=== Programming on Linux ===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10490900@unknown@formal@none@1@S@Most Linux distributions support dozens of [[programming language]]s.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10490910@unknown@formal@none@1@S@The most common collection of utilities for building both Linux applications and operating system programs is found within the [[GNU toolchain]], which includes the [[GNU Compiler Collection]] (GCC) and the [[GNU build system]].@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10490920@unknown@formal@none@1@S@Amongst others, GCC provides compilers for [[Ada (programming language)|Ada]], [[C (programming language)|C]], [[C++]], [[Java (programming language)|Java]], and [[Fortran]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10490930@unknown@formal@none@1@S@The Linux kernel itself is written to be compiled with GCC.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10490940@unknown@formal@none@1@S@[[Proprietary software|Proprietary]] compilers for Linux include the [[Intel C++ Compiler]] and IBM XL C/C++ Compiler.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10490950@unknown@formal@none@1@S@Most distributions also include support for [[Perl]], [[Ruby programming language|Ruby]], [[Python programming language|Python]] and other [[Dynamic programming language|dynamic languages]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10490960@unknown@formal@none@1@S@Examples of languages that are less common, but still well-supported, are [[C Sharp (programming language)|C#]] via the [[Mono (software)|Mono]] project, sponsored by [[Novell]], and [[Scheme programming language|Scheme]].@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10490970@unknown@formal@none@1@S@A number of [[Java Virtual Machine]]s and development kits run on Linux, including the original Sun Microsystems JVM ([[HotSpot]]), and IBM's J2SE RE, as well as many open-source projects like [[Kaffe]].@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10490980@unknown@formal@none@1@S@The two main frameworks for developing graphical applications are those of [[GNOME]] and [[KDE]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10490990@unknown@formal@none@1@S@These projects are based on the [[GTK+]] and [[Qt (toolkit)|Qt]] [[widget toolkit]]s, respectively, which can also be used independently of the larger framework.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10491000@unknown@formal@none@1@S@Both support a wide variety of languages.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10491010@unknown@formal@none@1@S@There are a number of [[Integrated development environment]]s available including [[Anjuta]], [[Code::Blocks]], [[Eclipse (computing)|Eclipse]], [[KDevelop]], [[Lazarus (software)|Lazarus]], [[MonoDevelop]], [[NetBeans]], and [[Omnis Studio]] while the long-established editors [[Vim (text editor)|Vim]] and [[Emacs]] remain popular.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10491020@unknown@formal@none@1@S@== Uses ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10491030@unknown@formal@none@1@S@As well as those designed for general purpose use on desktops and servers, distributions may be specialized for different purposes including: [[computer architecture]] support, [[Embedded Linux|embedded systems]], stability, security, localization to a specific region or language, targeting of specific user groups, support for [[real-time computing|real-time]] applications, or commitment to a given desktop environment.@@@@1@53@@danf@17-8-2009
10491040@unknown@formal@none@1@S@Furthermore, some distributions deliberately include only [[free software]].@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10491050@unknown@formal@none@1@S@Currently, over three hundred distributions are actively developed, with about a dozen distributions being most popular for general-purpose use.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10491060@unknown@formal@none@1@S@Linux is a widely [[porting|ported]] operating system.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10491070@unknown@formal@none@1@S@While the Linux kernel was originally designed only for [[Intel 80386]] [[microprocessor]]s, it now runs on a more diverse range of [[computer architecture]]s than any other operating system: in the hand-held [[ARM architecture|ARM]]-based [[iPAQ]] and the [[mainframe computer|mainframe]] [[IBM]] [[System z9]], in devices ranging from [[mobile phone]]s to [[supercomputer]]s.@@@@1@49@@danf@17-8-2009
10491080@unknown@formal@none@1@S@Specialized distributions exist for less mainstream architectures.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10491090@unknown@formal@none@1@S@The [[ELKS]] kernel [[fork (software development)|fork]] can run on [[Intel 8086]] or [[Intel 80286]] [[16-bit]] microprocessors, while the [[µClinux]] kernel fork may run on systems without a [[memory management unit]].@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10491100@unknown@formal@none@1@S@The kernel also runs on architectures that were only ever intended to use a manufacturer-created operating system, such as [[Macintosh]] computers, [[Personal digital assistant|PDA]]s, [[video game console]]s, [[Digital audio player|portable music players]], and [[mobile phone]]s.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10491110@unknown@formal@none@1@S@=== Desktop ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10491120@unknown@formal@none@1@S@Although there is a lack of Linux ports for some [[Mac OS X]] and [[Microsoft Windows]] programs in domains such as [[desktop publishing]] and [[professional audio]], applications equivalent to those available for Mac and Windows are available for Linux.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10491130@unknown@formal@none@1@S@Most Linux distributions provide a program for browsing a list of thousands of [[free software]] applications that have already been tested and configured for a specific distribution.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10491140@unknown@formal@none@1@S@These free programs can be downloaded and installed with one mouse click and a digital signature guarantees that no one has added a virus or a spyware to these programs.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10491150@unknown@formal@none@1@S@Many [[free software]] titles that are popular on Windows, such as [[Pidgin (software)|Pidgin]], [[Mozilla Firefox]], [[Openoffice.org]], and [[GIMP]], are available for Linux.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10491160@unknown@formal@none@1@S@A growing amount of proprietary desktop software is also supported under Linux, examples being [[Adobe Flash Player]], [[Adobe Acrobat|Acrobat Reader]], [[Matlab]], [[Nero Burning ROM]], [[Opera (Internet suite)|Opera]], [[RealPlayer]], and [[Skype]].@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10491170@unknown@formal@none@1@S@In the field of animation and visual effects, most high end software, such as AutoDesk Maya, Softimage XSI and Apple Shake, is available for Linux, Windows and/or Mac OS X.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10491180@unknown@formal@none@1@S@[[CrossOver]] is a proprietary solution based on the open source [[Wine (software)|Wine]] project that supports running older Windows versions of [[Microsoft Office]] and [[Adobe Photoshop]] versions through CS2.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10491190@unknown@formal@none@1@S@[[Microsoft Office 2007]] and Adobe Photoshop CS3 are known not to work.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10491200@unknown@formal@none@1@S@Besides the free Windows compatibility layer [[Wine (software)|Wine]], most distributions offer [[Dual boot]] and [[X86 virtualization]] for running both Linux and Windows on the same computer.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10491210@unknown@formal@none@1@S@Linux's open nature allows distributed teams to [[L10n|localize]] Linux distributions for use in locales where localizing proprietary systems would not be cost-effective.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10491220@unknown@formal@none@1@S@For example the [[Sinhalese language]] version of the [[Knoppix]] distribution was available for a long time before [[Microsoft Windows XP]] was translated to Sinhalese.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10491230@unknown@formal@none@1@S@In this case the Lanka Linux User Group played a major part in developing the localized system by combining the knowledge of university professors, [[linguist]]s, and local developers.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10491240@unknown@formal@none@1@S@The performance of Linux on the desktop has been a controversial topic, with at least one key Linux kernel developer, Con Kolivas, accusing the Linux community of favouring performance on servers.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10491250@unknown@formal@none@1@S@He quit Linux development because he was frustrated with this lack of focus on the desktop, and then gave a 'tell all' interview on the topic.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10491260@unknown@formal@none@1@S@=== Servers and supercomputers ===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10491270@unknown@formal@none@1@S@Historically, Linux has mainly been used as a [[Server (computing)|server]] operating system, and has risen to prominence in that area; [[Netcraft]] reported in September 2006 that eight of the ten most reliable internet hosting companies run Linux on their [[web server]]s.@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10491280@unknown@formal@none@1@S@This is due to its relative stability and long uptime, and the fact that desktop software with a graphical user interface for servers is often unneeded.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10491290@unknown@formal@none@1@S@Enterprise and non-enterprise Linux distributions may be found running on servers.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10491300@unknown@formal@none@1@S@Linux is the cornerstone of the [[LAMP (software bundle)|LAMP]] server-software combination (Linux, [[Apache HTTP Server|Apache]], [[MySQL]], [[Perl]]/[[PHP]]/[[Python (programming language)|Python]]) which has achieved popularity among developers, and which is one of the more common platforms for website hosting.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10491310@unknown@formal@none@1@S@Linux is commonly used as an operating system for [[supercomputer]]s.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10491320@unknown@formal@none@1@S@As of [[November 2007]], out of the top 500 systems, 426 (85.2%) run Linux.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10491330@unknown@formal@none@1@S@=== Embedded devices ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10491340@unknown@formal@none@1@S@Due to its low cost and ability to be easily modified, an [[embedded Linux]] is often used in [[embedded systems]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10491350@unknown@formal@none@1@S@Linux has become a major competitor to the proprietary [[Symbian OS]] found in the majority of smartphones — 16.7% of [[smartphone]]s sold worldwide during 2006 were using Linux — and it is an alternative to the proprietary [[Windows CE]] and [[Palm OS]] operating systems on [[mobile device]]s.@@@@1@47@@danf@17-8-2009
10491360@unknown@formal@none@1@S@Cell phones or PDAs running on Linux and built on open source platform became a trend from 2007, like [[Nokia N810]], [[Openmoko]]'s [[Neo1973]] and the on-going [[Google Android]].@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10491370@unknown@formal@none@1@S@The popular [[TiVo]] digital video recorder uses a customized version of Linux.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10491380@unknown@formal@none@1@S@Several network [[firewall]] and [[router]] standalone products, including several from [[Linksys]], use Linux internally, using its advanced firewall and routing capabilities.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10491390@unknown@formal@none@1@S@The [[Korg OASYS]] and the [[Yamaha Motif|Yamaha Motif XS]] [[music workstation]]s also run Linux.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10491400@unknown@formal@none@1@S@Further more Linux is used in the leading [[stage lighting]] control system, FlyingPig/HighEnd WholeHogIII Console .@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10491410@unknown@formal@none@1@S@=== Market share and uptake ===@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10491420@unknown@formal@none@1@S@Many quantitative studies of open source software focus on topics including market share and reliability, with numerous studies specifically examining Linux.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10491430@unknown@formal@none@1@S@The Linux market is growing rapidly, and the revenue of servers, desktops, and packaged software running Linux is expected to exceed $35.7 billion by 2008.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10491440@unknown@formal@none@1@S@[[International Data Corporation|IDC]]'s report for Q1 2007 says that Linux now holds 12.7% of the overall server market.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10491450@unknown@formal@none@1@S@This estimate was based on the number of Linux servers sold by various companies.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10491460@unknown@formal@none@1@S@Desktop adoption of Linux is approximately 1%.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10491470@unknown@formal@none@1@S@In comparison, [[List of Microsoft operating systems|Microsoft operating systems]] hold more than 90%.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10491480@unknown@formal@none@1@S@The frictional cost of switching operating systems and lack of support for certain hardware and application programs designed for [[Microsoft Windows]] have been two factors that have inhibited adoption.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10491490@unknown@formal@none@1@S@Proponents and analysts attribute the relative success of Linux to its security, reliability, low cost, and freedom from [[vendor lock-in]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10491500@unknown@formal@none@1@S@Also most recently Google has begun to fund [[Wine (software)|Wine]], which acts as a compatibility layer, allowing users to run some Windows programs under Linux.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10491510@unknown@formal@none@1@S@The [[OLPC XO-1|XO laptop]] project of One Laptop Per Child is creating a new and potentially much larger Linux community, planned to reach [http://www.laptop.org/en/vision/mission/index.shtml several hundred million schoolchildren] and their families and communities in developing countries.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10491515@unknown@formal@none@1@S@[http://wiki.laptop.org/go/countries Six countries] have ordered a million or more units each for delivery in 2007 to distribute to schoolchildren at no charge.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10491520@unknown@formal@none@1@S@[[Google]], [[Red Hat]], and [[eBay]] are major supporters of the project.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10491530@unknown@formal@none@1@S@== Copyright and naming ==@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10491540@unknown@formal@none@1@S@The Linux kernel and most GNU software are [[software license|license]]d under the [[GNU General Public License]] (GPL).@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10491550@unknown@formal@none@1@S@The GPL requires that anyone who distributes the Linux kernel must make the source code (and any modifications) available to the recipient under the same terms.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10491560@unknown@formal@none@1@S@In 1997, Linus Torvalds stated, “Making Linux GPL'd was definitely the best thing I ever did.”@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10491570@unknown@formal@none@1@S@Other key components of a Linux system may use other licenses; many libraries use the [[GNU Lesser General Public License]] (LGPL), a more permissive variant of the GPL, and the [[X Window System]] uses the [[MIT License]].@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10491580@unknown@formal@none@1@S@Torvalds has publicly stated that he would not move the Linux kernel (currently licensed under GPL version 2) to version 3 of the GPL, released in mid-2007, specifically citing some provisions in the new license which prohibit the use of the software in [[digital rights management]].@@@@1@46@@danf@17-8-2009
10491590@unknown@formal@none@1@S@A 2001 study of [[Red Hat Linux]] 7.1 found that this distribution contained 30 million [[source lines of code]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10491600@unknown@formal@none@1@S@Using the [[COCOMO|Constructive Cost Model]], the study estimated that this distribution required about eight thousand man-years of development time.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10491610@unknown@formal@none@1@S@According to the study, if all this software had been developed by conventional [[proprietary software|proprietary]] means, it would have cost about 1.08 billion dollars (year 2000 U.S. dollars) to develop in the United States.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10491620@unknown@formal@none@1@S@Most of the code (71%) was written in the [[C (programming language)|C]] [[computer programming|programming]] [[programming language|language]], but many other languages were used, including [[C++]], [[assembly language]], [[Perl]], [[Python (programming language)|Python]], [[Fortran]], and various [[shell script]]ing languages.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10491630@unknown@formal@none@1@S@Slightly over half of all lines of code were licensed under the GPL.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10491640@unknown@formal@none@1@S@The Linux kernel itself was 2.4 million lines of code, or 8% of the total.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10491650@unknown@formal@none@1@S@In a later study, the same analysis was performed for Debian GNU/Linux version 4.0.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10491660@unknown@formal@none@1@S@This distribution contained over 283 million source lines of code, and the study estimated that it would have cost 5.4 billion Euros to develop by conventional means.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10491670@unknown@formal@none@1@S@In the United States, the name ''Linux'' is a [[trademark]] registered to Linus Torvalds.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10491680@unknown@formal@none@1@S@Initially, nobody registered it, but on [[August 15]] [[1994]], William R. Della Croce, Jr. filed for the trademark ''Linux'', and then demanded royalties from Linux distributors.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10491690@unknown@formal@none@1@S@In 1996, Torvalds and some affected organizations sued him to have the trademark assigned to Torvalds, and in 1997 the case was settled.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10491700@unknown@formal@none@1@S@The licensing of the trademark has since been handled by the [[Linux Mark Institute]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10491710@unknown@formal@none@1@S@Torvalds has stated that he only trademarked the name to prevent someone else from using it, but was bound in 2005 by [[United States trademark law]] to take active measures to enforce the trademark.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10491720@unknown@formal@none@1@S@As a result, the LMI sent out a number of letters to distribution vendors requesting that a fee be paid for the use of the name, and a number of companies have complied.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10491730@unknown@formal@none@1@S@=== GNU/Linux ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10491740@unknown@formal@none@1@S@The [[Free Software Foundation]] views Linux distributions which use GNU software as [[GNU variants]] and they ask that such operating systems be referred to as ''GNU/Linux'' or ''a Linux-based GNU system''.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10491750@unknown@formal@none@1@S@However, the media and population at large refers to this family of operating systems simply as ''Linux''.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10491760@unknown@formal@none@1@S@While some distributors make a point of using the aggregate form, most notably [[Debian]] with the ''[[Debian GNU/Linux]]'' distribution, the term's use outside of the enthusiast community is limited.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10491770@unknown@formal@none@1@S@The distinction between the Linux kernel and distributions based on it plus the GNU system is a source of confusion to many newcomers, and the naming remains controversial, as many large Linux distributions (e.g. [[Ubuntu]] and [[SuSE]] Linux) are simply using the ''Linux'' name, rather than ''GNU/Linux''.@@@@1@47@@danf@17-8-2009
10500010@unknown@formal@none@1@S@<article>List of chatterbots</article>@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10500020@unknown@formal@none@1@S@==Chatterbot Directories==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10500030@unknown@formal@none@1@S@*@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10500040@unknown@formal@none@1@S@*[http://www.simonlaven.com Chatterbot Central] at [http://www.simonlaven.com The Simon Laven Page]@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10500050@unknown@formal@none@1@S@*[http://www.aidreams.co.uk/chatterbotcollection/index.htm The Chatterbot Collection]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10500060@unknown@formal@none@1@S@*[http://www.aihub.org AI Hub] - A directory of news, programs, and links all related to chatterbots and Artificial Intelligence@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10500070@unknown@formal@none@1@S@*[http://www.chatterboxchallenge.com/bots_dir.php The Chatterbox Challenge Bots Directory] at [http://www.chatterboxchallenge.com The Chatterbox Challenge]@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10500080@unknown@formal@none@1@S@==Classic Chatterbots==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10500090@unknown@formal@none@1@S@*[[Dr. Sbaitso]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10500100@unknown@formal@none@1@S@*[[ELIZA]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10500110@unknown@formal@none@1@S@*[[PARRY]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10500120@unknown@formal@none@1@S@*[[Racter]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10500130@unknown@formal@none@1@S@==General Chatterbots==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10500140@unknown@formal@none@1@S@*[[Artificial Linguistic Internet Computer Entity|A.L.I.C.E.]] and other [[Alicebot]]/pandorabot-based ([http://www.titane.ca/concordia/dfar251/igod/main.html iGod], [http://www.mousebreaker.com/games/chatbot/play.php Mitsuku], [http://www.friendbot.co.uk FriendBot], etc.)@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10500150@unknown@formal@none@1@S@*[[Albert One]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10500160@unknown@formal@none@1@S@*[[ALIMbot]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10500170@unknown@formal@none@1@S@*[[CHAT and TIPS]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10500180@unknown@formal@none@1@S@*[http://www.chat-bot.com Chat-bot]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10500190@unknown@formal@none@1@S@*[[Claude Chatterbot|Claude]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10500200@unknown@formal@none@1@S@*[http://www.dadorac.com Dadorac]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10500210@unknown@formal@none@1@S@*[http://www.dai2.co.uk/ DAI2] - A dynamic artificial intelligence which learns from its surrounding community@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10500220@unknown@formal@none@1@S@*[http://www.elbot.com/ Elbot]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10500230@unknown@formal@none@1@S@*[[Ella Chatterbot|Ella]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10500240@unknown@formal@none@1@S@*[[Fred Chatterbot|Fred]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10500250@unknown@formal@none@1@S@*[[Jabberwacky]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10500260@unknown@formal@none@1@S@*[http://www.abenteuermedien.de/jabberwock Jabberwock]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10500270@unknown@formal@none@1@S@*[http://www.jeeney.com/ Jeeney AI]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10500280@unknown@formal@none@1@S@*[http://www.jixperts.com?lang=en JIxperts] – collection of wiki chatterbots.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10500290@unknown@formal@none@1@S@*[http://www.iaindustrie.fr.nf KAR Intelligent Computer]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10500300@unknown@formal@none@1@S@*[http://www.leeds-city-guide.com/kyle Kyle] – A unique learning Artificial Intelligence chatbot, which employs contextual learning algorithms.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10500310@unknown@formal@none@1@S@*[[MegaHal]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10500320@unknown@formal@none@1@S@*[[Mr Know-It-All]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10500330@unknown@formal@none@1@S@*Oliverbot@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10500340@unknown@formal@none@1@S@*[http://uk.geocities.com/mattbrown1101/ Poseidon]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10500350@unknown@formal@none@1@S@*[http://www.infradrive.com/robomatic.php RoboMatic X1] - A chatbot which controls the user's PC through chatting by their voice or by typing.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10500360@unknown@formal@none@1@S@*[http://www.cooldictionary.com/splotchy.mpl Splotchy]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10500370@unknown@formal@none@1@S@*[[Starship Titanic#Spookitalk|Spookitalk]] - A chatterbot used for [[Non-player character|NPC]]s in [[Douglas Adams]]' ''Starship Titanic'' video game.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10500380@unknown@formal@none@1@S@*[http://www.onebigspace.com/ Thomas]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10500390@unknown@formal@none@1@S@*[[Ultra Hal Assistant]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10500400@unknown@formal@none@1@S@*[[Verbot]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10500410@unknown@formal@none@1@S@*[http://www.yhaken.com/ Yhaken]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10500420@unknown@formal@none@1@S@*[http://www.scientiobot.com ScientioBot] - A new technology chatterbot using concept mining techniques accessible via a free web service.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10500430@unknown@formal@none@1@S@*[http://nicole.jetaylor.net NICOLE] A simple chatterbot with the ability to learn new phrases.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10500440@unknown@formal@none@1@S@==[[Instant messenger|IM]] Chatterbots==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10500450@unknown@formal@none@1@S@*DAI2 is also available on the MSN / Windows Live network as dai2\sdai2.co.uk@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10500460@unknown@formal@none@1@S@*[http://www.dnreg.org/bot/ MSN Quickbot]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10500470@unknown@formal@none@1@S@*[http://www.smarterchild.com SmarterChild]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10500480@unknown@formal@none@1@S@*[http://www.spleak.com Spleak]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10500490@unknown@formal@none@1@S@*[http://www.mrmovie.com MrMovie] - searching actors/movies/dvd's in IM (Skype, AOL/AIM or MSN/Live)@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10500500@unknown@formal@none@1@S@*[[Inside Messenger Bot|InsideMessenger]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10500510@unknown@formal@none@1@S@*[http://www.inocu.jt-online.co.uk Inocu] - (MSN/Live)@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10500520@unknown@formal@none@1@S@*[http://www.friendbot.co.uk FriendBot-An AIM Chatterbot]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10500530@unknown@formal@none@1@S@*[http://www.amsn-project.net/plugins.php amsnEliza plugin for aMSN]@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10500540@unknown@formal@none@1@S@*[[Inside Messenger Bot|TrixieMouse]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10500550@unknown@formal@none@1@S@*[http://www.infobot.pl/ Infobot] - Polish informational bot for Gadu-gadu, Skype and Jabber@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10500560@unknown@formal@none@1@S@==AIML Chatterbots==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10500570@unknown@formal@none@1@S@*[http://www.taik.fi/turingenigma Alan] - In ''Turing Enigma'' Alan Turing's spirit has infiltrated the World War II encrypting device Enigma.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10500580@unknown@formal@none@1@S@*[http://www.dustyant.com/projects/deebot/ Deeb0t]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10500590@unknown@formal@none@1@S@*[http://www.pandorabots.com/pandora/talk?botid=b0dafd24ee35a477 Chomsky] A chatbot that uses a smiley face to convey emotions.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10500600@unknown@formal@none@1@S@It uses the information in Wikipedia to build its conversations and has links to Wikipedia articles.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10500610@unknown@formal@none@1@S@*[[John Lennon Artificial Intelligence Project]]@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10500620@unknown@formal@none@1@S@*[[SitePal]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10500630@unknown@formal@none@1@S@==JFred Chatterbots==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10500640@unknown@formal@none@1@S@*[[The Turing Hub]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10500650@unknown@formal@none@1@S@==Educational Chatterbots==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10500660@unknown@formal@none@1@S@*[http://www.philocomp.net/?pageref=ai&page=elizabeth Elizabeth] Aims to teach AI techniques and concepts, starting from chatterbot design.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10500670@unknown@formal@none@1@S@Accompanied by self-teaching materials, as used at the University of Leeds.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10500680@unknown@formal@none@1@S@==Non-English Chatterbots==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10500690@unknown@formal@none@1@S@*[http://www.geocities.com/brizglace/amanda.htm Amanda] - (French) with source code for Windows.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10500700@unknown@formal@none@1@S@*[[Proteus]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10500710@unknown@formal@none@1@S@*[msnim:chat?contact=senhorbot\shotmail.com Senhor Bot] (Brazillian bot for MSN)@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10500720@unknown@formal@none@1@S@[[Category:Chatterbots|*]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10500730@unknown@formal@none@1@S@[[bn:চ্যাটারবটসমূহের তালিকা]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10510010@unknown@formal@none@1@S@<article>Loebner prize</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10510020@unknown@formal@none@1@S@The '''Loebner Prize''' is an annual competition that awards prizes to the [[Chatterbot]] considered by the judges to be the most [[Artificial intelligence|humanlike]] of those entered.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10510030@unknown@formal@none@1@S@The format of the competition is that of a standard [[Turing test]].@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10510040@unknown@formal@none@1@S@In the Loebner Prize, as in a Turing test, a human judge is faced with two computer screens.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10510050@unknown@formal@none@1@S@One is under the control of a computer, the other is under the control of a human.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10510060@unknown@formal@none@1@S@The judge poses questions to the two screens and receives answers.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10510070@unknown@formal@none@1@S@Based upon the answers, the judge must decide which screen is controlled by the human and which is controlled by the computer program.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10510080@unknown@formal@none@1@S@The contest was begun in 1990 by [[Hugh Loebner]] in conjunction with the [[Cambridge Center for Behavioral Studies]] of [[Massachusetts]], [[United States]].@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10510090@unknown@formal@none@1@S@It has since been associated with [[Flinders University]], [[Dartmouth College]], the [[Science Museum (London)|Science Museum]] in [[London]], and most recently the [[University of Reading]].@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10510100@unknown@formal@none@1@S@Within the field of artificial intelligence, the Loebner Prize is somewhat controversial; the most prominent critic, [[Marvin Minsky]], has called it a publicity stunt that does not help the field along.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10510110@unknown@formal@none@1@S@==Prizes==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10510120@unknown@formal@none@1@S@The prizes for each year include:@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10510130@unknown@formal@none@1@S@* $2,000 for the most human-seeming of all chatterbots for that year - awarded every year.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10510140@unknown@formal@none@1@S@In 2005, the prize was increased to $3,000, and the prize was $2,250 in 2006.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10510150@unknown@formal@none@1@S@In 2008 the prize will be $3000.00@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10510160@unknown@formal@none@1@S@* $25,000 for the first chatterbot that judges cannot distinguish from a real human in a text-only Turing test, and that can convince judges that the other (human) entity they are talking to simultaneously is a computer.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10510165@unknown@formal@none@1@S@''(to be awarded once only)''@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10510170@unknown@formal@none@1@S@* $100,000 to the first chatterbot that judges cannot distinguish from a real human in a Turing test that includes deciphering and understanding text, visual, and auditory input.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10510175@unknown@formal@none@1@S@''(to be awarded once only)''@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10510180@unknown@formal@none@1@S@The Loebner Prize dissolves once the $100,000 prize is won.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10510190@unknown@formal@none@1@S@==2008 Loebner Prize==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10510200@unknown@formal@none@1@S@The 2008 Competition is to be held on Sunday [[12 October]] in University of Reading, [[United Kingdom|UK]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10510210@unknown@formal@none@1@S@The event, which is being co-directed by [[Kevin Warwick]], will include a direct challenge on the [[Turing test]] as originally proposed by [[Alan Turing]].@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10510220@unknown@formal@none@1@S@The first place winner will receive $3000.00 and a bronze medal.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10510230@unknown@formal@none@1@S@==2007 Loebner Prize==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10510240@unknown@formal@none@1@S@The 2007 Competition was held on Sunday, [[21 October]] in [[New York City]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10510250@unknown@formal@none@1@S@The participants in the contest were:@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10510260@unknown@formal@none@1@S@* [[Rollo Carpenter]] from Icogno, creator of [[Jabberwacky]]@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10510270@unknown@formal@none@1@S@* Noah Duncan, private entry, creator of Cletus@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10510280@unknown@formal@none@1@S@* Robert Medeksza from Zabaware, creator of [[Ultra Hal Assistant]]@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10510290@unknown@formal@none@1@S@No bot passed the Turing test but the judges ranked the bots as "most human".@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10510300@unknown@formal@none@1@S@The results of the contest were:@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10510310@unknown@formal@none@1@S@* 1st place: Robert Medeksza@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10510320@unknown@formal@none@1@S@* 2nd place: Noah Duncan@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10510330@unknown@formal@none@1@S@* 3rd place: Rollo Carpenter@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10510340@unknown@formal@none@1@S@The winner received $2250 and the Annual Medal.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10510350@unknown@formal@none@1@S@The runners up received $250 each.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10510360@unknown@formal@none@1@S@==2006 Loebner Prize==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10510370@unknown@formal@none@1@S@On Wednesday, [[August 30]], the finalists for the 2006 Loebner Prize were announced.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10510380@unknown@formal@none@1@S@The finalists were:@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10510390@unknown@formal@none@1@S@* Rollo Carpenter@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10510400@unknown@formal@none@1@S@* Richard Churchill and Marie-Claire Jenkins@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10510410@unknown@formal@none@1@S@* Noah Duncan@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10510420@unknown@formal@none@1@S@* Robert Medeksza@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10510430@unknown@formal@none@1@S@The contest was held on Sunday, [[17 September]] at the Torrington Theatre, [[University College London]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10510440@unknown@formal@none@1@S@==Winners==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10520010@unknown@formal@none@1@S@<article>Machine learning</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10520020@unknown@formal@none@1@S@As a broad subfield of [[artificial intelligence]], '''machine learning''' is concerned with the design and development of [[algorithm]]s and techniques that allow computers to "learn".@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10520030@unknown@formal@none@1@S@At a general level, there are two types of learning: [[Inductive reasoning|inductive]], and [[Deductive reasoning|deductive]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10520040@unknown@formal@none@1@S@Inductive machine learning methods extract rules and patterns out of massive data sets.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10520050@unknown@formal@none@1@S@The major focus of machine learning research is to extract information from data automatically, by computational and statistical methods.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10520060@unknown@formal@none@1@S@Hence, machine learning is closely related not only to [[data mining]] and [[statistics]], but also [[theoretical computer science]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10520070@unknown@formal@none@1@S@==Applications==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10520080@unknown@formal@none@1@S@Machine learning has a wide spectrum of applications including [[natural language processing]], [[syntactic pattern recognition]], [[search engines]], [[diagnosis|medical diagnosis]], [[bioinformatics]], [[brain-machine interfaces]] and [[cheminformatics]], detecting [[credit card fraud]], [[stock market]] analysis, classifying [[DNA sequence]]s, [[speech recognition|speech]] and [[handwriting recognition]], [[object recognition]] in [[computer vision]], [[strategy game|game playing]] and [[robot locomotion]].@@@@1@50@@danf@17-8-2009
10520090@unknown@formal@none@1@S@== Human interaction ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10520100@unknown@formal@none@1@S@Some machine learning systems attempt to eliminate the need for human intuition in the analysis of the data, while others adopt a collaborative approach between human and machine.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10520110@unknown@formal@none@1@S@Human intuition cannot be entirely eliminated since the designer of the system must specify how the data is to be represented and what mechanisms will be used to search for a characterization of the data.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10520120@unknown@formal@none@1@S@Machine learning can be viewed as an attempt to automate parts of the [[scientific method]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10520130@unknown@formal@none@1@S@Some statistical machine learning researchers create methods within the framework of [[Bayesian statistics]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10520140@unknown@formal@none@1@S@== Algorithm types ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10520150@unknown@formal@none@1@S@Machine learning [[algorithm]]s are organized into a [[taxonomy]], based on the desired outcome of the algorithm.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10520160@unknown@formal@none@1@S@Common algorithm types include:@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10520170@unknown@formal@none@1@S@* [[Supervised learning]] &mdash; in which the algorithm generates a function that maps inputs to desired outputs.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10520180@unknown@formal@none@1@S@One standard formulation of the supervised learning task is the [[statistical classification|classification]] problem: the learner is required to learn (to approximate) the behavior of a function which maps a vector <math>[X_1, X_2, \\ldots X_N]\\,</math> into one of several classes by looking at several input-output examples of the function.@@@@1@48@@danf@17-8-2009
10520190@unknown@formal@none@1@S@* [[Unsupervised learning]] &mdash; An agent which models a set of inputs: labeled examples are not available.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10520200@unknown@formal@none@1@S@* [[Semi-supervised learning]] &mdash; which combines both labeled and unlabeled examples to generate an appropriate function or classifier.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10520210@unknown@formal@none@1@S@* [[Reinforcement learning]] &mdash; in which the algorithm learns a policy of how to act given an observation of the world.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10520220@unknown@formal@none@1@S@Every action has some impact in the environment, and the environment provides feedback that guides the learning algorithm.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10520230@unknown@formal@none@1@S@* [[Transduction (machine learning)|Transduction]] &mdash; similar to supervised learning, but does not explicitly construct a function: instead, tries to predict new outputs based on training inputs, training outputs, and test inputs which are available while training.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10520240@unknown@formal@none@1@S@* [[Leaning to learn]] &mdash; in which the algorithm learns its own [[inductive bias]] based on previous experience.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10520250@unknown@formal@none@1@S@The computational analysis of machine learning algorithms and their performance is a branch of [[theoretical computer science]] known as [[computational learning theory]].@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10520260@unknown@formal@none@1@S@== Machine learning topics ==@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10520270@unknown@formal@none@1@S@:''This list represents the topics covered on a typical machine learning course.''@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10520280@unknown@formal@none@1@S@;Prerequisites@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10520290@unknown@formal@none@1@S@*[[Bayesian theory]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10520300@unknown@formal@none@1@S@;Modeling [[conditional probability|conditional probability density functions]]<nowiki>: </nowiki> [[Regression analysis|regression]] and [[Statistical classification|classification]]@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10520310@unknown@formal@none@1@S@*[[Artificial neural network]]s@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10520320@unknown@formal@none@1@S@*[[Decision tree]]s@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10520330@unknown@formal@none@1@S@*[[Gene expression programming]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10520340@unknown@formal@none@1@S@*[[Genetic algorithms]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10520350@unknown@formal@none@1@S@*[[Genetic programming]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10520360@unknown@formal@none@1@S@*[[Holographic associative memory]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10520370@unknown@formal@none@1@S@*[[Inductive Logic Programming]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10520380@unknown@formal@none@1@S@*[[Kriging|Gaussian process regression]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10520390@unknown@formal@none@1@S@*[[Linear discriminant analysis]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10520400@unknown@formal@none@1@S@*[[Nearest neighbor (pattern recognition)|K-nearest neighbor]]@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10520410@unknown@formal@none@1@S@*[[Minimum message length]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10520420@unknown@formal@none@1@S@*[[Perceptron]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10520430@unknown@formal@none@1@S@*[[Quadratic classifier]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10520440@unknown@formal@none@1@S@*[[Radial basis function network]]s@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10520450@unknown@formal@none@1@S@*[[Support vector machine]]s@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10520460@unknown@formal@none@1@S@;Algorithms for estimating model parameters:@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10520470@unknown@formal@none@1@S@*[[Dynamic programming]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10520480@unknown@formal@none@1@S@*[[Expectation-maximization algorithm]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10520490@unknown@formal@none@1@S@;Modeling [[probability density function]]s through [[generative model]]s:@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10520500@unknown@formal@none@1@S@*[[Graphical model]]s including [[Bayesian network]]s and [[Markov network|Markov random fields]]@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10520510@unknown@formal@none@1@S@*[[Generative topographic map]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10520520@unknown@formal@none@1@S@;Approximate inference techniques@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10520530@unknown@formal@none@1@S@*[[Monte Carlo method]]s@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10520540@unknown@formal@none@1@S@*[[Variational Bayes]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10520550@unknown@formal@none@1@S@*[[Variable-order Markov model]]s@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10520560@unknown@formal@none@1@S@*[[Variable-order Bayesian network]]s@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10520570@unknown@formal@none@1@S@*[[Loopy belief propagation]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10520580@unknown@formal@none@1@S@;Optimization@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10520590@unknown@formal@none@1@S@*Most of methods listed above either use [[Optimization (mathematics)|optimization]] or are instances of optimization algorithms@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10520600@unknown@formal@none@1@S@;Meta-learning (ensemble methods)@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10520610@unknown@formal@none@1@S@*[[Boosting]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10520620@unknown@formal@none@1@S@*[[Bootstrap aggregating]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10520630@unknown@formal@none@1@S@*[[Random forest]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10520640@unknown@formal@none@1@S@*[[Weighted majority algorithm]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10520650@unknown@formal@none@1@S@;Inductive transfer and learning to learn@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10520660@unknown@formal@none@1@S@*[[Inductive transfer]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10520670@unknown@formal@none@1@S@*[[Reinforcement learning]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10520680@unknown@formal@none@1@S@*[[Temporal difference learning]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10520690@unknown@formal@none@1@S@*[[Monte-Carlo method]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10530010@unknown@formal@none@1@S@<article>Machine translation</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10530020@unknown@formal@none@1@S@Machine translation''', sometimes referred to by the abbreviation '''MT''', is a sub-field of [[computational linguistics]] that investigates the use of [[computer software]] to [[translation|translate]] text or speech from one [[natural language]] to another.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10530030@unknown@formal@none@1@S@At its basic level, MT performs simple [[substitution]] of words in one natural language for words in another.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10530040@unknown@formal@none@1@S@Using [[corpus linguistics|corpus]] techniques, more complex translations may be attempted, allowing for better handling of differences in [[linguistic typology]], phrase [[recognition]], and translation of [[idiom]]s, as well as the isolation of anomalies.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10530050@unknown@formal@none@1@S@Current machine translation software often allows for customisation by domain or [[profession]] (such as [[meteorology|weather reports]]) &mdash; improving output by limiting the scope of allowable substitutions.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10530060@unknown@formal@none@1@S@This technique is particularly effective in domains where formal or formulaic language is used.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10530070@unknown@formal@none@1@S@It follows then that machine translation of government and legal documents more readily produces usable output than conversation or less standardised text.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10530080@unknown@formal@none@1@S@Improved output quality can also be achieved by human intervention: for example, some systems are able to translate more accurately if the user has [[word sense disambiguation|unambiguously identified]] which words in the text are names.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10530090@unknown@formal@none@1@S@With the assistance of these techniques, MT has proven useful as a tool to assist human translators, and in some cases can even produce output that can be used "as is".@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10530100@unknown@formal@none@1@S@However, current systems are unable to produce output of the same quality as a human translator, particularly where the text to be translated uses casual language.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10530110@unknown@formal@none@1@S@==History==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10530120@unknown@formal@none@1@S@The history of machine translation begins in the 1950s, after [[World War II]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10530130@unknown@formal@none@1@S@The [[Georgetown-IBM experiment|Georgetown experiment]] (1954) involved fully-automatic translation of over sixty [[Russian language|Russian]] sentences into [[English language|English]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10530140@unknown@formal@none@1@S@The experiment was a great success and ushered in an era of substantial funding for machine-translation research.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10530150@unknown@formal@none@1@S@The authors claimed that within three to five years, machine translation would be a solved problem.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10530160@unknown@formal@none@1@S@Real progress was much slower, however, and after the [[ALPAC|ALPAC report]] (1966), which found that the ten-year-long research had failed to fulfill expectations, funding was greatly reduced.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10530170@unknown@formal@none@1@S@Beginning in the late 1980s, as [[computation]]al power increased and became less expensive, more interest was shown in [[statistical machine translation|statistical models for machine translation]].@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10530180@unknown@formal@none@1@S@The idea of using digital computers for translation of natural languages was proposed as early as 1946 by A.D.Booth and possibly others.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10530190@unknown@formal@none@1@S@The Georgetown experiment was by no means the first such application, and a demonstration was made in 1954 on the APEXC machine at Birkbeck College (London Univ.) of a rudimentary translation of English into French.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10530200@unknown@formal@none@1@S@Several papers on the topic were published at the time, and even articles in popular journals (see for example Wireless World, Sept. 1955, Cleave and Zacharov).@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10530210@unknown@formal@none@1@S@A similar application, also pioneered at Birkbeck College at the time, was reading and composing Braille texts by computer.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10530220@unknown@formal@none@1@S@Recently, Internet has emerged as global information infrastructure, revolutionizing access to any information, as well as fast information transfer and exchange.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10530230@unknown@formal@none@1@S@Using Internet and e-mail technology, people need to communicate rapidly over long distances across continent boundaries.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10530240@unknown@formal@none@1@S@Not all of these Internet users, however, can use their own language for global communication to different people with different languages.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10530250@unknown@formal@none@1@S@Therefore, using machine translation software, people can possibly communicate and contact one to another around the world in their own mother tongue, in the near future.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10530260@unknown@formal@none@1@S@==Translation process==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10530270@unknown@formal@none@1@S@The [[translation process]] may be stated as:@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10530280@unknown@formal@none@1@S@# [[Decoding]] the [[meaning (linguistic)|meaning]] of the [[source text]]; and@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10530290@unknown@formal@none@1@S@# Re-[[encoding]] this [[meaning (linguistic)|meaning]] in the [[target language]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10530300@unknown@formal@none@1@S@Behind this ostensibly simple procedure lies a complex [[cognitive]] operation.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10530310@unknown@formal@none@1@S@To decode the meaning of the [[source text]] in its entirety, the translator must interpret and analyse all the features of the text, a process that requires in-depth knowledge of the [[grammar]], [[semantics]], [[syntax]], [[idiom]]s, etc., of the [[source language]], as well as the [[culture]] of its speakers.@@@@1@48@@danf@17-8-2009
10530320@unknown@formal@none@1@S@The translator needs the same in-depth knowledge to re-encode the meaning in the [[target language]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10530330@unknown@formal@none@1@S@Therein lies the challenge in machine translation: how to program a computer that will "understand" a text as a person does, and that will "create" a new text in the [[target language]] that "sounds" as if it has been written by a person.@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10530340@unknown@formal@none@1@S@This problem may be approached in a number of ways.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10530350@unknown@formal@none@1@S@==Approaches==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10530360@unknown@formal@none@1@S@Machine translation can use a method based on [[Expert System|linguistic rules]], which means that words will be translated in a linguistic way &mdash; the most suitable (orally speaking) words of the target language will replace the ones in the source language.@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10530370@unknown@formal@none@1@S@It is often argued that the success of machine translation requires the problem of [[natural language processing|natural language understanding]] to be solved first.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10530380@unknown@formal@none@1@S@Generally, rule-based methods parse a text, usually creating an intermediary, symbolic representation, from which the text in the target language is generated.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10530390@unknown@formal@none@1@S@According to the nature of the intermediary representation, an approach is described as [[interlingual machine translation]] or [[transfer-based machine translation]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10530400@unknown@formal@none@1@S@These methods require extensive [[lexicon]]s with [[morphology (linguistics)|morphological]], [[syntax|syntactic]], and [[semantics|semantic]] information, and large sets of rules.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10530410@unknown@formal@none@1@S@Given enough data, machine translation programs often work well enough for a [[native speaker]] of one language to get the approximate meaning of what is written by the other native speaker.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10530420@unknown@formal@none@1@S@The difficulty is getting enough data of the right kind to support the particular method.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10530430@unknown@formal@none@1@S@For example, the large multilingual [[Text corpus|corpus]] of data needed for statistical methods to work is not necessary for the grammar-based methods.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10530440@unknown@formal@none@1@S@But then, the grammar methods need a skilled linguist to carefully design the grammar that they use.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10530450@unknown@formal@none@1@S@To translate between closely related languages, a technique referred to as [[shallow-transfer machine translation]] may be used.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10530460@unknown@formal@none@1@S@===Rule-based===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10530470@unknown@formal@none@1@S@The rule-based machine translation paradigm includes transfer-based machine translation, interlingual machine translation and dictionary-based machine translation paradigms.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10530480@unknown@formal@none@1@S@'''''Transfer-based machine translation'''''@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10530490@unknown@formal@none@1@S@'''''Interlingual'''''@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10530500@unknown@formal@none@1@S@Interlingual machine translation is one instance of rule-based machine-translation approaches.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10530510@unknown@formal@none@1@S@In this approach, the source language, i.e. the text to be translated, is transformed into an interlingual, i.e. source-/target-language-independent representation.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10530520@unknown@formal@none@1@S@The target language is then generated out of the [[interlinguistics|interlingua]].@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10530530@unknown@formal@none@1@S@'''''Dictionary-based'''''@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10530540@unknown@formal@none@1@S@Machine translation can use a method based on [[dictionary]] entries, which means that the words will be translated as they are by a dictionary.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10530550@unknown@formal@none@1@S@===Statistical===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10530560@unknown@formal@none@1@S@Statistical machine translation tries to generate translations using [[statistical methods]] based on bilingual text corpora, such as the [[Hansard#Canadian hansard and machine translation|Canadian Hansard]] corpus, the English-French record of the Canadian parliament and [[EUROPARL]], the record of the [[European Parliament]].@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10530570@unknown@formal@none@1@S@Where such corpora are available, impressive results can be achieved translating texts of a similar kind, but such corpora are still very rare.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10530580@unknown@formal@none@1@S@The first statistical machine translation software was [[CANDIDE]] from [[IBM]].@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10530590@unknown@formal@none@1@S@Google used [[SYSTRAN]] for several years, but has switched to a statistical translation method in October 2007.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10530600@unknown@formal@none@1@S@Recently, they improved their translation capabilities by inputting approximately 200 billion words from [[United Nations]] materials to train their system.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10530610@unknown@formal@none@1@S@Accuracy of the translation has improved.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10530620@unknown@formal@none@1@S@===Example-based===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10530630@unknown@formal@none@1@S@Example-based machine translation (EBMT) approach is often characterised by its use of a bilingual [[corpus]] as its main knowledge base, at run-time.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10530640@unknown@formal@none@1@S@It is essentially a translation by [[analogy]] and can be viewed as an implementation of [[case-based reasoning]] approach of [[machine learning]].@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10530650@unknown@formal@none@1@S@==Major issues==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10530660@unknown@formal@none@1@S@===Disambiguation===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10530670@unknown@formal@none@1@S@Word sense disambiguation concerns finding a suitable translation when a word can have more than one meaning.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10530680@unknown@formal@none@1@S@The problem was first raised in the 1950s by [[Yehoshua Bar-Hillel]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10530690@unknown@formal@none@1@S@He pointed out that without a "universal encyclopedia", a machine would never be able to distinguish between the two meanings of a word.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10530700@unknown@formal@none@1@S@Today there are numerous approaches designed to overcome this problem.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10530710@unknown@formal@none@1@S@They can be approximately divided into "shallow" approaches and "deep" approaches.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10530720@unknown@formal@none@1@S@Shallow approaches assume no knowledge of the text.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10530730@unknown@formal@none@1@S@They simply apply statistical methods to the words surrounding the ambiguous word.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10530740@unknown@formal@none@1@S@Deep approaches presume a comprehensive knowledge of the word.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10530750@unknown@formal@none@1@S@So far, shallow approaches have been more successful.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10530760@unknown@formal@none@1@S@===Named entities===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10530770@unknown@formal@none@1@S@Related to [[named entity recognition]] in [[information extraction]].@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10530780@unknown@formal@none@1@S@==Applications==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10530790@unknown@formal@none@1@S@There are now many [[software]] programs for translating natural language, several of them [[online]], such as the [[SYSTRAN]] system which powers both [[Google]] translate and [[AltaVista]]'s [[Babel Fish (website)|Babel Fish]] as well as [[Promt]] that powers online translation services at Voila.fr and Orange.fr.@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10530800@unknown@formal@none@1@S@Although no system provides the holy grail of "fully automatic high quality machine translation" (FAHQMT), many systems produce reasonable output.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10530810@unknown@formal@none@1@S@Despite their inherent limitations, MT programs are used around the world.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10530820@unknown@formal@none@1@S@Probably the largest institutional user is the [[European Commission]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10530830@unknown@formal@none@1@S@[[Toggletext]] uses a transfer-based system (known as Kataku) to translate between [[English language|English]] and [[Indonesian language|Indonesian]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10530840@unknown@formal@none@1@S@[[Google]] has claimed that promising results were obtained using a proprietary statistical machine translation engine.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10530850@unknown@formal@none@1@S@The statistical translation engine used in the [[Google tools#anchor_language_tools|Google language tools]] for Arabic <-> English and Chinese <-> English has an overall score of 0.4281 over the runner-up IBM's BLEU-4 score of 0.3954 (Summer 2006) in tests conducted by the National Institute for Standards and Technology.@@@@1@46@@danf@17-8-2009
10530860@unknown@formal@none@1@S@[[Uwe Muegge]] has implemented a demo website that uses a [[controlled language]] in combination with the [[Google tools#anchor_language_tools|Google tool]] to produce fully automatic, high-quality machine translations of his English, German, and French web sites.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10530870@unknown@formal@none@1@S@With the recent focus on terrorism, the military sources in the United States have been investing significant amounts of money in natural language engineering.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10530880@unknown@formal@none@1@S@''In-Q-Tel'' (a [[venture capital]] fund, largely funded by the US Intelligence Community, to stimulate new technologies through private sector entrepreneurs) brought up companies like [[Language Weaver]].@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10530890@unknown@formal@none@1@S@Currently the military community is interested in translation and processing of languages like [[Arabic language|Arabic]], [[Pashto language|Pashto]], and [[Dari language|Dari]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10530900@unknown@formal@none@1@S@Information Processing Technology Office in [[DARPA]] hosts programs like [[DARPA TIDES program|TIDES]] and [[Babylon translator|Babylon Translator]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10530910@unknown@formal@none@1@S@US Air Force has awarded a $1 million contract to develop a language translation technology.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10530920@unknown@formal@none@1@S@== Evaluation ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10530930@unknown@formal@none@1@S@There are various means for evaluating the performance of machine-translation systems.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10530940@unknown@formal@none@1@S@The oldest is the use of human judges to assess a translation's quality.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10530950@unknown@formal@none@1@S@Even though human evaluation is time-consuming, it is still the most reliable way to compare different systems such as rule-based and statistical systems.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10530960@unknown@formal@none@1@S@[[Automate]]d means of evaluation include [[Bilingual evaluation understudy|BLEU]], [[NIST (metric)|NIST]] and [[METEOR]].@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10530970@unknown@formal@none@1@S@Relying exclusively on machine translation ignores that communication in [[natural language|human language]] is [[wiktionary:context|context]]-embedded, and that it takes a human to adequately comprehend the context of the original text.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10530980@unknown@formal@none@1@S@Even purely human-generated translations are prone to error.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10530990@unknown@formal@none@1@S@Therefore, to ensure that a machine-generated translation will be of publishable quality and useful to a human, it must be reviewed and edited by a human.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10531000@unknown@formal@none@1@S@It has, however, been asserted that in certain applications, e.g. product descriptions written in a [[controlled language]], a [[dictionary-based machine translation|dictionary-based machine-translation]] system has produced satisfactory translations that require no human intervention.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10540010@unknown@formal@none@1@S@<article>Metadata</article>@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10540020@unknown@formal@none@1@S@'''Metadata''' ('''meta data''', or sometimes '''metainformation''') is "data about data", of any sort in any media.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10540030@unknown@formal@none@1@S@An item of metadata may describe an individual [[datum]], or content item, or a collection of data including multiple content items and hierarchical levels, for example a [[database schema]].@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10540040@unknown@formal@none@1@S@== Purpose ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10540050@unknown@formal@none@1@S@Metadata provides context for data.@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10540060@unknown@formal@none@1@S@Metadata is used to facilitate the understanding, characteristics, and management usage of data.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10540070@unknown@formal@none@1@S@The metadata required for effective data management varies with the type of data and context of use.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10540080@unknown@formal@none@1@S@In a [[library]], where the data is the content of the titles stocked, metadata about a title would typically include a description of the content, the [[author]], the publication date and the physical location.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10540090@unknown@formal@none@1@S@== Examples of Metadata ==@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10540100@unknown@formal@none@1@S@=== Camera ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10540110@unknown@formal@none@1@S@In the context of a [[camera]], where the data is the photographic image, metadata would typically include the date the [[photograph]] was taken and details of the camera settings (lens, focal length, aperture, shutter timing, white balance, etc.).@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10540120@unknown@formal@none@1@S@=== Digital Music Player ===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10540130@unknown@formal@none@1@S@On a digital portable music player, the album names, song titles and album art embedded in the music files are used to generate the artist and song listings, and are considered the metadata.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10540140@unknown@formal@none@1@S@=== Information system ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10540150@unknown@formal@none@1@S@In the context of an [[information system]], where the data is the content of the [[computer]] files, metadata about an individual data item would typically include the name of the field and its length.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10540160@unknown@formal@none@1@S@Metadata about a collection of data items, a computer file, might typically include the name of the file, the type of file and the name of the data administrator.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10540170@unknown@formal@none@1@S@''Italic text''@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10540180@unknown@formal@none@1@S@=== Real world location ===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10540190@unknown@formal@none@1@S@If we consider a particular place in the real world, this may be described by data, for example:@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10540200@unknown@formal@none@1@S@* 1 "E83BJ" .@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10540210@unknown@formal@none@1@S@* 2 "17"@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10540220@unknown@formal@none@1@S@* 3 "Sunny"@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10540230@unknown@formal@none@1@S@To make sense of and use this data, context is important, and can be provided by metadata.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10540240@unknown@formal@none@1@S@The metadata for the above three items of data might include:@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10540250@unknown@formal@none@1@S@* 1.1 "Post Code" – This is a brief description (or name) of the data item "E83BJ"@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10540260@unknown@formal@none@1@S@* 1.2 "The unique identifier of a postal district" – This is another description (a definition) of "E83BJ"@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10540270@unknown@formal@none@1@S@* 1.3 "27 June 2006" – This could also help describe "E83BJ", for example by giving the date it was last updated@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10540280@unknown@formal@none@1@S@* 2 "Average temperature in degrees Celsius" – This is a possible description of "17"@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10540290@unknown@formal@none@1@S@* 3 "Yesterday's weather" – This is a description of "sunny"@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10540300@unknown@formal@none@1@S@An item of metadata is itself data and therefore may have its own metadata.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10540310@unknown@formal@none@1@S@For example, "Post Code" might have the following metadata:@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10540320@unknown@formal@none@1@S@* 1.1.1 "data item name"@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10540330@unknown@formal@none@1@S@* 1.1.2 "5 characters, starting with A – Z"@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10540340@unknown@formal@none@1@S@"27 June 2006" might have the following metadata:@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10540350@unknown@formal@none@1@S@* 1.3.1 "date last changed"@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10540360@unknown@formal@none@1@S@* 1.3.2 "dd MMM yyyy"@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10540370@unknown@formal@none@1@S@== Levels ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10540380@unknown@formal@none@1@S@The hierarchy of metadata descriptions can go on forever, but usually context or semantic understanding makes extensively detailed explanations unnecessary.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10540390@unknown@formal@none@1@S@The role played by any particular [[datum]] depends on the context.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10540400@unknown@formal@none@1@S@For example, when considering the geography of London, "E83BJ" would be a datum and "Post Code" would be metadatum.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10540410@unknown@formal@none@1@S@But, when considering the data management of an automated system that manages geographical data, "Post Code" might be a datum and then "data item name" and "5 characters, starting with A – Z" would be metadata.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10540420@unknown@formal@none@1@S@In any particular context, metadata characterizes the data it describes, not the entity described by that data.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10540430@unknown@formal@none@1@S@So, in relation to "E83BJ", the datum "is in London" is a further description of the place in the real world which has the post code "E83BJ", not of the code itself.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10540440@unknown@formal@none@1@S@Therefore, although it is providing information connected to "E83BJ" (telling us that this is the post code of a place in London), this would not normally be considered metadata, as it is describing "E83BJ" ''qua'' place in the real world and not ''qua'' data.@@@@1@44@@danf@17-8-2009
10540450@unknown@formal@none@1@S@== Definitions ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10540460@unknown@formal@none@1@S@=== Etymology ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10540470@unknown@formal@none@1@S@[[Meta]] is a classical Greek preposition (μετ’ αλλων εταιρων) and prefix (μεταβασις) conveying the following senses in English, depending upon the case of the associated noun: among; along with; with; by means of; in the midst of; after; behind.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10540480@unknown@formal@none@1@S@In [[epistemology]], the word means "about (its own category)"; thus metadata is "data about the data".@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10540490@unknown@formal@none@1@S@=== Varying definitions ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10540500@unknown@formal@none@1@S@The term was introduced intuitively, without a formal definition.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10540510@unknown@formal@none@1@S@Because of that, today there are various definitions.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10540520@unknown@formal@none@1@S@The most common one is the literal translation:@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10540530@unknown@formal@none@1@S@* "Data about data are referred to as metadata."@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10540540@unknown@formal@none@1@S@Example: "12345" is data, and with no additional context is meaningless.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10540550@unknown@formal@none@1@S@When "12345" is given a meaningful name (metadata) of "[[ZIP code]]", one can understand (at least in the [[United States]], and further placing "ZIP code" within the context of a [[postal address]]) that "12345" refers to the [[General Electric]] plant in [[Schenectady, New York]].@@@@1@44@@danf@17-8-2009
10540560@unknown@formal@none@1@S@As for most people the difference between data and [[information]] is merely a [[philosophical]] one of no relevance in practical use, other definitions are:@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10540570@unknown@formal@none@1@S@* Metadata is information about data.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10540580@unknown@formal@none@1@S@* Metadata is information about information.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10540590@unknown@formal@none@1@S@* Metadata contains information about that data or other data@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10540600@unknown@formal@none@1@S@There are more sophisticated definitions, such as:@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10540610@unknown@formal@none@1@S@*"Metadata is structured, encoded data that describe characteristics of information-bearing entities to aid in the identification, discovery, assessment, and management of the described entities."@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10540620@unknown@formal@none@1@S@* "[Metadata is a set of] optional structured descriptions that are publicly available to explicitly assist in locating objects."@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10540630@unknown@formal@none@1@S@These are used more rarely because they tend to concentrate on one purpose of metadata — to find "objects", "entities" or "resources" — and ignore others, such as using metadata to optimize [[data compression|compression algorithms]], or to perform additional computations using the data.@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10540640@unknown@formal@none@1@S@The metadata concept has been extended into the world of systems to include any "data about data": the names of tables, columns, programs, and the like.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10540650@unknown@formal@none@1@S@Different views of this "system metadata" are detailed below, but beyond that is the recognition that metadata can describe all aspects of systems: data, activities, people and organizations involved, locations of data and processes, access methods, limitations, timing and events, as well as motivation and rules.@@@@1@46@@danf@17-8-2009
10540660@unknown@formal@none@1@S@Fundamentally, then, metadata is "the data that describe the structure and workings of an organization's use of information, and which describe the systems it uses to manage that information".@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10540670@unknown@formal@none@1@S@To do a model of metadata is to do an "[[Enterprise modeling|Enterprise model]]" of the information technology industry itself.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10540680@unknown@formal@none@1@S@=== Metadata and Markup ===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10540690@unknown@formal@none@1@S@In the context of the web and the work of the [[W3C]] in providing markup technologies of [[HTML]], [[XML]] and [[SGML]] the concept of metadata has specific context that is perhaps clearer than in other information domains.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10540700@unknown@formal@none@1@S@With markup technologies there is metadata, markup and data content.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10540710@unknown@formal@none@1@S@The metadata describes characteristics about the data, while the markup identifies the specific type of data content and acts as a container for that document instance.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10540720@unknown@formal@none@1@S@This page in Wikipedia is itself an example of such usage, where the textual information is data, how it is packaged, linked, referenced, styled and displayed is markup and aspects and characteristics of that markup are metadata set globally across Wikipedia.@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10540730@unknown@formal@none@1@S@In the context of markup the metadata is architected to allow optimization of document instances to contain only a minimum amount of metadata, while the metadata itself is likely referenced externally such as in a [[schema]] definition ([[XSD]]) instance.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10540740@unknown@formal@none@1@S@Also it should be noted that markup provides specialised mechanisms that handle referential data, again avoiding confusion over what is metadata or data, and allowing optimizations.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10540750@unknown@formal@none@1@S@The reference and ID mechanisms in markup allowing reference links between related data items, and links to data items that can then be repeated about a data item, such as an address or product details.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10540760@unknown@formal@none@1@S@These are then all themselves simply more data items and markup instances rather than metadata.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10540770@unknown@formal@none@1@S@Similarly there are concepts such as classifications, ontologies and associations for which markup mechanisms are provided.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10540780@unknown@formal@none@1@S@A data item can then be linked to such categories via markup and hence providing a clean delineation between what is metadata, and actual data instances.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10540790@unknown@formal@none@1@S@Therefore the concepts and descriptions in a classification would be metadata, but the actual classification entry for a data item is simply another data instance.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10540800@unknown@formal@none@1@S@Some examples can illustrate the points here.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10540810@unknown@formal@none@1@S@Items in bold are data content, in italic are metadata, normal text items are all markup.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10540820@unknown@formal@none@1@S@The two examples show in-line use of metadata within markup relating to a data instance (XML) compared to simple markup (HTML).@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10540830@unknown@formal@none@1@S@A simple [[HTML]] instance example:@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10540840@unknown@formal@none@1@S@&lt;span style="normalText"&gt;'''Example'''&lt;/span&gt;@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10540850@unknown@formal@none@1@S@And then a [[XML]] instance example with metadata:@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10540860@unknown@formal@none@1@S@<PersonMiddleName ''nillable="true"''>'''John'''</PersonMiddleName>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10540870@unknown@formal@none@1@S@Where the inline assertion that a person's middle name may be an empty data item is metadata about the data item.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10540880@unknown@formal@none@1@S@Such definitions however are usually not placed inline in XML.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10540890@unknown@formal@none@1@S@Instead these definitions are moved away into the [[schema]] definition that contains the metadata for the entire document instance.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10540900@unknown@formal@none@1@S@This again illustrates another important aspect of metadata in the context of markup.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10540910@unknown@formal@none@1@S@The metadata is optimally defined only once for a collection of data instances.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10540920@unknown@formal@none@1@S@Hence repeated items of markup are rarely metadata, but rather more markup data instances themselves.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10540930@unknown@formal@none@1@S@=== Hierarchies of metadata ===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10540940@unknown@formal@none@1@S@When structured into a hierarchical arrangement, metadata is more properly called an [[Ontology (computer science)|ontology]] or [[schema]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10540950@unknown@formal@none@1@S@Both terms describe "what exists" for some purpose or to enable some action.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10540960@unknown@formal@none@1@S@For instance, the arrangement of subject headings in a library catalog serves not only as a guide to finding books on a particular subject in the stacks, but also as a guide to what subjects "exist" in the library's own ontology and how more specialized topics are related to or derived from the more general subject headings.@@@@1@57@@danf@17-8-2009
10540970@unknown@formal@none@1@S@Metadata is frequently stored in a central location and used to help organizations standardize their data.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10540980@unknown@formal@none@1@S@This information is typically stored in a [[metadata registry]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10540990@unknown@formal@none@1@S@=== Difference between data and metadata ===@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10541000@unknown@formal@none@1@S@Usually it is not possible to distinguish between (plain) data and metadata because:@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10541010@unknown@formal@none@1@S@*Something can be data and metadata at the same time.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10541020@unknown@formal@none@1@S@The headline of an article is both its title (metadata) and part of its text (data).@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10541030@unknown@formal@none@1@S@* Data and metadata can change their roles.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10541040@unknown@formal@none@1@S@A poem, as such, would be regarded as data, but if there were a song that used it as lyrics, the whole poem could be attached to an audio file of the song as metadata.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10541050@unknown@formal@none@1@S@Thus, the labeling depends on the point of view.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10541060@unknown@formal@none@1@S@These considerations apply no matter which of the above definitions is considered, except where explicit markup is used to denote what is data and what is metadata.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10541070@unknown@formal@none@1@S@== Use ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10541080@unknown@formal@none@1@S@Metadata has many different applications; this section lists some of the most common.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10541090@unknown@formal@none@1@S@Metadata is used to speed up and enrich searching for resources.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10541100@unknown@formal@none@1@S@In general, search queries using metadata can save users from performing more complex filter operations manually.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10541110@unknown@formal@none@1@S@It is now common for web browsers (with the notable exception of Mozilla Firefox), P2P applications and media management software to automatically download and locally cache metadata, to improve the speed at which files can be accessed and searched.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10541120@unknown@formal@none@1@S@Metadata may also be associated to files manually.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10541130@unknown@formal@none@1@S@This is often the case with documents which are scanned into a document storage repository such as FileNet or Documentum.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10541140@unknown@formal@none@1@S@Once the documents have been converted into an electronic format a user brings the image up in a viewer application, manually reads the document and keys values into an online application to be stored in a metadata repository.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10541150@unknown@formal@none@1@S@Metadata provide additional information to users of the data it describes.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10541160@unknown@formal@none@1@S@This information may be descriptive ("These pictures were taken by children in the school's third grade class.") or algorithmic ("Checksum=139F").@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10541170@unknown@formal@none@1@S@Metadata helps to bridge the [[semantic gap]].@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10541180@unknown@formal@none@1@S@By telling a computer how data items are related and how these relations can be evaluated automatically, it becomes possible to process even more complex filter and search operations.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10541190@unknown@formal@none@1@S@For example, if a search engine understands that "Van Gogh" was a "Dutch painter", it can answer a search query on "Dutch painters" with a link to a web page about Vincent Van Gogh, although the exact words "Dutch painters" never occur on that page.@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10541200@unknown@formal@none@1@S@This approach, called knowledge representation, is of special interest to the [[semantic web]] and [[artificial intelligence]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10541210@unknown@formal@none@1@S@Certain metadata is designed to optimize [[lossy compression]].@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10541220@unknown@formal@none@1@S@For example, if a video has metadata that allows a computer to tell foreground from background, the latter can be compressed more aggressively to achieve a higher compression rate.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10541230@unknown@formal@none@1@S@Some metadata is intended to enable variable content presentation.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10541240@unknown@formal@none@1@S@For example, if a picture has metadata that indicates the most important region — the one where there is a person — an image viewer on a small screen, such as on a mobile phone's, can narrow the picture to that region and thus show the user the most interesting details.@@@@1@51@@danf@17-8-2009
10541250@unknown@formal@none@1@S@A similar kind of metadata is intended to allow blind people to access diagrams and pictures, by converting them for special output devices or reading their description using [[speech synthesis|text-to-speech]] software.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10541260@unknown@formal@none@1@S@Other descriptive metadata can be used to automate workflows.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10541270@unknown@formal@none@1@S@For example, if a "smart" software tool knows content and structure of data, it can convert it automatically and pass it to another "smart" tool as input.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10541280@unknown@formal@none@1@S@As a result, users save the many [[cut, copy and paste|copy-and-paste]] operations required when analyzing data with "dumb" tools.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10541290@unknown@formal@none@1@S@Metadata is becoming an increasingly important part of [[electronic discovery]].@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10541295@unknown@formal@none@1@S@[http://www.lexbe.com/hp/indepth-e-discovery-rule-metadata.htm] Application and file system metadata derived from [[electronic document]]s and files can be important evidence.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10541300@unknown@formal@none@1@S@Recent changes to the [[Federal Rules of Civil Procedure]] make metadata routinely discoverable as part of [[Civil law (common law)|civil litigation]].@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10541310@unknown@formal@none@1@S@Parties to litigation are required to maintain and produce metadata as part of [[discovery (law)|discovery]], and [[spoliation of evidence|spoliation]] of metadata can lead to sanctions.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10541320@unknown@formal@none@1@S@Metadata has become important on the [[World Wide Web]] because of the need to find useful information from the mass of information available.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10541330@unknown@formal@none@1@S@Manually-created metadata adds value because it ensures consistency.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10541340@unknown@formal@none@1@S@If a web page about a certain topic contains a word or phrase, then all web pages about that topic should contain that same word or phrase.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10541350@unknown@formal@none@1@S@Metadata also ensures variety, so that if a topic goes by two names each will be used.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10541360@unknown@formal@none@1@S@For example, an article about "[[sport utility vehicle]]s" would also be [[tag (metadata)|tagged]] "4 wheel drives", "4WDs" and "four wheel drives", as this is how SUVs are known in some countries.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10541370@unknown@formal@none@1@S@Examples of metadata for an [[Compact Disc|audio CD]] include the [[MusicBrainz]] project and [[All Media Guide]]'s [[Allmusic]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10541380@unknown@formal@none@1@S@Similarly, [[MP3]] files have metadata tags in a format called [[ID3]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10541390@unknown@formal@none@1@S@== Types of metadata ==@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10541400@unknown@formal@none@1@S@Metadata can be classified by:@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10541410@unknown@formal@none@1@S@* Content.@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10541420@unknown@formal@none@1@S@Metadata can either describe the ''resource'' itself (for example, name and size of a file) or the ''content'' of the resource (for example, "This video shows a boy playing football").@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10541430@unknown@formal@none@1@S@* Mutability.@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10541440@unknown@formal@none@1@S@With respect to the whole resource, metadata can be either ''immutable'' (for example, the "Title" of a video does not change as the video itself is being played) or ''mutable'' (the "Scene description" does change).@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10541450@unknown@formal@none@1@S@* Logical function.@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10541460@unknown@formal@none@1@S@There are three layers of logical function: at the bottom the ''subsymbolic'' layer that contains the raw data itself, then the ''symbolic'' layer with metadata describing the raw data, and on the top the ''logical'' layer containing metadata that allows logical reasoning using the symbolic layer@@@@1@46@@danf@17-8-2009
10541470@unknown@formal@none@1@S@== Important issues ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10541480@unknown@formal@none@1@S@To successfully develop and use metadata, several important issues should be treated with care:@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10541490@unknown@formal@none@1@S@=== Metadata risks ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10541500@unknown@formal@none@1@S@[[Microsoft Office]] files include metadata beyond their printable content, such as the original author's name, the creation date of the document, and the amount of time spent editing it.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10541510@unknown@formal@none@1@S@Unintentional disclosure can be awkward or even, in professional practices requiring confidentiality, raise malpractice concerns.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10541520@unknown@formal@none@1@S@Some of Microsoft Office document's metadata can be seen by clicking ''File'' then ''Properties'' from the program's menu.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10541530@unknown@formal@none@1@S@Other metadata is not visible except through external analysis of a file, such as is done in forensics.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10541540@unknown@formal@none@1@S@The author of the Microsoft Word-based [[Melissa (computer worm)|Melissa]] computer virus in 1999 was caught due to Word metadata that uniquely identified the computer used to create the original infected document.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10541550@unknown@formal@none@1@S@=== Metadata lifecycle ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10541560@unknown@formal@none@1@S@Even in the early phases of planning and designing it is necessary to keep track of all metadata created.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10541570@unknown@formal@none@1@S@It is not economical to start attaching metadata only after the production process has been completed.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10541580@unknown@formal@none@1@S@For example, if metadata created by a digital camera at recording time is not stored immediately, it may have to be restored afterwards manually with great effort.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10541590@unknown@formal@none@1@S@Therefore, it is necessary for different groups of resource producers to cooperate using compatible methods and standards.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10541600@unknown@formal@none@1@S@* Manipulation.@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10541610@unknown@formal@none@1@S@Metadata must adapt if the resource it describes changes.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10541620@unknown@formal@none@1@S@It should be merged when two resources are merged.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10541630@unknown@formal@none@1@S@These operations are seldom performed by today's software; for example, image editing programs usually do not keep track of the [[Exchangeable image file format|Exif]] metadata created by digital cameras.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10541640@unknown@formal@none@1@S@* Destruction.@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10541650@unknown@formal@none@1@S@It can be useful to keep metadata even after the resource it describes has been destroyed, for example in change histories within a text document or to archive file deletions due to digital rights management.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10541660@unknown@formal@none@1@S@None of today's metadata standards consider this phase.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10541670@unknown@formal@none@1@S@=== Storage ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10541680@unknown@formal@none@1@S@Metadata can be stored either ''internally'', in the same file as the data, or ''externally'', in a separate file.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10541690@unknown@formal@none@1@S@Metadata that are embedded with content is called ''embedded metadata''.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10541700@unknown@formal@none@1@S@A data repository typically stores the metadata ''detached'' from the data.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10541710@unknown@formal@none@1@S@Both ways have advantages and disadvantages:@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10541720@unknown@formal@none@1@S@*Internal storage allows transferring metadata together with the data it describes; thus, metadata is always at hand and can be manipulated easily.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10541730@unknown@formal@none@1@S@This method creates high redundancy and does not allow holding metadata together.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10541740@unknown@formal@none@1@S@* External storage allows bundling metadata, for example in a database, for more efficient searching.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10541750@unknown@formal@none@1@S@There is no redundancy and metadata can be transferred simultaneously when using [[streaming media|streaming]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10541760@unknown@formal@none@1@S@However, as most formats use [[Uniform Resource Identifier|URI]]s for that purpose, the method of how the metadata is linked to its data should be treated with care.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10541770@unknown@formal@none@1@S@What if a resource does not have a URI (resources on a local hard disk or web pages that are created on-the-fly using a content management system)?@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10541780@unknown@formal@none@1@S@What if metadata can only be evaluated if there is a connection to the Web, especially when using [[Resource Description Framework|RDF]]?@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10541790@unknown@formal@none@1@S@How to realize that a resource is replaced by another with the same name but different content?@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10541800@unknown@formal@none@1@S@Moreover, there is the question of data format: storing metadata in a human-readable format such as XML can be useful because users can understand and edit it without specialized tools.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10541810@unknown@formal@none@1@S@On the other hand, these formats are not optimized for storage capacity; it may be useful to store metadata in a binary, non-human-readable format instead to speed up transfer and save memory.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10541820@unknown@formal@none@1@S@== Criticisms ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10541830@unknown@formal@none@1@S@Although the majority of computer scientists see metadata as a chance for better interoperability, some critics argue:@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10541840@unknown@formal@none@1@S@*Metadata is too expensive and time-consuming.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10541850@unknown@formal@none@1@S@The argument is that companies will not produce metadata without need because it costs extra money, and private users also will not produce complex metadata because its creation is very time-consuming.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10541860@unknown@formal@none@1@S@* Metadata is too complicated.@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10541870@unknown@formal@none@1@S@Private users will not create metadata because existing formats, especially [[MPEG-7]], are too complicated.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10541880@unknown@formal@none@1@S@As long as there are no automatic tools for creating metadata, it will not be created.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10541890@unknown@formal@none@1@S@* Metadata is subjective and depends on context.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10541900@unknown@formal@none@1@S@Most probably, two persons will attach different metadata to the same resource due to their different points of view.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10541910@unknown@formal@none@1@S@Moreover, metadata can be misinterpreted due to its dependency on context.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10541920@unknown@formal@none@1@S@For example searching for "post-modern art" may miss a certain item because the expression was not in use at the time when that work of art was created, or searching for "pictures taken at 1:00" may produce confusing results due to local time differences.@@@@1@44@@danf@17-8-2009
10541930@unknown@formal@none@1@S@* There is no end to metadata.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10541940@unknown@formal@none@1@S@For example, when annotating a match of soccer with metadata, one can describe all the players and their actions in time and stop there.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10541950@unknown@formal@none@1@S@One can also describe the advertisements in the background and the clothes the players wear.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10541960@unknown@formal@none@1@S@One can also describe each fan on the tribune and the clothes they wear.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10541970@unknown@formal@none@1@S@All of this metadata can be interesting to one party or another — such as the spectators, sponsors or a counter-terrorist unit of the police — and even for a simple resource the amount of possible metadata can be gigantic.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10541980@unknown@formal@none@1@S@* Metadata is useless.@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10541990@unknown@formal@none@1@S@Many of today's search engines are very efficient at finding text.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10542000@unknown@formal@none@1@S@Other techniques for finding pictures, videos and music (namely query-by-example) will become more and more powerful in the future.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10542010@unknown@formal@none@1@S@Thus, there is no real need for metadata.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10542020@unknown@formal@none@1@S@The opposers of metadata sometimes use the term [[metacrap]] to refer to the unsolved problems of metadata in some scenarios.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10542030@unknown@formal@none@1@S@These people are also referred to as "Meta Haters."@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10542040@unknown@formal@none@1@S@== Types ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10542050@unknown@formal@none@1@S@In general, there are two distinct classes of metadata: structural or control metadata and guide metadata.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10542060@unknown@formal@none@1@S@Structural metadata is used to describe the structure of computer systems such as tables, columns and indexes.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10542070@unknown@formal@none@1@S@Guide metadata is used to help humans find specific items and is usually expressed as a set of keywords in a natural language.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10542080@unknown@formal@none@1@S@Metatadata can be divided into 3 distinct categories:@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10542090@unknown@formal@none@1@S@* Descriptive@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10542100@unknown@formal@none@1@S@* Administrative@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10542110@unknown@formal@none@1@S@* Structural@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10542120@unknown@formal@none@1@S@=== Relational database metadata ===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10542130@unknown@formal@none@1@S@Each [[relational database]] system has its own mechanisms for storing metadata.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10542140@unknown@formal@none@1@S@Examples of relational-database metadata include:@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10542150@unknown@formal@none@1@S@*Tables of all tables in database, their names, sizes and number of rows in each table.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10542160@unknown@formal@none@1@S@* Tables of columns in each database, what tables they are used in, and the type of data stored in each column.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10542170@unknown@formal@none@1@S@In database terminology, this set of metadata is referred to as the [[database catalog|catalog]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10542180@unknown@formal@none@1@S@The [[SQL]] standard specifies a uniform means to access the catalog, called the <code>INFORMATION_SCHEMA</code>, but not all databases implement it, even if they implement other aspects of the SQL standard.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10542190@unknown@formal@none@1@S@For an example of database-specific metadata access methods, see [[Oracle metadata]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10542200@unknown@formal@none@1@S@=== Data warehouse metadata ===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10542210@unknown@formal@none@1@S@[[Data warehouse]] metadata systems are sometimes separated into two sections:@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10542220@unknown@formal@none@1@S@# '''back room''' metadata that are used for [[Extract, transform, load]] functions to get [[OLTP]] data into a data warehouse@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10542230@unknown@formal@none@1@S@# '''front room''' metadata that are used to label screens and create reports@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10542240@unknown@formal@none@1@S@Kimball lists the following types of metadata in a data warehouse (See also [http://www.fortunecity.com/skyscraper/oracle/699/orahtml/dbmsmag/9803d05.html]):@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10542250@unknown@formal@none@1@S@* [[source system]] metadata@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10542260@unknown@formal@none@1@S@** source specifications, such as [[repository|repositories]], and source [[logical schema]]s@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10542270@unknown@formal@none@1@S@** source descriptive information, such as ownership descriptions, update frequencies, legal limitations, and [[access method]]s@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10542280@unknown@formal@none@1@S@** process information, such as job schedules and extraction code@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10542290@unknown@formal@none@1@S@* [[data staging]] metadata@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10542300@unknown@formal@none@1@S@** [[data acquisition]] information, such as [[data transmission]] scheduling and results, and file usage@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10542310@unknown@formal@none@1@S@** [[dimension table]] management, such as definitions of dimensions, and [[surrogate key]] assignments@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10542320@unknown@formal@none@1@S@** [[Program transformation|transformation]] and [[aggregation]], such as [[data enhancement]] and mapping, [[DBMS]] load scripts, and aggregate definitions@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10542330@unknown@formal@none@1@S@** audit, job logs and documentation, such as [[data lineage]] records, [[data transform]] logs@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10542340@unknown@formal@none@1@S@* DBMS metadata, such as:@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10542350@unknown@formal@none@1@S@** DBMS system table contents@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10542360@unknown@formal@none@1@S@** processing hints@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10542370@unknown@formal@none@1@S@Michael Bracket defines metadata (what he calls "Data resource data") as "any data about the organization's data resource".@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10542380@unknown@formal@none@1@S@Adrienne Tannenbaum defines metadata as "the detailed description of instance data.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10542390@unknown@formal@none@1@S@The format and characteristics of populated instance data: instances and values, dependent on the role of the metadata recipient".@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10542400@unknown@formal@none@1@S@These definitions are characteristic of the "data about data" definition.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10542410@unknown@formal@none@1@S@=== Business Intelligence metadata ===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10542420@unknown@formal@none@1@S@[[Business Intelligence]] is the process of analyzing large amounts of corporate data, usually stored in large databases such as the [[Data Warehouse]], tracking business performance, detecting patterns and trends, and helping enterprise business users make better decisions.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10542430@unknown@formal@none@1@S@Business Intelligence metadata describes how data is queried, filtered, analyzed, and displayed in Business Intelligence software tools, such as Reporting tools, OLAP tools, Data Mining tools.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10542440@unknown@formal@none@1@S@Examples:@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10542450@unknown@formal@none@1@S@* [[Online analytical processing|OLAP]] metadata: The descriptions and structures of Dimensions, Cubes, Measures (Metrics), Hierarchies, Levels, Drill Paths@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10542460@unknown@formal@none@1@S@* Reporting metadata: The descriptions and structures of Reports, Charts, Queries, DataSets, Filters, Variables, Expressions@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10542470@unknown@formal@none@1@S@* [[Data Mining]] metadata: The descriptions and structures of DataSets, Algorithms, Queries@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10542480@unknown@formal@none@1@S@Business Intelligence metadata can be used to understand how corporate financial reports reported to [[Wall Street]] are calculated, how the revenue, expense and profit are aggregated from individual sales transactions stored in the data warehouse.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10542490@unknown@formal@none@1@S@A good understanding of Business Intelligence metadata is required to solve complex problems such as compliance with corporate governance standards, such as [[Sarbanes Oxley]] (SOX) or Basel II.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10542500@unknown@formal@none@1@S@=== General IT metadata ===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10542510@unknown@formal@none@1@S@In contrast, David Marco, another metadata theorist, defines metadata as "all physical data and knowledge from inside and outside an organization, including information about the physical data, technical and business processes, rules and constraints of the data, and structures of the data used by a corporation."@@@@1@46@@danf@17-8-2009
10542520@unknown@formal@none@1@S@Others have included web services, systems and interfaces.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10542530@unknown@formal@none@1@S@In fact, the entire [[Zachman framework]] (see [[Enterprise Architecture]]) can be represented as metadata.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10542540@unknown@formal@none@1@S@Notice that such definitions expand metadata's scope considerably, to encompass most or all of the data required by the [[Management Information System]]s capability.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10542550@unknown@formal@none@1@S@In this sense, the concept of metadata has significant overlaps with the [[ITIL]] concept of a Configuration Management Database ([[CMDB]]), and also with disciplines such as [[Enterprise Architecture]] and [[IT portfolio management]].@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10542560@unknown@formal@none@1@S@This broader definition of metadata has precedent.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10542570@unknown@formal@none@1@S@Third generation corporate repository products (such as those eventually merged into the CA Advantage line) not only store information about data definitions (COBOL copybooks, DBMS schema), but also about the programs accessing those data structures, and the [[Job Control Language]] and batch job infrastructure dependencies as well.@@@@1@47@@danf@17-8-2009
10542580@unknown@formal@none@1@S@These products (some of which are still in production) can provide a very complete picture of a mainframe computing environment, supporting exactly the kinds of impact analysis required for ITIL-based processes such as [[ITIL#Incident Management|Incident]] and [[Change Management (ITIL)|Change Management]].@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10542590@unknown@formal@none@1@S@The [[ITIL]] [http://www.tso.co.uk/itil/ Back Catalogue] includes the ''Data Management'' volume which recognizes the role of these metadata products on the mainframe, posing the [[CMDB]] as the distributed computing equivalent.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10542600@unknown@formal@none@1@S@CMDB vendors however have generally not expanded their scope to include data definitions, and metadata solutions are also available in the distributed world.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10542610@unknown@formal@none@1@S@Determining the appropriate role and scope for each is thus a challenge for large IT organizations requiring the services of both.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10542620@unknown@formal@none@1@S@Since metadata is pervasive, centralized attempts at tracking it need to focus on the most highly leveraged assets.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10542630@unknown@formal@none@1@S@Enterprise Assets may only constitute a small percentage of the entire IT portfolio.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10542640@unknown@formal@none@1@S@Some practitioners have successfully managed IT metadata using the [[Dublin Core]] metamodel.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10542650@unknown@formal@none@1@S@==== IT metadata management products ====@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10542660@unknown@formal@none@1@S@First generation data dictionary/metadata repository tools would be those only supporting a specific [[DBMS]], such as [[IDMS]]'s IDD (integrated data dictionary), the [[Information Management System|IMS]] Data Dictionary, and [[ADABAS]]'s Predict.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10542670@unknown@formal@none@1@S@Second generation would be ASG's DATAMANAGER product which could support many different file and DBMS types.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10542680@unknown@formal@none@1@S@Third generation repository products became briefly popular in the early 1990s along with the rise of widespread use of [[RDBMS]] engines such as IBM's [[IBM DB2|DB2]].@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10542690@unknown@formal@none@1@S@Fourth generation products link the repository with more [[Extract, transform, load]] tools and can be connected with architectural modeling tools.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10542700@unknown@formal@none@1@S@Examples include [http://www.adaptive.com/products/mm.html Adaptive Metadata Manager] from Adaptive, [http://www.asg.com/products/product_details.asp?code=ROC&id=50 Rochade] from ASG,[http://www.infolibcorp.com/productsOverview.html InfoLibrarian Metadata Integration Framework] and [[Troux Technologies]] Metis Server product.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10542710@unknown@formal@none@1@S@=== File system metadata ===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10542720@unknown@formal@none@1@S@Nearly all [[file system]]s keep metadata about files [[out-of-band]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10542730@unknown@formal@none@1@S@Some systems keep metadata in [[directory (file systems)|directory]] entries; others in specialized structure like [[inode]]s or even in the name of a file.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10542740@unknown@formal@none@1@S@Metadata can range from simple [[timestamp]]s, [[mode bit]]s, and other special-purpose information used by the implementation itself, to [[icon (computing)|icon]]s and free-text comments, to arbitrary [[attribute-value pair]]s.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10542750@unknown@formal@none@1@S@With more complex and open-ended metadata, it becomes useful to search for files based on the metadata contents.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10542760@unknown@formal@none@1@S@The [[Unix]] [[find]] utility was an early example, although inefficient when scanning hundreds of thousands of files on a modern computer system.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10542770@unknown@formal@none@1@S@[[Apple Computer]]'s [[Mac OS X]] operating system supports cataloguing and searching for file metadata through a feature known as [[Spotlight (software)|Spotlight]], as of [[Mac OS X v10.4|version 10.4]].@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10542780@unknown@formal@none@1@S@[[Microsoft]] worked in the development of similar functionality with the [[Instant Search]] system in [[Windows Vista]], as well as being present in [[SharePoint Server]].@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10542790@unknown@formal@none@1@S@[[Linux]] implements file metadata using [[extended file attributes]].@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10542800@unknown@formal@none@1@S@=== Image metadata ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10542810@unknown@formal@none@1@S@Examples of image files containing metadata include [[Exchangeable image file format]] (EXIF) and [[Tagged Image File Format]] (TIFF).@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10542820@unknown@formal@none@1@S@Having metadata about images embedded in TIFF or EXIF files is one way of acquiring additional data about an image.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10542830@unknown@formal@none@1@S@[[Tag (metadata)|Tagging]] pictures with subjects, related emotions, and other descriptive phrases helps Internet users find pictures easily rather than having to search through entire image collections.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10542840@unknown@formal@none@1@S@A prime example of an image tagging service is [[Flickr]], where users upload images and then describe the contents.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10542850@unknown@formal@none@1@S@Other patrons of the site can then search for those tags.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10542860@unknown@formal@none@1@S@Flickr uses a [[folksonomy]]: a free-text keyword system in which the community defines the vocabulary through use rather than through a [[controlled vocabulary]].@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10542870@unknown@formal@none@1@S@Users can also tag photos for organization purposes using Adobe's [[Extensible Metadata Platform]] (XMP) language, for example.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10542880@unknown@formal@none@1@S@Digital photography is increasingly making use of technical metadata tags describing the conditions of exposure.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10542890@unknown@formal@none@1@S@Photographers shooting [[RAW image format|Camera RAW]] file formats can use applications such as [[Adobe Bridge]] or Apple Computer's [[Aperture (photography software)|Aperture]] to work with camera metadata for post-processing.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10542900@unknown@formal@none@1@S@=== Audio Metadata ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10542910@unknown@formal@none@1@S@Audio metadata generally relates to the how the data should be written in order for a processor to efficiently process it.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10542920@unknown@formal@none@1@S@These technologies are usually seen in Audio Engine Programming such as Microsoft [[Resource Interchange File Format|RIFF (Resource Interchange File Format)]] technologies for .wave file.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10542930@unknown@formal@none@1@S@Codes generally develop their own metadata standards for compression purpose.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10542940@unknown@formal@none@1@S@=== Program metadata ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10542950@unknown@formal@none@1@S@Metadata is casually used to describe the controlling data used in software architectures that are more abstract or configurable.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10542960@unknown@formal@none@1@S@Most '''[[executable|executable file]]''' formats include what may be termed "metadata" that specifies certain, usually configurable, behavioral [[runtime]] characteristics.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10542970@unknown@formal@none@1@S@However, it is difficult if not impossible to precisely distinguish program "metadata" from general aspects of [[Von Neumann architecture|stored-program computing architecture]]; if the machine reads it and acts upon it, it is a computational [[Instruction (computer science)|instruction]], and the prefix "meta" has little significance.@@@@1@44@@danf@17-8-2009
10542980@unknown@formal@none@1@S@In [[Java (programming language)|Java]], the [[Class (file format)|class file format]] contains metadata used by the [[Java compiler]] and the [[Java virtual machine]] to [[dynamic linking|dynamically link]] [[class (computer science)|classes]] and to support [[reflection (computer science)|reflection]].@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10542990@unknown@formal@none@1@S@The [[J2SE]] 5.0 version of Java included a [[metadata facility for Java|metadata facility]] to allow additional annotations that are used by [[development tool]]s.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10543000@unknown@formal@none@1@S@In [[MS-DOS]], the [[COM file]] format does ''not'' include metadata, while the [[EXE]] file and Windows [[Portable Executable|PE]] formats do.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10543010@unknown@formal@none@1@S@These metadata can include the company that published the program, the date the program was created, the version number and more.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10543020@unknown@formal@none@1@S@In the [[.NET Framework|Microsoft .NET]] executable format, extra metadata is included to allow [[Reflection (computer science)|reflection]] at runtime.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10543030@unknown@formal@none@1@S@=== Existing software metadata ===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10543040@unknown@formal@none@1@S@[[Object Management Group]] (OMG) has defined metadata format for representing entire existing applications for the purposes of [[software mining]], [[software modernization]] and software assurance.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10543050@unknown@formal@none@1@S@This specification, called the OMG [[Knowledge Discovery Metamodel]] (KDM) is the OMG's foundation for "modeling in reverse".@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10543060@unknown@formal@none@1@S@KDM is a common language-independent intermediate representation that provides an integrated view of an entire enterprise application, including its behavior (program flow), data, and structure.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10543070@unknown@formal@none@1@S@One of the applications of KDM is Business Rules Mining.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10543080@unknown@formal@none@1@S@[[Knowledge Discovery Metamodel]] includes a fine grained low-level representation (called "micro KDM"), suitable for performing static analysis of programs.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10543090@unknown@formal@none@1@S@=== Document metadata ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10543100@unknown@formal@none@1@S@Most programs that create documents, including Microsoft [[SharePoint]], [[Microsoft Office Word|Microsoft Word]] and other [[Microsoft Office]] products, save metadata with the document files.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10543110@unknown@formal@none@1@S@These metadata can contain the name of the person who created the file (obtained from the operating system), the name of the person who last edited the file, how many times the file has been printed, and even how many revisions have been made on the file.@@@@1@47@@danf@17-8-2009
10543120@unknown@formal@none@1@S@Other saved material, such as deleted text (saved in case of an undelete command), document comments and the like, is also commonly referred to as "metadata", and the inadvertent inclusion of this material in distributed files has sometimes led to undesirable disclosures.@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10543130@unknown@formal@none@1@S@Document Metadata is particularly important in legal environments where litigation can request this sensitive information (metadata) which can include many elements of private detrimental data.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10543140@unknown@formal@none@1@S@This data has been linked to multiple lawsuits that have got corporations into legal complications.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10543150@unknown@formal@none@1@S@Many legal firms today use "Metadata Management Software", also known as "Metadata Removal Tools".@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10543160@unknown@formal@none@1@S@This software can be used to clean documents before they are sent outside of their firm.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10543170@unknown@formal@none@1@S@This process, known as metadata management, protects lawfirms from potentially unsafe leaking of sensitive data through [[Electronic Discovery]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10543180@unknown@formal@none@1@S@For a list of executable formats, see [[object file]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10543190@unknown@formal@none@1@S@=== Metamodels ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10543200@unknown@formal@none@1@S@Metadata on Models are called [[Metamodel]]s.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10543210@unknown@formal@none@1@S@In [[Model Driven Engineering]], a [[Model (abstract)|Model]] has to conform to a given [[Metamodel]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10543220@unknown@formal@none@1@S@According to the [[model-driven architecture|MDA]] guide, a metamodel is a model and each model conforms to a given metamodel.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10543230@unknown@formal@none@1@S@[[Meta-modeling]] allows strict and agile automatic processing of models and metamodels.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10543240@unknown@formal@none@1@S@The [[Object Management Group]] (OMG) defines 4 layers of meta-modeling.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10543250@unknown@formal@none@1@S@Each level of modeling is defined, validated by the next layer:@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10543260@unknown@formal@none@1@S@*M0: instance object, data row, record -> "John Smith"@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10543270@unknown@formal@none@1@S@* M1: model, schema -> "Customer" UML Class or database Table@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10543280@unknown@formal@none@1@S@* M2: metamodel -> [[Unified Modeling Language]] (UML), [[Common Warehouse Metamodel]] (CWM), [[Knowledge Discovery Metamodel]] (KDM)@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10543290@unknown@formal@none@1@S@* M3: meta-metamodel -> [[Meta-Object Facility]] (MOF)@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10543300@unknown@formal@none@1@S@=== Meta-metadata ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10543310@unknown@formal@none@1@S@Since metadata are also data, it is possible to have metadata of metadata&ndash;"meta-metadata."@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10543320@unknown@formal@none@1@S@Machine-generated meta-metadata, such as the reversed index created by a free-text search engine, is generally not considered metadata, though.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10543330@unknown@formal@none@1@S@=== Digital library metadata ===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10543340@unknown@formal@none@1@S@There are three categories of metadata that are frequently used to describe objects in a digital library:@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10543350@unknown@formal@none@1@S@# '''descriptive''' - Information describing the intellectual content of the object, such as [[MARC]] cataloguing records, finding aids or similar schemes.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10543360@unknown@formal@none@1@S@It is typically used for bibliographic purposes and for search and retrieval.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10543370@unknown@formal@none@1@S@# '''structural''' - Information that ties each object to others to make up logical units (e.g., information that relates individual images of pages from a book to the others that make up the book).@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10543380@unknown@formal@none@1@S@# '''administrative''' - Information used to manage the object or control access to it.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10543390@unknown@formal@none@1@S@This may include information on how it was scanned, its storage format, [[copyright]] and licensing information, and information necessary for the [[digital preservation|long-term preservation]] of the digital objects.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10543400@unknown@formal@none@1@S@=== Geospatial metadata ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10543410@unknown@formal@none@1@S@Metadata that describe geographic objects (such as datasets, maps, features, or simply documents with a geospatial component) have a history going back to at least 1994 (refer [http://libraries.mit.edu/guides/subjects/metadata/standards/fgdc.html MIT Library page on FGDC Metadata]).@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10543420@unknown@formal@none@1@S@This class of metadata is described more fully on the [[Geospatial metadata]] page.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10550010@unknown@formal@none@1@S@<article>Microsoft Windows</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10550020@unknown@formal@none@1@S@'''Microsoft Windows''' is a series of [[software]] [[operating system]]s produced by [[Microsoft]].@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10550030@unknown@formal@none@1@S@Microsoft first introduced an operating environment named ''Windows'' in November 1985 as an add-on to [[MS-DOS]] in response to the growing interest in [[graphical user interface]]s (GUIs).@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10550040@unknown@formal@none@1@S@Microsoft Windows came to [[Market dominance|dominate]] the world's [[personal computer]] market, overtaking [[Mac OS]], which had been introduced previously.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10550050@unknown@formal@none@1@S@At the 2004 [[International Data Corporation|IDC]] Directions conference, it was stated that Windows had approximately 90% of the [[Client (computing)|client]] operating system market.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10550060@unknown@formal@none@1@S@The most recent client version of Windows is [[Windows Vista]]; the current [[Server (computing)|server]] version is [[Windows Server 2008]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10550070@unknown@formal@none@1@S@==Versions==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10550080@unknown@formal@none@1@S@The term ''Windows'' collectively describes any or all of several generations of Microsoft (MS) operating system (OS) products.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10550090@unknown@formal@none@1@S@These products are generally categorized as follows:@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10550100@unknown@formal@none@1@S@===16-bit operating environments===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10550110@unknown@formal@none@1@S@The early versions of Windows were often thought of as just graphical user interfaces, mostly because they ran on top of [[MS-DOS]] and used it for [[file system]] services.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10550120@unknown@formal@none@1@S@However, even the earliest 16-bit Windows versions already assumed many typical operating system functions, notably, having their own [[executable file format]] and providing their own [[device driver]]s (timer, graphics, printer, mouse, keyboard and sound) for applications.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10550130@unknown@formal@none@1@S@Unlike [[MS-DOS]], Windows allowed users to execute multiple graphical applications at the same time, through [[computer multitasking|cooperative multitasking]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10550140@unknown@formal@none@1@S@Finally, Windows implemented an elaborate, segment-based, software virtual memory scheme, which allowed it to run applications larger than available memory: code segments and [[resource (Windows)|resource]]s were swapped in and thrown away when memory became scarce, and data segments moved in memory when a given application had relinquished processor control, typically waiting for user input.@@@@1@54@@danf@17-8-2009
10550150@unknown@formal@none@1@S@16-bit Windows versions include [[Windows 1.0]] (1985), [[Windows 2.0]] (1987) and its close relatives, ''[[Windows 2.1x|Windows/286-Windows/386]]''.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10550160@unknown@formal@none@1@S@===Hybrid 16/32-bit operating environments===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10550170@unknown@formal@none@1@S@[[Windows 2.1x|Windows/386]] introduced a 32-bit [[protected mode]] [[kernel (computer science)|kernel]] and [[virtual machine]] monitor.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10550180@unknown@formal@none@1@S@For the duration of a Windows session, it created one or more [[virtual 8086 mode|virtual 8086 environments]] and provided device virtualization for the video card, keyboard, mouse, timer and [[interrupt]] controller inside each of them.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10550190@unknown@formal@none@1@S@The user-visible consequence was that it became possible to preemptively multitask multiple MS-DOS environments in separate windows, although graphical MS-DOS applications required full screen mode.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10550200@unknown@formal@none@1@S@Also, Windows applications were multi-tasked cooperatively inside one such virtual 8086 environment.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10550210@unknown@formal@none@1@S@[[Windows 3.0]] (1990) and [[Windows 3.1x|Windows 3.1]] (1992) improved the design, mostly because of [[virtual memory]] and loadable virtual device drivers ([[VxD]]s) which allowed them to share arbitrary devices between multitasked DOS windows.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10550220@unknown@formal@none@1@S@Also, Windows applications could now run in protected mode (when Windows was running in Standard or 386 Enhanced Mode), which gave them access to several megabytes of memory and removed the obligation to participate in the software virtual memory scheme.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10550230@unknown@formal@none@1@S@They still ran inside the same address space, where the segmented memory provided a degree of protection, and multi-tasked cooperatively.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10550240@unknown@formal@none@1@S@For Windows 3.0, Microsoft also rewrote critical operations from [[C (programming language)|C]] into [[Assembly language|assembly]], making this release faster and less memory-hungry than its predecessors.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10550250@unknown@formal@none@1@S@===Hybrid 16/32-bit operating systems===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10550260@unknown@formal@none@1@S@With the introduction of the [[32-bit]] [[Windows 3.1x|Windows for Workgroups 3.11]], Windows was able to stop relying on DOS for file management.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10550270@unknown@formal@none@1@S@Leveraging this, [[Windows 95]] introduced [[Long filename|Long File Names]], reducing the [[8.3 filename]] DOS environment to the role of a [[boot loader]].@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10550280@unknown@formal@none@1@S@MS-DOS was now bundled with Windows; this notably made it (partially) aware of long file names when its utilities were run from within Windows.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10550290@unknown@formal@none@1@S@The most important novelty was the possibility of running 32-bit multi-threaded preemptively multitasked graphical programs.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10550300@unknown@formal@none@1@S@However, the necessity of keeping compatibility with 16-bit programs meant the GUI components were still 16-bit only and not fully reentrant, which resulted in reduced performance and stability.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10550310@unknown@formal@none@1@S@There were three releases of Windows 95 (the first in 1995, then subsequent bug-fix versions in 1996 and 1997, only released to OEMs, which added extra features such as [[File Allocation Table|FAT32]] and primitive USB support).@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10550320@unknown@formal@none@1@S@Microsoft's next OS was [[Windows 98]]; there were two versions of this (the first in 1998 and the second, named "Windows 98 Second Edition", in 1999).@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10550330@unknown@formal@none@1@S@In 2000, Microsoft released [[Windows Me]] (''Me'' standing for ''Millennium Edition''), which used the same core as Windows 98 but adopted some aspects of Windows 2000 and removed the option boot into DOS mode.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10550340@unknown@formal@none@1@S@It also added a new feature called System Restore, allowing the user to set the computer's settings back to an earlier date.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10550350@unknown@formal@none@1@S@===32-bit operating systems===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10550360@unknown@formal@none@1@S@The NT family of Windows systems was fashioned and marketed for higher reliability business use, and was unencumbered by any Microsoft DOS patrimony.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10550370@unknown@formal@none@1@S@The first release was [[Windows NT 3.1]] (1993, numbered "3.1" to match the Windows version and to one-up [[OS/2]] 2.1, IBM's flagship OS co-developed by Microsoft and was Windows NT's main competitor at the time), which was followed by [[Windows NT 3.5|NT 3.5]] (1994), [[Windows NT 3.51|NT 3.51]] (1995), [[Windows NT 4.0|NT 4.0]] (1996), and [[Windows 2000]] (essentially NT 5.0).@@@@1@60@@danf@17-8-2009
10550380@unknown@formal@none@1@S@NT 4.0 was the first in this line to implement the "Windows 95" user interface (and the first to include Windows 95's built-in 32-bit runtimes).@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10550390@unknown@formal@none@1@S@Microsoft then moved to combine their consumer and business operating systems.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10550400@unknown@formal@none@1@S@[[Windows XP]], coming in both home and professional versions (and later niche market versions for [[tablet PC]]s and [[media center]]s) improved stability, user experience and backwards compatibility.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10550410@unknown@formal@none@1@S@Then, [[Windows Server 2003]] brought [[Windows Server]] up to date with Windows XP.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10550420@unknown@formal@none@1@S@Since then, a new version, [[Windows Vista]] was released and [[Windows Server 2008]], released on [[February 27]], [[2008]], brings [[Windows Server]] up to date with [[Windows Vista]].@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10550430@unknown@formal@none@1@S@[[Windows CE]], Microsoft's offering in the mobile and embedded markets, is also a true 32-bit operating system that offers various services for all sub-operating workstations.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10550440@unknown@formal@none@1@S@===64-bit operating systems===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10550450@unknown@formal@none@1@S@[[Windows NT]] included support for several different platforms before the [[X86 architecture|x86]]-based [[personal computer]] became dominant in the professional world.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10550460@unknown@formal@none@1@S@Versions of NT from 3.1 to 4.0 variously supported [[PowerPC]], [[DEC Alpha]] and [[MIPS Technologies|MIPS]] R4000, some of which were 64-bit processors, although the operating system treated them as 32-bit processors.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10550470@unknown@formal@none@1@S@With the introduction of the [[Intel]] [[Itanium]] architecture, which is referred to as [[IA-64]], Microsoft released new versions of Windows to support it.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10550480@unknown@formal@none@1@S@Itanium versions of [[Windows XP]] and [[Windows Server 2003]] were released at the same time as their mainstream x86 (32-bit) counterparts.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10550490@unknown@formal@none@1@S@On [[April 25]] [[2005]], Microsoft released [[Windows XP Professional x64 Edition]] and x64 versions of Windows Server 2003 to support the [[x86-64|AMD64/Intel64]] (or ''x64'' in Microsoft terminology) architecture.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10550500@unknown@formal@none@1@S@Microsoft dropped support for the Itanium version of Windows XP in 2005.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10550510@unknown@formal@none@1@S@[[Windows Vista]] is the first end-user version of Windows that Microsoft has released simultaneously in 32-bit and x64 editions.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10550520@unknown@formal@none@1@S@Windows Vista does not support the Itanium architecture.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10550530@unknown@formal@none@1@S@The modern 64-bit Windows family comprises AMD64/Intel64 versions of [[Windows Vista]], and [[Windows Server 2003]] and [[Windows Server 2008]], in both Itanium and x64 editions.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10550540@unknown@formal@none@1@S@==History==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10550550@unknown@formal@none@1@S@Microsoft has taken two parallel routes in its operating systems.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10550560@unknown@formal@none@1@S@One route has been for the home user and the other has been for the professional IT user.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10550570@unknown@formal@none@1@S@The dual routes have generally led to home versions having greater [[multimedia]] support and less functionality in networking and security, and professional versions having inferior multimedia support and better networking and security.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10550580@unknown@formal@none@1@S@The first version of Microsoft Windows, [[Windows 1.0|version 1.0]], released in November 1985, lacked a degree of functionality and achieved little popularity, and was to compete with Apple's own operating system.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10550590@unknown@formal@none@1@S@Windows 1.0 is not a complete operating system; rather, it extends MS-DOS.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10550600@unknown@formal@none@1@S@Microsoft Windows version 2.0 was released in November, 1987 and was slightly more popular than its predecessor.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10550610@unknown@formal@none@1@S@Windows 2.03 (release date January 1988) had changed the OS from tiled windows to overlapping windows.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10550620@unknown@formal@none@1@S@The result of this change led to Apple Computer filing a suit against Microsoft alleging infringement on Apple's copyrights.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10550630@unknown@formal@none@1@S@Microsoft Windows version 3.0, released in 1990, was the first Microsoft Windows version to achieve broad commercial success, selling 2 million copies in the first six months.[http://www.islandnet.com/~kpolsson/compsoft/soft1991.htm][http://www.thocp.net/companies/microsoft/microsoft_company.htm]@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10550635@unknown@formal@none@1@S@It featured improvements to the user interface and to multitasking capabilities.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10550640@unknown@formal@none@1@S@It received a facelift in Windows 3.1, made generally available on [[March 1]], [[1992]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10550650@unknown@formal@none@1@S@Windows 3.1 support ended on [[December 31]], [[2001]].@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10550660@unknown@formal@none@1@S@In July 1993, Microsoft released [[Windows NT]] based on a new kernel.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10550670@unknown@formal@none@1@S@NT was considered to be the professional OS and was the first Windows version to utilize [[preemptive multitasking]]..@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10550680@unknown@formal@none@1@S@Windows NT would later be retooled to also function as a home operating system, with Windows XP.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10550690@unknown@formal@none@1@S@On August 24th 1995, Microsoft released [[Windows 95]], a new, and major, consumer version that made further changes to the user interface, and also used [[preemptive multitasking]].@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10550700@unknown@formal@none@1@S@Windows 95 was designed to replace not only Windows 3.1, but also Windows for Workgroups, and MS-DOS.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10550710@unknown@formal@none@1@S@It was also the first Windows operating system to use Plug and Play capabilities.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10550720@unknown@formal@none@1@S@The changes Windows 95 brought to the desktop were revolutionary, as opposed to evolutionary, such as those in Windows 98 and Windows Me.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10550730@unknown@formal@none@1@S@Mainstream support for [[Windows 95]] ended on [[December 31]], [[2000]] and extended support for [[Windows 95]] ended on [[December 31]], [[2001]].@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10550740@unknown@formal@none@1@S@The next in the consumer line was Microsoft [[Windows 98]] released on June 25th, 1998.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10550750@unknown@formal@none@1@S@It was substantially criticized for its slowness and for its unreliability compared with [[Windows 95]], but many of its basic problems were later rectified with the release of [[Windows 98]] Second Edition in 1999.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10550760@unknown@formal@none@1@S@Mainstream support for [[Windows 98]] ended on [[June 30]], [[2002]] and extended support for [[Windows 98]] ended on [[July 11]], [[2006]].@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10550770@unknown@formal@none@1@S@As part of its "professional" line, Microsoft released [[Windows 2000]] in February 2000.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10550780@unknown@formal@none@1@S@The consumer version following Windows 98 was [[Windows Me]] (Windows Millennium Edition).@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10550790@unknown@formal@none@1@S@Released in September 2000, [[Windows Me]] implemented a number of new technologies for Microsoft: most notably publicized was "[[Universal Plug and Play]]."@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10550800@unknown@formal@none@1@S@In October 2001, Microsoft released [[Windows XP]], a version built on the Windows NT [[Kernel (computer science)|kernel]] that also retained the consumer-oriented usability of Windows 95 and its successors.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10550810@unknown@formal@none@1@S@This new version was widely praised in computer magazines.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10550820@unknown@formal@none@1@S@It shipped in two distinct editions, "Home" and "Professional", the former lacking many of the superior security and networking features of the Professional edition.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10550830@unknown@formal@none@1@S@Additionally, the first "Media Center" edition was released in 2002, with an emphasis on support for DVD and TV functionality including program recording and a remote control.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10550840@unknown@formal@none@1@S@Mainstream support for [[Windows XP]] will continue until [[April 14]], [[2009]] and extended support will continue until [[April 8]], [[2014]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10550850@unknown@formal@none@1@S@In April 2003, [[Windows Server 2003]] was introduced, replacing the [[Windows 2000]] line of server products with a number of new features and a strong focus on security; this was followed in December 2005 by Windows Server 2003 R2.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10550860@unknown@formal@none@1@S@On [[January 30]], [[2007]] Microsoft released [[Windows Vista]].@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10550870@unknown@formal@none@1@S@It contains a number of [[Features new to Windows Vista|new features]], from a redesigned shell and user interface to significant [[Technical features new to Windows Vista|technical changes]], with a particular focus on [[Security and safety features new to Windows Vista|security features]].@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10550880@unknown@formal@none@1@S@It is available in a number of [[Windows Vista editions and pricing|different editions]], and has been subject to [[Criticism of Windows Vista|some criticism]].@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10550890@unknown@formal@none@1@S@==Timeline of releases==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10550900@unknown@formal@none@1@S@==Security==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10550910@unknown@formal@none@1@S@[[Computer security|Security]] has been a hot topic with Windows for many years, and even Microsoft itself has been the victim of security breaches.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10550920@unknown@formal@none@1@S@Consumer versions of Windows were originally designed for ease-of-use on a single-user PC without a network connection, and did not have security features built in from the outset.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10550930@unknown@formal@none@1@S@[[Windows NT]] and its successors are designed for security (including on a network) and multi-user PCs, but are not designed with Internet security in mind as much since, when it was first developed in the early 1990s, Internet use was less prevalent.@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10550940@unknown@formal@none@1@S@These design issues combined with flawed code (such as [[buffer overflow]]s) and the popularity of Windows means that it is a frequent target of [[computer worm|worm]] and [[computer virus|virus]] writers.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10550950@unknown@formal@none@1@S@In June 2005, [[Bruce Schneier]]'s ''Counterpane Internet Security'' reported that it had seen over 1,000 new viruses and worms in the previous six months.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10550960@unknown@formal@none@1@S@Microsoft releases security patches through its [[Windows Update]] service approximately once a month (usually the second Tuesday of the month), although critical updates are made available at shorter intervals when necessary.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10550970@unknown@formal@none@1@S@In Windows 2000 (SP3 and later), Windows XP and Windows Server 2003, updates can be automatically downloaded and installed if the user selects to do so.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10550980@unknown@formal@none@1@S@As a result, Service Pack 2 for Windows XP, as well as Service Pack 1 for Windows Server 2003, were installed by users more quickly than it otherwise might have been.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10550990@unknown@formal@none@1@S@===Windows Defender===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10551000@unknown@formal@none@1@S@On [[6 January]] [[2005]], Microsoft released a beta version of Microsoft AntiSpyware, based upon the previously released [[GIANT Company Software|Giant]] AntiSpyware.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10551010@unknown@formal@none@1@S@On [[14 February]], [[2006]], Microsoft AntiSpyware became [[Windows Defender]] with the release of beta 2.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10551020@unknown@formal@none@1@S@Windows Defender is a freeware program designed to protect against spyware and other unwanted software.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10551030@unknown@formal@none@1@S@[[Windows XP]] and [[Windows Server 2003]] users who have [[Windows Genuine Advantage|genuine]] copies of Microsoft Windows can freely download the program from Microsoft's web site, and Windows Defender ships as part of [[Windows Vista]].@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10551040@unknown@formal@none@1@S@===Third-party analysis===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10551050@unknown@formal@none@1@S@In an article based on a report by Symantec, internetnews.com has described Microsoft Windows as having the "fewest number of patches and the shortest average patch development time of the five operating systems it monitored in the last six months of 2006."@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10551060@unknown@formal@none@1@S@And the number of vulnerabilities found in Windows has significantly increased— Windows: 12+, Red Hat + Fedora: 2, Mac OS X: 1, HP-UX: 2, Solaris: 1.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10551070@unknown@formal@none@1@S@A study conducted by [[Kevin Mitnick]] and marketing communications firm Avantgarde in 2004 found that an unprotected and unpatched Windows XP system with Service Pack 1 lasted only 4 minutes on the Internet before it was compromised, and an unprotected and also unpatched [[Windows Server 2003]] system was compromised after being connected to the internet for 8 hours.@@@@1@58@@danf@17-8-2009
10551080@unknown@formal@none@1@S@However, it is important to note that this study does not apply to Windows XP systems running the Service Pack 2 update (released in late 2004), which vastly improved the security of Windows XP.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10551090@unknown@formal@none@1@S@The computer that was running Windows XP Service Pack 2 was not compromised.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10551100@unknown@formal@none@1@S@The [[AOL]] National Cyber Security Alliance Online Safety Study of October 2004 determined that 80% of Windows users were infected by at least one [[spyware]]/[[adware]] product.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10551110@unknown@formal@none@1@S@Much documentation is available describing how to increase the security of Microsoft Windows products.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10551120@unknown@formal@none@1@S@Typical suggestions include deploying Microsoft Windows behind a hardware or software [[firewall]], running [[anti-virus]] and [[anti-spyware]] software, and installing patches as they become available through [[Windows Update]].@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10551130@unknown@formal@none@1@S@==Windows Lifecycle Policy==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10551140@unknown@formal@none@1@S@Microsoft has stopped releasing updates and hotfixes for many old Windows operating systems, including all versions of Windows 9x and earlier versions of Windows NT.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10551150@unknown@formal@none@1@S@Windows versions prior to [[Windows XP|XP]] are no longer supported, with the exception of [[Windows 2000]], which is currently in the Extended Support Period, that will end on [[July 13]], [[2010]].@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10551160@unknown@formal@none@1@S@Windows XP versions prior to SP2 are no longer supported either.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10551170@unknown@formal@none@1@S@Also, support for [[Windows XP 64-bit Edition]] ended after the release of the more recent [[Windows XP Professional x64 Edition]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10551180@unknown@formal@none@1@S@No new updates are created for unsupported versions of Windows.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10551190@unknown@formal@none@1@S@==Emulation software==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10551200@unknown@formal@none@1@S@Emulation allows the use of some Windows applications without using Microsoft Windows.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10551210@unknown@formal@none@1@S@These include:@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10551220@unknown@formal@none@1@S@* [[Wine (software)|Wine]] - a [[free and open source software]] implementation of the [[Windows API]], allowing one to run many Windows applications on x86-based platforms, including [[Linux]].@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10551230@unknown@formal@none@1@S@Wine is technically not an emulator but a "compatibility layer"; while an emulator effectively 'pretends' to be a different CPU, Wine instead makes use of Windows-style APIs to 'simulate' the Windows environment directly.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10551240@unknown@formal@none@1@S@** [[CrossOver]] - A Wine package with licensed fonts.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10551250@unknown@formal@none@1@S@Its developers are regular contributors to Wine, and focus on Wine running officially supported applications.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10551260@unknown@formal@none@1@S@** [[Cedega]] - [[TransGaming Technologies]]' proprietary [[Fork (software development)|fork]] of Wine, designed specifically for running games written for Microsoft Windows under Linux.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10551270@unknown@formal@none@1@S@** [[Darwine]] - This project intends to port and develop Wine as well as other supporting tools that will allow [[Darwin (operating system)|Darwin]] and [[Mac OS X]] users to run Microsoft Windows applications, and to provide [[Win32]] [[Application Programming Interface|API]] compatibility at application source code level.@@@@1@46@@danf@17-8-2009
10551280@unknown@formal@none@1@S@* [[ReactOS]] - An open-source OS that is intended to run the same software as Windows, originally designed to imitate Windows NT 4.0, now aiming at Windows XP compatibility.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10551290@unknown@formal@none@1@S@It has been in the [[development stage]] since 1996.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10560010@unknown@formal@none@1@S@<article>Morphology (linguistics)</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10560020@unknown@formal@none@1@S@'''Morphology''' is the field of [[linguistics]] that studies the internal structure of words.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10560030@unknown@formal@none@1@S@(Words as units in the lexicon are the subject matter of [[lexicology]].)@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10560040@unknown@formal@none@1@S@While words are generally accepted as being (with [[clitic]]s) the smallest units of [[syntax]], it is clear that in most (if not all) languages, words can be related to other words by rules.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10560050@unknown@formal@none@1@S@For example, [[English language|English]] speakers recognize that the words ''dog'', ''dogs'', and ''dog-catcher'' are closely related.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10560060@unknown@formal@none@1@S@English speakers recognize these relations from their tacit knowledge of the rules of word-formation in English.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10560070@unknown@formal@none@1@S@They intuit that ''dog'' is to ''dogs'' as ''cat'' is to ''cats''; similarly, ''dog'' is to ''dog-catcher'' as ''dish'' is to ''dishwasher''.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10560080@unknown@formal@none@1@S@The rules understood by the speaker reflect specific patterns (or regularities) in the way words are formed from smaller units and how those smaller units interact in speech.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10560090@unknown@formal@none@1@S@In this way, morphology is the branch of linguistics that studies patterns of word-formation within and across languages, and attempts to formulate rules that model the knowledge of the speakers of those languages.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10560100@unknown@formal@none@1@S@==History ==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10560110@unknown@formal@none@1@S@The history of morphological analysis dates back to the [[ancient India]]n linguist , who formulated the 3,959 rules of [[Sanskrit]] morphology in the text by using a Constituency Grammar.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10560120@unknown@formal@none@1@S@The Graeco-Roman grammatical tradition also engaged in morphological analysis.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10560130@unknown@formal@none@1@S@The term ''morphology'' was coined by [[August Schleicher]] in [[1859]]@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10560140@unknown@formal@none@1@S@== Fundamental concepts ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10560150@unknown@formal@none@1@S@=== Lexemes and word forms ===@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10560160@unknown@formal@none@1@S@The distinction between these two senses of "word" is arguably the most important one in morphology.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10560170@unknown@formal@none@1@S@The first sense of "word," the one in which ''dog'' and ''dogs'' are "the same word," is called '''[[lexeme]]'''.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10560180@unknown@formal@none@1@S@The second sense is called '''word-form'''.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10560190@unknown@formal@none@1@S@We thus say that ''dog'' and ''dogs'' are different forms of the same lexeme.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10560200@unknown@formal@none@1@S@''Dog'' and ''dog-catcher'', on the other hand, are different lexemes; for example, they refer to two different kinds of entities.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10560210@unknown@formal@none@1@S@The form of a word that is chosen conventionally to represent the canonical form of a word is called a [[lemma (linguistics)|lemma]], or '''citation form'''.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10560220@unknown@formal@none@1@S@==== Prosodic word vs. morphological word ====@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10560230@unknown@formal@none@1@S@Here are examples from other languages of the failure of a single phonological word to coincide with a single morphological word-form.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10560240@unknown@formal@none@1@S@In Latin, one way to express the concept of '<span style="font-variant:small-caps;text-transform:lowercase">NOUN-PHRASE</span><sub>1</sub> and <span style="font-variant:small-caps;text-transform:lowercase">NOUN-PHRASE</span><sub>2</sub>' (as in "apples and oranges") is to suffix '-que' to the second noun phrase: "apples oranges-and", as it were.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10560250@unknown@formal@none@1@S@An extreme level of this theoretical quandary posed by some phonological words is provided by the Kwak'wala language.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10560260@unknown@formal@none@1@S@In Kwak'wala, as in a great many other languages, meaning relations between nouns, including possession and "semantic case", are formulated by affixes instead of by independent "words".@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10560270@unknown@formal@none@1@S@The three word English phrase, "with his club", where 'with' identifies its dependent noun phrase as an instrument and 'his' denotes a possession relation, would consist of two words or even just one word in many languages.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10560280@unknown@formal@none@1@S@But affixation for semantic relations in Kwak'wala differs dramatically (from the viewpoint of those whose language is not Kwak'wala) from such affixation in other languages for this reason: the affixes phonologically attach not to the lexeme they pertain to semantically, but to the ''preceding'' lexeme.@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10560290@unknown@formal@none@1@S@Consider the following example (in Kwakw'ala, sentences begin with what corresponds to an English verb):@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10560300@unknown@formal@none@1@S@kwixʔid-i-da bəgwanəma<sub>i</sub>-χ-a q'asa-s-is<sub>i</sub> t'alwagwayu@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10560310@unknown@formal@none@1@S@Morpheme by morpheme translation:@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10560320@unknown@formal@none@1@S@kwixʔid-i-da = clubbed-<span style="font-variant:small-caps;text-transform:lowercase">PIVOT-DETERMINER</span>@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10560330@unknown@formal@none@1@S@bəgwanəma-χ-a = man-<span style="font-variant:small-caps;text-transform:lowercase">ACCUSATIVE-DETERMINER</span>@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10560340@unknown@formal@none@1@S@q'asa-s-is = otter-<span style="font-variant:small-caps;text-transform:lowercase">INSTRUMENTAL-3.PERSON.SINGULAR-POSSESSIVE</span>@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10560350@unknown@formal@none@1@S@t'alwagwayu = club.@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10560360@unknown@formal@none@1@S@"the man clubbed the otter with his club"@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10560370@unknown@formal@none@1@S@(Notation notes:@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10560380@unknown@formal@none@1@S@1. accusative case marks an entity that something is done to.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10560390@unknown@formal@none@1@S@2. determiners are words such as "the", "this", "that".@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10560400@unknown@formal@none@1@S@3. the concept of "pivot" is a theoretical construct that is not relevant to this discussion.)@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10560410@unknown@formal@none@1@S@That is, to the speaker of Kwak'wala, the sentence does not contain the "words" 'him-the-otter' or 'with-his-club' Instead, the markers -''i-da'' (<span style="font-variant:small-caps;text-transform:lowercase">PIVOT</span>-'the'), referring to ''man'', attaches not to ''bəgwanəma'' ('man'), but instead to the "verb"; the markers -''χ-a'' (<span style="font-variant:small-caps;text-transform:lowercase">ACCUSATIVE</span>-'the'), referring to ''otter'', attach to ''bəgwanəma'' instead of to ''q'asa'' ('otter'), etc.@@@@1@53@@danf@17-8-2009
10560420@unknown@formal@none@1@S@To summarize differently: a speaker of Kwak'wala does ''not'' perceive the sentence to consist of these phonological words:@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10560430@unknown@formal@none@1@S@kwixʔid i-da-bəgwanəma χ-a-q'asa s-is<sub>i</sub>-t'alwagwayu@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10560440@unknown@formal@none@1@S@"clubbed PIVOT-the-man<sub>i</sub> hit-the-otter with-his<sub>i</sub>-club@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10560450@unknown@formal@none@1@S@A central publication on this topic is the recent volume edited by Dixon and Aikhenvald (2007), examining the mismatch between prosodic-phonological and grammatical definitions of "word" in various Amazonian, Australian Aboriginal, Caucasian, Eskimo, Indo-European, Native North American, and West African languages, and in sign languages.@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10560460@unknown@formal@none@1@S@Apparently, a wide variety of languages make use of the hybrid linguistic unit clitic, possessing the grammatical features of independent words but the prosodic-phonological lack of freedom of bound morphemes.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10560470@unknown@formal@none@1@S@The intermediate status of clitics poses a considerable challenge to linguistic theory.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10560480@unknown@formal@none@1@S@=== Inflection vs. word-formation ===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10560490@unknown@formal@none@1@S@Given the notion of a lexeme, it is possible to distinguish two kinds of morphological rules.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10560500@unknown@formal@none@1@S@Some morphological rules relate to different forms of the same lexeme; while other rules relate to different lexemes.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10560510@unknown@formal@none@1@S@Rules of the first kind are called '''[[Inflection|inflectional rules]]''', while those of the second kind are called '''[[word formation|word-formation]]'''.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10560520@unknown@formal@none@1@S@The English plural, as illustrated by ''dog'' and ''dogs'', is an inflectional rule; compounds like ''dog-catcher'' or ''dishwasher'' provide an example of a word-formation rule.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10560530@unknown@formal@none@1@S@Informally, word-formation rules form "new words" (that is, new lexemes), while inflection rules yield variant forms of the "same" word (lexeme).@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10560540@unknown@formal@none@1@S@There is a further distinction between two kinds of word-formation: [[Derivation (linguistics)|derivation]] and [[Compound (linguistics)|compounding]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10560550@unknown@formal@none@1@S@Compounding is a process of word-formation that involves combining complete word-forms into a single '''compound''' form; ''dog-catcher'' is therefore a compound, because both ''dog'' and ''catcher'' are complete word-forms in their own right before the compounding process has been applied, and are subsequently treated as one form.@@@@1@47@@danf@17-8-2009
10560560@unknown@formal@none@1@S@Derivation involves [[affix]]ing [[bound morpheme|bound]] (non-independent) forms to existing lexemes, whereby the addition of the affix '''derives''' a new lexeme.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10560570@unknown@formal@none@1@S@One example of derivation is clear in this case: the word ''independent'' is derived from the word ''dependent'' by prefixing it with the derivational prefix ''in-'', while ''dependent'' itself is derived from the verb ''depend''.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10560580@unknown@formal@none@1@S@The distinction between inflection and word-formation is not at all clear-cut.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10560590@unknown@formal@none@1@S@There are many examples where linguists fail to agree whether a given rule is inflection or word-formation.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10560600@unknown@formal@none@1@S@The next section will attempt to clarify this distinction.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10560610@unknown@formal@none@1@S@=== Paradigms and morphosyntax ===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10560620@unknown@formal@none@1@S@A '''paradigm''' is the complete set of related word-forms associated with a given lexeme.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10560630@unknown@formal@none@1@S@The familiar examples of paradigms are the [[Grammatical conjugation|conjugations]] of verbs, and the [[declension]]s of nouns.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10560640@unknown@formal@none@1@S@Accordingly, the word-forms of a lexeme may be arranged conveniently into tables, by classifying them according to shared inflectional categories such as [[grammatical tense|tense]], [[grammatical aspect|aspect]], [[grammatical mood|mood]], [[grammatical number|number]], [[grammatical gender|gender]] or [[grammatical case|case]].@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10560650@unknown@formal@none@1@S@For example, the personal pronouns in English can be organized into tables, using the categories of person (1st., 2nd., 3rd.), number (singular vs. plural), gender (masculine, feminine, neuter), and [[grammatical case|case]] (subjective, objective, and possessive).@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10560660@unknown@formal@none@1@S@See [[English personal pronouns]] for the details.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10560670@unknown@formal@none@1@S@The inflectional categories used to group word-forms into paradigms cannot be chosen arbitrarily; they must be categories that are relevant to stating the [[syntax|syntactic rules]] of the language.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10560680@unknown@formal@none@1@S@For example, person and number are categories that can be used to define paradigms in English, because English has [[Agreement (linguistics)|grammatical agreement]] rules that require the verb in a sentence to appear in an inflectional form that matches the person and number of the subject.@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10560690@unknown@formal@none@1@S@In other words, the syntactic rules of English care about the difference between ''dog'' and ''dogs'', because the choice between these two forms determines which form of the verb is to be used.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10560700@unknown@formal@none@1@S@In contrast, however, no syntactic rule of English cares about the difference between ''dog'' and ''dog-catcher'', or ''dependent'' and ''independent''.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10560710@unknown@formal@none@1@S@The first two are just nouns, and the second two just adjectives, and they generally behave like any other noun or adjective behaves.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10560720@unknown@formal@none@1@S@An important difference between inflection and word-formation is that inflected word-forms of lexemes are organized into paradigms, which are defined by the requirements of syntactic rules, whereas the rules of word-formation are not restricted by any corresponding requirements of syntax.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10560730@unknown@formal@none@1@S@Inflection is therefore said to be relevant to syntax, and word-formation is not.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10560740@unknown@formal@none@1@S@The part of morphology that covers the relationship between [[syntax]] and morphology is called morphosyntax, and it concerns itself with inflection and paradigms, but not with word-formation or compounding.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10560750@unknown@formal@none@1@S@=== Allomorphy ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10560760@unknown@formal@none@1@S@In the exposition above, morphological rules are described as analogies between word-forms: ''dog'' is to ''dogs'' as ''cat'' is to ''cats'', and as ''dish'' is to ''dishes''.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10560770@unknown@formal@none@1@S@In this case, the analogy applies both to the form of the words and to their meaning: in each pair, the first word means "one of X", while the second "two or more of X", and the difference is always the plural form ''-s'' affixed to the second word, signaling the key distinction between singular and plural entities.@@@@1@58@@danf@17-8-2009
10560780@unknown@formal@none@1@S@One of the largest sources of complexity in morphology is that this one-to-one correspondence between meaning and form scarcely applies to every case in the language.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10560790@unknown@formal@none@1@S@In English, we have word form pairs like ''ox/oxen'', ''goose/geese'', and ''sheep/sheep'', where the difference between the singular and the plural is signaled in a way that departs from the regular pattern, or is not signaled at all.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10560800@unknown@formal@none@1@S@Even cases considered "regular", with the final ''-s'', are not so simple; the ''-s'' in ''dogs'' is not pronounced the same way as the ''-s'' in ''cats'', and in a plural like ''dishes'', an "extra" vowel appears before the ''-s''.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10560810@unknown@formal@none@1@S@These cases, where the same distinction is effected by alternative forms of a "word", are called '''[[allomorph]]y'''.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10560820@unknown@formal@none@1@S@Phonological rules constrain which sounds can appear next to each other in a language, and morphological rules, when applied blindly, would often violate phonological rules, by resulting in sound sequences that are prohibited in the language in question.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10560830@unknown@formal@none@1@S@For example, to form the plural of ''dish'' by simply appending an ''-s'' to the end of the word would result in the form *{{IPA|[dɪʃs]}}, which is not permitted by the [[phonotactics]] of English.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10560840@unknown@formal@none@1@S@In order to "rescue" the word, a vowel sound is inserted between the root and the plural marker, and {{IPA|[dɪʃəz]}} results.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10560850@unknown@formal@none@1@S@Similar rules apply to the pronunciation of the ''-s'' in ''dogs'' and ''cats'': it depends on the quality (voiced vs. unvoiced) of the final preceding [[phoneme]].@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10560860@unknown@formal@none@1@S@=== Lexical morphology ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10560870@unknown@formal@none@1@S@[[Lexical morphology]] is the branch of morphology that deals with the [[lexicon]], which, morphologically conceived, is the collection of [[lexeme]]s in a language.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10560880@unknown@formal@none@1@S@As such, it concerns itself primarily with word-formation: derivation and compounding.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10560890@unknown@formal@none@1@S@== Models of morphology ==@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10560900@unknown@formal@none@1@S@There are three principal approaches to morphology, which each try to capture the distinctions above in different ways.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10560910@unknown@formal@none@1@S@These are,@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10560920@unknown@formal@none@1@S@* [[Morpheme-based morphology]], which makes use of an [[Item-and-Arrangment (Morphology)|Item-and-Arrangement]] approach.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10560930@unknown@formal@none@1@S@* [[Lexeme-based morphology]], which normally makes use of an [[Item-and-Process (Morphology)|Item-and-Process]] approach.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10560940@unknown@formal@none@1@S@* [[Word-based morphology]], which normally makes use of a [[Word-and-paradigm morphology|Word-and-Paradigm]] approach.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10560950@unknown@formal@none@1@S@Note that while the associations indicated between the concepts in each item in that list is very strong, it is not absolute.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10560960@unknown@formal@none@1@S@=== Morpheme-based morphology ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10560970@unknown@formal@none@1@S@In [[morpheme-based morphology]], word-forms are analyzed as arrangements of [[morpheme]]s.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10560980@unknown@formal@none@1@S@A '''morpheme''' is defined as the minimal meaningful unit of a language.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10560990@unknown@formal@none@1@S@In a word like ''independently'', we say that the morphemes are ''in-'', ''depend'', ''-ent'', and ''ly''; ''depend'' is the [[root (linguistics)|root]] and the other morphemes are, in this case, derivational affixes.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10561000@unknown@formal@none@1@S@In a word like ''dogs'', we say that ''dog'' is the root, and that ''-s'' is an inflectional morpheme.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10561010@unknown@formal@none@1@S@This way of analyzing word-forms as if they were made of morphemes put after each other like beads on a string, is called [[Item-and-Arrangment (Morphology)|Item-and-Arrangement]].@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10561020@unknown@formal@none@1@S@The morpheme-based approach is the first one that beginners to morphology usually think of, and which laymen tend to find the most obvious.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10561030@unknown@formal@none@1@S@This is so to such an extent that very often beginners think that morphemes are an inevitable, fundamental notion of morphology, and many five-minute explanations of morphology are, in fact, five-minute explanations of morpheme-based morphology.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10561040@unknown@formal@none@1@S@This is, however, not so.@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10561050@unknown@formal@none@1@S@The fundamental idea of morphology is that the words of a language are related to each other by different kinds of rules.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10561060@unknown@formal@none@1@S@Analyzing words as sequences of morphemes is a way of describing these relations, but is not the only way.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10561070@unknown@formal@none@1@S@In actual academic linguistics, morpheme-based morphology certainly has many adherents, but is by no means the dominant approach.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10561080@unknown@formal@none@1@S@=== Lexeme-based morphology ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10561090@unknown@formal@none@1@S@[[Lexeme-based morphology]] is (usually) an [[Item-and-Process (Morphology)|Item-and-Process]] approach.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10561100@unknown@formal@none@1@S@Instead of analyzing a word-form as a set of morphemes arranged in sequence, a word-form is said to be the result of applying rules that ''alter'' a word-form or stem in order to produce a new one.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10561110@unknown@formal@none@1@S@An inflectional rule takes a stem, changes it as is required by the rule, and outputs a word-form; a derivational rule takes a stem, changes it as per its own requirements, and outputs a derived stem; a compounding rule takes word-forms, and similarly outputs a compound stem.@@@@1@47@@danf@17-8-2009
10561120@unknown@formal@none@1@S@=== Word-based morphology ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10561130@unknown@formal@none@1@S@[[Word-based morphology]] is a (usually) [[Word-and-paradigm morphology|Word-and-paradigm]] approach.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10561140@unknown@formal@none@1@S@This theory takes paradigms as a central notion.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10561150@unknown@formal@none@1@S@Instead of stating rules to combine morphemes into word-forms, or to generate word-forms from stems, word-based morphology states generalizations that hold between the forms of inflectional paradigms.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10561160@unknown@formal@none@1@S@The major point behind this approach is that many such generalizations are hard to state with either of the other approaches.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10561170@unknown@formal@none@1@S@The examples are usually drawn from [[fusional language]]s, where a given "piece" of a word, which a morpheme-based theory would call an inflectional morpheme, corresponds to a combination of grammatical categories, for example, "third person plural."@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10561180@unknown@formal@none@1@S@Morpheme-based theories usually have no problems with this situation, since one just says that a given morpheme has two categories.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10561190@unknown@formal@none@1@S@Item-and-Process theories, on the other hand, often break down in cases like these, because they all too often assume that there will be two separate rules here, one for third person, and the other for plural, but the distinction between them turns out to be artificial.@@@@1@46@@danf@17-8-2009
10561200@unknown@formal@none@1@S@Word-and-Paradigm approaches treat these as whole words that are related to each other by [[analogy|analogical]] rules.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10561210@unknown@formal@none@1@S@Words can be categorized based on the pattern they fit into.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10561220@unknown@formal@none@1@S@This applies both to existing words and to new ones.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10561230@unknown@formal@none@1@S@Application of a pattern different than the one that has been used historically can give rise to a new word, such as ''older'' replacing ''elder'' (where ''older'' follows the normal pattern of [[adjective|adjectival]] [[superlative]]s) and ''cows'' replacing ''kine'' (where ''cows'' fits the regular pattern of plural formation).@@@@1@47@@danf@17-8-2009
10561240@unknown@formal@none@1@S@While a Word-and-Paradigm approach can explain this easily, other approaches have difficulty with phenomena such as this.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10561250@unknown@formal@none@1@S@== Morphological typology ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10561260@unknown@formal@none@1@S@In the 19th century, philologists devised a now classic classification of languages according to their morphology.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10561270@unknown@formal@none@1@S@According to this typology, some languages are [[isolating language|isolating]], and have little to no morphology; others are [[agglutinating language|agglutinative]], and their words tend to have lots of easily-separable morphemes; while others yet are inflectional or [[fusional language|fusional]], because their inflectional morphemes are said to be "fused" together.@@@@1@47@@danf@17-8-2009
10561280@unknown@formal@none@1@S@This leads to one bound morpheme conveying multiple pieces of information.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10561290@unknown@formal@none@1@S@The classic example of an isolating language is [[Chinese language|Chinese]]; the classic example of an agglutinative language is [[Turkish language|Turkish]]; both [[Latin language|Latin]] and [[Greek language|Greek]] are classic examples of fusional languages.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10561300@unknown@formal@none@1@S@Considering the variability of the world's languages, it becomes clear that this classification is not at all clear-cut, and many languages do not neatly fit any one of these types, and some fit in more than one.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10561310@unknown@formal@none@1@S@A continuum of complex morphology of language may be adapted when considering languages.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10561320@unknown@formal@none@1@S@The three models of morphology stem from attempts to analyze languages that more or less match different categories in this typology.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10561330@unknown@formal@none@1@S@The Item-and-Arrangement approach fits very naturally with agglutinative languages; while the Item-and-Process and Word-and-Paradigm approaches usually address fusional languages.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10561340@unknown@formal@none@1@S@The reader should also note that the classical typology also mostly applies to inflectional morphology.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10561350@unknown@formal@none@1@S@There is very little fusion going on with word-formation.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10561360@unknown@formal@none@1@S@Languages may be classified as synthetic or analytic in their word formation, depending on the preferred way of expressing notions that are not inflectional: either by using word-formation (synthetic), or by using syntactic phrases (analytic).@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10570010@unknown@formal@none@1@S@<article>Named entity recognition</article>@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10570020@unknown@formal@none@1@S@'''Named entity recognition''' (NER) (also known as '''entity identification (EI)''' and '''entity extraction''') is a subtask of [[information extraction]] that seeks to locate and classify atomic elements in text into predefined categories such as the names of persons, organizations, locations, expressions of times, quantities, monetary values, percentages, etc.@@@@1@48@@danf@17-8-2009
10570030@unknown@formal@none@1@S@For example, a NER system producing [[Message Understanding Conference|MUC]]-style output might [[Metadata|tag]] the sentence,@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10570040@unknown@formal@none@1@S@:''Jim bought 300 shares of Acme Corp. in 2006.''@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10570050@unknown@formal@none@1@S@:'''''<ENAMEX TYPE="PERSON">'''Jim'''</ENAMEX>''' bought '''<NUMEX TYPE="QUANTITY">'''300'''</NUMEX>''' shares of '''<ENAMEX TYPE="ORGANIZATION">'''Acme Corp.'''</ENAMEX>''' in '''<TIMEX TYPE="DATE">'''2006'''</TIMEX>'''''.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10570060@unknown@formal@none@1@S@NER systems have been created that use linguistic [[formal grammar|grammar]]-based techniques as well as [[statistical model]]s.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10570070@unknown@formal@none@1@S@Hand-crafted grammar-based systems typically obtain better results, but at the cost of months of work by experienced [[Linguistics|linguists]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10570080@unknown@formal@none@1@S@Statistical NER systems typically require a large amount of manually [[annotation|annotated]] training data.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10570090@unknown@formal@none@1@S@Since about 1998, there has been a great deal of interest in entity identification in the [[molecular biology]], [[bioinformatics]], and medical [[natural language processing]] communities.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10570100@unknown@formal@none@1@S@The most common entity of interest in that domain has been names of genes and gene products.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10570110@unknown@formal@none@1@S@==Named entity types==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10570120@unknown@formal@none@1@S@In the expression ''named entity'', the word ''named'' restricts the task to those entities for which one or many [[rigid designator]]s, as defined by [[Saul Kripke|Kripke]], stands for the referent.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10570130@unknown@formal@none@1@S@For instance, the ''automotive company created by Henry Ford in 1903'' is referred to as ''Ford'' or ''Ford Motor Company''.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10570140@unknown@formal@none@1@S@Rigid designators include proper names as well as certain natural kind terms like biological species and substances.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10570150@unknown@formal@none@1@S@There is a general agreement to include [[temporal expressions]] and some numerical expressions such as money and measures in named entities.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10570160@unknown@formal@none@1@S@While some instances of these types are good examples of rigid designators (e.g., the year 2001) there are also many invalid ones (e.g., I take my vacations in “June”).@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10570170@unknown@formal@none@1@S@In the first case, the year ''2001'' refers to the ''2001st year of the Gregorian calendar''.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10570180@unknown@formal@none@1@S@In the second case, the month ''June'' may refer to the month of an undefined year (''past June'', ''next June'', ''June 2020'', etc.).@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10570190@unknown@formal@none@1@S@It is arguable that the named entity definition is loosened in such cases for practical reasons.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10570200@unknown@formal@none@1@S@At least two [[Hierarchy|hierarchies]] of named entity types have been proposed in the literature.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10570210@unknown@formal@none@1@S@[[BBN Technologies|BBN]] categories [http://www.ldc.upenn.edu/Catalog/docs/LDC2005T33/BBN-Types-Subtypes.html], proposed in 2002, is used for [[Question Answering]] and consists of 29 types and 64 subtypes.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10570220@unknown@formal@none@1@S@Sekine's extended hierarchy [http://nlp.cs.nyu.edu/ene/], proposed in 2002, is made of 200 subtypes.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10570230@unknown@formal@none@1@S@==Evaluation==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10570240@unknown@formal@none@1@S@Benchmarking and evaluations have been performed in the ''[[Message Understanding Conference]]s'' (MUC) organized by [[DARPA]], ''International Conference on Language Resources and Evaluation (LREC)'', ''Computational Natural Language Learning ([[CoNLL]])'' workshops, ''Automatic Content Extraction'' (ACE) organized by [[NIST]], the ''[[Multilingual Entity Task Conference]]'' (MET), ''Information Retrieval and Extraction Exercise'' (IREX) and in ''HAREM'' (Portuguese language only).@@@@1@54@@danf@17-8-2009
10570250@unknown@formal@none@1@S@[http://aclweb.org/aclwiki/index.php?title=Named_Entity_Recognition_%28State_of_the_art%29 State-of-the-art systems] produce near-human performance.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10570260@unknown@formal@none@1@S@For instance, the best system entering [http://www.itl.nist.gov/iad/894.02/related_projects/muc/proceedings/muc_7_toc.html MUC-7] scored 93.39% of [[Information_retrieval#F-measure|f-measure]] while human annotators scored 97.60% and 96.95%.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10580010@unknown@formal@none@1@S@<article>Natural language</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10580020@unknown@formal@none@1@S@In the [[philosophy of language]], a '''natural language''' (or '''ordinary language''') is a [[language]] that is spoken, [[writing|written]], or [[Sign language|signed]] by [[animal]]s for general-purpose communication, as distinguished from [[formal language]]s (such as [[Programming language|computer-programming languages]] or the "languages" used in the study of formal [[logic]], especially [[mathematical logic]]) and from [[constructed language]]s.@@@@1@53@@danf@17-8-2009
10580030@unknown@formal@none@1@S@== Defining natural language ==@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10580040@unknown@formal@none@1@S@Though the exact definition is debatable, natural language is often contrasted with artificial or [[constructed languages]] such as [[Esperanto]], [[Latino Sexione]], and [[Occidental language|Occidental]].@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10580050@unknown@formal@none@1@S@Linguists have an incomplete understanding of all aspects of the rules underlying natural languages, and these rules are therefore objects of study.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10580060@unknown@formal@none@1@S@The understanding of natural languages reveals much about not only how language works (in terms of [[syntax]], [[semantics]], [[phonetics]], [[phonology]], etc), but also about how the human [[mind]] and the human [[brain]] process language.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10580070@unknown@formal@none@1@S@In linguistic terms, 'natural language' only applies to a language that has evolved naturally, and the study of natural language primarily involves native (first language) speakers.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10580080@unknown@formal@none@1@S@The theory of [[universal grammar]] proposes that all natural languages have certain underlying rules which constrain the structure of the specific grammar for any given language.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10580090@unknown@formal@none@1@S@While [[grammarians]], writers of dictionaries, and language policy-makers all have a certain influence on the evolution of language, their ability to influence what people think they 'ought' to say is distinct from what people actually say.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10580100@unknown@formal@none@1@S@Natural language applies to the latter, and is thus a 'descriptive' rather than a 'prescriptive' term.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10580110@unknown@formal@none@1@S@Thus non-standard language varieties (such as [[African American Vernacular English]]) are considered to be natural while standard language varieties (such as [[Standard American English]]) which are more 'prescripted' can be considered to be at least somewhat artificial or constructed.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10580120@unknown@formal@none@1@S@== Native language learning ==@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10580130@unknown@formal@none@1@S@The [[learning]] of one's own [[native language]], typically that of one's [[parent]]s, normally occurs spontaneously in early human [[childhood]] and is [[Biology|biologically]] driven.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10580140@unknown@formal@none@1@S@A crucial role of this process is performed by the [[Nervous system|neural]] activity of a portion of the human [[brain]] known as [[Broca's area]].@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10580150@unknown@formal@none@1@S@There are approximately 7,000 current human languages, and many, if not most seem to share certain properties, leading to the belief in the existence of [[Universal Grammar]], as shown by [[generative grammar]] studies pioneered by the work of [[Noam Chomsky]].@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10580160@unknown@formal@none@1@S@Recently, it has been demonstrated that a dedicated network in the human brain (crucially involving [[Broca's area]], a portion of the left inferior frontal gyrus), is selectively activated by complex verbal structures (but not simple ones) of those languages that meet the Universal Grammar requirements.@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10580170@unknown@formal@none@1@S@== Origins of natural language ==@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10580180@unknown@formal@none@1@S@There is disagreement among anthropologists on when language was first used by humans (or their ancestors).@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10580190@unknown@formal@none@1@S@Estimates range from about two million (2,000,000) years ago, during the time of ''[[Homo habilis]]'', to as recently as forty thousand (40,000) years ago, during the time of [[Cro-Magnon]] man.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10580200@unknown@formal@none@1@S@However recent evidence suggests modern human language was invented or evolved in Africa prior to the dispersal of humans from Africa around 50,000 years ago.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10580210@unknown@formal@none@1@S@Since all people including the most isolated indigenous groups such as the [[Andamanese]] or the [[Tasmanian aboriginals]] possess language, then it must have been present in the ancestral populations in Africa before the human population split into various groups to colonize the rest of the world.@@@@1@46@@danf@17-8-2009
10580220@unknown@formal@none@1@S@Some claim that all nautural languages came out of one single language, known as [[Adamic]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10580230@unknown@formal@none@1@S@== Linguistic diversity ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10580240@unknown@formal@none@1@S@As of early 2007, there are 6,912 known living human languages.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10580250@unknown@formal@none@1@S@A "living language" is simply one which is in wide use by a specific group of living people.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10580260@unknown@formal@none@1@S@The exact number of known living languages will vary from 5,000 to 10,000, depending generally on the precision of one's definition of "language", and in particular on how one classifies [[dialects]].@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10580270@unknown@formal@none@1@S@There are also many dead or [[extinct language]]s.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10580280@unknown@formal@none@1@S@There is no [[dialect#.22Dialect.22 or .22language.22|clear distinction]] between a language and a [[dialect]], notwithstanding linguist [[Max Weinreich]]'s famous [[aphorism]] that "[[a language is a dialect with an army and navy]]."@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10580290@unknown@formal@none@1@S@In other words, the distinction may hinge on political considerations as much as on cultural differences, distinctive [[writing system]]s, or degree of [[mutual intelligibility]].@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10580300@unknown@formal@none@1@S@It is probably impossible to accurately enumerate the living languages because our worldwide knowledge is incomplete, and it is a "moving target", as explained in greater detail by the [[Ethnologue]]'s Introduction, p. 7 - 8.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10580310@unknown@formal@none@1@S@With the 15th edition, the 103 newly added languages are not new but reclassified due to refinements in the definition of language.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10580320@unknown@formal@none@1@S@Although widely considered an [[encyclopedia]], the [[Ethnologue]] actually presents itself as an incomplete catalog, including only named languages that its editors are able to document.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10580330@unknown@formal@none@1@S@With each edition, the number of catalogued languages has grown.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10580340@unknown@formal@none@1@S@Beginning with the 14th edition (2000), an attempt was made to include all known living languages.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10580350@unknown@formal@none@1@S@SIL used an internal 3-letter code fashioned after [[airport code]]s to identify languages.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10580360@unknown@formal@none@1@S@This was the precursor to the modern [[ISO 639-3]] standard, to which SIL contributed.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10580370@unknown@formal@none@1@S@The standard allows for over 14,000 languages.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10580380@unknown@formal@none@1@S@In turn, the 15th edition was revised to conform to the pending ISO 639-3 standard.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10580390@unknown@formal@none@1@S@Of the catalogued languages, 497 have been flagged as "nearly extinct" due to trends in their usage.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10580400@unknown@formal@none@1@S@Per the 15th edition, 6,912 living languages are shared by over 5.7 billion speakers. (p. 15)@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10580410@unknown@formal@none@1@S@== Taxonomy ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10580420@unknown@formal@none@1@S@The [[Taxonomic classification|classification]] of natural languages can be performed on the basis of different underlying principles (different closeness notions, respecting different properties and relations between languages); important directions of present classifications are:@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10580430@unknown@formal@none@1@S@* paying attention to the historical evolution of languages results in a genetic classification of languages&mdash;which is based on genetic relatedness of languages,@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10580440@unknown@formal@none@1@S@* paying attention to the internal structure of languages ([[grammar]]) results in a typological classification of languages&mdash;which is based on similarity of one or more components of the language's grammar across languages,@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10580450@unknown@formal@none@1@S@* and respecting geographical closeness and contacts between language-speaking communities results in areal groupings of languages.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10580460@unknown@formal@none@1@S@The different classifications do not match each other and are not expected to, but the correlation between them is an important point for many [[linguistics|linguistic]] research works.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10580470@unknown@formal@none@1@S@(There is a parallel to the classification of [[species]] in biological [[phylogenetics]] here: consider [[monophyletic]] vs. [[polyphyletic]] groups of species.)@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10580480@unknown@formal@none@1@S@The task of genetic classification belongs to the field of [[historical-comparative linguistics]], of typological&mdash;to [[linguistic typology]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10580490@unknown@formal@none@1@S@See also [[Taxonomy]], and [[Taxonomic classification]] for the general idea of classification and taxonomies.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10580500@unknown@formal@none@1@S@==== Genetic classification ====@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10580510@unknown@formal@none@1@S@The world's languages have been grouped into families of languages that are believed to have common ancestors.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10580520@unknown@formal@none@1@S@Some of the major families are the [[Indo-European languages]], the [[Afro-Asiatic languages]], the [[Austronesian languages]], and the [[Sino-Tibetan languages]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10580530@unknown@formal@none@1@S@The shared features of languages from one family can be due to shared ancestry.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10580540@unknown@formal@none@1@S@(Compare with [[homology (biology)|homology]] in biology.)@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10580550@unknown@formal@none@1@S@==== Typological classification ====@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10580560@unknown@formal@none@1@S@An example of a typological classification is the classification of languages on the basis of the basic order of the [[verb]], the [[subject (grammar)|subject]] and the [[object (grammar)|object]] in a [[sentence (linguistics)|sentence]] into several types: [[SVO language|SVO]], [[SOV language|SOV]], [[VSO language|VSO]], and so on, languages.@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10580570@unknown@formal@none@1@S@([[English language|English]], for instance, belongs to the [[SVO language]] type.)@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10580580@unknown@formal@none@1@S@The shared features of languages of one type (= from one typological class) may have arisen completely independently.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10580590@unknown@formal@none@1@S@(Compare with [[analogy (biology)|analogy]] in biology.)@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10580595@unknown@formal@none@1@S@Their cooccurence might be due to the universal laws governing the structure of natural languages&mdash;[[language universal]]s.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10580600@unknown@formal@none@1@S@==== Areal classification ====@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10580610@unknown@formal@none@1@S@The following language groupings can serve as some linguistically significant examples of areal linguistic units, or ''[[sprachbund]]s'': [[Balkan linguistic union]], or the bigger group of [[European languages]]; [[Caucasian languages]]; [[East Asian languages]].@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10580620@unknown@formal@none@1@S@Although the members of each group are not closely [[genetic relatedness of languages|genetically related]], there is a reason for them to share similar features, namely: their speakers have been in contact for a long time within a common community and the languages ''converged'' in the course of the history.@@@@1@49@@danf@17-8-2009
10580630@unknown@formal@none@1@S@These are called "[[areal feature (linguistics)|areal feature]]s".@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10580640@unknown@formal@none@1@S@One should be careful about the underlying classification principle for groups of languages which have apparently a geographical name: besides areal linguistic units, the [[taxa]] of the genetic classification ([[language family|language families]]) are often given names which themselves or parts of which refer to geographical areas.@@@@1@46@@danf@17-8-2009
10580650@unknown@formal@none@1@S@== Controlled languages ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10580660@unknown@formal@none@1@S@Controlled natural languages are subsets of natural languages whose grammars and dictionaries have been restricted in order to reduce or eliminate both ambiguity and complexity.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10580670@unknown@formal@none@1@S@The purpose behind the development and implementation of a controlled natural language typically is to aid non-native speakers of a natural language in understanding it, or to ease computer processing of a natural language.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10580680@unknown@formal@none@1@S@An example of a widely used controlled natural language is [[Simplified English]], which was originally developed for [[aerospace]] industry maintenance manuals.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10580690@unknown@formal@none@1@S@== Constructed languages and international auxiliary languages ==@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10580700@unknown@formal@none@1@S@Constructed [[international auxiliary language]]s such as [[Esperanto]] and [[Interlingua]] that have [[native speaker]]s are by some also considered natural languages.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10580710@unknown@formal@none@1@S@However, constructed languages, while they are clearly languages, are not generally considered natural languages.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10580720@unknown@formal@none@1@S@The problem is that other languages have been used to communicate and evolve in a natural way, while Esperanto has been selectively designed by [[L.L. Zamenhof]] from natural languages, not grown from the natural fluctuations in vocabulary and syntax.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10580730@unknown@formal@none@1@S@Nor has Esperanto been naturally "standardized" by children's natural tendency to correct for illogical grammar structures in their parents' language, which can be seen in the development of [[pidgin]] languages into [[creole language]]s (as explained by Steven Pinker in [[The Language Instinct]]).@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10580740@unknown@formal@none@1@S@The possible exception to this are true native speakers of such languages.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10580750@unknown@formal@none@1@S@More substantive basis for this designation is that the vocabulary, grammar, and orthography of Interlingua are natural; they have been standardized and presented by a [[International Auxiliary Language Association|linguistic research body]], but they predated it and are not themselves considered a product of human invention.@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10580760@unknown@formal@none@1@S@Most experts, however, consider Interlingua to be naturalistic rather than natural.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10580770@unknown@formal@none@1@S@[[Latino Sine Flexione]], a second naturalistic auxiliary language, is also naturalistic in content but is no longer widely spoken.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10580780@unknown@formal@none@1@S@==Natural Language Processing==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10580790@unknown@formal@none@1@S@Natural language processing (NLP) is a subfield of artificial intelligence and computational linguistics.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10580800@unknown@formal@none@1@S@It studies the problems of automated generation and understanding of natural human languages.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10580810@unknown@formal@none@1@S@Natural-language-generation systems convert information from computer databases into normal-sounding human language.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10580820@unknown@formal@none@1@S@Natural-language-understanding systems convert samples of human language into more formal representations that are easier for computer programs to manipulate.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10580830@unknown@formal@none@1@S@== Modalities ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10580840@unknown@formal@none@1@S@Natural language manifests itself in modalities other than speech.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10580850@unknown@formal@none@1@S@=== Sign languages ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10580860@unknown@formal@none@1@S@In linguistic terms, sign languages are as rich and complex as any oral language, despite the previously common misconception that they are not "real languages".@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10580870@unknown@formal@none@1@S@Professional linguists have studied many sign languages and found them to have every linguistic component required to be classed as true natural languages.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10580880@unknown@formal@none@1@S@Sign languages are not [[pantomime]], much as most spoken language is not [[onomatopoeic]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10580890@unknown@formal@none@1@S@The signs do tend to exploit iconicity (visual connections with their referents) more than what is common in spoken language, but they are above all conventional and hence generally incomprehensible to non-speakers, just like spoken words and morphemes.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10580900@unknown@formal@none@1@S@They are not a visual rendition of an oral language either.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10580910@unknown@formal@none@1@S@They have complex grammars of their own, and can be used to discuss any topic, from the simple and concrete to the lofty and abstract.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10580920@unknown@formal@none@1@S@=== Written languages ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10580930@unknown@formal@none@1@S@In a sense, written language should be distinguished from natural language.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10580940@unknown@formal@none@1@S@Until recently in the developed world, it was common for many people to be fluent in [[spoken language|spoken]] or [[sign language|signed languages]] and yet remain illiterate; this is still the case in poor countries today.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10580950@unknown@formal@none@1@S@Furthermore, natural [[language acquisition]] during childhood is largely spontaneous, while [[literacy]] must usually be intentionally acquired.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10590010@unknown@formal@none@1@S@<article>Natural language processing</article>@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10590020@unknown@formal@none@1@S@'''Natural language processing''' ('''NLP''') is a subfield of [[artificial intelligence]] and [[computational linguistics]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10590030@unknown@formal@none@1@S@It studies the problems of automated generation and understanding of [[natural language|natural human languages]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10590040@unknown@formal@none@1@S@Natural-language-generation systems convert information from computer databases into normal-sounding human language.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10590050@unknown@formal@none@1@S@Natural-language-understanding systems convert samples of human language into more formal representations that are easier for [[computer]] programs to manipulate.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10590060@unknown@formal@none@1@S@==Tasks and limitations==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10590070@unknown@formal@none@1@S@In theory, natural-language processing is a very attractive method of [[human-computer interaction]].@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10590080@unknown@formal@none@1@S@Early systems such as [[SHRDLU]], working in restricted "[[blocks world]]s" with restricted vocabularies, worked extremely well, leading researchers to excessive optimism, which was soon lost when the systems were extended to more realistic situations with real-world [[ambiguity]] and [[complexity]].@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10590090@unknown@formal@none@1@S@Natural-language understanding is sometimes referred to as an [[AI-complete]] problem, because natural-language recognition seems to require extensive knowledge about the outside world and the ability to manipulate it.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10590100@unknown@formal@none@1@S@The definition of "[[understanding]]" is one of the major problems in natural-language processing.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10590110@unknown@formal@none@1@S@==Concrete problems==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10590120@unknown@formal@none@1@S@Some examples of the problems faced by natural-language-understanding systems:@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10590130@unknown@formal@none@1@S@* The sentences ''We gave the monkeys the bananas because they were hungry'' and ''We gave the monkeys the bananas because they were over-ripe'' have the same surface grammatical structure.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10590140@unknown@formal@none@1@S@However, the pronoun ''they'' refers to ''monkeys'' in one sentence and ''bananas'' in the other, and it is impossible to tell which without a knowledge of the properties of monkeys and bananas.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10590150@unknown@formal@none@1@S@* A string of words may be interpreted in different ways.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10590160@unknown@formal@none@1@S@For example, the string ''Time flies like an arrow'' may be interpreted in a variety of ways:@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10590170@unknown@formal@none@1@S@**The common [[simile]]: ''[[time]]'' moves quickly just like an arrow does;@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10590180@unknown@formal@none@1@S@**measure the speed of flies like you would measure that of an arrow (thus interpreted as an imperative) - i.e. ''(You should) time flies as you would (time) an arrow.'';@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10590190@unknown@formal@none@1@S@**measure the speed of flies like an arrow would - i.e. ''Time flies in the same way that an arrow would (time them).'';@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10590200@unknown@formal@none@1@S@**measure the speed of flies that are like arrows - i.e. ''Time those flies that are like arrows'';@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10590210@unknown@formal@none@1@S@**all of a type of flying insect, "time-flies," collectively enjoys a single arrow (compare ''Fruit flies like a banana'');@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10590220@unknown@formal@none@1@S@**each of a type of flying insect, "time-flies," individually enjoys a different arrow (similar comparison applies);@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10590230@unknown@formal@none@1@S@**A concrete object, for example the magazine, ''[[Time (magazine)|Time]]'', travels through the air in an arrow-like manner.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10590240@unknown@formal@none@1@S@English is particularly challenging in this regard because it has little [[inflectional morphology]] to distinguish between [[parts of speech]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10590250@unknown@formal@none@1@S@* English and several other languages don't specify which word an adjective applies to.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10590260@unknown@formal@none@1@S@For example, in the string "pretty little girls' school".@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10590270@unknown@formal@none@1@S@** Does the school look little?@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10590280@unknown@formal@none@1@S@** Do the girls look little?@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10590290@unknown@formal@none@1@S@** Do the girls look pretty?@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10590300@unknown@formal@none@1@S@** Does the school look pretty?@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10590310@unknown@formal@none@1@S@* We will often imply additional information in spoken language by the way we place stress on words.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10590320@unknown@formal@none@1@S@The sentence "I never said she stole my money" demonstrates the importance stress can play in a sentence, and thus the inherent difficulty a natural language processor can have in parsing it.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10590330@unknown@formal@none@1@S@Depending on which word the speaker places the stress, this sentence could have several distinct meanings:@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10590340@unknown@formal@none@1@S@** "'''I''' never said she stole my money" - Someone else said it, but ''I'' didn't.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10590350@unknown@formal@none@1@S@** "I '''never''' said she stole my money" - I simply didn't ever say it.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10590360@unknown@formal@none@1@S@** "I never '''said''' she stole my money" - I might have implied it in some way, but I never explicitly said it.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10590370@unknown@formal@none@1@S@** "I never said '''she''' stole my money" - I said someone took it; I didn't say it was she.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10590380@unknown@formal@none@1@S@** "I never said she '''stole''' my money" - I just said she probably borrowed it.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10590390@unknown@formal@none@1@S@** "I never said she stole '''my''' money" - I said she stole someone else's money.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10590400@unknown@formal@none@1@S@** "I never said she stole my '''money'''" - I said she stole something, but not my money.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10590410@unknown@formal@none@1@S@==Subproblems==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10590420@unknown@formal@none@1@S@; [[Speech segmentation]]:@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10590430@unknown@formal@none@1@S@In most spoken languages, the sounds representing successive letters blend into each other, so the conversion of the analog signal to discrete characters can be a very difficult process.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10590440@unknown@formal@none@1@S@Also, in [[natural speech]] there are hardly any pauses between successive words; the location of those boundaries usually must take into account [[grammatical]] and [[semantic]] constraints, as well as the [[context]].@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10590450@unknown@formal@none@1@S@; [[Text segmentation]]:@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10590460@unknown@formal@none@1@S@Some written languages like [[Chinese language|Chinese]], [[Japanese language|Japanese]] and [[Thai language|Thai]] do not have single-word boundaries either, so any significant text [[parsing]] usually requires the identification of word boundaries, which is often a non-trivial task.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10590470@unknown@formal@none@1@S@; [[Word sense disambiguation]]:@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10590480@unknown@formal@none@1@S@Many words have more than one [[meaning]]; we have to select the meaning which makes the most sense in context.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10590490@unknown@formal@none@1@S@; [[Syntactic ambiguity]]:@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10590500@unknown@formal@none@1@S@The [[grammar]] for [[natural language]]s is [[ambiguous]], i.e. there are often multiple possible [[parse tree]]s for a given sentence.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10590510@unknown@formal@none@1@S@Choosing the most appropriate one usually requires [[semantics|semantic]] and contextual information.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10590520@unknown@formal@none@1@S@Specific problem components of syntactic ambiguity include [[sentence boundary disambiguation]].@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10590530@unknown@formal@none@1@S@; Imperfect or irregular input :@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10590540@unknown@formal@none@1@S@Foreign or regional accents and vocal impediments in speech; typing or grammatical errors, [[Optical character recognition|OCR]] errors in texts.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10590550@unknown@formal@none@1@S@; [[Speech acts]] and plans:@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10590560@unknown@formal@none@1@S@A sentence can often be considered an action by the speaker.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10590570@unknown@formal@none@1@S@The sentence structure, alone, may not contain enough information to define this action.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10590580@unknown@formal@none@1@S@For instance, a question is actually the speaker requesting some sort of response from the listener.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10590590@unknown@formal@none@1@S@The desired response may be verbal, physical, or some combination.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10590600@unknown@formal@none@1@S@For example, "Can you pass the class?" is a request for a simple yes-or-no answer, while "Can you pass the salt?" is requesting a physical action to be performed.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10590610@unknown@formal@none@1@S@It is not appropriate to respond with "Yes, I can pass the salt," without the accompanying action (although "No" or "I can't reach the salt" would explain a lack of action).@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10590620@unknown@formal@none@1@S@== Statistical NLP ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10590630@unknown@formal@none@1@S@Statistical natural-language processing uses [[stochastic]], [[probabilistic]] and [[statistical]] methods to resolve some of the difficulties discussed above, especially those which arise because longer sentences are highly ambiguous when processed with realistic grammars, yielding thousands or millions of possible analyses.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10590640@unknown@formal@none@1@S@Methods for disambiguation often involve the use of [[corpus linguistics | corpora]] and [[Markov model]]s.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10590650@unknown@formal@none@1@S@Statistical NLP comprises all quantitative approaches to automated language processing, including probabilistic modeling, [[information theory]], and [[linear algebra]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10590660@unknown@formal@none@1@S@The technology for statistical NLP comes mainly from [[machine learning]] and [[data mining]], both of which are fields of [[artificial intelligence]] that involve learning from data.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10590670@unknown@formal@none@1@S@==Major tasks in NLP==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10590680@unknown@formal@none@1@S@* [[Automatic summarization]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10590690@unknown@formal@none@1@S@* [[Foreign language reading aid]]@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10590700@unknown@formal@none@1@S@* [[Foreign language writing aid]]@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10590710@unknown@formal@none@1@S@* [[Information extraction]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10590720@unknown@formal@none@1@S@* [[Information retrieval]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10590730@unknown@formal@none@1@S@* [[Machine translation]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10590740@unknown@formal@none@1@S@* [[Named entity recognition]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10590750@unknown@formal@none@1@S@* [[Natural language generation]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10590760@unknown@formal@none@1@S@* [[Natural language understanding]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10590770@unknown@formal@none@1@S@* [[Optical character recognition]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10590780@unknown@formal@none@1@S@* [[Question answering]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10590790@unknown@formal@none@1@S@* [[Speech recognition]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10590800@unknown@formal@none@1@S@* [[Spoken dialogue system]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10590810@unknown@formal@none@1@S@* [[Text simplification]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10590820@unknown@formal@none@1@S@* [[Text to speech]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10590830@unknown@formal@none@1@S@* [[Text-proofing]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10590840@unknown@formal@none@1@S@== Evaluation of natural language processing ==@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10590850@unknown@formal@none@1@S@===Objectives===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10590860@unknown@formal@none@1@S@The goal of NLP evaluation is to measure one or more ''qualities'' of an algorithm or a system, in order to determine if (or to what extent) the system answers the goals of its designers, or the needs of its users.@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10590870@unknown@formal@none@1@S@Research in NLP evaluation has received considerable attention, because the definition of proper evaluation criteria is one way to specify precisely an NLP problem, going thus beyond the vagueness of tasks defined only as ''language understanding'' or ''language generation''.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10590880@unknown@formal@none@1@S@A precise set of evaluation criteria, which includes mainly evaluation data and evaluation metrics, enables several teams to compare their solutions to a given NLP problem.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10590890@unknown@formal@none@1@S@===Short history of evaluation in NLP===@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10590900@unknown@formal@none@1@S@The first evaluation campaign on written texts seems to be a campaign dedicated to message understanding in 1987 (Pallet 1998).@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10590910@unknown@formal@none@1@S@Then, the Parseval/GEIG project compared phrase-structure grammars (Black 1991).@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10590920@unknown@formal@none@1@S@A series of campaigns within Tipster project were realized on tasks like summarization, translation and searching (Hirshman 1998).@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10590930@unknown@formal@none@1@S@In 1994, in Germany, the Morpholympics compared German taggers.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10590940@unknown@formal@none@1@S@Then, the Senseval and Romanseval campaigns were conducted with the objectives of semantic disambiguation.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10590950@unknown@formal@none@1@S@In 1996, the Sparkle campaign compared syntactic parsers in four different languages (English, French, German and Italian).@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10590960@unknown@formal@none@1@S@In France, the Grace project compared a set of 21 taggers for French in 1997 (Adda 1999).@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10590970@unknown@formal@none@1@S@In 2004, during the [[Technolangue/Easy]] project, 13 parsers for French were compared.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10590980@unknown@formal@none@1@S@Large-scale evaluation of dependency parsers were performed in the context of the CoNLL shared tasks in 2006 and 2007.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10590990@unknown@formal@none@1@S@In Italy, the evalita campaign was conducted in 2007 to compare various tools for Italian [http://evalita.itc.it evalita web site].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10591000@unknown@formal@none@1@S@In France, within the ANR-Passage project (end of 2007), 10 parsers for French were compared [http://atoll.inria.fr/passage/ passage web site].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10591010@unknown@formal@none@1@S@Adda G., Mariani J., Paroubek P., Rajman M. 1999 L'action GRACE d'évaluation de l'assignation des parties du discours pour le français. Langues vol-2@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10591030@unknown@formal@none@1@S@Black E., Abney S., Flickinger D., Gdaniec C., Grishman R., Harrison P., Hindle D., Ingria R., Jelinek F., Klavans J., Liberman M., Marcus M., Reukos S., Santoni B., Strzalkowski T. 1991 A procedure for quantitatively comparing the syntactic coverage of English grammars. DARPA Speech and Natural Language Workshop@@@@1@48@@danf@17-8-2009
10591050@unknown@formal@none@1@S@Hirshman L. 1998 Language understanding evaluation: lessons learned from MUC and ATIS. LREC Granada@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10591070@unknown@formal@none@1@S@Pallet D.S. 1998 The NIST role in automatic speech recognition benchmark tests. LREC Granada@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10591090@unknown@formal@none@1@S@===Different types of evaluation===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10591100@unknown@formal@none@1@S@Depending on the evaluation procedures, a number of distinctions are traditionally made in NLP evaluation.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10591110@unknown@formal@none@1@S@* Intrinsic vs. extrinsic evaluation@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10591120@unknown@formal@none@1@S@Intrinsic evaluation considers an isolated NLP system and characterizes its performance mainly with respect to a ''gold standard'' result, pre-defined by the evaluators.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10591130@unknown@formal@none@1@S@Extrinsic evaluation, also called ''evaluation in use'' considers the NLP system in a more complex setting, either as an embedded system or serving a precise function for a human user.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10591140@unknown@formal@none@1@S@The extrinsic performance of the system is then characterized in terms of its utility with respect to the overall task of the complex system or the human user.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10591150@unknown@formal@none@1@S@* Black-box vs. glass-box evaluation@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10591160@unknown@formal@none@1@S@Black-box evaluation requires one to run an NLP system on a given data set and to measure a number of parameters related to the quality of the process (speed, reliability, resource consumption) and, most importantly, to the quality of the result (e.g. the accuracy of data annotation or the fidelity of a translation).@@@@1@53@@danf@17-8-2009
10591170@unknown@formal@none@1@S@Glass-box evaluation looks at the design of the system, the algorithms that are implemented, the linguistic resources it uses (e.g. vocabulary size), etc.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10591180@unknown@formal@none@1@S@Given the complexity of NLP problems, it is often difficult to predict performance only on the basis of glass-box evaluation, but this type of evaluation is more informative with respect to error analysis or future developments of a system.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10591190@unknown@formal@none@1@S@* Automatic vs. manual evaluation@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10591200@unknown@formal@none@1@S@In many cases, automatic procedures can be defined to evaluate an NLP system by comparing its output with the gold standard (or desired) one.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10591210@unknown@formal@none@1@S@Although the cost of producing the gold standard can be quite high, automatic evaluation can be repeated as often as needed without much additional costs (on the same input data).@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10591220@unknown@formal@none@1@S@However, for many NLP problems, the definition of a gold standard is a complex task, and can prove impossible when inter-annotator agreement is insufficient.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10591230@unknown@formal@none@1@S@Manual evaluation is performed by human judges, which are instructed to estimate the quality of a system, or most often of a sample of its output, based on a number of criteria.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10591240@unknown@formal@none@1@S@Although, thanks to their linguistic competence, human judges can be considered as the reference for a number of language processing tasks, there is also considerable variation across their ratings.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10591250@unknown@formal@none@1@S@This is why automatic evaluation is sometimes referred to as ''objective'' evaluation, while the human kind appears to be more ''subjective.''@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10591260@unknown@formal@none@1@S@=== Shared tasks (Campaigns)===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10591270@unknown@formal@none@1@S@* [[BioCreative]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10591280@unknown@formal@none@1@S@* [[Message Understanding Conference]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10591290@unknown@formal@none@1@S@* [[Technolangue/Easy]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10591300@unknown@formal@none@1@S@* [[Text Retrieval Conference]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10591310@unknown@formal@none@1@S@==Standardization in NLP==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10591320@unknown@formal@none@1@S@An ISO sub-committee is working in order to ease interoperability between [[Lexical resource]]s and NLP programs.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10591330@unknown@formal@none@1@S@The sub-committee is part of [[ISO/TC37]] and is called ISO/TC37/SC4.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10591340@unknown@formal@none@1@S@Some ISO standards are already published but most of them are under construction, mainly on lexicon representation (see [[lexical markup framework|LMF]]), annotation and data category registry.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10600010@unknown@formal@none@1@S@<article>Neural network</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10600020@unknown@formal@none@1@S@Traditionally, the term '''neural network''' had been used to refer to a network or circuit of [[neuron|biological neurons]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10600030@unknown@formal@none@1@S@The modern usage of the term often refers to [[artificial neural network]]s, which are composed of [[artificial neuron]]s or nodes.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10600040@unknown@formal@none@1@S@Thus the term has two distinct usages:@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10600050@unknown@formal@none@1@S@# [[Biological neural network]]s are made up of real biological neurons that are connected or functionally-related in the [[peripheral nervous system]] or the [[central nervous system]].@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10600060@unknown@formal@none@1@S@In the field of [[neuroscience]], they are often identified as groups of neurons that perform a specific physiological function in laboratory analysis.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10600070@unknown@formal@none@1@S@# [[Artificial neural network]]s are made up of interconnecting artificial neurons (programming constructs that mimic the properties of biological neurons).@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10600080@unknown@formal@none@1@S@Artificial neural networks may either be used to gain an understanding of biological neural networks, or for solving artificial intelligence problems without necessarily creating a model of a real biological system.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10600090@unknown@formal@none@1@S@This article focuses on the relationship between the two concepts; for detailed coverage of the two different concepts refer to the separate articles: [[Biological neural network]] and [[Artificial neural network]].@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10600100@unknown@formal@none@1@S@==Characterization==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10600110@unknown@formal@none@1@S@In general a biological neural network is composed of a group or groups of chemically connected or functionally associated neurons.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10600120@unknown@formal@none@1@S@A single neuron may be connected to many other neurons and the total number of neurons and connections in a network may be extensive.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10600130@unknown@formal@none@1@S@Connections, called [[synapses]], are usually formed from [[axons]] to [[dendrites]], though dendrodendritic microcircuits and other connections are possible.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10600140@unknown@formal@none@1@S@Apart from the electrical signaling, there are other forms of signaling that arise from [[neurotransmitter]] diffusion, which have an effect on electrical signaling.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10600150@unknown@formal@none@1@S@As such, neural networks are extremely complex.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10600160@unknown@formal@none@1@S@[[Artificial intelligence]] and [[cognitive modeling]] try to simulate some properties of neural networks.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10600170@unknown@formal@none@1@S@While similar in their techniques, the former has the aim of solving particular tasks, while the latter aims to build mathematical models of biological neural systems.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10600180@unknown@formal@none@1@S@In the [[artificial intelligence]] field, artificial neural networks have been applied successfully to [[speech recognition]], [[image analysis]] and adaptive [[control]], in order to construct [[software agents]] (in [[Video game|computer and video games]]) or [[autonomous robot]]s.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10600190@unknown@formal@none@1@S@Most of the currently employed artificial neural networks for artificial intelligence are based on [[statistical estimation]], [[Optimization (mathematics)|optimization]] and [[control theory]].@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10600200@unknown@formal@none@1@S@The [[cognitive modelling]] field involves the physical or mathematical modeling of the behaviour of neural systems; ranging from the individual neural level (e.g. modelling the spike response curves of neurons to a stimulus), through the neural cluster level (e.g. modelling the release and effects of dopamine in the basal ganglia) to the complete organism (e.g. behavioural modelling of the organism's response to stimuli).@@@@1@63@@danf@17-8-2009
10600210@unknown@formal@none@1@S@==The brain, neural networks and computers==@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10600220@unknown@formal@none@1@S@Neural networks, as used in artificial intelligence, have traditionally been viewed as simplified models of neural processing in the brain, even though the relation between this model and brain biological architecture is debated.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10600230@unknown@formal@none@1@S@A subject of current research in theoretical neuroscience is the question surrounding the degree of complexity and the properties that individual neural elements should have to reproduce something resembling animal intelligence.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10600240@unknown@formal@none@1@S@Historically, computers evolved from the [[von Neumann architecture]], which is based on sequential processing and execution of explicit instructions.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10600250@unknown@formal@none@1@S@On the other hand, the origins of neural networks are based on efforts to model information processing in biological systems, which may rely largely on parallel processing as well as implicit instructions based on recognition of patterns of 'sensory' input from external sources.@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10600260@unknown@formal@none@1@S@In other words, at its very heart a neural network is a complex statistical processor (as opposed to being tasked to sequentially process and execute).@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10600270@unknown@formal@none@1@S@==Neural networks and artificial intelligence==@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10600280@unknown@formal@none@1@S@An ''artificial neural network'' (ANN), also called a ''simulated neural network'' (SNN) or commonly just ''neural network'' (NN) is an interconnected group of [[artificial neuron]]s that uses a [[mathematical model|mathematical or computational model]] for [[information processing]] based on a [[connectionism|connectionistic]] approach to [[computation]].@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10600290@unknown@formal@none@1@S@In most cases an ANN is an [[adaptive system]] that changes its structure based on external or internal information that flows through the network.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10600300@unknown@formal@none@1@S@In more practical terms neural networks are [[non-linear]] [[statistical]] [[data modeling]] or [[decision making]] tools.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10600310@unknown@formal@none@1@S@They can be used to model complex relationships between inputs and outputs or to [[Pattern recognition|find patterns]] in data.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10600320@unknown@formal@none@1@S@===Background===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10600330@unknown@formal@none@1@S@An [[artificial neural network]] involves a network of simple processing elements ([[artificial neurons]]) which can exhibit complex global behaviour, determined by the connections between the processing elements and element parameters.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10600340@unknown@formal@none@1@S@One classical type of artificial neural network is the [[Hopfield net]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10600350@unknown@formal@none@1@S@In a neural network model simple [[Node (neural networks)|nodes]], which can be called variously "neurons", "neurodes", "Processing Elements" (PE) or "units", are connected together to form a network of nodes &mdash; hence the term "neural network".@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10600360@unknown@formal@none@1@S@While a neural network does not have to be adaptive ''per se'', its practical use comes with algorithms designed to alter the strength (weights) of the connections in the network to produce a desired signal flow.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10600370@unknown@formal@none@1@S@In modern [[Neural network software|software implementations]] of artificial neural networks the approach inspired by biology has more or less been abandoned for a more practical approach based on statistics and signal processing.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10600380@unknown@formal@none@1@S@In some of these systems neural networks, or parts of neural networks (such as [[artificial neuron]]s) are used as components in larger systems that combine both adaptive and non-adaptive elements.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10600390@unknown@formal@none@1@S@The concept of a neural network appears to have first been proposed by [[Alan Turing]] in his 1948 paper "Intelligent Machinery".@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10600400@unknown@formal@none@1@S@===Applications===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10600410@unknown@formal@none@1@S@The utility of artificial neural network models lies in the fact that they can be used to infer a function from observations and also to use it.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10600420@unknown@formal@none@1@S@This is particularly useful in applications where the complexity of the data or task makes the design of such a function by hand impractical.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10600430@unknown@formal@none@1@S@====Real life applications====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10600440@unknown@formal@none@1@S@The tasks to which artificial neural networks are applied tend to fall within the following broad categories:@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10600450@unknown@formal@none@1@S@*[[Function approximation]], or [[regression analysis]], including [[time series prediction]] and modelling.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10600460@unknown@formal@none@1@S@*[[Statistical classification|Classification]], including [[Pattern recognition|pattern]] and sequence recognition, novelty detection and sequential decision making.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10600470@unknown@formal@none@1@S@*[[Data processing]], including filtering, clustering, [[blind signal separation]] and compression.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10600480@unknown@formal@none@1@S@Application areas include system identification and control (vehicle control, process control), game-playing and decision making (backgammon, chess, racing), pattern recognition (radar systems, face identification, object recognition, etc.), sequence recognition (gesture, speech, handwritten text recognition), medical diagnosis, financial applications, [[data mining]] (or knowledge discovery in databases, "KDD"), visualization and [[e-mail spam]] filtering.@@@@1@51@@danf@17-8-2009
10600490@unknown@formal@none@1@S@===Neural network software===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10600500@unknown@formal@none@1@S@''Main article:'' [[Neural network software]]@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10600510@unknown@formal@none@1@S@'''Neural network software''' is used to [[Simulation|simulate]], [[research]], [[Software development|develop]] and apply [[artificial neural network]]s, [[biological neural network]]s and in some cases a wider array of [[adaptive system]]s.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10600520@unknown@formal@none@1@S@====Learning paradigms====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10600530@unknown@formal@none@1@S@There are three major learning paradigms, each corresponding to a particular abstract learning task.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10600540@unknown@formal@none@1@S@These are [[supervised learning]], [[unsupervised learning]] and [[reinforcement learning]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10600550@unknown@formal@none@1@S@Usually any given type of network architecture can be employed in any of those tasks.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10600560@unknown@formal@none@1@S@;Supervised learning@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10600570@unknown@formal@none@1@S@In [[supervised learning]], we are given a set of example pairs <math> (x, y), x \\in X, y \\in Y</math> and the aim is to find a function <math>f</math> in the allowed class of functions that matches the examples.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10600580@unknown@formal@none@1@S@In other words, we wish to ''infer'' how the mapping implied by the data and the cost function is related to the mismatch between our mapping and the data.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10600590@unknown@formal@none@1@S@;Unsupervised learning@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10600600@unknown@formal@none@1@S@In [[unsupervised learning]] we are given some data <math>x</math>, and a cost function which is to be minimized which can be any function of <math>x</math> and the network's output, <math>f</math>.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10600610@unknown@formal@none@1@S@The cost function is determined by the task formulation.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10600620@unknown@formal@none@1@S@Most applications fall within the domain of [[estimation problems]] such as [[statistical modeling]], [[Data compression|compression]], [[Mail filter|filtering]], [[blind source separation]] and [[data clustering|clustering]].@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10600630@unknown@formal@none@1@S@;Reinforcement learning@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10600640@unknown@formal@none@1@S@In [[reinforcement learning]], data <math>x</math> is usually not given, but generated by an agent's interactions with the environment.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10600650@unknown@formal@none@1@S@At each point in time <math>t</math>, the agent performs an action <math>y_t</math> and the environment generates an observation <math>x_t</math> and an instantaneous cost <math>c_t</math>, according to some (usually unknown) dynamics.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10600660@unknown@formal@none@1@S@The aim is to discover a ''policy'' for selecting actions that minimises some measure of a long-term cost, i.e. the expected cumulative cost.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10600670@unknown@formal@none@1@S@The environment's dynamics and the long-term cost for each policy are usually unknown, but can be estimated.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10600680@unknown@formal@none@1@S@ANNs are frequently used in reinforcement learning as part of the overall algorithm.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10600690@unknown@formal@none@1@S@Tasks that fall within the paradigm of reinforcement learning are [[control]] problems, [[game]]s and other [[sequential decision making]] tasks.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10600700@unknown@formal@none@1@S@====Learning algorithms====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10600710@unknown@formal@none@1@S@There are many algorithms for training neural networks; most of them can be viewed as a straightforward application of [[Optimization (mathematics)|optimization]] theory and [[statistical estimation]].@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10600720@unknown@formal@none@1@S@[[Evolutionary computation]] methods, [[simulated annealing]], [[Expectation-Maximization|expectation maximization]] and [[non-parametric methods]] are among other commonly used methods for training neural networks.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10600730@unknown@formal@none@1@S@See also [[machine learning]].@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10600740@unknown@formal@none@1@S@Recent developments in this field also saw the use of [[particle swarm optimization]] and other [[swarm intelligence]] techniques used in the training of neural networks.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10600750@unknown@formal@none@1@S@==Neural networks and neuroscience==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10600760@unknown@formal@none@1@S@Theoretical and [[computational neuroscience]] is the field concerned with the theoretical analysis and computational modeling of biological neural systems.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10600770@unknown@formal@none@1@S@Since neural systems are intimately related to cognitive processes and behaviour, the field is closely related to cognitive and behavioural modeling.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10600780@unknown@formal@none@1@S@The aim of the field is to create models of biological neural systems in order to understand how biological systems work.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10600790@unknown@formal@none@1@S@To gain this understanding, neuroscientists strive to make a link between observed biological processes (data), biologically plausible mechanisms for neural processing and learning ([[biological neural network]] models) and theory (statistical learning theory and [[information theory]]).@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10600800@unknown@formal@none@1@S@=== Types of models ===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10600810@unknown@formal@none@1@S@Many models are used in the field, each defined at a different level of abstraction and trying to model different aspects of neural systems.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10600820@unknown@formal@none@1@S@They range from models of the short-term behaviour of [[biological neuron models|individual neurons]], through models of how the dynamics of neural circuitry arise from interactions between individual neurons, to models of how behaviour can arise from abstract neural modules that represent complete subsystems.@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10600830@unknown@formal@none@1@S@These include models of the long-term and short-term plasticity of neural systems and its relation to learning and memory, from the individual neuron to the system level.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10600840@unknown@formal@none@1@S@===Current research===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10600850@unknown@formal@none@1@S@While initially research had been concerned mostly with the electrical characteristics of neurons, a particularly important part of the investigation in recent years has been the exploration of the role of [[neuromodulators]] such as [[dopamine]], [[acetylcholine]], and [[serotonin]] on behaviour and learning.@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10600860@unknown@formal@none@1@S@[[Biophysics|Biophysical]] models, such as [[BCM theory]], have been important in understanding mechanisms for [[synaptic plasticity]], and have had applications in both computer science and neuroscience.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10600870@unknown@formal@none@1@S@Research is ongoing in understanding the computational algorithms used in the brain, with some recent biological evidence for [[radial basis networks]] and [[neural backpropagation]] as mechanisms for processing data.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10600880@unknown@formal@none@1@S@==History of the neural network analogy==@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10600890@unknown@formal@none@1@S@The concept of neural networks started in the late-1800s as an effort to describe how the human mind performed.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10600900@unknown@formal@none@1@S@These ideas started being applied to computational models with the [[Perceptron]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10600910@unknown@formal@none@1@S@In early 1950s [[Friedrich Hayek]] was one of the first to posit the idea of [[spontaneous order]] in the brain arising out of decentralized networks of simple units (neurons).@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10600920@unknown@formal@none@1@S@In the late 1940s, [[Donald Hebb]] made one of the first hypotheses for a mechanism of neural plasticity (i.e. learning), [[Hebbian learning]].@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10600930@unknown@formal@none@1@S@Hebbian learning is considered to be a 'typical' unsupervised learning rule and it (and variants of it) was an early model for [[long term potentiation]].@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10600940@unknown@formal@none@1@S@The [[Perceptron]] is essentially a linear classifier for classifying data <math> x \\in R^n</math> specified by parameters <math>w \\in R^n, b \\in R</math> and an output function <math>f = w'x + b</math>.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10600950@unknown@formal@none@1@S@Its parameters are adapted with an ad-hoc rule similar to stochastic steepest gradient descent.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10600960@unknown@formal@none@1@S@Because the [[inner product]] is a [[linear operator]] in the input space, the Perceptron can only perfectly classify a set of data for which different classes are [[linearly separable]] in the input space, while it often fails completely for non-separable data.@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10600970@unknown@formal@none@1@S@While the development of the algorithm initially generated some enthusiasm, partly because of its apparent relation to biological mechanisms, the later discovery of this inadequacy caused such models to be abandoned until the introduction of non-linear models into the field.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10600980@unknown@formal@none@1@S@The [[Cognitron]] (1975) was an early multilayered neural network with a training algorithm.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10600990@unknown@formal@none@1@S@The actual structure of the network and the methods used to set the interconnection weights change from one neural strategy to another, each with its advantages and disadvantages.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10601000@unknown@formal@none@1@S@Networks can propagate information in one direction only, or they can bounce back and forth until self-activation at a node occurs and the network settles on a final state.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10601010@unknown@formal@none@1@S@The ability for bi-directional flow of inputs between neurons/nodes was produced with the [[Hopfield net|Hopfield's network]] (1982), and specialization of these node layers for specific purposes was introduced through the first [[hybrid neural network|hybrid network]].@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10601020@unknown@formal@none@1@S@The [[connectionism|parallel distributed processing]] of the mid-1980s became popular under the name [[connectionism]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10601030@unknown@formal@none@1@S@The rediscovery of the [[backpropagation]] algorithm was probably the main reason behind the repopularisation of neural networks after the publication of "Learning Internal Representations by Error Propagation" in 1986 (Though backpropagation itself dates from 1974).@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10601040@unknown@formal@none@1@S@The original network utilised multiple layers of weight-sum units of the type <math>f = g(w'x + b)</math>, where <math>g</math> was a [[sigmoid function]] or [[logistic function]] such as used in [[logistic regression]].@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10601050@unknown@formal@none@1@S@Training was done by a form of stochastic steepest gradient descent.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10601060@unknown@formal@none@1@S@The employment of the chain rule of differentiation in deriving the appropriate parameter updates results in an algorithm that seems to 'backpropagate errors', hence the nomenclature.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10601070@unknown@formal@none@1@S@However it is essentially a form of gradient descent.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10601080@unknown@formal@none@1@S@Determining the optimal parameters in a model of this type is not trivial, and steepest gradient descent methods cannot be relied upon to give the solution without a good starting point.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10601090@unknown@formal@none@1@S@In recent times, networks with the same architecture as the backpropagation network are referred to as [[Multilayer perceptron|Multi-Layer Perceptrons]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10601100@unknown@formal@none@1@S@This name does not impose any limitations on the type of algorithm used for learning.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10601110@unknown@formal@none@1@S@The backpropagation network generated much enthusiasm at the time and there was much controversy about whether such learning could be implemented in the brain or not, partly because a mechanism for reverse signalling was not obvious at the time, but most importantly because there was no plausible source for the 'teaching' or 'target' signal.@@@@1@54@@danf@17-8-2009
10601120@unknown@formal@none@1@S@==Criticism==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10601130@unknown@formal@none@1@S@[[A. K. Dewdney]], a former ''[[Scientific American]]'' columnist, wrote in 1997, ''“Although neural nets do solve a few toy problems, their powers of computation are so limited that I am surprised anyone takes them seriously as a general problem-solving tool.”''@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10601140@unknown@formal@none@1@S@(Dewdney, p.82)@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10601150@unknown@formal@none@1@S@Arguments against Dewdney's position are that neural nets have been successfully used to solve many complex and diverse tasks, ranging from autonomously flying aircraft[http://www.nasa.gov/centers/dryden/news/NewsReleases/2003/03-49.html] to detecting credit card fraud[http://www.visa.ca/en/about/visabenefits/innovation.cfm].@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10601160@unknown@formal@none@1@S@Technology writer [[Roger Bridgman]] commented on Dewdney's statements about neural nets:@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10601170@unknown@formal@none@1@S@<blockquote> Neural networks, for instance, are in the dock not only because they have been hyped to high heaven, (what hasn't?) but also because you could create a successful net without understanding how it worked: the bunch of numbers that captures its behaviour would in all probability be "an opaque, unreadable table...valueless as a scientific resource".@@@@1@56@@danf@17-8-2009
10601180@unknown@formal@none@1@S@In spite of his emphatic declaration that science is not technology, Dewdney seems here to pillory neural nets as bad science when most of those devising them are just trying to be good engineers.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10601190@unknown@formal@none@1@S@An unreadable table that a useful machine could read would still be well worth having.</blockquote>@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10610010@unknown@formal@none@1@S@<article>N-gram</article>@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10610020@unknown@formal@none@1@S@An '''''n''-gram''' is a sub-sequence of ''n'' items from a given [[sequence]].@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10610025@unknown@formal@none@1@S@''n''-grams are used in various areas of statistical [[natural language processing]] and genetic sequence analysis.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10610030@unknown@formal@none@1@S@The items in question can be letters, words or [[base pairs]] according to the application.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10610040@unknown@formal@none@1@S@An ''n''-gram of size 1 is a "[[unigram]]"; size 2 is a "[[bigram]]" (or, more etymologically sound but less commonly used, a "digram"); size 3 is a "[[trigram]]"; and size 4 or more is simply called an "''n''-gram".@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10610050@unknown@formal@none@1@S@Some [[language model]]s built from n-grams are "(''n''&nbsp;&minus;&nbsp;1)-order [[Markov_chain|Markov model]]s".@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10610060@unknown@formal@none@1@S@==Examples==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10610070@unknown@formal@none@1@S@Here are examples of '''''word''''' level 3-grams and 4-grams (and counts of the number of times they appeared) from the [[N-gram#Google_use_of_N-gram|Google n-gram corpus]].@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10610080@unknown@formal@none@1@S@*ceramics collectables collectibles (55)@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10610090@unknown@formal@none@1@S@*ceramics collectables fine (130)@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10610100@unknown@formal@none@1@S@*ceramics collected by (52)@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10610110@unknown@formal@none@1@S@*ceramics collectible pottery (50)@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10610120@unknown@formal@none@1@S@*ceramics collectibles cooking (45)@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10610130@unknown@formal@none@1@S@4-grams@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10610140@unknown@formal@none@1@S@*serve as the incoming (92)@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10610150@unknown@formal@none@1@S@*serve as the incubator (99)@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10610160@unknown@formal@none@1@S@*serve as the independent (794)@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10610170@unknown@formal@none@1@S@*serve as the index (223)@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10610180@unknown@formal@none@1@S@*serve as the indication (72)@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10610190@unknown@formal@none@1@S@*serve as the indicator (120)@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10610200@unknown@formal@none@1@S@==''n''-gram models==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10610210@unknown@formal@none@1@S@An '''''n''-gram model''' models sequences, notably natural languages, using the statistical properties of ''n''-grams.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10610220@unknown@formal@none@1@S@This idea can be traced to an experiment by [[Claude Shannon]]'s work in [[information theory]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10610230@unknown@formal@none@1@S@His question was, given a sequence of letters (for example, the sequence "for ex"), what is the [[likelihood]] of the next letter?@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10610240@unknown@formal@none@1@S@From training data, one can derive a [[probability distribution]] for the next letter given a history of size <math>n</math>: ''a'' = 0.4, ''b'' = 0.00001, ''c'' = 0, ....; where the probabilities of all possible "next-letters" sum to 1.0.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10610250@unknown@formal@none@1@S@More concisely, an ''n''-gram model predicts <math>x_{i}</math> based on <math>x_{i-1}, x_{i-2}, \\dots, x_{i-n}</math>.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10610260@unknown@formal@none@1@S@In Probability terms, this is nothing but <math>P(x_{i} | x_{i-1}, x_{i-2}, \\dots, x_{i-n})</math>.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10610270@unknown@formal@none@1@S@When used for [[language model|language modeling]] independence assumptions are made so that each word depends only on the last ''n'' words.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10610280@unknown@formal@none@1@S@This [[Markov model]] is used as an approximation of the true underlying language.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10610290@unknown@formal@none@1@S@This assumption is important because it massively simplifies the problem of learning the language model from data.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10610300@unknown@formal@none@1@S@In addition, because of the open nature of language, it is common to group words unknown to the language model together.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10610310@unknown@formal@none@1@S@''n''-gram models are widely used in statistical [[natural language processing]].@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10610320@unknown@formal@none@1@S@In [[speech recognition]], [[phonemes]] and sequences of phonemes are modeled using a ''n''-gram distribution.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10610330@unknown@formal@none@1@S@For parsing, words are modeled such that each ''n''-gram is composed of ''n'' words.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10610340@unknown@formal@none@1@S@For [[language recognition]], sequences of letters are modeled for different languages.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10610350@unknown@formal@none@1@S@For a sequence of words, (for example "the dog smelled like a skunk"), the trigrams would be: "the dog smelled", "dog smelled like", "smelled like a", and "like a skunk".@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10610360@unknown@formal@none@1@S@For sequences of characters, the 3-grams (sometimes referred to as "trigrams") that can be generated from "good morning" are "goo", "ood", "od ", "d m", " mo", "mor" and so forth.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10610370@unknown@formal@none@1@S@Some practitioners preprocess strings to remove spaces, most simply collapse whitespace to a single space while preserving paragraph marks.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10610380@unknown@formal@none@1@S@Punctuation is also commonly reduced or removed by preprocessing.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10610385@unknown@formal@none@1@S@''n''-grams can also be used for sequences of words or, in fact, for almost any type of data.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10610390@unknown@formal@none@1@S@They have been used for example for extracting features for clustering large sets of satellite earth images and for determining what part of the Earth a particular image came from.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10610400@unknown@formal@none@1@S@They have also been very successful as the first pass in genetic sequence search and in the identification of which species short sequences of DNA were taken from.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10610410@unknown@formal@none@1@S@N-gram models are often criticized because they lack any explicit representation of long range dependency.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10610420@unknown@formal@none@1@S@While it is true that the only explicit dependency range is (n-1) tokens for an n-gram model, it is also true that the effective range of dependency is significantly longer than this although long range correlations drop exponentially with distance for any Markov model.@@@@1@44@@danf@17-8-2009
10610430@unknown@formal@none@1@S@Alternative Markov language models that incorporate some degree of local state can exhibit very long range dependencies.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10610440@unknown@formal@none@1@S@This is often done using hand-crafted state variables that represent, for instance, the position in a sentence, the general topic of discourse or a grammatical state variable.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10610450@unknown@formal@none@1@S@Some of the best parsers of English currently in existence are roughly of this form.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10610460@unknown@formal@none@1@S@Another criticism that has been leveled is that Markov models of language, including n-gram models, do not explicitly capture the performance/competence distinction introduced by [[Noam Chomsky]].@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10610470@unknown@formal@none@1@S@This criticism fails to explain why parsers that are the best at parsing text seem to uniformly lack any such distinction and most even lack any clear distinction between semantics and syntax.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10610480@unknown@formal@none@1@S@Most proponents of n-gram and related language models opt for a fairly pragmatic approach to language modeling that emphasizes empirical results over theoretical purity.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10610490@unknown@formal@none@1@S@==''n''-grams for approximate matching==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10610500@unknown@formal@none@1@S@''n''-grams can also be used for efficient approximate matching.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10610510@unknown@formal@none@1@S@By converting a sequence of items to a set of ''n''-grams, it can be embedded in a [[vector space]] (in other words, represented as a [[histogram]]), thus allowing the sequence to be compared to other sequences in an efficient manner.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10610520@unknown@formal@none@1@S@For example, if we convert strings with only letters in the English alphabet into 3-grams, we get a <math>26^3</math>-dimensional space (the first dimension measures the number of occurrences of "aaa", the second "aab", and so forth for all possible combinations of three letters).@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10610530@unknown@formal@none@1@S@Using this representation, we lose information about the string.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10610540@unknown@formal@none@1@S@For example, both the strings "abcba" and "bcbab" give rise to exactly the same 2-grams.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10610550@unknown@formal@none@1@S@However, we know empirically that if two strings of real text have a similar vector representation (as measured by [[dot product|cosine distance]]) then they are likely to be similar.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10610560@unknown@formal@none@1@S@Other metrics have also been applied to vectors of ''n''-grams with varying, sometimes better, results.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10610570@unknown@formal@none@1@S@For example [[z-score]]s have been used to compare documents by examining how many standard deviations each ''n''-gram differs from its mean occurrence in a large collection, or [[text corpus]], of documents (which form the "background" vector).@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10610580@unknown@formal@none@1@S@In the event of small counts, the [[g-score]] may give better results for comparing alternative models.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10610590@unknown@formal@none@1@S@It is also possible to take a more principled approach to the statistics of ''n''-grams, modeling similarity as the likelihood that two strings came from the same source directly in terms of a problem in [[Bayesian inference]].@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10610600@unknown@formal@none@1@S@==Other applications==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10610610@unknown@formal@none@1@S@''n''-grams find use in several areas of computer science, [[computational linguistics]], and applied mathematics.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10610620@unknown@formal@none@1@S@They have been used to:@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10610630@unknown@formal@none@1@S@* design [[kernel (mathematics)|kernels]] that allow [[machine learning]] algorithms such as [[support vector machine]]s to learn from string data@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10610640@unknown@formal@none@1@S@* find likely candidates for the correct spelling of a misspelled word@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10610650@unknown@formal@none@1@S@* improve compression in [[data compression|compression algorithms]] where a small area of data requires ''n''-grams of greater length@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10610660@unknown@formal@none@1@S@* assess the probability of a given word sequence appearing in text of a language of interest in pattern recognition systems, [[speech recognition]], OCR ([[optical character recognition]]), [[Intelligent Character Recognition]] ([[ICR]]), [[machine translation]] and similar applications@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10610670@unknown@formal@none@1@S@* improve retrieval in [[information retrieval]] systems when it is hoped to find similar "documents" (a term for which the conventional meaning is sometimes stretched, depending on the data set) given a single query document and a database of reference documents@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10610680@unknown@formal@none@1@S@* improve retrieval performance in genetic sequence analysis as in the [[BLAST]] family of programs@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10610690@unknown@formal@none@1@S@* identify the language a text is in or the species a small sequence of DNA was taken from@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10610700@unknown@formal@none@1@S@* predict letters or words at random in order to create text, as in the [[dissociated press]] algorithm.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10610710@unknown@formal@none@1@S@== Bias-versus-variance trade-off ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10610720@unknown@formal@none@1@S@What goes into picking the ''n'' for the ''n''-gram?@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10610730@unknown@formal@none@1@S@There are problems of balance weight between ''infrequent grams'' (for example, if a proper name appeared in the training data) and ''frequent grams''.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10610740@unknown@formal@none@1@S@Also, items not seen in the training data will be given a [[probability]] of 0.0 without [[smoothing]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10610750@unknown@formal@none@1@S@For unseen but plausible data from a sample, one can introduce [[pseudocount]]s.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10610760@unknown@formal@none@1@S@Pseudocounts are generally motivated on Bayesian grounds.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10610770@unknown@formal@none@1@S@=== Smoothing techniques ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10610780@unknown@formal@none@1@S@* [[Linear interpolation]] (e.g., taking the [[weighted mean]] of the unigram, bigram, and trigram)@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10610790@unknown@formal@none@1@S@* [[Good-Turing]] discounting@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10610800@unknown@formal@none@1@S@* [[Witten-Bell discounting]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10610810@unknown@formal@none@1@S@* [[Katz's back-off model]] (trigram)@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10610820@unknown@formal@none@1@S@==Google use of N-gram==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10610830@unknown@formal@none@1@S@[[Google]] uses n-gram models for a variety of R&D projects, such as [[statistical machine translation]], [[speech recognition]], [[Spell checker|checking spelling]], [[entity detection]], and [[information extraction|data mining]].@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10610840@unknown@formal@none@1@S@In September of 2006 [http://googleresearch.blogspot.com/2006/08/all-our-n-gram-are-belong-to-you.html Google announced] that they made their n-grams [http://www.ldc.upenn.edu/Catalog/CatalogEntry.jsp?catalogId=LDC2006T13 public] at the [[Linguistic Data Consortium]] ([http://www.ldc.upenn.edu/ LDC]).@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10620010@unknown@formal@none@1@S@<article>Noun</article>@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10620020@unknown@formal@none@1@S@In [[linguistics]], a '''noun''' is a member of a large, [[open class (linguistics)|open]] [[lexical category]] whose members can occur as the main word in the [[subject (grammar)|subject]] of a [[clause]], the [[object (grammar)|object]] of a [[verb]], or the object of a [[preposition]].@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10620030@unknown@formal@none@1@S@Lexical categories are defined in terms of how their members combine with other kinds of expressions.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10620040@unknown@formal@none@1@S@The syntactic rules for nouns differ from language to language.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10620050@unknown@formal@none@1@S@In [[English language|English]], nouns may be defined as those words which can occur with articles and [[adjective|attributive adjectives]] and can function as the [[phrase|head]] of a [[noun phrase]].@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10620060@unknown@formal@none@1@S@In [[traditional grammar|traditional]] English grammar, the noun is one of the eight [[parts of speech]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10620070@unknown@formal@none@1@S@==History==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10620080@unknown@formal@none@1@S@The word comes from the [[Latin]] ''nomen'' meaning "[[name]]".@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10620090@unknown@formal@none@1@S@Word classes like nouns were first described by the Sanskrit grammarian [[Panini (grammarian)|{{IAST|Pāṇini}}]] and ancient Greeks like [[Dionysios Thrax]]; and were defined in terms of their [[morphology (linguistics)|morphological]] properties.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10620100@unknown@formal@none@1@S@For example, in Ancient Greek, nouns inflect for [[case (grammar)|grammatical case]], such as dative or accusative.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10620110@unknown@formal@none@1@S@[[Verb]]s, on the other hand, inflect for [[grammatical tense|tenses]], such as past, present or future, while nouns do not.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10620120@unknown@formal@none@1@S@[[Aristotle]] also had a notion of ''onomata'' (nouns) and ''rhemata'' (verbs) which, however, does not exactly correspond with modern notions of nouns and verbs.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10620130@unknown@formal@none@1@S@Vinokurova 2005 has a more detailed discussion of the historical origin of the notion of a noun.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10620140@unknown@formal@none@1@S@==Different definitions of nouns==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10620150@unknown@formal@none@1@S@Expressions of [[natural language]] have properties at different levels.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10620160@unknown@formal@none@1@S@They have ''formal'' properties, like what kinds of [[morphology (linguistics)|morphological]] [[prefix]]es or [[suffix]]es they take and what kinds of other expressions they combine with; but they also have [[semantics|semantic]] properties, i.e. properties pertaining to their meaning.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10620170@unknown@formal@none@1@S@The definition of a noun at the outset of this page is thus a ''formal'', traditional grammatical definition.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10620180@unknown@formal@none@1@S@That definition, for the most part, is considered uncontroversial and furnishes the propensity for certain language users to effectively distinguish most nouns from non-nouns.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10620190@unknown@formal@none@1@S@However, it has the disadvantage that it does not apply to nouns in all languages.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10620200@unknown@formal@none@1@S@For example in [[Russian language|Russian]], there are no definite articles, so one cannot define nouns as words that are modified by definite articles.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10620210@unknown@formal@none@1@S@There are also several attempts of defining nouns in terms of their [[semantics|semantic]] properties.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10620220@unknown@formal@none@1@S@Many of these are controversial, but some are discussed below.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10620230@unknown@formal@none@1@S@===Names for things===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10620240@unknown@formal@none@1@S@In [[Traditional grammar|traditional school grammars]], one often encounters the definition of nouns that they are all and only those expressions that refer to a ''person'', ''place'', ''thing'', ''event'', ''substance'', ''quality'', or ''idea'', etc.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10620250@unknown@formal@none@1@S@This is a ''semantic'' definition.@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10620260@unknown@formal@none@1@S@It has been criticized by contemporary linguists as being uninformative.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10620270@unknown@formal@none@1@S@Contemporary linguists generally agree that one cannot successfully define nouns (or other grammatical categories) in terms of what sort of ''object in the world'' they ''[[reference|refer]] to'' or ''[[signification|signify]]''.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10620280@unknown@formal@none@1@S@Part of the [[conundrum]] is that the definition makes use of relatively ''general'' nouns ("thing", "phenomenon", "event") to define what nouns ''are''.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10620290@unknown@formal@none@1@S@The existence of such ''general'' nouns demonstrates that nouns refer to entities that are organized in [[taxonomy|taxonomic]] [[hierarchies]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10620300@unknown@formal@none@1@S@But other kinds of expressions are also organized into such structured taxonomic relationships.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10620310@unknown@formal@none@1@S@For example the verbs "stroll","saunter", "stride", and "tread" are more specific words than the more ''general'' "walk".@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10620320@unknown@formal@none@1@S@Moreover, "walk" is more specific than the verb "move", which, in turn, is less general than "change".@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10620330@unknown@formal@none@1@S@But it is unlikely that such taxonomic relationships can be used to ''define'' nouns and verbs.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10620340@unknown@formal@none@1@S@We cannot ''define'' verbs as those words that refer to "changes" or "states", for example, because the nouns ''change'' and ''state'' probably refer to such things, but, of course, aren't verbs.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10620350@unknown@formal@none@1@S@Similarly, nouns like "invasion", "meeting", or "collapse" refer to things that are "done" or "happen".@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10620360@unknown@formal@none@1@S@In fact, an influential [[theory]] has it that verbs like "kill" or "die" refer to events, which is among the sort of thing that nouns are supposed to refer to.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10620370@unknown@formal@none@1@S@The point being made here is not that this view of verbs is wrong, but rather that this property of verbs is a poor basis for a ''definition'' of this category, just like the property of ''having wheels'' is a poor basis for a definition of cars (some things that have wheels, such as my suitcase or a jumbo jet, aren't cars).@@@@1@62@@danf@17-8-2009
10620380@unknown@formal@none@1@S@Similarly, adjectives like "yellow" or "difficult" might be thought to refer to qualities, and adverbs like "outside" or "upstairs" seem to refer to places, which are also among the sorts of things nouns can refer to.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10620390@unknown@formal@none@1@S@But verbs, adjectives and adverbs are not nouns, and nouns aren't verbs, adjectives or adverbs.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10620400@unknown@formal@none@1@S@One might argue that "definitions" of this sort really rely on speakers' prior intuitive knowledge of what nouns, verbs and adjectives are, and, so don't really add anything over and beyond this.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10620410@unknown@formal@none@1@S@Speakers' intuitive knowledge of such things might plausibly be based on ''formal'' criteria, such as the traditional grammatical definition of English nouns aforementioned.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10620420@unknown@formal@none@1@S@===Prototypically referential expressions===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10620430@unknown@formal@none@1@S@Another semantic definition of nouns is that they are ''prototypically referential.''@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10620440@unknown@formal@none@1@S@That definition is also not very helpful in distinguishing actual nouns from verbs.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10620450@unknown@formal@none@1@S@But it may still correctly identify a core property of nounhood.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10620460@unknown@formal@none@1@S@For example, we will tend to use nouns like "fool" and "car" when we wish to refer to fools and cars, respectively.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10620470@unknown@formal@none@1@S@The notion that this is '''prototypical''' reflects the fact that such nouns can be used, even though nothing with the corresponding property is referred to:@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10620480@unknown@formal@none@1@S@:John is no '''fool'''.@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10620490@unknown@formal@none@1@S@:If I had a '''car''', I'd go to Marrakech.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10620500@unknown@formal@none@1@S@The first sentence above doesn't refer to any fools, nor does the second one refer to any particular car.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10620510@unknown@formal@none@1@S@===Predicates with identity criteria===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10620520@unknown@formal@none@1@S@The British logician [[Peter Thomas Geach]] proposed a very subtle semantic definition of nouns.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10620530@unknown@formal@none@1@S@He noticed that adjectives like "same" can modify nouns, but no other kinds of parts of speech, like [[verbs]] or [[adjectives]].@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10620540@unknown@formal@none@1@S@Not only that, but there also doesn't seem to be any ''other'' expressions with similar meaning that can modify verbs and adjectives.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10620550@unknown@formal@none@1@S@Consider the following examples.@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10620560@unknown@formal@none@1@S@: Good: John and Bill participated in the '''same''' fight.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10620570@unknown@formal@none@1@S@: Bad:@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10620580@unknown@formal@none@1@S@*John and Bill '''samely''' fought.@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10620590@unknown@formal@none@1@S@There is no English adverb "samely".@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10620600@unknown@formal@none@1@S@In some other languages, like Czech, however there are adverbs corresponding to "samely".@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10620610@unknown@formal@none@1@S@Hence, in Czech, the translation of the last sentence would be fine; however, it would mean that John and Bill fought ''in the same way'': not that they participated in the ''same fight''.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10620620@unknown@formal@none@1@S@Geach proposed that we could explain this, if nouns denote logical [[predicate (grammar)|predicate]]s with '''identity criteria'''.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10620630@unknown@formal@none@1@S@An identity criterion would allow us to conclude, for example, that "person x at time 1 is ''the same person'' as person y at time 2".@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10620640@unknown@formal@none@1@S@Different nouns can have different identity criteria.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10620650@unknown@formal@none@1@S@A well known example of this is due to Gupta:@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10620660@unknown@formal@none@1@S@:National Airlines transported 2 million '''passengers''' in 1979.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10620670@unknown@formal@none@1@S@:National Airlines transported (at least) 2 million '''persons''' in 1979.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10620680@unknown@formal@none@1@S@Given that, in general, all passengers are persons, the last sentence above ought to follow logically from the first one.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10620690@unknown@formal@none@1@S@But it doesn't.@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10620700@unknown@formal@none@1@S@It is easy to imagine, for example, that on average, every person who travelled with National Airlines in 1979, travelled with them twice.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10620710@unknown@formal@none@1@S@In that case, one would say that the airline transported 2 million ''passengers'' but only 1 million ''persons''.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10620720@unknown@formal@none@1@S@Thus, the way that we count ''passengers'' isn't necessarily the same as the way that we count ''persons''.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10620730@unknown@formal@none@1@S@Put somewhat differently: At two different times, ''you'' may correspond to two distinct ''passengers'', even though you are one and the same person.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10620740@unknown@formal@none@1@S@For a precise definition of ''identity criteria'', see Gupta.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10620750@unknown@formal@none@1@S@Recently, Baker has proposed that Geach's definition of nouns in terms of identity criteria allows us to ''explain'' the characteristic properties of nouns.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10620760@unknown@formal@none@1@S@He argues that nouns can co-occur with (in-)definite articles and numerals, and are "prototypically referential" ''because'' they are all and only those [[parts of speech]] that provide identity criteria.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10620770@unknown@formal@none@1@S@Baker's proposals are quite new, and linguists are still evaluating them.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10620780@unknown@formal@none@1@S@==Classification of nouns in English==@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10620790@unknown@formal@none@1@S@===Proper nouns and common nouns===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10620800@unknown@formal@none@1@S@''Proper nouns'' (also called ''[[proper name]]s'') are nouns representing unique entities (such as ''London'', ''Universe'' or ''John''), as distinguished from common nouns which describe a class of entities (such as ''city'', ''planet'' or ''person'').@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10620810@unknown@formal@none@1@S@In [[English language|English]] and most other languages that use the [[Latin alphabet]], proper nouns are usually [[capitalization|capitalized]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10620820@unknown@formal@none@1@S@Languages differ in whether most elements of multiword proper nouns are capitalised (e.g., American English ''House of Representatives'') or only the initial element (e.g., Slovenian ''Državni zbor'' 'National Assembly').@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10620830@unknown@formal@none@1@S@In [[German language|German]], nouns of all types are capitalized.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10620840@unknown@formal@none@1@S@The convention of capitalizing ''all'' nouns was previously used in English, but ended circa 1800.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10620850@unknown@formal@none@1@S@In America, the shift in capitalization is recorded in several noteworthy documents.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10620860@unknown@formal@none@1@S@The end (but not the beginning) of the [[United States Declaration of Independence#Annotated text of the Declaration|Declaration of Independence]] (1776) and all of the [[United States Constitution|Constitution]] (1787) show nearly all nouns capitalized, the [[United States Bill of Rights#Text of the Bill of Rights|Bill of Rights]] (1789) capitalizes a few common nouns but not most of them, and the [[Thirteenth Amendment to the United States Constitution|Thirteenth Constitutional Amendment]] (1865) only capitalizes proper nouns.@@@@1@73@@danf@17-8-2009
10620870@unknown@formal@none@1@S@Sometimes the same word can function as both a common noun and a proper noun, where one such entity is special.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10620880@unknown@formal@none@1@S@For example the common noun ''god'' denotes all deities, while the proper noun ''God'' references the [[monotheism|monotheistic]] [[God]] specifically.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10620890@unknown@formal@none@1@S@Owing to the essentially arbitrary nature of [[Orthography|orthographic]] classification and the existence of variant authorities and adopted [[Style guide|''house styles'']], questionable capitalization of words is not uncommon, even in respected newspapers and magazines.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10620900@unknown@formal@none@1@S@Most publishers, however, properly require ''consistency'', at least within the same document, in applying their specified standard.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10620910@unknown@formal@none@1@S@The common meaning of the word or words constituting a proper noun may be unrelated to the object to which the proper noun refers.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10620920@unknown@formal@none@1@S@For example, someone might be named "Tiger Smith" despite being neither a [[tiger]] nor a [[smith (metalwork)|smith]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10620930@unknown@formal@none@1@S@For this reason, proper nouns are usually not [[translation|translated]] between languages, although they may be [[transliteration|transliterated]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10620940@unknown@formal@none@1@S@For example, the German surname ''Knödel'' becomes ''Knodel'' or ''Knoedel'' in English (not the literal ''Dumpling'').@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10620950@unknown@formal@none@1@S@However, the [[Transliteration|transcription]] of place names and the names of [[monarch]]s, [[pope]]s, and non-contemporary [[author]]s is common and sometimes universal.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10620960@unknown@formal@none@1@S@For instance, the [[Portuguese language|Portuguese]] word ''Lisboa'' becomes ''[[Lisbon]]'' in [[English language|English]]; the English ''London'' becomes ''Londres'' in French; and the [[ancient Greek|Greek]] ''Aristotelēs'' becomes [[Aristotle]] in English.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10620970@unknown@formal@none@1@S@===Countable and uncountable nouns===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10620980@unknown@formal@none@1@S@''Count nouns'' are common nouns that can take a [[plural]], can combine with [[numerals]] or [[quantifiers]] (e.g. "one", "two", "several", "every", "most"), and can take an indefinite article ("a" or "an").@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10620990@unknown@formal@none@1@S@Examples of count nouns are "chair", "nose", and "occasion".@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10621000@unknown@formal@none@1@S@''Mass nouns'' (or ''non-count nouns'') differ from count nouns in precisely that respect: they can't take plural or combine with number words or quantifiers.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10621010@unknown@formal@none@1@S@Examples from English include "laughter", "cutlery", "helium", and "furniture".@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10621020@unknown@formal@none@1@S@For example, it is not possible to refer to "a furniture" or "three furnitures".@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10621030@unknown@formal@none@1@S@This is true even though the pieces of furniture comprising "furniture" could be counted.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10621040@unknown@formal@none@1@S@Thus the distinction between mass and count nouns shouldn't be made in terms of what sorts of things the nouns ''refer'' to, but rather in terms of how the nouns ''present'' these entities.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10621050@unknown@formal@none@1@S@===Collective nouns===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10621060@unknown@formal@none@1@S@''Collective nouns'' are nouns that refer to ''groups'' consisting of more than one individual or entity, even when they are inflected for the [[Grammatical number|singular]].@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10621070@unknown@formal@none@1@S@Examples include "committee", "herd", and "school" (of herring).@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10621080@unknown@formal@none@1@S@These nouns have slightly different grammatical properties than other nouns.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10621090@unknown@formal@none@1@S@For example, the [[noun phrases]] that they [[head (syntax)|head]] can serve as the [[subject (grammar)|subject]] of a [[collective predicate]], even when they are inflected for the singular.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10621100@unknown@formal@none@1@S@A [[collective predicate]] is a predicate that normally can't take a singular subject.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10621110@unknown@formal@none@1@S@An example of the latter is "talked to each other".@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10621120@unknown@formal@none@1@S@:Good: The '''boys''' talked to each other.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10621130@unknown@formal@none@1@S@:Bad: *The '''boy''' talked to each other.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10621140@unknown@formal@none@1@S@:Good: The '''committee''' talked to each other.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10621150@unknown@formal@none@1@S@===Concrete nouns and abstract nouns===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10621160@unknown@formal@none@1@S@''Concrete nouns'' refer to [[physical bodies]] which you use at least one of your [[sense]]s to observe.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10621170@unknown@formal@none@1@S@For instance, "chair", "apple", or "Janet".@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10621180@unknown@formal@none@1@S@''Abstract nouns'' on the other hand refer to [[abstract object]]s, that is ideas or concepts, such as "justice" or "hate".@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10621190@unknown@formal@none@1@S@While this distinction is sometimes useful, the boundary between the two of them is not always clear; consider, for example, the noun "art".@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10621200@unknown@formal@none@1@S@In English, many abstract nouns are formed by adding noun-forming suffixes ("-ness", "-ity", "-tion") to adjectives or verbs.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10621210@unknown@formal@none@1@S@Examples are "happiness", "circulation" and "serenity".@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10621220@unknown@formal@none@1@S@==Nouns and pronouns==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10621230@unknown@formal@none@1@S@[[Noun phrase]]s can typically be replaced by [[pronoun]]s, such as "he", "it", "which", and "those", in order to avoid repetition or explicit identification, or for other reasons.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10621240@unknown@formal@none@1@S@For example, in the sentence "Janet thought that he was weird", the word "he" is a pronoun standing in place of the name of the person in question.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10621250@unknown@formal@none@1@S@The English word ''one'' can replace parts of [[noun phrase]]s, and it sometimes stands in for a noun.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10621260@unknown@formal@none@1@S@An example is given below:@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10621270@unknown@formal@none@1@S@: John's car is newer than ''the one'' that Bill has.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10621280@unknown@formal@none@1@S@But ''one'' can also stand in for bigger subparts of a noun phrase.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10621290@unknown@formal@none@1@S@For example, in the following example, ''one'' can stand in for ''new car''.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10621300@unknown@formal@none@1@S@: This new car is cheaper than ''that one''.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10621310@unknown@formal@none@1@S@==Substantive as a word for "noun"==@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10621320@unknown@formal@none@1@S@Starting with old [[Latin language|Latin]] grammars, many European languages use some form of the word ''substantive'' as the basic term for noun.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10621330@unknown@formal@none@1@S@Nouns in the dictionaries of such languages are demarked by the abbreviation "s" instead of "n", which may be used for proper nouns instead.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10621340@unknown@formal@none@1@S@This corresponds to those grammars in which nouns and adjectives phase into each other in more areas than, for example, the English term [[Predicative_adjective#Predicative_adjective|predicate adjective]] entails.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10621350@unknown@formal@none@1@S@In French and Spanish, for example, adjectives frequently act as nouns referring to people who have the characteristics of the adjective.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10621360@unknown@formal@none@1@S@An example in English is:@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10621370@unknown@formal@none@1@S@: The ''poor'' you have always with you.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10621380@unknown@formal@none@1@S@Similarly, an adjective can also be used for a whole group or organization of people:@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10621390@unknown@formal@none@1@S@: The Socialist ''International''.@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10621400@unknown@formal@none@1@S@Hence, these words are substantives that are usually adjectives in English.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10630010@unknown@formal@none@1@S@<article>Ontology (information science)</article>@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10630020@unknown@formal@none@1@S@In both [[computer science]] and [[information science]], an '''ontology''' is a formal representation of a set of concepts within a [[Domain of discourse|domain]] and the relationships between those concepts.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10630030@unknown@formal@none@1@S@It is used to [[Reasoning|reason]] about the properties of that domain, and may be used to define the domain.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10630040@unknown@formal@none@1@S@Ontologies are used in [[artificial intelligence]], the [[Semantic Web]], [[software engineering]], [[biomedical informatics]], [[library science]], and [[information architecture]] as a form of [[knowledge representation]] about the world or some part of it.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10630050@unknown@formal@none@1@S@Common components of ontologies include:@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10630060@unknown@formal@none@1@S@* Individuals: instances or objects (the basic or "ground level" objects)@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10630070@unknown@formal@none@1@S@* [[Class]]es: [[set (computer science)|set]]s, collections, concepts or types of objects@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10630080@unknown@formal@none@1@S@* [[Attribute (computing)|Attribute]]s: properties, features, characteristics, or parameters that objects (and classes) can have@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10630090@unknown@formal@none@1@S@* [[Relation (mathematics)|Relations]]: ways that classes and objects can be related to one another@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10630100@unknown@formal@none@1@S@* Function terms: complex structures formed from certain relations that can be used in place of an individual term in a statement@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10630110@unknown@formal@none@1@S@* Restrictions: formally stated descriptions of what must be true in order for some assertion to be accepted as input@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10630120@unknown@formal@none@1@S@* Rules: statements in the form of an if-then (antecedent-consequent) sentence that describe the logical inferences that can be drawn from an assertion in a particular form@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10630130@unknown@formal@none@1@S@* Axioms: assertions (including rules) in a logical form that together comprise the overall theory that the ontology describes in its domain of application.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10630140@unknown@formal@none@1@S@This definition differs from that of "axioms" in generative grammar and formal logic.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10630150@unknown@formal@none@1@S@In these disciplines, axioms include only statements asserted as ''a priori'' knowledge.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10630160@unknown@formal@none@1@S@As used here, "axioms" also include the theory derived from axiomatic statements.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10630170@unknown@formal@none@1@S@* [[Event (philosophy)|Events]]: the changing of attributes or relations@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10630180@unknown@formal@none@1@S@Ontologies are commonly encoded using [[ontology language]]s.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10630190@unknown@formal@none@1@S@== Elements ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10630200@unknown@formal@none@1@S@Contemporary ontologies share many structural similarities, regardless of the language in which they are expressed.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10630210@unknown@formal@none@1@S@As mentioned above, most ontologies describe individuals (instances), classes (concepts), attributes, and relations.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10630220@unknown@formal@none@1@S@In this section each of these components is discussed in turn.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10630230@unknown@formal@none@1@S@=== Individuals ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10630240@unknown@formal@none@1@S@Individuals (instances) are the basic, "ground level" components of an ontology.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10630250@unknown@formal@none@1@S@The individuals in an ontology may include concrete objects such as people, animals, tables, automobiles, molecules, and planets, as well as abstract individuals such as numbers and words.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10630260@unknown@formal@none@1@S@Strictly speaking, an ontology need not include any individuals, but one of the general purposes of an ontology is to provide a means of classifying individuals, even if those individuals are not explicitly part of the ontology.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10630270@unknown@formal@none@1@S@In formal extensional ontologies, only the utterances of words and numbers are considered individuals – the numbers and names themselves are classes.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10630280@unknown@formal@none@1@S@In a 4D ontology, an individual is identified by its spatio-temporal extent.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10630290@unknown@formal@none@1@S@Examples of formal extensional ontologies are [[ISO 15926]] and the model in development by the [[IDEAS Group]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10630300@unknown@formal@none@1@S@=== Classes ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10630310@unknown@formal@none@1@S@Classes &ndash; concepts that are also called ''type'', ''sort'', ''category'', and ''kind'' &ndash; are abstract groups, sets, or collections of objects.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10630320@unknown@formal@none@1@S@They may contain individuals, other classes, or a combination of both.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10630330@unknown@formal@none@1@S@Some examples of classes:@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10630340@unknown@formal@none@1@S@* ''Person'', the class of all people@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10630350@unknown@formal@none@1@S@* ''Vehicle'', the class of all vehicles@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10630360@unknown@formal@none@1@S@* ''Car'', the class of all cars@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10630370@unknown@formal@none@1@S@* ''Class'', representing the class of all classes@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10630380@unknown@formal@none@1@S@* ''Thing'', representing the class of all things@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10630390@unknown@formal@none@1@S@Ontologies vary on whether classes can contain other classes, whether a class can belong to itself, whether there is a universal class (that is, a class containing everything), etc.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10630400@unknown@formal@none@1@S@Sometimes restrictions along these lines are made in order to avoid certain well-known [[paradox]]es.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10630410@unknown@formal@none@1@S@The classes of an ontology may be [[extensional]] or [[intensional]] in nature.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10630420@unknown@formal@none@1@S@A class is extensional if and only if it is characterized solely by its membership.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10630430@unknown@formal@none@1@S@More precisely, a class C is extensional if and only if for any class C', if C' has exactly the same members as C, then C and C' are identical.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10630440@unknown@formal@none@1@S@If a class does not satisfy this condition, then it is intensional.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10630450@unknown@formal@none@1@S@While extensional classes are more well-behaved and well-understood mathematically, as well as less problematic philosophically, they do not permit the fine grained distinctions that ontologies often need to make.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10630460@unknown@formal@none@1@S@For example, an ontology may want to distinguish between the class of all creatures with a kidney and the class of all creatures with a heart, even if these classes happen to have exactly the same members.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10630470@unknown@formal@none@1@S@In the upper ontologies mentioned above, the classes are defined intensionally.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10630480@unknown@formal@none@1@S@Intensionally defined classes usually have necessary conditions associated with membership in each class.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10630490@unknown@formal@none@1@S@Some classes may also have sufficient conditions, and in those cases the combination of necessary and sufficient conditions make that class a fully ''defined'' class.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10630500@unknown@formal@none@1@S@Importantly, a class can subsume or be subsumed by other classes; a class subsumed by another is called a ''subclass'' of the subsuming class.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10630510@unknown@formal@none@1@S@For example, ''Vehicle'' subsumes ''Car'', since (necessarily) anything that is a member of the latter class is a member of the former.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10630520@unknown@formal@none@1@S@The subsumption relation is used to create a hierarchy of classes, typically with a maximally general class like ''Thing'' at the top, and very specific classes like ''2002 Ford Explorer'' at the bottom.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10630530@unknown@formal@none@1@S@The critically important consequence of the subsumption relation is the inheritance of properties from the parent (subsuming) class to the child (subsumed) class.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10630540@unknown@formal@none@1@S@Thus, anything that is necessarily true of a parent class is also necessarily true of all of its subsumed child classes.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10630550@unknown@formal@none@1@S@In some ontologies, a class is only allowed to have one parent (''single inheritance''), but in most ontologies, classes are allowed to have any number of parents (''multiple inheritance''), and in the latter case all necessary properties of each parent are inherited by the subsumed child class.@@@@1@47@@danf@17-8-2009
10630560@unknown@formal@none@1@S@Thus a particular class of animal (''HouseCat'') may be a child of the class ''Cat'' and also a child of the class ''Pet''.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10630570@unknown@formal@none@1@S@A partition is a set of related classes and associated rules that allow objects to be placed into the appropriate class.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10630580@unknown@formal@none@1@S@For example, to the right is the partial diagram of an ontology that has a partition of the ''Car'' class into the classes ''2-Wheel Drive'' and ''4-Wheel Drive''.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10630590@unknown@formal@none@1@S@The partition rule determines if a particular car is placed in the ''2-Wheel Drive'' or the ''4-Wheel Drive'' class.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10630600@unknown@formal@none@1@S@If the partition rule(s) guarantee that a single ''Car'' cannot be in both classes, then the partition is called a disjoint partition.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10630610@unknown@formal@none@1@S@If the partition rules ensure that every concrete object in the super-class is an instance of at least one of the partition classes, then the partition is called an exhaustive partition.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10630620@unknown@formal@none@1@S@=== Attributes ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10630630@unknown@formal@none@1@S@Objects in the ontology can be described by assigning attributes to them.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10630640@unknown@formal@none@1@S@Each attribute has at least a name and a value, and is used to store information that is specific to the object it is attached to.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10630650@unknown@formal@none@1@S@For example the Ford Explorer object has attributes such as:@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10630660@unknown@formal@none@1@S@* ''Name'': Ford Explorer@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10630670@unknown@formal@none@1@S@* ''Number-of-doors'': 4@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10630680@unknown@formal@none@1@S@* ''Engine'': {4.0L, 4.6L}@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10630690@unknown@formal@none@1@S@* ''Transmission'': 6-speed@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10630700@unknown@formal@none@1@S@The value of an attribute can be a complex [[data type]]; in this example, the value of the attribute called ''Engine'' is a list of values, not just a single value.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10630710@unknown@formal@none@1@S@If you did not define attributes for the concepts you would have either a [[taxonomy]] (if [[hyponym]] relationships exist between concepts) or a '''controlled vocabulary'''.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10630720@unknown@formal@none@1@S@These are useful, but are not considered true ontologies.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10630730@unknown@formal@none@1@S@===Relationships===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10630740@unknown@formal@none@1@S@An important use of attributes is to describe the relationships (also known as relations) between objects in the ontology.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10630750@unknown@formal@none@1@S@Typically a relation is an attribute whose value is another object in the ontology.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10630760@unknown@formal@none@1@S@For example in the ontology that contains the Ford Explorer and the [[Ford Bronco]], the Ford Bronco object might have the following attribute:@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10630770@unknown@formal@none@1@S@* ''Successor'': Ford Explorer@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10630780@unknown@formal@none@1@S@This tells us that the Explorer is the model that replaced the Bronco.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10630790@unknown@formal@none@1@S@Much of the power of ontologies comes from the ability to describe these relations.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10630800@unknown@formal@none@1@S@Together, the set of relations describes the [[semantics]] of the domain.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10630810@unknown@formal@none@1@S@The most important type of relation is the [[subsumption]] relation (''is-[[superclass]]-of'', the converse of ''[[is-a]]'', ''is-subtype-of'' or ''is-[[subclass]]-of'').@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10630820@unknown@formal@none@1@S@This defines which objects are members of classes of objects.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10630830@unknown@formal@none@1@S@For example we have already seen that the Ford Explorer ''is-a'' 4-wheel drive, which in turn ''is-a'' Car:@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10630840@unknown@formal@none@1@S@The addition of the is-a relationships has created a hierarchical [[taxonomy]]; a tree-like structure (or, more generally, a [[partially ordered set]]) that clearly depicts how objects relate to one another.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10630850@unknown@formal@none@1@S@In such a structure, each object is the 'child' of a 'parent class' (Some languages restrict the is-a relationship to one parent for all nodes, but many do not).@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10630860@unknown@formal@none@1@S@Another common type of relations is the [[meronymy]] relation, written as ''part-of'', that represents how objects combine together to form composite objects.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10630870@unknown@formal@none@1@S@For example, if we extended our example ontology to include objects like Steering Wheel, we would say that "Steering Wheel is-part-of Ford Explorer" since a steering wheel is one of the components of a Ford Explorer.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10630880@unknown@formal@none@1@S@If we introduce meronymy relationships to our ontology, we find that this simple and elegant tree structure quickly becomes complex and significantly more difficult to interpret manually.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10630890@unknown@formal@none@1@S@It is not difficult to understand why; an entity that is described as 'part of' another entity might also be 'part of' a third entity.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10630900@unknown@formal@none@1@S@Consequently, entities may have more than one parent.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10630910@unknown@formal@none@1@S@The structure that emerges is known as a [[directed acyclic graph]] (DAG).@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10630920@unknown@formal@none@1@S@As well as the standard is-a and part-of relations, ontologies often include additional types of relation that further refine the semantics they model.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10630930@unknown@formal@none@1@S@These relations are often domain-specific and are used to answer particular types of question.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10630940@unknown@formal@none@1@S@For example in the domain of automobiles, we might define a ''made-in'' relationship which tells us where each car is built.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10630950@unknown@formal@none@1@S@So the Ford Explorer is ''made-in'' [[Louisville, Kentucky|Louisville]].@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10630960@unknown@formal@none@1@S@The ontology may also know that Louisville is-in [[Kentucky]] and Kentucky is-a state of the [[United States|USA]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10630970@unknown@formal@none@1@S@Software using this ontology could now answer a question like "which cars are made in the U.S.?"@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10630980@unknown@formal@none@1@S@== Domain ontologies and upper ontologies ==@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10630990@unknown@formal@none@1@S@A domain ontology (or domain-specific ontology) models a specific domain, or part of the world.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10631000@unknown@formal@none@1@S@It represents the particular meanings of terms as they apply to that domain.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10631010@unknown@formal@none@1@S@For example the word ''[[card]]'' has many different meanings.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10631020@unknown@formal@none@1@S@An ontology about the domain of [[poker]] would model the "[[playing card]]" meaning of the word, while an ontology about the domain of [[computer hardware]] would model the "[[punch card]]" and "[[video card]]" meanings.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10631030@unknown@formal@none@1@S@An [[Upper ontology (computer science)|upper ontology]] (or foundation ontology) is a model of the common objects that are generally applicable across a wide range of domain ontologies.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10631040@unknown@formal@none@1@S@It contains a [[core glossary]] in whose terms objects in a set of domains can be described.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10631050@unknown@formal@none@1@S@There are several standardized upper ontologies available for use, including [[Dublin Core]], [[General Formal Ontology|GFO]], [[OpenCyc]]/[[ResearchCyc]], [[Suggested Upper Merged Ontology|SUMO]], and [http://www.loa-cnr.it/DOLCE.html DOLCE]l.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10631060@unknown@formal@none@1@S@[[WordNet]], while considered an upper ontology by some, is not an ontology: it is a unique combination of a [[taxonomy]] and a controlled vocabulary (see above, under Attributes).@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10631070@unknown@formal@none@1@S@The [[Gellish]] ontology is an example of a combination of an upper and a domain ontology.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10631080@unknown@formal@none@1@S@Since domain ontologies represent concepts in very specific and often eclectic ways, they are often incompatible.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10631090@unknown@formal@none@1@S@As systems that rely on domain ontologies expand, they often need to merge domain ontologies into a more general representation.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10631100@unknown@formal@none@1@S@This presents a challenge to the ontology designer.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10631110@unknown@formal@none@1@S@Different ontologies in the same domain can also arise due to different perceptions of the domain based on cultural background, education, ideology, or because a different representation language was chosen.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10631120@unknown@formal@none@1@S@At present, merging ontologies is a largely manual process and therefore time-consuming and expensive.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10631130@unknown@formal@none@1@S@Using a foundation ontology to provide a common definition of core terms can make this process manageable.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10631140@unknown@formal@none@1@S@There are studies on generalized techniques for merging ontologies, but this area of research is still largely theoretical.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10631150@unknown@formal@none@1@S@== Ontology languages ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10631160@unknown@formal@none@1@S@An [[ontology language]] is a [[formal language]] used to encode the ontology.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10631170@unknown@formal@none@1@S@There are a number of such languages for ontologies, both proprietary and standards-based:@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10631180@unknown@formal@none@1@S@* [[Web Ontology Language|OWL]] is a language for making ontological statements, developed as a follow-on from [[Resource Description Framework|RDF]] and [[RDFS]], as well as earlier ontology language projects including [[Ontology Inference Layer|OIL]], [[DARPA Agent Markup Language|DAML]] and [[DAMLplusOIL|DAML+OIL]].@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10631190@unknown@formal@none@1@S@OWL is intended to be used over the [[World Wide Web]], and all its elements (classes, properties and individuals) are defined as RDF [[resource (Web)|resources]], and identified by [[Uniform Resource Identifier|URI]]s.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10631200@unknown@formal@none@1@S@* [[KIF]] is a syntax for [[first-order logic]] that is based on [[S-expression]]s.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10631210@unknown@formal@none@1@S@* The [[Cyc]] project has its own ontology language called [[CycL]], based on [[first-order predicate calculus]] with some higher-order extensions.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10631220@unknown@formal@none@1@S@* [[Rule Interchange Format]] (RIF) and [[F-Logic]] combine ontologies and rules.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10631230@unknown@formal@none@1@S@* The [[Gellish]] language includes rules for its own extension and thus integrates an ontology with an ontology language.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10631240@unknown@formal@none@1@S@== Relation to the philosophical term ==@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10631250@unknown@formal@none@1@S@The term ''ontology'' has its origin in [[ontology|philosophy]], where it is the name of one fundamental branch of [[metaphysics]], concerned with analyzing various types or modes of ''existence'', often with special attention to the relations between particulars and universals, between intrinsic and extrinsic properties, and between essence and existence.@@@@1@49@@danf@17-8-2009
10631260@unknown@formal@none@1@S@According to [[Tom Gruber]] at [[Stanford University]], the meaning of ''ontology'' in the context of computer science is “a description of the concepts and relationships that can exist for an [[Software agent|agent]] or a community of agents.”@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10631270@unknown@formal@none@1@S@He goes on to specify that an ontology is generally written, “as a set of definitions of formal vocabulary.”@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10631280@unknown@formal@none@1@S@What ontology has in common in both computer science and philosophy is the representation of entities, ideas, and events, along with their properties and relations, according to a system of categories.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10631290@unknown@formal@none@1@S@In both fields, one finds considerable work on problems of ontological relativity (e.g. [[Quine]] and [[Kripke]] in philosophy, [[John F. Sowa|Sowa]] and [[Nicola Guarino|Guarino]] in computer science (Top-level ontological categories.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10631310@unknown@formal@none@1@S@By: Sowa, John F.@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10631320@unknown@formal@none@1@S@In International Journal of Human-Computer Studies, v. 43 (November/December 1995) p. 669-85.), and debates concerning whether a normative ontology is viable (e.g. debates over [[foundationalism]] in philosophy, debates over the [[Cyc]] project in AI).@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10631330@unknown@formal@none@1@S@Differences between the two are largely matters of focus.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10631340@unknown@formal@none@1@S@Philosophers are less concerned with establishing fixed, controlled vocabularies than are researchers in computer science, while computer scientists are less involved in discussions of first principles (such as debating whether there are such things as fixed essences, or whether entities must be ontologically more primary than processes).@@@@1@47@@danf@17-8-2009
10631350@unknown@formal@none@1@S@During the second half of the 20th century, philosophers extensively debated the possible methods or approaches to building ontologies, without actually ''building'' any very elaborate ontologies themselves.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10631360@unknown@formal@none@1@S@By contrast, computer scientists were building some large and robust ontologies (such as [[WordNet]] and [[Cyc]]) with comparatively little debate over ''how'' they were built.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10631370@unknown@formal@none@1@S@In the early years of the 21st century, the interdisciplinary project of [[cognitive science]] has been bringing the two circles of scholars closer together.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10631380@unknown@formal@none@1@S@For example, there is talk of a "computational turn in philosophy" which includes philosophers analyzing the formal ontologies of computer science (sometimes even working directly with the software), while researchers in computer science have been making more references to those philosophers who work on ontology (sometimes with direct consequences for their methods).@@@@1@52@@danf@17-8-2009
10631390@unknown@formal@none@1@S@Still, many scholars in both fields are uninvolved in this trend of cognitive science, and continue to work independently of one another, pursuing separately their different concerns.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10631400@unknown@formal@none@1@S@==Resources==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10631410@unknown@formal@none@1@S@===Examples of published ontologies ===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10631420@unknown@formal@none@1@S@* [[Dublin Core]], a simple ontology for documents and publishing.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10631430@unknown@formal@none@1@S@* [[Cyc]] for formal representation of the universe of discourse.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10631440@unknown@formal@none@1@S@* [[Suggested Upper Merged Ontology]], which is a formal upper ontology@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10631450@unknown@formal@none@1@S@* [http://www.ifomis.org/bfo/ Basic Formal Ontology (BFO)], a formal upper ontology designed to support scientific research@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10631460@unknown@formal@none@1@S@* [[Gellish English dictionary]], an ontology that includes a dictionary and taxonomy that includes an upper ontology and a lower ontology that focusses on industrial and business applications in engineering, technology and procurement.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10631470@unknown@formal@none@1@S@* [http://www.fb10.uni-bremen.de/anglistik/langpro/webspace/jb/gum/index.htm Generalized Upper Model], a linguistically-motivated ontology for mediating between clients systems and natural language technology@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10631480@unknown@formal@none@1@S@* [[WordNet]] Lexical reference system@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10631490@unknown@formal@none@1@S@* [[OBO Foundry]]: a suite of interoperable reference ontologies in biomedicine.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10631500@unknown@formal@none@1@S@* The [[Ontology for Biomedical Investigations]] is an open access, integrated ontology for the description of biological and clinical investigations.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10631510@unknown@formal@none@1@S@* [http://colab.cim3.net/file/work/SICoP/ontac/COSMO/ COSMO]: An OWL ontology that is a merger of the basic elements of the OpenCyc and SUMO ontologies, with additional elements.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10631520@unknown@formal@none@1@S@* [[Gene Ontology]] for [[genomics]]@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10631530@unknown@formal@none@1@S@* [http://pir.georgetown.edu/pro/ PRO], the Protein Ontology of the Protein Information Resource, Georgetown University.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10631540@unknown@formal@none@1@S@* [http://proteinontology.info/ Protein Ontology] for [[proteomics]]@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10631550@unknown@formal@none@1@S@* [http://sig.biostr.washington.edu/projects/fm/AboutFM.html Foundational Model of Anatomy] for human anatomy@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10631560@unknown@formal@none@1@S@* [[SBO]], the Systems Biology Ontology, for computational models in biology@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10631570@unknown@formal@none@1@S@* [http://www.plantontology.org/ Plant Ontology] for plant structures and growth/development stages, etc.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10631580@unknown@formal@none@1@S@* [[CIDOC|CIDOC CRM]] (Conceptual Reference Model) - an ontology for "[[cultural heritage]] information".@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10631590@unknown@formal@none@1@S@* [http://www.linguistics-ontology.org/gold.html GOLD ] ('''G'''eneral '''O'''ntology for [[descriptive linguistics|'''L'''inguistic '''D'''escription ]])@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10631600@unknown@formal@none@1@S@* [http://www.landcglobal.com/pages/linkbase.php Linkbase] A formal representation of the biomedical domain, founded upon [http://www.ifomis.org/bfo/ Basic Formal Ontology (BFO)].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10631610@unknown@formal@none@1@S@* [http://www.loa-cnr.it/Ontologies.html Foundational, Core and Linguistic Ontologies]@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10631620@unknown@formal@none@1@S@* [[ThoughtTreasure]] ontology@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10631630@unknown@formal@none@1@S@* [[LPL]] Lawson Pattern Language@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10631640@unknown@formal@none@1@S@* [[TIME-ITEM]] Topics for Indexing Medical Education@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10631650@unknown@formal@none@1@S@* [[POPE]] Purdue Ontology for Pharmaceutical Engineering@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10631660@unknown@formal@none@1@S@* [[IDEAS Group]] A formal ontology for enterprise architecture being developed by the Australian, Canadian, UK and U.S. Defence Depts. [http://www.ideasgroup.org The IDEAS Group Website]@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10631670@unknown@formal@none@1@S@* [http://www.eden-study.org/articles/2007/problems-ontology-programs_ao.pdf program abstraction taxonomy]@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10631680@unknown@formal@none@1@S@* [http://sweet.jpl.nasa.gov/ SWEET] Semantic Web for Earth and Environmental Terminology@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10631690@unknown@formal@none@1@S@* [http://www.cellcycleontology.org/ CCO] The Cell-Cycle Ontology is an application ontology that represents the cell cycle@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10631700@unknown@formal@none@1@S@===Ontology libraries===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10631710@unknown@formal@none@1@S@The development of ontologies for the Web has led to the apparition of services providing lists or directories of ontologies with search facility.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10631720@unknown@formal@none@1@S@Such directories have been called ontology libraries.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10631730@unknown@formal@none@1@S@The following are static libraries of human-selected ontologies.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10631740@unknown@formal@none@1@S@* The [http://www.daml.org/ontologies/ DAML Ontology Library] maintains a legacy of ontologies in DAML.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10631750@unknown@formal@none@1@S@* The [http://protegewiki.stanford.edu/index.php/Protege_Ontology_Library Protege Ontology Library] contains a set of owl, Frame-based and other format ontologies.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10631760@unknown@formal@none@1@S@* [http://www.schemaweb.info/ SchemaWeb] is a directory of RDF schemata expressed in RDFS, OWL and DAML+OIL.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10631770@unknown@formal@none@1@S@The following are both directories and search engines.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10631780@unknown@formal@none@1@S@They include crawlers searching the Web for well-formed ontologies.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10631790@unknown@formal@none@1@S@* [[Swoogle]] is a directory and search engine for all RDF resources available on the Web, including ontologies.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10631800@unknown@formal@none@1@S@* The [http://olp.dfki.de/OntoSelect/ OntoSelect] Ontology Library offers similar services for RDF/S, DAML and OWL ontologies.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10631810@unknown@formal@none@1@S@* [http://www.w3.org/2004/ontaria/ Ontaria] is a "searchable and browsable directory of semantic web data", with a focus on RDF vocabularies with OWL ontologies.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10631820@unknown@formal@none@1@S@* The [http://www.obofoundry.org/ OBO Foundry / Bioportal]is a suite of interoperable reference ontologies in biology and biomedicine.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10640010@unknown@formal@none@1@S@<article>OpenOffice.org</article>@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10640020@unknown@formal@none@1@S@'''OpenOffice.org''' ('''OO.o''' or '''OOo''') is a [[cross-platform]] [[office suite|office application suite]] available for a number of different computer [[operating system]]s.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10640030@unknown@formal@none@1@S@It supports the ISO standard '''[[OpenDocument]] Format (ODF)''' for data interchange as its default [[file format]], as well as [[Microsoft Office]] '97–2003 formats, [[Microsoft Office]] '2007 format (in version 3), among many others.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10640040@unknown@formal@none@1@S@OpenOffice.org was originally derived from [[StarOffice]], an office suite developed by [[StarDivision]] and acquired by [[Sun Microsystems]] in August 1999.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10640050@unknown@formal@none@1@S@The [[source code]] of the suite was released in July 2000 with the aim of reducing the dominant [[market share]] of [[Microsoft Office]] by providing a free, open and high-quality alternative; later versions of StarOffice are based upon OpenOffice.org with additional proprietary components.@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10640060@unknown@formal@none@1@S@OpenOffice.org is [[free software]], available under the [[GNU Lesser General Public License]] (LGPL).@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10640070@unknown@formal@none@1@S@The project and software are informally referred to as ''OpenOffice'', but this term is a [[trademark]] held by another party, requiring the project to adopt ''OpenOffice.org'' as its formal name.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10640080@unknown@formal@none@1@S@== History==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10640090@unknown@formal@none@1@S@Originally developed as the [[proprietary software]] application suite StarOffice by the German company [[StarDivision]], the code was purchased in 1999 by Sun Microsystems.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10640100@unknown@formal@none@1@S@In August 1999 version 5.2 of StarOffice was made available free of charge.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10640110@unknown@formal@none@1@S@On [[July 19]], [[2000]], Sun Microsystems announced that it was making the source code of StarOffice available for download under both the LGPL and the [[Sun Industry Standards Source License]] (SISSL) with the intention of building an open source development community around the software.@@@@1@44@@danf@17-8-2009
10640120@unknown@formal@none@1@S@The new project was known as OpenOffice.org, and its website went live on [[October 13]], [[2000]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10640130@unknown@formal@none@1@S@Work on version 2.0 began in early 2003 with the following goals: better interoperability with Microsoft Office; better performance, with improved speed and lower memory usage; greater [[Scripting language|scripting]] capabilities; better integration, particularly with [[GNOME]]; an easier-to-find and use database front-end for creating reports, forms and queries; a new built-in [[SQL]] database; and improved [[usability]].@@@@1@55@@danf@17-8-2009
10640140@unknown@formal@none@1@S@A [[beta version]] was released on [[March 4]], [[2005]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10640150@unknown@formal@none@1@S@On [[September 2]], [[2005]] Sun announced that it was retiring the SISSL.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10640160@unknown@formal@none@1@S@As a consequence, the OpenOffice.org Community Council announced that it would no longer [[dual license]] the office suite, and future versions would use only the LGPL.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10640170@unknown@formal@none@1@S@On [[October 20]], [[2005]], OpenOffice.org 2.0 was formally released to the public.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10640180@unknown@formal@none@1@S@Eight weeks after the release of Version 2.0, an update, OpenOffice.org 2.0.1, was released.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10640190@unknown@formal@none@1@S@It fixed minor bugs and introduced new features.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10640200@unknown@formal@none@1@S@As of the 2.0.3 release, OpenOffice.org changed its release cycle from 18-months to releasing updates, feature enhancements and bug fixes every three months.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10640210@unknown@formal@none@1@S@Currently, new versions including new features are released every six months (so-called "feature releases") alternating with so-called "bug fix releases" which are being released between two feature releases (Every 3 months).@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10640220@unknown@formal@none@1@S@=== StarOffice ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10640230@unknown@formal@none@1@S@Sun subsidizes the development of OpenOffice.org in order to use it as a base for its commercial [[proprietary software|proprietary]] StarOffice application software.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10640240@unknown@formal@none@1@S@Releases of StarOffice since version 6.0 have been based on the OpenOffice.org source code, with some additional proprietary components, including:@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10640250@unknown@formal@none@1@S@* Additional bundled fonts (especially [[CJK|East Asian language]] fonts).@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10640260@unknown@formal@none@1@S@* [[Adabas D]] database.@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10640270@unknown@formal@none@1@S@* Additional document [[Template (word processing)|templates]].@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10640280@unknown@formal@none@1@S@* [[Clip art]].@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10640290@unknown@formal@none@1@S@* Sorting functionality for Asian versions.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10640300@unknown@formal@none@1@S@* Additional file filters.@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10640310@unknown@formal@none@1@S@* Migration assessment tool (Enterprise Edition).@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10640320@unknown@formal@none@1@S@* Macro migration tool (Enterprise Edition).@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10640330@unknown@formal@none@1@S@* Configuration management tool (Enterprise Edition).@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10640340@unknown@formal@none@1@S@OpenOffice.org, therefore, inherited many features from the original StarOffice upon which it was based including the [[OpenOffice.org XML]] file format which it retained until version 2, when it was replaced by the ISO standard [[OpenDocument]] Format (ODF).@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10640350@unknown@formal@none@1@S@== Features ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10640360@unknown@formal@none@1@S@According to its [[mission statement]], the OpenOffice.org project aims "''To create, as a community, the leading international office suite that will run on all major platforms and provide access to all functionality and data through open-component based APIs and an XML-based file format.''"@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10640370@unknown@formal@none@1@S@OpenOffice.org aims to compete with Microsoft Office and emulate its look and feel where suitable.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10640380@unknown@formal@none@1@S@It can read and write most of the [[file formats]] found in Microsoft Office, and many other applications; an essential feature of the suite for many users.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10640390@unknown@formal@none@1@S@OpenOffice.org has been found to be able to open files of older versions of Microsoft Office and damaged files that newer versions of Microsoft Office itself cannot open.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10640400@unknown@formal@none@1@S@However, it cannot open older Word for Macintosh (MCW) files.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10640410@unknown@formal@none@1@S@=== Platforms ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10640420@unknown@formal@none@1@S@Platforms for which OO.o is available include [[Microsoft Windows]], [[Linux]], [[Solaris Operating System|Solaris]], [[BSD]], [[OpenVMS]], [[OS/2]] and [[IRIX]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10640430@unknown@formal@none@1@S@The current primary development platforms are Microsoft Windows, Linux and Solaris.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10640440@unknown@formal@none@1@S@A port for [[Mac OS X]] exists for OS X machines which have the [[X Window System]] component installed.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10640450@unknown@formal@none@1@S@A port to OS X's native [[Aqua (user interface)|Aqua user interface]] is in progress, and is scheduled for completion for the 3.0 milestone.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10640460@unknown@formal@none@1@S@[[NeoOffice]] is an independent [[Fork (software development)|fork]] of OpenOffice, specially adapted for Mac OS X.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10640470@unknown@formal@none@1@S@=== Version compatibility ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10640480@unknown@formal@none@1@S@*Windows 95: up to v1.1.5@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10640490@unknown@formal@none@1@S@*Windows 98-Vista: up to v2.4, development releases of v3.0@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10640500@unknown@formal@none@1@S@*Mac OS 10.2: up to v1.1.2@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10640510@unknown@formal@none@1@S@*Mac OS 10.3: up to v2.1@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10640520@unknown@formal@none@1@S@*Mac OS 10.4-10.5: up to v2.4, development releases of v3.0 ([[Apple-Intel architecture|intel]] only)@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10640530@unknown@formal@none@1@S@*OS/2 and eComStation: up to v2.0.4@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10640540@unknown@formal@none@1@S@=== Components ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10640550@unknown@formal@none@1@S@OpenOffice.org is a collection of applications that work together closely to provide the features expected from a modern office suite.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10640560@unknown@formal@none@1@S@Many of the components are designed to mirror those available in Microsoft Office.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10640570@unknown@formal@none@1@S@The components available include:@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10640580@unknown@formal@none@1@S@*[[QuickStart]]er@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10640590@unknown@formal@none@1@S@:A small program for Windows and Linux that runs when the computer starts for the first time.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10640600@unknown@formal@none@1@S@It loads the core files and libraries for OpenOffice.org during computer startup and allows the suite applications to start more quickly when selected later.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10640610@unknown@formal@none@1@S@The amount of time it takes to open OpenOffice.org applications was a common complaint in version 1.0 of the suite.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10640620@unknown@formal@none@1@S@Substantial improvements were made in this area for version 2.2.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10640630@unknown@formal@none@1@S@*The [[Macro (computer science)|macro]] recorder@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10640640@unknown@formal@none@1@S@:Is used to record user actions and replay them later to help with automating tasks, using [[OpenOffice.org Basic]] (see [[OpenOffice.org#OpenOffice.org Basic|below]]).@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10640650@unknown@formal@none@1@S@It is not possible to download these components individually on Windows, though they can be installed separately.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10640660@unknown@formal@none@1@S@Most Linux distributions break the components into individual packages which may be downloaded and installed separately.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10640670@unknown@formal@none@1@S@=== OpenOffice.org Basic ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10640680@unknown@formal@none@1@S@OpenOffice.org Basic is a programming language similar to Microsoft [[Visual Basic for Applications]] (VBA) based on [[StarOffice Basic]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10640690@unknown@formal@none@1@S@In addition to the macros, the upcoming Novell edition of OpenOffice.org 2.0 supports running Microsoft VBA macros, a feature expected to be incorporated into the mainstream version soon.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10640700@unknown@formal@none@1@S@OpenOffice.org Basic is available in the Writer and Calc applications.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10640710@unknown@formal@none@1@S@It is written in functions called subroutines or macros, with each macro performing a different task, such as counting the words in a paragraph.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10640720@unknown@formal@none@1@S@OpenOffice.org Basic is especially useful in doing repetitive tasks that have not been integrated in the program.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10640730@unknown@formal@none@1@S@As the OpenOffice.org database, called "Base", uses documents created under the Writer application for reports and forms, one could say that Base can also be programmed with OpenOffice.org Basic.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10640740@unknown@formal@none@1@S@== File formats ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10640750@unknown@formal@none@1@S@OpenOffice.org pioneered the ISO/IEC standard [[OpenDocument]] file formats (ODF), which it uses natively, by default.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10640760@unknown@formal@none@1@S@It also supports reading (and in some cases writing) a large number of legacy proprietary file formats (e.g.: [[WordPerfect]] through libwpd, [[StarOffice]], [[Lotus software]], [[Microsoft Works|MS Works]] through libwps, [[Rich Text Format]]), most notably including [[Microsoft Office]] formats after which the OpenDocument specification was "approved for release as an ISO and IEC International Standard" under the name ISO/IEC 26300:2006..@@@@1@59@@danf@17-8-2009
10640770@unknown@formal@none@1@S@=== Microsoft Office interoperability ===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10640780@unknown@formal@none@1@S@In response to Microsoft's recent movement towards using the [[Office Open XML]] format in [[Microsoft Office 2007]], [[Novell]] has released an [[Office Open XML]] converter for OOo under a liberal [[BSD license]] (along with [[GNU GPL]] and [[LGPL]] licensed libraries), that will be submitted for inclusion into the OpenOffice.org project.@@@@1@50@@danf@17-8-2009
10640790@unknown@formal@none@1@S@This allows OOo to read and write Microsoft OpenXML-formatted word processing documents (.docx) in OpenOffice.org.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10640800@unknown@formal@none@1@S@Currently it works only with the latest Novell edition of OpenOffice.org.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10640810@unknown@formal@none@1@S@[[Sun Microsystems]] has developed an ODF plugin for Microsoft Office which enables users of Microsoft Office Word, Excel and PowerPoint to read and write ODF documents.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10640820@unknown@formal@none@1@S@The plugin currently works with Microsoft Office 2003, Microsoft Office XP and Microsoft Office 2000.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10640830@unknown@formal@none@1@S@Support for Microsoft Office 2007 is only available in combination with Microsoft Office 2007 SP1.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10640840@unknown@formal@none@1@S@Several software companies (including Microsoft and Novell) are working on an add-in for Microsoft Office that allows reading and writing ODF files.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10640850@unknown@formal@none@1@S@Currently it works only for Microsoft Word 2007 / XP / 2003.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10640860@unknown@formal@none@1@S@Microsoft provides a compatibility pack to read and write Office Open XML files with Office 2000, XP and 2003.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10640870@unknown@formal@none@1@S@The compatibility pack can also be used as a stand-alone converter with Microsoft Office 97.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10640880@unknown@formal@none@1@S@This might be helpful to convert older Microsoft Office files via Office Open XML to ODF if a direct conversion doesn't work as expected.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10640890@unknown@formal@none@1@S@The Office compatibility pack however does not install for Office 2000 or Office XP on [[Windows 9x]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10640900@unknown@formal@none@1@S@Note that some office applications built with Microsoft components may refuse to import OpenOffice data.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10640910@unknown@formal@none@1@S@[[The Sage Group]]'s Simply Accounting, for example, can import Excel's .xls files, but refuses to accept OpenOffice.org-generated .xls files for the reason that the OOo .xls files are not "genuine Microsoft" .xls files.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10640920@unknown@formal@none@1@S@== Development ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10640930@unknown@formal@none@1@S@=== Overview ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10640940@unknown@formal@none@1@S@The OpenOffice.org [[Application Programming Interface|API]] is based on a component technology known as [[Universal Network Objects]] (UNO).@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10640950@unknown@formal@none@1@S@It consists of a wide range of interfaces defined in a [[CORBA]]-like [[interface description language]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10640960@unknown@formal@none@1@S@The [[document file format]] used is based on [[XML]] and several export and import filters.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10640970@unknown@formal@none@1@S@All external formats read by OpenOffice.org are converted back and forth from an internal XML representation.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10640980@unknown@formal@none@1@S@By using [[data compression|compression]] when saving [[XML]] to disk, files are generally smaller than the equivalent binary Microsoft Office documents.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10640990@unknown@formal@none@1@S@The native file format for storing documents in version 1.0 was used as the basis of the [[OASIS (organization)|OASIS]] OpenDocument file format standard, which has become the default file format in version 2.0.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10641000@unknown@formal@none@1@S@Development versions of the suite are released every few weeks on the developer zone of the OpenOffice.org website.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10641010@unknown@formal@none@1@S@The releases are meant for those who wish to test new features or are simply curious about forthcoming changes; they are not suitable for production use.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10641020@unknown@formal@none@1@S@=== Native desktop integration ===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10641030@unknown@formal@none@1@S@OpenOffice.org 1.0 was criticized for not having the [[look and feel]] of applications developed natively for the platforms on which it runs.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10641040@unknown@formal@none@1@S@Starting with version 2.0, OpenOffice.org uses native [[widget toolkit]], icons, and font-rendering libraries across a variety of platforms, to better match native applications and provide a smoother experience for the user.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10641050@unknown@formal@none@1@S@There are projects underway to further improve this integration on both [[GNOME]] and [[KDE]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10641060@unknown@formal@none@1@S@This issue has been particularly pronounced on Mac OS X, whose standard user interface looks noticeably different from either Windows or [[X11]]-based desktop environments and requires the use of programming toolkits unfamiliar to most OpenOffice.org developers.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10641070@unknown@formal@none@1@S@There are two implementations of OpenOffice.org available for OS X:@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10641080@unknown@formal@none@1@S@;OpenOffice.org Mac OS X (X11):@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10641090@unknown@formal@none@1@S@This official implementation requires the installation of [[X11.app]] or [[XDarwin]], and is a close port of the well-tested Unix version.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10641100@unknown@formal@none@1@S@It is functionally equivalent to the Unix version, and its user interface resembles the [[look and feel]] of that version; for example, the application uses its own [[menu bar]] instead of the OS X menu at the top of the screen.@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10641110@unknown@formal@none@1@S@It also requires system fonts to be converted to X11 format for OpenOffice.org to use them (which can be done during application installation).@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10641120@unknown@formal@none@1@S@;OpenOffice.org Aqua:@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10641130@unknown@formal@none@1@S@After a first step (completed) using [[Carbon (API)|Carbon]], OpenOffice.org Aqua switched to [[Cocoa (API)|Cocoa]] technology, and an [[Aqua (GUI)|Aqua]] version (based on [[Cocoa (API)|Cocoa]]) is also being developed under the aegis of OpenOffice.org, with a Beta version currently available.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10641140@unknown@formal@none@1@S@Sun Microsystems is collaborating with OOo to further development of the Aqua version of OpenOffice.org for Mac.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10641150@unknown@formal@none@1@S@=== Future ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10641160@unknown@formal@none@1@S@Currently, a developed preview of OpenOffice.org 3 (OOo-dev 3.0) is available for download.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10641170@unknown@formal@none@1@S@Among the planned features for OOo 3.0, set to be released by September 2008 , are:@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10641180@unknown@formal@none@1@S@* Personal Information Manager ([[Personal Information Manager|PIM]]), probably based on [[Mozilla Thunderbird|Thunderbird]]/[[Lightning (software)|Lightning]]@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10641190@unknown@formal@none@1@S@* PDF import into Draw (to maintain correct layout of the original PDF)@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10641200@unknown@formal@none@1@S@* [[OOXML]] document support for opening documents created in [[Office 2007]]@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10641210@unknown@formal@none@1@S@* Support for [[Mac OS X]] [[Aqua (user interface)|Aqua]] platform@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10641220@unknown@formal@none@1@S@* Extensions, to add third party functionality.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10641230@unknown@formal@none@1@S@* Presenter screen in Impress with multi-screen support@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10641240@unknown@formal@none@1@S@=== Other projects ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10641250@unknown@formal@none@1@S@A number of products are [http://wiki.services.openoffice.org/wiki/DerivedWorks derived from OpenOffice.org].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10641260@unknown@formal@none@1@S@Among the more well-known ones are Sun StarOffice and NeoOffice.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10641270@unknown@formal@none@1@S@The OpenOffice.org site also lists a large variety of [http://wiki.services.openoffice.org/wiki/OpenOffice.org_Solutions complementary products] including groupware solutions.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10641280@unknown@formal@none@1@S@==== NeoOffice ====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10641290@unknown@formal@none@1@S@[[NeoOffice]] is an independent [[porting|port]] that integrates with [[Mac OS X|OS X]]’s [[Aqua (GUI)|Aqua]] user interface using [[Java platform|Java]], [[Carbon (API)|Carbon]] and (increasingly) [[Cocoa (API)|Cocoa]] toolkits.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10641300@unknown@formal@none@1@S@NeoOffice adheres fairly closely to OS X UI standards (for example, using native pull-down menus), and has direct access to OS X’s installed fonts and printers.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10641310@unknown@formal@none@1@S@Its releases lag behind the official OpenOffice.org X11 releases, due to its small development team and the concurrent development of the technology used to port the user interface.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10641320@unknown@formal@none@1@S@Other projects run alongside the main OpenOffice.org project and are easier to contribute to.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10641330@unknown@formal@none@1@S@These include documentation, [[internationalisation and localisation]] and the API.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10641340@unknown@formal@none@1@S@==== OpenGroupware.org ====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10641350@unknown@formal@none@1@S@[[OpenGroupware.org]] is a set of extension programs to allow the sharing of OpenOffice.org documents, calendars, address books, [[e-mail]]s, [[instant messenger|instant messaging]] and blackboards, and provide access to other [[collaborative software|groupware]] applications.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10641360@unknown@formal@none@1@S@There is also an effort to create and share assorted document templates and other useful additions at OOExtras.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10641370@unknown@formal@none@1@S@A set of [[Perl]] extensions is available through the [[CPAN]] in order to allow OpenOffice.org document processing by external programs.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10641380@unknown@formal@none@1@S@These libraries do not use the OpenOffice.org API.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10641390@unknown@formal@none@1@S@They directly read or write the OpenOffice.org files using Perl standard file [[codec|compression/decompression]], XML access and [[UTF-8]] encoding modules.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10641400@unknown@formal@none@1@S@==== Portable ====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10641410@unknown@formal@none@1@S@A distribution of OpenOffice.org called OpenOffice.org Portable is designed to run the suite from a [[USB flash drive]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10641420@unknown@formal@none@1@S@==== OxygenOffice Professional ====@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10641430@unknown@formal@none@1@S@An enhancement of OpenOffice.org, providing: Current Version: 2.4@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10641440@unknown@formal@none@1@S@* Possibility to run Visual Basic for Application (VBA) macros in Calc (for testing)@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10641450@unknown@formal@none@1@S@* Improved Calc HTML export@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10641460@unknown@formal@none@1@S@* Enhanced Access support for Base@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10641470@unknown@formal@none@1@S@* Security fixes@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10641480@unknown@formal@none@1@S@* Enhanced performance@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10641490@unknown@formal@none@1@S@* Enhanced color-palette@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10641500@unknown@formal@none@1@S@* Enhanced help menu, additional User’s Manual, and extended tips for beginners@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10641510@unknown@formal@none@1@S@Optionally it provides, free for personal and professional use:@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10641520@unknown@formal@none@1@S@* More than 3,200 graphics, both clip art and photos.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10641530@unknown@formal@none@1@S@* Several templates and sample documents@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10641540@unknown@formal@none@1@S@* Over 90 free fonts.@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10641550@unknown@formal@none@1@S@* Additional tools like OOoWikipedia@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10641560@unknown@formal@none@1@S@====Extensions====@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10641570@unknown@formal@none@1@S@Since version 2.0.4, OpenOffice.org has supported extensions in a similar manner to [[Mozilla Firefox]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10641580@unknown@formal@none@1@S@Extensions make it easy to add new functionality to an existing OpenOffice.org installation.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10641590@unknown@formal@none@1@S@The [http://extensions.services.openoffice.org/most_pop_ext OpenOffice.org Extension Repository] lists already more than 80 extensions.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10641600@unknown@formal@none@1@S@Developers can easily build new extensions for OpenOffice.org, for example by using the [http://wiki.services.openoffice.org/wiki/OpenOffice_NetBeans_Integration OpenOffice.org API Plugin for NetBeans].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10641610@unknown@formal@none@1@S@==== The OpenOffice.org Bibliographic Project ====@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10641620@unknown@formal@none@1@S@This aims to incorporate a powerful [[reference management software]] into the suite.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10641630@unknown@formal@none@1@S@The new major addition is slated for inclusion with the standard OpenOffice.org release on late-2007 to mid-2008, or possibly later depending upon the availability of programmers.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10641640@unknown@formal@none@1@S@=== Security ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10641650@unknown@formal@none@1@S@OpenOffice.org includes a security team, and as of June 2008 the security organization [[Secunia]] reports no known unpatched security flaws for the software.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10641660@unknown@formal@none@1@S@[[Kaspersky Lab]] has shown a [[proof of concept]] virus for OpenOffice.org.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10641670@unknown@formal@none@1@S@This shows OOo viruses are possible, but there is no known virus "in the wild".@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10641680@unknown@formal@none@1@S@In a private meeting of the French Ministry of Defense, macro-related security issues were raised.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10641690@unknown@formal@none@1@S@OpenOffice.org developers have responded and noted that the supposed vulnerability had not been announced through "well defined procedures" for disclosure and that the ministry had revealed nothing specific.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10641700@unknown@formal@none@1@S@However, the developers have been in talks with the researcher concerning the supposed vulnerability.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10641710@unknown@formal@none@1@S@As with Microsoft Word, documents created in OpenOffice can contain [[metadata]] which may include a complete history of what was changed, when and by whom.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10641720@unknown@formal@none@1@S@== Ownership ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10641730@unknown@formal@none@1@S@The project and software are informally referred to as ''OpenOffice'', but project organizers report that this term is a [[trademark]] held by another party, requiring them to adopt ''OpenOffice.org'' as its formal name.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10641740@unknown@formal@none@1@S@(Due to a similar trademark issue, the [[Brazilian Portuguese]] version of the suite is distributed under the name ''BrOffice.org''.)@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10641750@unknown@formal@none@1@S@Development is managed by staff members of StarOffice.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10641760@unknown@formal@none@1@S@Some delay and difficulty in implementing external contributions to the core codebase (even those from the project's corporate sponsors) has been noted.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10641770@unknown@formal@none@1@S@Currently, there are [http://wiki.services.openoffice.org/wiki/DerivedWorks several derived and/or proprietary works based on OOo], with some of them being:@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10641780@unknown@formal@none@1@S@* Sun Microsystem's [[StarOffice]], with various complementary add-ons.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10641790@unknown@formal@none@1@S@* IBM's [[Lotus Symphony]], with a new interface based on [[Eclipse (software)|Eclipse]] (based on OO.o 1.x).@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10641800@unknown@formal@none@1@S@* OpenOffice.org Novell edition, integrated with [[Novell Evolution|Evolution]] and with a [[OOXML]] filter.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10641810@unknown@formal@none@1@S@* Beijing [[Redflag]] Chinese 2000's [[RedOffice]], fully localized in Chinese characters.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10641820@unknown@formal@none@1@S@* Planamesa's [[NeoOffice]] for [[Mac OS X]] with Aqua support via Java.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10641830@unknown@formal@none@1@S@In [[May 23]], [[2007]], the OpenOffice.org community and Redflag Chinese 2000 Software Co, Ltd. announced a joint development effort focused on integrating the new features that have been added in the RedOffice localization of OpenOffice.org, as well as quality assurance and work on the core applications.@@@@1@46@@danf@17-8-2009
10641840@unknown@formal@none@1@S@Additionally, Redflag Chinese 2000 made public its commitment to the global OO.o community stating it would "strengthen its support of the development of the world's leading free and open source productivity suite", adding around 50 engineers (that have been working on RedOffice since 2006) to the project.@@@@1@47@@danf@17-8-2009
10641850@unknown@formal@none@1@S@In [[September 10]], [[2007]], the OO.o community announced that [[IBM]] had joined to support the development of OpenOffice.org.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10641860@unknown@formal@none@1@S@"IBM will be making initial code contributions that it has been developing as part of its Lotus Notes product, including accessibility enhancements, and will be making ongoing contributions to the feature richness and code quality of OpenOffice.org.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10641870@unknown@formal@none@1@S@Besides working with the community on the free productivity suite's software, IBM will also leverage OpenOffice.org technology in its products" as has been seen with [[Lotus Symphony]].@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10641880@unknown@formal@none@1@S@Sean Poulley, the vice president of business and strategy in IBM's [[Lotus Software]] division said that IBM plans to take a leadership role in the OpenOffice.org community together with other companies such as Sun Microsystems.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10641890@unknown@formal@none@1@S@IBM will work within the leadership structure that exists.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10641900@unknown@formal@none@1@S@As of [[October 02]], [[2007]], [[Michael Meeks]] announced (and generated an answer by Sun's [[Simon Phipps]] and Mathias Bauer) a derived OpenOffice.org work, under the wing of his employer [[Novell]], with the purpose of including new features and fixes that do not get easily integrated in the OOo-build up-stream core.@@@@1@50@@danf@17-8-2009
10641910@unknown@formal@none@1@S@The work is called Go-OO (http://go-oo.org/) a name under which alternative OO.o software has been available for five years.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10641920@unknown@formal@none@1@S@The new features are shared with Novell's edition of OOo and include:@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10641930@unknown@formal@none@1@S@* [[Visual Basic for Applications|VBA]] macros support.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10641940@unknown@formal@none@1@S@* Faster start up time.@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10641950@unknown@formal@none@1@S@* "A [[Linear programming|linear optimization]] solver to optimize a cell value based on arbitrary constraints built into Calc".@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10641960@unknown@formal@none@1@S@* Multimedia content supports into documents, using the [[gstreamer]] multimedia framework.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10641970@unknown@formal@none@1@S@* Support for [[Microsoft Works]] formats, [[WordPerfect]] graphics (WPG format) and T602 files imports.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10641980@unknown@formal@none@1@S@[http://wiki.services.openoffice.org/wiki/Contributing_Patches Details about the patch handling including metrics] can be found on the OpenOffice.org site.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10641990@unknown@formal@none@1@S@== Reactions ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10642000@unknown@formal@none@1@S@Federal Computer Week issue listed OpenOffice.org as one of the "5 stars of open-source products."@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10642010@unknown@formal@none@1@S@In contrast, OpenOffice.org was used in [[2005]] by ''[[The Guardian]]'' newspaper to illustrate what it claims are the limitations of open-source software, although the article does finish by stating that the software may be better than MS Word for books.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10642020@unknown@formal@none@1@S@=== Market share ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10642030@unknown@formal@none@1@S@It is extremely difficult to estimate the market share of OpenOffice.org due to the fact that OpenOffice.org can be freely distributed via download sites including mirrors, peer-to-peer networks, CDs, Linux distros, etc.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10642040@unknown@formal@none@1@S@Nevertheless, the OpenOffice.org tries to capture key adoption data in a market share analysis@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10642050@unknown@formal@none@1@S@Although Microsoft Office retains 95% of the general market as measured by revenue, OpenOffice.org and StarOffice have secured 14% of the large enterprise market as of 2004 and 19% of the small to midsize business market in 2005.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10642060@unknown@formal@none@1@S@The OpenOffice.org web site reports more than 98 million downloads.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10642070@unknown@formal@none@1@S@Other large scale users of OpenOffice.org include [[Ministry of Defence (Singapore)|Singapore’s Ministry of Defence]], and [[Bristol]] City Council in the UK.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10642080@unknown@formal@none@1@S@In [[France]], OpenOffice.org has attracted the attention of both local and national government administrations who wish to rationalize their software procurement, as well as have stable, standard file formats for archival purposes.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10642090@unknown@formal@none@1@S@It is now the official office suite for the [[French Gendarmerie]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10642100@unknown@formal@none@1@S@Several government organizations in India, such as [[IIT Bombay]] (a renowned technical institute), the [[Supreme Court of India]], the [[Allahabad High Court]], which use Linux, completely rely on OpenOffice.org for their administration.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10642110@unknown@formal@none@1@S@On [[October 4]], [[2005]], Sun and [[Google]] announced a strategic partnership.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10642120@unknown@formal@none@1@S@As part of this agreement, Sun will add a Google search bar to OpenOffice.org, Sun and Google will engage in joint marketing activities as well as joint research and development, and Google will help distribute OpenOffice.org.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10642130@unknown@formal@none@1@S@Google is currently distributing StarOffice as part of the [[Google Pack]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10642140@unknown@formal@none@1@S@Besides StarOffice, there are still a number of OpenOffice.org derived commercial products.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10642150@unknown@formal@none@1@S@Most of them are developed under [[SISSL]] license (which is valid up to OpenOffice.org 2.0 Beta 2).@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10642160@unknown@formal@none@1@S@In general they are targeted at local or niche market, with proprietary add-ons such as speech recognition module, automatic database connection, or better [[CJK]] support.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10642170@unknown@formal@none@1@S@In July 2007 Everex, a division of First International Computer and the 9th largest PC supplier in the U.S., began shipping systems preloaded with OpenOffice.org 2.2 into Wal-Mart and Sam's Club throughout North America.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10642180@unknown@formal@none@1@S@In September 2007 IBM announced that it would supply and support OpenOffice.org branded as [[Lotus Symphony]], and integrated into Lotus Notes.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10642190@unknown@formal@none@1@S@IBM also announced 35 developers would be assigned to work on OpenOffice.org, and that it would join the OpenOffice.org foundation.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10642200@unknown@formal@none@1@S@Commentators noted parallels between IBM's 2000 support of Linux and this announcement.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10642210@unknown@formal@none@1@S@=== Java controversy ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10642220@unknown@formal@none@1@S@In the past OpenOffice.org was criticized for an increasing dependency on the [[Java Runtime Environment]] which was not [[free software]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10642230@unknown@formal@none@1@S@That Sun Microsystems is both the creator of Java and the chief supporter of OpenOffice.org drew accusations of ulterior motives for this technology choice.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10642240@unknown@formal@none@1@S@Version 1 depended on the [[Java Runtime Environment]] (JRE) being present on the user’s computer for some auxiliary functions, but version 2 increased the suite’s use of Java requiring a JRE.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10642250@unknown@formal@none@1@S@In response, [[Red Hat]] increased their efforts to improve [[free Java implementations]].@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10642260@unknown@formal@none@1@S@Red Hat’s [[Fedora (Linux distribution)|Fedora Core]] 4 (released on [[June 13]], [[2005]]) included a beta version of OpenOffice.org version 2, running on [[GNU Compiler for Java|GCJ]] and [[GNU Classpath]].@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10642270@unknown@formal@none@1@S@The issue of OpenOffice.org’s use of Java came to the fore in May 2005, when [[Richard Stallman]] appeared to call for a [[fork (software)|fork]] of the application in a posting on the [[Free Software Foundation]] website.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10642280@unknown@formal@none@1@S@This led to discussions within the OpenOffice.org community and between Sun staff and developers involved in [[GNU Classpath]], a free replacement for Sun’s Java implementation.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10642290@unknown@formal@none@1@S@Later that year, the OpenOffice.org developers also placed into their development guidelines various requirements to ensure that future versions of OpenOffice.org could be run on free implementations of Java and fixed the issues which previously prevented OpenOffice.org 2.0 from using free software Java implementations.@@@@1@44@@danf@17-8-2009
10642300@unknown@formal@none@1@S@On [[November 13]], [[2006]], Sun committed to releasing Java under the [[GNU General Public License]] in the near future.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10642310@unknown@formal@none@1@S@This process would end OpenOffice.org's dependence on [[non-free]] software.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10642320@unknown@formal@none@1@S@Between November 2006 and May 2007, Sun Microsystems made available most of their Java technologies under the GNU General Public License, in compliance with the specifications of the Java Community Process, thus making almost all of Sun's Java also free software.@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10642330@unknown@formal@none@1@S@The following areas of OpenOffice.org 2.0 depend on the JRE being present:@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10642340@unknown@formal@none@1@S@* The [[media player (application software)|media player]] on Unix-like systems@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10642350@unknown@formal@none@1@S@* All document wizards in Writer@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10642360@unknown@formal@none@1@S@* Accessibility tools@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10642370@unknown@formal@none@1@S@* Report Autopilot@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10642380@unknown@formal@none@1@S@* [[JDBC]] driver support@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10642390@unknown@formal@none@1@S@* [[Hsqldb|HSQL]] database engine, which is used in OpenOffice.org Base@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10642400@unknown@formal@none@1@S@* [[XSLT]] filters@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10642410@unknown@formal@none@1@S@* [[BeanShell]], the [[NetBeans]] scripting language and the Java UNO bridge@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10642420@unknown@formal@none@1@S@* Export filters to the Aportis.doc (.pdb) format for the [[Palm OS]] or [[Pocket Word]] (.psw) format for the [[Pocket PC]]@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10642430@unknown@formal@none@1@S@* Export filter to [[LaTeX]]@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10642440@unknown@formal@none@1@S@* Export filter to [[MediaWiki]]'s [[wikitext]]@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10642450@unknown@formal@none@1@S@A common point of confusion is that [[mail merge]] to generate emails requires the Java API JavaMail in [[StarOffice]]; however, as of version 2.0.1, OpenOffice.org uses a [[Python (programming language)|Python]]-component instead.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10642460@unknown@formal@none@1@S@=== Complementary software ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10642470@unknown@formal@none@1@S@OpenOffice.org provides replacement for MS Office's [[Microsoft Word]], [[Microsoft Excel]], [[Microsoft PowerPoint]], [[Microsoft Access]], [[Equation Editor|Microsoft Equation Editor]] and [[Microsoft Visio]].@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10642480@unknown@formal@none@1@S@But to level the equivalent functionality from the rest of MS Office, OOo can be complemented with other open source programs such as:@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10642490@unknown@formal@none@1@S@* [[Novell Evolution|Evolution]] or [[Mozilla Thunderbird|Thunderbird]]/[[Lightning (software)|Lightning]] for a PIM like [[Microsoft Outlook]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10642500@unknown@formal@none@1@S@* [[OpenProj]] (which seeks integration with OOo, but might be limited due to licensing issues) for [[Microsoft Project]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10642510@unknown@formal@none@1@S@* [[Scribus]] for [[Microsoft Publisher]]@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10642520@unknown@formal@none@1@S@* [[O3spaces]] for [[Sharepoint]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10642530@unknown@formal@none@1@S@Microsoft also provides Administrative Template Files ("adm files") that allow MS Office to be configured using Windows Group Policy.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10642540@unknown@formal@none@1@S@Equivalent functionality for OpenOffice.org is provided by [http://openoffice-enterprise.com/ OpenOffice-Enterprise], a commercial product from Open Office Technology, Inc.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10642550@unknown@formal@none@1@S@=== Issues ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10642560@unknown@formal@none@1@S@OpenOffice.org has been criticized for slow start times and extensive CPU and RAM usage in comparison to other competitive software such as Microsoft Office.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10642570@unknown@formal@none@1@S@In comparison, tests between OpenOffice.org&nbsp;2.2 and Microsoft Office&nbsp;2007 have found that OpenOffice.org takes approximately 2 times the processing time and memory to load itself along with a blank file; and took approximately 4.7 times the processing time and 3.9 times the memory to open an extremely large spreadsheet file.@@@@1@49@@danf@17-8-2009
10642580@unknown@formal@none@1@S@Critics have pointed to excessive code bloat and OpenOffice.org's loading of the [[Java Virtual Machine|Java Runtime Environment]] as possible reasons for the slow speeds and excessive memory usage.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10642590@unknown@formal@none@1@S@However, since OpenOffice.org 2.2 the performance of OpenOffice.org has been improved dramatically.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10642600@unknown@formal@none@1@S@One of the greatest challenges is its ability to be truly cross compatible with other applications.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10642610@unknown@formal@none@1@S@Since Openoffice.org is forced to reverse engineer proprietary binary formats due to unavailability of open specifications, slight formatting incompatibilities tend to exist when files are saved in non-native format.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10642620@unknown@formal@none@1@S@For example, a complex .doc document formatted under OpenOffice.org, is usually not displayed with the correct format when opened with Microsoft Office.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10642630@unknown@formal@none@1@S@== Retail ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10642640@unknown@formal@none@1@S@The [[free software license]] under which OpenOffice.org is distributed allows unlimited use of the software for both home and business use, including unlimited redistribution of the software.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10642650@unknown@formal@none@1@S@Several businesses sell the OpenOffice.org suite on auction websites such as [[eBay]], offering value-added services such as 24/7 technical support, download mirrors, and CD mailing.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10642660@unknown@formal@none@1@S@However, often the 24/7 support offered is not provided by the company selling the software, but rather by the official OpenOffice.org mailing list.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10650010@unknown@formal@none@1@S@<article>Parsing</article>@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10650020@unknown@formal@none@1@S@In [[computer science]] and [[linguistics]], '''parsing''', or, more formally, '''syntactic analysis''', is the process of analyzing a sequence of [[Token (parser)|tokens]] to determine grammatical structure with respect to a given (more or less) [[formal grammar]].@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10650030@unknown@formal@none@1@S@A '''parser''' is thus one of the components in an [[interpreter]] or [[compiler]], where it captures the implied hierarchy of the input text and transforms it into a form suitable for further processing (often some kind of [[parse tree]], [[abstract syntax tree]] or other hierarchical structure) and normally checks for syntax errors at the same time.@@@@1@56@@danf@17-8-2009
10650040@unknown@formal@none@1@S@The parser often uses a separate [[lexical analyser]] to create tokens from the sequence of input characters.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10650050@unknown@formal@none@1@S@Parsers may be programmed by hand or may be semi-automatically generated (in some programming language) by a tool (such as [[Yet Another Compiler Compiler|Yacc]]) from a grammar written in [[Backus-Naur form]].@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10650060@unknown@formal@none@1@S@Parsing is also an earlier term for the diagramming of sentences of natural languages, and is still used for the diagramming of [[Inflection|inflected]] languages, such as the [[Romance languages|Romance languages]] or [[Latin]].@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10650070@unknown@formal@none@1@S@Parsers can also be constructed as executable specifications of grammars in functional programming languages.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10650080@unknown@formal@none@1@S@Frost, Hafiz and Callaghan have built on the work of others to construct a set of [[higher-order function]]s (called [[parser combinators]]) which allow polynomial time and space complexity top-down parser to be constructed as executable specifications of ambiguous grammars containing left-recursive productions.@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10650090@unknown@formal@none@1@S@The [http://www.cs.uwindsor.ca/~hafiz/proHome.html X-SAIGA] site has more about the algorithms and implementation details.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10650100@unknown@formal@none@1@S@== Human languages ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10650110@unknown@formal@none@1@S@:''Also see [[:Category:Natural language parsing]]''@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10650120@unknown@formal@none@1@S@In some [[machine translation]] and [[natural language processing]] systems, human languages are parsed by computer programs.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10650130@unknown@formal@none@1@S@Human sentences are not easily parsed by programs, as there is substantial [[syntactic ambiguity|ambiguity]] in the structure of human language.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10650140@unknown@formal@none@1@S@In order to parse natural language data, researchers must first agree on the [[grammar]] to be used.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10650150@unknown@formal@none@1@S@The choice of syntax is affected by both [[linguistic]] and computational concerns; for instance some parsing systems use [[lexical functional grammar]], but in general, parsing for grammars of this type is known to be [[NP-complete]].@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10650160@unknown@formal@none@1@S@[[Head-driven phrase structure grammar]] is another linguistic formalism which has been popular in the parsing community, but other research efforts have focused on less complex formalisms such as the one used in the Penn [[Treebank]].@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10650170@unknown@formal@none@1@S@[[Shallow parsing]] aims to find only the boundaries of major constituents such as noun phrases.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10650180@unknown@formal@none@1@S@Another popular strategy for avoiding linguistic controversy is [[dependency grammar]] parsing.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10650190@unknown@formal@none@1@S@Most modern parsers are at least partly [[statistics|statistical]]; that is, they rely on a corpus of training data which has already been annotated (parsed by hand).@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10650200@unknown@formal@none@1@S@This approach allows the system to gather information about the frequency with which various constructions occur in specific contexts.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10650210@unknown@formal@none@1@S@''(See [[machine learning]].)''@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10650220@unknown@formal@none@1@S@Approaches which have been used include straightforward [[PCFG]]s (probabilistic context free grammars), [[maximum entropy]], and [[neural net]]s.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10650230@unknown@formal@none@1@S@Most of the more successful systems use ''lexical'' statistics (that is, they consider the identities of the words involved, as well as their [[part of speech]]).@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10650240@unknown@formal@none@1@S@However such systems are vulnerable to [[overfitting]] and require some kind of smoothing to be effective.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10650250@unknown@formal@none@1@S@Parsing algorithms for natural language cannot rely on the grammar having 'nice' properties as with manually-designed grammars for programming languages.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10650260@unknown@formal@none@1@S@As mentioned earlier some grammar formalisms are very computationally difficult to parse; in general, even if the desired structure is not [[context-free]], some kind of context-free approximation to the grammar is used to perform a first pass.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10650265@unknown@formal@none@1@S@Algorithms which use context-free grammars often rely on some variant of the [[CKY algorithm]], usually with some [[heuristic (computer science)|heuristic]] to prune away unlikely analyses to save time.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10650270@unknown@formal@none@1@S@''(See [[chart parsing]].)''@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10650280@unknown@formal@none@1@S@However some systems trade speed for accuracy using, eg, linear-time versions of the [[Shift-reduce parsing|shift-reduce]] algorithm.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10650290@unknown@formal@none@1@S@A somewhat recent development has been [[parse reranking]] in which the parser proposes some large number of analyses, and a more complex system selects the best option.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10650300@unknown@formal@none@1@S@It is normally branching of one part and its subparts@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10650310@unknown@formal@none@1@S@== Programming languages ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10650320@unknown@formal@none@1@S@The most common use of a parser is as a component of a [[compiler]] or [[interpreter]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10650330@unknown@formal@none@1@S@This parses the [[source code]] of a [[computer programming language]] to create some form of internal representation.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10650340@unknown@formal@none@1@S@Programming languages tend to be specified in terms of a [[context-free grammar]] because fast and efficient parsers can be written for them.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10650350@unknown@formal@none@1@S@Parsers are written by hand or generated by [[parser generator]]s.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10650360@unknown@formal@none@1@S@Context-free grammars are limited in the extent to which they can express all of the requirements of a language.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10650370@unknown@formal@none@1@S@Informally, the reason is that the memory of such a language is limited.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10650380@unknown@formal@none@1@S@The grammar cannot remember the presence of a construct over an arbitrarily long input; this is necessary for a language in which, for example, a name must be declared before it may be referenced.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10650390@unknown@formal@none@1@S@More powerful grammars that can express this constraint, however, cannot be parsed efficiently.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10650400@unknown@formal@none@1@S@Thus, it is a common strategy to create a relaxed parser for a context-free grammar which accepts a superset of the desired language constructs (that is, it accepts some invalid constructs); later, the unwanted constructs can be filtered out.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10650410@unknown@formal@none@1@S@===Overview of process===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10650420@unknown@formal@none@1@S@[[image:Parser_Flow.gif|right|Flow of data in a typical parser]] The following example demonstrates the common case of parsing a computer language with two levels of grammar: lexical and syntactic.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10650430@unknown@formal@none@1@S@The first stage is the token generation, or [[lexical analysis]], by which the input character stream is split into meaningful symbols defined by a grammar of [[regular expression]]s.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10650440@unknown@formal@none@1@S@For example, a calculator program would look at an input such as "<code>12*(3+4)^2</code>" and split it into the tokens <code>12</code>, <code>*</code>, <code>(</code>, <code>3</code>, <code>+</code>, <code>4</code>, <code>)</code>, <code>^</code>, and <code>2</code>, each of which is a meaningful symbol in the context of an arithmetic expression.@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10650450@unknown@formal@none@1@S@The parser would contain rules to tell it that the characters <code>*</code>, <code>+</code>, <code>^</code>, <code>(</code> and <code>)</code> mark the start of a new token, so meaningless tokens like "<code>12*</code>" or "<code>(3</code>" will not be generated.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10650460@unknown@formal@none@1@S@The next stage is parsing or syntactic analysis, which is checking that the tokens form an allowable expression.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10650470@unknown@formal@none@1@S@This is usually done with reference to a [[context-free grammar]] which recursively defines components that can make up an expression and the order in which they must appear.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10650480@unknown@formal@none@1@S@However, not all rules defining programming languages can be expressed by context-free grammars alone, for example type validity and proper declaration of identifiers.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10650490@unknown@formal@none@1@S@These rules can be formally expressed with [[attribute grammar]]s.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10650500@unknown@formal@none@1@S@The final phase is [[Semantic analysis (computer science)|semantic parsing]] or analysis, which is working out the implications of the expression just validated and taking the appropriate action.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10650510@unknown@formal@none@1@S@In the case of a calculator or interpreter, the action is to evaluate the expression or program; a compiler, on the other hand, would generate some kind of code.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10650520@unknown@formal@none@1@S@Attribute grammars can also be used to define these actions.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10650530@unknown@formal@none@1@S@==Types of parsers==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10650540@unknown@formal@none@1@S@The task of the parser is essentially to determine if and how the input can be derived from the start symbol of the grammar.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10650550@unknown@formal@none@1@S@This can be done in essentially two ways:@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10650560@unknown@formal@none@1@S@*[[Top-down parsing]] - Top-down parsing can be viewed as an attempt to find left-most derivations of an input-stream by searching for [[parse tree|parse-trees]] using a top-down expansion of the given [[formal grammar]] rules.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10650570@unknown@formal@none@1@S@Tokens are consumed from left to right.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10650580@unknown@formal@none@1@S@Inclusive choice is used to accommodate [[ambiguity]] by expanding all alternative right-hand-sides of grammar rules .@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10650590@unknown@formal@none@1@S@[[LL parser]]s and [[recursive-descent parser]] are examples of top-down parsers, which cannot accommodate [[left recursion | left recursive]] productions.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10650600@unknown@formal@none@1@S@Although it has been believed that simple implementations of top-down parsing cannot accommodate direct and indirect left-recursion and may require exponential time and space complexity while parsing ambiguous [[context-free grammar]]s, more sophisticated algorithm for top-down parsing have been created by Frost, Hafiz, and Callaghan which accommodates [[ambiguity]] and [[left recursion]] in polynomial time and which generates polynomial-size representations of the potentially-exponential number of parse trees.@@@@1@65@@danf@17-8-2009
10650610@unknown@formal@none@1@S@Their algorithm is able to produce both left-most and right-most derivations of an input w.r.t. a given CFG.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10650620@unknown@formal@none@1@S@*[[Bottom-up parsing]] - A parser can start with the input and attempt to rewrite it to the start symbol.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10650630@unknown@formal@none@1@S@Intuitively, the parser attempts to locate the most basic elements, then the elements containing these, and so on.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10650640@unknown@formal@none@1@S@[[LR parser]]s are examples of bottom-up parsers.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10650650@unknown@formal@none@1@S@Another term used for this type of parser is Shift-Reduce parsing.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10650660@unknown@formal@none@1@S@Another important distinction is whether the parser generates a ''leftmost derivation'' or a ''rightmost derivation'' (see [[context-free grammar]]).@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10650670@unknown@formal@none@1@S@LL parsers will generate a leftmost [[derivation]] and LR parsers will generate a rightmost derivation (although usually in reverse) .@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10650680@unknown@formal@none@1@S@== Examples of parsers ==@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10650690@unknown@formal@none@1@S@=== Top-down parsers ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10650700@unknown@formal@none@1@S@Some of the parsers that use [[top-down parsing]] include:@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10650710@unknown@formal@none@1@S@* [[Recursive descent parser]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10650720@unknown@formal@none@1@S@* [[LL parser]] ('''L'''eft-to-right, '''L'''eftmost derivation)@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10650730@unknown@formal@none@1@S@* [http://www.cs.uwindsor.ca/~hafiz/proHome.html X-SAIGA] - eXecutable SpecificAtIons of GrAmmars.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10650740@unknown@formal@none@1@S@Contains publications related to top-down parsing algorithm that supports left-recursion and ambiguity in polynomial time and space.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10650750@unknown@formal@none@1@S@=== Bottom-up parsers ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10650760@unknown@formal@none@1@S@Some of the parsers that use [[bottom-up parsing]] include:@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10650770@unknown@formal@none@1@S@* Precedence parser@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10650780@unknown@formal@none@1@S@** [[Operator-precedence parser]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10650790@unknown@formal@none@1@S@** [[Simple precedence parser]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10650800@unknown@formal@none@1@S@* BC (bounded context) parsing@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10650810@unknown@formal@none@1@S@* [[LR parser]] ('''L'''eft-to-right, '''R'''ightmost derivation)@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10650820@unknown@formal@none@1@S@** [[SLR parser|Simple LR (SLR) parser]]@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10650830@unknown@formal@none@1@S@** [[LALR parser]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10650840@unknown@formal@none@1@S@** [[Canonical LR parser|Canonical LR (LR(1)) parser]]@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10650850@unknown@formal@none@1@S@** [[GLR parser]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10650860@unknown@formal@none@1@S@* [[CYK algorithm|CYK parser]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10660010@unknown@formal@none@1@S@<article>Lexical category</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10660020@unknown@formal@none@1@S@In [[grammar]], a '''lexical category''' (also '''word class''', '''lexical class''', or in traditional grammar '''part of speech''') is a linguistic category of words (or more precisely ''lexical items''), which is generally defined by the [[syntactic]] or [[morphology (linguistics)|morphological]] behaviour of the lexical item in question.@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10660030@unknown@formal@none@1@S@Common linguistic categories include ''noun'' and ''verb'', among others.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10660040@unknown@formal@none@1@S@There are [[open class word|open word classes]], which constantly acquire new members, and [[closed class word|closed word classes]], which acquire new members infrequently if at all.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10660050@unknown@formal@none@1@S@Different languages may have different lexical categories, or they might associate different properties to the same one.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10660060@unknown@formal@none@1@S@For example, [[Japanese language|Japanese]] has at least three classes of adjectives where English has one; Chinese and Japanese have [[measure word]]s while European languages have nothing resembling them; many languages don't have a distinction between adjectives and adverbs, or adjectives and nouns, etc.@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10660070@unknown@formal@none@1@S@Many linguists argue that the formal distinctions between parts of speech must be made within the framework of a specific language or language family, and should not be carried over to other languages or language families.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10660080@unknown@formal@none@1@S@==History==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10660090@unknown@formal@none@1@S@The classification of words into lexical categories is found from the earliest moments in the [[history of linguistics]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10660100@unknown@formal@none@1@S@In the ''[[Nirukta]]'', written in the [[5th century BCE|5th]] or [[6th century BCE]], the [[Sanskrit grammarian]] [[Yāska]] defined four main categories of words :@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10660110@unknown@formal@none@1@S@# nāma - [[noun]]s or substantives@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10660120@unknown@formal@none@1@S@# ākhyāta - [[verb]]s@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10660130@unknown@formal@none@1@S@# upasarga - pre-verbs or [[prefix]]es@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10660140@unknown@formal@none@1@S@# nipāta - [[Grammatical particle|particle]]s, invariant words (perhaps [[prepositions]])@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10660150@unknown@formal@none@1@S@These four were grouped into two large classes: [[inflection|inflected]] (nouns and verbs) and uninflected (pre-verbs and particles).@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10660160@unknown@formal@none@1@S@A century or two later, the [[Classical Greece|Greek]] scholar [[Plato]] wrote in the [[Cratylus (dialogue)|''Cratylus'' dialog]] that "... sentences are, I conceive, a combination of verbs [''rhēma''] and nouns [''ónoma'']".@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10660170@unknown@formal@none@1@S@Another class, "conjunctions" (covering [[Grammatical conjunction|conjunction]]s, [[pronoun]]s, and the [[article (grammar)|article]]), was later added by [[Aristotle]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10660180@unknown@formal@none@1@S@By the end of the [[2nd century BCE]], the classification scheme had been expanded into eight categories, seen in the ''[[Art of Grammar|Tékhnē grammatiké]]'':@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10660190@unknown@formal@none@1@S@# Noun: a part of speech inflected for case, signifying a concrete or abstract entity@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10660200@unknown@formal@none@1@S@# Verb: a part of speech without case inflection, but inflected for tense, person and number, signifying an activity or process performed or undergone@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10660210@unknown@formal@none@1@S@# Participle: a part of speech sharing the features of the verb and the noun@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10660220@unknown@formal@none@1@S@# Article: a part of speech inflected for case and preposed or postposed to nouns (the relative pronoun is meant by the postposed article)@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10660230@unknown@formal@none@1@S@# Pronoun: a part of speech substitutable for a noun and marked for person@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10660240@unknown@formal@none@1@S@# Preposition: a part of speech placed before other words in composition and in syntax@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10660250@unknown@formal@none@1@S@# Adverb: a part of speech without inflection, in modification of or in addition to a verb@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10660260@unknown@formal@none@1@S@# Conjunction: a part of speech binding together the discourse and filling gaps in its interpretation@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10660270@unknown@formal@none@1@S@The [[Latin grammar]]ian [[Priscian]] ([[floruit|fl.]] [[500 CE]]) modified the above eight-fold system, substituting "[[interjection]]" for "article".@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10660280@unknown@formal@none@1@S@It wasn't until 1767 that the [[adjective]] was taken as a separate class.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10660290@unknown@formal@none@1@S@Traditional English grammar is patterned after the European tradition above, and is still taught in schools and used in [[dictionaries]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10660300@unknown@formal@none@1@S@It names eight parts of speech: [[noun]], [[verb]], [[adjective]], [[adverb]], [[pronoun]], [[preposition]], [[Grammatical conjunction|conjunction]], and [[interjection]] (sometimes called an exclamation).@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10660310@unknown@formal@none@1@S@==Controversies==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10660320@unknown@formal@none@1@S@Since the Greek grammarians of 2nd century BCE, parts of speech have been defined by [[morphology (linguistics)|morphological]], [[syntax|syntactic]] and [[semantics|semantic]] criteria.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10660330@unknown@formal@none@1@S@However, there is currently no generally agreed-upon classification scheme that can apply to all languages, or even a set of criteria upon which such a scheme should be based.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10660340@unknown@formal@none@1@S@Linguists recognize that the above list of eight word classes is simplified and artificial.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10660350@unknown@formal@none@1@S@For example, "adverb" is to some extent a catch-all class that includes words with many different functions.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10660360@unknown@formal@none@1@S@Some have even argued that the most basic of category distinctions, that of nouns and verbs, is unfounded, or not applicable to certain languages.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10660370@unknown@formal@none@1@S@==Functional classification==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10660380@unknown@formal@none@1@S@Common ways of delimiting words by function include:@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10660390@unknown@formal@none@1@S@* '''[[Open word classes]]:'''@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10660400@unknown@formal@none@1@S@**[[adjective]]s@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10660410@unknown@formal@none@1@S@**[[adverb]]s@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10660420@unknown@formal@none@1@S@**[[interjection]]s@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10660430@unknown@formal@none@1@S@**[[noun]]s@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10660440@unknown@formal@none@1@S@**[[verb]]s (except [[auxiliary verb]]s)@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10660450@unknown@formal@none@1@S@* '''[[Closed word classes]]:'''@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10660460@unknown@formal@none@1@S@**[[auxiliary verb]]s@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10660470@unknown@formal@none@1@S@**[[clitic]]s@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10660480@unknown@formal@none@1@S@**[[coverb]]s@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10660490@unknown@formal@none@1@S@**[[Grammatical conjunction|conjunction]]s@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10660500@unknown@formal@none@1@S@**[[determiner (class)|Determiner]]s ([[article (grammar)|article]]s, [[quantifier]]s, [[demonstrative adjective]]s, and [[possessive adjective]]s)@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10660510@unknown@formal@none@1@S@**[[grammatical particle|particle]]s@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10660520@unknown@formal@none@1@S@**[[measure word]]s@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10660530@unknown@formal@none@1@S@**[[adposition]]s (prepositions, postpositions, and circumpositions)@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10660540@unknown@formal@none@1@S@**[[preverb]]s@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10660550@unknown@formal@none@1@S@**[[pronoun]]s@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10660560@unknown@formal@none@1@S@**[[Contraction (grammar)|contraction]]s@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10660570@unknown@formal@none@1@S@**[[Names of numbers in English#Cardinal numbers|cardinal numbers]]@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10660580@unknown@formal@none@1@S@==English==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10660590@unknown@formal@none@1@S@[[English language|English]] frequently does not [[marker (linguistics)|mark]] words as belonging to one part of speech or another.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10660600@unknown@formal@none@1@S@Words like ''neigh'', ''break'', ''outlaw'', ''laser'', ''microwave'' and ''telephone'' might all be either verb forms or nouns.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10660610@unknown@formal@none@1@S@Although ''-ly'' is an adverb marker, not all adverbs end in ''-ly'' and not all words ending in ''-ly'' are adverbs.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10660620@unknown@formal@none@1@S@For instance, ''tomorrow'', ''slow'', ''fast'', ''crosswise'' can all be adverbs, while ''early'', ''friendly'', ''ugly'' are all adjectives (though ''early'' can also function as an adverb).@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10660630@unknown@formal@none@1@S@In certain circumstances, even words with primarily grammatical functions can be used as verbs or nouns, as in "We must look to the ''hows'' and not just the ''whys''" or "Miranda was ''to-ing and fro-ing'' and not paying attention".@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10670010@unknown@formal@none@1@S@<article>Part-of-speech tagging</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10670020@unknown@formal@none@1@S@'''Part-of-speech tagging''' ('''POS tagging''' or '''POST'''), also called '''grammatical tagging''', is the process of marking up the words in a text as corresponding to a particular [[parts of speech|part of speech]], based on both its definition, as well as its context—i.e., relationship with adjacent and related words in a [[phrase]], [[sentence]], or [[paragraph]].@@@@1@53@@danf@17-8-2009
10670030@unknown@formal@none@1@S@A simplified form of this is commonly taught school-age children, in the identification of words as [[noun]]s, [[verb]]s, [[adjective]]s, [[adverb]]s, etc.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10670040@unknown@formal@none@1@S@Once performed by hand, POS tagging is now done in the context of [[computational linguistics]], using [[algorithms]] which associate discrete terms, as well as hidden parts of speech, in accordance with a set of descriptive tags.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10670050@unknown@formal@none@1@S@==History==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10670060@unknown@formal@none@1@S@Research on part-of-speech tagging has been closely tied to [[corpus linguistics]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10670070@unknown@formal@none@1@S@The first major corpus of English for computer analysis was the [[Brown Corpus]] developed at [[Brown University]] by [[Henry Kucera]] and [[Nelson Francis]], in the mid-1960s.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10670080@unknown@formal@none@1@S@It consists of about 1,000,000 words of running English prose text, made up of 500 samples from randomly chosen publications.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10670090@unknown@formal@none@1@S@Each sample is 2,000 or more words (ending at the first sentence-end after 2,000 words, so that the corpus contains only complete sentences).@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10670100@unknown@formal@none@1@S@The [[Brown Corpus]] was painstakingly "tagged" with part-of-speech markers over many years.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10670110@unknown@formal@none@1@S@A first approximation was done with a program by Greene and Rubin, which consisted of a huge handmade list of what categories could co-occur at all.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10670120@unknown@formal@none@1@S@For example, article then noun can occur, but article verb (arguably) cannot.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10670130@unknown@formal@none@1@S@The program got about 70% correct.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10670140@unknown@formal@none@1@S@Its results were repeatedly reviewed and corrected by hand, and later users sent in errata, so that by the late 70s the tagging was nearly perfect (allowing for some cases even human speakers might not agree on).@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10670150@unknown@formal@none@1@S@This corpus has been used for innumerable studies of word-frequency and of part-of-speech, and inspired the development of similar "tagged" corpora in many other languages.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10670160@unknown@formal@none@1@S@Statistics derived by analyzing it formed the basis for most later part-of-speech tagging systems, such as CLAWS and [[VOLSUNGA]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10670170@unknown@formal@none@1@S@However, by this time (2005) it has been superseded by larger corpora such as the 100 million word [[British National Corpus]].@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10670180@unknown@formal@none@1@S@For some time, part-of-speech tagging was considered an inseparable part of [[natural language processing]], because there are certain cases where the correct part of speech cannot be decided without understanding the [[semantics]] or even the [[pragmatics]] of the context.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10670190@unknown@formal@none@1@S@This is extremely expensive, especially because analyzing the higher levels is much harder when multiple part-of-speech possibilities must be considered for each word.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10670200@unknown@formal@none@1@S@In the mid 1980s, researchers in Europe began to use [[hidden Markov model]]s (HMMs) to disambiguate parts of speech, when working to tag the [[Lancaster-Oslo-Bergen Corpus]] of British English.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10670210@unknown@formal@none@1@S@HMMs involve counting cases (such as from the Brown Corpus), and making a table of the probabilities of certain sequences.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10670220@unknown@formal@none@1@S@For example, once you've seen an article such as 'the', perhaps the next word is a noun 40% of the time, an adjective 40%, and a number 20%.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10670230@unknown@formal@none@1@S@Knowing this, a program can decide that "can" in "the can" is far more likely to be a noun than a verb or a modal.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10670240@unknown@formal@none@1@S@The same method can of course be used to benefit from knowledge about following words.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10670250@unknown@formal@none@1@S@More advanced ("higher order") HMMs learn the probabilities not only of pairs, but triples or even larger sequences.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10670260@unknown@formal@none@1@S@So, for example, if you've just seen an article and a verb, the next item may be very likely a preposition, article, or noun, but even less likely another verb.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10670270@unknown@formal@none@1@S@When several ambiguous words occur together, the possibilities multiply.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10670280@unknown@formal@none@1@S@However, it is easy to enumerate every combination and to assign a relative probability to each one, by multiplying together the probabilities of each choice in turn.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10670290@unknown@formal@none@1@S@The combination with highest probability is then chosen.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10670300@unknown@formal@none@1@S@The European group developed CLAWS, a tagging program that did exactly this, and achieved accuracy in the 93-95% range.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10670310@unknown@formal@none@1@S@It is worth remembering, as [[Eugene Charniak]] points out in ''Statistical techniques for natural language parsing'' [http://www.cs.brown.edu/people/ec/home.html], that merely assigning the most common tag to each known word and the tag "proper noun" to all unknowns, will approach 90% accuracy because many words are unambiguous.@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10670320@unknown@formal@none@1@S@CLAWS pioneered the field of HMM-based part of speech tagging, but was quite expensive since it enumerated all possibilities.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10670330@unknown@formal@none@1@S@It sometimes had to resort to backup methods when there were simply too many (the [[Brown Corpus]] contains a case with 17 ambiguous words in a row, and there are words such as "still" that can represent as many as 7 distinct parts of speech).@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10670340@unknown@formal@none@1@S@In 1987, [[Steve DeRose]] and [[Ken Church]] independently developed [[dynamic programming]] algorithms to solve the same problem in vastly less time.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10670350@unknown@formal@none@1@S@Their methods were similar to the [[Viterbi algorithm]] known for some time in other fields.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10670360@unknown@formal@none@1@S@DeRose used a table of pairs, while Church used a table of triples and an ingenious method of estimating the values for triples that were rare or nonexistent in the Brown Corpus (actual measurement of triple probabilities would require a much larger corpus).@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10670370@unknown@formal@none@1@S@Both methods achieved accuracy over 95%.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10670380@unknown@formal@none@1@S@DeRose's 1990 dissertation at [[Brown University]] included analyses of the specific error types, probabilities, and other related data, and replicated his work for Greek, where it proved similarly effective.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10670390@unknown@formal@none@1@S@These findings were surprisingly disruptive to the field of [[Natural Language Processing]].@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10670400@unknown@formal@none@1@S@The accuracy reported was higher than the typical accuracy of very sophisticated algorithms that integrated part of speech choice with many higher levels of linguistic analysis: syntax, morphology, semantics, and so on.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10670410@unknown@formal@none@1@S@CLAWS, DeRose's and Church's methods did fail for some of the known cases where semantics is required, but those proved negligibly rare.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10670420@unknown@formal@none@1@S@This convinced many in the field that part-of-speech tagging could usefully be separated out from the other levels of processing; this in turn simplified the theory and practice of computerized language analysis, and encouraged researchers to find ways to separate out other pieces as well.@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10670430@unknown@formal@none@1@S@Markov Models are now the standard method for part-of-speech assignment.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10670440@unknown@formal@none@1@S@The methods already discussed involve working from a pre-existing corpus to learn tag probabilities.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10670450@unknown@formal@none@1@S@It is, however, also possible to [[Bootstrapping (linguistics)|bootstrap]] using "unsupervised" tagging.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10670460@unknown@formal@none@1@S@Unsupervised tagging techniques use an untagged corpus for their training data and produce the tagset by induction.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10670470@unknown@formal@none@1@S@That is, they observe patterns in word use, and derive part-of-speech categories themselves.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10670480@unknown@formal@none@1@S@For example, statistics readily reveal that "the", "a", and "an" occur in similar contexts, while "eat" occurs in very different ones.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10670490@unknown@formal@none@1@S@With sufficient iteration, similarity classes of words emerge that are remarkably similar to those human linguists would expect; and the differences themselves sometimes suggest valuable new insights.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10670500@unknown@formal@none@1@S@These two categories can be further subdivided into rule-based, stochastic, and neural approaches.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10670510@unknown@formal@none@1@S@Some current major algorithms for '''part-of-speech tagging''' include the [[Viterbi algorithm]], [[Brill Tagger]], and the [[Baum-Welch algorithm]] (also known as the forward-backward algorithm).@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10670520@unknown@formal@none@1@S@[[Hidden Markov model]] and [[visible Markov model]] taggers can both be implemented using the [[Viterbi algorithm]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10680010@unknown@formal@none@1@S@<article>Pattern recognition</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10680020@unknown@formal@none@1@S@'''Pattern recognition''' is a sub-topic of [[machine learning]].@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10680030@unknown@formal@none@1@S@It can be defined as@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10680040@unknown@formal@none@1@S@:"the act of taking in raw data and taking an action based on the [[Category (taxonomy)|category]] of the data".@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10680050@unknown@formal@none@1@S@Most research in pattern recognition is about methods for [[supervised learning]] and [[unsupervised learning]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10680060@unknown@formal@none@1@S@Pattern recognition aims to classify [[data]] ([[pattern]]s) based on either ''[[A priori and a posteriori (philosophy)|a priori]]'' knowledge or on [[statistics|statistical]] information extracted from the patterns.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10680070@unknown@formal@none@1@S@The patterns to be classified are usually groups of measurements or observations, defining points in an appropriate [[space (mathematics)|multidimensional space]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10680080@unknown@formal@none@1@S@This is in contrast to '''[[pattern matching]]''', where the pattern is rigidly specified.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10680090@unknown@formal@none@1@S@==Overview==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10680100@unknown@formal@none@1@S@A complete pattern recognition system consists of a [[sensor]] that gathers the observations to be classified or described; a [[feature extraction]] mechanism that computes numeric or symbolic information from the observations; and a [[statistical classification|classification]] or description scheme that does the actual job of classifying or describing observations, relying on the extracted features.@@@@1@53@@danf@17-8-2009
10680110@unknown@formal@none@1@S@The classification or description scheme is usually based on the availability of a set of patterns that have already been classified or described.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10680120@unknown@formal@none@1@S@This set of patterns is termed the [[training set]] and the resulting learning strategy is characterized as [[supervised learning]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10680130@unknown@formal@none@1@S@Learning can also be [[unsupervised learning|unsupervised]], in the sense that the system is not given an ''a priori'' labeling of patterns, instead it establishes the classes itself based on the statistical regularities of the patterns.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10680140@unknown@formal@none@1@S@The classification or description scheme usually uses one of the following approaches: [[statistical classification|statistical]] (or decision theoretic), [[syntactic pattern recognition|syntactic]] (or structural).@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10680150@unknown@formal@none@1@S@Statistical pattern recognition is based on statistical characterisations of patterns, assuming that the patterns are generated by a [[probabilistic]] system.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10680160@unknown@formal@none@1@S@Syntactical (or structural) pattern recognition is based on the structural interrelationships of features.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10680170@unknown@formal@none@1@S@A wide range of algorithms can be applied for pattern recognition, from very simple [[Naive Bayes classifier|Bayesian classifiers]] to much more powerful [[Artificial neural network|neural networks]].@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10680180@unknown@formal@none@1@S@An intriguing problem in pattern recognition yet to be solved is the relationship between the problem to be solved (data to be classified) and the performance of various pattern recognition algorithms (classifiers).@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10680190@unknown@formal@none@1@S@Pattern recognition is more complex when templates are used to generate variants.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10680200@unknown@formal@none@1@S@For example, in English, sentences often follow the "N-VP" (noun - verb phrase) pattern, but some knowledge of the English language is required to detect the pattern.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10680210@unknown@formal@none@1@S@Pattern recognition is studied in many fields, including [[psychology]], [[ethology]], and [[computer science]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10680220@unknown@formal@none@1@S@[[Holographic associative memory]] is another type of pattern matching scheme where a target small patterns can be searched from a large set of learned patterns based on cognitive meta-weight.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10680230@unknown@formal@none@1@S@==Uses==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10680240@unknown@formal@none@1@S@Within medical science pattern recognition creates the basis for [[computer-aided diagnosis]] (CAD) systems.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10680250@unknown@formal@none@1@S@CAD describes a procedure that supports the doctor's interpretations and findings.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10680260@unknown@formal@none@1@S@Typical applications are automatic [[speech recognition]], [[document classification|classification of text into several categories]] (e.g. spam/non-spam email messages), the [[handwriting recognition|automatic recognition of handwritten postal codes]] on postal envelopes, or the [[facial recognition system|automatic recognition of images]] of human faces.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10680270@unknown@formal@none@1@S@The last two examples form the subtopic [[image analysis]] of pattern recognition that deals with digital images as input to pattern recognition systems.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10690010@unknown@formal@none@1@S@<article>Phrase</article>@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10690020@unknown@formal@none@1@S@In [[grammar]], a '''phrase''' is a group of [[word]]s that functions as a single unit in the [[syntax]] of a [[Sentence (linguistics)|sentence]].@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10690030@unknown@formal@none@1@S@For example ''the house at the end of the street'' (example 1) is a phrase.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10690040@unknown@formal@none@1@S@It acts like a noun.@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10690050@unknown@formal@none@1@S@It contains the phrase ''at the end of the street'' (example 2), a prepositional phrase which acts like an adjective.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10690060@unknown@formal@none@1@S@Example 2 could be replaced by ''white'', to make the phrase ''the white house''.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10690070@unknown@formal@none@1@S@Examples 1 and 2 contain the phrase ''the end of the street'' (example 3) which acts like a noun.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10690080@unknown@formal@none@1@S@It could be replaced by ''the cross-roads'' to give ''the house at the cross-roads''.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10690090@unknown@formal@none@1@S@Most phrases have a or central word which defines the type of phrase.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10690100@unknown@formal@none@1@S@This word is called the [[head (linguistics)|head]] of the phrase.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10690110@unknown@formal@none@1@S@In English the head is often the first word of the phrase.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10690120@unknown@formal@none@1@S@Some phrases, however, can be headless.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10690130@unknown@formal@none@1@S@For example, ''the rich'' is a noun phrase composed of a determiner and an adjective, but no noun.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10690140@unknown@formal@none@1@S@Phrases may be classified by the type of head they take@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10690150@unknown@formal@none@1@S@*[[Prepositional phrase]] (PP) with a [[preposition]] as head (e.g. ''in love'', ''over the rainbow'').@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10690160@unknown@formal@none@1@S@Languages that use [[postposition]]s instead have [[postpositional phrase]]s.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10690170@unknown@formal@none@1@S@The two types are sometimes commonly referred to as [[adpositional phrase]]s.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10690180@unknown@formal@none@1@S@*[[Noun phrase]] (NP) with a [[noun]] as head (e.g. ''the black cat'', ''a cat on the mat'')@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10690190@unknown@formal@none@1@S@*[[Verb phrase]] (VP) with a [[verb]] as head (e.g. ''eat cheese'', ''jump up and down'')@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10690200@unknown@formal@none@1@S@*[[Adjectival phrase]] with an [[adjective]] as head (e.g. ''full of toys'')@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10690210@unknown@formal@none@1@S@*[[Adverbial phrase]] with [[adverb]] as head (e.g. ''very carefully'')@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10690220@unknown@formal@none@1@S@== Formal definition ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10690230@unknown@formal@none@1@S@A '''phrase''' is a [[syntax|syntactic]] structure which has syntactic properties derived from its [[head (linguistics)|head]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10690240@unknown@formal@none@1@S@== Complexity ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10690250@unknown@formal@none@1@S@A complex phrase consists of several words, whereas a simple phrase consists of only one word.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10690260@unknown@formal@none@1@S@This terminology is especially often used with [[verb]] phrases:@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10690270@unknown@formal@none@1@S@* simple past and present are simple verb, which require just one verb@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10690280@unknown@formal@none@1@S@* complex verb have one or two [[grammatical aspect|aspect]]s added, hence require additional two or three words@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10690290@unknown@formal@none@1@S@"Complex", which is phrase-level, is often confused with "[[compound (linguistics)|compound]]", which is [[word]]-level.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10690300@unknown@formal@none@1@S@However, there are certain phenomena that formally seem to be phrases but semantically are more like compounds, like "women's magazines", which has the form of a possessive noun phrase, but which refers (just like a compound) to one specific [[lexeme]] (i.e. a magazine for women and not some magazine owned by a woman).@@@@1@53@@danf@17-8-2009
10690310@unknown@formal@none@1@S@== Semiotic approaches to the concept of "phrase" ==@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10690320@unknown@formal@none@1@S@In more [[semiotic]] approaches to language, such as the more cognitivist versions of [[construction grammar]], a phrasal structure is not only a certain formal combination of word types whose features are inherited from the head.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10690330@unknown@formal@none@1@S@Here each phrasal structure also expresses some type of [[concept]]ual content, be it specific or abstract.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10700010@unknown@formal@none@1@S@<article>Portuguese language</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10700020@unknown@formal@none@1@S@'''Portuguese''' ( or ''língua portuguesa'') is a [[Romance language]] that originated in what is now [[Galicia (Spain)]] and [[Portugal|northern Portugal]] from the [[Latin language|Latin]] spoken by [[Romanization (cultural)|romanized]] [[Pre-Roman peoples of the Iberian Peninsula]] (namely the [[Gallaeci]], the [[Lusitanians]], the [[Celtici]] and the [[Conii]]) about 2000 years ago.@@@@1@48@@danf@17-8-2009
10700030@unknown@formal@none@1@S@It spread worldwide in the 15th and 16th centuries as Portugal established a [[Portuguese Empire|colonial and commercial empire]] (1415&ndash;1999) which spanned from [[Brazil]] in the [[Americas]] to [[Goa]] in [[India]] and [[Macau]] in [[China]], in fact it was used exclusively on the island of [[Sri Lanka]] as the [[lingua franca]] for almost 350 years.@@@@1@54@@danf@17-8-2009
10700040@unknown@formal@none@1@S@During that time, many [[Portuguese Creole|creole languages based on Portuguese]] also appeared around the world, especially in [[Africa]], [[Asia]], and the [[Caribbean]].@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10700050@unknown@formal@none@1@S@Today it is one of the world's major languages, [[List of languages by number of native speakers|ranked 6th]] according to number of native speakers (approximately 177 million).@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10700060@unknown@formal@none@1@S@It is the language with the largest number of speakers in [[South America]], spoken by nearly all of Brazil's population, which amounts to over 51% of the continent's population even though it is the only Portuguese-speaking nation in [[the Americas]].@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10700070@unknown@formal@none@1@S@It is also a major lingua franca in Portugal's former colonial possessions in Africa.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10700080@unknown@formal@none@1@S@It is the official language of ten countries (see the table on the right), also being co-official with [[Spanish language|Spanish]] and [[French language|French]] in [[Equatorial Guinea]], with [[Standard Cantonese|Cantonese]] [[Chinese language|Chinese]] in the Chinese special administrative region of [[Macau]], and with [[Tetum]] in [[East Timor]].@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10700090@unknown@formal@none@1@S@There are sizable communities of Portuguese-speakers in various regions of North America, notably in the [[United States]] ([[New Jersey]], [[New England]] and south [[Florida]]) and in [[Ontario]], [[Canada]].@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10700100@unknown@formal@none@1@S@[[Spain|Spanish]] author [[Miguel de Cervantes]] once called Portuguese "the sweet language", while Brazilian writer [[Olavo Bilac]] poetically described it as ''a última flor do Lácio, inculta e bela'': "the last flower of [[Latium]], wild and beautiful".@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10700110@unknown@formal@none@1@S@==Geographic distribution==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10700120@unknown@formal@none@1@S@Today, Portuguese is the [[official language]] of [[Angola]], [[Brazil]], [[Cape Verde]], [[Guinea-Bissau]], [[Portugal]], [[São Tomé and Príncipe]] and [[Mozambique]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10700130@unknown@formal@none@1@S@It is also one of the official languages of [[Equatorial Guinea]] (with [[Spanish language|Spanish]] and [[French language|French]]), the [[Special Administrative Region of the People's Republic of China|Chinese special administrative region]] of [[Macau]] (with [[Chinese language|Chinese]]), and [[East Timor]], (with [[Tetum]]).@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10700140@unknown@formal@none@1@S@It is a [[First language|native language]] of most of the population in Portugal (100%), Brazil (99%), Angola (60%), and São Tomé and Príncipe (50%), and it is spoken by a [[plurality]] of the population of Mozambique (40%), though only 6.5% are native speakers.@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10700150@unknown@formal@none@1@S@No data is available for Cape Verde, but almost all the population is bilingual, and the monolingual population speaks [[Cape Verdean Creole]].@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10700160@unknown@formal@none@1@S@Small Portuguese-speaking communities subsist in former overseas colonies of Portugal such as Macau, where it is spoken as a first language by 0.6% of the population and East Timor.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10700170@unknown@formal@none@1@S@[[Uruguay]] gave Portuguese an equal status to Spanish in its educational system at the north border with Brazil.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10700180@unknown@formal@none@1@S@In the rest of the country, it's taught as an obligatory subject beginning by the 6th grade.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10700190@unknown@formal@none@1@S@It is also spoken by substantial immigrant communities, though not official, in [[Andorra]], [[France]], [[Luxembourg]], [[Jersey]] (with a statistically significant Portuguese-speaking community of approximately 10,000 people), [[Paraguay]], [[Namibia]], [[South Africa]], [[Switzerland]], [[Venezuela]] and in the [[U.S.]] states of [[California]], [[Connecticut]], [[Florida]], [[Massachusetts]], [[New Jersey]], [[New York]] and [[Rhode Island]].@@@@1@49@@danf@17-8-2009
10700200@unknown@formal@none@1@S@In some parts of India, such as [[Goa]] and [[Daman and Diu]] Portuguese is still spoken.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10700210@unknown@formal@none@1@S@There are also significant populations of Portuguese speakers in [[Canada]] (mainly concentrated in and around [[Toronto]]) [[Bermuda]] and [[Netherlands Antilles]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10700220@unknown@formal@none@1@S@Portuguese is an official language of several international organizations.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10700230@unknown@formal@none@1@S@The [[Community of Portuguese Language Countries]] (with the Portuguese acronym CPLP) consists of the eight independent countries that have Portuguese as an official language.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10700240@unknown@formal@none@1@S@It is also an official language of the [[European Union]], [[Mercosul]], the [[Organization of American States]], the [[Organization of Ibero-American States]], the [[Union of South American Nations]], and the [[African Union]] (one of the working languages) and one of the official languages of other organizations.@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10700250@unknown@formal@none@1@S@The Portuguese language is gaining popularity in Africa, Asia, and South America as a second language for study.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10700260@unknown@formal@none@1@S@Portuguese and Spanish are the fastest-growing European languages, and, according to estimates by UNESCO, Portuguese is the language with the highest potential for growth as an international language in southern Africa and South America.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10700270@unknown@formal@none@1@S@The Portuguese-speaking African countries are expected to have a combined population of 83 million by 2050.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10700280@unknown@formal@none@1@S@Since 1991, when Brazil signed into the economic market of Mercosul with other South American nations, such as Argentina, Uruguay, and Paraguay, there has been an increase in interest in the study of Portuguese in those South American countries.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10700290@unknown@formal@none@1@S@The demographic weight of Brazil in the continent will continue to strengthen the presence of the language in the region.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10700300@unknown@formal@none@1@S@Although in the early 21st century, after Macau was ceded to China in 1999, the use of Portuguese was in decline in Asia, it is becoming a language of opportunity there; mostly because of East Timor's boost in the number of speakers in the last five years but also because of increased Chinese diplomatic and financial ties with Portuguese-speaking countries.@@@@1@60@@danf@17-8-2009
10700310@unknown@formal@none@1@S@In July 2007, President Teodoro Obiang Nguema announced his government's decision to make Portuguese [[Equatorial Guinea]]'s third official language, in order to meet the requirements to apply for full membership of the [[Community of Portuguese Language Countries]].@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10700320@unknown@formal@none@1@S@This upgrading from its current Associate Observer condition would result in Equatorial Guinea being able to access several professional and academic exchange programs and the facilitation of cross-border circulation of citizens.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10700330@unknown@formal@none@1@S@Its application is currently being assessed by other CPLP members.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10700340@unknown@formal@none@1@S@In March 1994 the [[Bosque de Portugal]] (Portugal's Woods) was founded in the Brazilian city of [[Curitiba]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10700350@unknown@formal@none@1@S@The park houses the Portuguese Language Memorial, which honors the Portuguese immigrants and the countries that adopted the Portuguese language.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10700360@unknown@formal@none@1@S@Originally there were seven nations represented with pillars, but the independence of [[East Timor]] brought yet another pillar for that nation in 2007.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10700370@unknown@formal@none@1@S@In March 2006, the [[Museum of the Portuguese Language]], an interactive museum about the Portuguese language, was founded in [[São Paulo]], Brazil, the city with the largest number of Portuguese speakers in the world.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10700380@unknown@formal@none@1@S@==Dialects==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10700390@unknown@formal@none@1@S@Portuguese is a [[pluricentric language]] with two main groups of [[dialect]]s, those of [[Brazil]] and those of the [[Old World]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10700400@unknown@formal@none@1@S@For historical reasons, the dialects of Africa and Asia are generally closer to those of Portugal than the Brazilian dialects, although in some aspects of their phonetics, especially the pronunciation of unstressed vowels, they resemble [[Brazilian Portuguese]] more than [[European Portuguese]].@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10700410@unknown@formal@none@1@S@They have not been studied as widely as European and Brazilian Portuguese.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10700420@unknown@formal@none@1@S@Audio samples of some dialects of Portuguese are available below.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10700430@unknown@formal@none@1@S@There are some differences between the areas but these are the best approximations possible.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10700440@unknown@formal@none@1@S@For example, the ''caipira'' dialect has some differences from the one of Minas Gerais, but in general it is very close.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10700450@unknown@formal@none@1@S@A good example of Brazilian Portuguese may be found in the capital city, [[Brasília]], because of the generalized population from all parts of the country.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10700460@unknown@formal@none@1@S@'''[[Angola]]'''@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10700470@unknown@formal@none@1@S@# ''Benguelense'' &mdash; [[Benguela]] province.@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10700480@unknown@formal@none@1@S@# [http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som85.html ''Luandense''] &mdash; [[Luanda]] province.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10700490@unknown@formal@none@1@S@# ''Sulista'' &mdash; South of Angola.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10700500@unknown@formal@none@1@S@'''[[Brazil]]'''@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10700510@unknown@formal@none@1@S@# ''[[Caipira]]'' &mdash; States of [[São Paulo (state)|São Paulo]] (countryside; the city of São Paulo and the eastern areas of the state have their own dialect, called ''paulistano''); southern [[Minas Gerais]], northern [[Paraná (state)|Paraná]], [[Goiás]] and [[Mato Grosso do Sul]].@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10700520@unknown@formal@none@1@S@# ''Cearense'' &mdash; [[Ceará]].@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10700530@unknown@formal@none@1@S@# ''Baiano'' &mdash; [[Bahia]].@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10700540@unknown@formal@none@1@S@# [http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som90.html ''Fluminense''] &mdash; Variants spoken in the states of [[Rio de Janeiro (state)|Rio de Janeiro]] and [[Espírito Santo]] (excluding the city of Rio de Janeiro and its adjacent metropolitan areas, which have their own dialect, called ''[[carioca]]'').@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10700550@unknown@formal@none@1@S@# ''[[Gaucho|Gaúcho]]'' &mdash; [[Rio Grande do Sul]].@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10700560@unknown@formal@none@1@S@(There are many distinct accents in Rio Grande do Sul, mainly due to the heavy influx of European immigrants of diverse origins, those which have settled several colonies throughout the state.)@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10700570@unknown@formal@none@1@S@# ''[[Mineiro]]'' &mdash; [[Minas Gerais]] (not prevalent in the [[Triângulo Mineiro]], southern and southeastern [[Minas Gerais]]).@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10700580@unknown@formal@none@1@S@# [http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som91.html ''Nordestino''] &mdash; [[Northeast Region, Brazil|northeastern states of Brazil]] ([[Pernambuco]] and [[Rio Grande do Norte]] have a particular way of speaking).@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10700590@unknown@formal@none@1@S@# ''Nortista'' &mdash; [[Amazon Basin]] states.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10700600@unknown@formal@none@1@S@# ''Paulistano'' &mdash; Variants spoken around [[São Paulo]] city and the eastern areas of São Paulo state.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10700610@unknown@formal@none@1@S@# ''Sertanejo'' &mdash; States of [[Goiás]] and [[Mato Grosso]] (the city of [[Cuiabá]] has a particular way of speaking).@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10700620@unknown@formal@none@1@S@# ''Sulista'' &mdash; Variants spoken in the areas between the northern regions of [[Rio Grande do Sul]] and southern regions of São Paulo state.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10700630@unknown@formal@none@1@S@(The cities of [[Curitiba]], [[Florianópolis]], and [[Itapetininga]] have fairly distinct accents as well.)@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10700640@unknown@formal@none@1@S@'''[[Portugal]]'''@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10700650@unknown@formal@none@1@S@# [http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som69.html ''Açoriano''] (Azorean) &mdash; [[Azores]].@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10700660@unknown@formal@none@1@S@# [http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som40.html ''Alentejano''] &mdash; [[Alentejo]]@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10700670@unknown@formal@none@1@S@# [http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som44.html ''Algarvio''] &mdash; [[Algarve]] (there is a particular dialect in a small part of western Algarve).@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10700680@unknown@formal@none@1@S@# [http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som1.html ''Alto-Minhoto''] &mdash; North of [[Braga]] (hinterland).@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10700690@unknown@formal@none@1@S@# [http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som49.html ''Baixo-Beirão''; ''Alto-Alentejano''] &mdash; Central Portugal (hinterland).@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10700700@unknown@formal@none@1@S@# [http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som9.html ''Beirão''] &mdash; Central Portugal.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10700710@unknown@formal@none@1@S@# [http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som22.html ''Estremenho''] &mdash; Regions of [[Coimbra]] and [[Lisbon]] (the Lisbon dialect has some peculiar features not shared with the one of Coimbra).@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10700720@unknown@formal@none@1@S@# [http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som60.html ''Madeirense''] (Madeiran) &mdash; [[Madeira]].@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10700730@unknown@formal@none@1@S@# [http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som14.html ''Nortenho''] &mdash; Regions of Braga and [[Porto]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10700740@unknown@formal@none@1@S@# [http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som6.html ''Transmontano''] &mdash; [[Trás-os-Montes e Alto Douro]].@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10700750@unknown@formal@none@1@S@Other countries@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10700760@unknown@formal@none@1@S@* '''[[Cape Verde]]''' &mdash; [http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som87.html ''Português cabo-verdiano''] ([[Cape Verdean Portuguese]])@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10700770@unknown@formal@none@1@S@* '''[[Daman and Diu]]''', India &mdash; ''Damaense''.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10700780@unknown@formal@none@1@S@* '''[[East Timor]]''' &mdash; [http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som84.html ''Timorense''] ([[East Timorese Portuguese|East Timorese]])@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10700790@unknown@formal@none@1@S@* '''[[Goa]]''', India &mdash; ''Goês''.@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10700800@unknown@formal@none@1@S@* '''[[Guinea-Bissau]]''' &mdash; [http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som88.html ''Guineense''] ([[Guinean Portuguese]]).@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10700810@unknown@formal@none@1@S@* '''[[Macau]]''', China &mdash; [http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som92.html ''Macaense''] ([[Macanese Portuguese|Macanese]])@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10700820@unknown@formal@none@1@S@* '''[[Mozambique]]''' &mdash; [http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som89.html ''Moçambicano''] ([[Mozambican Portuguese|Mozambican]])@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10700830@unknown@formal@none@1@S@* '''[[São Tomé and Príncipe]]''' &mdash; [http://www.instituto-camoes.pt/cvc/hlp/geografia/som83.html ''Santomense'']@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10700840@unknown@formal@none@1@S@* '''[[Uruguay]]''' &mdash; [[Riverense Portuñol language|''Dialectos Portugueses del Uruguay (DPU)'']].@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10700850@unknown@formal@none@1@S@Differences between dialects are mostly of [[accent (linguistics)|accent]] and [[vocabulary]], but between the Brazilian dialects and other dialects, especially in their most coloquial forms, there can also be some grammatical differences.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10700860@unknown@formal@none@1@S@The [[Portuguese creole|Portuguese-based creole]]s spoken in various parts of Africa, Asia, and the Americas are independent languages which should not be confused with Portuguese itself.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10700870@unknown@formal@none@1@S@==History==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10700880@unknown@formal@none@1@S@Arriving in the Iberian Peninsula in 216 BC, the Romans brought with them the [[Latin language]], from which all Romance languages descend.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10700890@unknown@formal@none@1@S@The language was spread by arriving Roman soldiers, settlers and merchants, who built Roman cities mostly near the settlements of previous civilizations.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10700900@unknown@formal@none@1@S@Between AD 409 and 711, as the Roman Empire collapsed in Western Europe, the Iberian Peninsula was conquered by Germanic peoples ([[Migration Period]]).@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10700910@unknown@formal@none@1@S@The occupiers, mainly [[Suebi]] and [[Visigoths]], quickly adopted late Roman culture and the [[Vulgar Latin]] dialects of the peninsula.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10700920@unknown@formal@none@1@S@After the [[Moors|Moorish]] invasion of 711, [[Arabic language|Arabic]] became the administrative language in the conquered regions, but most of the population continued to speak a form of [[Romance languages|Romance]] commonly known as [[Mozarabic]].@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10700930@unknown@formal@none@1@S@The influence exerted by Arabic on the Romance dialects spoken in the Christian kingdoms of the north was small, affecting mainly their lexicon.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10700940@unknown@formal@none@1@S@The earliest surviving records of a distinctively Portuguese language are administrative documents of the 9th century, still interspersed with many Latin phrases.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10700950@unknown@formal@none@1@S@Today this phase is known as Proto-Portuguese (between the 9th and the 12th centuries).@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10700960@unknown@formal@none@1@S@In the first period of Old Portuguese — [[Galician-Portuguese]] Period (from the 12th to the 14th century) — the language gradually came into general use.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10700970@unknown@formal@none@1@S@For some time, it was the language of preference for [[lyric poetry]] in Christian Hispania, much like [[Occitan]] was the language of the [[Occitan literature#Poetry_of_the_troubadours|poetry of the troubadours]].@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10700980@unknown@formal@none@1@S@Portugal was formally recognized as an independent kingdom by the [[Kingdom of Leon]] in 1143, with [[Afonso I of Portugal|Afonso Henriques]] as king.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10700990@unknown@formal@none@1@S@In 1290, king [[Denis of Portugal|Dinis]] created the first Portuguese university in Lisbon (the ''Estudos Gerais'', later moved to [[Coimbra]]) and decreed that Portuguese, then simply called the "common language" should be known as the Portuguese language and used officially.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10701000@unknown@formal@none@1@S@In the second period of Old Portuguese, from the 14th to the 16th century, with the [[Age of discovery|Portuguese discoveries]], the language was taken to many regions of [[Asia]], [[Africa]] and the [[Americas]] (nowadays, the great majority of Portuguese speakers live in Brazil, in South America).@@@@1@46@@danf@17-8-2009
10701010@unknown@formal@none@1@S@By the 16th century it had become a ''[[lingua franca]]'' in Asia and Africa, used not only for colonial administration and trade but also for communication between local officials and Europeans of all nationalities.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10701020@unknown@formal@none@1@S@Its spread was helped by mixed marriages between Portuguese and local people, and by its association with [[Roman Catholic]] [[missionary]] efforts, which led to the formation of a [[creole language]] called [[Kristang language|Kristang]] in many parts of Asia (from the word ''cristão'', "Christian").@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10701030@unknown@formal@none@1@S@The language continued to be popular in parts of Asia until the 19th century.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10701040@unknown@formal@none@1@S@Some Portuguese-speaking Christian communities in [[India]], [[Sri Lanka]], [[Malaysia]], and [[Indonesia]] preserved their language even after they were isolated from Portugal.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10701050@unknown@formal@none@1@S@The end of the Old Portuguese period was marked by the publication of the ''Cancioneiro Geral'' by [[Garcia de Resende]], in 1516.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10701060@unknown@formal@none@1@S@The early times of Modern Portuguese, which spans from the 16th century to present day, were characterized by an increase in the number of learned words borrowed from Classical Latin and Classical Greek since the Renaissance, which greatly enriched the lexicon.@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10701070@unknown@formal@none@1@S@===Characterization===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10701080@unknown@formal@none@1@S@A distinctive feature of Portuguese is that it preserved the stressed vowels of [[Vulgar Latin]], which became diphthongs in other Romance languages; cf. Fr. ''pierre'', Sp. ''piedra'', It. ''pietra'', Port. ''pedra'', from Lat. ''petra''; or Sp. ''fuego'', It. ''fuoco'', Port. ''fogo'', from Lat. ''focum''.@@@@1@44@@danf@17-8-2009
10701090@unknown@formal@none@1@S@Another characteristic of early Portuguese was the loss of [[:wiktionary:intervocalic|intervocalic]] ''l'' and ''n'', sometimes followed by the merger of the two surrounding vowels, or by the insertion of an [[epenthesis|epenthetic vowel]] between them: cf. Lat. ''salire'', ''tenere'', ''catena'', Sp. ''salir'', ''tener'', ''cadena'', Port. ''sair'', ''ter'', ''cadeia''.@@@@1@46@@danf@17-8-2009
10701100@unknown@formal@none@1@S@When the [[elision|elided]] consonant was ''n'', it often [[nasalization|nasalized]] the preceding vowel: cf. Lat. ''manum'', ''rana'', ''bonum'', Port. ''mão'', ''rãa'', ''bõo'' (now ''mão'', ''rã'', ''bom'').@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10701110@unknown@formal@none@1@S@This process was the source of most of the nasal diphthongs which are typical of Portuguese.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10701120@unknown@formal@none@1@S@In particular, the Latin endings ''-anem'', ''-anum'' and ''-onem'' became ''-ão'' in most cases, cf. Lat. ''canem'', ''germanum'', ''rationem'' with Modern Port. ''cão'', ''irmão'', ''razão'', and their plurals ''-anes'', ''-anos'', ''-ones'' normally became ''-ães'', ''-ãos'', ''-ões'', cf. ''cães'', ''irmãos'', ''razões''.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10701130@unknown@formal@none@1@S@===Movement to make Portuguese an official language of the UN===@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10701140@unknown@formal@none@1@S@There is a growing number of people in the Portuguese speaking media and the internet who are presenting the case to the CPLP and other organizations to run a debate in the [[Lusophone]] community with the purpose of bringing forward a petition to make Portuguese an official language of the United Nations.@@@@1@52@@danf@17-8-2009
10701150@unknown@formal@none@1@S@In October 2005, during the international Convention of the [http://www.elosinternacional.com.br/index.htm Elos Club International ] that took place in Tavira, Portugal a petition was written and unanimously approved whose text can be found on the internet with the title ''Petição Para Tornar Oficial o Idioma Português na ONU''.@@@@1@47@@danf@17-8-2009
10701160@unknown@formal@none@1@S@Romulo Alexandre Soares, president of the Brazil-Portugal Chamber highlights that the positioning of Brazil in the international arena as one of the emergent powers of the 21 century, the size of its population, and the presence of the language around the world provides legitimacy and justifies a petition to the UN to make the Portuguese an official language at the UN.@@@@1@61@@danf@17-8-2009
10701170@unknown@formal@none@1@S@==Vocabulary==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10701180@unknown@formal@none@1@S@Most of the lexicon of Portuguese is derived from Latin.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10701190@unknown@formal@none@1@S@Nevertheless, because of the [[Moors|Moorish]] occupation of the [[Iberian Peninsula]] during the Middle Ages, and the participation of Portugal in the [[Age of Discovery]], it has adopted loanwords from all over the world.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10701200@unknown@formal@none@1@S@Very few Portuguese words can be traced to the [[Pre-Roman peoples of the Iberian Peninsula|pre-Roman inhabitants of Portugal]], which included the [[Gallaeci]], [[Lusitanians]], [[Celtici]] and [[Cynetes]].@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10701210@unknown@formal@none@1@S@The [[Phoenicians]] and [[Carthaginians]], briefly present, also left some scarce traces.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10701220@unknown@formal@none@1@S@Some notable examples are ''abóbora'' "pumpkin" and ''bezerro'' "year-old calf", from the nearby [[Celtiberian language]] (probably through the Celtici); ''cerveja'' "beer", from [[Celtic languages|Celtic]]; ''saco'' "bag", from [[Phoenician language|Phoenician]]; and ''cachorro'' "dog, puppy", from [[Basque language|Basque]].@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10701230@unknown@formal@none@1@S@In the 5th century, the Iberian Peninsula (the [[Ancient Rome|Roman]] [[Hispania]]) was conquered by the [[Germanic peoples|Germanic]] [[Suevi]] and [[Visigoths]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10701240@unknown@formal@none@1@S@As they adopted the Roman civilization and language, however, these people contributed only a few words to the lexicon, mostly related to warfare — such as ''espora'' "spur", ''estaca'' "stake", and ''guerra'' "war", from [[Gothic language|Gothic]] ''*spaúra'', ''*stakka'', and ''*wirro'', respectively.@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10701250@unknown@formal@none@1@S@Between the 9th and 15th centuries Portuguese acquired about 1000 words from [[Arabic language|Arabic]] by influence of [[al-Andalus|Moorish Iberia]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10701260@unknown@formal@none@1@S@They are often recognizable by the initial Arabic article ''a''(''l'')''-'', and include many common words such as ''aldeia'' "village" from الضيعة ''aldaya'', ''alface'' "lettuce" from الخس ''alkhass'', ''armazém'' "warehouse" from المخزن ''almahazan'', and ''azeite'' "olive oil" from زيت ''azzait''.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10701270@unknown@formal@none@1@S@From Arabic came also the grammatically peculiar word [[Insha'Allah|''oxalá'']] "hopefully".@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10701280@unknown@formal@none@1@S@The Mozambican currency name [[Mozambican Metical|''metical'']] was derived from the word مطقال ''miṭqāl'', a unit of weight.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10701290@unknown@formal@none@1@S@The word Mozambique itself is from the Arabic name of sultan Muça Alebique (Musa Alibiki).@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10701300@unknown@formal@none@1@S@The name of the Portuguese town of [[Fátima, Portugal|Fátima]] comes from the name of one of the daughters of the prophet [[Muhammad]].@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10701310@unknown@formal@none@1@S@Starting in the 15th century, the Portuguese maritime explorations led to the introduction of many loanwords from [[Asia]]n languages.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10701320@unknown@formal@none@1@S@For instance, ''catana'' "cutlass" from Japanese ''katana''; ''corja'' "rabble" from Malay ''kórchchu''; and ''chá'' "tea" from [[Chinese language|Chinese]] ''[[Tea#The word tea|''chá'']]''.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10701330@unknown@formal@none@1@S@From South America came ''batata'' "[[potato]]", from [[Taino]]; ''ananás'' and ''abacaxi'', from [[Tupi-Guarani]] ''naná'' and [[Tupi language|Tupi]] ''ibá cati'', respectively (two species of [[pineapple]]), and ''tucano'' "[[toucan]]" from [[Guarani language|Guarani]] ''tucan''.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10701340@unknown@formal@none@1@S@See [[List of Brazil state name etymologies]], for some more examples.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10701350@unknown@formal@none@1@S@From the 16th to the 19th century, the role of Portugal as intermediary in the [[Atlantic slave trade]], with the establishment of large Portuguese colonies in Angola, Mozambique, and Brazil, Portuguese got several words of African and [[indigenous peoples of Brazil|Amerind]] origin, especially names for most of the animals and plants found in those territories.@@@@1@55@@danf@17-8-2009
10701360@unknown@formal@none@1@S@While those terms are mostly used in the former colonies, many became current in European Portuguese as well.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10701370@unknown@formal@none@1@S@From [[Kimbundu language|Kimbundu]], for example, came ''kifumate'' → ''cafuné'' "head caress", ''kusula'' → ''caçula'' "youngest child", ''marimbondo'' "tropical wasp", and ''kubungula'' → ''bungular'' "to dance like a wizard".@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10701380@unknown@formal@none@1@S@Finally, it has received a steady influx of loanwords from other European languages.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10701390@unknown@formal@none@1@S@For example, ''melena'' "hair lock", ''fiambre'' "wet-cured ham" (in contrast with ''presunto'' "dry-cured ham" from Latin ''prae-exsuctus'' "dehydrated"), and ''castelhano'' "Castilian", from Spanish; ''colchete''/''crochê'' "bracket"/"crochet", ''paletó'' "jacket", ''batom'' "lipstick", and ''filé''/''filete'' "steak"/"slice" respectively, from French ''crochet'', ''paletot'', ''bâton'', ''filet''; ''macarrão'' "pasta", ''piloto'' "pilot", ''carroça'' "carriage", and ''barraca'' "barrack", from Italian ''maccherone'', ''pilota'', ''carrozza'', ''baracca''; and ''bife'' "steak", ''futebol'', ''revólver'', ''estoque'', ''folclore'', from English ''beef'', ''football'', ''revolver'', ''stock'', ''folklore''.@@@@1@68@@danf@17-8-2009
10701400@unknown@formal@none@1@S@==Classification and related languages==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10701410@unknown@formal@none@1@S@Portuguese belongs to the [[West Iberian languages|West Iberian]] branch of the [[Romance language]]s, and it has special ties with the following members of this group:@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10701420@unknown@formal@none@1@S@* [[Galician language|Galician]] and the [[Fala language|Fala]], its closest relatives.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10701430@unknown@formal@none@1@S@See below.@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10701440@unknown@formal@none@1@S@* [[Spanish language|Spanish]], the major language closest to Portuguese.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10701450@unknown@formal@none@1@S@(See also [[Differences between Spanish and Portuguese]].)@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10701460@unknown@formal@none@1@S@* [[Mirandese language|Mirandese]], another West Iberian language spoken in Portugal.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10701470@unknown@formal@none@1@S@* [[Judeo-Portuguese]] and [[Ladino language|Judeo-Spanish]], languages spoken by [[Sephardic Jew]]s, which remained close to Portuguese and Spanish.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10701480@unknown@formal@none@1@S@Despite the obvious lexical and grammatical similarities between Portuguese and other Romance languages, it is not [[mutually intelligible]] with most of them.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10701490@unknown@formal@none@1@S@Apart from Galician, Portuguese speakers will usually need some formal study of basic grammar and vocabulary, before attaining a reasonable level of comprehension of those languages, and vice-versa.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10701500@unknown@formal@none@1@S@===Galician and the Fala===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10701510@unknown@formal@none@1@S@The closest language to Portuguese is Galician, spoken in the autonomous community of Galicia (northwestern Spain).@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10701520@unknown@formal@none@1@S@The two were at one time a single language, known today as [[Galician-Portuguese]], but since the political separation of Portugal from Galicia they have diverged somewhat, especially in pronunciation and vocabulary.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10701530@unknown@formal@none@1@S@Nevertheless, the core vocabulary and grammar of Galician are still noticeably closer to Portuguese than to Spanish.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10701540@unknown@formal@none@1@S@In particular, like Portuguese, it uses the future subjunctive, the personal infinitive, and the synthetic pluperfect (see the section on the grammar of Portuguese, below).@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10701550@unknown@formal@none@1@S@Mutual intelligibility (estimated at 85% by R. A. Hall, Jr., 1989) is good between Galicians and northern Portuguese, but poorer between Galicians and speakers from central Portugal.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10701560@unknown@formal@none@1@S@The Fala language is another descendant of Galician-Portuguese, spoken by a small number of people in the Spanish towns of Valverdi du Fresnu, As Ellas and Sa Martín de Trebellu (autonomous community of [[Extremadura]], near the border with Portugal).@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10701570@unknown@formal@none@1@S@===Influence on other languages===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10701580@unknown@formal@none@1@S@Many languages have [[loanword|borrowed words]] from Portuguese, such as [[Bahasa Indonesia|Indonesian]], [[Sri Lanka]]n [[Sri Lanka Tamils (native)|Tamil]] and [[Sinhalese language|Sinhalese]] (see [[Sri Lanka Indo-Portuguese language|Sri Lanka Indo-Portuguese]]), [[Malay language|Malay]], [[Bengali language|Bengali]], [[English (language)|English]], [[Hindi]], [[Konkani language|Konkani]], [[Marathi language|Marathi]], [[Tetum language|Tetum]], [[Tsonga language|Xitsonga]], [[Papiamentu]], [[Japanese language|Japanese]], [[Barbadian|Bajan Creole]] (Spoken in Barbados), [[Lanc-Patuá]] (spoken in northern Brazil) and [[Sranan Tongo]] (spoken in Suriname).@@@@1@61@@danf@17-8-2009
10701590@unknown@formal@none@1@S@It left a strong influence on the ''[[Old Tupi|língua brasílica]]'', a [[Tupi-Guarani|Tupi-Guarani language]] which was the most widely spoken in [[Brazil]] until the 18th century, and on the language spoken around [[Sikka]] in [[Flores|Flores Island]], [[Indonesia]].@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10701600@unknown@formal@none@1@S@In nearby [[Larantuka]], Portuguese is used for prayers in [[Holy Week]] rituals.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10701610@unknown@formal@none@1@S@The Japanese-Portuguese dictionary ''[[Nippo Jisho]]'' (1603) was the first dictionary of Japanese in a European language, a product of [[Society of Jesus|Jesuit]] missionary activity in [[Japan]].@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10701620@unknown@formal@none@1@S@Building on the work of earlier Portuguese missionaries, the ''Dictionarium Anamiticum, Lusitanum et Latinum'' (Annamite-Portuguese-Latin dictionary) of [[Alexandre de Rhodes]] (1651) introduced the modern [[Vietnamese alphabet|orthography of Vietnamese]], which is based on the orthography of 17th-century Portuguese.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10701630@unknown@formal@none@1@S@The [[Romanization]] of [[Chinese language|Chinese]] was also influenced by the Portuguese language (among others), particularly regarding [[List of common Chinese surnames|Chinese surnames]]; one example is ''Mei''.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10701640@unknown@formal@none@1@S@See also [[List of English words of Portuguese origin]], [[Loan words in Indonesian]], [[Japanese words of Portuguese origin]], [[Malay_language#Borrowed_words|Borrowed words in Malay]], [[Sinhala words of Portuguese origin]], [[Loan words in Sri Lankan Tamil#Portuguese|Loan words from Portuguese in Sri Lankan Tamil]].@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10701650@unknown@formal@none@1@S@===Derived languages===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10701660@unknown@formal@none@1@S@Beginning in the 16th century, the extensive contacts between Portuguese travelers and settlers, African slaves, and local populations led to the appearance of many [[pidgin]]s with varying amounts of Portuguese influence.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10701670@unknown@formal@none@1@S@As these pidgins became the mother tongue of succeeding generations, they evolved into fully fledged [[creole language]]s, which remained in use in many parts of Asia and Africa until the 18th century.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10701680@unknown@formal@none@1@S@Some Portuguese-based or Portuguese-influenced creoles are still spoken today, by over 3 million people worldwide, especially people of partial [[Portuguese people|Portuguese]] ancestry.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10701690@unknown@formal@none@1@S@== Phonology ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10701700@unknown@formal@none@1@S@There is a maximum of 9 oral vowels and 19 consonants, though some varieties of the language have fewer phonemes (Brazilian Portuguese has only 8 oral vowel [[phone]]s).@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10701710@unknown@formal@none@1@S@There are also five nasal vowels, which some linguists regard as allophones of the oral vowels, ten oral [[diphthong]]s, and five nasal diphthongs.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10701720@unknown@formal@none@1@S@===Vowels===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10701730@unknown@formal@none@1@S@To the seven vowels of [[Vulgar Latin]], European Portuguese has added two [[Mid-centralized vowel|near central vowels]], one of which tends to be [[elision|elided]] in [[relaxed pronunciation|rapid speech]], like the ''e caduc'' of [[French language|French]] (represented either as {{IPA|/ɯ̽/}}, or {{IPA|/ɨ/}}, or {{IPA|/ə/}}).@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10701740@unknown@formal@none@1@S@The high vowels {{IPA|/e o/}} and the low vowels {{IPA|/ɛ ɔ/}} are four distinct phonemes, and they alternate in various forms of [[apophony]].@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10701750@unknown@formal@none@1@S@Like [[Catalan language|Catalan]], Portuguese uses vowel quality to contrast stressed syllables with unstressed syllables: isolated vowels tend to be [[Vowel#Height|raised]], and in some cases centralized, when unstressed.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10701760@unknown@formal@none@1@S@Nasal diphthongs occur mostly at the end of words.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10701770@unknown@formal@none@1@S@===Consonants===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10701780@unknown@formal@none@1@S@The consonant inventory of Portuguese is fairly conservative.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10701790@unknown@formal@none@1@S@The medieval affricates {{IPA|/ts/}}, {{IPA|/dz/}}, {{IPA|/tʃ/}}, {{IPA|/dʒ/}} merged with the fricatives {{IPA|/s/}}, {{IPA|/z/}}, {{IPA|/ʃ/}}, {{IPA|/ʒ/}}, respectively, but not with each other, and there were no other significant changes to the consonant phonemes since then.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10701800@unknown@formal@none@1@S@However, some remarkable dialectal variants and [[allophone]]s have appeared, among which:@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10701810@unknown@formal@none@1@S@*In many regions of Brazil, {{IPA|/t/}} and {{IPA|/d/}} have the affricate allophones {{IPA|[tʃ]}} and {{IPA|[dʒ]}}, respectively, before {{IPA|/i/}} and {{IPA|/ĩ/}}.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10701820@unknown@formal@none@1@S@([[Quebec French]] has a similar phenomenon, with alveolar affricates instead of postalveolars.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10701830@unknown@formal@none@1@S@[[Japanese language|Japanese]] is another example).@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10701840@unknown@formal@none@1@S@*At the end of a syllable, the phoneme {{IPA|/l/}} has the allophone {{IPA|[u̯]}} in Brazilian Portuguese (''[[L-vocalization#L-vocalization|L-vocalization]]'').@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10701850@unknown@formal@none@1@S@*In many parts of Brazil and Angola, intervocalic {{IPA|/ɲ/}} is pronounced as a [[nasalization|nasalized]] [[palatal approximant]] {{IPA|[j̃]}} which nasalizes the preceding vowel, so that for instance {{IPA|/ˈniɲu/}} is pronounced {{IPA|[ˈnĩj̃u]}}.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10701860@unknown@formal@none@1@S@*In most of Brazil, the alveolar sibilants {{IPA|/s/}} and {{IPA|/z/}} occur in complementary distribution at the end of syllables, depending on whether the consonant that follows is voiceless or voiced, as in English.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10701870@unknown@formal@none@1@S@But in most of Portugal and parts of Brazil sibilants are postalveolar at the end of syllables, {{IPA|/ʃ/}} before voiceless consonants, and {{IPA|/ʒ/}} before voiced consonants (in [[Ladino language|Judeo-Spanish]], {{IPA|/s/}} is often replaced with {{IPA|/ʃ/}} at the end of syllables, too).@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10701880@unknown@formal@none@1@S@*There is considerable dialectal variation in the value of the [[Rhotic consonant|rhotic]] phoneme {{IPA|/ʁ/}}.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10701890@unknown@formal@none@1@S@See [[Guttural R#Portuguese|Guttural R in Portuguese]], for details.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10701900@unknown@formal@none@1@S@==Grammar==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10701910@unknown@formal@none@1@S@A particularly interesting aspect of the grammar of Portuguese is the verb.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10701920@unknown@formal@none@1@S@Morphologically, more verbal inflections from classical Latin have been preserved by Portuguese than any other major Romance language.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10701930@unknown@formal@none@1@S@See [[Romance copula#Morphological comparison|Romance copula]], for a detailed comparison.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10701940@unknown@formal@none@1@S@It has also some innovations not found in other Romance languages (except Galician and the Fala):@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10701950@unknown@formal@none@1@S@* The [[present perfect tense]] has an iterative sense unique among the Romance languages.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10701960@unknown@formal@none@1@S@It denotes an action or a series of actions which began in the past and are expected to keep repeating in the future.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10701970@unknown@formal@none@1@S@For instance, the sentence ''Tenho tentado falar com ela'' would be translated to "I have been trying to talk to her", not "I have tried to talk to her".@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10701980@unknown@formal@none@1@S@On the other hand, the correct translation of the question "Have you heard the latest news?" is not ''*Tem ouvido a última notícia?'', but ''Ouviu a última notícia?'', since no repetition is implied.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10701990@unknown@formal@none@1@S@* The future [[Subjunctive mood|subjunctive]] tense, which was developed by medieval [[West Iberian languages|West Iberian Romance]], but has now fallen into disuse in Spanish, is still used in [[vernacular]] Portuguese.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10702000@unknown@formal@none@1@S@It appears in dependent clauses that denote a condition which must be fulfilled in the future, so that the independent clause will occur.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10702010@unknown@formal@none@1@S@Other languages normally employ the present tense under the same circumstances:@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10702020@unknown@formal@none@1@S@:''Se ''for'' eleito presidente, mudarei a lei.''@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10702030@unknown@formal@none@1@S@:If ''I am'' elected president, I will change the law.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10702040@unknown@formal@none@1@S@:''Quando ''fores'' mais velho, vais entender.''@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10702050@unknown@formal@none@1@S@:When ''you are'' older, you will understand.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10702060@unknown@formal@none@1@S@* The personal [[infinitive]]: infinitives can [[inflection|inflect]] according to their subject in [[Grammatical person|person]] and [[Grammatical number|number]], often showing who is expected to perform a certain action; cf. ''É melhor voltares'' "It is better [for you] to go back," ''É melhor voltarmos'' "It is better [for us] to go back."@@@@1@50@@danf@17-8-2009
10702070@unknown@formal@none@1@S@Perhaps for this reason, infinitive clauses replace subjunctive clauses more often in Portuguese than in other Romance languages.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10702080@unknown@formal@none@1@S@==Writing system==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10702090@unknown@formal@none@1@S@Portuguese is written with the [[Latin alphabet]], making use of five [[diacritic]]s to denote stress, vowel height, contraction, nasalization, and other sound changes (acute accent, grave accent, circumflex accent, tilde, and cedilla).@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10702100@unknown@formal@none@1@S@[[Brazilian Portuguese]] also uses the diaeresis mark.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10702110@unknown@formal@none@1@S@Accented characters and digraphs are not counted as separate letters for [[collation]] purposes.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10702120@unknown@formal@none@1@S@===Brazilian vs. European spelling===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10702130@unknown@formal@none@1@S@There are some minor differences between the orthographies of Brazil and other Portuguese language countries.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10702140@unknown@formal@none@1@S@One of the most pervasive is the use of acute accents in the European/African/Asian orthography in many words such as ''sinónimo'', where the Brazilian orthography has a circumflex accent, ''sinônimo''.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10702150@unknown@formal@none@1@S@Another important difference is that Brazilian spelling often lacks ''c'' or ''p'' before ''c'', ''ç'', or ''t'', where the European orthography has them; for example, cf. Brazilian ''fato'' with European ''facto'', "fact", or Brazilian ''objeto'' with European ''objecto'', "object".@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10702160@unknown@formal@none@1@S@Some of these spelling differences reflect differences in the pronunciation of the words, but others are merely graphic.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10702170@unknown@formal@none@1@S@==Examples==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10702180@unknown@formal@none@1@S@;Excerpt from the Portuguese [[national epic]] ''[[Os Lusíadas]]'', by author [[Luís de Camões]] (I, 33)@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10710010@unknown@formal@none@1@S@<article>Predictive analytics</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10710020@unknown@formal@none@1@S@'''Predictive analytics''' encompasses a variety of techniques from [[statistics]] and [[data mining]] that analyze current and historical data to make predictions about future events.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10710030@unknown@formal@none@1@S@Such predictions rarely take the form of absolute statements, and are more likely to be expressed as values that correspond to the odds of a particular event or behavior taking place in the future.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10710040@unknown@formal@none@1@S@In business, predictive models exploit patterns found in historical and transactional data to identify risks and opportunities.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10710050@unknown@formal@none@1@S@Models capture relationships among many factors to allow assessment of risk or potential associated with a particular set of conditions, guiding decision making for candidate transactions.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10710060@unknown@formal@none@1@S@One of the most well-known applications is [[credit scoring]], which is used throughout [[financial services]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10710070@unknown@formal@none@1@S@Scoring models process a customer’s [[credit history]], [[loan application]], customer data, etc., in order to rank-order individuals by their likelihood of making future credit payments on time.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10710080@unknown@formal@none@1@S@Predictive analytics are also used in [[insurance]], [[telecommunications]], [[retail]], [[travel]], [[healthcare]], [[Pharmaceutical company|pharmaceuticals]] and other fields.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10710090@unknown@formal@none@1@S@== Types of predictive analytics ==@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10710100@unknown@formal@none@1@S@Generally, predictive analytics is used to mean [[predictive modeling]], scoring of predictive models, and [[forecasting]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10710110@unknown@formal@none@1@S@However, people are increasingly using the term to describe related analytic disciplines, such as descriptive modeling and decision modeling or optimization.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10710120@unknown@formal@none@1@S@These disciplines also involve rigorous data analysis, and are widely used in business for segmentation and decision making, but have different purposes and the statistical techniques underlying them vary.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10710130@unknown@formal@none@1@S@===Predictive models===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10710140@unknown@formal@none@1@S@Predictive models analyze past performance to assess how likely a customer is to exhibit a specific behavior in the future in order to improve [[marketing effectiveness]].@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10710150@unknown@formal@none@1@S@This category also encompasses models that seek out subtle data patterns to answer questions about customer performance, such as fraud detection models.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10710160@unknown@formal@none@1@S@Predictive models often perform calculations during live transactions, for example, to evaluate the risk or opportunity of a given customer or transaction, in order to guide a decision.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10710170@unknown@formal@none@1@S@===Descriptive models===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10710180@unknown@formal@none@1@S@Descriptive models “describe” relationships in data in a way that is often used to classify customers or prospects into groups.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10710190@unknown@formal@none@1@S@Unlike predictive models that focus on predicting a single customer behavior (such as credit risk), descriptive models identify many different relationships between customers or products.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10710200@unknown@formal@none@1@S@But the descriptive models do not rank-order customers by their likelihood of taking a particular action the way predictive models do.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10710210@unknown@formal@none@1@S@Descriptive models are often used “offline,” for example, to categorize customers by their product preferences and life stage.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10710220@unknown@formal@none@1@S@Descriptive modeling tools can be utilized to develop agent based models that can simulate large number of individualized agents to predict possible futures.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10710230@unknown@formal@none@1@S@===Decision models===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10710240@unknown@formal@none@1@S@Decision models describe the relationship between all the elements of a decision — the known data (including results of predictive models), the decision and the forecast results of the decision — in order to predict the results of decisions involving many variables.@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10710250@unknown@formal@none@1@S@These models can be used in optimization, a data-driven approach to improving decision logic that involves maximizing certain outcomes while minimizing others.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10710260@unknown@formal@none@1@S@Decision models are generally used offline, to develop decision logic or a set of business rules that will produce the desired action for every customer or circumstance.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10710270@unknown@formal@none@1@S@== Predictive analytics ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10710280@unknown@formal@none@1@S@===Definition===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10710290@unknown@formal@none@1@S@Predictive analytics is an area of statistical analysis that deals with extracting information from data and using it to predict future trends and behavior patterns.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10710300@unknown@formal@none@1@S@The core of predictive analytics relies on capturing relationships between explanatory variables and the predicted variables from past occurrences, and exploiting it to predict future outcomes.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10710310@unknown@formal@none@1@S@===Current uses===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10710320@unknown@formal@none@1@S@Although predictive analytics can be put to use in many applications, we outline a few examples where predictive analytics has shown positive impact in recent years.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10710330@unknown@formal@none@1@S@====Analytical Customer Relationship Management (CRM)====@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10710340@unknown@formal@none@1@S@Analytical [[Customer Relationship Management]] is a frequent commercial application of Predictive Analysis.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10710350@unknown@formal@none@1@S@Methods of predictive analysis are applied to customer data to pursue CRM objectives.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10710360@unknown@formal@none@1@S@====Direct marketing====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10710370@unknown@formal@none@1@S@Product [[marketing]] is constantly faced with the challenge of coping with the increasing number of competing products, different consumer preferences and the variety of methods (channels) available to interact with each consumer.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10710380@unknown@formal@none@1@S@Efficient marketing is a process of understanding the amount of variability and tailoring the marketing strategy for greater profitability.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10710390@unknown@formal@none@1@S@Predictive analytics can help identify consumers with a higher likelihood of responding to a particular marketing offer.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10710400@unknown@formal@none@1@S@Models can be built using data from consumers’ past purchasing history and past response rates for each channel.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10710410@unknown@formal@none@1@S@Additional information about the consumers demographic, geographic and other characteristics can be used to make more accurate predictions.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10710420@unknown@formal@none@1@S@Targeting only these consumers can lead to substantial increase in response rate which can lead to a significant reduction in cost per acquisition.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10710430@unknown@formal@none@1@S@Apart from identifying prospects, predictive analytics can also help to identify the most effective combination of products and marketing channels that should be used to target a given consumer.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10710440@unknown@formal@none@1@S@====Cross-sell====@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10710450@unknown@formal@none@1@S@Often corporate organizations collect and maintain abundant data (e.g. customer records, sale transactions) and exploiting hidden relationships in the data can provide a competitive advantage to the organization.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10710460@unknown@formal@none@1@S@For an organization that offers multiple products, an analysis of existing customer behavior can lead to efficient [[cross-selling|cross sell]] of products.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10710470@unknown@formal@none@1@S@This directly leads to higher profitability per customer and strengthening of the customer relationship.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10710480@unknown@formal@none@1@S@Predictive analytics can help analyze customers’ spending, usage and other behavior, and help cross-sell the right product at the right time.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10710490@unknown@formal@none@1@S@====Customer retention====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10710500@unknown@formal@none@1@S@With the amount of competing services available, businesses need to focus efforts on maintaining continuous [[consumer satisfaction]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10710510@unknown@formal@none@1@S@In such a competitive scenario, [[consumer loyalty]] needs to be rewarded and [[customer attrition]] needs to be minimized.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10710520@unknown@formal@none@1@S@Businesses tend to respond to customer attrition on a reactive basis, acting only after the customer has initiated the process to terminate service.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10710530@unknown@formal@none@1@S@At this stage, the chance of changing the customer’s decision is almost impossible.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10710540@unknown@formal@none@1@S@Proper application of predictive analytics can lead to a more proactive retention strategy.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10710550@unknown@formal@none@1@S@By a frequent examination of a customer’s past service usage, service performance, spending and other behavior patterns, predictive models can determine the likelihood of a customer wanting to terminate service sometime in the near future.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10710560@unknown@formal@none@1@S@An intervention with lucrative offers can increase the chance of retaining the customer.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10710570@unknown@formal@none@1@S@Silent attrition is the behavior of a customer to slowly but steadily reduce usage and is another problem faced by many companies.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10710580@unknown@formal@none@1@S@Predictive analytics can also predict this behavior accurately and before it occurs, so that the company can take proper actions to increase customer activity.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10710590@unknown@formal@none@1@S@====Underwriting====@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10710600@unknown@formal@none@1@S@Many businesses have to account for risk exposure due to their different services and determine the cost needed to cover the risk.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10710610@unknown@formal@none@1@S@For example, auto insurance providers need to accurately determine the amount of premium to charge to cover each automobile and driver.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10710620@unknown@formal@none@1@S@A financial company needs to assess a borrower’s potential and ability to pay before granting a loan.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10710630@unknown@formal@none@1@S@For a health insurance provider, predictive analytics can analyze a few years of past medical claims data, as well as lab, pharmacy and other records where available, to predict how expensive an enrollee is likely to be in the future.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10710640@unknown@formal@none@1@S@Predictive analytics can help [[underwriting]] of these quantities by predicting the chances of illness, [[Default (finance)|default]], [[bankruptcy]], etc.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10710650@unknown@formal@none@1@S@Predictive analytics can streamline the process of customer acquisition, by predicting the future risk behavior of a customer using application level data.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10710660@unknown@formal@none@1@S@Proper predictive analytics can lead to proper pricing decisions, which can help mitigate future risk of default.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10710670@unknown@formal@none@1@S@====Collection analytics====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10710680@unknown@formal@none@1@S@Every portfolio has a set of delinquent customers who do not make their payments on time.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10710690@unknown@formal@none@1@S@The financial institution has to undertake collection activities on these customers to recover the amounts due.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10710700@unknown@formal@none@1@S@A lot of collection resources are wasted on customers who are difficult or impossible to recover.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10710710@unknown@formal@none@1@S@Predictive analytics can help optimize the allocation of collection resources by identifying the most effective collection agencies, contact strategies, legal actions and other strategies to each customer, thus significantly increasing recovery at the same time reducing collection costs.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10710720@unknown@formal@none@1@S@====Fraud detection====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10710730@unknown@formal@none@1@S@Fraud is a big problem for many businesses and can be of various types.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10710740@unknown@formal@none@1@S@Inaccurate credit applications, fraudulent transactions, [[identity theft]]s and false insurance claims are some examples of this problem.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10710750@unknown@formal@none@1@S@These problems plague firms all across the spectrum and some examples of likely victims are [[Credit card fraud|credit card issuers]], insurance companies, retail merchants, manufacturers, business to business suppliers and even services providers.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10710760@unknown@formal@none@1@S@This is an area where a predictive model is often used to help weed out the “bads” and reduce a business's exposure to fraud.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10710770@unknown@formal@none@1@S@====Portfolio, product or economy level prediction====@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10710780@unknown@formal@none@1@S@Often the focus of analysis is not the consumer but the product, portfolio, firm, industry or even the economy.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10710790@unknown@formal@none@1@S@For example a retailer might be interested in predicting store level demand for inventory management purposes.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10710800@unknown@formal@none@1@S@Or the Federal Reserve Board might be interested in predicting the unemployment rate for the next year.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10710810@unknown@formal@none@1@S@These type of problems can be addressed by predictive analytics using Time Series techniques (see below).@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10710820@unknown@formal@none@1@S@Wrong Information....@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10710830@unknown@formal@none@1@S@==Statistical techniques==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10710840@unknown@formal@none@1@S@The approaches and techniques used to conduct predictive analytics can broadly be grouped into regression techniques and machine learning techniques.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10710850@unknown@formal@none@1@S@====Regression Techniques====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10710860@unknown@formal@none@1@S@Regression models are the mainstay of predictive analytics.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10710870@unknown@formal@none@1@S@The focus lies on establishing a mathematical equation as a model to represent the interactions between the different variables in consideration.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10710880@unknown@formal@none@1@S@Depending on the situation, there is a wide variety of models that can be applied while performing predictive analytics.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10710890@unknown@formal@none@1@S@Some of them are briefly discussed below.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10710900@unknown@formal@none@1@S@=====Linear Regression Model=====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10710910@unknown@formal@none@1@S@The linear regression model analyzes the relationship between the response or dependent variable and a set of independent or predictor variables.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10710920@unknown@formal@none@1@S@This relationship is expressed as an equation that predicts the response variable as a linear function of the parameters.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10710930@unknown@formal@none@1@S@These parameters are adjusted so that a measure of fit is optimized.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10710940@unknown@formal@none@1@S@Much of the effort in model fitting is focused on minimizing the size of the residual, as well as ensuring that it is randomly distributed with respect to the model predictions.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10710950@unknown@formal@none@1@S@The goal of regression is to select the parameters of the model so as to minimize the sum of the squared residuals.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10710960@unknown@formal@none@1@S@This is referred to as '''[[ordinary least squares]]''' (OLS) estimation and results in best linear unbiased estimates (BLUE) of the parameters if and only if the [[Gauss–Markov theorem|Gauss-Markowitz]] assumptions are satisfied.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10710970@unknown@formal@none@1@S@Once the model has been estimated we would be interested to know if the predictor variables belong in the model – i.e. is the estimate of each variable’s contribution reliable?@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10710980@unknown@formal@none@1@S@To do this we can check the statistical significance of the model’s coefficients which can be measured using the t-statistic.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10710990@unknown@formal@none@1@S@This amounts to testing whether the coefficient is significantly different from zero.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10711000@unknown@formal@none@1@S@How well the model predicts the dependent variable based on the value of the independent variables can be assessed by using the R² statistic.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10711010@unknown@formal@none@1@S@It measures predictive power of the model i.e. the proportion of the total variation in the dependent variable that is “explained” (accounted for) by variation in the independent variables.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10711020@unknown@formal@none@1@S@====Discrete choice models====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10711030@unknown@formal@none@1@S@Multivariate regression (above) is generally used when the response variable is continuous and has an unbounded range.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10711040@unknown@formal@none@1@S@Often the response variable may not be continuous but rather discrete.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10711050@unknown@formal@none@1@S@While mathematically it is feasible to apply multivariate regression to discrete ordered dependent variables, some of the assumptions behind the theory of multivariate linear regression no longer hold, and there are other techniques such as discrete choice models which are better suited for this type of analysis.@@@@1@47@@danf@17-8-2009
10711060@unknown@formal@none@1@S@If the dependent variable is discrete, some of those superior methods are [[logistic regression]], [[multinomial logit]] and [[probit]] models.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10711070@unknown@formal@none@1@S@Logistic regression and probit models are used when the dependent variable is [[binary numeral system|binary]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10711080@unknown@formal@none@1@S@=====Logistic regression=====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10711090@unknown@formal@none@1@S@In a classification setting, assigning outcome probabilities to observations can be achieved through the use of a logistic model, which is basically a method which transforms information about the binary dependent variable into an unbounded continuous variable and estimates a regular multivariate model (See Allison’s Logistic Regression for more information on the theory of Logistic Regression).@@@@1@56@@danf@17-8-2009
10711100@unknown@formal@none@1@S@The [[Wald test|Wald]] and [[likelihood-ratio test]] are used to test the statistical significance of each coefficient b in the model (analogous to the t tests used in OLS regression; see above).@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10711110@unknown@formal@none@1@S@A test assessing the goodness-of-fit of a classification model is the [[Hosmer and Lemeshow test]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10711120@unknown@formal@none@1@S@=====Multinomial logistic regression=====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10711130@unknown@formal@none@1@S@An extension of the [[binary logit model]] to cases where the dependent variable has more than 2 categories is the [[multinomial logit model]].@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10711140@unknown@formal@none@1@S@In such cases collapsing the data into two categories might not make good sense or may lead to loss in the richness of the data.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10711150@unknown@formal@none@1@S@The multinomial logit model is the appropriate technique in these cases, especially when the dependent variable categories are not ordered (for examples colors like red, blue, green).@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10711160@unknown@formal@none@1@S@Some authors have extended multinomial regression to include feature selection/importance methods such as [[Random multinomial logit]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10711170@unknown@formal@none@1@S@=====Probit regression=====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10711180@unknown@formal@none@1@S@Probit models offer an alternative to logistic regression for modeling categorical dependent variables.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10711190@unknown@formal@none@1@S@Even though the outcomes tend to be similar, the underlying distributions are different.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10711200@unknown@formal@none@1@S@Probit models are popular in social sciences like economics.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10711210@unknown@formal@none@1@S@A good way to understand the key difference between probit and logit models, is to assume that there is a latent variable z.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10711220@unknown@formal@none@1@S@We do not observe z but instead observe y which takes the value 0 or 1.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10711230@unknown@formal@none@1@S@In the logit model we assume that follows a logistic distribution.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10711240@unknown@formal@none@1@S@In the probit model we assume that follows a standard normal distribution.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10711250@unknown@formal@none@1@S@Note that in social sciences (example economics), probit is often used to model situations where the observed variable y is continuous but takes values between 0 and 1.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10711260@unknown@formal@none@1@S@=====Logit vs. Probit=====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10711270@unknown@formal@none@1@S@The Probit model has been around longer than the logit model.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10711280@unknown@formal@none@1@S@They look identical, except that the logistic distribution tends to be a little flat tailed.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10711290@unknown@formal@none@1@S@In fact one of the reasons the logit model was formulated was that the probit model was extremely hard to compute because it involved calculating difficult integrals.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10711300@unknown@formal@none@1@S@Modern computing however has made this computation fairly simple.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10711310@unknown@formal@none@1@S@The coefficients obtained from the logit and probit model are also fairly close.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10711320@unknown@formal@none@1@S@However the odds ratio makes the logit model easier to interpret.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10711330@unknown@formal@none@1@S@For practical purposes the only reasons for choosing the probit model over the logistic model would be:@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10711340@unknown@formal@none@1@S@* There is a strong belief that the underlying distribution is normal@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10711350@unknown@formal@none@1@S@* The actual event is not a binary outcome (e.g. Bankrupt/not bankrupt) but a proportion (e.g. Proportion of population at different debt levels).@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10711360@unknown@formal@none@1@S@==== Time series models====@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10711370@unknown@formal@none@1@S@[[Time series]] models are used for predicting or forecasting the future behavior of variables.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10711380@unknown@formal@none@1@S@These models account for the fact that data points taken over time may have an internal structure (such as autocorrelation, trend or seasonal variation) that should be accounted for.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10711390@unknown@formal@none@1@S@As a result standard regression techniques cannot be applied to time series data and methodology has been developed to decompose the trend, seasonal and cyclical component of the series.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10711400@unknown@formal@none@1@S@Modeling the dynamic path of a variable can improve forecasts since the predictable component of the series can be projected into the future.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10711410@unknown@formal@none@1@S@Time series models estimate difference equations containing stochastic components.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10711420@unknown@formal@none@1@S@Two commonly used forms of these models are [[autoregressive model]]s (AR) and [[Moving average (technical analysis)|moving average]] (MA) models.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10711430@unknown@formal@none@1@S@The [[Box-Jenkins]] methodology (1976) developed by George Box and G.M. Jenkins combines the AR and MA models to produce the [[Autoregressive moving average model|ARMA]] (autoregressive moving average) model which is the cornerstone of stationary time series analysis.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10711440@unknown@formal@none@1@S@ARIMA (autoregressive integrated moving average models) on the other hand are used to describe non-stationary time series.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10711450@unknown@formal@none@1@S@Box and Jenkins suggest differencing a non stationary time series to obtain a stationary series to which an ARMA model can be applied.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10711460@unknown@formal@none@1@S@Non stationary time series have a pronounced trend and do not have a constant long-run mean or variance.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10711470@unknown@formal@none@1@S@Box and Jenkins proposed a three stage methodology which includes: model identification, estimation and validation.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10711480@unknown@formal@none@1@S@The identification stage involves identifying if the series is stationary or not and the presence of seasonality by examining plots of the series, autocorrelation and partial autocorrelation functions.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10711490@unknown@formal@none@1@S@In the estimation stage, models are estimated using non-linear time series or maximum likelihood estimation procedures.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10711500@unknown@formal@none@1@S@Finally the validation stage involves diagnostic checking such as plotting the residuals to detect outliers and evidence of model fit.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10711510@unknown@formal@none@1@S@In recent years time series models have become more sophisticated and attempt to model conditional heteroskedasticity with models such as ARCH ([[autoregressive conditional heteroskedasticity]]) and GARCH (generalized autoregressive conditional heteroskedasticity) models frequently used for financial time series.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10711520@unknown@formal@none@1@S@In addition time series models are also used to understand inter-relationships among economic variables represented by systems of equations using VAR (vector autoregression) and structural VAR models.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10711530@unknown@formal@none@1@S@==== Survival or duration analysis====@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10711540@unknown@formal@none@1@S@[[Survival analysis]] is another name for time to event analysis.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10711550@unknown@formal@none@1@S@These techniques were primarily developed in the medical and biological sciences, but they are also widely used in the social sciences like economics, as well as in engineering (reliability and failure time analysis).@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10711560@unknown@formal@none@1@S@Censoring and non-normality which are characteristic of survival data generate difficulty when trying to analyze the data using conventional statistical models such as multiple linear regression.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10711570@unknown@formal@none@1@S@The Normal distribution, being a symmetric distribution, takes positive as well as negative values, but duration by its very nature cannot be negative and therefore normality cannot be assumed when dealing with duration/survival data.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10711580@unknown@formal@none@1@S@Hence the normality assumption of regression models is violated.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10711590@unknown@formal@none@1@S@A censored observation is defined as an observation with incomplete information.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10711600@unknown@formal@none@1@S@Censoring introduces distortions into traditional statistical methods and is essentially a defect of the sample data.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10711610@unknown@formal@none@1@S@The assumption is that if the data were not censored it would be representative of the population of interest.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10711620@unknown@formal@none@1@S@In survival analysis, censored observations arise whenever the dependent variable of interest represents the time to a terminal event, and the duration of the study is limited in time.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10711630@unknown@formal@none@1@S@An important concept in survival analysis is the hazard rate.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10711640@unknown@formal@none@1@S@The hazard rate is defined as the probability that the event will occur at time t conditional on surviving until time t.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10711650@unknown@formal@none@1@S@Another concept related to the hazard rate is the survival function which can be defined as the probability of surviving to time t.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10711660@unknown@formal@none@1@S@Most models try to model the hazard rate by choosing the underlying distribution depending on the shape of the hazard function.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10711670@unknown@formal@none@1@S@A distribution whose hazard function slopes upward is said to have positive duration dependence, a decreasing hazard shows negative duration dependence whereas constant hazard is a process with no memory usually characterized by the exponential distribution.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10711680@unknown@formal@none@1@S@Some of the distributional choices in survival models are: F, gamma, Weibull, log normal, inverse normal, exponential etc.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10711690@unknown@formal@none@1@S@All these distributions are for a non-negative random variable.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10711700@unknown@formal@none@1@S@Duration models can be parametric, non-parametric or semi-parametric.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10711710@unknown@formal@none@1@S@Some of the models commonly used are Kaplan-Meier, Cox proportional hazard model (non parametric).@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10711720@unknown@formal@none@1@S@==== Classification and regression trees====@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10711730@unknown@formal@none@1@S@Classification and regression trees (CART) is a [[non-parametric statistics|non-parametric]] technique that produces either classification or regression trees, depending on whether the dependent variable is categorical or numeric, respectively.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10711740@unknown@formal@none@1@S@Trees are formed by a collection of rules based on values of certain variables in the modeling data set@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10711750@unknown@formal@none@1@S@* Rules are selected based on how well splits based on variables’ values can differentiate observations based on the dependent variable@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10711760@unknown@formal@none@1@S@* Once a rule is selected and splits a node into two, the same logic is applied to each “child” node (i.e. it is a recursive procedure)@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10711770@unknown@formal@none@1@S@* Splitting stops when CART detects no further gain can be made, or some pre-set stopping rules are met@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10711780@unknown@formal@none@1@S@Each branch of the tree ends in a terminal node@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10711790@unknown@formal@none@1@S@* Each observation falls into one and exactly one terminal node@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10711800@unknown@formal@none@1@S@* Each terminal node is uniquely defined by a set of rules@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10711810@unknown@formal@none@1@S@A very popular method for predictive analytics is Leo Breiman's [[Random forests]] or derived versions of this technique like [[Random multinomial logit]].@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10711820@unknown@formal@none@1@S@==== Multivariate adaptive regression splines====@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10711830@unknown@formal@none@1@S@[[Multivariate adaptive regression splines]] (MARS) is a [[Non-parametric statistics|non-parametric]] technique that builds flexible models by fitting [[piecewise linear regression]]s.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10711840@unknown@formal@none@1@S@An important concept associated with regression splines is that of a knot.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10711850@unknown@formal@none@1@S@Knot is where one local regression model gives way to another and thus is the point of intersection between two splines.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10711860@unknown@formal@none@1@S@In multivariate and adaptive regression splines, [[basis function]]s are the tool used for generalizing the search for knots.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10711870@unknown@formal@none@1@S@Basis functions are a set of functions used to represent the information contained in one or more variables.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10711880@unknown@formal@none@1@S@Multivariate and Adaptive Regression Splines model almost always creates the basis functions in pairs.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10711890@unknown@formal@none@1@S@Multivariate and adaptive regression spline approach deliberately overfits the model and then prunes to get to the optimal model.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10711900@unknown@formal@none@1@S@The algorithm is computationally very intensive and in practice we are required to specify an upper limit on the number of basis functions.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10711910@unknown@formal@none@1@S@=== Machine learning techniques===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10711920@unknown@formal@none@1@S@[[Machine learning]], a branch of artificial intelligence, was originally employed to develop techniques to enable computers to learn.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10711930@unknown@formal@none@1@S@Today, since it includes a number of advanced statistical methods for regression and classification, it finds application in a wide variety of fields including [[medical diagnostics]], [[credit card fraud detection]], [[Face recognition|face]] and [[speech recognition]] and analysis of the [[stock market]].@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10711940@unknown@formal@none@1@S@In certain applications it is sufficient to directly predict the dependent variable without focusing on the underlying relationships between variables.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10711950@unknown@formal@none@1@S@In other cases, the underlying relationships can be very complex and the mathematical form of the dependencies unknown.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10711960@unknown@formal@none@1@S@For such cases, machine learning techniques emulate [[human cognition]] and learn from training examples to predict future events.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10711970@unknown@formal@none@1@S@A brief discussion of some of these methods used commonly for predictive analytics is provided below.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10711980@unknown@formal@none@1@S@A detailed study of machine learning can be found in Mitchell (1997).@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10711990@unknown@formal@none@1@S@==== Neural networks====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10712000@unknown@formal@none@1@S@[[Neural networks]] are [[Nonlinearity|nonlinear]] sophisticated modeling techniques that are able to [[Model (abstract)|model]] complex functions.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10712010@unknown@formal@none@1@S@They can be applied to problems of [[Time series|prediction]], [[Statistical classification|classification]] or [[Control theory|control]] in a wide spectrum of fields such as [[finance]], [[cognitive psychology]]/[[cognitive neuroscience|neuroscience]], [[medicine]], [[engineering]], and [[physics]].@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10712020@unknown@formal@none@1@S@Neural networks are used when the exact nature of the relationship between inputs and output is not known.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10712030@unknown@formal@none@1@S@A key feature of neural networks is that they learn the relationship between inputs and output through training.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10712040@unknown@formal@none@1@S@There are two types of training in neural networks used by different networks, [[Supervised learning|supervised]] and [[Unsupervised learning|unsupervised]] training, with supervised being the most common one.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10712050@unknown@formal@none@1@S@Some examples of neural network training techniques are [[backpropagation]], quick propagation, [[Conjugate gradient method|conjugate gradient descent]], [[Radial basis function|projection operator]], Delta-Bar-Delta etc.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10712060@unknown@formal@none@1@S@Theses are applied to network architectures such as multilayer [[perceptron]]s, [[Self-organizing map|Kohonen network]]s, [[Hopfield network]]s, etc.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10712070@unknown@formal@none@1@S@====Radial basis functions====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10712080@unknown@formal@none@1@S@A [[radial basis function]] (RBF) is a function which has built into it a distance criterion with respect to a center.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10712090@unknown@formal@none@1@S@Such functions can be used very efficiently for interpolation and for smoothing of data.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10712100@unknown@formal@none@1@S@Radial basis functions have been applied in the area of [[neural network]]s where they are used as a replacement for the sigmoidal transfer function.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10712110@unknown@formal@none@1@S@Such networks have 3 layers, the input layer, the hidden layer with the RBF non-linearity and a linear output layer.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10712120@unknown@formal@none@1@S@The most popular choice for the non-linearity is the Gaussian.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10712130@unknown@formal@none@1@S@RBF networks have the advantage of not being locked into local minima as do the [[feed-forward]] networks such as the multilayer perceptron.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10712140@unknown@formal@none@1@S@==== Support vector machines====@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10712150@unknown@formal@none@1@S@[[Support Vector Machine]]s (SVM) are used to detect and exploit complex patterns in data by clustering, classifying and ranking the data.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10712160@unknown@formal@none@1@S@They are learning machines that are used to perform binary classifications and regression estimations.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10712170@unknown@formal@none@1@S@They commonly use kernel based methods to apply linear classification techniques to non-linear classification problems.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10712180@unknown@formal@none@1@S@There are a number of types of SVM such as linear, polynomial, sigmoid etc.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10712190@unknown@formal@none@1@S@==== Naïve Bayes====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10712200@unknown@formal@none@1@S@[[Naive Bayes classifier|Naïve Bayes]] based on Bayes conditional probability rule is used for performing classification tasks.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10712210@unknown@formal@none@1@S@Naïve Bayes assumes the predictors are statistically independent which makes it an effective classification tool that is easy to interpret.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10712220@unknown@formal@none@1@S@It is best employed when faced with the problem of ‘curse of dimensionality’ i.e. when the number of predictors is very high.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10712230@unknown@formal@none@1@S@==== k-nearest neighbours====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10712240@unknown@formal@none@1@S@The [[K-nearest neighbor algorithm|nearest neighbour algorithm]] (KNN) belongs to the class of pattern recognition statistical methods.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10712250@unknown@formal@none@1@S@The method does not impose a priori any assumptions about the distribution from which the modeling sample is drawn.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10712260@unknown@formal@none@1@S@It involves a training set with both positive and negative values.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10712270@unknown@formal@none@1@S@A new sample is classified by calculating the distance to the nearest neighbouring training case.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10712280@unknown@formal@none@1@S@The sign of that point will determine the classification of the sample.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10712290@unknown@formal@none@1@S@In the k-nearest neighbour classifier, the k nearest points are considered and the sign of the majority is used to classify the sample.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10712300@unknown@formal@none@1@S@The performance of the kNN algorithm is influenced by three main factors: (1) the distance measure used to locate the nearest neighbours; (2) the decision rule used to derive a classification from the k-nearest neighbours; and (3) the number of neighbours used to classify the new sample.@@@@1@47@@danf@17-8-2009
10712310@unknown@formal@none@1@S@It can be proved that, unlike other methods, this method is universally asymptotically convergent, i.e.: as the size of the training set increases, if the observations are iid, regardless of the distribution from which the sample is drawn, the predicted class will converge to the class assignment that minimizes misclassification error.@@@@1@51@@danf@17-8-2009
10712320@unknown@formal@none@1@S@See Devroy et alt.@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10712330@unknown@formal@none@1@S@==Popular tools==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10712340@unknown@formal@none@1@S@There are numerous tools available in the marketplace which help with the execution of predictive analytics.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10712350@unknown@formal@none@1@S@These range from those which need very little user sophistication to those that are designed for the expert practitioner.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10712360@unknown@formal@none@1@S@The difference between these tools is often in the level of customization and heavy data lifting allowed.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10712370@unknown@formal@none@1@S@For traditional statistical modeling some of the popular tools are [[DAP (software)|DAP]]/[[SAS Institute|SAS]], S-Plus, [[PSPP]]/[[SPSS]] and Stata.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10712380@unknown@formal@none@1@S@For machine learning/data mining type of applications, KnowledgeSEEKER, KnowledgeSTUDIO, Enterprise Miner, GeneXproTools, [[Viscovery]], Clementine, [[KXEN Inc.|KXEN Analytic Framework]], [[InforSense]] and Excel Miner are some of the popularly used options.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10712390@unknown@formal@none@1@S@Classification Tree analysis can be performed using CART software.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10712400@unknown@formal@none@1@S@SOMine is a predictive analytics tool based on [[self-organizing map]]s (SOMs) available from [[Viscovery Software]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10712410@unknown@formal@none@1@S@[[R (programming_language)|R]] is a very powerful tool that can be used to perform almost any kind of statistical analysis, and is freely downloadable.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10712420@unknown@formal@none@1@S@[[WEKA]] is a freely available [[open source|open-source]] collection of [[machine learning]] methods for pattern classification, regression, clustering, and some types of meta-learning, which can be used for predictive analytics.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10712430@unknown@formal@none@1@S@[[RapidMiner]] is another freely available integrated [[open source|open-source]] software environment for predictive analytics, [[data mining]], and [[machine learning]] fully integrating WEKA and providing an even larger number of methods for predictive analytics.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10712440@unknown@formal@none@1@S@Recently, in an attempt to provide a standard language for expressing predictive models, the [[Predictive Model Markup Language]] (PMML) has been proposed.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10712450@unknown@formal@none@1@S@Such an XML-based language provides a way for the different tools to define predictive models and to share these between PMML compliant applications.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10712460@unknown@formal@none@1@S@Several tools already produce or consume PMML documents, these include [[ADAPA]], [[IBM DB2]] Warehouse, CART, SAS Enterprise Miner, and [[SPSS]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10712470@unknown@formal@none@1@S@Predictive analytics has also found its way into the IT lexicon, most notably in the area of IT Automation.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10712480@unknown@formal@none@1@S@Vendors such as [[Stratavia]] and their [[Data Palette]] product offer predictive analytics as part of their automation platform, predicting how resources will behave in the future and automate the environment accordingly.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10712490@unknown@formal@none@1@S@The widespread use of predictive analytics in industry has led to the proliferation of numerous productized solutions firms.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10712500@unknown@formal@none@1@S@Some of them are highly specialized (focusing, for example, on fraud detection, automatic saleslead generation or response modeling) in a specific domain ([[Fair Isaac]] for credit card scores) or industry verticals (MarketRx in Pharmaceutical).@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10712510@unknown@formal@none@1@S@Others provide predictive analytics services in support of a wide range of business problems across industry verticals ([[Fifth C]]).@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10712520@unknown@formal@none@1@S@Predictive Analytics competitions are also fairly common and often pit academics and Industry practitioners (see for example, KDD CUP).@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10712530@unknown@formal@none@1@S@==Conclusion==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10712540@unknown@formal@none@1@S@Predictive analytics adds great value to a businesses decision making capabilities by allowing it to formulate smart policies on the basis of predictions of future outcomes.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10712550@unknown@formal@none@1@S@A broad range of tools and techniques are available for this type of analysis and their selection is determined by the analytical maturity of the firm as well as the specific requirements of the problem being solved.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10712560@unknown@formal@none@1@S@==Education==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10712570@unknown@formal@none@1@S@Predictive analytics is taught at the following institutions:@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10712580@unknown@formal@none@1@S@* Ghent University, Belgium: [http://www.mma.UGent.be Master of Marketing Analysis], an 8-month advanced master degree taught in English with strong emphasis on applications of predictive analytics in Analytical CRM.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10720010@unknown@formal@none@1@S@<article>RapidMiner</article>@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10720020@unknown@formal@none@1@S@'''RapidMiner''' (formerly YALE (Yet Another Learning Environment)) is an environment for [[machine learning]] and [[data mining]] experiments.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10720030@unknown@formal@none@1@S@It allows experiments to be made up of a large number of arbitrarily nestable operators, described in [[XML]] files which can easily be created with RapidMiner's [[graphical user interface]].@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10720040@unknown@formal@none@1@S@Applications of RapidMiner cover both research and real-world data mining tasks.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10720050@unknown@formal@none@1@S@The initial version has been developed by the Artificial Intelligence Unit of [[Dortmund University of Technology|University of Dortmund]] since [[2001]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10720060@unknown@formal@none@1@S@It is distributed under a [[GNU]] license, and has been hosted by [[SourceForge]] since [[2004]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10720070@unknown@formal@none@1@S@RapidMiner provides more than 400 operators for all main machine learning procedures, including input and output, and data preprocessing and visualization.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10720080@unknown@formal@none@1@S@It is written in the [[Java (programming language)|Java programming language]] and therefore can work on all popular operating systems.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10720090@unknown@formal@none@1@S@It also integrates all learning schemes and attribute evaluators of the [[Weka (machine learning)|Weka]] learning environment.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10720100@unknown@formal@none@1@S@== Properties ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10720110@unknown@formal@none@1@S@Some properties of RapidMiner are:@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10720120@unknown@formal@none@1@S@* written in Java@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10720130@unknown@formal@none@1@S@* [[knowledge discovery]] processes are modeled as operator trees@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10720140@unknown@formal@none@1@S@* internal XML representation ensures standardized interchange format of data mining experiments@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10720150@unknown@formal@none@1@S@* scripting language allows for automatic large-scale experiments@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10720160@unknown@formal@none@1@S@* multi-layered data view concept ensures efficient and transparent data handling@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10720170@unknown@formal@none@1@S@* [[graphical user interface]], [[command line]] mode ([[Batch file|batch mode]]), and [[Java API]] for using RapidMiner from your own programs@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10720180@unknown@formal@none@1@S@* [[plugin]] and [[Extension (computing)|extension]] mechanisms, several plugins already exist@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10720190@unknown@formal@none@1@S@* [[plotting]] facility offering a large set of high-dimensional visualization schemes for data and models@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10720200@unknown@formal@none@1@S@* applications include [[text mining]], multimedia mining, feature engineering, data stream mining and tracking drifting concepts, development of ensemble methods, and distributed data mining.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10730010@unknown@formal@none@1@S@<article>Russian language</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10730020@unknown@formal@none@1@S@'''Russian''' (<span class="unicode audiolink">[[:Media:Ru-russkiy jizyk.ogg|]]</span>&nbsp;<span class="metadata audiolinkinfo"><small>([[Wikipedia:Media help|help]]•[[:Image:Ru-russkiy jizyk.ogg|info]])</small></span>, [[Romanization of Russian|transliteration]]: , {{IPA-ru|ˈruskʲɪj jɪˈzɨk}}) is the most geographically widespread language of [[Eurasia]], the most widely spoken of the [[Slavic languages]], and the largest [[native language]] in [[Europe]].@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10730030@unknown@formal@none@1@S@Russian belongs to the family of [[Indo-European languages]] and is one of three (or, according to some authorities , four) living members of the [[East Slavic languages]], the others being [[Belarusian language|Belarusian]] and [[Ukrainian language|Ukrainian]] (and possibly [[Rusyn language|Rusyn]], often considered a dialect of Ukrainian).@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10730040@unknown@formal@none@1@S@It is also spoken by the countries of the [[Russophone]].@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10730050@unknown@formal@none@1@S@Written examples of Old East Slavonic are attested from the 10th century onwards.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10730060@unknown@formal@none@1@S@Today Russian is widely used outside [[Russia]].@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10730070@unknown@formal@none@1@S@It is applied as a means of coding and storage of universal knowledge — 60–70% of all world information is published in English and Russian languages.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10730080@unknown@formal@none@1@S@Over a quarter of the world's scientific literature is published in Russian.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10730090@unknown@formal@none@1@S@Russian is also a necessary accessory of world communications systems (broadcasts, air- and space communication, etc).@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10730100@unknown@formal@none@1@S@Due to the status of the [[Soviet Union]] as a [[superpower]], Russian had great political importance in the 20th century.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10730110@unknown@formal@none@1@S@Hence, the language is one of the [[United Nations#Languages|official languages]] of the [[United Nations]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10730120@unknown@formal@none@1@S@Russian distinguishes between [[consonant]] [[phoneme]]s with [[palatalization|palatal]] [[secondary articulation]] and those without, the so-called ''soft'' and ''hard'' sounds.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10730130@unknown@formal@none@1@S@This distinction is found between pairs of almost all consonants and is one of the most distinguishing features of the language.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10730140@unknown@formal@none@1@S@Another important aspect is the [[vowel reduction|reduction]] of [[stress (linguistics)|unstressed]] [[vowel]]s, which is somewhat similar to [[Unstressed and reduced vowels in English|that of English]].@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10730150@unknown@formal@none@1@S@Stress, which is unpredictable, is not normally indicated orthographically.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10730160@unknown@formal@none@1@S@According to the Institute of Russian Language of the Russian Academy of Sciences, an optional [[acute accent]] () may, and sometimes should, be used to mark stress.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10730170@unknown@formal@none@1@S@For example, it is used to distinguish between otherwise identical words, especially when context doesn't make it obvious: ''замо́к/за́мок'' (lock/castle), ''сто́ящий/стоя́щий'' (worthwhile/standing), ''чудно́/чу́дно'' (this is odd/this is marvellous), ''молоде́ц/мо́лодец'' (attaboy/fine young man), ''узна́ю/узнаю́'' (I shall learn it/I am learning it), ''отреза́ть/отре́зать'' (infinitive for "cut"/perfective for "cut"); to indicate the proper pronouncation of uncommon words, especially personal and family names (''афе́ра, гу́ру, Гарси́а, Оле́ша, Фе́рми''), and to express the stressed word in the sentence (''Ты́ съел печенье?/Ты съе́л печенье?/Ты съел пече́нье?'' - Was it you who eat the cookie?/Did you eat the cookie?/Was the cookie your meal?).@@@@1@96@@danf@17-8-2009
10730180@unknown@formal@none@1@S@Acute accents are mandatory in lexical dictionaries and books intended to be used either by children or foreign readers.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10730190@unknown@formal@none@1@S@==Classification==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10730200@unknown@formal@none@1@S@Russian is a [[Slavic languages|Slavic language]] in the [[Indo-European Languages|Indo-European family]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10730210@unknown@formal@none@1@S@From the point of view of the [[spoken language]], its closest relatives are [[Ukrainian language|Ukrainian]] and [[Belarusian language|Belarusian]], the other two national languages in the [[East Slavic languages|East Slavic]] group.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10730220@unknown@formal@none@1@S@In many places in eastern [[Ukraine]] and [[Belarus]], these languages are spoken interchangeably, and in certain areas traditional bilingualism resulted in language mixture, e.g. [[Surzhyk]] in eastern Ukraine and [[Trasianka]] in Belarus.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10730240@unknown@formal@none@1@S@An East Slavic [[Old Novgorod dialect]], although vanished during the fifteenth or sixteenth century, is sometimes considered to have played a significant role in formation of the modern Russian language.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10730250@unknown@formal@none@1@S@The vocabulary (mainly abstract and literary words), principles of word formation, and, to some extent, inflections and literary style of Russian have been also influenced by [[Church Slavonic language|Church Slavonic]], a developed and partly adopted form of the [[South Slavic languages|South Slavic]] [[Old Church Slavonic]] language used by the [[Russian Orthodox Church]].@@@@1@52@@danf@17-8-2009
10730260@unknown@formal@none@1@S@However, the East Slavic forms have tended to be used exclusively in the various dialects that are experiencing a rapid decline.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10730270@unknown@formal@none@1@S@In some cases, both the [[East Slavic languages|East Slavic]] and the [[Church Slavonic]] forms are in use, with slightly different meanings.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10730280@unknown@formal@none@1@S@''For details, see [[Russian phonology]] and [[History of the Russian language]].''@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10730290@unknown@formal@none@1@S@Russian phonology and syntax (especially in northern dialects) have also been influenced to some extent by the numerous Finnic languages of the [[Finno-Ugric languages|Finno-Ugric subfamily]]: [[Merya language|Merya]], [[Moksha language|Moksha]], [[Muromian language|Muromian]], the language of the [[Meshchera]], [[Veps language|Veps]], et cetera.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10730300@unknown@formal@none@1@S@These languages, some of them now extinct, used to be spoken in the center and in the north of what is now the European part of Russia.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10730310@unknown@formal@none@1@S@They came in contact with Eastern Slavic as far back as the early Middle Ages and eventually served as substratum for the modern Russian language.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10730320@unknown@formal@none@1@S@The Russian dialects spoken north, north-east and north-west of [[Moscow]] have a considerable number of words of Finno-Ugric origin.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10730330@unknown@formal@none@1@S@Over the course of centuries, the vocabulary and literary style of Russian have also been influenced by Turkic/Caucasian/Central Asian languages, as well as Western/Central European languages such as [[Polish language|Polish]], [[Latin]], [[Dutch language|Dutch]], [[German language|German]], [[French language|French]], and [[English language|English]].@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10730340@unknown@formal@none@1@S@According to the [[Defense Language Institute]] in [[Monterey, California]], Russian is classified as a level III language in terms of learning difficulty for native English speakers, requiring approximately 780 hours of immersion instruction to achieve intermediate fluency.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10730350@unknown@formal@none@1@S@It is also regarded by the [[United States Intelligence Community]] as a "hard target" language, due to both its difficulty to master for English speakers as well as due to its critical role in American world policy.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10730360@unknown@formal@none@1@S@==Geographic distribution==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10730370@unknown@formal@none@1@S@Russian is primarily spoken in [[Russia]] and, to a lesser extent, the other countries that were once constituent republics of the [[Soviet Union|USSR]].@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10730380@unknown@formal@none@1@S@Until [[1917]], it was the sole official language of the [[Russian Empire]].@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10730390@unknown@formal@none@1@S@During the Soviet period, the policy toward the languages of the various other ethnic groups fluctuated in practice.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10730400@unknown@formal@none@1@S@Though each of the constituent republics had its own official language, the unifying role and superior status was reserved for Russian.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10730410@unknown@formal@none@1@S@Following the break-up of [[1991]], several of the newly independent states have encouraged their native languages, which has partly reversed the privileged status of Russian, though its role as the language of post-Soviet national intercourse throughout the region has continued.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10730420@unknown@formal@none@1@S@In [[Latvia]], notably, its official recognition and legality in the classroom have been a topic of considerable debate in a country where more than one-third of the population is Russian-speaking, consisting mostly of post-[[World War II]] immigrants from Russia and other parts of the former [[USSR]] (Belarus, Ukraine).@@@@1@48@@danf@17-8-2009
10730430@unknown@formal@none@1@S@Similarly, in [[Estonia]], the Soviet-era immigrants and their Russian-speaking descendants constitute 25,6% of the country's current population and 58,6% of the native Estonian population is also able to speak Russian.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10730440@unknown@formal@none@1@S@In all, 67,8% of Estonia's population can speak Russian.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10730450@unknown@formal@none@1@S@In [[Kazakhstan]] and [[Kyrgyzstan]], Russian remains a co-official language with [[Kazakh language|Kazakh]] and [[Kyrgyz language|Kyrgyz]] respectively.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10730460@unknown@formal@none@1@S@Large Russian-speaking communities still exist in northern Kazakhstan, and ethnic Russians comprise 25.6 % of Kazakhstan's population.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10730470@unknown@formal@none@1@S@A much smaller Russian-speaking minority in [[Lithuania]] has represented less than 1/10 of the country's overall population.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10730480@unknown@formal@none@1@S@Nevertheless more than half of the population of the [[Baltic states]] are able to hold a conversation in Russian and almost all have at least some familiarity with the most basic spoken and written phrases.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10730490@unknown@formal@none@1@S@The Russian control of [[Finland]] in 1809–1918, however, has left few Russian speakers in Finland.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10730500@unknown@formal@none@1@S@There are 33,400 Russian speakers in Finland, amounting to 0.6% of the population.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10730510@unknown@formal@none@1@S@5000 (0.1%) of them are late 19th century and 20th century immigrants, and the rest are recent immigrants, who have arrived in the 90's and later.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10730520@unknown@formal@none@1@S@In the twentieth century, Russian was widely taught in the schools of the members of the old [[Warsaw Pact]] and in other [[Communist state|countries]] that used to be allies of the USSR.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10730530@unknown@formal@none@1@S@In particular, these countries include [[Poland]], [[Bulgaria]], the [[Czech Republic]], [[Slovakia]], [[Hungary]], [[Romania]], [[Albania]] and [[Cuba]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10730540@unknown@formal@none@1@S@However, younger generations are usually not fluent in it, because Russian is no longer mandatory in the school system.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10730550@unknown@formal@none@1@S@It is currently the most widely-taught foreign language in [[Mongolia]].@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10730560@unknown@formal@none@1@S@Russian is also spoken in [[Israel]] by at least 750,000 ethnic [[Jew]]ish immigrants from the former [[Soviet Union]] (1999 census).@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10730570@unknown@formal@none@1@S@The Israeli [[Mass media|press]] and [[website]]s regularly publish material in Russian.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10730580@unknown@formal@none@1@S@Sizable Russian-speaking communities also exist in [[North America]], especially in large urban centers of the [[United States|U.S.]] and [[Canada]] such as [[New York City]], [[Philadelphia]], [[Boston, Massachusetts|Boston]], [[Los Angeles, California|Los Angeles]], [[San Francisco]], [[Seattle]], [[Toronto]], [[Baltimore]], [[Miami, Florida|Miami]], [[Chicago]], [[Denver]], and the [[Cleveland, Ohio|Cleveland]] suburb of [[Richmond Heights, Ohio|Richmond Heights]].@@@@1@50@@danf@17-8-2009
10730590@unknown@formal@none@1@S@In the former two, Russian-speaking groups total over half a million.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10730600@unknown@formal@none@1@S@In a number of locations they issue their own newspapers, and live in their self-sufficient neighborhoods (especially the generation of immigrants who started arriving in the early sixties).@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10730610@unknown@formal@none@1@S@Only about a quarter of them are ethnic Russians, however.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10730620@unknown@formal@none@1@S@Before the [[dissolution of the Soviet Union]], the overwhelming majority of [[Russophone]]s in North America were Russian-speaking [[Jews]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10730630@unknown@formal@none@1@S@Afterwards the influx from the countries of the former [[Soviet Union]] changed the statistics somewhat.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10730640@unknown@formal@none@1@S@According to the [[United States 2000 Census]], Russian is the primary language spoken in the homes of over 700,000 individuals living in the United States.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10730650@unknown@formal@none@1@S@Significant Russian-speaking groups also exist in [[Western Europe]].@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10730660@unknown@formal@none@1@S@These have been fed by several waves of immigrants since the beginning of the twentieth century, each with its own flavor of language.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10730670@unknown@formal@none@1@S@[[Germany]], the [[United Kingdom]], [[Spain]], [[France]], [[Italy]], [[Belgium]], [[Greece]], [[Brazil]], [[Norway]], [[Austria]], and [[Turkey]] have significant Russian-speaking communities totaling 3 million people.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10730680@unknown@formal@none@1@S@Two thirds of them are actually Russian-speaking descendants of [[German people|Germans]], [[Greeks]], [[Jews]], [[Armenians]], or [[Ukrainians]] who either repatriated after the [[USSR]] collapsed or are just looking for temporary employment.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10730690@unknown@formal@none@1@S@Recent estimates of the total number of speakers of Russian:@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10730700@unknown@formal@none@1@S@===Official status===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10730710@unknown@formal@none@1@S@Russian is the official language of [[Russia]].@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10730720@unknown@formal@none@1@S@It is also an official language of [[Belarus]], [[Kazakhstan]], [[Kyrgyzstan]], an unofficial but widely spoken language in [[Ukraine]] and the de facto official language of the [[List of unrecognized countries|unrecognized]] of [[Transnistria]], [[South Ossetia]] and [[Abkhazia]].@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10730730@unknown@formal@none@1@S@Russian is one of the [[United Nations#Languages|six official languages]] of the [[United Nations]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10730740@unknown@formal@none@1@S@Education in Russian is still a popular choice for both Russian as a second language (RSL) and native speakers in Russia as well as many of the former Soviet republics.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10730750@unknown@formal@none@1@S@97% of the public school students of Russia, 75% in Belarus, 41% in Kazakhstan, 25% in [[Ukraine]], 23% in Kyrgyzstan, 21% in [[Moldova]], 7% in [[Azerbaijan]], 5% in [[Georgia (country)|Georgia]] and 2% in [[Armenia]] and [[Tajikistan]] receive their education only or mostly in Russian.@@@@1@44@@danf@17-8-2009
10730760@unknown@formal@none@1@S@Although the corresponding percentage of ethnic Russians is 78% in [[Russia]], 10% in [[Belarus]], 26% in [[Kazakhstan]], 17% in [[Ukraine]], 9% in [[Kyrgyzstan]], 6% in [[Republic of Moldova|Moldova]], 2% in [[Azerbaijan]], 1.5% in [[Georgia (country)|Georgia]] and less than 1% in both [[Armenia]] and [[Tajikistan]].@@@@1@44@@danf@17-8-2009
10730770@unknown@formal@none@1@S@Russian-language schooling is also available in Latvia, Estonia and Lithuania, but due to education reforms, a number of subjects taught in Russian are reduced at the high school level.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10730780@unknown@formal@none@1@S@The language has a co-official status alongside [[Moldovan language|Moldovan]] in the autonomies of [[Gagauzia]] and [[Transnistria]] in [[Moldova]], and in seven [[Romania]]n [[Commune in Romania|communes]] in [[Tulcea County|Tulcea]] and [[Constanţa County|Constanţa]] counties.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10730790@unknown@formal@none@1@S@In these localities, Russian-speaking [[Lipovans]], who are a recognized ethnic minority, make up more than 20% of the population.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10730800@unknown@formal@none@1@S@Thus, according to Romania's minority rights law, education, signage, and access to public administration and the justice system are provided in Russian alongside Romanian.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10730810@unknown@formal@none@1@S@In the [[Crimea|Autonomous Republic of Crimea]] in Ukraine, Russian is an officially recognized language alongside with [[Crimean Tatar language|Crimean Tatar]], but in reality, is the only language used by the government, thus being a ''[[de facto]]'' official language.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10730820@unknown@formal@none@1@S@===Dialects===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10730830@unknown@formal@none@1@S@Despite leveling after 1900, especially in matters of vocabulary, a number of dialects exist in Russia.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10730840@unknown@formal@none@1@S@Some linguists divide the dialects of the Russian language into two primary regional groupings, "Northern" and "Southern", with [[Moscow]] lying on the zone of transition between the two.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10730850@unknown@formal@none@1@S@Others divide the language into three groupings, Northern, Central and Southern, with Moscow lying in the Central region.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10730860@unknown@formal@none@1@S@[[Dialectology]] within Russia recognizes dozens of smaller-scale variants.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10730870@unknown@formal@none@1@S@The dialects often show distinct and non-standard features of pronunciation and intonation, vocabulary, and grammar.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10730880@unknown@formal@none@1@S@Some of these are relics of ancient usage now completely discarded by the standard language.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10730890@unknown@formal@none@1@S@The [[northern Russian dialects]] and those spoken along the [[Volga River]] typically pronounce unstressed {{IPA|/o/}} clearly (the phenomenon called [[vowel reduction in Russian#Back vowels|okanye]]/оканье).@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10730900@unknown@formal@none@1@S@East of Moscow, particularly in [[Ryazan Region]], unstressed {{IPA|/e/}} and {{IPA|/a/}} following [[palatalization|palatalized]] consonants and preceding a stressed syllable are not reduced to {{IPA|[ɪ]}} (like in the Moscow dialect), being instead pronounced as {{IPA|/a/}} in such positions (e.g. несл'''и''' is pronounced as {{IPA|[nʲasˈlʲi]}}, not as {{IPA|[nʲɪsˈlʲi]}}) - this is called [[yakanye]]/ яканье; many southern dialects have a palatalized final {{IPA|/tʲ/}} in 3rd person forms of verbs (this is unpalatalized in the standard dialect) and a fricative {{IPA|[ɣ]}} where the standard dialect has {{IPA|[g]}}.@@@@1@83@@danf@17-8-2009
10730910@unknown@formal@none@1@S@However, in certain areas south of Moscow, e.g. in and around [[Tula, Russia|Tula]], {{IPA|/g/}} is pronounced as in the Moscow and northern dialects unless it precedes a voiceless plosive or a pause.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10730920@unknown@formal@none@1@S@In this position {{IPA|/g/}} is lenited and devoiced to the fricative {{IPA|[x]}}, e.g. друг {{IPA|[drux]}} (in Moscow's dialect, only Бог {{IPA|[box]}}, лёгкий {{IPA|[lʲɵxʲkʲɪj]}}, мягкий {{IPA|[ˈmʲæxʲkʲɪj]}} and some derivatives follow this rule).@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10730930@unknown@formal@none@1@S@Some of these features (e.g. a [[debuccalization|debuccalized]] or [[lenition|lenited]] {{IPA|/g/}} and palatalized final {{IPA|/tʲ/}} in 3rd person forms of verbs) are also present in modern [[Ukrainian language|Ukrainian]], indicating either a linguistic continuum or strong influence one way or the other.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10730940@unknown@formal@none@1@S@The city of [[Veliky Novgorod]] has historically displayed a feature called chokanye/tsokanye (чоканье/цоканье), where {{IPA|/ʨ/}} and {{IPA|/ʦ/}} were confused (this is thought to be due to influence from [[Finnish language|Finnish]], which doesn't distinguish these sounds).@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10730950@unknown@formal@none@1@S@So, '''ц'''апля ("heron") has been recorded as 'чапля'.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10730960@unknown@formal@none@1@S@Also, the second palatalization of [[Velar consonant|velar]]s did not occur there, so the so-called '''ě²''' (from the Proto-Slavonic diphthong *ai) did not cause {{IPA|/k, g, x/}} to shift to {{IPA|/ʦ, ʣ, s/}}; therefore where [[Standard Russian]] has '''ц'''епь ("chain"), the form '''к'''епь {{IPA|[kʲepʲ]}} is attested in earlier texts.@@@@1@48@@danf@17-8-2009
10730970@unknown@formal@none@1@S@Among the first to study Russian dialects was [[Mikhail Lomonosov|Lomonosov]] in the eighteenth century.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10730980@unknown@formal@none@1@S@In the nineteenth, [[Vladimir Dal]] compiled the first dictionary that included dialectal vocabulary.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10730990@unknown@formal@none@1@S@Detailed mapping of Russian dialects began at the turn of the twentieth century.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10731000@unknown@formal@none@1@S@In modern times, the monumental ''Dialectological Atlas of the Russian Language'' (''Диалектологический атлас русского языка'' {{IPA|[dʲɪɐˌlʲɛktəlɐˈgʲiʨɪskʲɪj ˈatləs ˈruskəvə jɪzɨˈka]}}), was published in 3 folio volumes 1986–1989, after four decades of preparatory work.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10731010@unknown@formal@none@1@S@The ''standard language'' is based on (but not identical to) the Moscow dialect.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10731020@unknown@formal@none@1@S@===Derived languages===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10731030@unknown@formal@none@1@S@* [[Balachka]] a dialect, spoken primarily by [[Cossacks]], in the regions of Don, [[Kuban]] and [[Terek]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10731040@unknown@formal@none@1@S@* [[Fenya]], a criminal [[argot]] of ancient origin, with Russian grammar, but with distinct vocabulary.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10731050@unknown@formal@none@1@S@* [[Nadsat]], the fictional language spoken in '[[A Clockwork Orange]]' uses a lot of Russian words and Russian slang.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10731060@unknown@formal@none@1@S@* [[Surzhyk]] is a language with Russian and Ukrainian features, spoken in some areas of Ukraine@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10731070@unknown@formal@none@1@S@* [[Trasianka]] is a language with Russian and Belarusian features used by a large portion of the rural population in [[Belarus]].@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10731080@unknown@formal@none@1@S@* [[Quelia]], a pseudo pidgin of German and Russian.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10731090@unknown@formal@none@1@S@* [[Runglish]], Russian-English pidgin.@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10731100@unknown@formal@none@1@S@This word is also used by English speakers to describe the way in which Russians attempt to speak English using Russian morphology and/or syntax.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10731110@unknown@formal@none@1@S@* [[Russenorsk language|Russenorsk]] is an extinct [[pidgin]] language with mostly Russian vocabulary and mostly [[Norwegian language|Norwegian]] grammar, used for communication between [[Russians]] and [[Norway|Norwegian]] traders in the Pomor trade in [[Finnmark]] and the [[Kola Peninsula]].@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10731120@unknown@formal@none@1@S@==Writing system==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10731130@unknown@formal@none@1@S@===Alphabet===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10731140@unknown@formal@none@1@S@Russian is written using a modified version of the [[Cyrillic alphabet|Cyrillic (кириллица)]] alphabet.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10731150@unknown@formal@none@1@S@The Russian alphabet consists of 33 letters.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10731160@unknown@formal@none@1@S@The following table gives their upper case forms, along with [[help:IPA|IPA]] values for each letter's typical sound:@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10731170@unknown@formal@none@1@S@Older letters of the Russian alphabet include <>, which merged to <е> ({{IPA|/e/}}); <і> and <>, which both merged to <и>({{IPA|/i/}}); <>, which merged to <ф> ({{IPA|/f/}}); and <>, which merged to <я> ({{IPA|/ja/}} or {{IPA|/ʲa/}}).@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10731180@unknown@formal@none@1@S@While these older letters have been abandoned at one time or another, they may be used in this and related articles.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10731190@unknown@formal@none@1@S@The [[yer]]s <ъ> and <ь> originally indicated the pronunciation of ''ultra-short'' or ''reduced'' {{IPA|/ŭ/}}, {{IPA|/ĭ/}}.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10731200@unknown@formal@none@1@S@The Russian alphabet has many systems of [[character encoding]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10731210@unknown@formal@none@1@S@[[KOI8-R]] was designed by the government and was intended to serve as the standard encoding.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10731220@unknown@formal@none@1@S@This encoding is still used in UNIX-like operating systems.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10731230@unknown@formal@none@1@S@Nevertheless, the spread of [[MS-DOS]] and [[Microsoft Windows]] created chaos and ended by establishing different encodings as de-facto standards.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10731240@unknown@formal@none@1@S@For communication purposes, a number of conversion applications were developed.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10731245@unknown@formal@none@1@S@"[[iconv]]" is an example that is supported by most versions of [[Linux]], [[Macintosh]] and some other [[operating system]]s.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10731250@unknown@formal@none@1@S@Most implementations (especially old ones) of the character encoding for the Russian language are aimed at simultaneous use of English and Russian characters only and do not include support for any other language.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10731260@unknown@formal@none@1@S@Certain hopes for a unification of the character encoding for the Russian alphabet are related to the [[Unicode|Unicode standard]], specifically designed for peaceful coexistence of various languages, including even [[dead language]]s.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10731270@unknown@formal@none@1@S@[[Unicode]] also supports the letters of the [[Early Cyrillic alphabet]], which have many similarities with the [[Greek alphabet]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10731280@unknown@formal@none@1@S@===Orthography===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10731290@unknown@formal@none@1@S@Russian spelling is reasonably phonemic in practice.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10731300@unknown@formal@none@1@S@It is in fact a balance among phonemics, morphology, etymology, and grammar; and, like that of most living languages, has its share of inconsistencies and controversial points.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10731310@unknown@formal@none@1@S@A number of rigid [[spelling rule]]s introduced between the 1880s and 1910s have been responsible for the latter whilst trying to eliminate the former.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10731320@unknown@formal@none@1@S@The current spelling follows the major reform of 1918, and the final codification of 1956.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10731330@unknown@formal@none@1@S@An update proposed in the late 1990s has met a hostile reception, and has not been formally adopted.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10731340@unknown@formal@none@1@S@The punctuation, originally based on Byzantine Greek, was in the seventeenth and eighteenth centuries reformulated on the French and German models.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10731350@unknown@formal@none@1@S@==Sounds==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10731360@unknown@formal@none@1@S@The phonological system of Russian is inherited from [[Common Slavonic]], but underwent considerable modification in the early historical period, before being largely settled by about 1400.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10731370@unknown@formal@none@1@S@The language possesses five vowels, which are written with different letters depending on whether or not the preceding consonant is [[palatalization|palatalized]].@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10731380@unknown@formal@none@1@S@The consonants typically come in plain vs. palatalized pairs, which are traditionally called ''hard'' and ''soft.''@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10731390@unknown@formal@none@1@S@(The ''hard'' consonants are often [[velarization|velarized]], especially before back vowels, although in some dialects the velarization is limited to hard {{IPA|/l/}}).@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10731400@unknown@formal@none@1@S@The standard language, based on the Moscow dialect, possesses heavy stress and moderate variation in pitch.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10731410@unknown@formal@none@1@S@Stressed vowels are somewhat lengthened, while unstressed vowels tend to be reduced to near-close vowels or an unclear [[schwa]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10731420@unknown@formal@none@1@S@(See also: [[vowel reduction in Russian]].)@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10731430@unknown@formal@none@1@S@The Russian [[syllable]] structure can be quite complex with both initial and final consonant clusters of up to 4 consecutive sounds.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10731440@unknown@formal@none@1@S@Using a formula with V standing for the nucleus (vowel) and C for each consonant the structure can be described as follows:@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10731450@unknown@formal@none@1@S@(C)(C)(C)(C)V(C)(C)(C)(C)@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10731460@unknown@formal@none@1@S@Clusters of four consonants are not very common, however, especially within a morpheme.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10731470@unknown@formal@none@1@S@===Consonants===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10731480@unknown@formal@none@1@S@Russian is notable for its distinction based on [[palatalization]] of most of the consonants.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10731490@unknown@formal@none@1@S@While {{IPA|/k/, /g/, /x/}} do have palatalized [[allophone]]s {{IPA|[kʲ, gʲ, xʲ]}}, only {{IPA|/kʲ/}} might be considered a phoneme, though it is marginal and generally not considered distinctive (the only native [[minimal pair]] which argues for {{IPA|/kʲ/}} to be a separate phoneme is "это ткёт"/"этот кот").@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10731500@unknown@formal@none@1@S@Palatalization means that the center of the tongue is raised during and after the articulation of the consonant.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10731510@unknown@formal@none@1@S@In the case of {{IPA|/tʲ/ and /dʲ/}}, the tongue is raised enough to produce slight frication (affricate sounds).@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10731520@unknown@formal@none@1@S@These sounds: {{IPA|/t, d, ʦ, s, z, n and rʲ/}} are [[dental consonant|dental]], that is pronounced with the tip of the tongue against the teeth rather than against the [[alveolar ridge]].@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10731530@unknown@formal@none@1@S@==Grammar==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10731540@unknown@formal@none@1@S@Russian has preserved an [[Indo-European languages|Indo-European]] [[Synthetic language|synthetic]]-[[inflection]]al structure, although considerable leveling has taken place.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10731550@unknown@formal@none@1@S@Russian grammar encompasses@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10731560@unknown@formal@none@1@S@* a highly [[Synthetic language|synthetic]] '''morphology'''@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10731570@unknown@formal@none@1@S@* a '''syntax''' that, for the literary language, is the conscious fusion of three elements:@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10731580@unknown@formal@none@1@S@** a polished [[vernacular]] foundation;@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10731590@unknown@formal@none@1@S@** a [[Church Slavonic language|Church Slavonic]] inheritance;@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10731600@unknown@formal@none@1@S@** a [[Western Europe]]an style.@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10731610@unknown@formal@none@1@S@The spoken language has been influenced by the literary one, but continues to preserve characteristic forms.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10731620@unknown@formal@none@1@S@The dialects show various non-standard grammatical features, some of which are archaisms or descendants of old forms since discarded by the literary language.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10731630@unknown@formal@none@1@S@==Vocabulary==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10731640@unknown@formal@none@1@S@See [[History of the Russian language]] for an account of the successive foreign influences on the Russian language.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10731650@unknown@formal@none@1@S@The total number of words in Russian is difficult to reckon because of the ability to agglutinate and create manifold compounds, diminutives, etc. (see [[Russian grammar#Word Formation|Word Formation]] under [[Russian grammar]]).@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10731660@unknown@formal@none@1@S@The number of listed words or entries in some of the major dictionaries published during the last two centuries, and the total vocabulary of [[Pushkin]] (who is credited with greatly augmenting and codifying literary Russian), are as follows:@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10731670@unknown@formal@none@1@S@(As a historical aside, [[Vladimir Ivanovich Dal|Dahl]] was, in the second half of the nineteenth century, still insisting that the proper spelling of the adjective '''русский''', which was at that time applied uniformly to all the Orthodox Eastern Slavic subjects of the Empire, as well as to its one official language, be spelled '''руский''' with one s, in accordance with ancient tradition and what he termed the "spirit of the language".@@@@1@71@@danf@17-8-2009
10731680@unknown@formal@none@1@S@He was contradicted by the philologist Grot, who distinctly heard the s lengthened or doubled).@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10731690@unknown@formal@none@1@S@=== Proverbs and sayings ===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10731700@unknown@formal@none@1@S@The Russian language is replete with many hundreds of proverbs ('''пословица''' {{IPA|[pɐˈslo.vʲɪ.ʦə]}}) and sayings ('''поговоркa''' {{IPA|[pə.gɐˈvo.rkə]}}).@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10731710@unknown@formal@none@1@S@These were already tabulated by the seventeenth century, and collected and studied in the nineteenth and twentieth, with the folk-tales being an especially fertile source.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10731720@unknown@formal@none@1@S@==History and examples==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10731730@unknown@formal@none@1@S@The history of Russian language may be divided into the following periods.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10731740@unknown@formal@none@1@S@* [[History of the Russian language#Kievan period and feudal breakup|Kievan period and feudal breakup]]@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10731750@unknown@formal@none@1@S@* [[History of the Russian language#The Tatar yoke and the Grand Duchy of Lithuania|The Tatar yoke and the Grand Duchy of Lithuania]]@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10731760@unknown@formal@none@1@S@* [[History of the Russian language#The Moscovite period (15th–17th centuries)|The Moscovite period (15th–17th centuries)]]@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10731770@unknown@formal@none@1@S@* [[History of the Russian language#Empire (18th–19th centuries)|Empire (18th–19th centuries)]]@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10731780@unknown@formal@none@1@S@* [[History of the Russian language#Soviet period and beyond (20th century)|Soviet period and beyond (20th century)]]@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10731790@unknown@formal@none@1@S@Judging by the historical records, by approximately 1000 AD the predominant ethnic group over much of modern European [[Russia]], [[Ukraine]], and [[Belarus]] was the Eastern branch of the [[Slavic peoples|Slavs]], speaking a closely related group of dialects.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10731800@unknown@formal@none@1@S@The political unification of this region into [[Kievan Rus']] in about 880, from which modern Russia, Ukraine and Belarus trace their origins, established [[Old East Slavic]] as a literary and commercial language.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10731810@unknown@formal@none@1@S@It was soon followed by the adoption of [[Christianity]] in 988 and the introduction of the South Slavic [[Old Church Slavonic]] as the liturgical and official language.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10731820@unknown@formal@none@1@S@Borrowings and [[calque]]s from Byzantine [[Greek language|Greek]] began to enter the [[Old East Slavic]] and spoken dialects at this time, which in their turn modified the [[Old Church Slavonic]] as well.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10731830@unknown@formal@none@1@S@Dialectal differentiation accelerated after the breakup of [[Kievan Rus]] in approximately 1100.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10731840@unknown@formal@none@1@S@On the territories of modern [[Belarus]] and [[Ukraine]] emerged [[Ruthenian language|Ruthenian]] and in modern [[Russia]] [[History of the Russian language|medieval Russian]].@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10731850@unknown@formal@none@1@S@They definitely became distinct in 13th century by the time of division of that land between the [[Grand Duchy of Lithuania]] on the west and independent Novgorod Feudal Republic plus small duchies which were vassals of the Tatars on the east.@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10731860@unknown@formal@none@1@S@The official language in Moscow and Novgorod, and later, in the growing Moscow Rus’, was [[Church Slavonic]] which evolved from [[Old Church Slavonic]] and remained [[Diglossia|the literary language]] until the Petrine age, when its usage shrank drastically to biblical and liturgical texts.@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10731870@unknown@formal@none@1@S@Russian developed under a strong influence of the Church Slavonic until the close of the seventeenth century; the influence reversed afterwards leading to corruption of liturgical texts.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10731880@unknown@formal@none@1@S@The political reforms of [[Peter I of Russia|Peter the Great]] were accompanied by a reform of the alphabet, and achieved their goal of secularization and Westernization.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10731890@unknown@formal@none@1@S@Blocks of specialized vocabulary were adopted from the languages of Western Europe.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10731900@unknown@formal@none@1@S@By 1800, a significant portion of the gentry spoke [[French language|French]], less often [[German language|German]], on an everyday basis.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10731910@unknown@formal@none@1@S@Many Russian novels of the 19th century, e.g. Lev Tolstoy’s "War and Peace", contain entire paragraphs and even pages in French with no translation given, with an assumption that educated readers won't need one.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10731920@unknown@formal@none@1@S@The modern literary language is usually considered to date from the time of [[Aleksandr Pushkin]] in the first third of the nineteenth century.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10731930@unknown@formal@none@1@S@Pushkin revolutionized Russian literature by rejecting archaic grammar and vocabulary (so called "высокий стиль" — "high style") in favor of grammar and vocabulary found in the spoken language of the time.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10731940@unknown@formal@none@1@S@Even modern readers of younger age may only experience slight difficulties understanding some words in Pushkin’s texts, since only few words used by Pushkin became archaic or changed meaning.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10731950@unknown@formal@none@1@S@On the other hand, many expressions used by Russian writers of the early 19th century, in particular Pushkin, [[Lermontov]], [[Gogol]], Griboiädov, became proverbs or sayings which can be frequently found even in the modern Russian colloquial speech.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10731960@unknown@formal@none@1@S@The political upheavals of the early twentieth century and the wholesale changes of political ideology gave written Russian its modern appearance after the spelling reform of 1918.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10731970@unknown@formal@none@1@S@Political circumstances and Soviet accomplishments in military, scientific, and technological matters (especially cosmonautics), gave Russian a world-wide prestige, especially during the middle third of the twentieth century.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10740010@unknown@formal@none@1@S@<article>Web search engine</article>@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10740020@unknown@formal@none@1@S@A '''Web search engine''' is a [[search engine (computing)|search engine]] designed to search for information on the [[World Wide Web]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10740030@unknown@formal@none@1@S@Information may consist of [[web page]]s, images and other types of files.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10740040@unknown@formal@none@1@S@Some search engines also mine data available in newsbooks, databases, or [[Web directory|open directories]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10740050@unknown@formal@none@1@S@Unlike [[Web directories]], which are maintained by human editors, search engines operate algorithmically or are a mixture of [[algorithmic]] and human input.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10740060@unknown@formal@none@1@S@==History==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10740070@unknown@formal@none@1@S@Before there were search engines there was a complete list of all webservers.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10740080@unknown@formal@none@1@S@The list was edited by [[Tim Berners-Lee]] and hosted on the CERN webserver.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10740090@unknown@formal@none@1@S@One historical snapshot from 1992 remains.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10740100@unknown@formal@none@1@S@As more and more webservers went online the central list could not keep up.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10740110@unknown@formal@none@1@S@On the NCSA Site new servers were announced under the title "What's New!", but no complete listing existed any more.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10740120@unknown@formal@none@1@S@The very first tool used for searching on the (pre-web) Internet was [[Archie search engine|Archie]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10740130@unknown@formal@none@1@S@The name stands for "archive" without the "v".@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10740140@unknown@formal@none@1@S@It was created in 1990 by [[Alan Emtage]], a student at [[McGill University]] in Montreal.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10740150@unknown@formal@none@1@S@The program downloaded the directory listings of all the files located on public anonymous FTP ([[File Transfer Protocol]]) sites, creating a searchable database of file names; however, Archie did not index the contents of these sites.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10740160@unknown@formal@none@1@S@The rise of [[Gopher (protocol)|Gopher]] (created in 1991 by [[Mark McCahill]] at the [[University of Minnesota]]) led to two new search programs, [[Veronica (computer)|Veronica]] and [[Jughead (computer)|Jughead]].@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10740170@unknown@formal@none@1@S@Like Archie, they searched the file names and titles stored in Gopher index systems.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10740180@unknown@formal@none@1@S@Veronica ('''V'''ery '''E'''asy '''R'''odent-'''O'''riented '''N'''et-wide '''I'''ndex to '''C'''omputerized '''A'''rchives) provided a keyword search of most Gopher menu titles in the entire Gopher listings.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10740190@unknown@formal@none@1@S@Jughead ('''J'''onzy's '''U'''niversal '''G'''opher '''H'''ierarchy '''E'''xcavation '''A'''nd '''D'''isplay) was a tool for obtaining menu information from specific Gopher servers.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10740200@unknown@formal@none@1@S@While the name of the search engine "[[Archie search engine|Archie]]" was not a reference to the [[Archie Comics|Archie comic book]] series, "[[Veronica Lodge|Veronica]]" and "[[Jughead Jones|Jughead]]" are characters in the series, thus referencing their predecessor.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10740210@unknown@formal@none@1@S@The first Web search engine was Wandex, a now-defunct index collected by the [[World Wide Web Wanderer]], a [[web crawler]] developed by Matthew Gray at [[Massachusetts Institute of Technology|MIT]] in 1993.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10740220@unknown@formal@none@1@S@Another very early search engine, [[Aliweb]], also appeared in 1993.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10740230@unknown@formal@none@1@S@[[JumpStation]] (released in early 1994) used a crawler to find web pages for searching, but search was limited to the title of web pages only.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10740240@unknown@formal@none@1@S@One of the first "full text" crawler-based search engines was [[WebCrawler]], which came out in 1994.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10740250@unknown@formal@none@1@S@Unlike its predecessors, it let users search for any word in any webpage, which became the standard for all major search engines since.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10740260@unknown@formal@none@1@S@It was also the first one to be widely known by the public.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10740270@unknown@formal@none@1@S@Also in 1994 [[Lycos]] (which started at [[Carnegie Mellon University]]) was launched, and became a major commercial endeavor.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10740280@unknown@formal@none@1@S@Soon after, many search engines appeared and vied for popularity.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10740290@unknown@formal@none@1@S@These included [[Magellan]], [[Excite]], [[Infoseek]], [[Inktomi]], [[Northern Light Group|Northern Light]], and [[AltaVista]].@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10740300@unknown@formal@none@1@S@[[Yahoo!]] was among the most popular ways for people to find web pages of interest, but its search function operated on its [[web directory]], rather than full-text copies of web pages.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10740310@unknown@formal@none@1@S@Information seekers could also browse the directory instead of doing a keyword-based search.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10740320@unknown@formal@none@1@S@In 1996, [[Netscape]] was looking to give a single search engine an exclusive deal to be their featured search engine.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10740330@unknown@formal@none@1@S@There was so much interest that instead a deal was struck with Netscape by 5 of the major search engines, where for $5Million per year each search engine would be in a rotation on the Netscape search engine page.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10740340@unknown@formal@none@1@S@These five engines were: [[Yahoo!]], [[Magellan]], [[Lycos]], [[Infoseek]] and [[Excite]].@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10740350@unknown@formal@none@1@S@Search engines were also known as some of the brightest stars in the Internet investing frenzy that occurred in the late 1990s.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10740360@unknown@formal@none@1@S@Several companies entered the market spectacularly, receiving record gains during their [[initial public offering]]s.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10740370@unknown@formal@none@1@S@Some have taken down their public search engine, and are marketing enterprise-only editions, such as Northern Light.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10740380@unknown@formal@none@1@S@Many search engine companies were caught up in the [[dot-com bubble]], a speculation-driven market boom that peaked in 1999 and ended in 2001.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10740390@unknown@formal@none@1@S@Around 2000, the [[Google Search|Google search engine]] rose to prominence.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10740400@unknown@formal@none@1@S@The company achieved better results for many searches with an innovation called [[PageRank]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10740410@unknown@formal@none@1@S@This iterative algorithm ranks web pages based on the number and PageRank of other web sites and pages that link there, on the premise that good or desirable pages are linked to more than others.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10740420@unknown@formal@none@1@S@Google also maintained a minimalist interface to its search engine.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10740430@unknown@formal@none@1@S@In contrast, many of its competitors embedded a search engine in a [[web portal]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10740440@unknown@formal@none@1@S@By 2000, Yahoo was providing search services based on [[Inktomi]]'s search engine.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10740450@unknown@formal@none@1@S@Yahoo! acquired [[Inktomi]] in 2002, and [[Overture]] (which owned [[AlltheWeb]] and [[AltaVista]]) in 2003.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10740460@unknown@formal@none@1@S@Yahoo! switched to Google's search engine until 2004, when it launched its own search engine based on the combined technologies of its acquisitions.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10740470@unknown@formal@none@1@S@Microsoft first launched MSN Search (since re-branded [[Live Search]]) in the fall of 1998 using search results from [[Inktomi]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10740480@unknown@formal@none@1@S@In early 1999 the site began to display listings from [[Looksmart]] blended with results from [[Inktomi]] except for a short time in 1999 when results from [[AltaVista]] were used instead.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10740490@unknown@formal@none@1@S@In 2004, Microsoft began a transition to its own search technology, powered by its own [[web crawler]] (called [[msnbot]]).@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10740500@unknown@formal@none@1@S@As of late 2007, Google was by far the most popular Web search engine worldwide.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10740510@unknown@formal@none@1@S@A number of country-specific search engine companies have become prominent; for example [[Baidu]] is the most popular search engine in the [[People's Republic of China]] and [[guruji.com]] in [[India]].@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10740520@unknown@formal@none@1@S@==How Web search engines work==@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10740530@unknown@formal@none@1@S@A search engine operates, in the following order@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10740540@unknown@formal@none@1@S@# [[Web crawling]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10740550@unknown@formal@none@1@S@# [[Index (search engine)|Indexing]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10740560@unknown@formal@none@1@S@# [[Web search query|Searching]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10740570@unknown@formal@none@1@S@Web search engines work by storing information about many web pages, which they retrieve from the WWW itself.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10740580@unknown@formal@none@1@S@These pages are retrieved by a [[Web crawler]] (sometimes also known as a spider) &mdash; an automated Web browser which follows every link it sees.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10740590@unknown@formal@none@1@S@Exclusions can be made by the use of [[robots.txt]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10740600@unknown@formal@none@1@S@The contents of each page are then analyzed to determine how it should be [[Search engine indexing|indexed]] (for example, words are extracted from the titles, headings, or special fields called [[meta tags]]).@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10740610@unknown@formal@none@1@S@Data about web pages are stored in an index database for use in later queries.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10740620@unknown@formal@none@1@S@Some search engines, such as [[Google]], store all or part of the source page (referred to as a [[web cache|cache]]) as well as information about the web pages, whereas others, such as [[AltaVista]], store every word of every page they find.@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10740630@unknown@formal@none@1@S@This cached page always holds the actual search text since it is the one that was actually indexed, so it can be very useful when the content of the current page has been updated and the search terms are no longer in it.@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10740640@unknown@formal@none@1@S@This problem might be considered to be a mild form of [[linkrot]], and Google's handling of it increases [[usability]] by satisfying [[user expectations]] that the search terms will be on the returned webpage.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10740650@unknown@formal@none@1@S@This satisfies the [[principle of least astonishment]] since the user normally expects the search terms to be on the returned pages.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10740660@unknown@formal@none@1@S@Increased search relevance makes these cached pages very useful, even beyond the fact that they may contain data that may no longer be available elsewhere.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10740670@unknown@formal@none@1@S@When a user enters a [[web search query|query]] into a search engine (typically by using [[Keyword (Internet search)|key word]]s), the engine examines its [[inverted index|index]] and provides a listing of best-matching web pages according to its criteria, usually with a short summary containing the document's title and sometimes parts of the text.@@@@1@52@@danf@17-8-2009
10740680@unknown@formal@none@1@S@Most search engines support the use of the [[boolean operators]] AND, OR and NOT to further specify the [[web search query|search query]].@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10740690@unknown@formal@none@1@S@Some search engines provide an advanced feature called [[Proximity search (text)|proximity search]] which allows users to define the distance between keywords.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10740700@unknown@formal@none@1@S@The usefulness of a search engine depends on the [[relevance (information retrieval)|relevance]] of the '''result set''' it gives back.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10740710@unknown@formal@none@1@S@While there may be millions of webpages that include a particular word or phrase, some pages may be more relevant, popular, or authoritative than others.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10740720@unknown@formal@none@1@S@Most search engines employ methods to [[rank order|rank]] the results to provide the "best" results first.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10740730@unknown@formal@none@1@S@How a search engine decides which pages are the best matches, and what order the results should be shown in, varies widely from one engine to another.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10740740@unknown@formal@none@1@S@The methods also change over time as Internet usage changes and new techniques evolve.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10740750@unknown@formal@none@1@S@Most Web search engines are commercial ventures supported by [[advertising]] revenue and, as a result, some employ the controversial practice of allowing advertisers to pay money to have their listings ranked higher in search results.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10740760@unknown@formal@none@1@S@Those search engines which do not accept money for their search engine results make money by running search related ads alongside the regular search engine results.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10740770@unknown@formal@none@1@S@The search engines make money every time someone clicks on one of these ads.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10740780@unknown@formal@none@1@S@The vast majority of search engines are run by private companies using proprietary algorithms and closed databases, though [[List of search engines#Open source search engines|some]] are open source.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10740790@unknown@formal@none@1@S@Revenue in the web search portals industry is projected to grow in 2008 by 13.4 percent, with broadband connections expected to rise by 15.1 percent.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10740800@unknown@formal@none@1@S@Between 2008 and 2012, industry revenue is projected to rise by 56 percent as Internet penetration still has some way to go to reach full saturation in American households.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10740810@unknown@formal@none@1@S@Furthermore, broadband services are projected to account for an ever increasing share of domestic Internet users, rising to 118.7 million by 2012, with an increasing share accounted for by fiber-optic and high speed cable lines.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10750010@unknown@formal@none@1@S@<article>Semantics</article>@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10750020@unknown@formal@none@1@S@'''Semantics''' is the study of meaning in communication.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10750030@unknown@formal@none@1@S@The word derives from [[Greek language|Greek]] ''σημαντικός'' (''semantikos''), "significant", from ''σημαίνω'' (''semaino''), "to signify, to indicate" and that from ''σήμα'' (''sema''), "sign, mark, token".@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10750040@unknown@formal@none@1@S@In [[linguistics]] it is the study of interpretation of signs as used by [[agent]]s or [[community|communities]] within particular circumstances and contexts.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10750050@unknown@formal@none@1@S@It has related meanings in several other fields.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10750060@unknown@formal@none@1@S@Semanticists differ on what constitutes [[Meaning (linguistics)|meaning]] in an expression.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10750070@unknown@formal@none@1@S@For example, in the sentence, "John loves a bagel", the word ''bagel'' may refer to the object itself, which is its ''literal'' meaning or ''[[denotation]]'', but it may also refer to many other figurative associations, such as how it meets John's hunger, etc., which may be its ''[[connotation]]''.@@@@1@48@@danf@17-8-2009
10750080@unknown@formal@none@1@S@Traditionally, the [[formal semantic]] view restricts semantics to its literal meaning, and relegates all figurative associations to [[pragmatics]], but this distinction is increasingly difficult to defend.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10750090@unknown@formal@none@1@S@The degree to which a theorist subscribes to the literal-figurative distinction decreases as one moves from the [[formal semantic]], [[semiotic]], [[pragmatic]], to the [[cognitive semantic]] traditions.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10750100@unknown@formal@none@1@S@The word ''semantic'' in its modern sense is considered to have first appeared in [[French language|French]] as ''sémantique'' in [[Michel Bréal]]'s 1897 book, ''Essai de sémantique'.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10750110@unknown@formal@none@1@S@In [[International Scientific Vocabulary]] semantics is also called ''[[semasiology]]''.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10750120@unknown@formal@none@1@S@The discipline of Semantics is distinct from [[General semantics|Alfred Korzybski's General Semantics]], which is a system for looking at non-immediate, or abstract meanings.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10750130@unknown@formal@none@1@S@==Linguistics==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10750140@unknown@formal@none@1@S@In [[linguistics]], '''semantics''' is the subfield that is devoted to the study of meaning, as inherent at the levels of words, phrases, sentences, and even larger units of [[discourse]] (referred to as ''texts'').@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10750150@unknown@formal@none@1@S@The basic area of study is the meaning of [[sign (semiotics)|sign]]s, and the study of relations between different linguistic units: [[homonym]]y, [[synonym]]y, [[antonym]]y, [[polysemy]], [[paronyms]], [[hypernym]]y, [[hyponym]]y, [[meronymy]], [[metonymy]], [[holonymy]], [[exocentric]]ity / [[endocentric]]ity, linguistic [[compound (linguistics)|compounds]].@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10750160@unknown@formal@none@1@S@A key concern is how meaning attaches to larger chunks of text, possibly as a result of the composition from smaller units of meaning.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10750170@unknown@formal@none@1@S@Traditionally, semantics has included the study of connotative ''[[word sense|sense]]'' and denotative ''[[reference]]'', [[truth condition]]s, [[argument structure]], [[thematic role]]s, [[discourse analysis]], and the linkage of all of these to syntax.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10750180@unknown@formal@none@1@S@[[Formal semantics|Formal semanticists]] are concerned with the modeling of meaning in terms of the semantics of logic.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10750190@unknown@formal@none@1@S@Thus the sentence ''John loves a bagel'' above can be broken down into its constituents (signs), of which the unit ''loves'' may serve as both syntactic and semantic [[head (linguistics)|head]].@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10750200@unknown@formal@none@1@S@In the late 1960s, [[Richard Montague]] proposed a system for defining semantic entries in the lexicon in terms of [[lambda calculus]].@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10750210@unknown@formal@none@1@S@Thus, the syntactic [[parsing|parse]] of the sentence above would now indicate ''loves'' as the head, and its entry in the lexicon would point to the arguments as the agent, ''John'', and the object, ''bagel'', with a special role for the article "a" (which Montague called a quantifier).@@@@1@47@@danf@17-8-2009
10750220@unknown@formal@none@1@S@This resulted in the sentence being associated with the logical predicate ''loves (John, bagel)'', thus linking semantics to [[categorial grammar]] models of [[syntax]].@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10750230@unknown@formal@none@1@S@The logical predicate thus obtained would be elaborated further, e.g. using truth theory models, which ultimately relate meanings to a set of [[Tarski]]ian universals, which may lie outside the logic.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10750240@unknown@formal@none@1@S@The notion of such meaning atoms or primitives are basic to the [[language of thought]] hypothesis from the 70s.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10750250@unknown@formal@none@1@S@Despite its elegance, [[Montague grammar]] was limited by the context-dependent variability in word sense, and led to several attempts at incorporating context, such as :@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10750260@unknown@formal@none@1@S@*[[situation semantics]] ('80s): Truth-values are incomplete, they get assigned based on context@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10750270@unknown@formal@none@1@S@*[[generative lexicon]] ('90s): categories (types) are incomplete, and get assigned based on context@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10750280@unknown@formal@none@1@S@===The dynamic turn in semantics===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10750290@unknown@formal@none@1@S@In the [[Noam Chomsky|Chomskian]] tradition in linguistics there was no mechanism for the learning of semantic relations, and the [[Psychological nativism|nativist]] view considered all semantic notions as inborn.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10750300@unknown@formal@none@1@S@Thus, even novel concepts were proposed to have been dormant in some sense.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10750310@unknown@formal@none@1@S@This traditional view was also unable to address many issues such as [[metaphor]] or associative meanings, and [[semantic change]], where meanings within a linguistic community change over time, and [[qualia]] or subjective experience.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10750320@unknown@formal@none@1@S@Another issue not addressed by the nativist model was how perceptual cues are combined in thought, e.g. in [[mental rotation]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10750330@unknown@formal@none@1@S@This traditional view of semantics, as an innate finite meaning inherent in a [[lexical unit]] that can be composed to generate meanings for larger chunks of discourse, is now being fiercely debated in the emerging domain of [[cognitive linguistics]] and also in the non-[[Jerry Fodor|Fodorian]] camp in [[Philosophy of Language]].@@@@1@50@@danf@17-8-2009
10750340@unknown@formal@none@1@S@The challenge is motivated by@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10750350@unknown@formal@none@1@S@* factors internal to language, such as the problem of resolving [[indexical]] or [[anaphora]] (e.g. ''this x'', ''him'', ''last week'').@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10750360@unknown@formal@none@1@S@In these situations "context" serves as the input, but the interpreted utterance also modifies the context, so it is also the output.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10750370@unknown@formal@none@1@S@Thus, the interpretation is necessarily dynamic and the meaning of sentences is viewed as context-change potentials instead of [[propositions]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10750380@unknown@formal@none@1@S@* factors external to language, i.e. language is not a set of labels stuck on things, but "a toolbox, the importance of whose elements lie in the way they function rather than their attachments to things."@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10750390@unknown@formal@none@1@S@This view reflects the position of the later [[Wittgenstein]] and his famous ''game'' example, and is related to the positions of [[Willard Van Orman Quine|Quine]], [[Donald Davidson (philosopher)|Davidson]], and others.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10750400@unknown@formal@none@1@S@A concrete example of the latter phenomenon is semantic [[underspecification]] &mdash; meanings are not complete without some elements of context.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10750410@unknown@formal@none@1@S@To take an example of a single word, "red", its meaning in a phrase such as ''red book'' is similar to many other usages, and can be viewed as compositional.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10750420@unknown@formal@none@1@S@However, the colours implied in phrases such as "red wine" (very dark), and "red hair" (coppery), or "red soil", or "red skin" are very different.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10750430@unknown@formal@none@1@S@Indeed, these colours by themselves would not be called "red" by native speakers.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10750440@unknown@formal@none@1@S@These instances are contrastive, so "red wine" is so called only in comparison with the other kind of wine (which also is not "white" for the same reasons).@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10750450@unknown@formal@none@1@S@This view goes back to [[Ferdinand de Saussure|de Saussure]]:@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10750460@unknown@formal@none@1@S@:Each of a set of synonyms like ''redouter'' ('to dread'), ''craindre'' ('to fear'), ''avoir peur'' ('to be afraid') has its particular value only because they stand in contrast with one another.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10750470@unknown@formal@none@1@S@No word has a value that can be identified independently of what else is in its vicinity.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10750480@unknown@formal@none@1@S@and may go back to earlier [[India]]n views on language, especially the [[Nyaya]] view of words as [[Semantic indicator|indicators]] and not carriers of meaning.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10750490@unknown@formal@none@1@S@An attempt to defend a system based on propositional meaning for semantic underspecification can be found in the [[Generative Lexicon]] model of [[James Pustejovsky]], who extends contextual operations (based on type shifting) into the lexicon.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10750500@unknown@formal@none@1@S@Thus meanings are generated on the fly based on finite context.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10750510@unknown@formal@none@1@S@===Prototype theory===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10750520@unknown@formal@none@1@S@Another set of concepts related to fuzziness in semantics is based on [[Prototype Theory|prototype]]s.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10750530@unknown@formal@none@1@S@The work of [[Eleanor Rosch]] and [[George Lakoff]] in the 1970s led to a view that natural categories are not characterizable in terms of necessary and sufficient conditions, but are graded (fuzzy at their boundaries) and inconsistent as to the status of their constituent members.@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10750540@unknown@formal@none@1@S@Systems of categories are not objectively "out there" in the world but are rooted in people's experience.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10750550@unknown@formal@none@1@S@These categories evolve as [[learning theory (education)|learned]] concepts of the world &mdash; meaning is not an objective truth, but a subjective construct, learned from experience, and language arises out of the "grounding of our conceptual systems in shared [[embodied philosophy|embodiment]] and bodily experience".@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10750560@unknown@formal@none@1@S@A corollary of this is that the conceptual categories (i.e. the lexicon) will not be identical for different cultures, or indeed, for every individual in the same culture.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10750570@unknown@formal@none@1@S@This leads to another debate (see the [[Whorf-Sapir hypothesis]] or [[Eskimo words for snow]]).@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10750580@unknown@formal@none@1@S@==Computer science==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10750590@unknown@formal@none@1@S@In [[computer science]], where it is considered as an application of [[mathematical logic]], semantics reflects the meaning of programs or functions.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10750600@unknown@formal@none@1@S@In this regard, semantics permits programs to be separated into their syntactical part (grammatical structure) and their semantic part (meaning).@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10750610@unknown@formal@none@1@S@For instance, the following statements use different syntaxes (languages), but result in the same semantic:@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10750620@unknown@formal@none@1@S@* x += y; ([[C (programming language)|C]], [[Java (programming language)|Java]], etc.)@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10750630@unknown@formal@none@1@S@* x := x + y; ([[Pascal (programming language)|Pascal]])@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10750640@unknown@formal@none@1@S@* Let x = x + y; (early [[BASIC]])@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10750650@unknown@formal@none@1@S@* x = x + y (most BASIC dialects, [[Fortran]])@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10750660@unknown@formal@none@1@S@Generally these operations would all perform an arithmetical addition of 'y' to 'x' and store the result in a variable 'x'.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10750670@unknown@formal@none@1@S@Semantics for computer applications falls into three categories:@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10750680@unknown@formal@none@1@S@* [[Operational semantics]]: The meaning of a construct is specified by the computation it induces when it is executed on a machine.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10750690@unknown@formal@none@1@S@In particular, it is of interest ''how'' the effect of a computation is produced.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10750700@unknown@formal@none@1@S@* [[Denotational semantics]]: Meanings are modelled by mathematical objects that represent the effect of executing the constructs.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10750710@unknown@formal@none@1@S@Thus ''only'' the effect is of interest, not how it is obtained.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10750720@unknown@formal@none@1@S@* [[Axiomatic semantics]]: Specific properties of the effect of executing the constructs as expressed as ''assertions''.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10750730@unknown@formal@none@1@S@Thus there may be aspects of the executions that are ignored.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10750740@unknown@formal@none@1@S@The '''[[Semantic Web]]''' refers to the extension of the [[World Wide Web]] through the embedding of additional semantic [[metadata]]; s.a.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10750750@unknown@formal@none@1@S@[[Web Ontology Language]] (OWL).@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10750760@unknown@formal@none@1@S@==Psychology==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10750770@unknown@formal@none@1@S@In [[psychology]], ''[[semantic memory]]'' is memory for meaning, in other words, the aspect of memory that preserves only the ''gist'', the general significance, of remembered experience, while [[episodic memory]] is memory for the ephemeral details, the individual features, or the unique particulars of experience.@@@@1@44@@danf@17-8-2009
10750780@unknown@formal@none@1@S@Word meaning is measured by the company they keep; the relationships among words themselves in a [[semantic network]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10750790@unknown@formal@none@1@S@In a network created by people analyzing their understanding of the word (such as [[Wordnet]]) the links and decomposition structures of the network are few in number and kind; and include "part of", "kind of", and similar links.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10750800@unknown@formal@none@1@S@In automated [[ontologies]] the links are computed vectors without explicit meaning.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10750810@unknown@formal@none@1@S@Various automated technologies are being developed to compute the meaning of words: [[latent semantic indexing]] and [[support vector machines]] as well as [[natural language processing]], [[neural networks]] and [[predicate calculus]] techniques.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10750820@unknown@formal@none@1@S@Semantics has been reported to drive the course of psychotherapeutic interventions.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10750830@unknown@formal@none@1@S@Language structure can determine the treatment approach to drug-abusing patients. .@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10750840@unknown@formal@none@1@S@While working in Europe for the US Information Agency, American psychiatrist, Dr. A. James Giannini reported semantic differences in medical approaches to addiction treatment..@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10750850@unknown@formal@none@1@S@English speaking countries used the term "drug dependence" to describe a rather passive pathology in their patients.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10750860@unknown@formal@none@1@S@As a result the physician's role was more active.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10750870@unknown@formal@none@1@S@Southern European countries such as Italy and Yugoslavia utilized the concept of "tossicomania" (i.e. toxic mania) to describe a more acive rather than passive role of the addict.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10750880@unknown@formal@none@1@S@As a result the treating physician's role shifted to that of a more passive guide than that of an active interventionist. .@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10760010@unknown@formal@none@1@S@<article>Sentence (linguistics)</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10760020@unknown@formal@none@1@S@In [[linguistics]], a '''sentence''' is a grammatical unit of one or more words, bearing minimal syntactic relation to the words that precede or follow it, often preceded and followed in speech by pauses, having one of a small number of characteristic intonation patterns, and typically expressing an independent statement, question, request, command, etc.@@@@1@53@@danf@17-8-2009
10760030@unknown@formal@none@1@S@Sentences are generally characterized in most languages by the presence of a [[finite verb]], e.g. "[[The quick brown fox jumps over the lazy dog]]".@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10760050@unknown@formal@none@1@S@==Components of a sentence==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10760060@unknown@formal@none@1@S@A simple ''complete sentence'' consists of a ''[[subject (grammar)|subject]]'' and a ''[[predicate (grammar)|predicate]]''.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10760070@unknown@formal@none@1@S@The subject is typically a [[noun phrase]], though other kinds of phrases (such as [[gerund]] phrases) work as well, and some languages allow subjects to be omitted.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10760080@unknown@formal@none@1@S@The predicate is a finite [[verb phrase]]: it's a finite verb together with zero or more [[object (grammar)|objects]], zero or more [[complement (linguistics)|complements]], and zero or more [[adverbial]]s.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10760090@unknown@formal@none@1@S@See also [[copula]] for the consequences of this verb on the theory of sentence structure.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10760100@unknown@formal@none@1@S@===Clauses===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10760110@unknown@formal@none@1@S@A [[clause]] consists of a subject and a verb.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10760120@unknown@formal@none@1@S@There are two types of clauses: independent and subordinate (dependent).@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10760130@unknown@formal@none@1@S@An independent clause consists of a subject verb and also demonstrates a complete thought: for example, "I am sad."@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10760140@unknown@formal@none@1@S@A subordinate clause consists of a subject and a verb, but demonstrates an incomplete thought: for example, "Because I had to move."@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10760150@unknown@formal@none@1@S@==Classification==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10760160@unknown@formal@none@1@S@===By structure===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10760170@unknown@formal@none@1@S@One traditional scheme for classifying [[English language|English]] sentences is by the number and types of [[finite verb|finite]] [[clause]]s:@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10760180@unknown@formal@none@1@S@* A ''[[simple sentence]]'' consists of a single [[independent clause]] with no [[dependent clause]]s.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10760190@unknown@formal@none@1@S@* A ''[[compound sentence (linguistics)|compound sentence]]'' consists of multiple independent clauses with no dependent clauses.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10760200@unknown@formal@none@1@S@These clauses are joined together using [[grammatical conjunction|conjunctions]], [[punctuation]], or both.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10760210@unknown@formal@none@1@S@* A ''[[complex sentence]]'' consists of one or more independent clauses with at least one dependent clause.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10760220@unknown@formal@none@1@S@* A ''[[complex-compound sentence]]'' (or ''compound-complex sentence'') consists of multiple independent clauses, at least one of which has at least one dependent clause.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10760230@unknown@formal@none@1@S@===By purpose===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10760240@unknown@formal@none@1@S@Sentences can also be classified based on their purpose:@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10760250@unknown@formal@none@1@S@*A ''declarative sentence'' or ''declaration'', the most common type, commonly makes a statement: ''I am going home.''@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10760260@unknown@formal@none@1@S@*A ''negative sentence'' or ''[[negation (linguistics)|negation]]'' denies that a statement is true: ''I am not going home.''@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10760270@unknown@formal@none@1@S@*An ''interrogative sentence'' or ''[[question]]'' is commonly used to request information &mdash; ''When are you going to work?'' &mdash; but sometimes not; ''see'' [[rhetorical question]].@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10760280@unknown@formal@none@1@S@*An ''exclamatory sentence'' or ''[[exclamation]]'' is generally a more emphatic form of statement: ''What a wonderful day this is!''@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10760290@unknown@formal@none@1@S@===Major and minor sentences===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10760300@unknown@formal@none@1@S@A major sentence is a ''regular'' sentence; it has a [[subject (grammar)|subject]] and a [[predicate (grammar)|predicate]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10760310@unknown@formal@none@1@S@For example: ''I have a ball.''@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10760320@unknown@formal@none@1@S@In this sentence one can change the persons: ''We have a ball.''@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10760330@unknown@formal@none@1@S@However, a minor sentence is an irregular type of sentence.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10760340@unknown@formal@none@1@S@It does not contain a finite verb.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10760350@unknown@formal@none@1@S@For example, "Mary!"@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10760360@unknown@formal@none@1@S@"Yes."@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10760370@unknown@formal@none@1@S@"Coffee." etc.@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10760380@unknown@formal@none@1@S@Other examples of minor sentences are headings (e.g. the heading of this entry), stereotyped expressions (''Hello!''), emotional expressions (''Wow!''), proverbs, etc.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10760390@unknown@formal@none@1@S@This can also include sentences which do not contain verbs (e.g. ''The more, the merrier.'') in order to intensify the meaning around the nouns (normally found in poetry and catchphrases) by Judee N..@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10770010@unknown@formal@none@1@S@<article>Computer software</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10770020@unknown@formal@none@1@S@'''Computer software,''' or just '''software''' is a general term used to describe a collection of [[computer program]]s, [[procedures]] and documentation that perform some tasks on a computer system.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10770030@unknown@formal@none@1@S@The term includes [[application software]] such as [[word processor]]s which perform productive tasks for users, [[system software]] such as [[operating system]]s, which interface with [[hardware]] to provide the necessary services for application software, and [[middleware]] which controls and co-ordinates [[Distributed computing|distributed systems]].@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10770040@unknown@formal@none@1@S@"Software" is sometimes used in a broader context to mean anything which is not hardware but which is ''used'' with hardware, such as film, tapes and records.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10770050@unknown@formal@none@1@S@==Relationship to computer hardware==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10770060@unknown@formal@none@1@S@[[Computer]] software is so called to distinguish it from [[computer hardware]], which encompasses the physical interconnections and devices required to store and execute (or run) the software.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10770070@unknown@formal@none@1@S@At the lowest level, software consists of a [[machine language]] specific to an individual processor.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10770080@unknown@formal@none@1@S@A machine language consists of groups of binary values signifying processor instructions which change the state of the computer from its preceding state.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10770090@unknown@formal@none@1@S@Software is an ordered sequence of instructions for changing the state of the computer hardware in a particular sequence.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10770100@unknown@formal@none@1@S@It is usually written in [[high-level programming language]]s that are easier and more efficient for humans to use (closer to [[natural language]]) than machine language.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10770110@unknown@formal@none@1@S@High-level languages are [[compiler|compiled]] or [[interpreter (computing)|interpreted]] into machine language object code.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10770120@unknown@formal@none@1@S@Software may also be written in an [[assembly language]], essentially, a mnemonic representation of a machine language using a natural language alphabet.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10770130@unknown@formal@none@1@S@Assembly language must be assembled into object code via an [[assembly language#Assembler|assembler]].@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10770140@unknown@formal@none@1@S@The term "software" was first used in this sense by [[John W. Tukey]] in [[1958]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10770150@unknown@formal@none@1@S@In [[computer science]] and [[software engineering]], '''computer software''' is all computer programs.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10770160@unknown@formal@none@1@S@The theory that is the basis for most modern software was first proposed by [[Alan Turing]] in his [[1935]] essay ''Computable numbers with an application to the Entscheidungsproblem''.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10770170@unknown@formal@none@1@S@==Types==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10770180@unknown@formal@none@1@S@Practical [[computer system]]s divide [[software system]]s into three major classes: [[system software]], [[programming software]] and [[application software]], although the distinction is arbitrary, and often blurred.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10770190@unknown@formal@none@1@S@*'''[[System software]]''' helps run the [[computer hardware]] and [[computer system]].@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10770200@unknown@formal@none@1@S@It includes [[operating system]]s, [[device driver]]s, diagnostic tools, [[Server (computing)|server]]s, [[windowing system]]s, [[software utility|utilities]] and more.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10770210@unknown@formal@none@1@S@The purpose of systems software is to insulate the applications programmer as much as possible from the details of the particular computer complex being used, especially memory and other hardware features, and such as accessory devices as communications, printers, readers, displays, keyboards, etc.@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10770220@unknown@formal@none@1@S@*'''[[Programming software]]''' usually provides tools to assist a [[programmer]] in writing [[computer program]]s, and software using different [[programming language]]s in a more convenient way.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10770230@unknown@formal@none@1@S@The tools include [[text editors]], [[compilers]], [[interpreter (computing)|interpreters]], [[linkers]], [[debuggers]], and so on.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10770240@unknown@formal@none@1@S@An [[Integrated development environment]] (IDE) merges those tools into a software bundle, and a programmer may not need to type multiple [[command]]s for compiling, interpreting, debugging, tracing, and etc., because the IDE usually has an advanced ''[[graphical user interface]],'' or GUI.@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10770250@unknown@formal@none@1@S@*'''[[Application software]]''' allows end users to accomplish one or more specific (non-computer related) [[task]]s.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10770260@unknown@formal@none@1@S@Typical applications include [[Industry|industrial]] [[automation]], [[business software]], [[educational software]], [[medical software]], [[database]]s, and [[computer games]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10770270@unknown@formal@none@1@S@Businesses are probably the biggest users of application software, but almost every field of human activity now uses some form of application software@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10770280@unknown@formal@none@1@S@==Program and library==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10770290@unknown@formal@none@1@S@A [[Computer program|program]] may not be sufficiently complete for execution by a [[computer]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10770300@unknown@formal@none@1@S@In particular, it may require additional software from a [[software library]] in order to be complete.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10770310@unknown@formal@none@1@S@Such a library may include software components used by [[stand-alone]] programs, but which cannot work on their own.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10770320@unknown@formal@none@1@S@Thus, programs may include standard routines that are common to many programs, extracted from these libraries.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10770330@unknown@formal@none@1@S@Libraries may also ''include'' 'stand-alone' programs which are activated by some [[event-driven programming|computer event]] and/or perform some function (e.g., of computer 'housekeeping') but do not return data to their calling program.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10770340@unknown@formal@none@1@S@Libraries may be [[Execution (computers)|called]] by one to many other programs; programs may call zero to many other programs.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10770350@unknown@formal@none@1@S@==Three layers==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10770360@unknown@formal@none@1@S@Users often see things differently than programmers.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10770370@unknown@formal@none@1@S@People who use modern general purpose computers (as opposed to [[embedded system]]s, [[analog computer]]s, [[supercomputer]]s, etc.) usually see three layers of software performing a variety of tasks: platform, application, and user software.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10770380@unknown@formal@none@1@S@;Platform software:@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10770390@unknown@formal@none@1@S@[[Platform (computing)|Platform]] includes the [[firmware]], [[device driver]]s, an [[operating system]], and typically a [[graphical user interface]] which, in total, allow a user to interact with the computer and its [[peripheral]]s (associated equipment).@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10770400@unknown@formal@none@1@S@Platform software often comes bundled with the computer.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10770410@unknown@formal@none@1@S@On a [[Personal computer|PC]] you will usually have the ability to change the platform software.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10770420@unknown@formal@none@1@S@;Application software:@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10770430@unknown@formal@none@1@S@[[Application software]] or Applications are what most people think of when they think of software.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10770440@unknown@formal@none@1@S@Typical examples include office suites and video games.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10770450@unknown@formal@none@1@S@Application software is often purchased separately from computer hardware.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10770460@unknown@formal@none@1@S@Sometimes applications are bundled with the computer, but that does not change the fact that they run as independent applications.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10770470@unknown@formal@none@1@S@Applications are almost always independent programs from the operating system, though they are often tailored for specific platforms.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10770480@unknown@formal@none@1@S@Most users think of compilers, databases, and other "system software" as applications.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10770490@unknown@formal@none@1@S@;User-written software:@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10770500@unknown@formal@none@1@S@[[End-user development]] tailors systems to meet users' specific needs.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10770510@unknown@formal@none@1@S@User software include spreadsheet templates, word processor macros, scientific simulations, and scripts for graphics and animations.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10770520@unknown@formal@none@1@S@Even email filters are a kind of user software.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10770530@unknown@formal@none@1@S@Users create this software themselves and often overlook how important it is.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10770535@unknown@formal@none@1@S@Depending on how competently the user-written software has been integrated into purchased application packages, many users may not be aware of the distinction between the purchased packages, and what has been added by fellow co-workers.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10770540@unknown@formal@none@1@S@==Creation==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10770550@unknown@formal@none@1@S@==Operation==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10770560@unknown@formal@none@1@S@Computer software has to be "loaded" into the [[computer storage|computer's storage]] (such as a ''[[hard drive]]'', ''memory'', or ''[[RAM]]'').@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10770570@unknown@formal@none@1@S@Once the software has loaded, the computer is able to ''execute'' the software.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10770580@unknown@formal@none@1@S@This involves passing [[instruction (computer science)|instructions]] from the application software, through the system software, to the [[hardware]] which ultimately receives the instruction as [[machine language|machine code]].@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10770590@unknown@formal@none@1@S@Each instruction causes the computer to carry out an operation -- moving [[data (computing)|data]], carrying out a [[computation]], or altering the [[control flow]] of instructions.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10770600@unknown@formal@none@1@S@Data movement is typically from one place in memory to another.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10770610@unknown@formal@none@1@S@Sometimes it involves moving data between memory and registers which enable high-speed data access in the CPU.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10770620@unknown@formal@none@1@S@Moving data, especially large amounts of it, can be costly.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10770630@unknown@formal@none@1@S@So, this is sometimes avoided by using "pointers" to data instead.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10770640@unknown@formal@none@1@S@Computations include simple operations such as incrementing the value of a variable data element.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10770650@unknown@formal@none@1@S@More complex computations may involve many operations and data elements together.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10770660@unknown@formal@none@1@S@Instructions may be performed sequentially, conditionally, or iteratively.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10770670@unknown@formal@none@1@S@Sequential instructions are those operations that are performed one after another.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10770680@unknown@formal@none@1@S@Conditional instructions are performed such that different sets of instructions execute depending on the value(s) of some data.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10770690@unknown@formal@none@1@S@In some languages this is known as an "if" statement.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10770700@unknown@formal@none@1@S@Iterative instructions are performed repetitively and may depend on some data value.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10770710@unknown@formal@none@1@S@This is sometimes called a "loop."@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10770720@unknown@formal@none@1@S@Often, one instruction may "call" another set of instructions that are defined in some other program or [[module (programming)|module]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10770730@unknown@formal@none@1@S@When more than one computer processor is used, instructions may be executed simultaneously.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10770740@unknown@formal@none@1@S@A simple example of the way software operates is what happens when a user selects an entry such as "Copy" from a menu.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10770750@unknown@formal@none@1@S@In this case, a conditional instruction is executed to copy text from data in a 'document' area residing in memory, perhaps to an intermediate storage area known as a 'clipboard' data area.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10770760@unknown@formal@none@1@S@If a different menu entry such as "Paste" is chosen, the software may execute the instructions to copy the text from the clipboard data area to a specific location in the same or another document in memory.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10770770@unknown@formal@none@1@S@Depending on the application, even the example above could become complicated.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10770780@unknown@formal@none@1@S@The field of [[software engineering]] endeavors to manage the complexity of how software operates.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10770790@unknown@formal@none@1@S@This is especially true for software that operates in the context of a large or powerful [[computer system]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10770800@unknown@formal@none@1@S@Currently, almost the only limitations on the use of computer software in applications is the ingenuity of the designer/programmer.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10770810@unknown@formal@none@1@S@Consequently, large areas of activities (such as playing grand master level chess) formerly assumed to be incapable of software simulation are now routinely programmed.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10770820@unknown@formal@none@1@S@The only area that has so far proved reasonably secure from software simulation is the realm of human art— especially, pleasing music and literature.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10770830@unknown@formal@none@1@S@Kinds of software by operation: [[computer program]] as [[executable]], [[source code]] or [[script (computer programming)|script]], [[computer configuration|configuration]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10770840@unknown@formal@none@1@S@==Quality and reliability==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10770850@unknown@formal@none@1@S@[[Software reliability]] considers the errors, faults, and failures related to the design, implementation and operation of software.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10770860@unknown@formal@none@1@S@'''See''' [[Computer security audit|Software auditing]], [[Software quality]], [[Software testing]], and [[Software reliability]].@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10770870@unknown@formal@none@1@S@==License==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10770880@unknown@formal@none@1@S@[[Software license]] gives the user the right to use the software in the licensed environment, some software comes with the license when purchased off the shelf, or an OEM license when bundled with hardware.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10770890@unknown@formal@none@1@S@Other software comes with a [[free software licence]], granting the recipient the rights to modify and redistribute the software.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10770900@unknown@formal@none@1@S@Software can also be in the form of [[freeware]] or [[shareware]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10770910@unknown@formal@none@1@S@See also [[License Management]].@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10770920@unknown@formal@none@1@S@==Patents==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10770930@unknown@formal@none@1@S@The issue of [[software patent]]s is controversial.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10770940@unknown@formal@none@1@S@Some believe that they hinder [[software development]], while others argue that software patents provide an important incentive to spur software innovation.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10770950@unknown@formal@none@1@S@See [[software patent debate]].@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10770960@unknown@formal@none@1@S@==Ethics and rights for software users==@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10770970@unknown@formal@none@1@S@Being a new part of society, the idea of what rights users of software should have is not very developed.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10770980@unknown@formal@none@1@S@Some, such as the [[free software community]], believe that software users should be free to modify and redistribute the software they use.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10770990@unknown@formal@none@1@S@They argue that these rights are necessary so that each individual can control their computer, and so that everyone can cooperate, if they choose, to work together as a community and control the direction that software progresses in.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10770995@unknown@formal@none@1@S@Others believe that software authors should have the power to say what rights the user will get.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10771000@unknown@formal@none@1@S@==Software companies and non-profit organizations==@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10771010@unknown@formal@none@1@S@Examples of non-profit software organizations : [[Free Software Foundation]], [[GNU Project]], [[Mozilla Foundation]]@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10771020@unknown@formal@none@1@S@Examples of large software companies are: [[Microsoft]], [[IBM]], [[Oracle_Corporation|Oracle]], [[SAP AG|SAP]] and [[HP]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10780010@unknown@formal@none@1@S@<article>Spanish language</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10780020@unknown@formal@none@1@S@'''Spanish''' or '''Castilian''' (''castellano'') is an [[Indo-European]], [[Romance languages|Romance language]] that originated in northern [[Spain]], and gradually spread in the [[Kingdom of Castile]] and evolved into the principal language of government and trade.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10780030@unknown@formal@none@1@S@It was taken to [[Spanish Empire#Territories in Africa (1898–1975)|Africa]], the [[Spanish colonization of the Americas|Americas]], and [[Spanish East Indies|Asia Pacific]] with the expansion of the [[Spanish Empire]] between the fifteenth and nineteenth centuries.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10780040@unknown@formal@none@1@S@Today, between 322 and 400 million people speak Spanish as a native language, making it the world's second most-spoken language by native speakers (after [[Standard Mandarin|Mandarin Chinese]]).@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10780050@unknown@formal@none@1@S@==Hispanosphere==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10780060@unknown@formal@none@1@S@It is estimated that the combined total of native and non-native Spanish speakers is approximately 500 million, likely making it the third most spoken language by total number of speakers (after [[English_language|English]] and [[Chinese_language|Chinese]]).@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10780070@unknown@formal@none@1@S@Today, Spanish is an official language of Spain, most [[Latin American]] countries, and [[Equatorial Guinea]]; 21 nations speak it as their primary language.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10780080@unknown@formal@none@1@S@Spanish also is one of [[United Nations#Languages|six official languages]] of the [[United Nations]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10780090@unknown@formal@none@1@S@[[Mexico]] has the world's largest Spanish-speaking population, and Spanish is the second most-widely spoken language in the [[United States]] and the most popular studied foreign language in [[United States|U.S.]] schools and universities.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10780100@unknown@formal@none@1@S@[[Global internet usage]] statistics for 2007 show Spanish as the third most commonly used language on the Internet, after English and [[Chinese language|Chinese]].@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10780110@unknown@formal@none@1@S@==Naming and origin==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10780120@unknown@formal@none@1@S@Spaniards tend to call this language {{lang|es|'''''español'''''}} (Spanish) when contrasting it with languages of other states, such as [[French language|French]] and [[English language|English]], but call it {{lang|es|'''''castellano'''''}} (Castilian), that is, the language of the [[Castile (historical region)|Castile]] region, when contrasting it with other [[languages of Spain|languages spoken in Spain]] such as [[Galician language|Galician]], [[Basque language|Basque]], and [[Catalan language|Catalan]].@@@@1@58@@danf@17-8-2009
10780130@unknown@formal@none@1@S@This reasoning also holds true for the language's preferred name in some [[Hispanic America]]n countries.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10780140@unknown@formal@none@1@S@In this manner, the [[Spanish Constitution of 1978]] uses the term {{lang|es|''castellano''}} to define the [[official language]] of the whole Spanish State, as opposed to {{lang|es|''las demás lenguas españolas''}} (lit. ''the other Spanish languages'').@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10780150@unknown@formal@none@1@S@Article III reads as follows:@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10780160@unknown@formal@none@1@S@The name ''castellano'' is, however, widely used for the language as a whole in Latin America.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10780170@unknown@formal@none@1@S@Some Spanish speakers consider ''{{lang|es|castellano}}'' a generic term with no political or ideological links, much as "Spanish" is in English.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10780180@unknown@formal@none@1@S@Often Latin Americans use it to differentiate their own variety of Spanish as opposed to the variety of Spanish spoken in Spain, or variety of Spanish which is considered as standard in the region.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10780190@unknown@formal@none@1@S@==Classification and related languages==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10780200@unknown@formal@none@1@S@Spanish is closely related to the other [[West Iberian languages|West Iberian]] Romance languages: [[Asturian language|Asturian]] ({{lang|ast|''asturianu''}}), [[Galician language|Galician]] ({{lang|gl|''galego''}}), [[Ladino language|Ladino]] ({{lang|lad|''dzhudezmo/spanyol/kasteyano''}}), and [[Portuguese language|Portuguese]] ({{lang|pt|''português''}}).@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10780210@unknown@formal@none@1@S@Catalan, an [[Iberian Romance languages|East Iberian language]] which exhibits many [[Gallo-Romance]] traits, is more similar to the neighbouring [[Occitan language]] ({{lang|oc|''occitan''}}) than to Spanish, or indeed than Spanish and Portuguese are to each other.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10780220@unknown@formal@none@1@S@Spanish and Portuguese share similar grammars and vocabulary as well as a common history of [[Influence of Arabic on other languages|Arabic influence]] while a great part of the peninsula was under [[Timeline of the Muslim presence in the Iberian peninsula|Islamic rule]] (both languages expanded over [[Islamic empire|Islamic territories]]).@@@@1@48@@danf@17-8-2009
10780230@unknown@formal@none@1@S@Their [[lexical similarity]] has been estimated as 89%.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10780240@unknown@formal@none@1@S@See [[Differences between Spanish and Portuguese]] for further information.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10780250@unknown@formal@none@1@S@===Ladino===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10780260@unknown@formal@none@1@S@Ladino, which is essentially medieval Spanish and closer to modern Spanish than any other language, is spoken by many descendants of the [[Sephardi Jews]] who were [[Alhambra decree|expelled from Spain in the 15th century]].@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10780270@unknown@formal@none@1@S@Ladino speakers are currently almost exclusively [[Sephardim|Sephardi]] Jews, with family roots in Turkey, Greece or the Balkans: current speakers mostly live in Israel and Turkey, with a few pockets in Latin America.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10780280@unknown@formal@none@1@S@It lacks the [[Amerindian languages|Native American vocabulary]] which was influential during the [[Spanish Empire|Spanish colonial period]], and it retains many archaic features which have since been lost in standard Spanish.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10780290@unknown@formal@none@1@S@It contains, however, other vocabulary which is not found in standard Castilian, including vocabulary from [[Hebrew language|Hebrew]], some French, Greek and [[Turkish language|Turkish]], and other languages spoken where the Sephardim settled.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10780300@unknown@formal@none@1@S@Ladino is in serious danger of extinction because many native speakers today are elderly as well as elderly ''olim'' (immigrants to [[Israel]]) who have not transmitted the language to their children or grandchildren.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10780310@unknown@formal@none@1@S@However, it is experiencing a minor revival among Sephardi communities, especially in music.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10780320@unknown@formal@none@1@S@In the case of the Latin American communities, the danger of extinction is also due to the risk of assimilation by modern Castilian.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10780330@unknown@formal@none@1@S@A related dialect is [[Haketia]], the Judaeo-Spanish of northern Morocco.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10780340@unknown@formal@none@1@S@This too tended to assimilate with modern Spanish, during the Spanish occupation of the region.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10780350@unknown@formal@none@1@S@===Vocabulary comparison===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10780360@unknown@formal@none@1@S@Spanish and [[Italian language|Italian]] share a very similar phonological system.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10780370@unknown@formal@none@1@S@At present, the [[lexical similarity]] with Italian is estimated at 82%.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10780380@unknown@formal@none@1@S@As a result, Spanish and Italian are mutually intelligible to various degrees.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10780390@unknown@formal@none@1@S@The lexical similarity with [[Portuguese language|Portuguese]] is greater, 89%, but the vagaries of Portuguese pronunciation make it less easily understood by Hispanophones than Italian.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10780400@unknown@formal@none@1@S@[[Mutual intelligibility]] between Spanish and [[French language|French]] or [[Romanian language|Romanian]] is even lower (lexical similarity being respectively 75% and 71%): comprehension of Spanish by French speakers who have not studied the language is as low as an estimated 45% - the same as of English.@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10780410@unknown@formal@none@1@S@The common features of the writing systems of the Romance languages allow for a greater amount of interlingual reading comprehension than oral communication would.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10780420@unknown@formal@none@1@S@<small> 1. also {{lang|pt|''nós outros''}} in early modern Portuguese (e.g. ''[[The Lusiads]]'')@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10780430@unknown@formal@none@1@S@2. {{lang|it|''noi '''altri'''''}} in Southern [[List of languages of Italy|Italian dialects and languages]]@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10780440@unknown@formal@none@1@S@3. Alternatively {{lang|fr|''nous '''autres'''''}} </small>@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10780460@unknown@formal@none@1@S@==History==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10780470@unknown@formal@none@1@S@Spanish evolved from [[Vulgar Latin]], with major [[Arabic influence on the Spanish language|influences from Arabic]] in vocabulary during the [[Al-Andalus|Andalusian]] period and minor surviving influences from [[Basque language|Basque]] and [[Celtiberian language|Celtiberian]], as well as [[Germanic languages]] via the [[Visigoths]].@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10780480@unknown@formal@none@1@S@Spanish developed along the remote cross road strips among the [[Alava]], [[Cantabria]], [[Burgos]], [[Soria]] and [[La Rioja (autonomous community)|La Rioja]] provinces of Northern Spain, as a strongly innovative and differing variant from its nearest cousin, [[Asturian|Leonese speech]], with a higher degree of Basque influence in these regions (see [[Iberian Romance languages]]).@@@@1@51@@danf@17-8-2009
10780490@unknown@formal@none@1@S@Typical features of Spanish diachronical [[phonology]] include [[lenition]] (Latin {{lang|la|''vita''}}, Spanish {{lang|es|''vida''}}), [[palatalization]] (Latin {{lang|la|''annum''}}, Spanish {{lang|es|''año''}}, and Latin {{lang|la|''anellum''}}, Spanish {{lang|es|''anillo''}}) and [[diphthong]]ation ([[stem (linguistics)|stem]]-changing) of short ''e'' and ''o'' from Vulgar Latin (Latin {{lang|la|''terra''}}, Spanish {{lang|es|''tierra''}}; Latin {{lang|la|''novus''}}, Spanish {{lang|es|''nuevo''}}).@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10780500@unknown@formal@none@1@S@Similar phenomena can be found in other Romance languages as well.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10780510@unknown@formal@none@1@S@During the {{lang|es|''[[Reconquista]]''}}, this northern dialect from [[Cantabria]] was carried south, and remains a [[minority language]] in the northern coastal [[Morocco]].@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10780520@unknown@formal@none@1@S@The first Latin-to-Spanish grammar ({{lang|es|''Gramática de la Lengua Castellana''}}) was written in [[Salamanca]], Spain, in 1492, by [[Antonio de Nebrija|Elio Antonio de Nebrija]].@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10780530@unknown@formal@none@1@S@When it was presented to [[Isabel de Castilla]], she asked, "What do I want a work like this for, if I already know the language?", to which he replied, "Your highness, the language is the instrument of the Empire."@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10780540@unknown@formal@none@1@S@From the 16th century onwards, the language was taken to the [[Americas]] and the [[Spanish East Indies]] via [[Spanish colonization of the Americas|Spanish colonization]].@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10780550@unknown@formal@none@1@S@In the 20th century, Spanish was introduced to [[Equatorial Guinea]] and the [[Western Sahara]], the United States, such as in [[Spanish Harlem]], in [[New York City]], that had not been part of the Spanish Empire.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10780560@unknown@formal@none@1@S@For details on borrowed words and other external influences upon Spanish, see [[Influences on the Spanish language]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10780570@unknown@formal@none@1@S@===Characterization===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10780580@unknown@formal@none@1@S@A defining characteristic of Spanish was the [[diphthong]]ization of the Latin short vowels ''e'' and ''o'' into ''ie'' and ''ue'', respectively, when they were stressed.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10780590@unknown@formal@none@1@S@Similar [[sound law|sound changes]] are found in other Romance languages, but in Spanish they were significant.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10780600@unknown@formal@none@1@S@Some examples:@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10780610@unknown@formal@none@1@S@* Lat. {{lang|la|''petra''}} > Sp. {{lang|es|''piedra''}}, It. {{lang|it|''pietra''}}, Fr. {{lang|fr|''pierre''}}, Rom. {{lang|ro|''piatrǎ''}}, Port./Gal. {{lang|pt|''pedra''}} "stone".@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10780620@unknown@formal@none@1@S@* Lat. {{lang|la|''moritur''}} > Sp. {{lang|es|''muere''}}, It. {{lang|it|''muore''}}, Fr. {{lang|fr|''meurt''}} / {{lang|fr|''muert''}}, Rom. {{lang|ro|''moare''}}, Port./Gal. {{lang|pt|''morre''}} "die".@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10780630@unknown@formal@none@1@S@Peculiar to early Spanish (as in the [[Gascon]] dialect of Occitan, and possibly due to a Basque [[substratum]]) was the mutation of Latin initial ''f-'' into ''h-'' whenever it was followed by a vowel that did not diphthongate.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10780640@unknown@formal@none@1@S@Compare for instance:@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10780650@unknown@formal@none@1@S@* Lat. {{lang|la|''filium''}} > It. {{lang|it|''figlio''}}, Port. {{lang|pt|''filho''}}, Gal. {{lang|gl|''fillo''}}, Fr. {{lang|fr|''fils''}}, Occitan {{lang|oc|''filh''}} (but Gascon {{lang|gsc|''hilh''}}) Sp. {{lang|es|''hijo''}} (but Ladino {{lang|lad|''fijo''}});@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10780660@unknown@formal@none@1@S@* Lat. {{lang|la|''fabulari''}} > Lad. {{lang|lad|''favlar''}}, Port./Gal. {{lang|pt|''falar''}}, Sp. {{lang|es|''hablar''}};@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10780670@unknown@formal@none@1@S@* but Lat. {{lang|la|''focum''}} > It. {{lang|it|''fuoco''}}, Port./Gal. {{lang|pt|''fogo''}}, Sp./Lad. {{lang|es|''fuego''}}.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10780680@unknown@formal@none@1@S@Some [[consonant cluster]]s of Latin also produced characteristically different results in these languages, for example:@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10780690@unknown@formal@none@1@S@* Lat. {{lang|la|''clamare''}}, acc. {{lang|la|''flammam''}}, {{lang|la|''plenum''}} > Lad. {{lang|lad|''lyamar''}}, {{lang|lad|''flama''}}, {{lang|lad|''pleno''}}; Sp. {{lang|es|''llamar''}}, {{lang|es|''llama''}}, {{lang|es|''lleno''}}.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10780700@unknown@formal@none@1@S@However, in Spanish there are also the forms {{lang|la|''clamar''}}, {{lang|lad|''flama''}}, {{lang|lad|''pleno''}}; Port. {{lang|pt|''chamar''}}, {{lang|pt|''chama''}}, {{lang|pt|''cheio''}}; Gal. {{lang|gl|''chamar''}}, {{lang|gl|''chama''}}, {{lang|gl|''cheo''}}.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10780710@unknown@formal@none@1@S@* Lat. acc. {{lang|la|''octo''}}, {{lang|la|''noctem''}}, {{lang|la|''multum''}} > Lad. {{lang|lad|''ocho''}}, {{lang|lad|''noche''}}, {{lang|lad|''muncho''}}; Sp. {{lang|es|''ocho''}}, {{lang|es|''noche''}}, {{lang|es|''mucho''}}; Port. {{lang|pt|''oito''}}, {{lang|pt|''noite''}}, {{lang|pt|''muito''}}; Gal. {{lang|gl|''oito''}}, {{lang|gl|''noite''}}, {{lang|gl|''moito''}}.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10780720@unknown@formal@none@1@S@==Geographic distribution==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10780730@unknown@formal@none@1@S@Spanish is one of the official languages of the [[European Union]], the [[Organization of American States]], the [[Organization of Ibero-American States]], the [[United Nations]], and the [[Union of South American Nations]].@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10780740@unknown@formal@none@1@S@===Europe===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10780750@unknown@formal@none@1@S@Spanish is an official language of Spain, the country for which it is named and from which it originated.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10780760@unknown@formal@none@1@S@It is also spoken in [[Gibraltar]], though English is the official language.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10780770@unknown@formal@none@1@S@Likewise, it is spoken in [[Andorra]] though [[Catalan language|Catalan]] is the official language.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10780780@unknown@formal@none@1@S@It is also spoken by small communities in other European countries, such as the [[United Kingdom]], [[France]], and [[Germany]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10780790@unknown@formal@none@1@S@Spanish is an official language of the [[European Union]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10780800@unknown@formal@none@1@S@In Switzerland, Spanish is the [[mother tongue]] of 1.7% of the population, representing the first minority after the 4 official languages of the country.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10780810@unknown@formal@none@1@S@===The Americas ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10780820@unknown@formal@none@1@S@====Latin America====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10780830@unknown@formal@none@1@S@Most Spanish speakers are in [[Latin America]]; of most countries with the most Spanish speakers, only [[Spain]] is outside of the [[Americas]].@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10780840@unknown@formal@none@1@S@[[Mexico]] has most of the world's native speakers.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10780850@unknown@formal@none@1@S@Nationally, Spanish is the official language of [[Argentina]], [[Bolivia]] (co-official [[Quechua]] and [[Aymara language|Aymara]]), [[Chile]], [[Colombia]], [[Costa Rica]], [[Cuba]], [[Dominican Republic]], [[Ecuador]], [[El Salvador]], [[Guatemala]], [[Honduras]], [[Mexico]] , [[Nicaragua]], [[Panama]], [[Paraguay]] (co-official [[Guarani language|Guaraní]]), [[Peru]] (co-official [[Quechua]] and, in some regions, [[Aymara language|Aymara]]), [[Uruguay]], and [[Venezuela]].@@@@1@46@@danf@17-8-2009
10780860@unknown@formal@none@1@S@Spanish is also the official language (co-official with [[English language|English]]) in the U.S. commonwealth of [[Puerto Rico]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10780870@unknown@formal@none@1@S@Spanish has no official recognition in the former [[British overseas territories|British colony]] of [[Belize]]; however, per the 2000 census, it is spoken by 43% of the population.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10780880@unknown@formal@none@1@S@Mainly, it is spoken by Hispanic descendants who remained in the region since the 17th century; however, English is the official language.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10780890@unknown@formal@none@1@S@Spain colonized [[Trinidad and Tobago]] first in [[1498]], leaving the [[Carib]] people the Spanish language.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10780900@unknown@formal@none@1@S@Also the [[Cocoa Panyol]]s, laborers from Venezuela, took their culture and language with them; they are accredited with the music of "[[Parang]]" ("[[Parranda]]") on the island.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10780910@unknown@formal@none@1@S@Because of Trinidad's location on the South American coast, the country is much influenced by its Spanish-speaking neighbors.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10780920@unknown@formal@none@1@S@A recent census shows that more than 1,500 inhabitants speak Spanish.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10780930@unknown@formal@none@1@S@In 2004, the government launched the ''Spanish as a First Foreign Language'' (SAFFL) initiative in March 2005.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10780940@unknown@formal@none@1@S@Government regulations require Spanish to be taught, beginning in primary school, while thirty percent of public employees are to be linguistically competent within five years.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10780950@unknown@formal@none@1@S@The government also announced that Spanish will be the country's second official language by [[2020]], beside English.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10780960@unknown@formal@none@1@S@Spanish is important in [[Brazil]] because of its proximity to and increased trade with its Spanish-speaking neighbors; for example, as a member of the [[Mercosur]] trading bloc.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10780970@unknown@formal@none@1@S@In 2005, the [[National Congress of Brazil]] approved a bill, signed into law by the [[President of Brazil|President]], making Spanish available as a foreign language in secondary schools.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10780980@unknown@formal@none@1@S@In many border towns and villages (especially on the Uruguayan-Brazilian border), a [[mixed language]] known as [[Riverense Portuñol|Portuñol]] is spoken.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10780990@unknown@formal@none@1@S@====United States====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10781000@unknown@formal@none@1@S@In the 2006 census, 44.3 million people of the U.S. population were [[Hispanic]] or [[Latino]] by origin; 34 million people, 12.2 percent, of the population older than 5 years speak Spanish at home.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10781005@unknown@formal@none@1@S@Spanish has a [[Spanish in the United States|long history in the United States]] (many south-western states were part of Mexico and Spain), and it recently has been revitalized by much immigration from Latin America.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10781010@unknown@formal@none@1@S@Spanish is the most widely taught foreign language in the country.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10781020@unknown@formal@none@1@S@Although the United States has no formally designated "official languages," Spanish is formally recognized at the state level beside English; in the U.S. state of [[New Mexico]], 30 per cent of the population speak it.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10781030@unknown@formal@none@1@S@It also has strong influence in metropolitan areas such as Los Angeles, Miami and New York City.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10781040@unknown@formal@none@1@S@Spanish is the dominant spoken language in [[Puerto Rico]], a U.S. territory.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10781050@unknown@formal@none@1@S@In total, the U.S. has the world's fifth-largest Spanish-speaking population.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10781060@unknown@formal@none@1@S@===Asia===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10781070@unknown@formal@none@1@S@Spanish was an official language of the [[Philippines]] but was never spoken by a majority of the population.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10781080@unknown@formal@none@1@S@Movements for most of the masses to learn the language were started but were stopped by the friars.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10781090@unknown@formal@none@1@S@Its importance fell in the first half of the 20th century following the U.S. occupation and administration of the islands.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10781100@unknown@formal@none@1@S@The introduction of the English language in the Philippine government system put an end to the use of Spanish as the official language.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10781110@unknown@formal@none@1@S@The language lost its official status in 1973 during the [[Ferdinand Marcos]] administration.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10781120@unknown@formal@none@1@S@Spanish is spoken mainly by small communities of Filipino-born Spaniards, Latin Americans, and Filipino [[mestizo]]s (mixed race), descendants of the early colonial Spanish settlers.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10781130@unknown@formal@none@1@S@Throughout the 20th century, the Spanish language has declined in importance compared to English and [[Tagalog language|Tagalog]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10781140@unknown@formal@none@1@S@According to the 1990 Philippine census, there were 2,658 native speakers of Spanish.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10781150@unknown@formal@none@1@S@No figures were provided during the 1995 and 2000 censuses; however, figures for 2000 did specify there were over 600,000 native speakers of [[Chavacano language|Chavacano]], a Spanish based [[Creole language|creole]] language spoken in [[Cavite]] and [[Zamboanga]].@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10781160@unknown@formal@none@1@S@Some other sources put the number of Spanish speakers in the Philippines around two to three million; however, these sources are disputed.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10781170@unknown@formal@none@1@S@In Tagalog, there are 4,000 Spanish adopted words and around 6,000 Spanish adopted words in Visayan and other Philippine languages as well.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10781180@unknown@formal@none@1@S@Today Spanish is offered as a foreign language in Philippines schools and universities.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10781190@unknown@formal@none@1@S@===Africa===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10781200@unknown@formal@none@1@S@In Africa, Spanish is official in the UN-recognised but Moroccan-occupied [[Western Sahara]] (co-official [[Arabic language|Arabic]]) and [[Equatorial Guinea]] (co-official [[French language|French]] and [[Portuguese language|Portuguese]]).@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10781210@unknown@formal@none@1@S@Today, nearly 200,000 refugee Sahrawis are able to read and write in Spanish, and several thousands have received [[university]] education in foreign countries as part of aid packages (mainly [[Cuba]] and [[Spain]]).@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10781220@unknown@formal@none@1@S@In Equatorial Guinea, Spanish is the predominant language when counting native and non-native speakers (around 500,000 people), while [[Fang language|Fang]] is the most spoken language by a number of native speakers.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10781230@unknown@formal@none@1@S@It is also spoken in the Spanish cities in [[Plazas de soberanía|continental North Africa]] ([[Ceuta]] and [[Melilla]]) and in the autonomous community of [[Canary Islands]] (143,000 and 1,995,833 people, respectively).@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10781240@unknown@formal@none@1@S@Within Northern Morocco, a former [[History of Morocco#European influence|Franco-Spanish protectorate]] that is also geographically close to Spain, approximately 20,000 people speak Spanish.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10781250@unknown@formal@none@1@S@It is spoken by some communities of [[Angola]], because of the Cuban influence from the [[Cold War]], and in [[Nigeria]] by the descendants of [[Afro-Cuban]] ex-slaves.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10781260@unknown@formal@none@1@S@In [[Côte d'Ivoire]] and [[Senegal]], Spanish can be learned as a second foreign language in the public education system.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10781270@unknown@formal@none@1@S@In 2008, [[Cervantes Institute]]s centers will be opened in [[Lagos]] and [[Johannesburg]], the first one in the [[Sub-Saharan Africa]]@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10781280@unknown@formal@none@1@S@===Oceania===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10781290@unknown@formal@none@1@S@Among the countries and territories in [[Oceania]], Spanish is also spoken in [[Easter Island]], a territorial possession of Chile.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10781300@unknown@formal@none@1@S@According to the 2001 census, there are approximately 95,000 speakers of Spanish in Australia, 44,000 of which live in Greater Sydney , where the older [[:Category: Australians of Mexican descent|Mexican]], [[:Category:Australians of Colombian descent|Colombian]], and [[:Category: Australians of Spanish descent|Spanish]] populations and newer [[:Category:Australians of Argentine descent|Argentine]], Salvadoran and [[:Category:Australians of Uruguayan descent|Uruguyan]] communities live.@@@@1@55@@danf@17-8-2009
10781310@unknown@formal@none@1@S@The island nations of [[Guam]], [[Palau]], [[Northern Marianas]], [[Marshall Islands]] and [[Federated States of Micronesia]] all once had Spanish speakers, since [[Marianas Islands|Marianas]] and [[Caroline Islands]] were Spanish colonial possessions until late 19th century (see [[Spanish-American War]]), but Spanish has since been forgotten.@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10781320@unknown@formal@none@1@S@It now only exists as an influence on the local native languages and also spoken by [[Hispanics in the United States|Hispanic American]] resident populations.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10781330@unknown@formal@none@1@S@==Dialectal variation==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10781340@unknown@formal@none@1@S@There are important variations among the regions of Spain and throughout Spanish-speaking America.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10781350@unknown@formal@none@1@S@In countries in Hispanophone America, it is preferable to use the word ''castellano'' to distinguish their version of the language from that of Spain, thus asserting their autonomy and national identity.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10781360@unknown@formal@none@1@S@In Spain the Castilian dialect's pronunciation is commonly regarded as the national standard, although a use of slightly different pronouns called [[Loísmo|{{lang|es|''laísmo''}}]] of this dialect is deprecated.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10781370@unknown@formal@none@1@S@More accurately, for nearly everyone in Spain, "standard Spanish" means "pronouncing everything exactly as it is written," an ideal which does not correspond to any real dialect, though the northern dialects are the closest to it.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10781380@unknown@formal@none@1@S@In practice, the standard way of speaking Spanish in the media is "written Spanish" for formal speech, "Madrid dialect" (one of the transitional variants between Castilian and Andalusian) for informal speech.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10781390@unknown@formal@none@1@S@===Voseo===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10781400@unknown@formal@none@1@S@Spanish has three [[grammatical person|second-person]] [[grammatical number|singular]] [[pronoun]]s: {{lang|es|''tú''}}, {{lang|es|''usted''}}, and in some parts of Latin America, {{lang|es|''vos''}} (the use of this pronoun and/or its verb forms is called ''voseo'').@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10781410@unknown@formal@none@1@S@In those regions where it is used, generally speaking, {{lang|es|''tú''}} and {{lang|es|''vos''}} are informal and used with friends; in other countries, {{lang|es|''vos''}} is considered an archaic form.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10781415@unknown@formal@none@1@S@{{lang|es|''Usted''}} is universally regarded as the formal address (derived from {{lang|es|''vuestra merced''}}, "your grace"), and is used as a mark of respect, as when addressing one's elders or strangers.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10781420@unknown@formal@none@1@S@{{lang|es|''Vos''}} is used extensively as the primary spoken form of the second-person singular pronoun, although with wide differences in social consideration, in many countries of [[Latin America]], including [[Argentina]], [[Chile]], [[Costa Rica]], the central mountain region of [[Ecuador]], the State of [[Chiapas]] in [[Mexico]], [[El Salvador]], [[Guatemala]], [[Honduras]], [[Nicaragua]], [[Paraguay]], [[Uruguay]], the [[Paisa region]] and Caleños of [[Colombia]] and the [[States]] of [[Zulia]] and Trujillo in [[Venezuela]].@@@@1@67@@danf@17-8-2009
10781430@unknown@formal@none@1@S@There are some differences in the verbal endings for ''vos'' in each country.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10781440@unknown@formal@none@1@S@In Argentina, Uruguay, and increasingly in Paraguay and some Central American countries, it is also the standard form used in the [[mass media|media]], but the media in other countries with {{lang|es|''voseo''}} generally continue to use {{lang|es|''usted''}} or {{lang|es|''tú''}} except in advertisements, for instance.@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10781445@unknown@formal@none@1@S@{{lang|es|''Vos''}} may also be used regionally in other countries.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10781450@unknown@formal@none@1@S@Depending on country or region, usage may be considered standard or (by better educated speakers) to be unrefined.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10781460@unknown@formal@none@1@S@Interpersonal situations in which the use of ''vos'' is acceptable may also differ considerably between regions.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10781470@unknown@formal@none@1@S@===Ustedes===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10781480@unknown@formal@none@1@S@Spanish forms also differ regarding second-person plural pronouns.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10781490@unknown@formal@none@1@S@The Spanish dialects of Latin America have only one form of the second-person plural for daily use, {{lang|es|''ustedes''}} (formal or familiar, as the case may be, though {{lang|es|''vosotros''}} non-formal usage can sometimes appear in poetry and rhetorical or literary style).@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10781500@unknown@formal@none@1@S@In Spain there are two forms &mdash; {{lang|es|''ustedes''}} (formal) and {{lang|es|''vosotros''}} (familiar).@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10781510@unknown@formal@none@1@S@The pronoun {{lang|es|''vosotros''}} is the plural form of {{lang|es|''tú''}} in most of Spain, but in the Americas (and certain southern Spanish cities such as [[Cádiz]] or [[Seville]], and in the [[Canary Islands]]) it is replaced with {{lang|es|''ustedes''}}.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10781520@unknown@formal@none@1@S@It is notable that the use of {{lang|es|''ustedes''}} for the informal plural "you" in southern Spain does not follow the usual rule for pronoun-verb [[agreement (linguistics)|agreement]]; e.g., while the formal form for "you go", {{lang|es|''ustedes van''}}, uses the third-person plural form of the verb, in Cádiz or Seville the informal form is constructed as {{lang|es|''ustedes vais''}}, using the second-person plural of the verb.@@@@1@63@@danf@17-8-2009
10781530@unknown@formal@none@1@S@In the Canary Islands, though, the usual pronoun-verb agreement is preserved in most cases.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10781540@unknown@formal@none@1@S@Some words can be different, even embarrassingly so, in different Hispanophone countries.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10781550@unknown@formal@none@1@S@Most Spanish speakers can recognize other Spanish forms, even in places where they are not commonly used, but Spaniards generally do not recognise specifically American usages.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10781560@unknown@formal@none@1@S@For example, Spanish ''mantequilla'', ''aguacate'' and ''albaricoque'' (respectively, "butter", "avocado", "apricot") correspond to ''manteca'', ''palta'', and ''damasco'', respectively, in Argentina, Chile and Uruguay.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10781570@unknown@formal@none@1@S@The everyday Spanish words ''coger'' (to catch, get, or pick up), ''pisar'' (to step on) and ''concha'' (seashell) are considered extremely rude in parts of Latin America, where the meaning of ''coger'' and ''pisar'' is also "to have sex" and ''concha'' means "vulva".@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10781580@unknown@formal@none@1@S@The Puerto Rican word for "bobby pin" (''pinche'') is an obscenity in Mexico, and in [[Nicaragua]] simply means "stingy".@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10781590@unknown@formal@none@1@S@Other examples include ''[[taco]]'', which means "swearword" in Spain but is known to the rest of the world as a Mexican dish.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10781600@unknown@formal@none@1@S@''Pija'' in many countries of Latin America is an obscene slang word for "penis", while in [[Spain]] the word also signifies "posh girl" or "snobby".@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10781610@unknown@formal@none@1@S@''Coche'', which means "car" in Spain, for the vast majority of Spanish-speakers actually means "baby-stroller", in Guatemala it means "pig", while ''carro'' means "car" in some Latin American countries and "cart" in others, as well as in Spain.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10781620@unknown@formal@none@1@S@The {{lang|es|[[Real Academia Española]]}} (Royal Spanish Academy), together with the 21 other national ones (see [[Association of Spanish Language Academies]]), exercises a standardizing influence through its publication of dictionaries and widely respected grammar and style guides.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10781630@unknown@formal@none@1@S@Due to this influence and for other sociohistorical reasons, a standardized form of the language ([[Standard Spanish]]) is widely acknowledged for use in literature, academic contexts and the media.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10781640@unknown@formal@none@1@S@==Writing system==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10781650@unknown@formal@none@1@S@Spanish is written using the [[Latin alphabet]], with the addition of the character ''[[ñ]]'' (''eñe'', representing the phoneme {{IPA|/ɲ/}}, a letter distinct from ''n'', although typographically composed of an ''n'' with a [[tilde]]) and the [[digraph (orthography)|digraph]]s ''ch'' ({{lang|es|''che''}}, representing the phoneme {{IPA|/tʃ/}}) and ''ll'' ({{lang|es|''elle''}}, representing the phoneme {{IPA|/ʎ/}}).@@@@1@50@@danf@17-8-2009
10781660@unknown@formal@none@1@S@However, the digraph ''rr'' ({{lang|es|''erre fuerte''}}, "strong ''r''", {{lang|es|''erre doble''}}, "double ''r''", or simply {{lang|es|''erre''}}), which also represents a distinct phoneme {{IPA|/r/}}, is not similarly regarded as a single letter.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10781670@unknown@formal@none@1@S@Since 1994, the digraphs ''ch'' and ''ll'' are to be treated as letter pairs for [[collation]] purposes, though they remain a part of the alphabet.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10781680@unknown@formal@none@1@S@Words with ''ch'' are now alphabetically sorted between those with ''ce'' and ''ci'', instead of following ''cz'' as they used to, and similarly for ''ll''.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10781690@unknown@formal@none@1@S@Thus, the Spanish alphabet has the following 29 letters:@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10781700@unknown@formal@none@1@S@:a, b, c, ch, d, e, f, g, h, i, j, k, l, ll, m, n, ñ, o, p, q, r, s, t, u, v, w, x, y, z.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10781710@unknown@formal@none@1@S@With the exclusion of a very small number of regional terms such as ''México'' (see [[Toponymy of Mexico]]) and some neologisms like ''software'', pronunciation can be entirely determined from spelling.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10781720@unknown@formal@none@1@S@A typical Spanish word is stressed on the [[syllable]] before the last if it ends with a vowel (not including ''y'') or with a vowel followed by ''n'' or ''s''; it is stressed on the last syllable otherwise.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10781730@unknown@formal@none@1@S@Exceptions to this rule are indicated by placing an [[acute accent]] on the [[stress (linguistics)|stressed vowel]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10781740@unknown@formal@none@1@S@The acute accent is used, in addition, to distinguish between certain [[homophone]]s, especially when one of them is a stressed word and the other one is a [[clitic]]: compare {{lang|es|''el''}} ("the", masculine singular definite article) with {{lang|es|''él''}} ("he" or "it"), or {{lang|es|''te''}} ("you", object pronoun), {{lang|es|''de''}} (preposition "of" or "from"), and {{lang|es|''se''}} (reflexive pronoun) with {{lang|es|''té''}} ("tea"), {{lang|es|''dé''}} ("give") and {{lang|es|''sé''}} ("I know", or imperative "be").@@@@1@66@@danf@17-8-2009
10781750@unknown@formal@none@1@S@The interrogative pronouns ({{lang|es|''qué''}}, {{lang|es|''cuál''}}, {{lang|es|''dónde''}}, {{lang|es|''quién''}}, etc.) also receive accents in direct or indirect questions, and some demonstratives ({{lang|es|''ése''}}, {{lang|es|''éste''}}, {{lang|es|''aquél''}}, etc.) must be accented when used as pronouns.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10781760@unknown@formal@none@1@S@The conjunction {{lang|es|''o''}} ("or") is written with an accent between numerals so as not to be confused with a zero: e.g., {{lang|es|''10 ó 20''}} should be read as {{lang|es|''diez o veinte''}} rather than {{lang|es|''diez mil veinte''}} ("10,020").@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10781770@unknown@formal@none@1@S@Accent marks are frequently omitted in capital letters (a widespread practice in the early days of computers where only lowercase vowels were available with accents), although the [[Real Academia Española|RAE]] advises against this.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10781780@unknown@formal@none@1@S@When ''u'' is written between ''g'' and a front vowel (''e'' or ''i''), if it should be pronounced, it is written with a [[diaeresis (diacritic)|diaeresis]] (''ü'') to indicate that it is not silent as it normally would be (e.g., ''cigüeña'', "stork", is pronounced {{IPA|/θiˈɣweɲa/}}; if it were written ''cigueña'', it would be pronounced {{IPA|/θiˈɣeɲa/}}.@@@@1@54@@danf@17-8-2009
10781790@unknown@formal@none@1@S@Interrogative and exclamatory clauses are introduced with [[Inverted question and exclamation marks|inverted question ( ¿ ) and exclamation ( ¡ ) marks]].@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10781800@unknown@formal@none@1@S@==Sounds==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10781810@unknown@formal@none@1@S@The phonemic inventory listed in the following table includes [[phoneme]]s that are preserved only in some dialects, other dialects having merged them (such as ''[[yeísmo]]''); these are marked with an asterisk (*).@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10781820@unknown@formal@none@1@S@Sounds in parentheses are [[allophone]]s.@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10781830@unknown@formal@none@1@S@By the 16th century, the consonant system of Spanish underwent the following important changes that differentiated it from [[Iberian Romance languages|neighboring Romance languages]] such as [[Portuguese language|Portuguese]] and [[Catalan language|Catalan]]:@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10781840@unknown@formal@none@1@S@*Initial {{IPA|/f/}}, when it had evolved into a vacillating {{IPA|/h/}}, was lost in most words (although this etymological ''h-'' is preserved in spelling and in some Andalusian dialects is still aspirated).@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10781850@unknown@formal@none@1@S@*The [[bilabial approximant]] {{IPA|/β̞/}} (which was written ''u'' or ''v'') merged with the bilabial oclusive {{IPA|/b/}} (written ''b'').@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10781860@unknown@formal@none@1@S@There is no difference between the pronunciation of orthographic ''b'' and ''v'' in contemporary Spanish, excepting emphatic pronunciations that cannot be considered standard or natural.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10781870@unknown@formal@none@1@S@*The [[voiced alveolar fricative]] {{IPA|/z/}} which existed as a separate phoneme in medieval Spanish merged with its voiceless counterpart {{IPA|/s/}}.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10781880@unknown@formal@none@1@S@The phoneme which resulted from this merger is currently spelled ''s''.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10781890@unknown@formal@none@1@S@*The [[voiced postalveolar fricative]] {{IPA|/ʒ/}} merged with its voiceless counterpart {{IPA|/ʃ/}}, which evolved into the modern velar sound {{IPA|/x/}} by the 17th century, now written with ''j'', or ''g'' before ''e, i''.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10781900@unknown@formal@none@1@S@Nevertheless, in most parts of Argentina and in Uruguay, ''y'' and ''ll'' have both evolved to {{IPA|/ʒ/}} or {{IPA|/ʃ/}}.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10781910@unknown@formal@none@1@S@*The [[voiced alveolar affricate]] {{IPA|/dz/}} merged with its voiceless counterpart {{IPA|/ts/}}, which then developed into the interdental {{IPA|/θ/}}, now written ''z'', or ''c'' before ''e, i''.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10781920@unknown@formal@none@1@S@But in [[Andalusia]], the [[Canary Islands]] and the Americas this sound merged with {{IPA|/s/}} as well.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10781930@unknown@formal@none@1@S@See ''[[Ceceo]]'', for further information.@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10781940@unknown@formal@none@1@S@The consonant system of Medieval Spanish has been better preserved in [[Ladino language|Ladino]] and in Portuguese, neither of which underwent these shifts.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10781950@unknown@formal@none@1@S@===Lexical stress===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10781960@unknown@formal@none@1@S@Spanish is a [[syllable-timed language]], so each syllable has the same duration regardless of stress.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10781970@unknown@formal@none@1@S@Stress most often occurs on any of the last three syllables of a word, with some rare exceptions at the fourth last.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10781980@unknown@formal@none@1@S@The ''tendencies'' of stress assignment are as follows:@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10781990@unknown@formal@none@1@S@* In words ending in vowels and {{IPA|/s/}}, stress most often falls on the penultimate syllable.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10782000@unknown@formal@none@1@S@* In words ending in all other consonants, the stress more often falls on the ultimate syllable.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10782010@unknown@formal@none@1@S@* Preantepenultimate stress occurs rarely and only in words like ''guardándoselos'' ('saving them for him/her') where a clitic follows certain verbal forms.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10782020@unknown@formal@none@1@S@In addition to the many exceptions to these tendencies, there are numerous [[minimal pair]]s which contrast solely on stress.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10782030@unknown@formal@none@1@S@For example, ''sabana'', with penultimate stress, means 'savannah' while ''{{lang|es|sábana}}'', with antepenultimate stress, means 'sheet'; ''{{lang|es|límite}}'' ('boundary'), ''{{lang|es|limite}}'' ('[that] he/she limits') and ''{{lang|es|limité}}'' ('I limited') also contrast solely on stress.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10782040@unknown@formal@none@1@S@Phonological stress may be marked orthographically with an [[acute accent]] (''ácido'', ''distinción'', etc).@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10782050@unknown@formal@none@1@S@This is done according to the mandatory stress rules of [[Spanish orthography]] which are similar to the tendencies above (differing with words like ''distinción'') and are defined so as to unequivocally indicate where the stress lies in a given written word.@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10782060@unknown@formal@none@1@S@An acute accent may also be used to differentiate homophones (such as ''[[wikt:té#Spanish|té]]'' for 'tea' and ''[[wikt:te#Spanish|te]]''@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10782070@unknown@formal@none@1@S@An amusing example of the significance of intonation in Spanish is the phrase ''{{lang|es|¿Cómo "cómo como"?@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10782080@unknown@formal@none@1@S@¡Como como como!}}''@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10782090@unknown@formal@none@1@S@("What do you mean / 'how / do I eat'? / I eat / the way / I eat!").@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10782100@unknown@formal@none@1@S@==Grammar==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10782110@unknown@formal@none@1@S@Spanish is a relatively [[inflected]] language, with a two-[[Grammatical gender|gender]] system and about fifty [[Grammatical conjugation|conjugated]] forms per [[verb]], but limited inflection of [[noun]]s, [[adjective]]s, and [[determiner]]s.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10782120@unknown@formal@none@1@S@(For a detailed overview of verbs, see [[Spanish verbs]] and [[Spanish irregular verbs]].)@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10782130@unknown@formal@none@1@S@It is [[Branching (linguistics)|right-branching]], uses [[preposition]]s, and usually, though not always, places [[adjective]]s after [[noun]]s.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10782140@unknown@formal@none@1@S@Its [[syntax]] is generally [[Subject Verb Object]], though variations are common.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10782150@unknown@formal@none@1@S@It is a [[pro-drop language]] (allows the deletion of pronouns when pragmatically unnecessary) and [[verb framing|verb-framed]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10782160@unknown@formal@none@1@S@== Samples ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10790010@unknown@formal@none@1@S@<article>Speech recognition</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10790020@unknown@formal@none@1@S@'''Speech recognition''' (also known as '''automatic speech recognition''' or '''computer speech recognition''') converts spoken words to machine-readable input (for example, to keypresses, using the binary code for a string of [[Character (computing)|character]] codes).@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10790030@unknown@formal@none@1@S@The term [[speaker recognition|voice recognition]] may also be used to refer to speech recognition, but more precisely refers to '''speaker recognition''', which attempts to identify the person speaking, as opposed to what is being said.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10790040@unknown@formal@none@1@S@Speech recognition applications include voice dialing (e.g., "Call home"), call routing (e.g., "I would like to make a collect call"), [[domotic]] appliance control and content-based spoken audio search (e.g., find a podcast where particular words were spoken), simple data entry (e.g., entering a credit card number), preparation of structured documents (e.g., a radiology report), speech-to-text processing (e.g., [[word processor]]s or [[email]]s), and in aircraft [[cockpit]]s (usually termed [[Direct Voice Input]]).@@@@1@70@@danf@17-8-2009
10790050@unknown@formal@none@1@S@==History==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10790060@unknown@formal@none@1@S@One of the most notable domains for the commercial application of speech recognition in the United States has been health care and in particular the work of the [[medical transcription]]ist (MT).@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10790070@unknown@formal@none@1@S@According to industry experts, at its inception, speech recognition (SR) was sold as a way to completely eliminate transcription rather than make the transcription process more efficient, hence it was not accepted.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10790080@unknown@formal@none@1@S@It was also the case that SR at that time was often technically deficient.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10790090@unknown@formal@none@1@S@Additionally, to be used effectively, it required changes to the ways physicians worked and documented clinical encounters, which many if not all were reluctant to do.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10790100@unknown@formal@none@1@S@The biggest limitation to speech recognition automating transcription, however, is seen as the software.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10790110@unknown@formal@none@1@S@The nature of narrative dictation is highly interpretive and often requires judgment that may be provided by a real human but not yet by an automated system.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10790120@unknown@formal@none@1@S@Another limitation has been the extensive amount of time required by the user and/or system provider to train the software.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10790130@unknown@formal@none@1@S@A distinction in ASR is often made between "artificial syntax systems" which are usually domain-specific and "natural language processing" which is usually language-specific.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10790140@unknown@formal@none@1@S@Each of these types of application presents its own particular goals and challenges.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10790150@unknown@formal@none@1@S@==Applications==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10790160@unknown@formal@none@1@S@===Health care===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10790170@unknown@formal@none@1@S@In the [[health care]] domain, even in the wake of improving speech recognition technologies, medical transcriptionists (MTs) have not yet become obsolete.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10790180@unknown@formal@none@1@S@Many experts in the field anticipate that with increased use of speech recognition technology, the services provided may be redistributed rather than replaced.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10790190@unknown@formal@none@1@S@Speech recognition can be implemented in front-end or back-end of the medical documentation process.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10790200@unknown@formal@none@1@S@Front-End SR is where the provider dictates into a speech-recognition engine, the recognized words are displayed right after they are spoken, and the dictator is responsible for editing and signing off on the document.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10790210@unknown@formal@none@1@S@It never goes through an MT/editor.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10790220@unknown@formal@none@1@S@Back-End SR or Deferred SR is where the provider dictates into a digital dictation system, and the voice is routed through a speech-recognition machine and the recognized draft document is routed along with the original voice file to the MT/editor, who edits the draft and finalizes the report.@@@@1@48@@danf@17-8-2009
10790230@unknown@formal@none@1@S@Deferred SR is being widely used in the industry currently.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10790240@unknown@formal@none@1@S@Many [[Electronic Medical Records]] (EMR) applications can be more effective and may be performed more easily when deployed in conjunction with a speech-recognition engine.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10790250@unknown@formal@none@1@S@Searches, queries, and form filling may all be faster to perform by voice than by using a keyboard.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10790260@unknown@formal@none@1@S@****************************************************************************************@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10790270@unknown@formal@none@1@S@**********************************@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10790280@unknown@formal@none@1@S@*****************@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10790290@unknown@formal@none@1@S@===Military===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10790300@unknown@formal@none@1@S@====High-performance fighter aircraft====@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10790310@unknown@formal@none@1@S@Substantial efforts have been devoted in the last decade to the test and evaluation of speech recognition in fighter aircraft.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10790320@unknown@formal@none@1@S@Of particular note are the U.S. program in speech recognition for the Advanced Fighter Technology Integration (AFTI)/[[F-16]] aircraft ([[F-16 VISTA]]), the program in France on installing speech recognition systems on [[Mirage (aircraft)|Mirage]] aircraft, and programs in the UK dealing with a variety of aircraft platforms.@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10790330@unknown@formal@none@1@S@In these programs, speech recognizers have been operated successfully in fighter aircraft with applications including: setting radio frequencies, commanding an autopilot system, setting steer-point coordinates and weapons release parameters, and controlling flight displays.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10790340@unknown@formal@none@1@S@Generally, only very limited, constrained vocabularies have been used successfully, and a major effort has been devoted to integration of the speech recognizer with the avionics system.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10790350@unknown@formal@none@1@S@Some important conclusions from the work were as follows:@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10790360@unknown@formal@none@1@S@#Speech recognition has definite potential for reducing pilot workload, but this potential was not realized consistently.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10790370@unknown@formal@none@1@S@#Achievement of very high recognition accuracy (95% or more) was the most critical factor for making the speech recognition system useful&nbsp;— with lower recognition rates, pilots would not use the system.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10790380@unknown@formal@none@1@S@#More natural vocabulary and grammar, and shorter training times would be useful, but only if very high recognition rates could be maintained.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10790390@unknown@formal@none@1@S@Laboratory research in robust speech recognition for military environments has produced promising results which, if extendable to the cockpit, should improve the utility of speech recognition in high-performance aircraft.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10790400@unknown@formal@none@1@S@Working with Swedish pilots flying in the [[JAS-39]] Gripen cockpit, Englund (2004) found recognition deteriorated with increasing G-loads.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10790410@unknown@formal@none@1@S@It was also concluded that adaptation greatly improved the results in all cases and introducing models for breathing was shown to improve recognition scores significantly.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10790420@unknown@formal@none@1@S@Contrary to what might be expected, no effects of the broken English of the speakers were found.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10790430@unknown@formal@none@1@S@It was evident that spontaneous speech caused problems for the recognizer, as could be expected.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10790440@unknown@formal@none@1@S@A restricted vocabulary, and above all, a proper syntax, could thus be expected to improve recognition accuracy substantially.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10790450@unknown@formal@none@1@S@The [[Eurofighter Typhoon]] currently in service with the UK [[RAF]] employs a speaker-dependent system, i.e. it requires each pilot to create a template.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10790460@unknown@formal@none@1@S@The system is not used for any safety critical or weapon critical tasks, such as weapon release or lowering of the undercarriage, but is used for a wide range of other [[cockpit]] functions.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10790470@unknown@formal@none@1@S@Voice commands are confirmed by visual and/or aural feedback.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10790480@unknown@formal@none@1@S@The system is seen as a major design feature in the reduction of pilot [[workload]], and even allows the pilot to assign targets to himself with two simple voice commands or to any of his wingmen with only five commands.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10790490@unknown@formal@none@1@S@====Helicopters====@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10790500@unknown@formal@none@1@S@The problems of achieving high recognition accuracy under stress and noise pertain strongly to the helicopter environment as well as to the fighter environment.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10790510@unknown@formal@none@1@S@The acoustic noise problem is actually more severe in the helicopter environment, not only because of the high noise levels but also because the helicopter pilot generally does not wear a facemask, which would reduce acoustic noise in the microphone.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10790520@unknown@formal@none@1@S@Substantial test and evaluation programs have been carried out in the post decade in speech recognition systems applications in helicopters, notably by the U.S. Army Avionics Research and Development Activity (AVRADA) and by the Royal Aerospace Establishment (RAE) in the UK.@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10790530@unknown@formal@none@1@S@Work in France has included speech recognition in the Puma helicopter.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10790540@unknown@formal@none@1@S@There has also been much useful work in Canada.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10790550@unknown@formal@none@1@S@Results have been encouraging, and voice applications have included: control of communication radios; setting of navigation systems; and control of an automated target handover system.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10790560@unknown@formal@none@1@S@As in fighter applications, the overriding issue for voice in helicopters is the impact on pilot effectiveness.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10790570@unknown@formal@none@1@S@Encouraging results are reported for the AVRADA tests, although these represent only a feasibility demonstration in a test environment.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10790580@unknown@formal@none@1@S@Much remains to be done both in speech recognition and in overall speech recognition technology, in order to consistently achieve performance improvements in operational settings.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10790590@unknown@formal@none@1@S@====Battle management====@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10790600@unknown@formal@none@1@S@Battle management command centres generally require rapid access to and control of large, rapidly changing information databases.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10790610@unknown@formal@none@1@S@Commanders and system operators need to query these databases as conveniently as possible, in an eyes-busy environment where much of the information is presented in a display format.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10790620@unknown@formal@none@1@S@Human machine interaction by voice has the potential to be very useful in these environments.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10790630@unknown@formal@none@1@S@A number of efforts have been undertaken to interface commercially available isolated-word recognizers into battle management environments.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10790640@unknown@formal@none@1@S@In one feasibility study, speech recognition equipment was tested in conjunction with an integrated information display for naval battle management applications.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10790650@unknown@formal@none@1@S@Users were very optimistic about the potential of the system, although capabilities were limited.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10790660@unknown@formal@none@1@S@Speech understanding programs sponsored by the Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA) in the U.S. has focused on this problem of natural speech interface..@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10790670@unknown@formal@none@1@S@Speech recognition efforts have focused on a database of continuous speech recognition (CSR), large-vocabulary speech which is designed to be representative of the naval resource management task.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10790680@unknown@formal@none@1@S@Significant advances in the state-of-the-art in CSR have been achieved, and current efforts are focused on integrating speech recognition and natural language processing to allow spoken language interaction with a naval resource management system.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10790690@unknown@formal@none@1@S@====Training air traffic controllers====@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10790700@unknown@formal@none@1@S@Training for military (or civilian) air traffic controllers (ATC) represents an excellent application for speech recognition systems.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10790710@unknown@formal@none@1@S@Many ATC training systems currently require a person to act as a "pseudo-pilot", engaging in a voice dialog with the trainee controller, which simulates the dialog which the controller would have to conduct with pilots in a real ATC situation.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10790720@unknown@formal@none@1@S@Speech recognition and synthesis techniques offer the potential to eliminate the need for a person to act as pseudo-pilot, thus reducing training and support personnel.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10790730@unknown@formal@none@1@S@Air controller tasks are also characterized by highly structured speech as the primary output of the controller, hence reducing the difficulty of the speech recognition task.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10790740@unknown@formal@none@1@S@The U.S. Naval Training Equipment Center has sponsored a number of developments of prototype ATC trainers using speech recognition.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10790750@unknown@formal@none@1@S@Generally, the recognition accuracy falls short of providing graceful interaction between the trainee and the system.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10790760@unknown@formal@none@1@S@However, the prototype training systems have demonstrated a significant potential for voice interaction in these systems, and in other training applications.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10790770@unknown@formal@none@1@S@The U.S. Navy has sponsored a large-scale effort in ATC training systems, where a commercial speech recognition unit was integrated with a complex training system including displays and scenario creation.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10790780@unknown@formal@none@1@S@Although the recognizer was constrained in vocabulary, one of the goals of the training programs was to teach the controllers to speak in a constrained language, using specific vocabulary specifically designed for the ATC task.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10790790@unknown@formal@none@1@S@Research in France has focussed on the application of speech recognition in ATC training systems, directed at issues both in speech recognition and in application of task-domain grammar constraints.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10790800@unknown@formal@none@1@S@The USAF, USMC, US Army, and FAA are currently using ATC simulators with speech recognition provided by Adacel Systems Inc (ASI).@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10790810@unknown@formal@none@1@S@Adacel's MaxSim software uses speech recognition and synthetic speech to enable the trainee to control aircraft and ground vehicles in the simulation without the need for pseudo pilots.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10790820@unknown@formal@none@1@S@Adacel's ATC In A Box Software provideds a synthetic ATC environment for flight simulators.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10790830@unknown@formal@none@1@S@The "real" pilot talks to a virtual controller using speech recognition and the virtual controller responds with synthetic speech.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10790840@unknown@formal@none@1@S@It will be an application format@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10790850@unknown@formal@none@1@S@===Telephony and other domains===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10790860@unknown@formal@none@1@S@ASR in the field of telephony is now commonplace and in the field of computer gaming and simulation is becoming more widespread.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10790870@unknown@formal@none@1@S@Despite the high level of integration with word processing in general personal computing, however, ASR in the field of document production has not seen the expected increases in use.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10790880@unknown@formal@none@1@S@The improvement of mobile processor speeds let create speech-enabled Symbian and Windows Mobile Smartphones.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10790890@unknown@formal@none@1@S@Current speech-to-text programs are too large and require too much CPU power to be practical for the Pocket PC.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10790900@unknown@formal@none@1@S@Speech is used mostly as a part of User Interface, for creating pre-defined or custom speech commands.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10790910@unknown@formal@none@1@S@Leading software vendors in this field are: Microsoft Corporation (Microsoft Voice Command); Nuance Communications (Nuance Voice Control); Vito Technology (VITO Voice2Go); Speereo Software (Speereo Voice Translator).@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10790920@unknown@formal@none@1@S@===People with Disabilities===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10790930@unknown@formal@none@1@S@People with disabilities are another part of the population that benefit from using speech recognition programs.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10790940@unknown@formal@none@1@S@It is especially useful for people who have difficulty with or are unable to use their hands, from mild repetitive stress injuries to involved disabilities that require alternative input for support with accessing the computer.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10790950@unknown@formal@none@1@S@In fact, people who used the keyboard a lot and developed [[Repetitive Strain Injury|RSI]] became an urgent early market for speech recognition.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10790960@unknown@formal@none@1@S@Speech recognition is used in [[deaf]] [[telephony]], such as [[spinvox]] voice-to-text voicemail, [[relay services]], and [[Telecommunications Relay Service#Captioned_telephone|captioned telephone]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10790970@unknown@formal@none@1@S@===Further applications===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10790980@unknown@formal@none@1@S@*Automatic translation@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10790990@unknown@formal@none@1@S@*Automotive speech recognition (e.g., [[Ford Sync]])@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10791000@unknown@formal@none@1@S@*Telematics (e.g. vehicle Navigation Systems)@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10791010@unknown@formal@none@1@S@*Court reporting (Realtime Voice Writing)@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10791020@unknown@formal@none@1@S@*[[Hands-free computing]]: voice command recognition computer [[user interface]]@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10791030@unknown@formal@none@1@S@*[[Home automation]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10791040@unknown@formal@none@1@S@*[[Interactive voice response]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10791050@unknown@formal@none@1@S@*[[Mobile telephony]], including mobile email@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10791060@unknown@formal@none@1@S@*[[Multimodal interaction]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10791070@unknown@formal@none@1@S@*[[Pronunciation]] evaluation in computer-aided language learning applications@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10791080@unknown@formal@none@1@S@*[[Robotics]]@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10791090@unknown@formal@none@1@S@*[[Transcription (linguistics)|Transcription]] (digital speech-to-text).@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10791100@unknown@formal@none@1@S@*Speech-to-Text (Transcription of speech into mobile text messages)@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10791110@unknown@formal@none@1@S@==Performance of speech recognition systems==@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10791120@unknown@formal@none@1@S@The performance of speech recognition systems is usually specified in terms of accuracy and speed.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10791130@unknown@formal@none@1@S@Accuracy may be measured in terms of performance accuracy which is usually rated with [[word error rate]] (WER), whereas speed is measured with the [[real time factor]].@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10791140@unknown@formal@none@1@S@Other measures of accuracy include [[Single Word Error Rate]] (SWER) and [[Command Success Rate]] (CSR).@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10791150@unknown@formal@none@1@S@Most speech recognition users would tend to agree that dictation machines can achieve very high performance in controlled conditions.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10791160@unknown@formal@none@1@S@There is some confusion, however, over the interchangeability of the terms "speech recognition" and "dictation".@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10791170@unknown@formal@none@1@S@Commercially available speaker-dependent dictation systems usually require only a short period of training (sometimes also called `enrollment') and may successfully capture continuous speech with a large vocabulary at normal pace with a very high accuracy.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10791180@unknown@formal@none@1@S@Most commercial companies claim that recognition software can achieve between 98% to 99% accuracy if operated under optimal conditions.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10791190@unknown@formal@none@1@S@`Optimal conditions' usually assume that users:@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10791200@unknown@formal@none@1@S@* have speech characteristics which match the training data,@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10791210@unknown@formal@none@1@S@* can achieve proper speaker adaptation, and@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10791220@unknown@formal@none@1@S@* work in a clean noise environment (e.g. quiet office or laboratory space).@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10791230@unknown@formal@none@1@S@This explains why some users, especially those whose speech is heavily accented, might achieve recognition rates much lower than expected.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10791240@unknown@formal@none@1@S@Speech recognition in video has become a popular search technology used by several video search companies.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10791250@unknown@formal@none@1@S@Limited vocabulary systems, requiring no training, can recognize a small number of words (for instance, the ten digits) as spoken by most speakers.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10791260@unknown@formal@none@1@S@Such systems are popular for routing incoming phone calls to their destinations in large organizations.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10791270@unknown@formal@none@1@S@Both [[Acoustic Model|acoustic modeling]] and [[language model]]ing are important parts of modern statistically-based speech recognition algorithms.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10791280@unknown@formal@none@1@S@Hidden Markov models (HMMs) are widely used in many systems.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10791290@unknown@formal@none@1@S@Language modeling has many other applications such as [[smart keyboard]] and [[document classification]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10791300@unknown@formal@none@1@S@===Hidden Markov model (HMM)-based speech recognition===@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10791310@unknown@formal@none@1@S@Modern general-purpose speech recognition systems are generally based on [[Hidden Markov Model|HMMs]].@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10791320@unknown@formal@none@1@S@These are statistical models which output a sequence of symbols or quantities.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10791330@unknown@formal@none@1@S@One possible reason why HMMs are used in speech recognition is that a speech signal could be viewed as a piecewise stationary signal or a short-time stationary signal.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10791340@unknown@formal@none@1@S@That is, one could assume in a short-time in the range of 10 milliseconds, speech could be approximated as a [[stationary process]].@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10791350@unknown@formal@none@1@S@Speech could thus be thought of as a [[Markov model]] for many stochastic processes.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10791360@unknown@formal@none@1@S@Another reason why HMMs are popular is because they can be trained automatically and are simple and computationally feasible to use.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10791370@unknown@formal@none@1@S@In speech recognition, the hidden Markov model would output a sequence of ''n''-dimensional real-valued vectors (with ''n'' being a small integer, such as 10), outputting one of these every 10 milliseconds.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10791380@unknown@formal@none@1@S@The vectors would consist of [[cepstrum|cepstral]] coefficients, which are obtained by taking a [[Fourier transform]] of a short time window of speech and decorrelating the spectrum using a [[cosine transform]], then taking the first (most significant) coefficients.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10791390@unknown@formal@none@1@S@The hidden Markov model will tend to have in each state a statistical distribution that is a mixture of diagonal covariance Gaussians which will give a likelihood for each observed vector.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10791400@unknown@formal@none@1@S@Each word, or (for more general speech recognition systems), each [[phoneme]], will have a different output distribution; a hidden Markov model for a sequence of words or phonemes is made by concatenating the individual trained hidden Markov models for the separate words and phonemes.@@@@1@44@@danf@17-8-2009
10791410@unknown@formal@none@1@S@Described above are the core elements of the most common, HMM-based approach to speech recognition.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10791420@unknown@formal@none@1@S@Modern speech recognition systems use various combinations of a number of standard techniques in order to improve results over the basic approach described above.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10791430@unknown@formal@none@1@S@A typical large-vocabulary system would need context dependency for the phonemes (so phonemes with different left and right context have different realizations as HMM states); it would use cepstral normalization to normalize for different speaker and recording conditions; for further speaker normalization it might use vocal tract length normalization (VTLN) for male-female normalization and maximum likelihood linear regression (MLLR) for more general speaker adaptation.@@@@1@64@@danf@17-8-2009
10791440@unknown@formal@none@1@S@The features would have so-called delta and delta-delta coefficients to capture speech dynamics and in addition might use heteroscedastic linear discriminant analysis (HLDA); or might skip the delta and delta-delta coefficients and use splicing and an LDA-based projection followed perhaps by heteroscedastic linear discriminant analysis or a global semitied covariance transform (also known as maximum likelihood linear transform, or MLLT).@@@@1@60@@danf@17-8-2009
10791450@unknown@formal@none@1@S@Many systems use so-called discriminative training techniques which dispense with a purely statistical approach to HMM parameter estimation and instead optimize some classification-related measure of the training data.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10791460@unknown@formal@none@1@S@Examples are maximum [[mutual information]] (MMI), minimum classification error (MCE) and minimum phone error (MPE).@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10791470@unknown@formal@none@1@S@Decoding of the speech (the term for what happens when the system is presented with a new utterance and must compute the most likely source sentence) would probably use the [[Viterbi algorithm]] to find the best path, and here there is a choice between dynamically creating a combination hidden Markov model which includes both the acoustic and language model information, or combining it statically beforehand (the [[finite state transducer]], or FST, approach).@@@@1@72@@danf@17-8-2009
10791480@unknown@formal@none@1@S@===Dynamic time warping (DTW)-based speech recognition===@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10791490@unknown@formal@none@1@S@Dynamic time warping is an approach that was historically used for speech recognition but has now largely been displaced by the more successful HMM-based approach.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10791500@unknown@formal@none@1@S@Dynamic time warping is an algorithm for measuring similarity between two sequences which may vary in time or speed.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10791510@unknown@formal@none@1@S@For instance, similarities in walking patterns would be detected, even if in one video the person was walking slowly and if in another they were walking more quickly, or even if there were accelerations and decelerations during the course of one observation.@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10791520@unknown@formal@none@1@S@DTW has been applied to video, audio, and graphics&nbsp;– indeed, any data which can be turned into a linear representation can be analyzed with DTW.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10791530@unknown@formal@none@1@S@A well known application has been automatic speech recognition, to cope with different speaking speeds.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10791540@unknown@formal@none@1@S@In general, it is a method that allows a computer to find an optimal match between two given sequences (e.g. time series) with certain restrictions, i.e. the sequences are "warped" non-linearly to match each other.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10791550@unknown@formal@none@1@S@This sequence alignment method is often used in the context of hidden Markov models.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10791560@unknown@formal@none@1@S@==Further information==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10791570@unknown@formal@none@1@S@Popular speech recognition conferences held each year or two include ICASSP, Eurospeech/ICSLP (now named Interspeech) and the IEEE ASRU.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10791580@unknown@formal@none@1@S@Conferences in the field of [[Natural Language Processing]], such as ACL, NAACL, EMNLP, and HLT, are beginning to include papers on speech processing.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10791590@unknown@formal@none@1@S@Important journals include the [[IEEE]] Transactions on Speech and Audio Processing (now named [[IEEE]] Transactions on Audio, Speech and Language Processing), Computer Speech and Language, and Speech Communication.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10791600@unknown@formal@none@1@S@Books like "Fundamentals of Speech Recognition" by [[Lawrence Rabiner]] can be useful to acquire basic knowledge but may not be fully up to date (1993).@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10791610@unknown@formal@none@1@S@Another good source can be "Statistical Methods for Speech Recognition" by Frederick Jelinek which is a more up to date book (1998).@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10791620@unknown@formal@none@1@S@Even more up to date is "Computer Speech", by Manfred R. Schroeder, second edition published in 2004.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10791630@unknown@formal@none@1@S@A good insight into the techniques used in the best modern systems can be gained by paying attention to government sponsored evaluations such as those organised by [[DARPA]] (the largest speech recognition-related project ongoing as of 2007 is the GALE project, which involves both speech recognition and translation components).@@@@1@49@@danf@17-8-2009
10791640@unknown@formal@none@1@S@In terms of freely available resources, the [[HTK (software)|HTK]] book (and the accompanying HTK toolkit) is one place to start to both learn about speech recognition and to start experimenting.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10791650@unknown@formal@none@1@S@Another such resource is [[Carnegie Mellon University]]'s SPHINX toolkit.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10791660@unknown@formal@none@1@S@The AT&T libraries [http://www.research.att.com/projects/mohri/fsm FSM Library], [http://www.research.att.com/projects/mohri/grm GRM library], and [http://www.cs.nyu.edu/~mohri DCD library] are also general software libraries for large-vocabulary speech recognition.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10791670@unknown@formal@none@1@S@A useful review of the area of robustness in ASR is provided by Junqua and Haton (1995).@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10800010@unknown@formal@none@1@S@<article>Speech synthesis</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10800020@unknown@formal@none@1@S@'''Speech synthesis''' is the artificial production of human [[Speech communication|speech]].@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10800030@unknown@formal@none@1@S@A computer system used for this purpose is called a '''speech synthesizer''', and can be implemented in [[software]] or [[Computer hardware|hardware]].@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10800040@unknown@formal@none@1@S@A '''text-to-speech (TTS)''' system converts normal language text into speech; other systems render [[symbolic linguistic representation]]s like [[phonetic transcription]]s into speech.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10800050@unknown@formal@none@1@S@Synthesized speech can be created by concatenating pieces of recorded speech that are stored in a [[database]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10800060@unknown@formal@none@1@S@Systems differ in the size of the stored speech units; a system that stores [[phone]]s or [[diphone]]s provides the largest output range, but may lack clarity.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10800070@unknown@formal@none@1@S@For specific usage domains, the storage of entire words or sentences allows for high-quality output.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10800080@unknown@formal@none@1@S@Alternatively, a synthesizer can incorporate a model of the [[vocal tract]] and other human voice characteristics to create a completely "synthetic" voice output.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10800090@unknown@formal@none@1@S@The quality of a speech synthesizer is judged by its similarity to the human voice, and by its ability to be understood.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10800100@unknown@formal@none@1@S@An intelligible text-to-speech program allows people with [[visual impairment]]s or [[reading disability|reading disabilities]] to listen to written works on a home computer.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10800110@unknown@formal@none@1@S@Many computer operating systems have included speech synthesizers since the early 1980s.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10800120@unknown@formal@none@1@S@== Overview of text processing ==@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10800130@unknown@formal@none@1@S@A text-to-speech system (or "engine") is composed of two parts: a [[front-end]] and a back-end.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10800140@unknown@formal@none@1@S@The front-end has two major tasks.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10800150@unknown@formal@none@1@S@First, it converts raw text containing symbols like numbers and abbreviations into the equivalent of written-out words.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10800160@unknown@formal@none@1@S@This process is often called ''text normalization'', ''pre-processing'', or ''[[tokenization]]''.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10800170@unknown@formal@none@1@S@The front-end then assigns [[phonetic transcription]]s to each word, and divides and marks the text into [[prosody (linguistics)|prosodic units]], like [[phrase]]s, [[clause]]s, and [[sentence (linguistics)|sentence]]s.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10800180@unknown@formal@none@1@S@The process of assigning phonetic transcriptions to words is called ''text-to-phoneme'' or ''[[grapheme]]-to-phoneme'' conversion.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10800190@unknown@formal@none@1@S@Phonetic transcriptions and prosody information together make up the symbolic linguistic representation that is output by the front-end.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10800200@unknown@formal@none@1@S@The back-end—often referred to as the ''synthesizer''—then converts the symbolic linguistic representation into sound.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10800210@unknown@formal@none@1@S@== History ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10800220@unknown@formal@none@1@S@Long before [[electronics|electronic]] [[signal processing]] was invented, there were those who tried to build machines to create human speech.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10800230@unknown@formal@none@1@S@Some early legends of the existence of [[Brazen Head|"speaking heads"]] involved [[Pope Silvester II|Gerbert of Aurillac]] (d. 1003 AD), [[Albertus Magnus]] (1198&ndash;1280), and [[Roger Bacon]] (1214&ndash;1294).@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10800240@unknown@formal@none@1@S@In 1779, the [[Denmark|Danish]] scientist Christian Kratzenstein, working at the [[Russian Academy of Sciences]], built models of the human [[vocal tract]] that could produce the five long [[vowel]] sounds (in [[help:IPA|International Phonetic Alphabet]] notation, they are {{IPA|[aː]}}, {{IPA|[eː]}}, {{IPA|[iː]}}, {{IPA|[oː]}} and {{IPA|[uː]}}).@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10800250@unknown@formal@none@1@S@This was followed by the [[bellows]]-operated "acoustic-mechanical speech machine" by [[Wolfgang von Kempelen]] of [[Vienna]], [[Austria]], described in a 1791 paper.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10800260@unknown@formal@none@1@S@This machine added models of the tongue and lips, enabling it to produce [[consonant]]s as well as vowels.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10800270@unknown@formal@none@1@S@In 1837, [[Charles Wheatstone]] produced a "speaking machine" based on von Kempelen's design, and in 1857, M. Faber built the "Euphonia".@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10800280@unknown@formal@none@1@S@Wheatstone's design was resurrected in 1923 by Paget.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10800290@unknown@formal@none@1@S@In the 1930s, [[Bell Labs]] developed the [[Vocoder|VOCODER]], a keyboard-operated electronic speech analyzer and synthesizer that was said to be clearly intelligible.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10800300@unknown@formal@none@1@S@[[Homer Dudley]] refined this device into the VODER, which he exhibited at the [[1939 New York World's Fair]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10800310@unknown@formal@none@1@S@The [[Pattern playback]] was built by [[Franklin S. Cooper|Dr. Franklin S. Cooper]] and his colleagues at [[Haskins Laboratories]] in the late 1940s and completed in 1950.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10800320@unknown@formal@none@1@S@There were several different versions of this hardware device but only one currently survives.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10800330@unknown@formal@none@1@S@The machine converts pictures of the acoustic patterns of speech in the form of a spectrogram back into sound.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10800340@unknown@formal@none@1@S@Using this device, [[Alvin Liberman]] and colleagues were able to discover acoustic cues for the perception of [[phonetic]] segments (consonants and vowels).@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10800350@unknown@formal@none@1@S@Early electronic speech synthesizers sounded robotic and were often barely intelligible.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10800360@unknown@formal@none@1@S@However, the quality of synthesized speech has steadily improved, and output from contemporary speech synthesis systems is sometimes indistinguishable from actual human speech.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10800370@unknown@formal@none@1@S@=== Electronic devices ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10800380@unknown@formal@none@1@S@The first computer-based speech synthesis systems were created in the late 1950s, and the first complete text-to-speech system was completed in 1968.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10800390@unknown@formal@none@1@S@In 1961, physicist [[John Larry Kelly, Jr]] and colleague Louis Gerstman used an [[IBM 704]] computer to synthesize speech, an event among the most prominent in the history of [[Bell Labs]].@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10800400@unknown@formal@none@1@S@Kelly's voice recorder synthesizer (vocoder) recreated the song "[[Daisy Bell]]", with musical accompaniment from [[Max Mathews]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10800410@unknown@formal@none@1@S@Coincidentally, [[Arthur C. Clarke]] was visiting his friend and colleague John Pierce at the Bell Labs Murray Hill facility.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10800420@unknown@formal@none@1@S@Clarke was so impressed by the demonstration that he used it in the climactic scene of his screenplay for his novel ''[[2001: A Space Odyssey (novel)|2001: A Space Odyssey]]'', where the [[HAL 9000]] computer sings the same song as it is being put to sleep by astronaut [[Dave Bowman]].@@@@1@49@@danf@17-8-2009
10800430@unknown@formal@none@1@S@Despite the success of purely electronic speech synthesis, research is still being conducted into mechanical speech synthesizers.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10800440@unknown@formal@none@1@S@== Synthesizer technologies ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10800450@unknown@formal@none@1@S@The most important qualities of a speech synthesis system are ''naturalness'' and ''[[Intelligibility]]''.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10800460@unknown@formal@none@1@S@Naturalness describes how closely the output sounds like human speech, while intelligibility is the ease with which the output is understood.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10800470@unknown@formal@none@1@S@The ideal speech synthesizer is both natural and intelligible.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10800480@unknown@formal@none@1@S@Speech synthesis systems usually try to maximize both characteristics.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10800490@unknown@formal@none@1@S@The two primary technologies for generating synthetic speech waveforms are ''concatenative synthesis'' and ''[[formant]] synthesis''.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10800500@unknown@formal@none@1@S@Each technology has strengths and weaknesses, and the intended uses of a synthesis system will typically determine which approach is used.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10800510@unknown@formal@none@1@S@=== Concatenative synthesis ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10800520@unknown@formal@none@1@S@Concatenative synthesis is based on the [[concatenation]] (or stringing together) of segments of recorded speech.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10800530@unknown@formal@none@1@S@Generally, concatenative synthesis produces the most natural-sounding synthesized speech.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10800540@unknown@formal@none@1@S@However, differences between natural variations in speech and the nature of the automated techniques for segmenting the waveforms sometimes result in audible glitches in the output.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10800550@unknown@formal@none@1@S@There are three main sub-types of concatenative synthesis.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10800560@unknown@formal@none@1@S@<blockquote> ==== Unit selection synthesis ====@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10800570@unknown@formal@none@1@S@Unit selection synthesis uses large [[database]]s of recorded speech.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10800580@unknown@formal@none@1@S@During database creation, each recorded utterance is segmented into some or all of the following: individual [[phone]]s, [[diphone]]s, half-phones, [[syllable]]s, [[morpheme]]s, [[word]]s, [[phrase]]s, and [[Sentence (linguistics)|sentence]]s.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10800590@unknown@formal@none@1@S@Typically, the division into segments is done using a specially modified [[speech recognition|speech recognizer]] set to a "forced alignment" mode with some manual correction afterward, using visual representations such as the [[waveform]] and [[spectrogram]].@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10800600@unknown@formal@none@1@S@An [[index (database)|index]] of the units in the speech database is then created based on the segmentation and acoustic parameters like the [[fundamental frequency]] ([[pitch (music)|pitch]]), duration, position in the syllable, and neighboring phones.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10800610@unknown@formal@none@1@S@At [[runtime]], the desired target utterance is created by determining the best chain of candidate units from the database (unit selection).@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10800620@unknown@formal@none@1@S@This process is typically achieved using a specially weighted [[decision tree]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10800630@unknown@formal@none@1@S@Unit selection provides the greatest naturalness, because it applies only a small amount of [[digital signal processing]] (DSP) to the recorded speech.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10800640@unknown@formal@none@1@S@DSP often makes recorded speech sound less natural, although some systems use a small amount of signal processing at the point of concatenation to smooth the waveform.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10800650@unknown@formal@none@1@S@The output from the best unit-selection systems is often indistinguishable from real human voices, especially in contexts for which the TTS system has been tuned.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10800660@unknown@formal@none@1@S@However, maximum naturalness typically require unit-selection speech databases to be very large, in some systems ranging into the [[gigabyte]]s of recorded data, representing dozens of hours of speech.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10800670@unknown@formal@none@1@S@Also, unit selection algorithms have been known to select segments from a place that results in less than ideal synthesis (e.g. minor words become unclear) even when a better choice exists in the database.</blockquote>@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10800680@unknown@formal@none@1@S@<blockquote> ==== Diphone synthesis ====@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10800690@unknown@formal@none@1@S@Diphone synthesis uses a minimal speech database containing all the [[diphone]]s (sound-to-sound transitions) occurring in a language.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10800700@unknown@formal@none@1@S@The number of diphones depends on the [[phonotactics]] of the language: for example, Spanish has about 800 diphones, and German about 2500.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10800710@unknown@formal@none@1@S@In diphone synthesis, only one example of each diphone is contained in the speech database.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10800720@unknown@formal@none@1@S@At runtime, the target [[prosody]] of a sentence is superimposed on these minimal units by means of [[digital signal processing]] techniques such as [[linear predictive coding]], [[PSOLA]] or [[MBROLA]].@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10800730@unknown@formal@none@1@S@The quality of the resulting speech is generally worse than that of unit-selection systems, but more natural-sounding than the output of formant synthesizers.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10800740@unknown@formal@none@1@S@Diphone synthesis suffers from the sonic glitches of concatenative synthesis and the robotic-sounding nature of formant synthesis, and has few of the advantages of either approach other than small size.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10800750@unknown@formal@none@1@S@As such, its use in commercial applications is declining, although it continues to be used in research because there are a number of freely available software implementations.</blockquote>@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10800760@unknown@formal@none@1@S@<blockquote> ==== Domain-specific synthesis ====@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10800770@unknown@formal@none@1@S@Domain-specific synthesis concatenates prerecorded words and phrases to create complete utterances.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10800780@unknown@formal@none@1@S@It is used in applications where the variety of texts the system will output is limited to a particular domain, like transit schedule announcements or weather reports.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10800790@unknown@formal@none@1@S@The technology is very simple to implement, and has been in commercial use for a long time, in devices like talking clocks and calculators.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10800800@unknown@formal@none@1@S@The level of naturalness of these systems can be very high because the variety of sentence types is limited, and they closely match the prosody and intonation of the original recordings.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10800810@unknown@formal@none@1@S@Because these systems are limited by the words and phrases in their databases, they are not general-purpose and can only synthesize the combinations of words and phrases with which they have been preprogrammed.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10800820@unknown@formal@none@1@S@The blending of words within naturally spoken language however can still cause problems unless the many variations are taken into account.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10800830@unknown@formal@none@1@S@For example, in [[Rhotic and non-rhotic accents|non-rhotic]] dialects of English the <r> in words like <clear> {{IPA|/ˈkliːə/}} is usually only pronounced when the following word has a vowel as its first letter (e.g. <clear out> is realized as {{IPA|/ˌkliːəɹˈɑʊt/}}).@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10800840@unknown@formal@none@1@S@Likewise in [[French language|French]], many final consonants become no longer silent if followed by a word that begins with a vowel, an effect called [[Liaison (French)|liaison]].@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10800845@unknown@formal@none@1@S@This [[alternation (linguistics)|alternation]] cannot be reproduced by a simple word-concatenation system, which would require additional complexity to be [[context-sensitive]].</blockquote>@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10800850@unknown@formal@none@1@S@=== Formant synthesis ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10800860@unknown@formal@none@1@S@[[Formant]] synthesis does not use human speech samples at runtime.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10800870@unknown@formal@none@1@S@Instead, the synthesized speech output is created using an acoustic model.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10800880@unknown@formal@none@1@S@Parameters such as [[fundamental frequency]], [[phonation|voicing]], and [[noise]] levels are varied over time to create a [[waveform]] of artificial speech.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10800890@unknown@formal@none@1@S@This method is sometimes called ''rules-based synthesis''; however, many concatenative systems also have rules-based components.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10800900@unknown@formal@none@1@S@Many systems based on formant synthesis technology generate artificial, robotic-sounding speech that would never be mistaken for human speech.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10800910@unknown@formal@none@1@S@However, maximum naturalness is not always the goal of a speech synthesis system, and formant synthesis systems have advantages over concatenative systems.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10800920@unknown@formal@none@1@S@Formant-synthesized speech can be reliably intelligible, even at very high speeds, avoiding the acoustic glitches that commonly plague concatenative systems.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10800930@unknown@formal@none@1@S@High-speed synthesized speech is used by the visually impaired to quickly navigate computers using a [[screen reader]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10800940@unknown@formal@none@1@S@Formant synthesizers are usually smaller programs than concatenative systems because they do not have a database of speech samples.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10800950@unknown@formal@none@1@S@They can therefore be used in [[embedded system]]s, where [[data storage device|memory]] and [[microprocessor]] power are especially limited.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10800960@unknown@formal@none@1@S@Because formant-based systems have complete control of all aspects of the output speech, a wide variety of prosodies and [[Intonation (linguistics)|intonation]]s can be output, conveying not just questions and statements, but a variety of emotions and tones of voice.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10800970@unknown@formal@none@1@S@Examples of non-real-time but highly accurate intonation control in formant synthesis include the work done in the late 1970s for the [[Texas Instruments]] toy [[Speak & Spell (game)|Speak & Spell]], and in the early 1980s [[Sega]] [[Video arcade|arcade]] machines.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10800980@unknown@formal@none@1@S@Creating proper intonation for these projects was painstaking, and the results have yet to be matched by real-time text-to-speech interfaces.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10800990@unknown@formal@none@1@S@=== Articulatory synthesis ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10801000@unknown@formal@none@1@S@[[Articulatory synthesis]] refers to computational techniques for synthesizing speech based on models of the human [[vocal tract]] and the articulation processes occurring there.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10801010@unknown@formal@none@1@S@The first articulatory synthesizer regularly used for laboratory experiments was developed at [[Haskins Laboratories]] in the mid-1970s by [[Philip Rubin]], Tom Baer, and Paul Mermelstein.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10801020@unknown@formal@none@1@S@This synthesizer, known as ASY, was based on vocal tract models developed at [[Bell Laboratories]] in the 1960s and 1970s by Paul Mermelstein, Cecil Coker, and colleagues.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10801030@unknown@formal@none@1@S@Until recently, articulatory synthesis models have not been incorporated into commercial speech synthesis systems.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10801040@unknown@formal@none@1@S@A notable exception is the [[NeXT]]-based system originally developed and marketed by Trillium Sound Research, a spin-off company of the [[University of Calgary]], where much of the original research was conducted.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10801050@unknown@formal@none@1@S@Following the demise of the various incarnations of NeXT (started by [[Steve Jobs]] in the late 1980s and merged with Apple Computer in 1997), the Trillium software was published under the [[GNU General Public License]], with work continuing as ''gnuspeech''.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10801060@unknown@formal@none@1@S@The system, first marketed in 1994, provides full articulatory-based text-to-speech conversion using a waveguide or transmission-line analog of the human oral and nasal tracts controlled by Carré's "distinctive region model".@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10801070@unknown@formal@none@1@S@=== HMM-based synthesis ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10801080@unknown@formal@none@1@S@HMM-based synthesis is a synthesis method based on [[hidden Markov model]]s.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10801090@unknown@formal@none@1@S@In this system, the [[frequency spectrum]] ([[vocal tract]]), [[fundamental frequency]] (vocal source), and duration ([[prosody]]) of speech are modeled simultaneously by HMMs.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10801100@unknown@formal@none@1@S@Speech [[waveforms]] are generated from HMMs themselves based on the [[maximum likelihood]] criterion.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10801110@unknown@formal@none@1@S@=== Sinewave synthesis ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10801120@unknown@formal@none@1@S@[[Sinewave synthesis]] is a technique for synthesizing speech by replacing the [[formants]] (main bands of energy) with pure tone whistles.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10801130@unknown@formal@none@1@S@== Challenges ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10801140@unknown@formal@none@1@S@=== Text normalization challenges ===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10801150@unknown@formal@none@1@S@The process of normalizing text is rarely straightforward.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10801160@unknown@formal@none@1@S@Texts are full of [[Heteronym (linguistics)|heteronym]]s, [[number]]s, and [[abbreviation]]s that all require expansion into a phonetic representation.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10801170@unknown@formal@none@1@S@There are many spellings in English which are pronounced differently based on context.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10801180@unknown@formal@none@1@S@For example, "My latest project is to learn how to better project my voice" contains two pronunciations of "project".@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10801190@unknown@formal@none@1@S@Most text-to-speech (TTS) systems do not generate semantic representations of their input texts, as processes for doing so are not reliable, well understood, or computationally effective.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10801200@unknown@formal@none@1@S@As a result, various [[heuristic]] techniques are used to guess the proper way to disambiguate homographs, like examining neighboring words and using statistics about frequency of occurrence.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10801210@unknown@formal@none@1@S@Deciding how to convert numbers is another problem that TTS systems have to address.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10801220@unknown@formal@none@1@S@It is a simple programming challenge to convert a number into words, like "1325" becoming "one thousand three hundred twenty-five."@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10801230@unknown@formal@none@1@S@However, numbers occur in many different contexts; when a year or part of an address, "1325" should likely be read as "thirteen twenty-five", or, when part of a [[social security number]], as "one three two five".@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10801240@unknown@formal@none@1@S@A TTS system can often infer how to expand a number based on surrounding words, numbers, and punctuation, and sometimes the system provides a way to specify the context if it is ambiguous.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10801250@unknown@formal@none@1@S@Similarly, abbreviations can be ambiguous.@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10801260@unknown@formal@none@1@S@For example, the abbreviation "in" for "inches" must be differentiated from the word "in", and the address "12 St John St." uses the same abbreviation for both "Saint" and "Street".@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10801270@unknown@formal@none@1@S@TTS systems with intelligent front ends can make educated guesses about ambiguous abbreviations, while others provide the same result in all cases, resulting in nonsensical (and sometimes comical) outputs.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10801280@unknown@formal@none@1@S@=== Text-to-phoneme challenges ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10801290@unknown@formal@none@1@S@Speech synthesis systems use two basic approaches to determine the pronunciation of a word based on its spelling, a process which is often called text-to-phoneme or grapheme-to-phoneme conversion ([[phoneme]] is the term used by linguists to describe distinctive sounds in a language).@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10801300@unknown@formal@none@1@S@The simplest approach to text-to-phoneme conversion is the dictionary-based approach, where a large dictionary containing all the words of a language and their correct pronunciations is stored by the program.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10801310@unknown@formal@none@1@S@Determining the correct pronunciation of each word is a matter of looking up each word in the dictionary and replacing the spelling with the pronunciation specified in the dictionary.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10801320@unknown@formal@none@1@S@The other approach is rule-based, in which pronunciation rules are applied to words to determine their pronunciations based on their spellings.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10801330@unknown@formal@none@1@S@This is similar to the "sounding out", or [[synthetic phonics]], approach to learning reading.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10801340@unknown@formal@none@1@S@Each approach has advantages and drawbacks.@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10801350@unknown@formal@none@1@S@The dictionary-based approach is quick and accurate, but completely fails if it is given a word which is not in its dictionary.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10801360@unknown@formal@none@1@S@As dictionary size grows, so too does the memory space requirements of the synthesis system.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10801370@unknown@formal@none@1@S@On the other hand, the rule-based approach works on any input, but the complexity of the rules grows substantially as the system takes into account irregular spellings or pronunciations.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10801380@unknown@formal@none@1@S@(Consider that the word "of" is very common in English, yet is the only word in which the letter "f" is pronounced [v].)@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10801390@unknown@formal@none@1@S@As a result, nearly all speech synthesis systems use a combination of these approaches.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10801400@unknown@formal@none@1@S@Some languages, like [[Spanish language|Spanish]], have a very regular writing system, and the prediction of the pronunciation of words based on their spellings is quite successful.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10801410@unknown@formal@none@1@S@Speech synthesis systems for such languages often use the rule-based method extensively, resorting to dictionaries only for those few words, like foreign names and borrowings, whose pronunciations are not obvious from their spellings.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10801420@unknown@formal@none@1@S@On the other hand, speech synthesis systems for languages like [[English language|English]], which have extremely irregular spelling systems, are more likely to rely on dictionaries, and to use rule-based methods only for unusual words, or words that aren't in their dictionaries.@@@@1@41@@danf@17-8-2009
10801430@unknown@formal@none@1@S@=== Evaluation challenges ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10801440@unknown@formal@none@1@S@It is very difficult to evaluate speech synthesis systems consistently because there is no subjective criterion and usually different organizations use different speech data.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10801450@unknown@formal@none@1@S@The quality of a speech synthesis system highly depends on the quality of recording.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10801460@unknown@formal@none@1@S@Therefore, evaluating speech synthesis systems is almost the same as evaluating the recording skills.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10801470@unknown@formal@none@1@S@Recently researchers start evaluating speech synthesis systems using the common speech dataset.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10801480@unknown@formal@none@1@S@This may help people to compare the difference between technologies rather than recordings.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10801490@unknown@formal@none@1@S@=== Prosodics and emotional content ===@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10801500@unknown@formal@none@1@S@A recent study reported in the journal "'''Speech Communication'''" by Amy Drahota and colleagues at the [[University of Portsmouth]], [[UK]], reported that listeners to voice recordings could determine, at better than chance levels, whether or not the speaker was smiling.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10801510@unknown@formal@none@1@S@It was suggested that identification of the vocal features which signal emotional content may be used to help make synthesized speech sound more natural.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10801520@unknown@formal@none@1@S@== Dedicated hardware ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10801530@unknown@formal@none@1@S@*Votrax@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10801540@unknown@formal@none@1@S@**SC-01A (analog formant)@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10801550@unknown@formal@none@1@S@**SC-02 / SSI-263 / "Arctic 263"@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10801560@unknown@formal@none@1@S@*General Instruments SP0256-AL2 (CTS256A-AL2, MEA8000)@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10801570@unknown@formal@none@1@S@*Magnevation SpeakJet (www.speechchips.com TTS256)@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10801580@unknown@formal@none@1@S@*Savage Innovations SoundGin@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10801590@unknown@formal@none@1@S@*National Semiconductor DT1050 Digitalker (Mozer)@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10801600@unknown@formal@none@1@S@*Silicon Systems SSI 263 (analog formant)@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10801610@unknown@formal@none@1@S@*Texas Instruments@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10801620@unknown@formal@none@1@S@**TMS5110A (LPC)@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10801630@unknown@formal@none@1@S@**TMS5200@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10801640@unknown@formal@none@1@S@*Oki Semiconductor@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10801650@unknown@formal@none@1@S@**MSM5205@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10801660@unknown@formal@none@1@S@**MSM5218RS (ADPCM)@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10801670@unknown@formal@none@1@S@*Toshiba T6721A@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10801680@unknown@formal@none@1@S@*Philips PCF8200@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10801690@unknown@formal@none@1@S@== Computer operating systems or outlets with speech synthesis ==@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10801700@unknown@formal@none@1@S@=== Apple ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10801710@unknown@formal@none@1@S@The first speech system integrated into an [[operating system]] was [[Apple Computer]]'s [[PlainTalk#The original MacInTalk|MacInTalk]] in 1984.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10801720@unknown@formal@none@1@S@Since the 1980s Macintosh Computers offered text to speech capabilities through The MacinTalk software.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10801730@unknown@formal@none@1@S@In the early 1990s Apple expanded its capabilities offering system wide text-to-speech support.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10801740@unknown@formal@none@1@S@With the introduction of faster PowerPC based computers they included higher quality voice sampling.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10801750@unknown@formal@none@1@S@Apple also introduced [[speech recognition]] into its systems which provided a fluid command set.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10801760@unknown@formal@none@1@S@More recently, Apple has added sample-based voices.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10801770@unknown@formal@none@1@S@Starting as a curiosity, the speech system of Apple [[Macintosh (computer)|Macintosh]] has evolved into a cutting edge fully-supported program, [[PlainTalk]], for people with vision problems.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10801780@unknown@formal@none@1@S@[[VoiceOver]] was included in Mac OS Tiger and more recently Mac OS Leopard.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10801790@unknown@formal@none@1@S@The voice shipping with Mac OS X 10.5 ("Leopard") is called "Alex" and features the taking of realistic-sounding breaths between sentences, as well as improved clarity at high read rates.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10801800@unknown@formal@none@1@S@=== AmigaOS ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10801810@unknown@formal@none@1@S@The second operating system with advanced speech synthesis capabilities was [[AmigaOS]], introduced in 1985.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10801820@unknown@formal@none@1@S@The voice synthesis was licensed by [[Commodore International]] from a third-party software house (Don't Ask Software, now Softvoice, Inc.) and it featured a complete system of voice emulation, with both male and female voices and "stress" indicator markers, made possible by advanced features of the [[Amiga]] hardware audio [[chipset]].@@@@1@49@@danf@17-8-2009
10801830@unknown@formal@none@1@S@It was divided into a narrator device and a translator library.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10801840@unknown@formal@none@1@S@Amiga [[AmigaOS#Speech synthesis|Speak Handler]] featured a text-to-speech translator.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10801850@unknown@formal@none@1@S@AmigaOS considered speech synthesis a virtual hardware device, so the user could even redirect console output to it.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10801860@unknown@formal@none@1@S@Some Amiga programs, such as word processors, made extensive use of the speech system.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10801870@unknown@formal@none@1@S@=== Microsoft Windows ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10801880@unknown@formal@none@1@S@Modern [[Microsoft Windows|Windows]] systems use [[Speech Application Programming Interface#SAPI 1-4 API family|SAPI4]]- and [[Speech Application Programming Interface#SAPI 5 API family|SAPI5]]-based speech systems that include a [[speech recognition]] engine (SRE).@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10801890@unknown@formal@none@1@S@SAPI 4.0 was available on Microsoft-based operating systems as a third-party add-on for systems like [[Windows 95]] and [[Windows 98]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10801900@unknown@formal@none@1@S@[[Windows 2000]] added a speech synthesis program called [[Microsoft Narrator|Narrator]], directly available to users.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10801910@unknown@formal@none@1@S@All Windows-compatible programs could make use of speech synthesis features, available through menus once installed on the system.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10801920@unknown@formal@none@1@S@[[Microsoft Speech Server]] is a complete package for voice synthesis and recognition, for commercial applications such as [[call centers]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10801930@unknown@formal@none@1@S@=== Internet ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10801940@unknown@formal@none@1@S@Currently, there are a number of [[Application software|applications]], [[plugin]]s and [[gadget]]s that can read messages directly from an [[e-mail client]] and web pages from a [[web browser]].@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10801950@unknown@formal@none@1@S@Some specialized [[Computer software|software]] can narrate [[RSS|RSS-feeds]].@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10801960@unknown@formal@none@1@S@On one hand, online RSS-narrators simplify information delivery by allowing users to listen to their favourite news sources and to convert them to [[podcast]]s.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10801970@unknown@formal@none@1@S@On the other hand, on-line RSS-readers are available on almost any [[Personal computer|PC]] connected to the Internet.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10801980@unknown@formal@none@1@S@Users can download generated audio files to portable devices, e.g. with a help of [[podcast]] receiver, and listen to them while walking, jogging or commuting to work.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10801990@unknown@formal@none@1@S@A growing field in internet based TTS technology is web-based assistive technology, e.g. Talklets.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10802000@unknown@formal@none@1@S@This web based approach to a traditionally locally installed form of software application can afford many of those requiring software for accessibility reason, the ability to access web content from public machines, or those belonging to others.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10802010@unknown@formal@none@1@S@While responsiveness is not as immediate as that of applications installed locally, the 'access anywhere' nature of it is the key benefit to this approach.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10802020@unknown@formal@none@1@S@=== Others ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10802030@unknown@formal@none@1@S@* Some models of Texas Instruments home computers produced in 1979 and 1981 ([[TI-99/4A|Texas Instruments TI-99/4 and TI-99/4A]]) were capable of text-to-phoneme synthesis or reciting complete words and phrases (text-to-dictionary), using a very popular Speech Synthesizer peripheral.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10802040@unknown@formal@none@1@S@TI used a proprietary [[codec]] to embed complete spoken phrases into applications, primarily video games.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10802050@unknown@formal@none@1@S@* Systems that operate on free and open source software systems including [[Linux|GNU/Linux]] are various, and include [[open-source]] programs such as the [[Festival Speech Synthesis System]] which uses diphone-based synthesis (and can use a limited number of [[MBROLA]] voices), and gnuspeech which uses articulatory synthesis from the [[Free Software Foundation]].@@@@1@50@@danf@17-8-2009
10802060@unknown@formal@none@1@S@Other commercial vendor software also runs on GNU/Linux.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10802070@unknown@formal@none@1@S@* Several commercial companies are also developing speech synthesis systems (this list is reporting them just for the sake of information, not endorsing any specific product): [http://www.acapela-group.com Acapela Group], [[AT&T]], [[Cepstral]], [[DECtalk]], [[IBM ViaVoice]], [[IVONA|IVONA TTS]], [http://www.loquendo.com Loquendo TTS], [http://www.neospeech.com NeoSpeech TTS], [[Nuance Communications]], Rhetorical Systems, [http://www.svox.com SVOX] and [http://www.yakitome.com YAKiToMe!].@@@@1@51@@danf@17-8-2009
10802080@unknown@formal@none@1@S@* Companies which developed speech synthesis systems but which are no longer in this business include BeST Speech (bought by L&H), [[Lernout & Hauspie]] (bankrupt), [[SpeechWorks]] (bought by Nuance)@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10802090@unknown@formal@none@1@S@== Speech synthesis markup languages ==@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10802100@unknown@formal@none@1@S@A number of [[markup language]]s have been established for the rendition of text as speech in an [[XML]]-compliant format.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10802110@unknown@formal@none@1@S@The most recent is [[Speech Synthesis Markup Language]] (SSML), which became a [[W3C recommendation]] in 2004.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10802120@unknown@formal@none@1@S@Older speech synthesis markup languages include Java Speech Markup Language ([[JSML]]) and [[SABLE]].@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10802130@unknown@formal@none@1@S@Although each of these was proposed as a standard, none of them has been widely adopted.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10802140@unknown@formal@none@1@S@Speech synthesis markup languages are distinguished from dialogue markup languages.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10802150@unknown@formal@none@1@S@[[VoiceXML]], for example, includes tags related to speech recognition, dialogue management and touchtone dialing, in addition to text-to-speech markup.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10802160@unknown@formal@none@1@S@==Applications==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10802170@unknown@formal@none@1@S@===Accessibility===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10802180@unknown@formal@none@1@S@Speech synthesis has long been a vital [[assistive technology]] tool and its application in this area is significant and widespread.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10802190@unknown@formal@none@1@S@It allows environmental barriers to be removed for people with a wide range of disabilities.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10802200@unknown@formal@none@1@S@The longest application has been in the use of [[screenreaders]] for people with [[visual impairment]], but text-to-speech systems are now commonly used by people with [[dyslexia]] and other reading difficulties as well as by pre-literate youngsters.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10802210@unknown@formal@none@1@S@They are also frequently employed to aid those with severe [[speech impairment]] usually through a dedicated [[voice output communication aid]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10802220@unknown@formal@none@1@S@===News service===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10802230@unknown@formal@none@1@S@Sites such as [[Ananova]] have used speech synthesis to convert written news to audio content, which can be used for mobile applications.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10802240@unknown@formal@none@1@S@===Entertainment===@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10802250@unknown@formal@none@1@S@Speech synthesis techniques are used as well in the entertainment productions such as games, anime and similar.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10802260@unknown@formal@none@1@S@In 2007, Animo Limited announced the development of a software application package based on its speech synthesis software FineSpeech, explicitly geared towards customers in the entertainment industries, able to generate narration and lines of dialogue according to user specifications.@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10802270@unknown@formal@none@1@S@Software such as [[Vocaloid]] can generate singing voices via lyrics and melody.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10802280@unknown@formal@none@1@S@This is also the aim of the Singing Computer project (which uses the [[GNU General Public License|GPL]] software [[GNU LilyPond|Lilypond]] and [[Festival Speech Synthesis System|Festival]]) to help blind people check their lyric input.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10810010@unknown@formal@none@1@S@<article>Statistical classification</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10810020@unknown@formal@none@1@S@'''Statistical classification''' is a procedure in which individual items are placed into groups based on quantitative information on one or more characteristics inherent in the items (referred to as traits, variables, characters, etc) and based on a [[training set]] of previously labeled items.@@@@1@43@@danf@17-8-2009
10810030@unknown@formal@none@1@S@Formally, the problem can be stated as follows: given training data <math>\\{(\\mathbf{x_1},y_1),\\dots,(\\mathbf{x_n}, y_n)\\}</math> produce a classifier <math>h:\\mathcal{X}\\rightarrow\\mathcal{Y}</math> which maps an object <math>\\mathbf{x} \\in \\mathcal{X}</math> to its classification label <math>y \\in \\mathcal{Y}</math>.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10810040@unknown@formal@none@1@S@For example, if the problem is filtering spam, then <math>\\mathbf{x_i}</math> is some representation of an email and <math>y</math> is either "Spam" or "Non-Spam".@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10810050@unknown@formal@none@1@S@Statistical classification algorithms are typically used in [[pattern recognition]] systems.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10810060@unknown@formal@none@1@S@'''Note:''' in [[community ecology]], the term "classification" is synonymous with what is commonly known (in [[machine learning]]) as [[data clustering|clustering]].@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10810070@unknown@formal@none@1@S@See that article for more information about purely [[unsupervised learning|unsupervised]] techniques.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10810080@unknown@formal@none@1@S@* The second problem is to consider classification as an [[estimation]] problem, where the goal is to estimate a function of the form@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10810090@unknown@formal@none@1@S@:<math>P({\\rm class}|{\\vec x}) = f\\left(\\vec x;\\vec \\theta\\right)</math> where the feature vector input is <math>\\vec x</math>, and the function <i>f</i> is typically parameterized by some parameters <math>\\vec \\theta</math>.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10810100@unknown@formal@none@1@S@In the [[Bayesian statistics|Bayesian]] approach to this problem, instead of choosing a single parameter vector <math>\\vec \\theta</math>, the result is integrated over all possible thetas, with the thetas weighted by how likely they are given the training data <i>D</i>:@@@@1@39@@danf@17-8-2009
10810110@unknown@formal@none@1@S@:<math>P({\\rm class}|{\\vec x}) = \\int f\\left(\\vec x;\\vec \\theta\\right)P(\\vec \\theta|D) d\\vec \\theta</math>@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10810120@unknown@formal@none@1@S@* The third problem is related to the second, but the problem is to estimate the [[conditional probability|class-conditional probabilities]] <math>P(\\vec x|{\\rm class})</math> and then use [[Bayes' rule]] to produce the class probability as in the second problem.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10810130@unknown@formal@none@1@S@Examples of classification algorithms include:@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10810140@unknown@formal@none@1@S@* [[Linear classifier]]s@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10810150@unknown@formal@none@1@S@** [[Fisher's linear discriminant]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10810160@unknown@formal@none@1@S@** [[Logistic regression]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10810170@unknown@formal@none@1@S@** [[Naive Bayes classifier]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10810180@unknown@formal@none@1@S@** [[Perceptron]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10810190@unknown@formal@none@1@S@** [[Support vector machine]]s@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10810200@unknown@formal@none@1@S@* [[Quadratic classifier]]s@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10810210@unknown@formal@none@1@S@* [[Nearest_neighbor_(pattern_recognition)|k-nearest neighbor]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10810220@unknown@formal@none@1@S@* [[Boosting]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10810230@unknown@formal@none@1@S@* [[Decision tree]]s@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10810240@unknown@formal@none@1@S@** [[Random forest]]s@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10810250@unknown@formal@none@1@S@* [[Artificial neural networks|Neural network]]s@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10810260@unknown@formal@none@1@S@* [[Bayesian network]]s@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10810270@unknown@formal@none@1@S@* [[Hidden Markov model]]s@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10810280@unknown@formal@none@1@S@An intriguing problem in pattern recognition yet to be solved is the relationship between the problem to be solved (data to be classified) and the performance of various pattern recognition algorithms (classifiers).@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10810290@unknown@formal@none@1@S@Van der Walt and Barnard (see reference section) investigated very specific artificial data sets to determine conditions under which certain classifiers perform better and worse than others.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10810300@unknown@formal@none@1@S@Classifier performance depends greatly on the characteristics of the data to be classified.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10810310@unknown@formal@none@1@S@There is no single classifier that works best on all given problems (a phenomenon that may be explained by the [[No free lunch in search and optimization|No-free-lunch theorem]]).@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10810320@unknown@formal@none@1@S@Various empirical tests have been performed to compare classifier performance and to find the characteristics of data that determine classifier performance.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10810330@unknown@formal@none@1@S@Determining a suitable classifier for a given problem is however still more an art than a science.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10810340@unknown@formal@none@1@S@The most widely used classifiers are the [[Neural Network]] (Multi-layer Perceptron), [[Support Vector Machines]], [[KNN|k-Nearest Neighbours]], Gaussian Mixture Model, Gaussian, [[Naive Bayes]], [[Decision Tree]] and [[Radial Basis Function|RBF]] classifiers.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10810350@unknown@formal@none@1@S@== Evaluation ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10810360@unknown@formal@none@1@S@The measures [[Precision and Recall]] are popular metrics used to evaluate the quality of a classification system.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10810370@unknown@formal@none@1@S@More recently, [[Receiver Operating Characteristic]] (ROC) curves have been used to evaluate the tradeoff between true- and false-positive rates of classification algorithms.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10810380@unknown@formal@none@1@S@==Application domains==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10810390@unknown@formal@none@1@S@* [[Computer vision]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10810400@unknown@formal@none@1@S@** [[Medical Imaging]] and Medical Image Analysis@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10810410@unknown@formal@none@1@S@** [[Optical character recognition]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10810420@unknown@formal@none@1@S@* [[Geostatistics]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10810430@unknown@formal@none@1@S@* [[Speech recognition]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10810440@unknown@formal@none@1@S@* [[Handwriting recognition]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10810450@unknown@formal@none@1@S@* [[Biometric]] identification@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10810460@unknown@formal@none@1@S@* [[Natural language processing]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10810470@unknown@formal@none@1@S@* [[Document classification]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10810480@unknown@formal@none@1@S@* Internet [[search engines]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10810490@unknown@formal@none@1@S@* [[Credit scoring]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10820010@unknown@formal@none@1@S@<article>Statistical machine translation</article>@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10820020@unknown@formal@none@1@S@'''Statistical machine translation''' ('''SMT''') is a [[machine translation]] paradigm where translations are generated on the basis of statistical models whose parameters are derived from the analysis of bilingual [[text corpora]].@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10820030@unknown@formal@none@1@S@The statistical approach contrasts with the rule-based approaches to [[machine translation]] as well as with [[example-based machine translation]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10820040@unknown@formal@none@1@S@The first ideas of statistical machine translation were introduced by [[Warren Weaver]] in 1949, including the ideas of applying [[Claude Shannon]]'s [[information theory]].@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10820050@unknown@formal@none@1@S@Statistical machine translation was re-introduced in 1991 by researchers at [[IBM]]'s [[Thomas J. Watson Research Center]] and has contributed to the significant resurgence in interest in machine translation in recent years.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10820060@unknown@formal@none@1@S@As of 2006, it is by far the most widely-studied machine translation paradigm.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10820070@unknown@formal@none@1@S@==Benefits==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10820080@unknown@formal@none@1@S@The benefits of statistical machine translation over traditional paradigms that are most often cited are the following:@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10820090@unknown@formal@none@1@S@* '''Better use of resources'''@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10820100@unknown@formal@none@1@S@**There is a great deal of natural language in machine-readable format.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10820110@unknown@formal@none@1@S@**Generally, SMT systems are not tailored to any specific pair of languages.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10820120@unknown@formal@none@1@S@**Rule-based translation systems require the manual development of linguistic rules, which can be costly, and which often do not generalize to other languages.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10820130@unknown@formal@none@1@S@* '''More natural translations'''@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10820140@unknown@formal@none@1@S@The ideas behind statistical machine translation come out of [[information theory]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10820150@unknown@formal@none@1@S@Essentially, the document is translated on the [[probability]] <math>p(e|f)</math> that a string <math>e</math> in native language (for example, English) is the translation of a string <math>f</math> in foreign language (for example, French).@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10820160@unknown@formal@none@1@S@Generally, these probabilities are estimated using techniques of [[parameter estimation]].@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10820170@unknown@formal@none@1@S@The [[Bayes Theorem]] is applied to <math>p(e|f)</math>, the probability that the foreign string produces the native string to get <math>p(e|f) \\propto p(f|e) p(e)</math>, where the [[translation model]] <math>p(f|e)</math> is the probability that the native string is the translation of the foreign string, and the [[language model]] <math>p(e)</math> is the probability of seeing that native string.@@@@1@55@@danf@17-8-2009
10820180@unknown@formal@none@1@S@Mathematically speaking, finding the best translation <math>\\tilde{e}</math> is done by picking up the one that gives the highest probability:@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10820190@unknown@formal@none@1@S@:<math> \\tilde{e} = arg \\max_{e \\in e^*} p(e|f) = arg \\max_{e\\in e^*} p(f|e) p(e) </math>.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10820200@unknown@formal@none@1@S@For a rigorous implementation of this one would have to perform an exhaustive search by going through all strings <math>e^*</math> in the native language.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10820210@unknown@formal@none@1@S@Performing the search efficiently is the work of a [[machine translation decoder]] that uses the foreign string, heuristics and other methods to limit the search space and at the same time keeping acceptable quality.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10820220@unknown@formal@none@1@S@This trade-off between quality and time usage can also be found in [[speech recognition]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10820230@unknown@formal@none@1@S@As the translation systems are not able to store all native strings and their translations, a document is typically translated sentence by sentence, but even this is not enough.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10820240@unknown@formal@none@1@S@Language models are typically approximated by smoothed ''n''-gram models, and similar approaches have been applied to translation models, but there is additional complexity due to different sentence lengths and word orders in the languages.@@@@1@34@@danf@17-8-2009
10820250@unknown@formal@none@1@S@The statistical translation models were initially [[word]] based (Models 1-5 from [[IBM]]), but significant advances were made with the introduction of [[phrase]] based models.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10820260@unknown@formal@none@1@S@Recent work has incorporated [[syntax]] or quasi-syntactic structures.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10820270@unknown@formal@none@1@S@==Word-based translation==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10820280@unknown@formal@none@1@S@In word-based translation, translated elements are words.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10820290@unknown@formal@none@1@S@Typically, the number of words in translated sentences are different due to compound words, morphology and idioms.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10820300@unknown@formal@none@1@S@The ratio of the lengths of sequences of translated words is called fertility, which tells how many foreign words each native word produces.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10820310@unknown@formal@none@1@S@Simple word-based translation is not able to translate language pairs with fertility rates different from one.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10820320@unknown@formal@none@1@S@To make word-based translation systems manage, for instance, high fertility rates, the system could be able to map a single word to multiple words, but not vice versa.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10820330@unknown@formal@none@1@S@For instance, if we are translating from French to English, each word in English could produce zero or more French words.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10820340@unknown@formal@none@1@S@But there's no way to group two English words producing a single French word.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10820350@unknown@formal@none@1@S@An example of a word-based translation system is the freely available [[GIZA++]] package ([[GPL]]ed), which includes [[IBM]] models.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10820360@unknown@formal@none@1@S@==Phrase-based translation==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10820370@unknown@formal@none@1@S@In phrase-based translation, the restrictions produced by word-based translation have been tried to reduce by translating sequences of words to sequences of words, where the lengths can differ.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10820380@unknown@formal@none@1@S@The sequences of words are called, for instance, blocks or phrases, but typically are not linguistic [[phrase]]s but phrases found using statistical methods from the corpus.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10820390@unknown@formal@none@1@S@Restricting the phrases to linguistic phrases has been shown to decrease translation quality.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10820400@unknown@formal@none@1@S@==Syntax-based translation==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10820410@unknown@formal@none@1@S@==Challenges with statistical machine translation==@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10820420@unknown@formal@none@1@S@Problems that statistical machine translation have to deal with include@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10820430@unknown@formal@none@1@S@=== Compound words ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10820440@unknown@formal@none@1@S@=== Idioms ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10820450@unknown@formal@none@1@S@=== Morphology ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10820460@unknown@formal@none@1@S@=== Different word orders ===@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10820470@unknown@formal@none@1@S@Word order in languages differ.@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10820480@unknown@formal@none@1@S@Some classification can be done by naming the typical order of subject (S), verb (V) and object (O) in a sentence and one can talk, for instance, of SVO or VSO languages.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10820490@unknown@formal@none@1@S@There are also additional differences in word orders, for instance, where modifiers for nouns are located.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10820500@unknown@formal@none@1@S@In [[Speech Recognition]], the speech signal and the corresponding textual representation can be mapped to each other in blocks in order.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10820510@unknown@formal@none@1@S@This is not always the case with the same text in two languages.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10820520@unknown@formal@none@1@S@For SMT, the translation model is only able to translate small sequences of words and word order has to be taken into account somehow.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10820530@unknown@formal@none@1@S@Typical solution has been re-ordering models, where a distribution of location changes for each item of translation is approximated from aligned bi-text.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10820540@unknown@formal@none@1@S@Different location changes can be ranked with the help of the language model and the best can be selected.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10820550@unknown@formal@none@1@S@=== Syntax ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10820560@unknown@formal@none@1@S@=== Out of vocabulary (OOV) words ===@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10820570@unknown@formal@none@1@S@SMT systems store different word forms as separate symbols without any relation to each other and word forms or phrases that were not in the training data cannot be translated.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10820580@unknown@formal@none@1@S@Main reasons for out of vocabulary words are the limitation of training data, domain changes and morphology.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10830010@unknown@formal@none@1@S@<article>Statistics</article>@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10830020@unknown@formal@none@1@S@'''Statistics''' is a [[Mathematics|mathematical science]] pertaining to the collection, analysis, interpretation or explanation, and presentation of [[data]].@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10830030@unknown@formal@none@1@S@It is applicable to a wide variety of [[academic discipline]]s, from the [[Natural science|natural]] and [[social science]]s to the [[humanities]], government and business.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10830040@unknown@formal@none@1@S@Statistical methods can be used to summarize or describe a collection of data; this is called '''[[descriptive statistics]]'''.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10830050@unknown@formal@none@1@S@In addition, patterns in the data may be [[mathematical model|modeled]] in a way that accounts for [[random]]ness and uncertainty in the observations, and then used to draw inferences about the process or population being studied; this is called '''[[inferential statistics]]'''.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10830060@unknown@formal@none@1@S@Both descriptive and inferential statistics comprise '''applied statistics'''.@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10830070@unknown@formal@none@1@S@There is also a discipline called '''[[mathematical statistics]]''', which is concerned with the theoretical basis of the subject.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10830080@unknown@formal@none@1@S@The word '''''statistics''''' is also the plural of '''''[[statistic]]''''' (singular), which refers to the result of applying a statistical algorithm to a set of data, as in [[economic statistics]], [[crime statistics]], etc.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10830090@unknown@formal@none@1@S@==History==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10830100@unknown@formal@none@1@S@:@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10830110@unknown@formal@none@1@S@''"Five men, [[Hermann Conring|Conring]],[[Gottfried Achenwall| Achenwall]], [[Johann Peter Süssmilch|Süssmilch]], [[John Graunt|Graunt]] and [[William Petty|Petty]] have been honored by different writers as the founder of statistics."'' claims one source (Willcox, Walter (1938) ''The Founder of Statistics''.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10830120@unknown@formal@none@1@S@Review of the [[International Statistical Institute]] 5(4):321-328.)@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10830130@unknown@formal@none@1@S@Some scholars pinpoint the origin of statistics to 1662, with the publication of "[[Observations on the Bills of Mortality]]" by John Graunt.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10830140@unknown@formal@none@1@S@Early applications of statistical thinking revolved around the needs of states to base policy on demographic and economic data.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10830150@unknown@formal@none@1@S@The scope of the discipline of statistics broadened in the early 19th century to include the collection and analysis of data in general.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10830160@unknown@formal@none@1@S@Today, statistics is widely employed in government, business, and the natural and social sciences.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10830170@unknown@formal@none@1@S@Because of its empirical roots and its applications, statistics is generally considered not to be a subfield of pure mathematics, but rather a distinct branch of applied mathematics.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10830180@unknown@formal@none@1@S@Its mathematical foundations were laid in the 17th century with the development of [[probability theory]] by [[Pascal]] and [[Fermat]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10830190@unknown@formal@none@1@S@Probability theory arose from the study of games of chance.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10830200@unknown@formal@none@1@S@The [[method of least squares]] was first described by [[Carl Friedrich Gauss]] around 1794.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10830210@unknown@formal@none@1@S@The use of modern [[computer]]s has expedited large-scale statistical computation, and has also made possible new methods that are impractical to perform manually.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10830220@unknown@formal@none@1@S@==Overview==@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10830230@unknown@formal@none@1@S@In applying statistics to a scientific, industrial, or societal problem, one begins with a process or [[statistical population|population]] to be studied.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10830240@unknown@formal@none@1@S@This might be a population of people in a country, of crystal grains in a rock, or of goods manufactured by a particular factory during a given period.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10830250@unknown@formal@none@1@S@It may instead be a process observed at various times; data collected about this kind of "population" constitute what is called a [[time series]].@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10830260@unknown@formal@none@1@S@For practical reasons, rather than compiling data about an entire population, one usually studies a chosen subset of the population, called a [[sampling (statistics)|sample]].@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10830270@unknown@formal@none@1@S@Data are collected about the sample in an observational or [[experiment]]al setting.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10830280@unknown@formal@none@1@S@The data are then subjected to statistical analysis, which serves two related purposes: description and inference.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10830290@unknown@formal@none@1@S@*[[Descriptive statistics]] can be used to summarize the data, either numerically or graphically, to describe the sample.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10830300@unknown@formal@none@1@S@Basic examples of numerical descriptors include the [[mean]] and [[standard deviation]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10830310@unknown@formal@none@1@S@Graphical summarizations include various kinds of charts and graphs.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10830320@unknown@formal@none@1@S@*[[Inferential statistics]] is used to model patterns in the data, accounting for randomness and drawing inferences about the larger population.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10830330@unknown@formal@none@1@S@These inferences may take the form of answers to yes/no questions ([[hypothesis testing]]), estimates of numerical characteristics ([[estimation]]), descriptions of association ([[correlation]]), or modeling of relationships ([[regression analysis|regression]]).@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10830340@unknown@formal@none@1@S@Other [[mathematical model|modeling]] techniques include [[ANOVA]], [[time series]], and [[data mining]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10830350@unknown@formal@none@1@S@The concept of correlation is particularly noteworthy.@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10830360@unknown@formal@none@1@S@Statistical analysis of a [[data set]] may reveal that two variables (that is, two properties of the population under consideration) tend to vary together, as if they are connected.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10830370@unknown@formal@none@1@S@For example, a study of annual income and age of death among people might find that poor people tend to have shorter lives than affluent people.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10830380@unknown@formal@none@1@S@The two variables are said to be correlated (which is a positive correlation in this case).@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10830390@unknown@formal@none@1@S@However, one cannot immediately infer the existence of a causal relationship between the two variables.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10830400@unknown@formal@none@1@S@(See [[Correlation does not imply causation]].)@@@@1@6@@danf@17-8-2009
10830410@unknown@formal@none@1@S@The correlated phenomena could be caused by a third, previously unconsidered phenomenon, called a [[lurking variable]] or [[confounding variable]].@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10830420@unknown@formal@none@1@S@If the sample is representative of the population, then inferences and conclusions made from the sample can be extended to the population as a whole.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10830430@unknown@formal@none@1@S@A major problem lies in determining the extent to which the chosen sample is representative.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10830440@unknown@formal@none@1@S@Statistics offers methods to estimate and correct for randomness in the sample and in the data collection procedure, as well as methods for designing robust experiments in the first place.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10830450@unknown@formal@none@1@S@(See [[experimental design]].)@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10830460@unknown@formal@none@1@S@The fundamental mathematical concept employed in understanding such randomness is [[probability]].@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10830470@unknown@formal@none@1@S@[[Mathematical statistics]] (also called [[statistical theory]]) is the branch of [[applied mathematics]] that uses probability theory and [[mathematical analysis|analysis]] to examine the theoretical basis of statistics.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10830480@unknown@formal@none@1@S@The use of any statistical method is valid only when the system or population under consideration satisfies the basic mathematical assumptions of the method.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10830490@unknown@formal@none@1@S@[[Misuse of statistics]] can produce subtle but serious errors in description and interpretation &mdash; subtle in the sense that even experienced professionals sometimes make such errors, serious in the sense that they may affect, for instance, social policy, medical practice and the reliability of structures such as bridges.@@@@1@48@@danf@17-8-2009
10830500@unknown@formal@none@1@S@Even when statistics is correctly applied, the results can be difficult for the non-expert to interpret.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10830510@unknown@formal@none@1@S@For example, the [[statistical significance]] of a trend in the data, which measures the extent to which the trend could be caused by random variation in the sample, may not agree with one's intuitive sense of its significance.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10830520@unknown@formal@none@1@S@The set of basic statistical skills (and skepticism) needed by people to deal with information in their everyday lives is referred to as [[statistical literacy]].@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10830530@unknown@formal@none@1@S@==Statistical methods==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10830540@unknown@formal@none@1@S@===Experimental and observational studies===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10830550@unknown@formal@none@1@S@A common goal for a statistical research project is to investigate [[causality]], and in particular to draw a conclusion on the effect of changes in the values of predictors or [[independent variable]]s on response or [[dependent variable]]s.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10830560@unknown@formal@none@1@S@There are two major types of causal statistical studies, experimental studies and observational studies.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10830570@unknown@formal@none@1@S@In both types of studies, the effect of differences of an independent variable (or variables) on the behavior of the dependent variable are observed.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10830580@unknown@formal@none@1@S@The difference between the two types lies in how the study is actually conducted.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10830590@unknown@formal@none@1@S@Each can be very effective.@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10830600@unknown@formal@none@1@S@An experimental study involves taking measurements of the system under study, manipulating the system, and then taking additional measurements using the same procedure to determine if the manipulation has modified the values of the measurements.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10830610@unknown@formal@none@1@S@In contrast, an observational study does not involve experimental manipulation.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10830620@unknown@formal@none@1@S@Instead, data are gathered and correlations between predictors and response are investigated.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10830630@unknown@formal@none@1@S@An example of an experimental study is the famous [[Hawthorne studies]], which attempted to test the changes to the working environment at the Hawthorne plant of the Western Electric Company.@@@@1@30@@danf@17-8-2009
10830640@unknown@formal@none@1@S@The researchers were interested in determining whether increased illumination would increase the productivity of the [[assembly line]] workers.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10830650@unknown@formal@none@1@S@The researchers first measured the productivity in the plant, then modified the illumination in an area of the plant and checked if the changes in illumination affected the productivity.@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10830660@unknown@formal@none@1@S@It turned out that the productivity indeed improved (under the experimental conditions).@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10830663@unknown@formal@none@1@S@(See [[Hawthorne effect]].)@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10830665@unknown@formal@none@1@S@However, the study is heavily criticized today for errors in experimental procedures, specifically for the lack of a [[control group]] and [[double-blind|blindedness]].@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10830670@unknown@formal@none@1@S@An example of an observational study is a study which explores the correlation between smoking and lung cancer.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10830680@unknown@formal@none@1@S@This type of study typically uses a survey to collect observations about the area of interest and then performs statistical analysis.@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10830690@unknown@formal@none@1@S@In this case, the researchers would collect observations of both smokers and non-smokers, perhaps through a [[case-control study]], and then look for the number of cases of lung cancer in each group.@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10830700@unknown@formal@none@1@S@The basic steps of an experiment are;@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10830710@unknown@formal@none@1@S@# Planning the research, including determining information sources, research subject selection, and [[ethics|ethical]] considerations for the proposed research and method.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10830720@unknown@formal@none@1@S@# [[Design of experiments]], concentrating on the system model and the interaction of independent and dependent variables.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10830730@unknown@formal@none@1@S@# [[summary statistics|Summarizing a collection of observations]] to feature their commonality by suppressing details.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10830740@unknown@formal@none@1@S@([[Descriptive statistics]])@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10830750@unknown@formal@none@1@S@# Reaching consensus about what [[statistical inference|the observations tell]] about the world being observed.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10830760@unknown@formal@none@1@S@([[Statistical inference]])@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10830770@unknown@formal@none@1@S@# Documenting / presenting the results of the study.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10830780@unknown@formal@none@1@S@===Levels of measurement===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10830790@unknown@formal@none@1@S@:''See: [[Levels of measurement|Stanley Stevens' "Scales of measurement" (1946): nominal, ordinal, interval, ratio]]''@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10830800@unknown@formal@none@1@S@There are four types of measurements or [[level of measurement|levels of measurement]] or measurement scales used in statistics: nominal, ordinal, interval, and ratio.@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10830810@unknown@formal@none@1@S@They have different degrees of usefulness in statistical [[research]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10830820@unknown@formal@none@1@S@Ratio measurements have both a zero value defined and the distances between different measurements defined; they provide the greatest flexibility in statistical methods that can be used for analyzing the data.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10830830@unknown@formal@none@1@S@Interval measurements have meaningful distances between measurements defined, but have no meaningful zero value defined (as in the case with IQ measurements or with temperature measurements in [[Fahrenheit]]).@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10830840@unknown@formal@none@1@S@Ordinal measurements have imprecise differences between consecutive values, but have a meaningful order to those values.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10830850@unknown@formal@none@1@S@Nominal measurements have no meaningful rank order among values.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10830860@unknown@formal@none@1@S@Since variables conforming only to nominal or ordinal measurements cannot be reasonably measured numerically, sometimes they are called together as categorical variables, whereas ratio and interval measurements are grouped together as quantitative or [[continuous variables]] due to their numerical nature.@@@@1@40@@danf@17-8-2009
10830870@unknown@formal@none@1@S@===Statistical techniques===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10830880@unknown@formal@none@1@S@Some well known statistical [[Statistical hypothesis testing|test]]s and [[procedure]]s for [[research]] [[observation]]s are:@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10830890@unknown@formal@none@1@S@* [[Student's t-test]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10830900@unknown@formal@none@1@S@* [[chi-square test]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10830910@unknown@formal@none@1@S@* [[Analysis of variance]] (ANOVA)@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10830920@unknown@formal@none@1@S@* [[Mann-Whitney U]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10830930@unknown@formal@none@1@S@* [[Regression analysis]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10830940@unknown@formal@none@1@S@* [[Factor Analysis]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10830950@unknown@formal@none@1@S@* [[Correlation]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10830960@unknown@formal@none@1@S@* [[Pearson product-moment correlation coefficient]]@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10830970@unknown@formal@none@1@S@* [[Spearman's rank correlation coefficient]]@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10830980@unknown@formal@none@1@S@* [[Time Series Analysis]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10830990@unknown@formal@none@1@S@==Specialized disciplines==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10831000@unknown@formal@none@1@S@Some fields of inquiry use applied statistics so extensively that they have [[specialized terminology]].@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10831010@unknown@formal@none@1@S@These disciplines include:@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10831020@unknown@formal@none@1@S@* [[Actuarial science]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10831030@unknown@formal@none@1@S@* [[Applied information economics]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10831040@unknown@formal@none@1@S@* [[Biostatistics]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10831050@unknown@formal@none@1@S@* [[Bootstrapping (statistics)|Bootstrap]] & [[Resampling (statistics)|Jackknife Resampling]]@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10831060@unknown@formal@none@1@S@* [[Business statistics]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10831070@unknown@formal@none@1@S@* [[Data analysis]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10831080@unknown@formal@none@1@S@* [[Data mining]] (applying statistics and [[pattern recognition]] to discover knowledge from data)@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10831090@unknown@formal@none@1@S@* [[Demography]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10831100@unknown@formal@none@1@S@* [[Economic statistics]] (Econometrics)@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10831110@unknown@formal@none@1@S@* [[Energy statistics]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10831120@unknown@formal@none@1@S@* [[Engineering statistics]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10831130@unknown@formal@none@1@S@* [[Environmental Statistics]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10831140@unknown@formal@none@1@S@* [[Epidemiology]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10831150@unknown@formal@none@1@S@* [[Geography]] and [[Geographic Information Systems]], more specifically in [[Spatial analysis]]@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10831160@unknown@formal@none@1@S@* [[Image processing]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10831170@unknown@formal@none@1@S@* [[Multivariate statistics|Multivariate Analysis]]@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10831180@unknown@formal@none@1@S@* [[Psychological statistics]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10831190@unknown@formal@none@1@S@* [[Quality]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10831200@unknown@formal@none@1@S@* [[Social statistics]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10831210@unknown@formal@none@1@S@* [[Statistical literacy]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10831220@unknown@formal@none@1@S@* [[Statistical modeling]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10831230@unknown@formal@none@1@S@* [[Statistical survey]]s@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10831240@unknown@formal@none@1@S@* Process analysis and [[chemometrics]] (for analysis of data from [[analytical chemistry]] and [[chemical engineering]])@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10831250@unknown@formal@none@1@S@* [[Structured data analysis (statistics)]]@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10831260@unknown@formal@none@1@S@* [[Survival analysis]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10831270@unknown@formal@none@1@S@* [[Reliability engineering]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10831280@unknown@formal@none@1@S@* Statistics in various sports, particularly [[Baseball statistics|baseball]] and [[Cricket statistics|cricket]]@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10831290@unknown@formal@none@1@S@Statistics form a key basis tool in business and manufacturing as well.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10831300@unknown@formal@none@1@S@It is used to understand measurement systems variability, control processes (as in [[statistical process control]] or SPC), for summarizing data, and to make data-driven decisions.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10831310@unknown@formal@none@1@S@In these roles, it is a key tool, and perhaps the only reliable tool.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10831320@unknown@formal@none@1@S@==Statistical computing==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10831330@unknown@formal@none@1@S@The rapid and sustained increases in computing power starting from the second half of the 20th century have had a substantial impact on the practice of statistical science.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10831340@unknown@formal@none@1@S@Early statistical models were almost always from the class of [[linear model]]s, but powerful computers, coupled with suitable numerical [[algorithms]], caused an increased interest in [[nonlinear regression|nonlinear models]] (especially [[neural networks]] and [[decision tree]]s) as well as the creation of new types, such as [[generalized linear model|generalised linear model]]s and [[multilevel model]]s.@@@@1@52@@danf@17-8-2009
10831350@unknown@formal@none@1@S@Increased computing power has also led to the growing popularity of computationally-intensive methods based on [[resampling (statistics)|resampling]], such as permutation tests and the [[bootstrapping (statistics)|bootstrap]], while techniques such as [[Gibbs sampling]] have made Bayesian methods more feasible.@@@@1@37@@danf@17-8-2009
10831360@unknown@formal@none@1@S@The computer revolution has implications for the future of statistics with new emphasis on "experimental" and "empirical" statistics.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10831370@unknown@formal@none@1@S@A large number of both general and special purpose [[List of statistical packages|statistical software]] are now available.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10831380@unknown@formal@none@1@S@== Misuse ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10831390@unknown@formal@none@1@S@:@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10831400@unknown@formal@none@1@S@There is a general perception that statistical knowledge is all-too-frequently intentionally [[Misuse of statistics|misused]] by finding ways to interpret only the data that are favorable to the presenter.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10831410@unknown@formal@none@1@S@A famous saying attributed to [[Benjamin Disraeli]] is, "[[Lies, damned lies, and statistics|There are three kinds of lies: lies, damned lies, and statistics]]"; and Harvard President [[Lawrence Lowell]] wrote in 1909 that statistics, ''"like veal pies, are good if you know the person that made them, and are sure of the ingredients"''.@@@@1@52@@danf@17-8-2009
10831420@unknown@formal@none@1@S@If various studies appear to contradict one another, then the public may come to distrust such studies.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10831430@unknown@formal@none@1@S@For example, one study may suggest that a given diet or activity raises [[blood pressure]], while another may suggest that it lowers blood pressure.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10831440@unknown@formal@none@1@S@The discrepancy can arise from subtle variations in experimental design, such as differences in the patient groups or research protocols, that are not easily understood by the non-expert.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10831450@unknown@formal@none@1@S@(Media reports sometimes omit this vital contextual information entirely.)@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10831460@unknown@formal@none@1@S@By choosing (or rejecting, or modifying) a certain sample, results can be manipulated.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10831470@unknown@formal@none@1@S@Such manipulations need not be malicious or devious; they can arise from unintentional biases of the researcher.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10831480@unknown@formal@none@1@S@The graphs used to summarize data can also be misleading.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10831490@unknown@formal@none@1@S@Deeper criticisms come from the fact that the hypothesis testing approach, widely used and in many cases required by law or regulation, forces one hypothesis (the [[null hypothesis]]) to be "favored", and can also seem to exaggerate the importance of minor differences in large studies.@@@@1@45@@danf@17-8-2009
10831500@unknown@formal@none@1@S@A difference that is highly statistically significant can still be of no practical significance.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10831510@unknown@formal@none@1@S@(See [[Hypothesis test#Criticism|criticism of hypothesis testing]] and [[Null hypothesis#Controversy|controversy over the null hypothesis]].)@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10831520@unknown@formal@none@1@S@One response is by giving a greater emphasis on the [[p-value|''p''-value]] than simply reporting whether a hypothesis is rejected at the given level of significance.@@@@1@25@@danf@17-8-2009
10831530@unknown@formal@none@1@S@The ''p''-value, however, does not indicate the size of the effect.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10831540@unknown@formal@none@1@S@Another increasingly common approach is to report [[confidence interval]]s.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10831550@unknown@formal@none@1@S@Although these are produced from the same calculations as those of hypothesis tests or ''p''-values, they describe both the size of the effect and the uncertainty surrounding it.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10840010@unknown@formal@none@1@S@<article>Syntax</article>@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10840020@unknown@formal@none@1@S@In [[linguistics]], '''syntax''' (from [[Ancient Greek]] {{lang|grc|συν-}} ''syn-'', "together", and {{lang|grc|τάξις}} ''táxis'', "arrangement") is the study of the principles and rules for constructing [[sentence]]s in [[natural language]]s.@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10840030@unknown@formal@none@1@S@In addition to referring to the discipline, the term ''syntax'' is also used to refer directly to the rules and principles that govern the sentence structure of any individual language, as in "the [[Irish syntax|syntax of Modern Irish]]".@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10840040@unknown@formal@none@1@S@Modern research in syntax attempts to [[descriptive linguistics|describe languages]] in terms of such rules.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10840050@unknown@formal@none@1@S@Many professionals in this discipline attempt to find [[Universal Grammar|general rules]] that apply to all natural languages.@@@@1@17@@danf@17-8-2009
10840060@unknown@formal@none@1@S@The term ''syntax'' is also sometimes used to refer to the rules governing the behavior of mathematical systems, such as [[logic]], artificial formal languages, and computer programming languages.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10840070@unknown@formal@none@1@S@== Early history ==@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10840080@unknown@formal@none@1@S@Works on grammar were being written long before modern syntax came about; the ''Aṣṭādhyāyī'' of [[Pāṇini]] is often cited as an example of a pre-modern work that approaches the sophistication of a modern syntactic theory.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10840090@unknown@formal@none@1@S@In the West, the school of thought that came to be known as "traditional grammar" began with the work of [[Dionysius Thrax]].@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10840100@unknown@formal@none@1@S@For centuries, work in syntax was dominated by a framework known as {{lang|fr|''grammaire générale''}}, first expounded in 1660 by [[Antoine Arnauld]] in a book of the same title.@@@@1@28@@danf@17-8-2009
10840110@unknown@formal@none@1@S@This system took as its basic premise the assumption that language is a direct reflection of thought processes and therefore there is a single, most natural way to express a thought.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10840120@unknown@formal@none@1@S@That way, coincidentally, was exactly the way it was expressed in French.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10840130@unknown@formal@none@1@S@However, in the 19th century, with the development of [[historical-comparative linguistics]], linguists began to realize the sheer diversity of human language, and to question fundamental assumptions about the relationship between language and logic.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10840140@unknown@formal@none@1@S@It became apparent that there was no such thing as a most natural way to express a thought, and therefore logic could no longer be relied upon as a basis for studying the structure of language.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10840150@unknown@formal@none@1@S@The Port-Royal grammar modeled the study of syntax upon that of logic (indeed, large parts of the [[Port-Royal Logic]] were copied or adapted from the ''Grammaire générale'').@@@@1@27@@danf@17-8-2009
10840160@unknown@formal@none@1@S@Syntactic categories were identified with logical ones, and all sentences were analyzed in terms of "Subject – Copula – Predicate".@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10840170@unknown@formal@none@1@S@Initially, this view was adopted even by the early comparative linguists such as [[Franz Bopp]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10840180@unknown@formal@none@1@S@The central role of syntax within theoretical linguistics became clear only in the 20th century, which could reasonably be called the "century of syntactic theory" as far as linguistics is concerned.@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10840190@unknown@formal@none@1@S@For a detailed and critical survey of the history of syntax in the last two centuries, see the monumental work by Graffi (2001).@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10840200@unknown@formal@none@1@S@==Modern theories==@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10840210@unknown@formal@none@1@S@There are a number of theoretical approaches to the discipline of syntax.@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10840220@unknown@formal@none@1@S@Many linguists (e.g. [[Noam Chomsky]]) see syntax as a branch of biology, since they conceive of syntax as the study of linguistic knowledge as embodied in the human [[mind]].@@@@1@29@@danf@17-8-2009
10840240@unknown@formal@none@1@S@Others (e.g. [[Gerald Gazdar]]) take a more [[Philosophy of mathematics#Platonism|Platonistic]] view, since they regard syntax to be the study of an abstract [[formal system]].@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10840260@unknown@formal@none@1@S@Yet others (e.g. [[Joseph Greenberg]]) consider grammar a taxonomical device to reach broad generalizations across languages.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10840280@unknown@formal@none@1@S@Some of the major approaches to the discipline are listed below.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10840290@unknown@formal@none@1@S@===Generative grammar===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10840300@unknown@formal@none@1@S@The hypothesis of [[generative grammar]] is that language is a structure of the human mind.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10840310@unknown@formal@none@1@S@The goal of generative grammar is to make a complete model of this inner language (known as ''[[i-language]]'').@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10840320@unknown@formal@none@1@S@This model could be used to describe all human language and to predict the [[grammaticality]] of any given utterance (that is, to predict whether the utterance would sound correct to native speakers of the language).@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10840330@unknown@formal@none@1@S@This approach to language was pioneered by [[Noam Chomsky]].@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10840340@unknown@formal@none@1@S@Most generative theories (although not all of them) assume that syntax is based upon the constituent structure of sentences.@@@@1@19@@danf@17-8-2009
10840350@unknown@formal@none@1@S@Generative grammars are among the theories that focus primarily on the form of a sentence, rather than its communicative function.@@@@1@20@@danf@17-8-2009
10840360@unknown@formal@none@1@S@Among the many generative theories of linguistics are:@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10840370@unknown@formal@none@1@S@*[[Transformational Grammar]] (TG) (now largely out of date)@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10840380@unknown@formal@none@1@S@*[[Government and binding theory]] (GB) (common in the late 1970s and 1980s)@@@@1@12@@danf@17-8-2009
10840390@unknown@formal@none@1@S@*[[Linguistic minimalism|Minimalism]] (MP) (the most recent Chomskyan version of generative grammar)@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10840400@unknown@formal@none@1@S@Other theories that find their origin in the generative paradigm are:@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10840410@unknown@formal@none@1@S@*[[Generative semantics]] (now largely out of date)@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10840420@unknown@formal@none@1@S@*[[Relational grammar]] (RG) (now largely out of date)@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10840430@unknown@formal@none@1@S@*[[Arc Pair grammar]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10840440@unknown@formal@none@1@S@*[[Generalised phrase structure grammar|Generalized phrase structure grammar]] (GPSG; now largely out of date)@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10840450@unknown@formal@none@1@S@*[[Head-driven phrase structure grammar]] (HPSG)@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10840460@unknown@formal@none@1@S@*[[Lexical-functional grammar]] (LFG)@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10840470@unknown@formal@none@1@S@===Categorial grammar ===@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10840480@unknown@formal@none@1@S@[[Categorial grammar]] is an approach that attributes the syntactic structure not to rules of grammar, but to the properties of the [[syntactic categories]] themselves.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10840490@unknown@formal@none@1@S@For example, rather than asserting that sentences are constructed by a rule that combines a noun phrase (NP) and a verb phrase (VP) (e.g. the [[phrase structure rule]] S → NP VP), in categorial grammar, such principles are embedded in the category of the [[head (linguistics)|head]] word itself.@@@@1@48@@danf@17-8-2009
10840500@unknown@formal@none@1@S@So the syntactic category for an [[intransitive]] verb is a complex formula representing the fact that the verb acts as a [[functor]] which requires an NP as an input and produces a sentence level structure as an output.@@@@1@38@@danf@17-8-2009
10840510@unknown@formal@none@1@S@This complex category is notated as (NP\\S) instead of V.@@@@1@10@@danf@17-8-2009
10840515@unknown@formal@none@1@S@NP\\S is read as " a category that searches to the left (indicated by \\) for a NP (the element on the left) and outputs a sentence (the element on the right)".@@@@1@32@@danf@17-8-2009
10840520@unknown@formal@none@1@S@The category of [[transitive verb]] is defined as an element that requires two NPs (its subject and its direct object) to form a sentence.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10840530@unknown@formal@none@1@S@This is notated as (NP/(NP\\S)) which means "a category that searches to the right (indicated by /) for an NP (the object), and generates a function (equivalent to the VP) which is (NP\\S), which in turn represents a function that searches to the left for an NP and produces a sentence).@@@@1@51@@danf@17-8-2009
10840540@unknown@formal@none@1@S@[[Tree-adjoining grammar]] is a categorial grammar that adds in partial [[tree structure]]s to the categories.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10840550@unknown@formal@none@1@S@===Dependency grammar===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10840560@unknown@formal@none@1@S@[[Dependency grammar]] is a different type of approach in which structure is determined by the [[relation]]s (such as [[grammatical relation]]s) between a word (a ''[[head (linguistics)|head]]'') and its dependents, rather than being based in constituent structure.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10840570@unknown@formal@none@1@S@For example, syntactic structure is described in terms of whether a particular [[noun]] is the [[subject]] or [[agent]] of the [[verb]], rather than describing the relations in terms of trees (one version of which is the [[parse tree]]) or other structural system.@@@@1@42@@danf@17-8-2009
10840580@unknown@formal@none@1@S@Some dependency-based theories of syntax:@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10840590@unknown@formal@none@1@S@*[[Algebraic syntax]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10840600@unknown@formal@none@1@S@*[[Word grammar]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10840610@unknown@formal@none@1@S@*[[Operator Grammar]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10840620@unknown@formal@none@1@S@===Stochastic/probabilistic grammars/network theories ===@@@@1@4@@danf@17-8-2009
10840630@unknown@formal@none@1@S@Theoretical approaches to syntax that are based upon [[probability theory]] are known as [[stochastic grammar]]s.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10840640@unknown@formal@none@1@S@One common implementation of such an approach makes use of a [[neural network]] or [[connectionism]].@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10840650@unknown@formal@none@1@S@Some theories based within this approach are:@@@@1@7@@danf@17-8-2009
10840660@unknown@formal@none@1@S@*[[Optimality theory]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10840670@unknown@formal@none@1@S@*[[Stochastic context-free grammar]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10840680@unknown@formal@none@1@S@===Functionalist grammars===@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10840690@unknown@formal@none@1@S@Functionalist theories, although focused upon form, are driven by explanation based upon the function of a sentence (i.e. its communicative function).@@@@1@21@@danf@17-8-2009
10840700@unknown@formal@none@1@S@Some typical functionalist theories include:@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10840710@unknown@formal@none@1@S@*[[Functional grammar]] (Dik)@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10840720@unknown@formal@none@1@S@*[[Prague Linguistic Circle]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10840730@unknown@formal@none@1@S@*[[Systemic functional grammar]]@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10840740@unknown@formal@none@1@S@*[[Cognitive grammar]]@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10840750@unknown@formal@none@1@S@*[[Construction grammar]] (CxG)@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10840760@unknown@formal@none@1@S@*[[Role and reference grammar]] (RRG)@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10850010@unknown@formal@none@1@S@<article>SYSTRAN</article>@@@@1@1@@danf@17-8-2009
10850020@unknown@formal@none@1@S@'''SYSTRAN''', founded by Dr. [[Peter Toma]] in [[1968]], is one of the oldest [[machine translation]] companies.@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10850030@unknown@formal@none@1@S@SYSTRAN has done extensive work for the [[United States Department of Defense]] and the [[European Commission]].@@@@1@16@@danf@17-8-2009
10850040@unknown@formal@none@1@S@SYSTRAN provides the technology for [[Yahoo!]] and [[AltaVista]]'s ([[Babel Fish (website)|Babel Fish]]) among others, but use of it was ended (circa 2007) for all of the language combinations offered by [[Google]]'s [[List of Google products#anchor_language_tools|language tools]].@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10850050@unknown@formal@none@1@S@Commercial versions of SYSTRAN operate with operating systems [[Microsoft Windows]] (including [[Windows Mobile]]), [[Linux]] and [[Solaris (operating system)|Solaris]].@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10850060@unknown@formal@none@1@S@== History ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10850070@unknown@formal@none@1@S@With its origin in the [[Georgetown-IBM experiment|Georgetown]] machine translation effort, SYSTRAN was one of the few machine translation systems to survive the major decrease of funding after the [[ALPAC|ALPAC Report]] of the mid-1960's.@@@@1@33@@danf@17-8-2009
10850080@unknown@formal@none@1@S@The company was established in [[La Jolla, San Diego, California|La Jolla]], [[California]] to work on translation of Russian to English text for the [[United States Air Force]] during the "[[Cold War]]".@@@@1@31@@danf@17-8-2009
10850090@unknown@formal@none@1@S@Large numbers of Russian scientific and technical documents were translated using SYSTRAN under the auspices of the USAF Foreign Technology Division (later the National Air and Space Intelligence Center) at [[Wright-Patterson Air Force Base]], Ohio.@@@@1@35@@danf@17-8-2009
10850100@unknown@formal@none@1@S@The quality of the translations, although only approximate, was usually adequate for understanding content.@@@@1@14@@danf@17-8-2009
10850110@unknown@formal@none@1@S@The company was sold during 1986 to the Gachot family, based in [[Paris]], [[France]], and is now traded publicly by the French stock exchange.@@@@1@24@@danf@17-8-2009
10850120@unknown@formal@none@1@S@It has a main office at the [[Grande Arche]] in [[La Defense]] and maintains a secondary office in [[La Jolla, San Diego, California]].@@@@1@23@@danf@17-8-2009
10850130@unknown@formal@none@1@S@== Languages ==@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10850140@unknown@formal@none@1@S@Here is a list of the source and target languages SYSTRAN works with.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10850150@unknown@formal@none@1@S@Many of the pairs are to or from English or French.@@@@1@11@@danf@17-8-2009
10850160@unknown@formal@none@1@S@* Russian into English (1968)@@@@1@5@@danf@17-8-2009
10850170@unknown@formal@none@1@S@* English into Russian (1973) for the [[Apollo-Soyuz]] project@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10850180@unknown@formal@none@1@S@* English source (1975) for the [[European Commission]]@@@@1@8@@danf@17-8-2009
10850190@unknown@formal@none@1@S@* Arabic@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10850200@unknown@formal@none@1@S@* Chinese@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10850210@unknown@formal@none@1@S@* Danish@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10850220@unknown@formal@none@1@S@* Dutch@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10850230@unknown@formal@none@1@S@* French@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10850240@unknown@formal@none@1@S@* German@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10850250@unknown@formal@none@1@S@* Greek@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10850260@unknown@formal@none@1@S@* Hindi@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10850270@unknown@formal@none@1@S@* Italian@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10850280@unknown@formal@none@1@S@* Japanese@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10850290@unknown@formal@none@1@S@* Korean@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10850300@unknown@formal@none@1@S@* Norwegian@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10850310@unknown@formal@none@1@S@* Serbo-Croatian@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10850320@unknown@formal@none@1@S@* Spanish@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10850330@unknown@formal@none@1@S@* Swedish@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10850340@unknown@formal@none@1@S@* Persian@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10850350@unknown@formal@none@1@S@* Polish@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10850360@unknown@formal@none@1@S@* Portuguese@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10850370@unknown@formal@none@1@S@* Ukrainian@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10850380@unknown@formal@none@1@S@* Urdu@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10860010@unknown@formal@none@1@S@<article>Text analytics</article>@@@@1@2@@danf@17-8-2009
10860020@unknown@formal@none@1@S@The term '''text analytics''' describes a set of linguistic, lexical, pattern recognition, extraction, tagging/structuring, visualization, and predictive techniques.@@@@1@18@@danf@17-8-2009
10860030@unknown@formal@none@1@S@The term also describes processes that apply these techniques, whether independently or in conjunction with query and analysis of fielded, numerical data, to solve business problems.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10860040@unknown@formal@none@1@S@These techniques and processes discover and present knowledge – facts, business rules, and relationships – that is otherwise locked in textual form, impenetrable to automated processing.@@@@1@26@@danf@17-8-2009
10860050@unknown@formal@none@1@S@A typical application is to scan a set of documents written in a [[natural language]] and either model the document set for predictive classification purposes or populate a database or search index with the information extracted.@@@@1@36@@danf@17-8-2009
10860060@unknown@formal@none@1@S@Current approaches to text analytics use [[natural language processing]] techniques that focus on specialized domains.@@@@1@15@@danf@17-8-2009
10860070@unknown@formal@none@1@S@Typical subtasks are:@@@@1@3@@danf@17-8-2009
10860080@unknown@formal@none@1@S@* [[Named Entity Recognition]]: recognition of entity names (for people and organizations), place names, temporal expressions, and certain types of numerical expressions.@@@@1@22@@danf@17-8-2009
10860090@unknown@formal@none@1@S@* [[Coreference]]: identification chains of [[noun phrase]]s that refer to the same object.@@@@1@13@@danf@17-8-2009
10860100@unknown@formal@none@1@S@For example, [[Anaphora (linguistics)|anaphora]] is a type of coreference.@@@@1@9@@danf@17-8-2009
10860110@unknown@formal@none@1@S@* [[Relationship Extraction]]: extraction of named relationships between entities in text@@@@1@11@@danf@17-8-2009