10@unknown@formal@none@1@XP@Velkommen til Jotunheimen!@@@@1@3@@oe@18-12-2006
20@unknown@formal@none@1@S@Fjellene mellom Sognefjorden og Valdresflya, Breheimen og Skarvheimen inneholder hele spennvidden i norsk fjellnatur.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
30@unknown@formal@none@1@S@Her finnes mektige breer og en større samling topper over 2000 meter enn noe annet sted i landet, her finnes dype daler og store vidder, og her finnes ikke minst en svært variert flora og fauna.@@@@1@36@@oe@18-12-2006
40@unknown@formal@none@1@S@Å rekke over alt dette på en gang er selvsagt umulig, men selv om du bare har en helg til disposisjon, kan du få noen skikkelig gode smakebiter.@@@@1@28@@oe@18-12-2006
50@unknown@formal@none@1@S@Uansett om du vil gå fra hytte til hytte eller bo fast et sted og gå dagsturer, er det nok av valgmuligheter.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
60@unknown@formal@none@1@S@Disse fire heftene gir noen eksempler på Jotunheimens mangfoldige meny uansett om det er naturen, kulturen eller turmulighetene som lokker mest.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
70@unknown@formal@none@1@S@Heftene inneholder de viktigste informasjonene du trenger for å få gode opplevelser i Jotunheimen: litt om historie og naturgrunnlag, presentasjon av overnattingssteder, gode turforslag, tips om klær og utstyr og råd om hva du skal gjøre hvis det skjer en ulykke.@@@@1@41@@oe@18-12-2006
80@unknown@formal@none@1@S@Det er opp til deg å velge en tur som passer for din form og bakgrunn og å bruke hodet underveis.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
90@unknown@formal@none@1@S@Da får du forhåpentligvis en så god smak av Jotunheimen at du kommer tilbake.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
100@unknown@formal@none@1@XP@God tur!@@@@1@2@@oe@18-12-2006
120@unknown@formal@none@1@XP@Vennlig hilsen@@@@1@2@@oe@18-12-2006
130@unknown@formal@none@1@XP@Per Roger Lauritzen@@@@1@3@@oe@18-12-2006
150@unknown@formal@none@1@XP@Fra veidemannsliv til turisme@@@@1@4@@oe@18-12-2006
160@unknown@formal@none@1@S@Det er funnet både våpen og rester etter fangstgraver som bekrefter at reinen ble veidet i Jotunheimen allerede for flere tusen år siden.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
170@unknown@formal@none@1@S@Sagn og myter fra fjellene viser også at dette fjellområdet tidlig hadde en viktig plass i våre forfedres bevissthet, og det ligger pilspisser så høyt til fjells at det var tydelig at selv ikke en tur på de aller høyeste toppene skremte dem.@@@@1@43@@oe@18-12-2006
180@unknown@formal@none@1@S@De første primitive seterbuene i Jotunheimen ble sannsynligvis reist allerede før 1300-tallet.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
190@unknown@formal@none@1@S@De var nødtørftig tømret sammen av grove stokker eller stablet opp av stein fra plassen for at seterfolkene skulle ha nattely.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
200@unknown@formal@none@1@S@Dyrene fikk klare seg under åpen himmel i mange århundrer ennå, men om natta lønte det seg å samle buskapen i en kve.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
210@unknown@formal@none@1@S@Bjørne- og ulvestammen var tallrik og angrepslysten.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
220@unknown@formal@none@1@S@De første høyfjellsetrene dukket sannsynligvis opp som følge av økende beitepress i dalene og muligens også som et resultat av ønske om å kombinere jakt og fangst i fjellet med husdyrbruk.@@@@1@31@@oe@18-12-2006
230@unknown@formal@none@1@S@Lange avstander og kummerlige overnattingsforhold ble rettferdiggjort av frodige grasganger og flotte forhold for buskapen gjennom en lang sommer.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
240@unknown@formal@none@1@S@Ja, selv vinterstid var det folk på mange setre, særlig i Sjodalen.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
250@unknown@formal@none@1@S@Mange gårder sendte buskapen til fjells igjen senhøstes for at den skulle nyttiggjøre seg fôret som var lagret på setra.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
260@unknown@formal@none@1@S@Allerede i middelalderen startet sannsynligvis også skikken med å ale opp slaktedyr i fjellet.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
270@unknown@formal@none@1@S@Oppkjøpere reiste rundt i bygdene om vinteren og kjøpte opp dyr.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
280@unknown@formal@none@1@S@Utpå våren ble disse så samlet i store bølinger og drevet til fjells for å fetes opp på de rike beitene en fant mange steder, for eksempel rundt Bygdin og i Leirungsdalen.@@@@1@32@@oe@18-12-2006
290@unknown@formal@none@1@S@Om høsten ble buskapen ført videre til byen for å selges som slaktedyr.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
300@unknown@formal@none@1@S@Å være bureiser, seterjente, driftekar eller reinjeger i Jotunheimen i de dager var nok en hardere tilværelse enn dagens mennesker kan forestille seg, og det er vel tvilsomt om våre forfedre oppfattet fjellene som et eventyrrike.@@@@1@36@@oe@18-12-2006
310@unknown@formal@none@1@S@Allikevel må vi regne med at de også hadde blikk for det vakre og mangfoldige i naturen i Jotunheimen.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
320@unknown@formal@none@1@S@Historiene om dåd og opplevelser i fjellet som fremdeles lever i bygdene, understreker i hvert fall at naturen ble verdsatt høyt.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
330@unknown@formal@none@1@S@På begynnelsen av 1800-tallet fant de første vitenskapsmenn og kunstnere veien til Jotunheimen.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
340@unknown@formal@none@1@S@Enkelte engelske turister fulgte også etter, mens den første egentlige norske turist kom først i 1854.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
350@unknown@formal@none@1@S@Det var Axel Arbo, som i 1854 vandret gjennom Utladalen og året etter var på Galdhøpiggen.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
360@unknown@formal@none@1@S@De første turistene som trengte inn i «Jotunfjeldene», som var betegnelsen før Aasmund Olavsson Vinje lanserte sitt mer fengende navn i «Fjøllstaven min» i 1862, var avhengig av de få setrene som fantes for å få tak over hodet.@@@@1@39@@oe@18-12-2006
370@unknown@formal@none@1@S@De mest besøkte var flere av dem som siden har utviklet seg til store, populære turisthytter.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
380@unknown@formal@none@1@S@De private hyttene Spiterstulen, Memurubu og Leirvassbu, og DNTs Gjendebu og Skogadalsbøen kan alle føre sine aner tilbake til midten av 1800-tallet og vel så det.@@@@1@26@@oe@18-12-2006
390@unknown@formal@none@1@S@I 1874 ble den første T-merkede ruta i Norge åpnet fra Besseter i Sjodalen over Besseggen, til Memurubu.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
400@unknown@formal@none@1@S@I dag er Jotunheimen det fjellområdet i landet som tiltrekker seg flest fotturister.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
410@unknown@formal@none@1@S@Over 30 000 følger hver sommer i Peer Gynts spor over Besseggen.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
420@unknown@formal@none@1@S@Galdhøpiggen og Glittertind er også de reneste magneter, og tindene vest i Hurrungane lokker mange klatrere og brevandrere til å prøve seg.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
430@unknown@formal@none@1@S@Siden den første varderuta så dagens lys, har rutenettet utviklet seg til å omfatte 650 kilometer.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
440@unknown@formal@none@1@S@Om vinteren, særlig rundt påsketider, kvister DNT og de private turisthyttene også bortimot 570 km skiløyper.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
450@unknown@formal@none@1@S@Vil du vandre langs merkede ruter og bo på trivelige hytter i flott fjellnatur, har Jotunheimen alle valgmuligheter.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
460@unknown@formal@none@1@S@Vil du unngå både merkede ruter og hytter, er det heller ikke vanskelig, her er det fremdeles nok av plass å røre seg på for dem som vil ha rom, ro og utfordringer.@@@@1@33@@oe@18-12-2006
480@unknown@formal@none@1@XP@Norsk fjellmuseum@@@@1@2@@oe@18-12-2006
490@unknown@formal@none@1@S@Et besøk på Norsk Fjellmuseum i Lom gir en god oversikt over både naturgrunnlaget og folks bruk av Jotunheimen opp gjennom historien.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
500@unknown@formal@none@1@S@DNT har samlet en del utstyr og dokumentasjon fra fotturismens og foreningens historie, og dette inngår i museets samlinger.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
510@unknown@formal@none@1@S@Museet har status som senter for Jotunheimen Nasjonalpark og inneholder også Loms turistinformasjon.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
530@unknown@formal@none@1@XP@Mangfoldig flora og fauna@@@@1@4@@oe@18-12-2006
540@unknown@formal@none@1@S@Bergartene som Jotunheimen består av, er rundt en milliard år gamle, og de ble skjøvet på plass i dette området for omtrent 400 millioner år siden av gigantiske krefter.@@@@1@29@@oe@18-12-2006
550@unknown@formal@none@1@S@Siden har vann, is, vind og vær slipt og formet fram det landskapet vi ser i dag i en prosess som fortsetter hele tiden.@@@@1@24@@oe@18-12-2006
560@unknown@formal@none@1@S@Området rommer hele skalaen av naturtyper fra steile, karrige topper og store breer til dype daler og frodige lier.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
570@unknown@formal@none@1@S@Erosjonskreftene har mange steder skapt godt jordsmonn, og siden det stort sett er nok av både nedbør og sol, ligger forholdene mange steder til rette for at planter skal vokse og trives.@@@@1@32@@oe@18-12-2006
580@unknown@formal@none@1@S@Høyder og temperaturer byr selvfølgelig på store forskjeller, og dermed blir naturlig nok også variasjonene i plantelivet store.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
590@unknown@formal@none@1@S@På plasser som Vettismorki og i Sjodalen står tunge, trauste malmfuruer på geledd, og på en tur gjennom Utladalen en varm sommerdag vil du finne en frodighet som er langt sydligere breddegrader verdig.@@@@1@33@@oe@18-12-2006
600@unknown@formal@none@1@S@Det er også med på å skape en mangeartet og spennende fjellheim at det langs breddene av Gjende vokser både hegg og markjordbær.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
610@unknown@formal@none@1@S@Der strekker også kronglete fjellbjørk sine lysegrønne kroner mot himmelranden høyere oppe i liene enn andre steder i landet, rundt 1200 meter!@@@@1@22@@oe@18-12-2006
620@unknown@formal@none@1@S@En rekke av våre blomsterplanter har også sine høyderekorder langs Gjende, og blandingen av varmekjær lavlandsflora og ren alpin flora er ganske enestående.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
630@unknown@formal@none@1@S@Her kan du finne orkideer som liten nattfiol og brudespore like i nærheten av høyfjellsplanter som rødsildre og greplyng.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
640@unknown@formal@none@1@S@Sistnevnte sorter finner du også på det karrige snaufjellet.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
650@unknown@formal@none@1@S@Høyderekorden har imidlertid issoleia, hele 2370 meter over havet nikker den mot deg.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
660@unknown@formal@none@1@S@Variert planteliv gir grunnlag for et variert dyreliv.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
670@unknown@formal@none@1@S@Selve karakterdyret er villreinen.@@@@1@4@@oe@18-12-2006
680@unknown@formal@none@1@S@Det var sannsynligvis en ganske tallrik stamme som trakk de første skinnkledde forfedrene våre inn i Jotunheimen.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
690@unknown@formal@none@1@S@I mange generasjoner var villreinjakta svært viktig, noe restene etter fangstgraver og ledegjerder vitner om.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
700@unknown@formal@none@1@S@Reinsdyrgravene var i hvert fall i bruk helt fram til 1624.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
710@unknown@formal@none@1@S@Det året ble de forbudt av Kristian IV, men sannsynligvis ble de benyttet helt fram til 1800-tallet enkelte steder.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
720@unknown@formal@none@1@S@Etter hvert som moderne våpen ble tatt i bruk, samtidig som det ble innført tamrein, gikk villreinstammen kraftig tilbake.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
730@unknown@formal@none@1@S@Tamreinholdet skapte mye vondt blod mellom jegerne og de som drev med tamrein.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
740@unknown@formal@none@1@S@Mange tamrein ble nok skutt av folk som ikke tok det så nøye med øremerkene, og mange forsvant nok over alle hauger sammen med villreinflokker.@@@@1@25@@oe@18-12-2006
750@unknown@formal@none@1@S@I dag finnes det noen tusen tamrein øst i Jotunheimen, mens villreinen holder til i vest.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
760@unknown@formal@none@1@S@Der drives det også jakt på dette staselige dyret.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
770@unknown@formal@none@1@S@I dalstrøkene i utkanten av Jotunheimen er det faste stammer av elg, for eksempel i Utladalen, Veodalen, Sjodalen og langs Gjende.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
780@unknown@formal@none@1@S@Hjort og rådyr er så langt bare sett i Utladalen.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
790@unknown@formal@none@1@S@I våre dager er det langt mellom de store rovdyrene, men i tidligere tider hadde de et fristed i Jotunheimen.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
800@unknown@formal@none@1@S@Blant annet var Utladalen kjent for sin store bjørnestamme.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
810@unknown@formal@none@1@S@Jakten på bamsen var faktisk den viktigste inntektskilden for folkene på fjellgården Vormeli.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
820@unknown@formal@none@1@S@I den senere tid er det bare sporadisk sett spor etter bjørn, jerv og gaupe i Jotunheimen.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
830@unknown@formal@none@1@S@De små rovdyrene, som mink, røyskatt, snømus og rødrev, er derimot vanlige, mens fjellreven dessverre er nesten borte fra dette fjellområdet også.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
840@unknown@formal@none@1@S@Blant gnagerne finnes det både hare, fjellrotte og lemen, men bestandene svinger kraftig.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
850@unknown@formal@none@1@S@Fuglelivet er slik man kan vente seg i denne type fjell.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
860@unknown@formal@none@1@S@Fjellvåken er den vanligste rovfuglen, men det finnes også en og annen ørn, særlig i vest.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
870@unknown@formal@none@1@S@Det samme gjelder for øvrig flere falkearter.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
880@unknown@formal@none@1@S@De mest vanlige medlemmene i småfuglbestanden er løvsanger, gråsisik, snøspurv, heipiplerke og bjerkefink.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
890@unknown@formal@none@1@S@Det er også ender i området, særlig krikkand og kvinand, og én og annen storlom slenger også innom.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
900@unknown@formal@none@1@S@For øvrig er det vel med Jotunheimen som mange andre fjellområder: det finnes stadig flere måker.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
910@unknown@formal@none@1@S@Om vinteren er særlig ravnen tallrik.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
920@unknown@formal@none@1@S@Av fisk er det bare ørret, og bestanden varierer ganske mye.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
10010@unknown@formal@none@1@XP@Gjendesheim@@@@1@1@@oe@18-12-2006
10020@unknown@formal@none@1@XP@Besseggen og mange andre perler@@@@1@5@@oe@18-12-2006
10030@unknown@formal@none@1@S@Ved siden av Vestfjorddalen ved Rjukan var Gjende, Norges vakreste fjellsjø, DNTs viktigste arbeidsområde de første årene.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
10040@unknown@formal@none@1@S@I rask rekkefølge kom det losjier på Gjendebu og Memurubu, og det gikk ikke mange årene før også en hytte i østenden av Gjende ble satt på dagsordenen.@@@@1@28@@oe@18-12-2006
10050@unknown@formal@none@1@S@Etter å ha luktet på tomt både ved Leirungen og på Maurvangen ble hytta plassert ved Gjendeoset.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
10060@unknown@formal@none@1@S@Det viste seg å være et heldig valg, besøket ble stort allerede fra starten i 1878, og det økte så mye etter hvert at hytta måtte bygges på flere ganger.@@@@1@30@@oe@18-12-2006
10070@unknown@formal@none@1@S@I dag er Gjendesheim et av DNTs største og mest besøkte anlegg.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
10080@unknown@formal@none@1@S@Æren for det siste har ikke minst en trofast skare bestyrere.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
10090@unknown@formal@none@1@S@Det er få navn vi snakker om, bestyrerjobben på en DNT-hytte har en tendens til å bli en livsoppgave, som dessuten ofte overlates til neste generasjon.@@@@1@26@@oe@18-12-2006
10100@unknown@formal@none@1@S@Dagens bestyrer Olav Gaute Vole har holdt på siden 1974, etter hvert sammen med kona Bjørg.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
10110@unknown@formal@none@1@S@De har utviklet Gjendesheim til en svært trivelig hytte og har klart å bevare roen og freden som særpreger en turisthytte.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
10120@unknown@formal@none@1@S@Mange gjester kommer igjen år etter år, og spesielt blant småbarnsfamilier er Gjendesheim sett på som et utmerket sted å tilbringe både påske- og sommerferie.@@@@1@25@@oe@18-12-2006
10130@unknown@formal@none@1@S@Det er flott å bo på Gjendesheim, men naturen rundt lokker ikke mindre.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
10140@unknown@formal@none@1@S@Besseggen er selvfølgelig turmål nr. 1, men her er mange andre turmål.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
10150@unknown@formal@none@1@S@Jeg vil påstå at det er få turisthytter som kan oppvise maken til variasjon.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
10160@unknown@formal@none@1@S@Nesten uansett vær- og føreforhold er det mulig å gå på tur i disse traktene.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
10170@unknown@formal@none@1@S@Blåser det i fjellet, kan en finne mer skjermede forhold nede i Sjodalen, og ser det grått ut i nord, kan Valdresflya by på helt andre forhold.@@@@1@27@@oe@18-12-2006
10180@unknown@formal@none@1@S@Flere av totusenmetrene både på nord- og sørsiden av Gjende er innenfor rekkevidde i løpet av en dag, og vil man heller vandre i roligere formasjoner, begynner Gausdal Vestfjell på den andre siden av riksveien.@@@@1@35@@oe@18-12-2006
10200@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
10210@unknown@formal@none@1@XP@Bilvei og bussforbindelse til hytta.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
10220@unknown@formal@none@1@XP@Merkede fotturruter til Bessheim, Glitterheim, Memurubu, Haugseter og Sikkilsdalsseter.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
10240@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
10250@unknown@formal@none@1@S@Gjendesheim ble åpnet i 1878.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
10260@unknown@formal@none@1@XP@Eier: DNT OA.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
10270@unknown@formal@none@1@XP@Bestyrere: Bjørg Aaseng og Olav Gaute Vole.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
10280@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Vågå kommune i Oppland, 995 m o.h., og har 185 senger.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
10290@unknown@formal@none@1@@Tlf: 61 23 89 10.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
10300@unknown@formal@none@1@@E-post: gjheim\sonline.no@@@@0@2@@oe@18-12-2006
10310@unknown@formal@none@1@@Web: www.dntoa.no@@@@0@2@@oe@18-12-2006
10330@unknown@formal@none@1@XP@Bessheim@@@@1@1@@oe@18-12-2006
10340@unknown@formal@none@1@XP@Gammel seter@@@@1@2@@oe@18-12-2006
10350@unknown@formal@none@1@S@De første fotturistene som kom til Sjodalen rundt midten av 1800-tallet, kom fra Sikkilsdalen.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
10360@unknown@formal@none@1@S@De vandret gjennom skaret og ned mot Øvre Sjodalsvatn.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
10370@unknown@formal@none@1@S@På vestbredden lå det der tre setre nesten ved siden av hverandre.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
10380@unknown@formal@none@1@S@Den av dem som har blitt til Bessheim turisthytte, har siden rundt 1865 tilhørt gården Storvik i Vågå og vært i samme families eie hele tiden.@@@@1@26@@oe@18-12-2006
10390@unknown@formal@none@1@S@Også i fotturismens barndom var traktene rundt Gjende blant Norges mest populære turområder, og det er ikke uten grunn at DNTs første varderute ble merket nettopp fra Bessheim og over Veslefjell og Besseggen til Memurubu i 1874.@@@@1@37@@oe@18-12-2006
10400@unknown@formal@none@1@S@Det var for øvrig Jens Tronhus på nabosetra som gjorde jobben.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
10410@unknown@formal@none@1@S@Fra 1948 til 1998 var det Kari og Knut Lund som drev Bessheim.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
10420@unknown@formal@none@1@S@De var riktige folk på rett plass.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
10430@unknown@formal@none@1@S@I tur og orden taklet de utfordringene, skaffet strøm og bedre vei, og utvidet og moderniserte turisthytta jevnt og trutt.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
10440@unknown@formal@none@1@S@Hytta var og er populær, og turmulighetene er gode.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
10450@unknown@formal@none@1@S@Her kan man komme seg på tur uansett vær.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
10460@unknown@formal@none@1@S@Blåser det i høyfjellet, er det nok av muligheter nedover Sjodalen, og smiler værgudene, ligger en rekke av Jotunheimens stortopper innen rekkevidde for en dagstur fra Bessheim.@@@@1@27@@oe@18-12-2006
10470@unknown@formal@none@1@S@For eksempel er både Besshø og Nautgardstind naturlige turmål fra Bessheim, og på den andre siden av Sjodalen lokker Heimdalshø.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
10480@unknown@formal@none@1@S@Vil du ikke gå så langt, er Besstrondrundhø et utmerket alternativ.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
10490@unknown@formal@none@1@S@Den er ikke på mer enn 1421 meter, men byr på utmerket rundskue både mot Galdhøpiggen og Rondane.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
10500@unknown@formal@none@1@S@Ikke langt unna Bessheim ligger også Vågå kommunes utmerkede kultursti Huldrestigen.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
10510@unknown@formal@none@1@S@Vil du heller fiske, er det muligheter både i Øvre Sjodalsvatn og Bessvatn.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
10530@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
10540@unknown@formal@none@1@XP@Bilvei og bussforbindelse forbi hytta.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
10550@unknown@formal@none@1@XP@Merkede fotturruter til Gjendesheim, Memurubu og Glitterheim.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
10570@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
10580@unknown@formal@none@1@S@Bessheim har tatt imot turister siden midten av 1800-tallet.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
10590@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Vågå kommune i Oppland, 960 m o.h., og har 150 senger.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
10600@unknown@formal@none@1@XP@Eiere: Kari og Knut Lund.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
10610@unknown@formal@none@1@XP@Bestyrere: Magni og Bernt Jo Vole.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
10620@unknown@formal@none@1@@Tlf: 61 23 89 13.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
10630@unknown@formal@none@1@@E-post : post\sbessheim.no@@@@0@3@@oe@18-12-2006
10650@unknown@formal@none@1@XP@Glitterheim@@@@1@1@@oe@18-12-2006
10660@unknown@formal@none@1@XP@Jubilanten@@@@1@1@@oe@18-12-2006
10670@unknown@formal@none@1@S@I 2001 rundet Glitterheim 100 år, men egentlig er den mye eldre.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
10680@unknown@formal@none@1@S@Allerede under folkevandringstiden fant jegere seg et krypinn under noen kampesteiner på nedsiden av dagens turisthytte.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
10690@unknown@formal@none@1@S@Med litt godvilje er det overnattingsplass for fire personer.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
10700@unknown@formal@none@1@S@Det røyksvarte taket tyder på at mange har benyttet seg av helleren opp gjennom tidene (se bilde s. 2).@@@@1@19@@oe@18-12-2006
10710@unknown@formal@none@1@S@Å dømme etter alle de fangstgravene for rein som er funnet i og rundt Veodalen, var disse traktene et viktig spiskammers.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
10720@unknown@formal@none@1@S@På 1800-tallet bestemte noen jegere seg for å skaffe seg et mer passende nattelosji.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
10730@unknown@formal@none@1@S@Rundt 1880 sto en jaktbu i stein klar, men til det formålet fikk den ingen lang levetid.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
10740@unknown@formal@none@1@S@Allerede i 1898 kjøpte DNT bua for å bruke den som turisthytte, eller rettere sagt som losji for dem som skulle bygge turisthytte.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
10750@unknown@formal@none@1@S@Det manglet skikkelige overnattingsmuligheter mellom Sjodalen og Visdalen, og en hytte ved foten av Glittertind ville passe bra.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
10760@unknown@formal@none@1@S@Transporten av materialer og utstyr fra bygda og inn den lange Veodalen samt bygging av en turisthytte tok lang tid.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
10770@unknown@formal@none@1@S@Først i 1901 sto den første Glitterheim klar til å ta imot turister.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
10780@unknown@formal@none@1@S@Helt fra 1910 har familien Vole vært bestyrere på hytta.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
10790@unknown@formal@none@1@S@Fra 1973 har det vært Ole og Solveig Vole som har holdt i roret.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
10800@unknown@formal@none@1@S@Det er ikke minst deres fortjeneste at Glitterheim er kjent som et svært hyggelig sted å bo.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
10810@unknown@formal@none@1@S@Hytta har utviklet seg mye opp gjennom årene, men turfolkets valg i Veodalen er mye de samme som tidligere, turer til topps og på bre, med Glittertind som viktigste turmål.@@@@1@30@@oe@18-12-2006
10820@unknown@formal@none@1@S@Og vil du ikke på Tinden, så vrimler det av andre flotte turmål rundt Glitterheim.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
10830@unknown@formal@none@1@S@Nautgardstind og Stornubben på østsiden av dalen tar de litt spreke på en dag.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
10840@unknown@formal@none@1@S@Ikke fullt så høyt, men kanskje vel så flott er turen på Styggehø og Hestlegerhø.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
10850@unknown@formal@none@1@S@Har du kunnskaper i brevandring eller blir med hyttas fører, ligger breene og lokker på vestsiden med sin vrimmel av Veo- og Memurutinder.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
10870@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
10880@unknown@formal@none@1@S@Det er bilvei til døra, men fra nasjonalparkgrensen er den stengt for vanlig ferdsel.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
10890@unknown@formal@none@1@S@Det er merkede fotturruter til Gjendesheim, Bessheim, Memurubu og Spiterstulen.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
10910@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
10920@unknown@formal@none@1@S@Glitterheim ble innviet i 1901.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
10930@unknown@formal@none@1@XP@Eier: DNT OA.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
10940@unknown@formal@none@1@XP@Bestyrere: Solveig og Ole Vole.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
10950@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1348 m o.h., og har 137 senger samt 8 i selvbetjeningslosjiet.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
10960@unknown@formal@none@1@@Tlf: 61 23 18 33.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
10970@unknown@formal@none@1@@E-post: glheim\sonline.no@@@@0@2@@oe@18-12-2006
10980@unknown@formal@none@1@@Web:www.dntoa.no «hytter»@@@@0@2@@oe@18-12-2006
11000@unknown@formal@none@1@XP@Memurubu@@@@1@1@@oe@18-12-2006
11010@unknown@formal@none@1@XP@Midt på Gjende@@@@1@3@@oe@18-12-2006
11020@unknown@formal@none@1@S@Memurubu-navnet betyr noe sånt som «bua ved elva som graver midt på», og det er en temmelig presis beskrivelse av omgivelsene rundt Memurubu midt på Gjende.@@@@1@26@@oe@18-12-2006
11030@unknown@formal@none@1@S@Alle som kommer over fjellet ned mot hytta, ser hvor mye sand og grus elva har fraktet utover Gjende i årenes løp.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
11040@unknown@formal@none@1@S@Får den fortsette sitt arbeid noen årtusener til, deler den sannsynligvis Gjende i to.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
11050@unknown@formal@none@1@S@Kombinasjonen av elvas innsats og et gunstig klima har også gjort den ytterste delen av Memurudalen usedvanlig innbydende, grønn og fruktbar.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
11060@unknown@formal@none@1@S@Den første steinbua her ble reist på 1700-tallet og overtatt av DNT i 1870.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
11070@unknown@formal@none@1@S@Det var tre engelskmenn som for alvor satte Memurubu på kartet.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
11080@unknown@formal@none@1@S@I den morsomme boka «Tre i Norge ved to av dem» beskriver de i malende ordelag blant annet sine opplevelser som turister ved Gjende i 1880.@@@@1@26@@oe@18-12-2006
11090@unknown@formal@none@1@S@De bodde ved Memurubu i flere uker mens de jaktet og fisket.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
11100@unknown@formal@none@1@S@Restene etter engelskmennenes opphold kan en se i jordbakken nedenfor turisthytta, der står fremdeles steinovnen de bakte i.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
11110@unknown@formal@none@1@S@Etter som turiststrømmen økte og DNT innviet større turisthytter i begge endene av Gjende, var ikke steinbuas ene rom med peis og to enkle senger lenger tilstrekkelig.@@@@1@27@@oe@18-12-2006
11120@unknown@formal@none@1@S@Mange pustet nok derfor lettet ut da Ole Sveine fra Lom tok på seg oppgaven med å bygge og drive turisthytte på denne plassen.@@@@1@24@@oe@18-12-2006
11130@unknown@formal@none@1@S@I 1884 lå hans turiststasjon klar oppe i de frodige bakkene over elvedeltaet ved Gjende.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
11140@unknown@formal@none@1@S@I likhet med de andre turisthyttene rundt denne enestående fjellsjøen ble imidlertid også denne bygningen for liten, og hytta er utvidet flere ganger, senest i 1993 da et helt nytt hovedhus sto klart.@@@@1@33@@oe@18-12-2006
11150@unknown@formal@none@1@S@Om hytta er forandret, er det imidlertid den samme familien som har drevet den helt siden 1870, som ønsker velkommen.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
11160@unknown@formal@none@1@S@De fleste gjestene skal naturlig nok gå Besseggen eller Bukkelægeret, men Memurubu kan også by på mange andre turmål på breene, toppene og dalene i nærheten.@@@@1@26@@oe@18-12-2006
11180@unknown@formal@none@1@XP@Gjendebu@@@@1@1@@oe@18-12-2006
11190@unknown@formal@none@1@XP@DNTs eldste hytte@@@@1@3@@oe@18-12-2006
11200@unknown@formal@none@1@S@Når de første av våre forfedre fant veien helt inn til vestenden av Gjende, vet vi ikke, men det er klart at de første setrene ble bygget der inne så tidlig som rundt begynnelsen av 1700-tallet.@@@@1@36@@oe@18-12-2006
11210@unknown@formal@none@1@S@Helt nede fra Bøverdalen kom seterfolket.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
11220@unknown@formal@none@1@S@Det må ha vært litt av en setervei, men bøndene holdt fast på setrene sine allikevel, fordi beiteforholdene her inne var svært gode.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
11230@unknown@formal@none@1@S@Da de første turistene begynte å komme til denne delen av Jotunheimen, en gang ut på 1800-tallet, var det derfor mulig å få seg tak over hodet i primitive seterbuer.@@@@1@30@@oe@18-12-2006
11240@unknown@formal@none@1@S@Datidens fotturister var selvfølgelig vant til adskillig i klassen «enkle krypinn i norske fjell», men Gjendesæteren ble allikevel for primitiv for mange.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
11250@unknown@formal@none@1@S@Enkelte karakteriserte setra som «en stenrøis».@@@@1@6@@oe@18-12-2006
11260@unknown@formal@none@1@S@På tross av dette var interessen for området så stor at nystartede DNT allerede på sin andre generalforsamling bestemte seg for å skaffe bedre losji for fotturistene i dette området.@@@@1@30@@oe@18-12-2006
11270@unknown@formal@none@1@S@I østenden bød Bessheim på utmerkede overnattingsmuligheter, så DNT vedtok på generalforsamlingen i 1869 å bygge en hytte i vestenden.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
11280@unknown@formal@none@1@S@Det var DNTs tredje hytteprosjekt.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
11290@unknown@formal@none@1@S@De to andre er enten nedlagt eller solgt, mens Gjendebu i aller høyeste grad lever i beste velgående.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
11300@unknown@formal@none@1@S@Den nybygde Gjendebu var under tak høsten 1871, men den nye hytta ble snart for liten, så DNT kjøpte et steinsel av Erik Hansen Slaalien for 10 spesidaler.@@@@1@28@@oe@18-12-2006
11310@unknown@formal@none@1@S@Samme mann ble også ansatt som bestyrer, og det var hans datter som ble født i steinbua på Gjendebu og døpt Gjendine.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
11320@unknown@formal@none@1@S@Drøye 130 år senere har «stenrøisen» utviklet seg betydelig.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
11330@unknown@formal@none@1@S@Etter en rekke ombygginger danner de tradisjonsrike bygningene et usedvanlig harmonisk hytteanlegg hvor de besøkende trives.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
11340@unknown@formal@none@1@S@Naturen rundt hytta er både voldsom og vennlig.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
11350@unknown@formal@none@1@S@Mange har latt seg inspirere av slike omgivelser, og flere kunstnere har forsøkt å gjenskape naturen i ord, toner eller på lerret.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
11360@unknown@formal@none@1@S@Få har klart det bedre enn Edvard Grieg, som besøkte Gjendebu en rekke ganger på slutten av forrige århundre.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
11370@unknown@formal@none@1@S@I musikken til Peer Gynt må han ha hentet mye inspirasjon herfra.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
11390@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
11400@unknown@formal@none@1@S@Det går rutebåt på Gjende hele sommeren, og det er merkede fotturruter til Memurubu, Leirvassbu, Spiterstulen, Olavsbu, Fondsbu og Torfinnsbu.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
11420@unknown@formal@none@1@XP@Fakta:@@@@1@1@@oe@18-12-2006
11430@unknown@formal@none@1@S@Gjendebu ble innviet i 1871.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
11440@unknown@formal@none@1@XP@Eier: DNT OA.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
11450@unknown@formal@none@1@XP@Bestyrere: Aase og Håkon Dalen.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
11460@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 990 m o.h., og har 119 senger, inkludert 34 senger i selvbetjeningslosjiet.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
11470@unknown@formal@none@1@@Tlf: 61 23 89 44.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
11480@unknown@formal@none@1@@Web: www.dntoa.no «hytter»@@@@0@3@@oe@18-12-2006
11500@unknown@formal@none@1@XP@Sikkilsdalsseter@@@@1@1@@oe@18-12-2006
11510@unknown@formal@none@1@XP@Trivelig for hester og folk@@@@1@5@@oe@18-12-2006
11520@unknown@formal@none@1@S@Sørveggen på Sikkilsdalshornet er både bratt og luftig, men den kneiser over en dal som er usedvanlig frodig og grønn.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
11530@unknown@formal@none@1@S@I tillegg til frodigheten var dalen tidlig kjent for sitt rike ørretfiske og gode jaktmuligheter.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
11540@unknown@formal@none@1@S@Den ble derfor tatt i bruk som fjellbeite, og etter hvert også til setring.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
11550@unknown@formal@none@1@S@Lenge var det gården Huseby i Stange på Hedmarken som hadde seter her, og det må ha vært et slit å føre hele dyreflokken i dagevis etter landeveien helt opp til Sikkilsdalen, nesten 1000 meter over havet!@@@@1@37@@oe@18-12-2006
11560@unknown@formal@none@1@S@I 1803 forteller bygdebøkene at to gårder nede i Kvikne, midtveis mellom Skåbu og Vinstra, drev setra, så nå slapp dølene å se hedmarkingene bruke «sin» dal.@@@@1@27@@oe@18-12-2006
11570@unknown@formal@none@1@S@I 1868 begynte staten å leie dalen til beite for hest, og like etterpå kjøpte engelskmannen Charles Bamford den for å drive med jakt og fiske.@@@@1@26@@oe@18-12-2006
11580@unknown@formal@none@1@S@Han hadde jaktet en årrekke i Jotunheimen, blant annet sammen med den legendariske reinskytteren Jo Gjende.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
11590@unknown@formal@none@1@S@Gjennom Jo Gjende kom Bamford i kontakt med Syver Sande, til daglig kalt Sjur, kjent jeger og fjellmann.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
11600@unknown@formal@none@1@S@Sjur Sande ble overtalt til å bli Bamfords representant i Sikkilsdalen og bo der hele året.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
11610@unknown@formal@none@1@S@Sammen med kone og to barn flyttet han fra Vågå, og han og hans etterkommere ble boende i Sikkilsdalen i nesten hundre år.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
11620@unknown@formal@none@1@S@Den dag i dag er det Sande-familien som driver Sikkilsdalssetra.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
11630@unknown@formal@none@1@S@Kombinasjonen jaktterreng og hestebeite gikk imidlertid dårlig.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
11640@unknown@formal@none@1@S@Allerede i 1874 solgte Bamford Sikkilsdalen videre til en gruppe Kristiania-borgere.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
11650@unknown@formal@none@1@S@De prøvde i sin tur å selge videre til staten, men først i 1881 fikk de napp.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
11660@unknown@formal@none@1@S@Staten kjøpte Sikkilsdalen for å drive hesteavlssenter, og Sjur Sande og familien hans fulgte med på lasset som forpaktere av Sikkilsdalsseter.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
11670@unknown@formal@none@1@S@Det er usedvanlig gode beiteforhold for hest i Sikkilsdalen.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
11680@unknown@formal@none@1@S@Grunnen er produktiv, dalen ligger lunt til, og sola får godt tak.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
11690@unknown@formal@none@1@S@Resultatet er saftig og næringsrikt gress, og derfor går det fremdeles flere hestefølger i Sikkilsdalen sommeren igjennom.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
11700@unknown@formal@none@1@S@Det er en opplevelse å se på når de blir sluppet på beite ved sankthanstider.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
11710@unknown@formal@none@1@S@Turistene lærte også tidlig å sette pris på Sikkilsdalen, og allerede i 1870 ble familiens ene sel for lite, og Sjur bygde ett til med gjesterom.@@@@1@26@@oe@18-12-2006
11720@unknown@formal@none@1@S@Siden gikk det slag i slag, turisme ble det viktigste, og familien Sande reiste dagens flotte hytte.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
11740@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
11750@unknown@formal@none@1@S@Det er bilvei til hytta fra Skåbu, og merkede fotturruter fra Oskampen og Gjendesheim.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
11770@unknown@formal@none@1@XP@Fakta:@@@@1@1@@oe@18-12-2006
11780@unknown@formal@none@1@S@Sikkilsdalsseter har tatt imot turister siden 1868.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
11790@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Nord Fron kommune i Oppland, 1016 m o.h., og har 78 senger.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
11800@unknown@formal@none@1@XP@Eier: Landbruksdepartementet.@@@@1@2@@oe@18-12-2006
11810@unknown@formal@none@1@XP@Bestyrer: Tordis Sande Varpestuen.@@@@1@4@@oe@18-12-2006
11820@unknown@formal@none@1@@Tlf: 61 29 55 14.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
11830@unknown@formal@none@1@@Web: www.skabu.com@@@@0@2@@oe@18-12-2006
11850@unknown@formal@none@1@XP@Besstrond Sæter@@@@1@2@@oe@18-12-2006
11860@unknown@formal@none@1@XP@Gammel seter i Sjodalen@@@@1@4@@oe@18-12-2006
11880@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
11890@unknown@formal@none@1@XP@Bilvei forbi hytta og bussforbindelse.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
11910@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
11920@unknown@formal@none@1@S@Besstrond Sæter har tatt imot turister siden 1976.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
11930@unknown@formal@none@1@XP@Eier: Magny Hilde og Bjørn Bjørgen.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
11940@unknown@formal@none@1@XP@Bestyrer: Turid Berge.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
11950@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Vågå kommune i Oppland, 1000 m o.h., og har 48 senger.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
11960@unknown@formal@none@1@@Tlf: 61 23 89 23.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
11980@unknown@formal@none@1@XP@Spiterstulen@@@@1@1@@oe@18-12-2006
11990@unknown@formal@none@1@S@Hytta er fyldig presentert i hefte 4@@@@1@7@@oe@18-12-2006
12010@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
12020@unknown@formal@none@1@XP@Bilvei til hytta og bussforbindelse.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
12030@unknown@formal@none@1@XP@Merkede fotturruter til Glitterheim, Juvasshytta, Leirvassbu og Gjendebu.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
12050@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
12060@unknown@formal@none@1@S@Spiterstulen har tatt imot turister siden 1830-tallet.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
12070@unknown@formal@none@1@XP@Eiere: Charlotte og Eiliv Sulheim.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
12080@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1100 m o.h., og har ca. 230 senger.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
12090@unknown@formal@none@1@@Tlf: 61 21 14 80.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
12100@unknown@formal@none@1@@Web: www.spiterstulen.no@@@@0@2@@oe@18-12-2006
12110@unknown@formal@none@1@XP@Juvasshytta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
12120@unknown@formal@none@1@S@Hytta er fyldig presentert i hefte 4@@@@1@7@@oe@18-12-2006
12130@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst.@@@@1@1@@oe@18-12-2006
12140@unknown@formal@none@1@XP@Bilvei til hytta og bussforbindelse.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
12150@unknown@formal@none@1@XP@Merkede fotturruter til Spiterstulen, Raubergstulen/Røisheim og Elveseter.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
12170@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
12180@unknown@formal@none@1@S@Juvasshytta har tatt imot turister siden 1884.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
12190@unknown@formal@none@1@XP@Eier: Ragnhild Vole.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
12200@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1840 m o.h., og har ca. 85 senger.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
12210@unknown@formal@none@1@@Tlf: 61 21 15 50.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
12220@unknown@formal@none@1@@Web: http://ditt.net/juvasshytta@@@@0@2@@oe@18-12-2006
12240@unknown@formal@none@1@XP@Hindsæter fjellstue@@@@1@2@@oe@18-12-2006
12250@unknown@formal@none@1@XP@Seter fra 1600-tallet@@@@1@3@@oe@18-12-2006
12270@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
12280@unknown@formal@none@1@XP@Bilvei forbi hytta og bussforbindelse.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
12300@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
12310@unknown@formal@none@1@S@Hindsæter fjellstue har tatt imot turister siden 1860-årene.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
12320@unknown@formal@none@1@XP@Eier: Rolf Strøm.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
12330@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Vågå kommune i Oppland, 920 m o.h., og har 50 senger.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
12340@unknown@formal@none@1@@Tlf: 61 23 89 16.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
12360@unknown@formal@none@1@XP@Maurvangen@@@@1@1@@oe@18-12-2006
12370@unknown@formal@none@1@XP@Camping og hytteutleie@@@@1@3@@oe@18-12-2006
12390@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
12400@unknown@formal@none@1@XP@Bilvei forbi stedet og bussforbindelse.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
12410@unknown@formal@none@1@XP@Merkede fotturruter til Gjendesheim og Sikkilsdalsseter.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
12430@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
12440@unknown@formal@none@1@S@Maurvangen Camping har tatt imot turister siden 1976.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
12450@unknown@formal@none@1@XP@Eier: Else Reiremo.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
12460@unknown@formal@none@1@S@Stedet ligger i Vågå kommune i Oppland, 1000 m o.h., og har 26 utleiehytter.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
12470@unknown@formal@none@1@@Tlf: 61 23 89 22.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
12490@unknown@formal@none@1@XP@Klassiker langs Gjende@@@@1@3@@oe@18-12-2006
12500@unknown@formal@none@1@@Tur 1a - 2 dager - gg@@@@0@7@@oe@18-12-2006
12520@unknown@formal@none@1@XP@1. Gjendesheim/Bessheim til Memurubu@@@@1@4@@oe@18-12-2006
12530@unknown@formal@none@1@S@Har du sett den Gjendineggen noen gang?@@@@1@7@@oe@18-12-2006
12540@unknown@formal@none@1@S@Før 1867 var det nok ikke så mange som hadde gjort det.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
12550@unknown@formal@none@1@S@Da kom imidlertid Henrik Ibsens mesterverk Peer Gynt, og med det ble Gjende-området og Besseggen kjent i vide kretser.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
12560@unknown@formal@none@1@S@Da DNT merket sin første varderute i begynnelsen av 1870-årene, gikk den da også fra Bessheim til Memurubu over Veslefjellet og ned Besseggen.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
12570@unknown@formal@none@1@S@I våre dager tar rundt 30 000 mennesker turen over Besseggen i løpet av en vanlig sommer.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
12580@unknown@formal@none@1@S@Turen regnes som en relativt lett dagsmarsj.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
12590@unknown@formal@none@1@S@Selve eggen, som er omtrent 20 meter bred, utgjør bare en knapp kilometer av ruta.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
12600@unknown@formal@none@1@S@Den er noe luftig, men ufarlig.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
12610@unknown@formal@none@1@S@Det har faktisk blitt arrangert terrengløp fra Memurubu til Gjendesheim over eggen tidlig på 1960-tallet, men løpet ble stoppet etter et par år.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
12620@unknown@formal@none@1@S@Hvis du er redd for høyder, kan det være lurt å gå turen fra Memurubu, men den er flottest fra Gjendesheim eller Bessheim.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
12630@unknown@formal@none@1@S@Jeg beskriver turen fra Gjendesheim, det er der de fleste starter:@@@@1@11@@oe@18-12-2006
12640@unknown@formal@none@1@S@Høydeforskjellen fra turisthytta og til toppen av Veslefjellet er på 750 meter, men stien er bred og god, og stigningen ganske jevn.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
12650@unknown@formal@none@1@S@Dalsidene rundt Gjende er svært frodige og det er mye å glede seg over hvis man er interessert i blomster.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
12660@unknown@formal@none@1@S@Her går bjørka over 1200 meter, det er høyest i landet.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
12670@unknown@formal@none@1@S@Etter en kilometer tar ruta mot Glitterheim av mot høyre, men vi fortsetter opp Veslløyfti og Veslefjellet.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
12680@unknown@formal@none@1@S@I årenes løp har farene etter titusener av fotturstøvler laget et bredt, grått bånd over Veslefjellet, men du skal ikke gå mange meter ut av stien før du ser at det også finnes planter i 1700 meters høyde.@@@@1@38@@oe@18-12-2006
12690@unknown@formal@none@1@S@Det er bare det at greplyng og issoleie ikke gjør så mye av seg som sine slektninger lenger nede i lia.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
12700@unknown@formal@none@1@S@Oppe på toppen møter den merkede ruta fra Bessheim den fra Gjendesheim.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
12710@unknown@formal@none@1@S@Turen fra Bessheim tar ca. en time mer, og er merket via oset i Bessvatnet.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
12720@unknown@formal@none@1@S@Der er det lagt ut bro.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
12730@unknown@formal@none@1@S@Rundskuet fra Veslefjell er formidabelt.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
12740@unknown@formal@none@1@S@Herfra kan du se mange av Jotunheimens stortopper og store deler av Valdresflya og Gausdal Vestfjell.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
12750@unknown@formal@none@1@S@Utsikten fra toppen av Besseggen er også overveldende, med det blå Bessvatnet og den grønne Gjende dypt under deg.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
12760@unknown@formal@none@1@S@Når du begynner på nedturen, bør du imidlertid se hvor du setter føttene.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
12770@unknown@formal@none@1@S@Det er et par smale passasjer som mange synes er luftige.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
12780@unknown@formal@none@1@S@Høydeforskjellen ned til Bessvatn er på nesten 400 meter.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
12790@unknown@formal@none@1@S@Vel nede vandrer du over et ganske smalt fjellparti som skiller Bessvatnet fra stupene ned mot Gjende.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
12800@unknown@formal@none@1@S@Hadde isbreen som en gang i tiden skapte Bessvatnet fått gnage litt til på fjellet her, hadde det vært en imponerende foss ned i Gjende.@@@@1@25@@oe@18-12-2006
12810@unknown@formal@none@1@S@Isteden renner nå vannet østover.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
12820@unknown@formal@none@1@S@Fra bredden av Bessvatnet går stien oppover igjen et par hundre høydemeter, før det bærer utfor igjen.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
12830@unknown@formal@none@1@S@Først forbi Bjørnbøltjørna og så etter hvert nedover mot Memurubu.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
12840@unknown@formal@none@1@S@Der kan du enten overnatte, ta båten tilbake til Gjendesheim eller videre til Gjendebu, eller også vandre tilbake til Gjendesheim langs Gjende.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
12850@unknown@formal@none@1@S@Turen går gjennom mye frodig natur langs en gammel stølsvei, og er forbløffende variert.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
12870@unknown@formal@none@1@XP@2. Memurubu til Gjendebu@@@@1@4@@oe@18-12-2006
12880@unknown@formal@none@1@S@Også denne turen er en klassiker.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
12890@unknown@formal@none@1@S@Turen ned Bukkelægeret er en av Jotunheimens bratteste merkede ruter, men den er godt sikret og ufarlig bare du er forsiktig.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
12900@unknown@formal@none@1@S@Like etter at du har startet fra Memurubu, krysser ruta Muru på solid bro.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
12910@unknown@formal@none@1@S@Stien fortsetter bratt opp mot Sjugurdtind og så litt slakere oppover mot Lågtunga.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
12920@unknown@formal@none@1@S@Underveis passerer den først Sjugurtindtjørna og så Grunnevatnet.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
12930@unknown@formal@none@1@S@En varm sommerdag vil du nok sette pris på det.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
12940@unknown@formal@none@1@S@Ruta videre går høyt og fritt og byr på utmerket utsikt, særlig Surtningssua i nord og tindene på sørsiden av Gjende gjør mye av seg.@@@@1@25@@oe@18-12-2006
12950@unknown@formal@none@1@S@Stien fortsetter et par kilometer fram til en stor varde hvor ruta deler seg.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
12960@unknown@formal@none@1@S@Mot høyre fortsetter ruta vestover og ned i Storådalen, hvor den kommer inn på ruta mellom Leirvassbu og Gjendebu.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
12970@unknown@formal@none@1@S@Denne turen fra Memurubu til Gjendebu tar ca. 6 timer, og kan være et alternativ for dem som synes Bukkelægeret blir for bratt.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
12980@unknown@formal@none@1@S@Vi fortsetter imidlertid langs stien til venstre og ned Bukkelægeret.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
12990@unknown@formal@none@1@S@Her går det nedover i bratte slyng, og det er lagt ut wire på de mest utsatte stedene.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
13000@unknown@formal@none@1@S@Som for Besseggen kan det også her være lurt å gå turen i motsatt retning om du er plaget av høydeskrekk.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
13010@unknown@formal@none@1@S@Dalsiden er bratt, men kan by på et enestående blomsterflor.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
13020@unknown@formal@none@1@S@Etter sigende skal det være funnet ca. 700 forskjellige planter i dette området.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
13030@unknown@formal@none@1@S@Her finnes hele spekteret fra isranunkel, mogop og fjelldronning, til nyperose, hegg og liljekonvall.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
13040@unknown@formal@none@1@S@Vel nede av Bukkelægeret er stien fram til Gjendebu lett og fin å gå langs bredden av Gjende.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
13060@unknown@formal@none@1@XP@Dagstur fra Memurubu@@@@1@3@@oe@18-12-2006
13070@unknown@formal@none@1@S@Turen på Surtningssua bør du absolutt unne deg om du bor på Memurubu.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
13080@unknown@formal@none@1@S@Dens 2368 meter gjør den til Norges 7. høyeste fjell.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
13090@unknown@formal@none@1@S@Den ble besteget første gang omkring 1840 av Johan Sverdrup, senere stortingspresident.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
13100@unknown@formal@none@1@S@Jotunologen Emanuel Mohn, som var på toppen 40 år senere, mente at utsikten fra toppen er den mest storslagne i Jotunheimen.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
13110@unknown@formal@none@1@S@Slik gradering er tvilsom, men at rundskuet fra toppen er storslagent, er det ingen tvil om.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
13120@unknown@formal@none@1@S@Det er merket to ruter opp til toppen, og du bør i hvert fall regne 8 timer opp og ned.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
13140@unknown@formal@none@1@XP@MS Gjende@@@@1@2@@oe@18-12-2006
13150@unknown@formal@none@1@S@Helt siden 1906 har det vært motorbåtruter på Gjende.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
13160@unknown@formal@none@1@S@I våre dager er tilstrømningen av passasjerer så stor de mest hektiske dagene om sommeren at det må to passasjerbåter til for å transportere alle som vil fraktes mellom Gjendesheim, Memurubu og Gjendebu.@@@@1@33@@oe@18-12-2006
13170@unknown@formal@none@1@S@Her er den største av båtene på tur en vakker sommerdag.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
13180@unknown@formal@none@1@S@Ikke alltid er forholdene slik - Gjende er kjent for å være lumsk, med sterke kastevinder og brå væromslag.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
13200@unknown@formal@none@1@XP@Lengder@@@@1@1@@oe@18-12-2006
13210@unknown@formal@none@1@@Gjendesheim - Memurubu, 6 t.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
13220@unknown@formal@none@1@@Bessheim - Memurubu, 7 t.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
13230@unknown@formal@none@1@@Memurubu - Gjendesheim (langs Gjende), 3,5 t.@@@@0@7@@oe@18-12-2006
13240@unknown@formal@none@1@@Memurubu - Gjendebu (om Bukkelægeret), 5 t.@@@@0@7@@oe@18-12-2006
13250@unknown@formal@none@1@@Memurubu - Gjendebu (om Storådalen), 6 t.@@@@0@7@@oe@18-12-2006
13270@unknown@formal@none@1@XP@Overnattingssteder@@@@1@1@@oe@18-12-2006
13280@unknown@formal@none@1@XP@Bessheim, Gjendesheim, Maurvangen, Memurubu, Gjendebu.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
13290@unknown@formal@none@1@XP@Offentlige kommunikasjoner@@@@1@2@@oe@18-12-2006
13300@unknown@formal@none@1@XP@Bussruter til Gjendesheim og Bessheim.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
13310@unknown@formal@none@1@XP@Båtrute på Gjende.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
13320@unknown@formal@none@1@S@Den stopper både på Gjendebu, Memurubu og Gjendesheim.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
13330@unknown@formal@none@1@XP@Dagsturer fra Gjendesheim@@@@1@3@@oe@18-12-2006
13340@unknown@formal@none@1@@Tur 1b - Nok å velge i - g - ggg@@@@0@11@@oe@18-12-2006
13350@unknown@formal@none@1@S@Det er en rekke fristende dagsturmål rundt Gjendesheim.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
13360@unknown@formal@none@1@S@På nordsiden av Gjende burde både Veslefjellet og Besshø lokke dem som vil ha utsyn og oversikt.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
13370@unknown@formal@none@1@S@Turen på Veslefjellet er kort og grei og kan gjerne kombineres med en avstikker om Bessvatn.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
13380@unknown@formal@none@1@S@Turen til topps på Besshø er adskillig lengre, men ikke spesielt vanskelig.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
13390@unknown@formal@none@1@S@Vanligst er det å gå opp fjellsiden fra oset i Bessvatnet, gå over Bukkehø og følge fjellryggen på sørsiden av breen til topps.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
13400@unknown@formal@none@1@S@Sør for Gjende er det også mange valgmuligheter.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
13410@unknown@formal@none@1@S@Verken Høgebrotet eller Tjørnholstind ligger lenger unna Gjendesheim enn at toppene kan nås i løpet av en dag.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
13420@unknown@formal@none@1@S@Er du ikke blant dem som absolutt må på topper, kan det være en god idé å ta turen rundt Knutshø.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
13430@unknown@formal@none@1@S@Be dem som jobber på Gjendesheim skysse deg over Sjoa, og følg så stien vestover langs bredden av Gjende.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
13440@unknown@formal@none@1@S@Den er ikke merket, men ruta gir seg selv.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
13450@unknown@formal@none@1@S@På den lille fjellryggen mellom øvre Leirungen og Gjende ligger det en restaurert steinbu, den ble opprinnelig bygget av engelskmannen Theodore Rathbone på midten av 1800-tallet.@@@@1@26@@oe@18-12-2006
13460@unknown@formal@none@1@S@Han var god venn med den legendariske reinjegeren Jo Gjende.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
13470@unknown@formal@none@1@S@Fra bua kan du enten fortsette langs øvre Leirungen eller ta turen over den flotte eggen på Knutshø.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
13480@unknown@formal@none@1@S@Enkelte mener at det er den eggen Peer Gynt og reinsbukken fór over, og ikke Besseggen.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
13490@unknown@formal@none@1@S@Den diskusjonen skal vi la ligge, men fastslå at Knutshø også er verdt en dagstur fra Gjendesheim, det er en «luftig», men helt ufarlig tur.@@@@1@25@@oe@18-12-2006
13500@unknown@formal@none@1@S@Tilbake til Gjendesheim kan du vandre på østsiden av nedre Leirungen og Gjendeshø.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
13510@unknown@formal@none@1@S@Den siste biten til hytta kommer du inn på den merkede ruta fra Haugseter (se hefte 2).@@@@1@17@@oe@18-12-2006
13530@unknown@formal@none@1@XP@Fiske@@@@1@1@@oe@18-12-2006
13540@unknown@formal@none@1@S@Fisket er heller ikke noen dårlig grunn til å besøke disse traktene.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
13550@unknown@formal@none@1@S@Raden av gamle fiskebuer like ved Gjendesheim forteller at særlig Sjoa og Gjendeoset er gode ørretplasser.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
13560@unknown@formal@none@1@S@Det samme gjør gjendeflua, som en varm sensommerdag kan sveve i myriader over vannflata.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
13570@unknown@formal@none@1@S@Før den blir klekket, sitter knottlarvene på steiner på bunnen av elva, utsatt til for beitende fisk.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
13580@unknown@formal@none@1@S@I Gjende finnes det også godt med marflo, et lite krepsdyr som er snaddermat for ørret.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
13590@unknown@formal@none@1@S@Fiskekort får du kjøpt på turisthyttene.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
13610@unknown@formal@none@1@XP@Den store rundturen@@@@1@3@@oe@18-12-2006
13620@unknown@formal@none@1@@Tur 1c - 4-6 dager - gg - ggg@@@@0@9@@oe@18-12-2006
13630@unknown@formal@none@1@XP@1. Gjendesheim/Bessheim til Glitterheim@@@@1@4@@oe@18-12-2006
13640@unknown@formal@none@1@S@Det er flere turer enn Besseggen som har fått status som klassikere i Jotunheimen.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
13650@unknown@formal@none@1@S@Med utgangspunkt Gjendesheim kan du også ta en ukes rundtur som bringer deg gjennom mye av det flotteste Jotunheimen har å by på, og som har mange mulige avstikkere, blant annet til de to høyeste toppene i hele landet.@@@@1@39@@oe@18-12-2006
13660@unknown@formal@none@1@S@Hovedruta går via Glitterheim, Spiterstulen, Gjendebu og Memurubu, men det er flere muligheter for kortere veivalg underveis, om du synes noen av etappene jeg foreslår blir for lange.@@@@1@28@@oe@18-12-2006
13670@unknown@formal@none@1@S@Ruta har også den fordelen at du kan starte eller slutte turen på alle hyttene, unntatt Glitterheim, og ta et offentlig kommunikasjonsmiddel eller bil videre.@@@@1@25@@oe@18-12-2006
13680@unknown@formal@none@1@S@Jeg foreslår allikevel at du starter på Gjendesheim.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
13690@unknown@formal@none@1@S@Den første kilometeren opp lia mot Gjendehalsen vandrer du sammen med dem som skal over Besseggen, men ved stiskillet tar du til høyre.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
13700@unknown@formal@none@1@S@Stien er bred og god, her er det mange som har vandret før deg.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
13710@unknown@formal@none@1@S@De første menneskene kan forresten ha vært her temmelig tidlig.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
13720@unknown@formal@none@1@S@Naturgrunnlaget var i hvert fall i orden.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
13730@unknown@formal@none@1@S@Vi vet for eksempel at skogen for 8000 år siden gikk adskillig høyere enn i dag.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
13740@unknown@formal@none@1@S@Det er funnet rester etter så gamle furustokker i myrer helt opp mot 1200 meter over havet i dette området, og hvem vet om ikke enkelte jegere også streifet rundt her.@@@@1@31@@oe@18-12-2006
13750@unknown@formal@none@1@S@Stien svinger bortom det blå Bessvatnet som strekker seg i en bue innover mot foten av Besshø.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
13760@unknown@formal@none@1@S@Den toppen er et fint turmål om du bor på Bessheim eller Gjendesheim.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
13770@unknown@formal@none@1@S@Ruta mot Glitterheim krysser elva i oset på bro, og møter etter hvert også den merkede ruta fra Bessheim.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
13780@unknown@formal@none@1@S@Går du litt fram på kanten, ser du ned på Bessheim og får god oversikt over Sjodalen.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
13790@unknown@formal@none@1@S@Den merkede ruta fortsetter slakt utover mot Russvatnet.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
13800@unknown@formal@none@1@S@Det er også et langt, smalt vann som strekker seg i en bue innover i fjellheimen.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
13810@unknown@formal@none@1@S@Du får imidlertid bedre oversikt over vannet når du kommer på den andre siden.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
13820@unknown@formal@none@1@S@Det gjør du etter å ha krysset oset i østenden på bro.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
13830@unknown@formal@none@1@S@Derfra går det forresten kjerrevei langs elva og ned i Sjodalen.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
13840@unknown@formal@none@1@S@Den merkede ruta fortsetter langs bredden av Russvatnet et par kilometer, før det igjen bærer oppover langs Tjørnholåa.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
13850@unknown@formal@none@1@S@Du passerer en mengde bekker på strekningen langs vannet, og det kan jo passe bra om du synes det passer med en rast.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
13860@unknown@formal@none@1@S@Tjørnholåa krysses på bro i et gjel.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
13870@unknown@formal@none@1@S@Broa er forresten blant de mer luftige, men trygg nok (jeg har selv vært med på å bygge den!).@@@@1@19@@oe@18-12-2006
13880@unknown@formal@none@1@S@På den andre siden deler ruta seg i to, begge fører til Glitterheim, og lengden kan bli hipp som happ.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
13890@unknown@formal@none@1@S@Ruta til høyre går gjennom det trolske og storslagne Tjørnholet.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
13900@unknown@formal@none@1@S@Den ansees nok som litt mer krevende enn den andre.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
13910@unknown@formal@none@1@S@Her er det mye stein og ikke alltid så lett å finne vardene, men det gjør ikke så mye, for ruta gir seg selv.@@@@1@24@@oe@18-12-2006
13920@unknown@formal@none@1@S@Øverst i holet ligger det vanligvis en snøfonn, vær forsiktig hvis denne er hard og glatt.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
13930@unknown@formal@none@1@S@Fra toppen av skaret er det en fin avstikker til austre Hestlægerhø.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
13940@unknown@formal@none@1@S@Den merkede ruta fortsetter ned i Veodalen og krysser Veo på solid bro.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
13950@unknown@formal@none@1@S@Den andre ruta fra broa over Tjørnholåa er mest brukt.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
13960@unknown@formal@none@1@S@Den går i en slak stigning, først vestover og så nordover til skaret mellom vestre og austre Hestlægerhø.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
13970@unknown@formal@none@1@S@Derfra går det slakt utover langs Hestbekken til den møter ruta fra Tjørnholet på broa over Veo.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
13990@unknown@formal@none@1@XP@2. Glitterheim til Spiterstulen@@@@1@4@@oe@18-12-2006
14000@unknown@formal@none@1@S@Det går bilvei til Glitterheim, men den er stengt for vanlig biltrafikk ved nasjonalparkgrensa, så her er det bare fotturister.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
14010@unknown@formal@none@1@S@Det merkes på den hyggelige praten i peisestua om kvelden.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
14020@unknown@formal@none@1@S@Her snakkes det helst om neste dags tur.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
14030@unknown@formal@none@1@S@For svært mange dreier det seg da om Glittertind.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
14040@unknown@formal@none@1@S@Norges nest høyeste topp er et flott turmål.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
14050@unknown@formal@none@1@S@Det fine er at du kan kombinere turen videre mot Spiterstulen med en tur på toppen.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
14060@unknown@formal@none@1@S@Er det fint vær, bør du absolutt gjøre det.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
14070@unknown@formal@none@1@S@Er været dårlig, er det et bedre alternativ å vandre over Skautflya til Spiterstulen (se nedenfor).@@@@1@16@@oe@18-12-2006
14080@unknown@formal@none@1@S@Turen over Glittertind er ikke lengre enn at folk i vanlig form klarer den med bra margin.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
14090@unknown@formal@none@1@S@Den går stort sett på godt merket sti, og den er vardet helt opp til brekanten.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
14100@unknown@formal@none@1@S@Stien går først opp mot Nedre Steinbuvatnet og så opp fjellryggen til brekanten.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
14110@unknown@formal@none@1@S@Toppbreen er uten sprekker, men det kan være glatt, særlig sent på sommeren, så det lønner seg å ha med brodder.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
14120@unknown@formal@none@1@S@Brekammen følges vestover, gå ikke for nær kanten av den høye, stupbratte nordveggen.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
14130@unknown@formal@none@1@S@Etter som du nærmer deg toppen, møter du et stadig mektigere panorama.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
14140@unknown@formal@none@1@S@Tidligere var det mulig å søke ly i en hytte på toppen og nyte panoramaet.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
14150@unknown@formal@none@1@S@Hytta ble dessverre ødelagt av snø og vind, så i dag er det været som bestemmer hvor lenge du blir på toppen.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
14160@unknown@formal@none@1@S@Er det vindstille og god sikt, er dette en fantastisk plass å tilbringe noen timer, mens du prøver å finne navnet på toppene og breene som ligger horisonten rundt.@@@@1@29@@oe@18-12-2006
14170@unknown@formal@none@1@S@Skal du til Spiterstulen, bør du imidlertid ikke vente for lenge.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
14180@unknown@formal@none@1@S@Selv om den hardeste delen av turen er tilbakelagt, er det langt igjen.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
14190@unknown@formal@none@1@S@Over selve toppen er det ingen merket rute, så les kartet nøye.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
14200@unknown@formal@none@1@S@Først går du over to mindre topper, og så i slakt fall ned på breen på vestsiden.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
14210@unknown@formal@none@1@S@Ruta er vardet videre fra sørkanten av fonna.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
14220@unknown@formal@none@1@S@Først bratt ned til Skautflya der Steindalselva og Skauta enten steingås eller vasses, avhengig av vannstanden.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
14230@unknown@formal@none@1@S@Videre går ruta til veiskille for ruta over Skautflya og så over Skautkampen og ned i Visdalen og videre langs veien fram til Spiterstulen.@@@@1@24@@oe@18-12-2006
14240@unknown@formal@none@1@S@Som nevnt er turen over Skautflya et alternativ til turen over Glittertind.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
14250@unknown@formal@none@1@S@Ruta går først på klopp over Steinbuelva, og deretter i retning Skautflya gjennom Vesleglupen.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
14260@unknown@formal@none@1@S@Før Skautkampen møter denne ruta den over Glittertind, og de går felles videre.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
14280@unknown@formal@none@1@XP@3. Spiterstulen til Gjendebu@@@@1@4@@oe@18-12-2006
14290@unknown@formal@none@1@S@Neste etappe går helt til Gjendebu.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
14300@unknown@formal@none@1@S@Det er en drøy tur, men den kan deles i to ved å gå via Leirvassbu.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
14310@unknown@formal@none@1@XP@(For detaljer, se hefte nr. 4 i denne serien.)@@@@1@9@@oe@18-12-2006
14320@unknown@formal@none@1@S@Er du i brukbar form og tar dagen til hjelp, er det imidlertid ingen heksekunst å vandre til Gjendebu via Uradalen på dagen.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
14330@unknown@formal@none@1@S@Den første delen av turen fra Spiterstulen går i den brede og frodige Visdalen.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
14340@unknown@formal@none@1@S@Etter en kilometers vei kan du se restene av den første Spiterstulen under Styggehø, på den andre siden av elva.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
14350@unknown@formal@none@1@S@Over Hellstuguåa er det bro, og etter et par kilometer skiller stien fra Leirvassbu lag med den mot Gjendebu.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
14360@unknown@formal@none@1@S@Sistnevnte fortsetter gjennom den trange Uradalen, som sant å si bærer sitt navn med rette.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
14370@unknown@formal@none@1@S@Her er det lurt både med solid fottøy og å se hvor du setter føttene.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
14380@unknown@formal@none@1@S@Glem allikevel ikke å løfte blikket av og til.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
14390@unknown@formal@none@1@S@I nabolaget rundt dalen ligger det 12 imponerende topper som rager til over 2000 meters høyde.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
14400@unknown@formal@none@1@S@Den største er store Hellstugutind på 2345 meter.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
14410@unknown@formal@none@1@S@Høyeste punkt i selve dalen er Uradalsbandet på 1663 meter, men derfra går det stort sett nedover.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
14420@unknown@formal@none@1@S@Litt nord for Hellertjørna kommer du inn på ruta fra Leirvassbu.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
14430@unknown@formal@none@1@S@Semmelåa vades eller steingås.@@@@1@4@@oe@18-12-2006
14440@unknown@formal@none@1@S@Ved stor vannføring kan det være vanskelig å komme over, da må du gå lenger opp i dalsiden.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
14450@unknown@formal@none@1@S@Snart passerer stien også den flotte Hellerfossen og etter hvert også stedet der den merkede ruta til Memurubu går opp fra Storådalen.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
14460@unknown@formal@none@1@S@De siste kilometerne til Gjendebu går gjennom et terreng som blir stadig mer frodig og grønt, og særlig tidlig på sommeren er blomsterprakten stor.@@@@1@24@@oe@18-12-2006
14480@unknown@formal@none@1@XP@4. Gjendebu til Memurubu@@@@1@4@@oe@18-12-2006
14490@unknown@formal@none@1@S@Se beskrivelse i Tur 1a.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
14500@unknown@formal@none@1@S@Her er det også mulig å ta båt.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
14510@unknown@formal@none@1@XP@5. Memurubu til Gjendesheim@@@@1@4@@oe@18-12-2006
14520@unknown@formal@none@1@S@Se beskrivelse i Tur 1a.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
14530@unknown@formal@none@1@S@Her er det også mulig å ta båt.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
14540@unknown@formal@none@1@XP@Nautgardstind@@@@1@1@@oe@18-12-2006
14550@unknown@formal@none@1@S@Er du sprek nok og været bra, kan du få med deg den flotte Nautgardstinden underveis mellom Gjendesheim og Glitterheim.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
14560@unknown@formal@none@1@S@Start gjerne fra broa over Tjørnholåa og fortsett rett til topps.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
14570@unknown@formal@none@1@S@Nautgardstinds 2258 meter byr på flott utsikt hele sirkelen rundt.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
14580@unknown@formal@none@1@S@Fra toppen fortsetter du langs ryggen nordvestover, og ut Nautgardsoksla ned mot ruta til Glitterheim.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
14600@unknown@formal@none@1@XP@Glittertind@@@@1@1@@oe@18-12-2006
14610@unknown@formal@none@1@S@Glittertinds 2465 meter er uten tvil viktigste turmål fra Glitterheim.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
14620@unknown@formal@none@1@S@Storjegeren Jo Gjende trodde lenge han hadde vært førstemann på «Tinden», etter at han allerede i 1842 forfulgte en reinsbukk helt til topps.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
14630@unknown@formal@none@1@S@Men det viser seg at det var en bykar som var først ute på denne toppen også.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
14640@unknown@formal@none@1@S@Fetter av Henrik Wergeland, landmåleren Harald Nicolai Storm Wergeland, tok skalpen på Norges nest høyeste topp sammen med Hans Sletten fra Lom året før.@@@@1@24@@oe@18-12-2006
14650@unknown@formal@none@1@S@Nest høyeste kan for øvrig diskuteres - da førstebestigerne var på Glittertind, var sannsynligvis toppskavlen adskillig høyere enn i våre dager, og det er godt mulig at toppen den gang faktisk var høyere enn Galdhøpiggen, selv om datidens Galdhøpigg også hadde en bre på toppen.@@@@1@45@@oe@18-12-2006
14670@unknown@formal@none@1@XP@Hellstugubreen@@@@1@1@@oe@18-12-2006
14680@unknown@formal@none@1@S@Et godt alternativ til denne turen mellom Spiterstulen og Gjendebu er å vandre langs den klassiske breruta over Hellstugubreen.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
14690@unknown@formal@none@1@S@Turen forutsetter kunnskap om brevandring, den krever breutstyr og tar lengre tid enn alternativet i dalen.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
14700@unknown@formal@none@1@S@Fra Gjendebu går ruta opp Storådalen til Hellerfossen, herfra opp langs østsiden av Semmelåa, inn gjennom Semelholet og opp i senkningen mellom Hinnotefjellet og den Søre Hellstugutinden.@@@@1@27@@oe@18-12-2006
14710@unknown@formal@none@1@S@Derfra er det brevandring nordover vestre Memurubre og utover Hellstugubreen til Visdalen og Spiterstulen.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
14730@unknown@formal@none@1@XP@Lengder@@@@1@1@@oe@18-12-2006
14740@unknown@formal@none@1@@Gjendesheim/Bessheim - Glitterheim, 7 t.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
14750@unknown@formal@none@1@@Glitterheim - Spiterstulen, 5 eller 7 t.@@@@0@7@@oe@18-12-2006
14760@unknown@formal@none@1@@Spiterstulen - Gjendebu, 8 t.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
14770@unknown@formal@none@1@@Gjendebu - Memurubu, 5 eller 6 t., se s. 19@@@@0@10@@oe@18-12-2006
14780@unknown@formal@none@1@@Memurubu - Gjendesheim, 3,5 eller 6 t, se s. 19@@@@0@10@@oe@18-12-2006
14800@unknown@formal@none@1@XP@Overnattingssteder@@@@1@1@@oe@18-12-2006
14810@unknown@formal@none@1@XP@Bessheim, Gjendesheim, Glitterheim, Spiterstulen, Gjendebu, Memurubu.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
14830@unknown@formal@none@1@XP@Offentlige kommunikasjoner@@@@1@2@@oe@18-12-2006
14840@unknown@formal@none@1@XP@Bussruter til Gjendesheim, Bessheim og Spiterstulen.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
14850@unknown@formal@none@1@XP@Båtrute på Gjende.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
14860@unknown@formal@none@1@S@Den stopper både på Gjendebu, Memurubu og Gjendesheim.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
14880@unknown@formal@none@1@XP@Den lille rundturen@@@@1@3@@oe@18-12-2006
14890@unknown@formal@none@1@@Tur 1d - 2-3 dager - gg@@@@0@7@@oe@18-12-2006
14910@unknown@formal@none@1@S@En populær rundtur i Jotunheimen er den fra Gjendesheim eller Bessheim via Glitterheim og tilbake via Memurubu.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
14920@unknown@formal@none@1@S@I likhet med den store rundturen kan den gås i begge retninger, og det finnes flere alternative ruter underveis.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
14940@unknown@formal@none@1@XP@1. Bessheim/Gjendesheim til Glitterheim@@@@1@4@@oe@18-12-2006
14950@unknown@formal@none@1@S@Se beskrivelse i Tur 1c.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
14970@unknown@formal@none@1@XP@2. Glitterheim til Memurubu@@@@1@4@@oe@18-12-2006
14980@unknown@formal@none@1@S@Første del av turen går langs ruta til Gjendesheim gjennom skaret mellom austre og vestre Hestlægerhø.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
14990@unknown@formal@none@1@S@Videre nedover til veiskille for ruta til Gjendesheim og ned til Russvatnet.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
15000@unknown@formal@none@1@S@Det er bro over Blåtjørnåa.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
20010@unknown@formal@none@1@XP@Eidsbugarden@@@@1@1@@oe@18-12-2006
20020@unknown@formal@none@1@XP@I Vinjes ånd@@@@1@3@@oe@18-12-2006
20030@unknown@formal@none@1@S@Mer enn noen annen er det dikteren Aasmund Olavsson Vinje som har fått navnet sitt knyttet til Eidsbugarden, som ligger ved vestbredden av Jotunheimens største innsjø, Bygdin.@@@@1@27@@oe@18-12-2006
20040@unknown@formal@none@1@S@Han har fått æren for navnet Jotunheimen, og hans diktning betydde mye for fremveksten av lengselen etter norske fjell på slutten av 1800-tallet.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
20050@unknown@formal@none@1@S@Fra 1863 til han døde var gjerne Vinje og vennene hans i fjellet flere uker hver sommer, blant annet i vestenden av Bygdin.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
20060@unknown@formal@none@1@S@Sommeren 1868 innviet Vinje og tre kamerater sin lille hytte med det staselige navnet Eidsbugarden.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
20070@unknown@formal@none@1@S@Den ofte pengelense Vinje hadde problemer med å finansiere sin del av bygget og måtte låne av DNTs stifter, konsul Thomas Heftye.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
20080@unknown@formal@none@1@S@Etter at Vinje døde, kom så Heftye inn som medeier, og etter hvert kjøpte han også de andres parter.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
20090@unknown@formal@none@1@S@Den driftige Heftye ansatte den kjente fjellføreren Ole Røisheim fra Bøverdalen som forpakter og etter hvert bestyrer av en turisthytte.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
20100@unknown@formal@none@1@S@Han utvidet og drev Eidsbugarden, først for Heftye - og senere for sønnen - på en framifrå måte helt fram til 1906, da var han 79 år gammel!@@@@1@28@@oe@18-12-2006
20110@unknown@formal@none@1@S@I 1905 ble det satt i gang motorbåtrute over Bygdin, og året etter kjøpte Kristoffer Kvame, reineier og fjellmann fra Valdres, og den rike Oslo-borgeren Einar Andersen, Eidsbugarden.@@@@1@28@@oe@18-12-2006
20120@unknown@formal@none@1@S@Kvame ble eneeier i 1909, og også i hans tid utviklet Eidsbugarden seg voldsomt.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
20130@unknown@formal@none@1@S@Allerede i 1909, i forbindelse med besøk av Norges nye kongefamilie, ble den store rødmalte bygningen Eidsbugarden beskrevet som «uten sammenligning det mest komfortable hotel i Jotunheimen».@@@@1@27@@oe@18-12-2006
20140@unknown@formal@none@1@S@Bygningene ble ytterligere utvidet først på 1920-tallet og så senere ved flere anledninger.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
20150@unknown@formal@none@1@S@Familien Kvame drev hotellet helt fram til 1974, da det ble solgt til Eidsbugarden Turistsenter.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
20160@unknown@formal@none@1@S@I lange perioder både på 1980- og 90-tallet har det ikke vært mulig å holde hotellet åpent, men nå har det tradisjonsrike hotellet igjen kommet i drift.@@@@1@27@@oe@18-12-2006
20180@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
20190@unknown@formal@none@1@S@Det er bilvei til hotellet og båtrute over Bygdin.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
20200@unknown@formal@none@1@S@Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen og Yksendalsbu.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
20220@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
20230@unknown@formal@none@1@S@Vinjestova, forløperen for Eidsbugarden hotell, ble åpnet i 1868.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
20240@unknown@formal@none@1@XP@Eier: Hans Martin Skagen.@@@@1@4@@oe@18-12-2006
20250@unknown@formal@none@1@XP@Bestyrer: Leif Skagen.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
20260@unknown@formal@none@1@S@Hotellet ligger i Vang kommune i Oppland, 1060 m o.h., og har 50 senger.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
20270@unknown@formal@none@1@@Tlf: 61 36 77 14.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
20280@unknown@formal@none@1@@E-post: ocdahl\sonline.no@@@@0@2@@oe@18-12-2006
20290@unknown@formal@none@1@XP@Fondsbu@@@@1@1@@oe@18-12-2006
20300@unknown@formal@none@1@XP@Ny hytte ved gammel innfallsport@@@@1@5@@oe@18-12-2006
20320@unknown@formal@none@1@S@I 1992 kjøpte Fondsfinans AS annekset på Eidsbugarden, «Den glade vandrer», og leide det videre til DNT OA.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
20330@unknown@formal@none@1@S@Året etter, da DNT fylte 125 år, ble så turisthytta Fondsbu åpnet.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
20340@unknown@formal@none@1@S@For DNT har dette nesten vært som å komme tilbake dit hvor fotturismen startet.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
20350@unknown@formal@none@1@S@De 26 sengene som var i turisthytta ble raskt for få, og det ble nødvendig å bygge et anneks.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
20360@unknown@formal@none@1@S@At det etter hvert blir stadig flere gjester, skyldes ikke minst det nye vertskapet som med krum hals har gått på for å gjøre stedet kjent.@@@@1@26@@oe@18-12-2006
20370@unknown@formal@none@1@S@De har lykkes med å markere Fondsbu som et av de beste matstedene i Jotunheimen.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
20380@unknown@formal@none@1@S@Organiserte dagsturer med fører til utvalgte turmål er også tiltak som gjør at mange gjester velger å bli noen dager ekstra på Fondsbu.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
20390@unknown@formal@none@1@S@Er en glad i vill og variert natur, trenger en imidlertid hverken god mat eller fører som unnskyldning for å stoppe over på Fondsbu.@@@@1@24@@oe@18-12-2006
20400@unknown@formal@none@1@S@En trenger heller ikke være en så følsom sjel som Vinje for å føle dragning mot toppen når en ser Falketinds imponerende fasade mot Koldedalen.@@@@1@25@@oe@18-12-2006
20410@unknown@formal@none@1@S@Hvert år er det mange som tar turen etter Keilhau, Boeck og Urden, som var de første på toppen i 1820.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
20420@unknown@formal@none@1@S@Den vanligste ruta går fra Andrevatnet i Morka, Koldedalen og over breen til topps.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
20430@unknown@formal@none@1@S@Behersker du brevandring, er turen ganske enkel, og de fleste kombinerer besøket på Falketind med en tur oppom nabotoppen Stølsnostind.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
20440@unknown@formal@none@1@S@Om utsikten fra Falketind er imponerende østover, er den fra Stølsnostind minst like flott vestover, blant annet mot de forrevne Hurrungane på den andre siden av Utladalen.@@@@1@27@@oe@18-12-2006
20450@unknown@formal@none@1@S@Når du først er i dette området, er også Uranostind et flott turmål.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
20460@unknown@formal@none@1@S@Også den toppen krever brevandring.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
20470@unknown@formal@none@1@S@Men du trenger ikke dra så langt for å få utsikt.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
20480@unknown@formal@none@1@S@Skinnegga på 1518 meter ligger bare noen små kilometer syd for Fondsbu og Eidsbugarden, og nås lett på en liten ettermiddagstur, men du verden for en utsikt!@@@@1@27@@oe@18-12-2006
20500@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
20510@unknown@formal@none@1@S@Det er bilvei til Fondsbu og båtrute over Bygdin.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
20520@unknown@formal@none@1@S@Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen og Yksendalsbu.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
20540@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
20550@unknown@formal@none@1@S@Fondsbu turisthytte ble åpnet i 1993.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
20560@unknown@formal@none@1@XP@Eier: Fondsfinans AS.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
20570@unknown@formal@none@1@S@DNT OA leier hytta.@@@@1@4@@oe@18-12-2006
20580@unknown@formal@none@1@XP@Bestyrere: Nina Schreiber og Helge Lindstad.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
20590@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Vang kommune i Oppland, 1065 m o.h., og har 90 senger.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
20600@unknown@formal@none@1@@Tlf: 970 74 218.@@@@0@4@@oe@18-12-2006
20610@unknown@formal@none@1@@Web: www.dntoa.no «hytter»@@@@0@3@@oe@18-12-2006
20630@unknown@formal@none@1@XP@Olavsbu@@@@1@1@@oe@18-12-2006
20640@unknown@formal@none@1@XP@Selvbetjent smørøye@@@@1@2@@oe@18-12-2006
20650@unknown@formal@none@1@S@Allerede lenge før krigen ønsket DNT å bygge en hytte i Raudalen for å spre trafikken i Jotunheimen.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
20660@unknown@formal@none@1@S@Rutene mellom Gjendebu og Skogadalsbøen, og Leirvassbu og Eidsbugarden, var så lange at mange kviet seg for å gå i dette området.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
20670@unknown@formal@none@1@S@En hytte i krysningspunktet mellom disse to løypene øverst i Raudalen ville derfor både dele opp dagsetappene og skape flere muligheter for hytte-til-hytte-turistene.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
20680@unknown@formal@none@1@S@Da DNT fikk en større pengegave fra skipsreder Olav Ringdal og frue for å reise en hytte til minne om sønnen Olav som falt under den annen verdenskrig, var det derfor liten tvil om hvor man skulle plassere en slik hytte for at den skulle gjøre størst mulig nytte.@@@@1@49@@oe@18-12-2006
20690@unknown@formal@none@1@S@Og for en plassering - ikke bare har hytta krysningspunktet for to viktige vandreruter omtrent på trappa, Olavsbu ligger også ved foten av noen av de flotteste toppene Jotunheimen har å by på.@@@@1@33@@oe@18-12-2006
20700@unknown@formal@none@1@S@Rett foran ligger den grasiøse Mjølkedalstinden på hele 2137 meter (turbeskrivelse, se hefte 3).@@@@1@14@@oe@18-12-2006
20710@unknown@formal@none@1@S@I ryggen har Olavsbu den langstrakte Raudalseggi på 2168 meter.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
20720@unknown@formal@none@1@S@Den ble besteget første gang i 1906 av Ferdinand Schelderup og Agnes Jakhelln.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
20730@unknown@formal@none@1@S@Turen rett til topps bak hytta krever klatring og sikringsutstyr, men det er mulig å komme seg til topps uten å klatre ved å starte fra Storådalen.@@@@1@27@@oe@18-12-2006
20740@unknown@formal@none@1@S@Noe mindre storslagne er heller ikke Sjogholstind, Skardalstind og Raudalstindan, som alle ligger innenfor en makelig dagstur fra Olavsbu.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
20750@unknown@formal@none@1@S@Olavsbu sto klar i 1952, og ble raskt så populær at det var nødvendig å utvide hytta allerede i 1960.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
20760@unknown@formal@none@1@S@Senere er Olavsbu bygget på flere ganger, slik at den er blant DNTs største selvbetjeningshytter med sine over 40 senger.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
20770@unknown@formal@none@1@S@Såpass er nødvendig når vi vet at overnattingsrekorden er over 3000 personer i løpet av ett år.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
20790@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
20800@unknown@formal@none@1@S@Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Leirvassbu, Skogadalsbøen, Eidsbugarden og Fondsbu.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
20820@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
20830@unknown@formal@none@1@S@Olavsbu selvbetjeningshytte ble innviet i 1952.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
20840@unknown@formal@none@1@XP@Eier: DNT OA.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
20850@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 1440 m o.h., og har 40 senger.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
20860@unknown@formal@none@1@@Tlf: Nei.@@@@0@2@@oe@18-12-2006
20870@unknown@formal@none@1@@Web: www.dntoa.no «hytter»@@@@0@3@@oe@18-12-2006
20890@unknown@formal@none@1@XP@Haugseter fjellstue@@@@1@2@@oe@18-12-2006
20900@unknown@formal@none@1@XP@Tradisjoner ved Vinstri@@@@1@3@@oe@18-12-2006
20920@unknown@formal@none@1@S@Ved Mørstadstølen, nesten i østenden av den store innsjøen Vinstri, har arkeologene funnet rester etter en steinalderboplass.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
20930@unknown@formal@none@1@S@Pilspissene som lå like i nærheten, forteller litt om hvilke ærender våre skinnkledde forfedre hadde i høyfjellet.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
20940@unknown@formal@none@1@S@Sannsynligvis har mennesker brukt dette området mer eller mindre sammenhengende siden den gang, både til jakt og fiske.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
20950@unknown@formal@none@1@S@Det ble også tidlig populært å ha seter ved Vinstri.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
20960@unknown@formal@none@1@S@Før krigen var det i hvert fall femti melkestøler i drift langs breddene, og fremdeles drives det støling på flere av dem.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
20970@unknown@formal@none@1@S@Like ved Mørstadstølen ligger Haugseter.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
20980@unknown@formal@none@1@S@Den fikk allerede på 1860-tallet ry på seg for å være en god plass å overnatte for fotturister.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
20990@unknown@formal@none@1@S@Etter som stadig flere la ruta mot Jotunheimen gjennom de vestre deler av Gausdal Vestfjell, ble dette et naturlig sted å ta inn.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
21000@unknown@formal@none@1@S@I begynnelsen måtte turistene bo sammen med seterfolket, men i 1876 bygget Øystein Rudi og kona hans Ingrid egen turisthytte like ved stølen.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
21010@unknown@formal@none@1@S@De drev fram til 1910, da overtok datteren Marit og hennes mann Tollef Haavi.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
21020@unknown@formal@none@1@S@I 1919 ble stedet bygget om nok en gang, nå så mye at det i noen år hadde det mer storslåtte navnet Haugseter hotell.@@@@1@24@@oe@18-12-2006
21030@unknown@formal@none@1@S@Mange turister ble også fraktet inn i robåt.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
21040@unknown@formal@none@1@S@De som kom til bredden tvers overfor Haugseter, heiste hvitt signalflagg om at de hadde behov for skyss.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
21050@unknown@formal@none@1@S@I 1911 kom det også motorbåtrute på Vinstri som på de store innsjøene i Jotunheimen.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
21060@unknown@formal@none@1@S@Båten trafikkerte vannet fram til 1954, da Jotunheimveien mellom Bygdin og Skåbu ble fullført, men vannet var ikke bare viktig som ferdselsåre - de gode fiskemulighetene trakk mange, både bygdefolk og turister.@@@@1@32@@oe@18-12-2006
21070@unknown@formal@none@1@S@I 1989 brant dessverre Haugseter fjellstue ned til grunnen.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
21080@unknown@formal@none@1@S@Heldigvis er den nå bygget opp igjen i trivelig, gammel stil.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
21090@unknown@formal@none@1@S@Det burde glede både fotturister og veifarende langs Jotunheimveien.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
21110@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
21120@unknown@formal@none@1@S@Jotunheimveien mellom Bygdin og Skåbu passerer hytta.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
21130@unknown@formal@none@1@S@Det er merkede fotturruter til Gjendesheim, Oskampen og Storeskag.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
21150@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
21160@unknown@formal@none@1@S@Haugseter fjellstue har tatt imot turister siden 1860-tallet.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
21170@unknown@formal@none@1@XP@Eiere: Rønjus Nordtorp og Kari Hauge.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
21180@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Øystre Slidre kommune i Oppland, 1040 m o.h., og har totalt 64 senger.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
21190@unknown@formal@none@1@@Tlf: 61 34 15 10.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
21210@unknown@formal@none@1@XP@Torfinnsbu@@@@1@1@@oe@18-12-2006
21220@unknown@formal@none@1@XP@Hytta som flyttet på seg@@@@1@5@@oe@18-12-2006
21240@unknown@formal@none@1@S@I 1867 ble det satt opp en tømmerbu ved siden av en gammel steinbu ved Nybua, omtrent midt på nordbredden av den 28 km lange Bygdin, Jotunheimens største innsjø.@@@@1@29@@oe@18-12-2006
21250@unknown@formal@none@1@S@Bua var ment som overnattingsplass for fegjeterne som holdt til med buskapen i dette området store deler av sommeren, men allerede i 1870 begynte også fotturistene å ta inn der.@@@@1@30@@oe@18-12-2006
21260@unknown@formal@none@1@S@I 1876 var William C. Slingsby, Emanuel Mohn og Knut Lykken på besøk, de var på vei vestover for å bestige store Skagastølstind.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
21270@unknown@formal@none@1@S@DNT fikk tilbud om å kjøpe bua i 1888, men slo til først i 1901.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
21280@unknown@formal@none@1@S@Da la foreningen ned sin hytte Tvindehaugen ved Bygdin, rev bygningen og fraktet tømmeret østover.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
21290@unknown@formal@none@1@S@Omtrent én kilometer øst for Nybua, der Torfinnsdøla møter Bygdin, fant DNT en flott tomt, og i 1905 sto hytta klar.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
21300@unknown@formal@none@1@S@Etter få år ble imidlertid også denne for liten, så i 1909 ble hytta utvidet og omdøpt til det noe staseligere Torfinnsbu, etter elva og de storslagne toppene hytta ligger ved foten av.@@@@1@33@@oe@18-12-2006
21310@unknown@formal@none@1@S@I 1913 ble hytta overtatt av grunneierne, som hadde innløsningsrett etter ti år.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
21320@unknown@formal@none@1@S@De forskjellige driverne av Torfinnsbu har ved sin innsats opp gjennom årene skapt et sted som fjellturistene vet å sette pris på, og det er tross alt det viktigste.@@@@1@29@@oe@18-12-2006
21330@unknown@formal@none@1@S@I de senere årene er det også foretatt en omfattende modernisering av Torfinnsbu, som dermed burde være godt rustet til å ta imot flere turister.@@@@1@25@@oe@18-12-2006
21340@unknown@formal@none@1@S@Fjellklatrerne viste tidlig interesse for Torfinnsbu og gjør det fortsatt.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
21350@unknown@formal@none@1@S@Spesielt gjør Torfinnstindane et imponerende inntrykk nedenfra Bygdin.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
21360@unknown@formal@none@1@S@Ved sitt besøk kunne Slingsby og hans følge innlemme Østre Torfinnstind på 2119 meter i sin store samling førstebestigninger.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
21370@unknown@formal@none@1@S@Turen nede fra Torfinnsbu og opp på den høyeste av de tre Torfinnstindane er luftig enkelte steder, men ikke spesielt vanskelig, og krever ikke klatreerfaring.@@@@1@25@@oe@18-12-2006
21380@unknown@formal@none@1@S@Det samme kan sies om de aller fleste totusenmeter-toppene rundt Torfinnsbu.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
21390@unknown@formal@none@1@S@Unntakene er den midtre av Torfinnstindane og Søre nål på Knutseggi på den andre siden av Svartdalen.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
21400@unknown@formal@none@1@S@Det er utarbeidet en god turguide for toppene i dette området, hvis man trenger flere opplysninger.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
21410@unknown@formal@none@1@S@Sommerstid er det også en god idé å kombinere dagsturen fra Torfinnsbu med en båttur på Bygdin.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
21420@unknown@formal@none@1@S@Da er det muligheter for enda flere spennende turmål rundt Jotunheimens største innsjø.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
21430@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
21440@unknown@formal@none@1@S@Det går rutebåt på Bygdin hele sommeren, og det er merkede fotturruter til Fondsbu, Eidsbugarden, Gjendebu, Valdresflya vandrerhjem og Bygdin høyfjellshotell.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
21460@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
21470@unknown@formal@none@1@S@Torfinnsbu har tatt imot turister siden 1905, forløperen Nybod fra 1870.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
21480@unknown@formal@none@1@XP@Eier: Arvid Skredbergene.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
21490@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Vang kommune i Oppland, 1060 m o.h., og har 36 senger.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
21500@unknown@formal@none@1@@Tlf: 958 83 398.@@@@0@4@@oe@18-12-2006
21520@unknown@formal@none@1@XP@Yksendalsbu@@@@1@1@@oe@18-12-2006
21530@unknown@formal@none@1@XP@Ny hytte, men gammel rute@@@@1@5@@oe@18-12-2006
21550@unknown@formal@none@1@S@Yksendalen er grønn og vakker og strekker seg fra Olefjorden sør for Bygdin en mils vei vestover mot Steinbusjøen.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
21560@unknown@formal@none@1@S@Ikke rart at dalen var brukt som innfallsport til Jotunheimen allerede i fotturismens barndom.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
21570@unknown@formal@none@1@S@De fleste som besøkte frodigheten i Yksendalen, hadde imidlertid ikke to, men fire bein.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
21580@unknown@formal@none@1@S@Som navnet antyder, var det beite for okser her inne.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
21590@unknown@formal@none@1@S@Sannsynligvis ble dalen tatt i bruk til dette formålet allerede ved forrige århundreskifte.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
21600@unknown@formal@none@1@S@Flere flokker beitet i dalen, og på det meste kunne det være oppimot 100 velvoksne okser der.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
21610@unknown@formal@none@1@S@Yksendalsbua ga i mange år husly for gjeterne til Oppland Landbruksselskap som passet på avlsokser fra Valdres og Vestoppland.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
21620@unknown@formal@none@1@S@De var sendt til fjells for å bli fete og klare for ny innsats utover høsten og vinteren.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
21630@unknown@formal@none@1@S@Men med nye tider kom nye behov.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
21640@unknown@formal@none@1@S@Veterinær, reagensglass og kunstig inseminasjon overtok gradvis for lystne okser, og behovet for fjellbeiter forsvant.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
21650@unknown@formal@none@1@S@En stund etter krigen var det slutt på det kapittelet i Yksendalen.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
21660@unknown@formal@none@1@S@Behovene til de tobente forandret seg også etter som kommunikasjonene utviklet seg.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
21670@unknown@formal@none@1@S@Seterlosjiene ble lagt ned og rutene grodde igjen.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
21680@unknown@formal@none@1@S@Utover 1980-tallet ble det lansert flere forslag om å få åpnet denne flotte innfallsporten til Jotunheimen på ny, men for å få det til trengtes et nytt overnattingssted.@@@@1@28@@oe@18-12-2006
21690@unknown@formal@none@1@S@Først da den kjente eiendomskongen Olav Thon meldte seg med en generøs donasjon til DNT, ble det fart i sakene.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
21700@unknown@formal@none@1@S@DNT var så heldig å få leie den gamle gjeterbua i Yksendalen.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
21710@unknown@formal@none@1@S@Det var en ideell plass for en turisthytte, fordi den lå omtrent midtveis mellom Beitostølen og Fondsbu.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
21720@unknown@formal@none@1@S@Den ble pusset opp etter alle kunstens regler, og det ble bygget et høvelig anneks like bortenfor.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
21730@unknown@formal@none@1@S@I februar 1994 sto hytta så klar til å ta imot de første gjestene.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
21740@unknown@formal@none@1@S@Allerede den første vinteren var det godt over hundre personer som fant veien inn Yksendalen.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
21750@unknown@formal@none@1@S@De siste årene har enda flere fått øynene opp for turen inn til Fondsbu denne veien.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
21760@unknown@formal@none@1@S@Deler av ruta er en ren perle, spesielt fra Yksendalsbua og over til Vennistøldalen.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
21770@unknown@formal@none@1@S@Flott er det også langs den nymerkede ruta til Bygdin høyfjellshotell på ryggen mellom Olefjorden og Bygdin.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
21790@unknown@formal@none@1@XP@Beitostølen@@@@1@1@@oe@18-12-2006
21800@unknown@formal@none@1@S@Beitostølen som turiststed er av forholdsvis ny dato.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
21810@unknown@formal@none@1@S@Fra gammelt av var her en vanlig stølsgrend med liv og røre om sommeren og stillhet om vinteren.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
21820@unknown@formal@none@1@S@Bare en sjelden gang ble stillheten brutt av en enslig rypejeger eller en bonde som måtte på setra for å hente et høylass.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
21830@unknown@formal@none@1@S@Veien fra dalen opp til Beitostølen ble først vinterbrøytet i 1934, og det skulle gå enda 30 år før den første skiheisen ble bygget.@@@@1@24@@oe@18-12-2006
21840@unknown@formal@none@1@S@I dag er det et yrende liv på Beitostølen nesten hele året.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
21850@unknown@formal@none@1@S@Her er det et utall private hytter, og i området fins det høyfjellshoteller, fjellstuer og utleiehytter med til sammen mer enn 2000 senger.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
21860@unknown@formal@none@1@S@Her er seks skiheiser og mer enn 100 kilometer med merkede skiløyper.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
21870@unknown@formal@none@1@S@Sommerstid er også Beitostølen et fint utgangspunkt for turer innover i Jotunheimen.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
21880@unknown@formal@none@1@S@Ingen av de merkede fotturrutene er ført helt fram til stedet, men du skal ikke dra lenger enn til Bygdin eller Gjende for å kunne vandre på T-merkede stier.@@@@1@29@@oe@18-12-2006
21900@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
21910@unknown@formal@none@1@S@Beitostølen turistkontor kan gi ytterligere opplysninger.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
21920@unknown@formal@none@1@@Tlf: 61 34 10 06.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
21930@unknown@formal@none@1@@E-post: turistko\sonline.no@@@@0@2@@oe@18-12-2006
21940@unknown@formal@none@1@S@Følgende steder byr på overnatting på og rundt Beitostølen:@@@@1@9@@oe@18-12-2006
21960@unknown@formal@none@1@@Beitostølen Høyfjellshotell, ca 200 senger, 9 utleiehytter, tlf. 61 34 13 00, e-post: booking\sbeito.no@@@@0@14@@oe@18-12-2006
21970@unknown@formal@none@1@@Beitostølen Camping, utleiehytter, tlf.: 61 34 11 00, e-post: info\sbeitocamp.no@@@@0@10@@oe@18-12-2006
21980@unknown@formal@none@1@@Bergo Hotell, 66 senger, 12 utleiehytter og 35 apartementsleiligheter, tlf.: 61 34 10 45, e-post: booking\sbergo.no@@@@0@16@@oe@18-12-2006
21990@unknown@formal@none@1@@Bitigrenda hytter, 15 hytter og 4 leiligheter, tlf.: 61 34 14 40, e-post: bitihyt\sonline.no@@@@0@14@@oe@18-12-2006
22000@unknown@formal@none@1@@Gjeste gården resort, 30 leiligheter, tlf.: 61 34 12 72, e-post: konferansehuset\sol.telia.no@@@@0@12@@oe@18-12-2006
22010@unknown@formal@none@1@@Kveto fjellgard, 4 hytter, tlf.: 61 34 15 52/905 46 826.@@@@0@11@@oe@18-12-2006
22020@unknown@formal@none@1@@Liahaugen hytter, tlf.: 61 34 12 69.@@@@0@7@@oe@18-12-2006
22030@unknown@formal@none@1@@Norlandia Bitihorn hotell, ca. 100 senger, tlf.: 61 34 10 43 service\sbitihorn.norlandia.no@@@@0@12@@oe@18-12-2006
22040@unknown@formal@none@1@@Feriehyttene, 19 hytter, tlf.: 61 34 10 44.@@@@0@8@@oe@18-12-2006
22050@unknown@formal@none@1@@Fjellvang hyttegrend, Beito, 4 hytter, tlf.: 61 34 10 14, e-post: kolykken\sonline.no@@@@0@12@@oe@18-12-2006
22060@unknown@formal@none@1@@Grønolen fjellgård, Beito, 50 senger, 8 leiligheter, tlf.: 61 35 29 90, e-post: gronolen\sgronolen.no@@@@0@14@@oe@18-12-2006
22070@unknown@formal@none@1@@Hegge leiligheter, 32 leiligheter, 16 hytter, tlf.: 61 35 21 00, e-post: marogne\sonline.no@@@@0@13@@oe@18-12-2006
22080@unknown@formal@none@1@@Knuts hyttegrend, 22 hytter og leiligeheter, tlf.: 61 34 10 09, e-post: knutshyt\sonline.no@@@@0@13@@oe@18-12-2006
22090@unknown@formal@none@1@@Radisson SAS Resort, ca. 300 senger, 6 utleiehytter, tlf.: 6135 20 00, e-post: info\sresort-beito.com@@@@0@14@@oe@18-12-2006
22100@unknown@formal@none@1@@Øyang turisthotell, Beito, ca 120 senger, tlf.: 61 34 11 21, e-post: beito\sonline.no@@@@0@13@@oe@18-12-2006
22120@unknown@formal@none@1@XP@Tyinholmen høyfjellstuer@@@@1@2@@oe@18-12-2006
22140@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
22150@unknown@formal@none@1@XP@Bilvei forbi stedet.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
22160@unknown@formal@none@1@XP@Merkede fotturruter til Skogadalsbøen, Vettismorki og Slettningsbu.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
22180@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
22190@unknown@formal@none@1@S@Tyinholmen høyfjellstuer har tatt imot turister siden 1893.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
22200@unknown@formal@none@1@XP@Eiere: Inger Sagstuen og Erling Olsen.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
22210@unknown@formal@none@1@S@Stedet ligger i Vang kommune i Oppland, 1080 m o.h., og har 65 senger i utleiehytter.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
22220@unknown@formal@none@1@@Tlf.: 61 36 78 88.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
22240@unknown@formal@none@1@XP@Bygdin Fjellhotell@@@@1@2@@oe@18-12-2006
22250@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
22260@unknown@formal@none@1@S@Riksvei 55 over Valdresflya passerer hotellet.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
22270@unknown@formal@none@1@S@Det er båtrute på Bygdin, og det går merkede fotturruter til Torfinnsbu og Yksendalsbu.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
22280@unknown@formal@none@1@S@Den til Yksendalsbu starter fra veien et par kilometer sør for hotellet.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
22300@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
22310@unknown@formal@none@1@S@Bygdin Fjellhotell ble innviet ca. 1900.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
22320@unknown@formal@none@1@XP@Eier og bestyrer: Per Otterness.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
22330@unknown@formal@none@1@S@Hotellet ligger i Vang kommune, 1060 m o.h., og har 90 senger.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
22340@unknown@formal@none@1@@Tlf: 61 34 14 00.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
22350@unknown@formal@none@1@XP@Maurvangen Camping@@@@1@2@@oe@18-12-2006
22360@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
22370@unknown@formal@none@1@XP@Bilvei forbi stedet og bussforbindelse.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
22380@unknown@formal@none@1@XP@Merkede fotturruter til Gjendesheim og Sikkilsdalsseter.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
22400@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
22410@unknown@formal@none@1@S@Maurvangen Camping har tatt imot turister siden 1976.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
22420@unknown@formal@none@1@XP@Eier: Else Reiremo.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
22430@unknown@formal@none@1@S@Stedet ligger i Vågå kommune i Oppland, 1000 m o.h., og har 26 utleiehytter.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
22440@unknown@formal@none@1@@Tlf: 61 23 89 22.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
22450@unknown@formal@none@1@XP@Valdresflya vandrerhjem@@@@1@2@@oe@18-12-2006
22460@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
22470@unknown@formal@none@1@S@Riksvei 51 over Valdresflya passerer hytta.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
22480@unknown@formal@none@1@S@Det er merket fotturrute til Torfinnsbu og delvis merket til Gjendesheim.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
22500@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
22510@unknown@formal@none@1@S@Valdresflya vandrerhjem ble innviet i 1952.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
22520@unknown@formal@none@1@XP@Eier: Norske Vandrerhjem, region øst.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
22530@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Øystre Slidre kommune i Oppland, 1390 m o.h., og har 46 senger.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
22540@unknown@formal@none@1@@Tlf: Norske Vandrerhjem, region øst: 22 15 21 85, E-post: vhregost\sos.enitel.no@@@@0@11@@oe@18-12-2006
22550@unknown@formal@none@1@@Tlf hytta i sesongen: 941 07 021.@@@@0@7@@oe@18-12-2006
22570@unknown@formal@none@1@XP@Variert tur sør for Bygdin@@@@1@5@@oe@18-12-2006
22580@unknown@formal@none@1@@Tur 2a - 2 dager - gg@@@@0@7@@oe@18-12-2006
22590@unknown@formal@none@1@S@I fotturismens barndom var det mange som tok turen inn i Jotunheimen fra Beitostølen, gjennom naturskjønne Yksendalen og forbi Skinneggin til Eidsbugarden.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
22600@unknown@formal@none@1@S@Å gå ruta i motsatt retning er imidlertid vel så flott.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
22610@unknown@formal@none@1@S@Mange steder er det fantastisk utsikt mot fjellene i Jotunheimen.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
22620@unknown@formal@none@1@S@Ruta er nymerket og går til Bygdin hotell.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
22630@unknown@formal@none@1@S@Med vei til Eidsbugarden og båtrute på Bygdin kan dette derfor bli en fin liten rundtur.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
22640@unknown@formal@none@1@S@Har du flere dager, kan det være en god idé å fortsette Bygdin rundt via Torfinnsbu.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
22650@unknown@formal@none@1@S@Se Tur 2c.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
22660@unknown@formal@none@1@XP@1. Fondsbu til Yksendalsbu@@@@1@4@@oe@18-12-2006
22670@unknown@formal@none@1@S@Turen starter med en jevn og fin motbakke på bred og god sti oppover mot Vennestølsdalen.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
22680@unknown@formal@none@1@S@Etter en drøy kilometer deler den seg, og den bredeste stien fortsetter mot Utsikten på Skinnegga (se ramme).@@@@1@18@@oe@18-12-2006
22690@unknown@formal@none@1@S@Det er tydelig at turen opp dit er populær, og avstikkeren er ikke lengre enn at du også kan få den med deg.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
22700@unknown@formal@none@1@S@Turen gjenom Vennistølsdalen går i begynnelsen over noen fine grasbakker og etter hvert gjennom småkupert terreng og en del blokkmark og ur.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
22710@unknown@formal@none@1@S@Heldigvis er det gode siktevarder langs ruta.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
22720@unknown@formal@none@1@S@Merkingen fortsetter langs sørsiden av Dryllin og bratt ned i Vølodalen.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
22730@unknown@formal@none@1@S@Du må gjennom en del vierkratt i dalbunnen, og stien kan være litt vanskelig å finne, så følg nøye med på merkingen.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
22740@unknown@formal@none@1@S@Elva Vøloa kan normalt steingås.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
22750@unknown@formal@none@1@S@Ruta fortsetter langs bredden av vannet sør for Vølohornet, også her er det en del ur.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
22760@unknown@formal@none@1@S@Deretter må du oppover igjen over Vareggene, men så går det bratt utfor og ned i den grønne Yksendalen.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
22770@unknown@formal@none@1@S@Når en ser hvilken frodighet dalen har å by på, er det lett å forstå at dette tidligere var et paradis for beitende okser.@@@@1@24@@oe@18-12-2006
22780@unknown@formal@none@1@S@Det er imidlertid lenge siden slike dyr skremte turistene, og i dag er den gamle gjeterbua overtatt av DNT som losji for fotturistene.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
22790@unknown@formal@none@1@S@Merkingen av den siste biten fram til hytta er forresten litt spesiell.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
22800@unknown@formal@none@1@S@Det er lite stein i området og mye kratt, så stien er merket med rødmerkede påler.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
22810@unknown@formal@none@1@XP@2. Yksendalsbu til Bygdin@@@@1@4@@oe@18-12-2006
22820@unknown@formal@none@1@S@I motsetning til i gamle dager trenger ikke fotturistene lenger frykte oksene i Yksendalen, så neste dag kan du konsentrere deg om utsikten og om å følge ruta.@@@@1@28@@oe@18-12-2006
22830@unknown@formal@none@1@S@Siden merkingen er relativt ny mange steder, har det ikke blitt så tydelig sti hele veien og det lønner seg å følge nøye med både på kartet og merkingen.@@@@1@29@@oe@18-12-2006
22840@unknown@formal@none@1@S@Den går først vestover og over mot Skamdalen, hvor det er stiskille.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
22850@unknown@formal@none@1@S@Stien til høyre er den gamle som ikke kan brukes lenger etter at Olefjorden ble demmet opp.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
22860@unknown@formal@none@1@S@Du fortsetter nordøstover mot Systerbottjernet og så sør for dette østover mot Skjeldrehornet, over Oleberga, og nord om Bergaåntjern til Marabotthornet.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
22870@unknown@formal@none@1@S@Underveis passerer du forresten en fin liten egg med god utsikt både sørover og nordover, det er en utmerket rasteplass.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
22880@unknown@formal@none@1@S@Fra toppen av Marabotthornet går det jevnt nedover mot Seksin, og så på sørsiden av denne og østover i lia med god utsikt mot Raudfjorden.@@@@1@25@@oe@18-12-2006
22890@unknown@formal@none@1@S@Bitihorn, 1607 m o.h. (den toppen bør du besøke en gang!) rundes på nordsiden, og snart er du nede på riksveien du må følge en drøy kilometer nordover til Bygdin Fjellhotell.@@@@1@31@@oe@18-12-2006
22910@unknown@formal@none@1@XP@Skinnegga@@@@1@1@@oe@18-12-2006
22920@unknown@formal@none@1@@- Kann du minnast Utsynet fraa Skineggen den morgonen du?@@@@0@10@@oe@18-12-2006
22930@unknown@formal@none@1@@Daa den kvite Skodda dreiv bort millom Skagastølstindane, og Kaldedalsbræerne lyste som Gull i Solglansen!@@@@0@15@@oe@18-12-2006
22940@unknown@formal@none@1@@- Aajei, aajei, at eg inkje skal koma dit i Sumar! sukket Aasmund Olavsson Vinje til vennen Sars da han lå dødssyk på Rikshospitalet i 1870, og tilføyde:@@@@0@28@@oe@18-12-2006
22950@unknown@formal@none@1@@- Men naar eg no er lagd i Kista, so vil mi Aand slaa upp sin Heim deruppe millom Fjelli, og so vil eg sitja paa Falketind og sjaa utyver Norig, og Fjellradirne skal stiga fram.@@@@0@36@@oe@18-12-2006
22960@unknown@formal@none@1@S@Skinnegga er et godt eksempel på at det ikke alltid er høyden som teller i Jotunheimen.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
22970@unknown@formal@none@1@S@Fortoppen Utsikten er bare 1518 meter, og ligger bare noen få kilometer sør for Fondsbu.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
22980@unknown@formal@none@1@S@Den nås lett på en liten ettermiddagstur eller avstikker fra ruta over mot Yksendalsbu.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
22990@unknown@formal@none@1@XP@Lengder@@@@1@1@@oe@18-12-2006
23000@unknown@formal@none@1@@Fondsbu - Yksendalsbu, 6 t.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
23010@unknown@formal@none@1@@Yksendalsbu - Bygdin, 7 t.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
23030@unknown@formal@none@1@XP@Overnattingssteder@@@@1@1@@oe@18-12-2006
23040@unknown@formal@none@1@XP@Fondsbu, Eidsbugarden, Bygdin Fjellhotell, flere steder på Beitostølen.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
23060@unknown@formal@none@1@XP@Kommunikasjoner@@@@1@1@@oe@18-12-2006
23070@unknown@formal@none@1@XP@Bilvei og bussrute til Fondsbu, det samme forbi Bygdin Fjellhotell.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
23080@unknown@formal@none@1@XP@Båtrute på Bygdin.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
23100@unknown@formal@none@1@XP@Populær rundtur mellom store topper@@@@1@5@@oe@18-12-2006
23110@unknown@formal@none@1@@Tur 2b - 3 dager - gg@@@@0@7@@oe@18-12-2006
23120@unknown@formal@none@1@S@Fondsbu er DNTs yngste betjente hytte i Jotunheimen, Gjendebu den eldste og Olavsbu den største selvbetjeningshytta.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
23130@unknown@formal@none@1@S@En rundtur til disse i forholdsvis lett terreng med en rekke muligheter for avstikkere til stortopper, er populært.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
23140@unknown@formal@none@1@XP@1. Fondsbu til Olavsbu@@@@1@4@@oe@18-12-2006
23150@unknown@formal@none@1@S@Den første halve kilometeren går ruta på grusvei.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
23160@unknown@formal@none@1@S@Den passerer den restaurerte Vinjebua og krysser Mjølkedøla på bro før stien tar av oppover langs elva.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
23170@unknown@formal@none@1@S@Når du følger den, skjønner du snart hvorfor Mjølkedøla har fått navnet sitt.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
23180@unknown@formal@none@1@S@Om den ikke er helt hvit, er den i hvert fall bortimot gråhvit i perioder når avsmeltningen fra breen er på sitt høyeste.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
23190@unknown@formal@none@1@S@Oppe på bakkekammen før store Mjølkedalsvatn kommer du inn i Jotunheimen nasjonalpark samtidig som du har et flott rundskue.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
23200@unknown@formal@none@1@S@Ruta fortsetter på østsiden av vannet, inn i en liten dal og opp i skaret mellom Høgbrothøgda og Mjølkedalstind.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
23210@unknown@formal@none@1@S@Før skaret passerer du to stideler: først er det ruta til Skogadalsbøen som tar av til venstre, og etter noen hundre meter kommer ruta fra Gjendebu inn fra høyre og fortsetter ned bakken, der den løper sammen med ruta mot Skogadalsbøen.@@@@1@41@@oe@18-12-2006
23220@unknown@formal@none@1@S@Du fortsetter imidlertid over skaret, ned mot øvre Sjogholsvatnet, og gjennom ur til skaret mellom Mjølkedalstind og Sjogholstind.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
23230@unknown@formal@none@1@S@Derfra er det mer ur fram til Olavsbu, men utsikten er flott, og hytta ligger usedvanlig storslagent til.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
23240@unknown@formal@none@1@XP@2. Olavsbu til Gjendebu@@@@1@4@@oe@18-12-2006
23250@unknown@formal@none@1@S@Ruta til Gjendebu er ganske lett og fin.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
23260@unknown@formal@none@1@S@Bortsett fra noen partier med ur og gammel snø som ofte ligger lenge utover sommeren såpass høyt til fjells, er det god sti og bra merket gjennom hele Raudalen til Grisletjørnene.@@@@1@31@@oe@18-12-2006
23270@unknown@formal@none@1@S@Ruta runder det søndre av tjernene og møter først ruta fra Skogadalsbøen, og etter en drøy kilometers vei også ruta fra Fondsbu.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
23280@unknown@formal@none@1@S@Oppe i Raudalen er det heller sparsomt med vegetasjon, men etter hvert som du kommer nedover i Vesleådalen, tar naturen igjen i rikt monn.@@@@1@24@@oe@18-12-2006
23290@unknown@formal@none@1@S@Bjørkeskogen står tett rundt stien, og botanisk interesserte vil finne til og med ganske varmekjære planter i dette området, selv om høyden er godt over 1000 meter over havet.@@@@1@29@@oe@18-12-2006
23300@unknown@formal@none@1@S@Det forteller sitt om de gode vekstvilkårene rundt Gjende.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
23310@unknown@formal@none@1@S@Særlig på forsommeren er fargeprakten stor.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
23320@unknown@formal@none@1@S@Da er også fuglelivet på sitt mest intense, en rekke arter hekker i dette området.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
23330@unknown@formal@none@1@S@Den siste kilometeren fram til hytta går over et flatt delta som er bygget opp av slam fra Storåa og Vesleåa.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
23340@unknown@formal@none@1@S@Fronten på deltaet bygges utover år for år, og det vil ikke gå mange år før det ikke lenger er mulig å legge til med småbåt ved Gjendebu.@@@@1@28@@oe@18-12-2006
23350@unknown@formal@none@1@S@Brygga for rutebåten på Gjende er flyttet utover for mange år siden.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
23360@unknown@formal@none@1@S@Rett før hytta krysses Storåa på solid bro.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
23370@unknown@formal@none@1@S@Se på strømmen, så vil du forstå at elva har krefter til å frakte med seg mye løsmasse fra fjellene ovenfor.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
23390@unknown@formal@none@1@XP@3. Gjendebu til Fondsbu@@@@1@4@@oe@18-12-2006
23400@unknown@formal@none@1@S@Hvis du vil fullføre rundturen tilbake til Fondsbu, er det flere alternativer å velge mellom.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
23410@unknown@formal@none@1@S@Det er merket ruter til Torfinnsbu og videre til Fondsbu, og det er mulig å ta båten på Bygdin.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
23420@unknown@formal@none@1@S@Den korteste ruta går imidlertid tilbake der du kom, altså opp Veslådalen.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
23430@unknown@formal@none@1@S@Øverst i dalen, nord for kollen med det betegnende navnet Rundtom, deler stien seg.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
23440@unknown@formal@none@1@S@Rutene mot Olavsbu og Skogadalsbøen går mot høyre, den til Fondsbu går rett fram.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
23450@unknown@formal@none@1@S@Vil du følge en alternativ rute til Fondsbu som til og med er kortere, må du forresten ta til høyre.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
23460@unknown@formal@none@1@S@Den gamle postveien over til Fondsbu går på nordsiden av Geithø og holder stø kurs mot Fondsbu.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
23470@unknown@formal@none@1@S@Postveien er avmerket på kartet, men ikke lenger merket i terrenget, så du må kunne lese kartet for å følge denne ruta.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
23480@unknown@formal@none@1@S@Den er ganske bratt på slutten ned mot Fondsbu.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
23490@unknown@formal@none@1@S@Den T-merkede ruta fortsetter på sørsiden av Geithø mot Høystakktjernet.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
23500@unknown@formal@none@1@S@Elva fra tjernet krysses på bro nedenfor oset, deretter går det også her bratt ned til Bygdin.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
23510@unknown@formal@none@1@S@De siste kilometerne fram til Fondsbu går ruta langs bredden av Bygdin.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
23530@unknown@formal@none@1@XP@Toppturer rundt Olavsbu@@@@1@3@@oe@18-12-2006
23540@unknown@formal@none@1@S@Stopp gjerne over en dag eller tre på Olavsbu.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
23550@unknown@formal@none@1@S@Vil du på Mjølkedalstind, Sjogholstind, Skardalstind eller Raudalstindane, kan du knapt ha noe bedre utgangspunkt.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
23560@unknown@formal@none@1@S@Selv på en selvbetjent hytte er det mulig å bo i flere dager bare du tar hensyn til de andre gjestene.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
23570@unknown@formal@none@1@S@På Olavsbu er det forresten hyttevakt mesteparten av sommeren som forteller deg hvordan du skal innrette deg.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
23580@unknown@formal@none@1@S@Turene på Mjølkedalstind er beskrevet i hefte 3, og Raudalsegga er beskrevet i hytteomtalen av Olavsbu på side 9.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
23590@unknown@formal@none@1@S@Bestigningen av Sjogholstind er også mulig for normalt fjellvante folk.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
23600@unknown@formal@none@1@S@Den starter fra fotturruta gjennom skaret på nordvestsiden og følger eggen til topps.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
23610@unknown@formal@none@1@S@Skardalstind er også en nydelig topp.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
23620@unknown@formal@none@1@S@Utgangspunktet for bestigning av den er Raudalsbandet på ruta over mot Leirvassbu.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
23630@unknown@formal@none@1@S@Derfra er det å ta sikte på toppen og klyve opp fjellsiden.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
23640@unknown@formal@none@1@S@Vil du på austre Raudalstind, er det også lurt å starte fra Raudalsbandet, men for å gjennomføre turen trenger du kartet i hefte 3.@@@@1@24@@oe@18-12-2006
23660@unknown@formal@none@1@XP@Turer rundt Fondsbu@@@@1@3@@oe@18-12-2006
23670@unknown@formal@none@1@S@Ved siden av Skinnegga (se Tur 2a) er Galdeberget på den andre siden av Bygdin, det vanligste turmålet for dem som bor på Fondsbu eller Eidsbugarden.@@@@1@26@@oe@18-12-2006
23680@unknown@formal@none@1@S@Turen starter langs sjøen og DNTs varder over mot Gjendebu.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
23690@unknown@formal@none@1@S@Etter å ha krysset broa ved Høystakktjernet, er det bare å holde rett mot toppen på 2075 meter.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
23700@unknown@formal@none@1@S@De fleste foretrekker imidlertid først å gå bortom fortoppen på 1950 meter.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
23710@unknown@formal@none@1@S@Den kneiser styggbratt over Bygdin, og byr på minst like fin utsikt som selve toppen.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
23720@unknown@formal@none@1@S@Hjemturen fra Galdeberget kan godt gå langs varderuta gjennom Oksedalen.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
23730@unknown@formal@none@1@S@Men istedenfor å følge Gjendebuløypa tilbake, er det en flott tur å gå rundt Grønebergtjernet, og følge traseen for den gamle postruta over Gravafjellet ned til hytta.@@@@1@27@@oe@18-12-2006
23740@unknown@formal@none@1@S@Postruta er for øvrig også fin å bruke om du vil gå på det 1630 meter høye Høgebrotet.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
23750@unknown@formal@none@1@S@Den toppen er så vidt jeg vet det eneste stedet i Jotunheimen som har utsikt til både Bygdin, Tyin og Gjende på en gang, om man er heldig med været.@@@@1@30@@oe@18-12-2006
23760@unknown@formal@none@1@S@Området rundt Fondsbu inneholder selvfølgelig mye mer enn disse spredte glimtene.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
23770@unknown@formal@none@1@S@I hefte 3 får du flere forslag, men ellers er det bare snakk om å bruke kart og fantasi, og ikke legge lista for høyt.@@@@1@25@@oe@18-12-2006
23790@unknown@formal@none@1@XP@Dagsturer fra Gjendebu@@@@1@3@@oe@18-12-2006
23800@unknown@formal@none@1@S@En naturentusiast vil elske alle de fantastiske turmulighetene som finnes rundt Gjendebu.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
23810@unknown@formal@none@1@S@En favoritt hos mange er turen på Gjendestunga.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
23820@unknown@formal@none@1@S@Toppen ligger mellom Vesleådalen og Storådalen og er bare 1516 meter, men for en utsikt - en ser tinder og breer i hele den sydlige del av Jotunheimen.@@@@1@28@@oe@18-12-2006
23830@unknown@formal@none@1@S@Utsikten fra Svartdalspiggens 2137 meter er om mulig enda bedre, men så er da også turen minst dobbelt så lang som den på Gjendestunga.@@@@1@24@@oe@18-12-2006
23840@unknown@formal@none@1@S@Turen er imidlertid ikke spesielt vanskelig.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
23850@unknown@formal@none@1@S@Følg ruta mot Torfinnsbu opp i Svartdalen.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
23860@unknown@formal@none@1@S@Der dalen begynner å flate seg ut, går man skrått oppover til høyre og opp på ryggen.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
23870@unknown@formal@none@1@S@Det er noe løs ur og noe glatt, men ellers greit.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
23880@unknown@formal@none@1@S@Ryggen følges oppover, over en fonn, og videre til toppvarden.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
23890@unknown@formal@none@1@S@«Jotunologen» Emanuel Mohn mente at utsikten fra Svartdalspiggen var den fagreste han hadde sett i Jotunheimen.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
23900@unknown@formal@none@1@@«... Det er vel ingen andre udsiktspunkter hvor man på en så kort strækning ser en sådan myldrende vrimmel av skarpe nåle ?»@@@@0@23@@oe@18-12-2006
23910@unknown@formal@none@1@S@På den andre siden av dalen ligger Store Knutsholstind på 2343 meter.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
23920@unknown@formal@none@1@S@Før førstebestigningen som ble utført av Johannes Th. Heftye i 1875, ble toppen regnet for å være ubestigelig, men i dag regnes den som en fottur, om enn bratt og luftig.@@@@1@31@@oe@18-12-2006
23930@unknown@formal@none@1@S@Prøv deg gjerne, men vær forsiktig.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
23940@unknown@formal@none@1@S@Vil du istedenfor høye fjell kikke nærmere på Jo Gjendes gamle bu på den andre siden av Gjende eller studere plantelivet rundt Gjendebu, ja, så er heller ikke det dårlige alternativer.@@@@1@31@@oe@18-12-2006
23960@unknown@formal@none@1@XP@Lengder@@@@1@1@@oe@18-12-2006
23970@unknown@formal@none@1@@Fondsbu - Olavsbu, 5 t.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
23980@unknown@formal@none@1@@Gjendebu - Olavsbu, 5 t.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
23990@unknown@formal@none@1@@Gjendebu - Fondsbu, 5 t.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
24010@unknown@formal@none@1@XP@Overnattingssteder@@@@1@1@@oe@18-12-2006
24020@unknown@formal@none@1@XP@Fondsbu, Eidsbugarden, Olavsbu og Gjendebu.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
24040@unknown@formal@none@1@XP@Kommunikasjoner@@@@1@1@@oe@18-12-2006
24050@unknown@formal@none@1@S@Til Fondsbu og Eidsbugarden er det bilvei og bussrute, samt rutebåt på Bygdin.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
24060@unknown@formal@none@1@S@Til Gjendebu er det rutebåt på Gjende.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
24080@unknown@formal@none@1@XP@Bygdin på langs@@@@1@3@@oe@18-12-2006
24090@unknown@formal@none@1@@Tur 2c - 3 dager - g-gg@@@@0@7@@oe@18-12-2006
24110@unknown@formal@none@1@S@Dette er en variert og fin tur som både går langs bredden av Bygdin og opp mot 1700 meter mellom stortoppene nord for innsjøen.@@@@1@24@@oe@18-12-2006
24120@unknown@formal@none@1@S@Turen kan godt kombineres med Tur 2a til en vandring rundt hele Bygdin.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
24130@unknown@formal@none@1@S@Et godt alternativ er også å fortsette langs den delvis merkede ruta fra Valdresflya VH til Gjendesheim, eller også å ta bussen over Valdresflya.@@@@1@24@@oe@18-12-2006
24140@unknown@formal@none@1@S@Fra Gjendesheim vandrer du tilbake til Fondsbu langs Gjende, og får dermed med deg begge de flotte fjellsjøene.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
24160@unknown@formal@none@1@XP@1. Fondsbu til Torfinnsbu@@@@1@4@@oe@18-12-2006
24170@unknown@formal@none@1@S@Turen starter lett med drøye fire kilometers vandring langs Bygdins vestende på hovedruta mot Gjendebu.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
24180@unknown@formal@none@1@S@Deretter går det bratt opp mot Høystakka og bro over tjernet.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
24190@unknown@formal@none@1@S@Etter nok et par kilometer svinger denne ruta til høyre inn i Oksedalen.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
24200@unknown@formal@none@1@S@Dalen kan neppe ha fått navnet sitt etter frodige beiter for okser, til det er det for mye ur og stein.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
24210@unknown@formal@none@1@S@Ruta stiger jevnt og fint opp mot tjernet innerst i dalen, og så er det brattere over skaret og ned til Galdebergstjern.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
24220@unknown@formal@none@1@S@Det ligger ofte en snøfonn i skaret, så vær forsiktig.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
24230@unknown@formal@none@1@S@Bekken i oset av Galdebergstjern vades eller steingås avhengig av vannstand.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
24240@unknown@formal@none@1@S@Ruta fortsetter slakt utover mot Langedalen og nedover langs elva gjennom dalen.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
24250@unknown@formal@none@1@S@Langedalsåna krysses på klopp, og etter en knapp kilometer kommer du ned til Torfinnsbus forgjenger Nybua.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
24260@unknown@formal@none@1@S@Derfra er det lett og fin vandring langs bredden av Bygdin fram til Torfinnsbu.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
24280@unknown@formal@none@1@XP@2. Torfinnsbu til Valdresflya VH eller Bygdin Fjellhotell@@@@1@8@@oe@18-12-2006
24290@unknown@formal@none@1@S@Det er i hvert fall to alternativer for turen neste dag, enten til Valdresflya vandrerhjem (VH) eller til Bygdin Fjellhotell.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
24300@unknown@formal@none@1@S@Den siste turen er omtrent en time kortere.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
24310@unknown@formal@none@1@S@De første fem-seks kilometerne er felles.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
24320@unknown@formal@none@1@S@Etter å ha krysset Torfinnsdøla på bro, går stien stort sett langs vannkanten på Bygdin hele veien.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
24330@unknown@formal@none@1@S@Den krysser en del bekker, noen av dem på bro, en av de større er ved Hestevollen.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
24340@unknown@formal@none@1@S@Når du kommer dit, ser du raskt at dette må ha vært et sted hestene trivdes, og den egner seg utmerket for en liten rast for oss mennesker også.@@@@1@29@@oe@18-12-2006
24350@unknown@formal@none@1@S@Litt før Dyrnesodden deler stien seg.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
24360@unknown@formal@none@1@S@Den til venstre går i jevn stigning og stort sett strak kurs mot Valdresflya VH.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
24370@unknown@formal@none@1@S@Høyre alternativ fortsetter å følge Bygdins bredd fram til Bygdisheim, som dessverre er nedlagt som overnattingssted.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
24380@unknown@formal@none@1@S@Der slutter også den egentlige Bygdin, men på grunn av reguleringen fortsetter nå innsjøen helt inn til Bygdin Fjellhotell.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
24390@unknown@formal@none@1@S@De siste kilometerne til hotellet må du vandre langs en vei, men den er heldigvis stengt for motorisert ferdsel.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
24410@unknown@formal@none@1@XP@Bygdin@@@@1@1@@oe@18-12-2006
24420@unknown@formal@none@1@S@Bygdin dekker totalt 46 km2, er 28 km lang og opptil 2 km bred.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
24430@unknown@formal@none@1@S@Den er dermed Jotunheimens største innsjø.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
24440@unknown@formal@none@1@S@Navnet har den fått etter sin langstrakte, bøyde form.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
24460@unknown@formal@none@1@XP@M/B Bitihorn@@@@1@2@@oe@18-12-2006
24470@unknown@formal@none@1@S@I 1905, samme år som Nybod ble innviet, kom det passasjerbåt på Bygdin.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
24480@unknown@formal@none@1@S@Båten var egentlig innkjøpt for å brukes på Tyin, og meningen var å transportere båten først til Bygdin og så over eidet fra Eidsbugarden til Tyin, men det hele tok for lang tid og kostet for mye.@@@@1@37@@oe@18-12-2006
24490@unknown@formal@none@1@S@Isteden ombestemte man seg og satte båten i trafikk på Bygdin.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
24500@unknown@formal@none@1@S@Tyin fikk først motorbåt i 1906.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
24510@unknown@formal@none@1@S@Før passasjerbåttrafikken startet, var alternativet å leie robåt og roere for de turistene som ville langs Bygdin uten å måtte gå.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
24520@unknown@formal@none@1@S@I 1912 ble dagens båt M/B Bitihorn satt i drift, og etter noen år var den enerådende på Bygdin.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
24530@unknown@formal@none@1@S@Hele sommeren går den fram og tilbake på innsjøen.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
24540@unknown@formal@none@1@S@Takket være båtruta er det mulig å utvide aksjonsradiusen ganske betraktelig når du går i dette området.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
24550@unknown@formal@none@1@S@Båtturen i seg selv er også en flott opplevelse.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
24560@unknown@formal@none@1@S@Spesielt Torfinnstindane gjør et imponerende inntrykk nede fra Bygdin.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
24580@unknown@formal@none@1@XP@Lengder@@@@1@1@@oe@18-12-2006
24590@unknown@formal@none@1@@Torfinnsbu - Fondsbu, 7 t.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
24600@unknown@formal@none@1@@Torfinnsbu - Valdresflya VH, 4 t.@@@@0@6@@oe@18-12-2006
24610@unknown@formal@none@1@@Torfinnsbu - Bygdin Fjellhotell, 3 t.@@@@0@6@@oe@18-12-2006
24630@unknown@formal@none@1@XP@Overnattingssteder@@@@1@1@@oe@18-12-2006
24640@unknown@formal@none@1@XP@Fondsbu, Eidsbugarden, Torfinnsbu, Bygdin Fjellhotell og Valdresflya vandrerhjem (VH).@@@@1@9@@oe@18-12-2006
24660@unknown@formal@none@1@XP@Kommunikasjoner@@@@1@1@@oe@18-12-2006
24670@unknown@formal@none@1@S@Det er bilvei og bussruter til Fondsbu, Eidsbugarden, Valdresflya VH og Bygdin Fjellhotell.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
24680@unknown@formal@none@1@S@Det er båtrute på Bygdin.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
24700@unknown@formal@none@1@XP@Villmarkstur i Leirungsdalen@@@@1@3@@oe@18-12-2006
24710@unknown@formal@none@1@@1 eller flere dager - Tur 2d - gg-ggg@@@@0@9@@oe@18-12-2006
24730@unknown@formal@none@1@S@Den merkede ruta gjennom den praktfulle Leirungsdalen sør for Gjende er dessverre nedlagt.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
24740@unknown@formal@none@1@S@I Jotunheimen nasjonalpark har den innerste delen av denne dalen fått status som område uten tilrettelegging, og da måtte den gamle merkingen fjernes.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
24750@unknown@formal@none@1@S@Dette innebærer intet ferdselsforbud, men bare at her må fotturistene bruke kart og kompass for å finne fram.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
24760@unknown@formal@none@1@S@Turen fra Gjendesheim gjennom dalen og så ned til Torfinnsbu eller Gjendebu gjennom Svartdalen er lang.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
24770@unknown@formal@none@1@S@Du må regne med å bruke 8-9 timer, men er du i brukbar form, er ikke det noen heksekunst.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
24780@unknown@formal@none@1@S@Her er det imidlertid dumt å forhaste seg.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
24790@unknown@formal@none@1@S@Ta heller med deg telt, overnatt i Leirungsdalen og ta deg en tur eller tre på perleraden av topper som ligger på begge sider av dalen.@@@@1@26@@oe@18-12-2006
24800@unknown@formal@none@1@S@Første del av ruta fra Gjendesheim er beskrevet i forbindelse med tur 2-e.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
24810@unknown@formal@none@1@S@For øvrig er den gamle stien tegnet inn på kartet.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
24820@unknown@formal@none@1@S@Den går forbi Leirungene, tvers over nedre del av Leirungsdalen (det er forresten bro over elva), forbi Svarthammarbua og langs nordsiden av Leirungsåa hele veien opp mot skaret mot Svartdalen.@@@@1@30@@oe@18-12-2006
24830@unknown@formal@none@1@S@Et mye brukt alternativ for dem som besøker dalen, er også å parkere på veien over Valdresflya, omtrent ved tallet 51, og så vandre over skaret sør for Rauhamrane og inn i Leirungsdalen.@@@@1@33@@oe@18-12-2006
24840@unknown@formal@none@1@S@En utmerket teltplass ligger forresten i utløpet av Steindalen.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
24850@unknown@formal@none@1@S@Under krigen lå tyske alpejegere i leir her inne, og du kan fremdeles se ringmurene etter teltene deres.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
24860@unknown@formal@none@1@S@Samme Steindalen er også et utmerket utgangspunkt for turen opp eggen på Munken og videre innover Kalvåhøgda.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
30010@unknown@formal@none@1@XP@Skogadalsbøen@@@@1@1@@oe@18-12-2006
30020@unknown@formal@none@1@XP@Veiløs perle@@@@1@2@@oe@18-12-2006
30030@unknown@formal@none@1@S@Utladalen, mellom Årdal og Sognefjellet - denne grønne oasen mellom de ville fjellene i Vest-Jotunheimen - har tiltrukket seg folk lenge før vår tid.@@@@1@24@@oe@18-12-2006
30040@unknown@formal@none@1@S@De første fotturpionerene overnattet på setrene øverst i dalen med litt vekslende hell.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
30050@unknown@formal@none@1@S@«Jotunologen» Emanuel Mohn var full av entusiasme etter at han ble mottatt med rømmekolle kl. 4 om natten av trivelige budeier sommeren 1872, mens Slingsby med følge nok ikke var like overstrømmende da han og to følgesvenner måtte dele en seng da de sommeren 1876 var innom på vei mot sin berømte bestigning av Store Skagastølstind.@@@@1@56@@oe@18-12-2006
30060@unknown@formal@none@1@S@Til den nystartede Turistforeningen kom det derfor tidlig forslag om å bygge en hytte i denne frodige fjelldalen.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
30070@unknown@formal@none@1@S@Det var imidlertid lettere sagt enn gjort.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
30080@unknown@formal@none@1@S@Hvordan de skulle få fram materialene til en så utilgjengelig plass og hvem som skulle bygge, var lenge et åpent spørsmål.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
30090@unknown@formal@none@1@S@Bare transporten med hest og slede kom til å ta tre vintre, og først sommeren 1888 sto den første turisthytta klar med 12 senger.@@@@1@24@@oe@18-12-2006
30100@unknown@formal@none@1@S@Det viste seg så langtfra å være nok.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
30110@unknown@formal@none@1@S@DNT måtte leie et sel til, og ganske snart måtte de bygge på, og transportene var like tungvinte hver gang.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
30120@unknown@formal@none@1@S@Det kunne i det hele tatt vært skrevet en hel bok om transportene til Skogadalsbøen opp gjennom årene.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
30130@unknown@formal@none@1@S@Få - om noen - av DNTs hytter har krevd så mye slit for å være forsynt med alt det som trengs for å gi turistene tak over hodet og mat i kroppen.@@@@1@33@@oe@18-12-2006
30140@unknown@formal@none@1@S@Det er først i de siste tiårene at beltevogner og helikoptre har overtatt jobben etter kløvhester og mannemakt.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
30150@unknown@formal@none@1@S@Like samstemte som de forskjellige bestyrere er når det gjelder å beskrive forferdelige transportforhold, like enige er de om at de tross alt ikke ville vært årene på Skogadalsbøen foruten.@@@@1@30@@oe@18-12-2006
30160@unknown@formal@none@1@S@Hytta øverst i Utladalen er en perle hvor både betjening og gjester trives.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
30170@unknown@formal@none@1@S@Grønt og frodig er det rundt hytta, og den ligger staselig til med vid utsikt mot et vell av flotte tinder og topper horisonten rundt.@@@@1@25@@oe@18-12-2006
30180@unknown@formal@none@1@S@Enten du vil se nærmere på dalens herligheter eller få is og snø under føttene på høye topper, har du her nok å velge blant.@@@@1@25@@oe@18-12-2006
30190@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
30200@unknown@formal@none@1@S@Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Fannaråken, Sognefjellhytta, Krossbu, Leirvassbu.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
30210@unknown@formal@none@1@XP@Olavsbu (to ruter, gjennom Raudalen og Skogadalen), Tyinholmen, Fondsbu og Ingjerdbu og Morkabu.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
30230@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
30240@unknown@formal@none@1@S@Skogadalsbøen ble innviet i 1888.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
30250@unknown@formal@none@1@XP@Eier: DNT.@@@@1@2@@oe@18-12-2006
30260@unknown@formal@none@1@XP@Bestyrere: Anne Serine Heggdal og Lars Åge Hilde.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
30270@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 834 m o.h., og har totalt 106 senger, inklusive 24 i eget selvbetjeningslosji for bruk utenom sesongene.@@@@1@26@@oe@18-12-2006
30280@unknown@formal@none@1@@Tlf. 975 69 094.@@@@0@4@@oe@18-12-2006
30290@unknown@formal@none@1@@Web: www.dntoa.no «hytter»@@@@0@3@@oe@18-12-2006
30310@unknown@formal@none@1@XP@Ingjerdbu, Morkabu og Vetti@@@@1@4@@oe@18-12-2006
30320@unknown@formal@none@1@XP@Trivelige steder i Utladalen@@@@1@4@@oe@18-12-2006
30340@unknown@formal@none@1@S@Det er vanskelig å vandre gjennom Vettismorki uten å bli fascinert av den spesielle naturen der oppe.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
30350@unknown@formal@none@1@S@Høyreiste furutrær og frodig natur er ingen selvfølge 700 meter til værs, og Norges høyeste frie foss er også en opplevelse (se ramme Tur 3a).@@@@1@25@@oe@18-12-2006
30360@unknown@formal@none@1@S@Det er dumt å vandre for raskt gjennom slik natur.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
30370@unknown@formal@none@1@S@Det trenger du da heller ikke.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
30380@unknown@formal@none@1@S@Det er bygget to små, men prektige selvbetjeningshytter på Vettismorki.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
30390@unknown@formal@none@1@S@Morkabu og Ingjerdbu er reist av folkene på Vetti og drives som selvbetjeningshytter.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
30400@unknown@formal@none@1@S@Hyttene er låst med vanlig DNT-lås og utstyrt med et enkelt proviantlager.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
30410@unknown@formal@none@1@S@Selvbetjeningslosjiene er vel og bra, men det er nå fjellgården Vetti nede i selve Utladalsjuvet som er perlen i dalen.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
30420@unknown@formal@none@1@S@Denne plassen har vært i samme families eie i hvert fall siden 1775, men det er godt mulig at bosetningen på stedet går tilbake til før Svartedauen.@@@@1@27@@oe@18-12-2006
30430@unknown@formal@none@1@S@Gården er på nærmere 50 000 mål.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
30440@unknown@formal@none@1@S@Det inkluderer store fjellvidder på begge sider av Utladalen og også den flotte urskogen oppe på Vettismorki.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
30450@unknown@formal@none@1@S@Samme året som DNT ble stiftet, i 1868, tok Vetti imot de første turistene, men først da Vetlestova sto klar i 1875, fikk gården status som turiststasjon.@@@@1@27@@oe@18-12-2006
30460@unknown@formal@none@1@S@Vetti var lenge en av de viktigste innfallsportene til Jotunheimen, og det gikk ikke an å gå gjennom Utladalen uten å overnatte på Vetti.@@@@1@24@@oe@18-12-2006
30470@unknown@formal@none@1@S@Før Turtagrø kom i slutten av 1880-årene, var dette utgangspunktet som lå lageligst til for turer i Hurrungane, og flere av eierne på Vetti var mye brukt som fjellførere.@@@@1@29@@oe@18-12-2006
30480@unknown@formal@none@1@S@Meteorologisk institutt har også benyttet seg flittig av folkene på Vetti - i 101 år har de observert værforholdene.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
30490@unknown@formal@none@1@S@For noen få år siden ble dessverre turiststasjonen stengt, men heldigvis er det fremdeles kafeteriadrift der om sommeren, slik at det er mulig å komme innendørs og få kjenne litt på atmosfæren på den gamle fjellgården.@@@@1@36@@oe@18-12-2006
30510@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
30520@unknown@formal@none@1@S@Det er vei til Vetti, men den er stengt for biler.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
30530@unknown@formal@none@1@S@Det er merkede fotturruter fra Morkabu og Ingjerdbu til Vetti, Skogadalsbøen, Tyinholmen og Slettningsbu.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
30550@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
30560@unknown@formal@none@1@XP@Vetti gård, ikke overnatting, kafeteriadrift om sommeren.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
30570@unknown@formal@none@1@S@Morkabu ble åpnet i 1985, Ingjerdbu i 1995.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
30580@unknown@formal@none@1@S@Hyttene eies og drives av Vetti gård som selvbetjeningshytter.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
30590@unknown@formal@none@1@S@Hyttene ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 683 m o.h., og har 4 og 12 senger.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
30600@unknown@formal@none@1@@Tlf.: Vetti: 57 66 30 24.@@@@0@6@@oe@18-12-2006
30620@unknown@formal@none@1@XP@Avdalen og Gravdalen@@@@1@3@@oe@18-12-2006
30630@unknown@formal@none@1@XP@Fritt, fredelig og fraflyttet@@@@1@4@@oe@18-12-2006
30640@unknown@formal@none@1@S@Gården Avdalen i Utladalen ligger bare et par kilometer fra Hjelle, men stien til gårds var tidligere så vanskelig å følge at det bare var mulig om sommeren.@@@@1@28@@oe@18-12-2006
30650@unknown@formal@none@1@S@Når det var snø og is i dalsidene, var det vanligvis for farlig å ta seg fram, så folkene på gården måtte være helt selvhjulpne i flere måneder i strekk.@@@@1@30@@oe@18-12-2006
30660@unknown@formal@none@1@S@Også her er historien noe dunkel, men Avdalen gård nevnes på 1600-tallet, og en antar at det var folk fra Luster som først ryddet seg støl her oppe, det forteller sitt om adkomstmulighetene nede fra dalen like ved.@@@@1@38@@oe@18-12-2006
30670@unknown@formal@none@1@S@Lærdalspresten Ulrik Fredrik Bøyesen var lettere sjokkskadet over veien til gårds etter at han var på besøk i Utladalen i 1818, og skrev en lang epistel om dette i et magasin:@@@@1@31@@oe@18-12-2006
30680@unknown@formal@none@1@S@«Agrene ligge saa gyselig bratte og saa aldeles i Nærheden af de rædsomme Stuup, at ingen Uvant engang vover sig derhen.»@@@@1@21@@oe@18-12-2006
30690@unknown@formal@none@1@S@Gårdens beliggenhet gjør nok like stort inntrykk på dagens besøkende, men etter at veien kom gjennom dalbunnen, er det adskillig lettere å komme til gards.@@@@1@25@@oe@18-12-2006
30700@unknown@formal@none@1@S@Et par hundre høydemetre langs en god sti, og så er man oppe.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
30710@unknown@formal@none@1@S@Underveis passerer stien forresten det nedlagte bruket Hagaberg, som en gang i tiden var husmannsplass under Avdalen.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
30720@unknown@formal@none@1@S@Det ble forlatt i 1950-årene.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
30730@unknown@formal@none@1@S@Oppe på Avdalen gård er det derimot liv og virksomhet.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
30740@unknown@formal@none@1@S@Også denne ble fraflyttet i 1959, men driftige årdøler har i de siste årene restaurert store deler av gårdsanlegget, slik at det er mulig å få både mat og losji for turister som kommer innom om sommeren.@@@@1@37@@oe@18-12-2006
30750@unknown@formal@none@1@S@Avdalen har også et selvbetjeningslosji som kan brukes hele året.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
30760@unknown@formal@none@1@S@Fra den restaurerte fjellgården fortsetter stien blant annet til den ubetjente hytta Gravdalen.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
30770@unknown@formal@none@1@S@Det er en gammel seter under Avdalen, som er restaurert av Årdal turlag.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
30780@unknown@formal@none@1@S@Gravdalen ligger praktfullt til over skoggrensen.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
30790@unknown@formal@none@1@S@Der oppe fra er det om mulig enda flottere rundskue mot Utladalen og fjellene på østsiden av dalen enn nede fra modergården.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
30800@unknown@formal@none@1@S@Synd bare at så få fotturister kjenner til denne perlen.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
30820@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
30830@unknown@formal@none@1@S@Det er merket fotturruter til Avdalen og Gravdalen fra Hjelle, Vetti og Stølsmaradalen.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
30850@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
30860@unknown@formal@none@1@S@Avdalen gård har vært turisthytte siden 1991.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
30870@unknown@formal@none@1@S@Hytta leies av Årdal turlag og drives som betjent turisthytte deler av sommeren.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
30880@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 380 m o.h., og har 6 senger i selvbetjeningslosjiet.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
30900@unknown@formal@none@1@S@Gravdalen ble innviet i 1975.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
30910@unknown@formal@none@1@S@Årdal Turlag driver den ubetjente hytta.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
30920@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 840 m o.h., og har 2 senger.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
30940@unknown@formal@none@1@XP@Skagastølsbu og Stølsmaradalen@@@@1@3@@oe@18-12-2006
30950@unknown@formal@none@1@XP@Særpregede og spennende@@@@1@3@@oe@18-12-2006
30970@unknown@formal@none@1@S@Fortsetter du nordover Utladalen fra Avdalen, kommer du til idylliske Stølsmaradalen.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
30980@unknown@formal@none@1@S@Stedet byr på fri sikt mot Stølsnostind og har et trivelig setermiljø.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
30990@unknown@formal@none@1@S@Stølsmaradalen var tidligere en del av gården Vettis eiendom, og ble i 1787 solgt av Jørgen A. Vetti til Tomas Hallvardson Midthun og Jon Melheim for at de skulle få seg seter.@@@@1@32@@oe@18-12-2006
31000@unknown@formal@none@1@S@Antagelig hadde det ikke vært slik virksomhet her før dette.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
31010@unknown@formal@none@1@S@Stølen var i bruk til 1940.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
31020@unknown@formal@none@1@S@I 1975 leide Turistforeningen to av selene og pusset dem opp.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
31030@unknown@formal@none@1@S@De få som finner veien hit, kan knapt få fullrost stedet nok i gjesteboka, selv om hytta ikke er utstyrt med mat.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
31040@unknown@formal@none@1@S@Stopp gjerne over en dag og ta turen ned til Stølsmaradalsfossen - fra toppen derfra kan en blant annet se de flotte vannstrengene i Fleskedalsfossen og Vettisfossen.@@@@1@27@@oe@18-12-2006
31050@unknown@formal@none@1@S@Stølsmaradalen er også et glimrende utgangspunkt for turer i Hurrungane, selv om den ikke slår sin nabo i nordvest, Skagastølsbu.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
31060@unknown@formal@none@1@S@Ruta dit er ikke merket, men bruk kart og kompass, så finner du nok fram.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
31070@unknown@formal@none@1@S@På Skagastølsbu er det ikke mye idyll.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
31080@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger meget værhardt til oppe på bandet mellom Midtmaradalen og Skagastølsdalen.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
31090@unknown@formal@none@1@S@Den ble bygget der i 1890 for å ligge trygt for skred og for å være et godt utgangspunkt for klatring i området.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
31100@unknown@formal@none@1@S@Den luftige beliggenheten har gledet generasjoner med norske klatrere og vandrere, men bekymret dem som eier den.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
31110@unknown@formal@none@1@S@Allerede den første vinteren blåste hytta ned.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
31120@unknown@formal@none@1@S@Det var tydelig at 1758 værharde meter over havet krevde mer solide bygningsmaterialer enn tre.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
31130@unknown@formal@none@1@S@En ny hytte, denne gang i stein, sto ferdig i 1894.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
31140@unknown@formal@none@1@S@Den har stått siden, men fordi den er rå og fuktig, har det vært nødvendig å totalrenovere hytta flere ganger.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
31150@unknown@formal@none@1@S@Med sin unike beliggenhet er hytta et glimrende utgangspunkt for klatreturer både på Skagastølsryggen og Dyrehaugsryggen.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
31160@unknown@formal@none@1@S@For de mer erfarne fotturistene er det også et «must» å ha vært oppom «hytta på bandet».@@@@1@17@@oe@18-12-2006
31170@unknown@formal@none@1@S@Turen fra Turtagrø opp Skagastølsdalen, over breen og opp på bandet er storslagen, men krever kunnskap om brevandring.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
31190@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
31200@unknown@formal@none@1@S@Det er ikke merkede ruter til Skagastølsbu.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
31210@unknown@formal@none@1@S@Stølsmaradalen har merkede ruter til Avdalen og Vetti.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
31230@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
31240@unknown@formal@none@1@S@Skagastølsbu ble reist første gang i 1890, første steinbu i 1894.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
31250@unknown@formal@none@1@XP@Eier: DNT.@@@@1@2@@oe@18-12-2006
31260@unknown@formal@none@1@S@Hytta er ubetjent.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
31270@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 1758 m o.h., og har 6 senger.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
31290@unknown@formal@none@1@S@Stølsmaradalen ble innviet i 1975.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
31300@unknown@formal@none@1@S@DNT leier to sel og driver dem som ubetjent hytte.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
31310@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 849 m o.h., og har 4 senger.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
31330@unknown@formal@none@1@XP@Leirvassbu@@@@1@1@@oe@18-12-2006
31340@unknown@formal@none@1@XP@Fra steinbu til høyfjellshotell@@@@1@4@@oe@18-12-2006
31350@unknown@formal@none@1@S@Emanuel Mohn, en av våre største fjellpionerer, var også initiativtaker når det gjelder Leirvassbu.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
31360@unknown@formal@none@1@S@I DNTs årbok for 1873 foreslo han at foreningen satte opp en enkel steinbu der Visdalen, Leirdalen og Gravdalen møtes.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
31370@unknown@formal@none@1@S@Det tok bare to år å realisere prosjektet, så byggesaksbehandling og langtidsplaner gikk nok adskillig raskere den gang enn i dag, både i DNT og andre steder.@@@@1@27@@oe@18-12-2006
31380@unknown@formal@none@1@S@I lengden var ikke en enkel steinbu ved Leirvannet tilstrekkelig for å huse den økende skare av fjellvandrere som etter hvert ønsket å se denne delen av Jotunheimen.@@@@1@28@@oe@18-12-2006
31390@unknown@formal@none@1@S@Amund Elveseter, en av eierne nede på Ytterdalssetrene, så behovet og flyttet sitt hus lenger opp i dalen.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
31400@unknown@formal@none@1@S@Han fikk støtte fra DNT til transport og utvidelser, og i 1887 kunne han og kona Anne ta imot oppe på Slethamn, fem kilometer fra Leirvann.@@@@1@26@@oe@18-12-2006
31410@unknown@formal@none@1@S@Det ble raskt en populær turisthytte.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
31420@unknown@formal@none@1@S@Amund døde i 1904, og noe av det siste han fikk oppleve var dessverre et skred som la hytta flatt med bakken.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
31430@unknown@formal@none@1@S@Heldigvis var sønnen Rasmus også en drivandes kar, han flyttet turisthytta nok en gang.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
31440@unknown@formal@none@1@S@Denne gangen ble tomta den som så mange turister opp gjennom årene har skrytt av som Jotunheimens flotteste - ved foten av Kyrkja og bredden av Leirvannet.@@@@1@27@@oe@18-12-2006
31450@unknown@formal@none@1@S@Den nye Leirvassbu sto klar i 1906.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
31460@unknown@formal@none@1@S@Historien videre er - som for de fleste hyttene i Jotunheimen - ombygginger og utvidelser, først i regi av Rasmus og kona Magnhild, og så etter hvert med sønnen Åmund og kona Jessie som drivkrefter.@@@@1@35@@oe@18-12-2006
31470@unknown@formal@none@1@S@De utviklet hjemgården Elveseter nede i Bøverdalen, til å bli en skikkelig perle, samtidig som de utvidet Leirvassbu til dagens hotellstandard, skaffet strøm og telefon, og bygget vei.@@@@1@28@@oe@18-12-2006
31480@unknown@formal@none@1@S@Å drive både Elveseter og Leirvassbu ble imidlertid i meste laget, og Åmund har i mange år leid bort Leirvassbu til andre dyktige folk.@@@@1@24@@oe@18-12-2006
31490@unknown@formal@none@1@S@De har klart å bevare det trivelige miljøet på stedet som har så mye å by fjellvandrere og høyfjellsskiløpere.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
31500@unknown@formal@none@1@S@Og den første steinbua som DNT bygget - den finner du nyrestaurert i bakken like nedenfor dagens moderne turisthytte.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
31520@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
31530@unknown@formal@none@1@S@Det er bilvei til hytta.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
31550@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
31560@unknown@formal@none@1@S@Leirvassbu ble bygget som steinbu i 1875 av DNT.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
31570@unknown@formal@none@1@S@Første turisthytte kom i 1906.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
31580@unknown@formal@none@1@XP@Eier: Åmund Elveseter.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
31590@unknown@formal@none@1@XP@Bestyrere: Magny Hilde og Bjørn Bjørgen.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
31600@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1405 m o.h., og har 190 senger.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
31610@unknown@formal@none@1@@Tlf: 61 21 29 32.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
31620@unknown@formal@none@1@@E-post: lvassbu\sonline.no@@@@0@2@@oe@18-12-2006
31640@unknown@formal@none@1@XP@Fannaråken@@@@1@1@@oe@18-12-2006
31650@unknown@formal@none@1@XP@Norges høyest beliggende turisthytte@@@@1@4@@oe@18-12-2006
31670@unknown@formal@none@1@S@Som en mektig vokter over den århundregamle trafikken langs ferdselsveien over Sognefjellet strekker Fannaråken seg bred og dyster, som oftest dekket av skodde.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
31680@unknown@formal@none@1@S@En taus advarsel om storm og uvær.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
31690@unknown@formal@none@1@S@Men av og til er toppen lokkende, lys og fager.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
31700@unknown@formal@none@1@S@Da ser man at dette er en av de stortoppene i Jotunheimen som er lettest tilgjengelig.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
31710@unknown@formal@none@1@S@Kommer man seg opp, vil man også oppdage at Fannaråken er et av de flotteste utkikkspunktene i Norge, om man er heldig med været.@@@@1@24@@oe@18-12-2006
31720@unknown@formal@none@1@S@Hurrunganes tinderekker ligger så nær at man nesten er fristet til å ta på dem.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
31730@unknown@formal@none@1@S@Oversikten over Smørstabbreen i øst er nesten total.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
31740@unknown@formal@none@1@S@I Breheimen i vest ser man store deler av den imponerende Jostedalsbreen og hele tinderekka opp til Holåtinder og Hestbrepigger lengst oppe i nord.@@@@1@24@@oe@18-12-2006
31750@unknown@formal@none@1@S@Allerede i 1926 satte Værvarslinga på Vestlandet opp et observatorium helt oppe på toppen av Fannaråken, og stasjonerte to værobservatører der hele året.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
31760@unknown@formal@none@1@S@De ønsket et høytliggende utkikkssted hvor man kunne se uværene som kom inn fra vest tidligst mulig for å kunne varsle dem videre.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
31770@unknown@formal@none@1@S@Det var et tøft liv, med mye dårlig vær og en kontinuerlig kamp mot is, snø og fuktighet nesten hele året.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
31780@unknown@formal@none@1@S@Når været slo seg vrangt for alvor, var det neppe mulig å bevege seg på utsiden i det hele tatt.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
31790@unknown@formal@none@1@S@DNT hadde bidratt med et beløp til byggingen av stasjonen, og turistene fikk disponere et rom i observatoriet.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
31800@unknown@formal@none@1@S@Det rommet ble raskt for lite, og i 1934 sto den første turisthytta ferdig etter en imponerende fraktjobb, hvor både kløvhest, vinsj, løypestreng og bæring trengtes for å få opp de tretti tonnene som trengtes for å bygge 12 senger, oppholdsrom og kjøkken 2068 meter over havet.@@@@1@47@@oe@18-12-2006
31810@unknown@formal@none@1@S@Hytta er siden utvidet og modernisert en rekke ganger, og er i dag et meget populært turmål enten man vil overnatte eller ikke.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
31830@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
31840@unknown@formal@none@1@S@Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Sognefjellet og Skogadalsbøen.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
31860@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
31870@unknown@formal@none@1@S@Fannaråkhytta har tatt imot turister siden 1926.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
31880@unknown@formal@none@1@XP@Eier: DNT OA.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
31890@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 2068 m o.h., og har 36 senger.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
31900@unknown@formal@none@1@@Tlf: 941 35 993.@@@@0@4@@oe@18-12-2006
31910@unknown@formal@none@1@@Web: www.dntoa.no «hytter»@@@@0@3@@oe@18-12-2006
31930@unknown@formal@none@1@XP@Turtagrø: Klatrernes hotell@@@@1@3@@oe@18-12-2006
31940@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
31950@unknown@formal@none@1@S@Sognefjellsveien går forbi hotellet.@@@@1@4@@oe@18-12-2006
31960@unknown@formal@none@1@S@Det er merkede fotturruter til Fannaråken, Skagastølsbu og Stølsdalen.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
31970@unknown@formal@none@1@S@Veien over Sognefjellet er stengt om vinteren, men det brøytes vanligvis opp til Turtagrø.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
31990@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
32000@unknown@formal@none@1@S@Turtagrø ble bygget i 1888.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
32010@unknown@formal@none@1@S@Hotellet eies og drives av Ole Berge Drægni.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
32020@unknown@formal@none@1@S@Hotellet ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 884 m o.h., og har 80 senger.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
32030@unknown@formal@none@1@@Tlf: 57 68 61 16.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
32040@unknown@formal@none@1@@E-post: turtagro\sonline.no@@@@0@2@@oe@18-12-2006
32050@unknown@formal@none@1@@Web: www.skjolden-com/bylus/turtagro.html@@@@0@2@@oe@18-12-2006
32070@unknown@formal@none@1@XP@Olavsbu: Se omtale i hefte 2@@@@1@6@@oe@18-12-2006
32080@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
32090@unknown@formal@none@1@S@Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Leirvassbu, Skogadalsbøen, Eidsbugarden og Fondsbu.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
32110@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
32120@unknown@formal@none@1@S@Olavsbu selvbetjeningshytte ble innviet i 1952.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
32130@unknown@formal@none@1@XP@Eier: DNT OA.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
32140@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 1440 m o.h., og har 40 senger.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
32150@unknown@formal@none@1@@Tlf: Nei.@@@@0@2@@oe@18-12-2006
32160@unknown@formal@none@1@@Web: www.dntoa.no «hytter»@@@@0@3@@oe@18-12-2006
32180@unknown@formal@none@1@XP@Stølsdalen: Se omtale i hefte 4@@@@1@6@@oe@18-12-2006
32190@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
32200@unknown@formal@none@1@S@Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Fortundalen, Nørdstedalseter og Herva ved Skålavatnet.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
32220@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
32230@unknown@formal@none@1@S@Stølsdalen ble bygget i 1991 og drives som selvbetjeningshytte.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
32240@unknown@formal@none@1@XP@Eier: DNT OA.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
32250@unknown@formal@none@1@XP@Ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 1040 m o.h., og har 8 senger.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
32260@unknown@formal@none@1@@Tlf: Nei.@@@@0@2@@oe@18-12-2006
32270@unknown@formal@none@1@@Web: www.dntoa.no «hytter»@@@@0@3@@oe@18-12-2006
32290@unknown@formal@none@1@XP@Krossbu: Se omtale i hefte 4@@@@1@6@@oe@18-12-2006
32310@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
32320@unknown@formal@none@1@S@Sognefjellsveien går forbi hytta, der er det bussruter.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
32330@unknown@formal@none@1@S@Det er merkede fotturruter til Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (m/breføring), Skogadalsbøen og Fannaråken (m/breføring).@@@@1@13@@oe@18-12-2006
32350@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
32360@unknown@formal@none@1@S@Krossbu turiststasjon startet opp i 1902.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
32370@unknown@formal@none@1@XP@Eiere: Torill og Kåre Vole.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
32380@unknown@formal@none@1@S@Krossbu turiststasjon ligger i Lom kommune i Oppland, 1260 m o.h., og har 85 senger.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
32390@unknown@formal@none@1@@Tlf: 61 21 29 22.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
32410@unknown@formal@none@1@XP@Eidsbugarden@@@@1@1@@oe@18-12-2006
32420@unknown@formal@none@1@S@Se omtale i hefte 2@@@@1@5@@oe@18-12-2006
32430@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
32440@unknown@formal@none@1@S@Det er bilvei til hotellet og båtrute over Bygdin.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
32450@unknown@formal@none@1@S@Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen og Yksendalsbu.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
32470@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
32480@unknown@formal@none@1@S@Vinjestova, forløperen for Eidsbugarden hotell, ble åpnet i 1868.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
32490@unknown@formal@none@1@XP@Eier: Hans Martin Skagen.@@@@1@4@@oe@18-12-2006
32500@unknown@formal@none@1@XP@Bestyrer: Leif Skagen.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
32510@unknown@formal@none@1@S@Hotellet ligger i Vang kommune i Oppland, 1060 m o.h., og har 50 senger.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
32520@unknown@formal@none@1@@Tlf: 61 36 77 14.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
32530@unknown@formal@none@1@@E-post: ocdahl\sonline.no@@@@0@2@@oe@18-12-2006
32550@unknown@formal@none@1@XP@Sognefjellhytta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
32560@unknown@formal@none@1@S@Se omtale i hefte 4@@@@1@5@@oe@18-12-2006
32570@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
32580@unknown@formal@none@1@S@Sognefjellsveien går forbi hytta, der er det bussruter.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
32590@unknown@formal@none@1@S@Det er merkede fotturruter til Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (m/breføring), Skogadalsbøen og Fannaråken (m/breføring).@@@@1@13@@oe@18-12-2006
32610@unknown@formal@none@1@XP@Fakta:@@@@1@1@@oe@18-12-2006
32620@unknown@formal@none@1@S@Sognefjellhytta ble åpnet i 1947.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
32630@unknown@formal@none@1@XP@Eier: Anne Tove Mundhjeld og Arnfinn Jensen.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
32640@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1415 m o.h., og har 90 senger.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
32650@unknown@formal@none@1@@Tlf: 61 21 29 34.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
32660@unknown@formal@none@1@@E-post: sognefjellet\ssensewave.com@@@@0@2@@oe@18-12-2006
32670@unknown@formal@none@1@@Web: www.sognefjellet.com@@@@0@2@@oe@18-12-2006
32690@unknown@formal@none@1@XP@Tyinholmen høyfjellstuer@@@@1@2@@oe@18-12-2006
32700@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
32710@unknown@formal@none@1@XP@Bilvei forbi stedet.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
32720@unknown@formal@none@1@XP@Merkede fotturruter til Skogadalsbøen, Vettismorki og Slettningsbu.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
32740@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
32750@unknown@formal@none@1@S@Tyinholmen høyfjellstuer har tatt imot turister siden 1893.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
32760@unknown@formal@none@1@XP@Eier: Inger Sagstuen og Erling Olsen.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
32770@unknown@formal@none@1@S@Stedet ligger i Vang kommune i Oppland, 1080 m o.h., og har 65 senger.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
32780@unknown@formal@none@1@@Tlf.: 61 36 78 88.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
32800@unknown@formal@none@1@XP@Gjendebu: Se omtale i hefte 1@@@@1@6@@oe@18-12-2006
32810@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
32820@unknown@formal@none@1@S@Det går rutebåt på Gjende hele sommeren, og det er merkede fotturruter til Memurubu, Leirvassbu, Spiterstulen, Olavsbu, Fondsbu og Torfinnsbu.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
32840@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
32850@unknown@formal@none@1@S@Gjendebu ble innviet i 1871.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
32860@unknown@formal@none@1@XP@Eier: DNT OA.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
32870@unknown@formal@none@1@XP@Bestyrere: Aase og Håkon Dalen.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
32880@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 990 m o.h., og har 119 senger, inkludert 34 senger i selvbetjeningslosjiet.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
32890@unknown@formal@none@1@@Tlf: 61 23 89 44.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
32900@unknown@formal@none@1@@Web: www.dntoa.no «hytter»@@@@0@3@@oe@18-12-2006
32920@unknown@formal@none@1@XP@Fondsbu: Se omtale i hefte 2@@@@1@6@@oe@18-12-2006
32930@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
32940@unknown@formal@none@1@S@Det er bilvei til Fondsbu og båtrute over Bygdin.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
32950@unknown@formal@none@1@S@Det er merkede fotturruter til Gjendebu, Torfinnsbu, Olavsbu, Skogadalsbøen og Yksendalsbu.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
32960@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
32970@unknown@formal@none@1@S@Fondsbu turisthytte ble åpnet i 1993.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
32980@unknown@formal@none@1@XP@Eier: Fondsfinans AS.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
32990@unknown@formal@none@1@XP@Bestyrere: DNT OA v/Nina Schreiber og Helge Lindstad.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
33000@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Vang kommune i Oppland, 1065 m o.h., og har 90 senger.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
33010@unknown@formal@none@1@@Tlf: 970 74 218.@@@@0@4@@oe@18-12-2006
33020@unknown@formal@none@1@@Web: www.dntoa.no «hytter»@@@@0@3@@oe@18-12-2006
33030@unknown@formal@none@1@@Web: www.eidsbugarden.com@@@@0@2@@oe@18-12-2006
33050@unknown@formal@none@1@XP@Utladalen på langs@@@@1@3@@oe@18-12-2006
33060@unknown@formal@none@1@@Tur 3a - 3-4 dager - gg@@@@0@7@@oe@18-12-2006
33070@unknown@formal@none@1@S@Skal du bare besøke én dal i Jotunheimen, vil jeg foreslå at du velger Utladalen og starter på Fannaråken.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
33080@unknown@formal@none@1@S@Da får du oppleve et tverrsnitt av hva fjellområdet har å by på.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
33090@unknown@formal@none@1@XP@1. Turtagrø til Fannaråken@@@@1@4@@oe@18-12-2006
33100@unknown@formal@none@1@S@De fleste av dem som besøker Utladalen, starter fra Øvre Årdal og Hjelle og tar turen oppover dalen, men jeg holder en knapp på å starte fra nord og vandre nedover (riktignok med noen få unntak).@@@@1@36@@oe@18-12-2006
33110@unknown@formal@none@1@S@Derfra er det flere startsteder: enten fra Turtagrø og over Keisaren, eller fra Sognefjellhytta eller Krossbu via Vetleutladalen.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
33120@unknown@formal@none@1@S@Min favoritt er imidlertid å starte turen ned Utladalen med en natt oppe på Fannaråken.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
33130@unknown@formal@none@1@S@Det betyr riktignok at du også her starter med en heller dryg motbakke, men det er det verdt.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
33140@unknown@formal@none@1@S@Er du heldig med været der oppe, får du en enestående utsikt mot det området du skal ned i.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
33150@unknown@formal@none@1@S@Før sola går ned bak Jostedalsbreen et sted, forgyller de siste strålene Hurrunganes forrevne tinder, og Gjertvasstind, Styggedalstinder og Skagastølstinder er spesielt imponerende fra din plass i første losjerad oppe på Fannaråken.@@@@1@32@@oe@18-12-2006
33160@unknown@formal@none@1@S@Det er over 1000 meter stigning fra Turtagrø til Fannaråken, men stien er flott og stigningen ganske jevn.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
33170@unknown@formal@none@1@S@Stien går inn Helgedalen, delvis parallelt med en ganske nyanlagt jordbruksvei mot Keisaren til Skautevatnet.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
33180@unknown@formal@none@1@S@Den er stengt for vanlig ferdsel, men det går jo an å ta sykkelen fatt innover dalen og parkere der stien og veien skiller lag.@@@@1@25@@oe@18-12-2006
33190@unknown@formal@none@1@S@Merkingen går forbi Ekrehytta, og derfra svinger stien seg helt til topps.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
33200@unknown@formal@none@1@S@Fannaråkhytta ligger helt på toppen.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
33220@unknown@formal@none@1@XP@2. Fannaråkhytta til Skogadalsbøen@@@@1@4@@oe@18-12-2006
33230@unknown@formal@none@1@S@Er det finvær på Fannaråken, drøyer du sikkert avmarsjen, men det gjør ikke så mye, dagens etappe er overkommelig.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
33240@unknown@formal@none@1@S@Den begynner langs den langstrakte ryggen på Fannaråken til Fannaråknosa.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
33250@unknown@formal@none@1@S@Derfra går det jevnt og trutt nedover, først til Keisarpasset (ja, det er så storslagent at det fortjener navnet sitt) og deretter ned Gjertvassdalen.@@@@1@24@@oe@18-12-2006
33260@unknown@formal@none@1@S@Det er mye stein i begynnelsen, men etter hvert overtar gresset, og nedover dalen er bakkene riktig grønne og fine.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
33270@unknown@formal@none@1@S@Det er ikke vanskelig å forstå at dette lenge har vært et ettertraktet beiteområde.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
33280@unknown@formal@none@1@S@De første stølene som ble bygget i Utladalen var sannsynligvis de i Guridalen eller på Gjertvassbøen like i nærheten, engang på 1700-tallet.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
33290@unknown@formal@none@1@S@Senere kom Murane og Lusahaugane tvers over dalen i munningen av Storutladalen.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
33300@unknown@formal@none@1@S@Utladalens beitekvaliteter er så gode at bønder fra Luster inntil ganske nylig tok bryderiet med å føre buskapen den lange og farefulle veien nede fra dalen sin og over Keisaren.@@@@1@30@@oe@18-12-2006
33310@unknown@formal@none@1@S@I våre dager er nok ikke husdyrene like stø på foten som tidligere, så det forklarer kanskje den nyanlagte veien i Helgedalen, men fremdeles blir i hvert fall en del av dalen brukt som beite.@@@@1@35@@oe@18-12-2006
33320@unknown@formal@none@1@S@Men langtfra så mye som tidligere.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
33330@unknown@formal@none@1@S@Etter å ha passert Utla på solid bro, forsvinner stien inn i tett bjørkeskog.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
33340@unknown@formal@none@1@S@Ser du gamle bilder av dalen, var den skogen heller glissen.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
33350@unknown@formal@none@1@S@Fremveksten skyldes nok både mindre beite og mindre vedhogst enn tidligere.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
33360@unknown@formal@none@1@S@Etter et par kilometer kommer du ut av skogen og ned til den idylliske turisthytta Skogadalsbøen.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
33380@unknown@formal@none@1@XP@3. Skogadalsbøen til Ingjerdbu, Vetti eller Hjelle@@@@1@7@@oe@18-12-2006
33390@unknown@formal@none@1@S@Turen videre nedover Utladalen fra Skogadalsbøen starter også med en oppoverbakke.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
33400@unknown@formal@none@1@S@Turisthytta ligger lunt og koselig til bare 834 m o.h., og følger du stien sørover, må du krabbe nesten opp til 1300 meter for å komme forbi Friken.@@@@1@28@@oe@18-12-2006
33410@unknown@formal@none@1@S@Underveis deler ruta seg to ganger.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
33420@unknown@formal@none@1@S@Først er det rutene til Olavsbu, Gjendebu og Fondsbu som tar av til venstre, og etter 500 meter er det ruta til Tyinholmen gjennom Uradalen som tar av østover.@@@@1@29@@oe@18-12-2006
33430@unknown@formal@none@1@S@Vel kommet opp på Friken kan du glede deg både over en flott utsikt og at resten av turen bare går nedover.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
33440@unknown@formal@none@1@S@Først kommer du ned til den gamle setra Fleskedalen, hvor det er nytt stikryss med en alternativ rute mot Tyinholmen for så å ende på staselige Vettismorki.@@@@1@27@@oe@18-12-2006
33450@unknown@formal@none@1@S@Der er det overnattingsmuligheter på de selvbetjente hyttene Ingjerdbu eller Morkabu, som eies og drives av Vetti gård.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
33460@unknown@formal@none@1@S@Hyttene ligger ikke langt fra toppen av den imponerende Vettisfossen, som du absolutt bør ta en titt på.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
33470@unknown@formal@none@1@S@Det er imidlertid ikke lenger ned til Hjelle enn at du kan vandre dit samme dag, først bratt ned til den gamle fjellgården Vetti (servering, men ikke losji) og så langs den trivelige, bilfrie grusveien til Hjelle.@@@@1@37@@oe@18-12-2006
33490@unknown@formal@none@1@XP@Jotunheimens flotteste dal@@@@1@3@@oe@18-12-2006
33500@unknown@formal@none@1@S@Som et gudenes øksehogg kløyver Utladalen seg nordover fra Øvre Årdal og langt inn i Jotunheimen.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
33510@unknown@formal@none@1@S@Faret etter øksa er vel fire mil langt, og ender først oppe på Sognefjellet.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
33520@unknown@formal@none@1@S@Med det hugget er Hurrungane skilt fra Stølsnostindane og Fannaråkbreen skilt fra Smørstabbreen.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
33530@unknown@formal@none@1@S@For å fullføre skaperverket er det fylt på med viltre elver og overveldende fosser fra et snes hengende sidedaler, og over det hele har en raus hånd dandert et fargedryss fra naturens palett - hele skalaen fra frodig grønt til isblått.@@@@1@41@@oe@18-12-2006
33540@unknown@formal@none@1@S@Rundt Utladalen finnes vel 50 topper på over 2000 meter, men på tross av brattheten og de voldsomme formasjonene er sant å si grønnfargen mer fremtredende enn isen.@@@@1@28@@oe@18-12-2006
33550@unknown@formal@none@1@S@Selv om det ser utilgjengelig ut, har folk bodd her i generasjoner mange steder, både i bunnen av dalen og oppe i de stupbratte sidene.@@@@1@25@@oe@18-12-2006
33560@unknown@formal@none@1@S@I dag er det stort sett slutt både på gårdsdrift og setring i denne dalen, men mange av husene står fremdeles og er delvis tatt i bruk som turisthytter.@@@@1@29@@oe@18-12-2006
33570@unknown@formal@none@1@S@Å vandre denne dalen på langs er en opplevelse av de sjeldne.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
33580@unknown@formal@none@1@XP@Utladalen naturhus@@@@1@2@@oe@18-12-2006
33590@unknown@formal@none@1@S@Dette er et mindre informasjonssenter som holder til i den gamle uthusbygningen og våningshuset på bruket Skåri ved Hjelle, like innenfor grensen for Utladalen landskapsvernområde.@@@@1@25@@oe@18-12-2006
33600@unknown@formal@none@1@S@Utstillingen forteller om naturforhold og kulturhistorie i Vest-Jotunheimen.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
33610@unknown@formal@none@1@S@DNT og Statens naturoppsyn har egen informasjon i naturhuset.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
33620@unknown@formal@none@1@S@Om sommeren er det kafé i våningshuset.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
33630@unknown@formal@none@1@S@Utladalen Naturhus skal supplere Norsk Fjellmuseum i Lom, som har nasjonalparksenterstatus.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
33650@unknown@formal@none@1@XP@Dagsturer rundt Skogadalsbøen@@@@1@3@@oe@18-12-2006
33660@unknown@formal@none@1@S@Skogadalsbøen er et fint utgangspunkt for å komme seg til topps på Gjertvasstinds 2351 meter.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
33670@unknown@formal@none@1@S@Turen blir ofte kalt «Norges lengste motbakke», så det blir en heller dryg dagsmarsj, men det går om du er i brukbar form.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
33680@unknown@formal@none@1@S@I motsatt ende av turregisteret er turen ned til den forlatte stølen på Vormeli.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
33690@unknown@formal@none@1@S@Den ligger ca. 600 m o.h., og kan gjerne kombineres med en rundtur om ruinene av Gjertvassbøen langs Utla.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
33710@unknown@formal@none@1@XP@Staselige Vettismorki@@@@1@2@@oe@18-12-2006
33720@unknown@formal@none@1@S@Staselig er det riktige ordet når det gjelder Vettismorki - geleddene av høyreiste, flotte furukjemper er langt mer sørlige egner verdig.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
33730@unknown@formal@none@1@S@Flere av trærne er henimot 800 år gamle og det er nesten utrolig å finne sånn frodighet vel 700 m o.h.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
33740@unknown@formal@none@1@S@Skogen her oppe ser flere steder ut til å være ren urskog, men synet bedrar.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
33750@unknown@formal@none@1@S@Gjennom årene har det vært til dels hard hogst.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
33760@unknown@formal@none@1@S@I begynnelsen av 1700-tallet tok kobberverket i Gruvefjellet (vest for Årdal) mye tømmer, og også i 1800-årene ble det hogd mye.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
33770@unknown@formal@none@1@S@Tømmeret ble sendt utfor Vettisfossen på ettervinteren.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
33780@unknown@formal@none@1@S@Da har fossen skapt en diger isfonn ved foten, den kan bli opptil 80 m høy, og tok av for fallet.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
33790@unknown@formal@none@1@S@Inntil Årdal og Sunndal Verk satte i gang aluminiumproduksjon i Øvre Ådal, hadde skogen god gjenvekst, og ved siden av de mange storfuruer var det mye ung furu.@@@@1@28@@oe@18-12-2006
33800@unknown@formal@none@1@S@Særlig hadde skogen god fremgang fra omkring 1930, og det skyldtes bedring i klima og redusert beiting.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
33810@unknown@formal@none@1@S@Fluorgass fra Årdal har imidlertid skadet skogen sterkt.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
33830@unknown@formal@none@1@XP@Vettisfossen@@@@1@1@@oe@18-12-2006
33840@unknown@formal@none@1@S@Etter at Mardalsfossen ble regulert, er Vettisfossen landets høyeste foss i fritt fall.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
33850@unknown@formal@none@1@S@Hvis du velger å ta turen ned de bratte bakkene til Vetti, bør du også unne deg avstikkeren fra gården og bortom Vettisfossen.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
33860@unknown@formal@none@1@S@Synet av de 275 meterne den faller fritt ned i Utladalen, er egnet til å ta pusten fra de mest blaserte.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
33870@unknown@formal@none@1@S@Med litt forsiktighet kan du komme deg helt innunder fossen.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
33880@unknown@formal@none@1@S@Den følelsen du da får når du må legge hodet helt tilbake for å se punktet hvor vannstrålen forlater fast grunn, samtidig som du blir dusjet med røyk fra fossen, er også ganske fantastisk.@@@@1@34@@oe@18-12-2006
33890@unknown@formal@none@1@S@Tenk da på at den enkelte vintre fryser til en sammenhengende søyle, som ivrige isklatrere har tatt seg opp.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
33900@unknown@formal@none@1@S@Velger du å forbli oppe på Vettismorki, kan du forresten også få oppleve fossen i all sin velde.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
33910@unknown@formal@none@1@S@Det er sti bort til en utkikksplattform, og lener du deg utfor kanten av den, kan jeg forsikre om at Vettisfossen føles ganske overveldende fra toppen også.@@@@1@27@@oe@18-12-2006
33930@unknown@formal@none@1@XP@Lengde@@@@1@1@@oe@18-12-2006
33940@unknown@formal@none@1@@Turtagrø - Fannaråkhytta, 4 t. opp, 3 t. ned.@@@@0@9@@oe@18-12-2006
33950@unknown@formal@none@1@@Fannaråken - Skogadalsbøen, 4 t. ned, 5 t. opp.@@@@0@9@@oe@18-12-2006
33960@unknown@formal@none@1@@Sognefjellet - Skogadalsbøen, 5 t.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
33970@unknown@formal@none@1@@Turtagrø - Skogadalsbøen, 6 t.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
33980@unknown@formal@none@1@@Skogadalsbøen - Ingjerdbu, 5 t.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
33990@unknown@formal@none@1@@Ingjerdbu - Hjelle, 2 t.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
34010@unknown@formal@none@1@XP@Overnattingssteder@@@@1@1@@oe@18-12-2006
34020@unknown@formal@none@1@XP@Turtagrø, Krossbu, Sognefjellhytta, Skogadalsbøen, Ingjerdbu, Morkabu.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
34040@unknown@formal@none@1@XP@Offentlige kommunikasjoner@@@@1@2@@oe@18-12-2006
34050@unknown@formal@none@1@XP@Bussruter både til Øvre Årdal og til Turtagrø og Sognefjellet.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
34060@unknown@formal@none@1@XP@Bilvei til Hjelle fra Øvre Årdal.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
34080@unknown@formal@none@1@XP@Rundtur på Sognefjellet@@@@1@3@@oe@18-12-2006
34090@unknown@formal@none@1@@Tur 3b - 3 dager - gg@@@@0@7@@oe@18-12-2006
34110@unknown@formal@none@1@S@Dette er en variert og fin liten rundtur som gir deg smaken både av bre, høyde og frodige Utladalen.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
34130@unknown@formal@none@1@XP@1. Krossbu/Sognefjellhytta til Fannaråkhytta@@@@1@4@@oe@18-12-2006
34140@unknown@formal@none@1@S@Det er merket rute fra begge turisthyttene til kanten av Fannaråkbreen.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
34150@unknown@formal@none@1@S@Rutene møtes før Prestesteinsvatnet og går sammen til breen.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
34160@unknown@formal@none@1@S@Hvis du skal over breen, må du enten ha breerfaring og nødvendig utstyr eller bruke fører.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
34170@unknown@formal@none@1@S@Det er daglig breføring fra primo juli til ultimo august.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
34180@unknown@formal@none@1@S@Føreren bor på Fannaråken, og henter turister ved nedre brekant kl. 13.00. Du må gi beskjed kvelden før om at du vil ha føring til Krossbu eller Sognefjellhytta.@@@@1@28@@oe@18-12-2006
34190@unknown@formal@none@1@S@Ruta over breen er bratt i begynnelsen, men blir slakere etter hvert.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
34200@unknown@formal@none@1@S@Det er både sprekker og vasshull som kan være dekket av snø, så vær oppmerksom.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
34210@unknown@formal@none@1@S@Ruta går mot den bratte østskråningen av Fannaråken, og det er noe skrått og bratt på slutten før du kommer inn på fjellryggen og møter ruta fra Skogadalsbøen.@@@@1@28@@oe@18-12-2006
34220@unknown@formal@none@1@S@Fra Fannaråknosi og fram til hytta går det sti på et platå med flott utsikt.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
34240@unknown@formal@none@1@XP@2. Fannaråkhytta til Skogadalsbøen@@@@1@4@@oe@18-12-2006
34250@unknown@formal@none@1@S@Se Tur 3a.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
34260@unknown@formal@none@1@XP@3. Skogadalsbøen til Krossbu/Sognefjellhytta@@@@1@4@@oe@18-12-2006
34270@unknown@formal@none@1@S@De første kilometerne går ruta gjennom tett bjørkeskog, men etter at du har krysset elva på Storebrua, er det slutt på skogen.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
34280@unknown@formal@none@1@S@Ruta passerer den gamle setra i Guridalen og fortsetter opp dalen på vestsiden av elva.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
34290@unknown@formal@none@1@S@Over Kongsdøla og Steindøla er det også broer, og en kilometers vei etter den siste deler stien seg.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
34300@unknown@formal@none@1@S@Ruta til venstre går til Sognefjellhytta, og den til høyre går til Krossbu.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
34310@unknown@formal@none@1@S@Avstanden fram til hyttene er omtrent like lange, og merkingen av ruta er god, så her er det bare å la hyttesmaken avgjøre rutevalget.@@@@1@24@@oe@18-12-2006
34330@unknown@formal@none@1@XP@Lengder@@@@1@1@@oe@18-12-2006
34340@unknown@formal@none@1@@Krossbu/Sognefjellhytta - Fannaråkhytta, 5 t.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
34350@unknown@formal@none@1@@Fannaråkhytta - Skogadalsbøen, 4 t. ned, 5 t. opp.@@@@0@9@@oe@18-12-2006
34360@unknown@formal@none@1@@Skogadalsbøen - Sognefjellhytta/Krossbu, 5 t.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
34380@unknown@formal@none@1@XP@Overnattingssteder@@@@1@1@@oe@18-12-2006
34390@unknown@formal@none@1@XP@Krossbu, Sognefjellhytta, Fannaråkhytta og Skogadalsbøen.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
34410@unknown@formal@none@1@XP@Offentlige kommunikasjoner@@@@1@2@@oe@18-12-2006
34420@unknown@formal@none@1@XP@Bilvei med bussruter over Sognefjellet.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
34440@unknown@formal@none@1@XP@Rundt breer og topper i Vest-Jotunheimen@@@@1@6@@oe@18-12-2006
34460@unknown@formal@none@1@S@Dette er en skikkelig stortur som byr på både brevandring, høye fjellpass, dype daler og rikelig med muligheter for avstikkere til Jotunheimens stortopper.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
34480@unknown@formal@none@1@XP@1. Leirvassbu til Olavsbu@@@@1@4@@oe@18-12-2006
34490@unknown@formal@none@1@S@Vi starter med en lett og fin åpning på rundturen.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
34500@unknown@formal@none@1@S@Ruta begynner med en liten stigning opp ryggen mot Høgvaglen.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
34510@unknown@formal@none@1@S@Etter en kilometers vei dreier merkingen ned av ryggen og passerer på østsiden av først det øvre og så det nedre av Høgvagltjørnene.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
34520@unknown@formal@none@1@S@Her er det en del ur, men underlaget blir mye greiere etter hvert som stien svinger sørover.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
34530@unknown@formal@none@1@S@Bekken fra Nedre Høgvagltjønn steingås, eller vades.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
34540@unknown@formal@none@1@S@Det nedre vannet i Semmeldalsmunnen passeres på østsiden, og det gjør også det neste.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
34550@unknown@formal@none@1@S@Det er bratt opp til Raudalsbandet, og det ligger gjerne en snøfonn på dette stedet.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
34560@unknown@formal@none@1@S@Hvis fonna er glatt, kan man finne en slakere oppstigning ved å holde noe lenger østover.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
34570@unknown@formal@none@1@S@Oppe på Raudalsbandet åpner utsynet seg igjen.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
34580@unknown@formal@none@1@S@Herfra starter oppstigningene på både Skardalstind (se hefte 2) og austre Raudalstind (se ramme).@@@@1@14@@oe@18-12-2006
34590@unknown@formal@none@1@S@Fra bandet og ned til Olavsbu går det jevnt og fint utfor.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
34600@unknown@formal@none@1@XP@2. Olavsbu til Fondsbu@@@@1@4@@oe@18-12-2006
34610@unknown@formal@none@1@S@Fra Olavsbu går det to ruter vestover mot Skogadalsbøen, og begge er gode alternativer for dem som vil ha en kortere rundtur enn det jeg foreslår.@@@@1@26@@oe@18-12-2006
34620@unknown@formal@none@1@S@Vil du ha en enda lengre rundtur, kan du isteden gå ut Raudalen til Gjendebu og så fortsette vestover til Fondsbu.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
34630@unknown@formal@none@1@S@Jeg foreslår imidlertid varianten midt imellom, altså at du vandrer til Fondsbu og så går over til Skogadalsbøen.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
34640@unknown@formal@none@1@S@Dagsetappen over til Fondsbu går langs føttene av Mjølkedalstind, Sjogholstind og Storegut, så har du overskudd, ligger i hvert fall de to siste lagelig til for en avstikker underveis.@@@@1@29@@oe@18-12-2006
34650@unknown@formal@none@1@S@For øvrig er ruta til Fondsbu ganske grei.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
34660@unknown@formal@none@1@S@Først i litt uret lende fram til skaret nord for Sjogholstind.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
34670@unknown@formal@none@1@S@Deretter rundt vannet og over nok et skar, før det går utover mot store Mjølkedalsvatnet.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
34680@unknown@formal@none@1@S@Langs østbredden av dette, over nok en rygg og deretter utfor mot Fondsbu.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
34700@unknown@formal@none@1@XP@3. Fondsbu til Skogadalsbøen@@@@1@4@@oe@18-12-2006
34710@unknown@formal@none@1@S@Neste dagsetappe er noe lengre enn de to foregående, og det fins flere mulige ruter.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
34720@unknown@formal@none@1@S@Jeg foreslår at du tar turen over Sløtafjellet og Uradalen, det er en avvekslende og fin tur.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
34730@unknown@formal@none@1@S@Også her starter dagen med stigning, det er fint for å få blodomløpet i sving.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
34740@unknown@formal@none@1@S@Kvitevatnet passeres på vestsiden.@@@@1@4@@oe@18-12-2006
34750@unknown@formal@none@1@S@En alternativ rute til Skogadalsbøen går over Uranosbreen og Skogadalsbreen, og den traseen (som selvfølgelig ikke står på kartet) starter langs østsiden av Kvitevatnet.@@@@1@24@@oe@18-12-2006
34760@unknown@formal@none@1@S@Turen krever brekunnskap.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
34770@unknown@formal@none@1@S@Vi fortsetter over mot Uradalsvatnet, og i oset der må du regne med å vade litt, det må du forresten i elva fra Kvitevatnet også.@@@@1@25@@oe@18-12-2006
34780@unknown@formal@none@1@S@Ruta fortsetter langs vestbredden av Uradalsvatnet og så i jevn stigning opp mot skaret over til selve Uradalen.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
34790@unknown@formal@none@1@S@Der går det til gjengjeld mye utover, men dalen har fått navnet sitt med rette, så du må regne med å vandre over mye stein, særlig på slutten hvor stien krysser Storura.@@@@1@32@@oe@18-12-2006
34800@unknown@formal@none@1@S@Derfra går det brattere utfor og ned i den frodige Utladalen og fram til Skogadalsbøen.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
34820@unknown@formal@none@1@XP@4. Skogadalsbøen til Krossbu/Sognefjellhytta@@@@1@4@@oe@18-12-2006
34830@unknown@formal@none@1@S@Se beskrivelse i Tur 3b.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
34850@unknown@formal@none@1@XP@5. Krossbu/Sognefjellhytta til Leirvassbu over Smørstabbreen@@@@1@6@@oe@18-12-2006
34860@unknown@formal@none@1@S@Hver morgen ca. kl. 09.30, i sommersesongen fra primo juli til medio august, starter en fører fra Krossbu eller Sognefjellhytta som tar med turister østover Smørstabbreen.@@@@1@26@@oe@18-12-2006
34870@unknown@formal@none@1@S@Samtidig starter en fører fra Leirvassbu som tar med seg turister vestover breen.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
34880@unknown@formal@none@1@S@Du melder deg på turen på alle de tre hyttene kvelden før.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
34890@unknown@formal@none@1@S@Å følge en fører over breen er et flott alternativ for flere enn dem som mangler breerfaring, ikke er det særlig dyrt heller.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
34900@unknown@formal@none@1@S@Føreren har med tau, brodder og nødvendig sikringsutstyr.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
34910@unknown@formal@none@1@S@Ruta går opp i 1800 m o.h., og er krevende i dårlig vær, så vær ekstra nøye med å ha med skikkelig vindtøy, regntøy og varme plagg.@@@@1@27@@oe@18-12-2006
34920@unknown@formal@none@1@S@Fra vestsiden går turen opp på breen vanligvis på nordsiden av Bøverbreen, og så videre sør for Kalven, og mot Storebjørn.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
34930@unknown@formal@none@1@S@Derfra går det utfor brefallet ned mot Sandelvbreen, over denne og så litt opp mot Surtningsbreen som krysses.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
34940@unknown@formal@none@1@S@Den breen er ganske bratt, så her må du være ekstra forsiktig når snøen er hard.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
34950@unknown@formal@none@1@S@Fra Skaret mellom Surtningstind og Stetind går det sti vestover og ned i Gravdalen.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
34960@unknown@formal@none@1@S@De siste kilometerne fram til Leirvassbu kan du enten gå på den gamle anleggsveien i dalen, eller langs en sti som går mer eller mindre parallelt med veien.@@@@1@28@@oe@18-12-2006
34980@unknown@formal@none@1@XP@Turer rundt Olavsbu@@@@1@3@@oe@18-12-2006
34990@unknown@formal@none@1@S@I tillegg til turene i hefte 2 bør det nevnes et par andre kremtopper som er fine turmål rundt Olavsbu.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
35000@unknown@formal@none@1@S@Mjølkedalstind er et opplagt valg.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
35010@unknown@formal@none@1@S@Den ble besteget allerede i 1881 av William C. Slingsby og Johannes Vigdal, og de karakteriserte den som en av Norges mest grasiøse tinder.@@@@1@24@@oe@18-12-2006
35020@unknown@formal@none@1@S@Toppen er luftig, særlig den siste biten av eggen, og turen opp til eggen er bratt, men med forsiktighet er det en overkommelig tur for de fleste fjellvandrere.@@@@1@28@@oe@18-12-2006
35030@unknown@formal@none@1@S@Den andre toppen jeg vil fremheve, er Austre Raudalstind.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
35040@unknown@formal@none@1@S@Den bestiges lettest fra nordsiden.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
35050@unknown@formal@none@1@S@Du må derfor opp på Raudalsbandet og over Simledalsbandet og derfra opp på ryggen vest for toppen før du setter kursen mot toppvarden.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
35070@unknown@formal@none@1@XP@Mange turer rundt Leirvassbu@@@@1@4@@oe@18-12-2006
35080@unknown@formal@none@1@S@For dem som vil på topptur i Jotunheimen, finnes det knapt noen hytte som ligger så fordelaktig til med tanke på å samle totusenmetere som Leirvassbu.@@@@1@26@@oe@18-12-2006
35090@unknown@formal@none@1@S@Rundt hytta er det et sant mylder av tinder og egger med muligheter for traverser og klyving i alle vanskelighetsgrader.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
35100@unknown@formal@none@1@S@Her er det bare å ta for seg en av de flotte førerbøkene som er utgitt de senere årene, snøre sekken og ta beina fatt.@@@@1@25@@oe@18-12-2006
35110@unknown@formal@none@1@S@Det viktigste turmålet gir seg selv.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
35120@unknown@formal@none@1@S@Kyrkjas karakteristiske profil ruver over Leirvassbu, og turen til topps er nesten obligatorisk for alle dem som bor på hytta.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
35130@unknown@formal@none@1@S@Normalveien går opp fra sør, og er ganske enkel, men luftig.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
35140@unknown@formal@none@1@S@Ruta går først opp en bred egg som er dekket av grov ur.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
35150@unknown@formal@none@1@S@De øverste hundre meterne av eggen er ganske bratte og smale.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
35160@unknown@formal@none@1@S@Vil du klyve mer, er det bare å velge, her lokker både Raudalstindar, Høgevagltindar, Visbretindar og Urdadalstindar - for å nevne noen.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
35170@unknown@formal@none@1@S@For brevandrere er også utvalget stort.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
35180@unknown@formal@none@1@S@Ikke rart at valget falt på denne hytta da DNT skulle begynne å arrangere såkalte alpinkurs - både brevandring og klatring samtidig - på slutten av 1980-tallet.@@@@1@27@@oe@18-12-2006
35190@unknown@formal@none@1@S@Nordover mot Galdhøpiggmassivet finnes det en serie små, men spennende breer.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
35200@unknown@formal@none@1@S@I påsken er det en skikkelig festtur å gå fra Leirvassbu, via Visdalen og over en rekke av disse breene, og så runde Galdhøpiggen gjennom Porten og fortsette ned til Juvasshytta.@@@@1@31@@oe@18-12-2006
35210@unknown@formal@none@1@S@Tidligere var denne ruta kvistet.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
35220@unknown@formal@none@1@S@På vestsiden er det først og fremst den store Smørstabbreen som lokker brevandrerne.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
35230@unknown@formal@none@1@S@Her går det fører hele sommeren.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
35240@unknown@formal@none@1@S@Det er et flott alternativ for flere enn dem som mangler breerfaring og derfor må følge føreren.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
35250@unknown@formal@none@1@S@I tillegg finnes det fisk i Leirvann og en spennende geologisk sti nede på Slethamn.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
35260@unknown@formal@none@1@S@En trenger med andre ord ikke sol fra skyfri himmel for å finne strålende turer i området rundt Leirvassbu.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
35280@unknown@formal@none@1@XP@Til Langeskavltind fra Fondsbu@@@@1@4@@oe@18-12-2006
35290@unknown@formal@none@1@S@I hefte 2 vil du finne noen forslag til dagsturer rundt Fondsbu, men kartet over den flotteste turen dekkes kun av dette heftet, nemlig turen til Langeskavltind.@@@@1@27@@oe@18-12-2006
35300@unknown@formal@none@1@S@Den starter med å følge den merkede ruta mot Olavsbu til stedet hvor den forlater bredden av store Mjølkedalsvatnet ved foten av mektige Storegut.@@@@1@24@@oe@18-12-2006
35310@unknown@formal@none@1@S@(Den toppen når du forresten lettest fra baksiden ved øvre Mjølkedalstjørnet.)@@@@1@11@@oe@18-12-2006
35320@unknown@formal@none@1@S@Fortsett rundt store Mjølkedalsvatnet og opp brefallet på Mjølkedalsbreen (du må altså ha kunnskap om breer og nødvendig utstyr).@@@@1@19@@oe@18-12-2006
35330@unknown@formal@none@1@S@Deretter ligger både Langeskavltind og Uraknatten lagelig til for besøk.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
35340@unknown@formal@none@1@S@For ikke å snakke om selve storebror Uranostind på 2157 meter.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
35350@unknown@formal@none@1@S@Hjemturen kan du ta over Langeskavlen, da har du fått litt av en rundtur.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
35360@unknown@formal@none@1@S@Hvis du ikke er så ambisiøs eller mangler brekunnskap, foreslår jeg at du runder Mjølkedalsvatnet på den smale tangen i nordvest og følger elven nedover mot Bygdin igjen.@@@@1@28@@oe@18-12-2006
35380@unknown@formal@none@1@XP@Lengder@@@@1@1@@oe@18-12-2006
35390@unknown@formal@none@1@@Olavsbu - Leirvassbu, 4 t.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
35400@unknown@formal@none@1@@Olavsbu - Skogadalsbøen (gjennom Skogadalen), 6 t.@@@@0@7@@oe@18-12-2006
35410@unknown@formal@none@1@@Olavsbu - Skogadalsbøen (gjennom Raudalen), 6 t.@@@@0@7@@oe@18-12-2006
35420@unknown@formal@none@1@@Olavsbu - Fondsbu, 5 t.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
35430@unknown@formal@none@1@@Fondsbu - Skogadalsbøen, gjennom Uradalen, 7 t.@@@@0@7@@oe@18-12-2006
35440@unknown@formal@none@1@@Skogadalsbøen - Sognefjellhytta/Krossbu, 5 t.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
35450@unknown@formal@none@1@@Krossbu/Sognefjellhytta - Smørstabbreen - Leirvassbu, 6 t.@@@@0@7@@oe@18-12-2006
35470@unknown@formal@none@1@XP@Overnattingssteder@@@@1@1@@oe@18-12-2006
35480@unknown@formal@none@1@XP@Leirvassbu, Olavsbu, Fondsbu, Skogadalsbøen, Krossbu og Sognefjellhytta.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
40010@unknown@formal@none@1@XP@Juvasshytta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
40020@unknown@formal@none@1@XP@Naboen til Galdhøpiggen@@@@1@3@@oe@18-12-2006
40040@unknown@formal@none@1@S@I 1874, 24 år etter førstebestigningen, begynte Knud O. Vole, husmann under Røisheim, som fører på Galdhøpiggen.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
40050@unknown@formal@none@1@S@Han vant seg raskt et navn som en hyggelig og dyktig følgesvenn.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
40060@unknown@formal@none@1@S@For å rekke toppen på dagstur fra Røisheim i Bøverdalen var det gjerne nødvendig med start kl. 4 om morgenen, og tilbakekomsten ble ofte tilsvarende sen.@@@@1@26@@oe@18-12-2006
40070@unknown@formal@none@1@S@På sine lange, tunge turer opp på Galdhøpiggen savnet nok Knud mange ganger et overnattingssted underveis, og i september 1884 begynte han og sønnen Ole å bygge ei steinbu ved Juvvatnet.@@@@1@31@@oe@18-12-2006
40080@unknown@formal@none@1@S@Byggingen på en av Jotunheimens mest værutsatte tomter 1840 m o.h. må ha vært en tøff opplevelse.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
40090@unknown@formal@none@1@S@Hver kveld måtte for eksempel Knud og Ole gå helt ned til Raubergstulen på ca. 1000 m o.h. for å overnatte!@@@@1@21@@oe@18-12-2006
40100@unknown@formal@none@1@S@Resultatet ble imidlertid bra, og steinhytta ved Juvvatnet ble raskt populær.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
40110@unknown@formal@none@1@S@Sommeren 1885 var det 80 personer som besøkte hytta, og trafikken til hytta økte jevnt og trutt.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
40120@unknown@formal@none@1@S@De fem sengene i den første hytta ble for få, og Knud bygget på flere ganger.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
40130@unknown@formal@none@1@S@Sønnen Knut K. og hans kone Rønnaug fortsatte å bygge da de i 1914 overtok ansvaret.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
40140@unknown@formal@none@1@S@De utvidet Juvasshytta flere ganger, bygget vei til Juvvatnet, og skaffet strøm og telefon.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
40150@unknown@formal@none@1@S@I 1956 overtok døtrene Ragnhild og Tora roret.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
40160@unknown@formal@none@1@S@I deres tid har det også blitt bygget mye på Juvasshytta, senest i 1994.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
40170@unknown@formal@none@1@S@På grunn av alle utvidelsene opp gjennom årene er det blitt en ganske langstrakt og rar bygning å se på utenfra, men innendørs glir de forskjellige epokene over i hverandre på en utmerket måte.@@@@1@34@@oe@18-12-2006
40180@unknown@formal@none@1@S@Og at turfolket trives her, er det ikke vanskelig å forstå.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
40190@unknown@formal@none@1@S@Det har blitt en folkesport å besøke Galdhøpiggen, ofte loser Juvasshyttas breførere 200-300 personer til topps på en god dag i høysesongen, og svært mange av dem vil gjerne overnatte på Juvasshytta.@@@@1@32@@oe@18-12-2006
40200@unknown@formal@none@1@S@Men Galdhøpiggen er langtfra eneste grunn til å besøke hytta ved Juvvatnet.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
40210@unknown@formal@none@1@S@Om sommeren tar mange turen opp fra dalen for å prøve skiene på Veslegjuvbreen en drøy kilometer fra Juvasshytta.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
40230@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
40240@unknown@formal@none@1@XP@Bilvei til hytta og bussforbindelse.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
40250@unknown@formal@none@1@XP@Merkede fotturruter til Spiterstulen, Raubergstulen/Røisheim og Elveseter.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
40270@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
40280@unknown@formal@none@1@S@Juvasshytta har tatt imot turister siden 1884.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
40290@unknown@formal@none@1@XP@Eier: Ragnhild Vole.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
40300@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1840 m o.h., og har 85 senger.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
40310@unknown@formal@none@1@@Tlf: 61 21 15 50.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
40320@unknown@formal@none@1@@Web: http://ditt.net/juvasshytta@@@@0@2@@oe@18-12-2006
40340@unknown@formal@none@1@XP@Spiterstulen@@@@1@1@@oe@18-12-2006
40350@unknown@formal@none@1@XP@Den største turisthytta@@@@1@3@@oe@18-12-2006
40360@unknown@formal@none@1@S@En hytte mellom majestetene Galdhøpiggen og Glittertind må nødvendigvis bli preget av omgivelsene.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
40370@unknown@formal@none@1@S@Det har da også skjedd med Spiterstulen.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
40380@unknown@formal@none@1@S@Det som en gang var en enkel liten seter, har i dag vokst til Jotunheimens største og mest populære turisthytte.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
40390@unknown@formal@none@1@S@I løpet av ett år huser de vel 230 sengene på Spiterstulen over 25 000 gjester.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
40400@unknown@formal@none@1@S@Og trafikken har pågått lenge, allerede før Jotunheimen ble «oppdaget» av studentene Keilhau og Boeck i 1820, var det ferdsel gjennom Visdalen av folk på farten mellom Gudbrandsdalen og Valdres, og det var nok naturlig for mange av dem som skulle gjennom Jotunheimen å be om nattelosji på Spiterstulen.@@@@1@49@@oe@18-12-2006
40410@unknown@formal@none@1@S@Men etter hvert kom det også folk forbi som reiste mer for sin fornøyelses skyld enn fordi de måtte.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
40420@unknown@formal@none@1@S@Den første turisten som rapporterte fra Visdalen i 1823, skrev at han «på denne sæteren fikk godt stell».@@@@1@18@@oe@18-12-2006
40430@unknown@formal@none@1@S@Steinar Sulheim, datidens eier, så nok mulighetene, og i 1836 satte han opp et tilbygg på setra for å huse reisende og jegere.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
40440@unknown@formal@none@1@S@Heldigvis har denne veksten skjedd med vett.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
40450@unknown@formal@none@1@S@Det er dessverre lett å bygge stort på en måte som gjør at hytteanlegg bryter med terrenget.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
40460@unknown@formal@none@1@S@På Spiterstulen har de som har bygget, maktet å bevare seterstilen.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
40470@unknown@formal@none@1@S@Den samme Sulheim var blant de tre førstebestigerne av Galdhøpiggen, og interessen for Norges høyeste fjell kom til å bety mye for tilstrømningen til Spiterstulen.@@@@1@25@@oe@18-12-2006
40480@unknown@formal@none@1@S@Men det vil være feil å gi bare Galdhøpiggen æren for Spiterstulens suksess.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
40490@unknown@formal@none@1@S@Beliggenheten er unik på andre måter også.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
40500@unknown@formal@none@1@S@Glittertind på 2464 meter ligger også fristende nær, og 16 andre av Norges 26 topper over 2300 meter nås på dagstur fra Spiterstulen.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
40510@unknown@formal@none@1@S@Her er det nok av utfordringer for den som er sugen på høydemetre.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
40520@unknown@formal@none@1@S@For utviklingen av bresporten her til lands har også Spiterstulen betydd mye.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
40530@unknown@formal@none@1@S@Mange vordende brevandrere har fått sin første breerfaring på Svellnosbreen, den store breen under sørveggen av Galdhøpiggen.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
40540@unknown@formal@none@1@S@Fra 1949 har førere fra Spiterstulen hatt med seg tusenvis av turister i det oppsprukne brefallet.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
40550@unknown@formal@none@1@S@Men du behøver ikke være alpint interessert for å trives på Spiterstulen.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
40560@unknown@formal@none@1@S@Er du interessert i å se hvordan våre forfedre utnyttet fjellet, finnes det dyregraver og fangstanlegg både like ved ruta over til Glitterheim og innunder Spiterhø.@@@@1@26@@oe@18-12-2006
40570@unknown@formal@none@1@S@Lenger inne i dalen ved Hellstuguåa er det tufter fra 1100-tallet, sannsynligvis med rester etter «sælehus», losjihus for datidens reisende.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
40590@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
40600@unknown@formal@none@1@XP@Bilvei til hytta og bussforbindelse.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
40610@unknown@formal@none@1@XP@Merkede fotturruter til Glitterheim, Juvasshytta, Leirvassbu og Gjendebu.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
40630@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
40640@unknown@formal@none@1@S@Spiterstulen har tatt imot turister siden 1830-tallet.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
40650@unknown@formal@none@1@XP@Eiere: Charlotte og Eiliv Sulheim.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
40660@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1100 m o.h., og har ca. 230 senger.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
40670@unknown@formal@none@1@@Tlf: 61 21 14 80.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
40680@unknown@formal@none@1@@Web: www.spiterstulen.no@@@@0@2@@oe@18-12-2006
40700@unknown@formal@none@1@XP@Sognefjellhytta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
40710@unknown@formal@none@1@XP@Sommerskiløping og breturer@@@@1@3@@oe@18-12-2006
40730@unknown@formal@none@1@S@Opp gjennom tidene har turen over Sognefjellet kostet mange veifarendes liv.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
40740@unknown@formal@none@1@S@Under nødsårene 1812 til 1813 frøs blant annet seks døler i hjel på vei over til Sogn for å hente korn.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
40750@unknown@formal@none@1@S@I dag minner det samme antallet steinvarder om tragedien.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
40760@unknown@formal@none@1@S@Henrik Wergeland var nok også rystet over denne ferdselsveien, for etter å ha gått over fjellet i 1832, karakteriserte han Sognefjellet slik:@@@@1@22@@oe@18-12-2006
40770@unknown@formal@none@1@S@«Her går Lombværingers og Sogningers frygtelige vei til hinanden over Sognefjeldets Alpeørken.»@@@@1@12@@oe@18-12-2006
40780@unknown@formal@none@1@S@Det er derfor ikke vanskelig å forstå at det både fra Lom og Skjolden var et sterkt ønske om å få en bedre vei over fjellet, men det manglet lenge penger for å gjennomføre et såpass betydelig veiprosjekt.@@@@1@38@@oe@18-12-2006
40790@unknown@formal@none@1@S@Som rent nødsarbeid ble det derfor satt i gang på midten av 1930-tallet.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
40800@unknown@formal@none@1@S@200 ungdommer med spade, spett, hakke og trillebår slet og jobbet fra hver side i noen lange sommermåneder.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
40810@unknown@formal@none@1@S@I løpet av bare et par år var de 20 kilometrene med høyfjellsvei fullført på en imponerende måte.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
40820@unknown@formal@none@1@S@To av tømmerhyttene som ble brukt under anlegget, ble først tatt i bruk som kafé like etter krigen.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
40830@unknown@formal@none@1@S@I 1947 kunne så Torkjell Bakkeberg åpne sin turisthytte på Sognefjellet som overnattingssted for veifarende og fjellfolk på tur.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
40840@unknown@formal@none@1@S@Vinterstid blir vanligvis ikke Sognefjellsveien brøytet lenger enn til Jotunheimen Fjellstue på østsiden og til Turtagrø på vestsiden, men i april/mai blir veien åpnet for bilkjøring.@@@@1@26@@oe@18-12-2006
40850@unknown@formal@none@1@S@Da er det neppe bedre utgangspunkt i Norge for dem som vil høyt til fjells på en enkel måte, og vanligvis er det mulig å gå på ski i området rundt turisthytta hele sommeren.@@@@1@34@@oe@18-12-2006
40860@unknown@formal@none@1@S@Mange skilandslag og idrettslag har oppdaget dette og legger sommersamlinger til Sognefjellet.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
40870@unknown@formal@none@1@S@Har du tenkt deg på fottur eller opp på en bre, er heller ikke Sognefjellhytta noen dårlig plass å besøke.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
40880@unknown@formal@none@1@S@Både Smørstabbtinder og Fannaråken er naturlige turmål herfra.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
40890@unknown@formal@none@1@S@Det går daglig fører over Fannaråkbreen og Smørstabbreen.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
40910@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
40920@unknown@formal@none@1@S@Sognefjellsveien går forbi hytta, der er det bussruter.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
40930@unknown@formal@none@1@S@Det er merkede fotturruter til Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (m/breføring), Skogadalsbøen og Fannaråken (m/breføring).@@@@1@13@@oe@18-12-2006
40950@unknown@formal@none@1@XP@Fakta:@@@@1@1@@oe@18-12-2006
40960@unknown@formal@none@1@S@Sognefjellhytta ble åpnet i 1947.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
40970@unknown@formal@none@1@XP@Eier: Råmund Mundhjeld.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
40980@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1415 m o.h., og har 90 senger.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
40990@unknown@formal@none@1@@Tlf: 61 21 29 34.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
41000@unknown@formal@none@1@@E-post: sognefjellet\ssensewave.com@@@@0@2@@oe@18-12-2006
41010@unknown@formal@none@1@@Web: www.sognefjellet.com@@@@0@2@@oe@18-12-2006
41030@unknown@formal@none@1@XP@Krossbu turiststasjon@@@@1@2@@oe@18-12-2006
41040@unknown@formal@none@1@XP@Fra skysstasjon til bresenter@@@@1@4@@oe@18-12-2006
41060@unknown@formal@none@1@S@Sognefjellsveien mellom de øverste gårdene i Bøverdalen og Fortun på den andre siden av fjellet er drøye tre mil lang.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
41070@unknown@formal@none@1@S@Det kunne bli i lengste laget for mange å gå på én dag, særlig om været slo seg vrangt.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
41080@unknown@formal@none@1@S@Da Krossboden eller Krosshø Hotel, som det også blir kalt i samtidige reisehånd-bøker, sto klart i 1902, var dette svært kjærkomment for de veifarende.@@@@1@24@@oe@18-12-2006
41090@unknown@formal@none@1@S@Det lar seg bekrefte bare ved å lese i den første fremmedboka, som inneholder mange lovord om godt stell og hyggelig opphold.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
41100@unknown@formal@none@1@S@Det var Nils T. Bakkeberg som var mester for byggverket.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
41110@unknown@formal@none@1@S@Han ble senere kjent som fjellfører og patentfører for DNT i tillegg til jobben som turistvert.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
41120@unknown@formal@none@1@S@I likhet med mange andre turistverter i denne perioden fikk også han oppleve at hytta ble for liten.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
41130@unknown@formal@none@1@S@I 1914 sto derfor et anneks klart.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
41140@unknown@formal@none@1@S@Det har senere fått navnet Nilsestugu, og huser i dag blant annet et selvbetjeningslosji som kan brukes når hovedhytta er stengt.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
41150@unknown@formal@none@1@S@I forbindelse med at Sognefjellsveien åpnet for biltrafikk i 1938, kom enda et nytt bygg på plass, og i 1974 fikk dagens hovedbygning sin form.@@@@1@25@@oe@18-12-2006
41160@unknown@formal@none@1@S@Selv om hytta først ble reist med tanke på de veifarende, oppdaget en raskt at den også åpnet nye muligheter for fotturistene.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
41170@unknown@formal@none@1@S@Smørstabbreen ble snart et populært mål, og mange leide seg fører for å gå fra Krossbu, opp Leirbreen eller Bøverbreen, forbi Kalven, Storebjørn og Surtningstind til Leirvassbu.@@@@1@27@@oe@18-12-2006
41180@unknown@formal@none@1@S@Breføring er fremdeles svært populært.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
41190@unknown@formal@none@1@S@På gode dager kan det gå følger på 30-40 personer ut fra hytta for å følge føreren til Leirvassbu.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
41200@unknown@formal@none@1@S@I sesongen går det gjerne fører begge veier, hver dag.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
41210@unknown@formal@none@1@S@Mange vil imidlertid lære mer om å gå på breen uten fører, og DNTs brekurs på Krossbu er svært populære.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
41220@unknown@formal@none@1@S@Her lærer deltagerne blant annet hvordan de skal bruke tau og sikringsmidler for å kunne bevege seg trygt i blåis og på snøfelter.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
41230@unknown@formal@none@1@S@På avslutningsturen på disse kursene hører det gjerne med en tur over breen til en eller annen topp.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
41240@unknown@formal@none@1@S@Innenfor rekkevidde av en dagstur fra Krossbu ligger det 23 topper som er høyere enn 2000 meter, så her er det nok å velge i.@@@@1@25@@oe@18-12-2006
41260@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
41270@unknown@formal@none@1@S@Sognefjellsveien går forbi hytta, der er det bussruter.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
41280@unknown@formal@none@1@S@Det er merkede fotturruter til Nørdstedalseter, Bøvertun, Leirvassbu (m/breføring), Skogadalsbøen og Fannaråken (m/breføring).@@@@1@13@@oe@18-12-2006
41300@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
41310@unknown@formal@none@1@S@Krossbu turiststasjon startet opp i 1902.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
41320@unknown@formal@none@1@XP@Eiere: Torill og Kåre Vole.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
41330@unknown@formal@none@1@S@Krossbu turiststasjon ligger i Lom kommune i Oppland, 1260 m o.h., og har 85 senger.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
41340@unknown@formal@none@1@@Tlf: 61 21 29 22.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
41360@unknown@formal@none@1@XP@Stølsdalen@@@@1@1@@oe@18-12-2006
41370@unknown@formal@none@1@XP@Flott innfallsport@@@@1@2@@oe@18-12-2006
41390@unknown@formal@none@1@S@Står du borte ved veien ned til Skålevatn, ser du glimtet fra vindusrutene på Stølsdalen like borti lia, men begynner du å gå, vil du til fulle få bekreftet sannheten om at den rette linje sjelden er den korteste vei i fjellet.@@@@1@42@@oe@18-12-2006
41400@unknown@formal@none@1@S@Både vannet og en serie med små stup stopper effektivt alle forsøk på rett kurs, isteden blir det opp og ned, til venstre og høyre - og ned igjen.@@@@1@29@@oe@18-12-2006
41410@unknown@formal@none@1@S@Et par timer senere har du tilbakelagt knappe fire kilometer i luftlinje og kan puste ut i steinveggen på Stølsdalen.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
41420@unknown@formal@none@1@S@Fram til 1991 hvilte seterbua her inne i solbakt ro etter at gården Ormelid nede i Fortundalen hadde sluttet med stølingen.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
41430@unknown@formal@none@1@S@Turistforeningen hadde imidlertid lenge lett etter en overnattingsmulighet i dette området for å dele opp den lange ruta mellom Turtagrø og Nørdstedalseter.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
41440@unknown@formal@none@1@S@Istedenfor å bygge nytt, virket det som en god løsning å restaurere noe som allerede lå på dalens flotteste tomt.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
41450@unknown@formal@none@1@S@Så sauen flyttet ut og turistene flyttet inn, bokstavelig talt.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
41460@unknown@formal@none@1@S@Restaureringsarbeidet ble en omfattende sak som startet med å skuffe ut sauemøkk fra steinbua og ta ned mesteparten av de gamle murene.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
41470@unknown@formal@none@1@S@At byggmesteren siden klarte å bygge nytt igjen i gammel stil, kan alle som tar turen konstatere ved selvsyn.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
41480@unknown@formal@none@1@S@Resultatet er i alle fall blitt et usedvanlig trivelig losji, en flott inngangsport til Breheimen.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
41490@unknown@formal@none@1@S@Stien videre over Liabrekulen til Nørdstedalseter passerer 1800-metersmerket med god margin, og fra toppen er det et fantastisk rundskue mot både Jotunheimen og Breheimen.@@@@1@24@@oe@18-12-2006
41500@unknown@formal@none@1@S@Stølsdalen kan imidlertid nås fra flere hold enn fra Skålevatn, langt de fleste kommer nok langs den merkede ruta fra tradisjonsrike Turtagrø hotell på Sognefjellsveien.@@@@1@25@@oe@18-12-2006
41510@unknown@formal@none@1@S@For dem som ikke er redd for motbakke, vil jeg imidlertid anbefale turen nede fra Fortundalen - den går fra en dalbunn som er så frodig og varm at de dyrket tobakk der under siste krig - opp lia gjennom flere klimasoner til karrig høyfjell, og så litt ned igjen til fredfulle Stølsdalen.@@@@1@53@@oe@18-12-2006
41530@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
41540@unknown@formal@none@1@S@Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Fortundalen, Nørdstedalseter og Herva ved Skålavatnet.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
41560@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
41570@unknown@formal@none@1@S@Stølsdalen ble bygget i 1991 og drives som selvbetjeningshytte.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
41580@unknown@formal@none@1@XP@Eier: DNT OA.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
41590@unknown@formal@none@1@XP@Ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 1040 m o.h., og har 8 senger.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
41600@unknown@formal@none@1@@Tlf: Nei.@@@@0@2@@oe@18-12-2006
41610@unknown@formal@none@1@@Web: www.dntoa.no «hytter»@@@@0@3@@oe@18-12-2006
41630@unknown@formal@none@1@XP@Nørdstedalseter@@@@1@1@@oe@18-12-2006
41640@unknown@formal@none@1@XP@Sentralt i Breheimen@@@@1@3@@oe@18-12-2006
41660@unknown@formal@none@1@S@Norges lengste fjord heter Sognefjorden.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
41670@unknown@formal@none@1@S@Aller innerst i den finner du Skjolden og Fortun, og høyt oppe i Fortundalen ligger den betjente hytta Nørdstedalseter.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
41680@unknown@formal@none@1@S@For dem som vandrer fra Jotunheimen til Breheimen, er denne hytta bortimot et obligatorisk sted å besøke.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
41690@unknown@formal@none@1@S@Det har den vært helt siden den første hytta med fire senger ble bygget med bidrag fra DNT i 1889.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
41700@unknown@formal@none@1@S@Lenge var den i privat eie, men i 1928 ble den overtatt av turistforeningen.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
41710@unknown@formal@none@1@S@Det gikk ikke mange årene før hytta måtte utvides, og senere er DNTs første betjente hytte i Breheimen modernisert flere ganger.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
41720@unknown@formal@none@1@S@Mye har også skjedd i traktene rundt Nørdstedalseter.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
41730@unknown@formal@none@1@S@For pionerene var kryssingen av Fortundalselva like nedenfor hytta lenge en halsløs gjerning.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
41740@unknown@formal@none@1@S@Mange valgte isteden den drøye dagsmarsjen det var å gå ned den stupbratte dalen, og ut til Skjolden, overnatte der, og deretter klatre til fjells igjen opp Mørkrisdalen, framfor å gå rett vestover fra Nørdstedalseter.@@@@1@35@@oe@18-12-2006
41750@unknown@formal@none@1@S@I dag er det bro over elva og kjørevei fram til turisthytta, og fotturen vestover til Arentzbu langs vardet rute anslås til knappe syv timer.@@@@1@25@@oe@18-12-2006
41760@unknown@formal@none@1@S@Veien opp Fortundalen kom i forbindelse med kraftutbyggingen på begynnelsen av 1960-tallet.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
41770@unknown@formal@none@1@S@Da var det nemlig nødvendig å bygge en anleggsvei inn til kraftstasjonen ved Fivlemyrane.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
41780@unknown@formal@none@1@S@Å kjøre denne veien til fjells i dag er i seg selv en opplevelse.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
41790@unknown@formal@none@1@S@Om ikke det er Norges bratteste bilvei til en turisthytte, kan det ikke være langt unna, og veien går gjennom et fantastisk fosselandskap.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
41800@unknown@formal@none@1@S@Sammenlignet med gamle dagers setersti opp dalen gjennom blant annet det stupbratte Kleppeskaret, er allikevel dagens vei en ren fornøyelse, om aldri så smal og svinget.@@@@1@26@@oe@18-12-2006
41810@unknown@formal@none@1@S@På tross av veien kommer nok de fleste overnattingsgjestene på sine ben til Nørdstedalseter, av lista nedenfor ser du at det er mange ruter å velge mellom.@@@@1@27@@oe@18-12-2006
41820@unknown@formal@none@1@S@Turmulighetene rundt Nørdstedalseter er også mangfoldige.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
41830@unknown@formal@none@1@S@Både Liabrekulen, Vetledalen med vakre Grønevatn, Holåtindane, Harbardsbreen og Sveidalsbreen er realistiske dagsturmål.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
41850@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
41860@unknown@formal@none@1@S@Det er bilvei til hytta og merkede fotturruter til Arentzbu, Sota Sæter, Trulsbu, Bøvertun, Krossbu, Sognefjellhytta og Stølsdalen.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
41880@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
41890@unknown@formal@none@1@S@Nørdstedalseter ble bygget i 1889.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
41900@unknown@formal@none@1@XP@Eier: DNT OA.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
41910@unknown@formal@none@1@XP@Bestyrer: Torill Bruaas.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
41920@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 935 m o.h., og har 40 senger samt 4 senger i selvbetjent del som kan brukes når resten av hytta er stengt.@@@@1@31@@oe@18-12-2006
41930@unknown@formal@none@1@@Tlf: 95 07 63 82.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
41940@unknown@formal@none@1@@Web: www.dntoa.no «hytter»@@@@0@3@@oe@18-12-2006
41960@unknown@formal@none@1@XP@Trulsbu@@@@1@1@@oe@18-12-2006
41970@unknown@formal@none@1@XP@Binder sammen@@@@1@2@@oe@18-12-2006
41990@unknown@formal@none@1@S@Medalsbu øverst i Middalen ble aldri noen suksess for DNT.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
42000@unknown@formal@none@1@S@Den ble bygget i 1938 og nedlagt i 1957.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
42010@unknown@formal@none@1@S@Opphold 1346 m o.h. på disse kanter av Breheimen fristet tydeligvis ikke mange, og i dag er det bare en ruin igjen av hytta.@@@@1@24@@oe@18-12-2006
42020@unknown@formal@none@1@S@Tanken bak hytta var imidlertid god.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
42030@unknown@formal@none@1@S@Ved siden av å ligge midt i et flott turområde, var den tenkt å dele opp den lange turen fra Skjåk gjennom Lundadalen til Nørdstedalseter, i to håndterlige dagsmarsjer.@@@@1@29@@oe@18-12-2006
42040@unknown@formal@none@1@S@Dette er en gammel ferdselsvei mellom Vestland og Østland som flere burde oppleve.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
42050@unknown@formal@none@1@S@Men Medalsbu lå nok for nær Nørdstedalseter og for langt unna Skjåk til å egne seg som overnattingssted for denne turen.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
42060@unknown@formal@none@1@S@Da DNT på ny pusset støv av disse planene på 1980-tallet, var det derfor naturlig å se på en tomt litt nærmere Skjåk, nede i Lundadalen.@@@@1@26@@oe@18-12-2006
42070@unknown@formal@none@1@S@Der var det imidlertid håpløst å finne en rassikker plass å bygge på, så valget falt isteden på Vesledalen, litt nærmere Lundadalsbandet.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
42080@unknown@formal@none@1@S@I 1988 lå en selvbetjeningshytte klar, trygt plassert ved foten av staselige Vesledalstinden.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
42090@unknown@formal@none@1@S@Navnet Trulsbu fikk hytta etter Truls Kierulf, som arbeidet aktivt for å knytte turistforeningsnorge nærmere sammen, og en hytte som binder Skjåk og Luster sammen, er derfor et flott minne om ham.@@@@1@32@@oe@18-12-2006
42100@unknown@formal@none@1@S@Trulsbu har raskt blitt adskillig mer populær enn sin forgjenger.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
42110@unknown@formal@none@1@S@Spesielt utpå vårparten er det mange som besøker hytta etter å ha gjennomført den klassiske turen over Lomseggen og Hestbrepiggane.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
42120@unknown@formal@none@1@S@I godt vær og føre er det her mulig å passere over minst åtte forskjellige topper på over 2000 meter i løpet av en lang dag fra Lom til Trulsbu.@@@@1@30@@oe@18-12-2006
42130@unknown@formal@none@1@S@Holåtindane på sørsiden lokker også mange turister både om våren og sommeren.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
42140@unknown@formal@none@1@S@Særlig Tussetind er flott.@@@@1@4@@oe@18-12-2006
42150@unknown@formal@none@1@S@Den er oppkalt etter fjellklatrepioneren Therese Berteau.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
42160@unknown@formal@none@1@S@Det er dessuten to andre Holåtinder som også burde friste dagens turfolk, og en avstikker nordover til den 2085 meter høye Hestdalshøgdi er innen rekkevidde for en dagstur fra Trulsbu.@@@@1@30@@oe@18-12-2006
42180@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
42190@unknown@formal@none@1@S@Det er merkede fotturruter til Sota Sæter, Skjåk og Nørdstedalseter.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
42210@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
42220@unknown@formal@none@1@S@Trulsbu ble bygget i 1988 og drives som selvbetjeningshytte.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
42230@unknown@formal@none@1@XP@Eier: DNT OA.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
42240@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Skjåk kommune i Oppland 1290 m o.h., og har 12 senger.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
42250@unknown@formal@none@1@@Tlf: Nei.@@@@0@2@@oe@18-12-2006
42260@unknown@formal@none@1@@Web: www.dntoa.no «hytter»@@@@0@3@@oe@18-12-2006
42280@unknown@formal@none@1@XP@Jotunheimen fjellstue@@@@1@2@@oe@18-12-2006
42290@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
42300@unknown@formal@none@1@S@Sognefjellsveien passerer hytta, og der går det bussruter.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
42320@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
42330@unknown@formal@none@1@S@Hytta ble åpnet i 1946.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
42340@unknown@formal@none@1@XP@Eiere: Åse Wiker, Gøril Wiker, Arne Magnus og Petter Gudmundahl.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
42350@unknown@formal@none@1@S@Fjellstuen ligger i Lom kommune i Oppland, 1000 m o.h., og har 50 senger.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
42360@unknown@formal@none@1@@Tlf.: 61 21 29 18.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
42370@unknown@formal@none@1@@E-post: info\sjotunheimen-fjellstue.no@@@@0@2@@oe@18-12-2006
42380@unknown@formal@none@1@@Web: www.jotunheimen-fjellstue.no@@@@0@2@@oe@18-12-2006
42400@unknown@formal@none@1@XP@Røisheim@@@@1@1@@oe@18-12-2006
42410@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
42420@unknown@formal@none@1@S@Sognefjellsveien passerer hytta, og der går det bussruter.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
42430@unknown@formal@none@1@S@Fra Røisheim er det en gammel fotturrute til Juvasshytta.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
42450@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
42460@unknown@formal@none@1@S@Stedet begynte å ta imot turister i 1858.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
42470@unknown@formal@none@1@XP@Eier: Røisheim Eiendom AS.@@@@1@4@@oe@18-12-2006
42480@unknown@formal@none@1@XP@Vertskap: Ingrid og Haavard Lunde.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
42490@unknown@formal@none@1@S@Gården ligger i Lom kommune i Oppland, 540 m o.h., og har 48 senger.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
42500@unknown@formal@none@1@@Tlf.: 61 21 20 31.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
42510@unknown@formal@none@1@@E-post:r-drif-a\sonline.no@@@@0@1@@oe@18-12-2006
42520@unknown@formal@none@1@@Web: www.roisheim.no@@@@0@2@@oe@18-12-2006
42540@unknown@formal@none@1@XP@Leirvassbu: Se omtale i hefte 3@@@@1@6@@oe@18-12-2006
42550@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
42560@unknown@formal@none@1@S@Det er bilvei til hytta.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
42580@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
42590@unknown@formal@none@1@S@Leirvassbu ble bygget som steinbu i 1875 av DNT.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
42600@unknown@formal@none@1@S@Første turisthytte kom i 1906.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
42610@unknown@formal@none@1@XP@Eier: Åmund Elveseter.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
42620@unknown@formal@none@1@XP@Bestyrere: Magny Hilde og Bjørn Bjørgen.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
42630@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1405 m.o.h., og har 190 senger.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
42640@unknown@formal@none@1@@Tlf: 61 21 29 32.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
42650@unknown@formal@none@1@@E-post: lvassbu\sonline@@@@0@2@@oe@18-12-2006
42670@unknown@formal@none@1@XP@Bøvertun fjellstugu@@@@1@2@@oe@18-12-2006
42680@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
42690@unknown@formal@none@1@S@Sognefjellsveien passerer hytta, og der finnes det bussruter.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
42700@unknown@formal@none@1@S@Det er merkede fotturruter fra Nørdstedalseter, Sognefjellhytta og Krossbu.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
42720@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
42730@unknown@formal@none@1@S@Hytta ble åpnet i 1864.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
42740@unknown@formal@none@1@XP@Eiere: Kjellfrid og Johan Engen.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
42750@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 950 m o.h., og har 76 senger.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
42760@unknown@formal@none@1@@Tlf.: 61 21 29 24.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
42770@unknown@formal@none@1@@Web: http//home.sol.no/~bovertun@@@@0@2@@oe@18-12-2006
42790@unknown@formal@none@1@XP@Raubergstulen turisthytte@@@@1@2@@oe@18-12-2006
42800@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
42810@unknown@formal@none@1@S@Det går bilvei og bussruter forbi hytta og gamle fotturruter til hytta fra Røisheim og Juvasshytta.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
42830@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
42840@unknown@formal@none@1@S@Stedet begynte å ta imot turister rundt 1950.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
42850@unknown@formal@none@1@XP@Eier: Borgny og Magnar Mundhjeld.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
42860@unknown@formal@none@1@S@Den ligger i Lom kommune i Oppland, 1000 m o.h., og har 185 senger.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
42870@unknown@formal@none@1@@Tlf.: 61 21 12 93.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
42880@unknown@formal@none@1@@E-post: rauberg\sonline.no@@@@0@2@@oe@18-12-2006
42900@unknown@formal@none@1@XP@Fannaråken: Se omtale i hefte 3@@@@1@6@@oe@18-12-2006
42910@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
42920@unknown@formal@none@1@S@Det er merkede fotturruter til Turtagrø, Sognefjellet og Skogadalsbøen.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
42940@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
42950@unknown@formal@none@1@S@Fannaråkhytta har tatt imot turister siden 1926.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
42960@unknown@formal@none@1@XP@Eier: DNT OA.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
42970@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 2068 m o.h., og har 36 senger.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
42980@unknown@formal@none@1@@Tlf: 941 35 993.@@@@0@4@@oe@18-12-2006
42990@unknown@formal@none@1@@Web: www.dntoa.no «hytter»@@@@0@3@@oe@18-12-2006
43010@unknown@formal@none@1@XP@Elveseter hotell@@@@1@2@@oe@18-12-2006
43020@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
43030@unknown@formal@none@1@S@Sognefjellsveien passerer hytta, og der går det bussruter.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
43040@unknown@formal@none@1@S@Det er merket fotturrute fra Juvasshytta.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
43060@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
43070@unknown@formal@none@1@S@Stedet har tatt imot gjester fra ca. 1880.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
43080@unknown@formal@none@1@XP@Eier: Familien Elveseter.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
43090@unknown@formal@none@1@XP@Bestyrer: Rogne Elveseter.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
43100@unknown@formal@none@1@S@Det ligger i Lom kommune i Oppland, 670 m o.h. og har 240 senger@@@@1@14@@oe@18-12-2006
43110@unknown@formal@none@1@@Tlf.: 61 21 20 00.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
43120@unknown@formal@none@1@@Web: www.elveseterhotell.no@@@@0@2@@oe@18-12-2006
43140@unknown@formal@none@1@XP@Turtagrø Klatrernes hotell@@@@1@3@@oe@18-12-2006
43150@unknown@formal@none@1@XP@Adkomst@@@@1@1@@oe@18-12-2006
43160@unknown@formal@none@1@S@Sognefjellsveien går forbi hotellet.@@@@1@4@@oe@18-12-2006
43170@unknown@formal@none@1@S@Det er merkede fotturruter til Fannaråken, Skagastølsbu og Stølsdalen.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
43180@unknown@formal@none@1@S@Veien over Sognefjellet er stengt om vinteren, men det brøytes vanligvis opp til Turtagrø.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
43200@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
43210@unknown@formal@none@1@S@Turtagrø ble bygget i 1888.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
43220@unknown@formal@none@1@S@Hotellet eies og drives av Ole Berge Drægni.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
43230@unknown@formal@none@1@S@Hotellet ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 884 m.o.h. og har 80 senger.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
43240@unknown@formal@none@1@@Tlf: 57 68 61 16.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
43250@unknown@formal@none@1@@E-post: turtagro\sonline.no@@@@0@2@@oe@18-12-2006
43260@unknown@formal@none@1@@Web: www.skjolden.com/bylus/turtagro.html@@@@0@2@@oe@18-12-2006
43280@unknown@formal@none@1@S@Velg tur etter mavemål@@@@1@4@@oe@18-12-2006
43290@unknown@formal@none@1@S@Det å legge opp en passende fottur er på mange måter som å komponere en vellykket middag.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
43300@unknown@formal@none@1@S@Det er lurt å starte med en liten forrett for å forberede kroppen på hovedmåltidet, og det gjør seg alltid med en dessert, som en slags premie for å ha klart å gjennomføre.@@@@1@33@@oe@18-12-2006
43310@unknown@formal@none@1@S@Når jeg har valgt turforslag til disse heftene, har jeg prøvd å huske på nettopp det.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
43320@unknown@formal@none@1@S@Turene skal være varierte og ha noen høydepunkter i mer enn bokstavelig forstand underveis.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
43330@unknown@formal@none@1@S@Forhåpentligvis har jeg lykkes.@@@@1@4@@oe@18-12-2006
43340@unknown@formal@none@1@S@Det er i hvert fall nok å velge blant, enten man er tilhenger av flere forretter, kjempestore hovedretter eller spenstige desserter.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
43350@unknown@formal@none@1@S@De forskjellige turmenyene er skrevet slik at du også kan gå dem i motsatt retning, eller sette sammen deler av flere menyer til din egen variant.@@@@1@26@@oe@18-12-2006
43360@unknown@formal@none@1@S@Når det gjelder detaljene i turmenyen, er lengden på de foreslåtte etappene angitt i timer.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
43370@unknown@formal@none@1@S@For den som er nybegynner i fjellet, kan det virke litt rart.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
43380@unknown@formal@none@1@S@Men slik er det altså i norske fjell.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
43390@unknown@formal@none@1@S@Terrenget er så mangfoldig at meter og kilometer blir misvisende.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
43400@unknown@formal@none@1@S@Det er meningsløst å sammenligne tusen meter bratt ur i Jotunheimen med en kilometer spasertur i Frognerparken.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
43410@unknown@formal@none@1@S@Tiden som gjennomsnittsvandreren må regne med å bruke, er mye mer interessant for de fleste av oss.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
43420@unknown@formal@none@1@S@Timetallet og oversikten over merkede ruter står også oppgitt på kartet bakerst i heftet.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
43430@unknown@formal@none@1@S@Når du leser de forskjellige turforslagene, bør du ha en finger på kartet.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
43440@unknown@formal@none@1@S@Rutebeskrivelsene blir mye mer interessante på den måten.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
43450@unknown@formal@none@1@S@Vil du vite enda mer om området du vil vandre, bør du bli medlem i DNT og få Til fots i Norge.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
43460@unknown@formal@none@1@S@Der er alle de merkede rutene beskrevet, og boka inneholder også mange andre opplysninger om Jotunheimen og andre fjellområder.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
43470@unknown@formal@none@1@S@Før du tar fatt på menyvalget, er det bare en liten ting til: Husk at det er fint å bli passe mett, men ubehagelig å forspise seg.@@@@1@27@@oe@18-12-2006
43490@unknown@formal@none@1@XP@Turenes vanskelighetsgrad@@@@1@2@@oe@18-12-2006
43500@unknown@formal@none@1@@g = LETT@@@@0@3@@oe@18-12-2006
43510@unknown@formal@none@1@@g = MIDDELS@@@@0@3@@oe@18-12-2006
43520@unknown@formal@none@1@@g = TUNG@@@@0@3@@oe@18-12-2006
43540@unknown@formal@none@1@XP@Til topps på Galdhøpiggen fra Spiterstulen@@@@1@6@@oe@18-12-2006
43550@unknown@formal@none@1@@Tur 4a - 1 dag - gg - Fører tilgjengelig@@@@0@10@@oe@18-12-2006
43570@unknown@formal@none@1@S@I 1844 lå professor B.M. Keilhau, «Jotunheimens oppdager», og noen studenter på Spiterstulen.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
43580@unknown@formal@none@1@S@De gjorde et forsøk på å bestige Galdhøpiggen, men måtte snu på fortoppen, som siden har fått navnet Keilhaus topp.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
43590@unknown@formal@none@1@S@Førstebestigningen skjedde i 1850, og det var tre bøverdøler som sto for prestasjonen.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
43600@unknown@formal@none@1@S@Det var bestyreren på Spiterstulen, Steinar Sulheim, og to lærere fra Bøverdalen, J. Arnesen og J. Flåten.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
43610@unknown@formal@none@1@S@Allerede i 1855 tok den første turisten, Axel Arbo, seg til topps, og flere andre ville gjerne prøve seg.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
43620@unknown@formal@none@1@S@I mange år gikk det fører på «Piggen» fra Spiterstulen, men i dag er det ikke vanlig å bruke fører på denne strekningen.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
43630@unknown@formal@none@1@S@Derimot har Spiterstulen daglig breføring på Svellnosbreen, se Tur 4c.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
43640@unknown@formal@none@1@S@En av rutene førerne bruker, er å vandre opp hele brefallet og så fortsette opp i skaret mellom Keilhaus topp og Galdhøpiggen.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
43650@unknown@formal@none@1@S@Derfra er det bare en kort tur til topps på «Piggen».@@@@1@11@@oe@18-12-2006
43660@unknown@formal@none@1@S@Returen er så ned den vanlige ruta til Spiterstulen.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
43680@unknown@formal@none@1@XP@1. Spiterstulen til Galdhøpiggen@@@@1@4@@oe@18-12-2006
43690@unknown@formal@none@1@S@Normalveien til Galdhøpiggen fra Spiterstulen går rett opp dalsiden.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
43700@unknown@formal@none@1@S@Etter å ha krysset Visa på bro, begynner du ganske snart på stigningen til topps.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
43710@unknown@formal@none@1@S@Først går ruta opp langs Piggrovi, og etter en knapp kilometer er det veiskille for ruta til Juvasshytta.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
43720@unknown@formal@none@1@S@Fra Svellnoså går ruta delvis i ur og på fonner opp til toppen av Keilhaus topp.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
43730@unknown@formal@none@1@S@Sprekker kan forekomme, så følg merkingen nøye.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
43740@unknown@formal@none@1@S@Fra fortoppen er det litt utfor før du må ta fatt på den siste bakken opp mot Norges høyeste topp.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
43760@unknown@formal@none@1@XP@Hyttene på Galdhøpiggen@@@@1@3@@oe@18-12-2006
43770@unknown@formal@none@1@S@Bortsett fra i femårsperioden 1970 til 1975 har det stått hus på Galdhøpiggen helt siden 1888.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
43780@unknown@formal@none@1@S@Knud O. Vole på Juvasshytta bygget det første.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
43790@unknown@formal@none@1@S@I 1925 satte så Lars Sulheim på Spiterstulen opp et laftet bygg, Steinarstugu, på toppen.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
43800@unknown@formal@none@1@S@Knut K. Vole satte så opp en ny hytte i 1926.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
43810@unknown@formal@none@1@S@I en periode på 1950-tallet hadde Steinarstugu sitt eget vertskap, og fikk også status som «Posthus» med eget stempel.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
43820@unknown@formal@none@1@S@I 1960 begynte til og med folkene som drev Volehytta å servere mat til turistene.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
43830@unknown@formal@none@1@S@Undergangen kom imidlertid brått for begge: Palmesøndag 1961 blåste Steinarstugu vekk, restene fant de så langt unna som i Smiugjelet øst for Visdalen!@@@@1@23@@oe@18-12-2006
43840@unknown@formal@none@1@S@Vinteren 1970 tok vinden Volehytta.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
43850@unknown@formal@none@1@S@I 1975 sto en ny hytte i glass og stein klar, tegnet av Torbjørn Fjeldstad.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
43860@unknown@formal@none@1@S@Byggherrer denne gang var Ragnhild og Tora Vole.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
43880@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
43890@unknown@formal@none@1@XP@Lengde@@@@1@1@@oe@18-12-2006
43900@unknown@formal@none@1@@Spiterstulen - Galdhøpiggen, 4 t. opp, 2 t. ned.@@@@0@9@@oe@18-12-2006
43920@unknown@formal@none@1@XP@Overnattingssteder@@@@1@1@@oe@18-12-2006
43930@unknown@formal@none@1@XP@Spiterstulen@@@@1@1@@oe@18-12-2006
43950@unknown@formal@none@1@XP@Kommunikasjoner@@@@1@1@@oe@18-12-2006
43960@unknown@formal@none@1@S@Det er bilvei og bussrute til Spiterstulen.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
43980@unknown@formal@none@1@XP@Til topps på Galdhøpiggen fra Juvasshytta@@@@1@6@@oe@18-12-2006
44000@unknown@formal@none@1@@Tur 4b - 1 dag - g - Fører tilgjengelig@@@@0@10@@oe@18-12-2006
44020@unknown@formal@none@1@XP@1. Juvasshytta til Galdhøpiggen@@@@1@4@@oe@18-12-2006
44030@unknown@formal@none@1@S@Førstebestigningen av Galdhøpiggen skjedde fra Spiterstulen, men verten på Røisheim, Ole Røisheim, fant snart en direkte rute til topps nede fra sitt sted, og mange leide ham for å bli ført til topps.@@@@1@33@@oe@18-12-2006
44040@unknown@formal@none@1@S@Ruta fra Røisheim er fremdeles merket, men er lite gått etter at det kom vei til Juvasshytta.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
44050@unknown@formal@none@1@S@Ruta går opp lia fra Røisheim, forbi Raubergstulen og Juvasshytta til Galdhøpiggen, og tar ca. 8 t.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
44060@unknown@formal@none@1@S@Det er absolutt en idé å prøve seg på pionerenes tur, husk på at før Juvasshytta kom i 1884, måtte turistene gå opp og ned på én dag!@@@@1@28@@oe@18-12-2006
44070@unknown@formal@none@1@S@Etter at Juvasshytta ble åpnet og etter hvert også fikk vei, ble det stadig flere som valgte å starte turen til Galdhøpiggen fra denne kanten.@@@@1@25@@oe@18-12-2006
44080@unknown@formal@none@1@S@Siden Juvasshytta ligger over 700 meter høyere enn Spiterstulen, er ikke det så rart.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
44090@unknown@formal@none@1@S@De fleste av dem som skal på Galdhøpiggen i dag, velger å følge føreren til topps fra Juvasshytta.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
44100@unknown@formal@none@1@S@I sommersesongen går det fører hver dag kl. 10.00 og kl. 11.30, og det arrangeres også enkelte ekstraturer.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
44110@unknown@formal@none@1@S@Påmelding via Juvasshytta.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
44120@unknown@formal@none@1@S@Ruta til Norges høyeste fjell går over Juvflya og inn på Styggebreen.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
44130@unknown@formal@none@1@S@Her er det mange sprekker, og de er ofte skjult av snø.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
44140@unknown@formal@none@1@S@Hvis du ikke følger føreren, må du derfor beherske brevandring og ha nødvendig sikringsutstyr.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
44150@unknown@formal@none@1@S@Ruta fortsetter opp mot Galdhøpiggens nordre utløper og bratt opp ryggen til toppen.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
44160@unknown@formal@none@1@S@På toppen er det en liten kafeteria.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
44170@unknown@formal@none@1@S@De fleste som bruker fører til topps, returnerer samme vei, men det er mulig å fortsette turen fra toppen ned til Spiterstulen langs den merkede ruta over Keilhaus topp, se Tur 4a.@@@@1@32@@oe@18-12-2006
44190@unknown@formal@none@1@XP@Et høydepunkt@@@@1@2@@oe@18-12-2006
44200@unknown@formal@none@1@S@Knud Vole var både grunnlegger av Juvasshytta og en legendarisk fører på Galdhøpiggen.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
44210@unknown@formal@none@1@S@I hans dager ble det ansett som litt av en bragd å komme på toppen, og feiring hørte med, både oppe på selve Piggen og vel tilbake på Juvasshytta om kvelden.@@@@1@31@@oe@18-12-2006
44220@unknown@formal@none@1@S@Hør bare hva et større følge beretter fra toppen 21. juli 1898:@@@@1@12@@oe@18-12-2006
44230@unknown@formal@none@1@S@«... riktig uveir fikk vi; men trods alt kom stemningen op, særlig ved hjelp av 2 1/2 flaske champagne, 2 flasker portvin og 1 flaske sherry og enkelte av selskabets underholdningstalent.»@@@@1@31@@oe@18-12-2006
44240@unknown@formal@none@1@S@Det er kanskje lurt å vente med mesteparten av feiringen til man er tilbake på Juvasshytta?@@@@1@16@@oe@18-12-2006
44260@unknown@formal@none@1@XP@Fakta@@@@1@1@@oe@18-12-2006
44270@unknown@formal@none@1@XP@Lengder@@@@1@1@@oe@18-12-2006
44280@unknown@formal@none@1@@Juvasshytta - Galdhøpiggen, 3 t. opp, 2 t. ned.@@@@0@9@@oe@18-12-2006
44300@unknown@formal@none@1@XP@Overnattingssteder@@@@1@1@@oe@18-12-2006
44310@unknown@formal@none@1@XP@Juvasshytta og Raubergstulen.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
44330@unknown@formal@none@1@XP@Kommunikasjoner@@@@1@1@@oe@18-12-2006
44340@unknown@formal@none@1@XP@Bilvei og bussrute til Juvasshytta.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
44360@unknown@formal@none@1@XP@Bretur på tvers@@@@1@3@@oe@18-12-2006
44370@unknown@formal@none@1@@Tur 4c - 4-5 dager - gg - Fører tilgjengelig@@@@0@10@@oe@18-12-2006
44390@unknown@formal@none@1@S@Du kan gå mye på bre i Jotunheimen uten å ha gått brekurs.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
44400@unknown@formal@none@1@S@Det går fører på flere av breene, og en tur hvor du benytter deg av flere av disse, er en skikkelig perle.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
44420@unknown@formal@none@1@XP@1. Spiterstulen til Leirvassbu@@@@1@4@@oe@18-12-2006
44430@unknown@formal@none@1@S@Aller helst bør du begynne denne turen, som skal bringe deg over flere breer, med litt brevandring.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
44440@unknown@formal@none@1@S@Det er svært populært å vandre i blåisen i Svellnosbreen, og det er en god idé å sette av en dag til å være med Spiterstulens førere på en slik tur (se ramme).@@@@1@33@@oe@18-12-2006
44450@unknown@formal@none@1@S@Fotturen til Leirvassbu er også en flott opplevelse.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
44460@unknown@formal@none@1@S@Mange kaller vandringen gjennom Visdalen for Jotunheimens sjarmøretappe, og det er med god grunn.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
44470@unknown@formal@none@1@S@Dalen er bred og flott, stien er god, og på begge sider rager stortoppene.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
44480@unknown@formal@none@1@S@Etter en kilometers vei kan du se restene av den første Spiterstulen under Styggehø, på den andre siden av elva.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
44490@unknown@formal@none@1@S@Over Hellstuguåa er det bro, og etter et par kilometer skiller stien fra Leirvassbu lag med den mot Gjendebu.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
44500@unknown@formal@none@1@S@Du må holde til høyre.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
44510@unknown@formal@none@1@S@Videre innover dalen passerer du etter hvert elva fra Semelhol-tjønnet, og du må krysse den øvre delen av Visa, begge elvene er vanligvis lette å steingå.@@@@1@26@@oe@18-12-2006
44520@unknown@formal@none@1@S@Oppe i Kyrkjeglupen er det en del grov ur, men det er ikke vanskelig å følge merkingen som går på nordsiden av Kyrkjetjørna og fire andre små vann.@@@@1@28@@oe@18-12-2006
44530@unknown@formal@none@1@S@Etter hvert kommer Leirvassbu fram på den andre siden av Leirvatnet, og du er snart framme.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
44550@unknown@formal@none@1@XP@2. Leirvassbu til Krossbu eller Sognefjellhytta@@@@1@6@@oe@18-12-2006
44560@unknown@formal@none@1@S@Hver morgen ca. kl. 09.30, i sommersesongen fra primo juli til medio august, starter en fører fra Leirvassbu som tar med seg turister vestover Smørstabbreen.@@@@1@25@@oe@18-12-2006
44570@unknown@formal@none@1@S@Samtidig starter en fører fra Krossbu eller Sognefjellhytta som tar med turister østover breen.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
44580@unknown@formal@none@1@S@Du melder deg på turen på alle de tre hyttene kvelden før.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
44590@unknown@formal@none@1@S@Å følge en fører over breen er et flott alternativ for flere enn dem som mangler breerfaring, ikke er det særlig dyrt heller.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
44600@unknown@formal@none@1@S@Føreren har med tau, brodder og nødvendig sikringsutstyr.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
44610@unknown@formal@none@1@S@Ruta går opp i 1800 m o.h. og er krevende i dårlig vær, så vær ekstra nøye med å ha med skikkelig vindtøy, regntøy og varme plagg.@@@@1@27@@oe@18-12-2006
44620@unknown@formal@none@1@S@De første kilometerne fra Leirvassbu til opp i skaret kan du enten gå på den gamle anleggsveien i dalen eller langs en sti som går mer eller mindre parallelt med veien.@@@@1@31@@oe@18-12-2006
44630@unknown@formal@none@1@S@Deretter dreier du oppover dalsiden mot skaret mellom Stetind og Surtningstind.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
44640@unknown@formal@none@1@S@Ruta krysser først den bratte Surtningsbreen, som kan være glatt og vanskelig når snøen er hard.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
44650@unknown@formal@none@1@S@Deretter skal du ned på Sandelvbrean og så oppover breen innunder Storebjørn, pass på, her er det vanligvis en del sprekker.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
44660@unknown@formal@none@1@S@Ruta går så nordvestover breen noe vest for Kalven før det begynner å gå nedover igjen.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
44670@unknown@formal@none@1@S@Nedgangen på vestsiden er vanligvis på nordsiden av Bøverbreen.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
44680@unknown@formal@none@1@S@Vel nede av breen, må du velge om du vil bo på Krossbu eller Sognefjellhytta.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
44690@unknown@formal@none@1@S@Det er litt lengre vei til sistnevnte når du vandrer over breen i denne retningen.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
44710@unknown@formal@none@1@XP@3. Sognefjellhytta eller Krossbu til Fannaråkhytta@@@@1@6@@oe@18-12-2006
44720@unknown@formal@none@1@S@Det er merket rute fra begge turisthyttene til kanten av Fannaråkbreen.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
44730@unknown@formal@none@1@S@Rutene møtes før Prestesteinsvatnet og går sammen til breen.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
44740@unknown@formal@none@1@S@Hvis du skal over breen, må du enten ha breerfaring og nødvendig utstyr eller bruke fører.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
44750@unknown@formal@none@1@S@Det er daglig breføring fra primo juli til ultimo august.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
44760@unknown@formal@none@1@S@Føreren bor på Fannaråken og henter turister ved nedre brekant kl. 13.00.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
44770@unknown@formal@none@1@S@Du må gi beskjed om at du vil ha føring til Krossbu eller Sognefjellhytta kvelden før.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
44780@unknown@formal@none@1@S@Ruta over breen er bratt i begynnelsen, men blir slakere etter hvert.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
44790@unknown@formal@none@1@S@Det er både sprekker og vasshull som kan være dekket av snø, så vær oppmerksom.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
44800@unknown@formal@none@1@S@Ruta går mot den bratte østskråningen av Fannaråken, og det er noe skrått og bratt på slutten, før du kommer inn på fjellryggen og møter ruta fra Skogadalsbøen.@@@@1@28@@oe@18-12-2006
44810@unknown@formal@none@1@S@Fra Fannaråknosi og fram til hytta går det sti på et platå med flott utsikt.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
44830@unknown@formal@none@1@XP@4. Fannaråkhytta til Turtagrø@@@@1@4@@oe@18-12-2006
44840@unknown@formal@none@1@S@Er sikten god fra Fannaråken, kan det både bli sen kveld og ditto avmarsj på en slik plass, her er det mye flott fjellnatur å se på hele horisonten rundt.@@@@1@30@@oe@18-12-2006
44850@unknown@formal@none@1@S@Det gjør imidlertid ikke mye, turen til Turtagrø er usedvanlig lett.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
44860@unknown@formal@none@1@S@Først går det jevnt og pent nedover ryggen på vestsiden av Fannaråken, det er mye stein, men stien er god.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
44870@unknown@formal@none@1@S@Etter å ha passert Ekrehytta fortsetter den ned i Helgedalen.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
44880@unknown@formal@none@1@S@Der er det ganske nylig bygget en jordbruksvei som er grei å følge helt ut til hyttene et stykke ute i dalen.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
44890@unknown@formal@none@1@S@Der forlater du veien og følger stien nok en kilometer rundt svingen og til Turtagrø.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
44900@unknown@formal@none@1@S@Dessverre brant Turtagrø hotell i januar 2001.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
44910@unknown@formal@none@1@S@Det vil derfor bli litt provisorisk overnatting der en stund framover, mens det bygges nytt.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
44920@unknown@formal@none@1@S@Sjekk forholdene på forhånd med DNT eller direkte med hotellet.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
44940@unknown@formal@none@1@XP@Svellnosbreen og andre herligheter@@@@1@4@@oe@18-12-2006
44950@unknown@formal@none@1@S@Det er et vell av dagsturmuligheter rundt Spiterstulen, blant de mest populære er utvilsomt Svellnosbreen.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
44960@unknown@formal@none@1@S@Mange fjellvandrere har fått sin første breerfaring på denne breen, som ligger under sørveggen av Galdhøpiggen.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
44970@unknown@formal@none@1@S@Fra 1949 har førerne på Spiterstulen ledsaget tusenvis av turister i det oppsprukne brefallet.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
44980@unknown@formal@none@1@S@Gjennom labyrinter av dype sprekker, skarpe rygger og smale snøbroer går turistene med brodder og bundet i tau med breførere langt inn i sprekkområdet.@@@@1@24@@oe@18-12-2006
44990@unknown@formal@none@1@S@Brevandringen veksler mellom dype, mørke grotter under breen med meterhøye, veldige istapper og tårn og spir oppe i dagslyset.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
45000@unknown@formal@none@1@S@Isformasjonene har fått navn som Kjellargluggen, Soria Moria Slott, Halli, Labyrinten, Det Glade Hjørnet, Perleporten, osv.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
45010@unknown@formal@none@1@S@Utvilsomt har turene til «Eventyrisen» vært med på å skape den sterkt økende interessen for bresport i Norge.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
45030@unknown@formal@none@1@XP@Lengder@@@@1@1@@oe@18-12-2006
45040@unknown@formal@none@1@@Spiterstulen - Leirvassbu, 5 t.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
45050@unknown@formal@none@1@@Leirvassbu - Krossbu eller Sognefjellhytta, 6 t.@@@@0@7@@oe@18-12-2006
45060@unknown@formal@none@1@@Sognefjellhytta eller Krossbu - Fannaråkhytta, 5 t.@@@@0@7@@oe@18-12-2006
45070@unknown@formal@none@1@@Fannaråkhytta - Turtagrø, 3 t. ned, 4 t. opp.@@@@0@9@@oe@18-12-2006
45090@unknown@formal@none@1@XP@Overnattingssteder@@@@1@1@@oe@18-12-2006
45100@unknown@formal@none@1@XP@Spiterstulen, Leirvassbu, Krossbu, Sognefjellhytta, Fannaråkhytta og Turtagrø.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
45110@unknown@formal@none@1@S@Det siste er noe usikkert pr. mars 2001.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
45130@unknown@formal@none@1@XP@Kommunikasjoner@@@@1@1@@oe@18-12-2006
45140@unknown@formal@none@1@S@Det er bilvei og bussruter til alle hyttene unntatt Fannaråkhytta.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
45160@unknown@formal@none@1@XP@En smak av Breheimen@@@@1@4@@oe@18-12-2006
45170@unknown@formal@none@1@@Tur 4d - 2-3 dager - gg-ggg@@@@0@7@@oe@18-12-2006
45180@unknown@formal@none@1@S@Området nordvest for Jotunheimen bærer navnet Breheimen.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
45190@unknown@formal@none@1@S@Terrenget skiller seg ikke så mye fra hverandre i de to fjellstrøkene, begge steder er det breer og fjell som dominerer, men samtidig kan de by på dype, frodige daler og store kontraster.@@@@1@33@@oe@18-12-2006
45200@unknown@formal@none@1@S@Jeg har lagt opp et par turer nord for Sognefjellveien som burde gi et brukbart inntrykk av naturen i Breheimen, og begynner med en rundtur mellom tre betjente hytter.@@@@1@29@@oe@18-12-2006
45220@unknown@formal@none@1@XP@1. Krossbu/Sognefjellhytta til Nørdstedalseter@@@@1@4@@oe@18-12-2006
45230@unknown@formal@none@1@S@Dette er den lengste etappen på rundturen, og mange synes nok 8 timer gangtid er i meste laget.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
45240@unknown@formal@none@1@S@Det er imidlertid mulig å gjøre etappen en del kortere.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
45250@unknown@formal@none@1@S@Omtrent tre kilometer vest for Sognefjellhytta går det nemlig en gammel anleggsvei inn til Storevatnet.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
45260@unknown@formal@none@1@S@Den er fullt kjørbar og ikke stengt.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
45270@unknown@formal@none@1@S@Du kan kjøre til enden av veien, parkere og komme tilbake til dette punktet etter at du har gått rundturen via Bøvertun.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
45280@unknown@formal@none@1@S@På denne måten sparer du et par timers vandring til Nørdstedalseter.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
45290@unknown@formal@none@1@S@De som ikke har bil, kan be om skyss fra vertskapene på Krossbu eller Sognefjellhytta.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
45300@unknown@formal@none@1@S@De vanlige rutene fra Krossbu og Sognefjellhytta møtes for øvrig vest for Krosshø.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
45310@unknown@formal@none@1@S@Etter en knapp kilometer er det et nytt veiskille for ruta til Bøvertun.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
45320@unknown@formal@none@1@S@Ruta går litt i kriker og kroker her, men det er nødvendig, så mange ufser og tverrdaler det er i dette området.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
45330@unknown@formal@none@1@S@Stien går ned til demningen i sørenden av Storevatnet og over denne, og så er det noen flere kroker og kriker for å komme rundt Kjerringhetta.@@@@1@26@@oe@18-12-2006
45340@unknown@formal@none@1@S@Etter det legges kursen mot nord, forholdsvis bratt oppover en fjellrygg, vanligvis over noen snøfelter og så slakt nedover til stiskille mot Bøvertun.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
45350@unknown@formal@none@1@S@Du dreier vestover og ned mot Liabrevatnet, som passeres på nordsiden i oset.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
45360@unknown@formal@none@1@S@Bekken fra vannet må ofte vades.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
45370@unknown@formal@none@1@S@Så går ruta oppover igjen og over nok en rygg.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
45380@unknown@formal@none@1@S@Heldigvis kan du glede deg over flott utsyn mot Liabreen og Liabrevatnet.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
45390@unknown@formal@none@1@S@Men så går det utfor resten av turen, først forbi øvre Grønevatnet på vestsiden og så nedre Grønevatnet på nordsiden.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
45400@unknown@formal@none@1@S@Derfra fortsetter ruta videre utover på lettgått sti gjennom Vetledalen til Nørdstedalseter.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
45420@unknown@formal@none@1@XP@2. Nørdstedalseter til Bøvertun@@@@1@4@@oe@18-12-2006
45430@unknown@formal@none@1@S@Alle meterne du gikk ned på slutten av turen da du kom fra Sognefjellet, må du opp igjen for å komme til Bøvertun.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
45440@unknown@formal@none@1@S@Oppe på Tverrbyttfjellet deler ruta seg, og du som skal til Bøvertun holder til venstre.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
45450@unknown@formal@none@1@S@Stien går ganske snart bratt utfor og ned forbi nordenden av Storevatn.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
45460@unknown@formal@none@1@S@Deretter er det litt småkupert et par kilometer før det igjen går bratt utfor og ned til Bøvertun, som ligger grønt og frodig til i sørenden av en vakker innsjø.@@@@1@30@@oe@18-12-2006
45480@unknown@formal@none@1@XP@3. Bøvertun til Krossbu/Sognefjellhytta@@@@1@4@@oe@18-12-2006
45490@unknown@formal@none@1@S@Bøvertun ligger ved Sognefjellveien, og det er selvfølgelig mulig å avslutte turen her, men jeg anbefaler at du bruker føttene tilbake til utgangspunktet, da får du blant annet oppleve den vakre Dummdalen med sine spesielle grotter (se ramme).@@@@1@38@@oe@18-12-2006
45500@unknown@formal@none@1@S@Turen starter fra riksveien ca. 500 m sør for hytta.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
45510@unknown@formal@none@1@S@Du følger Dummdalen til Svarttjørna.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
45520@unknown@formal@none@1@S@Videre sørover går ruta i litt småkupert terreng fram til stidele for ruta mellom Sognefjellet og Nørdstedalseter.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
45530@unknown@formal@none@1@S@Hvis du har parkert bilen ved Storevatnet, tar du ruta til høyre, hvis du skal til hyttene ved Sognefjellveien, velger du ruta til venstre.@@@@1@24@@oe@18-12-2006
45540@unknown@formal@none@1@S@Etter en knapp kilometer deler ruta seg på ny, Krossbu til venstre, Sognefjellhytta til høyre.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
45560@unknown@formal@none@1@XP@Dummdalsgrottene@@@@1@1@@oe@18-12-2006
45570@unknown@formal@none@1@S@I nederste del av Dummdalen ligger Sør-Norges største system av grotter.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
45580@unknown@formal@none@1@S@De er dannet av elva som har gravd og boret seg ned i den kalkholdige grunnen i tusenvis av år.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
45590@unknown@formal@none@1@S@Til nå er det satt merker ved seks av grottene, og den største er over 250 meter lang.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
45600@unknown@formal@none@1@S@Den første ligger like ved Sognefjellsveien.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
45610@unknown@formal@none@1@S@Inngangene er stort sett svært trange, og det kan falle stein fra taket inne i grottene, så vær forsiktig!@@@@1@19@@oe@18-12-2006
45620@unknown@formal@none@1@S@Det arrangeres guidede turer til grottene.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
45630@unknown@formal@none@1@S@Informasjon gis av Jotunheimen Reiseliv i Lom.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
45650@unknown@formal@none@1@XP@Lengder@@@@1@1@@oe@18-12-2006
45660@unknown@formal@none@1@@Krossbu og Sognefjellhytta - Nørdstedalseter, 8 t.@@@@0@7@@oe@18-12-2006
45670@unknown@formal@none@1@@Bøvertun - Nørdstedalseter, 6 t.@@@@0@5@@oe@18-12-2006
45680@unknown@formal@none@1@@Bøvertun - Krossbu og Sognefjellhytta, 5 t.@@@@0@7@@oe@18-12-2006
45700@unknown@formal@none@1@XP@Overnattingssteder@@@@1@1@@oe@18-12-2006
45710@unknown@formal@none@1@XP@Krossbu, Sognefjellhytta, Nørdstedalseter og Bøvertun.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
45730@unknown@formal@none@1@XP@Kommunikasjoner@@@@1@1@@oe@18-12-2006
45740@unknown@formal@none@1@XP@Bilvei og bussruter langs Sognefjellsveien.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
45750@unknown@formal@none@1@XP@Bilvei til Nørdstedalseter.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
45770@unknown@formal@none@1@XP@Hovedveien til Breheimen@@@@1@3@@oe@18-12-2006
45780@unknown@formal@none@1@@Tur 4e - 3-4 dager - gg-ggg@@@@0@7@@oe@18-12-2006
45800@unknown@formal@none@1@S@Uten forkleinelse for noen av de andre rutene mellom Jotunheimen og Breheimen, vil jeg nå hevde at den flotteste innfallsporten går fra Turtagrø og over Liabrekulen til Nørdstedalseter.@@@@1@28@@oe@18-12-2006
45810@unknown@formal@none@1@S@Turen over den 1800 meter høye breen er storslagen.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
45820@unknown@formal@none@1@S@Etter at selvbetjeningshytta Stølsdalen kom på plass, er heller ikke avstanden mellom hyttene så stor.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
45830@unknown@formal@none@1@S@Dette kartet rekker bare til Nørdstedalseter og Trulsbu, men turen i Breheimen trenger slett ikke slutte der.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
45840@unknown@formal@none@1@S@Både vestover og nordover i Breheimen er det merkede ruter og hytter, så skaff deg flere kart og bli mer kjent i dette flotte området også.@@@@1@26@@oe@18-12-2006
45860@unknown@formal@none@1@XP@1.Turtagrø til Stølsdalen@@@@1@3@@oe@18-12-2006
45870@unknown@formal@none@1@S@Turtagrø brant i januar 2001, så hvis du planlegger å overnatte der, bør du sjekke forholdene på forhånd.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
45880@unknown@formal@none@1@S@Nå er heldigvis ikke første etappe lengre enn at du kommer fram selv om du starter forholdsvis sent.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
45890@unknown@formal@none@1@S@Ruta starter bratt opp en skråning like nedenfor Turtagrø og opp til en steintipp før du fortsetter inn i Gjesingedalen.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
45900@unknown@formal@none@1@S@Elva gjennom dalen er det vanligvis ikke noe problem å steingå.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
45910@unknown@formal@none@1@S@Etter Skålabotnskaret kommer du ned til den nedlagte Skålabotn seter.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
45920@unknown@formal@none@1@S@Herfra er terrenget ganske kronglete og bratt, så du må følge nøye med på merkingen.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
45930@unknown@formal@none@1@S@Elva i dalbunnen kan vanligvis også steingås.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
45940@unknown@formal@none@1@S@Også er det oppover igjen etter den gamle seterstien til hytta.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
45950@unknown@formal@none@1@S@Vær klar over at dersom kraftselskapet slipper vann i elva, kommer du ikke over, men må følge den gamle stien opp forbi Nedre Skålavatnet til stien fra Sognefjellet til Stølsdalen.@@@@1@30@@oe@18-12-2006
45960@unknown@formal@none@1@S@Heldigvis skjer dette svært sjelden i sommersesongen@@@@1@7@@oe@18-12-2006
45980@unknown@formal@none@1@XP@1. Alternativ: Fortundalen til Stølsdalen@@@@1@5@@oe@18-12-2006
45990@unknown@formal@none@1@S@Istedenfor å starte fra Turtagrø går det an å følge merket rute til Stølsdalen nede fra Svensøy i Fortundalen.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
46000@unknown@formal@none@1@S@Turen tar omtrent like lang tid å gå, den er kortere, men byr på adskillig større høydeforskjell!@@@@1@17@@oe@18-12-2006
46010@unknown@formal@none@1@S@Den kan også være et alternativ om du vil bryte av turen i Stølsdalen.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
46020@unknown@formal@none@1@S@Ruta går først på bilvei og forbi bro over Granfasta.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
46030@unknown@formal@none@1@S@Deretter følger den en gammel stølssti forbi Nedstestølen, Øvstestølen og følger den såkalte Bjørnstigen over fjellryggen til hytta.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
46040@unknown@formal@none@1@XP@2. Stølsdalen til Nørdstedalseter@@@@1@4@@oe@18-12-2006
46050@unknown@formal@none@1@S@Dette er høydepunktet på turen, bokstavelig talt.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
46060@unknown@formal@none@1@S@Fra hytta går ruta stort sett i jevn stigning, først forbi et stiskille for merkingen tilbake til Skålavatnet, og så videre helt opp til toppen av Liabreen.@@@@1@27@@oe@18-12-2006
46070@unknown@formal@none@1@S@Ved høyden Liaflua passerer ruta over en liten bretarm, så vær nøye med å følge merkingen!@@@@1@16@@oe@18-12-2006
46080@unknown@formal@none@1@S@Det er altså ikke bare på grunn av den fantastiske utsikten du kan oppleve underveis at dette er en rute som ikke bør gås i usiktbart vær.@@@@1@27@@oe@18-12-2006
46090@unknown@formal@none@1@S@Merkingen passerer en knapp kilometer vest for toppen av Liabreen.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
46100@unknown@formal@none@1@S@Derfra går ruta bratt utover mellom breen og Tverrdalsnosi, men du kommer ikke inn på selve breen.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
46110@unknown@formal@none@1@S@Merkingen fortsetter bratt ned mot Vetledalen, hvor det er et vadested over elva.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
46120@unknown@formal@none@1@S@I løpet av noen få kilometer kan du oppleve hele spekteret, fra full vinter oppe på toppen til full sommer nede i Vetledalen.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
46130@unknown@formal@none@1@S@Etter å ha krysset Vetledøla kommer du inn på ruta fra Sognefjellet (se Tur 4d) og fortsetter langs denne nedover dalen fram til Nørdstedalseter.@@@@1@24@@oe@18-12-2006
46150@unknown@formal@none@1@XP@3. Nørdstedalseter til Trulsbu@@@@1@4@@oe@18-12-2006
46160@unknown@formal@none@1@S@Selv om det blir bortimot en mil på anleggsvei på første del av denne turen, skal du ikke la deg skremme.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
50010@unknown@formal@none@1@XP@På is og snø@@@@1@4@@oe@18-12-2006
50020@unknown@formal@none@1@XP@Breføring@@@@1@1@@oe@18-12-2006
50030@unknown@formal@none@1@S@Selv om du ikke har gått på brekurs eller er sammen med noen som har de nødvendige kunnskaper om sikker ferdsel på bre, kan du oppleve brevandring.@@@@1@27@@oe@18-12-2006
50040@unknown@formal@none@1@S@I sommersesongen går det førere over enkelte breer i Jotunheimen.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
50050@unknown@formal@none@1@S@Innenfor den delen av Jotunheimen som dette heftet beskriver, er det føring i Svellnosbreen fra Spiterstulen og Veobreen fra Glitterheim.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
50060@unknown@formal@none@1@S@Der arrangerer forresten også DNT OA brekurs hver sommer, det bør du være med på om du får lyst til å lære mer om sikker ferdsel på bre.@@@@1@28@@oe@18-12-2006
50080@unknown@formal@none@1@XP@Skiturer i Jotunheimen@@@@1@3@@oe@18-12-2006
50090@unknown@formal@none@1@S@Sommeren i Jotunheimen kan være et eventyr, men det er slett ikke noe dårlig sted å besøke om vinteren heller.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
50100@unknown@formal@none@1@S@Skiturer i høyfjellet krever større forberedelser og kunnskaper enn fotturer, men med riktig utstyr og fornuftig oppførsel er det ingen heksekunst å gå fra hytte til hytte i vinterfjellet.@@@@1@29@@oe@18-12-2006
50110@unknown@formal@none@1@S@Det er selvfølgelig også mulig å bo på hyttene og gå dagsturer om vinteren også.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
50120@unknown@formal@none@1@S@I denne delen av Jotunheimen blir det merket følgende ruter i påskefjellet:@@@@1@12@@oe@18-12-2006
50130@unknown@formal@none@1@XP@Gjendesheim/Bessheim - Glitterheim, Glitterheim - Spiterstulen, Spiterstulen - Leirvassbu, Leirvassbu - Gjendebu, Gjendebu - Memurubu, Memurubu - Gjendesheim, Memurubu - Glitterheim, Bessheim - Sikkilsdalsseter, Gjendesheim - Oskampen.@@@@1@27@@oe@18-12-2006
50140@unknown@formal@none@1@S@For ytterligere detaljer vises det til informasjon fra DNT før hver vintersesong og boka «På ski i fjellet» utgitt av Turistforeningen i 1991.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
50160@unknown@formal@none@1@XP@Utstyr for fotturer@@@@1@3@@oe@18-12-2006
50170@unknown@formal@none@1@S@Været i fjellet er lunefullt og skiftende, derfor handler det om å være forberedt på det meste.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
50180@unknown@formal@none@1@S@Regnvær og vind må man «regne» med, og selv en sommerdag kan det snø.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
50190@unknown@formal@none@1@S@Det er derfor alltid nødvendig å ha med et varmt skift og skikkelige vann- og vindtette plagg når du skal på lengre turer i høyfjellet.@@@@1@25@@oe@18-12-2006
50200@unknown@formal@none@1@S@Og ikke minst noe skikkelig å ha på føttene.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
50210@unknown@formal@none@1@S@Godt fottøy er halve turen.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
50220@unknown@formal@none@1@S@Sommerstid er sannsynligvis egnet fottøy det viktigste du har på deg i fjellet, og det er lurt å legge en del omtanke i valg av støvler.@@@@1@26@@oe@18-12-2006
50230@unknown@formal@none@1@S@For de aller fleste er det fornuftig å satse på skikkelige lærstøvler, særlig i såpass krevende terreng som i Jotunheimen.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
50240@unknown@formal@none@1@S@Gode støvler gir støtte for beina og god friksjon mot underlaget.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
50250@unknown@formal@none@1@S@De holder deg ganske tørr både for fuktighet utenfra og svette innenfra, og trenger ikke være spesielt tunge.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
50260@unknown@formal@none@1@S@Når du vet at turen stort sett kommer til å gå i svært vått terreng, kan gummistøvler være et naturlig valg av fottøy om du har sterke bein.@@@@1@28@@oe@18-12-2006
50270@unknown@formal@none@1@S@Det er også noen som bruker joggesko på fjellturen uansett vær.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
50280@unknown@formal@none@1@S@Selv om løypa de skal gå ikke er særlig tørr, eller terrenget spesielt lett å gå, velger de joggesko.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
50290@unknown@formal@none@1@S@Har du styrke i beina og ikke er redd for å gå våt hele dagen, kan selvfølgelig dette være en løsning.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
50300@unknown@formal@none@1@S@Som med mye annet fjellutstyr handler også fottøyet om å finne fram til et kompromiss som passer deg og dine behov.@@@@1@21@@oe@18-12-2006
50310@unknown@formal@none@1@S@Hvis du må skaffe deg nye støvler før fjellturen, er det lurt å ha prøvd dem skikkelig på forhånd.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
50320@unknown@formal@none@1@S@Bortsett fra støvler er det imidlertid ikke nødvendig å anskaffe seg dyrt spesialutstyr for å gå på tur i sommerfjellet.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
50330@unknown@formal@none@1@S@De fleste har gjerne ullundertøy, en solid skjorte, en turbukse og en varm genser fra før.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
50340@unknown@formal@none@1@S@Regntøy og en turjakke er også noe som finnes i de fleste garderobeskap.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
50350@unknown@formal@none@1@S@Har du i tillegg med deg en varm lue og et par votter, er du godt forberedt på de fleste værtyper (se for øvrig utstyrslista).@@@@1@25@@oe@18-12-2006
50360@unknown@formal@none@1@S@DNT har testet en rekke typer fjellutstyr og kan gi ytterligere råd hvis det er noe du lurer på.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
50380@unknown@formal@none@1@XP@Utstyrsliste for sommerturer med overnatting i hytter@@@@1@7@@oe@18-12-2006
50390@unknown@formal@none@1@S@Lista er laget av Turistforeningen ut fra lang erfaring med hva det generelt er fornuftig å ha på og med seg i fjellet en sommerdag.@@@@1@25@@oe@18-12-2006
50400@unknown@formal@none@1@S@Er det varmt i været, skal du ha mer i sekken, blir det kaldere, har du mer på deg.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
50420@unknown@formal@none@1@XP@Påkledning:@@@@1@1@@oe@18-12-2006
50430@unknown@formal@none@1@XP@Truse@@@@1@1@@oe@18-12-2006
50440@unknown@formal@none@1@XP@Undertrøye, kort- eller langermet (i ull eller annet materiale egnet for fjellet)@@@@1@12@@oe@18-12-2006
50450@unknown@formal@none@1@XP@Skjorte eller tynn genser@@@@1@4@@oe@18-12-2006
50460@unknown@formal@none@1@XP@Bukse eller nikkers i bomull (eller tilsvarende)@@@@1@7@@oe@18-12-2006
50470@unknown@formal@none@1@XP@Ullsokker@@@@1@1@@oe@18-12-2006
50480@unknown@formal@none@1@XP@Ullstrømper@@@@1@1@@oe@18-12-2006
50490@unknown@formal@none@1@XP@Støvler@@@@1@1@@oe@18-12-2006
50510@unknown@formal@none@1@XP@I sekk eller lommer:@@@@1@4@@oe@18-12-2006
50520@unknown@formal@none@1@XP@Anorakk/vindjakke@@@@1@1@@oe@18-12-2006
50530@unknown@formal@none@1@XP@Vindbukse@@@@1@1@@oe@18-12-2006
50540@unknown@formal@none@1@XP@Lue@@@@1@1@@oe@18-12-2006
50550@unknown@formal@none@1@XP@Skjerf@@@@1@1@@oe@18-12-2006
50560@unknown@formal@none@1@XP@Genser/jakke i ull eller fleece@@@@1@5@@oe@18-12-2006
50570@unknown@formal@none@1@XP@Regntøy (om ikke vindtøyet også er egnet som regntøy)@@@@1@9@@oe@18-12-2006
50580@unknown@formal@none@1@XP@Reserve undertrøye, i ull eller annet materiale egnet for fjellbruk@@@@1@10@@oe@18-12-2006
50590@unknown@formal@none@1@XP@Lang underbukse, i ull eller annet materiale egnet for fjellbruk@@@@1@10@@oe@18-12-2006
50600@unknown@formal@none@1@XP@Lette innesko@@@@1@2@@oe@18-12-2006
50610@unknown@formal@none@1@XP@Lette inneklær@@@@1@2@@oe@18-12-2006
50620@unknown@formal@none@1@XP@Votter/vanter@@@@1@1@@oe@18-12-2006
50630@unknown@formal@none@1@XP@Kort bukse@@@@1@2@@oe@18-12-2006
50640@unknown@formal@none@1@XP@Niste@@@@1@1@@oe@18-12-2006
50650@unknown@formal@none@1@XP@Termos@@@@1@1@@oe@18-12-2006
50660@unknown@formal@none@1@XP@Kart og kompass@@@@1@3@@oe@18-12-2006
50670@unknown@formal@none@1@XP@Kartmappe, gjerne med blyant og papir@@@@1@6@@oe@18-12-2006
50680@unknown@formal@none@1@XP@Myggolje@@@@1@1@@oe@18-12-2006
50690@unknown@formal@none@1@XP@Toalettsaker@@@@1@1@@oe@18-12-2006
50700@unknown@formal@none@1@XP@Håndkle@@@@1@1@@oe@18-12-2006
50710@unknown@formal@none@1@XP@Lakenpose eller sovepose@@@@1@3@@oe@18-12-2006
50720@unknown@formal@none@1@XP@Førstehjelpssaker@@@@1@1@@oe@18-12-2006
50730@unknown@formal@none@1@XP@Støvelimpregnering@@@@1@1@@oe@18-12-2006
50740@unknown@formal@none@1@XP@Solbriller@@@@1@1@@oe@18-12-2006
50750@unknown@formal@none@1@XP@Solkrem@@@@1@1@@oe@18-12-2006
50760@unknown@formal@none@1@XP@Reserveproviant (f.eks. sjokolade)@@@@1@3@@oe@18-12-2006
50770@unknown@formal@none@1@XP@Fyrstikker@@@@1@1@@oe@18-12-2006
50780@unknown@formal@none@1@XP@Nøkler (til hytta, hjemmet, bilen)@@@@1@5@@oe@18-12-2006
50790@unknown@formal@none@1@XP@Medlemskort i Turistforeningen@@@@1@3@@oe@18-12-2006
50810@unknown@formal@none@1@S@En slik utrustning i en normal ryggsekk veier 7-10 kg.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
50830@unknown@formal@none@1@S@På teltturer i sommerfjellet må du i tillegg ha med:@@@@1@10@@oe@18-12-2006
50840@unknown@formal@none@1@XP@Sovepose@@@@1@1@@oe@18-12-2006
50850@unknown@formal@none@1@XP@Liggeunderlag@@@@1@1@@oe@18-12-2006
50860@unknown@formal@none@1@XP@Kokesett og brennstoff@@@@1@3@@oe@18-12-2006
50870@unknown@formal@none@1@XP@Tallerken og bestikk@@@@1@3@@oe@18-12-2006
50880@unknown@formal@none@1@XP@Mat@@@@1@1@@oe@18-12-2006
50890@unknown@formal@none@1@XP@Telt@@@@1@1@@oe@18-12-2006
50910@unknown@formal@none@1@XP@Ta med barna til fjells@@@@1@5@@oe@18-12-2006
50920@unknown@formal@none@1@S@Det er fint å ha med barna til fjells.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
50930@unknown@formal@none@1@S@Det blir en ny måte å oppleve naturen på for oss voksne også.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
50940@unknown@formal@none@1@S@I hvert fall i begynnelsen er det lurt å basere seg på å bo på en turisthytte og ta utflukter rundt hytta.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
50950@unknown@formal@none@1@S@Vil du gå fra hytte til hytte med barn, bør du prøve deg forsiktig fram.@@@@1@15@@oe@18-12-2006
50960@unknown@formal@none@1@S@Noen barn kan gå fra hytte til hytte når de er fem år, andre er kanskje ikke interessert før de er åtte-ni.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
50970@unknown@formal@none@1@S@Dette varierer fra barn til barn, og det dummeste vi foreldre kan gjøre, er å presse barn til turer de ikke er motivert for.@@@@1@24@@oe@18-12-2006
50980@unknown@formal@none@1@S@I begynnelsen kan turer på to til fire timer være passe.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
50990@unknown@formal@none@1@S@Regn med at dere bruker det dobbelte av det timetallet som er angitt på kartet bak i heftet.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
51000@unknown@formal@none@1@S@Her må det være rom for hyppige og lange pauser og mye tid til undring og oppdagelsesferder.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
51010@unknown@formal@none@1@S@Barn kan spørre mer enn ti vise kan svare, så det er lurt å forberede seg litt, for eksempel med en liten fjellflora i brystlomma.@@@@1@25@@oe@18-12-2006
51020@unknown@formal@none@1@S@Har du på forhånd tenkt litt på hvilke aktiviteter familien kan drive med underveis, er det lettere å motivere små bein til ny innsats.@@@@1@24@@oe@18-12-2006
51030@unknown@formal@none@1@S@På flere av turisthyttene er det etter hvert godt tilrettelagt for barnefamilier.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
51040@unknown@formal@none@1@S@Det finnes gjerne både spill og barnebøker til utlån.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
51060@unknown@formal@none@1@XP@Kart og kompass@@@@1@3@@oe@18-12-2006
51070@unknown@formal@none@1@S@Kartene bak i denne boka er i målestokk 1:100 000.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
51080@unknown@formal@none@1@S@Det betyr at hver cm på kartet er én kilometer i terrenget.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
51090@unknown@formal@none@1@S@Det er passende for å planlegge og gjennomføre turer langs merkede ruter.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
51100@unknown@formal@none@1@S@Skal du vandre utenfor stiene, anbefaler jeg at du også skaffer deg kart i målestokk 1: 50 000.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
51110@unknown@formal@none@1@S@Hele Norge dekkes av slike kart.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
51120@unknown@formal@none@1@S@Selv om rutene i denne boka er merket og beskrevet, er det ingen tvil om at kart og kompass alltid hører med på turen.@@@@1@24@@oe@18-12-2006
51130@unknown@formal@none@1@S@Det er dessverre litt for mange som glemmer dette, og erfaringene viser også at mange som har med seg kart og kompass, ikke har lært seg å bruke disse hjelpemidlene.@@@@1@30@@oe@18-12-2006
51140@unknown@formal@none@1@S@Skal du bli en sikker orienterer i fjell og skog, må du nemlig praktisere mye, og det er her mange turfolk svikter.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
51150@unknown@formal@none@1@S@De følger merkingen og tenker at den er så god at det er unødvendig å følge med på kartet.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
51160@unknown@formal@none@1@S@Som regel går turen utmerket allikevel.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
51170@unknown@formal@none@1@S@Men det kan i mange tilfeller føre riktig galt av sted dersom du ikke vet nøyaktig hvor du er, og hva du har rundt deg av natur.@@@@1@27@@oe@18-12-2006
51180@unknown@formal@none@1@S@Når du på godværsdager følger merkede løyper, bør du nå og da benytte anledningen til å trene deg opp, slik at du blir trygg på hvordan kart og kompass skal brukes.@@@@1@31@@oe@18-12-2006
51190@unknown@formal@none@1@S@Når uværet kommer, er det for sent.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
51200@unknown@formal@none@1@S@Hvis du mister merkingen - og retningssansen - kan det være livsviktig å vite hvor du er på kartet, kunne ta ut en kurs med kompasset og finne tilbake til merkingen.@@@@1@31@@oe@18-12-2006
51210@unknown@formal@none@1@S@De som ikke bruker kart og kompass, får dessuten en fattigere fjellopplevelse.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
51220@unknown@formal@none@1@S@Mye av gleden ved å gå fjelltur er jo nettopp å bli kjent i et nytt område, og å lære seg navn på fjell og formasjoner du vandrer forbi.@@@@1@29@@oe@18-12-2006
51230@unknown@formal@none@1@S@Du bør derfor gjøre det til en vane å følge med på kartet underveis, slik at du alltid vet hvor du er.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
51250@unknown@formal@none@1@XP@Å ta ut en kurs@@@@1@5@@oe@18-12-2006
51260@unknown@formal@none@1@S@Når du skal bestemme kursen videre, går du fram på følgende måte:@@@@1@12@@oe@18-12-2006
51280@unknown@formal@none@1@S@1 Plasser kompasset oppå kartet.@@@@1@5@@oe@18-12-2006
51290@unknown@formal@none@1@S@Legg kanten på kompasset, med marsjretningspilen fra det stedet der du er, til det punktet du skal.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
51310@unknown@formal@none@1@S@2 Drei kompasshuset slik at hjelpelinjene i bunnen av kompasshuset er parallelle med nord-sør linjene på kartet.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
51330@unknown@formal@none@1@S@3 Ta kompasset vekk fra kartet.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
51340@unknown@formal@none@1@S@Hold kompasset vannrett og snu deg til den bevegelige nåla i kompasshuset ligger parallelt med nåla i bunnen.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
51360@unknown@formal@none@1@S@4 Målet ditt ligger i den retningen marsjretningspilen på kompasset peker.@@@@1@11@@oe@18-12-2006
51380@unknown@formal@none@1@XP@Om ulykken er ute@@@@1@4@@oe@18-12-2006
51390@unknown@formal@none@1@S@Selv om de aller fleste fjellturer foregår uten dramatikk, bør du ha forberedt deg på hva du skal gjøre om det motsatte skjer.@@@@1@23@@oe@18-12-2006
51400@unknown@formal@none@1@S@Uansett hvor godt organisert den norske redningstjenesten er, er det du selv som har ansvaret for ikke å havne i situasjoner hvor det skjer ulykker.@@@@1@25@@oe@18-12-2006
51410@unknown@formal@none@1@S@Det er lettere å handle riktig når naturkreftene slipper seg løs, hvis du har tenkt igjennom situasjonen på forhånd.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
51420@unknown@formal@none@1@S@Den beste måten å takle farer på, er å lære seg å unngå dem.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
51440@unknown@formal@none@1@XP@Hovedreglene for førstehjelp@@@@1@3@@oe@18-12-2006
51450@unknown@formal@none@1@S@Det gjelder selvfølgelig de samme prinsipper for livreddende førstehjelp i fjellet som ellers:@@@@1@13@@oe@18-12-2006
51470@unknown@formal@none@1@S@1. Sikre frie luftveier.@@@@1@4@@oe@18-12-2006
51480@unknown@formal@none@1@S@En bevisstløs person skal legges i stabilt sideleie.@@@@1@8@@oe@18-12-2006
51490@unknown@formal@none@1@S@Hvis pasienten ikke puster, må du sette i gang med munn-til-munn metoden.@@@@1@12@@oe@18-12-2006
51500@unknown@formal@none@1@S@Hvis pasienten ikke har puls må du i tillegg sette i gang med hjertekompresjon.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
51510@unknown@formal@none@1@S@2. Stans store blødninger.@@@@1@4@@oe@18-12-2006
51520@unknown@formal@none@1@S@Store, livstruende blødninger må stanses så raskt som mulig.@@@@1@9@@oe@18-12-2006
51530@unknown@formal@none@1@S@Bruk trykkbandasje eller enkeltmannspakke.@@@@1@4@@oe@18-12-2006
51540@unknown@formal@none@1@S@3. Forebygg sirkulasjonssvikt.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
51550@unknown@formal@none@1@S@Prøv å berolige pasienten.@@@@1@4@@oe@18-12-2006
51560@unknown@formal@none@1@S@Legg ham eventuelt med beina høyt.@@@@1@6@@oe@18-12-2006
51570@unknown@formal@none@1@S@Pakk pasienten godt inn i varme klær, sovepose eller tepper.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
51580@unknown@formal@none@1@S@4. Hindre infeksjon.@@@@1@3@@oe@18-12-2006
51590@unknown@formal@none@1@S@Dekk åpne sår, helst med sterile kompresser.@@@@1@7@@oe@18-12-2006
51600@unknown@formal@none@1@S@Spjelk eller stabiliser brudd slik at transporten videre kan skje mest mulig skånsomt.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
51610@unknown@formal@none@1@XP@5. Transport.@@@@1@2@@oe@18-12-2006
51620@unknown@formal@none@1@S@Ring etter hjelp på tlf. 112 (politi, redningstjeneste) eller 113 (lege, ambulanse) for eksempel fra de betjente hyttene, og gjør klar for transport etter at pasientens tilstand er stabilisert.@@@@1@29@@oe@18-12-2006
51630@unknown@formal@none@1@S@Husk at du ikke kan stole på at mobiltelefoner når fram overalt i fjellet.@@@@1@14@@oe@18-12-2006
51650@unknown@formal@none@1@XP@Gnagsår@@@@1@1@@oe@18-12-2006
51660@unknown@formal@none@1@S@Fjellfolkets vanligste plage er lettere å forebygge enn å reparere.@@@@1@10@@oe@18-12-2006
51670@unknown@formal@none@1@S@Gnagsår oppstår som oftest der støvelen gnisser eller trykker mot foten, på hæl, vrist og yttersiden av tærne.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
51680@unknown@formal@none@1@S@Steder som begynner å bli røde på grunn av gnisninger, bør dekkes med et bredt heftplaster, sportstape eller spesiallaget gnagsårplaster.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
51690@unknown@formal@none@1@S@Steder som er utsatt for trykk, bør polstres slik at trykket blir fordelt.@@@@1@13@@oe@18-12-2006
51700@unknown@formal@none@1@S@Vet du at du har lett for å få gnagsår, eller har støvler som irriterer spesielle deler av foten, er det like godt å plastre utsatte områder før du begynner å gå.@@@@1@32@@oe@18-12-2006
51710@unknown@formal@none@1@S@Har du nye støvler som ikke er skikkelig inngått, bør du være spesielt på vakt mot gnagsår.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
51720@unknown@formal@none@1@S@Har du allerede fått gnagsår med vannblemme, kan du stikke eller klippe hull på blemma med en sterilisert kniv, nål eller saks.@@@@1@22@@oe@18-12-2006
51730@unknown@formal@none@1@S@Deretter klipper du til en kompress eller skumgummibit slik at den ligger rundt såret og du ikke får noen direkte belastning som irriterer ytterligere når du skal gå videre.@@@@1@29@@oe@18-12-2006