490020@unknown@formal@none@1@S@Å dele Norge i et antall avgrensede fjellområder er ikke lett, men nødvendig i en guide som dette.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
490030@unknown@formal@none@1@S@Noen områder har forskjellige navn, og hva "grensene" er, kommer helt an på hvem du spør.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
490040@unknown@formal@none@1@S@På kartet har jeg definert en del områder litt større enn det som er vanlig, for å inkludere mest mulig "udefinert" terreng.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
490050@unknown@formal@none@1@S@Under finner du definisjonene jeg har brukt for de forksjellige fjellområdene, og hva som er vanlig i dagligtale.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
490070@unknown@formal@none@1@S@Svalbard@@@@1@1@@oe@20-11-2007
490090@unknown@formal@none@1@S@Svalbard er øygruppen som ligger omtrent midt mellom Nordkapp og nordpolen.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
490110@unknown@formal@none@1@S@Finnmark@@@@1@1@@oe@20-11-2007
490130@unknown@formal@none@1@S@Min definisjon av Finnmark er lik Finnmark fylke.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
490150@unknown@formal@none@1@S@Troms@@@@1@1@@oe@20-11-2007
490170@unknown@formal@none@1@S@Som Finnmark, unntatt Vesterålen, som tas med i Lofoten - delen.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
490190@unknown@formal@none@1@S@Lofoten@@@@1@1@@oe@20-11-2007
490210@unknown@formal@none@1@S@Den vanlige definisjonen av Lofoten er de sørligste av øyene som strekker seg ut i Norskehavet fra fastlands-Norge.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
490220@unknown@formal@none@1@S@Den nordligste delen, Vesterålen, er her tatt med i Lofoten-delen.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
490240@unknown@formal@none@1@S@Helgeland@@@@1@1@@oe@20-11-2007
490260@unknown@formal@none@1@S@Helgeland er vanligvis den delen av Nordland som ligger sør for Rana.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
490270@unknown@formal@none@1@S@Dette inkluderer kystfjellene og Okstind-området.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
490280@unknown@formal@none@1@S@Deler av Børgefjell blir vanligvis ansett som Helgeland, men dette vil senere bli tatt med som en egen seksjon.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
490320@unknown@formal@none@1@S@Selve sylene er fjellkjeden som ligger på grensen mellom Norge og Sverige.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
490330@unknown@formal@none@1@S@Vanligvis tar man med fjellområdet rundt i definisjonen og den blir da området Sør for Storlien veien og øst for Selbu, Haltdalen og Tydal.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
490350@unknown@formal@none@1@S@Rondane@@@@1@1@@oe@20-11-2007
490370@unknown@formal@none@1@S@Rondane er vanligvis området sør for Folldal, øst for Fokstua og Gudbrandsdalen, nord for Venabygdsfjellet og vest for Atndalen.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
490380@unknown@formal@none@1@S@I denne guiden er Alvdal Vestfjell, området øst for Atndalen og vest for Alvdal tatt med.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
490420@unknown@formal@none@1@S@Trollheimen er området nord for Sunndalen, vest for E6, sør for Rindal og øst for fjordene.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
490430@unknown@formal@none@1@S@Slik er det her også.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
490450@unknown@formal@none@1@S@Dovrefjell@@@@1@1@@oe@20-11-2007
490470@unknown@formal@none@1@S@Som Dovrefjell regnes områdene sør for Sunndalen, vest for E6, nord for Gudbrandsdalen og vest for Aursjø-veien.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
490490@unknown@formal@none@1@S@Reinheimen@@@@1@1@@oe@20-11-2007
490510@unknown@formal@none@1@S@Reinheimen er et nytt navn, som inkluderer områdene Tafjordfjella, Romsdalsfjella og Jetta.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
490520@unknown@formal@none@1@S@Definisjonen er området sørvest for Gudbrandsdalen og Romsdalen, nord for Ottdalen og øst for fjordene.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
490540@unknown@formal@none@1@S@Sunnmørsalpene@@@@1@1@@oe@20-11-2007
490560@unknown@formal@none@1@S@Sunnmørsalpene er halvøyene på hver side av Hjørundfjorden og også området sør for disse og nord for Nordfjord.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
490580@unknown@formal@none@1@S@Breheimen@@@@1@1@@oe@20-11-2007
490610@unknown@formal@none@1@S@Jeg har valgt å inkludere selve Jostedalsbreen og fjellene ned til Gaularfjell i sørvest.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
490620@unknown@formal@none@1@S@Dette betyr at Breheimen her er området mellom Sognefjell, Strynefjell, Førde-Stryn veien og Sognefjorden.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
490640@unknown@formal@none@1@S@Jotunheimen@@@@1@1@@oe@20-11-2007
490660@unknown@formal@none@1@S@Jotunheimen er vanligvis området mellom Sognefjell, Valdresflya, Fillefjell og Sognefjorden.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
490670@unknown@formal@none@1@S@Jeg har valgt å også inkludere Gausdal Vestfjell; området øst for Valdresflya og vest for Gausdal.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
490690@unknown@formal@none@1@S@Skarvheimen@@@@1@1@@oe@20-11-2007
490710@unknown@formal@none@1@S@Skarvheimen er også et nytt ord for området mellom Fillefjell og Hallingskarvet.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
490720@unknown@formal@none@1@S@Her inkluderes hele området mellom Fillefjell, Hallingskarvet, fjordene i vest og dalene i øst i Skarvheimen.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
490740@unknown@formal@none@1@S@Stølsheimen@@@@1@1@@oe@20-11-2007
490760@unknown@formal@none@1@S@Vanligvis anses Stølsheimen kun som fjellene vest for Vikafjell og nord for Voss.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
490770@unknown@formal@none@1@S@Her er det valgt å også ta med fjellene mellom Voss og Hardanger, og mellom Vikafjell og Aurlandsfjorden.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
490780@unknown@formal@none@1@S@Dette betyr at Vossefjellene, Bergsdalen, Raundalen og Undredalshalvøya er tatt med.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
490820@unknown@formal@none@1@S@Hardangervidda er området mellom Hallingskarvet i nord, fjordene i vest, dalene i øst og Haukelifjell i sør.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
490840@unknown@formal@none@1@S@Heiene@@@@1@1@@oe@20-11-2007
490860@unknown@formal@none@1@S@Heiene i denne guiden, inkluderer områdene som kalles Frafjordheiene, Ryfylkeheiene, Setesdalsheiene og Austheiene.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
490870@unknown@formal@none@1@S@Det defineres av Haukelifjell i nord, fjordene i vest og dalene i øst og sør.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
490910@unknown@formal@none@1@S@Ved å trykke på kartet, får du detaljert informasjon om de forskjellige områdene.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
490920@unknown@formal@none@1@S@Det er også laget en forklaring til inndelingen.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
490950@unknown@formal@none@1@S@Aldri var mennesket så lite.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
490960@unknown@formal@none@1@S@Snø.@@@@1@1@@oe@20-11-2007
490970@unknown@formal@none@1@S@Is.@@@@1@1@@oe@20-11-2007
490980@unknown@formal@none@1@S@En flik av evigheten i naturen.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
491020@unknown@formal@none@1@S@Jostedalsbreen er den største breen på det europeiske fastlandet.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
491030@unknown@formal@none@1@S@Breen dominerer naturen i området totalt.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
491040@unknown@formal@none@1@S@Landskapet er formet av breen.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
491050@unknown@formal@none@1@S@Klimaet er sterkt påvirket av breen.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
491060@unknown@formal@none@1@S@For de som bor nært breen har den alltid vært fiende nummer en.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
491070@unknown@formal@none@1@S@Mange gårder har blitt knust av svære isblokker.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
491080@unknown@formal@none@1@S@Og den dreper også.@@@@1@4@@oe@20-11-2007
491090@unknown@formal@none@1@S@Men så fantastisk flott!@@@@1@4@@oe@20-11-2007
491120@unknown@formal@none@1@S@Innover den evige is.@@@@1@4@@oe@20-11-2007
491140@unknown@formal@none@1@S@Terreng@@@@1@1@@oe@20-11-2007
491160@unknown@formal@none@1@S@Jostedalsbreen er en platåbre.@@@@1@4@@oe@20-11-2007
491170@unknown@formal@none@1@S@Selve isplatået ligger på 1400 - 1800 meter, og har en overflate av snø.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
491180@unknown@formal@none@1@S@Tykkelsen på isen varierer og er på sitt tykkeste omtrent 600 meter.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
491190@unknown@formal@none@1@S@Fra det sentrale breplatået er det mange brefall der breene faller ned i dalene rundt.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
491210@unknown@formal@none@1@S@Noen steder ender brefallene i vann dannet av smeltevann.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
491230@unknown@formal@none@1@S@Området med Jostedalsbreen kan deles opp i to forskjellige områder, nemlig breen selv og det store området som kalles Breheimen.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
491240@unknown@formal@none@1@S@Dette ligger øst for selve Jostedalsbreen.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
491250@unknown@formal@none@1@S@I begge disse områdene disse områdene er terrenget dominert av dype daler med dalbunner på 0-500 meter hvor det renner elver med grågrønt smeltevann fra brefallene.@@@@1@26@@oe@20-11-2007
491260@unknown@formal@none@1@S@Fjellene rundt er høye, fra 1700 meter opp til over 2000.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
491270@unknown@formal@none@1@S@I Breheimen, som ligger nærmere Jotunheimen, er fjellene høyere, men det er også dalbunnene.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
491290@unknown@formal@none@1@S@Klima@@@@1@1@@oe@20-11-2007
491310@unknown@formal@none@1@S@Klimaet rundt en stor bre er noe spesielt og er verdt en kommentar.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
491320@unknown@formal@none@1@S@Generelt har Jostedalsbreen det samme værsystemet som resten av Vestlandet, som du kan lese om i Vær delen.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
491330@unknown@formal@none@1@S@Men breen kan også forandre været.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
491340@unknown@formal@none@1@S@For det første er breen såpass høy at en del av det været som kommer fra vest blir bremset av den.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
491350@unknown@formal@none@1@S@Det kan derfor være bedre værforhold på breens østside.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
491360@unknown@formal@none@1@S@Mer viktig er det at breens lave temperatur skaper et lokalt høytrykk som gjør været over breen mer stabilt.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
491370@unknown@formal@none@1@S@Dette kan særlig merkes om sommeren når temperaturforskjellen er størst.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
491380@unknown@formal@none@1@S@På grunn av høytrykket over breen blåser det kald vind fra breens sentrale deler ned mot dalene rundt.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
491390@unknown@formal@none@1@S@Denne kjølige vinden gjør at det er dårlige forhold for vegetasjon i dalene foran brefallene.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
491410@unknown@formal@none@1@S@Nasjonalpark@@@@1@1@@oe@20-11-2007
491430@unknown@formal@none@1@S@Jostedalsbreen ble nasjonalpark i 1991.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
491440@unknown@formal@none@1@S@Det var mye diskusjon omkring denne nasjonalparken, og den inkluderer i dag kun selve breen.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
491450@unknown@formal@none@1@S@Kun noen få av dalene og ingenting av Breheimen er tatt med.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
491460@unknown@formal@none@1@S@Nasjonalparken ble vedtatt etter at et stort vannkraftprosjekt i Jostedalen var ferdigstilt, blant annet med en stor fyllingdemning i Austdalen, like utenfor dagens nasjonalpark.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
491470@unknown@formal@none@1@S@Kritiske røster hevder at forslaget om nasjonalpark ble forsinket av vannkraftutbyggingen.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
491480@unknown@formal@none@1@S@Dette er et typisk eksempel på en konflikt mellom lokale økonomiske interesser og nasjonale miljøverninteresser.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
491490@unknown@formal@none@1@S@Men Breheimen har ikke fått noe vern ennå, og har et stort potensial for vannkraft.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
491520@unknown@formal@none@1@S@Ruter i Breheimen@@@@1@3@@oe@20-11-2007
491550@unknown@formal@none@1@S@Transport@@@@1@1@@oe@20-11-2007
491570@unknown@formal@none@1@S@Med offentlig transport er mulighetene i Jostedalsbreen/Breheimen - området dessverre nokså bregrenset.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
491580@unknown@formal@none@1@S@Du kan komme deg til Fjærland med buss fra Sogndal, som du kan komme til med buss fra Oslo eller Bergen.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
491590@unknown@formal@none@1@S@På nordsiden kan du ta buss til Loen, Hjelle, Grotli og Pollfoss.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
491610@unknown@formal@none@1@S@Vil du til Fjærland er det også mulig å ta båt fra Bergen til Balestrand, og herfra til Fjærland.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
491620@unknown@formal@none@1@S@Eller du kan ta båten til Sogndal og buss derfra.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
491630@unknown@formal@none@1@S@Båten til Sogndal går minst to ganger om dagen.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
491650@unknown@formal@none@1@S@Hvis du har egen bil står du mye friere.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
491660@unknown@formal@none@1@S@Mange velger å utforske Jostedalen og gå inn til en eller flere av de mange flotte brefallene i området.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
491670@unknown@formal@none@1@S@Fra Olden kan du kjøre inn til den berømte Briksdalen og fra Skjolden kan du kjøre inn i de flotte dalene Nørstedalen og Mørkrisdalen.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
491680@unknown@formal@none@1@S@Veien over Sognefjellet fra Skjolden til Lom er en flott fjellvei som stiger 1400 meter rett fra Sognefjordens innerste punkt, men denne veien er stengt fra September til Mai.@@@@1@29@@oe@20-11-2007
491690@unknown@formal@none@1@S@Veien over Strynefjellet er vanligvis åpen hele året.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
491710@unknown@formal@none@1@S@Ruter ved Jostedalsbreen.@@@@1@3@@oe@20-11-2007
491730@unknown@formal@none@1@S@Ruter@@@@1@1@@oe@20-11-2007
491750@unknown@formal@none@1@S@Jostedalsbre - området har noe for alle.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
491760@unknown@formal@none@1@S@De vakre brefallene kan sees fra bilvinduet såvel som fra en topp i nærheten.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
491770@unknown@formal@none@1@S@Men husk at naturen vanligvis er vakrest når du drar ut i den.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
491780@unknown@formal@none@1@S@Så ta en bretur.@@@@1@4@@oe@20-11-2007
491790@unknown@formal@none@1@S@Det er en opplevelse du vil huske.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
491810@unknown@formal@none@1@S@Se Brefall@@@@1@2@@oe@20-11-2007
491830@unknown@formal@none@1@S@Det er mange flotte brefall rundt Jostedalsbreen som det er lett å komme til.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
491840@unknown@formal@none@1@S@Ved vestenden, i den vakre bygden Fjærland kan du lett komme nær de ville brefallene Bøyabreen og Supphellebreen.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
491850@unknown@formal@none@1@S@Lenger nord finner du den kjente Briksdalsbreen som du må gå 1-2 timer på en grusvei for å komme til.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
491860@unknown@formal@none@1@S@Om sommeren kan man kjøre hestekjerre dette stykket.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
491870@unknown@formal@none@1@S@Fra Loen kan du kjøre inn Lodalen og opp til Kjenndalsbreen.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
491880@unknown@formal@none@1@S@Dette er et av de villeste brefallene Jostedalsbreen kan by på, og ligger omtrent en halvtime fra parkeringen.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
491890@unknown@formal@none@1@S@På sørøstsiden av Jostedalsbreen vil du også finne mange flotte brefall.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
491910@unknown@formal@none@1@S@Den ligger ca en time fra parkering, men du kan ta båten over vannet og spare litt tid på det.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
491920@unknown@formal@none@1@S@De andre brefallene i Jostedalen er ikke så mye besøkt, men er flotte likevel.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
491930@unknown@formal@none@1@S@Bergsetbreen, Fåbergstølsbreen og Lodalsbreen ligger alle 1-2 timer fra veien.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
491940@unknown@formal@none@1@S@Hvis du vil ha et inntrykk av konflikten mellom naturen og våre kraftutbyggere kan du kjøre veien i Jostedalen hele veien opp til demningen i Austdalen.@@@@1@26@@oe@20-11-2007
491950@unknown@formal@none@1@S@På denne kan du stå og se isfjell brekke av Austdalsbreen og flyte ut i det oppdemte vannet.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
491970@unknown@formal@none@1@S@Når du er i nærheten av brefall, så husk at de kan være farlige.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
491980@unknown@formal@none@1@S@Gå ikke nær breen uten fører.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
491990@unknown@formal@none@1@S@Skiltet som sier stopp er ikke der for moro skyld.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
492020@unknown@formal@none@1@S@Gåtur@@@@1@1@@oe@20-11-2007
492040@unknown@formal@none@1@S@Området rundt Jostedalsbreen gir mange muligheter for dem som vil gå på fjelltur.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
492050@unknown@formal@none@1@S@Mange kortere turer er mulig rundt selve breen, mens de lange rutene finnes i Breheimen, området øst for selve breen.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
492060@unknown@formal@none@1@S@Av de kortere turene er det turene til Flatbrehytta og Skålatårnet som er spesielt verdt å legge merke til.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
492070@unknown@formal@none@1@S@Disse turene tar deg fra havnivå i dalen opp til 1000 meter (Flatbrehytta) eller 1800 meter (Skålatårnet).@@@@1@17@@oe@20-11-2007
492080@unknown@formal@none@1@S@På begge steder har du en kjempeutsikt over fjellene rundt, breen, brefallene og fjorden.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
492090@unknown@formal@none@1@S@De som ikke ønsker så stor høydeforskjell på dagsturen sin vil sikkert sette pris på den mer rolige turen fra Greidung til Vetledalseter, en koselig gammel seter mellom høye fjell.@@@@1@30@@oe@20-11-2007
492110@unknown@formal@none@1@S@Breheimen gir muligheter til dem som gjerne vil ta lengre turer i bre-området.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
492120@unknown@formal@none@1@S@Mesteparten av stiene går i dalene, men det er mange flotte topper og breer rundt som er verdt dagsturer.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
492130@unknown@formal@none@1@S@Terrenget er stort sett nokså vilt med dype daler og høye fjell.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
492140@unknown@formal@none@1@S@Breheimen er ett av de fjellområdene i Norge som har minst besøk, helt ufortjent.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
492150@unknown@formal@none@1@S@Så her er det nok av plass både på stiene og på hyttene!@@@@1@13@@oe@20-11-2007
492170@unknown@formal@none@1@S@Breturer@@@@1@1@@oe@20-11-2007
492190@unknown@formal@none@1@S@Selvfølgelig er Jostedalsbreen et eldorado for brevandrere.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
492210@unknown@formal@none@1@S@Skal du dra på bretur må du være erfaren og ha det rette utstyret, eller du må ha med en fører.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
492230@unknown@formal@none@1@S@De som bare vil oppleve breen gjør sannsynligvis rettest i å ta en guidet tur på en av breene.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
492240@unknown@formal@none@1@S@Det arrangeres føring hver dag på Briksdalsbreen og Nigardsbreen.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
492250@unknown@formal@none@1@S@I tillegg er det førere tilgjengelig i Jostedalen og i Fjærland.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
492260@unknown@formal@none@1@S@Spør på det lokale turistkontoret.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
492270@unknown@formal@none@1@S@Skal du på lengre tur kan du leie fører eller du kan bli med på et brekurs.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
492280@unknown@formal@none@1@S@Ukeskurs holdes av DNT på Bødalsseter, Flatbrehytta og i Jostedalen.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
492290@unknown@formal@none@1@S@DNT Bregruppa arrangerer også turkurs hvor kurset kombineres med en tur langs Jostedalsbreen.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
492310@unknown@formal@none@1@S@Lodalskåpa (2083) - Jostedalsbreens dronning.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
492330@unknown@formal@none@1@S@For de mer erfarne er det uendelig med muligheter på Jostedalsbreen.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
492340@unknown@formal@none@1@S@Kryssinger av breen kan være veldig flotte.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
492350@unknown@formal@none@1@S@Forslag til dette er: Flatbrehytta - Snoadvarden - Lunde, Tungestølen - Austerdalsbreen - Briksdalen, Fåbergstølen - Bødalsseter.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
492360@unknown@formal@none@1@S@Denne siste kan kombineres med topptur på Lodalskåpa (2083), ofte kalt Jostedalsbreens dronning.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
492370@unknown@formal@none@1@S@Klatring i de brattere brefallene er store utfordringer for de erfarne.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
492380@unknown@formal@none@1@S@Nigardsbreen, Bergsetbreen og Briksdalsbreen er eksempler på utfordringer.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
492420@unknown@formal@none@1@S@Skiturer om vinteren på Jostedalsbreen er ikke så populært på grunn av mye dårlig vær og store snømengder.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
492430@unknown@formal@none@1@S@Men Breheimen kan være et fint sted å stå på ski om vinteren.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
492440@unknown@formal@none@1@S@Men vår - og sommerskiløping er stort.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
492450@unknown@formal@none@1@S@På Strynefjellet, ved den gamle veien mellom Grotli og Videseter ligger Stryn Sommerskisenter som holder åpent hele sommeren.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
492460@unknown@formal@none@1@S@her kan du stå på ski i shorts i Juli!@@@@1@10@@oe@20-11-2007
492470@unknown@formal@none@1@S@Du kan også treffe stjernene: Mange av Europas alpinlandslag trener her om sommeren.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
492490@unknown@formal@none@1@S@Mer i naturens ånd er skiturer på selve Jostedalsbreen på senvåren og sommeren.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
492510@unknown@formal@none@1@S@De vanligste startpunktene er Vetledalseter, Skridulaupen og Grotli mens man ofte slutter på Flatbrehytta.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
492520@unknown@formal@none@1@S@Avhengig av hvor du starter er turen 80 - 150 km og tar 2 til 5 dager.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
492530@unknown@formal@none@1@S@Ta med mat, telt og erfaring.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
492550@unknown@formal@none@1@S@Forslag@@@@1@1@@oe@20-11-2007
492570@unknown@formal@none@1@S@Lett@@@@1@1@@oe@20-11-2007
492590@unknown@formal@none@1@S@En dagstur som de fleste klarer er turen til Flatbrehytta.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
492610@unknown@formal@none@1@S@Bruk den indre stien opp og den ytre ned.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
492620@unknown@formal@none@1@S@På den ytre går du på den bratte morenen på siden av brefallet til Supphellebreen.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
492640@unknown@formal@none@1@S@Avansert@@@@1@1@@oe@20-11-2007
492660@unknown@formal@none@1@S@En av de turene jeg husker best var når jeg gikk på langs.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
492670@unknown@formal@none@1@S@Vi forandret ruten litt og startet fra Loen opp de 1800 høyemetrene til Skålatårnet, Herfra gikk vi over Tindefjellbreen til Lodalskåpa og derfra videre på langs.@@@@1@26@@oe@20-11-2007
492680@unknown@formal@none@1@S@En tur jeg kommer til å huske resten av livet!@@@@1@10@@oe@20-11-2007
492720@unknown@formal@none@1@S@Turer i Breheimen@@@@1@3@@oe@20-11-2007
492740@unknown@formal@none@1@S@Hytter i Breheimen@@@@1@3@@oe@20-11-2007
492770@unknown@formal@none@1@S@"Enige og tro til Dovre faller!"@@@@1@6@@oe@20-11-2007
492790@unknown@formal@none@1@S@Introduksjon@@@@1@1@@oe@20-11-2007
492810@unknown@formal@none@1@S@Med disse ordene konkluderte Eidsvollmennene i 1814 arbeidet med den norske grunnloven.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
492820@unknown@formal@none@1@S@Det er ikke så rart at de valgte Dovrefjell til å symbolisere det nye uavhengige og demokratiske Norge.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
492830@unknown@formal@none@1@S@De enorme slettene og majestetiske fjellene på Dovrefjell gir en et inntrykk av noe som varer evig - lenger enn menneskene vil kunne være tilstede for å beundre det.@@@@1@29@@oe@20-11-2007
492840@unknown@formal@none@1@S@Derfor vil Dovre alltid stå for nordmenn som et symbol på Norge: endeløst, med høye fjell - og uavhengig.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
492860@unknown@formal@none@1@S@Terreng@@@@1@1@@oe@20-11-2007
492880@unknown@formal@none@1@S@De fleste tenker på Dovrefjell som kun store sletter.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
492890@unknown@formal@none@1@S@Selv om dette er sant akkurat der E6 Oslo - Trondheim krysser fjellmassivet, så er det i hvert fall ikke sant lenger vest.@@@@1@23@@oe@20-11-2007
492910@unknown@formal@none@1@S@Man trodde lenge at Snøhetta var Norges høyeste fjell, men vet i dag at det kun er det høyeste utenfor Jotunheimen.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
492920@unknown@formal@none@1@S@Vest for Snøhetta blir terrenget fort villere.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
492930@unknown@formal@none@1@S@Dype daler skjærer inn fra vest, og får fjellene til å bli enda mer majestetisk.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
492940@unknown@formal@none@1@S@Den plutselige forandringen fra store sletter til bratte fjell oppsummerer forskjellen fra øst til vest her i landet på kun få kilometer.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
492960@unknown@formal@none@1@S@Snøhetta, sett fra E6.@@@@1@4@@oe@20-11-2007
492980@unknown@formal@none@1@S@Dyreliv@@@@1@1@@oe@20-11-2007
493010@unknown@formal@none@1@S@Her fins rein, elg i skogene og hare og rev, i tillegg til en mengde med gnagere og fugler.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
493030@unknown@formal@none@1@S@Det som er så spesielt på Dovre er flokkene av moskus som er importert fra Grønland.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
493040@unknown@formal@none@1@S@Moskus fins ikke noe annet sted i Europa.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
493050@unknown@formal@none@1@S@Hvis du er heldig får du øye på de tettbygde hårete dyrene der de gresser på flatene på Dovrefjell.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
493060@unknown@formal@none@1@S@De ser virkelig morsomme ut!@@@@1@5@@oe@20-11-2007
493080@unknown@formal@none@1@S@Nasjonalpark@@@@1@1@@oe@20-11-2007
493110@unknown@formal@none@1@S@Da gruvedriften etter hvert ble skrinlagt, overtok Forsvaret interessen for området.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
493120@unknown@formal@none@1@S@De åpnet et skytefelt i området mellom Hjerkinn og Snøhetta.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
493130@unknown@formal@none@1@S@DNTs hytte Reinheim som lå i området ble overtatt av Forsvaret og omdøpt til Snøheim, mens det ble bygget en ny hytte til DNT, nye Reinheim noe lenger nord.@@@@1@29@@oe@20-11-2007
493140@unknown@formal@none@1@S@Da nasjonalparken senere ble en realitet var det kun Snøhetta og noen mindre områder nord for skytefeltet som ble tatt med.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
493160@unknown@formal@none@1@S@Slik er situasjonen i dag, men det foreligger planer om å legge ned skytefeltet.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
493170@unknown@formal@none@1@S@Dette gir håp om stillhet uten kanonskudd på Dovrefjells flater.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
493180@unknown@formal@none@1@S@I 1993 ble det dessuten foreslått en utvidelse av nasjonalparken til å omfatte store fjellområder lenger vest.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
493190@unknown@formal@none@1@S@Diskusjoner om implementasjonen av dette pågår fortsatt.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
493210@unknown@formal@none@1@S@Ruter på Dovrefjell@@@@1@3@@oe@20-11-2007
493240@unknown@formal@none@1@S@Atkomst@@@@1@1@@oe@20-11-2007
493260@unknown@formal@none@1@S@Med offentlig transport kommer du lettest til Dovrefjell med tog på Dovrebanen.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
493270@unknown@formal@none@1@S@Gå av toget på Hjerkinn eller Kongsvold.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
493280@unknown@formal@none@1@S@Kun noen få tog stopper der, så sjekk.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
493290@unknown@formal@none@1@S@Det er også mulig å ta buss til Lesjaskog fra Dombås eller fra Oppdal til Lønset eller Rjåen.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
493310@unknown@formal@none@1@S@Til Oppdal eller Dombås kommer du med tog.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
493330@unknown@formal@none@1@S@Med bil har du mange muligheter.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
493340@unknown@formal@none@1@S@Mange velger å parkere på Kongsvold eller Grønbakken og dra tilbake til bilen med offentlig transport.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
493350@unknown@formal@none@1@S@Andre muligheter er å kjøre fra Sunndalsøra opp til Aursjøhytta hvor det er lett å komme til vestlige deler av Dovrefjell.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
493370@unknown@formal@none@1@S@Ruter in Dovrefjell.@@@@1@3@@oe@20-11-2007
493390@unknown@formal@none@1@S@Ruter@@@@1@1@@oe@20-11-2007
493410@unknown@formal@none@1@S@Fottur@@@@1@1@@oe@20-11-2007
493430@unknown@formal@none@1@S@Som fotturist har du mange muligheter på Dovrefjell.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
493440@unknown@formal@none@1@S@De fleste ser på en tur til Snøhetta som en obligatorisk del av en besøk her.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
493450@unknown@formal@none@1@S@Østtoppen er den høyeste og er også nærmere Reinheim enn den vestligste toppen.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
493460@unknown@formal@none@1@S@På den annen side er turen til vesttoppen, som er under 100 meter lavere en hovedtoppen, mer spennende.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
493470@unknown@formal@none@1@S@Og selve toppen er en skarp tind i motsetningen til hovedtoppen som er blitt karakterisert som "en steinhaug".@@@@1@18@@oe@20-11-2007
493490@unknown@formal@none@1@S@Men det er mer å se.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
493510@unknown@formal@none@1@S@På få dager vil du se den enorme forskjellen mellom østlandets vide flater og de trange dalene på vestlandet!@@@@1@19@@oe@20-11-2007
493530@unknown@formal@none@1@S@Skitur@@@@1@1@@oe@20-11-2007
493550@unknown@formal@none@1@S@Skituristen vil også finne mye å utføre på Dovrefjell.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
493560@unknown@formal@none@1@S@Alle turer som kan taes til fots kan også gjøres på ski.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
493570@unknown@formal@none@1@S@Det kvistes ruter mellom de viktigste hyttene i mars.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
493590@unknown@formal@none@1@S@Klatring@@@@1@1@@oe@20-11-2007
493610@unknown@formal@none@1@S@Dovrefjell er også verdt besøket for klatrere.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
493620@unknown@formal@none@1@S@Toppen Larstind, like vest for Snøhetta er den eneste toppen i området som ikke kan nås uten klatring, men det er også andre klatremuligheter.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
493630@unknown@formal@none@1@S@Traversen fra øst til vest på Snøhetta er et eksempel.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
493640@unknown@formal@none@1@S@På grunn av løst fjell, er det vanlig å gå denne turen om vinteren.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
493660@unknown@formal@none@1@S@Forslag@@@@1@1@@oe@20-11-2007
493680@unknown@formal@none@1@S@Fotturen fra Kongsvold til Reinheim og videre til Åmotdalshytta er så enkel at den kan klares av alle.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
493690@unknown@formal@none@1@S@Turen opp til Snøhetta kan være litt tøffere, men det er verdt turen!@@@@1@13@@oe@20-11-2007
493710@unknown@formal@none@1@S@Linker om Dovrefjell@@@@1@3@@oe@20-11-2007
493730@unknown@formal@none@1@S@Turer på Dovrefjell@@@@1@3@@oe@20-11-2007
493750@unknown@formal@none@1@S@Hytter på Dovrefjell@@@@1@3@@oe@20-11-2007
493780@unknown@formal@none@1@S@Landet ved Europas nordligste tupp.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
493790@unknown@formal@none@1@S@Stort, kaldt og hjemsøkt av stormer.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
493810@unknown@formal@none@1@S@Virkelig en del av Arktis!@@@@1@5@@oe@20-11-2007
493830@unknown@formal@none@1@S@Introduksjon@@@@1@1@@oe@20-11-2007
493850@unknown@formal@none@1@S@Finnmark er det nordligste fylket i Norge, og er dermed også det nordligste området i Europa.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
493860@unknown@formal@none@1@S@Vidda i innlandet er hjemlandet til samefolket, som tradisjonelt har levd av reindrift.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
493870@unknown@formal@none@1@S@Den bratte og fjellrike kysten er bebodd av nordmenn, tradisjonelt fiskere.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
493880@unknown@formal@none@1@S@Den etniske forskjellen gir ekstra krydder til det vakre landskapet.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
493890@unknown@formal@none@1@S@Kaldt og fjernt er det, med midnattssol om sommeren og mørketid om vinteren.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
493910@unknown@formal@none@1@S@Her befinner du deg på verdens ende.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
493920@unknown@formal@none@1@S@På Nordkapp står du på selve endepunktet, som gjør Finnmark til et symbol på Ultima Thule.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
493940@unknown@formal@none@1@S@Nordkapp@@@@1@1@@oe@20-11-2007
493960@unknown@formal@none@1@S@Terreng@@@@1@1@@oe@20-11-2007
493980@unknown@formal@none@1@S@Terrenget i Finnmark består stort sett av en kjempemessig vidde - Finnmarksvidda - som ligger på ca 300 - 600 høydemeter.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
493990@unknown@formal@none@1@S@I innlandet er vidda avbrutt av brede elvedaler, hvor elvene faller ned mot de brede fjordene.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
494010@unknown@formal@none@1@S@Til tross for den relativt lave høyden på vidda er det meste av den uten trær.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
494020@unknown@formal@none@1@S@Vi er langt nord, og klimaet er hardt.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
494040@unknown@formal@none@1@S@Klimamessig er de mest stabile områdene i Finnmark dalene i innlandet.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
494050@unknown@formal@none@1@S@Her er det mulig å drive gårdsdrift, og de store elvene gir et bra potensial for laksefiske.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
494060@unknown@formal@none@1@S@I innlandet passer landet veldig bra for reindrift.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
494070@unknown@formal@none@1@S@Reindrift er den tradisjonelle levemåten til samene, men i dag har de fleste av dem en "vanlig jobb".@@@@1@18@@oe@20-11-2007
494090@unknown@formal@none@1@S@Et faktum som mange har en tendens til overse er at Finnmark er stort.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
494110@unknown@formal@none@1@S@De fleste nordmenn syns visst at Finnmark er langt vekke og har liten betydning.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
494120@unknown@formal@none@1@S@Kanskje det er best sånn, for hvordan kunne villmarken overleve hvis den ble invadert av turister?@@@@1@16@@oe@20-11-2007
494130@unknown@formal@none@1@S@Finnmark er fortsatt villmark, et ukjent land med enorme ubebodde områder.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
494140@unknown@formal@none@1@S@Og det vil sannsynligvis forbli slik.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
494160@unknown@formal@none@1@S@Klima@@@@1@1@@oe@20-11-2007
494180@unknown@formal@none@1@S@Finnmark er langt nord og derfor er det kaldt.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
494190@unknown@formal@none@1@S@Men Golfstrømmen gjør det mildere ved kysten og gjør Finnmark ganske varm i forhold til områder i Sibir og Alaska på samme breddegrad.@@@@1@23@@oe@20-11-2007
494210@unknown@formal@none@1@S@Om vinteren er det gjerne mellom 0 og -10 på kysten, mens fjordbunnene (f.eks. Alta) gjerne har mellom -10 og -20.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
494220@unknown@formal@none@1@S@Innlandet (som Kautokeino) kan ha temperaturer mellom -20 og -30 i ukevis, og temperaturer under -30 er ikke uvanlig.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
494230@unknown@formal@none@1@S@Rekorden i Karasjok ligger under -50.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
494250@unknown@formal@none@1@S@Når det gjelder regn- og snøfall er forskjellen stor mellom innland og kyst.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
494260@unknown@formal@none@1@S@Innlandet er tørt og får nesten ikke noe nedbør, mens kysten kan få masse, særlig om vinteren.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
494280@unknown@formal@none@1@S@En annen sak som må nevnes under "klima" er mygg.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
494290@unknown@formal@none@1@S@Finnmark er berømt for store mengder store mygg i tidsrommet Juni - August.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
494320@unknown@formal@none@1@S@Siden Finnmark ligger nord for polarsirkelen er det midnattssol om sommeren og mørketid og vinteren.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
494330@unknown@formal@none@1@S@Du kan også oppleve nordlys.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
494340@unknown@formal@none@1@S@Dette kan du lese mer om i Forhold-området.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
494360@unknown@formal@none@1@S@På ski i solnedgang klokken 13.00@@@@1@6@@oe@20-11-2007
494380@unknown@formal@none@1@S@Om etniske grupper.@@@@1@3@@oe@20-11-2007
494410@unknown@formal@none@1@S@Opprinnelig var området kun befolket av samene.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
494420@unknown@formal@none@1@S@Det er ikke kjent hvor de kom fra, men samenes språk er svakt i slekt med finsk, selv om samene bodde her lenge før finnene kom.@@@@1@26@@oe@20-11-2007
494440@unknown@formal@none@1@S@Fra 1500-tallet ble nasjonalstatene Norge, Sverige og Russland mer interessert i området.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
494450@unknown@formal@none@1@S@På Atlanterhavskysten bosatte det seg norske fiskere og det oppstod små norske samfunn.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
494460@unknown@formal@none@1@S@I Sverige skjedde tilsvarende kolonisering etter at det var oppdaget sølv.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
494470@unknown@formal@none@1@S@I 1751 skjedde den første grenseoppmerkingen mellom Norge og Sverige, og samenes land ble delt.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
494480@unknown@formal@none@1@S@Senere ble landet igjen delt av nye grenser mellom Russland, Finland, Sverige og Norge.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
494490@unknown@formal@none@1@S@Nå ble samene delt inn i grupper, alt etter hvilken nasjonalstat de tilhørte.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
494520@unknown@formal@none@1@S@Men det er ikke bare nordmenn og samer i Finnmark.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
494530@unknown@formal@none@1@S@På slutten av 1800-tallet kom det en stor immigrasjon av finner.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
494540@unknown@formal@none@1@S@Hungersnød i Finland resulterte i folkevandring til kystene ved det fiskerike Barentshavet.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
494550@unknown@formal@none@1@S@Finnene (eller Kvæner som de ble kalt) beholdt sitt språk og sine tradisjoner.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
494560@unknown@formal@none@1@S@Det er fortatt folk i Finnmark som har finsk som morsmål.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
494580@unknown@formal@none@1@S@Dette "tre stammers møte" er unikt i skandinavisk sammenheng.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
494590@unknown@formal@none@1@S@Konflikter mellom de forskjellige gruppene har vært tilstede gjennom de siste århundrene.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
494610@unknown@formal@none@1@S@I dag har samenes spesielle behov innenfor økonomi og utdanning stort sett blitt anerkjent i Norge.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
494620@unknown@formal@none@1@S@Samene har nå sitt eget sameting, som ligger i Karasjok.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
494640@unknown@formal@none@1@S@Naturvern@@@@1@1@@oe@20-11-2007
494660@unknown@formal@none@1@S@På grunn av samenes næringsinteresser har Finnmark få områder med spesielt vern.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
494670@unknown@formal@none@1@S@Ulikt resten av Norge er det tillatt å kjøre snøscooter langs merkede løyper.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
494680@unknown@formal@none@1@S@Dessuten er det tillatt å kjøre scooter utenfor løyper ved varetransport eller reindrift.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
494690@unknown@formal@none@1@S@Rekreasjonskjøring utenfor løyper er ikke tillatt, men er umulig å kontrollere.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
494720@unknown@formal@none@1@S@Om sommeren er det tillatt i reindrift å bruke firehjulsvogner i utmark.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
494730@unknown@formal@none@1@S@Det er imidlertid lite av dette, og det merkes kun ved reinsflyttingen om våren og høsten.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
494750@unknown@formal@none@1@S@Det er tre små nasjonalparker i Finnmark.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
494760@unknown@formal@none@1@S@Ingen av disse har hytter og de ligner mer på total villmark.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
494770@unknown@formal@none@1@S@Den første er nasjonalparken Stabbursdalen, en lang dal som kommer ned fra vidda til Porsangerfjorden.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
494780@unknown@formal@none@1@S@Den andre er Øvre Anarjåkka, en villmark ved finskegrensen.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
494790@unknown@formal@none@1@S@Øvre Anarjåkka er utvilsomt en av de mest, hvis ikke det mest urørte området vi har her i landet.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
494810@unknown@formal@none@1@S@Motorferdsel er forbudt i nasjonalparkene.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
494830@unknown@formal@none@1@S@Ruter i Finnmark@@@@1@3@@oe@20-11-2007
494860@unknown@formal@none@1@S@Atkomst@@@@1@1@@oe@20-11-2007
494880@unknown@formal@none@1@S@Mange turister i Finnmark kommer med fly.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
494890@unknown@formal@none@1@S@De travleste flyplassene er Alta og Kirkenes.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
494910@unknown@formal@none@1@S@Det er også en del mindre flyplasser, blant annet Hammerfest, Honningsvåg, Lakselv, Vadsø, osv.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
494920@unknown@formal@none@1@S@De fleste av disse har fly til Tromsø, Alta og/eller Kirkenes.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
494930@unknown@formal@none@1@S@De som vil kombinere turen med en flott reise vil antagelig ankomme med hurtigruten, som stopper mange steder i Finnmark, blant annet endepunktet Kirkenes.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
494940@unknown@formal@none@1@S@Mer innbitte reisende kan være interessert i båtforbindelsen Kirkenes-Murmansk.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
494950@unknown@formal@none@1@S@Å ankomme med buss er ikke så vanlig men godt mulig.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
494960@unknown@formal@none@1@S@Det går en ukentlig buss fra Oslo gjennom Sverige og Finland til Alta.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
494970@unknown@formal@none@1@S@Om sommeren er det daglig buss fra Narvik og Tromsø til Nordkapp (Nordkappekspressen).@@@@1@13@@oe@20-11-2007
494980@unknown@formal@none@1@S@Å reise rundt Finnmark er enklest med buss eller bil.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
494990@unknown@formal@none@1@S@Bussforbindelser knytter stort sett sammen hele fylket, men avstandene er store og det er stort sett bare en bussavgang hver dag.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
495010@unknown@formal@none@1@S@Mange turister kjører egen bil til Finnmark, enten langs E6 eller gjennom Finland og/eller Sverige.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
495020@unknown@formal@none@1@S@De som drar langs E6 anbefaler stort sett å ta denne veien minst en av veiene fordi det er så mye mer å se langs norskekysten enn i de store skogene i Finland og Sverige.@@@@1@35@@oe@20-11-2007
495040@unknown@formal@none@1@S@Kart over Finnmark@@@@1@3@@oe@20-11-2007
495060@unknown@formal@none@1@S@Ruter@@@@1@1@@oe@20-11-2007
495080@unknown@formal@none@1@S@Fottur@@@@1@1@@oe@20-11-2007
495110@unknown@formal@none@1@S@Mulighetene for dagsturer er endeløse.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
495120@unknown@formal@none@1@S@Hvert eneste sted i Finnmark, hver by og hvert tettsted har fri natur kun få minutter unna.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
495130@unknown@formal@none@1@S@En helt spesiell mulighet som bør utnyttes.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
495150@unknown@formal@none@1@S@For lengre turer er det best muligheter hvis du tar med deg din egen mat og telt.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
495160@unknown@formal@none@1@S@Lengre turer kan gjøres overalt på Finnmarksvidda og turene kan kombineres med fiske og jakt.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
495170@unknown@formal@none@1@S@Hvis du vil kan du gå gjennom øde områder som sjelden besøkes av folk.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
495180@unknown@formal@none@1@S@Sjekk kartet for mer informasjon.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
495210@unknown@formal@none@1@S@En tur som kan gjøres fra hytte til hytte er turen fra Joatka ikke langt fra Alta til Karasjok.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
495220@unknown@formal@none@1@S@Denne turen vil ta omtrent tre dager og du bor på Statens Fjellstuer.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
495240@unknown@formal@none@1@S@Skitur@@@@1@1@@oe@20-11-2007
495260@unknown@formal@none@1@S@Skal du på skitur gjelder det omtrent det samme som for fottur; du har mange muligheter med campingutstyr, men er ganske begrenset uten.@@@@1@23@@oe@20-11-2007
495280@unknown@formal@none@1@S@Snøforholdene i Finnmark om vinteren er generelt gode.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
495290@unknown@formal@none@1@S@De kystnære delene av fylket har mye snø, så her er det fine forhold.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
495310@unknown@formal@none@1@S@Husk at klimaet er kaldere på vidda.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
495330@unknown@formal@none@1@S@For de som går på ski er det gjerne en god ide å holde seg unna de merkede løypene for å unngå snøscooterplagen.@@@@1@23@@oe@20-11-2007
495340@unknown@formal@none@1@S@Ulikt resten av Norge er det vanlig å kjøre snøscooter i Finnmark og ski er ikke så vanlig.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
495350@unknown@formal@none@1@S@Men selv om lokale helter syns skifolket er gale vil du helt sikkert få en flott skiopplevelse i Finnmark.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
495370@unknown@formal@none@1@S@Snøscooter@@@@1@1@@oe@20-11-2007
495390@unknown@formal@none@1@S@En mulighet for de late er å gjøre som innbyggerne selv, og leie en snøscooter.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
495410@unknown@formal@none@1@S@Du kan da kjøre hvor du vil så lenge du holder deg til merkede ruter.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
495420@unknown@formal@none@1@S@Men husk, tenk på sikkerheten.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
495430@unknown@formal@none@1@S@Det er kjedelig hvis scooteren stopper midt i ødemarken.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
495440@unknown@formal@none@1@S@Så hvis du er uerfaren vil du kanskje bli med på en organisert snøscooter-safari.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
495450@unknown@formal@none@1@S@Slike turer arrangeres om vinteren fra steder som Alta, Karasjok, Honningsvåg og Kirkenes.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
495470@unknown@formal@none@1@S@Telemark ned fra fjellet Raipas, Alta.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
495490@unknown@formal@none@1@S@Sledehundturer@@@@1@1@@oe@20-11-2007
495510@unknown@formal@none@1@S@Å ta en tur med trekkhunder er gjerne vel så flott, og en mer spennende måte å oppleve Finnmark.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
495520@unknown@formal@none@1@S@Du kommer ikke så langt, men å oppleve et hundespann er mer enn nok til å oppveie det.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
495530@unknown@formal@none@1@S@Turer med trekkhunder arrangeres fra Alta og Karasjok.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
495550@unknown@formal@none@1@S@Forslag@@@@1@1@@oe@20-11-2007
495570@unknown@formal@none@1@S@Middels@@@@1@1@@oe@20-11-2007
495590@unknown@formal@none@1@S@Ta en sommertur fra Kåfjord i Alta til toppen Haldde.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
495610@unknown@formal@none@1@S@Bygningene på den 1000 meter høye toppen ble brukt som Nordlysobservatorium for ca 100 år siden.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
495630@unknown@formal@none@1@S@Linker om Finnmark@@@@1@3@@oe@20-11-2007
495650@unknown@formal@none@1@S@Turer i Finnmark@@@@1@3@@oe@20-11-2007
495670@unknown@formal@none@1@S@Hytter i Finnmark@@@@1@3@@oe@20-11-2007
495720@unknown@formal@none@1@S@Hvis du noen gang har flydd over Norge har du sikkert ikke kunne unngå å legge merke til at landet stort sett består av fjell med noen få daler mellom.@@@@1@30@@oe@20-11-2007
495730@unknown@formal@none@1@S@Denne observasjonen stemmer stort sett, men ingen steder fins det et så stort udelt fjellområde som på Hardangervidda.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
495740@unknown@formal@none@1@S@Hardangervidda er et enormt fjellplatå som er unikt i Europa, kanskje også i verdenssammenheng.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
495750@unknown@formal@none@1@S@Her kan du gå i dager, kanskje uker uten å treffe folk eller andre tegn til deres eksistens og fortsatt følge en rett linje fra A til B.@@@@1@28@@oe@20-11-2007
495760@unknown@formal@none@1@S@Ingen veier, ingen tettsteder.@@@@1@4@@oe@20-11-2007
495770@unknown@formal@none@1@S@Kun deg og det åpne landskapet ...@@@@1@7@@oe@20-11-2007
495790@unknown@formal@none@1@S@Terreng@@@@1@1@@oe@20-11-2007
495810@unknown@formal@none@1@S@Hardangervidda er stort, faktisk er det det største fjellplatået i Europa og har mange muligheter.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
495820@unknown@formal@none@1@S@Den østligste delen er det folk stort sett tenker på som et fjellplatå, nemlig et stort flatt område hvor du stort sett kan se flere kilometer i hver retning.@@@@1@29@@oe@20-11-2007
495830@unknown@formal@none@1@S@Dette området ligger i hovedsak øst for Sandhaug og sør for Ustaoset og har et fint gåterreng hvor været vanligvis er bra.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
495840@unknown@formal@none@1@S@Et fint sted å ta sin første fjelltur.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
495850@unknown@formal@none@1@S@I nord blir platået avbrutt av Hallingskarvet.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
495860@unknown@formal@none@1@S@Dette fjellet er som en vegg som avslutter vidden, kun et par kilometer bredt, men over tre mil langt, fra Geilo til Finse.@@@@1@23@@oe@20-11-2007
495870@unknown@formal@none@1@S@Fordi det er såpass høyt (opp til 1930 meter) er det lett synlig på lang avstand.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
495880@unknown@formal@none@1@S@Også lett synlig er isbreen Hardangerjøkulen.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
495890@unknown@formal@none@1@S@Ved gode værforhold er det fint utsyn til både Hallingskarvet og Hardangerjøkulen fra veien over Hardangervidda.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
495910@unknown@formal@none@1@S@Vestsiden av Hardangervidda er mer variert.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
495920@unknown@formal@none@1@S@Terrenger har fjellrygger og daler som gir terrenget mer karakter.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
495930@unknown@formal@none@1@S@Her og der reiser et høyt fjell seg, som velkjente Hårteigen som noen sier er en geitost som gudene har plassert der.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
495940@unknown@formal@none@1@S@Høyden på Vestvidda ligger stort sett på 1000 - 1400 meter, men dette blir avbrutt av Hardangerfjorden hvor fjellene stuper rett ned i fjorden.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
495950@unknown@formal@none@1@S@De mektige dalene her er spesielle med sine kontraster, fosser og utsyn.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
495970@unknown@formal@none@1@S@Dyreliv@@@@1@1@@oe@20-11-2007
495990@unknown@formal@none@1@S@Hardangervidda har Europas største villreinstamme.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
496010@unknown@formal@none@1@S@Ellers fins det hare, rødrev, fjellrev, gaupe og diverse smådyr (mus, røyskatt, lemen) samt forskjellige typer fugler (alt fra heilo til kongeørn).@@@@1@22@@oe@20-11-2007
496020@unknown@formal@none@1@S@Her som andre steder er sau et fast innslag på fjellturen.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
496040@unknown@formal@none@1@S@Nasjonalpark@@@@1@1@@oe@20-11-2007
496060@unknown@formal@none@1@S@Hardangervidda har alltid vært i bruk til jakt og annen næringsvirksomhet.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
496070@unknown@formal@none@1@S@Det var derfor ikke lett når miljøvernminister Gro Harlem Brundtland på slutten av 1970-tallet arbeidet med Hardangervidda Nasjonalpark.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
496080@unknown@formal@none@1@S@Dette var den første nasjonalparken i landet hvor en stor del av grunnen var privateid (50%)@@@@1@16@@oe@20-11-2007
496090@unknown@formal@none@1@S@Likevel, i 1981 var nasjonalparken en realitet.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
496110@unknown@formal@none@1@S@I tillegg er det to store landskapsvernområder, nemlig Møsvatn og Hardangerjøkulen.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
496130@unknown@formal@none@1@S@Den største miljøsaken på Hardangervidda i vår tid har vært debatten om bygging av vannkraftverk.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
496140@unknown@formal@none@1@S@Før nasjonalparken ble etablert ble en av Norges største vannkraftverk bygget på Sima i Eidfjord.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
496150@unknown@formal@none@1@S@Det mest synlige tegnet på denne utbyggingen er den enorme Sysendammen som er lett synlig fra riksvegen over Hardangervidda.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
496170@unknown@formal@none@1@S@Ruter På Hardangervidda@@@@1@3@@oe@20-11-2007
496220@unknown@formal@none@1@S@Den enkleste måten å komme til Hardangervidda med offentlig transport er å ta tog på Bergensbanen.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
496230@unknown@formal@none@1@S@Du kan gå av på Ustaoset, Haugastøl, Finse eller Hallingskeid.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
496240@unknown@formal@none@1@S@De tre første stasjonene har minst tre tog om dagen hver vei, mens bare ett tog stopper på Hallingskeid.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
496250@unknown@formal@none@1@S@En mulighet hvis du reiser med tog er å kombinere turen med en togtur fra Myrdal til Flåm, ned den flotte Flåmdalen.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
496260@unknown@formal@none@1@S@Denne turen kan kombineres med en båttur på Sognefjorden.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
496280@unknown@formal@none@1@S@Om sommeren er det bussforbindelser minst to ganger daglig fra Geilo til Eidfjord som tar deg til startpunkter som Fagerheim, Dyranut og Liset.@@@@1@23@@oe@20-11-2007
496290@unknown@formal@none@1@S@Denne bussen stopper ved den kjente fossen Vøringsfossen som ligger mellom Liset og Eidfjord.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
496310@unknown@formal@none@1@S@En annen mulighet er å gå fra Geiteryggen hvor det også er jevnlig bussforbindelse fra Bergen og Oslo.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
496320@unknown@formal@none@1@S@Startpunktene langs Hardangerfjorden kan også nås med offentlig transport, men de fleste velger å ikke starte her på grunn av høydeforskjellen.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
496340@unknown@formal@none@1@S@Med bil har du mange muligheter.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
496350@unknown@formal@none@1@S@Du kan parkere omtrent overalt.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
496360@unknown@formal@none@1@S@Husk at veien mellom Liset og Haugastøl er stengt desember-april.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
496370@unknown@formal@none@1@S@På veien over Haukelifjell er det ofte kolonnekjøring om vinteren når været er dårlig.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
496380@unknown@formal@none@1@S@Dette kan føre til forsinkelser.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
496390@unknown@formal@none@1@S@Dette gjelder også veien Aurland-Hol, men her er det gjerne ikke så værhardt.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
496410@unknown@formal@none@1@S@Ruter@@@@1@1@@oe@20-11-2007
496430@unknown@formal@none@1@S@Vandring@@@@1@1@@oe@20-11-2007
496450@unknown@formal@none@1@S@Det er gode muligheter for flotte vandreturer på Hardangervidda.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
496460@unknown@formal@none@1@S@De fleste velger å gå fra hytte til hytte, men det er ikke nødvendig å bo på hytter.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
496470@unknown@formal@none@1@S@Østvidda har lett terreng med flott utsyn på veien.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
496480@unknown@formal@none@1@S@Mange velger å starte i nord/vest fra veien eller jernbanen og gå mot sør/øst.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
496490@unknown@formal@none@1@S@På denne måten får man både fallende terreng og solen i ansiktet!@@@@1@12@@oe@20-11-2007
496510@unknown@formal@none@1@S@Her er terrenget mer variert.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
496520@unknown@formal@none@1@S@En mulighet er å få begge deler ved å starte ved Dyranut eller Halne og gå vestover mot Hadlaskard eller Litlos.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
496540@unknown@formal@none@1@S@For de som vil finne veien selv er den sørligste delen av Hardangervidda et eldorado.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
496550@unknown@formal@none@1@S@Her er det meste urørt av mennesker.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
496560@unknown@formal@none@1@S@Ingen stier, få hytter.@@@@1@4@@oe@20-11-2007
496570@unknown@formal@none@1@S@Ta med telt, kart og kunnskap!@@@@1@6@@oe@20-11-2007
496590@unknown@formal@none@1@S@De fleste vil synes det er litt tøft å starte ved Hardangerfjorden og gå opp mot fjellet, men å gå andre veien kan anbefales!@@@@1@24@@oe@20-11-2007
496610@unknown@formal@none@1@S@Det er også turene fra Tyssevassbu til Espe eller Tyssedal.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
496620@unknown@formal@none@1@S@På disse turene går du ned gjennom store daler fra det åpne fjellet til fjorden.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
496630@unknown@formal@none@1@S@På veien får du oppleve alle kontrastene; terreng, vegetasjon og dyreliv.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
496640@unknown@formal@none@1@S@For ikke å snakke om alle fossene!@@@@1@7@@oe@20-11-2007
496660@unknown@formal@none@1@S@Området rundt Hardangerjøkulen har lange dagsetapper men du får den spesielle følelsen av å være i nærheten av breen.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
496670@unknown@formal@none@1@S@Spesielt på vestsiden er det flott; her får du utsyn over hvordan blåisen faller ned mot fjorden.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
496690@unknown@formal@none@1@S@Skitur@@@@1@1@@oe@20-11-2007
496710@unknown@formal@none@1@S@Hardangervidda er et flott sted å stå på ski, men forholdene kan være harde, spesielt tidlig på vinteren.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
496720@unknown@formal@none@1@S@Mange av de rutene som merkes om vinteren blir merket i mars, særlig rundt Finse som er et utrolig populært sted vinterstid.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
496730@unknown@formal@none@1@S@Sjekk rutemerkingen med DNT.@@@@1@4@@oe@20-11-2007
496740@unknown@formal@none@1@S@Også om vinteren er det fullt mulig å finne veien selv, men du bør vite hva du driver med.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
496750@unknown@formal@none@1@S@I noen områder, særlig på vestvidda, kan mange ruter være skredutsatt.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
496760@unknown@formal@none@1@S@I påsken ser det ut til at alle av en eller annen grunn velger å gå turen fra Finse over vidda til Haukeli.@@@@1@23@@oe@20-11-2007
496770@unknown@formal@none@1@S@Hvis du er på Vidda i påsken kan det lønne seg å unngå denne ruten.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
496790@unknown@formal@none@1@S@Det er vanligvis mulig å gå på ski på Hardangervidda fra desember til mai.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
496820@unknown@formal@none@1@S@Breturer@@@@1@1@@oe@20-11-2007
496840@unknown@formal@none@1@S@Breturer blir stort sett gjort på Blåisen på nordsiden av Hardangerjøkulen og Rembesdalskåkji på vestsiden.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
496850@unknown@formal@none@1@S@Det blir organisert dagsturer fra Finse.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
496860@unknown@formal@none@1@S@DNT har ukeskurs på Finse og Demmevasshytta rett ved Rembesdalskåkji.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
496880@unknown@formal@none@1@S@Sykkeltur@@@@1@1@@oe@20-11-2007
496910@unknown@formal@none@1@S@Dette er en kjempefin sykkeltur, best gjort i juli-september på grunn av snømengdene vest for Finse.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
496920@unknown@formal@none@1@S@Turen tar omtrent tre dager.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
496930@unknown@formal@none@1@S@Et problem er at denne turen har blitt så populær de siste årene at det kan være vanskelig å skaffe overnatting, særlig på Finse.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
496950@unknown@formal@none@1@S@En annen kort men fin sykkeltur er å la bilen stå og ta sykkelturen fra Dyranut ned Måbødalen til Eidfjord.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
496960@unknown@formal@none@1@S@På denne turen får du oppleve overgangen fra åpent fjell til trang dal og fjord, og du får kjøre ned Måbødalen på gamleveien som går utenom alle tunnelene.@@@@1@28@@oe@20-11-2007
496970@unknown@formal@none@1@S@Når du er nede kan du ta bussen opp igjen og hente bilen.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
496990@unknown@formal@none@1@S@Forslag@@@@1@1@@oe@20-11-2007
497010@unknown@formal@none@1@S@Middels@@@@1@1@@oe@20-11-2007
497030@unknown@formal@none@1@S@En fin rute hvis du vil se kontrastene på Hardangervidda er å starte på Dyranut og gå til Bjoreidalen, Sandhaug, Hadlaskard, Stavali og Kinsarvik.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
497040@unknown@formal@none@1@S@Herfra kan du ta buss tilbake til bilen på Dyranut eller andre steder hvis du ikke har bil.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
497050@unknown@formal@none@1@S@Turen tar 5-6 dager og du bor på betjente og selvbetjente hytter.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
497060@unknown@formal@none@1@S@En fin sommertur.@@@@1@3@@oe@20-11-2007
497080@unknown@formal@none@1@S@Litt mer avansert.@@@@1@3@@oe@20-11-2007
497110@unknown@formal@none@1@S@Siden vi bodde i Bergen tok vi kveldtoget til Finse en fredag kveld.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
497120@unknown@formal@none@1@S@Dagen etter gikk vi opp på Hardangerjøkulen, og gikk ned på vestsiden hvor vi fant veien til Rembesdalseter.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
497130@unknown@formal@none@1@S@Herfra fulgte vi fjellene på nordsiden av Simafjorden, rett ved kanten hvor fjellene stuper ned i fjorden.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
497140@unknown@formal@none@1@S@Etter ca 20 km, kunne vi kjøre ned den bratte lien ned til Kjeåsen som er en gammel gård som ligger på en fjellhylle 500 m over fjorden.@@@@1@28@@oe@20-11-2007
497150@unknown@formal@none@1@S@Herfra fulgte vi den bratte stien som gårdsfolket brukte ned til fjorden, hvor vi gikk til Eidfjord.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
497160@unknown@formal@none@1@S@Konstrastene fra breen, via masse telemarksvinger og ned til fjorden gjør at jeg alltid vil huske denne helgen.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
497180@unknown@formal@none@1@S@Linker om Hardangervidda@@@@1@3@@oe@20-11-2007
497220@unknown@formal@none@1@S@Hytter på Hardangervidda@@@@1@3@@oe@20-11-2007
497250@unknown@formal@none@1@S@Introduksjon@@@@1@1@@oe@20-11-2007
497270@unknown@formal@none@1@S@"Heiene" er et samlenavn på områdene Ryfylkeheiene, Frafjordheiene, Setesdalsheiene og Austheiene.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
497280@unknown@formal@none@1@S@Sammen utgjør disse områdene et enormt fjellområde i sørvest-Norge, med store forskjeller og mye å se.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
497320@unknown@formal@none@1@S@Sørkysten av Norge har et skogkledd terreng med smale daler og korte fjorder.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
497330@unknown@formal@none@1@S@Nesten helt sør, ikke langt fra Kristiansand, munner Setesdalen ut.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
497340@unknown@formal@none@1@S@Setesdalen er en svært lang dal, som synker helt fra Hardangervidda ned mot kysten på sørlandet.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
497350@unknown@formal@none@1@S@På hver side av dalen ligger fjellene - Heiene.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
497370@unknown@formal@none@1@S@Austheiene, på østsiden av Setesdalen er rolige.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
497380@unknown@formal@none@1@S@Kun den nordligste delen er høyere enn tregrensen.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
497390@unknown@formal@none@1@S@På vestsiden finner du Setesdalsheiene og Ryfylkeheiene, et terreng med mye mer fjell enn Austheiene.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
497410@unknown@formal@none@1@S@Mesteparten av området ligger på en høyde mellom 1000 og 1400 meter.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
497420@unknown@formal@none@1@S@Ingen imponerende høyde, men godt over tregrensen.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
497430@unknown@formal@none@1@S@Lenger vest kommer fjordene inn, og som ellers på vestlandet, faller terrenget bratt ned mot de smale fjordene.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
497450@unknown@formal@none@1@S@Sør for Lysefjorden, kalles fjellene Frafjordheiene.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
497460@unknown@formal@none@1@S@Her er fjellene dominert av dype bratte daler med morener og fosser.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
497470@unknown@formal@none@1@S@Et typisk vestlandsk terreng.@@@@1@4@@oe@20-11-2007
497480@unknown@formal@none@1@S@Lenger nord, i området mellom fjordene i Ryfylke vil du finne tilsvarende fjell, men enda villere, og uten hytter.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
497510@unknown@formal@none@1@S@Turiststedet Prekestolen er et stort stup med 600 meter loddrett fall rett ned i fjorden.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
497520@unknown@formal@none@1@S@Lenger inne i Lysefjorden finner man Kjerag som ikke er så mye besøkt, men som har et loddrett fall på 1000 meter.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
497540@unknown@formal@none@1@S@Denne steinen flyr 1000 meter over havet ved Kjerag.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
497550@unknown@formal@none@1@S@(Foto: Erlend Bjørge)@@@@1@3@@oe@20-11-2007
497570@unknown@formal@none@1@S@Klima@@@@1@1@@oe@20-11-2007
497590@unknown@formal@none@1@S@Heiene er langt sør og vest, og er utsatt for våte vinder fra Nordsjøen og Kattegat.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
497610@unknown@formal@none@1@S@Mange har fått prøvd sine orienteringskunnskaper her i tykk tåke eller snøvær.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
497620@unknown@formal@none@1@S@Og terrenget som er veldig småkupert, gjør det sannelig ikke lettere!@@@@1@11@@oe@20-11-2007
497640@unknown@formal@none@1@S@Vannkraftutbygging@@@@1@1@@oe@20-11-2007
497660@unknown@formal@none@1@S@Som andre fjellområder på vestlandet, har Heiene vært svært attraktive for vannkraftutbyggerne.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
497670@unknown@formal@none@1@S@Mange store sjøer i stor høyde, og bratte fall ned mot fjordene er perfekt terreng for kraftstasjoner.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
497680@unknown@formal@none@1@S@I dag er mange av sjøene i Heiene regulert.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
497690@unknown@formal@none@1@S@Den største, Blåsjømagasinet, er det største vannmagasinet i Norge.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
497720@unknown@formal@none@1@S@Til tross for kraftproduksjon, er Heiene fortsatt et attraktivt område for turer.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
497730@unknown@formal@none@1@S@Det er et stort område, og det meste er urørt.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
497740@unknown@formal@none@1@S@Det er få demninger, og de store sjøene virker ikke så unaturlige når du ser dem.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
497760@unknown@formal@none@1@S@Ruter i Heiene@@@@1@3@@oe@20-11-2007
497790@unknown@formal@none@1@S@Atkomst@@@@1@1@@oe@20-11-2007
497810@unknown@formal@none@1@S@Den greieste måten å komme til Heiene på med offentlig transport er å ta buss opp Setesdalen fra Kristiansand.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
497820@unknown@formal@none@1@S@Du kan gå av på Valle, Bykle eller Hovden.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
497830@unknown@formal@none@1@S@Den enkleste måten å komme til Kristiansand er å ta toget fra Stavanger eller Oslo.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
497840@unknown@formal@none@1@S@En annen mulighet dersom du er i Stavanger er å ta hurtigbåt til Lysebotn.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
497850@unknown@formal@none@1@S@Denne båten bringer deg inn gjennom den flotte Lysefjorden hvor du finner noen av de høyeste loddrette fjellveggene i Norge, blant annet Prekestolen (600 m) og Kjerag (1000 m).@@@@1@29@@oe@20-11-2007
497860@unknown@formal@none@1@S@Noen ganger er det mulig å gå av båten i Fløyrli.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
497870@unknown@formal@none@1@S@Hvis du kommer fra nord er det mulig å komme til Haukeliseter med buss fra Oslo, Bergen eller Haugesund.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
497890@unknown@formal@none@1@S@Hvis du har bil kan du også starte fra Setesdalen, men en mer interessant mulighet er kanskje å starte fra vest.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
497910@unknown@formal@none@1@S@En annen mulighet er å starte fra Frafjord.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
497920@unknown@formal@none@1@S@Du kan da gå forbi den flotte Månafossen.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
497940@unknown@formal@none@1@S@Dette kartet viser dessverre bare de sentrale Setesdalsheiene.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
497960@unknown@formal@none@1@S@Ruter@@@@1@1@@oe@20-11-2007
497980@unknown@formal@none@1@S@Fottur og skitur@@@@1@3@@oe@20-11-2007
498010@unknown@formal@none@1@S@Det største området er de sentrale Setesdalsheiene, mellom Setesdalen og fjordene i Ryfylke.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
498020@unknown@formal@none@1@S@Terrenget her er stort sett småkupert og ligger på omtrent 1000 meter.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
498030@unknown@formal@none@1@S@Her vil du finne et område hvor det stort sett er lett å gå, samtidig som terrenget er mer variert enn for eksempel på østlige Hardangervidda.@@@@1@26@@oe@20-11-2007
498040@unknown@formal@none@1@S@Det er mange hytter, så du behøver ikke å bære alt på ryggen.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
498050@unknown@formal@none@1@S@Et flott område for begynnere.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
498060@unknown@formal@none@1@S@På skitur i samme område bør du være mer forsiktig, på grunn av de ustabile værforholdene om vinteren.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
498070@unknown@formal@none@1@S@Kun få løyper er stikket om vinteren.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
498090@unknown@formal@none@1@S@I sør er Frafjordheiene er vanskeligere terreng.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
498110@unknown@formal@none@1@S@Du bør være i bra form for turer i Frafjordheiene, og skiturer er kun for de erfarne.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
498120@unknown@formal@none@1@S@Men begge gir deg en hel del flotte muligheter.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
498130@unknown@formal@none@1@S@Den vakre Månadalen med Månafossen er verdt et besøk.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
498140@unknown@formal@none@1@S@For ikke å glemme turen til toppen av Kjerag med sitt 1000 meter stup ned til fjorden!@@@@1@17@@oe@20-11-2007
498150@unknown@formal@none@1@S@En kuriositet er den lille bygda Fløyrli ved Lysefjorden, hvor det ligger en selvbetjeningshytte.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
498160@unknown@formal@none@1@S@Fra Fløyrli går det en rørgate opp i fjellet, med en trapp ved siden av.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
498170@unknown@formal@none@1@S@Trappen går fra havnivå og er Norges lengste, med over 4000 trinn!@@@@1@12@@oe@20-11-2007
498180@unknown@formal@none@1@S@Helt klart et alternativ til stien.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
498210@unknown@formal@none@1@S@Et rolig område, fint både for skitur og fottur.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
498220@unknown@formal@none@1@S@Skitrekk finnes i Heiene i Sirdal og i Hovden i Setesdalen.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
498240@unknown@formal@none@1@S@Klatring@@@@1@1@@oe@20-11-2007
498260@unknown@formal@none@1@S@De enorme veggene ved Lysefjorden har ikke vært kjent som klatreområder tidligere, men har blitt det de siste årene.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
498270@unknown@formal@none@1@S@Det er mange vegger på 500-1000 meter her, i tillegg til mange mindre klatreområder.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
498280@unknown@formal@none@1@S@Og det er fantastisk å klatre rett opp fra fjorden!@@@@1@10@@oe@20-11-2007
498290@unknown@formal@none@1@S@Klatrere på Kjerag bør (bokstavelig talt) se opp for base-hoppere, da slik hopping er blitt veldig populært her.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
498310@unknown@formal@none@1@S@Informasjon om klatreturene er tilgjengelig i Stavanger.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
498330@unknown@formal@none@1@S@Linker om Heiene@@@@1@3@@oe@20-11-2007
498350@unknown@formal@none@1@S@Turer i Heiene@@@@1@3@@oe@20-11-2007
498370@unknown@formal@none@1@S@Hytter i Heiene@@@@1@3@@oe@20-11-2007
498420@unknown@formal@none@1@S@For de som kommer sørfra markerer Helgeland starten på Nord-Norge, og hvilken start!@@@@1@13@@oe@20-11-2007
498430@unknown@formal@none@1@S@Kontrasten fra de rolige skogene og jordbrukslandet i Trøndelag er stor, særlig for de som kommer langs kysten.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
498440@unknown@formal@none@1@S@Fjellene i ytre Helgeland har alltid vært landemerker for seilende, ikke så rart da mange av disse fjellene har veldig karakteristiske former.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
498450@unknown@formal@none@1@S@De samme formene ligger bak historier om hvordan fjellene kom hit.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
498460@unknown@formal@none@1@S@Selv om man ikke skal ta slike historier for seriøst, gir de en god forståelse av de gamle nordmenns respekt for naturen.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
498480@unknown@formal@none@1@S@De syv søstre nær Sandnessjøen.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
498520@unknown@formal@none@1@S@Helgelandskysten har masse fjell med forskjellige former, fra sør til nord.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
498530@unknown@formal@none@1@S@Av de mest kjente er De Syv Søstre, syv tinder som reiser seg fra fjellplatået ved kysten utenfor Sandnessjøen.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
498540@unknown@formal@none@1@S@Kanskje enda mer kjent er Torghatten, et 300 meter høyt fjell på øyen Torget like utenfor Brønnøysund.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
498550@unknown@formal@none@1@S@Midt i Torghatten er det et stort hull, 35 meter høyt og 15 meter bredt - rett gjennom fjellet!@@@@1@19@@oe@20-11-2007
498560@unknown@formal@none@1@S@I følge sagnet ble hullet til da Hestmannen - et annet fjell på Helgeland - skjøt en svær pil gjennom Torghatten.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
498580@unknown@formal@none@1@S@I innlandet på Helgeland finner man lange skogkledde daler og flere fjell.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
498590@unknown@formal@none@1@S@De villeste og høyeste fjellene ligger mellom Hattfjelldal og Rana, i det indre området.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
498620@unknown@formal@none@1@S@Naturvern@@@@1@1@@oe@20-11-2007
498640@unknown@formal@none@1@S@Mesteparten av kysten og de indre dalene er bebodd, og det har derfor ikke vært særlig aktuelt med vern av områder her.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
498660@unknown@formal@none@1@S@Den ubebodde dalen Lomsdalen, mellom Vefsn og kysten er foreslått som nasjonalpark, etter at elven i dalen ble varig vernet mot vannkraftutbygging i 1993.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
498670@unknown@formal@none@1@S@En nasjonalpark her ville være unik, da dette er et av de få stedene hvor det fins en lang dal fra fjell til fjord uten tekniske inngrep.@@@@1@27@@oe@20-11-2007
498690@unknown@formal@none@1@S@Ruter på Helgeland@@@@1@3@@oe@20-11-2007
498720@unknown@formal@none@1@S@Atkomst@@@@1@1@@oe@20-11-2007
498740@unknown@formal@none@1@S@Helgeland er lettest å oppdage fra en av tettstedene.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
498750@unknown@formal@none@1@S@Widerøe har fly fra Bodø og Trondheim til Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
498760@unknown@formal@none@1@S@Hit kan du også komme med hurtigruten (Brønnøysund og Sandnessjøen), tog (Mosjøen og Mo i Rana) og buss.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
498770@unknown@formal@none@1@S@(Brønnøysund har bussforbindelse med Grong og Mosjøen, Sandnessjøen med Mo i Rana og Mosjøen.)@@@@1@14@@oe@20-11-2007
498780@unknown@formal@none@1@S@Det kan være vanskelig å komme til de forskjellige utgangspunktene for tur med offentlig transport.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
498810@unknown@formal@none@1@S@Hvis du vil se Helgeland i stedet for å bare kjøre rett gjennom kan det anbefales å kjøre ytre veien i stedet for å bare passere på E6.@@@@1@28@@oe@20-11-2007
498820@unknown@formal@none@1@S@Ved den ytre veien er det mye å se, fra kjente Torghatten ved Brønnøysund til de dype fjordene og høye fjellene ved Sandnesssjøen.@@@@1@23@@oe@20-11-2007
498840@unknown@formal@none@1@S@Dønnamannen.@@@@1@1@@oe@20-11-2007
498860@unknown@formal@none@1@S@Ruter@@@@1@1@@oe@20-11-2007
498880@unknown@formal@none@1@S@Fottur@@@@1@1@@oe@20-11-2007
498910@unknown@formal@none@1@S@Mange vil være fornøyd med dagsturer til noen av de mange fjellene i kystområdet.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
498920@unknown@formal@none@1@S@Disse fjellene er stort sett alltid tilgjengelig på dagstur fra nærmeste vei, eller om ikke annet fra nærmeste fortøyningsplass.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
498930@unknown@formal@none@1@S@Et spesielt fjell som du helt sikkert har lyst å se er Torghatten - fjellet med hull i.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
498940@unknown@formal@none@1@S@Fotturen opp til hullet tar 20 - 30 minutter, og er på god sti.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
498950@unknown@formal@none@1@S@Det er vel verdt turen å få med seg det enorme hullet.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
498970@unknown@formal@none@1@S@Skal du på lengre turer kommer det an på hva du har med deg.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
498980@unknown@formal@none@1@S@I Okstindene området er det en del hytter.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
498990@unknown@formal@none@1@S@Her kan du gjøre lengre turer, men du må har med breutstyr hvis du vil krysse breen.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
499010@unknown@formal@none@1@S@For de som kan ta med sitt eget campingutstyr er Lomsdalen og omliggende områder et kjempeområde for å se alt innen norsk natur.@@@@1@23@@oe@20-11-2007
499020@unknown@formal@none@1@S@Selv om det ikke er nasjonalpark ennå er det like flott!@@@@1@11@@oe@20-11-2007
499040@unknown@formal@none@1@S@Skitur@@@@1@1@@oe@20-11-2007
499060@unknown@formal@none@1@S@Mesteparten av de indre områdene på Helgeland burde være fine for skiturer om vinteren.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
499070@unknown@formal@none@1@S@Der er det stabile snøforhold, og terrenget er ganske avslappet.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
499080@unknown@formal@none@1@S@Det er ikke vanlig å bruke breutstyr på Oksbreen om vinteren.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
499090@unknown@formal@none@1@S@De ytre områdene på Helgeland er ikke så bra for skiturer.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
499110@unknown@formal@none@1@S@Men passer du på å sjekke forholdene, er det ikke noe i veien for fine skiturer her også.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
499130@unknown@formal@none@1@S@Sykkeltur@@@@1@1@@oe@20-11-2007
499150@unknown@formal@none@1@S@En sykkeltur langs kystriksveien hele veien fra Bodø til Trøndelag er en kjempetur.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
499160@unknown@formal@none@1@S@Her får du se hvor flott Nordlandskysten er gjennom å være utendørs i 4 - 5 dager.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
499170@unknown@formal@none@1@S@God tur!@@@@1@2@@oe@20-11-2007
499190@unknown@formal@none@1@S@Linker om Helgeland@@@@1@3@@oe@20-11-2007
499210@unknown@formal@none@1@S@Turer i Helgeland@@@@1@3@@oe@20-11-2007
499230@unknown@formal@none@1@S@Hytter i Helgeland@@@@1@3@@oe@20-11-2007
499260@unknown@formal@none@1@S@Introduksjon@@@@1@1@@oe@20-11-2007
499280@unknown@formal@none@1@S@"Jotun" betyr kjempe, og det er akkurat det Jotunheimen er - kjempenes hjem.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
499290@unknown@formal@none@1@S@I gammel norrøn mytologi bodde gudene i Åsgard, menneskene i Midgard og de onde kjempene - i Jotunheimen.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
499310@unknown@formal@none@1@S@Hvis vikingetidens kjemper var like store som fjellene i Jotunheimen er det ikke rart at de var redd for dem!@@@@1@20@@oe@20-11-2007
499330@unknown@formal@none@1@S@Jotunheimens plass i norrøn mytologi har i nyere norsk historie blitt byttet ut med et typisk nasjonalromantisk syn.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
499340@unknown@formal@none@1@S@"Eventyrere", gjerne utlendinger, dro ut på 1800-tallet for å utforske de høyeste fjellområdene i Norge, områder som de fant hadde fantastisk vakker natur.@@@@1@23@@oe@20-11-2007
499350@unknown@formal@none@1@S@Og her bodde det folk som levde av sine sauer, geiter og kyr, høyt oppe i fjellene!@@@@1@17@@oe@20-11-2007
499360@unknown@formal@none@1@S@De reisende skrev historier fra disse turene og bidro på den måten til nasjonalromantiske bølgen som gikk over Norge på slutten av 1800 tallet.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
499370@unknown@formal@none@1@S@Denne samme bølgen førte til unionsoppløsningen i 1905.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
499390@unknown@formal@none@1@S@Alt dette betyr at Jotunheimen har en spesiell plass i nordmenns hjerter.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
499410@unknown@formal@none@1@S@Og for de fleste nordmenn er Jotunheimen et stort symbol på fjelltur, selv om du gjerne finner fjell andre steder.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
499420@unknown@formal@none@1@S@I løpet av de siste årene har også mange utlendinger begynt å oppdage Jotunheimens hemmeligheter.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
499430@unknown@formal@none@1@S@Skarpe tinder, dype daler, breer ...@@@@1@6@@oe@20-11-2007
499450@unknown@formal@none@1@S@Landskap@@@@1@1@@oe@20-11-2007
499470@unknown@formal@none@1@S@Som nevnt er Jotunheimen kjempenes land.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
499480@unknown@formal@none@1@S@Mesteparten av terrenget i Jotunheimen ble formet av breene for tusener av år siden.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
499490@unknown@formal@none@1@S@Dette betyr at terrenget i dag består av daler hvor høyden er 800-1400 meter, bratte fjellsider og tinder hvor høyden ligger på 2000-2500 meter.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
499510@unknown@formal@none@1@S@Det høyeste er Galdhøpiggen på 2469 meter.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
499520@unknown@formal@none@1@S@Når du står på toppen av Galdhøpiggen er du på det høyeste punktet nord for Alpene og vest for Ural.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
499530@unknown@formal@none@1@S@Glittertind, ikke langt fra Galdhøpiggen er 2452 meter og det nest høyeste fjellet i Norge.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
499540@unknown@formal@none@1@S@Noen tror feilaktig at Glittertind er høyest, da en måling på sekstitallet viste 2472 meter.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
499550@unknown@formal@none@1@S@Senere målinger har vist at dette er feil.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
499570@unknown@formal@none@1@S@Galdhøpiggen, fra vest@@@@1@3@@oe@20-11-2007
499590@unknown@formal@none@1@S@Men Jotunheimen er mer enn de to høyeste toppene.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
499610@unknown@formal@none@1@S@Under toppene ligger breer, og de grå/grønne elvene som kommer ut av dem fyller opp grønne innsjøer og elver i dalbunnene 1000 meter under toppene.@@@@1@25@@oe@20-11-2007
499630@unknown@formal@none@1@S@Jotunheimen ligger midt i Sør-Norge.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
499640@unknown@formal@none@1@S@I nord og sør ligger andre fjellområder.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
499650@unknown@formal@none@1@S@I øst kommer de lengste armene av Gudbrandsdalen opp, mens fjellene i vest stuper rett ned i Sognefjorden.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
499660@unknown@formal@none@1@S@Forskjellene i terreng i Jotunheimen er ikke så store.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
499670@unknown@formal@none@1@S@Det er spor etter forskjellen i klima.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
499680@unknown@formal@none@1@S@Det er mer nedbør på vestsiden, og dette merkes ved at breene er større her.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
499690@unknown@formal@none@1@S@Likevel, Smørstabbreen som er Jotunheimens største bre, er bare som et snøflak å regne i forhold til sin mektigere nabo i nordvest - Jostedalsbreen.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
499710@unknown@formal@none@1@S@Hurrungane, fjellkjeden som ligger helt vest i Jotunheimen er bratt nok til å tiltrekke seg klatrere.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
499720@unknown@formal@none@1@S@De som klatrer har det nok gøy, men i Hurrungane vil nok de fleste føle at de helst vil holde seg på bakken.@@@@1@23@@oe@20-11-2007
499740@unknown@formal@none@1@S@Dyreliv@@@@1@1@@oe@20-11-2007
499760@unknown@formal@none@1@S@Dyrelivet i Jotunheimen er ikke ulikt dyrelivet i andre norske fjellområder.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
499770@unknown@formal@none@1@S@Det fins reinsdyr, men ikke så mye som andre steder, sannsynligvis fordi terrenget er vanskelig.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
499780@unknown@formal@none@1@S@Men at det har vært reinsdyr i Jotunheimen lenge er lett å skjønne når man kikker på navnene på kartet.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
499790@unknown@formal@none@1@S@Jotunheimen er full av reinsdyr-relaterte navn.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
499810@unknown@formal@none@1@S@Av andre dyr kan det nevnes hare, rødrev, fjellrev, gaupe, jerv og smådyr som mus og lemen og fugler.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
499830@unknown@formal@none@1@S@Nasjonalpark@@@@1@1@@oe@20-11-2007
499850@unknown@formal@none@1@S@DNT foreslo nasjonalpark i Jotunheimen allerede på femtitallet, men av en eller annen grunn ble det ikke noe av før i 1980.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
499860@unknown@formal@none@1@S@I dag er det kun de sentrale deler av Jotunheimen som er med i nasjonalparken, med landskapsvernområde i Utladalen.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
499870@unknown@formal@none@1@S@Det var ikke så mye debatt over opprettelsen av nasjonalparken her som det har vært andre steder på grunn av den lille næringsverdien.@@@@1@23@@oe@20-11-2007
499880@unknown@formal@none@1@S@Miljøproblemer i Jotunheimen i dag skyldes stort sett turisme.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
499930@unknown@formal@none@1@S@Atkomst@@@@1@1@@oe@20-11-2007
499950@unknown@formal@none@1@S@Den enkleste måten å komme til Jotunheimen med offentlig transport er å bruke en av bussene som DNT setter opp fra Oslo til Gjendesheim i turistsesongene.@@@@1@26@@oe@20-11-2007
499960@unknown@formal@none@1@S@På disse bussene må du reservere plass hos DNT i Oslo.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
499970@unknown@formal@none@1@S@Det er også mulig å ta tog til Otta, hvor du kan ta buss opp til Sognefjellet om sommeren.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
499980@unknown@formal@none@1@S@Her kan du starte fra Krossbu eller Turtagrø.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
499990@unknown@formal@none@1@S@Utenom dette er det vanskelig å komme til Jotunheimen med offentlig transport.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
500020@unknown@formal@none@1@S@I Jotunheimen, som i mange andre steder i fjellet, er det lettere å komme til hvis du har bil.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
500030@unknown@formal@none@1@S@Husk at Jotunheimen er et populært område og at parkering ofte er begrenset.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
500040@unknown@formal@none@1@S@Veiene til Spiterstulen, Juvasshytta og Leirvassbu er åpen for vanlig trafikk men koster 50-100 NOK i avgift.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
500050@unknown@formal@none@1@S@Veien til Spiterstulen er åpen året rundt, mens de to andre er stengt om vinteren.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
500060@unknown@formal@none@1@S@Veien til Glitterheim går inn i nasjonalparken, så den er stengt året rundt.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
500070@unknown@formal@none@1@S@Veien til Eidsbugarden på sørsiden av Jotunheimen er gratis å kjøre, men stengt om vinteren.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
500080@unknown@formal@none@1@S@Men her er det mulig å ta weasel på denne årstiden.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
500090@unknown@formal@none@1@S@Veien fra Turtagrø til Øvre Årdal har ingen fine startpunkter hvis du ikke skal på klatretur, men det er fint å kjøre der.@@@@1@23@@oe@20-11-2007
500110@unknown@formal@none@1@S@Også noen av riksveiene i området er vinterstengt.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
500120@unknown@formal@none@1@S@Dette gjelder Valdresflya mellom Gjendesheim og Bygdin som er stengt november-april og Sognefjellet mellom Bøvertun og Turtagrø som er stengt oktober-mai.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
500130@unknown@formal@none@1@S@De andre veiene holdes vanligvis åpne, men kan være stengt når det er dårlig vær.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
500140@unknown@formal@none@1@S@Sjekk med vegvesenet.@@@@1@3@@oe@20-11-2007
500160@unknown@formal@none@1@S@Ruter@@@@1@1@@oe@20-11-2007
500180@unknown@formal@none@1@S@Vandring@@@@1@1@@oe@20-11-2007
500210@unknown@formal@none@1@S@Dette gjelder særlig dagsturen fra Gjendesheim til Memurubu over Besseggen.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
500220@unknown@formal@none@1@S@Besseggen ble beskrevet av Ibsen i "Peer Gynt" som kanskje delvis forklarer dens popularitet.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
500230@unknown@formal@none@1@S@Det er en fin tur som følger en skarp rygg med grønne Gjende på den ene siden og det klare blå Bessvatn på den andre.@@@@1@25@@oe@20-11-2007
500240@unknown@formal@none@1@S@Men jeg syns at det normalt er for mye folk på denne ruten.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
500250@unknown@formal@none@1@S@Vanligvis kan du finne like spennende turer andre steder i Jotunheimen som er vel så flotte, og da trenger du ikke bruke albuene mens du går ...@@@@1@27@@oe@20-11-2007
500270@unknown@formal@none@1@S@Fra Veslefjell på Besseggen-turen, mot Gjende.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
500290@unknown@formal@none@1@S@De andre mest kjente klassikerne er turene til fjellene Galdøpiggen og Glittertind.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
500310@unknown@formal@none@1@S@Høydeforskjellen er høyest fra Spiterstulen men turen herfra er mye finere og det er ikke så mange folk.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
500320@unknown@formal@none@1@S@Det beste er at du slipper å betale breføreren over Styggebreen!@@@@1@11@@oe@20-11-2007
500330@unknown@formal@none@1@S@Glittertind ligger lenger vekk enn Galdhøpiggen og er mye mindre besøkt.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
500340@unknown@formal@none@1@S@Det er verdt turen, dog.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
500350@unknown@formal@none@1@S@Særlig om vinteren når den 1300 m høye fjellsiden ned mot Glitterheim er verdens beste skibakke.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
500370@unknown@formal@none@1@S@Generelt består Jotunheimen av høye fjell og daler, med en høydeforskjell på 800-1400 meter mellom dalene og de høyeste toppene.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
500380@unknown@formal@none@1@S@Dette betyr at fottur-rutene mellom hyttene går i dalene.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
500390@unknown@formal@none@1@S@Dette bør du tenke på når du legger planer.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
500410@unknown@formal@none@1@S@Et flott utsyn venter deg på toppen, og turen opp og ned er som regel helt annerledes enn å gå langs en dalbunn.@@@@1@23@@oe@20-11-2007
500420@unknown@formal@none@1@S@Dette må du tenke på på forhånd, for det er normalt for tøft å gå på topp og videre til neste hytte samme dag.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
500430@unknown@formal@none@1@S@Alle hyttene i Jotunheimen ligger i nærheten av fjelltopper med flott utsikt.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
500450@unknown@formal@none@1@S@Fottur i Jotunheimen er det vanligvis best å gjøre i Juli-September.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
500460@unknown@formal@none@1@S@Andre tider på året kan det være for mye snø.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
500480@unknown@formal@none@1@S@Skitur@@@@1@1@@oe@20-11-2007
500510@unknown@formal@none@1@S@Det virker som alle kommer i påsken og ikke ellers.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
500520@unknown@formal@none@1@S@Vanligvis merkes ruter samtidig som hyttene åpner en gang i mars.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
500530@unknown@formal@none@1@S@De er gjerne åpne til slutten av april, noen ganger ut i mai.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
500540@unknown@formal@none@1@S@Mange av de betjente hyttene i Jotunheimen har selvbetjeningskvarter som kan brukes utenfor åpningstiden.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
500560@unknown@formal@none@1@S@Selv om Jotunheimen er et av de flotteste stedene i Norge å dra på skitur kan det også være farlig.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
500570@unknown@formal@none@1@S@Fordi terrenget mange steder er svært bratt kan mange av sommerrutene ikke brukes på grunn av skredfare.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
500580@unknown@formal@none@1@S@Du bør ha erfaring hvis du vil finne vei selv i Jotunheimen om vinteren, særlig hvis du vil opp på toppene.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
500610@unknown@formal@none@1@S@Husk at vestsiden gjerne har mye mindre snø enn østsiden, noe som betyr at det gjerne er best å kjøre ned på østsiden.@@@@1@23@@oe@20-11-2007
500620@unknown@formal@none@1@S@Generelt gjelder i Jotunheimen at det er mye mer snø i vest-Jotunheimen enn lenger øst, men så er gjerne været bedre i øst.@@@@1@23@@oe@20-11-2007
500640@unknown@formal@none@1@S@Glittertind, sett fra nord@@@@1@4@@oe@20-11-2007
500660@unknown@formal@none@1@S@De vestligste delene av Jotunheimen har snø til sent i Juni.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
500670@unknown@formal@none@1@S@Skiturer i Hurrungane (fra Turtagrø) og Smørstabbreen (fra Krossbu) er flotte turer i mai eller juni.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
500690@unknown@formal@none@1@S@Breturer@@@@1@1@@oe@20-11-2007
500710@unknown@formal@none@1@S@Jotunheimen har ganske mange småbreer, det fins alt fra flate breer til ganske bratte isfall.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
500720@unknown@formal@none@1@S@Det burde være noe for enhver smak her, unntatt for dem som er ute etter de bratteste brefallene, som antageligvis har lyst å dra til Jostedalsbreen.@@@@1@26@@oe@20-11-2007
500730@unknown@formal@none@1@S@Dagsturer med fører arrangeres på Smørstabbreen fra Krossbu, på Svellnosbreen fra Spiterstulen og på Gjendesheim.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
500740@unknown@formal@none@1@S@DNT har ukeskurs på Krossbu og Glitterheim.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
500760@unknown@formal@none@1@S@Noen av de merkede stiene krysser breer.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
500770@unknown@formal@none@1@S@Vanligvis er det daglig føring på disse, sjekk når du ankommer hytten dagen før.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
500780@unknown@formal@none@1@S@Slike kryssinger er: Leirvassbu-Krossbu (krysser Smørstabbreen), Juvasshytta-Galdhøpiggen (krysser Styggebreen) og Spiterstulen-Glitterheim over Glittertind.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
500790@unknown@formal@none@1@S@Gå aldri på breer uten fører eller rett utstyr.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
500820@unknown@formal@none@1@S@Klatring@@@@1@1@@oe@20-11-2007
500840@unknown@formal@none@1@S@Det er mye å utrette for klatrere i Jotunheimen.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
500850@unknown@formal@none@1@S@Hurrungane, området sør for Turtagrø er et kjempebra klatreområde, med mange alpine topper hvor Store Skagastølstind (2405), Norges tredje høyeste fjell, er det høyeste.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
500860@unknown@formal@none@1@S@I dette området fins alt fra lette alpine ruter til seriøse ruter på 15 taulengder og lenger.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
500870@unknown@formal@none@1@S@Men Hurrungane har et ustabilt klima.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
500880@unknown@formal@none@1@S@Husk, du er ikke i Sør-Frankrike!@@@@1@6@@oe@20-11-2007
500920@unknown@formal@none@1@S@Rapell i V-skaret i Hurrungane@@@@1@5@@oe@20-11-2007
500940@unknown@formal@none@1@S@Forslag@@@@1@1@@oe@20-11-2007
500960@unknown@formal@none@1@S@Lett@@@@1@1@@oe@20-11-2007
500980@unknown@formal@none@1@S@Det føles litt rart å snakke om lette turer i Jotunheimen, men denne burde de fleste klare: Gjendesheim - Memurubu - Gjendebu - Leirvassbu - Spiterstulen - Glitterheim - Gjendesheim.@@@@1@30@@oe@20-11-2007
500990@unknown@formal@none@1@S@6 dager.@@@@1@2@@oe@20-11-2007
501010@unknown@formal@none@1@S@Middels@@@@1@1@@oe@20-11-2007
501030@unknown@formal@none@1@S@For folk som har litt erfaring og god kondisjon vil jeg foreslå følgende: Start på Gjendesheim.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
501040@unknown@formal@none@1@S@Følg denne ruten: Gjendesheim - Glitterheim - Glittertind - Spiterstulen - Olavsbu.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
501050@unknown@formal@none@1@S@Den siste dagen var litt lang så på Olavsbu tar du en dags pause med innlagt dagstur til flotte Mjølkedalstind.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
501060@unknown@formal@none@1@S@(Dersom du har høydeskrekk ville det kanskje være bedre om du stoppet på Spiterstulen og tok dagsturen til Galdhøpiggen).@@@@1@19@@oe@20-11-2007
501070@unknown@formal@none@1@S@Fra Olavsbu kan du fortsette til Skogadalsbøen og derfra til Eidsbugarden.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
501080@unknown@formal@none@1@S@Her kan du få transport til Tyin og videre til Fagernes hvor det burde være mulig å komme seg til Gjendesheim igjen, hvis nødvendig.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
501090@unknown@formal@none@1@S@Denne turen tar ca en uke.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
501110@unknown@formal@none@1@S@Avansert@@@@1@1@@oe@20-11-2007
501130@unknown@formal@none@1@S@De som har erfaring og god kondisjon har uendelig med turmuligheter i Jotunheimen.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
501140@unknown@formal@none@1@S@DNT arrangerer en topptur på ski hver vinter.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
501150@unknown@formal@none@1@S@Ruten er slik: Gjendesheim.@@@@1@4@@oe@20-11-2007
501160@unknown@formal@none@1@S@Dagstur til Rasletind, Gjendesheim-Glitterheim over Nautgardstind, dagstur til topp fra Glitterheim.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
501170@unknown@formal@none@1@S@Glitterheim-Spiterstulen over Glittertind, Spiterstulen-Gjendebu over Hellstugubreen og til slutt Gjendebu-Eidsbugarden over Galdeberg.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
501180@unknown@formal@none@1@S@God tur!@@@@1@2@@oe@20-11-2007
501220@unknown@formal@none@1@S@Turer i Jotunheimen@@@@1@3@@oe@20-11-2007
501240@unknown@formal@none@1@S@Hytter i Jotunheimen@@@@1@3@@oe@20-11-2007
501270@unknown@formal@none@1@S@Introduksjon@@@@1@1@@oe@20-11-2007
501290@unknown@formal@none@1@S@Lofoten er et helt spesielt område i Norge.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
501310@unknown@formal@none@1@S@Og øyene er fulle av fjell.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
501320@unknown@formal@none@1@S@Skarpe tinder reiser seg direkte fra sjøen mot himmelen.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
501340@unknown@formal@none@1@S@Lofoten er fiskernes land.@@@@1@4@@oe@20-11-2007
501350@unknown@formal@none@1@S@Fiske er uten tvil den største næringen, selv om turisme nå vokser ettersom flere og flere får lyst å besøke området.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
501360@unknown@formal@none@1@S@Hver vår samler fiskere fra hele Norge seg på Lofotfisket, idet store mengder torsk passerer området på denne tiden.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
501370@unknown@formal@none@1@S@Å få være med på Lofotfisket er en kjempeopplevelse!@@@@1@9@@oe@20-11-2007
501390@unknown@formal@none@1@S@Vinter på Sakrisøy nær Reine.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
501410@unknown@formal@none@1@S@Terreng@@@@1@1@@oe@20-11-2007
501430@unknown@formal@none@1@S@Lofoten er en rekke av fjellrike øyer.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
501440@unknown@formal@none@1@S@På de fleste stedene er kun en smal stripe land mellom sjøen og fjellene beboelig.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
501450@unknown@formal@none@1@S@Innlandet på øyene er bebodd av mange skarpe tinder, på høyder mellom 500 og 1000 meter.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
501460@unknown@formal@none@1@S@På grunn av det harde klimaet er det få trær på øyene.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
501470@unknown@formal@none@1@S@De som fins ligger i lavlandet eller i beskyttede daler.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
501480@unknown@formal@none@1@S@Lengst ute i havet er fjellene lavere enn lenger inne.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
501490@unknown@formal@none@1@S@De aller ytterste øyene, Værøy og Røst langt ute i Norskehavet har ikke fjell i det hele tatt.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
501510@unknown@formal@none@1@S@Mellom øyene ligger sund, ofte med sterk strøm.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
501520@unknown@formal@none@1@S@Fisket kan være glimrende, men mange steder er det ikke så lurt å legge utpå i småbåt.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
501530@unknown@formal@none@1@S@Fiske fra land kan være et alternativ.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
501550@unknown@formal@none@1@S@Klima@@@@1@1@@oe@20-11-2007
501570@unknown@formal@none@1@S@Lofoten ligger midt i havet, og klimaet preges av det.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
501580@unknown@formal@none@1@S@Sterk vind, høye bølger og tåke er typisk.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
501590@unknown@formal@none@1@S@Somrene er kjølige og vinterene relativt milde for denne breddegraden.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
501610@unknown@formal@none@1@S@Dette kommer av at fjellene er såpass lave at skyene bare passerer.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
501630@unknown@formal@none@1@S@Vern@@@@1@1@@oe@20-11-2007
501650@unknown@formal@none@1@S@Mesteparten av kysten på øyene er bebodd, mens innlandet er fjellrikt.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
501660@unknown@formal@none@1@S@Derfor har ingen tidligere sett nødvendigheten av naturvern i Lofoten.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
501670@unknown@formal@none@1@S@Det er nå foreslått en nasjonalpark i området mellom Øksfjord og Indrefjord.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
501680@unknown@formal@none@1@S@Disse planene er satt i fare av forslag om å bygge fastlandsforbindelse med vei gjennom området.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
501690@unknown@formal@none@1@S@Det blir argumentert med at veien vil gjøre det lettere for turister, men hovedargumentet er nok at livet vil bli lettere for dem som bor i området.@@@@1@27@@oe@20-11-2007
501710@unknown@formal@none@1@S@Dette er nok et eksempel på den klassiske konflikten mellom lokale økonomiske interesser og nasjonale verneinteresser.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
501730@unknown@formal@none@1@S@Ruter i Lofoten@@@@1@3@@oe@20-11-2007
501770@unknown@formal@none@1@S@Atkomst@@@@1@1@@oe@20-11-2007
501790@unknown@formal@none@1@S@Skal du til Lofoten med offentlig transport kan du ta buss fra Narvik og Harstad til Svolvær eller Stamsund, eller ta båt fra Bodø til Røst, Verøy, Reine og Stamsund.@@@@1@30@@oe@20-11-2007
501810@unknown@formal@none@1@S@Haiking er vanlig i Lofoten.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
501830@unknown@formal@none@1@S@Det er fullt mulig å dra med bil, men det kan gå tregt noen ganger på grunn av smale veier og mange ferger.@@@@1@23@@oe@20-11-2007
501840@unknown@formal@none@1@S@Mange drar med sykkel på grunn av smale veier, korte distanser og mange flotte utsyn.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
501860@unknown@formal@none@1@S@Hoppet mellom hornene på Svolværgeita@@@@1@5@@oe@20-11-2007
501880@unknown@formal@none@1@S@Ruter@@@@1@1@@oe@20-11-2007
501920@unknown@formal@none@1@S@De fleste fotturmulighetene i Lofoten er dagsturer til topper i området.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
501930@unknown@formal@none@1@S@De fleste fjellene kan nåes til fots.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
501940@unknown@formal@none@1@S@På klare dager har du et fantastisk utsyn over havet og alle de andre toppene i området.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
501960@unknown@formal@none@1@S@Selv om det ikke fins noen turisthytter i Lofoten, er det mer en nok av overnattingsmuligheter.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
501970@unknown@formal@none@1@S@For dagsturer burde overnatting i bygdene holde.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
501990@unknown@formal@none@1@S@Skitur@@@@1@1@@oe@20-11-2007
502010@unknown@formal@none@1@S@Skiturer i Lofoten er nokså begrenset.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
502020@unknown@formal@none@1@S@Du vil antagelig finne at det kun er nok snø i Februar - Mars, og det bratte terrenget resulterer i stor snøskredfare.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
502030@unknown@formal@none@1@S@Sjekk ut forholdene før du drar på ski her.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
502050@unknown@formal@none@1@S@Klatring@@@@1@1@@oe@20-11-2007
502070@unknown@formal@none@1@S@Lofoten har mange muligheter for klatrere.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
502080@unknown@formal@none@1@S@En del tinder krever klatring, de fleste ikke.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
502090@unknown@formal@none@1@S@Men det er likevel mange flotte ruter som kan gås.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
502120@unknown@formal@none@1@S@Det meste kjente klatremålet i Lofoten er uten tvil Svolværgeita, en pinakkel i fjellsiden over Svolvær.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
502130@unknown@formal@none@1@S@Klatringen er kun en taulengde.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
502140@unknown@formal@none@1@S@På toppen er det to "horn" som ligger to meter fra hverandre, med an dyp sprekk mellom.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
502150@unknown@formal@none@1@S@Hoppet mellom hornene er en stor manndomsprøve blir det sagt.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
502170@unknown@formal@none@1@S@Sykkeltur@@@@1@1@@oe@20-11-2007
502190@unknown@formal@none@1@S@Sykkelturer i Lofoten er blitt populært.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
502210@unknown@formal@none@1@S@Denne turen burde ta omtrent 3 dager.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
502220@unknown@formal@none@1@S@En kjempeopplevelse å sykle i dette terrenget!@@@@1@7@@oe@20-11-2007
502240@unknown@formal@none@1@S@Linker om Lofoten@@@@1@3@@oe@20-11-2007
502260@unknown@formal@none@1@S@Turer i Lofoten@@@@1@3@@oe@20-11-2007
502280@unknown@formal@none@1@S@Hytter i Lofoten@@@@1@3@@oe@20-11-2007
502310@unknown@formal@none@1@S@Introduksjon@@@@1@1@@oe@20-11-2007
502330@unknown@formal@none@1@S@"Reinheimen" er et nyoppfunnet ord.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
502340@unknown@formal@none@1@S@Meningen er å få et felles navn på dette store fjellområdet som er tidligere kjent som Tafjordfjella, Romsdalsfjella og Jettaområdet.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
502350@unknown@formal@none@1@S@Området spenner fra de avbalanserte fjellene og dalene på østlandet, til dype daler og ville tinder i området mellom Romsdalen og Tafjord.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
502370@unknown@formal@none@1@S@Karitind i horisonten@@@@1@3@@oe@20-11-2007
502390@unknown@formal@none@1@S@Terreng@@@@1@1@@oe@20-11-2007
502410@unknown@formal@none@1@S@Reinhemen er definert som området sørvest for Gudbrandsdalen og Romsdalen, nord for Ottadalen og øst for fjordene.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
502420@unknown@formal@none@1@S@I dette området er det stor variasjon i type terreng.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
502430@unknown@formal@none@1@S@I øst er fjellene lave og runde, på en måte som lillebroren til Rondane i øst.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
502440@unknown@formal@none@1@S@Disse runde fjellene fortsetter mot nordvest men blir villere idet de møter daler som kommer inn fra vest.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
502450@unknown@formal@none@1@S@I dette området ligger de høyeste fjellene, Karitind (1982) og Pyttegga (1999).@@@@1@12@@oe@20-11-2007
502460@unknown@formal@none@1@S@Begge reiser seg som tårn fra de runde fjellene og dalene i øst.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
502470@unknown@formal@none@1@S@Det er sagt om Pyttegga at fjellklatreren Kristoffer Randers bygget en stor varde på toppen og deretter dro til bygds for å fortelle at Møre og Romsdal hadde fått sin første 2000-meter!@@@@1@32@@oe@20-11-2007
502490@unknown@formal@none@1@S@Vest for Pyttegga er terrenget dominert av flere dype daler med bratte rygger mellom.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
502510@unknown@formal@none@1@S@Hyttene i disse dalene er glimrende startpunkt for lange toppturer i området, men også for kortere turer i dalene.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
502530@unknown@formal@none@1@S@Nord for Pyttegga blir terrenget enda villere.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
502540@unknown@formal@none@1@S@Helt nord ligger de ekstremt ville Trolltindene.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
502550@unknown@formal@none@1@S@Fra deres topper, som rekker opp til 1700 meter, faller den loddrette Trollveggen direkte ned i Romsdalen, hvor dalbunnen ligger på ca 200 meter.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
502560@unknown@formal@none@1@S@Trollveggen er den høyeste loddrette fjellveggen i Nord-Europa og har utfordret klatrere i mange år.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
502570@unknown@formal@none@1@S@På åttitallet ble hopping med fallskjerm i Trollveggen forbudt etter en del ulykker med dyre redningsoperasjoner.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
502580@unknown@formal@none@1@S@Men fortsatt er Trollveggen et attraktivt mål, både for klatrere og turister.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
502620@unknown@formal@none@1@S@Navnet Reinheimen gir et klart hint om at det finnes rein i området.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
502630@unknown@formal@none@1@S@Ellers finner du hare, rødrev, fjellrev, gaupe og diverse smådyr (mus, røyskatt, lemen) og mange forskjellige fugler (alt fra spurv til måker, ravner og ørn)@@@@1@25@@oe@20-11-2007
502650@unknown@formal@none@1@S@Nasjonalpark@@@@1@1@@oe@20-11-2007
502670@unknown@formal@none@1@S@Navnet Reinheimen kom med forslaget om å gjøre området til en nasjonalpark.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
502680@unknown@formal@none@1@S@Nasjonalparken til sannsynligvis inneholder store deler av det sentrale området sørøst for Pyttegga og Karitind.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
502690@unknown@formal@none@1@S@Området vest for dette er berørt av vannkraftprosjektet i Tafjord, lett synlig ved den store demningen som demmer opp Sakrisvatnet rett ved stien fra Reindalsseter til Tafjord.@@@@1@27@@oe@20-11-2007
502720@unknown@formal@none@1@S@Reinheimen Nasjonalpark kommer til å bli en av de største nasjonalparkene i Norge.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
502740@unknown@formal@none@1@S@Ruter i Reinheimen@@@@1@3@@oe@20-11-2007
502770@unknown@formal@none@1@S@Reinheimen - Ruter@@@@1@3@@oe@20-11-2007
502790@unknown@formal@none@1@S@Atkomst@@@@1@1@@oe@20-11-2007
502810@unknown@formal@none@1@S@Med offentlig transport kan du komme deg til Billingen, Nysæter og Grotli på Strynefjellsveien med buss fra Oslo eller Otta.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
502820@unknown@formal@none@1@S@Noen tog på Raumabanen stopper på Bjorli og herfra går det an å komme seg til Brøste, det enkleste er kanskje taxi.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
502840@unknown@formal@none@1@S@Med bil er startpunktene stort sett de samme, men du kan nå kjøre opp til Brøste og parkere der.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
502850@unknown@formal@none@1@S@Det går også an å parkere ved Sakrisvatnet ikke langt fra Reindalseter, ved Kaldhusseter og ved Herdalsseter.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
502870@unknown@formal@none@1@S@Ruter i nordvestlige Reinheimen@@@@1@4@@oe@20-11-2007
502890@unknown@formal@none@1@S@Ruter@@@@1@1@@oe@20-11-2007
502910@unknown@formal@none@1@S@Fottur@@@@1@1@@oe@20-11-2007
502930@unknown@formal@none@1@S@Fottur mellom hyttene i Reinheimen er begrenset til den vestligste delen.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
502940@unknown@formal@none@1@S@Men de runde fjellene i øst burde være et glimrende terreng for å ta med ditt eget teltutstyr.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
502950@unknown@formal@none@1@S@Gode startpunkter for en tur fra hytte til hytte i Reinheimen er Billingen, Tafjord og Brøste i Romsdalen.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
502960@unknown@formal@none@1@S@Her er terrenget relativt bratt, men hyttene ligger ikke så langt fra hverandre, så turene burde være mulig for de fleste.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
502970@unknown@formal@none@1@S@Flesteparten av toppene er tilgjengelige til fots, men med store høydeforskjeller fra hytte til topp kan dagene fort bli lange.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
502980@unknown@formal@none@1@S@Uansett, alle toppene gir kjempemuligheter for dagsturer fra hyttene i området.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
503010@unknown@formal@none@1@S@Den beste av disse er kanskje dagsturen fra Trollstigen til toppen av Trollveggen.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
503020@unknown@formal@none@1@S@Dette tar noen timer hver vei, og gir en fantastisk utsikt over Romsdalen og ned den berømte veggen.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
503030@unknown@formal@none@1@S@Dette er ikke noe for nervøse!@@@@1@6@@oe@20-11-2007
503040@unknown@formal@none@1@S@En annen mulighet er å kjøre til Herdalsseter og ta en tur i området.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
503050@unknown@formal@none@1@S@Herdalsseter har fortsatt produksjon av melk og ost så her er en fin anledning til å se en gammel seter som fortsatt er i drift.@@@@1@25@@oe@20-11-2007
503070@unknown@formal@none@1@S@Skitur@@@@1@1@@oe@20-11-2007
503090@unknown@formal@none@1@S@På grunn av stor snøskredfare er skiturer litt begrenset i Reinheimen.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
503110@unknown@formal@none@1@S@I de vestligste traktene er skitur kun for de erfarne, men er du det vil du helt sikkert finne gode muligheter.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
503130@unknown@formal@none@1@S@Det er skitrekk på Bjorli i Romsdalen, og sommerskitrekk på Strynefjell.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
503150@unknown@formal@none@1@S@Klatring@@@@1@1@@oe@20-11-2007
503170@unknown@formal@none@1@S@Det burde være unødvendig å si at Romsdalen er et fantastisk område for fjellklatrere.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
503180@unknown@formal@none@1@S@Den mest kjente er selvsagt Trollveggen, hvor det er over 1000 meter med loddrett klatring.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
503190@unknown@formal@none@1@S@Etter to store steinras i Trollveggen høsten 1998 har forholdene endret seg betydelig, og en kan vente at det nå vil komme et rush av klatrere som vil være først opp veggen under de nye forholdene.@@@@1@36@@oe@20-11-2007
503210@unknown@formal@none@1@S@Disse har gjerne en del forskjellige klassiske ruter.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
503220@unknown@formal@none@1@S@Klippeområder fins også i Romsdalen.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
503230@unknown@formal@none@1@S@Aak Fjellsportsenter på Åndalsnes kan gi deg informasjon om guider, guidebøker og overnatting.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
503250@unknown@formal@none@1@S@Linker om Reinheimen@@@@1@3@@oe@20-11-2007
503270@unknown@formal@none@1@S@Turer i Reinheimen@@@@1@3@@oe@20-11-2007
503290@unknown@formal@none@1@S@Hytter i Reinheimen@@@@1@3@@oe@20-11-2007
503320@unknown@formal@none@1@S@Introduksjon@@@@1@1@@oe@20-11-2007
503340@unknown@formal@none@1@S@Ved første øyekast kunne en kanskje tro at navnet "Rondane" kommer fra de runde formene fjellene i Rondane har.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
503350@unknown@formal@none@1@S@Kontrasten mellom de enorme runde fjellene og det flate terrenget rundt har inspirert både lokale tradisjoner og besøkende.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
503360@unknown@formal@none@1@S@Her var det at Peer Gynt jaktet.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
503370@unknown@formal@none@1@S@Men han var ikke den første jegeren i Rondane.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
503380@unknown@formal@none@1@S@I dag kan man fortsatt utforske dyregraver som ble laget av reinsdyrjegere for flere tusen år siden.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
503390@unknown@formal@none@1@S@Opplevelser som dette, sammen med fantastiske turer gjennom villmarken til majestetiske topper som Rondslottet vil gjøre Rondane til et sted du aldri glemmer.@@@@1@23@@oe@20-11-2007
503410@unknown@formal@none@1@S@Terreng@@@@1@1@@oe@20-11-2007
503430@unknown@formal@none@1@S@Mesteparten av Rondane er et høyfjellsplatå som ligger omtrent 1000 - 1500 meter over havet.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
503440@unknown@formal@none@1@S@Midt på dette platået reiser det seg en del store fjell, disse rekker opp til rundt 2000 meter.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
503450@unknown@formal@none@1@S@Fjellene er relativt runde.@@@@1@4@@oe@20-11-2007
503460@unknown@formal@none@1@S@Det finnes ikke spisse tinder, slik som du for eksempel finner i Jotunheimen.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
503480@unknown@formal@none@1@S@Rondanes sentrale fjellstrøk kan deles opp i tre forskjellige områder.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
503490@unknown@formal@none@1@S@Disse deles av Rondvatnet som går nord-sør og Langglupdalen som går øst-vest.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
503510@unknown@formal@none@1@S@Disse tre står som tre kjemper som holder vakt over stien fra Bjørhollia til Dørålseter.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
503520@unknown@formal@none@1@S@Sentralområdet, sør for Langglupdalen og øst for Rondvatnet har de høyeste fjellene.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
503530@unknown@formal@none@1@S@Rondslottet (2178) er det høyeste og kan nås på dagstur fra Rondvassbu både sommer og vinter.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
503540@unknown@formal@none@1@S@Mange av fjellene i Smiubelgjin, vest for Rondvatnet kan også nås på dagstur fra Rondvassbu.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
503550@unknown@formal@none@1@S@Her er fjellene spissere.@@@@1@4@@oe@20-11-2007
503560@unknown@formal@none@1@S@Ingen av dem krever klatring, men du bør passe på å finne den rette veien opp!@@@@1@16@@oe@20-11-2007
503580@unknown@formal@none@1@S@Rondane i vinterklær.@@@@1@3@@oe@20-11-2007
503590@unknown@formal@none@1@S@(Foto: Erik Poppe)@@@@1@3@@oe@20-11-2007
503610@unknown@formal@none@1@S@Men Rondane er også en villmark.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
503620@unknown@formal@none@1@S@I dalene vil du finne masse tid og rom til å være alene, bare du og naturen.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
503630@unknown@formal@none@1@S@Friske bekker, blomster, dyr ...@@@@1@5@@oe@20-11-2007
503650@unknown@formal@none@1@S@Dyreliv@@@@1@1@@oe@20-11-2007
503670@unknown@formal@none@1@S@Dyrelivet i Rondane er stort sett likt som andre steder i fjellet i Norge.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
503680@unknown@formal@none@1@S@Det største dyret du finner i fjellet er reinsdyret.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
503690@unknown@formal@none@1@S@Men i skogene rundt Rondane er det mer enn nok av elg!@@@@1@12@@oe@20-11-2007
503710@unknown@formal@none@1@S@Fugl finnes også i mange varianter.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
503730@unknown@formal@none@1@S@Fjellblomst.@@@@1@1@@oe@20-11-2007
503740@unknown@formal@none@1@S@(Foto: Erik Poppe)@@@@1@3@@oe@20-11-2007
503760@unknown@formal@none@1@S@Nasjonalpark@@@@1@1@@oe@20-11-2007
503780@unknown@formal@none@1@S@Rondane ble nasjonalpark i 1962, og var da den første nasjonalparken i Norge.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
503790@unknown@formal@none@1@S@Nasjonalparkideen ble født i USA på slutten av 1800-tallet, men var egentlig ikke relevant i Norge før midten av 1900-tallet.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
503820@unknown@formal@none@1@S@På grunn av nasjonalparken er det få miljøproblemer i Rondane i dag.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
503830@unknown@formal@none@1@S@De som finnes skyldes konflikt mellom reinsdyr og turisme.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
503840@unknown@formal@none@1@S@På slutten av 80-taller ble en av DNT sine stier flyttet for å gi bedre plass til reinsdyrflokkene.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
503860@unknown@formal@none@1@S@Ruter i Rondane@@@@1@3@@oe@20-11-2007
503890@unknown@formal@none@1@S@Atkomst@@@@1@1@@oe@20-11-2007
503910@unknown@formal@none@1@S@Hvis du drar med offentlig transport er det enkleste å ta Dovrebanen til Hjerkinn.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
503920@unknown@formal@none@1@S@Her kan du starte turen, eller du kan ta buss ned Folldalen hvor du kan starte fra Dalholen eller Grimsbu.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
503930@unknown@formal@none@1@S@Hvis du bor på hotell på Høvringen første natten er det mulig å bli hentet på Otta stasjon.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
503950@unknown@formal@none@1@S@De som kjører kan parkere på alle startstedene, de fleste velger Høvringen eller Mysuseter som ligger nærmest de sentrale fjellene i Rondane.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
503960@unknown@formal@none@1@S@Ved Mysuseter er det parkeringsavgift.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
503980@unknown@formal@none@1@S@Ruter@@@@1@1@@oe@20-11-2007
504010@unknown@formal@none@1@S@Du bør se dette området, så ruten din bør krysse trekanten mellom Bjørnhollia, Mysuseter og Dørålseter.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
504020@unknown@formal@none@1@S@En av de mest populære turene i området er turen fra Dørålseter til Rondvassbu.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
504030@unknown@formal@none@1@S@For de som går andre veien er det mulig å "jukse" ved å ta båten som vanligvis krysser Rondvatnet hver morgen.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
504040@unknown@formal@none@1@S@Denne båten kan også være fin å ta dersom du skal på dagstur til Rondeslottet.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
504050@unknown@formal@none@1@S@På den måten kan du gå opp mot fjellet fra nord og slippe å bruke samme vei opp og ned.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
504060@unknown@formal@none@1@S@De andre rutene gjennom det sentrale Rondane, fra Dørålseter til Bjørnhollia og fra Rondvassbu til Bjørnhollia kan også anbefales.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
504080@unknown@formal@none@1@S@Men Rondanes sentrale fjellområde er ikke alt.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
504090@unknown@formal@none@1@S@Det mer åpne terrenget i nord er også verdt turen, ikke minst for å få sjansen til å se kontrasten mellom fjellene og det mer flate terrenget.@@@@1@27@@oe@20-11-2007
504110@unknown@formal@none@1@S@Som i Jotunheimen går rutene i de sentrale fjellområdene i dalene.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
504120@unknown@formal@none@1@S@En dagstur til en av de høye toppene kan anbefales.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
504130@unknown@formal@none@1@S@Du får da et helt annet syn på Rondane!@@@@1@9@@oe@20-11-2007
504150@unknown@formal@none@1@S@Skitur i Rondane.@@@@1@3@@oe@20-11-2007
504160@unknown@formal@none@1@S@(Bilde av Erik Poppe)@@@@1@4@@oe@20-11-2007
504180@unknown@formal@none@1@S@Skitur@@@@1@1@@oe@20-11-2007
504210@unknown@formal@none@1@S@De fleste av fjellene er forholdsvis runde, og er dermed mulig å nå også om vinteren.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
504220@unknown@formal@none@1@S@Dessuten har Rondane vanligvis ganske snilt vær i forhold til mange andre fjellområder i Norge, dette fordi det ligger øst for Jotunheimen og Reinheimen.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
504230@unknown@formal@none@1@S@Noen år kan det bli problemer med lite snø.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
504240@unknown@formal@none@1@S@Dette kan det være lurt å sjekke.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
504260@unknown@formal@none@1@S@Forslag@@@@1@1@@oe@20-11-2007
504280@unknown@formal@none@1@S@Middels@@@@1@1@@oe@20-11-2007
504310@unknown@formal@none@1@S@Følg ruten: Hjerkinn - Grimsdalshytta - Dørålseter - Rondvassbu.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
504320@unknown@formal@none@1@S@Ved Rondvassbu kan du bli en dag og ta en dagstur til en av de mange flotte toppene i nærheten.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
504330@unknown@formal@none@1@S@Rondvassbu - Bjørnhollia - Rondetunet.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
504340@unknown@formal@none@1@S@Herfra burde det være mulig å ta buss eller haike til Ringebu, hvor du kan ta toget til Hjerkinn eller hjem.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
504350@unknown@formal@none@1@S@Denne turen kan gåes både sommer og vinter.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
504370@unknown@formal@none@1@S@Linker om Rondane@@@@1@3@@oe@20-11-2007
504390@unknown@formal@none@1@S@Turer i Rondane@@@@1@3@@oe@20-11-2007
504410@unknown@formal@none@1@S@Hytter i Rondane@@@@1@3@@oe@20-11-2007
504440@unknown@formal@none@1@S@Introduksjon@@@@1@1@@oe@20-11-2007
504460@unknown@formal@none@1@S@Selv om ordet Skarvheimen er et nytt påfunn har området mellom Hardangervidda og Jotunheimen lenge vært i bruk av fjellfolk, og enda lenger for reiser og jakt.@@@@1@27@@oe@20-11-2007
504470@unknown@formal@none@1@S@Mangelen på et samlende navn på fjellområdet har uten grunn gjort området mindre attraktivt for besøk enn andre fjellområder i sentrale Sør-Norge.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
504480@unknown@formal@none@1@S@Så området burde være mer attraktivt nå enn noen gang.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
504520@unknown@formal@none@1@S@Terreng@@@@1@1@@oe@20-11-2007
504540@unknown@formal@none@1@S@Navnet "Skarvheimen" er hentet fra alle skarvene som ligger i området.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
504550@unknown@formal@none@1@S@De største er Hallingskarvet og Reineskarvet.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
504560@unknown@formal@none@1@S@Et skarv er et lang fjell, bratt på sidene, men ganske flatt på toppen.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
504570@unknown@formal@none@1@S@Hallingskarvet er omtrent 40 km langt og 2-3 km bredt.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
504580@unknown@formal@none@1@S@Det når opp i 1900 meters høyde mens terrenget omkring for det meste ligger under 1500 meter.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
504590@unknown@formal@none@1@S@Reineskarvet som ligger lenger nord, er også flott, men ikke like stort.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
504610@unknown@formal@none@1@S@Men Skarvheimen er ikke bare skarv.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
504620@unknown@formal@none@1@S@Både fra øst og vest strekker lange daler seg inn i fjellheimen.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
504630@unknown@formal@none@1@S@Dalene på østsiden er lange og slake og faller ned mot det sentrale østlandet.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
504640@unknown@formal@none@1@S@Dalene på vestsiden derimot, er bratte.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
504650@unknown@formal@none@1@S@De faller rett ned mot armene av Sognefjorden.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
504660@unknown@formal@none@1@S@Spesielt verdt å legge merke til er Aurlandsdalen.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
504670@unknown@formal@none@1@S@Denne ville dalen starter som en bred dal i fjellet men blir smalere og smalere ettersom den synker ned mot fjorden.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
504680@unknown@formal@none@1@S@I den nederste delen av dalen går stien langt oppe i fjellsiden for å unngå den bratteste delen.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
504720@unknown@formal@none@1@S@Hardangervidda har den største reinsstammen i Europa.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
504730@unknown@formal@none@1@S@Ofte vil flokkene på Hardangervidda bevege seg over i Skarvheimen området.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
504740@unknown@formal@none@1@S@Ellers finner man hare, rødrev, fjellrev og diverse og diverse mindre dyr (mus, røyskatt, lemen) og forskjellige typer fugler (alt fra spurver til måker, ravn og ørn).@@@@1@27@@oe@20-11-2007
504750@unknown@formal@none@1@S@Mange steder vil man også finne saueflokker.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
504760@unknown@formal@none@1@S@Jerven fins i Skarvheimen og er det eneste rovdyret hvis man ser bort fra reven.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
504780@unknown@formal@none@1@S@Naturvern@@@@1@1@@oe@20-11-2007
504810@unknown@formal@none@1@S@Spesielt i området rundt Aurland har dette blitt utnyttet i vannkraftverk.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
504820@unknown@formal@none@1@S@I konstruksjonsperioden fryktet mange at selve Aurlandsdalen skulle bli berørt, men dette har ikke skjedd, selv om tilstedeværelsen av vannkraftverk kan sees på kraftlinjene.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
504830@unknown@formal@none@1@S@Men mange av de andre dalene rundt Aurland har blitt ødelagt av høye demninger som følge av vannkraftutbyggingen.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
504850@unknown@formal@none@1@S@Det foreligger i dag ingen planer om regulering av Skarvheimen som verneområde.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
504870@unknown@formal@none@1@S@Ruter i Skarvheimen@@@@1@3@@oe@20-11-2007
504920@unknown@formal@none@1@S@Til Skarvheimen kommer du lett med Bergensbanen til Haugastøl, Finse eller Hallingskeid, med daglig buss fra Bergen eller Oslo til Geiterygghytta eller Øvstebø eller du kan ta buss fra Oslo til Nystova på Fillefjell.@@@@1@34@@oe@20-11-2007
504940@unknown@formal@none@1@S@Har du bil kan du parkere ved Geiterygghytta, Øvstebø, ved Breistølen eller ved Nystova.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
504950@unknown@formal@none@1@S@Merk at det ikke er mulig å kjøre til Finse eller Hallingskeid og at veien til Iungsdalshytta ikke fører helt frem til hytten.@@@@1@23@@oe@20-11-2007
504960@unknown@formal@none@1@S@Men det går en grusvei langs jernbanen fra Haugastøl til Finse, Hallingskeid, Myrdal og ned til Flåm.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
504970@unknown@formal@none@1@S@Denne veien er mulig å sykle fra Juli til September.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
504980@unknown@formal@none@1@S@Mesteparten av veien er tilgjengelig allerede i Juni, men detkan være noen store snøfonner mellom Finse og Hallingskeid hvor du risikerer å måtte bære sykkelen.@@@@1@25@@oe@20-11-2007
505020@unknown@formal@none@1@S@Ruter i Skarvheimen@@@@1@3@@oe@20-11-2007
505040@unknown@formal@none@1@S@Ruter@@@@1@1@@oe@20-11-2007
505060@unknown@formal@none@1@S@Fottur@@@@1@1@@oe@20-11-2007
505080@unknown@formal@none@1@S@Skarvheimen gir bra muligheter for fottur.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
505090@unknown@formal@none@1@S@Den vanligste ruten er 5-6 dagers turen fra Breistølen/Bjøberg til Finse.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
505110@unknown@formal@none@1@S@Her får man fine utsyn til skarvene i området, ved å bruke en dag eller to ekstra får man også sjansen til å komme opp på dem.@@@@1@27@@oe@20-11-2007
505120@unknown@formal@none@1@S@Hallingskarvet kan nås på dagstur fra Raggsteindalen, Haugastøl eller Finse.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
505130@unknown@formal@none@1@S@Turene fra Raggsteindalen til Haugastøl og Finse går begge gjennom store åpninger i Hallingskarvet, henholdsvis Folarskaret og Kyrkjedøri.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
505140@unknown@formal@none@1@S@Den høyeste toppen på Hallingskarvet er Folarskarnuten, rett ved stien fra Raggsteindalen til Haugastøl gjennom Folarskaret.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
505150@unknown@formal@none@1@S@Reineskarvet kan nåes på en lang dagstur fra Iungsdalshytta.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
505170@unknown@formal@none@1@S@En annen veldig populær tur er å gå ned Aurlandsdalen.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
505180@unknown@formal@none@1@S@Den nederste og villeste delen, fra Øvstebø til Vassbygdi er en dagstur som er lett tilgjengelig for turister med bil.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
505190@unknown@formal@none@1@S@Men det kan anbefales å kombinere dette med en lengre tur i Skarvheimen.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
505220@unknown@formal@none@1@S@Andre fotturer enn det som er nevnt her er absolutt mulig.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
505230@unknown@formal@none@1@S@Hvis du tar med telt og mat er området mellom E16 og Aurland-Hol veien et område med masse muligheter.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
505240@unknown@formal@none@1@S@Jo lenger vest du kommer, jo villere blir terrenget.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
505250@unknown@formal@none@1@S@Veien Aurland-Lærdal er et mulig start- eller endepunkt, men Blåskavlen, et høyt fjell og kjempeutsiktspunkt, som ligger vest for denne veien er også verdt et besøk.@@@@1@26@@oe@20-11-2007
505270@unknown@formal@none@1@S@Skitur@@@@1@1@@oe@20-11-2007
505290@unknown@formal@none@1@S@Skiturer har stort sett de samme mulighetene som fotturer, bortsett fra turen ned Aurlandsdalen som ikke kan gåes om vinteren.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
505310@unknown@formal@none@1@S@Uerfarne burde kanskje bo på en hytte, alle hyttene i området har fint skiterreng.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
505330@unknown@formal@none@1@S@Som i så mange andre områder, er skiturer i April og Mai kjempefint her.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
505340@unknown@formal@none@1@S@Dagsturer kan være veldig fine i området ved Aurland-Lærdal veien, etter at denne veien har åpnet i Mai.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
505350@unknown@formal@none@1@S@Som nevnt er Blåskavlen på vestsiden av veien et fantastisk utsiktpunkt.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
505370@unknown@formal@none@1@S@Skiheiser kan du finne på Geilo, Hol, Finse og i Hemsedal.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
505390@unknown@formal@none@1@S@Sykkeltur@@@@1@1@@oe@20-11-2007
505410@unknown@formal@none@1@S@Sykkelturen fra Haugastøl til Myrdal/Flåm er beskrevet i kapittelet om Hardangervidda.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
505420@unknown@formal@none@1@S@Veien til Iungsdalshytta er også en fin vei å sykle, selv om det er en blindvei.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
505430@unknown@formal@none@1@S@De andre veiene i området kan ha mye trafikk, særlig om sommeren.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
505450@unknown@formal@none@1@S@Klatring@@@@1@1@@oe@20-11-2007
505470@unknown@formal@none@1@S@Hemsedal har en del ruter på fjell, men er mest kjent for mulighetene for isklatring.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
505480@unknown@formal@none@1@S@Hver vinter kan man finne en god del frosne fossefall her, og mulighetene for blandet fjell/is - klatring er også gode.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
505490@unknown@formal@none@1@S@Guidebok kan kjøpes i Hemsedal.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
505510@unknown@formal@none@1@S@Linker om Skarvheimen@@@@1@3@@oe@20-11-2007
505530@unknown@formal@none@1@S@Turer i Skarvheimen@@@@1@3@@oe@20-11-2007
505550@unknown@formal@none@1@S@Hytter i Skarvheimen@@@@1@3@@oe@20-11-2007
505580@unknown@formal@none@1@S@Introduksjon@@@@1@1@@oe@20-11-2007
505610@unknown@formal@none@1@S@Selv om fjellene ikke er så høye, så er høydeforskjellene mer enn store nok til å gjøre turer i Stølsheimen spennende.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
505620@unknown@formal@none@1@S@På nordenden og sørenden slutter fjellområdet i lange dalsider som faller ned mot Sognefjorden og Hardangerfjorden.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
505630@unknown@formal@none@1@S@Skiturer er på sitt beste i Stølsheimen.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
505640@unknown@formal@none@1@S@Det varierte terrenget er perfekt for alle fra de mindre erfarne til meget erfarne.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
505650@unknown@formal@none@1@S@Mulighetene for turer er endeløse.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
505670@unknown@formal@none@1@S@Terreng@@@@1@1@@oe@20-11-2007
505690@unknown@formal@none@1@S@Stølsheimen er mer eller mindre et fjellplatå på høyden 1000 - 1400 meter.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
505710@unknown@formal@none@1@S@På vestsiden faller fjellene sakte ned mot kysten.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
505720@unknown@formal@none@1@S@På nordsiden kommer dype daler inn fra Sognefjorden.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
505730@unknown@formal@none@1@S@På sørsiden faller fjellplatået av mot Hardangerfjorden, mens østgrensen til Stølsheimen går ved de trange fjordene Aurlandsfjorden og Nerøyfjorden.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
505740@unknown@formal@none@1@S@Men videre mot øst fortsetter fjellene: Skarvheimen og Hardangervidda@@@@1@9@@oe@20-11-2007
505760@unknown@formal@none@1@S@Egentlig er det litt feil å bruke ordet "platå" når jeg skriver om Stølsheimen.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
505770@unknown@formal@none@1@S@Denne fjellheimen er overhodet ikke flat som Finnmarksvidda eller østlige deler av Hardangervidda.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
505780@unknown@formal@none@1@S@Det er mange fjell i Stølsheimen.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
505790@unknown@formal@none@1@S@Noen er bratte, andre ikke.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
505810@unknown@formal@none@1@S@Og vann, ja.@@@@1@3@@oe@20-11-2007
505820@unknown@formal@none@1@S@Vann er det mange av i Stølsheimen.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
505830@unknown@formal@none@1@S@Blå og blinkende sommerstid.@@@@1@4@@oe@20-11-2007
505840@unknown@formal@none@1@S@Store hvite flater om vinteren.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
505860@unknown@formal@none@1@S@Klima@@@@1@1@@oe@20-11-2007
505880@unknown@formal@none@1@S@Klimaet i Stølsheimen er som resten av Vestlandet.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
505890@unknown@formal@none@1@S@Fordi det ligger så nært Atlanterhavet, har Stølsheimen relativt milde temperaturer, og får store mengder regn og snø.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
505910@unknown@formal@none@1@S@De fleste områdene i Stølsheimen har 3-4 meter med snø på flatmark i Mars.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
505920@unknown@formal@none@1@S@Dette betyr at snøen ligger lenge.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
505930@unknown@formal@none@1@S@Det går vanligvis an å stå på ski helt frem til begynnelsen av juni.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
505940@unknown@formal@none@1@S@På grunn av godværsperioder og lange dager er mai og juni en kjempefin tid for skiturer i Stølsheimen.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
505960@unknown@formal@none@1@S@Kraftutbygging@@@@1@1@@oe@20-11-2007
505980@unknown@formal@none@1@S@Det har ikke vært mye naturvern i Stølsheimen.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
505990@unknown@formal@none@1@S@Frem til dette århundret ble store deler av Stølsheimen brukt til stølsdrift om sommeren.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
506010@unknown@formal@none@1@S@Etter midten av dette århundret gikk det tilbake med stølsdriften.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
506020@unknown@formal@none@1@S@Det ble for tungvint å flytte dyrene til fjells om sommeren.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
506030@unknown@formal@none@1@S@Etter dette ble området oppdaget av vannkraftutbyggerne.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
506040@unknown@formal@none@1@S@På grunn av mange vann på stor høyde og store høydeforskjeller fra høyfjellet ned til dalbunnene var Stølsheimen veldig attraktiv for vannkraftutbygging.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
506060@unknown@formal@none@1@S@I dag er mange områder i Stølsheimen berørt av vannkraftutbygging.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
506070@unknown@formal@none@1@S@Dette er tydelig ved eksistensen av store demninger og høyspentledninger.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
506080@unknown@formal@none@1@S@Potensialet for kraftutbygging i Stølsheimen er nå mer eller mindre fullt utnyttet, men området er likevel attraktivt for fottur eller skitur.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
506090@unknown@formal@none@1@S@Kraftutbyggerne har (i motsetning til hva man skulle tro) stort sett lykkes i å gjøre utbyggingen miljøvennlig, ved at installasjonene ikke er så synlig i terrenget som de er andre steder.@@@@1@31@@oe@20-11-2007
506110@unknown@formal@none@1@S@Ruter i Stølsheimen@@@@1@3@@oe@20-11-2007
506140@unknown@formal@none@1@S@Transport@@@@1@1@@oe@20-11-2007
506160@unknown@formal@none@1@S@Stølsheimen er ett av de fjellområdene det er lettest å komme seg til med offentlig transport.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
506170@unknown@formal@none@1@S@Fra Bergen kan du ta lokaltog til Voss eller Myrdal, og gå av hvor som helst mellom Vaksdal og Myrdal og ha bra tilgang til startpunkt.@@@@1@26@@oe@20-11-2007
506180@unknown@formal@none@1@S@Andre muligheter er å ta buss fra Voss til Vikafjellet, hvorfra du kan starte i mange retninger.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
506190@unknown@formal@none@1@S@Husk at Vikafjellet er stengt fra Desember til tidlig i April.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
506210@unknown@formal@none@1@S@Hvis du vil starte fra Sognefjorden er det best å ta båt inn fjorden fra Bergen.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
506230@unknown@formal@none@1@S@Vanligvis har du bedre muligheter med din egen transport, men husk at du må komme deg tilbake til bilen.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
506240@unknown@formal@none@1@S@De fleste veiene i området er åpne hele året unntatt Vikafjellet (Vinje - Vik) som er vinterstengt.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
506260@unknown@formal@none@1@S@Ruter i sentrale deler av Stølsheimen@@@@1@6@@oe@20-11-2007
506280@unknown@formal@none@1@S@Ruter@@@@1@1@@oe@20-11-2007
506310@unknown@formal@none@1@S@Den vanlige definisjonen er området mellom Sognefjorden, Voss, Vikafjellet og Romarheimsdalen.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
506320@unknown@formal@none@1@S@Vi har valgt å ta med området mellom fjordene Sognefjorden, Aurlandsfjorden, Hardangerfjorden, Veafjorden og Samnangerfjorden.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
506330@unknown@formal@none@1@S@Dette utvider området med en del flotte fjellområder som ligner veldig på sentrale deler av Stølsheimen, men som ikke er så mye i bruk for lengre turer.@@@@1@27@@oe@20-11-2007
506350@unknown@formal@none@1@S@Fottur@@@@1@1@@oe@20-11-2007
506370@unknown@formal@none@1@S@Stølsheimen har mange muligheter for dem som vil dra på fottur.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
506380@unknown@formal@none@1@S@Den beste tiden å gå til fots er fra juli til oktober.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
506390@unknown@formal@none@1@S@Skal du på lengre turer er det kanskje best å gå i det sentrale området, gjerne med start fra Vikafjellet eller Voss, og slutt ved Sognefjorden eller Romarheimsdalen.@@@@1@28@@oe@20-11-2007
506410@unknown@formal@none@1@S@Toppturer fra Raundalen opp på en av toppene på sørsiden er bare en mulighet.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
506420@unknown@formal@none@1@S@En flott dagstur er å gå fra Jordalen til Bakka ved Nærøyfjorden.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
506430@unknown@formal@none@1@S@Stien ned den bratte fjellsiden går i mange slyng for at det skal være mulig å komme seg ned.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
506450@unknown@formal@none@1@S@Skitur@@@@1@1@@oe@20-11-2007
506470@unknown@formal@none@1@S@Stølsheimen er et fantastisk område for skiturer.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
506480@unknown@formal@none@1@S@Det varierte terrenget er perfekt for skiturer med telemarksski.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
506490@unknown@formal@none@1@S@Ta med feller, for det er ikke flatt!@@@@1@8@@oe@20-11-2007
506510@unknown@formal@none@1@S@Og husk: Før eller siden skal du ned igjen og da kan du nyte skikjøringen!@@@@1@15@@oe@20-11-2007
506530@unknown@formal@none@1@S@Skitur fra hytte til hytte i Stølsheimen er mulig fra desember til juni.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
506540@unknown@formal@none@1@S@Men husk at forholdene er tøffere midtvinters enn senere.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
506550@unknown@formal@none@1@S@Det er flotte muligheter for hytte til hytte turer i sentrale deler av Stølsheimen.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
506560@unknown@formal@none@1@S@Men det fins mange andre hytter hvor det kan være fint å ligge noen dager.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
506570@unknown@formal@none@1@S@Eksempler er Grindaflethytta på Undredalshalvøya, Kaldevasshytta nært Upsete, og Høgabu sør for Bergsdalen.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
506580@unknown@formal@none@1@S@Ta hensyn til erfaring når du velger hvor og når du drar!@@@@1@12@@oe@20-11-2007
506620@unknown@formal@none@1@S@Middels@@@@1@1@@oe@20-11-2007
506640@unknown@formal@none@1@S@Prøv skituren Vikafjell - Selhamar - Åsedalen - Nordalshytta - Torvedalen - Romarheim.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
506650@unknown@formal@none@1@S@Den er best å gjøre i perioden Mars - Juni og er en flott tur når været er bra.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
506670@unknown@formal@none@1@S@Avansert@@@@1@1@@oe@20-11-2007
506690@unknown@formal@none@1@S@Toppene på sørsiden av Raundalen - "Raundalseggen" kan alle nås over på ski på to - tre dager med overnatting i telt.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
506710@unknown@formal@none@1@S@Uforglemmelig!@@@@1@1@@oe@20-11-2007
506730@unknown@formal@none@1@S@Linker om Stølsheimen@@@@1@3@@oe@20-11-2007
506750@unknown@formal@none@1@S@Turer i Stølsheimen@@@@1@3@@oe@20-11-2007
506770@unknown@formal@none@1@S@Hytter i Stølsheimen@@@@1@3@@oe@20-11-2007
506820@unknown@formal@none@1@S@- William C. Slingsby, engelsk klatrer.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
506840@unknown@formal@none@1@S@Introduksjon@@@@1@1@@oe@20-11-2007
506860@unknown@formal@none@1@S@Sunnmøre ligger i det nordvestlige hjørnet av Sør-Norge.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
506870@unknown@formal@none@1@S@Ikke langt fra det åpne Norskehavet reiser de skarpe tindene i Sunnmørsalpene seg.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
506880@unknown@formal@none@1@S@Disse enorme fjellene har vært merker for sjømenn i århundrer.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
506890@unknown@formal@none@1@S@Ikke så rart kanskje - når du ser de høye, skarpe fjellene som reiser seg rett fra havet.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
506920@unknown@formal@none@1@S@Slogen@@@@1@1@@oe@20-11-2007
506940@unknown@formal@none@1@S@Terreng@@@@1@1@@oe@20-11-2007
506960@unknown@formal@none@1@S@Sammen med Lyngsalpene i Troms og Hurrungane i Jotunheimen er Sunnmørsalpene de eneste fjellene i Norge med virkelig alpin karakter.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
506970@unknown@formal@none@1@S@Tindene reiser seg direkte fra fjorden til en høyde på rundt 1400 meter.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
506980@unknown@formal@none@1@S@Mellom dem ligger dype skredutsatte saler som har bunner på rundt 200-300 meter.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
506990@unknown@formal@none@1@S@For menneskene som bor i området har de bratte fjellene alltid vært et problem.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
507010@unknown@formal@none@1@S@Men for dem med erfaring burde Sunnmørsalpene være utfordring og ikke fare.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
507020@unknown@formal@none@1@S@Gode snøforhold nesten hver vinter inviterer til toppturer, med påfølgende skikjøring i dyp puddersnø ned de lange dalsidene - hele veien ned til fjorden.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
507030@unknown@formal@none@1@S@Kan livet bli bedre?@@@@1@4@@oe@20-11-2007
507050@unknown@formal@none@1@S@Smørskredtind@@@@1@1@@oe@20-11-2007
507070@unknown@formal@none@1@S@Najonalpark?@@@@1@1@@oe@20-11-2007
507090@unknown@formal@none@1@S@Sunnmørsalpene har ikke noe spesielt vern, men trenger de det?@@@@1@10@@oe@20-11-2007
507110@unknown@formal@none@1@S@Og fjellene selv?@@@@1@3@@oe@20-11-2007
507120@unknown@formal@none@1@S@Det ville være umulig å bygge veier eller hytter der oppe.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
507140@unknown@formal@none@1@S@Generelt er Sunnmørsalpene så ville at spesielle regler ikke trengs.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
507150@unknown@formal@none@1@S@I hvert fall ikke så lenge situasjonen er som i dag.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
507170@unknown@formal@none@1@S@Ruter i Sunnmørsalpene@@@@1@3@@oe@20-11-2007
507220@unknown@formal@none@1@S@Det går fly fra Oslo, Trondheim og Bergen til Ålesund.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
507230@unknown@formal@none@1@S@Fra Bergen kan du også ta bussen direkte til startstedene Volda, Ørsta, Vartdal og Barstadvik og Ålesund.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
507240@unknown@formal@none@1@S@Hvis du kommer fra Oslo er det enklest å ta toget til Åndalsnes og buss videre til Ålesund, hvorfra du kan ta buss sørover til fjellområdene.@@@@1@26@@oe@20-11-2007
507250@unknown@formal@none@1@S@Startpunktene Stanndal, Urke og Øye er vanskelig å komme til uten bil.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
507270@unknown@formal@none@1@S@Har du bil er det meste greit.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
507280@unknown@formal@none@1@S@Noen av veiene i området er stengt om vinteren.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
507290@unknown@formal@none@1@S@Dette gjelder blant annet Norangsdalen (Øye-Hellesylt), Standalen (Ørsta-Standal), Geiranger-Langvatn, Ørnevegen (Geiranger-Eidsdal) og Trollstigen (Åndalsnes-Sylte).@@@@1@14@@oe@20-11-2007
507320@unknown@formal@none@1@S@Ruter@@@@1@1@@oe@20-11-2007
507340@unknown@formal@none@1@S@Sunnmøre er fremfor alt et område for dagsturer.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
507350@unknown@formal@none@1@S@Flesteparten av toppene er tilgjengelig på dagstur fra nærmeste vei.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
507360@unknown@formal@none@1@S@Dette gjelder såvel til fots, som skiturer og klatring.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
507380@unknown@formal@none@1@S@Fottur@@@@1@1@@oe@20-11-2007
507410@unknown@formal@none@1@S@Mange av toppene kan nås uten klatreutstyr, men ofte bør du være erfaren likevel.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
507420@unknown@formal@none@1@S@Terrenget er bratt, særlig nær toppene, og konsekvensen av å tråkke feil kan bli fatal.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
507440@unknown@formal@none@1@S@Men det er mulig å gå turer i dalene.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
507450@unknown@formal@none@1@S@Fra Kolås kan du gå gjennom Romedalen til Vartdal og Barstadvik.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
507460@unknown@formal@none@1@S@Eller du kan gå fra Urke til Patchellhytta og derfra videre til Habostad.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
507470@unknown@formal@none@1@S@Fra Patchellhytta er de bratte toppene Smørskredtind og Slogen flotte fotturer.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
507480@unknown@formal@none@1@S@Faktisk kan de fleste toppene øst for Hjørundfjorden nås til fots, men husk: vær forsiktig!@@@@1@15@@oe@20-11-2007
507520@unknown@formal@none@1@S@Selv om du ikke finner hverken storvegger eller andre tekniske utfordringer for klatrere i Sunnmørsalpene er det mange alpine topper og interessante pinnakler.@@@@1@23@@oe@20-11-2007
507530@unknown@formal@none@1@S@"Bladet" må være en av de mest kjente pinnaklene, der det står som en kniv opp i luften.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
507550@unknown@formal@none@1@S@For de uerfarne fins det muligheter for å leie klatreguider i Ørsta.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
507560@unknown@formal@none@1@S@Dette er helt sikkert en stor opplevelse!@@@@1@7@@oe@20-11-2007
507580@unknown@formal@none@1@S@Svinetind@@@@1@1@@oe@20-11-2007
507620@unknown@formal@none@1@S@Skitur på Sunnmøre er kjempegreier.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
507630@unknown@formal@none@1@S@Siden fjellområdet ligger så nært havet kommer det gjerne store snømengder.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
507640@unknown@formal@none@1@S@Kvaliteten på snøen avhenger av vær og temperatur.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
507650@unknown@formal@none@1@S@Den beste snøen faller gjerne i januar-mars.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
507660@unknown@formal@none@1@S@På denne årstiden kan du oppleve tørt pudder ned de uendelige dalsidene.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
507680@unknown@formal@none@1@S@Det bør også nevnes at du helst skal ha en del erfaring før du legger ut på skitur på Sunnmøre.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
507690@unknown@formal@none@1@S@Terrenget er bratt og snøskred er et vanlig problem.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
507720@unknown@formal@none@1@S@Dagsturer på ski kan gjøres stort sett overalt i Sunnmørsalpene.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
507730@unknown@formal@none@1@S@Lengre opphold er spesielt vanlig på Patchellhytta og Standdalshytta i Standdalen.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
507740@unknown@formal@none@1@S@Veien gjennom Standdalen er stengt om vinteren, så her må du gå de siste kilometerne til hytten.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
507760@unknown@formal@none@1@S@Forslag@@@@1@1@@oe@20-11-2007
507780@unknown@formal@none@1@S@Middels@@@@1@1@@oe@20-11-2007
507810@unknown@formal@none@1@S@Patchellhytta nås fra Urke.@@@@1@4@@oe@20-11-2007
507820@unknown@formal@none@1@S@Husk at det er bratt på toppen!@@@@1@7@@oe@20-11-2007
507840@unknown@formal@none@1@S@Avansert@@@@1@1@@oe@20-11-2007
507860@unknown@formal@none@1@S@Skituren fra Standalshytta til Kolåstind er en kjempetur.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
507870@unknown@formal@none@1@S@Nyt den!@@@@1@2@@oe@20-11-2007
507890@unknown@formal@none@1@S@Linker om Sunnmøre@@@@1@3@@oe@20-11-2007
507910@unknown@formal@none@1@S@Turer i Sunnmøre@@@@1@3@@oe@20-11-2007
507930@unknown@formal@none@1@S@Hytter i Sunnmøre@@@@1@3@@oe@20-11-2007
507960@unknown@formal@none@1@S@Landet med de kalde kyster@@@@1@5@@oe@20-11-2007
507980@unknown@formal@none@1@S@Introduksjon@@@@1@1@@oe@20-11-2007
508010@unknown@formal@none@1@S@Svalbard ligger i Barentshavet, omtrent midt mellom Nordkapp og Nordpolen.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
508020@unknown@formal@none@1@S@Selv om landet er kaldt og øde, gjør en arm av Golfstrømmen klimaet mildere enn steder på samme breddegrad på nordøst-Grønland - det eneste andre bebodde stedet så langt nord.@@@@1@30@@oe@20-11-2007
508030@unknown@formal@none@1@S@Selv om Svalbard er bebodd er det en kjempemessig villmark.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
508040@unknown@formal@none@1@S@De fleste som bor der bor i de norske bosetningene Longyearbyen eller Ny-Ålesund eller i den russiske bosetningen Barentsburg.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
508060@unknown@formal@none@1@S@Distanseskilt på Longyearbyen Lufthavn.@@@@1@4@@oe@20-11-2007
508070@unknown@formal@none@1@S@Nordpolen er nærmere enn Oslo!@@@@1@5@@oe@20-11-2007
508080@unknown@formal@none@1@S@(Bilde: Steinar Midtskogen)@@@@1@3@@oe@20-11-2007
508120@unknown@formal@none@1@S@Svalbard er en øygruppe med mange øyer.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
508130@unknown@formal@none@1@S@De største er Spitsbergen, Nordaustlandet og Edgeøya.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
508140@unknown@formal@none@1@S@Spitsbergen, som er den største, har alle bosetningene og installasjonene og også mesteparten av naturen som er verdt å besøke.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
508150@unknown@formal@none@1@S@Denne øyen har mange lange brede fjorder som skjærer inn i landet.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
508160@unknown@formal@none@1@S@Så uansett hvor du er er det aldri langt til sjøen.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
508180@unknown@formal@none@1@S@Mesteparten av Svalbard er dekket av breer.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
508190@unknown@formal@none@1@S@Faktisk har denne spesielle bretypen (Spitsbergenbre) fått sitt navn fra Svalbard.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
508210@unknown@formal@none@1@S@Breene er kalde og har ikke samme aktivitetsnivå som breer på fastlandet.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
508220@unknown@formal@none@1@S@Slike breer er helt dominerende på Svalbard.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
508240@unknown@formal@none@1@S@Det eneste området som ikke er dominert av breer er landstripen mellom Isfjorden og Van Mijenfjorden.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
508250@unknown@formal@none@1@S@Her ligger Barentsburg og "hovedstaden" Longyearbyen.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
508260@unknown@formal@none@1@S@I dette området er det brede daler omringet av et fjellplatå med mindre breer i sidedaler.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
508280@unknown@formal@none@1@S@Klima@@@@1@1@@oe@20-11-2007
508310@unknown@formal@none@1@S@Om sommeren - fra juni til august - ligger temperaturen vanligvis mellom 0 og 10 grader C, og det er ingen snø.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
508320@unknown@formal@none@1@S@Men sommeren er kort.@@@@1@4@@oe@20-11-2007
508330@unknown@formal@none@1@S@Allerede i september går temperaturen ofte under frysepunktet, og det blir mørkere.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
508340@unknown@formal@none@1@S@Midtvinters er temperaturer mellom -10 og -30 regelen.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
508350@unknown@formal@none@1@S@Kaldere enn dette blir det sjelden.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
508360@unknown@formal@none@1@S@Når det gjelder regn eller snø er det ganske tørt på Svalbard i forhold til fastlandet.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
508370@unknown@formal@none@1@S@Vestkysten på Svalbard får ganske lite snø, noen ganger så lite at det er vanskelig å gå på ski eller kjøre snøscooter før desember eller januar.@@@@1@26@@oe@20-11-2007
508380@unknown@formal@none@1@S@På østkysten derimot er det mer, men dette er utenfor de flestes rekkevidde.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
508410@unknown@formal@none@1@S@Longyearbyen har fire måneders midnattssol rundt midtsommer.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
508420@unknown@formal@none@1@S@Om vinteren er solen borte i fire måneder, to av disse er det helt mørkt hele døgnet.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
508430@unknown@formal@none@1@S@Med stabilt, kaldt klima og totalt mørke er mulighetene for å se nordlys gode på Svalbard.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
508450@unknown@formal@none@1@S@Nordlys over Longyearbyen.@@@@1@3@@oe@20-11-2007
508460@unknown@formal@none@1@S@(Bilde: Steinar Midtskogen)@@@@1@3@@oe@20-11-2007
508480@unknown@formal@none@1@S@Dyreliv@@@@1@1@@oe@20-11-2007
508510@unknown@formal@none@1@S@Floraen er rik, men har bare de få sommermånedene til blomstring.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
508520@unknown@formal@none@1@S@Faunaen har få men tallrike arter.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
508530@unknown@formal@none@1@S@Reinsdyret på Svalbard er helt spesielt.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
508540@unknown@formal@none@1@S@Det har tykkere hår og er mindre enn reinen i Norge.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
508550@unknown@formal@none@1@S@De lever ikke i store flokker, men holder sammen få dyr, og er overhodet ikke redd for folk.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
508560@unknown@formal@none@1@S@Reinsdyr kan ofte sees helt inntil husene i Longyearbyen.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
508580@unknown@formal@none@1@S@Polarrev er ikke så enkel å få øye på, men er også vanlig.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
508590@unknown@formal@none@1@S@Den lever av mus og fugler.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
508610@unknown@formal@none@1@S@Den lever for det meste under vann, men du kan se den år den ruller seg opp av huller i isen for å puste.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
508620@unknown@formal@none@1@S@Kongen av Arktis - isbjørnen lever for det meste av sel.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
508630@unknown@formal@none@1@S@Siden jakt på isbjørn ble forbudt har stammen på Svalbard økt i tall, og i dag er sjansen for å treffe bjørn relativt stor.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
508640@unknown@formal@none@1@S@Det har vært noen tilfeller de siste årene hvor folk har blitt drept av bjørn.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
508650@unknown@formal@none@1@S@En bør alltid ha seg våpen når en ferdes utenfor bosetningene på Svalbard.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
508670@unknown@formal@none@1@S@Fuglelivet på Svalbard er tallrikt.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
508680@unknown@formal@none@1@S@På grunn av fisk kommer det en enorm mengde med måker og andre sjøfugler om sommeren.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
508690@unknown@formal@none@1@S@Se opp for stupbombere!@@@@1@4@@oe@20-11-2007
508710@unknown@formal@none@1@S@Historie@@@@1@1@@oe@20-11-2007
508730@unknown@formal@none@1@S@Når Svalbard ble oppdaget er ikke kjent, men at det fantes en øygruppe i nord har vært kjent av fiskere i Nord-Norge i mange århundrer.@@@@1@25@@oe@20-11-2007
508740@unknown@formal@none@1@S@I en islandsk loggbok fra 1300-tallet kunne man finne setningen "Svalbarði fundi".@@@@1@12@@oe@20-11-2007
508750@unknown@formal@none@1@S@En kan ikke være sikker på at dette er dagens Svalbard, men det er mye som tyder på det.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
508770@unknown@formal@none@1@S@På 1700-tallet ble øygruppen "gjenoppdaget" av hollenderen Willem Barents.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
508780@unknown@formal@none@1@S@Han navngav den største øyen Spitzbergen (spisse fjell) etter fjellene han så.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
508790@unknown@formal@none@1@S@På 1800-tallet ble det mer interesse om øyene.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
508810@unknown@formal@none@1@S@Både nordmenn og russere gjorde dette.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
508820@unknown@formal@none@1@S@Seljakt fra skip sommerstid var også lønnsomt.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
508830@unknown@formal@none@1@S@Men den største interessen fra resten av verden kom med ekspedisjonene som dro ut mot nordpolen.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
508840@unknown@formal@none@1@S@Den tragiske ballongekspedisjonen til svensken Andree startet fra Ny-Ålesund men slo feil og deltagerne døde da de prøvde å overvintre på et ukjent sted.@@@@1@24@@oe@20-11-2007
508850@unknown@formal@none@1@S@Mange år senere ble levningene funnet på Kvitøya, helt øst på Svalbard.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
508860@unknown@formal@none@1@S@Senere startet amerikanske Byrd med motoriserte fly fra samme sted, og fløy angivelig over nordpolen.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
508870@unknown@formal@none@1@S@Det er i dag omdiskutert om han virkelig gjorde det.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
508880@unknown@formal@none@1@S@Den første overflygningen man kan være sikker på virkelig fant sted var da Roald Amundsen sammen med italienske Nobile fløy fra Ny-Ålesund til Alaska i luftskipet "Norge" i 1925.@@@@1@29@@oe@20-11-2007
508920@unknown@formal@none@1@S@Etter 1. verdenskrig, i 1920, ble en internasjonal avtale signert som gjorde Svalbard til et internasjonalt område under norsk herredømme.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
508930@unknown@formal@none@1@S@Området skulle ha egne lover og bli styrt av en guvernør som ble pekt ut av den norske kongen.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
508940@unknown@formal@none@1@S@Det skulle være åpent for bosetning for alle landene som signerte avtalen, blant annet Russland, USA og England.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
508950@unknown@formal@none@1@S@Dette er fortsatt situasjonen i dag, men bare Russland har benyttet muligheten.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
508960@unknown@formal@none@1@S@Det er i dag kun i Barentsburg at det bor russere på Svalbard.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
508980@unknown@formal@none@1@S@Longyearbyen - i dag det største samfunnet på Svalbard ble bygget opp da kullet ble oppdaget.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
508990@unknown@formal@none@1@S@Bosetningen har fått navn etter amerikanske Longyear som var sjefen for det første gruveselskapet på stedet.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
509020@unknown@formal@none@1@S@Det har ikke vært store forandringer på Svalbard i moderne tid.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
509030@unknown@formal@none@1@S@Den største var kanskje når flyplassen i Longyearbyen åpnet og daglige flygninger fra Tromsø gjorde det mulig å få ferskmat og andre produkter.@@@@1@23@@oe@20-11-2007
509040@unknown@formal@none@1@S@Og turisme.@@@@1@2@@oe@20-11-2007
509050@unknown@formal@none@1@S@Turisme har potensial for å bli Svalbards største næring.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
509070@unknown@formal@none@1@S@Lover og regler@@@@1@3@@oe@20-11-2007
509090@unknown@formal@none@1@S@Selv om Svalbard har sine egne regler er det stort sett norske regler som gjelder.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
509110@unknown@formal@none@1@S@Motorisert ferdsel er kun tillatt i området rundt Longyearbyen og til sjøs.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
509120@unknown@formal@none@1@S@De som vil dra inn i villmarken på egen hånd må ta kontakt med sysselmannskontoret på forhånd.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
509130@unknown@formal@none@1@S@For lengre turer kan sysselmannen kreve at det stilles et større beløp til disposisjon i tilfelle redningsaksjon.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
509150@unknown@formal@none@1@S@For jakt på Svalbard gjelder det spesielle regler.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
509160@unknown@formal@none@1@S@Det er ikke tillatt å ta med kjøtt eller skinn ut fra Svalbard.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
509170@unknown@formal@none@1@S@Øygruppen er en tax-free sone, hvilket betyr at de fleste produkter er vesentlig billigere her enn på fastlandet.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
509180@unknown@formal@none@1@S@På grunn av høye transportkostnader koster maten vanligvis det samme som i Norge.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
509190@unknown@formal@none@1@S@Ferskmat, som melk, er dyrere.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
509210@unknown@formal@none@1@S@Ruter på Svalbard@@@@1@3@@oe@20-11-2007
509240@unknown@formal@none@1@S@Transport@@@@1@1@@oe@20-11-2007
509260@unknown@formal@none@1@S@Den eneste måten å komme seg til Svalbard på er å fly.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
509270@unknown@formal@none@1@S@Både Braathens og SAS har daglige flygninger fra Oslo med stopp i Tromsø.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
509290@unknown@formal@none@1@S@Svalbard er et internasjonalt område, og er derfor skattefritt.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
509310@unknown@formal@none@1@S@Ikke ta med skinn, kjøtt eller levende dyr tilbake, det er rabies på Svalbard, og det vil vi jo ikke ha i Norge.@@@@1@23@@oe@20-11-2007
509330@unknown@formal@none@1@S@Ruter@@@@1@1@@oe@20-11-2007
509350@unknown@formal@none@1@S@Svalbard ligger langt nord og er en villmark.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
509360@unknown@formal@none@1@S@Det burde derfor være selvsagt at å forlate sivilisasjonen for lengre tid kun er for erfarne.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
509370@unknown@formal@none@1@S@Hvis du ikke har den nødvendige erfaringen, bli med på en guidet tur.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
509390@unknown@formal@none@1@S@Båttur@@@@1@1@@oe@20-11-2007
509410@unknown@formal@none@1@S@De fleste turistene som kommer om sommeren drar på båttur.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
509420@unknown@formal@none@1@S@Båt er absolutt den beste måten å se Svalbard om sommeren.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
509430@unknown@formal@none@1@S@Slike turer er oftest kombinert med fotturer i øde områder, og kanskje breturer.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
509440@unknown@formal@none@1@S@På slike turer får du også en fin sjanse tl å se ville dyr og historiske minnesmerker.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
509460@unknown@formal@none@1@S@De beste båtturene er som oftest de som er arrangert av lokale turarrangører.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
509470@unknown@formal@none@1@S@Disse kan kontaktes i Longyearbyen, noen av dem har også kontor i Oslo.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
509480@unknown@formal@none@1@S@Noen internasjonale cruise - operatører har med en tur til Svalbard på programmet sitt.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
509490@unknown@formal@none@1@S@Dette kan du høre mer om på reisebyrået.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
509510@unknown@formal@none@1@S@Vulkanen Beerenberg på den isolerte øyen Jan Mayen.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
509530@unknown@formal@none@1@S@Fottur@@@@1@1@@oe@20-11-2007
509550@unknown@formal@none@1@S@Fotturer i øde områder på Svalbard er nok nesten bare mulig som dagsturer fra båt.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
509560@unknown@formal@none@1@S@Men fra Longyearbyen er det mulig å ta lengre fotturer.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
509570@unknown@formal@none@1@S@Du må bero deg på å bo i telt og må ha med våpen i tilfelle bjørnen skulle dukke opp.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
509580@unknown@formal@none@1@S@Det er mange muligheter.@@@@1@4@@oe@20-11-2007
509590@unknown@formal@none@1@S@Av de mest interessante kan turen inn Adventdalen og over til Von Post-breen nevnes.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
509610@unknown@formal@none@1@S@Dette skulle ta 2 - 3 dager hver vei og blir også en kulturell opplevelse.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
509620@unknown@formal@none@1@S@Forskjellen på det norske samfunnet i Longyearbyen og det russiske i Barentsburg er enorm.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
509630@unknown@formal@none@1@S@En spennende omtur er å utforske Grumant, en russisk gruveby som ble forlatt av russerne på 60-tallet.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
509640@unknown@formal@none@1@S@En ekte spøkelsesby i Arktis!@@@@1@5@@oe@20-11-2007
509660@unknown@formal@none@1@S@Skitur@@@@1@1@@oe@20-11-2007
509680@unknown@formal@none@1@S@En skitur innebærer omtrent de samme mulighetene som en fottur.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
509690@unknown@formal@none@1@S@De beste forholdene for skiturer er fra Mars til Mai når lyset er tilbake og snøforholdene er bra.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
509720@unknown@formal@none@1@S@Longyearbyen foran Hiorthfjellet.@@@@1@3@@oe@20-11-2007
509730@unknown@formal@none@1@S@(Bilde: Steinar Midtskogen)@@@@1@3@@oe@20-11-2007
509750@unknown@formal@none@1@S@Snøscootertur@@@@1@1@@oe@20-11-2007
509770@unknown@formal@none@1@S@Et alternativ om vinteren er å leie en snøscooter.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
509780@unknown@formal@none@1@S@Selv om det er relativt dyrt, vil det bringe deg ut så du får se mer av Svalbards natur enn du kan få på en skitur.@@@@1@26@@oe@20-11-2007
509790@unknown@formal@none@1@S@Husk at dette også krever en viss erfaring.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
509810@unknown@formal@none@1@S@Muligheter er dagsturer til Barentsburg, Sveagruva og lengre turer til sentrale eller sørlige deler av Spitsbergen.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
509820@unknown@formal@none@1@S@Guidet snøscootersafari blir arrangert av turoperatører i sesongen som er Mars til Mai.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
509840@unknown@formal@none@1@S@Linker om Svalbard@@@@1@3@@oe@20-11-2007
509860@unknown@formal@none@1@S@Turer på Svalbard@@@@1@3@@oe@20-11-2007
509880@unknown@formal@none@1@S@Hytter på Svalbard@@@@1@3@@oe@20-11-2007
509910@unknown@formal@none@1@S@Introduksjon@@@@1@1@@oe@20-11-2007
509930@unknown@formal@none@1@S@"Sylene" er et bra beskrivende navn på dette fjellområdet.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
509940@unknown@formal@none@1@S@Midt på grensen mellom Norge og Sverige reiser det seg en rekke med skarpe tinder fra det flate terrenget rundt.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
509950@unknown@formal@none@1@S@Sylene.@@@@1@1@@oe@20-11-2007
509960@unknown@formal@none@1@S@Hvor ellers er navn så talende?@@@@1@6@@oe@20-11-2007
509980@unknown@formal@none@1@S@Terreng@@@@1@1@@oe@20-11-2007
510010@unknown@formal@none@1@S@Store skoger dekker området, men i Trøndelag reiser terrenget seg og blir en vidde uten trær.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
510020@unknown@formal@none@1@S@Rett øst for Trondheim har denne vidden blitt et stort og vidt platå med store sjøer på hver side av grensen.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
510030@unknown@formal@none@1@S@Og her reiser det seg altså en rekke av giganter fra platået.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
510040@unknown@formal@none@1@S@Sylene er få i tall men store i høyde, or derfor er de synlig fra hele området rundt dem.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
510050@unknown@formal@none@1@S@Fra vest og øst strekker daler seg opp mot platået som ligger på grensen mellom de to landene.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
510070@unknown@formal@none@1@S@Dyreliv@@@@1@1@@oe@20-11-2007
510090@unknown@formal@none@1@S@Sylene er nært de store skogene i Sverige, noe som betyr at du kan finne dyr som brunbjørn her.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
510110@unknown@formal@none@1@S@Som i andre norske fjellområder kan du også finne dyr som hare, rev, gaupe, jerv, rein, elg samt diverse gnagere og fugler.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
510130@unknown@formal@none@1@S@Vern@@@@1@1@@oe@20-11-2007
510150@unknown@formal@none@1@S@Den store sjøen Nesjøen ble regulert på 60-tallet, men det er fortsatt en del myrområder rundt sjøen som er vernet på grunn av det rike fuglelivet.@@@@1@26@@oe@20-11-2007
510160@unknown@formal@none@1@S@Dessverre var fuglelivet atskillig rikere før reguleringen.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
510180@unknown@formal@none@1@S@Ruter i Sylene@@@@1@3@@oe@20-11-2007
510210@unknown@formal@none@1@S@Atkomst@@@@1@1@@oe@20-11-2007
510230@unknown@formal@none@1@S@Med offentlig transport kommer du til Sylene med tog til Meråker eller buss til Selbu, begge deler fra Trondheim.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
510240@unknown@formal@none@1@S@Har du bil kan du kjøre til Vektarstua i Tydal eller til Rotvoll som ligger nord for Sylene.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
510260@unknown@formal@none@1@S@Ruter@@@@1@1@@oe@20-11-2007
510280@unknown@formal@none@1@S@Fottur og skitur@@@@1@3@@oe@20-11-2007
510310@unknown@formal@none@1@S@Flesteparten av turene går i flatt og lett terreng.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
510320@unknown@formal@none@1@S@Unntaket er turer til de sentrale fjellene.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
510330@unknown@formal@none@1@S@Disse er bratte og kan kreve nerve eller tau noe steder.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
510340@unknown@formal@none@1@S@Om vinteren bør kun erfarne klatrere gå denne ruten.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
510360@unknown@formal@none@1@S@Grensen er åpen - du er fri til krysse når og hvor du vil.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
510370@unknown@formal@none@1@S@Det er en del av Sylene-opplevelsen å se forskjellene på norsk og svensk side, både når det gjelder hyttene og løypene.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
510380@unknown@formal@none@1@S@På norsk side er de fleste hyttene eid av Trondhjems Turistforening, mens de svenske hyttene er eid av Svenska Turistforeningen.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
510390@unknown@formal@none@1@S@Medlemskap i en norsk turistforening gir privilegier på svenske hytter og omvendt.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
510410@unknown@formal@none@1@S@Linker om Sylene@@@@1@3@@oe@20-11-2007
510430@unknown@formal@none@1@S@Turer i Sylene@@@@1@3@@oe@20-11-2007
510450@unknown@formal@none@1@S@Hytter i Sylene@@@@1@3@@oe@20-11-2007
510480@unknown@formal@none@1@S@Introduksjon@@@@1@1@@oe@20-11-2007
510510@unknown@formal@none@1@S@Hvis det var slik må de opprinnelige trollene ha vært enorme for i Trollheimen er det mange høye fjell, med dype daler mellom.@@@@1@23@@oe@20-11-2007
510520@unknown@formal@none@1@S@Turistnavnet "Trollheimen" er oppfunnet av besøkende turister, men det bygger på mange fjell i området som har troll-navn.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
510530@unknown@formal@none@1@S@Trollheimen er den nordligste delen av de sentrale fjellene i Sør-Norge.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
510540@unknown@formal@none@1@S@Det er enden - eller begynnelsen om du vil - av Langfjella, et kongerike av fjell som strekker seg fra Setesdalsheiene i sør til Trollheimen.@@@@1@25@@oe@20-11-2007
510550@unknown@formal@none@1@S@Her er det at trollene går og legger seg.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
510570@unknown@formal@none@1@S@Gjevilvatnet mellom fjellene i Trollheimen (Foto: Erlend Bjørge)@@@@1@8@@oe@20-11-2007
510590@unknown@formal@none@1@S@Terreng@@@@1@1@@oe@20-11-2007
510610@unknown@formal@none@1@S@Trollheimen er et alpint fjellområde med dype daler og topper som rekker opp mot 1500-1800 meter.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
510620@unknown@formal@none@1@S@Den villeste delen er den sørvestlige, hvor Innerdalen skjærer seg inn mellom ville tinder som Trolla (1850), Trollheimens høyeste.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
510630@unknown@formal@none@1@S@Andre kjente fjell i dette området er Skarfjell og Innerdalstårnet.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
510640@unknown@formal@none@1@S@Lenger øst er fjellene roligere.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
510650@unknown@formal@none@1@S@Dette sentrale området i Trollheimen, områdene nord for Gjevilvatnet, er kjent for sin spesielle flora.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
510660@unknown@formal@none@1@S@Blåhø (1671) er det høyeste fjellet i dette området, og der er det en severdighet som ikke alle kjenner til.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
510670@unknown@formal@none@1@S@I breen, like oppunder toppen fins det en isgrotte som er åpen enkelte år.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
510680@unknown@formal@none@1@S@Sist dette skjedde var i 1996, da mange fikk se Speilsalen, som grotten blir kalt.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
510710@unknown@formal@none@1@S@Fordi terrenget er såpass variert, kan hvem som helst finne en tur av sin vanskelighetsgrad, fra tøffe toppturer, til turer i skogkledde daler.@@@@1@23@@oe@20-11-2007
510730@unknown@formal@none@1@S@Ruter i Trollheimen@@@@1@3@@oe@20-11-2007
510760@unknown@formal@none@1@S@Atkomst@@@@1@1@@oe@20-11-2007
510780@unknown@formal@none@1@S@Med offentlig transport kommer du til Trollheimen ved å dra til Oppdal med tog og deretter ta buss ned Sunndalen.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
510790@unknown@formal@none@1@S@Du kan gå av ved Lønset eller Fale.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
510820@unknown@formal@none@1@S@Med bil kan du kjøre forholdsvis nær Gjevilvasshytta, Innerdalshytta, Kårvatn og Jøldalshytta.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
510830@unknown@formal@none@1@S@Noen av disse stedene må du betale for parkeringen.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
510840@unknown@formal@none@1@S@De fleste veiene er åpne om vinteren, men du må sannsynligvis gå et lengre stykke enn om sommeren.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
510860@unknown@formal@none@1@S@Ruter i Trollheimen@@@@1@3@@oe@20-11-2007
510880@unknown@formal@none@1@S@Ruter@@@@1@1@@oe@20-11-2007
510920@unknown@formal@none@1@S@De fleste områdene i Trollheimen kan nås både på fottur og skitur.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
510930@unknown@formal@none@1@S@De fleste hyttene ligger i dalene, så tur fra hytte til hytte involverer stort sett kryssing av et fjellområde.@@@@1@19@@oe@20-11-2007
510940@unknown@formal@none@1@S@Ved å gå over topper kan man få turene til å bli lengre.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
510950@unknown@formal@none@1@S@Husk at noen topper, særlig de i området rundt Innerdalen, kan kreve klatreerfaring.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
510960@unknown@formal@none@1@S@Dette gjelder særlig om vinteren.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
510980@unknown@formal@none@1@S@Trollheimen ligger nært kysten og får derfor bra med snø om vinteren.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
510990@unknown@formal@none@1@S@Forholdene for skikjøring kan derfor være ekstremt bra til tider, men du må huske å tenke på skredfaren.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
511010@unknown@formal@none@1@S@Forholdene for fotturer er best fra juli til september, når fjellene er relativt snøfrie.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
511030@unknown@formal@none@1@S@Klatring@@@@1@1@@oe@20-11-2007
511050@unknown@formal@none@1@S@Innerdalshytta i Innerdalen er stedet hvor Den Norske Turistforening har de fleste av klatrekursene sine.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
511060@unknown@formal@none@1@S@Klatremulighetene er stort sett på fjellene Innerdalstårnet og Skarfjell.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
511070@unknown@formal@none@1@S@På begge disse er det mange ruter.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
511080@unknown@formal@none@1@S@Klatrefører er tilgjengelig.@@@@1@3@@oe@20-11-2007
511120@unknown@formal@none@1@S@Linker om Trollheimen@@@@1@3@@oe@20-11-2007
511140@unknown@formal@none@1@S@Turer i Trollheimen@@@@1@3@@oe@20-11-2007
511160@unknown@formal@none@1@S@Hytter i Trollheimen@@@@1@3@@oe@20-11-2007
511190@unknown@formal@none@1@S@Introduksjon@@@@1@1@@oe@20-11-2007
511210@unknown@formal@none@1@S@Troms er det nest nordligste fylket i Norge og veldig forskjellig fra det nordligste, Finnmark.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
511220@unknown@formal@none@1@S@Der Finnmark er karakterisert ved brede daler og store vidder er det i Troms skarpe tinder, lange trange fjorder og daler.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
511230@unknown@formal@none@1@S@Forskjellen er lett synlig i det du krysser fylkesgrensen fra Finnmark og ser Kvænangstindene i horisonten.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
511240@unknown@formal@none@1@S@Troms har mye å tilby fjellvandrere, men er også verdt besøket for vanlige turister.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
511250@unknown@formal@none@1@S@Forskjellen fra det kjedelige skogene i Sverige er enorm, alle som drar mot Nordkapp vil helt sikkert få mest ut av å ta denne veien.@@@@1@25@@oe@20-11-2007
511270@unknown@formal@none@1@S@Mot Istind.@@@@1@2@@oe@20-11-2007
511280@unknown@formal@none@1@S@(Bilde: Steinar Midtskogen)@@@@1@3@@oe@20-11-2007
511320@unknown@formal@none@1@S@Som nevnt er Troms fjellrikt.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
511330@unknown@formal@none@1@S@Hele veien fra svenskegrensen til kysten finner du høye fjell.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
511340@unknown@formal@none@1@S@De indre delene av fylket har bredere daler og fjellene er ikke så spisse men høye.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
511350@unknown@formal@none@1@S@Lenger ute blir terrenget brattere.@@@@1@5@@oe@20-11-2007
511360@unknown@formal@none@1@S@Særlig Lyngshalvøyen har mange spisse tinder.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
511370@unknown@formal@none@1@S@Også på øyene Senja, Ringvassøy og Kvaløy vil du finne mange høye spisse fjell.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
511380@unknown@formal@none@1@S@Midt inni alt dette ligger Tromsø.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
511410@unknown@formal@none@1@S@De mange alpine toppene gir gode muligheter for fjellklatrere og telemarkkjørere.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
511420@unknown@formal@none@1@S@Om sommeren skinner midnattssolen hele natten og gjør lange klatreturer og fotturer mulige.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
511430@unknown@formal@none@1@S@Om vinteren flyr nordlyset over den mørke himmelen og gjør et besøk i denne perioden verdt å huske for alltid.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
511440@unknown@formal@none@1@S@Troms er virkelig et drømmeland for fjellfolk.@@@@1@7@@oe@20-11-2007
511450@unknown@formal@none@1@S@God tur!@@@@1@2@@oe@20-11-2007
511470@unknown@formal@none@1@S@Nasjonalpark@@@@1@1@@oe@20-11-2007
511490@unknown@formal@none@1@S@Den eneste nasjonalparken i Troms av særlig størrelse er Øvre Dividalen, en bred dal nært grensen mot Sverige.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
511510@unknown@formal@none@1@S@Det er ventet at dette forslaget vil gå gjennom uten særlige problemer på grunn av områdets alpine natur.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
511520@unknown@formal@none@1@S@I tillegg finnes det en liten nasjonalpark, Ånderdalen, på Senja.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
511530@unknown@formal@none@1@S@Ånderdalen er en liten skogkledt dal midt på øyen, i stor kontrast til fjellene ute ved kysten.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
511550@unknown@formal@none@1@S@Når det er snakk om naturvern i Troms bør man ikke glemme Forsvarets tilstedeværelse i fylket.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
511560@unknown@formal@none@1@S@På grunn av at Russland er Norges største potensielle fiende har Troms med alle sine fjell blitt pekt ut som området hvor en eventuell invasjon skal stoppes.@@@@1@27@@oe@20-11-2007
511570@unknown@formal@none@1@S@Som resultat av dette er mange av dalene i midt-Troms dominert av Forsvaret og dets aktiviteter, blant annet luftøvelser og skyteøvelser.@@@@1@21@@oe@20-11-2007
511580@unknown@formal@none@1@S@Selv om det muligens er nødvendig å ha et stående forsvar, ser mange på Forsvaret som den største trusselen mot naturen og miljøet i Troms.@@@@1@25@@oe@20-11-2007
511630@unknown@formal@none@1@S@Atkomst@@@@1@1@@oe@20-11-2007
511650@unknown@formal@none@1@S@Tromsø er den viktigste flyplassen i Nord-Norge og har bra forbindelser til resten av landet.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
511660@unknown@formal@none@1@S@Det er også en del mindre flyplasser med forbindelse til Tromsø eller Bodø.@@@@1@13@@oe@20-11-2007
511670@unknown@formal@none@1@S@Vanligvis vil det være like greit å ta bussen fra Tromsø eller Narvik hvis du skal til innlandet eller båt/hurtigrute dersom du skal til kysten.@@@@1@25@@oe@20-11-2007
511680@unknown@formal@none@1@S@Fjellområdene nært svenskegrensen er vanskelige å nå med offentlig transport.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
511710@unknown@formal@none@1@S@Mange turister kjører E6 hele veien på vei til Nordkapp.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
511720@unknown@formal@none@1@S@Prøv en avstikker i Troms, for eksempel langs Lyngen-halvøyen.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
511730@unknown@formal@none@1@S@Det vil du ikke angre på.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
511750@unknown@formal@none@1@S@Kart over Troms@@@@1@3@@oe@20-11-2007
511770@unknown@formal@none@1@S@Ruter@@@@1@1@@oe@20-11-2007
511790@unknown@formal@none@1@S@De ytre områdene i Troms er stort sett bebodd ved fjordene og i de største dalene.@@@@1@16@@oe@20-11-2007
511810@unknown@formal@none@1@S@Derimot er det gode muligheter for dette i indre Troms.@@@@1@10@@oe@20-11-2007
511820@unknown@formal@none@1@S@En lang linje av hytter er satt opp for at det skal være mulig å krysse hele indre Troms langs en linje ikke langt fra grensen.@@@@1@26@@oe@20-11-2007
511840@unknown@formal@none@1@S@Fottur og skitur@@@@1@3@@oe@20-11-2007
511860@unknown@formal@none@1@S@Lengre fot- og skiturer gjøres best i indre Troms.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
511870@unknown@formal@none@1@S@Mange velger å starte ved Kilpisjärvi på den finske siden av grensen og passere Treriksrøysa som ligger på krysningspunktet mellom Norge, Sverige og Finland, på vei sørover.@@@@1@27@@oe@20-11-2007
511880@unknown@formal@none@1@S@Du kan krysse grensene så mye du vil, så lenge du ikke har med deg levende dyr eller annet som tollerne ikke vil sette pris på.@@@@1@26@@oe@20-11-2007
511890@unknown@formal@none@1@S@Fotturer er mulig hele sommeren, men skitur er det nok best å vente med til lyset er tilbake i februar.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
511910@unknown@formal@none@1@S@Når det gjelder dagsturer så er det utallige muligheter i ytre Troms.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
511920@unknown@formal@none@1@S@Alle burde finne noe passende her.@@@@1@6@@oe@20-11-2007
511930@unknown@formal@none@1@S@Fra bratte fjell som nesten trenger klatring til stier gjennom stille skoger.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
511940@unknown@formal@none@1@S@De som vil på ski bør være klar over at det kan være svært stor skredfare mange steder om vinteren.@@@@1@20@@oe@20-11-2007
511950@unknown@formal@none@1@S@De kystnære fjellene i Troms kan få svært store snømengder, noe som gjør en del daler veldig utsatt.@@@@1@18@@oe@20-11-2007
511960@unknown@formal@none@1@S@Bruk vett, og sjekk med lokalbefolkningen før du drar.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
511970@unknown@formal@none@1@S@Når dette er sagt; Fantastiske skiopplevelser kan finnes i Lyngsalpene og de andre fjellområdene i ytre Troms.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
511980@unknown@formal@none@1@S@Kanskje er det lurt å vente til mai.@@@@1@8@@oe@20-11-2007
511990@unknown@formal@none@1@S@Da er snøen tyngre og har satt seg, så skredfaren er mindre.@@@@1@12@@oe@20-11-2007
512010@unknown@formal@none@1@S@Er eksempel er den berømte turen over Jiekkevarre, Troms høyeste fjell.@@@@1@11@@oe@20-11-2007
512020@unknown@formal@none@1@S@Dette er en lang tur, den varer hele dagen fra tidlig morgen til sen kveld - så her bør du være erfaren.@@@@1@22@@oe@20-11-2007
512030@unknown@formal@none@1@S@Men det er helt sikkert en av de flotteste skiturene i Norge!@@@@1@12@@oe@20-11-2007
512050@unknown@formal@none@1@S@Klatring@@@@1@1@@oe@20-11-2007
512070@unknown@formal@none@1@S@Også for klatrere er det mange muligheter i Troms.@@@@1@9@@oe@20-11-2007
512080@unknown@formal@none@1@S@Mange topper kan kun nås ved klatring, de fleste av disse ligger i Lyngsalpene.@@@@1@14@@oe@20-11-2007
512090@unknown@formal@none@1@S@På grunn av løst fjell foretrekker mange å klatre her om vinteren, men det er viktig å huske på at vinteren er tøff her nord.@@@@1@25@@oe@20-11-2007
512110@unknown@formal@none@1@S@De som ikke er så toppfiksert vil sikkert sette mer pris på mulighetene Kvaløya gir.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
512120@unknown@formal@none@1@S@Her finnes det masse høye vegger som innbyr til mange taulengders klatring i flott terreng og midnattssol.@@@@1@17@@oe@20-11-2007
512130@unknown@formal@none@1@S@De fleste av toppene kan også nås til fots, noe som sikrer en rolig retur.@@@@1@15@@oe@20-11-2007
512140@unknown@formal@none@1@S@Og det er absolutt ingen fare for å måtte klatre i kø!@@@@1@12@@oe@20-11-2007
512160@unknown@formal@none@1@S@Linker om Troms@@@@1@3@@oe@20-11-2007
512180@unknown@formal@none@1@S@Turer i Troms@@@@1@3@@oe@20-11-2007