230@unknown@formal@none@1@S@Lange avstander og kummerlige overnattingsforhold ble rettferdiggjort av frodige grasganger og flotte forhold for buskapen gjennom en lang sommer.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
250@unknown@formal@none@1@S@Mange gårder sendte buskapen til fjells igjen senhøstes for at den skulle nyttiggjøre seg fôret som var lagret på setra.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
310@unknown@formal@none@1@S@Allikevel må vi regne med at de også hadde blikk for det vakre og mangfoldige i naturen i Jotunheimen.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
340@unknown@formal@none@1@S@Enkelte engelske turister fulgte også etter, mens den første egentlige norske turist kom først i 1854.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
350@unknown@formal@none@1@S@Det var Axel Arbo, som i 1854 vandret gjennom Utladalen og året etter var på Galdhøpiggen.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
370@unknown@formal@none@1@S@De mest besøkte var flere av dem som siden har utviklet seg til store, populære turisthytter.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
390@unknown@formal@none@1@S@I 1874 ble den første T-merkede ruta i Norge åpnet fra Besseter i Sjodalen over Besseggen, til Memurubu.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
430@unknown@formal@none@1@S@Siden den første varderuta så dagens lys, har rutenettet utviklet seg til å omfatte 650 kilometer.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
440@unknown@formal@none@1@S@Om vinteren, særlig rundt påsketider, kvister DNT og de private turisthyttene også bortimot 570 km skiløyper.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
450@unknown@formal@none@1@S@Vil du vandre langs merkede ruter og bo på trivelige hytter i flott fjellnatur, har Jotunheimen alle valgmuligheter.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
500@unknown@formal@none@1@S@DNT har samlet en del utstyr og dokumentasjon fra fotturismens og foreningens historie, og dette inngår i museets samlinger.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
560@unknown@formal@none@1@S@Området rommer hele skalaen av naturtyper fra steile, karrige topper og store breer til dype daler og frodige lier.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
580@unknown@formal@none@1@S@Høyder og temperaturer byr selvfølgelig på store forskjeller, og dermed blir naturlig nok også variasjonene i plantelivet store.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
630@unknown@formal@none@1@S@Her kan du finne orkideer som liten nattfiol og brudespore like i nærheten av høyfjellsplanter som rødsildre og greplyng.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
680@unknown@formal@none@1@S@Det var sannsynligvis en ganske tallrik stamme som trakk de første skinnkledde forfedrene våre inn i Jotunheimen.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
710@unknown@formal@none@1@S@Det året ble de forbudt av Kristian IV, men sannsynligvis ble de benyttet helt fram til 1800-tallet enkelte steder.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
720@unknown@formal@none@1@S@Etter hvert som moderne våpen ble tatt i bruk, samtidig som det ble innført tamrein, gikk villreinstammen kraftig tilbake.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
750@unknown@formal@none@1@S@I dag finnes det noen tusen tamrein øst i Jotunheimen, mens villreinen holder til i vest.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
790@unknown@formal@none@1@S@I våre dager er det langt mellom de store rovdyrene, men i tidligere tider hadde de et fristed i Jotunheimen.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
820@unknown@formal@none@1@S@I den senere tid er det bare sporadisk sett spor etter bjørn, jerv og gaupe i Jotunheimen.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
860@unknown@formal@none@1@S@Fjellvåken er den vanligste rovfuglen, men det finnes også en og annen ørn, særlig i vest.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
890@unknown@formal@none@1@S@Det er også ender i området, særlig krikkand og kvinand, og én og annen storlom slenger også innom.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
900@unknown@formal@none@1@S@For øvrig er det vel med Jotunheimen som mange andre fjellområder: det finnes stadig flere måker.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
10030@unknown@formal@none@1@S@Ved siden av Vestfjorddalen ved Rjukan var Gjende, Norges vakreste fjellsjø, DNTs viktigste arbeidsområde de første årene.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
10050@unknown@formal@none@1@S@Etter å ha luktet på tomt både ved Leirungen og på Maurvangen ble hytta plassert ved Gjendeoset.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
10100@unknown@formal@none@1@S@Dagens bestyrer Olav Gaute Vole har holdt på siden 1974, etter hvert sammen med kona Bjørg.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
10430@unknown@formal@none@1@S@I tur og orden taklet de utfordringene, skaffet strøm og bedre vei, og utvidet og moderniserte turisthytta jevnt og trutt.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
10470@unknown@formal@none@1@S@For eksempel er både Besshø og Nautgardstind naturlige turmål fra Bessheim, og på den andre siden av Sjodalen lokker Heimdalshø.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
10490@unknown@formal@none@1@S@Den er ikke på mer enn 1421 meter, men byr på utmerket rundskue både mot Galdhøpiggen og Rondane.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
10680@unknown@formal@none@1@S@Allerede under folkevandringstiden fant jegere seg et krypinn under noen kampesteiner på nedsiden av dagens turisthytte.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
10700@unknown@formal@none@1@S@Det røyksvarte taket tyder på at mange har benyttet seg av helleren opp gjennom tidene (se bilde s. 2).@@@@1@19@@oe@18-12-2006
10730@unknown@formal@none@1@S@Rundt 1880 sto en jaktbu i stein klar, men til det formålet fikk den ingen lang levetid.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
10750@unknown@formal@none@1@S@Det manglet skikkelige overnattingsmuligheter mellom Sjodalen og Visdalen, og en hytte ved foten av Glittertind ville passe bra.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
10760@unknown@formal@none@1@S@Transporten av materialer og utstyr fra bygda og inn den lange Veodalen samt bygging av en turisthytte tok lang tid.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
10800@unknown@formal@none@1@S@Det er ikke minst deres fortjeneste at Glitterheim er kjent som et svært hyggelig sted å bo.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
10950@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 1348 m o.h., og har 137 senger samt 8 i selvbetjeningslosjiet.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
11100@unknown@formal@none@1@S@Restene etter engelskmennenes opphold kan en se i jordbakken nedenfor turisthytta, der står fremdeles steinovnen de bakte i.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
11150@unknown@formal@none@1@S@Om hytta er forandret, er det imidlertid den samme familien som har drevet den helt siden 1870, som ønsker velkommen.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
11270@unknown@formal@none@1@S@I østenden bød Bessheim på utmerkede overnattingsmuligheter, så DNT vedtok på generalforsamlingen i 1869 å bygge en hytte i vestenden.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
11290@unknown@formal@none@1@S@De to andre er enten nedlagt eller solgt, mens Gjendebu i aller høyeste grad lever i beste velgående.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
11330@unknown@formal@none@1@S@Etter en rekke ombygginger danner de tradisjonsrike bygningene et usedvanlig harmonisk hytteanlegg hvor de besøkende trives.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
11360@unknown@formal@none@1@S@Få har klart det bedre enn Edvard Grieg, som besøkte Gjendebu en rekke ganger på slutten av forrige århundre.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
11400@unknown@formal@none@1@S@Det går rutebåt på Gjende hele sommeren, og det er merkede fotturruter til Memurubu, Leirvassbu, Spiterstulen, Olavsbu, Fondsbu og Torfinnsbu.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
11460@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 990 m o.h., og har 119 senger, inkludert 34 senger i selvbetjeningslosjiet.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
11520@unknown@formal@none@1@S@Sørveggen på Sikkilsdalshornet er både bratt og luftig, men den kneiser over en dal som er usedvanlig frodig og grønn.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
11580@unknown@formal@none@1@S@Han hadde jaktet en årrekke i Jotunheimen, blant annet sammen med den legendariske reinskytteren Jo Gjende.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
11590@unknown@formal@none@1@S@Gjennom Jo Gjende kom Bamford i kontakt med Syver Sande, til daglig kalt Sjur, kjent jeger og fjellmann.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
11600@unknown@formal@none@1@S@Sjur Sande ble overtalt til å bli Bamfords representant i Sikkilsdalen og bo der hele året.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
11650@unknown@formal@none@1@S@De prøvde i sin tur å selge videre til staten, men først i 1881 fikk de napp.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
11690@unknown@formal@none@1@S@Resultatet er saftig og næringsrikt gress, og derfor går det fremdeles flere hestefølger i Sikkilsdalen sommeren igjennom.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
11720@unknown@formal@none@1@S@Siden gikk det slag i slag, turisme ble det viktigste, og familien Sande reiste dagens flotte hytte.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
12550@unknown@formal@none@1@S@Da kom imidlertid Henrik Ibsens mesterverk Peer Gynt, og med det ble Gjende-området og Besseggen kjent i vide kretser.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
12570@unknown@formal@none@1@S@I våre dager tar rundt 30 000 mennesker turen over Besseggen i løpet av en vanlig sommer.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
12650@unknown@formal@none@1@S@Dalsidene rundt Gjende er svært frodige og det er mye å glede seg over hvis man er interessert i blomster.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
12670@unknown@formal@none@1@S@Etter en kilometer tar ruta mot Glitterheim av mot høyre, men vi fortsetter opp Veslløyfti og Veslefjellet.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
12740@unknown@formal@none@1@S@Herfra kan du se mange av Jotunheimens stortopper og store deler av Valdresflya og Gausdal Vestfjell.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
12750@unknown@formal@none@1@S@Utsikten fra toppen av Besseggen er også overveldende, med det blå Bessvatnet og den grønne Gjende dypt under deg.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
12790@unknown@formal@none@1@S@Vel nede vandrer du over et ganske smalt fjellparti som skiller Bessvatnet fra stupene ned mot Gjende.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
12820@unknown@formal@none@1@S@Fra bredden av Bessvatnet går stien oppover igjen et par hundre høydemeter, før det bærer utfor igjen.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
12960@unknown@formal@none@1@S@Mot høyre fortsetter ruta vestover og ned i Storådalen, hvor den kommer inn på ruta mellom Leirvassbu og Gjendebu.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
12990@unknown@formal@none@1@S@Her går det nedover i bratte slyng, og det er lagt ut wire på de mest utsatte stedene.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
13040@unknown@formal@none@1@S@Vel nede av Bukkelægeret er stien fram til Gjendebu lett og fin å gå langs bredden av Gjende.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
13110@unknown@formal@none@1@S@Slik gradering er tvilsom, men at rundskuet fra toppen er storslagent, er det ingen tvil om.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
13120@unknown@formal@none@1@S@Det er merket to ruter opp til toppen, og du bør i hvert fall regne 8 timer opp og ned.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
13180@unknown@formal@none@1@S@Ikke alltid er forholdene slik - Gjende er kjent for å være lumsk, med sterke kastevinder og brå væromslag.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
13360@unknown@formal@none@1@S@På nordsiden av Gjende burde både Veslefjellet og Besshø lokke dem som vil ha utsyn og oversikt.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
13370@unknown@formal@none@1@S@Turen på Veslefjellet er kort og grei og kan gjerne kombineres med en avstikker om Bessvatn.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
13410@unknown@formal@none@1@S@Verken Høgebrotet eller Tjørnholstind ligger lenger unna Gjendesheim enn at toppene kan nås i løpet av en dag.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
13430@unknown@formal@none@1@S@Be dem som jobber på Gjendesheim skysse deg over Sjoa, og følg så stien vestover langs bredden av Gjende.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
13470@unknown@formal@none@1@S@Fra bua kan du enten fortsette langs øvre Leirungen eller ta turen over den flotte eggen på Knutshø.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
13480@unknown@formal@none@1@S@Enkelte mener at det er den eggen Peer Gynt og reinsbukken fór over, og ikke Besseggen.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
13510@unknown@formal@none@1@S@Den siste biten til hytta kommer du inn på den merkede ruta fra Haugseter (se hefte 2).@@@@1@17@@oe@18-12-2006
13550@unknown@formal@none@1@S@Raden av gamle fiskebuer like ved Gjendesheim forteller at særlig Sjoa og Gjendeoset er gode ørretplasser.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
13570@unknown@formal@none@1@S@Før den blir klekket, sitter knottlarvene på steiner på bunnen av elva, utsatt til for beitende fisk.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
13580@unknown@formal@none@1@S@I Gjende finnes det også godt med marflo, et lite krepsdyr som er snaddermat for ørret.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
13730@unknown@formal@none@1@S@Vi vet for eksempel at skogen for 8000 år siden gikk adskillig høyere enn i dag.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
13750@unknown@formal@none@1@S@Stien svinger bortom det blå Bessvatnet som strekker seg i en bue innover mot foten av Besshø.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
13770@unknown@formal@none@1@S@Ruta mot Glitterheim krysser elva i oset på bro, og møter etter hvert også den merkede ruta fra Bessheim.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
13780@unknown@formal@none@1@S@Går du litt fram på kanten, ser du ned på Bessheim og får god oversikt over Sjodalen.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
13800@unknown@formal@none@1@S@Det er også et langt, smalt vann som strekker seg i en bue innover i fjellheimen.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
13840@unknown@formal@none@1@S@Den merkede ruta fortsetter langs bredden av Russvatnet et par kilometer, før det igjen bærer oppover langs Tjørnholåa.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
13870@unknown@formal@none@1@S@Broa er forresten blant de mer luftige, men trygg nok (jeg har selv vært med på å bygge den!).@@@@1@19@@oe@18-12-2006
13880@unknown@formal@none@1@S@På den andre siden deler ruta seg i to, begge fører til Glitterheim, og lengden kan bli hipp som happ.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
13920@unknown@formal@none@1@S@Øverst i holet ligger det vanligvis en snøfonn, vær forsiktig hvis denne er hard og glatt.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
13960@unknown@formal@none@1@S@Den går i en slak stigning, først vestover og så nordover til skaret mellom vestre og austre Hestlægerhø.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
13970@unknown@formal@none@1@S@Derfra går det slakt utover langs Hestbekken til den møter ruta fra Tjørnholet på broa over Veo.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
14000@unknown@formal@none@1@S@Det går bilvei til Glitterheim, men den er stengt for vanlig biltrafikk ved nasjonalparkgrensa, så her er det bare fotturister.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
14050@unknown@formal@none@1@S@Det fine er at du kan kombinere turen videre mot Spiterstulen med en tur på toppen.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
14070@unknown@formal@none@1@S@Er været dårlig, er det et bedre alternativ å vandre over Skautflya til Spiterstulen (se nedenfor).@@@@1@16@@oe@18-12-2006
14080@unknown@formal@none@1@S@Turen over Glittertind er ikke lengre enn at folk i vanlig form klarer den med bra margin.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
14090@unknown@formal@none@1@S@Den går stort sett på godt merket sti, og den er vardet helt opp til brekanten.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
14200@unknown@formal@none@1@S@Først går du over to mindre topper, og så i slakt fall ned på breen på vestsiden.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
14220@unknown@formal@none@1@S@Først bratt ned til Skautflya der Steindalselva og Skauta enten steingås eller vasses, avhengig av vannstanden.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
14300@unknown@formal@none@1@S@Det er en drøy tur, men den kan deles i to ved å gå via Leirvassbu.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
14340@unknown@formal@none@1@S@Etter en kilometers vei kan du se restene av den første Spiterstulen under Styggehø, på den andre siden av elva.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
14350@unknown@formal@none@1@S@Over Hellstuguåa er det bro, og etter et par kilometer skiller stien fra Leirvassbu lag med den mot Gjendebu.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
14390@unknown@formal@none@1@S@I nabolaget rundt dalen ligger det 12 imponerende topper som rager til over 2000 meters høyde.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
14410@unknown@formal@none@1@S@Høyeste punkt i selve dalen er Uradalsbandet på 1663 meter, men derfra går det stort sett nedover.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
14440@unknown@formal@none@1@S@Ved stor vannføring kan det være vanskelig å komme over, da må du gå lenger opp i dalsiden.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
14550@unknown@formal@none@1@S@Er du sprek nok og været bra, kan du få med deg den flotte Nautgardstinden underveis mellom Gjendesheim og Glitterheim.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
14630@unknown@formal@none@1@S@Men det viser seg at det var en bykar som var først ute på denne toppen også.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
14680@unknown@formal@none@1@S@Et godt alternativ til denne turen mellom Spiterstulen og Gjendebu er å vandre langs den klassiske breruta over Hellstugubreen.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
14690@unknown@formal@none@1@S@Turen forutsetter kunnskap om brevandring, den krever breutstyr og tar lengre tid enn alternativet i dalen.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
14910@unknown@formal@none@1@S@En populær rundtur i Jotunheimen er den fra Gjendesheim eller Bessheim via Glitterheim og tilbake via Memurubu.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
14920@unknown@formal@none@1@S@I likhet med den store rundturen kan den gås i begge retninger, og det finnes flere alternative ruter underveis.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
14980@unknown@formal@none@1@S@Første del av turen går langs ruta til Gjendesheim gjennom skaret mellom austre og vestre Hestlægerhø.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
20080@unknown@formal@none@1@S@Etter at Vinje døde, kom så Heftye inn som medeier, og etter hvert kjøpte han også de andres parter.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
20090@unknown@formal@none@1@S@Den driftige Heftye ansatte den kjente fjellføreren Ole Røisheim fra Bøverdalen som forpakter og etter hvert bestyrer av en turisthytte.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
20320@unknown@formal@none@1@S@I 1992 kjøpte Fondsfinans AS annekset på Eidsbugarden, «Den glade vandrer», og leide det videre til DNT OA.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
20350@unknown@formal@none@1@S@De 26 sengene som var i turisthytta ble raskt for få, og det ble nødvendig å bygge et anneks.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
20430@unknown@formal@none@1@S@Behersker du brevandring, er turen ganske enkel, og de fleste kombinerer besøket på Falketind med en tur oppom nabotoppen Stølsnostind.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
20650@unknown@formal@none@1@S@Allerede lenge før krigen ønsket DNT å bygge en hytte i Raudalen for å spre trafikken i Jotunheimen.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
20740@unknown@formal@none@1@S@Noe mindre storslagne er heller ikke Sjogholstind, Skardalstind og Raudalstindan, som alle ligger innenfor en makelig dagstur fra Olavsbu.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
20750@unknown@formal@none@1@S@Olavsbu sto klar i 1952, og ble raskt så populær at det var nødvendig å utvide hytta allerede i 1960.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
20760@unknown@formal@none@1@S@Senere er Olavsbu bygget på flere ganger, slik at den er blant DNTs største selvbetjeningshytter med sine over 40 senger.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
20770@unknown@formal@none@1@S@Såpass er nødvendig når vi vet at overnattingsrekorden er over 3000 personer i løpet av ett år.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
20850@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 1440 m o.h., og har 40 senger.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
20920@unknown@formal@none@1@S@Ved Mørstadstølen, nesten i østenden av den store innsjøen Vinstri, har arkeologene funnet rester etter en steinalderboplass.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
20930@unknown@formal@none@1@S@Pilspissene som lå like i nærheten, forteller litt om hvilke ærender våre skinnkledde forfedre hadde i høyfjellet.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
20940@unknown@formal@none@1@S@Sannsynligvis har mennesker brukt dette området mer eller mindre sammenhengende siden den gang, både til jakt og fiske.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
20980@unknown@formal@none@1@S@Den fikk allerede på 1860-tallet ry på seg for å være en god plass å overnatte for fotturister.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
21040@unknown@formal@none@1@S@De som kom til bredden tvers overfor Haugseter, heiste hvitt signalflagg om at de hadde behov for skyss.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
21180@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Øystre Slidre kommune i Oppland, 1040 m o.h., og har totalt 64 senger.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
21360@unknown@formal@none@1@S@Ved sitt besøk kunne Slingsby og hans følge innlemme Østre Torfinnstind på 2119 meter i sin store samling førstebestigninger.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
21390@unknown@formal@none@1@S@Unntakene er den midtre av Torfinnstindane og Søre nål på Knutseggi på den andre siden av Svartdalen.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
21400@unknown@formal@none@1@S@Det er utarbeidet en god turguide for toppene i dette området, hvis man trenger flere opplysninger.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
21410@unknown@formal@none@1@S@Sommerstid er det også en god idé å kombinere dagsturen fra Torfinnsbu med en båttur på Bygdin.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
21550@unknown@formal@none@1@S@Yksendalen er grønn og vakker og strekker seg fra Olefjorden sør for Bygdin en mils vei vestover mot Steinbusjøen.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
21600@unknown@formal@none@1@S@Flere flokker beitet i dalen, og på det meste kunne det være oppimot 100 velvoksne okser der.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
21610@unknown@formal@none@1@S@Yksendalsbua ga i mange år husly for gjeterne til Oppland Landbruksselskap som passet på avlsokser fra Valdres og Vestoppland.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
21620@unknown@formal@none@1@S@De var sendt til fjells for å bli fete og klare for ny innsats utover høsten og vinteren.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
21690@unknown@formal@none@1@S@Først da den kjente eiendomskongen Olav Thon meldte seg med en generøs donasjon til DNT, ble det fart i sakene.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
21710@unknown@formal@none@1@S@Det var en ideell plass for en turisthytte, fordi den lå omtrent midtveis mellom Beitostølen og Fondsbu.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
21720@unknown@formal@none@1@S@Den ble pusset opp etter alle kunstens regler, og det ble bygget et høvelig anneks like bortenfor.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
21750@unknown@formal@none@1@S@De siste årene har enda flere fått øynene opp for turen inn til Fondsbu denne veien.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
21770@unknown@formal@none@1@S@Flott er det også langs den nymerkede ruta til Bygdin høyfjellshotell på ryggen mellom Olefjorden og Bygdin.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
21810@unknown@formal@none@1@S@Fra gammelt av var her en vanlig stølsgrend med liv og røre om sommeren og stillhet om vinteren.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
21980@unknown@formal@none@1@@Bergo Hotell, 66 senger, 12 utleiehytter og 35 apartementsleiligheter, tlf.: 61 34 10 45, e-post: booking\sbergo.no@@@@0@16@@oe@18-12-2006
22210@unknown@formal@none@1@S@Stedet ligger i Vang kommune i Oppland, 1080 m o.h., og har 65 senger i utleiehytter.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
22630@unknown@formal@none@1@S@Med vei til Eidsbugarden og båtrute på Bygdin kan dette derfor bli en fin liten rundtur.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
22640@unknown@formal@none@1@S@Har du flere dager, kan det være en god idé å fortsette Bygdin rundt via Torfinnsbu.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
22670@unknown@formal@none@1@S@Turen starter med en jevn og fin motbakke på bred og god sti oppover mot Vennestølsdalen.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
22680@unknown@formal@none@1@S@Etter en drøy kilometer deler den seg, og den bredeste stien fortsetter mot Utsikten på Skinnegga (se ramme).@@@@1@18@@oe@18-12-2006
22750@unknown@formal@none@1@S@Ruta fortsetter langs bredden av vannet sør for Vølohornet, også her er det en del ur.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
22760@unknown@formal@none@1@S@Deretter må du oppover igjen over Vareggene, men så går det bratt utfor og ned i den grønne Yksendalen.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
22800@unknown@formal@none@1@S@Det er lite stein i området og mye kratt, så stien er merket med rødmerkede påler.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
22850@unknown@formal@none@1@S@Stien til høyre er den gamle som ikke kan brukes lenger etter at Olefjorden ble demmet opp.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
22870@unknown@formal@none@1@S@Underveis passerer du forresten en fin liten egg med god utsikt både sørover og nordover, det er en utmerket rasteplass.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
22960@unknown@formal@none@1@S@Skinnegga er et godt eksempel på at det ikke alltid er høyden som teller i Jotunheimen.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
23120@unknown@formal@none@1@S@Fondsbu er DNTs yngste betjente hytte i Jotunheimen, Gjendebu den eldste og Olavsbu den største selvbetjeningshytta.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
23130@unknown@formal@none@1@S@En rundtur til disse i forholdsvis lett terreng med en rekke muligheter for avstikkere til stortopper, er populært.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
23160@unknown@formal@none@1@S@Den passerer den restaurerte Vinjebua og krysser Mjølkedøla på bro før stien tar av oppover langs elva.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
23190@unknown@formal@none@1@S@Oppe på bakkekammen før store Mjølkedalsvatn kommer du inn i Jotunheimen nasjonalpark samtidig som du har et flott rundskue.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
23200@unknown@formal@none@1@S@Ruta fortsetter på østsiden av vannet, inn i en liten dal og opp i skaret mellom Høgbrothøgda og Mjølkedalstind.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
23220@unknown@formal@none@1@S@Du fortsetter imidlertid over skaret, ned mot øvre Sjogholsvatnet, og gjennom ur til skaret mellom Mjølkedalstind og Sjogholstind.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
23230@unknown@formal@none@1@S@Derfra er det mer ur fram til Olavsbu, men utsikten er flott, og hytta ligger usedvanlig storslagent til.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
23410@unknown@formal@none@1@S@Det er merket ruter til Torfinnsbu og videre til Fondsbu, og det er mulig å ta båten på Bygdin.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
23450@unknown@formal@none@1@S@Vil du følge en alternativ rute til Fondsbu som til og med er kortere, må du forresten ta til høyre.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
23460@unknown@formal@none@1@S@Den gamle postveien over til Fondsbu går på nordsiden av Geithø og holder stø kurs mot Fondsbu.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
23500@unknown@formal@none@1@S@Elva fra tjernet krysses på bro nedenfor oset, deretter går det også her bratt ned til Bygdin.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
23570@unknown@formal@none@1@S@På Olavsbu er det forresten hyttevakt mesteparten av sommeren som forteller deg hvordan du skal innrette deg.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
23580@unknown@formal@none@1@S@Turene på Mjølkedalstind er beskrevet i hefte 3, og Raudalsegga er beskrevet i hytteomtalen av Olavsbu på side 9.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
23690@unknown@formal@none@1@S@Etter å ha krysset broa ved Høystakktjernet, er det bare å holde rett mot toppen på 2075 meter.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
23740@unknown@formal@none@1@S@Postruta er for øvrig også fin å bruke om du vil gå på det 1630 meter høye Høgebrotet.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
23860@unknown@formal@none@1@S@Der dalen begynner å flate seg ut, går man skrått oppover til høyre og opp på ryggen.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
23890@unknown@formal@none@1@S@«Jotunologen» Emanuel Mohn mente at utsikten fra Svartdalspiggen var den fagreste han hadde sett i Jotunheimen.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
24140@unknown@formal@none@1@S@Fra Gjendesheim vandrer du tilbake til Fondsbu langs Gjende, og får dermed med deg begge de flotte fjellsjøene.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
24250@unknown@formal@none@1@S@Langedalsåna krysses på klopp, og etter en knapp kilometer kommer du ned til Torfinnsbus forgjenger Nybua.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
24290@unknown@formal@none@1@S@Det er i hvert fall to alternativer for turen neste dag, enten til Valdresflya vandrerhjem (VH) eller til Bygdin Fjellhotell.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
24320@unknown@formal@none@1@S@Etter å ha krysset Torfinnsdøla på bro, går stien stort sett langs vannkanten på Bygdin hele veien.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
24330@unknown@formal@none@1@S@Den krysser en del bekker, noen av dem på bro, en av de større er ved Hestevollen.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
24370@unknown@formal@none@1@S@Høyre alternativ fortsetter å følge Bygdins bredd fram til Bygdisheim, som dessverre er nedlagt som overnattingssted.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
24380@unknown@formal@none@1@S@Der slutter også den egentlige Bygdin, men på grunn av reguleringen fortsetter nå innsjøen helt inn til Bygdin Fjellhotell.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
24390@unknown@formal@none@1@S@De siste kilometerne til hotellet må du vandre langs en vei, men den er heldigvis stengt for motorisert ferdsel.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
24520@unknown@formal@none@1@S@I 1912 ble dagens båt M/B Bitihorn satt i drift, og etter noen år var den enerådende på Bygdin.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
24540@unknown@formal@none@1@S@Takket være båtruta er det mulig å utvide aksjonsradiusen ganske betraktelig når du går i dette området.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
24750@unknown@formal@none@1@S@Dette innebærer intet ferdselsforbud, men bare at her må fotturistene bruke kart og kompass for å finne fram.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
24760@unknown@formal@none@1@S@Turen fra Gjendesheim gjennom dalen og så ned til Torfinnsbu eller Gjendebu gjennom Svartdalen er lang.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
24770@unknown@formal@none@1@S@Du må regne med å bruke 8-9 timer, men er du i brukbar form, er ikke det noen heksekunst.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
24850@unknown@formal@none@1@S@Under krigen lå tyske alpejegere i leir her inne, og du kan fremdeles se ringmurene etter teltene deres.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
24860@unknown@formal@none@1@S@Samme Steindalen er også et utmerket utgangspunkt for turen opp eggen på Munken og videre innover Kalvåhøgda.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
30060@unknown@formal@none@1@S@Til den nystartede Turistforeningen kom det derfor tidlig forslag om å bygge en hytte i denne frodige fjelldalen.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
30110@unknown@formal@none@1@S@DNT måtte leie et sel til, og ganske snart måtte de bygge på, og transportene var like tungvinte hver gang.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
30120@unknown@formal@none@1@S@Det kunne i det hele tatt vært skrevet en hel bok om transportene til Skogadalsbøen opp gjennom årene.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
30140@unknown@formal@none@1@S@Det er først i de siste tiårene at beltevogner og helikoptre har overtatt jobben etter kløvhester og mannemakt.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
30340@unknown@formal@none@1@S@Det er vanskelig å vandre gjennom Vettismorki uten å bli fascinert av den spesielle naturen der oppe.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
30410@unknown@formal@none@1@S@Selvbetjeningslosjiene er vel og bra, men det er nå fjellgården Vetti nede i selve Utladalsjuvet som er perlen i dalen.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
30440@unknown@formal@none@1@S@Det inkluderer store fjellvidder på begge sider av Utladalen og også den flotte urskogen oppe på Vettismorki.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
30480@unknown@formal@none@1@S@Meteorologisk institutt har også benyttet seg flittig av folkene på Vetti - i 101 år har de observert værforholdene.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
30590@unknown@formal@none@1@S@Hyttene ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 683 m o.h., og har 4 og 12 senger.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
30710@unknown@formal@none@1@S@Underveis passerer stien forresten det nedlagte bruket Hagaberg, som en gang i tiden var husmannsplass under Avdalen.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
30880@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 380 m o.h., og har 6 senger i selvbetjeningslosjiet.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
30920@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 840 m o.h., og har 2 senger.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
31050@unknown@formal@none@1@S@Stølsmaradalen er også et glimrende utgangspunkt for turer i Hurrungane, selv om den ikke slår sin nabo i nordvest, Skagastølsbu.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
31100@unknown@formal@none@1@S@Den luftige beliggenheten har gledet generasjoner med norske klatrere og vandrere, men bekymret dem som eier den.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
31140@unknown@formal@none@1@S@Den har stått siden, men fordi den er rå og fuktig, har det vært nødvendig å totalrenovere hytta flere ganger.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
31150@unknown@formal@none@1@S@Med sin unike beliggenhet er hytta et glimrende utgangspunkt for klatreturer både på Skagastølsryggen og Dyrehaugsryggen.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
31160@unknown@formal@none@1@S@For de mer erfarne fotturistene er det også et «must» å ha vært oppom «hytta på bandet».@@@@1@17@@oe@18-12-2006
31170@unknown@formal@none@1@S@Turen fra Turtagrø opp Skagastølsdalen, over breen og opp på bandet er storslagen, men krever kunnskap om brevandring.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
31270@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 1758 m o.h., og har 6 senger.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
31310@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Årdal kommune i Sogn og Fjordane, 849 m o.h., og har 4 senger.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
31360@unknown@formal@none@1@S@I DNTs årbok for 1873 foreslo han at foreningen satte opp en enkel steinbu der Visdalen, Leirdalen og Gravdalen møtes.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
31390@unknown@formal@none@1@S@Amund Elveseter, en av eierne nede på Ytterdalssetrene, så behovet og flyttet sitt hus lenger opp i dalen.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
31490@unknown@formal@none@1@S@De har klart å bevare det trivelige miljøet på stedet som har så mye å by fjellvandrere og høyfjellsskiløpere.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
31500@unknown@formal@none@1@S@Og den første steinbua som DNT bygget - den finner du nyrestaurert i bakken like nedenfor dagens moderne turisthytte.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
31700@unknown@formal@none@1@S@Da ser man at dette er en av de stortoppene i Jotunheimen som er lettest tilgjengelig.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
31780@unknown@formal@none@1@S@Når været slo seg vrangt for alvor, var det neppe mulig å bevege seg på utsiden i det hele tatt.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
31790@unknown@formal@none@1@S@DNT hadde bidratt med et beløp til byggingen av stasjonen, og turistene fikk disponere et rom i observatoriet.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
31890@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 2068 m o.h., og har 36 senger.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
32020@unknown@formal@none@1@S@Hotellet ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 884 m o.h., og har 80 senger.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
32140@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 1440 m o.h., og har 40 senger.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
32820@unknown@formal@none@1@S@Det går rutebåt på Gjende hele sommeren, og det er merkede fotturruter til Memurubu, Leirvassbu, Spiterstulen, Olavsbu, Fondsbu og Torfinnsbu.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
32880@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Lom kommune i Oppland, 990 m o.h., og har 119 senger, inkludert 34 senger i selvbetjeningslosjiet.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
33070@unknown@formal@none@1@S@Skal du bare besøke én dal i Jotunheimen, vil jeg foreslå at du velger Utladalen og starter på Fannaråken.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
33110@unknown@formal@none@1@S@Derfra er det flere startsteder: enten fra Turtagrø og over Keisaren, eller fra Sognefjellhytta eller Krossbu via Vetleutladalen.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
33130@unknown@formal@none@1@S@Det betyr riktignok at du også her starter med en heller dryg motbakke, men det er det verdt.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
33140@unknown@formal@none@1@S@Er du heldig med været der oppe, får du en enestående utsikt mot det området du skal ned i.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
33160@unknown@formal@none@1@S@Det er over 1000 meter stigning fra Turtagrø til Fannaråken, men stien er flott og stigningen ganske jevn.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
33230@unknown@formal@none@1@S@Er det finvær på Fannaråken, drøyer du sikkert avmarsjen, men det gjør ikke så mye, dagens etappe er overkommelig.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
33260@unknown@formal@none@1@S@Det er mye stein i begynnelsen, men etter hvert overtar gresset, og nedover dalen er bakkene riktig grønne og fine.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
33360@unknown@formal@none@1@S@Etter et par kilometer kommer du ut av skogen og ned til den idylliske turisthytta Skogadalsbøen.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
33450@unknown@formal@none@1@S@Der er det overnattingsmuligheter på de selvbetjente hyttene Ingjerdbu eller Morkabu, som eies og drives av Vetti gård.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
33460@unknown@formal@none@1@S@Hyttene ligger ikke langt fra toppen av den imponerende Vettisfossen, som du absolutt bør ta en titt på.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
33500@unknown@formal@none@1@S@Som et gudenes øksehogg kløyver Utladalen seg nordover fra Øvre Årdal og langt inn i Jotunheimen.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
33690@unknown@formal@none@1@S@Den ligger ca. 600 m o.h., og kan gjerne kombineres med en rundtur om ruinene av Gjertvassbøen langs Utla.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
33800@unknown@formal@none@1@S@Særlig hadde skogen god fremgang fra omkring 1930, og det skyldtes bedring i klima og redusert beiting.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
33890@unknown@formal@none@1@S@Tenk da på at den enkelte vintre fryser til en sammenhengende søyle, som ivrige isklatrere har tatt seg opp.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
33900@unknown@formal@none@1@S@Velger du å forbli oppe på Vettismorki, kan du forresten også få oppleve fossen i all sin velde.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
34110@unknown@formal@none@1@S@Dette er en variert og fin liten rundtur som gir deg smaken både av bre, høyde og frodige Utladalen.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
34160@unknown@formal@none@1@S@Hvis du skal over breen, må du enten ha breerfaring og nødvendig utstyr eller bruke fører.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
34290@unknown@formal@none@1@S@Over Kongsdøla og Steindøla er det også broer, og en kilometers vei etter den siste deler stien seg.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
34520@unknown@formal@none@1@S@Her er det en del ur, men underlaget blir mye greiere etter hvert som stien svinger sørover.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
34560@unknown@formal@none@1@S@Hvis fonna er glatt, kan man finne en slakere oppstigning ved å holde noe lenger østover.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
34630@unknown@formal@none@1@S@Jeg foreslår imidlertid varianten midt imellom, altså at du vandrer til Fondsbu og så går over til Skogadalsbøen.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
34720@unknown@formal@none@1@S@Jeg foreslår at du tar turen over Sløtafjellet og Uradalen, det er en avvekslende og fin tur.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
34780@unknown@formal@none@1@S@Ruta fortsetter langs vestbredden av Uradalsvatnet og så i jevn stigning opp mot skaret over til selve Uradalen.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
34930@unknown@formal@none@1@S@Derfra går det utfor brefallet ned mot Sandelvbreen, over denne og så litt opp mot Surtningsbreen som krysses.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
34940@unknown@formal@none@1@S@Den breen er ganske bratt, så her må du være ekstra forsiktig når snøen er hard.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
34990@unknown@formal@none@1@S@I tillegg til turene i hefte 2 bør det nevnes et par andre kremtopper som er fine turmål rundt Olavsbu.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
35090@unknown@formal@none@1@S@Rundt hytta er det et sant mylder av tinder og egger med muligheter for traverser og klyving i alle vanskelighetsgrader.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
35120@unknown@formal@none@1@S@Kyrkjas karakteristiske profil ruver over Leirvassbu, og turen til topps er nesten obligatorisk for alle dem som bor på hytta.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
35240@unknown@formal@none@1@S@Det er et flott alternativ for flere enn dem som mangler breerfaring og derfor må følge føreren.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
35260@unknown@formal@none@1@S@En trenger med andre ord ikke sol fra skyfri himmel for å finne strålende turer i området rundt Leirvassbu.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
35320@unknown@formal@none@1@S@Fortsett rundt store Mjølkedalsvatnet og opp brefallet på Mjølkedalsbreen (du må altså ha kunnskap om breer og nødvendig utstyr).@@@@1@19@@oe@18-12-2006
40040@unknown@formal@none@1@S@I 1874, 24 år etter førstebestigningen, begynte Knud O. Vole, husmann under Røisheim, som fører på Galdhøpiggen.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
40080@unknown@formal@none@1@S@Byggingen på en av Jotunheimens mest værutsatte tomter 1840 m o.h. må ha vært en tøff opplevelse.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
40110@unknown@formal@none@1@S@Sommeren 1885 var det 80 personer som besøkte hytta, og trafikken til hytta økte jevnt og trutt.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
40120@unknown@formal@none@1@S@De fem sengene i den første hytta ble for få, og Knud bygget på flere ganger.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
40130@unknown@formal@none@1@S@Sønnen Knut K. og hans kone Rønnaug fortsatte å bygge da de i 1914 overtok ansvaret.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
40210@unknown@formal@none@1@S@Om sommeren tar mange turen opp fra dalen for å prøve skiene på Veslegjuvbreen en drøy kilometer fra Juvasshytta.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
40380@unknown@formal@none@1@S@Det som en gang var en enkel liten seter, har i dag vokst til Jotunheimens største og mest populære turisthytte.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
40390@unknown@formal@none@1@S@I løpet av ett år huser de vel 230 sengene på Spiterstulen over 25 000 gjester.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
40410@unknown@formal@none@1@S@Men etter hvert kom det også folk forbi som reiste mer for sin fornøyelses skyld enn fordi de måtte.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
40420@unknown@formal@none@1@S@Den første turisten som rapporterte fra Visdalen i 1823, skrev at han «på denne sæteren fikk godt stell».@@@@1@18@@oe@18-12-2006
40450@unknown@formal@none@1@S@Det er dessverre lett å bygge stort på en måte som gjør at hytteanlegg bryter med terrenget.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
40530@unknown@formal@none@1@S@Mange vordende brevandrere har fått sin første breerfaring på Svellnosbreen, den store breen under sørveggen av Galdhøpiggen.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
40540@unknown@formal@none@1@S@Fra 1949 har førere fra Spiterstulen hatt med seg tusenvis av turister i det oppsprukne brefallet.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
40570@unknown@formal@none@1@S@Lenger inne i dalen ved Hellstuguåa er det tufter fra 1100-tallet, sannsynligvis med rester etter «sælehus», losjihus for datidens reisende.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
40800@unknown@formal@none@1@S@200 ungdommer med spade, spett, hakke og trillebår slet og jobbet fra hver side i noen lange sommermåneder.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
40810@unknown@formal@none@1@S@I løpet av bare et par år var de 20 kilometrene med høyfjellsvei fullført på en imponerende måte.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
40820@unknown@formal@none@1@S@To av tømmerhyttene som ble brukt under anlegget, ble først tatt i bruk som kafé like etter krigen.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
40830@unknown@formal@none@1@S@I 1947 kunne så Torkjell Bakkeberg åpne sin turisthytte på Sognefjellet som overnattingssted for veifarende og fjellfolk på tur.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
40870@unknown@formal@none@1@S@Har du tenkt deg på fottur eller opp på en bre, er heller ikke Sognefjellhytta noen dårlig plass å besøke.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
41060@unknown@formal@none@1@S@Sognefjellsveien mellom de øverste gårdene i Bøverdalen og Fortun på den andre siden av fjellet er drøye tre mil lang.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
41070@unknown@formal@none@1@S@Det kunne bli i lengste laget for mange å gå på én dag, særlig om været slo seg vrangt.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
41110@unknown@formal@none@1@S@Han ble senere kjent som fjellfører og patentfører for DNT i tillegg til jobben som turistvert.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
41120@unknown@formal@none@1@S@I likhet med mange andre turistverter i denne perioden fikk også han oppleve at hytta ble for liten.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
41190@unknown@formal@none@1@S@På gode dager kan det gå følger på 30-40 personer ut fra hytta for å følge føreren til Leirvassbu.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
41210@unknown@formal@none@1@S@Mange vil imidlertid lære mer om å gå på breen uten fører, og DNTs brekurs på Krossbu er svært populære.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
41230@unknown@formal@none@1@S@På avslutningsturen på disse kursene hører det gjerne med en tur over breen til en eller annen topp.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
41410@unknown@formal@none@1@S@Et par timer senere har du tilbakelagt knappe fire kilometer i luftlinje og kan puste ut i steinveggen på Stølsdalen.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
41440@unknown@formal@none@1@S@Istedenfor å bygge nytt, virket det som en god løsning å restaurere noe som allerede lå på dalens flotteste tomt.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
41470@unknown@formal@none@1@S@At byggmesteren siden klarte å bygge nytt igjen i gammel stil, kan alle som tar turen konstatere ved selvsyn.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
41670@unknown@formal@none@1@S@Aller innerst i den finner du Skjolden og Fortun, og høyt oppe i Fortundalen ligger den betjente hytta Nørdstedalseter.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
41680@unknown@formal@none@1@S@For dem som vandrer fra Jotunheimen til Breheimen, er denne hytta bortimot et obligatorisk sted å besøke.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
41690@unknown@formal@none@1@S@Det har den vært helt siden den første hytta med fire senger ble bygget med bidrag fra DNT i 1889.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
41860@unknown@formal@none@1@S@Det er bilvei til hytta og merkede fotturruter til Arentzbu, Sota Sæter, Trulsbu, Bøvertun, Krossbu, Sognefjellhytta og Stølsdalen.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
42110@unknown@formal@none@1@S@Spesielt utpå vårparten er det mange som besøker hytta etter å ha gjennomført den klassiske turen over Lomseggen og Hestbrepiggane.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
42810@unknown@formal@none@1@S@Det går bilvei og bussruter forbi hytta og gamle fotturruter til hytta fra Røisheim og Juvasshytta.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
42970@unknown@formal@none@1@S@Hytta ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane, 2068 m o.h., og har 36 senger.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
43290@unknown@formal@none@1@S@Det å legge opp en passende fottur er på mange måter som å komponere en vellykket middag.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
43310@unknown@formal@none@1@S@Når jeg har valgt turforslag til disse heftene, har jeg prøvd å huske på nettopp det.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
43400@unknown@formal@none@1@S@Det er meningsløst å sammenligne tusen meter bratt ur i Jotunheimen med en kilometer spasertur i Frognerparken.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
43410@unknown@formal@none@1@S@Tiden som gjennomsnittsvandreren må regne med å bruke, er mye mer interessant for de fleste av oss.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
43460@unknown@formal@none@1@S@Der er alle de merkede rutene beskrevet, og boka inneholder også mange andre opplysninger om Jotunheimen og andre fjellområder.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
43580@unknown@formal@none@1@S@De gjorde et forsøk på å bestige Galdhøpiggen, men måtte snu på fortoppen, som siden har fått navnet Keilhaus topp.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
43600@unknown@formal@none@1@S@Det var bestyreren på Spiterstulen, Steinar Sulheim, og to lærere fra Bøverdalen, J. Arnesen og J. Flåten.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
43610@unknown@formal@none@1@S@Allerede i 1855 tok den første turisten, Axel Arbo, seg til topps, og flere andre ville gjerne prøve seg.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
43710@unknown@formal@none@1@S@Først går ruta opp langs Piggrovi, og etter en knapp kilometer er det veiskille for ruta til Juvasshytta.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
43720@unknown@formal@none@1@S@Fra Svellnoså går ruta delvis i ur og på fonner opp til toppen av Keilhaus topp.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
43740@unknown@formal@none@1@S@Fra fortoppen er det litt utfor før du må ta fatt på den siste bakken opp mot Norges høyeste topp.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
43770@unknown@formal@none@1@S@Bortsett fra i femårsperioden 1970 til 1975 har det stått hus på Galdhøpiggen helt siden 1888.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
43810@unknown@formal@none@1@S@I en periode på 1950-tallet hadde Steinarstugu sitt eget vertskap, og fikk også status som «Posthus» med eget stempel.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
44040@unknown@formal@none@1@S@Ruta fra Røisheim er fremdeles merket, men er lite gått etter at det kom vei til Juvasshytta.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
44050@unknown@formal@none@1@S@Ruta går opp lia fra Røisheim, forbi Raubergstulen og Juvasshytta til Galdhøpiggen, og tar ca. 8 t.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
44090@unknown@formal@none@1@S@De fleste av dem som skal på Galdhøpiggen i dag, velger å følge føreren til topps fra Juvasshytta.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
44100@unknown@formal@none@1@S@I sommersesongen går det fører hver dag kl. 10.00 og kl. 11.30, og det arrangeres også enkelte ekstraturer.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
44240@unknown@formal@none@1@S@Det er kanskje lurt å vente med mesteparten av feiringen til man er tilbake på Juvasshytta?@@@@1@16@@oe@18-12-2006
44430@unknown@formal@none@1@S@Aller helst bør du begynne denne turen, som skal bringe deg over flere breer, med litt brevandring.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
44480@unknown@formal@none@1@S@Etter en kilometers vei kan du se restene av den første Spiterstulen under Styggehø, på den andre siden av elva.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
44490@unknown@formal@none@1@S@Over Hellstuguåa er det bro, og etter et par kilometer skiller stien fra Leirvassbu lag med den mot Gjendebu.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
44530@unknown@formal@none@1@S@Etter hvert kommer Leirvassbu fram på den andre siden av Leirvatnet, og du er snart framme.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
44640@unknown@formal@none@1@S@Ruta krysser først den bratte Surtningsbreen, som kan være glatt og vanskelig når snøen er hard.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
44660@unknown@formal@none@1@S@Ruta går så nordvestover breen noe vest for Kalven før det begynner å gå nedover igjen.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
44740@unknown@formal@none@1@S@Hvis du skal over breen, må du enten ha breerfaring og nødvendig utstyr eller bruke fører.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
44770@unknown@formal@none@1@S@Du må gi beskjed om at du vil ha føring til Krossbu eller Sognefjellhytta kvelden før.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
44860@unknown@formal@none@1@S@Først går det jevnt og pent nedover ryggen på vestsiden av Fannaråken, det er mye stein, men stien er god.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
44960@unknown@formal@none@1@S@Mange fjellvandrere har fått sin første breerfaring på denne breen, som ligger under sørveggen av Galdhøpiggen.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
44990@unknown@formal@none@1@S@Brevandringen veksler mellom dype, mørke grotter under breen med meterhøye, veldige istapper og tårn og spir oppe i dagslyset.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
45000@unknown@formal@none@1@S@Isformasjonene har fått navn som Kjellargluggen, Soria Moria Slott, Halli, Labyrinten, Det Glade Hjørnet, Perleporten, osv.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
45010@unknown@formal@none@1@S@Utvilsomt har turene til «Eventyrisen» vært med på å skape den sterkt økende interessen for bresport i Norge.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
45230@unknown@formal@none@1@S@Dette er den lengste etappen på rundturen, og mange synes nok 8 timer gangtid er i meste laget.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
45390@unknown@formal@none@1@S@Men så går det utfor resten av turen, først forbi øvre Grønevatnet på vestsiden og så nedre Grønevatnet på nordsiden.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
45520@unknown@formal@none@1@S@Videre sørover går ruta i litt småkupert terreng fram til stidele for ruta mellom Sognefjellet og Nørdstedalseter.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
45580@unknown@formal@none@1@S@De er dannet av elva som har gravd og boret seg ned i den kalkholdige grunnen i tusenvis av år.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
45590@unknown@formal@none@1@S@Til nå er det satt merker ved seks av grottene, og den største er over 250 meter lang.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
45610@unknown@formal@none@1@S@Inngangene er stort sett svært trange, og det kan falle stein fra taket inne i grottene, så vær forsiktig!@@@@1@19@@oe@18-12-2006
45830@unknown@formal@none@1@S@Dette kartet rekker bare til Nørdstedalseter og Trulsbu, men turen i Breheimen trenger slett ikke slutte der.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
45870@unknown@formal@none@1@S@Turtagrø brant i januar 2001, så hvis du planlegger å overnatte der, bør du sjekke forholdene på forhånd.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
45880@unknown@formal@none@1@S@Nå er heldigvis ikke første etappe lengre enn at du kommer fram selv om du starter forholdsvis sent.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
45890@unknown@formal@none@1@S@Ruta starter bratt opp en skråning like nedenfor Turtagrø og opp til en steintipp før du fortsetter inn i Gjesingedalen.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
45990@unknown@formal@none@1@S@Istedenfor å starte fra Turtagrø går det an å følge merket rute til Stølsdalen nede fra Svensøy i Fortundalen.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
46000@unknown@formal@none@1@S@Turen tar omtrent like lang tid å gå, den er kortere, men byr på adskillig større høydeforskjell!@@@@1@17@@oe@18-12-2006
46030@unknown@formal@none@1@S@Deretter følger den en gammel stølssti forbi Nedstestølen, Øvstestølen og følger den såkalte Bjørnstigen over fjellryggen til hytta.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
46070@unknown@formal@none@1@S@Ved høyden Liaflua passerer ruta over en liten bretarm, så vær nøye med å følge merkingen!@@@@1@16@@oe@18-12-2006
46100@unknown@formal@none@1@S@Derfra går ruta bratt utover mellom breen og Tverrdalsnosi, men du kommer ikke inn på selve breen.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
50050@unknown@formal@none@1@S@Innenfor den delen av Jotunheimen som dette heftet beskriver, er det føring i Svellnosbreen fra Spiterstulen og Veobreen fra Glitterheim.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
50090@unknown@formal@none@1@S@Sommeren i Jotunheimen kan være et eventyr, men det er slett ikke noe dårlig sted å besøke om vinteren heller.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
50170@unknown@formal@none@1@S@Været i fjellet er lunefullt og skiftende, derfor handler det om å være forberedt på det meste.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
50230@unknown@formal@none@1@S@For de aller fleste er det fornuftig å satse på skikkelige lærstøvler, særlig i såpass krevende terreng som i Jotunheimen.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
50250@unknown@formal@none@1@S@De holder deg ganske tørr både for fuktighet utenfra og svette innenfra, og trenger ikke være spesielt tunge.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
50280@unknown@formal@none@1@S@Selv om løypa de skal gå ikke er særlig tørr, eller terrenget spesielt lett å gå, velger de joggesko.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
50310@unknown@formal@none@1@S@Hvis du må skaffe deg nye støvler før fjellturen, er det lurt å ha prøvd dem skikkelig på forhånd.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
50320@unknown@formal@none@1@S@Bortsett fra støvler er det imidlertid ikke nødvendig å anskaffe seg dyrt spesialutstyr for å gå på tur i sommerfjellet.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
50330@unknown@formal@none@1@S@De fleste har gjerne ullundertøy, en solid skjorte, en turbukse og en varm genser fra før.@@@@1@16@@oe@18-12-2006
50360@unknown@formal@none@1@S@DNT har testet en rekke typer fjellutstyr og kan gi ytterligere råd hvis det er noe du lurer på.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
50400@unknown@formal@none@1@S@Er det varmt i været, skal du ha mer i sekken, blir det kaldere, har du mer på deg.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
50990@unknown@formal@none@1@S@Regn med at dere bruker det dobbelte av det timetallet som er angitt på kartet bak i heftet.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
51000@unknown@formal@none@1@S@Her må det være rom for hyppige og lange pauser og mye tid til undring og oppdagelsesferder.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
51100@unknown@formal@none@1@S@Skal du vandre utenfor stiene, anbefaler jeg at du også skaffer deg kart i målestokk 1: 50 000.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
51150@unknown@formal@none@1@S@De følger merkingen og tenker at den er så god at det er unødvendig å følge med på kartet.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
51290@unknown@formal@none@1@S@Legg kanten på kompasset, med marsjretningspilen fra det stedet der du er, til det punktet du skal.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
51310@unknown@formal@none@1@S@2 Drei kompasshuset slik at hjelpelinjene i bunnen av kompasshuset er parallelle med nord-sør linjene på kartet.@@@@1@17@@oe@18-12-2006
51340@unknown@formal@none@1@S@Hold kompasset vannrett og snu deg til den bevegelige nåla i kompasshuset ligger parallelt med nåla i bunnen.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
51410@unknown@formal@none@1@S@Det er lettere å handle riktig når naturkreftene slipper seg løs, hvis du har tenkt igjennom situasjonen på forhånd.@@@@1@19@@oe@18-12-2006
51670@unknown@formal@none@1@S@Gnagsår oppstår som oftest der støvelen gnisser eller trykker mot foten, på hæl, vrist og yttersiden av tærne.@@@@1@18@@oe@18-12-2006
51680@unknown@formal@none@1@S@Steder som begynner å bli røde på grunn av gnisninger, bør dekkes med et bredt heftplaster, sportstape eller spesiallaget gnagsårplaster.@@@@1@20@@oe@18-12-2006
51710@unknown@formal@none@1@S@Har du nye støvler som ikke er skikkelig inngått, bør du være spesielt på vakt mot gnagsår.@@@@1@17@@oe@18-12-2006